Røde Kors Magasinet 3
RØDE KORS MAGASINET 03-2016 TV-aksjonen 23. oktober: Årets viktigste dugnad BLI MED, DA VEL! 2 RØDE KORS MAGASINET 0316 Høstens vakreste eventyr Søndag 23. oktober skal flere tusen bøssebærere ut å banke på døra til hver eneste husstand i landet. Både de som bor i tiendeetasje på Haugerud, ytterst på et fiskevær og innerst i en fjordarm skal få besøk av en bøssebærer. Men allerede nå er TV-aksjonen godt i gang med aktiviteter ute i lokalsamfunn og bydeler. BLI BØSSEBÆRER! For at alle husstander skal få besøk av TV-aksjonen den 23. oktober trenger vi 100 000 bøssebærere. Bli med på TV-aksjonen, bli bøssebærer! www.blimed.no KLAR, FERDIG, GÅ: TV-aksjonsleder Vibecke Østby er klar med bøssene sammen med Agnes Skepp-Antonisen (t.v.) og Rikke Sofie Johnsen. D et som visstnok er verdens største dugnad til veldedige formål er ikke organisert i en håndvending. 550 TV-aksjonskomiteer og 7000 frivillige over hele landet er i ukene før aksjonsdagen i full sving med å organisere kart og roder, verve bøssebærere og ikke minst, skape masse oppmerksomhet om Røde Kors og temaet for årets TV-aksjon. – Når oktober nærmer seg skal det ikke være noen tvil om hvem som har TV- aksjonen. Alle i Norge skal få vite om Røde Kors og hva pengene fra innsamlingen skal gå til, sier aksjonsleder Vibecke Østby. En ting er sikkert. Det bobler av engasjement fra sør til nord. Lokallag og foreninger, ordførere, ildsjeler, barnehager og det lokale næringslivet ønsker å bidra til at over to millioner mennesker som lever i krig og konflikt får livsviktig hjelp. Mange frivillige stiller opp år etter år, uavhengig av sak og hvilken organisasjon aksjonen går til. De står på stand, arrangerer loppemarked og konserter, kjører bøssene til banken, teller penger, baker kaker til folkemøtet eller sørger for at alle bøssebærerne som går ut klokka fire denne søndagen har presise kart, god kunnskap og masse motivasjon. – Jeg blir varm om hjertet når jeg hører om alle som gjør en frivillig innsats på fritiden sin for å organisere TV-aksjonen. I år har vi også hele Røde Kors sitt lokalapparat med på laget, så dette blir en fantastisk TV- aksjon, sier Østby. • 3 RØDE KORS-MAGASINET 03/2016 95. ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Tørris Jæger (konst) Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum Redaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Geir Arne Bore, Olav A. Saltbones, Thea Rabe, Hanne Brown, Arild Blomkvist, Maria Korkunc, Marte Spets. Forsidefoto: Espen Aarsvold, NRK Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 22 05 40 00. E-post: [email protected] Design/layout: Nucleus AS, www.nucleus.no Trykk: Artko as. Innhold: HØSTENS VAKRESTE EVENTYR.. ........................................................................ 2 DETTE GÅR PENGENE TIL.................................................................................... 4 MYANMAR. . .................................................................................................................. 6 AFGHANISTAN........................................................................................................... 8 SYRIA.......................................................................................................................... 10 LIBANON................................................................................................................... 11 MELLOM-AMERIKA.. ............................................................................................. 12 SØR-SUDAN.........................................................................................14 SOMALIA...............................................................................................15 NORGE: HELSEHJELP FOR PAPIRLØSE............................................16 NORGE: AKTIVITETER PÅ MOTTAK................................................................. 20 NORGE: OPPSPORING.........................................................................21 ISSN 1503-5786 (trykt utg.) ISSN 1892-7971 (elektronisk utg.) PROGRAMLEDERNE: VIL LØFTE FRAM DE FINE FOLKA..................22 STORT ENGASJEMENT OVER HELE LANDET....................................24 ADRESSEFORANDRING OG ANDRE HENVENDELSER: 22 05 42 20 LÆR OM KRIG OG KONFLIKT I SKOLEN.............................................28 SMÅSTOFF............................................................................................30 [email protected] 14 16 28 ALLE kan bidra! Søndag 23. oktober er årets viktigste dugnad. Da skal 100 000 bøssebærere ut og gå for TV-aksjonen og besøke alle hjem over hele landet. Det er det lokale initiativet som gjør TV- aksjonen helt unik. Tusenvis av frivillige jobber for å mobilisere bøssebærere og organisere innsamlingen lokalt. Vi du bli med og hjelpe ofre for krig og konflikt? Vi trenger alle som kan bidra og vi trenger akkurat deg! Få med venner, familie og kollegaer til også å gå med bøsse – det er årets viktigste søndagstur! Sammen skal vi mobilisere til årets viktigste innsamlingsaksjon. Sammen kan vi redde liv. Sammen får vi hjelpen helt frem! DU kan bidra og være med på å støtte en viktig sak. Gå inn på www.blimed.no og verv deg som bøssebærer! 4 RØDE KORS MAGASINET 0316 Dette går pengene til: SYRIA AFGHANISTAN TV-aksjonen skal gi 605 000 mennesker livsviktig hjelp. TV-aksjonen skal gi 334 000 mennesker livsviktig hjelp. - MAT, VANN OG MEDISINER - HELSETILBUD FOR MOR OG BARN HONDURAS, EL SALVADOR OG GUATEMALA – VOLDSFOREBYGGING LIBANON SOMALIA TV-aksjonen skal gi 273 000 mennesker livsviktig hjelp. TV-aksjonen skal gi 700 000 mennesker livsviktig hjelp. - HELSEKLINIKKER TV-aksjonen skal gi 30 000 mennesker livsviktig hjelp.. – OPPLÆRING AV HELSEPERSONELL NORGE SØR-SUDAN MYANMAR TV-aksjonen skal gi 17 500 mennesker livsviktig hjelp. TV-aksjonen skal gi 208 000 mennesker livsviktig hjelp. - LEGEHJELP – HELSEHJELP – INTEGRERING OG HELSEHJELP TV-aksjonen skal gi 19 000 mennesker livsviktig hjelp. 5 ENGASJER DEG! Vi vil gjerne ha deg med på laget – også etter TV-aksjonen! Her er noe du kan engasjere deg i: • VERVE BØSSEBÆRERE • ENGASJERE NÆRINGSLIVET • INVOLVERE SKOLENE • VÆRE MED PÅ Å PLANLEGGE OG ORGANISERE SELVE AKSJONSDAGEN Det er mange muligheter å bidra på: • Bli bøssebærer! Meld deg på blimed.no eller ring 02025 • Få med venner, familie og kollegaer til å gå med bøsse. 90+10 4+96 6+94 • Følg Røde Kors på Facebook, og spre siden til dine venner. • Oppfordre bedriften din til å gi til næringslivsdugnaden og utfordre andre bedrifter til å gi. (Les mer på giverstafett.no). 90% 4% 6% Går til formålet Går til administrasjonen Går til å skaffe nye midler Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – sivile rammet av krig og konflikt. RING 02025 BLIMED.NO Montasje Foto: Olav A. Saltbones, Røde Kors BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 23. OKTOBER 6 RØDE KORS MAGASINET 0316 INTERNASJONALT i RØDE KORS I MYANMAR: KAFÉ I VEIKANTEN: Daw Bawn Myaw (30) forbereder grillmaten som skal selges den dagen, og håper på mange k under. Hun fikk støtte fra Røde Kors til å kjøpe en grill, og har nå kafé i veikanten. • Burma Røde Kors ble opprettet i 1937. I 1988 ble navnet endret til Myanmar Røde Kors. De har 30.000 frivillige kontorer og over hele landet. • Norges Røde Kors har jobbet i Myanmar siden 2005, og sam arbeider med Myanmar Røde Kors om blant annet forebygging av katastrofer, støtte til internt fordrevne, i tillegg til opplysnings arbeid om miner og behandling av mineofre. • Myanmar er ett av ti land som mottar støtte fra årets TV-aksjon. • Med pengene fra TV-aksjonen skal Røde Kors fortsette å gi nødvendig støtte til internt fordrevne i Kachinog Rakhine-provinsene. I tillegg vil Røde Kors styrke det viktige mineforebyggende opplysningsarbeidet. STOLT MOR: – Jeg er heldig som kan ta vare på barna mine, sier Bawn Myaw. 7 MYANMAR – HELSEHJELP Flyktning i eget land Mange titalls tusen mennesker i Myanmars n ordligste provins, Kachin, flyktet fra hjemmene sine da konflikten startet igjen i 2011. Mange av dem bor fremdeles i tettpakkede leire og venter på fred. Noen har fått et bedre liv. Tekst og foto: Vivian Paulsen V i tar av fra hovedveien, ned en liten landevei mellom to grønne åkre og vi får straks øye på den enkle kaféen. Bordet foran huset bugner