1. No category

Mobbing og barn med særskilte
opplæringsbehov
Elise Øksendal
Seniorrådgiver i Statped,
Avdeling for Sammensatte lærevansker
Plan for forelesningen
Hva kjennetegner mobbing?
Sårbare barn og mobbing
Barnets stemme i mobbesaker
Foreldres opplevelse og skole-hjem samarbeidet
Forebyggende arbeid mot mobbing i skole og barnehage
2
Hva er mobbing?
Fellestrekk som har gått igjen i en lang rekke av forståelser siden
begrepet mobbing først ble definert:
Tre hovedkriterier:
1.
Negativ handling
2.
Gjentagelse over tid
3.
Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold
Mobbing kan være kontaktmobbing, verbalmobbing og sosial
ekskludering (Olweus).
3
Utfordringer ved dagens kunnskap om mobbing
Forsking på mobbing er i hovedsak rettet mot å beskrive forekomst
og forklaringsmodeller for typisk utviklede barn i skolen
Den etablerte forståelsen av mobbing egner seg mindre for
førskolebarn og barn med lavere kognitiv forståelse
Anti-mobbeprogrammer er rettet mot typisk utviklede barn i skolen
Mobbing i barnehagen
Vi vet at mobbing forekommer allerede i barnehagen, men vi vet
lite om omfang og form (Helgesen, 2014)
Observasjoner i barnehagen viste at 1-2 barn ble systematisk
avvist og utestengt i lek (Lund, mfl., 2015).
Kjennetegn på de barna som blir utestengt i lek:
Svak leke-kompetanse
Svake språk/kommunikasjonsferdigheter
Blir oversett og negativt definert av ansatte i barnehagen
Barna som blir systematisk utestengt fra lek i denne
undersøkelsen blir ikke sett av de voksne.
Kultur for stillhet
Frykt for å skille seg ut og behov for å høre til, øker med
alderen og en «Kultur for stillhet» utvikles etter hvert som elever
blir eldre (Mishna, 2003).
Bevissthet om behov for differensierte tiltak for ulike
aldersgrupper og ulike elevgrupper
Mobbing og mulige sen-konsekvenser
Mobbing som en årsak til frafall i skolen er lite problematisert.
Elever som opplever mobbing når de er 9 år har større
sannsynlighet for å slutte på skolen når de er 15-16 år.
Barn med spesielle behov har også en større sannsynlighet for å
slutte på skolen når de er 15-16 år, men forekomsten er enda
høyere for de som opplever mobbing (Naylor m.fl., 2011).
Tidlig innsats for å fremme inkludering kan ha store konsekvenser
for elevenes senere skolegang og sysselsetting.
7
Mobbing og sårbare barn
Barn med spesielle behov er generelt mer utsatt for mobbing
sammenlignet med typisk utviklede barn.
Barn med autismespektervansker; syv ganger høyere
forekomst
Barn med språk- og kommunikasjonsvansker; fem ganger
høyere forekomst
Barn med atferdsvansker, sosiale- og emosjonelle vansker; tre
ganger høyere forekomst (Naylor m.fl., 2011)
8
Mobbing og sårbare barn
Barn med sosiale vansker er oftere utsatt for mobbing
(O`Brennan, m. fl, 2009)
Barn med motoriske vansker er oftere utsatt for mobbing
(Bejerot, m. fl, 2011)
Premature barn er oftere utsatt for mobbing
(Wolke, m. fl., 2015)
Barn med sansetap er oftere ekskludert (Kermit, m. fl., 2014, Rapport
fra Norges Blindeforbund, 2016)
Barn som mobber andre og blir utsatt for mobbing selv
Barn med oppmerksomhetsvansker er mer utsatt, og er oftere i
gruppen mobber og offer samtidig (Kloosterman, m. fl, 2014)
Sammenlignet med elever som kun mobber eller blir mobbet,
opplever disse barna:
Mindre støtte fra lærere
Mer frykt på skolen (Berkowitz & Benbenishty, 2012)
Kryssdiskriminering og mobbing
Barn kan ha flere sårbarheter som virker sammen slik at
sannsynligheten for å oppleve mobbing øker.
