1. No category

ROVVILTNEMNDA I REGION 2
Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv i 2016/2017
Saksutredning fra sekretariatet
Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:











St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur
Innst. S. nr. 174 (2003-2004)
Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur – Bestandsmål for ulv og ulvesone
Innst. 330 S (2015-2016)
Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften)
Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 – Sør-Norge (november 2013)
Rovviltnemndas vedtak 10/2016 (Kvote og vilkår for betinget skadefelling av gaupe,
jerv, brunbjørn og ulv i 2016/2017)
Stortingets rovviltforlik av 17. juni 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011))
Bestandsstatus gaupe, jerv, ulv og bjørn fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for
rovvilt. Brev til Miljødirektoratet fra Rovdata 13. mai 2016
Rovdata – Viltskadecenter – Høgskolen i Hedmark Bestandsovervåking av ulv
vinteren 2015-2016. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 1- 2016.
Overvåkingsrapportene finnes på http://www.rovdata.no/Rapporter.aspx
Sekretariatet anbefaler at det åpnes for lisensfelling på ulv i 2016/2017. Ut fra rovviltforekomst, erfaringer med vandringsmønster og regelmessige opptreden av ulv i
regionen, samt et stort skadepotensiale, anbefales en kvote på to dyr.
Saksopplysninger
Generelt
Gjennom rovviltforskriften § 7 kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for skademotivert
lisensfelling etter forskriften § 8 for å begrense veksten og/eller utbredelsene av en bestand av
ulv når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i regionen. For region 2 –
Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, er det ikke fastsatt nasjonalt bestandsmål for
ulv. Rovviltnemnda har derfor myndighet til å vedta kvote for lisensfelling på ulv etter
rovviltforskriften.
Kvoten fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles innenfor regionen i perioden 1.
oktober til og med 31. mars. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 og 12 skal ligge til
grunn som en integrert del av beslutning om eventuell kvote, jamfør § 7. Også forvaltningsmålet for arter i § 5 skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder
§ 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i § 11 anses ikke som relevant fordi det
ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår.
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 2 av 8
Bestandsstatus og skadeomfang
Sekretariatet viser til bestandsstatus oppgitt av Rovdata i brev datert 13. mai 2016 og rapport
nr. 1-2016 Bestandsovervåking av ulv vinteren 2015-2016 fra Rovdata, Viltskadecenter og
Høgskolen i Hedmark.
Rapporten fra Rovdata m. fl. viser en markant økning i antall ulver i Norge. Sist vinter ble det
påvist 90-93 ulver i Norge, mot ca. 75 vinteren før. 65-68 ulver er bekreftet med tilhold kun i
Norge og minst 25 dyr er i tillegg påvist i grenserevir på tvers av riksgrensa mellom Norge og
Sverige.
Utenfor de fire fylkene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold som er berørt av forvaltningsområdet for ulv var det i vinter påvist fem enslige ulver, hvorav én med tilhold i både AustAgder og Vest-Agder fylker, to enslige i Telemark, én i Buskerud og en finsk-russisk
innvandrer i Troms. De fire første er alle felt under lisensfelling (tre i region 2 og én i region
1), mens ulven i Troms ble funnet død i Alta, Finnmark, 24. april 2016.
Bestandsmålet for ulv ble oppnådd innenfor forvaltningsområdet i årene 2010-2014, men ikke
i 2015. Av valpekull i helnorske ulverevir ble det i vinter påvist sju valpekull i ulveflokker
(familiegrupper). Seks av dem er født i revir som er mer enn femti prosent innenfor
forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen). Gjeldende målsetning om tre årlige
ungekull innenfor ulvesonen er derfor nådd.
Figur 1. Registrerte familiegrupper (sirkel) og revirmarkerende par (trekant) i Skandinavia
vinteren 2015-2016. Grenser for forvaltningsregioner i begge land er vist (NB! Vest-Agder
tilhører region 1, ikke 2), og skravert område viser norsk forvaltningsområde for ulv (norsk
ulvesone) før siste endring. Kilde: Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia - Rapport Nr: 1 – 2016.
