Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser
Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Prosjekt: E6 Helgeland Parsell: Messingslett - Raufjellforsen Region nord Mosjøen kontorsted Oktober 2016 Offentlig ettersyn Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................ 4 2 Bakgrunn for planforslaget ............................................................................................... 5 2.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ...................................... 6 2.2 Målsetninger for planforslaget og ferdig vegprosjekt ..................................................... 7 2.3 Planområdet .................................................................................................................. 8 2.4 Planstatus for området................................................................................................... 8 2.5 Planen/tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredninger ..................................... 9 2.6 Planprosess og medvirkning ........................................................................................ 10 2.6.1 Formelt oppstartsmøte mellom Rana kommune og Statens vegvesen ..................... 11 2.6.2 Varsel om planoppstart ......................................................................................... 12 2.6.2.1 Innspill fra Sametinget........................................................................................ 13 2.6.2.2 Innspill fra Helgeland museum ........................................................................... 13 2.6.2.3 Innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning .................................................... 14 2.6.2.4 Innspill fra Nordland fylkeskommune ................................................................. 15 2.6.2.5 Innspill fra Fylkesmannen i Nordland .................................................................. 17 2.6.2.6 Innspill fra Jernbaneverket .................................................................................. 19 2.6.2.7 Innspill fra Siss Kristin Nilsen ............................................................................. 19 2.6.2.8 Innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) .................................... 20 2.6.2.9 Innspill fra Statskog ........................................................................................... 20 2.6.2.10 Innspill fra Lars Erik Eilertsen............................................................................ 21 2.7 Offentlig ettersyn......................................................................................................... 21 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet .......................................................... 22 3.1 Trafikkforhold ............................................................................................................. 22 3.2 Trafikkuhell ................................................................................................................. 23 3.3 Landskapsbilde/bybilde ............................................................................................... 24 3.4 Nærmiljø/friluftsliv ...................................................................................................... 26 3.5 Naturmangfold ............................................................................................................ 27 3.5.1 Bekkekløft i Messingåga ........................................................................................ 27 3.5.2 Rikmyr ved Sølvjohaugen (Raufjellforsen) .............................................................. 28 3.6 Kulturminner ............................................................................................................... 29 0 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.7 Naturressurser ............................................................................................................. 30 3.8 Barn og unge ............................................................................................................... 31 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering ........................................................................ 32 4.1 Dimensjoneringsklasser ............................................................................................... 32 4.1.1 E6 ......................................................................................................................... 32 4.1.2 Gang- og sykkelveger/adkomstveg til boliger ....................................................... 32 4.1.3 Kulvert ved Storvoll ............................................................................................... 32 4.2 Kryss, avkjørsler og planfrie krysningsmuligheter ........................................................ 33 4.3 Beskrivelse av planstrekningen med 3D visualisering ................................................... 34 4.3.1 Messingslett .......................................................................................................... 34 4.3.2 Kanalisert kryss Dunderland .................................................................................. 36 4.3.3 Nærføring jernbane på Messingslett ...................................................................... 37 4.3.4 Storvoll – Stormdalsheia ........................................................................................ 38 4.3.5 Kanalisert kryss på Storvoll.................................................................................... 39 4.3.6 Kulvertløsning Hjartåsen ....................................................................................... 41 4.3.7 Hjartåsbakken ....................................................................................................... 43 4.3.8 Raufjellforsen ........................................................................................................ 45 5 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger ....................................................... 47 5.1 Trafikksikkerhet .......................................................................................................... 47 5.2 Framkommelighet........................................................................................................ 48 5.3 Kollektivtrafikk ............................................................................................................ 49 5. 4 Støyforhold ................................................................................................................. 50 5.4.1 Ferdigsituasjon ..................................................................................................... 50 5.4.2 Støy og vibrasjoner i anleggsfasen......................................................................... 51 5.5 Forholdet til barn- og unge ......................................................................................... 51 5.6 Naturmiljø – Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven .................................. 52 5.7 Nærmiljø/friluftsliv ...................................................................................................... 54 5.8 Byggegrenser............................................................................................................... 54 5.9 Kulturmiljø .................................................................................................................. 55 5.10 Naturressurser ........................................................................................................... 55 5.10.1 Jordbruk.............................................................................................................. 55 5.10.2 Reindrift .............................................................................................................. 58 1 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.10.3 Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster .......................................................... 58 5.11 Avlastet veg og forslag til omklassifisering ................................................................ 59 5.11.1 Adkomst Dunderland stasjon .............................................................................. 59 5.11.2 Adkomst Messingslettsætra ................................................................................. 60 5.11.3 Adkomst Stormdalshei ........................................................................................ 61 5.11.4 Adkomst Hjartåsvegen ........................................................................................ 62 5.12 Beskrivelse av justeringer i forhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner.................. 63 5.12.1 Messingslett ........................................................................................................ 63 5.12.2 Larstjønna ........................................................................................................... 64 5.12.3 Messingslettsetra ................................................................................................ 65 5.12.2 Storvoll ............................................................................................................... 66 5.12.3 Hjartåsbakken ..................................................................................................... 67 5.12.4 Raudjellforsen ..................................................................................................... 67 5.13 Vannforskriften.......................................................................................................... 68 5.13.1 Vannforskriftens formål....................................................................................... 68 5.1.13.2 Forholdet til vannforskriften ved gjennomføring av planen ............................... 68 5.1.13.3 Larstjønna ....................................................................................................... 68 6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse................................................................... 70 6.1 Naturfare ................................................................................................................. 71 6.1.1 Skred .................................................................................................................... 71 6.1.1.1 Grunnforhold .................................................................................................. 71 6.1.1.2 snøskred (og steinsprang)............................................................................... 73 6.1.1.3 Sørpeskred, isras og flom- og jordskred ......................................................... 75 6.1.2 Flomfare ............................................................................................................... 76 6.1.2.1 Generelt.......................................................................................................... 76 6.1.2.2 Messingslett bru ............................................................................................. 77 6.1.3 Utgående sprekkesett i bergskjæring ved Nordlandsbanen .................................... 78 6.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden ........................................................................... 79 6.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen ......... 79 7. Oppsummering og anbefaling ........................................................................................ 80 2 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 8. Andre dokumenter......................................................................................................... 81 8.1 Reguleringsbestemmelser ............................................................................................ 81 8.2 Reguleringsplantegninger ............................................................................................ 92 3 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 1 Innledning Som en del av Prosjekt E6 Helgeland har Statens vegvesen i samarbeid med Hæhre entreprenør AS og Rana kommune utarbeidet en ny detaljreguleringsplan for strekningen Messingslett – Raufjellforsen i Rana kommune. Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for en vegstandard som tillater fartsgrense 90 km/t, samt oppnå en mer rasjonell anleggsgjennomføring. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling som skjer etter at offentlig ettersyn er gjennomført. Komplett planforslag blir deretter oversendt til behandling i Rana kommunestyre. Ved eventuelle spørsmål kan Statens vegvesen kontaktes ved: Børge Steinmo Johnsen, tlf. 91 83 17 18 e‐post: [email protected] Stefan Kersting, tlf. 75 58 61 30 e‐post: [email protected] Planforslaget er utarbeidet i regi av Statens vegvesen, region Nord ved: Navn Firma Fagansvar Børge Steinmo Johnsen SVV Planleggingsleder Hans Petter Hansen Aas-Jakobsen/Hæhre Prosjekteringsleder Hæhre Stefan Kersting SVV Prosessleder Tore Krogh Vianova Fagansvarlig veg og VA Ole Kristian Haug Sweco Fagansvarlig Bjølstad miljø/naturmangfold Alf Kristian Lund NGI Fagansvarlig geoteknikk Knut Boge Geovita Fagansvarlig ingeniørgeologi Magnus Johnsen Brekke & Strand Fagansvarlig støy Linda Dahle Selberg Arkitekter Fagansvarlig plankart Hans Frøslid Hæhre Fagansvarlig anleggsteknikk Per Christian Enger SVV Fagansvarlig eiendom Jeanette Kvalvågnes SVV Fagansvarlig skred Kontaktperson i Rana kommune har vært plankontoret ved Inger Blikra og Rune Illum Høgh. 4 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2 Bakgrunn for planforslaget E6 på Helgeland har en meget dårlig standard som skaper problemer for trafikantene og påfører næringslivet store kostnader. Det er lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering fra tre av fire berørte kommuner, samt Nordland fylkeskommune. Bompengeproposisjonen Prop. 55S (2013-2014) for E6 Helgeland nord ble vedtatt i Stortinget den 3. juli 2014. Bompengeproposisjon Prop. 148S(2014-2015) for E6 Helgeland sør og E6 Kappskarmo-Brattåsen-Lien ble vedtatt av Stortinget den 19. juni 2015. Hovedelementene i utbyggingspakke E6 Helgeland: Utbyggingen inneholder bygging og utbedring for til sammen 5,19 mrd. kr (2014) Den statlige finansieringen utgjør ca. 4,38 milliarder kroner, og bompengeandelen ca. 810 millioner kroner. Strekningen er ca. 260 kilometer lang. Det skal bygges og utbedres ca. 150 kilometer veg. Etter utbedring vil E6 Helgeland være kortet inn med 6,2 kilometer. Detaljregulering for E6 Messingslett – Raufjellforsen inngår som en delstrekning i E6 Helgeland Nord (Prop. 55S). 5 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven § 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De nasjonale forventningene skal også legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. Hensikten med dette planarbeidet er å bedre fremkommeligheten på E6 og legge til rette for en enhetlig og gjennomgående vegstandard. Ferdig veg vil bidra til å innfri nasjonale forventninger om et fremtidsrettet transportsystem. 6 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.2 Målsetninger for planforslaget og ferdig vegprosjekt Det er tidligere utarbeidet flere detaljreguleringer for denne E6 strekningen basert på vegnormalstandard H2, 80 km/t. Valgt kontraktsform legger imidlertid til rette for en fortsatt videreutvikling av endelig produkt - noe Statens vegvesen og Hæhre entreprenør AS har fått til. En viktig forutsetning for videreutviklingen har vært at endringene må gjøres innenfor kontraktens kostnadsrammer. Planforslaget og ferdig vegprosjekt er nå så optimalisert at Staten/samfunnet vil sitte igjen med en økt standard i form av en E6 tilpasset vegnormalstandard H3 - 90 km/t, større krav til støyskjerming, at tap av dyrka jord blir erstattet ved nyetablering og bedre samfunnsmessige løsninger for myke trafikanter på Storvoll. Hæhre entreprenør AS vil gjennom optimaliseringen øke sitt inntjeningspotensial i form av at det vil være et mindre behov for midlertidige anleggsveger, at anleggsarbeidene kan gjennomføres vesentlig raskere, at bruer kan konstrueres og bygges på en rimeligere måte og at masseoptimalisering kan sees over et større område. Kunnskapen Statens vegvesen og Hæhre entreprenør AS med samarbeidspartnere har ervervet ut av denne kontraktsformen kan utvilsomt bidra til at nye veger i fremtiden kan bygges rimeligere, raskere og til en bedre kvalitet enn ved bruk av mer tradisjonelle kontraktsformer. Første spadetak på E6 Helgeland Nord ved statssekretær Tom Cato Karlsen, regionvegsjef Torbjørn Naimak og entreprenør Albert Kristian Hæhre 7 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.3 Planområdet Planområdet starter ca. 45 km nord for Mo i Rana og strekker seg fra Messingslett i sør til Raufjellforsen i nord. Planområde 2.4 Planstatus for området Hoveddel av planforslaget som nå foreslås regulert til vegformål er regulert til vegformål i detaljregulering for: Plan 6020, E6 Messingslett-Storvoll, vedtatt den 19.06.2012, Plan 6016, E6 Hjartåsen-Raudfjellforsen, vedtatt den 06.03.2012. Plan 6014, E6 Raudfjellforsen-Krokstrand, vedtatt den 28.04.2009 Øvrig areal er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF kombinert med Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (pbl § 20-4 (1985)). 8 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.5 Planen/tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredninger Statens vegvesen har som tiltakshaver vurdert at denne detaljreguleringsplanen ikke faller inn under forskriftens virkeområde. Vegvesenets vurderinger kan sees i vedlagte dokument benevnt Sjekkliste KU E6 Messingslett – Raufjellforsen Rana kommune har deretter som ansvarlig myndighet etter forskriftens § 2 konkludert med at planen ikke faller inn under KU-forskriftens virkeområde. Et spesielt viktig moment i denne vurderingen har vært at mesteparten av det arealet som nå foreslås regulert til vegformål allerede er regulert til vegformål i reguleringsplan 6020, 6016 og 6014. 9 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6 Planprosess og medvirkning En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. I denne planprosessen er det utarbeidet en detaljreguleringsplan ihht. pbl § 12-3. Skjematisk kan planprosessen skisseres som vist i figuren under. Grønn bakgrunnsfarge henspeiler på når det er mulig å komme med innspill til planprosessen. PLANOPPSTART KUNNGJØRES STATENS VEGVESEN HØRING/ DETALJREGULER- TIL DETALJREGULER INGSPLAN ETTERSYN AV RANA UTARBEIDER FORSLAG OFFENTLIG INGSPLAN VEDTAS KOMMUNESTYRE PBL § 12-12 Ved planoppstart skal berørte offentlige organer, grunneiere og andre interesserte varsles om at planarbeidet er igangsatt. Innen en nærmere angitt frist kan berørte parter sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Når Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Ved utleggelse til offentlig ettersyn har igjen berørte parter mulighet til å sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. For å unngå misforståelser bemerkes det spesielt at Rana kommune er høringspart på lik linje med alle andre. Dette i henhold til pbl § 3-7. Alle innspill vil bli vurdert og eventuelt tatt med i den videre planleggingen. Alle forslag og innspill vil bli vurdert av Statens vegvesen gjennom en såkalt merknadsbehandling – og eventuelt bli innarbeidet i detaljreguleringsplanen. Planforslaget vil deretter bli overlevert Rana kommune til sluttbehandling. Rana kommune overtar da det formelle ansvaret for den videre saksbehandling og vedtak av detaljreguleringsplanen. 10 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Vedtatt detaljreguleringsplan vil utgjøre hjemmelsgrunnlaget for innløsning/ekspropriasjon av nødvendig veggrunn, samt bygging av ny E6. Vedtatt detaljreguleringsplan kan påklages til Fylkesmannen etter § 1-9. Eventuell klage sendes via Rana kommune. 2.6.1 Formelt oppstartsmøte mellom Rana kommune og Statens vegvesen Rana kommune og Statens vegvesen avholdt et formelt oppstartsmøte 27.06.2016. I oppstartsmøtet ble grov veglinje fremvist, vegvesenet mottok informasjon om viktige aspekter som bør ivaretas gjennom planen og forholdet til forskrift om konsekvensutredning ble vurdert. 11 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2 Varsel om planoppstart Ved varsel om planoppstart (30.06.2016) ble det sendt brev til samtlige grunneiere innen planområdet. Likelydende informasjon ble annonsert i lokalavisen (Rana blad), samt oversendt særlovsmyndighetene. Frist for å komme med merknader/innspill var 04.08.2016. Kartutsnittet viser hvilket areal det ble varslet planoppstart for. Sektormyndigheter mottok i tillegg vegvesenets vurdering av planforslaget i forhold til oppfangskriterier i forskrift om konsekvensutredninger. I informasjonsskriv vegvesenet har sendt ut er prosessleder og planleggingsleder satt opp som kontaktpersoner dersom noen skulle ha spørsmål om prosjektet eller prosessen. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 8 innspill. I understående avsnitt er innspillene lagt frem og vegvesenet har kommentert hvordan innspillene er ivaretatt i planprosessen. 12 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2.1 Innspill fra Sametinget Sametinget varslet i e-post den 11.07.2016 de pga. ferieavvikling ikke har mulighet til å komme med innspill til planarbeidet før 25.08.2016. Vurdering Statens vegvesen Statens vegvesen har ikke mottatt innspill fra Sametinget. 2.6.2.2 Innspill fra Helgeland museum Helgeland museum oversendte i e-post den 11.07.2016 opplysninger om plassering av tidligere fangeleirer i Dunderlandsdalen. Det bes om å ta hensyn så langt det er mulig til disse lokalitetene. Vurdering Statens vegvesen Statens vegvesen har tidligere vært i kontakt med Helgeland museum vedrørende museets planer for tidligere fangeleirer. Det er gjennom disse samtalene kommet frem at Helgeland museum har planer om å benytte en tidligere fangeleir i Nordre Dunderland på gnr. 75, bnr. 5 i sin formidlingsvirksomhet. Denne fangeleiren kommer inn under parsellen Strandjord – Messingslett – men veglinjen forbi fangeleiren er tilpasset slik at bl.a. bunkers ved eksisterende E6 kan bevares og inngå i formidlingskonseptet. På denne parsellen var det en fangeleir ved Raudfjellforsen. Alle spor etter den tidligere fangeleir ved Raudfjellforsen er borte. Årsaken er blant annet at området har etter krigen har vært benyttet som massetak. Vegvesenet har også i nyere tid fått tillatelse til å benytte det det uttatte massetaket som rigg/deponiområde (blir tatt med inn i denne reguleringsplanen som rigg/deponiområde). 13 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2.3 Innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir tatt hensyn til i plansaker. Det er registrert to lokaliteter med viktige forekomster for grus og pukk langs strekningen ved Hjartåsheia og Dunderlandsheia. Der det vurderes å ta i bruk «ny grunn» til veg, bør det gjøres en konkret vurdering for hvorvidt man kan gjøre seg nytte av eventuelle drivverdige masser før disse også gjøres utilgjengelig ved nedbygging. Vurdering Statens vegvesen Dunderlandsheia tilhører detaljregulering Strandjord-Messingslett og ligger dermed utenfor planområdet. Til orientering er det forholdsvis liten høydeforskjell ned til Ranelva og området brukes i dag som jordbruksområde. Statens vegvesen vurderer således potensialet for å kunne bruke dette arealet til masseuttak som forholdsvis lav. Når det gjelder lokaliteten Hjartåsheia har vi sjekket NGU kartet om grus/pukk uten å ha funnet noen registrerte forekomster i planområdet. I dette planforslaget er det lagt til rette for etablering av et midlertidig sidetak ved Raudfjellforsen, nærmere bestemt Sølvjohaugen, for å få tak i masser med egnet kvalitet til vegbygging. Formålet er kvalitetsmasser. Etter endt bruk å redusere behovet for foreslås det at arealet transport av revegeteres til landbruksformål. 