Her er sommerens
STUDENTPARLAMENTET PÅ UIO: SIO-TOPP INNRØMMER: – Post-ranene – Verre enn House har spredd seg of Cards og Paradise Hotel Brukte 14 år på hemmeligstemplet grad Nyhet side 7 Min studietid side 17 Nyhet side 8 70 Å R! Fermentizzleiof convallizzleia phasellus sheezyJsagittizzle ens er hpede ivpohendresitiv. rizzlei Lestortor om livet etter sjokk-dfacilisizzleii iagnosemofo n FO Norges største studentavis | årgang 70, utgave 17 | www.universitas.no | onsdag 25. mai 2016 Reportasjen side 10-1 4 For halvparten går deltidsjobben utover studiene Særlig BI-studentene sliter med å få hverdagen til å gå opp Jobber seg til dårlige karakterer Nyhet side 6 Her er sommerens beste øl! Sommerøltest side 20 Vil gjøre Chateau Neuf til politisk maktsentrum Nyhet side 4 og 5 | LEDER | 2 redaktør: [email protected] onsdag 25. mai 2016 Magnus Newth 404 70 501 nyhetsleder: Torgeir Mortensen [email protected] 454 72 320 fotosjef: desksjef: 2016 blir året hvor alt snur. Det går mot lysere, lettere og fremtidsrettede tider. Amanda O. Berg Lise Blekastad nettredaktør: Signe Rosenlund-Hauglid magasinredaktør: Ingri Bergo MENINGER Hvor går studentpolitikken herfra? S pørsmålet tigger etter å bli besvart. Det norske studentersamfunds leder, Markus Knutsen, gjør et hederlig forsøk på nettopp det denne uken. I stedet for å gi seg i kast med enda en maktesløs resolusjon eller enda et politisk dokument utformet på et eviglangt møte, blytungt av sakspapirer, vil han forsøke noe annet. Han står nemlig i bresjen for en gruppe studenter, 20 hevder han selv, som vil «kuppe» Arendalsuka. Dette politiske arrangementet fungerer i dag først og fremst som en klam networking-arena for politikere og rådgiverne deres, så det er lett å være sympatisk innstilt til noen som vil kaste om på ting, uansett hvor lite konkrete ambisjonene deres er. Det viser uansett en forbilledlig historisk bevissthet og en vilje til å ta tak i de delene av DNS’ historie som foreningen har grunn til å være stolt over. Nemlig den perioden der Chateau Neuf var et reelt og viktig sentrum i norsk politikk og ofentlighet, og hvor talerstolen spilte en viktig rolle. Norske studenter er en stor gruppe, og det er ingenting som tilsier at man som politisk kraft ikke skal kunne samle seg i spørsmål utover snevre særinteresser som økt studiestøtte og bedre læringsmiljø. Knutsen tramper riktignok i bløtkaken når han presterer å servere Universitas samme forknytte og innøvde metafor som Kulturutvalgets leder Eirik Braathen gjorde bare minutter tidligere – i samme åndedrag som han raser mot tåkefyrstene som serverer nettopp innøvde manus. Kynikere kunne mistenkt stuntet for å være en åpen jobbsøknad til tåkefyrstebransjen. Tvilen bør komme tiltalte til gode, og ideen er uansett god. Universitas kan ikke annet enn å applaudere initiativet. NSO og de forskjellige institusjonenes studentparlamenter bør uansett synes det er pinlig at det er et studentsamfunn som lanserer ofensiven mot Arendal, og ikke de selv. Og apropos studentparlamenter. UiOs brutale valgkamp denne måneden er enda et mulig svar på spørsmålet i tittelen. Dersom våre tillitsvalgte velges med renkespill bør vi tenke lenge og hardt på hele systemet. Forandring fryder ningen. Godt utdannende lærere har det alltid vært behov for, dessuten er det et konkurransedyktig yrke som ikke blir påvirket av konkurranse fra utlandet. At lere vil bli sykepleiere lover godt for eldrebølgen som snart er i anmarsj. Oljekrisen endte opp som en vekker, heller enn et tilbakeslag. kommentar Philip A. Johannesborg, journalist i Universitas I første utgave av Universitas 2016 spådde Som et resultat av oljekrisen får vi ikke bare daværende debattredaktør at året kom til å bli nok et drittår for studentene. Tidlig i vinter var oljekrisen på sitt ferskeste, og undersøkelsene viste at studentene var ensomme, deprimerte og angstfylte. En helsvart bilde med andre ord. Å si at vi beinner oss i ett drittår vil likevel være å trekke det for langt, for det har ikke blitt så ille som det ble spådd. lere lærere og sykepleiere, men også lere som drømmer om å arbeide i Innovasjon Norge, DNB og Norconsult. Dette er tre viktige bedrifter som i fremtiden kan hjelpe Norge med å inne nye veier å gå. Det lover godt at linke økonomistudenter vil hjelpe gründere å inne «den nye oljen», mens ingeniørene i Norconsult kan bygge landet med innovative, og forhåpentligvis miljøvennlige løsninger. At DNB og Norges Bank kommer så høyt opp på listen vil være nok en bufer for eventuelle økonomiske kriser. I stedet for å kaste hodet bakover og se på det som kunne vært, har dagens studenter heller blikket rettet fremover. Oljekrisen skyller fortsatt over Norge. Oljen var et eventyr, og krisen er mest sannsynlig begynnelsen på slutten. Man ser ikke lenger vitsen med å fortsette olje-alderen slik tilstanden er nå, og lere studenter har tatt til fornuft og lyktet. Universitetet i Stavanger har for eksempel i år opplevd en halvering i antall søkere, og oljefagene er den store taperen i årets søkertall. Blivende studenter strømmer heller til fag der de vil gjøre nytte av seg i fremtiden, slik som lærer- og sykepleierutdan- Meninger Vi bør nok ikke utelukke at studentene fortsatt er ensomme, deprimerte og angstfylte slik tallene viste i jor. Om det er generasjon prestasjon som er over oss, eller om vi først nå er blitt bevisst på situasjonene som studentene beinner seg i, er Universitas gir deg meninger fra verdens studentaviser Lund University: Det må bli enklere å gjøre karriere som forsker Nyligen har Utbildningsdepartementet släppt en utredning angående unga forskares karriärmöjligheter inom akademin. Vi från Lunds doktorandkår (LDK) tycker att utredningen tar upp många bra aspekter och åtgärdsförslag för att trygga unga forskares fortsatta karriär, såsom doktorandernas olika typer av studieinansieringar, meriteringsanställningar samt ökad mobilitet nationellt och internationellt. Men det inns en del punkter som inte håller måttet och som måste bli bättre. Doktorandinansieringen delas huvudsakligen in i anställning, utbildningsbidrag och stipendium, där lön, arbetsvillkor och förmåner kan variera stort mellan olika lärosäten. Utredningen menar att dessa skillnader bör tas bort och att utbildningsbidrag och stipendium bör avskaffas inom loppet av tio år. (...)Det saknas även ett större fokus på familjeliv som en av de faktorer som gör att ler unga forskare väljer andra karriärvägar eller stanna vid samma lärosäte, samt hur internationella unga och erfarna forskarna ska stödjas när det gäller språk. Vi på LDK tycker att alla unga forskare ska ha samma rättigheter och förutsättningar till att kunna utföra sina arbeten och att det ska innas möjlighet till individuell planering för framtiden. God sommerferie! Dette er semesterets siste utgave av Universitas. Vi ønsker våre lesere en god sommerferie. Neste utgave kommer i stativene 12. august. Universitas er en avis for og av studenter. Universitas er et nyhetsog debattorgan for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Universitas skal drive kritisk og uavhengig journalistikk, og være partipolitisk nøytral. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen. Daglig leder: Louise Faldalen Prytz [email protected] 22 85 33 36 Annonseansvarlig: [email protected] Besøksadr.: Postadr.: Epost: Web: Geir Dorp 22 85 32 69 Moltke Moes vei 33 Boks 89 Blindern, 0314 Oslo [email protected] www.universitas.no University of South Alabama: Hva er egentlig pizza? Pizza Week has come and gone, and for a brief moment the city of Portland was graced with a variety of innovative and unusual creations, all roughly categorized as pizza. (...) It was a week that attempted to systematically deconstruct the very idea of pizza itself, to challenge our assumptions of what pizza is and can be. Perhaps the most important thing about Pizza Week is what it can teach us about pizza as a concept, pizza as a category of food.(...) I grew up in the Chicago area, which means I have very strong opinions about pizza, whether thick crust or thin. We take our cheeselaced carbs very seriously in the Midwest. It is how our people survive the winter. We must begin with a necessary query: What is pizza? Think carefully. Most people say something like, a latbread topped with marinara, cheese and toppings, cooked in the oven at high temperatures. And yet it is exactly this sort of paradigm that Pizza Week seeks to deconstruct. (...) We now live in a world where anything is considered pizza. (...)Blame it, perhaps, on the lack of a West Coast pizza tradition. (...) Whatever position you decide to take on the issue, you can likely ind some pizzeria in the city willing to take you up on it. At this point, you can probably just deine it whatever way works best for you. I certainly won’t try to stop you. | KOMMENTAR | onsdag 25. mai 2016 3 ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND usikkert. Likevel ser vi at antall konsultasjoner ved SiO Psykisk Helse har økt. Et godt tegn vil mange si. Det viser at studentene faktisk gjør noe med sin psykiske helse. Selv om mange studenter kanskje fortsatt ser seg i speilet og får lyst til å knuse det de ser, er det lere som ønsker å gjøre noe med selvbildet sitt. Studentene har tatt til vettet. De har blitt bevisste på hva som er feil, og nå tar de seg selv i nakkeskinnet for å slippe å la det gå ut over studiene. Studentøkonomien skranter fortsatt. Likevel ble 2016 et vil de legge til én uke med ekstra studiestøtte, noe de vil fortsette med frem til 2020. Det betyr 2600 kroner mer i juni neste år, og det dobbelte året etter. Til slutt vil det ligge på 10 400 kroner. Da kan studentene endelig slippe å være redd for husleien som skal betales også i juni. Dette er en viktig seier av nødvendighet. En skulle kanskje håpe at det gikk raskere, men nå vil det endelig gå fort fremover til studiestøtten trer i kraft i 2017. Endelig har tiden for forandring kommet, og selv om det er en stegvis prosess, så rykker vi stadig fremover i køen. Utviklingen går treigt, men det går fremover. Det samme kan sies om studentene, som ser fremover mot nye tider og vekk fra oljen som gikk ut på dato i jor. 2016 ble ett år for fremtiden. Selv om målet er tidvis uklart, vedder jeg neste års ekstra studiestøtte på at vi aldri kommer til å si til de yngre generasjoner at alt var bedre under oljekrisen. [email protected] vendepunkt. Regjeringen besluttet i mai at fra våren 2017 Øyeblikket av Sjur Stølen Tips oss tips@ universitas.no Følg oss På papir hver onsdag, på nett hele tiden: www.universitas.no facebook.com/UniversitasOslo twitter: @universitas_no instagram: universitas_offisiell For oppdaterte studentnyheter. Matte-geniet: Andrew Wiles (t.v) mottar Abelprisen fra kronprins Haakon i Universitetets aula. Om vår fremtidige konge ikk en liten matteleksjon vites ikke. | NYHET | 4 onsdag 25. mai 2016 nyhetsredaktør: Torgeir Mortensen [email protected] 454 723 20 NYHET Overlevde massivt mistillitsforslag Det har vært en svært muggen stemning i SBIO, studentforeningen på BI, de siste ukene. Det har ført til at ledelsen har stilt et mistillitsforslag mot leder Cristobal Pohle Vazquez. – Cristobal har fått rådgivning, mye hjelp og mange tilbakemeldinger, men vi føler ikke at han har tatt til seg de rådene og hjelpen han har fått. Vi ser ingen forbedring fra hans side. Han har vært en fra- SYV LIV: værende leder som er vanskelig å få tak i, i tillegg så er han lite på kontoret, forklarte SBIOs informasjonsansvarlig Ola Tangen til BIavisa Inside i forrige uke. Men på SBIOs generalforsamling stemte kun 60 prosent for mistillitsforslaget. Kravet om to tredjedelers lertall ble med andre ord ikke nådd, og Vazquez leder derfor foreningen fortsatt. Varsler storstreik AKADEMIKERNES RETTIGHETER: Nær 1500 ansatte ved universiteter og høyskoler kan bli tatt ut i streik torsdag. Godt over halvparten jobber ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus. – En streik vil gå ut over undervisning, forskning og muligens eksamen, sier Steinar Sæther, leder i Forskerforbundet ved UiO, til Uniforum. Dersom det ikke blir enighet innen fristen natt til torsdag 26. mai, kan 320 UiO-ansatte bli tatt ut i streik. Særlig SV- og HF-fakultetet står i fare for å bli berørt av streiken. – Foreløpig skal alle forholde seg helt i ro, inntil streiken er et faktum, sier Ellen Dalen, leder fagforeningen NTL ved UiO, til Uniforum. Universitas korrigerer KORREKSJON: Saken Raser mot «inkompetent» sensur i forrige utgave av Universitas ble dessverre publisert med feil. Blant annet står det at ledelsen ved Institutt for spesialpedagogikk ikke ville la seg intervjue. Det stemmer ikke. Det stod også at ledelsen ikke hadde en forklaring på det drastiske karakterfallet, men de ga sin forklaring til Universitas i et intervju før publisering. Universitas beklager. Én oppdatert utgave av saken kan leses på våre nettsider. UNIVERSITAS FOR 20 ÅR SIDEN Erklærer KRIG DNS-lederne har fått nok av politikere som prater vås. Nå drar de til Arendalsuka for å sette tåkefyrstene på plass. DNS tekst Ingri Bergo foto Angélique Culvin Universitas nr. 12, 1996 UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDEN ɚ En titt på pampenes ferie: Neste mann på listen: Nils Petter Gleditsch. – Planer for ferien? – Absolutt! 1. juli drar jeg med kone og scooter på en måned lang tur gjennom Europa. – Reiseruten? – Sverige, Øst-Tyskland. Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia. Med andre ord nettopp en slik ferie konservative mistenker en sosialist for å foreta. – Kan turen kalles en forsinket bryllupsreise? – Gjerne det. – Vi gratulerer. Universitas nr. 6, 1966 – Arendalsuka er blitt en farse. Det er et symptom på hvordan den politiske samtalen har utviklet seg i Norge. Leder for Kulturutvalget Eirik Braathen synker oppgitt ned i sofaen på Chateau Neuf. Én gang i året møtes politikere, næringsliv og presse for å diskutere politikk, knytte kontakter og gjøre seg synlige for det norske folk. Men Braathen mener Arendalsuka, som ble stiftet for å få demokratiet til å blomstre, forgiftes av «tåkefyrster, polerte politikere og PR-pjatt». – Trenden er at PR-rådgivere skreddersyr svar til politikerne, som i økende grad blir tåkefyrster som bare spyr opp det de har blitt fôret. Arendalsuka er en pervers drøm for PR-bransjen, sier han. Det er denne trenden Det Norske Studentersamfund (DNS) håper på å snu ved selv å reise til Arendal. Planen er å retorisk illeriste politikerne til de snakker sant. Så langt har de samlet et lag på 20 studenter. Håpet er at de blir mange lere. – Vi håper på at vi kan tvinge politikerne til å handle annerledes kun ved å være der, sier Braathen. Bløtkakekrig Braathen presiserer at han ikke retter skytset mot regjeringen, men mot alle de politiske partiene. – Dette er en trend som gjelder politikerne generelt. Målet er å sparket i alle retninger. – Hvorfor er denne utviklingen farlig? – Fordi resultatet blir et politisk glansbilde der du ikke vet hva du stemmer på. Det gjør at velgerne blir apatiske. Særlig vår generasjon. Den norske økonomien går godt, men vi må spørre hvor sunn den økonomiske politikken som drives er. De som styrer nå har arvet en stor bløtkake. Hva er det vi som skal ta over landet sitter igjen med? Er det smuler og en regning, eller får vi et stykke vi også? Braathen mener at studentene er best egnet til å presse politikerne i riktig retning. – Som studenter er vi i en unik posisjon. Vi er relativt velutdannede, ikke korrumpert av egeninteresse og uten arbeidsgivere å ta hensyn til. | NYHET | onsdag 25. mai 2016 5 – Rektor er feig Studentparlamentets miljøkomite krever beklagelse etter avsløringer om kullsvarte investeringer. Kullinvesteringer tekst Birk Tjeldlaat Helle – Det er feigt at rektor ikke vil snakke. Som rektor ved Universitetet i Oslo må han uttale seg i en så viktig sak. Leder for Studentparlamentets miljøkomite, Julie Sørlie Paus-Knudsen er i harnisk. Tidligere i år skrev Universitas at selskapet universitetet investerer penger i kullbedrifter selv oljefondet har trukket seg ut av. Investeringene har blitt gjort gjennom selskapet Unifor, et selskap som kan beskrives som et «datterselskap» av UiO. Rektor Ole Petter Ottersen, nektet å la seg intervjue om saken, men skrev i en e-post at en fossilfri strategi skulle på plass i løpet av 2016. Dette holder ikke, mener Paus-Knudsen. – Det er bra Ottersen skal få på plass en fossilfri strategi, men det er ikke nok. Vi krever at Unifor trekker seg ut av kullbedrifter med én eneste gang, sier hun. G mot tåkefyrstene Krever kakestykke: Leder for Det norske Studentersamfund, Markus Knutsen, og leder for Kulturutvalget Eirik Braathen mener politikerne styrer i feil retning. – De spiser opp bløtkaka og lar oss sitte igjen med smulene og en regning. Tilbake til røttene En liten time forsinket til intervjuavtalen kommer DNS-leder Markus Knutsen busende inn døra til Chateau Neuf. Etter en kjapp brieing om hva som er blitt sagt fra før, vil han legge til at dette også handler om DNS’ samfunnsrolle. – Studentersamfundet har historisk ledet an i det ofentlige ordskiftet. Fra Samfundets side handler det om å se på røttene våre, hva vi én gang var. DNS har nemlig en lang tradisjon som ettertraktet debattarena, forteller Knutsen. Gullalderen var 50- og 60-tallet. Da stilte verdenskjente personligheter fra hele samfunnsspekteret opp i debattene på DNS. Mange kunstnere, forskere og statsledere har talt foran studentene. Blant dem to britiske statsministre, senere statsminister i Frankrike Francois Mitterand og senere utenriksminister i USA Henry Kissinger. – Dessverre har dette dabbet av, og DNS er ikke lenger hva det en gang var. Knutsen smiler forsiktig og kikker litt unnskyldende rundt seg. Det er utvilsomt vanskelig å se for seg en amerikansk utenriksminister innta de loslitte, grå lokalene som nå er Chateau Neuf. Generasjonsoppgjør – Arendalsuka er en mulighet for Samfundet til å ta tilbake rollen som studentenes talerør, insisterer Knutsen. Han tenker seg om, tygger på ordene og slenger ut en metafor « Arendalsuka er en pervers drøm for PR-bransjen » Eirik Braathen, leder for Kulturutvalget han får det til å virke som om han har funnet på på sparket: – De har arvet Norge, et land som hadde alt. Vi må ta over et helt annet land. Litt som at de som styrer spiser opp bløtkaka, og vi sitter igjen med smuler og en regning, sier Knutsen. Han mener det er lett å gjennomskue når det er PR-rådgiverne som snakker og ikke politikerne selv. – De kommer til Arendalsuka med en kofert full av ferdigpussede argumenter. Det blir ingen smartere av. Vi ønsker å møte dem til en debatt hvor de ikke får ta med seg manus. Det handler om å snakke om arven vår. Dette er et generasjonsoppgjør. – Velkommen Arendalsuka-arrangør, Øystein Djupedal, mener det er lott at studentene engasjerer seg. – Ja, velkommen skal de være. Arendalsuka er for alle. At studentene kommer ned hit synes jeg er bare int. Men, det er klart, Arendalsuka er et stort arrangement. De må forberede seg godt hvis de skal synes. – Er du enig i at politikerne bare snakker tåkeprat? – Det kan jeg ikke uttale meg om. Vi bygger et stort dansegulv og inviterer til dans, og overlater til studentene og politikerne å diskutere politikk. – Men har du lagt merke til om det er en trend til at lere og lere kommunikasjonsrådgivere deltar på Arendalsuka? – Ja, det har jeg. Det var mange lere i jor og vi tror det blir enda lere i år. – Hva sier det om politikkens utvikling? – Det sier bare at Arendalsuka speiler den verdenen vi er en del av. Det ødelegger ikke for helhetsbildet. Kommunikasjonsrådgiverne er en del av det samme demokratiske bildet som resten. [email protected] Arendalsuka • Første gang arrangert i 2012 med mål om å være en uformell, politisk uavhengig arena der politikere, næringslivsinteresser og media møtes • Arrangeres fra 15.-20. august i år • Åpent for alle og helt gratis Krever forklaring Ikke bare ønsker Paus-Knudsen at kullinvesteringene skal ta slutt, Studentparlamentets miljøkomite har fattet et vedtak med krav om en uttalelse fra rektor Ottersen. – Rektor må snakke. Vi krever både en forklaring på hvordan dette kunne skje, og en beklagelse fra Ottersen, sier hun. Miljøkomiteen kommer ikke til å gi seg før rektor har svart. Hvilke tiltak de vil iverksette hvis han ikke snakker er likevel uklart. – Først og fremst vil vi sette søkelys på dette i media, sier Paus-Knudsen. Nekter å svare Til tross for sterke krav fra miljøkomiteen er ikke Ole-Petter Ottersen villig til å løsne tungebåndet. Han er ikke tilgjengelig på telefon, men pressekontakten forteller vi kan sende ham en e-post. – Hva synes du om kravene fra miljøkomiteen og kommer du til å etterfølge dem?, spør vi. – Unifor skal legge frem en strategi for mer klimavennlige investeringer i løpet av 2016. Vårt mål er at investeringene blir fossilfrie, og sammen med Unifor skal vi arbeide for å få dette til. [email protected] 6 | NYHET | onsdag 25. mai 2016 Deltidsarbeid Studieliv: BI-studentene (f.v) Ørjan Moy, Gunnar Stabell, Stine Letnes, Stian Abrahamsen, og Daniel Aartun må alle betale mye i studiepenger, men løser det på ulike måter. skader karakterene Dårlig økonomi får studenter til å skaffe seg arbeid ved siden av studiet. Det går utover eksamensresultatene, viser en ny undersøkelse. Studentøkonomi tekst Reidar Schei Jessen foto Angèlique Culvin nå sommerferien til å dekke inn underskuddet han opparbeider seg gjennom studieåret. Halvparten av studenter med deltidsjobb mener den går helt eller delvis på bekostning av eksamenskarakterene. Det viser en undersøkelse Sentio har gjort på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). Totalt svarer 16 prosent «ja» til at jobben ved siden av studiene påvirker karakterene negativt, mens 32 prosent svarer «delvis». Det er i særlig karakterene til BI-studentene deltidsjobben går utover. Der svarer nesten hver tredje spurte student «ja» til at de presterer dårligere på grunn av deltidsarbeid. Vi er midt i eksamenstiden og Daniel Aartun forbereder seg til prøver i siviløkonomi på tredje året ved BI i Nydalen. Han har selv erfart hvor vanskelig det kan være å sjonglere skole og arbeid. – Jeg måtte slutte i butikkjobben etter åtte måneder som student, fordi den ble helt umulig å kombinere med kravene på skolen, forteller han. Aartun bruker – For lite lån og stipend NSO-leder herese Eia Lerøen mener tallene bør vekke bekymring blant dagens politikere. – Med dagens studiestøttenivå går studentene i snitt med rundt 4000 kroner i minus hver eneste måned. Dette underskuddet må hentes fra et sted, og da ser vi at 9 av 10 studenter enten har deltidsjobb eller får økonomisk støtte hjemmefra, sier hun. Til tross for regjeringens opptrappingsplan for å nå målet om 11 måneders studiestøtte, er det ifølge Lerøen et akutt behov for å bedre studentøkonomien. Hun synes det er spesielt bekymringsfullt at mange blir avhengige av økonomisk støtte hjemmefra for å dekke underskuddet, hvis de ikke har tid til å påta seg en deltidsjobb. Dette kan i verste fall gå utover prinsippet om gratis utdanning, mener NSO-lederen. – Når nesten 50 prosent sier at deltidsjobben går utover eksamensresultatene burde kunn- skapsministeren bli bekymret, sier Lerøen. Opp til den enkelte – Det er opp til studentene å avpasse hvor mye de jobber ved siden av. Men regjeringen er opptatt av å sikre studenter gode økonomiske vilkår, og derfor har vi økt studiestøtten utover prisvekst hvert år siden vi tiltrådde, sier Martin hue (H), politisk råd- ske bra. Så vil det jo alltid være noen som er litt ivrige og tar på seg for mye jobb eller ønsker å tjene mer penger, forklarer hue. Pressede studenter Utenfor BI-biblioteket i Nydalen har tre markedsføringsstudenter tatt seg en pause i eksamenslesingen. Ørjan Moy har klart å kombinere jobb med studier, takket være en leksibel arbeids- « Når nesten 50 prosent sier at deltidsjobben går utover eksamensresultatene burde kunnskapsministeren bli bekymret » giver i Kunnskapsdepartementet. Han mener at den norske studentøkonomien er god, sammenlignet med det internasjonale nivået. – Hvorfor tror du at mange jobber så mye at det går utover eksamensresultatene? – Det er uheldig dersom noen jobber så mye at det går ut over studiene, men heldigvis viser undersøkelsen at de aller leste får til å kombinere jobb og studier gan- Therese Eia Lerøen, NSO-leder giver. Men han føler til gjengjeld et ekstra ansvar for å jobbe mye utenfor eksamensperioden. Medstudenten Stian Abrahamsen har en annen oppfatning. Han måtte slutte med jobben, for å få studiehverdagen til å gå rundt. Med månedlige budsjettunderskudd i privatøkonomien som konsekvens. – Jeg låner penger hjemmefra, og får det til å gå rundt med nød og neppe, forteller Abrahamsen. De tre studentene mener at studieavgiften ved BI er en mulig grunn til at så mange studenter fra nettopp deres læringssted opplever at deltidsjobben går utover eksamensresultatene. Mens studenter ved ofentlige læresteder kan spare det ekstra stipendet som blir utbetalt i begynnelsen av hvert semester, må BI-studentene bruke det til skolepenger. Si nei! – Jeg er utrolig heldig som har en leksibel arbeidsgiver, som gir meg fri i eksamenslesingen og legger til rette for studier, sier Stine Letnes, også hun er student ved BI. I likhet med de andre sjonglerer hun pensumlesing med opptil lere deltidsjobber. Samtidig kjenner hun på presset fra arbeidsgiver om å jobbe så mye som mulig. – Men det er lov å si nei til arbeidsgiver på spørsmål om ubekvemme vakter, selv om du føler en forpliktelse. [email protected] Dette er undersøkelsen • Utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon • Et representativt utvalg studenter fra hele landet er spurt, totalt 1004 respondenter • Intervjuene er gjennomført i mars 2016 | NYHET | onsdag 25. mai 2016 En ransbølge skyller inn over Oslos studenthus. Men nå har SiO fanget posttyvene på video. Postkasseran tekst Morten Oftedal Schwencke foto Sjur Stølen – Det har vært innbrudd i ire studenthus bare den siste uka. Fenomenet griper om seg, medgir Trond Bakke, direktør i boliggruppa Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). For to uker siden skrev Universitas om to innbrudd ved Rodeløkka Studenthus. Ranene har fortsatt ikke avtatt og saken har dermed gått fra å være en enkel hodepine, til å bli en sikkerhetsmigrene for studentsamskipnaden. SiO har nå iverksatt en rekke krisetiltak for å stanse de gjentatte innbruddene. – Vi gjør alt i vår makt for å hindre at dette skal skje igjen, sier Bakke. Fanget på video Posttyvene, som fortsatt er på frifot, har god grunn til å se seg over skuldrene. SiO har nemlig fanget gjerningsmennene på video, med overvåkningskameraer montert i inngangspartiene. Bildene identiiserer lere innbruddstyver som bryter opp studentenes postkasser med makt, forteller Bakke. – Utfra bildene kan vi se at to av brekkene er gjort av samme individ. Resten av innbruddene er gjort av lere gjerningsmenn sammen, sier Bakke Han vil ikke gå inn på hvilke studenthus som er rammet, men Universitas erfarer at det gjelder studenthuset på Pilestredet, i tillegg til Rodeløkka. Redde og irriterte – Jeg mener SiO har sviktet studentene. Vi føler oss ikke trygge i våre egne hjem, sier Eivind Haugland, som selv har blitt frastjålet et kredittkort fra postkassa si. Han bor på Rodeløkka Studenthus sammen med kjæresten Amalie Aass Frank. De to beskriver amper stemning i gangene etter alle innbruddene de siste ukene. – Vi er redde for at vi blir et lett ofer, ettersom det foregår mye kriminalitet i nabolaget fra før, sier Frank oppgitt. Frank forteller at det har vært innbrudd i leiligheter i bygget tidligere. Beboerne frykter derfor at postkasseranene skal eskalere til innbrudd i leilighetene. Rykter om alle innbruddene lorerer i gangene på Rodeløkka. Beboerne spør seg om innbruddstyvene kan ha hatt nøkkel til bygget, ettersom de også skal ha kommet seg inn på takterrassen, forteller Frank. – Det lå drøssevis av åpne brev og papirer der oppe. Man må ha nøkkelkort for å komme seg inn og ut. Det gjør oss selvfølgelig redde, sier hun. SiO har nå anmeldt innbruddene og videreført all tilgjengelig informasjon, inkludert videoopptak av tyvene, til politiet, som er i gang med å etterforske saken. I mellomtiden har samskipnaden tatt grep for å bedre sikkerheten. Inngangsdørene blir nå boltet fast med forsterkede beslag. Redde: Kjæresteparet Eivind og Amalie føler seg utrygge i sine egne hjem etter gjentatte innbrudd i Rodeløkka Studenthus Klagestorm mot SiO Haugland og Frank mener at beboerne har fått altfor lite informasjon fra samskipnaden. Informasjonsvakumet har skapt så stor frustrasjon at et tjuetalls beboere denne uken bombarderte SiO med klager. – Det burde ikke være for mye å forlange at vi kan være trygge når vi først har kommet inn i bygget, sier en irritert Haugland. De to forlanger at SiO informerer beboerne om de faktiske forholdene rundt innbruddene, og mener det ville vært naturlig å innføre skjerpet vakthold rundt studenthusene. – SiO burde satt inn mer vakthold for en periode, når de ser at innbruddene har skjedd gjentatte Postkassebande herjer ganger. Det ville vist både tyvene og oss beboere at de tar trusselen på alvor. For kostbart Når Universitas formidler beboernes misnøye til direktør Bakke, ber han om forståelse for at sikkerhetstiltak ikke blir kommunisert til andre enn Politiet. Beboerne kan heller ikke forvente seg økt vakthold med det første. – Vi har avtale med Securitas om sikkerhet, men vi kan ikke ha bemannede inngangspartier hele døgnet. SiO har over 100 bygg, så det ville blitt for kostbart, sier Bakke. [email protected] MA Scenography Master-, ph.d.