1. No category

Temaplan for fysisk aktivitet,
idrett og friluftsliv 2017-2020
www.drammen.kommune.no
Side 2 av 31
INNHOLD
2
Innholdsfortegnelse
1. INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 3
1.1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLANPERIODE - OPPSUMMERING .................................................................. 4
2. UTVIKLINGSTREKK .............................................................................................................................................. 6
2.1 TRENDER............................................................................................................................................................. 7
1.1 AKTIVITETSARENAER .......................................................................................................................................... 9
1.2 AKTIVITET ......................................................................................................................................................... 11
3. FØRINGER ......................................................................................................................................................... 12
4. UTFORDRINGER OG MULIGHETER ....................................................................................................................... 14
4.1 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITETSARENAER .............................................................................. 15
4.2 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITET .............................................................................................. 16
4.3 MÅLGRUPPER .................................................................................................................................................... 18
5. MÅL OG STRATEGIER .......................................................................................................................................... 19
5.1 STRATEGIER FOR GODE AKTIVITETSARENAER MOT 2036 ................................................................................... 21
5.2 STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET MOT 2036 ..................................................................................................... 23
6. HANDLINGSPLAN .............................................................................................................................................. 25
6.1 PLAN FOR AKTIVITETSARENAER (ANLEGGSPLAN) .............................................................................................. 27
6.2 PLAN FOR AKTIVITET ......................................................................................................................................... 29
REFERANSER ........................................................................................................................................................... 30
Referanseliste ......................................................................................................................................................... 30
Grafisk formgivning: IN’BY AS
Forsidefoto: Tom Atle Bordevik, drammensbilder.no
Grafer: INBY AS, v/ Helene Thorstensen
Fotografer:
Oddleiv Apneseth
Tom Atle Bordevik
Nils J. Maudal
Tom Helgesen
Marte Bøhm
IN’BY AS
Drammen kommune
Side 3 av 31
Foto: Nils J. Maudal
1. INNLEDNING
Temaplanen for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv 2017-2020 bygger på vedtatt Bystrategi mot 2036”
Byvekst med kvalitet, større – smartere – sunnere”. Planen rulleres normalt hvert fjerde år og skal gi
retning for kommunens arbeid innenfor fagfeltet, samt beskriver de spesifikke mål og tiltak som
prioriteres i perioden.
Rammene for arbeidet med denne rulleringen ble stadfestet i bystyrekomite for Kultur, idrett og byliv
i mars 2016. Med bakgrunn i forrige temaplans grundige prosess er det ved denne rulleringen kun
gjort enkle tilpasninger i gjeldende strategier, mens tiltak og målsettinger er forsøkt konkretisert og
spisset for å sikre innbyggerne gode muligheter til å være fysisk aktive hele livet. Planen fokuserer på
en videreutvikling av kommunens engasjement innenfor tilrettelegging for økt aktivitet og en
tilpasset anleggsutvikling. Det er tatt spesielt hensyn til de innspill som de frivillige aktørene innenfor
idrett, friluftsliv og andre har spilt inn av muligheter for økt aktivitet.
Temaplanens tilhørende økonomiske rammer fastsettes hvert år gjennom økonomiplanprosessen.
Iverksettelse og styring av konkrete tiltak vil bli ivaretatt i årlige virksomhetsplaner for de berørte
virksomheter og foretak.
Side 4 av 31
1.1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLANPERIODE - OPPSUMMERING
Resultatvurderingen av forrige planperiode 2014-2017 er gjort noe kortere enn normalt da
rullering av planperioden 2017-2020 er fremskyndet med et år. Tiltak og resultater er vurdert i
kategoriene strategisk nivå, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.
Strategisk nivå
Målene i temaplanen ble til parallelt med bystrategien mot 2036. Valgte strategier for måloppnåelse ble
derfor presise og spesifikke for sine fokusområder. Rådmannen er av den oppfatning at valgte strategier
for forrige planperiode har gitt god måloppnåelse, og at disse i hovedsak videreføres.
Fysisk aktivitet
Strategien med tilrettelegging for egenorganisert aktivitet i nær tilknytning til der hvor folk
bor har kommet til syne igjennom oppgraderte og nye nærmiljøanlegg ved
Brandenga skole, Aronsløkka skole og ved Vestbygda skole . I Drammen park er det
planlagt ny utvidelse av aktivitetsområdet mot vest. I Elveparken er det etablert en trimløype
gjennom offentlig/privat/frivillig samarbeid mellom Drammen Idrettsråd (DIR), Sparebanken Øst og
Drammen kommune.
Den økonomiske støtteordningen Målrettet Økonomisk Satsning (MØS) er videreført i perioden og
har vært katalysator for det samarbeidsmønsteret som nå er etablert mellom kommunen og det
frivillige.
Ung leder er etablert som et kurs for engasjerte ungdom som vil bidra i frivillige
organisasjoner. Der bygges kompetanse og nettverk på tvers av interesser.
Foto: Drammen kommune
Brukerundersøkelsene gjennomført i perioden viser at innbyggerne er fornøyd med parkanleggene i
byen og at nye nærmiljøanlegg benyttes i større grad enn før.
Idrett
Den prioriterte anleggsplanen for perioden 2014-2017 inneholder 3 flerbrukshaller (Brandenga,
Fjell og Øren) og et erstatningsanlegg for friidrett(Berskog). Flerbrukshall på Øren er under
bygging og planleggingen av Brandenga og Fjell er godt i gang. Reguleringsplan for Marienlyst vil
danne grunnlag for videre arbeid med friidrettsanlegg på Berskog. Det er utredet forskjellige
alternativer for etablering av erstatningsanlegg på Berskog i samsvar med mulig utbygging av
travbaneområdet.
Side 5 av 31
Kunstgress/kunstisbane på Konnerud er realisert i perioden og vil bli ferdigstilt medio
juni 2016.
Alle nærmiljøanleggene som var planlagt bygget/rehabilitert i perioden er gjennomført i
perioden (Brandenga, Aronsløkka og Vestbygda).
Rehabiliteringer som er gjennomført i perioden er;
 Marienlyst kunstgress/kunstisbane har fått nytt kunstgress
 Brakerøyabanen og omgjort fra grus til kunstgressbane (gjenbruk fra Gamle gress)
 Fjellbanen vil få nytt kunstgress i 2016
 Ørenbanen vil bli rehabilitert så fort Ørenhallen er ferdigbygget (2017).
I 2014-2016 har Drammen sendt inn 57 nye spillemiddelsøknader hvorav 29 er
nærmiljøanlegg og 28 ordinære anlegg. 15 av søknadene er fra lag og foreninger. Av
ordinære anlegg er det anlegg for fotball, is og ski, hall, o-kart, belysning og turveier,
klubbhus og sanitetsanlegg.
Det er i perioden gjennomført en tilpasning av hallrefusjonsordningen som medførte at
lag som eier egne haller får tilskudd i stedet for refusjon. Denne omleggingen er blitt godt
mottatt av idrettslagene.
Brukerundersøkelser gjennomført med spørsmål om bruk av idrettsanlegg viser at brukerne
er tilfreds med de anlegg som finnes, men at det er ønskelig med økt kapasitet i
ukedagene (særlig på innendørsanlegg).
Friluftsliv
I perioden er det startet en offensiv oppgradering av stier og løypenett for å møte nye
klimatiske forhold, spesielt vinterstid. Det er kommet to nye friluftsparker i perioden,
Blektjern og Hamborgstrømskogen. Begge er tiltenkt en viktig rolle i lærings-, og
opplevelsesmuligheten for barn og unge, samt være en arena for inkludering. Det
pågående skilt- og merkeprosjektet har gjort friluftstilbudet mer kjent og tilgjengelig.
I friluftslivets år ble det lagt til rette for bred deltakelse i friluftslivet med en egen
friluftsstafett hvor det var ca. 2000 registrerte deltakere.
Brukerundersøkelser viser at brukerne er veldig fornøyde med tilretteleggingen av
friluftsområdene rundt byen både sommer og vinter. Aktivitetstall fra utfartsparkeringene
viser en stadig større bruk av skiløyper og friluftsområder, men med noe variasjon som
kan forklares med vær og føreforhold.
Side 6 av 31
Foto: Oddleiv Apneseth
2. UTVIKLINGSTREKK
Kapittelet oppsummerer og trekker sammen den kunnskapen som er innhentet i forbindelse
foregående rulleringen av planen. I tillegg er det supplert med kunnskap og trender som har
tilkommet i gjeldende planperiode. Sammenfatningen er gjort med ståsted lokalt i Drammen, og
det er dratt paralleller mellom Drammen og nasjonal forskning.
Siden forrige rulleringer er kommunereformen satt på dagsorden og det jobbes aktivt med
fremtidens kommunestruktur i regionen. En ny kommunestruktur vil gi både muligheter og
utfordringer for tjenestetilbudet innenfor dette planverket. Drammen kommunes egen
digitaliseringsstrategi er vedtatt i forrige planperiode. Strategien vil gi drahjelp i arbeidet med å
modernisere tjenestetilbudet, noe som potensielt vil forenkle brukernes hverdag.
Drammensskolen har i forrige planperiode lagt opp en hverdag hvor alle skoleelever skal ha 1
times fysisk aktivitet hver dag i løpet av skoledagen. Det er i denne sammenheng inngått
samarbeidsavtaler mellom enkelte skoler og idrettslag for å bidra til at denne målsettingen blir
nådd.
Side 7 av 31
I bystrategien ble det laget en matrise for skjematisk fremstilling av trender, muligheter og
utfordringer. Under følger en slik matrise for aktivitet i Drammen.
TRENDER
MULIGHETER
UTFORDRINGER
Vekst og kommune-
Bruke nærmiljøet som arena for aktivitet for
Stort, uoversiktlig og lite eierskap til utviklingen. Kan bli
Sammenslåing
å skape tilhørighet og relasjoner i nærheten store avstander mellom folk og anlegg. Større behov
(samfunn)
av der folk bor. Nye arealmuligheter for
for koordinering av informasjon.
anleggsutvikling åpner seg.
Modernisering og
Ny kunnskap og teknologi og større
Tilpasse og tilrettelegge for et større mangfold og
Digitalisering
mulighet for at flere kan være aktive.
holde oversikt på utvikling og ny teknologi..
