1. No category

NYTT REGJERINGSKVARTAL
REGULERINGSPROSESSEN
HOVEDPUNKTER I PLANFORSLAGET
Statsbygg har ferdigstilt forslaget til reguleringsplan for nytt
regjeringskvartal.
Dette er de viktigste byformgrepene som reguleringsplanen bygger på:
En reguleringsplan er en plan som fastsetter vilkårene for
arealbruk og bebyggelse innenfor et avgrenset område.
Den består av et kart med tilhørende bestemmelser. Før det
gis tillatelse til større bygge- og anleggsarbeider, skal det
alltid foreligge reguleringsplan. Sammen med et rom- og
funksjonsprogram danner reguleringsplanen grunnlaget for
byggeprogrammet.
Forslaget til reguleringsplan for nytt regjeringskvartal skal
på offentlig høring høsten 2016. Etter en oppsummering
og vurdering av innspillene skal Kommunal- og
moderniseringsdepartementet vedta reguleringsplanen.
Planen legger overordnede føringer for det som skal
bygges. Utstillingen viser illustrasjoner av én mulig
utbygging av regjeringskvartalet innenfor rammen av
reguleringsplanforslaget. I reguleringsplanen fastsettes
høyder, utnyttelse, lokalisering av plasser og gater og
hvor det kan bygges. Hvordan bygningene skal se ut eller
utformes, kommer i neste fase.
Reguleringsplanen er utformet av Statsbygg i samarbeid
med våre konsulenter; Nordic — Office of Architecture, SLA,
Multiconsult og Civitas.
2015
Planprogram
fastsatt av KMD 13.06.2016
Offentlig
ettersyn
Reguleringsplan med konsekvensutredning
Oppstart
Utvidelse
planområdet
• Hovedvekt av ny bebyggelse etableres mellom Møllergata
og Grubbegata.
• Et byggeområde etableres (felt A) mellom H-blokken og
Deichmanske bibliotek.
• H-blokken forblir høyeste bygning.
• De to øverste etasjene på Høyblokken skal rives, og fire nye
bygges på.
• Hovedadkomst fra Akersgata som understreker den viktige
forbindelsen mellom Regjeringskvartalet og Stortinget
• Personalinnganger fra Grubbegata
• De ulike bygningene kan knyttes sammen med forbindelser
over bakken.
• Hele området blir åpent for fotgjengere og syklister.
• Det opprettes en utvidet sikringssone.
2016
Planprogram
• Konsentrert bebyggelse med variert volumoppbygging og
moderate høyder som tilpasser seg omgivelsene og gir
gode byrom.
Offentlig
ettersyn
• Ring 1 senkes og alle rampene som knytter Ring 1 til det
omkringliggende gatenettet fjernes.
• Det etableres en ny park over Ring 1, som binder sammen
øst–vest og gir en grønn overgang mellom
regjeringskvartalet og området i nord.
38B
34B
C
33
34
32
31
29
30
ga
te
14
61
8
27
11
28
23
8
26
30
o_ve
i4
9
24
28
B
21
A
22
21
7A
149
43
B
2B
24
20
7B
ata
Møll
erg
17
26
5
17
63
8
39
at
a
gg
To
r
4
20
16
25B
25
15
17
63
5
ta
ga
1
13
rg
To
94
6
14
ata
rg
6
ve
i
1
2
3
10
11
9A
5
3
1
35
67
164
ata
perg
Skip
33
7
Ne
12
23
19
8
7
4
2
5
63
17
ata
rgg
To
ate
ttsg
dre
Slo
23
3
8
1B
ta
30.1.2015
TEGNNR. DATO
SIGN.
2079
20616
9.2.2015
len
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
PLANEN ER UTARBEIDET AV:
1C
kerga
N=6643000
Kunngjøring om endret planavgrensning
unne
21
Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn i KMD
2523
landt
2
ers
n
2
Offentlig ettersyn fra................................til
...........................................
Ste
1D
Lybek
16
16
6
4
3
94
a
14
at
rg
le
M
150
25
06
20
18
ga
tts
Slo
Forslagstiller:
Statsbygg på vegne av KMD
Vater
re
10
5
Øv
16
20615
005
9
14
N
Arealplan-ID:
NO201603
8
a 17
Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
gat
23
23A
12
8
5
9B
6
4
29
27
8
74
te
18
25
B
Vertikalnivå på grunnen
15
23
Mø
lle
17
15
B
13
11
9
1
øl
30
28
9
26
10
13
32
45
43
41
39
06
10
ta
ga
ers
Ak
35
o_
1
41
ta
ga
be
ub
Gr
36
34
47
4
37
14
42
12
38
49
2
10208
ata
1
Ake
r
9
06
10
ta
ga
ers
Ak
51
8
Arbeiderg
14
32
8C
8B
8A
44
ta 1
0069
sga
61
59
57
55
40
4
M
ar
ib
oe
s
8D
45
3
ga
1te0
5
3B
Ge
t z'
3C
Be
rnh
ard
4
1
3
0
98
15
4A
10
4B
ate
4
7
38
Med tilhørende reguleringsbestemmelser
3
4
24.6.2016
Dato
ten
ris
ke
Kir
21
NN2000
4 OG BYGNINGSLOVEN
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN-
6
1
Kartmålestokk: 1:1000
UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84
ta
3
23
2A
tz'g
11
kra
n
te
9.2.2016
Norge
Tunnelåpning
40
1
8
13
2B
se
n
ga
4A
Ro
7C
7A
lls
3
B
be
4C
9
12
10
9A
Eb
Dato for basiskart:
12
Avkjørsel
4
A
10
Bebyggelse som forutsettes
fjernet
Punktsymboler
Regjeringskvartalet, nivå 2
0B
Ø=597800
til Stortorvet
ta
A
28
B
28
Statlig reguleringsplan
9
17
rga
5
Ø=597700
8
Oslo kommune - PBE
Høydegrunnlag:
05
Sto
26
Kilde for basiskart:
11
9
Ø=597600
Egertorget
20075
et
15
7
19625
1291
Kartopplysninger
18
19
øg
21476
3030
Bygg, kulturminner, mm.
