Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i
Politimesterens innstilling til Politidirektoratet: Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Nordland politidistrikt _______________________________________________________________________ Versjon 1.0 1 Innhold Sammendrag ................................................................................................ 4 1 2 Innledning .................................................................................................... 8 2.1 Bakgrunn og formål ................................................................................. 8 2.2 Avgrensninger og avhengigheter ............................................................... 9 2.3 Forvaltningsområdet for samisk språk ........................................................ 9 2.4 Tilnærming og organisering .................................................................... 10 3 Dagens situasjon ......................................................................................... 12 3.1 Samfunns- og kriminalitetsutviklingen i Nordland ....................................... 12 3.1.1 Samfunnsutvikling .......................................................................... 12 3.1.2 Kriminalitetsutvikling ...................................................................... 13 3.2 Dagens organisering (fakta, behov og erfaring) av polititjenesten i Nordland . 17 3.3 Region Lofoten ..................................................................................... 18 3.4 Region Vesterålen ................................................................................. 21 3.5 Region Ofoten (unntatt kommunene i Troms fylke) .................................... 24 3.6 Region Indre Salten ............................................................................... 26 3.7 Region Sentrum Salten .......................................................................... 28 3.8 Region Ytre Salten ................................................................................ 31 3.9 Nordre Helgeland .................................................................................. 34 3.10 Region Indre Helgeland .......................................................................... 37 3.11 Region Ytre Helgeland............................................................................ 40 3.12 Region Søndre Helgeland ....................................................................... 43 3.13 Nordlandskysten og øysamfunn ............................................................... 45 4 Vurdering av alternativer .............................................................................. 47 4.1 Overordnet organisasjonsmodell.............................................................. 47 4.2 Alternative tjenestestedsstrukturer og vurdering av de mest aktuelle ........... 48 4.3 Lofoten ................................................................................................ 49 4.3.1 Alternativ organisering .................................................................... 49 4.3.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 49 4.3.3 Lofoten politistasjonsdistrikt/lensmannsdistrikt ................................... 49 4.3.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Lofoten ............................................ 50 4.4 Vesterålen ........................................................................................... 51 4.4.1 Alternativ organisering .................................................................... 51 4.4.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene ................................. 51 4.4.3 Vesterålen lensmannsdistrikt ............................................................ 52 4.4.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Vesterålen lensmannsdistrikt ............... 52 4.5 Ofoten ................................................................................................. 54 4.5.1 Alternativ organisering .................................................................... 54 4.5.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 54 4.5.3 Ofoten politistasjonsdistrikt .............................................................. 54 4.5.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Ofoten politistasjonsdistrikt ................. 55 4.6 Indre Salten ......................................................................................... 56 4.6.1 Alternativ organisering .................................................................... 56 4.6.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 57 4.6.3 Indre Salten lensmannsdistrikt ......................................................... 57 4.6.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Indre Salten lensmannsdistrikt ............ 58 4.7 Sentrum Salten (Bodø) .......................................................................... 60 4.7.1 Alternativ organisering .................................................................... 60 4.7.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene ................................. 60 4.7.3 Bodø politistasjonsdistrikt ................................................................ 60 4.7.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Bodø politistasjonsdistrikt ................... 61 4.8 Ytre Salten ........................................................................................... 62 4.8.1 Alternativ organisering .................................................................... 62 4.8.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 62 4.8.3 Ytre Salten lensmannsdistrikt ........................................................... 63 4.8.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Ytre Salten lensmannsdistriktet ........... 63 2 4.9 Nordre Helgeland .................................................................................. 65 4.9.1 Alternativ organisering .................................................................... 65 4.9.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 66 4.9.3 Rana politistasjonsdistrikt ................................................................ 66 4.9.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Rana politistasjonsdistrikt ................... 67 4.10 Indre Helgeland .................................................................................... 69 4.10.1 Alternativ organisering .................................................................... 69 4.10.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 69 4.10.3 Mosjøen politistasjonsdistrikt ............................................................ 69 4.10.4 Risiko og sårbarhetsvurdering –Mosjøen politistasjonsdistrikt ................ 70 4.11 Ytre Helgeland ...................................................................................... 71 4.11.1 Alternativ organisering .................................................................... 71 4.11.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 71 4.11.3 Ytre Helgeland lensmannsdistrikt ...................................................... 72 4.11.4 Risiko og sårbarhetsvurdering–Ytre Helgeland lensmannsdistrikt .............. 73 4.12 Sør-Helgeland....................................................................................... 74 4.12.1 Alternativ organisering .................................................................... 74 4.12.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. ................................ 74 4.12.3 Sør-Helgeland lensmannsdistrikt ....................................................... 75 4.12.4Risiko og sårbarhetsvurderinger– Sør-Helgeland lensmannsdistrikt ............ 75 4.13 Risiko og sårbarhetsvurdering – Nordland politidistrikt ................................ 77 4.13.1 Felles uttalelse fra politikerne i styringsgruppen i Nordland ................... 80 4.14 Geografiske driftsenheter i Nordland ........................................................ 81 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne ..................................................................... 82 6 Lokale synspunkter på forslaget ..................................................................... 88 6.1 Synspunkter fra berørte kommuner ......................................................... 88 6.2 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene ........................................ 94 6.3 Synspunkter fra andre aktører ................................................................ 95 7 Tilrådning om endring av tjenestestedsstruktur ................................................ 96 3 1 Sammendrag 1. januar 2016 ble Nordland politidistrikt etablert. Dette var også starten på et langsiktig endrings- og utviklingsarbeid i det nye politidistriktet. Det er store forventninger til at befolkningen skal få en bedre polititjeneste. Gjørvkommisjonens rapport og Politianalysen er viktige utgangspunkt for utviklingsarbeidet som pågår i politiet, og det er foreslått omfattende endringer i etaten. En rekke andre utredninger og analyser ligger også som grunnlag for de pågående og kommende endringene i politiet. 10. juni 2015 ble de politiske prosessene avsluttet med endelig behandling av nærpolitireformen i Stortinget, og et bredt politisk forlik gir politiet god støtte og legitimitet til videre endringsarbeid. Målet med nærpolitireformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Politiet skal være lokalt tilstedeværende og synlig for publikum, og vi skal etablere et tettere samarbeid med kommunene. Politidirektøren uttalte 23.september 2016 at "Skal vi lykkes med å forsterke det forebyggende arbeidet, må kommunene ta sin del av ansvaret ved å utvikle gode kommunale tjenester, blant annet på områder som barnevern og ruspolitikk". Forebygging er et prioritert område i nærpolitireformen, og politiet skal gjøre sitt for at kriminalitetsforebyggende arbeid utøves på en planmessig og systematisk måte. Herunder skal det legges til rette for tverretatlig samarbeid gjennom politiråd og politikontakter. Sammenslåing gir mer politikraft Trygghet skapes av tilstedeværende politifolk - ikke bygninger - og kvaliteten på politiets tjenester er ikke knyttet til antall fysiske lokaliteter. Forebyggende arbeid gjøres best ute i lokalsamfunnet sammen med kommune og andre samarbeidspartnere. Etterforsking skal i større grad gjøres "ute på stedet", og politipatruljene skal utstyres slik at det er mulig å iverksette etterforskning kort tid etter at et straffbart forhold har inntrådt. De mer alvorlige straffesakene skal håndteres i større og mer kompetente fagmiljø. Når det gjelder beredskapstjenesten styrkes denne først om fremst når politiet er ”på hjul”, og jo større deler av døgnet vi klarer å levere vakt og patruljetjeneste, jo bedre vil vi kunne ivareta innbyggernes trygghet. Sammenslåing av lensmannskontorer vil noen steder gi en bedre utnyttelse av politiets ressurser, og bidra til at vi får flere politipatruljer ut når behovet er størst. Ved å flytte ressurser fra kontorer med begrenset åpningstid ut i patruljetjeneste, vil vi både komme tettere på innbyggerne og kriminaliteten. Norsk politi skal styres og utvikles til å bli et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester i hele landet. Publikum skal oppleve at politiet utfører sine tjenester på en tilnærmet lik måte uavhengig av hvor de henvender seg. Det skal utvikles sterkere fagmiljøer, og kompetansen skal utvikles og benyttes mer planmessig enn før. Kunnskapsdeling, evaluering og læring skal skje systematisk og være en naturlig del av arbeidsformen i politiet. Samtidig er vi opptatt av å kunne yte service til publikum. I min innstilling er kvalitetskravene til nærpolitireformen ivaretatt. Kravene til responstid er ivaretatt og mer enn 90 % av innbyggerne våre får ikke mer enn 45 minutters kjøretid til nærmeste politistasjon eller lensmannskontor – der de kan inngi anmeldelser, levere søknader og få veiledning om politiets tjenestetilbud. 4 Antall ttjenestestteder Et tjene estested er et sted hvor publikum m kan henv vende seg til t politiet – enten en politista asjon eller et e lensmannskontor – hvor det ytes y polititje enester. Ett tjenestestted skal ha faste e åpningstid der flere da ager i uka, og kunne ta t i mot anmeldelser o og gi hjelp og veiledning til publiikum. nnstilling til lokal organisering av v politiet i Nordland N ha ar jeg lagt v vekt på følg gende I min in sentrale e krav og fø øringer: • • • • • • • av – 15 min n/20 min/5 50 min Responstidskra ks 45 min kjøretid k til nærmeste n ttjenestested for 90 % av innbygg gerne Mak Flek ksible åpnin ngstider min nst en dag i uken Alle kommuner skal ha po olitikontaktt Polittiråd skal søkes s etable ert i alle ko ommuner Politti og komm mune skal utvikle forpl iktende handlingsplan ner for fore ebyggende tjeneste t Anta all tjeneste esteder på nasjonalt n n ivå skal red duseres fra 360 , men n vi skal ikk ke ha mindre enn 21 11 tjenestes steder. • Når N det gjelder antall ttjenestesteder i Nordland N err det dessu ten tatt hensyn til; t befolkningstetthet,, geografi og o infrastruktu ur, øysamfu unn, avstan nd mellom m tjen nestesteden ne, antall a politio oppdrag og g kriminalitet k sbilde, mulligheter forr å etablere e en tilstrekkeliig vakt og beredskaps b tjeneste, a llerede etablerte vaktsamarb v beid, publik kumseksped disjon, muligheten m for å etterf rforske det store flertall f strafffesaker, sa amarbeid med m kommune k og o øvrige samarbeids s partnere, ssamt håndttering av a sivil retts spleie og forvaltnings f soppgaver. På P denne ba akgrunn an nbefaler jeg g 21 2 tjenestesteder i N Nordland. Disse er e stedsplas ssert som ffølgende; Leknes, L Svolvær, S So ortland, Øk ksnes, Andø øy, Evenes, E Narvik, Innha avet, Fauske e, Bodø, B Værø øy, Røst, Ørrnes, Onøy, Nesna, N Mo, Mosjøen, S Sandnessjø øen, Herøy, H Vega a og Brønn øysund. Kjøretidsb K beregninge er for dettte forslaget f tilsier t at 9 90,6 % av befolkninge b e til nærme este n kan kjøre tjenestested t d innen 45 min kjørettid. Når Hålogalands H sbrua ferdig gstilles høs sten 2017, 2 vil kjøretidsbere egningen bli ytterligere fo orbedret. 5 Antall ttjenesteen nheter Tjenesttestedene skal s organis seres i lens manns- elle er politistas sjonsdistrik kt kalt tjeneste eenheter (p politistasjon nsdistrikt/le ensmannsd distrikt). Hv ver tjeneste eenhet skal levere ressurser til vakt og o beredskap, samt h a en publik kumseksped disjon hvorr innbyggerrne kan enesteenhetene må og gså i noen tilfeller t sam marbeide på å tvers for å henvende seg. Tje sten i områ ådet. ivareta polititjenes Tjenesteenh T hetene skall etterforske det store s flertallet av strafffesaker og drive kriminalitet k sforebygge ende arbeid d. Videre skal s de ha kontakt k me ed samarbeids s partnere og g utføre siv vil rettspleie r og g forvaltnin ngs-oppgav ver. I forslag f til antall tjenessteenheter er det tatt t hensyn til geograffi og infrasttruktur, responstids r krav, allere ede etablerrte vaktområde v er og mulig e vaktsama arbeid. På P denne ba akgrunn an nbefaler jeg g 11 1 tjenesteenheter i Nordland d, der enhetsleder e rne stedspla asseres som m følgende: f Le eknes, Svo olvær, Sortland, Narvik, N Fauske, Bodø, Ørnes, Mo o, Mosjøen, M Sa andnessjøe en og Brønnøysun B nd. I henhold til politiloven n kan en kommune k ik kke deles m mellom to tjenesteenh t heter, selv o om det kan n være mest m hensik ktsmessig ffor polititjen nesten. For F områdene på vestssiden av Ty ysfjord og o sørsiden av Rødøy vil det bli inngått samarbeids s ellom avtaler me tjenesteenh t hetene, for å kunne ivareta befolkninge b mulig måte. n på best m Politime esteren i No ordland gir på denne bakgrunn Politidirekto P oratet følge ende tilrådn ning om ny tjene estestedssttruktur i No ordland: st-Lofoten lensmann nsdistrikt omfatter kommunene e Moskeness, Flakstad og 1. Ves Vesttvågøy. Len nsmannsdis striktet vil ha tjeneste ested på Leknes og led der for tjen nesteenhete en stedsplasseres på L Leknes. Nav vn på tjenes stestedet: Vest-Lofote V en lensman nnskontor. olvær polittistasjonsd distrikt om mfatter kom mmunen Vågan. Politisstasjonsdisttriktet 2. Svo vil h ha tjenestes sted i Svolv vær og lede er for tjene esteenheten n stedsplas seres i Svo olvær. Nav vn på tjenes stestedet: Svolvær S po olitistasjon. 3. Ves sterålen le ensmannsd distrikt om mfatter kom mmunene Hadsel, Øks nes, Bø, So ortland, Andøy og Lødin ngen. Lensmannsdistrriktet vil ha a tjenestestted på Sorttland, Øksnes og er for tjenesteenheten n stedsplass seres på So ortland. Andøy, og lede Nav vn på tjenes stestedene: Sortland lensmannskontor, Øks snes lensm mannskontor og Andøy lensman nnskontor. 6 4. Ofoten politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Evenes, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Narvik og på Evenes lufthavn, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Narvik. Navn på tjenestestedene: Narvik politistasjon og Evenes lensmannskontor. 5. Indre Salten lensmannsdistrikt omfatter kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Fauske og på Innhavet, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres på Fauske. Navn på tjenestestedene: Fauske lensmannskontor og Innhavet lensmannskontor. 6. Bodø politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Bodø, Værøy og Røst. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Bodø samt på Værøy og Røst, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Bodø. Navn på tjenestestedene: Bodø politistasjon, Værøy lensmannskontor og Røst lensmannskontor. 7. Ytre Salten lensmannsdistrikt omfatter kommunene: Gildeskål, Meløy og Rødøy. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Ørnes og leder for tjenesteenheten stedsplasseres på Ørnes. Navn på tjenestestedet: Ørnes lensmannskontor. 8. Rana politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Rana, Lurøy, Træna, Nesna og Hemnes. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Mo i Rana, på Onøy og på Nesna, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Mo i Rana. Navn på tjenestestedene: Mo i Rana politistasjon, Lurøy og Træna lensmannskontor og Nesna lensmannskontor 9. Mosjøen politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Mosjøen, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Mosjøen. Navn på tjenestestedet: Mosjøen politistasjon 10. Ytre Helgeland lensmannsdistrikt omfatter kommunene Alstadhaug, Leirfjord, Herøy og Dønna kommune. Lensmannsdistriktet har tjenestested i Sandnessjøen og på Herøy, og enhetsleder stedsplasseres i Sandnessjøen. Navn på tjenestestedene; Alstahaug- og Leirfjord lensmannskontor og Herøy- og Dønna lensmannskontor. 11. Sør-Helgeland lensmannsdistrikt omfatter kommunene Vevelstad, Brønnøy, Vega og Sømna. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested i Brønnøysund og på Vega, og enhetsleder stedsplasseres i Brønnøysund. Navn på tjenestestedene: Brønnøysund lensmannskontor og Vega lensmannskontor. Oppgavene til politiet vil bli utført fra de 21 geografiske tjenestestedene som er organisert i 11 tjenesteenheter. 7 2 Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har som en del av nærpolitireformen gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur med geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. Det er fastsatt ulike prosesskrav og beslutningsprosesser for endringer i antall tjenestesteder og opprettelse av tjenesteenheter og geografiske driftsenheter. Endringer i antall tjenestesteder og opprettelse av tjenesteenheter skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politiets lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Endringer i politiets organisering er imidlertid bare en del av tiltakene i reformen. Reformen omfatter også sentrale tiltak som Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet, som skal styrke både kvaliteten og effektiviteten i politiets tjenester til befolkningen. 2.1 Bakgrunn og formål Justis- og beredskapsdepartementet har lagt føringer for effektiviseringen av politidistriktenes lokale struktur gjennom oppdragsbrev til Politidirektoratet.1 Oppdraget er videreformidlet fra Politidirektoratet til politidistriktene med nærmere presiseringer og krav til resultat og gjennomføring.2 Politidistriktenes lokale struktur består av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. Geografiske driftsenheter har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område, og kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. De overordnede målene for nærpolitireformen er Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer En lang rekke utviklingstiltak skal bidra til at politiet når målene med nærpolitireformen og tiltakene kan deles i fire hovedområder: Politiet skal organiseres på en ny måte Ledelse og styring i politiet skal styrkes Politiet skal utvikle nye og bedre måter å jobbe på Politiets arbeids skal støttes av nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy 1 Justis- og beredskapsdepartementets oppdragsbrev 3/2016 av 14.3.2016: Gjennomføring av nærpolitireformen – del 3 – politidistriktenes lokale struktur – tjenestestedsstrukturen. Det vises videre til oppdragsbrev 19/2015: Gjennomføring av nærpolitireformen del 1 og oppdragsbrev 26/2015: Gjennomføring av nærpolitireformen – del 2. 