1. No category

MONTERINGSANVISNINGER FOR PVC-VINDU
Anvisningene i monteringsanvisningen garanterer høy kvalitet, men kun i de tilfeller der bygningen brukes
til et tiltenkt formål, og at det opprettholdes en normal romtemperatur under hele levetiden, dvs. at
temperaturen ikke er lavere enn +16 °C og at luftfuktigheten ikke overstiger 60 % under en lengre periode.
GENERELLE BYGGFYSIKALSKE GRUNNLAG
Bygningsfysikk er en vitenskap som har høy prioritet ved evaluering av bygningers varmefysikk og
bygningsakustikk. bare de to sistnevnte er med sitt innhold direkte relatert til alle typer bygnings- og
reparasjonsarbeid, blant annet i forbindelse med vindusmontering.
For å hindre overdrevent varmetap og fuktinntrengning mellom vindusbeslag og overdreven støy, må
følgende grunnleggende krav følges ved tetning av veggkonstruksjoner, vinduer og skjøter.
Konstruksjonene må garantere:
1. Vindmotstand
2. Minimalt varmetap
3. Sikkerhet mot skybrudd
4. UV-bestandighet
5. Diffusjonstetting
6. Holdbarhet
Disse grunnleggende kravene sikrer følgende tre nivåer:
Funksjonsområde
Værbeskyttelse
Innvendig og utvendig
miljøavgrensing
Figur 1. Nivåer
Funksjonsområde
Nivå 1. Innvendig og utvendig
miljøavgrensing
Innendørs- og utendørstemperaturens avgrensingsnivå må være jevn på ytterveggens innside
og må ikke være skadet. Avgrensingsnivåets temperatur må være høyere enn duggpunktstemperaturen i
rommet ellers blir det kondens på vegger, vinduer og dører, noe som kan føre til konstruksjonskader (mugg,
svamp, materialforstyrrelse, korrosjon) ved fortsatt fuktighet, samt økt varmetap og støy.
Lufttemperatur
30
28
26
24
22
20
18
16
14
12
Luftfuktighetens innhold
35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 %
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
°C
12,9
11,1
9,4
7,6
5,9
4,1
2,3
0,5
-1,0
-2,6
14,9
13,1
11,4
9,6
7,8
6,0
4,2
2,4
0,6
-1,0
19,8
15,0
13,2
11,3
9,5
7,7
5,9
4,1
2,3
0,4
18,4
16,6
14,8
12,9
11,1
9,3
7,4
5,6
3,7
1,9
20,0
18.1
16,3
14,4
12,5
10,7
8,8
7,0
5,1
3,2
21,4
19,5
17,6
15,8
13,9
12,0
10,1
8,2
6,4
4,5
22,7
20,8
18,9
17,0
15,1
13,2
11,3
9,4
7,5
5,7
23,9
22,0
20,1
18,2
16,3
14,4
12,5
10,5
8,6
6,7
25,1
23,2
21,2
19,3
17,4
15,4
13,5
11,6
9,6
7,7
26,2
24,2
22,3
20,3
18,4
16,4
14,5
12,6
10,6
8,7
27,2
25,2
23,3
21,3
19,4
17,4
15,4
13,5
11,5
9,6
10 °C
-4,2
-2,6
-1,2
0,1
1,4
2,6
3,7
4,8
5,8
6,7
7,6
Tabell 1. Duggpunktstemperaturen på konstruksjonens overflate avhenger av romtemperaturen og
luftfuktighetens innhold
Avgrensingsnivåets temperatur beskytter mot kjøling selv med riktig varmeledningsegenskap ved valg av
fylling i vegg, tak, gulv og åpninger. Varmeledningsegenskap er en verdi som angir varmemengde i W, dvs.
den varmen som overføres via materialsjiktet i løpet av en time med en tykkelse på 1 m og med en flate på
1 m2, når temperaturforskjellen mellom de plane flatene er 1 °C. Denne indikatoren er merket med
bokstaven U (for hullfyllinger, også K) og denne indikatoren bør inngå i
alle bygningers prosjektdokumentasjon.
Nivå 2. Værbeskyttelse
Værbeskyttelsesnivået må hindre at vind og regn trenger inn i konstruksjonene og det må kontrolleres at
eventuelt regnvann som allerede har trengt inn ledes ut. Samtidig må vanninntrengningen avgrenses og
konstruksjonens ventilasjon sikres på en forsvarlig måte.