som skal bevares
RpBåndleggingGrense
20
13
2
Ø=597500
20
Str
5
1
9
23
N=6643100
13
B#7
Gatetun (gågate)
144
ata
20
RpAngittHensynGrense
erg
te
Torg
3
ga
31
ekk
B#8
RpBestemmelseGrense
32
RpSikringGrense
24
Friområde (park)
22
4
1Koordinatsystem:
s
Fortau
Lyb
3
RpFormålGrense
§12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur
21475
ae
Kjørevei
2
11641
25
11002
na
RpGrense
27
Gangareal
17
Li
9B
B#6
19624
Linjesymbol
1C
10
8
Ø=597400
3027
B
Ø=597300
Stortinget
23
4
3
Utforming
1A
B#9
5
4C
56
§12-7 - Bestemmelseområder
3
1B
7
12
4B
B2
Noroff v.g.skole
16
Båndlegging etter lov om
kulturminner
ga
22
en
Bevaring kulturmiljø
B
37
Ny
25
n
13183
ng
k+50,0
BT2
1296
sje
Stortings plass
17077
3028
ni
Kombinert bebyggelse og
anlegg
Bebyggelse og anlegg
kombinert med
samferdselsanlegg
3
21
1
b
12beba
40 kk
9 en
B4
9
6
B#5
til Youngstorget
Sk
Bevaring naturmiljø
§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og
2
teknisk infrastruktur
2
27
B3
rå
35
5
6
2B
12
0
5
87
142
k+54,0
Offentlig/privat tjenesteyting
(administrasjon)
4
69
2
n
18
55
15
Stortinget
se
te
ate
B
5
4
B1
H570_3
13
7
ga
sg
Gre
12
en
gs
N=6643200
4
Lille
n
nse
Gr
un
11441
H570_4
8
BT1Gru
3
5
7
C2
33
21753
15
9
21
55
1
ss
10
pla
te
ts
3031
1456
19133
31
k+70,0
Andre sikringssoner
(veianlegg)
sa
18
21474
9B
17
9
Yo
§12-6 - Hensynssoner
§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg
en
16
18554
Plø
n 166
81
ad
s
15 ga
69 te
5
s
pa
er
at
te 43
lke 03
Fo 2
kroke
lst
Reguleringsplan PBL 2008
Youngstorget
1
ng
Ri
ret
4
B#10
Ko
H730_1
ste
ga
6
ye
a
8
90
12
o_T3
Hø
Tegnforklaring
9
8
G
Sentrum politistasjon
ata
H570_2
lm
Ca
2
7A
7B
21752
B#4
C1
o_T5
19
Smed
B#13
o_G1
1
e
ey
H190
12
e
at
g
rs
rgg
Regjeringsbygningen
11107
N=6643300
9
1
10
bo
3
Ev
1
k+26,0
Høyesteretts Hus
20
til Arbeidersamf.pl.
