1. No category

Årsmelding 2005
Innleiarane på
Bondelagets næringskonferanse i
framkant av fylkesårsmøtet på
Hotell Alexandra i
Molde 11. mars.
Heile 19 innlegg
ved bonden og dei
gode hjelparane.
Namn – sjå side 64.
(Foto:
Arild Erlien).
3
Landbruket i Møre og Romsdal
står for ein tidel av grovfôrbasert
husdyrhald i landet og gir
Mat og Miljø frå levande Bygder – og
Arbeid til kvar tiande sysselsette
ÅRSMELDING
MØRE OG ROMSDAL
BONDELAG
2005
Møre og Romsdal Bondelag
Postadr:
Boks 2047, 6402 Molde
Besøksadr:
Fannestrandv 63 (Felleskjøpet)
Telefon: 71 20 28 90
Fax:
71 20 28 91
Mob/SMS: 907 29 582
Dir. tlf.-nr. ansatte
Gunnar Wentzel
71202892
Arild Erlien
71202893
Atle Frantzen
71202894
Alfhild Siljan
71202895
Anne Turid Myrbostad/
Aashild Smebakk
71202896
Solveig Brøste Sletta 71202897
Bankgiro: 3980 07 11308
INNHALD:
Side
1. Årsmøtet 2005 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan
3
2. Arbeidet i styret
6
3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg:
1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2005 - mars
2. Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag - mars
3. Uttale til Prinsipprogram 2005-2009 - april
4. Tilleggshøring Prinsipprogram – kompetanse i landbruket – juni
5. Innspill til vaktdistrikt for veterinærer i Møre og Romsdal – sept
6. Uttale om kommunal vassdragsplan for Rauma kommune - nov
7. Uttale til høring om plan- og bygningsloven - nov
8. Uttale om ”etablering av interkommunalt landbrukskontor for
Aukra, Averøy, Eide, Fræna, Midsund og Molde - des
9. Innspill til forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 - des
10. Pressemeldingar og lesarinnlegg
18
19
20
4. Næringsutvikling og naturforvaltning. Matmangfald
1. Prosjekt ”Landbruket og verneområder”
i Norges Bondelag /Møre og Romsdal Bondelag
2. Innspill Verdensarvprosjektet Geirangerfjorden
3. Forvaltningsplan Vestnorsk fjordlandskap, Geiranger-Herdalen
4. Matmangfald – Lokal vidareforedling
1. Prosjekt Matmangfald i M&R Bondelag
2. Bondens Marked
3. Stabburstrappa: Matportal i M&R
30
5. Organisasjonsarbeid
1. Lokallag og medlemstal
2. Organisasjonssaker
3. Utadretta aktivitetar
4. Utvalsarbeid og prosjekt
5. Andre saker og representasjon
38
38
39
45
50
52
6. Rekneskap 2005 og budsjett 2006
56
7. Melding om samarbeidsaktivitetar for samvirkeorganisasjonane
58
8. Oversyn over samarbeidande rekneskapskontor
59
9. Melding frå Bygdefolkets Studieforbund 2005
60
10. Lokale Bondelag med leiar
62
11. Fylkeskontoret
63
Org nr: NO 939 678 670
E-post:
[email protected]
Heimeside på internett:
www.bondelaget.no/moreogromsdal
Utsendingane frå M&R var med på første
etappe av Framtidsmarsjen etter årsmøtet i
Norges Bondelag i Stjørdal i juni: Frå venstre: Odd Chr. Stenerud, Giske, Inge Martin
Karlsvik, Eide, Patrick Reurink, Surnadal,
Ole Sigbjørn Iversen, Smøla, Kari Redse
Håskjold, Volda, Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Oddvar Tynes, Stranda, Borghild
Reenskaug, Haram og Anne Katrine Jensen,
Gjemnes. John Helde, Nesset, var ikkje tilstade på biletet (Foto: Gunnar K. Wentzel).
9
15
15
16
17
17
18
4
30
31
32
34
36
37
1. Årsmøtet og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan
Fylkesstyret 2005:
leiar Arne Magnus Aasen,
nestleiar Oddvar Tynes,
Ole Sigbjørn Iversen,
Borghild Reenskaug,
Inge Martin Karlsvik.
Bak f. v. vara
Anne Katrine Jensen,
Peder Hanem Aasprang
Hans Frafjord
(Foto: Arild Erlien)
1.1 Årsmøtet 2005
vart halde fredag 11. og laurdag 12. mars på Alexandra Hotell i Molde
Årsmøtet i M&R Bondelag
opna fredag 11. mars kl. 16.30 med politisk verkstad – kva
gjer vi med landbruket i M&R, flaskehalsar og tiltak.
Konferansedeltakarane var velkomne til å vere med på årsmøteprogrammet resten av dagen. Etter foredraga til statssekretær i Landbruksdepartementet, Leif Helge Kongshaug
og leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, var det helsingar og generaldebatt.
Under middagen om kvelden var det premiering av
Sykkylven Bondelag som Aktivt Lokallag 2004, og avtakking av avtroppande styremedlemmer Anne Marie Nakken
og Signe Brenna, og årsmøteordstyrar Gunnar Waagen (sjå
Konferanse om næringsutvikling i Matfylket:
Som ein del av årsmøtet vart det fredag 11. mars kl 10.00 –
16.00 halde ei konferanse om næringsutvikling i Matfylket i
bankettsalen om: ”Kor vil vi med Landbruksnæringa i Møre
og Romsdal?” Næringskonferansen som Bondelaget arrangerte i samarbeid med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon
Norge, samla heile 150 deltakarar som representerte 49 ulike
organisasjonar, kommunar, fylke og Stortinget.
Konferansen var prega av optimisme og pågangsmot. Den
viste at bøndene i Møre og Romsdal satsar svært bredt.
Landbruket er i vidare utvikling og vil også framover vere
ein viktig aktør for å skape næringsutvikling i distriktet.
Lokale bønder og aktørar (omtale av innleiarar i Kap 5.3 –
side 45 og bileter side 1) presenterte nyskaping som skjer i
tradisjonelle og nye næringar, og fokuserte på mål, utviklingsmulegheiter, verkemiddel og skrankar for ønska utvikling for næringa. Konferansen samla breidda av landbruket
og beslutningstakarar i fylket, og skapte ein felles arena for
dei som arbeider i og med næringa for å nå felles mål.
Siste post på programmet var oppsummering av konferansen ved fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, som
også var hans årsmøtetale. Han tok opp m.a. gjengroing og
endring i kulturlandskapet som direkte resultat av endringar i
landbruket, omstillingsviljen i norsk landbruk er stor, bygge
alliansar, presset frå marknadsliberalistane både til høgre og
venstre i norsk politikk, marknadsordninga på mjølk, rekruttering, trivsel og nytenking, landbruket treng ein inntekts- og
velferdspakke med same kronetillegg som andre.
Presentasjon av lokale matprodusentar: På næringskonferansen var der ein flott presentasjon av lokale matprodusentar, lokal mat og aktivitetar bak i salen: Tine Midt-Norge
ved butikk-konsulent Annbjørg Strøm frå Tine-Høgset, Smøla-Grønt ved Ola Sigbjørn Iversen, Kari Roksvåg Sandve og
Inge Håvard Rokstad, Saghaug Gardsysteri ved Solvår og
Gunnar Waagen, Tingvoll, Øre Vilt ved Knut Sjæmæling,
M&R Skogselskap ved Jørn Kjersheim, i tillegg til at Innovasjon Norge, M&R fylke, M&R Bondelag og Bygdefolkets
Studieforbund hadde stands.
omtale neste side).
Årsmøteforhandlingane vart halde andre dag, laurdag 12.
mars. Det møtte i alt 57 personar med røysterett, av desse 45
utsendingar frå 39 lokallag, ordførar, 5 i fylkesstyret, 1 utsending til årsmøtet i Norges Bondelag, 1 frå M&R Bygdekvinnelag, 2 frå M&R Bygdeungdomslag, 1 frå styret i Norges Bondelag, Kari Redse Håskjold og varaordstyrar i årsmøtet Norges Bondelag, Odd Chr. Stenerud.
Elles møtte leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim,
æresmedlem Guttorm Kjelsvik, leiar i verneplanprosjektet
for Norges Bondelag, Knut Sjømæling, 3 frå valnemnda som
ikkje var utsending til årsmøtet, 3 frå fylkeskontoret og 5
gjestar frå samarbeidande organisasjonar og M&R fylke:
leiar i fylkeslandbruksstyret, Jan Magne Dahle (SV), Ørsta,
Anne Turid Myrbostad (Tine Midt-Norge), Marthe Styve
Holte (Felleskjøpet Øst Vest), Ole Ø. Kvalheim (Nei til EU)
og Norsvin-nestleiar Lars Erik Hubred (medl. valnemnda).
I alt deltok det 69 personar på årsmøtet laurdag, i tillegg
media ved Svein Bjørnerem, Romsdals Budstikke.
Inviterte gjestar utanom konferansedeltakarane som berre
deltok på årsmøtet første dag, var statssekretær i Landbruksdepartementet, Leif Helge Kongshaug, stortingsrepresentantane May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Sula, Modulf Aukan (KrF), Tustna og Bjørn Jakobsen (SV), Molde, landbruksdirektør Ole Syltebø, Jan Ove Tryggestad (TINE Meieriet Vest), Ola E. Rognskog (N&R Felleskjøp), Knut Reinset
(Skogeigarforeninga Nord), Turid Strøm (NORSØK) og
fylkesagronom Ottar Longva (M&R fylke).
5
Årsmøtet godkjente årsmelding 2004, rekneskap 2004,
arbeids- og tiltaksplan 2005-2006 og budsjett for 2005. Årsmøtet vedtok at fylkeslaget nyttar Norges Bondelag sine
satsar for reise og diett samt for møtegodtgjersle til fylkesstyret, revisorane, samt til tillitsvalde medlemer i utval som
er oppnemnt av fylkeslaget og talspersonar som opptrer på
vegne av fylkeslaget.
Innkomen sak frå Volda og Dalsfjord Bondelag om å
handsame innstillinga frå Distriktskommisjonen vart etter
forslag frå styret teke inn i uttaler frå årsmøtet.
Årsmøtet vedtok å sende to uttaler (kap. 3.2 – side 15):
1) Må få politisk fokus på lokalt eigarskap
2) Bondelaget vi gi kommunane ansvar for naturforvaltninga
Prinsipprogram for Norges Bondelag 2005-2009 vart
handsama av årsmøtet, som vedtok at synspunkta som kom
fram i debatten blir teke til vitande og teke omsyn til når
fylkesstyret sender M&R Bondelag si endelege uttale til
prinsipprogram 2005-2009 (Endeleg uttale –kap. 3.3 – side
15). Fylkesleiar Arne Magnus Aasen presenterte fylkesstyret
sitt notat og førebelse innspel som var sendt ut til lokallaga
og årsmøteutsendingane. Nestleiar i Norges Bondelag, Kari
Redse Håskjold, presenterte forslaget til prinsipprogram.
Leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, innleia debatten om aktuelle faglege-politiske saker. I generaldebatten
vart mange ulike næringspolitiske og faglege saker teke opp
med stort engasjement. Fleire gjestar deltok aktivt i debatten.
Sykkylven Bondelag kåra til Aktivt Lokallag
Under middagen om kvelden overrekte fylkesleiar Arne
Magnus Aasen (t.v.) blomster og kjeledress som avtakking
av avtroppande styremedlemmer Anne Marie Nakken, Nesset (2 år i styret og 1 år som vara) og Signe Brenna, Norddal
(2 år i styret og 1 år som vara), og årsmøteordstyrar Gunnar
Waagen, Tingvoll (vore ordstyrar for årsmøta sidan 2001).
Sykkylven Bondelag vart utnemnt til «Aktivt Lokallag» for
2004. Fylkesstyret går kvart år gjennom søknader om aktivt
lokallagsmidlar og medlems- og vervelister, og utnemner eit
lokallag som har halde ein jamn, stor og god aktivitet gjennom heile året. Leiar Hans Jakob Hatlestad (biletet) mottok
vandrepremien, ein trekoffert, av fylkesleiar Arne Magnus
Aasen (t.v.) og leiar i Noregs Bondelag, Bjarne Undheim.
Laget får dekka kostnader til medlemsmøte for gamle og nye
medlemmer inntil kr 3.000 dekka av fylkeslaget.
Sykkylven Bondelag har hatt god aktivitet over lang tid og
jamt arrangert Open Gard (5 arrangement dei 7 siste åra).
Laget har verva nye medlemmer gjennom aktiv og systematisk verving i mange år, halde mange møter, samarbeidsmøter, utadretta aktivitetar og initiativ til tiltak i bygda.
Laget har halde ”bondepubar”, julebord for medlemmene,
organisert samarbeid med brannvesenet om gardsbesøk i
bygda, organisert silotaljekontroll, bestilling på kalk og strøhalm, og innsamling av returplast. Laget delte ut Bondelaget
sitt bokverk “100 år for bygd og bonde” til Biblioteket, sjukeheimen, ungdomsskulen og vidaregåande skole.
Dei markerte “Gro-dagen” ved å dele ut settepoteter og
utstyr til alle dei 9 barnehagane i bygda, arbeid med utarbeiding av turkart for kommunen, påverke dei lokale bankane til
å justere sitt rentenivå mot den beste renta ein kan få i marknaden og vore medarrangør på eit bankmøte der lokale bankar var invitert til å legge fram sine bondeprodukt.
Vidare uttale om kommunedelplan, vegføringar og bandtvang for hund, dyrlegerekningar, frivillig jordsal, tilskotsordningar for påsette lam, løn til utanlandske arbeidarar,
SMIL-midlar, bioenergi, bygdeservice, kraftlinetrasear.
Sykkylven Bondelag deltek på tilstelningane i fylkeslaget,
sender ut melding på e-post og SMS om aktuell informasjon
til medlemmer og andre interesserte i bygda. Dei fleste aktivitetane gir god og fyldig mediaomtale i både lokale og regionale mediaorgan. Sykkylven Bondelag er medarrangør av
Distriktstinget saman med organisasjonen distrikt.no.
Heider for aktiv medlemsverving 2004/2005
1.2 Styret
Årsmøtet premierte lokallag som har verva minst 5 nye medlemmer frå årsmøtet 2004 til årsmøtet 2005. Fylkesleiar Arne
Magnus Aasen overrekte premie til (Bilete sjå side 38)
Rindal BL v/ leiar Peder Rindalsholt (11 nye), Hjørundfjord BL (Ikkje tilstade ved tildelinga) (8 nye), Surnadal BL
v/ leiar Roger Ulvund (8 nye), Smøla BL v/ leiar Inge Håvard Rokstad (7 nye), Tingvoll BL v/ leiar Peder Hanem
Aasprang (7 nye), Fræna BL v/ leiar Trond Malmedal (6
nye), Eide BL v/ leiar Inge Martin Karlsvik (6 nye), Aure BL
v/ styremedlem Erik Olufsen (6 nye), Sykkylven BL v/ leiar
Hans Jakob Hatlestad (5 nye), Molde BL v/ leiar Siw Lillebostad (5 nye), Indre Averøy v/leiar Svein Arild Aae (5 nye)
Arne Magnus Aasen, Tingvoll
Oddvar Tynes, Stranda
Ole Sigbjørn Iversen, Smøla
Borghild Reenskaug, Haram
Inge Martin Karlsvik, Eide
Ellbjørg Reiten, Halsa
Patrik Reurink, Surnadal
Avslutning
Ved avslutning helste fylkesleiar i Møre og Romsdal Nei til
EU, Ole Kvalheim, Molde, før fylkesleiar Arne Magnus
Aasen avslutta årsmøtet og takka for tilliten.
Avtakking av styremedlemmer og ordstyrar
– leiar frå 04
– nestleiar frå 03, v 00
– v 02
– v 05 (vara frå 03)
– v 05 (vara frå 04)
– leiar Bygdeungdomslag
Vararepresentantar til styret:
1) Anne Katrine Jensen, Gjemnes – v 05 – møter fast
2) Peder Hanem Aasprang, Tingvoll – v 04
3) Hans Frafjord, Vestnes
– v 05
6
Årsmøteutsendingar BSF: Ole Sigbjørn Iversen og Anne
Katrine Jensen
Etterutdanningsutval FM: Ole Sigbjørn Iversen og Atle
Frantzen, vara Alfhild Siljan (BSF)
Den Norske Matfestivalen, Ålesund: Borghild Reenskaug,
vara Arild Erlien (Arild Erlien)
Samarbeidsrådet NTEU: Guttorm Kjelsvik, v. Gunnar
Wentzel (Gunnar Wentzel)
Samarbeidsutval Gjensidige: Leiar, org sjef (Wentzel)
Styret Innovasjon Norge: Anne Marie Nakken (Wentzel)
Rovviltutvalet Fylkesmannen: Oddvar Tynes v. Gunnar
Wentzel (Gunnar Wentzel)
Rovdyrtalsmann: Halvard G. Hagen, Sunndal
Kulturlandskapsgruppa Fylkesmannen: Oddvar Tynes v.
Borghild Reenskaug (Arild Erlien)
Prosjekt Utmarksbasert reiseliv 2004-2006: Arne Magnus
Aasen v Peder H. Aasprang (Atle Frantzen)
Talsperson økologisk landbruk: Peder H. Aasprang , v.
Signe Brenna (Atle Frantzen)
Distriktsrådet HV 11: Per Devold, Rauma v: John Helde
(Arild Erlien)
Distriktsrådet HV 12 Sør-Tr.lag: Vara: Ivar Myklegard,
Rindal (Arild Erlien)
4 H – årsmøtet: Inge Martin Karlsvik, v. Anne Katrine
Jensen (Arild Erlien)
Storfjordens Venner årsmøtet: Arild Erlien v. Oddvar
Tynes (Arild Erlien)
Den grøne skolen: Grete S Misfjord v. Frantzen (Frantzen)
Prosjekt geit: Oddvar Tynes (Atle Frantzen)
Prosjekt kystlandskap Fiskarbondens Arv: Odd Einar
Fjørtoft (Arild Erlien)
Prosjekt NB Landbruket og verneplaner: Knut Sjømæling
(leiar styringskomiteen) (Gunnar Wentzel)
Verdiskapingsprogrammet Mat: Gunnar Waagen v.
Borghild Reenskaug (Atle Frantzen)
Styringsgruppe Norge 2005: Arne Magnus Aasen v Gunnar
Wentzel (Gunnar Wentzel)
Prosjekt frå Kratt til kroner (styringsgruppe): Oddvar
Tynes (Arild Erlien)
Områdetiltak Geiranger: Kristin Bakken, Gunnar Wentzel
(Gunnar Wentzel)
Prosjekt samdrift og samarbeid i sauehaldet (styringsgruppe): Arne Magnus Aasen, vara Oddvar Tynes
1.3. Ordstyrar i årsmøtet:
Ordstyrar: John Helde, Nesset – v 05 (vara frå 02)
Varaordstyrar: Anne Polden, Surnadal – v 05
1.4. Utsendingar årsmøtet i
Norges Bondelag 2005
1) Inge Martin Karlsvik, Eide (2005/2006) - Møtt
Pers.vara: Trond Malmedal, Fræna
2) Borghild Reenskaug, Haram (2005/2006) - Møtt
Pers.vara: Karl Arne Austnes, Giske
3) John Helde, Nesset (2005/2006) - Møtt
Pers.vara: Anne Polden, Surnadal
4) Oddvar Tynes, Stranda (2004/2005) - Møtt
Pers.vara: Oddbjørn Døving, Skodje
5) Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (2004/2005) - Møtt
Pers.vara: Peder H. Aasprang, Tingvoll
6) Anne Katrine Jensen, Gjemnes (2005) - Møtt
Pers.vara: Kjell A. Sjømæling, Gjemnes
Reserveutsendingar årsmøtet N.B. 2005:
1. Hans Frafjord, Vestnes
2. Geir Hole, Ørsta
3. Organisasjonssjefen, Gunnar K. Wentzel, Molde
1.5. Revisorar
Jon B. Nedal, Averøy og Halvard Hals, Fræna. Vara: Lars
Håkon Furset, Stranda og Anna Rendedal Vinsrygg Tingvoll.
1.6. Valnemnd
Kari Roksvåg Sandve, Smøla (2004/2005/2006)
Pers.vara: Jan Einar Gjerde, Aure
Anne Thorhild A. Brungot, Ørsta (2004/2005/2006)
Pers.vara: Paul Sindre Vedeld, Vanylven
Kjell A. Sjømæling, Gjemnes (Leiar) (2005/2006/2007)
Pers.vara: Trond Malmedal, Fræna
Ingrid Bjørneset Opsvik, Stranda (2005/2006/2007)
Pers.vara: Tor Lie, Stranda
Trygve Halle, Surnadal (2006/2007/2008)
Pers.vara: Peder Rindalsholt, Rindal
Olav Rød, Nesset (2006/2007/2008)
Pers.vara: Sverre Nordeide, Vestnes
Knut Aksel Thunem, Vanylven (2006/2007/2008)
Pers.vara: Jon Steinar Øye, Ørsta
1.8 Æresmedlem i M&R Bondelag
Guttorm Kjelsvik, Vestnes (Utnemnt på årsmøtet 2003)
1.7. Utval, talspersonar og sentrale
tillitsvalgte 2005
Samarbeidande organisasjonar med
sekretariat ved Bondelags-kontoret:
Utval/arbeidsorgan: Representant (I parantes ansv. sekr)
Arbeidsutvalet/Mediautvalet: Leiar, nestleiar, org.-sjef
(Gunnar Wentzel/Arild Erlien)
Styret i Norges Bondelag: Kari R. Håskjold valt 1998
(andre nestleiar frå 2002 fram til juni 2005 - Sa nei til attval)
Ordførar i årsmøtet Norges Bondelag: Odd Chr. Stenerud,
valt 2005 (varaordførar 2003-2005)
Representantskapet i Norges Bondelag: Leiar v. nestleiar
(Gunnar Wentzel)
Landbruksselskapet i M&R: Leiar v. nestleiar (Wentzel)
Talsperson for frukt og bær, og medlem Grøntutval Vest:
Signe Brenna, vara Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (Wentzel)
Bygdekvinnelaget: Ole Sigbjørn Iversen (Myrbostad)
Bygdeungdomslaget: Inge Martin Karlsvik (Smebakk)
Bygdefolkets Studieforbund – styret: Ole Sigbjørn Iversen
vara: Anne Katrine Jensen (Atle Frantzen/Alfhild Siljan)
Møre og Romsdal Bygdekvinnelag
Leiar Ellbjørg Reiten, Halsa, Sekretær Anne T. Myrbostad
Møre og Romsdal Bygdeungdomslag
Leiar Patrick Reurink, Surnadal, Sekretær Aashild Smebakk
Bygdefolkets Studieforbund
Leiar: Ole Sigbjørn Iversen, Smøla.
Studieinstruktørar: Alfhild Siljan og Atle Frantzen
SAMARBEIDANDE ADVOKATKONTOR:
Advokatfirmaet Øverbø, Standal, Myrset, Rødstøl, Krohn og
Sæter DA ved Ole Houlder Rødstøl. Julsundvn. 4, 6412
Molde. Tlf. 71 24 94 00 – telefax 71 24 94 01 – e-post:
[email protected] Advokatkontoret har kontordagar på
Sunndalsøra og Åndalsnes.
7
2. Arbeidet i styret
synspunkta og ta dei opp med fylket. Fylkesstyret vil drøfte
saka i samband med prioritering av BU-midlar, og ta synspunkta opp i samband med jordbruksavtala i neste styremøte.
2.1 Styremøter
I meldingsperioden er det halde 8 styremøter (8. febr, 7.
mars, 18. mars, 12. april, 6. juni, 16. sept, 19. okt og 6.-7.
des), og handsama 79 protokollerte saker. Telefonstyremøte
tysdag 3. mai om statens tilbod i jordbruksforhandlingane.
8. februar orienterte nestleiar i Norges Bondelag, Kari
Redse Håskjold, om aktuelle landbrukspolitiske saker før
styrets handsaming av jordbruksforhandlingane (bilete side 9)
7. mars møtte representantar frå samvirkeorganisasjonane
til samråd om uttale foran jordbruksforhandlingane.
6. juni deltok utsendingane til årsmøtet i Norges Bondelag
15. - 17. juni på møtet.
Møtet 19. oktober vart halde etter besøket av Bondelagsfylkesstyra i Hedmark og Oppland (bilete side 43)
6.-7. desember vart det halde to-dagars styremøte på Skaret
mellom Molde og Fræna, der fylkesdirektør Ottar Brage
Guttelvik deltok med innlegg og samtale om kvelden.
SAK 14/2005: Satsane ved sjukdomsavløysing
Styret i Ørskog Bondelag ber fylkesstyret arbeide vidare med
å få opp satsane bonden får utbetalt når han treng sjukdomsavløysing. Ved langvarig sjukdom vert gapet mellom det
bonden må betale og det han får refundert, ei ekstra belastning. Fylkesstyret vil ta synspunkta opp i samband med
jordbruksavtala i neste styremøte. Styret konstaterer at satsane vart noko auka i siste avtale.
SAK 17/2005, pkt. b: Flodbølgjeofra i Sør-Aust Asia
Det har kome forslag om at fylkeslaget skal løyve kr 10.000
til flodbølgjeofra i Sør-Aust Asia. Styret viser til alle innsamlingsaksjonane som har vore i alle bygder og der alle
medlemene har hatt høve til å delta, og ønskjer å prioritere
fylkeslaget og lokallaga sine midlar til aktuelle nye landbrukstiltak i U-land.
2.2 Saker i styret
(Uttaler sjå kap.3. Fleire styresaker også omtala i kap.4 og 5)
SAK 18/2005, pkt. 3C Sponsing fagtur for landbrukselevar ved Gjermundnes
SAK 9/2005: Veterinærkonflikten: Mattilsynet utspel ansvar og tilsyn
Styret drøfta om det er grunnlag for tiltak. Eit moment er at
det er ulik godtgjersle for vakt for dei som har mange oppdrag og dei som har få. Leiar og org.-sjef fekk fullmakt til å
skrive brev til Mattilsynet, der ta opp problemstillingar kring
veterinærkonflikt og Mattilsynets arbeid generelt.
13 landbrukselevar søkjer lokale aktørar innan landbruk om
litt økonomisk støtte for fagtur til Agromek i Danmark. Fylkeskontoret har etter råd frå fylkesstyret løyvd kr. 2.000 i
tilskot til studieturen. Turen har eit fagleg preg og fylkeslaget ser det som positivt at landbrukselevane reiser ut. Fylkeslaget ønskjer kontakt og samarbeid med Gjermundnes.
SAK 10/2005: Gransking veterinære takstar
SAK 19/2005: Støtte Bondens Markned Sunnmøre
Indre Averøy Bondelag ber styret gjennomføre prisundersøkning i forskjellige veterinærdistrikt i fylket, veterinærane
vert henstilt å spesifisere rekningane i større grad enn kva
som vert gjort idag og at det blir laga ei tilråding på ein minimumsmal, veterinærane vert henstilt om å dele ut ei prisliste på tenester til sine kundar. Indre Averøy BL meiner ein
skal undersøke om enkeltbønder har høve til sjølv å behandle
ein del sjukdomstilfelle utover dagens praksis i høve til gjeldande lovverk og EØS-avtale. Styret meiner framlegget frå
Indre Averøy BL er godt. Styret har likevel kome til at ei slik
gransking kan føre til at veterinærane følgjer det høgste prisane, og vil difor ikkje gå til slik gransking.
Styret løyver kr 5.000 til Bondens Marked Sunnmøre. Med
det har M&R Bondelag løyvd kr. 10.000 til begge Bondens
Marked i Møre og Romsdal. Løyvinga blir belasta Informasjonsfond Samarbeidsrådet sidan Norsk Landbrukssamvirke
står bak. Vårt engasjement blir teke med som ein del av
fylkeslagets arbeid med Prosjekt Matmangfold i Norges
Bondelag. Det er ein føresetnad for støtta at Bondelaget er
representert med eit medlem i styringsgruppa. Styret merker
seg det aktive og positive engasjementet for å bygge opp
Bondens Marked i Ørsta og på Sunnmøre. Det er viktig at
denne frivillige innsatsen og nybrotsarbeidet vert støtta av
Møre og Romsdal Bondelag for å få næringsutvikling på
ulike områder, slik at bøndene skal få mest muleg att for dei
varer og tenester dei leverer. (sjå kap 4.4.2 – side 36)
SAK 12/2005: Samdrift og regionalt miljøprogram
Fylkesstyret drøftar to saker frå Giske Bondelag, om samdrift og regionalt miljøprogram for landbruket. Styret ønskjer
å ta synspunkta frå Giske BL opp i samband med jordbruksavtala i neste møte, og brevet vert sendt ut til møtet i mars
som del av vedlegga/synspunkt for jordbruksforhandlingane.
SAK 24/2005: Etablering prosjekt i M&R Bondelag
Styret meiner det er i samsvar med vår regionale strategi og
føringar frå Norges Bondelag at fylkeslaget tek ansvar for
aktuelle prosjekt. Styret går inn for at fylkeslaget etablerer
prosjekt på Lokal vidareforedling av mat og Næringsutvikling i og rundt verna naturområder. (sjå kap 4.4.1 – side 34)
SAK 13/2005: Investeringstilskot og rentestøtte
I Eidsdal er det planar om to samdrifter. Ei med 3-4 deltakarar og ei med 5. Ingen av dei stangar i taket når det gjeld
kvoteavgrensing 750 000 liter. Dagens kvoter ligg mellom
80- 120 000 liter pr. brukar. Mellomstore bruk. Dei meiner
tilskotsordningane er så svake at det kan setje stoppar for
prosjekta. Samanlikna med ordningane i Sogn og Fjordane
utgjer det fleire titalls tusen forskjell i året på ei investering
på 6 mill og nedbetaling over 20 år. S&Fj har inga maksimal
grense for tilskot og rentestøtte. Eidsdal og Norddal Bondelag synest forskjellen er urimeleg, og ber styret vurdere
SAK 25/2005 Prosjektet frå Kratt til Kroner
Styret ønskjer at Bondelaget deltek. Prosjektet representerer
mange samarbeidspartnarar på eit prioritert område som alle
er opptekne av. Mange medlemer er alt engasjert her, og der
det er viktig for oss å ta vare på medlemene sine interesser
og arbeidsoppgåver og slik at det ikkje berre blir entrepenøroppdrag til eksterne firma. Møre og Romsdal Bondelag blir
representert i styringsgruppa med Oddvar Tynes.
6
SAK 26/2005: Sal av aksje i Den Norske Matfestivalen til Landbruksselskapet
SAK 23.3/2005: Prinsipprogram - tilleggshøring
kompetanse i landbruket
M&R Bondelag eig to aksjar i Matfestivalen. Styret går inn
for å selje ein aksje pålydande kr 10.000 i Den Norske Matfestivalen til Landbruksselskapet i M&R. Vi ser det som
positivt og naturleg at Landbruksselskapet representert ved
sekretariatet i Landbruksavdelinga aukar sitt engasjement.
Styret drøfta tilleggshøyring Prinsipprogram om Kompetansekrav i norsk landbruk (heile uttalen sjå kap. 3.4, side 16)
Styret ønskjer ei betre og fleksibel dokumentasjonsordning
for kompetanse, at ein kartlegg kompetansebehov hos den
einskilde, og arbeider for å løfte kompetansen i forhold til
behovet. Styret avviser forslaget til kompetansekrav slik det
er skissert frå arbeidsgruppa sentralt.
SAK 27/2005: Søknad frå M&R 4H
Søknad frå 4 H om støtte til årsmøte og årsmøteseminar er
grunngjeve med kostnadene for laga til å reise på årsmøtet.
Styret finn det som kontingentorganisasjon vanskeleg å gå
inn på støtte til ordinær drift av ein annan kontingentorganisasjon. Styret viser til at økonomisk støtte til 4 H er kanalisert frå landbruksorganisasjonane sentralt via Norske 4 H.
Vidare har 4 H fått støtte frå bygdeutviklingsmidlar, og har
fordel av felles sekretariat med Landbruksavdelinga. Fylkesstyret ville ønskje at det var muleg å samarbeide om konkrete tiltak både med Bondelaget og Bygdeungdomslaget.
SAK 46/2005, pkt. 2: Utanlandsk arbeidskraft
Styret drøfta Bondelaget sin strategi for arbeidsvilkår, m.a.
løn, helse og buforhold.
SAK 46/2005 pkt. 3: Kantslått langs vegane
Anders Øverbø i Rauma ba fylkeslaget vurderer tiltak snarast. Styret vedtek at dei vil vende seg til Vegvesenet med
brev/pressemelding om kantslått langs vegane om at ”Vegvesenet bør føle driveplikt på sin grunn” (kap. 3.10 – side 24)
SAK 29/2005: Arbeidsmåte og ansvarsfordeling i
fylkeslaget 2005-2006
SAK 46/2005 pkt. 4: Samarbeid med Norsk Bygde-
Styret vil oppretthalde tidlegare praksis med delegering av
ansvar og oppgåver på heile styret. Heile styret bør delta på
førespurnad i møter i lokallaga. Styret vil prøve i større grad
å samarbeide med lokallag om aktivitetar i fylket.
Første vara til styret blir kalla inn. Talspersonar kalla inn
til Leiarmøtet og Årsmøtet og elles når det er aktuelt. Ved
representasjon til anna enn lokallaga og dei tildelte oppgåver,
skal det vere etter avtale med leiar/org sjef. Vidare kan heile
styret uttale seg til media om dei saker som er drøfta og det
er semje om. Styret er arbeidsorgan for Norges Bondelag og
skal fremme våre felles synspunkt. Fordelingsspørsmål og
strategi som ikkje er drøfta ligg til leiar å kommentere.
Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i fylket har avgrensa ressursar til å drive arbeidet fram. Styret er positiv til at fylkeslaget utviklar samarbeid/tenester med NBG liksom sentralt.
turisme og Gardsmat
SAK 48/2005: Den politiske situasjon etter valet
Leiar og org.sjef har i politiske utspel valt å unngå å bli teke
til inntekt for det eine eller andre regjeringsalternativ eller
bestemte parti for at vi skal kunne møte alle etter valet og
også dei som har vist god interesse for våre saker til no.
Styret vil ha eit opplegg for kontakt og informasjon med alle
stortingsrepresentantane o.a. sentrale partifolk etter valet.
Det vil vere individuelt tilpassa personar eller grupper, på
fylkesmøter og elles. Prioritere regjeringsparti og deira folk.
SAK 32/2005: Kulturlandskapsprisen 2005
M&R fylke deler årleg ut kulturlandskapspris. Prisen skal gå
til ein eller fleire gardbrukarar (fellestiltak) som utmerkar
seg med miljøvenleg drift. Fylkesstyret peikar på Silseth
Samdrift og Fjellgardane i Sunndal som mulege kandidatar.
SAK 49/2005: Utviklinga i tradisjonelt landbruk
Styret drøfta tiltak for kva ein kan gjere med utviklinga i
tradisjonelt landbruk i kommunar og fylket, etter innspel frå
Indre Averøy Bondelag. Styrte vil m.a.vurdere vidare korleis
vi kan etablere eit ”Landbruks- og distriktsforum Møre” i vår
regi eller saman med samarbeidspartnarar som Landbruksselskapet. (Meir omtale av saka i kap. 5.5 – side 53)
SAK 23.3/2005: Prinsipprogram 2005 – 2009
Norges Bondelag skal på årsmøtet i juni drøfte Prinsipprogrammet. Fylkesstyret førebudde 7. mars uttale om program
til årsmøteutsendingane, drøfta saka i fylkesårsmøtet, og
slutthandsama i styremøtet 12. april (sjå kap. 3.3 – side 15)
Styret sitt framlegg inneheld fleire prinsipielle tillegg til
utkastet og som styret ønskjer Norges Bondelag skal arbeide
med dei komande fire åra med sikte på å møte den komande
tiårs-perioden. Desse kontroversielle forslaga til langsiktig
organisasjonsutvikling har vore med i drøftingane våre heile
tida og er tildels basert på tidlegare års framlegg.
SAK 50/2005: Arbeidsplan komande året
Styret meiner medlemstilslutninga i M&R er for svak også
jamført med samanliknbare fylker. Styret vil oppnevne eit
verveutval med ein representant frå kvart fogderi som kontoret arbeider vidare med å rekruttere.
SAK 52/2005: Endringar i jordlova
Styret drøftar høyringsbrev frå Landbruksdepartementet.
Styret støtter framlegget om å oppheve forbodet mot deling
og viser til argumentasjonen frå landbruksministeren og i
høyringsbrevet. Det bør framleis vere høve til å dele frå tun
og evt. driftsbygg særskilt. Styret meiner staten framleis bør
kunne stå for friviljug kjøp av jord med sikte på tilleggsjord.
SAK 31.2/2005: Saker til årsmøtet og representantskapet i Norges Bondelag
Styret vil fremme for representantskapet at Norges Bondelag
arbeider for ny heimel for erstatning ved bandlegging av
grunn som til kraftliner og vern bør vere årlege beløp.
SAK 53/2005 Uttale om bruk av avløpsslam og
kjøttbeinmjøl som gjødsel
SAK 38/2005:Landbruksmuseet Gjermundnes
Styret drøfter situasjonen for Landbruksmuseet på Gjermundnes og sender Møre og Romsdal fylke v/ fylkesordførar
Jon Aasen eit brev der dei ber om at saka blir vurdert på nytt
med sikte på å løyse ein fastlåst situasjon mellom partane
som gir grunnlag for å vidareføre museet (Sjå 3.10 – side 22)
Notat frå Norges Bondelag om bruk av avløpsslam og kjøttbeinmjøl som gjødsel. Næringa bør vere føre vàr. Dersom
det er uklårt om skadelege organismar kan overførast frå jord
til fôr ønskjer styret å vere føre var. Styret går inn for forbod
mot bruk av avløpsslam på jordbruksareal for å vere føre vàr.
7
SAK 55/2005: Innspill veterinærvaktområda
SAK 73/2005: Aktivt Lokallagsmidlar 2005
Møre og Romsdal Bondelag har fått innspill fra 9 lokale
bondelag. Innspilla bekrefter/understreker det som M&R
Bondelag tidligere har gitt uttrykk for i uttale til Norges
Bondelag. Styret ser behovet for mindre vaktdistrikt, og har i
stor grad basert sitt råd på dei tilgjengelege ressursane i dag.
Styret fordeler kr 65.789,- i Aktivt Lokallagsmidlar. Open
Gard er prioritert arrangement i Norges Bondelag og landbrukets store familiearrangement då alle kan kome på gardsbesøk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og
livet på garden. Lokallag som tek på seg oppgåva med å
halde Open Gard, som krev god planlegging, skal honorerast
med kr. 4.000,- for ikkje å risikere å sitte att med underskot.
Grytten Bondelag vert støtta med kr. 2.500 til arrangementet Landbruksmartna på Åndalsnes, då dei hadde store utgifter knytta til leige av stort informasjonstelt.
Fordelinga er i tillegg basert på kr 400 til alle lag som har
uttala seg om jordbruksavtala når dei også har sendt inn
søknad, og kr. 300,- til anna prioritert aktivitet etter skjønn.
Styret er svært glad for mange gode aktivitetar i lokallaga på
utadretta tiltak, tilbod til medlemene og medlemsverving.
(Sjå kap. 3.5 – side 17)
SAK 59.2/2005: Årsmøterunden i lokallaga – oppsummering
Styret er glad for vel førebudde og trivelege årsmøte med
sakliste, fungerande valnemnder og god servering. Styret er
glad for høvet til å drøfte saker med medlemene. Styret merker seg at det gjerne er lett å få folk til styret, men problem i
nokre lag med å få ny leiar. Styret har von om at tilbodet om
kurs for nye tillitsvalde vil hjelpe. Styret vil arbeide vidare
med m.a: Erstatning ved kraftliner. Samdrifter. Seniorpolitikk rundt restavskriving og pensjon for medlemer som skal
drive fram til pensjon. Bygdeutvikling – bygdemobilisering.
Kontoret vil ta kontakt med laga som ikkje har halde årsmøte.
SAK 74/2005: Samarbeid med Vestlandsfylka om
småkraftverk og kraftliner
Vestlandsfylka har felles interesser og behov med omsyn til
utbygging og eigarinteresser, val av teknikk og bygg, naturomsyn og verneområde, linenett og overføringsliner. - Kven
bør betale for flytting av stolpar for linenettet? Styret vil
gjerne delta i samarbeid mellom Vestlandsfylka om småkraftverk. Vidare vil styret fremje som sak til Norges Bondelag at ein tek opp arbeidet med erstatning ved kraftliner.
SAK 60/2005: Utvikling av velferdsordningane
Landbrukstenester i fylket ber om innspel frå fylkeslaget på
bakgrunn av arbeidet i ein sentral arbeidsgruppe. Avløysarlaga har erfart at dei endringane som har skjedd har hatt ein
del negative konsekvensar med tanke på gode ordningar. I
drøftinga i styret kom m.a. fram at for å sikre avløysarar i
framtida vil det vere ønskjeleg med eit opplegg for informasjon til avgangsklassen i ungdomsskolen og ha ein lærlingeordning over 4 år.
SAK 75/2005: Prosjekt Matmangfold
Styret drøfta kven som skal arbeide med matforedling i Orkide-kommunane, vårt prosjekt eller Norsøk. Norsøk har
oppdraget på landbruk frå Nordmøre Næringsråd som driv
næringsutviklingsprosjektet for Orkide-kommunane. Produsentar er kontakta av begge prosjekta. Bondelaget ber Landbruksavdelinga snarleg avklåre ansvarsforholda for å unngå
dobbeltarbeid i bruken av BU-midlar. Styret ser det som
ønskjeleg at Prosjekt Matmangfald arbeider opp mot alle
aktuelle produsentar i alle kommunar i fylket i samsvar med
prosjektbeskrivelsen. (Kap. 4.4. – side 34)
SAK 64/2005: Etablering interkommunalt landbrukskontor Romsdalshalvøya
Fylkeslaget har fått tilsendt utgreiinga laga av
Utviklingspartner AS med ei styringsgruppe. Dette er ei stor
regional sak som omfattar landbruksforvaltninga for ein stor
del av landbruksproduksjonen i fylket. Fylkesstyret i Møre
og Romsdal Bondelag kan tilrå at det blir etablert et felles
landbrukskontor for Fræna, Eide, Aukra, Midsund, og gjerne
med Averøy. For Molde sin del vil styret av faglige og politiske grunner tilrå at en opprettholder et eget landbrukskontor. (Heile uttalen – sjå kap. 3.8 – side 18)
SAK 77/2005: Søknad om støtte til forarbeid Landsstemnet NBU i Surnadal
Styret løyver kr 10.000 i støtte til M&R Bygdeungdomslag
til forarbeid for Landsstemnet i NBU i Surnadal i juli 2006.
Styret meiner det er viktig at arrangementskomiteen har
arbeidskapital og best muleg arbeidsforhold. Det er vilkår at
det blir lagt tilrette for verving av medlemmer i NB under
stemnet. Bondelaget vil ønskje lukke til med arrangementet.
SAK 65/2005: Forvaltningsplan for store rovdyr i
Midt-Norge
Styret drøfter innspel til forvaltningsplanen. For Møre og
Romsdal går styret inn for at det ikkje er yngling av jerv i
Trollheimen eller i beitedalane i Norddal kommune. Siktemålet er at jerven skal vere der det er villrein som byttedyr.
Trollheimen heng saman med beiteområda for Oppdal, der
det er 3.000 v.f. sau. Dette også av omsyn til skjøtsel av
kulturlandskapet. I kommunane Rindal, Surnadal og Sunndal
rundt Trollheimen er det innan vårt fylke heile 5.900 vinterfóra sau, dvs at det er kring 15.000 beitande sau og lam forutan vinterbestand på 1.000 tamrein. (Kap. 3.9 – side 19)
SAK 78/2005: Medlemsverving
Styret ber lokallaga arbeide med medlemsverving og slik at
spesielt alle nye som arbeider innan landbruket blir spurt om
medlemsskap. Styret ønskjer at fylkeslaget skal prioritere å
få til verving i nokre utvalde lag kvart halvår.
SAK 79/2005 pkt. 3.6: Landbruksselskapet som
Landbruksforum Møre og ”tenkjeloft”
På bakgrunn av høgttenking mellom partane på eit tidlegare
møte inviterte Landbruksavdelinga til møte i desember for å
drøfte bruken av Landbruksselskapet som eit landbrukspolitisk verkstad. Selskapet har ein forvaltningskapital på 2,7
mill kr og spørsmålet er korleis vi best kan nytte midlane til
”framhjelp av landbruket i M&R”. I vårt fylke manglar vi ein
samlingsplass der ein kan møte politikarar og ha uformelle
drøftingar utanom vårt eige fylkesårsmøte. Styret har ikkje
merknader til å gå vidare med bruk av Landbruksselskapet
som felles forum for drøfting av utvikling for fylket vårt.
SAK 66/2005: Arbeidet med WTO
Fylkeskontoret har sendt ut kronikk om Kirkens Nødhjelp
om nissar og bønder og WTO. Styret meinte det er klokt å
starte påverknad på lokalt plan og med nye framtidige politikarar. Fylkeslaget vil arbeide vidare med politisk påverknad
og kontoret arbeider vidare med ein aktivitet. Styret ser behov for drøfting med FrP, og spesielt nye politikarar før
jordbruksforhandlingane.
8
3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler og pressemeldingar
Frå møtet 7. mars om uttale til jordbruksforhandlingane: Fylkesstyret foran f.v.: nestleiar Oddvar Tynes, Stranda, Borghild Reenskaug,
Haram, fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Signe Brenna, Norddal, Anne Marie Nakken, Nesset og Ole Sigbjørn Iversen, Smøla.
Bak f.v.: Styremedlem i Felleskjøpet Øst-Vest, Marthe Styve Holte, Volda, landbruksdirektør Ole Syltebø (observatør), leiar Bygdekvinnelaget, Ellbjørg Reiten, Halsa, nestleiar i Norsvin i M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, styremedlem i Tine Midt-Norge, Anne Turid
Myrbostad, Fræna, leiar i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, Ola E. Rognskog, Halsa, leiar i M&R Sau- og geitalslag, Magnus Skjerdal,
Ørsta, leiar i M&R Eggring (Prior), Hallgeir Teigene, Hareid og org.-sjef i M&R Bondelag, Gunnar K. Wentzel. (Foto: Arild Erlien).
Samandrag – Hovudkrav:
3.1 Uttale framfor
jordbruksforhandlingane 2005
Inntekt
* Inntektsutvikling med same kronetillegg som andre.
Behalde produktitivitetsgevinsten.
* Forbetring av økonomien i husdyrproduksjonane er
naudsynt og likviditeten er kritisk.
* Målprisauke : Ku- og geitemjølk + 50 øre. Storfe- og
lammekjøt + 2 kr/kg for kvalitet.
* Mjølkeproduksjonen i distrikta få same driftstillegg med
+kr 5.000 som i pressfylka.
* Produksjonstillegg for grovfor og husdyr må bli styrka og
ikkje reduserast som i fjor.
* Prisnedskriving kraftfôr for å redusere ein stor kostnadspost i matproduksjonen.
Fylkeslaget drøfta uttalen i styret 8. februar, seinare i AU 2.
mars og styret med representantar for samvirke og faglag 7.
mars, samt etter årsmøtet 17. mars. Det kom inn 51 uttaler
frå 39 lokale bondelag, samt frå samarbeidande organisasjonar, ialt 59 skriv på 109 sider. Lokale Bondelaga har lagt ned
eit godt arbeid i studieringar, styrer og medlemsmøte med å
peike ut naudsynte tiltak for landbruksnæringa i distriktet.