av kjøtt og grønnsaker på spyd, og grillen står klar rett ved siden. Det lukter himmelsk. En ung og vakker Kachin dame står og gjør klar maten til kundene hun håper vil komme innom denne ettermiddagen. Daw Bawn Myaw (30) hilser med et stort smil og viser oss stolt hva hun griller. Det er kylling, gris, okse, mais og bønner. Utvalget er stort. «Jeg gjør alt jeg kan for å sikre fremtiden til døtrene mine.» Det har vært en lang vei for Bawn Myaw fra hun flyktet med sine små barn til hun står her i dag og har sin egen kafé. – Jeg er heldig som kan ta vare på barna mine, sende dem på skolen, kjøpe uniformer og bøker, og gi dem et liv som blir bedre for hver dag, forteller hun stolt. De siste fem årene har vært tøffe. Flyktet fra kampene Før konflikten i Kachin brøt ut igjen i 2011 mellom ulike væpnede grupper og myndighetene, bodde Bawn Myaw med foreldrene og de to døtrene sine i en l iten landsby, Sadong. Hun hadde en liten butikk hvor hun solgte tradisjonelle varer. Hun forteller med trist stemme at mannen hennes ikke var der for dem. – Han er rusmisbruker og er i fengsel, så det er opp til meg å passe på at barna har det bra, sier hun. Da kampene kom til landsbyen deres for fem år siden, måtte familien flykte flere ganger mellom sin og en annen landsby, for å unngå å komme i skuddlinjen. – Det var skremmende, vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Jeg var gravid og svært redd for barnas sikkerhet, forteller hun med et intenst blikk. Til slutt klarte de å flykte vestover til Waing Maw-området, like ved den store Ayerawaddy-elven, som renner helt nordfra i landet til det sørlige delta-området. Her, en halv times tid unna provinshovedstaden Myitkyina i Kachin, fant de tilflukt i en leir for internt fordrevne. Der har de bodd siden, og det var der hun fødte det yngste barnet, Lum Nan, som nå er fem år. Sikrer fremtiden Eldstedatteren, Lum Naw (10), h jelper stolt moren med forberedelsene til ettermiddagens salg. Med en trenet hånd gjør hun i stand flere spyd med grillmat, mens hun holder et øye med lillesøsteren som løper rundt. Den mellomste søsteren, syv år gamle Lum Nyoi, er på skolen. Bawn Myaw forteller hvordan hun endte opp med å starte denne kaféen. – Jeg fikk støtte fra Røde Kors og kjøpte først litt kjøtt og en liten grill og satte i gang her i veikanten. Nå har salget virkelig økt og jeg har kunnet kjøpe inn større grill og øke utvalget, forteller hun stolt. Ikke bare fikk hun rundt 2000 kroner i startkapital fra Røde Kors, men fra annet hold også tilgang til å bruke deler av huset bak kafeen til virksomheten sin. Etterhvert har hun fått nok penger til å kjøpe stoler og bord til en uteplass på siden av huset. Tv-aksjonen til inntekt for Røde Kors vil kunne hjelpe flere internt fordrevne m ennesker som Bawn Myaw til bedre å klare seg selv. Innen vi drar derfra sitter det flere grupper ved bordene og nyter den gode grillmaten. – Jeg gjør alt jeg kan for å sikre fremtiden til døtrene mine, forteller hun med bestemt mine. – De skal få den utdannelsen jeg aldri fikk.• 8 RØDE KORS MAGASINET 0316 AFGHANISTAN - HELSETILBUD FOR MOR OG BARN INTERNASJONALT Menn ingen adgang Afghanistan er et av verdens farligste land å være gravid og å føde. Likevel smiler høygravide Firishta. Tekst: Maria Korkunc / Foto: Mari Aftret Mørtvedt i FAKTA • Afghanistan Røde Halvmåne (ARCS) ble opprettet i 1934 og har over 20.000 aktive frivillige. • Norges Røde Kors har jobbet i Afghanistan siden 2002 og konsentrerer seg først og fremst om å bistå ARCS og Den internasjonale Røde Kors-komiteen med deres helse arbeid over hele landet. • Afghanistan er et av ti land som mottar støtte fra årets TV-aksjon. Med pengene skal Røde Kors bygge fødestuer og utdanne helseansatte og frivillige i ARCS. TRYGG PLASS: Jordmor Jamila undersøker høygravide Firishta på Afghansk Røde Halvmånes kvinneklinikk i Mazar-e Sharif. – Vi kan lett dele våre bekymringer og utfordringer her, forteller Firishta. D et har akkurat blitt sommer i Mazar-e Sharif, nord i Afghanistan. På bare en uke har regnet og de tunge grå skyene forsvunnet. Nå steker solen på den vaniljegule Røde Halvmåne-klinikken i hjertet av Mazar-e Sharif. Man kan høre kvinneklinikken før man ser den. Kvinner på venterommet skravler om det man må anta er større eller mindre hverdagsutfordringer. Barn leker. Gråter. Hoster. Klinikken er som en liten oase i et segregert samfunn, der kvinner vanligvis må bli ledsaget av menn når de skal gjøre sine ærender. Men ikke her på kvinneklinikken – her har selv ikke mannlig helsepersonell adgang. – Heldige som har klinikken Høygravide Firishtas ansikt er gjemt bak et mørkebrunt tørkle, man kan bare se øynene hennes. De smiler når hun forteller om kvinneklinikken. – Vi er heldige som har klinikken i nærområdet. Det kan være vanskelig å få tilgang til andre klinikker, forteller hun. Det er bare drøye to år siden Afghansk Røde Halvmåne åpnet klinikken. Mye tid og energi er lagt i å gjøre den kjent for både kvinner og menn i nærområdet, slik at de forstår at det er en trygg plass å være. Nå har kvinne klinikken mellom 70 og 80 pasienter daglig, og den utgjør en viktig del av lokalsamfunnet. Fattige pasienter – Mange av pasientene våre er fattige. De har ikke råd til å komme seg til sykehuset. Denne klinikken er i gåavstand og lett for mange å nå, forteller jordmor Jamila. Den blide jordmoren sjekker Firishtas blodtrykk og undersøker hennes voksende mage. Hun har også et brunt tørkle rundt hodet, men det henger lett og elegant og viser hele 9 GIR RÅD: Jordmor Jamila gir sine kvinnelige pasienter oppfølging under svangerskapet, i tillegg til å gi råd om familieplanlegging. UNDERSØKELSE: Jordmor Jamila undersøker høygravide Firishta på Afghansk Røde Halvmånes kvinneklinikk i Mazar-e Sharif. – Vi kan lett dele våre bekymringer og utfordringer her, forteller Firishta. i KONFLIKTEN I AFGHANISTAN: VENTER: En liten jente venter tålmodig på venteværelset til kvinneklinikken i Mazar-e Sharif. ansiktet hennes. – De fleste pasientene mine er gravide kvinner. Her får de råd og oppfølging, også om familieplanlegging og prevensjon, forteller Jamila, mens hun forsikrer seg om at livet i Firishtas mage har det bra. Trygghet i hverdagen Alt er heldigvis i orden med Firishtas barn. Det er ikke en selvfølge i konfliktherjede Afghanistan, der én kvinne dør annenhver time under svangerskap eller fødsel. Heldigvis peker pilene rett vei – det dør færre kvinner og barn nå enn for bare noen få år siden. Det kan man takke de stadig flere jordmødrene for – og klinikkene som gjør det lettere for kvinnene å søke hjelp. For Firishta er klinikken en trygghet i hverdagen. – Personalet her på klinikken er til å stole på, og vi kan lett dele våre bekymringer og utfordringer, avslutter hun. • «Flyktningene er i en ekstremt sårbar situasjon.» • Landet har vært herjet av krig og konflikt i snart 40 år. • Situasjonen har gått fra vondt til verre etter at Norge og andre NATO-land trakk sine militær styrker ut av landet for to år siden. • I 2015 ble 11.000 sivile drept eller såret – et rekordhøyt antall. • 1,2 millioner afghanere er flyktninger i eget land. • Over 200.000 afghanere risikerte livene sine i plastbåter over Middelhavet i fjor. • Nesten halvparten av befolkningen lever i områder uten et offentlig helsetilbud. 