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 3 av 8
Etter 1. mai 2016 er det utenfor ulvesonen per 8. juni (Kilde: Rovbase) påvist ulv i region 3 (i
Nord-Gudbrandsdalen), 4 (i Eidsvoll), 5 (i Stange) og 6 (i Rauma). Det så langt (8. juni) ikke
påvist ulv i region 2 etter lisensfellingsperiodens slutt.
I 2016 er det per 8. juni registrert seks døde ulver (én i region 2), hvorav to på skadefelling
etter 1. mai (Stange og Lesja). I 2015 ble det registrert i alt 15 døde ulver (tre i region 2).
Skader på husdyr voldt av ulv i Sør-Norge i så langt i 2016 (Rovbase 8. juni) framgår av
kartet under (figur 2).
Figur 2. Påviste skader voldt av ulv i Sør-Norge i 2016 (flere tilfeller bak hver markering).
Ulv (tisper) er felt i de to sørligste skadeområdene. Kilde: Rovbase 8.6.2016.
Skravert område: Forvaltningsområde for ynglende ulv (før siste endring).
Omfanget av ulveskader i region 2 utgjør 4 % av det totale skadeomfanget på sau som er
erstattet som tatt av rovvilt de siste ti åra. For landet som helhet i samme periode er andelen
5,5 %. Variasjonen i regionen er imidlertid stor mellom år og fylker. I tillegg vil en viss og
varierende andel av erstatningene klassifisert som tap til uspesifisert art også gjelde ulv.
Figur 3 viser antall sau og lam som ble erstattet av fylkesmennene i region 2 som tapt til store
rovdyr i perioden 2013-2015. Omfanget av ulveskader har variert mellom år, men for
regionen under ett er det en markert nedgang de siste par årene. I 2015 ble det gitt erstatning
for tap til ulv i Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Dette året utgjorde ulv mellom 3,2 %
(Telemark) og 7,5 % (Aust-Agder) av erstatningene.
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 4 av 8
Figur 3. Antall sau og lam erstattet som tap til gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, og
som uspesifisert fredet rovvilt, i region 2 i perioden 2013-2015 (Kilde: Rovbasen).
Lovgrunnlaget
Det rettslige grunnlaget for Rovviltnemndas avgjørelse er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om
forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 18 første ledd bokstav b og § 77,
jamfør forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 10,
jamfør §§ 1 og 3.
I naturmangfoldloven § 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av
myndighetene) står det:
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk
(…)
b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen
eiendom,(…)
Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og
formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.(…)
Rovviltforskriften § 1 (Formål):
Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og
kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre
samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges
forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter.
Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.
Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om de har myndighet til å fatte
vedtak, jamfør rovviltforskriften § 7. Nemnda har myndighet dersom bestanden av aktuell art
ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingen skal gjøres av
nemnda for hver art basert på data fra Rovdata/Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Det
er ikke fastsatt nasjonalt mål om yngling av ulv i regionen, jamfør rovviltforskriften § 4
bokstav b.
Lisensfelling etter forskriften § 10 kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen
tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Kvoten kan
fordeles på nærmere angitte områder eller fylker i regionen. Rovviltnemnda kan imidlertid
avstå fra å åpne for lisensfelling, eventuelt gjøre vedtak på et seinere tidspunkt dersom
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 5 av 8
forutsetningene endres. Av hensyn til klageadgang og saksbehandling har imidlertid Klimaog miljødepartementet gitt instruks om tidsfrister i saker knyttet til rovvilt. Vedtak om
lisensfelling av ulv skal fattes etter at nytt kunnskapsgrunnlag foreligger ca. 1. juni, men før 1.
juli.
Lisensfelling er ikke jakt, men felling motivert ut fra behovet for skadereduksjon ved å
begrense artens vekst og/eller utbredelse. Lisensfelling av alle rovviltartene omfattes av
grunneiers enerett og krever personlig lisens for å kunne delta.