Studieheftet om jordbruksavtala og næringsutvikling var eit
svært godt grunnlag for drøftingane. Landbrukspolitikken
vart også gjennomgått i regionale møte med lokallagsstyra.
Alle uttaler vart kopiert og gjennomgått av styret, og sendt
vidare saman med fylkeslaget sin uttale til Norges Bondelag.
Fylkesstyret handsama uttalen i utvida styremøte i lag med
tillitsvalde for dei regionale samvirkeorganisasjonane. Styret
er tilfreds med at vi kan samarbeide med representantar for
samvirke om uttale framfor jordbruksforhandlingane tilsvarande som styrerepresentasjonen i Norges Bondelag. Dei
fekk tilsendt uttaleutkast og innkomne uttaler frå lokallaga
på førehand: Styremedlem i Tine Midt-Norge, Anne Turid
Myrbostad, Fræna, leiar Nordmøre og Romsdal Felleskjøp,
Ola E. Rognskog, Halsa, styremedl.Felleskjøpet Øst-Vest,
Marthe Styve Holte, Volda, leiar i M&R Eggring, Hallgeir
Teigene, Hareid, leiar M&R Sau- og geitalslag, Magnus
Skjerdal, Ørsta, nestleiar Norsvin M&R Lars Erik Hubred,
Vestnes. Landbruksdirektør Ole Syltebø var observatør.
Velferd
* Velferdspakke: Refusjon for avløysarordninga må bli
utbetalt raskare.
* Avløysing under sjukdom : Maks dag-sats må auke frå kr
850 til kr 1.000.
Distrikt og struktur
* Distriktsprofilen må bli styrka, den gir forståinga i opinionen for norsk landbrukspolitikk.
* Strukturutviklinga går for raskt - Bondelaget må gå mot
endring av fordelingsprofilen.
* Utleige av mjølkekvote må ikkje innførast.
* Samdrift mjølk tillate inntil 10 bruk med kvote. Krav
om dokumentert deltaking.
9
17.000 bruk samla utgjer 85 mill kr). Vest- og Nord-Norge
er mellom dei områder i landet der flest sluttar med ku. Etter
at distriktstillegga har stått stille i mange år er inntektsutviklinga stadig best i sentrale strøk.
Distriktstilskotet for egg bør auke frå 40 til 50 øre/kg =
11,3 mill kg x kr 0,10 = + 1,1 mill kr for å styrke dei mest
utsette produsentane og oppretthalde ein fordeling av eggproduksjonen rundt i landet.
Næringsutvikling
* Investeringstiltak: Meir friske midlar til næringsutvikling
i tradisjonelt og nye næringar.
* Prioritere utbyggingsmidlar til mjølk, storfe, samarbeid,
og unge med låg eigenkapital.
* Avskrivingssatsen på driftsbygg i distrikta må auke frå
4 til 8%.
* Inntektsfrådrag pr brukar med næringsinntekt tilsvarande minstefrådrag lønstakarar.
* Utgiftsføre kjøp av mjølkekvote.
* Utviklingsprosjekt i fylket på Matforedling og Næring
rundt verneområder.
* Løyvingar til fellestiltak og rettleiing må krevje samordning mellom organisasjonar.
Produksjonstillegg for grovfor
- og husdyr - vart redusert i forhandlingane i fjor og det kan
vi ikkje godta skjer igjen. Vi vil oppretthalde struktur for
grovforareal over og under 200 dekar.
Styret har vurdert forenkling med flat sats for alt areal i same
sone. I sone 5 vil satsen då bli kr 175 pr dekar i staden for kr
191. Styret har ikkje tru på at ein slik endring, som vil gi
mindre til dei under 200 dekar og stort tillegg til dei med 400
daa, vil bli erstatta av auka dyretillegg for dei minste buskapane.
Landbruket i samfunnet
* Regionale miljømidlar : Behov for meir friske midlar i
turistfylket Møre og Romsdal.
* Landbrukssamvirkets ansvar for marknadsregulering
med gode arbeidsvilkår er viktig.
* Urimeleg avtaletilbod frå regjeringa i år kan utløyse
sterke reaksjonar.
* Vidareføre informasjonskampanjar og samarbeid med
styresmakter og organisasjonar.
* Ingen WTO-tilpassing før endeleg avtale ligg føre.
Vidareføre internasjonalt samarbeid.
* Lokale Bondelag har igjen gjort eit formidabelt utgreiingsarbeid og levert heile 39 uttaler.
Beløpsavgrensing for produksjonstillegg husdyr
vart auka i fjor og må no vere uendra (kr 200.000 for einskildbruk).
Målprisar
For å regulere marknaden skal ein nytte omsetningsavgifta,
evt redusere engrosprisen. Målprisane må prinsipielt minst
følgje kostnadsutviklinga i samfunnet.
Ku- og geitemjølk : + 50 øre (til kr 4,29) (1.530 mill ltr x kr
0,50 = + 765 mill kr)
Ein vesentleg forbetring av økonomien i mjølkeproduksjonen er avgjerande.
Storfekjøt og sau og lam klasse O- og betre : + kr 2. (kan
utgjere rundt + 150 mill kr)
Egg og svin uendra målprisar som følgje av overproduksjon.
Vi går inn for å oppretthalde målpris for egg og svin no i
forkant av WTO-forhandlingane trass i at det gir papirinntekter i avtala inntil marknadssituasjonen blir betre.
Sidan totredelar av hønsehusa må endrast innan 2012 er det
viktig å halde på det framtidige økonomiske grunnlaget for
modernisering av husdyrbygga i samsvar med dagens krav.
Frukt og grønt: Tillegg i pakt med prisauken for alle produksjonar som har målpris i dag.
1 Fordeling
– Distriktsprofilen gir legitimitet til vår landbrukspolitikk nasjonalt og internasjonalt
Bondelaget må arbeide for inntektsmulegheiter for alle medlemsgrupper. Styret har merka seg at lokallaga er nærast
eintydige på at strukturinnretninga går så raskt at Bondelaget
må gå mot alle endringar av fordelingsprofilen.
Distriktsprofilen i jordbruksavtala gir legitimiteten til vår
nasjonale landbrukspolitikk. Distriktsinnretninga i landbrukspolitikken er relativt sett kraftig svekka over fleire år.
Av omsyn til økonomien i distrikta og forståinga for landbrukspolitikken nasjonalt og internasjonalt må dette rettast
opp i samband med vurderingane av sonegrensene for distriktstilskot fram til forhandlingane i 2006.
Landbruket sine mangesidige samfunnsoppgåver over heile
landet er framheva som grunnlaget for dei norske posisjonane i WTO-forhandlingane. I absolutte tal er det fleire bruk
som går ut av drift i distrikta. Granskingar viser at det er
dobbelt så stor sjanse for at bruk i sentrale strøk blir driven
vidare i neste generasjon. Den sterke reduksjonen i bruk i
drift i distrikta kan gå ut over målsettinga om matproduksjon
og busettinga i heile landet og turistnæringa.
Marknadsordningane for jordbruksvarene sikrar bonden avsetting for produkta og forbrukar jamn matforsyning
til stabile prisar. Dei er særleg viktige for folk i distrikta.
Landbrukssamvirket må få rettvise rammevilkår for både å
vere marknadsregulator og gi likeverdig betaling til produsentane.
Forslag til prioriteringar på andre områder
Forskingsavgifta må gå tilbake til næringa og bør ikkje auke.
Landbrukets Forsøksringar omstrukturerer slik vi tidlegare
har tilrådd. Vi vil gå inn for å vidareføre støtta til ringane på
same nivå samt ein tilleggsløyving til fagleg koordinering
innan grovfôr og integrert plantevern samt næringsutvikling,
i alt med 38 mill kr. Føresetnaden for framtidige løyvingar til
rettleiing bør vere at ein samordnar tiltaka i organisasjonane.
Ein bør vurdere samordning av KSL-arbeidet og Landbrukshelsa.
Omsetningsavgifta
Trekk av omsetningsavgift betyr lågare utbetalingspris til
produsent. Vi er tilfreds med at det har vore strengare prioritering av løyvingar frå Omsetningsrådet.
Distrikta få auka driftstillegget i mjølkeproduksjonen med kr 5.000
Statsbudsjettet utanom jordbruksavtala
Verdiskapingsprogrammet for mat er flytta ut av jordbruksavtala og over på statsbudsjettet. Verdiskapingsprogrammet for mat er viktig for at mange bønder skal lukkast
med å auke verdiskaping på eigen gard. Dette er ein god sak
for næringa som Norges Bondelag framleis bør engasjere seg
Distriktstillegga har vore uendra i mange år, med unnatak av
det ekstra driftstillegget i mjølkeproduksjon i dei fire fylka
rundt Oslofjorden (629 bruk) som vart teke frå alle andre
som gikk ned med kr 1.000. Vi går inn for at dei andre fylka
no får den same auken i driftstillegg med kr 5.000 (som for
10
i og arbeide for at staten løyver midlar til. Det er Bondelaget
sin oppgåve å medvirke til at bøndene får mest muleg att for
dei varer og tenester som blir levert, og dei fleste bønder driv
matproduksjon. For Bondelaget må målet vere at mest muleg
av den ønska konkurransen i marknaden kjem frå gardsmatprodusentar som aleine eller i lag med andre bønder driv
direkte omsetning anten på garden eller via Bondens Marknad.
Møre og Romsdal er eit av dei fylka som nytter minst av
Verdiskapingsprogrammet, både på garden og industrielt.
Møre og Romsdal Bondelag vil i lag med andre gå vidare
med prosjektarbeid på lokal vidareforedling av mat.
Skog : Gjeninnføre statstilskot til skogplanting av omsyn til
miljø og verdiskaping.
Næringsutvikling i tilknyting til verneområde
Det er eit stort potensiale i vårt fylke for naturbasert næringsutvikling ute ved kysten, i fjordane og innover i landet
knytt til verneverdige naturområde. Møre og Romsdal Bondelag vil gå vidare med prosjektretta arbeid med næringsutvikling i og rundt verna områder i eit bredt samarbeid og
med lokale partnarar og kombinert med bygdemobilisering.
Berørte grunneigarar og lokalsamfunn må få midlar som dei
styrer sjølv til næringsutvikling i samband med vern. Norges
Bondelag bør arbeide for å få endra erstatningsmåten ved
bandlegging av ressursar på privat grunn, t.d. ved årlege
beløp slik at vern eller kraftliner har ein årleg kostnadspost
som viser dagens verdibruk av grunnen, slik det visstnok er i
nokre andre land.
Innleiarar på verdiskapingsseminaret på Den Norske Matfestivalen i Ålesund i august: Frå v: tidlegare nestleiar i Norges
Bondelag, Kari Redse Håskjold, prosjektleiar Matmangfald i
M&R Bondelag, Solveig Brøste Sletta, Randi Holme frå landbruksavdelinga, politisk rådgjevar i Landbruksdepartementet,
Maren Herslet Holsen og økobonde-gründar Petter Velle,
Sykkylven. (Foto: Gunnar K. Wentzel).
rings- og lønsinntekt. Etter at utgifter til vedlikehald av våningshus er falt bort hastar det med tiltak som sikrar kulturarven.
 Utgiftsføre kjøp av mjølkekvote utan at verdien av samla kvote blir formuesført i status.
 All næringsverksemd basert på garden sine ressursar og
utstyr bør bli rekna som binæring utan omsyn til omsetnad.
(No krav om at ”anna næring” med over kr 50.000 i omsetnad skal bli registrert med eige momsoppgjer og høg
sats for trygdeavgift på 10,7%.)
 Statusføring av verpehøner bør vere basert på den reelle
verdi (frå max kr 46 til min – kr 2,50, som er kostnaden i
dag ved levering til slakt) og ikkje ein fastsett verdi (no kr
4 pr stk). Dette skapar kraftige sykliske svingningar i
skattbar inntekt som ikkje står i forhold til inntekter i året.
 Rovdyrerstatning må vere med i grunnlaget for avgiftspliktig omsetting slik at det kjem med i grunnlaget for omsetning og produksjonstillegg.
 Inntekt av gjestesenger vere skattefritt for inntil 10
senger som i Austerrike.
 Høve til å utgiftsføre nyanlegg av gardsveg liksom for
vedlikehald av veg.
 Direkte utgiftsføring av varekjøp under kr 30.000 (i dag
kr 15.000)
 Årsavgifta for traktorar må ikkje bli ein ny mjølkeku for
staten.
Skatte- og avgiftspakke
Vi forventar at Landbruksdepartementet i samband med
Landbruk Pluss legg fram ein samla skatte- og avgiftspakke
for næringa som reduserer byrder og fremmer næringsutvikling, generasjonsskifte og arbeidsplassar for begge kjønn.
Skatte- og avgiftsområdet er politiske bestemte kostnader,
men er ikkje regulert av WTO- eller EØS-avtala. Vi har von
om at Departementet har tilstrekkjeleg kompetanse til å gå
tungt inn på dette området, og viss ikkje kan Norges Bondelag vere til hjelp også her. Regjeringa har som mål å redusere
skattar og avgifter dei komande åra.
 Inntektsfrådraget (inntil kr 61.500) må gjelde pr person
med næringsinntekt og ikkje berre gi eitt frådrag på bruket.
Dette vil vere eit viktig likestillingstiltak. Frådraget må
også gjelde for inntekt frå alle landbrukstilknytta næringar.
 Avskrivingssatsane for bygg i distrikta må opp frå 4% til
8% for å samsvare med levetida. Med 4% går det 120 å
skrive ned bygg, etter 17 år når det er tid for fornying er
berre halvparten av kostnaden nedskreve.
 Båsfjøs må kunne velje lineær avskriving fordelt på tal
år fram til det er ønskjeleg at lausdrift blir innført. Alternativt at brukstida blir sett til under 20 år, då med 6% avskriving. Nye krav til hald av produksjonsdyr og betongskadar har redusert venta levetid. Det er truleg at ein større
del av betongskadde husdyrbygg blir nytta så lenge det er
forsvarleg og deretter skifta ut.
 Investeringstilskot ved utbygging bør vere avskrivbar
liksom for fleire andre næringar.
 Fjerne all skattelegging av produksjonsmidlar i landbruket, medrekna formueskatt på arbeidande næringskapital,
driftsmidlar, slik Stortinget vedtok tidlegare.
 Skattefri fondsavsetning for investering i garden tilsvarande Boligsparing Ungdom (BSU).
 Vurdere innføring av skattefri fondsavsetning til miljøtiltak og vedlikehald av kulturhistorisk viktige bygg, anlegg eller driftsmidlar. Dette kan vere aktuelt både for næ
2 Dei ulike produksjonane
A Korn og kraftfor
Auka kornpris er uaktuelt med dagens marknadssituasjon, og
inntektsvekst vil måtte skje gjennom produktivitetsframgang
og kostnadsreduksjonar liksom for mange andre produksjonar i same situasjon. Det kan i følgje studieheftet sjå ut til at
konkurransen har ført til betre pris for kornet, medan ein
ikkje kan sjå tilsvarande gevinst på kraftforsida.
Vi går inn for:
- Norsk kornproduksjon må bli omsett innanlands, og dette
må kraftforindustrien bli i stand til gjennom marknadsordninga for korn. Arbeide for virkemiddel som saman med toll
gjer at norsk korn blir brukt til fôr og mat framfor importert.
11
- Bruke prismekanismen til å stimulere dei kornsortar og
kvalitetar som matmjølindustrien treng.
- Det blir nytta 433 mill kr til prisnedskriving av korn til
kraftfor, og dette er eit godt egna virkemiddel for å sikre
avsetning av norsk korn til husdyrdistrikt over heile landet.
Vi trur ei prisnedskriving av fôrkornet med 10 øre (gjelder ca
1.050 mill kg) ville vere positivt.
Mellomfraktordningane må utjamne kostnadene mellom
over- og underskotsdistrikt.
Mellomfraktordninga er avgjerande for at det skal vere konkurransedyktige forhold for omsetting av norsk korn i heile
landet.
Kraftfôret utgjer aleine 25% av dei totale kostnadene i
norsk landbruk. For konkurranseevna for norske husdyrprodukt er difor kraftforkostnadane avgjerande. Heile 80% av
kornavlingane blir nytta til kraftfor. Det vil vere skadeleg om
det blir etablert nye tilfeldige importkanalar for kraftfor.
at ein samdriftspartnar går inn med avtale om ressursar som
kvote og jord likevel ikkje det same som at det er opna for
kvoteleige.
Samdrift – Tak på tal bruk
Vi går inn for at samdrifter kan slå saman kvote frå inntil 10 bruk. Mange små bruk i distrikta.
Styret er kjend med innstillinga frå utvalet som har vurdert
arbeidskrav i samdrifter. Styret krev at det blir arbeid vidare
med aktivitetskravet for samdrifter og godtek ikkje at det
ikkje skal vere muleg å kontrollere at ein deltek i samdrifta
på ulike vis.
Vi vil oppretthalde eit avstandskrav for samdrifter, men
meiner framleis at det må vere rimeleg høve til dispensasjon
der det er langt mellom aktuelle samarbeidspartnarar. Dagens reglar favoriserer sentrale og tette miljø på kostnad av
dei langstrakte bygdene langs fjordane, i dalane og langs
kysten.
Økonomien for samdrifter i mjølk vil bli svekka i åra
framover. Vi går difor inn for å oppretthalde rammevilkåra
for samdrifter, tilpassinga til einskildbruk har gått langt nok.
Det er positivt at bøndene søkjer samarbeid på ulike områder, og vi ønskjer at regelverket skal leggje til rette for dette i
ulike produksjonar. Samarbeid kan bli stadig viktigare for å
oppretthalde mjølkeproduksjonen og samstundes gi ferie og
fritid.
Samdrift sparer ved felles utbygging fellesskapet for store
investeringsmidlar pluss for årlege produksjonstillegg. Samdriftene får på kort sikt vesentleg større driftskostnader ved
at dei framleis må oppretthalde ein større bygningsmasse og
maskinpark og drive fleire eigedomar, i alle fall over nokre
år. Jordvegen er normalt mindre rasjonell og med større
avstand enn for einskildbruk. Det må vere eit avgjerande
argument for kva Norges Bondelag meiner er framtidsretta
for bygde-Norge at mange unge seier dei vil ta over garden,
men berre om dei kan drive husdyrhaldet i lag med andre for
å få fritid og tryggleik. I mange driftsopplegg ser vi klårt at
dei som vil greie seg best i framtida er dei som har evne til å
samarbeide. I Møre og Romsdal er 259 bruk med i 110 samdrifter og som har 12% av mjølkekvoten i fylket ved årsskiftet 2005 (landet 15%).
B Frukt - Grønsaker - Viser til uttale frå Grøntutvalet for Vestlandet.
Rammevilkåra for bær til konservesindustrien med råvarepriskompensasjon må bli oppretthalde og er avgjerande for
t.d. jordbærproduksjonen
C Gris
Vi går mot krav om at produsenten skal eige ein viss del av
spreiearealet av di det berre vil ramme distrikt med lite eigen
jord.
D Egg og fjørfe
Det har vore fleire nyetableringar i vårt underskotsområde i
det siste.
Vi ber Norges Bondelag sjå på mulegheitene for nedskrivingstilskot til slakting av høns.
E Mjølkeproduksjonen
Grensa er nådd for inntektsreduksjonar innan mjølkeproduksjon. Økonomien er sterkt pressa over lang tid, og til og med
likviditeten er no sjokkerande dårleg. Det viser seg m.a. ved
at mange ikkje har råd til å forskottere avløysar. Nesten
halvparten av produsentane har investert mykje i framtida
ved å kjøpe kvote. Mjølkeprodusentane har to hovudutfordringar:
Betre inntekt og organisere arbeidet slik at det gir fritid.
Det har vore ein betydeleg strukturendring i mjølkeproduksjonen dei siste åra slik det har vore eit politisk ønskje om.
Men rasjonaliseringa går så fort at det er vanskeleg for bøndene å hengje med. Vi vil oppretthalde kvotetaket på
375.000 og for samdrifter 750.000 liter for ku og 250.000 l
for geit.
Omsetting av mjølkekvoter privat vil vi halde på maksimalt skal vere 60% av mjølkekvoten og framleis innan regionen. Statleg oppkjøp av ein del kan halde prisen nede og gir
evt kvantum til framtidig behov for marknadsregulering.
Frå 2001 til 2004 har mjølkeproduksjonen i fylket auka med
22% til 95.000 liter pr bruk. Heile 45% av bruka kjøpte meir
kvote i 2004. Sidan 1997 har 795 bruk seld kvota. Oppsummert er det stor auke i produksjonen pr bruk og interesse for
kjøp av kvote, men stor skilnad mellom kommunane, og tal
samdrifter aukar.
Geit
For å stimulere til auka avdrått pr dyr vart husdyrtilskotet til
geit redusert med 187 kr/dyr frå 2005. Samstundes auka
grunntilskotet med 25,6 øre/ltr. Dette betyr at ein må ha ei
yting 170 ltr over snittet for å få same inntening som før.
Inntekta må bli uendra for ei gjennomsnittleg yting. Siktemålet med reforma om eit løft for geitehaldet må bli oppfylt.
For dei som deltek i saneringsprogrammet ”Friskare Geiter” vil produksjonen bli redusert ein periode. Vi ønskjer at
ikkje-oppfylt kvote kan bli oppfylt dei komande to åra. Dette
vil sikre oppslutning og jamnare leveransar.
Omsetning av geitekvote via staten berre for dei med sanering i friskare geiter er ikkje aktuelt. Berre eit bruk i Møre og
Romsdal er sanert til no.
F Storfekjøt og ammeku
Produksjonstillegg for mjølkeku og ammeku bør framleis
vere likt slik at ein kan veksle mellom om same dyret er
ammeku eller mjølkeku i året. Det bør ikkje vere anna strukturinndeling for ammeku enn for mjølkeku. Driftstillegget
for ammeku betyr likevel eit tillegg.
Den rimelegaste og mest berekraftige produksjonen av storfekjøt vil under norske forhold i stor grad vere på mjølkebruk. Vi bør leggje vekk arbeid med hanndyrtillegg.
Leige av mjølkekvote
Vi går mot at det blir høve til utleige av mjølkekvote. Styret
ser på kvoteleige som ein pensjon til dei som har valt å ikkje
drive. Sjølv om det ikkje er krav om arbeidsplikt i dag, er det
12
felles mål med lokal matforedling og kan i større grad samordnast med Verdiskapingsprogrammet for mat.
Økologisk produksjon bør skje i klynger og sterke produsentmiljø bør bli stimulert, slik som i Rogaland innan husdyrproduksjon. Det bør ikkje bli gjeve tilskot til økologisk
grasproduksjon som blir seld til vanleg produksjon.
G Sau
Produksjonsverdien frå eit årsverk med sau er liten samanlikna med andre driftsgreiner. Produksjonstillegga for sau er
alt svært høge pr kilo kjøt, og alle endringar må stimulere til
kvalitets- og produktivitetsframgang.
Kvalitetstillegg til lammekjøt bør bli gjeve frå O-, og ikkje til
klasse P og P-.
Vektgrensa for fullt grunntilskot på 23 kg bør fjernast for vi
trur marknaden vil vere interessert i større stykningsdelar.
Vurdere om det bør gjevast tilskot til 25% påsettlam.
Det er viktigare med tilskot på nye avlsdyr enn på vaksne
søyer som skal utrangerast.
Det er naturleg å auke distriktstilskot til sau i områder som
ikkje kan nytte pristillegga tidleg i sesongen. Det er betre å
stimulere til dyr på beite enn å innføre eit driftstilskot.
Tiltaka må bli sett inn mot marknadsføringa i ein lengre
sesong og på kvalitetsheving.
Regionalt miljøprogram
Vårt fylke ligg på botn i tildeling med 17 mill kr eller 31
kr/da mot 59 i Akershus for 2006.
Dette er eit område der staten bør bidra med friske pengar
som kan bli nytta for å oppfylle regionale mål. Interessa for
tiltak er aukande slik at det vil bli relativt mindre å fordele.
I vårt fylke prioriterer vi midlar til brattlendte bruk, seterdrift, fôr i fjellet, vårpløying, dyr på utmarksbeite, og organisert beitebruk. Vidare til areal med registrert verdfullt kulturlandskap og som står i fare for å gro att. Her kan Landbruksplanen for kommunane vise verdfulle jordbruksareal
som er i ferd med å gro att og som bør få ekstra arealtillegg.
Miljøprogrammet er svært viktig for at vårt turistfylke skal
oppfylle dei måla som fylkestinget har sett.
3 Velferdsordningane
Avløysarordninga for ferie og fritid nyttar 1.049 mill kr
(9,7%) av avtaleramma på 10,7 mrd. I alt til velferd går det
1.597 mill kr.
Dagsatsen for avløysing under sjukdom må auke ytterlegare
frå kr 850 til kr 1.000, slik vi også ba om i fjor. Det må ordnast slik at det blir refusjon kvar månad eller forskottering
ved fødselspermisjon eller langvarig sjukdom. Om all sjukeavløysing gikk gjennom Avløysarlaga og det ikkje var moms
på utleige av arbeidskraft ved sjukdom ville forskottert beløp
bli mindre.
Onnetid for grøntproduksjon bør bli utvida frå 15.3. til 1.11
(i dag 15.4. til 1.10.).
Avløysarordninga bør framleis vere ei refusjonsordning for
einskildføretak som sikrar brukarfamilien fritid i framtida,
forståing hos folk flest, og plass i grøn boks i WTO.
Vi kan ikkje godta dagens seine refusjon av avløysarmidlane først langt ut i påfølgjande år. Det må bli sett av meir
midlar til utbetaling slik at 75% av forskotert beløp til avløysar kan bli refundert før årsskiftet. Refusjonen bør bli utbetalt til avløysarlaget når utgiftene er dokumentert av avløysarlaget. Det bør bli vurdert om all refusjon av avløysing bør
gå gjennom Avløysarlag ved at forventa beløp blir forskottert til Avløysarlaget i første kvartal utan krav om at laget
skal ha formidla avløysinga. Dersom ein dokumenterer utgifter gjennom avløysarlag, bør også refusjonsbeløpet gå gjennom avløysarlaget av omsyn til likviditeten i laget.
Det bør opnast for refusjon av avløysarutgifter ved bruk av
sjølvstendig næringsdrivande, og det kan spare arbeidsgjevaravgift. I dag er refusjonsordninga basert på at avløysar er
tilsett. Det kan vere ein nabo, eller registrert avløysar. Ein
må då vere merksam på m.a. ansvarsforsikring, og at det kan
gå ut over tilbodet frå avløysarlaga sin verksemd. Ein bør
også vere merksam på at dersom ein næringsdrivande er utan
anna lønsinntekt vil ein ha rett på minstefrådrag på inntil kr
45.700 slik at denne lønsinntekta blir skattefri.
Det må opnast for at avløysarlag kan ha arbeidsgjevaransvaret og administrere Landbruksvikarordninga på tilsvarande vilkår utan krav om tilsetting i kommunen.
Spesielle miljøtiltak i kulturlandskapet - SMIL
Midlane skal prioriterast til tiltak som kan styrke næringsgrunnlaget på garden. Brukarar som ikkje har vedlikehalde
driftsgrunnlaget bør bli prioritert ned. Vi meiner regionaliseringa av miljømidlane så langt ser ut til å ha positiv effekt for
lokalt engasjement og trur det kan gjere det lettare for å nå
felles miljømål. NB-Info og artiklar i Bondebladet om ordningane er bra.
4 Næringsutvikling - Investeringsvirkemiddel må bli prioritert
Møre og Romsdal har for 2005 fått tildelt totalt 19,7 mill kr i
BU-tilskot, herav 6,9 mill kr øyremerka til mjølk- og storfe
og 12,8 mill kr elles. Låneramma for rentestøtte er 53 mill
kr.
Investeringsbehovet for å oppfylle krava til driftsbygg dei
neste 20 åra i fylket er utrekna til 1,8 mrd kr eller 90 mill kr
årleg og altså behov for 20 – 30 mill kr i BU-midlar årleg
berre til mjølkeproduksjonen.
I Møre og Romsdal har vi difor sett det som naudsynt å innføre tak på tilskot og lån sidan vi framleis reknar med sterkt
avgrensa tilgang på midlar i forhold til behovet. Tilstrekkjeleg investeringsmidlar er naudsynt for at næringa skal ha ei
framtid og må bli prioritert. Det er naudsynt med friske midlar for å møte dei offentlege krava. Bygdeutviklingsmidlane
skal gå til næringsverksemd basert på garden sine ressursar,
medan andre næringsretta tiltak bør finansierast utanom
avtala. Fylket skal halde på sin del av mjølkeproduksjonane
og auke der marknaden gir rom for det. Ny landbruksbasert
verksemd ønskjer vi skal vege opp for nedgongen i sysselsetting og verdiskaping i tradisjonelt landbruk.
I den regionale bygdeutviklingsstrategien har vi gått inn for
at følgjande tiltak skal bli prioritert for tilskot inntil 30% og
kr 600.000 og rentestøtte inntil 3 mill kr :
Mjølkeproduksjon. Storfekjøtproduksjon. Samarbeid i ulike
produksjonar.
Unge med låg eigenkapital innan prioriterte produksjonar
Kraftforbaserte, som purkeringen under etablering, må få
finansiering, men ikkje max satsar.
Økologisk landbruk
Målet om omlegging av 10% av arealet til økologisk drift
står fast. Men vidare satsing må vere marknadsmessig basert.
Vi trur virkemidla er tilstrekkjelege sjølv med eit kutt på
organisasjonssida på 10% utanom arealtillegga. Ytterlegare
auke i produksjonstillegg vil ikkje bety meir økologiske
produkt ut i marknaden. Sal og marknadsføring har mange
13
Tine-konsulent Annbjørg Strøm serverte
ost til leiar i Norges
Bondelag, Bjarne Undheim, konsernsjef i
Tine, Hanne Refsholt
og leiar i M&R Bondelag, Arne Magnus Aasen på M&R Bondelag
si landbrukskonferanse
Molde i mars 2005.
(Foto: Arild Erlien)
Norske forhandlarar må framleis arbeide for: Alle land sin
rett til eigen matproduksjon. Unngå tak på kor høge tollsatsane kan vere. Avgrense importkvotar til låg toll. Få definert
dei viktigaste norske produksjonane som sensitive (følsomme) i WTO-regelverket. Politiske alliansar i Norge og med
andre land.
5 Andre fellesskapsløysingar
Det kan sjå ut til at det blir meir aktuelt for Bondelaget på
alle plan å arbeide med næringsutvikling og bygdeutvikling
generelt og konkret innan bestemte område. For å utløyse
tiltak er bygdeutviklingsmidlar naudsynt.
Fraktordningane blir stadig viktigare for å skape like vilkår
utan omsyn til plassering av foredlingsanlegg. T.d. for egg
vil auka frakttilskot ha relativt mest å seie for dei mindre
produsentane og medvirke til å oppretthalde produksjon over
heile landet. Fraktkostnadene kompenserer ikkje fullt ut for
meirkostnadene med frakt i distrikta.
Trekk av avtalemidlar til faglaga
Det bør løne seg å vere fagorganisert. Fagorganisasjonane er
viktige aktørar både for å ta vare på interessene til ei gruppe
og ei næring, men også å gjennomføre avtaler med samfunnet. Det er innført omsetningsavgift, kjøtkontrollavgift og
forskingsavgift på all leveranse til fellestiltak. Det er avgift
på gjødsel og plantevern som går til forsking og utvikling.
Tilsvarande vil M&R Bondelag igjen gjere framlegg om at
det blir drøfta eit trekk av midlar som går til fellestiltak i
faglaga som forhandlar fram avtala. På den måten kan også
uorganiserte få bidra. Vi reknar med at dette må skje med
heimel i jordbruksavtala. Bondelaget utførar ei rekkje oppgåver av verdi både for bøndene og for samfunnet. Det er
stadig nye utfordringar som samfunnet ønskjer å løyse i
samarbeid med næringa slik som kultur, miljøtiltak, bygdeutvikling og lokal forvaltning av ressursane på landbrukseigedomane. (Punktet vedteke mot Signe Brenna si stemme.)
Informasjon og andre tiltak i samband med forhandlingane
Vi vil rå til at det blir arbeidd vidare med ein bevisst kampanje med systematiske medieframstøt framover før og under forhandlingane. Veterinærkonflikten og seinare Tinesaka viser ein enorm merksemd rundt det bøndene driv med.
Leiinga i Norges Bondelag har liksom landbruksministeren
takla desse sakene på ein positiv måte for næringa i media.
Det viser at det framleis er nyttig å føre vidare den forhandlings- og samarbeidsline med alle gode krefter som Norges
Bondelag har tradisjon for gjennom arbeidsåret.
Dersom det blir eit dårleg tilbod trur vi ut frå det vi høyrer at
det umiddelbart blir sterke reaksjonar lokalt og som vi umuleg kan tøyle.
Vedlegg til fylkeslaget sin uttale til jordbruksforhandlingane:
Uttale frå desse 39 lokale bondelaga: Hustad BL, Isfjorden BL,
Ørskog BL, Ytre Averøy BL, Liabygda BL, Indre Averøy BL, Ytre
Haram BL, Gjemnes BL, Molde BL, Straumsnes BL, Follestaddal
BL, Giske BL, Gossen BL, Vestnes BL, Eide BL, Stranda BL,
Smøla BL, Ørsta BL, Aure BL, Øksendal BL, Skodje BL, Vanylven
og Syvde BL, Sunnylven BL, Vestre Sunnmøre BL, Rindal BL,
Eidsdal og Norddal BL, Halsa og Valsøyfjord BL, Tingvoll BL,
Bondelaga i Rauma (5 lag), Fræna BL, Volda og Dalsfjord BL,
Sunndal BL, Austefjord BL, Ålvundeid BL og Skjåstaddalen BL
Uttale frå samarbeidande organisasjonar: TINE Meieriet Vest,
TINE Midt-Norge, Møre og Romsdal Eggring, Grøntutvalet for
Vestlandet, Norsvin M&R, Avløysarlaga i M&R, Norske Landbrukstenester (NTL), Landbrukets Forsøksringer (LFR), Samdriftenes Kontaktorgan (SKO), Møre og Romsdal fylke og Skjåk, Lom
og Vågå (faglag, avløy.-lag og landbr.kont),
I tillegg kom det inn synspunkt/brev frå Ørskog BL (brev 24/1),
Eidsdal og Norddal BL (brev 31/1), Giske BL (brev 7/12), medlemmer i Øksendal BL og Landbrukstenester N&R (brev 23/12).
Internasjonale avtalar – WTO. Handelsavtala med EU
Norge gir betydeleg innrømming om ein godtar kutt i eksportstøtte – utgjer 10% av mjølka.
Store kutt i gul og blå boks kan bety tvungen omlegging til
meir frikopla – grøn - støtte.
Reduserte tollsatsar og auka importkvotar med låg toll betyr
større konkurranse utanfrå og auka prispress. WTO er av dei
saker Bondelaget jobbar mest med i samarbeid med styresmakter og andre. WTO er alvorleg, men EU’s politikk, prisar, felles marknad ved medlemskap er verre frå første dag.
14
3.2. Uttaler frå fylkesårsmøtet i
M&R Bondelag 11. - 12. mars 2005
Kap 1 Næringspolitisk samlande organisasjon
UTTALE 1: Må få politisk fokus på lokalt eigarskap
M&R Bondelag i samarbeid med M&R fylke og Innovasjon
Norge gjennomførte ein større næringskonferanse i Molde
for 150 deltakarar frå Bondelag, kommunar, fylke og Stortinget. Konferansen var prega av optimisme og pågangsmot.
Den viste at bøndene i Møre og Romsdal satsar svært bredt.
Landbruket er i vidare utvikling og vil også framover vere
ein viktig aktør for å skape næringsutvikling i distriktet.
Lokalt eigarskap og nasjonal styring med naturressursane
er ein av dei viktigaste politiske sakene i vår tid. Våre felles
stadbundne samfunnsverdiar som vassdrag, kraftverk, og
infrastruktur som kraftliner, må vere underlagt lokalt eller
nasjonalt eigarskap. Erfaringane frå vårt eige fylke viser kor
viktig lokalt eigarskap til næringsverksemd er for lokalsamfunna, uttaler årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag.
Tillegg: Utvikle ungdoms- og kvinnearbeid i Bondelaget
over heile landet: Bondelaget har lokallag over heile landet.
Prinsipprogrammet vil auke ungdoms-, kvinneretta og rekrutteringsarbeid. For å få dette til må tilgjengeleg tid og ressursar og som i dag blir nytta på samarbeidsorganisasjonar
bli prioritert til faglege og politiske tiltak i eigen organisasjon for å nå målsettingane over heile landet og ikkje berre
der våre samarbeidsorganisasjonar har lag.
- Forslag til tillegg om arbeid med organisasjonsutvikling
i landbruket:
Tillegg: Oppheve gjensidig styrerepresentasjon med
Bygdekvinnelaget og Bygdeungdomslaget:
Bondelaget bør ta opp drøfting med Bygdeungdomslaget og
Bygdekvinnelaget med sikte på å oppheve gjensidig styrerepresentasjon. Det er naturleg å føre samarbeidet vidare,
men også utvikle nærare samarbeid med 4 H over heile landet. Jfr 3.2. 13. Det er ei utvikling elles i samfunnet i retning
av å ikkje ha eigne organ basert på alder eller kjønn. Bondelaget arbeider også i aukande grad med bygdeutviklings- og
bygdemobiliseringsarbeid og alliansar med breie grupper på
bygdene.
UTTALE 2: Bondelaget vil gi kommunane ansvar for
naturforvaltninga
Bondelaget er tilfreds med at næringa og styresmaktene frå i
år har fått ansvar for prioritering av landbruket sine bygdeutviklingsmidlar og miljøtiltak. Det har ført til større engasjement i fylke og kommunar. Tilgong på midlar i vårt fylke
står ikkje forhold til politiske ambisjonar. Krav til driftsbygg,
behovet for å skjøtte landskapet og satsing på nye næringar
gir behov for friske midlar. Dette er ein føresetnad for at
landbruksnæringa skal kunne sikre busetting, matvaresikkerheit og kulturlandskap, slik Distriktskommisjonen peika på.
Bondelaget vil slutte seg til Distriktskommisjonen sitt
forslag om at ”Vern gjennom fornuftig bruk” bør vere forvaltningsprinsipp i verneområde. Kommisjonen seier at aktiv
landbruksdrift trengst for å ta vare på det unike norske kulturlandskapet og for Norge som turistmål. Distriktskommisjonen vil ha ein aktiv regional- og distriktspolitikk som legg
til rette for busetting og levedyktige lokalsamfunn over heile
landet. Kommunane må få større ansvar for naturforvaltninga inkludert rovdyrforvaltninga.
Verdistraumen må gå begge vegar i samfunnet. Beskatning
må vere i samsvar med innteningsevna i næringa. Kommunane sin rett til å skrive ut dagens form for eigedomsskatt bør
falle bort. Formueskatt på produksjonsmidlar i næring står
ikkje i samanheng med økonomisk inntening og bør opphøyre. Bygdenæringane treng kommunar som tek ansvar for
næringsutvikling, naturforvaltning og har eit godt lokalt
tenestetilbod. - Bondelaget vil også framover vere ein viktig
aktør for å skape næringsutvikling i distrikta i lag med gode
samarbeidspartnarar, seier årsmøtet i M&R Bondelag.
Tillegg: Samanslåing Bondelaget og Skogeierforbundet:
Ta opp drøfting med Norges Skogeierforbund om nærare
samarbeid med sikte på samanslåing. Området Nordafjells
kan vere eit prøveområde for samlokalisering. (I styret i
Skogeierforeninga Nord er det fremma eit slikt forslag.)
Organisasjonane har mange av dei same medlemene. (Fylkeslaget tok opp dette også for 4 år sidan.)
Tillegg : Rasjonalisering av landbruksorganisasjonane:
Norges Bondelag vil arbeide for tettare samarbeid med andre
organisasjonar i landbruket. Det kan vere naturleg at Bondelagets Servicekontor er med å utvikle faglege samarbeidsoppgåver vidare.
Tillegg til 2 Næringspolitikk:
6 : Bondelaget vil arbeide for å oppretthalde lokal og nasjonal eigedomsrett til kraftverk, kraftliner o.a. infrastruktur
som er viktig for bygdene.
12: Bondelaget vil på alle plan arbeide for å utvikle landkommunar med funksjonelle sentra med dei viktigaste funksjonar innan skule, tenester og kultur og gode kommunikasjonar, samt ein sterk fagetat for landbruk, areal- og naturforvaltning.
Bondelaget vil arbeide for å oppretthalde regionale nivå og
med samordna administrasjon av fylkesmann og fylkeskommune sine oppgåver og administrasjon under folkevalt
styring.
17 : Bondelaget er positiv til eit Landbruks-, Mat- og Reiselivsdepartement.
Tillegg til 2.1 Norsk landbruk internasjonalt
34: rett og plikt til å produsere mat …
34 Presisering: Norges Bondelag vil fokusere på internasjonal matmangel og fordelingspolitikk.
Tillegg til 2.1.3 Internasjonale allianser / 43 : Bondelaget
vil arbeide for at landbruksbistand blir prioritert i bistandsarbeidet og medvirke til at norsk kompetanse blir stilt til disposisjon for U-landsbønder i praktiske tiltak og organisasjonsutvikling.
3.3. Innspel til Prinsipprogram
Norges Bondelag 2005 – 2009
Norges Bondelag drøfta på årsmøtet i juni Prinsipprogrammet for perioden 2005-2009.
Styret i M&R Bondelag førebudde 7. mars uttale om prinsipprogram til årsmøteutsendingane, drøfta saka i årsmøtet,
og slutthandsama 14. april. Det var kome inn uttale frå Aure
Bondelag. Styret sitt framlegg inneheld fleire prinsipielle
tillegg til utkastet frå Norges Bondelag og som styret ønskjer
Norges Bondelag skal arbeide med dei komande fire åra med
sikte på å møte den komande tiårs-perioden. Desse kontroversielle forslaga til langsiktig organisasjonsutvikling har
vore med i drøftingane våre heile tida og er tildels basert på
tidlegare års framlegg. Her er styrets innspel som vart sendt:
15
Tillegg til 2.2.2 Skatter og avgifter:
4 Norges Bondelag vil vurdere nye pensjonsreformer tilsvarende andre grupper som anledning til å sette av pensjonssparing på drifta.
- arbeide for at dagens form for eiendomsskatt går ut. Bøndene sin formue er i stor grad basert på bygg og areal og
bortfall av eiendomsskatt er en naturlig følge av at bolig er
tatt ut som skatteobjekt.
- arbeide for at skatt som formueskatt på produksjonsmidlar
som driftsmidler i næring opphører. (Innspel frå Aure Bondelag)
Tillegg til 2.3 Verdiskaping / 32 : Det er ønskjeleg at lokallag og fylkeslag arbeider med bygdemobilisering i lag med
aktuelle samarbeidspartnarar.
Tillegg til 2.4.1 Grunneierrettigheter:
25 : … , men ønskjer fritt fiske for ungdom under 16 år i
vassdrag som ikkje er lakseførande.
29 : … og dei fleste naturforvaltningssaker bli delegert til
kommunane.
33 : arbeide for årlege erstatningar ved bandlegging av ressursar som i verneområde og kraftliner.
Tillegg til 2.4.2 Ressursforvaltning / 10 : arbeide for at alle
kraftverk som tilfredsstillar krava til grønt sertifikat skal få
del i pristillegget, og ikkje berre anlegg etter 2004. Elturbinene bør vere norske.
Tillegg til 2.4.4 Rovdyrforvaltning / 37-38 : … og myndigheten delegeres til kommunene.
Endring til 2.5.2 / 15 : Stryke ”som møteserien Liv og helse” som er et tidsavgrensa tiltak.
Endring til 2.6
11 : norsk landbruk skal dekke mest mulig av etterspørselen
etter matvarer i Norge
13 : råvareprisen til produsent på matvarer må stå i forhold
til …
Tillegg til 4.2 Medlemstilbud på Kontaktformidling og
bondekjærlighet / 15 : opprette kontaktorgan for å formidle
kontakt mellom unge som er interessert i landbruk. (Emblem: Hjarte med ”Eg er bonde og stolt av det!”)
Frå fylkesårsmøtet i Molde i mars 2005 (Foto: Arild Erlien).
Bonden har imidlertid, kanskje meir enn nokon gong, behov for å vera tilstrekkeleg fagleg oppdatert for å kunne
tilfredsstilla alle krav som vert sett til bonden som bedriftsleiar og matprodusent. På sikt vil bonden vera tent med ei
viss form for stadfesting av både real- og formalkompetanse,
m.a. av omsyn til behov for å heva statusen for yrket.
Vi ønskjer at Norges Bondelag tek inn i sitt Prinsipprogram at ein saman med heile landbruksnæringa skal ta initiativ til eit felles kunnskapsløft for å sikra at bonden fagleg og
administrativt er i stand til å takla dei utfordringar som landbruk, distrikta og landbrukstilknytta næringar no møter.
Dette bør næringa sjølv, i samarbeid med eigne opplæringsorgan, kunne ta ansvar for.
Delar av innhaldet i rapporten kan brukast som grunnlag
for utvikling av eit kompetansekrav. Eit kompetansekrav
skal kun vere retta mot nye bønder. Ein skal ta utgangspunkt
i bonden/næringa sitt behov, og aktuell kompetanse skal
kunne tilegnast på fleksible måtar gjennom tilbod utvikla av
næringa sjølv som ein del av nemnte kunnskapsløft.
Dersom det blir innført eit formelt/offentleg kompetansekrav må det kun skisserast kva det skal krevjast kompetanse
i. Det må ikkje setjast spesifikke krav til korleis den enkelte
skal tilegna seg kompetansen. Når det gjeld det faglege innhaldet må dette kunne drøftast på ein langt betre måte enn
det rapporten legg opp til.
3.4. Prinsipprogram - tilleggshøyring om kompetanse i landbruket
På styremøte 6. juni drøfta styret tilleggshøyring Prinsipprogram om Kompetansekrav i norsk landbruk. Styret ønskjer ei
betre og fleksibel dokumentasjonsordning for kompetanse, at
ein kartlegg kompetansebehov hos den einskilde, og arbeider
for å løfte kompetansen i forhold til behovet. Styret avviser
forslaget til kompetansekrav slik det er skissert frå arbeidsgruppa sentralt.
På oppdrag frå Statens Landbruksforvaltning hadde Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) bestilt og
uttalt seg til rapporten ”Kompetansekrav i norsk landbruk,
behov, innhald og organisering”, utarbeida av Fafo. Fylkesstyret sendte sine høyringsmerknader til rapporten til Norges
Bondelag, som på årsmøtet uttalte seg om kompetansekrav i
landbruket i samband med handsaming av Norges Bondelag
sitt Prinsipprogram for 2005 – 2009.
Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag har videre desse kommentarar/merknader til rapporten:
- Ut frå mange tidlegare erfaringar (KSL) veit vi at det regimet og dei pålegg/krav (offentlege myndigheitskrav) som
Fafo legg opp til vil bli svært dårleg mottatt hos bonden.
Dette er eit svært dårleg utgangspunkt for læring.
- I rapporten er det lagt stor vekt på å få med haldningar frå
offentleg forvaltning, m.v. Næringa sine haldningar er ikkje
vektlagt i konklusjonane.
- Bonden sine behov er både individuelle og kollektive. Vi
har tru på individuell kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging som ein start på oppfølging av individuelle
behov. Dei kollektive behova er mest knytt til planlegging og
utvikling av drifta, produksjonsstyring og ressursbruk.
- Rapporten seier lite om administrasjonen av ei slik ordning.
- Rapporten skisserer i liten grad kva som skal vera målet
med eit kompetansekrav.
- Det vert ikkje vist til at manglande kompetanse direkte er
årsak til dårleg driftsresultat eller manglande kvalitet m.v. på
dei produkt som vert levert frå landbruket.
