Fra praktikant til vikar
Kandidatnummer: 512 ________________________________ Fra praktikant til vikar Analyse av egne radioreportasjer for NRK P3morgen Bacheloroppgave 2016 Bachelorstudium i Medier og kommunikasjon Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Samfunnsfag sammendrag I denne teksten ønsker jeg først å vurdere mitt eget arbeid gjennom en redegjørelse av mine steg i praksis, etterfulgt av en innholdsanalyse av eget arbeid. Deretter vil jeg forsøksvis samle dette til en konklusjon, basert på analysen av to radioproduksjoner. Som en del av denne bacheloroppgaven leverer jeg 14 reportasjer som er produsert for NRK P3. NRK P3morgen har også en TV-sending. Det ble dermed produsert TV-reportasjer av de innslagene jeg lagde. Tre av disse kommer også til å være en del av denne oppgaven, fordi jeg var med å prege de i produksjon- og redigeringsfasen. Jeg kommer til å vurdere to av radioreportasjene i analysen Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Samfunnsfag Oslo 2016 Forord Når man er et barn skapes drømmer. Noen ganger kommer de med årene. Ofte bærer man de med seg resten av livet. Noen ganger faller de av på veien, mens av og til tar man grep om drømmen og dytter den ut i live. Det er det jeg har forsøkt å gjøre de siste årene. Medier og kommunikasjon har vært min utviklingsarena, som har gitt meg mulighetene til å ta steg utenfor komfortsonen for å nå de drømmene som festet seg når jeg satt på pikerommet som liten. Radio er hjertet mitt, men det har det ikke alltid vært. Det som alltid har vært iboende, er given etter å formidle noe som får folk til å dra på smilebåndet. Det er ikke så farlig for meg å formidle de viktige sakene, selv om det å lage nyhetssendinger i stua var givende da jeg var liten. Menneskers smil er det som trigger trangen etter å fortsette skapelse – skapelse av ideer som rører folk jeg ikke en gang kjenner. NRK har alltid vært det mediehuset som har presentert innhold som har appellert til meg gjennom hele livet. I ungdomstiden fikk jeg smarttelefon. Da møtte jeg Podcast-verden. Det var ikke bilder i tradisjonell form, men lydbaserte bilder. Og det traff, noe så inderlig. Jeg gråt av lyd. Ikke fordi de spilte hjertetreffende toner, men fordi det ble presentert tanker uten noe annet virkemiddel enn lyd. Og da skjønte jeg, at nettopp det vil jeg også gjøre. Jeg vil lage lyd som får folk til å smile, aller helst i NRK. For det er mennesker jeg tror jeg kjenner. Da medier og kommunikasjon ga meg muligheten til å søke praksis, var det enkelt for meg. NRK P3 appellerer på mange områder. Jeg skrev til og med i praksissøknaden at jeg er ei P3jente, uten noen form for definisjon på hva det egentlig er. Det er vel lyden jeg har hørt som har fått meg til å tro på nettopp dette. Og slik ble det. Jeg ble en P3-jente i praksisforstand. Og så likte de meg og mine ideer. Dette danner grunnlaget for formidlingsoppgaven jeg nå ønsker å presentere. Min vei til drømmekontrakten. Jeg ønsker bevisst å presentere mitt praktiske innhold i samspill med denne teksten, for å forsøksvis vurdere mitt eget arbeid og på samme tid skape en slags guide til kommende eller eksisterende medstudenter. Hvilke steg har blitt tatt, hvor burde man trådd annerledes og hvilken utvikling har man hatt? Jeg ønsker å ha fokus på produktet, men samtidig speile prosessen fra praksiskontrakt til arbeidskontrakt. Jeg har skapt min egen eksistens i NRK programmet P3morgen. Hvordan skjedde egentlig det? Jeg ønsker å takke NRK P3, og spesielt avdelingsleder ved P3 underholdning, Vilde Batzer, som har gitt meg tillit og spillerom. I tillegg vil jeg takke min praksisveileder i NRK P3morgen Maria Olivia Rivedal. Denne oppgaven er klausulert, fordi produksjonene allerede er publisert av NRK P3. For at noen skal kunne publisere linkene med innhold som følger med denne rapporten, må det godkjennes av NRK. 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE REFLEKSJONER 5 2. MINE STEG 6 2.1 2.2 2.3 7 7 9 TIDSLINJE MIN ROLLE I NRK P3MORGEN MINE REPORTASJER I NRK P3MORGEN 3. ANALYSE AV EGET ARBEID GJENNOM BERETTERMODELLEN 10 3.1 3.2 3.3 3.4 BERETTERMODELLEN ELIN MØTER KRINGKASTINGSSJEFEN IS-TEST HVORDAN FUNGERER DISSE TO REPORTASJENE MED DRAMATURGI- OG HUMORVERKTØYENE? 