Vedtak om kvote for lisensfelling skal avgrense fellingsområder, bestemme antall dyr som
kan felles, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt,
samt gi eventuelt nærmere vilkår for gjennomføring av lisensfellingen (i samsvar med
regional forvaltningsplan for rovvilt). Fellingsperioden er angitt i rovviltforskriften (§ 10),
men dersom særlige forhold tilsier det kan Rovviltnemnda fastsette en kortere fellingsperiode.
Fellingsperioden for ulv utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er 1. oktober til og med
31. mars. I samsvar med forvaltningsplanen kan det settes nærmere vilkår for gjennomføringen av lisensfellingen, jamfør forskriften § 6.
Det vises også til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling
av denne, jamfør Innst. S. nr. 174 (2003-2004), Rovviltforliket av 2011 og ulike brev fra
Klima- og miljøministeren om tydelig soneforvaltning.
Stortinget har nylig behandlet ulvemeldingen (Meld. St. 21 (2005-2016) Ulv i norsk natur),
jamfør Innst. 330 S (2015-2016). Som følge av behandlingen vil det nasjonale bestandsmålet
for ulv og avgrensningen av forvaltningssonen endres. Nytt bestandsmål vil tre i kraft ved
forskriftsendring. Vi kan ikke se at endringene vil gi særlige konsekvenser for rovviltregion 2.
Prinsipper for offentlig beslutningstaking
Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse (§ 1) lyder:
”Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske
mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik
at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i
fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.”
Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på
lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser,
jamfør § 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i § 5 fravikes, men at tiltaket vil
kunne medføre at målet i § 5 nås på annen måte eller i annet tempo enn hvis naturmangfoldet
hadde vært eneste hensynet å ta, jamfør også prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning.
Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer
ved utøving av offentlig myndighet og være en integrert del av beslutningen.
Sekretariat legger til grunn at saksframlegget bygger på kunnskap om ulvens bestandssituasjon. Naturmangfoldloven § 8 stiller krav om at eksisterende og tilgjengelig kunnskap
skal benyttes som grunnlag for vurdering av om rovvilt kan felles på gitte vilkår. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal
være best mulig. Rovviltnemndas vedtak skal derfor basere seg på kunnskap om artens
bestandssituasjon. Sekretariatet viser i den forbindelse til beskrivelsen av det nasjonale
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 6 av 8
overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften § 3, og sist
oppdaterte kunnskap fra Rovdata som beskrevet i saksframlegget.
Om lisensfelling i Forvaltningsplan for rovvilt i region 2
Forvaltningsplanen gir føringer om lisensfelling. I kapittel 7.6 om Strategier og tiltak – ulv
heter det:
 Lisensfelling kan være aktuelt ved forekomst over tid og ved eller nær opp til
vurderingstidspunkt i regionen. Det skal søkes samarbeid om eventuell lisensfelling
(kvote, geografisk avgrensing mm.) med tilgrensende region(-er) når det er sannsynlig
med forekomst og opptreden på tvers av regionene.
Videre framgår det av kapittel 7.7 (Generelle retningslinjer for forebyggende tiltak) blant
annet at:
 Lisensfelling skal vurderes årlig for alle artene med grunnlag i forekomst og
skadeomfang sist beitesesong. Det skal åpnes for lisensfelling dersom det foreligger
indikasjoner på forekomst over tid (stasjonær karakter) og fortsatt tilstedeværelse.
 I vurderingen skal situasjonen i tilgrensende områder i naboregioner vektlegges og
det skal søkes samarbeid ved behov, f eks om felles kvote og sammenfallende
arealavgrensing.
 For ulv skal kunnskap om eventuelle individer med særlig viktig genotyp (finskrussisk
opphav) vektlegges, og lisensfelling normalt ikke åpnes uten særskilte tiltak.