14 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2.4 Innspill fra Nordland fylkeskommune Brevet fra Nordland Fylkeskommune er datert 19.07.2016 og inneholder planfaglige, kulturminnefaglige og samferdselsfaglige innspill. Planfaglige innspill Fylkeskommunen henviser til oppstartsmeldingen og Vegvesenets KU-vurdering. Det er korrekt at Vegvesenet som tiltakshaver gjør en slik vurdering, men det er kommunen som planmyndighet som avgjør om planen utløser KU. Fylkeskommunen ber om at møtereferatet fra oppstartsmøtet med kommunen, der det skal komme frem vurderingen om KU-kravet, bør legges ved når saken legges ut på offentlig ettersyn. Videre ønsker fylkeskommunen å få presisert hvilke områder den nye planen avviker fra vedtatt plan, og da spesielt de områdene som skal reguleres til vegformål. Fylkeskommunen kan ikke se at plantiltaket er i strid med regional politikk, men henviser til Fylkesplan Fylkeskommunen for viser Nordland, spesielt kapittel til 8. Arealpolitkk i Nordland. Hjartåsen-Messingen som verdifullt friluftslivsområde og fylkeskommunens friluftslivsstrategi. Kapittel 8.3 omhandler tiltak som reduserer faren for påkjørsler av vilt og rein og det henvises til regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk med tilhørende handlingsprogram. På generelt grunnlag skal planen ivareta følgende: Dimensjonering/plassering av infrastruktur med tanke på klimaendringer. Alternative energikilder ifm. oppføring av bygninger. Planprosess som legger opp til medvirkning jfr. plan- og bygningslov. Naturmangfoldlovens bestemmelser. Vannforskriften. Kulturminnefaglige innspill Fylkeskommunen har sjekket nevnte planer mot deres arkiver. Så langt fylkeskommunen kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger. I Dunderlandsdalen skal Nordland fylkeskommune registrere krigsfangeleirer i løpet av september måned. Når denne registreringen er gjennomført vil Fylkeskommunen komme tilbake til det med krigsminnefaglige innspill. 15 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Samferdselsfaglige innspill Nordland fylkeskommune er ansvarlig for planlegging og utøvelse av all kollektivtrafikk i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen påpeker i denne sammenhengen på at det må tilrettelegges infrastruktur slik at kollektivtrafikken generelt, og skoleskyssen spesielt, kan gjennomføres på en trafikksikker måte. Vurdering Statens vegvesen Planfaglige innspill Vegvesenet har ved varsel av planoppstart i samråd med Rana kommune vurdert at planforslaget ikke faller inn under forskriftens virkeområde. Møtereferatet fra oppstartsmøtet med kommunen og vegvesenets vurdering av KU forskriften blir oversendt til Nordland fylkeskommune i forbindelse med gjennomføring av offentlig ettersyn. Planforslaget tar hensyn til fylkeskommunens friluftsstrategi ved å legge til rette for adkomstmuligheter i de områder som er viktig for friluftslivet. For å legge til rette for en trafikksikker adkomst til Svartisen/Saltfjellet nasjonalpark etableres det 10 parkeringsplasser, samt snuplass for buss rett nord for eksisterende adkomst via Stormdalsheia. Adkomst til Messingen ivaretas gjennom kryss opp mot Hjartåsvegen. Kulturminnefaglige innspill Fylkeskommunens kulturminnefaglige innspill tas til orientering. Ellers henvises det til innspillet fra Helgeland museum om tidligere fangeleirer i Dunderlandsdalen som tas med videre i planarbeidet. Samferdselsfaglige innspill Plassering av busslommer med tanke på en effektiv og trafikksikker avvikling av kollektivtrafikk og skoleskyss ble i forbindelse med utarbeiding av planforslaget tatt opp. Forslag til reguleringsplankartet viser hvor det er lagt inn snuplass for buss. 16 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2.5 Innspill fra Fylkesmannen i Nordland I e-post datert 28.07.2016 bekrefter Fylkesmannen å ha mottatt oppstartsvarsel, men gjør oppmerksom at Saltfjellet og Ildgruben reinbeitedistrikt ikke ble varslet direkte. Innspill til planarbeidet er datert 01.08.2016. Innspillene gjelder miljøfaglige, landbruksfaglige og reindriftsfaglige forhold. Miljøfaglige forhold Til tross på at det ikke fylles ut i Ranavassdraget vil det være vesentlig å bevare kantvegetasjonen langs vassdraget så langt det er mulig. Også naturlig løp i sidebekker bør opprettholdes så langt som mulig. Der eksisterende vei kan utgjøre en hindring for fiskens frie vandring bør det samtidig planlegges for at denne eventuelt kan gjenopprettes. Anlegget skal ikke medføre utslipp med nedslamming av gyteområder siden vassdraget har funksjon som gyteområde for laksefisk. Det går fram av sjekklista for vurdering av KU-plikt at området som er registrert som svært viktig for naturtypen «Bekkekløft og bergvegg» i nedre del av Messingåga ikke vil bli berørt. Som det går fram vil også skogsdrift / treslagsskifte i kantsonen til dette området være negativt. Det er derfor viktig at dette legges til grunn for det videre planarbeidet. Det er viktig at det skal foretas kartlegging av naturmangfoldet i planområdet, og at det går fram at resultatet skal gå fram av planbeskrivelsen ved utlegging til offentlig ettersyn. Landbruksfaglige forhold Jfr. nasjonal vernestrategie fra desember 2015 har Fylkesmannen fastsatt et regionalt jordvernmål, dvs. det skal ikke omdisponeres med enn 200 daa jordbruksareal per år. Jordbruksareal er definert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Statens vegvesen bør derfor ha fokus på: Vurdering om dagens regulerte trase kan legges utenom jordbruksarealer i sin helhet. Det er gunstig at minst mulig jordbruksarealer avsettes til veiformål. At riggområder ikke legges på jordbruksarealer. Riggområde bør legges andre steder som ikke omfatter dyrka jord. Å synliggjøre alternative trasevalg og vurderinger. Der nye arealer eventuelt skal omdisponeres fra jordbruksformål, vil Fylkesmannen vurdere innsigelse dersom Statens vegvesen ikke har gjort det. Det må tas hensyn til jordbrukets og skogbrukets driftsbehov med tanke på kulverter, avkjørsler og drenering. 17 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Reindriftsfaglige forhold Planområdet ligger i grenseområdet mellom Saltfjellet og Ildgruben reinbeitedistrikt. På arealbrukskartet for reindrift er området ikke angitt som årstidsbeite, men det vil kunne påtreffes rein i området hele året. En naturlig trekklei for rein mellom distriktene krysser E6 sørøst for planområdet ved Raudfjellforsen. Med bakgrunn i oversendt informasjon er det vanskelig å vurdere konsekvenser for reindriftsnæringen i området. Virkninger av planlagte endringer må derfor vurderes og beskrives som del av planarbeidet. Fylkesmannen anbefaler å gjøre dette i dialog med reinbeitedistriktet. Vurdering Statens vegvesen Miljøfaglige forhold For å kunne opprettholde trafikksikre forbindelser mellom bebyggelse langs Hjartåsvegen og Storvoll sentrum bygges det internveger, g/s-veger og kulvertløsning under E6. I internvegløsningen inngår eksisterende bru over E6. For å unngå at ny E6 skal påvirke bekkekløft i nedre del av Messingåga legges ny bru over Messingåga på nedsiden av eksisterende bru, dvs. ned mot Ranelva. Flyttingen medfører at kantsonen ned mot Ranelva kan bli minimalt berørt (vegfyllingen kommer ikke i berøring med vannstrengen) – men fordelen i forhold til bekkekløft ansees å være et viktigere styrende element. Naturmangfold er kartlagt og resultatene kan ses i vedlagt fagrapport. Landbruksfaglige forhold Statens vegvesen vil forslå at ny E6 delvis blir bygd på jordbruksareal. Berørt jordbruksareal vil bli reetablert i størst mulig grad slik at samfunnet totalt sett ikke får et tap av jordbruksareal. I planbeskrivelsen er det laget et arealregnskap som gjør nærmere rede for dette. Reindriftsfaglige forhold Fylkesmannen påpekte i forbindelse med varsling av planoppstart at berørte reindriftsdistrikter ikke ble varslet. Saltfjellet og Ildgruben reinbeitedistrikt ble derfor særskilt varslet om planoppstart i e-post den 29.07.2016. Siden det ikke kom noen innspill ble reinbeitedistriktene tilskrevet i e-post den 26.08.2016 og vi ba om å komme med innspill senest 02.09.2016. Etter utgått frist er det ikke registrert noen innspill fra reindriftsnæringen. 18 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2.6 Innspill fra Jernbaneverket Med hensyn til nærføring til jernbane henviser Jernbaneverket til tidligere uttalelse og oppstartsvarsling ved siste regulering. Stabiliteten til jernbaneinfrastrukturen må ikke forverres som følge av tiltaket og det forutsettes at det gjennomføres en områdestabilitetsanalyse som del av ROSanalysen. Ellers har Jernbaneverket ikke noen ytterligere merknader, men vil vurdere saken på nytt ved offentlig ettersyn. Vurdering Statens vegvesen Ved ca. profil 2400 skjærer ny trase inn i eksisterende skjæring for Nordlandsbanen. For å hindre at fundamentet på Nordlandsbanen skal gli ut blir berget sikret med vertikale bolter før uttak av ny skjæring for E6. Det vises til kapittel 6 i planbeskrivelsen og reguleringsbestemmelsenes § 4.1.4. For øvrig vil ikke stabiliteten til jernbaneinfrastrukturen forverres som en følge av tiltaket. Det vises i denne sammenheng til vedlagt geotekniske vurderingsrapporter og teknisk notat for prosjektering av høye bergskjæringer. 2.6.2.7 Innspill fra Siss Kristin Nilsen Innspillene er datert 03.08.2016 og gjelder gnr. 71, bnr. 21. Tilførselsveien for husene som ligger mellom Ranelva og dagens E6 vil ta av åkeren og komme nærmere gnr. 71, bnr. 21. Grunneier foreslår at veglinjen trekkes så langt som mulig mot sør. Ny E6 vil komme høyere i terrenget. Dette vil medføre mer trafikkstøy. Det eksisterer støyskjerm, men den vurderes som for lav. Dagens fartsgrense 60 km/t blir lite respektert og med en bedre vegstandard vil dette ikke bedre seg. Vannledningen til gnr. 71, bnr. 21 går gjennom dagens E6. Dette er et privat vannforsyningsanlegg for tre husstander. Boring etter vann er ikke aktuelt pga. kvalitet og ustabil strømforsyning. Vurdering Statens vegvesen Vegvesenet vil søke å finne løsninger som minimaliserer behovet for inngrep på din eiendom. 19 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Informasjonen om vannledninger vil bli brakt videre til entreprenør, slik at en omlegging kan skje uten store ulemper for deg som ledningseier. 2.6.2.8 Innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Det er positivt at Statens vegvesen er opptatt av forholdet til skred- og flomfare og grunnforhold. Disse forholdene må avklares tilstrekkelig i forbindelse med (ROSanalysen til) planforslaget og ikke utsettes til byggesak eller skyves til Ytre Miljø (YM) plan. NVE anbefaler at utredningene gjennomføres med en slik detaljeringsgrad at de oppfyller kravene til sikker byggegrunn i TEK10s kap. 7/PBLs § 28-1. Evt 3. partskontroll/uavhengig kontroll av grunnundersøkelser bør vedlegges planforslaget og bør som minimum være gjennomført før egengodkjenning av planforslaget. Konsekvensene av tiltaket for de allmenne interessene i vassdraget med evt. avbøtende tiltak og da særlig mht. anadrom fisk må utredes i forbindelse med utarbeidingen av planforslaget. Vurdering Statens vegvesen Statens vegvesen vil gjennom planarbeidet sikre seg kontroll over alle faktorer som kan påvirke ny E6 og derved samfunnssikkerheten. Utarbeidelsen av ROS-analysen vil være en del av dette arbeidet. I tillegg legges det inn et klimapåslag ved beregning av nedbørsfelt og dimensjonering av stikkrenner og bruer basert på tidligere råd fra NVE. 2.6.2.9 Innspill fra Statskog Etter ønske fra Statskog ble det avholdt et dialogmøte hvor formålet var å få oversikt hvor Statskog har behov for adkomst til sine eiendommer. Vurdering Statens vegvesen Statskog sitt ønske om avkjørsel på denne parsellen er imøtekommet. 20 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 2.6.2.10 Innspill fra Lars Erik Eilertsen Innspill fra Eilertsen er datert 25.07.2016 og gjelder eiendommen gnr. 79, bnr. 1 som familien hans i over hundre år har forpaktet hos Statskog. Området det gjelder kalles for Grotjønnenget, men er på kartet i reguleringsplan 6032 for MessingslettRaudfjellfors avmerket som Andreasplassen. Grunneieren lurer på om Statens vegvesen vil opparbeide ny veg til eiendommen som de forpakter hos Statskog slik at de ikke mister adkomstmulighet dit. Vurdering Statens vegvesen Ny E6 plasseres ca. 40 meter nærmere bebyggelse på denne eiendommen målt ut fra dagens E6. Det medfører at låve på eiendommen vil bli foreslått innløst. Fritidsbolig vil bli tilbudt støyskjerming i form av lokalt skjermet uteplass. Ved profil 22 200 legges det til rette for ny adkomst fra E6. Adkomsten betjener både bolig- og fritidsbebyggelsen på vestsiden av Ranelva og fungerer også som adkomst til gnr. 79, bnr. 1 der Statskog har eierinteresser. 