2 Politidirektoratet 1.6.2016: Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. 8 Nordland politidistrikt vil fortsatt bestå av mange små enheter. En god samhandling mellom enhetene vil være svært viktig for å kunne ha en kvalitetsmessig god polititjeneste. Arbeidet med kultur og ledelse i de nye politidistriktet skal ha fokus på dette. 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Oppdraget med effektivisering av tjenestesteder og opprettelse av tjenesteenheter i politidistriktet skal utføres innenfor politidistriktets driftsbudsjett, bemanning og i tråd med sentrale og overordnede føringer. Arbeidet i PNP Nordland skal ha prioritet i det daglige arbeidet i politidistriktet. Arbeidet med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder betinger at man også prioriterer de andre delprosjektene i Nærpolitireformen. For å lykkes med å få et bedre politi i ny struktur må man også nå målsetningene i delprosjektene "Politiarbeid på stedet" og "Etterforskningsløftet". For å få en effektiv og god polititjeneste på enkelte steder i grensetraktene mellom Nordland og Troms, kan det være aktuelt å inngå avtaler om vakt og beredskapssamarbeid, og annet type samarbeid, med Troms politidistrikt. Politimestrene i Nordland og Troms har allerede inngått en intensjonsavtale med sikte på å inngå en fremtidig beredskapsavtale for håndtering av utfordringene i grenseområdene mellom de to politidistriktene. Den nye organiseringen i Nordland endrer ikke organiseringen av vakt og beredskap frem mot grensen til Nord Trøndelag i og med at dagens vaktregion videreføres. Børgefjell nasjonalpark som er et alpint høyfjellsområde, dekker store deler av kommunene Grane og Hattfjelldal. Befolkningen i disse to kommunene er i stor grad samlet rundt de to kommunesentrene og veiforbindelsen til Mosjøen er god. Til sammen bor det ca. 3000 innbyggere i disse to kommunene. Fra sentralt hold ble det besluttet at Bindal kommune skal inngå i Trøndelag politidistrikt. For å ivareta vakt og beredskap i grensetraktene mellom Nordland og Trøndelag politidistrikt vil det være aktuelt å se på om det er hensiktsmessig å inngå beredskapssamarbeid med Trøndelag politidistrikt. 2.3 Forvaltningsområdet for samisk språk I Nordland fylke er Tysfjord kommune omfattet av forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet omfatter også Nordland fylkeskommune. Det vil være naturlig at Nordland politidistrikt i sitt utviklingsarbeid tar sikte på å øke sin kompetanse knyttet til Samisk kultur og språk. Tysfjord kommune er et kjerneområde for lulesamisk kultur og språk. Mellom annet ligger Arran, et nasjonalt lulesamisk senter på Drag i Tysfjord. I saksbehandling og publikumsbehandling må Nordland politidistrikt ha kulturforståelse og kompetanse til å anvende samisk sedvane på en kvalitetsmessig god måte. I et utviklingsperspektiv må politiet i Nordland jobbe strategisk og systematisk med å profesjonalisere polititjenesten og ivareta rettssikkerheten til den samiske befolkningen. Politikontakten vil bli sentral i dette arbeidet. Denne personen skal være tjenesteenhetslederes kontakt ledd med kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Politikontaktene skal sørge for at politiet har nødvendig kontakt med kommunene som tilhører tjenesteenheten, og har ansvar for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i distriktet. 9 2.4 Tilnærming og organisering Nærpolitireformen i Nordland politidistrikt er organisert som et lokalt prosjekt (PNP Nordland) med til sammen 14 medarbeidere hvorav 4 jobber på heltid med reformen. Prosjektet styres av en lokal prosjektgruppe med politimesteren som prosjekteier. Lokalt prosjekt jobber ut fra et styringsdokument med milepæler. Lokalt prosjekt får i stor grad sine oppgaver gjennom arbeidspakker med tidsfrister fra et sentralt prosjekt i Politidirektoratet. Alle prosesser som kjøres gjennom prosjektet er lagt opp til å være transparente og skal bygge på samarbeid mellom ledelse, fagforeninger og de ansatte. Informasjon om fremdrift og status er viktig og oppdateres hver uke gjennom intranett. En bredt nedsatt arbeidsgruppe ble gitt et mandat av politimester den 14. juni 2016 – inndelt i tre punkter: 1. Gi anbefalinger og begrunnelser til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder herunder inndeling i ny politistasjons- og lensmannsdistriktstruktur. 2. Intern organisering av de funksjonelle enhetene og stabsenhetene – seksjonering mm 3. Inndeling i geografiske driftsenheter og beskrive grensesnitt opp mot funksjonelle enheter. Arbeidsgruppen leverte sitt forslag knyttet til mandatets punkt 1 og 3 til politimesteren den 30. september 2016. Den 12. oktober ble høringsbrevet og politimesterens forslag til lokal organisering av politiet i Nordland sendt ut på høring. Høringsfrist var satt til 25. november. Intern organisering av funksjonelle enheter og stabsenheter har fulgt en egen prosess og saken er ferdigbehandlet i november. Involvering av kommunene Før sommeren besøkte politimester/prosjektet alle regionrådene og orienterte om status i Nærpolitireformen. Her ble det også orientert om prosessen videre og at det skulle opprettes en politisk styringsgruppe hvor berørte kommuner var representert. Alle regionrådene har fattet vedtak om at kommunene skulle la seg representere gjennom de 7 regionrådene som er etablert i Nordland. Gruppen hadde konstituerende møte fredag 19. august. Her diskuterte man betydningen av et nærpoliti. I tillegg ble forslag til mandat og plan for involvering lagt fram og godkjent av styringsgruppen. Gruppen hadde sitt andre møte den 5. oktober. Her ble arbeidsgruppens forslag presentert og styringsgruppen fikk anledning til å komme med innspill til politimesterne før hun sendte sin innstilling ut på 6 ukers høring til kommunene. Totalt mottok politidistriktet 41 høringsuttalelser i den eksterne høringen. Gruppen hadde sitt tredje møte den 9. desember. Her ble høringsuttalelsene presentert og politimesterens la til rette for en diskusjon omkring sine foreløpig konklusjoner i tilrådningen av ny lokal organisering. Styringsgruppen med representanter fra regionrådene gav i dette møtet sin støtte til politimesterens forslag til innstilling. Referat fra styringsgruppemøter med alle vedlegg blir sendt til alle involverte kommuner i Nordland. I tillegg har driftsenhetslederne i Nordland politidistrikt besøkt alle kommunene i Nordland, der de har redegjort for alternative forslag til fremtidig organisasjonsstruktur. 10 Involvering av ansatte De ansatte er representert i intern styringsgruppe og politisk styringsgruppe med felles representanter. Det har vært jevnlig orienteringer i drøftingsmøter med organisasjonene i tillegg til orienteringer på paroler mv. Når det gjelder involvering i forbindelse med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder har det vært gjennomført workshops i alle driftsenheter og alle ansatte skal ha hatt mulighet til å delta på denne for å mene noe om dette arbeidet. Arbeidsgruppa har fått tilsendt referat fra alle workshops. Politimesternes forslag har vært ute på høring internt i organisasjonen og alle ansatte har vært invitert til å komme med sine innspill gjennom sin leder/fagforening. Totalt kom det inn 18 interne høringsinnspill i denne prosessen. Videre prosess Politimestrene skal innen 15.12.2016 gi sin tilrådning til Politidirektoratet med forslag til inndeling i tjenesteenheter (lensmanns- og politistasjonsdistrikter) og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer og politistasjoner (tjenestesteder). Den lokale strukturen skal sammen med andre tiltak i reformen utformes slik at den fremmer politiets oppgaveløsning og gir en bedre tjeneste til publikum. Forslagene til ny struktur skal bygge på hensynet til: tilgjengelighet og service overfor publikum kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap ivaretakelse av lokalkunnskapen effektiv ressursbruk i politidistriktet helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Politidirektoratet tar beslutning om inndeling i tjenesteenheter og tjenestesteder medio januar 2017. Dersom kvalitets- og prosesskravene som er satt ikke er oppfylt, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. Eventuelle klager skal være ferdig behandlet innen 1. april 2017. Det er gitt en egen forskrift for denne klageadgangen.3 Tjenestestedsstrukturen skal evalueres etter fire år. Inndelingen i geografiske driftsenheter besluttes lokalt i politidistriktene, men også her er kommunene blitt invitert til å komme med sine synspunkter. Beslutningen om inndeling i geografiske driftsenheter tas etter lokale forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene i politiet, i tråd med Hovedavtalen og med frist til 1. april 2017. 3 Forskriften finnes her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-22815?q=forskrift%20klageordning%20kommuner 11 3 Dagens situasjon 3.1 Samfunns- og kriminalitetsutviklingen i Nordland 3.1.1 Samfunnsutvikling Nordland politidistrikt hadde ved inngangen til 2016 en befolkning på litt over 277.000 innbyggere (240.441 dersom man trekker fra den delen av Midtre Hålogaland som skal inngå i Troms politidistrikt/ligger i Troms fylke): Folketall per 1. januar 2013 2014 2015 2016 Alstahaug 7361 7394 7454 7437 Andøy 5024 4993 4991 4980 Ballangen 2599 2591 2581 2556 Beiarn 1075 1088 1058 1034 49203 49731 50185 50488 Brønnøy 7859 7897 7934 7962 Bø (Nordland) 2654 2642 2642 2632 Tysfjord 1978 2000 1996 1974 Dønna 1431 1420 1407 1402 Evenes 1376 1391 1385 1400 Fauske 9513 9556 9622 9604 Flakstad 1376 1368 1358 1336 Gildeskål 2006 2023 2014 2043 Grane 1459 1465 1458 1462 Gratangen 1119 1135 1137 1137 Hadsel 8050 8112 8057 8082 Hamarøy 1791 1820 1811 1824 24291 24441 24676 24695 Hattfjelldal 1471 1500 1533 1465 Hemnes 4620 4553 4528 4486 Herøy (Nordland) 1759 1733 1737 1743 Ibestad 1421 1436 1410 1403 Kvæfjord 3082 3107 3076 3029 Leirfjord 2144 2188 2188 2216 Lavangen 1012 1014 1008 1051 Lurøy 1916 1901 1917 1923 Lødingen 2220 2248 2160 2144 Meløy 6582 6491 6454 6471 Moskenes 1118 1108 1070 1062 Narvik 18509 18705 18853 18787 Nesna 1875 1902 1871 1838 25752 25943 26078 26039 1310 1305 1269 1268 565 566 545 551 2220 2223 2219 2230 Bodø Harstad Rana Rødøy Røst Salangen 12 Saltdal 4745 4690 4734 4700 Skånland 2940 2951 2988 3041 10082 10129 10166 10214 Steigen 2552 2579 2507 2543 Sømna 2033 2047 2063 2031 Sørfold 1981 1987 1953 1963 Tjeldsund 1278 1256 1280 1283 506 489 486 478 Vefsn 13252 13286 13352 13427 Vega 1238 1223 1225 1244 10870 10997 11140 11198 Vevelstad 500 495 510 507 Værøy 754 777 780 765 Vågan 9207 9223 9285 9350 Øksnes 4472 4562 4563 4529 274151 275681 276714 277027 Sortland Træna Vestvågøy Totalt Nordland har hatt en befolkningsvekst tilsvarende kun 3 % de siste ti årene, og er dermed blant de tre fylkene i landet med svakest befolkningsøkning i perioden. En middels befolkningsframskriving tilsier at distriktet vil krysse 258.000 innbyggere før 2040. 7 av 10 av nordlendinger bor i dag i tettbygde strøk, og den største befolkningsøkningen i Nordland finner vi i de største tettstedene/byene i politidistriktet. Med rundt 50.500 innbyggere er Bodø Nordlands største by, etterfulgt av Mo i Rana, og Narvik. Statistikk fra SSB viser at nær halvparten av de rundt 35.000 innvandrerne og andre generasjons innvandrere i Nordland har vestlig bakgrunn. Videre bodde det i januar 2016 i underkant av 3.100 beboere ved 30 asylmottak i Nordland fylke. Nordland har vært det fylket som har hatt størst antall beboere i asylmottak, dette gjelder også enslige mindreårige asylsøkere. Ifølge Folkeinstituttets folkehelseprofil for 2016 kjennetegnes Nordlands befolkning av at andelen som har videregående eller høyere utdanning er lavere enn landet for øvrig, mens andelen uføretrygdede mellom 18-24 år er høyere. Frafallet fra videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen i befolkningen med psykiske symptomer/lidelser er også høyere, vurdert etter data fra lege og legevakt. Salten har den høyeste andelen sysselsatte med høyere utdanning i regionen, de fleste av disse bosatt i Bodø kommune. 3.1.2 Kriminalitetsutvikling Norge er et samfunn i endring. Kriminalitetsutviklingen preges i større grad av økt mobilitet, økt internasjonalisering og økt bruk av teknologi. De kriminelle er mer mobile, og kriminaliteten er mer grenseoverskridende. Større sosiale og økonomiske forskjeller mellom Norge og andre europeiske land gjør Norge til et attraktivt land å begå kriminalitet i. Åpne grenser, visumlettelser, EU/Schengen-utvidelser og svakheter innen identitetskontroll skaper utfordringer. Nordland har flere grenseoverganger mot Sverige, og det er sannsynlig at en lav kontrollaktivitet ved disse grenseovergangene kan utnyttes av kriminelle. Nordland politidistrikts geografi innebærer store avstander, noe som gjør at forflytning tar tid. Avstandene vil således kunne påvirke politiets utrykningstid og oppdragsløsning på enkelte oppdrag. Mindre ressurskrevende hendelser av lavere hastegrad vil også 13 påvirkes av store avstander, og i et større bilde kan dette påvirke publikums tillit til politiet, sett i forhold til politiets mulighet til å være tilstede når det skjer. Lovbrudd skjer oftest der flere mennesker er samlet. Statistikk viser at opp mot halvparten av alle anmeldte lovbrudd skjer i kommuner over 50.000 innbyggere. Det er sannsynlig at en økende grad av sentralisering i Nordlands største byer og tettsteder vil kunne medføre en økt grad av storbyproblematikk for politidistriktet i tiden fremover. Datateknologi er tett integrert i all menneskelig aktivitet i dag, og innslag av datakriminalitet inngår i de fleste kriminalitetstyper. Politiet vil i fremtiden måtte avdekke, forebygge og etterforske flere lovbrudd som skjer på nett eller ved bruk av ulike dataverktøy, og det er viktig at kompetanse og ressurser blir tilført slik at dette blir ivaretatt. Seksuelle overgrep utgjør et betydelig samfunnsproblem i Norge. Internett og sosiale medier benyttes i økende grad av overgripere, både for å etablere kontakt og tillit hos potensielle offer. Antallet barn og voksne som utsettes for voldtekt i Nordland, sett i forhold til folketallet, er bekymringsverdig. I tilfellene som er avdekket ser politiet ofte at gjerningspersonene har holdt på over tid, startet med mindre alvorlige overgrep og endt opp med alvorlige overgrep. Mange av gjerningspersonene har selv vært utsatt for overgrep eller hatt spesielle opplevelser/omsorgssvikt i sin barndom. Voldslovbrudd rammer menn og kvinner ulikt. Mens vold mot kvinner gjerne skjer i hjemmet, skyldes vold mot menn oftere rusrelaterte voldshendelser, gjerne relatert til fest og uteliv. Rusrelatert vold og grov vold henger ofte sammen, og skjer som regel i og rett utenfor utesteder, samt ved åpne spisesteder på nattestid. Bodø by har hatt mer preg av storbyproblematikk og rusrelatert vold enn de øvrige byene og tettstedene i Nordland de siste årene. Familievold er et nasjonalt satsningsområde, og det er nærliggende å tro at dette har ført til at flere forhold nå blir avdekket og anmeldt. Til tross for dette er det antatt at mørketallene innenfor området fortsatt er betydelige. Med en økende grad av innvandring til Norge er det sannsynlig at distriktet vil se flere tilfeller av familie- og æresrelatert vold i tiden fremover enn det har gjort til nå. Internett er grenseløst, og benyttes i større grad av godt organiserte kriminelle over hele verden. Flere anmeldte økonomisaker viser at bedrifter i Nordland er aktuelle mål for godt organiserte kriminelle fra utlandet, og det er sannsynlig at bedrifter i Nordland fortsatt vil være mål for utenlandske kriminelle i tiden fremover. Det er høy sannsynlighet for at det foregår omfattende arbeidsmarkedskriminalitet i Nordland i dag, og det er antatt at mørketallene er betydelige. Politiet har i dag liten oversikt over omfanget av arbeidsmarkedskriminalitet i distriktet. Det er ikke identifisert konkrete kriminelle aktører, men det foreligger helt klart mulighet for hvitvasking, import av utstyr, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Basert på den betydelige verdiskapningen i Nordland er det grunn til å tro at omfanget av arbeidsmarkedskriminalitet kan øke i tiden fremover. Det er liten grad avdekket menneskehandelsaker i Nordland politidistrikt. Det er i den senere tid avdekket noen saker som grenser til tvangsarbeid og/eller sosial dumping i Nordland politidistrikt, og det er antatt at det foreligger mørketall på området. Det er mulig at den økte migrasjonsstrømmen til Europa kan medføre en økning innen prostitusjon og tvangsarbeid, både lokalt og nasjonalt. Det er ikke registrert vesentlige endringer i kriminalitetsbildet som følge av det økte antallet asylsøkere i distriktet. Det er imidlertid sannsynlig at usikkerhet og utfordringer knyttet til bo- og livssituasjon på asylmottak, samt uavklart eller negativt vedtak kan føre til frustrasjon og uro blant beboerne. Med bakgrunn i Nordlands geografiske plassering, samt en generell nedgang i asylankomster til Norge hittil i år er det lite sannsynlig at antallet irregulære migranter til Nordland vil øke. Det er imidlertid stort press på Schengens yttergrenser, og det kan ikke utelukkes at endringer i det 14 internasjonale samarbeidet, frafall av beredskapstiltak langs de tradisjonelle flyktningerutene mv. kan gi utslag for Nordland politidistrikt. Det er ikke avdekket noen utpregede miljø eller enkeltpersoner som utpeker seg i Nordland politidistrikt med hensyn til hatkriminalitet eller ekstremisme. Det registreres tidvis informasjon om enkeltpersoner som ytrer seg rasistisk, men antallet slike ytringer har blitt betraktelig færre etter at flyktningestrømmen til Norge stabiliserte seg i begynnelsen av 2016. Det er mulig at distriktets befolkningssammensetning, med en økende grad av ikke-vestlige statsborgere kan bidra til mer rasistisk motivert hatkriminalitet i tiden fremover. Ungdomskriminaliteten i Nordland, i likhet med landet for øvrig, er synkende. Innenfor tradisjonell kriminalitet som vinning, narkotika og skadeverk har kriminalitetsomfanget de siste årene vært stabilt. Aktiviteten på internett og sosiale medier blant ungdom er imidlertid økende, og terskelen for å dele bilder og informasjon av privat karakter er ofte lav, med de konsekvenser dette kan medføre. Det er sannsynlig at politiet i framtiden vil motta flere anmeldelser knyttet til bildedeling, krenkelser, mobbing og trakassering blant ungdom via sosiale medier. Det er også grunn til å tro at det foreligger betydelige mørketall innenfor området. Nordland har de siste årene registrert flere tilfeller av lokale og utenlandske kriminelle med en viss grad av organisering. Dette indikerer at deler av vinningskriminaliteten som begås i distriktet trolig er organisert, mens graden av profesjonalitet og organisering varierer. Spesielt kriminelle østeuropeere med god organisering, stor grad av planlegging og høy tilpasningsdyktighet utgjør tidvis en utfordring for distriktet. I flere av de grove tyveriene mot person og personlig eiendom er det lokale gjengangere som står bak. Disse er ofte tilknyttet lokale rusmiljø. Det er sannsynlig at et eventuelt svekket fokus fra politiets side mot gjengangerne vil kunne gi en økning innenfor vinningskriminalitet mot person og personlig eiendom i distriktet. Cannabis er det mest brukte rusmiddelet i Nordland, etterfulgt av amfetamin/ metamfetamin. Det beslaglegges fortsatt større mengder narkotiske tabletter i distriktet. Ut ifra informasjon fra brukermiljøene og beslag ser man at enkelte stofftyper kan være borte i lengre perioder, for så å komme tilbake igjen. En økende grad av kjøp og salg av narkotika skjer i dag over internett. Antall overdoser i Nordland har de senere år vært relativt stabilt, og overdosene som registreres skyldes ofte et betydelig misbruk over tid. Det er sannsynlig at et økende omfang av nye psykoaktive stoffer som er svært potente kan øke risikoen for overdose blant brukerne i Nordland. Hvis bruken av heroin øker sannsynligheten for overdoser ytterligere. Kriminalstatistikk består av anmeldte lovbrudd, og er den andelen av kriminaliteten som politiet har kunnskap om. Litt over halvparten av alle som utsettes for kriminelle handlinger i Norge anmelder forholdet til politiet.[1] Politiet registrerer selv mange av lovbruddene, og en oversikt over anmeldte saker gir også et bilde av politiets egen aktivitet og prioriteringer. Dette gjelder spesielt kriminalitetstypene trafikk og narkotika. Den siste fem årene har anmeldte straffesaker i Nordland politidistrikt gått ned med 7 %.