Redningshunden 2007_4 - Norske Redningshunder
Nr 4.2007 49.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold 4 Redningshunden Lederen har ordet 5 Redaksjonelt nr. 4 2007 ISSN: 0803-8961 6 NRH informerer 10 FTU informerer 11 Første innsats i skred 14 Godkjenninger 16 Internasjonalt hjørne 18 Fra Fjell til Fjære 23 Kanalplan NRH - radio 24 Hvem er hun/han 27 Skiskader på hund 28 En sekk til nytte og besvær 30 Høst 31 Høstsamling i Finnmark 34 Høgfjellsamling 38 Grunnkurs i Dio Hordaland 40 Samarbeid over Diogrensene 42 Hovedkurs ettersøkn ingNord-Norge 2007 44 Hovedkurs ruin 2007 46 Gladmeldingen i Se og Hør 47 DIO 13- stand i byen 48 Treningssamling i Junkerdal Sølvi Trovåg Tlf: 95 10 46 24 [email protected] 50 Sakset fra gamle ”Lavinehunden” 52 Leserbrev 55 Kurs og trening Layout Mick Sheard, Tlf. 90 56 81 16 [email protected] 62 Krav til deltakelse på Kurs 63 Søknadsskjema 65 Adresser 69 NRH Butikken Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post [email protected] Hjemmeside www.norske-redningshunder.no Redaksjonen Redaktør Tove Dreierstad Tlf: 92 20 26 14 [email protected] Aud Ingebjørg Heldaas Tlf: 99 28 00 76 [email protected] Forsidebilde Randi og Storm høyfjellstrening på Sognefjellet Foto: Chris Francis Signerte innlegg i medlemsbladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. Manusfrister: Nr. 1/2008 – 15. februar Nr. 2/2008 – 15. mai Nr. 3/2008 – 15. august Nr. 4/2008 – 15. november utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni utgivelse oktober utgivelse til jul R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 3 Vi skal selvfølgelig arbeide for å sikre våre inntekter, og en aktiv positiv medspiller er selvfølgelig våre offentlige myndigheter. Disse må være på laget vårt og sammen kan vi skape en god og slagkraftig redningstjenesten som kan hjelpe forulykkede både i inn- og utland. Vi F rivillighet – hva betyr det? I går, i dag, i morgen --- Denne høsten har vi diskutert frivillighet frem mot år 2030. Dette er gjort i What If prosjektet initiert av justisministeren med HRS Sør Norge som ansvarlig. Deltagerne i prosjektet har vært fra alle de frivillige organisasjonene. Prosjektet er en studie i hvordan den frivillige redningstjenesten vil være i 2030. Samfunnet har forandret seg, så også Norske Redningshunder. Vi må følge utviklingen og alle de nye utfordringene. Frivillighet er ikke det samme i dag som det var for 10 – 20 år siden. Det betyr ikke at vi må forandre på grunnholdningene våre. Nei, vi skal beholde grunnholdningen, det å bidra til og begrense omfanget av lidelse, skade eller død. Vårt medmenneskelige ansvar må ligge fast på samme måte som at denne tjeneste utøves frivillig og ikke for egen vinning eller interesse. Hvordan ser så frivillighets-Norge ut i dag, sett fra et redningstjenesteståsted? Mange av organisasjonene sliter med rekruttering. Kanskje er denne nedgangen så kraftig at vi ikke klarer å se konsekvensene helt ut ennå. For NRHs del er det faktisk motsatt, vi har de siste årene økt medlemsantallet, antall godkjente hunder og for øvrig også andre aktiviteter. Dette er positivt, men det kan også være en fallgruve. Vi må ikke hvile på laurbærene for lenge. Hva er egentlig årsaken? Jeg tror det er mange, men skal jeg driste meg til å fremheve noe så må det være: a) vår organisasjonsmodell virker, aktivitetene er lokalt forankret, noe som igjen gir engasjement og økt medlemsoppslutning b) vi utøver en spesialaktivitet som engasjerer c) vi blir brukt. Dette er kanskje den viktigste grunnen fordi den understøtter både punkt a og b. Her er vi ved et av de viktigste elementene for å opprettholde engasjementet for den frivillige redningstjenesten. 4 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Nå er ikke det å bli brukt et mål i seg selv, helst skulle vi være overflødig, men slik er ikke verden og vi må innse realitetene. Bruken av de frivillige er nedfelt i både stortingsproposisjoner og mønsterplaner, men dessverre er det slik at enkelte distrikt i NRH sliter med å bli brukt. Dette har vi satt fokus på, men det hjelper lite dersom redningsledelsen ikke forstår viktigheten gjennom handling. Når vi vet at bruk er avgjørende for økt medlemsoppslutning, som igjen sikrer rekruttering, engasjement og deltagelse, så gir dette seg også utslag i antall godkjente ekvipasjer. I vår organisasjon er dette fremtredende, nå kan du selvfølgelig si at medlemstallet og antall godkjenninger er selvfølgelig størst i de tettest bebodde områder og at antall hendelser også er flere i disse områdene. Det beste eksempel vi har på dette er Sogn og Fjordane. Her har vår organisasjons deltagelse økt vesentlig proporsjonalt med det økende engasjement. En annen dimensjon i dette er økonomi. Mange har sagt at det er tungt å drive, for vi har ikke penger. Dette er vi ikke alene om. Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet: hva er nok penger? Hvor mye trenger vi, har vi behov for alt, kan vi klare å få mer ut av hver krone, kan vi bidra litt selv eller er det blitt slik i vårt samfunn at alt må finansieres av andre? Et vanskelig spørsmål. Forstå meg ikke dit hen at vi skal tilbake til tiden da NRH hadde sin administrasjon i en banankasse. Da ledelsen måtte garantere for lån, slik at vi fikk betalt våre regninger, med en omsetning i hovedorganisasjonen på 200.000 kroner, slik som det var da jeg begynte i NRH. Nei da, god økonomi kommer ved stort engasjement og bruken av våre ressurser. Blir vi sett, er vi deltagende i media, diskusjoner og ellers der hvor redningstjenesten er tilstede, så vil vi bli oppfattet positivt. Vi må altså markere oss ved alle mulige anledninger, på denne måten sikrer vi at samfunnet, næringslivet, politikerne og ellers andre reagerer positivt og ser behovet for vår eksistens. Gjennom dette vil vi kunne sikre en god finansiering av NRH. Jeg tror ikke en fotballspiller blir god fordi han får høy lønn, nei han blir god av å spille fotball. Slik er det også med oss. Vi blir god av å bli brukt, ikke av penger. i NRH skal fortsatt ha fokus på vårt kjerneområde og være veldig gode på dette. Så blir vi brukt, får medlemmer, flere godkjente ekvipasjer, blir omtalt i media og sikrer en god finansiering av vår virksomhet. I dette bladet, som du forhåpentligvis får i postkassen før julefreden senker seg, finner du mye stoff som er aktuelt nå når vintersesongen er i gang. Her er blant annet informasjon om utarbeidelsen av en nasjonal standard for førsteinnsats ved skredulykker, en veterinærartikkel om skader som hundene kan få hvis du bruker ski med stålkanter og selvsagt mange invitasjoner til lokale lavinesamlinger og kurs og til hovedkursene våre som går i ukene 14 og 15. Det er lagt opp til at du skal får noen flotte dager øst i Jotunheimen eller på Riksgränsen ved Narvik – alt etter hvor du velger å reise. Av annet stoff finner du eksempelvis tips om pakking av beredskapssekken, tilbakeblikk på kurs og samlinger i vårt langstrakte land og en artikkel som heter: ”Hvem er han/hun – den savnede psykiatriske pasienten?” Vi har også informasjon om den nye kanalplanen som Hovedstyret har vedtatt skal benyttes for NRHs radioer. Marit – Kaares samboer de siste 10 årene av hans liv og et av våre meget entusiastiske medlemmer, har sendt oss varme ønsker for julen og det nye året. Representantskapsmøtet 2008 Det er tid for planlegging av NRHs Representantskapsmøte som avholdes annethvert år. På forrige Representantskapsmøte, som ble avholdt på Finse 10. juni 2006, ble det vedtatt at Troms distrikt skulle være vertskap for Representantskapsmøtet 2008. I dette nummeret finner du invitasjonen til møtet som avholdes i Tromsø 6. – 8. juni. I Representantskapet møter to valgte delegater fra hvert Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår. Ove distrikt i tillegg til Hovedstyret og en representant fra hvert av de utvalg som har fungert for Hovedstyret i perioden etter siste Representantskapsmøte. Valgte delegater har tale-, forslags- og stemmerett. Hovedstyret har totalt to stemmer og styrets faste representanter har tale- og forslagsrett. Alle NRHs medlemmer har adgang til Representantskapets møter. Medlemmer som ikke er valgte delegater har ikke tale-, forslags- og stemmerett. Saker som ønskes behandlet av Representantskapsmøtet må være Hovedstyret i hende senest 1. april samme år. Før fremsending til Hovedstyret skal saken være behandlet av Dio og være distriktsstyret i hende seneste 1. mars. Mer informasjon om forberedelser til og gjennomføring av Representantskapsmøtet finner du i vedtektene våre, som du finner under ”Nedlastbare filer” når du logger deg inn på hjemmesidene våre. § 21 E I flere numre av Redningshunden har det versert en debatt relatert til anvendelsen av § 21 E i våre vedtekter. Vi avslutter debatten i bladet vårt for denne gang og regner med at den eventuelt blir saklig diskutert av Representantskapet i Tromsø i juni. Sølvi Trovåg er nytt medlem av Redningshundens redaksjon, og sammen med Audi, Mick og undertegnede ønsker hun alle en fredfull jul og et godt nytt år! Hilsen Tove R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 5 Vi nærmere oss slutten på et år som har vært spennende og utfordrende for mange av oss. Det som er meget gledelig er at vi blir brukt. Vi blir brukt mye! Ekvipasjer fra Norske Redningshunder vil ved årets slutt ha deltatt i godt over 200 leteaksjoner. Det er et høyt antall aksjoner som viser at vi er en viktig ressurs i den nasjonale redningstjenesten. Våre hundeførere får mye skryt for sitt raske oppmøte på aksjoner og de får mye skryt for sine gode kunnskaper. Dette er meget bra! For Norske Redningshunder er det ikke bare sluttsummen som teller, like viktig som hundeførerne som er på tjenestelisten er alle instruktører, prøveledere, kursholdere og ikke minst det enkelte medlem. Alle legger ned et betydelig antall timer frivillig arbeid for at det skal være gode treningslag, operative distrikt, velholdte kurs og prøver osv. Hund er for oss et godt familiemedlem, som vi har som en hobby og livsstil. Vi har et kjæledyr som redder liv! Administrasjonen har gjennomført første driftsår med økt bemanning for å få gjort alle de arbeidsoppgaver som måtte arbeides med i henhold til vedtatt strategiplan. Noen av målene har vi oppnådd, noen er på vei til å nåes og noen har vært vanskelige. Den sentrale administrasjonen er, som tidligere omtalt, lokalisert til Lahaugmoen i Skedsmo kommune, hvor NRH i dag leier to under- 6 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 visningsrom i et tidligere undervisningsbygg i fra tiden Hærens sanitet hadde sin leir der. Redningsbutikken er etablert med ett større vareutvalg og produkter som dere medlemmer kan handle til en gunstig pris. Et oppdatert produktsortiment og priser finner dere på våre hjemmesider. Tilbakemeldingene fra dere medlemmer har per nå kun vært positive, og dette er meget bra. Det arbeides i skrivende stund med å utvikle Redningsbutikken til også å omfatte Norsk Folkehjelp. Hvis denne avtalen går i orden, vil dette gi rom for større varesortiment i Redningsbutikken. Et viktig mål har vært økonomi. Det koster mye å drive en god organisasjon i alle ledd, som skal bistå alle medlemmer, instruktører, lag, distrikt, operative ledere med flere. Det var derfor meget gledelig at rammeoverføringen til den frivillige redningstjenesten ble doblet i siste statsbudsjett. Rammetilskuddet ble økt fra 6 til 12 millioner kroner. Det er rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet som fordeler midlene til de ulike organisasjonene. Neste tildeling vil skje i februar 2008. Administrasjonen i Norske Redningshunder har i flere tilfeller arbeidet sammen med Norsk Folkehjelp Sanitet for å løse felles utfordringer. Vi har vært i møte med Justisminister Knut Storberget, med leder for Justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten, Saksordfører for redningstjenesten i Justiskomiteen Ingrid Heggø, Thomas Breen i Justiskomiteen og Statssekretær Terje Moland Pedersen. Vi har fremmet følgende ovenfor statsråd Knut Storberget Saker vi ønsker å drøfte 1 Brytningstid for den frivillige redningstjenesten 2 Nytt nødnett og den frivillige redningstjenesten 3 Et felles koordinerende ledd for den frivillige redningstjenesten hos myndighetene Viktige mål for oss Det viktigste enkelttiltaket for å sikre en god frivillig redningstjeneste er en økning av rammeoverføringen fra Justisdepartementet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten. Vi trenger at den frivillige redningstjenesten er synlig i de prosessene som påvirker vår operative hverdag. Samvirkeprinsippet må fungere gjensidig og på en slik måte at alle offentlige aktører understøtter oss. Vi har behov for at man tar opp og drøfter de samfunnsforholdene som påvirker vår operative hverdag. Vi trenger en debatt om forholdet til partene i arbeidslivet, organisering av tjenesten vår og hvordan vi skal spille sammen med de øvrige ressursene i redningstjenesten Oppsummering Vi har behov for at både formelle og økonomiske rammer rundt vår tjeneste styrkes. Følgende områder må løftes: • Økt samvirke og større gjensidig forpliktelse mellom aktørene i redningstjenesten • Økt samfunnsmessig forståelse for verdien av en frivillig redningstjeneste • Bedre forutsetninger for deltakelse for aktørene i redningstjenesten på alle nivåer • Helhetlig satsning og arbeid med forebygging av ulykker og uønskede hendelser Vi belyste følgende punkter: • Organisering og samvirke • Motivasjon og frivillighet • Sikkerhet og ulykkesforebyggende arbeid • Kompetanse og kvalitet • Det økonomiske grunnlaget Medlemmer i Justiskomitèen ga oss mange gode tilbakemeldinger og flere av medlemmene ønsker en god og tett dialog med den frivillige redningstjenesten. FORF i utvikling FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) er en paraplyorganisasjon som har som formål: Konklusjon: • å være et samarbeidsorgan for de Vi har behov for en tettere dialog frivillige organisasjonene som er fremover for å sikre at den frivillige engasjert i den norske redningsredningstjenesten har gode nok vilkår tjenesten for utvikling og vekst. • å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse Vi må bli fullverdige brukere av nytt • arbeide for utvikling av standarder nødnett ut fra et gratisprinsipp, alter- for taktisk, praktisk og tekniske nativet er at vi får svekkede forutset- metoder til bruk for medlemsninger for å operere, redusert sikker- organisasjonenes arbeid innen redhet for egne mannskaper og at det ningstjenesten der dette er naturlig oppstår fare for liv og helse som en • arbeide for et godt samarbeid følge av at vi ikke når frem til andre mellom medlemsorganisasjonene redningsressurser med sambandsog de redningsfaglige myndigheter midlene våre. (Redningsrådet, Justisdepartementet, Hovedredningssentralene, Politiet, Vi ønsker at Justisdepartementet Lensmannsetaten og eventuelt andre) etablerer en tydelig strategi for hvor- • arbeide for utarbeidelse av felles dan man vil understøtte den frivillige faglitteratur der det er naturlig og redningstjenesten, både med hensyn mulig til rammevilkår og ikke minst ved • arbeide aktivt for å synliggjøre å sikre forutsetninger for reelt behovet for de frivillige organisasjosamvirke. nene særlig overfor politiske myndigheter Det er gjennomført en rekke møter • arbeide aktivt for å skaffe nødmed enkeltmedlemmer i Justisvendig offentlig økonomisk støtte komiteen og det er gjennomført til medlemsorganisasjonene fellesmøter. Norske Redningshunder deltok Administrasjonen i Norske sammen med Norsk Folkehjelp og Redningshunder er meget positiv til Norges Røde Kors på høring med den utviklingen som skjer i FORF. Justiskomiteen. Følgende budskap FORF har nå utarbeidet en strategible fremlagt: Styrk den frivillige plan som vil være et viktig verktøy å redningstjenesten. arbeide med i tiden fremover og kan være en viktig bidragsyter for at blant annet Norske Redningshunder skal kunne utvikle seg. What if Administrasjonen i NRH arbeider sammen med representanter fra hele FORF-familien i et prosjekt som har fått navnet What if. Mandat: De frivillige aktørene innen redningstjenesten, sammen med de offentlige aktører, skal finne ut hvilke hovedutfordringer vi står overfor for å kunne beholde og dernest videreutvikle den frivillige beredskapen som vårt samfunn på mange området bygger på – og som redningstjenesten er avhengig av. Den sentrale problemstillingen som er fokusert i dette prosjektet er: Hvilke virkemidler har vi og hvilke tiltak bør iverksettes i forhold til de frivillige organisasjoner for å kunne møte kravene som samfunnet stiller til redningstjenesten om 20 år? Prosjektet ”WHAT IF” bes om å utarbeide en rapport med anbefalinger og forslag til tiltak som må gjøres for den fremtidige redningstjenesten i Norge. Rapporten sendes Justisdepartementet for oppfølging. Hensikt: Det er nødvendig å få synliggjort det viktige arbeidet de frivillige hjelpeorganisasjonene gjør innen redningstjenesten i Norge. Dette går på: • Rekruttering, opplæring, trening, beredskap, motivasjon, kvalitet, samhandling og økonomi. • Spørsmålet vi må stille er om det finnes noe alternativ. • Frivillige dersom frivillig engasjement innen redningstjenesten gradvis avtar. Svaret er gitt, vi er helt avhengig av deres tilstedeværelse. Utfordringene er synlige og må tas på alvor for å beholde en forsvarlig, frivillig beredskap. Med fokus på 20 år frem i tid er rammevilkårene for de frivillige en av suksessfaktorene R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 7 som må analyseres spesielt. WHAT IF peker på fire hovedsatsingsområder: 1. Økt samvirke og større gjensidig forpliktelse mellom aktørene i redningstjenesten. 2. Økt samfunnsmessig forståelse for verdien av en frivillig redningstjeneste 3. Bedre forutsetninger for deltakelse for aktørene i redningstjenesten på alle nivåer 4. Helhetlig satsing og arbeid med forebygging av ulykker og uønskede hendelser Samvirkeprinsippet må få fornyet kraft og innhold Vi trenger at den frivillige redningstjenesten er synlig i de prosessene som påvirker tjenestens operative hverdag. Samvirkeprinsippet må fungere gjensidig – og på en slik måte at alle offentlige aktører understøtter den frivillige redningstjenesten. Det er et klart behov for en fast møtearena, som har ansvar for å ivareta våre tjenester i alle spørsmål. Samfunnet må se verdien Den norske redningstjenesten har en unik organisering som på mange områder er en styrke. Modellen er tilpasset våre naturgitte forhold. Det norske samfunnet vil være tjent med å erkjenne styrken i den norske modellen for redningstjeneste. Forståelsen for – og betydningen av en frivillig, nasjonal redningstjeneste er en grunnleggende forutsetning for at arbeidsgivere, mannskaper og myndigheter skal kunne bidra i vår felles nasjonale dugnad. Forutsetninger for deltakelse må styrkes Det viktigste enkelttiltaket for å sikre en god frivillig redningstjeneste, er en økning av rammeoverføringen fra Justisdepartementet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten. Vi har behov for at man tar opp og 8 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 drøfter de samfunnsforholdene som påvirker vår operative hverdag. Vi trenger en debatt om forholdet til partene i arbeidslivet, organisering av tjenesten vår og hvordan vi skal spille sammen med de øvrige ressursene i redningstjenesten. HKRuin: Kursleder Sjur Haugen. Sted og tid er ikke fastlagt. I år som i fjor stiller medlemmer gladelig opp for å være kursleder eller kurssekretær på våre hovedkurs. Dette er meget bra og det rettes en stor takk til dere alle. En redningstjeneste med tradisjoner og som tar samfunnsansvar WHAT IF har sett på alle effektene av en frivillig redningstjeneste, ikke minst det ulykkesforebyggende arbeidet som har stor verdi i de ulike lokalsamfunn. Modellen for den norske redningstjenesten innebærer at vi har en redningstjenesten som tar et bredt samfunnsansvar, på et tydelig ideologisk fundament. Alle satsingsområdene vil bli fulgt opp av en rekke tiltak som presenteres i dokumentet What if. FORF seminar 2007. Årets FORF seminar gikk av stabelen 16. – 17. november. Årets hovedkurs Planleggingen av hovedkursene i 2008 er godt i gang. Hovedkurs Lavine Sør- Norge (HKLSN): Odd Kulø kursleder. Kurssted er Bessheim. Arrangeres i uke 14. Kurssekretær er Tove Dreierstad. Hovedkurs Lavine Nord- Norge (HKLNN): Patrik ”Julle” Malmstrøm er kursleder. Kurssted er Riksgrãnsen. Arrangeres i uke 15. Kurssekretær er Arne Andreassen. Hovedkurs Ettersøkning MidtNorge (HKEMN): Wenche Haddal er kursleder. Kurssted er på Rinnleiret (Levanger). Arrangeres i uke 27. Kurssekretær er Trude Ullaland. Hovedkurs Ettersøkning SørNorge (HKESN): Anders Sten Nessem er kursleder. Kurssted er Haslemoen. Arrangeres i uke 31. Hovedkurs Ettersøkning NordNorge (HKENN): Helge Vasseng er kursleder. Kurssted er trolig Skibotn. Arrangeres i uke 33. Kort oppsummert: Frivillighets Norge, hva forventer politikerne av oss, ved justisminister Knut Storberget Storberget fremhevet følgende punkter: • Uvurderlig ressurs • Meningsfylt og samfunnsnyttig • Viktig møteplass for samfunns engasjement • Statsråden påpeker at de frivillige ikke er entreprenører for staten • Vil gi større driftsmidler for å gi de frivillige handlingsrom, mindre prosjektfinansiert. • Må gi de frivillige mye større troverdighet. • De frivillige må i større grad fases inn i det nye nødnett, dette allerede i fase 1. • Vil arbeide med permisjonssystem for de frivillige som skal på aksjoner. Statsråden viste et stort samfunnsengasjement og har et genuint ønske om å styrke den frivillige redningstjenesten. Nye utfordringer for de frivillige i redningstjenesten, ved repr. fra HRS Siv Namork: Hovedredningssentralen var meget opptatt av at What if dokumentet blir fulgt tett opp (se avsnitt over) og at det blir arbeidet