11 11 14 4. AVSLUTTENDE REFLEKSJONER 18 5. BIBLIOGRAFI 21 15 3 Produksjonsoversikt (Jeg har hentet samtlige linker i nettleseren Google Chrome) Linker til radioreportasjer Periode 1: kronologisk https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-1-praktikantreporter-elin-vil-imponere-medhurtigintervjuwav/s-XUzha https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-1-praktikantreporter-elin-vil-imponere-medsangwav/s-bke7m https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-1-praktikantreporter-elin-som-kringkastingssjefwav/s9pu1Y https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-1-praktikantreporter-elin-vil-imponere-som-quizmasterwav/s-030u9 https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-1-elin-presenterer-sin-praktikanteksamenwav/s-z2rG0 Periode 2: kronologisk https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-vil-ha-jobben-til-markus-1wav/s-OABgf https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-tester-eksamensformer-2wav/s-9NOSb https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-2-elin-lager-snille-russelater-3wav/s-oqBjw https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-har-lunsjet-med-verdensmestere-4wav/s-I4mYy https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-testar-arets-nye-iskrem-5wav/s-wpTxi https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-testar-nynorsk-kunnskapane-pa-gata-6wav/sTr44R https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-blir-kjent-med-p3morgenlyttaren-7wav/s-Szv4C https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-2-elin-og-spamann-om-skam-8wav/s-ttgZW https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-2-elin-mimrer-over-egen-innsats-som-vikarreporter9wav/s-7rBFx Link til videoreportasjer (og passord) Elin møter kringkastingssjef: https://vimeo.com/164977610 (passord: Bachelor2016) Is-test i P3morgen: https://vimeo.com/165684281 (passord: Bachelor2016) Elin møter verdensmestere: https://vimeo.com/165685242 (Passord: Bachelor2016) 4 1. Innledende refleksjoner I denne teksten ønsker jeg først å vurdere mitt eget arbeid gjennom en redegjørelse av mine steg i praksis, etterfulgt av en innholdsanalyse av eget arbeid. Deretter vil jeg forsøksvis samle dette til en konklusjon, basert på analysen av to radioproduksjoner. Som en del av denne bacheloroppgaven leverer jeg 14 reportasjer som er produsert for NRK P3. NRK P3morgen har også en TV-sending. Det ble dermed produsert TV-reportasjer av de innslagene jeg lagde. Tre av disse kommer også til å være en del av denne oppgaven, fordi jeg var med å prege de i produksjon- og redigeringsfasen. Jeg kommer til å vurdere to av radioreportasjene i analysen. Grunnen til at jeg ikke tar for meg samtlige reportasjer, er av plasshensyn. Det er flere aspekter som ville vært interessant å drøfte i denne sammenheng, men på grunn av oppgavens lengde ønsker jeg først og fremst å fokusere på personlige steg i praksis og ideutviklingen av produksjonsinnholdet i to av radioreportasjene i den tekstlige delen. Som bakteppe for mine analyser vil jeg presentere John Emmerling. Dessuten vil Claus Vittus og Brad Scheiber til dels prege min vurdering av eget arbeid. Berettermodellen vil være den dramaturgimodellen som spiller en slags idealrolle i min analyse av eget arbeid. Mitt mål er ikke å produsere en tung akademisk tekst, men snarere skape en forståelse for eget arbeid. Grunnen til dette er at jeg ønsker å bli bedre. Jeg tror et retrospektivt syn på egne valg kan bidra til at jeg lager bedre radio i fremtiden. Jeg ønsker altså å presentere min produksjonsoppgave gjennom å vise til arbeid jeg har gjort, fortrinnsvis på radio, men også i TV-sendingene til NRK P3morgen. I samråd med min veileder, vil denne rapporten være noe lengre enn angitt for produksjonsoppgave. Årsaken er at produksjonsoppgaver ofte lages når man er to eller flere i samarbeid, og det leveres flere individuelle rapporter på 10 sider. Dersom min rapport skulle vært innenfor de satte rammene, ville jeg ikke kunne skapt like stor forståelse for produksjonen og produksjonsprosessen som jeg ønsker. Jeg vil vise at jeg behersket generelle mål, som blant annet å gjennomføre og formidle selvstendig arbeid. Jeg har formulert følgende problemstilling: 5 ”Hvordan kan man nå reporterjobben i NRK P3 gjennom praksisarbeid? En redegjørelse av egne steg og produksjonsprosessen, samt en dramaturgianalyse av egne reportasjer laget for NRK P3morgen.” 2. Mine steg Jeg ser det som hensiktsmessig å presentere et overblikk over min periode, for å gi et bedre grunnlag for analysen jeg senere vil vise til. For å i større grad kunne se på mitt arbeid med objektive øyne, trenger jeg noen hjelpemidler. John Emmerling (1992) snakker om ”idesirkelen”. På mange måter kan man si at den speiler de stegene jeg har tatt. Idesirkelen sier noe om hva som skjer når man blir mer kreativ på arbeidsplassen. Mer ansvar Mer ansvar Mer kreativitet (Idesirkel: Emmerling, s. 14) I praksisperioden som for min del startet 11. januar ble jeg tildelt, slik jeg ser det, et normalt praktikantansvar. Mine arbeidsoppgaver dreide seg da om research i forkant av gjestebesøk i studio i P3morgen. Jeg gjennomførte researchsamtaler og forberedte både gjest og programledere på hvordan intervjuet ville utarte seg i studio. Mot slutten av min praksisperiode