[2] Prognoser for 2016, basert på straffesaker hittil i år, estimerer med en ytterligere nedgang i 2016. Nedgangen sammenfaller med en nasjonal nedadgående tendens. Mye av nedgangen innen anmeldt kriminalitet de siste årene skyldes en [1] Politiets omverdenanalyse 2015 (POD 2016) Vi tar her utgangspunkt i Nordland politidistrikt slik det foreligger i dag, inkludert de 7 kommunene som vil overføres til Troms ved utgangen av mai 2017. Disse kommunene har de siste fem årene i snitt tilsvart rundt 10 % av det totale antallet straffesaker i politidistriktet, med rundt 1700 saker per år. Straffesaksutviklingen for Nordland politidistrikt uten kommunene i Troms fylke tilsvarer en nedgang på 9 % de siste fem år [2] 15 reduksjjon innen den tradisjonelle vinnin ngskriminaliteten.[3] I tillegg kan n politiets sttyrkede minalitetsom mråder, sam mt at flere lovbrudd be egås på ne ett, innsats innenfor enkelte krim forklare e noe av ne edgangen in nnenfor den n anmeldte e kriminalite eten de sistte årene. Overgangen fra tradisjonelle lovbrudd ttil datakriminalitet harr ført til at ffærre lovbrrudd meldelsestilb bøyelighete en og oppda agelsesrisik koen er lave ere for anmeldes, spesieltt fordi anm denne ttypen lovbrrudd. udd, herund der spesieltt overgrep mot barn, har dette vært v Når dett gjelder seksuallovbru viet my ye oppmerk ksomhet i de senere å r. Det er sa annsynlig at dette fok uset har bidratt til den gen nerelle økningen i antall anmelde elser på om mrådet, sam mt den tilsv varende ned dgangen innenfo or andre om mråder som narkotika og trafikk. Anme eldte straffe esaker Anne en Arbe eidsmiljø Miljø ø Nark kotika Sede elighet Skad deverk Trafikk Unde ersøkelsess saker Vinning Vold Økon nomi Nordla and totaltt 20 011 201 12 2013 2014 2015 2441 2 51 298 2252 2 318 1052 1 3014 3 579 4853 4 1678 1 326 16 686 2 244 46 6 63 24 45 266 64 28 82 88 89 340 05 59 96 513 32 174 40 3 56 178 81 8 2380 0 59 9 218 8 2678 8 328 8 884 4 2925 5 573 3 4411 1 1530 0 330 0 1631 6 2465 73 190 2836 267 864 3101 618 4233 1554 344 1654 5 2546 60 223 2408 336 732 2930 690 3705 1604 433 1566 7 Endring 20112 2015 5 4% 18 % -25 % 7% 6% -31 % -3 % 19 % -24 % -4 % 33 % -7 % kten under tar utgangs spunkt i ko ommuner i Nordland fy ylke fordeltt etter Oversik distrikts sgrensene, med uttak k av Bindal kommune. Kommune er i Troms ffylke er ikke e medreg gnet: [3] Anmeld dte vinningskriminalitet gik kk ned med 24 4 % i Nordland i perioden 2011-2015, 2 og g 12 % fra 20 014 til 2015. Tils svarende tall på landsbasis er 8 % nedga ang fra 2011 til 2015, og 6 % nedgang ffra 2014 til 20 015 16 Kilde: P PAL for STR RASAK saksutviklin ngen for No ordland poliitidistrikt - uten komm munene i Trroms fylke Straffes tilsvarer en nedgang på 9 % de siste fe em år. Prognoser for 2016 2 basertt på straffesaker år estimerer med en ytterligere y n nedgang i 2016. 2 Nedgangen sam mmenfaller med en hittil i å generell nedadgåe ende trend innenfor an nmeldte strraffesaker på p landsbassis i perioden. PAL for STR RASAK. Prog gnosen for 2016 er ba asert på antall anmeld delser i førs ste Kilde: P halvdel av 2016 3.2 D Dagens organise o ering (fa akta, be ehov og erfaring g) av p polititjen nesten i Nordland Nordlan nd politidisttrikt består av de tre g gamle politidistriktene e Helgeland d, Salten og g Midtre Hålogaland. Distrriktet har an nsvar for h ele Nordlan nd fylke, med unntak av Bindal kommune, og dekker til sam mmen 43 muner. Frem m til 31.5.20 017 har No ordland komm også ansvar a for 7 kommune er som ligg ger i Troms s fylke. Politidistriktetss hovedsete ligger i Bodø ø. der i politiDet err i dag 36 tjenestested distrik ktet, fem av v disse ligg er i Troms fylke. Politid distriktet ha ar et areal p på 39 984 km2, 2 hvorav 37 217 km ligger i Nordland fylke f og ms. Nordland d politidistrrikt 2767 km2 i Trom er mot Trøn ndelag polittidistrikt i sør s og grense Troms s politidistriikt i nord. P Politidistrikttet har også 3 grenseoverganger o og 6 tollsted der mot Sverig ge, en i Harrstad (Tollre region Nord d-Norge) og de øvrige 5 i Nordland (T Tollregion MidtM Norge e). Videre er det et sve ensk tollste ed i Tärnaby, ca. 85 km sørøst ffor Mo i Rana. and skiller seg s fra and dre deler av v landet Nordla med store s interne avstande er. Dette medfører m at flyttransport sp piller en av vgjørende ro olle i 17 personttransport. Det D er 13 lu ufthavner i politidistrik ktet. Godstransport in nternt i land dsdelen domine eres av vegttransport, mens m utenrrikstranspo ort domineres av sjøtra ansport. nd politidisttrikt består av store g eografiske områder, lange avsta ander og sp predt Nordlan bosetning. Vi har et e fåtall stø ørre byer og g tettsteder, og et sto ort antall bo osatte i bygde strøk k. Samtidig har vi flere e folkerike øysamfunn n med stor v spredtb verdiskapning, spesieltt på Helgela and. enesten i No ordland bæ ærer preg av v å være ettablert i en helt annen n tid med helt h Polititje andre k krav enn de e som stilles til dagenss politi. Norrdland har fortsatt ma ange små tjeneste ested med et fåtall po olitiansatte og begrens sede åpning gstider. Fle ere av de små s tjeneste estedene betjenes i de et daglige a av sivilt kon ntorpersonell og/eller polititje enestemenn n uten operrativ godkje enning. De har liten eller ingen m mulighet til å håndterre vakt og beredskaps stjenesten sselv, og må å langt på vei v basere seg på bisttand fra større e enheter. De e større enh hetene slite er på sin sid de med å få å den døgn nkontinuerlige beredsk kapstjenestten til å gå opp på gru unn av man nglende res ssurser og sstørre avsta ander som ska al håndtere es. I 2016 må m norsk p politi dessve erre erkjenne at "den gode gamle lensmannens" tid er forbi. De en tid er fo rbi da lensm mannen bo odde i lokalssamfunnet,, kjente ygda og ryk kket ut til alle a døgnetss tider – gje erne alene – for å hån ndtere alle typer alle i by oppdrag g. I dag vil det ikke væ ære mulig å håndtere polititjenesten på en slik måte – verken ut fra et sikkerhetsme essig persp pektiv eller et HMS-pe erspektiv. Arbeids stidsbestem mmelsene – som norsk k politi er bundet av - setter desssuten ytterrligere begrens sninger i fo orhold til tje enesteutførrelsen. nnets krav til t vakt og beredskap forutsetterr robuste tje enesteordn ninger der politiet p Samfun evner å håndtere oppdrag 24 4/7. Samtid dig stilles det stadig sttørre krav ttil kvalitet, eksperttise og fagk kompetanse e i politiets tjenesteutførelse. De et vil med d dagens ress surser, ikke væ ære mulig å bygge opp p politiet på å en slik må åte at de se entralt fastssatte krav til tjeneste eutførelsen opprettholdes, samtiidig som vi beholder en e desentra alisert struk ktur med ma ange små lensmannsk kontor. d situ uasjon for p politiet i No ordland bli beskrevet b m med de beh hov og I det følgende vil dagens ger som forreligger i de e enkelte p olitiregione ene. erfaring 3.3 R Region Lofoten L n består av kommunen ne Flakstad d, Moskenes s, Vestvågø øy og Våga n kommune med Lofoten totalt cca. 23 000 innbyg ggere. Vestv vågøy er den største komm unen i regionen med 1 1 198 innbyggere. Vågan har 9350 innbyg ggere, Flaks stad har 1336 i nnbyggere og Moske nes er minst med 1062 i nnbyggere. v Hovedttyngden av Lofoten ns befolkning er bosatt innenfor regionssentrene Le eknes med a ksen mot Ballstad, B 18 samt Svolvær med aksen mot Kabelvåg. Det er kun spredt bosetting på det meste av veistrekningen mellom Kabelvåg og Leknes. Avstanden mellom tjenestestedene er 70 km, og normal kjøretid er 1 t 10 min. Avstandene mellom øst og vest i Lofoten er betydelig større (200 km+), og vi har fortsatt noen få veiløse samfunn der Skrova er størst. Veistandarden er jevnt over middels bra til dårlig. Lofoten har et tøft klima, hvor øyriket i perioder er avskåret fra omverden og vegtrafikken blokkeres av klimatiske forhold. I sommerhalvåret reduseres fremkommeligheten av svært mye turisttrafikk. Turismen er i sterk vekst hele året, og det er anslått at mer enn 1 million mennesker besøker Lofoten i løpet av sommermånedene. Innbyggertallet er periodevis mangedoblet. Kriminalitetsmengde og øvrige politioppdrag gjenspeiler folketallet med 40 % i Vågan og 60 % i Vest-Lofoten. Mye av kriminaliteten er stasjonær (kommunens egne innbyggere begår kriminalitet) og regionen har så langt lite berøring med f.eks. utenlandske vinningskriminelle. Imidlertid ser vi innenfor narkotika at kriminaliteten har et felles marked i Lofoten, men også mot Vesterålen og Bodø. Lofoten registrerte i 2015 totalt 1128 straffesaker – det utgjør 20 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Midtre Hålogaland politidistrikt. Av disse ble det registrert 623 straffesaker ved Leknes lensmannskontor og 505 straffesaker ved Svolvær politistasjon. Anmeldte saker per region ‐ Midtre 2015 Region Vesterålen 24 % Region Ofoten 25 % Region Harstad 31 % Region Lofoten 20 % Driftsenheten registrerte i samme periode 3586 politioppdrag, hvilket utgjør 19 % av den totale mengde oppdrag i Midtre Hålogaland. Region Lofoten består av Vest-Lofoten lensmannskontor som har ansvar for Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kommune, samt Svolvær politistasjon som har ansvar for Vågan kommune. I Politireform 2000 ble de tidligere lensmannskontorene Flakstad og Moskenes, samt Vågan inkorporert i dagens tjenestesteder. Vest-Lofoten og Svolvær har åpent kontor mandag til fredag, i tillegg til vakt og beredskap. Vest-Lofoten og Svolvær samarbeider om vakt og beredskap, og tjenesten ivaretas i en kombinasjon av aktiv tjeneste og reservetjeneste. Regionen har to patruljer på vakt hver helg, mens på hverdagene har de en patrulje aktiv på kveldstid, og deretter reservetjeneste natt. Regionen har forsøkt aktivtjeneste 24/7, men de valgte å gå tilbake til dagens tjenesteordning da de erfarte at 24/7 la beslag på uforholdsmessig mye ressurser med negative konsekvenser for straffesaksbehandlingen. Dagens beredskapsordning ivaretar beredskapen på en god måte, men er uhensiktsmessig i 19 forhold til arbeidstidsbestemmelsene, og etter hvert også politiets nye arbeidsmetoder (Politiarbeid på stedet). Kravet til responstid er godt ivaretatt på de tidspunkt av uken hvor aktiviteten er størst (helg), men på ukedagene klarer de ikke å oppfylle responstidskravet i hele distriktet med kun en patrulje. Regionen planlegger tjenesten slik at den samlede kompetansen utnyttes på en best mulig og kostnadseffektiv måte. Det er over tid etablert et utstrakt samarbeid mellom tjenestestedene på Leknes og i Svolvær, som f.eks. vakt og beredskap, operativ trening, felles opplegg for studenter, forvaltningsgjøremål og sivile oppgaver. Innenfor de områdene hvor det ligger til rette for samarbeid, utfyller de hverandre på en god måte. Avstanden mellom tjenestestedene legger visse begrensninger på effekten av samarbeidsordninger som forutsetter transport, idet normal kjøring beregnes til 2,5 timer tur/retur. Med dagens tjenestesteder på Leknes og Svolvær, ligger vi innenfor kravet om maks 45 min reisetid for publikum til nærmeste tjenestested. Dersom området skulle dekkes fra en tjenesteenhet lokalisert på Leknes ville omtrent 60 % ligge innenfor kravet til reisetid. Fra Svolvær 40 %. Det har fra tid til annen blitt påpekt fra kommunene at tjenestetilbudet innenfor Lofoten er noe forskjellig. Dette gjelder bl.a. innenfor utlendingsforvaltningen hvor flyktningetjenesten i kommunene har gjort beregninger på hvor mye ressurser som medgår i transport til politiets tjenester. En har forståelse for kommunenes ønske om mer nærhet til tjenestene, samtidig vil det for politiet være svært ressurskrevende å ivareta denne siden av forvaltningen fra flere tjenestesteder. Det er over tid etablert et nært og velfungerende samarbeid med flere aktører som har felles utfordringer i bekjempelsen av kriminalitet. Disse aktørene utgjør i dag en betydelig forebyggende innsats. Regionen har også svært gode erfaringer fra virksomheten i konsultasjonsteam. Samarbeidet med kommunenes SLT koordinatorer er velfungerende, og har hatt stor betydning i arbeidet med å samordne innsatsen mellom aktørene som har felles ansvar for å forebygge rekruttering til rus og kriminelle miljøer. SLT koordinatorene er lokalisert på lensmannskontoret/politistasjonen og har bidratt mye til de velfungerende samarbeidsordningene som nå er etablert. Det er en målsetting at også Vågan kommune utvider SLT ordningen fra en ½ stilling i dag. Det er etablert felles politiråd for Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kommune, og eget for Vågan kommune. For kommunene i Vest-Lofoten er styringsgruppa for SLT ordningen samkjørt med Politirådet og da med SLT koordinator som sekretær og tilrettelegger for virksomheten i Politirådet. I det videre arbeid vil regionen innenfor det forebyggende arbeidet ha fokus på hvordan de kan organisere ordningen med "Politikontakt" som en integrert del av vårt forebyggende arbeid. Sivile- og forvaltningsmessige gjøremål er av hensynet til sterkere fagmiljø samlet med hhv det meste av sivile rettspleieoppgaver på Leknes og forvaltning i Svolvær. Leknes besitter høy kompetanse innenfor den sivile rettspleie. Koordinator sivile gjøremål har kontorsted her. Håndtering av gjeldsordningssakene har vært og er fortsatt en utfordring. Det er bl.a. iverksatt kompetansehevende tiltak, og det er nylig besluttet å flytte saksbehandlingen av gjeld til Leknes for bedre å utnytte effekten av nærhet til kolleger som jobber innenfor beslektede gjøremål (tvang). Sekretariatsfunksjonen for forliksråd ivaretas fra begge enhetene på grunn av lange reiseavstander. Imidlertid vil en i dialog med kommunene Flakstad, Moskenes og Vestvågøy se om det ligger til rette for å søke om felles forliksråd for disse. Det vil både forenkle arbeidsprosessene for politiet som sekretariat, men også forbedre kompetansen i de minste forliksrådene. Forvaltningsgjøremål (utlending, våpen, kjøresedler, pass) ivaretas i all hovedsak fra 20 Svolvæ ær, dog med d enkelte un nntak som uttalelser til t skjenke/serverings--bevillingerr, andel, og no oen andre mindre arb beidskreven nde gjøremål. Svolværr har lang erfaring e bruktha og høy kompetans se innenfor politiets fo orvaltningsg gjøremål. Til T alle våpe ensøknaderr skal ssuten foreligge uttalelse fra loka al enhet forr bedre å ku unne fange e opp hensy yn som det des ikke nødvendigvis finnes i po olitiets regisstre (eks. sykdom). s nger med dagens d orrganisering Behov og erfarin Dagens s befolkning gsmønster og o avstand der setter klare begren nsninger fo r tjeneste estedsstruk kturen i Loffoten. Lofotten ligger dessuten d ge eografisk no oe avsondrret til, og ved behov for bistand b langs vei, vil d det nærmeste alternativet være fra Sortlan nd med etid på om lag 2 t 40 min – 183 km til Lekn nes. Lofote en må derfo or være forrberedt en reise på å ku unne løse ty yngre oppgaver uten b bistand i en n innledend de fase. utviklet et godt g samarrbeid mello om de to tje enestestede ene i driftse enheten både Det er u innenfo or politimessige og sivile gjøremå ål, og regionen har kompetanse ttil å ivareta a de aller fle este oppgav vene. Vakts samarbeide et er dessutten velfungerende inn nenfor den disponib ble/knappe e ressursram mmen. t tydelige regionssen nter kan like evel Geograffi, avstand,, klima, beffolkningsm ønster og to anføres s som en ulempe/svak khet med da agens regio onordning. Ressurskna apphet gjør at vi fortsattt drifter vak kt og beredskap med rreservetjen neste deler av døgnet og respons stiden blir lang g når det kun er en pa atrulje tilgje engelig. beidsmetoden "Politiarrbeid på ste edet" innførres vil det trolig t bli et større behov for Når arb aktivtje eneste i reg gionen. Uan nsett vil dett være et betydelig be ehov for ettterforskning gskapasite et ut over det d som i dag d er dispo onibelt. Dag gens ordnin ng gjør dett krevende å opprettholde god kontinuitet i større sa ker som strekker seg over tid. V Vi har også et ompetanse e innen fago områder so om nettkrim minalitet og sikring av behov ffor bedre ko elektron niske spor. 3.4 R Region Vesterål V en ålen består av kommunene Sortla and, Hadse el, Andøy, Øksnes, Ø Bø og Lødinge en Vesterå kommu une med tottalt ca. 33 000 innbyg ggere. Sortland er den n største ko ommunen i regione en med 10 214 innbyg ggere. Hads sel har 8082 iinnbyggere e, Andøy har 49 980 innbygg gere, Øksne es har 4529 9 innbyg ggere, Bø har h 2632 iinnbyggere e og Løding gen er mins st med 2144 iinnbyggere e. naliteten i Krimin Vesterrålen har de e siste årene stort sett holdt h seg sta abil, men trende ene er nedad gående. De et er vingninger fra det små sv ene årret til det andre. Vesterrålen har tidvis besøk av mobile vinnin gskriminellle som 21 har hele Vesterålen som nedslagsfelt. Det er utfordringer knyttet til narkotikakriminalitet og vi har de siste årene gjort relativt store beslag. Denne kriminaliteten har knytninger både mot Oslo, Bodø, Tromsø og Lofoten. I tillegg har regionen noen gjengangere, men for øvrig er kriminaliteten tradisjonell både i type og omfang. Vesterålen registrerte i 2015 totalt 1356 straffesaker – det utgjør 24 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Midtre Hålogaland politidistrikt. Av disse ble det registrert 547 straffesaker ved Sortland lensmannskontor, 267 straffesaker ved Øksnes lensmannskontor, 233 straffesaker ved Hadsel lensmannskontor, 206 straffesaker ved Andøy lensmannskontor, 53 straffesaker ved Bø lensmannskontor og 50 straffesaker ved Lødingen lensmannskontor. Anmeldte saker per region ‐ Midtre 2015 Region Vesterålen 24 % Region Ofoten 25 % Region Harstad 31 % Region Lofoten 20 % Driftsenheten registrerte i samme periode 3772 politioppdrag, hvilket utgjør 20 % av den totale mengde oppdrag i Midtre Hålogaland. Region Vesterålen består av Andøy, Lødingen, Øksnes, Hadsel, Bø og Sortland lensmannskontor. Sortland er det største tjenestestedet med publikumsmottak mandag til fredag og døgnkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste. Andøy lensmannskontor – som er det nest største tjenestestedet – har også åpent kontor mandag til fredag, men utenom kontortid er vakt- og beredskap basert på et vaktsamarbeid med Sortland lensmannskontor. Hadsel, Bø, Øksnes og Lødingen lensmannskontor har reduserte åpningstider. De fleste av disse kontorene har kun åpent 1-2 dager i uka, med unntak av Hadsel som i utgangspunktet har åpent 09-14 hver dag. Imidlertid er det utfordrende også her i forhold til å ha åpent hver dag. Disse tjenestestedene har et fåtall politioperative tjenestemenn, og all vakt- og beredskap håndteres fra Sortland. Tjenestemennene ved Bø lensmannskontor har sitt virke fra Sortland lensmannskontor og inngår i vakt og beredskapstjenesten sammen med det øvrige innsatspersonellet. Regionen har kompetanse innenfor forebyggende polititjeneste og en tjenestemann har ansvar for dette arbeidet i hele regionen. Vedkommende ivaretar skolebesøk, ungdomsklubber, asylmottak mv. Det er SLT-koordinator i Øksnes, og Sortland arbeider også med å få på plass SLT-koordinator. Videre er politirådene en viktig arena i det forebyggende politiarbeidet. Regionleder sitter på Sortland og har resultat- personal- og økonomiansvar for hele regionen. Sortland har åpent hver dag, og det er også her det utstedes pass samt førstelinje utlendingsforvaltning. 