10 RØDE KORS MAGASINET 0316 SYRIA - MAT, VANN OG MEDISINER INTERNASJONALT Glad for å kunne hjelpe – Jeg trengte litt tid å rehabilitere meg selv, men nå ønsker jeg å bidra til å hjelpe andre. Det er derfor jeg bestemte meg for å bli med i syriske Røde Halvmåne som frivillig. Så jeg startet for en måned siden, forteller Ameera. Tekst og foto: Olav A. Saltbones i FAKTA OM SYRIA • Borgerkrigen i Syria har vart i mer enn 5 år. • 13,5 millioner syrere er avhengig av nødhjelp. • 6,6 millioner syrere er på flukt i eget land. • 4,8 millioner syrere er registrert som flyktninger i andre land. • 75 prosent av befolkningen lever nå i fattigdom. • 8,7 millioner trenger mat fra nødhjelp. • 4,5 millioner syrere får mat gjennom Røde Kors månedlig. HAR EN DRØM: Ameera (28) fra Daraya måtte flykte. Hun kom til Jaramana som mange andre internt fordrevne, og fikk hjelp fra syriske Røde Halvmåne (SARC). Ameera håper Syria blir det slik det var før krisen. D a Ameera (28) kom til Jaramana hadde hun svært lite penger, og det var ikke mulig å finne arbeid i området. GIR HJELP: Syrisk Røde Halvmåne (SARC) gir nødhjelp og m edisinsk hjelp til internt fordrevne som har flyktet fra Aleppo. jeg; de kan bli med syriske Røde Halvmåne (SARC), sier hun. – Jeg er glad for å kunne hjelpe. Jeg vet av egen erfaring hvordan situasjonen er for folk her, og jeg vet hvilke behov de har. Jeg er utdannet sivilingeniør, og jeg håper å fortsette å jobbe som ingeniør, men jeg vil også fortsette å jobbe som frivillig for SARC, sier hun. I Jaramana-området i utkanten av Damaskus, har antallet innbyggere økt dramatisk siden krisen i Syria s tartet. Daglig deler syrisk Røde Halvmåne (SARC) ut m atpakker til 5-600 mennesker. Jaramana-området regnes som sikrere enn de nærliggende områdene, der det ofte er kamper på gang. – Min drøm er å få Syria tilbake til landet slik det var før krisen, og få se Syria uten mennesker i nød, sier Ameera. Det er mange mennesker som ønsker å hjelpe, men de vet ikke hvordan de kan hjelpe. Men det vet Mange av de internt fordrevne familiene leier leiligheter i bygninger som er i dårlig forfatning og ikke vinterisolerte. Det er rundt 40 000 familier som bor i Jaramana, og 7 000 familier som bor i disse dårlige bygninger. • 11 LIBANON - HELSEKLINIKKER Flyktet til nabo landet Nesten 5 millioner mennesker har flyktet fra Syria til andre land. Mange av disse er kommet til nabolandet Libanon. Baraa (10 år) er en av dem. Sammen med sine fire søsken og foreldre bor hun i flyktningleiren i Ketermaya, nær hovedstaden Beirut i Libanon. Baraa fikk ett års skolegang i Damaskus før familien måtte flykte. i Tekst og foto: Maria Korkunc –J eg fikk ikke med meg noen av tingene mine, ikke engang bamsen min, forteller Baraa som er veldig glad i å lære og å tegne. Familien får utdelt mat og hygieneartikler av Røde Kors i flyktningleiren der det bor 355 mennesker. – Jeg og de andre barna går nå på en skole i flyktningleiren, sier Baraa som ønsker at de snart kan reise tilbake til Damaskus. Navnet hennes er arabisk og betyr uskyld, men hun har allerede opplevd mer enn de fleste. For fire år siden flyktet hun og familien fra borgerkrigen i Syria til en flyktningleir i nabolandet Libanon. Libanon er et land på størrelse med Rogaland fylke, men huser i dag 1,5 millioner flyktninger fra Syria. Over 25 prosent av befolkningen er dermed flyktninger. Bara’a savner hjemlandet sitt intenst. – Det er veldig annerledes her. I Syria hadde vi et stort hus. Jeg hadde et eget rom, en egen seng og et skap fullt av klær. Her sover vi seks stykker i samme rom. Jeg savner tingene mine, jeg kunne ikke ta med meg noe da vi flyktet, forteller tiåringen. FAKTA OM LIBANON • Folketall: ca 5 millioner. • Antall flyktninger: ca 1,5 millioner fra Syria, ca 400.0000 palestinere og 30-50.000 fra Irak. • Røde Kors hjelper flykninger i Libanon gjennom mobile helse klinikker. 12 RØDE KORS MAGASINET 0316 HONDURAS, EL SALVADOR OG GUATEMALA – VOLDSFOREBYGGING Belize INTERNASJONALT Guatemala Hondura El Salvador Det lille landet med alle drapene El Salvador er det nest voldeligste landet i verden etter Syria, etterfulgt av Honduras. I tillegg er det en pågående konflikt i landet. En gang så jeg det lå en død mann i veikanten, og folk stoppet ikke engang opp! Det er begravelsesbyråer på nesten hvert eneste hjørne ettersom dette er blitt en lukrativ geskjeft. Man ser militærpatruljer på hvert gatehjørne. Politiet har tildekket ansikter midt på lyse dagen, fordi det er farlig å være politi. Det står sikkerhetsvakter med store maskingevær ved hver kiosk, busstopp og kjøpesenter. Hovedårsaken til migrasjonen til USA er utpressing og mangel på muligheter i landet. Om man skulle få en jobb, eller være så heldig å starte opp en liten butikk, må man regne å gi halve profitten til utpresserne, som kalles mara’ene, ellers blir man truet på livet, og gjerne resten av familien også. Mara’ene bruker også mindreårige jenter som sex objekter, de blir tvunget inn i fengsler for å tilfredsstille gjengledere. Hele denne problematikken har en likhet med hvordan IS og andre grupper opererer. Ønsker ikke å dra De fleste som blir tvunget til å flykte ønsker ikke å forlate hverken hus eller hjemlandet, men situasjonen har blitt så prekær at alternativet blir å miste livet. For en stund siden snakket jeg med en person som fortalte at de skulle flykte til Spania fordi de hadde blitt frastjålet gården og truet på livet. Hun som fortalte meg dette gråt, men ikke fordi hun og hennes familie hadde blitt truet eller blitt direkte offer av volden, men fordi hun måtte forlate El Salvador, familien sin, jobben sin og alt som lå henne nært. I Norge og USA er det en oppfatning om at de fleste flykter til vesten på grunn av økonomiske årsaker, mens realiteten er at de flykter fra krig. Å få fokus på Mellom-Amerika i forbindelse med TV- aksjonen er en fin mulighet til å synliggjøre en region som folk flest i Norge forbinder med et sted man blant annet drar på ferie. Margarita Avalos Programkoordinator for Røde Kors i El Salvador. 13 Alternativ til vold as Vold og drap er fortsatt et av de store problemene i det guatemalanske samfunnet med over 20 000 drap mellom 2012 og 2015. Og selv om den nasjonale drapsraten har falt for sjette år på rad, befinner Guatemala seg fortsatt på listen over verdens mest voldelige land. Nicaragua Volden forklares ofte ut fra to hovedgrunner som i stor grad henger sammen. Dels er den et resultat av den årelange borgerkrigen på 1980- og 90-tallet som resulterte i enorme mengder våpen i omløp, et svakt rettssystem og dype sosiale skillelinjer. Men ikke minst er dagens voldsproblematikk et resultat av narkotikatrafikken mellom Sør- Amerika til Nord-Amerika og relaterte tvister knyttet til narkotikarelaterte varer, ruter og territorier. Gjenger finansiert av narkotikatrafikken kontrollerer store områder og utsetter befolkningen for utpressing, frykt og tvungen rekruttering. I tillegg er seksuell vold mot kvinner et stort problem i Guatemala. I løpet av 2015 ble 11 299 tilfeller rapportert, noe som tilsvarer 31 tilfeller hver dag. Samtidig vet vi at en stor mengde overgrep aldri rapporteres. Costa Rica Har opprettet et eget senter Med støtte fra Norges Røde Kors og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), har Panama Guatemala Røde Kors derfor opprettet et s enter for støtte til ofre for væpnet vold, inkludert seksuell vold. Senteret, som ligger i Villa Nueva, en av Guatemala Citys mest voldsutsatte forsteder, har som hovedformål å gi psykososial støtte. I tillegg har senteret tett samarbeid med allmennhelseklinikken til Guatemala Rode Kors, rehabiliteringssentre og justismyndigheter og kan således videreformidle pasienten til y tterligere hjelp om nødvendig. Indirekte ofre slik som familiemedlemmer av overlevende etter væpnet vold kan også få hjelp. Parallelt med senteret støtter Norges Røde Kors et prosjekt som fokuserer på opplysningsarbeid om vold gjennom kunst og teater samt tilbud om alternativ yrkesopplæring som matlaging, silketrykk og reparasjon av mobiltelefoner til mennesker som har mistet livsgrunnlaget sitt som følge av fysiske skader forårsaket av vold, utpressing eller ungdom som har droppet ut av skolen i frykt for gjengrekruttering. Disse to prosjektene kan bidra til en ny start for mange. Med midlene fra TV-aksjonen vil vi utvide og styrke dette arbeidet i Mellom-Amerika. Lars Erik Svanberg Landansvarlig for Røde Kors i Guatemala. 14 RØDE KORS MAGASINET 0116 SØR-SUDAN - LEGEHJELP INTERNASJONALT Hjelper syke der borgerkrigen herjer Sør-Sudan har vært herjet av borgerkrig siden 2013 og 3,9 millioner sørsudanere er helt avhengig av nødhjelp. Tekst og foto: Olav A. Saltbones KYNDIG HJELP: Nika Ojay (11 år) brakk armen da han ble dyttet ned i en grøft av en ku og fikk hjelp av helsepersonell fra Røde Kors på sykehuset i Kodok. R øde Kors er til stede for å beskytte og yte helsehjelp til sivile. Gjennom årets TV-aksjon kan Røde Kors sende flere kirurger som kan operere krigs skadde, lære opp flere frivillige i førstehjelp, drive forebyggende helsearbeid og beskytte helsepersonell. Røde Kors støtter blant annet et sykehus i i Kodok, som ligger i den nordlige delen av Sør-Sudan. Sykehuset tilbyr helsetjenester til en befolkning på rundt 40 000 mennesker, men ble evakuert to ganger i 2015 på grunn av borgerkrigen i Sør-Sudan og angrep på Kodok. Helsetilbudet ble da bare o verlatt til nasjonalt ansatte, som ikke har nok kompetanse til å gi fullverdig helsehjelp. • «TV-aksjonsmidlene skal gi 17 500 mennesker livsviktig hjelp.» 