2.7 Offentlig ettersyn Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden 04.10 – 15.11 2016 på følgende steder: Rana kommune, servicetorget, Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana Statens vegvesen trafikkstasjon, Svortdalen, Mo i Rana Internett: www.vegvesen.no/vegprosjekter Internett: http://www.rana.kommune.no/ Varsel om offentlig ettersyn blir i tillegg kunngjort i Rana blad. Grunneiere og sektormyndigheter har i tillegg mottatt varsel pr post/e-post. 21 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet I dette kapittelet beskrives de eksisterende forhold innenfor planområdet. 3.1 Trafikkforhold Dagens E6 på strekningen Messingslett – Raufjellforsen er ca. 9,7 km lang og preges av fremkommelighetsproblemer vinterstid (f.eks. Hjartåsbakken). Vegbredden variere mye og er på det smaleste 6 meter ved f.eks. Messingslett og Storvoll. Dagens E6 ved Messingslett bru Gjennomsnittlig passerer 1050 kjøretøy denne strekningen hver dag. På Storvoll er fartsgrensen 60 km/t, mens fartsgrensen på resten av vegstrekningen er 80 km/t. Det finnes ikke noe tilbud for myke trafikanter i form av gang- og sykkelveg. E6 og Nordlandsbanen er av topografiske årsaker bygd svært nært hverandre. Dagens E6 og Nordlandsbanen 22 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.2 Trafikkuhell I perioden 2006 – 2015 er det registrert i alt 10 politirapporterte personskadeulykker. Av disse er 8 ulykker med lettere personskade, en alvorlig skadd og en med dødsfall. Vanligste ulykkestype er utforkjøringsulykker. I tillegg tilkommer ulykker som ikke medfører personskader. Oversikt over registrerte trafikkuhell med personskader i perioden 2006-2015 23 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.3 Landskapsbilde/bybilde Norsk Institutt for Bioøkonomi – NIBIO (inntil 01.07.2015 Institutt for Skog og Landskap) har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Nordland fylke er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå. Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: Landskapets hovedform Landskapets småformer Hav og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Landskapskarakter Det aktuelle tiltaket ligger i følgende landskapsregion: 33 Innlandsbygdene i Nordland Regionen består av 8 underregioner. Tiltaksområdet ligger i underregion 33.06 Indre Rana. Nedenfor følger et kort utdrag av beskrivelse av den aktuelle landskapsregionen, beskrevet i Puschmann - Nasjonalt referansesystem for landskap (2005). Det er bare tatt med tekst som er relevant for det aktuelle området (underregion 33.06): Landskapets hovedform Landskapets hovedform er i hovedsak knyttet til regionens dalfører. Disse er formet av isen, og har ofte U-form. Likevel vil landskapsformen variere, bl.a ut fra hvilke landformer som grenser mot hoveddalen. Typisk for de fleste underregioner er at lavereliggende dalavsnitt ofte omkranses av åser. Høyere opp i dalene går dette åslandskapet over i et små- eller storkupert viddelandskap. I de indre deler kan dalene være skåret ned i paleiske fjellmassiver, og hvor de høyeste toppene rundt ofte er på 1100-1500 m.o.h. Landskapets småformer Dalbunnen i de nedre dalavsnitt ligger under marin grense, og her fins mektige havog breelvavsetninger. Bunnmorene er avsatt langs dalbunnen, under den marine grense overleiret av tykke finkorna havavsetninger og breelvterrasser. Havavsetningene er ravinert, og i liten grad planert ved jordbruksdrift, slik at 24 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen landskapet i dalbunnen ofte framstår som småkupert og uoversiktlig. Pga. bratte dalsider er ur og skredbaner svært utbredt. Vitringsjord er vanlig. Flere steder har elva gravd ut dype juv, og dalbunnen kan ha betydelig V-form, bl.a. i Dunderlandsdalen i ureg. 33.6 Indre Rana. Vassdrag Siden regionens dalfører grenser mot store snøsmeltingsområder, så har også dalførenes elver stor vannføring gjennom året. Det medfører bl.a at elvene de aller fleste steder utgjør de viktigste vannforekomstene, selv om enkelte underregioner i sør også har en del større vann. Der dalbunnen er flat renner elva ofte i rolige elveslynger (eks. deler av Beiarelva og Saltelva og i 33.7 og 8), mens der dalen heller har elva ofte gravd seg mer ned i løsmassene (eks. deler av Ranaelva i 33.6). 25 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.4 Nærmiljø/friluftsliv I naturbasen til Miljødirektoratet er det registrert flere kartlagte friluftsområder som grenser til dagens E6. Fra Grotjønnenget går en sti til Breilia og denne korridoren på Ranelvas vestside har turstifunksjon. Korridoren er knyttet til friluftsområde Stormdalen i nord ved Bjøllånes. Stormdalen er i databasen karakterisert som svært viktig turområde. Området Hjartåsen/Messingslett er et utfartsområde registrert som innfallsport for fjellturer sørover. Rana kommune har kartlagt viktige friluftsområder i kommunen som badeplasser, skiløyper, turløyper samt jakt- og fiskeområder. 26 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.5 Naturmangfold Det er utarbeidet en rapport som beskriver hvilke naturverdier som finnes innenfor influensområdet, og hvilke av disse som kan komme i konflikt med det planlagte tiltaket. Gjennom reguleringsplanleggingen er kunnskap knyttet til naturverdiene lagt til grunn ved plassering av veglinjer og ved valg av tekniske løsninger. For å få en totaloversikt over naturmangfoldet innen planområdet bør vedlagte rapport om temaet leses. 3.5.1 Bekkekløft i Messingåga I Messingåga er det registrert en svært viktig naturtype med verdi A (BN00061912). Dette er ei bekkekløft på kalkrik berggrunn med næringskrevende plantearter. Lokaliteten avgrenses i nord av eksisterende E6. Bekkekløft i Messingåga 27 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.5.2 Rikmyr ved Sølvjohaugen (Raufjellforsen) Sør for Sølvjohaugen ble det på befaring registrert en rikmyr. Myra har stort artsmangfold med arter som indikerer høy næring, blant annet med et dekke med fjellfrøstjerne, gulsildre, sveltull fjelltistel, dvergjamne, breimyrull, trillingsiv og rødmakkmose. De næringskrevende artene avgrenser seg til sørenden av myra hvor det er et vannsig. Andre arter på myra er myrhatt, jåblom, flaskestarr, harerug og enghumleblom. Dette er en naturtype i tilbakegang og myra har høyt artsmangfold. Ingen funn av rødlista arter gjør at verdien settes til C. Myra blir ikke direkte berørt av ny trase, men dersom det skal tas ut masser fra Sølvjohaugen er det viktig at det bevares en kantsone inn mot myra. På denne måten vil man hindre at myra blir drenert og får endret artsbilde og funksjon. Rikmyr ved Sølvjohaugen(Raufjellforsen) 28 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.6 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen planområdet. På Statskog sin eiendom gnr. 79, bnr. 1 står en låve som er SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) registrert. Ut fra opplysninger innhentet fra Nordland fylkeskommune og Statskog ble låven på eiendommen brukt i tidsrommet 1900 til 1924. SEFRAK registreringen ble gjennomført i årene 1975-1995 og omfatter alle bygninger som ble bygd før 1900. Et unntak er Finnmark der alle bygninger bygd før 1945 ble registrert. Registeret skal være et kulturhistorisk register som spesielt har verdi som kildemateriale for den lokale historien, men skal også være kilde for å finne verneverdige bygninger. På Gnr. 79/1 er det en låve som er registrert i SEFRAK I hele Dunderlandsdalen finnes det spor etter gamle fangeleirer. Sporene kan være fysiske rester, mens en noen plasser bare vet om fangeleirens plassering. I løpet av høsten 2016 skal Nordland fylkeskommune kartlegge og registrere fangeleirer. 29 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.7 Naturressurser Jordbruk AR5 som gir oversikt over arealressurser viser at det hovedsakelig finnes Lauvskog av både lav og middels bonitet langs vegstrekningen. På Messingslett sør og nord for eksisterende bru ligger både fulldyrka jord og innmarksbeite tett ved vegen. Det samme gjelder for deler av vegstrekningen på Storvoll og til brua over Messingåga. Ut over det kommer vegen i berøring med myr- og våtmarksområder. Reindrift Planområdet ligger i grenseområdet mellom Saltfjellet og Ildgruben reinbeitedistrikt. Jfr. reindriftskartet kommer planområdet ikke i berøring med kartlagte reindriftsinteresser. Likevel må en gå ut ifra at det kan være en del rein i området. Det vises også til innspill fra Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med varsling av planoppstart. Oversikt over reindriftas bruk av området 30 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 3.8 Barn og unge Barn og voksne har ulike tilnærmingsmetoder til samme problemstilling – og vektlegger ofte bruksverdien av et område forskjellig. Et areal voksne ser på som skrapareal kan være en viktig nærlekeplass for barn i nærområdet. Arealet fyller således en viktig funksjon i samfunnet – selv om de voksne ikke nødvendigvis er klar over det. Bosetningsmønsteret innenfor planområdet indikerer at barn i liten grad benytter areal som ligger tett inntil eksisterende E6 som lekeareal. Det er imidlertid entydig at E6 kan utgjøre en betydelig barriere og trafikksikkerhetsrisiko for barn ved ferdsel mellom Storvollområdet og Hjartåsvegen. 31 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 4.1 Dimensjoneringsklasser 4.1.1 E6 Vegen blir dimensjonret ut fra vegnormal H3 (Figur 1), ÅDT 0 – 4000 og fartsgrense 90 km/t. Tverrprofil H3, ÅDT 0-4000 og fartsgrense 90 km/t. 4.1.2 Gang- og sykkelveger/adkomstveg til boliger Gang og sykkelveger/adkomstveg til boliger bygges med en bredde på 4,0 meter. 4.1.3 Kulvert ved Storvoll Kulvert tilknyttet gang- og sykkelveg på Storvoll bygges med en bredde på 4,0 meter og en fri høyde på 3,6 meter. Styrende parameter for valg av høyde 3,6 meter er lav høydeforskjell mellom bunn i kulvert og høyde på Ranelva (dreneringsproblemer). 32 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.2 Kryss, avkjørsler og planfrie krysningsmuligheter Statens vegvesen vil av trafikksikkerhetshensyn aktivt sikre at det blir færrest mulig direkteavkjørsler ut på ny E6. Dette sikres først og fremst gjennom måten vegen blir planlagt og bygd på – men også ved at det vil bli gjennomført en streng avkjørselspolitikk i ettertid. Følgende avkjørsler vil bli tillatt på ny E6: Profil Side av vegen Type avkjørsel Gnr(Nåværende eier) 22110 Høyre Drift Gnr. 79/1(Statskog) 22205 Venstre Bolig Gnr. 79/1 (Statskog) (kjører mot nord) Gnr. 79/1/1 (Arvid Storvoll) Gnr. 79/18 (Bjørn Pedersen) 22650 Venstre Drift Gnr. 69/1 (Fred-Jarl Hansen) 22970 Høyre Kryss Offentlig 24210 Høyre Drift Gnr. 69/1 (Fred-Jarl Hansen) 25020 Venstre Drift Gnr. 70/1 (Ukjent eier) 25350 Høyre Fritidsbebyggelse Gnr. 70/1 (Ukjent eier) 25680 Venstre Bolig Gnr. 70/1 (Ukjent eier) 27130 Høyre Drift Gnr. 71/1 (Erna Johannessen, Arne Storvoll og Åse Storvoll) 27350 Venstre Kryss Offentlig 28070 Undergang Offentlig 28440 Høyre Kryss Offentlig 28800 Venstre Drift Gnr. 74/2 (Magne Hjertås) Gnr. 72/3 (Gjøran Bakken og Hilde-Mari Bakken) 29050 Høyre Drift Gnr. 72/3 (Gjøran Bakken og Hilde-Mari Bakken) 29850 Høyre Drift Gnr. 74/2 (Magne Hjertås) Gnr. 73/1 (Statskog) 31010 Venstre Fritidsbebyggelse/ Offentlig(Rasteplass) Rasteplass Gnr. 76/3 (Erling Rødfjell) Gnr. 76/3/1 (Kjell Rødfjell) 31160 Høyre Fritidsbebyggelse Gnr. 73/1 (Statskog) Gnr. 73/1/3 (Bjøllånes skytterlag) Vi ber spesielt om at grunneiere/rettighetshavere går gjennom listen og sjekker at deres rettigheter/behov er ivaretatt. 33 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3 Beskrivelse av planstrekningen med 3D visualisering I dette avsnittet gis en beskrivelse av planforslaget illustrert ved en 3D-modell. 