1. No category

LIVLEG
ENGASJEMENT
Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn
VERKTØYBOK
DEL 2.
Les mer på rogfk.no
mer på rogfk.no
Les mer påLes
rogfk.no
Les mer på rogfk.no
mer på rogfk.no
Les mer påLes
rogfk.no
Les mer på rogfk.no
mer på rogfk.no
Les mer påLes
rogfk.no
Innhold
3
Innledning
4
Spiderdiagram
5
Fellesforum
6
Felles mål, Lokale utviklingsplaner
12
Vekstsporet
14
Mentorprogram for nye gründerideer
16
Fingeren ut! - fra idé til prosjekt
22
Styrearbeid
30
Synlig og stolt! Profilering og omdømmebygging
36
Med fokus på viktige verdival i finnøy
Innledning
Du sitter nå med verktøykassen som utgjør del 2 av håndbok for Livleg Engasjement som utviklingskraft i lokalsamfunn. Del 1 omfatter en teoridel som i alt hovedsak omhandler tema som
lokal utvikling i et frivillighetsperspektiv, utvikling av grendelagets rolle som lokal utviklingsaktør,
grendelaget som lokal medspiller med andre lag, organisasjoner og kommune, samt grendelaget
sin rolle i fornyelse og utvikling. Det er i del 1 vist til de ulike verktøyene i del 2.
Verktøykassen består av ulike verktøy og metoder for gjennomføring av ulike utviklingsaktiviteter i
så vel grendelag, som andre lag og organisasjoner i en kommune. Verktøyene er prøvd ut på ulike
grendelag i Finnøy kommune gjennom prosjektet Livleg Engasjement i 2014- 2016.
Verktøykassen starter med et kartleggingsverktøy for ulik tematikk i et lokalsamfunn. Dette kan
være boligbygging, næringsutvikling, profilering, infrastruktur, samferdsel mv. Temaene som er
grunnlaget for kartleggingen kan f.eks hentes fra kommuneplanen i din kommune.
Det neste verktøyet som presenteres er verktøyet Fellesforum. Fellesforum er en felles møtearena for grendelag/ lag og organisasjoner i en kommune. Felles mål- om lokale utviklingsplaner
(LUP) beskriver en metodikk med å utvikle lokale utviklingsplaner for et grendelag.
Så følger Vekstsporet som er et kartleggingsarbeid for ulike styrer i grendelag. Gründerforum er
et forum der nye gründere i en kommune kan få presentert nye gründerideer og få tilbakemelding
av folk med erfaring fra gründerskap og samfunnsliv i en kommune.
Finger`n ut beskriver hvordan et grendelag kan igangsette et prosjekt i sitt lokalsamfunn og
metodikk knyttet til dette, mens verktøyet Styrearbeid omhandler organisering og struktur i styrearbeidet.
Til slutt finer du verktøy for profilering og omdømme, ett verktøy som omhandler mindre lokalsamfunn, Synleg og stolt.
I 2010 gjennomførte prosjektet Vital Rural Area (2009-2014) et større arbeid innen profilering og
omdømmearbeid i Finnøy. Èn av aktivitetene var å få lokale, regionale og nasjonale ambassadører
til å delta i en artikkelserie i lokalavisen for Finnøy, Øyposten. Artikkelserien omhandlet verdier og
kvaliteter i en kommune som grunnlag for omdømme og profileringsarbeid. Sosialmedisiner Per
Fugelli er en av ambassadørene i artikkelserien.
Vi håper verktøykassen kan gi nyttig hjelp til utvikling av lokalsamfunn/kommuner i Norge.
Heidi Skifjell
Ryfylke Næringshage
Povl Nørgaard
Prosjektmedarbeider
3
SPIDERDIAGRAM
Kartlegging av et lokalsamfunn
Styrker og svakheter
Hvordan bruke diagrammet?
Lag et spiderdiagrammet i Excel, dobbeltklikk direkte på diagrammet og legg inn temaområder ditt
lokalsamfunn ønsker å kartlegge med hensyn til styrker og svakheter. I diagrammet som er vist i vårt
eksempel, er det valgt temaområder som folketallsutvikling, infrastruktur, samferdsel, markedsføring
mv. Dette er temaområder som har vært sentrale for kartlegging i ulike lokalsamfunn i Finnøy. I ditt
lokalsamfunn er det kanskje andre områder som ønskes kartlagt.
Legg inn navn på lokalområdene som skal kartlegges (radardigram 1,2,3 osv).
Gjennomføring av kartleggingen.
Invitere lokalbefolkningen til et folkemøte, eller et kartleggingsmøte og organisere møtet i ulike grupper som diskuterer og kartlegger sine temaområder/ eventuelt alle temaområdene. Gruppene som
arbeider sammen skal gi hvert temaområde en karakter på diagrammet fra 1-5 der 1 står for svakt og
der 5 står for sterkt.
Eks: Folketallsutvikling scorer karakteren 1. Dette betyr at det er lite innflytting til lokalsamfunnet og
at man her har utfordringer i å øke folketallet.
Resultatet fra arbeidet legges inn i diagrammet for de ulike lokalsamfunn, eller i eget lokalsamfunn (
tallene 1-5). Du vil etter å ha lagt inn tallene få opp et spindelvev av streker i diagrammet.
Hva kan arbeidet brukes til?
Resultatet av gruppearbeidet kan brukes til utarbeiding av initiativ (lokal utviklingsplan, omdømme-og
profileringsarbeid, prosjekter mv) for å utarbeide tiltak for å styrke svake temaområder og opprettholde sterke områder. Man kan så etter en stund, f.eks i forbindelse med årsmøte i grendelaget året
etter, eller ved å arrangere et nytt folkemøte gjøre arbeidet med skjema på nytt, for å se om man har
fått gjort forbedringer og om iverksatte tiltak har fungert.
Hvem tar initiativ
til kartleggingen?
I vårt prosjekt i Finnøy brukte vi
metoden i folkemøter som ble
arrangert i forbindelse med revidering av samfunnsdelen i kommuneplanen. Det var med dette
Finnøy kommune ved prosjektet
som tok initiativ og gjennomførte
kartleggingen. Kanskje er det
avdelinger, ansatte i din kommune som kan ta et lignende
initiativ i kommunen sine ulike
lokalsamfunn?
Eller så kan grendelaget lokalt
gjennomføre kartleggingen og
bruke det i sitt arbeid med å
utvikle eget lokalsamfunn.
SPIDERDIAGRAM.
Kartlegging av et lokalsamfunn
Styrker og svakheter
R a d a r d ia g r a m 1
R a d a r d ia g r a m 2
R a d a r d ia g r a m 3
R a d a r d ia g r a m 5
R a d a r d ia g r a m 6
R a d a r d ia g r a m 7
(Op e n ) s p ace
R a d a r d ia g r a m 4
M a r k e d s f ø r in g
Fo lk e t a lls u t v ik l.
Id e n t it e t , k u lt u r o g im a g e
Sam fe r d s e l
3
E
+
in f r a s t r u k t u r
Bu s t a d b y g g in g
Ko m p e t a n s e u t v .
Un g d o m
Næ r in g s u t v ik l.
4
FELLESFORUM
Felles møtearena
for grendelag i
en kommune
- I kommuner der det er
flere enn ett grendelag
- Fellesforum kan også
være en møtearena for
andre lag og organisasjoner i en kommune.
Formål
Fellesforumets formål, i tillegg til å være en møteplass for
grendelagene i en kommune, er
å bevare og utvikle levevilkårene i
lokalsamfunnene og kommunen
som helhet.
Metode
Hvert lokalsamfunn stiller med
1-2 representanter, hele styret
fra hvert enkelt grendelag, eller
annen forening/virksomhet i
lokalsamfunnet.
Fellesforumet møtes minst to
ganger i året. I ett av møtene, eller i begge, kan ordfører, lokalpolitikere og utvalgte fra administrasjonen inviteres og delta.
Det lages en agenda for møtene. Ansvaret for innkalling kan ligge i Frivilligsentralen, i kommuneadministrasjonen, i det lokale næringsapparatet eller organiseres av grendelagene i fellesskap
ved at det kan utpekes en sekretær.
Den ansvarlige for innkallingen henter inn forslag om agenda fra de ulike grendelagene eller fra
kommunen. Innkallingen går ut med minst 14 dagers varsel.
Møtene i Fellesforum rulleres mellom grendelagene/lokalsamfunnene med tanke på vertskap.
Møtene starter med at vertskapet forteller om sin virksomhet per dags dato. Vertskapet er møteleder for møtet og er på forhånd kjent med agenda for møtet.
Det skrives referat fra møtet som sendes alle deltakere i etterkant av møtet.
Kommunen vurderer å støtte arbeidet økonomisk med en årlig støtte, som i Vejen kommune.
