2019 budsjett 2016 - Lindesnes kommune
PÅ LAG MED FRAMTIDA RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2016 – 2019 BUDSJETT 2016 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 1 Innhold 1 2 3 Innledning....................................................................................................................... 3 Økonomiplan og budsjett sin juridiske forankring. Kommuneplanen sin handlingsdel. .... 5 Overordnede mål og strategier for Lindesnes kommune ................................................ 6 3.1 Lokale planer........................................................................................................... 6 3.2 Regionale planer ..................................................................................................... 7 4 Nøkkeltall mm ...............................................................................................................10 4.1 Økonomiske nøkkeltall for Lindesnes kommune .....................................................10 4.2 Litt befolkningsfakta................................................................................................16 5 Statsbudsjettet ..............................................................................................................18 6 Politisk styring/Tilsyn og kontroll ....................................................................................22 7 Fellesmerknader administrasjon ....................................................................................23 8 Sentraladministrasjonen/stab ........................................................................................26 8.1 Nærmere om enkelte tjenester og oppgaver...........................................................26 8.2 Målsettinger for 2016..............................................................................................29 9 Kirken og andre livssynssamfunn ..................................................................................30 10 Oppvekst- og kultursektoren ......................................................................................31 10.1 Status og vedtatte planer: ...................................................................................31 10.2 Målsettinger for 2016 ..........................................................................................36 11 Helse- og omsorgsektoren .........................................................................................38 11.1 Status og vedtatte planer ....................................................................................38 11.2 Planer og spesielle forhold ..................................................................................42 11.3 Tjenesteområdene ..............................................................................................43 11.4 Målsettinger for 2016 ..........................................................................................45 12 Teknisk sektor............................................................................................................48 12.1 Teknisk drift ........................................................................................................48 12.2 Teknisk forvaltning ..............................................................................................51 12.3 Målsettinger 2016 ...............................................................................................52 13 Rådmannens forslag til budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019 ...............................53 13.2 Driftsbudsjettet 2016 - 2019 ................................................................................55 13.3 Investeringsbudsjettet 2016 – 2019, handlingsprogram ......................................65 14 Virkninger av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan. ..................................67 14.1 Netto driftsresultat – Handlingsregel nr 1 ............................................................67 14.2 Langsiktig gjeld - Handlingsregel nr 2 .................................................................67 14.3 Disposisjonsfond – handlingsregel nr. 3 ..............................................................67 15 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2016 ........................................................69 15.1 Sentraladministrasjonen .....................................................................................69 15.2 Oppvekst- og kulturetaten ...................................................................................69 15.3 Helse- og omsorgsetaten ....................................................................................70 15.4 Teknisk etat ........................................................................................................70 16 Likviditet.....................................................................................................................72 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 2 1 Innledning Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016. Forslaget danner grunnlaget for formannskapet sin endelige innstilling til kommunestyret. Arbeidet med økonomiplanen involverer ledere på alle nivåer og det er et omfattende antall arbeidstimer som er lagt ned i dokumentet. Vi håper at det kommer til nytte når formannskapet skal lage sin endelige innstilling og kommunestyret gjøre sitt vedtak. Årets forsidebilde er ikke tilfeldig valgt. Vi synes bildet av barn og voksne i Båly Barnehage i harmonisk lek med horisonten i bakgrunnen, illustrer kommuneplanen sin visjon «På lag med framtida» svært godt. Det store grepet som kommuneplanen legger opp til for å bedre innbyggerne sine levekår er helsefremmingsprosjektet «Den nye veien». Bedring av levekårene er et langsiktig prosjekt. Selv 8-9 år etter oppstart av «Den nye veien» ser vi lite bedring i levekårene. Administrasjonen har ønsket å bruke dette budsjettet til å styrke tjenester som vi tror er strategisk viktige for over tid å bidra til bedre livskvalitet for alle, men særlig de som trenger det mest. Vi tror også at en bedring av livskvaliteten kan ha en positiv effekt på kommunens utgifter som f.eks. til barnevernet. Noen vil sikkert synes at vi kunne gjort mye mer. Administrativt har vi tro på å gjøre noen mindre grep og deretter evaluere for å se hvordan de har virket. Kommunens ansatte gjør i dag en fantastisk jobb med små ressurser. En hjertelig takk til dere alle. En viss styrking av enkelte tjenester tror vi kan ha stor effekt både på tjenesteproduksjon og resultater. Det driftsøkonomiske utgangspunktet for økonomiplanen er driften i 2015. Den er svært usikker. Så langt har vi klart å balansere 2015-budsjettet med å bruke til sammen vel 1,5 mill. av fond og da har vi ingen reserver i budsjettet eller noe å bruke på investeringer. Bruk av fond for å balansere driften er ikke en løsning vi kan ta med oss inn i økonomiplanen. Vi har i forslaget lagt inn noen mindre kutt i driftsutgiftene. Alle de større kostnadsreduksjonene vi administrativt kan se for oss er tidligere avvist av kommunestyret. De er derfor ikke gjentatt i år. Det er et element i budsjettets inntektsside som skaper en del utfordringer og det gjelder refusjonen fra staten for ressurskrevende brukere. I dette forslaget er det lagt inn en økning i refusjonen på 1,6 mill. Økningen kan imidlertid bli betydelig høyere dersom vi får godkjent at vi beregner kravet på samme måte som andre kommuner har fått tidligere. Denne aksepten har vi foreløpig ikke fått. Endelig avklaring på beløpet får vi i realiteten ikke før tilsagnet ligger der utpå våren 2016, men vi får en god pekepinn når revisjonen har gått gjennom kravet. Usikkerheten knyttet til størrelsen på refusjonen har gjort det nødvendig for rådmannen å se etter andre måter å finansiere budsjettet på. Konklusjonen på dette har blitt at rådmannen igjen foreslår generell eiendomsskatt. Dette gir oss et akseptabelt netto driftsresultat og mulighet til å bygge litt fond for å møte de store investeringene som vil komme innen HOsektoren om ikke så lang tid. Dersom refusjonskravet slår inn med fullt beløp vil det være mulig å beholde dagens eiendomsskatt, men ikke å fjerne eiendomsskatten helt. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 3 I planperioden investeres det for 68 mill. Av denne summen er 49 mill knyttet til VA. 6 mill gjelder boliger til flyktninger. Basert på vedtatt klima- og energiplan satses det betydelige summer på ENØK-tiltak i bygg og på veilys. Disse skal etter ganske kort tid betale seg selv i form av reduksjon i strømutgiftene. Innsparingen er innarbeidet i driftsbudsjettet til teknisk. Gjelda øker kraftig i økonomiplanperioden. Da er ikke investeringer innen HO innarbeidet enda. I 2019 har vi ei gjeld som tilsvarer 120 % av brutto driftsinntekter. Dette inkluderer investeringer innenfor selvkostområdet. Den statlige anbefalingen er at gjelda ikke bør utgjøre mer enn 75 % inklusiv gjeld innen selvkostområdet. Vi trenger derfor overskudd i driften slik at vi har egne midler å skyte inn til investeringsformål. Dette vil bidra til å holde veksten i driftsutgiftene nede. Investeringsbudsjettet preges av at rådmannen forsøker å holde nede investeringer utenom selvkostområdet. Vigeland 21. oktober 2015 Rune Stokke (s) rådmann Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 4 2 Økonomiplan og budsjett sin juridiske forankring. Kommuneplanen sin handlingsdel. Bestemmelsen som pålegger kommunene årlig å vedta en rullerende økonomiplan for de 4 neste årene, finnes i kommuneloven § 44. Kravet er at planen skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter/utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være oppsatt på en oversiktlig måte. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplanen. Formannskapet er ansvarlig for innstillingen. Rådmannen er pålagt å utarbeide et forslag til økonomiplan. Formannskapets innstilling skal ligge ute til offentlig ettersyn minst 14 dager før kommunestyret gjør vedtak. Etter KL § 45 skal kommunestyret også vedta et budsjett for det påfølgende året. Kravet til innstilling og offentlig ettersyn er det samme som for økonomiplanen. Kommuneplanen sin handlingsdel Det er en klar kobling mellom kommuneplan og økonomiplan. Plan- og bygningsloven setter krav om at samfunnsdelen i kommuneplanen skal ha en handlingsdel. Handlingsdelen skal konkretisere oppfølgingen av samfunnsdelen, men også av andre planer som kommunestyret har vedtatt. Typisk er temaplaner for ulike fagområder og de mer formelle kommunedelplanene for det samme. De senere årene har Lindesnes kommune sagt at økonomiplanen er kommunens overordnede planer sin handlingsdel. I økonomiplanen konkretiseres den konkrete tildelingen av ressurser i driften og bevilgninger til konkrete tiltak. Økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre en god økonomisk planlegging og styring. Det foreliggende dokumentet er rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel for 2016 – 2019. Når kommunestyret har gjort sitt økonomiplanvedtak er dette det bindende budsjettvedtaket for første år i planperioden. For de neste 3 årene er vedtaket retningsgivende. Avvik fra budsjettvedtaket krever derfor godkjenning i kommunestyret. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 5 3 Overordnede mål og strategier for Lindesnes kommune 3.1 Lokale planer Kommunestyret sine planvedtak er viktige for prioriteringene i handlingsprogrammet. Dette gjelder både for lokale planer og regionale planer. Nedenfor vil vi gå gjennom hvilke sektorovergripende planer vi har vedtatt. Under etatsdelene av rådmannens forslag vil vi komme tilbake til sektorplaner. Årsaken til at vedtatte planer trekkes fram her er at de alle formulerer diverse målsettinger og tiltak som det forventes at det jobbes med å realisere. Dermed har de betydning for de valg og prioriteringer vi gjør i dette handlingsdokumentet. Det skapes forventninger og det ligger dermed forpliktelser i de planer kommunestyret vedtar. Ofte slik at planer er ambisiøse, gjerne mer ambisiøse enn det ressursene strekker til. Dermed blir en av hovedoppgavene i økonomiplanarbeidet å gjøre prioriteringer av ressursene. 3.1.1 Kommuneplanen 2007 - 2018 http://www.lindesnes.kommune.no/index.php/om-kommunenfakta-omkommunen/kommuneplan-2011-2022 Kommuneplanen har en arealdel og en samfunnsdel. Som det ligger i navnet gjelder arealdelen disponeringen av arealene i kommunen. Samfunnsdelen er sektorovergripende og omhandler de ulike tjenesteområdene som kommunen forvalter, og tar for seg hvilke målsettinger en har innen disse. Samfunnsdelen i Lindesnes sin kommuneplan ble vedtatt i 2007 og har sitt utspring i de behov og utfordringer som kommunestyret så da planen ble laget. Samfunnsdelen skulle vært revidert i 2014, men dette ble ikke iverksatt som planlagt. Etter valg av nytt kommunestyre skal det innen september 2016 gjøres vedtak om planstrategien for resten av kommunevalgperioden. I planstrategien vedtar kommunestyret hvilke planer de ønsker at skal utarbeides. Samfunnsdel fikk sin form som et resultat av at kommunen ønsket å ha gjennomgående fokus på å gjøre noe med de levekårsproblemene som ble observert, og som på mange måter preget hverdagen til mange av våre innbyggere. Samfunnsdelen er et instrument for endring og et sentralt element i helsefremmingsprogrammet «Den nye veien». Målet er bedre livskvalitet for alle, men særlig de som trenger det mest. Planen har et meget langsiktig tidsperspektiv i f.h.t. til det å se resultater av tiltakene. Ønsket om bedre livskvalitet for innbyggerne skal gjennomsyre virksomheten i alle enheter og tjenesteområder, og de skal innrette sin virksomhet slik at kommuneplanens visjon ”På lag med framtida” blir en realitet for alle. Samfunnsdelen har ingen konkret handlingsplan. Det overlates til etater og enheter å realisere samfunnsdelen med egne sektor- og virksomhetsplaner og derigjennom gi planen et praktisk uttrykk. Samfunnsdelen formulerer Lindesnes kommune sin hovedutfordring slik: ”I Lindesnes innretter kommune, næringsliv, lag og foreninger sine aktiviteter og tjenester slik at det fremmer trivsel, tilhørighet og god helse”. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 6 På bakgrunn av denne har kommunestyret vedtatt følgende (overordnede) mål: Alle innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet Alle innretter seg slik at det fremmer mulighet for deltakelse og med bestemmelse i eget liv og lokalsamfunnet Dette plandokumentet og de målsettinger som der er satt gjelder fortsatt som det helt overordnede styringsverktøyet vårt. Etter 2007 har kommunestyret vedtatt en del andre planer som bygger videre på samfunnsdelen. Dette fordi en har hatt behov for å få noen overordne føringer innenfor konkrete fagfelt. Disse kommer vi tilbake til under sektoromtalen i dette dokumentet. Videre har kommunestyret vedtatt en sektorovergripende Klima- og energiplan. 3.1.2 Klima- og energiplan Overordnet målsetning: Lindesnes kommune tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp. Mål for kommunen som samfunnsutvikler: Mål 1 – Tydelige holdninger og adferd Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt. Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest mulig innbyggere gjennomfører energieffektivisering og reduserer klimagassutslipp. Kommunen oppfordrer innbyggerne til å prioritere kortreiste varer og produkter. Mål 2 – Øke den relative andelen av totalt energiforbruk med lokale fornybare energikilder med 10 % innen 2016. Mål 3 – Redusere dagens klimagassutslipp med 10 % innen 2020. Mål 4 - Kommunen utnytter de muligheter lovverket gir for energieffektivisering og klimatilpasning innen byggesaks- og arealforvaltning. Mål for kommunen som egen virksomhet: Mål 1 – Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 14 % innen 2014. Mål 2 – Øke bevisstheten hos ansatte vedrørende energisparing og klimagassutslipp. Mål 3 – Redusere energiforbruket og klimagassutslippet i all kommunal virksomhet. For å nå disse målene er det utarbeidet flere tiltak som kommunen skal gjennomføre. Veien mot oppnåelse av planens konkrete målsettinger går alle via ganske betydelige investeringer før en kan begynne å ta ut effekter i form av reduksjoner i kostnader og i forbruk. 3.2 Regionale planer Regionale planer kan også få betydning for Lindesnes sine prioriteringer. De mest aktuelle er Regionplan Agder 2020 Regionplan Lindesnes Dette er planer der vi og øvrige kommuner i henholdsvis fylket og regionen er tillagt et ansvar for oppfølgingen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 7 3.2.1 Regionplan Agder 2020 http://www.vaf.no/planer/regionplan-agder-2020/ Regionplan Agder 2020 er en fylkeskommunal plan som er behandlet i alle kommuner/regionråd i Agder. Hele Agder har en felles forpliktelse i å bidra til å gjøre sitt til at regionplanen sine målsettinger og satsinger kan realiseres. Det forventes altså av den enkelte kommune/region at en setter i verk tiltak som kan bidra til en oppfyllelse av planen. Fylkeskommunen har organisert et relativt omfattende arbeid/prosjekt i fht oppfølging av planen. Her er ansatt prosjektleder og det er etablert både politiske og administrative arbeidsgrupper. Regionplan Agder 2020 har følgende hovedsatsingsområder: Klima: Det gode livet: Utdanning: Kommunikasjon: Kultur: Høye mål – lave utslipp. Agder for alle. Verdiskaping bygd på kunnskap. De viktige veivalgene. Opplevelser for livet. Dette er samfunnsområder som er viktige også for oss og der vi vil ha glede og nytte av at det skjer en positiv utvikling. Ref. gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen. Fylkeskommunen har som en oppfølger av Regionplanen vedtatt en plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-planen) og har under arbeid plan for Innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN-planen). 3.2.2 Regionplan Lindesnes 2009 http://www.lindesnesregionen.no/index.php/om-regionradet/vedtekter-og-planer Regionplan Lindesnes er også en fylkeskommunal plan vedtatt i 2009 og utarbeidet i et tett samarbeid med Lindesnesregionen. Planen bygger på Regionplan Agder. Den skal være et styringsdokument for arbeidet i regionen vår og har følgende planområder og hovedmålsettinger: Menneskene. Hovedmål: - Mange flere i arbeid - Et variert boligtilbud - Gode, samordna helse- og omsorgstjenester - God folkehelse Naturressursene. Hovedmål. - En forvaltning av regionens fornybare energiressurser som senker globale klimautslipp - Samhandling rundt arealbruk Infrastrukturen. Hovedmål: - Et godt utbygd veinett - Pionerrolle innen digital kommunikasjon - Et moderne og tilgjengelig jernbanenett - Gode havner og tilbud om båtplass til alle Det vi skal skape. Hovedmål: -Å bli den mest attraktive regionen i landet gjennom næringsutvikling, kompetanseheving og gode levekår Under hvert planområde er det listet opp en rekke tema med tilhørende mulige tiltak. Det er gått en del år siden planen ble vedtatt. Noen av de planlagte tiltakene, de mest konkrete, er iverksatt. Andre må det jobbes med over tid og det er ikke enkelt å gi et sikkert svar på om, og i tilfelle når, de blir oppfylt. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 8 På samme måte som for regionplan Agder er ansvaret for gjennomføring fordelt på ulike forvaltningsorganer og – nivåer. Dvs. at både kommunene, regionen og fylkeskommunen har et ansvar. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 9 4 Nøkkeltall mm 4.1 Økonomiske nøkkeltall for Lindesnes kommune Nedenfor bruker vi tall fra bla KOSTRA når vi sammenligner og gjør analyser. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Rapporteringsmaterialet inneholder både tjenestedata og økonomiske data. Dette innebærer at det ofte er flere personer involvert i arbeidet med å framskaffe data for rapportering. Dette medfører at mange har behov for kompetanse på området og at det er etablert gode rutiner for kvalitetssikring av rapporteringsarbeidet. Det kan også skyldes ulik forståelse av hvordan opplysningene skal framskaffes, ulik kompetanse hos de som gjennomfører rapporteringen og ulik ressursinnsats for å få fram korrekte data. Brutto driftsresultat er alle sentrale inntekter som rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og tilskudd ressurskrevende brukere minus alle netto utgifter til enhetene. Kommunelovens §46 nr 6 sier at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter bør være positivt. Det viser evnen til å betale for seg uten å være avhengig av finansinntekter. Tabellen viser at det kun er de årene med eiendomsskatt vi har hatt positivt nøkkeltall her. Som vi ser så har de vi sammenligner oss med positivt nøkkeltall i 2014. KG Vest- Landet Lindesnes 02 Agder u Oslo Landet 2010 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 Brutto driftsres. i % av brutto dr.inntekter -3,1 -0,4 2,4 4,2 -3,7 0,3 0,4 0,7 0,5 Netto driftsresultat er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til seinere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Anbefalt margin er 1,75%. KG Vest- Landet Lindesnes 02 Agder u Oslo Landet 2010 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 Netto driftsres i % av brutto driftsinntekter 3,4 4,1 5,8 8 1 0,6 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 1,8 1,2 1,3 Side 10 Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt pga kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift, som momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Nedenfor er det korrigert for disse to faktorene, samt avsetninger til og bruk av bundne fond. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene – målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: Kommunen: Totalt sett framstår økonomien som bra målt mot resten av Kommune-Norge. Korrigert netto driftsresultat var dårlig i 2014 – klart på minussiden. Målt over siste fireårsperiode har resultatet vært over anbefalt margin for netto driftsresultat (1,75% ). Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 11 Lånegjeld Regnskap 2013 Startlån 55 786 437 Inv. Lån 295 251 657 Sum 351 040 107 VAR lån 89 000 000 Andel VAR lån 25 % Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 61 015 044 66 515 000 46 300 000 309 352 218 371 956 000 426 000 000 370 369 276 438 471 000 472 300 000 99 182 734 139 920 000 184 245 000 27 % 32 % 39 % Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Anbefalt margin er maks 75%. Lånefinansierte investeringer i VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene er finansiert gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Av oversikten kan vi se at vi ligger rett under anbefalt margin i 2014. I 2015 tar vi opp nye lån på kr 74,4 mill. Av dette er kr 45,5 selvkostlån som bla gjelder nytt renseanlegg. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter vil øke. Lindesnes 2011 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Lindesnes Lindesnes Lindesnes 2012 2013 2014 83,8 81 67,5 73,6 54 477 58 067 51 302 53 356 Kostra gruppe 02 70,3 VestAgder Landet uten Oslo 84,6 69,8 59 093 60 533 50 139 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Dette kan være en buffer mot uforutsette hendelser, plutselig renteøkning eller gir kommunen større handlefrihet dersom som muligheter byr seg. Indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Denne bør over tid være 10% av brutto driftsinntekter. Kostra Landet Lindesnes Lindesnes Lindesnes Lindesnes gruppe Vest- uten 2011 2012 2013 2014 02 Agder Oslo Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 0 0,2 3,9 4,5 4,4 9,1 5,2 Vi ser at vi de siste årene har opparbeidet oss 16,7 mill på disposisjonsfond. Det meste i 2013 som var siste året med ordinær eiendomsskatt. Men vi er fremdeles langt fra anbefalt margin på 8-10%. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 12 Pensjon Lindesnes kommune har avtale om offentlig tjenestepensjon i Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (STP). Alle ansatte skal i hht avtaleverket for kommunesektoren være medlem av en pensjonskasse. Lærere, rektorer og annet pedagogisk personale er medlem av STP. Øvrige ansatte sammen med sykepleiere og folkevalgte (ordfører) er medlem av KLP. De offentlige tjenestepensjonsordninger blir samordnet med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, og tjenestepensjonen blir redusert med et samordningsfradrag til man får det riktige samlede pensjonsnivået. De ansatte blir trukket 2% av lønnen sin, mens arbeidsgiver betaler resten. Dette er betydelige beløp. I 2014 ble det betalt (inkl ansattes andel) kr 25,8 mill til KLP og 4,6 mill til STP altså over 30 mill til sammen. Arbeidsgivers andel er hhv 14 % for STP, 16 % for sykepleiere, 15 % fellesordning KLP og 23 % for ordfører. Pensjonsreformen har medført at det gradvis innføres endringer fra 2010. Reformen skal sikre et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i framtiden. Premieavvik Fra regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapet endret. Bakgrunnen for endringen var et mål om å sikre en jevnere fordeling av pensjonskostnadene over tid. Før 2002 ble betalt premien utgiftsført i sin helhet i driftsregnskapet. Etter 2002 skal betalt pensjonspremie korrigeres for premieavvik som er differansen mellom årets premie og beregnet pensjonskostnad. Dersom kommunen betaler inn mer i pensjonspremie enn hva den årlige pensjonskostnaden er beregnet til å være skal differansen – premieavviket – føres som inntekt i driftsregnskapet. Pensjonspremien (regningen) er betalt, men belastes altså ikke driftsregnskapet i sin helhet det enkelte år. Kommuner med høyere betalt premie enn beregnet pensjonskostnad får en inntekt i driftsregnskapet som ikke er «reell» i den forstand at de allerede har brukt disse pengene. Inntekten medfører ingen innbetaling av midler. Dette er kun en teknisk føring som følger av reglene om regnskapsføring av pensjon. Dette kan skape en likviditetsmessig utfordring. Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnede pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn i driftsregnskapet. Kommunene kan selv velge om dette skal korrigeres i påfølgende års regnskap, eller om det skal amortiseres over 10 år. Lindesnes kommune har valgt 10 år og har siden 2002 kun hatt et år med negativt premieavvik. Dette har medført at vi har et premieavvik per 31.12.14 på kr 20,5 mill. I 2014 var det et positivt premieavvik på kr 8,5 mill. Det akkumulerte premieavviket var kr 2,1 mill. Det betyr at nettoeffekten ble kr 6,4 mill ”for mye” inntektsført i 2014. Dette betyr også at vi vil få «fiktive» utgifter den dagen vi får negativt premieavvik. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 13 Netto driftsutgifter: Netto driftsutgifter til et område i prosent av totale netto driftsutgifter viser hvordan kommunen prioriterer ressursene mellom de ulike tjenesteområdene. Oversikten på neste side er basert på KOSTRA-tall for 2014, og viser utviklingen i Lindesnes kommune fra 2011 til 2014, samt tallene for 2014 for sammenlignbare kommuner i Norge. % av totale nto Lindesnes Lindesnes Lindesnes driftsutgifter 2011 2012 2013 Administrasjon og styring 8,4 7,5 8,7 Barnehage 12,7 13,2 13 Grunnskole 27,6 26,5 25,6 Helse og omsorg 37,3 38,4 37,7 Sosialtjeneste 1,2 1,3 1,6 Barnevern 4,6 4,4 4,7 Vann, avløp og renovasjon -2,4 -0,5 -0,3 Fys.planl./kult.min ne/natur/nærmiljø 0,4 0,5 0,4 Kultur 3,9 3,7 3,7 Kirke 1,7 1,5 1,6 Annet 4,0 4 4 Lindesnes 2014 Kostra gruppe 02 Landet Vest- uten Agder Oslo 7,7 12,9 23,3 39,9 4,4 4,7 10,7 11,6 23,8 41,3 3,3 3,2 7,7 14,8 25,2 34,4 5,6 3,3 8,1 14,9 24,4 37,9 5,1 3,4 -1 -0,2 -0,4 -0,6 0,8 3,5 1,6 4 1,3 3,5 1,5 3 1,6 4,2 1,3 3,7 1,2 3,8 1,2 2,9 Det kanskje mest iøynefallende i tabellen er den høye andelen av våre utgifter som går til barnevernet. Årlig har vi barnevernsutgifter som er ca 3 mill høyere enn kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. I tillegg kommer utgiftene til undervisning mm. for barn som bor i fosterhjem. Dette beløper seg grovt regnet til ca 1 mill. og utgiftsføres over skolebudsjettet. Helse og omsorg tar naturlig nok den største delen av ressursene med 39,9% i 2014. Inne i disse tallene ligger midlene til samhandlingsreformen som ble overført til kommunene og som bidro til å øke våre driftsutgifter. Sittende regjering har reversert dette og trukket pengene tilbake, faktisk mer enn vi brukte på tjenestekjøp i spesialisthelsetjenesten. HO sin del av driftsutgiftene bør derfor gå ned igjen i 2015. Grunnskolen har redusert andelen i samme periode. Nedleggelsen av Vigmostad skole har innvirket på disse tallene. Enhetskostnader pr innbygger Lindesnes 2014 KG 02 2014 VestAgder 2014 Landet uten Oslo 2014 Landet 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 107 640 129 818 118 211 128 633 129 446 Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 13 335 14 214 13 038 12 480 12 169 2 009 3 199 2 085 2 319 2 285 20 105 20 364 14 909 16 386 16 045 3 339 2 379 3 226 3 138 3 504 11 500 9 024 7 484 7 978 8 014 4 415 6 439 4 078 4 258 4 004 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 14 Sammenlignet med kostragruppe 2 (KG2) er vi lavest på alle enhetskostnader bortsett fra barnevern og sosialtjenester. Vi bruker 2 476,- kr pr innbygger 0-17 år mer enn KG2 på barnevern. I forbindelse med utarbeidelsen av HO-planen gikk rådgivingsselskapet Agenda Kaupang gjennom våre tall innenfor noen tjenesteområder. Et av deres poeng er at KOSTRA-tallene må behovsjusteres for å kunne sammenliknes med andre. I diagrammet under følger en oppstilling over behovsjusterte utgifter innenfor et utvalg tjenester og et teoretisk overslag over innsparingspotensialet innenfor hver enkelt tjeneste. Forrige tabell viste at Lindesnes målt pr. innbygger, brukte omtrent det samme som vår KOSTRA-gruppe på Pleie og omsorg (PLO). Tabellen over fra Agenda Kaupang viser at netto driftsutgifter har rom for betydelige forbedringer. F.eks. kr. 9,5 mill målt i fht kommunegruppa. Forbedring av netto driftsutgifter kan skje både med kutt i utgifter og økning i inntektene. Agenda understreker at en normalt kan forvente å spare inn ca 25% av potensialet og det over en del år. Innenfor PLO er utgiftene knyttet selvsagt til behov, men også til tjenestetildelingen. Det er viktig at tjenestetildelingen jevnlig vurderes opp i mot brukeren sine behov. Det kan se ut som det er mulighet for å få til kostnadsreduksjoner innenfor PLO med å ta en kritisk gjennomgang av de vedtak som er gjort. Denne gjennomgangen krever ekstra ressurser som vi budsjetterer med å finansiere med innsparinger i tjenestetildelingen. Agenda påpekte også at Lindesnes sine inntekter fra ressurskrevende brukere var lave. HO jobber med å realisere økte inntekter fra staten til ressurskrevende brukere i tråd med hvordan andre kommuner har gjort det, men har foreløpig ikke fått aksept for de krav vi har utarbeidet. Mer om dette senere. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 15 4.2 Litt befolkningsfakta Befolkningsutvikling og sammensetning av befolkningen Antall innbyggere og befolkningssammensetningen påvirker vårt rammetilskudd. Antall innbyggere pr 1.7.2015 er grunnlag for rammetilskudd 2016. Ant innbyggere 2010 2011 2012 2013 2014 1.7.2015 4724 4753 4796 4853 4880 4941 Antall innbyggere i Lindesnes kommune har økt jevnt og trutt i hele perioden. Spørsmålet er om vi passerer 5000 før eller etter årsskiftet. Vi har p.t. en befolkningsutvikling ut over landssnittet. Det tjener vi på i inntektssystemet. Staten beregner at demografiendringer tar en betydelig del veksten i de frie inntektene. Kostnadsøkningen er særlig knyttet til at landet får en stadig eldre befolkning. Status varierer fra kommune til kommune. Slik er forventet utvikling i Lindesnes basert på SSB sin prognose for middels befolkningsvekst: I antall er det en dobling av de aller eldste i befolkningen fram mot 2014, til ca 100 personer. Gruppen 80-89 vokser kraftig fra 2025. Veksten i disse gruppene og behovsveksten vi ser blant brukere under 67 år, vil til sammen gi et økt behov innen helse- og omsorgsektoren. Dette gjelder både personellmessig og lokaler. Folkehelseprofil Lindesnes har lenge hatt en utfordrende levekårssituasjon blant innbyggerne. Erkjennelsen av dette var den direkte utløsende faktoren til helsefremmingsprosjektet «Den nye veien». Folkehelseinstituttet utarbeider hvert år en folkehelseprofil for alle kommuner og fylker. Et utklipp fra profilen for Lindesnes følger nedenfor. Skrift og tall er dessverre litt små, men lar seg lese. Tegnene i diagrammet er forklart i teksten. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 16 Tabellen viser blant annet et høyt antall uføretrygdede, lave inntekter, stort frafall fra videregående (bedre tall i 2015), mye lungekreft og hjerte-/karsykdommer. Bedre en landet er vi på drikkevann og barn av enslige forsørgere. Gul prikk indikerer at tallet er usikkert. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 17 5 Statsbudsjettet Regjeringens opplegg innebærer en økning i kommunenes frie inntekter med 4,2 mrd. kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst. Med frie inntekter menes rammetilskudd og skatt. Det er lagt noen føringer fra regjeringen når det gjelder veksten i frie inntekter. Kostnader som må dekkes innenfor veksten er: Befolkningsvekst Pensjonsøkning Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Lindesnes kommune får en vekst i frie inntekter på 4,2% fra 2015 til 2016. Dette er noe mindre vekst enn landet som har snitt 4,3%. Dette er ut fra en prognose på innbyggertallet per 1.1.16 på 4950 innbyggere og således et annet tall enn det statsbudsjettet viser. Det er også viktig å merke seg at disse frie inntektene skal dekke de kostnader som nevnt ovenfor. I statsbudsjettet så kommer også Regjeringen med en tiltakspakke for å fremme arbeid, aktivitet og omstilling. Dette er et engangstilskudd på 500 mill kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner og ligger ikke inne i rammetilskuddet. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunens inntekter. Lindesnes kommune får kr 470 000,-. Dette har vi lagt inn i som et tilskudd i finansieringen av investeringstiltaket på Nyplass skole. Se beskrivelse av tiltaket under investeringstiltakene. For Lindesnes kommune ser prognose for skatt og rammetilskudd for 2016 slik ut: År Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning Nto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum skatt og rammetilskudd 2015 137 858 26 512 164 370 92 997 257 400 2016 139 345 29 204 168 549 99 721 268 300 På grunn av våre lave skatteinntekter ifht landet blir vi kompensert med 29,2 mill i inntektsutjevning. Vi har en skatteinntekt per i dag på 72,6% i fht landsgjennomsnittet. Dette blir det korrigert delvis for i inntektsutjevningen. Totalt kommer vi da opp på 93,8% i fht landsgjennomsnittet. Selve rammetilskuddet er bygd opp av mange komponenter. For Lindesnes kommune ser prognosen for 2016 slik ut. Nedenfor tar vi for oss hva som ligger bak de ulike tallene. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 18 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning 112 004 24 564 Overgangsordning - INGAR -283 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 684 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd - Storbytilskudd - Småkommunetilskudd - Distriktstilskudd Sør-Norge 1 276 Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker - Veksttilskudd - Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 1 100 herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet - Endringer saldert budsjett 2014 / 2015 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15) Sum rammetilsk uten inntektsutj 139 345 Totalt får vi altså kr 139 mill i rammetilskudd. Inne i dette er det - 112 mill i innbyggertilskudd som er et likt beløp per innbygger. - 0,7 mill i særskilt tildeling. Dette er en korrigering tilbake i tid for styrking av helse- og skolehelsøster. - 1,1 mill i skjønnsmidler. 0,4 mill er fordelt ut fra innbyggertallet og 0,7 mill er fordelt ut fra søknaden vi sendte inn hvor det ble poengtert at vi har store levekårsutfordringer og spesielt innen barnevern. - 1,2 mill i distriktstilskudd. Dette er en endring fra i fjor hvor vi ikke fikk noe. Distriktstilskuddet skal ivareta kommuner med ei svak samfunnsmessig utvikling. Dette bygger på indikatorer som sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstrukturog utvikling, status for arbeidsmarked og inntektsnivå. Prognosen viser at vi vil miste dette igjen til neste år. - 24.5 mill i utgiftsutjevning. Dette ser vi litt nærmere på nedenfor. Utgiftsutjevning Dette er omfordeling som følge av ulike utgiftsbehov i kommunene. Beregningen består av en rekke kriterier. Dette sier noe om hvor dyr en kommune er å drive. For Lindesnes kommune er prognosen at utgiftsbehovet for 2016 er 110,95. For 2015 var det 111,14. Dette betyr at Lindesnes kommune er 10,1 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen, men skal ha blitt noe billigere enn 2015. Kriteriedataene som er lagt til grunn vises i tabellen nedenfor. Vi har også tatt med en kolonne for 2015 slik at man kan se hvor vi har endringer fra 2015. Der hvor det er størst utslag er uthevet med grått. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 19 Lindesnes HELE LANDET Vekt Antall Antall 2016 2015 Utgifts-behovsindeks 2016 2015 Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Pst. utslag 2016 kr per innb 0-1 år 0,0055 2-5 år 0,1268 6-15 år 0,2880 16-22 år 0,0210 23-66 år 0,0938 67-79 år 0,0453 80-89 år 0,0693 over 90 år 0,0464 Basistillegg 0,0226 Sone 0,0132 Nabo 0,0132 Landbrukskriterium 0,0029 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0083 Norskfødte med innv foreld 615 år ekskl Skand 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0047 Dødlighet 0,0460 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0115 Lavinntekt 0,0062 Uføre 18-49 år 0,0046 Opphopningsindeks 0,0139 Urbanitetskriterium 0,0177 PU over 16 år 0,0461 Ikke-gifte 67 år og over 0,0437 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 Innbyggere med høyere utdanning0,0188 1 Kostnadsindeks 1,0000 2015 1000 kr 119 434 252 867 624 443 463 560 2 994 310 514 829 176 493 43 584 428 20 423 994 9 255 496 1 43 501 141 125 270 263 634 624 444 450 2 677 2 646 562 539 165 168 48 58 1 1 34 728 34 672 12 892 12 992 0 0 40 34 1,23995 1,12146 1,06637 1,00598 0,93900 1,14653 0,98190 1,15672 2,45397 1,78587 1,46298 2,43049 0,96577 1,09373 1,08929 1,06203 1,02330 0,94036 1,15509 0,99614 1,41889 2,46335 1,80376 1,49725 2,44018 0,86867 0,13 % 1,54 % 1,91 % 0,01 % -0,57 % 0,66 % -0,13 % 0,73 % 3,29 % 1,04 % 0,61 % 0,41 % -0,03 % 63 741 919 6 -275 319 -60 350 1 580 499 294 200 -14 43 136 137 550 31 327 130 341 240 864 87 649 208 44 631 326 18 564 328 412 39 202 1 241 076 15 13 93 89 27 29 111 125 240 162 146 135 0 0 26 675 26 498 28 29 324 319 46 30 724 707 0,36523 0,71013 0,90523 0,89445 1,04653 1,74952 0,71003 0,62773 1,58416 1,03619 1,22116 0,61271 1,10949 0,33850 0,71573 0,96622 0,99549 0,78158 1,77673 0,53264 0,63554 1,69110 1,04795 0,79790 0,62087 1,11138 -0,06 % -0,14 % -0,44 % -0,12 % 0,03 % 0,34 % -0,40 % -0,66 % 2,69 % 0,16 % 0,65 % -0,73 % 10,95 % -27 -66 -210 -58 14 166 -194 -317 1 295 76 315 -350 5 266 314 3 660 4 543 30 -1 360 1 577 -298 1 728 7 809 2 465 1 452 986 -68 119 2 539 4 081 112 -1 290 1 588 -60 4 366 7 626 2 404 1 487 979 -250 -136 -135 -324 -296 -1 036 -349 -288 -12 69 -307 819 792 -958 -1 429 -1 566 -1 429 6 400 7 156 376 470 1 556 -1 337 -1 730 -1 589 26 020 25 235 (Tillegg/trekk kr pr innb.) 