fikk jeg en såkalt praktikantsjanse, som startet uken etter min praksiskontrakt. Dette var det ansvaret som fikk meg til å utvikle ideer. Premisset for praktikantsjansen var å ferdigstille tre ideer, som skulle godkjennes av avdelingsleder for underholdning i NRK P3. Jeg hadde altså fått to dager på å produsere ideer som var gode nok for P3morgen. Det skulle også være et tydelig grunnlag for at jeg skulle få bli P3morgens vikarreporter. Dette måtte jeg 6 danne selv. Da startet prosessen hvor jeg ble nødt til å skape min egen eksistens i P3morgen på NRK. Dette ansvaret førte til mer kreativitet, som igjen ga mer ansvar. Og slik fortsatte det. For å illustrere min periode visuelt, har jeg laget en tidslinje. Denne belyser det siste halvåret, og kan settes i klar kontekst med kreativitetssirkelen. 2.1 Tidslinje Jeg har valgt å illustrere min periode i tre faser. Den første kan defineres som den primære praksisperioden min, hvor research og gjestebooking var hovedoppgaver, i tillegg til noe produsentjobb. Periode 1 var da jeg trådte inn i min første periode som reporter, da under tittelen praktikant. Dette var en del av premisset. Jeg skulle være en praktikant for lytterne, til tross for at jeg i kontrakten alt var vikar. I periode 2 var arbeidsmengden større og jeg var ikke lenger praktikant for lytterne, men en midlertidig erstatter for den faste reporteren. Denne perioden ga meg mer ansvar, og som kreativitetssirkel sier, gjorde den meg mer kreativ - nettopp fordi jeg var nødt til å produsere noe nytt til hver sending. 2.2 Min rolle i NRK P3morgen I min siste uke av praksisperioden mottok jeg en mail fra redaksjonssjef i humor og underholdningsavdelingen i NRK P3. Der lå min oppgave beskrevet. Jeg fikk en såkalt 7 praktikantsjanse, hvor jeg skulle være praktikantreporter for NRK P3morgen i to uker, dersom jeg leverte ideer som var gode nok. Å være reporter i NRK P3morgen innebærer å stuntreportere utenfor studio under direktesendinger. I NRK P3s formathåndbok står det følgende: ”Du er P3s stemme utad, og det du er – er P3” (Donald, 2013). Jeg skulle altså tre inn i en rolle, hvor jeg var P3, men på samme tid kunne prege innholdet med litt Elin. Premisset for første periode var at jeg var praktikant. En slik rolle opplevde jeg som behagelig å tre inn i. Grunnen var at jeg da hadde så lav fallhøyde. Verken lytter eller P3s ansatte forventet at jeg skulle levere innhold av samme kvalitet som de faste reporterne. Dessuten kunne mine feil kommenteres på lufta, fordi lytteren var vel vitende om min posisjon. Dessuten ble min paraplyide for min praktikantreporterperiode ”å imponere programlederne”. Dette fremgår i produksjonsdelen ”Elin møter kringkastingssjefen”. Det er tydelig at jeg er der for å imponere sittende programledere Ronny Brede Aase og Markus Neby. Det var altså en spenning knyttet til min prestasjon og rolle. Berit Hedemann (2006) eksemplifiserer god dramaturgi med en radiodokumentar ved navn ”Den brune pakken”. Her er det spenning rundt hva som befinner seg i en brun pakke (Hedemann, 2006). Dersom mitt arbeid skal settes i en slik kontekst, kan man anse min prestasjon som en slags brun pakke. Vil praktikant Elin klare å reportere i dag? I den andre perioden opplevde jeg større forventninger. Da skulle jeg være vikarreporter, og premisset var at NRK P3morgen trengte en stemme som kunne ta med noe til ”bordet” og programlederne. Jeg ble da presentert som tidligere praktikant, og nå vikar for Markus Neby, fast stuntreporter. Paraplyideen for denne perioden ble å ”svartmale” Markus Neby, for å sette meg selv i en positivt lys. Samtidig ble denne paraplyideen usynlig i løpet av perioden fordi jeg gjennomførte det som kledde meg som reporter. Jeg ville ikke prøve å være noen andre enn meg selv. Allikevel var premisset om ”å ta jobben til Markus” en begynnende ide. Den klassiske journalist er en reporter som går ut i verden og opplever den. Den klassiske reporter skal gjenskape opplevelser og bilder for lytteren (Vittus, 2001). Å være reporter i NRK P3morgen er, slik jeg ser det, å være klassisk, men samtidig humoristisk og aktuell. I tillegg kan det være fint med et hint av absurditet. Reporteren skal være et tøysete alibi. For å skrive god humor mener Schreiber (2003) at man burde ta utgangspunkt i noen prinsipper: Overraskelse/sjokk, sammenligning/kontrast og overdrivelse (Schreiber, 2003). For å kunne 8 være en humoristisk reporter, var det altså fordelaktig å vurdere hvilke prinsipper jeg brukte i ideutviklingen av mine produksjoner. I tillegg kan man anse min rolle som viktig og direkte. Det hevdes at radiojournalistens rolle er viktig, fordi en radiomediet har en veldig direkte tilnærming (Frost, 2002). Radiojournalistens rolle defineres som direkte fordi: ”We can consecrate on driving, for instance, but still listen to radio broadcast” (Frost, 2002, p. 7). Radiomediet er altså tilgjengelig for oss direkte veldig ofte i forhold til for eksempel TVsendinger. Alle disse definisjonene på radiojournalisten, samt humorskriving er, sett i retrospekt, viktig for min rolle som praktikantreporter og vikarreporter. 