Arbeidersamfunnets
plass 10210
H570_5
o_T6
H2
20
10
7C
Oslo Akutten
21754
H570_1
ata
10
21477
Folkets hus
ers
7D
6
n
mm
erg
Samfunnshuset
ers
H3
o_T2
11108
7B
6
Ha
12
9
tek
15
te
o_vei
5
rla
20ndtu
79 nn
8 ele
11
D23052
7A
6
Va
k+70,0
Einar
Gerhardsens
plass
21344
Rabita moské
nk
tA
0
po
5
D1
H1
6C
Ø=598000
1567
8
12
8B
6D
rn
Be
edet
Pilestr
o_G4A
13
A
18
18
o_VG1
H570_6
1399
k+88,0
B#11
7
Professor Aschehougs
plass 15753
3
H560_1
Johan
Nygaardsvolds
plass
13466
2
B
B#14
o_T1
10B
12
35
1
11017
a
1015
Ø=597900
2564
1
gat
o_G2
C.J.Hambros
plass
1
Ho
spi
o_T7
tals
9D
k+60,0
E3
B#14
A
I1
5
k+70,0
k+66,0
21751
30
E1
A1
2
Oslo tinghus
k+38,0
12
Te
1
1021
9C
7
9
21478
6B
96
k+25,0
10
10
17
E2
A2
8
384
ata17
aterg
ta
908
Hovedbrannstasjonen
C
1
ga
9
2
tu
55
13
18
10
6
3
I2
63
te
4
ata
o_GP2
12
te
ga
H570_7
Ba
ds
borgg
Arne
Garborgs
plass
10244
ata
italsg
Hosp 3125
1
ga
14853
sts
2
mers
s
te
gu
B#12
o_G3
Ham
19
er
hs ga
Au
o_GP1
21
B#3
N=6643400
nk
23
tA
Munc
52
07
i2
Ve
15
5
nne
borgtu
ers
Hamm
8
rn
25
B
ian
5
9
752
len 20
25
5
15
ist
3
10112
Be
65
17
k+46,0
C
D
12
0
F
22393
12
11
67
19
o_T8
3059
Den
Engelske
kirke
7
B#2
19648
1
13
A
14
10
22339
B
14
o_vei 3
4 til Arne Garborgs plass
C
A
Hammersborg torg
12643
Deichmanske bibliotek
B#1
36
A
34
D
16
15
2B
8
36
B
47B
H
11
G
38A
38C
10B
10C
11
E 11
D
11
C
J
11
10
A
47A
15642
11
34
2
9C 9B
3
9
99
17
ta
tsg
a
Un
ive
rsi
te
34A
B
o_vei 1
13
3
1033
A
16
6
1271
Trefoldighetskirken
3051
14
11166
11109
60
65B
et
20
d
re
st
21
le
Pi
9
1017
N=6643500
A
B
22
2A
4
1
H190
Kr
10
er
Keys
67
2
66
e 13
s gat
C
A
10
Margaretakyrkan
9
5
7A
7B
7A
12
5
7C
15
o_vei 2
4
1
3
13
17
64
5B
218
fs ga1te6
handorf
Sc
16
B
21
Fredensborg
29
D
Krist kirkegård
20844
C
36
under grunnen
21
73
4
4
E
C
21
68
Kommandør
T.I.Øgrims
plass
20122
K
G på grunnen
16
D
21
3B
16
16
E
3A
1A
22394
11
124
ta
Fr
1B
Vertikalnivå i planen
21
bo
ns
e
ed
en
ng
ga
ds 18
r
å
eg 01
irk 2
ega
2C
2A
5
9
11
n
eie
v
rg
32
A
2B
4C
4D
A
4
7
31
4B
4B
bb
Gru
3
7
85
14
P
3G
10069
te
la
rC
e
ed
a
sg
n
ø
uss
ta
Akersga
ga
7
te
3H
6D
6A
3E
3F
8
F
16
73B
73E
9
s
ch
5
3C
73D 7
4
3
n
Mu
11174
6B 6C
23
1
5
9
3C
3D
74
2
1828
11106
2A
B
31
10028
22395
25
3B
REGULERINGSPLAN
PLANFORSLAG
PLANFORSLAGET BESTÅR AV PLANKART OG REGULERINGSBESTEMMELSER, SOM SAMLET FASTSETTER:
FORMÅL – Hva skal bygges, hva skal rives og hva skal bevares.
BRUK – Hva skal byggene brukes til.
HØYDER – Hvor høyt kan det bygges innenfor ulike byggefelt.
VOLUM – Hvor mye nytt kan bygges.
AVKJØRSLER – Hvor mange og hvor skal de plasseres.
PARKERING – Bestemmelser for bil- og sykkelparkering.
GRØNNSTRUKTUR/PARK – Hvor det skal være park og hvor det skal være torg og plasser.
BESTEMMELSESOMRÅDE FOR SIKKERHETSTILTAK – Plassering av tiltak for å kontrollere trafikken.
TRAFIKK – Hvor gater og veier skal være og hva slags trafikk det skal være der.
UTFORMING – Et eget kvalitetsprogram beskriver prinsippene for utforming av bygg og utomhusanlegg.
MILJØPROGRAM - Overordnet beskrivelse av hvilke miljøområder som vil prioriteres.
Ilustrert alternativ sett fra Akersgata
Ilustrert alternativ sett fra nord - vest
Illustrert alternativ sett fra Grubbegata / Einar Gerhardsens plass
BEBYGGELSE OG GATEROM
BYFORM
Hovedadkomsten til det nye regjeringskvartalet er i
planforslaget lagt fra Akersgata for å understreke den
viktige forbindelsen mellom Regjeringskvartalet og
Stortinget. Inngangssiden til regjeringskvartalet vil bli
preget av G-blokken fra 1906, H-blokken fra 1958 og
et nytt bygg nord for H-blokken (A-feltet 2024).
F
Disse sentrale byggene vil sammen med
Høyesteretts hus (1903), Trefoldighetskirken (1858),
Deichmanske bibliotek (1933) og Margaretakyrkan
(1925) skape et samspill mellom moderne arkitektur
og arkitektur fra ulike historiske epoker.
I øst, mellom Grubbegata og Møllergata er
området delt inn i hensiktsmessige kvartaler,
for departementsbygg som i hovedsak følger og
forsterker etablert kvartalsstruktur. Det meste av
bebyggelsen langs Møllergata bevares og fylles
fortsatt med utadrettede bylivsfunksjoner.