22 I forhold til sivile gjøremål er disse i stor grad sentralisert til Sortland og det er egen sivilseksjon ved enheten. Her er det 9 ansatte inkludert seksjonsleder, forøvrig er det en sivilt tilsatt ved hhv Øksnes og Andøy lensmannskontor. All gjeldsordning håndteres fra Sortland samt forliksråd for kommunene Sortland, Lødingen og Bø. Utlegg håndteres av alle sivilt tilsatte på tvers av namsmannsdistriktene. Med dagens tjenestesteder i Vesterålen, ligger regionen innenfor kravet om maks 45 min reisetid for publikum til nærmeste tjenestested. Avstand fra Sortland til øvrige tjenestesteder i Vesterålen er som følgende (Kilde:1881.no): Sortland Sortland Sortland Sortland Sortland – – – – – Hadsel Øksnes Lødingen Bø Andenes 28 km 39 km 57 km 56 km 101 km Kjøretid Kjøretid Kjøretid Kjøretid Kjøretid ca ca ca ca ca 25 37 50 48 90 min (Ordinær kjøring) min " min " min " min " Behov og erfaringer med dagens organisering Region Vesterålen har hatt døgnkontinuerlig vakt og beredskap siden 07.01.13. Det har vært en suksess fordi dette har medført at man har kunnet rykke ut på oppdrag man normalt ikke dro på da vi hadde reservetjeneste/ hjemmevakt. For å kunne ha slik tjeneste og for å redusere responstiden mest mulig har tjenesten sitt utgangspunkt ved Sortland som er det geografiske midtpunktet. I tillegg har som nevnt Andøy egen vaktliste for å bedre responstiden i dette området. Det har over flere år vært en sentralisering til Sortland - det gjelder både politi- og sivile stillinger. Behovet for sentralisering har kommet som en følge av økt behov for innsatspersonell gjennom hele døgnet samt behov for større fagmiljø innen ulike typer polititjeneste. Vakt og beredskap har sitt naturlige samlingspunkt på Sortland da det gir kortest mulig responstid til alle kommuner. Måten regionen er organisert på i dag – med mange små kontor med få ansatte og begrenset åpningstid – gir dårligere beredskap, redusert service og liten forutsigbarhet for publikum. Det er også krevende for håndtering av den daglige polititjenesten å være så få ansatte på det enkelte kontor. Samtidig hindrer dagens organisering oss i å etablere større og mer robuste fagmiljø – både innen forebygging, ordenstjeneste og etterforsking - da vi er spredt rundt i hele regionen. Når det gjelder sivile gjøremål har vi samlet de ansatte i et større fagmiljø på Sortland. Det er kun en sivilt ansatt ved hhv Andøy og Øksnes i dag, mens resten er samlet på Sortland. Omorganiseringen har gitt regionen en stor gevinst med tanke på rekruttering, kompetanse, kunnskapsdeling mv. 23 3.5 R Region Ofoten O (unntattt kommu unene i Troms ffylke) ommunene i Troms fy ylke) bestårr av kommu unene Even nes, Tjeldsu und, Ofoten (unntatt ko Narvik, Ballangen og Tysfjorrd med totalt ca. c 26 000 innbyggere e. Narvik er den stø rste kommunen i regione en med 18 787 innbyg ggere. Ballang gen har 255 56 innbygg gere, Tysfjorrd har 1974 4 innbyggere, Evenes s har 1400 innbyggere e og Tjeldsu und er minsst med 128 83 innbyggere. Hove edtyngden av a ng er bosattt Ofotens befolknin or aksen An nkenes-Narrvikinnenfo Bjerkvik (19 000)). Narvik err et sentrallt geografissk område i forhold til infra astruktur i O Ofoten, Loffoten, Vesterå ålen og Sørr-Troms, og g E6, E10 og g grenseove ergangen på p Bjørnfjell knyttes sammen i knutep punktet Bje rkvik. Harstad/Narvik lu ufthavn ligg ger i Evenes kommune. alt 1417 strraffesaker – det utgjø ør 25 % av den totale Ofoten registrerte i 2015 tota e straffesak ker registre ert i gamle Midtre Hålo ogaland politidistrikt. A Av disse ble det mengde registre ert 1063 strraffesaker ved v Narvik politistasjo on, 233 stra affesaker v ved Evenes,, Tjeldsund og Skån nland lensm mannskonto or, 72 strafffesaker ved d Ballangen n lensmann nskontor straffesakerr ved Tysfjo ord lensma nnskontor. og 49 s Anmelldte sakerr per regio on ‐ Midtrre 2015 Reggion Vesteerålen 24 % Region O Ofoten 25 % % Region n Harstad 31 % 3 Regio on Lofote en 20 % % nheten registrerte i sa amme perio ode 5133 po olitioppdrag g, hvilket u utgjør Driftsen 25 % av den totale mengde oppdrag i M Midtre Hålo ogaland. k, Ballangen n og Tysfjord. Narvik politistasjon har Region Ofoten harr tjenestestted i Narvik publikumsmottak mandag til fredag, og g døgnkontiinuerlig vak kt og bered dskapstjene este. I eduserte åp pningstider – og konto orene betjenes Ballangen og Tysfjjord er det derimot re ett av sivilt kontorpers sonell. Kjørreavstanden n sørover tiil Ballangen n er ca. 35 min og stort se 24 kjøreavstanden til Kjøpsvik er ca. 1 time og 10 min. Kjøreavstand til flyplassen på Evenes vil bli ca. 45 min når Hålogalandsbrua åpner i 2017. Evenes flyplass er et sentralt sted for innbyggerne i Evenes (35 min fra Narvik), og innbyggerne i Tjeldsund (Ramsund/Fjelldal) som ligger 10-20 min fra Evenes flyplass. Kriminaliteten i Ofoten er sentrert med over 80 % av hendelsene i sentrale Narvik. Narvik politistasjon har en egen etterforskingsseksjon som håndterer de fleste straffesakene i regionen. Til tross for at etterforskningsseksjonen er liten og må delta i vakt og beredskap, har regionen lyktes å etablere spesialiserte fagmiljø innen blant annet familievold og seksuelle overgrep. All vakt og beredskap i regionen har sitt utspring fra Narvik politistasjon og regionen har beredskapstjeneste 24/7. Denne organiseringen er utviklet fra 2005 og formalisert i 2011. Ansatte ved kontorene i Tysfjord og Ballangen og etterforskingsseksjonen i Narvik deltar i vaktstyrken hver tredje helg. Ut over dette har kontorene ingen rolle i vakt og beredskap. Det er etablert god kontakt mellom politiet og de formelle organer i kommunene Tysfjord, Ballangen og Narvik. Det er også etablert god kontakt i enkeltsaker – særlig innenfor helse og barnevern. På grunn av manglende kapasitet de siste årene er det forebyggende arbeidet ikke formalisert og organisert slik ønskelig. Det bygger i hovedsak på "bestilling" fra skoler og organisasjoner. Sivil rettspleie og forvaltningsoppgavene er i stor grad sentralisert til Narvik. Narvik politistasjon behandler alle gjeldssaker for området samt utlegg og forliksråd. Narvik behandler også alle våpensaker for området, samt skranke/pass/forkynnelser/hittegods. Alle sivile ansatte ledes av en sivil koordinator som formelt er tilsatt som seksjonsleder i Narvik. Behov og erfaringer med dagens organisering Det fremholdes at store deler av gevinsten med eventuell sammenslåing av kontorene i Tysfjord og Ballangen lensmannskontor allerede er tatt ut. Fremtidig gevinst vil ligge innenfor husleie, strøm, drift og avtaler, kjøretøy samt kontorpersonell. Straksetterforskning er allerede etablert i driftsenhetene i Ofoten. Arbeidsmetoden "Politiarbeid på stedet" vil bidra med struktur og kvalitet – men samtidig har arbeidsmåten og gevinsten vært under utvikling i flere år. Integrering av etterforskere med høy kompetanse på helgevakter har medført direkte kompetanseheving for yngre mannskaper i patruljen. Dagens kapasitet er bygget ut fra ROS ( risiko og sårbarhetsanalyse); herunder kravet til etterforskningskapasitet. Regionen har i 2015/2016 måttet nedprioritere bla etterretning og narkotika på grunn av en svært vanskelig økonomisk situasjon. Vi har også lenge ønsket å bygge opp kapasiteten på grensekontroll og personkontroll på territoriet uten at vi har lyktes med det. En slik faglig og kapasitetsmessig heving i Ofoten ville kommet et stort geografisk område til gode. Kapasitet på etterforskingskompetanse på kveldstid er også en ønskelig vei å gå. Forberedelse til varetektsfengsling, utlendingssaker og saker i forbindelse med grensekryssing på Bjørnfjell, setter den operative beredskapen ut av spill, og samspillet med andre aktører som toll, mattilsyn osv blir dessverre ikke ivaretatt slik en ønsker det. Vi ser ikke for oss andre løsninger enn Ofoten som et eget vaktområde som i fremtiden inkluderer Evenes, Evenes flyplass og Tjeldsund. Oppgavene rundt Evenes Lufthavn (bla Schengenkontroll) vil sammenfalle med behov for utlendingskompetanse og kapasitet i de grensenære strøk. I den forbindelse må det også tas hensyn til at Forsvarets 25 langtids splan legge er opp til en n kraftsaml ing på Even nes med ny ye maritime e patruljefly y på Evenes Lufthavn (flytting ( fra Andenes). Ofoten innfrir de sentrale s res sponstidskrravene da store s deler av befolkniingen bor på p ngen Skjom mbrua - Bje erkvik. Utfo ordringene vil v være Kjø øpsvik og d deler av Evenes og streknin Tjeldsund. Naboen nheter vil ha tilsvaren de utfordringer med å dekke dissse områdene. m eller realistisk å bygge opp p en tjenes stestedsstru uktur som Det vil ikke være mulig forbedrrer responsttiden i ytterkantene. 3.6 R Region Indre Sa alten en består av kommun ene Hamarrøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Sa altdal og Region Indre Salte Beiarn m med totalt ca. 22 000 0 innbyggerre. Fauske er e den størrste kommu unen i regio onen med m totalt 9 604 innbyg ggere. Saltdal har 4 4700 innby yggere, Steigen S har 2543 innbyggere, Sørfold S har 1963 innby yggere, Hamarøy H ha ar 1824 in nnbyggere og Beiarn er e minst med m 1034 in nnbyggere.. E6 E går tverss gjennom Indre Salten S – norrdover til Ofoten O og o sørover ttil Rana - og o er den mest tra rafikkerte fe erdselsåren n i regionen n. I tiillegg går je ernbanen tvers gjennom reg gionen med d endestasjon e n i Bodø. Salten registrerte i 201 15 totalt 13 334 straffes saker – hvilket utgjør 25 % av den Indre S totale m mengde stra affesaker registrert i g gamle Salte en politidisttrikt. Av dissse ble det registre ert 933 stra affesaker ve ed Fauske o og Sørfold lensmannskontor, 205 5 straffesak ker ved Saltdal og Beiarn lensmannskontor, 125 5 straffesak ker ved Ham marøy lenssmannskonttor og 71 strafffesaker ve ed Steigen lensmannsk l kontor. 26 Driftsenheten registrerte i samme periode 2109 politioppdrag, hvilket utgjør 15 % av den totale mengde oppdrag i Salten. Region Indre Salten har totalt fire lensmannskontor. Disse er Fauske og Sørfold lensmannskontor, Saltdal og Beiarn lensmannskontor, Steigen lensmannskontor og Hamarøy lensmannskontor. Når det gjelder Saltdal og Beiarn lensmannskontor ble det i 2013 besluttet at alt politipersonell skulle ha felles oppmøtested med Fauske og Sørfold lensmannskontor på Fauske. Dette av hensyn til vakt og beredskapstjenesten. Fauske og Sørfold lensmannskontor har publikumsmottak hver dag i kontortid. Det samme gjelder Steigen lensmannskontor og Hamarøy lensmannskontor, men disse har ikke alltid politipersonell til stede på dagtid. På Saltdal og Beiarn lensmannskontor er det redusert åpningstid 3 dager i uka. I Saltdal er kontoret betjent av to sivile stillinger, mens det i Beiarn er en sivil stilling i 60 %. Det er normalt ikke politi til stede ved disse to kontorene. Regionen har relativt store avstander mellom de ulike tjenestestedene, og det har derfor ikke vært mulig å etablere en felles vaktordning for hele regionen. Fauske, Sørfold, Saltdal og Beiarn har etablert en ordning med felles vakt- og beredskap basert på delvis aktivtjeneste og delvis reservetjeneste. Tjenesten er tilpasset den tid av døgnet og uka der arbeidsoppdragene erfaringsmessig er størst. På grunn av store avstander til Hamarøy og Steigen (ca. 2 timers kjøreavstand) er det etablert en egen vaktordning for disse to kommunene med reservetjeneste i helgene. Fra juni 2016 ble også vestsiden av Tysfjord med blant annet tettstedet Drag tatt med i denne regionen som en prøveordning. De klarer ikke å dekke alle helgene selv, og har derfor etablert et vaktsamarbeid med "hovedpatruljen" i regionen, som i utgangspunktet har vakt i denne delen hver 3. helg. Operative ressurser i Salten blir til enhver tid styrt av operasjonssentralen i Bodø, og denne foretar prioritering etter behov. Dog har vi erfaring med at å flytte alle ressurser bort fra de mest befolkede plassene kan være kritisk, og derfor blir det sjelden gjort. De siste årene har gamle Salten politidistrikt flyttet politipersonell inn til de største lensmannskontorene både i Region Indre og Region Ytre. Det har vært en absolutt nødvendighet for å kunne møte de krav som stilles til vakt, beredskap og responstid gjennom hele døgnet, men samtidig har det også ført til meget lav aktivitet ut fra de mindre kontorene. Dette har skjedd i samråd med politidistriktets ledelse og tjenestemenn - og lokalbefolkningen har vært løpende orientert. Det har vært lite motstand i befolkningen mot disse endringene og det har vært helt nødvendig å foreta disse grepene for å utvikle politiet og gi en bedre polititjeneste til publikum. Når det gjelder forvaltning og sivile gjøremål har gamle Salten politidistrikt hatt en egen forvaltnings- og sivilseksjon i Bodø der en rekke arbeidsoppgaver allerede er sentralisert. Det gjelder spesielt utlendingsforvaltning og våpenforvaltning, men også innen endel sivile gjøremål er det utstrakt samarbeid mellom de ulike enhetene. Mottak av søknader, stevnevitne og melding om dødsfall er fortsatt oppgaver som utføres på det enkelte tjenestested i tillegg til saksbehandling innenfor tvang og utlegg. Saksbehandling innen gjeldsordning og utstedelse av pass er ikke plassert på alle lokasjonene, men fordelt på de største enhetene utenfor Bodø. Behov og erfaringer med dagens organisering Fauske og Sørfold lensmannskontor og Saltdal og Beiarn lensmannskontor har allerede etablert felles vaktordning og felles oppmøtested for mannskapet, og store deler av gevinsten med eventuell sammenslåing av Saltdal og Beiarn lensmannskontor med Fauske er allerede tatt ut. Fremtidig gevinst vil ligge innenfor husleie, strøm, drift og avtaler, kjøretøy, samt kontorpersonale. 27 beidet. Sam Politiarb beid på stedet vil inne ebære bedrre struktur og kvalitet på politiarb mtidig vil arbe eidsmetoden bidra til et e nærmere e politi som m befinner seg s der befo olkningen er e uavhengig av hvorr tjenestesttedet er lok kalisert. engre tid ha ar Det største utviklingspotensialet ligger nok i Nord--Salten, der vi over le f tjene estested på Innhavet. Ved å slå sammen s Stteigen jobbet ffor et nytt felles lensmannskontor, Hamarøy lensmannsk l kontor og vestsiden av a Tysfjord vil det være e større og g mer robusst tjenestes sted som ka an dekke h hele område et fra mulig å opprette et den i nord til t Sørfold i sør. Innha avet er fore eslått som felles f tjenesstested, forrdi Tysfjord tettsted det ligger midt m i det ge eografiske området - langs E6 so om er den m mest trafik kkerte hovedåren gjenno om distrikte et. Med en sslik ordning g vil det væ ære mulig å gi publikum et ud i kontorttid, men og gså på ettermiddag/ kveld/natt, k bedre tjjenestetilbu idet vi kan etablere e en bedre vaktordnin ng i område et. I henholld til politilo oven kan en n kommune ikke deles m mellom to tjenesteenhe eter, selv o om det kan være mestt hensiktsm messig for polititje enesten. For områdene e på vestsid den av Tysfjord er alternativet s amarbeidsa avtaler mellom tjenesteen nhetene, for å kunne iivareta befo olkningen på p best mu lig måte. En slik g ble etable ert innenforr Nordland p politidistrik kt i mai 201 16 og har fu ungert godtt. ordning Salten innfriir de sentra ale responsstidskravene da store deler av be efolkningen bor på Indre S streknin ngen Bodø – Fauske – Sørfold - S e vil være H Hamarøy og g Saltdal. Utffordringene Steigen n utenom de e tidspunkttene person nell fra diss se kommun nene har va akt og beredsk kapstjenestte, samt no oen av ytterrpunktene i Beiarn og Sørfold. H Her er imidle ertid oppdrag gsfrekvense en så liten at en ikke vil kunne organisere o tjenesten t u ut fra det. Dagens D organisering i Reg gion Indre har h blitt til g gjennom fle ere år, og er e fortsatt p preget av små s esteder, res ssursknapp phet og øktte krav til tjjenesteutfø ørelsen. Ved d å samle flere f tjeneste polititje enestemenn n på færre kontor får v vi større sp pillerom ift. oppsett av v vakt og beredsk kap. Region nen kan ogs så organise ere tjeneste en slik at det blir mer aktiv tjene este og mindre reservetjeneste, sam mt at en vil k kunne øke kompetans sen innenfo or enkelte områder o som f.e eks kriminalteknikk, av vhør av barrn, forebygging osv. Avstandene A e for utrykn ning blir imidlerttid noe leng gre, men tilbudet til p ublikum bliir uansett bedre b ved a at patruljen ne kan være utte hele tide en og i større grad vil være klar for f innsats når oppdra aget kommer. 3.7 R Region Sentrum S m Salten S bestå år av komm munene Bod dø, Værøy og Røst me ed til samm men ca. Region Sentrum Salten 52 000 innbyggere e. Bodø - med m sine 50 0 500 innby yggere - er Nordlands største by, mens Værøy og Røst ha ar til samme en ca. 1300 in nnbyggere.. ralt i Nordla and med Bodø liigger sentra flyplass midt i bye en og gode e transportmulighetter i luft, på veg, og og til sjø øs. Værøy og o Røst med to er derimot to små å øyer ytterst i n, med beg grensede Lofoten adkom mstmulighetter med ferrge, fly og/elle er helikopte er. e administrrasjonssenter i Bodø er Nordland fylke. B Blant de største splassene i kommunen finner arbeids vi Nord dland fylkesskommune, Nordlandssykehu set og sitetet i No ordland. Univers 28 I tillegg er Hovedredningssentralen for Nord-Norge lokalisert i Bodø, Forsvarets operative hovedkvarter, samt Politihøgskolen, avdeling Bodø. Værøy og Røst er to små samfunn som langt på vei lever av fisken i havet rundt øyene. Lofotfisket om vinteren er sentralt, men fiskeriarbeidet foregår hele året og sørger for mange arbeidsplasser i samfunnene. Sentrum Salten registrerte i 2015 totalt 3679 straffesaker – hvilket utgjør 68 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Salten politidistrikt. Av disse ble det registrert 3644 straffesaker ved Bodø politistasjon og 33 straffesaker ved Værøy og Røst lensmannskontor. Anmeldte saker per region ‐ Salten 2015 Region ytre 7 % Region indre 25 % Region sentrum 68 % Bodø registrerer flest straffesaker innen vinning, narkotika og trafikk, men byen har også en høy andel voldssaker og saker som omhandler vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Driftsenheten registrerte i samme periode 10 809 politioppdrag, hvilket utgjør 79 % av den totale mengde oppdrag i Salten. Dette omfatter blant annet ulike typer ordensoppdrag, trafikk, helse, etterforsking, fremstilling, vakthold, sikring av VIP, redning, søk mv. Region Sentrum består av to tjenestesteder; Bodø politistasjon, og Værøy og Røst lensmannskontor, men der stopper også likheten. Bodø politistasjon er en stor driftsenhet med mer enn hundre ansatte, mens Værøy og Røst består av et fåtall ikkeoperative polititjenestemenn samt kontorpersonale. Bodø politistasjon er organisert med døgnkontinuerlig vakt og beredskap som betjenes av en ordensseksjon med totalt seks vaktlag i turnus. Hvert vaktlag har egen innsatsleder og innsatspersonell i kategori IP3 og IP4. I tillegg inngår etterforskerne ved Kriminalseksjonen i Bodø i helgeturnus. Ordensstyrken i Bodø har også ansvar for vakt og beredskap på Værøy og Røst. Akutte oppdrag til disse to øyene forutsetter imidlertid transportstøtte/helikopterstøtte. Ordensstyrken i Bodø bistår også de andre tjenestestedene i Salten ved behov. Bodø politistasjon har publikumsmottak hver dag i kontortid og skranketjeneste som betjenes av erfarne polititjenestemenn. I tillegg har politistasjonen kveldsåpent en ettermiddag i uka for betjening av pass, førerkort, våpen og andre publikumshenvendelser. Bodø politistasjon er organisert i tre seksjoner, pluss et tjenestekontor og en SEAO-( søk etter antatt omkommet)koordinator: 29 Kriminalseksjonen består av seks faggrupper – disse er operativ gruppe, vinningsgruppa, økoteamet, ungdomsteamet, persongruppa og kriminalvakta samt en gruppe med fellestjenester (kriminalteknikk, digital sporsikring, beslag, DNA mv). Samtlige er underlagt en felles seksjonsleder. Etterretning, operativ og strategisk analyse er også tillagt kriminalseksjonen, blant annet med ansvar for koordinering av strategisk årsanalyse. Ordensseksjonen består av operasjonssentral, arrestgruppe, seks vaktlag, instruktører, trafikkoordinator, IP planlegger, hund, arrangement, materiell ansvarlig, skranketjeneste og div andre felles funksjoner. Sivilseksjonen består av tre grupper med gruppeleder - utlending, sivil rettspleie og forvaltning. I tillegg har de ansvaret for sentralbordet. Tjenestekontoret omfatter to sivile stillinger samt en gruppeleder. SEAO ( søk etter antatt omkommet) omfatter en sivil ansatt med kontorplassering på politihuset, men med koordineringsansvar for SEAO i hele Nord Norge. Forebyggende arbeid håndteres i alle tre seksjonene. Sivilseksjonen har et særlig ansvar for håndtering av bekymringsmeldinger som omhandler våpen og førerkort, mens ordensseksjonen har hovedansvaret for forebyggende ordenstjeneste, trafikktjeneste, arrangementer, skjenkekontroller mv. Ungdomsteamet har et særlig ansvar for å følge opp ungdom under 18 år – både i et forebyggende spor (med bekymringssamtaler) og i straffesakssporet (med ungdomskontrakter, ruskontrakter, ungdomsoppfølgning, ungdomsstraff mv). Radikaliseringskontakten er tilknyttet Ungdomsteamet, og det er etablert god dialog med kommune og skoler. SARA-koordinatoren er også organisert under dette teamet, men vi ser at vi dessverre ikke har hatt nok ressurser til å følge opp dette viktige arbeidet på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder etterforsking har vi en egen etterforskningsseksjon i Bodø med fagmiljø og erfarne etterforskere innen de fleste prioriterte straffesaksområdene. Det gjelder grov vold, vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, mobile vinningskriminelle, grove narkotikaforbrytelser, kriminelle MC-miljø og annen organisert kriminalitet. Sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver er samlet i en egen seksjon ved Bodø politistasjon, og denne seksjonen utfører også saksbehandling for de andre regionene i Salten. De fleste forvaltningsoppgavene (unntatt pass), samt utlending er samlet i denne seksjonen. Det samme gjelder gjeldsordning for Region Sentrum og Region Ytre. I Region Indre uføres gjeldsordning på Fauske og Hamarøy. All saksbehandling innen tvangsfullbyrdelse, forliksråd og hovedstevnevitne utføres på det enkelte tjenestested. Det er etablert god kontakt med kommune og andre samarbeidspartnere (FOH, HRS, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, brann, helse, skatt, NAV, toll, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet, SNO, næringsliv mv) Det er også etablert politiråd i Bodø, samt på Værøy og Røst. I Bodø er politistasjonen dessuten