4.3.1 Messingslett Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 21 700 til 23 200 (profilnummer er tilpasset justert veglinje). På Messingslett legges ny E6 omtrent 65 meter vest for dagens E6 og det etableres ny avkjørsel til eksisterende bebyggelse. Flytting av senterlinjen medfører at en må skjære seg inn i terrenget på vestsiden av ny E6. Eksisterende bebyggelse vil få støyskjerming mot E6 for å sikre at støybelastningen ligger innenfor grenseverdier i T-1442. Ny veglinjen vil også medføre at en låve på gnr. 79, bnr. 1 må rives. Eksisterende bru over Ranelva rives og veglinjen rettes opp. Frisikten på brua vil bli vesentlig bedre enn den er på dagens bru. Deponiområder Deponiområde merket #1 ligger sør for Messingslett bru mellom ny E6 og Ranelva. Arealet kan benyttes som deponi og til opparbeidelse av nytt jordbruksareal (erstatningsareal). Det er innregulert en avkjørsel. 34 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Deponiområdene merket #6 og #7 ligger nord for Messingslett bru og på østsiden av Ranelva. Arealet kan benyttes til massedeponi hvor masser fra arbeidet med ny E6 kan deponeres. De deler av arealet som tas i bruk skal revegeteres som landbruksareal. 35 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.2 Kanalisert kryss Dunderland Ved profil 22 950 skal det etableres kanalisert kryss med venstresvingefelt for å sikre adkomst til Dunderland stasjon og tilknyttet bebyggelse. Krysset er dimensjonert for vogntog og det etableres snuplass for buss med leskur. Nordover ved profil 23 200 er det nødvendig å fylle igjen Larstjønna i forbindelse med bygging av vegkroppen. Fra krysset blir det mulig å kjøre i terreng på høyre side til ca. profil 23350 (planovergang). 36 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.3 Nærføring jernbane på Messingslett Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil 24 050 til 25 000. Ny E6 går i nærføring med jernbanesporet. Bergskjæring ved ca. profil 2400 vil ikke bli sprengt ut før fundament opp mot Nordlandsbanen er sikret. 37 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.4 Storvoll – Stormdalsheia Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil 25 600 til 27 000 retning sørover. Lengst opp i illustrasjonen ligger Messingslettseter og i forgrunnen Storvoll samfunnshus. Dagens adkomst til Messingslettseter utbedres og veglinjen på denne delstrekningen rettes opp. Oppretting av veglinjen medfører at en må skjære seg inn i terrenget på oversiden av vegen. 38 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.5 Kanalisert kryss på Storvoll Illustrasjonen viser delstrekningen på Storvoll fra profil 26 900 til 27 500. På Storvoll flyttes senterlinje veg med ca. 17 meter til høyre for dagens veglinje. Det etableres et kanalisert kryss med venstresvingefelt mot Storvoll. I tilknytning til krysset etableres snuplass for buss med leskur. Adkomst til Stormdalshei og offentlige parkeringsplasser sikres via eksisterende E6. På strekningen fra ny offentlig parkeringsplass til eksisterende parkeringsplass ved hengebru Stormdalshei reguleres dagens E6 om til privat veg. 39 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Deponiområder Områdene merket #9, #10 og #13 ligger på Storvoll. Arealet merket #9 kan benyttes som midlertidig anleggsområde. Areal merket #10 kan benyttes som deponi og ved opparbeidelse av nytt jordbruksareal (erstatningsareal). Arealet merket #13 kan benyttes som midlertidig anleggsområde og deponi. #10 40 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.6 Kulvertløsning Hjartåsen Illustrasjonen viser delstrekningen på Storvoll fra profil 26 600 til 28 600. Ved profil 28 450 på Hjartåsen etableres det et kanalisert kryss med venstresvingefelt som sikrer at bebyggelsen på oversiden av vegen har adkomst. Den erstatter dagens adkomst som går via Hjartåsveien. I tilknytning til dette krysset etableres snuplass for buss med leskur. Eksisterende bru over Messingåga inngår i det nye internvegsystemet. Ny E6 flyttes nærmere Ranelva, noe som innebærer at det også bygges ny bru over Messingåga som ligger ca. 13 meter lenger nedstrøms. For å redusere barriereeffekten av E6 legges det opp til en kulvertløsning ved profil 28 050. Kulverten vil ikke bli kjørbar og er et tilbud for myke trafikanter i form av gang- og sykkelveg. Løsningen sikrer en planfri og trafikksikker krysning av E6 og knytter sammen bebyggelsen på begge sidene. 41 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Deponiområder Områdene merket #15 og #17 ligger på sørsiden av E6 og mot Hjartåsbakken. #15 Ligger rett på vestsiden av Messingåga. #17 ligger der hvor ny adkomst til Hjartåsbakken skal opparbeides. Arealet merket #15 og #17 kan benyttes som deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. 42 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.7 Hjartåsbakken Hjartåsbakken fra profil 28 600 til 29 700 vil få en vesentlig stivere kurvatur med større kurveradius og dagens krappe svinger vil bli eliminert. Samtidig vil også stigningen bli jevnet ut slik at vegstrekningen spesielt på vinterføre blir mindre utfordrende enn den er i dag. Dette krever at en på to plasser må skjære seg inn i fjellsiden. 43 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Deponiområder Område #18 ligger på Hjartåsbakken der dagens E6 skal rettes ut. Det er innregulert avkjørsel til området. Arealet merket #18 kan benyttes som deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. 44 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 4.3.8 Raufjellforsen Illustrasjonen viser delstrekning fra profil 29 800 til 30 900. Ved Raufjellforsen flyttes senterlinje veg mellom 45 og 70 meter nordover sammenlignet med dagens senterlinje veg. Ny E6 vil her få en radius på 450 som er vesentlig større enn dagens kurvatur. Flytting av senterlinjen innbærer at en må skjære seg gjennom terrenget. 45 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Deponiområder Områdene som er merket #19 og #20 ligger på oversiden av E6. #19 ligger ved svingen vest for jernbanebrua, #20 øst for jernbanebrua. Arealet merket #19 kan benyttes som deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. Areal merket #20 kan benyttes som massedeponi, riggområde og ved uttak av fjell til vegbyggingsmateriale. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. Arealet merket #20 kan i anleggsperioden benyttes som massedeponi, riggområde og uttak av fjell til vegbyggingsmateriale. De deler av området som tas i bruk skal etter anleggsperioden tildekkes med stedegne vekstmasser, revegeteres og tilbakeføres til landbruksareal. Områdets avgrensning er valgt på bakgrunn av påvist rikmyr. 46 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger I dette kapittelet har vegvesenet etter beste evne skissert hvilke virkninger man forventer ved en realisering av planforslaget. Tema omhandlende samfunnssikkerhet (f.eks. flomfare og skredfare) er ivaretatt og dokumentert i Risiko‐ og sårbarhetsanalyse, samt gjennom vedlagte utredninger. 5.1 Trafikksikkerhet Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risikoen for trafikkulykker, og som skal bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. I dette ligger at vegen skal være lettleselig for trafikanten slik at risikoen for at trafikanten gjør feil reduseres, samtidig som konsekvensen ved å gjøre feil skal være så liten som mulig. I tillegg blir sideterreng bearbeidet på en slik måte at gode siktforhold oppnås – og viltpåkjørsler i størst mulig grad kan unngås. På Storvoll legger planen opp til planfri krysning og kulvertløsningen vil bidra til økt trafikksikkerhet. Kulverten er ikke kjørbar og er et tilbud for myke trafikanter slik at vegens barriereeffekt vil bli redusert. Det vil også bli tryggere å ferdes langs E6 da ny veg bygges med en asfaltert skulder på 1 meter. Siktforholdene på ny E6 blir også betydelig forbedret ved at minste siktlengde vil være 175 meter. Ny E6 justeres også i stor grad lengre unna jernbanen enten i lengde eller i høyde. Eksempel på hvordan ny vegstrekning vil bli seende ut (bildet er fra E6 Majahaug – Flyum) 47 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.2 Framkommelighet Generelt legger planforslaget til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold. Eksisterende fremkommelighetsproblemer på strekningen Messingslett – Raufjellforsen (og da spesielt Hjartåsbakken) vil således bli eliminert. En økning av hastigheten til 90 km/t vil i et samfunnsøkonomisk perspektiv tilføre samfunnet verdier i form av innkortet reisetid. Dette er spesielt relevant for næringstrafikken i og med at E6 er livsnerven og viktigste vegforbindelse mellom SørNorge og Nord-Norge. Samtidig vil en oppleve bedre kjørekomfort da vegnormal H3, 90 km/t bygges med en slakere kurvatur enn tilfellet ville vært ved dimensjonering ut fra vegnormal H2, 80 km/t. 48 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.3 Kollektivtrafikk For å unngå at busspassasjerer skal måtte krysse en trafikkert veg har vegvesenet i dette planforslaget lagt opp til ensidige snuplass for buss ved kryss Dunderland stasjon, kryss Storvoll og kryss Hjartåsvegen. Ensidig snuplass for buss ved kryss Storvoll 49 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5. 4 Støyforhold 5.4.1 Ferdigsituasjon I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 er fremtidig støysituasjon beregnet. En bevist holdning til støy i planleggingen, relativt få bygninger med støyfølsom bruk og gunstige topografiske forhold gjør at man med få unntak - unngår å eksponere noen for støy over 55 dB. I understående tabell vises hvilke skjermingstiltak som planlegges. For en komplett oversikt over utredningen henvises det til vedlagt støyanalyse. 50 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.4.2 Støy og vibrasjoner i anleggsfasen I anleggsperioden må det påregnes noen ulemper i form av støy, støv og vibrasjoner. Statens vegvesen og entreprenør avholder alltid folkemøter før anleggsstart slik at den enkelte nabo skal få kunnskap om hva som skjer og hvem som er anleggets nabokontakt hos Statens vegvesen og entreprenør. Bygging av ny E6 ved Sandheia, Rana kommune 5.5 Forholdet til barn- og unge Statens vegvesen har vurdert forholdet til barn‐ og unge ut fra Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging samt Temaveileder «Barn og unge og planlegging etter plan‐ og bygningsloven (T‐1513). Ved en realisering av denne reguleringsplanen vil E6 bli betydelig breddeutvidet (skulder på 1 meter) og alle trafikantgrupper vil få en bedre sikt (krav til stoppsikt ivaretas). Sikkerheten for myke trafikanter vil således bli bedre ivaretatt enn det dagens vegstandard legger til rette for. Det bygges også ensidige snuplass for buss langs strekningen som sikrer at bussen og ikke barna må krysse E6. Barriereeffekten ny E6 skaper mellom bebyggelsen på Storvoll og Hjartåsvegen er løst ved etablering av en trafikksikker forbindelse (g/s-veg og kulvert) mellom disse bosetningsområdene. 51 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.6 Naturmiljø – Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Planområdet er vurdert ut fra foreliggende data i Naturbasen, samt befaringer foretatt av fagansvarlig miljø/naturmangfold. Som en del av planarbeidet er det utarbeidet en som gir en beskrivelse av hvilke naturverdier som finnes innenfor influensområdet, og hvilke av disse som kan komme i konflikt med det planlagte tiltaket. Rapporten omhandler både ferskvanns- og terrestrisk miljø. I tillegg til selve rapporten har rådgiving underveis i prosessen mot ferdig reguleringsplan vært viktig for å begrense berøring av viktige naturverdier. Innspill fra fagansvarlig miljø/naturmangfold har bl.a. ført til at reguleringsplanen har blitt justert for å unngå viktige naturverdier ved bl.a. påviste rikmyrslokalitet. Samlet sett vil tiltaket ha liten konsekvens for naturmangfoldet, og tiltaket vil ikke være til vesentlig skade for naturmangfoldet jfr. bevaringsmålene i § 4 for naturtyper, økologiske prosesser og funksjoner og § 5 arter i naturmangfoldloven. Tiltakshaver har konkret vurdert forholdet til §§ 8-12 i naturmangfoldloven slik: § 8 Kunnskapsgrunnlaget Landområder og ferskvannsmiljø er i all hovedsak godt undersøkt for planlagte berørte områder. Det er utført kartlegging av biologisk mangfold og miljøregistreringer i skog i kommunen, samt befaring av strekningen i forbindelse med utarbeidelsen av vedlagte rapport. Strekningen er i stor grad berørt tidligere av landbruks- og skogsdrift, slik at tiltaket i liten grad vil påvirke intakte, verdifulle naturtyper. Likevel vil tiltaket særlig i anleggsfasen føre til forstyrrelser og habitatendring for enkelte artsgrupper. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet å være godt. § 9 Føre-var-prinsippet Det er lite trolig at tiltaket vil medføre omfattende, utforutsatte miljøkonsekvenser utover det som er vurdert i vedlagte rapport. Kunnskapen om naturverdier i området og hvordan tiltaket vil påvirke disse ses på som tilstrekkelig, slik at føre-varprinsippet ikke vil komme til anvendelse. 52 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Hele regionen er kjent for sine kalkrike bergarter og naturtypene som finnes innenfor planområdet skiller seg ikke ut regionalt. Det er registrert to viktige naturtyper i influensområdet. Bekkekløfta ved Messingåga vil ikke påvirkes negativt da veien blir flyttet lengre bort fra lokaliteten enn i dag. Rikmyrslokaliteten ved Sølvjohaugen vil ikke bli berørt av tiltaket da planavgrensningen er trukket minimum 10 meter unna påvist rikmyrslokalitet. Det planlagte tiltaket kan virke negativt på hjortevilt med økte kollisjoner, men dette er i verste fall marginalt. Elgbestanden i Rana er økende og dette er ikke en trua art nasjonalt. Veitraseen vil i hovedsak gå i dagens trase og vil ikke føre til ytterliggere fragmentering av leveområder for vilt. Aktiviteter i anleggsfasen kan virke forstyrrende på enkelte trua fuglearter innenfor influensområdet. Det er ikke kjent at viktige habitater vil bli arealbeslaglagt, og derfor ikke true noen av artene ytterligere. Påvirkningen på ferskvannsmiljø vurderes etter anleggsperiodens slutt å være liten. Det vises i denne sammenheng også til kapittel om vannforskriften. Det er en lang strekning av E6 i Nordland hvor det pågår oppgradering, og mye av lignende lokaliteter blir berørt. I området som planen berører er det ikke kjent andre utbyggingsprosjekter som kan være med på å øke belastningen for arter og naturtyper i området. Totalt sett vil de omfattende oppgraderingen av E6 på Helgeland øke den samlede belastningen på naturen. § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnadene ved gjennomføring av avbøtende tiltak og bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder skal dekkes av tiltakshaver. § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder I rapporten er det beskrevet ulike tiltak som kan gjøres for å minimere skade på viktige naturområder i planområdet (bl.a. etablering av kantsone mot rikmyrslokalitet). Flere av disse tiltakene fanges opp gjennom plassering av formålsgrenser og ved oppfølging av prosjektets ytre miljøplan. En gjennomføring vil således ha liten innvirkning på det naturmangfold som er registrert i området i dag. Kravene i naturmangfoldloven § 12 blir ivaretatt gjennom disse tiltakene. 53 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.7 Nærmiljø/friluftsliv Planforslaget legger godt til rette for bruk av friluftsområdene ved at adkomster sikres og ved at det etableres 10 parkeringsplasser og snuplass for buss ved Stormdalsheia (innfallsport Svartisen/Saltfjellet nasjonalpark). Vegforbindelse fra offentlig parkeringsplass til Stormdalsheia blir privat. Det bygges 10 parkeringsplasser og snuplass for buss ved Stormdalsheia 5.8 Byggegrenser Byggegrensen langs riksveg er 50 m, jf. Veglovens § 29. Avstanden regnes fra vegens midtlinje. 54 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.9 Kulturmiljø Ny veglinje vil komme i konflikt med den SEFRAK registrerte låven på gnr. 79, bnr. 1. Låven er SEFRAK registrert og dermed av lokal kulturhistorisk betydning, men den er ikke vernet etter kulturminnelovens bestemmelser. I planforslaget foreslås låven revet. 5.10 Naturressurser 5.10.1 Jordbruk Tap av dyrka matjord/åkerland skal erstattes ved nyetablering. I understående tabell vises hvilke arealer som går tapt og hvilke som planlegges nyetablert. Gnr/B nr P6-7: Fulldyrket Areal som område tapt/ikke blir fulldyrking Reg.plan areal som går drivverdig gjenskapes, Utsnitt fra kart som følge av utbyggingen* 79/12 Kartblad 1, profil 1055 m2 21660‐21700 79/1 Kartblad 1, 79/1 Kartblad 1, LNFR1 1400 m2 300/1 Kartblad 1, LNFR1 1400 m2 79/1 Kartblad 1, profil 22260‐ 22340 520 m2 profil 22250 0 Området er registrert som fulldyrka jord (NIBIO, Kilden, AR5), men er etter befaring 55 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen vurdert som lite brukbart. Det er derfor ikke inkludert i tapt areal 69/1 Kartblad 2, profil 22500 365 m2 300/1 Kartblad 6, profil 25560‐ 25650 505 m2 70/1 Kartblad 6, profil 25560‐ 25650 1410 m2 70/1 Kartblad 7 og 8, profil 26920‐ 27150 4630 m2 70/1 Kartblad 7 og 8, LNFR24 8255 m2 Skravert areal tilsvarer deponiavgrensni ng. Terreng er slakere enn 1:7. 71/2 Kartblad 8, profil 27350‐ 27400, o_SV4 2105 m2 56 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 71/5‐6 Kartblad 8, 0 m2 profil 2770027840 Området er registrert som fulldyrka jord (NIBIO, Kilden, AR5), men er igjengrodd. Det er derfor ikke inkludert i tapt areal 71/5‐6 Kartblad 9, 3595 m2 535 m2 profil 2793028100 72/3 Kartblad 9, LNFR 32, #17 Areal tilsvarer deponiavgrensni ng, sørøst for bekk. Terreng er slakere enn 1:7. 72/4 3590 m2 Kartblad 9, LNFR 32, #17 Areal tilsvarer deponiavgrensni ng, sørøst for bekk. Terreng er slakere enn 1:7. SUM 14185 m2 15180 m2 *Areal er beregnet på et overordnet nivå ut ifra registrert (2005) fulldyrka jord slik det er vist i kartdatabasen «Kilden» (NIBIO), samt ortofoto og befaring på stedet. (Kategoriene overflatedyrka jord og innmarksbeite er altså ikke inkludert). Arealtallene er avrundet og viser areal som sammenfaller med samferdselsformål i reguleringsplankartet. 57 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.10.2 Reindrift Selv om det ifølge reindriftskartet er begrenset med reindrift i selve planområde vil Statens vegvesen aktivt jobbe for å minimalisere bruken av rekkverk ved å slake ut fyllinger til minimum helning 1:4. Områdets topografi medfører imidlertid at det må etableres rekkverk langs deler av strekningen. 5.10.3 Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster Det er drivverdige forekomster av fjell i bergskjæringer som skal etableres på strekningen Hjartåsen – Raufjellforsen. Gjennom vegbyggingen vil vegvesenet søke å ta ut så mye av denne massen som mulig og benytte den i forsterkningslaget. I tillegg vil det bli etablert et midlertidig sidetak ved Raufjellforsen som kan forsyne anleggene fra Tjæraskaret i sør til Bolna i nord med forsterkningsmasser. Sidetaket blir lagt ned og revegetert ved anleggsslutt. 58 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.11 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Alle gjenstående vegsløyfer som ikke tjener noe formål vil bli fjernet og arealet revegeteres til landbruksareal. I noen tilfeller skal imidlertid eksisterende E6 inngå i andre vegsystemer – medførende at det blir gjennomført en omklassifisering i ettertid. Dette gjelder følgende vegsløyfer: 5.11.1 Adkomst Dunderland stasjon Deler av dagens E6(markert med rød strek i understående kartutsnitt) vil etter endt vegutbygging fungere som adkomstveg til Dunderland stasjon. Vegstrekningen vil bli foreslått omklassifisert til fylkesveg. 59 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.11.2 Adkomst Messingslettsætra Deler av dagens E6(markert med rød strek i understående kartutsnitt) vil etter endt vegutbygging fungere som adkomstveg Messingslettsætra. Vegstrekningen vil bli foreslått omklassifisert til privat veg. 60 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.11.3 Adkomst Stormdalshei Deler av dagens E6(markert med rød strek i understående kartutsnitt) vil etter endt vegutbygging fungere som adkomstveg til offentlig parkeringsplass ved Stormdalshei. Vegstrekningen vil bli foreslått omklassifisert til kommunal veg. Deler av dagens E6(markert med blå strek i understående kartutsnitt) vil etter endt vegutbygging fungere som adkomstveg til eksisterende parkeringsplass ved Stormdalshei. Vegstrekningen vil bli foreslått omklassifisert til privat veg. 61 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.11.4 Adkomst Hjartåsvegen Deler av dagens E6(markert med rød strek i understående kartutsnitt) vil etter endt vegutbygging fungere som adkomstveg til Hjartåsvegen og bebyggelse mot Storvoll. Vegstrekningen vil bli omklassifisert til offentlig veg (statlig/fylkeskommunal eller kommunal er ikke avgjort). 62 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.12 Beskrivelse av justeringer i forhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner Areal som er regulert i gjeldende reguleringsplaner vises som rødt areal og ligger opp på planforslagets reguleringsformålene. Slik er det det enkelt å oppfatte hvor planforslaget er utvidet i forhold til gjeldende reguleringsplaner. Samtidig kommer det frem hvilke reguleringsformål som skal reguleres inn på ny plan. Generelt gjelder at der ny E6 skal legges om og eksisterende bebyggelses adkomst er berørt vil gammel E6 fungere som del av adkomst til ny E6. Områder der veglinjen flyttes bort fra dagens trasé og ingen bebyggelse er berørt føres gammel E6 tilbake til landbruksareal. 5.12.1 Messingslett I forhold til dagens E6 blir veglinjen flyttet vestover. Arealet som frigjøres skal reguleres til LNF. Dagens E6 blir således nedlagt og regulert til LNF. Brua på Messingslett flyttes nordover og veglinjen rettes opp. Dagens E6 vil fungere som adkomstveg til Dunderland stasjon og omklassifisert til fylkesveg. Eksisterende sekundærvegsystemet reguleres til boligformål. boligbebyggelse mellom ny E6 og 63 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.12.2 Larstjønna Profil 23 250 til 23 650: På nedsiden av vegen kommer en ny vegfylling som ligger utenfor det området som er regulert i dag. Området reguleres i tillegg som faresone for høyspent. Planområdet lenger nord er utvidet mot øst ved Larstjønna. 64 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.12.3 Messingslettsetra Profil 25 700-26 350: Deler av dagens E6 vil fungere som adkomst til Messingslettsetra. Resten av dagens E6 vil bli fjernet og området opparbeides i h.h.t reguleringsplan. Sammenlignet med gjeldende planer er planområdet utvidet her mot sørøst. Området skal reguleres til vegformål. 65 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.12.2 Storvoll Profil 26 750 til 28 700: Veglinjen skal flyttes sørover og planområdet utvides tilsvarende i retning sør. På begge sider av vegen er det innregulert LNF områder som under anleggsarbeidet blir midlertidige riggområder. I nytt planforslag er det innregulert kryss på Storvoll som sikrer adkomsten til bebyggelsen på nedsiden av E6. Mindre utvidelser vises på begge sidene av Messingåga og for å kunne innregulere internvegsystemet på både nord- og sørsiden av ny E6. 66 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.12.3 Hjartåsbakken Profil 28 800 til 29 700: E6 Hjartåsbakken vil bli rettet ut og planområdet må utvides litt sammenlignet med gjeldende plan. Utvidelsene går inn i ny plan inn som vegformål. 5.12.4 Raudjellforsen Profil 29 800 til 30 700: Endret kurvatur med radius 450 meter betinger at veglinjen må flyttes nordover. Området som i gjeldende plan er regulert til vegformål blir regulert til LNF. 67 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 5.13 Vannforskriften 5.13.1 Vannforskriftens formål Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Med vannforekomst menes det en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Det er et mål i vannforskriften at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene minst skal oppnå klassifisering god økologisk og kjemisk tilstand. 