Ring 1 legges i en dypere kulvert, og alle rampene
fjernes. Dette gir mulighet for et nytt byrom mellom
den nye bygningen på A-feltet og Deichmanske
bibliotek som kan opparbeides til en ny park,
Regjeringsparken.
Hele området åpnes for gang- og sykkeltrafikk.
Det blir tre viktige nord-syd-forbindelser; i
Møllergata, Grubbegata og Akersgata. En ny
sykkelforbindelse øst-vest fra Apotekergata over
Høyesteretts plass og videre til Møllergata inngår
i Oslo kommunes sykkelveinett. I tillegg er det
gang- og sykkelforbindelser øst vest gjennom
Regjeringsparken foran Deichmanske bibliotek.
Passasjen under H-blokken gjeninnføres slik den var
der opprinnelig.
2024
E
A
D
1958
YOUNGSTORGET
1906
C
B
I Regjeringsparken kan det etableres utadrettet
virksomhet som uteservering og en paviljong.
Tradisjonelt byliv med butikker og servering skjer
ellers i de tilliggende gatene Akersgata og særlig
Møllergata.
I Regjeringsparken er det også åpnet for å etablere
et nasjonalt minnested for 22. juli 2011.
Illustrert alternativ sett fra Akersgata ved Trefoldighetskirken
HØYDER OG VOLUMER
E
+57,5
fd: 36079,927 | dof (n): 21972,056 | dof (f): 100805,133
+41,5
M 19
Grubbegata
Møllergata
+7,4
Youngstorget
Snitt D-D
M: 1:1500
film 33.96 x 24.00 | res 14031 x 9917 | ae
H-blokka
E
+38,6
+61,5
D
+69,5
A
+57,5
+83,7
C +61,5
B
F
+41,5
Ilustrert alternativ viser
ca 84.000 m2 over bakken.
G-blokka
fd: 36079,927 | dof (n): 21972,056 | dof (f): 100805,133
+49,5
+41,5
Regjeringsparken
Snitt A-A
M: 1:1500
+69,5
E+61,5
F
Bygningsvolumenes høyde, form og orientering er
vurdert med hensyn til å skape gode solforhold,
vindforhold og utsiktsforhold. I tillegg til å fokusere på
byrommene i regjeringskvartalet, har det også vært lagt
vekt på å opprettholde gode solforhold på Youngstorget.
A
Deichmanske
Bibliotek
Bebyggelsen innenfor området får en variert
volumoppbygging med høyder som tilpasser seg
omgivelsene, som ikke blir dominerende i bybildet og
som gir utgangspunkt for gode byrom.
De to øverste etasjene på H-blokken rives og erstattes
med fire nye etasjer. H-blokken beholder dermed
sin karakter og rolle som høyeste og mest sentrale
bygning i regjeringskvartalet med en høyde på 68
meter. Til sammenligning er H-blokken i dag 56 meter
høy. De øvrige bygningsvolumene begrenses til 5-12
etasjer (25 – 50 meters høyde) med en stigning av
høydene mot nord. Dette gir en fordeling av volumer
og en nedskalering av anlegget som bidrar til at
bebyggelsen tilpasses den omkringliggende byen.
D +69,5
Trefoldighetskirken
+57,5
C
+61,5
fd: 36079,927 | dof (n): 21972,056 | dof (f): 100805,133
+53,5
B
D+41,5
+40,7
+49,5
+41,5
Snitt B-B
M: 1:1500
film 33.96 x 24.00 | res 14031 x 9917 | ae
A
H-blokka
+83,7
Det har vært viktig å synliggjøre H-blokken og ikke la
den bli dominert av ny bebyggelse. Regjeringskvartalet
skal være synlig i bybildet, men samtidig er det en
intensjon at regjeringsbebyggelsen ikke i for stor grad
skiller seg fra statsmaktens øvrige bygninger.
B
D
F
C
E
A
+61,5
D
+41,5
R5
C
G-blokka
C
B
Youngstorget
Møllergata
Grubbegata
Einar
Gerhardsens
plass
Johan
Nygaardsvolds
plass
Akersgata
A
B
Situasjonsplan (snitthenvisninger)
M: 1:5000
Snitt C-C
M: 1:1500
film 33.96 x 24.00 | res 14031 x 9917 | ae
D
C
Regjeringskvartalet sett fra Folketeaterbygningen
NÆR- OG FJERNVIRKNINGER
I dag er H-blokken godt synlig fra de fleste
høyereliggende deler av byen, mens i forslaget
vil større del av bebyggelsen stå noe frem og vise
regjeringskvartalet i bybildet.
Planforslaget viser en ny visuell forbindelse fra
Akersgata, sett fra syd mot nord opp mot den nye
parken, Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.
Sett fra Trefoldighetskirken vil det også bli en åpnere
visuell og fysisk forbindelse mot H-blokken i syd.
Dagens bebyggelse mellom Grubbegata og
Møllergata danner i stor grad en «mur», og gir få og
dårlige forbindelser mellom østsiden og vestsiden av
området. Den nye bebyggelsesstrukturen muliggjør
etablering av tydelig lesbare forbindelser som gir
bedre tilknytning mellom disse områdene.