representert i Dialogforum - et organ som velges blant innvandringsrepresentanter og politikere ved kommunevalget. Behov og erfaringer med dagens organisering Alle seksjonene fungerer bra på sine fagområder, og de ansatte på stasjonen samarbeider godt på tvers av seksjonene og de ulike fagområdene. Kriminalseksjonen har over tid bygd opp og utviklet kompetente fagmiljø, spesielt innen alvorlige personkrenkelser og organisert kriminalitet. Stasjonsledelsen foretar felles planlegging av tjenesten ved bruk av turnusordrer, ukes ordrer og særskilte operasjonsordrer for 30 spesielle arrangem menter. Man nnskapene utviser sto or fleksibilittet, og det fforeligger gode g agstjeneste e og ferieav vvikling. Ve edlikeholdsttrening for innsatspers sonell rutiner for helligda senere tid også o forma alisert og sttrukturert slik s at treningen holde er et megett godt er den s nivå. s for dyktig ge fagmiljø med mang ge erfarne polititjenest p temenn sam mt god Til tross tjeneste eplanleggin ng, så ser vi v at aktivite eten er alt for stor i fo orhold til an ntall manns skaper. Gamle S Salten polittidistrikt err et lite poli tidistrikt og g alt for ma ange ansattte har dobb belt- og trippelroller. Vi har ikke mulighet til å re endyrke de e ulike funk ksjonene og g rollene so om olitidistrikt, og vi må d derfor "kle flere f hatterr" på de sam mme perso onene. forvente es av et po Det er iikke en god d løsning - vi ser at m annskapet slites ut og g arbeidsop ppdragene blir ikke utført p på en tilfred dsstillende måte. Vi lid der også un nder at Saltten politidisstrikt ikke har h hatt mulighe et/kapasitet til å etabllere en Fell es operativ v enhet, og fellesoppg aver må fø ølges opp av personer som allerede har en tu ung arbeids sbyrde. Ved d ekstraordiinære hend delser dø politistas sjon opparb beidet seg ssvært god kompetans se til å kunn ne håndtere slike har Bod oppdrag g på vegne e av politimesteren. Nå år operativ stab settes s er det pe rsonell fra Bodø politista asjon som leder l staben og som b bekler de fleste funksjjonene i sta aben. Dette e gjelder også møte er og øvelse er sammen med øvrige samvirke eaktører inn nen Redning gstjenesten n i Salten. elig økning i antall bes søk til Salte en med trus sselutsatte VIP-person ner har syn nliggjort En tyde behovet for ressurrser innen kontra k terro orvirksomh het. I den ty ype saker ssamarbeide er vi åde lokale og o nasjonale bistandsrressurser. Bodø B politis stasjon opp plever også mange med bå avgivels ser til PHS,, PU og and dre særorga an. m konsekve ensen på pa apiret vil se e ut som en n kraftig red duksjon av ressursene e ved Selv om Bodø po olitistasjon,, vil alle oppgavene fo ortsatt bli iv varetatt og de vil bli h håndtert på en bedre m måte med den d nye org ganiseringe en. Det er åpenbart å et stort beho ov for å kun nne samle ffellesfunksjonene i en egen enhe et. Organisa asjonen blirr mer ryddiig og struktturert, arbeidsoppgavene e blir mer korrekt ford elt i forhold d til fagansvar, og de ansatte vil e mindre arrbeidsbelastning og sttørre forutsigbarhet i arbeidshver a rdagen sin.. Vi ser oppleve tilsvarende muligh heter innen utlending, forvaltning g og sivil re ettspleie, de er e bør samles i større fa agmiljø und der en felle es enhet forr hele Nordland. arbeidsoppgavene m effektiv v ressursbrruk, mer robuste fagm miljø og gi b bedre resulttat. Det vil innebære mer 3.8 R Region Ytre Y Saltten S besttår av kommunene Ytre Salten Gilde eskål, Meløy y og Rødøy y med totaltt ca. 10 00 0 innbygge ere. Meløy y er den sttørste komm munen i regio onen med 6 6471 innbyg ggere, og de e fleste er b bosatt i om mrådet rundt Ørnes - G Glomfjord. eskål har 20 043 innbyggere og Gilde Rødø øy er minst med 1268 innby yggere. esveg 17 gå år fra Bodø øFylke gjenn nom Region n Ytre Salte en. on Ytre Saltten registre erte i Regio 2015 5 totalt 403 3 straffesak ker – hvilket utgjør 7 % av den totale meng gde straffessaker regis strert i 31 gamle Salten politidistrikt. All polititjeneste i Region Ytre Salten er samlet i Meløy og samtlige straffesaker ble registrert ved Meløy lensmannskontor. Anmeldte saker per region ‐ Salten 2015 Region ytre 7 % Region indre 25 % Region sentrum 68 % Driftsenheten registrerte i samme periode 823 politioppdrag, hvilket utgjør 6 % av den totale mengde oppdrag i Salten. Region Ytre Salten består av lensmannskontorene i Gildeskål, Meløy og Rødøy. Samtlige tjenestemenn har siden 2013 hatt felles oppmøtested ved Meløy lensmannskontor på Ørnes. Tjenestestedslederne har siden 2014 også hatt oppmøtested på Meløy lensmannskontor, og tjenestestedene i Rødøy og Gildeskål har ikke vært betjent i denne perioden. Felles oppmøtested ble besluttet i ledergruppen i gamle Salten politidistrikt etter en lengre periode med vakanser og store rekrutteringsutfordringer i regionen. En rekke ulike rekrutteringstiltak har vært forsøkt uten hell, og vi prøvde også ut ulike incentivordninger for å få politiansatte til å bosette seg i lokalmiljøet. Med felles oppmøtested fikk vi en mer robust driftsenhet, og vi fikk frigjort personell til vakt og patruljetjeneste. Samtidig bidro ordningen til at arbeidsplassen ble "mer attraktiv", og vi klarte å skape et bedre faglig og sosialt miljø. Det var også nødvendig for å innfri de nye kravene til vakt og beredskap og responstid. I dag er det betydelig enklere å rekruttere personell til Region Ytre, og bemanningen har også vært mer stabil over tid. Meløy lensmannskontor har publikumsmottak hver dag i kontortid, og regionen yter bedre service til publikum når alle er samlet på et tjenestested. Det har riktignok blitt lengre avstand til deler av befolkningen når de skal møte på lensmannskontoret, men bruk av arbeidsmetoden "Politiarbeid på stedet" vil langt på vei avhjelpe dette. Ordningen har også bidratt til å øke sikkerheten for de ansatte, ved at ingen lenger sitter alene på et tjenestested. Felles oppmøtested har også bidratt til å effektivisere polititjenesten og namsmannstjenesten. Regionen har en vakt og beredskapstjeneste som delvis er basert på aktiv tjeneste og delvis reservetjeneste. Utenom kontortid har patruljen aktiv tjeneste ettermiddag og helg – på de tidspunkt av døgnet der politimessige oppdrag erfaringsmessig skjer. Beredskapstjenesten er imidlertid sårbar ved sykdom, ferie og annet fravær, og må tidvis understøttes med bistand fra Region Sentrum i Salten. Regionen er organisert etter en "lensmannsmodell" der patruljen både håndterer vakt og beredskap, forebyggende arbeid og straffesaksbehandling. Regionen er satt opp med minimumsbemanning, og vakt og beredskap er den mest utfordrende delen av polititjenesten. Når det gjelder forebyggende arbeid og straffesaksbehandling har driftsenheten noe større kapasitet, og bistår tidvis Region Sentrum med behandling av 32 straffesaker. Regionen håndterer også en del forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (ikke gjeld). Regionen har store geografiske avstander og en befolkning som er bosatt spredt. Kjøretøyparken i Region Ytre er gammel, og det anses svært utfordrende å ha nok tjenestebiler til å betjene hele regionen. Dersom regionen skal klare å oppfylle målet med nærpolitireformen vil det være behov for å bytte ut de fleste tjenestebilene innen kort tid. Politiarbeid på stedet forutsetter at vi har kjøretøy med tilpasset utstyr slik at vi kommer oss ut på oppdrag og kan møte publikum hvor de er. Samlokalisering av ansatte har aktualisert behovet for nye og hensiktsmessige lokaler for Meløy lensmannskontor. Regionleder har hatt kontakt med flere utbyggere som vil tilby nye lokaler, og lokalisering sammen med andre nødetater kan være et alternativ. Helse Nord har allerede lyst ut anbud, hvor de fremhever at samlokalisering med politiet kan være aktuelt. Behov og erfaringer med dagens organisering De største utfordringene i Region Ytre Salten er vakt/ beredskap og rekruttering, og alle disse elementene er avhengig av at regionen fortsatt er samlokalisert på et felles tjenestested. Det er viktig at dagens ordning med døgnkontinuerlig beredskapsvakt videreføres for å kunne gi publikum trygghet og akseptabel responstid. Samtidig vil bortfall av beredskapstjenesten vanskeliggjøre våre muligheter til å rekruttere og beholde mannskapene. Regionen har svært knappe ressurser i dag, og tilførsel av nye stillinger ville gjort det enklere å bemanne aktive patruljer større deler av døgnet. Flere stillinger ville også gjort det mulig å ta imot praksisstudenter. Vi vet av erfaring at praksisstudenter kan bidra til fremtidig rekruttering. Det er som nevnt et stort behov for nye lokaler på Ørnes. Driftsenheten mangler spesialrom, garderobene er for små, utstyrsrom og kriminalteknisk rom mangler, garasjen er for liten mv. Dårlige lokaliteter kan på sikt innvirke på rekrutteringen og trivselen for de ansatte, mens nye lokaler bidrar til en mer effektiv drift og bedre service for publikum Regionen har også behov for kompetanseheving av de ansatte. Patruljestyrken og etterforskerne er unge og har begrenset erfaring. Dette medfører at videreutdanning/kompetanseheving må prioriteres høyt. Samtidig er kompetanseheving et tiltak som kan bidra til å beholde personell. De ansatte i Region Ytre Salten er samstemte om at dagens samlokalisering må formaliseres slik at det blir et tjenestested i regionen. Regionen har i underkant av 10.000 innbyggere og dekker et stor geografisk område der en del av befolkningen bor på øyer. Ørnes i Meløy er et naturlig senter for regionen - det er erfaringsmessig lettere å rekruttere personell til de litt større stedene. Det er behov for en båtordning hvor politiet enten har egen båt (kostbar ordning) eller har tilgang på felles båttjeneste sammen med andre samfunnsaktører. En "samfunnsbåt" eller lignende, kan være aktuelt. 33 3.9 N Nordre Helgelan H nd k e Rana, He emnes og Nesna N med totalt ca. Nordre Helgeland består av kommunen 32 000 innbyggere e. Rana er den største e kommune en i regione en og har 2 26 039 innb byggere, mens Hemnes H ha ar 4484 innbyg ggere og Ne esna har 18 838 innbyg ggere. Mo i Rana er den tredje største by yen i Nord-N Norge etter Tromsø T og Bodø. nden mello om Mo i Ran na og Avstan Nesna a er 68 km,, og avstanden mellom m Mo i Ran na og Hemnesberget e r 40 km. nen har rik ksgrense mo ot Region Sverig ge – østove er ca. 40 km m til grense en. E6 passserer gjenn nom byen, nordover ttil Bodø (22 29 km) og sørrover til Mo osjøen (88 km). E6 har tilknytnin gsveier til ksveien og Europavei 12 som kystrik går til Finland gje ennom Sve erige. Nordre Helgeland registrerte i 2015 tota alt 2170 straffesaker – hvilket uttgjør 47 % av den totale m mengde stra affesaker registrert i g gamle Helg geland politidistrikt. Av v disse ble det registre ert 1939 strraffesaker ved v Mo i Ra ana politista asjon, 174 straffesake er ved Hem mnes lensmannskontor og 57 strafffesaker ved d Nesna len nsmannsko ontor. Anmeldtte saker p per region ‐ Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Regiion Indre 30 % Region Noordre 47 % % Reggion Ytre 14 % nheten registrerte i sa amme perio ode 5480 po olitioppdrag g, hvilket u utgjør 44 % av den Driftsen totale m mengde politioppdrag på Helgela nd. on samt He mnes og Nesna Nordre Helgeland driftsenhett består av Mo i Rana politistasjo lensmannskontor. Driftsenhe eten ledes a av politistas sjonssjefen n i Mo i Ran na, og mestteparten e driftes fra a Mo i Rana a politistasjon. av polittiressursene 34 Politistasjonen er delt inn i 3 avdelinger; Sivilavdeling, etterforskningsavdeling og operativ avdeling. Hemnes og Nesna lensmannskontor har et begrenset antall politiressurser, og ledes av en lensmann på hvert av tjenestestedene. Mo i Rana politistasjon har publikumsmottak hver dag fra mandag til fredag, og etter avtale på ettermiddag/kveld og natt. Hemnes lensmannskontor har også åpent for publikum hver dag i kontortid - periodevis uten politipersonell til stede. Nesna har redusert åpningstid. Regionen har aktiv beredskapstjeneste 24/7 med innsatspersonell i kategori IP3 og IP4 på jobb til enhver tid. Operativ avdeling ved Mo i Rana politistasjon organiserer all polititjeneste i regionen, og samtlige politiressurser er knyttet til tjenesteliste og inngår i beredskapstjenesten. Dette fører til at Nesna og Hemnes lensmannskontor til tider ikke har politimannskap på jobb på dagtid, og det er også dager der lensmannskontorene er stengt på grunn av manglende bemanning. Nordre Helgeland har over tid effektivisert tjenesten ved å omdisponere politiressurser fra lensmannskontorene for å inngå i beredskapstjenesten i regionen. Dette har vært nødvendig for å få til en forsvarlig bemanning og for å kunne utføre prioriterte oppgaver. At Nordre Helgeland har felles beredskap, faller naturlig i forhold til bosetting og infrastruktur. I praksis blir også operative oppdrag i Lurøy kommune (særlig fastlandet) og Rødøy kommune sør for Sørfjorden, løst fra Nordre driftsenhet. Dette faller naturlig da korteste responstid som regel er fra Mo i Rana. Operativ avdeling på Mo består av 5 vaktlag som i hovedsak ivaretar døgnkontinuerlig vakt – og beredskapstjeneste. De har ansvar for forebyggende tjeneste (i hvert sitt nærområde) og de håndterer ordensoppdrag, trafikktjeneste, psykiatrioppdrag, fremstillinger, brann, arbeidsuhell mv. Operativ avdeling håndterer bl.a. større og alvorlige hendelser som er knyttet til Mo Industripark (arbeidsuhell) og trafikale hendelser (spesielt i forhold til vogntogproblematikk vinterstid). Operativ avdeling har også ansvar for etterforskning av enkelte typer straffesaker - dette gjelder i hovedsak mindre alvorlige straffesaker som kan etterforskes raskt (vinning, narkotika, orden, trafikk mv). Det er i tillegg til innsatspersonell også hundeførere og instruktører ved avdelingen, og samtlige er i kategori IP3 og IP4. Under forutsetning av at patruljen er i nærheten av Mo i Rana sentrum vil en kunne innfri kravet om responstid i forhold til Nesna og Hemnes kommune. Mo i Rana politistasjon har godkjent arrestlokale med 9 celler. I perioden 2009-2015 var 51 % av alle arrestanter på Helgeland knyttet til oppdrag/saker i Nordre Helgeland – av disse ble 6 % overført til sentralarresten i Mosjøen. Forebyggende polititjeneste ledes og koordineres av politistasjonssjefen som deltar selv i politiråd og i gruppen "Triveligere uteliv". Det foreligger plan over hvem som deltar fra politiet i tverretatlig gruppe, koordineringsgruppe SLT, koordineringsgruppe oppfølgningsteam og oppfølgningsteam for ungdom. Region Nordre Helgeland har egen etterforskningsavdeling med god kompetanse innen flere fagfelt som seksuelle overgrep, alvorlige voldssaker og drap, tilrettelagte avhør, radikalisering, sokkel/sjøfart, miljøsaker, organisert kriminalitet, narkotika samt etterforskningsledelse. Avdelingen har også koordinerende kriminaltekniker, familievoldskoordinator og miljøkoordinator, og personellet bistår ved behov i andre deler av Helgeland. Etterforskningsavdelingen har ansvar for drift av kommunikasjonskontroll, og kompetansen innen organisert kriminalitet har vært brukt aktivt i forbindelse med etterforskning og retteføring av større narkotikasaker siden 2002. 35 Det foreligger også noe kompetanse innen bruk av andre utradisjonelle etterforskningsmetoder, bl.a. informantbehandling. Personell fra etterforskningsavdelingen inngår i vakt– og beredskapstjenesten i Nordre Helgeland. Dette kan medføre at etterforskningen av straffesaker blir skadelidende grunnet fravær av etterforskere som må utføre andre hendelsesstyrte oppgaver. I noen tilfeller har det også medført manglende kontinuitet i straffesaksarbeidet. Forebyggende arbeid har – på grunn av bemanningssituasjonen - ikke vært mulig å prioritere slik ønskelig. Spesielt på Nesna og i Hemnes har det vært vanskelig å prioritere og planlegge forebyggende aktivitet med uniformert patrulje. Uniformert patrulje har i hovedsak oppholdt seg i de mer sentrale strøk der det er forventet størst aktivitet. Det har imidlertid vært utført en del forebyggende tjeneste av SLT koordinator i Hemnes, Nesna, Lurøy og Træna. Sivilavdelingen har det meste av oppgaver innen forvaltning og sivil rettspleie, som pass, kjøresedler, våpen, tvang, forliksråd, gjeldsordning, hovedstevnevitne mv. Avdelingen bemanner også skranke/publikumsmottak. Det er bred kompetanse på avdelingen spesielt i forhold til gjeldsordning. I 2015 ble utlendingsforvaltningen flyttet til Mosjøen,og det er i den forbindelse registertfrustrasjon fra publikum som nå får mer enn 10 mil å reise for behandling av sin sak. Folkeregisteret for utlendinger er lokalisert til Skatt nord som ligger i Mo i Rana, og utlendinger må innom Skatt nord for registrering før de får behandlet sin sak i Mosjøen. Innenfor sivil rettspleie er ca. 50 % av sakene knyttet til sivilavdelingen i Mo i Rana. På Hemnes er det den sivilt tilsatte som utfører hovedtyngden av de sivile oppgavene og på Nesna er hovedtyngden av de sivile oppgavene overført til sivilavdelingen i Mo i Rana. Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering i Nordre Helgeland er preget av ressursknapphet. Det er allerede utført effektiviseringstiltak ved at personell fra både Hemnes og Nesna lensmannskontor inngår i vakt- og beredskapstjenesten. Det samme gjelder personell fra etterforskningsavdelingen som regelmessig må forlate sitt arbeid for å utføre vakt -og beredskapstjeneste. Det hender også at de må avbryte planlagte oppgaver, f.eks. avhør, for å utføre operativ tjeneste. Dette er uheldig, men det har vært nødvendig grunnet manglende politiressurser. Operative politiledere har også bidratt til å styrke beredskapen, med den konsekvens at vi har hatt periodevis fravær av ledelse på grunn av krav om vedlikeholdstrening. Vi har god erfaring med straksetterforskning og mange straffesaker opprettes og ferdigstilles ved operativ avdeling. Vi ser likevel at en bedre bemanningssituasjon – både på operativ avdeling og etterforskningsavdelingen – hadde gitt de ansatte bedre muligheter til å prioritere sine primæroppgaver. Etterforskerne kunne hatt mer fokus på straffesaksbehandlingen og den operative avdelingen kunne konsentrert seg om å ivareta vakt- og beredskapstjenesten for hele regionen. Ved å ha tilstrekkelig med ressurser på operativ avdeling vil det være mulig å planlegge tjeneste/patrulje i ytre strøk, håndtere større/alvorlige hendelser bedre, samt holde tilsyn med arrest. Dagens organisering av arrest oppleves som uhensiktsmessig fra denne enheten, og medfører betydelig ressursbruk til å transportere fanger. Arrestanter skal som hovedregel transporteres til sentralarresten i Mosjøen og transportetappe t/r Mosjøen er ca. 3 timer. Videre fører dette ofte til at politipersonell fra Mo i Rana må reise til Mosjøen neste dag for å avhøre den pågrepne. Ordningen medfører også "uheldig" utøvelse av polititjenesten, ved at personer som skulle vært innsatt i arrest i stedet blir hjemkjørt av patruljen. Ressursbruken ved å foreta transport til Mosjøen blir da vurdert opp mot øvrige ordensoppdrag, eller hvor mange tjenestepersoner som blir igjen når politiressurser flyttes ut av byen. På sikt gir dette uheldige signaler til publikum og kan 36 tas til in nntekt for at a politiet ik kke er hand dlekraftige nok. Det kan også bid dra til utryg gghet i samfunnet når pollitiet ikke har h kapasite et, eller at en e må ventte uforholdssmessig len nge på bistand fra politiett. sannsynlig at antall arrrestdøgn v ville økt hvis det hadde vært resssurser til å Det er s bemann ne arresten n på Mo. I de d tilfeller d den pågrepne blir satt i arrest ve ed Mo i Ran na politista asjon blir tjenestepers sonell fra orrdinær styrrke "bundett opp" med d tilsyn i arrrest. Dette b betyr likevel ikke at de e ikke kan u utføre andrre oppgaverr samtidig, f.eks. opprrettelse av strafffesak, regiistersøk, te elefonavhørr mv. 3.10 R Region Indre Helgelan H nd år av komm munene Veffsn, Grane og Hattfjel ldal med ett Region Indre Helgeland bestå geograffisk område e på totalt 6617 kvadrratkilomete er og ca.16 000 innbyg ggere. Vefs sn er den sttørste komm munen i reg gionen med 13 1 427 innb byggere, og g Mosjø øen er størsste by med ca. 10 000 in nnbyggere.. Grane og Hattfjelldal er je evnstore me ed hhv 1462 og 1465 in nnbyggere. Indre Helgeland ligger senttralt på Helge eland og Mo osjøen har flyplass f med daglige d forb bindelser til både Bodø og Trondhe eim. Nordlandsbanen og E6 går tvers en og gir go ode gjennom regione transp portmulighe eter både sørover s og no ordover. I tiillegg er de et daglig ge bussforb bindelser fra a Mosjø øen til bl.a. Hattfjellda al, Brønn nøysund, Sa andnessjøe en og Mo i Rana. R Langss E6 er avs standen mellom fylkesgre ensen mot Trøndelag og Korrgfjelltunellen på 145 km m. Fra Mosjø øen til Hattfjelldal (sen ntrum) er det d 80 km, og fra Mossjøen til Tro ofors er det 40 km. Det er riksgrense e mot Sverg ge på tre grenseoverg ganger, alle e i Hattfjelld dal une. kommu d er