(samfunn)
Mange hjelpemidler og
Samkjøre og koordinere prioriteringer.
motivasjonsfaktorer som bidrar til
enklere måloppnåelse.
Økt andel med annen
Tilpassning av anlegg og aktiviteter gir økt
Krevende å skape engasjementer fra foreldre etter
etnisk bakgrunn
mangfold av muligheter for fysisk aktivitet.
normal norsk idrettsmodell. Unngå segregering i
(Samfunn)
Nye måter å bruke park og friluftsområder
aktivitetstilbudet. Sikre inkludering igjennom frivillige
på.
organisasjoner.
Samarbeid og
Bedre tilbud for flere. Drammen er en stor
Selv om det er felles mål, kan det være ulike hensikter
engasjement
by med mange aktører med felles mål som
med målet. Det kan være en utfordring å finne struktur
(Organisasjonsnivå)
ønsker å ta et samfunnsansvar .
på samhandlingen og bli enig om en effektiv og god
Samhandling gir bedre tilbud til
samhandlingsform.
innbyggerne og større muligheter for
synergieffekter. Alle bidrar med sitt.
Formidling
Lett, raskt og rimelig å formidle tilbud.
Utfordringen er at det er for mange muligheter. Mye
Og potensielt aktive
Økt bruk av tilbud. Det er mange tilbud i
informasjon kommer ikke frem til de riktige
(Organisasjonsnivå)
Drammen som flere hadde hatt glede av
personene(de inaktive). For mye informasjon gjør
dersom de hadde kjent til der. Mulig å
det vanskelig å prioritere hva som er viktig for den
promotere aktivitet for mennesker med
enkelte.
nedsatt funksjonsevne.
Profesjonalisering
Store idrettslag utvikler seg. Godt
Ulikeheter på organisasjonsnivå bidrar til ulike
(Organisasjonsnivå)
utgangspunkt for samarbeid. Likeverdige
behov og vanskeligheter å overholde
aktører som er stabile og kjenner egne
rettferdighetsprinsippet organisasjoner imellom. Det
premisser og egen kapasitet.
kan oppstår geografiske skjevheter i tilbud.
Polarisering og
Mange potensielt aktive og mange gode
De aktive blir stadig mer aktive og de inaktive blir med
”kamp” mot
tilbud. Aktivitetsglede, allsidighet,
passive. Terskelen for aktivitet blir for høy. Resultat og
stillesitting(skjerm)
mestringsfølelse og kompetanse bidrar til
prestasjons fokus. Det er for enkelt å bli sittende foran
(Individnivå)
et solid og bredt grunnlag for å være aktive
en skjerm som har tilrettelagte spill for ungdom.
hele livet.
Økt kjøpekraft
Økt kjøpekraft har ført til økt tilbud som
Kan bidra til ”klasseinndeling” på aktiviteter.
(Individnivå)
krever betaling. Delingskultur, Større
Utstyrspress, mange som ikke har råd. Kommunens
mangfold i tilbud og utstyr
utfordring å balansere med ”gratis” tilbud på
aktiviteter(turstier og idrettsanlegg).
Aktive eldre
Eldrebølgen gir mange nye brukere av
Behov for ytterligere tilrettelegging særlig om
(Individnivå)
spesielt turstier og naturområder. Masse
vinteren da fremkommeligheten til fots er lav.
ressurser i spreke eldre med overskudd.
2.1 TRENDER
Med bakgrunn i datafangst kan det hevdes at aktivitetsnivået i befolkningen går nedover
(Departementene, 2005). Det er gjort funn som tilsier at vi blir mer stillesittende, og at
redusert hverdagsaktivitet som for eksempel å bruke kroppen som fremkomstmiddel, er en av
hovedårsakene til lavere aktivitetsnivå (Breivik m.fl., 2011). Bildet må derimot nyanseres noe
når vi samtidig ser at trening på fritiden er økende blant den aktive delen av befolkningen. Dette
indikerer en polariseringstendens der de aktive stadig blir mer aktive, og de inaktive blir mer
passive. Dette bildet forsterkes ytterligere av den massive tilretteleggingen for skjermaktiviteter
som legges til rette for barn og unge.
Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter moderat fysisk aktivitet for voksne og 60 minutter
moderat fysisk aktivitet for barn, per dag. Blant seksåringer (jenter) er det bare 13% som
tilfredsstiller dette kravet, og inaktiviteten øker med alderen. Hele 57% av jenter på 15 år er
aktive mindre enn en time om dagen. Tilsvarende tall for gutter på 15 år er 42% (Helsedirektoratet, 2012). For å nå målet om fysisk aktive med og god helse i befolkningen i 2036 bør
fokuset være på det potensielt aktive i befolkningen. Det er blant de passive og de inaktive at
helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks-, og aktiviseringsstrategien. Undersøkelser
gjort på nasjonalt nivå viser at kun 17% av den voksne delen av befolkningen oppfyller kravet
om 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. 69% av befolkningen driver trening eller mosjon
minst hver 14 dag og 76% oppgir at de kunne tenke seg å drive regelmessig med fysisk aktivitet
(Ommundsen og Aadland, 2009).
Figuren på neste side gir indikasjoner på hvilke strategier og målgrupper som bør få fokus hvis
målsettingen om god helse blant hele befolkningen i 2036 skal nås. Det er blant de passive og
de inaktive at helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks-, og aktiviseringsstrategien.
De mest effektive tiltakene vil da resultere i at de potensielt aktive beveger seg mot høyre på
grafen.
Side 8 av 31
minutter 100
aktivitetsnivå
90
80
idrett
70
60
50
mosjon
40
stor helseeffekt
30
Ikke potensielt
aktiv 8%
Oppfyller anbefalingene
17%
Oppfyller anbefalingene
17%
Potensielt
aktiv 23%
20
10
hverdagsaktivitet
0
passive
Oppfyller ikke 83%
Andelen som oppfyller helsemyndhetenes
anbefaling av den voksne befolkningen i Norge.
Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009
Aktiv i dag 69%
Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007
Oppfyller ikke 83%
inaktive
aktive
idrett
Illustrasjonen viser polariseringstendens mellom inaktive og aktive
Kilde: Drammen kommune
Det antas at Drammen er representativ i forhold til resten av landet hva gjelder disse
undersøkelsene. Med bakgrunn i ovennevnte statistikk avdekkes det et stort potensial for å øke
aktiviteten i befolkningen. Det er med andre ord, og som diagrammene til venstre viser
(Ommundsen og Aadland, 2009), en stor andel potensielt aktive som ønsker å begynne
med regelmessig mosjon. Lykkes vi med å aktivisere de potensielt aktive kan dette gi stor
folkehelsegevinst (stor kost/nytte verdi) for befolkningen i Drammen.
Forskningen viser at aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet (Breivik m.fl., 2011). Det er også påvist at
inaktivitet har sammenheng med sosiokulturelle og sosioøkonomiske faktorer. Det har i tidligere plan (20092012) vært fokus på grupper i befolkningen som statistisk er mindre aktive enn andre. Det er både aktive og
potensielt aktive i alle deler av befolkningen.
I inneværende planperiode har andelen av befolkningen med annen etnisk bakgrunn økt og har
nå oversteget 25 %. Tilrettelegging for aktivitet må gjenspeile denne fordelingen. Bevissthet og
kunnskap om hvem som er potensielt aktive innenfor denne gruppen, og hvordan vi når dem er
viktig.
Det oppgis at mangel på tid er hovedårsaken til at vi ikke er mer fysisk aktive (Ommundsen og
Aadland, 2009). Mangel på informasjon og sosialt nettverk i aktivitetsmiljøene er også store
barrierer uavhengig av befolkningsgrupper. Når det gjelder motivasjon er overskudd den viktigste
faktoren for å være fysisk aktiv (Ommundsen og Aadland, 2009, Breivik m.fl., 2011).
For Drammensere er det viktig å forebygge helseplager. I en undersøkelse gjennomført på 10.
klassetrinn her i Drammen viser det seg at selvtillit er viktigst for motivasjonen. Dette gjenspeiles i
valg av aktiviteter, der styrketrening er mest utbredt blant 10.klassinger (Drammen kommune,
2012).
Side 9 av 31
1.1 AKTIVITETSARENAER
Drammen er i vekst, og områder vil fortettes og utvikles videre (eksempler er Sundland,
Gulskogen, og Åssiden). Drammen kan deles i åtte bydeler med ulike egenskaper og ulikt innhold.
I kunnskapsgrunnlaget er det utarbeidet kart over bydelene med anleggsstatus, innspill fra det
frivillige på behov, samt en vurdering av potensialet i området. For denne perioden vil det
utarbeides digitale oversikter over bydelene med tilbud og muligheter.
Fotballanlegg (bane/hall)
Gymsal i skole
Idrettshall/flerbrukshall
Lysløype
Urbanisering og fortetting av dalbunnen i Drammen fører til et stadig økende press på arealer
som i dag benyttes til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Tilgjengelighet til arenaer i nærmiljøet
har påvirkning på aktivitetsnivået. Småbarn har en aksjonsradius på ca. 50m, ungdom 1000m,
eldre 300m og barn i følge med voksen 400m (Departementene, 2005). Flere mennesker bosatt i
sentrum gir økt transportbehov. For å bidra til økt aktivitet er det behov for trygge adkomster og
sammenhengende gangforbindelser som gjør alternativene til bil mer attraktivt. Små oppholdsarenaer langs gangforbindelser øker attraksjonsverdien og bidrar til at lokale aktivitetsarenaer
kommer nærmere der du bor.
Vekt-/styrketreningsrom
Park- og grøntområde i tettsted/by
Svømmehall/basseng
Privat helsestudio/treningssenter
Større utmarksarealer
Turstier/turløyper
0
10
20
15-19 år
30
40 50 60 70 80 90 100%
Prosent av befolkningen over 15 år som
I Drammen har vi 367 registrerte små og store anlegg som er tilrettelagt for aktivitet (kommunale
og private). Disse krever vedlikehold og etter hvert rehabilitering for å innby til aktivitet.
Idrettshaller og gymsaler er de anleggene barn og unge benytter seg av i størst grad
(Breivik m.fl., 2011). Når det gjelder voksne og eldre er det turstier som benyttes mest.