Fylkesstyret gjorde dette vedtak:
Rapporten frå Fafo og styret i KIL si tilråding legg grunnlag
for eit regime der bonden på nytt blir pålagt nye arbeidskrevjande og lite matnyttige krav frå det offentlege. Vi kan ikkje
sjå at næringa er tent med eit kompetansekrav slik det her er
skissert, og går difor imot framlegget.
16
3.5. Innspill til vaktdistrikt for
veterinærer i Møre og Romsdal
M&R Bondelag sendte 29. sept innspill om vaktdistrikt for
veterinærer i M&R til regional arbeidsgruppe i Bondelaget:
Møre og Romsdal Bondelag har på bakgrunn av stadige
innspill drøftet vaktdistriktene på ny. Vi må igjen slå fast at
flere vaktdistrikt er ikke egnet til å betjene i praksis og at det
må inn mer penger til både flere vaktdistrikt og flere sesongtillegg slik at store og arbeidskrevende områder kan få økt
bemanning i spesielt arbeidskrevende perioder. Det bør enkelte steder vurderes nøye å få til mer fleksible vaktdistrikt
og vakttider som er bedre tilpasset brukernes hverdag.
Dersom en tar utgangspunkt i dagens rammer bør det
grundig vurderes om det er tjenlig å få en mer fleksibel inndeling av vaktdistriktene. Vi tenker oss at det bør være mulig
for en veterinær i et distrikt å kalle opp en vaktkollega i
nabodistriktet dersom det er umulig å handtere flere oppdrag
samtidig. Særlig burde det ligge til rette for at grensene for
vaktdistriktene på
Romsdalshalvøya og for Ålesundregionen blir handtert fleksibelt.
Videre bør tidsrommet for nattevaktene innskrenkes i
vaktdistrikt der det kan være stor belastning. Det kan gjøres
ved at det er flere veterinærer på vakt i fjøstidene morgen og
kveld da det vanligvis er flest henvendelser om øyeblikkelig
hjelp.
Hovedutfordringen er at ytterkantene av distriktene har en
forsvarlig veterinærdekning. Det må fortsatt bli tatt spesielle
hensyn til at det er grunnlag for å ha veterinærer i spesielle
områder som Smøla, Nordøyane i Haram og Sandøy, og
Vanylven. Her er det også sterke husdyrmiljø. De store vaktområdene vil føre til større belastning på utjamningsordninga
for veterinære reiser over jordbruksavtalen.
Veterinærtjenesten er også drøftet i en samtale mellom
Landbruksavdelinga, sekretæren for regional arbeidsgruppe
og tidligere fylkesveterinær Ivar Røn, og Bondelaget.
Vi vil gi følgende kommentarer til de enkelte vaktdistrikt
og der vi har tatt utgangspunkt i dagens ressurser og vaktdistrikt:
Bør vurdere nytt distrikt med Aure, Tustna og Smøla når
Imarsundbrua er på plass.
Rindal, Surnadal og Halsa er stort med over 400 husdyrholdere og bør i alle fall ha sesongtillegg bl a pga sauetallet.
Tingvoll og Sunndal eget vaktdistrikt som nå.
Rauma og Vestnes med sesongtillegg eget vaktdistrikt
som nå.
Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Frei, Gjemnes ett
vaktdistrikt som nå. Det er med over 560 husdyrholdere et
stort område med høyt dyretall. Vi mener det primært burde
være 2 veterinærer på vakt, subsidiært en til på vakt i sesongene halve året, samt 3 veterinærer på vakt morgen og
kveld. Videre at det vurderes samarbeid med nabodistriktet
Nesset - Molde … når det er nødvendig.
Nesset, Molde, Aukra og Midsund er et svært langstrakt
vaktdistrikt.
Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje og Haram er for stort
og har ikke fungert i praksis. Bør vurdere hvordan det for
Ålesundsområdet kan etableres en mer fleksibel vaktordning
med flere veterinærer som kan betjene grenseområdet mellom vaktdistrikta foruten ekstra vakter morgen og kveld, slik
vi har foreslått for Romsdalshalvøya. Med utgangspunkt i
Ørskog kan en f eks like gjerne betjene Sykkylven som
Norddal.
Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula og Giske er også
umulig å betjene forsvarlig, selv om det her blir gitt 5 sesongtillegg. Dersom det blir en ny inndeling i Nordfjord bør
Leiar i fylkeslandbruksstyret, Jan Magne Dahle (SV), Ørsta,
stortingsrepr. Modulf Aukan (KrF), Tustna og May-Helen
Molvær Grimstad (KrF), Sula og leiar i Norges Bondelag,
Bjarne Undheim. (Foto: Arild Erlien).
det bli vurdert om Hellesylt er mer tjent med et samarbeid
med Hornindal.
Ørsta og Volda med over 380 husdyrholdere eget vaktdistrikt som nå. Når Eiksundsambandet er ferdig kan dette
område samarbeide med Hareid, Ulstein, Herøy og Sande.
Vanylven er også en stor landbrukskommune og har
vaktdistrikt med Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. Dersom
det blir en ny inndeling i ytre Nordfjord, kan en fra den tid
Eiksundsambandet er oppe vurdere om Vanylven kan
samarbeide sørover.
3.6. Uttale om kommunal vassdragsplan for Rauma kommune
Møre og Romsdal Bondelag sendte 8. november høringsuttale om kommunal vassdragsplan for Rauma kommune:
Det er positivt at kommunen klargjør for utbyggere hvilke
plankrav som gjelder for å unngå forsinkelse av framdrifta.
Den kommunale vassdragsplan bør likevel ikke behandles
før en generelt har drøfta en overordna strategi og mål for
utvikling av denne type næringstiltak i kommunen. Framtidig sikkerhet for kraftforsyning i bygdene og på gardsbruk
og behovet for nye overføringslinjer bør også vurderes. Konsekvenser av hva forslaget kan føre til for disse sektorene er
ikke utredet i denne planen eller forholdet til andre mål for
kommunen.
Slik retningslinjene er utformet med at anlegg ikke skal
komme i berøring med naturtyper, ferdselstraseer eller
anadrom laksefisk og konsesjonsbehandles utenom grønn
sone, i tillegg til verna vassdrag og verneområder, kan det bli
svært vanskelig å se at det blir mange plasser igjen for små
kraftverk. Kommunen bør bygge sin næringsutviklingsstrategi og naturforvaltning på at grunneiere skal leve av fornybare ressurser i området.
Dette skjer samtidig med at Stortinget gjentatte ganger har
uttrykt sin utålmodighet med utbygging av mindre og skånsomme kraftverk i landet. Stortinget har også åpnet for at
kraftutbygging i verna vassdrag kan vurderes slik det er
nevnt. Videre at bønder og grunneiere er bedt om å nytte
ressursene på garden i større grad.
De bøndene og bygdene som berøres av de restriksjonene
Rauma kommune selv foreslår har fra før blitt berørt av
omfattende kraftutbygginger med dammer, neddemning,
takrenner som fjerner sidevassdrag og meget skjemmende
kraftlinjer i naturperler. Dette uten å sitte igjen med varige
17
verdier. På kysten ser vi at statlige selskap fremmer utbyggingsplaner for visuelt omfattende vindmøller i områder som
også er viktige for fastboende og turismen.
Når kommunen foreslår å betrakte vassdrag i rød sone på
linje med verna vassdrag legger den betydelige begrensninger på mulighetene for gode og lønnsomme prosjekt i disse
områdene. Denne merbelastningen kommer i tillegg til at
store områder i kommunen har restriksjoner i forhold til
utbygging som følge av verneområder og verna vassdrag.
Primært går vi inn for at soneinndelinga blir sløyfet.
Kommunen bør heller satse på bistand og krav til utforming
av anlegg. Fra før vil andre bestemmelser regulere krav til
veier og enkelte andre inngrep.
Subsidiært bør retningslinjene for Rød sone heller gå på at
det her vil stilles større krav til utforming av anlegget.
Kommunen bør stille til disposisjon fri rådgivning fra landskapsarkitekt og evt arkitekt på mindre kraftverk som en del
av satsinga på næringsutvikling og miljø.
Kommunen må stille samme krav til utforming til ulike
inngrep i natur- og kulturlandskapet.
tert for at utført arbeid er kontrollert og i orden. Alle aktører
har egne forsikringer som dekker eventuelle tabber.
Sikkerheten for god og rett kvalitet på byggearbeidene er
derfor større når byggesaken går som byggesøknad enn som
byggemelding, og ansvaret fordeles og plasseres der det bør
være. Dette ansvaret gjelder både under byggefasen og i
ettertid dersom feil blir oppdaget.
Vi mener det er tilstrekkelig som dagens Plan- og bygningslov sier i § 81:
Tiltaket trenger ikke tillatelse etter § 93 dersom det er sendt
melding til kommunen om tiltaket og om at dette vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av paragrafen her.
Vi merker oss likevel forslaget i NOU’en til ny :
§ 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse
For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter § 20-1 ikke
nødvendig dersom disse er i samsvar med plan, og ikke fører
til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne
interesser:
a) mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom, som
ikke kan brukes til varig opphold for personer
b) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks- og reindriftsområder
c) mindre tiltak i eksisterende bygning
d) mindre tiltak utendørs
e) fasadeendring som ikke fører til at bygningens eksteriørkarakter endres, samt tilbakeføring av fasade til sikker tidligere dokumentert utførelse
3.7. Uttale til høring om
plan- og bygningsloven
Møre og Romsdal Bondelag sendte 22. november merknader
i høringen til Norges Bondelag om NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II og forslag om at landbruksbygg
generelt skal være søknadspliktig. Her er høringsuttalelsen:
Vi mener det fortsatt bør være slik at alle landbruksbygg
generelt er fritatt.
Vi viser f eks til veileder fra 2005 T-1443 fra MD og LMD
om Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss om hvordan
en kan tilrettelegge for ny landbrukstilknyttet næringsvirksomhet.
I tillegg til innredede bygg tror vi det vil bli økt behov for
store enkle driftsbygg til lé for husdyr, fór og utstyr. Her vil
både samfunnets krav til sikkerhet for folk og dyr og naboers
interesser kunne ivaretas av dagens formuleringer. En full
byggesøknad med krav til ansvarshavende osv vil for de
fleste bygg og anlegg være alt for kostbart og tungvint.
Norges Bondelag bør likevel anbefale medlemmene å
fremme større byggeprosjekt som søknad om byggeløyve til
kommunen. Det er for mange tilfelle av at bonden som
byggherre tar en for stor risiko dersom utførende entreprenør
ikke har nødvendig kompetanse og ansvarsforsikring.
Vi viser f eks til Norges Bondelag sitt hefte om ”Hvordan
forebygge og utbedre betongskader i gjødselkjellere” 2002 s.
11:
Byggeløyve og ansvar
Landbruksbygg kan som byggesak gå til kommunen som en
meldingsak. Det innebærer at byggherren – bonden – får alt
ansvar for å få bygget oppført etter byggeplan, regelverk og
bestemmelser. Eventuelle feil i arbeidsutførelse vil da falle
tilbake på byggherren.
Dersom byggesaken derimot fremmes som søknad om
byggeløyve utløser det et pålagt ansvar til alle som deltar i
byggesaken. Arkitekt, planlegger, rådgiver, konsulent og
byggmester får ansvar for sin deltakelse og må utarbeide
kontrollplaner som skal framlegges og godkjennes før byggestart.
Det betyr at byggmesteren som utfører betongarbeidene
blir pålagt ansvar for at dette arbeidet blir utført i samsvar
med godkjente betongberegninger og standard for utførelse.
Systemet krever en oppgitt ansvarsperson og at det blir kvit-
3.8. Uttale om ”Etablering av interkommunalt landbrukskontor for
kommunene Aukra, Averøy, Eide,
Fræna, Midsund og Molde”
Fylkesstyret drøftet på sitt møte 6. desember uttale til høring
om ”Etablering av interkommunalt landbrukskontor for
kommunene Aukra, Averøy, Eide, Fræna, Midsund og Molde”, og sendte denne uttalen til Utviklingspartner AS, som
hadde laget utgreiinga som var ute på høring:
Uttalen er på vårt initiativ den 5. desember 2005 drøfta i et
uformelt møte mellom representanter for Bondelaga i Aukra,
Eide og Fræna der også landbrukskontoret i Fræna var invitert ved Øygard og Løset.
Landbrukskontora bør utvikle seg videre når det gjelder
brei næringsutvikling innen landbruk og utmark, og på natur- og miljøforvaltning.
Kommunene på Romsdalshalvøya bør bli mer bevisst at de
må ha ressurser til å forvalte unike kulturlandskapsverdier
langs fjorder og på strandflater ut mot storhavet med øyer og
holmer; skog og fjell med vassdrag og jaktbare arter, og
alpine topper med panoramautsikt over bygder, fjord, fjell og
hav.
Erfaringsmessig vil kommuner med en dynamisk landbruksetat få til flere tiltak som igjen skaffer mer aktivitet og
bevilgninger. Det fordrer tilstrekkelig kompetanse og ressurser ved landbrukskontoret. Det er behov for å støtte opp om
aktiv næringsdrift, forvaltning, skjøtsel og tilrettelegging.
Dette er naturlige ansvarsområder for landbrukskontor med
verdifull kompetanse på næring, biologi og forvaltning.
Det er sagt at bonden i Fræna er tjent med at det går godt
med bøndene i andre kommuner og derfor vil det være lurt å
dele kompetansen på landbruk i Fræna med flere. Tilsvarende er det gunstig for andre kommuner å få nytte av en innovativ landbrukskommune som Fræna.
18
Møre og Romsdal Bondelag kan tilrå at det blir etablert et
felles landbrukskontor for Fræna, Eide, Aukra, Midsund, og
gjerne med Averøy.
For Molde sin del vil vi av faglige og politiske grunner
tilrå at en opprettholder et eget landbrukskontor. Molde
kommune vil være tjent med å bruke ressurser på et sterkt
landbrukskontor. Dels vil en ha samme argumentasjon som
for Gjemnes at både kommune og brukere er best tjent med
eget landbrukskontor i store kommuner med relativt mange
gardsbruk.
Et interkommunalt landbrukskontor må tilby:
Driftsplaner. Bistand investeringstiltak. Jordbank. Utstikking av driftsveier i jord og skog. Veiledning på SMILmidler. Planlegging av grøfting og kanalisering. Kurs Aktivt
Skogbruk. Veiledning og planlegging skogkultur. Skogavgiftsystemet. Viltforvaltning.
Primærkommunene må kunne tilpasse regler for Spesielle
miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap (SMIL) til spesielle
forhold i den enkelte kommune.
Primærkommunene må fortsatt ha egen landbruksplan.
Landbrukskontor må ha kompetanse på den overordna
faglige og forvaltningsmessige delen når det gjelder: Landbruk, skogbruk, utmarksforvaltning med spesielt vilt,
næringsutvikling og miljø. Kontoret må ha brei landbruksfaglig, biologisk og miljømessig kompetanse og bør derfor
dekke behovet for miljøkompetanse i kommunen.
Lokalisering : Eneste aktuelle alternativ er Fræna uansett
hvem som vil bli med.
tillegg til Dovre og Reinheimen som utgjorde det tidligere
kjerneområdet. For jerv er det framlegg om til sammen tre
ynglinger i kommunene Norddal, Rauma, Nesset, Sunndal,
Surnadal og Rindal. For gaupe er det kvoteregulert jakt i
Nordmørs-kommunene nord for Sunndalsfjorden for å gi
rom for ynglende bestander, elles er det fri jakt i jakttida.
Trollheimen har mange mer lavtliggende beiteområder og
beitedaler. Trollheimen henger sammen med beiteområda for
Oppdal, der det er 3.000 v.f. sau og der det er viktig å unngå
rovdyrproblem. I kommunene Rindal, Surnadal og Sunndal
rundt Trollheimen er det innen vårt fylke heile 5.900
vinterfóra sau, dvs at det er kring 15.000 beitende sau og
lam, foruten vinterbestand på 1.000 tamrein i Trollheimen.
- Vi vil gå mot tanken fra flere av faglaga i regionen om at
ynglende jerv eller andre rovdyr skal kunne etablere seg fritt
i regionen ut over visse delområder. Det vil bety at en på sikt
aksepterer å leve med skadegjørende rovdyr over en større
del av landet. Det blir også ennå verre å fastslå bestandsmål.
Det er allerede i dag nærmest umulig å finne andre effektive
forebyggende tiltak enn tidlig sanking ved rovdyrangrep. Vi
mener det er faglig riktig å peke ut områder der beitebruk
skal prioriteres fordi det er gode beiteforhold og for skjøtsel
av landskapet.
- Det må være et mål at rovdyrforvaltningen blir delegert
til kommunene snarest mulig, at forebyggende arbeid blir
delegert via fylkene som tidligere, og at de regionale
rovdyrnemndene primært samordner forvaltningsplanene for
regionen og der fordeler bestandsmålene på delområder slik
det nå er foreslått. Konsekvensen av at jakt på jerv er en
lisensjakt for grunneier og at grunneierne selv har overtatt
ansvaret for forvaltning av storviltjakta, er at på sikt blir
ansvaret for forvaltning og jakt på rovdyr også delegert
lokalt.
Møre og Romsdal har i motsetning til enkelte andre fylker
hatt et vel fungerende Rovviltutvalg etablert av
fylkesmannen og der alle parter har fått til dialog, inklusive
Naturvernforbundet ved Alv Ottar Folkestad. Ledelsen i
fylket har offentlig berømmet samarbeidet i organet. Vi er
tilfreds med at så lenge partene ønsker det vil Møre og
Romsdal fylke opprettholde vårt fylkesvise rovviltutvalg for
kontakt og høring, og det er bevilget midler til arbeidet. I
rovdyrkommunene er det fungerende Rovviltnemnder.
3.9. Innspill til forvaltningsplan
for store rovdyr i region 6
M&R Bondelag drøftet på styremøtet 6. og 7. des. rovdyrforvaltningen og sendte disse innspill til Rovviltnemnda om
forvaltningsplan store rovdyr i region 6: Vi vil:
- Gå mot at det åpnes for yngling av jerv i Trollheimen,
samt i beitedalene i Norddal kommune som grenser opp til
det "rovdyrfrie" området på Sunnmøre og Vestlandet.
Forvaltningen av våre fjellområder må baseres på at
bestanden av ynglende jerv skal være der det er villrein som
byttedyr. Dette også av omsyn til skjøtsel av
kulturlandskapet.
- Det er nytt når det i forvaltningsplanen er foreslått at
Trollheimen skal være delområde med ynglende jerv, i
Smøla Grønt stilte med smaksprøver på landbrukskonferansen
i Molde i. mars. Frå v.: Ole Sigbjørn Iversen, Inge Håvard
Rokstad, Kari Roksvåg Sandve. (Foto: Arild Erlien).
Grønttalskvinne i M&R Bondelag, Signe Brenna og innleiar og
styreleiar i ”Din Tur”, Sunndals-ordførar Knut Reinset, på
landbrukskonferansen Molde 11. mars (Foto: Arild Erlien).
19
3.10. Pressemeldingar / lesarinnlegg
(Alle nærings- og faglegpolitiske uttaler omtala i kap. 3 og
fleire av sakene omtala i kap. 4 og 5, er også sendt ut som
pressemeldingar eller lesarinnlegg.)
Forbruker og bonde kan vinne på Tinesaka
Debatten som raser rundt ostedisken kan til slutt bli en vinnersak for bøndene og for forbrukerne. Bøndene blir bevisste
at deres eget samvirkeselskap Tine har hatt forbrukernes
tillitt fordi de har greid å levere stadig nye og førsteklasses
meierivarer over hele landet til enhver tid. Forbrukerne vil
forstå at Tine ikke er storkapital, men et demokratisk styrt
bondesamvirke eid av 18.000 vanlige gardsbruk rundt i hele
Norge. Forbrukerne vil oppleve at bøndene ikke ønsker å
trikse for å holde posisjonen gjennom egne samvirkeselskap
Tine, Gilde og Prior.
Lederen i Sunnmørsposten 18. februar har rett i at Tine
spiler en viktig rolle i det norske samfunnet. Men lederen har
ikke fått med seg at det alt er et skille mellom råvare og
foredling i Tine-konsernet og at den viktige funksjonen nettopp er at bondesamvirke billig og effektivt også forhindrer
smørberg ved å regulere melkemarkedet.
Det er ikke bondens stil å feie hyllene med egne tusenlapper for å fjerne ubehagelige konkurrenter. Hvilke krefter er
det nå som rører seg for å sverte bondens salg av egne varer
gjennom Tine? Vi har i det siste lært mye om forretningsmetodene i dagligvarehandelen. Både bonde og forbruker vil
tjene på billigere omsetning om ukulturen med betaling for
hylleplass blir stoppet. Mange har undret seg over hvordan
de fire store dagligvarekjedene har kunnet bygge opp så mye
makt og penger på få år. I denne artikkelen vil vi se på konkurranseforholdene før melkeliteren havner på bordet.
Norske bønder og Bondelaget er klar over at Stortinget har
sagt at det skal være åpning for konkurranse i dagligvarebutikkene, og at forbrukerne ønsker alternativer. Om alle i Tine
har fått med seg det, eller om de sammen med dagligvarebransjen har brutt konkurranseloven vil bli avklart. Norske
bønder har i motsetning til svenske og danske greid å overleve på relativt små gårder rundt omkring i landet takket være
politisk forståelse og forbrukernes tillit. Landbruksminister
Sponheim har i mange innlegg på en glimrende måte fortalt
hva som står på spill.
Passer Eikesdal og Fjørtofta inn?
Hvem som skal eie og styre melkeflommen er ikke bare et
spørsmål om konkurranse i ostedisken. Vil alle selskap hente
melk i Eikesdalen og Geiranger, på Smøla og Fjørtofta?
Samarbeidet mellom enkeltbønder, organisasjoner og myndighetene på melkesektoren har vært en suksesshistorie og
som gjør at det fortsatt ser annerledes ut i Norge enn på
svensk side av grensa. Samvirkeorganisasjonene sitt ansvar
for å forsyne markedet, lagre mat når det blir produsert for
mye, gir stabile priser og forsyninger for forbrukerne.
Tine gjør en viktig jobb for at vi skal kunne ha bønder
rundt i hele landet, sa leder i Næringskomiteen, Olav Akselsen, Ap. Det har vært bred politisk enighet om dagens markedsordning for melk som er blitt til under politisk ledelse av
sentrumspartiene KrF og V. Forbrukerne får en innebygd
garanti gjennom dagens melkeordning: Bøndene som gruppe
lever av å presentere gode norske produkt og som er så gode
at forbrukerne kommer igjen og igjen til deres varemerke.
Ostedisken er ikke blitt tilført så mye positivt ved at storkapitalen i Norge har kastet seg over foredling av melk og
leverer noen osteblokker med Synnøve Finden på. Det som
derimot er spennende er at Tines breie produktspekter blir
Fellesmøtet for fylkesstyra i Hedmark, Oppland og Møre og
Romsdal Bondelag i oktober besøkte Tine-meieriet i Elnesvågen
med omvisning og orientering om produksjon, mulegheiter og
eksport for Jarlsberg. F.h: Gunnar Wentzel, meieribestyrar
Espen Schefte, Inge Martin Karlsvik. (Foto: Arild Erlien).
utfordret av lokale oster som vi kan finne på gårdsutsalg,
Bondens Marked eller i disken. I Ørsta, Vestnes, Eide, Averøy, Gjemnes og Tingvoll prøver bønder ut foredling av egen
melk. Også Tine har mange småmeieri som Tresfjord med
den nydelige Ridderosten og Snøfrisk fra Ørsta.
Konkurranse om melken
For Møre og Romsdal som har hele 10% av landets melkeproduksjon på ku og geit er det artig at det er konkurranse
om melkeliteren. Den beste konkurransen en kan ønske seg i
melkemarkedet er fra melkeprodusenter som selv eller sammen starter foredling. Tine har etablert avtaler for rådgivning, del-leveranser og samarbeid med gardsmeieri. I dag
kan bønder starte melkeproduksjon og produsere opp mot
maksimumskvote dersom en foredler melken på gården.
Melk til lik pris for alle
Tine Råvare sikrer fra 2004 at alle meieriselskap kan kjøpe
melkeråvare til samme pris. Det er regnskapsmessig og økonomisk skille mellom Tine Råvare og Tine Industri. Modellen er kontrollert av Statens Landbruksforvaltning og revisorgodkjent for å hindre kryssubsidiering internt i Tine.
Konkurransetilsynet overvåker forholdene videre i varekjeden. Det er lite fornuftig å vurdere endringer så kort tid etter
at modellen er etablert.
Dersom Tine Råvare ble skilt ut fra konsernet Tine vil
hoveddelen av melkemarkedet miste sammenhengen mellom
produsent, markedsregulering og salg. Norge og norske melkeprodusenter trenger et sterkt matvarekonsern i forkant av
internasjonale forhandlinger. I dag er det fri adgang til det
norske markedet for utenlandske landbruksvarer mot en
fastsatt tollsats avhengig av varetype. EU har en ostekvote
og WTO-avtalen en importkvote med lav toll.
Sett fra samfunnet sin side er det smart er at bøndene i
Norge har det økonomiske ansvaret for overproduksjon.
Dersom det blir for mye melk eller andre matvarer reduserer
det prisen til bonden. Samvirkemessig omsetning av de viktigste jordbruksvarene er det vanlige i mange EU-land som
Sverige, Danmark, Irland og Tyskland. Rådene vi har fått fra
bønder i Irland er at en ikke bør slippe fremmed kapital inn i
samvirkebedriftene fordi en raskt flytter fokus fra betaling
for bonden til aksjeutbytte. De har prøvd det.
Prisen på melk til bonde blir fastsatt ved levering fra Tine
Råvare i samsvar med målpris i jordbruksavtalen og fratrukket innhentingskostnader. Andre aktører som omsetter melk i
konkurranse med Tine har ingen forpliktelser på å oppnå
avtalt målpris til produsent i samsvar med jordbruksavtalen.
21
Gilde Råvare er et tilsvarende system etablert for kjøttmarkedet og som ser ut til å fungere godt i et marked der det er
50% konkurranse i engrosmarkedet ut til dagligvarekjedene.
Foredlingsgevinst delt på 18.000 bønder
Melkeprodusentene som leverer til Tine får også sin del av
overskuddet fra industrivirksomheten i Tine Industri. I dag
utgjør dette tillegget 25 øre pr liter melk. Det er denne fortjenesten aksjeinvestorene gjerne vil ha tak i istedenfor at det
skal deles på 18.000 bønder. Tines konkurranseevne i markedet avgjør hvor stort overskudd som skapes på dette leddet. Erfaringene fra andre samvirkeselskap som Gartnerhallen er at det kan gå svært raskt å bryte opp pris- og leveringssikkerheten som samvirket gir for bonden og at andre aktører
overtar industridelen.
Like vilkår i hele landet
Tine er pålagt forsyningsplikt til alle industriaktører. Til
konsummelkanlegg gjelder det inntil 15 mill liter pr anlegg.
Utover dette må selskapet ha egne leverandører og kan da få
det doble kvantum av egen leverandørmelk i tillegg fra Tine
utover de 15 mill ltr. For melk til faste produkter som ost har
Tine ubegrenset forsyningsplikt. I Midt-Norge plikter f eks
Tine-bønder fra vår region i perioder å forsyne Synnøve
Findens osteproduksjon i Alvdal i stedet for å bruke melken
på egne anlegg.
Kapitalmeieri får støtte
Q-meieriene får i dag en egen ekstra kompensasjon for å
kompensere for store distribusjonskostnader for flytende
produkt med 50 øre pr liter for de første 30 mill liter og 25
øre for de neste 30 mill ltr, i alt inntil 22,5 mill kr. Alle meierier utenom Tine får for foredlet melk mottatt fra egne leverandører såkalt dobbel kapitalavkastning som nå er 24 øre/ltr.
Dette skal kompensere for at Tines eiere også får utbetalt en
del av foredlingsgevinsten i industrien som en eieravkastning. Den pågående rettsstriden om kapitalgodtgjørelse gjelder fra før dagens ordning ble etablert. Imens går bonden i
fjøset og lurer på når kapitaleierne tjener nok på melken
deres.
(Leserinnlegg Gunnar K. Wentzel 22. februar)
med marknadsordningane for våre viktigaste produkt er
nøkkelen til at vi kan ha eit landbruk i det heile!
Blomst til Sponheim
Arne Magnus Aasen sendte med statssekretær Leif Helge
Kongshaug ein verbal blomst frå årsmøtet i Bondelaget for
den måten han og landbruksminister Lars Sponheim har stått
på for felles interesser i samband med diskusjonen rundt
marknadsordninga på mjølk.
Dersom dei økonomiske forholda i næringa ikkje bedrar
seg vesentleg, hevda han det vil gå utover rekruttering, trivsel og nytenking, - med de konsekvensar det vil få for bygdene våre. Men med ei fornuftig økonomisk utvikling på lik
linje med resten av befolkninga, ville mange andre utfordringar finne si løysing. - Det er derfor ingen stor hemmeligheit at vi ser fram til ei god jordbruksavtale til våren. Den
legg også rammer for at vi skal kunne ha eit landbruk over
heile landet, derfor er jordbruksavtalen viktig for alle, sa han.
Leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen,
trur også det må vere mulig å ta ut høgare pris til bonden
gjennom marknaden. Maten i Norge er ikkje dyr. Det undersøkingar viser er at ser ein kostnader til mat i forhold til lønn,
har Noreg den tredje rimelegaste maten i Europa. Det er
noko å tenkje på !
Han påpeikte at skal ein oppfylle dei mål som er sett opp
for næringa, treng landbruket ein inntekts- og velferdspakke
med same kronetillegg som andre. I eit land som årleg spelar
bort 40 milliardar kronar og bonden berre tek ut det halve,
rundt 20 mrd kr i førstehandsverdi for alle jordbruksprodukta
vsine, må det vere grunnlag for å be om nokre øre meir på
mjølk og kjøt.
- For å oppfylle samfunnet sine krav til matkvalitet og
husdyrhald og miljø må det inn friske pengar over statsbudsjettet til å dekkje opp ein del av den vilje vi har høyrd om til
brei satsing på tradisjonelle og nye næringar i vårt fylke.
Dessutan til å føre vidare miljøsatsinga som er så avgjerande
for turistnæringa. Det er statsbudsjettet på drøye 11,1 milliardar kroner som vi har til fordeling for å halde eit variert
landbruk over heile landet og oppfylle alle dei samfunnsmessige oppgåvene som er lagt på næringa. Til samanlikning
viste fylkesbondelagsleiaren til at forsvarsbudsjettet er på 30
mrd kroner og statens momsinntekter frå norsk mat på over 8
mrd kroner.
(Pressemelding 11. mars)
Stor omstillingsvilje i landbruket
- Landbruket vil fortsatt vere budd på endringar. Men det er
viktig at næringa blir tatt på alvor når vi seier i frå at utviklinga går i feil retning eller så fort at den enkelte bonde ikkje
klarar å hengje med. I dag ser vi tendensar til gjengroing og
endring i kulturlandskapet som eit direkte resultat av endringar i landbruket.
Det sa fylkesleiar i M&R Bondelag, Arne Magnus Aasen,
Tingvoll, på årsmøtet i Molde fredag. Det mangfald som vart
presentert på konferansen om næringsutvikling i matfylket i
framkant av årsmøtet, meinte han var eit godt døme på at
omstillingsviljen i norsk landbruk er stor.
- Bondelaget har vore oppteken av å bygge alliansar. Det er
i dag andre grupper enn bønder som ropar eit varsku. Det er
bra for landbruket, men like fullt er utsiktene til at utviklinga
skal gå enno raskare enn i dag, ein trussel mange av oss i
næringa føler i ”ryggmargen”. - Våren 2005 kan det vere
nødvendig å sette foten ned dersom bøndene ikkje skal få
meir igjen for den raske effektivitetsutviklinga som skjer i
næringa, sa Aasen, og minna om at landbruket alltid har vore
ei langsiktig næring, i dag er det kortsiktig gevinst som får
størst applaus.
Som bonde føler han presset frå marknadsliberalistane
både til høgre og venstre i norsk politikk. Dei truar med å
rive vekk avgjerande styringsverktøy for at vi skal ha eit
landbruk over heile landet. Vår nasjonale landbrukspolitikk
Bøndene til fots til Geneve for retten til
matproduksjon
- Forhandlingene fram til sommeren i verdens handelsorganisasjon, WTO, vil bli avgjørende for mulighetene til produksjon av egen mat i Norge og flere andre land. Gjennom
denne aksjonen vil vi vise verdien av internasjonalt ansvar
og samhold, og samtidig støtte opp om norske politikere som
kjemper for verdens viktigste sak.
Det sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus
Aasen. Etter årsmøtet i Norges Bondelag i Stjørdal den 17.
juli vil bønder og samarbeidspartnere fra hele landet bringe
stafetten på sine ben helt til WTO-hovedkvarteret i Sveits. I
slutten av juli, etter 200 mil, ender marsjen i Genève sammen med bønder fra en rekke land.
- Det må kraftige virkemidler til for å hindre at de 10 prosentene av verdenshandelen med mat som det forhandles om
i WTO, skal føre til at det enkelte lands plikt og rett til egen
matproduksjon utslettes, understreker Bondelagslederen. For
bønder og næringsmiddelindustri i Møre og Romsdal som
har vårt hovedmarked i Oslo-området og eksporterer vil vi
22
sørge for at politikere i et valgår ikke glemmer hva vi lever
av rundt i landet.
- WTO-forhandlingene er verdens viktigste sak fordi den
berører den muligheten og retten alle land har til egen matproduksjon. Samtidig er det viktig for oss å mobilisere bygdene og alle gode krefter som ser hva som står på spill i
forhandlingene. Vi skal vise bønder med framtidstro, og vi
håper vi skal kunne bidra til at norske politikere ser verdien
av at forhandlingene også skjer i form av en åpen og demokratisk prosess, sier Arne Magnus Aasen.
På grensen til Sveits (19. juli) blir de norske bøndene møtt
av kolleger fra det sveitsiske bondelaget og andre land. Marsjen ender opp i Genève 26. juli der forhandlerne er samlet
til nye, avgjørende samtaler. Selv om ruten ikke går gjennom
vårt fylke, er WTO-forhandlingene en sak som har engasjert
alle som er knytta til lokal produksjon i vårt fylke i mange år.
Vårt fylke vil derfor bidra med deltagere og innspill fra
gardsbruk og kommuner, sier Arne Magnus Aasen.
(Pressemelding 8. april)
etter ei utbygging. Avskrivingssatsen for næringsbygg i
distrikta må opp frå 4 til 8% slik at det samsvarer med byggets levetid. Det er urimeleg i forhold til lønstakarar at garden får berre eit minstefrådrag sjølv om det er fleire med
næringsinntekt.
Jordbruksavtala er distrikta sin verktøykasse. I matfylket
vårt er det mange bygder og kommunar der landbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og busetting. Førstehandsverdien av mat i fylket er 1,3 mrd kr, fiskeriene 1,4 og
reiselivet 0,9 mrd. Gjennom jordbruksavtalen har fylket fått
auka ansvar for næringsutvikling. Kommunane har fått ansvar for forvaltning av midler til miljø, skog og kulturlandskap. Bondelaget i Møre og Romsdal har planar om to
nye prosjekt på matforedling og på næringsutvikling i samband med naturvernområda, opplyser Arne Magnus Aasen.
(Pressemelding 13. april)
Bøndene forventar inntektsvekst og stabilitet - Dårleg tilbod betyr bråk - omstillingane går for fort
Styret i Møre og Romsdal Bondelag drøfta på styremøte 12.
april 2005 situasjonen for Landbruksmuseet på Gjermundnes, og sendte Møre og Romsdal fylke eit brev der vi ber om
at saka blir vurdert på nytt med sikte på å løyse ein fastlåst
situasjon mellom partane som gir grunnlag for å vidareføre
museet.
Møre og Romsdal Bondelag har frå sidelinja fulgt med i
utviklinga for Landbruksmuseet siste året. Vi er no sterkt
uroa over situasjonen der.
Mange lokale bondelag var sterkt engasjert i å etablere
landbruksmuseet i 1979. Likeeins var Møre og Romsdal
Fylkeskommune til god hjelp under etableringa. I staden for
å rive den gamle løa frå 1908, brukte fylkeskommunen
pengane til startkapital til museet. Dette var drivkraft til
lokalt engasjement over heile fylket til å verne om regional
kulturhistorie på landbrukssektoren.
Utviklinga i jordbruket på desse 26 åra har på mange måtar
vore eventyrleg, på andre måtar har den vore trist. Historia er
ofte slik. Landbruksmuseet sprang ut frå ideen om å ta vare
på kulturhistoriske verdiar. I dag er det klart at initiativet i
1975 om å etablere museet kom i siste liten. Vern om kulturverdiar og kulturlandskap er i dag ein integrert del av den
nasjonale landbrukspolitikken, og er delegert ansvar til fylket
og kommunane. Dette av di ein ser at utviklinga av nye
driftsmåtar raskare enn nokon gong lagar historie av gamle
jordbrukslandskap og metodar.
Møre og Romsdal fylke har også sett dette gjennom fylkesplanen i 1995, der ein i positive vendingar gjev uttrykk
for kva museet må ta ansvar for. Vi siterer: ”- ha eit fylkesdekkjande temaansvar for nyare, d.v.s. 1900-tals landbrukshistorie”.
Møre og Romsdal Bondelaget kan difor ikkje sjå nokon
grunn til endra haldning til landbruksmuseet i fylket. I ein
situasjon der den nasjonale landbrukspolitikken fokuserer på
kulturlandskap og kulturverdiar, kuttar fylkespolitikarane
økonomisk støtte til museet og foreslår at museumsansvaret
skal ivaretakast av dei tre nyetablerte regionmusea i fylket.
Dette av di dei ikkje er nøgd med utviklinga av organiseringa
av denne museumsbiten.
Vi ser også i Kulturplan 2000 (Fylkesdelplan for Møre og
Romsdal) at museumsdelen er lite vektlagt, og for Landbruksmuseet sin del er hovudsaka kvar det skal høyre til.
Bondelaget ber M&R fylke i eit år der unionsoppløysinga
for 100 år sidan skal markerast, ta naudsynte grep som gjev
Landbruksmuseet rom for å ta del i denne markeringa.
(Innlegg Arne Magnus Aasen / Gunnar Wentzel 18. april)
Situasjonen for Landbruksmuseet på
Gjermundnes
Dersom staten 2. mai kjem med like dårleg tilbod i jordbruksforhandlingane som dei siste åra, vil det bli sterke reaksjonar. Då må Norges Bondelag rådføre seg med fylkeslaga
før ein set seg til forhandlingsbordet, meiner leiaren i Møre
og Romsdal Bondelag. Arne Magnus Aasen fortel at det etter
høyringa i lokallaga er kome inn heile 59 innspel frå lokale
lag og samarbeidspartnarar. Dei lover for at regjeringa vil
få bråk med distrikta i valåret om den ikkje kjem opp med
ein betre avtale. Medan andre grupper som lærarar og legar
har hatt sterk inntektsvekst, har eit vanleg mjølkebruk i VestNorge ein inntektsnedgong siste året på kr 8.000.
Aldri har omstillingane i landbruket gått så raskt med ein
effektivitetsutvikling på 5% dei siste åra. Verknadene for
norsk matforsyning og miljøet tek til å bli synlege for folk
flest. Det er tre ting som må til: Ein inntekts- og velferdspakke med same inntektstillegg i kroner som andre har fått.
Ein utviklingspakke med investeringsmidlar og skattereglar
som møter bøndene sin vilje til satsing i både tradisjonelt
landbruk og nye næringar. For det tredje ein kvalitets- og
miljøpakke for mat og kulturlandskap.
Landbruket treng meir enn mange næringar at dei politiske
partia finn fram til ein felles politisk plattform som gir stabilitet. Det er behov for ein konsolideringsfase utan stadige
omstruktureringstiltak i husdyrproduksjonane. Meir enn
halvparten av mjølkebøndene i fylket har kjøpt meir kvote
dei siste åra sjølv om det ikkje er høve til å utgiftsføre kjøpesummen. Bøndene tvungne til investere i nybygg og opprusting isamsvar med nye offentlege pålegg for å henge med.
Effektivitetsgevinsten må no bli att i næringa.
Det blir feil å avvikle storparten av dei politiske styringsmekanismane som er utvikla gjennom mange år, og spesielt
før ein ny WTO-avtale. Bondelaget går mot at det skal bli
høve til å leige bort kvote av di det vil skape usikkerheit om
framtidig driftsgrunnlag. Bondelaget vil at samdrifter på
mjølk framleis skal ha krav om deltaking i drifta, men at det
kan vere høve til ti samarbeidspartnarar mot fem i dag.
- Trass i tronge rammevilkår er det imponerande stor interesse blant dei yngre til å starte opp i næringa, meiner Aasen.
Men kravet frå ungdomen er inntektsutvikling og gode velferdsordningar som for andre. Betre ordning ved sjukdom og
kjapp refusjon av velferdsmidlar er prioritert. Investeringsstøtta og skattereglane må vere så gode at det blir lønsemd
23
Fylkesleiar Arne Magnus Aasen (t.h) og styremedlem Inge Martin Karlsvik i M&R Bondelag overrekte produktkurv fra matfylket til
statssekretær Leif Helge Kongshaug og statsråd Lars Sponheim under Landsmøtet i Venstre i Molde i april. (Foto: Gunnar Wentzel).
fundamentet til regjeringa rundt i landet. By-Høgre hadde
vore langt unna regjeringskvartalet utan Kr F og V. Kvifor
skal då desse partia ha problem med sitt spelerom i posisjon?
Kr F og V må difor få gjennom same inntektsutvikling for
bønder som andre ved auka budsjettstøtte og produsentprisar.
Det må vere tilstrekkjeleg investeringsmidlar til tradisjonelle
og nye landbruksnæringar for å følgje opp politiske vedtak.
For oss i landbruksnæringa er det ei rekkje konkrete saker
som vi trur også bygde-Høgre vil kunne slutte seg til:
- Høgare avskrivingssats enn 4% på næringsbygg i distrikta.
- Jordbruksfrådraget gjelde for alle med næringsinntekt og
for tilleggsnæring.
- Redusere skattar og avgifter i matproduksjonen for å senke
kostnadene fram til forbrukar.
- Fremme lokal forvaltning av rovdyr og verna naturområde.
- Stimulere næringsutvikling i tilknyting til verna områder
som kompenasjon for bandlagte ressursar.
(Leserinnlegg Arne Magnus Aasen 19. april)
Høgre må gi KrF og V meir på kjerneområda
Kristeleg Folkeparti held Landsmøte i eit valår vel vitande
om at partiet har hatt regjeringsansvar største delen av tida
det siste tiåret. Og Kjell Magne Bondevik har stått i spissen
for ei rekkje gode partikollegaer frå heile landet. Så kan ein
undrast kvifor partiet ikkje får utteling for dette. Regjeringsslitasje er neppe forklaringa, for sysselsettinga er høg, renta
låg og statsministeren dyktig. Er det partiet sin feil eller er
det kome i dårleg selskap og mista ein del av sitt truverd?
For oss som representerer bøndene og bygdenæringane har
vi merka at vi kan setje vår lit til Kr F og V. Men i nærings,
finans- og utanrikspolitikken er det ikkje eit kva for helst
Høgre, men den urbane blårussen i Høgre som rår. Omstillingsfarten i landbruksnæringa har aldri vore større, og inntekta til bonden har gått ned og er på eit historisk lågmål med
under halvparten av andre grupper. Då bør ein ikkje undrast
om ein meiningsmåling gir signal om at bøndene ønskjer ny
regjering sjølv om ein kan vere tilfreds med innsatsen til
både Bondevik og Sponheim.
Det er knapt eit økonomisk problem for norske forbrukarar
at matvarene her i landet målt som førstehandsverdi levert
frå 55.000 gardsbruk kostar 30 mrd kr, når det går like mykje
til bilhald og innsatsen er 40 mrd kr årleg berre på spel. Det
går knapt heller utover statskassa at vi over statsbudsjettet
nyttar 11,5 mrd kr til å halde oss med nasjonal matforsyning
over heile landet når vi er viljuge til å bruke 30 mrd kr på
forsvarsbudsjettet elles. Samstundes gir primærproduksjonen
liv til Norges nest største landbaserte industri på næringsmidlar, og treforedlinga er ein av landets største eksportnæringar.
Når Kr F skal meisle ut sin politikk og velje samlivspartnarar kan partiet difor vere meir sjølvbevisst om kva som er
Vanskelig landbruksoppgjør?
Lederartikkelen i Romsdals Budstikke tirsdag 26. april sier
ganske riktig at bondeorganisasjonenes krav om inntektsøkning på kr 16.000 i året ikke alene er nok til å skape optimisme i næringa. Jordbrukets rettferdige krav kunne vært
dobbelt så høgt. Kravet kan derfor bare forsvares som en klar
invitt til å få til en ny avtale innen disse rammene med regjeringen Bondevik. Når regjeringen har lovet bøndene samme
inntektsutvikling som andre burde oppgjøret være enkelt.
Bøndene har en gjennomsnittsinntekt på kr 155.000 mens
låginntektsgrensa i samfunnet til sammenligning er kr
260.000. Da er det utrolig imponerende at så mange unge
likevel ønsker å skape noe ut av garden og heimplassen sin.
23
Men når lederen samtidig hevder at om en fikk ordnet opp
i overproduksjonen ville bøndenes inntektskrav langt på veg
være innfridd – ja, da lurer vi på om redaktøren burde ta seg
en tur utenfor bladhuset i vårsola. Overproduksjonen gjelder
svinekjøtt og egg etter at myndighetene for et par år siden
fordoblet konsesjonsgrensene. Kostnadene med overproduksjon dekkes ved at bonden får lavere pris og må betale en økt
omsetningsavgift til regulering av markedet. Jordbrukets
krav er også redusert med 200 mill kr fordi markedsinntektene er mindre enn det vi kunne tatt ut i maksimalpriser.
Vi har vært konstruktive og påpekt at det finnes mange
veier til å øke bøndenes inntekter slik det framkommer i
kravet: Øke prisene noe på bl a melk, storfekjøtt og grønt.
Posten på statsbudsjettet er siste 3 år redusert med 1,1 mrd kr
og det er faktisk disse pengene samfunnet har til å stimulere
ønsket matproduksjon over hele landet. Gode investeringstiltak gjør næringa mer robust i vårt høgkostland. Kostnadsreduksjoner ved skatter og avgifter på matens vei helt fram til
forbruker kan utgjøre mye og er ønskelig i forhold til WTOforhandlingene. Og sist et enklere regelverk som fremmer
variert næringsutvikling på garden.
Så, herr redaktør : Budstikka beretter stadig om handlingsvillige bønder. Halvparten av bøndene her i fylket kjøper seg
mer melkekvote hvert år for å kunne henge med i framtida
selv om de ikke får utgiftsføre dette. Vi har mange gode
løsningsforslag som vi tror at Landbruks- og Matdepartementet burde kunne slutte seg til. Men det er utrolig frustrerende at Høyre i Finansdepartementet og miljømyndighetene
hele tida skal stikke unødige kjepper i hjula for de som prøver å få til næringsutvikling og skape verdier rundt i hele
landet.
(Innlegg Gunnar K. Wentzel 26. april)
Jordbruksavtala skulle vore betre
Fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, meiner jordbruksavtala som vart inngått fredag skulle vore betre. Men
Bondelaget sine forhandlarar har makta å snu statens tilbod
om dramatiske kutt i faktiske inntektsmulegheiter for vanlege gardsbruk i Vest-Norge til ein auke på sju tusen kroner i
gjennomsnitt.