Jenter med autisme har flere tilleggsvansker og opplever mer
mobbing (Kaland, 2010)
Premature jenter har flere tilleggsvansker og opplever mer
mobbing (Haavind m. fl; 2007)
Jenter med språkvansker opplever mer mobbing (Campbell m. fl; 2011)
ADHD symptomer gjør jenter sårbare for å bli utsatt for mobbing,
mens gutter utsetter andre for mobbing (Bacchini m. fl; 2008)
11
Kryssdiskriminering og mobbing
Er tilleggsvanskene forårsaket av mobbing og utestenging, eller er
jenter som i utgangspunktet er tilbaketrukne og engstelige mer
utsatt for mobbing og ekskludering?
Er jenter mer utsatt for mobbing fordi tilhørighet og relasjoner får
en større betydning i samhandling med andre jenter?
12
Foreldres opplevelse i mobbesaker
10 prosent av foreldrene opplever å ikke bli ivaretatt når de er
bekymret for barna sine. Dette gjelder særlig når barn strever
faglig og sosialt, og ved bekymring om mobbing (Westergård &
Galloway, 2004)
I mobbesaker har foreldre og skole ofte ulik forståelse av
situasjonen (Hein, 2014)
Foreldre må tilpasse seg to ulike oppfatninger, elevens
erfaringer og skolens forståelse (Hein, 2014)
Foreldre til sårbare barn er spesielt utsatt
13
Foreldres som viktige for tidlig innsats – forebyggende
virksomhet og avdekking.
Foreldres engasjement henger sammen med hvor effektivt og raskt
mobbing oppdages og håndteres (Hebron & Humphrey, 2014).
Barn som utsettes for mobbing, og samtidig opplever støtte fra sine
foreldre, opplever mindre depresjon sammenlignet med barn som
ikke opplever støtte (Conners-Burrow m.fl., 2009).
Foreldre kan gi råd som gjør situasjonen verre for barnet og føre til
mer mobbing (Sawyer m.fl., 2011).
Støtte og veiledning til foreldre i hvordan de skal håndtere
situasjonen er viktig (Sawyer m.fl., 2011).
14
Hvorfor forteller ikke barn om mobbingen?
Barns begrunnelser for hvorfor de ikke forteller (Ellen W. de Lara, 2012).
Normalisering av situasjonen
Hjelpeløshet
Skam
Bagatellisering fra foreldre og skolen
Bekymret over de voksne skal overreagere
Uskikker på om det kan kalles mobbing
Elever i den sårbare gruppen var de som var minst trolig å fortelle
om mobbingen til voksne.
Tiltak
Tiltak for å stoppe mobbing er avhengig av at barn selv forteller om
mobbing (Ellen W. de Lara, 2012)
Barn risikerer noe ved å fortelle
Utvikling av det kompetente blikket
Bevissthet om hvordan vi tolker situasjoner når sårbare barn er i
konflikt.
Begrepet mobbing er konstruert av voksne og passer ikke alltid
barns opplevelser.
Kan det skape distanse mellom barns opplevelse og voksnes
forståelse?
Eleven skal forstå og være enig i tiltak
Tett samarbeid med foreldre
Forebyggende arbeid mot mobbing i skolen
Det er mindre ressurskrevende å forebygge enn å ”behandle”.
Mer effektivt å jobbe i fredstid!
Viktig at noen ser barnet gjennom hele skolehverdagen
Barn med nedsatt funksjonsevne er oftere ensomme på skolen, og
har mindre tilhørighet til skolen (Tøssebro & Ytterhus, 2006).
Fremme beskyttelsesfaktorer for barn
Venner
Trygge voksne
Tilhørighet
17
Skille mellom tiltak for å forebygge og stoppe mobbingen
(Idè: Erlend Moen)
Foto: Pieter Vanhaecke/Flicker.com
Litteraturliste
Bacchini, D., Affuso, G. og Trotta, T. (2008) Temperament, ADHD and Peer Relations among Schoolchildren: The Mediating Role
of School Bullying. Aggressive Behavior 34 (5): 447 – 459
Bejerot, S., J. Edgar, and M.B. Humble, Poor performance in physical education-A risk factor for bully victimization. A case-control
study. Acta Paediatrica, 2011. .100(3): p. pp.14.