godt med de strategier og tiltak som kommer frem i dette dokumentet. HRS støtter opp om dette prosjektet 100%. redningstjenesten beholder sin gode posisjon innen redning, reagerer hurtig (hurtig respons), videreutvikler sine ferdigheter (som også kan være en motivasjonsfaktor mtp rekruttering), opplæring / utdanning, landsdekkende med god lokalkunnskap. HRS berømmer den frivillige redningstjenesten for den innsats som gjøres i hele landet. I tillegg ble følgende tema tatt opp: • FORF strategiplan, ved styremedlem i FORF Jon Halvorsen • Nasjonale naturkatastrofer, hvilken kompetanse og utfordringer har vi, og lokalsamfunnet, Åkernesrenna i Møre og Romsdal, ved ordfører Frank Sve, Stranda Kommune. • Vannredning søksmetoder og taktisk disponering, ved Sjøredningskorpset • DISKO, nye kommunikasjons muligheter, radio, samband, digitale kart og GPS, ved Norges Røde Kors • Gjennomføring av en større redningsøvelse i Troms • Nye utfordringer for Norske Alpine Redningsgrupper Redningsbutikken Redningsbutikken er nå i ferd med å få inn de varer vi skal ha i vårt ”basis sortiment”, som vi lagerfører. Det vil si nøye utvalgte varer som vi kan stå inne for at de er gode produkter. Susanne Bengtsson er et av medlemmene som bidrar til å teste utstyr og har vært meget aktiv i prosessen med å velge inn produkter til Redningsbutikken. Susanne har gitt følgende uttalelser om våre produkter: Motion pro shell jakke: Ble best i test på www.villmarksliv.no. Ultimate jakke (soft shell): Anvendelig plagg, som jakke om våren, sommer, høst og under proshell jakken vinter (skalljakke). Vindtett og puster, tåler litt regn. God treningsjakke. Ultimate pro: Kjempegod jakke sommerstid pga luftemuligheter, er vind tett og tåler en skur regn. Hatt den på ettersøkninger sommerstid og den er helt perfekt. Champ pants: Kjempegod bukse, stretch. Slitesterk. Blir den våt, tørker den fort. God lomme på høyre ben, får plass til alt fra kaffekopp til "kong" Base jump: Perfekt turbukse. Meget lett og tørker kjempefort. Ambler jakke (dunjakke): Varm jakke, stor i størrelsen. Yukon trim fleece: Varm tynn fleece. Rak i passformen. Puster godt til neste plagg. Aconcagua fleece: Varm ”genser”, kan også brukes som jakke sommer- stid. Puster godt til neste plagg, holder deg varm. Lange armer og er smal i størrelsen(damemodell) men skal ikke være før stor om man skal bruke den som mellomplagg. Susannes oppsummering: De klær som jag testet er jag fornøjd med, lette og gode å bevega seg i. Jag bruker mammut klær dagligen både privat og til hundetrening Kompensasjon, bortfall av automatinntekter Sittende regjering vil kompensere for bortfall av automatinntekter til de frivillige organisasjonene. Administrasjonen i NRH har vært i kontakt med seniorrådgiver i Kirkeog kulturdepartementet, Rolf Francis Sims. Han sier at det vil tas utgangspunkt i regnskap for år 2001 og at ingen av organisasjonene som hadde automatinntekter dette året vil bli forbigått når kompensasjonsmidler skal fordeles i 2008. Hvordan midlene fordeles og når, er ikke avklart. Daglig leder i Norske Redningshunder vil til slutt berømme sin stab, organisasjonssekretær Hege Tjernshaugen og regnskapsfører Kari Egge Tvedt for fantastisk god innsats. De fortjener all den ros de kan få. Representantskapsmøtet 2008 Distrikt 13 Troms ønsker velkommen til representantskapsmøtet 2008 som avholdes 6. – 8. juni 2008 på Scandic Hotell, Tromsø. På vegne av styret i dio 13 Barbro Fjellstad, sekretær HRS er opptatt av at den frivillige R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 9 Instruktørutdanningen 2006/2007 Vi i FTU vil gratulere alle nye instruktører med deres nye rolle i organisasjonen. Etter en hektisk høst 2007 med tre samlinger der teori i Pedagogikk, Hundefag og Instruktørrollen sto i sentrum, fikk kandidatene utdelt den teoretiske eksamen. Oppgavene var en hjemmeeksamen som skulle besvares i løpet av 14 dager. Bedømming av besvarelsene er et nitid arbeid, vi ønsker at bedømmingen er rettferdig og reell. Etter at bedømmingen av eksamen var gjennomført viste det seg at det var behov for å kontinuere for noen av kandidatene. Da siste bedømmingen var gjennomført var alle vel gjennom den teoretiske delen og klar for den praktiske delen. Den praktiske delen blir gjennomført på hovedkurs i den aktuelle disiplin, og består av to deler, dommerdelen og instruktørdelen. Pr. i dag har følgende nye instruktører bestått både teori- og praksisdel: Ettersøkning: Fredd Johnsen – Dio 1 Bjørn Tore Olsrud – Dio 2 Ingrid Stadheim – Dio 2 Margit Gåra – Dio 4 Monica Kamfjord – Dio 4 Sylvelin Andersen – Dio 6 Tone Larsen – Dio 6 Olav Østborg – Dio 10 Einar Karlsen – Dio 12 Lisa Normo – Dio 12 Olav H Lie – Dio 16 Ruin Olav H Lie – Dio 16 FTU vil takke deltakerne for god innsats og positiv holdning i gjennomføringen av kurset. Vi vil også takke alle bidragsyterne til gjennomføringen av kurset. Nytt instruktørkurs FTU vil starte opp nytt kull med instruktørelever høsten 2008. Teoriundervisningen vil foregå: 4. – 7. september, 16. – 19. oktober og 13. – 16. november. Søknadsfrist for opptak er 31.12.07. Første innsats Lavine Finn-Arild Bystrøm – Dio 4 Margit Gåra – Dio 4 Olav Østborg – Dio 10 Olav H Lie – Dio 16 Alle som er interessert og kvalifisert sender selv en søknad, helst elektronisk, til FTU. [email protected]. Kopi av søknaden sendes eget distrikt og DI i eget distrikt. i skred Den 21.- 23. februar i år ble det avholdt ett seminar der hovedtemaet var førsteinnsats i skred. På seminaret var det samlet deltagere fra alle organisasjoner som deltar i redningstjeneste ved skred. Tekst Tor Monsen Kandidatene kan allerede nå starte med bedømming i de forskjellige disiplinene. Tor Øyvind Bertheussen har, på oppdrag fra FTU, laget et undervisningsopplegg for bruk av GPS. Opplegget ble gjennomgått på instruktørsamlingen i november og er sendt ut til alle instruktører. Margit og Arve kontollere øvelsen på Haslemoe, Foto: Sølvi Trovåg 10 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Vi i FTU vil takke alle for godt samarbeid i året som har gått og ønsker alle vel møtt til et nytt aktivt år. Bjørn R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 11 Følgende organisasjoner var representert: Norges Røde Kors Hjelpekorps Norsk Folkehjelp Politihelikopteret Lufttransport Norsk Luftambulanse KARG (Kontaktutvalget for alpine redningsgrupper) Forsvarets vintertjeneste Politiet 330 Skvadronen NGI (Norges Geotekniske Institutt) Norske Redningshunder. Det har også vært avholdt ett oppfølgingsmøte i september. Hovedhensikten med utarbeidelsen av Nasjonal Standard Førsteinnsats skred. • å sørge for redningsmannskapenes sikkerhet ved å samles om enkle vurderingskriterier og beslutningsverktøy for ”Stop” eller ”Go”. • å finne savnede etter snøskredulykker raskere, gjennom å arbeide oss fram til et felles og ensartet mønster for førsteinnsats og samhandling ved snøskredulykker. • å ivareta skredtatte bedre gjennom riktig og effektiv fremgraving, behandling og evakuering. • å bidra til at de ulike innsatsenhetene blir bedre kjent - med hverandre, hverandres kompetanse, utstyr, metoder og planverk. FORMÅL og kapasitet. Bakgrunn. Snøskredulykker rammer Norge hvert år. Imidlertid kan det gå år mellom hver gang en landsdel, region eller et distrikt opplever denne typen hendelser. I mangel av den erfaring som følger av hyppig redningsinnsats er det viktig å øve inn FELLES RUTINER, slik at man ikke trenger å improvisere så mye med hensyn til HVA som skal gjøres, men heller med hensyn til HVORDAN de enkelte tiltak skal iverksettes for å oppnå optimal utnyttelse av de mest effektive søkemidlene. Denne erkjennelsen er spesielt viktig for de frivillige i redningstjenesten, som i stor grad må støtte seg til de profesjonelle aktørenes generelle erfaring og rutine i håndtering av krisesituasjoner. Innøvde felles rutiner vil bedre kommunikasjonen mellom ressurser som hentes fra ulike organisasjoner og geografiske utgangspunkt, og gi en følelse av gjenkjennelse og trygghet i en ellers uvant situasjon. Kurs, samøvelser og erfaringsoverføring etter ulykker viser oss at det er et behov for å videreutvikle og samkjøre de ulike innsatsenhetenes prosedyrer, og da med særlig fokus på samhandlingen mellom hundeekvipasjene og det øvrige førsteinnsatspersonellet. Den generelle utvikling innen fjellsport og friluftsliv har også ført til at redningstjenesten har utviklet og tatt i bruk nye søkemidler og –metoder. Utstyr og metoder er bare nyttige i den grad de er kjent, og blir brukt riktig, til riktig tid, i forståelse med andre aktører i redningstjenesten Standarden skal bidra til at søk og redning skal gjennomføres uten at liv og helse settes i fare. Søk etter og redning av skredtatte skal utføres DET BLE JOBBET ved mest mulig effektive metoder. MED FØLGENDE Standarden setter krav til organisasjo- UNDER KONFERANSEN: ner/aktører som skal yte organisert innsats i skred. Standarden gir en • Nasjonale krav. forutsigbarhet for rekvirent av Det er ikke formulert noen spesifikke organisasjoners/aktørers muligheter nasjonale krav til redningstjeneste 12 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 ved snøskredulykker, utover de allerede eksisterende lover og forskrifter som regulerer redningstjenesten • Risikohåndtering. Det foreligger ingen data som dokumenterer risikoforhold ved skredredningstjeneste. Det er likevel grunn til å anta at det kan oppstå/ oppstår uønskede hendelser under redningsoppdrag, og at det i verste fall kan inntreffe alvorlige personskadeulykker. Tjenesten utøves som oftest under ukontrollerte forhold, og hvor risikohåndtering i stor grad baseres på den enkeltes samlede kompetanse. Det er ønskelig å etablere et system for risikovurdering og –håndtering. • Felles metoder Standarden beskriver de metoder som skal benyttes i forbindelse med redningstjeneste ved snøskredulykker, og er felles for alle aktører, både profesjonelle og frivillige. Felles metoder vil fremme samvirket i skredredningstjenesten PERSONLIG KOMPETANSE Tjenesten stiller krav til personell som deltar i innsatsgrupper. Det skal stilles krav til personlig egnethet, teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter knyttet til skred. Foruten evne til å kunne arbeide i team, må personell også kunne arbeide selvstendig. Følgende underpunkter bør vektlegges: • fysisk og psykisk skikkethet • motivasjon • samarbeidsevne • evne til å ta ansvar for egen faglig standard og utvikling KRAV TIL PERSONELL VED SKREDREDNINGSTJENESTE Før personell deltar i skredberedskap skal den enkelte deltaker tilfredsstille følgende felleskrav: Generelle krav til personell • Basal førstehjelp • Sikkerhet og risikovurdering • Organisering • Redning pasient og eget personell • Søkemetoder Spesifiserte krav til personell • kjenne til organisering av skadested • kunne lede organiseringen av et skadested • kunne utføre kameratredning • kunne utføre risikovurdering tilpasset sitt nivå og aktivitet • kunne vurdere kvaliteten på eget arbeid • kunne følge fastlagte prosedyrer og metoder, og utføre oppdrag på en sikker og forsvarlig måte • kunne bruke relevant utstyr på en tilfredsstillende måte • kunne følge instruks og motta vei ledning fra lederfunksjoner • kunne arbeide selvstendig, ansvarlig og planmessig • kunne bruke grunnleggende kartverk og navigasjonsmidler for å finne fram til skadested • kunne rapportere gjennomførte arbeidsoppgaver og kunne føre nødvendig dokumentasjon • kunne kommunisere og samarbeide med annet innsatspersonell • kunne forebygge kuldeskader på seg selv og andre MEDISINSK KOMPETANSE Det må stilles krav til personellets medisinske kompetanse, fordi personellet vil delta i behandling av alvorlig syke og skadde offer. Innsatspersonellet må også være i stand til å kunne utføre førstehjelp om eget personell skulle rammes. Mål • redusere og forebygge skade på offer og eget personell • redde liv og helse • utføre medisinske tiltak på egen hånd når dette er påkrevet SØKE Mål Målsettingen er at redningsarbeidet skal foregå sikkert, forsvarlig og effektivt. Aktørene som deltar skal ha felles metoder for søk, redning og organisering. Dette bidrar til at aktørene samhandler bedre. Etterretning Det er viktig å raskt skaffe seg konkret informasjon om skredet for å kartlegge videre søk. Viktige momenter i etterretningen skal være: • Når gikk skredet? • Hvem har sett noe? • Hvem og hvor mange er savnet? – Utstyr. • Har noen av de involverte forlatt skredområdet? • Har de skredtatte S/M, RECCO, ABS airbag. • Hva har egentlig skjedd – og hva har blitt gjort? • angi primær teig – OBS! skred tunge • observer og bistå hundefører • hund kan forstyrres av andre mannskaper og utstyr • koordiner arbeidet i skredet med hundefører • flere hunder kan søke samtidig • sørg for avskjermet hvileplass • utstyr hundefører med blå merkestikker/flagg Leder hund Dersom det er flere hunder på stedet skal den mest erfarne hundefører – Leder Hund – koordinere hundetjenesten. Leder hund er underlagt Fagleder Skred. Leder Hund samarbeider med Fagleder Skred om bruk av hund og koordinering mot andre søk. Det skal vurderes behovet for flere ekvipasjer. Forhold til andre i søk Fagleder Skred må sørge for koordinering av andre søk slik at hundeekvipasjene får optimale forhold. Det ble under seminaret og under utarbeidelsen av standarden utarbeidet hvordan hurtigsøk, overflatesøk, punktsøk, og finsøk skulle utføres. SØKEMETODER Dette kommer frem i standarden. Videre går standarden inn på hvordan Følgende søkemetoder søk med S/M utstyr og RECCO skal • Hund utføres. Den tar også for seg risiko• SM utstyr vurdering, merking og organisering • RECCO av skred, mottak av helikopter, • Hurtigsøk ledelse og organisering, oppgaver til • Overflatesøk de forskjellige som deltar i skred • Punktsøk og hvilke kvalitetskrav som stilles. • 3 punkts grovsøk Alt i alt føler NRH at dette er ett • Finsøk viktig redskap slik at førsteinnsatsen i skred kan bli bedre og at de forHundesøk Hund skal så raskt det er mulig settes skjellige etater jobber innenfor den inn i skredet. Andre søkemetoder skal samme standarden. Det tas sikte på at standarden blir ikke hindre hunden i søk, og ved samtidighetsinteresser skal hunden ha vedtatt i løpet av året av de forskjellige etater og at den blir fortrinn. Følgende momenter skal gjeldende fra januar 2008. ivaretaes: • hund må settes i søk så fort som mulig R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 13 Askim 08.09.2007 Ettersøkning A Thomas R. Andersen, Moss med rottweiler Zico Christian Kavli, Sofiemyr med schä ferhund Wicky Espen Lindgren, Langhus med flatcoated Stjørdal 16.08.2007 retriever Marco Ettersøkning A Marius Kjelgå rd, Ytre Enebakk med Magne Sandvik, Åsen med tervuren Faico Ann Murberg, Spongdal med dobermann Mirak blandingshund Astrix Førde 19.08.2007 Ettersøkning A Leif Gullstein, Bergen, med flatcoated retriever Zappo Målselvsfoss 18.08.2007 Ettersøkning A Monika Ekeland, Ankenesstrand med australian sheperd Luke HKENN- Målselvsfoss 24.08.2007 Ettersøkning B Jan K. Pettersen, Leknes med flatcoated retriever Lissi Jeanette Nilsen, Alta med flatcoated retriever Ask Anders Nicolaisen, Finnsnes med schä ferhund Mira Ettersøkning A Ian Christie, Ramsnes med rottweiler Zepho Vigdis Tamnes, Mo i Rana med rottweiler Loke Ettersøkning A. 1-Re Kirsti Dragvik Boger, Bardufoss med schä ferhund Vilje Nina Bordi, Hessengen med riesenschnauzer Sofie Ettersøkning A. 2-Re Lena Iversen, Alta med strihå ret vorstehhund Ruska Arna 06.09.2007 Ettersøkning B Ole Hans Lien, Klokarvik med golden retriever Rando 14 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Mogreina 09.09.207 Ettersøkning B Merete G. Hauge, Slattum med malinois Emil Osen 09.09.2007 Ettersøkning B Johnny Johannessen, Kolbu med flatcoated retriever Berta Ettersøkning A Vigdis Haverstad, Lena med golden retriever Tanja Mattias Persson, Nybergsund med labrador retriever Mollberg Ettersøkning A- 1.Re Randi Slå lien, Bøverdalen med working kelpie Storm Ettersøkning A- 1.Re Per Olav Gundersen, Askim med flatcoated retriever Bobby Ettersøkning A-2.Re Martin Bø, Rennebu med schä ferhund Zorro Ettersøkning A- 2.Re Thomas Andersen, Frogn med chesapeake bay retriever Frøya Anneth Winger, Årnes med schä ferhund Chassie Ervikane 21.09.2007 Ettersøkning A Anja Weltzien, Olsvik med tervueren Xo Bamble 21.09.2007 Ruin Liv Karin Stensby, Oslo med chesapeake bay retriever Cerri Målselvfoss 22.09.2007 Ettersøkning A Minna Kristiansen, Tromsdalen med schä ferhund Heidi Alta 22.09.2007 Ettersøkning A- 1.Re Nina Grønstrand, Alta med flatcoated retriever Milla Ettersøkning A-1.Re Sølvi Trovå g, Elverum med blandingshund Ulrik Lavikdalen 23.09.2007 Ettersøkning B Sørmarka 15.09.2007 Rolf Willyam Nordvik, Fjell med malinois A´Irra Ettersøkning A Åshild Woie, Eiksmarka med schä ferhund Noja Ettersøkning A- 3.Re Wenche Haddal, Ålesund med schä ferhund Harstad 19.09.2007 Tramp Ettersøkning B Marit Jacobsen, Harstad med schä ferhund Ecco Tromsø 30.09.2007 Ettersøkning B Furuhaugli 07.10.2007 Barbro Fjellstad, Tromsø med tervueren Spirit Ettersøkning A Asbjørn Lund, Tynset med schä ferhund Kaiser Mogreina 30.09.2007 Paula Slå lien, Bøverdalen m. border collie Tim Ettersøkning A Olav Østborg, Levanger med border collie Ingun Juul-Hansen, Lunner med border collie Winky Cox Harstad 08.10.2007 Ettersøkning B Rita Mathisen, Harstad med labrador retriever Ronja Bergen 10.10.2007 Ettersøkning B Ingrid Camilla Alvheim, Bergen med schä ferhund Odin Ettersøkning A-1.Re Trond Reiholm, Skien med flatcoated retriever Donna Målselv 21.10.2007 Ettersøkning A Gunn Anita Fossli, Bardufoss med schä ferhund Vilje Ettersøkning A- 3.Re Knut Fredheim, Bardu med schä ferhund Niklas Lahaugmoen 07.10.2007 Ruin A Mona Herjuaune, Vinterbro med rottweiler Argh Tore Nicolaysen, Beisfjord med schä ferhund Mütz Hanne Saarinen, Årnes med rottweiler Spinelli Erik Gunnerud, Kolså s med schä ferhund Buddy Kurt Amundø, Sunndalsøra med rottweiler Fridtjof Laila Elvegå rd, Sande med rottweiler Ayscha Bodil Winther, Tresfjord med chesapeake bay retriever Chilli Harstad 13.10.2007 Ettersøkning A Line Norum, Tromsø med blandingshund Igor Ruin-1.Re Sussanne Bengtsson, Tromsø med border collie Sjakk Sjur Haugen, Gjerdrum med malinois Fugo Theresia Staaland, Fredrikstad med australian shepherd Java Ettersøkning A-2.Re Karen Sofie Skotheim, Fotlandsvå g med schä ferhund Dimitris Rolf Nygå rd, Lavik med rottweiler Elan Åbjørnstølen 28.10.2007 Ettersøkning B Halldis Gruer, Tyristrand med labrador retriever Ircka Hørdur Hreidarsson, Geilo med schä ferhund Pex Bergen 17.10.2007 Ettersøkning A Trine Dyngeland, Rå dal med schä ferhund Exita Kongsvinger 04.11.2007 Ettersøkning B Evy Høyby, Hernes med schä ferhund Heidi Ettersøkning A-1.Re Claus Røynesdal med flatcoated retriever Lisa Etne 10.11.2007 Ettersøkning B Vegard Ringhagen, Sauda med golden retriever Vanja Rune Hå heimsnes, Sauda med golden retriever Leo Ruin- 2.Re Anders Sten Nessem, Eiksmarka med schä ferhund Noja Maridalen 07.10.2007 Ettersøkning B Elin Anita Fadum, Oslo med labrador retriever Fryd Ettersøkning A-1.Re Helge Vasseng, Harstad med schä ferhund Marrak Einar Karlsen, Harstad med schä ferhund Assi Standalseidet 13.10.2007 Ettersøkning B Odd Einar Tysnes, Skodje med schä ferhund Cox Bø 20.10.2007 Ettersøkning A Tonje Cecilie Moen Hanssen, Nesbyen med hovawart Chanko Gunn Helgesen, Skotselv med flatcoated retriever Yla Etne 21.10.2007 Ettersøkning B Gunhild Enes, Sagvå g med schä ferhund Bitte Gravdal 27.10.2007 Ettersøkning B Kristin Terkelsen, Ålgå rd med schä ferhund Clara R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 15 Tekst Ove Syslak og Rolf Bakken Tidligere i år prøvde vi å få INSARAG til å klassifisere oss i løpet av dette året. Dette var vi nære på å få til, men dessverre, av kapasitetshensyn ble dette skjøvet til 2008. Nå er det bestemt at NORSAR skal klassifiseres i uke 22. Forberedelsene er allerede i gang og det blir atter en gang Skøvde-området som blir arenaen. Etter ryktene å dømme, så blir flere nordiske land med. Vi skal i denne øvelsen kunne dokumentere at vi kan alle detaljene som er nedfelt i INSARAG guidelines. INSARAG har denne høsten kommet med forslag til kompetansekrav hos den enkelte hundefører. Veldig mange av momentene er ivaretatt i utdannelsen og prøveprogrammet vårt. Eller sagt på en annen måte: vi har høyere krav enn de som er foreslått fra INSARAG. Der hvor vi pr. dato ikke følger forslaget er: a) naken hund, det vil si at bringkobbel og merketrekant ikke er tillatt å bruke b) tre forskjellige søk etter hverandre c) direkte i søk etter 5 km. utmarsj FTU har fått oversendt forslaget og vil kommentere det, eventuelt foreslå tilpasninger. Det snakkes også om felles standarder for lavine og ettersøkning. Dette ligger nok litt langt frem i tid. NORSAR internasjonal samling, 15. - 18. november Samarbeidet mellom NRH, Oslo Brann- & Redningsetat (OBRE) og Norsk Luftambulanse (NLA) lever i beste velgående og denne helgen var det igjen tid for å samles under navnet NORSAR. I år var samlingen lagt til Starum hvor man hadde planlagt med en blanding av teoretiske leksjoner og praktisk trening. Men, vi var ikke helt alene på Starum… Det islandske teamet for søk og redning i urbane områder (ICESAR) hadde tidligere på året spurt om de kunne komme og trene sammen med oss, og for første gang skulle vi være vertskap for en internasjonal samtrening. ICESAR har en avtale med NORSAR hvor vi, dersom vi i forbindelse med en utrykning til en katastrofe har flere hundeekvipasjer tilgjengelig enn hva vi selv trenger for vårt oppsett, kan avgi disse til ICESAR. Island har svært strenge karantenebestemmelser og søkskapasiteten til ICESAR er derfor begrenset til tekniske hjelpemidler. 