Klikk her for metodeark og utdypende informasjon
COREINDIKATOR: Kjønn og lønn Utvalg og utdypende informasjon Hva er COREs indikator for kjønn og lønn? Tallgrunnlag CORE-indikatoren for kjønn og lønn måler timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn i det norske arbeidsmarkedet. Vi har gjort egne beregninger på SSBs lønnsstatistikk (2000–2014). Dette er en av våre beste kilder til informasjon om lønn og arbeidstid i Norge, og gir oss et representativt bilde av utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. Vi har beregnet timelønn fra innrapporterte opplysninger om månedslønn og avtalt arbeidstid. Alle heltids- og deltidsansatte i aldersgruppen 20–67 år, er med i vårt datagrunnlag. Hvorfor timelønn og ikke årslønn? Årslønnsforskjellen mellom kjønnene påvirkes av at en høy andel kvinner jobber deltid. Den sier med andre ord også noe om forskjellen i arbeidstid. Dersom vi skal isolere selve forskjellen i lønn, og ikke forskjellen i stillingsprosent, vil timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn være det beste målet. Hva er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet? Timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan i stor grad forklares av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet. Menn jobber i yrker og næringer som i gjennomsnitt betaler bedre. Når vi tar hensyn til dette ved å sammenligne kvinner og menn som jobber i samme yrke, i samme næring, i samme sektor, som har like lang utdanning og som er like gamle – så utgjør kvinners timelønn 93,5 prosent av menns timelønn. De resterende 6,5 prosentene er uforklart. Beregning av fedres og mødres timelønn, «#3 Mødre vs. fedre?» I denne delen sammenlignes timelønnen til kvinner med barn og menn med barn ( 20–45 år). Beregning av timelønn for ulike lønnstrinn, «#4 Glasstak?» i infografikk Kvinner og menn har ulik lønnsstruktur. For å illustrere dette stiller vi opp alle sysselsatte kvinner og alle sysselsatte menn i stigende rekkefølge. Disse rangeres på en skala fra én til 100. Deretter sammenligner vi kvinnen og mannen på tjuende plass, kvinnen og mannen på femtiende plass, og kvinnen og mannen på åttiende plass i sine respektive rekker – jamfør 20-persentilen, medianen og 80-persentilen. Tallene viser at forskjellene er størst blant høytlønte (80-persentilen). Figur 1. Timelønnsgapet 2000-2014 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hvordan ser timelønnsgapet ut over tid? I figur 1 kan man se at timelønnsforskjellene minker over tid – men det går sakte. Forskjellene i timelønn har blitt mindre siden 2000, da kvinner i snitt tjente 85 prosent av menns timelønn. Se også: • Kjønn, lønn og barn - hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn?, Kjersti Misje Østbakken, i Søkelys på arbeidslivet (2014) • Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hva har skjedd på 2000-tallet?, Erling Barth, Inés Hardoy, Pål Schøne, Kjersti Misje Østbakken, Rapport: Institutt for samfunnsforskning (2013) For mer informasjon, kontakt: Kjersti Misje Østbakken, forsker II [email protected] Hvem er vi? CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og er en del av Institutt for samfunnsforskning. For mer informasjon, se: www.likestillingsforskning.no
© Copyright 2024