Det lages en kortfattet rapport hvert år om tema som har vært på agenda i Fellesforum. Rapporten kan lagges fram for kommunestyret sammen med annen årsrapportering fra etatene i
kommunen.
Man kan også vurdere om man vil formalisere et Fellesforum med et eget styre, vedtekter mv.
5
et
ikke v
u
d
s
i
"Hv
,
du vil
hvor
gyldig
e like
r
æ
v
r."
et
velge
kan d
u
d
i
n ve
rland
hvilke
Wonde
in
e
c
li
A
6
7
Eksempel
8
9
a) Prosjektets navn
a) Tautrekker b) Arbeidsgruppens medlemmer c) Navn på kontaktpersoner
d) Støtte fra...
a) Møteavtaler b) Tidsplanlegging c) Referatplikt
a) Sted b) Fysiske forhold
a) Hjelpemidler b) Økonomi c) Pressekontakt d) Politisk oppbakking
a) Tilbakemeldinger b) Omtale og PR c) Fellesmøter d) Evaluering
10
(aldersfordeling,
kjønnsfordeling, pendling, befolkningssammensetning)
11
Vekst poret
Hvordan g jennomføre
Vekstsporet for grendelag?
Mentorprogrammet
Vekstsporet er et godt verktøy til bruk i grendelaget sitt utviklingsarbeid i styret. De røde feltene
symboliserer svak score, de gule middels score
og de grønne feltene symboliserer sterk score.
Utstyr som trengs: Gule post-it-lapper eller andre forslagslapper, penn til hver deltaker, kopi av
skjema til alle deltakerne.
Idelab
Tidsbruk: fra 2- 4 timer
1.
Alle styrerepresentantene i grendelaget får utdelt hvert sitt vekstsporskjema i farger. Kopiere
gjerne skjema i et A3- format.
2.
Styreleder, eller andre i laget leder prosessen og er prosessveileder.
3.
Prosessveilederen stiller de ulike spørsmålene, forklarer litt rundt spørsmålet og starter på
toppen. For hvert spørsmål skal deltakerne sette kryss i rødt, gult, eller grønt felt. Når alle
deltakerne har satt sine kryss, spør prosessveileder hver enkelt hvorfor krysset er satt som
det er gjort.
KompetanseProgram
12
4.
Er det satt kryss i svakt gult, eller i rødt felt, skal vedkommende som har satt krysset der
notere ned en idé for en aktivitet som kan løse svakheten. Alle ideer samles opp på midten av
bordet. Det er lov å komme med alle slags ideer!!
5.
Slik fortsettes det til alle spørsmål er besvart og alle deltakerne har satt sine kryss- eventuelt lagt på bordet ideer til forbedring.
6.
Prosessveileder går nå gjennom alle ideer som nå ligger på bordet, leser de høyt og det diskuteres om ideen skal forkastes eller vurderes nærmere.
7.
Ideene som skal vurderes nærmere og der det er villighet i styret i å iverksette ideene til
handlinger, lages det nå en egen handlingsplan for arbeidet under overskriftene: Tiltak (hva
konkret skal gjennomføres- aktivitet, Organisering (hvordan gjennomføre tiltaket), ansvarlig
for gjennomføring- tidsrom for gjennomføring.
8.
Sett handlingsplan knyttet til Vekstsporet på dagsorden i hvert styremøte slik at evaluering
og oppfølging sikres.
- for grendelag
KARTLEGGING AV VEKSTARBEID I grendelagsstyret.
Område
÷
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
+
Grendelaget og lokalsamfunnet
Er lokalsamfunnet i en god og bærekraftig
utvikling?
Er lokalsamfunnets fremtidsvilkår gode?
Finnes det visjoner og mål for lokalsamfunnets
utvikling?
Finnes der lokale planer for utvikling?
Har man ambisjoner om vekst i lokalsamfunnet?
Har grendelaget tilstrekkelig fokus på vekst?
Anvender grendelaget tilstrekkelig tid på
utviklingsarbeid i lokalsamfunnet?
Har grendelag adgang til tilstrekkelige ressurser?
Er grendelaget riktig organiseret i forhold til
lokalsamfunnet?
Sitter grendelaget med den nødvendige kompetense til
å kunne utnytte sitt utviklingsarbeid?
Er det enighet og full oppbakkning i lokalsamfunnet
for utviklingsarbeid?
Støtter innbyggerne opp om utviklingsarbeidet?
Kjenner innbyggerne nok til grendelagets
arbeid?
Finnes det andre hindringer for utviklingsarbeid
lokalsamfunnet?
-
13
Gründerforum
Mentorprogram
for nye gründerideer
Modell Ryfylke Næringshage AS
Ryfylke Næringshage etablerte i 2013 via prosjektet Livleg
Engasjement et gründerforum i Finnøy som en del av Ryfylke
Næringshage sitt tjenestetilbud rettet mot gründere og gründerbedrifter, etter initiativ fra en tidligere gründer som i dag
har nådd pensjonsalder.
Formålet med tiltaket er å legge til rette for arbeidsplasser og stimulere til vekst i kommuner. Tiltaket
skal først og fremst bidra med hjelp i startfasen, enten dette gjelder:
invensjon (oppfinnelse), innovasjon (gründarskap) og investering (investoren), eller en sammenkobling
av disse tre.
Forumet har et arbeidende gründerforum på 6-8 medlemmer som deltar for et år av gangen og
består representanter med erfaring fra nærings-og samfunnsliv i kommunen. Forumet har med seg
minst en person med investorkunnskap. Forumet får med seg en sekretær fra kommunens næringsapparat.
14
1.
Metoden
Gründeren, eller bedriften som skal møte i forumet må ha utarbeidet en presentasjon av en
forretningsidé, eller ha jobbet ut en forretningsmodell. Dette betyr at gründeren må være
forberedt . Følgende moment forberedes:
• Hva er din forretningside?
• Hva gjør din ide/produkt/tjeneste unik?
• Hvem er kundene?
• Hvem er konkurrentene?
• Hvorfor skal kunden komme til deg heller enn til konkurrentene?
• Hvordan skal du selge produktet?
• Hvordan skal du bygge opp en lønnsom bedrift?
Gründere, som er kommet så langt i prosessen, at de ønsker at presentere en forretningsplan
for Gründerforum med sikte på å få hjelp til å finne investorer, skal ut over ovenstående, ha
utarbeidet følgende
• Hvilken kompetanse, kapital og nettverk har du/bedriften?
• Kva slags kapital har du brukt for? – et investerings budsjett
• Hvordan forestiller gründeren seg at en investor kan involveres som partner i bedriften?
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Det er Ryfylke Næringshage som avgjør om gründeren kan møte i Gründerforum
Gründeren gjennomfører et møte med fagperson i Ryfylke Næringshage og forbereder møtet
med forumet (1 time)
Presentasjon av konseptet for gründerforum: A) Gründeren får maks 15. min til å presentere
konseptet sitt, B) Deltakarer i gründerforum kan stille spørsmål til gründeren for eventuelle
avklaringer rundt konsept, C) Deltakerne i forumet diskuterer seg imellom, D) Gründeren får
råd og veiledning til hvilke tiltak han/ hun bør gjennomføre for å forbedre konseptet sitt.
Gründeren kan få mulighet til å møte i gründerforum to ganger – første gang kan være for
presentasjon av forretningside. Den andre gangen gang kan være for presentasjon av en forretningsplan med fokus på budsjett og investeringer. Gründerforum kan eventuelt hjelpe til
med å knytte kontakt til investorer til bedriften.
Gründerforum kan også tilby gründeren en mentor/fadder for spesielle tiltak
I etterkant av møte med gründerforum, skal gründeren sammen med fagperson i Ryfylke
Næringshage evaluere møtet med Gründerforum (same person som var med i førebuing)
Anna
Deltakerne i gründerforum skriver under taushetserklæring
Deltakerne i Gründerforum deltar på frivillig basis og har ikke betaling, men bidrar med
dugnadsarbeid.
Deltakerne i Gründerforum rekrutteres så langt det er mulig fra alle lokalsamfunn i kommunen.
15
Ingen kan alt
Alle kan noe
Sammen kan vi det hele
16
1. Idéuvikling
2. Organisering
3. Prosjektet på papiret
4. Innsamling
5. Realisering
6. Forankring
7. Evaluering
1. Idéuvikling
2. Organisering
17
3.Prosjektet på papiret
18
4. Finansiering
Slik dreper du en god
prosjektidé!