33 personer fra Island deltok på samlingen, noe som gjorde at alle leksjoner måtte forberedes på engelsk. Heldigvis ligger norsk og islandsk såpass nært hverandre, samt at mange fra Island behersker et skandinavisk språk, og etter hvert gikk praten lett på en blanding av engelsk, norsk og noe som lignet originalutgaven av Snorres Saga. Vi hadde også besøk fra det svenske Räddningsverket som stilte med to instruktører i teknisk søk. Fokus for treningen i år var rettet mot det økte medisinske ansvaret som internasjonale søk- og redningsteam har fått i henhold til INSARAG guidelines. Tidligere har hovedfokus for den medisinske komponenten i USAR team vært rettet mot ivaretakelse av eget personell i tilfelle noe skulle oppstå, men nå har det også blitt et krav at man skal være i stand til å ivareta primære medisinske behov på overlevende man eventuelt redder ut av sammenraste bygningsmasser. I tillegg skal man ha en fleksibilitet til å kunne opprette en hjelpepost hvis det er behov for dette. Dette er egentlig kun en formalisering av hva som har vært praksis gjennom de seneste årene, ettersom den medisinske kapasiteten og infrastrukturen til det rammede landet naturlig nok også kan være sterkt redusert eller ikke-eksisterende som en følge av katastrofen. NLA hadde derfor hovedansvaret for leksjonene den første dagen hvor de gjennomgikk hvordan resten av teamet best kunne assistere dem i bruk av de hjelpemidlene de har med seg ved en utrykning til en katastrofe. bygningsmasser, stabsarbeid og opprettelse av KO, og ble avsluttet med en øvelse hvor alle elementene ble samkjørt. Tid til sosialt samvær ble det selvsagt også. På fredag kveld var det planlagt noen Team Building øvelser hvor blant annet en fotballkamp mellom et islandsk og et norsk lag ble arrangert. Dog stilte lagene med et lite handikap hvor spillerne måtte ha en liten trakt av papir over ansiktet, noe som reduserte synsfeltet til et lite hull på størrelse med en femtiøring. Skal man dømme etter latterbrølene fra publikum, var dette en svært morsom fotballkamp hvor spillerne famlet seg rundt på banen seende ut som Gonzo fra Muppet Show, kolliderte med hverandre mens de febrilsk prøvde å finne ballen. At Island klarte å vinne 3-1 er et faktum, men hvordan målene i det hele tatt ble scoret er fortsatt et mysterium for deltagerne… Neste planlagte samling av NORSAR er om knappe seks måneder. Da er det straks mer alvor hvor det skal avvikles en full skala øvelse hvor INSARAG eksperter kommer for å vurdere om nivået er tilstrekkelig godt i henhold til internasjonale krav for USAR team. Denne øvelsen skal avholdes sammen med Sverige og tiden fram til dette vil bli brukt til å få de siste detaljer på plass. NORSAR er så godt som komplette, men det er fortsatt detaljer som må på plass før vi kan føle oss klare til å bli klassifisert. Samlingen ble også brukt til å trene på teknisk søk med kamera/ lytteutstyr og hund, sikring av Foto: Tove Dreierstad 16 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 17 Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Sylling Mann 80 år Kjetil Eriksen, Sonja Hansen Funnet i god behold av Seaking Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Funnet av: 2007-S 2726 Dato: 24.08.2007 127-2007 Dio Hed/Opp Gudbrandsdal Spiterstulen Mann 54 år Guttorm G. Myren, Jan Slålien Funnet i god behold av Guttorm Myren med Zapp og Egil Olav Nymoen fra RKHK Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2760 Dato: 15.08.2007 128-2007 Dio Finnmark Øst-Finnmark Jergul, Karasjok Dame 84 år Nina Grønstrand Funnet i live av forsvarets Bell Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 0 Dato: 11.08.2007 129-2007 Dio Nordre Nordland/Søndre Troms Midtre Hålogaland Narvik Antatt skadde etter bilulykke Bente Thoner Eriksen Ingen funnet Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 2769 Dato: 21.08.2007 130-2007 Dio Telemark m/ Aust-Agder Agder Arendal, Rykene Gutt 16 år Inger Faugstad, Hans Rolf Frøyd, Eli Fossdal, Kristin E. Larsen Funnet omkommet av SeaKing-helikopter Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Her kommer aksjonene vi har hatt så langt i år; nesten 200 i midten av november! Det vitner om stor innsatsvilje fra hundeførerne våre. Så bare for å skryte litt: Vi har vært ute på 198 aksjoner fra 1. januar – 14. november 2007. På disse aksjonene har ulike hundeførere stilt opp 813 ganger, med et totalt timeforbruk på 4508. Vi har gjort 17 funn, hvorav seks har vært i live. 12 av aksjonene har vært snø-skred/vintersøk, 182 har vært på barmark mens fire har vært jordskred. Og for å skryte litt til. De aller fleste hundeførerne er kjempeflinke til å rapportere inn etter aksjoner. Dette Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2643 Dato: 12.08.2007 118-2007 Dio Nord Rogaland Haugaland og Sunnhordland Olalia, Vindafjord Gutt 11 år Bente Langhelle, Nina Forus Funnet i god behold av faren i det vi reiste ut. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2697 Dato: 15.08.2007 119-2007 Dio Hed/Opp Gudbrandsdal Visdalen Tysk mann Jan Slålien, Guttorm G. Myren Kom selv til rette. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2639 Dato: 12.07.2007 120-2007 Dio Møre og Romsdal Nordmøre og Romsdal Bjørkedal, Volda Tysk mann 58 år Harald Aarflot Kom til rette i god behold før vi rakk ut. gjør jobben med avlønning og registrering raskere og bedre. De fleste OL-ene er også flinke til å sende meg en oversikt over hvilke hundeførere som har vært ute, rett etter avsluttet aksjon. Denne bruker jeg for å purre opp de som har glemt seg bort litt. På denne måten får vi inn alle rapporter, noe som er viktig for statistikken vår. Til dere som ikke er fullt så flinke; dere kan kanskje tenke dere hva jeg ønsker at dere har som nyttårsforsett? Savner du navnet ditt i RH etter en aksjon, eller mangler det oppgjør, må du også ta kontakt. 813 ganger ut, tilsvarer 813 hundeførerrapporter. Vi forsøker å holde tunga rett i munnen, men… Så si i fra, så skal vi gjøre vårt beste for å rette opp i skavankene. Så får jeg håpe alle får en fredfylt julehelg med godt selskap, god mat og mange fine turer for to- og Som de fleste har fått med seg, ble det nye satser og nytt rapportskjema firbeinte! fra 1. september 2007. Dette skal GOD JUL OG GODT NYTTÅR!!! være formidlet gjennom OL-ene. Det ligger også ute på hjemmeHilsen Kari sidene våre under ”nedlastbare Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 18 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 filer”. Skulle du likevel mangle dette, ta kontakt så skal vi hjelpe deg. 2007-S 2650 Dato: 12.08.2007 121-2007 Dio Møre og Romsdal Sunnmøre Høgsvora, Ørskog Mann 42 år Britt Unni Rørstad, Aud Flemsæter, Kristin Dyrkorn, Wenche Haddal Funnet i god behold av kamerater før vi kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2613 Dato: 10.08.2007 122-2007 Dio Buskerud Nordre Buskerud Golsfjellet Mann 62 år Tommy Johnsen, Frode Haraldseth Funnet i god behold av Røde Kors Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 2651 Dato: 12.08.2007 123-2007 Dio Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Skjolden Dame 65 år Narve Opheim Resultat: Kom selv til rette før vår HF kom i søk. Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2775 Dato: 16.08.2007 124-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Bleikvatnet, Hemnes Dame rundt 50 år + jente 9 år Bjørn Egil Hansen Funnet i god behold av pårørende før vår HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2775 Dato: 21.08.2007 131-2007 Dio Rogaland Rogaland Hunnedalen To menn, 60 og 70 år Tone Larsen, Aud Gulaker Finbak, Jørn Mathiesen, Paul Enoksen jr. Kom til rette i god behold før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2806 Dato: 23.08.2007 134-2007 Dio Hordaland Hordaland Stradvik i Fusa Gutt 10 år Bente Langhelle, Nina Forus, Leif Gullstein Kom selv til rette i god behold før våre HF reiste ut Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2840 Dato: 23.08.2007 135-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Mosjøen / Øyfjellet Tysk ektepar 71 og 65 år Bjørn Egil Hansen Funnet i fin form av SeaKing Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2860 Dato: 25.08.2007 136-2007 Dio Finnmark Øst-Finnmark Ropelv, Sør-Varanger Dame 79 år Nina Bordi Funnet av manngard fra forsvaret, nedkjølt. Hund gjorde melding uten å kunne anvise/ utrede dette. Vanskelige vær/ føreforhold samt mørkt. Manngard ble sendt opp når lyset kom og fant vedkommende 300 m unna stedet HF anviste for KO, medvinds. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Funnet av: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2301 Dato: 05.07.2007 125-2007 Dio Finnmark Øst-Finnmark Nesseby, Vesterelv Mann 62 år Nina Bordi Funnet i god behold av helikopter etter anvisning fra vår HF og kjentmann som observerte røyk fra bål omtrent 5 km unna der de var. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2779 Dato: 21.08.2007 132-2007 Dio Hordaland Hordaland Upsete-Voss Mann 78 år Bente Langhelle, Jørn-Rune Storhaug Funnet i det våre HF skulle reise ut. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: 2007-S 2701 126-2007 Dio Buskerud Søndre Buskerud Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: 2007-S 2798 133-2007 Dio Trøndelag Sør-Trøndelag Funnet av: Dato: 16.08.2007 Dato: 23.08.2007 Skaun Mann 69 år Kjell Arne Stene, Lars Kirksæther, Ann Elise Murberg Funnet omkommet av RKHK før våre HF kom i søk. 2007-S 2833 Dato: 26.08.2007 137-2007 Dio Hordaland Hordaland Jondal, Ullensvang Mann 42 år Aud Gulaker Finbak, Sven Magnus Auestad, Nina Forus, Tone Larsen, Paul Enoksen jr., Kaare Johan Finbak Savnede ble funnet svæ rt nedkjølt i ytterkant av aktuelt søksområ de av Sven Magnus Auestad med Faksi, Aud Gulaker Finbak med Odin og Nina Forus med Ria. 2007-S 2921 Dato: 01.09.2007 138-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Skarnes Mann 71 år Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Sonni Schulstad, Rolf Garholm, Arve Holm, Jon Leiros, Roar Fjellmosveen, Olav Hallvard Lie Funnet omkommet av Jon Leiros med Hero Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2930 Dato: 02.09.2007 139-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Kirkenær Mann 55 år Halvor Aas, Stig Mebust, Hanne Saarinen, Frank Holthe, Mari Edvardsen, Sonni Schulstad, Liv - Karin Stensby, Roar Fjellmosveen, Rolf Garholm, Olav Hallvard Lie, Mona Herjuaune Funnet av andre/fant selv frem til ei hytte Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2941 Dato: 03.09.2007 140-2007 Dio Telemark m/ Aust-Agder Agder Froland Kvinne Astri Hauge, Eli Fossdal Savnede funnet i live av andre før vi kom i søk Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2952 Dato: 03.09.2007 141-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Sømna Mann 54 år Bjørn Egil Hansen Kom selv til rette før HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2952 Dato: 05.09.2007 142-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Helgøya Mann 34 år Sølvi Trovåg, Åsa Schaanning, Arve Holm, Roar Fjellmosveen Funnet senere druknet i Mjøsa Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 2955 Dato: 03.09.2007 143-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Hjerkinn Savnet kvinnelig reinsjeger Magne Ødegård, Martin Bøe, Tommy Klausen Funnet i fin form av RKHK før vi kom i søk Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 2986 Dato: 06.09.2007 144-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Hattfjelldal Mann 70 år Bjørn Egil Hansen Kom til rette før HF kom frem til KO Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3036 Dato: 10.09.2007 145-2007 Dio Buskerud Søndre Buskerud Konnerud Mann 67 år Sonja Hansen, Laila Elvegård, Hege Anita Bommen, Kjetil Eriksen, Iain Christie Funnet omkommet av Iain Christie m. Zepho Funnet av: R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 19 Aksjonsnr. HRS: 2007-S 3039 Dato: 11.09.2007 Aksjonsnr. NRH: 146-2007 Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Askvoll Objekt: Mann 20 år Hundeførere: Geir Ole Laberg, Erling Jakobsen, Trude Ullaland, Yngve Moan, Pål Andreas Dahl Resultat: Funnet omkommet av turgåere. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3080 Dato: 15.09.2007 147-2007 Dio Rogaland m/ Vest-Agder Agder Vågsbygd Mann 72 år Trond Reiholm, Paul Enoksen jr., J. Mathiesen, Tone Larsen, Eli Fossdal, Monica Kamfjord Funnet av Roverne i god form, før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3098 Dato: 16.09.2007 148-2007 Dio Rogaland m/ Vest-Agder Rogaland Stavanger Mann 23 år Paul Enoksen jr. Kom selv til rette før søk var igangsatt Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3102 Dato: 16.09.2007 149-2007 Dio Rogaland m/ Vest-Agder Rogaland Sirdal Far og sønn, 37 og 16 år Kaare Johan Finbak, Aud Gulaker Finbak, Jørn Mathiesen, Sven Magnus Auestad, Tone Larsen Begge funnet i live av Sirdal Leitegruppe før våre HF kom i søk Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 3107 Dato: 17.09.2007 150-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Mosjøen Dame 43 år Bjørn Egil Hansen Funnet i live av politihund før vår ekvipasje kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3128 Dato: 19.09.2007 151-2007 Dio Hordaland Haugaland og Sunnhordland Stord Mann 73 år Kathrine Sæverud Hauge, Bente Langhelle, Nina Forus, Leif Gullstein Funnet nedkjølt og forkommen av politihund Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: 2007-N 3154 152-2007 Sio Søndre Nordland Helgeland Fiplingdal Eldre mann Hundeførere: Resultat: Bjørn Egil Hansen Kom selv til rette før vår HF fikk reist fra jobb. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3144 Dato: 20.09.2007 153-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Plassen, Trysil To menn 63 og 50 år, på busstur Sølvi Trovåg, Mattias Persson, Aud Ingebjørg Heldaas Kom til rette i god behold Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3138 Dato: 19.09.2007 154-2007 Dio Romerike Romerike Rælingsåsen Dame 50 år Ove Syslak, Knut Helge Paulsen, Arve Holm, Sonni Schulstad, Åsa Schaanning, Rolf Garholm, Anneth Elise Winger Funnet i god behold av politiet Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3166 Dato: 22.09.2007 155-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Hanestad Mann 84 år Mattias Persson Funnet i god behold før vår HF kom fram Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3147 Dato: 20.09.2007 156-2007 Dio Hed/Opp Gudbrandsdal Heidal Jente 17 år Jan Slålien, Guttorm G. Myren, Sølvi Trovåg, Roar Fjellmosveen, Aud Ingebjørg Heldaas Kom til rette før HF kom til stedet. Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Dato: 21.09.2007 20 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Resultat: 2007-S 3170 Dato: 23.09.2007 157-2007 Dio Oslo, Asker og Bærum Oslo Alnabru, Oslo Mann 45 år Erry Hansen, Espen Lindgren, Sidsel Steiro, Grethe Megård, Anders Sten Nessem, Åshild Woie, Per Olav Håseth Gundersen Ikke funnet 2007-S 3189 Dato: 25.09.2007 158-2007 Dio Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Måløy, Vemmelsvik Gutt 19 år Erling Jakobsen, Pål Andreas Dahl, Geir Ole Laberg Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2007-S 3190 Aksjonsnr. NRH: 159-2007 Ansvarlig: Dio Hordaland Dato: 25.09.2007 Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Hordaland Ulvik i Hardanger Dame 60 år Kathrine Sæverud Hauge, Leif Gullstein, Nina Forus Kom til rette mens våre HF planla søket sitt. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 3191 Dato: 25.09.2007 160-2007 Dio Troms Troms Tromsøya Dame Odd-Arne Hansen, Minna Marit Kristiansen Funnet omkommet av turgåere 2 dager etter avsluttet aksjon. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 3211 Dato: 26.09.2007 161-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Hattfjelldal Kvinne 27 år Bjørn Egil Hansen Kom til rette før vår HF fikk reist ut. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3200 Dato: 26.10.2007 162-2007 Dio Buskerud Nordre Buskerud Tyristrand Mann 85 år Dennis Christensen, Grethe Megård, Kristin Hoem, Åshild Woie Funnet i live av SeaKing før våre HF kom i søk. Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3202 Dato: 26.09.2007 163-2007 Dio Hordaland Hordaland Vangsvannet, Voss Gutt 11 år Maj-Brit Iden, Leif Gullstein, Kathrine Sæverud Hauge, Claus Røynesdal Funnet i god behold hos familie i Stavanger. 2007-S 3235 Dato: 29.09.2007 164-2007 Dio Rogaland m/ Vest-Agder Agder Flekkefjord Dame 69 år Aud Gulaker Finbak, Kaare Johan Finbak, Jørn Mathiesen, Tone Larsen, Sven Magnus Auestad, Paul Enoksen jr. Funnet i god behold gående langs vei, av Norsk Folkehjelp. 2007-S 3247 Dato: 30.09.2007 165-2007 Dio Trøndelag Nord-Trøndelag Steinkjer Mann i 30-åra Magne Sandvik, Heidi Raaen, Ann Elise Murberg, Lars Kirksæther Kom selv til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Funnet av: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3249 Dato: 30.09.2007 166-2007 Dio Hed/Opp Gudbrandsdal Galdhøpiggen Mann 25 år Guttorm G. Myren, Jan Slålien Funnet i god behold av patrulje bestå ende av Guttorm Myren, Jan Slå lien og tre fra Røde Kors Hjelpekorps. Resultat: 2007-S 3280 Dato: 03.10.2007 167-2007 Dio Hed/Opp Hedmark Moelv Dame 40 år Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Vigdis Haverstad, Aud Ingebjørg Heldaas, Mari Edvardsen, Mattias Persson Funnet omkommet av politihelikopter. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3286 Dato: 03.10.2007 168-2007 Dio Hordaland Hordaland Mjølfjell Dame 72 år Claus Røynesdal, Anja Weltzien, Hildur Eilertsen Funnet i god behold av familie. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3293 Dato: 04.10.2007 169-2007 Dio Rogaland m/ Vest-Agder Agder Grimstad Gutt 17 år Sven Magnus Auestad, Tone Larsen, Aud Gulaker Finbak, Paul Enoksen jr., Jørn Mathiesen, Frode Dydland, Trond Reiholm, Eli Fossdal, Monica Kamfjord Funnet av politiet hjemme hos venner. Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3318 Dato: 06.10.2007 170-2007 Dio Hed/Opp Vestoppland Bagn Mann 39 år Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Tommy Johnsen, Stig Mebust, Sidsel Steiro Kom selv til rette på bopel. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3324 Dato: 06.10.2007 171-2007 Dio Møre og Romsdal Nordmøre og Romsdal Bæverfjord Dame 50 år Magne Ødegård Kom selv til rette i god form, før HF ankom. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: 2007-S 3334 Dato: 09.10.2007 172-2007 Dio Oslo, Asker og Bærum Oslo Alnabru, Oslo Objekt: Hundeførere: Resultat: Dame 64 år Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune, Per Olav Håseth Gundersen, Liv - Karin Stensby, Sidsel Steiro, Christian Kavli, Marius Kjelgård, Espen Lindgren, Jon Leiros Funnet i nabohuset. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3335 Dato: 07.10.2007 173-2007 Dio Møre og Romsdal Sunnmøre Habostaddalen i Stranda To gutter / menn 19 og 28 år Kristin Dyrkorn, Britt Unni Rørstad Funnet av politihund med fører Per Roger Muri Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3343 Dato: 08.10.2007 174-2007 Dio Trøndelag Nord-Trøndelag Lierne Mannlig jeger 49 år Kjell Arne Stene, Lars Kirksæther, Olav Østborg Funnet i god behold av jeger/kjentfolk Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 3334 Dato: 10.10.2007 175-2007 Dio Troms Troms Skjervøy Mann Odd-Arne Hansen Funnet omkommet av andre, dagen etter avsluttet aksjon, langt utenfor søksområdet. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 3375 Dato: 14.10.2007 176-2007 Dio Søndre Nordland Helgeland Mosjøen Jente 17 år Bjørn Egil Hansen Ble funnet i live innendørs før vår HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-N 0 Dato: 20.10.2007 182-2007 Dio Søndre Nordland Salten Hamarøy Mann 58 år Åse E. Åkerøy Funnet omkommet av andre letemannskap før vår HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3389 Dato: 15.10.2007 177-2007 Dio Buskerud Nordre Buskerud Vikersund Dame 79 år Iain Christie, Laila Elvegård, Sonja Hansen, Hege Anita Bommen Funnet i fin form av andre før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3447 Dato: 21.10.2007 183-2007 Dio møre og Romsdal Sunnmøre Spjelkavik / Åse Mann 28 år Kristin Dyrkorn, W. Haddal, Britt Unni Rørstad Funnet omkommet av helikopter Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3483 Dato: 27.10.2007 184-2007 Dio Rogaland m/ Vest-Agder Rogaland Høgjæren Jente 18 år Frode Dydland, Kaare Johan Finbak, Tone Larsen, Jørn Mathiesen, Aud Gulaker Finbak, Paul Enoksen jr., Sven Magnus Auestad Var på sauesanking. Kom selv til rette etter at tåken lettet noe samtidig med at politiet og våre første HF ankom søksområdet. Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3396 Dato: 15.10.2007 178-2007 Dio Østfold / Follo Østfold Aremark Mann 80 år Anders Sten Nessem, Liv - Karin Stensby, Arve Holm, Åsa Schaanning, Sidsel Steiro, Espen Lindgren, Christian Kavli, Per Olav Håseth Gundersen Kom selv til rette der NRH hadde fremskutt KO Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3409 Dato: 17.10.2007 179-2007 Dio Rogaland Rogaland Stavanger Mann 81 år Aud Gulaker Finbak, Kaare Johan Finbak, Jørn Mathiesen, Tone Larsen, Sven Magnus Auestad, Frode Dydland, Sylvelin Andersen Kom til rette på sykehuset i Haugesund i god behold Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3415 Dato: 18.10.2007 180-2007 Dio Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Marifjøra, Luster Mann 66 år Narve Opheim, Trude Ullaland, Geir Ole Laberg Kom selv til rette i god behold før våre HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3423 Dato: 19.10.2007 181-2007 Dio Østfold / Follo Østfold Rygge Mann 58 år Katrine Darvik, Liv - Karin Stensby, Stig Mebust, Halvor Aas, Jon Leiros, Thomas Repstad Andersen, Christian Kavli, Per Olav Håseth Gundersen Tilkjennega seg etter mobilkontakt med pårørende. Resultat: Resultat: R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 21 Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3529 Dato: 30.10.2007 185-2007 Dio Vestfold Vestfold Hof i Vestfold Jente 14 år Inger Faugstad, Laila Elvegård, Iain Christie, Normann Hansen, Hans Rolf Frøyd Funnet medtatt men i live av politiet før våre HF kom i søk. 2007-S 3540 Dato: 31.10.2007 186-2007 Dio Hordaland Hordaland Skånevik i Etne Jordras Nina Forus Vår HF satt i beredskap da ingen fikk gå inn i raset i mørket. Neste dag anså man det unødig å gå inn da ingen var meldt savnet. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3541 Dato: 01.11.2007 187-2007 Dio Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Blåskavlen, Aurlandsfjellet Mann 28 år Narve Opheim Funnet nedkjølt men i live av hjelpekorpset etter anvisning fra HF. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3579 Dato: 04.11.2007 188-2007 Dio Hordaland Hordaland Byfjellene i Bergen Gutt 17 år Kathrine Sæverud Hauge, Harald J. Rougne, Jørn-Rune Storhaug, Trond Eriksen, Bjart Vaular, Anja Weltzien, Leif Gullstein Funnet før våre HF rakk å reise ut. Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3582 Dato: 05.11.2007 189-2007 Dio Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Stryn Jente 20 år Geir Ole Laberg, Erling Jakobsen, Kristin Dyrkorn, Aud Flemsæter, Pål Andreas Dahl, Harald Aarflot Var på jobb. 2007-S 3583 Dato: 05.11.2007 190-2007 Dio Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Kaupanger Jente 13 år Erling Jakobsen, Geir Ole Laberg, Narve Opheim, Pål Andreas Dahl Kom til rette før vår HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 3584 Aksjonsnr. NRH: 191-2007 Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Follo Tårnåsen Mann 76 år, turgåer Mona Herjuaune, Christian Kavli, Thomas Repstad Andersen, Anders Sten Nessem, Per Olav Håseth Gundersen, Theresia Staaland, Marius Kjelgård Plukket opp av bil gående langs vei, langt utenfor aktuelt søksområde. 2007-S 3598 Dato: 07.11.2007 192-2007 Dio Romerike Romerike Årnes Mann 51 år Sonni Schulstad, Hanne Saarinen, Rolf Garholm, Knut Helge Paulsen, Anneth Elise Winger, Arve Holm, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Ove Syslak Funnet i live av politiet 2007-S 3602 Dato: 07.11.2007 194-2007 Dio Trøndelag Sør-Trøndelag Røros To menn i 30-åra, turgåere Kjell Arne Stene, Asbjørn Lund, Lars Kirksæther Funnet av Seaking/mobiltelefon før vår HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: 2007-S 3606 Dato: 07.11.2007 195-2007 Dio Vestfold Vestfold Tønsberg Dame 83 år Iain Christie, Normann Hansen, Inger Faugstad Funnet omkommet langt utenfor søksområdet 5 dager senere. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3641 Dato: 12.11.2007 196-2007 Dio Oslo, Asker og Bærum Oslo Lutvann, Østmarka Tre gutter på 15 år Anders Sten Nessem, Åshild Woie, Marius Kjelgård, Christian Kavli, Liv - Karin Stensby, Thomas Repstad Andersen, Katrine Darvik, Sidsel Steiro, E. Lindgren, Toril Brynlund Vik Funnet av politihelikopteret før vi kom frem. Resultat: 2007-S 3645 Dato: 13.11.2007 197-2007 Dio Møre og Romsdal Sunnmøre Volda Mann 39 år Jon- Arne Melle, Harald Aarflot Funnet omkommet i sjøen av RKHK. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: 2007-S 3647 Dato: 14.11.2007 198-2007 Dio Oslo, Asker og Bærum Oslo Grefsen, Oslo Dame 81 år Anders Sten Nessem, Espen Lindgren, Christian Kavli, Grethe Megård, Kristin Hoem, Per Olav Håseth Gundersen, Erry Hansen Funnet i live av nabo/politiet i leilighet utenfor boligen. Resultat: 2007-S 3599 Dato: 07.11.2007 193-2007 Dio Oslo, Asker og Bærum Oslo Skullerud, Oslo Dame 84 år Liv - Karin Stensby, Toril Brynlund Vik, Christian Kavli, Rolf Garholm, Anders Sten Nessem, Knut Helge Paulsen, Sonni Schulstad, Hanne Saarinen, Mona Herjuaune, Per Olav Håseth Gundersen, Espen Lindgren, Sidsel Steiro, I. Bjørgli Juul-Hansen, Frank Holthe, Arve Holm Kom gående til KO ved egen hjelp. Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Dato: 05.11.2007 Aksjonsnr. HRS: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Politidistrikt: Stedsnavn: Objekt: Hundeførere: Resultat: Kanalplan NRH - radioer Nedenstående kanalplan er vedtatt av hovedstyret 8. september 2007. Etter avtale med Norges Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp er organisasjonene blitt enige om en omforent kanalplan. Kanalnr. 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 Kanalnavn NRH 01 NRH 02 NRH 03 NRH 04 NRH 05 NRH 06 NRH 07 NRH 08 NRH 09 NRH 10 NRH 11 NRH 12 * NRH 13 * NRH 14 NRH 15 Eies av Røde Kors - Kanal 1 Røde Kors - Kanal 2 Røde Kors - Kanal 3 Røde Kors - Kanal 4 Redningskanal 1 Redningskanal 2 NRH NRH NRH NRH NRH repeater NRH repeater NRH repeater Norsk Folkehjelp Røde Kors - Digital Kanalene 01, 03, 07, 08, 09 og 10 kan benyttes til ordinær trening. Kanalene 02, 04, 14 og 15 benyttes bare etter ordre fra OL / Fagleder hund eller øvingsleder. Kanalene 11, 12, og 13 er repeaterkanaler og benyttes etter egen repeaterplan*. Kanalene 05 og 06 benyttes kun i forbindelse med reelle aksjoner etter ordre fra skadestedsleder. Kanalplanen gir rom for at inntil seks treningslag kan tildeles hver sin kanal i samme treningsområde samtidig uten å forstyrre hverandre. NB: Når NRHs repeaterstasjoner er i bruk vil ikke kanalene NRH 09 og NRH 10 kunne benyttes i repeaterens dekningsområde. * Kanal 11 er ”åpen” mens kanal 12 og 13 er ”lukket” ved bruk av pl-tone på både rx og tx. Det innebærer at eksempelvis to sambandsnett kan kjøres parallelt i samme område via en enkelt repeater uten at disse forstyrrer / hører hverandre. Kanalplanen med frekvensoppsett og pl-toner finner du under ”nedlastbare filer” etter innlogging på NRH’s nettsider. Ved spørsmål omkring sambandsutstyr, anskaffelser eller behov for hjelp med omprogrammering av radioer får du hjelp på denne e-postadressen: [email protected] Lita. Foto: Aud Ingebjørg Heldaas 22 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 23 Tekst: Sølvi Trovåg Hvem er hun/handen savnede psykiatriske pasienten? Jeg mener det er viktig å ikke mystifisere gruppen mer enn nødvendig, men heller tenke på at dette stort sett er høyst normale mennesker som deg og meg. Forskjellen er bare at de i større eller mindre perioder av livet Dette er kjente setninger for oss sitt sliter med hendelser, tanker og hundeførere. Jeg hører utsagn om at følelser som er vanskelig å kontrolvi oftere og oftere er ute for å søke etter psykiatriske pasienter, og da kan lere og bearbeide på egenhånd. De er like individuelt forskjellige som det kanskje være interessant å vite hvem disse psykisk syke menneskene deg og meg, så symptomene vil kunne arte seg forskjellig fra person egentlig er?! til person, tross at de kanskje har fått samme diagnose. En person er ikke Jeg er ingen ”guru” på diagnoser sin diagnose. Som en pasient sa til og mennesketyper, men jobber som sykepleier med psykisk syke mennes- meg en gang: ”Jeg er ikke angsten min, men angsten er en del av meg ker i akutt- og korttidspsykiatrien. som jeg må lære å leve med.” Her møter jeg daglig mennesker i krise og med mange forskjellige Jeg vil forsøke å gi noen særtrekk diagnoser. for ulike temaer og diagnoser i Jeg har innledningsvis lyst til å drepe psykiatrien. Psykiatri er et svært omfattende fag, så dette blir kun en en del ”myter” og fordommer om overfladisk oversikt med generelle psykisk syke. Det bør være kjent at man ikke nødvendigvis ser det utenpå kjennetegn for hvert enkelt område. en person at han eller hun er psykisk 1. Selvmord syk. Det kan faktisk være den tilsyDet er viktig å ha håp og relasjoner nelatende så vellykkede forretningssom binder en til livet. For de som mannen, naboen, kameraten eller ikke har dette kan døden lett bli en venninnen din som sliter med redning. For å kunne vurdere faren vanskelige indre tanker og følelser. for suicid kan man se etter atferdsDet er dessverre fortsatt sånn i samfunnet vårt at det er mer legitimt forandringer som: å være fysisk (somatisk) syk enn det • tendens til isolasjon • innsnevering av interesser å ha en psykiatrisk diagnose. Det er synd, for som nevnt er det like vanlig • aggresjon overfor seg selv eller andre å kjenne på psykiske symptomer som fysiske. Tenker vi godt nok etter kan • virkelighetsflukt vi nok alle kjenne oss igjen i en eller Det spiller også inn hvorvidt vedannen grad når det kommer til kommende tidligere har gjort et eller psykiske symptomer, det er bare det at vi er dårligere til å snakke om det. flere selvmordsforsøk, da dette ”Søk etter savnet suicidal mann – 36 år”. ”Jente på 18 år forsvunnet fra psykiatrisk institusjon.” ”Funn av dement mann på 81 år.” 24 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 flerdobler sjansene for at vedkommende skal prøve igjen. Hos alvorlig deprimerte er selvmordsfaren størst når pasienten er på vei ut av depresjonen og begynner å få igjen initiativet. Et selvmordsforsøk representerer en appell eller et rop om hjelp som vedkommende får umiddelbar respons på. Selv om døden kan ansees som en redning vil også vedkommende føle en grad av tvil eller ambivalens – et håp om at noe eller noen likevel skal kunne knytte en til livet. Denne ambivalensen er viktig fordi det er den vi kan bruke for å få personen til å forandre mening ift. det å ta livet sitt. Det ligger også en grad av aggresjon til grunn ved å ta sitt eget liv eller true med det. Aggresjonen kan i utgangspunktet være rettet mot andre som har gjort vedkommende vondt, men som ikke finner noen annen løsning enn å rette den mot seg selv. 2. Psykotiske tilstander Psykose er et samlebegrep for flere alvorlige sinnslidelser, som kan gjøre seg gjeldende ved schizofreni, alvorlig depresjon, manisk-depressiv (bipolar lidelse) og andre tilstander. En psykotisk person har merkelige oppfatninger, ofte kombinert med hørselshallusinasjoner og forvirring. Det er vanlig at man føler seg forfulgt og tror at folk vil skade en. Man kan føle at ukjente danner komplotter, spionerer gjennom vinduer, avlytter telefonen eller forgifter maten. Andre får sterk sjalusi eller forestillinger om kroppen; at den er annerledes, ikke tilhører en selv, at hendene vokser i størrelse eller at øynene kjennes merkelige og må kontrolleres i speilet. Enkelte føler at ”noen” setter tanker i hodet på dem eller stjeler tankene deres. Dette kalles tankeforstyrrelser. Psykoser kan arte seg forskjellig, men felles er at man tror fullt og fast på sin tolkning av virkeligheten. Opplevelsene de har kan være skremmende og gi angst og selvmordstanker. Psykose kan komme som en følge av forgiftning, rus (rusutløste psykoser), reaksjon på eksterne belastninger eller total isolasjon. Arv, miljø og akutte livshendelser kan også spille inn. De fleste av oss vil kunne høre stemmer og se syner hvis vi blir frarøvet søvnen i fire-fem døgn, men noen ser ut til å ha lavere psykoseterskel enn andre. Psykose kan defineres som en slags drøm i våken tilstand. Psykotiske pasienter som oppfattes aggressive virker ofte skremmende på omgivelsene, men ofte er det de selv som er redde og engstelige. Vrangforestillingene er så sterkt følelsesladde og oppleves som så sanne at det er nesten nytteløst å argumentere mot dem. Pasienten er av denne grunn lite motivert for hjelp. 3. Stemningslidelser (affektive lidelser) Bipolare lidelser (manisk-depressiv) er lidelser som viser seg som endringer i humøret eller stemningene våre, eller en svingning mellom mani (oppstemthet) og depresjon. Stemningslidelser kan også forekomme ved organiske lidelser (stoffskiftesykdommer, systemsykdommer, kreft eller misdannelser) som er den direkte årsaken til depresjonen og ikke som følge av den psykiske reaksjonen på fysisk sykdom. Traumatiske hendelser, katastrofer og tap er også direkte årsak til depressive tilstander som oftest ikke er så tunge eller langvarige som andre depresjoner. En manisk tilstand gir seg til kjenne som en oppstemthet eller at vedkommende er i svært godt humør, men også aktivitetsnivået og tankevirksomheten går på høygir. Dette kan også gjøre dem opphisset og aggressive. Normal impulskontroll og vanlig fornuft settes til side. Stor taleflom hvor andre ikke kommer til orde er vanlig. De kan bruke store pengebeløp på kort tid, ha idèrikdom og pågangsmot. Dette kan føre til en tung økonomisk byrde som de senere stiller seg uforstående til. I de verste tilfellene kan personen også ha psykotiske symptomer som tankeSchizofreni er den vanligste formen for psykose, og starter ofte i tenårene. forstyrrelser, vrangforestillinger og hallusinasjoner. De begynner kanskje å trekke seg tilbake fra venner og familie, sover dårlig, spiser lite og er ekstremt opp- Depresjoner er mest hyppig og foretatt av et spesielt tema, f.eks. døden, kommer hyppigere hos kvinner enn politikk eller religion. De forsømmer hos menn. Depresjoner preges av initiativløshet, håpløshet, selvbebreipersonlig hygiene, får dårlige delse, skyldfølelse og dagligdagse karakterer, har problemer med å gjøremål blir vanskelige å mestre. konsentrere seg og huske ting, Kroppslige reaksjoner er søvnløshet, snakker eller skriver ting som ikke tidlig oppvåkning, manglende matlyst gir mening, får panikk, hører stemmer og tror noen spionerer og følger og vekttap. De fleste depressive tilstander har en utløsende årsak, etter en. Diagnosen kan ikke stilles men den er ofte vanskelig å se. Ved ved ett enkelt symptom. Man må se medikamentell behandling med antipå en rekke kombinasjoner av depressiva (”lykkepiller”) vil man symptomer og varigheten av disse. ofte kunne se at initiativet og handle- kraften kommer raskere tilbake enn livsmotet. I denne fasen vil derfor faren for suicid være ekstra stor. En depresjon kommer ikke over natten eller forsvinner over natten. De er oftere kroniske enn forbigående. Betegnelsen vi i dagliglivet kaller ”deppa” vil derfor ikke falle inn under dette begrepet, og er ikke nok til at vi kan betegne en savnet for suicidal. Mange tilfeller av ”utbrenthet” er sannsynligvis lettere depresjoner. 4. Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser er kroniske tilstander og kan beskrives som en form for utviklingsforstyrrelser som særlig berører interpersonlige forhold. Grunnlaget legges i barndommen og dreier seg om et samvirke av medfødte egenskaper og sosial erfaring som fortsetter inn i voksen alder i form av dypt forankrede og lite fleksible atferdsmønstre. Dette innebærer at personen reagerer på samme måte i personlige og sosiale situasjoner, uten å vurdere om det passer seg eller ikke. Personlighetsforstyrrelser må ikke forveksles med personlighetsforandringer som er tilstander som oppstår i voksenlivet som følge av alvorlig stress, skade eller sykdom. Det finnes flere typer personlighetsforstyrrelser, men jeg har valgt å ta frem en som jeg mener kan være mer representert i våre tilfeller og som også er best undersøkt i psykiatrien. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Typisk for denne diagnosen er at personen har en tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. De har også et uforutsigbart og svingende stemningsleie med sterke følelsesutbrudd. Det blir vanskelig å kontrollere eksplosiv atferd og spesielt hvis vedkommende blir kritisert eller at de impulsive handlingene blir hindret. Selvoppfatningen er også ustabil og svinger mellom store R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 25 høyder og dype daler. Den ustabile typen blir også kalt ”borderline personlighetsforstyrrelse” hvor de i tillegg til å være ustabile også har en stor utrygghet i forhold til selvbildet sitt, mål og indre verdier. Borderlinepasienten er intens og ustabil i forholdet til andre mennesker. De kan lett skamme seg over de barnslige følelsene sine og er redde for å bli avvist. En tendens til selvmordstrusler og –handlinger er vanlig, men er oftest et forsøk på å få omsorg og anerkjennelse. De vil at andre skal reagerer og skape forandring. Selvmordsfaren er likevel reell og statistikken sier at ca 10 % tar sitt eget liv, de fleste før de fyller 30 år. Selvskading er en kjent problematikk blant borderline-pasienter. Selvskading er ikke et forsøk på suicid, men heller et uttrykk for en mestringsstrategi i en vanskelig livssituasjon. Det er heller ikke gjort for å få oppmerksomhet, og det er knyttet mye skamfølelse til slik selvskading. De kan kutte, klore eller brenne seg selv eller putte gjenstander i sår eller kroppsåpninger. Dette fordi det kjennes enklere å håndtere fysisk smerte enn den indre smerten de ikke kan forklare. Det å se blodet renne kan gi en opplevelse av at alt det vonde renner ut av kroppen. 4. Demens Demens er en fellesbetegnelse på flere sykelige tilstander i hjernen, og som kjennetegnes ved kognitiv svikt (intellektuell svikt), svikt av emosjonell kontroll, sosial atferd, motivasjonsevne og sviktende funksjonsevne i dagliglivet. Tidligere brukte man betegnelser som senil, alderssløvsinn og åreforkalkning. Disse uttrykkene er upresise og bør ikke brukes. Senil betyr egentlig gammel. Delirium er karakterisert ved forstyrret bevissthet og har en kortere varighet enn demens. Ved demens forekommer også vrangforestillinger, illusjoner og hallusinasjoner. Det behøver ikke bety at de er 26 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 psykotiske, men heller gi uttrykk for savn, manglende forståelse, utrygghet. Hørselshallusinasjoner er ikke typisk for demens, og kan heller være uttrykk for en funksjonell psykose, for eksempel schizofreni med sen debut. blir tryggere for vedkommende. Det er lov med fysisk kontakt hvis vedkommende tillater det og finner det trygghetsskapende. Husk også alltid på egen sikkerhet. Føler du deg utrygg overfor f.eks aggressive pasienter, så kontakt KO for assistanse. Alzheimers sykdom ligger inn under demensbegrepet, og her kan man også observere språkvansker som ordletingsproblemer, manglende taleflyt. De har også vansker med retningsorientering og klarer kanskje ikke lage mat eller kle seg skikkelig. Mangel på mestring kan gi seg utslag i angst, tilbaketrekning og depresjon, men de kan også bli aggressive, sinte og irritable. Videre skal det ikke være noen forskjell i pasientbehandlingen enten vi leter etter en person med hjerteproblematikk eller en som sliter med depresjon og suicidale tanker. Vi skal sørge for at denne personen får den akutte hjelpen som trengs for at vedkommende overlever, slik at han/hun kan sendes videre til den hjelpeinstitusjonen som best kan behandle vedkommende videre. Alle har rett på det samme tilbudet, uavhengig av dine personlige holdninger. Noen vanlige symptomer ved demens: • svekket oppmerksomhet • svekket hukommelse og læringsevne • svekket orienteringsevne • språkvansker • handlingssvikt • svekket forståelse • angst og katastrofereaksjoner • depresjon og isolasjon • vrangforestillinger, illusjoner og hallusinasjoner • personlighetsforandring • rastløshet, vandring • interesseløshet • forandret døgnrytme Hvordan møter vi så en pasient som vi finner ute av balanse? Jeg mener det er viktig å ikke provosere. Ofte er personen veldig redd og da er det viktig med en dempende atferd. Ikke prøv å leke politi med en myndig fremtoning, men nærme deg forsiktig, fortell hvem du er og at du er der for å hjelpe vedkommende. Husk at mange i denne pasientgruppen kanskje har et noe anstrengt forhold til politiet fra før. Stå gjerne litt på avstand hvis du ser at vedkommende er redd og aggressiv, men nærme deg forsiktig etter hvert som situasjonen Kilder: Snoek og Engedal (2004), Psykiatri – Kunnskap, forståelse, utfordringer Rådet for psykisk helse Tekst: Smådyrveterinær Lars Tessem Skiskader på hund Sakset med tillatelse fra VetSentrum sine hjemmesider: www.vetsentrum.no Skisesongen er høysesong for kuttskader på hund, og de fleste skiskader forvoldes av fjellski. I mange tilfeller har eier fått seg nye ski og plutselig skjer skaden. Selvsagt skjer skaden langt inne i skogen eller på fjellet, og da er det bra å kunne litt førstehjelp og ha det nødvendige utstyret med i sekken. Skiskader kan være overflatiske eller dype sprikende kuttskader på tredeputene, potene eller litt lenger opp på beina. Ofte er disse kuttskadene så dype at knokkelen under er synlig og ikke sjelden er det også skader på muskulatur og en eller flere sener. Sener er sammen med muskulatur viktig for bevegeligheten av bein og ledd. Det er typisk for disse skikuttskadene at de blør lite, og ofte oppdages de først når hunden hviler og begynner å slikke seg på skadestedet. Hvis kuttet uheldigvis også har skåret et større blodkar over, blør det en del; i snøen virker ofte blødningen mye større enn den er og stort sett stopper blødningen av seg selv. Siden blødningen i de fleste tilfeller stopper fort, kan det være vanskelig å oppdage at hunden er skadet og iveren etter å være aktiv eller jakte gjør at hunden ikke viser spesielle tegn på at det gjør vondt, og det gjør det bare enda vanskeligere å oppdage at hunden har skadet seg. Skikuttskadene skjer typisk når hunden krysser foran eller bak på skiene, og det er stålkantene på fjellskiene som forvolder kuttskaden. Hunden ser skiløperen, men beregner ikke skiene. Nye fjellski eller fjellski med nyslipte stålkanter utgjør den største risikoen for disse karakteristiske skikuttskadene. Hvis man har hund anbefales det derfor å bruke fjellski uten stålkanter eller fjellski med stålkant bare på midten av skiene. En annen mulighet er å slipe ned stålkantene litt foran og bak så de ikke er så skarpe lenger. Når man oppdager en slik skikuttskade i skogen eller på fjellet må man gjøre en vurdering om den er overflatisk eller dyp. Hvis den er dyp, spriker ofte såret, og da bør kuttskaden sjekkes av dyrlege; dyrlegen vil sjekke om muskulatur, sener og nerver er skadet før såret sys. Hvis andre strukturer enn hud og underhud er skadet, kan skaden være alvorlig og kreve behandling av dyrlege med bred erfaring i kirurgi. Hvis du er av den oppfatning at såret trenger dyrlegetilsyn, rens såret og legg på en enkel forbinding for