15 SOMALIA – OPPLÆRING AV HELSEPERSONELL Livstruende tørke Jordmor og sykepleier Zamzam Gedi ivaretar behov for helsetjenester til barn i landsbyen Khalif. T ørken bidrar til å redusere sykdommer som malaria, men øyeinfeksjoner og hudsykdommer er på vei oppover. Tekst: Leena Reikko / Foto: Aapo Huhta, Finsk Røde Kors – Tørken reduserer noen sykdommer, mens andre øker. For eksempel er antallet malariainfeksjoner redusert siden myggen ikke trives i tørt vær, sier Terhi Heinäsmäki, finsk Røde Kors-representant i Øst-Afrika. Men sykdommer forårsaket av mangel på vann, slik som øyeinfeksjoner og hudsykdommer, er økende. – Epidemier vil også øke, immunforsvaret til underernærte personer blir svekket, og derfor sprer sykdommer som meslinger, diaré, forkjølelse og lungebetennelse seg, sier Heinäsmäki, som selv er lege. Under et annet tre behandler helsearbeidere gravide og mødre med sine nyfødte babyer. En sykepleier sitter sammen med en mor som ammer sitt nyfødte barn. Moren mottar jern- og vitamintilskudd og rikelig med instruksjoner om hvordan hun skal ivare sin egen og barnets helse. Under det tredje treet er det satt opp en poliklinikk, som lederen av den mobile helseklinikken, Asma Omar, har ansvaret for. Hun har jobbet her i tre år og har et godt forhold til pasientene. Den mobile helseklinikken deler ut gratis medisiner, inkludert antibiotika, til de som trenger det. Penger fra TV-aksjonen vil bidra til bedre helsehjelp i Somalia. • ENESTE TILBUD: De mobile helseklinikkene til Røde Halvmåne er det eneste tilbudet til befolkningen i landsbyen Khalif. P å grunn av tørke, kombinert med en sterk El Niño, trues nå 5 millioner mennesker i Somalia av hungersnød. Men det er ikke bare sult som rammer mennesker og husdyr, enkelte sykdommer som øyeinfeksjoner og risikoen for epidemier øker også. En dag i måneden rigger somalisk Røde Halvmåne opp en mobil helseklinikk i landsbyen Khalif, i vestlige Somaliland. Tre sykepleiere setter opp utstyr til helse klinikken under trærne. Det er i første rekke rettet mot gravide, kvinner og barn, men alle kan få helsehjelp, menn inkludert. Fem måneder gamle Mouhammed Abdullahi har nettopp blitt målt og veid, vaksinert mot lungebetennelse, tuberkulose, gulsott og polio og gråter nå etter påkjenningene. – Dette barnet er helt i orden, smiler sykepleier Zamzam Gedi og noterer de vitale målene til guttebabyen: 50 centimeter og seks kilo. Underernæring svekker immunforsvaret Landsbyen Khalif ligger i den tørre delen av Somaliland, og noen barn er underernært, men ennå ikke i livstruende grad. Det er ganske forskjellig fra andre deler av landet der over 300 000 barn under fem år er r apportert å være akutt underernært. Helseproblemene øker. – Spesielt lungebetennelse og diaré er vanlig, forteller Zamzam. i FAKTA Røde Kors bidrar til å dekke de akutte behovene til rundt 46 000 mennesker gjennom vann, sanitær og helse, matsikkerhet, helse og ernærings messig støtte. 16 RØDE KORS MAGASINET 0316 NORGE – INTEGRERING OG HELSEHJELP NASJONALT GIR HJELP TIL DE USYNLIGE SYKE Alle mennesker blir syke. Men ikke alle kan gå til legen. Det er mange som er syke på grunn av vonde opplevelser de har med seg. Disse blir bare forsterket når de fortsetter å være livredde her i Norge. Vi besøkte et sted der alle kan får hjelp. Også de uten rett til det. Tekst og foto: Marit Lundby A lle mennesker blir syke. Så enkle – og kompliserte er vi. Så se for deg at du en dag blir syk. Kroppen slutter å fungere som den pleier, og du vet ikke hva som er galt. Er det en infeksjon? Kanskje diabetes? Angst, søvnvansker, vondt i magen? Du vet ikke hva som er galt, men du vet at du begynner å bli redd. Problemet ditt nå er at du ikke kan be noen om hjelp. Det får du ikke lov til. Antakeligvis har du heller ikke penger til å kjøpe medisin. Så du må leve med sykdommen – og med frykten. Hver dag kjenner du at sykdommen blir sterkere, og du blir svakere. Til slutt er du så syk at du ikke har noe valg; du må på sykehus. Men nå dukker et nytt problem opp. For et sykehus er ikke nødvendigvis et trygt sted. Kanskje de som jobber der ikke vil hjelpe deg? Hva om de ringer politiet og sender deg langt vekk, til et sted du føler deg enda mer utrygg? Hva gjør du med sykdommen din da? – Man føler seg mindre verdt, og det er ingen god følelse. I en sofa i Oslo sitter det en mann fra Iran. Edris (29) har bodd i Norge siden 2014, men på grunn av politiske og religiøse grunner kan han ikke returnere til hjemlandet. Samtidig har han ikke oppholdstillatelse i Norge. Det siste året har han i tillegg slitt med sykdom ... – ... og uten penger eller papirer har jeg ingen rett til helsehjelp, forteller han. – Det er vanskelig. Jeg blir ikke yngre, s amtidig som jeg ikke aner noe om fremtiden min. Jeg kan ikke engang ha et bankkort. Han rister på hodet. Forhold man ikke er herre over... Innenfor en av hovedstadens mer trafikkerte veier, ble det i 2009 opprettet et helsesenter. Her ønsket man å yte helsehjelp til de som befant seg i Norge uten oppholdstillatelse. Visjonen var klar; alle mennesker skal kunne få erfare respekt, omsorg og rettferdighet, og nå var det helsa som stod i sentrum. Tiltaket, som var politisk kontroversielt, ble møtt med negativitet og skepsis. Politikere fra de tre største partiene på Stortinget advarte og truet med politiaksjoner rettet mot besøkende, og med å trekke statlig støtte fra initiativtakerne. Likevel ble prosjektet gjennomført, kritikken skulle gradvis stilne. Og i dag drives fortsatt senteret på det syvende året siden oppstart. På en diskret adresse i hovedstaden, og med åpningstider på tre faste dager i uka, tar 170 frivillige i hvert sitt tak, en eller flere ganger hver måned. Vi besøker det lille lokalet på en dag med sol. Åpningstid fra midt på dagen på torsdager, sier skiltet på døra. Ringeklokke, kodelås – men døra er ulåst. Innenfor møtes vi av en klinisk korridor, lukkede dører, et venterom. Noen av de som sitter her ser opp idet døra smeller igjen, men et blikk på kameraet vi bærer med oss er nok til at flere raskt snur seg vekk. Det er ikke alle i rommet som ønsker å bli sett. Flere lever ulovlig i Norge, uten et fast hjem, penger til medisin eller tilgang på offentlige 17 MED PLASS TIL ALLE: Faduma (oppe t.v), Arya (42) og sykepleier Annlaug er enige om en ting; miljøet og samholdet står sterkt hos både frivillige, ansatte og besøkende på helsesenteret. 18 RØDE KORS MAGASINET 0316 NASJONALT opphold i Norge, og til senteret i Oslo har det kommet mennesker fra Stavanger, Skien, Mo i Rana. De er unge og gamle, kvinner og menn, familier og enslige – fra Sentral-Asia, Midtøsten, Palestina, Nordøst-Afrika, Nigeria og Romania. tjenester – som blant annet innebærer at man ikke har rett til helsehjelp. Det eneste de kan vise til er en avslått søknad om lov til å bli i landet. I et hjørne sitter en kvinne med blå armbånd og rødlakkerte negler. Asege er 47 og fra Etiopia. Hun har vært i Norge i 13 år, men har fortsatt ikke fått oppholdstillatelse. Nå har hun ventet lenge, og kjenner søknadsprosessen godt. Like godt som hun kjenner følelsen av å få avslag – gang, på gang, på gang. – Innvandring er en realitet som man må forholde seg til, og vi vil gi helsehjelp uansett hvilken situasjon disse menneskene er i, eller på hvilken måte de har havnet i den situasjonen, fortsetter Eick. De behandler syke folk. Enkelt og greit. Noen blir friske, noen blir mindre verre. Han smiler, med et hint av bitterhet rundt munnvikene; – Jeg kan ikke jobbe, jeg kan ikke gå på skole. Jeg har ingen lege å gå til... Dette stedet er bra, men det er bare åpent to til tre dager i uken. Hva hvis du blir syk en av de andre dagene? Hva skal du gjøre hvis du trenger legehjelp? Hva hvis du trenger medisin? Asege har en sønn i Norge på 24, som heller ikke har oppholdstillatelse. Mannen hennes døde i Etiopia for lenge siden. Drept på grunn av politisk tilhørighet – den som også skulle gjøre at hun nå sitter i en slitt sofa på et helsesenter i Oslo – uten mulighet til å reise tilbake, eller med lov