- og videreutdanning • Trådløse nettverk og sikkerhet • Kybernetikk og industriell matematikk • Elektronikk og fotonikk • Energi og miljø i samarbeid med UiO, NTNU og forskningsmiljøene på Kjeller Norwegian Theatre Academy Østfold University College www.hiof.no/nta application deadline: September 1 www.unik.no Kun . 119,-/mnd 7 MARKEDETS BESTE FORSIKRINGSPAKKE for deg mellom 18 og 25 år Innbo-, reise- og ulykkesforsikring som gjelder uansett hvor i Norden du bor. • Ingen egenandel ved tyveri av PC og sykkel • Europeiske reiseforsikring som gjelder i hele verden • Kan utvides til å gjelde på utveksling i utlandet BESTILL PÅ IF.NO/IFSTART 8 | NYHET | onsdag 25. mai 2016 KAMPEN OM STUDENTPARLAMENTET: – Verre enn Paradise Hotel Allianser, skittent spill og kjærlighet på tvers av lister. Velkommen til studentenes «Paradise Hotel». Det kommende arbeidsutvalget ved studentparlamentet på UiO. ? Hans Christian Paulsen: Parlamentsleder Vebjørn Andersson: Universitetsstyret og nestleder. På grunn av det de kaller en «skitten prosess» har både de Ru og Andersen trukket seg som kandidater til den siste plassen i utvalget. Ingvild Leren Stensrud: Studie- og læringsmiljøansvarlig. Kristina Klakegg: Kommunikasjonsansvarlig. X X Kaja Elisabeth de Ru Samfunnsviterlista Studentparlamentet tekst Birk Tjeldlaat Helle Studentparlamentsvalget ved Universitetet i Oslo er bare barnemat, det er når resultatene er klare og kampen om plassene i Arbeidsutvalget utkjempes at den virkelige kampen starter. Blant de fem plassene skal to av representantene, én mann og én kvinne, representere studentenes interesser i universitetsstyret. Sammensetningen skal ideelt sett bestemmes gjennom samarbeid, men etter en prosess preget av skittent spill, allianser og brutte forhandlinger står nå én plass tom. Brutte forhandlinger – Det er noe av det verre jeg har vært med på i hele mitt liv. Det politiske spillet har vært skitnere enn Paradise Hotel og House of Cards til sammen. Silje Christine Andersen i Grønn liste er tydelig frustrert over hele prosessen. I utgangspunktet var hun bare forhandlingsleder og kjempet for å få Jonas Nilsen inn i utvalget. Etter mange timers diskusjon valgte hun imidlertid å bryte forhandlingene og selv stille til valg. – Vi ble overkjørt ved forhandlingsbordet og vi skjønte at vi måtte tenke annerledes for å få en kandidat fra Grønn liste inn i utvalget. Det var derfor jeg stilte. «Tullekandidat» Selv om Andersen bedyrer at hun var motivert for stillingen, er hun blitt beskyldt fra lere hold for å stille utelukkende som et ledd i en slu plan. Én som mener dette er Andersens konkurrent, Kaja Elisabeth de Ru. Hun var opprinnelig eneste kandidat til vervet Andersen ikk. – Det virker som hun stilte som «tullekandidat» bare for å splitte stemmer og tvinge Jonas Nilsen inn i styret, sier hun. De Ru valgte derfor overraskende nok å trekke seg som kandidat på selve valgdagen. Som eneste kvinnelige kandidat ble Andersen derfor valgt inn som studentenes representant i universitetsstyret, men etter bare en uke valgte også Grønn listes representant å trekke seg fra sin stilling. En av plassene i universitetsstyret står tom når Universitas går i trykken. – At hun trekker seg etter bare én uke underbygger mistanken om at hun utelukkende stilte som et ledd i et politisk spill, sier de Ru. Silje Christine Andersen Grønn Liste Nekter plent Silje Christine Andersen blånekter for at det er hold i beskyldningene. – At folk konspirerer i motivasjonen min til å stille til universitetsstyret er synd. Jeg hadde en klar motivasjon for å stille, men etter valget ikk jeg en kjempefæl følelse. Det ble helt feil for meg å sitte i styret etter alt som har skjedd i prosessen. – Skjønner du at folk reagerer på at du trekker deg? – Jeg skjønner det, men det må være lov å angre. Spiller på kjærlighetsforhold Andersen mener at det helt fra starten har blitt spilt skittent. I forkant av forhandlingene samlet Grønn liste en allianse som ønsket Jonas Nilsen som leder av Arbeidsutvalget. Kaja Elisabeth de Ru og Ingvild Leren Stensrud svarte med å stille et ultimatum: dersom Nilsen ble valgt som leder ville de ikke være med i utvalget. – Å gå inn i forhandlinger med slike ultimatum er ikke bra, sier Andersen. de Ru på sin side er svært kritisk til hvordan Grønn liste gikk frem. – Når det på forhånd av forhandlinger dannes allianser er det ingen vits å ha forhandlinger i det hele tatt. « Det ble skapt en allianse mot Paulsen bare på grunn av at vi er kjærester » Kaja Elisabeth de Ru Hun føler også at hennes romantiske forhold til Hans Christian Paulsen, den andre kandidaten til lederrollen, ble brukt av motparten for politisk vinning. – Selv om vi var åpne og ærlige om at vi var et par helt fra starten, ble det brukt mot oss. Det ble skapt en allianse mot Paulsen bare på grunn av at vi er kjærester. – Men er det ikke problematisk at du nekter å være med i Arbeidsutvalget hvis kjæresten din sin eneste motkandidat blir valgt som leder? – Dette handler ikke om at Hans Christian er kjæresten min, men om hvem som har best lederegenskaper. [email protected] | NYHET | onsdag 25. mai 2016 9 Tidligere prisvinnere: • 2015: Karen O’Brien, Institutt for sosiologi og samfunnsgeograi (SV) • 2014: Jo Klaveness, Farmasøytisk institutt (MN) • 2013: Øivind Bratberg, Institutt for statsvitenskap (SV) • 2012: Chieh-Ting Lin, Institutt for kulturstudier og orientalske språk (HF) • 2011: Arnt Maasø, Institutt for medier og kommunikasjon (HF) Kriteriene for Undervisningsprisen: • Gjort en ekstra innsats for å stimulere til god læring • Jobbet for nyskapning i undervisningen • Sørget for at nyskapningen har en effekt utover enkeltpersonen eller enhetens eget område • Økt det faglige engasjementet til studentene • Skapt resultater av god undervisning Pedagogisk stjerneskudd: 28 år gamle Suhas Govind Joshi viser fram sine nye emnesider i fagene han underviser i. Emnesiden til INF1500 er den eneste som avviker fra universitetsmalen. Beskjeden prisvinner Nerdenes hevn? En informatikk-stipendiat er kåret til sitt institutts første årets underviser. Undervisning tekst Philip A. Johannesborg foto Sjur Stølen Suhas Govind Joshi vant årets undervisningspris ved Universitetet i Oslo. Han er stipendiat og faglærer ved Institutt for informatikk. Selv ønsker han ikke å ta all æren for prisen. – Jeg syns det er urettferdig at det bare er mitt navn som trekkes frem, for det er ikke en soloprestasjon. Dette har vi utviklet sammen. Uansett hvor individuell den prisen høres ut, så er det et teamarbeid det er snakk om, sier Joshi. Teamet hans består av faglæ- rerne og seminarlederne ved instituttet. De møtes jevnlig for å diskutere studenters tilbakemeldinger og hvordan undervisningen kan bli bedre. Myk overgang Prisen blir delt ut på bakgrunn av nominasjoner fra studentene, og vinneren får 10 000 kroner. Det er en komité satt ned av Studentparlamentet ved UiO som avgjør hvem som vinner. – Komitéen bestod av medlemmer fra tre fakulteter og Studentparlamentet. I løpet av prosessen skilte Joshi seg ut med mange anbefalinger fra studentene, forteller parlamentsleder Julie Sørlie Paus-Knudsen. Vinneren begynte å undervise allerede som 22-åring. Nå er han 28 år og husker godt da han selv begynte å studere. Denne erfaringen tar han med seg inn i undervisningsrollen. – Et grep vi gjorde for to år siden var å la helt nye studenter komme innom instituttet i løpet av sommeren. Et lavterskeltilbud hvor vi tilbyr de blivende studentene en liten velkomst uten noe « Jeg jobber mer enn jeg må, men ikke mer enn jeg vil » Suhas Govind Joshi, prisvinnende underviser press. Å få en myk overgang fra videregående kan være veldig sunt, forteller han. – Jobber mye Joshi mener at det viktig å ha sosiale tilbud utenom undervisningen også. – Vi driver blant annet med konkurranser. Det handler om oppmøte på all aktivitet utenom forelesninger, at man gjør gode besvarelser på obligatoriske oppgaver og kahoot-quizer (live quiztjeneste til pedagogisk bruk red. anm.). I tillegg har han og faglærerne arrangert workshops med studentene slik at de kan komme med konkrete tilbakemeldinger på undervisningen. Han forteller at studentene hans er engasjert, men at de trenger en plattform å utfolde seg på. Realfag kan være vanskelig å undervise i. Ett av fagene han underviser i er et introduksjonsfag til informatikkprogrammet design, bruk og interaksjon. I begrunnelsen for hvorfor han vant prisen står det at han alltid har tid til studentene sine. Likevel jobber han ikke for mye, mener han. – Jeg jobber mer enn jeg må, men ikke mer enn jeg vil. Han har utviklet et eget fargekodingssystem. Hvert lysark i presentasjonen får en farge basert på hvor viktig informasjonen er for eksamen. – De som er merket med rødt er øverst i pensumhierarkiet, mens oransje er nivået under, og så videre. Les mer på universitas.no [email protected] Slakter studiekvaliteten Den nyvalgte lederen av Studentparlamentet, Hans Christian Paulsen, synes undervisningen på UiO er så elendig at han har gjort det til sin fanesak å heve den til et akseptabelt nivå. Studentpolitikk tekst Ida Lyngstad Wernø foto Angélique Culvin Litt å gå på: Valgdeltakelsen var i år på 17 prosent. –Vi hadde en ganske god vekst i år. Det er urealistisk å tro at man noen gang skal få samme oppslutning som ved Stortings- eller kommunevalg, sier leder for Studentparlamentet, Hans Christian Paulsen ettertenksomt. – Det som i hovedsak gjorde at jeg ble engasjert i studentpolitikken var at kvaliteten på statsvitenskap-studiene var helt elendig. Hans Christian Paulsen ble valgt som leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, som eneste kandidat, den 12. mai. Nå tar han et oppgjør med det han mener er en underprioritering av undervisningkvalitet ved universitetet. – Du får ingen oppfølging, og du trefer ikke professorene i det hele tatt. Jeg har studert i Skottland tidligere, der professorene var tilstede i seminarundervisningen og hadde tid til å trefe og følge opp studentene – uansett hvor renommerte de var. Ideen om at forskning er viktigere enn formidling tror Paulsen først og fremst er et kulturproblem i norsk utdanningssektor. – Undervisning prioriteres ikke, og forskning er mye viktigere. De kaller det jo forskningsfri og undervisningsplikt. Man har fri for å forske, mens man må undervise. Jeg mener det er blant de største problemene i høyere utdanning, og kommer til å bli en av viktigste sakene for meg det neste året. tikk, hvor både forskning og resultater vektlegges sterkt? – Jo, men jeg tror det handler veldig mye om økonomi. Så lenge en student fullfører et studie, får universitetet pengene sine uansett, og da betyr det ingenting hvilke karakterer du får eller om du i det hele tatt har lært noe, for pengene kommer inn uansett. Det er ikke godt nok for oss som studerer her, og det er ikke godt nok for oss som er tillitsvalgte. Les mer på universitas.no [email protected] Studentfabrikk – Forskningsprioriteringen er vel et resultat av en villet utdanningspoli- 10 | NYHET | onsdag 25. mai 2016 Reiseregninger 2012 2013 2014 52 700 000 47 600 000 2011 46 300 000 2010 43 400 000 2009 36 300 000 30 200 000 2008 32 600 000 32 600 000 til himmels 2015 43 818 284 49 738 055 54 570 484 57 831 277 57 471 937 57 421 566 Transportutgifter ved Universitetet i Oslo 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: Tallene er samlet inn i arbeidet med å sette sammen miljørapporten for 2015 og vil gjennomgå en ytterligere kvalitetssikring får den rapporten utgis. Kilometertallet for 2015 er kun foreløpig, da Miljørapporten for 2015 ikke er klar ennå. Kilde: Universitetet i Oslo UiO-ansattes flyreiser, i kilometer Reiseglad: Nils Christian Stenseth, professor i økologi og evolusjon, har mange reisedøgn. Han mener klimasatsningen er viktig, men tror det er en dårlig idé å regulere når de ansatte kan ta ly. Rektor Ole Petter Ottersen har i flere år oppfordret UiO-ansatte til å fly mindre, men reiseregningene øker likevel år for år. Klima tekst Benedicte Tandsæther-Andersen foto Angelique Culvin Ansatte ved Universitetet i Oslo reiste for nær 53 millioner kroner i 2015, viser tall Universitas har fått tilgang til. De siste fem årene har kostnadene økt med 20 millioner. Kilometerantallet for UiO-ansattes lyreiser steg betydelig årene før 2013, og har siden holdt seg på et stabilt høyt nivå. På oppfordring fra Universitas sendte UiO over en oversikt de trodde inneholdt lyutgifter fra de siste årene. I etterkant viser det seg at oversikten er over totale transportkostnader. Universitetet har ikke en egen oversikt over hvor mange penger de bruker på ly, til tross for at de oppfordrer sine ansatte til å bruke mindre ly. Erkjenner klimadilemma I UiOs årsplan for 2016 står det at universitetet skal bli «fremragende» på miljø. UiOs rektor, Ole Petter Ottersen, erkjenner at det er et dilemma for UiO å være både internasjonalt og klimavennlig. – Vi oppfordrer ansatte til å benytte seg av miljøvennlige transportmiddel og bytte ut reise med telekonferanse der dette er mulig, sier Ottersen. Rektoren sier at det er brukt mye ressurser de siste årene på alternativer til lyreiser. – Særlig er det satset på å legge til rette for videomøter og videokonferanser. Dette brukes nå som alternativ til reiser både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det i stor grad opp til den enkelte enhet og den enkelte ansatte å vurdere om en reise er nødvendig, eller om en reise, for eksempel, kan gjennomføres med tog, sier rektoren. Ønsker konkrete regler Ottersen henviser til UiOs reisepolicy når Universitas spør ham om hva UiO vil gjøre for å begrense reisekostnadene, som sier at: «Reisen skal være kostnadsefektiv og miljøvennlig. Vurder alltid om reisen kan erstattes med et telefonmøte eller en videokonferanse.». I jor høst ble UiO kritisert av sin tidligere miljørådgiver for ikke å ha en helhetlig miljøsatsing. Til tross for at Ottersen har gitt lere oppfordringer om miljøvennlige valg på bloggen sin, er det helt « En klimasatsning krever mer enn bare visjoner om å være fremragende på miljø, det krever handling » Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder for Studentparlamentet ved