2|
MANDAG 14. MARS 2016
| debatt|
Nordlys
Sett fra nord
tipstelefon: 77 61 05 00 Sentralbord: 07760 e-post: [email protected]
NORDLYS arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for
god presseskikk. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot
pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Prinsensgt. 1, postboks 46,
sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, telefaks 22 41 19 80.
Sjefredaktør: Anders Opdahl
Fryktkultur
eller heksejakt
Leder: 14.03.16
■■■Tilsynelatende var det en helt vanlig nyhet.
Men for dem som har fulgt med i påstandene om
fryktkultur og udugelig ledelse ved UNN, var den
vesentlig. EFTAS overvåkningsorgan ESA har
lagt vekk granskningen av IKT-avtalen som ble
inngått mellom Helse Nord og selskapet DIPS i
2011. Det er ikke funnet noen indikasjoner på at
prosessen rundt avtalen brøt med konkurransebestemmelsene i EØS-avtalen.
■■■Med denne «frifinnelsen» har noen av de ar-
geste kritikerne ved UNN mistet vesentlig ammunisjon. Valget av e-helseseselskapet DIPS
har vært bruk som et kroneksempel på ukulturen ved UNN, og i Helse Nord, av leger ved røntgenavdelingen med
overlege Jan Størmer
i spissen. Senest i fjor
sto tolv sinte røntgenleger fram og uttrykte mistillit til ledelsen som ikke lyttet
til fagfolk. Legene var
så misfornøyde at de
benyttet varsling via
,
Arbeidstilsynet som
virkemiddel. Riksrevisjonen hadde kritiske merknader til avtalen med DIPS i 2004, men i de siste årene har det
altså gått etter boka.
De har
drevet
en
heksejakt på
UNN-ledelsen
under mantraet fryktkultur
hevder Bjørsvik.
■■■Avgjørelsen bør få røntgenlegene til å besinne
seg og stille selvkritiske spørsmål ved hvor lenge
gammelt konfliktstoff skal vedlikeholdes i et sykehus som har mer enn nok med å takle dagens
utfordringer. Ved UNN har påstander om fryktkultur blitt gjentatt og gjentatt, uten at de påståtte overgrepene fra ledelsen har blitt dokumentert. Unntaket er en sak fra 2010 som direktør Tor
Ingebrigtsen har beklaget. I denne sammenhengen er overlege Geir Bjørsviks to leserinnlegg på
Nordnorsk debatt nylig svært interessante. Han
skammer seg over legekollegaer som sutrer og
svekker tilliten til sykehuset.
■■■Bjørsvik påpeker at legen som profesjon er
svekket. Historisk sett var legen dominende i
sykehusene, mens det nå er kommet til 20–30
ulike spesialutdannede helseprofesjoner. Legeforeningens tillitsvalgte, lokalt og sentralt, har
ikke tålt å bli redusert til en av flere stemmer. De
har drevet en heksejakt på UNN-ledelsen under
mantraet fryktkultur, hevder Bjørsvik som påpeker at det kun er legeforeningens tillitsvalgte som
deltar. Et interessant perspektiv, og en alternativ
forståelse av hva som egentlig foregår ved UNN.
Snøskuternytt
■■■Ulovlig skuterkjøring er et massivt problem i
Troms. Det foregår over alt. Det er ingen som er
verre enn andre, sier politiet.
■■■Skuterfolket utviser likhet for loven, med andre ord.
Bakom synger pro
d
et sies at vi får de politikere vi fortjener. Vi får i
hvert fall de politikere vi
velger. At noen av dem
tror at det betyr at de kan skalte og
valte med våre felles verdier som
om det var deres private eiendom,
er intet mindre enn tragisk. Det burde i neste omgang i hvert fall bety at
vi tenker oss godt om hvem vi velger. Skjønt det er mange som har
svin på skogen når det kommer til å
betrakte fellesverdiene som om de
har privat eiendomsrett til dem.
Vi har sett hvordan man har herjet
med fiskeressurser, kraftressurser,
statlige selskap, for å nevne noe.