til å bli. – Det er trist, søvnløst. Ingen jobb, ingen skole – hva skal jeg gjøre? Jeg kjenner flere som meg, som har fått tillatelse, så hvorfor ikke jeg også kan ... Stemmen begynner å skjelve. Det gjør vondt å ikke vite. Men hun er protestant, og tror at gud har en plan – også for henne. Vil du ha litt menneskeverd? På et kontor innerst i gangen sitter Frode Eick, og styrer og administrerer så godt han kan. – Dette er positivt arbeid! Vi avdekker mye nød som ikke er direkte synlig i samfunnet. For mange av de besøkende er hverdagen preget av usikkerhet, frykt og ustabilitet. Mange lever fra time til time, og har veldig lite planer og håp for fremtida, forteller han. Helsesenteret er det eneste i Oslo som henvender seg til de papirløse i Norge med tanke på helse, i tillegg finnes det et lite, frivillig nettverk i Bergen. Og det er det. Statistisk Sentralbyrå anslo at det i 2009 oppholdt seg 18 000 mennesker uten lovlig POSITIVT ARBEID: Frode Eick er leder på helse senteret for papirløse i Oslo. i HELSESENTERET FOR PAPIRLØSE I OSLO • Tilbyr helsehjelp til personer uten oppholdstillatelse i Norge. All helsehjelp er gratis. • Tilbyr vanlig helsehjelp der en kan møte lege, jordmor, psykolog, tannlege og fysioterapeut m.fl. for konsultasjon. Senteret krever ingen henvisninger. • Mellom 170 og 180 mennesker jobber som frivillig på helsesenteret i løpet av en måned. • Senteret er basert på Røde Kors sine humanitære prinsipper og Kirkens Bymisjons visjon om at alle i byen skal erfare respekt, omsorg og rettferdighet. – De som kommer hit er som regel mennesker som må velge mellom to onder; enten må de leve utenfor det norske samfunnet, noe som betyr at de lever på eksistensminimum, og med fare for å bli utnyttet. Eller de kan vende tilbake til et land der de må leve i stor frykt og uten framtids utsikter. – Så når disse menneskene blir syke har de ingen steder å gå, bortsett fra hit? Det bor vel ganske mange papirløse i Norge, også utenfor Oslo? – Så lenge det ikke er behov for øyeblikkelig helsehjelp, så er det riktig. I tillegg vil det å oppsøke et sykehus bety å ta kontakt med – og vise tillit til – et system som i utgangs punktet ikke anerkjenner deg. Og helsehjelp er dyrt uten opphold, sier han. Å følge strømmen av elendighet Like ved inngangsdøra har en skikkelse sunket ned på en stol. Hun ser bort når vi nærmer oss, flytter seg til venstre når vi nærmer oss fra høyre. Likevel, hun hilser, med svakt håndtrykk. Hun kommer fra Nigeria og har fortsatt ikke fylt 26 år. Likevel er det lett å føle seg ung hvis hun møter blikket ditt. Nå venter hun på oppholdstillatelse. Ting går i riktig retning, men de tar også tid. Navnet hennes får vi ikke, og hun vil egentlig ikke si så mye om noe som helst. Bortsett fra at hun måtte flykte fra den personen som i 2014 tok henne med til Norge. – Prostitution ... the person wanted me to ... Stemmen dør ut, og hun heiser på skuldrene. 19 Vil ikke si mer. Hvorfor hun er her? Smilet er ironisk. Og veggene som rammer inn venterommet, de har sett mye takknemlighet, forteller hun. – Fordi jeg er syk. – Pasienter klemmer meg, kysser meg. Penger betyr ingenting, så lenge pasientene får den hjelpen de trenger. Hun kikker raskt over halvfulle fat med vannmelon, Gjendekjeks og kaffekrus, før hun farter avgårde mot ringeklokka, som igjen gir lyd fra seg. Hun har astma, forteller hun, og hun er avhengig av medisinen som hun får gratis på senteret. Medisiner er også den største utgiften til Frode og staben. – Vi prøver å dekke medisiner til alle. Må vi si nei, eller bare kan dekke deler, er det selvfølgelig problematisk for pasienten. Vi føler at vi står veldig alene i samfunnet i forhold til å hjelpe denne gruppa. Det er belastende både for frivillige og ansatte, sier Eick. I en sliten lenestol har Britt Torill (66) tatt en liten pust i bakken. Hun er tidligere sykepleier og har jobbet på senteret i snart fire år. Fordi hun gjerne ville fortsette å lindre andres smerte, også etter at hun gikk av med pensjon. – Når du går hjem herfra føler jeg at jeg har gjort noe nyttig. Men det er mange triste historier på dette stedet, forteller hun. – Er nordmenn flinke til å hjelpe de som er i nød? – Når det er krise er nordmenn flinke. Bare se hva som skjedde under forrige flyktningstrøm. Men når ting roer seg vet jeg ikke hvor flinke vi er. De som hjelper så godt de kan En liten solstråle beveger seg mellom besøksrom, utstyrsrom, venterom og inngangsdør. Frem og tilbake, styrer med et skjema her, skjenker litt kaffe der, går til døra når ringeklokka nok en gang melder en besøkende. Faduma (58) er helsesekretær på senteret, pluss litt av alt annet. Hun registrerer pasienter, henter timelister og medisiner, ringer sykehus for timeavtale og utstyrer tannlegen – også smiler hun – med hele ansiktet, mens hun fortsetter å ramse opp arbeidsoppgavene sine. – Alle sier at jeg er poteten på stedet. Jeg gjør alt, og har gjort alt!, hun ler og forteller at hun endelig har fått en ansettelse. – Det gir ro i sjela å jobbe her, sier Vibeke Saasta (62). Hun jobber som frivillig, og skulle vel som regel ønske at hun kunne hjelpe til mer enn hun allerede gjør. – Det eneste som kan hjelpe disse menneskene er en fremtid. Det er mange som er syke på grunn av vonde opplevelser de har med seg. Disse blir bare forsterket når de fortsetter å være livredde her i Norge, sier hun. i FAKTA • Papirløse migranter er personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl eller som ikke har registrert seg og som av ulike årsaker oppholder seg i Norge. • Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon tilbyr gratis helsehjelp til denne gruppen, i tillegg til andre personer uten papirer, som ikke har søkt asyl eller aldri har blitt registrert av norske myndigheter. • Penger fra TV-aksjonen vil også gå til Helsesenteret for papirløse. – Avvisning, nikker sykepleier-kollega Annlaug Selstø (36) fra siden. – Det er mangel på forståelse for at mennesker trenger hjelp, og at de befinner seg i en vanskelig situasjon. Mitt inntrykk er at mange har et begrenset bilde av migrasjon, sier hun, før Vibeke igjen bryter inn; - I dag fortalte en pasient meg at han ikke ønsket å leve lenger ... Det burde være en grense for hvor lenge man kan gå på vent. Flere av de som kommer hit har ikke lenger noe å vente på. De har blitt avvist. De har ikke lenger håp. Hun puster ut; - Jeg hørte det på nyhetene i dag. Vi sparer flere milliarder på disse asylsøkerne som vi da kan bruke på noe annet ... På velferdsstaten VÅR. Alt dreier seg om penger – hele tiden. • FNS VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERETTIGHETER ARTIKKEL 25/1: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over». 20 RØDE KORS MAGASINET 0316 NORGE – INTEGRERING OG HELSEHJELP NASJONALT Kom-i-gang for asylsøkere Tilværelsen som asylsøker er preget av uvisshet og uvirksomme dager. Det vil Sandnes Røde Kors gjøre noe med. Nå starter de opp et prosjekt med Guide for asylsøkere som skal gi en pangstart på integreringsarbeidet og samtidig krydre hverdagen for mennesker som bor i mottak. Tekst og foto: Tom Gaudland POSITIV EFFEKT: Tiltakskonsulent June Haugane i Sandnes mottakssenter og frivillig prosjektleder Jørn Waalen i Sandnes Røde Kors tror prosjektet Guide for asylsøkere kan ha en positiv effekt både for asyl søkerne og for samfunnet. P rosjektleder Jørn Waalen i Sandnes Røde Kors kunne sammen med tiltakskonsulent June Haugane i Sandnes mottakssenter i slutten av august koble den første frivillige med den første asylsøkeren i prosjektet. Språkbarrieren ble brutt ved hjelp av gester og tegnspråk. – Det var rørende å se hvordan de to kommuniserte, selv om ingen av dem snakket samme språk, smiler June Haugane, som allerede har 17 navn på listen over asylsøkere som har lyst til å bli med i prosjektet. – Interessen har vært stor. Det er snakk om både enkeltpersoner og familier som gjerne vil bli kjent med folk i lokalsamfunnet, forteller Haugane. Samtidig kan det redusere stress og andre frustrasjoner i den prosessen asylsøkeren er i. Røde Kors har i mange år hatt en ordning med Flyktningguide. Men da er det snakk om å hjelpe personer som har fått fast opphold i Norge. Erfaringene herfra bringes over i det nye asylguideprosjektet. Asylsøkerne det er snakk om venter enten på intervju eller bosetting. Et tyvetalls frivillige har meldt sin interesse, og fem har sagt ja til å bli asylguider. De må kurses før de kan kobles mot en asylsøker. Slike ting tar tid. – Vi har som mål å klare 5-10 koblinger i løpet av høsten. Men vi trenger flere frivillige, så det er bare å melde seg, smiler Waalen. – Fordelene er åpenbare, mener prosjekt leder Jørn Waalen. – Ved å etablere vennskap i en tidlig fase vil asylsøkeren lettere lære seg norsk og lettere kunne bosettes dersom han eller hun blir innvilget opphold. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gitt støtte til prosjektet. Dette har muliggjort ansettelse av en frivillighets koordinator i 30 prosent stilling, samt frigjort midler til aktiviteter. • 21 Foto: Hans Erik Brandsegg Sykler til asylsøkere På Amundrud asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Stange i Hedmark har disse guttene fått sykler av Romedal og Vallset Røde Kors. Emal, Sami-Ullah, Qamargul og A bdullah er alle fra Afghanistan og syklene brukes flittig til og fra trening, handling og til å møte andre ungdommer i nærmiljøet. – Dette er et av flere integreringstiltak vi bidrar til her i lokalsamfunnet og kan gjøre enda mer av takket være penger fra TV-aksjonen, forteller lokalforeningsleder i Romedal og Vallset Røde Kors, Anne Helga Maagaard. ohannessen. – Et svar gjør at de får dempet J noe av uroen de har kjent på i lang tid og kan gå videre i livene sine. Når noen dører lukker seg, åpner det seg ofte nye, legger hun til. Oppsporingstjenesten bistår alle, uavhengig av kjønn, alder, politisk tilhørighet, statsborgerskap, etnisk eller religiøs tilhørighet og tjenesten er gratis. D et finnes en oppsporingstjeneste i alle 190 Røde Kors-foreninger i verden. Det betyr at alle f oreningene har en tjeneste som bistår folk som er kommet bort fra hverandre enten i krig, konflikt eller katastrofe, slik at de kan gjenopprette kontakten med hverandre. – Vi har mange henvendelser og det aller viktigste vi kan bistå med er å gi folk et svar. Enten svaret er positivt eller n egativt, så betyr det mye for folk at de kan få et svar som de kanskje har lengtet etter i lang tid, forteller leder for oppsporings tjenesten i Røde Kors i Norge Brita Liholm – Vi forsøker å finne eller spore opp slektninger, familiemedlemmer og venner, uansett hvor de befinner seg i verden. Den som blir funnet, får alltid spørsmål om han eller hun vil ha kontakt med den som leter, forteller Liholm Johannessen. Røde Kors har taushetsplikt. Denne er absolutt og gjelder for all informasjon Røde Kors mottar. - Dette innebærer at vi ikke gir opplysninger til UDI, politiet eller andre offentlige instanser, uten uttrykkelig tillatelse fra de involverte, sier Liholm Johannessen. Trenger du hjelp til å opprette kontakt med familien din fordi dere er kommet bort fra hverandre i krig, konflikt eller i forbindelse med migrasjon? Henvend deg til: Foto: Olav A. Saltbones Oppsporingstjenesten Leder for Oppsporingstjenesten i Røde Kors i Norge, Brita Liholm Johannessen OPPSPORINGSTJENESTEN Telefon: +47 22 05 40 00 E-post: [email protected] Besøksadresse: Hausmannsgate 7, 0186 Oslo www.rødekors.no/Oppsporingstjenesten Penger fra TV-aksjonen går også til Oppsporingstjenesten. 22 RØDE KORS MAGASINET 0316 TV-AKSJONEN Vil løfte fram de fine folka - Vi gleder oss! Det blir en ære å løfte fram de f rivillige i Røde Kors og vise hva denne o rganisasjonen får til i Norge og ute i verden. Helene Sandvig og M isgina G hebremeskel skal lede den åttetimers lange TV-sendingen på NRK søndag 23. oktober sammen med auksjonarius Jenny Skavlan. Tekst: Hanne Brown / Foto: Olav A. Saltbones og Espen Aarsvold, NRK 23 -J KLARE FOR TV-AKSJONEN: Sven Mollekleiv, Helene Sandvig og Misgina Ghebremeskel. eg har vokst opp med Røde Kors i øyekroken. De er på fjellet og over alt på større arrangementer. Det er frivillige som bruker fritiden sin på å hjelpe andre. Jeg er ydmyk over å få være programleder for denne aksjonen og være med på å gi litt tilbake, sier Helene. Vi møter Helene og Misgina i bakgården hos Røde Kors i Hausmannsgate i Oslo. Enda er det 48 dager igjen til TV-aksjonen, men de to programlederne står nærmest og tripper på startstreken. – Hvor mange ganger i livet er du med på å gjøre en virkelig forskjell, spør Misgina ivrig. – Dette er noe jeg med stolthet kan fortelle barna og barnebarna om. Jenny Skavlan, som skal lede auksjonen under sendingen,har vært i mamma permisjon. Hun blir en del av trioen fra midten av september og er med i de intense planleggingsukene fram mot TV-aksjons dagen. – Vi har en stor og viktig oppgave foran oss både når det kommer til å formidle den uvurderlige jobben Røde Kors og Røde Halvmåne gjør der ute og den integreringsjobben vi har å gjøre her hjemme. TV- aksjonen og Røde Kors er jo bygget på det samme; dugnadsånd og frivillighet. Sammen står vi veldig sterke til å lage en fantastisk TV-aksjon som setter spor, sier hun. Førstereis og erfaren kaptein Helene Sandvig har vært programleder for TV-aksjonen tre ganger tidligere. Misgina Ghebremeskel er førstereis, men mange vil kjenne han igjen fra NRK-programmet Mobilfotografene. – Jeg sa ja med en gang jeg ble spurt jeg, ler Misgina. – Jeg tenkte at nå har jeg mulighet til å gjøre en liten innsats. En liten innsats som vil gjøre en stor forskjell for to millioner mennesker som trenger hjelp til å overleve. Hvem vil vel ikke stille opp på det? Misgina kom selv til Norge fra Eritrea som flyktning da han var fem år. Nå 25 år senere har han, som han sier, mulighet til å hjelpe andre femåringer som er på flukt fra krig og konflikt. – Jeg var aldri i tvil om jeg skulle si ja til Røde Kors som er overalt der folk trenger hjelp. En å henge med Pengene som samles inn skal gå til å gi livsviktig hjelp til mennesker som lever i krig og konflikt i Afghanistan, Libanon, Syria, «Hvor mange ganger i livet er du med på å gjøre en virkelig forskjell.» Misgina, programleder Somalia, Sør-Sudan og Mellom-Amerika. Også integreringsprosjekter blant flyktninger her i Norge skal få støtte. Ett av p rosjektene pengene skal gå til er Flyktningguide. Misgina har i høst blitt kjent med Rutkay som er flyktningguide for Samhar fra Syria. – Det er de små tingene i hverdagen flyktningguiden kan hjelpe til med. En du kan ringe når du trenger hjelp til å reparere sykkelen, eller om du bare trenger en å henge med, sier Misgina. Helene er for tiden å se på skjermen i programmet «Helene sjekker inn», hvor hun besøker ulike institusjoner for å bli kjent med mennesker og livet der. I fjor høst bodde hun fem dager på et asylmottak i Asker, og i programmet som ble vist i april fikk man se hvordan møtet med flyktningene på mottaket gjorde dypt inntrykk på programlederen. På forsommeren i år dro hun til Libanon sammen med Røde Kors for å lage en reportasje om situasjonen for de mange syriske flyktningene som nå bor i leire i Libanon. – I Libanon møtte jeg frivillige som forsaker mye for å hjelpe andre. De jobber døgnet rundt under vanskelige forhold. De kan velge å ikke gjøre det, men de gjør det. – Det var enormt inspirerende å møte disse menneskene, forteller Helene. Programlederne er opptatt av å bringe fram håpet som Røde Kors og de frivillige står for. – Det er mye trist, og mange lever under svært vanskelige forhold, men vi ønsker å få fram alle enkeltindividene som strekker ut en hånd, sier de to samstemt. Det er nå det gjelder Programlederne er godt i gang med å planlegge sendingen sammen med resten av redaksjonen i NRK. De kan likevel love at det blir en sending med sterke reportasjer og mye alvor. Det blir også mye latter, lover Misgina. – Men først og fremst skal vi kjenne på nerven i den frivillige innsatsen som Røde Kors står for i noen av de mest konfliktfylte områdene i verden, sier han. Før de løper inn for å snakke til alle de ansatte på hovedkontoret i Oslo som er samlet til kick-off for TV-aksjonen, rekker de en liten oppfordring til alle Røde Kors sine lokallag over hele landet: - Gir opp til femte gir. Ikke se dere tilbake. Det er nå det gjelder. Vi kan være slitne 24. oktober. Husk, det er dere som er de virkelige superheltene! • RØDE KORS MAGASINET 0316 LANDET RUNDT HELE LANDET BIDRAR 550 komiteer i sving, 7 000 engasjerte frivillige, lag og foreninger, næringsliv og selvsagt