Vil du forhindre utvikling i ditt
lokalsamfunn? Da skal du sørge for
å kvele alle gode prosjektidéer i det
de blir lagt fram. F.eks. slik:
1. Det har vi prøvd før.
2. Det har vi aldri prøvd før
3. Det går ikke hos oss
4. Det har vi ikke tid til
5. Det koster for mye
6. Hvorfor forandre noe?
Det går jo så godt
7. Det er ikke vårt problem
8. Det nytter ikke allikevel
9. La oss se an tiden
10.Jeg vet godt hvorfor du sier
det
19
5. Realisering
6. Forankring
idé
t
på papire
20
iser
organ
ling
m
a
inns
ing
r
e
s
i
g
real
evaluerin
kring
n
a
r
fo
7. Evaluering
21
22
23
24
25
26
27
28
Nøkkelen er...
29
1
Analyse
2.
2
Visjonen
3
Planlegging
4
Effektmåling
1. Analyse
analyseoppgaven
30
SPØRSMÅL SOM MAN KAN STILLE TIL INNBYGGERE OG IKKE­INNBYGGERE:
Hvilke styrker ser vi preger vårt lokalområde?
Hvilket image kan vi tegne?
Hva gjør andre lokalområder som ligner oss, for å profilere seg selv?
Hvilke forhold kan vi påvirke ved å profilere oss (tilslutning til egne aktiviteter,
tilflytting, reiseliv)?
SPIDERDIAGRAM
31
2. Visjonen –
Det første spørsmålet er hvem vi vil rette vår profileringaktivitet mot?
Det neste spørsmål: Hva er hensikten, budskapet, som vi vil fortelle i forhold til de
enkelte målgruppene? Er det for å fremme tilflytting, arbeidsrelatert, rekreasjon, helse,
utdannelse?
OMDØMMEBYGGING
Hva ønsker vi å bli oppfattet som!
nytt
VI STILLER OSS SPØRSMÅLENE:
Hva kan nye innbyggere legge vekt på for å flytte til området?
Hva vil brukere av turstier legge vekt på for å komme til området?
Hva betyr enkelhet og lett adgang til informasjon, når målgruppen søker informasjon?
32
3. Planlegging
33
4. Effektmåling
MÅLGRUPPE
34
EFFEKTMÅL
35
MED FOKUS PÅ VIKTIGE
VERDIVAL I FINNØY
Lokale og regionale ambassadørar som
deltek i omdøme-og profileringsarbeid
Vital Rural Area 2009-2014
FINNØY
Samarbeidsprosjekt med lokalavisa Øyposten
36
Mobiliserer til viktige verdival
Heidi Skifjell, prosjektleiar Ryfylke Næringshage
- Eg har ei brennande interesse for verdispørsmål sjølv, og meiner at det er veldig viktig å ta vare på
dei unike verdiane me har i ei ny og utfordrande tid for lokalsamfunnet vårt. Det er dagleg leiar i Finnøy
Næringshage, Heidi Skifjell, som seier dette i samband med den breie mobiliseringa som næringshagen no har teke initiativet til, og som skal enda opp i eit større inspirasjonsseminar om verdival som ein
viktig del når det gjeld marknadsføring og næringsutvikling i kommunen.
Konkurransefortrinn
- Eg meiner at eit av våre konkurransefortrinn dersom me skal nå målet om nye innbyggjarar i åra
som kjem, er å ta vare på dei kvalitetane og verdiane me har. Dette trur eg vil føra til at me kan få enno
fleire gjester til å besøkja kommunen vår og til å styrka næringsaktiviteten generelt, seier Skifjell.
- Denne auka bevisstgjeringa på viktige verdival bør liggja som ei plattform i all aktivitet me føretek
oss. Mykje kan opplevast i vårt moderande velferdssamfunn, både via nett og teknologi. Men kva med
innleving som fysiske møter mellom menneske? Møte med kultur, historie, aktivt landbruk og historie. Eller kva med verdiar som samhald, tryggleik, identitet, trivsel, omsorg og omtanke. Slike verdiar
går aldri ut på dato, og folk søkjer etter denne type verdiar i våre dagar. Me har vore veldig gode på å
marknadsføre tomatar, bedehus og lokal historie og kultur. Det må me halda fram med. Men me må
også setja fokus på samhald mellom øyane, identitet, vårt unike kulturlandskap og verdiar som omsorg
og trivsel. Me må gjera kvarandre gode, klappe kvarandre på skuldra, heia fram og mobilisera folk.
Og ikkje minst leggja vinn på å vera både synlege og stolte over det me har, seier ho og legg til: Slike
verdiar trur eg også vil vera viktige for mange som kunne tenkja å busetja seg og etablera seg her i
kommunen.
No vil me at folk skal henta dei fram og bevisstgjera oss på dei, avsluttar Heidi Skifjell.
Vern om miljø og mangfald
Jarleiv Ladstein,
tilsett i Finnøy kommune
Jorda er grøderik, og det er stort
sett nok nedbør. Det er godt jorddekke til topps på dei fleste øyane,
og dei blir av og til omtala som dei
grøne øyane.For hundre år sidan
var dei ytre øyane stort sett snaue.
Men dei store trea sto då òg. Dei
største eikene på øyane har stått i
mange hundre år. I tillegg var det ein
del gamle kylleaskar som dei skar
greiner av til fôr. Slike kan òg bli fleire hundre år. Det
var lite med tre elles, så dei store trea må ha vore
endå meir synlege enn i dag.
Steingardane på øyane er òg med på å gi øyane
karakter. Nokre av steingardane er fleire hundre
år gamle, helst dei som skil matrikkelgardar
(td. mellom Søre Vignes og Ytre Ladstein).
Mange av steingardane mellom bruk og på
bruk blei lødd for om lag hundre år sidan.
Men om dei ikkje er så gamle, er dei like
fullt med og gir karakter til øyane. I tillegg til
steingardane har me nokre gamle hus og eld-
hus. Men ikkje mange. Naust og
jordkjellarar har greidd seg noko
betre.
I dag framstår øyane som eit
lappeteppe av dyrka jord, beite,
lauvskog, plantefelt, vatn, hei, myr,
knausar, svaberg og strandeng,
i tillegg til tekniske saker som
vegar, kaiar, linjenett og bebyggelse.
Øyane er kjenneteikna av stor
variasjon i landskapstype over kort
avstand. Dette gir ein rikdom av
artar, og er òg ein fryd for auget.
Kvifor skal me ta vare på dette mangfaldet,
biologisk så vel som kulturelt? Desse kvalitetane, både dei biologiske og dei kulturelle,
må me ta vare på for vår eigen del. Og blikket
vårt bør ikkje berre vera retta bakover. Det me
skaper i dag, skal me òg vera opptatt av. La
oss fara fram med omtanke og varsemd, og
gjera ting skikkeleg.
Det å kjenna at ein høyrer til ein stad som
har gode kvalitetar, det gir stolthet, sjølvkjensle og trygghet, ja identitet.
37
Ta vare på vår identitet
og vårt varemerke
Jon Asgaut Flesjå,
redaktør i Øyposten AS
Nye kommunikasjonar og det
generelle behovet for omstillingar
innanfor dei viktige primærnæringane, utfordrar både det sosiale-,
kulturelle- og næringspolitiske
miljøet i kommunen vår. På same
måten vil det også utfordra det
vakre kulturlandskapet rundt oss.
Eit kvart menneske sin identitet
blir skapt i det kulturelle og sosiale livet du lever og
har levd i. På same måten vil naturmiljøet rundt vera
med å leggja føringar for dei livskvalitetane som er
avgjerande for ditt endelege val av buplass.
Det er sjølve innhaldet i dette samspelet mellom
det sosiale nærmiljøet og naturmiljøet rundt, som
har vore avgjerande for at me har valt å busetja oss
på dei grøne øyar i Ryfylke.
Kva verdiar og haldningar er det så dette miljøet
inneheld. Kvifor er desse viktige for oss? Er dei
bremsekloss, eller kan det fremja vekst og utvikling i
lokalsamfunnet vårt?
Hardt arbeid
I Finnøy er folk vane med at dei må arbeida hardt
for å skapa verdiar. Dette ligg nedfelt i den lokale
bondekulturen som me er prega av, og har på mange
måtar vore med på å forma vår eigen identitet Denne
type haldningar er viktige og etterspurde for ei kvar
bedrift, og er grunnleggjande og viktige verdiar
ryfylkingane har og som ein tek med seg som solid
ballast ut i arbeidslivet.
Primærnæringane har i alle år vist evne til omstilling og nytenking gjennom å ta i bruk nye produksjonsmetodar, og har kunna dra vekslar på eit unikt
fagmiljø. Kombinasjonen av viljen til hardt arbeid og
evna til omstilling og nytenking bør gi grunnlag for å
skapa lokale arbeidsplassar inn i ei tid der primærnæringane står framfor store utfordringar.
Dette har me sett mange gode eksempel på har
skjedd i vårt lokalmiljø og er blitt eit varemerke som
mang ein finnøybu er kjent for.