Leiaren i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, seier politikarane i eit valår burde ha svart på utfordringane frå dei unge som ønskjer å satse og sett verdien av
langsiktige ordningar. Når fylket vårt gror att av krattskog
med dagens tiltak, så er ikkje kutt på kulturlandskap og husdyr svaret. Bøndene burde få same kronebeløp som andre og
ikkje bli avspist med prosenttillegg på ei låg inntekt. Ikkje
minst på Sunnmøre merkar vi kraftig at næringa taper i konkurranse med andre.
- Dette har nok nestleiaren i Norges Bondelag, Kari Redse
Håskjold frå Volda hatt med seg inn i forhandlingane, trur
Aasen. Bondelaget har likevel tenkt framover og løfta både
investeringsmidlar og regionale miljømidlar. Miljømidlane
til fylket meiner mange er målretta for kulturlandskapet på
Sunnmøre og dei indre bygdene våre.
- Forbrukarane vil ikkje merke om bonden får 3 øre meir
for mjølka eller 2 kroner kiloet for storfekjøt. Vidare er det
ikkje noko statsfinansielt problem når statsbudsjettet til gjennomføring av denne matforsyningsavtala no aukar med 190
millionar kroner til 10,8 milliardar kroner. For forbrukarane
har råd til å spele for 40 milliardar kroner. Grunnlaget for
norsk landbrukspolitikk er at vi framleis har produksjon i
fjord-, fjell- og dalbygdene rundt i landet. Berre statsbudsjettet kan sikre slik utjamning, seier leiar Arne Magnus Aasen.
(Pressemelding 13. mai)
Ingenting å få for vanlege gardsbruk i
distrikta
Vegvesenet bør føle driveplikt på sin
grunn
- Regjeringa ser ut til å ha fjerna seg heilt frå løfta om at
bøndene skal ha same inntektsutvikling som andre og det i
eit valår. Spesielt for vanlige bønder i Vest-Norge betyr
statens tilbod i praksis ein ny nedtur.
Det seier leiaren i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, som hadde forventa at staten hadde gjort noko
med at bøndene har fått reduserte inntekter siste åra trass i
auka produksjon. Han er i tvil om næringa har noko å tene på
å forhandle vidare på dette tilbodet.
- Eit vanleg mjølkebruk på våre kantar vil få eit tillegg på
300 kroner viser statens sitt reknestykke. No må ikkje sentrumspartia igjen bli diktert av Høgre i Finansdepartementet,
meiner Arne Magnus Aasen.
Bondelagsleiaren viser til at det er inntektene frå den vanlege matproduksjonen som held liv i distrikta og som også
fører til anna næringsverksemd mange plassar. Då blir det
heilt feil å kutte areal- og husdyrtillegga i fjord og fjellbygdene. Det vil ikkje bli kompensert av vel ein krone meir på
storfekjøt. Staten hentar mykje av storfepengane ved å senke
prisane på egg og svin.
Aasen er likevel tilfreds med at staten føl opp forslaget om
auka pris til bonde for storfekjøt. For fyrste gong på mange
år vil staten også auke distriktstillegget med eitt øre for
mjølk i fjord og fjellbygdene, og det vil bety ein tusenlapp.
Budsjettkutta skal gå til å finansiere utbyggingsmidlar og
miljøtiltak. - Når investeringsbehovet langt på veg er på
grunn av offentlege pålegg, bør det vere finansiert av friske
pengar, seier ein skuffa bondelagsleiar Arne Magnus Aasen.
(Pressemelding 3. mai)
Styret i M&R Bondelag drøfta på siste møte etter innspel frå
lokale bondelag kantslått langs vegane i fylket.
Fylkesstyret vil understreke at Statens Vegvesen bør føle
driveplikt for sin eigedom. Vegvesenet har tusenar av naboar
som etter kvart blir stadig betre nøgd med teknisk utføring av
veganlegga. Men vedlikehaldet av vegskråningar ser ut til å
bli dårlegare for å spare pengar. Det fører til at naboane blir
stadig meir plaga av store vegskråningar som spreier ugrasfrø og krattskog som breier seg utover.
Møre og Romsdal Bondelag ber Statens Vegvesen ta naboforholdet på alvor og ha ein tidleg slått langs heile vegskråningane før ugraset frør seg, og så ny slått seinare i sesongen.
Vegvesenet bruker store ressursar på miljøet og landskapet
langs vegen. Tilfredsstillande og tidleg kantslått bør ha førsteprioritet. Det vil fremme sikten og hindre attgroing, og
gjere det noko tryggare med vilt langs vegane.
Godt vedlikehald av vegskråningar er også noko vi trur
turistane set pris på. Vi står no føre ein ny turistsesong i
Møre og Romsdal. Bondelaget og landbruksnæringa er oppteken av at turistane skal ha med seg gode og positive inntrykk frå si reise i fylket vårt, og då må vi alle som er grunneigarar ta vårt ansvar for kva vi viser fram.
Vegvesenet må også fjerne ein innført art som lupin som
no spreier seg frå vegkanten utover naboareal. Sjå til dømes
turistvegen frå Sjøholt til Valldal.
M&R Bondelag ber Statens Vegvesen ta med seg desse
synspunkta i si vidare planlegging og arbeid gjennom årets
vekstsesong.
(Lesarinnlegg Arne Magnus Aasen 8. juni)
24
Valgkamp for Botswana - kontra Møre
og Romsdal
Maten er for dyr i Norge for enkelte topp-politikere i Høyre.
Også for stortingskandidat Solveig Kibsgaard som ytrer seg i
Sunnmørsposten 12. juli: "Billig kjøtt fra Botswana, takk!"
Offentlig hører vi mest klaging over matprisene i et av
verdens rikeste og dyreste land fra Trygve Hegnar og en
professor ved Handelshøyskolen. Ja, naturligvis koster norske matvarer litt mer. Ja, det meste kan produseres billigere
mange andre steder. Liksom i mange andre land bevilger
nasjonalforsamlingen for å sikre mat, landskap og bosetting
over hele landet. Hos oss 10,8 mrd kr til mat, mot 30 mrd til
Forsvaret. Frivillig spiller vi for 40 mrd kr årlig og kjøper en
femdel av dagligvarene i storkiosk.
Jeg skal garantere at hvis unge Kibsgaard blir i politikken,
vil matvareforsyning bli et viktigere tema for henne i framtida. Maktkampen rundt matproduksjonen og matkvaliteten vil
skape nye internasjonale spenninger. Norge importerer alt
halvparten av kaloriforbruket vårt. Rundt 60% av matimporten er tollfri. Så hvorfor ikke resten?
I vårt fylke der Kibsgaard stiller seg til disposisjon som
folkevalgt, har landbruksnæringa en verdiskaping på 3,9 mrd
kr. I tillegg kommer verdier fra skog, utmark, og reiselivet.
Vi tror det er viktig for vårt fylke at vi leverer en tidel av
storfekjøttet her i landet.
Folk flest er klar over at det ikke er den norske bonden som
stikker av med matpengene. Trass i 12% matmoms er Norge
blant de landene der maten er billigst i forhold til lønns- og
kostnadsnivået. På Coopen får du norsk kylling helt ned til
29,90, svinekjøtt for 39,90 og entrecot til 99. Vil du lære mer
om hvorfor mat koster i Norge, kan du kjøpe en frossen
høne. Utmerket mat, men bonden betaler faktisk et par kroner for å få levert den til slakting.
Regjeringen arbeider for at en ny WTO-avtale fortsatt skal
gjøre det mulig å opprettholde dagens matproduksjon og
vanlig gardsdrift over hele landet. Sunnmøre og Lofoten blir
aldri likt Skåne og Jylland. Distriktsvirkemidlene i jordbruksavtalen gjør at bygdene våre så vidt henger med i konkurransen. Reiselivsnæringa har forstått hva som skaper et av
verdens beste reiselivsmål med god hjelp fra National
Geographic: De selger opplevelser i levende velstelte bygder
der det bor hyggelige folk.
Det er veldig bra at Kibsgaard er opptatt av vilkårene for
bøndene i andre land. U-landsbonden er liksom bonden i
Japan, Sveits, Island og Norge opptatt av fallende råvarepriser. Samtidig øker prisene på innsatsvarer, og store internasjonale konsern presser seg inn i alle lands dagligvarekjeder.
Botswana, eller Namibia, er ikke blant de fattigste. Men
sammen med de 50 minst utviklede landene på FN's liste har
de full tollfrihet for varer til Norge, inklusive en viss kvote
storfekjøtt. Den vanlige bonde i Botswana makter ikke å
levere den kvalitet som vestlige land krever, så eksportørene
er store kvegfarmer. Men det er lite bærekraftig å produsere
kjøtt på de tørre savannene sør for ekvator og frakte det til
graslandet Norge.
Vi utfordrer gjerne den unge Høyre-politikeren Solveig
Kibsgaard til å arbeide mer med de politiske rammevilkårene
så det blir enklere for bonden her vest å ta i bruk sine naturgitte ressurser. Det er en jobb å gjøre med finansieringsordninger, avskrivningssatser for bygg og regelverk. Heller ikke
Finansdepartementets skjerping av skatter og avgifter også i
år stimulerer unge bønder til å satse i distriktet vårt.
(Innlegg Gunnar K. Wentzel 12. juli)
Oddvar Tynes (t.v.), Arne Magnus Aasen, org.-sjef Gunnar
Wentzel deltok frå M&R på arrangementet i Oslo 4. juli.
Kommuneflagga er på veg til Geneve!
Kommuneflagga frå dei fleste kommunane i Møre og Romsdal vil i løpet av sommaren bli bringa til Geneve for å bli
overlevert forhandlingsleiinga i Verdas Handelsorganisasjon
(WTO) i slutten av juli. Dei blir der eit symbol på at kommunar og bygdefolk i heile Norge står saman om at ei ny
WTO-avtale må gje rom for framleis nasjonal handlefridom i
landbruks- og distriktspolitikken.
Då norske bønder la ut på den første etappa av ”Framtidsmarsjen Bønder setter spor” rett etter at årsmøtet i Norges
Bondelag vart avslutta i Stjørdal 17. juni, var også kommuneflagga frå M&R med på marsjen som har teke mål av seg å
bringe med seg flest muleg kommuneflagg i Norge. Marsjen
går i desse dagar nedover Gudbrandsdalen og inn til eit
landsomfattande arrangement i Oslo 4. juli, der flagga skal
samlast opp og sendast med marsjen vidare til Geneve.
- Vi har sett eit fantastisk engasjement frå ordførarane i
vårt fylke, som ser at internasjonale forhandlingar verkar inn
på vilkåra for si eiga bygd. Vi går for alle lands rett til eigen
matproduksjon, seier leiar i Møre og Romsdal Bondelag,
Arne Magnus Aasen. Han deltok på den første etappa frå
Stjørdal saman med dei andre årsmøteutsendingane frå Møre
og Romsdal. - WTO-forhandlingane er inne i ein oppkjøringsfase før hovudrådsmøtet i sommar, og dei neste vekene
kan vere avgjerande for det endelege resultatet, seier han.
- Vi kan ikkje sitte roleg og håpe på eit resultat som sikrar
eit livskraftig landbruk over heile landet i framtida. Difor tek
vi beina fatt, og går den lange vegen ned til Geneve i Sveits.
Eg vil delta når marsjen kjem til Geneve 26. juli og bodskapen frå årsmøtet skal overrekkast WTO der, sier Aasen.
Bondelagets mål er at både politikarar og støttespelarar ser
kva som står på spill. Eit viktig krav er at forhandlingane
skal foregå på ein open og demokratisk måte. I løpet av fem
veker vil over 1000 personar vere engasjert i Framtidsmarsjen og tilbakelegge 60 mil i Norge, 110 mil i Tyskland og
45 mil i Sveits.
- Vi krev eit WTO-regelverk som sikrar alle land sin rett til
å beskytte og støtte produksjon av mat for eige forbruk.
Landbruket bidreg til levedyktige lokalsamfunn, eit vakkert
kulturlandskapet og busetting og sysselsetting i heile landet.
Dette er verdiar som må gå foran ytterlegare liberalisering av
den internasjonale matvarehandelen.
- Noko av det spennande med marsjen, er at vi får støtte
frå, og samarbeider med, bønder i andre land som også
kjemper for å oppretthalde eit desentralisert småskalalandbruk. I Sveits går vi saman med lokale bønder heile vegen,
og i Geneve får vi følgje av japanske bondeungdommar,
seier bondelagsleiar Arne Magnus Aasen.
(Pressemelding 24. juni)
25
Det omfattar investeringsmidlar forvalta av Innovasjon
Norge. Den ”usubsidierte” fiskerinæringa treng ikkje forhandle om å få investeringsmidlar via Innovasjon Norge.
Statsministeren har rett i at det er avgjerande for næringa at
lånerenta er låg. Men finansekspertane har tru på at ein sentrum-venstreregjering også vil levere låg rente.
Landbruksminister Sponheim er som oss tilfreds med at
bøndene viser vilje til å investere. Bøndene veit dei må satse
for å hengje med når dei politiske rammevilkåra blir stramma
til for kvart år. I Møre og Romsdal er vi i ferd med å bruke
opp investeringsmidlane alt etter halvgått år. Fleire land har
betre investeringsmidlar til landbruk enn i Norge. Vi treng
friske midlar til investeringar som følgjer av offentlege pålegg og rasjonaliseringskrav. Finansieringa kan ikkje halde
fram med å gå på kostnad av inntektsutviklinga
Vi hadde venta at samarbeidsregjeringa Bondevik ville
satse på ein brei pakke for å redusere skattar og avgifter, dels
for næringa, dels målretta mot unge, og dels for alle sjølvstendige næringsdrivande. Det er positivt at det er innført
rentestøtte og utvida jordbruksfrådrag, men samtidig har
Finansdepartementet stramma til på andre skattar og avgifter.
Ved oppføring av nye næringsbygg i distrikta skulle det
vere sjølvsagt at det er høve til å utgiftsføre investeringa.
Med dagens nedskrivingssats på 4% betyr det at byggkostnaden aldri blir nedskreve i rekneskapet sjølv for ein ungdom. Til samanlikning kan du kjøpe noko så forgjengeleg
som bil eller data i næring og skrive det ned med 20 og 30%
kvart år. Kva slags oppfordring er det til dei unge om langsiktig satsing på næring i distrikta ? Vi forventar at nedskrivingssatsen for alle næringsbygg i distrikta blir auka til 8%.
Landbruket bør få same høve som fleire andre næringar til å
skrive ned verdien av tilskotet frå Innovasjon Norge.
Det trengst både næringsnøytrale og meir målretta virkemiddel for å gje dei unge lyst til å gå laus på jord og skog og
levere flotte lokale varer. Det er eit generasjonsskifte på
gang i landbruket. Arbeidet til det komande Storting er avgjerande for landbruket i Møre og Romsdal.
(Leserinnlegg Arne Magnus Aasen 6. september)
Bondelagets politiske krav foran valget
Vil politikerne ha virkelig makt eller bare la seg styre av
markedskreftene? Det ønsker Bondelaget å utfordre politikerne våre på foran høstens valg. Norsk landbruk produserer
gode matopplevelser, levende lokalsamfunn og et vakkert
kulturlandskap. Arbeidsplasser i foredlingsindustri, bygdenæringer og reiseliv er helt avhengig av et mangfoldig landbruk.
Bondelaget har disse kravene til stortingsrepresentantene
våre og en kommende regjering de neste fire årene:
- Sikre norsk matproduksjon nødvendig handlingsrom i en
ny WTO-avtale.
- Respektere folkets valg av tilknytningsform til EU.
- Arbeide for reell inntektsvekst i jordbruket i forhold til
andre.
- Bruke målretta virkemidler og stå fast ved markedsordningene for å sikre et miljøvennlig landbruk med en variert
bruksstruktur over hele landet.
- Verdsette samvirke som en demokratisk og framtidsrettet
organisasjonsform i næringslivet til beste for bønder og
forbrukere.
- Gi grunneierne reelle muligheter til å unytte ressursene i
inn- og utmark, og en rovdyr- og vernepolitikk som gir
grunnlag for verdiskaping og bosetting.
- Stimulere næringsutvikling og lokal og nasjonal eiendomsrett over ressurser og bedrifter som kan gi levedyktige lokalsamfunn over hele landet.
- Sørg for finansieringsordninger som sikrer landbruket tilgang på kapital til næringsutvikling og fornying av driftsapparatet på det enkelte bruk.
- Fremme et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til næringsvirksomhet i bygde-Norge. Øke avskrivningssatsene.
- Sørg for et strengt jordvern og innføres rikspolitiske retningslinjer for vern av dyrket mark.
(Leserinnlegg Arne Magnus Aasen 19. juli)
Betyr regjeringsalternativa noko for
distrikta sine utfordringar?
Problemhøst for slått og gjødsling
I den lokale valkampen har landbruksnæringa fått mykje
positivt fokus. I den sentrale valkampen er det politiske fokus nokså motstridane: Norge bør importere meir mat og
landbruksbudsjettet bør reduserast. Samstundes er det ønskje
om meir lokal mat og å gjere noko med at landet er i ferd
med å gro att.
Som bønder er vi stolte av vår samfunnsoppgåve med å
levere fersk norsk mat heile året landet rundt til nokolunde
eins prisar, og gi velstelte og levande bygder på kjøpet. Kva
slags land ønskjer dei politiske regjeringsalternativa å levere
vidare til neste generasjon? Kva er det som skil landet vårt
frå dei fleste andre og gjer det attraktivt både for oss sjølv og
turistar?
Regjeringa Bondevik har dei siste fire åra redusert budsjettmidlane til norsk matforsyning med 900 mill kr. Det er
sentrumspartia med statsministerens personlege engasjement
som har gjort at det dei siste fire åra har vore muleg å få til
avtalar med bøndene. Men tilbodet frå ei samla regjering har
ikkje vore til å leve med for næringa.
Finansdepartementet tenkjer fram til neste reviderte budsjett. I landbruksnæringa har vi tradisjon for å tenkje på neste
generasjon. Statsbudsjettet til gjennomføring av jordbruksavtala er det einaste virkemiddel for å utjamne geografiske og
klimatiske forhold i landet. Dersom folk vil ha eit landbruk
over heile landet kan ikkje politikarane svekke grensevernet
og redusere landbruksbudsjettet.
Selv om manns minne er kort, har denne høsten vært en av
de mest problematiske mange bønder kan huske når det gjelder å få avslutta innhøstingen og få ut resten av husdyrgjødsla i rett tid. Landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke
har i et skriv til kommunene presisert at de i særlige tilfelle
kan gi dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng
også etter 1. oktober og uten krav om nedpløying. Det er helt
spesielt at mange særlig i ytre strøk har flere hundre mål med
gras som ennå ikke er berget i hus.
Dispensasjon kan bare bli gitt i enkelte tilfelle og for en
enkelt søker. Leder i M&R Bondelag, Arne Magnus Aasen,
sier han forventer at kommunene gir dispensasjon i de tilfelle
der det er åpenbart at det samla sett vil være bedre å tillate
spredning under mer gunstige værforhold. Alternativet kan
være å pløye ned store mengder gjødsel med fare for både
avrenning og jorderosjon. Erfaringsmessig har det gjerne
blitt godværsdager først i oktober slik at en både kan få inn
resten av grasavlingene og hatt ut gjødsla umiddelbart.
Bondelagets leder forventer at alle husdyrholderne blir
ennå bedre på å bruke gjødsla om våren og etter førsteslåtten.
Da er det i normalår minimale mengder som skal ut etter
andre slåtten. En av de gode framskrittene for plantekultur
og økonomi de senere åra har vært den virkningen en har fått
av husdyrgjødsel med godt spredeutstyr, mener Aasen.
(Pressemelding 22. september)
26
Når verden styrer bygda: - Hva gjør vi
nå?
Den unge bondefamilien med to barn har overtatt garden
nylig. De har et moderne fjøs, men har likevel tanker om å
utvide. De vil kjøpe mer mjølkekvote til kr 8 pr liter selv om
kostnaden ikke kan utgiftsføres. Samla produksjon vil bli
som to vanlige gardsbruk. Spørsmålet deres er om forslaget
til en ny WTO-avtale betyr at de vil tape minst 150.000 kr på
mjølka og 30.000 kr på kjøttleveransen. Kan de da regne
med tilsvarende nedgang i utgiftene for alt annet stiger jo
bare i pris?
- Hva gjør vi nå? Alternativet deres er å avvikle i stedet for
å satse. Han har hatt god trygg jobb som lønnsmottaker til
nå. Men de føyer til: Dersom vi selger tomter vil vi som
næringsdrivende få 48% skatt mens andre som selger en
hustomt slipper med 28%. Sett fra samfunnet side vil det bli
et problem også at denne bondefamilien holder i hevd et helt
bygdelag, hele 320 mål kulturlandskap i mange teiger langs
våre fjorder og veier.
Det har vært mange lignende henvendelser de siste dagene
etter at kutt-forslagene i Verdens Handelsorganisasjon,
WTO, kom på bordet. Landbruket og bygdene i vårt område
kan på kort tid utvikle seg i en retning som kan få dramatiske
følger for bosetting og kulturlandskapet, reiselivet og andre
næringer. Selv før den kommende WTO-avtalen er de fleste
enige om at rasjonaliseringa går for fort: På landsbasis opphører en gardsdrift hver dag.
Over 850 mjølkeprodusenter har slutta bare her i fylket de
siste 9 åra. Flest gårdsbruk går ut av drift i de mest næringssvake bygdene, mens flere i de sterke bygdemiljøene heldigvis fortsatt har vilje til å satse.
Bønder i fattige land krever å kunne beskytte seg mot import fra de store eksporterende landene. Det samme gjelder
vårt høykostland liksom Island, Sveits og Japan med krevende klima og natur. Selv om den norske bonden leverte kjøtt
og mjølk gratis kan norsk vare ikke konkurrere med import
fra dagens verdensmarked. Der leveres oksekjøtt for 10 kr
kiloen. Ansatte i slakteri og meieri og transport måtte nok
betale for å gå på jobb om vi skulle konkurrere med verdensmarkedsprisen. - Den høna norske bønder betaler 2 kr
for å få slaktet selges ut for over kr 25 pr kilo i butikken.
(Leserinnlegg Gunnar K. Wentzel 12. okt)
Frå landbrukskonferansen i Molde 11. mars med 150 personar
tilstade. Leiar i Sunnylven Bondelag, Peder Hellebostad, leiar i
Vestnes Bondelag, Hans Frafjord og leiar i Ytre Haram Bondelag, Birgit Oline Kjerstad, i samtale med SV-benken: stortingsrepr. Bjørn Jakobsen og andrekand. på stortingslista, Ingrid
Opedal, Volda. (Foto: Arild Erlien).
på nasjonalt nivå. Vi ventar at du vil kjempe for ein WTOavtale som sikrer rett til eigen matforsyning, tollvern og
nasjonal støtte.
Vi utfordrar regjeringspolitikarane Asmund Kristoffersen
og Karita Bekkemellem Orheim (Ap), Eli Sollid Øveraas
(Sp) og Bjørn Jacobsen til å arbeide for at løyvingane på
statsbudsjettet til gjennomføring av landbrukspolitikken
aukar i lag med dei utfordringar næringa står overfor. Når
det blir gjeve nye offentlege pålegg bør det også følgje med
finansiering. For det er desse midlane som gjer det muleg å
føre ein distriktspolitikk som tek vare på familiebruka over
heile landet og halde areal i hevd i fjord- og fjellbygdene.
Det er også jordbruksavtalemidlar som går til nyinvesteringar i landbruket der fiskarar eller andre har fri tilgong til å
søkje Innovasjon Norge utan forhandlingar.
Vidare at de kjempar for at marknadsordningane vi har for
mjølk, kjøt, egg og korn står ved lag. Dei sikrar bonden avsetting og forbrukaren ferske matvarer året rundt til noklunde
same pris levert butikk i Oslo som Honningsvåg og Smøla.
Vi vil utfordre opposisjonen med May-Helen Moldvær
Grimstad (KrF) og Lodve Solholm (Frp) med bakgrunn i
Næringskomiteen i lag med Petter Løvik (H) og Harald Tom
Nesvik (Frp) til å arbeide for desse endringane for sjølvstendig næringsdrivande i distrikta: Auke avskrivingsatsen på
næringsbygg frå 4 til 8%. Det må bli høve til at investeringstilskotet til landbruket kan skrivast ned liksom for andre
næringar som får midlar frå Innovasjon Norge. Det er også
meiningslaust at det ikkje er høve til å utgiftsføre kjøp av
mjølkekvote.
De må også få endra den ulike skattemessige handsaminga
der næringsdrivande må betale 48% skatt ved sal av eigedom
eller driftsmidlar der ein som ikkje driv næring berre får 28%
ved sal av same objekt. Samstundes har andre skattefri gevinst ved sal av bustad eller hytte etter eitt og fem års eigartid. Unge som skal etablere næring bør få same høve til skattefri avsetning som BSU-konto for bustad.
(Lesarinnlegg Arne Magnus Aasen 12. okt)
Bondelaget utfordrar stortingsrepresentantane
Mørebenken på Stortinget er i ei særstilling i forhold til andre fylke med at alle dei gode gamle partia er representert og
det med folk som har vore på Stortinget før. Landbruksnæringa kan liksom fleire kome til sakne den solide midtbanespelaren som vi kunne stole på i alle kampar, Kjell Magne
Bondevik. Men vi reknar med at dei som har fått folkets tillit
brettar opp ermane og tek fatt med friskt mot. For vårt distrikt treng dykkar felles innsats. Møre og Romsdal Bondelag
vil likevel utfordre dykk særskild på spesielle saker for det er
mykje de bør gjere uavhengig av WTO-forhandlingane.
Vi gler oss til at Venstres avtroppande statssekretær Leif
Helge Kongshaug i Landbruksdepartementet vil kome tilbake i god form til å ha eit overoppsyn med landbrukspolitikken i opposisjon. Med politisk og praktisk erfaring utfordrar
vi han til å gi klåre sterke signal som i fleire saker i sommar
for å sikre bøndene same kronetillegg som andre grupper.
Bjørn Jacobsen (SV) med sin breie erfaring frå Utanrikskomiteen, miljø, landbruk og internasjonal solidaritet er også
i ein eineståande posisjon til å kjempe fram bygdeinteressene
Statsbudsjett med urimelige utslag
Forslaget til statsbudsjett for 2006 fra den avtroppende regjering Bondevik inneholder flere forslag som Bondelaget vil
be det nye Stortinget om å endre. Regjeringen Stoltenberg
må gjøre flere endringer i sitt endringsforslag som er venta
10. november.
Forslaget om å øke matmomsen fra 11 til 13% er feil retning til helt feil tidspunkt. Matmomsøkning går mot det den
27
politiske enighet i lang tid om å gjøre norske varer mer konkurransedyktige ved å begrense avgiftsbelastningen i forhold
til utlandet. Tyskland har 7% og England null matmoms. Mat
er noe alle trenger, og der barnefamiliene har størst forbruk
av nødvendighetsvarer. Med et fryktet forhandlingsresultat i
WTO vil det være behov for å gjøre salget innenlands mer
konkurransedyktig.
Skattelegging ved salg av driftsmidler fra næringsdrivende
vil etter forslaget bli 48% mot 28% for andre. Ved salg av
driftsmidler, også eiendom i næring, vil personskatten på
såkalt gevinst øke fra dagens 28% kapitalskattelegging til
48%. Eksempelvis vil en næringsdrivende som selger traktor,
eller må avstå hustomt, eller får erstatning for et
verneområde, etter forslaget måtte skatte 48% av
verdiøkningen. En ikke-næringsdrivende grunneier som
selger nabotomta kan derimot slippe med 28%.
Avskrivningssatsen for næringsbygg er foreslått uendra.
Men det skal bli gunstigere å kjøpe maskiner.
Avskrivningssatsen for bygg og anlegg er 4%. Bondelaget
har liksom mange næringsdrivende i vårt område ment at
avskrivningssatsen for bygg bør økes. Dette er særlig viktig
for distriktene der næringsbygg ofte har liten verdi hvis det
ikke kan produseres der enten det er mjølk, møbler eller
fiskemat.
En avskrivning på 4% årlig betyr at næringsbygg aldri blir
nedskrevet i saldo, eller med andre ord en får aldri utgiftsført
hele investeringen i sin helhet. Vi ser alt i dag at det er mer
fristende å investere i slikt som maskiner og bil i næring i
forhold til næringsbygg, og dette er nå foreslått økt fra 20%
til 25%. Alt dette kan virke nokså skatteteknisk, men når
politikerne har fått rett til å ilegge skatter og avgifter må
både de og vi ta stilling til urimelige utslag. For det dreier
seg om arbeidsplasser for bønder og andre næringsdrivende i
distriktene.
(Innlegg Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel 2. nov)
Norges Bondelag har snakket mye med organisasjonene
for vanlige bønder i fattige land. De krever å kunne beskytte
seg mot import fra de store eksporterende landene. Det
samme gjelder vårt høykostland liksom Island, Sveits og
Japan med krevende klima og natur. Alle land må ha en
rettferdig mulighet til egen matproduksjon. Det er først og
fremst land som Argentina og Brasil som fra store selskap
eksporterer mat som konkurrerer med norsk produksjon.
Viktige varer for norsk selvforsyning er kjøtt, melk, egg,
korn, potet, grønnsaker, epler og bær. Dette eksporteres i
liten grad fra de fattige landene.
Eksperter peker på at synkende grunnvann og
ørken-utbredelse gjør at matproduksjon med fordel bør skje
i de nedbørrike og tempererte områdene i verden. Ekspertene
advarer også mot farene for spredning av smitte til folk og
dyr ved transport av ferske matvarer over lange avstander.
Mat er ikke spiker. Ekspertene frykter miljøvirkningene av
genmodifiserte planter som begynner å prege produksjonen i
mange land.
En bør merke seg at regjeringen og utenriksministeren tar
ansvar for at det er mulig å forene U-landenes og norske
interesser. Hele kjeden fra jord til bord berøres av de
avgjørelser som taes i WTO. Samlet sett representerer dette
langt over 100 000 arbeidsplasser. Næringsmiddelindustrien
basert på norske råvarer er Norges nest største industrigrein.
Den jordbruksbasert delen har en produksjonsverdi på over
70 mrd kroner. Til sammenlikning eksporteres det norsk
oppdrettsfisk for om lag 10 mrd kroner. Eksporten av
hvitfisk til EU er tollfri, og laks har 2%.
Landbruket i Norge er solidarisk organisert. Det er
bonde-etisk riktig, som en av våre sønner nylig uttrykte det.
Politikken er innrettet på å gjøre det levelig og sikre
avsetning for varer fra både Finnmark og Smøla.
Matomsetningen går i stor grad gjennom bondesamvirke i
Norge som i mange EU-land fram til dagligvarekjedene.
Bonden har selv ansvar og egeninteresse av at det er
ordentlig. Gardene er små så bøndene samarbeider om alt fra
organisasjon til praktisk arbeid.
Norsk matforsyningspolitikk har så langt sikret mat året
rundt i hele landet til noenlunde like priser. Det er lett å spå
framtida: Maktkampen rundt matproduksjonen og
matkvaliteten, og ferskvann, vil skape nye internasjonale
spenninger minst på linje med olje. Norge importerer alt
halvparten av kaloriforbruket vårt. Vårt råd er at vi ikke
stiller oss slik at vi importerer resten også.
(Kronikk Arne Magnus Aasen ogGunnar Wentzel 9. nov)
Norge og U-land har felles interesser
Norge har ikke løpt fra løftene til U-landene, men ligger
vidåpen for import av mat fra de fattigste. Norge har i mange
år hatt full tollfrihet for alle varer, også matvarer, fra de 48
minst utviklede landene på FN sin liste. Hele 60% av matimporten til Norge skjer med ingen eller minimal toll. Norge
kan importere fra U-land kaffe, te, kakao, sukker, bomull,
tobakk, ris, mais og tropiske frukter som bananer uten at det
kommer i konflikt med norsk matforsyning.
En maskinist i utenriksfart har kontaktet oss mange ganger
i det siste om vår felles bekymring: Det U-landene mangler,
sier han, er blant annet sterke fagorganisasjoner som kan
arbeide for vanlige folks rettigheter. - Og det var det vi
erfarte da våre bondekolleger fra Nicaragua fortalte om
samarbeidet med Norges Bondelag om å opprette eget faglag
og samvirke under besøket her på Møre for en tid siden.
Fokuset på rettferdig handel og forholdene for arbeidsfolk
er riktig både for mat og andre varer. Som forbrukere har vi
et ansvar for å se hva som ligger bak våre daglige valg. Store
multinasjonale konsern presser seg inn som eiere og
leverandører i alle lands dagligvarekjeder. Internasjonale
selskap vil eie bøndenes såkorn.
Om hensynet til mennesker, miljø og bærekraft skal være
gjennomgripende for det vi foretar oss, så er det neppe å
frakte tonnevis av varer fra de tørre steppene eller
utrydningstruede regnskogene over ekvator når vi med fordel
kan produsere det selv i norsk natur. Først mat, så handel,
sier mange U-land.
Frå v: stortingsrepr. Modulf Aukan, Tustna, æresmedlem i
M&R Bondelag, Guttorm Kjesvik, Vestnes, statssekretær Leif
Helge Kongshaug og leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim,
på landbrukskonferansen Molde 11. mars (Foto: Arild Erlien)
28
- Journalister er budbærere for matmilliardærer
Bøndene vil ha rettferdig handel med mat på verdensmarkedet. U-landsbønder deler skjebne med kolleger i høykostland
som Island, Sveits, Japan og Norge. Dersom de pågående
forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO, går
slik agro-business selskapene i USA, Brasil og Europa vil,
blir vanlige gardsbruk i mange land utkonkurrert. Forhandlerne må legge vekt på matsikkerhet for egen befolkning og
på arbeidsforholdene for alle i matproduksjonen.
Det sa lederen i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, til
lokale bondelagslederne i Aust-Agder og Møre og Romsdal,
som var samlet til felles Ledermøte fredag 18. og lørdag 19.
november 2005 i Molde for drøfting av både nasjonale og
internasjonale saker.
For å øke forståelsen for arbeidsvilkårene i ulike landsdeler
har det vært flere slike utvekslinger den siste tiden. Parallelt
har Norges Bondelag stadig bedre kontakt med kolleger både
i U-land og i en ti-lands gruppe i WTO-forhandlingene.
Lederen mente det er stort behov for sosiale reformer og mer
rettferdig fordeling i samsvar med de etiske kravene kjent fra
merkeordninger for rettferdig handel som Max Havelaar.
Norge importerer alt halvparten av kaloriforbruket. Også
stadig flere U-land får mer av maten fra verdensmarkedet
som følge av liberalisering av handelen.
- Enkelte journalister i riksmedia har i nyhetspresentasjon
og kommentarer framstilt kravene fra Norge og våre allierte i
WTO-forhandlingene som om det fører til at Ulandsbøndene vil forbli fattige. Journalistene framstår som
budbærere for multinasjonale landbruksgiganter, godseiere
og matmilliardærer på bekostning av småbønder verden
rundt, tordnet bondelagslederen. Sannheten er at de femti
fattigste landene lenge har hatt full tollfrihet for sine varer til
Norge. Disse landene er like avhengige som oss av at de
fortsatt kan få slike fordeler framfor matgigantene, men
samtidig beskytte seg mot billig import som utkonkurrerer
dem på hjemmemarkedet, sa Bjarne Undheim.
Bondelagslederen trakk fram verdens tredje største mateksportør, Brasil, som er en pådriver for fri matvarehandel.
Her kontrollerer ti selskap eid av internasjonal storkapital
80% av produksjon og eksport. Arealbehovet fører til at
regnskogen hogges. Et tyvetalls godseiere eier mer jord enn
3,3 millioner småbønder. Brasil har dobbelt så mye kveg
som USA. Storfe er for øvrig viktig i våre bygder, og Møre
og Romsdal har en tidel av storfeholdet i Norge.
- I dag er det fire store dagligvarekjeder i Norge, pluss
Lidl. Bjarne Undheim spådde at med svekket grensevern vil
flere av de multinasjonale dagligvarekjedene liksom Lidl
etablere seg i Norge. Bøndene har bygd opp solide omsetningsorgan som har maktet å forsyne hele landet året rundt
med ferskvarer, sa lederen i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, på fellesmøtet i Molde.
(Pressemelding 19. nov. fra felles leiarmøte for Møre og
Romsdal og Aust-Agder)
Bondelags-leiarane Arne Magnus Aasen i Møre og Romsdal
(t.v.), Bjarne Undheim i Norges Bondelag og Lars Woie i AustAgder på leiarmøtet for Bondelaga i Møre og Romsdal og AustAgder i Molde 18. og 19. nov. 2005. (Foto: Gunnar Wentzel).
myndigheter kan langt fra beskyldes for å ha støttet EU og
USA i WTO. Derimot ønsker vi liksom de fattige matimporterende U-landene at alle land skal ha rett til å beskytte
egen matproduksjon. Vi ønsker også at dumpingen av mat på
verdensmarkedet skal ta slutt.
U-landsbondens juleønske på kortet er at industrilandbruket ikke skal rasere hans landbruk. Norske bønder
langt mot nord har akkurat samme behov for en toll-mur.
Norge har lenge gitt full tollfrihet for de 48 fattigste U-landa.
Det kan vi gi fordi vi i dag har en tollmur å åpne for de fattigste. Og 60% av matimporten til Norge er tollfri. Vi importerer alt halvparten av maten vår. Oppgaven er å gjøre det
fattigste landene i stand til å selge oss verdifulle varer som
kaffe, te, kakao, sukker, bomull, tobakk, ris, mais, og tropiske frukter som bananer istedenfor at dette kommer fra industrialiserte land. Kirkens Nødhjelp i vår region har gått
foran for rettferdig handel ved å sette fokus på U-lands varene i butikkhyllene.
Norge har derfor i så stor grad felles interesser med de
minst utviklede land først og fremst i Afrika (kalt G33) og
som importerer mye mat liksom Norge. Dette som er krav
nummer én fra Kirkens Nødhjelp har Bondelaget drøftet med
disse landene.
Krav nummer to er at alle subsidier som finansierer eksportjordbruk etter hvert skal forbys. Her slår Kirkens Nødhjelp igjen inn vidåpne porter i eget land. Norske myndigheter og norske bønder har innsett at denne delen av dagens
mateksport kan bli flatet ut. For Norge gjelder dette noen
melkeprodukter til vestlige land. Men det utgjør så mye som
en tidel av norsk melkeproduksjon og er en betydelig innrømmelse. Import og eksport av ost er for øvrig en vestlig
vare og endrer ikke noe for U-landa..
Vår bønn til Kirkens Nødhjelp er at en ikke lager populistiske mediastunt ved å framstille sine venner og alliansepartnere som motstandere. WTO-forhandlingene kan få alvorlige
følger for bygder og foredlingsindustri i Norge og flere Iland og U-land. Om det er til hjelp vil vi gjerne få være med
på råd før neste utspill. Et spørsmål en kan stille seg før
gaven til Kirkens Nødhjelp legges i kirkebøssen på julaften:
”Adressaten (altså Kirkens Nødhjelp) betaler portoen”. Hvem finansierer og hva koster denne kampanjen?
Kirkens Nødhjelp med nisselue
Kirkens Nødhjelp oppfordrer folk om å underskrive et postkort med budskap om beskyttelse for U-landsbøndene og
returnere det til Kirkens Nødhjelp, som så vil overbringe det
til utenriksministeren. Tilsvarende er lagt ut på deres nettsider. Tegningen på kortet viser den norske nissen på lasset til
USA og EU i forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.
Bygdefolk har blitt framstilt med nisselue før når viktige
internasjonale saker har vært oppe. Men norske bønder og
(Leserinnlegg Gunnar K. Wentzel 2. desember)
29
4 Næringsutvikling og naturforvaltning. Matmangfald.
Bondelaga i Geiranger, Eidsdal og Norddal, Hjørundfjorden
og Aure-Tustna har engasjert seg i bygdemobilisering med
støtte frå BU-midlar med sikte på å få til ny næringsaktivitet
i sine bygder.
Til verneplanprosessane har det vore send felles uttale frå
lokallaga og fylkeslaget til Verdsarvprosjektet i Geirangerfjorden og forvaltningsplanen for området. Fylkeslaget har
gjennom organisasjonssjefen framleis delteke i Prosjekt
Opnare Geiranger. Organisasjonssjefen deltok på Naturvernkonferansen i Lom 9.-10.2. Verneplanprosjektet som organisasjonssjefen har samarbeid med Norges Bondelag om vart
avslutta i 2005 og samandrag er i kap 4.1.
Fylkesleiar Arne Magnus Aasen deltek i styringsgruppa i
Midt-Norge for Prosjekt Utmarksbasert reiseliv som er eit
samarbeid med skogeigarforeininga.
Samtidig med registrering av behov for vern bør arbeidet
med forvaltningsplaner starte i lokale grupper slik det ble
gjort for Reinheimen.
Prosjektet mener slike prosesser som gir lokalt eierskap til
endelig vedtak bør erstatte kravet om konsekvensutredning.
Videre bør det lages en landbruksutredning for området.
Prosjektet viser til den Landbruksutredning for GeirangerHerdalen som prosjektlederen laget og som erstattet konsekvensutredning landbruk, se
http://www.bondelaget.no/moreogromsdal/verneplaneraturfo
rva/
Utredningen må klarlegge ressurser og muligheter for
næringsutvikling i forhold til verneregler og foreslå tiltak.
Dette arbeidet vil avklare følgene av et vern og bør erstatte
kravet om konsekvensutredning. Vernemyndighetenes rolle
kan da primært være veiledning og kursing i naturforvaltning, kulturminnevern og skjøtsel.
Det er viktig at en bruker og utvikler den lokale kompetansen på naturforvaltning hos grunneiere og kommune, og
sikrer at den blir brukt i framtidig tilsyn med området.
Grunneierrepresentantene i verneplanprosessen bør være
oppnevnt til samarbeidsutvalg av lokale faglag og slik sikre
lokal legitimitet og nettverk.
- Starte arbeid med bygdemobilisering og annet samarbeid som områdetiltak straks i forbindelse med utredning
av områder for vern for å se på både nærings- og miljøtiltak. Prosjektet tok initiativ til og deltar i styringsgruppa
for områdetiltaket ”Eit opnare Geiranger”. Etter to år kan en
vise til kulturlandskapstiltak, registreringer, kurs, matforedling, og utredning bioenergi. Det blir arbeidet med etablering
av fellesfjøs for småfe for å opprettholde husdyrholdet, Bygdeservice og Utviklingsselskap. Dette er organisert som eget
prosjekt, og samarbeider med Verdensarvprosjektet i kommunene. Nabobygda Eidsdal og Norddal med Herdalen har
tilsvarende tiltak på gang.
- Vernereglene må åpne for visse miljøtilpassede
næringstiltak der det ikke er behov for strengt vern, som
nødvendige buer i fjellet og vanninntak til små kraftverk.
Prosjektet har samordnet synspunkter fra grunneierne gjennom felles uttalelser til verneplanene og presentert det for
myndighetene og allmennheten. Prosjektet har fremmet helt
konkrete endringsforslag til verneforskriftene for de enkelte
områdene og lagt vekt på at de ikke er unødig strenge og i
større grad gir rom for næringsutvikling, se vedlegg 1.
- Vernemyndighetene må sette av tilstrekkelige midler
som en forvalter lokalt til prosessene med møter, godtgjørelse og sekretariatsbistand, foruten til skjøtsel, forvaltning og erstatning. Vegvesenet gjør dette ved store
inngrep i dag. Det er ikke engang satt av tilstrekkelig midler
til å følge opp skjøtsels- og forvaltningstiltak når vernet blir
vedtatt, påpeker rapporten i vedlegg 2.
For å gi partene mer felles erfaringsbakgrunn enn det
formelle høringsmøter gir, anbefaler prosjektet at det i samarbeid mellom vernemyndigheter, faglag og kommune blir
holdt felles arrangement. Prosjektet har dels selv og dels i
samarbeid med kommune og fylke arrangert kurs på Dombås, seminarer i Valldal og Geiranger, og studietur til Sogn
med deltagelse fra både grunneiere og lokale og regionale
myndigheter. Vern og næring har også vært tema på faste
møter i organisasjonen. Prosjektet har gjort det mulig å
bruke større ressurser fra grunneierhold og avgi felles innspill til verneplaner, forvaltningsplaner og kommunedelplan.
4.1 Prosjekt ”Landbruket og verneområder” i Norges Bondelag
/Møre og Romsdal Bondelag
Sammendrag av sluttrapport - konklusjoner og
forslag til tiltak
Norges Bondelag tok initiativ til prosjektet ”Landbruket og
verneområder” for å finne fram til verneplanprosesser som
kan gi bedre grunnlag for samarbeid mellom landbruk og
naturvern. Prosjektet ble lagt til Møre og Romsdal for å
følge de mange store verneplaner som er under arbeid og kan
medføre at 28% av fylket blir vernet etter Naturvernloven.
Prosjektet er medfinansiert av Landbruksdepartementet og
Innovasjon Norge.
I prosjektperioden 2002 til 2005 har fokuset i samfunnet i
større grad blitt satt på næringsutvikling og lokal forvaltning
i forbindelse med verneområder. Samtidig gjennomgår landbruket en raskere utvikling enn noen gang. I prosjektperioden har det blitt lagt fram verneplaner og forvaltningsplaner
for noen av landets største verneområder og som omfatter
Møre og Romsdal: Geiranger – Herdalen, Reinheimen og
Smøla, samt forvaltningsplan for Dovre- og Sunndalsfjella.
Geirangerfjorden har fått status som Verdensarvområde i juli
2005.
Styringsgruppa for prosjektet har bestått av tidligere fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag Knut Sjømæling,
leder, Astrid Solberg og Cesilie Aurbakken fra Norges Bondelag. Prosjektleder har vært Gunnar Wentzel i Møre og
Romsdal Bondelag.
Prosjektet har gått over tre år og har et årlig budsjett på ca.
450 000,-. Dette har variert noe på grunn av endringer i tilskudd fra finansieringskildene. Prosjektet har vært finansiert
av IN med 100.000 årlig. Landbruks- og matdepartementet
med kr 150.000,- for 2003 og 2004 og 100 000,- for 2004.
Norges Bondelag egenandel kr 200.000,- for 2002 og 2003
0g 150 000,- for 2004.
- Verneplanprosesser må starte med nedsetting av lokale
faggrupper som gjerne sammen med regionale rådgivere
kartlegger og foreslår tiltak for skjøtsel og vern, forvaltning og næringsutvikling. Prosjektet viser til erfaringene
fra den utvidede verneplanprosessen for Smøla som kommunen og fylket satte i gang etter at fylkesmannens forslag om
vern av 36% av landarealet ble avvist. Prosjektlederen fikk
her ansvar for å lede og utarbeidet innstilling fra Kunnskapsgruppe landbruk.
30
Frå leiarmøtet for Bondelaga i Møre og Romsdal og
Aust-Agder i Molde 18. og
19. november 2005.
Foran lokallagsleiarane
Geir Hole, Ørsta, Peder
Hellebostad, Synnylven,
Per Kristian Gjerde,
Stranda og Jon Kåre Løvoll, Eidsdal og Norddal.
(Foto: Arild Erlien)
Dei største utfordringane for Verdsarvområdet er utviklinga i folketal og eit variert næringsgrunnlag inkludert husdyrhald. Dersom vi saman får styrka busettinga og næringsverksemdene, trur vi det vil vere muleg å nå resten av måla
om vern av naturverdiane og kombinere det med omfattande
turisme og forbetre dei estetiske elementa i bygdene.