det to tjenesteste eder - Mosjjøen politisttasjon og G Grane og På Indrre Helgeland Hattfjelldal lensma annskontorr - som sam mmen utgjø ør Region In ndre Helgelland. nheten registrerte i 20 015 totalt 1 1366 straffe esaker – de et utgjør 30 0 % av den totale Driftsen mengde e straffesak ker registre ert i gamle Helgeland politidistrik kt. Det regisstreres fles st straffes saker innen vinning, narkotika og g trafikk, men m regione en har også å en høy an ndel voldssaker og saker som omhandler vo ld i nære re elasjoner og seksuelle e overgrep. e ble det re egistrert 12 223 straffessaker ved Mosjøen M politistasjon o og 143 Av disse straffes saker ved Grane G og Ha attfjelldal le ensmannsk kontor. I tillegg komm er saker so om hører in nn under Økoteamets arbeidsom råde. Økotteamet har saker fra h hele Helgela and, og hadd de i 2015 to otalt 73 sak ker. 37 Anmeldte saker per region ‐ Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Indre 30 % Region Nordre 47 % Region Ytre 14 % Region Indre Helgeland registrerte i samme periode 4277 politioppdrag, hvilket utgjør 35 % av den totale mengde oppdrag på Helgeland. Dette omfatter blant annet ulike typer ordensoppdrag, trafikk, helse, etterforsking, fremstilling, vakthold, redning, søk mv. I tillegg til det personellet som er organisert i region Indre Helgeland har regionen også personell lokalisert i Mosjøen med distriktsovergripende oppgaver, som påtalejurister, Fellesoperativ enhet og Administrativ enhet som følge av at Mosjøen har vært administrasjonsstedet for Helgeland politidistrikt. Politistasjonssjefen i Mosjøen har overordnet ansvar også for de ansatte ved Grane- og Hattfjelldal lensmannskontor. Mosjøen politistasjon er organisert med døgnkontinuerlig vakt og beredskap som betjenes av en ordensavdeling med totalt 5 vaktlag i turnus. Ansatte ved Grane- og Hattfjelldal lensmannskontor, etterforskere og operativ leder inngår som del av turnusen. Hvert vaktlag har innsatsleder og innsatspersonell i kategori IP3 og/eller IP4. Ordensstyrken i Mosjøen har ansvar for vakt og beredskap i hele region Indre Helgeland 24/7. I tillegg har de vakt og beredskap for region Ytre Helgeland deler av uka, og denne beredskapen utgjør ca .50 % av tiden utenfor normal kontortid i Ytre Helgeland. Mosjøen politistasjon har publikumsbetjening hver dag i kontortid, og på ettermiddag/kveld og natt etter avtale. Det er kontortid i Grane kommune torsdager kl 9-15, samt tilstedeværelse enkelte andre dager i tillegg. Det er kontortid i Hattfjelldal kommune tirsdager kl. 9-14. Dette utføres av politiutdannet personell på begge steder. Ved Mosjøen politistasjon er det i tillegg til politioperative stillinger også søkshunder, instruktører innen våpen/taktikk, hundeinstruktør med ansvar for hele Helgeland og kjøreinstruktører. Mosjøen har kompetanse innen beredskapsplanlegging, tjenesteplanlegging og stabsarbeid, samt koordineringsoppgaver innen trafikk og forebygging, samt materiell- og våpen. Det er ikke foretatt egne målinger på responstid for Indre Helgeland, men pga. enhetens geografiske plassering vil utrykning fra Mosjøen i det alt vesentlige være innenfor kravene i hele regionen. Mosjøen har sentralarrest med arrestforvarere i helkontinuerlig turnus. Disse er i tillegg operatører ved operasjonssentralen. Personell fra Mosjøen bistår de andre driftsenhetene med møtekjøring for å redusere deres sårbarhet når vakt- og beredskapsressursen brukes til transport av arrestanter inn til sentralarresten, og på forespørsel bistår personell fra Mosjøen også ved avhør av arrestanter fra de andre driftsenhetene. 38 Arresten i Mosjøen er sikkerhetscelle for Mosjøen fengsel når det oppstår behov for dette, og personell fra Mosjøen forestår jevnlig transport og fremstilling av varetektsfanger innsatt i Mosjøen fengsel til lege, tannlege, varetektsfengslinger etc. Mosjøen politistasjon har gått bort fra tradisjonelle tenkning med etterforskeravdeling og ordensavdeling. Noe som skyldes et ønske om en bedre utnyttelse av de ressurser som enheten til enhver tid har tilgjengelig, og på den måten styrke politiberedskapen i driftsenheten. Man har i en del år jobbet med straksetterforskning og i forlengelsen av dette utviklet en arbeidsmetode som omtales som ”Pasientmodellen”. Denne innebærer at man behandler innkomne saker som en pasient og ”behandler” pasienten til den er "frisk", uavhengig av hvilket personell som til enhver tid er på jobb. Rent praktisk vil dette si at vaktlagene håndterer etterforskningen, og de arbeidsoppgavene et vaktlag ikke rekker å gjøre overtas av neste vaktlag. Slik fortsetter det til saken er ferdig etterforsket og klar til påtaleavgjørelse. Metoden er godt innarbeidet hos alle operative mannskaper og arbeidsmetoden er langt på vei den samme som ligger til grunn for "Politiarbeid på stedet". At alle må håndtere straffesaker gir tjenestepersonell en bred generalisterfaring, både på det operative og på straffesakshåndtering. I tillegg til etterforskning gjennom "Pasientmodellen" skjer det også i Mosjøen etterforskning i mer tradisjonell forstand. "Pasientmodellen" fungerer ikke optimalt i større/spesielle saker. Dette er løst ved at det i slike tilfeller tas ut personell fra ordinær beredskapsturnus som settes inn i team som jobber med saken over en viss tid. Dette gir mulighet for å håndplukke den kompetansen som sakene krever. En annen fordel er at mannskapene som blir satt inn i team opparbeider seg kunnskap og erfaring som de tar med seg tilbake i den operative hverdagen. Mosjøen politistasjon har egne etterforskningsledere, samt kompetanse innen bl.a alvorlige voldssaker, SO/FVO, kontinentalsokkelsaker, arbeidsmiljøsaker og informantbehandling, tilrettelagte avhør/sekvensielle avhør og skjult kriminalitet. I tillegg er endel andre funksjoner plassert der, som Økoteam, sikring av elektroniske spor, avhørskoordinator, analyse og PST. Høsten 2016 ble det etablert en avdeling av Barnehuset i Bodø i Mosjøen – som et prøveprosjekt. Sivilavdelingen ved Mosjøen politistasjon har koordinatoransvar for sivil rettspleie på Helgeland. Avdelingen har oppgaver innen pass, tvang, gjeld, forliksråd, kjøresedler, hovedstevnevitne, notarialforretninger og dødsfall mv. Avdelingen har også ansvar for våpenforvaltning, førerkort, sentralbord og utlendingsforvaltning. Utlendingsenheten på Helgeland er lokalisert i Mosjøen, og disse ivaretar både publikumsmottak og saksbehandling. All saksbehandling på utlendingsfeltet ble flyttet til Mosjøen i 2004/2005, og det var således kun mottak av søknader samt utstedelse av enkelte dokumenttyper som ble flyttet fra driftsenhetene og til Mosjøen i 2015. De utlendinger som trenger å oppsøke Skatteetaten for registrering, kan også få utført slike tjenester i Mo i Rana, i Brønnøysund og i Sandnessjøen. Det er etablert god kontakt med kommunene og andre samarbeidspartnere. Det er også etablert politiråd i alle kommuner i regionen. Det er jevnlige samarbeidsmøter mellom politi og barnevern, og med SMISO. Politiet sitter i koordineringsgruppen i Konfliktrådet i forbindelse med oppfølgningsteam, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. I Mosjøen er også lokalisert kompetanse innen kommunikasjonsrådgivning, IKT og administrative støttefunksjoner innen økonomi og virksomhetsstyring. Behov og erfaringer med dagens organisering Region Indre Helgeland har mange dyktige medarbeidere og oppgavene løses på en kvalitetsmessig god måte. Ressurssituasjonen gjør imidlertid at bemanningen ved Mosjøen politistasjon til tider oppleves som marginal i forhold til å drifte 24/7, og denne utfordringen har økt i takt med kravene til utdanning og vedlikeholdstrening for operativt personell. Region Indre Helgeland har til tider politiberedskap i ni kommuner, og er også 39 støtte til Nordre Helgeland nå år dette kre eves. Indre e Helgeland d har god ko ompetanse e på de ve mannskapene, noe e som har sstor betydning for den hjelp og b bistand polittiet skal operativ yte til p publikum på å Helgeland d. At alle op perative ma annskaper må håndte ere straffesa aker gir ansatte e på Indre Helgeland H god g kunnsk kap om politiets system mer og de k kan raskt iverksettte etterforrsking – ogs så i mer ko omplekse sa aker. Når personell p ta as ut av beredsk kapsturnuse en for å job bbe i etterfforskningste eam, blir de et naturlig nok noe ty ynnere bemann ning på den n daglige be eredskapen n. Men det vektlegges s å ha innsa atspersonell på jobb til enhver tid. Fordelen med "Pasie entmodellen n" som arbe eidsform op ppleves som m langt større e enn ulempe ene, og det kan vises ttil at Indre Helgeland er den drifftsenhet på Helgeland som gje ennomgåen nde siden 2 2012 har ha att høyest oppklarings o sprosent og lavest handlingstid d. Ordninge en gir god utnyttelse av operativ vt personelll og det utv vikles saksbeh en god kultur for å tenke helhetlig. sutfordringe ene og orga anisasjonsfformen gjør imidlertid at spesialiisering inne en Ressurs etterforrskning blir krevende, og det er v vanskelig å få til gode e ordningerr med mann nskap som går i turnus. Det samme e gjelder m muligheten til t å opparb beide seg errfaring og n spesielle fagfelt. f Om mråder som forebyggin ng, etterret ning, kompettanse innen krimina alteknikk og g digital spo orsikring bø ør styrkes i ny organis sasjon. Åpn ningen av Barnehu us-satellitt i Mosjøen er et tiltak som vil væ ære til beste e for utsatte e barn på Helgeland. Både fo ordi barna slipper å re eise til Barn nehus langtt unna, men di det vil n også ford pasiteten in nnen etterfo orskning på å dette felte et ved at ettterforsker//avhører slipper å øke kap bruke tid på å reis se til Bodø eller e Trond heim. nsmannsko ontor er dettte et lite tjjenestested d uten Når dett gjelder Grrane og Hatttfjelldal len mulighe et til selv å kunne hån ndtere vaktt og beredskap. Arbeid dsmiljøet err lite og sårbart, og rekruttering an nses utfordrrende. Ove r tid vil et slikt s tjenestested også å slite med å holde sin operative og g etterforsk kningsmess sige kompettanse. Av p positive elementer vedlikeh kan nev vnes at små å tjenestes sted – som Grane og Hattfjelldal H - gir lokal fforankring i kommu unene og innbyggerne opplever a at de har sin "lensman nn". 3.11 R Region Ytre He elgeland elgeland bes står av kom mmunene A Alstahaug, Leirfjord, L Herøy, H Dønn na, Lurøy og o Ytre He Træna med totalt ca. 15 000 0 innbyggerre. Alstahau ug er den største kom mmunen i re egionen me ed 7437 inn nbyggere, o og Sandnessjøen so om bysente er har ca. 6 000 innbyg ggere. Trræna er den minste ko ommunen med sine 478 innbyggere. LLeirfjord harr 2216 nnbyggere, Lurøy har 1923 innby yggere, in Herøy har 17 743 innbyg ggere og Dø ønna ar 1402 inn nbyggere. D Dette ha be efolkningstallet dobless på sommer og i fe erietiden. h en Yttre Helgeland har de ssenere år hatt øk kning i folketallet, og regionen har ro obuste lokalsamfunn i øyriket på Helgeland. Dette D har siin bakgrunn n i store æringsmoto orer innenffor laks og næ olljeindustri, og medføre er både arrbeidstilflyttting og nulll arbeidsled dighet. Allstahaug ko ommune err dessuten en av de e kommune ene i Norge e som bosettter yktninger i forhold f til størrelse. s K Kommunen planlegger godt i forh hold til integ grering flest fly 40 og det er lite kriminalitet som kan tilbakeskrives til disse befolkningsgruppene. Sandenssjøen er regionsenter i forhold til videregående skoler og har utdanninger på høgskolenivå. Sandnessjøen er også oljebasehavn for Norskehavet, med stadig større aktivitet etter hvert som oljeindustrien flytter seg nordover. Sandnessjøen havn har flere tusen anløp i løpet av året, og er et naturlig knutepunkt for maritim næringsvirksomhet, industri og passasjertrafikk. I tillegg har Sandnessjøen lufthavn. Ytre Helgeland registrerte i 2015 totalt 632 straffesaker – det utgjør 14 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Helgeland politidistrikt. Av disse ble det registrert 501 straffesaker ved Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor, 78 straffesaker ved Lurøy og Træna lensmannskontor og 53 straffesaker ved Herøy og Dønna lensmannskontor. Anmeldte saker per region ‐ Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Indre 30 % Region Nordre 47 % Region Ytre 14 % Driftsenheten registrerte i samme periode 1542 politioppdrag, som omfatter ordensoppdrag, trafikk, helse, etterforsking, fremstilling, vakthold, redning, søk mv. Dette utgjør 12 % av den totale mengde oppdrag på Helgeland. Ytre Helgeland driftsenhet består av Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor, Herøy og Dønna lensmannskontor og Lurøy og Træna lensmannskontor. Driftsenheten ledes av lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, og mesteparten av politiressursene driftes fra dette tjenestestedet. Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor er organisert med en politiavdeling og en sivil avdeling. Politiavdelingen har ansvar for polititjenesten ved lensmannskontoret og vakt og beredskap i hele regionen, og ansatte ved Herøy og Dønna lensmannskontor inngår som en del av turnusen. Sivilavdelingen har ansvar for alle sivile gjøremål i Alstahaug, Leirfjord, Herøy og Dønna. Ytre Helgeland har siden 2011 kun hatt aktiv polititjeneste uten reservetjeneste. Regionen har ikke nok ressurser til å dekke aktiv tjeneste 24/7, og har derfor etablert et vaktsamarbeid med Indre Helgeland for å kunne dekke hele døgnet. Ytre dekker 73 % av døgnet selv. På enkelte tider av døgnet er det liten bemanning i begge driftsenhetene, men gevinsten for Ytre Helgeland er likevel stor. Med denne ordningen klarer regionen å levere operative patruljer og beredskap på de tidene av døgnet hvor hendelser normalt skjer, og vi har også fått bedre kontroll på straffesaksbehandlingen. Vår største utfordring er likevel å stille patruljer tidsnok i ytterkantene av regionen. Vi har mange mennesker som er bosatt på øyene på Helgeland, og vi er avhengig av båtressurser for å komme oss ut dit. 41 Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor har publikumsmottak hver dag i kontortid, og etter avtale på ettermiddag og kveld. Herøy og Dønna lensmannskontor og Lurøy og Træna lensmannskontor har også åpent for publikum i kontortid, og tjenesten håndteres av politiutdannet personell på begge stedene. Bosettingsmønsteret i Ytre Helgeland gir noen utfordringer i forhold til tilgjengelighet og responstid. Befolkningen er ofte avhengig av bil og båt for å komme seg til lensmannskontorene, som er plassert i tre av regionens seks kommuner. Allikevel vil de fleste kunne nå lensmannskontorene i løpet av 45 min. Vi klarer også responstiden i de tettest befolkede områdene. For ca. 6000 innbyggere i øykommunene vil vi ha problemer med å klare responstidskravet utenom kontortid. Straffesaksarbeidet ledes av en politioverbetjent og straffesakskoordinator. De siste årene har det vært fokusert mye på politiarbeid på stedet, samt effektivisering i saksarbeidet. I tillegg har vi prioritert områder som familievold, seksuelle overgrep og narkotika. Etterforskningskapasiteten er økt, og det er opprettet en egen faggruppe innen narkotika og etterretning. Det er etablert gode samarbeidsordninger med kommunene, spesielt gjennom politiråd og SLT ordningen. SLT har spesielt gitt gode samarbeidsrutiner mellom Alstahaug kommune og Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor, for eksempel når det gjelder forebyggende arbeid mot unge i faresonen. Kommunen har opprettet full stilling som SLT koordinator. Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering fungerer etter forholdene bra, men bemanningssituasjonen er utfordrende. Vi har størst utfordring i forhold til vakt og beredskap. Her klarer vi ikke responstiden ved de to minste lensmannskontorene, på grunn av avstand ut til øyene og manglende båtressurs. Beredskapen er også veldig sårbar når Indre Helgeland har beredskapen for oss – og disse skal dekke beredskapen mellom trøndelagsgrensa og Korgfjellet og fra svenskegrensa til Træna fyr. Indre gjør en utmerket jobb for Ytre Helgeland ved at de tar beredskapen, men de har også egne saker og utfordringer. Med knappe ressurser blir det ikke tid til å prioritere patruljetjeneste i Ytre Helgeland. Resultatene viser at Ytre Helgeland er innenfor og på rett vei i forhold til straffesaksbehandlingen. Vi har klart å få ned restansene i regionen, og vi er mer robuste i forhold til kapasitet og saksmengde. Vi har etablert god kompetanse på de viktigste fagfeltene våre, men vi er sårbare innenfor områder hvor vi ser en negativ utvikling. Dette gjelder spesielt nettbasert kriminalitet og miljøkriminalitet. Saker som omhandler vold/familievold og seksuelle overgrep er ressurskrevende, og her er regionen sårbar ved sykdom, ferie og annet fravær. Det er et stort behov for båttjeneste i Ytre Helgeland og her er Sandnessjøen et naturlig midtpunkt med sin kommunikasjonsmessige plassering på kysten, se eget pkt 3.13. 42 3.12 R Region Søndre Helgela and k ne Vevelstad, Brønnøy ysund, Søm mna og Vega a med Søndre Helgeland består av kommunen til samm men ca. 12 000 innbyggere. Brøn e den størs ste kommu unen med ca. c 8000 nnøysund er innbygg gere, mens Vevelstad er den min nste kommunen med 507 innbyg ggere. Sømna har 2031 innby yggere, me ens Vega har 1244 innby yggere. und har egen Brønnøysu lufthavn ((med or helikopterrterminal fo flyvning tiil Norskeha avet) og hurtigrute eanløp. munene harr egne Alle komm barne- og g ungdomss skoler øysund er og Brønnø regionsen nter i forhold til ende skoleg gang. videregåe Brønnøysu undregistre ene er den størstte arbeidsp plass utenom B Brønnøy kom mmune V med 560 ansatte. I Velfjord s største har vi en av Europas er og på Sømna kalkgruve har vi Tine s er e Meierier som stor på ossteproduksjjon og genererer mye tungttrafikk til og frra fabrikken n. En av de største tra ansportørerr for melk i Norge ligge er også på Sømna.. mråder og en havbruk ksnæring i vekst. Hele e Søndre Helgeland har store landbruksom regione en har en økende turis sme - spesi elt Vega so om har verd densarvstattus – og befolkningsmengd den øker be etydelig i tid dsrommet juni-septem j mber. Søndre Helgeland driftsenhett ble oppretttet i 2010,, og består av de tre lensmannskontore ene Brønnøy og Vevelsstad, Sømn na og Vega. Driftsenhe eten ledes av en ø og g resultaterr er samlet for felles driftsenhetslleder. Oppffølging av rregnskap, økonomi nheten og har h frigjort mye politik kraft hos de e to små ko ontorene. driftsen nheten har en felles tu urnusliste ssom ivareta ar vakt og beredskap b i alle fire Driftsen kommu unene. Vaktt og bereds skapstjenessten utøves s dels i form m av aktiv ttjeneste og dels i form av v reservetje eneste. Drifftsenheten har i tillegg g mannskap på reserv vetjeneste. Vi har i lengre ttid jobbet med m å utarb beide andre e typer turn nuslister slik at vi bed dre kan ivarreta beredsk kapstjenestten ved frav vær og and dre planlagtte hendelse er. Driftsen nheten har godkjen nt innsatspe ersonell. En nheten har både instruktører i op perative dissipliner og avhørstteknikk. I likhet med resten r av N Nordland err det store avstander a p på Søndre Helgeland som utffordrer oss i forhold ti l vakt, bere edskap og responstid.. Det er ca. 40 km ensmannsk kontor og S Sømna lensm mannskonttor, og det ttar ca. 35 min m mellom Brønnøy le urtigbåt til Vega. V Fra Brønnøysun B nd til Mosjøen er det 166 km og ffra Brønnøy ysund med hu til Sand dnessjøen er e det 92 km m samt to fferger(på 20 2 og 60 min). I komm munene Brø ønnøy og Søm mna klarer vi v stort settt responstid dskravene som s er sattt, men i kom mmunene Vega V og Vevelstad er det en e utfordring. Hvis dett passer me ed fergeavg gangene, v il vi klare de d fleste e i Vevelsta ad innen 50 0 minutter. På Vega err det flere muligheter m til transport, men stedene vi vil ald dri nå responstidskrav vet med ferrge. Med brruk av båts skyss eller h h vi hurtigbåt har derimott mulighet for å nå Ve ega innen d de fastsatte tidsfristene. Dette fo rdrer imidle ertid at det er ttilgjengelig tjenestebil der vi kom mmer i land d. Per i dag har dette ffungert rim melig bra 43 i de fleste tilfellene ved at tjenestemann på Vega har hentet patruljen fra Brønnøy /Sømna. Brønnøysund har bemannet skranke/ publikumsmottak og har åpent hver dag i kontortid. Sømna og Vega lensmannskontor har mer begrenset åpningstid, og stengt enkelte dager i uka Søndre Helgeland registrerte i 2015 totalt 429 straffesaker – det utgjør 9 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Helgeland politidistrikt. Driftsenheten registrerte i samme periode 1380 politioppdrag, hvilket også utgjør 9 % av den totale mengde oppdrag på Helgeland. Anmeldte saker per region ‐ Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Indre 30 % Region Nordre 47 % Region Ytre 14 % Driftsenheten har ingen straffesaksområder som skiller seg svært negativt ut. Narkotikamiljøene er små og oversiktlige, men vi ser en negativ utvikling - spesielt i Brønnøysund og på Vega. Det er trolig en del mørketall både opp mot narkotika, vold, miljø/fauna og trafikk. Ellers har driftsenheten hatt mange familievoldssaker og sedelighetssaker i forhold til størrelsen. Det er ingen asylmottak i driftsenheten nå, men en stadig økende bosetting. Driftsenheten har en egen straffesakskoordinator/etterforskningsleder som gjennomgår og ressurssetter alle saker som kommer inn til enheten. Gjennom denne ordningen har vi klart å få "pasientmodellen" til å fungere til tross for at mye av polititjenesten er basert på reservetjeneste. Det er også etablert tett oppfølging av etterforskningsleder i forhold til de saker som trenger mer grundig etterforskning. Alle politiansatte driver med etterforskning. Driftsenheten har en egen avdeling i Brønnøysund som håndterer forvaltning og sivil rettspleie. Avdelingen ledes av en kontorsjef og de håndterer pass, kjøresedler, våpen, utlegg, tvang, forliksråd, hovedstevnevitne, gjeldsordning mv. Driftsenhetsledelsen deltar i felles politiråd med Brønnøy og Vevelstad kommuner. Det er jevnlige samarbeidsmøter mellom politi og barnevern, og lensmannen i Brønnøy møter ofte i kommunens kriseledelse. Politiet sitter i Konfliktrådets koordineringsgruppe i forbindelse med ungdoms-oppfølging og ungdomsstraff. Driftsenhetsleder deltar i lokalt øvingsforum og drifter dette sammen med helse og brann. Dette har gitt gode relasjoner mellom etatene og et godt samarbeidsklima med alle etater det er naturlig å samarbeide med. 44 Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering fungerer samlet sett veldig bra. Utfordringen er vakt og beredskap, der transport ut til Vega og Vevelstad er et problem for å opprettholde responstidskravene. Dette gjelder spesielt i tidsrommet 22-07 når ferjetrafikken stopper. På Vega har lensmannen vært nødt til å rykke ut alene tross manglende IP-godkjenning for å løse tidskritiske oppdrag. Tilbakemeldinger tyder likevel på at publikum er fornøyd med det tilbudet de får i dag. De negative tilbakemeldingene vi får er utrykninger til Vega og Vevelstad samt for liten tilstedeværelse der. Den faktoren som gjør dagens organisering mest sårbar er bemanningen. Med 9 polititjenestemenn, responstidskrav og reservetjeneste 24/7 er vi svært sårbare, og oppgaver må prioriteres bort på grunn av manglende bemanning. Alt av møtevirksomhet og vedlikeholdstrening skjer i Mosjøen/ Drevja og det utgjør 5-6 timer reisetid som går ut over disponibelt personell til vakt og beredskap. Enheten har også vært nødt til å avgi instruktør til treningssamlingene. Ved pågripelser og innbringelser har ikke enheten tilfredsstillende arrestlokaler. På grunn av reservetjeneste er det dessuten en utfordring med bemanning av arrest i tidsrommet 1500- 0800. Dette innebærer at transport av arrestant til Mosjøen medfører en kjøretur på min. 5 timer. Driftsenheten er også sårbar i forhold til større hendelser der det er behov for flere ressurser enn vakthavende patrulje. Nærmeste bistandsenhet er Mosjøen som er 162 km unna og en må regne minst 2 timer for at bistand kan være på plass. Flere av polititjenestene er i dag sentralisert til Brønnøysund slik at publikum har blitt vant til at dette er et hovedsete for politiet på Søndre Helgeland. Kommunene er fortsatt ikke alt for langt unna og regionen oppleves som et felles lokalt politi. Politiet er dessuten ofte ute på tjenestestedene og gjennomfører ulike politioppgaver som gjeldsordning, avhør, trafikktjeneste, forebyggende arbeid mv. 3.13 Nordlandskysten og øysamfunn Nordland er Norges desidert mest langstrukne fylke og strekker seg omtrent 800 km langs vei fra Bindal i sør til Andøy i nord. Nordlandskysten utgjør 25 % av Norges kystlinje, og fylket har mer enn 18 000 øyer i saltvann. Vi har bebodde øysamfunn langs hele kysten - spesielt på Helgeland – og flere av disse øyene har mer enn 1000 innbyggere. I perioder av året fordobles dessuten befolkningen i noen øysamfunn på grunn av fiskerier, bruk av hytter og fritidsboliger, festivaler mv. Vi har små lensmannskontor på flere av øyene, og kontorene preges av få ansatte og mangel på operativt personell. Dersom det oppstår en hendelse som krever politioperativ innsats, må de større driftsenhetene på fastlandet bistå med polititjeneste. Politiet er stort sett avhengig av båttransport for å komme seg ut til øyene, og de båtressursene vi har i Nordland politidistrikt har svært begrenset kapasitet og rekkevidde. Nordland politidistrikt har i dag 3 politibåter stedsplassert i Brønnøysund, Sandnessjøen og på Onøy. Båtene er små, gamle og lite funksjonelle - og heller ikke utstyrt på en slik måte at de kan brukes i vakt- og beredskapssammenheng 24/7. Båtene er ikke dimensjonert eller innredet for å ivareta politiets behov ved utrykning, transport av innsatspersonell og utstyr, transport av pågrepne, eller å bruke båtene som kontorsted ved publikumskontakt. Den største begrensningen ligger nok likevel i at båtene er for små og dårlig utrustet til å takle "storhavet" på en sikker og forsvarlig måte gjennom alle årstider. Tre av lensmannskontorene på Helgeland har ikke annen fastlandsforbindelse enn ferge og hurtigbåt på dag/kveldstid. Det gjelder lensmannskontorene på Vega, Herøy og Dønna og Lurøy og Træna, med til sammen 6800 innbyggere. I tillegg kommer Nesnaøyene. 45 Utenom fergetidene og på natten må politiet ha skyssbåt eller helikoptertransport for å frakte politimannskap til øysamfunnene for oppdrag som krever politiets bistand og tilstedeværelse. Det samme gjelder mer krevende oppdrag på dagtid, som for eksempel innbringelser, pågripelser, ransaking mv, der de små kontorene ikke har egne ressurser til å håndtere slike oppdrag. Unntatt er Lurøy og Træna, som har eget operativt personell. De siste 10 årene har oppdrag på ettermiddag, kveld, natt og helg blitt løst av mannskap fra regionssentrene, men dette er en ressurskrevende ordning. Dersom de små lensmannskontorene skal settes i stand til å nå de målene som er satt i forhold til nærhet, tilgjengelighet og en styrket vakt- og beredskap, forutsetter det enten en styrking av mannskapet eller et mer "mobilt politi" som settes i stand til å håndtere de oppdragene som oppstår. Her kan to alternative løsninger til dagens situasjon tenkes: 1. De små kontorene styrkes med politioperativt mannskap, slik at de evner å ivareta vakt- og beredskap selv. 2. De små kontorene samlokaliseres med større tjenestested og inngår i vakt- og beredskapstjenesten som utføres fra disse tjenestestedene, under forutsetning av en egnet politibåt – et mobilt kontor – som kan betjene øysamfunnene. For noen øysamfunn – for eksempel Værøy og Røst – vil dagens ordning være den mest aktuelle. Dette er små samfunn som ligger langt fra fastlandet, og tjenestestedene er avhengig av bistand fra fastlandet ved større politioppdrag. Alternativ 1 anses ikke realistisk for noen av øysamfunnene ut fra dagens økonomi og bemanningssituasjon. En slik løsning vil heller ikke kunne forsvares ut fra behov og oppdragsmengde. Alternativ 2 forutsetter større nærhet, tilgjengelighet og mobilitet. En forutsetning vil være at Nordland politidistrikt går til anskaffelse av en ny politibåt, der båtens størrelse, innredning og tekniske utrustning er slik at båten kan brukes døgnet rundt gjennom hele året (kun begrenset av værforholdene noen få dager i året). En kan i så fall tenke seg at politibåten plasseres i Sandnessjøen, som vil være et geografisk midtpunkt i et naturlig ansvarsområde med Vega i sør og Rødøy i nord. Nordland politidistrikt har sett på muligheten for å kunne sikre politiets oppgaveløsning og nærhet til øysamfunnene med en egnet politibåt, og hvorvidt dette kan være et bedre tilbud til øysamfunnene enn hva som er situasjonen i dag. Forutsetningen for å lykkes med en slik ordning må være en politibåt av en viss størrelse og båtkyndig mannskap, samt at båten er tilgjengelig 24/7 i beredskapssammenheng. I tillegg kommer den ordinære daglige/ukentlige bruken av båten for å ivareta politiets rolle og arbeidsoppgaver på øyene. Båten må kunne brukes som: mobilt kontor for Vega, Herøy, Dønna, Lurøy, Træna og evt. Rødøy transport av vakt-, beredskaps- og innsatspersonell og deres utrustning forebyggende arbeidsoppgaver En egnet båt i slik sammenheng kan være en Targa 35-40 fot eller en lignende Bklassifisert båttype. Båten må kunne brukes som "lensmannskontor på kjøl", mobilt for politiet og som et tilbud for drøyt 8000 fastboende og tilreisende i våre øysamfunn på Helgeland. En slik politibåt vil kunne være et godt alternativ til dagens små lensmannskontor, evt. et viktig supplement til disse kontorene. Politiet vil med en politibåt kunne øke den forebyggende aktiviteten på øyene og møte øyfolket der de bor, 46 vi blir mer synlige til alle døgnets tider og vi kan raskere respondere for å ivareta liv, legeme, helbred. Den store utfordringen vil imidlertid være investering i ny og funksjonell politibåt på Helgeland. Interne kostnadsberegninger tilsier at politidistriktet i overskuelig fremtid ikke vil ha økonomi til å foreta en slik investering – selv om de stedlige lensmannskontorene samtidig legges ned. Utregninger tilsier likevel at selve driften av en politibåttjeneste på Helgeland kan være lønnsom under forutsetning av at man samtidig avvikler driften ved de fire lensmannskontorene på Vega, Herøy og Dønna, Lurøy og Træna og Rødøy. Politimesteren finner det vanskelig å kunne anbefale en politibåttjeneste på Helgeland som et alternativ til dagens ordning, så lenge det ikke er avklart finansiering for en slik polititjeneste. En er likevel ikke i tvil om at det beredskapsmessig vil være en styrke for Nordland politidistrikt – spesielt for Helgeland – å etablere en politibåttjeneste som beskrevet. Den løsningen som ligger innenfor den tilgjengelige ressursrammen er å opprettholde dagens ordning. 4 Vurdering av alternativer 4.1 Overordnet organisasjonsmodell Justisministeren har besluttet overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene.4 Politimester Visepolitimester Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Stab for virksomhetsstyring PST Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for påtale Geografiske Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter driftsenheter Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie For Nordland betyr det at det skal etableres følgende funksjonelle driftsenheter: Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Felles enhet for påtale Felles enhet for etterretning, forebyggende og etterforskning PST Det skal videre etableres følgende stabsfunksjoner: Stab for virksomhetsstyring Stab for HR og HMS 4 Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet 17.02.2016: Overordnet organisasjonsmodell i politidistriktene Beslutning 47 Stab for kommunikasjon Politidistriktene bestemmer selv antall og inndeling i geografiske driftsenheter (GDE). Endringer i antall tjenestesteder og tjenesteenheter vil likevel få betydning for hvordan GDE bygges opp. Geografiske og funksjonelle driftsenheter ligger på samme organisatoriske nivå (nivå 2). Hoveddelen av politiarbeidet skal utøves i de geografiske driftsenhetene. De funksjonelle driftsenhetene skal bygges opp for å støtte de geografiske driftsenhetene med rådgivning, kapasitetsforsterkning og spesialistkompetanse, og skal håndtere bestemte oppgaver, sakstyper eller fagområder som uttrykkelig ligger til de funksjonelle driftsenhetene. I Nordland politidistrikt iverksettes de funksjonelle driftsenhetene og lederstøttestabene fra 1. mai 2017. Den nye operasjonssentralen i Bodø overtar ansvaret for hele Nordland 31. mai 2017, og de gamle operasjonssentralene i Harstad, Mosjøen og Bodø avvikles fra samme tidspunkt. 4.2 Alternative tjenestestedsstrukturer og vurdering av de mest aktuelle Det foreligger sentrale krav og føringer for endring av tjenestestedsstruktur, bl.a: Responstidskrav Maks 45 min kjøretid til nærmeste tjenestested for 90 % av innbyggerne Alle kommuner skal ha politikontakt Politiråd skal søkes etablert i alle kommuner Politi og kommune skal utvikle forpliktende handlingsplaner for forebygging I Politianalysen legges det opp at antall tjenestesteder skal reduseres, men vi skal ikke ha mindre enn 211 tjenestesteder Politimesteren i Nordland har gått nøye gjennom dagens situasjon og alle de innspill som er kommet inn gjennom interne workshops, innspill fra faggrupper og enkeltpersoner, og innspill fra kommuner og andre eksterne samarbeidspartnere. Mange har bidratt til å synliggjøre både fordeler og ulemper med dagens løsning og hvordan man ser for seg en best mulig struktur i nye Nordland politidistrikt. Alle innspill er vurdert og sammenholdt med de overordnede mål og tiltak i Nærpolitireformen. På denne bakgrunn foreslås det endringer i antall tjenestesteder. Det er viktig å etablere en mest mulig lik polititjeneste for publikum i hele Nordland, og forslag til ny tjenestestedsstruktur bærer preg av det. I tilrådningen er det blant annet lagt vekt på følgende: • • • • • • • • • Befolkningstetthet og befolkningstyngdepunkt Geografi, infrastruktur, øysamfunn Forsvarlig avstand mellom tjenestestedene (mulighet for ressursstøtte) Antall politioppdrag og kriminalitetsbilde Vakt og beredskapstjeneste (herunder etablerte vaktsamarbeid) Publikumsekspedisjon Etterforskning Forebygging og samarbeid med andre etater Ivaretakelse av sivil rettspleie, forvaltning og andre polititjenester I tilrådningen om antall tjenestesteder og lensmannsdistrikt/politistasjonsdistrikt har en tatt utgangspunkt i dagens regionordning slik at anbefalingen sammenfaller med 48 presenttasjonen av v dagens sittuasjon i ka apittel 3. In nnledningsv vis fremme es det/de mest m aktuelle e alternativ vene og diss se vurderess kort. Dere etter fremm mes det forrslag til antall lensmannsdistrikt//politistasjo onsdistrikt samt et forrslag til hvo or lederen b bør plasserres. en med det mest aktuelle alterna ativet følgerr en risiko- og sårbarh hetsvurderiing. Samme Dette e er en ugrade ert versjon og vil derffor ikke inneholde detaljer om po olitiets bere edskap m antall perrsoner på vakt, v type in nnsatspersonell, mulig ghet for resssursstøtte, slik som materie ell mv. Vurd deringen vil likevel ku nne gi et bilde b på hvillke konsekv venser fors slaget innebæ ærer. 4.3 L Lofoten 4.3.1 A Alternativ v organis sering Politime esteren harr for denne regionen v vurdert kun n 1 alternativ til antall tjenestested: Svolvær po olitistasjon og Vest-Lo ofoten lensm mannskonto or oppretth holdes som i dag. 1. S 4.3.2 V Vurdering g av det/ /de mest aktuelle alternativene. Det vil ikke være mulig m å imø øtekomme pålagte kv valitetskrav og andre m målsettinge er med en, verken med utgangspunkt i ett e av dage ns tjeneste esteder, bare ettt tjenestestted i Lofote eller om m man så hadde h etablert et nytt.. Det har he eller ikke vært noe altternativ å utvide u antall tjjenestested der. Polititje enesten i Lo ofoten har vært drifte et med to tjjenestested der over tid, og d det har ove er mange år vært et v vaktsamarb beid mellom m disse. Hensynet til geogrrafi, befolkn ningsmønstter og krim minalitetsbild de tilsier fo ortsatt to esteder i Lo ofoten. Diss se tjeneste stedene må å bemanne es og driftess slik at det tjeneste oppnås en mest mulig m kostna adseffektiv drift særlig g innenfor funksjoner f som foruts setter operativ v nærhet/tilstedevære else til situa asjonene. Når N det kun n er vurdertt et alterna ativ har det bak kgrunn i tilb bakemeldinger fra anssatte og kom mmuner, samt hvorda an tjeneste en utøves i dag. Det er også tattt hensyn ti l at innbyggerne i kom mmunene rrundt Svolv vær og r nd inn til de e to tjenestestedene – som i dag g. Leknes vil ha en akseptabel reiseavstan 4.3.3 Lofoten politistasj p jonsdistrrikt/lensm mannsdis strikt Lofoten n foreslås ettablert som m to tjenestteenheter; Svolvær po olitistasjonssdistrikt og Vestn lensmanns sdistrikt. Dette vil væ ære to jevns store tjenes steenheter som håndterer Lofoten vakt og g beredskap p fra begge e stedene. arbeid Det er etablert ett godt sama mellom m tjenestesttedene og dette forutse ettes videre eført og videreu utviklet i ny y struktur. Den foreslåtte organissasjon frem mstår som de en mest ak ktuelle for å oppfylle målene i n. nærpolitireformen a Svolværr Leder av politisttasjonsdistrrikt anbefales stedsplassert i Sv volvær. Led der av ofoten lenssmanns-distrikt Vest-Lo anbefales stedspl assert på Leknes. L 49 4.3.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Lofoten Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Leknes og Svolvær. Ny organisering vurderes ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht. intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i politistasjonsdistrikt/lensmannsdistrikt, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil tjenesteenhetene få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Lofoten – både Svolvær politistasjonsdistrikt og Vest-Lofoten lensmannsdistrikt - bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Svolvær politistasjonsdistrikt og Vest-Lofoten lensmannsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres (politi) 0 Årsverk som berøres (sivil) 0 Økonomiske og administrative Antall tjenestesteder og bemanning av konsekvenser disse endres ikke. Det er derfor ingen Hva frigjøres av økonomiske økonomiske gevinster gevinster knyttet til EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster Antall tjenestesteder og bemanning av knyttet til biler og materiell? disse endres ikke. Det er derfor ingen økonomiske gevinster 50 Gevinster og utfordringer Gevinster: Utfordringer: Den tidligere regionmodellen EBA kostnader(husleie m.v.) deles opp og det etableres to reduseres ikke likestilte tjenesteenheter i Helhetlig styring og ledelse må Lofoten. De to enhetene vil bli ivaretatt på tross av at det likevel måtte fungere som en innføres to likestilte ledere. vaktregion i Lofoten. Det er derfor ingen gevinst å hente ut på helhetlig styring og ledelse. 4.4 Vesterålen 4.4.1 Alternativ organisering Politimesteren har vurdert fire alternative organisasjonsstrukturer i Vesterålen: 1. Sammenslåing mellom lensmannskontorene Sortland, Hadsel, Bø og Lødingen med kontorsted på Sortland. Andøy og Øksnes lensmannskontor opprettholdes. 2. Sammenslåing mellom lensmannskontorene Sortland, Hadsel, Bø, Øksnes og Lødingen med kontorsted på Sortland. Andøy lensmannskontor opprettholdes. 3. Opprettholdelse av ett eller flere av lensmannskontorene i Hadsel, Bø eller Lødingen, i tillegg til Sortland, Øksnes og Andøy lensmannskontor. 4. Sammenslåing mellom lensmannskontorene Sortland, Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy og Lødingen med kontorsted på Sortland. 4.4.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Internt er det kommet flest innspill som støtter alternativ 2, dvs. at Andøy lensmannskontor opprettholdes mens de øvrige slås sammen med Sortland lensmannskontor. Dette har sammenheng med hvordan tjenesten - inkludert vakt og beredskap i området håndteres i dag. Kommunene i Vesterålen er skeptiske til sammenslåingene og frykter at polititjenesten i de berørte kommunene skal bli dårligere. De er også bekymret for at en sammenslåing av lensmannskontorene vil redusere politiets muligheter til å være et "nært" politi. Alternativ 4 anses lite hensiktsmessig når en ser på avstand til og befolkningstetthet på Andøy. Det er 90 minutter kjøreavstand mellom Sortland og Andøy, og avstanden anses for stor til å kunne utøve polititjeneste i området med utgangspunkt fra Sortland. Når det gjelder alternativ 3 er de aktuelle tjenestestedene vurdert som veldig små tjenestesteder uten mulighet til å utøve tilfredsstillende vakt og beredskapstjeneste på egen hånd. Det er allerede etablert et vaktsamarbeid i regionen og det vil være hensiktsmessig med et felles oppmøtested for alle operative mannskaper. Flere av de små tjenestestedene har reduserte åpningstider i dag og begrensede muligheter til å opprettholde gode fagmiljø. Avstanden mellom Sortland og de mindre lensmannskontorene er så kort at det er forsvarlig å ha en felles vakt og beredskapstjeneste med utgangspunkt på Sortland. Sammenslåing av disse lensmannskontorene vil gi mer politikraft. Herunder er det tatt hensyn til befolkningstetthet, avstander og infrastruktur, 51 samt an ntall politioppdrag og sakstilfang g. Innbygge erne i komm munene run ndt Sortland vil dessute en ha en ak kseptabel re eiseavstand d inn til Sorrtland lensm mannskonttor. de Øksnes et i tillegg til t Sortland og Andøy foreslått å oppretthold I alternativ 1 er de ar 4500 inn byggere og g er en kom mmune i ve ekst. Det err en lensmannskontor. Øksnes ha une med sto or aktivitet innen fiske erinæringen n med mye e sesongbettont arbeid og kommu mange utenlandsk ke arbeidere. Kriminal iteten har vært v økend de, spesieltt inne vinning og narkotik kakriminalitet. 