5.1.13.2 Forholdet til vannforskriften ved gjennomføring av planen Med tanke på hvordan tiltaket kan påvirke vannkvaliteten må en generelt skille mellom virkninger knyttet til anleggsfasen og permanente virkninger. I anleggsfasen vil det foregår sprenging og partikler / næringsstoffer som slippes ut vil være en del av avrenning. Løsmasser og partikler fra vegfyllinger vil med tiden vaskes ut, men det legges opp til bruk av rene fyllingsmasser. Forurensninger kan videre oppstå i forbindelse med graving, masseforflytning, mellomlagring og deponering av masser. Søl av olje og drivstoff i forbindelse med anleggsmaskiner og vedlikehold av maskiner kan være en annen forurensningskilde. Med tanke på ferdigstilt veganlegg finnes det forskjellige miljøgifter, dvs. tungmetaller, som kan knyttes til bruk av kjøretøy. Forurensningskilden er bremser, dekk, karosseri, forbrenning og oljeutslipp. En annen forurensningskilde er selve vegbelegget / asfalten. I områder der dagens veglinje flyttes vil slike forurensninger følge etter. I nærføring til vann og vassdrag vil faren for å påvirke vanntilstanden være høyere, mens områder med torv, humusdekke og myr vil forhindre at partikler fra veg ledes direkte ut i vannet. Justert veglinje kommer ikke vesentlig nærmere vann og vassdrag enn dagens. I driftsfasen vil avrenning av tungmetaller og partikler fra vegtrafikk være avhengig av flere faktorer, bl.a. tidspunkt og mengde av nedbør. Utarbeidelse av Ytre Miljøplan skal også ivareta vannmiljøet iht. vannforskriftens § 12. Negativ påvirkning av vannmiljøet skal elimineres så langt som mulig bl.a. ved at vegetasjonsbeltet mellom anleggsområdet og vann/vannstrenger skal være så bredt som mulig med formål å samle opp partikler/næringsstoffer. 5.1.13.3 Larstjønna Ved en gjennomføring av reguleringsplan vedtatt i 2012 vil omtrent halve Larstjønna bli gjenfylt. Krav til linjeføringsparametre ved hastighet 90 km/t kombinert med en svært 68 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen krevende topografi og forholdet til etablert infrastruktur (jernbanen) medfører at hele Larstjønna nå vil bli gjenfylt. Tiltaket medfører videre at miljømålene i vannforskriftens § 4 - § 6 ikke kan nås, men forskriftens § 12 åpner for inngrepet dersom samfunnsnytten er større enn tapet av miljøkvalitet. Samme bestemmelsen åpner også for inngrep dersom følgende vilkår er oppfylt: «hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre». Statens vegvesen vurderer i dette tilfellet at samfunnsnytten en ny E6 med 90 km/t gir er større enn den miljømessige forringelsen som en nedfyllingen av Larstjønna medfører. Bakgrunnen er bl.a. at Larstjønna med ujevne mellomrom er tørrlagt, og at det gjennom miljøkartleggingen ikke er registrert forhold som tilsier at Larstjønna er viktig i lokal, regional eller nasjonalt perspektiv. Videre er det slik at alternativ løsning (80 km/t) vil medføre at omtrent halve Larstjønna vil bli gjenfylt. 69 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. En vurdering av samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet må derfor være tema i planleggingen, slik at vi unngår å sette liv, helse og materielle verdier i fare gjennom en uheldig arealdisponering. En realisering av detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen skal kunne gjøres på en trygg og sikker måte. Det medfører at man må ha reflektert over en del kritiske temaer og sikret seg kontroll over enkeltfaktorer på et tidlig stadium av planleggingen. Med bakgrunn i innspill fra sektormyndigheter og Statens vegvesen sine egne erfaringer fra planområdet anser vegvesenet at temaene: naturfare (snøskred, sørpeskred, flomskred, steinsprang og flomfare), beredskap, trafikkavvikling i anleggsperioden samt «sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø(SHA) – og Ytre miljøplan(YM) for byggefasen» bør inngå i denne analysen 70 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1 Naturfare 6.1.1 Skred 6.1.1.1 Grunnforhold 6.1.1.1.1 Messingslett – Storvoll I følge NGU ligger parsellen i sin helhet over marin grense, det forventes derfor ikke å kunne påtreffes marin leire. Kvartærgeologisk kart viser at vegen fra Messingslett til Storvoll først går i områder bestående av forvitringsmateriale, og tynt humus/torvdekke, nederst mot Ranelva er det noe breelvavsetninger og elveavsetninger. I nordre halvdel av parsellen går vegen først på moreneavsetning med varierende tykkelse med områder bestående av forvitringsmateriale og tynt humus-/torvdekke. Lengst nord på Storvollen er det en elveavsetning. Løsmassene vil bestå av ulike fraksjoner fra sand og silt til grov blokk og ur. Det forventes generelt å være gode fundamenteringsforhold, det vil si med høy bæreevne, men varierende grad av telefarlighet. Torv og humus må fjernes. Kvartærgeologisk kart for strekningen Messingslett - Storvoll 71 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.1.1.2 Storvoll – Raufjellforsen I følge NGU ligger parsellen i sin helhet over marin grense, det forventes derfor ikke å kunne påtreffes marin leire. Kvartærgeologisk kart viser at vegen fra Storvoll først går i områder bestående av elveavsetning. I det meste av parsellen går vegen på tynn moreneavsetning med noe tynt humus-/torvdekke. Lengst nord, ved Raudfjellforsen er det en breelvavsetning. Løsmassene vil bestå av ulike fraksjoner fra sand og silt til grov blokk og ur. Det forventes generelt å være gode fundamenteringsforhold, det vil si med høy bæreevne, men varierende grad av telefarlighet. Torv og humus må fjernes. Kvartærgeologisk kart for strekningen Storvoll - Raufjellforsen 72 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.1.2 snøskred (og steinsprang) Langs parsellen Messingslett – Raufjellforsen er det påvist fareområder knyttet til steinsprang og snøskred ved Skredmoen og Messingen. 6.1.1.2.1 Skredmoen (snøskred) Statens vegvesen antar at Skredmoen er et kulturnavn som indikerer at det over tid har gått ras i dette området. I våre databaser er det registrert et snøskred på denne strekningen i 1986. Snøskredet stoppet ved vegen, mens tretoppene som ble fraktet med skredmassene lå over vegen. Skredet ble registrert inn i databasen med ukorrekt km verdi. Etter konsultering med lokalkjente er skredet lokalisert mellom km 21.600 – 21.700, i en lengde på 100 m ved vegen. Kartutsnittet viser simulering av snøskred ved Skredmoen Vegvesenet har vurdert potensialet for nye skredhendelser og konkluderer med at det er fare for snøskred når snødybden er 2 m i løsneområdet. For å ivareta samfunnsikkerheten på en god måte skal det fra km 21.600 til km 21.850 bygges en skredsikring i form av en 6-8 m høy fangvoll med lengde 250 m. 73 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.1.2.2 Messingen (snøskred og steinsprang) Det er tidligere registrert skredhendelser på denne strekningen i 1990 og 1994. Snøskredet i 1990 gikk over vegen i en strekning på 550 m, fra km 24.600 – 25.150 (profilnummer refererer til eksisterende E6). Steinspranget i 1994 traff vegen i samme område. Jernbanen ligger på oversiden av ny E6. Etter samtale med Eilert Skonseng, Jernbaneverket er følgende påvist. Sist kjente steinras/steinsprang var rundt 1961. Jernbaneverket har montert målebolter som antyder at bevegelsen i området har stoppet opp. I 1995 ble det også montert rasvarslingsgjerder for å indikere snøskred, samtidig som måleutstyret for steinras/steinsprang ble oppgradert. Gjerdet er bygget opp i terrenget på anlagt voll som hindrer sigende snølag i å gi utslag ved strekk i varslingssnorene. Denne vollen kan ha stoppet mindre steiner. Skonseng er ikke kjent med skred eller varsel fra dette gjerdet. Jernbaneverket planlegger ikke ytterligere skredsikring for Messingen. Vegvesenets ingeniørgeologer har ved befaring i området ikke funnet indikasjoner på skredaktivitet de siste 20 årene. I og med at Jernbaneverket har etablert en voll og overvåker området anbefales ingen sikring av vegen. 74 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.1.3 Sørpeskred, isras og flom- og jordskred Det finnes ingen registreringer av disse typer skred på veg i SVV sine systemer (NVDB123). Planlagt vegtrasé E6 legges hovedsakelig langs med eksisterende veg. Det forventes dermed tilsvarende skredsituasjon for planlagt vegtrasé E6 som den er for eksisterende veg. SVV vurderer at det ikke er behov for å sikre planlagt vegtrasé E6 for skredtypene sørpeskred, isras og flom- og jordskred. 75 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.2 Flomfare 6.1.2.1 Generelt Med et predikert «klimapåslag» på 20% er det svært viktig å unngå å bygge inn unødvendig sårbarhet i infrastrukturen. Kapasitet og utforming på drenering og avløp skal derfor dimensjoneres for 200 års flom, samt tillegges en klimafaktor på 1,2. Videre stilles det krav om at alle stikkrenner i E6 minimum skal ha dimensjon Ø80cm. Nedbørsfeltet blir naturligvis beregnet før endelig dimensjon på stikkrenner/kulverter velges. Stikkrenne Ø80 cm på parsell Tjæraskaret – Eiterå, Rana kommune. For å ivareta øvrig vannhåndtering på en god måte, og unngå at det bygges inn fremtidige vedlikeholdsproblemer planlegges ny veg primært bygd med åpne grøfter. Samfunnet får da et vannhåndteringssystem som blir dimensjonert for fremtidig predikerte økninger i nedbørsmengde. For bruene er det gjennomført flomsonevurderinger før prosjektering (Se vedlegg NVE Oppdragsrapport B 32/2014), og byggetegninger skal godkjennes av vegdirektoratet før bygging starter. 76 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.2.2 Messingslett bru Innsnevringen på elveløpet ved Messingslett bru gir med dimensjoneringskriterium 200 årsflom tillagt et klimapåslag på 20% store konsekvenser for dimensjonerende høyde på bru og derved tilgrensende vegfylling sørover. Dimensjonene på vegfylling sørover virker så uheldig inn på landskapsbildet og bomiljøet at vegvesenet foreslår at terrenget ved innsnevringen jevnes noe ut. Formålet er å oppnå et større vannførende areal under brua ved flomsituasjoner slik at bru og tilstøtende vegfylling kan senkes mer i terrenget. Terrenget planlegges tatt noe ned. Formålet er å oppnå et større vannførende areal under brua ved flomsituasjoner slik at bru og tilstøtende vegfylling kan senkes mer i terrenget. Terreng som ønskes tatt ned 77 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 6.1.3 Utgående sprekkesett i bergskjæring ved Nordlandsbanen Ved ca. profil 2400 skjærer ny trase inn i eksisterende skjæring for Nordlandsbanen. Her vil ny skjæring få et utgående sprekkesett med fall på ca. 400 Ved uttak av ny skjæring vil utglidning på dette sprekkeplanet medføre fare for at fundament for Nordlandsbanen vil gli ut. Før uttak av ny skjæring for E6 må derfor berget sikres med vertikale bolter som vist i understående prinsippskisse. Prinsipp for sikring av berg mot Nordlandsbanen. 78 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Siden konsekvens ved feil er såpass stor blir det laget en egen rapport for denne arbeidsoperasjonen. Rapporten skal underlegges uavhengig kontroll (3. partskontroll). Se reguleringsbestemmelsenes § 4.1.4. For en mer detaljert beskrivelse vises det til vedlagte Ingeniørgeologiske vurdering. 6.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden Måten veglinjen er plassert på vil generelt minimalisere behov for trafikkavvikling i anleggsperioden. Store deler av parsellen vil derfor ha fartsgrense 70 km/t under anleggsperioden. Ved utførelse av enkelte arbeidsoperasjoner vil det imidlertid være nødvendig å benytte fartsgrense 30 km/t og 50 km/t. Dette gjelder primært i områder hvor sprengningsarbeider pågår, hvor det foregår transport over eksisterende E6 og ved behov for interimsveg. I forbindelse med sprengningsarbeider må det også påregnes ventetid på opptil 20 minutter. Parsellen preges i dag av en noe vanskelig fremkommelighet vinterstid. Hæhre entreprenør AS vil derfor ha et spesielt fokus på vinterdrift – slik at god fremkommelighet alltid er ivaretatt 6.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Statens vegvesen sin håndbok R 760 «Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt» stiller krav til at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav i lover og forskrifter. Planen er både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. For prosjekt E6 Helgeland Nord er det utarbeidet en egen Ytre Miljøplan (YM-plan) som beskriver prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Aktuelle tema som inngår her er f.eks. fare for vannbåren smitte og jordbåren smitte, spredning av uønskede plantearter, fare for utslipp, utfordringer knyttet til vinterdrift. Dokumentet revideres fortløpende av prosjektets HMS-rådgiver som også følger opp at beskrevne tiltak blir gjennomført i praksis. 79 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 7. Oppsummering og anbefaling Statens vegvesen anmoder Rana kommune, sektormyndigheter, grunneiere og andre interesserte om å gå gjennom planforslaget og komme med merknader som kan forbedre kvaliteten på det endelig sluttproduktet (ferdig bygd veg). 