Røde Kors sitt lokalapparat. Her er en liten smakebit på alle de flotte a ktivitetene som skjer i forkant av TV-aksjonen. Foto: Jonas Amberg, Stangeavisa 24 25 TV-aksjonen i fokus Foto: Renate Holm I Tønsberg fikk ungdommene på høstens back-to-school party informasjon om årets TV-aksjon mellom innslag fra fem lokale band. Det ble vist lysbilder og film fra årets TV-aksjonstema og det var mulighet til å melde seg som bøssebærer. Solgte leker Startskuddet for TV-aksjonen gikk i Røde Kors-uka til Romedal og Vallset Røde Kors i begynnelsen av august. Venninnene Malin Bastiansen (12) (f.v.), Amalie Helleren (11) og Benedikte Holen Olafsen (12) satte opp egen stand utenfor nærbutikken der de blant annet solgte sine gamle leker. Alle pengene gikk til TV-aksjonen. For å skape oppmerksomhet om TV-aksjonen syklet åtte flyktninger bosatt i Halden-området fire mil av Grenserittet første helga i august. Flere hadde ikke syklet før. En av de ferske syklistene var Mohammad som kom til Halden fra Syria i fjor. Til NRK fortalte han at han var med på sykkelstuntet for å treffe nye folk. – Jeg elsker å møte nye mennesker, så jeg håper det er mange i løypa når vi skal sykle, sier han. Tv-aksjonsleder i Østfold, Renate Holm er stolt av de åtte deltakerne som representerer flere av landene som TV-aksjonen skal gi støtte til. – Det var mange våte øyekroker da de trillet over mållinja, litt gjørmete og våte, men veldig fornøyde. For flyktningene ble det en fin opplevelse og en mulighet til å få fram budskapet om at det er viktig at hjelpen kommer helt frem til de som er fanget i krig, sier Holm. Admiral P skapte god stemning – Det kunne vært meg som satt her i Vadsø fengsel, men musikken reddet meg, sa Admiral P til sitt publikum. I anledning TV-aksjonen spilte reggae og hip hop- artisten for de innsatte i Vadsø fengsel i august. Med konserten ønsket man å sette søkelys på arbeidet Røde Kors gjør for mennesker i sårbare situasjoner. Foto: Even Mathisen, NRK Foto: Vestfold Røde Kors Debuterte på sykkel for TV-aksjonen RØDE KORS MAGASINET 0316 20 ungdommer løp for TV-aksjonen under Knarvikmila første helga i september. Halvparten av ungdommene var fra Nordhordland Ballklubb, mens de ti andre var fra et lokalt flyktningmottak på Lindås. Stafettpinnen var byttet ut med førstehjelpskrinet da deltagerne fra Branns gatelag løp for Røde Kors i YT-stafetten under Knarvikmila. Aurora med årets låt – Helt nydelig at de har valgt en av mine sanger! Artisten mener selv at låta passer perfekt til årets tema. – Runaway er en sang som handler om en utrygg verden som får deg til å lengte hjem igjen hver gang du prøver å utforske den. Det er så mange som har utrygghet over alt, sier hun i et intervju med NRK. – Å ikke hjelpe til så godt vi kan er jo som å ikke hjelpe våre egne brødre og søstre. Det er en livsviktig jobb som blir gjort. I år er det Røde Kors det er fokus på, de støtter jeg fra før. Foto: NRK LANDET RUNDT Løp for TV-aksjonen Foto: Odd E. Nerbø, Bergens Tidende 26 27 ILDSJELEN 35 ÅR I TV-AKSJONENS TJENESTE Det er 35 år siden Kai Adelsøn meldte seg som frivillig bøssebærer første gang. Siden har det blitt mange roder, mange fulle bøsser og etter hvert mange t-skjorter som komitéleder. I dag er han 70 år og satser på å fortsette med arbeidet for TV-aksjonen i mange år til. Tekst og foto: Therese Alne Bolin -J oda, jeg var vært med alle år siden 1981. Først i mange år som bøssebærer og siden som komitéleder da jeg ble daglig leder i Lambertseter Frivilligsentral, forteller han. i KAI ADELSØN (70) Når han kommer innom hovedkontoret til Røde Kors i Oslo for en liten prat har han tatt med seg et lite knippe av alle de t-skjortene han har fått under TV-aksjonene de siste årene. Bosted: Abildsø Hva er det som driver deg? – Jeg var allerede i 1981 opptatt av sosialt og politisk arbeid, og var aktiv lokalpolitiker. Så ble vi oppfordret til å være med som frivillige, og da gjorde jeg det. For meg så er det dette at det er en glede å kunne hjelpe andre, dette med at man lever ikke sine liv bare for seg selv. Aktuell: TV-aksjon-veteran «Det er godt å se at unger fortsatt har empatiske egenskaper» Fram til 1999 var han med på TV-aksjonen som frivillig, men så kom han med ideen om at Frivillighetssentralen, som han da var leder for, kunne ta ansvaret for TV-aksjonen på Lambertseter. Dermed gikk det slik, og det fortsatte også slik helt fram til i dag. Hva synes du om at det er Røde Kors som har TV-aksjonen i år? – Det synes jeg er spesielt hyggelig. Denne aksjonen i år utmerker seg veldig blant aksjonene de siste årene ved at det vi samler inn penger til er så konkret, hendelsene det gjelder er så dramatiske og alle har hørt om dem. Jeg tror nok det vil gjøre det lettere å Jobb: Daglig leder på Lambertseter Frivillighetssentral. Familie: Samboer og en voksen sønn – Jeg jobber veldig mye med å inspirere ungene på skolen og det er godt å se at unger i dag, som har det så godt, fortsatt har empatiske egenskaper, sier Kai Adelsøn. Her viser han et lite knippe av alle de t-skjortene han har fått som komitéleder opp gjennom årene. få folk til å engasjere seg. Det at Røde Kors har et omdømme på verdensbasis gjør også at folk er trygge på at hjelpen kommer helt fram. dem at det er sånn vi vil bli som mennesker. Barn blir jo veldig engasjerte når de hører historier om hvordan andre barn har det, om de lider. Da vil de gjerne være med og hjelpe. Det har etter hvert blitt en grunnstamme av trofaste frivillige som kommer igjen år etter år på Frivillighetssentralen på Lambertseter. På selve dagen har Lambertseter Frivillighetssentral pleid å servere g ratis pølser, kaffe, tomatsuppe, brus, boller og kringle når alle de 130 bøssebærerne kommer tilbake etter endt runde. – Dette er veldig populært og er med på å skape god stemning og få flere til å ville være med. Hva er det dere gjør for å få så mange frivillige? – Det er flere enn meg som har fått dette som livsform, for å si det sånn. Oppskriften på å få mange frivillige er blant annet å gå gjennom barna. Vi har fått veldig god kontakt med flere barneskoler og vi får sende ut ranselpost med oppfordring om å melde seg på. Jeg jobber veldig mye med å inspirere ungene på skolen og det er godt å se at unger i dag, som har det så godt, fortsatt har empatiske egenskaper. Mange foreldre er også flinke til å inspirere barn og lære Adelsøns budskap til alle på TV-aksjonsdagen er at en får så mye igjen ved å være med på dette. – Både til dem som går med bøsser og til dem som åpner dørene og gir – lite eller mye – så sier jeg at det som betyr så mye er å være en del av denne humanitære aksjonen, avslutter han. • 28 RØDE KORS MAGASINET 0316 SKOLEOPPLEGGET i FAKTA OM UNDERVISNINGSOPPLEGGET: Det er femte år på rad at Salaby, et datterselskap av Gyldendal, lager et undervisningsopplegg med utgangspunkt i temaet for TV-aksjonen. I 2015 benyttet over 450.000 elever i grunnskolen seg av undervisningsopplegg i forbindelse med TV-aksjonen for Regnskogfondet. I år er det også laget et undervisningsopplegg for videregående, som ligger på samme plattform, salaby.no. 1. og 2. trinn passer også til bruk i barnehage. Alle elementer i Salaby er direkte tilknyttet kompetansemål i lærerplanen. Sven Mollekleiv, president i Røde Kors i Norge, møtte Baraa i Libanon. Hun er en ti år gammel jente fra Syria, som elever og lærere får bli bedre kjent med gjennom undervisningsopplegget. – Hun viser hvordan det er å bo i en flyktningleir, hva de spiser, hvem hun leker med og hun forteller hva hun savner fra Syria. Hun fortalte til meg at hun elsker å gå på skolen, sier Mollekleiv. Baraa (10 år) skal lære norske elever om å leve i krig og konflikt Norske elever skal møte Baraa når de nå får lære om krig og konflikter gjennom det store undervisningsopplegget som alle norske skoler får tilbud om i TV-aksjonen. Tekst og foto: Mari Aftret Mørtvedt 29 -H ver eneste dag står landets lærere foran klasserom fylt av elever med ulik bakgrunn. Vi håper å nå ut til alle skoler med et tilbud som kan gjøre deres jobb enda mer meningsfull, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors. I forbindelse med årets TV-aksjon lanseres nå et gratis undervisningsopplegg om krig og konflikt. Det er femte år på rad at Salaby, Gyldendal sin digitale plattform, produserer et