Dekningsgraden for store idrettsanlegg per innbygger i Drammen har vært stabil, og er
lavere enn landsgjennom- snittet den siste perioden (Norges idrettsforbund, 2012). Idretten
i Drammen har spilt inn anleggsbehov for flere særanlegg i tillegg til generelt mer
hallkapasitet. Idretten har i medvirkningsprosessen og tidligere pekt på muligheten for
offentlig frivillig samarbeid om investeringer i nyanlegg (OFS). Enkelte idrettslag som eier og
drifter egne, større anlegg har erfaringsmessig hatt økonomiske utfordringer knyttet til
driften.
trener en eller flere ganger i uka
20-24 år
25-39 år
40-59 år
60 - år
Tabellen til venstre viser prosentandel som har benyttet et gitt anlegg en eller fere ganger i uken
fordelt på aldersgrupper (nasjonalt nivå).
H
v
o
r
d
a
n
b
r
u
k
e
r
u
l
i
k
e
a
l
d
e
r
s
g
r
u
p
p
e
r
i
d
r
e
t
t
s
a
n
l
e
g
g
e
n
e
?
K
i
l
d
e
:
Side 10 av 31
Foto: IN’BY AS
Foto:Drammen kommune
Det jobbes allerede i dag systematisk med oppgradering av nærmiljøanleggene i tilknytning til
skolene. I bystrategien er det en vedtatt strategi under både ”gode nærmiljøer” og ”grunnskolen” at skolen skal være arena for aktivitet. Alle nærmiljøanleggene ved ungdomskolene har
blitt fornyet i forrige periode. Det er en uttalt strategi for Drammen kommune at når eksisterende
gymsaler ved skoler må oppgraderes grunnet elevtallsvekst, skal det bygges flerbrukshaller i
håndballbanestørrelse som idretten kan benytte på kveldstid. Dette gir en mer effektiv utnyttelse
av anleggene gjennom hele døgnet.
Egenorganisert aktivitet utøves stadig i nye former. Det er viktig å balansere mellom definert
bruk og fleksibilitet, for å innby flest mulig inn på de åpne aktivitetsarenaene. Det er erfart at
brukere kjører/blir kjørt til attraktive anlegg lokalisert utenfor sitt område i stedet for å benytte
seg av løkkene i nærområdet. Lekeplassen i Drammen park er et eksempel på dette.
Drammen har store skogsarealer med tur- og skiløyper på begge sider av byen. Det urbane
friluftslivet er stadig mer populært og tilrettelegging av bynært friluftsliv har effekt på folkehelsa
og også positiv innvirkning på klima og miljø. Det jobbes med å få innbyggerne til å bruke fritiden i marka der de bor og tilrettelegge for en fysisk sammenheng mellom by og natur. Skilting
og markedsføring av eksisterende friluftstilbud bidrar til at flere inspireres til aktivitet.
Friluftsorganisasjonene og eldrerådet med flere påpeker viktigheten av gode turveier på vinterstid. Friluftsliv har blitt mer mangfoldig og omfatter alt fra det tradisjonelle friluftslivet til det
moderne og ekstreme friluftslivet. Trenden tyder på at vi bruker aktivitetsformer til å bygge
identitet, og at vi i mye større grad er individualister og benytter oss av ulike aktivitetsformer
i kortere perioder.
Foto: IN’BY AS
Foto: Drammen kommune
Side 11 av 31
1.2 AKTIVITET
Foto: Drammen kommune
Foto: IN’BY AS
Det er et stadig økende fokus på fysisk aktivitet i skolen, barnehager og SFO. Dette henger sammen
med forskning som viser sammenheng mellom gode prestasjoner i skolen og graden av fysisk aktivitet
blant barn og unge (Fisker, 2009). Det legges nå opp til mer aktivitet i løpet av barns hverdag i
kommunale institusjoner. Skolen er en arena der alle kan nås, og er derfor meget viktig i
folkehelsearbeidet. Positiv opplevelse og gode vaner som barn kan ha betydning for aktivitetsnivået
senere i livet. Mestringsfølelse i aktivitetsarenaer kan ha overføringsverdi og
positiv innvirkning på andre områder. Gode opplevelser og kunnskap om fysisk aktivitet, idrett og
friluftsliv kan gi grunnlag for barnas aktivitetsvaner videre i livet, og motvirke senere inaktivitet.
Som motpol kan inaktivitet føre til livsstilsproblemer og uønskede helseeffekter hos enkeltindivider som
samfunnet må korrigere for på et senere tidspunkt. Det kan stilles spørsmål om slik ”behandling av
symptomer effekten” koster samfunnet mer enn forebygging gjennom å bidra til bedre helse. Drammen
ligger over landsgjennomsnittet på ulike livstilssykdommer, sykefravær og antall arbeidsledige. Fysisk
aktivitet har en positiv innvirkning på helsen. Andelen eldre øker og fysisk aktivitet kan bidra til en økt
livskvalitet også i dette stadiet av livsløpet.
Frivilligheten er en stor bidragsyter til aktivitetsskapning i samfunnet. Aktiviteten i Idretten i
Drammen har de siste årene vært stabil med ca. 80-90 klubber med til sammen ca. 21 000
medlemmer. I tillegg er det ca. 3000 medlemmer i bedriftsidretten. DNT Drammen og omegn har
hatt en økning de siste ni årene og har nå ca. 9000 medlemmer og rekrutterer sine medlemmer fra
hele regionen. Blant byens ti treningssentre er det ca. 20 400 medlemmer. I Drammen er det også
mange små og store arrangement for både bredde og topp som skaper aktivitet.
Antall aktivitetstilbud øker og konkurransen mellom tilbudene blir større. Idretten har sett et stadig
større markedspotensiale og stadig flere idrettslag dreier mot en profesjonalisering av egen drift og nye
samarbeidsformer med andre aktører. Egne Idrettsfritidsordninger er et eksempel på nye
samarbeidsformer mellom skole og idrett som bidrar til økt aktivitet blant barn. Et vellykket eksempel
på dette er Idrettsfritidsordningen på Øren i regi av Drammen Ballklubb (DBK).
Foto: Drammen kommune
Aktivitetstiltak generelt bidrar til tilhørighet, samhold og stolthet for innbyggerne i Drammen. Effekten
av et økende aktivitetsnivå og engasjement rundt aktivitetstilbudene kan ha store samfunnsøkonomiske
gevinster i form av reduserte utgifter til korrigerende helsetiltak.
Foto: IN’BY AS
Toppidrett er for mange en viktig motivasjonskilde til aktivitet og mange har forbilder fra
toppidretten som bidrar til at man enten starter med aktivitet eller forblir i en aktivitet man har vært
inne i. Drammen kommune har hatt et bevisst forhold til toppidrett som et ledd
i merkevarebyggingen for Drammen. Klubber som Strømsgodset Idrettsforening (SIF), Drammen
Håndballklubb (DHK) og Glassverket Idrettsforening (GIF) bidrar til det kulturelle mangfoldet i
bybildet og er med å skape stolthet for byen.
Side 12 av 31
Foto: Oddleiv Apneseth
3. FØRINGER
Bystyrets vedtak om ny bystrategi av 18.juni 2013 i sak 73/13 gir følgende mål og strategier
innenfor fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planen er i tråd med nasjonale og lokale
føringer. Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv består av operasjonalisering
av strategier for en fireårs periode, samt tiltaksplaner for arenaer og aktivitet.
Gjennomføring av tiltak avhenger av de økonomiske rammene i Drammen kommunes
økonomiplan.
Side 13 av 31
Bystrategien for Drammen 2036 er et overordnet styringsdokument for Drammen kommune i planperioden.
Visjonen er” Byvekst med kvalitet, større - smartere - sunnere”.
Aktivitet er et bredt tema som favner flere emner i bystrategien Drammen 2036. Her er de mest relevante:
Hovedmål for idrett og friluftsliv:
Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder.
Langsiktige mål:
3.1 NYE NASJONALE FØRINGER FRA FORRIGE PLAN






Folkehelseloven (2014)
Meld. St. om folkehelse – mestring og muligheter (2014-2015)
Idrettspolitisk dokument 2015-2019
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv 2014-2020
Meld. St. 18 om friluftsliv (2015-2016) – fremmet i statsråd
Buskerud fylkeskommunes Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud (2014)
1. Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse.
2. Innbyggerne gis gode muligheter til å utøve idrett.
Strategier:
1. Sikre og utvikle gode forhold for fysisk aktivitet i nærmiljøet.
2. Samarbeide med nabokommunene om realisering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet.
3. Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge helseplager for alle grupper av befolkningen.
4. Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon.
5. Utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg rundt skoler prioriteres ut fra skolens og bydelens behov.
6. Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv og idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner.
7. Sikre god merking og tilgjengelighet til turområder og marka.
Hovedmål for gode nærmiljø i hele byen:
Bydelene skal gi innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode nærmiljøer.
Langsiktige mål:
1. Et større og mer variert tilbud av boliger i bydelene.
2. Skolene skal være aktivitetssentra for sine bydeler.
3. Trygge skoleveier som innbyr til å gå og sykle hele året.
4. Ta vare på kulturlandskap og landbruksarealer utenfor bykjernen.
Strategier:
1. Oppgradering av nærområder.
2. Forbedre forbindelsene mellom sentrum og bydelene for alle trafikanter hele året.
3. Organisert og uorganisert aktivitet etableres i tilknytning til skolene for å forsterke bydelsperspektivet
Hovedmål:
Norges beste skole – et tilbud der hver enkelt barn oppfyller sitt fulle, faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske.
3.2 GJELDENDE LOKALE FØRINGER













Bystrategien: Drammen 2036
Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017
Kunnskapsgrunnlag – Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017
Temaplan for hele, sosial omsorg 2015-2018 – høringsutkast
Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling – Drammen
Plan for Den kulturelle skolesekken (DKS) 2013-2017
Plan for overgang barnehage/skole
Levekårsplan 2015-2018 (presentasjon)
Levekårsplan 2016-2019
Frivillighetspolitisk plattform
Digitaliseringsstrategi
Fjell 2020
Skole – kompetanseplanen ”læringsløp Drammen”
Strategier:
4. Skolene skal være arenaer for aktivitet og læring på dag- og kveldstid.
8. En times fysisk aktivitet i skolehverdagen.
3.3 ØKONOMIPLAN 2016-2019
Hovedmål:
Alle barn skal ha trygge og gode oppvekstsvilkår.