2.3 Mine reportasjer i NRK P3morgen Slik jeg ser det vil det her være essensielt for leser å vende oppmerksomheten mot mine produksjoner. Som tidligere nevnt ønsker jeg å vise til TV-reportasjer i tillegg til radioreportasjene. Grunnen er at jeg står for innholdet i disse, men også fordi jeg fikk være en del av ferdigstilling av TV-produktet på redigeringsrommet. Videojournalistene, som jeg alltid hadde med meg på radioreportasjene, ønsket at jeg skulle være med å forme TVinnslagene på bakgrunn av at det var mine ideer. Til tross for dette ikke å la alle TVreportasjene være en del av oppgaven. Jeg viser her til tre TV-reportasjer hvor jeg har vært mer aktiv i ferdigstillingen av sluttproduktet, enn kun ved ideen. Dessuten fremgår ideene mine i bredere grad i TV-versjonen fordi det er et utvidet format, sammenlignet med radiostikkene jeg får presentere i. Se oversikt for radio-reportasjer og TV-reportasjer i ”produksjonsoversikt”, her ligger linker til produksjonsdelen av denne oppgaven 9 Jeg ønsker nå å presentere analyse av to av mine ideer som ble til virkelighet. Av plasshensyn blir dermed flere ideer utelukket, selv om de alle er en del av produksjonsinnholdet. Jeg har valgt å vurdere disse ideene fordi de er fra de ulike periodene på tidslinjen min. I perioden mellom praktikantvikar og reportervikar ble jeg mer bevisst på hvilke fremgangsmåter jeg brukte for å ende opp med et produkt i P3morgens sendinger. Dette var både fordi jeg hadde veiledning, men også fordi jeg følte at jeg trengte en teknikk for å kjenne på en trygghetsfølelse av det jeg rapporterte. Totalt presenterte jeg 14 radioreportasjer i løpet av begge periodene. De var av ulik kvalitet, og av ulik arbeidsmengde. Reportasjene jeg har valgt i min analyse er to av ideene som endte i et godt resultat, etter min mening. Allikevel hadde jeg relativt ulik fremgangsmåte, fordi jeg ikke hadde samme visshet om det jeg drev med. Det kan dermed være interessant med en analyse av disse, for å belyse nettopp dette. Har det noen innvirkning på resultatet? Et virkemiddel jeg bruker i denne sammenheng er ”Berettermodellen”, også kalt ”Hollywood-modellen”. Denne modellen sier noe om dramaturgiens utvikling i en historie. Jeg skal ved hjelp av berettermodelen analysere ”Elin møter kringskastingssjefen” og ”Is-test”. 3. Analyse av eget arbeid gjennom berettermodellen Selv om man kan si at mine intensjoner da jeg skapte radio for P3morgen var å ende opp med en dramaturgi som ”konstant interesse”, er dette vanskelig å oppnå. Med ”Konstant” menes det at spenningen starter umiddelbart i reportasjen og avtar i det den er ferdig (Hedemann, 2006, s. 108). Det finnes for øvrig andre modeller som beholder lytteren selv om selve spenningen ikke er konstant. Dette gjelder eksempelvis Berettermodellen (ibid). Jeg velger derfor å bruke Berettermodellen som ideal for analyse av eget arbeid i NRK P3. Spenningsmoment kan plantes tidlig selv om selve spenningskurven endrer seg, og dette kan få lytteren til å forbli på kanalen. Tidligere har jeg nevnt ”den brune pakken”. Dette er et eksempel på et moment, som er så spennende at lytteren blir værende ved radioapparatet. Mitt mål var å holde meg innenfor de rammene P3 har. Et stikk er omtrent tre minutter (Donald, 2015). Jeg skulle presentere to slike innslag etter hverandre med en låt mellom. I løpet av denne tiden skulle jeg bygge en forståelse for hva, hvordan og hvorfor jeg skulle rapportere til 10 studio. Å være bevisst på hva, hvordan og hvorfor jeg skulle rapportere var dog noe jeg ikke var bevisst på under praktikantreporterperioden. Dette var et verktøy jeg fikk større forståelse for i vikarperioden, fordi produsenten til P3morgen gjorde meg oppmerksom på. 3.1 Berettermodellen (litteraturenshuse.systime.dk) I følge Berit Hedemann (2006) og teorien om Berettermodellen beskrives ulike framdriftstyper: Nåtidshistorie, fortidshistorie, indre utvikling, tematisk utvikling og lytteren. Mine reportasjer skulle fortrinnsvis være rene live-stikk. Jeg hadde likevel med fortidshistorier inn i studio og presenterte de direkte. Dermed kan man si at jeg i min reporterrolle både presenterte framdrift av typen nåtid og fortid. I tillegg vil jeg vurdere mine reportasjer til å også være av fremdriftstypen indre utvikling, hvor jeg selv eller intervjuobjektet er personen man ønsker å vite utviklingen til. Grunnen til at jeg anser meg selv om en person som muligens lytteren identifiserer seg og har sympati med, er at jeg var praktikant eller er helt ny vikar. Jeg kan dermed settes i kontekst som en slags underdog. 