å beskytte skadestedet. En overflatisk kuttskade i huden involverer kun huden og spriker lite. Det kan likevel være blødning fra kuttet hvis det nettopp har skjedd. Overflatiske kuttsår trenger som regel ikke dyrlegebehandling; rens såret og legg en enkel forbinding. Såret renses forsiktig hver dag og ny forbinding legges på såret inntil det er tørt og har dannet seg en fin rur. Dyrlege må likevel kontaktes hvis det kommer puss fra såret eller det ikke gror. Uansett om kuttsåret er overflatisk eller dypt, er det viktig med standard førstehjelpsutstyr. Sørg derfor alltid for å ha med sårrens, kompresser, bandasjemateriell, plastertape og saks, samt gode potesokker. Det finnes utmerkete førstehjelpspakker å få kjøpt. Ved dypere kuttsår i tredeputene og labbene, samt i nærheten av ledd er det viktig med fullstendig ro for å unngå komplikasjoner etter dyrlegebehandlingen. Altfor ofte får ikke såret ro nok til å gro og det går opp. Da må såret behandles på nytt og det tar lengre tid før såret er helt grodd. Det finnes billige førstehjelpshefter å få kjøpt på apoteket og i bokhandelen. Det kan være en god investering hvis uhellet skulle skje ute på tur. Så vil jeg ønske to- og firbeinte en god og skadefri skitur! Det er god mosjon for alle, så bruk muligheten skiene og snøen gir. R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 27 Tekst: Sølvi Trovåg En sekk til nytte og besvær Hva kreves av utstyr for at man skal kunne si at man er i beredskap? Beredskap dreier seg kanskje i første rekke om å være mentalt forberedt, men dessverre hjelper det lite med to tomme hender når man står overfor funn av en savnet som kanskje er bevisstløs og sterkt nedkjølt. Videre handler det også om å være beredt på uforutsette hendelser som kan oppstå og som kan gå ut over en selv og hunden på en leteaksjon. Beredskapssekken skal derfor være vår redning i alle tenkelige situasjoner, enten det gjelder den savnede, en selv eller hunden. at sekken skal være lett nok til at vi orker å bevege oss over lange strekninger over lang tid, men også innholdsrik nok til at vi har det vi trenger i den gitte situasjonen. • Vindtett lue • Balaklava eller hals • Vindsekk/jervenduk (thermo eller ikke) • Varme klær (isolasjon, ombytte) • Mat og (varmt) drikke • Vest, trekant og eventuelt bringkobbel • Sporline og eventuell sporsele • Patruljeline/førerline • Hodelykt Som mangeårig hundefører med • GPS, kart, kompass redningshund nummer to samt en • Skrivesaker (blyant tåler kulde) snev av sykepleiererfaring i bagasjen, • Samband (m/ørepropp til bruk i skal jeg prøve å komme med noen helikopter) prioriteringer av hva som kan være • Fyrstikker (pakkes tørt) nyttig å ha i sekken uten at det ser • Snutebånd (til helikoptertransport) ut som man skal på langtur over • Dekken til hund grønlandsisen. • Ekstra batterier (samband, hode lykt, GPS, skredsøker) Hvor stor oppakning man skal bære • Kniv med seg avhenger selvfølgelig av årstid, værforhold, avstand, områder Spesielt på vinter: osv. Skal man søke i områder langt • Spade inne på fjellet midtvinters, stiller det • Sondestang helt andre krav til oppakning enn om • Skredsøker/Skredsnor du skal tusle litt rundt i tettbebygde • Truger og ski (truger er fint i strøk i nabolaget. Men - når vi står helikopter – tar liten plass og overfor en pasient med behov for mindre risiko for å få i rotoren) førstehjelp, er utstyrsbehovet det samme uansett. Jeg vil her komme 1.hjelpsutstyr: med tips om hva som bør være en • Enkeltmannspakke grunnutrustning, så må hver enkelt • Absorberende kompress vurdere selv hva som eventuelt bør • Tamponger suppleres etter individuelle ønsker og • Elastisk bind behov. Jeg ser det likevel som viktig • Bobleplast/2 søppelsekker • Duct-tape (sølv-tape) • Gummihansker/Sterile operasjonshansker • Munn-til-munn-duk • Saks • Sportstape • NaCl (saltvann) • Munnbind • • • • Kjekt å ha: Plaster Steri Strips Klorhexidinsprit Smertestillende Tamponger kan puttes ned i sår for å stoppe blødninger mer effektivt. Bobleplast brukes som dampsperre på nedkjølte pasienter for å hindre ytterligere varmetap. Denne veier lite, men tar stor plass. Et alternativ er å ha med to søppelposer, selv om dette ikke er fullt så effektivt. Sterile operasjonshansker er tykkere og mer solide enn vanlige hansker, og beskytter derfor mer. Munnbind kan brukes på nedkjølte pasienter for å hindre ytterligere varmetap gjennom munnen. Dette bidrar til at varmen fra respirasjonsdampen bevares i munnbindet, slik at den kalde luften som pustes inn igjen varmes opp før den når lungene. Husk alltid å dekke til hodet til pasienten. 50-70% av varmetapet går gjennom hodet, og kalde pasienter både blør mer og trenger mer oksygen enn varme pasienter. Kaldt blod koagulerer ikke så lett. suppler gjerne. Med dette kan du likevel få til det meste du trenger i en nødssituasjon. Det må bli en vurdering hvorvidt vi ønsker at alt skal ligge parat i sekken til enhver tid, eller om vi ønsker å ha noe av utstyret lett tilgjengelig på kroppen når vi reiser ut. Det kan for eksempel hende det er en fordel å ha mye tilgjengelig på kroppen hvis man blir droppet ut av et helikopter og sekken ligger utilgjengelig bak i halen på maskinen. Det kan også være greit å jevnlig prøve sekken på ryggen også under trening. Da er vi forberedt på hvor tung sekken er å bære også på en leteaksjon, og det gir uansett god trening. God tur! Et minimum av utstyr til utøvelse av enkel førstehjelp er viktig, men Sølvi og Ulrik 28 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 29 Tekst og foto: Lene Nilsen Høst Høstsamling i Finnmark I en tid nå har jeg vært i tankemodus om tema for Kaares kaarner. Det var jo nå i oktober det skulle skrives for Redningshunden nr. 4 og julenummeret. Mange har fortalt meg at sorgen blir lettere når du har gjennomlevd alle store anledninger gjennom et år. Jeg håper inderlig det. Men livet har flere anledninger enn bare høytider. Det var alvor og høytid i huset i Bekkesvevegen når tiden for å skrive Kaares kaarner nærmet seg. Det hadde gått av seg selv for Kaare i alle år. Helt fram til år 2000 da han fylte 80 år. Ved den anledningen, hvor vi var femti mennesker samlet for å feire dagen hans, da så han ikke lenger noen ansikter. At jeg som kom inn i hans liv i 1996 hadde godt syn og stor interesse og fikk lov å bidra med å skrive og lese for denne gode og dyktige, entusiastiske mannen. Det ble meg til glede. Kanskje kommer disse mine tanker i Redningshunden med hilsen til dere alle, både kjente og nye. Til alle NRHere fra meg som ønsker godt for dere alle og alt arbeid i NRH. Det er stort og krevende å vie mange år av sitt liv til medlemskap med frivillig arbeid for å redde liv i Norske Redningshunder i Kaares ånd med kameratskap og glede. Tove hadde valgt et godt og tydelig dikt av Kaare til avslutning i bladet. Det er typisk Kaares tankegang. Tenkt hva mer enn ti år sammen med og for den mannen ga meg - ikke minst kjærligheten til hverandre, og livet. Og dette med å redde liv var sikkert medfødt hos ham. Og han ble jo en redningsmann på flere måter enn redning med hund. Det har vært mye høst i meg siden april 2007, og jeg føler først nå at jeg har kommet ut av den ”vaskemaskinen” jeg føler jeg har vært i og kan orke å se solen på blå himmel og trær med vakre, men fallende blad. Jeg må videre og har fylt 83 år når dette leses, og holder meg på høykant. Jeg har en enestående familie, uten dem hadde det ikke gått. Og jeg bor i en pen to-roms leilighet i en blokk på Hamar. Jeg kjører innom gamle tomter hver gang jeg besøker Kaares grav. To til tre ganger i uken er jeg der og greier ikke å slippe ham. Huset er solgt og jeg har et godt forhold til Kaares familie. Andre som jeg har hatt og har god forbindelse med, er flere av de i NRH som sto oss nærmest, og jeg har telefonkontakt nesten ukentlig – uvurderlig! Ved siden av meg ligger nr. 3 av Redningshunden hvor Tove skriver at det føles rart og vemodig at det ikke er med Kaares kaarner. Det vil jeg også forsøke. Tusen takk til alle som er med å gi bladet vårt et så rikt innhold med mye godt og flotte bilder. Måtte alle i Norske Redningshunder få en god jul og å starte med nytt mot i 2008. Jeg sender noen ord fra høye nord, og høstsamlingen vår som ble gjennomført i september. Høstsamlingen for Dio Finnmark bruker å holdes i Karasjok, men denne gang ble den flyttet til Pasvik i Sør-Varanger kommune, og Kirkeneslaget fikk ansvar for gjennomføringen. Helgen 28.- 30. september ble satt på kalenderen, og åtte deltakere hadde mulighet å komme til oss. Jeg hadde forventet større deltakelse, i Karasjok har vi da vært flere enn dette, men det er langt til Pasvik, så folk ble vel skremte av kjøringa – eller var det bjørnen de fryktet?? En som ikke var redd for bjørn var Ola Moen, som kom helt fra Lillehammer, og på instruktørsiden fikk han selskap av Gry Hansen som kom kjørende rundt varangern. De beste ønsker fra NRHeren Marit. Via forsvaret fikk vi lånt ei hytte på Holmfoss som vi alle camperte i og rundt. Noen hadde tatt med seg campingvogn, og det gjorde at det ble litt mer plass enn forventet, men der det er hjerterom er det husrom – så det meste hadde nok løst seg. Hyttepalasset på Holmfoss kan glimte med badestamp på tunet, badstue og grillhytte, og ligger skjønt til helt nede ved Pasvikelva. Værgudene viste seg fra sine bedre sider, og sola glimtet til både lørdag og søndag. Treningsterreng er det nok av oppe i Pasvik, og det var lagt opp til at begge lagene kunne ha standplass på samme sted. Det viste seg at terrenget for Gry sitt lag var vått og mykt, så de flyttet seg et stykke unna oss. Som dere sikkert skjønner havnet jeg på laget til Ola, og vil gjerne dele helgens opplevelser med dere andre NRHere. Vi ble fire deltakere pr lag, et ganske lite lag, som ga tid og rom til mye trening pr enkelt ekvipasje. Og med to hardt angrepne skravlesyke jenter så var det jo kjekt med litt ekstra tid! Yngste hund på laget var Kaiser, en fire måneder gammel golden retriever med Kari-Beate som sin eier. KariBeate er tidligere hundefører, og det vises godt. Lille Kaiser, med ett nummer for store føtter, tar runderingsløypa med storm. Springer ut det han makter, henter løsbitt, leverer og viser funn lett som bare det. Det er så skøy å se den lille tassen i løypa der han snubler i tuene og logrer fra Ask kommer med melding 30 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 31 Lasse med Loke snute til halespiss. Lagets lille sjarmør! strenge blikk i ryggen av instruktør Ola.. Å jo da, jeg skjønte straks hva han mente ….. med en eier som roper Loke var lagets lille nøtt – en ni i hytt og pine ut ord som ”bra!”, og måneder gammel malinois som føres ”hit!” og ”her e mor”, så er det ikke av Lasse. Lasse er ny i gamet og mange erfarne syklubbskravlere som Loke gir han masse arbeid, skal dere holder ut med dette gnålet – samme tru! Kjekk hund, som lærer fort, men gjelder for hunden. Suri ble mye mer tørrkoker fort om vi ikke passer på.. lydhør og samarbeidsvillig når eieren Det er masse å lære både for hund og bare holdt kjeft på midtlinja … eier, men ingen tvil om at de passer inn i gjengen!! Jeanette er like skravlesyk som meg, og etter at Ola truet med å tape igjen Jeg deltok med min tervueren Suri på kjeften vår – så holdt også Jeanette ett år. Suri gjør jobben sin hun, men stilt på midtlinjen. Jeanette og hennes hennes skravlesyke eier fikk mange flatcoated retriever Ask ble B- Kari-Beate med datter Karoline og Jeanette godkjent nå i sommer, og her i Pasvik stod to prøver på programmet – feltsøk og mørkerundering. Feltsøket ble tatt ute i felten på lørdagen, og ble bestått. En rørt og lettet Jeanette kunne endelig senke skuldrene. Gratulerer! Ut på kvelden ble jeg skremt ut i skogen som figurant til mørkerunderingen. Og jeg skal si – det er ingen spøk å ligge figurant i bekmørket i bjørnerike Pasvik.. Jeg må si jeg var glad da jeg så tivoliet Ask (lysdioder i alle farger var festet på han) komme gjennom skogen for å melde på meg – endelig funnet! Ask og Jeanette bestod mørkerunderingen med glans – gratulerer igjen, og lykke til med A-prøvene til sommeren! Dagene gikk så altfor fort, og helga skulle helst vart mye, mye lenger. Kjempekoselig lag jeg fikk delta i, og dyktig instruktør hadde vi også. Ola deler gjerne, og mange historier ble fortalt under nistepausene. Håper det ikke blir så lenge til vi samles igjen! Gry og hennes lag fikk jeg ikke sett så mye til i feltene, men etter humøret på alle når vi kom sammen på hytta, så trur jeg de også har hatt det flott i Pasvik. Takk for ei trivelig helg, og håper vi sees snart igjen! www.hundeogfriluft.no Sjekk ut vår nettbutikk BEST PÅ HUND Nydelig vær i Pasvik 32 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Kari-Beate og Kaiser R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 33 Tekst: Anneth Winger Foto: Chris Francis, SARDA Lakes Høgfjellssamling Sognefjellhytta 13.-16. september Etter å ha vært figuranter en tid, kan de bli hundefører, hvis det er der de har sin interesse. Figuranter og hundefører gjennomgår grunnkurs på lik linje som oss, men i et større omfang. Et lite tankespinn; Alle kan ikke bli hundefører, men blir tatt vare på i organisasjonen. Redningstjenesten i England er som NRH - ingen hundeklubb. Det er Instruktørene fant seg den mest forblåste toppen og ble stående der hele dagen for å gi forutsetninger, instruksjoner og tilbakemeldinger. De hadde full oversikt over hvordan hundene og hundeførerne søkte i sine områder. Siden vi hundeførere for det meste skulle ha ukjente oppgaver ble Sognefjellhytta hyppig benyttet som varmestue. samlingen er om Macca. Hans første Norgestur. Hans oppfinnsomme Lake kollegaer lurte han trill rundt med å si at sommerkurs på Sognefjellet var som å være i Spania. Han hadde med seg en sekk på 12 kilo. Macca hadde tatt med seg solkrem, shortser og ikke mye tøy for snø, regn og vind. Han fikk låne tøy, så han led ingen nød. Det ble en historie som kommer mange andre oppgaver som kan utføres uten å være hundfører og samtidig få et utbytte og anerkjennelse av sin frivillige innsats. En liten historie om Mick Sheard. Litt bakgrunnshistorie for de som ikke kjenner han: Han er engelsk, men har bodd lenge i Norge. For noen år siden var jeg på tilsvarende kurs i Jotunheimen med ham. Anne, hans samboer, brøt inn på radioen mens Mick snakket til instruktøren sin, og sa – Mick, du må snakke engelsk til engelskmennene. Vi fikk oss en latter da og vi lo igjen nå, for historien gjentok seg: Mick snakket norsk med engelskmennene. til å vare noen år. under søket til Zapp. Han snudde og vendte på seg, Zapp søkte i sinnssykt store slag og gjør raskt funn etter funn. Vi både fant og ikke fant alle figurantene. Når du søker i store områder som du ser fra en utkikkshøyde, kan ”Hill-dyslexsia” ramme. Det vil si at det som er himmel-linjen (skyline) på fjellet, er noe helt annet i terrenget, eller vi glemmer et lite hjørne med en crags. Hver kveld før middag gjennomgikk vi søket vårt. Instruktøren gjennomDa er en lærerik helg over. Det var en Siden jeg er fra Romerike, ble det til gikk hund for hund og kom med forknall helg, som både ga utfordringer at jeg hentet fire instruktører fra Lake slag til hvordan vi maksimalt burde ha søkt. Erfaringsutveksling gikk på distrikt (sardalakes.org.uk) på og lærerike erfaringer. Avslutning engelsk, som ble bedre og bedre etter Gardermoen. Vi ankom Sognefjell av en sommersesong og start på en hytta der Gutte ønsket velkommen og hvert som glasset ble tomt og dagene vintersesong. sakte gikk mot søndag. Vi jobbet orienterte om helgens aktiviteter. mye med gode metoder for å dekke Tror jeg aldri har vært ute for en mer området og hvordan vi kunne legge Mike og Macca fikk et kombinasjon variert helg med tanke på vær og slag med sju unghunder og godkjente ut figurantene for å dra nytte av maksimale forstyrrelser av lemen i terrenget. Snakket om hvordan vi hunder. Chris og Mick havnet jeg hundretall. Vi fikk oppleve alt. Det burde plassere hunden i terrenget for sammen med, med nesten bare godbeste var å oppleve at hundene å få utnyttet vinden. Så snakket vi kjente hunder av rasen border collie, fungerte på sitt beste, uansett vær og kelpi, wheaten terrier, golden og min om hvordan vinden går, kan gå og forstyrrelser. Noen opplevde lemen ikke gå i terrenget. egen schæfer. som bet i hundens snute eller lemen Etter middag var det presentasjoner som ville inn i vindposen. Det ble lagt opp til ukjente oppgaver og video. Det var mange gode tips og tankeganger å høste av. I Sarda har For å starte forfra; jeg så invitasjonen fredag for å se hvordan vi søkte, de figuranter som stiller opp hele dekket terrenget og for at de skulle se til høyfjellsamling fra Jotunheimen dagen/ kvelden/ helgen for hundehvilke utfordringer vi skulle strekke lag på terminlisten. Mine tidligere førerne. Figurantene føler den samoss etter. To figuranter og område på erfaringer er at samling i Jotunmen stoltheten, som hundeføreren, kanskje 300 x 200 meter. Hvem heimen betyr en hyggelig gjeng, når de består godkjenningen. andre enn Gutte søkte raskest med dyktige instruktører, lange overværsTreningen blir mer konsentrert og søk, mye læring, vill natur og nydelig Randi på en solid 2. plass. Det er tar mindre tid. De flytter figurantene helt rått å se Gutte og Zapp i aksjon. mat. Kunne ikke gjøre annet enn å Gutte går normalt i terrenget som en rundt i terrenget etter som hva det melde oss på. skal trenes på og bytter dem ikke ut. fjellgeit, men stod på en stor stein 34 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Teigsøk er en øvelse, som det ikke blir gitt så ofte praktisk instruksjon i. Skogen er en faktor, som gjør at man må gå sammen med hundefører for å kunne gi instruksjon. Derfor er det så fantastisk å delta på en høyfjellsamling med fokus på overvær, søksstrategi og hundens arbeidskapasitet. Ikke minst for de som også har i tankene å trene og godkjenne lavine. Her får hunden erfaring med terrengsøk. Hunden kan søke opp, miste, søke opp igjen og følge ferten til figuranten i mindre krevende omgivelser enn snøen kan gi. Hundefører lærer hunden å kjenne. Søker min hund like godt oppover, som nedover i terrenget? Hvordan er hunden min når den mister ferten? Søker den selvstendig? Har ekvipasjen en gjensidig trygghet til hverandre? Igjen sitter jeg med mine refleksjoner og erfaringer. Sognefjellets variasjon med vær trivdes jeg ikke helt med, men i refleksjonsprosessen så kan jeg si meg meget fornøyd med været og hunden. Chassie søker godt og bryr seg ikke nevneverdig om været. Det er lovende for en redningshund. Mitt eget tøy holdt bra unna kulde, regn, snø og vind. Et par ting jeg skal huske på å ta med meg er vindbeskyttelse for øynene. Piskende regn og sludd ble som flygende strikkeEn annen historie er at engelskmennene har ikke lemen i sine fjell. pinner mot øynene. Et annet tips er innkjøp av sealskinn hansker, da Språklig forvirring kan oppstå når holder jeg meg både varm og tørr. vi ikke vet hva ordet ”lemen” er på Chassie søkte bra og jeg ble bedre engelsk. Så vi sa: Lemen er et forstyrrende element – og instruktør- og bedre til å utnytte terrengets formasjoner. Nå gleder jeg meg til ene oppfattet ”lemon”. De skjønte at vintersesongen skal begynne. ikke den første treningsøkten at ”sitroner” kunne gjøre noen hunder Takk til Jotunheimen lag for at dere så jaktfokuserte. arrangerer høyfjellsamlingen. Den beste historien fra SognefjellR e d n i n g s h u n d e n 4 .07 35 Det er her figuranten ligge. Foto: Chris Francis 36 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 37 Tekst: Kay Roger Ringheim, Foto: Kay Roger Ringheim og Line Skeie Grunnkurs i Dio Hordaland I september 2007 arrangerte DIO Hordaland grunnkurs for nye hundeførere og vi startet med teori i kurslokalene til Hordaland Fjernhjelpeleir. Vår eminente kursleder var Carl Christian Hagevik. Han hadde hjelp av mange dyktige forelesere, blant annet fra politiet. Teorien var fordelt over flere helger der vi fikk undervisning i kart / kompass / GPS, dyrestell, trening av hund, skred teori og bekledning for å nevne noe. Helgen 20. – 21. oktober var det tid for utmarsj. Alle hadde fått beskjed om å møte ved en Esso stasjon på Voss. Der fikk vi utdelt koordinatene til utgangspunktet for utmarsjen. Denne gangen var det Mjølfjell som var utgangspunktet for 38 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 turen, nærmere bestemt Ljosandalen. Vi ble delt i fire lag der lag 1 og 2 fikk en rute og lag 3 og 4 fikk en annen frem til base camp. Det var lagt ut poster vi s kulle navigere oss frem til, og vi endte til slutt opp ved Borgarebuvatnet hvor vi overnattet i telt. Vi hadde et stort leirbål og litt undervisning. Calle holdt et foredrag om hva en kan møte som hundefører, og hvordan vi best kan hjelpe hverandre å takle slike påkjenninger som dette kan være. Videre ble det en god stemning rundt leirbålet på kvelden, og historiene satt løst. Oktober er en kald måned og jeg tror at noen og enhver fikk føle på kroppen hvordan kuldegrader merkes i løpet av natten. Neste dag byttet vi ruter og startet på turen ned igjen. Navigeringen gikk greit for alle lag, noen små bommerter må en regne med. Da vi tok oss opp på fjellet Grånakken, 1102 moh, så skjer det fatale. En av deltagerne faller og ødelegger foten. Det viste seg heldigvis i ettertid at han ikke knakk noe, men at det bare ble en kraftig forstuvning. Å få ”pasienten” ned fra fjellet ble et oppdrag for Norsk Luftambulanse. De ble tilkalt og selv om tåken begynte å tette seg til, kom de helt frem og fikk fløyet han ut. Så for lag 4 ble utmarsjen mer dramatisk enn man hadde tenkt, og kursledelsen gav all honnør til lagleder Geir og elevene som løste oppgaven og tok hånd om pasienten slik at han hadde det varmt og godt til han ble fløyet ut. Meget bra jobbet! Utmarsjen ble avsluttet på