80 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen 8. Andre dokumenter 8.1 Reguleringsbestemmelser § 1.0 Formål Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny E6, samt sikre fremtidig arealdisponeringen rundt ny E6. § 1.1 Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med PlanID 6032, sist revidert september 2016 i målestokk 1:2000. Planens avgrensning er fra Messingslett til Raufjellforsen. § 1.2 Planområdets arealformål, hensynssoner og bestemmelsesområder Området reguleres til følgende arealformål, henssynssoner og bestemmelsesområder, jfr plan- og bygningsloven §§ 12-5, 12-6 og 12-7: § 12-5 nr. 1 Bebyggelse og Anlegg o Boligbebyggelse (B) § 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o Veg – (o_SV for offentlig veg, f_SV for felles veg og SV for privat veg) o Gang- og sykkelveg (o_GS) o Parkering (o_SPA) o Rasteplass o_SR § 12-5 nr. 5 Landbruks-, natur-, og friluftsformål samt reindrift o LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag § 12-5 nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone o Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone § 12-6 Hensynssoner o Faresone 81 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen Høyspenningsanlegg – sonen angir fare H370 § 12-7 Bestemmelser o Anlegg og Riggområde (#) o Støyvoll 82 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen §2 FELLESBESTEMMELSER § 2.0 Der ikke annet er vist i plankartet gjelder veglovens § 29 om byggegrensen 50 m fra senterlinje riksveg. Forbudet gjelder ikke bygg i tilknytning til veganlegget. § 2.1 Bussholdeplasser skal generelt utformes etter prinsippene om universell utforming. § 2.2 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid som omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten. § 2.3 Miljøverndepartementets retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder (jfr. rundskriv T-1442) skal legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Følgende støytiltak reguleres i denne planen: o Skjerm/voll mellom pr. 22200-22260 1,6 meter over senterlinje o 1,2 meter betongrekkverk/jerseykant på nordsiden av veien mellom pr. 27530-28010. o Ekstra skjerm på toppen av betongrekkverket mellom pr 2787028010. Total høyde 2,6 meter (1,2m+1,4m). o Skjerm/voll mellom pr. 22220 og 22280 i 2,3 meters høyde over senterlinje, plassert utenfor sikkerhetssonen på 7 meter. For eiendommer med utendørs oppholdsareal som etter de fastlagte tiltakene likevel får et støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene til rundskriv T-1442, skal det gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføringen av byggeplanen, dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille kravene til støynivå på uteplass (Lden 55 dB) eller kravene til innendørs støynivå (NS 8175). Før ny E6 kan tas i bruk skal støyskjerming være etablert. § 2.4 De deler av eksisterende E6 som ikke tjener noe formål skal fjernes og området revegeteres til landbruksformål samtidig som veganlegget ferdigstilles. 83 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen § 3 Bebyggelse og anlegg § 3.1 BYA skal ikke overstige 30 % av regulert tomt. § 3.2 Gesims-/mønehøyde skal ikke overskride 6,5/8,5 m. § 3.3 Søknad om byggetillatelse skal inneholde utomhusplan i målestokk 1:200 (eller i annen hensiktsmessig målestokk) som nøyaktig viser: - bebyggelsens plassering - areal for uteopphold/lek (eks bord, benker, lekeapparat) - gang- og kjøremønster - parkering og biloppstilling - snumulighet for bil på egen tomt og siktlinjer i avkjørsel - forming av terrenget (høydeangivelser samt gamle og nye høydekoter) og eventuelle forstøtningsmurer - innsådd/beplantet areal og areal med fast dekke/grus - håndtering av overflatevann - plassering og utforming av avfallsanlegg - areal for snølagring - vegetasjon (eksiterende trær/busker/bed som skal ivaretas og nye trær/busker/bed som skal beplantes) - andre forhold og element som har betydning for det regulerte formålet og kvaliteten i prosjektet og/eller i forhold til omgivelsene. For mindre byggetiltak kan en lavere detaljeringsgrad vurderes. § 3.4 Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt for 2 biler pr. bolig. Situasjonsplanen skal vise 1 dobbeltgarasje pr. tomt. For hver utendørs biloppstillingsplass skal det beregnes 18 m2. § 3.5 Ved nyanlegg eller hovedombygging av bolighus skal disse plasseres slik at det er minimum 100 m2 sammenhengende uteoppholdsareal på bakkeplan skjermet fra E6 av bygninger eller støyvoll/-mur. § 3.6 De fysiske omgivelser (bygninger, uteområder og andre anlegg) skal i størst mulig grad gis universell utforming i henhold til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. 84 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen § 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR § 4.1. Generelt § 4.1.1 Vegfyllinger skal slakes ut mot overflatedyrka mark Vegfyllinger skal slakes ut til minimum 1:7 og revegeteres tilsvarende tilstøtende areal alle steder hvor det er overflatedyrka mark. § 4.1.2 Matjord All matjord skal tas vare på og benyttes til opparbeidelse av overflatedyrka jord eller utslaking av vegfyllinger jfr. § 4.1.1. Eventuell matjord som ikke benyttes skal lagres slik at den er tilgjengelig for fremtidig bruk. § 4.1.3 Justeringer i byggeplanfase Om det i byggeplanen skulle vise seg at det er formålstjenlig å gjøre små justeringer av senterlinje og vegskulder innen samferdselsformålet ansees det ikke å være i strid med planen. Rana kommune skal orienteres om eventuelle justeringer. § 4.1.4 Bergskjæring ved profil 2400 Det skal ikke utføres sprengningsarbeider ved bergskjæring i profil 2400 før en ingeniørgeologisk rapport omhandlende utførelsen av arbeidsoperasjonen og sikringsarbeider for fundament Nordlandsbanen foreligger. Rapporten skal underlegges uavhengig kontroll (3. partskontroll). § 4.1.5 Skredvoll ved Skredmoen Skredvoll ved Skredmoen skal senest ferdigstilles samtidig som resten av veganlegget. 85 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen § 4.2 Offentlige veger § 4.2.1 Offentlig veg o_SV1 Formålet omfatter arealer til kjøreveg, vegkryss, avkjørsler, busslommer, stopplasser, grøft- og skråningsareal, bruer, undergang, rekkverk, støttemurer, støytiltak og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. Hele eller deler av private veger kan også ligge innenfor området. Arealet kan benyttes som rigg og midlertidig deponiområde under anleggsperioden. Vegbyggingsmaterialer kan hentes fra området. Etter endt anleggsperiode skal området opparbeides i tråd med vegvesenets håndbøker. § 4.2.2 Offentlig veg o_SV2, o_SV3, o_SV4, o_SV5, o_SV6, o_SV7 og o_SV8 Formålet omfatter arealer til kjøreveg, vegkryss, grøft- og skråningsareal og andre anlegg som naturlig tilhører veg. Arealet kan benyttes som rigg og midlertidig deponiområde under anleggsperioden. Vegbyggingsmaterialer kan hentes fra området. Etter endt anleggsperiode skal området opparbeides i tråd med vegvesenets håndbøker. 86 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen § 4.3 Felles private og private veger § 4.3.1 Felles privat veg f_SKV1 Området reguleres som privat veg for Gnr. 79/1, Gnr. 79/1/1 og Gnr 79/18. § 4.3.2 Felles privat veg f_SV2 Området reguleres som felles privat veg for Gnr. 71/1, Gnr. 71/1/1, Gnr. 71/2, Gnr. 71/5, Gnr. 71/24 og Gnr. 71/25. § 4.3.3 Felles privat veg f_SV3 Området reguleres som felles privat veg for Gnr. 72/3 og Gnr. 72/4 § 4.3.5 Felles privat veg f_SV4 Området reguleres som felles privat veg for Gnr. 72/4 og Gnr. 73/1 § 4.3.4 Felles privat veg f_SV5 Området reguleres som felles privat veg for Gnr. 73/1, Gnr. 76/3 og Gnr. 76/3/1 § 4.3.7 Felles privat veg f_SV6 Området reguleres som felles privat veg for Gnr. 71/1 og Gnr. 78/1 § 4.3.6 Privat veg SV1 Området reguleres som privat veg for Gnr. 70/1 § 4.4 Kulvert § 4.4.1 Kulvert skal bygges med fri høyde 3,6 meter og breddemål 4 meter. Nøyaktig plassering av kulvert kan justeres i byggeplan. 87 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen § 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT §5.1 Arealene reguleres til LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (LNFR). § 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE § 6.1 Arealet reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (V) § 7 HENSSYNSSONER § 7.1 Høyspenningsanlegg (H370) Arealene reguleres til faresone høyspenningsanlegg. 88 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen §8 RIGG- OG ANLEGGSOMRÅDER # Deponiområder og fyllingsfoter skal ikke komme i berøring med Ranelva. #1 Arealet kan benyttes som deponi og ved opparbeidelse av nytt jordbruksareal (erstatningsareal). #2 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny felles adkomstveg (f_SV1). Nødvendige skjæringer og fyllinger til f_SV1 kan ligge innenfor dette arealet. #3 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny bru og ved etablering av kanal for overflatevann. #4 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny bru. #5 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny bru. #6 Arealet kan benyttes til massedeponi hvor masser fra arbeidet med ny E6 kan deponeres. De deler av arealet som tas i bruk skal revegeteres som landbruksareal. #7 Arealet kan benyttes til massedeponi hvor masser fra arbeidet med ny E6 kan deponeres. De deler av arealet som tas i bruk skal revegeteres som landbruksareal. #8 Arealet kan benyttes til massedeponi hvor masser fra arbeidet med ny E6 kan deponeres. De deler av arealet som tas i bruk skal revegeteres som landbruksareal. #9 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde. #10 Arealet kan benyttes som deponi og ved opparbeidelse av nytt jordbruksareal (erstatningsareal). 89 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen #11 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny avkjørsel til Storvoll. #12 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny avkjørsel til Storvoll. #13 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde (oppføring av støyskjermer) og deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. #14 Arealet kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny bru over Messingåga og g/s-veg. #15 Arealet kan benyttes som deponi og midlertidig anleggsområde. De deler av arealet som tas i bruk skal revegeteres som landbruksareal. Areal langs f_SV2 kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny felles adkomstveg (f_SV2). Nødvendige skjæringer og fyllinger til f_SV2 kan ligge innenfor dette arealet. #16 Arealet kan benyttes som midlertidig rigg- og anleggsområde. #17 Arealet kan benyttes som deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal og nytt jordbruksareal (erstatningsareal). #18 Arealet kan benyttes som deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. #19 Arealet kan benyttes som deponi. Etter endt bruk skal arealet revegeteres som landbruksareal. 90 Detaljregulering for E6 Messingslett - Raufjellforsen #20 Arealet kan i anleggsperioden benyttes som massedeponi, riggområde og uttak av fjell til vegbyggingsmateriale. De deler av området som tas i bruk skal etter anleggsperioden tildekkes med stedegne vekstmasser, revegeteres og tilbakeføres til landbruksareal. Virksomhet i uttaksområdet reguleres av følgende: o Virksomhet i uttaksområdet/bruddet kan foregå i tidsrommet 06.00 – 23.00. o Sprengning skal foregå på hverdager mellom klokken 07.00 og 20.00. o Henting av strøsingel for strøing av anleggsveger, etc. om vinteren kan skje til enhver tid. o Innen anleggsområdet tillates bryting, knusing av steinmasser, sikting og lagring, samt andre tiltak som naturlig hører til en slik produksjon. Utslipp av støv i forbindelse med bryting, knusing, sikting, lagring og transportering skal begrenses. #21 Areal langs SV1 kan benyttes som midlertidig anleggsområde i forbindelse med bygging av ny adkomstveg. Nødvendige skjæringer og fyllinger f_SV6 kan ligge innenfor dette arealet. #22 Arealet kan benyttes som midlertidig rigg- og anleggsområde. 91 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Postboks 1403 8002 BODØ Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024