3.2 Elin møter kringkastingssjefen Radio-reportasjelink: https://soundcloud.com/elb-377100487/periode-1-praktikantreporterelin-som-kringkastingssjefwav/s-9pu1Y 11 TV-reportasjelink: https://vimeo.com/164977610 (passord: Bachelor2016) Elementene i Berettermodellen er identifikasjon, vilje, håp, konflikt, hindringer, det endelige oppgjøre som til slutt ender i klimaks, før uttoning (Hedemann, 2006, s. 112), jeg anser disse elementene som relativt tydelige i TV-reportasjen hvor jeg møter kringkastingssjefen. Siden jeg i radioreportasjen er nødt til å forholde meg til visse retningslinjer, hvor jeg blant annet kun kan ta med 10-15 sekunders klipp fra fortiden inn i live-stikket, hører jeg at elementene ikke er like tydelige i radioreportasjen. I min radioreportasje, som delvis foregår live i studio, presenterer jeg lydmateriale som jeg har tatt med fra fortiden. Dermed kan man si at ”Elin møter kringkastingssjefen” har en fremdriftshistorie av typen fortidshistorie. For å bevare elementene som Berettermodellen fordrer, ville det muligens vært bedre med tydeligere oppbygning i studio. Dette er noe jeg hører mye bedre i etterkant. En kombinasjon av ærefrykt og kort ferdigstilling med produsent i forkant av live-stikket fører til at jeg i ”Elin møter kringskastingssjefen” ikke får frem samme identifikasjon, håp, konflikt, endelig oppgjør og klimaks som jeg skulle ønske. Jeg ønsker nå å se nærmere på de ulike elementene i kontekst med min reportasje. Fortidshistorie som fortelles i nåtid (live) Anslag Konfliktopptrapping Hva: intro hvor sak settes og lyd 1 (jeg hilser på k-sjef) Hva: lyd 2 (jeg mottar oppgaven fra K-sjefen), Lyd 3 (jeg mottar tips fra k-sjef) og teas til neste stikk/utro Point of no return Hva: Lyd 4 (jeg presenterer oppgave), Lyd 5 (jeg motiverer med ordtak) Klimaks Uttoning Hva: Lyd 6 (tror Hva: Utro K-sjefen programlederne blir imponert?) og tilbakemelding fra Markus i studio Anslag: I Berettermodellen legges det stor vekt på innledningen (Hedemann, 2006, s. 111). Det var noe jeg også gjorde i ”Elin møter Kringskastingssjefen”. Jeg skulle dog ønsket jeg var tydeligere i mitt ”hva”. Jeg hører at jeg trenger drahjelp av programleder til å sette saken og bruker, slik jeg ser det, for lang tid til å komme i gang. Lyd 1 kan dog være en god del av ansvaret. I det lytteren får høre en ny stemme gjennom kringkastingssjef Thor Gjermund 12 Eriksen blir lytteren muligens nysgjerrig. Det er også lagt en del forventninger i introstikket, som forhåpentligvis gir lytteren sympati for meg som praktikant og nybegynner. Konfliktopptrapping: Skal man plassere konfliktopptrapping i ”Elin møter Kringkastingssjefen” betrakter jeg Lyd 2 og 3 som relevante. Dessuten er teasen ut av det første stikket en del av denne konfliktopptrappingen. I lyd 2 og 3 får vi vite konkret hva jeg skal gjøre som kringkastingssjef. Her bygges det opp en konflikt, fordi lytteren forstår hva jeg skal møte. Jeg ser kanskje dette som et noe utydelig konfliktopptrappingsmoment. Her kunne det vært mye mer tydelig at jeg møter motstand i form av utfordring. Jeg hadde dog en rolle jeg tredde inn i, hvor jeg skulle oppføre meg noe naiv og selvsikker. Dermed forsvinner noe av sympatien. Dersom jeg faktisk hadde bevart den faktiske frykten jeg kjente på, ville sympatien ført til et tydeligere konfliktopptrappingsmoment. Man kan kanskje betrakte teasen til neste stikk som et slags point of no return også. Allikevel velger jeg å sette teasen i kontekst med konfliktopptrappingselementet, fordi det stilles spørsmål ved min prestasjon. Det stilles spørsmål ved min ”brune pakke”, som jeg tidligere har referert til (Hedemann, 2006). Spørsmålet kan ansees som et konfliktopptrappende spørsmål. Point of no return: som et vendepunkt hvor jeg som ”hovedperson” ikke kan se meg tilbake anser jeg som lyd 4 og 5. Her gjennomfører jeg oppgaven, og det er ikke noen vei tilbake for min del. Her fungerer det faktum at jeg i nåtid forteller om fortid godt. Jeg beholder spenningen om kringkastingssjefens mening om min prestasjon så lenge jeg vil. Og her kunne jeg vært noe raskere enn i sluttresultatet. Klimaks: Klimakset kan betraktes som kringkastingssjefens dom over det jeg faktisk er ute etter å finne ut av: om programlederne lar seg imponere over meg, praktikant Elin. Dermed får man svar, og det hele ender opp med en evaluering fra ”radioguru” Markus Neby. Dette var en del av paraplyideen, hvor jeg skulle imponere. Markus ga alltid en tilbakemelding, fordi jeg ønsket en troverdig konklusjon på alle reportasjene mine. Klimakset kunne også inneholdt mer tilbakemeldinger fra redaktørene som var tilstede under møtet, men av tidshensyn i studio blir noe utelukket. Dette fremgår tydeligere i TV-reportasjen av samme ide. 13 Uttoning: Jeg anser utroen som en naturlig uttoning som fungerer greit, hvor det avsluttes med en rask, selvsikker ”konklusjon” over egen innsats. 