Nivå 3. Funksjonsområde
På dette området må varmen og lydisoleringen sikres. For å sikre disse funksjonene må man sørge for at
nevnte område er tørt og avgrenset fra innendørstemperaturen. Ettersom den varme luften i rommet er
relatert til fuktigheten, som begynner å kondensere ved en temperatur rundt 10 °C, må kondensen avledes
og tørkes ut så raskt som mulig. Derfor bør de grunnleggende kravene baseres på «Tettere fra innsiden enn
på utsiden». Det bør også tas hensyn til det faktum at det er det generelle funksjonsområdet som påvirkes
av bevegelser i bygningen, ekspansjon og krymping av vindusmateriale, vindusvektens kraft, og den
kraften som oppstår fra vinduet tas i bruk. Dermed må tetningsmaterialet festes på en forsvarlig måte og
være formbart.
Ved festing må anvisningene følges med dette mål for øyet. Ettersom disse anvisningene ved
bruk baseres på det faktum at det handler om alle gjeldende byggeregler og «god byggepraksis» i samsvar
med veggkonstruksjonene, samt vinduer av høy kvalitet, blir det montørens oppgave å feste vindusbeslaget
i veggkonstruksjonen på korrekt måte og tette eventuelle skjøter i samsvar med disse reglene.
KLARGJØRING AV ÅPNINGER
De eksakte åpningene blir målt før korrekt vindusmontering, og deretter blir vinduene produsert. Avhengig
av målingene av hullfyllingene og veggkonstruksjonen, må man ta følgende fugebredder i betraktning ved
fastlegging av vindusmålet for å sikre korrekt tetning, samt ta hensyn til profilenes eventuelle
ekspansjon/krymping.
Materialer
Profillengde
≥ 1,5 m ≥ 2,5 m
≥ 3,5 m ≥ 4,5 m
Fugebredde (mm)
Hvite PVC-vinduer
10
15
20
25
Fargede PVC-vinduer
15
20
25
30
Trevindu
12-45
Tabell 2. Minimale fugebredder mellom vinduskarm og åpningens sider
Tabellen gjelder nye og utbedrede åpninger. Man bør se til at det ytre beslaget ikke dekker mer enn 40 mm
fra vinduskarmen.
Angitt fugebredde er enkelt å sikre ved nybygg, men for å få korrekt fugebredde ved utskifting av vindu må
man bruke ekstra profiler eller justere åpningene. Ekstra profiler brukes i tilfeller der fugebreddene må
justeres, enten i sidene eller i øvre del av vinduet. Før bruk av ekstra profiler bør man først diskutere
situasjonen nøye med monteringslederen eller salgskonsulenten. Justeringen av åpningene gjennomføres
som regel ved hjelp av impregnerte ribbekombinasjoner. Avhengig av åpningen velges ribber med egnet
tverrsnitt og en treramme festes i den eksisterende åpningen, der sidelengs avvik maksimalt skal være ± 5
mm. Trerammen rettes ved hjelp av kilene og festes enten med blindnagler eller skruer. Festeavstanden
velges avhengig av vinduets monteringsavstand (se figur 2). Hele fugedelen mellom vegg og karm isoleres
enten med steinull, glassull eller polyuretanskum. Når det brukes skum må det sørges for at det isolerte
fugemålet ikke overskrider den maksimalt tillatte bredden i henhold til produsentens anbefalinger, samt at
skummets ekspansjon ikke deformerer rammesidene.
KLARGJØRING AV VINDUSKARMEN
Når åpningen er korrekt justert og tilpasset vinduet, kontrolleres vinduets oppsett og åpningsmekanismens
korrekte festing. Rammene som kan åpnes skal fjernes. Hvis det finnes ytre beslag som dekker karmen i
vindusåpningen fjernes karmenes ytre kiler (i tilfeller der det ikke er inngått en spesialavtale med
bestilleren om at kilen skal sitte igjen eller at karmenes ekstrabeskyttelse skal implementeres). Deretter
monteres festeklemmene (hvis festeanordningen ikke brukes via karmen). Festeklemmenes korrekte
monteringssted samt tetning sikrer uniform krymping og ekspansjon samt endelig stillingsmoment.
Montøren er derfor ansvarlig for å kontrollere klemmenes plassering og følge monteringsanvisningene
nedenfor.