UiO opp til de ansatte selv om de vil følge oppfordringene. Reisekostnadene har også skutt i været de siste årene. Krever massive kutt Studentparlamentet ved UiO krever at universitetet skal halvere antallet lyreiser innen 2030. Parlamentsleder Julie Sørlie PausKnudsen mener universitetet bør gjøre mer for miljøet, ikke bare love mer. Hun reagerer på at universitetet ikke har noen oversikt over hvor stor andel lyreiser utgjør av de 52,7 millionene kronene som ble brukt på transport i 2015. – Vi mener at UiO må ha en klar plan for kutt i antall lygninger, for å klare dette må det innes data. Et universitet som ikke har oversikt over kostnadene til hoveddelen av klimagassutslippene kan ikke kalle seg fremragende på miljø. En klimasatsning krever mer enn bare visjoner, den krever handling, sier Paus-Knudsen. Realistene reiser mest De siste årene har de ansatte ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet reist klart mest av alle ansatte ved UiO. Få reiser like mye som Nils Christian Stenseth, professor i økologi og evolusjon. Han forteller at det er en økende tendens til internasjonalisering på UiO, og at han selv har minst ett reisedøgn per uke. Han vil ha seg frabedt at forskernes utenlandsturer skal legges bånd på. Han mener dessuten at kun den enkelte forsker kan avgjøre hva som er riktige fremkomstmidler for en reise. – Vi må ha riktige perspektiver på dette, der vi tenker på både miljø og internasjonalisering samtidig, sier Stenseth. Professoren mener en holdningsendring i samfunnet forøvrig er vel så viktig som hva universitetet gjør. – Vi må nok alle bli linkere til å tenke gjennom miljødimensjonen av våre reisevaner. Usikkerhet Ottersen mener at feil i registreringen av reisekostnader kan gi et til dels uriktig bilde av hvor mye de ansatte har brukt på reiser, sammenlignet med foregående år. De senere årene har UiO byttet leverandører og systemer for kostnadsregistrering, og Ottersen sier at det derfor først var i 2015 at man hadde et nøyaktig bilde av de faktiske kostnadene. [email protected] | NYHET | 11 onsdag 25. mai 2016 CHATEAU NEUF HAR SOMMERÅPENT! Mat og drikke i Glassbaren 14.00-24.00 Husk eksamensfesten med Weekend Society! Lørdag 11. juni CC: 100,- / 50,- 23.00 Gratis CC 23.00-24.00 Betong ID: 19 12 | UTENRIKS | onsdag 25. mai 2016 utenriksredaktør: Knut Arne Oseid [email protected] 900 90 332 Ny studentleder i trøbbel STORBRITANNIA: UTENRIKS Etter at Malia Bouattia ble president for britenes studentunion (NUS), står britiske studenter i fare for miste reell politisk makt, skriver The Economist. 28-åriingen, som også er unionens første svarte og muslimske leder, er kjent for sin historie for kritiske uttalelser mot Israel og blant annet sionisme britisk i akademia og media. Nå har lere universiteter holdt avstemninger om å forlate NUS fordi de ikke vil ledes av en «antisemittisk, autoritær igurt» . Newcastle og Lincoln har allerede stemt ja til å bryte med unionen, mens eliteskoler som Oxford og Cambridge forventes å gjøre det samme. En svekket studentunion vil gjøre studentenes stemme i sentrale saker som skolepenger og studielån langt svakere, skriver avisa. SKJERMDUMP: TWITTER Apartheid-spøke hjemsøker Cape Apartheid-systemet falt kanskje i 1994, men stadig flere studenter i Sør-Afrika mener landets utdanningssystem hjemsøkes av fortiden. Apartheid tekst Hanad Mohamed Ali – Alt som har skjedd det siste året er et resultat av lere tiår med undertrykket sinne, sier den sør-afrikanske studenten Busiswe Nxumalo. To år etter Nelson Mandelas død brøt det i Sør-Afrika ut de største protestene i landet siden apartheidtiden i 1976. Åstedet var landets universiteter. I et febrilsk forsøk på å redde sin økonomi, besluttet i jor lere av Sør-Afrikas største universiteter å øke studieavgiftene med over ti prosent. Da begynte opprørene. De mest oppildnede demonstrantene er studenter fra den svarte middelklassen, en gruppe som først oppsto etter apartheids fall, og som lenge har følt seg marginalisert. Gufs fra fortiden Busiswe Nxumalo studerer statsvitenskap og medlem av Students Representative Council. Hun avviser at protestene dreier seg kun om studieavgifter, og mener misnøyen har bygget seg opp over lere tiår. Da apartheidsystemet ble erklært for avsluttet, ble alle bedt om å gå glemme fortiden også, forteller hun. – Samtidig sitter vi igjen med samfunnsinstitusjoner som er basert på diskriminering, og som ingen tør å konfrontere. Selv om andelen svarte sørafrikanere med universitetsutdanning øker, er forskjellene fortsatt enorme. Der 58 prosent av hvite sør-afrikanere fullfører høyere utdanning, er tallet nede på 12 prosent for svarte. Arbeidsledigheten blant svarte er i dag nesten dobbelt så høy som under apartheid. Tungen på vektskålen Norske Jo Augestad studerer mekanisk ingeniørfag i Johannesburg og mener økte studieavgifter vil gjøre høyere utdanning enda mer utilgjengelig for de fattige. « Da apartheidsystemet ble erklært for avsluttet, ble alle bedt om å gå glemme fortiden også » Busiswe Nxumalo, student og aktivist – Det vil også føre til økt diskriminering og økte forskjeller mellom fattige og rike, og mellom svarte og hvite, legger han til. Alle studentene Augestad har snakket med mener avgiftene er for høye. Om utdanning skal bli en vei ut av fattigdom er det viktig å gjøre det tilgjengelig for alle, forteller den norske studenten. Økningen i studieavgifter var tungen på vektskålen for mange svarte i landet, og reaksjonene ble voldsomme. Bygninger ved universiteter i Cape Town og Johannesburg ble satt fyr på, og lere av universitetene måtte stenges. Til slutt måtte landets president, Jacob Zuma, gå ut og stanse økningen i skolepenger. Isteden ble studieavgiften kuttet med seks prosent, den statlige universitetsstøtten oppjustert og fattige studenter ikk økt studiestøtte. Men studentenes krav er langt fra oppnådd. De vil ha gratis utdanning. Vold og vandalisme Forskeren Elling Tjønneland har fulgt studentopprørene tett, og mener demonstrasjonene har oppnådd mer enn det lere års forhandlinger ville fått til. Det politiske lederskapet har i tiår vært preget av korrupsjon, maktmisbruk og dårlig håndtering av landets økonomiske forskjeller. Likevel er han kritisk til lere av metodene blant studentdemonstrantene. – Det har vært innslag av vandalisme og vold, sier han. Tjønneland legger til at mange av demonstrantene er forhandlingsvillige, men at lere også har vært rasistiske og retter skytset mot alle hvite. Øyvind Gressetvold studerer på universitet i Cape Town sammen med Nxumalo. Han forteller at protestene var på sitt verste i februar i år, da rektors kontor ble brannbombet og et av skolebyggene ble tagget med «faen ta hvite | UTENRIKS | 13 onsdag 25. mai 2016 Kjønnsdelte klubber får svi Drita «Jack Bauer» tulleringte og skapte terrorhysteri USA: På det amerikanske toppuniversitetet Harvard kan nye retningslinjer snu opp-ned på kjønnsbalansen på skolens studentforeninger. The New York Times skriver at Harvard vil straffe medlemmer i kjønnsdiskriminerende klubber ved å forby dem lederposisjoner på universitetet eller i foreningene og miste muligheten for anbefalings- STORBRITTANIA: Det brøt ut full panikk da en student, under dekknavnet Jack Bauer, kjent fra actionserien «24», hevdet at to bomber var plassert på Universitetet i Cambridge. Studentens navn var ikke Bauer, men Joshua Berrabah, og han hadde vært full siden morgentimene da han spilte opp til terrorhysteriet på campus, kun dager etter brev og stipender fra skolen. Dette ses på som et tiltak rettet mot elitenettverkene preget av makt, privilegier og penger. Rundt 30 prosenet av bachelorstudentene er i kjønnsdelte foreninger. Noen av dem har tatt opp kampen med skolen og har satt sine advokater på saken. bombene i Brussel i vår. Studenten skal ha ringt politiet tidlig på formiddagen og introdusert seg som «Jack Bauer fra 24», meldt fra om den falske bombetrusselen og sagt at Storbritannia var under angrep, skriver avisa the Mirrior. Berrabah ble senere tatt i et klatreforsøk over et gjerde. Nylig ble 24-fanen dømt til åtte måneders betinget feng- sel, 250 timers samfunnsstraff og betaling av 3500 pund i saksomkostninger for tulletelefonen. Lynni Treekrem – du hadde rett • Melding hjem tekst: Sondre Myhre elset e Town Gemyttelig: Sør-Afrika har den siste tiden vært preget av en rekke studentprotester mot blant annet høyere studieavgifter og diskriminering i utdanningssystemet. Flere av dem har vært voldelige og vandaliserende. Bildet er fra en fredeligere og større studentdemonstrasjon i 2015. mennesker». Studenten forteller at det siden har blitt roligere, fordi lere av de voldelige studentene har blitt bortvist fra skolen. – Samtidig har de mistet den øvrige befolkningens støtte på grunn av deres rasistiske virkemidler, sier Gressetvold. Han bekrefter at det er rasemessige spenninger i Cape Town. Og at det hører til sjeldenhetene å inne sosiale sammenkomster i Cape Town der svarte og hvite sør-afrikanere omgås. Gressetvold forteller om desperat fattigdom i enkelte svarte strøk i Cape Town, og overdådig luksus i hvite strøk. «Rhodes must fall» Både Augestad og Gressetvold påpeker at svarte sør-afrikanere også misliker den obligatoriske bruken av afrikaans som et utdanningsspråk i Sør-Afrika. Språket ble introdusert av kolonialistene. – Språk er jo knyttet til identi- tet, og i disse dager har det også vært demonstrasjoner mot bruken av afrikaans, sier Augestad. Rasepenningene i Sør-Afrika kulminerte i den symbolske hashtaggen #Rhodesmustfall. Kampanjen dreide seg om den markante statuen av den britiske imperialisten Cecil Rhodes utenfor universitetet i Cape Town. Mange ser på Rhodes som selve symbolet på apartheid. Siden har også en statue av Rhodes blitt jernet, og lere studenter har gått tilbake til lesesalene. Men det betyr ikke at landet har blitt problemfritt. Skal vi tro studenten Nxumalo er Sør-Afrika i dag nærmere Rhodes’ segregering enn Mandelas forsoning. – På grunn av vår historie dreier alt i Sør-Afrika seg om rase og diskriminering. Vi har en lang vei å gå, sier Nxumalo. FOTO: PAUL SAAD FLICKR CC MEXICO (UNIVERSITAS) Spring break i Mexico er rare greier. I 1991 drømte Lynni om å dra på eventyr, hun hadde fått nok av både deg og av snøfokk. Hun skulle til Mexico. Et land man gjerne forbinder med narkotika, taco og tvilsom norsk ungdom på et hotell hvor Triana Iglesias er resepsjonist. Lynni har rett i at man kan kvil i sola i mayaenes hjemland, men å komme seg på rett kjøl er mer tvilsomt. Reiser du i mars måned har Mexi- Studerer i Johannesburg: Jo Augestad Studerer i Cape Town: Busiswe Nxumalo cos sandstrender og hoteller blitt beleiret av en ukontrollert symfoni av amerikansk ungdom. Ukontrollert i denne sammenhengen betyr totalt sveiseblind. Symfoni betyr ravemusikk, krydret med litt country i ny og ne. Det er tross alt amerikanere vi snakker om her. Lynni advarte aldri om dem. Studerer i Cape Town: Øyvind Gressetvold At vår russetid blekner i forhold til amerikanernes spring break er basta bom, bom, bom. Regelmessig tilførsel av alkohol gjør at spring break er drømmestedet til bygdegutten fra Paradise Hotel. Vi snakker dagsfylla før det i det hele tatt har blitt dag. Russetiden består av sekspakninger med Borg, spring break består av drinker med navn fra kjente amerikanske TV-serier. At Miami Vice og Paciic Blue smaker bedre enn Grans er hevet over enhver tvil. Spring break ble også utelatt i Gangnam-style sangen din, Lynni. Denne ukelange festen er på mange måter amerikanerens russetid, bare at bussene er byttet ut med strender. Russebuksene er byttet ut med bikini. Og på he Royal i Playa del Carmen var det ingen som smurte matpakken sin selv. Her var ikke det famøse ølsalget noe problem. Et lite knips på Juan så disket han opp med drinker i alle regnbuens farger. mellom tærne er riktig nok mer behagelig enn å trampe på en forlatt parkeringsplass i oppspiste Converse. Å ta bomben ut i Mexico-gulfen med en Corona er noe diggere enn å lage snøengler på Tryvann, med en blanding av det du klarte å skrape sammen fra fars barskap. Ulempen er folkeslaget som får Paradise Hotel-deltagere til å se ut som pensjonister. Full amerikansk ungdom kan få det til å bruse i blodet på den sindigste person. På en strandvolleyballbane [email protected] Drevland og Herman Friele som ordførere. Kanskje følte jeg meg ekstra malplassert fordi jeg var der med samboeren min, kanskje var det rett og slett fordi jeg generelt ikke er en stor supporter av kåte amerikanske menn. fem tusen mil hjemmefra sto jeg og klemte min nye «venn», John, fra New York. Fulle amerikanere har en lei tendens til å omtale fremmede som venner etter første håndtrykk. Som bergenser er jeg rimelig vant med brautende folkeslag. Sprengkåte amerikanske ungdommer er likevel i en egen liga, til og med for en som har opplevd både Trude med sand Setter vi det til side, så hadde du rett, Lynni. Man bør færra på tur til Mexico. Smøre seg inn med Treekrem, kvile i sola og prøve å komme på rett kjøl, hva enn du la i det. Så får man heller smøre brødskiven sin selv, når man kommer hjem. Punktum inale. [email protected] 14 | IDÉ OG DEBATT | debattredaktør: [email protected] Frist: Hanna Skotheim 917 84 820 søndag klokka 17 Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. onsdag 25. mai 2016 Kvalitet er helt avgjørende for gjennomføring Utdanningskvalitet Heidi Fuglesang, leder i Høyres Studenter IDÉ OG DEBATT KJØR DEBATT Hete tips om debatter i andre redaksjoner Flyktninger med akademisk bakgrunn skal få fortsette sitt studieløp – Som del av UiO sin akademiske dugnad for lyktninger og asylsøkere, gir vi nå lyktninger med akademisk bakgrunn mulighet til å søke om praksisplasser ved UiO. Det skriver rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, i et innlegg i Khrono. Praksisordningen skal bidra til at lyktninger som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av krig og konlikt, skal få fortsette sine akademiske løp i Norge. – Vi skal systematisk tilpasse de eksisterende ordningene så de blir bedre egnet til å møte søkernes individuelle behov, samtidig som det blir enklere for enhetene å tilby plasser, skriver Ottersen. Introduksjonsprogrammet skal gi lyktninger et grunnlag for integrering i det norske samfunnet, gjennom språk- og kulturopplæring og arbeidslivsrettet aktivitet. – En konsekvens av at det har vært en utfordring å tilby tilstrekkelig mange og varierte praksisplasser er at lyktninger med høyere utdanning utplasseres i ufaglært arbeid, skriver rektoren. For mange ressurssterke lyktninger blir det dermed mer attraktivt å forbli i ufaglært sektor, der de