COREINDIKATOR:
Kjønn og lønn
Utvalg og utdypende informasjon
Hva er COREs indikator for kjønn og lønn?
Tallgrunnlag
CORE-indikatoren for kjønn og lønn måler
timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn i
det norske arbeidsmarkedet.
Vi har gjort egne beregninger på SSBs
lønnsstatistikk (2000–2014). Dette er en av våre
beste kilder til informasjon om lønn og
arbeidstid i Norge, og gir oss et representativt
bilde av utviklingen i det norske
arbeidsmarkedet. Vi har beregnet timelønn fra
innrapporterte opplysninger om månedslønn
og avtalt arbeidstid. Alle heltids- og
deltidsansatte i aldersgruppen 20–67 år, er
med i vårt datagrunnlag.
Hvorfor timelønn og ikke årslønn?
Årslønnsforskjellen mellom kjønnene påvirkes
av at en høy andel kvinner jobber deltid. Den
sier med andre ord også noe om forskjellen i
arbeidstid. Dersom vi skal isolere selve
forskjellen i lønn, og ikke forskjellen i
stillingsprosent, vil timelønnsforskjellen mellom
kvinner og menn være det beste målet.
Hva er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?
Timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn
kan i stor grad forklares av det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet. Kvinner og menn jobber i
ulike deler av arbeidsmarkedet. Menn jobber i
yrker og næringer som i gjennomsnitt betaler
bedre.
Når vi tar hensyn til dette ved å sammenligne
kvinner og menn som jobber i samme yrke, i
samme næring, i samme sektor, som har like
lang utdanning og som er like gamle – så utgjør
kvinners timelønn 93,5 prosent av menns
timelønn. De resterende 6,5 prosentene er
uforklart.
Beregning av fedres og mødres timelønn,
«#3 Mødre vs. fedre?»
I denne delen sammenlignes timelønnen til
kvinner med barn og menn med barn ( 20–45
år).
Beregning av timelønn for ulike
lønnstrinn, «#4 Glasstak?» i infografikk
Kvinner og menn har ulik lønnsstruktur. For å
illustrere dette stiller vi opp alle sysselsatte
kvinner og alle sysselsatte menn i stigende
rekkefølge. Disse rangeres på en skala fra én
til 100. Deretter sammenligner vi kvinnen og
mannen på tjuende plass, kvinnen og mannen
på femtiende plass, og kvinnen og mannen på
åttiende plass i sine respektive rekker – jamfør
20-persentilen, medianen og 80-persentilen.
Tallene viser at forskjellene er størst blant
høytlønte (80-persentilen).
Figur 1. Timelønnsgapet 2000-2014
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Hvordan ser timelønnsgapet ut over tid?
I figur 1 kan man se at timelønnsforskjellene minker over tid – men det går sakte. Forskjellene i
timelønn har blitt mindre siden 2000, da kvinner i snitt tjente 85 prosent av menns timelønn.
Se også:
•
Kjønn, lønn og barn - hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn?,
Kjersti Misje Østbakken, i Søkelys på arbeidslivet (2014)
•
Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hva har skjedd på 2000-tallet?,
Erling Barth, Inés Hardoy, Pål Schøne, Kjersti Misje Østbakken, Rapport: Institutt for
samfunnsforskning (2013)
For mer informasjon, kontakt:
Kjersti Misje Østbakken, forsker II
[email protected]
Hvem er vi?
CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning er finansiert
av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og er en
del av Institutt for samfunnsforskning.
For mer informasjon, se: www.likestillingsforskning.no