Utviklingsprosjekt
Verdsarvprosjektet bør difor setje seg som overordna mål å
sikre busetting og lokalt næringsliv. Vi oppfattar dette som
prioriterte føringar frå UNESCO og politiske uttaler frå
ordførarane i dei to vertskommunane. Elles kan prosjektet som fornuftig nok er lagt til sekretariatet for Destinasjon
Geiranger Trollstigen - lett bli for turistorientert. Vi ser på
Verdsarvprosjektet også som eit utviklingsprosjekt. Sjølv om
tiltak i Geiranger sentrum kan vere det enklaste å prioritere,
er det her det frå før er størst økonomiske ressursar og flest
aktørar til å fremme tiltak.
Vi trur det er viktig for Verdsarvprosjektet at landbruket i
området har ambisjon om å framstå som moderne og framtidsretta, omstillingsvillig og miljøvenleg. I samsvar med
norske og internasjonale utviklingsmål skal det multifunksjonelle landbruket ikkje minst i vårt distrikt levere både rein
mat og andre samfunnsgoder som landskap, kulturarv og
biologisk mangfald. Disse frie samfunnsgodene kan ikkje bli
produsert utan ein aktiv lokal landbruksproduksjon.
Bygdeinitiativ
Som svar på utfordringane og å kompensere for den bandlegginga som Landskaps-vernområdet medfører har bøndene
og Bondelaga i området starta ei rekkje tiltak, slik som:
- Eit Opnare Geiranger i regi av Geiranger Bondelag i samarbeid med kommunen og fylket har over siste halvanna året
starta prosessar som : Bygdemobilisering. Skjøtselstiltak.
Kurs. Heilårs samarbeid om husdyrhald spesielt på sau. Matforedling. Bioenergi saman med Union. Møllsbygda. Husflid
er aktuelt. Utviklingsselskap felles for ulike næringar.
- Eidsdal og Norddal Bondelag med bygdemobiliseringsprosjekt. Utviklingsselskap i Eidsdal.
- Bygda Norddal med mobiliseringstiltaket Happy End.
- Valldal har Bygdeservice og skogsarbeidsgjeng.
- Miljøplan for alle gardsbruk er innført som eit generelt
krav, og som kan utviklast etter behov for den einskilde gard.
Landbruksnæringa vil vidare peike på følgjande utfordringar som er viktige for oss og som vi ber Prosjektgruppa ta
med i prioriteringane sine:
Landbruksbistand
Prosjektet bør klårgjere kva skjøtselstiltak som er aktuelle og
kva det vil koste å halde området i hevd. Landbruksnæringa
vil då kunne sjå på kva for tiltak ein kan tilby å følgje opp.
- Skape demokratiske prosesser og innføre forhandlinger med berørte om kompenserende tiltak. Prosjektet har
presentert sine anbefalinger og grunneiernes syn også i fylkesmannens samarbeidsorgan. De lokale representantene
oppfatter ikke disse samarbeidsorganene som demokratiske
prosesser slik de er vant til, er erfaringene fra alle verneprosessene i fylket. Forsøk på ”forhandlinger” har vist seg vanskelig så lenge vernemyndighetene ikke betrakter partene som
likeverdige trass i at det dreier seg om stor grad av private
områder. Prosjektet kan føle at det har fått for lite gjennomslag for grunneiernes forslag om endring av verneprosesser,
verneforskrifter, valg av verneform og grenser.
Prosjektrapporten går gjennom de ulike miljøvirkemidlene
som er innretta for næringsutøverne i landbruket og som i
stor grad blir bestemt i kommune og fylke. Det finnes virkemidler til å tilbakeføre en del verdifulle areal og kulturminner. Siden dagens virkemidler til årlig slått ikke er tilstrekkelig, foreslår Bondelaget å prioritere mer midler til skjøtsel av
all verdifull kulturmark som er i ferd med å gro igjen i fylket.
I prosjektperioden har Norges Bondelag laget informasjonsmateriell bl a med DVD-film og som fokuserer på
næringsutvikling i tilknytning til verneområder. Prosjektet
vil videre legge fram resultatene fra prosjektet i organisasjonen i form av rapporter og presentasjoner, i landbruksorganer
og i media generelt. Bondelagets organisasjonsapparat nasjonalt, i fylka og i kommunene gir en unik mulighet til å
arbeide innenfor et bredt saksfelt samtidig og samhandle
med aktører internt og eksternt.
4.2 Innspill Verdensarvprosjektet
Geirangerfjorden
I vedtok FN-organisasjonen UNESCO at Geirangerfjorden
ble Verdsarv, eit Naturarvområde. Bondelaga i Norddal og
Stranda med samarbeidspartnarar har gjeve konkrete innspel
til prosjektgruppa for Verdsarvområdet og deira oppdragsgjevarar i kommunane og fylket.
Attraktivt for unge
Det som gjer Vestlandsfjordane representert ved Geirangerfjorden med omland til eit unikt natur- og kulturminne verdig til ein status som Verdsarv er den historia som naturbruken frå tidlegare tider og fram til i dag vitnar om. Bondelaga
og landbruksnæringa ønskjer også i framtida å medvirke til å
skape grunnlag for velstelte og levande bygder i dette landskapet. Prosjektarbeidet bør difor ha like mykje tanke for kva
som skaper spanande bu- og arbeidstilbod til unge i dei berørte bygdene, som kva som gir fleire turistar.
31
Prosjektplanen bør omfatte tiltak også rundt innfallsportane
til området som Storfjorden, Sunnylven og Valldal. Prosjektet bør arbeide for at randsonene ikkje blir ein bakgard, men
eit inngangsparti til Verdsarven Det er viktig å spreie trafikken og utvikle kvalitetane i alle bygdene i Verdsarvområdet
som Eidsdal, Norddal, Tafjord, og for den del Sunnylven og
Valldal. Vi har inntrykk av at ein i Sogn og Fjordane arbeider svært aktivt med tilrettelegging i randsona.
Landbruksnæringa har ambisjon om at vi gjennom etablering av Utviklingsselskap og Bygdeservice i området skal
kunne tilby Verdsarvområdet lokale tenester i samsvar med
prosjektplan og forvaltningsplan for området. Tilbakemeldingar frå Verdsarvprosjektet om korleis ein kan tenkje seg å
nytte slike tilbod kan virke motiverande for å kome vidare
med våre ambisjonar. Landbruket har fagpersonar, utstyr og
er vant til å organisere felles tiltak.
Miljøbygder
Prosjektet bør orientere seg mot kvalitetsturisme til rett pris
framfor masseturisme, også av omsyn til sårbart miljø. Verdsarvområdet bør ha ambisjon om å bli miljøbygder gjennom
mange små skritt. Prosjektet bør difor setje opp miljømål
som kan marknadsførast eksternt og rapporterast til
Verdsarv-sekretariatet. Det kan vere slik som miljøsertifisering og at bygdene tek sikte på å bli mest muleg sjølvforsynt
med energi. Verdsarvområdet må vere eit ”grønt” reisemål
som ein tilleggsverdi.
Det er naudsynt å forlenge turistsesongen for å kunne gje
turistane eit betre tilbod og skape fleire arbeidsplassar heile
året for unge i bygdene. Betre kommunikasjonar med meir
tverrgåande samband og heilårsveg austover slik ein har i
delar av Sogn og Fjordane er viktig.
God skilting er avgjerande og vi ber om at prosjektplanen
tek omsyn til skiltbehov for landbruksbasert verksemd som
utleigehytte, gardsmatutsal, gardsturisme, bilverkstad, osb.
Prosjektet bør på lengre sikt arbeide vidare med finansieringsmulegheiter for felles forvaltningstiltak i området som
skjøtsel og tilrettelegging og som kan kombinerast med å gje
området ein positiv miljø-image. Det gjeld kulturlandskap,
kulturminne og strandsone.
Det er drøfta ei rekkje andre aktuelle tiltak som utvikling
av nye samarbeidsformer i husdyrhaldet. Felles beiteområde
i prioriterte kulturlandskap. Opprusting av bygningsmiljøet
og strandsonene med omsyn til estetikk og miljø. Fri rettleiing frå arkitektar på bygg og landskapsforming. Enkle overnattingsmulegheiter inne i fjellområda som del av gardsdrifta, jakt og fiske. Skjøtsel og bruk av hyllegardane i samarbeid med eigarane. Nye turistaktivitetar knytt til gardsbruka
og utmarka. Etablere stadeigen vegetasjon når granplantefelta er hogstmogne. Informere og bruke skulane i området for
teoretiske og praktiske oppgåver og næringsutvikling.
Klarer vi den utfordringa, slik ordførarane i vertskommunane mange gonger har peika på, vil forvaltninga bli mykje
enklare. Vi er glade for at vi alt er i gong med bygdeutviklingstiltak i Norddal, Eidsdal og Geiranger i samarbeid mellom Bondelag, bygdefolk og kommune. Verdsarvprosjektet
for området arbeider elles med mange tiltak som vil virke
positivt i forhold til våre felles interesser.
Framlegget til forvaltningsplan er god og inneheld svært
mykje som bør inspirere til positive tiltak. Vi vil minne den
offentlege forvaltninga om at innafor Verdsarvområdet er alt
landareal i privat eige og omfattar 241 bruk. Planen skal
motivere og ansvarleggjere dei ulike partane til å yte ein
innsats, som nemnt i pkt 1.2.
Forvaltningsplanen bør konkludere med at dei verkemiddel
som er opplista ikkje er tilstrekkjeleg til å utføre dei tiltak
som er nemnt. Forvaltningsplanen viser til dagens generelle
verkemiddel som gjeld for heile fylket. Det er tydeleg at
dette ikkje er nok til å oppretthalde busetting, kulturminne,
husdyrhald og drift av marginale jordbruksareal.
Vi meiner framleis at verneforskriftene og med det forvaltningsplanen i større grad bør opne for at gardsbruk med
busetting skulle kunne føre opp enkle buer i fjellet der dette
er naturleg og som ein del av bruken av eigedomen. Vi saknar også framlegg om bruk av skulane i forvaltningsplanen
for området, slik Verdsarvprosjektet har mål om.
Forvaltninga av området
Verdsarvområdet bør ha som merkevare utad at ein i størst
muleg grad arbeider for å basere seg på krinslaupressursar.
Forvaltninga av Verdsarvområdet med tilgrensande bygder
bør ha som eit overordna mål både å sikre natur- og kulturverdiar og vere tydeleg på at ein vil fremme ei utvikling i
miljøvenleg retning. Det vil gjelde alle område, men m.a.
slikt som at bygdene i større grad blir sjølvforsynt med slikt
som lokale matvarer, og energi basert på vasskraft og bioenergi. Vidare redusere transportbehovet ut og inn av området, ved bruk av lokale ressursar og handtering av avfall.
Vassdrag
Forskrifta seier om vassdragsreguleringar: ”Området skal
vernast mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn
på landskapet sin art eller karakter. Det er forbod mot vassdragsreguleringar i verneområdet.” Det er med dagens metodar og byggtekniske løysingar fullt mogeleg å utnytte enkelte vassdrag eller delar av vassdrag til vasskraft, utan reguleringar og inngrep som i vesentleg grad endrar landskapet
sin art eller karakter. Nokre plassar kan det vere aktuelt at
inntaket for eit kraftverk ligg innanfor vernegrensa. Forvaltningsplanen kan ikkje innføre strengare reglar enn det som
går fram av forskrifta. Formuleringa i eit seinare avsnitt
under Forvaltningsmål som seier at: ”For vassdraga i verneområdet er kraftutbygging forbode,” må difor gå ut.
Forvaltningsplanen burde ha klårgjort kor og korleis ein
kan tilrå mindre kraftverk i dei berørte bygdene. Område der
det er aktuelt med mindre kraftverk må inn i sone for tilrettelegging og tiltak. Bygdene har behov for sikker kraftforsyning og redusere behovet for nye overføringsliner som er
meir skjemmande for landskapet. Når Norddal og Stranda
kommunar generelt har næringsfattige bygder og er mellom
dei kommunane i fylket som har størst vasskraftressursar og
samstundes store verneområde, må forvaltninga bistå aktivt.
Forvaltningsplanen peiker på at gamle kraftverk er eit kulturminne.
Jordbruk og kulturlandskap
I dette avsnittet blir det peika på at det er den historiske jordbruksdrifta som i stor grad har forma kulturlandskapet, og
som er utgangspunkt for ein stor del av opplevingskvalitetane i området. Vidare blir det sagt at aktiv jordbruksdrift i
4.3 Forvaltningsplan Vestnorsk
fjordlandskap, Geiranger-Herdalen
Bondelaga i Eidsdal og Norddal, Geiranger og Møre og
Romsdal sende felles uttale til høyringa på forvaltningsplanen hausten 2005:
Næringa vil arbeide for at Verdsarvstatus og naturvernet i
seg sjølv skal gi nye positive mulegheiter for vårt område.
Forvaltninga av Verdsarvområdet må ha som hovudmål at
ein skaper grunnlag for at unge folk vil bu og drive variert
næring tilpassa miljøet, og drive med beitande husdyr i bygdene våre. Vertskommunane må bli sett i stand til å gjere
denne jobben.
32
randsonene til verneområdet som gjev aktiv beitedrift inn i
verneområdet er heilt avgjerande for å oppfylle føremålet
med opprettinga av landskapsvernområdet.
Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet ga i
juni 2005 ut Rettleiar T-1443, Plan- og bygningslova og
Landbruk Pluss. Her blir det peika på korleis Plan- og bygningslova kan brukast for tilrettelegging av ny landbrukstilknytta næringsverksemd. I rettleiaren har ”landbruksverksemd” og ”driftsbygning i landbruket” fått betydeleg vidare forståing enn vi tidlegare har vore vande med.
Dette for å stimulere til og lette mogelegheitene for å starte
nye næringar tilknytta landbruket. Landbruket i og rundt
verneområdet stend i dag overfor dei same utfordringane til
omstilling og utvikling som landbruket elles i landet. Når
forvaltningsplanen då seier at begrepa ”Landbruksverksemd”
og ”Driftsbygning i landbruket” skal tolkast i samsvar med
rettleiar T-1382, ein eldre rettleiar, er dette heilt uakseptabelt. Vi krev difor at definisjonane ”Landbruksverksemd” og
”Driftsbygning i landbruket” blir tolka i samsvar med rettleiar T-1443 som er i samsvar med siste vedtak i Stortinget.
I forskrifta § 3.1.3 heiter det at forvaltningsstyresmakta kan
gje løyve til oppføring av driftsbygningar for landbruksverksemd. Planen har ei anna formulering under driftsbygning i
landbruket som må strykast: – som ordinære bygningar som
er nødvendige i landbruksdrift … Forvaltningsplanen må
ikkje innføre nytt grunnlag for tolking.
Vi saknar eit tydelegare framlegg til korleis ein vil skjøtte
kulturlandskapa medrekna dei gamle fjordgardane utanom
det som er omtala under kap 4 om tiltaksdel for Geirangerbygda. Det blir sagt litt om prioritering og tiltak. Det blir
også peika på at verneføremålet er avhengig av aktivt jordbruk i randsonene. Det gjeld t.d Fjørå, Tafjorden, Valldal,
Eidsdal, Norddal, Strandadalen og Sunnylven. Forvaltningsplanen må vere rette instrumentet der ein klårlegg kva styresmaktene vil skal skje som eit resultat av vernet og verdsarvstatus og dei ressursar og forvaltingsorgan ein vil nytte.
Så kan evt skjøtselsplanar vise korleis ein gjer arbeidet på
dei prioriterte plassane.
Vi meiner difor at forvaltningsplanen ikkje er tilstrekkjeleg
konkret og utfyllande. Vi har ikkje tru på at den vil gje dei
forventa resultata. Vi vil difor tilrå at det liksom for bygda
Geiranger blir arbeid med tilsvarande tiltaksdel i forvaltningsplanar for innfallsportane til verdsarvområdet som
Eidsdal, Norddal, Valldal, Fjørå, Tafjord, Strandadalen og
Sunnylven. Skal Verdsarven bli vellukka må heile området
framstå som grøne miljøbygder.
Reiseliv
Vi ynskjer her å få inn eit nytt avsnitt under ”Forvaltingsmål
og retningsliner”, som omhandlar ”villcamping”. Det er i
dag fritt fram for overnatting i telt og bubilar langs ferdselsårene i og rundt verdsarvområdet. Ein ser i sesongen at dette
blir mykje nytta og naturområda rundt enkelte populære
rasteplassar ber alt i dag preg av det. Enkelte turistar er ikkje
så nøye. Når det no med verdsarven truleg blir ein betydeleg
auke i turiststraumen gjennom området ser vi svært alvorleg
på dette. Det er ikkje bra for verdsarven i seg sjølv og det er
slett ikkje bra for husdyra våre då det i mange tilfelle her
også dreier seg om beiteområde. Eit auka smittepress og
auka fare for innføring av nye smittsame dyresjukdommar er
noko vi slett ikkje ynskjer. Vi meiner difor det må innførast
eit generelt forbod mot villcamping i verdsarvområdet og i
innfallsportane til det. Dvs. m.a. i Norddal, Eidsdal og Geiranger. Det må skiltast om forbodet og turistane må visast
enten til opparbeidde oppstillingsplassar utanfor beiteområda, der ein har kontroll på søppel og septikk, eller til campingplassar og andre overnattingsstader.
Tiltaksdel for Geiranger
Med verdsarvstatus kan ein ikkje la kulturverdiane forsvinne.
Verdsarvområdet er ein av motorane i reiselivsnæringa i
landet. Når kulturverdiane er i ferd med å gå tapt med dagens
verkemiddel er det klårt at det må til nye ressursar. Vi kan
ikkje sjå at verken tiltak eller verkemiddel er tilstrekkjeleg til
å nå måla.
Reiseliv: Mål og tiltak er svært gode, men bør gjelde for
heile forvaltningsområdet. Vi ser det ikkje som ei utfordring
å auke tilstrøyminga av turistar til Geiranger i høgsesongen,
men å utvikle meir kvalitetsturisme og utvide sesongen og
spreie trafikken over heile området. Under virkemiddel bør
det bli nemnt Innovasjon Norge og deira satsing på turisme
og internasjonale kontaktnett.
Vassdrag: Målet bør vere strenge krav til plassering og
utforming av mini- og mikrokraftverk i Geiranger. Jfr vår
merknad om sjølvforsyning med energi, el-forsyning, osb.
Formidling: Eit informasjonssenter for Verdsarvområdet må
bli etablert i prestegarden / paktarbustaden i Norddal på linje
med Fjordsenteret i Geiranger og sørvisbygget i Valldal.
God skilting er avgjerande og vi ber om at skiltplanen tek
omsyn til skiltbehov for landbruksbasert verksemd som utleigehytte, gardsmatutsal, gardsturisme, bilverkstad, osb.
Forvaltningsstyresmakt: Kommunane bør aleine eller saman med andre kunne tilby kostnadsfri rettleiing og planlegging av dei tiltaka som er ønskjeleg i og rundt Verdsarvområdet - slikt som skjøtselsplanar, arkitektbistand til byggeskikk, og hjelp til landskapsforming ved landskapsarkitekt.
Prioritering av tiltak: Under dette punktet blir det sagt
noko om tiltak i verneområdet og kven som skal utføre tiltaka. Det stend følgjande: ”Tiltak i verneområda kan utførast
av forvaltningsstyresmakta eller i regi av oppsynet, eller
grunneigar kan få tilbod om midlar for å gjennomføre tiltaka
sjølv eller evt. leige inn arbeidskraft til å utføre arbeidet.”
Det blir her antyda at tiltak i området i første rekkje skal
utførast av forvaltningsstyresmakta og oppsynet, deretter kan
evt. grunneigar få tilbod om arbeidet. Vi vil minne om at
grunneigar framleis er grunneigar med dei rettar og plikter
det fører med seg. Det er grunneigar som i første rekkje skal
få tilbod om midlar til tiltak som skal utførast på hans grunn.
Vårt forslag til endring av ovanforståande utheva setning blir
då som følgjer: ” Tiltak i verneområda kan etter tilbod om
midlar utførast av grunneigar. Dersom grunneigar sjølv ikkje
vil, eller ikkje har høve til å utføre arbeidet, eller ikkje får
leige andre til å utføre det for seg, kan forvaltningsstyresmakta utføre det, eller i regi av oppsynet.”
Økonomiske verkemiddel: Samd i at det bør gjennomførast
ein tiltakspakke for småfehaldet i området. Men dei generelle
verkemidla i landbruket som er lista opp vil vere enno mindre tilstrekkjeleg i framtida når dei ikkje er nok til å gjere det
attraktivt med drift i dag. Vi trur det er muleg å finne supplerande finansieringskjeldar til skjøtsels- og tilretteleggjinstiltak, men dette må skje no framover og blir for seint i 2010.
Vi trur det vil vere muleg å få til eit miljø- eller naturvernsertifikat som turistane bidrar til.
Rullering: Forvaltningsplanen må vidare vere ein dynamisk
prosess laga av og for dei som bur i og brukar området og
som fortløpende tek stilling ny kunnskap, nye behov og nye
initiativ. Då er eit trykt dokument som blir godkjend av Direktoratet for 5 eller 10 år lite egna. På ei rekkje politikkområde som gjeld forvaltninga skjer det endringar kvart år.
Politiske føringar saman med forvaltningspraksis og det som
er kalla uformelle og uskrevne retningsliner må utgjere den
oppdaterte forvaltningsplanen til ei kvar tid.
33
Møte i desember i ressursgruppa for Prosjekt Matmangfald: Foran f.v.: Gunnar Wentzel, Bondelaget, Peder Lid - Bondens Marked
M&R, Othild Tjugen - Derinngarden Eide, Randi Holme - landbruksavdelinga M&R fylke, Ole Anders Grong - Reiselivsbedriftenes
landsforbund (RBL) M&R, Ola Mogstad - TINE Midt-Norge, Bjørn Mære - Mattilsynet og prosjektleiar Solveig Brøste Sletta.
Bak fra v.: Odd Høiås - Stranda vidaregåande skole, Lars Rosvoll - Innovasjon Norge, Stein Brubæk - Småbrukarlaget og Åsmund Skålvik - Kompetansenavet Mære/Gjermundnes. (Foto: Arild Erlien).
4.4 Matmangfald – Lokal foredling
tar i alle kommunane i fylket i samsvar med prosjektbeskrivelsen.
4.4.1. Prosjekt Matmangfald
Prosjektplan - Matmangfald Møre og Romsdal
Møre og Romsdal Bondelag med støtte frå Landbrukssamvirket og Landbruksavdelinga i M&R fylke har etablert eit
to-årig prosjekt på auka verdiskaping av mat hausten 2005 –
2007. Komunane Surnadal, Rauma, Norddal, Stranda og
Ørsta bidreg økonomisk til prosjektet og får ekstra oppfølging. Prosjektet er ein del av ei breiare satsing på næringsutvikling i Bondelaget. Prosjektet kan bli forlenga eit år dersom det er behov. Initiativet til at Bondelaget skulle stå bak
det nye prosjektet kom frå Landbruksavdelinga i fylket.
Landbrukssamvirket ved Tine, Gilde Bøndenes Salgslag og
Felleskjøpet støttar opp både fagleg og økonomisk.
Solveig Brøste Sletta (48) frå Rauma vart engasjert som
leiar for Prosjekt Matmangfold i Møre og Romsdal Bondelag
frå 1. oktober i 2 år. Ho har i prosjektperioden permisjon frå
stillinga som fagkonsulent i Rauma kommune. Ho har brei
faglig bakgrunn frå bygdeutvikling og organisasjonserfaring,
og har arbeidet med matsatsinga i landbruket.
Det var heile 34 som søkte om å bli prosjektleiar. Det var
mange spennande søkjarar frå heile regionen med variert og
god fagkompetanse. Det bekrefter at matutviklingsprosjektet
blir sett på som svært aktuelt i tida og at det er interesse for å
arbeide i Bondelaget.
Fylkesstyret i Bondelaget drøfta på møtet i desember arbeidsfordeling mellom Prosjekt Matmangfold og matsatsinga
i Orkide-kommunane. Fylkesstyret ba Landbruksavdelinga
snarleg avklåre ansvarsforholda for å unngå dobbeltarbeid i
bruken av BU-midlar. Styret såg det som ønskjeleg at Prosjekt Matmangfald arbeider opp mot alle aktuelle produsen-
Gjennomgått på styringsgruppemøte 20. oktober 2005. Plana vil kunne justerast ved behov. Planlagt prosjektperiode 2
år – 1.okt. 2005 til 31.09. 2007
1 Organisering av prosjektet
Planlagt prosjektperiode 2 år – 1.okt.2005 – 31.09.2007.
Forlenging med 1 år dersom tiltak og finansiering gjer det
ønskjeleg.
Prosjektleiar : Solveig Brøste Sletta i 100 % stilling
Prosjektmedarbeidarar – dersom det blir andre tilsette som
dels arbeidar innan prosjektområdet. Både Bondelaget og
Landbruksavdelinga vil ha medarbeidarar som føl opp.
1.1 Prosjektstyre
Sett saman av eigarar, sentrale samarbeidspartn., finansørar:
Møre og Romsdal Bondelag ved leiar Arne Magnus Aasen
Landbruksavdelinga i M&R fylke ved Landbruksdirektør
Ole Syltebø.
Kommune Stranda komm. v/ jordbrukssjef Anne Berit Løset
Landbrukssamvirket Gilde ved Britt Kari Eidsleflot Hauger
Observatør organisasjonssjef Gunnar Wentzel
1.2 Ressursgruppe
Representantar for samarbeidspartnarar og andre som kan
bidra til samarbeidsløysingar og tilføre kompetanse. Gruppa
trekkes helt eller delvis inn ved behov. Gruppas sin samansetning kan bli endra etter som behovet for kompetanse og
kontaktmiljø skifter:
34
Styringsgruppa for
Prosjekt Matmangfold Foran f.v.:
prosjektleiar Solveig
Brøste Sletta, fylkesleiar i Bondelaget,
Arne Magnus Aasen
og næringssjef Stranda kommune Anne
Berit Løset. Bak f.v.:
organisasjonssjef i
Bondelag, Gunnar
Wentzel, Britt Kari
Eidseflot Hauger fra
Gilde Bøndenes
Salgslag og
landbruksdirektør
Ole Syltebø.
(Foto: Arild Erlien).
Norsk Bygdeturisme og Gardsmat MR: Kirsti Indreeide Dale
Reiselivsbedriftenes landsforbund M&R: Ole Anders Grong
Lokal produsent: Othild Tjugen
Tine Midt Norge: Ola Mogstad
Felleskjøpet N og R: Ole Arne Øyen
Mattilsynet distr.kontor Romsdal: Bjørn Mære
Stranda videregående skole: Odd Høiås
Innovasjon Norge: Lars Rosvoll
Småbrukarlaget i Møre og Romsdal: Stein Brubæk
Kometansenavet Mære: Åsmund Skålvik
Bondens marked Møre og Romsdal: Peder Lid
Møre og Romsdal fylke: Lillian Sæther Sørheim (reiseliv)
Møre og Romsdal fylke: Randi Holme (matsatsinga)
Møre og Romsdal fylke: Tormod Venvik (sjømat)
Dagligvarehandelen
Spesielt er det ønskjeleg å få til tiltak i bestemte matkommunar basert på deira ressursar. Difor ønskjer prosjektet
særskilde samarbeidskommunar.
Prosjektet skal vere ein samarbeidsarena mellom faglaga
og dei andre offentlege og private aktørane som arbeider
med matforedling i landbruket. (Landbrukssamvirke,
Gardsmat og Bygdeturisme, Bondens Marknad, Kompetansenavet, Innovasjon Norge, Mattilsynet, Matfestivalen,
VGSkolar, kommunane, ... ) Prosjektet skal initiere andre
tiltak og delprosjekt som anten blir skild ut eller ein del av
prosjektarbeidet.
Prosjektet skal søke samarbeid med andre aktuelle pågåande prosjekt (Bondens Marknad, Matfestivalen, Kystbonden,
Utmarksnæring, Geit, Matsouvenir, økologisk produksjon,
Skole og matprosjektet ved Landbruksavdelinga, ...) Det er
naturleg at prosjektet samarbeider om utviklingsoppgåver
som måtte kome fram på matforedling i desse prosjekta.
2 Prosjektomtale
Mål ved avslutning av prosjektperioden
- Prosjektet skal auke verdiskapinga på gardsbruk og hos
samarbeidspartnarar i distriktet ved auka foredling og marknadstilgang for lokal mat gjennom bistand og nettverk
- Fylket og flest muleg aktuelle kommunar skal ha starta
lokal foredling av dei viktigaste aktuelle lokale matvarene.
- Interesserte produsentar skal (enkeltvis eller gruppevis)
ha fått tilbod om personleg besøk med oppfølging og bistand
i ein etablerings- eller utviklingsfase. Oppfølginga omfattar
alt frå hjelp med forretningsplan, søknader, fadderordning og
opplæring.
- Matforedlarane skal framstå som ei gruppe med høg
kompetanse på alle nivå i prosessen frå produksjon til økonomi og marknad.
- Det skal vere etablert samarbeid mellom råvareprodusentar og Landbrukssamvirket eller andre større aktørar innan
vidareforedling mat, som gjer det muleg å ha lokal foredling
av større volum.
- Det skal vere etablert samarbeid mellom produsentar av
jordbruksprodukt, matforedlarar, større foredlingsbedrifter,
landbrukssamvirket, serverings og reiselivsbedrifter som
opnar for profilering av matvarer frå vår region.
Bakgrunn for prosjektet – utfordringar
Møre og Romsdal Bondelag har i samarbeid med andre aktuelle aktørar i fylket og som del av satsinga i Norges Bondelag over fleire år dreve mobilisering for næringsutvikling
generelt og for auka matmangfald spesielt.
Norges Bondelag ønskjer å vidareføre arbeidet med matmangfald både sentralt og i regionale prosjekt. Bondelaget
og Landbruksavdelinga har i tida oktober 2003-2005 samarbeidet om prosjektet "Lokal vidareforedling av mat i M&R".
Samarbeidspartnarane ønskjer å føre arbeidet vidare på nye
områder.
Møre og Romsdal er eit av dei større matproduserande
fylke i landet både frå land og hav. Men fylket har hatt svakare utvikling av foredlinga både på gardsbruk og i industrien enn tilsvarande fylke, og nytta Verdiskapingsprogrammet
for mat i mindre grad. Målet er å auke verdiskapinga ved
tiltak på det enkelte gardsbruk og ved samarbeidstiltak i
distriktet. Det er ønskjeleg å få nettverk og samarbeid med
andre aktuelle miljø i og utanfor næringa. Også mellom
industri og einskildprodusentar.
35
kome så langt at dei har sendt inn søknader om midlar. Dei
fleste av dei som har hatt kontakt med prosjektet, er produsentar som har gjennomført ein prøveproduksjon, men som
ønskjer å utvikle bedrifta vidare gjennom ei utvida satsing.
* Kompetanse og nettverk. Gjennom matsatsinga er det
oppbygd eit kompetansenettverk på mat. Vi ønskjer å nytte
dei mulegheitene som ligg i dette nettverket til å vidareutvikle bedriftene i fylket vårt. Fleire bedrifter er no kobla mot
dette nettverket for å få besøk av ein fagperson. Saman med
matnettverket i fylket, vert det jobba med å få til smakspanel,
besøksordningar og kurs retta mot matprodusentar.
* Marknadskanalar og profilering. Det har vore jobba
konkret mot nokre kjøpargrupper som reiseliv og hotell med
å formidle kontakt med produsentar og for å belyse den vidareforedling som skjer i matindustrien i fylket. Marknaden
etterspør lokal produsert mat, utfordringa blir å få til så stor
produksjon at vi kan stille etterspørselen i marknaden.
* Ressursgruppe. Det er oppretta ei ressursgruppe som består av personar som er ressursar på kvar sine tema. Desse
personane blir nytta for å bidra med fagkunnskap på sine
områder. 12. desember vart det halde møte i ressursgruppa
for Prosjekt Matmangfold. På møtet med samarbeidspartnarar var det ein nyttig meiningsutveksling om arbeidet på
matsektoren i fylket vårt, og om marknad og kvalitet. Lunsjen besto naturleg nok av lokal mat frå Møre og Romsdal.
Prosjektleiar Solveig Brøste Sletta ga ein presentasjon av
prosjektet, bakgrunn for prosjektet og forventningar til ressursgruppa. Kvar deltakar på møtet hadde 5 min. førebudde
innlegg der følgjande tema var aktuelle: Presentasjon av
eigen person / organisasjon, korleis kan eg/min organisasjon
bidra for å utvikle vidareforedling / sal av lokal mat i fylket
vårt, og mulegheiter og utfordringar for lokal mat i fylket
vårt.
Målgrupper
Målgruppa er potensielle og etablerte produsentar i fylket
som vidareforedlar råvarer frå jordbruket.
Tiltak
- Gi tilbod til etablerarar innan vidareforedling, sal og
servering av lokale råvarer i Møre og Romsdal om besøk og
oppfølging i sambande med etablering og bedriftsutvikling.
Samarbeidstiltak mellom produsentar blir prioritert framfor
enkeltprodusentar. Produsentar og råvarer frå landbruket blir
prioritert. Samarbeid mot fisk og skaldyr skal og vurderast.
- Fremme egna marknadsføring, distribusjons- og salskanalar i fylket, gjerne i samarbeid med landbrukssamvirke eller
andre foredlingsbedrifter.
- Fronte mat som er foredla i fylket, både frå småskala
vidareforedling, landbrukssamvirket og andre større foredlingsbedrifter.
- Bistå i arbeidet med å lage kanalar slik at reiseliv, serveringsbedrifter, bedriftskantinar og ulike arrangement enkelt
kan nytte seg av produkta som blir foredla i fylket både i
servering og profilering.
- Vurdere tilby sekretariatsbistand til Norsk Bygdeturisme
og Gardsmat i M&R og evt Bondens Marknad i prosjektperioden. Dette for kontakt/bistand til miljøet. Betalingsteneste.
- Bidra til å etablere varig nettverk eller rettleiingstilbod
for produsentar. Organisere matforedlarane i interesseorganisasjon som NBG og/eller anna nettverk.
- Vere bondelaget sin kontakt på matsektoren. Ta ansvar
for arrangement, kurs, møter, informasjon i media og liknande der matforedling er tema.
Budsjett og finansiering
Kostnader blir rekna ut frå løn, reise og kontorhald for 1
årsverk over 2 år samt aktivitetar.
Behov : Ca 750.000 kr pr år i 2 år + tilleggsaktivitetar.
4.4.2. Bondens Marked
Finansiering
Bygdeutviklingsmidlar i fylket. Landbrukssamvirket. Målkommunar. Samarbeidande prosjekt. Bondelaget : Organisasjonsmessig innsats, kontorhald og prosjektleiing. Eigeninnsats hos deltakarane inn i dei konkrete tiltaka. Verdiskapingsprogrammet for mat : Inn i nye delprosjekt.
Nyskapinga Bondens Marked starta i august 2003 på Åndalsnes som ein av ni plassar i landet. I 2004 vart ”Bondens
Marked Sunnmøre” etablert som eit treårig prosjekt med
formål å auke salet av både tilvirka og utilvirka landbruksprodukt. Det er eit nært samarbeid mellom Bondens Marked
på Åndalsnes og i Ørsta.
Fylkesstyret i M&R Bondelag løyvde i juni 2003 kr.
10.000 til etablering av Bondens Marked på Åndalsnes. I
april 2004 ga fylkesbondelaget kr. 5.000 i støtte til etablering
av Bondens Marked Sunnmøre i Ørsta. Bondelaget arbeider
for at bøndene skal få mest muleg att for dei varer og tenester dei leverer. Det er viktig at Møre og Romsdal Bondelag
bidrar til slik innsats på næringsutvikling på ulike områder.
Fylkesstyret løyvde på møtet i februar 2005 på nytt 5.000
kroner etter søknad til Bondens Marked Sunnmøre. Med det
har M&R Bondelag løyvd kr. 10.000 til begge Bondens
Marked i Møre og Romsdal. Løyvinga er belasta Informasjonsfond Samarbeidsrådet sidan Norsk Landbrukssamvirke
står bak. Vårt engasjement blir teke med som ein del av
fylkeslagets arbeid med Prosjekt Matmangfold i Norges
Bondelag. Det er ein føresetnad for støtta at Bondelaget er
representert med eit medlem i styringsgruppa.
”Bondens Marked Sunnmøre” har heilt sidan starten samarbeidd med Bondens Marked Nordmøre og Romsdal om
torgdagane. Dette samarbeidet er no utvida til også å omfatte
drift. Prosjektleiar i Ørsta arbeider også for Bondens Marknad Nordmøre og Romsdal. Arbeid med å skaffe fleire småskalaprodusentar og torgseljarar og utviding av talet på torgplassar var eit satsingsområde i fjor.
STATUS for Prosjekt Matmangfald
pr 1. januar 2006:
* Informasjon om prosjektet. I ei tidleg fase er det viktig å
kome ut med opplysningar om prosjektet. Prosjektleiar har
hatt artiklar i medlemsbladet til N & R Felleskjøp. Det ligg
informasjon på heimesidene til Møre og Romsdal Fylke og
til Møre og Romsdal Bondelag. Prosjektleiar har informert
om prosjektet på møter i Bygdefolkets studieforbund ( Fylkesstyret og BSF-Rauma), inspirasjonsmøte til Møre og
Romsdal Bygdekvinnelag, Samling i Bondens marked i
Møre og Romsdal. Det er informert om prosjektet i skriv til
dei lokale bondelaga.
* Kontakt og rådgjeving etablerarar. Det viktigaste arbeidet
til prosjektleiar er å følgje opp produsentar som ønskjer å
skape auka verdiskaping i jordbruket gjennom vidareforedling av mat. Det er sendt ut spørjeskjema til 140 aktuelle
namn for å kartlegge aktivitet og behov for auka kompetanse. Det er kome inn mange svar, men det blir jobba vidare
med denne kartlegginga. Nitten gardsbruk har hatt direkte
kontakt med prosjektet, det har vore jobba direkte med forretningsplan og søknad for ti av desse. Fire bedrifter har
36
Matforedlarar frå Ørsta i
sør til Tingvoll i nord på
presentasjon av planar og
produkt på informasjonsmøtet 27. april.
Frå v. Ola Ulset, Øre Vilt,
Anne Katrine Jensen,
Skaret Håndverk, Ingolf
Mork foredlar sau i Molde,
Arne Halås Gardsutsalg,
Ivar Arne Vartdal frå JoIvar i Ørsta, Kristian Torvaldson og Astrid Strøm
frå Sagbakken Gård i
Molde, Lisbeth frå Hollingsholm Gård i Molde,
Åse Paulsen i Skaret
Håndverk, Othild Tjugen,
Derinngarden i Eide og Siv
Holmeide i Den Glade Ku
på Tingvoll. (Foto: Gunnar
K. Wentzel).
Romsdal Bondelag som leia møtet seier at etter ein treg start
i fylket skjer det nå mykje på gardsmat. Blant andre er fleire
sentrale tillitsvalte i Bondelaget rundt i fylket i gang med
produksjon av ost og kjøtt. For Bondelaget er det viktig at
bøndene får gode marknadskanalar som gir mest muleg igjen
for dei varer og tenester dei leverer og at norske gardsmatprodusentar står bak den konkurransen som er ønska i matvaremarknaden. Styret i Møre og Romsdal Bondelag har klarert
at Stabburstrappa kan bli eit godt supplement til Bondens
Marked i Ørsta og Åndalsnes.
Statssekretær i Landbruksdepartementet, Leif Helge
Kongshaug, sto for opning av Stabburstrappa 4. juni, Gjester
var m.a. Mattilsynet ved Magne Mo, Landbruksjefen i Fræna
Roald Øygard, Bondelaget ved Gunnar Wentzel.
4.4.3. Stabburstrappa: Matportal i M&R
Møre og Romsdal Bondelag ved organisasjonssjef bisto
oppstarten av den nye matportalen for småskala matprodusentar, Stabburstrappa, lokalisert i Klokkargården på Skaret
og drive av dei 6 kvinnelege aksjonærane/produsentane i
Skaret handverk. Målsettinga er å samle aktuelle matprodusentar frå fylket for felles utsal og marknadsføring. Produsentar frå andre fylker vil også vere aktuelle dersom ein ikkje
oppnår tilfredstillande vareutval i vår region. Det vert gjort
avtalar med kvar enkelt produsent om innkjøp av varer til
nettopris. Rundt 25 lokale matprodusentar frå Møre og
Romsdal og nokre andre bygder og fylker, inklusive Tine,
har sagt dei ønskjer å vere med gjennom Stabburstrappa.
Presentasjonsmøtet 27. april samla 25 personar frå bedrifter og organisasjonar, derav 10 ulike gardsmatprodusentar.
Pressemelding og bilete vart sendt ut etterpå:
Stabburstrappa er namnet på ein ny utsalsstad for gardsmat
som er under planlegging på Klokkargarden ved Skarstua
mellom Molde og Fræna. Dei driftige damene bak Skaret
Håndverk vil utvide med gardsmat i samarbeid med lokale
produsentar frå hele fylket. Her er alt eit miljø på produksjon
og sal av handverk i gamle hus med Lysgården, kafé og
aktivitetar som skiløyper, riding, bading og fiske. Stabburstrappa har invitert eit femtitals produsentar i regionen til den
felles matportalen.
Ein av initiativtakarane, Anne Katrine Jensen, som sjølv
driv gardsutsal på Osmarka og er styremedlem i Møre og
Romsdal Bondelag, fortel at opninga er planlagt alt 4. juni.
Tanken er at Skaret Håndverk kjøper inn produkta og sel for
eige ansvar. Klokkargarden vil vere open alle dagar året
rundt liksom Skarstua. Geir Rødal ved Skarstua orienterte
om kundegrunnlaget med 260.000 menneske som besøker
Skaret like mykje sommar som vinter. Fordelen med lokaliseringa kan vere at mange har lyst til å sette saman ein meny
med lokale spesialitetar for å ha med seg heim til helga.
Roger Fylling i Kokkemesterlauget i fylket var imponert
og ønska seg ein tilsvarande varepresentasjon for sine eigne
medlemmer. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel i Møre og
Kristin Waagen og faren Gunnar Waagen frå Tingvoll
stilte med smaksprøver frå Saghaug Gardsysteri på Bondelaget si landbrukskonferanse Molde 11. mars.
Gunnar Waagen var fram til prosjektslutt leiar i styringsgruppa for "Lokal vidareforedling av mat i M&R".
(Foto: Arild Erlien).
37
5. Organisasjonsarbeid
5.1 Lokallag med medlemstal
Lokallag
Nyinnmeldte
i 2005
Sunnmøre:
Vanylven og Syvde
Rovde
Sande
Vestre Sunnmøre 7
Volda og Dalsfjord
Austefjorden
Bjørkedal/Kilsfjord
Ørsta
Follestaddal
Hjørundfjord
Skjåstaddalen
Ørskog
Eidsdal/Norddal
Valldal
Stranda
Sunnylven
Geiranger
Liabygda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Giske
Hildre og Vatne
Ytre Haram
Fjørtoft og HarøyRomsdal:
Molde
Vestnes
Måndalen
Innfjorden
4
1
3
1
2
1
2
1
2
3
2
5
1
1
3
8
4
1
1
5
7
2
-
31.des 31.des Endring
2005
2004
84
25
29
90
58
53
9
97
28
69
34
36
45
66
57
70
7
19
27
91
50
56
44
38
22
84
23
31
87
59
59
8
100
28
69
33
35
42
69
55
73
7
18
24
90
47
62
44
38
26
0
+2
-2
+3
-1
-6
+1
-3
0
0
+1
+1
+3
-3
+2
-3
0
+1
+3
+1
+3
-6
0
0
-4
116
123
22
27
118
120
20
29
-2
+3
+2
-2
Lokallag
Nyinnmeldte
31.des 31.des Endring
i 2005
2005
2004
Eid, Holm og Rødven
4
41
39
+2
Grytten
1
37
38
-1
Isfjorden
4
32
29
+3
Nesset
1
104
105
-1
Midsund
1
34
36
-2
Gossen
1
43
44
-1
Fræna
5
155
155
0
Hustad
8
106
104
+2
Nordmøre:
Eide
1
82
81
+1
Indre Averøy
5
69
67
+2
Kvernes
2
16
15
+1
Ytre Averøy
9
90
86
+4
Frei
17
17
0
Gjemnes
6
186
188
-2
Tingvoll
6
99
96
+3
Straumsnes
3
73
72
+1
Sunndal
2
96
97
-1
Øksendal
2
34
31
+3
Ålvundeid
1
42
43
-1
Ålvundfjord
26
26
0
Surnadal
8
195
193
+2
Todalen
1
34
34
0
Rindal
12
177
166
+11
Aure
9
89
84
+5
Halsa/Valsøyfjord
3
90
89
+1
Tustna
40
40
0
Smøla
5
67
64
+3
Direkte medlemmer
5
5
0
Møre og Romsdal
167
3.571 3.542
+ 29
Lokallag som verva minst
fem nye medlemmer siste
året, vart heidra på fylkesårsmøtet i mars
(sjå omtale kap 1 – side 4)
Foran frå venstre: fylkesleiar Arne Magnus Aasen,
Tingvoll, Erik Olufsen,
Aure Bondelag, Siw Lillebostad, Molde Bondelag,
Svein Arild Aae, Indre
Averøy Bondelag og Trond
Malmedal, Fræna Bondelag.
Bak frå venstre:
Roger Ulvund, Surnadal
Bondelag, Hans Jakob
Hatlestad, Sykkylven Bondelag, Peder Rindalsholt,
Rindal Bondelag, Peder
Hanem Aasprang, Tingvoll
Bondelag, Inge Håvard
Rokstad, Smøla Bondelag
og Inge Martin Karlsvik,
Eide Bondelag.
(Foto: Arild Erlien).
38
5.2 Organisasjonssaker
Godt lokallagsarbeid er vårt viktigaste verktøy til fellesskap
og makt. Og lokallagsleiarane er krumtappen i Bondelaget!
LOKALLAG
Det er 56 lokale bondelag i fylket, det same som året før.
Fylkeslaget har 6 kvinnelege lokallagsleiarar, same som før.
Vi har fått meldingar om at nokre lokallag har vore i gang
med arbeidet eller har planar om samanslåing. Fylkeskontoret har teke kontakt med lokallag ein ser ikkje fungerer, og
oppmoda om dei om å halde årsmøte eller vurdere samanslåing med eit anna lokallag. Styret ser positivt på dei vurderingar laga gjer om samanslåing. Som hovudregel framover
vil vere viktig å ha lokale Bondelag i kvar kommune der det
er grunnlag for det. Mange stader er medlemene framleis
best tent med fleire lokallag i kvar kommune.
Lovene plikter lokallaga til å halde årsmøte kvart år. For å
ta vare på interessene til medlemane og ha eit fagleg og sosialt tilbod er det ein føresetnad at lokallaga fungerer. Når eit
lag blir så lite, ikkje har fungert med årsmøte over mange år
og serleg aktivitet i gang, slik situasjonen er blitt for nokre
lag, er det riktig å medverke til å slå laget saman med eit
anna lag. Medlemskapen i Norges Bondelag held fram som
før, men medlemmene kan dermed få tilbod om eit større
sosialt og fagleg miljø i eit lag med jamn god aktivitet.
Hustad Bondelag på besøk med innlagt styremøte på fylkeskontoret i januar. Foran: Ove Sandblåst, Odd Arne Dagfinnrud,
leiar Atle Mykløy, Atle Huus Farstad. Bak: Org.-sjef Gunnar
Wentzel, Helge Haukås, Jan Arild Stokke. (Foto: Arild Erlien).
Vi har stort medlemspotensiale. Berre 50 prosent av alle
bønder i M&R er fagorganiserte som medlemmer i Bondelaget. Men det er store skilnader. Sunndal og Midsund har
heile 90 prosent. Til samanlikning har heile Vestfold 85
prosent oppslutning. Når fylkeslaget i snitt har som medlemmer berre halvparten av dei som nyt godt av Bondelaget
sitt arbeid med jordbruksavtalen, grunneigarsaker, skatt,
avgift, lover m.m, er målet å auke medlemstalet endå meir.