Illustrasjoner av nær- og fjernvirkning viser at det nye
regjeringskvartalet fra de aller fleste standpunkter
vil gli godt inn i bystrukturen. Selv om deler av
bebyggelsen vil bli høyere enn i dag, er bebyggelsens
skala godt tilpasset omgivelsene. H-blokken vil
etter påbyggingen fremstå som et landemerke som
synliggjør bebyggelsen.
Illustrert alternativ sett fra Youngstorget
Illustrert alternativ sett fra innseilingen til Oslo
Terrassen foran Møllergata 19 og ny forbindelse inn til Regjeringskvartalet
BYLIV
BY- OG GATEROM
Nytt regjeringskvartal ligger sentralt plassert
i Oslo sentrum ved viktige bevegelsesakser
øst-vest og nord-syd. Planforslaget legger
opp til en bystruktur som gir muligheter til
å utvikle et område som kan få et godt byliv.
En samlokalisering av departementene vil
understøtte en utvikling av bylivsfunksjoner
både for de ansatte og besøkende.
Byrommene kan behandles som en større
struktur og gis både identitet, sammenhenger
og hierarki som passer inn i den eksisterende
bystrukturen.
1. Sikkert, åpent og tilgjengelig
•
•
•
•
•
•
•
•
Sikkerhetstiltak for å hindre terroranslag
Sosial kontroll ved tilstedeværelse av mennesker og aktiviteter
Trafikksikkert
Bygg som henvender seg til gater og byrom
Mulighet for å bevege seg uhindret i og gjennom området
Universell utforming
Tilrettelagt med logiske gang- og sykkelforbindelser
Belysning
AKERSGATA
GRUBBEGATA
MØLLERGATA
2. Attraksjoner og programmering
•
•
•
Attraksjoner/opplevelsesverdier inne i området som fører til at
mennesker stopper opp
Rom for meningsfylte aktiviteter – lære, samtale, lese, tenke,
trene, handle, rusle, spise, osv.
Plassere opplevelsesverdier i uterom med tanke på
bevegelsesstrømmene av gående og syklende
3. Gater, torg og plasser som sammenhengende byrom
•
•
•
Identitet, helhet og sammenheng i utforming og valg av
materialer
Forståelig og lett lesbart hierarki av gater, plasser, torg og
forbindelser
Universelt utformet
Hammersborg torg
Parken
4. Park, bynatur og biodiversitet – grønt og blått
•
•
•
Areal med beplantning/vegetasjon
Areal med vannspeil og/eller rennende vann
Sammenheng mellom disse arealene innen planområdet og i
forhold til tilsvarende områder i byen for øvrig
Lommepark
Møllergata 19 Terrasse
Johan Nygaardsvolds
plass
5. Komfortkriterier
•
•
•
•
•
Vind
Sol-skygge
Temperatur
God luftkvalitet
Fravær av støy
Høyesteretts plass
Einar Gerhardsens plass
Lommepark
HAMMERSBORG TORG
TREFOLDIGHETSKIRKEN
Nedkjøring
REGJERINGS
PARKEN
ing
r
ø
j
k
d
e
n
l
Sykke
GA
TA
G-B
LO
K
HØ
YES
T
KEN
SEN
øri
ng
GG
MØ
LL
ER
RD
EIN
PLA AR G
SS ERH
A
gbr
o
EVA
YO
U
NG
KOL
S
TAD
S
bro
dkj
GAT
A
Gan
ng
Ne
TAL
S
FELT D
S
Ga
GAT
E
SG
AT
E
YOUNGSTORGET
til k
jell
er
é
ra
s
yk
ng
bro
NS
SK
RÅ
FELT B
GA
TE
NI
GG
AT
A
Lommepark
PL
ØE
NG
A
TO
R
Ga
Lommepark
Ho
ve
ds
SS
ke
lt
PLA
BEG
T TS
UB
ERE
ATA
FELT C
GR
ER
r
AT
A
bro
KEN
LO
K
H-B
AP
OT
EK
HO
ng
Vann
jelle
G1
SPI
Ga
til k
RIN
gbr
o
JOHAN
NYGAARDSVOLDS
PLASS
ing
Gan
Inngang
R5
kjør
FELT E
Syk
ned kel
kjø
rin
g
FELT A
Ned
GA
TA
A
AKERSGAT
A
T
A
G
R
E
T
A
TE
NY T T
BYRO
M
TO
R
+24
IBO
ES
Minnested
GRUB
BEGA
TA
Vann
MA
R
r
e
l
l
e
j
k
l
i
t
g
n
i
Nedkjør
GA
TE
Terrasse
Nedkjøring til kjeller
Lommepark
LIN
EA
AE
SG
AT
E
ILLUSTRASJONSPLAN 1:500
Regjeringsparken sett fra Akersgata
REGJERINGSPARKEN
I planforslaget er det vist en ny park nord i
planområdet, Regjeringsparken. Denne muligheten
oppstår ved at Ring 1 senkes av sikkerhetsmessige
grunner, og at det etableres en sammenhengende
overbygning mellom Akersgata-GrubbegataMøllergata-Mariboes gate.