Mjølfjell der alle fikk utdelt sine blåbøker og et stort lykke til på veien videre. Jeg vil på vegne av alle kursdeltakere takke Calle med medhjelpere for et fint kurs og en fantastisk tur. R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 39 Tekst: Kjell Tore Bakketun, Knut Skår, Wenche Haddal Samarbeid over Diogrensene Dio 08 Sogn og Fjordane, og dio 09 Møre og Romsdal, har i mange år hatt samarbeid over diogrensene, både i samband med trening sommar og vinter, og ikkje minst ved redningsoppdrag. Dette er to distrikt med store avstandar og mange ferger. Fergene er ofte største "problemet", spesielt på nattestider, då langt nær alle har nattavganger, og heller ikkje beredskap. Dermed kan ikkje desse gå ekstraturar. Dei fergene som har beredskap, skapar ikkje noko problem, dei går etter anmodning frå HRS/politi. Begge distrikta har sine HF konsentrert i delar av fylka, og har defor ofte lang veg til aksjonsområdet. Her kjem dette med samarbeid inn. OL i begge distrikta ha lav terskel for¨å kontakte kvarandre der tid/avstand tilseier at ein brukar HF frå nabodistriktet. Er dette ein aksjon som dreg ut i tid, vert sjølvsagt "eigne" HF også nytta. kvar HF bur. Dette vil også sei at ein HF kjem frå. Det som tel for dei, er å informerer kvarandre om HF er ute bruke dei som er nærast, og kan møte av lista for ei periode. først. På vinterstid når veret tilseier det (utvida beredskap), sjekkar vi også at HF er på vanleg adresse, og er klare til innsats på kort tid. Er det ein ide at HS/Beredskapsleder oppretter kart/arkiv der alle HF er plottet inn og at dette er tilgjengelig for alle OL på webside til redningshundene. Da kan alle OL gå inn å sjå Dette samarbeidet strekk seg og til kvar HF er busett og finne dei som er andre distrikt, Buskerud, Hordaland nermest. BL kan oppdatere denne og Oppland for Sogn og Fjordane sin etter kvart som det vert forandringer del, og Trøndelag og Oppland for med ut og inn av HF på listene. Møre og Romsdal. Trøndelag /Møre og Romsdal har Det vi prøver å få fram, er kor viktig HF som vi (internt) kallar for våre. det er med samarbeid på tvers av Her er det igjen dette med tid og Dio-grenser, og dermed korte ned avstand som er avgjerande for tida frå utkalling til oppmøte på utkalling. aksjonsstaden. HF i dei ulike distrikta har stor Helsing forståing for dette, og stiller opp når Kjell Tore Bakketun, Knut Skår, dei vert anmoda. Wenche Haddal Politiet ser også særs positivt på dette samarbeidet, for dei spelar det inga rolla kvar For å få dette til å fungere, må OL i distrikta ha god kjennskap til geografi, ferger som går/ikkje går om natta, ferger med/utan beredskapsvakt, og ikkje minst 40 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 41 Tekst: Ulf Boger, kursleder Hovedkurs ettersøkn ing Nord-Norge 2007 EN LITEN OPPSUMMERING Årets kurs ble avholdt ved Nedre Målselvfossen Feriesenter. Det ligger idyllisk til der Målselva og Barduelva møtes, midt i enorme områder fulle av utmerket treningsterreng. Her er det alt fra snaufjell via bjørkeskog med høy undervegetasjon til flate furumoer, store grussletter hvor Forsvaret øver og betongfabrikker hvor vi kan miljøtrene hundene. Kort sagt, noe for enhver smak. Dette tror jeg er viktigste årsaken til at kurset begynner å få noen gjengangere, gjengangere med bosted langt unna landsdelen. Totalt var vi 33 deltagere da kurset startet, 10 A/1. Re, fem B ukas arbeid, fem på A-tren og 13 B-tren som ble delt i ett lag med erfarne hunder og hundeførere og ett lag med enten uerfarne hundeførere og eller uerfarne hunder. Tommy og Lisbet fikk gleden av å videreutvikle A/1. Relaget, Ola skulle bibringe A-tren deltagerne så mye han kunne av sine erfaringer, Ole skulle sørge for at B-deltagerne ble godt rustet for neste års utfordringer, Helge skulle se til at de erfarne B-deltagerne ble enda mer erfarne og Arne skulle prøve å hjelpe uerfarne hunder og noen uerfarne hundeførere i gang med karrieren i NRH. For å gjøre en lang historie kort, de seks instruktørene lyktes med oppdraget de hadde fått dersom jeg skal dømme etter kursevalueringene. Rett nok var det noen av kursdeltagerne som ikke hadde lest evalueringsskjemaet godt nok og derfor krysset av helt feil, men denne lille misforståelsen ble raskt rettet opp. Når det er sagt, det var ikke instruktørene alene som lyktes med oppdraget. Under kursåpningen satte vi fokus på det vi mener er viktig i NRH, samhold og samvirke. Det at alle drar i samme retning og at denne retningen er å få flest mulig gode ekvipasjer klare til bruk i redningstjenesten, ikke nødvendigvis at ”JEG” får godkjent ”min” hund. Dette virket det som om deltageren tok på alvor og ut fra hva instruktørene sa var det nettopp dette som preget kurset. Alle jobbet for hverandre, selv de som raskt fikk beskjed om at det slett ikke var sikkert at akkurat din hund kommer til å bli redningshund. Med andre ord, et kurs i god gammel NRH ånd hvor samhold og lagspill sto foran egne prestasjoner. En positiv bivirkning av dette var at det var lite, om noe i det hele tatt, KMM (kos med misnøye) og at alle deltagerne var meget godt fornøyd med kurset som helhet. En av de få kommentarene som ikke var utelukkende positive har jeg lyst til å nevne her. En av kursdeltagerne var misfornøyd med at vi ikke klarte å tildele lagene unike frekvenser, men at flere rotet inne på samme frekvens. Til det er å si at vi hadde tildelt unike frekvenser, men at det fort oppstår utfordringer når det ”møtes” radioer fra det ganske land og ikke alle er programmert etter NRH sin mal. Så mitt svar på den konstruktive kritikken er å oppfordre alle der ute til å sørge for at dere har programmert radioene deres i henhold til NRH sitt frekvenskart. Det letter arbeidet for oss i kursledelsen når vi skal fordele frekvenser. For å gjøre øvelsen for A-deltagerne mest mulig realistisk, fikk vi i år Målselv og Bardu lensmannskontor til å stille med skadestedsleder. Jeg vet ikke hvem som fikk det største sjokket når skadestedsleder møtte operativ leder hund, i Nina G. sin skikkelse, men det kunne virke som om SKL ble mest sjokkert, for sterkere og klarere operativ leder er det lenge siden vi har sett. ”Nå går jeg på do så du må svare telefonen og sambandet!!!!”, ”Jeg vil ha KO her!!!” og lignende kommandoer fra Nina gjorde at enkelte av oss hadde en viss sympati med lensmannsbetjenten som var SKL. Spøk til side, samarbeidet med lensmannen ga øvelsen en viktig dimensjon, da det ikke er ofte vi får bryne oss på uniformert politi under øvelser. Utbyttet for deltagerne våre ble utvilsomt mye større enn om Tommy eller noen andre skulle agert som SKL. Stor takk til Møllerbakken og Gabrielsen for at dere stilte opp! Stor takk til figurantene fra sanitatsbataljonen også. Størst takk til Torbjørn, som gikk ut kvelden før øvelsen og la seg i OP slik at deltagerne skulle kunne få realistiske sporoppgaver under øvelsen, men stor takk til Jens, Hans og Leif Andre også. Dere bidro sterkt til det utbyttet deltagerne fikk av øvelsen. egentlig ikke er klar for å gå opp til prøve? Jeg fikk spørsmål fra en deltager om hvorfor de måtte ta søksprøvene før kurset for X hadde egentlig ikke planlagt å være klar med dem før senere på året. Eller er det dét at deltagerne får så kraftig prøvenerver at de slutter å fungere normalt? Hvis det er oss instruktører, så har jeg følgende å si. Vi skal IKKE legge opp til feller for dere. Vi skal bare se at dere holder et nivå som gjør at dere har grunnlag for å kunne delta på ukas arbeid og at dere sannsynligvis holder et nivå som gjør at dere kan delta på leteaksjoner uten å gjøre skam på dere selv. Og hvis det nå allikevel finnes instruktører som leg- ger opp feller under prøver så har jeg en oppfordring til dem; slutt med det, det tjener ingen hensikt å gjøre slikt og det er ikke i tråd med programmet. Hvis det er dét at dere egentlig ikke er klar for å ta prøve når dere møter på kurs, ja da er dere egentlig ikke klare for å møte på kurs, så da bør dere vente et år så dere får et bedre nivå på hunden og dere selv. Og hvis det er prøvenervene så er det bare ett råd til det. Begynn å oppsøke situasjoner hvor du får prestasjonsnerver slik at du lærer deg å takle dem. Kvitt dem blir du neppe, men du kan klare å kontrollere dem slik at de ikke blir ødeleggende og bidrar til at du plutselig gjør ting på prøven som du ellers aldri finner på. Ja det var forresten en ting til deltagerne hadde å klage på, og til dem kan jeg bare beklage. Jeg trodde jeg hadde danset soldansen, men så viste det seg at det manglet en side i boka så det var delvis soldansen og delvis regndansen og det samsvarte jo bra med været vi fikk, stabilt/ustabilt, men aldri så galt at det ikke kan bli verre. Takk til dere alle sammen for at dere bidro til at dere fikk et bra kurs og velkommen igjen til dere og alle andre ved en senere anledning. Var så alt bare fryd og gammen på kurset? Ja det er mye som tyder på det. Eneste som kanskje kunne være grunn til bekymring og verdt å nevne er strykprosenten på søksøvelsene. 3 av 7 som stryker på sporet og hele 6 av 8 på runderingen. Tallene er, etter hva jeg har hørt, like ille eller verre på de andre kursene våre. Hvorfor blir det slik? Er det dét at dommerne ”skremmer” deltagerne fordi noen har hørt av noen at han eller hun gjør det så vanskelig …. Eller er det dét at hundeførerne Hundeførere diskuterer taktisk opplegg. Foto: Sølvi Trovåg 42 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 43 Tekst og foto: Lise Ljungmann Hovedkurs ruinL 2007 AHAUGMOEN Kalenderen viser slutten av september og høstferien nærmer seg. Jeg for min del skal tilbringe den på Hovedkurs ruin. Kurset avholdes på Romerike med Lahaugmoen som bosted og base. Overnatting skjer i NORSARs oppblåsbare telt. Åtte personer i hvert telt på feltsenger og med hundene i bur ved siden av. Dette blir en ny opplevelse. Heldigvis er det tilgang til wc et steinkast unna teltene og frokost og middag serveres i kafeteriaen på Lahaugmoen. Treningene, og prøvene for de som skal opp til godkjenning, skjer på forskjellige lokaliteter i Oslo og på Romerike. Vilja og jeg er A-godkjent ettersøkning. Vi har imidlertid ingen planer om å ta ruingodkjenning i tillegg. Du lurer kanskje på hvorfor jeg da skal bruke høstferien på å krype rundt i støv, sand og annen skitt i gamle bygninger, steinhauger og, ja, på søppelplasser, når jeg ikke har planer om å ruingodkjenne bikkja? Ville det ikke være lurere å bruke disse dagene til å trene i skogen? Det er jo mer enn nok vi kan trene på der. Målet mitt med å bli med på treningslag på Hovedkurs Ruin, er nettopp å få en bedre ettersøkningshund. Trening i de miljøer som ruinsøk pågår i, vil gi meg anledning til å jobbe med følgende: vanskelig miljø, hunden må bevege seg i og søke i miljø som er krevende både fysisk og psykisk. vanskelige fertbilder der hunden må jobbe lenge med lokalisering, figurantene er ikke nødvendigvis der det lukter mest. selvstendighet hos hunden der hunden selv må løse utfordringene som ligger i miljøet og vanskelig lokalisering. nye og annerledes taktiske utfordringer for hundefører. Jeg tenker at bedre mestring av disse forholdene vil kunne gjøre oss til en bedre ekvipasje på ettersøkning, selv om vi som ekvipasje ikke har de 44 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 egenskaper som kreves for å skulle kunne søke i katastrofeområder internasjonalt. Tirsdag kveld går med til dugnad for å få teltleieren opp å stå. I løpet av noen timer er fire store hvite telt satt opp og det er installert maskiner som varmer opp teltene (heatere). Oppsettingen av teltene gikk greit til tross for at den elektriske luftpumpa er glemt på lageret i Sørum, og teltene må blåses opp med fotpumper. Ingen av oss hadde behov for spinning-trening resten av den uken. Jeg har mistanker om at de som driftet leiren hadde funnet ut at vi trengte litt ekstra mosjon. Bruken av telt gir en forsmak på hva NORSAR-teamene vil oppleve internasjonalt. Det er sosialt og hyggelig, selv om kuldegrader om nettene gjorde det litt kaldt for noen da en heater gikk i stykker. Teltene byr også hundene på utfordring ved at de må sove i en setting de fleste ikke er vant til. Onsdag kveld er det oppmøte og start på kurset. Kvelden går med til lagmøter og teori. Hver kveld er det lagt opp ulike teorileksjoner om blant annet krav til sikkerhet under søkene, NORSAR, hva det kreves for å stå på den internasjonale beredskapslisten, opplevelser man har hatt på de internasjonale aksjonene som NRH har deltatt på og om søk med hund i varme. Sistnevnte leksjon ble holdt av Trond Martinsen fra Forsvarets Hundeskole og bygger på erfaringer Forsvaret har gjort blant annet i Libanon og Afghanistan. Mange av tipsene han kom med var også svært nyttige i forhold til vanlige ettersøkninger og treninger her i hjemlandet. Torsdag morgen står vi opp etter en natt med overraskende god søvn. Så er det på med kjeledressen, innkjøpt for å ha noe som kan bli skikkelig skittent, - og alvorlig skitten ble den i løpet av disse dagene. Med Astri Hauge som instruktør og med bare fem stykker på laget, kan jeg love deg at vi fikk noen knall fine treningsdager. Dagene bød på masse moro for hund og eier. I tillegg fikk vi trekke veksler på den store erfaringen som Astri har. Det hjelper selvfølgelig at Astri er en av verdens hyggeligste damer i tillegg. Dagene går med til trening i forskjellige miljøer. Hundene får testet seg i søk i høyder, på glatte underlag, hauger med gammel armeringsbetong, store plankehauger, i mørke og med støy som forstyrrelse. De får også testet seg på figuranter som ligger utilgjengelig under bakken. De som skal godkjenne testes også på heising av hund, transport under trange forhold, sikkerhet, markering etter internasjonale standarder og samarbeid. For de som prøver å godkjenne er det særlig melding i vanskelige miljøer og på krevende underlag som byr på utfordringer. Det krever mye av en hund å skulle halse når den befinner seg på underlag der den føler seg usikker. Så er det søndag og kurset avsluttes på ettermiddagen. Det er ikke få betongrør, plastrør, containere, støvete rom i driftsbygninger og hulrom under steinblokker som er besøkt i løpet av disse dagene. Målet for min del med kurset er nådd. Vilja har fått mengdetrening i masse forskjellige miljøer, og både hun og de andre firebeinte har vist framgang dag for dag. Hundene har tydelig vist at de syns dette er moro. Nå er det bare å fortsette å trene i så mange ulike miljøer som mulig som vi kan finne på hjemmebane. Selv om man ikke har planer om å ruingodkjenne, anbefaler jeg på det sterkeste andre ettersøkningsekvipasjer å ta seg en tur på hovedkurs ruin. Det er masse å lære både for hund og eier. Takk til Gina Lie og Liv Stensby for et flott kurs. Takk til Per Olav R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 45 Gundersen og Erik Auli for drifting og organisering av leieren. Takk til instruktørene som bruker høstferien sin på dette, og for min del særlig takk til Astri og laget mitt for noen utrolig trivelige dager. Gratulerer så mye til dere som godkjente eller regodkjente i løpet av disse dagene. Det blir spennende å se under hvilke steiner neste høstferie skal tilbringes. Håper å se mange av dere på neste års hovedkurs ruin. Gladmeldingen i Se og Hør Fra Odd Einar Tysnes i Dio Møre og Romsdal har vi mottatt følgende melding: Hei, jeg ser med glede at Grenland lag av NRH vant kr. 10 000,- i ønskebrønnen til Down Town, så jeg tenkte i den forbindelse å tipse dere om at Dio Møre og Romsdal søkte Gladmeldingen i Se øg Hør om å få åtte Jerven duker type Rescue til en samlet verdi av kr. 11 040,-. Dette kunne Svend Aage Madsen i Se og Hør meddele at vi fikk. En duk til hver godkjente hundefører i Møre og Romsdal. Etterpå fikk vi en reportasje i bladet. Tekst: Barbro Fjellstad DIO 13- stand i byen Norske Redningshunder i Tromsø mente tiden var moden for å presentere oss nærmere for byens befolkning. Lørdag 23. juni 2007 hadde vi avtalt med Tromsø kommune om lov til å ha stand i sentrum. Vi stilte med lavvo, NRH-fane, informasjonstavler og alt annet av informasjonsmateriell som vi hadde tørket støv av, oppdatert og innhentet nytt. Vi stilte med åtte hunder, masse godt humør, mat, kaffe og – innsamlingsbøsser. Det ble en kjempetrivelig lørdag formiddag. Vi delte ut informasjonsmateriell om NRH og pratet med de som ønsket å slå av en prat med oss. Det ble mye prat om og med hundene. Ungene syntes hundene var spennende og ville gjerne bort til dem. Innsamlingsbøssene ja! I begynnelsen syntes nok de fleste av oss to-beinte at det var litt pinlig å gå rundt og bomme penger. Etter at vi hadde blitt oppfordret til å hente frem bøssene ble det mye lettere. Ja faktisk, ganske naturlig. vårt hovedmål. Vi fikk mange hyggelige samtaler med noen av byens store og små innbyggere og vi følte oss veldig velkommen i bybildet. Og bøssene, da! Ved opptelling av sedler og mynter kom vi til at beløpet ikke dekker innkjøp av mange nye radioer, men allikevel en fin sum til å sette på konto i banken. Hundene fikk masse oppmerksomhet. Dette til tross for at vi hadde fått tildelt plass sammen med TILs supporter klubb, som nok i perioder var noe mer støyende enn oss. Vi fikk vist litt lydighetsferdigheter og noen av hundene demonstrerte bringkobbelmelding. Vi som deltok opplevde denne dagen veldig positiv og var enige om at dette må gjentas. De som deltok var: Lisbet med Gyffi Odd Arne med Amigo Gunnar med Rex Line med Igor Minna med Heidi Gøril med Karo Anette med Puma Barbro med Spirit Vi fikk ingen nye medlemmer denne dagen, men det var vel heller ikke Ria. Foto: Espen Mills. 46 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 47 Reist til minne om postfører G. Turtveit begravet i 56 timer under sneskred 3-1-1903 grov sig ut med posthornet Tekst og bilder: Else Johansen Treningssamling i Junkerdal Det var 17 påmeldte ekvipasjer. Hele distriktet var representert med deltakere fra Brønnøysund, Mo i Rana, Gildeskål, Fauske og Bodø. I tillegg var det deltakere fra Lofoten og Finnsnes. Instruktørene var Astri Hauge, Monica Hagerup og Hanne Bugge Henden. Det er ifølge sikre kilder historisk i DIO 11 at vi har bare kvinnelige instruktører på en samling. Vi ble fordelt på tre lag og spredt rundt i terrenget. Alle var ikke like fornøyde med terrenget de hadde fått tildelt og flyttet litt rundt omkring. Siden vi rakk å ha samling før elgjakta startet, så hadde vi masse terreng å ta av. Hanne fikk de ferskeste ekvipasjene på laget sitt. Etter tilbakemeldingene å bedømme så hadde de to fine dager med masse input. Monica fikk ekvipasjene som hadde vært med en stund og der fikk vi ønsker fra noen av deltakerne om å få være på hennes lag. Monica fikk sin instruktør/dommer-godkjenning på HKENN i sommer, og er helt fersk som dommer. Hun fikk æren av å dømme mørkerunderingsprøvene på lørdag. Astri fikk A-laget denne gangen. Det var riktignok bare tre A-godkjente ekvipasjer med, men B-hundene gjorde akkurat like bra arbeid som A-hundene. Lørdag hadde vi teigsøk og var figuranter for hverandre. Veldig nyttig for oss som er litt trege på de ukentlige treningene til å lage teigsøk for hverandre. Søndag fikk vi trene på parallellspor og kryssa spor, samt patruljegang. Lørdag kveld hadde vi, tradisjonen tro, fellesmiddag. Dommerne fikk en oppmerksomhet fra distriktet, som denne gangen var et par hjemmestrikka sokker. Vi vil jo gjerne at de holder seg varme på beina når de er ute i skogen sammen med oss. Vertskapet på Junkerdal Turistsenter er fantastisk imøtekommende og værgudene var med oss hele helga, noen få regndråper på lørdag var til å leve med. Alt dette gjorde at vi fikk ei flott og lærerik helg. Beståtte prøver: Rolf-Rune m/Enni og Elisabeth m/Zita klarte appellen, Susanne m/Raddna og Elin m/Embla klarte både feltsøket og mørkerunderingen. Golden og minnestøtte. Foto: Alf Lund 48 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 49 Sakset fra gamle Lavinehunden Nedenstående Kaares corner, som det het den gangen, er sakset fra Lavinehunden nr. 1/1990. Vår logo har opp gjennom tidene, med Kaares godkjenning, gjennomgått noen små forandringer, men bildet av Heidi er fremdeles sentralt i merket. Vi kan bare slutte oss til Kaares oppfordring om å bruke merket enda mer! FNL-merkets symbolikk Opprinnelig satte jeg navnet NORSKE LAVINEHUNDER, men ettersom vår forening vokste blev det behov for en stadig mer omfattende organisasjonsform og navnet blev som riktig var forandret til FORENINGEN NORSKE LAVINEHUNDER. Hundehodet ble fotografert i 1951 av Gjøstein Foto på Voss. Heidi hadde blitt kjent over hele landet dette året og media ville stadig ha foto. Hundens liv skapte egentlig hele forhistorien til FNL og det er derfor naturlig at dette hundehodet ble sentralt plassert på vårt merke. Det store bilmerket har også hvit kontrast til hundehodet. Snøkrystallene er syv i tallet – syv betyr lykke. Symbolikken i de syv snøkrystallene har flere ting som setter fantasien i sving. Det kan bli opp til den enkelte å ta til seg av disse impulser. Det er selvfølgelig subjektivt å si at vi har fått et sterkt og rent merke som på flere måter forteller om vår virksomhet. Det er hyggelig at merket blir mer og mer brukt. Alle medlemmer burde bruke merket på jakkeslaget til daglig bruk. Biler og termosflasker osv. blir pyntet opp og forteller samtidig noe om oss. Takket være Ole A. Moen og andre gjennom tidene har vi unngått forandringer av merket, og det er viktig for oss å bruke det rent i størst mulig utstrekning. Dio og andre underavdelinger kan jo få dette med som en liten ”tilvekst” slik det er brukt i flere Dio. Denne form for lokalmerke synes jeg er meget stilrent og jeg tror FNL har gjort klokt i å fremme utbredelsen av denne merketypen. Bruk merket vårt enda mer ….! Hilsen Kaare We2 (uttales vito). Han er 9 uker og nettopp kommet til Bodø. Eier er Ragnhild