Berkowitz, R. and R. Benbenishty, Perceptions of teachers' support, safety, and absence from school because of fear among
victims, bullies, and bully-victims. American Journal of Orthopsychiatry, 2012. 82(1): p. 67-74.
Campbell, W.N. and E. Skarakis-Doyle, The relationship between peer conflict resolution knowledge and peer victimization in
school-age children across the language continuum. J Commun Disord, 2011. 44(3): p. 345-58.
Conners-Borrow, N.A, Johnson, D.L, Whiteside-Mansell, L., McKelvery, L. og Gargus, R.A. (2009) Adults matter: Protecting
children from the negative impacts of bullying. Psychology in the Schools, 46 (7), 593 – 604.
deLara, E. W. (2012). Why Adolescents Don't Disclose Incidents of Bullying and Harassment. Journal of School Violence, 11(4),
288-305. doi:10.1080/15388220.2012.705931
Haavind, S. Bergin, og I. Brubakk, A-M. (2007); Liten for alderen ved fødselen – mental helse, skolesituasjon og fritid som
ungdom Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1933 – 7
Hebron, J. og Humphrey, N. (2014) Exposure to bullying among students with autism spectrum conditions: A multi-informant
analysis of risk and protective factors (2014) Autism, Aug; 18(6):618-30.
Hein, N. (2014) Parental positions in school bullying: The production of powerlessness in home-school cooperation. I Schott, R.M
og Søndergaard, D.M (red) (2014) School Bullying: New Theories in Context. Cambridge University Press.
Helgesen, M (Red.) (2014) Mobbing i Barnehagen – et sosialt fenomen. Universitetsforlaget
Kloosterman P.H, Kelley, E.A., Parker, J. Craig W.M. (2014) Executive functioning as a predictor of peer victimization in
adolescents with and without an Autism Spectrum Disorder. Research Autism Spectrum Disorder (3) 244 – 254.
Nils Kaland (2010); Det «usynlige», sosiale handikap; Jenter med Asperger-syndrom. Norsk tidsskrift for logopedi.
Kermit P., Tharaldsen, A.M., Haugen G.M og Wendelborg, C (2014) En av flokken? Inkludering og ungdom med sansetap –
muligheter og begrensinger. Mangfold og integrering. Rapport 2014. Trondheim : NTNU Samfunnsforskning.
Rapport fra Norges blindeforbund: Mobbing og synshemmede barn (2016)
Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D,Ø., Kovac, B,V., Cameron, D,L., (2015) Hele barnet, hele løpet: Mobbing i
barnehagen. Rapport utgitt ved Universitet i Agder, FUB, FUG, Abup og Kristiansand kommune.
Mishna, F. (2003) Learning Disabilities and bullying: Double Jeopardy. Journal of Learning Disabilities 36, 336 -347. Doi:
10.1177/00222194030360045501
Naylor, P., Dawson, J., Emerson, E. og Tantam, D., (2011) Prevalence of Bullying in Secondary School by SEN type: Analyses of
Combined NPD and LSYPE Data Files. End of Reward Report to ESRC. ESRC: Swindon.
O'Brennan, L.M., C.P. Bradshaw, and A.L. Sawyer, Examining development differences in the social-emotional problems among
frequent bullies, victims, and bully/victims. Psychology in the Schools, 2009. .46(2): p. pp.
Sawyer, J. L., Mishna, F., Pepler, D. og Wiener, J. (2011) The Missing Voice: Parents Perspectives of bullying. Children and Youth
Services Rewiew 33, 1795 – 803.
Tøssebro, Jan og Ytterhus Borgunn (red.) (2006). Funksjonshemmete barn i skole og familie. Oslo: Gyldendal akademisk.
Kapittel 1, 4, og 5 (80 sider) ISBN 978-82-05-35858-4, 82-05-35858-3
Westergård, E. og Galloway, D. (2004) Parental Disillusionment with school: prevalence and relationship with demographic
variables, and phase, size and location of School. Scandinavian Journal of Education Research, 48 (2) 189 – 204.
Wolke, D., Baumann, N., Strauss, V., Johnson, S., & Marlow, N. . doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.jpeds.2015.02.055, Bullying of
Preterm Children and Emotional Problems at School Age: Cross-Culturally Invariant Effects. The Journal of Pediatrics(0). , 2015.