For vinduer som er bredere enn 2500 mm og for plastvindu, skal festeklemmer monteres også ved imposterne
i karmens nedre kant og med en avstand som ikke overskrider 700 mm.
For de enkle vinduselementenes egne tilkoblinger i plastvinduet, brukes spesielle tilkoblingsprofiler. I slike
tilfeller skal vinduskarmene festes i hverandre eller i tilkoblingsprofilen med skruer, der festeskruenes
plassering er identisk med plasseringen av karmens festeklemmer.
150
700*
700*
700*
150
150
1
50
700*
7
00*
700*
7
00*
* – maksimalt tillatt avstand fra klemmer til klemmer
150
1
Figur 2. Festeklemmenes plassering
og monteringstetthet på karmen (målt i mm)
50
Når det gjelder trekarmen festes
150 klemmene med skruer.
700*
Festing av klemmenes tannhode i festefasen
Klemmenes feste med veggkonstruksjonen
Figur 3. Montering av festeklemmer
KILING OG MONTERING AV VINDU
Etter at åpningen og karmen er klargjort, monteres bæreklosser i åpningen
(monteringskiler i plast), der den første innpassingen utføres. Deretter plasseres vinduskarmen i korrekt
posisjon, og kilingen utføres sammen med endelig innpassing. Ved kiling må man ta hensyn til
plastprofilenes eventuelle ekspansjon som må utføres uten at det gir ytterligere trykk.
Endringer av profillengdene på grunn av temperaturen:
 Hvite PVC-profiler
t.o.m. 1,6 mm/m
 Fargede PVC-profiler
t.o.m. 2,4 mm/m
For å sikre vinduets egenvekt og de krefter som påvirker balansen, bør man følge skissen nedenfor ved
montering av bæreklosser og de ekstra kilene.
Hvis karmens ekspanderer til venstre monteres ekstra kiler i par 1-1, og hvis karmen ekspanderes til høyre
monteres ekstra kiler i par 2-2.
OBS! Det er forbudt å fjerne bæreklossene under bearbeiding av vinduet.
Ved posisjonering av vinduer kan det brukes hjelpekiler, som må fjernes etter at vinduet er posisjonert og
montert.
1
2
2
1
1
2
2
1
Ekstra
kile til
bæreklo
ss
Figur 4. Kiling av vinduer
Etter kiling av vinduer og kontrollposisjonering skal vinduet spennes fast. I tilfeller der man bruker
festeklemmer, skal monteringen i veggkonstruksjonen enten utføres med blindnagler eller skruer. Ved
bruk av blindnagler må man sørge for at blindnaglen festes med minimumsdybden som står angitt i
produsentens monteringsanvisninger, samt at skruens monteringsdybde bør være minst 40 mm.
Ved posisjonering av store vinduer er det fornuftig å spenne dem fast før posisjonering ved å
bruke justerbare festeklemmer. Etter posisjoneringen utføres i slike tilfeller den endelige fikseringen med
ekstra skrue eller blindnagle,
Som regel brukes festeskruer eller blindnagler i karmen hvis det ikke finnes andre muligheter enn å dekke
beslaget med festeskruer ved sluttmonteringen. Festeavstanden ved denne typen montering er identisk med
klemmefestets avstand. Ved boring av ekstra hull for montering må man i slike tilfeller passe på at tetninger
og karmprofilens ytterflater ikke skades. Blindnagle- eller skruehodet skal imidlertid ikke være en risiko for
vindusrutene som ikke kan åpnes.
I nnvendig montering av
karmen Dekkplugg
Montering i karmens indre flate
Figur 5. Montering i vinduskarm
Etter kiling og montering av vinduer gjennomføres kontrollposisjonering og festekontroll av hardheten.
Mot slutten av monteringsarbeidet må vinduskarmen være ubevegelig i åpen posisjon, eventuelle feil må
utbedres før fugetettingen starter, ettersom monteringsmaterialet hverken regnes som selvekspanderende
tetningsmiddel, fugemasse, limmasse eller isolasjonsskum.
Etter festekontroll av hardheten monteres den tidligere fjernede rammen på karmen. Spesielle
avstandsklosser skal monteres mellom PVC-vinduets karm og ramme for å unngå deformasjon av karmen
på grunn av monteringsskummets ekspansjon. Deretter fylles rommet mellom veggkonstruksjonen og
vinduskarmen med monteringsskum, i henhold til skummets bruksanvisning. Etter at monteringsskummet
har herdet fjernes avstandsklossene fra karmen og rammen. Deretter justeres vindusrammen i henhold til
vinduets bruks- og vedlikeholdsanvisninger.