3.3 Is-test Radioreportasjelink: https://soundcloud.com/elb-377100487/periode2-elin-testar-arets-nyeiskrem-5wav/s-wpTxi TV-reportasjelink: https://vimeo.com/165684281 (passord: Bachelor2016) I motsetning til ”Elin møter kringkastingssjefen” foregår hele is-testen i nåtidsfremdrift. Alt som presenteres og prates om skjer live i studio. Dette speiler også TV-reportasjen ganske godt. TV-reportasjen er kun klippet ned, men inneholder det som blir sagt i stikk 2 på en rettferdig måte. Nåtidshistori e (fortelles i nåtid, live) Anslag Konfliktopptrapping Hva: saken settes med jingel og duell 1 Hva: duell 2 og delvis duell 3, da jeg presenterer Caroline Berg Eriksen sin is Point of no return Hva: duell 3, da jeg presenterer min egen is Klimaks Uttoning Hva: når de smaker på min is, og deres reaksjon fremgår. Delvis er også resultatet av testen et klimaks Hva: utro til låt Anslag: Anslaget i dette innslaget er kjapt og treffende. Jeg har også med meg en jingel til studio, som skal sette testen som ”noe nytt” i studio. Den inneholder en humoristisk tone, som ivaretar min rolle som et tøysete alibi, og sette på samme tid en knagg på hva jeg skal presentere. 14 Konfliktopptrapping: Jeg anser konfliktopptrappingen som en stor del av dette innslaget. Siden jeg bevarer hemmeligheten og ”den brune pakken” om at jeg har en selvlaget is med i studio, kan duell 2 og delvis duell 3 betraktes som konfliktopptrappere fordi de er motstanderne til min egen is. Det er også her jeg danner grunnlaget for overraskelsen jeg skal komme med i slutten av duell 3. Jeg ser allikevel ikke på øyeblikket når jeg presenterer min egen is som en del av konfliktopptrappingen. Point of no return: Presentasjonen av selvlaget is er en et point of no return. Ikke bare tar jeg med aktuelle is-nykommere, men jeg presenterer min egen is. Dette momentet kan settes i kontekst med ”den brune pakken”. Ingen andre enn jeg og produsent var klar over at dette skulle med i mitt innslag. Dermed ble den en ekte reaksjon, som skaper god levende radio. Klimaks: Jeg anser klimakset for denne reportasjen som øyeblikket hvor reaksjonene til programlederne kommer frem. Det er ekte reaksjoner som skaper morsomme øyeblikk i studio. Videre kan man anse resultatet av duellene som et høydepunkt fordi mitt spørsmål besvares. Hele innslaget handler om å finne den beste isen, men også få en dom på min selvlagde is. Dette får man når programlederne skal kåre den beste isen. Uttoning: Jeg syns konklusjonen og deler av kåringen er en naturlig del av uttoningen. Det er også en klar og tydelig slutt i det programleder setter i gang låt. 3.4 Hvordan fungerer disse to reportasjene med dramaturgi- og humorverktøyene? Slik jeg ser det har disse to reportasjene den samme tonen og ideen er av samme ”tøysete” kaliber. Jeg beholder min rolle som reporter i P3, hvor målet er å bringe noe til studio. Selv om is-test er et rent radiostikk, og kanskje grenser til å ikke karakteriseres som en reportasje, tar jeg med noe fra verden utenfor og bringer det med til nåtiden. Det hadde muligens vært en ide og ta med lyd fra selve is-lagingen, men tiden strakk ikke til. Den store forskjellen jeg ser og hører på ”Elin møter kringskastingssjefen” (fra praktikantperiode) og ”Is-test” 15 (vikarperiode) er form og min selvsikkerhet på innholdet. Gjennomføring av ”Elin møter kringkastingssjef” er mer omfattende. I forkant brukte jeg nesten en hel arbeidsdag på kun forberedelser. I tillegg var dette et av mine første innslag. Jeg var overhode ikke vant til formen hvor jeg tar med lyd fra fortid, som maks skal være 10-15 sekunders lyder. Jeg så på dette som en utfordring, da jeg ikke hadde noe trening i denne måte å fremlegge lyd på. Tidligere, i studentradioen, har jeg tatt med lengre reportasjer. Slik jeg ser det hadde slike reportasjer gjort ideen mer tydelig. Til tross for dette ønsker P3morgen at deres reporter tar med noe til studio, for å skape ekte reaksjoner. Det gjør programmet mer levende. Man hører at ”is-test” er en form jeg trives bedre med, fordi jeg klarer å gjøre anslaget tydeligere enn jeg gjør i ”Elin møter kringkastingssjef”. Dessuten var det en viktig være bevisst på hva, hvordan og hvorfor jeg rapporterte. Dette var jeg, som tidligere nevnt, ikke i min første periode. Jeg hadde et tettere samarbeid med P3morgens produsent i vikarperioden. Allikevel var det uvant å forholde seg til en person som skulle mene noe om ideen din, bare minutter før jeg gikk på lufta. Dette ble jeg mer vant til, og forstod i tillegg at det ofte var lurt å stole på egen intensjon. Jeg