Strategier:
7. Sikre at alle barn og unge har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.
Hovedmål kultur:
Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv.
Langsiktige mål:
4. Opplevelser og aktivitet for alle grupper av befolkningen.
7. Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid.
Hovedmål på innbyggernes side:
Drammen skal være blant de beste kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk.
Løft for fysisk aktivitet – 440 millioner til idrett, aktivitet, park, natur og friluftsliv
Bystyrets vedtatte idrettsløft vil bli gjennomført i økonomiplanperioden. Store investeringer er: Ny
kunstis/kunstgressbane på Øren, flerbrukshaller ved Brandengen, Øren og Fjell skoler, fotballhall,
aktivitetsområde for ungdom ved Drammen park, nærmiljøanlegg og bedre tilrettelegging av turveier og
skiløyper. Totalt planlegges det investert 350 millioner kroner i idrettsanlegg og 90 millioner kroner i
anlegg og områder for park, natur og friluftsliv i perioden.
Investeringene er en oppfølging av den helhetlige strategien om å bedre folkehelsen gjennom økt fysisk
aktivitet for alle grupper ved å tilgjengeliggjøre stadig flere aktivitetsarenaer.
Andre relevante strategier:



Vekst med kvalitet 11. Sikre sammenhengende grøntområder.
Barnehager 8. Tilrettelegge arealene både ute og inne for fysisk aktivitet.
Energi, miljø og klima: 3. Andelen myke trafikanter skal økes ved å utbedre sykkelveinettet til å bli sammenhengende og tidseffektivt, og veidrift
skal sikre gående og syklende gode forhold hele året.
Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med 2,2 millioner kroner for 2016, for å drifte flere idretts- og
friluftsanlegg. Driftsrammen foreslås økt ytterligere etter hvert som flere anlegg tas i bruk senere i
økonomiplanperioden.

Drammen kommune benytter mål og resultatstyring (MRS) som målstyringsverktøy.
Side 14 av 31
Foto: Oddleiv Apneseth
4. UTFORDRINGER OG MULIGHETER
Det langsiktige målet i bystrategien om at Drammens innbyggere skal være aktive og være ved god helse
legges til grunn for videre strategiarbeid. Alle innbyggerne skal gis gode muligheter til å utøve idrett og
friluftsliv og dette krever en tilpasset strategi, med målrettede tiltak. Det er utfordrende å få alle
Drammensere til å være fysisk aktive på en slik måte at de trives og har god helse. Drammen kommune ser
muligheter i å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet særlig for barn og unge.
Side 15 av 31
4.1 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITETSARENAER
Foto: Drammen kommune
Foto: Drammen kommune
Konkrete utfordringer for den videre strategi og tiltak vil være å sikre arealer som kan benyttes
til både organisert og egenorganisert aktivitet. Dette gjelder både ivaretakelse av de arealer som
i dag benyttes til dette formålet, samt å sikre tilstrekkelig og riktig lokaliserte arealer for nye
arenaer. Befolkningsveksten med tilhørende fortetting må håndteres på en gjennomtenkt måte
hva gjelder bruken av bynære arealer.
Drammen skal kunne tilby den organiserte idretten et godt tilbud tilpasset sammensetningen i
befolkningen. Dette er vesentlig fordi breddeidretten bidrar til innlæring av aktivitet særlig hos
barn og unge. Det er i dag en relativt lav anleggsdekning pr innbygger i Drammen sammenliknet
med andre store bykommuner. Tilrettelegging for både topp- og bredde aktivitet, organisert og
egenorganisert, og et stort mangfold av behov i de ulike anleggene er en utfordring.
De fleste friluftsarenaer oppfattes som en naturlig del av nærmiljøet og den bynære marka. Noen
former for friluftsliv krever derimot store inngrep i naturen og det blir viktig å ivareta naturvern
på den ene siden og nye tilrettelegging for allsidighet og økt bruk på den andre siden.
Kunnskap om barrierer og motivasjonsfaktorer i enkelte grupper er viktig i forhold til
tilrettelegging av aktivitet. Ved å ha fokus på de potensielt aktive kan vi bidra til å redusere
polariseringen og oppnå større folkehelseeffekter, samt nå målsetting om god helse hos alle
i befolkningen.
Drammen kommune har gjennom sin omfattende tjenesteproduksjon muligheter til å søke synergieffekter
mellom utvikling av bygg og tilrettelegging for idrettsanlegg. Muligheter for flerbruk og et mangfoldig
aktivitetstilbud, samt estetikk, renhold, belysning og evt. åpningstider og bemanning har betydning for
kvaliteten og bruken av anleggene.
I løpet av de siste årene har det kommet ny teknologi på markedet som kan benyttes ved turgåing og eksempelvis
sykling i naturen. Mange av disse har allerede blitt populære å bruke. Noen eksempler på slike er turregistrering”
TellTur”, el-sykkel, fatbike og QR-koder. Virkemidlene kan gjøre det enklere å forberede seg til tur, og bidra til å øke
interessen for friluftsliv, spesielt blant nye brukergrupper og potensielt aktive.
Drammen kommunes friluftslivsområder vil innen utgangen av 2017 kartlegges og verdsettes. Arbeidet er knyttet opp
mot det nasjonale målet i den statlige friluftslivspolitikken om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og
i naturen ellers. Formålet med kartleggingen er å øke kunnskapsgrunnlaget om arealenes friluftsverdi. Den kartbaserte
dokumentasjonen vil være nyttig for å kunne ivareta et bredt spekter av områder med ulike kvaliteter, som gir
befolkningen muligheter til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker.
Foto: IN’BY AS
Side 16 av 31
Foto: Drammen kommune
Sammenheng mellom friluftsarenaene og tilgjengeligheten er avgjørende for hvor mye de blir
brukt. Å bo i områder med gode aktivitetsarenaer er attraktivt og bidrar til økt livskvalitet. Det er
ulikheter i levekår mellom bydelene og ivaretakelse av arealer for aktivitet kan bidra til å utjevne
slike ulikheter.
Både friluftslivet og idretten har selv foreslått samarbeidsløsninger med Drammen kommune for
å få realisert anlegg. Denne modellen er av idretten kalt offentlig – frivillig – samarbeid (OFS).
Denne planen vil derfor legge til rette for optimale samarbeidsformer for planlegging, bygging
og drift av fremtidige idrettsanlegg.
4.2 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITET
Forskningen på samfunnsutviklingen som er vist i kunnskapsgrunnlaget til denne planen viser
at det er for stor grad av inaktivitet i deler av befolkningen. En fortsatt polariseringen av
aktivitetsnivået i befolkningen kan bidra til at terskelen for å bli mer aktiv blir høyere. Det
å være bevisst i virkemiddelbruken for å tilrettelegge for nye brukere i aktivitetsarenaene og
samtidig ivareta de som allerede er aktive er en utfordring for Drammen kommune.
Det gledelige er at undersøkelser (Ommundsen og Aadland, 2009) viser at viljen til å bli mer
aktiv er stor og dette tyder på at det er mulig å få flere aktive Drammensere. Det å ha de som
i dag er potensielt aktive som hovedmålgruppe, er derfor et viktig fokus i arbeidet. I tillegg viser
undersøkelser at aktivitetsvaner varierer gjennom livsløpet, og det er viktig å gi befolkningen
muligheter for aktivitet i alle faser av livet. Særlig viktig er det å gi barn og unge mulighetene
til å lære seg gode aktivitetsvaner som de da tar med seg senere i livet.
Foto: Drammen kommune
Økt kjøpekraft blant en del av befolkningen fører til at de private aktivitetstilbudene dreier mer
mot de som kan betale for å utøve sin aktivitet. Et økende antall av befolkningen i Drammen
er under fattigdomsgrensen (Asplan Viak, 2011) og har behov for tilbud uten store økonomiske
barrierer (terskelproblematikk). Det å redusere ulikhetene i det fysiske aktivitetsnivået i
befolkningen er en utfordring i seg selv.
For å skape, opprettholde og utvikle aktivitet trengs det gode aktivitetsledere. Mennesker med kompetanse på
hva som trengs for å gi et tilbud som er attraktivt for både de potensielt aktive og de aktive til å delta. Det er
de frivillige som i hovedsak besitter kapasitet og kompetansen innenfor dette i dag. Eksempler på slik
kapasitet og kompetanse internt i Drammen kommune er eksempelvis gymlærere, fysioterapeuter,
aktivitetsleder i virksomhet kultur.
Side 17 av 31
Det sosiale miljøet og opplevelsen i anleggene er avgjørende for trivsel og at brukere fortsetter
med aktivitetene. Inkludering og andre normer og regler har betydning for å ivareta brukere.
Særlig i de åpne anleggene har normer og uskrevne regler betydning for følelsen av tilhørighet og
trivselsopplevelsen for den enkelte. Kunnskap om hvor man kan drive fysisk aktivitet og hvilke
variasjonsmuligheter anleggene har, kan bidra til å rekruttere nye brukere. Den sosiale statusen
og strukturen på tilbudene har betydning for attraktiviteten.
Det er i dag et allsidig tilbud av aktiviteter som tilbys befolkningen i Drammen. Det er i liten
grad noen effektiv samlet fremstilling av alle aktivitetstilbud, eller noen elektronisk informasjonsplattform som viser det totale bildet. I vår egen kommunale tjenesteproduksjon er det pr i dag
liten informasjonsutveksling på tvers av sektorene. Et eksempel på informasjon til innbyggere i
dag er mosjonskatalogen (trykt katalog) som sammenstiller tiltak i regi av kommunale aktører,
tiltak i samarbeid med frivillige aktører, og tiltak drevet av det frivillige.
En fortsatt satsning på utvikling av nærmiljøet rundt skolene kan være med å skape gode
relasjoner i nærmiljøet og bidra til mer aktivitet. Det er allerede gjort positive erfaringer med
forskjellige fritidsordninger i nær tilknytning til skolene. Idrettslag ønsker i stadig større
grad å gi aktivitetstilbud på dagtid. Idrett og skole bør i slike tilfeller finne hensiktsmessige
samarbeidsmodeller der hvor det ligger til rette for det. Det er i hovedsak tre ulike varianter;
idrettstilbud som et integrert tilbud i SFO, som et substitutt til SFO en eller flere dager i uka, IFO
som et selvstendig alternativt tilbud til SFO.