FUGETETTING
Riktig fugetetting avhenger av vinduets vind- og regnbestandighet samt generell teknisk «helse» og levetid.
Ved tetting må man alltid huske på at fuktigheten i den varme innendørsluften ikke trenger inn i fugene.
Det er den lavere temperaturen som fører til en risiko for at det oppstår kondensvann. I tilfeller der den ytre
fugen kan ventileres skikkelig kan kondensen tørkes ut etter en viss tid, men under hele tørkeperioden av
vedvarende ekstra kuldebroer i fugen og det fuktige miljøet, forstyrres konstruksjonen. Hvis den innvendige
fugen er lukket på korrekt måte og funksjonsområdet er isolert, påvirkes ikke fugene av den innvendige
fuktigheten, og fuktigheten kan bare trenge inn fra den ytre fugen. Sammen med den utvendige
temperaturen og den relativt konstante ytre fugetemperaturen (oppnås bare hvis isoleringen i
funksjonsområdet ikke slipper inn varme i den ytre fugen) er ansamling av kondensvann mindre sannsynlig.
Det er derfor viktig at vann utenfra ikke kommer inn i fugen ettersom fugen bør puste slik at den
tørkes ut ordentlig uten at konstruksjonen utsettes for eventuell fuktighet. Den enkleste måten å få en fuge
som «puster» er ved hjelp av selvekspanderende fugetetting som fjerner vannet, men som også slipper
gjennom luft. Hvis det brukes en fugemal anbefales det at fugen skal stå delvis åpen, der sannsynligheten
for at regnvann skal havne i fugene er minst. På denne måten sikres det at fugen puster på utsiden. Ved
fugetetting må grunntanken alltid bygge på «Tettere på innsiden enn på utsiden». Det betyr at luftfuktighet
ikke skal havne i fugen fra utsiden. Funksjonsområdet må være skikkelig isolert og den ytre fugen må puste,
men skal ikke slippe gjennom vann.
Her er noen løsninger på vanlige situasjoner som kan oppstå:
Veggkonstruksjon med ytre beslag
Vindusåpninger med ytre beslag forekommer oftest både ved renovering og nybygging. Denne type
montering i åpning gjør det enkelt å tette fuger på grunn av regnets og vindens direkte påvirkning, der kun
vinduets ytre omkrets i det innrammede vinduet og i det ytre beslagets fuge har en bredde som vanligvis
varierer mellom 5 mm og 10 mm. Denne typen fugetetting er også forenklet gjennom påføring av
polyuretanskum i funksjonsområdet, noe som garanterer at skummet holder seg i fugen. På denne måten er
det ingen fare for at skummet kommer utenfor fugen og skader fasadekledningen. Pussing av de ytre
beslagene garanterer ikke fugens regn- og vindbestandighet ettersom vindusflatene ikke fester med murpuss
(og PVC-rørene beveger seg ved temperaturforskjeller). Derfor må det brukes fugemaler for tetting av ytre
fuger eller selvekspanderende tetning ved pussing.
Tetting av ytre fuge
(selvekspanderende fugetetting er
egnet, det er også tillatt å bruke
fugemaler for utendørsbruk)
Tetting i funksjonsområdet
(polyuretanskum anbefales)
Tetting i indre flate (elastisk
akrylfugemasse ment for
innendørsbruk)
Utbedret eller montert innvendig beslag
Figur 6. Fugetetting av veggkonstruksjon med ytre beslag
Veggkonstruksjon uten ytre beslag
Det finnes mange konstruksjoner uten ytre beslag på eldre typer panel- og blokkhus, der fugene er dekket
med utvendig monterte trelister. Ved nevnte fugetetting må man sørge for at utvendig monterte lister ikke
bare beskytter fugen mot UV-stråling, men også mot regnvann. Derfor anbefaler vi ekstra tetting.