Brettvik. Foto: Else Johansen 50 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 51 § 21 e, og ikke noe mer enn det! Kanskje litt mer? Vedrørende innlegg om § 21 E Jeg vet ikke om jeg skal bli mest trist eller mest forbannet når noen påstår at de vet bedre enn meg hva jeg faktisk mener. Når det gjelder innholdet i innlegget ”Humanitet - en replikk til innlegg i Redningshunden” i nr 3/2007 for øvrig, er det sendt Pressens Faglige Utvalg for vurdering i forhold til Vær Varsom-plakatens § 4.3. Det hadde generelt sett vært fint om man, når man diskuterer pr skrift og ikke ansikt til ansikt, faktisk trodde at det som sto skrevet var det som var ment. I denne saken er det nemlig slik. Det er mange av oss som er opptatt av § 21 E og hvordan den skal komme til anvendelse i organisasjonen, og det har vi vært opptatt av fra før den ble vedtatt. Sakens kjerne er og blir hvordan HS ser for seg å praktisere utførelsen av paragrafen på en rettferdig måte som sikrer at det faktisk er paragrafens intensjon, som er god nok, som kommer til anvendelse og ikke at den kan brukes til å ramme de man tilfeldigvis vet har en belastende historie. Dette har vi spurt HS om, og svaret vi fikk på spørsmålene om hvordan HS ser for seg praktiseringen av paragrafen og om vi skulle innføre vandelsattest i organisasjonen var følgende; ”Når det gjelder vandelsattest så kan alle i dag innhente vandelsattest, noe som er vurdert i en rekke organisasjoner. Hvorvidt NRH skal gjøre dette vil bli ytterligere drøftet. De sakene NRH kjenner til må til enhver tid vurderes.” Svaret viser etter mitt syn at HS desverre ikke har tatt inn over seg konsekvensene av paragrafen hvilket gjør det enda vanskeligere å akseptere at den er der, og hvilket gjør det enda viktigere at vi i organisasjonen tar en diskusjon om vi skal beholde paragrafen eller ei. Og hvis vi ønsker å beholde den må det følges opp med en diskusjon om hvordan den skal praktiseres. Problemet med § 21 E er jo nettopp at skal denne kunne praktiseres på en rettferdig måte, er det slutt på å melde seg inn i NRH. Da må man søke om medlemskap, og med denne søknaden må det ligge en vandelsattest som sier noe om eventuelle straffbare forhold du er dømt for, under etterforskning for eller på annen måte kan risikere straffeforfølgelse for. I tillegg må vi lage retningslinjer for hvilke forhold som er så graverende at de ekskluderer en fra å være medlem av organisasjonen vår. Dette er ikke gjort, verken det første eller det andre, og jeg er 52 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 slett ikke så sikker på om jeg ønsker at vi skal havne der. Jeg er imidlertid villig til å akseptere flertallets beslutning så fremt saken får den behandlingen den fortjener i hele organisasjonen frem mot neste representantskapsmøte. Jeg håper videre vi kan komme tilbake til at RH brukes som et organ for saklige innlegg i saklige debatter og da med et innhold som dreier seg om organisasjonen og hvordan den skal drives og utvikles. Og jeg håper vi kan få en debatt i organisasjonen frem mot neste representantskapsmøte om vi faktisk ønsker vandelsattest for innmelding i NRH. Med vennlig hilsen Ulf Boger Ann Kristin Olsen Tommy Johnsen Paul Enoksen Redaktørens kommentar: For ordens skyld gjengis vedtektenes § 21 E her (§§ det refereres til skal være 25 A og 26): §21 E Hovedstyret kan i spesielle tilfeller nekte en person å bli medlem i organisasjonen. Det skal da legges vekt på momenter som fremgår i §§ 24A og 25. Hovedstyrets avgjørelse kan overprøves av Representantskapet. 1.0 Innledning Jeg registrerer en viss indignasjon i leserbrev i dette nummer, fordi jeg i innlegg i forrige Redningshunden visstnok skal vite bedre enn skribentene selv hva de mener. Denne gangen er det litt mindre av en konkret sak, og litt mer vedtektene som tas opp. I innlegget ”Hvor ble det av humaniteten”, er det imidlertid liten tvil om at det er den konkrete nektingssaken det argumenteres mot. I innlegget heter det blant annet: ”Med erfaring fra en nylig behandlet sak i HS, samt vedtektenes paragraf 21 e, stiller en del av oss spørsmål ved innholdet i ”humanitær”.”, ”…. rekker ut en hånd til når man ser at vennen har det vanskelig. Men det kan, med referanse til den nevnte saken og paragraf 21 e, virke som om hovedstyret har glemt hva organisasjonen en gang i tiden ble tuftet på…” og ”Etter at paragrafen ble innført er det så vidt meg bekjent kun en person som er nektet medlemskap, og da først etter at han på lovlig vis hadde blitt medlem.” (Mine understrekninger) Innlegget levner således liten tvil om at argumentasjonen går ut over det prinsipielle spørsmål om vi bør ha en bestemmelse om § 21 E, men direkte på anvendelsen av den i den konkrete saken. Dette understrekes jo til de grader når innlegget oppfordrer HS til å snu i den aktuelle sak. Jeg tror derfor ikke det er grunn til å bli verken trist eller forbannet for at innlegget leses som et innlegg i saken. 2.0 Om PFU og Vær Varsom-plakaten Jeg tror redaktøren av Redningshunden kan ta henvendelsen til PFU relativt rolig. Bestemmelsen i pkt. 4.3 lyder ”Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.” Når den aktuelle sak er dratt inn som hovedmomentet for argumentasjonen rundt bestemmelsen, og hovedoppfordringen i innlegget er at man ber HS snu i saken, er det neppe saken uvedkommende hva saken faktisk dreier seg om. Tvert i mot. 3.0 Om § 21E Når det gjelder selve spørsmålet om vi bør ha en bestemmelse om nekting av medlemskap, har jeg vanskelig for å se de prinsipielle argumentene mot denne. Vi har bestemmelser om suspensjon og eksklusjon i §§25A – 26. Jeg antar at det ikke er særlig tvil om at vi bør ha slike bestemmelser – det har så vidt meg bekjent også alle sammenlignbare organisasjoner. Jeg oppfatter det heller ikke slik at det argumenteres mot dette. Så har vi altså fått en bestemmelse som innebærer at man ikke behøver å vente til noen blir medlem, for så å ekskludere dem, men kan nekte medlemskap. Det er de samme vilkår for dette som for å bli ekskludert, og det er samme organ (hovedstyret) som fatter vedtaket. Dette innebærer at den eneste forskjellen er at man slipper å vente til medlemskapet inntrer, for så å gå til suspensjon/eksklusjon. Dersom bestemmelsen skulle ramme så tilfeldig og urettferdig, ville det samme være tilfelle ved eksklusjon. Man kan naturligvis spørre om det er behov for en slik regel, siden eksklusjonsreglene finnes. Etter min mening er det en praktisk regel for de (heldigvis) ytterst få tilfeller den behøves. Den aktuelle sak, som det henvises til i innlegget ”Hvor ble det av humaniteten”, er et godt eksempel på at bestemmelsen er nyttig. Konklusjonen at man må kreve vandelsattest ved innmeldelse er like meningsløs som å hevde at man kontinuerlig må sende vandelsattest for å unngå å bli ekskludert. Det er de samme momenter som ligger til grunn, av det samme organ. At bestemmelsen kun har vært anvendt i én eneste sak i de snart fire år som har gått siden bestemmelsen ble vedtatt, viser at den i alle fall ikke hittil har blitt misbrukt. I den ene saken den har vært brukt, er det neppe tvilsomt at det var grunnlag for det. Skulle vi få et hovedstyre som begynte å misbruke bestemmelsen, har vi akkurat samme sikkerhetsventil her som om hovedstyret skulle begynne å misbruke eksklusjonsbestemmelsen – faktisk en noe bedre sikkerhet siden § 21 Evedtak kan overprøves av representantskapsmøtet på eget initiativ. Vennlig hilsen Halvor Aas R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 53 Har du bestilt jubileumsboken SØK? Boken koster kr. 300,og bestilles fra Redningsbutikken Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs Attester: Følgende forhold må være registrert i NRHs medlemsdatabase før kursstart: G HD-status for hunder over 18 mnd. G Betalt medlemskontingent for 2007 G Bekreftelse på gjennomført førstehjelpskurs (min. 24 timers varighet) for de som skal godkjenne i klasse A og som henger med dette. G Bestått mørkerundering og feltsøk for de som skal godkjenne i klasse A (Sommer ) G Bestått orienteringsprøve for de som skal godkjenne klasse A / 1. gangs Re (Sommer ) G Bestått grunnkurs inkl. utmarsj og førstehjelp for de som skal godkjenne i klasse B G Bestått appell for de som skal godkjenne i klasse B G Eventuell innstilling / anbefaling der det kreves G Eventuell dispensasjon fra FTU der det kreves Manglende registreringer vil bli etterlyst av kurssekretær før kursstart. Manglende forhold som ikke er gjennomført/bestått før kursstart kan medføre at ekvipasjen ikke får delta i påmeldt klasse. G Vaksinasjonsattest - max 2 år gammel, må forevises ved registrering/kursstart G Blåbok skal innleveres til kursstab ved registrering/kursstart Prøver: Ekvipasjer som ikke skal følge kurset men kun avlegge prøve, må også sende søknad innen påmeldingsfristens utløp. Betaling: Kort tid etter påmeldingsfristens utløp mottar deltagerne faktura for opphold og kursavgift med forfallsdato kort tid etter. De som ikke har gjort opp innen forfallsdato, risikerer å bli strøket som deltagere. Ved avmelding / manglende betaling til kurset krediteres kurs-/ oppholdskostnader minus kr.1000,i avmeldingsgebyr. Dersom årsaken til avmeldingen er sykdom hos hund eller fører, som blir bekreftet med lege-/ dyrlegeattest, krediteres hele beløpet forutsatt at kursstedet ikke har spesielle regler for reduksjon av antall deltagere. Dette er i så fall opplyst i kursannonsen. Refusjoner: De som godkjenner kl A / regodkjenner (under hovedkurset eller ved senere kontinueringsprøve), får refundert dokumenterte boutgifter på hovedkurs med inntil kr. 2.000,-. Godkjente ekvipasjer på treningslag kan påregne samme støtte / refusjon dersom hele hovedkurset følges. Det forutsettes at søknad sendes senest fire uker etter avsluttet kurs ev. bestått kontinueringsprøve. Støtten / refusjonen kan helt eller delvis bortfalle hvis NRH’s økonomi tilsier dette. I så tilfelle vil det bli gitt informasjon om dette før kursstart. Boutgifter er av hovedstyret definert som dokumenterte bo- og kostutgifter og gis maksimalt en gang pr. disiplin pr. sesong. Husk Blåbok! 54 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 55 Hovedkurs lavine Sør-Norge 2008 Hovedstyret har gleden av å invitere til vinterkurs på Bessheim Fjellstue og Hytter i vakre Sjodalen ved foten av Jotunheimen. Med masse snø, dyktige instruktører og forhåpentligvis fint vær, satser vi på en innholdsrik og utbytterik uke som avsluttes med festmiddag lørdag kveld. Hovedkurs vinter Nord-Norge 2008 Tid: Uke 15, 6. – 12. april 2008 Kurssted: Riksgränsen, Nord Sverige Forlegning: Deltagerne forlegges to og to i leiligheter med selvhushold. Tid: Uke 14; lørdag 29. mars til søndag 6. april 2008 Kurssted: Bessheim Fjellstue og Hytter, 2680 Vågå kr 5000,- lørdag – søndag (kun noen få rom) Pris: Enkeltrom med dusj/wc Dobbeltrom/leilighet med dusj/wc kr 4200,- lørdag – søndag Dobbeltrom uten dusj/wc kr 3400,- lørdag – søndag (kun noen få rom) Ev. lunsj fremmøtedag kr 150,- (må bestilles ved påmelding) Prisene inkluderer helpensjon med frokost, selvsmurt lunsjpakke og middag samt festmiddag lørdag 5. april. Kursavgift: Kr 500,- for samtlige kursdeltagere. Påmeldingsfrist 5. februar 2008 Kursleder: Odd Kulø, Ulsteinvik, tlf. 70 01 04 35/41 61 40 00, E-post: [email protected] Kurssekretær: Tove Dreierstad, Oslo, tlf. 22 62 44 32/92 20 26 14, E-post: [email protected] Påmelding: Søknadsskjema med vedlegg og angivelse av ønsket boalternativ (ved dobbeltrom – oppgi ønske om ”romkamerat”) sendes til: Tove Dreierstad, Øvre Prinsdals vei 38 C, 1263 OSLO eller pr E-post: [email protected] innen tirsdag 5. februar 2008. Transport: Det er vei helt fram og parkeringsmuligheter ved fjellstua. Pris: Losji: NOK 1995,- uten pensjon, inkl. sengeklær. Det er mulig å spise i hotellets restaurant til følgende priser: Helpensjon NOK 410,- pr. pers./dag (frokost, lunchpakke, middag) Halvpensjon NOK 290,- pr. pers./dag (frokost, middag) Festmiddag fredag 11. april NOK 355,- pr. pers. Kursavgift: Kr 500,- for samtlige kursdeltagere. Påmeldingsfrist 15. februar 2008 Kursleder: Patrik Malmström, Västra Järnvägs esplanaden 13, 97241 Luleå Sverige, tlf.p: 0046 705 41 69 54 Kurssekretær: Arne Andreassen, Øvreveien 9, 9300 Finnsnes, tlf.m: 91 61 34 78 Påmelding: Søknad med vedlegg sendes innen påmeldingsfristen til: Kurssekretær: Arne Andreassen, Øvreveien 9, 9300 Finnsnes, e-post: [email protected]. Prøver: Prøver avvikles lørdag 5.april. Ekvipasjer som ikke skal følge kurset, men bare skal avlegge prøve, må også sende søknad. De som trenger overnatting et ekstra døgn i forbindelse med prøveavvikling må bestille dette selv på Riksgränsen. Treningslag: Godkjente ekvipasjer som ønsker å delta på treningslag sender vanlig søknad om deltakelse på kurset. Prøver: Ekvipasjer som ikke skal følge kurset men kun avlegge prøve, må også sende søknad innen fristens utløp. Betaling: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Treningslag: De som ønsker å delta på treningslag sender søknad på vanlig måte. Det vil også, dersom et tilstrekkelig antall deltagere melder seg, bli mulighet for et eget treningslag for alle nivåer i perioden 3. april til kursslutt. Betaling: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Attester: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Attester: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Refusjoner: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Vi ønsker velkommen til hovedkurs Nord-Norge! Refusjoner: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Velkommen til kurs! 56 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 57 Vinterkurs på Finse 2008 DIO Hordaland inviterer til vinterkurs på Finse for klasser Rekrutt, B, og A trening. Tid: Uke 10, 2 - 9 mars 2008 Kurssted: Vi bor på Finse 1222. Pris: Helpensjon kr. 690.- pr døgn for enkeltrom, kr. 650.- pr døgn for dobbeltrom. Begge alternativ med dusj/wc. Prisen inkluderer overnatting, frokost m/nistepakke og varm drikke samt middag (buffèt) Tillegg kr. 100,- per person for 3 retters festmiddag (gjelder kun lørdag 8.03.08). Ta med bur - Hund må holdes i bur når den er alene på hotellrommet. Kursavgift: kr. 500.- for medlemmer utenfor dio 07 Hordalaland. Prøveavgift kr. 250.- for de som ikke følger kurset. Ingen kursavgift / prøveavgift for medlemmer i dio 07 Hordaland. Påmeldingsfrist 1. februar 2008 Kursleder: Frank Listøl, E- mail: [email protected] Faglig leder: Tor Monsen instruktører: Helge Vasseng og Arne Pettersen Påmelding: Påmelding på ”søknadsskjema lokale og sentrale kurs” via e – mail: [email protected] innen 1. februar 2008. Eventuelt til postadresse: Frank Listøl, Rognehaugen 4b, 5261 Indre Arna. Kursavgift for dem det gjelder må innbetales til Norske Redningshunder Hordaland distrikt konto nr. 5296.05.01160 senest 1. februar. Treningssamling Notvann Dio 11 og 12 har nok en gang gleden av å invitere til fire dagers treningssamling på Notvann, Hamarøy. Tid: 1. - 4. mai 2008, oppmøte onsdag 30.april innen kl 21:00 Kurssted: Notvann, Hamarøy. Overnatting: Mat og overnatting må deltagerne ordne selv. Anbefalt innkvartering er Notvann Camping hvor hytter kan bestilles på tlf. 94 80 27 25. Ved flere på hytten, velg en kontaktperson, så slipper dere dobbeltbooking og flere får hytter. Kursavgift: kr 600,- pr ekvipasje, inkludert middag lørdag kveld. Påmeldingsfrist 1. april 2008 Påmelding: Påmelding/Informasjon fås hos: Tore Nicolaysen, Steinsletta 17, 8522 Beisfjord, mail: [email protected] Tlf 90 72 27 69. Vi gjør oppmerksom på at påmeldingen er bindende, men ved meldt forfall pga sykdom kan halve kursavgiften refunderes mot fremvisning av lege-/veterinærattest. HUSK BLÅBOK OG VAKSINASJONSATTEST PÅ HUNDEN. Betaling: OBS! PÅMELDINGEN ER GYLDIG FØRST NÅR KURSAVGIFT ER BETALT TIL KONTONUMMER: 4520.07.17027 merk betalingen med fullt navn. Betalingsfrist er 1. april 2008 Prøver: Det blir mulighet for godkjenningsprøver, B-kurs og appellprøver. Hva som ønskes må gå frem av påmeldingen som skal være på NRHs standard påmeldingsskjema. Vi ønsker nye og gamle deltakere hjertelig velkommen! Prøver: Det avholdes søksprøver klasse A lørdag 8. mars. Transport: For kjøp av togbilletter anbefaler vi at dere kontakter Finse stasjon på telefon 56 52 75 00 eller via e-post [email protected] Dere vil som gjester på Finse 1222 få rabatterte billetter samt at dere er med på å støtte den lokale stasjonen. Billetter blir så sendt den enkelte via posten. Innbetaling: Manglende registreringer eller manglende innbetaling av kursavgift vil bli etterlyst av kursleder før kursstart. Manglende forhold som ikke er gjennomført/ bestått før kursstart kan medføre at ekvipasjen ikke får delta i påmeldt klasse. Blåbok skal innleveres kursstab ved kursåpning Norges Norges Røde Kors avholder sitt vinterkurs A i samme tidsrom, og det vil bli Røde Kors: samøvelser og samarbeid mellom Norske Redningshunder og Norges Røde Kors. Betaling: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Attester: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Refusjoner: Se ”Fellesinformasjon ved søknad til hovedkurs vinter” Loke. Foto: Vigdis Tamnes 58 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 59 Treningssamling i Rjukanfjella Rjukan Lag har også i år lagt treningssamlingen til Rjukan Fjellstue. Tid: 28 febr. - 2. mars 2008 Kurssted: Rjukan Fjellstue. Pris: Overnatting m. full pensjon kr 1100,Treningsavgift kr 400,Overnatting i dobbeltrom, Hunder kan bo i bur på rommet. Påmeldingsfrist 1. februar 2008 Påmelding: Påmelding til Astri Hauge på [email protected] eller tlf. 99 79 78 21, innen 1.februar 2008. Betaling: Innbetaling på konto nr. 2620 2108589 innen 10. februar 2008. Treningsfelt: Vi beregner å kjøre ca 10 min til Møsvannsområdet hvor vi finner gode treningsfelt. Vinterkurs på Væktarstua DIO 10 Trøndelag inviterer til vinterkurs 2008 for Rekrutt/B/A-trening Tid: Følgende to helger, 28/2-2/3 og 6/3-9/3 Kurssted: Stuggudal i Tydal Pris: Vi bor på Væktarstua i Stuggudal i Tydal kommune. Kr 1800.- 1 helg (28/2-2/3), Kr 1800.- 2 helg (6/3-9/3) Prisen inkluderer overnatting, frokost m/nistepakke samt middag fredag og lørdag! Kursavgift: Kr 600,- for samtlige kursdeltagere. Påmeldingsfrist 10. februar 2008 Kursleder: Asbjørn Lund, tlf. 90 68 17 89, e-mail: [email protected] Kurssekretær: Anne Kathrine Dille, tlf. 91 71 40 99 Faglig ansvarlig: Lill H. Bøe, tlf. 45 61 95 90 Prøver: Det avholdes søksprøve klasse A søndag 6/3 Påmelding: Bruk NRHs søknadsskjema. Søknadsskjema sendes til Anne Kathrine Dille, Lundrengshaugan, 7380 ÅLEN eller på e –mail: [email protected] Betaling: Kursavgift + kr 1000.- i depositum betales inn på konto nr:18851214336 Velkommen! Vinterkurs på Nordseter Dio 02 Hed/Opp inviterer til vinterkurs 2008, for Rekrutteringsklasse, Klasse B, A/Treningslag og A/Re-prøver og evt O-prøve Tid: 24.-27 januar og 07.-10. februar 2008 (Langhelg fra torsdag kveld til søndag) Kurssted: Hornsjø Høyfjellshotell, Pris: Torsdag – søndag kr 1500,- pr. person i dobbeltrom inkl. halvpensjon + niste. Fredag – søndag kr 1000,- pr. person i dobbeltrom inkl. halvpensjon + niste, Du finner mer informasjon om dette i terminlisten på web. Det er anledning til å ha hunden inne i bur. Kursavgift: Kr 600,- Påmeldingsfrist 5. januar 2008 Kursleder: Oddbjørn Klingebjørn Kurssekretær: Sølvi Trovåg tlf 95 10 46 24, [email protected] Faglig ansvarlig: Ole A. Moen tlf. 95 76 87 07 Påmelding: Innen 5. januar 2008. Bruk NRH's søknadsskjema. Påmelding sendes til kurssekretær. Betaling: Kursavgift betales til konto 1602.45.46199 ved påmelding. Attester: Se «Fellesinformasjon ved søknad til kurs». Vi ønsker nye og tidligere kursdeltakere velkommen 60 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Vi ønsker nye og tidligere kursdeltagere velkommen til vinterkurs i Tydal! se: www.vaektarstua.no Vintersamling i Hemsedal Numedal og midtre Hallingdal lag inviterer til Vintersamling i Hemsedal. Tid: 25. - 27. januar 2008 Forlegning: i fullt utstyrte hytter med bl.a boblebad, badstue og utestamp. Det blir servert mat fredag kveld og lørdag kveld. Mer informasjon om hyttene finnes på www.hytteogferiepark.com Pris: kr 1 000,- (kr 500,- for medlemmer av NMHL) kr 1 200,- for påmelding til to dager på rekruttlag Påmelding: Dio Buskeruds medlemmer har førsterett fram til 1.januar, deretter er det fritt fram for alle. Ved avmelding pga sykdom refunderes halve kursprisen mot framvisning av lege – eller veterinærattest. Deltagere utenom NMHL bes bruke NRHs påmeldingsskjema til kurs, slik at vi vet hvilket nivå du/dere er på. Dette sendes til [email protected]. Betaling: Deltageravgiften settes inn på konto 2351.21.12358. Trening: Trening blir lagt opp etter eget ønske så langt det lar seg gjøre, og vi satser på øvelse en av dagene for A-ekvipasjer (frivillig). Vi håper på mulighet for utsjekk på helikopter. Her vil A-godkjente og de som skal opp til A (lavine) denne sesongen bli prioritert. I tillegg vil det bli mulighet for å få avlagt to dager med trening med instruktør for rekrutter. Spørsmål: kan rettes til Frode Haraldseth på tlf 958 08 082. Vi håper å kunne treffe både gamle og nye deltagere i Hemsedal, så hjertelig velkommen skal du være! R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 61 Krav til deltakelse på kurs Søknadsskjema Lokale og sentrale kurs Kurssted: Grunnkurs 1. Generelt 1.1. Medlemskap For å kunne delta på kurs som arrangeres av Norske Redningshunder må deltageren være medlem av organisasjonen. På forlangende skal gyldig kvittering for betalt medlemskap kunne fremlegges. Dette gjelder alle typer kurs uavhengig av hvilket nivå i organisasjonen som står ansvarlig for kurset. legge slik dokumentasjon vil hunden ikke kunne brukes i NRH. 3.2. Helse Alle hunder som deltar på kurs skal kunne fremvise gyldig vaksinasjonsattest mot valpesyke. Vaksinasjonen skal ikke være eldre enn 2 år. 3.3. Løpske tisper Kursleder skal ha melding om løpske tisper slik at det om mulig kan tas hensyn til dette ved sammensettingen 1.2. Krav til førerens alder Kursdeltager som ikke er fylt atten år av nybegynnerlag. skal ha foresattes tillatelse for å delta 3.4. ID-merking på kurs. Hunden skal være ID merket. Tidsrom: Ettersøkning Rekrutteringsklasse Klasse B Lavine Klasse A Ruin g. Re Trening Hundefører: Navn: Betalt medlemskontingent: Adresse: Bosatt i rasfarlig område: Postnr./-sted: Telefon: Klaustrofobi: e-post: Født: Hunden: Navn: Rase: Født: HD - status: Kjønn: Reg.nr: 2. Søknaden Søknad om deltagelse på kurs skal sendes til ansvarlig kursleder eller kurssekretær dersom ikke annet er oppgitt. 