Foto: Drammen kommune
For å få ut potensialet i aktivitetslederkompetansen som det frivillige besitter er det viktig med
gode samarbeidsmodeller og forutsigbare rammevilkår. Dette har vært utprøvd gjennom en av
strategiene i gjeldende plan” Drammen kommune skal igjennom målrettet økonomisk satsning
(MØS) bidra til at barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig
aktivitet”. Strategien har resultert i økonomisk støtte til tiltak som Inkludering i idrettslag, og til
aktiv i friluft. Dette er tiltak hvor hovedfokus er å skape aktivitet.
Drammen kommune har et potensial i egen organisasjon for å kunne optimalisere ressursbruken
og stimulere flere til aktivitet. I en stor organisasjon som Drammen kommune er det i så måte
vesentlig med samarbeid på tvers av sektorene og kjennskap til hverandres tilbud. Dette vil
kreve arenaer for samhandling og felles koordinering, samt utvikling av effektive verktøy for å
informere om aktuelle tilbud i nærmiljøet hvor folk bor.
Buskerud Idrettskrets har en visjon som skal gi energi og retning for alle som jobber i og for
idretten –” Idrettsglede for alle”. Bakgrunnen for visjonen er at Norsk Idrett ofte blir presentert
som en trekant (se figur), ungdomsfrafallet og spissen i toppen står for de få som utgjør
eliteidretten. Firkanten som er plassert foran trekanten representerer skolen, i det minste ut
grunnskolen, og favner alle norske barn. Grunnen til dette er at det i Drammen er vedtatt at alle
elevene ved skolene skal ha 60 minutters daglig fysisk aktivitet. For å realisere visjonen er det
viktig at det etableres bærekraftige modeller for et samarbeid mellom det offentlige og idretten.
Side 18 av 31
4.3 MÅLGRUPPER
Målet i bystrategien er å ha aktive Drammensere. En viktig målgruppe blir de potensielt aktive. Det er et stort
mangfold innenfor denne gruppen; Barn og unge, gutter og jenter, ungdom, eldre, personer med
funksjonsnedsettelse og flerkulturelle. Målrettet arbeid for å senke barrierer for å være aktiv er viktig i dette
arbeidet. Under er en fremstilling av barrierer og mulige tiltak for å senke terskelen for aktivitet:
Barrierer
Fysiske ferdigheter
Økonomiske
Kulturelle
Tilgjengelighet, f.eks. elva, avstander, høyder
mm.
Kjennskap til tilbudene
Sosialt
Tid
Overskudd
Motivasjon
Foreldreengasjement
Bevisste tilpasninger
Allsidig grunnlag, allsidig aktivitetstilbud,
tilpassede aktiviteter
Kontingentfritak, utlevering/utlån av utstyr,
rimelige tilbud
Kompetanseheving, tilpassede tilbud
Infrastruktur, tilbud i nærheten av der folk bor,
busstilbud sentrum-marka
Informasjon, gode formidlingskanaler
Inkluderende arbeid
Nærhet, fleksibelt, åpent
Fokus på hverdagsaktivitet
Attraktive tilbud
Foreldreinnvolvering
Side 19 av 31
Foto: Oddleiv Apneseth
5. MÅL OG STRATEGIER
På bakgrunn av bystrategien, trender, utfordringer, muligheter, resultatvurdering av forrige plan
og innspill i medvirkningsprosessen er det sett på hva som kan videreføres, utvikles og fornyes i
perioden. Etter en gjennomgang av dette er det fire punkter det er mye potensial i å satse på for
å få større effekt av arbeidet de nærmeste årene. Dette er trukket frem som satsingsområder:
Byvekst med kvalitet: Et aktivt liv i nærmiljøet
Alle skal gis muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele livet
STØRRE: Bygge, drifte og vedlikeholde med fokus på økt bruk
SMARTERE: Tverrfaglig samhandling i struktur for å inkludere potensielt aktive
SUNNERE: Trivsel, tilhørighet og allsidighet i aktivitet
Side 20 av 31
Byvekst med kvalitet: Et aktivt liv i nærmiljøet
I økonomiplanen for 2016-2019 er målet for budsjettforslaget Aktive Drammen med gode overganger og
helhetligtjenester. Hensikten med temaplanen er å se utvikling av aktivitet i et fireårigperspektiv. For å sikre
kvalitet i arbeidet på tvers av tjenester og frivillige organisasjoner vil det bli utarbeidet en modell for
samarbeid. Modellen skal gi en merverdi for kommunen og samarbeidsaktørene ved å bygge et felles
fundament av forståelse og rollefordelinger mot aktive Drammensere med god helse mot 2036. Modellen
kalles Aktivital modellen. Hensikten med modellen er å gi barn og unge ferdighetsgrunnlag som bidrar til at kan
benytte seg av de idrett - og friluftsmulighetene som finnes. Både friluftsliv og idrett er lært adferd. Partene
kan bygge et fundament for barna som de kan ta med seg videre i livet.
Aktivitalt er oversatt fra det canadiske utrykket” Physical literacy” som direkte oversatt kan kalles
grunnleggende fysiske ferdigheter. Aktivital er ikke en statisk tilstand, men en positiv prosess i
stadig utvikling. Dersom vi allerede som barn er motivert til bevegelse, trygge på og utforske dem
og kompetente til å utføre- for så motivert til ytterligere bevegelse gir dette et godt fundament og
grunnlag for et aktivt liv. For at du skal ha et langt liv med god helse kreves grunnleggende fysiske
ferdigheter i tidlig alder og en driv etter å utforske, øve, mestre og et videre ønske om å strekke
seg videre. Aktivitetsmønsteret endres i de ulike livsfaser. Livsløpsperspektivet er viktig å ha med i
arbeidet for tilrettelegging av aktivitet. Tilbudene er i nærheten av der man bor bidrar til lavere
terskel for deltagelse og større grad av tilhørighet og involvering i nærmiljøet.
Alle skal gis muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele livet
For at alle skal ha mulighet til aktivitet i hele livsløpet trengs det et mangfold av tilrettelegging og tilbud. Mangfoldet
fremkommer av strategimatrisen og er konkretisert videre i handlingsprogrammet.
STØRRE: Bygge, drifte og vedlikeholde med fokus på økt bruk
Anleggsutvikling i en by med nøktern økonomistyring krever prioritering og mest mulig effektiv
bruk av midlene. Vi skal med andre ord skape mest mulig aktivitet per krone vi disponerer. En
bevisstgjøring på dette vil bidra til at det er en felles forståelse for valg av hvordan det skal
tilrettelegges på aktivitetsarenaer. Samarbeidsmodeller kan i mange tilfeller være en god løsning.
I enkelte tidsperioder er det stort press på bruk av anlegg og andre perioder er det liten
etterspørsel og mye ledig kapasitet. På dette området har vi potensial til økt bruk. Inspirasjon til
anleggsutvikling kan hentes fra www.godeidrettsanlegg.no.
SMARTERE: Tverrfaglig samhandling i struktur for å inkludere potensielt aktive
Det er mange aktører som jobber for aktive Drammensere. Samtidig er det mange som ønsker å
være mer aktive enn det de er i dag. Dette er to grunnleggende forutsetninger for å lykkes med å
få flere i aktivitet. For at organisasjoner og virksomheter skal kunne orientere seg om muligheter
og samkjøre tiltak er det viktig med arenaer for dialog og samhandling. For at enkeltpersoner skal
vite hvilke muligheter de har og inspireres og motiveres, er det hensiktsmessig å samkjøre
formidling og enes om noen få, og gode formidlingsplattformer. I en by som blir større,
kommuner som slår seg sammen og befolkningsøkning er behovet stadig større på en tydelig
struktur på samarbeid. Det gjør det lettere for aktørene å bidra og grunnlaget for å skape
synergieffekter øker
SUNNERE: Trivsel, tilhørighet og allsidighet i aktivitet
Med disse verdiene i fokus kan vi i fellesskap skape aktivitetsglede og grunnlag for aktive innbyggere. Positive
opplevelser, samhold og fysisk robusthet kan forebygge mobbing, ensomhet og mistrivsel og hindre frafall i
aktivitet med stort kopps- og konkurransepress og prestasjons- og resultatorientering.
Side 21 av 31
Bystrategien satt i matrise:
5.1 STRATEGIER FOR GODE AKTIVITETSARENAER MOT 2036
STRATEGIER
FOKUSOMRÅDE
IDRETTSFOKUS
Innbyggerne gis bedre muligheter
til å utøve idrett hele livet
STRATEGIER FOR
AKTIVITETSARENAER
1.1 Det bygges kommunale
idrettsanlegg som bidrar til økt
aktivitet i tråd med politiske
målsettinger
1.2. Samarbeide med nabokommunene om å realisere av
anlegg for idrett og fysisk aktivitet
1.3 Avtalemessig samarbeid med
toppidrettsklubber for å sikre
hensiktsmessige
rammebetingelser
1.4 Ivareta initiativ fra private og
frivillige aktører som bidrar til
økt mangfold (f. eks OFS-anlegg)
FRILUFTSFOKUS
Innbyggerne gis bedre muligheter
til å utøve friluftsliv hele livet
HVERDAGS AKTIVITET
Økt aktivitet i nærheten av der folk
bor og i tilknytning til skolene og i
idrettslagene, med særlig vekt på
barn og unge (både organisert og
egenorganisert)
STRATEGIER FOR
ØKT AKTIVITET
2.1 Sikre og utvikle gode forhold
for idrett i nærmiljøet i samarbeid
med frivillige organisasjoner
2.2 Videreføre samarbeidet med
Drammen idrettsråd som
samordner idrettens interesser og
ivaretar breddeidretten
2.3 Tilstrebe idrettsarrangement
med aktivitetsbasert innhold
2.4 Legge til rette for mer fysisk
aktivitet ved skolene slik at 1 times
fysisk aktivitet i skolehverdagen
oppnås
1.5 Sikre og utvikle gode forhold
for friluftslivet i nærmiljøet, samt
god tilgjengelighet til marka
2.5 Sikre og utvikle gode forhold
for friluftsliv i nærmiljøet i
samarbeid med frivillige
organisasjoner
1.6 Ut fra skolens og bydelens
behov prioriteres utbygging av
idrettsanlegg og nærmiljøanlegg
med særlig vekt på barn og unge
2.6 Styrke fysisk aktivitet som en
del av kommunens tjenesteproduksjon
1.7 Etablere sammenhengende
grøntstruktur i nærmiljøet til
skolene
1.8 Drift, vedlikehold og
rehabilitering med fokus på
økt bruk
2.7 Samarbeide med
organisasjoner og frivillige for å
øke aktiviteten og forebygge
helseplager for alle grupper av
befolkningen
2.8 Satse på formidling av tilbud
Idrettsfokus
1.1 Det bygges kommunale idrettsanlegg som bidrar til økt aktivitet i tråd med politiske
målsettinger
Drammen kommune realiserer kommunale idrettsanlegg i bydelene for å nå målet om økt aktivitet
i befolkningen. Når det bygges kommunale idrettsanlegg skal det søkes etter synergieffekter
for mest mulig bruk. Anleggsprioriteringene skal drøftes med Drammen idrettsråd jf. egen
samarbeidsavtale.