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Alle tall i 1000 kr 26 020 -1 456 24 564 48 097 Som vi ser så er den største endringen fra 2015 til 2016 på kriteriet ”over 90 år”. Vi har 10 færre her enn 2015 og det gir et utslag på hele 2,6 mill. Dette store utslaget er en kombinasjon av at landet har økt antall i denne gruppa, men vi har gått ned. Kriteriet ”barn 1 år uten kontantstøtte” har økt med 16 barn. Dette går fra å gi oss trekk i 2015 på 1,3 mill til et tillegg på kr 1,5 mill i 2016. Privatiseringen av Vigmostad skole gir oss et netto trekk i 2016 som vi ser på kr 1,4 mill. Vi blir trukket 2,9 mill, men blir tilbakeført 1,5. Oppgavekorrigering I rammetilskuddet gjøres det også en rekke korrigeringer for oppgavefordeling. Totalt har Lindesnes kommune fått en samlet justering på kr 576 000,-. Dette fordeler seg oppsummert slik på de ulike rammene: Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 20 Oppvekst og kultur Korrigeringen her går omtrent i null. Dette gjelder bl.a. endring av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, adm. foreldrebetaling, makspris barnehage. Helse og omsorg Øyeblikkelig hjelp er nå innlemmet i rammetilskuddet. Dette utgjør kr 1,165 mill. kr. Rammen til HO er korrigert opp tilsvarende. Sentraladministrasjonen Skatteoppkreverfunksjonen tas ut av rammetilskuddet med kr 648 000,-. Rammen til sentraladministrasjonen korrigeres med lønna til skatteoppkrever. Inntektssystemet Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for 2017 som kommer våren 2016. Hvilke elementer som påvirkes og hvilken innvirkning kommunereformarbeidet gir er usikkert. Derfor er også prognosene for årene fremover usikre. Vi har forutsatt det samme i årene framover som i dag. Distriktstilskuddet er tatt ut fom 2017. Det er ventet at forslaget til nytt inntektssystem sendes ut på høring før jul i år. Deflator Den samlede pris- og lønnsvekst i kommunesektoren anslås til 2,7 %. Lønnsveksten anslås til 2,7 % for 2016 og teller 66 % mens prisveksten teller 33 %. Foreslåtte endringer i eiendomsbeskatning av maskiner og produksjonsutstyr I budsjettprosessen har departementet en kort omtale av det forslaget Regjeringen sendte på høring like før sommeren 2015 om å frita produksjonsutstyr for eiendomsskatt. KS gav sammen med flere kommuner og andre interesseorganisasjoner, en kritisk høringsuttalelse til dette. Departementet skriver i proposisjonen at Regjeringen vil vurdere innspillene som er kommet før en tar en endelig stilling. Et evt. framlegg til lovendring kan bli fremmet våren 2016. Endringene vil da kunne settes i verk fra og med skatteåret 2017. For Lindesnes kommune vil det få stor betydning. Bare GE betalt i 2015 kr 6,7 mill i eiendomsskatt og dette vil anslagsvis bli redusert til 1,3 mill. GE har selvsagt meddelt regjeringen at de støtter omleggingen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 21 6 Politisk styring/Tilsyn og kontroll Dagens politiske organisering er slik etter opprettelsen av Levekårsutvalget og nedleggelsen av OK-styret og HO-styret. Omorganiseringen trådte i kraft etter valget. Nøkkeltall – politisk virksomhet (100) Kontroll og tilsyn (110) Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet Brto. driftsutg. til politisk styring pr. innb. 581 770 340 370 Brto. driftsutg. kontroll og revisjon. pr. innb. 147 239 126 112 Tabellen viser funksjon 100 og 110 i regnskapet vårt. Tallene er fra 2014-regnskap. Det gjelder for øvrig for alle tall som presenteres fram til rådmannen sitt budsjettforslag. En funksjon er en samlebetegnelse for en nærmere definert tjeneste eller virksomhetsområde. F.eks. viser funksjon 120 administrasjonskostnader og funksjon 130 viser kostnader knyttet til administrasjonslokaler. I tabellen over er det utgifter til politiske organer og politisk ledelse som framkommer i funksjon 100. På grunn av regnskapsforskriftene blir også tilskudd til Lindesnesregionen og Lindesnesfondet ført her. Dette blåser selvsagt opp tallene og det er vanskelig å si hva den reelle utgiften til politisk styring er. I 2015 må vi påregne at det pga aktiviteter knyttet til kommunereformen kan bli vanskelig å holde rammen for politisk styring. Arbeidet i Lindesnesregionen videreføres i 2016. Kommunereformen gjør det noe usikkert hva det blir til med regionsamarbeidet framover. Det er likevel et stykke fram før kommunereformen kan bli en realitet. I mellomtiden må vi jobbe med de behov og utfordringer vi ser ligger foran oss. En av disse utfordringene er et økende behov for flere og mer avanserte tjenester innen PLO. Derfor legges det i budsjettet opp til en styrking av regional utviklingsressurs inne helse og omsorg, og vi utvider vårt samarbeidet vårt innen velferdsteknologi med Lister. Lindesnes må ta sin del av disse kostnadene over HObudsjettet. Den fysiske infrastrukturen DDV-kommunene i mellom legger til rette for felles utnyttelse av løsninger innen velferdsteknologi. Funksjon 110 viser utgifter til kontrollutvalg, kontrollutvalget sitt sekretariat og til revisjonen. Revisjonen vår, Kommunerevisjonen Vest, er organisert som et IKS. I et IKS vedtar representantskapet selv budsjettet og kommunen må betale. Regningen til Lindesnes fra revisjonen knyttes til medgått tid til revisjonsoppgaver. Dersom vi er flinke til å dokumentere og til å føre regnskapet blir det mindre tidsbruk i Lindesnes og noe lavere kostnader. Betalingsmodellen innenfor iks’et gjør likevel at vi ikke får full effekt av innsparinger i timer. Vi kommer tilbake til budsjettforslaget for politisk styring samt tilsyn og kontroll under rådmannens budsjettforslag. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 22 7 Fellesmerknader administrasjon Den overordnede administrative organiseringen av Lindesnes kommune er slik: Lederne i nevnt i organisasjonskartet utgjør rådmannens lederteam. Lindesnes er organisert etter en tradisjonell 3-nivåmodell, med etatsjefer på toppen i hver etat. Underordnede ledere og virksomheter rapporterer direkte til etatsjefene, men samtidig er det delegert en del myndighet og ansvar til nivå 3 slik at disse på mange måter opererer selvstendig. Enhetsledere i Lindesnes har ansvar for enhetens personalforvaltning, økonomistyring, faglig virksomhet, strategiarbeid og informasjonsarbeidet. En alternativ organisering hadde vært en flatere struktur, 2-nivåmodell, der enhetslederne rapporterer direkte til rådmannen. Organisasjoner som har en slik modell styrker stabsfunksjonen rundt rådmannen med fagfolk av ulik type for å koordinere og følge opp utviklingsarbeidet i enhetene. Forholdet til funksjoner som økonomisjef og personalsjef blir omtrent lik i 2-nivå- og 3nivåmodeller. Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen er et viktig verktøy for å få fram om ansatte i kommunen trives på arbeidsplassen. Den en del av kommunenes systematiske arbeid med HMS – Helse, miljø og sikkerhet. Undersøkelsen gjennomføres en gang i året, og er flyttet til høsten da det stemmer godt med arbeidsåret i skolen. Dersom det i undersøkelsen kommer fram forhold som tyder på at ansatte ikke har det bra, forsøker vi å gripe fatt i dette. Hovedverneombudet er viktig i denne prosessen. Resultatene i undersøkelsen svinger selvsagt mellom enhetene, men samlet resultat er noe bedre enn snittet for øvrige kommuner som har tatt undersøkelsen. Sykefravær Lindesnes kommune er en IA-bedrift og har dermed forpliktet seg til å arbeide med å forebygge og redusere sykefravær. Et hovedmål i IA-avtalen er: «Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall i arbeidslivet». Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver de tiltak/aktiviteter og grep ledere og ansatte er enig om å gjøre for at de ansatte skal trives, holde seg friske og kunne mestre sin jobb når helseplager inntreffer. Gjennom IA-avtalen forsøker vi å ha fokus på nærvær på arbeidsplassen, og vi vet at det er viktig når helseplager inntreffer. Et mål for 2016 er å fortsette å ha fokus på nærvær, og iverksette tiltak jfr. IA-handlingsplan. Mål for sykefraværet Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 23 på 6,5 % finner vi i handlingsplanen, det er også et gjennomsnitt av sykefraværet de siste 3 år. Brukerdialog: I budsjettvedtaket for 2015 står følgende punkt: «Kommunestyret ber rådmannen etablere ordninger for brukermedvirkning i de deler av organisasjonen hvor det vil være naturlig». Status i fht ordninger for brukermedvirkning er slik: For OK-etaten er det etablert brukermedvirkningsordninger i hht barnehagelov og grunnskoleloven. Det vil si at det er både foreldreråd og samarbeidsutvalg i barnehage og skole. I skolene er det i tillegg skolemiljøutvalg og elevråd. Det gjennomføres foreldresamtaler i både barnehager og skoler, og i skolene avvikles det elev- og foreldreundersøkelser hvert år. Innenfor kulturområdet ivaretas dialogen med brukere via idrettsrådet gjennom jevnlige møter. For HO-etaten er det i den nylig vedtatte Helse- og omsorgsplanen vedtatt at det skal opprettes inntil 3 brukerråd. Dette er foreløpig ikke iverksatt. Innenfor helsestasjon har de nylig gjennomført en brukerundersøkelse. Målet er at brukerundersøkelse gjennomføres for minst et område hvert 2. år. For teknisk etat er det etablert medvirkningsordning som tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til ivaretakelse av barn – og unges interesser. Det er ikke satt av stillingsressurs eller andre kompensasjonsordning for funksjonen. For sentraladministrasjonen er det ikke noen faste ordninger for brukermedvirkning. Denne delen av kommuneadministrasjonen forvalter da heller ikke direkte brukerrettede tjenester. Rådmannen har som mål å få gjennomført en innbyggerundersøkelse i 2016. I løpet av 2016 er det meningen at elever i valgfaget «demokrati» skal utrede et opplegg for barne- og ungdomsråd. Det vil være naturlig at medvirkningsordningen etter plan- og bygningsloven også blir en del av denne utredningen. Kommunestyret vil etter planen bli forelagt sak om dette i løpet av 2016 og evt. kostnader må innarbeides i budsjett 2017. Det Digitale Vestre Agder Det Digitale Vestre Agder (DDV) er et interkommunalt samarbeid mellom 9 kommunen som har sine kontorer i Hestehaven. Det er en flott tilvekst til i kommunen. Selskapet ble formelt etablert i starten på dette året og er således fremdeles i oppstartsfasen. Kommunene finansierer DDV med tilskudd beregnet ut i fra at 30% av kostnaden deles med lik andel på hver kommune og resten etter antall pc’er i kommunen. Den valgte fordelingsnøkkelen medførte at kostnadene til Lindesnes ble høyere enn de vi hadde på IKT før etableringen av DDV. Før oppstart av selskapet ble kostnadene til den enkelte deltaker stipulert etter telling av pc’er. I hht vedtektene ble det gjort ny telling i sommer. Den medførte en økning på ca 100 pc’er for oss. Etter alt å dømme skyldes denne endringen at «tynne klienter» ikke ble talt sist, men skulle telles nå. Kostnadsøkningen for Lindesnes ble ca 450 000,-. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 24 Grunnlagsbudsjettet for DDV er for første gang siden 2014 justert opp med kommunal deflator. Det innebærer i realiteten at det allerede er tatt ut en innsparing på 3%. Budsjettet for 2016 øker videre med nye oppgaver som DDV tar på seg. Denne kostnadsøkningen gir ingen effekt i vårt samlede budsjett fordi vi tar ut minst like store innsparinger andre steder i budsjettet. Det skyldes at DDV tar over ansvaret og kostnader for noen av våre dataprogrammer. I tillegg gjør DDV investeringer i datarom og servere på 3,5 mill. og i styrking av sikkerheten for 1,5 mill. Dette er kostnader som kommunene selv måtte tatt, men som allerede er innebakt i vårt bidrag til DDV. Kostnadsutviklingen i DDV skal følges nøye og gevinstrealisering skal vi klare å få til. Målsettingen er at DDV’s budsjetter skal vokse, men eierkommunene sine budsjetter skal reduseres mer enn tilsvarende. I tillegg ser vi at det er blitt en helt annen kvalitet, soliditet og sikkerhet rundt alt med IKT enn det vi hadde før. Det gir ikke direkte økonomiske innsparinger, men det effektiviserer arbeidsdagen. DDV skal videre arbeide med andre tiltak for å effektivisere driften. På samme måte som bankene har fått kundene til å gjøre mesteparten av jobben skal våre kunder gjøre det samme der det er mulig. DDV har alle muligheter til å bli en suksess. Utfordringen ligger hos daglige ledere, styret og de fagnettverk som er bygd opp innenfor DDV. Kommunereformen Mye har vært sagt og gjort i kommunereformen det siste året. I denne sammenheng skal derfor omtalen være kort. Pr. i dag sitter Lindesnes med 3 alternative løsninger på den utfordringen vi har fått fra Stortinget. Fortsette som egen kommune, slå seg sammen innenfor Lyngdal4 eller innenfor Nye Lindesnes. Det er lagt ned et omfattende antall politiske og administrative timeverk i reformarbeidet så langt og det kommer til å bli betydelig flere. I første omgang våren 2016. Dersom sammenslåing blir en realitet vil det bli et stort arbeid med å realisere den nye kommunen. I budsjett 2015 er det ikke satt av egne midler til å finansiere reformarbeidet. Som sagt kan det derfor være at det i 2015 kan bli utfordrende å balansere driftsregnskapet for politisk styring. Heller ikke i budsjett 2016 er det satt av midler til reformarbeidet. Kommunereformen gjør det usikkert hvor lenge regionen vil bestå. Avhengig av framtidig kommunestruktur kan det være naturlig eller ikke å opprettholde dagens regioner. Trolig vil det komme en restrukturering av regionene ettersom også fylkene ser ut til å måtte gå gjennom en reform. 2016 vil trolig si oss mer om hva som skjer med regionsinndelingen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 25 8 Sentraladministrasjonen/stab Sentraladministrasjonen omfatter rådmann, personalsjef, økonomisjef, flyktningetjenesten, servicekontoret/IKT, beredskap, folkehelsekoordinator, overordnet planlegging, informasjonssikkerhet mm. Servicekontoret sitt ansvar for IKT er etter etableringen av DDV blitt redusert til i hovedsak å dreie seg om administrativ oppfølging. Nøkkeltall: Nøkkeltall - administrasjon og administrasjonslokaler Brto. driftsutg. Administrasjon pr innbygger Brto. driftsutg. adm.lokaler pr innbygger Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/Oslo 3620 5319 3952 3579 404 595 398 384 I hht. KOSTRA bruker Lindesnes mindre enn kommunegruppa, men omtrent som landsgjennomsnittet på administrasjon. På administrasjonslokaler bruker vi nesten det samme som snittet i Vest-Agder. 8.1 Nærmere om enkelte tjenester og oppgaver. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har 1,3 stillinger som er knyttet til direkte til flyktningeadministrasjon og oppfølging av flyktninger. Teknisk etat er involvert i flyktningarbeidet i hovedsak via vaktmestertjenesten. Både skole, barnehage og helsetjenesten yter viktige tjenester til flyktningene uten at dette er konkretisert i stillingsbrøker. Statlige integreringstilskudd føres til inntekt samlet på flyktningetjenesten sitt budsjett. De fordeles ikke ut til etatene. Dermed har vi ikke satt en verdi på disse tjenesteområder sitt arbeid med flyktninger og det framkommer heller ikke hvor mye ressurser disse tjenestene leverer til flyktningetjenesten. Innen oktober skal det være bosatt 15 personer for 2015.14 fra Syria og en fra Afghanistan. En familie er bosatt og et ektepar, resten er enslige personer. Flyktningetjenesten har brukt mye tid på å skaffe bolig og å innrede disse. Totalt 8 boliger. Mange enslige flyktninger medfører stort behov for boliger. I 2016 skal det bosettes 20 personer. Dette vil skape økt press på vaktmester- og flyktningetjenesten angående innredning, tilsyn og vedlikehold av boliger. Behovet for økt ressurs på disse områdene bør prioriteres. For årene 2017-19 er det allerede vedtatt å bosette 50 personer, men mulighetene for tilleggsanmodning fra IMDi vil være tilstede. Tilstrømningen av flyktninger betyr at det må skaffes mange nye boliger. Andelen med enslige som kommer fører til ytterlig økning av behovet. På tross av gode tilskuddsordninger i Husbanken må det påregnes at det i økonomiplanen må lånes store summer til boliger. Boligplanarbeidet som er satt i gang i regi av HO-etaten vil ta opp i seg behovet for denne typen boliger. Flyktningene kommer fra hardt rammede krigsområder og har hatt utfordrende fluktruter. Ofte resulterer det i at noen sliter med helse og traumer. Derfor er det viktig at psykisk helse har kapasitet til å bidra i mottak og oppfølging av dem. Den beste formen for integrering er at Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 26 flyktninger skaffer seg en sosial omgangskrets blant kommunens øvrige innbyggere. Her kan både enkeltpersoner og det frivillige samfunn spille en viktig rolle. Deres engasjement vil også avlaste flyktningetjenesten i deres arbeid. Lindesnes fikk i oktober i år et mottak for enslige mindreårige i Lillehavn. Inntil 30 asylsøkere kan bli boende der. Det er ikke usannsynlig at et nytt mottak kan komme senere i år eller like over årsskiftet. Kommunens rolle i fht disse er å sørge for norskopplæring og helsetjenester. Det følger tilskudd med mottaket. Servicekontoret/arkiv: I tillegg til daglig drift er servicekontoret bla involvert i arbeid/prosjekter vedrørende nytt sak/arkivsystem, SvarUt (elektronisk formidling av brev ut), ny/forbedret hjemmeside, rutiner for kassasjon og Ipad til politikere. Servicekontoret starter i høst arbeidet med å få på plass ny sentralbordløsning og Lync. Det blir kun utført det mest nødvendige vedlikehold på den gamle løsningen for å holde den i gang. Vi tar i bruk løsning som er testet ut av DDV. Politikerne skal fra denne valgperioden ta i bruk Ipad og servicekontoret skal i fremtiden ikke sende ut saksdokumenter på papir. Dette vil redusere kostnadene våre til porto og kopipapir og forhåpentligvis spare oss for noe arbeid i forhold til kopiering og utsendelse. Vi legger inn innsparing i drifta på kr. 50 000,- som følge av dette og at vi tar i bruk SvarUt. Ytterligere innsparinger kan legges inn om vi gjennom 2016 ser at det er grunnlag for det. Regjeringen har som mål å digitalisere den offentlige forvaltningen. Derfor har det høy prioritet å få gjort noe med hjemmesiden til kommunen. Vi fornyer også hjemmesiden til skoler og barnehager. Vi ser at en ny og forbedret hjemmeside vil gjøre informasjon lettere tilgjengelig for innbyggerne og gjøre det lettere å sende inn elektroniske skjema og dokumenter. Dette vil også kunne avlaste arbeidet på servicekontoret ved færre henvendelser/telefoner, selv om det alltid vil være behov for å kunne tilby hjelp i en del situasjoner. Det skal holdes 1 – 2 folkeavstemminger innen sommeren 2016. I den perioden det pågår fører det til mye ekstraarbeid for servicekontoret i forhold til å skulle organisere og avvikle valgene. Vi har fått lukket avvikene etter Arkivtilsynet i 2014 på vilkår av at vi har satt opp en plan med tidsfrister for avlevering av mer gammelt arkivmateriale. Evt. kommunesammenslåing medfører at kommunen det neste året må kartlegge alt arkiv og lage en oversikt over hva som må ordnes og avleveres til IKAVA og hva som evt. må/bør skannes. Dette vil kreve et betydelig antall timeverk for arkivet og kan ikke utføres uten å gjøre noe med bemanningen. Personalkontoret Personalkontoret består av 1,9 årsverk fordelt på 3 personer. Målet for arbeidet er å sikre en samordnet og faglig oppdatert utøvelse av personalpolitikken i hele organisasjonen. Dette skjer ved etablering av rutiner og systemer, samt direkte veiledning/oppfølging av ansatte og ledere. De 3 ansatte bruker mye av sin arbeidstid på ansettelser, da det er personalmedarbeiderne som styrer denne prosessen fra utlysning til ansettelse samt foretar det skriftlige arbeidet. Det er stadig endringer i lov, forskrift og avtaleverk som er av betydning for kommunens personalpolitikk, og våre rutiner og reglement må oppdateres i forhold til dette. Samtidig stilles det stadig sterkere krav til dokumentasjon, og vi arbeider Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 27 derfor kontinuerlig for å ha gode rutiner på plass i alle ledd i utøvelsen av personalpolitikken. Dette gjelder både reglement, søknader, skjema o.l. Kontoret har en svært utfordrende arbeidssituasjon og ønsker sterkt en styrking av staben. Folkehelse Lindesnes kommune hadde i årsskiftet 2014/2015 tilsyn med oppfølgingen av folkehelseloven. Det ble påpekt flere mangler med vår oppfølging av loven. Ifølge folkehelseloven skal kommunen arbeide for å fremme folkehelse gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Vi skal jobbe for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, utjevning av sosiale helseforskjeller og beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Lindesnes kommune har i flere år hatt mange gode folkehelsetiltak, men man har ikke hatt en god nok oversikt over befolkningens helsetilstand og hva som påvirker denne positivt og negativt. Dette er det krav om at alle kommuner skal ha (folkehelseloven § 5), og arbeidet med å lage et oversiktsdokument starter nå i høst. Oversikten skal inneholde opplysninger om og vurderinger av befolkningens sammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Dette vil hjelpe oss med å jobbe systematisk og målrettet med å bedre folkehelsen til innbyggerne og er et viktig grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, som skal vedtas av kommunestyret senest i september 2016. Folkehelsestatus skal oppdateres årlig etter en fast rutine. I handlingsdelen av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som ble vedtatt i kommunestyret 25.06.15, foreslås det at opprettes et folkehelseutvalg. Dette bør bestå av ansatte fra ulike deler av kommunen. Folkehelsekoordinator ber om at gruppen årlig får disponere kr. 50.000,- til ulike folkehelsetiltak. Det forutsettes at utvalget samarbeider med lag og foreninger i kommunen. Beredskap Fylkesmannen hadde tilsyn med kommunens beredskapsarbeid i 2014, og Lindesnes kommune fikk flere avvik. Disse er nå lukket og vi får tilbakemelding om at FM er godt fornøyd med vårt beredskapsarbeid. Kommunens plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap er oppdatert. Av konkrete beredskapstiltak kan navnes at nytt aggregat er på plass på omsorgssentret og det gamle er klargjort for bruk på Rådhuset. Kriseledelsen trenger å øke sin kompetanse og skal delta på kurs i 2016. Det planlegges også en øvelse for kriseledelsen, som inkluderer etablering av EPS. I en krisesituasjon er samvirke med andre offentlige etater, bedrifter og frivillige organisasjoner helt sentralt for å lykkes med håndteringen. Vi holder derfor på å starte opp et beredskapsråd hvor vi inviterer med aktuelle samarbeidspartnere. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 28 8.2 Målsettinger for 2016 Målsettinger for sentraladministrasjonen Folkehelse Folkehelseperspektivet ivaretas i saksbehandling og planarbeid i Lindesnes kommune, med sikte på å styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorer som medvirker helserisiko. Kommunen har god oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker denne. Folkehelsekoordinator koordinerer folkehelsearbeidet på tvers av etater og enheter i kommunen og frivillige organisasjoner. Beredskap: Kommunens kriseledelse får økt kompetanse på kriseledelse, gjennom kurs og øvelse våren 2016. Øvelsen inkluderer også etablering av EPS og det er ønskelig at det bevilges 50.000 kroner til gjennomføringen. Kommunens plan for kriseledelse og helsemessig- og sosial beredskap holdes løpende oppdatert. Flyktning: Vi har en god og helhetlig integrering av de flyktningene kommunen bosetter. Starte program for foreldreveiledning – ICDP – tilpasset familier med minoritetsetnisk bakgrunn. Kursing internt slik at alle nyankomne flyktningfamilier gjennomgår dette programmet Involvere innbyggerne i det å være besøksfamilie, faddere og leksehjelp At språkkafe-/leksehjelp fortsetter med ukentlige møter Planlegge leie, kjøp- eller bygging av boliger også for de kommende tre år Rådmann: Et opplegg for fastsetting av økonomiske handlingsregler er klart før neste budsjett Fortsette arbeidet med kommunereformen i tråd med kommunestyret sine fortløpende vedtak Planstrategien er ferdigbehandlet sensommeren 2016 Servicekontoret/ Presentere Lindesnes Kommune som en effektiv og moderne kommune. Følge utviklingen nasjonalt med tanke på den elektroniske utviklingen. Ta ut innsparinger ved å gå over til moderne hjelpemidler Utvikle kommunens hjemmeside slik at det legges til rette for større grad av selvbetjening og bruk av flere elektroniske skjema. Hjemmesiden skal ha en universell utforming Sørge for likeverdige offentlige tjenester til alle – bemanning slik at alle får nødvendig hjelp Etablere og oppdatere rutinebeskrivelser for å sikre kvaliteten på oppgavene som utføres Økonomikontoret: Økt internkontroll på lønn Alle lønnslipper skal sendes på mail i løpet av våren 2016 Økt andel av inngående faktura på EHF Gjennomføre opplæring av enhetsledere på økonomi og budsjettarbeid Personal: Resultatet i medarbeiderundersøkelsen holder seg på samme nivå som tidligere år (snittresultat 4,7) og svarprosenten er minimum 73%. Sykefraværet stabiliserer seg på 6,5 %, og ingen enhet har over året et høyere fravær enn 9% Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er økt til 73% og for turnuspersonell 64%. Introduksjonsprogram for nyansatte er kommet i gang. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 29 9 Kirken og andre livssynssamfunn I hht. kirkeloven skal kommunen sørge for drift og vedlikehold av kirken og kirken sine bygninger, men det er en skjønnsmessig vurdering hvor stort tilskuddet skal være. Lønn til prest og enkelte andre funksjoner betales av staten. Nøkkeltall Netto driftsutg. pr. innbygger., kirke Netto driftsutg. pr. innbygger, andre religiøse formål Medlemmer DNK % av ant innbyggere Medl i tros-og livssynssamfunn Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/Oslo 803 863 567 573 103 40 94 52 73,5 12,7 85 5,5 70,1 15,7 76,7 9,8 Kirkeloven åpner opp for at i sted for økonomiske bidrag kan kommunen utføre tjenester for kirken. Lindesnes har valgt dette for noen tjenester og har derfor inngått en «Tjenesteytingsavtale» med Kirken. Denne ble tidligere i år godkjent i fellesrådet og i kommunestyret. Verdien av tjenestene er lagt inn som en utgiftspost i vårt budsjett. Kommunene er også forpliktet til å betale tilskudd til andre livssynssamfunn. Dette betales pr. medlem beregnet ut i fra økonomisk bidrag og verdien på tjenesteytingen til Kirken. Bidraget til andre livssynssamfunn er iøynefallende høyt hos oss, ref. tabellen over. Forklaringen på dette må være at sett i forhold til landet og kommunegruppa, så er relativt mange av kommunens innbyggere er medlem av andre livssynssamfunn. Kirkebygningene med inventar og gjenstander er krevende å ta vare på. Særlig er det utfordrende med flere verneverdige kirker. Alt vedlikehold på disse, både utvendig og innvendig, er dyrt. Kirkene er bygninger av stor historisk verdi og vi kan ikke la dem forfalle. Det er likevel utfordrende å finne midler til finansiering av slikt som maling av dem. Staten har etablert en rentekompensasjonsordning for blant annet vedlikehold av kirker. Denne vil bli benyttet i så lang utstrekning som mulig. Bevilgningen til Kirken og andre livssynssamfunn omtales nærmere under rådmannens forslag til budsjett. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 30 10 Oppvekst- og kultursektoren I tillegg til enhetene nevnt i organisasjonsskissen ovenfor har oppvekst- og kultur arbeidsgiveransvaret for ansatte ved Kompetansesenter Sør m/PP-tjeneste. Kommunen kjøper skoleplasser ved Furulunden skole, avd. Skriverhaven og ved Kvalifiseringsenheten i Mandal (voksenopplæring, spesialundervisning og mottaksskole). 10.1 Status og vedtatte planer: Oppvekst- og kulturetaten må forholde seg til ulike lover og forskrifter som er sentralt bestemt knyttet til barnehage, skole og kultur. Den overordnede planen for Oppvekst- og kulturetaten er plan for OK-utvikling 2015 – 2019. Kommunene har vedtatt følgende planer: Plan for OK-utvikling 2015-2019, vedtatt i kommunestyret 28.05.15 Barnehageplan 2013 – 2017, vedtatt i kommunestyret 20.06.2013, revidert Oppvekstog kulturstyret 10.12.13 Retningslinjer for skoletilhørighet og skoleskyss, vedtatt i kommunestyret 28.05.15 Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vedtatt i kommunestyret 25.06.15 Målsettinger i etaten vurderes ut fra vedtatte planer, løpende behovsvurderinger, lover/forskrifter, forskning, målinger og resultater. Videre er det beskrevet status innenfor følgende områder: barnehage, skole og kultur. Barnehage: Nøkkeltall – barnehage Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/Oslo 107 640 128 189 118 211 128 579 Andel barn 1-5 år 83,9 90,2 88,5 90,9 Andel barn 1-2 år m/bhg.pl. i forhold til innbyggere 1-2 år 68,7 78,2 75,1 80,9 Andel barn 3-5 år m/bhg.pl. i forhold til innbyggere 3-5 år 94,1 97,5 97,0 97,1 7,2 7,1 5,6 5,6 Leke- og oppholdsareal pr barn i barnehage *Kilde SSB - Kostra Sammenlignet med Mandal – kr. 121 289,-, Audnedal – kr. 109 092,-, Marnardal – kr. 143 154,-, Lyngdal – kr. 118 952,-, fylket og landet ser man at Lindesnes bruker mindre penger på barnehager enn de andre kommunene. I Kommunebarometeret skårer Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 31 barnehagene i Lindesnes grønt på kostnadsnivå, altså bruker vi lite penger på formålet målt pr. innbygger 1-5 år. Alle barn med og uten rett fikk barnehageplass ved hovedopptak. Leke- og oppholdsareal pr. barn i barnehage ligger over landet og fylket. I Kommunebarometeret under viser oppdaterte tall at bemanningen i de kommunale barnehagene er under middels. Barnehagene har særdeles god kompetanse, men få ansatte som er menn. Barnehageåret 2014/2015 er det kun seks barn (flyktninger og arbeidsinnvandrere) som ikke har hatt barnehageplass. I Lindesnes starter de fleste minoritetsspråklige barn rett i barnehage når det blir bosatt i kommunen. Kommunens karakterbok Nærmere de beste enn de svakeste BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Kommunens nøkkeltall KB 2015 De beste i landet KB 2015 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 KB 2015 2,4 1,5 2,0 2,3 2,1 11 545 8 168 FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) 4,8 3,0 5,1 5,2 6,0 100 100 FAGUTDANNING (KB): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 6,0 4,3 6,0 3,7 6,0 3,8 6,0 3,7 6,0 3,9 97 8,6 80 11,4 1,6 1,5 2,4 2,4 2,0 3,5 12,4 3,8 4,1 3,1 3,3 2,1 61 100 BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15 %) Fra 01.01.15 – 30.09.15 er det utbetalt kr. 345 600,65 i kontantstøtte. Båly barnehage har i mange år ønsket å utvide utelekeplassen for stimulere mer til aktivitet for barna. Det har vært dialog med grunneier om å få bruke nabotomt til formålet. Vigmostad barnehage har få lekeapparater. Driftsbudsjettet er lite som igjen betyr at det er lite rom for innkjøp av lekeapparater. I tillegg er det et stort ønske om å utvide lekeområdet. Hestehaven har for liten parkeringsplass og trenger utvidelse. Grunnskole: Nøkkeltall – skole Netto driftsutgift til grunnskolen per innb. 6-15 år Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/Oslo 82 510 93 694 81 117 81 150 Andel elever i grunnskolen som får spes. undervisning 4,4 9,1 7,4 8,1 Andel elever m/direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 – 10 trinn 100 98 98,2 98,1 15,2 11,8 14,5 13,6 Andel innbyggere i kommunal SFO 6-9 år 32,2 42,9 48,5 59,3 I netto driftsutgifter for Lindesnes er 3 kommunal skoler medregnet. I Kommunebarometeret skårer grunnskolen i Lindesnes grønt på kostnadsnivå. Kostandene falt fra 2014 til 2015 barometeret som forklares med nedlegging av kommunal skole i Vigmostad. Sammenlignet med Mandal – 70 230, Audnedal – 102 964, Marnardal – 105 280, Lyngdal – 74 740, fylket og landet ser man at Lindesnes ligger under Marnardal, Audnedal, men over Lyngdal, Mandal, fylket og landet. Størrelsen på kommunen har betydning når man deler kostnader pr. innbyggere i aldersgruppen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 32 Kommunens karakterbok . 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste KB 2011 Kommunens nøkkeltall KB 2015 De beste i landet KB 2015 KB 2012 KB 2013 KB 2014 KB 2015 1,0 1,3 1,3 1,6 38,4 42,7 1,0 2,6 2,1 2,1 1,8 38,1 43,4 5,1 4,3 4,3 2,9 5,8 2,1 5,6 5,4 53,2 54,3 1,0 1,4 2,0 3,5 30 19 NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) 3,6 3,9 3,3 3,2 49,5 53,5 3,7 4,2 3,8 4,0 9 5 NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) 1,8 1,9 1,9 2,7 50,1 54,9 3,5 3,8 3,7 4,1 5 3 6,0 6,0 4,6 3,7 87 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 4,9 5,5 5,3 5,1 89 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,9 5,1 5,1 5,3 5,0 5,2 4,9 5,2 86 7,3 90 5,7 1,5 1,3 1,1 1,2 13 89 4,4 3,8 3,9 4,0 57 88 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskole- poeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 4,3 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) Indikatorer 6,0 3,9 Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Lindesnes ungdomsskole (14-15) Nyplass skole (1415) Spangereid skole (1415) Nasjonalt (14-15) VestAgder (14-15) Lindesnesregionen (14-15) Foreldrenes utdanningsnivå 13 12 23 19,23 18,39 17,69 Klasseledelse 3,8 4,23 4,48 3,97 4,06 4,15 Vurdering 3,25 3,97 4,35 3,68 3,76 3,92 Motivasjon og mestring 3,59 4,21 4,35 3,96 3,99 3,99 Grunnskolepoengsum 40,43 - - 40,7 39,97 40,02 5. trinn gjør det bra på nasjonale prøver. Resultatene går ned i 8 trinn, men det har vært en økning på 9. trinn. Kommunebarometeret viser en reduksjon i andel elever på laveste mestringsnivå for snitt de siste fire årene for nasjonale prøver i 9. trinn. Avgangskarakterene (grunnskolepoengene) er lave og viser ikke sammenheng med nasjonale prøver. Andel lærere med godkjent utdanning er middels. Andel elever som får spesialundervisning er lavere enn landsgjennomsnitt. Grunnskolepoengene har over tid vært lave i Lindesnes: Kilde: Tilstandsrapporten for Oppvekst- og kulturetaten 2014. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 33 I Opplæringsstatistikken for Agder-fylkene er grunnskolepoengene for skoleåret 14-15 på 40,5 som er et meget godt resultat for Lindesnesskolen. Snittet i Vest-Agder 40,3 og landet 40,7. Data fra Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole per 15.02.15 for Lindesnes kommune: Antall per 15.06.13 Antall per 15.06.14 Antall per 15.11.14 Antall per 15.02.15 21 18 13 12 Lindesnes Tilmeldingsårsaker – hvorfor ungdom er i OT Antall Ikke søkt opplæring 7 Takket nei til plass/ venteplass 4 Andre årsaker 1 I følge de siste tallene som er kommet, er det en tendens til at antall elever som faller ut av videregående opplæring blir noe færre. I tabellene over ser man det antall elever som ikke har fullført videregående i Lindesnes pr. 15.02.15. Årsakene ser man i den nederste tabellen. Oppfølgingstjenesten omfatter ungdom i alderen 16-21 år som er utenfor opplæring – årskullene født 1994-1998. Elevtall for Lindesnesskolen: Skoler: LUS Nyplass Spangereid 2010/2011 201 246 135 2011/2012 198 245 132 2012/2013 192 245 136 2013/2014 183 250 141 2014/2015 179 250 149 2015/2016 194 259 160 Kilde: Udir/Skoleporten Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst 2013 2017 2021 2025 Høy vekst 2013 2017 2021 2025 Antall 436 472 471 453 Antall 436 474 486 498 Endring fra 2013 Vekstnivå 36 35 17 Høyere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2013 Vekstnivå 38 50 62 Høyere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 34 Ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst 2013 2017 2021 2025 Antall 188 192 218 219 Høy vekst 2013 2017 2021 2025 Antall 188 195 219 223 Endring fra 2013 Vekstnivå 4 30 31 Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Vekstnivå 7 31 35 Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet For skoleåret 2015/2016 kjøper Lindesnes 2 elevplasser ved Furulunden skole, avd. Skriverhaven. I tillegg har Lindesnes 11 gjesteelever i andre kommuner hvor av 7 har spesialpedagogiske vedtak. Spangereid skole har en utfordring i forhold til at elevtallet har økt. Hvis tendensen til økt elevtall fortsetter kan det bli behov for å dele trinn i to klasser. I dag er skolen en en-parallelle skole. Det kan løses ved å kjøpe inn brakker til klasserom, men det vil bli en kostnad knyttet til tiltaket. På nåværende tidspunkt er ikke tiltaket meldt inn. Nyplass skole har behov for en oppgradering av Skolefritidsordningen (SFO). Skolen ønsker en utbygging fra fløyen med småskoletrinnet og over til SFO bygget. Da ville skolen også fått mulighet for flere grupperom. Pga. stram økonomi er ikke dette tiltaket foreslått. I stedet er det foreslått å flytte en vegg i eksisterende SFO bygg, kostnad kr. 475 000, for å gi SFO noe bedre vilkår. Tiltaket er meldt inn i budsjett 2016. Renovering Lindesnes ungdomsskole har en målsetting om å ferdigstille prosjektet til skolestart i august 2016. Det vil være behov for ytterligere tiltak de kommende årene, eks. plan for uteområdet, inventar og utstyr, vedlikehold. Kultur: Nøkkeltall – kultur Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Netto driftsutgift for kultursektoren per innbygger 2001 2096 2199 Landet u/Oslo 1992 Netto driftsutgift til kommunal musikk- og kulturskole per innbygger 325 462 252 300 Netto driftsutgifter i Lindesnes er nokså lik med kommunegr. 2, fylket og landet. Lindesnes Kulturskole har høyere netto driftsutgifter enn fylket og landet, men bruker mindre enn kommunegr. 2. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 35 Kommunens karakterbok svakeste 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) De beste i landet KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 KB 2015 KB 2015 KB 2015 3,4 1,7 3,2 1,1 3,0 1,0 3,3 1,5 2,9 1,5 3,5 65 6,3 631 1,7 1,6 1,6 1,7 1,8 254 693 3,8 4,1 4,1 3,4 4,3 6,5 9,0 3,9 3,5 3,6 3,2 4,6 9,0 3,3 2,0 3,7 13,0 2,0 2,2 3,0 8,8 2,3 2,4 2,3 21 55 3,3 6,0 6,0 13,2 12,1 2,4 4,2 2,3 102 339 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) Kommunens nøkkeltall 2,5 FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 620 år (5 %) 1,4 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 3,3 2,4 4,4 Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet fra biblioteket er litt høyere enn normalen. Det bevilges kr. 500 000 til lag og foreninger hvert år som deles ut etter søknader. Kostra viser at andelen som går i Lindesnes kulturskole er lav. Noe av årsaken er at det er forholdsvis høy andel som går på visuell kunst. Gruppeundervisning gjør at timer pr. elev blir lavere. Av antall elever i Lindesnes går over 20 % i Kulturskolen. Kulturskolen ønsker å øke antall elever i kulturskolen. Et tiltak kan være å senke kontingenten, samt at de ønsker tettere samarbeid med skolene hvor de kunne ønske seg en 20 % stilling. Både å senke kontingenten og øke stilling er meldt inn som tiltak til økonomiplanen. 10.2 Målsettinger for 2016 Målsettinger for Oppvekst- og kulturetaten 2016. VISJON OK-ETATEN Lek, læring og utvikling i oppveksten for alle barn og unge. HOVEDMÅL Alle elevene fra Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring. VERDIER Mestring - Deltagelse og inkludering - Likeverd og likestilling - Mangfold og bærekraft- Myndiggjøring og respekt - Raushet og toleranse (Jf. Kommuneplanen) Målsetting for barnehage 2015-2019: Barn i Lindesnesbarnehagene skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og danning i leken. Barn i Lindesnesbarnehagene skal utvikle et aldersadekvat språk og ha kjennskap til Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 36 matematikk og digitale verktøy i samarbeid med barnas hjem. Autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn. Målsetting barnehage for 2016: Plan for forebygging av krenking og mobbing lages og tas i bruk i alle barnehagene. Gjennomfører stedlig tilsyn i Spangereid Naturbarnehage og Vigmostad barnehage på tilsynsområdene: 1. Språk og språkmiljø og 2. Systemarbeid og voksenrollen i barnehagen. Målsetting for skolen og SFO 2015-2019: Lindesnesskolen ser opplæringen fra 1. -10. trinn i sammenheng med særlig fokus på måloppnåelsen etter 7. trinn og 10. trinn i fagene, norsk, matematikk og engelsk. Lindesnesskolen har etablert en kollektiv forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er, hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer og gjennomføres i praksis med særlig fokus på lesing og skriving. Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår. Læringsmiljøet preges av kultur for læring gjennom forutsigbarhet, raushet, høy grad av motivasjon, muligheter og mestring. For SFO: Oppleve mestring gjennom lek. Bli kjent med nærmiljøet, oppleve glede og mestring i naturen. Få mulighet til å oppleve mestring og skaperglede gjennom å delta i kulturaktiviteter. Målsetting skole og SFO 2016: Revidering av Felles standard for lesing i Lindesnesskolen innen juni 2016. Ferdigstille prosjekt Renovering LUS innen skolestart august 2016. Målsetting for kultur 2015-2019: Allmenn kultur: Stimulerer kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet, inspirasjon og mestring. Kulturtorvet: Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt. Kulturskolen skal gi barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. Målsetting til 2016: Starte arbeid med en Kulturminneplan for kommunen som ferdigstilles innen juni 2017. Målsetting i virksomhetsplanene: Alle enhetene i Oppvekst- og kulturetaten har virksomhetsplaner hvor overordnede mål i Plan for OKutvikling er konkretisert for å kunne nå målene i 2019. IKT-utstyr i OK-etaten (vedtatt i kommunestyret juni-13): År: 2016 2017 2018 2019 Målsetting: Utskifting av IKT-utstyr for OK-etaten: Kostnader: Nettbrett til barnehager Ansattmaskiner Evaluere målsettingsplanen innen august 2016 Innkjøp av 90 elevmaskiner (tynnklinter til barneskolene) Ansattmaskiner Innkjøp av 70 pc’er m/3 års onsite-service(8. og 9. trinn)(70 x 4000,-) Brukermaskiner i Kulturtorvet Innkjøp av 75 pc`er m/3 års onsite-service (10. trinn) (75 x 4000,-) Brukermaskiner i Kulturtorvet Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 40 000,50 000,225 000,300 000,280 000,30 000,300 000,20 000,- Side 37 11 Helse- og omsorgsektoren I tillegg til de 4 enhetene kommer legetjenester og kommunale tjenester i NAV. Etaten har også et faglig / økonomisk oppfølgingsansvar i forhold til Barneverntjenester for kommunens innbyggere i Barnevern Sør (interkommunal tjeneste med Mandal som vertskommune). Krisesentertjeneste (inkludert SMSO), kjøpes fra Kristiansand kommune. Etaten er representert i styret for LRMS; Lindesnesregionens medisinske senter. Senteret inneholder legevakttjeneste og 4 senger til øyeblikkelig hjelp på døgnbasis (ØHD, lovpålagt fra 01.01.16). 11.1 Status og vedtatte planer 11.1.1 Kommunebarometeret KS sitt Kommunebarometer viser disse tallene for helse og omsorg: (Tallene gjelder for året før, slik at 2015 angir tilstanden i 2014) Plassering 2010 Eldreomsorg Helse Sosial Barnevern 66 244 122 318 2011 13 323 125 278 2012 9 363 20 191 2013 23 344 157 123 2014 12 328 134 159 2015 2 379 133 69 Tradisjonell eldreomsorg (hjemmetjenester og institusjoner) utgjør mellom 70 og 80 % av tjenestevolumet og ressursbruken i etaten, og eldreomsorg teller hele 20 % i kommunens totale rangering i Kommunebarometeret. Vi har derfor tatt med oversikt over enkeltelementene som måles innen eldreomsorg: Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 38 Andel ansatte med fagutdanning er blant de viktigste elementene. Vi ligger godt an, men mangler noe på ergoterapi og geriatrisk sykepleier. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 39 Vi skårer dårlig på snitt timer hjemmesykepleie/hjemmehjelp. Det betyr sannsynligvis at vi gir tjenester til relativt mange, men ikke så mye til hver. Det har vært et problem å få evaluert alle vedtak på en god måte, og på den måten få kvalitetssikret dem over tid. Helse er den sektoren som skårer dårligst, her er enkeltelementene som måles: Legeårsverk: Dette gjelder helsestasjonslege og skolelege, altså ikke fastleger. Årsverk helsesøster: Vi har økt kapasiteten noe her de siste par år. Siden andre kommuner har gjort det samme gir det lite utslag. Hjemmebesøk nyfødte: Dette gjennomføres, men er vanskelig å få til innenfor fristen da helseopplysninger fra sykehuset kommer for seint, derav følger dårlig skår. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 40 Medisinbruk: Høyt forbruk i befolkningen av medisiner generelt og spesielt innen hjerte/kar og psykiske lidelser. Forebygging: Dette gjelder ressurser avsatt til forebygging hos fysioterapeut og andre yrkesgrupper. Dette har vært stabilt, tallene kan tyde på at andre kommuner har økt ressursbruken. Lave skår innen helse er både et uttrykk for at kommunen har vedvarende levekårsutfordringer, og at vi bruker lite ressurser for å møte disse utfordringene. Kommunen bruker mye ressurser på barnevern, noe av dette er forebyggende tiltak, men det meste må ses på som forsøk på å reparere skade som er oppstått. 11.1.2 Utvalgte nøkkeltall SSB setter sammen utvalgte nøkkeltall for kommunene, basert på KOSTRA tall. Dette er de tallene som er aktuelle for helse, sosial og omsorg (tallene er status pr 31.12.14): Nøkkeltall Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie- og omsorgstjenesten. Kr. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år. Kroner Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 2066 år. Prosent Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten: Avtalte årsverk Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten. Kroner Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år. Prosent Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten. Kroner Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester. Kr. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass. Kr. Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten. Avtalte årsverk Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Prosent Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon. Prosent Lindesnes Kom.gruppa VestLandet (kostragr.02) Agder ex Oslo 20.105 20.365 14.909 16.386 3.339 4,6 2.379 3.226 3.138 Mangler Mangler 3,9 10,3 12,7 10,3 10,4 11.500 9.024 7.484 7.978 Mangler Mangler 4,8 6,2 2.009 282.287 1.269.308 3.199 2.085 2.319 222.048 218.364 239.788 992.001 Mangler 1.039.336 10,2 10,3 8,8 9,0 100 96,6 98,3 94,8 6,2 14,3 11,9 13,4 Kommentarer til Kostra- tallene: Bildet er i grove trekk som tidligere, det brukes bra med ressurser på tradisjonell pleie og omsorg til eldre og unge, og mindre ressurser på forebyggende tjenester. Sosialhjelpsmottakere: Bekymringsfullt at andelen unge sosialhjelpsmottakere er høyt, det har også økt noe fra året før. Utgifter til barnevern er stabilt høye, og er knyttet til antallet plasserte barn. Både utgifter og antall plasserte barn ligger nesten 30 % over landssnittet. Utgiftene er anslagsvis 4 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 41 millioner dyrere enn i kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette inkluderer utgifter over skolebudsjettet. Ressursbruken for pleie og omsorg totalt (hjemmetjenester og institusjon) ligger over snittet i landet og fylket, og litt under kommunegruppa. Også disse tallene omfatter tjenester i hele aldersspekteret, inkludert yngre funksjonshemmede der behovet er økende for tida. 11.2 Planer og spesielle forhold 11.2.1 Ny helse- og omsorgsplan Helse og omsorgsplan 2015 – 2026 «Sammen for mestring» ble vedtatt av kommunestyret i april 2015. Planen tar blant annet fatt i de utfordringer som kommer fram i statistikken presentert foran, og spesielt tar den fatt i utfordringene med en økende andel eldre. Planen angir to hovedgrep: Hverdagsrehabilitering Tidlig innsats Oversatt betyr dette at hele tjenesteapparatet i kommunen må innrettes på å gjøre innbyggerne mest mulig selvhjulpne, spesielt den eldre delen av befolkningen. Et av målene med dette er å vri mer av ressursinnsatsen over på de yngre og komme inn tidlig med tiltak for å hindre feilutvikling og fremme mestring og god helse. Under arbeidet med Helse- og omsorgsplanen ble det tydelig at sektoren har lave inntekter knyttet til refusjon for tjenester til ressurskrevende brukere, og det er tatt grep for å få økt disse. Noen ressurskrevende tiltak er også avsluttet. Disse grepene, sammen med det som omtales i de to første avsnittene under her, kan ses på som starten på en målrettet prosess for å vri ressurser fra tradisjonell pleie og omsorg til helse og forebygging. Arbeid med likestilling og større stillinger er også tatt inn i et av fokusområdene i den nye HO-planen. Det er mange grunner for å øke ansattes stillingsstørrelse. I denne sammenhengen er kanskje det viktigste at det er lettere å holde høy kvalitet på tjenesten når ansatte jobber i større stillinger. En rekke grep gjøres for å få dette til, blant annet hyppigere helgejobbing, lange vakter, sammenslåing av stillinger ved ledighet og å oppmuntre ansatte i små stillinger til å søke deltidsstillinger i andre deler av kommunen. Disse grepene har gitt følgende resultat, som vi faktisk er ganske stolte av: Antall ansatte i hele etaten Antall årsverk Snitt stillingsstørrelse 11.2.2 2010 2011 2012 2013 218 220 206 204 120 118 118,6 123 52,6 53,6 57,7 60,2 2014 216 133,91 61,99 Plan for nye boliger og plasser Et av handlingsmålene i HO-planen er å arbeide fram en plan for kommunale boliger, plasser for kortere opphold og for dagtilbud, og administreringen av disse. Arbeidet er startet opp og et planforslag skal fremmes for politisk behandling innen sommeren 2016. Det er i HO-planen listet opp at det trengs lokaler til dagsenter, et stort antall omsorgsboliger, botilbud til unge psykisk utviklingshemmede, «hard»-boliger mm. Alt i alt et stort antall boliger som må finansieres. Vi kan påregne tilskudd til en del av dette, men kommunal egenandel vil likevel utgjøre store summer. Deretter skal dette drives! Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 42 11.3 Tjenesteområdene Forvaltning Forvaltningskontoret håndterer alle søknader i tillegg til andre forvaltningsoppgaver, og styrer dermed mye av det etaten driver med. Kontoret har en nøkkelposisjon, og de fleste kommuner har nå etablert slike kontorer under ulike navn. Bemanningen på vårt kontor har vært den samme over lang tid, mens oppgavene er blitt flere og mer komplekse. Det er nå problemer med å få til grundig nok saksbehandling og spesielt med å følge opp og evaluere vedtak. Agenda Kaupang har undersøkt bemanning på slike kontor i 15 kommuner, og Lindesnes har lavest bemanning av alle de undersøkte kommunene. Dette kan være et kvalitetstegn; våre saksbehandlere er faglig dyktige og jobber raskt. Det går imidlertid en grense for hvor effektivt man kan jobbe før det går ut over kvaliteten. Det ble i fjor foreslått en økning i ressursen innen forvaltning, men det ble strøket i det vedtatte budsjettet. Etaten er kommet til at vi må gjøre noe her, og legger opp til å styrke kontoret med inntil 1 årsverk. En forutsetning vil være at kontoret da blir i stand til å evaluere, avslutte eller redusere enkelttjenester i et slikt omfang at kostnaden dekkes inn. Andre mål vil være å styrke forvaltningskompetansen innen psykisk helse og rus, forvaltningen av kommunale boliger, og etter hvert få sterkere prioritering av tidlig innsats overfor barn og unge. Hverdagsrehabilitering og velferdstekologi Høsten 2014 fikk vi på plass et eget hverdagsrehabiliterings - team (HVR). De har spisskompetanse på intensiv opptrening av personer med funksjonsproblemer, spesielt når det oppstår akutte situasjoner som lårhalsbrudd og lignende. Et hovedmål er å fremme egenmestring og forebygge langvarig hjelpeavhengighet. Høsten i fjor ble brukt til å skaffe seg erfaring, og kompetansen spres nå i etaten gjennom ulike opplæringsmetoder. Inntil 01.09.15 har 27 brukere hatt en runde med hverdagsrehabilitering, og fått intensiv hjelp og trening av HVR i inntil 4 uker. 90 % av disse brukerne har etter endt hverdagsrehabilitering fått redusert eller avsluttet sitt behov for hjelp fra oss. For dem det gjelder har det gitt økt selvstendighet og mestring av hverdagen. HVR skal også være sentral for å få tatt i bruk velferdsteknologi i større omfang. Velferdsteknologi er først og fremst et verktøy for å fremme selvstendighet og trygghet, og ikke et mål i seg selv. Det er et stort trykk fra sentralt hold på dette området, mye forsøksvirksomhet og stadig nye føringer. Det er etablert arbeidsgrupper og styringsgrupper på kommunalt og regionalt nivå, det er etablert samarbeid med Lister, og DDV er i økende grad aktive. Parallelt med dette har vi satt i gang lokale forsøk med utprøving av konkrete løsninger. Overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer med tilhørende mottaksløsninger vil være sentralt i dette. I 2016 ønsker vi også å løfte ansattes kompetanse på området. Helse; barn og unge Helseområdet omfatter i hovedsak leger, fysioterapi, ergoterapi og helsestasjon. Psykisk helse og rus regnes også i noen tilfeller til dette området. Kommunen har økt ressursene til psykisk helse noe i form av psykologressurs, og helsesøsterressursen er økt noe i 2014 og 2015. Økningen er i hovedsak satt inn som helsetilbud i skolene på Vigeland, da det framstod som viktigst. I lys av kommunens fokus på forebygging og folkehelse synes det opplagt at dette området bør styrkes ytterligere. I 2014 ble det tilsatt en regional psykolog som har spesielt fokus på barn og unge. Det kan seinere være aktuelt å øke denne ressursen, som har vist seg nyttig. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 43 Barnevern Barnevern Sør er det interkommunale samarbeidet mellom kommunene Åseral, Marnardal, Mandal og Lindesnes. Også barnevernet forsøker å prioritere ressurser til forebygging. Ved utgangen av 2014 var barnevernet inne i 30 familier med forebyggende tiltak, og pr 30.08.15 var dette økt til 41 familier. Tilsvarende gikk antall barn i fosterhjem ned fra 20 til 18. Det kan likevel fort bli flere i fosterhjem. Barnevernet har for tida inne sak til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om å overta omsorgen for 3 nye barn. Dersom disse sakene går gjennom vil det nedføre økte kostnader i 2016 på inntil 0,7 mill. Dette er ikke lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Barnevern Sør er selv svært usikker på om disse sakene vil gå gjennom hos Fylkesnemnda. Rus Regjeringen har varslet en opptrappingsplan på rusområdet for perioden 2016 – 2020. Innretningen på dette er i skrivende stund ikke klar. Det kan synes som om det meste av dette blir søknadsbasert. To viktige prosjekter innen rus er igangsatt og vil gå fram til oktober 2016. De er finansiert av statlige tilskudd og vil pågå lengre dersom det kan skaffes midler: Veileder i livsmestring, oppsøkende virksomhet rettet spesielt inn mot unge rusmisbrukere som strever med å takle bosituasjon og andre deler av livet. Dagtilbud til rusavhengige, et samarbeid med Frivilligsentralen og Kirka. Yngre brukere med sammensatte behov Kommunen har tatt initiativ til å samle pårørende til 5-6 unge funksjonshemmede, der de unge snart er i alderen for å flytte hjemmefra. Hensikten med dette er å få en god dialog og sammen finne gode løsninger for alle parter. Nav Nav Lindesnes har tidligere hatt betydelige utfordringer knyttet til store endringer i bemanning. Kontoret er nå i en stabil og god fase, med høy kompetanse. Nav kontoret setter seg mål både på statlig og kommunal side, og har et klart overordnet mål som går på tidlig oppfølging, og spesielt fokus på de yngste. Mye av utfordringen knyttet til ungdom, er nettopp å forhindre at de kommer til Nav. I den grad de kommer til Nav, er det i størst mulig grad fokus på aktivitet framfor ytelser. Med mer stabile forhold ved kontoret har man fått avdekket et større behov for å følge opp unge innbyggere under 25 år, som strever med skole eller jobb. Det forslås å styrke denne innsatsen ved kontoret, se eget notat fra Nav- leder; vedlegg 4 i rådmannens forslag. Lindesnes kommune har hatt uendrede satser for økonomisk sosialhjelp siden 2010. Dette betyr at vi nå ligger noe under statens veiledende satser (forskjellen er kr. 503 pr. måned for en voksen enslig, og 868,- pr. måned for ektepar/samboere). Nærliggende kommuner benytter veiledende satser, og vi kan ikke se at det foreligger spesielle forhold som skulle tilsi at NAV Lindesnes bør ha lavere satser. Rådmannen forslår derfor at Lindesnes kommune fra 2016 benytter statens veiledende satser som utgangspunkt for beregning av økonomisk sosialhjelp. Isolert sett vil dette medføre en økning i sosialhjelpsbudsjettet på ca. 10% - nærmere 400.000. Vår målsetning vil være at vi vil jobbe for å få ned antall brukere i et slikt omgang av vi ikke opplever økning i forhold til budsjett for 2016. I 2016 innføres lovkrav som innebærer at kommunen må ha et system for å ivareta aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Leger Kommunen plikter å ha 3 typer legetjenester: 1. Samfunnsmedisinske tjenester. Dette ivaretas av kommuneoverlegen. Det er også et samarbeid i Lindesnesregionen om deler av disse tjenestene. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 44 2. Offentlig allmennmedisinske tjenester. Dette er i praksis legetjenester knyttet til sykehjem, helsestasjon og skole. Pr i dag ligger Lindesnes litt lavt på slike tjenester sammenlignet med andre kommuner. 3. Fastlegetjenester. De fleste kommuner løser dette ved å inngå avtaler med leger, som så får tilskudd for å drive som fastlege. Fastleger er altså private aktører. Det er 5 fastlegehjemler i kommunen. 4 av fastlegene har deltidsstillinger og utfører offentlig allmennmedisinske tjenester i tillegg til sin fastlegepraksis. Kommunen har et formelt samarbeid med fastlegene gjennom Samarbeidsutvalget (SU). Gjennom SU har fastlegene fremmet ønske om at ordningen med turnuslege gjenopprettes, samt at det lyses ut en sjette fastlegehjemmel. Kommunen må betale fastlegene et eget utjevningstilskudd så lenge innbyggertallet er under 5000. For tida utgjør tilskuddet i underkant av 0,5 millioner i året, eller omtrent det samme som en turnuslege koster. Ordningen med turnuslege ble avviklet i 2014 av økonomiske årsaker. Det legges opp til at legenes ønske møtes slik: Ny fastlegehjemmel lyses ut. Dette skjer når utjevningstilskuddet faller bort. Det vil da i praksis ikke koste kommunen noe. Turnuslege gjeninnføres, fra tidligst august 2016. Dette finansieres med de midlene som spares når utjevningstilskuddet faller bort. 11.4 Målsettinger for 2016 Målsettinger for Helse- og omsorgsetaten a. Helse- og omsorgsetaten har følgende hovedmål som står fast: Etaten skal utvikle tiltak og tjenester som fremmer 1. brukernes mulighet og evne til selv å utvikle og ivareta egne livsfunksjoner, gleder og lyster, 2. innbyggernes trygghet for at man skal få nødvendig hjelp når behovet er der, 3. kvalitet med vekt på rettssikkerhet, verdighet, brukermedvirkning og forutsigbarhet, 4. en kultur for samarbeid med andre, og for å ta i bruk nye metoder og ny teknologi. b. Følgende målbare delmål settes opp for 2016 for hele etaten: 1. Velferdsteknologi: a. Alle ansatte har gjennomgått kursing innen e- helse og velferdsteknologi. b. Det er gjennomført flere forsøk med ny teknologi og trygghetspakker hos brukere. c. Åpen dag med utstilling og demonstrasjon av velferdsteknologiske løsninger er arrangert i kommunen. 2. Systematisk hverdagsrehabilitering er innført i flere deler av tjenesteapparatet. 3. Etaten kan dokumentere mer tverrfaglighet ved at det er større mangfold av yrkesgrupper. 4. Etatens organisering er gjennomgått på nytt, og videre organisering bestemt. 