Om lisensfelling i 2015/2016
Rovviltnemnda åpnet for lisensfelling av inntil fire ulver i 2015/2016 (etter endret vedtak om
økt kvote). Tre ble felt.
Sekretariatets vurdering
Sekretariatet legger prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jamfør § 7, til grunn for
vurderingene. Også forvaltningsmålet for arter i § 5 er trukket inn i den skjønnsmessige
vurderingen. Det samme gjelder § 14 om andre viktige samfunnsinteresser.
Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget
skal være best mulig, jamfør naturmangfoldloven § 8. Saksframlegget bygger blant annet på
kunnskap om ulvens bestandssituasjon. Sekretariatet viser i den forbindelse til saksframleggets omtale av bestandssituasjonen til ulv, jamfør også beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften § 3. Gjennom dette anses
kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 å være tilstrekkelig ivaretatt. Førevar-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har slik tilstrekkelig
kunnskap, jamfør naturmangfoldloven § 9.
Ved lisensfelling er det en viss risiko for at det kan bli felt genetisk verdifulle individer.
Analyser fra regionen som er foretatt fram til i dag (av hår/ekskrementer og døde dyr) har
imidlertid med ett unntak (Ringerike og Hole i Buskerud i 2015), utelukkende vært av
individer fra den sørskandinaviske bestanden (vesentlig unge hanner fra helsvenske revir).
Ved eventuell åpning for lisensfelling på ulv bør det i tråd med forvaltningsplanen settes
vilkår om at det tas særlige hensyn dersom nye analyser tilsier at det forekommer genetisk
verdifulle individer i regionen, jamfør avtalen av august 2011 mellom norske og svenske
miljømyndigheter om forvaltning av genetisk verdifulle individer.
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 7 av 8
Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen som ulv blir utsatt for,
jamfør naturmangfoldloven § 10, i form av statusrapporter og annen informasjon fra Rovdata
og de ulike rovviltprosjektene, herunder fra Skandulv om regulær og irregulær avgang, blant
annet gjennom Liberg m.fl. (2010).
Sekretariatet viser til at det etter rovviltforskriften § 4 bokstav b ikke er nasjonalt bestandsmål
for ulv i region 2, samt til Rovviltforliket i 2011 med oppfølgende brev fra Klima- og
miljøministeren om en tydeligere soneforvaltning. Ut fra dette, samt bekrivelsene av
bestandssituasjonen, anser sekretariatet at et begrenset uttak gjennom lisensfelling av ulv i
regionen ikke vil påføre bestanden irreversibel skade eller å være i strid med nasjonale
bestandsmål, jamfør naturmangfoldloven § 12. Saken gjelder lisensfelling og sekretariatet
anser at naturmangfoldloven § 11 om kostnadene ved miljøforringelse ikke er relevant i denne
saken.
Sekretariatet vurderer potensialet for skade på beitedyr i regionen fra ulv å være generelt høyt,
jamfør naturmangfoldloven § 14 om vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser.
Om lisensfelling av ulv 2016/2017
Sekretariatet mener at en kvote for lisensfelling bør settes på grunnlag av faktisk forventet
forekomst av ulv i regionen. Per i dag (8. juni) er det ingen indikasjoner på at det er ulv i
regionen. Perioden for lisensfelling av ulv starter imidlertid ikke før 1. oktober. Erfaringer fra
tidligere år tilsier en rask forflytning av unge utvandrende ulver fra siste del av april og inn i
sommerhalvåret. Ulv kan derfor dukke opp hvor som helst i landet i denne perioden.
Erfaringsmessig har dette skjedd nærmest årlig i vår region. Enkeltindivider har over tid også
vist stasjonær atferd påfølgende høst og vinter. Uttak i Sverige og skadefellinger i øvrige
rovviltregioner kan bidra til reduksjon i antall innvandringer, men ut fra våre erfaringer og et
stort skadepotensiale i regionen, mener sekretariatet det er grunnlag for å åpne for lisensfelling av ulv i 2016/2017. Sekretariatet vil da tilrå en kvote på inntil to dyr for hele regionen.