ble rett og slett litt flinkere til å si hva jeg mente om mitt eget produkt i forkant av gjennomføringen. Dog lærte jeg at det var viktig å argumentere med riktig verktøy. Som for eksempel å tydeliggjøre hva, hvordan og hvorfor i oppleggene mine. På denne måten ble det tydelig, ikke bare for produsenten, men også for lytterne av P3morgen. En svakhet ved min dramaturgianalyse er kanskje at jeg har valgt innslag av såpass ulik form. Jeg syns like fult at de speiler at jeg har den samme rollen – P3morgen reporter. Det er også en svakhet at jeg selv har skapt og gjennomført ideene. Jeg har forsøksvis vært objektiv, men samtidig er dette innhold jeg har jobbet mye med. Man blir ofte blind på ens eget arbeid. Alt i alt syns jeg TV-reportasjene av begge disse innslagene er gode. ”Elin møter kringkastingssjef” er en utfyllende versjon av det jeg presenterte i radiostudio, og gjenspeiler problemet jeg hadde med å bringe korte klipp fra fortiden til studio. Ideelt sett hadde nok denne ideen fungert bedre i Berettermodellen, dersom jeg hadde hatt en strekke med mer lyd i ett. Jeg fikk, som nevnt, bidra med mine synspunkter, ekstra voice og redigeringsforslag i TVreportasjene. Da rammene for TV-reportasjene lignet de rammene jeg tidligere har hatt for radioreportasjer. Dermed opplevde jeg det som lettere å få frem min ide gjennom TV. TV- 16 reportasjen av ”Is-test” syns jeg speiler godt det som skjer på radiostudioet, og kan sees på som et sammenfatning av stikk 2. I dette innslaget syns jeg radioversjonen er tydeligere enn TV-reportasjen. Claus Vittus (2001) snakker om de fortellertekniske spørsmålene: Hvem forteller, hvem er hovedperson, hvor, når, hvordan og hvilken historie. Disse spørsmålene setter jeg i kontekst med verktøyet jeg tok i bruk i andre periode: hva, hvordan og hvorfor. Ved å stille seg disse spørsmålene er det lettere å bygge en dramaturgi som kan settes i kontekst med Berettermodellen. Et gjennomgående tema i Vittus (2001) sin ”Jeg står her…” er å stille seg de spørsmålene som burde være tydelig før man går ut for å rapportere. Jeg syns denne analysen har vært med å understreke nettopp dette. Det er så viktig å være tydelig på sin agenda, selv om man som reporter kjenner stoffet veldig godt. Det er viktig å aldri ta lytterens forståelse for stoffet for gitt. Da kan man ende opp med mange utydelige reportasjer. Et annet aspekt som jeg syns er relevant å drøfte i forbindelse med mine reportasjer er humor. Humor gjenspeiler P3morgens ønskede reporter. Jeg antar at mine reportasjer kunne fungert bedre i Berettermodellen, dersom jeg i strukturbyggingen av reportasjene var flinkere til å fokusere på humoristiske elementer. Brad Schreiber (2003) hevder at det finnes noen gode elementer for de som skriver humor. Jeg anser det som relevant og interessant å kort sette Schreibers (2003) elementer for humor i kontekst med mine produksjoner. For det første kan sjokk eller overraskelse være gode hjelpemidler for å bygge humor (Schreiber, 2003, p. 6). I ”Elin møter kringkastingssjefen” er overraskelsen at jeg faktisk skal være kringkastingssjef, og deretter anser jeg presentasjonen av arbeidsoppgavene som et overraskelsesmoment. I Istestreportasjen er overraskelsesmomentet helt klart at jeg har med en egenprodusert is. På en seriøs måte presenterer jeg også navnet på isen min. Navnet kan tolkes som kontroversielt og noe perverst. Dette anser jeg som noe av humoren. Videre er sammenligning og kontrast elementer som kan skape humor (Schreiber, 2003). I ”Elin møter kringkastingssjefen” er kontrasten mellom meg som praktikant og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen det som er med på å skape humor. I tillegg sammenligner jeg vår kompetanse, ved å hevde at jeg kan ta hans arbeidsoppgaver. Det virker absurd, og dermed humoristisk. Dog skulle jeg ønske jeg kunne tydeliggjøre dette enda mer i selve reportasjen, for å skape mer humor. Det siste 17 elementet Schreiber (2003) omtaler er overdrivelse. Personlig syns jeg dette er et godt virkemiddel i mange sammenhenger. Jeg anser mine reportasjer som gjennomgående overdrevne, fordi jeg hele tiden strekker meg mot noe som er større enn meg selv. at jeg, for eksempel, i ”Elin møter verdensmestere” stiller trivielle spørsmål er basert på en ren og skjær overdrivelse. Jeg overdriver min karakter som tøysete og naiv. Dermed skapes humor. Setter man overdrivelseselementet i kontekst med reportasjene jeg har analysert over, er det også mulig å finne eksempler. I ”Elin møter kringkastingssjefen” er det en overdrivelse at jeg skal sikte så høyt. For det første er jeg ikke kvalifisert for en slik oppgave og for det andre er jeg ikke i utgangspunktet interessert i en slik jobb. Humoren ligger jo nettopp i min naive overdrivelse, som tilsynelatende er