5. Forslag til kommunal plan for nye boliger, korttidsplasser og dagplasser er behandlet politisk før sommeren 2016. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 45 c. Følgende mål gjelder spesielt for de 4 enhetene og NAV i 2016: ENHET FOR REHABILITERING OG HJEMMETJENESTER 1. Hverdagsrehabilitering: Tilbudet er utvidet til også å gjelde innbyggere med psykiske lidelser. 2. Effekten av å ha innført «helhetlig pasientforløp» er målt med standardiserte skjemaer. 3. TILT (Tidlig Identifisering av Livstruende Tilstander) er innført i tjenesten. 4. MNA (Mini Nutritional Assessment) er innført, for å bedre kunne iverksette tiltak overfor innbyggere som står i fare for å bli underernært. 5. Eksterne krefter har gitt intern opplæring til ansatte på Avdeling for rehabilitering og korttidsopphold innen spesielt palliasjon. 6. Målene for Avdeling for rehabilitering og korttidsopphold er evaluert, og det er tatt en beslutning om hvordan framtidig organisering av enheten skal være. ENHET FOR VARIGE BOTILBUD FOR ELDRE 1. Enheten er resertifisert som Livsgledesykehjem, og arbeidet med livsgledekriteriene er videreutviklet. 2. Samarbeidet med pårørende er sterkere vektlagt, og kan påvises gjennom konkrete tiltak. 3. Legemiddelgjennomgang på Skjermet Avdeling er fullført og satt i system. 4. Det er gjennomført interne kurs med vekt på miljøpermen i ABC- systemet og arbeid med pårørendeskole og demensteam. 5. Medarbeidersamtale / Utviklingssamtale er gjennomført med alle ansatte innen mars 2016. 6. Ordning med multidose er innført. 7. Velferdsteknologi – digitalt natt tilsyn er innført hos minst en hjemmeboende bruker. ENHET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Solkroa / Gahre bo- og avlastning: Det er fortsatt stort fokus på større stillingsbrøker i turnus, blant annet med lange vakter i helgene. I samarbeid med pårørende er det lagt konkrete planer for utflytting og bolig for 4 ungdommer. Det er foretatt endringer i organiseringen av spesielt FES – tilbudet og miljøteamet. Arbeidsmiljøet er preget av nytenkning og engasjement. Tre & Tekstil: Det er utviklet nye produkter og nye former for markedsføring. Ansattes kompetanse er økt, bl a innen feltene psykiske lidelser / rus, og tresnekring. Ungdommene knyttet til FES får tilbud om arbeidspraksis i skolens ferier og fridager, og det er jevnlige samarbeidsmøter mellom Tre & Tekstil og Solkroa. Det gis tilbud om arbeidspraksis via henvisning fra NAV. Studenter har praksisperioden på Tre & Tekstil. Det er stort fokus på psykososialt arbeidsmiljø og arbeidsplassen er best på målinger som gjelder trivsel og nærvær. Dagsenter for eldre: Senteret gir tilbud i egnede lokaler minst 4 dager i uka, gir økt trivsel og sosialt fellesskap, og forebygger hjelpebehov. Dagsenter for hjemmeboende demente: Senteret er etablert i nye lokaler og gir utvidet tilbud 5 dager i uka. Kjøkken og kafe på Vigeland og i Spangereid: Merking i forhold til allergener er innført på begge produksjonsstedene. Meny er i større grad preget av årstid og tilgang på lokale råvarer. Vaskeri og renhold: Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 46 Det er økt vekt på forebygging av smitte ved innføring av faste møter med daglige ledere, og ved kursing i regi av SSHF. ENHET FOR FELLESRESSURSER Helsestasjonen: Helsesøster har faste trefftider på alle skolene i kommunen. Alle helsesøstertjenestene til skolebarn er fysisk flyttet til skolen (gjelder Vigeland). Alle 3. og 8. – klassesamtaler gjennomføres. Psykisk helse og rus: Mestringsgrupper er etablert på LUS som en fast ordning. Det er etablert en møteplass for rusavhengige, for økt verdighet, trivsel og struktur. Det rusforebyggende tiltaket Kjærlighet og grenser er etablert som fast tiltak på skolene. Kartleggingsverktøyet Brukerplan er innført innen både psykisk helse og rus. Senter for psykisk helse og rus innfører innkomstsamtale der bruker og ansatt sammen definerer den enkeltes målsetting. Senter for psykisk helse og rus tilbyr kurset Bedre hverdag til sine brukere. Det vektlegges tilbud om gruppesamtaler. Fysioterapi / Frisklivssentral: Programmet Friskus er gjennomført for minst 4 elever. Det er etablert 2 nye treningsgrupper, 1 for eldre og 1 for personer med fedmeproblematikk. Forebyggende hjemmebesøk videreføres ut 2016 og det er plan for fast etablering. Saksbehandlerkontoret: Antall brukere av hjemmetjenesten er redusert som følge av gjennomgang / evaluering av vedtak. Kontoret er styrket og har fått en egen leder. Hjelpemidler: Det er satt av penger eller laget en forpliktende plan for utskifting av trygghetsalarmer og ny mottakssentral. NAV Overordnet mål for 2016 er tidlig oppfølging, spesielt fokus på de yngste, og aktivitet framfor økonomiske ytelser. Det er etablert et system for aktivitetsplikt for enkelte mottakere av sosialhjelp, i samarbeid med kommunens øvrige apparat, spesielt Teknisk etat. Arbeidet rettet inn mot unge under 25 år er styrket. Kommunale indikatorer i tråd med anbefalinger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er tatt aktivt i bruk i arbeidet med strategi og ledelse av kontoret. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 47 12 Teknisk sektor Teknisk etat har på driftssiden sine hovedoppgaver knyttet til utbygging, drift og vedlikehold av vei, vann, avløp, havn og kommunal bygningsmasse, mens vi på forvaltningssiden skal sikre fortløpende behandling av innkomne søknader og nødvendig planlegging/planbehandling, både på overordnet og detaljert nivå. Fra høsten 2015 har teknisk drift også overtatt ansvaret for renhold og renholdspersonell knyttet til all kommunal bygningsmasse unntatt omsorgssektoren. 12.1 Teknisk drift Lindesnes Gr. 2 Vest-Agder Landet u/Oslo 1. Vann, avløp og renovasjon 74. plass 7.plass 7.plass 2. Energikostnad kommunale bygg kr/m2 79 111 91 102 3. Vedlikeholdskostnader for kommunale bygg kr/m2 734 845 1 015 955 4. Driftskostnad pr km vei 68 142 68 924 115 019 108 772 Ssb-kostra/kommunebarometeret 2015 12.1.1 Vann, avløp og renovasjon Målt i en rangering av årsgebyr VA og renovasjon, forbruk og lekkasjer i ledningsnett, andel med vannmåler, fornyelse av lednings- og spillvannett og alder for det sammen, samt mulighet for å redusere renovasjonsgebyret, er Lindesnes kommune i dag på en 74. plass målt mot landets øvrige kommuner. Renovasjonsutgiften vil i 2016 forbli uendret. Etter dette er bildet usikkert pga avtaler med Returkraft og fremtidige priser på forbrenning av husholdningsavfall og kompostering av matavfall. Revidert Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt av kommunestyret høsten 2014. Denne gir prioriteringer og forutsigbarhet for hvilke investeringer kommunen skal gjøre de nærmeste årene. I 2016 er det forutsatt at vi skal gjennomføre 3 store prosjekter; nye høydebasseng på Vigeland og i Spangereid, nye vann- og avløpsledninger mellom Hestehaven – Egeland og ferdigstillelse av nytt renseanlegg på Syrdal. Alle prosjektene finansieres via selvkostregnskapet og vises i økonomiplanens investeringsprogram. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 48 For vann viser avgiftsberegningene moderat stigning i årene fremover. For avløp vil avgiften stige mye, først og fremst på grunn av kostnader knyttet til etablering av det nye renseanlegget. Årsgebyr vann og avløp uten mva GE Healthcare, som er vår største abonnent, har over flere år jobbet for å redusere vannforbruket i sin produksjon. Dette har de lykkes med, men samtidig har de økt sin produksjon så mye at vannforbruket fortsatt er tilnærmet likt forbruket for 10 år siden. Dersom GE reduserer sitt vannforbruk vil dette kunne ha stor betydning for pris på vann til våre øvrige abonnenter. 12.1.2 Energiforbruk i kommunal bygningsmasse Energikostnad pr. m2 i kommunale bygg - denne grafen viser at Lindesnes kommune ligger lavt på energiforbruk sammenliknet med andre kommuner. Med bakgrunn i vedtatt Klima- og energiplan, samt kommunestyrets budsjettvedtak for 2015, er det utarbeidet en Mulighetsstudie for enøk i Lindesnes kommune. Rapporten fra studiet er utarbeidet av firma Enøk total v/Rune Rosseland, og konkluderer med at det fortsatt er et betydelig potensial for energisparing og kostnadsreduksjoner ved å gjennomføre et energispareprogram. Ved å legge til grunn resultater oppnådd i referansebygg i andre kommuner, samt tekniske vurderinger, er det beregnet et realiserbart årlig innsparingspotensial på 36 %. Flere mindre enøkprosjekter, deriblant nytt ventilasjonsanlegg i Lindesneshallen, inngår nå i etatens samlede forslag til enøkinvesteringsprogram. Energikostnader kr/m2 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 49 12.1.3 Kommunal bygningsmasse – vedlikeholdsbehov Lindesnes kommune eier og vedlikeholder samlet sett en betydelig bygningsmasse. Det er et mål å kvitte seg med uhensiktsmessige eiendommer, og vi har vært gjennom en periode der vi har kvittet oss med bygninger som har hatt et stort vedlikeholdsbehov og samtidig vært lite egnet for videre utleie. I forbindelse med vedtak om mottak av et økt antall flyktninger, ser vi nå behov for å sikre et større antall leiligheter. Dette medfører igjen behov for flere timer til løpende vedlikehold. Vaktmestertjenesten er tidligere redusert mannskapsmessig, og teknisk etat ser derfor behov for minimum en ny halv vaktmesterstilling knyttet opp mot flyktningetjenesten dersom vi skal ha en videre forsvarlig drift. Det er fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep knyttet til den kommunale bygnings-massen. Med de omfattende arbeider som er gjort på LOS i år og i fjor og som vil bli gjort på LUS i 2016 så har vi demmet noe opp for den negative utviklingen. Vedlikehold av kommunale bygg, kostnad pr. m2 12.1.4 Veier og veilys Lindesnes kommune eier og drifter ca. 110 km vei, hvorav rundt 2/3 er uten fast dekke. Tabellen under viser driftsutgift pr kilometer kommunal vei. Tallene viser at Lindesnes kommune har lavere utgift enn alle vi sammenlikner oss med pr. kilometer vei på vedlikehold. Dette til tross for at Lindesnes kommune har en svært stor andel med grusvei. Mesteparten av veivedlikeholdet er satt ut på anbud, teknisk drift disponerer internt kun ett årsverk til veivedlikehold. Det er et relativt stort vedlikeholdsetterslep på veier og broer. Dette må i hovedsak tas inn gjennom leie av ekstern arbeidskraft. Skal vi redusere sommervedlikeholdet vesentlig, så må en større del av veinettet få fast dekke. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 50 Veilys Lindesnes kommune har drifts- og vedlikeholdsansvar for ca 1200 veilys og mange tennskap. For 2016 er det budsjettert med direkte vedlikeholdskostnader på kr. 920.000,-, og dette beløpet øker år for år da dagens veilys gjennomgående er gamle og i en noe dårlig forfatning. Internkontrollen på veilys som ble utført i 2014 viser at Lindesnes kommune har et stort behov for utskifting av armaturer/tennskap. – de som er nå kan etter dagens lovverk ikke fornyes på samme måte som før da kvikksølvarmaturer ikke er lovlige etter 2018. I dag har vi en veldig dyr ordning da vi betaler pr lyspunkt og ikke etter forbruk. For å endre på dette må vi gjennomføre en ombygging til målte anlegg. Dette arbeidet har en stipulert kostnad på kr. 1.000.000 fordelt over 2 år. Det er fullt mulig å skifte ut gamle armaturer med nye for tradisjonell belysning. Dette vil i tilfelle ha en stipulert kostnad i driftsbudsjettet på rundt 3,6 mill. dersom alle skiftes (250 må skiftes). Skifter vi derimot til LED-belysning så vil anleggskostnadene totalt bli ca. 6,6 millioner i investeringsbudsjettet, mens driftskostnadene reduseres til rundt 1/8 av hva det koster med tradisjonelle armaturer. Investeringen vil ha betalt seg selv i løpet av 4 år gjennom reduserte strøm og vedlikeholdskostnader. Fullt utbygd vil LED-lys gi en stipulert årlig besparelse på kr. 760.000,- og gjennomsnittlig levetid for anlegget er beregnet til 25 år. I tillegg vil det trolig være mulig å få støtte fra ENOVA for skifte til LED-belysning. Sammenbygging til målte anlegg vil være fornuftig samme hvilken type belysning man velger. 12.2 Teknisk forvaltning Lindesnes 1. Saksbehandling (kommunebarometer) 198. plass 2. Saksbehandling- byggesak 3-ukers sak 20 dager 3. Saksbehandlingstid- oppmålingsf. – 16 uker 80 dager 4. Saksbehandling - Reguleringsplaner 250 dager 5. Brutto driftutg til plan/kart/bygg pr årsinnb. 563 kr Gr. 2 - Vest-Agder Landet u/Oslo 10.plass - 16 dager 20 - 43 dager 1-300 dager - 204 dager 244 dager 611 kr 586 kr 19 dager 485 kr Ssb-kostra/kommunebarometeret 2015 Som ovenstående Kostra/SSB-oversikt viser så befinner teknisk forvaltning i Lindesnes seg nær et gjennomsnitt i de fleste saksbehandlingskategorier det rapporteres på. Hvor lang tid som brukes på saksbehandling/de ulike tjenester, er direkte relatert til bemanningen ved avdelingen. Det brukes noe lang tid på planbehandling, men det er for tiden knyttet 40% permisjon til den ansatte i denne stillingen. Det brukes også i overkant lang tid på oppmålingsforretninger. Vi har i utgangspunktet fast 0,5 stilling ved avdelingen samt rammeavtale med oppmålingsfirma for gjennomføring av feltarbeidet. I deler av 2015 har vi styrket den halve stillingen med ledige stillingsressurser ellers i avdelingen for å ta inn etterslep og få ned behandlingstiden. Slik vi vurderer situasjonen så bør utvidelsen av denne stillingen bli permanent. Dette begrunnes ut fra behovet for å kunne holde seg ajour på kart- og oppmålingssaker og vi må ha en lokal saksbehandler for saker etter forurensningsloven. Deler av stillingsutvidelsen kan midlertidig finansieres ved ledige stillingsressurser i avdelingen, deler kan finansieres over selvkost-regnskapet, mens det resterende må komme som en utvidelse av avdelingens rammebevilgning. Den nye plan og bygningsloven har strenge føringer for registrering i kommunalt planregister. Planregisteret er viktig å ha på plass for at saksbehandlere, servicekontor og hjemmesiden skal gi best mulig og riktige opplysninger om planstatus. Et oppdatert planregister vil gjøre Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 51 byggesaksbehandlingen mer effektiv og bidra til at servicekontoret raskere kan gi korrekt informasjon, samtidig som sjansen for å gjøre feil minimaliseres. Det har blitt jobbet noe med dette i 2015, men på grunn av manglende kapasitet mangler fremdeles en del. Kommunen har inngått avtale med Statens Kartverk mht hjelp til å få på plass digitale planer, vi håper dette kan bidra til å få ferdigstilt planregisteret i løpet av 2016. Alle tre tjenestene, plan, byggesak og kart/oppmåling er en del av selvkostregnskapet. Tjenestene skal, sett over en 5-års periode, gå i balanse. Plansak skal normalt gå i «underskudd» da det inngår en del oppgaver som kommunen ikke har anledning til å ta gebyrer for, bl.a. kommuneplan, områderegulering og regulering av egen eiendom. Kommunen kan heller ikke ta gebyr for omlegging til nytt planregister. Brutto driftsutgifter til plan/kart/bygg pr årsinnbygger: Årsinnbygger er en variabel som tar hensyn til at også feriebefolkningen beslaglegger saksbehandlerkapasitet i kommunen. Lindesnes ligger relativt høyt på dette parameteret sammenliknet med kommunegruppen, dette har sammenheng med at vi har en stor andel hytter som vi også betjener. Tilsyn Kommunen har de siste årene bare i svært begrenset omfang utført den lovpålagte tilsynsdelen som enhver kommune iht plan – og bygningsloven skal gjøre. I utgangspunktet skal en føre tilsyn/stikkprøver på minst 10 % av de tiltak som søkes på. Det skal i tillegg lages en plan for tilsyn der det skal fremgå hvilken type tilsyn som skal prioriteres hvert år. På grunn av et økende antall saker har det ikke vært rom for å prioritere tilsyn. Det bør være et mål i løpet av 2016 å få laget en tilsynsplan og starte med tilsyn. Lindesnes kommune (og Åseral kommune) har tatt initiativ til et interkommunalt samarbeid om tilsyn uten å ha fått den nødvendige respons. Et felles prosjekt om tilsyn ville kunne finansieres over selvkost. 12.3 Målsettinger 2016 Målsettinger for Teknisk etat 2016 Planregisteret er oppdatert og operativt i løpet av 2016 Alle byggesaker blir behandlet innenfor lovpålagt frist, og matrikkelen er mer oppdatert ved årets slutt enn ved årets begynnelse Høydebasseng på Herstøl og Gahre satt i drift Nytt hovedrenseanlegg på Syrdal satt i drift Vannledning Hestehaven - Egeland satt i drift Ombygging LUS ferdigstilt før skolestart skoleåret 2016/17 Alle kunder ved teknisk etat skal oppleve at de får en god behandling. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 52 13 Rådmannens forslag til budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019 Arbeidet med budsjett tar utgangspunkt i et driftsbudsjett for 2015 som er finansiert med bruk av fond og uten reserver. Pr. i dag er status at vi ikke er helt sikre på at vi kommer ut av 2015 uten underskudd i drifta. I sitt godkjenningsbrev til budsjettet 2015 skriver fylkesmannen: «Fylkesmannens vurdering er at kommunens evne til å takle utforutsette utgifter er svært begrenset som følge av en lengre omstillingsperiode med omfattende innsparingstiltak og begrenset fondsreserver.» Etter rådmannens vurdering er dette en god beskrivelse av driftssituasjonen. Den bekreftes ved at vi allerede i februar måtte gjøre omfattende påplussinger i budsjettet fordi vi så at det ville påløpe utgifter som det ikke var rom for innenfor bevilgede driftsrammer. Disse påplussingene ble som nevnt ovenfor, finansiert med bruk av 1,5 mill. bruk fra fond. Det er en inntekt som må finansieres varig f.o.m 2016, eller tilsvarende utgifter må bort. 13.1.1 Overordnede føringer for rådmannens forslag For rådmannen er det viktig å presentere et budsjettforslag som er økonomisk og faglig forsvarlig, og som har fokus på de utfordringer og behov Lindesnes kommune trenger å løse. Våre utfordringer og planer Når det gjelder utfordringer og behov er disse omtalt og gjort rede for i diverse planer og forsøkt beskrevet i de innledende kapitlene av dette dokumentet. Samme steder finner en visjoner og mål om framtidig tilstand. Et gjennomgående tema i våre planer er kommunens utfordrende levekår. Mange år med kutt og kostnadsreduksjoner har gjort at kommunen som den sentrale samfunnsaktøren, har hatt utfordringer i fht til å ta tak i f.eks. det som kan bidra til å unngå nyrekruttering til barnevernet eller til å unngå flere uføre. Det er svært uheldig og en situasjon som vi må forsøke å gjøre noe med. Så kan vi heller ikke bare pøse inn penger og få gjort alt på en gang. Det er de gjennomtenkte gode tiltakene vi må finne. Videre må vi se på en flytting av midler internt i budsjettet for å styrke tjenester innen f.eks. forebygging og tidlig innsats. Det er veldig flott at Lindesnes er nr. 2 i kommunebarometeret på omsorg, men er det rett prioritering når vi samtidig har 379 plass på prioritering av tjenester som helsesøster, skolehelse og forebygging (gjelder alle aldersgrupper). Rådmannen synes ikke det og vi forsøker å gjøre noen grep for å endre prioriteringene. Innsparinger i PLO flyttes til forebyggende tjenester. Økonomiske handlingsregler For å få mer forutsigbare og enklere budsjettprosesser har mange kommuner kjørt interne politiske prosesser der de setter opp et sett med «handlingsregler» som viser de økonomiske målsettingene kommende budsjett/økonomiplan skal bygges opp etter. En slik prosess har ikke vi hatt i Lindesnes. Det ble gjort et forsøk i forkant av 2014-budsjettet, men vi kom ikke helt i mål den gang. Rådmannen har i dette budsjettforslaget likevel tatt utgangspunkt i et sett med handlingsregler som baserer seg på noen enkle måltall som staten og KS framholder som viktige for å ivaretaøkonomisk soliditet. De måltall rådmannen har jobbet etter er: - Et netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekter Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 53 - Ei gjeld som ikke utgjør mer enn 75% av brutto driftsinntekter Der disposisjonsfond utgjør 8-10 % av brutto driftsinntekter. «Handlingsreglene» burde vært solid forankret i det politiske miljø før de ble satt opp og brukt av rådmannen i sitt budsjettforslag. Det burde undertegnede ha sørget for. Det er som sagt ikke blitt gjort i år, men rådmannen vil våren 2016 ta initiativet til en prosess der det politisk kan jobbes med å formulere de handlingsregler som skal legges til grunn for neste budsjettrullering. Hvorfor trenger vi et netto driftsresultat på 1,75% og hvorfor må vi ha penger på fond? Begge deler er nødvendig for at kommunen skal ha et handlingsrom for å takle svingninger i driften og for at kommunen skal klare å delfinansiere egne investeringer. I dag er vi helt uten egenfinansiering av investeringer. Vi har noen kroner på bok, men ikke i nærheten av den anbefaling som staten har. Den foreliggende økonomiplanen viser en betydelig økning i gjelda vår. Dette er i all hovedsak knyttet til VA og flyktninger. Noen år fram i tiden vil det komme en betydelig utbygging innen HO. Det er rådmannen sitt syn at vi fram mot dette må sette av midler til egenfinansiering av disse investeringene. Dette forutsetter at vi klarer å holde driftsutgiftene nede slik at det blir et overskudd i driften som vi kan sette av til fond. I dette og i tidligere budsjett har alle eller de aller fleste investeringer blitt finansiert med lånopptak. Dette fordi vi ikke har hatt fond eller driftsoverskudd hente finansiering fra. Denne situasjonen fører til at driftsutgiftene øker fordi vi må betale avdrag og det gjør oss utsatt for økninger i rentenivået. Dette siste er p.t. ikke noe problem, men det kan endre seg fortere enn vi klarer å kvitte oss med gjeld. KS har ingen konkrete anbefalinger når det gjelder egenfinansiering. De viser til at kommunen må sørge for å ha driftsoverskudd og penger på bok til investeringer. 