Det er ikke mål om yngling innenfor region 2, og sekretariatet anser at en effektuering av en
kvote på to ulver i regionen ikke vil ha en direkte innvirkning på oppnåelsen av det nasjonale
bestandsmålet for ulv.
Etter at vedtak er fattet skal skadefelling og irregulær avgang av ulv innenfor regionen belastes den kvote som nemnda har bestemt, jamfør rovviltforskriften § 7. Dersom kvoten blir
fylt kan nemnda på et seinere tidspunkt og til enhver tid endre eget vedtak om kvote dersom
nye opplysninger tilsier det, jamfør rovviltforskriften § 10 fjerde ledd.
Sekretariatet har framlagt saken for de øvrige fylkesmennene.
Oppsummering
Ut fra føringene i forvaltningsplanen, erfaringer med opptreden av ulv i regionen, potensialet
for framtidige tap av sau og bestandssituasjonen for ulv i landet, anbefaler sekretariatet
Rovviltnemnda om å åpne for lisensfelling på ulv i sesongen 2016/2017. Sekretariatet
anbefaler en kvote på to ulver basert på erfaringer og situasjonen per 8. juni.
Sak 14/2016
Lisensfelling ulv 2016/2017
Side 8 av 8
Sekretariatets framlegg til vedtak
Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for rovvilt i regionen. Det er
ikke fastsatt mål om yngling av ulv i region 2. Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å fatte
vedtak om kvote for lisensfelling av ulv etter rovviltforskriften §§ 10 og 4 første ledd bokstav
b, og § 7.
Rovviltnemnda viser til naturmangfoldloven § 7. Nemnda har fått forelagt den siste tilgjengelige kunnskapen om ulvens bestandsstatus og -utvikling, jamfør naturmangfoldloven
§ 8 og rovviltforskriften § 3 siste ledd. Føre-var-prisippet kommer til anvendelse i situasjoner
hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jamfør naturmangfoldloven § 9. Nemnda viser
til sekretariatets faglige vurderinger om at den foreslåtte lisensfellingskvoten på to ulver ikke
vil påføre bestanden irreversibel skade eller en for stor samlet belastning, jamfør
naturmangfoldloven § 10. Forvaltningsplanen for rovvilt i regionen og føringene i
Rovviltforliket vil ligge til grunn for iverksettelse av lisensfellingen, jamfør også
rovviltforskriften §§ 1 og 6. Gjennom denne differensierte forvaltningen er hensynet til
lokalisering i naturmangfoldloven § 12 vurdert. Rovviltnemnda anser ikke at § 11 er relevant
i denne sammenheng.
Ut fra et behov for å avverge skade på husdyr vedtas en kvote for lisensfelling av to – 2 –
ulver. Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse, jamfør
naturmangfoldloven § 5. Eventuell skadefelling og irregulær avgang etter at vedtaket om
lisensfelling er gjort belastes kvoten.
Lisensfellingsperioden er fra og med 1. oktober 2016 til og med 31. mars 2017.
Kvoten gjøres gjeldende felles for hele region 2 (Vestfold, Buskerud, Telemark og AustAgder).
Jeger plikter å holde seg oppdatert om status for lisensfellinga minst en gang daglig under
fellingsforsøk. Fylkesmennene oppretter vakttelefon som gir jegeren opplysning om antall
felte dyr og hvor mange dyr som gjenstår på kvoten.
Rovviltnemndas vedtak er fattet med hjemmel i §§ 18 og 77 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om
forvaltning av naturens mangfold, jamfør §§ 4, 7 og 10 i forskrift av 18. mars 2005 nr. 242
om forvaltning av rovvilt.
Ved ny kunnskap om forekomst i regionen av individer av ulv som er særlig viktig for den
genetiske variasjonen i den sørskandinaviske bestanden (finsk-russisk opphav), vil mulige
tiltak vurderes, herunder om lisensfelling bør videreføres.
Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI,
senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent.
Vedtak