utkonkurrerer de ufaglærte i kampen om arbeidsplassene. – Det løpende arbeidsgiveransvaret ligger hos enheten, og innebærer at man har et visst ansvar for både faglig og formell oppfølging. Derfor bør ansvaret for den enkelte deltager fordeles mellom faglig og administrativt ansatte. Uetablert med hjemmestudio eller stor artist med plateselskap? – Karpe Diem og Gabrielle er eksempler på norske artister som har forlatt det tradisjonelle plateselskapene for heller å stå på egne bein. Hvorfor gjør de dette? Spør musikkredaktør Anna Melkild i et innlegg i Under Dusken. I dag kan man spille inn musikken billig i stua, CD og vinyl er erstattet av enkel og rimelig digital distribusjon, og markedsføringen kan ifølge noen gjøres gratis eller billig på sosiale medier. – Noe som alle kan gjøre, medfører at mange gjør det. Konkurransen blir hard. Plateselskapene har alltid iltrert den store massen av artister for oss, men man må stille spørsmål ved om de fremdeles er viktigst på dette områder, skriver Melkild. Hun mener det viktigste for en artist i dag er en radiolisting i tillegg til høye lyttertall på strømmetjenester som Spotify, Tidal og Soundcloud. Men har plateselskapene faktisk mindre makt over disse? – Som norsk artist synes det fremdeles å være en enorm fordel å være på et utenlandsk storselskap ved en internasjonal satsning, skriver musikkredaktøren. Plateselskapene ser ut til å fremdeles ha stor makt og styrke i utlandet og norske utelands-satsninger, selv om noen norske artister har vendt ryggen til gigantselskapene. – Det er helt klart spennende tider for musikkbransjen. Fra den uetablerte med hjemmestudio, til de store artistene og plateselskapene, skriver Melkild. Det er ikke annet enn naivt og kunnskapsløst å påstå at utdanningskvalitet ikke har betydning for frafallet i høyere utdanningen. Selvfølgelig vil ikke studenter bruke lere år av livet sitt på dårlig undervisning. I en kommentar i Universitas 12. mai gikk Benjamin Aarø hard ut mot kunnskapsministeren som uttalte at god utdanningskvalitet er viktig for å hindre frafall. Aarø går så langt som å si at det ikke er noen sammenheng mellom utdanningskvalitet og frafall. Her er tre grunner til at det ikke stemmer: For det første fører dårlig oppfølging underveis i studiet til høyere frafall. En frafallsundersøkelse gjennomført ved UiO i 2011 viser at det var studentene som hadde størst kontakt med vitenskapelige ansatte og medstudenter som fullførte raskest. Miljø Jonas Nilsen, avtroppende leder i Grønn Liste og Jens Lægreid, påtroppende leder i Grønn Liste I forrige ukes Universitas slår Nicolay Stang fast at det ikke er uetisk å forbedre menneskers livsbetingelser. At Stang vil forbedre menneskers livsbetingelser er bare å applaudere, men måten han vil gjøre det på er dypt problematisk. Kull og gass skal ifølge Stang løfte mennesker ut av fattigdom. Historisk er det ikke tvil om at kull og gass har ført til stor velstand og løftet millioner ut av fattigdom. Problemet er at kull og gass også skaper klimaendringer med enorme konsekvenser, og dermed bidrar til å sende millioner ut i fattigdom og nød. Stangs poeng er at vi må velge mellom kull eller fattigdom, men resonnementet hans bygger heldigvis på et premiss som er helt feil. Vi må nemlig ikke velge. Gjennom fornybar energi og smarte løsninger kan mennesker løftes ut av fattigdom på en bærekraftig måte. Sagt av Tobias Vidarssønn Langhoff under nyhetssaken «Føler seg faglig ekskludert». BI-student og formann i Fremskrittpartiets Ungdom Oslo mener de som stemmer FrP og føler seg faglig ekskludert, skiller seg fra gjennomsnittet fordi mange akademiske miljøer er veldig venstrevridde. Ukas tweet: @BergenStudentTV: Forkastelig med eksamen 18. mai Ærlig talt studenter, kan vel både feire litt og lese? De leste skjønner vel hva det er sagt i forbindelse med Debattregler i Universitas Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til Vi trykker ikke innlegg som har vært på trykk i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende [email protected] Vi tar oss retten til å fortkorte innlegg Typiske innlegg er mellom 1500 og 2000 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller Frist for innsending av innlegg er søndag kl. 17 Legg ved et portrettfoto av deg selv i e-posten For det tredje fullfører studenter ved profesjonsutdanninger – som til sykepleier, ingeniør og førskolelærer – i langt større grad til normert tid enn studenter ved bachelorutdanning i historie, ilosoi og samfunnsvitenskap. Ikke fordi disse har bedre karakterer fra videregående eller fordi de har mer i studiestøtte, men fordi de har tettere oppfølging og et mer fastlagt studieløp. Vi kan gjerne ha en debatt om studiestøtte og forberedelse til høyere utdanning i videregående skole, men å frata utdanningsinstitusjonene alt ansvaret for frafallet er feil vei å gå. Og her har universitetene en sentral rolle. Når UiO investerer i fornybar energi, så bidrar universitetet til å presse ned prisen på fornybare energiløsninger og dermed gjøre dem tilgjengelige for lere. Når UiO heller velger å investere i kull, så gjør de det motsatte og bidrar miljøødeleggelse og klimaendringer. Vi i Grønn Liste ønsker at universitetet skal være helt i front både når det gjelder bekjempelse av fattigdom og bekjempelse av klimaendringer. Det kan vi ikke få til gjennom kull og gass. For det er ikke uetisk å forbedre menneskenes livsbetingelser, men det er uetisk å fortsette å satse på energiformer som ødelegger mer enn de forbedrer. Derfor krever vi at UiO skal trekke sine investeringer ut av fossil energi. Til slutt vil vi gjerne komme med en invitasjon til Nicolay Stang: Bli med i Grønn Liste! Vi er nok ikke enige når det gjelder sammenhengen mellom fattigdom, kull og klimaendringer, men du har gode intensjoner og vi ønsker i likhet med deg å forbedre menneskenes livsbetingelser, økt matproduksjon og en grønnere jordklode. La oss starte på Universitetet i Oslo, så kan vi sammen forandre verden. Myten om det venstreradikale universitetet Studentpolitikk «Så BI er altså for venstrevridd?» at utdanningen ikke har noen relevans i arbeidslivet. All høyere utdanning er også yrkesutdanning, og bør derfor ha en kobling til arbeidslivet. Det er trolig på grunn av mangelen på dette at frafallet er størst ved teoritunge studieretninger som humaniora og samfunnsfag. Nicolay Stang, bli med i Grønn Liste! TATT FRA INTERNETT Ukas kommentarer: For det andre slutter studenter dersom de opplever Eivind Breilid, Lektorstudent ved UiO og nestleder i Rødt Blindern Leder i FpU Oslo, Eva Charlotte Berner, forteller i forrige nummer av Universitas at hun selv opplever useriøse, negative holdninger til FrP på sitt studiested. Skylden legger hun på et «veldig rødt lertall» på skolen hvor hun går. Berner er student ved BI. På denne skolen støtter i overkant av 70% av studentene borgerlige partier, viser undersøkelser. Det veldig røde lertallet Berner refererer til, er altså neppe verken særlig rødt eller i lertall. Universitas forteller at både Berner og menings- fellene hennes jevnlig får slengkommentarer når de lufter sine meninger i forelesning eller i politiske diskusjoner på studiet. Jeg er enig i at slengkommentarer er lite formålstjenlige i diskusjoner. Men det er dessverre en del av gamet når det gjelder politisk debatt. Å motta slengkommentarer er ikke noe bare representanter for høyresiden opplever. Selv om slengkommentarer ikke bidrar til et godt debattmiljø, er det bra at studenter som er uenige med FrP sier sin mening i diskusjoner. At det virker som at ingen er enige i Berners synspunkter er vel først og fremst et tegn på at FrPs politikk ikke fenger blant studenter? At ikke alle er enige i partiets politikk, er ikke bare vanskelig å fatte for tidligere FrP-politiker og statsviter Asle Toje. Han går så langt som å mene at personer med sterk uvilje mot partiet bør gå en runde med seg selv. Hva med å respektere og anse andre synspunkter som spennende, som Matlary snakker varmt om i samme artikkel? Høyresiden har åpenbart et ambivalent forhold til mangfold og åpenhet. Men det er vel ikke noe nytt? Det virker som at representantene for høyresi- den, som uttalte seg i Universitas, ønsker at et bredt spekter av politiske meninger skal bli anerkjent i akademiske miljøer, samtidig som at venstresidefolk burde «gå i seg selv», og slutte å være så uenige med FrP. Det viser seg også at norske universiteter, det påståtte vannhullet for venstreradikale, baserer seg på idéer som mitt parti, Rødt, vil stoppe. Og sist men ikke minst: Det virker som at leder i FpU Oslo er imot mobbing, men bare når det rammer hennes egne. Det er ikke lett å bli klok på. Innlegget er forkortet. Les hele på Universitas.no | ANNONSE | 15 onsdag 25. mai 2016 kunnskap gir vekst I M E L D E M T BLI STUDEN T E D N U B R O FORSKERF Gratis studentmedlemskap! Få tilbud om gratis kurs, gunstige forsikringer og banktjenester m.m. Melder du deg inn i perioden 1 .juni – 31. juli er du med i trekningen av 2 festivalpass til Øyafestivalen Trekning 1. august forskerforbundet.no/student 16 | KULTUR | onsdag 25. mai 2016 Ukens tekst kulturredaktør: Kaja Storrøsten [email protected] 482 56 156 KULTUR fra en benk på sagene alle de tomme sekundene er ikke noe sted skal ikke noe sted skal ikke gjøre noe det koker over det koker er ikke er ikke er ikke det koker puster inn og ut, prøver å strekke sitter midt i tid som ikke innes nakken, se over horisonten, se at nå er en del av alt ikke vil spole fast forward på utsiden av alt til verden starter igjen reiser meg, gjennom en uendelighet som er går videre, må videre, må bort malplassert, til overs, i veien har jo fortsatt tid man skal liksom være hele tiden også de små øyeblikkene som blir timer og dager og uker, alle skal leves Fotografisk hukom Hviletid: Per Anders Rosenkvist pensjoneres etter 21 år som lærer i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Sammen med kollega Bernt Eide, var han sentral i å både utforme og utvikle den første fotojournalistutdanningen i Norge. Han har preget det visuelle uttrykket i norsk media i over 20 år. Nå pensjoneres han som har lært opp Norges viktigste fotografer. Fotojournalistikk tekst Kristina Holt foto Angélique Culvin – Jeg føler meg som en ungdom igjen når jeg jobber med unge studenter fulle av energi og spontanitet, innrømmer Per Anders Rosenkvist som snart går av med pensjon etter 21 år som høgskolelektor i fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han har vært læremester for mange av Norges fremste fotografer. I 18 år har fotojournalister fra HiOA vunnet rundt én tredjedel av alle fotopriser i Norge. Hva skyldes suksessen? lærere i fotojournalistikk. Rosenkvists samfunnskritiske og dokumentariske stil skal prege både utformingen av utdanningen og det visuelle tankesettet til mange kommende fotografer. Kollegaen Bernt Eide forteller: – Per Anders og jeg hentet mye inspirasjon fra fotojournalistutdanningen i Århus i Danmark. Ettersom vi var nyetablerte, måtte vi prøve og feile. Utformingen av studiet har blitt til underveis i studieløpet. En utdanning tar form Spol tilbake til start. På midten av nittitallet får Per Anders Rosenkvist, en venstreradikal svenske, og kollegaen Bernt Eide en delt stilling som Norges første Markerte studenter Det er Rosenkvist som har stått i spissen for å utvikle og utforme de internasjonale kursene som arrangeres hvert sjette semester der studenter lager egne fotoreporta- sjer. Disse får ofte internasjonal oppmerksomhet. – Jeg ville inkludere et internasjonalt perspektiv gjennom et samarbeid med Asia. Verden er komplisert, og det har vært viktig at studentene lærer å rette blikket utover, sier Rosenkvist. Han skafet et nært forhold til praksisfeltet ved å innføre opptaksprøver, noe som var avgjørende for å få inn gode studenter. Tidligere student, Ellen Lande Gossner, som er fotograf i Morgenbladet beskriver svensken som en høvding. – Per Anders har en sjelden menneskelig innsikt. Som lærer var han link til å se hva som var bra for den enkelte student. Han har en evne til å være i konstant bevegelse og la seg inspirere av de yngre studentene, forteller Gossner. Kamp for anerkjennelse Det har vært en årelang kamp for yrkets anerkjennelse, sier Rosenkvist. Historisk har fotografer blitt vurdert som annenrangs medarbeidere til de skrivende journalistene. Tittelen pressefotograf ble erstattet med tittelen fotojournalist for å opprette en klar identitet rundt profesjonen. – Med tiden har fotojournalistikken fått mer respekt, takket være våre dyktige studenter som imponerer og vinner prestisjefulle priser hvert år, forteller læreren stolt. | KULTUR | 17 onsdag 25. mai 2016 Prøver å løse utenlandsk aksent-syndrom-mysteriet SPRÅK: Ja, det innes faktisk noe som heter «utenlandsk aksent-syndrom» og det er et mysterium. For hva gjør at en 17 år gammel gutt hele livet har snakket nederlandsk med et mystisk fransk preg, uten at noen kan forklare hvorfor? Ingen vet, men han er ikke alene, ifølge en artikkel i fors- kningsmagasinet New Scientist. Om lag 140 tilsvarende tilfeller er oppdaget i verden. En kvinne i Storbritannia som våknet opp med jamaicansk aksent etter et slag. En annen engelsktalende kvinne som begynte å snakke med kinesisk aksent etter en bilulykke. Hva er det som skjer? Har globaliseringen gått mmelse Er det usunt å spise stående? MAT: for langt? Forskerne klør seg i hodet og leter febrilsk etter svar. Den som knekker vi koden bak utenlandsk aksentsyndrom, vil sannsynligvis også revolusjonere alt vi vet om hvordan hjernen lager språk. Kilde: Forskning.no Alltid på farta? Har du bittelitt dårlig samvittighet fordi du sjelden har tid til å sitte ned med maten? Ikke fortvil! Det er nemlig ikke usunt å stå oppreist å spise, ifølge rykende fersk forskning på spisevaner fra forskningsog formidlingssenteret Smak for livet (ja, det heter de). Faktisk kan det være lurt å spise oppreist en gang i blant hvis du har stillesittende arbeid, mener forskerne. I Finland har helsemyndig- hetene gått så langt som å anbefale folk å spise lunsjen sin stående. Er du en av de som helst spiser på senga foran Netlix, bør du derimot revurdere spisevaner. Det er nemlig ikke særlig bra å ligge latt å spise. Og ikke stå på hodet når du spiser, advarer forskerne. Da aktiveres ikke synkereleksen og du risikerer å få maten i nesen. Kilde: Forskning.no tekst: Magnus Newth foto: Amanda O. Berg MIN STUDIETID Bred portefølje: Justisdepartementet har også ansvar for Svalbard. Denne to år gamle binnen ble felt der i nødverge i 1986. En annen utstoppet isbjørn som ifølge Justis- og Svalbardministeren har «spist noen