ekte. 4. Avsluttende refleksjoner I denne utvidede produksjonsrapporten har min intensjon vært å redegjøre for eget arbeid som P3 morgens praktikantvikar og reportervikar, i lys av relevant litteratur. I tillegg har jeg forsøksvis redegjort for min produksjonsprosess, og veien frem til resultat i retrospektiv. Jeg vurderer min læringskurve i perioden jeg har presentert som meget betydningsfull. Kunnskapen og erfaringene jeg har tilegnet meg kommer jeg absolutt til å ta med meg i fremtiden og i arbeidslivet. Jeg tør å påstå at medier og kommunikasjon har gitt meg det spillerommet og den kunnskapen som har ført til selvstendige og kreative produksjoner. Denne produksjonsrapporten har vært nevenyttig for min egen del, fordi jeg i retrospekt føler jeg har klart å evaluere det arbeidet jeg har utført for NRK. Samtidig har det vært forløsende å drøfte min ideutvikling i lys av Berettermodellen, fordi det gir en forståelse for hvor stor slike ”verktøy” har på sluttproduktet. Selv om mitt arbeid allerede er publisert og ”eid” av NRK, er det selvstendig fordi jeg selv har måtte tenke kreativt og skapende på egenhånd. Jeg har skapt min egen eksistens i NRK P3. Og det ved å bruke kreativitet i utviklingsprosessen av produktet jeg har redegjort for i denne produksjonsoppgaven. 18 Medier og kommunikasjon har vært den ultimate utviklingsarenaen, hvor jeg har tatt med meg pågangsmot til å tre utenfor komfortsonen. Å sette prosessen jeg har vært gjennom, som tidvis har vært som en drøm, i retrospekt, har gitt meg forståelse for ideutviklingen jeg står foran dersom radioproduksjon er mitt fremtidige levebrød. Jeg sikker på at jeg får til dette. I sommer skal jeg produsere mitt eget radioprogram på NRK P3. Da skal berettermodellen, fortellertekniske spørsmål og Schreibers (2003) humorelementer bli en mer markant del av selve ideutviklingen. I tillegg vil jeg fortsette å sette hva, hvordan og hvorfor som premiss for idéer jeg vil sette ut i live. Jeg tror at alle kan, dersom de tør. Så lenge man klarer å tre ut av sin egen komfortsone samt bevarer strukturen og verktøyene i arbeidet sitt, er det ingenting som står i veien for drømmene dine. Jeg mener Astrid Lindgren og hennes Pippi Langstrømpe har en god mentalitet når det gjelder nye utfordringer: "Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert” (Pippi Langstrømpe). Det er i alle fall et sitat jeg ønsker å ta med meg i møte med noe nytt innen radiobransjen. 19 Sluttord Å redegjøre for praktisk arbeid en selv har gjennomført er et god opplevelse. Jeg setter meg tilbake og ser på det jeg har levert. Det er det ikke alltid tid til i en arbeidssituasjon, som har vært såpass ny og hektisk. Å ta et steg tilbake har gitt meg muligheten til å se hvor viktig det er å ha en visshet rundt ideene man serverer. Det er viktig fordi det skaper trygghet rundt det jeg leverer i studio og ute på gaten - det er så viktig. Selv om jeg tidligere har vært live i studio gjennom studentradioen, kan det ikke sammenlignes med følelsen av å prate til P3s lyttere. Hvorfor? Fordi jeg har vært en som lyttet med hjerte til P3, og vet hvordan det kan treffe. Jeg har alltid hørt på P3, og nå når jeg selv har vært den som har dratt i spakene og bredd stemmen over mikrofonmembranen har det kilt i kroppen. Hvor lett er det da å reflektere over hva, hvordan og hvorfor man gjør det? Samtidig kan man ikke kaste ut fraser og utrykk uten noen som helst form for struktur. Strukturen er en del av det å kunne formidle med hjertet. Og det føler jeg at jeg har fått forståelse for gjennom denne oppgaven. Jeg vil ta med meg mine refleksjoner i videre arbeid i NRK P3 og videre produksjon av lyd. Jeg skal være bevisst og beholde den kjærligheten for lydmediet radio, som har bygget seg opp i meg. Jeg tror det er viktig, eller, jeg er helt sikker på at det er viktig. Kanskje til og med nøkkelen til selve ”god-radio-døra”, men man må ikke glemme å smøre nøkkelen med struktur-oljen. Takk til NRK P3 Underholdning for tillit og Carsten Ohlmann for konstruktiv bachelorveiledning 20 5. Litteraturliste Donald, T., & Bjørn Tore, G. (2013). Dette er P3. Oslo: P3 Ledelsen. Emmerlig, J. (1992). Den gode idé - som løser problemene effektivt. Oslo: Efi forlag. Frost, C. (2002). Reporting for journalists. London: Taylor & Francis. Hedemann, B. (2006). Hør og se - en åndbok i bildeskapende radio. Kristiansand: IJforlaget. litteraturenshuse.systime.dk. (u.d.). Hentet fra https://litteraturenshuse.systime.dk: https://litteraturenshuse.systime.dk/index.php?id=1091 NRK. (2015). Redaksjonell etikkhåndbok. Oslo: Norsk rikskringkasting. Schreiber, B. (2003). What are you laughing at. Los Angeles: Michael Wiese productions. Vittus, C. (2001). Jeg står her...reportage i radio og tv. Viborg: DR Multimedia. 21
© Copyright 2024