Nøysemd, omsorg og givarglede
Bedehuskulturen har i alle år sett sitt preg på våre
små lokalsamfunn, og knapt nokon stad i landet er
offerviljen og givargleda større enn det ein finn her.
Finnøy var i si tid ein arnestad for norsk misjonsverksemd og det har prega det sosiale miljøet og kulturen
vår. Mange har oppfatta dette miljøet som trongsynt
og intolerant, mens andre har opplevd at der også
finns mykje av både kjærleik og varme og difor har
gode relasjonar til det.
Å ha omsorg for kvarandre og visa både nøysemd
38
og givarglede er haldningar som
finnøybuen er kjent for og som er
blitt ein sentral del av vår kulturarv
og identitet. Likevel er det viktig å
vera open og inkluderande, utvisa
respekt og toleranse for andre
kulturar og meiningar utan at ein
av den grunn treng å gå på akkord
med si eiga overtyding. Det er eit
slikt humant samfunn den store
majoriteten av oss ynskjer å utvikla.
Dugnad og fellesskap
Det frivillige lag og organisasjonslivet har alltid hatt
ein sentral plass i vårt lokalmiljø. Dei mange idrettsanlegga og kulturbygga er blitt realisert og blir drifta
gjennom ein oppofrande dugnadsinnsats. Dette er
med på å gi ei kjensle av eigarforhold til aktivitetane
og sjølve anlegget, og er eit viktig signal om at skal
ein verkeleg få noko til, så må ein vera med på å
skapa det sjølv. Det sosiale livet blir på mange måtar
skapt gjennom felles arbeidsinnsats, samhald, diskusjonar og ikkje minst gjennom dei gode opplevingane
på tvers av generasjonane. Alt dette har element av
verdiar i seg som er viktige for oss og som spesielt
Finnøy Idrettslag , både internt i kommunen og regionalt, er den beste eksponenten for.
Naturmiljø
Det unike kulturlandskapet som omgir oss er det
overordna viktig å ta vare på. Det er i dette naturmiljøet du har ditt daglege tilhald. Her beitar dyra og
her går du på tur, og her kan du frå flotte utsiktstomter kvila auga dine på sjø. Eit slikt landskap
blir på denne måten også ein del av vår identitet
óg vårt verdigrunnlag. Det er slike bukvalitetar me
ynskjer å marknadsføra. Difor må det og leggjast
klare og forpliktande politiske føringar for at me
kan ta vare på dette unike naturmiljøet.
Eksponering
I Finnøy er ein rik på både menneskelege og
naturgitte ressursar. Det er viktig at dei kreative og
skapande kreftene får eksponere seg og bli gitt dei
beste ramevilkår. Tomatfestivalen er ein slik arena
kor vår eigen kultur, identitet og dei skapande krefter verkeleg får utfalda seg og bli marknadsført.
I eit urbant og fleirkulturelt samfunn er det
viktig at me held på vår eigenart og vårt særpreg.
Difor er me viss på at festivalhelga igjen kan bli
eit utstillingsvindauga som kan visa dei beste
sidene av dei verdiane og identitetsskapande
kreftene som lokalsamfunnet vårt har å by på.
Det vil gi grunnlag for vekst og utvikling for heile
lokalsamfunnet vårt.
Fellesskap
Eilef Gard,
innbyggjar på Talgje i Finnøy
”Mennesket skaper verken naturen
eller dens lover. Men de skaper sin
sosiale verden - selv om dette skjer
uten deres vitende.” Dette seier Cato
Wadel, tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. Ein lokal variant kan vera stubben om turisten i
samtale med ryfylkebonden. Turisten
kommenterte det vakre landskapet
Vårherre hadde skapt. Bonden kunne vera einig i det,
men la til: Men du skulle sett korleis det såg ut her når
han heldt på åleine!
Det var eit samfunn turisten såg. Bonden visste at
det låg mykje hardt arbeid bak. Han uttrykte på sin
måte det som er grunnleggjande for samfunnsvitskapen: Samfunn er menneskeskapte konstruksjonar.
Dette gjeld også våre øysamfunn. Ut frå dei føresetnadene som gjeld har folk i uminnelege tider bygd opp,
utvikla og endra næringsvegar, buformer, samversformer, samferdsle, religiøse uttrykksformer, familiestrukturar, alt det som har med eit samfunn å gjera.
Noko har vorte til mest ”av seg sjølv” fordi det viste
seg å vera praktisk og nyttig, andre ting ligg det meir
formelle val og avgjersler bak, som det nye tunell- og
ferjesambandet i kommunen.
Fellesskap er eit ord som gjerne vert brukt om slike
små samfunn. Begrepet vert som oftast fylt med
positivt innhald. Det vert snakka om styrken i små
tette fellesskap der alle kjenner alle og tek ansvar for
kvarandre og at dette er noko av det som kjenneteiknar kommunen vår. Ideen om fellesskap slik den ofte
kjem til uttrykk her har bakgrunn i det tradisjonelle
jordbrukssamfunnet der folk var avhengige av hjelp
til ulike arbeidsoppgåver. Nokre døme: På Talgje var
det til midten av nittenhundretalet fleire trøskjelag.
Naboar måtte arbeida saman for å få grøda i hus. Folk
slakta til ulike tider og delte deler av dyret mellom seg.
På den måten hadde dei ferskt kjøt over ein lengre
periode. Eg kjenner til liknande ordningar frå andre
samfunn. Blant nomadar i Kenya er det heilt nødvendig for å overleva at medlemer frå fleire husstandar
hjelper til når dyra skal til brunnane for å drikka. Slike
arbeidsfellesskap krev tilslutning frå alle medlemer
og gir lite rom for individuelle ynskje og behov. Den
enkelte er avhengig av fellesskapet for å overleva og
difor er det avgjerande at fellesskapet fungerar. Individuelle avvik frå fellesskapet vert sanksjonerte enten
direkte eller indirekte på ein slik måte at alle veit at dei
må fylgja felles normer.
Øysamfunna i kommunen er i endring. Me som bur
her i dag er ikkje i same grad som før avhengige av
kvarandre for å klara dei daglege arbeidsoppgåvene.
I mange år allereide er fleirtalet av dei yrkesaktive
sysselsette i andre næringar, i og utanom kommunen.
Me ynskjer vidare vekst i folketal
og lokale næringar. Det vil mest
truleg skje ved ein kombinasjon av
auka busetnad og arbeidspendling, og utvikling av næringsvegar som ikkje er knytt til dei
tradisjonelle primærnæringane. Me ynskjer å realisera
eigne behov, både privat og i
yrkessamanheng. Difor er det
kanskje ikkje den tradisjonelle
forma for fellesskap me vil ha
nå, der det var lite rom for individuelle initiativ.
Er det mogeleg å finna eit nytt fellesskap som
tek vare på samhaldet og solidariteten samtidig som me kan oppleva fridomen i eit moderne
samfunn? Eit fellesskap må byggja på nokre felles verdiar som dei fleste kan slutta seg til. Eg vil
føreslå døme på slike verdiar som eg meiner kan
drøftast:
• Dugnader og engasjement i lokalmiljøa for
tiltak av felles interesse. Dette er i dag noko som
fungerar godt og som kan og bør takast vare på
inn i framtida.
• Kulturlandskapet, og miljøet langs sjø og
strender, som er eit viktig salgsargument for å få
folk til å besøkja og busetja seg i kommunen, og
ein ressurs for oss som bur her. Vestlandet er i
ferd med å gro til med kratt og skog. Det kostar
å oppretthalda eit ope landskap, men kven skal
dekkja dei kostnadene når det kanskje ikkje lønner seg for jordbruket lenger?
• Eit sjølandskap som er tilgjengeleg for alle, der
ikkje private interesser og byggjing i strandsona
stengjer ute fellesskapet.
• Forvalting av lokal historie på ulike måtar.
Dette skaper identitet og tilknyting. Tilbod om
innføringskurs i lokal historie og kultur for nye
innbyggjarar i kommunen.
Styresmaktene gjer vedtak som får direkte
innverknad på lokalmiljøet, men alle har eit
ansvar for å vera med og bestemma i kva retning
utviklinga skal gå. Dette bør me snakka om slik
at det ikkje er tilfeldige interesser som får styra.
Eit lokalsamfunn er summen av dei som bur der.
Saman kan me alle vera med slik som bøndene
før i tida var med på å vidareutvikla og skapa eit
samfunn som er godt å bu i og besøkja. Dialog
mellom dei ulike interessentane i samfunnet vårt
er avgjerande for at me skal få dette til. Kanskje
er ein slik dialog den viktigaste verdien som fellesskapet skal byggjast rundt framover?
39
Verdier og innovasjon
Terje Handeland, direktør i
Ipark og utflytta Finnøybu.