Dekklist på ytre fuge festet med nagle
eller skrue i karmen (hvis mulig
anbefales ekstra tetning av fugen med
selvekspanderende fugetetting eller
tetning med dekklist med fugemal)
Tetting i funksjonsområdet
(polyuretanskum anbefales)
Tetting i indre flate (elastisk
akrylfugemasse ment for
innendørsbruk)
Utbedret eller montert innvendig
beslag
Figur 7. Fugetetting av veggkonstruksjon uten ytre beslag
Ved ekstra tetting finnes to grunnleggende løsninger:
a) tetting av ytre fuge med selvekspanderende fugetetting (se figur 8)
b) tetting av dekklister og beslag samt rammens mellomliggende del med fugemal (se figur 8)
Tetting med selvekspanderende fugetetting
Tetting med fugemal
Figur 8. Mulige metoder med hensyn til ekstra tetting av ytre fuge
Man bør være forsiktig ved tetting av funksjonsområdet med polyuretanskum ettersom det utstrømmende
skummet fra pistolen (sylinderen) kan falle ut av fugen under trykk og skade fasadekledningen.
Eldre typer trehus har som oftest konstruksjoner med vindusåpninger uten ytre beslag som er identiske i
sin natur med samme type konstruksjon som steinhus.
Dekklist på ytre fuge med feste i
veggkonstruksjonen (vi anbefaler, hvis mulig, å utføre
den esktra tetningen med selvekspanderende fugeskum
eller tetting av dekklist med fugemal)
Tetting i funksjonsområdet
(polyuretanskum anbefales)
Tetting i indre flate (elastisk
akrylfugemasse ment for
innendørsbruk)
Utbedret eller montert innvendig beslag
Figur 9. Mulig fugetetting med hensyn til trekonstruksjoner
Ved ekstra tetting av ytre fuge med selvekspanderende fugetetting bør fugens tykkelse være omtrent det
halve av fugens bredde. Hvis den ekstra tettingen utføres med fugemal, skal den øvre kanten av det ytre
beslaget (der risikoen for at vann skal trenge inn er minimal) ikke utbedres for å sikre fugens ventilasjon
ved å la være å tette deler med et par centimeters bredde.
OBS! Ved fugetetting med polyuretanskum i funksjonsområdet må man sørge for at tetningen ikke skades
rundt hele vinduet, samt rundt festeklemmene, bæreklossene og de ekstra kilene.
MONTERING AV VINDUSBESLAG OG VINDUSKARMER
For å hindre at det nedre beslaget, samt vegger og isolering skades på grunn av vann, monteres vinduene
med vindusbeslag. Bredden på beslaget bør velges ut ifra den utfoldede kanten, som bør stikke minst 3 cm
ut over fasaden (slik at vannet ledes bort fra fasaden), men helst ikke mer enn 6 cm (ved for stor
overlapping er det fare for at vinden brekker røret). Lengden på vindusbeslaget bør velges ut ifra den
endelige valsingen der det er mulig å hindre at vannet trenger inn i sidebeslagets overlapping. Hvis det ikke
er mulig å gjennomføre overlapping av det ytre beslaget må berøringsflaten mellom vindusbeslaget og
vinduskarmen tettes med fugemasse. Feste av vindusbeslag utføres med plateskruer i nedre kant av
vinduets monteringsprofil. Ekstra feste i side- eller bunnbeslag utføres ved behov i hvert enkelt tilfelle.
Husk at det skal være en helling utover på minst 5° ved monteringen av vindusbeslaget.
Monteringen av vinduskarm utføres fra innsiden mot monteringsprofilen.
Vinduskarmene monteres med ca. 2° helling i rommets retning slik at eventuelt vann ledes bort.
Vinduskarmene kiles uniformt fra den bakre kanten mot vinduets nedre karm, og den fremre kanten støttes
med bæreklosser. Når det gjelder montering av lange karmer må disse fikseres mot det øvre beslaget før
montering ettersom karmene kan deformeres ved ekspansjon av polyuretanskummet.
Etter avstivingen av vinduskarmene isoleres den nedenfra med polyuretanskum.
Vinduskarmens fiksering sikres gjennom dekking av kiler, polyuretanskum og av vinduskarmens kanter
under den innvendige sluttbehandlingen. Ekstra avstiving av vinduskarmene utføres ved behov i samsvar
med vinduskarmprodusentens monteringsanvisninger.
Monteringsprofil (ekstra profil
med
en bredde på 3 cm)
Vinduets
bærekloss
Vinduskarmer
Polyuretanskum
Vindusbeslag
Plass til
skumekspansjon
Figur 10. Montering av vinduskarm og vindusbeslag
OBS! Ved montering av vindusbeslag og vinduskarmer bør man passe på at tidligere utførte tettinger ikke
skades.