3. Krav til hunden 3.1. Raser Hunder av alle raser, samt ikke raserene hunder kan benyttes. Unntak fra dette er raser som er definert som farlige/ulovlige hunder av Landbruksdepartementet og blandinger inneholdende slike. Det gjøres unntak fra dette for A-godkjente hunder som ble godkjent før den aktuelle rasen ble forbudt. I tilfeller hvor det er tvil om raseopphavet påligger det hundefører å dokumentere at rasen ikke er ulovlig. Dersom hundefører ikke kan frem- 4. Prioritering av kursdeltagere Neste løpetid forventes: Dersom et kurs får flere påmeldinger enn kurset har plasser til skal deltageren prioriteres etter denne rekkefølgen; 1. Søkere som skal regodkjenne 2. Søkere fra rasfarlige distrikt (Lavinekurs) 3. Søkere som skal opp til klasse A 1. gang 4. Søkere som har påbegynt sin utdanning Ved påmelding til kurs klasse B ettersøkning / lavine (fyll ut det som er aktuelt): 5. Iverksetting Denne instruks er vedtatt av Hovedstyret 14. desember 2003 og trer i kraft fra 1. januar 2004. Instruksen avløser tidligere instrukser for deltagelse på kurs. ID merke: Egnethetsprøve gjennomført når: Appell bestått når: Grunnkurs gjennomført når: Anbefaling til klasse B lavine når av hvem: Ved påmelding til kurs klasse A/Re - ettersøkning (fyll ut det som er aktuelt): Felt bestått når / hvor. Mørkerundering bestått når / hvor. Orienteringsprøve bestått når / hvor. Spor bestått når / hvor. Rundering bestått når / hvor. Førstehjelp gjennomført når / hvor. 62 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 63 Ved påmelding til kurs klasse A/Re - lavine (fyll ut det som er aktuelt): Hovedstyret Søksprøve bestått når / hvor: Adresse Førstehjelp gjennomført når /hvor: Ved påmelding til ruinsøk klasse A/Re: Godkjent ettersøkning til dato: Godkjent lavine til dato: Anleggsprøve bestått når / hvor: Beskriv hvilket nivå du og din hund er på i de forskjellige øvelsene som inngår i den klassen du melder deg på: E-post Tlf. privat Mobiltelefon Tlf. arbeid Ove Syslak leder Kneika 10, 1923 SØRUM [email protected] 63 82 43 80 95 82 95 45 Tor Monsen nestleder Krokås, 5300 KLEPPESTØ. [email protected] 56 14 12 75 40 42 76 93 Mick Sheard styremedlem VollGården, 2616 LISMARKA [email protected] 62 35 61 55 90 56 81 16 Anders Sten Nessem styremedlem Eiksveien 56, 1359 EIKSMARKA [email protected] Lisbet Sørensen styremedlem Wanny Wolstads veg 79, 9013 TROMSØ [email protected] 77 67 25 61 95 73 39 42 77 67 34 17 Helge Vasseng styremedlem Blåskellvegen 43, 9414 HARSTAD [email protected] 77 07 47 03 93 00 70 33 77 06 35 56 Aud Flemsæter 1.varamedlem Helleskjerva, 6222 IKORNNES [email protected] 70 25 31 81 93 88 16 76 Anne C. Ramberg Honston 2.varamedlem Bergsbygdaveien 362, 3949 PORSGRUNN [email protected] 35 51 81 02 90 93 53 60 35 90 00 24 Nina Grønstrand 3.varamedlem Trosteveien 2, 9512 ALTA [email protected] 78 43 60 21 90 63 86 48 78 44 45 56 90 69 68 18 Administrasjonen Øvrig relevant informasjon: (Matallergi hundefører o.a.) Jim Olav Hansen, Daglig leder Lahaugmoeveien 1, 2013 SKJETTEN [email protected] 93 40 26 15 02615 Hege Tjernshaugen, Organisasjonssekretær Lahaugmoeveien 1, 2013 SKJETTEN [email protected] 45 23 29 00 02615 Kari Egge Tvedt, Regnskapsfører Høgliveien 31, 1850 MYSEN [email protected] 47 90 18 87 Redningsbutikken [email protected] 45 23 29 00 Fagteknisk utvalg Egenerklæring: Jeg er klar over at jeg deltar på eget ansvar og at jeg også er ansvarlig for eventuell skade min hund måtte være årsak til. Dersom en ulykke skulle ramme meg og / eller min hund, vil jeg ikke fremme erstatningskrav overfor Norske Redningshunder. Jeg er klar over at jeg ikke kan delta på kurset / prøven / samlingen dersom jeg selv eller hunden er syk. Sted / dato Underskrift Leder, ansvar for instruktører/instruktørutdanning/ egnethetsprøver og appellprøver Bjørn Furseth Årdalsvegen 35, 6884 ØVRE ÅRDAL. [email protected] Sekretær, ansvar for ruinutdanningen Gina Lie Morgedalsveien 5 B, 0378 OSLO [email protected] Ansvar for ettersøkningsutdanningen Lena Iversen Gimle 14, 9511 ALTA [email protected] Ansvar for lavineprogrammet og grunnkurset Jan Kristiansen Høybråtenv. 23 K, 1055 OSLO [email protected] 90 15 00 07 22 14 41 31 95 12 57 53 78 44 09 78 99 23 34 46 78 45 58 74 22 32 47 22 41 53 16 28 22 66 98 54 91 67 80 01 90 97 67 97 91 67 80 01 Beredskapsleder Roar Tvedt Høgliveien 31, 1850 MYSEN 64 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 57 66 34 38 [email protected] R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 65 Distriktskontakt Dio 1 Oslo/Asker og Bærum. Gironr. 0531 46 36270 Frank Holthe, E-post: [email protected] Storåsveien 34, 1169 OSLO Dio 2 Hed/Opp. Gironr. 1594 28 05664 Oddbjørn Klingenberg, E-post: [email protected] Jørstadmovegen 548, 2625 FÅBERG Dio 3 Buskerud. Gironr. 6138 05 89728 Ole Johan Bjørnstad, E-post: [email protected] Øderåveien 62, 3512 HØNEFOSS Dio 4 Telemark m/Aust-Agder.Gironr. 8143 30 58453 Eli Fossdal, E-post: [email protected] Torsmyr. 4886 GRIMSTAD Distriktsinstruktører Tlf privat Mobiltelefon 22 62 15 66 94 86 94 65 Tlf. arbeid Disiplin Ettersøkning Lavine 61 26 10 34 91 61 86 82 61 26 00 60 Ettersøkning Lavine 32 16 01 27 91 38 59 12 Ettersøkning Lavine 37 04 47 58 Dio 6 Sør-Rogaland m/Vest-Agder. Gironr. 3250 10 72817 Ann Kristin Olsen, E-post: [email protected] Tangarvegen 6, 4353 KLEPP STASJON 91 53 18 92 Ettersøkning Lavine 41 62 64 85 Ettersøkning Lavine Dio 7 Hordaland. Gironr. 5296 05 01160 Eric Mills, E-post: [email protected] Silde, 5590 ETNE 53 75 61 10 90 89 39 80 53 75 81 00 Dio 8 Sogn og Fjordane. Gironr. 8471 05 02810 Knut Skår, E-post: [email protected] Ålmennhagen 2, 6884 ØVRE ÅRDAL Ettersøkning Lavine 57 66 25 78 93 22 38 36 57 66 25 75 Dio 9 Møre og Romsdal. Gironr. 3992 30 53178 Wenche Haddal, E-post: [email protected] Fagerlivn.13, 6008 ÅLESUND Ettersøkning Lavine 70 13 74 72 41 42 77 06 Dio 10 Trøndelag. Gironr. 0530 47 72257 Ann E. Murberg, E-post: [email protected] Drengolastu, 7074 SPONGDAL Ettersøkning Lavine 73 97 57 97 90 02 16 51 Ettersøkning Lavine Dio 11 Søndre Nordland. Gironr. 8902 11 45867 Else Johansen, E-post: [email protected] Alstadtoppen 48, 8072 BODØ 75 55 89 10 95 28 76 09 Ettersøkning Lavine Dio 12 Nordre Nordland og Søndre Troms. Gironr. 0530 02 69720 Kjersti Løkse, E-post: [email protected] Røsslyngveien 5, 8400 SORTLAND 76 12 42 25 90 77 89 98 Ettersøkning Lavine 91 60 82 62 Ettersøkning Lavine Dio 13 Troms. Gironr. 4750 64 33017 Britt Mikkelsen, E-post: [email protected] Smaragdv. 2, 9022 KROKELVDALEN Dio 14 Finnmark. Gironr. 4956 63 52590 Heidi E. Pedersen, E-post: [email protected] Tors vei 11, 9511 ALTA Dio 15 Østfold og Follo. Gironr. 6115 05 05428 Anne-Lisbeth Hansen, E-post: [email protected] Vevelstadåsen 15, 1405 LANGHUS Dio 16 Romerike. Gironr. 1286.43.12754 Olav H. Lie, E-post: [email protected] Morgedalsveien 5 B, 0378 OSLO Dio 17 Nord Rogaland. Gironr. 3305 20 36505 Gro Voldner Birkeland, E-post: [email protected] Birkeland, 4200 SAUDA Dio 18 Vestfold. Gironr. 1594.38.24506 Inger Faugstad, E-post: [email protected] Berglyveien 6, 3260 LARVIK 66 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 77 63 29 30 78 43 62 27 77 60 68 07 Ettersøkning Lavine 90 62 87 05 Ettersøkning Lavine 64 86 95 30 97 00 96 14 Ettersøkning Lavine 22 14 41 31 95 71 78 69 64 81 78 69 Ettersøkning Lavine 52 78 32 35 95 84 15 75 Ettersøkning Lavine 33 18 20 23 98 24 49 14 Dio 1 Oslo/Asker og Bærum. Øyvind Oll, Åmotveien 92, 1389 HEGGEDAL Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Dio 2 Hed/Opp. Bjørn Tore Olsrud, 2910 AURDAL Ole A Moen, Gamlevegen 171, 2615 LILLEHAMMER Dio 3 Buskerud. Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Bjørn Furuseth, Årdalsvegen 35, 6884 ØVRE ÅRDAL Dio 4 Telemark/Vestfold med Aust-Agder. Astrid Hauge, 3656 ATRÅ Finn-Arild Bystrøm, Prof. Tronstadagt 2, 3660 RJUKAN Dio 6 Sør-Rogaland med Vest-Agder. Lasse Solberg, Olsvikveien 110, 5184 OLSVIK Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Dio 7 Hordaland. Karen Sofie Skotheim, Fotland, 52830 FOTLANDSVÅG Tor Monsen, Krokås, 5300 KLEPPESTØ Dio 8 Sogn og Fjordane. Bjørn Furuseth, Årdalsvegen 35, 6884 ØVRE ÅRDAL Bjørn Furuseth, Årdalsvegen 35, 6884 ØVRE ÅRDAL Dio 9 Møre og Romsdal. Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Dio 10 Trøndelag. Martin Bøe, Stamnan, 7392 RENNEBU Martin Bøe, Stamnan, 7392 RENNEBU Dio 11 Søndre Nordland. Inger Korsvik Kampli, c/o Kennel Sulis, 8230 SULITJELMA Inger Korsvik Kampli, c/o Kennel Sulis, 8230 SULITJELMA Dio 12 Nordre Nordland og Søndre Troms. Bjørn Elling Jacobsen, Røsslyngveien 5, 8400 SORTLAND Ottar Nilssen, Lygveien 5, 8445 MELBU 13 Troms. Lisbet Sørensen, Wanny Wolstads veg 79, 9013 TROMSØ Lisbet Sørensen, Wanny Wolstads veg 79, 9013 TROMSØ Dio 14 Finmark. Lena Iversen, Gimle 14, 9511 ALTA Heidi Elisabeth Pedersen, Torsvei 11, 9511 ALTA Dio 15 Østfold og Follo. Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut May-Elin Holmen, Askimjordet 45, 1814 ASKIM Dio 16 Romerike. Sjur Haugen, Brådalsvingen 2, 2022 GJERDERUM Olav Lie, Morgedalsveien 5 B, 0378 OSLO Dio 17 Nord Rogaland. Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Helge Roti, Herheimsmoen 42, 4020 SAUDA Dio 18 Vestfold. Vidar Haarberg, Anillaveien 22, 3216 Sandefjord Tidligere DI – funksjonsperioden har gått ut Telefon Oppnevnt til 95 26 52 43 12.12.2007 95 29 20 05 95 76 87 07 27.09.2009 13.06.2009 90 15 00 07 27.10.2008 99 79 78 21 92 83 29 14 23.05.2009 13.06.2009 95 08 22 90 31.10.2008 90 06 87 54 40 42 76 93 26.09.2009 31.10.2007 90 15 00 07 90 15 00 07 13.06.2009 13.06.2009 91 32 70 66 91 32 70 66 01.10.2007 01.10.2007 90 77 51 56 90 77 51 56 31.01.2009 30.01.2009 91 19 32 51 90 88 58 37 03.01.2008 03.01.2008 95 73 39 42 95 73 39 42 28.08.2009 28.08.2009 99 23 34 46 90 62 87 05 24.01.2009 24.01.2009 69 88 67 52 01.02.2008 98 25 57 16 95 71 78 69 20.09.2009 03.07.2009 48 08 39 83 23.05.2009 95 24 67 38 28.08.2009 33 18 36 00 R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 67 Redningsbutikken Distriktenes Operative-ledere Tlf. privat Mobil ALARM Dio 1 Oslo/Asker og Bærum. Anders Sten Nessem, Eiksveien 56, 1359 EIKSMARKA 90 69 68 18 48 22 30 30 Dio 2 Hed/Opp. Kjetil Bergheim, Sannø, 2634 Fåvang 92 61 16 76 97 51 08 22 Arbeid Oppnevnt til 21.08.2009 Bestillingsadresse: Dio 3 Buskerud. Jens Moen, Gomnes 3530 RØYSE 32 15 82 71 41 20 13 22 99 25 86 45 Dio 4 Telemark/Vestfold med Aust-Agder. Astri Hauge, 3656 ATRÅ 35 09 74 66 99 79 78 21 95 90 04 85 Dio 6 Sør-Rogaland med Vest-Agder. Paul Enoksen, Borgveien 11, 4310 HOMMERSÅK 51 68 77 49 97 19 81 08 99 27 07 55 Dio 7 Hordaland. Alexandra Reksten, Kismulvegen 171, 5243 FANA 55 10 03 47 92 62 37 34 92 26 01 12 Dio 8 Sogn og Fjordane. Kjell Tore Bakketun, Prestteigvegen 1, 6884 ØVRE ÅRDAL 57 66 23 69 90 19 73 02 47 41 00 06 Dio 9 Møre og Romsdal. Wenche Haddal, Fagerlivn.13, 6008 ÅLESUND 70 13 74 72 41 42 77 06 41 42 77 06 Dio 10 Trøndelag. Lars Kirksæther, Ole Vigsvei 3, 7043 TRONDHEIM 73 52 87 21 95 94 10 13 95 94 03 64 Dio 11 Søndre Nordland. Dag Uttakleiv Pettersen, Innstrandveien, 8020 BODØ 75 51 00 53 93 40 24 78 47 34 84 01 93 00 70 33 90 97 14 40 77 06 35 56 20.10.2008 90 18 64 23 99 64 44 50 77 67 75 70 01.10.2008 Dio 14 Finmark. Rolf-Inge Reiersen, Krutthusgt. 4, 9600 HAMMERFEST 90 66 48 74 97 03 95 01 78 42 75 20 Dio 15 Østfold og Follo. Anders Sten Nessem, Eiksveien 56, 1359 EIKSMARKA 90 69 68 18 41 65 90 77 Dio 12 Nordre Nordland og Søndre Troms. Helge Vasseng, Blåskellvegen 43, 9414 HARSTAD Dio 13 Troms. Odd Arne Hansen, Hagebyveien 4, 9009 TROMSØ Dio 16 Romerike. Ove Syslak, Kneika 10, 1923 SØRUM 77 68 44 54 08.11.2008 Varer og faktura sendes ut hver mandag. Det tar to til tre dager i posten. Pakken må hentes på ditt lokale postkontoret. 57 64 92 63 25.08.2007 BESTILLINGER PÅ OVER KR 5000,FORSKUDDBETALES. Gjøres samtidig som man bestiller. Porto kommer i tillegg Kontonr 1020 21 31579 Justering av priser kan forkomme. Prisene på web siden er til en hver tid de gjeldene. GPS – Garmin cx 60 63 82 43 80 32 18 42 88 95 82 95 45 63 82 74 62 48 04 15 61 97 07 60 82 52 78 55 77 95 79 35 09 94 88 94 94 33 45 74 80 Materiellfrist for neste nummer av Redningshunden 15. februar 2008 Minnebrikke 1GB Ajungilak vindsekk/poncho Jerven Hunter- orange Jerven Extreme Ajungilak turkopp i plast Ajungilak asjett i plast Ajungilak bestikk Vannfast penn Vannfast blokk Sondestang Treff 60 cm Sondestang Treff 40 cm Regntrekk til ryggsekk Benytt anledningen til å kjøpe et av markedes beste superundertøy til en rimelig penge. Kun kr 200,- pr del Equaliser undertøy, rund hals herre/ dame Equaliser polo m/glidelås herre/ dame Equaliser longs herre/ dame Noen få størrelser igjen Trollveggen bukse i gore-tex Få størrelser kr 1700,Svalbard jakke i windstopper fleece Få størrelser kr 1000,Amundsen bomull/ nylon bukse Få størrelser kr 600,Fjellbuksa i microfiber Få størrelser kr 425,Fjellvott i gore-tex Få størrelser kr 425,Gamasjer i gore-tex Få størrelser kr 470,Nærmere beskrivelse av de ulike Norrøna produktene finner du på www.norrona.no 3600,380,500,1790,1999,15,20,75,125,45,670,600,75,- Dirty Dog Curl, Solbriller Curl har avtakbar hodestropp, og polarisert linse på glassene. Brilleetui med hempe for å feste til belte og klips for å henge på f.eks sekk. Kr. 540,Regntrekk til ryggsekk Solbriller m/ sidebeskyttelse Wet Glass . Perfekt sportsbrille med avtakbar hodestropp. Polarisert linse som reduserer gjenskinn fra solen på vann og snø. Spesielt bra for fiske og øvrig sjø og fjellbruk. Brilleetui med hempe for å feste til belte og klips for å henge på f.eks sekk. til hundeførere Regntrekk til ryggsekk til andre medlemmer 68 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Norrøna restesalg: Kan ha leveringstid Dio 17 Nord Rogaland. Randi Kalvik, Sandvikdalen 3, 4208 SAUDASJØEN Dio 18 Vestfold. Normann Hansen, Åsrum, 3220 SANDEFJORD 51 81 80 00 [email protected] eller Norske Redningshunder, Lahaugmoveien 1, 2013 SKJETTEN Telefon: 02615 Merk bestillingen med navn, adresse, telefonnummer og gjerne også ditt id nummer Husk å oppgi størrelse på produktet 150,Sondestang Treff 60 cm kr 580,R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 69 Skallbukse, logan, svart 3-lags Pro Shell Gore Tex bukse fra Extreme serien. Uslåelig bukse som takler all slags vær. Når man forlanger det beste i høyfjellet eller på den ekstreme turen. Tapete glidelåser, justerbare bukseseler, 2-veis glidelås i sidene for ventilasjon og drop seat. Motion Pro Shell, Blå 3-lags Pro Shell Gore-Tex jakke. En slitesterk og robust jakke med god passform. Svært god bevegelsesfrihet. Glidelåsene er tapet. NRH logo på høyre arm. Jakken har fått meget gode testresultater. kr 2450,- kr 2950,- Ordinær pris: kr 3999,Størrelser: Ventes inn Ventes inn i september Motion Pants, Carbon 3-lags Pro Shell GoreTex bukse. Elastisk forsterkning på knærne og bak. 2 lommer i front. Forsterket område nede rundt bena mot stegjern og stålkanter. Ordinær pris: kr 1999,Motion Pro Shell, Blå 3-lags Pro Shell Gore-Tex jakke. En slitesterk og robust jakke med god passform. Svært god bevegelsesfrihet. Glidelåsene er tapet. NRH logo på høyre arm. Jakken har fått meget gode testresultater. kr 2300,- kr 2950,Ventes inn i september kr 390,Ordinær pris: kr 599,Størrelser: s- xxl Aconcagua Jacket, Svart Polartec Powerstretch jakke. Teknisk, lett og isolerende fleece. Perfekt som mellomlag under skall jakken. Robust og hurtigtørkende på utsiden, myk og varm på innsiden. kr 920,- Champ, svart Ordinær pris: kr 1399,Schoeller bukse i Størrelser: s- xxl sporty cut, god stretch. Forsterket ved knærne. Bilde avviker. Modellen NRH har er svart / carbon. Brukes året rundt i Sommerjakke, Ultimate, svart fjellet på turer og Gore Windstopper Soft Shell jakke ellers ved det meste i stretch. Vindtett men puster av aktivitet utendørs. svært godt. God passform. Dame modell :36- 44 Meget gode luftemuligheter Herre modell: 46- 56 pga glidelås på begge sider, kr 1180,som kan trekkes opp helt under armene. NRH logo på høyre arm. Base jump, svart Ordinær pris: kr 1999,Bukse i Schoeller materiale og 3XDRY. Størrelser: s- xxl. kr 1300,Vandavvisende, tørker Ultimate pro, svart veldig raskt. Buksen Gore Windstopper Soft Shell jakke med anatomisk cut. har høy kvalitet og er Forsterkninger på armer og skuldre. NRH logo på armen. svært slitesterk. Perfekt Pris som Sommerjakke Ultimate til fjellturer, turer i skog Yukon Trim, Svart og mark, klatring og Microfiber fleece med glideellers en behagelig la ̊ s i halsen. Lett og bukse å bruke ute når behagelig å ha på. Til all man er i aktivitet. utendørs aktivitet Dame modell: 38-44 Herre modell: 46- 56 kr 390,Ordinær pris: kr 599,kr 975,Størrelser: s- xxl 70 R e d n i n g s h u n d e n 4.07 kr 1360,Extreme 35: kr Ventes inn i september Yukon Pants, svart Ikke avbildet Microfiber fleece bukse, varm og lett, behagelig å ha på. Strikk i live med snøring. Sidelommer. Extreme sekk 45 og 35 liter. Farge: orangeink. Vekt: 1800 gram Rammesystemet Butterfly i ryggen, gir god støtte til ryggen. Glidelås tilgang fra ryggen og inn til hovedrommet, kompatibelt med drikkesystem, hoftebelte som kan reguleres eller fjernes. Extreme 45: 1230,- Ordinær pris: kr 1799,Approach sekk, 45 liter: Vekt: 1550 gram Farge: carbon Ettroms tursekk. Ventilert ryggsystem basert på Butterfly rammekonseptet. To fester til turstaver, topplokk lomme, kompresjons remmer i sidene, integrert regndekken kr 780 ,Ordinær pris: kr 1099,Arete sekk, 50 liter Russian blue-carbon Vekt: 1870 gram En sekk til turer og camping, middels prisklasse, justerbar rygg, lett og slitesterkt materiale. Stor og justerbar topplokk lomme, kompresjons remmerer i sidene, valg mellom en eller to rom, feste til staver, bunnlomme. kr 1050,Ventes inn, Ordinær pris: kr 1499,Haute Route sekk, 75+15 l. og 65+10 l. Farge: wave-black. Sekk med mange finesse til ekspedisjoner/turer i fjell og mark. Stor og justerbar topplokk lomme, to sidelommer som kan justeres med glidelås, valg mellom ett eller to rom, feste til staver, bunnlomme, integrert regnteppe, frontlomme. Ordinær pris: kr 2399,(75 +15) kr 1650,(65+10) kr 1570,- Lill-Sport Mountain sekk, 85 liter: Farge: grå/svart Vekt: ca. 3500 gram En stor tursekk med spesialkonstruert hoftebelte og bæreremmer som følger kroppens bevegelser. Kompresjonsremmer på sidene av sekken gir vektoverføring til hoftepartiet, slik at sekken ikke virker ustødig å ære. Mountain har mulighet for to-delt sekkepose med enkel tilgang til begge rommene. Sekkeposen er smalnet for god bevegelighet. Denne ryggsekken egner seg til ekspedisjoner eller turer på flere dager. Avtagbart topplokk kan brukes som rumpetaske. Flaskeholderen på sidene er lett tilgjengelig når man har sekken på ryggen. Praktisk utvendig ekspansjonslomme på fronten. kr 1450,Ikke avbildet Avlange klistremerker kr. 40,Små klistremerker kr. 20,Store klistremerker kr. 40,Tøymerker kr. 40,Søk Alle NRHere bør ha minst en… Super gave til venner og familie som kanskje lurer på hvorfor vi i timevis frivillig valser ute i all slags vær… Pins kr. 15,- kr. 300,- Heidibøker (pocket utgave) kr. 95,- En god og solid bag fra Neverlost Tarpaulin i ytterstoff og bunn, materialet er meget sterkt og vanntett, bagen som helhet er imidlertid ikke vanntett. En stort hovedrom med nettlomme på innsiden. Utvendig lomme. Dessuten finner du tre karabinkroker for å låse fast f.eks. nøkler. Lomme for bærereimer som gjør den til en enkel ryggsekk. 113 liters. Slipsnål kr. 40,Treningsvester str. S/M/L/XL kr. 150,Elevtrekant kr. 150,- Nyheter oppdateres fortløpende på våre nettsider kr 550,- Lucido TX -1, lykt ventes inn Hodelykt av svært høy kvalitet. LED teknologi og spesiell optisk linse gir svært presist lys. Et hovedlys og 2 sidelys som gjør at man har bå de spot- og flom lys. Rekkevidde på 105 meter. God batteri kapasitet. Batteriene er festet i beholder bak, og har røde bak-lys. Lykten er lett å hå ndtere, også med hansker. kr 520,- En god, solid og synlig kartmappe fra Neverlost Plastlomme med borrelåsstengning for kartet. Lomme til f.eks km-regner. Bånd for å henge rundt halsen kr 149,- Utstyrsbelte med kroker Jubileumstermos Siste rester nå kr. 50,Halsbånd kr. 90,- Sporsele kr. 140,- Førerline 180 cm kr. 90,- Førerline 240 cm kr. 100,- Førerline 400 cm kr. 120,- Førerline 500 cm kr. 130,- Førerline jakt m/ex. krok kr. 120,- Utstyrsbelte med kroker kr. 210,- Trekksele egnet til snørekjøring kr. 300,- Halsbånd og førerliner 180, 240 og ”jakt m. ex. kroker” finnes i sort, kongeblått og rødt, trekkselen i blått og sort. De øvrige produktene finnes i sort og rødt. Halsbåndene og utstyrsbeltet har refleks hvor det er brodert Norske Redningshunder, de øvrige artiklene (unntatt trekkselen) har vårt navn brodert på sorte, påsydde bånd. Halsbåndene er regulerbare og finnes i følgende størrelser: 1 – ca 45 cm, 2 – ca 55 cm, 3 – ca 70 cm Trekksele Halsbånd / Førerline R e d n i n g s h u n d e n 4 .07 71 B-Blad Returadresse: Norske Redningshunder Den skal tidlig krøkes ... Erik Engeland og junior Einar. Luene er strikket av Wenche Haddal. Foto Hilde Engeland R e d n i n g s h u n d e n 4.07 Lahaugmoveien 1 2013 Skjetten Info-telefon 02615
© Copyright 2024