Byutvikling, Bjørvika og Barcode. Sosiale visjoner og implikasjoner
Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Forskningsdagene i Oslo, 27.9.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Innhold • Idealmodellen: Den kompakte, mangfoldige, attraktive og konkurransedyktige byen • Lar dette seg forene? Hvilken ideer og teorier ligger bak? – I den arkitektoniske iscenesettelsen av den kompakte byen? – i utformingen av prosjektene som i sum utgjør den overordnede byutviklingen? • Eksempelet Bjørvika og Barcode • Hva er de sosiale implikasjonene? Forestillingene om den kompakte byen Urbanitetsargumenter -blandet og variert -levende og kreativ -”livable” og attraktiv Miljøargumenter Funksjonalistiske argumenter -Mindre transportkrevende -effektiv -kollektivtransportorientert -smart og innovativ -”tilpasningsdyktig” -økonomisk bærekraftig Den kompakte byen Rollemodellene For tett For spredt For god til å være sann Det «gode byliv» og attraktivitet som politisk mål • Fokusering på «livability» framfor levekår • Tilrettelegging for den «kreative klassen» • Promotering av byutviklingsprosjekter som skal – bidra til å oppnå en kompakt by – stimulere til sosial aktivitet – gjøre byen attraktiv og konkurransedyktig Richard Florida: De tre T’ene for økonomisk utvikling • Teknologi: Konsentrasjonen av innovasjon og høyteknologi i en region • Talent: De som minimum har bachelorgrad (tilhører den kreative klassen) • Toleranse: Åpenhet, inklusjon og mangfold når det gjelder etnisitet, livsstiler og livsvalg Rangering av byer etter «livability»indikatorer (Friis Mortensen 2013) Tabel 4: Monocles kriterier ved rangeringen af the Most Livable Cities i 2007 • Internationale forbindelser og kvalitet af lufthavn • Kriminalitet (mordrate og antal af indbrud) • Sundhedsvæsen • Uddannelsessystem • Klima (solskinstimer og gennemsnitstemperatur) • Tolerance • Caféliv • Mulighed for at få en drink efter kl. 01.00 • Offentlig transport (pris og kvalitet) • Internetadgang og IKT • Niveau på lokale medier • Tilgang og sortiment af internationale aviser og magasiner • Adgang til natur og parker • Miljøtiltag Kilde: Monocle 2007 Men er det målkonflikter? • En kompaktbystrategi og -transformasjoner – kan gi høy “score” på rangeringer, uten å forbedre levekår og livskvalitet for store befolkningsgrupper – kan bidra til økte boligpriser, gentrifisering og dannelsen av sosiale enklaver – kan føre til konflikter om det offentlige rom, sosiale praksiser og kultur • Disse sosiale implikasjonene får relativt lite oppmerksomhet og knyttes i liten grad til de konkrete byutviklingsprosjektene Case: Fjordbyen, Bjørvika og Barcode En sosialt og kulturelt mangfoldig bydel – tilgjengelig for alle Fjordbyplanen (2008) 2.1.4 Mangfold. Fjordbyen skal være en arena for 2.1.8 Boliger. alle og skal bidra til et mangfold. Det er forskjellighet og variasjon i hvert delområde som skal skape grunnlag for mangfoldet. Dette krever stor spennvidde i arealbruken, et bredt spekter av servicetilbud og en variert bygningsmasse med ulike krav til standard og forrentning. Gjennom koblinger av funksjoner som utfyller hverandre utløses synergi for brukere og næringsliv. Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper Boligfordelingen på delområdene skal komplettere tilliggende byområder... Rimelige utleieboliger i Fjordbyen skal utgjøre minimum 10 prosent av det totale antallet boliger. Krav om bygging av rimelige utleieboliger legges inn i salgskontraktene for arealene og i reguleringsplanene… Tidslinje Fjordbyen lanseres Planleggingen begynner 2000 2005 Ferdigstillelse? 2003 2008 Arkitektkonkurranse og vedtatt reguleringsplan for Bjørvika Fjordbyen vedtas Representasjonen av et konsept Representationen av funksjonalitet og bærekraft Representationen av en sosial urbanisme Representationen av en kompakt og spektakulær livsstil Vår analyse av Barcode-prosessen (Andersen og Røe 2016) • En ”glokal” arkitektur – utformingen av et sted for den kreative klassen – – – – Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som ledd i en markedsføring • Hvordan produseres denne arkitekturen? – I en designprosess preget av en transnasjonal diskurs – På grunnlag av analyser av infrastruktur og bygningsform, men ikke sosial kontekst og sosiale implikasjoner – I en beslutningsprosess der entreprenørpolitikk og grunneierinteresser legger premisser Slik Fjordbyen tar form • Preget av byarkitektur som er transnasjonal i form og organisering • Arkitektkonkurranser delvis frakoblet planlegging • Prosjekter symbolsk knyttet til planer gjennom representasjoner og i mindre grad som oppfyllelse av overordnede mål • Fortryllende visjoner og representasjoner – som tilbyr forestillinger om framtidig funksjonalitet og sosialt liv i den kompakte byen – som i liten grad viser de faktiske levekårene, de komplekse sosiale prosessene og de sosialgeografiske implikasjonene Visit Norway: ”Norske arkitekter viser veien fjordover” Paradokser og problemer • Sosialt mangfold er en politiske målsetting, men i dagens planleggingsregime prioriteres det ikke • Funksjonelt mangfold og livsstilsmangfold gir ikke nødvendigvis sosioøkonomisk mangfold • Sosialt mangfold kan være en overgangsfase (gentrifisering) • Mangfold på et høyt geografisk nivå kan gi homogenitet på lavere nivå (segregasjon) • Mangfold i offentlige rom kan ikke løsrives fra mangfold i beboelse • Det foregår eksklusjon i det ”offentlige rom” Konklusjoner om de sosiale implikasjonene • Representasjoner av arkitektur gir symbolsk makt til en entreprenørpolitisk kompaktby-politikk • Behov for å problematisere arkitektoniske representasjoners og ikoners rolle – Som om virkelige sosiale praksiser ikke eksisterer – Kobler prosjekter fra den overordnede byutviklingen – Under- eller feilvurderer de sosiale implikasjonene • Behov for intervensjoner basert på samfunnsvitenskapeligforskning, kontekstuelle undersøkelser og sosial mobilisering Hvordan kan sosialt ansvarlig byutvikling oppnås? • De sosiale målsettingene bør være realistiske og nås med relevante virkemidler • Det bør tas hensyn til den sosiale konteksten (er avgjørende for å nå målene) • Kunnskap og metoder for å planlegge med tanke på sosiale implikasjoner (sosiokulturelle stedsanalyser, samfunnsvitenskapelige analyser) • Planlegging i komplekse (urbane) situasjoner bør involvere ulike fagprofesjoner og disipliner ”Dit vi ikke vil”
© Copyright 2024