13.1.2 Eiendomsskatt og refusjon ressurskrevende brukere Vi tar i 2015 inn ca 8,6 mill. fra eiendomsskatt på verk og bruk. Dersom vi viderefører denne summen kommer vi ut med et korrigert netto driftsresultat på ca -1 mill i 2016 basert på det foreliggende forslaget til budsjett. Situasjonen er den samme resten av økonomiplanperioden. Rådmannen kan ikke se at det er muligheter for å fjerne dette negative resultatet ved å redusere kostnadene og samtidig opprettholde et akseptabelt tjenestetilbud. Ref. det som tidligere er vist om driftsnivået i gjennomgang av KOSTRA-tall og særlige utfordringer som vi har, samt tidligere kuttforslag som er avvist av kommunestyret. Rådmannen sin konklusjon er derfor den at eiendomsskatt det må vi ha og inntekten må økes i 2016 og resten av økonomiplanperioden. Det som muligens kan diskuteres er eiendomsskattens innretning. Dersom e-skatt på verk og bruk økes til det maksimale vil inntekten øke med i underkant av 4 mill og vi har dermed et positivt korrigert netto driftsresultat. Rådmannen anser det imidlertid ikke som ønskelig å belaste verk og bruk med hele eiendomsskatten og foreslår derfor på nytt at næring/hus/hytter mm innlemmes i eiendomskatteutskrivingen. Det øker inntekten med ca 7 mill. Dette gir et netto driftsresultat på like rundt 1,8% av brutto driftsinntekter. Noen vil kanskje oppleve det som en provokasjon at rådmannen på nytt fremmer forslag om generell e-skatt når det er avvist av kommunestyret to ganger før. Samtidig vil det være uforsvarlig av rådmannen å gi råd om å videreføre en ordning som økonomisk sett vil sette oss i en stadig vanskeligere situasjon. Det er imidlertid et forhold som kompliserer bildet og det gjelder størrelsen på statlig refusjon fra ressurskrevende brukere. Helse og omsorg har i løpet av året gjort en del endringer i Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 54 vedtakene for ressurskrevende brukere. Det har lagt grunnlaget for å endre måten en beregner våre utgifter på og dermed hvilke kompensasjonskrav vi kan sende til staten. Vedtak er utformet og krav er beregnet slik som andre kommuner har fått godkjent, men vi har foreløpig ikke lyktes med å få aksept for at vårt krav er i orden. Vi får i dag refundert ca 1,5 mill. på ressurskrevende brukere og har lagt inn en øking til 3,1 mill i dette forslaget. Vi mener at vi bør få godkjent ytterlig 7 mill. I og med diskusjonen om godkjenning av kravet har rådmannen valgt å utelukke denne siste inntektsøkningen fra sitt forslag. Dersom ingen økninger godkjennes vil det være reserver i dette forslaget som kompenserer for inntektsbortfallet, men fondsavsetningen blir tilsvarende redusert. 13.2 Driftsbudsjettet 2016 - 2019 I delkapitler under presenteres først driftsoversikten 1A. Deretter presenteres rådmannens forslag til driftsbudsjett og hvilke prosjekt som anbefales finansiert innenfor driftsbudsjettet til hver enkelt sektor. Det finnes også en oppstilling over prosjekt/tiltak som ikke anbefales iverksatt. Utfyllende kommentarer til tiltakene følger som vedlegg. Rådmannen sitt forslag er at driftsrammene fastsettes basert på netto driftsutgifter. Dette er i tråd med vedtatte økonomireglement. For å forhindre at dette fører til bruk av ekstra inntekter er det i økonomireglementet tatt inn krav om godkjenning av bruk av merinntekter. Det er gjort unntak for sykepengerefusjon. Detaljene rundt fastsetting av driftsrammene til den enkelte etat ligger i vedlegg 3. Kommunestyret vil ha nytte av å studere dette fordi det konkretiserer samtlige endringer i rammer fra 2015 -> 2016 og videre i planperioden. 13.2.1 1A Skjema 1A er en oversikt over hva vi kan fordele til de ulike etater (1B) og hvor mye som er igjen til fondsavsetning etter at alle midler er fordelt. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 55 Budsjett 2015 Skjem a 1A Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 96 108 000 99 721 000 99 721 000 99 721 000 99 721 000 161 192 000 168 579 000 167 303 000 167 303 000 167 303 000 8 599 000 15 742 000 15 742 000 15 742 000 15 742 000 37 000 40 600 40 600 40 600 40 600 1 979 000 1 948 000 2 378 000 2 005 000 1 957 000 267 915 000 286 030 600 285 184 600 284 811 600 284 763 600 15 200 000 13 284 000 13 384 000 13 434 000 13 484 000 500 000 9 763 000 0 11 569 000 12 457 000 12 623 000 0 12 654 000 0 9 373 000 12 500 000 14 500 000 14 000 000 14 000 000 -3 436 000 -10 785 000 -13 573 000 -13 189 000 -13 170 000 6 098 537 6 417 600 6 666 600 7 674 600 8 969 600 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 6 098 537 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 1 512 000 Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger 1 512 000 6 417 600 6 666 600 7 674 600 8 969 600 Til fordeling drift 265 991 000 268 828 000 264 945 000 263 948 000 262 624 000 Fra 1B 265 991 000 268 828 000 264 945 000 263 948 000 262 624 000 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet Regnskapsm essig m er/m indreforbruk Som vi ser har vi foreslått å avsette 6,4 mill til fond i 2016. Dette er mindreforbruket i 2016. Det stiger ut over i planperioden blant annet pga reduksjon i driftsutgiftene (ENØK-tiltak), men det er neppe stor realisme i å tro at utgifter og inntekter vi utvikle seg akkurat slik som rådmannen her «tror». Alternativet til avsetning til fond hadde vært å bruke midlene til finansiering av investeringer. I rådmannens forslag er fondsavsetning valgt for å møte investeringer innen HO og fordi det meste av investeringene går innenfor selvkostområdet og er selvfinansierende. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er frie inntekter. Tallene er en prognose for 2016 basert på innbyggertall 4950 pr 1.1.16. Tall i 1000 Rammetilskudd Skatt Sum 2015 164 377 92 997 257 374 2016 168 579 99 721 268 300 2017 167 303 99 721 267 024 2018 167 303 99 721 267 024 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 2019 167 303 99 721 267 024 Side 56 Skatt på eiendom I forslaget til budsjett er det lagt inn følgende promillesatser for eiendomsskatt: Type/promillesats Promillesats verk og bruk Promillesats næringubebygd Promillesats bolig fritid 2015 5 0 0 2016 2,5 2017 2,5 2,0 2,0 2,0 2,0 2018 2,5 2019 2,5 2,0 2,0 2,0 2,0 Promillesatsene i 2012 og 2013 var 5 på verk og bruk og 4 på øvrige. Det fører til følgende fordeling av inntekter: E-skatt type Tomt-bolig Næring Bolig Tomt-fritid Landbruk-bolig Fritid Verk og bruk Sum 2015 2016 2017 2018 2019 0 183 454 183 454 183 454 183 454 0 891 636 891 636 891 636 891 636 0 4 051 032 4 051 032 4 051 032 4 051 032 0 278 324 278 324 278 324 278 324 0 479 512 479 512 479 512 479 512 0 5 522 284 5 522 284 5 522 284 5 522 284 8 673 205 3 439 714 3 439 714 3 439 714 3 439 714 8 673 205 14 845 956 14 845 956 14 845 956 14 845 956 I 2015 får vi inn 8,6 mill i eiendomsskatt på verk og bruk. I hovedsak fra GE. Eiendomsskatt som ovenfor vil dekke kostnadsveksten, foreslåtte tiltak og det vil gi rom for å kunne sette av noe på fond. Dette vil også være i tråd med de foreslåtte handlingsreglene. Når fordelingen mellom skatteyterne endrer seg er det fordi: - skattegrunnlaget for hus og hytter er suverent størst. Inntekten er dermed relativ høy med lav promille. - skatt på verk og bruk vil ikke dekke behovet selv om vi økte til 7 promille. - ønsker å skjerme næringslivet noe i fht skattetrykket. Et budsjett med eiendomsskatt gir nå rom for noe avsetning til fond. Dette gir oss mulighet til å bygge opp en buffer. Tabellen nedenfor viser hvordan eiendomsskatten blir brukt. Bruk av e-skatt, tall i 1000 Til bruk i driften Avsatt til fond Sum eiendomsskatt 2015 2016 2017 2018 2019 8 673 205 8 428 356 8 179 356 7 171 356 5 876 356 0 6 417 600 6 666 600 7 674 600 8 969 600 8 673 205 14 845 956 14 845 956 14 845 956 14 845 956 Finansinntekter Finansinntektene våre kommer i all hovedsak fra utbytte fra Agder Energi. Vi har budsjettert med et utbytte i økonomiplanperioden på kr 9,7 mill pr år. Utbyttemodellen for 2016 er endret og dette gir oss en nedgang på 0,6 mill fra 2015. I tillegg har vi budsjetter kr 200 000,- i utbytte fra Maren. For øvrig fordeler finansinntektene seg slik: Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 57 Sum 29 655 424 29 728 400 59 383 824 Type inntekt Renteinntekter bankinnskudd Finansinntekter Renteinntekter startlån Utbytte Sum Budsjett 2015 1 060 000 1 000 000 1 820 000 10 500 000 14 380 000 Budsjett 2016 984 000 1 000 000 1 400 000 9 900 000 13 284 000 Budsjett 2017 984 000 1 000 000 1 500 000 9 900 000 13 384 000 Budsjett 2018 984 000 1 000 000 1 550 000 9 900 000 13 434 000 Budsjett 2019 984 000 1 000 000 1 600 000 9 900 000 13 484 000 Budsjett 2020 984 000 1 000 000 0 9 900 000 11 884 000 Finansutgifter Finansutgifter er rente på våre lån. I budsjettet er det lagt inn en flytende rente på 2,35%. Budsjett Fastrente investeringslån Renteutgifter inv.lån Renteutgifter startlån Sum renteutgifter Avdrag Inv.lån Rente i perioden 2016 3 032 000 7 337 000 1 200 000 11 569 000 12 500 000 2,35 % 2017 2 695 000 8 462 000 1 300 000 12 457 000 14 500 000 2,35 % 2018 2 192 000 9 081 000 1 350 000 12 623 000 14 000 000 2,35 % 2019 1 820 000 9 434 000 1 400 000 12 654 000 14 000 000 2,35 % Avdrag på lån Vi betaler minimumsavdrag på våre lån. Avdraget blir beregnet ut fra anleggsmidlene sine vektede levetid og verdi fra året før. For budsjettet 2016 og framover er det dermed blitt estimert en verdi på anleggsmidlene og den vektede levetid. Om anleggsmidlet har en levetid på 40 år eller 20 år gir dermed store utslag på minimumsavdraget. Vi har store investeringer i vann og avløpssektoren og renseanlegg. Her er noe på 40 år, mens store deler av renseanlegget er på 20 år og gir høyere avdrag. På selvkostområdene blir endringen i avdrag kompensert gjennom reduksjon i rammen til teknisk. Dermed slår det ikke ut i budsjettet totalt sett. Fast eller flytende rente Per i dag har vi fastrenteavtale på 100 mill av vår lånegjeld med noe varierende utløpsdato. De siste 50 mill utgår i 2022. Ved forvaltning av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha. Det er kommunens økonomi som er det viktigste beslutningsgrunnlaget for valg av risikonivå og sammensetning av låneporteføljen. Flytende rente gir renteutgifter i tråd med markedsutviklingen, mens fastrente gir mer stabile renteutgifter og større forutsigbarhet. Spørsmålet en må stille seg er: Hvor store endringer i rentenivået tåler kommunens økonomi? Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik rentebindingstid, reduseres risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Har man for eksempel 40% av lånegjelden til enhver tid fastrente, vil en renteoppgang/-nedgang på 1 prosentpoeng medføre en økning/reduksjon for kommunen på 0,6 prosentpoeng. Den flytende renten og fastrenten må sees i sammenheng. Forskjellen mellom prisen på fast og flytende rente beskrives ofte som forsikringspremien man må betale for å sikre seg mot rentesjokk. Den faste renten gjenspeiler markedets forventninger til den gjennomsnittlige Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 58 flytende rente i perioden. Teoretisk betyr det at man må betale den samme renten enten vi velger fast eller flytende rente, gitt at dagens renteforventninger slår til. Lindesnes kommune sitt finansreglement gir Rådmannen fullmakt til å vurdere hvilke rentebindinger som til enhver til er gunstigs for kommunen. 13.2.2 Driftsbudsjett 2016-2019 – Totalt Totalt viser sum rammer alle etater inkl. foreslåtte tiltak, et beløp på 268,4 mill i 2016. Netto budsjettramme 2016 Sentraladministrajonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk etat Kirkelig administrasjonen Politisk styring Lønnsreserve Driftstiltak NETTO DRIFTSUTGIFTER 2017 2018 2019 17 865 000 100 573 000 125 480 000 12 611 000 3 737 000 4 722 000 1 900 000 1 940 000 17 645 000 100 573 000 125 380 000 9 193 000 3 737 000 4 722 000 2 100 000 1 595 000 17 505 000 100 573 000 125 380 000 8 501 000 3 737 000 4 722 000 2 200 000 1 330 000 17 505 000 100 573 000 125 380 000 7 312 000 3 737 000 4 722 000 2 300 000 1 095 000 268 828 000 264 945 000 263 948 000 262 624 000 Nedenfor går vises oversikter over etatene sine rammer med og uten tiltak. Rammene er ut fra dagens aktivitet og med 2016 priser. Tiltakene som er satt opp de kommende år er tiltak over flere år eller som er forskjøvet noe. Det vil for de neste år komme nye tiltak og korrigeringer i rammene. Se beskrivelsene av tiltakene under i vedlegg nr 6. Rammejusteringene fra 2015 til 2016 ser dere i vedlegg nr 3. 13.2.3 Politisk styring Ramme Driftsbudsjett 2016 - 2019, politisk styring/tilsyn og kontroll 2015 4 332 000 2016 4 722 000 2017 2018 2019 4 722 000 4 722 000 4 722 000 Økte utgifter som følge av endrede vilkår for folkevalgte er innarbeidet. Tilskudd til «Andre livssynssamfunn» utbetaler herfra på egen tjeneste. Det samme gjøres med tilskudd til frivilligsentralen. Tilskuddet deres ble økt i fjor. Ønsket om ytterlig økning er ikke lagt inn. Det kan opplyses at kommunen yter en del administrative tjenester til frivilligsentralen. Disse er ikke kalkulert eller budsjettert. Budsjett for «Tilsyn og kontroll» Det går fram av tabellen under hvilke hva rådmannen foreslår at bevilges til kontroll og tilsyn i 2016. Samme sum ligger inne gjennom hele økonomiplanen Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 59 Forslag til budsjett Kontroll og tilsyn 2016 Budsjettforslag 2016 Kr. 720 000 Tilskudd til interkommunalt revisjonsselskap Kr. 120 000 Andel av sekretariattjenester Kr. 15 000 Kontrollutvalgets utgifter Totalbudsjett Kr. 855 000 Vedtatt budsjett 2015 Kr. 696.000 Vedtatt budsjett 2014 Kr. 700.000 Kr. 117.000 Kr. 114.000 Kr. 15.000 Kr. 15.000 Kr. 828.000 Kr. 829.000 Kontrollutvalget sitt forslag til budsjett for «Kontroll og tilsyn» skulle ligget ved dette dokumentet, men forslaget foreligger ikke enda. Driftstiltak Politisk styring – ikke prioriterte Ikke prioriterte tiltak Enhet Frivilligsentralen 13.2.4 2016 2017 2018 2019 Tekst Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 100 0 0 0 0 0 0 0 Driftsbudsjett 2016 - 2019, sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Ramme Driftstiltak Sum 2015 18 172 000 70 000 18 242 000 2016 2017 2018 2019 17 865 000 260 000 18 125 000 17 645 000 235 000 17 880 000 17 505 000 135 000 17 640 000 17 505 000 135 000 17 640 000 Skatteoppkrever I forslag til statsbudsjett er det lagt inn et trekk i rammetilskuddet på overføring av skatteoppkrever til staten. Dette selv om det så sent som i juni ble avvist i Stortinget. Beløpet er på kr 648 000,- for Lindesnes kommune og er antatt å være beregnet fra 1.7.16 ut fra innbyggertallet. Trekk 2017 er også innarbeidet, Lindesnes kommune har i dag en skatteoppkrever i 80% stilling og vil dermed få et betydelig større trekk enn lønnsutgifter per i dag. Dersom skatteoppkreveren forsvinner mister vi også vår kompetanse på innfordring av våre egne krav. Det er svært uheldig. Driftstiltak SA - prioriterte: Enhet SA Kontorfaglærling SA Tiltak Sentraladministrasjonen Sum tiltak SA *Alle tall i tusen 2016 2017 2018 2019 Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 60 0 135 0 135 0 135 0 200 0 100 0 0 0 0 0 260 0 235 0 135 0 135 0 Drift Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 60 Driftstiltak SA – ikke prioriterte Enhet SA *Alle tall i tusen 2016 2017 2018 2019 Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 147 0 147 0 147 0 147 0 Økt stilling personal 13.2.5 Driftsbudsjett 2016 - 2019, Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst og kultur Ramme Driftstiltak Sum 2015 2016 97 803 000 375 000 98 178 000 100 573 000 150 000 100 723 000 2017 100 573 000 0 100 573 000 2018 2019 100 573 000 0 100 573 000 100 573 000 0 100 573 000 Økning i driftsrammen fra 2015 til 2016 skyldes: Lønns- og prisvekst er på 2,27 mill. I tillegg har Båly barnehage økt opp en stilling fordi alle plassene er fylt. I fjor reduserte de antall ansatte da barnehagen ikke hadde fullt belegg. Kommunen har fattet et nytt enkeltvedtak knyttet til barn i barnehage som gir en økning i budsjett. Økt rammen med kr 500 000,- for å dekke disse to tiltakene. Utfordringen i OK-etaten er at lønnskostnadene ikke blir fullt kompensert hvert år og dermed får enhetene et kutt i lønnskostnadene hvert år. Dette styres av deflatoren. Driftstiltak OK-etaten - prioriterte: 2016 2017 2018 2019 Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 50 0 0 0 0 0 0 0 100 0 0 0 0 0 0 0 150 0 0 0 0 0 0 0 Enhet OK Plan Herstøl OK Vigmostad Barnehage Sum Tiltak OK Drift * Alle tall i tusen Driftstiltak OK-etaten – ikke prioriterte Ikke prioriterte tiltak Enhet OK OK OK OK OK Sum OK * Alle tall i tusen Kulturtorvet Kulturskole LUS Lindesnes idrettsråd Økt ress. Hestehaven bhg 2016 2017 2018 2019 Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 80 0 0 0 0 0 0 0 245 0 255 0 265 0 275 0 150 0 150 0 150 0 150 0 100 0 100 0 100 0 100 0 69 0 93 0 102 0 117 0 644 0 598 0 617 0 642 0 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 61 13.2.6 Helse og omsorg Ramme Driftstiltak Sum Driftsbudsjett 2016 - 2019, Helse- og omsorgsetaten 2015 124 751 000 1 080 000 125 831 000 2016 2017 2018 2019 125 480 000 200 000 125 680 000 125 380 000 450 000 125 830 000 125 380 000 450 000 125 830 000 125 380 000 450 000 125 830 000 Måten rammen regnes ut på innebærer at lønnsvekst ikke kompenseres fullt ut, det ligger derfor inne et effektivitetskrav på anslagsvis 150.000,-. Det er lagt inn en økning i rammen som følge av det såkalte turnusforliket mellom KS og forbundene, samt en økning som følge av nedtrapping av tilskuddet til psykologstilling. Forvaltningskontoret vil bli styrket med en stilling uten at etaten får mer midler. Stillingen skal altså finansieres med innsparinger. Netto driftsutgifter for etaten vil bedres betraktelig dersom vi får godkjenning på øket refusjon til ressurskrevende brukere. Viser til nærmere omtale av dette andre steder i dokumentet. Flyktningmottaket som er etablert i Lillehavn gir kommunen et