Lokallag og einskildpersonar som har gått inn for oppgåva,
har vist at det er lett å verve nye medlemmer. Noko av det
viktigaste er å spørje folk om dei vil bli med i Bondelaget. I
desse WTO-tider er det mange som er interessert i medlemskap i Bondelaget over heile landet - det er ei god tid å spørje
om medlemskap.
Den uhøgtideleg vervekonkurransen går fram til fylkesårsmøtet i mars kvart år. Der blir det premiering til alle lokallag som har verva minst 5 nye medlemer. Registreringa
for denne premieringa følgjer ikkje kalenderåret. Fylkeskontoret fører liste over all nyverving frå årsmøte til årsmøte. Vi
har røynsle med at her er det fleire lag som står på til siste
dag – fleire personar og lokallag leverer innmeldingsskjema
tett oppunder eller på sjølve fylkesårsmøtet. (Sjå bilete side
38 og omtale av premiering på årsmøtet – kap. 1 – side 4)
Norges Bondelag har gode røynsler og auka medlemstal i
fylker som har hatt telefonverving, utført av Tun Telemarketing - Nationen sitt salskontor på Fagernes. Møre og Romsdal var eitt av seks nye fylker som hadde telefonverving i
februar-april 2005.
I november 2004 fekk lokallaga tilsendt frå fylkeskontoret
namnelister frå Produsentregisteret over ”Ikkje-medlemmer i
Bondelaget”, som lokallaga skulle gjennomgå og bearbeide,
og returnere til fylkeslaget. I forkant av telefonvervinga
sendte Norges Bondelag ut brev til alle potensielle medlemar. Telefonvervinga gav 26 nye medlemmer i Møre og
Romsdal.
Lokallaga får vervepremie for alle nye medlemar, kr 200,-.
Styret drøfta verving
På styremøte 6. og 7. desember drøfta fylkesstyret medlemsverving. Styret ber lokallaga arbeide med medlemsverving
og slik at spesielt alle nye som arbeider innan landbruket blir
spurt om medlemsskap. Styret ønskjer at fylkeslaget skal
prioritere å få til verving i nokre utvalde lag kvart halvår.
Styret meiner det er viktig å verve avløysarar, landbruksvikarar, veterinærar og andre som har nær tilknyting til bonden. Andre moment som vart teke opp, var: Så langt muleg
MEDLEMSTAL
Medlemstalet var ved årsskiftet 3.571, ein auke på 29 frå året
før. Totalt vart det i kalenderåret 2005 innmeldt 167 nye
medlemmer (145 nye i 2004, 155 i 2003 og 181 i 2002). Av
totalt 3.571 medlemmer var det 1.924 (1.972 året før) medlemmer med bruk og 1.363 (1.319 året før) personlege medlemmer, medan resten av medlemmene deler kontingent.
Kvart år er det mange som får purring, og seinare varsel
om stopp av medlemskapen grunna ubetalt kontingent. Dei
som ikkje betalar kontingent vil i henhald til Norges Bondelag sine lover bli stroke som medlem ved utgangen av same
år. Desse får først fleire meldingar om opphøyr, og vert varsla med dei følgjer det kan få for medlemsfordelar som er
knytt til medlemskapen som gruppeliv i Gjensidige og Agrol.
Medlemskontingenten er Norges Bondelag sin viktigaste
inntektskjelde, og er avgjerande for kva moglegheiter vi har
til å løyse dei mange arbeidsoppgåvene som ligg foran oss.
Mange lokallag og enkeltpersonar gjer ein meget god jobb
for å verve medlemmer. Men auken blir ikkje større når det
også er mange som går ut. Vi hadde kanskje trudd at arbeidet
som vert gjort skulle gjeve større uttelling i medlemsoppslutning og arbeidet i fleire lag. Men i motsetnad til Austlands-fylka har for mange den oppfatning at når du ikkje
lenger har mjølk er du ikkje lenger ordentleg Bondelagsmedlem!! Og vi har enno ikkje teke heilt knekken på den
endelause diskusjonen hos litt for mange om at det er tull å
drive med andre ting, som t.d. bygdeutvikling, økologisk,
matforedling…Bondelaget arbeider for at medlemmene skal
ha mest muleg igjen for dei varer og tenester dei leverer.
MEDLEMSVERVING
Fylkesstyret meiner medlemstilslutninga i Møre og Romsdal
er for svak også jamført med samanliknbare fylker. Medlemsverving og medlemskontakt er ei prioritert sak i heile
organisasjonen som tema på styremøter, i lokallagsbrev,
møter og kurs, årsmøtet og leiarmøtet. Innmeldingsskjema
vert utsendt i ulike brev og lagt ut på møter.
39
Frå samrådingsmøtet med lokallagsstyra på Søre Sunnmøre i Ørsta i januar (Foto: Gunnar Wentzel).
er det viktig å fange opp ”gratispassasjerane”, dvs dei bøndene som ikkje er organisert. Er det på ein eller annan måte
muleg systematisk å få registrert/oversikt over generasjonsskifte? Bør det takast eit ekstra initiativ for å skape eit godt
miljø for unge bønder i lokallaga? Bør det samarbeidast meir
mellom organisasjonane vedr verving og pleie av unge bønder? Bør vi invitere oss sjølve på besøk i lokallag (fokusere
på enkeltlag) som er passive, slik at vi kan få drøfta kva som
bør gjerast?
Sjølv om det har betra seg noko, er det også no eit ”problem” at mange lokallag held årsmøte alt for seint, då det får
følgjer for andre aktivitetar. Det er hektisk eller vanskeleg
for tillitsvalte å delta på lokale årsmøter når alle skal ha det
omtrent i same veke uti november.
Fylkeslaget eller Norges Bondelag sto til rådvelde for å
delta på årsmøta eller andre møter og helst når det er spesielle tema ein vil ta opp. Liste over idear til tema og innleiarar
på årsmøte/temamøte i lokallaga vart sendt ut i september.
Mange lag nytta seg av andre i "landbrukssystemet" og rundt
oss i kommunane, alliansepartnarar, som innleiarar.
Fylkeslaget oppmoda valnemndene i lokallaga om å prøve
å få minst ein tredel kvinner. Vidare bør valnemnda ut frå
laget sin økonomi drøfte godtgjersle til styret og møtegodtgjersle ved representasjon utanfor kommunen. Fleire lag
nyttar maks-satsen for avløysing under sjukdom.
Ved årsskiftet var det nokre få lag fylkeslaget ikkje har
høyrt ifrå m.o.t. å halde årsmøte. Fylkeslaget besøkte om lag
halvparten av lokallagsårsmøta. Dei andre laga hadde besøk
av eksterne innleiarar.
Fylkesstyret sin konklusjon etter årsmøterunden er at det er
vel førebudde og trivelege årsmøte med sakliste, fungerande
valnemnder og god servering. Styret er glad for høvet til å
drøfte saker med medlemene. Styret merker seg at det gjerne
er lett å få folk til styret, men problem i nokre lag med å få
ny leiar. Styret har von om at tilbodet om kurs for nye tillitsvalde vil hjelpe.
ARBEIDSPLANAR
Forutan arbeidsplan for Norges Bondelag og fylkeslaget si
arbeidsplan vedteke av fylkesårsmøtet i mars, oppmoda vi
også lokallaga i år om å ha ei slik arbeidsplan, helst vedteke
av årsmøtet (eller styret). Lokallaga fekk tilsendt oversikt
over aktivitetane i laga i samband med fordeling av Aktivt
Lokallagsmidlar 2005. Der var mange ulike tiltak gjennomført som ein kan bruke som tips – det skader ikkje å ”stele”
andre sine gode idear/tiltak.
Fylkeslaget peiker på nokre saker alle lokallag bør gjennomføre: 1. Årsmøte, gjerne som eit hyggjeleg samvær med
god servering eller med eit tema. 2. Eit fagleg eller sosialt
tilbod til medlemene som fagmøte, bondekafé, frukostmøte,
studiering eller utferd. 3. Studieringar. 4. Utadretta informasjon: T.d. Open Gard i august, skoleopplegg, matpakkedag rundt 6. febr, politikarkontakt t.d. med ordførar og
kommunestyremedlemmar. 5. Ta opp lokale saker i kommunen. 6. Medlemsverving
SAMRÅDINGSMØTER MED
LOKALLAGSSTYRA
ÅRSMØTA I LOKALLAGA
Fristen for å halde årsmøte i lokallaga er sett til midten av
november. Men fylkeslaget si oppmoding er å halde årsmøtet
så tidleg som mogleg om haustwn, gjerne i september og
oktober, og i god tid før leiarmøtet, slik at evt ny leiar og
andre nye tillitsvalde fekk høve til å delta på leiarmøtet.
Fylkeslaget sette difor ein frist til 1. oktober for lokallaga til
å fastsetje og melde frå til fylkeskontoret om tid og, og om
kven ein eventuelt ønskte besøk av.
vart halde 10. - 12. januar på seks plassar i fylket. Fylkesleiar
Arne Magnus Aasen og organisasjonssjef Gunnar K. Wentzel deltok på alle møta. Alle fylkesstyremedlemmene møtte
på eit møte der det høvde best. Møta var lagt opp med 3
møter på Sunnmøre og 3 møter i Romsdal/Nordmøre på både
dag- og kveldstid slik at laga og styremedlemene sjølv kunne
velje kor det høver best å møte.
40
Fylkeslaga i Møre og
Romsdal og AustAgder hadde felles
leiarmøte i Molde i
november.
F.v.: Rådgjevar ved
næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag,
Sverre Gunnar Mansaas, konsernstyremedlem i Tine, Jan
Ove Tryggestad, leiar
i Gilde Norge, Harald
Mork, organisasjonssjef i Aust-Agder, Inge
Kringeland, fylkesleiar i Aust-Agder, Lars
Woie og fylkesleiar i
M&R, Arne Magnus
Aasen. (Foto: Arild
Erlien)
Totalt møtte det 112 tillitsvalde frå 42 lokallag: Stranda 11
deltakarar, Spjelkavik 16 deltakarar, Ørsta 24 deltakarar,
Batnfjordsøra 20 deltakarar, Skaret (Fræna/Molde) 20 deltakarar og Surnadal 21 deltakarar. På møtet i Ørsta møtte
Sunnmørsposten. Det har vore positive reaksjonar på denne
møterunden, der flest mogleg av styremedlemane i dei lokale
Bondelagsstyra er oppfordra til å møte.
Tema for samlingane var aktuelle saker og arbeidet i Norges Bondelag og lokallaga, landbruksbasert næringsutvikling
og medlemsverving, jordbruksforhandlingane 2005, stortingsvalet 2005 og internasjonale saker som WTO og EU.
i Norge, Atlanterhavsvegen. I Elnesvågen i Fræna orienterte
Anne Turid og Johan Myrbostad om gardsdrift, orkanskader
i 1992 og oppbygging av garden etterpå.
Sjølve leiarmøtet vart opna fredag etter lunsj av fylkesleiarane Arne Magnus Aasen i M&R og Lars Woie i AustAgder, som fortalte møtelyden om kva som skjer i dei to
fylka.
Samarbeid med reiselivet
Direktør ved Quality Hotell Alexandra og styremedlem i
Reiselivsbedriftenes landsforbund (RBL) i Møre og Romsdal
som no heiter NHO-Reiseliv, Børre Tangen, var invitert til
møtet for å snakke om sine tankar rundt samarbeid mellom
RBL og Norges Bondelag og muligheit for å profilere lokal
mat gjennom drifta ved hotellet. Kona hans er frå gard så han
har mjølka mang ei ku. Han arbeida for å bruke lokalt kjøt
frå Kårvatn då han var ved Surnadal Hotell. Han ønskte at
hotellet skulle nytte norske lokale varer slik at det ikkje er
likt over heile verda, og at det vart lettare å få alt gjennom
ein plass. Reiselivet i fylket er også oppteken av landskapet.
Hotellet nyttar også ein villmarksleir på ein gard på Kleive.
Direktøren var svært gira på å være med i matprosjektet som
fylkesbondelaget har starta.
WTO-debatten
”Landbruksnæringa har store mulegheiter – og store utfordringar” var tema for foredraget til leiar i Norges Bondelag,
Bjarne Undheim. Forutan aktuelle nasjonale landbrukspolitiske saker, tok han grundig for seg den ferske rapporten frå
Norges Bondelag om "Bøndene, milliardærane og verdshandelen". Rapporten var lagt fram dagen før med stor medieomtale, og dokumenterer media si kunnskapsløyse og rolle i
WTO-debatten.
Undheim hevda at i WTO-debatten har norske journalistar
gjort seg til bodskapsberarar for multinasjonale matgigantar,
godseigarar og milliardærar i daglegvarehandelen. Særlig ille
har NRK og Dagens Næringsliv vore. Han meiner det norske
mediemiljøet treng ein debatt om si rolle i denne saka. Her
har Bondelaget starta ein tøff kamp med media som liknar
kampen for kven som stikk av med marginane i daglegvarehandelen og som Bondelaget må seiast å ha vunne i opinionen.
LEIARMØTET DRØFTA
NASJONALE OG
INTERNASJONALE SAKER
Både nasjonale og internasjonale saker sto på dagsorden på
leiarmøtet for lokale bondelagsleiarar og tillitsvalde i Bondelaget i Molde 18. og 19. november. Møtet hadde i år besøk
frå Norges Bondelag ved leiar Bjarne Undheim og Sverre
Gunnar Mansaas i næringspolitisk avdeling. Leiarmøtet vart
halde i lag med Aust-Agder Bondelag. Leiar i Gilde Norge,
Harald Mork, Averøy og konsernstyremedlem i Tine, Jan
Ove Tryggestad, Stranda, innleia om marknadsordningane i
landbruket – ein av pilarane i norsk landbrukspolitikk som er
under politisk press.
Totalt deltok det 79 personar på leiarmøtet. Av desse var
det 35 tillitsvalde frå 34 lokale bondelag, 10 tillitsvalde/tilsette frå fylkeslaget/-kontoret, 19 frå Aust-Agder Bondelag, 14 innleiarar/gjestar og Aud Klingen Sjøvik frå Bondebladet. I tillegg møtte Thor Nagel frå Landbrukstidende og
Olav Skjegstad frå Romsdals Budstikke på delar av møtet.
Synfaring i Eide og Fræna
I forkant av opninga på Hotell Alexandra i Molde, var gjestane frå Aust-Agder og Norges Bondelag fredag formiddag
på synfaring i Eide, Atlanterhavsvegen og Fræna i lag med
representantar frå vertsfylket.
Første stopp på bussturen var hos Othild og Asbjørn Tjugen på Eide, som fortalte om osteproduksjon og bygging av
gardsmeieri. Deretter reiste gjestane til Århundrets byggverk
41
- Vil politikarane ha verkeleg makt eller berre la seg styre
av marknadskreftene? Spørsmålet reiste fylkesleiar Arne
Magnus Aasen - om politikarane i det heile har ambisjonar
om å vere med å styre viktige utviklingstrekk i samfunnet.
Norges Bondelag og landbruksminister Lars Sponheim er
på offensiven for brei næringsutvikling på gardsbruka. Begge partar arbeider godt saman i sluttrunden av WTOforhandlingane. Men der landbruksministeren møtte årsmøtet
i Norges Bondelag med stor sjølvtillit etter å ha fått til ein
jordbruksavtale, var faglaget svært mellomfornøgd også etter
at revidert statsbudsjett tok pengar tilbake i form av nye
skattebyrder for mange bønder.
Fylkesleiar Arne Magnus Aasen, Tingvoll, uttrykte stor
frustrasjon over at der bonden i år får 3 øre meir for mjølkeliteren, går prisen minst opp det tredoble i butikk. Primærprodusenten er avhengig av å få dekning for kostnadsveksten. Arne Magnus Aasen peikte på at Norges Bondelag må
arbeide for at avgjerd blir teke så nær brukarane som muleg.
Det vil vitalisere alle partar om forvaltninga av rovdyr og
verneområde skjer ute i kommunane.
Borghild Reenskaug, Haram, sa at sjølv om det no skjer ei
kraftig utbygging av mjølkeproduksjonen på mange bruk og
talet på større samdrifter aukar, må politikken ta høgde for at
storparten av mjølkeprodusentane ikkje har rom for å vokse.
John Helde, Nesset, peikte på at velferdsordningane blir for
kostbar for unge i etableringsfasen når ein må forskottere
leige av avløysarar i over eit år.
Harald Mork, Averøy, måtte igjen forklare kvifor han som
leiar i Norsk Kjøttsamvirke har gått inn for å regulere ned
prisen på svinekjøt så lenge marknaden er metta med svinekjøt. Konstant behov for reguleringstiltak er både økonomisk
og politisk kostbart.
Bondelaget i M&R har avvist forslaget frå fleire fylke om
eit omfattande kompetansekrav til bonden. Fylkeslaget vil
heller ha kompetanseplan tilpassa den einskilde sine framtidige behov i det andre kallar verdas best utdanna bønder.
Gruppevandring
Siste post på programmet fredag var temavandring i grupper,
der deltakarane inndelt i seks grupper og med 15-20 minutt
samtale/stopp, kjem tett innpå innleiarane. Alle slepp til med
sine spørsmål og kommentarar i staden for at alle skal gå på
talarstol i plenum.
Gruppetema var leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim,
om aktuelle saker, Sverre Gunnar Mansaas frå næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag om mjølk, velferd og andre
reglar, fylkesleiarane Lars Woie og Arne Magnus Aasen om
”kva vi gjer no”, organisasjonssjefane Inge Kringeland og
Gunnar Wentzel om organisasjonsarbeidet, fagkoordinator
for Landbrukshelsa på Vestlandet, Kolbjørn Taklo om praktisk HMS-arbeid, og styreleiar i Tine Midt-Norge, Fredmund
Sandvik og nestleiar i Gilde Bøndernes Salslag, Ola Tjelle,
om ”Landbrukssamvirket vårt”.
Pausemat
Som pausemat fredag ettermiddag vart det servert norsk
frukt, gulrot frå Smøla, Ridderost frå Tine Tresfjord, Jarlsbergost fra Tine Elnesvågen, og Snøtind, Trolltind og Derinngarden spesial frå Derinngarden i Eide.
Landbrukstenester og forsøksringane
Programmet laurdag starta med orientering om samarbeidet
som er på gang mellom Landbrukets Forsøksringar (LFR) og
Norske Landbrukstenester. Styreleiar i LFR Norge, Arne
Magnus Aasen, presenterte samanslutningsplanane for dei to
organisasjonane.
Vidare fortalte organisasjonssjef i Aust-Agder Bondelag,
Inge Kringeland, om organiseringa og oppstartinga av kursopplegget på næringsutvikling, Bygdekompasset. Dei har
kome godt i gang i Aust-Agder, og Møre og Romsdal ligg no
i startgropa for å starte opp.
Aktuelle saker
Rådgjevar ved næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag,
Sverre Gunnar Mansaas, orienterte om m.a. om enklare sonegrensar etter kommunegrensene der det skal kome ein
innstilling til 15. februar, velferdsordningar, utanlandsk arbeidskraft, mjølkesektoren, samt andre aktuelle næringspolitiske saker.
I Open Post og gruppene for lokallaga var det fleire saker
som vart drøfta. Det vart etterlyst ein introduksjonspakke til
nye leiarar slik ein fikk frå Tine og i Bygdeservice. Grunnlaget for medlemskontingent må ein finne betre måte å få revidert til ei kvar tid. Vidare betre materiell ved orientering om
yrkesval i ungdomsskulen, og plakatar på aktuelle saker til
stands. Lokallaga ønskte råd om praksis for møtegodtgjersle.
Laga bør be om godtgjersle frå kommunen når ein møter til
handsaming av lokale saker som miljømidlar
ORGANISASJONSARBEID FØR
JORDBRUKSFORHANDLINGANE
13. mai kom Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag til semje med Staten om ny jordbruksavtale. Avtalen
hadde ei ramme på + 450 mill. kroner for avtaleåret 200506. Av dette var 260 mil. kr på auka målprisar og 190 mill.
kr på budsjett. Sett i høve til Statens tilbod var dette ei forbetring på totalt 350 mill. kroner. Dei vedtekne endringane i
priser og tilskot gir ein inntektsoppgang på om lag 7.000
kroner pr årsverk. Dette betyr at det er vunne 5400 kr pr.
årsverk gjennom forhandlingane.
I forkant av forhandlingsløysinga var det også i år eit betydeleg politisk press frå vår organisasjon. Fylkesstyret drøfta
på fleire møter jordbruksforhandlingane og tiltak, og gjennomførte fleire utadretta aktivitetar i april månad (sjå omtale
i kap. 5.3 Utadretta aktivitetar side 47).
Allereie då staten presenterte sitt motkrav 3. mai, merka
fylkeslaget sterk frustrasjon frå somme lokallag, m.a. frå
Smøla Bondelag som ba M&R Bondelag gå for brot i jordbruksforhandlingane. Dette for å signalisere kor alvorleg dei
såg på situasjonen og at statens tilbod var heilt uakseptabelt.
3. mai sendte Møre og Romsdal Bondelag ut pressemeldinga: ”Ingenting å få for vanlege gardsbruk i distrikta Nulltilbod til distriktsbonden.” (sjå kap. 3.10 – side 24)
Om ettermiddagen 3. mai var det telefonstyremøte med
fylkesstyret, som drøfta statens tilbod, situasjonen i jordbruksforhandlingane og evt organisasjonsmessige tiltak og
reaksjonar.
ÅRSMØTET I NORGES BONDELAG
vart halde i Stjørdal 15.-17. juni (sjå bilete side 2 og baksida).
Utsendingar frå Møre og Romsdal var forutan fylkesleiar
Arne Magnus Aasen dei årsmøtevalde utsendingane Oddvar
Tynes, Ole Sigbjørn Iversen, Inge Martin Karlsvik, Borghild
Reenskaug, Anne Katrine Jensen og John Helde. Gunnar K.
Wentzel møtte på årsmøtet som organisasjonssjef og Kari
Redse Håskjold som 2. nestleiar i Norges Bondelag. Odd
Chr. Stenerud, Giske, møtte som varaordstyrar i årsmøtet.
Odd Christian Stenerud vart valt til ny ordførar i Norges
Bondelag. Som ordførar møter han i styret i Norges Bondelag. Stenerud tok over etter Eli Reistad, Oppland, som vart
valt til ny andre nestleiar i organisasjonen.
Kari Redse Håskjold gjekk ut av styret etter å ha takka nei
til attval som andre nestleiar. Ho har vore i styret i Norges
Bondelag sidan 1998, og nestleiar frå 2002.
42
Bondelags-styra i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal samla på Håholmen i Averøy i oktober. (Foto: Arild Erlien)
4. mai sendte fylkeslaget ut lokallagsbrev med informasjon
om jordbruksoppgjeret og statens tilbod. Lokallaga vart
oppmoda om å ha aksjonsberedskap. Bondelaget ønskjer
verkeleg ein avtale, men eit evt. brot kan truleg skje først frå
10. mai. Bondelaget set ikkje i verk aksjonar under forhandlingane. Men det er normalt at vi kjem med reaksjon i form
av pressemelding, og det er naturlegvis opp til bøndene sjølv
korleis dei elles reagerer på statens tilbod. Fylkeslaget reagerte m.a. på at det er betydelege kutt i arealtillegg, husdyrtillegg og driftstillegg for bruk i vårt område.
Same dag vart fylkeslaget orientert om at enkeltbønder
gjekk ut i media med synspunkt på statens tilbod. Bøndene
på Godøya fekk til eit skikkeleg oppslag i Sunnmørsposten.
Stranda Bondelag overleverte formannsskapet brosjyre utarbeida av fylkeslaget. Regjeringspartia sine representantar i
Stranda fekk "flaskepost" - brosjyren i kvar si tomflaske,
som tilsvarar verdien av statens tilbod pr dag for bonden.
Sunndal Bondelag skreiv lesarinnlegg i avisa, og der media
hadde illustrert med bilete av mjølkespann som bønder i
Sunndal hadde sett ut ved riksvegen.
Vi fekk denne veka melding om at mange tillitsvalde i
lokallaga nytta sine politiske kontaktar, spesielt i regjeringspartia. Fylkeslaget hadde også ulike politiske kontaktar i
tillegg til pressemeldingar.
13. mai kom Norges Bondelag og Norsk Bonde og
Småbrukarlag til semje med Staten om jordbruksavtale. Det
var ”vunne” 5400 kr pr. årsverk gjennom forhandlingane.
M&R Bondelag sendte 13. mai ut pressemeldinga: ”Jordbruksavtala skulle vore betre” (sjå kap. 3.10 – side 24).
saker. Bønder i innlandet og på kysten har felles utfordringar, men verkelegheita er forskjellig i ulike landsdelar. Derfor
er alliansebygging og slike fellesmøter viktig for å styrke
kompetansen for alle. Totalt deltok det 26 personar på fellesmøte og synfaringar.
Første dag vart det halde fellesmøte for dei tre styra på
Felleskjøpet sitt møterom i Molde. Styra drøfta næringspolitiske utfordringar spesielt for fjord- og fjellbygdene i ny
stortingsperiode, strukturutviklinga, korn- og kraftforpolitikken, organisasjonsarbeidet, arbeidet med næringsutvikling og
bygdeutviklingsmidlane, regionale miljømidlar og SMILmidlane i kommunane, reiselivsnæringa og verneplanar.
Om ettermiddagen reiste fylkesstyra på gardsbesøk til
Othild og Asbjørn Tjugen i Eide. Dei orienterte om sin
gardmat-osteproduskjon og bygging av eige gardsmeieri.
Deretter fekk hedmarkingane og opplendingane oppleve
århundrets byggverk i Norge, Atlanterhavsvegen, og overnatting på fiskeværet Håholmen i nydeleg haustver – Mørekysten viste seg frå sin beste side!
Neste dag stoppa følget først ved Tine-meieriet i Elnesvågen, der bestyrar Espen Schefte tok med de 26 deltakarane
på omvisning og orienterte om produksjon, mulegheiter og
eksport for Jarlsberg.
Vidare var det gardsbesøk hos Anne Turid og Johan Myrbostad i Fræna, der det vart gjeve ei orientering om gardsdrifta, orkanskader i 1992 og oppbygging av garden etterpå.
Siste stopp på programmet var omvisning og orientering
om gardsmatutsalet Stabburstrappa på Skaret ved Molde
Lunsjen på Skaret besto av varm og kald lokal mat fråsmåskalaprodusentar som har utsal av sine produkt i Stabburstrappa. Samtidig med omvisning og lunsj vart det halde pressemøte, der dei tre fylkesleiarane orienterte om det felles
styremøtet og om andre aktuelle landbrukspolitiske saker.
Frammøtt presse: Rikhard Neergaard (Romsdals Budstikke),
Gunnar Sandvik (NRK-radio Møre og Romsdal), Ann Elin
Nøsen (NRK-TV M&R) og Thor Nagel (Landbrukstidende).
HED-OPP - BONDELAGA BESØKTE
MØRE-KYSTEN
Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag hadde 18. og 19.
oktober besøk av fylkesstyra i Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag. Det vart mange nyttige samtaler om aktuelle
43
frå fylkeslaget var Anne Turid Myrbostad. (Liste over samarbeidande rekneskapskontor – sjå side 59)
MØTE MED FYLKESDIREKTØR
På det to-dagars fylkesstyremøtet på Skaret 6. og 7. desember, hadde styret møte med fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik frå kl 18.00 til 23.00, men mange nyttige meiningsutvekslingar. Guttelvik tok opp m.a. strategi for utvikling av
fylket. Regionalt utviklingsprogram. Einskapsfylket. Regionalisering og forholdet mellom distrikta og dei store byane i
landet. Største matfylket i landet. Landbruk og miljøvern.
Marknadskreftene. Energiforsyninga. Turisme. Organisasjonslivet. Trur ikkje på store einingar – lenger.
Frå tema- og skattekurset for samarbeidande rekneskapskontor i Molde 25.-27. oktober (Foto: Arild Erlien).
LANDBRUKETS HMS-TJENESTE
Landbrukets HMS-tjeneste (tidl. Landbrukshelsen) er bonden og dei som arbeider på garden si bedriftshelsetenesteordning. Med utgangspunkt i at det er mange ulykker i
landbruket og fordi bonden på mange måtar møter nye fysiske og psykiske krav og utfordringar, har landbruket fått ei
bedriftshelsetenesteordning med fagfolk som kjenner
næringa.
Dette er bonden sitt faglege kontaktpunkt for dei fleste
saker som gjeld helse, arbeidsmiljø og sikkerheit i landbruket. Det vert særleg fokusert på førebyggjande arbeid. Ordninga er basert på medlemskap, og vi tilrår alle bønder, inkl,
ektefelle, andre tilsette på garden, samt avløysarar, å melde
seg inn. Årleg medlemsavgift varierer (ca kr 1.000), med
halv avgift for ektefelle og tilsette på garden. Landbrukets
HMS-tjeneste er eigd av Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag. Alle lokale Bondelag skal på årsmøtet
oppnemne ein kontaktperson for Landbrukets HMS-tjeneste.
LHMS er organisert i 3 regionar her i fylket, som kvar skal
ha si regiongruppe med representantar for faglaga etter ulike
ordningar. Fagkoordinator for Landbrukshelsa på Vestlandet
er Kolbjørn Taklo, Førde. Regiongruppene skal fungere som
kontaktledd mellom bonden/landbruket og HMSrådgjevar/Bedriftshelsetenesta. Gruppa skal vere sentral i
arbeidet med verving av nye medlemar og kan ta opp eller
kan bli bedt om å gje sitt syn på aktuelle saker og oppgåver.
KURS FOR SAMARBEIDANDE
REKNESKAPSKONTOR
Det årlege tema- og skattekurset for samarbeidande rekneskapskontor vart halde på Hotell Alexandra i Molde 25.-27.
oktober. Det møtte rekneskapsførarar frå 30 kontor i fylket.
Skattekurset tysdag og onsdag samla 93 personar. Forelesarar var Mari Gjølstad og Arnstein Tveito frå Norges Bondelag. Desse tema sto på timeplana første dag: Skatteopplegget for 2005, Aktuelle dommar og uttaler, Fylkesskattekontoret sin time, Skatt, avgift og rekneskapsreglar ved eigarskifte
samt opphør ved at ein fell utanfor næringsomgrepet, dvs.
overgang til hobby/bustad, eventuelt full nedlegging. Andre
dagen vart følgt opp med: Innovasjon Norge om Økonomiske verkemidlar, Pensjonsreforma, gjennomgang av dei ulike
modellane i skattereforma, Våningshus - kår, utleige, turistbruk, kontor mv., statsbudsjett 2006.
Temakurset torsdag hadde tittelen ”ny bokføringslov i
praksis” med autorisert rekneskapsførar Jon Baggetorp som
førelesar. Her møtte det 71 deltakarar.
Frå 1. januar 2006 er overgangsperioden for overgang til
ny bokføringslov over. Det medfører vesentlege endringar
for rekneskapsførselen for alle typer næringsverksemder.
Landbruket har hatt adgang til å benytte rekneskapsbestemmelsene i Ligningsloven § 5-1 med tilhørande forskrifter, må
frå 2006 tilordne rekneskapsføringa til ny bokføringslov.
Nyetablerte verksemder i 2005 har ingen overgangsperiode.
Rekneskapsreglane for landbruket er dermed likestilt med
det øvrige næringsliv. Kurset gjennomgjekk vesentlege
bestemmelser i bokføringslova med vekt på praktiske døme
for tilpassingar til lova hos kunde og rekneskapsførar.
Det var ei engasjert forsamling på kurs i tre dagar der både
deltakarar og forelesarar inspirerte kvarandre. Kursansvarleg
Region Nordmøre: HMS-rådgjevar: Jon Skrondal. Regiongruppe: Leiar: Ole Magne Bjørnhjell, Sunndal.
Region Romsdal: HMS-rådgjevar: Eli Linda Nesje. Regiongruppe: Leiar: Tor Steinar Lien, Nesset.
Region Sunnmøre: HMS-rådgjevar: Gunhild Øksne. Regiongruppe: Leiar: Arne Rekkedal, Ørsta.
Landbrukskonferansen i
Molde 11. mars samla
150 deltakarar.
Foran f.v.: tidlegare fylkesleiar i M&R Bondelag,
Knut Sjømæling, Gjemnes,
nestleiar i Noregs Bondelag, Kari Redse Håskjold,
Volda og leiar i Noregs
Bondelag, Bjarne Undheim. (Foto: Arild Erlien).
44
get bør sikre kapital, nettverk, initiere samarbeid, og ha fokus på kunnskap, meinte familien Waagen. Dagens regjering
legg aktivt til rette for å drive matmangfald. Utfordringa er å
stabilisere kvaliteten. Salet har gått veldig greit, at det er
problem å få lagra osten lenge nok. Dei arbeider med merkenamnet Tingvollosten. Målet er å bli leiande småskalaprodusent i fylket. Dei vil byggje nytt lausdriftsfjøs.
Fylkesagronom Ottar Longva la fram den offensive
Bygdeutviklingsstrategien for Møre og Romsdal som er blitt
til i lag med dei fleste aktørar i næringa i fylket.
Kjøttproduksjonen arbeider med heilt ny måte for samarbeid mellom produsentar ved at ulike gardar driv med mordyr og oppal. Nestleiar i Norsvin M&R, Lars Erik
Hubred, Vestnes, fortalde om purkeringar, og fagrådgjevar
Halstein Grønseth, Gilde BS om biffringar.
Jordbrukssjef Rose Bergslid i Tingvoll presenterte korleis kommunane kan få til næringsutvikling. Tingvoll satsar
på mattorg, etableraropplæring og helhetleg satsing på entrepenørskap. Kommunen har fått til næringshage med felles
logo og nettside.
Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad,
Sula, (KrF) la fram sine tankar om kva vi vil med landbruket i M&R sett frå medlem i Næringskomiteen. Ho var optimist i forhold til ein framtidig WTO-avtale. KrF har sagt at
om eksportstøtta blir fasa ut må vi ha støtteordningar der det
blir omstillingar. Ho møtte optimisme både i næringslivet
generelt og i møte med bønder. Politikken går i retning av
auka delegering. Matkundane endrar atferd og vel mangfald
framfor billig.
Tine og lokal foredling i samvirket, var temaet for den nye
konsernsjefen i Tine, Hanne Refsholt. Tine har fleire meieri i fylket med småskala foredling, som geiteprodukta i Ørsta
og Ridderosten i Tresfjord. Tine ønskjer samarbeid med
gardsostprodusentar gjennom Ostecompagniet og har tilført
desse meierikompetanse.
Fylkesagronom Synnøve Valle har lang erfaring med
bygdemobilisering. Det er sett i verk mange tiltak i bygdene.
Landbruksavdelinga har virkemidlar til å få prosjekt i gang.
Kulturlandskapet er spesialfeltet for fylkesagronom
Rannveig Djønne, som orienterte om regionalt miljøprogram og kulturlandskapsskjøtsel.
Bonde og leiar i Ytre Averøy Bondelag, Arild Bergem,
som driv saman med fleire andre bønder bygdeservice i
Averøy, fortalde om dei gode røynslene dei har frå den verksemda. Verksemda tek på seg stadig nye oppdrag rundt på
bedrifter i kommunen sjølv om medlemene i Bygdeservice
også har ansvar for drift av gard og fjøs.
Utmarksnæring, hjorteviltforvaltning og ”Din Tur” var
temaet for styreleiar i ”Din Tur”, Sunndalsordførar og
styremedl. i Skogeigarforeninga Nord, Knut Reinset. Han
har leia oppbygginga av bøndene sitt omsetningsselskap for
utmarksprodukt, ”Din Tur”, som etterkvart har fått godt
fotfeste i marknaden.
Marknadsansvarleg i Øre Vilt, Knut Sjømæling, Gjemnes, orienterte om bøndene i bygda si etablering av verksemda med foredling av utmarksprodukt. Slakting av villsau
som ei teneste som tek tilbake alt til eige bruk. Samarbeider
med Gilde om slakting og logistikk. Vegen vidare kan bli
større utbygging med heilårsdrift på slakting og foredling.
Tilgang på kapital avgjerande og om skal sleppe til framandkapital.
Siste post på programmet var oppsummering ved bondelagsleiar Arne Magnus Aasen, før konferansen fredag ettermiddag heldt fram med årsmøtet i M&R Bondelag. Der
innleia statssekretær Leif Helge Kongshaug og leiar Bjarne
Undheim i Norges Bondelag drøftingane.
5.3 Utadretta aktivitetar
KONFERANSE OM LANDBRUKSNÆRINGA SAMLA 150 PERSONAR
Næringskonferansen i framkant av fylkesårsmøtet på Hotell
Alexandra i Molde 11. mars, som Bondelaget arrangerte i
samarbeid med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge, samla heile 150 deltakarar som representerte 49 ulike
organisasjonar, kommunar, fylke og Stortinget. Konferansen
var prega av optimisme og pågangsmot. Den viste at bøndene i Møre og Romsdal satsar svært bredt. Landbruket er i
vidare utvikling og vil også framover vere ein viktig aktør
for å skape næringsutvikling i distriktet (Bileter side 1)
Presentasjon av lokale matprodusentar: På næringskonferansen var der ein flott presentasjon av lokale matprodusentar, lokal mat og aktivitetar bak i salen:
Tine Midt-Norge ved butikk-konsulent Annbjørg Strøm
frå Tine-Høgset, Smøla-Grønt ved Ole Sigbjørn Iversen,
Kari Roksvåg Sandve og Inge Håvard Rokstad, Saghaug
Gardsysteri ved Solvår og Gunnar Waagen, Tingvoll, Øre
Vilt ved Knut Sjæmæling, M&R Skogselskap ved Jørn
Kjersheim, i tillegg til stands ved Innovasjon Norge, M&R
fylke, M&R Bondelag og Bygdefolkets Studieforbund.
Kor vil vi med landbruksnæringa i fylket, var tema for
konferansen, som vart opna av fylkesdirektør Ottar Brage
Guttelvik, som sa at på fisk og landsida er Møre og Romsdal
det største matfylket i landet. Guttelvik sa at alt i Norge blir
framstilt som om det er for lite: Gardsbruka, kommunane,
fylket, postkontora, osv. Framtida avheng av dei val ungdomen gjer. Fylkesagronomane Rannveig Djønne og Åshild
Melkeraaen sto for kulturelle innslag - framførte Ljåslåtten.
Lokale bønder og aktørar (bileta side 1) presenterte nyskaping som skjer i tradisjonelle og nye næringar, og fokuserte
på mål og utviklingsmulegheiter for næringa. Konferansen
samla breidda av landbruket og beslutningstakarar i fylket.
Den ferske bonden Anne Polden frå Surnadal innleia
konferansen med å fortelje korleis ho vil ha det på sin gard.
Ho er i dag prosjektleiar for Knoppskyting frå fjord til fjell,
men har også teke over heimgarden etter at ho flytta heim att
frå sin tidlegare jobb som generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag. Ho la vekt på det ho hadde lyst til – å utvikle si
tradisjonelle drift med forholdsvis små investeringar for å få
eit godt liv med handlingsrom.
Leiar i Sunndal Bondelag og ringleiar i Indre Nordmøre og Romsdal Forsøksring, Knut Flatvad, Sunndal, har
også teke over og starta opp som bonde. Han har nyleg vore
med på oppbygging av nytt samdriftsfjøs saman med to andre bønder i bygda. På konferansen fortalde han som sin tankar og røynsler om samarbeid om drifta.
Fylkesagronom Eivind Ryste la fram tal og viste kva som
skjer i mjølkeproduksjonen i kommunane og i fylket. Frå
2001 til 2004 har mjølkeproduksjonen pr bruk i fylket auka
med 22 prosent til 95.000 liter. Heile 45 prosent av bruka
kjøpte meir kvote i 2004. Sidan 1997 har 795 bruk seld kvota. Oppsummert er det stor auke i produksjonen pr bruk og
interesse for kjøp av kvote, men stor skilnad mellom kommunane, og tal samdrifter aukar.
Kristin Waagen og faren Gunnar Waagen frå Tingvoll
fortalte forsamlinga i ein sprudlande dialog om planlegging
og oppbygging av Saghaug gardsysteri. Mjølke- og osteprodusenten Gunnar Waagen er også leiar i Matprosjektet i
Møre og Romsdal. Dei hadde god erfaring frå samarbeid
med Mattilsynet, Matmerk, og etter kvart med Innovasjon
Norge. Norsk Gardsost skaffa ysteutstyr, brukte brusskap,
løpe frå Tine, og bakteriekulturar frå ulike stader. Bondela-
44
SEMINAR OM NORGE OG EU
UNDER MATFESTIVALEN
Møre og Romsdal Bondelag i samarbeid med Nei til EU i
Møre og Romsdal arrangerte seminar om ”Muligheter og
begrensninger for Møre og Romsdal med dagens forhold til
EU” under Matfestivalen i Ålesund fredag 26. og laurdag 27.
august på Scandic Hotell i Ålesund. Møteleiarar var leiar i
Nei til EU, Ole Kvalheim og org.-sjef Gunnar K. Wentzel.
Deltagarar var ordførarar, fylkespolitikarar, bønder, fiskarar
og lokale EU-kontaktar. I møterommet satt deltakarane bokstaveleg tala på kaia og såg ut over fartøy som kom og gjekk
i Ålesund hamn. Frå 26 og opp i 33 deltakarar på det meste
frå heile fylket. Der var 2 ordførarar (Sp) (Bilete side 52).
Ressurspolitikk, fisk og landbruk tema på seminaret. Blant
innleiarane var den nye leiaren i Nei til EU, Heming Olaussen. Han snakka om ”EU og Norge – våre muligheter utenfor. Fisk. EU’s grunnlov – virkning for Norge nå”. Han analyserte situasjonen rundt stortingsvalet, og gjorde det klart at
fire år er lang tid og at det kunne bli EU-søknad i løpet av
perioden dersom muligheten opnar seg for enkelte partigrupperingar.
Internasjonal ekspert Christan A Smedshaug i Norges
Bondelag snakka om ”Norge og EU i et ressursperspektiv”
og ” EU’s landbruks- og regionalpolitikk i endring. EU kontra WTO“. Han leverte den eine glimrande analyse av ressurspolitikk i nord, landbruk og fiskeri etter kvarandre, og
påpeikte at dette er ikkje "dårlige forhandlingskort". Deltakarane var imponert over at Norges Bondelag har ein internasjonal ekspert som kan presentere så breie vurderingar.
Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen, SV, Utanrikskomiteen, tok føre seg ”Hvilke muligheter og begrensninger har
Møre og Romsdal med dagens forhold til EU?”. Han viste til
når "by-radikalere og bønder gjekk saman var vi i stand til å
seie nei til EU". Som agronom snakka Jacobsen med innsikt
om mat, næring, U-landspolitikk, folkestyre og globalisering:
- I våre samtaler med Bondelaget møter vi bøndene sjølv,
medan i andre samanhengar er det gjerne dei store selskapa
som snakkar.
Om fredagskvelden etter middag var det kveldssete med
korte frie innlegg ved stortingsrepresentantane Lodve Solholm (Frp) og Bjørn Jacobsen (SV), og Heming Olaussen.
Næringskomiteens Lodve Solholm frå Ålesund begrunna
med tyngde at han nå er EU-motstandar. Det er spesielt av
omsyn til råderett over både fiske- og andre nasjonale ressursar.
Mange sa seg veldig godt fornøgd med konferansen. Ein av
SVs fylkestingspolitikarar sa at det var den beste EUkonferansen ho hadde vore på. Det ble også sagt av fleire at
ein gjerne såg tilsvarande arrangement seinare. For Bondelaget var ideen med konferansen og gjere noko EU-fagleg før
stortingsvalet saman med NTEU og med litt sosialt snitt
under Matfestivalen. Dessverre fekk vi ikkje med Møre og
Romsdal Fiskarlag trass i mange månaders kontakt fordi dei
ikkje heilt har greid å bestemme seg kva dei meiner og viser
til pågåande utgreiingar i NF.
Vertskap Anne Turid og Johan Myrbostad saman med leiar
Trond Malmedal og nestleiar Odd Arild Gjendem i Fræna
Bondelag. (Foto: Gunnar Wentzel).
gard-arrangement. Lokallag i ein del regionar kan gå i lag
om å finne fram til minst ein besøksgard. Nokre stader blir
Open Gard halde på seter eller i samband med bygdedagar.
Det var 20. året bønder i fylket opna grinder og fjøsdører,
og inviterte publikum til Open Gard. Dette er Bondelagets
viktigaste døropnar mellom landbruket og resten av befolkninga, og landbruket sitt store familiearrangement då alle kan
kome på besøk for å gjere seg kjent med bonden, matproduksjonen og livet på garden. Landbrukssamvirket, Bygdekvinnelag, 4H og andre organisasjonar i landbruket deltok
med produkt, aktivitetar, stands og grilling, noko både arrangørane og publikum sette stor pris på.
I Fræna var Anne Turid og Johan Myrbostad vertskap for
arrangementet som Fræna Bondelag hadde på Myrbostad
like utanfor Elnesvågen. 1.200 besøkande. Frå M&R Bondelag: Gunnar Wentzel. Der blir det opent fjøs, og levande dyr
som kalvar, sauer, hestar og kaninar å treffe utandørs. Bondelaget viste ei utstilling av gamle landbruksmaskiner og
reiskap, og vertskapet opna stabburet for å vise fram sitt
gardsmuseum. Forsøksringen viste fram sitt forsøksfelt med
urter og ulike vekstar, 4H var tilstade med natursti og riding,
Tine og Gilde (bilete side 59) var der med matsal og grilling.
I Rindal var Mona og Stein Heggset vertskap på arrangementet til Rindal Bondelag. 350 besøkande. Frå M&R Bondelag: Ole Sigbjørn Iversen. Også i Rindal var det lagt opp
til mange av dei same aktivitetane som i Fræna..
STREIF-ARRANGEMENT
Bondelaga i 3 kommunar; Averøy, Vestnes og Sykkylven,
var engasjert i M&R fylke sine streif-arrangement med kulturlandskapsvandringar i samband med markering av unionsoppløysinga i 1905, som også kan betraktast som ein
form for Open Gard. Fleire frå fylkesstyret og fylkeskontoret
var tilstade på arrangementa:
I Averøy var kystlandskapet og fiskarbonden viktige tema
for streifet søndag 5. juni. Gjennom ei vandring frå Bremsnes til Gjengstøa fekk publikum oppleve kystbonden sitt
landskap og den sterke tilknytinga mellom landbruk og fiske.
I Vestnes fekk ein kjenne smaken av fjordlandskapet og
Ridderost! Hest, historiske tablå og moderne landbruksdrift
var viktige ingrediensar i vandringa i den vakre Tresfjordbygda søndag 12.juni.
I Sykkylven var fjell og stølsdrift i ulike former tema for
Streif-arrangementet søndag 3.juli. Ramma rundt streifet var
ulike aktivitetar på stølane og ei vandring langs gamle ferdselsvegar over fjellet frå Sunndalen til Drotninghaugstølen.
OPEN GARD
På dei 2 Opne Gardane som vart gjennomført i Møre og
Romsdal søndag 21. august, var over 1.500 personar møtt
fram. Både besøkande og lokale bondelag som arrangørar
gav uttrykk for at arrangementa var vellukka. Alle arr. gjorde
flott jobb med å få pressedekning.