I siste halvdel av sytti-åra
arbeidde eg nokre år på
oljeplattform i Nordsjøen. Det
var på Frigg-feltet og sjefane
våre var italienske og franske.
Mesteparten av arbeidarane
kom frå Ryfylke, og vart fort
respekterte for høg arbeidsevne og –moral. Iblant kunne
det vere vanskeleg å finne på
nok arbeid, ettersom nordmennene fekk jobben så fort
unnagjort. I mangel på andre
oppgåver hendte det at sjefane prøvde å setje oss til
å ause regnvatn frå plattformdekket (som det danna
seg småpyttar på når det regna.) Det fann ryfylkingane seg ikkje i, og ausesakene fauk bortover dekket.
Arbeidet skulle vere nyttig og gje meining. Der gjekk
grensa!
Historia kan tene som eksempel på sentrale verdiar
frå vår region. Folk er vane med å arbeide hardt
for å skape verdiar. Det er gjev meining, og det gjev
respekt. Ein arbeider ikkje for å tene sjefen, men for å
løyse viktige oppgåver. Ressursane skal brukast med
omtanke, slik at det gjev mest mogeleg framskritt.
Eit anna særtrekk ved regionen vår er evna til finne
nye måtar å skape verdiar på. Kanskje har det med
dei ofte karrige gardane, og det ustadige veret å
gjere? Opp gjennom tidene har ein stadig måtta finne
nye og betre løysingar for å klare seg. Undersøkingar
viser at Rogaland er blant dei fremste i landet når
det gjeld innovasjon og nyskaping. Der har me vore i
fleire år.
Kombinerer me dei to eigenskapane; evna til å
arbeide hardt og evna til å skape nytt, har me eit godt
grunnlag for den vidare utviklinga av eit attraktivt
samfunn som folk ynskjer å bu i.
Finnøy-samfunnet har nettopp gjort store framsteg innan kommunikasjon, men opplever krevjande
tider på andre område. For tida skaper låge tomatprisar store utfordringar. Produsentar innan andre
næringar opplever også at prisane svingar, og nye
internasjonale avtaler kan endra utkomet dramatisk.
Utfordringane vil kome også i framtida.
Kva kan ein så gjere for at folk i Finnøy skal
fortsetje å tru på framtida? Ein strategi er å byggje
på det som er sterke verdiar og på dei føresetnadene
ein har. I praksis betyr dette mange og samansette
tiltak, men her har eg lyst til å trekkje fram Finnøy
Næringshage som eit teneleg verktøy. Næringshagen
er eit aksjeselskap som skal arbeide for å skape nye
verdiar i eksisterande næringar som landbruk, gartneri og turisme, og i tillegg skal næringshagen hjelpe
40
personar som ynskjer å starte opp nye
bedrifter. Dette skal ein klare gjennom
godt samspel med folk som har idear
og initiativ, og gjennom å vite kor ressursane finst. Næringshagen er kjend
med kor det gå an å søkje om midlar,
for eksempel frå Landbruksetaten
eller frå Innovasjon Norge. Vidare er
næringshagen med i fleire fellestiltak
som skaper nye nettverk og som gjev
idear og inspirasjon til ny verdiskaping.
Her kan ein nemne prosjekta
”Meir mjølk i tankane” (prosjekteigar
er Finnøy kommune), ”Smaken av
Ryfylke” og ”Styrking av veksthus”. I
tillegg gjev næringshagen praktiske
råd og hjelper gründerane i dei ulike trinna med å
skape nye bedrifter. Dei siste åra er det starta mange
gode bedrifter i Finnøy. Mange av dei med hjelp frå
næringshagen, men også mange på eiga hand. La
oss ikkje gløyme det. Så Finnøy har folk med gode
verdiar, som liker å arbeide og som er flinke å skape
nytt. Det nyttar å satse på desse, anten dei er i primærnæringane eller dei finst innafor andre næringar. Dette er det viktig å byggje vidare på, ikkje minst i
næringspolitisk forstand.
Kva kjenneteiknar ein gründer? I følgje forskaren
David McClelland er det særleg tre forhold som er
viktige:
1) Å bli uavhengig og å få kontroll over eigen situasjon
2) Ønskje om å lukkast og å vise at ein klarer å prestere ut over det andre klarer
3) Å lukkast med noko gjer ein tilfreds
Det er altså ikkje ein grunn, men som regel samansette grunnar som er årsak til at folk tar steget som
gründer. Ein kan sjølvsagt gå langt inn i denne problematikken, men i vår samanheng er det viktigaste å
forstå litt av desse drivkreftene og å leggja forholda til
rette for dei som vil etablere noko nytt. Finnøy kommune har gjennom si deltaking i Finnøy Næringshage vist at dei vil føre ein aktiv næringspolitikk på dette
området. Utan nye næringsvegar stoppar samfunnsutviklinga opp. Det er ein kjensgjerning at det kan
kome mykje positivt ut av ei krise eller vanskelege
tider. Då er innovasjonsevna på topp. La oss vere
opne og positive til dei som tør å setje i gang. Rektor
Magnus Mathiesen ved Rygjabø Vidaregåande skule
har sagt at om ein får til satsinga på oppdrett av
kråkeboller, kan det få større konsekvens for Finnøysamfunnet enn tomatsatsinga.
Tenk så flott om han får rett!
Menneske som
ser menneske
Gro Skartveit,
innbyggjar på Halsnøy i Finnøy
Ein laurdag i mai skjedde det
noko viktig på Talgje, Finnøy, Gutar
13-14, spelte fotballkamp mot
Stål. Som fotballinteressert tante
til ein av spelarane reiste eg dit for
å vere ein god supportar. Me var
på Talgje i god tid før kampen og
etter ein biltur på øya var me på veg
til stadion. Plutselig lyste det mot
oss frå panelet i bilen. STOP stod
det med store raude bokstavar. Me
hadde ikkje anna val enn å stoppe,
gå ut, opne panseret og sjå om me
fann ut kva som var gale. Men det er grenser for kva
ein skal ha vit på, og det hjalp lite å stå og kikke ned i
motoren. I slike situasjonar kjenner eg meg som det
eg er; veldig hjelpelaus. Medan me stod ved bilen
kom to tenåringsjenter forbi. ”Treng de hjelp?” Ja,
me gjorde jo det, erfaringa eg har som sosionom
strakk ikkje til i møte med ein bilmotor. ”Eg skal
hente far min, han kan hjelpe dykk” sa den eine
jenta og ikkje lenge etter kom det ein mann som gav
oss hjelp slik at me kunne køyre vidare.
Me fekk med oss det meste av kampen, men
det var ikkje berre dei flotte ungdomane på fotballbanen som gav oss ein god dag på Talgje. Jentene
som spurte om me trong hjelp og faren som kom
og hjalp oss gjorde inntrykk. Når ein står hjelpelaus
i vegkanten så er ein totalt avhengig av andre. Dei
flotte jentene på Talgje og faren såg oss og gav hjelp.
Det var godt!
Alle treng å bli sett av andre, alle vil til tider stå
hjelpelause i vegkanten. Sjølv treng eg det ofte,
anten det gjeld praktiske ting eller det er møte med
livet som gjer at eg treng støtte og omsorg. Livet byr
på forskjellige utfordringar, både praktiske og kjenslemessige. Bilar kjem framleis til å stoppe, økonomien kan bli vanskelig, helsa kan svikte, kjensla av
å ikkje strekkje til er ein tittgjengd gjest hjå mange
og livsgleda kan forsvinne i periodar. Berre dei neste
dagane vil det i kommunen vår vere nokon som
treng praktisk hjelp, nokre som treng ei tekstmelding som seier. ”Du er flott”, eller nokre som treng å
bli lytta til fordi børene er for tunge å bere for tida. På
årets lysaste natt vil det vere ein del som har mørke
tankar.
Greier me i desse situasjonane å sjå einannan, å
strekkje ut ei hand til dei som treng det? Me må
aldri gløyme at me slit med vårt kvar vår gong, ofte
gøymt bak våre flotte fasadar. Kor godt det då er
med ord og handlingar som formidlar ”Eg ser deg”. I
vår lille, flotte, kommune trur eg at me har ein verdi
som ikkje fins mange andre stader. Me kan stille opp
for einannan. Dette er ein verdi som er avgjerande
for om det er ein god stad å leve. Det er godt å høyre
til i eit fellesskap der ein ikkje alltid treng be om
hjelp, men bli tilbudd hjelp fordi andre
ser. Det er godt å bu ein stad der turen
på butikken tek lang tid på laurdagen
fordi ein står og ”drøser” med andre
som handlar. Dette er òg ein måte å
sjå einannan på. Eg er veldig glad i
lefse, men ikkje god å bake. Difor er
det godt å ha ein nabo som gjev meg
lefse til jul og som får gome i byte. Me
må ikkje ha eit samfunn der alle skal
kunne det same. Tenk kor fattige me
vert då! For ikkje lenge sidan høyrte eg
nokre kloke vissomsord: ”Det hadde
blitt stilt i skogen om berre dei fuglane
med den finaste stemma hadde
sunge”.