S
ist ut er Høyres Henrik Asheim. Han leder utvalget
«Det grønne skiftet», som
skal vise vei for Høyres klima- og miljøpolitikk, og han har
sett lyset. Vi må oppheve verneplanen for de nesten 400 vernede
vassdragene, gjennomgå den på
nytt for å bygge ut nye vassdrag.,
mener han. Hørte noen grønt, snarere forståelig om mange ser rødt.
a
sheim sukrer selvsagt
pillen: Han skal ikke
skrote planen, slik enkelte har utlagt det.
Nei, men han vil først se på flomrammede vassdrag, som Opo i Odda
(som allerede er under planlegging).
Men han stopper ikke der. Han vil
bygge ut for å sikre industrien lave
strømpriser. Jeg som trodde Høyre
hadde skjønt at det ikke er på kreftkrevende industriarbeidsplasser vi
skal overleve, men på det faktum at
vi har en høyt utdannet befolkning
som gjennom forskning og utvikling
kan legge grunnlaget for et sterkt
næringsliv.
Asheim mener vi er forpliktet til å
hjelpe Europa med renere energi.
Høres det ikke flott ut? Han sier ingenting om at det er mulig å få gevinster i milliard-klassen ved å selge
elektrisitet til de riktige stedene på
kontinentet.
Men ingen må være i tvil om at
dette handler om penger, store penger. At det kan danderes med miljø,
er selvsagt en fordel.
Men mon ikke de aktuelle landene
også kan trenge et spark bak for å utvikle nye og mer effektive miljøvennlige energikilder, slik vi alle må.
t
ydeligvis ikke i Asheims
verden. Han har allerede
pekt ut nye kraftutbygginger, Vefsna og Gaula.
Landsdelsavisa i Nord
ALTAELVA: Elva ble bygget ut, tross stor motstand og forholdsvis lite utbytte. Nå er det stemm
Vefsna, en av de viktigste lakseelvene i Norge, selv om den har vært
plaget av lakseparasitten Gyrodactylus, noe man jobber iherdig for å
bli kvitt, og der man er i ferd med å
få opp laksebestanden. Eller Gaula,
som bare noen år siden ble Norges
beste lakseelv i oppfisket kvantum.
P
ostkortmotiv, sier Asheim, med en viss underliggende forakt.
Ja, er det ikke vakkert,
og gjør ikke vakker, urørt natur noe
med oss? I positiv forstand. Og om vi
lever i en såkalt moderne tid, så ville
det knapt ha skadet oss om vi av og
til viste den samme respekt for naturen som spesielt naturfolk før oss
har vist – fordi de har skjønt at jorda
bare er til låns.
For utbygging betyr som kjent
ikke bare regulering av selve vassdraget, det har mange andre miljøkonsekvenser.
e
tter at Asheim kom med
sitt utspill har det vært
forbausende få reaksjoner. Trolig fordi man ikke
tror dette er noe som vil gå gjennom
i Høyres program. Men er det ikke
nettopp slik man jobber? Sår et frø,
steller med i form av samtaler med
mulige meningsfeller, til man kan
høste.
a
llerede sist høst var
Nordland Frp ute med et
lignende utspill. På Stortinget var KrFs stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad,
slett ikke fremmed for tanken (og
jeg som trodde de hadde et ansvar
for å ta vare på Guds skaperverk,
Kirka har i hvert fall holdt miljøfanen høyt de senere år).
Men kanskje er det på tide å se litt
på fakta. Norge har ifølge NVIM
(Norges Vasskraft- og Industristadmuseum) 4000 vassdrag, hvorav
387 er vernet. Norge produserer cirka 130 terrawattimer (TWh) årlig. (1
TWH er én milliard kilowattimer).
Det tilsvarer nesten 200 Altakraftverk og er et høyt tall. Norge har da
også et stort kraftoverskudd, 30–40
TWh.
Før vi begynner å bygge ut har vi
et stort potensial både i å ruste opp