1. No category

Mandal kommune
Økonomiplan 2016-2019
Budsjett 2016
Vedtatt budsjett og økonomiplan, bystyresak 173/15
2
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
3
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Oppsummering av budsjett og økonomiplan
Innledning *) Oppsummeringsdelen oppdateres ikke med budsjettvedtaket.
Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett for 2016 for Mandal kommune
samt forslag til økonomiplan for perioden 2016-2019. Dokumentet utgjør også kommunens
handlingsprogram til kommuneplanen.
I økonomiplandokumentet presenteres tallmaterialet i budsjettet, føringer og premisser for
budsjettforslaget samt nye tiltak, innsparinger, utfordringer og mål for Mandal kommune.
Oppsummeringen er ment som en kortfattet sammenstilling av hovedpunktene i
budsjettforslaget. Vi vil her prøve å beskrive hovedpoengene på en forenklet måte og med et
redusert detaljnivå.
Om budsjett, økonomiplan og styring av Mandal kommune
Kommunene skal hvert år vedta en rullerende økonomiplan for de neste fire årene og et
budsjett for neste kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i
budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjettet skal være fullstendig, realistisk og ha
balanse mellom inntekter og utgifter. Bystyret vedtar budsjettet på møtet i desember.
Budsjettet for Mandal kommune består av en driftsdel og en investeringsdel.
Investeringsprosjektene blir vedtatt samlet for hele kommunen, mens driftsbudsjettet blir
vedtatt inndelt etter fire virksomhetsområder. Innenfor disse områdene kan rådmannen
omdisponere midlene gjennom året, mens bystyret må behandle eventuelle endringer
mellom områdene eller endringer i samlede inntekter og utgifter. Inndelingen i
virksomhetsområder samsvarer med måten Mandal kommune er organisert, der
rådmannens ledergruppe består av fire kommunalsjefer med hvert sitt ansvarsområde. Disse
områdene er:
 Byutvikling
 Helse og omsorg
 Oppvekst
 Stab
Under disse områdene ligger det enheter, som er ledet av en enhetsleder. Hver av disse
enhetene styrer etter en egen budsjettramme og rapporterer internt til rådmannen i henhold
til denne. I økonomiplandokumentet er hvert enkelt virksomhetsområde og enhetene
nærmere beskrevet.
Mandal kommune har et styringssystem der det er definert fem fokusområder. Innenfor hvert
område blir det satt mål, og utarbeidet planer og tiltak for å nå disse målene. Videre
rapporteres det på i hvilken grad målene blir nådd. Disse fokusområdene er:
 Samfunn
 Økonomi
 Medarbeidere
 Brukere
 Kvalitet
Gjennom året rapporterer rådmannen flere ganger til bystyret om hvordan man ligger an på
de ulike fokusområdene. Særlig sentralt er dette i forhold til økonomi der man plikter å
rapportere til bystyret dersom midlene i budsjettet ikke er tilstrekkelige. Gjennom året blir det
4
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
gjort justeringer av budsjettet for å sikre at dette er realistisk i tilfeller der interne kutt eller
omprioriteringer ikke er mulig.
I kommunens årsrapport blir det gjort grundig rede for kommunens resultater innenfor
fokusområdene. Denne utarbeides om våren når regnskapet er avlagt.
Utviklingen i Mandal
Mandal kommune har i flere år gjort det svært bra på Kommunebarometeret. Dette er en
nasjonal rangering av norske kommuner utført av avisen Kommunal Rapport. I barometeret
blir kommunene rangert på ulike parametere som sier noe om kvalitet og effektivitet i
tjenesteproduksjonen.
Mandal kommer i Kommunebarometeret for 2015 på en 5. plass, og har en positiv utvikling
på de fleste av indikatorene som rangeringen bygger på. I likhet med hva som har vært
tilfelle de siste årene gjør Mandal det bra innen de store sektorene som skole og
eldreomsorg. Kommunal Rapport viser til at Mandal gjør det bedre enn hva kommunens
inntekter skulle tilsi.
Gjennom flere år har Mandal hatt vekst i antall innbyggere, men denne veksten har nå
stagnert noe. Likevel har vi fortsatt utfordringer knyttet til vekst i antall barn i barnehagealder,
kapasitet ved enkelte skoler og en stor økning i de eldre aldersgruppene.
En kritisk suksessfaktor fremover vil være å lykkes med tidlig innsats, forebygging og
hverdagsrehabilitering for å sikre flest mulig gode leveår for innbyggerne.
Bakgrunn for budsjettarbeidet
Når rådmannen nå legger frem sitt forslag til budsjett skjer dette i situasjon med stor
usikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Norsk økonomi er preget av fallet i oljeprisene,
utsiktene til vekst internasjonalt er skjøre og lokalt opplever vi utfordringer med økende
arbeidsledighet og utfordringer innen helse- og omsorg. Videre vil den store økningen i antall
flyktninger sette vår evne til god og vellykket integrering på prøve i årene som kommer og
skape både muligheter og utfordringer for samfunnet.
Mandal kommunes økonomiske situasjon
Kommunal og moderniseringsdepartementet rangerte Mandal som nr. 422 av 428 kommuner
i 2014, med en korrigert inntekt på 92,1 % av landsgjennomsnittet. Gjennom
inntektssystemet utjevnes skatteinntektene til en visse grad, men Mandal har selv etter dette
et samlet inntektsnivå for skatt og inntektsutjevning på 94 % av landsgjennomsnittet.
I kapittelet «Fokusområde Økonomi» i dette dokumentet har vi presentert et analyseverktøy
fra KS som sammenlikner ressursbruken i kommunene til ulike tjenester. Verktøyet gir
holdepunkter for at de «kostnadstunge» tjenestene, pleie og omsorg, grunnskole og
barnehage har et lavere ressursbruk enn landsgjennomsnittet hensyntatt ulike utgiftsbehov.
Mandal bruker altså mindre penger på tjenestene enn man skulle forvente basert på
sammensetting av innbyggere og kommunens rammebetingelser ellers.
Gjennom flere år har det i Mandal vært gjort store investeringer innen skole, kulturhus og
infrastruktur for å tilrettelegge for økt aktivitet i kommunen. En følge av dette er at Mandal har
relativt høy lånegjeld, noe som fører med seg høyere netto finans- og avdragsutgifter enn
landsgjennomsnittet. Dette gir igjen mindre penger til ordinær drift.
5
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Hovedpunkter i rådmannens forslag
I arbeidet med budsjett og økonomiplan har det generelt vært en høy terskel for å innarbeide
nye tiltak. Flere svært gode tiltak er blitt vurdert som fornuftige, men er ikke blitt innarbeidet
på bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon. Tiltakene som er innarbeidet, og som
fremkommer av tabellene, er tiltak som enten følger av tidligere politiske vedtak eller som
rådmannen mener det er avgjørende å gjennomføre.
Særlig er det i rådmannens forslag prioritert tiltak som enten kan redusere kommunens
utgifter på sikt, forhindre økning i utgifter på sikt eller bidra til å øke kommunens inntekter
gjennom å gjøre Mandal til en attraktiv by for nye innbyggere og næringsliv. I tillegg er det
innarbeidet en del helt nødvendige vedlikeholdstiltak, samt midler til å sikre mer realistiske
rammer innen helse og omsorg.
Hovedtall i rådmannens forslag til budsjett
Tabellen under viser hovedtallene i driftsbudsjettet i rådmannens forslag. Kommunens frie
disponible inntekter er budsjettet til 854 mill. kr. noe som innebærer en økning på 33 mill. kr
fra året før. Av denne økningen er 20 mill. kr kompensasjon i statsbudsjettet for lønns- og
prisøkning (kommunal deflator) mens resterende er knyttet til oppgaveendringer i
statsbudsjettet samt vekst eiendomsskatt fra 2,5 til 3,0 promille.
Bystyret vedtok å innføre eiendomsskatt i Mandal fra 2014. I samsvar med vedtatt
økonomiplan foreslår rådmannen å øke denne til 3 promille for 2016. Dette vil gi kommunen
ca. 43 mill. kr i inntekter fra eiendomsskatt i 2016. Til sammenlikning viser tabellen under
avdrag på lån i størrelsesorden 47,5 mill. kr for det samme året.
Driftsbudsjett Mandal kommune
herav eiendomsskatteinntekter, vekst 2,5 til 3,0‰
Sum frie disponible inntekter
Byutvikling
Oppvekst
Helse- og omsorg
Stab
Felles pensjon og lønnsreserver
Sum netto driftsutg
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter og andre finansutg
Avdrag på lån
Motpost kapitalkostn. selvkost (VA)
Sum finans
Netto driftsresultat
*) Opprinnelig vedatt budsjett 2015
Budsjett
Budsjett
Endring
2016
2015*
2015-2016
42 922
854 475
79 183
289 370
347 587
81 252
3 979
801 371
-20 600
32 100
47 500
-10 873
48 127
4 977
35 706
821 498
70 660
275 401
326 284
77 479
6 236
756 060
-22 078
35 600
46 500
-10 600
49 422
16 016
7 216
32 977
8 523
13 969
21 303
3 773
-2 257
45 311
1 478
-3 500
1 000
-273
-1 295
-11 039
Realvekst,
oppgaveHerav deflator korreksjoner
statsbudsjett - og prisvekst
lønnsvekst
samarbeider/ a
rammer
vtaler
20 000
1 592
3 849
6 263
1 074
2 000
14 779
12 977
6 931
10 120
15 040
2 699
-4 257
30 532
Som vist i tabellen over er budsjettet fordelt ut på de fire virksomhetsområdene samt en
felles pensjons- og lønnsreserve. Av tabellen kan man se hvor mye hvert
virksomhetsområde økes opp i budsjettet og hvor stor andel av dette som er knyttet til
lønnsvekst.
Under vises detaljer fra hvert virksomhetsområde med spesifikasjon av endringene fra 2015
til 2016.
6
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Byutvikling, spesifikasjon netto rammeendring
Netto endring engangstiltak bygg og anlegg
15/16
366
Statsbudsjettets tiltakspakke, rehabilitering/vedlikehold skole/omsorgsbygg
-1 494
Netto endring leieforpliktelser formålsbygg
307
2 500
1 381
2 131
160
1 700
-120
6 931
Drift idrettshall Holum fra 1.1.2016
Sykkelby/0-visjon/folkehelseprosjekt
Vedlikeholdsplan balløkker og kommunale veier
Lærlingplan
Rammestyrking bygningsdrift (Buen/Mandalshallen) og planutredninger
Vekst uspesifiserte sparekrav BS 112/13 Budsjettsaken
Sum endringer utover lønnsvekst
Oppvekst, spesifikasjon netto rammeendring
Netto endring barnehagekorreksjoner statsbudsjett 2016
Statsbudsjettet 2016, 1 ekstra time naturfag trinn 5 til 7
Reversert avvikling av lokal kontantstøtte 2-åringer BS-5/15
Flere barnehageplasser (erstatning nedlagte 2014+vekst høst 16)
"Fra god til bedre" vedtatt BS sept/15
Kompensasjon lønns- og prisvekst private barnehager og skoleskyss
Lærlingplan, netto effekt
Økte forpliktelser grunnskoleopplæring voksne
Oppgavekorreksjon Kvalifisering, bortfall leieutgifter v/overført Bydrift
Vekst ufordelte sparekrav BS 112/13 Budsjettsaken
Sum endringer utover lønnsvekst
Helse og omsorg, spesifikasjon netto rammeendring
15/16
1 446
245
800
3 000
1 050
4 000
80
500
-750
-252
10 119
15/16
Endring oppgavekorreksjoner (SLT inkl vekst 15/16)
424
Satsinger i statsbudsjettet 2015 og 2016 særskilt fordelt
2 549
Statsbudsjettet 2016, innlemming ØHD-tilskudd i rammetilskuddet
3 608
Statsbudsjettet 2016, økt egenandel ressurskrevende tjenester
120
Hverdagsrehabilitering, delårseffekt 2016
1 350
Lærlingeplan, netto vekst
160
Økt minstelønn støttekontakter, brukerdialogprioritering
300
Lindesnesregionen, samhandlingsreformprosjekter, Mandal sin andel
601
LRMS, vekst andel Mandal
1 300
Rammestyrking legeårsverk og saksbehandler ABT
1 270
Rammestyrking institusjonstjenesten, jfr 2. tertial 2015
3 500
Netto styrking hjemmebaserte tjenester for etablering heldøgns omsorgsplasser
400
Vekst ufordelte sparekrav BS 112/13 Budsjettsaken
-542
Sum endringer utover lønnsvekst
15 040
7
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Stab, spesifikasjon netto rammeendring
15/16
-75
-1 887
982
-348
-1 050
1 000
3 238
150
100
160
500
-71
2 699
Netto engangstiltak (innbyggerbrosjyre 15)
Statsbudsjettforslag 2016, overføring av skatteoppkreverfunksjon fra 1.6.2016
Differanse beregnet besparelse skatteoppkreverfunksjon (halvårseffekt)
Oppgavekorreksjoner (SLT overført Helse&omsorg)
Endringer valg, folkevalgte
Oppstarttilskudd SKAP- kreativ folkehøyskole, anmodning av 26. okt.15
Prisvekst eksterne samarbeider og avtaleforpliktelser
Økning fra 20% til 40% årsverk hovedverneombud
Innkjøpsverktøy (fellesanskaffelse i OFA-samarbeidet)
Lærlingeplan
Plan- og utredningsmidler ifb/m rullering av planstrategi
Vekst ufordelte sparekrav BS 112/13 Budsjettsaken
Sum endringer utover lønnsvekst
Endringene for hvert virksomhetsområde er nærmere kommentert i egne kapitler
avslutningsvis i dokumentet.
Hovedtall og nøkkeltall i økonomiplanperioden
Videre i økonomiplanperioden har rådmannen forutsatt en videreføring av nivået på
kommunens frie inntekter. Det er likevel en viss reduksjon i perioden da rådmannen har tatt
høyde for at en privatskole er etablert i kommunen og at et økende antall elever på denne
skolen vil innebære reduserte inntekter for kommunen uten at kommunens utgifter reduseres
tilsvarende.
For å ha mulighet til å oppfylle kravet om at utgifter og inntekter i økonomiplanen må være i
balanse foreslår rådmannen en økning i eiendomsskatten. Rådmannen har her vurdert å
foreslå utskriving av eiendomsskatt også for verk, bruk og annen næringseiendom slik at alle
ville fått en skattesats på 3,5 promille. Basert på tidligere politiske vedtak i Mandal velger
rådmannen likevel å foreslå en skjerming av næring, verk og bruk og følgelig en økning i
eiendomsskatten for de som allerede betaler eiendomsskatt i dag fra 3 til 4 promille.
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Frie inntekter, skatt og rammetilskudd
Eiendomsskatt (økning fra 3 ‰ til 4 ‰, alternativt 3,5 ‰ all eiendom)
Andre statlige tilskudd sentralt område
Sum frie disponible inntekter
Fordelt på rammer (netto driftsutgifter):
Byutvikling
Oppvekst
Helse- og omsorg
Stab
Fellesområde, pensjon og lønnsreserver
Sum fordelt
Netto finansresultat
Netto driftsresultat
Bruk (-)/avsetning (+) til disposisjonsfond
Akkumulert bruk/avsetning disposisjonsfond netto driftsresultater
Regnskapsmessig mer(-)/mindreforbruk(+)
2015 *)
761 135
35 706
24 657
821 498
2 016
786 673
42 922
24 880
854 475
2 017
781 447
57 329
24 183
862 959
2 018
777 288
57 429
23 689
858 406
2 019
777 129
57 529
23 567
858 225
70 660
275 402
326 284
77 479
6 236
756 061
49 422
16 015
16 015
79 183
289 370
347 587
81 252
3 979
801 371
48 127
4 977
4 977
4 977
76 669
288 241
348 454
79 657
23 262
816 283
48 636
-1 961
-1 961
3 016
76 829
288 501
348 694
79 271
33 262
826 557
46 161
-14 312
-14 312
-11 296
76 579
288 641
349 094
80 337
22 837
817 488
47 069
-6 332
-6 332
-17 628
0
0
0
0
0
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i sine anbefalinger for kommunenes netto driftsresultat
uttalt at dette over tid må utgjøre 1,75 pst for å kunne opprettholde realkapitalen.
8
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Korrigert for premieavvik utgjør netto driftsresultater i område +/- 1 pst i perioden.
Variasjonene i posten «Netto utgifter» skyldes i stor grad hovedoppgjør lønn og
periodiseringseffekten for premieavvik.
Investeringer
Rådmannen har også hatt en svært kritisk holdning ved vurdering av nye
investeringsprosjekter i økonomiplanperioden. Mange gode prosjekter er det ikke funnet
plass til ut fra et ønske om å redusere kommunens lånegjeld.
Tabellen under viser hovedtrekkene i rådmannens forslag til økonomiplan. Detaljerte
beskrivelser finnes i dokumentets økonomikapittel.
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Investeringer, sum
Herav til prosjekter område:
Byutvikling (Kjøp av leide lokaler Amfi, boliger, infrastruktur mv)
Oppvekst (Flerbrukshall Frøysland, IKT skole, forprosjekter mv.)
Helse og omsorg (Avlastningsbolig, planmidler inst/heldøgnsomsorg)
Stab/Felles (IKT og bystyresal)
Lånefinansiering investeringer
2015 *)
125 147
2 016
114 650
2 017
74 070
2 018
35 630
2 019
20 200
99 247
11 500
1 900
12 500
95 051
77 268
21 000
13 682
2 700
65 983
38 120
28 950
5 000
2 000
50 830
30 630
3 000
0
2 000
24 065
15 200
3 000
0
2 000
8 820
*) Justert budsjett 2015 pr. september eks. overførte bevilgninger fra 2014
Av større prosjekter det er funnet plass til nevnes her:




Kjøp av leide lokaler i AMFI senteret. Kommunen leier i dag disse lokalene og har
opsjonsavtale for kjøp. Medfører netto besparelse for kommunen. Utgift: 22 mill. kr.
Kjøp av flyktningeboliger i henhold til tidligere vedtak i bystyret (sak 155/14).
Utgift: 22 mill. kr perioden 2015/2016.
Ny flerbrukshall ved Frøysland skole. Utgift: 40 mill. kr i perioden 2016/2017.
Avlastningsbolig Solhøgda, igangsatt høsten 2015. Utgift: 15 mill. kr i perioden
2015/2016.
Basert på rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett kan utviklingen i kommunens
lånegjeld illustreres med følgende tabell:
(alle tall i hele 1000 kr)
Renteforutsetninger i perioden
Estimat lånegjeld pr 31.12.
Herav utlån og ubrukte midler Startlån
Herav VAR-sektoren (grunnlag kap.kostnader)
Sum gjeld som belaster driftsbudsjettet
Estimat netto renter og avdrag av gjeld, driftsbudsjett
Motpost kapitalkostnader vann- og avløp
Netto rente- og avdragsbelastning drift
Gjeldsgrad lånegjeld uten formidlingslån pr 31.12.
2 015
2 016
2 017
2018
2 019
3,17
2,77
2,76
2,50
2,68
1 205 781 1 215 964 1 233 394 1 221 959 1 182 179
196 900 219 600 241 200 261 700 281 100
151 606 158 830 171 791 183 534 180 239
857 275 837 533 820 403 776 725 720 839
78 000
75 000
76 000
74 000
75 000
-10 600
-10 873
-11 364
-11 839
-11 931
67 400
64 127
64 636
62 161
63 069
91
86
85
82
77
Tabellen viser en reduksjon i lånegjelden som belaster driftsbudsjettet utover i
økonomiplanperioden. Målt som en andel av kommunens inntekter vil gjelden reduseres fra
91 % i dag til 77 % i slutten av økonomiplanperioden. Til sammenligning er snittet for landet
56,6 pst ved utgangen av 2014. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at planlagte
utredninger og behovsanalyser knyttet til skoler og heldøgns omsorgsplasser, vil utløse
ytterligere behov for investeringsmidler og finansiering.
Mål for Mandal kommune i 2016
I tillegg til å være et budsjettdokument inneholder hoveddokumentet mål for kommunen som
organisasjon og for de fire virksomhetsområdene. Disse målene er satt opp i målekort.
9
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
I arbeidet med mål for 2016 har det generelt vært et ønske å opprettholde resultatene der
Mandal kommune gjør det bra, og hvis mulig prøve å forbedre disse. Innenfor enkelte
områder viser resultater og nøkkeltall at kommunen har et forbedringspotensial og man har
da satt mål ut fra dette.
Hver enkelt enhet i kommunen utarbeider en egen virksomhetsplan. Denne inneholder mål,
resultater og tiltak for denne enheten. Virksomhetsplanene er ikke en del av
økonomiplandokumentet, men bygger på mål, premisser og rammebetingelser som er
vedtatt gjennom budsjett og økonomiplan.
10
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Innholdsfortegnelse
1
RÅDMANNENS FORORD ............................................................................................................ 11
2
GENERELLE KOMMENTARER TIL DOKUMENTET .................................................................. 13
3
ØKONOMISKE OVERSIKTER RÅDMANNENS FORSLAG ....................................................... 14
4
ORGANISERING, STYRING OG INTERNKONTROLL ............................................................... 19
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
5
ORGANISERING OG VISJON ....................................................................................................... 19
KOMMUNENS STYRINGSDOKUMENTER ....................................................................................... 19
FASETT ................................................................................................................................... 21
INTERNKONTROLL .................................................................................................................... 24
KONTINUERLIG FORBEDERING – LEAN...................................................................................... 25
FOKUSOMRÅDE SAMFUNN ....................................................................................................... 26
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
6
OM FOKUSOMRÅDE SAMFUNN................................................................................................... 26
DEMOKRATI OG SAMFUNNSLIV .................................................................................................. 26
BEFOLKNINGSUTVIKLING........................................................................................................... 26
HELSEFREMMENDE LIVSSTIL ..................................................................................................... 30
TILKNYTNING TIL ARBEIDSLIVET ................................................................................................. 32
MANGFOLD, INKLUDERING OG INTEGRERING .............................................................................. 34
BARN OG UNGE ........................................................................................................................ 38
KLIMA, MILJØ, SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ................................................................. 41
MÅLEKORT SAMFUNN ............................................................................................................... 43
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG PRIORITERINGER .................................................... 45
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
STATSBUDSJETTETS KONSEKVENSER FOR MANDAL KOMMUNE ................................................... 47
ANDRE SENTRALE INNTEKTER ................................................................................................... 49
UTGIFTER ................................................................................................................................ 51
FINANSPOSTER OG NETTO FINANSRESULTAT ............................................................................. 54
NETTO DRIFTSRESULTATER I ØKONOMIPLANPERIODEN ............................................................... 55
DISPONERING/INNDEKNING AV NETTO DRIFTSRESULTATER ......................................................... 55
INVESTERINGER ....................................................................................................................... 56
ØVRIGE INVESTERINGSPOSTER OG FINANSIERING ..................................................................... 62
NØKKELTALL 2016-2019.......................................................................................................... 65
7
FOKUSOMRÅDE ØKONOMI ....................................................................................................... 67
8
FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE ............................................................................................ 74
9
FOKUSOMRÅDE BRUKERE ....................................................................................................... 76
10
FOKUSOMRÅDE KVALITET ................................................................................................... 79
11
BYUTVIKLING .......................................................................................................................... 83
12
HELSE OG OMSORG ............................................................................................................... 95
13
OPPVEKST ............................................................................................................................. 108
14
STAB ....................................................................................................................................... 120
Hovedoversikter og budsjettabeller under virksomhetsområdene er oppdatert i samsvar med
vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 i Bystyresak 173/15. Kommentarer til
enkelte tabeller er i begrenset grad justert. I tilfeller der det er gjort, er dette merket særskilt.
11
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
1 Rådmannens forord
Mandal kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomisk situasjon og krevende
budsjettprosesser. Hovedutfordringene er et vedvarende misforhold mellom kommunens
inntekter og utgifter. Mandal kommune har en effektiv drift der det leveres svært gode
tjenester til innbyggerne sett i forhold til kommunens økonomiske ressurser. Samtidig har
kommunen investert for fremtiden, noe som medfører betydelige utgifter til renter og avdrag.
Innføring av eiendomsskatt fra 2014 har bidratt til en sunnere kommuneøkonomi.
Mandal kommune kommer igjen ut med en veldig god plassering på Kommunebarometeret
som utarbeides årlig av avisen Kommunal Rapport. Kommunen har gjennom flere år plassert
seg i norgestoppen på barometeret. Kommunebarometeret 2015 rangerte Mandal som nr. 5.
Rådmannen mener dette viser at kommunen yter en veldig god tjenesteproduksjon og har en
god drift, til tross for trange økonomiske rammebetingelser.
Mandal kommune er opptatt av å få mest mulig tjenester av god kvalitet for innbyggerne
innenfor de økonomiske rammene som eksisterer. Derfor er det viktig å utfordre
organisasjonen til effektivisering og omprioriteringer. Organisasjonen er nå i ferd med å ta i
bruk LEAN som et verktøy for å ha fokus på kontinuerlig forbedring. For å skape en omforent
forståelse og økt kompetanse rundt LEAN gjennomgår kommunens ledere og mellomledere
høsten 2015 et opplæringsprogram.
Bystyret vedtok høsten 2015 ny kommuneplan for perioden 2015-2027. Planen er et resultat
av en omfattende demokratisk prosess der mange har gitt innspill underveis. Særlig er det
lagt vekt på å involvere barn og unge, samt å inkludere FNs barnekonvensjon i
kommuneplanen. Målsettinger og satsingsområder i kommuneplanen har vært viktige
styringssignaler for rådmannens forslag til budsjett 2016, økonomiplan 2016-2019.
God økonomisk styring kommer ikke av seg selv, og krever tøffe prioriteringer. Hovedmålet
må være at kommunen fortsatt skal være i stand til å gi bærekraftige velferdstjenester.
Dagens basisfunksjoner og tjenestetilbud har i hovedsak svært stramme rammer og ligger
allerede godt under landsgjennomsnittet. Rådmannen er av den oppfatning at flere av
basistjenestene nå bærer preg av flere år med driftsreduksjoner. Det er helt nødvendig å
styrke tjenester innen oppvekst og helse og omsorg for å holde et anstendig nivå. Derfor har
rådmannen valgt å legge inn forslag om å styrke tjenester framfor nye kuttforslag denne
økonomiplanen.
Rådmannen vil også peke på at det er behov for å styrke ressursinnsatsen for
verdibevarende vedlikehold av bygg og anlegg, og sikring av veikapital. I rådmannens forslag
til budsjett er det lagt bred vekt på tiltak som kan forhindre utgiftsvekst, tap av verdier og gi
økt velferd for kommunens innbyggere.
Rådmannen presiserer at økonomien er meget sårbar og avhengig av inntektsvekst dersom
tiltakene i økonomiplanen skal gjennomføres som foreslått. Rådmannen vil fraråde at
investeringer og driftstiltak vedtas realisert uten at disse har dekning fra økte driftsinntekter.
Fremtredende behov gjennom budsjettprosess og politiske styringssignaler gjennom 2015 er
imidlertid betydelig større enn veksten i sentrale inntektsrammer gir rom for. Rådmannen
anbefaler derfor Bystyret å vedta økonomiplanens forutsetning om en økning i
eiendomsskatten som kan dekke opp for tiltak som etter rådmannens vurdering bør
prioriteres. Bystyret må ta stilling til omfang av tiltak og eiendomsskattesats.
12
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Dagens inntektssystem innebærer for Mandals vedkommende en uheldig
omfordelingsvirkning, ved at store deler av realveksten i statsbudsjettet tildeles kommuner
med høy befolkningsvekst. Selv etter innføring av eiendomsskatt rangeres Mandal som nr.
422 av 428 kommuner, med en korrigert inntekt på 92,09 pst av landsgjennomsnittet siste år.
Dette fremgår av publikasjon på KMD (Kommunal og moderniseringsdepartementet) sine
nettsider juli 2015.
Det er etter rådmannens vurdering helt nødvendig å dreie deler av ressursbruken til
forebyggende tiltak som kan hindre fremtidig utgiftsvekst. Ved å investere klokt nå i smartere
tjenester kan vi frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver i fremtiden. I økonomiplanen
legges det opp til satsing på blant annet hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi.
Etablering av SKAP – Kreativ folkehøyskole i Mandal fra høsten 2016, forestående utbygging
av ny E39 samt fengsel til Mandal, ventes å kunne bidra positivt i så måte, og skape
grunnlag for vekst og bedre økonomiske rammebetingelser for Mandal kommune.
Mandal, 4.11.2015
Irene Lunde
Konstituert rådmann
13
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
2 Generelle kommentarer til dokumentet
Kommunelovens bestemmelser om økonomiplan og årsbudsjett
Bystyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn
ved kommunens budsjettarbeid og øvrig planleggingsarbeid. Innen utgangen av året skal
bystyret vedta budsjettet for kommende kalenderår.
Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016. I
henhold til økonomireglementet for Mandal kommune er både økonomiplan og årsbudsjett
integrert i et og samme dokument. Første år i økonomiplanen samsvarer med årsbudsjettet.
Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av
disse. I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til
virksomhetsområdene fremstilt i saksframlegget som egne vedtakspunkt. Det samme gjelder
årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endringer
av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille budsjettforskriftens krav til
innhold og inndeling.
Organisering av arbeidet med budsjett og økonomiplan
Arbeidet med budsjett og økonomiplan i Mandal kommune er forsøkt lagt opp så bredt som
mulig. Enhetsledere og kommunalsjefer har levert inn både forslag til nye drifts og
investeringstiltak så vel som forslag til effektivisering og innsparing. Følgende har ligget til
grunn for dette arbeidet:






Gjeldende økonomiplan 2015-2018
Kommuneplan 2015-2027
Andre politiske vedtak og føringer
Resultatet fra bystyrets dialogseminar med tiltak fremkommet i brukerdialogen. Dette er
beskrevet nærmere i egne avsnitt.
Statsbudsjettet for 2016
Øvrige nasjonale, regionale og lokale føringer
I september ble det gjennomført en samling der enhetsledere, kommunalsjefer og tillitsvalgte
deltok sammen med rådmannen og representanter fra økonomiavdelingen. Tema på
samlingen var kommunens økonomiske situasjon med fokus på mulige innsparinger og
kritisk vurdering av nye tiltak. På samlingen ble det også jobbet med mål og innretningen av
kommunens styringssystem.
14
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
3 Økonomiske oversikter rådmannens forslag
Skattesatser for 2016
 Skattesatsen for 2016 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de
maksimalsatser som vedtas av Stortinget
 Eiendomsskatten fastsettes til 2,5 ‰ for skatteobjekter iht. eiendomsskatteloven § 3
bokstav g) «faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan
næringseigedom»
*) Eiendomsskattesats endret av Bystyret fra rådmannens forslag 3,0 ‰ til 2,5 ‰.
Avgifter og betalingssatser
For 2016 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser:
Det er lagt til grunn en generell økning for kommunal lønns- og prisvekst på 2,7 pst, slik
denne fremgår av forslag til statsbudsjett. Enkelte betalingssatser og gebyrer er underlagt
selvkostbestemmelser eller sentrale føringer som avviker fra dette. Rådmannens forslag til
endring av betalingssatser for 2016 er følgende:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forbruksgebyr vann (150 m3 forbruk)
økes 10 pst
Abonnementsgebyr vann
økes 100 pst *)
Forbruksgebyr avløp (150 m3 forbruk)
økes 33,3 pst
Abonnementsgebyr avløp
økes 18,8 pst *)
Feie- og tilsynsavgift (Brann Sør IKS)
økes 11 pst
Maren AS; Renovasjonsavgift
uendret
Maren AS: Slamtømming private
uendret
Husleie i kommunale boliger
Justeres i tråd med leieavtaler
Foreldrebetaling i barnehager
økt maksimalpris 75 kr mnd./fulltidsplass
Foreldrebetaling i skolefritidsordningen
økes 2,7 pst
Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen
økes 2,7 pst
Egenandeler helse- og omsorgstjenester
o Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon
fastsettes innenfor egen forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven.
*) Økningen abonnementsgebyr vann- og avløp skyldes i stor grad at disse ble nedjustert
med henholdsvis 50 pst og 25 pst i 2015 grunnet generasjonsprinsippet i
selvkostbestemmelsene for vann og avløpsgebyrer. Abonnementsgebyr vann er således
uendret fra 2014 og abonnementsgebyr avløp redusert med 300 kr sammenlignet med 2014.
Beløp avrundes til nærmeste hele krone.
15
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Økonomiplan 2016-2019, netto driftsrammer
2015*)
2016
2017
2018
2019
Inntekter
Skatt på inntekt og formue
Rammetilskudd (realvekst innarbeidet årlig med 1,180 mill. kr for perioden 17-19)
Trekk private gr.skoler (vekst 25/50 elever fra 16 til 17/18)
Sum skatt og rammetilskudd
E-skatt 2,5 ‰ 2015 og 2016, forutsatt 3 ‰ fra og med 2017
Momskompensasjon fra drift
Andre statlige tilskudd (herav 3 mill. kr integreringstilskudd)
329 748
431 387
0
761 135
35 706
16 500
8 157
348 485
439 903
0
788 388
36 400
17 215
7 665
348 485
441 155
-2 000
787 640
42 922
16 930
7 253
348 485
440 996
-4 000
785 481
42 922
16 930
6 759
348 485
440 837
-4 000
785 322
42 922
16 930
6 637
Sum sentrale inntekter
821 498
849 668
854 745
852 093
851 811
47 853
7 018
15 789
70 660
115 147
139 269
16 139
4 846
275 402
18 168
26 534
100 526
60 267
77 735
43 055
326 284
9 335
10 270
6 705
19 000
32 169
77 479
6 236
6 236
54 785
7 884
16 771
79 440
123 476
141 616
17 367
4 817
287 276
17 873
28 425
108 520
62 527
79 398
45 414
342 156
9 600
12 211
5 850
18 931
34 293
80 886
3 917
3 917
51 059
8 074
16 771
75 904
123 476
141 616
16 307
3 367
284 766
17 873
31 247
108 520
62 527
79 398
45 414
344 978
9 600
12 211
6 410
19 428
33 078
80 728
23 262
23 262
50 838
8 074
16 771
75 683
123 476
141 616
13 536
3 367
281 995
17 873
29 759
108 520
62 527
79 398
45 414
343 490
9 760
12 211
5 850
18 840
33 092
79 754
33 262
33 262
50 464
7 824
16 771
75 059
123 476
141 616
12 252
3 367
280 711
17 873
28 433
108 520
62 527
79 398
45 414
342 164
9 760
12 211
6 900
18 428
33 108
80 408
22 837
22 837
756 061
793 675
809 638
814 184
801 179
65 437
55 993
45 107
37 908
50 632
-7 478
-14 600
35 600
46 500
-10 600
-6 800
-13 800
31 365
47 500
-10 873
-7 300
-13 800
32 100
49 000
-11 364
-7 800
-13 800
29 600
50 000
-11 839
-7 800
-13 800
30 100
50 500
-11 931
Netto finansresultat (netto utgift)
49 422
47 392
48 636
46 161
47 069
Netto driftsresultat, positivt (+)
16 015
8 601
-3 529
-8 253
3 563
Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-)
16 015
8 601
-3 529
-8 253
3 563
0
0
0
0
0
1,48
0,42
0,76
-0,79
-0,31
0,73
-0,73
0,31
0,32
1,32
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Utgifter virksomhetsområder
Bydrift
Teknisk forvaltning
Kultur
BYUTVIKLING
Barnehager
Grunnskoler
Skole felles
Kvalifiseringsenhet
O PPVEKST
NAV
Helse og omsorg Felles
Institusjons- og forebyggende tjenester
Miljøterapeutiske tjenester
Hjemmebaserte tjenester
Familiens hus
HELSE O G O MSO RG
Tjenestetorvet
IKT
Politiske styrings- og kontrollorg A1700/1710
Sentraladministrasjon
Ansvar 1600/1650, Tilskudd KFR, KF, IKS mv
STAB
Felles lønns- og pensjonsreserve mv (A8600)
FELLES A8600 (lønnsre s/pe nsjon mv)
Sum netto utgifter
Brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger
Renteinntekter
Utbytte
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
Motpost kapitalkostnader vann- og avløpssektoren
Regnskapsmessig resultat, positivt (+) negativt(-)
*) Opprinnelig vedtatt budsjett 2015
Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntekter
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Kutt i vedtatt budsjett er foreløpig samlet på sentralt ansvar pr virksomhetsområde
16
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Økonomiplan 2016-2019, brutto driftsrammer
2015
2016
2017
2018
2019
329 748
431 387
0
761 135
35 706
16 500
8 157
258 617
348 485
439 903
0
788 388
36 400
17 215
7 665
277 314
348 485
441 155
-2 000
787 640
42 922
16 930
7 253
277 314
348 485
440 996
-4 000
785 481
42 922
16 930
6 759
277 314
348 485
440 837
-4 000
785 322
42 922
16 930
6 637
277 314
1 080 115
1 126 982
1 132 059
1 129 407
1 129 125
109 331
15 328
34 246
158 905
124 846
159 653
19 055
21 742
325 297
33 564
27 580
126 082
73 344
81 065
91 512
433 146
13 744
11 661
6 735
19 928
35 726
87 794
9 536
9 536
1 014 678
118 335
17 796
35 084
171 215
130 955
160 325
23 260
24 590
339 130
38 112
37 574
132 159
75 712
82 872
96 742
463 170
13 985
12 211
5 850
19 938
38 272
90 257
7 217
7 217
1 070 989
114 609
17 986
35 084
167 679
130 955
160 325
22 200
23 140
336 620
38 112
40 396
132 159
75 712
82 872
96 742
465 992
13 985
12 211
6 410
20 435
37 057
90 099
26 562
26 562
1 086 952
114 388
17 986
35 084
167 458
130 955
160 325
19 429
23 140
333 849
38 112
38 908
132 159
75 712
82 872
96 742
464 504
14 145
12 211
5 850
19 847
37 071
89 125
36 562
36 562
1 091 498
114 014
17 736
35 084
166 834
130 955
160 325
18 145
23 140
332 565
38 112
37 582
132 159
75 712
82 872
96 742
463 178
14 145
12 211
6 900
19 435
37 087
89 779
26 137
26 137
1 078 493
65 437
55 993
45 107
37 908
50 632
-7 478
-14 600
35 600
46 500
-10 600
-6 800
-13 800
31 365
47 500
-10 873
-7 300
-13 800
32 100
49 000
-11 364
-7 800
-13 800
29 600
50 000
-11 839
-7 800
-13 800
30 100
50 500
-11 931
Netto finansresultat
49 422
47 392
48 636
46 161
47 069
Netto driftsresultat, positivt (+) negativt (-)
16 015
8 601
-3 529
-8 253
3 563
16 015
0
8 601
0
-3 529
0
-8 253
3 563
16 015
8 601
-3 529
-8 253
3 563
0
0
0
0
0
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Inntekter
Skatt på inntekt og formue
Rammetilskudd
Trekk private gr.skoler (vekst 25/50 elever fra 16 til 17/18)
Sum skatt og rammetilskudd
E-skatt 2,5 ‰ 2015, 2,5 ‰ 2016 og 3 ‰ fra 2017
M omskompensasjon fra drift
Andre statlige tilskudd
Sum inntekter fra rammeområdene
Sum brutto inntekter
Utgifter
Bydrift
Teknisk forvaltning
Kultur
BYUTVIKLING
Barnehager
Grunnskoler
Skole felles
Kvalifiseringsenhet
O PPVEKST
NAV
Helse og omsorg Felles
Institusjons- og forebyggende tjenester
M iljøterapeutiske tjenester
Hjemmebaserte tjenester
Familiens hus
HELSE O G O MSO RG
Tjenestetorvet
IKT
Politiske styrings- og kontrollorg A1700/1710
Sentraladministrasjon
Ansvar 1600/1650, Tilskudd KFR, KF, IKS mv
STAB
Felles lønns- og pensjonsreserve mv (A8600)
FELLESFUNKSJO NER A8600 (lønnsres/pensjon mv)
Sum brutto utgifter
Brutto driftsresultat (ekskl. avskrivninger)
Renteinntekter
Utbytte
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
M otpost kapitalkost. vann- og avløp
Disponering av netto driftsresultat
Avsetning til disposisjonsfond
Bruk av ubundne fond (disposisjonsfond)
Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-)
Regnskapsmessig resultat
*) Opprinnelig vedtatt budsjett 2015
Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter
1,48
0,76
-0,31
-0,73
0,32
Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntekter
0,42
-0,79
0,73
0,31
1,32
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
17
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Investeringer
(Hele 1000 kr)
2016-2019 B2015*
B2016
B2017
B2018
B2019
Investeringer
Byutvikling
Oppvekst
Helse og omsorg
Stab/Felles
157 583
55 950
18 682
8 500
99 247
11 500
1 900
12 500
71 533
10 000
13 682
2 500
40 220
23 450
5 000
2 000
30 630
19 500
0
2 000
15 200
3 000
0
2 000
240 715
125 147
97 715
70 670
52 130
20 200
10 920
140 000
55 800
60 500
2 300
35 000
11 000
10 000
2 730
35 000
12 300
31 000
2 730
35 000
13 400
6 000
2 730
35 000
14 500
6 000
2 730
35 000
15 600
17 500
Sum formidlingslån og andre finansieringstrans.
267 220
58 300
81 030
57 130
58 230
70 830
Sum investeringer/finansieringsbehov
507 935
183 447
178 745
127 800
110 360
91 030
Finansiering
Bruk av lån
Tilskudd fra fylke/stat (spillemidler mv)
Refusjon fra utbyggere
Tilskudd boliger, heldøgn omsorgstilbud mv. (Husbank)
Salg eiendom, driftsmidler
Bruk av bundne fond
Momskompensasjon investeringer f.o.m. 2014
148 397
13 034
41 000
13 400
49 515
2 400
33 469
95 051
7 000
3 500
10 100
4 500
14 996
55 366
0
8 000
11 900
33 950
2 400
17 099
46 946
1 534
11 000
500
8 540
37 265
0
11 000
500
3 525
8 820
11 500
11 000
500
3 500
8 150
5 840
2 380
Sum finansiert investeringer
Bruk av lån (startlån Husbank)
Avdragsinntekter startlån
Bruk av ubundet investeringsfond
Avsetninger (-)/Bruk bundne investeringsfond (ref. utb)
301 215
140 000
55 800
10 920
0
135 147
35 000
11 000
2 300
128 715
35 000
12 300
2 730
76 670
35 000
13 400
2 730
58 130
35 000
14 500
2 730
37 700
35 000
15 600
2 730
Sum finansiert formidlingslån/EK-innskudd mv
206 720
48 300
50 030
51 130
52 230
53 330
Sum finansiering
507 935
183 447
178 745
127 800
110 360
91 030
Sum investeringer i driftsmidler
Formidlingslån/EK-innskudd KLP
Egenkapitalinnskudd KLP
Utlån Startlån Husbanken
Avdragsutgifter startlån
Ex.ord avdrag (Ref. infrastruktur/tilsk. Buen, spillemidler)
*1) Justert budsjett pr sept 2015 (Holum idrettshall, bortfall inv. Kvalifiseringsenhet - leie (vedtatt BS 44/15), endringsvedtak inv. G&S vei
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
18
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Budsjettert balanse og kontantstrøm
Balanse pr 31.12.
R2014
B2015*)
B2016
B2017
B2018
B2019
Driftsmidler (eiendom, inventar, utstyr mv)*
1 485 313
Øvrig anleggsmidler, utlån, aksjer, pensjonsmidler1 357 804
Omløpsmidler
378 254
1 585 364
1 384 104
387 469
1 632 030
1 409 534
390 940
1 686 010
1 433 864
384 681
1 728 775
1 457 094
373 698
1 743 095
1 479 224
374 531
3 221 371
3 356 937
3 432 504
3 504 554
3 559 567
3 596 850
697 823
1 143 230
1 196 349
183 969
770 839
1 205 781
1 196 349
183 969
846 839
1 205 347
1 196 349
183 969
905 344
1 218 893
1 196 349
183 969
958 591
1 220 658
1 196 349
183 969
1 035 654
1 180 878
1 196 349
183 969
3 221 371
3 356 937
3 432 504
3 504 554
3 559 567
3 596 850
R2014
B2015
B2016
B2017
B2018
B2019
81 822
-7 544
65 437
-2 922
55 993
108
45 107
364
37 908
3 839
50 632
3 431
74 278
62 515
56 101
45 471
41 747
54 063
-91 223
9 507
7 888
-125 147
10 100
14 996
-97 715
33 950
17 099
-70 670
8 540
8 150
-52 130
3 525
5 840
-20 200
3 500
2 380
-73 828
-100 051
-46 666
-53 980
-42 765
-14 320
38 366
13 182
3 000
24 861
-31 394
-74 187
130 051
11 000
0
10 500
-37 300
-67 500
90 366
12 300
0
19 900
-37 730
-90 800
81 946
13 400
0
13 034
-37 730
-68 400
72 265
14 500
0
11 500
-37 730
-70 500
43 820
15 600
0
23 000
-37 730
-83 600
-26 172
46 751
-5 964
2 250
-9 965
-38 910
Endring i arbeidskapital inkl. premieavvik
-25 722
9 215
3 471
-6 259
-10 983
833
Kontroll:
Netto driftsresultat
Overføringer fra drift
Bruk av ubundne kapitalfond
Bruk av bundne fond investeringer
Avsetninger investeringsB/R (+)
Endring ubrukte lånemidler
Udisponert (-)/udekket investeringsregnskap
Endring arbeidskapital inkl. premieavvik
28 138
0
-6 055
-20 431
17 996
-32 963
-12 407
-25 722
16 015
0
-2 300
-4 500
0
0
8 601
0
-2 730
-2 400
0
0
-3 529
0
-2 730
0
0
0
-8 253
0
-2 730
0
0
0
3 563
0
-2 730
0
0
0
9 215
3 471
-6 259
-10 983
833
0
0
0
0
0
0
(Hele 1000 kr)
Sum eiendeler (ekskl avskr.)
Egenkapital *)
Langsiktig lånegjeld
Annen langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Sum gjeld og egenkapital (ekskl. avskr.)
*) Årlig kapitalslit/avskrivninger ikke medregnet i tabellen
Kontantstrøm
Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger
Netto finansinntekter drift
A Kontantstrøm fra drift
Investeringer fast eiendom, utstyr mv
Avgang anleggsmidler
Momskompensasjon investeringer (2014-)
B Kontantstrøm fra investeringer
Innlån (2015: Estimat)
Mottatte avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Refusjoner og tilskudd investeringer
Utlån, kjøp av aksjer og andeler
Avdragsutgifter lån (drift/inv)
C Kontantstrøm fra finansiering
Differanse
*) Vedtatt budsjett 2015, jfr BS-sak 155/14. Justert for endringer investeringsbud pr sept. 2015
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
19
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
4 Organisering, styring og internkontroll
4.1 Organisering og visjon
Organisering
Mandal kommune er organisert etter en modell bestående av et rådmannsnivå og et
enhetsnivå. Rådmannsnivået består av rådmann og fire kommunalsjefer der hver
kommunalsjef har ansvar for et av de følgende virksomhetsområdene:




Byutvikling
Helse og omsorg
Oppvekst
Stab
Under hvert virksomhetsområde sorterer kommunens enheter, som alle er ledet av en
enhetsleder med budsjett- og personalansvar. I tillegg har kommunen enkelte
avdelinger/stabsfunksjoner som sorterer direkte under en kommunalsjef.
Virksomhetsområdene, med underliggende enheter og stabsfunksjoner, er nærmere
beskrevet i egne kapitler i dette dokumentet. Oppdatert organisasjonskart finnes på
kommunens nettsider.
Visjon: Mandal – soleklart
Mandal kommunes visjon slår fast at Mandal skal være «Det soleklare valg». Denne visjonen
er forankret i kommuneplanen og skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse
samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne
og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo.
Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette
Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme.
Vi ønsker at flere vil flytte til byen, og at flere ønsker Mandal som sin bo- og
arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved
næringsetablering.
Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som
den kommunen som har det som skal til.
4.2 Kommunens styringsdokumenter
Kommunal planstrategi
Kommunestyret skal minst en gang i løpet av valgperioden, og senest innen et år etter
konstituering, vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør i henhold til
kommuneloven inneholde en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til
samfunnsutviklingen. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om hele eller deler
av gjeldende kommuneplan skal revideres.
I forbindelse med planstrategien vil det være naturlig at kommunen vurderer hele sitt
planbehov, herunder planoppgaver som ikke er regulert gjennom plan- og bygningsloven.
Eksempler på dette kan være næringsplaner, temaplaner innen enkelte virksomhetsområder
eller planer for levekår og klima.
20
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Arbeidet med planstrategi starter opp høsten 2015 og behandles politisk innen fristen et år
etter valget.
Kommuneplanen
Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet som utgjør en strategisk plan for
utviklingen av Mandal. Bystyret vedtok høsten 2015 ny kommuneplan for perioden 20152027. Planen er et resultat av en omfattende demokratisk prosess der mange har gitt innspill
underveis. Særlig er det lagt vekk på å involvere barn og unge, samt å inkludere FNs
barnekonvensjon i kommuneplanen.
Planen er delt i en samfunnsdel og en arealdel der særlig samfunnsdelen er styrende for
arbeidet med budsjett, økonomiplan og temaplaner innenfor de ulike virksomhetsområdene i
kommunen. I kommuneplanens samfunnsdel er det pekt ut 13 fokusområder innenfor
følgende tema:




Folkehelse, levekår og likestilling
Oppvekst
Helse og omsorg
Byutvikling
I tillegg omtaler planen andre mål og utfordringer som målet om en by i vekst og utvikling og
ulike nasjonale og regionale føringer som ligger bak den kommunale planleggingen.
Gjennom økonomiplandokumentet, ulike temaplaner og gjennom virksomhetsområdenes
kvalitets- og utviklingsmeldinger vil disse fokusområdene bli omsatt til praktiske mål og tiltak.
Sammenheng mellom styringsdokumenter
Figuren viser sammenhengen mellom
de ulike styringsdokumentene som er
knyttet til kommuneplanen.
Kommuneplanen følger et fireårig løp
med revisjon i hver valgperiode, mens
det årlig utarbeides et
handlingsprogram som sier noe om
hvordan man skal jobbe den
kommende perioden for å oppfylle mål
og møte utfordringene skissert i
kommuneplanen.
I Mandal utgjør kommunens
økonomiplandokument også
handlingsprogrammet. Dette
dokumentet danner grunnlag for
enhetenes virksomhetsplaner. I
kommunens årsrapport blir det
rapportert og oppsummert resultater sett opp mot mål i virksomhetsplaner og
økonomiplan/handlingsprogram.
Kommunedelplaner og temaplaner
Innenfor ulike tema kan det bli utarbeidet ulike temaplaner eller kommunedelplaner både
lokalt i Mandal og på regionalt nivå. Eksempler på dette kan være planen «Fra god til bedre»
som gjelder oppvekstområdet og kommunedelplan for energi og klima.
21
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mandal kommune har et omfattende planverk og det er en prioritert oppgave å ha disse
tilgjengelig på kommunens nettsider på en leservennlig måte.
Nasjonale føringer
Kommunene har et omfattende sett av statlige føringer og pålegg å ta hensyn til både i
kommuneplansammenheng og ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. I utkast til ny
kommuneplan er nasjonale føringer gjennomgått mer i detalj. Særlig av relevans for arbeidet
med økonomiplanen er følgene punkter:





Vektlegge klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk, herunder ivareta
samfunnssikkerhet med helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.
Etter behov søke samarbeid med nabokommuner mht. lokalisering av for eksempel boog arbeidsplasser.
Vektlegge folkehelse – herunder ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de
faktorer som påvirker denne.
Følge opp rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.
Sikre universell utforming.
Videre er det et nasjonalt mål at FNs barnekonvensjon skal innarbeides i daglig praksis.
«Sjumilssteget» er utviklet som metodeverktøy til bruk for dette og er nærmere beskrevet i
eget avsnitt i samfunnskapitlet.
Regionale føringer
Regionale føringer er også beskrevet nærmere i ny kommuneplan. Særlig relevant i
økonomiplansammenheng er «Regionplan Agder 2020» som legger føringer på viktige
områder for landsdelen. Nærmere informasjon er tilgjengelig på www.regionplanagder.no.
Kvalitets- og utviklingsmeldinger
Innenfor virksomhetsområdene Byutvikling, Helse og omsorg og Oppvekst utarbeides det
hvert år en kvalitets- og utviklingsmelding som legges frem for bystyret. I dette dokumentet
beskrives sentrale mål og utfordringer for tjenesteproduksjon og drift, samtidig som det
rapporteres på kvalitet og måloppnåelse. Gjennom kvalitets- og utviklingsmeldingene vil man
kunne gå mer i dybden enn hva som er mulig i de overordnede styringsdokumentene.
Kommuneplanens handlingsprogram - økonomiplan
Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til
grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrig planleggingsarbeid. Innen utgangen av året
skal kommunestyret vedta budsjettet for kommende kalenderår.
Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av
disse. I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til
virksomhetsområdene fremstilt i saksframlegget som egne vedtakspunkt. Det samme gjelder
årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endringer
av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille budsjettforskriftens krav til
innhold og inndeling.
4.3 Fasett
I Mandal kommuner kaller vi selve systemet for virksomhetsstyring for ”Fasett”. Systemet
bygger på prinsippene i mål- og resultatstyring, dialogstyring og balansert målstyring.
22
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Dette innebærer at man i Mandal kommune setter mål for hva virksomheten skal oppnå,
måler resultater og sammenligner dem med målene. Dette brukes til styring, kontroll og
læring for å utvikle og forbedre virksomheten.
Det er definert fem fokusområder som det skal leveres resultater innenfor:





Samfunn (nytt fokusområde fra 2016)
Økonomi
Medarbeidere
Brukere
Kvalitet
Disse fokusområdene går igjen i alle styringsdokumenter i Mandal kommune. Under hvert
fokusområde vil det bli definert mål og utarbeidet indikatorer som beskriver grad av
måloppnåelse. Målene vil bli satt opp i målekort som oppsummerer mål og indikatorer på en
oversiktelig måte. I tilknytting til målekortene for kommunens enheter vil det bli utarbeidet
tiltak for å nå målene. Fokusområdene beskrives nærmere i egne kapitler.
Mål- og resultatstyring er viktig på alle nivå i kommunen. I styringssystemet defineres det mål
både på kommunenivå, områdenivå og enhetsnivå.
Enkelte av Mandal kommunes overordnede målsettinger vil gjelde alle deler av kommunen,
enten det er snakk om en enhet eller et område. Rådmannen har plukket ut enkelte av disse
og forutsatt at både enheter og områder rapporterer på disse indikatorene. Eksempler på
dette er budsjettavvik og sykefravær. Samlet resultat for hele kommunen summeres opp og
presenteres.
Virksomhetsplan – målekort og tiltak
Alle kommunens enheter skal utarbeide en virksomhetsplan. Denne skal bestå av mål for
virksomheten og angi tiltak for hvordan man skal komme dit. Hver enhet utarbeider også en
årsmelding med resultater og kommentarer.
Fra og med året 2014 er enhetenes virksomhetsplaner bygd opp rundt målekortet for
enheten. Dette innebærer en forenkling i forhold til tidligere praksis med omfattende
tekstdokumenter og virksomhetsplanene skal gradvis fases over til å bli fullt ut elektroniske
gjennom Fasett.
Virksomhetsplanene skal være enhetenes plan for hvordan de skal bidra til å oppnå målene
satt i handlingsprogrammet til kommuneplanen (økonomiplandokumentet).
Løpende rapportering
Løpende rapportering gjennom året består i hovedsak av tertialrapporter og tomånedsrapporter. Rapportene inneholder økonomiske nøkkeltall og innebærer en kontroll av
om budsjettet overholdes. Dersom enhetene ikke ligger an til å komme i balanse i løpet av
budsjettåret vil rådmannen fremme sak om budsjettendringer.
Fokus i den løpende rapporteringen varierer noe fra rapport til rapport. Ved enkelte av
rapporteringene vil det foreligge særlige oversikter over utviklingen i investeringsregnskapet,
gjennomførte brukerundersøkelser i enheten eller annen sentral styringsinformasjon.
Regnskap og årsrapport
”Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner” angir krav til
fremleggelse av regnskap og årsberetning/årsrapport for kommunen. Utover de lovpålagte
minstekravene blir det utarbeidet en egen årsrapport for hver enhet med informasjon om
23
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
økonomiske resultater og resultater på de fire fokusområdene beskrevet i omtalen av
virksomhetsplaner. I årsrapporten vil resultatene bli sett i forhold til målene satt i
virksomhetsplanene for hver enhet.
Årshjul virksomhetsstyring
Rådmannen har utarbeidet et eget årshjul til bruk i styringen av kommunen. Gjennom
årshjulet oppsummeres de mest sentrale aktivitetene knyttet til kommunens styringssystem.
Bruk av styringsinformasjon
Styringsinformasjon vil komme fra mange ulike kilder både internt i kommunen og fra
eksterne aktører. Vi redegjør her kort for de kildene som oftest nevnes og benyttes.
KOSTRA
KOSTRA står for «Kommune-Stat-rapportering» og er et nasjonalt informasjonssystem som
gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA gir tall for bruk av ressurser på
ulike virksomhetsområder, egenskaper ved befolkningen, dekningsgrader og kvalitet på
kommunal tjenesteproduksjon. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging
og styring i kommuner og fylkeskommuner.
Gjennom KOSTRA er det mulig å sammenlikne Mandal kommune med landets øvrige
kommuner samt gjennomsnitt for kommunegruppe, fylket og landsgjennomsnittet.
Kommunebarometeret
Mandal kommune bruker verktøyet Kommunebarometeret for å identifisere
forbedringsområder innenfor virksomhetsområdene.
24
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Barometeret utarbeides av avisen Kommunal Rapport og angir resultater på et forholdsvis
overordnet og forenklet nivå. For å kunne fungere som styringsinformasjon er det derfor
sentralt at resultatene suppleres med analyse av grunnlagsmaterialet. I all hovedsak er dette
tall fra KOSTRA.
Foreløpige resultater fra Kommunebarometeret gjøres kjent i april måned, svært kort tid før
skrivefristen for kommunens årsrapport. Administrasjonen har derfor forholdsvis kort tid til å
analysere tallene nærmere før dokumentene går i trykken. Slik analyse skjer videre gjennom
året og ligger til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan. I kommunens
økonomiplandokument blir kvalitetssikrede tall presentert og kommentert nærmere.
Øvrig styringsinformasjon
Utover styringsinformasjon fra KOSTRA og Kommunebarometeret vil enhetene og områdene
utvikle egne styringsindikatorer til bruk i den løpende rapporteringen. Dette kan være
indikatorer som eksempelvis brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, besøkstall, avvik fra
ønsket standard osv.
4.4 Internkontroll
Kommunelovens § 23.2 omhandler rådmannens internkontroll og slår fast at rådmannen skal
se til at virksomheten er gjenstand for ”betryggende kontroll”. Hva som ligger i dette begrepet
er imidlertid ikke konkretisert eller
operasjonalisert fra lovgiver eller
departement.
Mandal kommune har deltatt i et
nettverksarbeid i regi av KS for styrket
internkontroll. Foredragsholderne fra KS la
til grunn modellen på bildet for å illustrere
et helhetlig system for internkontroll i en
kommune.
Etter denne modellen vil kommunens
målsettinger for en stor del falle inn i
kategoriene:




Helhetlig styring og riktig utvikling
Godt omdømme og legitimitet
Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen
Etterlevelse av lover og regler
Sentrale grep for å kunne oppnå dette er at administrasjonen gjennomfører risikovurderinger,
foretar formalisering av rutiner og prosedyrer og gjennomfører kontrollaktiviteter. Dette må
gjøres på alle nivå i kommunen og omfatte både sektorovergripende og tjenestespesifikke
tjenester samt støtteprosesser.
Rådmannen i Mandal har lagt denne modellen til grunn for arbeidet med internkontroll. I
kommunens årsrapport blir det rapportert på de konkrete tiltakene som er iverksatt og
planlagt for å sikre betryggende kontroll i virksomheten.
Mål
I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er det satt mål knyttet til arbeidet med
interkontroll. En ny måleindikator for 2016 er hentet fra kommunens
25
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
medarbeiderundersøkelse og viser hvor stor andel av kommunens medarbeidere som har
brukt kommunens kvalitetssystem siste tre måneder.
4.5 Kontinuerlig forbedering – LEAN
Mandal kommune har tatt i bruk LEAN som en metodikk for å sikre at vi stadig gjør ting
bedre i den kommunale tjenesteproduksjonen. LEAN handler om å se mulighetene for
kontinuerlig forbedring og optimalisering, samt å redusere unødvendig tids- og ressursbruk.
For å skape en omforent forståelse og økt kompetanse rundt LEAN gjennomgår kommunens
ledere og mellomledere høsten 2015 et opplæringsprogram. Fra før er det utdannet åtte
LEAN-veiledere som har organisert noen pilotprosjekter rundt om i kommunen der fokus har
vært på verdistrømsanalyse og optimalisering av arbeidsprosesser. Erfaringene så langt er
positive.
Et viktig element i å lykkes med LEAN er involvering av medarbeidere rundt om i
organisasjonen og at de som faktisk utfører oppgavene er med på å analysere prosessene
og optimalisere disse. Når lederne nå gjennomgår opplæring innebærer dette at de fremover
skal initiere LEAN-prosesser rundt på arbeidsplassene og sikre bred involvering av de
ansatte.
Mål
Gjennom 2016 vil det bli stilt krav om at ledere rundt om i organisasjonen skal legge til rette
for LEAN-prosesser lokalt og det vil også bli utarbeidet et system for rapportering på disse
prosjektene.
26
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
5 Fokusområde Samfunn
5.1 Om fokusområde Samfunn
Mandal kommune er en sentral aktør i arbeidet med å utvikle mandalssamfunnet.
Kommunen kan ikke gjøre dette arbeidet alene, men mye av kommunens virksomhet har
som overordnet mål å trekke samfunnsutviklingen i ønsket retning i tråd med mål satt
gjennom kommuneplanen og andre føringer. «Samfunn» som et eget fokusområde har
derfor en naturlig plass i kommunens styringssystem både på overordnet nivå, på
virksomhetsområdene og ute i hver enkelt enhet.
Under fokusområde «Samfunn» vil vi presentere informasjon som er kommuneovergripende
og som ikke faller naturlig inn under et av kommunens fire virksomhetsområder.
Fokusområde Samfunn skal være en integrert del av kommunens styringssystem og det er
da naturlig også å knytte mål til indikatorer som faller inn under samfunnsperspektivet. Dette
blir gjort gjennom et eget målekort for fokusområde Samfunn. Målekortet finnes til slutt i dette
kapittelet.
5.2 Demokrati og samfunnsliv
Et sentralt tema i den regionale planen for likestilling, inkludering og mangfold («LIMplanen») er at Agder skal være en åpen landsdel med et mangfoldig demokrati. I planen
finnes egne utviklingsmål for perioden frem mot 2027.
I Mandal har arbeidet med å tilrettelegge for et velfungerende demokrati og økt deltakelse i
samfunnslivet vært konsentrert rundt barn og unge gjennom arbeidet med barne- og
ungdomsrådet (BU) og forsøksordningen med stemmerett for 16 åringer. Dette har vært
vellykkede prosjekter som rådmannen håper kan danne basis for økt engasjement i
lokaldemokrati og samfunnsliv på sikt.
Mål
Under fokusområde «Samfunn» er det knyttet mål til valgdeltakelse i Mandal, samt til
kvinneandelen i bystyret.
5.3 Befolkningsutvikling
Gjennom kommuneplanen er det slått fast at Mandal skal være en by i vekst og utvikling og
det er et overordnet mål at folketallet skal øke i kommunen. Fremtidige behov for kommunale
tjenester og tilrettelegging følger i stor grad utvikling og sammensetting av befolkning.
Prognoser for fremtidige endringer er derfor sentral styringsinformasjon for langsiktig
planlegging av kommunal tjenesteproduksjon.
Innenfor de ulike tjenestene blir det foretatt mer detaljerte analyser av hvordan
befolkningsutviklingen påvirker fremtidige behov. I kvalitets- og utviklingsmeldingene samt i
aktuelle temaplaner vil det finnes mer detaljerte analyser. I økonomiplandokumentet velger vi
å presentere tall fra Kommunebarometeret for utviklingen av antall innbyggere i ulike
alderskategorier, supplert med tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for samlet folketall.
Utvikling i samlet folketall
Befolkningsprognoser er preget av usikkerhet. I framskrivningene forutsettes det de siste fem
års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet vil fortsette, med middels
27
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
nasjonal vekst. Det er ikke tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye
arbeidsplasser, framtidig vei, tog og boligbygging osv. Figuren under viser forventet framtidig
vekst fram mot 2040.
I figuren under forutsettes det middels nasjonal vekst. Gruppen 67+ vil ha sterkest vekst,
mens de yngste aldersgruppene vil ligge forholdsvis flatt.
Basert på analysene fra SSB er det i kommuneplanen beregnet et mulig behov for nye
boenheter i Mandal i størrelsesorden 60-125 årlig frem mot 2026. Ny E39 vil kunne øke dette
ytterligere.
Utvikling i barnetall
Utviklingen i barnetallet sier
både noe om behovet for
flere barnehageplasser, og
utviklingen i rammetilskuddet
for kommunen. Er veksten
større enn landet, kan
kommunen isolert vente
høyere rammetilskudd knyttet
til barnehager. Er veksten
lavere enn for landet, vil
kommunens rammetilskudd
28
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på
andelen som går i barnehage i kommunen i dag.
Tabellen viser at Mandal kommune vil ha en vekst i antall barn og en vekst i behovet for nye
barnehageplasser. Uavhengig av hvilket scenario som legges til grunn er veksten antatt å bli
høyere enn snittet for landet først i perioden, for så å være lavere enn landssnittet.
Utvikling elevtall
Endring i elevtallet sier noe om
mulig behov for nye klasser
eller skoler, eller fare for
nedleggelser. Er veksten
sterkere enn
landsgjennomsnittet, vil det
også isolert sett øke
rammetilskuddet målt mot
resten av landet.
Tabellene viser en utvikling
med vekst i tallet på barn i
barneskolealder, men denne
veksten er lavere enn snittet for
landet både i scenariet med
middels og høy vekst. For barn
i ungdomsskolealder viser
prognosene en vekst høyere
enn snittet for landet først i
perioden, men deretter en
utvikling lavere enn snittet for
landet.
29
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Utviklingen av antall eldre
Kommunebarometerets tall for utviklingen av antall eldre i aldersgruppen 67-79 viser en
kraftig økning i årene fremover. Denne økningen er høyere enn snittet for landet i begge
scenariene som presenteres. Slik dette analyseres gjennom Kommunebarometeret vil denne
økningen i hovedsak ha konsekvenser for de hjemmebaserte tjenestene.
Antall innbyggere i aldersgruppen 80-89 år vil i begge scenariene ha en lavere utvikling enn
snittet for landet. Samtidig er økningen anslått til nærmere 300 personer, noe som ifølge
analysen kan skape behov for 35 heldøgns plasser.
I den eldste aldersgruppen er utslagene mindre og økningen anslått til å være lavere enn
snittet for landet.
Oppsummert viser
tabellene at man står
overfor en kraftig økning i
antall innbyggere i
aldersgruppen 80-89 år.
Dette er en aldersgruppe
der man kan påregne at en
betydelig andel av
innbyggerne vil ha behov
for tjenester fra
kommunen, herunder
heldøgns plass for enkelte.
En viktig oppgave i
planleggingen fremover vil
derfor være hvordan denne
utfordringen kan håndteres
på en best mulig måte.
30
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål
I målekortet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens målsetting om at Mandal skal være
en by i vekst og utvikling. Det er derfor satt et mål om 1 % årlig økning i folketallet. Tabellen
under viser at en slik økning vil være under snittet for landet, men en god del høyere enn det
som har vært økningen i de siste årene.
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Landet
Tilvekst i %
1,28
1,33
1,31
1,14
1,11
-
Mandal
Folkemengde
14 696
14 960
15 149
1 237
15 349
15 437
Tilvekst
264
189
88
112
88
-
Økning i %
1,8
1,3
0,6
0,7
0,6
-
5.4 Helsefremmende livsstil
Fokusområde 1 i kommuneplanen har tittel «Helsefremmende livsstil». I planen pekes det på
særlige utfordringer som er gjeldende i Mandal og hvilke konsekvenser helsevansker kan ha
for den enkelte og samfunnet. Selv om de valg hver enkelt gjør for å fremme egen helse i
hverdagen er viktige, har kommunen en sentral rolle i folkehelsearbeidet. Denne rollen er
aktualisert gjennom ny lovgivning og statelige retningslinjer.
Folkehelseprofil
Folkehelseinstituttet utgir hvert år en «Folkehelseprofil» for alle landets kommuner.
Dokumentet skal hjelpe lokale myndigheter med å påvise særtrekk og utfordringer som har
relevans for arbeidet med folkehelsen. I «Folkehelseprofil 2015» for Mandal oppgir
Folkehelseinstituttet følgende trekk ved kommunens folkehelse der kommunen skiller seg ut:




Levekår
o Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået.
o Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn
i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal
medianinntekt.1
Miljø
o Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende
resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være høyere
enn landsnivået.
Skole
o Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er lavere enn
i landet som helhet.
Helse og sykdom
o Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er høyere enn
i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
Det henvises til den fullstendige folkehelseprofilen som er tilgjengelig på www.fhi.no.
1
Median er et mål som defineres som verdien til tallet som deler et utvalg to deler slik at hver del
har like mange elementer. Medianen er «midt på tabellen» hvis resultatene settes opp i synkende
(eller stigende) rekkefølge. Er mindre påvirket av det mest ytterliggående verdiene enn
gjennomsnitt.
31
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål i kommuneplanen
Følgende tabell oppsummerer kommuneplanens målsettinger og hvordan kommunen skal
jobbe for å nå disse. I tillegg er barn og unges innspill i kommuneplanen vist i en egen
ramme.
Tiltak i økonomiplanperioden
Tiltakene som er skissert under benevnelsen «Slik gjør vi det» vil ha relevans for
virksomhetsplanleggingen innen alle kommunens enheter og områder. Generelt mener
rådmannen at tidlig innsats, forebygging og oppmuntring til å gjøre helsefremmende valg er
noen av de viktigste grepene man kan gjøre i forhold til folkehelse og levekår. Samtidig har
kommunen et ansvar for å tilrettelegge, planlegge og gjøre de riktige strategiske grepene
som styrer utviklingen i riktig retning.
Ved utarbeidelsen av økonomiplanen frem mot 2019 er det særlig tiltak rettet inn mot tidlig
innsats og forebygging som har blitt prioritert innenfor de ulike virksomhetsområdene.
Mål
I målekortet for fokusområde «Samfunn» er det definert en overordnet målsetting med tittel
«Gode levekår». Basert blant annet på folkehelseprofilen er det plukket ut følgende
måleindikatorer:





Forventet levealder for kvinner og menn i Mandal.
Folkehelseprofilens indeks for inntektsulikhet.
Andel unge uføretrygdede i Mandal.
Indeks for barnefattigdom målt gjennom lavinntektsfamilier.
Indeks for andel av innbyggere 0-74 år som har psykiske lidelser/symptomer.
Rådmannen mener dette er indikatorer som over tid vil si noe om utviklingen i levekår i
mandalssamfunnet. Målene er satt ut fra et ønske om at kommunen over tid skal kunne
32
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
oppnå bedre levekår og ikke komme dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Imidlertid er dette
indikatorer som ikke er egnet for bruk i målstyring på kort sikt.
5.5 Tilknytning til arbeidslivet
Arbeid og utdanning er vesentlig for å utjevne sosiale forskjeller. God tilknytning til
arbeidslivet er sannsynligvis noe av det viktigste for gode levekår og helse. I
kommuneplanen pekes det på sammenhengen mellom likestilling og kvinners deltagelse i
arbeidslivet, samt mellom etnisk likestilling og innvandrergruppenes muligheter i
arbeidsmarkedet. Dette er nærmere beskrevet under kommuneplanens fokusområde 2 som
har tittel «Tilknytning til arbeidslivet».
Mål i kommuneplanen
I kommuneplanen er det satt flere mål rundt deltagelse i arbeidslivet og skolegang. Også
innenfor dette fokusområdet vil mål og tiltak være gjennomgående og aktuelle for flere
enheter og områder i kommunen.
Tiltak i økonomiplanperioden
Arbeidsmarkedet i Mandal
Mandal har en underdekning i forhold til arbeidsplasser, noe som innebærer at deler av
arbeidsstyrken vil arbeide utenfor kommunen. Tall fra SSB viser at ca. 35% av alle i
arbeidsfør alder må pendle ut av Mandal for å finne arbeid. Underdekningen underbygges
også av at over 2000 arbeidstakere pendler ut av kommunen, hovedsakelig til kommunene
Kristiansand, Lindesnes, Marnardal og Søgne. Til sammenlikning pendlet ca. 750 personer
inn til Mandal.
Mandal er en del av den såkalte «Agderbyen» sammen med kommunene østover mot Risør.
Agderbyen er et felles bo- og arbeidsmarked som er
blitt gjort mulig som følge av stadig bedrede
kommunikasjonsforhold i landsdelen. Effekten av ny
E18 mellom Kristiansand og Grimstad har vært
betydelig, og en tilsvarende effekt vil man etter all
33
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
sannsynlighet også se når ny E39 vestover fra Kristiansand står ferdig. Bedret infrastruktur
vil gi et mer variert arbeidsmarked, noe som er viktig både for deltagelse i arbeidslivet og for
å sikre at regionen er attraktiv for nye innbyggere.
I kommuneplanen er det slått fast at Mandal kommune skal samarbeide med næringslivet for
å redusere underdekningen på arbeidsplasser. Gjennom en imøtekommende
saksbehandling og god tilrettelegging av næringstomter skal Mandal kommune være et
naturlig valg ved nye etableringer.
Lærlingeordning og praksisplasser
En lærling er en kandidat som gjennomfører avsluttende opplæring i en bedrift i et fag med
læretid. Opplæringen fører normalt frem til yrkeskompetanse ved fag- eller svennebrev. En
praksiskandidat er en privatist i fagopplæring som kan oppnå fag- eller svennebrev ved å
opparbeide seg allsidig praksis i jobb i tråd med fagets læreplan.
Bystyret vedtok i juni 2015 en plan for lærlingeordning i Mandal kommune. Planen har
følgende målsettinger:




Mandal kommune skal sikre kompetent og riktig rekruttering av arbeidskraft i fremtiden.
Mandal kommune skal være en aktiv medspiller i utdanningsløpet for fagutdanningene og
bidra til å utdanne dyktige kandidater til fagstillinger.
Mandal kommune gir så god kvalitet på opplæringen at ungdom ønsker læreplass hos
oss.
Mandal kommune har en målsetting om å tilby lære- og praksisplasser tilsvarende 3
plasser pr. 1000 innbyggere innen 2020.
I vedtaket slås det fast at nødvendige tiltak for å nå hovedmålsettingen om antall plasser skal
forsøkes innarbeides i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen. I
rådmannens forslag er følgende opptrappingsplan innarbeidet:
2016
2017
2018
2019
Økning i antall lærlinger utover dagens 20
5
10
18
25
Netto utgift alle virksomhetsområder (i 1000 kr)
560
1 040
1 860
2 400
Planen innebærer at Mandal kommune i 2019 vil ha 45 plasser, noe som tilsvarer omtrent
målet om tre plasser pr tusen innbyggere.
Prosjektet Lindesneslosen
Høsten 2014 ble det startet opp et prosjekt i Lindesnesregionen, Lindesneslosen, som retter
seg mot unge mennesker for å hindre en videre økning i andelen som står utenfor
arbeidslivet. Prosjektet foregår i samarbeid med blant annet NAV og Vest-Agder
fylkeskommune og skal gå over tre år.
Lindesneslosen har som målgruppe ungdom som
står i fare for å falle ut av utdanning eller jobb eller
som allerede har falt ut. Prosjektet skal sørge for at
ungdom i målgruppen får individuell, tilpasset
oppfølging, der målet er å komme i jobb eller
gjennomføre utdanning. Som metodikk brukes
«Supported Employment» der følgende er sentrale
elementer:

Innledende kontakt og samarbeidsavtale
34
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15




Yrkeskartlegging og karriereplanlegging
Finne passende jobb/utdanningsløp
Samarbeid med arbeidsgiver/lærer
Opplæring og trening på og utenom arbeidsplass
Et overordnet mål for prosjektet er å senke andelen unge på arbeidsavklaringspenger og
uføretrygd i regionen med til landsgjennomsnittet innen 2017.
Mål
I målekortet inngår en målsetting om at flest mulig skal fullføre skolegang og delta i
arbeidslivet. Rådmannen mener andelen som tar høyere utdanning og gjennomfører
videregående skole sier noe om hvor godt rustet befolkningen er for arbeidslivet. Videre er
andel barn i aldersgruppen 1- 5 år som går i barnehage satt opp som en indikator da en høy
barnehagedekning er en forutsetning for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.
I målekortene for fokusområde «Medarbeidere» og virksomhetsområde «Stab» er det satt
mål for antall lærlingeplasser i organisasjonen. Videre rapporteres det på om de ansatte
opplever at de har mulighet for en stillingsstørrelse tilpasset egne behov.
5.6 Mangfold, inkludering og integrering
Et mer sammensatt samfunn betyr at innbyggerne har en mer forskjellig livsstil, verdier, tro
og uttrykk. Mangfold følger både av innvandring og av forståelsen for ulike verdier og
levemåter i sin alminnelighet. Fokusområde 3 i kommuneplanen har tittel: «Mangfold,
inkludering og integrering».
I Mandal legger vi til grunn at et åpent samfunn er et samfunn der mangfold blir sett på som
en ressurs. Ved å respektere forskjeller og opptre inkluderende kan alle være med på å
bedre folkehelsen og løfte mandalssamfunnet.
God integrering har stor betydning for levekår og utjevning av sosiale forskjeller. Dette
handler blant annet om hvordan nyankomne flyktninger raskest mulig kan bli deltakere i
yrkes- og samfunnslivet. Hele lokalsamfunnet må ta ansvar for at vi skal lykkes med
integrering. Rådmannen legger til grunn at både flyktninger og andre innvandrere utgjør en
ressurs for samfunnet som det er viktig at man får benyttet seg av. Kostnadene både for
samfunnet og den enkelte kan bli store dersom man ikke lykkes med integrering og
innbyggere faller utenfor arbeids- og samfunnslivet.
35
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
Folkehelse og frivilligkoordinator
Kommunen har fått tildelt prosjektmidler til å opprette en 100 % stilling som frivilligkoordinator
knyttet til rus og psykisk helse. Formålet med prosjektet er å styrke samarbeid mellom
kommunen og frivillige lag og organisasjoner for i større grad å lykkes med å forebygge
gjennom deltagelse i samfunnet. Målgruppa for prosjektet er personer med psykiske lidelser
og/eller rusproblematikk. Det skal også være et ekstra fokus på innvandrere/bosatte
flyktninger med denne type problematikk. Stillingen er lyst ut høsten 2015 uavhengig av
rådmannens forslag til budsjett.
Integrering
Mandal bystyre vedtok 18.6.2015 «Integreringsplan for perioden 2015-2017». Planens
overordnede mål er å sørge for en struktur som sikrer en helhetstenkning for
integreringsarbeidet og at oppfølging av den enkelte er godt koordinert. Målgruppen er
bosatte flyktninger da dette er en gruppe som kommunen har et særlig integreringsansvar
for.
Kommunen har ansvar for iverksetting av introduksjonsordningen og for å tilrettelegge
introduksjonsprogrammet i tråd med lovens intensjoner og
bestemmelser. Formålet med introduksjonsprogrammet er å
styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i
yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet.
36
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Nasjonale mål for integrering er at alle innbyggere, uavhengig av bakgrunn, religion eller
opprinnelse, skal ha like muligheter for å kunne delta i samfunnet. Målet er samtidig å
forhindre utviklingen av store sosiale og økonomiske ulikheter som følge av etniske
skillelinjer. Integreringsarbeid er et komplekst og tverrfaglig arbeid som er avhengig av bred
kompetanse, handlingsrom og et godt samarbeid på tvers av enheter. Integreringsplanens
del 2 inneholder forslag til kommunens strategi og tiltaksarbeid som skal ligge til grunn for å
kunne nå målet om en helhetlig og godt koordinert integreringspolitikk. De overordnede
prinsippene er en styrking av alle enheters ansvar i integreringsarbeidet, styrking av
koordinering og informasjonstilgang i integreringsarbeidet, barnehageplass, flere
praksisplasser, sosial boligplanlegging og deltakelse i lokalmiljø.
I plan for lærlingeordning i Mandal kommune er det vist til viktigheten av at flyktninger blir
selvforsørget gjennom arbeid og at dagens arbeidsmarked gjør at utdanning er nødvendig.
Mange av flyktningene som bosettes i Mandal er ikke i en alder som gir dem ungdomsrett til
læreplass, og for dem som ønsker helsefag er kommunen eneste mulige lærebedrift. På
bakgrunn av dette vedtok bystyret i juni 2015 at tre av 45 lære- og praksisplasser i Mandal
kommune settes av til personer med ikke-vestlig bakgrunn. I tillegg har rådmannen henstilt til
alle enheter i Mandal kommune om å tilby språkpraksisplasser.
Ved bystyres behandling av integreringsplanen ble det vedtatt at det skal etableres et tilbud
om barnepass slik at nyankomne flyktninger kan starte introduksjonsprogrammet innen
lovkravet på tre måneder.
LIM-planen
I 2014 ble «Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015 – 2027»
ferdigstilt. Planen skal være en plattform for felles, systematisk handling for å styrke
likestillingen og bedre levekårene på Agder. Visjonen i planen er et likestilt, inkluderende og
mangfoldig Agder, der følgende hovedmål er satt opp for 2027:

Agder er en likestilt landsdel med gode levekår over
landsgjennomsnittet.

Folkevalgte og forvaltning på Agder har god kunnskap om
likestilling.

Likestillingsperspektiver er en naturlig del av planlegging,
strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig,
privat og frivillig sektor.

Verktøy, modeller, resultater og forskning fra
likestillingsarbeidet brukes aktivt, og er etterspurt Norge rundt.

Respekt og kulturforståelse gjennomsyrer
lokalsamfunnene på Agder. Kommunikasjon i offentlig rom preges
37
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
av respekt for menneskeverdet og forståelse for ulike livssyn, religioner og politiske
oppfatninger.
Planen er delt inn i fem tema:





En åpen landsdel med mangfoldig demokrati.
Likestilt utdanning – et mulighetens tre.
Er arbeidsliv for alle.
Tjenester for det enkelte menneske.
Samhold mot trakassering og vold.
Innenfor hvert tema er det satt opp utviklingsmål frem mot 2027.
Til LIM planen er det knyttet et handlingsprogram for perioden 2015-2019. Tiltak knyttet til
handlingsprogrammet vil være et grunnlag ved utarbeidelse av fremtidige økonomiplaner og
virksomhetsplaner i Mandal kommune. LIM-planen med handlingsprogram skal være et
verktøy og inspirasjonskilde i kommunens interne utviklingsarbeid.
I Lindesnesregionen er det nedsatt et likestillingsutvalg med politiske representanter fra alle
kommunene. Utvalget jobber med en regional plan for likestilling og likeverd i
lindesnesregionen ut fra et utvidet likestillingsbegrep der grunnmuren bygger på LIM-planen.
Likeverdige offentlige tjenester handler videre om å tilpasse kommunens tjenester til ulike
brukergrupper og sikre alle et fullverdige tilbud. Dette jobbes det kontinuerlig med innenfor
alle virksomhetsområdene og er en målsetting som på sikt skal gjenspeiles i
virksomhetsplaner og målekort. Konkrete eksempler er arbeidet med å tilrettelegge
kommunens nettsider med større skrift og mulighet for opplesing av tekst, samt arbeid med
universell utforming av rådhuslokalene.
Kommunens arbeidsgiverpolitikk
Mandal kommunes arbeidsgiverpolitikk ble vedtatt av bystyret 17.12.2009. Det er her pekt på
flere tiltak for å fremme likestilling både mellom kjønn og befolkningsgrupper. Konkret gjelder
dette:





Utarbeide retningslinjer for rekruttering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn.
Tilrettelegge arbeidsplasser for mennesker med funksjonshemming og/eller redusert
arbeidsevne med tanke på permanente arbeidsforhold.
Synliggjøre at vi ønsker søkere med innvandrerbakgrunn til lederstillinger og
nøkkelstillinger.
Fokus på å redusere forskjellen på gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn ved
tilsettingsprosesser og lokale lønnsoppgjør.
Definere likestillingsindikatorer i Fasett.
Arbeidsgiverpolitikken skal revideres i 2016 og er også omtalt under «Fokusområde
Medarbeidere».
Informasjon og åpenhet
Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
er et av de viktigste
38
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
virkemidlene for å modernisere offentlig sektor. Mandal kommune skal derfor være blant de
fremste på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv elektronisk forvaltning.
Elektronisk informasjon skal være basert på prinsippet om universell utforming. Konkret skal
kommunens nettsider være funksjonelle og brukervennlig med oppdatert innhold.
Informasjon fra Mandal kommune skal ha en form som gjør at flest mulig forstår og kan
nyttiggjøre seg den.
Kommunen ønsker videre å informere på en måte som innbyr til dialog med innbyggere og
andre. Kommunen skal fremstå som åpen og legge til rette for innsyn.
Videre skal informasjon og kommunikasjon så langt som mulig foregår elektronisk da dette
både er mer miljøvennlig, raskere og billigere enn informasjon på papir.
Mål
I målekortet er det tatt utgangspunkt i målet om å lykkes med integrering. Målsettingene fra
integreringsplanen er satt opp i målekortet, sammen med en indikator på antall
enheter/avdelinger i Mandal kommune som tilbyr plass for språkpraksis.
Under fokusområde «Medarbeidere» er det definert en indikator for forholdet mellom menn
og kvinners lønn i Mandal kommune. I kommunens årsrapport rapporteres det blant annet på
dette tallet i tilknytning til lovbestemte rapporteringskrav om likestilling.
I kommunens styringssystem er det definert måleindikatorer ut fra en målsetting om at
forvaltningen skal være preget av mangfold, inkludering og åpenhet. Blant annet skal det
utvikles en brukerundersøkelse rettet mot innbyggerne som tar for seg om hjemmesiden til
kommunen inneholder forståelig og tilgjengelig informasjon.
5.7 Barn og unge
Sjumilssteget
Sjumilssteget er et verktøy som hjelper kommunene med å iverksette FNs barnekonvensjon.
Målet er at hjelpen barn får skal være helhetlig. De tre grunnpilarene i Sjumilssteget er barns
medbestemmelse, tidlig innsats og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Prinsippet om barnets
beste skal ligge til grunn for avgjørelser som tas. Et utvalg av barnekonvensjonens artikler er
sortert under tema som utgjør de syv stegene:







Steg 1: Medbestemmelse
Steg 2: God omsorg
Steg 3: Særskilt vern og støtte
Steg 4: Vern mot vold og overgrep
Steg 5: Fullverdig liv
Steg 6: God helse
Steg 7: God utdanning
Mandal kommune har fått prosjektskjønnsmidler fra fylkesmannen til å prøve ut Sjumilssteget
i rulleringen av kommuneplanen 2015-2027. Dette prosjektet avsluttes ved utgangen av
2015. De foreslåtte tiltak skal være sikret oppfølging gjennom kommuneplanen og
økonomiplanen, samt i kvalitets- og utviklingsmeldinger.
Intensjonen er at man fortsetter å bruke Sjumilsstegets verktøy når kommuneplanen skal
rulleres. Det vurderes hvordan Sjumilssteget kan innarbeides i Folkehelseoversikten. Det
39
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
arbeides også med en matrise som kan være et godt hjelpemiddel i det årlige
budsjettarbeidet og virksomhetsplanleggingen.
I forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan har barn og unge vært involvert i arbeidet
og deres synspunkter er innarbeidet i forbindelse med presentasjonen av de ulike
fokusområdene. Videre beskrives rutinemessig konsekvenser for barn og unge i alle
saksfremstillinger til bystyret i Mandal.
40
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Barne- og ungdomsrådet
Mandal barne- og ungdomsråd(BU) ble etablert i 2007 og er kommunens formelle arena for
barn og unges medvirkning. BU er organisert under rådmannens stab, med koordinator som
veileder og legger til rette slik at barn og unge selv kan fremme sine saker, og uttale seg om
saker som behandles administrativt og politisk. BU bestemmer over egne midler og
samarbeider med Mandal Bydrift og Oppvekst om midler til vedlikehold av lekeplasser og
skolegårder.
BU består av 20 representanter i alderen 11 – 19 år valgt fra Mandals grunnskoler,
ungdomsklubben og Mandal Videregående skole. Nytt BU velges hver høst etter at
elevrådene har hatt sine tillitsvalg. Hvert år reiser BU på «Bli kjent tur» og her setter de mål
for sitt arbeid. I 2016 vil BU jobbe for disse fire sakene: leksefri skole, mobbefri skole,
skatepark og attraktiv ungdomsklubb.
41
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
5.8 Klima, miljø, samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunebarometeret
Indikatorene knyttet til miljø er noe endret i årets utgave av Kommunebarometeret, men viser
i stor grad de samme trendene som tidligere år. Mandal gjør det bra på energiforbruk i bygg
og antall kvadratmeter kommunale bygg pr innbygger, men dårlig på mengde søppel pr
innbygger og lengde på tilrettelagte turstier og løyper for sommerbruk. Som omtalt i tidligere
dokumenter mener rådmannen sistnevnte indikator i liten grad gjenspeiler tilbudet i Mandal.
En mulig årsak til at mengden innsamlet søppel pr innbygger er høy i Mandal kan være at
man klarer å samle inn mer av det avfallet som oppstår i husholdningene. Rådmannen er
derfor usikker på om en høy andel søppel pr innbygger nødvendigvis er negativt. Til
sammenlikning har Mandal en høy gjenvinningsgrad pr innbygger, noe som ikke måles i
barometeret.
Kommunedelplan for energi og klima
Denne planen er vedtatt for perioden 2009-2015 og er et redskap for kommunen til å ta
helhetlige hensyn i saker om energi, klima og miljø. Følgende hovedmål er utarbeidet:



Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres.
Mandal kommune er en foregangskommune for energieffektivisering.
Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare
energiressurser.
Det er iverksatt flere tiltak i kommunale bygg som gir betydelig reduksjon i energiforbruket og
energiforbruk i kommunale bygg benyttes som en indikator i kommunens styringssystem.
42
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Da kommuneplanen ble vedtatt 10.9.15 vedtok også bystyret at arbeidsgruppen for energi og
klima skal videreføre arbeidet med energi- og klimaplanen.
Sertifisering som miljøfyrtårn
Stiftelsen Miljøfyrtårn står bak det mest brukte sertifikatet i Norge for virksomheter som vil
dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer
systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen og at virksomheten oppfyller krav og
gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.
Mandal kommune har pr i dag ingen kommunale arbeidsplasser som
er sertifisert som miljøfyrtårn. Målet er at rådhuset sertifiseres i løpet
av 2016 for så å bruke denne erfaringen for å arbeide fram mot at
ytterligere kommunale arbeidsplasser blir sertifisert. I en sertifisering
inngår miljømål for arbeidsmiljø og ytre miljø, samt miljørutiner for
innkjøp, energi, transport, avfall og utslipp til luft og vann. Dette
samles og innarbeides i HMS/internkontrollsystemet.
Sykkelby
Bystyret vedtok 21.5.2015 at Mandal kommune
skal inngå en avtale med Vest-Agder
fylkeskommune og Statens vegvesen om
Sykkelbyen Mandal. Nærmere informasjon
ligger under virksomhetsområde Byutvikling.
Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunene har et overordnet ansvar for å
ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.
Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
er derfor en prioritert oppgave. Sikkerhets- og
beredskapsperspektivet skal ha fokus innen
samtlige områder/enheter og tjenester, og
kommunen jobber systematisk med rullering av
planer og ROS- analyser.
Mandal kommune har en overordnet beredskapsplan vedtatt høsten 2013. Kommunen har et
aktivt og nært samarbeid med andre offentlige aktører, frivillige organisasjoner og lokalt
næringsliv i beredskapsarbeidet. Kommunen spiller en aktiv rolle for å spre kunnskap og
bevisstgjøre andre til å ta samfunnsansvar, skape trygghet, være forberedt på det uforutsette
og takle kriser. Beredskapsrådet er forum for dette brede samarbeidet, og beredskapsrådet
samles minst en gang i året.
Mål
I målekortet er det så langt satt mål i forhold til sertifisering av rådhuset som Miljøfyrtårn samt
energibruk i kommunale bygg. I tillegg er det satt en målsetting om å redusere trafikken
gjennom Bryggegata.
Rådmannen mener Mandal kommune bør utarbeide flere overordnede måleindikatorer
relatert klima og miljø. Gjennom arbeidet med kommunedelplan for klima og miljø samt
gjennom sykkelbyprosjektet vil det være mulig å finne treffsikre indikatorer.
43
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
5.9 Målekort Samfunn
For å innarbeide styringsindikatorer fra fokusområde «Samfunn» i kommunens
styringssystem er det utarbeidet et eget målekort. Dette målekortet må imidlertid tolkes noe
annerledes enn øvrige målekort da indikatorene kan være vanskelig for Mandal kommune å
påvirke på kort sikt.
Ved fastsetting av måltall er det sett til temaplaner og føringer der dette finnes. I enkelte
tilfeller er snittet for landet brukt som mål, særlig der Mandal ligger under nasjonalt
gjennomsnitt.
Begrepet «Ikke godkjent» betyr i denne sammenheng hvilken grenseverdi som utløser «rød
status». Eksempelvis er denne satt slik at en nedgang i forventet levealder fra dagens nivå
vil utløse rødt tall.
Målsetting
Indikator
En by i vekst og utvikling
Økning i folketallet
0,5 %
0,6 %
66%
60%
60,5%
Valgdeltagelse stortingsvalget
80 %
77 %
77,3 %
Kvinneandel i kommunestyret
50 %
35 %
43 %
77,9
77,1
77,2
83,0
82,7
82,8
2,5
2,7
2,6
Andel unge uføretrygdede 18-44 år, Folkehelseprofilen
2,5
5,4
5,3
Psykiske symptomer/lidelser 0-74 – Folkehelseprofilen
(pr tusen)
139
170
169
10 %
11,1 %
11 %
0%
5,1 %
5%
2
Forventet levealder menn, Folkehelseprofilen
3
Forventet levealder kvinner, Folkehelseprofilen
Indeks for inntektsulikhet, Folkehelseprofilen
Gode levekår
Ikke
Siste
godkjent resultat
1,0 %
Valgdeltagelse kommunevalget
Et velfungerende demokrati
Mål
4
Lavinntekt husholdninger 0-17 år -Folkehelseprofilen
flytt opp under indeks
5
Andel av elever som er utsatt for «plaging, trusler eller
utfrysning minst ukentlig av andre unge» (Ungdataundersøkelsen)
Gjennomføringsgrad videregående opplæring
Flest mulig fullfører skolegang
6
og deltar i arbeidslivet
Utdanningsnivå høyere utdanning
2
72 %
46,2%
69 %
40.6%
40,7%
Måltallet er satt ut fra hva som har vært høyeste deltagelse i Mandal ved kommunevalget de siste 7 årene.
Bakgrunnen for å velge forventet levealder som indikator er det nasjonale målet om at Norge skal være blant de
tre landene i verden som har høyest levealder
4
Forholdet mellom inntekten til en person på 90-prosentilen og en på 10-prosentilen. Lavere tall betyr mindre
ulikhet. Måltallet er satt ut fra snittet for Vest-Agder, som er lavere enn landsgjennomsnittet.
5 Husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median
3
6
Måltallet er satt tilsvarende snittet for landet.
44
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Andel barn 1-5 år i barnehage
En forvaltning preget av
mangfold, inkludering og
åpenhet
Antall kriterier fra «Åpenhetsindeksen» som er
innarbeidet
Utvikle brukerundersøkelse om kommunens nettsider
Vurdering av kommunens nettside på norge.no
God integrering
88,9%
11
9
10
Utført/ikke utført
Under 4
3
Andel som går direkte fra introduksjonsprogram til
arbeid eller utdanning (integreringsplanen)
55 %
40%
44%
Andel deltakere i introduksjonsprogram som er i arbeid
eller utdanning året etter avsluttet program
8
(integreringsplanen)
70 %
Ikke
fastsatt
Ikke målt
Enheter/avdelinger i Mandal kommune som tilbyr plass
for språkpraksis
19
10
Ikke målt
Energikostnader pr kvadratmeter bygg
Reduksjon av biltrafikk, målt i Bryggegata
7
88,8%
4
Rådhuset sertifisert som Miljøfyrtårn
De globale utslippene av
klimagasser reduseres.
90,2%
7
Utført/ikke utført
80
95
88
10 %
0%
Ikke målt
August 2015
Indikatoren er hentet fra Integreringsplanen og bygger på en indikator for IMDI (Inkluderings- og
mangfoldsdirektoratet). Imidlertid finnes det pr september 2015 ikke et system for å måling. Indikatoren tas
likevel med i påvente av at det kommer data.
8
45
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
6 Økonomiske forutsetninger og prioriteringer
Nasjonaløkonomisk utvikling
Det legges til grunn at veksten i BNP hos Norges handelspartnere vil tilta fra 2,2 prosent i år
til 2,4 prosent neste år. Utviklingen skyldes i hovedsak bedring i de tradisjonelle
industrilandene. Det er nå god vekst i amerikansk økonomi, oppgangen i Europa er moderat
mens veksten i de fremvoksende økonomier har avtatt jevnt siden 2010. Styringsrentene er
fortsatt nær null i de toneangivende økonomiene, og i enkelte land også negative. Det
kraftige fallet i oljeprisen vil fortsette å løfte veksten i verdensøkonomien selv om mange
oljeeksporterende land påvirkes negativt. Anslagene er usikre. Et tilbakeslag i Kina og andre
fremvoksende økonomier kan redusere oljeprisen enda mer og skape ny uro i
finansmarkedene. Oppgangen i euroområdet er skjør.
Svakere utvikling i norsk økonomi
Fallet i oljeprisen har dempet veksten i norsk økonomi i inneværende år. Det er utsikter til
bedre vekst neste år, men bildet er litt svakere enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett fra
mai. Særlig fylker og yrker med tilknytning til oljeindustrien merker fallet i aktiviteten i
petroleumssektoren. På Sør- og Vestlandet har arbeidsledigheten steget det siste året.
Samtidig har ledigheten gått ned i andre deler av landet. Den økonomiske politikken bidrar til
fortsatt vekst i fastlandsøkonomien. Styringsrenten er satt ned til et historisk lavt nivå.
Lønnsveksten har kommet ned, og kronen har svekket seg markert. Det bedrer
lønnsomheten for bedrifter som møter konkurranse fra utlandet. Også økt bruk av olje- og
fondsinntekter over statsbudsjettet bidrar til at sysselsettingen øker.
Trendveksten er nå lavere enn for ti år siden. Selv om utvinning av olje og gass fortsatt vil gi
store inntekter for Norge i mange år, vil næringens bidrag til veksten i resten av økonomien
trolig avta. Samtidig trekker aldringen av befolkningen i retning av lavere vekst i
arbeidstilbud, og produktiviteten har steget mindre de siste årene.
Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å stige fra 1,25 prosent i år til 1,75 prosent neste år. I
2017 ventes veksten å ta seg videre opp mot den beregnede trendveksten i økonomien.
Arbeidsledigheten anslås å stige og nå toppen i løpet av det neste året.
Her hjemme er det usikkert hvor sterkt etterspørselen fra petroleumsnæringen vil reagere på
lavere oljepris, og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og arbeidsmarkedet. På tross av en
avdemping i den økonomiske veksten, har boligprisene fortsatt å stige i store deler av landet.
Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk
økonomi.
Hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2016
Budsjettet for 2016 har følgende hovedtrekk og satsingsområder:

Et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 194 milliarder kroner. Det er en økning
på 22,6 milliarder 2016-kroner fra 2015 til 2016.
«I budsjettet for 2016 legger vi et godt grunnlag for å møte de omstillingene norsk økonomi
står overfor. Budsjettet bidrar til vekst i sysselsettingen og til å motvirke ledighet fra lavere
aktivitet i oljevirksomheten. Regjeringen legger fram et budsjett for arbeid, aktivitet og
omstilling. Samtidig styrker vi det sosiale sikkerhetsnettet for barn som vokser opp i fattige
46
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
familier, for rusavhengige og voksne som risikerer å falle utenfor arbeidslivet», sier
finansminister Siv Jensen.
Kommuneopplegget for 2016
Regjeringens budsjettforslag for 2016 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter på 7,3 mrd. kr, tilsvarende 1,7 pst. Veksten regnes fra Revidert Nasjonalbudsjett
(RNB) sitt nedjusterte inntektsnivå.

Herav 4,7 mrd. kr som frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. kr til kommunene og 0,5
mrd. kr til fylkeskommunene. Disse skal dekke;
o Kommunesektorens netto merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen,
anslått til 1,7 mrd. kr
o Pensjonskostnader på forventet 0,8 mrd. kr utover det som er kompensert
fra deflatoren (kommunal lønns- og prisvekst) i statsbudsjettet
o Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 200 mill. kr
o Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med
psykiske lidelser, 400 mill. kr
o Fleksibelt barnehageopptak, 400 mill. kr
o Fylkesveier, 200 mill. kr
o Styrking av tjenestetilbudet

I tillegg til veksten i frie inntekter kommer følgende tiltak finansiert gjennom
rammesystemet;
o Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 pst til 100
pst fra 2016, 180 mill. kr
o Økt maksimal foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015 og helårseffekt
2016, trekk i rammetilskuddet 2016 med 134,6 mill. kr
o Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager,
beregnet å redusere kommunenes utgifter, trekk i rammetilskuddet 2016
med 338 mill. kr
o Gratis kjernetid i barnehage fra 1. aug. 2015 og helårseffekt 2016, 54 mill.
kr
o Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling pr 1. mai 2015 og
helårseffekt 2016, 160,2 mill. kr
o Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1. juli 2016, anslått
innsparing og trekk i rammetilskuddet til kommunene, 630 mill. kr i 2016
og ytterligere 450 mill. kr som helårseffekt 2017
o Ny naturfagstime i grunnskolen fra høsten 2016, 77,6 mill. kr.
o Brukerstyrt personlig assistanse, helårseffekt 2016, 205,4 mill. kr
o Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp 1.1.2016, 1 206,6 mill. kr
Øvrige forslag av betydning for kommunesektoren;
o Som ledd i regjeringens tiltakspakke foreslås et engangstilskudd til
vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner, 500
mill. kr
o Økt lærlingtilskudd til lærebedrifter med 2500 kr pr kontrakt
o Satsing på videreutdanning for lærere slik at 5000 lærere vil kunne få
tilbud om videreutdanning
o Forsøk med tidlig innsats og flere lærere på barnetrinn 1.– 4.følges opp
med helårsvirkning fra 2015 til 2016 med ytterligere 234,4 mill. kr