undervisningsopplegg i samarbeid med TV-aksjonen. Gjennom video, tekst, spill og konkurranser får elevene mulighet til å lære hva det vil si å komme fra eller oppleve krig og konflikt. – Med dagens flyktningsituasjon har årets TV-aksjon blitt ekstra viktig for Salaby. Vi er derfor stolte og glade for å kunne samarbeide med Røde Kors om dette. Vi håper sidene kan inspirere til mye engasjement blant lærere og elever, sier Fride Bergem, redaksjonssjef i Salaby. TV-aksjonen satser på skole Satsing på skole har alltid vært viktig for TV-aksjonen. Det er et mål å spre kunnskap til elever, lærere og foresatte, samt inspirere skolene til å være med på Norges største dugnad. Aksjonsleder for TV-aksjonen, Vibecke Østby, er glad for at Salaby ønsker å være med år etter år. – Samarbeidet med Salaby er virkelig inspirerende og resultatet er noe vi gleder oss til hvert år. Temaet for årets T V-aksjon kan være krevende å snakke om, men pedagogene har løst dette bra ved for eksempel å vise hvor vanskelig det kan være å løse en oppgave når du ikke kan språket eller hva det vil si å være ny et sted, sier Østby. TV-aksjonen har et stort fylkesapparat som sprer kunnskap om undervisningsopplegget gjennom møter med rektorer og besøk til skoler. I år vil også frivillige og ansatte i Røde Kors bidra til å spre informasjon om tilbudet. – Jeg håper virkelig at så mange som mulig vil ta dette i bruk, fordi jeg tror det kan gjøre «Samarbeidet med Salaby er virkelig inspirerende og resultatet er noe vi gleder oss til hvert år.» Aksjonsleder Vibecke Østby en forskjell. Kunnskap er viktig for å få til god integrering, engasjement og forståelse, sier Østby. Tilgjengelig for alle klassetrinn Nytt av året er at det også er lagt inn et undervisningsopplegg for videregående skole. Alt er gratis og åpent tilgjengelig for alle, inkludert skoler som ikke abonnerer på Salaby fra før. – Det å spre kunnskap om regler i krig, de humanitære konsekvensene av krig og konflikt og inspirere til god integrering er noe av det aller viktigste Røde Kors gjør. Vi er ydmyke over ekspertisen til pedagogene i Salaby og stolte over det vi nå kan tilby skolene gjennom TV-aksjonen. Vi håper opplegget vil tas i bruk av lærere og elever, men også foreldre og andre som vil lære mer om dette, sier Sven Mollekleiv. Årets tematikk, krig og konflikt, handler blant annet om regler i krig, historien til Røde Kors, hva det vil si å være ny et sted og flykte til et annet land. Elevene får se videoer, bilder og fortellinger fra barn og unge i Røde Kors sine prosjekter fra noen av de ni landene årets TV-aksjon handler om. – Gjennom opplegget får skoleelever i Norge blant annet bli kjent med Baraa. Hun er en ti år gammel jente fra Syria og nå bor hun i Libanon sammen med familien sin. Hun viser hvordan det er å bo i en flyktningleir, hva de spiser, hvem hun leker med og hun forteller hva hun savner fra Syria. Jeg har selv møtt henne og hun fortalte til meg at hun elsker å gå på skolen, sier Mollekleiv, som legger til at Baraa ble glad og stolt da han fortalte at hennes historie skal bli vist i norske klasserom. • 30 RØDE KORS MAGASINET 0116 SMÅSTOFF Redder flere tusen mennesker i Middelhavet Røde Kors har satt inn et eget redningsskip i arbeidet for å redde livet til mennesker som søker tilflukt og sikkerhet i Europa. R edningsskipet «Responder» med base i Malta har hittil reddet over 500 migranter på vei over Middelhavet til Italia. Blant disse er mange barn og kvinner. Skipet patruljerer mellom Nord-Afrika og Italia der de fleste av de 3100 drukningsulykkene har skjedd i år. Italia er i dag det landet med flest ankomster for migranter på vei til Europa, med over 94.000 ankomster hittil i år. – Over et år etter de store drukningsulykkene i området, har vi enda ikke sett en nedgang i antall mennesker som omkommer på reisen, sier Norges Røde Kors sin regionale representant for Europa, Christine Weima Lager. – Vi må ikke glemme at barn, kvinner og menn fortsatt drukner i Middelhavet på leting etter trygghet og verdighet. Det er urovekkende høye dødstall hittil i år, og vi frykter at den svært farlige overfarten til Italia vil benyttes av migranter i lang tid fremover. Røde Kors sin innsats vil være med på å redde liv og lindre menneskelig lidelse, legger hun til. Operasjonen er et samarbeid mellom Røde Kors og den uavhengige veldedighets- organisasjonen Migrant Offshore Aid Station (MOAS). Det er beregnet at minst 1100 mennesker vil bli reddet hver måned. De som plukkes opp av “Responder” vil bli brakt i sikkerhet i havnene på Italias fastland og på Sicilia. Frivillige fra Røde Kors og ansatte om bord bistår med blant annet førstehjelp, medisinsk hjelp, mat, tørre klær, tepper og toalettsaker. Teamet består av en lege, to sykepleiere, en logistikk koordinator og en kulturformidler som hjelper migrantene med oversettelse, informasjon og annen støtte. Norges Røde Kors har umiddelbart bidratt med 2,5 millioner kroner til dette viktige arbeidet. Dette er midler samlet inn fra det norske folk til å hjelpe migranter i nød. Vi står også i beredskap til å bidra med helse personell om dette blir nødvendig. vil familier fortsette å legge ut på denne farefulle flukten, sier han og legger til at myndighetene har et ansvar for å arbeide mot de grunnleggende årsakene som tvinger folk til å forlate sine hjem, og samtidig prioritere trygge og lovlige veier for migrasjon. Etterlyser politisk handling Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors, sier at mens søke- og rednings operasjonene pågår, må verdens ledere ta ansvar for å gi beskyttelse og verdighet for mennesker som rømmer fra krig, fattigdom og vold. Det internasjonale Røde Kors økte nylig nødhjelpsappellen for dette arbeidet, og søker nå det internasjonale samfunnet om 9,5 millioner sveitsiske franc (ca 830 mill. kroner). Dette for å finansiere de løpende kostnadene til redningsskipet “Responder” samt Italia Røde Kors sitt øvrige arbeid med mottak av migranter. – Uten politiske løsninger på problemene som tvinger folk til å forlate sine hjem, Støtt hjelpearbeidet i Middelhavet, send sms til 2272 (200 kr). 31 Foto: Odda Røde Kors Hjelpekorps Foto: Bjørn Arild Fjeldsbø Stor innsats på Trolltunga FRIVILLIGE: Tre medlemmer av Odda Røde Kors hjelpekorps. Fra venstre: Vilde Jordal, Leiv Varberg og Synne Lindvik. Ferie for alle i 15 år! Trolltunga er på få år blitt en turistmagnet. Det har ført til svært mange rednings aksjoner, noe som de frivillige mannskapene i Odda og Tyssedal har merket. Over 30 ganger har redningsmannskapene i Indre Hardanger rykket ut til oppdrag ved Trolltunga i år. mrådet rundt Trolltunga. De rykker ut på o kort varsel, de sørger for å gi trygghet og de redder liv. Siden 2012 har antallet som tar den lange turen til Trolltunga mer enn firedoblet seg. Det har blitt mange, og hyppige, aksjoner for korpsene i området. – Innsatsen til våre frivillige hjelpekorpsere i Indre Hardanger er helt fantastisk. De siste månedene har de brukt all sin fritid på å hjelpe turister i området rundt Trolltunga. De rykker ut på kort varsel, de sørger for å gi trygghet og de redder liv. Tusen, tusen takk, sier han. • I slutten av august var de på ti aksjoner i løpet av ni dager. De siste månedene har de brukt all sin fritid på å hjelpe t urister i Fantastisk innsats! President Sven Mollekleiv er imponert over den frivillige innsatsen. Foto: Thea Rabe REDDER LIV: Frivillig i Odda Røde Kors Hjelpekorps, Andreas Lien, har hatt mange oppdrag i år. Her står han foran Trolltunga. POPULÆR AKTIVITET: Statsminister Erna Solberg var med og markerte at det er 15 år siden Ferie for alle startet opp. I år ble ferie for alle arrangert for 15. gang på rad. Ferie for alle er et ferietilbud for familier rundt om i hele landet, og blir arrangert i alle skolens ferier. I sommer var det også rekordmange deltatagere på Ferie for alle. Hele 2270 barn og voksne har reist på leir rundt om i hele landet. Montasje Foto: Olav A. Saltbones, Røde Kors TV-aksjonen NRK 23. oktober 2016 går til Røde Kors. Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – mennesker rammet av krig og konflikt. Gjennom TV-aksjonen skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp. BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 23. OKTOBER RING 02025 BLIMED.NO
© Copyright 2024