nederlendere» er på utlån til statsministerens kontor. Ikke gjør som Anders STUDERTE: Master i rettsvitenskap på UiO NÅR: 1994 – 2008 AKTUELL MED: Justis- og beredskapsminister for Frp Bilde over senga: –En tidligere student fortalte meg at hun fortsatt hadde dette bildet hengende over senga. Hun blusset opp, og jeg ble jo litt rød jeg og. Det var veldig søtt da, forteller Rosenkvist mens han hever øyenbrynene og ler en utbasunerende og karismatisk latter. From 1997 with love: For hvert avgangskull inviteres det til fest hjemme hos Per Anders Rosenkvist. Å ta gruppebilder på taket er obligatorisk. Trange kår Fotojournalistens posisjon er imidlertid utfordret med en medieøkonomi i fritt fall. Freelancetilværelsen med mangel på ofentlige rettigheter skaper trange kår for en utdannet fotojournalist. Rosenkvist håper at studentene i fremtiden kan få mulighet til å leve av yrket. – Jeg håper de får en anstendig lønn slik at de kan få muligheten til å etablere seg. Min generasjon har vært heldig. Det er trist at studentene ikke kan det i dag, sier Rosenkvist. [email protected] Fotojournalistikkens utvikling • 1983: Norsk Pressefo- tografskole i Fredrikstad etableres og får godkjente tilskudd fra Staten • 1995: Overgang fra privatskole i Fredrikstad til høyskole i Oslo • 2004: Ny studieplan gir mulighet til å fordype seg i enten fotograi eller video • 2007: Studiet utvikler seg til å bli en treårig bachelor med inntak på 12 studenter hvert år kilde: Anders Marius Knudsen, forfatter av boka Fotojournalistutdanningen 1995–2015 En dag på Egertorget satt den unge Anders Anundsen og veide fremtiden sin med omhu: I den ene vektskålen lå en karriere i Partiet, i den andre frihet og utdanning. – Har vi tid nok til at fotografen får tatt noen bilder av statsråden? spør Universitas i heisen på vei opp til Anders Anundsens kontor. – Han er jo så fotogen, så dere trenger sikkert ikke ta mange bilder. Uansett skal han ha ganske god tid, forsikrer én rådgiver før hun skyler oss inn i et møterom. Og tid har han. Justisministeren slentrer inn med påfallende lave skuldre til å være avbrutt midt i arbeidsdagen. Det er ikke den mediasky, lokalavis-brennende Anundsen som møter oss. Det tok også noe mindre enn 50 dager å få snakke med ham. Så er vi heller ikke på jakt etter forsvunne asylbarn. Studentavisens spørsmål er tross alt en del hyggeligere å svare på: – Hvorfor valgte du jussen, Anundsen? – Jeg har alltid vært opptatt av lov og rett, og det er en anvendelig utdanning... også hadde jeg en slags plan om å bli advokat, svarer statsråden med et nærmest salig smil. Slik gikk det altså ikke. Barn som 22-åring, forpliktelser og ikke minst politikken har forhindret ham fra noen gang å jobbe som jurist. Med mindre du teller det han driver med nå, selvsagt. Så ble heller ikke masteren levert før i godt voksen alder, og det etter tre-ire utsettelser. – Da jeg kom inn på Stortinget i 2005 var det bare oppgaven jeg manglet for å bli ferdig. Jeg tenkte det skulle gå greit, men det tok litt lenger tid enn jeg trodde. De der hjemme tålte det så godt de kunne. Men resultatet ble bra. Justisministeren vil ikke avsløre karakteren, og det er ikke det eneste som er hemmelig med masteroppgaven. Han drøftet forholdet mellom Storting og regjering, og hvor grensene for instruksjonsretten gikk. For de som interesserer seg for sånt ville avhandlingen vekket en viss oppsikt, mener han selv, dersom den ikke var hemmelighetsstemplet. Som stortingsrepresentant brukte han store mengder sensitiv informasjon i arbeidet, men prisen var en oppgave som ikke tålte dagens lys. Den 14 år lange omveien til masteroppgaven begynte da han ble huket inn som rådgiver på partikontoret tidlig i studiene. Alt lå an til en karriere som yrkespolitiker, men det påbegynte studiet gnagde i ham. I 1997 nærmet det seg et nytt Stortingsvalg, og Anundsen skjønte han måtte ta et valg. Etter en lang tenkepause på Egertorget var han sikker i sin sak: – Jeg satt der og måtte velge. Enten få karriere i partiet, men også bli fullstendig avhengig av det, eller få meg en utdanning og med det frihet. Jeg valgte det siste. Jeg gikk opp til Carl og sa jeg var ferdig. Etter stortingsvalget skulle jeg tilbake til skolebenken. På kontoret til daværende leder Carl I. Hagen ble oppsigelsen møtt med vantro. – Han trodde ikke på meg, og mente at jeg nok ville komme tilbake til politikken. Det ikk han jo rett i. For selv om han ikk mesteparten av graden unnagjort ble han avbrutt av mer politikk, mer plikter og mer arbeid. – Du har brukt hvor mange år på å bli ferdig med jussen? – Uf, det vil jeg ikke tenke på! Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre som meg. Jeg skulle for eksempel ønske jeg kunne vært skikkelig student. – Men den korte tiden på universitetet før du gikk til Frp: Fikk du smake på en tradisjonell studenttilværelse? Mye fest i Frokostkjelleren? – De månedene husker jeg ikke så mye av. Hehe. Vent – det kan dere ikke skrive. Skriv at det var veldig hyggelig! 18 | KULTUR | onsdag 25. mai 2016 Universitas´ s Endelig er det sommer! Vi har stilt legendene fra årets avis noen saklige sommerspørsmål. tekst Brita Søreng og Ingeborg Grindheim Slinde Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister Ditt beste sommertips? – Sitt i skyggen. Hva er den ultimate sommerlektyre? – Bøker som krever sammenhengende tid og konsentrasjon. Det vil si de bøkene som ikke så lett lar seg lese på noen kvelder en halvtime om gangen. Hva er ditt favorittplagg om sommeren? – Jeg liker egentlig ikke sommerklær. Shorts er behagelig, men helst ikke ute blant folk. Tor Haugnes, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI i Oslo Tor er kjent for sine altoppslukende undervisningsrekker og sjef for BIs entreprenørutdanning. Under By: Larm arrangerte han en workshop der BI-studentene lærte artister markedsføring og økonomi. Har du et sommerminne du husker godt? – Jeg husker at som barn ble sommerferien veldig lang. Det var stas å dra til Trøndelag og få være med morfar som var togfører å kjøre tog. Jo eldre lokfører man var, jo kortere strekning, men vi rakk å passere hytta i Trondheim. Miste hjernen som 60-åring, eller miste mobil/internettforbindelsen fra og med i dag? – Det siste, for hva skal jeg med internett? Jeg har mer behov for hjernen. Eva Charlotte Berner, formann i Fremskrittpartiets Ungdom Oslo og BI-student Frp-studenten har uttalt at akademia er venstrevridd og føler seg på mange måter ekskludert fra studiemiljøet. I sommer får hun en pause når hun skal jobbe som praktikant i kommunikasjonsselskapet Geelmuyden Kiese. Hva mener du man bør bruke ferien til? – Som student har du så mange muligheter til å reise. Dra på backpacking. Det gjelder å komme seg ut. Hva leser du når du kan legge bort pensum? – Jane Austen, selv på stranda. Aldri kunne tilegne deg mer kunnskap enn du har i dag, eller glemme alt du har lært fra grunnskolen og oppover? – Jeg ville ha glemt alt jeg vet i dag fordi det gir mulighet til å lære på nytt og lære mer. Karsten Nordal Hauken fra «Jeg mot meg» Har du en favorittis? – Jeg hører Shave-isen er tilbake i år, så den skal nytes. Studere i 25 år og måtte bestå med glans for å få drømmejobben, eller jobbe med noe du hater resten av livet? – Jeg ser ikke noe problem med å studere. Å jobbe med noe man hater er det ingen som behøver å gjøre i Norge. Jørn Mjelva, EmmaSofiastudent Jørn Mjelva har sammen med Ole Kristiansen startet studentorganisasjonen EmmaSoia, som er en arena for studenter med interesse for psykedlika og MDMA. I tillegg er Mjelva også en ivrig hawaiiskjorteentusiast. Hva er det ultimate sommerklesplagget? – En lett, kortermet skjorte med et tynt, mykt stof. Den skal helst ha lere farger slik at den utnytter sommerlyset. Akkurat nå driver jeg på å eksperimentere med hawaiiskjorter. Nevn en ting du ikke vil gjøre i sommer. – Fly! Jeg er redd for å ly. Det er derfor jeg skal på eurotrip med tog i sommer. Marianne Andenæs, påtroppende leder av NSO NSO klarte ikke å bestemme seg, og innstilte to lederkandidater. Til slutt vant Andenæs kampen om vervet som NSO-leder. Før Andenæs tar fatt på jobben, skal hun en uke til California. Hva er det beste sommerskotøyet? – Jeg har ett par mokkasiner som er favoritten. De kan brukes både på fest og på stranden. Hvis du hadde én million kroner i sommer, hva ville du gjort? Du må bruke det i løpet av sommeren. – Dette er veldig mye penger. Jeg har lite ferie i år, så det aller mest fornuftige ville vært å bruke det meste på bolig. Men litt moro skal man jo ha det, så ville nok brukt litt på uken i California, for eksempel leid en Cabriolet og cruiset rundt med håret i vinden. Jeg ville også invitert til en knallbra sommerfest, med god mat og underholdning. Hvilken drikke er den beste sommernedkjølingsdrikken? – Kronenbourg 1664 Blanc er perfekt på en varm sommerdag | KULTUR | 19 onsdag 25. mai 2016 sommerprat Marianne Borgen, ordfører i Oslo Hva er ditt favorittplagg om sommeren? – Knebukser, sånne capribukser. Noe som er anvendelig å gå tur og padle i. Være lenket fast i håndjern med Charter-Svein, eller med Christine Koht gjennom hele sommeren? – Nå har jo Charter Svein jobbet litt med SV i valgkamper og det kunne jo vært svært så interessant å ta opp den samtalen igjen. Samtidig så kunne jeg ha benyttet sjansen til å diskutere kvinnepolitikk med Christine Koht, som i hvor stor grad man kan kombinere humor og kvinnesaker. Det kan hende det hadde blitt slitsomt over lengre tid, men jeg hadde nok valgt Christine over Svein. Markus Knutsen, formann for Chateau Neuf. Etter at Knutsen ble formann for det norske studentersamfund, Chateau Neuf, i januar har han tatt harde grep for å bedre husets skakkjørte økonomi. I tillegg har han hisset på seg Feministisk Forum, som ikke var særlig fornøyde med å få en strippestang i gave. Nå skal han bruke det meste av sommeren til å sove. Hva er ditt første sommerferieminne? – Det husker jeg godt! Jeg husker ikke helt hvor liten jeg var, men jeg var på besøk hos besteforeldrene mine. Der tråkket jeg på et vepsebol. Etter det har jeg vært livredd for veps. Det var kanskje ikke det hyggeligste sommerminnet. Gå 100% inn for å vinne alle lands Paradise Hotel hvert år, eller bare kunne høre på musikk fra MGP? – Jeg hadde heller hørt de verste MGP-sangene på repeat enn være med på Paradise Hotel Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hva er dine sommerplaner? – Jeg har tre ting på agendaen: En ukes rundreise i Toscana med familien, etterfulgt av noen dager på landstedet ved Randsjorden. Tredje plan, som er min favorittaktivitet om sommeren: Løpe i norske jell. Har du et spesielt sommerminne? – Noe av det lotteste er dagene ved Peer Gynt-hytta i Rondane. Overnatting i primitiv steinhytte på steinharde madrasser, men med tilgang til jelltopper og krystallklart bekkevann. Det kan ikke bli bedre. Ditt beste sommertips? – Bruk noe av tiden i Norge. Verdens beste ferieland. Har du en favoritt sommerlåt? – Postgirobygget med En solskinnsdag, selvsagt. Selv om jeg ikke er så mye på sjøen. Dilemma: Håroppsettet til Eli Hagen, eller stemmeleiet til Linni Meister? – Meister var med i «71 grader nord» – så vidt jeg husker. Så min stemme går til Meister. No ofence. Rune Bugten, rådgiver i LO LO-rådgiveren sammenligner ubetalte internships med slavearbeid. Arbeidernes rettigheter er viktig for Bugten, og som et sommertips råder han alle til å skafe seg en skikkelig kontrakt på sommerjobben. Hvis du skulle hatt en annen jobb over sommeren, hva hadde det vært? – LO-leder! Hva er det ultimate kontorsommerplagget? – En lang shorts med sandaler uten sokker, og en skjorte i lin. Fargen bør være en slags beige ørkenfarge. Også må man ha solbriller. Takk til DilemmaKongen på Facebook for spørsmål. Kari Jussie Lønning, leder SiO Helse Hva er ditt beste sommertips? – Gjør hyggelige og oppbyggende ting, vær i aktivitet. Du må ikke nødvendigvis løpe maraton, men en uteaktivitet som du trives med er bra. Gråte deg i søvn hver natt, eller våkne gjennomsvett hver morgen? – Jeg ville ha våknet gjennomsvett hver morgen på bakgrunn av at å gråte seg i søvn er veldig tungt. Det er lettere å hoppe i dusjen morgenen etter. Tine Widerøe, rektor ved Westerdals Oslo ACT Westerdals Oslo ACT slutter aldri å overraske! I år ble de anmeldt av Kunnskapsdepartementet for å ha mottatt for mye statsstøtte. Tidligere elever har også saksøkt skolen da de har betalt for mye skolepenger. Som ny rektor skal Tine Widerøe få privatskolen på rett kjøl. Hva er ditt favorittplagg om sommeren? – Så lite som mulig. Ha heldagsprøve i en gymsal uten ventilasjon hver gang det er over 20 grader i juni, eller ha nynorskeksamen hver fredag i et helt år? – Jeg vil nødig gå glipp av fredagspilsen med gode kollegaer, så nynorskeksamen blir vanskelig å få plass til. Det er ikke uvanlig med litt blandet vær i juni, så første alternativ kan jeg leve med. Jeg tar på bikini! Morten Irgens, prorektor for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Denne fyren er alltid like konge. For Morten er alder ingen hindring og han foretrekker å feriere som ungdommen. Hva er dine sommerplaner? – Jeg skal på interrail, hovedsaklig i Frankrike og Spania. Jeg elsker å være spontan og ikke vite hvor jeg skal. Kort sagt: Jeg liker tog og jeg liker det ukjente. Hva er din favorittis? – På gelaterier har du fantastiske smaker å velge mellom. Italiensk kule-is er det beste. Aldri mer buss/tog/taxi/trikk, eller aldri mer ly? – Aldri mer ly. Jeg velger bort det som skader planeten mest! 20 | SOMMERØLTEST | onsdag 25. mai 2016 UNIVERSITAS’ SOMMERØLTEST Fra nakenbading til parfymert superlim. Universitas kårer årets beste og verste sommerøl. tekst redaksjonen foto Sjur Stølen Nøgne Ø – German Pale Ale: «Smaker weed, tutti frutti og klorofyll», skrikes det ut. Med en søt smak i krysningen mellom pale ale og pils, skytes den rett inn på toppen av listen. Flere påpeker at fargevalget på etiketten ligner på SS-uniformene. Hadde man servert German Pale Ale den 6. Juni 1944, så hadde verden sett helt annerledes ut, og hadde man kalt den en lager, så hadde man ikke hevet et øyebryn. Bælmefaktoren er skyhøy og det ropes ut: ”Hent en til! Nei, hent to!!” Mack Sommerøl: En favoritt. Sommerølet til Mack er lett krydret og behagelig på tungen. En deilig smak av barnål. Ølet passer perfekt for sene sommernetter. Den oppfordrer til nakenbading. «Mmm, dette sommerølet er smaken av Westerdals før skandalene, kreativ og innovativ», sier én. «Macktdemonstrasjon», sier en av nordlendingene i redaksjonen. CB Feriepilsen: Navnet skjemmer ingen, men denne pilsen skriker etter kristiansandsdialekt. En