HAMMERSBORG TORG
TREFOLDIGHETSKIRKEN
Nedkjøring
g
kjørin
d
e
n
l
e
k
k
Sy
GA
TA
G-B
LO
K
HØ
YES
T
KEN
øri
ng
GG
AT
A
TO
R
LL
ER
MØ
EIN
PLA AR G
SS ERH
A
gbr
o
EVA
YO
U
KOL
S
TAD
S
bro
dkj
GAT
A
Gan
ng
Ne
r
TAL
S
FELT D
S
Ga
NG
GAT
E
YOUNGSTORGET
til k
jell
er
SS
é
PLA
Ga
Lommepark
ng
bro
Ho
ve
ds
y
T TS
BB
ERE
EG
ATA
FELT C
GR
U
ER
ES
bro
RD
SEN
KEN
LO
K
H-B
AP
OT
EK
HO
ng
Vann
jelle
G1
SPI
Ga
til k
RIN
gbr
o
JOHAN
NYGAARDSVOLDS
PLASS
ing
Gan
Inngang
R5
kjør
FELT E
Syk
ned kel
kjø
rin
g
FELT A
Ned
GA
TA
ATA
G
R
E
TEAT
NY T T
BYRO
M
kk
elt
ra
s
Parken kan etableres som et sammenhengende
byrom eller en park med stort innslag av blå og
grønne elementer, oppholdsmuligheter samt gode gangog sykkelforbindelse mellom Akersgata og Torggata.
IBO
REGJERINGS
PARKEN
+24
A
AKERSGAT
PARKEN
Minnested
BEGA
TA
Vann
MA
R
til kjeller
GRUB
Nedkjøring
GA
TE
Terrasse
PL
ØE
NS
GA
TE
SG
AT
E
PLASSERING OG UTFORMNING AV SPERRER
Regjeringsparken
sett
fra
Akersgata
PLASSERING OG UTFORMNING AV SPERRER
Ytre perimetersikringstiltak i Akersgata
1
2
1
2
3
13
k
ata
19
erg
M
Mø
ll
19
ta
M
bbe
ga
k C
erg
ata
okk
a
lok
Gru
C
H-b
l
lok
k
ata
G-b
lok
D
D
bbe
gat
M
Ak
ers
19
Mø
lle
rga
ta
ata
19
erg
Mø
ll
ata M
G-b
Youngstorget
Gru
k
Youngstorget
11
H-b
lok
11
E
AE
A
R5
Ak
ers
g
C
D
bbe
g
a
H-b
lok
k
okk
G-b
Gru
k
bbe
gat
lok
Gru
G-b
H-b
l
Ak
ers
gat
a
12
D
R5
12
a
A
gat
R5
R5
E
A
13
E
3
B
B
10
Youngstorget
C
6
5
6
7
8 9
7
8
Planområde
Youngstorget
B
10
9
4
4
5
B
Mø
ll
Planforslaget legger til rette for å etablere en
ytre sikkerhetssone i gatene rundt det nye
regjeringskvartalet. Planen viser områder i gatene
der det er mulig å etablere tiltak som kan kontrollere
biltrafikken inn til området. Det vil i tillegg bli etablert
en indre sikkerhetssone som utformes som integrerte
tiltak i parken og gaterommene. Dette gir gode
muligheter for et åpent og tilgjengelig byområde for
gående og syklende, og der biltrafikken er begrenset
til nødvendig person- og varetransport som er
godkjent for å passere sperringene.
Ak
ers
gat
a
SIKKERHET
SIKKERHET OG BYLIV
Type A - Fleksibelt sikringstiltak
Ytre perimeter
Indre perimeter - sone for indre sikringtiltak
Type B - Fleksibelt sikringstiltak - innerste ikke i daglig bruk
Planområde
Bygg med
regjeringsfunksjoner
A - Fleksibelt sperretrinn
sikringstiltak
TypeType
C - Integrerte/faste
Ytre perimeter
Type B - Fleksibelt
Fartreduserende
tiltak sikringstiltak - innerste ikke i daglig bruk
Indre perimeter - sone for indre sikringtiltak
Planområde
Bygg med regjeringsfunksjoner
Hovedalternativene for innkjøring til områdene innenfor ytre perimeter
Type C - Integrerte/faste sperretrinn
Fartreduserende tiltak
Planområde
Hovedalternativene for innkjøring til områdene innenfor ytre perimeter
MØBEL
SØYLER
PULLERTER
MULTIFUNKSJONELT INVENTAR
KANT MED TRAPP
VANNSPEIL
KANT
BEVEGET TERRENG
VARELEVERING ØVRIGE
Ny situasjon fra øst, nytt lokk over Ring 1.
Ny situasjon fra Møllergata - ytre perimetersikringstiltak.
1
2
3
13
E
12
Likeledes stenges tilknytningen ved Mariboes gate.
Kryss mellom Ring 1 og Keysers gate opprettholdes
Planforslagets legger til rette for å 7prioritere gang8
og sykkeltrafikk og kollektivtrafikk
som de viktigste
reisemidlene for ansatte i regjeringskvartalet. Det
avsettes derfor ikke plass til bilparkering for ansatte
a
gat
i det nye regjeringskvartalet, men detD sikres et
11
nett av fotgjenger- og sykkelforbindelser gjennom4
området, slik at det skal Gvære
åpent
og
tilgjengelig
-bl
okk
C
for publikum. Akersgata og Møllergata får tosidig
5
10
sykkelfelt og en
ny øst-vest forbindelse
for sykkel
B
6
åpnes over Høyesteretts plass.