47
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
o
o
o
o
o
o
Kompetanseheving for barnehageansatte, 160 mill. kr
Rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg
Kompensasjonsgraden knyttet til ”Ressurskrevende tjenester” videreføres
med 80 pst. Egenandelstaket økes 10 000 kr utover det en ordinær
regulering med lønnsveksten ville utgjort. Innstrammingseffekten utgjør 75
mill. kr (effekt fra og med refusjonskravet 2015).
Investeringstilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser og
sykehjemsplasser
Dagtilbud til demente, 71,3 mill. kr
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 1. mai 2016, 156
mill. kr
6.1 Statsbudsjettets konsekvenser for Mandal kommune
I frie inntekter inngår rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Mandal kommunes andel av
rammetilskuddet er beregnet på bakgrunn av Kommunenes Sentralforbund (KS) sin
beregningsmodell. Det er lagt til grunn samme nivå for rammeoverføringer og skatteinntekter
for hele økonomiplanperioden.
MANDAL
1002
(faste år 2016-prisnivå i perioden 2016-2019)
1000 kr
Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb)
Utgiftsutjevning
Overgangsordning - INGAR
Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg)
Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd
Storbytilskudd
Småkommunetilskudd
Distriktstilskudd Sør-Norge
Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker
Veksttilskudd
Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg.
Skjønn - tap endringer av inntektssytemet
Endringer saldert budsjett 2014 / 2015
Kompensasjon Samhandlingsreformen
Ekstra skjønn tildelt av KRD
RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15)
Sum rammetilsk uten inntektsutj
Netto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Rammetilskudd - endring i %
Skatt på formue og inntekt
Skatteinntekter - endring i %
Andre skatteinntekter (eiendomsskatt)
S um skatt og rammetilskudd (avrundet)
Sum - endring i %
Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen)
2015
345 947
28 145
-978
1 924
2 100
-604
2 948
379 483
53 978
433 460
2,4
325 643
3,93
759 100
3,1
1,0348
2016
351 767
24 489
-889
2 841
2 300
-
PROGNOSE
2017
350 587
24 455
-900
2 841
2 300
-
2018
350 432
24 450
-900
2 841
2 300
-
2019
350 277
24 446
-900
2 841
2 300
-
380 508
57 680
438 188
1,1
348 485
7,01
786 700
3,6
1,0288
379 282
57 680
436 962
-0,3
348 485
785 400
-0,2
1,0288
379 123
57 680
436 803
-0,0
348 485
785 300
-0,0
1,0288
378 964
57 680
436 644
-0,0
348 485
785 100
-0,0
1,0288
Innbyggertilskudd og utgiftutjevning
Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Dette
beløpet er 22 668 kroner i 2016, totalt for 15 518 innbyggere 351,8 mill. kr. Deretter blir
tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:



omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen
omfordeling gjennom utgiftutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene
omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler
48
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15


omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen for systemendringer, oppgaveendringer,
innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata.
omfordelinger på grunn av inndelingstilskuddet
Utgiftsutjevning er omfordeling av innbyggertilskuddet for å kompensere for ulikheter mellom
kommunene mht. kostnadsstruktur, demografisk sammensetning osv. For hver kommune
beregnes utgiftutjevningen med utgangspunkt i et sett kriteriedata. Kostnadsnøkkelen viser
utgiftsvekten. For Mandal kommune er utgiftsvekten 1,029 for 2016, dvs. omlag 2,9 pst
høyere enn landsgjennomsnittet. Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftutjevningen er basert på
befolkningstall pr.1. juli året før budsjettåret. Dette betyr at rammetilskuddet til kommunene
ikke lenger oppdateres gjennom året. Imidlertid blir inntektsutjevningsdelen av
rammetilskuddet beregnet på nytt i forhold til nye befolkningstall 1.1. i budsjettåret.
For årstallene 2017-2019 i økonomiplanperioden er imidlertid prognosen mer usikker som
følge av en rekke ukjente størrelser, herunder innbyggertall, endringer i
alderssammensetning og innbyggernes bruk av kontantstøtteordningen etc. sammenholdt
mot landet forøvrig. I økonomiplanen er det tatt høyde for reduksjon i utgiftutjevningen som
følge av forventning om flere elever i private skoler. Dette er illustrert på egen linje under
skatt og rammetilskudd i økonomiplanen for perioden 2017-2019. Det er tatt høyde for en
vekst i private skoler (Oasen) med 50 elever fra 2017 og 100 elever fra 2018 etter en sats på
80.000 kr pr elev. Mandal kommune vil som følge av dette motta reduserte
rammeoverføringer.
Inntektsutjevning og skatt
Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Fra og med 2011
har utjevningsgraden vært 60 pst. I 2016 får derfor kommuner med skatteinntekter over
landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og
landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får
kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å
skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90
pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen
skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen
skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.
Skatteandelens målsatte nivå skal utgjøre 40 pst av kommunenes samlede inntekter.
Mandal kommunes skatteinngang har siste år ligget i område 80-81 pst av
landsgjennomsnittet. Basert på ovennevnte forutsetninger, anslås Mandal kommunes
skatteinngang å være i dette området for hele økonomiplanperioden. KS sin
beregningsmodell er lagt til grunn for denne prognosen.
Naturressursskatt fra kraftverk inngår også i inntektsutjevningen mellom kommuner.
Omfordelingsordningen medfører at nivået på nasjonal skatteinngang er svært viktig for
kommunens samlede skatteinntekter (skatt og inntektsutjevning). Så lenge Mandal kommune
har lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, medfører dette en netto kompensasjon
gjennom inntektsutjevningen til kommunen.
Inntektsgarantiordningen (INGAR)
Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på
nasjonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en
beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under beregnet vekst på landsbasis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen).
49
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som
omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av
øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata.
Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av
inntektsgarantitilskuddet. Mandal kommune får et trekk i rammetilskuddet på 57,3 kr pr
innbygger og totalt 0,889 mill. kr i 2016 som følge av inntektsgarantiordningen.
Veksttilskudd
Veksttilskudd tildeles kommuner som har hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst siste 3 år
høyere enn 1,5 pst. Det er videre en forutsetning at skatteinntektene ikke har vært høyere
enn 140 pst av landsgjennomsnittet siste 3 år. I statsbudsjettet er det foreslått en økning i
veksttilskuddets andel av kommunerammen, slik at dette utgjør 440,6 mill. kr for 2016. For
2016 er satsen 56 485 kr per innbygger utover grensen på 1,5 pst. Mandal har hatt en
gjennomsnittlig innbyggervekst på 0,8 pst siste 3 år og mottar følgelig ikke veksttilskudd.
Skjønnsmidler
Det er fylkesmannen som innstiller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet mht.
fordeling av skjønnsmidlene. For 2016 er Mandal kommune tildelt 2,3 mill. kr, en økning på
0,2 mill. kr fra 2015. I tillegg til nevnte skjønnsmidler, holder fylkesmannen tilbake midler til
prosjektstøtte mv.
Sum frie inntekter*) ikke oppdatert med endelig vedtak i Bystyre og Storting
Samlede frie inntekter utgjør etter dette 786,7 mill. kr for 2016. Det er lagt til grunn en
videreføring av dette nivået resten av økonomiplanperioden. Se for øvrig omtale under
avsnitt innbyggertilskudd og utgiftsutjevning om korreksjon elever i private grunnskoler.
Økonomiplanen er ikke justert for kostnader ved befolkningsutvikling i Mandal utover antatt
nivå 2016, og det er av samme grunn heller ikke foretatt justeringer for realvekst i frie
inntekter påfølgende år.
2 015
Inntekter
Skatt på inntekt og formue
329 748
Rammetilskudd
431 387
korreksjon elever private grunnskoler (vekst 50/100 elever 17/18)
0
Sum skatt og rammetilskudd
761 135
(Hele 1000 kr) 2015-kr for perioden 2016-2019
2 016
2 017
2 018
2 019
348 485
438 188
0
786 673
348 485
436 962
-4 000
781 447
348 485
436 803
-8 000
777 288
348 485
436 644
-8 000
777 129
6.2 Andre sentrale inntekter
Eiendomsskatt *) ikke oppdatert med Bystyrets budsjettvedtak
(alle tall i hele 1000 kr)
2 015
2 016
2 017
2 018
2 019
‰ eiendomsskatt
2,5 ‰
3‰
4,0 ‰
4,0 ‰
4,0 ‰
E-Skatt formuesverdier fra skatteetaten
E-skatt på fritidseiendom/våningshus mv taksert
Skatt på verk og bruk og annen næringseiendom
Sum eiendomsskatt
25 417
10 289
35 706
30 500
12 422
0
42 922
40 667
16 663
0
57 329
40 667
16 763
0
57 429
40 667
16 863
0
57 529
Inntekter fra eiendomsskatt samt forutsetninger fremgår av tabellen over. Det forutsettes
bruk av skatteetatens formuesverdier som eiendomsskattegrunnlag for boliger hjemlet i
eiendomsskatteloven § 8C. For eiendom uten formuesverdier fra skatteetaten fastsettes
eiendomsskatten av skattetakst basert på rammer og retningslinjer for eiendomsskatt i
Mandal kommune, vedtatt av sakkyndig nemnd 11. juni 2014. I rådmannens budsjettforslag
er det lagt til grunn en økning til 3 ‰ for 2016. Dette er i samsvar med vedtatt økonomiplan
50
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
2015-2018. I sitt budsjettforslag legger rådmannen til grunn at eiendomsskatteområdet ikke
utvides til å omfatte næring, verk og bruk. Dette under henvisning til Bystyrets vedtak ved
behandling av rådmannens forslag til økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015. For å oppnå
tilstrekkelig økonomisk balanse i økonomiplanperioden er det imidlertid forutsatt en økning i
skattesatsen med 1 ‰ for boliger og fritidseiendom fra 2017, tilsvarende en skattesats på 4
‰.
Momskompensasjonsordningen
(alle tall i hele 1000 kr)
Momskompensasjon fra drift
2 015
16 500
2 016
17 215
2 017
16 930
2 018
16 930
2 019
16 930
Mandal kommune budsjetterer og regnskapsfører momskompensasjon samlet under
sentrale inntekter. Dette betyr at inntektsposten påvirkes av anskaffelsesvolum og
kompensasjonsgrad på tjenesteområdene. Momskompensasjon fra drift er noe justert som
følge av endringer i regelverk og aktiviteter. For 2016 er det forutsatt en økning fra 16,5 mill.
kr til 17,2 mill. kr, mens nivået videre er lagt ned til 16,9 mill. kr hvert av årene videre i
økonomiplanperioden. Leiekostnader ulike formålsbygg er i stor utstrekning omfattet av
regelverket og utgjør en betydelig del av samlet momskompensasjon. Anslagene har en viss
usikkerhet grunnet ekstraordinært vedlikehold i perioden.
Andre statlige tilskudd under sentrale inntekter
(alle tall i hele 1000 kr)
Rentekomp reform 97 og rentekomp skolebygg
Rente&avdragskomp pleie- og omsorg
Rentekomp kirkebygg
Integreringstilskudd, andel sentral inntekt
Sum andre statlige tilskudd
2 015
2 230
2 883
44
3 000
8 157
2 016
2 665
1 862
137
3 000
7 665
2 017
2 629
1 489
135
3 000
7 253
2 018
2 592
1 034
133
3 000
6 759
2 019
2 556
950
132
3 000
6 637
Mandal kommune har utnyttet sin del av investeringsrammene med rett til
rentekompensasjon fullt ut. Inntektene er hovedsakelig beregnet som renter av tildelt
investeringsramme, mens omsorgsboliger/sykehjem også inneholder kompensasjon for
avdrag. Beløpene vil gradvis reduseres etter hvert som beregningsgrunnlaget nedskrives iht.
retningslinjene for den enkelte kompensasjonsordning. Tilskudd for «Reform 97» følger
renteutviklingen for statskasseveksler og har siste utbetalingsår 2017. Det er lagt til grunn
rentekompensasjon for øvrige ordninger etter en rentesats på 1,8 pst for perioden 20162019, basert på en beregnet gjennomsnittsrente i husbanken på 1,3 pst med tillegg av
margin 0,5 pst. For rentekompensasjonsordninger gitt etter 2015 ytes ikke lenger
marginpåslag. Rentekompensasjon for nytt tilsagn kirkebygg på 8 mill. kr er følgelig beregnet
med 1,3 pst for perioden 2016-2019.
Av integreringsmidlene fra IMDI videreføres 3 mill. kr som sentrale fellesinntekter. Midlene er
i utgangspunktet frie inntekter. Den vesentligste andelen av tilskuddet godskrives på
virksomhetsområde Helse og Omsorg. Sentral inntekt skal dekke indirekte kostnader knyttet
til kommunens mottak av flyktninger, herunder eiendomsforvaltning, finanskostnader boliger,
grunnskole og administrasjon, som fordeles gjennom utgiftsrammene og finansområdet.
51
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
6.3 Utgifter
Lønns- og prisvekst
For samtlige virksomhetsområder gjelder følgende forutsetninger:


Det er lagt til grunn kompensasjon for lønnsvekst som følge av sentralt oppgjør og lokale
forhandlinger i 2015. Helårsvirkningen av disse elementene utgjør 12,8 mill. kr regnet fra
opprinnelig vedtatt budsjett 2015.
Prisveksten fra 2015 til 2016 er i statsbudsjettet anslått til om lag 2,7 pst. Mandal
kommune kompenserer ikke for prisvekst på generelt grunnlag. Noe som i realiteten
innebærer et krav om effektivisering for alle enheter. Det er imidlertid styrket for faktisk
prisvekst knyttet til samarbeidsavtaler, interkommunale selskaper mv.
Til dekning av lønnsjusteringer i 2016 har en beregnet en avsetning på 17 mill. kr.
Avsetningen tar høyde for en lønnsvekst på 2,4 pst (helårseffekt 3,6 pst). Midler til
lønnsjustering er plassert under Fellesområdet. I statsbudsjettet er det lagt til grunn en
lønnsvekst på 2,7 pst i 2016. Dette inkluderer overheng beregnet til 0,6 pst fra
lønnsoppgjøret 2015 samt lønnsvekst 2016 på 2,1 pst. Lønnsreserven er nedjustert 5 mill. kr
for budsjettår med hovedoppgjør (2016/2018) og 3 mill. kr for budsjettår med mellomoppgjør
(2017/2019). Avsetningen skal bl.a. dekke:



Sentrale tillegg etter hovedtariffavtalens kapittel 4.
Lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5.
Lønnsglidning mv.
Pensjonsutgifter
De samlede pensjonsutgifter består av 3 hovedkomponenter:



Forsikringspremie som andel av aktive arbeidstakeres pensjonsgrunnlag
Reguleringspremie (gjelder Kommunal Landspensjonskasse, KLP)
Premieavvik
Ordinær premie belastes løpende i forhold til ansattes lønn via lønnssystemet.
Pensjonskassene fastsetter hvert år premiesats for aktive medlemmer. For 2016 er følgende
satser for arbeidsgivers andel av pensjon lagt til grunn for de aktuelle pensjonsordninger. Tall
i parentes viser 2015-satser:



Fellesordningen for kommuner (KLP)
Fellesordningen for sykepleiere (KLP)
Undervisningspersonell (Statens pensjonskasse)
10,64 (10,78 pst)
10,76 (10,77 pst)
11,15 (11,55 pst)
Satsene avviker i forhold til systemsatsene som benyttes i kommunens regnskap. For å ta
høyde for reguleringspremie, rentegarantipremie osv. ble systemsatsen oppjustert i 2013 fra
14 pst til 17 pst for arbeidsgivers andel pensjon til KLP. Systemsatsen belastes enhetenes
budsjettrammer, mens resterende del av pensjonskostnaden budsjetteres og avregnes
Fellesområdets budsjettramme. For 2016 viser prognoser fra KLP en samlet premiesats på
20,86 pst, herav arbeidsgivers andel 18,86 pst. Samtidig er det varslet et høyt positivt
premieavvik som trekker ned pensjonskostnaden for regnskapsføring 2016. Premieavvik
oppstått 2014 eller senere skal amortiseres over en periode på 7 år etter forskriftsendring
samme år.
52
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Oversiktstabell Fellesområdets utgifter og inntekter
Felles lønns&pensjonreserve mv (A8600)
Pensjonspremie utover (17+2) pst
Overskuddstildeling KLP (anslag sept 2015)
KLP anslag årets premieavvik (-) positivt inkl aga, deretter 7 års amortisering)
SPK anslag årets premieavvik (-) positivt) inkl aga, deretter 7 års amortisering)
Samleanslag SPK og KLP amortisering premieavvik 2016-2019 (progn sept 2015)
Justering budsjettforslaget
Sum pensjonsposter fellesområdet
Lønnsregulering
Leieinntekt/tjenester fra Barnevern Sør
Leieinntekter Havnevesenet Gismerøya (14;517') m/prisv
Mandal Parkering AS. Leie av grunn til parkering /evt. Utbytte
Ufordelte innsparinger:
BS-155/14 Besparelse innkjøpsfunksjonen (forutsetter indragning i rammer)
Reversert ytterligere innsparinger bedre innkjøpsavtaler sentral fellespost
Leanmodellen
Felles, reserver mv lønn&pensjon (A8600), sum netto
2 015
11 826
-3 334
-23 236
3 940
7 857
-2 947
15 000
-1 800
-517
-1 000
-2 000
-500
6 236
2 016
11 000
-2 675
-23 671
-1 951
8 118
-62
-9 241
17 000
-1 800
-542
-1 000
2 017
6 000
-2 675
2018
11 000
-2 675
2 019
6 000
-2 675
11 779
11 779
11 354
15 104
12 000
-1 800
-542
-1 000
20 104
17 000
-1 800
-542
-1 000
14 679
12 000
-1 800
-542
-1 000
-2 500
2 500
-500
3 917
-3 000
3 000
-500
23 262
-3 200
3 200
-500
33 262
-3 200
3 200
-500
22 837
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste
årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene (betalt premie minus
netto premieavvik). Ved utgangen av 2014 hadde kommunene akkumulerte premieavvik på
30,8 mrd. kr, mens Mandal kommune hadde 62,9 mill. kr.
Høy lønnsvekst samtidig med lavt rentenivå og økt levealder har medført sterkt økende
pensjonspremier senere år. Samtidig har premieavvikene økt betydelig. Endringer i
grunnlagsrenten for ny opptjening av pensjonsrettigheter samt nye regler for uførepensjon fra
og med 2015 har medført vesentlige avvik mellom budsjettprognoser mottatt fra
pensjonskassene og nye regnskapsprognoser. Det hefter følgelig usikkerhet til fremtidige
pensjonskostnader i økonomiplanen.
For perioden 2017 – 2019 er det lagt til grunn en videreføring av premier og tilbakeført
overskudd fra KLP på 2016-nivå, samtidig som en i år med mellomoppgjør (2017/2019) har
lagt til grunn en lavere reguleringspremie enn ved hovedoppgjør (2016/2018). I tillegg er det
lagt til grunn amortisering av premieavvik på 11,8 mill. kr for hvert av årene 2017 og 2018.
Fra 2019 reduseres beløpet som følge av ferdig amortisert premieavvik fra 2003. Angitte
beløp er basert på anslag fra pensjonskassene for regnskapsåret 2015 og budsjettåret 2016
samt balanseførte premieavvik ved utgangen av 2014, et såkalt beste estimat.
Ufordelte innsparinger
Ufordelte innsparinger begrunnet i profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen er utlignet for å
oppnå realismekravet i kommunelov og budsjettforskrift. Rådmannen vurderer det slik at det
ikke vil være mulig å finne tilsvarende trekk i enhetenes budsjettrammer. I denne
vurderingen er det tatt hensyn til at rammene ikke kompenseres for generell prisvekst og at
øvrige effektiviseringskrav fra økonomiplan 2014-2017 er videreført for alle rammeområder.
LEAN vil i første rekke kunne bidra til å utnytte tilgjengelige ressurser på en mer effektiv
måte samt unngå utgiftsvekst som følge av nye brukere eller nye behov. Rådmannen har
likevel lagt til grunn en videreføring av ufordelt innsparingseffekt med 0,5 mill. kr hvert av
årene i økonomiplanperioden 2016-2019.
53
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Styrkinger og effektiviseringer i rådmannens budsjettforslag
I budsjettforslaget for 2016 har rådmannen vektlagt følgende:
Byutvikling
Rådmannen har prioritert rehabilitering av avløpssystem og elektriske anlegg ved Mandal
sykehjem, delvis finansiert fra statsbudsjettets forslag til tiltakspakke for skoler og
omsorgsbygg. Videre er det innarbeidet reell utgiftsvekst knyttet til drift av Holum idrettshall
og netto vekst leieavtaler formålsbygg. Det er innarbeidet budsjettmidler til et årsverk for
koordinering av sykkelby, folkehelse og 0-visjonsprosjekt samt kommunal egenandel til
omsøkte sykkelbytiltak. Det er også innarbeidet tiltaksmidler til vedlikeholdsplan ball-løkker
og reasfaltering kommunale veier. Det er videre tatt høyde for generell styrking av
driftsrammen for Mandalshallen samt drifts- og vedlikeholdstiltak Buen kulturhus. Det er lagt
inn midler til lærling samt utgifter til planutredninger. Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er
videreført iht. opptrappingsplan.
Oppvekst
Styrkinger og trekk som følge av oppgavekorreksjoner og nasjonale satsinger fra
statsbudsjettet 2015 og 2016 er innarbeidet fullt ut for barnehagesektor og grunnskole. Det
er videre tilrettelagt for styrking av Kvalifiseringsenhetens ramme til grunnskoleopplæring for
voksne. Videre er det innarbeidet midler til gjennomføring av plan «Fra god til bedre» samt
vekst lærlinger iht. vedtatt opptrappingsplan. Det er videre innarbeidet generell styrking som
kompensasjon for utgiftsvekst skyssutgifter og elevforpliktelser andre kommuner. Sparekrav
fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan.
Helse og omsorg
Styrking helsestasjonstjenesten samt rus og psykiatri i samsvar med forslag til statsbudsjett.
Helse og omsorgsrammen er styrket tilsvarende fordeling i statsbudsjettet som følge av nye
rettigheter til brukerstyrt personlig assistanse fra 1.1.2015 med videre opptrapping i 2016
samt innlemming av øremerket tilskudd «Øyeblikkelig hjelp døgnopphold» i rammetilskuddet.
Det er også gitt kompensasjon til pleie- og omsorgstjenesten som følge av innstramming i
ordningen «Ressurskrevende tjenester». Området er videre styrket som følge av økt satsing
på hverdagsrehabilitering, interkommunalt samarbeid Lindesnesregionens Medisinske
Senter «LRMS» samt Mandal sin andel av nye samhandlingsprosjekter i regi av
Lindesnesregionen. Det er også prioritert styrking av legetjenesten ved sykehjemmet,
generell rammetilpasning for omsorgstjenestene samt vekst lærlinger iht. vedtatt
opptrappingsplan. Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan.
Stab
Styrking som følge av vekst deltakertilskudd og samarbeidsavtaler som Mandal kommune er
tilsluttet. I tillegg er rammen justert og kompensert for endringer som følge av
statsbudsjettets forslag om statlig overtakelse av skatteoppkreverfunksjonen fra 1. juni 2016.
Det er videre innarbeidet plan- og utredningsmidler for oppfølging av ny planstrategi, styrking
0,2 årsverk hovedverneombud og en lærling innenfor stabsområdet. Det er også avsatt
midler for anskaffelse av innkjøpsverktøy for oppfølging av lovkrav til dokumentasjon av
anbudsprosesser. Under Stabs ramme er det innarbeidet et engangstilskudd til
oppstartutgifter SKAP – Kreativ folkehøyskole, etter anmodning fra Næringshagen 26. okt.
d.å. Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan.
54
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
6.4 Finansposter og netto finansresultat
2 015
2 016
Renteinntekter bank (3mnd Nibor fl.lån + 0,55%)
-3 378
-2 200
Renteinntekter av formidlingslån (inkl rentemargin)
-4 100
-4 600
Utbytte 16-19:AE800 Mill. kr a' 2,0%, herav 400 mill. kr m/60%utdeling-14
+ 1600
mill.kr Maren
-13 800
Sum finansinntekter
-22 078
-20 600
Renteutgifter inkl swapper av formidlingslån
4 100
4 600
Renteutgifter (eks formidlingslån) *) justert
31 500
26 765
Avdrag på lånegjeld ( formidlingslån inngår i inv.budsjettet)
46 500
47 500
Sum finansutgifter
82 100
78 865
Motpost kapitalkostnader vann- og avløpssektoren (anslag 15-19)
-10 600
-10 873
(hele 1000 kr)
Netto finansresultat
49 422
47 392
2 017
-2 200
-5 100
-13 800
-21 100
5 100
27 000
49 000
81 100
-11 364
2018
-2 200
-5 600
-13 800
-21 600
5 600
24 000
50 000
79 600
-11 839
2 019
-2 200
-5 600
-13 800
-21 600
5 600
24 500
50 500
80 600
-11 931
48 636
46 161
47 069
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Finansinntekter
Renteinntektene er beregnet ut fra en gjennomsnittlig beholdning på 150 mill. kr og 1,55 pst
avkastning, herav rentemargin på 0,55 pst. Renter av startlån/formidlingslån forutsettes å
dekke rentekostnadene for kommunens innlånte midler. Disse utligner hverandre med en
budsjettpost på 4,6 mill. kr i 2016.
Utbytte fra Agder Energi er basert på ny utbyttepolitikk vedtatt av Eiermøtet 2015. Dette
innebærer at de første 400 mill. kr av ”overskuddet” (utbyttegrunnlaget) som deles ut gir 8
mill. kr for Mandal kommunes eierandel på 2 pst. Deretter 60 pst av overskytende resultat.
Budsjettert utbytte med 12,8 mill. kr for 2016 er basert på et resultat (utbyttegrunnlag) for
Agder Energi i 2015 på 800 mill. kr. Prognosen er videreført perioden 2017-2019 som følge
av usikkerhet knyttet til kraftmarkedet generelt og fremtidige resultater og utbyttepolitikk i
Agder Energi. Utbytte fra Maren AS er en ren videreføring av budsjettet for 2015 og inngår i
posten med 1 mill. kr.
Finansutgifter
Rente- og avdragsutgifter er fremskrevet med vedtatt investeringsbudsjett i økonomiplan
2016-2019, budsjett 2016. Lånegjeld tilhørende vann- og avløpsinvesteringer inngår også
her, men har en motpost under finans beregnet etter selvkostbestemmelsene for vann- og
avløp. Budsjettert innlånsrente fremkommer slik:
Pr. 31.12.
Fastrenteavtaler gjennomsnitt
Total lånegjeld eks formidlingslån
Flytende renter
Flytende budsjettrente
gjennomsnitt faste renter
Snitt vektet budsjettrente
2015
720 500
981 338
260 838
2016
620 500
969 015
348 515
2017
526 500
965 374
438 874
2018
276 500
933 473
656 973
2019
206 500
874 225
667 725
2,20
3,43
3,17
1,73
3,35
2,77
1,85
3,52
2,76
2,14
3,35
2,50
2,50
3,25
2,68
Det presiseres usikkerhet knyttet til rentekurve utover perioden samt faktisk fremdrift nye og
pågående investeringsprosjekter. Utover høsten 2015 har marginpåslagene ved innlån og
refinansiering til kommuner økt. Dette har sammenheng med Finansdepartementets
beslutning om at norske kommuner skal gis 20 prosent vekt når bankene utmåler nødvendig
egenkapital. Flytende rente er basert på markedets prising av fremtidige NIBOR-renter med
et antatt kredittpåslag på om lag 1 pst for perioden 2016-2019.
Avdragsutgiftene er basert på avdragsnivå lånegjeld 2015 med tillegg av nye investeringer
beregnet med like årlige avdrag over 30 år. Ekstraordinære avdrag inntatt i
55
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
investeringsbudsjettet er beregnet på samme måte med motsatt fortegn. Det er lagt til grunn
at avdragsutgiftene i driftsbudsjettet skal ha en margin opp mot minimumsavdrag beregnet
etter kommunelovens bestemmelser.
Minimumsavdrag beregnes etter en formel med 3 verdier i regnskapsåret, der
regnskapsmessige avskrivninger for regnskapsåret samt lånegjeld og anleggsmidler pr
31.12. året forut for regnskapsåret bestemmer minimumsavdraget. For 2015 har budsjettert
og regnskapsført avdragsutgift en positiv margin på 3,9 mill. kr mot beregnet
minimumsavdrag. Kontrollen må foretas årlig og innarbeides i perioderapportene dersom
budsjetterte avdragsutgifter skulle vise seg å være under grensen fastsatt i Kommuneloven.
6.5 Netto driftsresultater i økonomiplanperioden
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Sum sentrale inntekter
Sum netto utgifter
Brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger
Netto finansresultat (netto utgift)
Netto driftsresultat, positivt (+)
Disponering av netto driftsresultat:
Overføringer til investeringsbudsjettet
Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond)
Bruk av ubundne avsetninger (disp.fond/tidl.oversk)
Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-)
Regnskapsmessig resultat
2015*)
821 498
756 061
65 437
49 422
16 015
2 016
849 668
793 675
55 993
47 392
8 601
2 017
854 745
809 638
45 107
48 636
-3 529
2 018
852 093
814 184
37 908
46 161
-8 253
2 019
851 811
801 179
50 632
47 069
3 563
0
16 015
0
16 015
0
0
8 601
0
8 601
0
0
0
3 563
-3 529
-3 529
0
0
0
-8 253
-8 253
0
3 563
0
*) Opprinnelig vedtatt budsjett 2015
Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter
1,48
0,76
-0,31
-0,73
0,32
Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntekter
0,42
-0,79
0,73
0,31
1,32
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i sine anbefalinger for kommunenes netto driftsresultat
uttalt at dette over tid må utgjøre 1,75 pst for å kunne opprettholde realkapitalen.
Resultatkravet er nedjustert etter at momskompensasjon fra investeringer fra 2014 ikke
lenger føres i kommunenes driftsregnskap.
Korrigert for premieavvik utgjør netto driftsresultater i område +/- 1 pst i perioden.
Variasjonene i posten «Netto utgifter» skyldes i stor grad hovedoppgjør lønn og
periodiseringseffekten for premieavvik.
6.6 Disponering/inndekning av netto driftsresultater
Rådmannen har lagt til grunn at positivt netto driftsresultat for 2016 avsettes
disposisjonsfond. Tilsvarende forutsettes inndekning fra disposisjonsfond for perioden 2017
til 2019. Akkumulert for perioden utgjør bruk av disposisjonsfond 17,6 mill. kr. Bunnlinjen
«Regnskapsmessig resultat» vil dermed være 0 og innenfor kommunelovens balansekrav.
Innenfor gjeldende økonomiske forutsetninger er det særdeles viktig at kommunens
bufferfond holdes på et tilstrekkelig høyt nivå og ikke disponeres utover forutsetningene i
økonomiplanen. Rådmannen vil spesielt påpeke kostnadsvekst pensjon samt redusert
rammeoverføring som følge av vekst elever i private skoler. Det er også utfordrende å
tilpasse driften til reduserte rammeoverføringer grunnet svakere befolkningsvekst enn
nasjonalt nivå og lavere skatteinntekter enn forutsatt i nasjonalbudsjettet. Det vises til kapittel
6.9 Nøkkeltall for nærmere oversikt og omtale av kommunens disposisjonsfond og reelle
bufferkapital.
56
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
6.7 Investeringer
Tall i hele kr 1000
ØKONOMIPLAN INVESTERING - 2016-2019
2016-2019
Brutto
ram m e
2016
Ørem .
Tilsk/
bundne
fond
Bruttoram m e
2017
Ørem .
Tilsk/
bundne
fond
Bruttoram m e
Bruttoram m e
2018
Ørem .
Tilsk/
bundne
fond
2019
Ørem .
Tilsk/
bundne
fond
Bruttoram m e
Ørem .
Tilsk/
bundne
fond
Bruttoram m e
BYUTVIKLING
Trygghetsalarmer, løpende bevilgning
løpende
800
0
200
200
200
200
*) nedjustert ramme 2017, Lekeplasser, løpende bevilgning
*) Nedjustert 2017, Ny-asfaltering, løpende bevilgning
løpende
700
0
200
100
200
200
løpende
*) Nedjustert 16/17, Rassikring, løpende utover vedlikehold (ekstra 2016)
løpende
1 700
0
500
200
500
500
1 400
0
700
100
300
300
ENØK tiltak - årlig bevilgning
løpende
2 000
0
500
500
500
Kjøp av utleiebolig, løpende bevilgning
Mandal Sykehus - Nytt SD-anlegg og brannvarslingsanlegg
løpende
14 000
-2 000
3 500
1 813
1 813
0
1 813
Opsjonsavtale kjøp av leiede lokaler i Amfi 1.7.16
22 200
22 200
0
22 200
Flyktningboliger 2015/2016 (vedtatt ramme BS 155/14)
Skinsnesheia B22, 2. byggetrinn (bolig nr. 4,5 og 6)
22 000
11 000
-2 200
11 000
-2 200
5 000
3 000
-1 200
3 000
-1 200
200
0
0
0
*) fordelt på 2 år, Skjærgårdstjenesten - Ny båt 2/3 andel (netto MK; 2,0674mill.
500kr)
4 500
-1 534
900
0
Feiemaskin, innbytte av gml. maskin
1 875
1 875
-250
1 875
-250
* Redusert, Uskiftingsplan bil- og maskinpark, samlesum bto og innbytte5 585
Holum idrettshall, tilskudd spillemidler (til nedbetaling lån)
3 700
-1 265
2 800
-1 200
0
-11 500
100
100
0
100
Opprustning lekeplasser Vestnes (anleggsbidrag/bif 0,9 mill. kr)
2 500
2 500
-900
2 500
-900
*) Redusert ramme, Balløkke Skinsnesheia (50 % bif)
2 250
2 250
-1 500
2 250
-1 500
*) Fjernet, Ny veibom ved innkjørsel Doneheia 45
Universell utforming (Mandalshallen BS-sak 82/15)
-500
3 500
-500
3 600
-1 534
500
-40
500
3 500
-500
400
-25
3 500
-500
-11 500
Vannplan,(jfr Momentum selvkostmodell)
løpende
32 750
0
6 250
11 500
10 000
Avløpsplan,(jfr. Momentum selvkostmodell)
løpende
28 295
0
8 745
9 520
10 030
5 000
0
Utbyggingsavtale infrastruktur Krossen (nto 0)
20 000
10 000
-10 000
1 000
-1 000
3 000
-3 000
3 000
-3 000
3 000
-3 000
Utbyggingsavtale, infrastruktur Skinsnes (netto 0,)
25 000
7 000
-7 000
1 000
-1 000
2 000
-2 000
2 000
-2 000
2 000
-2 000
6 000
6 000
0
500
Utbyggingsavtale Nedre Malmø "Slippen" (promenade og lekeareal)
5 500
Infrastruktur Sånum- refusjon av forskuttering
0
-4 000
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
Infrastruktur Malmø -og bro, refusjon av forskuttering
0
-20 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
Salg/bidrag Nedre Malmø (aksjesalg/ho tellto mt, jf. endring B S-sak 93/15)
0
-25 000
-25 000
0
Eiendomssalg, justert anslag økonomiplan 2016-2019
0
-23 000
-7 500
-8 500
-3 500
-3 500
BYUTVIKLING
157 583 -111 349
OPPVEKST
Frøysland skole, forprosjekt oppgr./ombyg. Gml. gymsal + ventilasjon
71 533
200
200
0
40 500
40 000
0
4 000
Vassmyra skole forprosjekt
500
500
0
500
Holum skole forprosjekt
750
750
0
Frøysland barnehage; Grovgarderober (Brukerdialogprioritering)
500
500
0
500
2 000
Frøysland skole flerbrukshall,ramme etter forprosjekt, SM 4 mill.kr 2021
Kvalifiseringsenheten; Inventar til ny skole
-48 250
40 220
-21 574
30 630
-15 025
15 200
200
19 500
16 500
750
2 000
0
2 000
IKT skolene
løpende
8 000
0
2 000
2 000
2 000
2 000
Oppvekst - mindre strakstiltak
løpende
4 000
0
1 000
1 000
1 000
1 000
55 950
0
10 000
0
-8 000
OPPVEKST
-26 500
23 450
0
19 500
0
3 000
0
0
0
0
0
0
HELSE OG OMSORG
Solhøgda avlastning (8 enheter), BS-sak 90/15
15 300
10 000
-8 000
10 000
Legionella håndteringsanlegg (Helse&omsorg 4 inst)
1 632
1 632
0
1 632
Familiens hus - lydisolering (avviksmeldin)
3 500
3 500
0
Ladestasjoner Omsorgssentre (brannavik)
800
800
0
Ladepunkter for el-biler hjemmetjenesten
350
350
3 500
800
350
Forprosjekt sykehjem/heldøgns omsorgsboliger (herunder teknisk anlegg og
2 000
tube dagens
2 000
sykehjem) 0
500
Mandal sykehjem: Nye institusjonsmøbler til avdelingene
400
400
HELSE OG OMSORG
400
18 682
-8 000
13 682
8 000
0
2 000
1 500
-8 000
5 000
STAB
IKT generelt (servere og infrastruktur i kommune)
løpende
2 000
2 000
2 000
Endring Bystyresal,Universell utbygging, kjøp av heis og lydutstyr
500
500
*) endring - se over, Oppgradering møbler og utstyr bystyresalen
0
0
0
0
*) endring - se over, Forprosjekt - Universell utforming Bystyresalen
0
0
0
0
8 500
0
2 500
0
2 000
0
2 000
0
2 000
0
240 715 -119 349
97 715
-56 250
70 670
-21 574
52 130
-15 025
20 200
-26 500
-56 250
105 670
STAB
SUM INVESTERINGER DRIFTSMIDLER
Startlån
140 000
SUM INVESTERING
Finansiering
500
0
35 000
380 715 -119 349
Sum
Sum inntekter prosjekter og eiendomssalg
Mva komp inv. (obs flyktningboliger ordinært u/mva)
Statens husbank (formidlingslån
132 715
periode 16-19
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
35 000
-21 574
87 130
35 000
-15 025
55 200
-26 500
380 715
132 715
105 670
87 130
55 200
-119 349
-56 250
-21 574
-15 025
-26 500
-33 469
-17 099
-8 150
-5 840
-2 380
-140 000
-35 000
-35 000
-35 000
-35 000
forskottering infrastrukturprosjekter/salg hotelltomt og spillemidler Holumshallen tiltilnedbetaling
ex.ord avdekstraord.
60 500
Finansiering ordinært låneopptak
35 000
148 397
31 000
2016
55 366
6 000
2017
46 946
6 000
2018
37 265
17 500
2019
8 820
57
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Kommentar til investeringsbudsjettets prosjekter
Byutvikling
Trygghetsalarmer
Bevilgningen til anskaffelser av trygghetsalarmer er videreført med 200 000 kr hvert år i
økonomiplanperioden.
Lekeplasser
Det er avsatt 200 000 kr til større utskiftinger av lekeapparat og utstyr til lekeplasser hvert år i
økonomiplanperioden. Flere lekeplasser har utstyr som i dag er 20-25 år gammelt, og som
må erstattes med lekeapparater i henhold til dagens regelverk. Da avsatt beløp er lite vil
Bydrift prioritere å utbedre 1 til 2 lekeplasser hvert år.
Ny-asfaltering, årlig bevilgning
Det har oppstått etterslep knyttet til ny-asfaltering, og det er innarbeidet en årlig bevilgning på
500 000 kr i økonomiplanperioden. Asfalt gir reduserte vedlikeholdskostnader sammenlignet
med grusveier. Gjennom en årlig bevilgning til ny-asfaltering kan man over tid løfte
standarden på de kommunale veiene, som igjen gir noe lavere driftskostnader.
Rassikring løpende bevilgning utover vedlikehold*) bevilgning 2016 nedjustert til 700’ kr
Det er foretatt droneflyving og utarbeidet geolograpport med anbefalte nødvendige tiltak for
rassikring. Dette omfatter tiltak i Fjellveien, Skjebstadveien, Kleven, Skjebstadåsen, området
v/svømmehallen, over inngang Uranienborg og Moneslia. Bevilgningen for 2016 er økt opp til
900 000 kr til å gjennomføre sikringstiltakene. Utover økonomiplanperioden er det lagt til
grunn en årlig bevilgning på 300 000 kr til dekning av tilfeller som jevnlig vil oppstå.
ENØK tiltak – årlig løpende bevilgning
Det er innarbeidet 500 000 kr som årlig løpende bevilgning til ulike ENØK-tiltak. Tiltakene gir
reduserte driftskostnader samt miljøgevinster.
Kjøp av utleieboliger
Det er lagt inn en årlig ramme på 3,5 mill. kr til kjøp av utleieboliger. En er her avhengig av
marked og mulighet for å skaffe egnede boliger.
Mandal sykehus – Nytt SD-anlegg og brannvarslingsanlegg
Bevilgningen på 1,8 mill. kr har som formål å sikre sykehusbygningen på en tilfredsstillende
måte. Et SD anlegg har som formål å automatisere overvåking og styring av temperatur og
ventilasjon. Nytt brannvarslingsanlegg er påkrevd for å ivareta sikringen av både brukere og
bygningsmasse.
Flyktningeboliger 2015/2016
Rammen til flyktningeboliger ble nedjustert til 22 mill. kr for perioden 2015/2016 ved
budsjettbehandlingen og BS-sak 155/14. Grunnet få egnede boliger for salg i markedet
ventes en stor del av rammen ubenyttet ved utgangen av 2015. Bystyret tilsluttet
rådmannens anbefaling ved behandling av 1. tertialrapport om å disponere 0,5 mill. kr av
rammen til et forprosjekt som skal utrede muligheten for å bygge utleieboliger i kommunal
regi. Som resultatet av forprosjekt og oppdaterte behov for utleieboliger til økende antall
flyktninger, vil det kunne oppstå behov for justering av prosjektrammen.
Skinnsnesheia B22, 3 omsorgsboliger
Bevilgningen i 2016 utgjør siste del av rammen til de 3 siste passivhusene. De tre første
passivhusene var et samarbeidsprosjekt med Mandal videregående skole. Prosjektet vil nå
benytte ordinære bygningsfirma for å ferdigstille prosjektet slik at husene kan tas i bruk noe
58
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
tidligere. Brutto ramme for de tre boligene er 5 mill. kr, herav 3 mill. kr i 2016. Det beregnes
40 pst tilskudd fra husbanken til denne type omsorgsboliger.
Ny veibom ved innkjørsel Doneheia 45*) Bevilgningen fjernet
Det er store verdier i maskiner og utstyr plassert på Bydrift sine areal på Jåbekk. Det er
behov for å stenge av plassen både for å sikre verdier samt hindre adkomst for
uvedkommende.
Skjærgårdstjenesten- ny båt*) Forutsatt periodisert utgift 2016/2017
Nåværende båt ("Odd") vil fra og med 2017 ikke lenger være godkjent. Med bakgrunn i ny
forskrift (Bygging og tilsyn av mindre lasteskip mellom 8 og 24 meter, forskrift av 19.12.2014
nr. 1853) medfører det krav om endringer/ombygging av nåværende båt som benyttes i
Skjærgårdstjenesten i Mandal og Lindenes. Odd vil fra 1.1.2017 ikke lenger tilfredsstille ny
forskrift. I hovedsak går dette på kranens løfteevne i f.t. båtens deplasement (stabilitet) og
krav til fribord. Det medfører at kranen må fjernes, noe som igjen vil medfører at båten ikke
lenger tilfredsstiller vårt bruksområde. Det er derfor nødvendig å investere i ny båt som
oppfyller de nye kravene som trer i kraft 1.1.2017. En ny båt vil sette oss i stand til å
opprettholde det samme rasjonelle og gode tjenestetilbudet i Skjærgårdstjenesten samt
ivareta våre forpliktelser if.t. oljevernberedskapen (IUA). Det har vært dialog med Båtutvalget
i Direktoratet, som gir klare signaler på at det kan forventes statlig støtte til innkjøp (kr 1.600')
+ restverdier (Imsa og Odd). I tillegg er Lindesnes Kommune varslet om å måtte gå inn med
sin andel (1/3 av investeringen).
Feiemaskin
Bydrift har et stort engasjement i feiing (ca. 500 timer årlig). Alle veier i forbindelse med
vårrengjøring (strøsand m.m.) og bykjernen med omkringliggende områder (søppel, m.m.)
gjennom vår, sommer og høst. Nåværende feiemaskin (Ravo) er fra 2006, og er iht.
gjennomgang/vurdering fra leverandør (Multimaskin) utslitt/utrangert. I tillegg ble maskinen i
sommer påført skade (trafikkuhell) hvor frontaggregat/koster ble ødelagt. Det er mottatt
forsikringsoppgjør for dette (Kr 130'). En vil forhåpentligvis kunne drifte nåværende maskin ut
denne sesongen, men det er knyttet stor usikkerhet til feiemaskinen. Behovet for
investeringsmidler i 2016 vil være akutt.
Utskiftingsplan bil- og maskinpark*) Bevilgningen er nedjustert
Dagens bil- og maskinpark som benyttes av Park & vei er ikke optimal i forhold til daglige
driftsoppgaver. En gjennomgang viser at store deler av maskinparken er utrangert og ikke
tilpasset de oppgaver som avdelingen Park & Vei normalt skal utføre.
Investeringsrammen for perioden 2016-2019 har følgende hovedelementer;