Open Gard er eit arrangement Bondelaget vil prioritere, der
vi får vist folk flest kva verdiar bonden og landbruket representerer. Vi ønskjer at heile fylket skal vera dekka med Open
45
Org.-sjef Gunnar Wentzel (t.v.) og fylkesleiar Arne Magnus
Aasen i Bondelaget overrekker under FK-veka i Molde i april
”Landbrukets Meny” til regjeringsparti-politikarar i Møre og
Romsdal: nestleiar i Kristeleg Folkeparti, Astrid Andreassen,
Molde, stortingskandidat i Venstre, Frøydis Austigard, Molde,
fylkesleiar i Venstre, Henry Jøsokbakke, Herøy og fylkesleiar i
Høgre, Knut Starheim, Kristiansund. (Foto: Arild Erlien).
Utsendingane på Venstres landsmøte i Molde i april vart ønska
velkomen til det grøne matfylket med utlagt på borda smakebit
av kortreist mat frå Møre og Romsdal. (Foto: Arild Erlien).
SMAK AV MATFYLKET M&R PÅ
VENSTRE-LANDSMØTET
Ved opninga av Venstre sitt landsmøte på Rica Seilet i Molde fredag 15. april, vart dei 270 utsendingane og gjestane
ønska velkomen til det grøne matfylket med utlagt på borda
ein smakebit av kortreist mat frå fylket. Møre og Romsdal
Bondelag ønska på denne måten å vise fram noko av det som
er produsert ut frå lokale ressursar og lokal kompetanse.
Org.-sjef Gunnar Wentzel og org.-kons. Arild Erlien sette ut
smaksprøvene i landsmøtesalen.
Saman med Iskaffe frå meieriet i Ålesund, og vakumpakka
prøver på Tine Jarlsberg frå Elnesvågen i Fræna og prøve på
spekepølse frå Øre Vilt, vart det lagt ut ein kort informasjon
om landbruket nasjonalt og i fylket.
På baksiden av info-arket som vart delt ut i landsmøtesalen, var det fakta om landbruket nasjonalt og regionalt.
PRESSEKONFERANSE OG
SERVERTE ”LANDBRUKETS MENY”
TIL FYLKESPOLITIKARAR
Fylkeslaget inviterte til pressekonferanse for å presentere
landbruksnæringas behov og ”Landbrukets Meny” før årets
jordbruksforhandlingar på Felleskjøpet sitt anlegg i Molde
onsdag 13. april (Pressemelding kap. 3.10 – side 22)
I samband med pressekonferansen overrekte fylkeslaget
”Landbrukets Meny” til inviterte fylkespolitikarar i
regjeringspartia: fylkesleiar i Høgre, Knut Starheim,
Kristiansund, fylkessekretær i Høgre, Hans Olav Solli,
nestleiar i Kristeleg Folkeparti, Astrid Andreassen, Molde og
Venstres fylkesleiar Henry Jøsokbakke, Herøy og
stortingskandidat Frøydis Austigard, Molde.
Etterpå viste fylkesleiar noko av det moderne og tekniske
landbruksutstyret som eit trettitals utstillarar og leverandørar
var tilstade med på Felleskjøp-uka i Molde. Denne årlege
FK-veka har vorte den største landbruksutstillinga mellom
Bergen og Trondheim. Pressekonferansen vart halde i utstillings- og matteltet på plassen framfor bygningane.
STAND PÅ FK-VEKA I MOLDE
M&R Bondelag hadde saman med Bygdefolkets Studieforbund (BSF) stand i utstillings- og matteltet alle tre dagane
under FK-veka, 13.-15. april. Fylkeskontoret sine tilsette
bytta på å vere tilstade, samt at fylkesleiar Arna Magnus
Aasen var der onsdag 13. april og styremedlem Inge Martin
Karsvik fredag 15. april.
INNSAMLING AV KOMMUNEFLAGG - OVERLEVERT I GENEVE!
OVERREKTE PRODUKTKORG TIL
LANDBRUKSMINISTER OG
STATSSEKRETÆR
Norges Bondelag sin framtidsmarsj ”Bønder setter spor” frå
årsmøtet i Stjørdal 15.-17. juni, og via Oslo til hovudrådsmøtet i Verdas Handelsorganisasjon (WTO) i Geneve 27.-29.
juli 2005, tok mål av å bringe med flest muleg kommuneflagg i Norge, og overleverast forhandlingsleiinga i WTO i
Genève i slutten av juli som eit symbol på at kommunar og
bygdefolk i heile Norge står saman om at ei ny WTO-avtale
må gje rom for framleis nasjonal handlefridom i landbruksog distriktspolitikken.
Møre og Romsdal Bondelag ba lokallaga i brev 24. mai stå
for innsamling av kommuneflagga innan 10. juni. For å forenkle informasjonsarbeidet, sendte fylkeskontoret e-post til
alle ordførarane i M&R med orientering om bakgrunnen for
innsamling av kommuneflagga, og at ordførar i nær framtid
ville bli kontakta av representant(ar) frå lokale Bondelag for
å avtale tid og stad for å motta kommuneflagget. Og gjerne
ta med media på slep. Det var ei god mediasak at ordføraren
Fylkesleiar Arne Magnus Aasen og styremedlem Inge Martin
Karlsvik overrekte landbruksminister Lars Sponheim og
statssekretær Leif Helge Kongshaug kvar si produktkorg frå
matfylket under Landsmøtet i Venstre i Molde. Dette skjedde
i vestibylen på Rica Seilet laurdag 16. april. Org.-sjef Gunnar Wentzel var også tilstade under overrekkinga. Media
tilstade var Romsdals Budstikke, Tidens Krav og Nationen.
Pressemelding (side 23) og bilete (side 23) vart sendt ut frå
fylkeskontoret.
Matministeren såg med openlys stoltheit på spekepølse frå
Øre Vilt i Gjemnes, gardsost frå Tjugen på Eide og gulrot frå
Smøla. Her var vidare dei kjente Tine-ostane Ridder frå
Tresfjord, Jarlsberg frå Elnesvågen, og Snøfrisk og Edamer
frå meieriet i Ørsta.
46
sendte kommuneflagget sitt til Geneve. Vi såg eit fantastisk
engasjement frå ordførarane, som såg at internasjonale forhandlingar verkar inn på vilkåra for si eiga bygd.
Overrekkinga rundt om i kommunane vart omtala i svært
mange lokalaviser. Det vart laga eit utkast til brev for å overrekke ordførar. Likeså lå det ved 2 eks. av faktabrosjyra om
landbruket i eigen kommune, som kunne overrekkast ordførar og media.
Kommuneflagga frå Møre og Romsdal vart på det landsomfattande arrangementet i Oslo 4. juli overlevert leiar i
Norges Bondelag, Bjarne Undheim, som så bringa alle
kommuneflagga frå Norge med seg til Geneve for overlevering til forhandlingsleiinga i WTO i slutten av juli.
Vi fekk inn 26 kommuneflagg frå Møre og Romsdal: Vanylven, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Stranda, Sykkylven, Sula, Ålesund, Skodje, Giske, Haram, Ørskog, Vestnes, Fræna, Eide, Averøy, Gjemnes, Frei, Tingvoll, Sunndal,
Surnadal, Rindal, Halsa, Aure. (Sjå bilete på sistesida)
Bondelaget stilte med dyr på sin Opne Gard på Matfestivalen.
de også i år dei forskjellige NM-konkurransane og fagmessa
i Sunnmørshallen samt Daglegvaredagen, Fiskeriseminara,
Verdiskapingsseminar, Storhushaldningsdagen og underhaldning/kurs for publikum kjernen i arrangementet. Norgesmeisterkskapa 2005 var NM i kokkekunst, NM i Institusjonskokk for lag, NM i Kjøttfag og NM i Sjømat.
Organisasjonskonsulent Arild Erlien tiltrådte på vegne av
Landbrukssamvirket i Møre og Romsdal sekretariatet for
Matfestivalen fem dagar i festivalveka.
FRAMTIDSMARSJEN
Utsendingane frå Møre og Romsdal (bilete side 2) og kommuneflagga frå fylket var med då norske bønder la ut på
første etappe av ”Framtidsmarsjen Bønder setter spor” rett
etter at årsmøtet i Norges Bondelag vart avslutta i Stjørdal
17. juni. Marsjen gjekk nedover Gudbrandsdalen og inn til
eit landsomfattande arrangement i Oslo 4. juli, der flagga
vart samla opp og sendt med marsjen vidare til Geneve.
Det landsomfattande møtet i Oslo 4. juli i den gamle Trikkestallen på Torshov samla over 270 bønder og bygdeinteresserte frå heile landet, saman med politikarar frå alle parti
på Stortinget. Framtidsmarsjen Bønder setter spor sette også
tysdag formiddag 5. juli spor etter seg i Oslo på veg til Utanriksdepartementet for å overlevere Bondelaget sine krav til
dei norske forhandlarane i Geneve. Med politieskorte til hest,
musikk og nærare 200 bønder i toget. Frå Møre og Romsdal
deltok Arne Magnus Aasen, Oddvar Tynes, Gunnar Wentzel.
Etter 2200 kilometer til fots og 49 dagar på vegen, kom
Framtidsmarsjen til Geneve 26. juli. Alle fylkesleiarane i
Bondelaget deltok, m.a. Arne Magnus Aasen frå Møre og R.
I den siste delen av marsjen inn til Geneve deltok meir enn
500 bønder, bygdefolk og allierte frå mange land. Den norske delegasjonen utgjorde ein synlig del først i toget med
kommuneflagg frå 270 kommunar som eit bånd rundt gruppa. Rett utanfor WTO-bygninga vart det halde appellar frå
Norge, Sveits, Japan, Korea og ein rekke organisasjonar i
Sveits.
Ein delegasjon frå fleire land møtte WTO sin sjefsforhandlar på landbruk, Tim Groser. Bjarne Undheim bar fram bodskapen som var bore til fots heile vegen frå Stjørdal til Geneve. Tim Groser fikk også overrekt 100 meter gråpapirrull
med fleire tusen bileter av norske bønder (også frå Møre og
Romsdal, innsamla av fylkesstyret og fylkeskontoret), som
på den måten ville si klart i frå om kva for verdiar WTOforhandlingane har avgjerande betydning for.
B: Arena for småskalaprodusentar
I samarbeid med Innovasjon Norge tilrettela Den Norske
Matfestivalen ein arena for småskalaprodusentar for å selgje
og marknadsføre produkt på Fagmessa i Sunnmørshallen 24.
– 26. august, det vart rigga opp arena med telt og scene for
matprodusentar i Ålesund sentrum 26. og 27. august, og 20
marknadsplassar i samband med familiearrangementet ”Mat
og Kulturlandskap/Streif” på Sunnmøre Museum 28. august.
Matfestivalen hadde samarbeid med Norsk Bygdeturisme
og Gardsmat, Bondens Marknad, Matmerk og Landbruksavdelinga i M&R om prosjektet. Målet var å få vist frem alle
våre norske kvalitetsvarer både til daglegvare- , storhushaldnings- og reiselivsbransjen og ikkje minst til forbrukarane.
Nytt i år var at Bondens Marknad Ørsta flytta til Ålesund
fredag 26. og laurdag 27. august, der småskala matprodusentar og selgarar av matprodukt fekk vise seg fram og selje den
norske matkulturen og tradisjonen. Desse to dagane var lagt
opp til dei store publikumsdagane i sentrumsgatene. Det var
rigga opp store telt for torgsal og standsplass under tak for
Bondens Torg og Fisketorget i Skansegata langs kaia. I begge dei to store telta var det rekordmange salsboder med
smaksprøver, demonstrasjon, stand og aktivitetar frå både
småskala- og gardsmatprodusentar og fra fiskerinæringa.
C: Bønder og Fiskere til torgs 27. august
Det tidlegare opningsarrangementet og tradisjonsrike ”Bønder og Fiskere til torgs” vart også i år halde på avslutningslaurdagen. Det var eit folkeliv og folkefest med tusenvis av besøkande, der bønder og fiskarar sette eit sterkt preg
på Ålesunds bygater. På Bondens Marknad i teltet på kaia og
i gågata stilte det opp produsentar og selgarar av matprodukt
frå heile landet; småskalaprodusentar og gardsmatprodusentar, samvirkebedrifter, næringsmiddelbedrifter og ein rekke
organisasjonar som m.a. bygdekvinnelag og 4 H. Også på
Fisketorget var det i år rekordmange salsboder med smaksprøver, demonstrasjon, stand og aktivitetar.
M&R Bondelag og bønder frå Vestnes var også i år på
plass med sin populære "Opne Gard", i år ved paviljonen i
DEN NORSKE MATFESTIVALEN
I ÅLESUND
A: Matfestivalen i Ålesund 24. - 28. august 2005
Festivalen sitt føremål er: ”Å fremme produksjon, foredling
og konsum av norsk mat med basis i norske råvarer fra jordbruk og fiske”. Den framstår som ein møteplass for aktørane
innan norsk matproduksjon.
2005 var den 21. i rekka av Den Norske Matfestivalen, som
gjekk av stabelen frå 24. til 28. august. Som tidlegare utgjor
47
gågata. Trengselen var som vanleg stor for å "hoppe i høyet"
og rundt dyra; hestar, ku, kalv, griser og sauer. (Sjå bileter
side 48, 55 og sistesida)
På Bondelaget sin stand stilte frå fylkeslaget leiar Arne
Magnus Aasen, Tingvoll, nestleiar Oddvar Tynes, Stranda,
fylkesstyremedlem Ole Sigbjørn Iversen, Smøla, lokallagsleiar Oddbjørn Døving, Skodje, lokallagsleiar Hans Frafjord,
Vestnes, org.-sjef Gunnar K. Wentzel, Molde og org.-kons.
Arild Erlien. Fylkeslaget stilte med fleire aktivitetar .
Oddbjørn Døving kom også i år med grinder og materiale
til ”Hopp i høyet”. Vestnes Bondelag, som har gjort ein
kjempeinnsats i mange år, stilte opp igjen med dyr og halm:
leiar Hans Frafjord, Lasse Øvstedal, Øyvind Øverås (sau),
Jon Petter Syltebø (gris), Per Helge Lindset (ammeku og
kalv) og Per Aage Nerhus (hestar). Kenneth Myklebust stilte
som sjåfør på innleigd dyrebil fra Gilde Bøndernes Salgslag.
Kostnadane ved bruk av dyrebilen vert dekka av Gilde BS.
Dyrebingane, som M&R Bondelag kjøpte i 2002, vert
brukt på arrangementet. Dei er lagra på Felleskjøpet sitt
anlegg i Ålesund.
H: Historie
Nokre driftige bønder fant i 1984/85 ut at når bønder møttest
til store arrangement, så var det maskinselgarar som dominerte. Ein var for lite oppteken av å vise fram kva ein sjølv
hadde å selgje. Dette ville dei rette på ved å arrangere ein
matdag, der dei kunne vise frem varene sine med særleg vekt
på at kvalitetsvarer vart produsert i heimbygda. Slik oppstod
den første landbruksdag/matfestival, som dei første åra vart
halde rundt om på Sunnmøre, først i Volda, så i Brattvåg og
Stranda, og som seinare vart eit årvisst arrangement der
presentasjon av matvarer sto i fokus.
Ved ein tilfeldighet møtte desse bøndene ein norsk kokk,
Jan Arne Hove, som hadde gjort seg bemerka både som årets
kjøkkensjef og i fjernsynet hos Ingrid Espelid Hovig. I samarbeid med Magne Henden og ein del laugsmedlemar hadde
han fått en idé om å arrangere eit norgesmesterskap for kokkar. Dei fant fort ut at dette kunne kombinerast, og slik oppstod samarbeidet som sidan har fått namnet Den Norske
Matfestivalen, og har blitt arrangert kvar august i Ålesund.
NM i Kokkekunst i 2005 var det 16. meisterskapet i rekka,
medan Matfestivalen var den 21. i rekka.
D: Verdiskapingskonferanse ”En eng av muligheter” 24. august
FAKTA-BROSJYRE OM
LANDBRUKET I KOMMUNANE
På Color Line Stadion. Planlagt av Solveig Brøste Sletta. Ho
fekk skryt for eit godt arrangement. Over 70 deltakarar.
Gunnar Wentzel tilstade for Bondelaget. Deltakarar var frå
småskala vidareforedling mat og reiseliv, bønder, fiskarar,
rettleiingsapparatet, kokkar, org.avd til samvirkeorganisasjonane, presse, andre matinteresserte. Møteleiar var tidl. nestleiar i Norges Bondelag, Kari Redse Håskjold. (Bilete side 11)
Fylkeskontoret utarbeida i april kommunebrosjyrer med
fakta-opplysningar og presentasjon av landbruket i kommunen. Lokale bondelag har brukt brosjyrene ved presentasjon
av næringa, m.a. overfor kommunepolitikarar. Fargebrosjyrer er printa ut på fylkeskontoret når laga har bedt om det.
Når alle tal og fakta er samla og presentert kommunevis på
denne måten, er det mykje enklare for lokale bondelag å
selgje næringa ute. Tilbakemeldingar frå lokale bondelagsleiarar var at ein slik enkel foldar er noko dei har sakna.
E: Offisiellt åpningsarrangement 24. august
for Den Norske Matfestivalen på Color Line Stadion. Gunnar
Wentzel og Arild Erlien deltok frå Bondelaget. Ulike tapas
av spennande norske råvarer tilberedt m.a. av bondelagskokken 2004, Harald Berger. Dei som deltok var Matfestivalens
samarbeidspartnarar innanfor landbruk, fiskeri, næringsmiddelindustri, daglegvare, storhushaldning og reiseliv, samt
NM-arrangørar og sponsorar.
HEIMESIDE -MEDIAKONTAKT
På Bondelagets heimeside
www.bondelaget.no/moreogromsdal vert det heile tida lagt
ut oppdatert informasjon og bileter om aktuelle saker, styreprotokollar og andre saker frå fylkesbondelaget.
Fylkeslaget sender ut pressemeldingar/lesarinnlegg og
informasjon om aktuelle saker, uttaler og arrangement på epost. Media følgjer ofte opp desse sakene gjennom intervju
og reportasjar, og tek ofte på eige initiativ kontakt med tillitsvalde og tilsette om aktuelle landbrukspolitiske saker.
Også lokallaga sine tillitsvalde er flinke til å markere næringa med saker i lokalavisene. Styret føler at landbruksnæringa og Bondelaget er interessant å følge med og omtale av
media. Fylkeslaget har god kontakt med og stadige førespurnader frå aviser og radio/TV.
F: Streif-arr. ved Sunnmøre Museum 28. aug
Matfestivalen vart avrunda søndag med ein familiedag på
Sunnmøre Museum med eit Streif i sunnmørske mattradisjonar (ein del av landbrukets 100-års markering). Her kunne
ein oppleve matlaging, produksjon av reiskap og leiker
samt aktivitetar slik det vart gjort i 1905. For barna var det
også riding, roing, stylter, eventyr og teater. Rjomegraut og
annan tradisjonsmat. Fleire av dei gamle husa ved museet
var opne for publikum. M&R Bygdekvinnelag sto for baking
og koking. Gunnar Wentzel, Arild Erlien i M&R Bondelag
var tilstade med ein enkel stand på dette arrangementet.
G: Generalforsamling 2004
Generalforsamling i Den Norske Matfestivalen for 2004 vart
halde i Ålesund 14. mars. Arild Erlien møtte for M&R Bondelag med 2 aksjar.
Aksjekapitalen er kr. 160.000 fordelt på 16 aksjar. Aksjonærar 2004: Kokkenes Mesterlaug M&R, Landbrukssamvirkets Felleskontor, M&R Bondelag (2 stk), M&R Bygdekvinnelag, NFED (Norsk forening for ernæring og dietetikk),
Tine Meieriet Vest, Gilde Vestlandske Salslag, Unidos,
Bjarne Haagensen, Eksportutvalget for fisk, Reiselivsbedriftenes Landsforening i M&R (RBL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), Ålesund kommune (2 stk) og Ålesund
Sentrumsforening.
Fylkesleiar Arne Magnus Aasen vert intervjua av NRK Møre
og Romsdal. (Foto: Arild Erlien.
48
Det er halde fleire møter i gruppa siste året. Av saker som
har vore drøfta i gruppa er m.a. regionalt Miljøprogram,
SMIL-midlar, overføring av mynde til kommunane, Kulturlandskapsprisen.
5.4 Utvalsarbeid og prosjekt
ROVVILTFORVALTNINGA
Rovviltutvalet i Møre og Romsdal fylke består av representantar frå Bondelaget, Sau- og geitalslaget, Småbrukarlaget,
Naturvernforbundet, Jeger- og fiskerforbundet, Kommunenes sentralforbund, Møre og Romsdal fylke og Dyrehelsetilsynet.
Oddvar Tynes er Bondelaget sin representant i Rovviltutvalet med Gunnar K. Wentzel som vara. Oddvar Tynes
deltok på møter i rovviltutvalet 18. mai og 16. august. 13.
september deltok Oddvar Tynes på rovdyrmøte i Stjørdal
mellom Bondelagets rovdyrtalspersonar og leiinga for Rovviltnemnda i Midt-Norge. På fleire av møta har forvaltningsplan og beslutningsmyndigheit og regionale/lokale mulegheiter i nytt forvaltningssystem vore diskutert, m.a. rovviltutvalet si rolle etter at rovviltnemnda for Trøndelagsfylka og
Møre og Romsdal trer i funksjon 1. april 2005. Fylket ønskjer å halde fram, men det var uklårt om utvalet ville få
oppgåver og halde fram etter overgong til regionalt utval frå
1. april.
På styremøtet 6. og 7. desember kom fylkesstyret med
innspel til forvaltningsplan for store rovdyr i Midt-Norge
(Region 6). Uttale vart sendt Rovviltnemnda i Region 6 og
lagt fram på høyringsmøte i Stjørdal 9. desember. Oddvar
Tynes deltok på dette rovviltmøtet i Stjørdal. (Heile uttalen
– sjå kap. 3.9 – side 19)
GRØNTUTVALET
Signe Brenna frå Norddal har vore Møre og Romsdal Bondelag si grønttalskvinne i 2005 og også vår representant i Grøntutvalet, som er sett saman av representantar frå bondelaga
frå dei tre fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og
Romsdal. Grøntutvalet består av produsentar innan frukt, bær
og grønt. Det er fylkesbondelaga som utnemner representantar til utvalet. Utvalet var samla til møte 19. januar i Lærdal.
Saker som vart drøfta var Føre jordbrukstingingane 2005,
røynsler frå siste fruktår, omsetning og prisar, signal til strategisk arbeid om frukt og bær, røynsler siste års arbeid med
utanlandsk arbeidskraft og forskrift om tollnedsettelse for
landbruksvarer som gjeninnføring etter bearbeiding i utlandet.
BU-MIDLANE
I samsvar med tildelinga av fylkesvise BU-midlar er landbruksavdelinga pålagt å drøfte bruken av desse midlane med
faglaga i landbruket; Bondelaget, Småbrukarlaget og Skogeigarforeninga, to gonger i året. Arne Magnus Aasen har
delteke på desse drøftingsmøta.
BU-STRATEGI MØRE OG ROMSDAL
Rovdyrstatus pr. oktober 2005:
Fylkeslaget sendte 13. april synspunkt om BU-strategien for
M&R til Bondelaget sin repr. i styret for Innovasjon Norge
M&R, Anne Marie Nakken:
Nye næringer ikke satt av øremerket beløp i strategien og
da skal ikke IN gjøre det heller. Men det er satt av øremerka
minimums ramme til mjølk og storfe og det må IN gjøre
også.
BU-strategien har ikke sagt at sau er lavt prioritert, men må
sies å være middels prioritert ut fra hensyn til lønnsomhet.
Videre i områder med miljø for sau og gode beite og ønske
om kulturlandskapstiltak kan en se mer bort fra ensidig lønnsomhet.
Det er feil om det ikke skal være anledning til å utbedre
eksisterende bygningsmasse i bestående fjøs. Selv båsfjøs
har et perspektiv på 20 år der det kan være aktuelt med
mindre omfattende fornying. Tvert om sies det i 5.1 at også
nødvendig utbedring av eksisterende bygninger skal ha høg
prioritet.
Vi har ikke merknad til at de minste utbyggingene under kr
100.000 ikke er så aktuelle for rentestøtte. Men for noe større
saker må en ta med at renta er lav i dag, men den kan komme
til å øke i en nedbetalingstid på rentelån på 15 år. Vitsen med
rentestøtte er jo bl a garanti mot uventet høg rente.
BU-strategien sier heller ikke noe om at du må ha på søknadstidspunktet en bestemt inntektsandel, men i 5.3 at etter
investeringa skal bruk der en vesentlig del av inntekta kommer fra garden ha prioritet.
Når det er satt opp prioriterte produksjoner, mener vi det
må være en regel at disse produksjonene eller tiltaka kommer
i betraktning med maks satser for tilskot og rentestøtte. Styret i Møre og Romsdal har derfor gjort denne tolkningen av
det vi ble enige om i BU-strategien:
Tiltak som bør bli prioritert for tilskot inntil 30% og kr
600.000, og med det rentestøtte på lån inntil 3 mill kr :
Mjølkeproduksjon. Samdrifter i ulike produksjonar. Storfekjøtproduksjon
Unge med låg eigenkapital innan prioriterte produksjonar
Fylkeskontoret oppsummerte i oktober denne rovdyrstatus i
Møre og Romsdal:
Møre og Romsdal har i motsetning til de fleste andre fylker
hatt et vel fungerende Rovviltutvalg der alle parter har fått til
dialog inklusive Naturvernforbundet. Ledelsen i fylkeskommunen har skrytt offentlig av organet. Møre og Romsdal
fylke ønsker vårt fylkesvise rovviltutvalg opprettholdt så
lenge partene ønsker det som kontaktforum og samtaleforum
og høringssaker, og det er bevilget midler til å fortsette arbeidet. I rovdyrkommunene er det fungerende Rovviltnemnder.
Det er gitt kortvarige fellingstillatelser til å felle slagbjørn
uten resultat i Sunndal/Oppdal og Ulvådalen som er sauebeiteområde (med vokterhund) i Reinheimen. Her i Ulvådalen
også arbeidet sammen med fylket om utleie av lisensjakt på
jerv på åte.
Det er felt en lisensjerv i Sunndal kommune, også sauebeiteområde. Har 350 lisensjegere jerv i M&R og viltforvalteren
i fylket arbeider ut fra at de skal være i stand til å gjøre en
jobb.
Gaupe er det ikke åpnet for kvotejakt i området på Nordmøre, men så vidt registrert gaupetap i Halsa.
Den Regionale rovviltnemnda er kommet godt i gang med
bl a kontaktmøter mellom Bondelaget og leder og sekretær.
Så lenge Ann Irene Myhr er leder regner vi med godt samarbeid. Fylkets representant i reg. rovviltnemnd fra Ap, Toril
Melheim Strand, bor i rovdyrkommune og kjenner næringa,
også fra fylkeslandbruksstyret.
KULTURLANDSKAPSGRUPPA
Oddvar Tynes er Bondelaget sin representant i gruppa, og
med Arild Erlien som varamann. Gruppa består av repr. frå
M&R fylke ved landbruksavdeling, miljøvernavdeling og
kulturavdeling, Bondelaget, Småbrukarlaget, Forsøksringane
i M&R og Skogeigarforeninga.
49
”FRÅ KRATT TIL KRONER”
Kraftforbaserte som purkering få BU-finansiering, men
ikkje max tilskotssatsar.
Styret presiserte i styremøte senere at mindre oppdatering
må kunne bli nytta til båsfjøs så lenge det er lovleg sidan dei
fleste vil arbeide i båsfjøs framover.
Oddvar Tynes er Bondelaget sin representert i styringsgruppa for prosjektet ”Frå kratt til kroner”. Skogselskapet i Møre
og Romsdal er prosjekteigar, og skal i samarbeid med M&R
fylke, Statens Vegvesen, reiselivsnæringa og fleire kommunar gjennomføre eit 3-årig prosjekt. Målet er eit opnare kulturlandskap ved å vri fokus på attgroingsareal frå problem til
ressurs med tanke på bioenergi, framtidig virkesproduksjon,
penare landskap og tryggare vegar. Ola Tjelle, Nesset, valt til
leiar og Ole Syltebø til nestleiar for prosjektet.
Styret i Møre og Romsdal Bondelag påpeiker at prosjektet
representerer mange samarbeidspartnarar på eit prioritert
område som alle er opptekne av. Mange medlemer i Bondelaget er alt engasjert her, og der det er viktig for oss å ta vare
på medlemene sine interesser og arbeidsoppgåver og slik at
det ikkje berre blir entreprenøroppdrag til eksterne firma.
INNOVASJON NORGE
Anne Marie Nakken, Nesset, som er Bondelaget/landbrukets
representant til regionstyret i Innovasjon Norge i Møre og
Romsdal, blir etter avtale innkalla til Leiarmøte og Årsmøte
og deltek på eit par styremøte i året, m.a. når BU-reglane blir
drøfta og framfor jordbruksforhandlingane.
Anne Marie Nakken er attvalt som medlem i regionstyret
for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal for åra 2006 og
2007.
ØKOLOGISK LANDBRUK
"AUKA VERDISKAPING I
GEITEHALDET I MØRE OG
ROMSDAL"
For å nå målet om 10 prosent økologisk areal, er det viktig at
Bondelaget framleis vil jobbe aktivt for å auke interessa for
økologisk landbruk i M&R. Det skjer gjennom informasjonsog haldningsskapande arbeid for økologisk landbruk på dei
møter vi arrangerer og deltek på. Vi legg vekt på å kome
med tiltak og faglege innspel både i jordbruksforhandlingane, og overfor våre medlemar, organisasjonar og produsentmiljø her i fylket. Eit sterkare engasjement frå Bondelaget vil
vere avgjerande for å få gjennomslag for økologisk landbruk.
Fylkeskontoret sendte i haust ut til lokale bondelag oversikt over foredragstilbod og liste over aktuelle foredragstema
for tilsette ved Norsk senter for økologisk landbruk
(NORSØK) på Tingvoll. Lokale bondelag vart oppmoda om
å nytte Norsøk sine medarbeidarar på møter, som har brei
kompetanse innan ulike fagområder, og driv m.a. både skrifteleg og muntleg formidling og informasjon, i tillegg til
forsking- og utviklingsprosjekt.
Fylkeskonferanse Økologisk landbruk 2005 vart avlyst og
utsett til nyåret p.g.a. for få påmeldte, der Møre og Romsdal
Bondelag var medarrangør saman med Møre og Romsdal
fylke, NORSØK og dei økologiske forsøksringane.
Peder H. Aasprang deltok som Bondelaget sin representant
på møte 17. mars om handlingsplan for økologisk landbruk.
Saker som vart drøfta var forventningsanalyse, oppsummering handlingsplanen så langt og prioritering av tiltak for
2005.
Fylkeskontoret sendte i forkant av møtet innspel til tiltak i
handlingsplanen økologisk landbruk 2005-2007. Møre og
Romsdal Bondelag sitt engasjement på området vil først og
fremst vera knytt til:
- Å driva informasjon og å ha tilstrekkeleg henvisningskompetanse.
- Å bruka eige organisasjonsapparat til å informera om aktuelle saker, oppgåver, tilbod, m.v.
- Å ha tilgang og kjennskap til eit ”nettverk” av bønder som
driv økologisk og som kan brukast som ”fyrtårn”, rådgjevarar og støttespelarar både i organisasjonen og for andre bønder som vurderer omlegging eller som har lagt om.
- Å ha økologisk landbruk som tema eller innslag på møter,
samlingar og kurs i organisasjonen.
- Å vera medspelar/samarbeidspart ved gjennomføring av
tiltak som er prioritert i Handlingsplanen for M&R.
- Å vera ein sentral aktør i samband med gjennomføring av
tiltak som kan føra til auka omsetjing av økologiske produkt.
- Bygdefolkets Studieforbund bør vera ein sentral aktør i
samarbeid med fagmiljøa for å auka kompetansen innan
økologisk landbruk blant produsentane.
Oddvar Tynes er M&R Bondelag sin representant i ei fagleg
ressursgruppe for prosjektet "Auka verdiskaping i geitehaldet
i Møre og Romsdal", som Møre og Romsdal Sau- og Geitalslag i lag med Møre og Romsdal fylke har teke initiativ til
prosjektet. Dette tverrfaglege prosjekt har hovudfokus på å
auka verdiskapinga innan geitehaldet, men vil og vere viktig
for kulturlandskapet og reiselivet.
AKSJON STORFEKJØT
”Aksjon storfekjøtt” har som mål å auke omfang og kvalitet
på produksjonen av storfekjøtt i Møre og Romsdal. Dette er
eit prosjekt som alle aktuelle organisasjonar og forvaltning i
fylket står bak: Møre og Romsdal fylke, Gilde BS, TINE
Midt-Norge, TINE Vest, Felleskjøpet ØstVest, M&R Kjøttfeavlslag, M&R Bondelaget, Geno og Innovasjon Norge.
Prosjektperioden er utvida til 1. juli 2006. Som ein del av
prosjektet vart det i oktober arrangert fagturar til Trøndelag
7. og 8. oktober, og til Sogn og Fjordane 14. og 15. oktober.
Fylkesleiar Arne Magnus Aasen deltok på verdikjedekonferanse storfe, "Kjøt ved hav", 26.-27. oktober på Storholmen i Fræna.
"SAMDRIFT OG SAMARBEID I
SAUEHALDET"
Møre og Romsdal Sau og Geit starta i mai/juni opp prosjektet "Samdrift og samarbeid i sauehaldet" i lag med M&R
fylke, Gilde Bøndernes Salgslag, M&R Bondelag og Forsøksringane M&R. Oddvar Tynes er Bondelaget sin representant i styringsgruppa. Mål for prosjekt er å synleggjere
fordelane ved samdrift og samarbeid i sauehaldet for å trygge
framtida for sauehaldet i M&R.
"FISKARBONDEN SIN ARV”
Odd Einar Fjørtoft frå Haram er Bondelaget sin representant
i prosjektet ”Fiskarbonden sin arv”, eit 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Skogselskapet i Møre og Romsdal, fem
kystkommunar og Møre og Romdal fylke. Hovudmålet for
prosjektet er å styrkje næringslivet og bygdesamfunna på
kysten i fylket vårt. Satsingsområde som prosjektet skal
innehalde er kystkulturlandskap, kystmat og ferdsel og turisme på kysten.
50
Ressurs- og næringspolitikk var hovudsak på EU-seminaret til Bondelaget og Nei til EU under Matfestivalen i Ålesund 26. og 27. august.
Fremst blant dei 34 deltakarane ser vi frå venstre fylkesleiar i Nei til EU, Ole Kvalheim, internasjonal ekspert Christan A. Smedshaug i
Norges Bondelag, leiar i Nei til EU, Heming Olaussen og medlem av Utanrikskomiteen, Bjørn Jacobsen (SV) (Foto: Gunnar K. Wentzel).
5.5 Andre saker og representasjon
SAMARBEIDET MED GJENSIDIGE
SAMARBEIDET MED NEI TIL EU
Gjensidige Nor Forsikring er Norges Bondelag sin samarbeidspartnar når det gjeld forsikringsselskap. Vi samarbeider
om gode ordningar til best muleg pris med medlemsrabatt og
førebyggande tiltak som m.a. brannvern. Det nære samarbeidet gjennom ei årrekke betyr i praksis at det ikkje er aktuelt
for lokal- eller fylkeslag å lage til organisasjonsmessige
tiltak saman med andre selskap.
Det er i 2005 ikkje halde møte i samarbeidsutvalet mellom
Gjensidige NOR Forsikring i M&R og M&R Bondelag.
Målsettinga er årlege møter i utvalet. Men vi har god kontakt
med selskapet gjennom heile året, serleg med marknadssjef
landbruk Jan Magne Rangnes. Han får m.a. fast tilsendt
lokallagsbrev og annan informasjon frå Bondelaget.
Tidlegare fylkesleiar Knut Sjømæling er representant for
Norges Bondelag i representantskapet i Gjensidige Nor Forsikring, og har delteke på møter i 2005.
Organisasjonen Nei til EU Møre og Romsdal hadde i 2005
ein ubetjent kontorplass i 3. etasje på Felleskjøpet sitt møterom i Molde. Bondelags-kontoret utførte enkle administrative oppgåver for organisasjonen.
Hausten 2005 vart Ann Kristin Sørvik, Averøy, tilsett som
fylkessekretær i Nei til EU på deltid. Ho har heimekontor.
M&R Bondelag i samarbeid med Nei til EU i Møre og
Romsdal arrangerte seminar om ”Muligheter og begrensninger for Møre og Romsdal med dagens forhold til EU”
under Matfestivalen i Ålesund fredag 26. og laurdag 27.
august på Scandic Hotell i Ålesund. (sjå kap. 5.3 – side 46).
Organisasjonssjef Gunnar K. Wentzel var leiar i valkomiteen på årsmøtet i Møre og Romsdal Nei til EU i Molde 29.
oktober. Ole Ø. Kvalheim, Molde, vart attvalt som fylkesleiar. Æresmedlem og tidlegare fylkesbondelagsleiar Guttorm
Kjelsvik, vart valt inn i styret.
Fylkeslaget har både i 2004 og 2005 oppmoda alle lokale
Bondelag på årsmøta eller i styremøte om å oppnemne ein
kontaktperson Nei til EU / EU-kontakt. Så langt har berre vel
halvparten av laga oppnemnt kontaktperson for EU-arbeidet.
Fylkeslaget har i lokallagsbrev og andre skriv oppmoda
lokallaga i Bondelaget om å hjelpe til med skaffe medlemmer til Nei til EU. Det er viktig å kunne vise til ei stadig
auknde medlemsmasse. Dette åleine vil kunne dempe ja-sida
si lyst på einy folkerøysting.
I samarbeid med Felleskjøpet i Molde sette Nei til EU opp
tre vervepremiar, på henhaldsvis kr. 5000, kr. 3000 og kr.
1000, for dei som verva flest medlemmer. I tillegg gav Bondelaget to trøystepremier. Vervinga pågjekk fram til utgangen av mars 2005, med påfølgande kontroll med antal som
hadde betalt pr. 1. mai 2005.
ETTERUTDANNINGSUTVALET
Styremedlem Ole Sigbjørn Iversen og org.-sekretær Atle
Frantzen har vore Bondelaget sine medlemmer i Møre og
Romsdal fylke sitt etterutdanningsutval for bønder i 2005.
Utvalet fordeler rammeløyving til studiearrangørane.
I november oppnemnte landbrukdirektøren nye medlemmer i utvalet fram til 1. november 2008: Ole Sigbjørn Iversen og Atle Frantzen frå Bondelaget, Jorun Kvernen og Margrethe Silset frå Småbrukarlaget, Asmund Skålvik frå Gjermundnes, Lisbeth Smørholm (Eide) frå kommunane i fylket
og fylkesjordsjef Kari Wiggen frå M&R fylke. Dersom det
blir endringar i organisasjonane før funksjonstida er ute,
melder organisasjonane dette til landbruksdirektøren som vil
oppnemne nytt medlem.
52
UTVIKLINGA I TRADISJONELT
LANDBRUK I KOMMUNAR OG
FYLKET
GJENNOMFØRING AV
BYGDEKOMPASSET I M&R
Den politiske viljen til å sikra bonden eit naudsynt inntektsnivå ut frå tradisjonelle rammer er redusert. Dette gjer at ein
må ha langt sterkare fokus på bruken av menneskelege, tekniske og naturgitte ressursar for å skaffa seg eit tilfredsstillande inntektsgrunnlag.
Prosjekt Bygdekompasset er eit grunnleggjande bedriftsutviklingsprogram for gardsbruk og landbrukstilknytta einmannsføretak/småbedrifter. Gjennomføringa er basert på
prosessveiledning gjennom veiledarar som får særleg opplæring på dette tiltaket og som kjenner målgruppa. Prosessen
fokuserer på og systematiserer deltakarane sine eigne ønskje
og behov, og passar like godt på dei som vil vera offensive
og dei som er usikre på framtida.
Mange bønder og bedriftsleiarar sit på større verdiar enn
dei faktisk er klar over. Gjennom deltaking i BK er det eit
mål at deltakarane skal bli meir motiverte til å sjå nærare på
muligheter, til å tenkja nytt og til å prioritera personleg utvikling. Satsing og prioritering for framtida må baserast på
eigendefinerte mål og ønskje, særleg med tanke på auka
lønsemd med utgangspunkt i garden/bedrifta sine totale ressursar. BK er eit spesialutvikla og -tilpassa reiskap som er til
hjelp i dette arbeidet.
Metodikken i Bygdekompasset byggjer på Lantbrukarnas
Riksforbund (LRF) i Sverige sitt kurs ”Bondeføretagaren”,
der 10.000 bønder og bedriftsleiarar knytt til landbruket har
delteke. For dei aller fleste førte kurset til styrking av totaløkonomien, og tiltaket vart vurdert som ein suksess.
Fylkesstyret har bestemt å gå inn for å starte arbeidet med
næringsutvikling etter malen for Bygdekompasset som er
styret i Norges Bondelag sin vedtekne arbeidsmåte. Ein må
skaffe finansiering til gjennomføringa på 5.-600.000 kr med
rundt 200 deltakarar over 1-2 år i ca 20 grupper med kvar sin
rettleiar. Prøve finne rettleiarar som har erfaring frå nabofylka samt frå eige fylke slik at vi utviklar miljøet i eige fylket.
Rettleiarar rekruttert frå rekneskapskontor, samvirke, engasjerte bønder, Fram Agro. Opplæring rettleiarar over 2 dagar.
14. oktober sendte Møre og Romsdal Bondelag og Bygdefolkets Studieforbund søknad om økonomisk støtte til landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke for gjennomføring
av Bygdekompasset (BK) i Møre og Romsdal.
Styret drøfta i haust tiltak for kva ein kan gjere med utviklinga i tradisjonelt landbruk i kommunar og fylket, etter
innspel frå Indre Averøy Bondelag, og gjorde dette vedtaket:
1. Fylkeslaget vil vurdere vidare korleis vi kan etablere eit
”Landbruks- og distriktsforum Møre” i vår regi eller saman
med samarbeidspartnarar som Landbruksselskapet (sjølv om
vi ikkje går for at det skal vere ein prosjektorganisasjon).
Samle folk med innverknad. Partnarar i Forumet kan vere
Bondelaget, samvirkeleiarar, Landbruksavdelinga, sentrale
personar i fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmann,
nærings- og miljøutvalet i fylket, stortingsrepresentant,
banksjef, o.a.
2. Styret vil oppmode lokale Bondelag om å starte bygdemobiliserings- eller næringsutviklingstiltak slik mange bygder alt har, og eit Landbruksforum mellom faglaga og kommunen som mange kommunar der har.
3. Fylkeslaget vil gå vidare med eit felles utspel med Vestlandet om landbruket i fjord- og fjellbygdene på bakgrunn av
utviklinga i husdyrhaldet og verknad for busetting og miljø
og andre næringar som foredlingsverksemd og reiseliv.
4. Styret vil i samråd med Opnare Geiranger og gjerne
Verdsarvprosjektet sende brev til Miljøverndepartementet
om naudsynte tiltak i turistbygdene no. Presentere kva gjort i
området. Kan presentere problemstillinga på breiare basis og
knyte til forvaltningsplan for Geiranger.
5. Bondelaget skal rette spesiell merksemd mot kommunar
med stort sal av mjølkekvote i absolutte eller relative tal som
Herøy, Hareid, Volda, Stordal, Haram, Rauma, Midsund,
Aukra, Averøy og Tingvoll.
I drøftinga i styret kom det fram at kanskje aldri hatt så store
mulegheiter som i dag. Nokre kommunar er i gong med
Utviklingsselskap. Bygdemobiliseringstiltak er starta i regi
av Geiranger BL. Aure BL. Eidsdal og Norddal BL. Delar av
Rauma kommune. Hjørundfjord vurderer. m.fl.
Landbruket makter ikkje å berge bygdene og næringa aleine. I mange bygder er landbruket så svakt at ein maktar ikkje
å redde bygda. Trenger samla arena på tvers av fag og bransjar i kommunane. Lage møteplassar der ein kan samlast.
Finne ut kven som skal gjere jobben. Bygdene manglar til
tider ressurspersonar til å føre vidare arbeidet. Bondelaget
må setje standarden og sjå til at det blir noko etter at prosjekta er avslutta. Trur det er lurt om Bondelaget har eit forum
som føl opp det som skjer rundt i bygdene. Finne ut årsaka til
at folk legg ned: Er ikkje dei som har stor gjeld, men like
gjerne dei som har ressursar og gode resultat. Nærings- og
bygdeutviklingsarbeid med elevbedrifter i skolen.
BYGDEMOBILISERING
Bygdesamfunn som vil ta tak i eigen situasjon og arbeide
med t.d. jobbskaping og trivselstiltak, kan få fagleg og økonomisk hjelp i arbeidet. Bygdemobilisering er stikkordet.
Møre og Romsdal fylke har invitert lag og organisasjonar til
å søkje om støtte over Bygdemobiliseringsprogrammet. Målgruppa for tiltaket er lag og organisasjonar som vil ta tak i
utfordringane i nærmiljøet.
Bondelaga i Rauma er aktive i arbeidet med bygdemobiliseringstiltak. Bondelaga i Aure og Tustna har fått slike midlar, likeså Eidsdal og Norddal Bondelag, Geiranger Bondelag
og Hjørundfjord Bondelag. Stordal Bondelag har gjennomført tilrettelegging langs elva.
Hjørundfjord Bondelag er blant lokale Bondelag som har starta
aktivt arbeid med bygdemobiliseringstiltak. Her frå årsmøtet i
Hjørungfjord Bondelag, der fylkesleiar Arne Magnus Aasen
(t.v.) mottek blomer frå lokallagsleiar Bjarne Rekkedal.
53
SPREIING AV HUSDYRGJØDSEL
Fylkesdirektør i
Møre og Romsdal, Ottar Brage
Guttelvik, opna
landbrukskonferansen i Molde i
mars (Foto: Arild
Erlien).
Fylkeslaget sendte 22. sept. brev til landbruksavdelinga om
dispensasjon for spreiing av husdyrgjødsel uten nedmolding
etter fristen 1. oktober: (Pressemelding sjå kap. 3.10, side 26).
Møre og Romsdal Bondelag vil be Møre og Romsdal fylke
medvirke til at det blir gitt dispensasjon fra kravet om nedmolding ved spredning av husdyrgjødsel også etter fristen 1.
oktober. Vi ser av værmeldingene ut september at vi ikke
kan vente lenger med å få dette avklart.
Vi kan tenke oss at kommunene kan gi dispensasjon individuelt ut oktober.
REGIONALT MILJØPROGRAM FORSKRIFT TIL HØYRING
Fylkeslaget sendte 18. mai synspunkt til Møre og Romsdal
fylke om regionalt miljøprogram:
Møre og Romsdal Bondelag vil som i vårt tidlegare innspel
til Regionalt miljøprogram stå fast på at i :
§ 12 Tilskot til areal i soner med særleg verdifullt kulturlandskap må det gå fram at : Arealet skal bli slått/pussa minst
ein gong årleg.
Vi reknar med at desse areala i hovudsak er i dag eller har
vore tidlegare slåttemark. Vi reknar med at årleg slått då
også er ønskjeleg for det biologiske mangfaldet. Men først
og fremst er vi oppteken av at desse areala skal bli halde
opne og skal ikkje bli ståande med tistel eller tuegras. Vi ser
at kravet om slått eller pussing kan føre til at nokre få areal
er lite egna for maskinelt arbeid i det heile og vil falle ut.
Slik det står i framlegget må vi rekne med at det er kun dei
generelle krava til produksjonstillegg pkt 4.6.5.5 som gjeld:
Som hovedregel høstes eller beites minst en gang årlig.
Arealet minst 1 dekar.
Vi merker oss at til § 7 for bratt areal heiter at: Arealet må
haustast ved slått eller beiting.
Vi mener altså at det regionale miljøprogram skal bli brukt
til å stille helt konkrete krav i samsvar med det vi oppfatter
som fylkestingets intensjoner.