1.2 Samarbeide med nabokommuner om realisering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet
Større særanlegg som er kostnads-, og arealkrevende bør sees i sammenheng med behovet i
regionen for øvrig. Drammen er en liten kommune i areal og er relativt tett befolket sammenlignet med sine nabokommuner. Samarbeid om utvikling og drift av ulike særidrettsanlegg vil
bidra til at regionen som helhet får en større bredde i sitt aktivitetstilbud. I neste planperiode
er kommunestruktur også på dagsorden.
1.3 Avtalemessig samarbeid med toppidrettsklubber for å sikre hensiktsmessige
rammebetingelser
Drammen kommune tilrettelegger i dag for toppidretten gjennom egne avtaler. Toppidretten
gir viktige bidrag til byutviklingen i Drammen og bidrar betydelig i det kulturelle tilbudet. Den
inspirasjon som toppidretten gir er viktig for byens omdømme og identitetsbygging. Drammen
kommune ønsker et fortsatt bevisst forhold til toppidrettens rolle i bysamfunnet.
1.4 Ivareta initiativ fra private og frivillige aktører som bidrar til økt mangfold
(f.eks. OFS anlegg)
Det er viktig å se nye private (kommersielle) og frivillige initiativ som en mulighet. Slike initiativ
bør sees i sammenheng med eksisterende tilbud. Dersom kommunen, frivilligheten og private
aktører samarbeider kan flere tiltak realiseres. Frivillige initiativ kan være idrettslag som ønsker å
realisere et anlegg, eller inngå et offentlig-frivillig-samarbeids prosjekt (OFS) med Drammen
kommune. I denne sammenheng vil mulighetene for rimelige bygge løsninger for haller
undersøkes.
Side 22 av 31
Foto: IN’BY AS
Foto: Drammen kommune
Friluftsfokus
1.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftslivet i nærmiljøet, samt god tilgjengelighet
ut til marka
Friluftsliv skal være en premiss i byutviklingen i tråd med prosjekter som Bynært friluftsliv,
Buskerudbyen og Future built. Drammen satser på bynært friluftsliv med ønske om at
drammensere vil bruker fritiden i marka der de bor. Det skal være fokus på en fysisk sammenheng
mellom bysentrum og natur rundt byen. Planer for bruk er viktig tema for å være i forkant av
eventuelle brukerkonflikter, særlig mellom det tradisjonelle og det moderne friluftslivet. Balansen
mellom vern og bruk må ivaretas i samarbeid med relevante organisasjoner.
Rekruttering til aktivitet
1.6 Ut fra skolens og bydelens behov prioriteres utbygging av idrettsanlegg og
nærmiljøanlegg med særlig vekt på barn og unge
Satsing på hverdagsaktivitet i nærmiljøet er et virkemiddel for å nå flest mulig av befolkningen.
Det er mye positivt ved det å ha tilbud i nærheten av der folk bor; tilhørigheten, tilgjengeligheten, tilliten til skolen, idrettslaget og tryggheten ved det kjente. Skolen og det lokale idrettslaget i bydelen er naturlige samlingspunkt i nærmiljøet, og det er stor kost-/nytteeffekt ved å ha
aktivitetsarenaer som kan benyttes både på dagtid og kveldstid.
1.7 Etablere sammenhengende grøntstruktur i nærmiljøet til skolene
Grønnstruktur med stier, gang- og sykkelveier som knytter nærmiljøet, skolen og marka sammen
kan stimulere alle beboerne til hverdagsaktivitet. Det at det er trygt og gå til skolen og til
kollektivknutepunkt, gjør at det bilfrie alternativet er mer attraktivt. Trygge skoleveier er viktig
for å stimulere til aktivitet i nærmiljøet til skolene. Tilgjengelighet for ungdom og de som ikke
kjører bil vil gjøre dem friere til å benytte seg av aktivitetsarenaene uten å være avhengig av
transport. Store høydeforskjeller krever smarte løsninger og trygge overganger i trafikkerte veier
gir flere tilgang til aktivitetsarenaer. Benker og sosiale møteplasser underveis inspirerer og gjør
terskelen for en tur lavere og opplevelsen rikere. En viktig oppgave er å ivareta og forsterke/
nyskape aktivitetsarenaer generelt, særlig i fortettings/transformasjonsområder.
1.8 Drift, vedlikehold og rehabilitering med fokus på økt bruk
I forarbeidene med temaplanen er det avdekket behov for fremtidige rehabiliteringer av idrettsanlegg i Drammen. Mange av anleggene begynner å nærme seg sin levetid (gjelder særlig kunstgressanlegg som ble anlagt for ca. 10 år siden). Drammen kommune og Drammen idrettsråd er
enige om at rehabilitering av idrettsanlegg skal prioriteres etter faktisk teknisk tilstand,
helsemessig effekt og antall brukstimer.
Foto: IN’BY AS
Foto: Drammen kommune
Side 23 av 31
5.2 STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET MOT 2036
Foto: Drammen kommune
Idrettsfokus
2.1 Sikre og utvikle gode forhold for idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige
organisasjoner
Systematisk arbeid med å øke idrettkompetanse i alle ledd i frivillig- og kommunal sektor
kan stimulere til aktivitetsskapning på eget initiativ i idrettens organisasjoner. Utvikling av
samarbeidsløsninger mellom eksempelvis skole og idrettslag har vist seg å gi meget gode
effekter. Ved de store idrettsparkene er det ønskelig med en fortsatt tett utvikling og
driftssamarbeid med det idrettslaget som er hovedbruker av aktivitetsarenaen.
2.2 Videreføre samarbeidet med Drammen Idrettsråd som samordner idrettens interesser
og ivaretar breddeidretten
Drammen kommune har et godt samarbeid med Drammen Idrettsråd og ønsker å videreføre
samarbeidsavtalen med idretten. Det er særlig viktig for Drammen kommune å kunne forholde
seg til idrettsrådet som et samlende organ for idretten i kommunen. Dette samarbeidet bidrar
blant annet til en helhetlig tilskudds overføring, koordinert aktivitetsinnsats og utvikling av nye
aktivitetstiltak. Et årshjul kan være et hjelpemiddel for å forenkle administrasjonen.
2.3 Tilstrebe idrettsarrangement med aktivitetsbasert innhold
Drammen by har blitt stadig mer populær for store arrangementer. Det er derfor viktig at vi har et
bevisst forhold til hva vi ønsker å oppnå med store arrangementer i byen. Det bør være en miks av
elitearrangementer (som skisprinten) og breddearrangementer som bidrar til egenaktivitet hos
deltakerne.
Foto: Drammen kommune
Foto: Drammen kommune
2.4 Legge til rette for mer fysisk aktivitet ved skolene slik at 1 times fysisk aktivitet i
skolehverdagen oppnås
Drammen kommune styrer sin anleggsutvikling (idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, lekeplasser med
mer) inn mot skolene og deres nærområder for å bidra til at barn og unge får enkel tilgang på
aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud som bidrar til måloppnåelsen om mer fysisk aktivitet i
skolen.
Friluftsfokus
2.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet i samarbeid med frivillige
organisasjoner
Systematisk arbeid med å øke friluftskompetanse i alle ledd i frivillig- og kommunal sektor kan
stimulere til aktivitetsskapning i friluftslivets organisasjoner. Utvikling av samarbeidsløsninger
mellom Drammen kommune og friluftsorganisasjonene vil potensielt gi gode muligheter for økt
aktivitet. Det er allerede etablert samarbeidsprosjekter med gode resultater (eksempelvis
Blektjern friluftspark, og skilt og merkeprosjekt).
Side 24 av 31
Foto: Drammen kommune
Rekruttering til aktivitet
2.6 Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon
Drammen kommune har igjennom sitt tjenestetilbud gode muligheter til å påvirke innbyggernes
adferd igjennom hele livsløpet. Tilrettelegging for hverdagsaktivitet og naturopplevelse har en
dokumentert helse- og trivselseffekt. Gjennomføring av aktivitet i eksempelvis barnehage og
skole vil kunne inkludere alle, stimulere til mestringsfølelse, bidra til positive erfaringer hos
barn og unge og gi grunnlag for gode vaner senere i livet. Formidling av tilbud for eldre og
andre brukere av kommunale tjenester kan stimulere til økt aktivitet. Ved anlegging av ny
infrastruktur som veier, bygg og parker kan det legges til rette for både organisert og
uorganisert aktivitet (godt eksempel er Bruparken).
2.7 Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge
helseplager for alle grupper av befolkningen
I Drammen er det mye kompetanse på gode løsninger i forhold til idrettsaktivitet i fritidsordninger (IFO tilbud på Konnerud er et godt eksempel). En felles strategi på tvers av sektorene
oppvekst og idrett er ønskelig knyttet til fremtidens SFO/IFO tilbud. Hver skole bør finne
løsninger som passer for å nå målet om mer aktivitet i skolen. Et bevisst forhold til hvilke
muligheter som er i nærområdet, både av aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud, skaper
grunnlag for gode lokal tilpasninger.
2.8 Satse på formidling av tilbud
Formidle kunnskap om aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud og styrke kommunikasjonskanaler
er virkemidler for å rekruttere flere til aktivitet. En felles digital plattform for informasjon vil
forenkle hverdagen for brukerne.
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Drammen kommune
Side 25 av 31
Foto: Oddleiv Apneseth
6. HANDLINGSPLAN
Handlingsplanen omhandler en operasjonalisering mål og strategier samt tiltaksplaner for perioden.