Å sjå einannan er ikkje noko som er viktig berre
i privatlivet. I jobbsamanheng er dei fleste av oss til
for andre. Fleire bedrifter, organisasjonar, kommunar og andre seier fylgjande: ”Me møter dei som
kjem til oss med respekt”. Dette høyres fint ut, men
eg meiner ingen kan seie noko slikt. Me kan seie me
ynskjer å møte andre med respekt og så er det dei
som kjem til oss som kan avgjere om dei vert møtt
på ein respektfull måte. Difor skal me kanskje heller
vere flinke til å spørje folk om dei vert møtte med
respekt i staden for å slå fast at ein møter andre på
ein respektfull måte.
Eg likar ikkje ordet saksbehandlar, eit ord som
ofte vert brukt. Me har det i barnevernet, nav og i
andre instansar. Etter mi meining skal ikkje saksbehandlarane fyrst og fremst behandle saker, men
dei skal møte menneske som har ulike utfordringar
i livet. Uansett om den eine personen i desse møta
er tilsett ein stad og har reglar å fohalde seg til så
er det alltid menneske som møter menneske. Og
det avgjerande i slike møte er som regel ikkje i kor
stor grad den tilsette finn umiddelbare løysingar på
eit problem, men korleis ein vert møtt. Dei siste åra
har eg møtt mange menneske som har slite med
rus i familien. Gong etter gong har dei teke kontakt
med hjelpeapparatet. Og gong etter gong har eg fått
høyre at det er korleis dei pårørande vert møtt som
har vore avgjerande for om møtet har vore godt eller
dårlig.
Når nokon tek konkakt med ein instans for å få
hjelp er ein avhengig av å bli sett. Dette gjeld anten
det er på det praktiske eller kjenslemessige området. Tenk om alle instansar i kommunen vår, både
offentilige og private automatisk hadde gjeve svar
på alle henvendelsane dei får der det vert takka
for at dei tek kontakt, at ein sa noko om prosessen vidare og når ein får endelig svar på det ein
spør om. Då hadde mange fleire kjent seg sett.
Dersom me vil at innbyggjarane skal trivast
i Finnøy er det viktig at alle blir sett, uansett
behov og livssituasjon. Uansett kva rolle ein har
i kommunen vårt dreier det meste seg om menneske i møte med menneske!
41
Skal ikkje tas for gitt
Geir Skadberg, Fylkesmannen i
Rogaland Landbruksavdelinga
42
Kven kjenner vel ikkje til ”Se hva som
skjer…..” frå TV2 ruta – introduksjonen
til kva vi har i vente tv-kvelden. Slik føler
eg også omkring utviklinga i landbruket
generelt og kulturlandskapet spesielt.
Masse politikk og virkemidlar til trass
– kva vil skje i Finnøy – med den viktige
verdiskapande landbruksnæringa, med
dei vakre kulturlandskapa – og – kva
betyr dette for deg - for kvalitetane ved å
bu i Finnøy kommune, og for framtida for
øyane og lokalsamfunna? Eg veit ikkje.
Men eg trur de innbyggarar i stor grad
kan påverke utviklinga sjølve.
Anti-jantebygda ligger utenfor allfarvei. Samtidig
har stedet en drivkraft i seg til utvikling og nyskaping.
Folk i bygda har pågangsmot og en identitets- og fellesskapsfølelse. De som bor her verner om bygda, men
ser samtidig at åpenhet og nytenkning er nødvendig
for videre eksistens. Bygda ligger så langt fra byer og
større tettsteder at den oppfattes som et selvstendig
sted som selv må sørge for å overleve. Samtidig er
det mulig å ukependle herfra til større arbeidsmarkeder. Livet her skapes av folk i bygda – ved samhold,
arbeidsinnsats, diskusjoner og utvikling. I 2020 er de
flertallet av gårdsbrukene organisert i samdrifter. Dette
var en utvikling som gikk raskt på 2010-tallet. Det gjør
at det fremdeles er lys i gårdsvinduene. Samtidig har
gårdsfamiliene tid og rom til å arbeide med andre ting
enn gården. Et gjennomgående trekk er at de fleste
gårdbrukere driver en form for tilleggsnæring.
Agrobusiness-bygda ligger i et svært produktivt
landbruksområde. Bygda er både et sted og et samfunn. Stedet har i dag et sterkt landbruksfaglig miljø
der landbruk og bondekultur har preget bygda i ”uminnelige tider”. Samfunnet har beholdt mange av de
familiemessige og økonomiske båndene som har preget området. Stedet er på mange måter både sentralt
og skjermet. For besøkende som i år 2020 ikke har
vært i bygda siden 2005 er det to viktige utviklingstrekk
som har satt sitt preg på stedets utseende. Gårdene
har blitt færre og større. Det åpne landskapet er nå i
enda større grad enn i 2005 preget av intensiv landbruksproduksjon. Skillet mot nabobygdene er utvisket,
for også der drives intensiv jordbruksproduksjon.
Desse to sitata er henta frå Framtidsbygda 2020 fire forteljingar om framtida for bygder som alle i 2005
hadde mykje landbruk – og som vi følgjer fram til 2020.
Eit viktig føremål med forteljingane er å skape engasjement – er dette historier eg vil vere ein del av, skal
vi unngå dette, skal vi ta til oss noko av det som blir
omtalt ……….? Eg trur Framtidsbygda 2020 skildrar ein
del av det som vil skje i Finnøy dei komande åra. Det
blir endringar.
Kva slags kommune er Finnøy? For meg er det
naturleg å ta utgangspunkt i menneska og landskapet.
Og det er på landbruksvegen eg har gjort meg kjend.
Næringsmessig er Finnøy ein stor og viktig landbruks-
kommune – over 30% av sysselsette
med arbeidsstad i Finnøy arbeider i
landbruket. Det er bra, fordi landbruket
er ei meiningsfull og verdiskapande
næring – som også produserer mange
andre gode for folk flest. På den andre
sida gir også dette større utfordringar.
Landbruket er i utvikling - det blir færre
gardsbruk og dei blir større. Og norsk
mat skal folket få også i framtid – m.a.
frå bøndene i Finnøy. Korleis vil landbruket i kommunen utvikle seg – vil vi
få fleire agrobusinessbruk og samstundes fleire bruk som står for ulike
nisjeproduksjonar? Eg trur det. Eller
kva trur du?
Landbruket i Finnøy har eit svært godt utgangspunkt – kanskje først og fremst på grunn av arbeidssame bønder og gartnarar med kloke haldningar til
vekst og utvikling, samstundes som dei held fast på
verdiar som kultur, identitet og omsut for kvarandre.
Og mange har ryddige tun og fine blomsterbed (fortel
ein god del)! Landbruket er truleg den største bedrifta
i kommunen, men ein total omsetnad på fleire hundre millionar kroner årleg. Mjølk, storfe, sau, høns,
kylling, gris og tomat er dei tyngste produksjonane.
Og landbruket i kommunen har dei siste åra halde
produksjonsvolumet eller til og med hatt auke for fleire
produksjonar. Eg trur landbruket i Finnøy også i framtida vil produsere minst lik mykje mat som i dag, men
at færre bruk står bak. For å få til dette trur eg det viktigaste er å snakka opent om hovudutfordringane, heve
blikket og tenkje heilskapleg og ikkje minst – sleppe til
dei som vil satse.
Eit øyrike i vekst – er ”overskrifta” på kommunen si
heimeside. Blåfargen dominerer. Sjøen er blå – men
øyane er grøne. Det må bli blågrønt av slikt. Fargane
skal jo seie noko om staden – om menneska, naturen
og næringslivet. Øyane er gitt av Vår Herre. Bøndene
skal ha æra for det meste av landskapet i kommunen.
Dette landskapet kallast kulturlandskap – ein slags
landskapspark eller næringshage om du vil. Her beiter
dyra. Her går du tur. Dette landskapet kviler du auga
dine på. Eit kulturlandskap blir fort ein del av eins
identitet. Viktig for folkehelsa. Og viktig for anna liv –
som næringsliv og reiseliv. Korleis vil dette verdifulle
landskapet , som alltid har vore der, utvikle seg? Se
hva som skjer? Nei, då kan det bere galt av stad. Dette
må folket, politikarane og bøndene i kommunen ha
meiningar om – og aktive haldningar til.
Til sist; Velkomen til Finnøy! står det på heimesida.