Det planlegges for at varelevering og nødvendig
kjøring til eiendommen9 kan passere
sperretrinnene
7
etter en klareringsordning. Løsningen
for
8
varetransport
vil det arbeides videre med i
VARELEVERING ØVRIGE
samarbeid med Oslo kommune.
1
ata 9
M
H-b
erg
Mø
ll
gat
bbe
Gru
Gru
bbe
gat
a
H-b
l
Mø M 19
lle
rga
ta
okk
a
gat
9
R5
Ak
ers
som i dag for å11 ivareta tilknytning til lokalveinettet
og Sentrum P-hus. Eventuelle endringer i
4
Youngstorget
G-b
lok
kryssløsninger mellom lokalveinettet
og Ring 1 vest
C
k
5
for Hammersborg-tunnelen vil bli vurdert av Statens
10
vegvesen i samråd med Oslo kommune
i videre
B
6
planlegging.
Ak
ers
Mø M 19
lle
rga
ta
bbe
Gru
Ak
ers
H-b
l
gat
a
okk
Sikkerhetskravene som legges til grunn i
regjeringskvartalet krever at det ikke leggesYoung
tilstorg
rette
et
G-b
lok
C
k i området.
for alminnelig biltrafikk inn
Ring 1 skal imidlertid fortsatt ivareta sin funksjon som
B
viktig hovedveiforbindelse inn
mot sentrum. Dette
forutsetter en ombygging av Ring 1 med forlengelse
og senkning av tunnelen, og der ramper fra Ring 1 til
Akersgata og Hospitalsgata vil bli fjernet.
D
A
a
R5
E
k
A
a
D
3
lok
12
gat
TRAFIKK
R5
2
13
E
A
1
Gangforbindelser
Prioritert for sykkel (hovedsykkeltrase)
Forslag til kjøretrasé og kjøreretning for vareleveranse
Sammenhengende og offentlig tilgjengelig bygulv/gaterom innenfor planområdet
Sykling i gaterom prioritert for gående
Senket nivå, ikke del av bygulvet (Ring 1)
Blandet gang- og sykkeltrafikk i park/parkdrag
Kjøretrasé for mindre kjøretøy
Trilletrasé for store kjøretøy
RIng 1 - åpen trasé
Eksisterende bysykkelpunkt
Ring 1 - tunnel
Sperre med sperrenummer
Gate som er åpen for ordinær trafikk
Planområde
Sperre med sperrenummer
Planområde
1
1
2
3
13
E
k
gat
k
lok
5
k
1
ata 9
M
erg
ta
C
5
10
10
B
B
6
6
9
9
7
7
8
8
Byformforslagets gangforbindelser
Gangforbindelser
Sammenhengende og offentlig tilgjengelig bygulv/gaterom innenfor planområdet
Senket nivå, ikke del av bygulvet (Ring 1)
Prioritert for sykkel (hovedsykkeltrase)
Byformforslagets sykkelforbindelser
Sykling i gaterom prioritert for gående
Blandet gang- og sykkeltrafikk i park/parkdrag
4
Mø
ll
G-b
Youngstorget
bbe
ga
4
C
D
lok
H-b
11
Gru
Gru
lok
Mø M 19
lle
rga
ta
H-b
G-b
B
R5
a
k
D
bbe
gat
Youngstorget
C
k
12
lok
a
gat
11
Ak
ers
bbe
g
Mø M 19
lle
rga
ta
H-b
lok
D
Gru
k
lok
a
gat
Ak
ers
G-b
R5
E
A
Ak
ers
12
ata
R5
3
13
E
A
a
A
2
Forslag til kjøretrasé og kjøreretning for vareleveranse
Vareleveranse til andre eiendommer innenfor ytre perimeter
Kjøretrasé for mindre kjøretøy
Trilletrasé for store kjøretøy
RIng 1 - åpen trasé
Eksisterende bysykkelpunkt
Ring 1 - tunnel
Sperre med sperrenummer
Gate som er åpen for ordinær trafikk
Planområde
Sperre med sperrenummer
Den åpne forbindelsen under H-blokken gjenopprettes i planforslaget. Foto: Randulf Kure/Oslo Museum
KULTURMINNER
KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Planforslaget ivaretar det overordnede hensynet
til indre Oslo som kulturmiljø ved at volumene
spres innenfor planområdet og unngår skalabrudd.
Spredningen av volumer bidrar til at byggehøyder
holdes nede og at H-blokken (med påbygg) fortsatt
vil være regjeringskvartalets høyeste bygg.
G-blokken, som er det eldste regjeringsbygget (1906),
opprettholdes i sin nåværende form.
Dersom det etableres gangforbindelser mellom
G-blokken og H-blokken, må disse utformes på en
måte som berører fasader og bygningenes karakter i
minst mulig grad.
Møllergata 19 skal bevares og benyttes til
departementsvirksomhet og integreres med de
nye byggene.
H-blokken rehabiliteres, og de to øverste etasjene
erstattes med fire nye. H-blokken blir fortsatt det
høyeste bygget og vil oppleves som et symbolsterkt
og fremtredende element også i det nye
regjeringskvartalet.