Operasjonaliseringen er satt opp i matrise med samme struktur som strategiene. Temaene er fordypet i tekstdelen.
Anleggsplan er gjengitt i tabell 1-5 (eget vedlegg i denne versjonen)
Aktivitetsplan er gjengitt I tabell 6-8 (eget vedlegg i denne versjonen)
Drammen kommune vil søke etter de tiltak som gir mest mulig aktivitet for hver investerte krone,
inkludert en vurdering av fremtidige driftskostnader. Prosessen med denne årlige prioriteringen
vil bli gjennomført i samarbeid med sentrale samarbeidsaktører som Drammen idrettsråd (DIR),
DNT Drammen og omegn. Endelig årlig prioritering vil danne grunnlag for konkrete tiltak i
økonomiplan samt søknad om spillemidler.
Ved rullering av temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2020 er det gjort en gjennomgang av hva
som skal videreføres, utvikles og fornyes i denne planperioden i tråd med Bystrategien.
Side 26 av 31
AMBISJONSNIVÅ AKTIVITETSARENAER
AMBISJONSNIVÅ AKTIVITET
Alle skal gis mulighet til å utøve idrett hele livet






Offentlig/frivillig/privat samarbeid videreutvikles med vekt
på idrettsanlegg.
Utvikle hovedprosess for anleggsutvikling
Pådriver for interkommunalt samarbeid på større
kostnadskrevende anlegg
Utredning av kommunal mellomfinansiering av spillemidler
for frivillige aktørers anleggsinitiativ
Tildeling av egenorganisert treningstid for barn og ungdom
prioriteres, til for eksempel ”Åpen Hall”
Oppgradering av utstyr i haller






Samarbeidsavtalen med Drammens Idrettsråd videreføres.
Utvikle årshjul med administrative frister og arenaer utvikles
som hjelpemiddel for koordinering og samarbeid
Samordne informasjon om idrettsmuligheter
Videreføre Inkludering IL som et tverrfaglig kraftsenter for og
inkludere flere i idrettslag
Utvikle et utlånsregime for utstyr
Senke terskelen for deltagelse i idrettsaktivitet gjennom et
allsidig tilbud
Alle skal gis mulighet til å utøve friluftsliv hele livet






Offentlig/frivillig/privat samarbeid videreutvikles, med vekt
på friluftsparker, driftsavtaler, skilting og merking,
informasjonstavler mm.
Oppkjøp av grøntområder og utvikling av bynære
grøntkorridorer.
Utvikle hovedprosess for anleggsutvikling
Utredning av kommunal mellomfinansiering av spillemidler
for frivillige aktørers anleggsinitiativ.
Tilrettelegging for ulike brukergrupper i marka, spesielt
eldre, flerkulturelle og folk med funksjonsnedsetting, for
eksempel ”destinasjon Spiralen”.
Kartlegge og verdisette friluftsområder.





Etablering av et lokalt friluftsråd.
Utvikle årshjul med administrative frister og arenaer utvikles
som hjelpemiddel for koordinering og samarbeid
Samordne informasjon om friluftsmuligheter
Etablere aktiv i friluft som program med hensikt å fungere som
et tverrfaglig kraftsenter for og inkludere flere til friluftsliv.
Utvikle et utlånsregime for utstyr




Infrastruktur for hverdagsaktivitet i bydelen med skolen
som samlingspunkt for fritidsaktiviteter.
Tilrettelegging i nærmiljøet med særlig vekt på potensielt
aktive
Sosiale samlingspunkt som stimulerer til aktivitet i
nærheten av der folk bor
Anlegg som stimulerer til aktivitet i alle offentlige prosjekter
Offentlig/frivillig/privat samarbeid videreutvikles med vekt
på allsidige og innovative løsninger på åpne
aktivitetsanlegg


Videreutvikles
 Samarbeidsmodeller for realisering av anlegg og aktivitet (Hovedprosess og årshjul)
 Formidling av aktivitetstilbud med fokus på bruk av ny teknologi
 Justering av fordeling av halltid
 Fortsette gjennomgangen av støtteordninger til leg og foreninger
Videreføres
 Økonomisk støtteordning som bidrar til aktivitetskapning (MØS)
 Samarbeidsavtalen med DIR
 Tilpasset drift og tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv
I tabellen er det oppsummert operasjonalisering av bystrategien innen idrett, friluftsliv og
hverdagsaktivitet for aktivitetsarenaer og aktivitet.
Alle skal gis mulighet til å være hverdagsaktive i nærmiljøet hele livet



Nye ambisjoner
Ny ordning for mellomfinansiering av spillemidler. (for optimalisering av aktivitetsarenaer)
Satsing på aktivisering av barn og unge gjennom intensjonsavtaler skole/ SFO/ Barnehage/ IL/
friluftslivsorganisasjonene
Samarbeid med andre for å sikre gode utlånsregimer på utstyr
Utviklet modell for samarbeid for fysisk aktive i nærmiljøet hele livet








Samarbeid med frivillige organisasjoner ivaretas i planen til
skole i ”læringsløp Drammen”, planen til HSO planen ”Skap
gode dager” og sosialtjenestens satsing på ”Alle skal med” og
områdesatsingen” Fjell 2020”
Samarbeid mellom lokale breddeidrettslag og den enkelte
skole i Drammen for gjennomføre en times fysisk aktivitet i
skolehverdagen, samt samarbeid om skolefritidsordninger
Samordne og tilgjengeliggjøre informasjon om
hverdagsaktivitet
By- og nærmiljøarrangement med aktivitetsbasert innhold
Samarbeid med frivilligheten om veiledere/støttespillere for
egenorganisert ungdomsaktivitet i bydelene.
Holdningsarbeid med verdiene trivsel, tilhørighet og allsidighet
Videreutvikle et felles regime for gjenbruk, utlevering, utlån og
leie av utstyr
Etablere en modell for aktivitet hele livet, inspirert av det
canadiske begrepet ”physical literacy”
Side 27 av 31
6.1 PLAN FOR AKTIVITETSARENAER (ANLEGGSPLAN)
Dette kapittelet konkretiseres strategiene for aktivitetsarenaer og omhandler planer for nye
anlegg og rehabiliteringer av eksisterende anlegg i perioden. Forslagene er både kommunale og
private og kommet inn gjennom blant annet medvirkningsprosessen til planarbeidet, og som et
resultat av en analyse over hvilke anlegg man allerede har, og hvilke anlegg det kunne være
ønskelig og realisere. Kulturdepartementet stiller som krav for tildeling av spillemidler til anlegg,
at tiltaket skal være politisk forankret i egen handlingsplan. Frem til 2018 er Drammen definert
som et pressområde. Det betyr at man får 15% ekstra midler til bygging av nye anlegg.
Drammen kommunes prioritering av anlegg gjøres i samarbeid med Drammen Idrettsråd og DNT
Drammen og Omegn. Drammen kommune og Drammen idrettsråd er enige om at rehabilitering
av idrettsanlegg skal prioriteres etter faktisk teknisk tilstand, helsemessig effekt og antall
brukstimer. Rammebetingelser for toppidretten ivaretas som tidligere gjennom egne særavtaler.
Offentlig/frivillig /privat - samarbeid (OFS/OFPS)
Drammen kommune realiserer anlegg for å nå målet om fysisk aktivitet i befolkningen.
Etterspørselen etter aktivitetsarenaer er større enn kapasiteten til å iverksette og gjennomføre
tiltak. Behov for anlegg skaper initiativ hos andre aktører. Dersom kommunen, frivilligheten og
private aktører samarbeider, kan flere tiltak realiseres. Drammen kommune ønsker å være
imøtekommende og løsningsorientert til aktørers initiativ som bidrar til å øke mangfoldet av
tilbud i byen.
Interkommunalt samarbeid
Kommuner og idrettslag samarbeider i dag om særegne og eller kostnadskrevende anlegg, på
tvers av kommunegrensene. Disse anleggene får 30% ekstra spillemidler. Ordningen kan
forsvinne ved kommunesammenslåing. Kommunen vil være pådriver for at Buskerud
fylkeskommune og kommunene i Buskerud sammen finner gode modeller for samarbeid.
Mellomfinansiering av spillemidler
Mange frivillige aktører ønsker å utvikle, eie og drifte egne anlegg. Kommunen kan stimulere
til dette ved å mellomfinansiere spillemidler, da det viser seg å være en byrde for lag og
foreninger. Et slikt tiltak bidrar til å styrke og støtte frivillig initiativ som igjen fører til at
Drammen kan få flere tilrettelagte arenaer for fysisk aktivitet.
Hovedprosess
Det utarbeides en hovedprosess for anleggsutvikling i Drammen for å danne et optimalt
grunnlag for samarbeid mellom partene. Prosessen skal synliggjøre alle trinnene i
anleggsutvikling for aktørene, og muligheter for ulike former for samarbeid.
Tildeling av treningstid i kommunale haller
Fordeling av treningstid i kommunale idrettshaller og gymsaler er et kommunalt ansvar. For å sikre best mulig
rettferdig fordeling har Drammen Idrettsråd, sammen med administrasjonen i kommunen kommet frem til
følgende kriterier:
 Innendørsidretter har prioritet foran definert utendørsidretter.
 Trening for barn 11-14 år bør prioriteres i perioden 17.00-19.30.
 Trening for ungdom 15-19 år prioriteres i perioden 19.00-21.00.
Side 28 av 31



Treningstid for eliteserielag med egen avtale med DK bør legges før kl. 17.00 eller etter kl. 19.30 på
hverdager.
Voksenidretten tildeles treningstid etter klokken 20:00
Bedriftsidretten henvises primært til Berskoghallen.
Oppkjøp av grunn og kartlegging av friluftsområder
Bynære friluftsparker som på Blektjern og Hamborgstrømskogen, med tilrettelegging for det enkle friluftslivet, kan
videreutvikles. Drammen kommune har i lengre tid ervervet grunn til frilufts- og rekreasjonsformål når muligheten har
bydd seg. Denne politikken foreslås videreført. Drammen vil jobbe med utvikling av helhetsorientert friluftsplanlegging
(fra kommuneplanens arealdel
til detaljplaner). Planleggingen skal resultere i tiltaksplaner som realiseres i samarbeid med friluftslivsorganisasjonene.