fruktig pils fra fuktkompotten, med overveldende skum. Kanskje en litt tam cider, men likevel lengter man tilbake til lange kvelder i skjærgården, med krabbeiske og hvite bukser. Designet er lett å kjenne igjen i hyllene. Testpanelet er derimot delt. Det er en god øl, men ingen sommerøl. Kommer seg så vidt opp på en B. Grans Bohemian Lager: Dette er en helt vanlig pilsner, smaker ingenting spesielt. Lager’n er fruktig i ganen, men tam på tungen. Den smaker «lite fylla», sier 19-åringen i redaksjonen. En annen mumler til seg selv, «denne er kjedeligere enn Tuborg, og det sier litt». De leste i panelet er enige, men den har tilhengere også. «Knakendes god», sier en av de få kontrære stemmene. Design: PsykEdelisk og megafunky, virker inspirert av designet til energidrinker. Tuborg Sommerøl: Ved første slurk smaker det vann og svakt av eple. Etter to slurker kommer snusjuicesmaken inn. Så snart slurkene er drukket blir stemningen i panelet nærmest amper. «Denne ekke god! Hvorfor skal jeg drikke dette!» kommer det fra redaktøren. Ølen bør konsumeres iskald, eventuelt brukes som blandevann. Står du mellom Sommerølen til Tuborg og en vanlig, så burde du velge den vanlige. Lavmål og karakter deretter. Nøgne Ø – America Pale Ale: Samtlige redaksjonsmedlemmer får tårer i øynene når ølen kommer på bordet. Etikkettens bilde av New York får de vonde minnene fra 9/11 til å vende tilbake. Likevel er dette redaktørens store favoritt da den har nok kullsyre, smaker banan, og har overraskende høy bælmefaktor. Noen andre hvisket at den lukter som nyklipt gress og smaker som du har akkurat har pusset tenner. Det ble ikke tatt i betraktning. Nøgne Ø – Wit: Dette er en øl med mye smak. Rosmarin, appelsinskall, koriander og humler som suser i høyt gress. Noen påpeker at det lukter grillmat, men det holder med én øl om gangen. For når den nyforelskede rusen har lagt seg, så får du bunnslammet i halsen. Behagelig hint av såpe. Lano for stor dette her. Mack Midnattsol: Her er det mye smak! Mye skum, men utrolig god. Dette er en romantisk skumring-øl som topper kvelden rett før du hopper i høyet med din utkårede. Tips! Ikke legg denne i kjøleskapet på fest, denne blir først drukket opp av andre gjester som har gått tom for drikke. Sagene. Lys Sommer: Glem Løkka. Glem Tøyen. Glem Torggata. Nå er det Sagene som gjelder. Dette er selve deinisjonen på sommer. Ølet er rikt på smak uten at det bli for bittert. Et friskt øl perfekt i gode venners lag med grillpølser på varme sommerdager i parken. Skjærgårdspils, Ringnes: Det er sensommer, og etter mye om og men har du endelig motet til å be den søte jenta/gutten i nabohytta på en liten tur båttur i skjærgården. Dere inner en liten holme, og klatrer i land mens bølgene skvulper rundt de barbeinte føttene deres. Ut fra innerlomma på seilerjakka drar du ut to Skjærgårdspils fra Ringnes og kvelden er komplett. Ølet med klinegaranti! Fredrikstad Pilsner: –Dette er som å bli knulla i munnen, roper en henrykt. –Jeg vil heller suge ti pikker hver dag enn å måtte drikke denne pilsen, svarer en annen før han fortsetter å nippe til Fredrikstads store prakt. Det er med andre ord store uenigheter rundt den avsluttende karakteren. Mack Isbjørn Sommerøl: I slutten av desember i jor kom kunne lokalavisen iFinnmark melde at Mack Isbjørn pils luktet ”jert” og omdøpte ølet til ”Fisbjørn”. Mack beklaget feilen og skyldte på en glipp. Årets Isbjørn sommerøl har heldigvis ikke gått i samme felle. Faktisk er eimen av jalapeno, lime og mango meget god. Designet er stilig, men ser ut som en cider. Smaken er det derimot mye å utsette på. –Dette smaker utvannet IPA, sier en forarget paneldeltager. Nøgne Ø - Saison: En varm sommerkveld i august får du for deg at du skal bli en del av kultureliten. Det første steget er å inne et bord på Litteraturhuset og bestille en Saison. Og litt som kultureliten, smaker denne godt, sterkt krydret og dyrt. Etter to lasker sitter du likevel igjen med en besk ettersmak i munnen: Noe litt falsk og altfor parfymert? Litt som kultureliten sjæl? Hansa Sommerøl: En pils med en umiskjennelig smak av softis. «Denne gir meg like lite som UiOs kommunikasjonsavdeling», utbryter ett redaksjonsmedlem etter andre slurk. Bergenseren i redaksjonen protesterer. «Dette er det ordfører Drevland og den strafedømte mannen hennes drikker for å kose seg», sier han. De leste i panelet er enige om at den er noe tam, men at den funker til late sommerdager i parken. Aass sommerøl: Norges eldste bryggeri slår til med nok en sommerøl! Etikketten ligner på en fotballsko for ti-åringer og ser litt ut som en luftfriskner. Den lukter lime og solkrem. Smaken er helt grei til ettersmaken kommer: superlim med parfyme. Denne blir for kvalmende for redaksjonen. Borg Sommerøl: Dette er et pinlig dårlig øl. Panelet etterlyser smaksopplevelser. –Dette er som å pule i en kano. It’s fucking close to water, sier en skjeggete fotograf og humrer godt av egen vits. En glattbarbert journalist mener derimot at Borgs sommerøl er som å drikke øl fra et skjegg: luftig og smakløst. Grans Utepils: «Utepilsen» til Grans har en sterk sitrussmak. Dette er ingen crowdpleaser. Den får strykkarakter hos mange, mens noen forsvarer den halvhjertet. «Den smaker noe billig, men vokser på deg. Den går fra å være ganske fæl til å bli helt ålreit», sier tilhengerne. Men disse er i klart mindretall. «Jeg ville heller gått edru enn å kverke ned en 6-pack av denne», sier en, og får mye gehør i panelet. Aass Ankerpils: Satan, så lite kullsyre denne har! Ankerpils er død og har gjenoppstått som en utvannet brus. Den maritime etikketten som vitner om blå hav og hvite seil lurer ingen, og følelsen av livets meningsløshet vedvarer. Slutt å produser denne Aass. | ANNONSE | 21 onsdag 25. mai 2016 Forbundet for Ledelse og Teknikk deler ut... ! ! ! 0 0 0 . 0 51 er? D’ække sant…?!!?! n .. o r k Vi skal være skeptiske til alt som høres for godt ut til å være sant. Men det er faktisk slik at FLT hvert år deler ut en utdanningspris på 150.000 kroner. Har du en god studentoppgave kan prisen bli din. Gå inn på utdanningsprisen.no og se hvordan du kan hale inn prisen. Penger gjør ingen lykkelig – men det gjør ikke studielånet heller. FLT er et LO-forbund med over 21.000 medlemmer, og vi er det forbundet som er best på etter- og videreutdanning. For all del, du trenger ikke være medlem for å vinne prisen. Men det kan lønne seg på andre måter! Sjekk ut vårt studentmedlemskap på www.flt.no. 22 | ANMELDELSER | onsdag 25. mai 2016 anmelderredaktør: Eivind Eide Skaufjord [email protected] 990 45 537 Radio Nova Lytt til Oslos studentradio på FM 99.3 eller radionova.no Mandag ANMELDELSER 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 10.30: 11.00: 12.00: 19.00: 20.30: 21.30: 22.00: 23.00: 23.30: 00.00: Tirsdag Democracy Now! Frokost Novarkivet Das Kapital Novamusikk A-lista Novamusikk Bra Trommis Sort Kanal Lillesalen konsertserie Overkill Rolige Vibber Électronique Fri Form Radio 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 10.30: 11.00: 11.30: 21.30: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Vitenselskapet Grenseløst Teknova Novamusikk Dag for dag Onsdag 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Tekstbehandlingsprogrammet 11.00: 16.30: 17.30: 19.00: 20.30: 21.00: 22.00: 23.00: Novamusikk Snakker ikke norsk Novamusikk Kvegpels Country Barn Spillmatic Funkiga Timmen Neu Torsdag 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 12.00: 17.00: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Nova Noir Det Fiktive Selskab Ærlig talt Lørdag Fredag 06.00: 07.00: 09.00: 10.00: 11.00: 12.00: 12.30: 13.00: 19.00: 20.00: 21.00: 22.00: 23.00: Democracy Now! Frokost Skumma Kultur Opplysningen 99.3 Nyhetsfredag Radiotjenesten Skallebank Novamusikk Nova Nedstrippa Goodshit Nova Amor Dub Dubhead XO Hiphop 01.00: 09.00: 11.00: 16.00: 17.00: 18.00: Novanatt Best of Frokost Novamusikk Reservebenken Lillesalen konsertserie Pils og plater Søndag 01.00: 07.00: 12.00: 12.30: 14.00: 15.00: 16.00: 17.30: Novanatt Tanketog Dokunova Klagenemnda Du skulle ha vært der Sorgenfri Snakker ikke norsk Novamusikk Konsert: Plate: Kvelertak på konkurrentene Andre harde favoritter har blitt myke. Mastodon og Baroness gikk fra å servere halsbrekkende, original og progressiv metall til å myke det opp med poprefrenger, clean vokal og arenarockvibb. Fortsatt kritikerrost og fortsatt (for så vidt) bra, men det blir ikke det samme. «Band må få lov å utvikle seg og ikke bare lage den samme plata om igjen og om igjen, « sier noen. Det er lett å være enig i det altså, selv om nullutvikling har funka for noen (hei Motörhead!) Det skal nok snø hardt i Hel- heim før Kvelertakvokalist Erlend Hjelvik legger over til clean vokal. Men Kvelertak beinner seg altså i dette karrieremessige brytningspunktet – med sitt tredje studioalbum – der det har vært naturlig for andre band å gjøre noen grep med formelen. Frykten var raskt på plass med førstesingelen «1985», som til tross for at den er en enorm låt med et stadionfyllende refreng og hin Lizzy-gitarer, nikket i en mykere retning for bandet. Da er det enormt betryggende å høre åpningssporet «Dendroil for Yggdrasil» (som med rette har blitt hyllet som årets låttittel). Dette er vintage Kvelertak uten at formelen overhodet låter oppbrukt eller utdatert. Låta er en rif-fest som raser av gårde, Nattesferd Av: Kvelertak Plateselskap: Petroleum Records bremser opp, raser av gårde igjen og mokker deg i trynet, for så å bremse opp igjen og lede over i nevnte «1985». Norges beste band høvler gjennom totalt ni låter med selvsikkerhet, humor og musikkhistorisk referansedryss i alle retninger. Som tidligere, låter det som en vanvittig lapskaus av svartmetall, 80-tallsmetall, punk, hardcore, classic rock og mye mer. Tre plater inn kan man trygt si at Kvelertak lager skamløs og ravnstjelende rock’n’roll av et kaliber vi ikke har sett her til lands (knapt utenlands heller), siden Turbonegers magnum opus «Apocalypse Dudes». Om noe, er Nattesferd hakket mer partyorientert enn forgjengeren Meir med mye istpumpvennlige låter, spesielt hjulpet fram av det som høres ut som adskillig mer av bassist Marvin Nygaard i monitor. Kvelertak har avsluttet de to foregående platene med henholdsvis festlåten «Utrydd dei svake» og triumferden «Kvelertak». Nattesferd avsluttes med «Nekrodamus» (nok en frekk låttittel), som lemper det mest pungtunge bassrifet på denne siden av hem Crooked Vultures midt i leisen på deg. Og det er en bra ting. Gratulerer, Kvelertak, og stay metal! Plate: Øl-rappende føll Guttene i Hester V75 utgir seg for å være hingster, men foreløpig er det ikke så spennende å lytte til føll som rapper om øl. Eivind Eide Skaufjord [email protected] FOTO: LISE BLEKASTAD Norges beste band rendyrker festmetallformelen med «Nattesferd». Gjennomført: På tross av lav takhøyde og liten plass, leverte Apothek en sterk konsert, akkompagnert av solid lyd og lys. Melankolsk antidepressiva Apothek fylte Jaeger-kjelleren med kontrastfylt elektronika E n lyslugget, smilende Nils Martin Larsen danser bak miksebordet, ved siden av en gravalvorlig, smånervøs Morten Myklebust. Sammen utgjør de en nesten småkomisk og temmelig kontrastfylt duo. Overraskende nok er det Myklebust som serverer humorinnspill mellom låtene, til god respons fra publikum. Bandet, som på sin egen Facebookside beskriver seg som «a child of its time», byr på elektronika med ren vokal og sterke tekster som konsept. Dette blir akkompagnert av dunkel, lett synthsound, som fenger på en behagelig måte. Et sett bestående av varierte låter med en klar un- derliggende rød tråd skaper en solid helhet konserten gjennom. Enkeltvis skiller låtene seg tilstrekkelig fra hverandre til at man aldri kjeder seg. Kombinasjonen av Larsens pulserende elektroniske synth-sound og Myklebusts enestående stemme skaper harmoni mellom elektropop og teksttung melankoli. Prikken over i-en er det tilsynelatende perfekte samspillet mellom lyd, røyk- og lysshow. I kombinasjon med bandets særegne lydbilde utgjør dette kronen på Helt siden Yoguttene slo gjennom og beviste at man faktisk ikke trengte å kunne rappe for å rappe har en enorm hip hop-bølge lommet over Bergen. Det virker som det har blitt skapt et nærmest umettelig behov blant unge bergensgutter etter å uttrykke seg gjennom rap. De syv medlemmene i Hester V75 er blant dem som har markert seg, men trenger egentlig Norge nok et bergensk rapkollektiv som lager låter om å drikke øl med «klikken»? Med sine jazzy beats er 115 drømmer deilig godt produsert, men et gjennomgående problem på minialbumet er at gruppen aldri klarer å riste av seg inntrykket av at dette bare er alminnelig Apothek Hvor: Jaeger verket i en helhetlig dunkel atmosfære. Selv om kjelleren på Jaeger er trangere enn Harry Potters bøttekott er lyden overraskende god uansett hvor i lokalet man står. Både presset opp i en høyttaler, eller helt bakerst i baren. Midtveis spilles Family og Waiting for the hunder, de to låtene som så langt er sluppet. Stemningen og responsen fra publikum tilsier at både kjent og nytt materiale blir minst like godt tatt i mot. Kveldens siste låt, Inheritance, skiller seg ut fra resten av settet. Assosiasjoner til he Weeknds he Hills, drøyere bass og bruk av varierte tyngre elektroniske elementer utgjør en naturlig men samtidig spennende avslutning. Gutta er booket til Øyafestivalen, og er snart aktuelle med ny singel. Så om du er av typen som legger din stolthet i å name-droppe potensielt nye stjerneskudd fra musikkuniverset på vors, er dette en gyllen mulighet. gutteromsrap. Verken det raptekniske eller tekstene holder særlig høy kvalitet. Av og til virker det nærmest som om ord og rim fra tekstene til bergensrappere som Lars Vaular og A-laget er klippet ut og limt inn bare fordi de høres kule ut. Den manglende dybden i tekstene gjør at de unge folene ender opp med å fremstå som bleke kopier av de eldre heltene i NMG/G-huset. Det skal likevel ikke legges skjul på at konseptet er imponerende godt gjennomført. Guttene i Hester V75 lager ikke bare rap, de har også laget sitt helt eget «kreative hus», Vibbefanger, som gir ut musikk, arrangerer fester, bygger broer og får «mate ting til å skje». Det er tydelig Lise Blekastad [email protected] 115 drømmer Av: Hester V75 Plateselskap: Vibbefanger at de driftige guttene mener alvor når de på låten Syv til fem rapper om hvor hardt de jobber, et gjennomgående tema på platen. Men selv om det har sin sjarm med en guttegjeng som loller rundt og lager rap, er ikke 115 drømmer så veldig interessant for alle utenfor «klikken». Birk Tjeldflaat Helle [email protected] | ANMELDELSER | 23 onsdag 25. mai 2016 Ukas anbefaling Mads Randen Hvem: Stressa studenter Hva: Sent på dagen Ukas advarsel Philip A. Johannesborg Klikksafari i Wikipedias jungel Blakk og blind Klokka er fem. Hodet er tungt. Du slår opp et begrep på Wikipedia. Plutselig har du forvillet deg så dypt inn i kunnskapsmaterien at pensum har blitt en vag idé. Sløsing av tid, sier du? Feil, sier jeg. Tenk på din lille avstikker som et safari. Et klikksafari der Wikipedia er en uoppdaget jungel som venter på å bli kolonialisert av imperialistisk, Opptil 70 prosent av norske studenter er nærsynte, og for hver eksamensperiode som går blir det verre. Flere tusen kroner brukes årlig på å handle inn tilpassede briller og linser slik at man skal klare å se bokstavene i pensumbøkene. Her er det viktig å ikke forhaste seg. Kjøper du et halvt års forbruk med linser rett før eksamensperioden risikerer du å måtte kaste hvit middelklasse. Du er en oppdager! Du er Roald Amundsen, Neil Armstrong og James Cook (fra Wikipedia: «Liste over oppdagere»). Fråts i gratis kunnskap fra folkets leksikon! For hvem vet? Kanskje du neste semester har eksamen i det nåværende overhode av Habsburg-familien, Karl von HabsburgLothringen. Hvem: Nærsynte Hva: Blind og blid Kulturkalender Bok: 01 The Switch: Releasekonsert Ja, vi elsker Diktsamling som tvingar deg til å ta stilling. A ll politikk kviler på eit skilje mellom ven og iende, sa den tyske juristen og ilosofen Carl Schmitt. I Flaggtale møter vi eit samfunn som i si eiga sjølvforståing har oppheva dette skiljet – verdiane og ideala samfunnet sluttar opp om, omfamnar alle, òg dei som er ueinige: «For lagget blafrer for alle... Men om du... skulle mene at toleransen har sine grenser... så heis lagget og ingen vil skade deg». Det kollektive prosjektet er her eit nødvendig vern for kvar de resterende etterpå, rett og slett fordi synet er blitt dårligere. La derfor linsene ligge hjemme, ta på gamle briller, og gå på lesesalen som en halvblind ku. Du får lest, óg du slipper å kaste lengtende blikk på det vakre været på utsiden. Linseinvestering burde gjøres i slutten av juni når feriepengene kommer. ons Et av Oslos heiteste band om dagen enkelt: «Bare med et sterkt lagg sikres individets stemme / som partikulær i en stor masse». Sprekkene i denne utopien – ein satirisk samtidsdiagnose frå forfattar Dan Andersen, som aldri må forvekslast med egpersonen i dikta – vert synlege frå første stund, og dei vert berre vidare utover i boka. Uro for aukande spenningar, kriser og radikalisering skaper ein lengt etter ein meir eksistensiell politikk: «Jeg sverger / på et lagg i svart og hvitt / Når skal du forstå / at det handler om retten til å leve». Spørsmålet om kor det moderne, liberale prosjektet møter si grense blir her sett i spel. feirer sin tredje plate med festivitas på Blå. Fett nok det, men bak platespillerne før og etter konserten inner du ingen ringere enn levemannen og spellemannslegenden Raymond Teigen Hauger (Beglomeg). Vil han vise pikken? Vil han bli kasta ut før hans eget sett er omme? Vil han stoppe musikken for å påpeke ting som er lekkert? Tar du sjansen på å gå glipp av det? 21: 00, Blå, 160,–+avg. Dikta får lesaren til å kjenne på spenningane i det norske sjølvbiletet, mellom oljerikdom og meiningstap, individualisme og konformitetspress, sjølvrealisering og kollektive ideal. Den implisitte samfunnskritikken gjer det ofte nærliggjande å tolke Flaggtale inn i ein knausgårdsk anti-konformisme, men satiren har brodd i alle retningar. Her er få tesar som ikkje møter sin antitese; «Uten inkonsekvens ingen menneskelighet». Andersen har funne ei form som tillét han å vere politisk utan å bli belærande eller mo- Flaggtale Av: Dan Andersen Forlag: Tiden ralistisk, og som skil han ut i ein ofte innovervendt norsk samtidslyrikk. Dei første avdelingane i boka er særleg sterke; nokre av dei seinare dikta er meir ufokuserte og bidreg ikkje like sterkt til heilskapen. Gjennomgåande er samlinga likevel engasjerande, og som poesi det går an å la seg provosere av er Flaggtale vel verdt å lese.??? 04 Musikkens dag lør Det er et klassisk tegn på at du er innlytter om du faktisk kaller det Musikkfest Oslo. Alle veit at det fortsatt heter Musikkens dag på folkemunne. Og alle veit også at for gode Osloborgere er dette som en 17. mai 2 å regne, i den forstand at man raser rundt i byen og blir pussa i god tid før middag. Ja, og så er det masse potensielt ine konserter da. Runar Bjørkvik Mæland Hele dagen, hele Oslo, helt Gratis Konsert: 10 10 jun jul Fotball-EM Oddetallsår er bare sååå døve. Intet internasjonalt mesterskap i fotball, intet OL, kun noe fattigslig friidretts-VM og noe annet rask. Men heldigvis skjer det ting i år. Og det er masse rare land som har kvaliisert seg (heisann, Island, Wales og Nord-Irland!). Norge er seff ikke med. Frankrike, foran TVen og en drøss puber 11 Norges lengste vannsklie FOTO: PRESSEBILDE lør Tuv-lånt sjarme D ette lærte hu ikke på Trøndertun,» hoier en entusiastisk vuggende publikumer som skryter av at han gikk på samme folkehøgskole som kveldens headliner: Vilde Tuv (Rockelinja red. anm.). Av en eller annen inntil da uforklarlig grunn er eks-klassekameraten i likhet med de leste tilskuerne helt trollbundet av artisten. Men la oss spole tilbake litt. Trollkvinnen selv er nemlig bare toppen på en bugnende kransekake av en helaften på Ingensteds....eller kanskje heller rosinen i en ostegrill. Vilde Tuvs Cheese and Wine Tour lever uansett opp til navnet. Et passe antall bugnende fat med diverse oster og kjeks er spredt i det åpne rommet før selve konserten begynner. Det kreves enormt mye tillit for å la så mye cheese stå ubevoktet, og tilliten misbrukes dessverre denne lørdagen. I sidesynet observerte undertegnede anmelder at en gjest tok en kvast lavendel fra et rikt pyntet fat, og puttet den først i håret, så i BH’en, før hun gikk lei og la den tilbake midt i fatet. Vilde Tuv skal selvfølgelig ikke lastes for det én grisete fan inner på. Av og til speiler dessuten livet kunsten, og gris med ost avløses raskt av gris med vin. – Hvem vil wines og dines, roper nemlig en skikkelse i sorte klær og inlandshette mens han brått stormer ut i salen. Han og en identisk kledd kumpan er væpnet med vanngevær fulle av rødvin. Et tilsynelatende tilfeldig mål plukkes ut i publikum, og til rytmiske rop av «wine and dine, wine and dine» tømmer de våpnene på det hvitkledde oferet. Publikum lokkes til medynk, inntil den rødvinsdynkede unge kvinnnen entrer scenen og vi forstår at vi er vitne til Anahita Alebouyehs på forhånd annonserte performance. Skuffelsen over at det lovende og provo- serende utgangspunktet munner ut i en brautende cover av Whitney Houstons I have nothing går raskt over. For så snart Alebouy- Ok, selv om det er ett eller annet smugt eventbyrå som står bak dette... Dette MÅ jo bli fett. Kjøper du platinabillett kan du skli tre ganger i en badering, samt få billett til Rainbow Explosion. Det er ingen som vet hva Rainbow Explosion er, men det høres jo vilt ut. Det blir også Afterslide med 20 års grense, som også høres meeget frekt ut. Har trua! 11: 00, Treschows gate, fra 149,– 23 Brexit -valgvake tor Vilde Tuv Hva: Cheese and Wine Tour Hvor: Ingensteds Når: 21. mai 2016 ehs uforløste opptredenen er over er det endelig Vilde Tuvs tur. Og vi er tilbake til hennes uforklarlige sjarme. Med en gitar, noen efektpedaler og en basstromme fanger Tuv salen. Dette til tross for at hun begrenser seg til å spille debut-platen i litt tilfeldig rekkefølge, og det i versjoner som stort sett kunne vært playback fra Spotify. Det er rett og slett en ganske lite spektakulær konsert nesten alle, inkludert undertegnede digger likevel. Det skyldes antagelig enten hypnose eller den mystiske kvaliteten karisma, for så fort han irriterende høye typen helt foran bryter siktlinjen til scenen forsvinner også nesten alt av magi. Magnus Newth [email protected] Se Europabevegelsen gå i tottene på... hvem da? Hvem av disse støtter egentlig Brexit?: Tankesmien Agenda, Europabevegelsen, British Politics Society Norway, Europeisk Ungdom, Den konservative studentforening, Liberale Studenter og Arbeiderpartiets Studentlag. Du må møte opp for å inne det ut. Og som det står videre i teksten: «Blir det en midsommernatts drøm eller et mareritt, og for hvem?« Herregud, kunne de ikke tankesmidd en bedre event-tekst? 20: 00, Kulturhuset, Gratis 28 Q25 tir 29 ons Glem Piknik i parken, Øya, Slottsfjell og alt det der. Norges grand old man innen festivaler er tilbake med 25-årsjubileum. Det mest jappete musikkarrangementet vi har sett her til lands velger å feire seg selv på en tirsdag og onsdag med en drøss band som folk som gikk på Quart i 99 muligens liker. Håp på forsøk på å gjenskape det episke festivalpulebildet fra back in the day. Kristiansand, ca. 1500 for festivalpass om du ikke vil være VIP, da er det mer. Gi oss beskjed om arrangementer på epost: [email protected] Ad notam Universitas oppsummerer uka Universitas legges flate Universitas legger seg lat etter å tidligere i år ha avslørt at lere og lere studenter har sett seg nødt til å ty til kredittkort for å overleve. Denne uken avslørte samme avis at en ransliga har vært på ferde i SiOs studentboliger. Ad notam har stiftet en gravejournalistisk dugnad av verdens beste journalister for å inne ut av saken. Etter lere uker med graving i ca 11 millioner dokumenter har arbeidet båret frukter: Ransligaens ustanselige innbrudd er Universitas’ egen feil. Ransligaen har lest på disse sidene hvor avhengige studenter er av kredittkort, og forstått at disse nødvendigvis leveres i posten. Vi legger oss latere enn et mastercard. Ren tvang Alle journalister har fra 1. april måttet gjøre opptak av samtlige av sine intervjuer med en båndopptager. Intervjuobjektene er i harnisk etter at alt de har blitt sitert på den siste måneden er korrekt, og gjerne i en sammenheng hvor det som er blitt sagt gir mening. Journalis- Vi spør av Boom Lorizzle tene forsvarer seg så godt de kan med at overtredelse av bestemmelsene kan strafes med bøter og fengsel inntil 1 måned. Den 20. august er det over. Da er det nemlig slutt på båndtvangen. Prisen for en telefon badet i bodylotion Vart saga blott Ad notam har ikke fylt opp sin nynorsk-kvote for dette semesteret, og har derfor sett seg nødt til å trykke en nyhetsnotis fra Den norske Tømrerutdanningen: Meir enn halvparten av lærarane ved Den Norske Tømrarutdanninga, avdeling sagbruk og høvlerier, vart i går sagd opp på grunn av usemje med skuleleiinga. Skuleleiinga har truga med å saga opp leire av lærerane neste veke. Sara Bech-Sørensen i Radio Nova gjorde en enorm feil da de inviterte baksideredaktøren til debatt om hans «kronikkutveksling». – Hei, Philip fra Universitas her. Tid til å prate litt? – Hei Philip! Det har jeg. – Tittet på meldingen din på Facebook! – Ja, så du hadde sett den, også lurte jeg fælt på hvorfor du ikke hadde svart. – Ja, nei, litt mye å gjøre vet du. Du ville jo at jeg skulle komme og diskutere det du kaller en kronikkutveksling med studentpolitiker Julie Paus-Knudsen på onsdag. Jeg lurer forresten på hva du ville vi skulle diskutere. – Det var egentlig bare for å løfte opp det du har skrevet, så vi kunne møtes i studio og diskutere. Det var ikke verre enn det. – Problemet er at det passer litt dårlig. Universitas har siste redaksjonsmøte da, og det vil jeg jo nødig gå glipp av. Hadde ikke vært mulig å lytte det? – Jaja! Det går helt int, da kan vi gjøre det neste uke? – Åja, okey. Da lurte jeg på en annen ting. Si meg, har du hørt om petiter? – Hva sa du? Petit? Nei, det aner GB(21)&Co jeg ikke hva er? – Ok. Det er en kort humoristisk tekst i kåserende stil, med en muntlig og personlig tone... Høres dette kjent ut? – Hva sa du nå? Sa du kåseri eller petit? – Petit. Du har kanskje hørt at den har virkemidler som språklige bilder, ordspill og dramatisering? – Aha, nei, aldri hørt om. – Jeg viser selvsagt til min lille tekst: Philip tar tempen. En kronikk er en litt lengre artikkel som er saklig og informativt, og den har ofte faglig innhold. Hensikten med å skrive en kronikk er at det er mulig å få spalteplass uten at den er knadd til av en av avisas journalister. – Åja, og? – Riktignok benytter jeg meg av mange av kronikkens kjennetegn, men som du sikkert vet så er kronikken ofte skrevet av én utenfor redaksjonen. Og er det noe jeg er, så er det at jeg innenfor redaksjonen. Du har kanskje hørt om meg? – Haha, jo! Jeg har hørt om deg før. – Du skjønner, av og til skriver jeg av Erlend Peder morsomme saker om studentpolitikere, andre ganger trakterer jeg det vi kaller baksiden. Derfor spør jeg, på vegne av deres seks lyttere, vil du vurdere din stilling? – Hva sa du nå? Hva med min stilling? – Vil du vurdere den? – Skal du vurdere meg? – Nei, altså, jeg syns du burde vurdere din stilling fordi ikke vet forskjell på petit og kronikk. Til tross for at du har ført journalistikk ved NKF på Linkedin. – Åja, nå er jeg med. Jeg har en tilbakestående iPhone 4 som har badet i bodylotion. Det er noen ord som jeg ikke forstår i denne samtalen, men jeg er en ja-person, så derfor svarer jeg ja, og håper du kommer frem til poenget til slutt. Jeg har nok misforstått helt. – Men vil du vurdere din stilling? – Ja, sier jeg. – Du burde skamme deg! Forresten, jeg kommer ikke til debatten før William har svart Noora. UniversitasQuiz av Anders R. Erikstad og Vegard R. Erikstad. Tidligere ju- niornorgesmestre i quiz 1. I hvilket europeisk land ble Christian Kern nylig valgt til kansler? 2. Hva er navnet på den italienske osten som brukes i desserten tiramisu? 3. Hvem spilte rollen som Ray Charles i ilmen «Ray» fra 2004, og vant en Oscar for beste hovedrolle? 4. Hvilken kinesisk administrativ region er verdens tettest befolkede område? 5. I hvilket afrikansk land var Sobhuza II konge fra 1899–1982, noe som er rekord? 6. I forrige uke vant Sevilla Europaligaen i fotball. Hvor mange år på rad har klubben vunnet trofeet? Rebus av Shit Aenizzle 7. Den siste tiden har VM i ishockey blitt spilt i Russland. Hvilke land møtte hverandre i inalen, og hvilket land vant? 8. Hva er navnet på et klesmerke og det engelske navnet på kviser? L 9. Hvor mange kort er det i en normal kortstokk? E 10. Hvilken bilfabrikant har modellene Pathinder, Micra og Navara? fortid HINT: 8-) Send løsningen til [email protected] FORRIGE UKES LØSNING: «Gratulerer med dagen, Norge» Det klarte blandt andre Bente, Henrik, Amanda, Erling, Håvard og Svenn! 6. Tre 7. Canada og Finland, Canada vant 8. Acne 9. 52 10. Nissan U 1. Østerrike 2. Mascarpone 3. Jamie Foxx 4. Macao 5. Swaziland L
© Copyright 2024