Eg veit at det er ærleg meint. Til nye som vil busette
seg – eller til dei som berre ønskjer å besøka kommunen. Begge kategoriar representerer god næringsutvikling. Nokre av dei besøkande er såkalla
turistar. Dei vel Finnøy for å få opplevingar og dei er
villige til å betale for det. Kultur- og reiselivsnæringar har eit stort potensial i øyriket. Kombinert med
auka satsing på lokale matspesialitetar – bør eit
besøk til – eller ein smak av Finnøy –bli i kategorien ”berre må ha det”.
Så som i himmelen-
Finnøy må tilby mer enn natur
og tomater for å få de unge hjem.
Tore Sevheim,
utflytta Finnøybu
Det er ikke mange plasser jeg
ikke treffer på folk som kjenner, eller har truffet på noen fra
Finnøy. Finnøybuen er ivrig etter
å understreke hvor han kommer fra, nærmest unik sådan.
Finnøybuen svarer ikke utenfor
Stavanger på spørsmål om hvor
han er ifra. Han svarer Finnøy. I
folks hunger etter mer kunnskap
om denne plassen som de stadig
treffer folk fra, får jeg gjerne
spørsmål om vi har vei, skole,
bibliotek osv. Ja da, det har vi. Til
og med bank, svarer jeg. Folk blir
imponert. Selv er jeg det ikke. I en katalog jeg har
over Finnøy kommune, blir servicetilbudet brettet
ut over fargerike sider med vakker natur i bakgrunnen og nærbilder av tomater. Alt i alt kan det
oppsummeres som helt gjennomsnittlige tjenester i
Kommune-Norge med vakker beliggenhet. Hvorfor
skal jeg flytte dit? I en kommune med stram økonomi og fraflyttingsspøkelset hengende over seg,
burde jeg kanskje ikke forvente annet. Jo, jeg burde
det! Å måtte snu på kronene fremmer kreativitet.
Det er én av tingene jeg savner når jeg blar gjennom den turkisblå Finnøy-katalogen. Noe spesielt
og unikt som viser at her er det guts, her skjer det
ting og her er det verdt å flytte til.
Asfaltbarn leker best
Ta for eksempel barnehagen på Judaberg. Jeg har
ingen kunnskap eller forutsetning for å kunne si
noe om det er en god eller dårlig barnehage, men
kan observere at det er et hus med tilhørende inngjerdet, asfaltert lekeplass. Like bak ligger skråningene. Der ligger mulighetene. Jeg finner det underlig at da kommunen bygget ny barnehage, ikke tok i
bruk mulighetene som naturen gir. Det trenger ikke
å koste mer, det bare krever litt mer. Litt kreativitet.
Litt guts. Da kan man få et tilbud som kan lokke folk
til Finnøy.
Eller ta biblioteket. Det har ikke forandret seg
siden da jeg gikk på Sentralskulen og ble tvunget til
å låne en bok jeg ikke ville lese. Den fremstår som
bibliotekarstereotypiens våte drøm. Grått, trist og
lyden av tøfler. Enn så lenge er vi avhengige av at
kommunen skal få et snev av inspirasjon for at den
kommende generasjonen finnøybuer skal få sin.
næringstomt, næringsareal,
næringspark og alt annet som
inneholder ordet næring er svært
viktig og helt avgjørende. Min
konnotasjon til ordet næring i
Finnøy-sammenheng innebærer
store, tunge og bråkete maskiner. Gjerne med et lass stein.
Eller nye bygg som skal fylles
med gammelt innhold. Helst
på steder jeg kunne tenkt meg
å ha et hus. Men poenget med
næringsutvikling må jo være å
legge til rette for noe helt nytt.
Næring kan være andre ting
enn store maskiner. Noe som
gir merverdi og livskvalitet for
folk flest. Nå blir fergekaien på
Judaberg flyttet og det åpner seg et nytt areal midt
i hjertet av kommunen. Hvorfor ikke legge til rette
for de som selger grønnsaker, blomster og klær?
Øyene bugner av gode råvarer, og hvor ville vel vært
mer naturlig for både innfødte og tilreisende å kjøpe
ypperste vare rett fra produsenten? Få ting er vel
mer i tiden enn lokale produkter og ”smaken av det
ekte”.
Unike tilbud og spennende tanker satt ut i live
er det som skal til for å fremstå som en attraktiv
kommune. Skal vi satse på grønn energi og nullutslippsboliger? Er gårdsbarnehager noe for oss?
Kan vi lage et unikt kulturtilbud? Hvordan kan vi få
til noe som nesten ingen andre har? Slike spørsmål
må stilles. Kommunen må tørre å tilby noe utenom
det vanlige, finne nye inspirasjonskilder og innse
at en utkantkommune må tilby mer enn boliger og
en fremtidig plass på sykehjemmet. Først da kan
arbeidssøkende eller andre som reiser til Finnøy
tenke at, ”ja, her virker det som en god plass å bo.
Her får jeg noe jeg ikke gjør andre steder. Også jeg
lengter til Ryfylke i kveld.”
Det trenger ikke å være dyrt fordi det er annerledes eller bedre. Se bare på det kjente sykehjemmet Lotte i København i Danmark, der de eldre får
snaps til kveldskaffen og drar årlig på sydenferie.
De sparte penger på et bedre tilbud, men de måtte
tørre å være annerledes for å få det til. Finnøy kommune kan også være annerledes, men må gjøre
noe med det, ikke bare tro at man er det. Så:
Kjære kommunen min, du som ligger i Ryfylke, kan
du gjøre øyriket ditt til himmelen min?
Et liv etter næringslivet
Som jevnlig leser av Øyposten har jeg forstått at
43
Sted skaper folk
Av Per Fugelli, Sosialmedisinar
Mennesket er ikke en øy, heter det.
Nei, de 2824 innbyggerne i Finnøy
er 16 øyer, fordi sted, natur og klima
former folk. Mennesket er ikke et
1-tall, sier vi i mitt fag, sosialmedisinen. Nei, mennesket er en del av
en sum, i Finnøy 2824 borgere som
utgjør det sosiale miljøet. Mennesket
skaper ikke seg selv. Det blir skapt
i samspill med naturmiljøet og det
sosiale nærmiljøet. Derfor blir STEDET viktig for menneskets utvikling,
livskvalitet og helse. Stedet du bor
på er med på å prege identiteten din.
Så sterk er denne koblingen mellom
personlighet og sted at den går igjen
i navnene våre. På Storhaug skole i Stavanger
for 60 år siden het kameratene mine Hjelmeland, Idsø, Bergøy, Nedstrand, Lyse og Utstein.
Tradisjoner, verdier, væremåter, guder, natur og
næring på disse stedene setter sitt stempel på
deg. Derfor er valg av sted å bo på viktig.
I tillegg til en trygg jeg-følelse kan bostedet by
på en annen helsekilde: tilhørighet. «To be or not
to be, that is the question,» sier Shakespeare.
Nei, sier den franske dikteren Marcel Proust:
«The question is not as for Hamlet to be or not to
be, but to belong or not to belong.» Det avgjørende for mennesket er å høre til og å føle seg sett
og trygg i sin flokk. «Mennesket er skapt for samfunnsfellesskap. Det er bevist for lenge siden,» sa
den romerske keiseren Marcus Aurelius med tilnavnet «Den kloke» for 2000 år siden. Mennesket
er menneskets glede, står det i Håvamål. Utenom
familien er lokalsamfunnet vår viktigste kilde til
samvær og fellesskap. For mange mennesker er
det en rikdom i livet å ha røtter på et sted, høre
hjemme i et lokalmiljø med sin historie, sine
fortellinger, sine sanger, sine hendelser knyttet til
årstidene, sin kirke fra 1100-tallet, sin 10 000 år
gamle isbjørn.
Selve ordet helse kommer av gammelnorsk heil
som betyr å gjøre hel. Opplevelse av helhet og
sammenheng i tilværelsen er helsens grunnmur.
Stedet er limet mellom mennesket, naturen og
kulturen.
«Mennesket skal ikke være alle steder fra, det
skal være hjemmefra,» sier Knut Hamsun. Isak
Sellanrå fant lykken og markens grøde på sitt
sted, på livstid. Tarjei Vesaas lar Per Bufast
finne sjelefred og trivsel når han finner sitt sted
i Det store spelet. I dag er det nok flere som
44
følger Øyvinds lengsel i
Bjørnstjerne Bjørnsons
Over de høje fjælde:
Ud, vil jeg! Ud!
o, så langt, langt, langt
over de høje fjælde!
her er så knugende,
tærende trangt,
og mitt mod er så ungt og
rankt,lad det få stigningen friste,
ikke mod murkanten briste!