Kartlegging og verdsetting av friluftsområder bidrar til bevissthet rundt ulike kvaliteter og muligheter i Drammensmarka i
tillegg er det et godt grunnlag for markedsføring.
Tilrettelegging for ulike brukergrupper og sosiale møteplasser
Det har vist seg at” åpen hall”-konseptet treffer ungdom. Tilgjengelig hall for egenorganisert ungdomsaktivitet bidrar til en sosial
møteplass som inspirerer til aktivitet. Å være i aktivitet i friluft er enkelt og rimelig. Likevel kan det være behov for spesifikk
tilrettelegging som for eksempel stier for turgåere vinterstid.
Et nærmiljø med gode turmuligheter og gangforbindelser, særlig til marka og mellom skole og hjem ligger til rette for
hverdagsaktivitet. Turrunder med sosiale møteplasser, sitteplasser, utsiktspunkter og andre attraksjoner underveis stimulerer til
aktivitet.
Friluftsporten Spiralen er et godt utgangspunkt for integrering og lavterskel aktivitet i friluft, og kommunen vil prioritere å utvikle
området enda mer for dette. Ved utvikling av offentlige områder kan det legges inn elementer som stimulerer til aktivitet. Et
eksempel er kulene i gågata og skateparken under motorveibrua.
Infrastruktur for aktivitet i nærmiljøet
Drammen ønsker å bygge fleksible anlegg med synergieffekter til skole, idrett, kultur og nærmiljø.. Hver skole trenger ikke ha de
samme tilbudene, men finne gode, lokale løsninger. Haller kan for eksempel ha ulike egenskaper med ulike spesialanlegg for turn,
klatring, kamp-sport, dans, styrketrening, skyting eller andre tilbud. Uteområdene er spesielt viktige for den egenorganiserte
aktiviteten og bør være så allsidige at de kan utvikle basisferdigheter hos brukerne. Drammen kommune sørger for helhetlig
planlegging i forhold til arealbruk i tilknytning til skolene. Fortsatt satsing på nærmiljøanlegg i tilknytning til skolene. Grøntstruktur
mellom skole og mark ivaretas og videreutvikles for å øke attraktiviteten.
Anleggsplan
Som grunnlag for søknad om spillemidler er anlegg som potensielt kan realiseres i planperioden eller senere, listet opp i
tabellene på de neste sidene. Tabellene er delt opp på følgende måte:
Idrettsanlegg
1. Nærmiljøanlegg/friluftsanlegg
2. Rehabilitering av anlegg
3. Drammen idrettsråd egen prioriterte anleggsliste
4. Drammen kommunes anleggsprioritering
Side 29 av 31
6.2 PLAN FOR AKTIVITET
Dette kapittel konkretiseres strategier for aktivitet og omhandler planer for eksisterende og
nye tiltak samt tiltenkte satsinger/prosjekter som kan bidra til at flere skal ha muligheten til å
utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet.
Samarbeid med idretten
Drammen kommune har lang tradisjon på samarbeid med idretten. Det foreligger en
samarbeidsavtale som videreføres i denne planperioden.
Drammen kommune gjennomgår sine støtteordninger til idretten for å bidra til aktivitetsskapning (tilskuddsordninger, målrettet økonomisk satsning (MØS), refusjonsordning, fordeling
av treningstid, etc.) og måloppnåelse. Drammen kommune er en støttespiller for det frivillige i
bruken av tilskuddsportalen. Det gjøres en grenseoppgang i forhold til profesjonaliseringen av
frivillige organisasjoner. Øke den interne rolleforståelse i aktuelle virksomheter i Drammen
kommune om samhandling med frivillige aktører er viktig. I tillegg til lokale breddeidrettslag, kan
større foreninger med spesialisering på enkelte basisferdigheter, f.eks. turistforeningen,
svømmeklubben og turnforeningen bidra til at flere får denne typen kompetanse.
I rulleringsprossessen er det kommet innspill om samarbeid om svømmeopplæring. Generelt er
det viktig at Drammen kommune har en bevisst holdning til tilbud som er konkurrerende med
frivillige aktørers tilbud for ikke å undergrave dette arbeidet.
Det deles ut årlig stipend til unge, lovende idrettsutøvere i tett samarbeid med Drammens
Idrettsråd. Drammen kommune har startet en tradisjon med å hedre gullmedaljevinnere fra
Drammen i NM, EM, VM og OL med et eget årlig arrangement.
Årshjul
Det er mange frister og mye faste administrative oppgaver som skjer i løpet av et år. For å gi en
bedre oversikt, utarbeides et elektronisk årshjul som et hjelpemiddel til aktører som jobber med
aktivitet.
Informasjon om tilbud
Det er forslag om utvikling av formidlingskanaler, samling av informasjon om muligheter og
spissing av tiltak mot ulike målgrupper for å få flere fra potensielt inaktive til å bli aktive. Det
foreslås en workshop om temaet for å involvere brukerne og finne gode løsninger.
Samarbeid med friluftslivet
Det er ønskelig med en videreutvikling av samarbeidet vårt med friluftsorganisasjonene, og
bedre koordineringen mot de aktuelle kommunale virksomheter. Tilbakemeldinger fra
turistforening lokalt her i Drammen tyder på at det er behov for tydeligere struktur for
samarbeid mellom kommunen og friluftslivsorganisasjonene etter modell fra idretten.
Temaplanen foreslår å arbeide for etableringen av et lokalt friluftsråd som kan bidra til økt
samhandling både innen anleggsutvikling og i ordinær friluftsaktivitet. Temaplanen foreslår også
å etablere en samarbeidsmodell mellom friluftslivet og skolene for å sikre gode læringsarenaer
for barn og unge i naturen.
Samarbeid mellom kommunale tjenesteleverandører
Tjenesteproduksjonen til Drammen kommune bidrar i seg selv til å skape aktivitet igjennom sin normale
driftssituasjon (eksempelvis skoler, fysioteket, barnehager og SFO).
Det er ønskelig med økt samarbeid mellom barnehage/skole og det frivillige for å skape gode
aktivitetsopplegg for alle barnehage-, og skoleelever.
Dette har vist seg å fungere bra og har avstedkommet nye samhandlingsmønstre med det frivillige
som det er ønskelig og videreutvikle. I dette forslaget til plan for aktivitetsskapende tiltak er
tilnærmingen at kommunen setter opp tydelige målsettinger for den aktiviteten som eventuelt skal
motta økonomiske midler.
Ved skole-/ idrettslagsamarbeidet er det utarbeidet intensjonsavtaler mellom partene. Dette samarbeidet kan
videreutvikles.
Aktiv i friluft og Inkludering Il
Inkludering IL og Aktiv i friluft er idrettens og friluftslivets samarbeidsmodell for å inkludere
flere aktive inn i dagens tilbud. Arbeidet har etablert seg og er modent for å styrkes som et
fast program som fungerer som et knutepunkt mellom kommune og de frivillige. I et slikt
samarbeid skal partene koordinere tiltak, utveksle erfaringer og forankre tiltakene i egne
rekker og synergieffekter skapes.
Arrangement
Drammen kommune satser videre på noen få store elitearrangementer og skal videre være en pådriver for at
det er fokus på aktivitetsbasert innhold i andre breddearrangementer. «Globus» og «Idrett for alle» er to nye
arrangementer i 2016 med som stimulerer til aktivitet. Kommunen er imøtekommende i forhold til aktører som
ønsker å etablere og øke mangfoldet av aktivitets- tilbud i Drammen.
Ved å ha arrangement for ulike målgrupper i nærmiljøarenaer kan dette bidra til økt bruk. Særlig stunt rettet
mot ungdom for å øke attraksjonsverdien. Det kan i tillegg være behov for fasilitatorer som hjelper og veileder
ungdom slik at de kan drive med aktivitet på egne premisser. Et godt eksempel på dette er” åpen hall”prosjektet på Galterud.
Utlån av utstyr
Utvikling av utlånsregimer på utstyr kan bidra til at terskelen for deltagelse i aktivitet blir redusert. Drammen
kommune vil kartlegge hvilke ordninger for utlån som eksisterer i dag, samt bidra til å utvikle effektive
utlånsordninger for utstyr slik at så mange som mulig kan delta i aktivitet. Skattekammeret er et konsept fra
Oslo som skal tilpasses og utvikles slik at det blir en bærekraftig og godt regime som fungerer lokalt.
Aktivitetsplan
I planen for aktivitet løftes tiltak som er klart definerte/vedtatte og som tidligere er knyttet til
årlig økonomiske bevilgninger i økonomiplanen. Tiltak for økt aktivitet kan være direkte målrettede økonomiske tilskudd (MØS), bidrag til arrangementer, innretning på tilskuddsordninger,
samarbeidsløsninger mellom aktører og andre aktivitetstiltak.
Side 30 av 31
REFERANSER
Referanseliste
Asplan Viak (2011) “Analysegrunnlag”
Breivik G., Sand S. T., Rafoss K., Tangen J. O., Thorén A., Bergaust T. E. og Stokke K. B., (2011)
“Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet”
Departementene (2005) “Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 - 2009”
Drammen kommune (2009) “Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009-2012”
Drammen kommune (2012) “Bynært friluftsliv - Kunnskapsgrunnlag”
Drammen idrettsråd (2013) Rapporter: “Medlemstallgrupper” avlest på:
http://www.drammenir.no/24.05.2013
Fisker H. J. (2009) “Unges friluftsliv i Danmark i det 21. århundre”
Folkehelseinstituttet (2012) “Folkehelseprofil 2012 – Drammen”
Helsedirektoratet (2012) “Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge 2008 og 2009”
Kulturdepartementet (2012) “Idrettsmeldingen - Den norske idrettsmodellen.
Meld. St. 26 (2011-2012)
Kulturdepartementet (2013) Rapporter: www.idrettsanlegg.no
Norges idrettsforbund (2012) “Anleggsrapport”
Ommundsen og Aadland (2009) “Fysisk inaktive voksne i Norge”
Foto: Drammen kommune
Statistisk sentralbyrå (2011) “Levekårsundersøkelsene 1997 - 2007”
VEDLEGG 1: KUNNSKAPSGRUNNLAG
Side 31 av 31
www.drammen.kommune.no
Vei natur og idrett
Engene 1, 3008 Drammen - Telefon 03008