Lindealléen bevares som et viktig historisk element i
regjeringskvartalet.
Andre bygninger i Møllergata med kulturhistorisk
verdi bevares og benyttes til publikumsrettede
virksomheter.
Det valgte byplangrepet muliggjør en tydelig
eksponering av Trefoldighetskirken og Deichmanske
bibliotek, og de knyttes til et felles byrom.
Deichmanske bibliotek. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum
Ny hovedsykkeltrasé
MILJØ
MILJØPROGRAM
«Regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse
miljømål og høy grad av energieffektivitet slik
at det ved planleggingen er på høyde med beste
praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et
livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk
lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk.»
Planforslaget er konsekvensvurdert opp mot
de samme åtte temaene. Disse er dels mål på
miljøkvalitet og dels tiltakstyper som påvirker flere
miljøkvaliteter (se figur). Det er kostnadseffektivt
å gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere
miljøbelastningen på flere områder samtidig.
Regjeringens beslutning av 22. mai 2014
Planforslaget legger til rette for gode miljøløsninger og
konsekvensene er vurdert å være positive på alle temaer.
Sammen med planforslaget er det utarbeidet et
foreløpig Miljøprogram som gjennomgår følgende
miljøtema med tanke på ambisjonsnivå og miljømål;
1. Klimagassutslipp
2. Energi
3. Materialbruk i bygg og uteområder
4. Avfall og forurenset grunn
5. Inneklima
6. Lokalklima, utendørs luftkvalitet og støy
7. Klimatilpasning, overvann og biologisk mangfold
8. Klima- og miljøeffektive transportformer
Samlokalisering av departementene i Oslo sentrum med svært god kollektivdekning bidrar til målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det gir redusert utslipp av
klimagasser, lokal luftforurensning og støy fra transport.
Flere bygg tas vare på og rehabiliteres, blant annet
H-blokken, G-blokken, Møllergata 19 og R5. Det fører
til redusert materialbruk sammenlignet med å rive og
bygge nytt.
Selv med økt materialbruk på grunn av
sikkerhetskrav, vil samlet energibruk og
klimagassutslipp gå vesentlig ned. Det legges til rette
for egenproduksjon av elektrisitet fra blant annet
solceller på tak og fasader.
Miljøkvalitetsmål
Klimaendringer
Klimagassutslipp
Lokalklima,utendørs
luftkvalitetogstøy
Inneklima
Klimatilpasning,blåog
grønnekvaliteter
Uteområder og gater i regjeringskvartalet vil få
vesentlig mindre støy og luftforurensing enn i
referansealternativet.
Planforslaget fører til at arealutnyttelsen i området
økes gjennom etablering av høyere bebyggelse langs
østsiden av Grubbegata og nord for Høyblokken.
overvann
Tiltaksmål
Energibruk
Materialbruk
Transport
Avfallogforurenset
grunn
NYTT REGJERINGSKVARTAL
VEIEN VIDERE I ARBEIDET MED NYTT REGJERINGSKVARTAL
FORELØPIG TIDSPLAN
NESTE: KONKURRANSE
2016: Offentlig høring av reguleringsplanen
Statsbygg har utlyst en «begrenset, tverrfaglig plan- og
designkonkurranse» for den videre utviklingen av prosjektet,
ofte kalt «arkitektkonkurranse» på folkemunne. At den er
«tverrfaglig» betyr at arkitekter og ingeniører går sammen
i grupper, og at den er «begrenset» betyr at gruppene må
kvalifisere seg før de kommer med et løsningsforslag.
2016: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
vedtar reguleringsplanen
2016: Ferdigstillelse av rom- og funksjonsprogrammet
2016-2017: Begrenset plan- og designkonkurranse for
arkitekter og rådgivende ingeniører
2016-2017: Grunnarbeider og tilrettelegging på Felt D
2017-2019: Skisse- og forprosjekt
2018-2020: Riving av Y-blokken og R4
2019: Stortingsbehandling (KS2)
2020-2027: Detaljprosjektering og bygging
2023-2027: Innflytting
(Det presiseres at dette er en foreløpig tidsplan.
Byggeprosjektet er stort, tidslinjen er lang og flere
parametere er fortsatt ukjente eller uavklarte, så
endringer kan forekomme).
Se mer info på www.statsbygg.no
Slik er gangen i konkurransen:
Tverrfaglige grupper søker om deltakelse i konkurransen.
Statsbygg evaluerer søknadene og velger ut de gruppene
med best kompetanse, erfaring og kapasitet. 4-7
grupper velges ut og inviteres til å være med i plan- og
designkonkurransen.
Gruppene utarbeider sine løsningsforslag. En jury vurderer
forslagene anonymt og kårer inntil tre vinnere.
Statsbygg forhandler med vinnerne og den gruppen
som har det beste tilbudet samlet sett, tildeles
prosjekteringskontrakt. Denne gruppens løsningsforslag
legges til grunn for utarbeidelse av skisse- og forprosjekt.
Konkurransens språk er norsk. Av sikkerhetsgrunner må
vinnerne av konkurransen sikkerhetsklareres av norske
myndigheter for å kunne være med i det videre arbeidet.