Det moderne mennesket
velger kanskje flere steder
å bo på, alt etter livsfase,
lyst og mulighet. Og selv
Per Bufast kan i 2010 besøke resten av verden
fordi stedet hans er «koplet til» med broer, tuneller, båt, bil, fly og internett. Men dette reduserer
ikke stedets makt over menneskets liv. Kanskje
er det tvert om slik at stedet som ankerfeste øker
i betydning i globaliseringens og flyktighetens
tid? Når stedet har så stor innflytelse på helse og
livskvalitet blir det viktig å være bevisst på sted
og verdivalg. Ulike steder har ulike egenskaper.
Det gjelder å finne et sted som passer for meg
og mine, et sted som har nettopp de kvalitetene
som jeg ønsker for meg og min familie. Verdienes
meny er mangfoldig:
For noen er nærhet til natur, reint miljø og
friluftsliv et høyt ønske.
Andre trives godt i asfaltjungelen.
Enkelte setter pris på fred og ro.
Noen liker handling og forandring.
Trygghet er en prioritert verdi, særlig for barnefamilier.
Andre vil gjerne være nær risiko og spenning.
Mange er glade i den nære flokken hvor alle kjenner alle og bryr seg om hverandre. Men her er
også mennesker som føler at flokken kan bli for
nærgående. De foretrekker byens åpne landskap.
Å bevege seg mot egne mål, også kalt selvrealisering, står høyt på menneskets ønskeliste.
Mulighet for utdanning og arbeid kan derfor
avgjøre valg av sted.
Men mennesket lever ikke av tomater alene.
Guder, ånder, språk, tenkesett, historie og kunst
øver også sin tiltrekning eller frastøting når vi
skal velge sted å bo.
Vi ser at verdivalgene som styrer kompasset
mot ”her vil eg byggja og bu”, er mangfoldige og
til dels motsetningsfylte. Derfor kan vi ikke vedta
”DET NORSKE IDEALSTEDET”. For at hver enkelt
av de 4 878 112 innbyggerne skal kunne finne det
gode sted for seg, må Norge utvikle mangfoldsamfunnet. Den enkelte borger har ansvar for
egne valg i livet, også valg av bosted. Men samfunnet har ansvar for at det foreligger reelle valgmuligheter. Her er sterke tendenser til sentralisering i landet nå. Utkantene blir tynne, byene
fete. For at folk, forskjellige som vi er i smak og
verdier, skal ha mulighet til å velge sitt sted, må
vi ha en kraftfull distriktspolitikk. Jeg tror på en
rødblå resept som bygger på fire verdier:
Solidaritet
Det er rettferdig at folk skal få bo trygt der de
føler seg hjemme. Hvis ikke fellesskapet er villig
til å stille opp for sårbare utkanter, hvem blir
da neste offer? Folketrygden? Helsetjenesten?
Skolen? Distriktspolitikken er på mange måter
solidaritetens syretest slik Vår Herre en gang har
anlagt dette landet.
Frihet
Valgfrihet er et stjerneord i markedsliberalismens tid. Hvis valgfrihet er hellig, må det ikke
bare gjelde sjampo og vin, men også det mest
grunnleggende for menneskene: Hvor de vil leve
og dø. Hvor er logikken i at menneskene skal
få velge brød og sykehus, men ikke hjemsted?
Mange kan tenke seg alternativer til livet som
burhøns i byen. Hva da om bygdene ikke fantes?
Selvrealisering
Et gull i tiden er at mennesket skal realisere seg
selv. Mennesket skal lete etter sitt eget grunnstoff og foredle det. Dette selvrealiseringsidealet
kan også det enkelte lokalsamfunn gjøre til sitt.
Hvert lokalsamfunn har sin historie, sin sjel, sine
lengsler, sine muligheter. Hver bygd bør modig
skape sin egen identitet, være stolt av seg selv,
dyrke sine særpreg og produkter, det være seg av
materiell eller kulturell art.
Mangfold
Vi ønsker at det skal være mange rom i Det norske hus. Vi gleder oss over annerledeshet og
forskjeller i guder, språk, væremåter, seksualitet,
seder og skikker. Mangfold gir spenning, utvikling og nyskaping. Men mangfoldets velsignelser
må da også gjelde steder? Blir det ikke en fattig monokultur hvis Norge ender opp som en
bystat?
45
Ver synleg og stolt!
Heidi Skifjell,
prosjektleiar Ryfylke
Næringshage
Hald fram med å vere
synlege og stolte, oppfordra sosialmedisinar
Per Fugelli fleire gonger
under verdiseminaret som
vart arrangert torsdag i
Tomatfestivalen.
I fleire veker har me i
prosjektet Levande bygder
set fokus på verdiar som
byggesteinar i vår kommune. Gjennom eit godt
samarbeid med Øyposten,
har fleire ambassadørar sagt sitt om verdiar i
spalte opp og spalte ned
i nokre veker. Ein del av
desse ambassadørane var også på inspirasjonsseminaret. Eg som prosjektleiar ønskjer
no å oppsummere satsinga og resultat så langt,
og peike ut ein vidare kurs i eit vidare arbeid. Eg
vil difor dele nokre av dei tankane som har kome
fram i løpet av denne tida.
Synleggjering
Å synleggjere ressursane våre, både når det
gjeld historie, kultur, natur, næringsverksemd,
humankapitalen, organisasjonsliv, dugnasinnsats
og ildsjelar er ein viktig del av å marknadsføre
kommunen vår. Mange føler eit eigarforhold til
tomatfestivalen og er stolte av den. Dette arrangementet set Finnøy på kartet, og er eit av dei
beste døme på merkevarebygging og marknadsføring. Levande bygder vil arbeide med å synleggjere kva som elles er viktig i kvardagane våre, på
ulike område.
Innspel
I dagane etter seminaret har fleire forslag til aktivitetar kome fram. I tillegg er det stilt spørsmål:
- korleis tek kommunen i mot nye innbyggjarar? Kan me gjere ei undersøking blant dei som
har flytta hit den siste tida, og høre kva dei har
erfart?Kan me så lage eit velkomstopplegg som
me kan gje ut til nye innflyttarar?
- Kan me involvere barn og unge meir i verdispørsmål jamfør føredraget til Hanne Aak om
viktigheita av å starte med dei små. Korleis
kan me jobbe barnehagar og skular?
- Kvifor ikkje jobbe for at Finnøy vert livskvalitetskommune nummer ein, med fokus
46
på ”helsens kilder”, som
Per Fugelli uttrykte det i
sitt innlegg
- Eit hyggeleg svarbrev frå kommunen når
ein har motteke søknad
eller henvending frå
folk.
- Arrangere kurs i
lokal historie og kultur
for nye innflyttarar og
andre interesserte fastbuande/ hytteinnbyggjarar
- Hyttebefolkninga
i Finnøy er ein ressurs
som ein kan verte meir
bevisst på å synleggjere
og sjå.
Humankapitalen vart
på seminaret trekt fram
som ein viktig verdi for Finnøy. ”Berre ved
å vere på dette seminaret, ser eg at det
er mykje humankapital her”, uttala Per
Fugelli. Å synleggjere lokal humankapital
og nytte kompetanse hjå lokale innbyggjarar er ein viktig verdi.
Det vart sett fokus på å bli sett i kvardagen
med alt me ber med oss som menneske.
Finnøy som grunderkommune
Å ha kultur for å hjelpe folk med idear, slik
at dei kan lukkast i å skape ny næringsverksemd, kan gjere Finnøy til ein grunderkommune kor det er rom for å prøve ut nye
ting. Folks motiv for busetting har endra
seg. Tidlegare var det å skaffe seg jobb på
staden høgt oppe på lista. I dag kjem dette
behovet på ein åttande plass i val av bustad.
Å leggje til rette for at folk kan pendle,
arbeide heime på staden, og ikkje minst,
kan skape noko nytt er viktige verdiar.
Vidare arbeid
I det vidare arbeidet i haust vil me sende ut
eit skjema kor me ber om innspel frå innbyggjarar, hyttebuarar, næringsverksemder
og andre, om konkrete tips for aktivitetar
knytt opp mot viktige verdiar for vår kommune. Me skal altstå ikkje be om konkrete
verdiar og tre desse ned over hovudet på
folk, men vil at dykk er med å kome med
innspel og bidra med dykkar ressursar og
kompetanse i vårt vidare arbeid. Å mobilisere folk er helt sentralt i denne satsinga!
Til egne notater:
47
LIVLEG ENGASJEMENT
- Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn - del 2.
Les mer på rogfk.no
mer på rogfk.no
Les mer påLes
rogfk.no
Les mer på rogfk.no
mer på rogfk.no
Les mer påLes
rogfk.no
Les mer på rogfk.no
mer på rogfk.no
Les mer påLes
rogfk.no
Kontaktinformasjon
Les mer på rogfk.no
Ryfylke Næringshage
tlf.
51 71 45 00 e-post: [email protected]
Les
mer
på
rogfk.no
Les mer på rogfk.no
www.rogfk.no
www.synligogstolt.no