Innbytte av eksisterende 3 lastebiler, innkjøp av en bil tilpasset behov i avdelingen.
Innbytte av 2 eksisterende gravere samt veihøvel. Hjulmaskin er utrangert. Innkjøp av
mindre graver tilpasset enhetens normale oppgaver. Ved behov for større maskiner,
leies disse inn etter behov.
Traktorvinsjen er utrangert og upålitelig. Stort behov for traktorvinsj ved felling av
store trær nær bebyggelse og installasjoner. Denne utskiftningen gir betydelige årlige
besparelser på drift, vedlikehold og reparasjoner.
I tillegg er bilparken utrangert og Bydrift planlegger derfor utskifting av denne i løpet av de
neste tre årene.
59
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Universell utforming Mandalshallen
Tiltaket omfatter to automatiske døråpnere innenfor en ramme på 100 000 kr for å øke
tilgjengeligheten i svømmehallen. Det vises til ellers til sak BS 82/15.
Opprustning lekeplasser Vestnes
Det vises til Bystyrets behandling av sak 115/15 «Balløkke og lekeplasser Nye Vestnes».
Som en konsekvens av vedtaket vil det være behov for kommunal egenandel og
tilleggsbevilgning til opprustning av lekeplasser Vestnes. Tiltaket er anslått til 2,5 mill. kr,
mens det kun gjenstår 0,9 mill. kr av infrastrukturbidrag Nye Vestnes. Infrastrukturbidraget
fra Nye Vestnes gir ikke grunnlag for etablering av kunstgressbane og opprustning av
lekeplasser uten kommunal finansiering på netto 1,6 mill. kr.
Balløkke Skinsnesheia*) Bevilgningen er nedjustert
Utbyggingsavtalen for Skinsnes gård har gitt et infrastrukturbidrag øremerket balløkke på
Skinsnesheia. Arealet for balløkka er den tidligere dammen som i sin tid tilhørte Skinsnes
vannverk. Dammen er nå fylt igjen og arealet grovplanert slik at prosjektet med etablering av
balløkka kan starte i 2016. Tiltaket har en beregnet kostnad på 3 mill. kr, hvorav infrastruktur
bidrag utgjør 1,5 mill. kr.
Vannplan
Hovedplan for vann må justeres i henhold til nylig vedtatt Kommuneplan. Prosjektet VA til
Holum inngår som en stor del av denne investeringen. Kapitalkostnader bestående av
kalkulatoriske renter og avdrag etter selvkostbestemmelsene dekkes gjennom
gebyrinntektene fra vann.
Avløpsplan
Hovedplan for avløp må justeres i henhold til nylig vedtatt Kommuneplan. Prosjektet VA til
Holum inngår som en stor del av denne investeringen. Kapitalkostnader bestående av
kalkulatoriske renter og avdrag etter selvkostbestemmelsene dekkes gjennom
gebyrinntektene fra avløp.
Utbyggingsavtale, infrastruktur Krossen
Kostnadene til rekkefølgekrav er estimert til 20 mill. kr Ferdigstillelse av rekkefølgekravene er
avhengig av infrastrukturbidraget samt fremdriften i prosjektet «vann- og avløpsledning
Holum». Økonomiplanen er kun estimater for utgifter og inntekter det enkelte år, og må
påregnes justert som følge av faktisk fremdrift og innbetalte bidrag. Kommunens netto utgift
ved avtalen er 0, sett bort fra kommunens egen byggeaktivitet.
Utbyggingsavtale, infrastruktur Skinsnes
Det har vært flere forhandlinger i forbindelse med utbyggingsavtalen for Skinsnes og utspillet
er nå hos utbyggerne. Kostnadene til rekkefølgekravene er estimert til 25 mill. kr.
Ferdigstillelse av rekkefølgekravene er avhengig av infrastrukturbidraget. Økonomiplanen er
kun estimater for utgifter og inntekter det enkelte år, og må påregnes justert som følge av
faktisk fremdrift og innbetalte bidrag. Kommunens netto utgift ved avtalen er 0, sett bort fra
kommunens egen byggeaktivitet.
Utbyggingsavtale Nedre Malmø «Slippen», promenade og lekeareal
Utbyggingsavtale Nedre Malmø innebærer forskuttering av promenade og lekeareal på
område «Slippen» av Mandal kommune. Det er satt av følgende summer til
gjennomføringen; 2016: kr. 500’ til planlegging og prosjektering 2017: kr. 5,5 mill. til
gjennomføring av infrastruktur (promenade og lekeareal).
60
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Oppvekst
Frøysland skole, forprosjekt
Dersom Bystyret vedtar å bygge ny flerbrukshall på Frøysland skole, bør det startes opp et
forprosjekt for å vurdere bruken av eksisterende gymsal samt oppgradering av dagens
ventilasjonsanlegg.
Frøysland skole flerbrukshall*) Bevilgningen er forskjøvet i perioden, avsluttes 2018
Forprosjektet er ferdig og kostnadsestimatet for ny flerbrukshall på Frøysland er innarbeidet
med totalt 40 mill. kr for perioden 2016 og 2017. Det gjøres oppmerksom på at det foreløpig
ikke er beregnet økte driftsutgifter for flerbrukshallen og at utbyggingen vil belaste
kommunens finansresultater med anslagsvis 1,8 mill. kr for den delen av prosjektet som må
lånefinansieres. Tiltaket har en «rød» anmerkning grunnet mulighet for utsettelse.
Kommunens inntektsrammer gir etter rådmannens vurdering ikke grunnlag for utbyggingen
uten økt eiendomsskatt på nåværende tidspunkt.
Vassmyra skole - forprosjekt
En utvidelse av Vassmyra skole vil være nødvendig innen 2019. For å kunne ferdigstille et
skolebygg i tide er det avgjørende å komme raskt i gang med et forprosjekt. I utgangspunktet
anslår Mandal Bydrift at det kan ta 4-5 år fra forprosjekt til et skolebygg står ferdig.
Holum skole – forprosjekt
Dersom befolkningsveksten fortsetter som i dag vil Holum skole om få år trenge flere
klasserom. Et forprosjekt med oppstart i 2017 vil tidligst kunne gi et ferdig skolebygg mot
slutten av 2021 eller tidlig i 2022 og det er såldedes avgjørende å komme raskt i gang.
Frøysland barnehage, grovgarderober
Garderobene i «gamle» delen av barnehage er små og ikke tilpasset bruken. For å få til
bedre garderobefasiliteter, er det nødvendig å bygge en ny grovgarderobe.
Kvalifiseringsenheten – Inventar og utstyr til ny skole
Det nye bygget for Kvalifiseringsenheten på Skinsnes må rustes med nytt inventar og utstyr.
IKT skolene
Det er lagt inn en årlig bevilgning på 2 mill. kr til utskifting av pc-er i skolen. Tiltaket er en ren
videreføring av økonomiplan 2015-2018.
Oppvekst, mindre strakstiltak
For å sikre en smidig saksgang knyttet til mindre og akutte tilpasninger av bygg og anlegg
innen oppvekstområdet, har Mandal kommune innarbeidet en årlig bevilgning i sine
økonomiplaner. Bevilgningen ble fra og med 2015 redusert fra 2 til 1 mill. kr. Tiltakene
omfatter bl.a. spesielle behov knyttet til enkeltelever, ombygginger eller utviklingstiltak av
mindre omfang. Bevilgningen kan ikke disponeres til vedlikeholdstiltak. Reserveposten er
videreført i økonomiplan 2016-2019 med 1 mill. kr hvert år.
Helse og omsorg
Solhøgda avlastningsbolig, oppgradering/utvidelse
Prosjektrammen gjelder ferdigstillelse av godkjent og påbegynt prosjekt høsten 2015.
Legionellahåndteringsanlegg
Legionellahåndteringen foregår i dag etter manuelle rutiner. Et automatisk håndteringsanlegg
for Orelunden, sykehjemmet, sykehuset og Ulvegjelet vil sikre et mer pålitelig vedlikehold og
drift av systemer utsatt for legionella.
61
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Familiens hus – lydisolering
En har i dag avvik i forbindelse med taushetsbelagte samtaler i Familiens hus. Årsaken er
manglende lydisolering av samtalerommene.
Ladestasjoner omsorgssentre
Kommunen har i dag brannavvik relatet til ladning av elektriske rullestoler. Disse lades ute i
umiddelbar nærhet av inngangsdører og sperrer i noen tilfeller for nødutganger. Noen lades
også innendørs i ikke egnede rom. Det er derfor behov for å bygge egne skur hvor ladning
av elektriske rullatorer/rullestoler kan foregå.
Ladepunkter el-biler til hjemmetjenesten
I forbindelse med planlagt overgang til leasing av el-biler til hjemmetjenesten er det behov for
flere ladepunkter. Det er avsatt en ramme på 350 000 kr i 2016.
Forprosjekt sykehjem/heldøgns omsorgsboliger*)Forutsetningene endres noe
Mandal sykehjem er ikke tilfredsstillende når det gjelder tekniske anlegg, logistikk,
arbeidsmiljø etc. Det bør derfor etableres et forprosjekt hvor man vurderer hvilke tiltak som
kan gjøres på dagens bygningsmasse for å bedre arbeidsmiljø, tilpasset brukere med økt
pleiebehov, medisinsk tekniske anlegg, tekniske anlegg som heis, rør, elektro, brann,
ventilasjon samt ny adkomst forbi skjermet avdeling.
Siste del av forprosjektet omfatter utredning av behov for nytt sykehjem og tilrettelagte
boliger for døgnbaserte omsorgstjenester. Bevilgningen er fordelt over en to-årsperiode,
hvorav det kortsiktige behovet for bygningsmessige tiltak planlegges avdekket ved
forprosjekt i 2016, mens det langsiktige behovet vurderes gjennom forprosjekt i 2017. Det er
totalt avsatt en ramme på 2 mill. kr til forprosjektene, herav 0,5 mill. kr i 2016.
Mandal sykehjem, utskiftning institusjonsmøbler
Det er behov for å erstatte utslitte institusjonsmøbler innenfor en ramme på 400 000 kr.
Stab
IKT felles
Det er lagt inn en årlig bevilgning på 2 mill. kr reservert oppgradering av fellessystemer og
sentralt plassert IKT- utstyr. Tiltaket er en videreføring av økonomiplan 2014-2017.
Oppgradering møbler og utstyr Bystyresalen *)Bevilgning og forutsetninger endret
Tiltaket er innarbeidet i investeringsbudsjettet 2016 med 500 000 kr. Det er behov for å
forbedre audiovisuelt utstyr, samt bedre komfort og verdibevarende opprustning av møblene
i bystyresalen.
Forprosjekt – Universell utforming Bystyresalen*)Bevilgning og forutsetninger endret
Det er utfordringer knyttet til adkomst til Bystyresalen. Det har tidligere vært dialog med
Fylkeskonservatoren for å få til løsninger som gir en god universell utforming samtidig som
Fylkeskonservatorens krav ivaretas. Et forprosjekt vil gi svar på hvilke løsninger som er
mulige samt hvilke kostnader prosjektet medfører.
Tiltak som det ikke er funnet plass til i investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden
Prosjektgruppa i Mandalskameratene ønsker å realisere bygging av ny kunstgressbane på
dagens areal for tennisbaner. Dersom dette skal gjennomføres må Mandal kommune
vurdere bygging av to nye tennisbaner.
I tillegg har flere innmeldte behov fra enhetene ikke nådd opp i en streng prioritering av
investeringstiltak. Dette gjelder blant annet ønsket om et nytt lydanlegg til kinoen i Buen, et
62
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
tiltak som ville økt kinoens konkurransekraft mot andre tilbud samt forprosjekt for nytt
permanent galleri for kunstformidling.
Mandal kirke
Rett før ferdigstillelsen av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ble det lagt frem
en rapport som påpeker ytterligere alvorlige mangler ved Mandal kirke. Kostnadsmessig er
det antydet beløp i overkant av 30 mill. kr. Rådmannen har ikke hatt mulighet til å vurdere
dette i økonomiplansammenheng grunnet kort frist og vil måtte komme tilbake til saken.
Generelt mener rådmannen at det ikke kan forventes at en kommune alene må dekke slike
store kostnader på et verneverdig kirkebygg og vil ta initiativ til dialog med sentrale
myndigheter.
6.8 Øvrige investeringsposter og finansiering
(Hele 1000 kr)
Sum investeringer i driftsmidler
Formidlingslån/EK-innskudd KLP
Egenkapitalinnskudd KLP
Utlån Startlån Husbanken
Avdragsutgifter startlån
Ex.ord avdrag (Ref. infrastruktur/tilsk. Buen, spillemidler)
2016-2019 B2015*
B2016
B2017
B2018
B2019
240 715
125 147
97 715
70 670
52 130
20 200
10 920
140 000
55 800
60 500
2 300
35 000
11 000
10 000
2 730
35 000
12 300
31 000
2 730
35 000
13 400
6 000
2 730
35 000
14 500
6 000
2 730
35 000
15 600
17 500
Sum formidlingslån og andre finansieringstrans.
267 220
58 300
81 030
57 130
58 230
70 830
Sum investeringer/finansieringsbehov
507 935
183 447
178 745
127 800
110 360
91 030
Finansiering
Bruk av lån
Tilskudd fra fylke/stat (spillemidler mv)
Refusjon fra utbyggere
Tilskudd boliger, heldøgn omsorgstilbud mv. (Husbank)
Salg eiendom, driftsmidler
Bruk av bundne fond
Momskompensasjon investeringer f.o.m. 2014
148 397
13 034
41 000
13 400
49 515
2 400
33 469
95 051
7 000
3 500
10 100
4 500
14 996
55 366
0
8 000
11 900
33 950
2 400
17 099
46 946
1 534
11 000
500
8 540
37 265
0
11 000
500
3 525
8 820
11 500
11 000
500
3 500
8 150
5 840
2 380
Sum finansiert investeringer
Bruk av lån (startlån Husbank)
Avdragsinntekter startlån
Bruk av ubundet investeringsfond
Avsetninger (-)/Bruk bundne investeringsfond (ref. utb)
301 215
140 000
55 800
10 920
0
135 147
35 000
11 000
2 300
128 715
35 000
12 300
2 730
76 670
35 000
13 400
2 730
58 130
35 000
14 500
2 730
37 700
35 000
15 600
2 730
Sum finansiert formidlingslån/EK-innskudd mv
206 720
48 300
50 030
51 130
52 230
53 330
Sum finansiering
507 935
183 447
178 745
127 800
110 360
91 030
*1) Justert budsjett pr sept 2015 (Holum idrettshall, bortfall inv. Kvalifiseringsenhet - leie (vedtatt BS 44/15), endringsvedtak inv. G&S vei
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Sum investeringer i driftsmidler *)Tallene er tilpasset endringer i budsjettvedtaket
Summen er hentet fra investeringsoversikten som er omtalt i foregående avsnitt.
Økonomiplanen omfatter investeringer i bygg og anlegg (driftsmidler) på 240,715 mill. kr,
herav 97,715 mill. kr i 2016. I tillegg kommer andre finansposter med 81 mill. kr, totalt et
investeringsbudsjett på 178,745 mill. kr for 2016.
Egenkapitalinnskudd KLP
Kommunal landspensjonskasse innkaller årlig egenkapitaltilskudd. Det er budsjettert med
2,73 mill. kr hvert år basert på prognose fra KLP tilsvarende 0,35 prosent av
premiereservene i Fellesordningen og 0,8 pst av pensjonsgrunnlaget for sykepleiere. Slike
63
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
”eierandeler” er ikke tillatt inndekket ved bruk av lån og må derfor finansieres av øvrige
kapitalinntekter, eventuelt via overføringer fra driftsbudsjettet.
Utlån Startlån – formidlingslån Husbanken
Det er budsjettert med 35 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden iht. vedtatt
boligsosial handlingsplan samt nye retningslinjer for startlån Bystyresak 130/14. Kommunens
tjenestetorg behandler søknader etter forskrift om startlån og Mandal kommunens egne
retningslinjer.
Låneordningen skal bidra til at unge og vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe
seg egnede boliger. Husbanken låner ut midlene til kommunene og dekker under bestemte
forutsetninger opp til 75 pst av eventuelle tap. Ordningen medfører derfor en viss risiko for
Mandal kommune. Dette som følge av tap grunnet salg eller tvangssalg som ikke dekker
kommunens 2. prioritetslån. Siden 2003 har en i hovedsak kunne dekke oppståtte tap
gjennom tapsfondet. Tapsfondets midler er basert på tilskudd fra Husbanken. Startlån er en
frivillig ordning, og det er Bystyret som formelt fastsetter innlånsrammen knyttet til
kommunens utlån. I perioden er det lagt til grunn at avdragsutgifter og avdragsinntekter for
ordningen er like, slik det fremgår av tabellen over.
Ekstraordinære avdrag
Under posten «Sum finansieringsbehov» er det forutsatt 60,5 mill. kr som ekstraordinære
avdrag av lånegjeld i økonomiplanperioden. For 2016 er det forutsatt en innbetaling på 31
mill. kr som refusjon fra private utbyggere Nedre Malmø og Sånum. Disponeringen av
innbetalte bidrag mv. til innfrielse av lånegjeld er i samsvar med Bystyrets vedtak knyttet til
forskottering av utbyggingsområder. Det hefter usikkerhet til posten på lik linje med
refusjons- og salgsbeløpene som denne er knyttet til.
Finansiering *)Beløpene er justert i samsvar med budsjettvedtaket
Økonomiplanen innebærer bruk av lån med 148,397 mill. kr for perioden, herav 55,366 mill.kr
som lånefinansiering av ordinære investeringer 2016.
Refusjon fra utbyggere – forskottert infrastruktur
Mandal kommune har forskottert infrastruktur/rekkefølgekrav på Sånum, Nedre Malmø og
Sanden (Speilen). Samlet gjenstående refusjon utgjør om lag 111 mill. kr pr okt. d.å.
På Sånum betales et beløp på 143.000 kr pr. bolig til å dekke felles rekkefølgekrav. Pr.
20.10.2015 er det totalt innbetalt 6,5 mill. kr. Totale infrastrukturkostnader er kalkulert til 23
mill. kr eks mva.
På Nedre Malmø betales et beløp på 1.020 kr pr. kvm BRA (bruksareal) til å dekke felles
rekkefølgekrav. Beløpet justeres med 2,75 pst årlig fra 1.7.2009. Pr. 20.10.2015 er det totalt
innbetalt 17,7 mill. kr. Totale infrastrukturkostnader er kalkulert til 106,7 mill. kr eks. mva inkl.
prisstigning.
På Sanden betales et beløp på 500 kr pr kvm BRA boligareal til å dekke kostnader til
kvartalslekeplass, skatepark og balløkke/kunstisbane på Speilen. Beløpet justeres med
endring i konsumprisindeksen fra april 2008. Pr. 20.10.2015 er det totalt innbetalt 11,2 mill.
kr. Totale infrastrukturkostnader er kalkulert til 18 mill. kr eks. mva.
Det er vanskelig å anslå hvor store innbetalinger som vil komme de neste årene som følge
av byggeaktivitet på Sånum, Nedre Malmø og Sanden.
64
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
I økonomiplanen er det forutsatt en årlig refusjon knyttet til ovennevnte forskotteringer med 6
mill. kr. For 2016 inkluderer posten også refusjon knyttet til 2 nye utbyggingsavtaler i
investeringsrammen for 2016. Disse er imidlertid selvfinansierende uten forskottering.
Investeringstilskudd boliger, Husbanken
Tilskudd utleieboliger og omsorgsboliger er beregnet iht. Husbankens regelverk og signaler i
statsbudsjettet. For 2016 gjelder tilskuddet i hovedsak boliger til bosetting av flyktninger,
utleieboliger og omsorgsboliger samt tilsagn for avlastningsboligen på Solhøgda, totalt 11,9
mill. kr.
Salg eiendommer mv.
Økonomiplanen forutsetter 49,985 mill. kr i salgsinntekter, herav 34,35 mill. kr som
finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag for 2016. Budsjettposten omfatter
tomtesalg på Skinsnesheia med antatt 7,5 mill. kr samt inntekter fra opsjonsavtale Nedre
Malmø med frist 31.12.15 for innbetaling. Det er forutsatt at 25 mill. kr overføres i 2016 fra
Halse Eiendom AS. Resterende budsjettpost gjelder salgsinntekter og tilskudd fra utskifting
av båt til Skjærgårdstjenesten og bil- og maskinpark. Det er generelt vanskelig å anslå
salgsinntekter knyttet til tomteområder og bygningsmasse, og derfor usikkerhet knyttet til
denne posten.
Bruk av bundne og ubundne fond
Som finansiering av egenkapitaltilskudd til KLP er det forutsatt bruk av ubundet kapitalfond
med 2,73 mill. kr for 2016 og fremover i økonomiplanperioden. I tillegg er det forutsatt bruk
av bundne investeringsfond til delvis finansiering av balløkke Skinsnesheia og opprustning
lekeplasser på Vestnes. Disponering av bundne og ubundne fond i investeringsbudsjettet
utgjør totalt 5,13 mill. kr i 2016.
Momskompensasjon fra investeringer *)Beløp er justert i samsvar med budsjettvedtaket
«Momskompensasjon fra investeringer» fra investeringsprosjekter inngår som generell
finansiering av investeringsbudsjettets anskaffelser, beregnet til 17,099 mill. kr for 2016.
Beløpet er anslått på grunnlag av momspliktige anskaffelser og investeringstiltak for 2016.
For økonomiplanperioden totalt utgjør beregnet momskompensasjon fra investeringer 33,469
mill. kr. Vann- og avløpsinvesteringer (lov om merverdiavgift) samt boligkjøp omfattes ikke av
momskompensasjonsloven. Boliger som kommunen bygger for helse- og sosiale formål vil
etter bestemte forutsetninger utløse momskompensasjon.
Utvikling lånegjeld perioden 2016-2019
(alle tall i hele 1000 kr)
Renteforutsetninger i perioden
Estimat lånegjeld pr 31.12.
Herav utlån og ubrukte midler Startlån
Herav VA-sektoren (grunnlag kap.kostnader)
Sum gjeld som belaster driftsbudsjettet
Estimat netto renter og avdrag av gjeld, driftsbudsjett
Motpost kapitalkostnader vann- og avløp
Netto rente- og avdragsbelastning drift
Gjeldsgrad lånegjeld uten formidlingslån pr 31.12.
2 015
3,17
1 205 781
196 900
151 606
857 275
78 000
-10 600
67 400
91
2 016
2,77
1 205 347
219 600
158 830
826 916
74 265
-10 873
63 392
85
2 017
2,76
1 218 893
241 200
171 791
805 902
76 000
-11 364
64 636
84
2018
2,50
1 220 658
261 700
183 534
775 424
74 000
-11 839
62 161
83
2 019
2,68
1 180 878
281 100
180 239
719 538
75 000
-11 931
63 069
77
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Som en ser av tabellen ventes en jevn rente- og avdragsbelastning ved gjennomføring av
investeringsplan 2016-2019. Netto gjeld som belaster driftsbudsjettet viser en svakt
synkende kurve basert på økonomiplanens forutsetninger for investeringer og finansiering.
Årlig avdragsbelastning er basert på kommunelovens krav om like årlige avdrag over
65
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
eiendelens levetid som prinsipp. Avdragsutgiftene reduseres eller økes som følge av
ekstraordinær nedbetaling av gjeld eller nye låneopptak.
6.9 Nøkkeltall 2016-2019
perioden 2016-2019 i 2016-kroner
Nøkkeltall
Budsjettrente (16-19; fl. rente fra 1,73 til 2,50)
Brutto driftsinntekter
herav eiendomsskatt 2,5‰ 2016, 3 ‰ fra 2017
Sentrale inntekter (til fordeling)
Netto driftsrammer alle områder
Brutto driftsresultater
Netto finansresultat, negativt (+)
Netto driftsresultat, positivt (+)
Akkumulert netto driftsresultat 16-19
Netto lånegjeld (uten startlån)
Gjeldsgrad
Netto finansresultat %
Netto driftsresultat %
Netto driftsresultat % uten premieavvik
Netto driftsresultat % uten E-skatt
2015 *)
3,17
1 080 115
35 706
821 498
756 061
65 437
49 422
16 015
16 015
981 338
90,9
4,6
1,5
0,4
-1,9
2016
2,77
1 126 982
36 400
849 668
793 675
55 993
47 392
8 601
8 601
958 398
85,0
4,2
0,8
-0,8
-2,5
2017
2018
2019
2,76
2,50
2,68
1 132 059 1 129 407 1 129 407
42 922
42 922
42 922
854 745
852 093
851 811
809 638
814 184
801 179
45 107
37 908
50 632
48 636
46 161
47 069
-3 529
-8 253
3 563
5 071
-3 181
382
951 226
933 009
873 804
84,0
82,6
77,4
4,3
4,1
4,2
-0,3
-0,7
0,3
0,7
0,3
1,3
-4,3
-4,7
-3,6
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
Under disse forutsetninger og prioriteringer vil økonomiplanen gi nøkkeltall som vist over.
Akkumulert netto driftsresultat for perioden utgjør 0,4 mill. kr. *) Justert iht. vedtak.
I tillegg har en illustrert årlige netto driftsresultater uten eiendomsskatt. Se nederste linje. De
økonomiske utsiktene er på nåværende tidspunkt svært utfordrende. Det er etter
rådmannens vurdering helt nødvendig å dreie ressursbruken til forebyggende tiltak som kan
hindre fremtidig utgiftsvekst. Dagens inntektssystem innebærer for Mandal sitt
vedkommende en uheldig omfordelingsvirkning, ved at store deler av realveksten i
statsbudsjettet tildeles kommuner med høy befolkningsvekst.
Disposisjonsfond og premieavvik, prognoser 2015-2019
Balanse pr 31.12. (alle tall i hele 1000 kr)
Sum premieavvik inkl aga
Driftsreguleringsfond/bufferfond
Fond - premieavvik
Fond Sykkelbyprosjektet
Integreringsmidler
Sum disposisjonsfond - prognose
Reell bufferkapital 31.12.
*) anslag regnskap 31.12.2015
R2014 R 2015 *) B2016 B2017 B2018 B2019
61 849 51 252 68 756 56 977 45 198 33 844
-36 118 -60 713
-1 000
-1 000
0
-4 900
-8 580
-8 580
-45 698 -75 193 -83 794 -80 264 -72 012 -75 575
16 151 -23 941 -15 038 -23 287 -26 813 -41 730
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
*) Saldo premieavvik og ulike bufferfond er beregnede størrelser pr utgangen av 2015.
Akkumulerte premieavvik og disposisjonsfond pr 31.12. er basert på beste estimat og
Bystyrets vedtak pr utgangen av september 2015. *)Tallene i teksten utover er ikke justert.
66
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Ved å fremskrive kjente størrelser for reell bufferkapital ved utgangen av 2014 fremkommer
følgende utvikling og nivåer for perioden 2015-2019. Reell bufferkapital defineres som
summen av disposisjonsfond og akkumulerte premieavvik. Premieavvik trekkes ut, da posten
skal «amortiseres» gjennom årlig utgiftsføring i driftsregnskapet etter forskriftsbestemt
tidsforløp. Premieavvik har heller ingen likviditetseffekt i regnskapet.
Siden eiendomsskatten ble innført 2014 har Mandal kommunes reelle reserver hatt en positiv
utvikling. Fra minus 16,2 mill. kr ved utgangen av 2014 til en antatt positiv balanse på 23,9
mill. kr ved utgangen av 2015. I økonomiplanperioden antas dette beløpet redusert til 11,4
mill. kr ved utgangen av 2016. Ved utgangen av økonomiplanperioden antas reell
bufferkapital å utgjøre 23,7 mill. kr. Det hefter en usikkerhet ved integreringsfondets størrelse
som andel av reell bufferkapital.
Rådmannen presiserer at økonomien er meget sårbar og avhengig av inntektsvekst dersom
tiltakene i økonomiplanen skal gjennomføres som foreslått. Rådmannen vil fraråde at
investeringer og driftstiltak vedtas realisert uten at disse har dekning fra økte driftsinntekter.
Bystyret må selv ta stilling til omfang av tiltak og eiendomsskattesats. Dagens
basisfunksjoner og tjenestetilbud har i hovedsak svært stramme rammer og ligger allerede
godt under landsgjennomsnittet. Samtidig er det behov for å styrke ressursinnsatsen for
sikring av verdier i bygg, anlegg og veikapital, tidlig innsats barn og unge samt forebyggende
tiltak innenfor pleie og omsorg (hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi). I rådmannens
forslag til budsjett er det lagt bred vekt på tiltak som kan forhindre utgiftsvekst og tap av
verdier samt sikre økt velferd for kommunens innbyggere.
For at Bystyret skal ha en reell mulighet til å prioritere mellom økte inntekter fra
eiendomsskatt og nye tiltak i økonomiplanperioden er det foretatt en vurdering av hvilke tiltak
som er mulige å ta ut av økonomiplanen. Tiltak merket rødt anses svært viktige og ønskelige.
Med «mulig» menes i stor grad at tiltakene ennå ikke er iverksatt. Pr. i dag vil tiltakene i sum
for kommunen medføre behov for å øke eiendomsskatten fra 3 til 4 ‰ for boliger og
fritidseiendom. Bystyret kan alternativt velge utvidelse av området for eiendomsskatt. Det må
antas et minimum for årlig inntektsvekst med 14,3 mill. kr fra og med 2017 for å tilfredsstille
kommunelovens realismekrav.
Se illustrasjoner utarbeidet ved hjelp av KS sitt modellverktøy for sammenligning av
ressursbruk i kapittel 7.
67
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
7 Fokusområde Økonomi
Om fokusområde Økonomi
Økonomi er et sentralt fokusområde i Mandal kommunes styringssystem.
Kommuneøkonomien er en sentral faktor i forhold til organisasjonens evne til
tjenesteproduksjon overfor kommunens innbyggere. For en organisasjon er det sentralt med
god budsjettkontroll og målsettinger for økonomien på lengre sikt.
Kommunebarometeret – økonomi
Mandal kommune har i flere år kommet dårlig ut på Kommunebarometeret på indikatorene
for økonomi. Dette samsvarer godt med rådmannens vurdering av kommunens økonomiske
situasjon. Særlig er det indikatorene for investeringsnivå i forhold til inntekter og størrelsen
på lånegjelden som har skilt seg kraftig ut i negativ retning.
I Kommunebarometeret 2015 ser vi tegn til forbedring på enkelte av indikatorene. I stor grad
skyldes dette at kommunens investeringsnivå nå er kraftig redusert.
68
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Kommunebarometeret – korrigert netto driftsresultat
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er en mye brukt indikator for å vurdere
økonomien i norske kommuner. En vanlig målestokk for hva som er et sunt nivå har vært at
kommunens netto driftsresultat bør ligge på 3 % av brutto driftsinntekter for å sikre at
kommunens realkapital opprettholdes.
Imidlertid har netto driftsresultat i
kommunesektoren de senere
årene blitt blåst kunstig opp av
inntekter fra mva-kompensasjon
fra investeringer og premieavvik
pensjon.
På bakgrunn av dette har
Kommunal Rapport i
Kommunebarometeret definert
en ny indikator for korrigert netto
driftsresultat i prosent av brutto
driftsinntekter. Her har avisen
korrigert for premieavvik, mvakompensasjon fra investeringer
og kommunens netto avsetninger til bundne fond. Grafen under vises utviklingen for dette
resultatet for Mandal og landet holdt opp mot det Kommunal Rapport vurderer at er et sunt
nivå på rundt 1,75 %.
Som grafen viser har nivået både for Mandal og landet ligget godt under det anbefalte nivået
de senere årene. Mandal har i hovedsak også ligget et stykke under resultatet for landet.
69
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Kommunebarometeret – kostnadsnivå Kommunebarometeret
Kommunebarometeret har i årene verktøyet har vært i bruk vist at Mandal skårer høyt
grunnet gjennomgående lave enhetskostnader.
KS har nylig publisert verktøy for analyse av kommunenes ressursbruk for regnskapsårene
2013 og 2014 mot landsgjennomsnittet. Verktøyet har 2 alternative modeller, slik at en også
kan sammenligne egen kommune med inntil 3 andre kommuner og landsgjennomsnittet.
Resultatene er sammenfallende med Kommunebarometeret, ved at Mandal kommunes
utgifter i hovedsak er lavere enn landsgjennomsnittet på de fleste områder.
En har gjennom påfølgende diagrammer valgt å illustrere resultatene for egen kommune for
regnskapsårene 2013 og 2014 opp mot landsgjennomsnittet. Verktøyet gir viktige
forklaringer på forskjeller mellom kommuner, da det tas hensyn til den enkelte kommunes
befolkningssammensetning og sosioøkonomiske forhold gjennom korreksjon for
delkostnadsvektene. Korreksjonene tilsvarer inntektssystemets kostnadsvekter for beregning
av utgiftsutjevningen i rammetilskuddet.
70
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Sammenligning ressursbruk 2013 og 2014 Mandal og landet pr innbygger
Anslag for ressursbruk i diagrammet over er korrigert med delkostnadsvektene for tjenester
som omfattes av inntektssystemet. Det er delkostnadsvektene for inneværende års budsjett
71
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
som knyttes opp mot regnskapstall for 2014. For regnskapet 2015 vil det være summen av
delkostnadsvektene fra statsbudsjettet 2016 som blir benyttet (ned fra 1,0348 til 1,0288). På
enkelte områder er Mandal kommune mer kostnadstung enn landsgjennomsnittet grunnet
sosioøkonomiske forhold og demografi. Samlet sett er Mandal beregnet å være 3,48 pst
dyrere enn landsgjennomsnittet i 2014.
Eiendomsskatt for boliger og fritidseiendom ble innført 2014. Noe som har gitt en klar bedring
fra 2013 til 2014 i «frie disponible inntekter» sammenlignet med landet for øvrig. Mandal
kommune hadde siste regnskapsår 2014, 1 794 kr lavere disponible inntekter pr innbygger.
Dersom en ser på ressursbruk pr innbygger tjenester innenfor inntektssystemet
(samlebetegnelse for grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern, kommunehelse,
samhandlingsreform) brukte Mandal 2 811 kr mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet.
Tjenester utenfor inntektssystemet omfatter formålsbygg, vei, vann og avløpstjenester,
brann, kirke, boliger osv. Mandal kommune hadde en utgiftsvekst innenfor disse tjenestene
fra 2013 til 2014, men brukte likevel 944 kr mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet.
Tjenester som inngår i inntektssystemet er gjengitt med nærmere fordeling i påfølgende
illustrasjon.
Mandal brukte siste regnskapsår 859 kr mer pr innbygger til netto finans- og avdragsutgifter
enn landsgjennomsnittet, mens tallet for 2013 var hele 1 477 kr pr innbygger.
Sammenlignet med landsgjennomsnittet hadde Mandal kommune 1 136 kr høyere netto
driftsresultat pr innbygger for 2014.
72
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Analyseverktøyet gir holdepunkter for at de «kostnadstunge» tjenestene, pleie og omsorg,
grunnskole og barnehage har et lavere ressursbruk enn landsgjennomsnittet hensyntatt ulike
utgiftsbehov. Barnevern hadde 317 kr høyere ressursbruk pr innbygger enn
landsgjennomsnittet i 2014. Det er imidlertid her funnet en feilføring slik at korrekt beløp skal
være 171 kr/innbygger.
Den enkle forklaringen til at Mandal kommune på de fleste områder bruker mindre penger
enn demografi og sosioøkonomiske forhold skulle tilsi, er at Mandal samlet sett har lave
disponible inntekter. Mandal har betydelig høyere netto finans- og avdragsutgifter enn
landsgjennomsnittet, og derav mindre penger til ordinær drift.
KMD’ s (Kommunal og moderniseringsdepartementet) tabell pr. juli 2015 «Korrigerte frie
inntekter» (skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft og eiendomsskatt) for landets kommuner,
viser for siste regnskapsår at Mandal fortsatt ligger langt nede på listen. Selv etter innføring
av eiendomsskatt rangeres Mandal som nr. 422 av 428 kommuner, med en korrigert inntekt
på 92,09 pst av landsgjennomsnittet. Det mangler med andre ord om lag 65 mill. kr opp til
landsgjennomsnittet. Bakgrunnen for dette er lave skatteinntekter pr innbygger.
Kommunenes skatteinntekter utjevnes kun til en viss grad gjennom inntektsutjevningen i
rammetilskuddet. Slik systemet fungerer, har Mandal et samlet inntektsnivå for skatt og
inntektsutjevning på 94 pst av landsgjennomsnittet.
Skatteinntekt pr innbygger påvirkes av befolkningssammensetning, arbeidsmarked,
naturressursskatt osv. Kommuner som vokser raskt vil kunne få positive effekter gjennom
endret befolkningssammensetning, høyere skatteinntekter pr innbygger samt særskilte
veksttilskudd gjennom inntektssystemet. Etableringen av SKAP – Kreativ folkehøyskole
høsten 2016, forestående utbygging av ny E39 og fengsel med mange arbeidsplasser ventes
å kunne bidra positivt i så måte, og skape grunnlag for bedre økonomiske rammebetingelser.
73
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Målekort Økonomi
God økonomistyring
Virkelig Ikke
godkjent
Mål
Lite avvik i forhold til budsjett - drift
-0,2%9
0,0%
0,0%
Forventet avvik budsjett årets slutt
-0,0%
0,0%
0,0%
Lite avvik i forhold til budsjett - investering
Økonomisk handlefrihet
Virkelig Ikke
godkjent
Mål
KOSTRA: netto driftsresultat siste år
2,6 %
1,0 %
1,75 %
KOSTRA: netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene
84,0 %
90,0 %
50,0 %
Kommunebarometeret: netto driftsresultat i prosent av
driftsinntektene korrigert
0,7 %
0,0 %
1,5 %
Økonomisk buffer
Virkelig Ikke
godkjent
Mål
KOSTRA: disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene
4,1 %
6,0 %
3,0 %
Mandal kommune ønsker i hovedsak å videreføre eksisterende mål på økonomiområdet.
Som beskrevet i tidligere styringsdokumenter må målene knyttet til lånegjeld og
disposisjonsfond anses som langsiktige.
Indikatorene for god økonomistyring viser resultatet ved utgangen av august mnd. For 2014
oppnådde en et samlet positivt budsjettavvik på 0,86 pst for de 4 virksomhetsområdene.
9
Iht. Økonomirapport pr. 31.8.2015
74
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
8 Fokusområde Medarbeidere
Om fokusområde Medarbeidere
Fokusområde medarbeidere omfatter mål knyttet til kommunens rolle som arbeidsgiver, samt
organisatoriske forhold i Mandal kommune.
Tillitsprosjektet
Mandal kommune er kjent for å ha gjennomført «Tillitsprosjektet» som
innebar en rekke tiltak rettet inn mot å øke nærværet i organisasjonen.
Prosjektet vurderes som svært vellykket. Tillitsprosjektet ble avsluttet
som prosjekt 31.12.2012, men flere av de gode tiltakene med
sykefraværsoppfølgingen er videreført i driften. Mandal kommune har
tillatelse fra departementet til å likestille egenmelding i 365 dager med sykemelding til
31.12.2017.
Nærvær
Mandal kommune har satt et mål om en nærværsprosent på 94 i hele organisasjonen, noe
som svarer til et sykefravær på 6 %. Dette er lavt i nasjonal målestokk men likevel et
realistisk mål da Mandal kommune over tid har hatt et høyt nærvær. Rådmannen mener
dette skyldes høyt fokus på problematikken over lengre tid, blant annet gjennom
Tillitsprosjektet.
Mandal kommune har differensierte grenseverdier for akseptabelt sykefravær for ulike
arbeidsområder. Det er tatt hensyn til arbeidsbelastning som tunge løft og smittebelastning,
som særlig gjelder ansatte innen Helse og omsorg. Som en følge av endringer i
organisasjonen er disse differensierte grenseverdiene under revisjon, men følgende ligger nå
til grunn som et utgangspunkt:
04%
4,1 - 5,9%
6% og over
Sentraladministrasjonen, Tjenestetorvet, Teknisk Forvaltning,
Kulturenheten og Mandal Bydrift.
06%
6,1 - 8,5%
8,6% og over
Mandal kommune samlet, Skoler og barnehager.
08%
8,1 - 9,5%
9,6% og over
Helse og omsorg
Når enhetene gjennom års- og tertialrapportering måles på sykefravær vil målene være satt i
samsvar med denne tabellen. En av årsakene til at Helse og omsorg har en betydelig høyere
grenseverdi før sykefraværet viser «ikke godkjent» resultat er at de ansatte i deler av
tjenesten er underlagt spesielle retningslinjer for hvor lenge de må holde seg borte fra
arbeidet etter visse typer sykdom for å unngå å bringe med seg smitte.
Arbeidsgiverpolitikk
Mandal Bystyret vedtok 17.12.2009 kommunens arbeidsgiverpolitikk der den overordnede
målsettingen er at Mandal kommune skal være en arbeidsgiver som inspirerer til innsats og
glede i jobben, og gir den enkelte medarbeider tillit og tilstrekkelige utfordringer. Kommunen
skal være en arbeidsplass som er klar til å ta fatt på nye oppgaver og som er attraktiv for
kompetente medarbeidere.
Satsingsområdene er kompetente medarbeidere, mangfold og inkludering, medinnflytelse,
ledelse, kvalitet og etikk, moral og samfunnsansvar. I handlingsplanen er prioriterte tiltak
75
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
kompetente medarbeidere og kompetanseutvikling, mangfold og inkludering med seniortiltak,
og medinnflytelse med medarbeiderdag.
I løpet av 2016 skal kommunens arbeidsgiverpolitikk revideres. Denne prosessen vi bli sett i
sammenheng med kommuneplanens bestemmelser om at det skal utarbeides en plan for å
få bort ufrivillig deltid.
Målekort Medarbeidere
Godt arbeidsmiljø med tilfredse
medarbeidere
Virkelig
Ikke
godkjent
Mål
Samlet Nærvær
93,6%10
92%
94%
Helhetsvurdering trivsel
4,6
3,9
4,6
Gjennomsnitt indikatorer ledelse
4,5
4,0
4,5
Arbeidsmiljø uten mobbing
5,4
5,0
5,3
Organisering av arbeidet
4,6
4,4
4,7
Virkelig
Ikke
godkjent
Mål
20
24
2511
Virkelig
Ikke
godkjent
Mål
90%
88%
100%
Virkelig
Ikke
godkjent
Mål
Stolthet over egen arbeidsplass
4,9
4,0
4,9
Turnoverintensjon - jobbe i Mandal kommune om
tre år
5,0
4,5
5,0
LIM-planen: Det er nok læreplasser
Antall lærlingeplasser i Mandal kommunes
organisasjon jf. opptrappingsplan
LIM-planen: Agder er en likestilt landsdel
med gode levekår over landsgjennomsnittet
Forholdet mellom menn og kvinners lønn i
Mandal kommune
Rekruttere og beholde arbeidskraft
Ny
indikator
Målene for fokusområdet er i hovedsak videreført, men en del indikatorer er nye for 2016 for
å si noe om måloppnåelse i forhold til kommuneplan og LIM-planen.
Flere av indikatorene er spørsmål fra kommunens medarbeiderundersøkelse. Denne
gjennomføres årlig. Skalaen i undersøkelsen går fra 1 til 6 hvor 6 er beste resultat. Hva som
er riktige mål å er en krevende øvelse. Det finnes i liten grad nasjonale normtall for dette. I
hovedsak er målene satt ut fra et ønske om å klare å opprettholde medarbeidertilfredsheten
på dagens nivå gjennom en fortsatt krevende periode for Mandal kommune.
10
11
Nærvær pr. 30.9.2015
Mål for 2016 i henhold til opptrappingsplanen
76
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
9 Fokusområde Brukere
Om fokusområde Brukere
Mandal kommune ønsker å være en effektiv og brukerorientert tjenesteprodusent der
brukerperspektivet har en sentral plass i styringssystemet. For å utvikle brukerdialogen
videre, og gi brukerne større grad av innflytelse, er det opprettet brukerråd tilknyttet de
enkelte enhetene. Brukerrådene skal sikre den direkte brukerdialogen og fungere som
brukernes stemme overfor bystyre og administrasjon. Ordningen bidrar blant annet til å
styrke politikernes ombudsrolle og legge til rette for at brukerne kommer til orde på egne
premisser og med egen forståelse av situasjonen.
Brukerundersøkelser
Rådmannen mener brukerundersøkelser er et sentralt virkemiddel for å følge opp
tjenesteproduksjonen og at dette vil være relevant for de aller fleste av kommunens interne
og eksterne tjenester. Det er lagt til grunn at både kommunens 15 enheter, rådmannens
stab, PPT, avdeling for behovsvurdert tjenestetildeling og teknisk forvaltning bør
gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser minst hvert andre år.
Overordnede resultat fra disse undersøkelsene vil bli presentert i årsrapport, tertialrapporter
og gjennom kvalitets- og utviklingsmeldingene. Brukerundersøkelser vil også i mange tilfeller
være aktuelle ved utarbeidelse av måleindikatorer til bruk i kommunens styringssystem og
enhetenes virksomhetsplaner.
Brukerdialog og bystyrets dialogseminar
For å sikre brukerrådene medvirkning i
økonomiplanprosessen foregår det en prosess der hvert
enkelt brukerråd melder inn forslag til nye drifts- og
investeringstiltak. Disse blir så kostnadsvurdert og
spesifisert av administrasjonen. Som en oppstart på
økonomiplanprosessen blir det om våren avholdt et
dialogseminar der representanter for brukerrådene deltar
sammen med bystyret. I dette seminaret blir det foretatt en
prioritering av forslagene fra brukerrådene, slik at man
sitter igjen med en liste over tiltakene med flest stemmer. Disse tiltakene skal rådmannen
vurdere å innarbeide i budsjett og økonomiplan.
77
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Tiltak fra bystyrets dialogseminar i 2015
Navn på tiltak
Antall
stemmer
Status i rådmannens forslag
Lønnsøkning støttekontakter
23
Innarbeidet en økning fra 90 til 150 kr pr
time
Ny gjennomgang (tube) fra
avdeling 4 til hovedbygget ved
Mandal sykehjem
22
Midler til et forprosjekt for å se på
kommunens tilbud av omsorgsplasser
Styrke koordinatorfunksjonen for
individuell plan
21
Familiens hus innarbeider dette i egen
ramme
Opprustning av uteområder ved
Ime skole
20
Er ikke innarbeidet i rådmannens forslag
Prosjektstøtte til lag og foreninger
19
Ikke innarbeidet
Nye trær og lekeapparater ved
Furulunden skole
18
Ikke innarbeidet
Døgnbemannet omsorgsbolig
16
Midler til et forprosjekt for å se på
kommunens tilbud av omsorgsplasser
Aktivitør (40%) på Orelunden
dagsenter
15
Ikke innarbeidet
Utbygging/ombygging av Holum
skole
14
Ligger inne et forprosjekt i 2017
Handlingsplan for nærvær og
inkludering i skolen
13
Ikke innarbeidet, men er satt i gang et
arbeid
Arbeidsrettet undervisning for
elever ved Kvalifiseringsenheten
13
Ikke innarbeidet
78
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mulig utvidelse av ordningen med brukerråd
Tidlig i 2016 vil rådmannen fremme en sak om revisjon av retningslinjene for brukerråd i
Mandal kommune. Bakgrunnen for dette er et ønske om å utvide ordningen basert på de
gode erfaringene man har i dag. Konkret mener rådmannen det kan være aktuelt å se på om
brukerrådene også kan komme med innspill i forhold til enhetenes virksomhetsplaner og
kommunens overordnede målsettinger.
Målekort Brukere
Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og
brukermedvirkning
Virkelig
Ikke
godkjent
Mål
Resultat i Forbrukerrådets kommunetest
61,7
55
70,0
Antall enheter som har gjennomført brukerundersøkelser
siste år
Ikke
målt
10
12
Antall tiltak fra brukerdialogen som er iverksatt siste år
5
2
6
I fjorårets målekort inngikk en indikator på hvor mange enheter som ikke har gjennomført
brukerdialogmøte. Denne ordningen er nå godt etablert og alle enheter gjennomfører slike
møter som forutsatt. Indikatoren er derfor tatt ut av målekortet.
Avhengig av hvor man legger listen for hvilke tiltak som er å anse som gjennomført vil rundt
halvparten av de ti tiltakene med flest stemmer fra dialogseminaret være innarbeidet i
rådmannens forslag.
79
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
10 Fokusområde Kvalitet
Om fokusområde Kvalitet
Fokusområdene «Medarbeidere» og «Økonomi» handler om driften av kommunen som
organisasjon og innsatsfaktorene man setter inn i den kommunale tjenesteproduksjonen.
Fokusområdet «Brukere» skal ta for seg brukernes perspektiv og i størst mulig grad måle
hvor fornøyde disse er på en subjektiv skala samt hvilke systemer man har for å sikre god
brukermedvirkning og måle tilfredshet.
Fokusområde «Kvalitet» vil være det sentrale fokusområde for å sette mål for kvaliteten på
kommunens tjenesteproduksjon og kvaliteten på den interne driften. Kvalitet er et vidt begrep
og det finnes mange ulike definisjoner. I Mandal kommune legger vi til grunn en definisjon
som innebærer at kvalitet handler om i hvilken grad kommunen klarer å oppfylle interne og
eksterne krav som er satt til organisasjonen. Rent praktisk kan dette være å ivareta
kommunelovens krav knyttet til internkontroll, overholde lovkrav og anbefalinger innenfor de
ulike tjenesteområdene, samt å sørge for at dette skjer innenfor de økonomiske rammene
som er satt.
De viktigste målene for kvalitet på tjenesteproduksjonen vil måtte settes i målekortene som
gjelder virksomhetsområdene og i enhetenes målekort. Kommunens tjenester er
mangfoldige og få indikatorer vil være felles for alle enheter. De indikatorene som vil være
felles dreier seg i stor grad om interne mål for driften av kommunen. Eksempelvis gjelder
dette mål knyttet til internkontroll og gjennomføring av forbedringstiltak. Kommunens
samlede plassering på Kommunebarometeret mener vi kan gi en indikasjon på om forholdet
mellom kommunens rammebetingelser og ressursbruk står i et riktig forhold til kvaliteten som
leveres.
Kommunebarometeret – samlet resultat
Mandal kommer igjen ut med en veldig god plassering på Kommunebarometeret som
utarbeides årlig av avisen Kommunal Rapport. Mandal har gjennom flere år plassert seg i
norgestoppen på barometeret. Rådmannen mener dette viser at kommunen yter en veldig
god tjenesteproduksjon og har en god drift, til tross for trange økonomiske
rammebetingelser.
80
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Kommunebarometeret operer med en inndeling i sektorer som vist i tabellen over. Mandal
har mange gode nasjonale plasseringer og kommer særlig godt ut på saksbehandling,
grunnskole og kostnadsnivå. Store sektorer som eldreomsorg og
barnevern får også en meget bra plassering, mens man innen kultur og
helse rangeres dårligst. Innenfor sektoren økonomi har utviklingen vært
særlig positiv, men det vises her til egen analyse i økonomikapittelet.
Kakediagrammet viser hvor stor andel av nøkkeltallene i barometeret
som har hatt en positiv, negativ eller uforandret status fra 2014 til 2015.
Et flertall av indikatorene har utviklet seg positivt.
Kvalitetsarbeid i Mandal kommune
Mandal kommune har tatt i bruk programvaren «Kvalitetslosen» som dokumentasjons- og
avvikshåndteringssystem. Leverandøren av systemet har byttet navn fra Kvalitetslosen til
Compilo, men rådmannen vil fortsatt bruke Kvalitetslosen som benevnelse da dette er godt
innarbeidet.
Sammen med styringssystemet Fasett skal Kvalitetslosen utgjøre kommunens system for
internkontroll og bidra til å sikre overholdelse av bestemmelsene om «betryggende kontroll» i
Kommuneloven. På bakgrunn av dette er det satt opp en indikator der man gjennom
medarbeiderundersøkelsen ønsker å få bekreftet at alle ansatte er kjent med Kvalitetslosen
og bruker det aktivt.
Avvik er alle forhold som bryter med lover, forskrifter, interne kravdokumenter eller forhold
som fører til uakseptabelt arbeidsmiljø og mulig helserisiko. Rapportering og oppfølging av
avvik er en sentral del av et velfungerende internkontrollsystem og en sentral brikke i
arbeidet med å oppnå kontinuerlig forbedring i organisasjonen.
81
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Rådmannen ønsker derfor at det utvikles gode styringsindikatorer knyttet til håndteringen av
avvik. Så langt er det satt opp to indikatorer:


Antall avvik. Dette er ikke noen god indikator til bruk for målstyring, men utviklingen i
antall avvik er derimot viktig informasjon for kommunens ledelse. I en situasjon der man
innfører et kvalitets- og avvikssystem vil det kunne være ønskelig med en økning i antall
avvik ettersom systemet tas i bruk da det gjenspeiler at de avvikene som faktisk inntreffer
også blir fanget opp. Når systemet er fullt ut innarbeidet vil det derimot kunne være
aktuelt å sette mål for en reduksjon av antall avvik. Foreløpig håndterer vi dette i Mandal
ved å rapportere antall avvik i kommunens overordnede målekort, men uten at det settes
mål.
Rutinene for oppfølging av avvik slår i utgangspunktet fast at lukking skal skje innen tre
uker. At et avvik er lukket innebærer at hendelsen/situasjonen er gjennomgått av leder og
håndtert på en hensiktsmessig måte, eksempelvis ved å sette i verk tiltak for å hindre
tilsvarende hendelser i fremtiden. Imidlertid vil det i enkelte tilfeller være forhold som gjør
at dette ikke er mulig, uten at det innebærer at oppfølgingen ikke er forsvarlig. Det er
derfor satt et mål om at 85 % av avvikene skal være behandlet innen tre uker. Denne
grenseverdien kan det imidlertid vise seg nødvendig å justere når det høstes mer erfaring
med avvikssystemet.
Målekort Kvalitet
Ivareta betryggende kontroll over virksomheten
Virkelig Ikke
godkjent
Gjennomsnitt antall risikovurderinger i
enhetene
*
Ansatte som har brukt Kvalitetslosen siste 3
mnd
42%
Antall avvik rapportert gjennom Kvalitetslosen
*
Andel av rapporterte avvik som er lukket innen
tre uker
Mål
70%
90%
75%
85%
Et akseptabelt forhold mellom ressursbruk og
kvalitet på tjenestetilbudet
Virkelig Ikke
godkjent
Mål
Samlet plassering i Kommunebarometeret
5
50
Kontinuerlig forbedring og innovasjon
Virkelig Ikke
godkjent
Mål
Antall LEAN-prosjekter gjennomført i Mandal
kommune
*
19
150
15
*) Rapporteres i årsrapporten
De fleste kvalitetsmål på tjenestene kommunen leverer finnes i målekortene for de ulike
virksomhetsområdene og enhetene. På overordnet nivå er målekortet for kvalitet preget av
indikatorer knyttet til internkontroll, kommunebarometeret og LEAN.
82
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Indikatoren som skiller seg mest ut i målekortet er andelen ansatte som i
medarbeiderundersøkelsen svarer at de har brukt Kvalitetslosen siste tre måneder. Det er
her satt et mål om at 75 % skal svare ja på dette spørsmålet mens målingen høsten 2015
viser 42 %. Dette er et resultat som er altfor svakt, selv om man fortsatt er i en innføringsfase
av Kvalitetslosen. Rådmannen legger til grunn at denne andelen vil øke markant etter hvert
som større og større deler av kommunens rutiner, reglementer og annen dokumentasjon
overføres til Kvalitetslosen. Samtidig vil det måtte jobbes med informasjon rundt om på
enhetene og kommunens ledere vil ha et særlig ansvar for å sikre forankring og bruk av
verktøyet.
83
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
11 Byutvikling
Om virksomhetsområdet
Fakta om virksomhetsområdet
Område Byutvikling består av følgende enheter og avdelinger:



Mandal Bydrift
Kulturenheten
Teknisk forvaltning (stabsfunksjon)
Tjenestetilbud og oppgaver
Mandal Bydrift
Enheten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold innen fagområdene vei, vann og
avløp, park, kommunale bygninger og eiendommer. I tillegg er enheten ansvarlig for de fleste
av kommunens investeringsprosjekter.
Kulturenheten
Kulturenheten har ansvar for Mandalshallen med svømmehall og to idrettshaller, kulturskole,
bibliotek, allmennkultur og kulturhusdriften i Buen. De to publikumsanleggene har et samlet
besøk på nærmere 350 000 i løpet av et år, fordelt med 160 000 i Buen kulturhus og 180190 000 i Mandalshallen.
Teknisk forvaltning
Denne stabsfunksjonen har ansvar for behandling av saker etter Plan- og bygningsloven,
Matrikkelloven, Forurensingsloven, Lov om eierseksjoner og Lov om motorferdsel i utmark. I
tillegg er de en viktig utviklingsaktør og deltar aktivt både sammen med planutvalget og med
politisk administrativt sammensatte grupper med kommuneplanen og reguleringsplaner for
utvikling av kommunen.
Fra kommuneplan til handling
I kommuneplanen er det definert følgende fokusområder under virksomhetsområde
Byutvikling:





Et levende og inkluderende sentrum.
Boområder med høy kvalitet.
Aktivitetsområder og møteplasser for alle.
Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål.
God infrastruktur.
84
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Et levende og inkluderende sentrum
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
Utarbeiding av en byromsstrategi for Mandal sentrum er en oppfølging av
kommuneplanens arealdel hvor det fastsettes at det skal «utarbeides en byromsstrategi som
viser muligheter for å gi byrommene kvalitet, helhet, variasjon og tettere tilknytning til elva».
Gjennom byromsstrategien skal kommunen stake ut fremtidig retning for byplanlegging og
den fysiske utviklingen av Mandal sentrum. Målsettingen er å skape opplevelsesrike,
kulturelle, inkluderende og kreative bymiljøer i Mandal med fokus på byliv som motor for
byens attraktivitet. Byrom skaper ikke nødvendigvis byliv. En byromsstrategi bør derfor også
være en strategi for hvordan kommunen kan legge til rette for, og stimulere til, byliv.
Byliv skaper trivsel og gode fysiske rammer (byrom) rundt bylivet gjør at folk ønsker å
oppholde seg i sentrum. Dette er en viktig faktor for byens handel- og næringsvirksomhet.
Med byliv oppstår uformelle møteplasser som igjen er arenaer for samhandling og ulike
aktiviteter. Byliv vil dermed være med å stimulere til et positivt næringsliv samt å fremme
folkehelse og inkludering.
Et nært samarbeid med næringslivet/handelsstanden, gårdeiere og andre kreative krefter er
viktig for en vellykket utvikling av sentrum. Gjennom byromsstrategien skal det legges
grunnlag for en felles arena/nettverk hvor de forskjellige aktørene kan møtes.
For å sikre og videreutvikle Buen som kulturhus er det i rådmannens forslag til budsjett for
2016 innarbeidet ekstra midler til vedlikehold. Buen er byens kulturelle storstue og
rådmannen mener det er viktig å ta vare på dette bygget på en god måte.
85
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
En egen arbeidsgruppe utreder ulike løsninger for søppelhåndtering. Dette skjer i samarbeid
med Maren og brannvesenet. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett ligger det midler
til utskifting av feiebil, noe som kan bidra i forhold til barn og unges ønske om fjerning av
glasskår i gatene.
Boområder med høy kvalitet
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
I Mandal er det stor byggeaktivitet og mange flotte prosjekter er ferdigstilt eller under
utvikling. Gjennom gjeldende reguleringsplaner er det åpnet for et variert tilbud av boliger
spredt rundt om i kommunen, noe som har gitt Mandal et godt fungerende boligmarked. De
konkrete tiltakene som ligger i kommuneplanen vil bli hensyntatt i det videre arbeidet med
reguleringsplaner.
Arbeidet med utvikling av Strømsvika pågår og vil ha økt fokus fremover. Rådmannen mener
det er hensiktsmessige å overføre trafikkintensiv frakt fra dagens havn på Gismerøya til en
fremtidig havn i Strømsvika, noe som også fastslått i kommuneplanen. Dette vil både kunne
bidra til bedre nærmiljø langs dagens vei samt være mer effektivt og miljøvennlig i forhold til
behov for omlasting på kai. I rådmannens forslag er det imidlertid ikke innarbeidet midler til
konkrete tiltak i Strømsvika.
86
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Aktivitetsområder og møteplasser for alle
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperiode
I økonomiplanprosessen er det vurdert å innarbeide et forprosjekt i forbindelse med «Mandal
Museum for billedkunst», men grunnet kommunens økonomiske situasjon fant ikke
rådmannen rom for dette. Arbeidet må likevel videreføres slik det er prioritert i
kommuneplanen.
Kommuneplanen forutsetter ellers at det utføres flere plan- og utredningsoppgaver. Der disse
ikke kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer vil rådmannen komme tilbake til disse i
senere budsjettsaker i planperioden.
I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er det derimot innarbeidet midler til ny båt
for skjærgårdstjenesten samt midler til vedlikehold av blant annet ballbinger. Dette er viktige
tiltak for å vedlikeholde anlegg både i skjærgården og på fastlandet.
87
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperiode
I likhet med hva som var tilfelle for forrige fokusområde er det også her flere plan- og
utredningsoppgaver som rådmannen vil måtte komme tilbake til. I forslaget til budsjett for
2016 ble det ikke satt av penger til en næringsplan, men rådmannen mener dette er en viktig
sak man bør vurdere å komme tilbake til.
Et viktig tiltak nevnt i kommuneplanen er målet å få etablert regionale eller nasjonale
virksomheter i Mandal. Det foregår nå reguleringsarbeid for etableringen av nytt fengsel i
Mandal. Dette er en etablering som vil skape store ringvirkninger. Likeledes vil
folkehøyskolen «Skap» kunne sette Mandal på kartet og bidra både med arbeidsplasser og
flere mennesker i gatene.
88
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
God infrastruktur
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
I økonomiplanperioden vil det være en svært sentral oppgave for kommunen å bidra til en
snarest mulig byggestart for ny E39 med tilhørende tilslutningsveier. Kommunedelplanen for
veien er vedtatt og administrasjonen vil delta aktivt i arbeidet med reguleringsplan i
samarbeid med Statens Vegvesen. Kommunen vil nå ha et stort fokus på kryss og
tilførselsveier for å sikre hensiktsmessige løsninger for lokalmiljø, pendlerparkering og
næringsutvikling.
Flere av tiltakene fra kommuneplanen gjelder sykkelbruk. Dette må ses i sammenheng med
at Mandal kommune igjen skal ha status som sykkelby og ansettelse av prosjektleder.
Rådmannen vil derfor komme tilbake med flere konkrete planer og prosjekter for å oppfylle
målsettingen om økt prioritering av gående og syklende.
89
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Styringsdata - KOSTRA og Kommunebarometeret
Kommunal Rapport legger i barometeret stor vekt på andelen av budsjettet som går til kultur.
Mandal har her kommet dårlig ut i flere år, men utviklingen viser en positiv trend.
I fjorårets barometer påpekte Kommunal Rapport at biblioteket i Mandal hadde hatt en veldig
positiv utvikling i forhold til resten av landet. Denne utviklingen har fortsatt i 2015. Også
kinobesøk har en positiv utvikling i Kommunebarometeret.
90
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mandal gjør det igjen svært bra på saksbehandling i Kommunebarometeret. Det er likevel
verdt å merke seg at indikatorene som er plukket ut gjelder søknader der det er krav til
saksbehandlingstid. I Mandal har disse sakene vært prioritert slik at det har vært til dels lang
saksbehandlingstid på andre saker. Teknisk Forvaltning arbeider med å redusere denne.
91
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Resultatene er i hovedsak svært gode. Mandal kommune har hatt en planmessig tilnærming
til utbygging av vann og avløp, noe som har gitt gode resultater. Basert på ny kommuneplan
vil hovedplan for vann bli ajourført i 2016 og hovedplan for avløp blir ajourført i 2017. Av
konkrete tiltak er det nytt avløpsanlegg for Krossen som vil bli prioritert i
økonomiplanperioden.
Forslag til driftsbudsjett Byutvikling
Omtale av nye tiltak
Rådmannens forslag til endringer i budsjettet fremkommer i vedlagt tabell. Her beskrives
noen av de mest sentrale endringene.
Prosjektledelse
I rådmannens forslag er Teknisk forvaltning styrket med ressurser for å ivareta
prosjektlederfunksjon knyttet til nullvisjonen, sykkelby og folkehelse. Kommunens egenandel
knyttet til sykkelbyprosjektet er også innarbeidet.
Mandalshallen
Budsjettet for Mandalshallen er noe styrket i rådmannens forslag. Hallen har tapt inntekter
grunnet økt konkurranse fra badeanlegg øst og vest for Mandal og dette kompenseres
delvis.
Drift og vedlikehold av Buen
Rammen for drift og vedlikehold av Buen kulturhus er økt opp med kr 700 00 knyttet til
Mandal Bydrift. Selv om Buen er et forholdsvis nytt bygg er bygget teknisk avansert og
rådmannen mener det er sentralt å ha et mest mulig planmessig vedlikehold fra starten av
Leie Kvalifiseringsenheten
Kvalifiseringsenheten har lenge hatt behov for nye lokaler og i henhold til vedtak i bystyret er
det besluttet å inngå leieavtaler for å øke kapasiteten. Driftsbudsjettet er i rådmannens
forslag styrket tilsvarende. Nasjonalt er landet nå i en spesiell situasjon med en sterk økning i
tilstrømmingen av asylsøkere. Dette vil kunne medføre konsekvenser for
Kvalifiseringsenheten, noe rådmannen i tilfelle vil komme tilbake til.
Drift av idrettshall i Holum
Bystyret har vedtatt bygging av ny idrettshall i Holum. Prosjektet var i utgangspunktet
planlagt i regi av Holum IL, men ble etter vedtak i bystyret endret til å foregå i regi av Mandal
kommune. Tidligere anslag på utgifter til drift av hallen har vist seg å være for lave og
rådmannen har derfor lagt inn midler til å sikre en forsvarlig drift.
Kommunens veinett
Kommunen har ca. 140 km kommunal vei som skal ivaretas med forvaltning, drift og
vedlikehold (FDV). Svært forsiktig estimert gir det en veikapital på anslagsvis kr 700 mill.
Utover ordinær drift som feiing, grøfterens, kantslått og brøyting har det i begrenset grad
vært satt av midler til vedlikehold. I rådmannens forslag er det derfor satt av noe midler til
reasfaltering for å motvirke at veikapitalen forringes.
Mandal Bydrift har i dag ikke et system for veidrift, veidatabase, tilstandsregistrering eller
forvaltning/utvikling/vedlikehold av veikapitalen. Det foreslås derfor å etablere et system for
FDV og tilstandsregistrering/vurdering, som gir en status/oversikt over etterslep,
prioriteringsmuligheter og grunnlag for utarbeidelse av en hovedplan for vei. Før dette kan
starte må det lages en veinormal som beskriver generelle rammer for vegens utforming og
standard. Arbeidet med å utarbeide en veinormal for Mandal kommune er planlagt i 2016.
92
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Sykehjemmet
Mandal sykehjem er en eldre bygning som har et stort behov for oppgraderinger og
vedlikehold. Det er nå nødvendig å utføre strakstiltak knyttet til byggets avløpsledninger og
elektriske anlegg. Konsekvensene av å ikke utføre disse tiltakene kan potensielt bli store og
alvorlige. Rådmannen har derfor innarbeidet til sammen 4,1 mill. kr i 2016.
Innsparinger
Mandal kommune leier lokaler i den eldre delen av AMFI-senteret. Kommunen har hatt en
opsjon på å kjøpe disse lokalene og har nå valgt å benytte seg av denne. Endringen
medfører besparelser for kommunen som er innarbeidet i rådmannens forslag.
Deler av utbedringene foreslått knyttet til avløpssystem og elektriske anlegg ved Mandal
sykehjem er forutsatt finansiert fra statsbudsjettets tiltakspakke for skoler og omsorgsbygg.
Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan.
Oversikt forslag til driftsbudsjett
(alle tall i hele 1000 kr)
Byutvikling, nettobudsjett 2015
2015
70 660
BS-sak 68/15, Sykkelby/0 visjon/folkehelse (årsverk teknisk forvaltning)
BS-sak 155/14, netto besparelse fellesutgifter AMFI 1/7-16
BS-sak 155/14, bortfall leieutgifter AMFI fra 1/7-16
Geoteknisk analyse ifb med reguleringsplan for Kleven
Oppdatering Mandals kartbase (fellesprosjekt i regi av Geodata)
Generell styrking driftsramme Mandalshallen (delvis dekning underskudd)
økt drifts/vedlikeholdsramme Buen kulturhus (legges til Bydrift)
*) Lærlingeplan, netto 160' pr lærling vekst 1 til 3 (Skal gjennomføre økning 25 lærlinger)
Vekst leiekostnader Kvalifiseringsenhet
Økt leie for Furulunden skole
Drift idretthall Holum fra 1.1.2016
Prosjektreserve til dekning av utgifter med forprosjekter utenfor investeringsbud.
Park/vei;Ballbinger - rehabilitering av slitte dekker (spillemiddelforpliktelser)
Park/vei; Utarbeidelse av veidatabase/system for veivedlikehold/hovedplan vei
Park/vei Reasfaltering av veier
Park/vei; Sykkelbymidler: Reasfaltering av GS, sykkelbommer
Bygg; Sykehjemmet - elektro/brannforebygging
Bygg; Sykehjemmet - rehabilitering av avløpsledning hovedblokk
Regjeringens tiltakspakke (rehabilitering/vedlikehold skole/helse og omsorgsbygg)
Bortfall tilskudd iht. budsjettavtalen i Stortinget, og tilleggsvedtak BS-sak 173/15
Bortfall engangstiltak samlesum Byutvikling i 2015-budsjettet
Vedlikeholdsmidler prioritert av BU, inne 200' bud 2015 og utover
Lønnsvekst 2015- helårseffekt 2016
Ufordelt andel sparekrav Byutvikling, inne -1213' 2015, vekst 2016-2019
Området redusert 16-19 med henholdsvis 1,56%, 1%,1,49%, 1,99% ift rådmannens budsjettforslag
2016
70 660
2017
70 660
2018
70 660
2019
70 660
840
-375
-1 050
60
840
-750
-2 100
840
-750
-2 100
840
-750
-2 100
500
700
160
1 582
150
2 500
500
400
231
1 500
541
1 625
2 500
-1 494
1 494
-3 819
250
500
700
320
3 038
150
2 500
500
400
231
1 500
400
250
500
700
480
3 038
150
2 500
500
400
231
1 500
400
500
700
480
3 038
150
2 500
500
400
231
1 500
400
-3 819
-3 819
-3 819
1 592
-120
-1 237
1 592
-243
-765
1 592
-243
-1 146
1 592
-243
-1 520
Byutvikling, netto budsjettramme
70 660
79 440
75 904
75 683
75 059
Sum inntekter, art 1600:1899 unntatt sykeref 171*
88 245
91 775
91 775
91 775
91 775
Byutvikling, sum brutto ramme
158 905
171 215
167 679
167 458
166 834
Netto rammen er foreløpig fordelt slik:
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Bydrift
Teknisk forvaltning
Kultur
BYUTVIKLING
2015
47 853
7 018
15 789
70 660
2016
54 785
7 884
16 771
79 440
2017
51 059
8 074
16 771
75 904
2018
50 838
8 074
16 771
75 683
2019
50 464
7 824
16 771
75 059
2016
2017
2018
2019
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Sum tiltak med "mulighet" for utsettelse evt. omfordeling innenfor ramme
Akkumulert i økonomiplanperioden
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
2016-2019
4 872
20 365
5 141
5 301
5 051
93
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål for virksomhetsområdet
En levende og
pulserende by
Byromsstrategi er politisk godkjent
Utført/ikke utført
Energikostnader pr kvadratmeter
12
bygg
80
Bryggegata er bilfri
Utarbeide en gatebruksplan for
«shared space»
Utført/ikke utført
God økonomi- og
likviditetsstyring
Avvik i forhold til revidert budsjett
investeringsprosjekter
<20 %
<15 %
4,5%
>60
<45
141
< 275
273
Økonomi Verdibevarende
vedlikehold av
kommunale bygg
Brukere
Resultat
siste
måling
Indikator
Arbeide for at Mandal
Samfunn skal bli en nullutslippsby
Ventelistene på
kulturskolen reduseres
En by i vekst og utvikling
Ressursbruk til vedlikehold
(anbefalt 150-170 kr pr m2)
Antall plasser i Kulturskolen
Mål 2015
Ikke
godkjent
resultat
Målsetting
300
95
Utarbeide planstrategi innen
5.10.16
Utført/ikke utført
Utarbeide en vei- og gatenormal
Utført/ikke utført
Nye reguleringsplaner blir lagt raskt
inn i gis-systemet
Under 8
dager
Mer enn 8
dager
Oppgradering av veinettet i forhold
til gis-systemet
Innen
31.12.16
Etter
01.07.17
88
Kvalitet
12 ukers fristen holdes ved
søknader om dispensasjon
Hovedplan vann/avløp
gjenspeiler prioriteringer i Ajourføre hovedplan vann
vedtatt kommuneplan
Utført/ikke utført
Skolegårder,
idrettsanlegg og
lekearealer med høy
kvalitet
Utført/ikke utført
Utarbeider en langsiktig plan for
opparbeidelse og vedlikehold av
kommunale anlegg og lekearealer.
Videreutvikler Buen
kulturhus og Mandal som Høyt besøk på Buens ulike tilbud
og arrangementer
kunst- og kulturby
12
Utført/ikke utført
160 000
< 140 000
150 000
Indikatoren er hentet fra Kommunebarometeret og bygger på rapportering i KOSTRA. Måltallet er satt
tilsvarende Kommunebarometerets opplysninger om grensen for å være blant topp 5% i landet for 2014 og må
derfor forstås som et langsiktig mål.
94
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Gode Resultater
Antall arrangementer i biblioteket
gjennom året
25
< 20
20
Plassering kommunebarometeret
Kultur
Bedre
enn 250
Under 300
316
Plassering kommunebarometeret
Miljø og ressurser
Bedre
enn 110
Under 200
42
Plassering kommunebarometeret
saksbehandling
Bedre
enn 70
Under 150
12
Plassering kommunebarometeret
vann og avløp
Bedre
enn 150
Under 200
Mangler
tall
95
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
12 Helse og omsorg
Om virksomhetsområdet
Fakta om virksomhetsområdet
Området helse og omsorg i Mandal kommune består av følgende enheter og avdelinger:








Familiens hus
Hjemmebaserte tjenester
Institusjons- og forebyggende
tjenester
Miljøterapeutiske tjenester
NAV Mandal
Stab helse og omsorg
Avdeling for behovsvurdert
tjenestetildeling (ABT)
Kommuneoverlege
Nøkkeltall
2013
2014
Antall fødte i løpet av året
177
148
Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt
135
112
Meldinger til barnevernet i alt
207
194
Barn med barnevernstiltak i løpet av året
216
227
Antall sosialhjelpsmottakere i alt
352
384
Antall sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år
93
85
Antall flyktninger med integreringstilskudd
176
202
Antall personer på introduksjonsprogram
81
71
Mottakere av pleie og omsorgstjenester i alt
677
643
Mottakere av hjemmetjenester i alt
551
517
Antall tjenestemottakere rusomsorg - LAR
47
47
Antall tjenestemottakere rus - Omsorgsinstitusjon
13
6
Tjenestetilbud og oppgaver
Helse og omsorg har ansvar for å yte tjenester innen pleie og omsorg, barnevern,
helsetjenester, sosiale tjenester og bosetting av flyktninger.
Familiens hus
Enheten består av helsestasjon, familiesenter, Barnevern Sør samt to bofellesskap for
enslige mindreårige flyktninger.
Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos
gravide, barn og ungdom og deres familier. Familiens hus har fokus på forebygging, tidlig
intervensjon og å bistå brukere med å bli aktive deltakere i lokalsamfunnet.
Hjemmebaserte tjenester
Hjemmebaserte tjenester er organisert med fire soner - Sone Holum, Sone Sentrum, Sone
Ulvegjelet og Sone Vestnes. For enheten er det overordnede målet å tilby tjenester av god
kvalitet og møte utfordringene som følger av samhandlingsreformen og økningen i antall
96
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
eldre. Videre er det et sentralt mål at enheten skal bidra til at alle skal kunne bo lengst mulig i
eget hjem.
Institusjons- og forebyggende tjenester
Enheten Mandal sykehjem har med bakgrunn i omorganiseringer og endret ansvarsområde
endret navn til Institusjons- og forebyggende tjenester. Dette betyr ikke at navnet Mandal
sykehjem opphører å eksistere. Mandal sykehjem er kommunens sykehjem. Enheten består
av 5 sengeposter, sentralkjøkken og avdelinger for fysio- og ergoterapi samt hjelpemidler.
Mandal sykehjem er sertifisert som «Livsgledesykehjem» og er opptatt av at den enkelte
beboer skal ha en best mulig hverdag gjennom tilrettelegging av helsefremmende og
forebyggende aktivitetstilbud.
Miljøterapeutiske tjenester
Miljøterapeutiske tjenester består av fire avdelinger som yter tjenester til personer med
psykiske lidelser, rusproblemer og ulike funksjonsnedsettelser. Målsettingen for enheten er å
bedre kvaliteten på tjenestene samt å skape trygghet og forutsigbarhet for brukere og øvrig
hjelpeapparat. Enheten skal gjennom tverrfaglig jobbing bidra til å løse gråsoneproblematikk,
avklare ansvarsforhold, gi gode tjenester og økt profesjonalitet.
NAV Mandal
NAV Mandal har ansvar for sosiale tjenester som økonomisk sosialhjelp og tjenester til
rusmiddelavhengige. Videre har NAV ansvar for gjeldsrådgivning og bosetting av flyktninger.
NAV skal bidra til at mennesker kommer i arbeid og aktivitet og legger stor vekt på
forebygging og tidlig innsats.
Stab helse og omsorg
Alle fellesfunksjoner innen Helse og omsorg er samlet i denne avdelingen. Eksempler på
dette er merkantile funksjoner og rolle som fagutvikler.
ABT - avdeling for behovsvurdert tjenestetildeling
Mandal kommune har innført en bestiller- utførerorganisering innen helse og
omsorgstjenesteområdet. Dette innebærer at ABT i hovedsak har ansvaret for
saksbehandlingen av tjenestene innen Helse- og omsorgstjenesteloven. Videre har
avdelingen også funksjonen som koordinerende enhet for kommunens habilitering- og
rehabiliteringsvirksomhet, samt det overordnede ansvaret for arbeidet med individuell plan.
Kommuneoverlege
Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen og har oppgaver som går på
tvers av alle fagområder. Med sin samfunnsmedisinske kompetanse skal
kommuneoverlegen spille en vesentlig rolle som premissgiver og rådgiver slik at kommunene
gjøres i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter lov og forskrifter.
Fra kommuneplan til handling
Innenfor virksomhetsområde Helse og omsorg er det i ny kommuneplan definert følgende
fokusområder:


Forebyggende arbeid og tidlig innsats
Rask hjelp til dem som trenger det
97
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Forebyggende arbeid og tidlig innsats
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
Midler gitt i statsbudsjettet til skolehelsetjeneste er lagt inn som styrking i 2016.
Skolehelsetjenesten er en viktig arena for å fange opp behov og lykkes med tidlig innsats.
Jordmor og helsestasjon har allerede fått økt kapasitet som følge av midler i statsbudsjettet.
Det arbeides med en plan mot vold i nære relasjoner og en veileder skal utarbeides om
temaet. Ansvar for arbeidet ligger hos SLT-koordinator13.
Barn og unge har hatt flere innspill om forebyggende arbeid og tidlig innsats. Mye av dette
blir nå gjennomført. Mottaksskolen har fått egen helsesøster i 2015 og Barnevern Sør har økt
sitt informasjonsarbeid gjennom å besøke to klassetrinn årlig.
13
Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet
98
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Rask hjelp til dem som trenger det
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
En svært sentral utfordring i tiden som kommer vil være å sikre at Mandal kommune kan tilby
en riktig kombinasjon av omsorgsplasser. På kort sikt må det sikres et nødvendig antall
plasser med heldøgns omsorg. Grunnet et økt behov er det nødvendig å omdisponere et
antall omsorgsboliger til heldøgnsbemannede omsorgsboliger. I budsjettet er det lagt inn to
mill. kr til et forprosjekt før å sikre tilstrekkelig kapasitet på heldøgns botilbud fremover og se
ulike tjenester i sammenheng. Rådmannen vil tidlig i 2016 legge frem en sak for bystyre med
forslag til mandat for dette forprosjektet.
For å møte utfordringene med en eldre befolkning og mer kompliserte sykdomsbilder vil det
være sentralt å dreie fokus mot forebygging. Mandal kommune har startet et prosjekt for
hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi som nå rulles ut i hele kommunen. I rådmannens
forslag til budsjett er det innarbeidet midler for å sikre implementering i alle soner i
hjemmetjenesten fra høsten 2016.
I kommuneplanen er arbeidet med ettervern for rusmisbrukere nevnt. Her har det vært gjort
mye den senere tid, blant annet gjennom prosjektet «Housing first» som tar utgangspunkt i at
bolig er et grunnleggende behov som må dekkes før vanskeligstilte kan ta fatt på kompliserte
rehabiliteringsprosesser.
99
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mandal kommune har blitt tildelt midler til en frivilligkoordinator som skal jobbe forebyggende
på områdene rus og psykisk helse.
Styringsdata - KOSTRA og Kommunebarometeret
Mandal kommune scorer svært bra på indikatoren andel årsverk med fagutdanning. Det er
over lang tid satset på å sikre medarbeidere med god kompetanse. Med bakgrunn i
samhandlingsreformen og oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene er
det viktig å opprettholde andel årsverk med fagutdanning.
Mandal kommune scorer også svært høyt i forhold til antall liggedøgn for utskrivningsklare
pasienter. For 2015 vil resultatet bli noe svakere da kommunen ikke har klart å ta imot alle
utskrivningsklare pasienter grunnet lav kapasitet på heldøgns omsorgsplasser.
100
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mandal har en dårligere score når det gjelder årsverk pr. mottaker, tid med lege og
fysioterapi pr. beboer i sykehjem. I rådmannens forslag er det økt opp tilsvarende en 50 %
ekstra stilling til sykehjemslege.
I barometeret beskrives fordelingen mellom hjemmebasert omsorg og omsorg i institusjon
som typisk for en norsk kommune. Rundt syv av ti over 80 år som får tjenester bor hjemme.
Mandal kommune kommer jevnt over godt ut på indikatorene knyttet til barnevern.
Indikatoren knyttet til årsverk med fagutdanning er svak i Mandal. Dette har sammenheng
med at den måles i forhold til antall barn i kommunen og ikke i forhold til antall ansatte. Alle
stillinger i Barnevern Sør er besatt av personer med en utdanning minimum på bachelornivå.
Mandal har derimot en relativ lav bemanning i barnevernet sammenliknet med en del andre
kommuner.
101
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Innen helse får Mandal en del svake karakterer gjennom barometeret. Særlig gjør den lave
legedekningen med fulle fastlegelister at Mandal kommer dårlig ut. Høy medisinbruk i
befolkningen trekker også ned.
I Mandal har det vist seg utfordrende å rekruttere til ledige fastlegehjemler. En ny fastlege er
ansatt, men samtidig har flere leger fått redusert sine lister Vi vil ha behov for å bedre
legedekningen i Mandal fremover.
Indikatoren knyttet til skolehelse og andel barn med fullført undersøkelse innen utgangen av
1. trinn har hatt en dårlig utvikling. Imidlertid skyldes dette forhold ved rapporteringen og vil
bli korrigert til neste års rapportering.
102
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mandal har en høy andel av mottakere av sosialhjelp som har slik hjelp som
hovedinntektskilde og en høy andel av mottakere av kvalifiseringsstønad som går over 6
måneder på sosialhjelp. Dette trekker ned i barometeret. Videre har en relativt lav andel av
langtidsmottakerne individuell plan.
Mandal kommer best ut på indikatorene knyttet til stønadstid, men scorer noe svakere enn
tidligere år. Dette kan ha sammenheng med at man har iverksatt et spesielt tilbud rettet mot
ungdom under 25 år der hensikten har vært å styrke deres muligheter til å holde seg i
ordinære jobber. Erfaringene viser at dette fungerer bedre enn tiltak som arbeidspraksis og
jobbklubb. Prosjektet vil imidlertid kunne føre til en økt stønadslengde slik dette måles
gjennom Kommunebarometeret og KOSTRA. Effekten på sikt vil derimot forhåpentligvis bli
positiv.
103
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Forslag til driftsbudsjett Helse og omsorg
Omtale av nye tiltak
Alle foreslåtte endringer fremkommer av vedlagt tabell. Her kommenteres noen utvalgte
tiltak.
Hverdagsrehabilitering
I budsjett og økonomiplan er det lagt inn midler til hverdagsrehabilitering i samsvar med
bystyrets vedtak 10.9.2015. Dette er en satsing rådmannen mener er svært viktig for å møte
utfordringene kommunen står overfor både i dag og i årene som kommer. En dreining mot
forebygging vil ha positive effekter både for den enkelte bruker av tjenestene og for
kommunen som tjenesteyter. Gjennom hverdagsrehabilitering er målet å være i forkant og ta
tak i helseutfordringene på et tidlig stadium. Dette kan være med på å gjøre det mulig for
flere eldre å bo lengre i egen bolig fremfor å bli brukere av et heldøgnstilbud.
Rådmannen mener midlene som nå satses på hverdagsrehabilitering på sikt vil medføre
besparelse for kommunen. Den demografiske utviklingen tilsier at kommunen får flere og
flere eldre i den eldste aldersgruppen, noe som kan medføre en sterk økning i kostnadene
fremover. Gjennom en bevisst satsing på rehabilitering og teknologi er det grunn til å tro at
denne økningen kan reduseres samtidig som innbyggerne får økt sin livskvalitet.
Økning sykehjemslege
Mandal kommune har lav dekningsgrad på lege ved sykehjemmet. Dette er blitt en særlig
utfordring når man ser en utvikling med mer sammensatte og kompliserte sykdomsbilder. I
rådmannens forslag er det derfor innarbeidet en økning med en 50% stilling slik at
dekningsgraden vil tilsvare en 150% stilling samlet.
Styrking institusjonstjenester
Rapporteringen gjennom 2015 har vist at midlene til drift av institusjoner ikke har vært i
samsvar med behovet og driftsnivået. I rådmannens forslag er dette økt opp for å sikre
realistiske rammer.
Regional koordinator for utvikling og samhandling i Lindesnesregionen
I rådmannens forslag er det innarbeidet midler til en regional koordinator for utvikling og
samhandling. Bakgrunnen for dette er at helsenettverket i regionen mener det bør
samarbeides tettere innen områdene habilitering og rehabilitering, velferdsteknologi og
telemedisin, psykisk helse og rus, barn og unge og kompetanseutvikling og rekruttering.
Videre er koordinering og samarbeid sentralt når det gjelder samarbeidet med SSHF14 og
andre kommuner i Agder samt ved søknader om tilskudd og prosjektmidler.
Økning LRMS
Lindesnesregionens medisinske senter (LRMS) hadde sitt første hele driftsår i 2015. Driften
ble dette året delvis finansiert med fondsmidler på ca. 1,1 mill. kr som var avsatt fra 2014
samt overføringer fra kommunene utover det som var budsjettert.
I budsjettforslaget for 2016 viser LRMS til at både driftsinntekter og driftsutgifter øker.
Imidlertid er særlig økningen knyttet til lønn for legevakten og døgntilbudet for øyeblikkelig
hjelp betydelig. Særlig nevnes en økning i henvendelser til legevakten i helgene,
lønnsoppgjøret og utgifter vil vikar-, fastlønn- og helligdagsbudsjettpostene som medvirkende
til økningen.
14
Sørlandet Sykehus Helseforetak
104
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
For Mandals vedkommende beløper økningen seg til 1,3 mill. kr, noe som er innarbeidet i
rådmannens forslag.
Heldøgnsplasser Holum
Grunnet manglende kapasitet på heldøgnsbemannede omsorgsplasser har boliger i Holum
vært styrket med døgnbemanning for å øke kapasiteten. I budsjettet for 2016 er det
innarbeidet midler til videreføring av denne ordningen.
ABT – avdeling for behovsstyrt tjenestetildeling
Da avdeling for behovsstyrt tjenestetildeling ble opprettet ble det gjort et anslag over behovet
for saksbehandleresurser og midler tilsvarende dette trukket ut fra enhetenes rammer.
Erfaringene har vist at behovet var større enn estimatet, særlig grunnet krevende vurderinger
innen områdene rus og psykisk helse. ABT har vært styrket med en midlertidig
saksbehandlerstilling, men denne foreslås nå gjort permanent.
Innsparinger
Grunnet endrede behov knyttet til ressurskrevende brukere er det innarbeidet en innsparing
på 1 mill. kr. Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan.
105
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Oversikt forslag til driftsbudsjett
(alle tall i hele 1000 kr)
Helse og omsorg netto vedtatt ramme 2015
2015
326 285
2016
326 285
2017
326 285
2018
326 285
2019
326 285
Statsbud 2015, rettigheter BPA u/67 år, inne 932' B15, videre vekst 16
615
Statsbudsjettet 2016, innlemming ØHD-tilskudd i rammetilskuddet
3 608
Statsbudsjettet 2016, økt satsing rus, (400 mill. kr av frie inntekter, begrunnet i rusomsorg)
1 300
Statsbudsjettet 2016, skolehelsestasjonstjenesten, (200 mill. kr av frie inntekter begrunnet i skolehelsetj)634
Statsbudsjettet 2016, oppjustert egenandel ressurskrevende tjenester utover deflator
120
*) Sak til BS 10. sept, Hverdagsrehabilitering MK 4 årsverk a 2,7 mill kr Skjermes i fellesforslaget
1 350
BS-sak 89/15 Integreringsplan 15-18 (ikke innfaset reell vekst 3 mill. kr fra sentral post)
BS-sak 2. tertial 2015, styrking institusjonstjenester (delvis dekning underskudd 2015)
3 500
Helse felles, Lindesnesregionen Samhandlingsreformprosjekter
601
Helse felles, utgiftsvekst LRMS, andel Mandal
1 300
*) Lærlingeplan, netto 160' pr lærling vekst 2 til 11 (Skal gjennomføre økning 25 lærlinger)
320
*) Effektivisering ved vekst antall lærlinger og redusert vikarbruk
-160
Øke 0,5 årsverk til lege sykehjemmet
600
ABT: 100% saksbehandlerstilling
670
Bemanning for etablering heldøgns omsorgsboliger Holum (Hjemmebaserte tjenester)
1 400
Reduksjon øvrig del av hjemmebaserte tjenester (ressurskrevende brukere netto reduksjon)
-1 000
Tiltak brukerdialogen: Støttekontakter, økning fra 90 til 150
300
Kutt fordelt Helse og omsorg i budsjettvedtak 112/13, vekst 16-19 (inne -5532'2015)
-542
SLT-koordinator, overføring fra Stab A1650 til A3900 2. tert. 2015
348
Viderføring SLT-koordinator, vekst Mandal v/bortfall statstilskudd, vekst fra 2015
76
Lønnsvekst 2015, helårseffekt 2016
6 263
Området redusert 16-19 med henholdsvis 1,56%, 1,0%,1,49%, 1,99% ift rådmannens budsjettforslag
-5 431
615
3 608
1 300
634
120
2 700
615
3 608
1 300
634
120
2 700
615
3 608
1 300
634
120
2 700
3 500
601
1 300
480
-240
600
670
1 400
-1 000
300
-1 105
348
76
6 263
-3 476
3 500
601
1 300
960
-480
600
670
1 400
-1 000
300
-1 105
348
76
6 263
-5 204
3 500
601
1 300
1 760
-880
600
670
1 400
-1 000
300
-1 105
348
76
6 263
-6 930
Helse og omsorg netto ramme
326 285
342 157
344 979
343 491
342 165
Sum inntekter, art 1600:1899 unntatt sykeref 171*
106 862
121 014
121 014
121 014
121 014
Helse og omsorg brutto ramme
433 146
463 170
465 992
464 504
463 178
2015
18 168
26 534
100 526
60 267
77 735
43 055
326 284
2016
17 873
28 425
108 520
62 527
79 398
45 414
342 156
2017
17 873
31 247
108 520
62 527
79 398
45 414
344 978
2018
17 873
29 759
108 520
62 527
79 398
45 414
343 490
2019
17 873
28 433
108 520
62 527
79 398
45 414
342 164
1,94
5 532
2,14
6 074
2,33
6 637
2,33
6 637
2,33
6 637
Netto rammen er foreløpig fordelt slik:
(Hele 1000 kr) 2015-kr for perioden 2015-2018
NAV
Helse og omsorg Felles (inkl. ufordelte kutt 2015-2018)
Institusjons- og forebyggende tjenester
Miljøterapeutiske tjenester
Hjemmebaserte tjenester
Familiens hus
Helse og omsorg netto ramme
Prosentvis fordelt krav til rammereduksjon BS 112/13
Salderingsbehov fordelt Helse og omsorg
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Sum tiltak med "mulighet" for utsettelse, evt. omfordeling innenfor ramme
Akkumulert i økonomiplanperioden
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
2016-2019
2016
3 381
18 694
2017
4 811
2018
5 051
2019
5 451
106
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål for virksomhetsområdet
Indikator
Mål 2016
Ikke
godkjent
resultat
Siste
resultat
Andel nyfødte med hjemmebesøk av
jordmor
60
40
8
90
80
45
30
6,0
6,6
6,6
100
90
91
55
25
43
80
70
Andel personer med vedtak om
hverdagsrehabilitering som har
avsluttet/redusert hjemmesykepleie
80
70
Antall bostedsløse
2
5
Helsestasjon
5,2
4,7
5,3
Familiesenter
5,4
5,0
5,4
Barnevern Sør
4,8
4,3
4,8
4,5
4,0
4,48
5,2
4,5
5,1
Målsetting
Alle barn/familier
med behov for
hjelp skal fanges
opp så tidlig som
mulig
Enhet: Prosent
Andel skoleklasser (4. og 9. klasse) som får
informasjonsbesøk fra barnevern og
helsesøster
Enhet: Prosent
Alle under 25 år
skal være i
utdanning,
aktivitet eller
arbeid
Samfunn
Styrke mulighet
for deltakelse i
yrkes- og
samfunnslivet, og
økonomiske
selvstendighet for
bosatte
flyktninger.
Antall personer med loshjelp fra
Lindesneslosen
Andel sosialhjelps-mottakere 18-24 år av
innbyggere 18-24 år
Enhet: Prosent
Andel deltakere i introduksjonsprogrammet
som er i praksis inne 9 mnd etter oppstart
Enhet: Prosent
Andel bosatte flyktninger i jobb eller
utdanning etter endt intro
Enhet: Prosent
Andel mottatt forebyggende hjemmebesøk
hos personer over 80 år
Alle har en
verdig, god og
aktiv hverdag
Enhet: Prosent
Resultat
brukerundersøkelser
Familiens hus
(Skala 1-6)
Resultat brukerundersøkelse
Brukere
Fornøyde
brukere
NAV
(Skala 1-6)
Resultat brukerundersøkelse
Hjemmebaserte tjenester
(Skala 1-6)
107
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Resultat
brukerundersøkelse
Miljøterapeutiske
tjenester
Psykisk helse og
rus
3,5
3,0
3,8
(Skala 1-4)
Tjenester til
personer med
utviklingshemming
Foreløpig
ikke
fastsatt
Foreløpig
ikke
fastsatt
5,1
4,5
5,0
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
0,45
0,33
0,33
Andel med fagutdanning brukerrettet
tjenester pleie og omsorg
89
85
88
6
9
7,9
Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet
som gikk over i arbeid eller utdanning
80
70
100
Antall ansatte med små stillinger (under
25%)
50
58
58
Resultat brukerundersøkelse Institusjonsog forebyggende tjenester
(Skala 1-6)
Tilstrekkelig
kapasitet, kvalitet
og kompetanse i
tjenesten
Kvalitet
Enhet: Prosent
Andel barnevernsundersøkelser med
behandlingstid under tre måneder
Enhet: Prosent
Redusere
forekomst av små
stillinger
108
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
13 Oppvekst
Om virksomhetsområdet
Fakta om virksomhetsområdet
Virksomhetsområdet Oppvekst i Mandal består av enheter innen skole, barnehage og
opplæring av voksne. Følgende enheter/avdelinger inngår i Oppvekst:









Barnehageenheten
Furulunden barneskole
Frøysland barneskole
Holum barneskole
Ime barneskole
Blomdalen
ungdomsskole
Vassmyra
ungdomsskole
Kvalifiseringsenheten
PPT
Nøkkeltall
2012
2013
2014
2015
Antall elever i grunnskolen 6-15
2 108
2 134
2 092
2 033
Antall elever Kvalifiseringsenhet
348
385
359
368
Antall barn i kommunale barnehager
190
201
210
199
Antall barn i private barnehager
677
642
622
622
Tjenestetilbud og oppgaver
Barnehage
Mandal kommune drifter tre kommunale barnehager. I tillegg finnes det i Mandal 13 private
barnehager og fem familiebarnehager.
For kommunen er det en utfordring å ha god nok kapasitet til å sikre at alle med rett til
barnehageplass får dette. Særlig kompliseres dette av at søkermengden varierer over tid.
Samtidig er det et overordnet mål for kommunen å gi alle som ønsker en barnehageplass
mulighet til å få dette.
Skole og SFO
Grunnskolene i Mandal gir:





Opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.
Spesialundervisning til elever som ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
Særskilt språkopplæring til elever med minoritetsbakgrunn.
Tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever 1.-4. trinn.
Tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever med særskilte behov 5.-7.
trinn.
Det er definert klare målsettinger for resultatoppnåelse forbundet med elevenes læringsmiljø,
læringsutbytte, foreldretilfredshet og medarbeidertilfredshet. Disse måltallene kommer frem i
målekortet for Oppvekstområdet og delvis gjennom langtidsplanen for oppvekst og utvikling
«Fra god til Bedre”. Gjennom kvalitets- og utviklingsmeldingen og kommunens årsrapport blir
det rapport på måloppnåelse.
Kvalifiseringsenheten
Kvalifiseringsenheten organiserer opplæringstilbud til ulike grupper voksne etter
Opplæringslovens § 4 A1 og 2. Skolen gir råd eller realkompetansevurderer voksne etter §
A8 og forskrift til § 4 -13 i Opplæringsloven. Videre gis det opplæring i norsk med
samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven.
109
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Skolen gir videre oppdragsundervisning for NAV og tilbyr norskkurs for arbeidsinnvandrere.
Enheten har ansvar for Mottaksskolen som er et innføringstilbud for nyankomne
grunnskoleelever. Alle rettighetselever får et tilbud innenfor lovens krav.
PPT
Mandal fikk sin egen PPT fra 1. januar 2013. PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige
instans i forhold til spørsmål som omhandler opplæringssituasjonen til barn, ungdom og
voksne. Tjenesten er lovpålagt og hjemlet i Opplæringslovens § 5-6.
Loven skisserer et todelt mandat:
1) PPT skal arbeide mot enkeltindivider med særskilte behov.
2) PPT skal også arbeide på systemnivå med å bistå skoler og barnehager i arbeidet med
kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for
barn og ungdom med særskilte behov.
Fra kommuneplan til handling
I forslaget til ny kommuneplan er tre av fokusområdene presentert under område Oppvekst:



Økt læringsutbytte
Trivsel og nulltoleranse for mobbing
Tverrfaglighet og samarbeid
Økt læringsutbytte
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
Det skal utarbeides kompetanseutviklingsplaner for den enkelte barnehage, skole og
overordnet for kommunen. Ved rekruttering skal det være et sterkt fokus på
110
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
kompetansebehov. Nytilsatte skal delta i et veiledningsprogram og den enkelte barnehage
og skole utarbeider en plan for gjennomføring av kollegaveiledning høsten 2015
Innen barnehagesektoren skal kommunen delta i den nasjonale strategien «Kompetanse for
framtidens barnehage – en strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020» og bidra til
å heve kompetansen for alle som arbeider i barnehagen.
Innen skole skal kommunen delta i den nasjonale strategien «Kompetanse for Kvalitet» for
videreutdanning av ansatte slik at bl.a. nasjonale krav til undervisningskompetanse i fag
tilfredsstilles.
Å lykkes med å tilby en undervisning tilpasset hver enkelt elev er et viktig mål i
Mandalsskolen, og er også fastslått gjennom kommuneplanen. Gjennom
Kommunebarometeret er det dokumentert at en lav andel elever får spesialundervisning i
Mandal, noe Kommunal Rapport har kommentert at kan tyde på at man lykkes med å gi
tilpasset opplæring.
Mandal kommune har en barnehagebehovsplan som ble vedtatt i 2014. Som forutsatt i
kommuneplanen vil denne bli brukt som et viktig verktøy ved planlegging av
barnehageplasser i Mandal.
I kommuneplanen inngår utarbeidelsen av en skolebruksplan. Dette skal være en plan som
analyserer behovet for skolekapasitet i de ulike deler av kommunen sett i lys av hvordan
demografien utvikler seg. Særlig skaper utbygging, generasjonsskifter i boligområder og
effekten av ny E39 utfordringer i den langsiktige planleggingen. Utfallet av
kommunereformen i vår region vil også ha stor betydning for fremtidig planlegging av
skolestruktur.
Særlig ved skolene Vassmyra og Holum det nå behov for flere elevplasser. I rådmannens
forslag til økonomiplan er det derfor lagt inn midler til et forprosjekt for økt kapasitet ved
Vassmyra i 2016 og tilsvarende for Holum i 2017.
111
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Trivsel og nulltoleranse mot mobbing
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
Arbeidet med programmene «Respekt» og «Være sammen» er videreført i budsjettet. Barn i
barnehagene og elevene på skolene i Mandal skal ha en positiv adferd og vise respekt og
toleranse ovenfor barn og voksne.
Mandal er en av 18 kommuner der skoler har fått plass i «Læringsmiljøprosjektet». Dette er
et prosjekt gjennom Læringsmiljøsenteret som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gir
skolene veiledning fra fagfolk med lang erfaring fra skoleforskning og skoleutvikling. Konkret
innebærer prosjektet fire semester med veiledning og oppdatert kunnskap om mobbing,
klasseledelse og skoleutvikling.
Alle barn og elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer trygghet,
helse, trivsel og læring. Ansatte i barnehage og skole driver et systematisk, kontinuerlig og
kunnskapsbasert arbeid med barn og elevers læringsmiljø. Det skal være nulltoleranse for
mobbing i Mandalsskolen og i barnehagene.
I 2016 er det et mål å få opprettet et eget beredskapsteam i mobbesaker. Kommunen skal ha
en høy innsats rettet inn mot å forhindre at mobbing forekommer og for å løse eventuelle
saker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Imidlertid kan det oppstå kompliserte saker der
rektor og foresatte kan ha nytte av en ekstern medhjelper. Et slikt beredskapsteam vil da
kunne bli koblet inn i saken og ha den nødvendige kompetanse og myndighet til å kunne
bistå på en god måte.
«Handlingsplan mot mobbing» er skolenes beredskapsplan for å avdekke, løse og
forebygge mobbing. Den gjennomgås og revideres årlig, og er en plan som er forpliktende i
det daglige arbeidet.
112
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Tverrfaglighet og samarbeid
Mål i kommuneplanen
Tiltak i økonomiplanperioden
Tidlig innsats er en rød tråd som skal prege mange av tjenestene i Mandal både innenfor
område Oppvekst og Helse og omsorg. Barnehagene og skolene skal videreføre/styrke
innsatsen for å forebygge, oppdage vansker og sette inn ressurser så tidlig som mulig.
Aldersgruppen 4-8 år skal prioriteres. Det skal arbeides systematisk og tverrfaglig for å
unngå økning i bruken av opplæringstiltak hjemlet i enkeltvedtak samt en vridning av
ressursbruken fra høyere til lavere alderstrinn. I tillegg skal overgangsfasene fra barnehage
opp til videregående skole vies spesiell oppmerksomhet.
Særlig PPT har her en sentral rolle for å sikre at behov fanges opp og at målsettingen i
kommuneplanen om tilpasset opplæring og nødvendig hjelp til dem som trenger det. I
rådmannens forslag til budsjett er PPT derfor styrket med et årsverk.
Videre jobbes det med tidlig innsats gjennom å reetablere koordineringsteam for
barnehagene, styrke ambulerende veiledningstjeneste i spesialpedagogisk team og
videreføre tverrfaglig barneteam. Programmene «Være sammen» og «Våg å se – våg å
handle» videreføres. Generelt søkes det å sette inn ressursene på et så tidlig tidspunkt som
mulig.
Gjennom kommuneplanen er det slått fast at kommunen skal videreføre sitt
kriminalitetsforebyggende arbeid. SLT handler om å legge til rette for et nært og godt
samarbeid mellom de ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale
kriminalitetsforebyggende arbeidet. I rådmannens forslag er ordningen med SLT-koordinator
videreført.
Barn og unge har i arbeidet med kommuneplanen understreket at elever fra mottaksskolen
må få hjelp og ekstra støtte ved overgang til nærskole. Rådmannen er enig i at dette er
viktig. En vellykket integrering i nærskolen er av stor betydning. Det finnes i dag rutiner for
113
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
denne overgangen i kommunen, men med økende elevtall i mottaksskolen er dette et
område som må ha fokus fremover.
Rådmannen er også opptatt av overgangen fra grunnskole til videregående skole for elever
fra mottaksskolen. Det planlegges et prosjekt for å lette denne overgangen gjennom å la
elevene gå siste året med elever på samme alder og ha et særlig fokus på opplæring i norsk
og engelsk.
Styringsdata KOSTRA og Kommunebarometeret
Resultatene presentert gjennom Kommunebarometeret viser at Mandal kommer veldig bra ut
på grunnskole samlet sett med en nasjonal rangering som nr. 36 i landet. Karakterer og
nasjonal plassering for de enkelte indikatorene viser at Mandal kommer godt ut nasjonalt på
de aller fleste.
114
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Nasjonale prøver viser at få elever i Mandal er på laveste mestringsnivå. Samtidig får få
elever spesialundervisning, noe som tyder på at man i Mandalsskolen evner å gi tilpasset
opplæring i en vanlig klassesituasjon. Dette teller positivt i Kommunebarometeret. Det gode
resultatet skyldes en bevisst satsing over tid gjennom prosjektene «Vurdering for læring»,
«Skolebasert kompetanseutvikling» og en satsing på klasseledelse.
Barnehagesektoren i Mandal gjør et hopp nedover i årets Kommunebarometer fra en
nasjonal plassering som nr. 107 i fjor til 244 i årets barometer. Årsaken til dette er ikke
åpenbar. Mandal kommer noe dårlige ut enn i fjor på flere av indikatorene. Samtidig er det i
år en ny indikator der det ikke finnes tall for Mandal kommune da Kommunal Rapport har tatt
ut kommuner med under 20 barn fra statistikken for å unngå tilfeldige utslag. Denne
indikatoren er andel ett-åringer født etter 1.9 som har barnehageplass, med andre ord hvor
stor andel barn som ikke har krav på plass etter loven som likevel får dette. Mandal
kommune er i en situasjon der man har svært begrensede muligheter til å tilby plasser utover
det loven krever og det er derfor lite trolig Mandal ville kommet godt ut på denne indikatoren.
Barnehagene i Mandal gjør det veldig bra i Kommunebarometeret på indikatorene som
gjelder fagutdanning. Dette er gledelig og er et utslag av en bevisst politikk med satsing på
kompetanse.
Indikatorene Mandal gjør det dårligst på er oppholdstimer pr årsverk og leke- og
oppholdsareal pr barn. Her ligger Mandal kommune innenfor forsvarlige og nasjonale
rammer, men andre kommuner har forutsetninger som gjør det mulig med en bedre
plassering.
115
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Forslag til driftsbudsjett Oppvekst
Omtale av nye tiltak
Barnehageplasser
Med utgangspunkt i kommunens barnehagebehovsplan er det lagt inn midler til en økning i
antall barnehageplasser.
Kommunal kontantstøtte
Bystyret vedtok i sak 5/15 en ordning med kommunal kontantstøtte i Mandal kommune.
Støtten ytes til barn mellom 2 og 3 år som er bosatt i Mandal kommune og som ikke benytter
barnehageplass. I rådmannens forslag er det innarbeidet en økning med kr 800 000 til denne
støtteordningen.
Tiltak i statsbudsjettet
Styrkinger og trekk som følge av oppgavekorreksjoner og nasjonale satsinger fra
statsbudsjettet 2015 og 2016 er innarbeidet fullt ut for barnehagesektor og grunnskole.
«Fra god til bedre»
I planen «Fra god til bedre» ligger det flere konkrete tiltak for økt måloppnåelse innen
oppvekst. Flere av disse medfører økte kostnader for kommunen, noe som er innarbeidet i
rådmannens forslag som vist i tabellen under. I planen finnes en mer detaljert omtale av
hvert enkelt tiltak. Imidlertid har det ikke vært mulig å innarbeide tiltaket med et bufferfond for
å sikre tidlig innsats.
Innsparinger
Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan.
116
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Oversikt forslag til driftsbudsjett
(alle tall i hele 1000 kr)
Oppvekst, netto budsjettramme 2015
2015
275 402
Vekst barnehageplasser, (helårseffekt 15 plasser 2016 på 1,8 mill. kr ikke innarbeidet for 17-19)
*) Kontantstøtte gjeninnført BS-sak 5/15 (øke 800' 2015-2019) Skjermes i fellesforslaget
Statsbudsjettet 2016, ny naturfagtime 5.-7. trinn (her; kun delårseffekt fra aug 2016)
Statsbudsjettet 2016, økt likeverdig behandling 98-100%
Statsbudsjettet 2016, endring finansiering ikke-kommunale bhg
Statsbudsjettet 2015, helårseffekt budsjettforliket bhg utover fleksibelt bhgopptak
Statsbudsjettet 2016, fleksibelt bhg opptak 400 mill. av frie inntekter
Statsbudsjettet 2016, gratis kjernetid bhg 4-5 åringer lavintfam. Fra aug 15 Helårseffekt
BS 114/15 "Fra god til bedre"; Kompetanseutvikling, 250' pr år
BS 114/15 "Fra god til bedre"; Oppgradering skolebibliotekene
BS 114/15 "Fra god til bedre";Oppfølging Respekt og Være sammen
BS 114/15 "Fra god til bedre"; Styrking PPT, 1 årsverk
BS 114/15 "Fra god til bedre"; Felles oppvekst, reserve spes.ped. tiltak
*) Lærlingeplan, netto 160' pr lærling vekst 1 til 9 (Skal gjennomføre økning 25 lærlinger)
*) Effektivisering ved vekst antall lærlinger og redusert vikarbruk
Kvalifisering; Økte utgifter til grunnskole for voksne og Mottaksskole
Inntrekk bortfall leieavtaler og overføring forvaltning fra Kvalifisering til Bydrift
Private barnehager, lønns- og prisvekst 2015-2016 anslag av 82800'
Økte skyssutgifter grunnet påslag 10 % moms (fra tidligere 0% - motpost sentral inntekt)
Komp. utgiftsvekst elever utenfor Mandalsskolene
Lønnsvekst 2015, helårseffekt 2016
0
Ufordelt andel sparekrav Oppvekst, inne -2564' fra 2015, vekst periode
1 Området redusert 16-19 med henholdsvis 1,56%, 1%,1,49%, 1,99% ift rådmannens budsjettforslag
2 Området økt 16-19 til tidlig innsats i skole
3 Oppvekst - unntatt effektiviseringskrav 0,5% for 2016
4 Trekk grunnskoler (vekst private skoler 25/50 elever fra 16 til 17/18)
Oppvekst, netto budsjettramme
2016
275 402
2017
275 402
2018
275 402
2019
275 402
3 000
800
245
539
-1 012
363
1 200
356
250
100
50
650
0
160
-80
500
-750
2 500
500
1 000
3 849
-252
-4 523
1 000
1 429
3 000
800
587
539
-1 012
363
1 200
356
250
100
50
650
0
640
-320
500
-2 200
2 500
500
1 000
3 849
-513
-2 875
1 000
3 000
800
587
539
-1 012
363
1 200
356
250
100
50
650
0
1 160
-580
500
-2 200
2 500
500
1 000
3 849
-513
-4 306
1 000
3 000
800
587
539
-1 012
363
1 200
356
250
100
50
650
0
1 440
-720
500
-2 200
2 500
500
1 000
3 849
-513
-5 730
1 000
-1 600
-3 200
-3 200
275 402
287 276
284 766
281 995
280 711
49 895
51 854
51 854
51 854
51 854
Oppvekst brutto budsjettramme
325 297
339 130
336 620
333 849
332 565
Netto rammen er foreløpig fordelt slik:
(Hele 1000 kr) 2015-kr for perioden 2015-2018
Barnehager
Grunnskoler
Skole felles
Kvalifiseringsenhet
Sum netto ramme Oppvekst
2015
115 147
139 269
16 139
4 846
275 402
2016
123 476
141 616
17 367
4 817
287 276
2017
123 476
141 616
16 307
3 367
284 766
2018
123 476
141 616
13 536
3 367
281 995
2019
123 476
141 616
12 252
3 367
280 711
1,94
2 564
2,14
2 816
2,33
3 077
2,33
3 077
2,33
3 077
Sum inntekter, art 1600:1899 unntatt sykeref 171*
Prosentvis fordelt krav til rammereduksjon BS 112/13
Salderingskrav fordelt Oppvekst
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
2016-2019
Sum tiltak med "mulighet" for utsettelse, evt. omfordeling innenfor ramme (kontantstøtte 2017)
Akkumulert i økonomiplanperioden
12 300
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
2016
2 130
2017
3 170
2018
3 430
2019
3 570
117
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål for virksomhetsområdet
Målsetting
Samfunn
Indikator
Mål
2016
Ikke
godkjent
resultat
Gjennomføre kampanje for sunn
matpakke
Utført/ikke utført
Temadag i skole/barnehage om fysisk
aktivitet
Utført/ikke utført
Resultat
2014/2015
Helsefremmende livsstil
Andel som går direkte fra
introduksjonsprogram til arbeid eller
utdanning (integreringsplanen)
55 %
40%
15
44%
God integrering
Flest mulig fullfører skolegang
og deltar i arbeidslivet
Gode tjenester med fokus på
kvalitet, tilgjengelighet og
brukermedvirkning
Utarbeide plan som sikrer elever i
mottaksskolen større tilknytning til
nærskolen
Utført/ikke utført
Temadag i skole/barnehage med
presentasjon av ulike yrker
Utført/ikke utført
Gjennomføringsgrad
Videregående opplæring
72 %
Generell tilfredshet I barnehagene.
Foreldreundersøkelsen
5,1
4.1
5,1
Generell tilfredshet ved SFO.
SFO undersøkelsen.
4,9 og
høyere
3,9 og
lavere
4,9
Trivsel 7. trinn snitt siste 4 år.
Elevundersøkelsen.
4,5 og
høyere
4,2 og
lavere
4,5
Trivsel 10. trinn snitt siste 4 år.
Elevundersøkelsen
4,4 og
høyere
4,1 og
lavere
4,3
Trivsel 7. trinn siste år
Elevundersøkelsen.
4,5 og
høyere
4,2 og
lavere
4,5
Trivsel 10. trinn siste år
Elevundersøkelsen.
4,4 og
høyere
4,1 og
lavere
4,3
Mobbing i skolen 7. trinn snitt siste 4 år.
Elevundersøkelsen.
1,0
1,3 og
høyere
1,1
Mobbing i skolen 10. trinn snitt siste 4
år. Elevundersøkelsen.
1,0
1,3 og
høyere
1,2
Mobbing i skolen 7. trinn snitt siste år.
Elevundersøkelsen.
1,0
1,3 og
høyere
1,1
Mobbing i skolen 10. trinn snitt siste år.
Elevundersøkelsen.
1,0
1,3 og
høyere
1,2
69 %
Brukere
Nulltoleranse for mobbing –
ingen elever skal oppleve
mobbing
15
August 2015
118
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Andel elever som har opplevd mobbing
2-3 ganger i måneden eller oftere
0%
4,7%
1,6%
0%
4,6%
5,6%
Andel søkere som får tilbud om plass til
hovedopptaket – oppstart august
90% og
høyere
87% og
lavere
95,7
Andel barn med
spesialpedagogiske tiltak i barnehage
2 % og
lavere
3 % og
høyere
1,6 %
Andel elever med spesialundervisning i
grunnskolen.
6 % og
lavere
8 % og
høyere
6,1 %
Nasjonal plassering
Kommunebarometeret
Grunnskolen
Bedre
enn 107
322-428
36
Resultat Nasjonale prøver lesing 5. trinn
siste år
51
48 og lavere
52
Resultat Nasjonale prøver regning 5.
trinn siste år
51
48 og lavere
54
Resultat Nasjonale prøver engelsk 5.
trinn siste år
51
48 og lavere
52
Resultat Nasjonale prøver lesing 8. trinn
siste år
51
48 og lavere
50
Resultat Nasjonale prøver regning 8.
trinn siste år
51
48 og lavere
50
Resultat Nasjonale prøver engelsk 8.
trinn siste år
51
48 og lavere
49
Resultat Nasjonale prøver lesing 9. trinn
siste år
55
52 og lavere
53
Resultat Nasjonale prøver regning 9.
trinn siste år
54
51 og lavere
54
Elevundersøkelsen – 7. trinn
Andel elever som har opplevd mobbing
2-3 ganger i måneden eller oftere
Elevundersøkelsen – 10. trinn
Barnehageplass til alle som
ønsker det
Alle barn har en trygg og god
oppvekst – behov fanges opp
tidlig
Kvalitet
Gode resultater
Resultat Nasjonale prøver 5. trinn snitt
siste 4 år
Resultat Nasjonale prøver 8. trinn snitt
siste 4 år
Resultat Nasjonale prøver 9. trinn snitt
siste 3 år
119
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Grunnskolepoeng siste år
40,9 og
høyere
39,5 og
lavere
40,7
Grunnskolepoeng snitt siste 4 år
40,4 og
høyere
39,4 og
lavere
40,5
Eksamenskarakterer Matematikk siste
år
3,0 og
høyere
2,7 og
lavere
3,1
Eksamenskarakter Norsk hovedmål
siste år
3,5 og
høyere
3,2 og
lavere
3,5
Eksamenskarakter Norsk sidemål siste
år
3,2
2,9
2,9
3,8 og
høyere
3,5 og
lavere
3,6
Eksamenskarakterer Matematikk snitt
siste 4 år.
3,1 og
høyere
2,8 og
lavere
3,0
Eksamenskarakter Norsk hovedmål snitt
siste 4 år.
3,5 og
høyere
3,2 og
lavere
3,5
Eksamenskarakter Norsk sidemål snitt
siste 4 år..
3,3 og
høyere
3,0
3,3
Eksamenskarakter Engelsk snitt siste 4
år
3,9 og
høyere
3,6 og
lavere
3,7
Nasjonal plassering
Barnehage
Kommunebarometeret.
Bedre
enn 107
322-428
224
Andel styrere og ledere med
pedagogisk utdanning.
Kommunebarometeret
6,0
5,7 og
lavere
6,0
Andel assistenter med relevant
utdanning.
Kommunebarometeret
4,5
4,2 eller
lavere
4,5
Elevene ved Kvalifiseringsenheten skal i
løpet av tilskuddsperioden nå målet i
individuell plan
80
Eksamenskarakter Engelsk siste år
120
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
14 Stab
Om virksomhetsområdet
Fakta om virksomhetsområdet
Virksomhetsområde Stab i Mandal kommune
omfatter følgende avdelinger:



Personal og lønnsavdelingen
Økonomikontoret
Tjenestetorvet
I tillegg innbefatter område Stab kommunens
sentrale innkjøpsfunksjon, politisk sekretariat og
rådmannsnivået bestående av rådmann og de
fire kommunalsjefene.
Nøkkeltall
2011
2012
2013
2014
Antall lønn- og trekkoppgaver
2359
2 486
2 545
2 492
Antall utsendte kundefakturaer
30 008 29 505 30 002 46 433
- Herav e-fakturaavtaler (pr 27.02.14)
Antall elektroniske fakturaer (EHF format) fra 21.6.13
Antall leverandørfakturaer(skannede og manuelle)
1 371
2 042
958
4 611
20 412 20 823 20 171 15 728
Antall politiske møter bystyre
11
15
10
10
Antall politiske saker bystyre
137
169
115
167
Antall journalposter sak/arkiv
36608
Antall mottatte/behandlede søknader om Startlån
Antall behandlede søknader HB boligtilskudd
38 692 42 517 46 692
96
111
109
97
5
15
15
16
Tjenestetilbud og oppgaver
Personal og lønnsavdelingen
Avdelingen har overordnet ansvar for å utvikle og gjøre kjent kommunens
arbeidsgiverpolitikk, retningslinjer innen personal, lønn og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Avdelingen forvalter elektroniske systemer som støtter prosessene innen ansvarsområdet.
Forhandlingsfullmakten etter hovedavtalen ligger også til avdelingen. Personal og lønn har
ansvar for samtlige lokale lønnsforhandlinger. Avdelingen skal sikre rett lønn til rett tid for alle
ansatte. Videre står avdelingen for veiledning i lov, avtaleverk og lokale reglementer og
retningslinjer. Avdelingen er også engasjert i organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling,
kvalitetssikring og internkontroll.
Økonomiavdelingen
Økonomikontorets oppgaver og ansvar omfatter regnskapsføring for Mandal kommune, samt
flere kommunale og interkommunale selskap. Det omfatter bl.a. utfakturering, registrering av
innkomne fakturaer, oppfølging og innfordring kommunale krav, årsregnskap samt nasjonal
regnskapsrapportering (KOSTRA). Samtlige ut- og innbetalinger fra og til kommunens
bankkontoer følges opp og registreres sentralt.
Økonomikontoret har et særskilt ansvar knyttet opp mot avleggelse av lovpålagte
planleggings- og styringsdokumenter som økonomiplan, års- og perioderapporter.
121
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Innenfor områdene regnskap og økonomi vil kontoret ha et særskilt opplærings- og
veiledningsansvar overfor hele virksomheten. Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen
påse at kommunens internkontroll på økonomi- og regnskapsområdet fungerer
tilfredsstillende.
Tjenestetorvet
Tjenestetorvet er det sentrale stedet for kontakt mellom publikum/politikere og kommunale
tjenester og informasjon. Henvendelser til kommunen skjer ved personlig frammøte, på
telefon, mail og via kommunens sosial medier.
Tjenestetorvet har et ansvar for at innbyggerne får nødvendig informasjon om saker og
problemstillinger som er av betydning for befolkningen i kommunen. Videre håndteres all
post til og fra kommunen. Tjenestetorvet har ansvar for arkiv og kommunens
saksbehandlingssystem. Videre administreres tjenestene i forhold til skatteoppkrever,
Husbankens startlån og tilskuddsordninger som forvaltes av kommunen, og er også
kommunens bostøttekontor. Rådmannen har delegert administrative og politiske saker til
Tjenestetorvet som behandling av eiendomsmeglerpakker, TT-kort, saker etter alkoholloven
og serveringslovens bestemmelser, arrangementssøknader m.m.
Tjenestetorvet har ansvar for BU (barne- og ungdomsrådet) og koordinering av arbeidet i
forhold til barn og unges deltakelse og innflytelse. Kommunens nettside og profil på sosiale
media administreres av Tjenestetorvet. Elektroniske tjenester er et satsningsområde og
målet er å legge til rette for tilgjengelige tjenester slik at flest mulig benytter seg av nettsiden.
Innkjøp
Mandal kommunes innkjøpssjef er en del av staben. Innkjøpssjefen har et overordnet ansvar
knyttet til innkjøp og utarbeidelse av rutiner og internkontroll på innkjøpsområdet. Inngåelse
og oppfølging av rammeavtaler er også en del av ansvarsområdet til innkjøpssjefen.
Eiendomsskattekontor
Funksjonen som kommunens eiendomsskattekontor ligger innenfor område Stab.
Oppgavene til eiendomsskattekontoret er fordelt mellom alle stabens avdelinger i tillegg til at
avdelingen Teknisk Forvaltning under virksomhetsområde Byutviklingen bidrar på området.
Fra kommuneplan til handling
Virksomhetsområde Stab har ikke egne fokusområder i kommuneplanen. Imidlertid vil staben
ha en viktig rolle for at kommunen skal nå flere av målene i det overordnede målekortet for
fokusområde «Samfunn». I målekortet for staben finnes det derfor mål knyttet til
valgdeltakelse og åpenhet. Videre i dette avsnittet beskrives noen sentrale utfordringer som
er gjeldende for staben.
Innkjøp
Offentlige innkjøp er et fagområde der man både må sikre kostnadseffektive innkjøp, sikre at
etiske standarder overholdes samt etterleve et dels komplisert regelverk. På bakgrunn av
dette ble det i 2014 det ansatt en innkjøpssjef i Mandal kommune. Innkjøpssjefen har dette
året fokusert på inngåelse av rammeavtaler, samt bistått i mange enkeltanskaffelser. Målet
har vært å sikre kvalitet og gjennomføring iht. regelverk om offentlige anskaffelser.
Kompetansen i organisasjonen er økt opp.
I 2016 vil arbeidet fortsette med å inngå rammeavtaler på de områdene hvor man antar det
er mest å spare. Årets inngåtte rammeavtaler forventes å gi en besparelse på omtrent kr
122
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
1.000.000,- i 2015, samt spart ressursbruk internt i organisasjonen. I 2016 antas
besparelsene å være omtrent kr 1.500.000,-.
Overgangen til DDV
Mandal kommune har gått over fra å ha egen IKT-avdeling til å være en del av det
interkommunale samarbeidet DDV. Overgangen har både skapt utfordringer og gitt nye
muligheter. Gjennom DDV håper Mandal kommune å kunne hente ut gevinster gjennom økt
samarbeid og samhandling med andre kommuner. Et større fagmiljø kan i mange tilfeller
redusere sårbarhet og øke evnen til innovasjon.
I 2015 er det etablert egne fagnettverk for kommunenes ulike systemer som skal gi DDV
tilbakemeldinger på hva som er viktig når nye systemer skal anskaffes. Dette arbeidet vil
fortsette i 2016 med et særlig fokus på anskaffelse av nytt fagsystem for økonomi og lønn
(ERP-system) samt nytt saks- og arkivsystem.
Innføring og drift av eiendomsskattekontoret
Mandal kommune innførte eiendomsskatt i 2014 og prosessen med å skrive ut skatten har
vært utfordrende. Gjennom 2015 har det fortsatt vært behov for å rette feil, håndtere klager
og bygge opp kompetanse i organisasjonen. I 2016 forventes det at
eiendomsskattefunksjonen vil være i en driftsfase, men at det fortsatt vil måtte foretas
feilrettinger og korreksjoner.
Kommunereformen
Medarbeidere innenfor område Stab har deltatt i arbeidet med kommunereformen lokalt
siden reformen ble lansert. Konkret har staben bistått den politisk-administrative
arbeidsgruppen som har jobbet med reformen med sekretær- og utredningsoppgaver.
Sammen med medarbeidere fra andre kommuner og Lindesnesregionen er det utarbeidet et
planprogram for en mulig kommunesammenslåing av kommunene Lindesnes, Marnardal og
Mandal.
Prosjektet har fått navnet «Nye Lindesnes» og høsten 2015 behandles en intensjonsavtale
for en kommunesammenslåing i et felles kommunestyremøte.
I samarbeid med Ungt Entreprenørskap er det gjennomført medvirkningsprosesser med barn
og unge knyttet til kommunereformen og det er også gjennomført folkemøte. 2016 vil også
være et år der det må påregnes arbeid med kommunereformen.
123
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Forslag til driftsbudsjett
Omtale av nye tiltak
Plan- og utredningsmidler, planstrategi
Arbeidet med å lage en kommunal planstrategi er startet opp høsten 2015. Denne skal
behandles politisk innen et år etter at nytt bystyre er konstituert og danne grunnlag for videre
planlegging og eventuell revisjon av kommuneplanen. Til dette arbeidet er det nødvendig
med ressurser til ulike utredninger.
Folkehøyskolen «Skap»
Lindesnesregionen Næringshage har tatt initiativ til en kreativ folkehøyskole lokalisert i
Mandal. Målet er at skolen skal være et «treningssenter for kreative muskler» og hjelpe
elevene med å få frem gode ideer og virkeliggjøre disse.
Skolen er godkjent for 100 elever og er tenkt lokalisert i sentrum av Mandal. Næringshagen
er pr i dag eier av konseptet, men det er planlagt en emisjon for å få inn andre aktører på
eiersiden. Konkret ser man for seg kommunene i nærområdet, fylkeskommunen og andre
utdanningsinstitusjoner som eiere.
Skap trenger midler i en oppstartfase og har søkt Mandal kommune om å være med å
delfinansiere dette. Noe ekstern finansiering er allerede mottatt over statsbudsjettet og fra
Lindesnesfondet.
Etter rådmannens vurdering vil «Skap» være et svært positivt tiltak både for Mandal som by
og for Mandal kommune som organisasjon. Skolen vil medføre arbeidsplasser, trekke unge
mennesker til byen og ikke minst utgjøre en kreativ kraft i mandalssamfunnet. Rådmannen
ser for seg mange spennende muligheter for interaksjon og samarbeid mellom
kommuneorganisasjonen og miljøet ved skolen.
I rådmannens forslag til budsjett for 2016 er det innarbeidet 1 mill. kr som oppstartstøtte til
folkehøyskolen «Skap».
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen
I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt inn en reduksjon av overføringene til
kommunen basert på at skatteoppkreverfunksjonen overføres til staten fra 1. juli 2016.
Imidlertid er det i statsbudsjettet lagt inn en reduksjon som for Mandal kommunes
vedkommende er langt større enn de faktiske årsverkene som benyttes til
skatteoppkreverfunksjon og som dermed kan overføres. Kommunen står dermed igjen med
en netto utgift som er innarbeidet under virksomhetsområde Stab.
Stortinget har tidligere avvist en slik overføring av skatteoppkreverfunksjonen og det er
høsten 2015 uklart om regjeringen vil få flertall for sitt forslag. Grunnet denne usikkerheten er
det i tabellen under vist utgifter innenfor virksomhetsområde Stab både med og uten den
foreslåtte overføringen.
124
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Overføringer til andre
Mandal kommune utbetaler en rekke tilskudd til ulike aktører som kommunen har avtaler
med. I tillegg kjøpes det en del tjenester fra eksterne som regnskaps- og budsjettmessig
sorterer under virksomhetsområde Stab. Følgende tabell viser en oversikt over disse med
budsjettert beløp for 2016 (tall i 1000 kr):
Formål
Budsjett 2016 Økning fra 2015
Agder Sekretariat
120
3
BHT- Bedriftshelsetjenesten
345
9
10 927
631
DDV (Interkommunalt selskap)
7 893
1 941
Fellesrådet/kirker/kirkegårder
7 078
323
Friluftsrådet
218
6
Frivilligsentralen
300
0
Halse eiendom AS
230
0
IKAVA (interkommunalt arkiv)
613
21
Kommunerevisjonen Vest
963
32
KS-medlemskontingent
638
20
KS, OU-midler
561
15
1 268
60
Lindesnesregionen og Lindesnesfondet
861
16
Lindesnesregionen næringshage
616
16
Lærlingeordning/kontor
207
0
MANKALK Mandalvass./(Agder Energi) flerbruksplan
230
9
56
5
OFA (off. fellesinnkjøp Agder)
134
4
Risøbank IKS
250
0
Tilskudd andre trossamfunn (pliktig/underbudsjettert)
689
174
1 337
37
242
6
35 775
3 327
Brannvesenet Sør (uten vertskommunetilskudd 705', inkl. oljevern)
Landbrukskontoret (vertskom. Marnardal) + LNR-kont.
Nordsjøvegen
Turistkontoret
Vigeland Hus AS
Sum tilskudd, kontingenter og driftsavtaler
Tabellen viser at i underkant av 36 mill. kr av budsjettet går til ulike samarbeid. Særlig har
utgiftene til det interkommunale IKT-samarbeidet DDV hatt en betydelig økning fra 2015 noe
som henger sammen med at kommunens tilskudd til driften av DDV bygger delvis på antall
PCer og tynne klienter i hver kommune. Mandal kommune har økt antall PCer og
arbeidsstasjoner siden forrige telling (2014), mens noen av de andre kommunene i
samarbeidet har redusert antallet.
125
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Innsparinger
Sparekrav fra budsjettsaken 112/13 er videreført iht. opptrappingsplan. For
virksomhetsområde Stab er det videre innarbeidet flere negative beløp som skyldes
engangstiltak som lå inne i budsjettet for 2015 og som ikke videreføres. Disse fremkommer
av tabellen over forslag til driftsbudsjett.
Oversikt forslag til driftsbudsjett
(alle tall i hele 1000 kr)
Stab, netto budsjett 2015
2015
77 479
2016
77 479
2017
77 479
2018
77 479
2019
77 479
Folkevalgtopplæring, inne 300' i 2015
-300
Økning valgutgifter, div. bla 16-års forsøk, inne 100' i 2015
-100
iPad til "nye" politikere, inne 150' i 2015
-90
Valg, inne 630' B15, red til 70' B16/B18
-560
SLT-koordinator, overføring fra Stab A1650 til A3900 2. tert. 2015
-348
Informasjon til innbyggerne (tiltaksplan delegasjonsgruppen) inne 75' 2015-ramme
-75
* Oppstarttilskudd SKAP-kreativ folkehøyskole, anmodning av 26.okt15 Skjermes i fellesforslag 1 000
DDV/felles IKT; vekst drifts- og finansutgifter Mandal kommunes andel
1 941
Mandal kirkelige fellesråd, bemanningsendringer
210
Øvrige tilskudd og kontingenter A16* jfr. liste
404
Økning fra 20% til 40% årsverk hovedverneombud
150
Digitilt innkjøpsverktøy til anbudsrunder (gjennom OFA-samarbeidet)
100
*) Lærlingeplan, vekst antall (vekst 1 til 2 lærlinger 16-19) (Skal gjennomføre økning 25 lærlinger) 160
Fellesområdet A1650; Plan- og utredningsmidler ifb/m planstrategi
500
Halse Eiendom AS (øk.plan 2013-2016), forutsatt bortfall etter 2016
Statsbudsjettforslag 2016, overføring av skatteoppkreverfunksjon fra 1.6.2016
-1 887
Korreksjon faktisk årsverk og beregnet besparelse skatteoppkreverfunksjon (6/11-deler)
982
Reversert overf. av SKO iht. budsjettavtalen i Stortinget, og tilleggsvedtak BS-sak 173/15
905
Statsbud, "vertskommunetilskudd" deltids brannpersonell, vekst 2016 til 705'
17
Brannvesenet Sør (inne 2015bud; 10,297 mill. kr, vekst 16-18)
631
Kommunerevisjonen Vest IKS (931' bud 2015)
32
Agder Sekretariat og kontrollutvalg (132' bud 2015)
3
Lønnsvekst 2015, helårseffekt 2016
1 074
Området redusert 16-19 med henholdsvis 1,56%, 0,75%,1,49%, 1,99% ift rådmannens budsjettforslag
-1 271
Ufordelt andel sparekrav Stab, -852' inne 2015Bud, vekst utover perioden
-71
-300
-100
-90
0
-348
-75
-300
-100
-90
-560
-348
-75
-348
-75
1 941
210
404
150
20
160
500
-230
-3 185
1 519
1 666
17
646
32
3
1 074
-595
-170
1 941
210
404
150
20
320
500
-230
-3 185
1 519
1 666
17
660
32
3
1 074
-1 183
-170
1 941
210
404
150
20
320
500
-230
-3 185
1 519
1 666
17
676
32
3
1 074
-1 595
-170
Stab, netto budsjettramme
77 479
80 886
80 728
79 754
80 408
Sum inntekter, art 1600:1899 unntatt sykeref 171*
10 315
9 371
9 371
9 371
9 371
Stab, sum brutto ramme
87 794
90 257
90 099
89 125
89 779
2015
9 335
10 270
6 705
19 000
32 169
77 479
2016
9 600
12 211
5 850
18 931
34 293
80 886
2017
9 600
12 211
6 410
19 428
33 078
80 728
2018
9 760
12 211
5 850
18 840
33 092
79 754
2019
9 760
12 211
6 900
18 428
33 108
80 408
1,94
852
2,14
923
2,33
1 022
2,33
1 022
2,33
1 022
Netto rammen er foreløpig fordelt slik:
(Hele 1000 kr) 2015-kr for perioden 2015-2018
Tjenestetorvet
IKT
Politiske styrings- og kontrollorg A1700/1710
Sentraladministrasjon
Ansvar 1600/1650, Tilskudd KFR, KF, IKS mv
STAB
Prosentvis fordelt krav til rammereduksjon BS 112/13
Totalt Stab
*) Innarbeidet endringer fra budsjettvedtaket i BS-sak155/14
(Hele 1000 kr) 2016-kr for perioden 2016-2019
Sum tiltak med "mulighet" for utsettelse evt. omfordeling innenfor ramme
Akkumulert i økonomiplanperioden tiltak Stab
Vedtatt økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016, jfr BS-sak 173/15
2016-2019
2016
1 310
2 560
2017
310
2018
470
2019
470
126
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Mål for virksomhetsområdet
Målsetting
Agder har valgdeltakelse
over landssnittet
Samfunn
En forvaltning preget av
mangfold inkludering og
åpenhet
De globale utslippene av
klimagasser reduseres
Indikator
Mål
2016
Ikke
godkjent
resultat
Siste
resultat
Valgdeltagelse kommunevalget
66%
60%
60,5%
Valgdeltagelse stortingsvalget
80%
77%
77,3%
Antall kriterier fra
«Åpenhetsindeksen» som er
innarbeidet
11
9
10
Utvikle brukerundersøkelse om
kommunens nettsider
Utført/ikke utført
Vurdering av kommunens
nettside på norge.no
4
Universelt utformet rådhus og
bystyresal
Utført/ikke utført
Rådhuset sertifisert som
Miljøfyrtårn
Utført/ikke utført
Andel inngående faktura som er
elektroniske
Effektiv drift og
ressursbruk
25%
3
23,7%
Utført/ikke utført
Ny
indikator
Anskaffet nytt sak/arkiv system
Utført/ikke utført
Ny
indikator
Innført systemet «KS Svar ut»
for elektroniske utgående brev
fra kommunen
Utført/ikke utført
Ny
indikator
16
Anskaffet nytt ERP
Økonomi
45%
Under 4
system
Vurdering av status for
eiendomsskattekontor
Subjektiv vurdering
17
Godt arbeidsmiljø med
tilfredse medarbeidere
Medarbeidere
Det er nok læreplasser
16
17
ERP-system: System for økonomi og lønn
MAU: Medarbeiderundersøkelsen
MAU : Er din arbeidsplass
integrerende når det gjelder
kjønn, etnisk tilhørighet, religion
osv?
5,0
4,5
4,2
MAU: Kan du varsle om
kritikkverdige forhold på din
arbeidsplass?
5,0
4,5
4,3
Revidert kommunens
arbeidsgiverpolitikk
Utført/ikke utført
Ny
indikator
En lærlingplass for kontorfag
Utført/ikke utført
Ny
indikator
127
Vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019, BS-sak 173/15
Brukere
Gode tjenester med fokus
på kvalitet, tilgjengelighet
og brukermedvirkning
Kontinuerlig forbedring og
innovasjon
God kvalitet på
saksbehandlingen
Kvalitet
Ivareta «betryggende
kontroll» over
virksomheten»
Drifte og utvikle
kommunens
styringssystem
18
Intern brukerundersøkelse
Personal og lønn
5,0
4,0
5,1
Intern brukerundersøkelse
Økonomi
5,0
4,0
5,2
Intern brukerundersøkelse
Tjenestetorvet
5,0
4,0
5,2
Utredet og vurdert mulighet for
ekstern brukerundersøkelse
Utført/ikke utført
Ny
indikator
Utredet og vurdert system for
tilbakemelding fra politisk nivå
Utført/ikke utført
Ny
indikator
Antall LEAN-prosjekter
gjennomført innen stab
2
Ny
indikator
Utarbeide en
informasjonsstrategi
Utført/ikke utført
Andel politiske saker som er
iverksatt
90%
1
80%
Avholdt årlig kurs for kvalitet i
saksbehandlingen
Utført/ikke utført
Tatt i bruk verktøy for ROSanalyser
Utført/ikke utført
Andel ansatte som har brukt
18
Kvalitetslosen siste 3 mnd.
90%
70%
Revidere kommunens etiske
retningslinjer
Utført/ikke utført
Utarbeide dokumentasjon på
kommunens kvalitets- og
styringssystem
Utført/ikke utført
Antall enheter med
virksomhetsplan i Fasett
10
Andelen av dem som har besvart medarbeiderundersøkelsen i Mandal kommune
5
Ny
indikator
Ikke målt
42%
0