Direktør ved Quality
Hotell Alexandra og
styremedlem i Reiselivsbedriftenes landsforbund (RBL) i
M&R, Børre Tangen,
ønska velkomen til
leiarmøtet i nov
(Foto: Arild Erlien).
MATGLEDE OG MATMANGFOLD I
SKULEN
Fylkeskontoret sendte 21. april synspunkt til prosjektplan frå
landbruksavdelinga i M&R fylke om matglede og
matmangfold i skulen:
1) Vi er positive til tiltaket. Kontakt med skulen og formidling av kunnskap om mat og matproduksjon er viktig.
2) Det er positivt med eit prosjekt på området, men eigentleg bør det vere grunnlag for stabilt, langsiktig og målretta
arbeid. I så fall kan kanskje eit prosjekt vera starten på dette.
3) Til sjølve prosjektplanen har vi følgjande kommentarar:
Bakgrunn/gjennomføring:
- Vi trur at målgruppa 1.- 10. klasse er for vid. Det er betre
å snevra inn målgruppa. Vi vil tilrå å ta utgangspunkt i ungdomstrinnet, kanskje primært 8. og/eller 9.klasse.
Hovudmål/delmål:
- Vi saknar ei haldning til/presisering av at det er ønskje
om å setja fokus på norskprodusert mat.
- Vi saknar også ei målsetjing om at prosjektet skal bidra
til å formidla informasjon om landbruket og ikkje minst
matprodusenten sin situasjon i samfunnet.
Aktivitetar og konkrete mål:
- Vi meiner at det som ein del av gardsbesøk, informasjon i
skulen, etablering av elevbedrifter, elevoppgåver, informasjon på internett, osv, også må informerast om landbruket og
matprodusenten sin situasjon i samfunnet. Det må gjerne
lagast ein mal eller retningslinjer for korleis denne informasjonen skal vera.
- Vi meiner at landbrukssamvirket, og kanskje særleg
TINE og GILDE bør inkluderast sterkare i samband med
aktivitetar. Dette bør gjerast m.a. fordi desse alt har gode
opplegg/tilbud til skuleklassar, og fordi prosjektet gjerne kan
innehalda ein bit om samvirke/landbrukssamvirke.
4) Til slutt vil vi nemne nokre tilbod og tiltak som Bondelaget er eller har vore engasjert i, og som bør vera relevante
for dette tiltaket: Open gard. Matpakkeutdeling til 6.kl. KSL.
Ei rekke lokale bondelag har eigne skulekontaktar. Besøksgardprosjektet i M&R (1998 -00). Undervisningsopplegget
Mat for verden. Verdens matvaredag.
STILKONKURRANSEN MAT OG
KULTURLANDSKAP 2005
Inge Martin Karlsvik var Bondelagets representant i fylkesjuryen for stilkonkurransen Mat og kulturlandskap 2005. Dei
vidaregåande skolane fekk i starten av 2005 utsendt ei stilkonkurranse med titlen Mat og kulturlandskap 2005. Stilkonkurransen besto av to stiloppgåver: Arven frå Grasdalen
og Felleskap med unge gardbrukarar i andre delar av verden.
Stiloppgåvene vart sendt skolane saman med Mat for verden.
Meininga var at dei skulle kunne hente nyttig bakgrunnsinformasjon til stiloppgåva frå Mat for verden.
Stilkonkurransen var ein del av fleire satsingar innanfor
Mat og kulturlandskap 2005 og konkurransen vart arrangert
av Landbruksdepartementet i eit samarbeid med Norges
Bondelag. Føremålet med tevlinga var å medverke til auka
merksemd omkring både lokale og globale spørsmål knytt til
produksjon og fordeling av mat.
Fylkesvinnaren i Møre og Romsdal, Ragnhild Henriksen
frå Volda vidaregåande skule, vart saman med Julie Vårdal
Heggøy frå Dale vidaregåande skule i Sogn og Fjordane kåra
som nasjonale vinnarar av stilkonkurransen Mat og
kulturlandskap 2005. Premiane vart delt ut av statsråd Lars
Sponheim under opninga av Matstreif i Oslo 11. juni.
54
20. august: Landbruksdag, Gjemnes, Inge Martin Karlsvik
29. og 30. august: Verdsarv-konferanse i Geiranger, Gunnar
Wentzel
31. august: Konferanse om Framtidsbygda 2020, Sunndal,
Arne M Aasen og Anne K Jensen
30. august – 1. september: Møter om Bygdekompasset,
Oslo, Atle Frantzen
14.-15. september; Sekretariatskonferanse Norges Bondelag, Oslo: Gunnar Wentzel, Arild Erlien, Atle Frantzen og
Anne Turid Myrbostad.
22. september: Møte med forsøksringane, Molde, Gunnar
Wentzel
23.-25. september: Landbruksmartnan, Åndalsnes. M&R
Bondelag rigga opp og deltok på stand ved org.-kons. Arild
Erlien fredag 23. sept.
31. oktober: Møte om avløysarordningane mellom AU i MR
Bondelag og Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal.
1.-2. november: EB-samling(etterutdanning for bønder) i
Stavanger. Ole Sigbjørn Iversen, Alfhild Siljan.
3.-4. november: Leiarkonferanse Norges Bondelag, Oslo,
Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel.
7. november: Samling for ”Den grønne skolen-ansvarlig” på
fylkeskontorene i Norges Bondelag, Oslo. Atle Frantzen.
11. november: Åpning av fylkets første Fair Trade hylle i
dagligvarehandelen. Ica-Moldeliveien, Molde. Gunnar
Wentzel.
17.-19. november: Hurtigrutekurs til Bergen for unge nye
Bønder, Arr.: Gilde, Tine, Felleskjøpet. Ved kai i Ålesund
19. nov. - orienteringar frå faglaga. Odd Chr Stenerud.
2. desember: Møte i Landbruksselskapet i Møre og Romsdal, representantskapet. Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel.
GEIRANGER-KONFERANSEN
På samlinga for landbruksforvaltninga i Møre og Romsdal
11. – 12. mai deltok Gunnar Wentzel og Atle Frantzen. Fylkesleiar Arne Magnus Aasen var innleiar i paneldebatt om
”Bonden sin rolle i framtidsbygda”.
Deltakarar på den tradisjonsrike konferansen er landbruksforvaltninga i kommunane, politisk og administrativ leiing i
kommunane, tilsette i Møre og Romsdal fylke, Innovasjon
Norge, Mattilsynet, Jordskifteretten og Forsøksringane, og
representantar frå bøndene sine næringsorganisasjonar.
REPRESENTASJON ANDRE
ARRANGEMENT
22. januar: Stiftingsmøte Norsk Gårdsmat og Bygdeturisme
i M&R, Fræna. Gunnar Waagen,
20.-21. januar: Temakonferanse Norsk Landbrukssamvirke,
Trondheim. Arne Magnus Aasen
5. februar: Distriktstinget 2005, Sykkylven, Oddvar Tynes
9. februar: Møte styringsgruppa for Prosjekt Utmarksbasert
reiseliv i Møre og R., Verdal. Arne Magnus Aasen
9.-10. februar: Loms-konferansen om naturvern, Lom,
Gunnar Wentzel
10. februar: Møte for avløysarlaga i Møre og Romsdal,
Molde, Atle Frantzen
19. februar: Årsmøte M&R Bygdeungdomslag, Rindal,
Anne Marie Nakken
24. februar: Møte mellom Møre og Romsdal Bondelag og
repr frå avløysarlaga, Molde. Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel.
26. og 27. februar: Årsmøte i M&R Sau og Geit, Ørsta.
Arne Magnus Aasen
5. mars: Årsmøte i M&R 4H, Molde. Inge Martin Karlsvik
30. mars: Årsmøte i Forsøksringane i M&R (FIMOR), Molde, Gunnar Wentzel
6.-7. april: Representantskapsmøte i Norges Bondelag, Oslo,
Arne Magnus Aasen, Gunnar Wentzel
9. – 10. april: Årsmøte M&R Bygdekvinnelag, Tingvoll,
Ole S. Iversen, Inge Martin Karlsvik, Anne Turid Myrbostad
26. april: Årsmøte i Bygdefolkets Studieforbund M&R,
Molde, Ole Sigbjørn Iversen
4. mai: Møte på Vestnes med repr. for Vestnes BL ang.
regionkontor landbruksforvaltninga. Gunnar Wentzel
30. mai: Landbruksseminar på Skaret mellom Molde og
Fræna. Arne Magnus Aasen og Gunnar Wentzel. Tidligere
landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen heldt foredrag
3. juni: Landbrukshelsen v/ Kolbjørn Taklo og 3 rådgivere
besøk på kontoret til samtaler.
MØTE- OG REISEDAGAR
FOR FYLKESLAGET 2005
Arne Magnus Aasen
Oddvar Tynes
Inge Martin Karlsvik
Ole Sigbjørn Iversen
Borghild Reenskaug
Anne Katrine Jensen
Gunnar Wentzel
Arild Erlien
Atle Frantzen
Anne Turid Myrbostad
Solveig Brøste Sletta
Bondelaget ”Opne Gard” og hopping i
høyet er eit populært innslag i bygatene under Matfestivalen i Ålesund
(Foto: Arild Erlien).
55
80 dager
35 dager
19 dager (F.o.m. årsm 12. mars)
21 dager + 5 dager for BSF
16 dager
15 dager (F.o.m. årsm 12. mars)
77 dager, (43 dager utenfor Molde)
35 dager
10 dager + 15 dager for BSF
9 dager
22 dager (F.o.m. oktober 2005)
6. Rekneskap 2005 og budsjett 2006
Rekneskap
Driftsinntekter
Note
R 2005
Budsjett
B 2006
B2005
R 2004
A Rammeløyving N Bondelag
B Støtte info-tiltak
B Refusjoner diverse
B Rekneskapsførarkurs delt avg
C Tilskot Aktivt Lokallag
D Etterutdanningsfondet
E BU-midlar løyvingar .
F Matmangfald tilskot matkartet.
G Prosjekt Landbruk og vern
H Sal av materiell
I Fylkesleiar budsjettoverskot
J Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
A Møtegodtgj styret
Andre fylkestillitsvalde
Revisorane
Valnemnda
Årsmøte. Leiarmøte
Matfestivalen
Andre tenester (matkartet)
B Arbeidsgjevaravg
C Trykkekostnader
F Kontorrekvisita
I Reise/møte styret
I Reise a. tillitsvalde
J Leiarmøte
Fylkesårsmøte
Fylkesstyret
Andre organ, møter, kurs
Matprosjekt matkartet
Matmangfold del pr.midler til NB
K Utadretta informasjon
Møter tillitsvalde
L Innkjøp salsvarer
Tilskot Aktivt Lokallag
M Kontingent a. org,
N A. driftskostnader, tilskot
BSF, materiell,
Sum driftskostnader
Driftsresultat
591100
60524
7200
65931
4338
191912
212000
10681
4187
32
1148405
129850
4900
2000
16800
23400
5200
116946
17945
54922
5488
64675
35139
44727
77623
59296
49476
110372
969816
602
591
65
-
77
120
667
788
125
5
3
8
1000
23582
4660
72677
1100
92060
124200
22200
2000
24600
4800
8850
9600
19693
24344
2230
68057
31420
53238
89761
10350
177468
98270
64332
12563
39615
508
73950
600
8995
1030166
971758
672
790
118239
-1942
-5
-17
6266
1413
4852
6596
1358
5237
6
-2
5
5
3
2
123091
3295
0
0
Finanspostar
Renteinntekter
Rentekostnader, gebyrer
Resultat finanspostar
Årsoverskot
591100
26464
9717
2456
77042
10500
79945
121500
30000
1670
16382
3040
56
8
18
0
6
65
30
48
75
41
50
40
20
5
65
3
56
130
25
3
8
5
10
10
20
24
20
80
30
70
95
10
80
20
20
40
77
1
12
Balanse - Eigedelar
B 2005
R 2005
Omlaupsmidlar
Bank, NRFelleskjøp
Fordringar
Fordring Norges Bondelag
Anna
Sum omlaupsmidlar
R 2004
826073
253100
725299
129262
1079173
128
854690
23413
140160
163573
24493
37687
62180
Eigenkapital
Årsresultat
Eigenkapital 1.1.2005
Sum Eigenkapital 1.1.2006
123091
792509
915600
3294
789214
792509
Sum gjeld og eigenkapital
1079173
854690
Balanse – Gjeld/Eigenkapital
Skuldig skatt og arb gj avg
Kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Note 1 Kortsiktig gjeld
Kontorrekvisita
M&R Bygdeungdomslag
Skattekurs N.Bondelag
Andre
Sum
Note 2 Fordringar
Rekneskapslag
Fylkeslag
Norges Bondelag
Etterutdanningsfondet
Gilde BS
Tine Vest
Rekneskapskontor Ørsta
Sum
note 2
note 1
B 2006
0
915
915
0
792
792
Vedtak styret med tilråding til årsmøtet om
rekneskap 2005:
387
10000
96346
33426
140160
Årsmøtet godkjenner rekneskapet for Møre og Romsdal Bondelag 2005. Driftsrekneskapet er gjort opp med
eit overskot etter finanspostar på kr 123.091 . Fylkeslaget har med det ein eigenkapitalreserve ved årsskiftet 2004/2005 på kr 915.600.
Styret vil peike på at overskotet kjem som følgje av
at inntekter og kostnader for Prosjekt Matmangfald blir
på ulike driftsår.
9850
13475
4187
4338
187500
25000
8750
5350
253100
Vedtak styret med tilråding til årsmøtet om
budsjett 2006:
Årsmøtet godkjenner budsjettframlegget for 2006.
Budsjettet er gjort opp i balanse etter finanspostar slik
at eigenkapitalen vert uendra på kr 915.600. Årsmøtet
ser det som eit mål og oppretthalde eigenkapitalen,
men meiner fylkeslaget sin økonomi likevel er slik at
fylkeslaget må kunne disponere midlar utover budsjettramma til nye spesielle tiltak.
Revisors protokoll til rekneskapet 2005:
Regnskapet er revidert og funnet i orden. Beholdningen i kasse og bank stemmer med beholdning og utskrifter. Det er kontrollert at alle
bilaga er i regnskapet og at dagboken stemmer.
Skattetrekk og arbeidsgiveravgift er betalt og
lønns- og trekkoppgaver er innsendt på oppgavepliktige ytelser. Det er avsatt kr 1.300 for lite
på skattetrekkskonto til å dekke skyldig skattetrekk pr 31.12.05. Vi tilrår at regnskapet for Møre
og Romsdal Bondelag for år 2005 med årsoverskudd på kr 123.091 blir godkjent.
Molde den 16. februar 2006
Jon B. Nedal (s) Hallvard Hals (s)
Årsmøtet 2005. Leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, på talarstolen. Vidare organisasjonssjef Gunnar
Wentzel, ordstyrar Gunnar Waagen, leiar Arne Magnus
Aasen og nestleiar Oddvar Tynes. (Foto: Arild Erlien).
57
7. Samarbeidsaktivitetar for samvirkeorganisasjonane
* 26 kommuneflagg frå M&R samla inn til ”Framtidsmarsjen”. Fylkesbondelagsleiar var i Geneve ved overrekking av
flagga til hovudrådsmøtet i (WTO).
* Kontakt med politikarar; parti, ordførarar, Mørebenken
* Bondelaget har tett og nær kontakt og representerer næringa i organ og utval på fylkesplan. Bondelaget har god
kontakt med kommunane, spesielt ordførarar og landbrukskontor, og svarar på spørsmål frå desse. Det blir sendt brev
til kommunane eit par gonger årleg om aktuelle tema.
* Bistand Matfestivalen i august: Org.konsulent Arild
Erlien tiltrådte på vegne av samvirkeorganisasjonane i M&R
sekretariatet for Matfestivalen fem dagar i festivalveka.
* Bondelaget med planlegge Bønder og Fiskere til torgs
på Matfestivalen i Ålesund, og stilte på vegne av landbruket i
M&R med sin populære "Opne Gard". Bønder frå Vestnes
stilte med dyr, "hopp i høyet" og andre aktivitetar. Gilde
bidrog med dyrebil, Tine med meieriprodukt til standen og
Felleskjøpet med dyrebingar, som vert lagra på FK Ålesund.
* Open Gard 21.. august på 2 plassar i fylket med samvirke representert på kvar plass.
* Samarbeid med ”Nei til EU”. Bondelaget held kontakten med fylkeslaget og representant på fylkesårsmøtet. M&R
Nei til EU hadde ikkje fylkessekretær i 2005 av økonomiske
grunner. Arbeidet var difor mykje basert på dugnad. Bondelaget tok på seg visse kontorfunksjonar som post, porto, osb.
* Møte 9. mai mellom Bondelaget, N&R Felleskjøp, Tine
Midt-Norge, M&R fylke og Gilde Bøndernes Salgslag om
matforedling og felles organisasjonsarbeid.
* Bondelaget med støtte frå Landbrukssamvirket og M&R
fylke etablerte 1. okt. eit to-årig prosjekt på auka verdiskaping av mat. Solveig Brøste Sletta tilsett prosjektleiar.
* Bondens Marked: M&R Bondelag har støtta etablering
på Åndalsnes og i Ørsta.
* Bondelaget tilstade med innlegg på samvirkekurs på
Hurtigruta for unge nye Bønder.
* Bondelaget har kontakt med fylkesfiskarlaget for å
halde dialogen om næringspolitikk, WTO og EU, og for å
møte andre politikarar og næringsaktørar.
* Fokus på Bondelaget si særleg oppgåve med å rekruttere og skolere nye medlemmer og tillitsvalgte i næringa.
* Bondelaget laga kommunebrosjyrer med fakta om og
presentasjon av landbruket i alle kommunane i fylket.
* Informasjon og mediakontakt: M&R Bondelag si enkle brosjyre "Fakta om landbruket i M&R", og profilmagasin
om landbruket i M&R vert utsendt ved alle høve i vårt
utadretta informasjon og haldningsskapande arbeid mot
målgrupper og beslutningstakarar.
* Forvaltninga av Landbruksselskapet i M&R sine
fondsmidlar: Bondelaget representerer næringa i fondsforvaltninga av Landbruksselskapet sine midlar.
Samarbeidsrådet for landbrukssamvirket i M&R, samarbeidsorgan for samvirkeorganisasjonane, faglaga og fylkesmannens landbruksavdeling, vart i 2002 avvikla og erstatta
med ei avtale mellom landbrukssamvirkets organisasjonar og
Norges Bondelag om regionalt samarbeid.
Samarbeidet med samvirket skjer frå sak til sak, knytt til
møter og saker som likevel blir gjennomførte, og varierer frå
år til år ettersom kva aktivitetar som er aktuelle. Av omsyn
til avstandar og noko ulike samvirkeorganisasjonar, har
M&R behov for å gjere ein jobb i tillegg utanom det regionale samarbeidet som er etablert med fylkesbondelaga og samvirket i Midt-Norge. Aktivitetane nemnt nedanfor er basert
på arbeidsplan og felles arbeidsoppgåver slik det var for
Samarbeidsrådet. Ein viktig del er å skape nettverk og møteplassar mellom representantar for næringa og andre samfunnsaktørar og organ og halde løpande kontakt med desse.
Bondelaget har brei kontakt med andre landbruksorganisasjonar som Tine, Gilde, Felleskjøpet og Skogeierforeninga.
Aktivitetar i 2005:
* Samvirketillitsvalde med på utarbeiding av uttale framfor
jordbruksforhandlingane (Sjå kap. 3 og bilete side 9)
* Brei samvirkerepresentasjon og med innlegg på årsmøtet i M&R Bondelag
* Næringskonferanse før fylkesårsmøtet i Molde 11. mars,
som Bondelaget arrangerte saman med M&R fylke og Innovasjon Norge, samla 150 deltakarar frå 49 ulike organisasjonar, kommunar, fylke og Stortinget. TINE og lokal foredling
i samvirket, var temaet for den nye konsernsjefen i Tine,
Hanne Refsholt. Fagrådgjevar Halstein Grønseth, Gilde
Bøndernes Salgslag, fortalde om biffringar. Lokale aktørar
som Tine tilstade på stand med presentasjon og smaksprøver.
* EU-seminar under Matfestivalen i Ålesund 26. og 27.
august. Brei deltaking frå lokale bondelag og tillitsvalde og
tilsette i omsetningsorganisasjonane regionalt.
* Representasjon på samvirkeorganisasjonane sine regionmøter/årsmøter våren 2005.
* God samvirkerepr. på leiarmøtet i nov. i M&R Bondelag. Leiar i Gilde Norge, Harald Mork, Averøy og konsernstyremedlem i Tine, Jan Ove Tryggestad, Stranda, innleia om
marknadsordningane i landbruket – ein av pilarane i norsk
landbrukspolitikk som er under politisk press. Styreleiar i
Tine Midt-Norge, Fredmund Sandvik og nestleiar i Gilde
Bøndernes Salslag, Ola Tjelle, innleia om ”Landbrukssamvirket vårt” under gruppevandringane.
* Regionmøte mellom Bondelaget og Landbruksamvirket.
* Fylkesstyret i Bondelaget besøkte Tine-Elnesvågen i
okt saman fylkesstyra i Hedmark og Oppland, der bestyrar
Espen Schefte tok med deltakarane på omvisning og orienterte om produksjon, mulegheiter og eksport for Jarlsberg.
* Bondelagets ”grodag” i april med pressekonferanse på
Felleskjøpet Molde om landbruksnæringas behov. Serverte
”Landbrukets Meny” til fylkespolitikarar i regjeringspartia.
* 270 utsendingar og gjestar på Venstre-landsmøtet i Molde
i april vart ønska velkomen til det grøne matfylket med utlagt på borda informasjon om landbruket og ein smakebit av
kortreist mat frå fylket, m.a. Tine-produkta Iskaffe frå Ålesund og Jarlsberg frå Elnesvågen.
* Under Venstre-landsmøtet overrekte Bondelaget i M&R
til landbruksminister Lars Sponheim og statssekretær Leif
Helge Kongshaug kvar si produktkorg frå matfylket, m.a.
Tine-ostane Ridder frå Tresfjord, Jarlsberg frå Elnesvågen,
og Snøfrisk og Edamer frå meieriet i Ørsta.
Pressemelding, lesarinnlegg, kronikkar
relevante for samarbeidet:
* 22. februar: Forbruker og bonde kan vinne på Tine-saka
* 8. april: Til fots til Geneve for retten til matproduksjon
* 18. april: Situasjonen Landbruksmuseet på Gjermundnes
* 13. mai: Jordbruksavtala skulle vore betre
* 12. okt: Når verden styrer bygda: - Hva gjør vi nå?
* 12. okt: Bondelaget utfordrar stortingsrepresentantane
* 2. nov: Statsbudsjett med urimelige utslag
* 9. nov: Norge og U-land har felles interesser
* 19. nov: Journalister er budbærere for matmilliardærer
58
8. Samarbeidande rekneskapskontor i Møre og Romsdal
Namn
Adresse
Postnr.
Sted
Sunnmøre Meieridistrikts Regnsk.lag AL Klaus Nilsens gt. 14
6003 ÅLESUND
Fredrik Mork Håskjold
Hamna 20
6100 VOLDA
Sunnmøre Regnskapssentral ANS
Hamna 20
6100 VOLDA
Vanylven Rekneskapslag
6140 SYVDE
Rekneskap Høydalsvik AS
18/104
6150 ØRSTA
Data Informasjon AS
Pb. 243
6151 ØRSTA
Stranda Rekneskapslag
v/L H Furset
6200 STRANDA
Norddal Rekneskapskontor AS
Pb. 82
6210 VALLDAL
Hellesylt Rekneskap AS
Pb. 84
6218 HELLESYLT
Sykkylven Rekneskapskontor AS
6222 IKORNNES
Økonomiservice AS
Pb. 68
6240 ØRSKOG
Consis Stordal AS
Strandgt.
6250 STORDAL
Møre-Rekneskap AS
Storgt. 67
6270 BRATTVÅG
Møre-Rekneskap AS
Avd. Haramsøy Austnes
6290 HARAMSØY
Kunderegnskap Rauma AS
Pb. 135
6301 ÅNDALSNES
Øko-Vest AS
Pb. 109
6399 VESTNES
Økonomisenteret AS
Fannestrandsvn. 55
6415 MOLDE
Fræna Regnskapskontor AL
Pb. 79
6447 ELNESVÅGEN
Bøndenes Regnskapslag BA
Syltebø
6470 ERESFJORD
Kunderegnskap AS
Pb. 45
6476 MIDSUND
Kunderegnskap AS
Pb. 14
6480 AUKRA
Eide Regnskapskontor
6490 EIDE
Averøy Regnskapslag AL
Pb. 113
6538 AVERØY
Økonomitjenesten
6570 SMØLA
Betten Regnskap AS
Hopen
6570 SMØLA
Tustna Regnskapskontor AS
Gullstein
6590 TUSTNA
Sunndal Regnskap BA
Pb. 168
6601 SUNNDALSØRA
Kontor Service AS
Pb. 72
6630 TINGVOLL
Sjømæling Regnskap
Øre
6631 BATNFJORDSØRA
Gjemnes-Regnskap ANS
Skjølsvik
6636 ANGVIK
Surnadal Rekneskap BA
Svartvassvn. 2
6650 SURNADAL
Rolv Lysø Regnskap
Røssmovn 16
6650 SURNADAL
Kombi Regnskap & Økonomi AS
Pb. 32
6656 SURNADAL
Bondelagets Regnskapskontor AL
Pb. 13
6659 RINDAL
Regnskapstjenester AS
6670 ØYDEGARD
Audun Flaten Regnskapskontor
Enge
6687 VALSØYFJORD
Kroknes Regnskapskontor
Pb. 19
6688 VÅGLAND
H. Aukan Regnskapskontor
Aukan
6698 LESUND
Gilde med grilling på Open Gard i Fræna.
Tlf.nr.
70100880
70076667
70078470
70023960
70049000
70049150
70260621
70257990
70265075
70255120
70273930
70279400
70207800
70207820
71227950
71188060
71241500
71262648
71231850
71278830
71174004
71296777
71517660
71544300
71543213
71521830
71691262
71531348
71293879
71292684
71655500
71661717
71657080
71665440
71533243
71555367
71556368
71644040
Fredmund Sandvik frå Tine Midt-Norge og Ola Tjelle frå
Gilde BS, innleia om ”Landbrukssamvirket ” på leiarmøtet.
9. Melding for Bygdefolkets Studieforbund 2005
Bygdefolkets Studieforbund (BSF) er et landsomfattende studieforbund som skal være et funksjonelt verktøy og tilby medlemsorganisasjonene tjenester i deres opplæringsarbeid. BSF
skal arbeide aktivt for et godt og utviklende voksenopplæringstilbud i bygdesamfunnet, og legge spesiell vekt på organisasjon, landbruk og annen samvirke- og næringsbasert virksomhet, lokalmiljø, bygdekultur og samfunnskunnskap. BSF er
organisasjonenes fellesorgan på opplæringsområdet. Samarbeidet gjennom BSF må betraktes som en del av organisasjonenes opplæringsstrategi.
BSF er bygd opp med selvstendige lokal-, fylkes- og sentralledd. I mange av organisasjonene er det valgte studieledere
eller opplæringsansvarlige på lokal- eller regionplan. I M&R er
det mer enn 200 slike kontaktpersoner. BSF M&R har ei fast
studieinstruktørstilling. I 2005 har Atle Frantzen hatt 30%
stilling, og Alfhild Siljan 53% stilling. BSF har kontor sammen
med M&R Bondelag, Bygdekvinnelag og Bygdeungdomslag
på Felleskjøpet sitt bygg i Molde.
Styret i BSF-Møre og Romsdal har i 2005 bestått av:
Leder Ole Sigbjørn Iversen, Smøla (Bondelaget),
Nestleder Gerd Gunnerød, Sunndal (Forsøksringene),
Ola Dag Sæsbø, Sunndal (Skogeierforeninga Nord),
Torstein Skogseth, Surnadal (Landbrukssamvirket)
Vivi-Ann Haukås, Fræna (Bygdekvinnelaget)
Vara: 1) Inger Johanne Tafjord, Norddal (M&R sau- og
geit), 2) Vidar Kalland, Herøy (M&R Birøkterlag) og 3) Anne
Katrine Jensen, Gjemnes, (M&R Bondelag).
Disse organisasjonene er medlemmer i BSF:
Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslag, Skogeierforbundet, Sau- og geitalslaget, Landbrukets forsøksringer,
Birøkterlaget, Norsvin, Pelsdyralslaget, Geno, TINE, Kjøttsamvirke, Gartnerhallen, Prior, Honningsentralen, Felleskjøpet, HOFF Norske Potetindustrier, Gjensidige Forsikring.
BSF har samarbeidsavtale med Landbrukets HMS-tjeneste,,
Landbrukstenester, Landbrukets Arbeidsgiverforening, Skogbrukets Kursinstitutt, Høgskolen på Jæren BA, Landbruksforlaget.
ÅRSMØTET 2005
Årsmøtet ble holdt i Molde 26.april. Det møtte 9 personer.
Årsmøtetema var strategisaken i M&R. Hans Kristian Thorsrud fra BSF-styret sentralt orienterte om oppfølging av strategiplanen og BSF`s sterke sider.
ARBEID I STYRET
Det holdes 3 – 4 styremøter i året etter behov. Av saker som er
drøftet er Landbrukshelga 2006, møteplan, medlemsorganisasjonene, lokalutvalg, EB-seminar, kursaktivitet og statsbudsjettet 2006, tiltaksplan for BSF M&R, EB-kurs, fylkeshjemmeside for BSF M&R.
MEDLEMSORGANISASJONENE
BSF er samordnende organ for studieaktiviteten til medlemsorganisasjonene, og skape møteplasser med alle organisasjonene, enkeltvis eller samlet. Kartlegge medlemsorg. behov
innen opplæringsvirksomhet. Gi opplæringstilbud til medlemsorg. medlemmer og tillitsvalgte. Koordinere medlemsorganisasjonenes opplæringsvirksomhet. Arrangere voksenopplæringstiltak som er åpne for alle og tilby medlemsorganisasjonene tjenester ved organisering av studie- og opplæringstiltak
BSF har hatt eller deltatt på følgende møter med medlemsorganisasjonene:
- 4. januar: møte i Trondheim med TINE Midt-Norge, Gilde og
Felleskjøpet Trondheim og BSF i M&R og Trøndelagsfylka.
- 18. januar: møte med TINE-Midt-Norge om valgkomitekurs
og andre aktuelle kurs.
- 20. jan: orientering studiearb. på styremøte Hustad Bondelag.
- 27. januar: møte i prosjektgruppa Verdiskaping i geitehaldet.
- 31. mars: deltagelse på styremøte i M&R Sau & Geit.
- 13.-15. april: Info.-stand FK-uka Molde med M&R BL.
- 14. april: Møte TINE Midt-Norge om Strategiplan/EB-kurs.
- 21. april: Møte med N&R Felleskjøp om kurs og samarbeid.
- 22. april: Møte med Norsøk, Tingvoll om kurs og samarbeid.
- 26. mai: Møte om prosjekt Samarbeid sauehold.
- 16. juni, 22. og 26. juli: Møte om prosjekt Storfekjøtt.
- 3. oktober: Møte med TINE Midt-Norge om kursplaner.
I tillegg til møter med organisasjonene sender BSF ut informasjon om kurstilbud, studiekatalog og EB-midler. Medlemsorganisasjonene har også fått informasjon og invitasjon om å
være med som medarrangør på Landbrukshelga.
SAMARBEID PÅ TVERS AV FYLKESGRENSENE
Flere av BSF’s medlemsorganisasjoner strekker seg over fylkesgrenser. For at BSF skal gi enhetlig tilbud til organisasjonene, er det nødvendig med samarbeid på tvers av fylkesgrensene. BSF sentralt har utarbeidet retningslinjer for regionalt samarbeid. I M&R er det særlig blitt arbeidet med det regionale
samarbeidet nordover. Det er innarbeidet gode rutiner for samarbeidet med TINE Midt-Norge, med et årlig kontaktmøte og
oppfølging av aktuelle saker. I forhold til Skogeierforeninga
Nord og Felleskjøpet Trondheim har også BSF opptrådt samlet.
LOKALUTVALG
De lokale BSF utvalgene er sammensatt av representanter fra
medlemsorganisasjonene lokalt, og er selvstendige enheter
hvor organisasjonene lokalt er ansvarlig for drifta. Den primære oppgaven for lokalutvalget er å sørge for en aktiv og koordinert studie- og opplæringsaktivitet i samsvar med formålet for
BSF. For at utvalget skal være operativt må så vel geografisk
organisering som sammensetning tilpasses lokale forhold.
M&R har 10 lokale BSF-utvalg som omfatter 24 kommuner
eller om lag 65 prosent av de 38 kommunene i fylket:
BSF Surnadal: Omf. Surnadal og Halsa, sekr: Guro J. Aarnes.
BSF Tingvoll: Sekretær Astrid Tangmo.
BSF Gjemnes: Omfatter Gjemnes og Frei, sekretær gjennom
Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal v/Nils N Engdal.
BSF Fræna: Omfatter Fræna, Eide og Averøy, sekr. gjennom
Landbrukstenester N&R v/Tor Allan Høstmark.
BSF Nesset: Sekretær gjennom Landbrukstenester Nordmøre
og Romsdal v/Turid Leirvoll Øverås.
BSF Rauma: Sekretær Torill Sværd fram til høsten 2005. BSF
Rauma har inngått avtale om sekretærfunksjon gjennom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal v/Turid Leirvoll Øverås.
BSF Ørsta: Omfatter også delvis Volda, sekretær gjennom
Søre Sunnmøre Landbrukstenester v/Morten Feiring.
BSF Herøy/Ulstein/Hareid: Sekretær gjennom Søre Sunnmøre Landbrukskontor v/Grethe Johnsen.
BSF Storfjord: Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Stranda og
Sykkylven. Sekr. ved Sykkylven Avløysarlag v/Torild Hole.
BSF Sunndal: Sekretær mangler.
BSF Nordre Nordmøre: Aure, Tustna og Smøla. Sekretær
gjennom Aure og Tustna Avløysarlag v/Annlaug S Guldstein.
62
ANNEN REPRESENTASJON / DELTAGELSE
Voksenopplæringsforbundet: Atle Frantzen er vara til styret i
Vofo M&R. A. Frantzen var 23. april på årsmøte i Vofo-M&R.
BSF: Atle Frantzen og Alfhild Siljan deltok 10.-12. januar på
instruktørsamling på Hafjell. Nestleder Gerd Gunnerød deltok
på ledersamling og Atle Frantzen deltok på leder og instruktørsamling i Oslo 7.-9. september.
Andre organisasjoner og samarbeidspartnere:
11. april: Møte med M&R fylke om Høgskolestudie.
1.-2. nov: EVL-seminar i Stavanger. Alfhild Siljan deltok.
22. november: Møte i EB-utvalget, Alfhild Siljan deltok som
vararepresentant for Bondelaget.
INFORMASJON OG MARKEDSFØRING
BSF-informasjon sendes sekretærer og ledere i lokale BSF
utvalg, med kopi til fylkesstyret med varamedl. og BSF sentralt. I årsmeldingsåret er det sendt ut 3 BSF-infoer. BSF M&R
sender med informasjon i lokallagssendinger fra M&R Bondelag og Bygdekvinnelag.
Protokoll fra styremøte sendes medlemsorg. og BSF sentralt.
Nye studieledere i lokale BL og BKL får velkomstbrev og
informasjon om studiearbeid.
Internett. BSF sentralt har egen hjemmeside med aktuelle
nyheter, generell informasjon om BSF, link til fylkeslaga sine
hjemmesider og annen nyttig informasjon. Det er også mulig å
melde inn kurs elektronisk via BSF sin hjemmeside som har
adresse : www.bsfstudie.no. Hjemmesida til BSF Møre og
Romsdal har adresse: www.bsfstudie.no/moreogromsdal .
BSF benytter seg også av medlemsorganisasjonenes hjemmesider til informasjon og annonsering av kurs.
E-post brukt til å sende ut informasjon til ulike målgrupper.
Kurstilbud. Fylkeskontoret fører liste over kurstilbud gjennom BSF, lokalutvalga eller medlemsorg. som vi har informasjon om. Lista endres og suppleres fortløpende. Lista brukes
for å markedsføre kurs og informere om BSF.
KURS OG STUDIEAKTIVITET
Plantevernkurs: BSF M&R arrangerte 2 ordinære plantevernkurs i 2005 i Molde - i mars med 20 deltagere og i desember
med 14 deltagere. Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring,
Arbeidstilsynet og Landbrukets HMS tjeneste var ansvarlige
for det faglige innholdet. Det er blitt arbeidet med tilrettelegging av fornyingskurs plantevern, og en rekke slike kurs er
arrangert av lokale BSF utvalg og Forsøksringene. BSF Møre
og Romsdal arrangerte i Molde i februar fornyingskurs for
kommunene Aukra og Midsund med 25 deltagere.
Kursdag om skatt og regnskap: 12 personer deltok på kurs
om skatt og regnskap, nye regler og aktuelle saker som ble
arrangert i Molde i februar, faglig ansvarlig var Lasse Krogseth
fra Økonomisenteret AS.
Avløserkurs: BSF har samarbeidsavtale med Norske avløserlag og maskinringer, og i samarbeid med lokale avløserlag,
arrangeres det kurs for avløsere. Det er egne retningslinjer om
tilskudd til kursvirksomhet for avløsere og landbruksvikarer,
fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Forskriftene er endret
fra 2003, slik at det ikke lengre gis tilskudd til kurs for daglige
ledere og tillitsvalgte i avløserlaga.
I 2005 er det ikke arrangert avløserkurs gjennom BSF.
Mange kommuner har ordninger med avløseropplæring som
valgfag i skolen. BSF har i Samarbeid med Landbrukstenester
Romsdal og Nordmøre invitert avløsere, landbruksvikarer og
praktikanter fra hele fylket til kurs, men tross forsøk både vår
og høst har det ikke lykkes å samle nok deltagere for å gjennomføre kurset.
Valgkomitekurs: I januar/februar ble det arrangert kurs for
regionale valgkomiteer i Tine Midt-Norge.
Saueklippekurs: I samarbeid med Sau & Geit er det arrangert
to kurs i saueklipping og ullbehandling, i Halsa med 6 deltagere og i Fræna med 4 deltagere. Per Nyhus og Bjørnar Bakken
fra Sør-Fron var instruktører på kursa.
Praktisk HMS-arbeid: Landbrukets HMS-tjeneste har utviklet
kurset som retter seg mot gårdbrukere og andre som jobber
med praktisk landbruk, og er et grunnleggende kurs om helse,
miljø og sikkerhet. Opplegget er delvis basert på e-læring. Det
er lagt ned mye arbeid for å planlegge og tilrettelegge for kursaktivitet lokalt. Praktisk HMS-arbeid var tema på den sentrale
instruktørsamlinga i Oslo 9. september. I Møre og Romsdal var
Praktisk HMS-arbeid tema på medarbeidersamling 27.oktober
hvor sekretærer fra lokale BSF-utvalg og HMS-rådgivere fikk
informasjon om opplegget og planla lokal aktivitet.
Bygdekompasset: Bygdekompasset er et bedriftsutviklingsprogram for norske gårdsbruk og småbedrifter. Hovedmålet er
å skape strategiske prosesser i bedriftene og bygdene. BSF og
Møre og Romsdal Bondelag er i gang med planlegging og
tilrettelegging for å få i gang aktivitet på dette området.
Etterutdanningskurs for bønder: Bygdefolkets Studieforbund er en av tre godkjente arrangører av etterutdanningskurs i
Møre og Romsdal. I hvert fylke er det et etterutdanningsutvalg
som tar stilling til søknader om tilskudd og prioriterer disse.
Utvalget skal også komme med innspill om aktuelle kurs.
Utvalget består av repr. fra Bondelaget, Småbrukerlaget og
Landbruksdirektøren. Ole Sigbjørn Iversen er leder i utvalget.
BSF samarbeider med medarrangører, dvs medlemsorganisasjonene om kurs over hele fylket. I siste periode er det gjennomført 18 kurs med 227 deltagere (19 kurs med 174 deltagere
i 2004). Kurs som har fått EB-midler er Penger i Grovfor, Gjetarhundkurs, Laftekurs, Geitedagane, Framtidsretta bygg for
storfe, Kvalitetsproduksjon av skog, Hestehandtering og Smågrisproduksjon.
Andre kurs: Det siste året har det vært kursaktivitet gjennom
BSF på ulike tema i tillegg til de som allerede er nevnt. Den
registrerte studieringaktiviteten er mindre enn året før. Det har
ikke vært noen studiekampanjer dette året, og mye arbeid lokalt
og på fylkesplan er gått med til å arrangere fornyingskurs plantevern. Disse kursa arrangeres som dagskurs og blir ikke registrert i statistikken hvor 12 timer er nedre grense for registrering
og tilskudd.
Medarbeideropplæring: Samling for ledere og sekretærer i
lokalutvalga 27.oktober i Molde med 17 deltagere. 7 av lokalutvalga var representert. I tillegg 6 fra styret/sekretariatet.
Landbrukets HMS tjeneste deltok med 3 personer. Prosjektleder Solveig Brøste Sletta orienterte om prosjekt matmangfold i
M&R Bondelag. Hovedtema på samlinga var kursopplegget
Praktisk HMS-arbeid. Lokale BSF utvalg og HMS-rådgivere
planla gruppevis samarbeid og praktisk gjennomføring lokalt.
Prosjektopplæring: Prosjekt er en arbeidsform det blir satset
på i BSF og medlemsorganisasjonene. BSF har utviklet en egen
prosjekthåndbok, og yter medlemsorganisasjonene hjelp i prosjektarbeid. BSF er også delaktig i ulike prosjekt.
61
62
11. Bondelagskontoret
Møre og Romsdal Bondelag leiger kontorlokaler i 3. etasje
på Nordmøre og Romsdal Felleskjøp sitt anlegg i
Fannestrandsveien 63 i Molde. Tilsette ved kontoret:
Solveig Brøste Sletta, prosjektleiar Matmangfold 100 %
stilling
Prosjekt Matmangfold i Møre og Romsdal Bistand nye og
etablerte produsenter. Marked. Nettverk. Samarbeid med
fylket, samvirke og kommuner.
Gunnar K. Wentzel Organisasjonssjef 100 % stilling
Leiar av kontoret, personal, styreansvarlig. Lokallags- og
medlemskontakt. Næringspolitikk. Internasjonale saker.
NTEU. Samfunnkontakt. Næringsutvikling.
Naturforvaltning. Juridiske saker. Forsikring.
Alfhild Siljan, BSF-studieinstruktør 53 % stilling
Tilsett av Bygdefolkets Studieforbund
Kontoret kjøpte i haust ny telefonsentral. Frå 14. november
2005 fekk Bygdefolkets Studieforbund (BSF), Møre og
Romsdal Bondelag, M&R Bygdekvinnelag og M&R
Bygdeungdomslag nytt telefonnummer – 71 20 28 90.
Nytt fax-nummer er 71202891.
Arild Erlien Organisasjonskonsulent 100 % stilling
Stedfortreder for organisasjonssjef. Lokallags- og medlemskontakt. Styresekretær. Matfestivalen. Møter. Kurs.
Informasjon, Media.
Til kontoret er det knytta sekretariatsoppgåver for M&R
Bondelag, M&R Bygdekvinnelag, M&R Bygdeungdomslag
og Bygdefolkets Studieforbund, utfører fellesoppgåver for
samvirkeorganisasjonane i Møre og Romsdal og har
samarbeid med Nei til EU og Gjensidige.
Atle Frantzen organisasjonskonsulent 50 % stilling NB og
50 % stilling BSF-instruktør
(Arbeider 30 % for BSF, men som ordinært 50% for NB)
Kontorfunksjoner. Lokallags- og medlemskontakt. Kurs.
HMS. Grunneigar- og utmarkssaker. Økologisk. Den grønne
skolen. Åpen gård. BSF.
Styret og sekretariatet vil takke tillitsvalde og lokallag for
innsatsen og godt samarbeid!
Aashild Smebakk, sekretær 30 % stilling.
Felles kontorfunksjoner. Rekneskap. Medlemsregisteret.
Sekretær for Bygdeungdomslaget
Arne Magnus Aasen (leiar) Oddvar Tynes (nestleiar)
Borghild Reenskaug Ole Sigbjørn Iversen Inge Martin
Karlsvik Anne Katrine Jensen (1. vara)
Åshild Smebakk (sekr) Anne Turid Myrbostad (sekr)
Alfhild Siljan (studieinstr) Atle Frantzen (org
kons/studieinstr)
Solveig Brøste Sletta (prosjektleiar) Arild Erlien (org kons)
Gunnar K. Wentzel (org sjef)
Anne Turid Myrbostad, sekretær 50 % stilling
Felles kontorfunksjoner. Rekneskap. Medlemsregisteret.
Kvinnesaker. Rekneskapkontora. Sekretær Bygdekvinnelaget
Ansatte i Møre & Romsdal Bondelag og Bygdefolkets Studieforbund M&R (BSF): Foran f.v.: Gunnar K. Wentzel, Arild Erlien
og Atle Frantzen. Bak f.v.: Solveig Brøste Sletta, Aashild Smebakk, Alfhild Siljan og Anne Turid Myrbostad.
63
Frå Bondelagets "Opne
Gard" under Matfestivalen i
Ålesund i august. Frå v.: leiar
i Skodje Bondelag, Oddbjørn
Døving, Skodje, Vestnesbøndene som stilte med dyr:
Lasse Øvstedal, Jon Petter
Syltebø, Øyvind Øverås, Per
Åge Nerhus, nestleiar i M&R
Bondelag, Oddvar Tynes,
Stranda, org.-kons. Arild
Erlien, Molde og org.-sjef
Gunnar K. Wentzel, Molde.
Nokre av kommuneflagga frå Møre
og Romsdal som var med på første
etappe av Framtidsmarsjen etter
årsmøtet i Norges Bondelag i
Stjørdal i juni. Foran: Borghild
Reenskaug, leiar Arne Magnus
Aasen og nestleiar Oddvar Tynes.
Vidare bakover ser vi: Anne
Katrine Jensen, Kari Redse
Håskjold, Gilde-leiar Harald Mork,
Inge Martin Karlsvik, Odd Chr.
Stenerud. Bakerst: John Helde, Ole
Sigbjørn Iversen og Patrick
Reurink. (Foto: Gunnar Wentzel).
Vi får Norge til å gro!
Bileter side 1 – innleiarane på næringskonferanse i framkant av fylkesårsmøtet i Molde 11. mars (Fotos: Arild Erlien)
Øverste bilete: Foran frå v.: fagrådgjevar Halstein Grønseth, Gilde BS, fylkesagronom Rannveig Djønne, fylkesagronom Åshild
Melkeraaen, bonde Anne Polden, Surnadal, jordbrukssjef Rose Bergslid i Tingvoll og Gunnar Waagen, Tingvoll. 2. rekke frå v.:
nestleiar i Norsvin M&R, Lars Erik Hubred, Vestnes, fylkesagronom Ottar Longva og stortingsrepresentant May-Helen Molvær
Grimstad (KrF), Sula. Bakerst frå v.: møteleiar Lars Rosvoll, Innovasjon Norge, Kristin Waagen, Tingvoll, fylkesdirektør Ottar
Brage Guttelvik, leiar i Sunndal Bondelag, Knut Flatvad og fylkesagronom Eivind Ryste. (Foto: Arild Erlien).
Nederste bilete: Knut Sjømæling, Øre Vilt i Gjemnes, fylkesagronom Synnøve Valle, bonde og leiar Ytre Averøy Bondelag, Arild
Bergem, konsernsjef Tine, Hanne Refsholt, fylkesleiar Bondelaget, Arne Magnus Aasen og fylkesagronom Rannveig Djønne.
64