tilskudd på kr 900 000,- pr år etter dagens satser. Dette tilskuddet er øremerket helse, tolketjeneste og administrasjon. Tilskuddet legges inn i rammen som en inntekt og utgift. Det brukes i første omgang til å styrke helsesøstertjenesten med en 80 % stilling, der 60 % er fast. Siden kan det være aktuelt å styrke psykisk helse, avhengig av behovet. Dersom tilskuddet faller bort må kommunen dekke utgiftene med egne midler, disse midlene ligger ikke i budsjettet i dag. Rådmannen mener kommunens levekårsutfordringer forsvarer en slik framgangsmåte. Driftstiltak HO-etaten - prioriterte: Enhet HO HO HO HO HO HO 2016 2017 2018 2019 Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 150 0 0 0 0 0 0 0 50 50 200 200 200 200 200 200 50 50 200 200 200 200 200 200 120 120 420 420 0 0 0 0 0 0 450 0 450 0 450 0 50 0 0 0 0 0 0 0 420 220 1 270 820 850 400 850 400 Utstyr og hjelpemidler HO Aktivtet rusavhengig Forebyggende hjemmebesøk Veileder i livsmestring Oppfølging unge brukere Nav Prosjekt boligplan Sum tiltak HO * Alle tall i tusen Driftstiltak HO-etaten – ikke prioriterte Enhet HO HO HO HO HO HO Sum HO * Gulv Solkroa Møbler HO IKT HO Økt stilling renhold LOS Økt stillning HO Adm og ledelse Solkroa 2016 2017 2018 2019 Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 90 0 0 0 0 0 0 0 150 0 0 0 0 0 0 0 100 0 0 0 0 0 0 0 150 0 150 0 150 0 150 0 150 0 150 0 150 0 150 0 120 0 120 0 120 0 120 0 760 0 420 0 420 0 420 0 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 62 13.2.7 Teknisk etat Ramme Driftstiltak Sum Driftsbudsjett 2016 - 2019, Teknisk etat 2015 13 355 000 810 000 14 165 000 2016 2017 2018 2019 12 611 000 1 230 000 13 841 000 9 193 000 810 000 10 003 000 8 501 000 645 000 9 146 000 7 312 000 410 000 7 722 000 Rammen til teknisk reduseres utover i planperioden bla pga økte utgifter til selvkostlån som ikke føres i driftsregnskapet her, men inntektene gjør det. Det må dermed «tas» av etaten og flyttes der hvor utgiften er. I tillegg er det lagt innsparing på strøm på bakgrunn av to foreslåtte tiltak. Se vedlegg 3 for mer detaljer. Driftstiltak Teknisk etat - prioriterte: 2016 2017 2018 2019 Tilskudd Drift Tilskudd Drift Tilskudd Drift Tilskudd 0 0 250 0 0 0 0 0 150 0 150 0 0 0 0 0 100 0 0 0 0 0 0 0 75 75 0 0 0 0 0 0 350 0 300 0 300 0 300 0 70 0 0 0 0 0 0 0 535 0 0 0 235 0 0 0 25 0 110 0 110 0 110 0 1 305 75 810 0 645 0 410 0 Drift Tak Spangereid bo- og aktivitetssenter Vedlikehold Rådhuset Riving hengebru Inspeksjonsbåt vann Vaktmesterstilling Ny avkjørsel badestrand Broer Teknisk forvaltning Sum tiltak TEK * Alle tall i tusen Driftstiltak teknisk etat – ikke prioriterte Enhet TEK TEK TEK TEK Sum TEK Tre og tekstil Vigmostad Grendehus Utbedring lekeplass Vedlikehold vei 2016 2017 2018 2019 Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 90 0 0 0 0 0 0 0 150 0 0 0 0 0 0 0 150 0 0 0 0 0 0 0 300 0 0 0 690 0 0 0 0 0 0 0 5 726 2 106 4 370 5 339 2 404 4 065 1 204 1 780 * Alle tall i tusen Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 63 13.2.8 Driftsbudsjett 2016 – 2019, Kirkelig Fellesråd Kirkelig administrasjon Ramme Driftstiltak Sum 2015 3 558 000 110 000 3 668 000 2016 3 737 000 100 000 3 837 000 2017 2018 2019 3 737 000 100 000 3 837 000 3 737 000 100 000 3 837 000 3 737 000 100 000 3 837 000 For kirken er det lagt inn et kronetilskudd i hele planperioden på kr 3 737 000,Videre er det beregnet at vi skal levere tjenester til en verdi av kr 316 000,-. Også dette tallet ligger fast i planperioden siden økonomiplanen framstilles i faste priser. Driftstiltak Kirken - prioriterte: Enhet KIRKE Vedlikehold kirker Sum tiltak KIRKE 2016 2017 2018 2019 Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt 100 0 100 0 100 0 100 0 100 0 100 0 100 0 100 0 * Alle tall i tusen Driftstiltak Kirken – ikke prioriterte 2016 2017 2018 2019 Enhet Ikke prioriterte tiltak Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt KIRKE Kjøleanlegg Valle Bårehus 60 0 0 0 0 0 0 0 Sum KIRKE 60 0 0 0 0 0 0 0 * Alle tall i tusen Tiltaket er ikke prioritert fordi en har fått forståelsen av at det er mulig å hente midler fra kirken sine fonds om anlegget skulle kollapse. 13.2.9 Særskilte tema a) Folkehelse Sett i relasjon til våre levekårsutfordringer er det behov for å skjerpe innsatsen innenfor folkehelse. Funksjonen som folkehelsekoordinator er plassert hos rådgiver i rådmannens stab for å understreke viktigheten av dette arbeidet. Denne plasseringen er for øvrig helt i tråd med slik fylkesmann og sentrale myndigheter anbefaler. Koordinator sin oppgave er som det ligger i navnet, å koordinere våre folkehelsetiltak, sørge for at det hele tiden er «trykk» i arbeidet og å holde oppsikt med utviklingen i folkehelsestatus. Funksjonen som folkehelsekoordinator har vi hatt en stund, men vi tydeliggjør nå funksjonen og setter av tidsressurs til å ivareta den. Vi bør dermed unngå avvik på folkehelseområdet framover. For å komme godt i gang med koordinator sitt arbeidet og for understreke viktigheten av det, foreslår rådmannen å sette av kr. 50 000,- til folkehelse i 2016 og 2017. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 64 b) Beredskap I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er det lagt opp til å gjennomføre en kriseøvelse som omfatter etablering av EPS (Evakuerte og Pårørende Senter). Øvelsen blir etter alt å dømme i samarbeid med GE. Omfang og innhold er ikke klarlagt. I denne økonomiplanen foretar kommunen flere omfattende investeringer i vann og avløp. Særlig tiltak innen vannforsyning har i seg effekter i fht forbedring av forsyningssikkerheten i en krisesituasjon. I denne planperioden omfatter dette bygging av høydebasseng i Spangereid og på Vigeland. Og fullføring av en redundant vannforsyning til Vigeland som vil sikre leveranser av vann ved ledningsbrudd. 13.3 Investeringsbudsjettet 2016 – 2019, handlingsprogram Forslaget viser investeringer på kr 68 mill. Investeringer i vann, avløp og renseanlegg utgjør 49 mill av dette. En del tiltak er tatt ut, bla investeringer på vei for å holde nede lånevolumet. Beskrivelse av hvert enkelt tiltak kan du se i vedlegg nr 6. Investeringer – prioriterte: Tall i 1000 u.mva år 2016 År 2017 År 2018 År 2019 Innsparing Innsparing Innsparing Innsparing Prioriterte investeringstiltak Beløp drift Tilskudd Beløp drift Tilskudd Beløp drift Tilskudd Beløp drift Tilskudd Ambulanseinngang 275 0 0 0 0 0 0 0 Lastebil Tre og tekstil 0 0 0 0 0 300 0 0 0 0 0 Utvidelse Valle kirkegård 1 000 0 5 000 0 0 0 0 0 Maling kirker 600 0 700 0 700 0 0 0 IKT utstyr OK etaten 90 0 525 0 310 0 320 0 Nyplass skole 1 175 470 670 0 0 0 0 0 Parkeringsplass Hestehaven barnehage 110 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vigmostad barnehage 0 0 500 0 0 0 0 0 0 0 0 Trådløse nett 220 0 100 0 0 0 0 0 Oppgradering kommunestyresal 200 0 200 0 0 0 0 0 Boliger flyktninger 6 000 1 500 10 000 2 500 10 000 2 500 2 000 500 Gressklipper 120 0 0 0 0 0 0 0 Investering Rådhuset 0 0 0 0 0 600 0 0 0 0 0 Skjærgårdsbåt 1 100 0 0 0 0 0 0 0 Slipp på Båly 0 0 250 0 0 0 0 0 0 0 0 Broer 640 0 1 070 0 415 0 0 0 Hovedplan vann og avløp 49075 0 10300 0 5000 0 5000 0 Kommunale veier 0 0 800 0 800 0 800 0 Smibakken 585 161 0 139 0 285 0 0 Heving Romedalsveien 700 0 0 0 0 0 0 0 Fjellsikring 450 0 0 0 0 0 0 0 Veilys 1 875 1 875 158 1 375 316 1 375 474 Enøktiltak 4 100 0 4 100 600 880 4 100 1 000 880 0 2 000 880 68 315 0 2 131 36 090 758 3 519 23 600 1 316 3 665 9 495 2 474 1 380 *alle tall i tusen Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 65 Investering – ikke prioritert Oversikten viser investeringer som ikke er foreslått å prioritere. Enhet TEK TEK TEK TEK TEK OK OK HO KIRKE KIRKE år 2016 år 2017 år 2018 år 2019 Investering ikke prioritet Invest Inntekt Invest Inntekt Invest Inntekt Invest Inntekt Omlegging vei Båly 400 0 0 0 0 0 0 0 Toalett stranda Vallemoen 300 150 0 0 0 0 0 0 Spangreid Omsorgssenter 600 0 0 0 0 0 0 0 Snuplasser 100 0 100 0 100 0 100 0 Autovern 450 0 175 0 175 0 0 0 Kuturtorvet 100 0 0 0 0 0 0 0 Kunstgress 3 000 1 000 0 0 0 0 0 0 Gulv Solkroa 100 0 0 0 0 0 0 0 Varmestyring Kirker 200 0 200 0 200 0 0 0 Ringeanlegg kirka 0 0 200 0 200 0 0 0 5 250 1 150 675 0 675 0 100 0 *alle tall i tusen Tekst til hvert tiltak ligger i vedlegg nr 6. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 66 14 Virkninger av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan. 14.1 Netto driftsresultat – Handlingsregel nr 1 Anbefalt margin for netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er 1,75%. Korrigert nto dr. resultat Korr nto. driftsres. i % av brt. driftsinnt. 2016 6 418 1,72 2017 6 667 1,77 2018 7 675 2,04 2019 8 970 2,40 Som vi ser vil vi med budsjettforslaget få 1,8% allerede i 2017. Uten endringen som er lagt inn i e-skatt vil vi som tidligere nevnt få et negativt resultat. 14.2 Langsiktig gjeld - Handlingsregel nr 2 Anbefalingene er at langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er maks 75%. Dette er også inkl selvkostlån. Investeringslån Totale lån investering IB Opptak ny lån Avdrag Ekstraordinære avdrag Refusjon husbank/utbygger UB Lån per innbygger (4950) Lang gjeld i % av brt. driftsinntekter Herav selvkostlån, VAR og rentekomp. Lang gjeld(uten selvkostlån) i % av brt. driftsinntekter 2016 2017 373 334 218 426 018 218 68 315 000 36 090 000 12 500 000 14 500 000 1 000 000 0 2 131 000 3 519 000 426 018 218 444 089 218 86 064 89 715 113,96 % 118,04 % 208 745 000 225 814 400 58,12 % 58,02 % 2018 2019 444 089 218 453 689 218 23 600 000 9 495 000 14 000 000 14 000 000 0 0 3 665 000 1 380 000 450 024 218 447 804 218 90 914 90 465 119,76 % 119,95 % 223 814 400 221 814 400 60,20 % 60,53 % Vi hadde i 2015 et låneopptak på 74,5 mill. I 2016 planlegges det nye låneopptak på 66 mill. Store deler av investeringen er i vann, avløp og renseanlegg som er selvfinansierende. Dette gir en langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter på langt over det anbefalte nivå på 75%. 14.3 Disposisjonsfond – handlingsregel nr. 3 Målet er disposisjonsfond som utgjør min 8-10% av brutto driftsutgifter. År, tall i 1000 2016 2017 2018 Saldo disposisjonsfond 16 767 000 23 184 600 29 851 200 Avsetning til fond 6 417 600 6 666 600 7 674 600 Sum 23 184 600 29 851 200 37 525 800 Disp.fond i % av brt driftsinnt. 6,2 7,9 10,0 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 2019 37 525 800 8 969 600 46 495 400 12,5 Side 67 Vi har per 1.1.15 et disposisjonsfond på 16,7 mill. kr. Dette er 4,5% av brutto driftsinntekter. Et disposisjonsfond på 8-10% anbefales da det kan være en buffer mot uforutsette hendelser, sikkerhet mot plutselig renteøkning og gi egenkapital til fremtidige investeringer. Med det foreslåtte budsjettet vil vi oppnå 8% i 2017. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 68 15 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2016 Oversikt over rådmannens forslag til gebyr og avgifter i 2016 følger som vedlegg 1 til dette dokumentet. Nedenfor har hver enkelt etat kommentert de endringer som rådmannen forslår i avgifter og gebyr for 2016. 15.1 Sentraladministrasjonen Bevillingsgebyr for salg- og skjenkebevillinger øker i hht. endring i gebyr i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk, som vedtas av Helse- og omsorgsdepartementet i 2015. Gebyr for bestilling av meglerpakker og kartdata gjennom Infoland, økes med 2,7 % for 2016. Prisen for leie av lokaler i rådhuset er øket med 10 kr. fra kr 150,-. Lag og foreninger låner fortsatt lokaler gratis. Priser for kopiering mm fastsettes av rådmannen. 15.2 Oppvekst- og kulturetaten 1) Barnehagesatsene i Lindesnes: - Det som er kommunalt bestemt: Foresatte kan velge ulike tilbud i barnehagen: 100%, 80%, 60% og 40% plass Foreldrebetalingen reduseres etter størrelsen på tilbudet. Det betyr 100% = kr. 2580, 80% = kr. 2403, 60% = kr. 1802 og 40% = kr. 1202 Kostpenger er kr. 200 pr. mnd. for 100% plass. Kostpenger skal etter barnehageloven være etter selvkostprinsippet Kjøp av enkelt dag kr. 200 - Det som er statlig bestemt: Fra 01.01.15 økte makssatsen til kr. 2580 for 100% tilbud Fra 01.05.15 skal ingen husholdninger betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass Fra 01.08.15 er det innført 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr. uke for 4 og 5 åringer (dvs. de 2 siste barnehageårene før skolestart) 2) SFO satsene ble endret 01.08.15 gjennom vedtak i Oppvekst- og kulturstyret. 3) Betalingssatsene i Kulturskolen endres ikke. Kulturskolen ønsker å øke antall elever i kulturskolen. Et tiltak kan være å senke kontingenten slik at flere får anledning til å søke et eller flere tilbud. Å senke kontingenten er meldt inn som tiltak, men er vanskelig å realisere med den stramme økonomien som er i kommunen. 4) Utleie for bygg i Oppvekst- og kulturetaten uendret. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 69 15.3 Helse- og omsorgsetaten Satsene er justert med konsumprisindeksen med disse unntakene: Satsene for korttidsopphold og dagopphold på institusjon fastsettes av departementet. Maksimalsats for praktisk bistand fastsettes også av departementet, dette kan påvirke våre satser. Departementets bestemmelser skjer vanligvis i desember. Satsene for langtidsopphold i institusjon er regulert gjennom en egen forskrift. 15.4 Teknisk etat Teknisk forvaltning: Byggesak har stående en del midler på selvkostfondet, og ligger i 2015 an til et overskudd. Byggesak må derfor gå litt i underskudd noen av de kommende årene slik at man over tid går i balanse. Alle kommunens selvkostregnskaper skal i prinsippet gå i null. Eventuelt over/underskudd det enkelte år skal salderes mot kommende 5-års periode. Det er for 2016 derfor ikke behov for annen oppjustering av byggesaksgebyrer enn vanlig indeksregulering. Det er likevel ønskelig med en del justeringer/presiseringer i regulativet som følge av endringer i plan- og bygningsloven. Kart/oppmålingshjelp blir leid inn etter behov (arbeidet i felt). Kommunen har inngått rammeavtale med oppmålingsfirma. Følgende endringer i gebyrregulativ for plan- og byggesak foreslås: Alle minimumsgebyr justeres opp til minimumssats kr 2000,Dette gjelder pkt 1.3 og pkt 1.5 og pkt. 1.11 Dette for å ta inn litt av det vi taper på å ikke lenger kunne ta gebyr for «tiltak unntatt for søknadsbehandling». Tekst på dispensasjoner endres fra «Søknad uten ansvarsrett» til søknad som krever begrenset saksforberedelse, jf. pkt. 1.7 og 1.8. Dette for å tydeliggjøre at tiltak unntatt for søknadsplikt, men som er dispensasjon, også vil bli gebyrbelagt. Da det nå ikke kan tas gebyr for små tilbygg bør setning vedr. «det regnes ikke gebyr for tilbygg til bolig under 30 m2» tas ut. Dette for å unngå at rene dispensasjonssaker faller utenfor gebyrordningen. Pkt 1.4 vedr. betaling pr m2; Det legges inn en linje for areal mellom 250-501 m2. Dette for å redusere gebyret for f.eks. større næringsbygg og lagerbygg. Den laveste satsen for bygg fra 0-250 m2 justeres opp til 65 m2 for å prøve å ta inn litt av det vi taper på ikke lenger å kunne ta gebyr for «tiltak unntatt for søknadsbehandling». Gebyr vedrørende matrikkel foreslås endret slik: Pkt 3.4.1 justeres opp og blir lik pkt 3..1.1. Dette da arealoverføringer krever like mye jobb som oppretting av eiendom, og vi vil derfor anmode folk om heller å søke om oppretting av ny eiendom istedenfor. Dette kan først gjøres når gebyrene er identiske. Forslag til revidert gebyrreglement for 2016 for teknisk forvaltning sitt ansvarsområde er satt opp i forhold til ovenstående. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 70 Teknisk drift: Husleie kommunale boliger/leiligheter: Vurdert ut fra det generelle prisnivået på husleie i vårt distrikt så ligger Lindesnes kommune noe lavt. Det foreslås likevel kun oppjustering med KPI (2,0 %). Eventuelle endringer i husleiesatsene videre framover vil bli tatt stilling til i forslag til boligplan. Vann og avløp: Lindesnes kommune har i dag i nær 2200 vannabonnenter og ca 1900 abonnenter på avløp. Vi får stadig flere abonnenter som betyr flere som deler på utgiftene. Økt antall abonnenter og nytt nett å vedlikeholde generer også noe mer utgifter. Drift av vann- og avløpsanlegg er 100 % selvfinansierende etter vedtatt selvkostlovverk. Abonnentene betaler ett fast årsgebyr samt en del som belastes i henhold til vannforbruket målt etter vannmåler. I gebyroppsettet er det for vann lagt inn 20 % fastledd og 80% på forbruksgebyr. På avløp er det lagt inn 50% på fastledd og 50% på forbruksgebyr. Dette er tilsvarende fordeling som i 2015. Utvikling årsgebyr (uten MVA) 2013-2019 ved forbruk 150 m3 Gebyr vann 2013 2111 2014 2004 2015 1838 2016 2101 2017 2407 Gebyr avløp Sum gebyr 4498 6609 5250 7254 4551 6389 5288 7389 6793 9200 2018 2714 2019 3079 8611 8164 12300 11243 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 71 16 Likviditet For å kunne dekke opp våre løpende forpliktelser må vi ha tilstrekkelig ledig likviditet. Lindesnes kommunes likviditet har de siste årene, til tross for utfordringene i økonomi, ligget over de anbefalte nøkkeltallene. Men det er verdt å merke seg at tallene vi bruker i utregningene kan endres raskt avhengig av fremdrift i investeringsprosjekter, tidspunkt for låneopptak, beregning av pensjonskostnad mm. Tabellen viser Lindesnes kommunes likvidtetsgrad de siste årene. 2010 2011 2012 2013 Likviditetsgrad 1 4,5 2,5 2,25 3 Likviditetsgrad 2 3 1,2 1,1 1,7 2014 2,96 2,14 Likviditetsgrad 1: omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 2. Likviditetsgrad 2: mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 1. Omløpsmidler: Blant de mest likvide er kasse og bankinnskudd sammen med markedsbaserte plasseringer. I balansen vises flere fond, som er bundet til pågående og planlagte prosjekter. Midlene på disse fondene må løses inn dersom prosjektene kjøres i gang, altså tappes kontantbeholdningen. Det samme gjelder for ubrukte lånemidler – disse er lånt opp, men prosjektene de skal finansiere er ikke fullført. I praksis vil dette si at vi låner av egne byggeprosjekter mens disse står på vent, altså lånefinansierer vi noe av driften. Sett at prosjektene iverksettes fullt ut så forsvinner også disse midlene fra kontantbeholdningen. Grafene under beskriver utviklingen i kontantbeholdningen i fht hvor stor andel som er låst til vedtatte prosjekter/låneopptak. Vi ser at driftslikvidene har vært større i årene 2012 og 2013 med eiendomsskatt og lite investeringer. Beholdningen av ubrukte lånemidler varierer med omfanget av investeringer, men burde vært lavere for å redusere usikkerheten knyttet til kontantbeholdningen. Blant driftslikvidene ligger det også bundne driftsfond. Slike midler vedrører udisponerte øremerka tilskudd eller overskudd på selvkosttjenester. Disse midlene anvendes ifht formål, og kan redusere driftslikvidene relativt raskt. Diagrammet over viser hvor mye likvider kommunen har til sin ordinære, løpende drift ved å trekke ut de bundne driftsfondene. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016 Side 72 Det er verdt å merke seg at tabellene over påvirkes av at kommunen i år 2012 og 2013 hadde inntekter fra eiendomsskatt. Dette påvirker disposisjonsfond og kontantbeholdning, og bedrer likviditeten til kommunen. Frem i tid vil kommunen, uten inntekter fra eiendomsskatt, være i fare for å havne i situasjoner som ligner 2011 der vi i praksis brukte bundne midler til å betale regningene våre. Sagt på en annen måte så lånte vi av egne byggeprosjekter til å betale regninger og lønn. Rådmannens forslag til økonomiplan 2016-19, budsjett 2016 Side 73 Vedlegg: 1 2 3 4 5 6 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr Pliktige regnskapsskjemaer Oversikt justering av driftsrammer Notat fra NAV vedr. ressurser knyttet til oppfølging av brukere under 25 år Mulighetsstudie for ENØK Beskrivelse av alle tiltak, drift og investering Rådmannens forslag til økonomiplan 2016-19, budsjett 2016 Side 74
© Copyright 2024