4.4.3 V Vesteråle en lensma annsdistrrikt Polititje enesten i Ve esterålen fo oreslåes eta ablert som et lensman nnsdistrikt bestående av Sortland lensmann nskontor, Øksnes Ø lenssmannskontor og Andø øy lensman nnskontor. Dette fremstår som s det me est aktuelle e alternativ vet for å op ppfylle måle ene i nærpolitireformen. blert et vakttDet er allerede etab samarbeid i område et og enheten av som settes til ansees å fylle de kra et lensma annsdistriktt. n lensmannsdistrikt Leder av Vesterålen anbefales s stedsplasssert på Sorrtland – som er de et største ttjenestested det i lensmann nsdistriktet,, og vaktom mrådet vil være sammenfal s lende med lensmann nsdistriktet . 4.4.4 Risiko og g sårbarh hetsvurde ering – Ve esterålen lensman nnsdistrik kt g beredskap p Vakt og Vakt og g beredskap p ivaretas i dag av en samlet sty yrke mannskaper fra S Sortland lensmannskontor. Beredskap pen er ivare etatt hele døgnet d og dekker d Vestterålen foru uten kontor. And døy lensma annskontor dekker deler av bered dskapen se elv, men Andøy llensmannsk understtøttes av pa atruljen på Sortland. N Ny organise ering vurde eres i forho old til forslaget ikke å påvirk ke responsttid eller tilg gjengelighe et i forhold til t dagens organiserin o g. gging Forebyg Oppretttelse av politikontakt i hver kom mune vil gii et bedre samarbeid s b både med kommu unene og an ndre eksterrne aktører som det er naturlig å samarbeid de med. En n politikontakt kan i større grad drive må lrettet fore ebygging sa ammen med d kommune ene og og et tetterre samarbe eid vil bidra a til at riktig ge tiltak blir satt inn p på rett sted til rett andre, o tid. Poliitikontakten n skal ihht. intensjone en styrke det forebygg gende og tv verrfaglige arbeide et med kom mmunene gjjennom uke entlig dialog og kontakt. Dette sa ammen me ed utvikling av politirråd vil gi ettt utvidet fo okus på dett tverretatlige forebyg gende arbe eidet. visering av politiets tje enestestruk ktur skal gi politiet øktt kapasitet,, slik at den n rollen Effektiv politiet har som fo orebygger gjennom g til stedeværelse, oppdag gelsesrisiko o og premiss sleverandørr for konsekvens, vil b bli styrket. Totalt sett er vurderin ngen at politiets rolle inn nen forebyg gging av krriminalitet v vil bli styrket. 52 Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Vesterålen lensmannsdistrikt bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. I tillegg til Sortland, vil det dessuten være bemannet lensmannskontor i Øksnes og på Andøy. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Vesterålen lensmannsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres (politi) Hadsel 4,5, Bø 2, Lødingen 1 Årsverk som berøres(sivil) Hadsel 0, Bø 0,15, Lødingen 0 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Hadsel; kr 410.683,gevinster knyttet til EBA Bø; kr 271.676,Lødingen; kr 289.898,Hva frigjøres av økonomiske gevinster Kjøretøy stasjonert på Hadsel kan knyttet til biler og materiell? omdisponeres. Ingen kjøretøy fast stasjonert i Lødingen og Bø. Gevinster og utfordringer Gevinster: Lensmannsdistriktet blir geografisk uforandret slik at det er ingen gevinst å hente ut i forhold til helhetlig styring og ledelse. Enklere og mer effektiv ressursstyring Felles strategi og prioriteringer Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (4 lensmenn) Reduksjon EBA kostnader kr 972.258,- Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Utfordringer for berørte ansatte knyttet til endret oppmøtested. 53 4.5 O Ofoten 4.5.1 A Alternativ v organis sering Politime esteren harr vurdert tre alternativ ve organisa asjonsstrukturer i Ofotten: skontorene i Tysfjord og Ballange en slås sam mmen med Narvik 1. Lensmanns politistasjon. Det inng gås samarb beidsavtale med Indre Salten len smannsdisttrikt om a at Tysfjord vestside betjenes fra a Innhavet lensmannskontor. 2. Lensmanns skontoret i Ballangen slås sammen med Narvik politisttasjon. Tysfjord lensmannskontor opprettholdes. 3. Lensmanns skontorene i Tysfjord og Ballange en slås sam mmen med Narvik politistasjon, og det etableres e ett nytt lensm mannskonto or på Evene es. Det inng gås s samarbeids savtale med d Indre Sallten lensma annsdistriktt om at Tyssfjord vests side betjenes frra Innhavett lensmannsskontor. 4.5.2 V Vurdering g av det/ /de mest aktuelle alternativene. Av de n nevnte alterrnativene frremstår altternativ 3 som s det me est aktuelle , og dette må sees i sammenheng me ed allerede igangsatte e prosesser i regionen. Det har siiden 2013 vært v mført eller igangsatt flere f prosessser i Ofote en der polititjenesten e er lagt opp rundt gjennom Narvik politistasjon. Lensman nnskontore et som i dag g betjener kommunen ne Evenes, nland vil ved deling av v Midtre Hålogaland in nngå i Trom ms politidistrikt, og Tjeldsund og Skån et er foreslå ått nedlagt (Troms pd). Det forve entes økt m militær aktivitet lensmannskontore havn som tiilsier at dett bør være en polititjeneste der. I tillegg er rundt Evenes lufth den mellom m Narvik og Sortland sså stor (ca 3 timers kjøreavstand d) at det an nses avstand uhensik ktsmessig å ikke ha ett polititjene estetilbud i området. p til en e sammen nslåing med d Narvik Ballangen kommune har gitt uttrykk forr at de er positive asjon, og i Tysfjord T ko ommune err det åpnet for at polititjenesten på vestside en kan politista betjene es fra lensm mannskonto oret på Innh havet (se pkt. p 4.6). Ty ysfjord kom mmune øns sker imidlerttid at lensm mannskonto oret i Kjøpssvik skal op pprettholdes s og helst u utvides. Me ed dagens politibema anning vil det ikke væ re mulig. Det D er tatt hensyn h til b befolkningsttetthet, reiseavs stander, infrastruktur og rekruttteringsmulig gheter i forrslaget. De fleste innbygg gerne i kom mmunene ru undt Narvik k vil ha en akseptabel reiseavsta and inn til Narvik N politista asjon, og Ty ysfjord ves stside – som m har lengs st reisevei til t Narvik - vil få et forrbedret tilbud g gjennom len nsmannsko ontoret på IInnhavet. 4.5.3 O Ofoten po olitistasjo onsdistrik kt Ofoten – beståend de av Narvik politistassjon og Evenes politisttasjon foresslås etablerrt som et e felles politistasjonsd distrikt. Organiserin O ngen fremsttår som det mest aktuelle a forr å oppfylle e målene i nærpolitire n formen. Det D er allerrede etable rt en god vaktv og beredskaps b stjeneste i o området, og o enheten e an nsees å fylle e de krav som s settes s til ett politistasjo onsdistrikt.. Leder L av en nheten anb befales stedsplasse s ert i Narvik,, og vakt-o området vil v være sammenfallen nde med politistasjo p nsdistriktett. 54 4.5.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Ofoten politistasjonsdistrikt Vakt og beredskap Vakt og beredskap i området ivaretas allerede i dag fra Narvik politistasjon. Vaktområdet opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske størrelse, med unntak av Tysfjord vestside, slik som i dag. Ansvaret for polititjenesten på vestsiden av Tysfjorden foreslås ivaretatt – gjennom en samarbeidsavtale - av Indre Salten lensmannsdistrikt og nytt lensmannskontor på Innhavet. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt i forhold til dagens organisering. Når det gjelder Tysfjord vestside vil innbyggerne oppleve en forsterket beredskap. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihh.t intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet blir styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Ofoten politistasjonsdistrikt bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. 55 Ofoten politistasjonsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres (politi) Ballangen 2, Tysfjord 1, Årsverk som berøres (sivil) Ballangen 1, Tysfjord 1, Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Ballangen; 173.633,gevinster knyttet til EBA Tysfjord (Kjøpsvik); 316.330,Tysfjord (Drag) 31.892,- (kontrakt er oppsagt av fremleier Tysfjord kommune). Hva frigjøres av økonomiske gevinster Kjøretøy stasjonert i Ballangen kan knyttet til biler og materiell? omdisponeres. Ingen kjøretøy fast stasjonert i Tysfjord. Gevinster og utfordringer Gevinster: Politistasjonsdistriktet er uforandret i geografisk område (med unntak av de delene som går til Troms) slik at det er ingen gevinster å hente ut i forhold til helhetlig styring og ledelse. Felles strategi og prioriteringer Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (2 lensmenn) Reduksjon EBA kostnader kr 521.855,- Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Utfordringer for berørte ansatte knyttet til endret oppmøtested. 4.6 Indre Salten 4.6.1 Alternativ organisering Politimesteren har vurdert tre alternative organisasjonsstrukturer i Indre Salten: 1. Saltdal og Beiarn lensmannskontor slås sammen med Fauske og Sørfold lensmannskontor på Fauske. Lensmannskontorene i Hamarøy og Steigen slås sammen til et felles kontor plassert på Innhavet i Hamarøy kommune og det inngås en samarbeidsavtale med Ofoten politistasjonsdistrikt om at polititjenesten på Tysfjord vestside betjenes fra Innhavet lensmannskontor. 2. Lensmannskontorene i Saltdal og Beiarn, Fauske og Sørfold, Hamarøy og Steigen slås sammen til ett kontor på Fauske. Tysfjord slås sammen med Narvik politistasjon. 3. Saltdal og Beiarn lensmannskontor slås sammen med Fauske og Sørfold lensmannskontor på Fauske. En eller begge av lensmannskontorene i Hamarøy og Steigen består og Tysfjord slås sammen med Narvik politistasjon. 56 4.6.2 V Vurdering g av det/ /de mest aktuelle alternativene. Av de n nevnte alterrnativene frremstår altternativ 1 som s det me est aktuelle . Dette underby ygges av de tilbakeme eldinger en n har fått fra egne ans satte og kom mmuner sa amt erfaring ger med hv vordan tjene esten - inklludert vakt og beredskap - funge erer i dag. Forslaget innebærrer at Tysfjo ord lensma annskontor slås sammen med Ofo foten asjonsdistrikt, men at polititjenessten på ves stsiden av Tysfjord T hå åndteres av v Indre politista Salten llensmannsd distrikt gjennom en sa amarbeidsa avtale. Her vil en finne e lokale løs sninger hva gje elder foreby yggende arb beid i komm munen, politikontakt og o deltakelsse i politirå åd. es lite hensiiktsmessig når en tar hensyn til avstanden fra Fauske e til Alternattiv 2 ansee innbygg gerne i Ham marøy og Steigen. Ressponstidkra avet vil ikke e være mul ig å oppfylle, heller ik kke kravet om at innb byggerne sk kal nå et tje enestested innenfor 4 45 minutter. e de aktue elle tjeneste estedene vu urdert som små Når dett gjelder altternativ 3 er tjeneste esteder ute en mulighett til å utøve e tilfredsstilllende vakt og beredsk kapstjeneste på egen hå ånd. Det err i dag etab blert et vakttsamarbeid d i regionen n, og samm menslåing viil utvilsom mt gi mer politikraft. p n mener at alternativ 1 er det me est aktuelle e alternativ vet, er det blant b Når politimesteren att hensyn til befolkniingstetthet,, avstanderr og infrastruktur. Avsstanden fra a både annet ta Narvik o og Fauske er for lang til at de ak ktuelle kom mmunene ka an betjeness derfra. La ager man et nytt tjenes stested på Innhavet v vil dette kun nne dekke både Hama arøy, Steige en og Tysfjord d vestside gjennom g en n samarbeiidsavtale. Innbyggerne i kommu nene rundtt dette tjeneste estedet vil få en aksep ptabel reise eavstand in nn til Innhavet, og en vil kunne bemann ne kontorett slik at vak kt og bered dskap dekke es på en be etryggende e måte. 4.6.3 I Indre Sallten lensm mannsdis strikt Region Indre Salte en foreslås etablert so om et lensm mannsdistrikt beståend de av et lensmannskonttor på Fausske som dekker mmunene Fa auske, Sørffold, Saltda al og kom Beia arn, og et le ensmannsk kontor på In nnhavet som m dekker ko ommunene Hamarøy og o Steiigen, samt vestsiden a av Tysfjord d gjen nnom en sa amarbeidsa avtale. n fremstår som den mest m Organiseringen uelle for å oppfylle o må ålene i aktu nærrpolitireform men. Enhetten ansees å fylle de krav k som se ettes til et lensmannsdistrikt. er av enhetten anbefalles stedspla assert Lede på Fauske. F Fau uske er dett største tjen nestestedet, og vaktom mrådet vil være v sam mmenfallend de med len smannsdistriktet. 57 4.6.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Indre Salten lensmannsdistrikt Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas allerede i dag av Fauske og Sørfold lensmannskontor, og delvis Hamarøy og Steigen lensmannskontor. I forslag til ny organisering foreslår en å samle polititjenesten i Nord-Salten på et felles kontor på Innhavet – der de også får ansvar for polititjenesten på Tysfjord vestside gjennom en samarbeidsavtale. Sammenslåing vil gi mer politikraft, og ny organisering vil styrke vakt og beredskapstjenesten i Nord-Salten. For lensmannsdistriktet totalt vil forslaget til ny organisering ikke påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt i forhold til dagens organisering. Vaktregionen opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske område og beredskapen betjenes fra Fauske og Innhavet. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht. intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker forbedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Indre Salten lensmannsdistrikt bli styrket, spesielt i NordSalten. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. 58 Indre Salten lensmannsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) Saltdal og Beiarn 3,3, Hamarøy 4, Steigen 3 Årsverk som berøres (sivil) Saltdal og Beiarn 2,8, Hamarøy 1, Steigen 0,7 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Saltdal og Beiarn; kr 681.439,gevinster knyttet til EBA Hamarøy lensmannskontor; kr 125.200,Steigen lensmannskontor, kr 158.745,Husleie for nytt lensmannskontor Innhavet antas å ligge innenfor innspart husleiekost ved terminering av kontrakter i Hamarøy og Steigen. Hva frigjøres av økonomiske gevinster Kjøretøy stasjonert i Saltdal og Beiarn, knyttet til biler og materiell? samt Hamarøy og Steigen kan omdisponeres. Gevinster og utfordringer Gevinster: Lensmannsdistriktet får ingen geografiske endringer slik at helhetlig styring og ledelse er uforandret. Felles strategi og prioriteringer Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (2 lensmenn) Reduksjon EBA kostnader kr 681.439,- Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Utfordringer for berørte ansatte knyttet til endret oppmøtested. 59 4.7 S Sentrum m Salten (Bodø) 4.7.1 A Alternativ v organis sering Politime esteren harr vurdert 2 alternative e organisasjjonsstruktu urer i Sentrrum Salten.. stasjon opp prettholdess med egne tjenestesteder på øye ene Værøy og 1. Bodø politis Røst. 2. Bodø Politis stasjon opp prettholdes . Værøy og g Røst lensm mannskonto or avvikles og ø øysamfunn nene betjenes fra Bodø ø ved behov. 4.7.2 V Vurdering g av det/ /de mest aktuelle alternativene Av de n nevnte alterrnativene frremstår altternativ 1 som s det me est aktuelle . Dette underby ygges av tilbakemeldinger fra ko ommunene Værøy og Røst og de e utfordringer som ligger i infrastruktur og reiseavstand me ellom Bodø ø og Værøy og Røst. S Samarbeide et mellom Bodø polittistasjon og g Værøy og Røst lensm mannskonto or har overr tid vært godt og e løsninger for håndte ering av vak kt og bered dskap, foreb byggende det er ffunnet gode tjeneste e, etterfors sking og siv vile oppgave er. es lite hensiiktsmessig når man se er på avsta anden og re eisemulighe etene Alternattiv 2 ansee mellom Værøy og Røst og Bo odø. Verken n på Værøy y eller Røst vil man ku unne oppfylle om at innby yggerne sk kal nå et tje enestested innenfor 45 5 minutter.. Selv om disse d kravet o tjeneste estedene vil være små å med et m minimalt antall ansatte e, vil man liikevel oppffylle minstek kravet for et e tjenestes sted med da ning. agens ordn n mener at alternativ 1 er det me est aktuelle e, er det bla ant annet tatt t Når politimesteren sielle behov vene som øy ysamfunne ene har i forhold til avsstand og hensyn til de spes infrastruktur. Resp ponstiden ved v hjelp av v helikopte er kan oppfy ylles ved ha asteoppdra ag, og gerne i kom mmunene vil ha en aksseptabel re eiseavstand til nærmesste innbygg lensmannskontor. 4.7.3 Bodø politistasjon nsdistriktt Sentrum m Salten fo oreslås etab blert som e t politistasjjonsdistriktt bestående e av Bodø politista asjon og tje enestestede ene Værøy og Røst. Tjenesteenh T heten foresslås kalt Bo odø politistasjo onsdistrikt. Organiseriingen fremsstår som det mest e målene i aktuelle fo or å oppfylle nærpolitire eformen, o og enheten anses å fylle de krav som setttes til et politistasjo onsdistrikt. B politisstasjonsdisttrikt Leder av Bodø anbefales stedsplasse ert i Bodø – som er det størrste tjenesttestedet - og o vaktområd det vil være e sammenffallende med politistasjonsdisstriktet. 60 4.7.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Bodø politistasjonsdistrikt Vakt og beredskap All vakt og beredskap ivaretas i dag fra Bodø politistasjon. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Vaktregionen opprettholdes i samme geografiske område og beredskapen betjenes fra samme sted. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø andre steder i politidistriktet. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enhetene få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. Bodø politistasjon er i dag organisert med en egen etterforskningsseksjon som håndterer de fleste straffesakene i hele tjenesteenheten og ordningen vil fortsette i ny organisasjon. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Bodø politistasjonsdistrikt bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at lensmannskontorene på Værøy og Røst videreføres slik som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil dessuten styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. 61 Bodø politistasjonsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) Værøy/Røst 0 Årsverk som berøres (sivil) Værøy/Røst 0 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Foreslått ny organisering innebærer gevinster knyttet til EBA ingen besparelse ift. EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster Ingen besparelse knyttet til biler og materiell? Gevinster og utfordringer Gevinster: Politistasjonsdistriktet er geografisk uforandret og innebærer ingen sammenslåing av tjenestesteder annet enn at Værøy og Røst lensmannskontor deles i henholdsvis Værøy lensmannskontor og Røst lensmannskontor. Det blir derfor ingen gevinst å hente ut i forholt til helhetlig styring og ledelse. Felles strategi og prioriteringer Utfordringer: Erfaringsmessig er det en utfordring å få søkere til stilling på Værøy og Røst. 4.8 Ytre Salten 4.8.1 Alternativ organisering Politimesteren har vurdert to alternative organisasjonsstrukturer i Ytre Salten: 1. Lensmannskontorene Gildeskål, Meløy og Rødøy slås sammen til et lensmannskontor stedsplassert på Ørnes. Når det gjelder polititjenesten i området fra og med Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn etableres det en samarbeidsavtale med Nordre Helgeland politistasjonsdistrikt (Mo i Rana) 2. Lensmannskontorene Gildeskål, Meløy og Rødøy består som i dag. 4.8.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av de tilbakemeldinger politimesteren har fått fra ansatte og kommuner, samt erfaringer med hvordan tjenesten - inkludert vakt og beredskap - fungerer i dag. Det foreslås at Rødøy kommune – av formelle grunner - i sin helhet inngår i Ytre Salten lensmannsdistrikt, men på grunn av geografiske og logistikkmessige utfordringer vil det være aktuelt å etablere en samarbeidsavtale med Nordre Helgeland politistasjonsdistrikt for området fra og med Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn. Det foreligger en samarbeidsavtale for dette området i dag. Det vil også være mulig å etablere lokale løsninger hva gjelder forebyggende arbeid, politikontakt og deltakelse i politiråd. 62 Alternattiv 2 anses s lite hensik ktsmessig d da man i praksis har gått bort fra a en slik organisering for fle ere år siden fordi den ikke funge erte tilfredsstillende. B Både operattive kaper og siv vile møter i dag på et felles tjene estested på å Ørnes, no oe som har fungert mannsk fint side en 2013 og g har gitt en n bedre pol ititjeneste for hele reg gionen. n mener at alternativ 1 er det me est aktuelle e, er det og gså tatt hen nsyn til Når politimesteren an tjeneste en har fungert i period den hvor de e befolkningstetthett, avstander og hvorda e har hatt oppmøte o på Ørnes. Av standen til Bodø og Fa auske er fo or lang til at man ansatte kan ha utstrakt va aktsamarbe eid mellom disse enhe etene – det tilsier at vii må samle emennene for å få en forsvarlig v vakt og berredskapstje eneste. Sam mmenslåing g vil gi tjeneste mer politikraft enn n alternativ vet, og fagliig og sosiallt sett anse es det ikke hensiktsme essig å e små tjene estested me ed et fåtall ansatte. Dette er et område o som m har hatt store ha flere rekrutte eringsproblemer. Innb byggerne i kommunen ne rundt Ørrnes vil ha e en akseptabel reiseavs stand inn til Meløy len nsmannsko ntor, og en n vil kunne bemanne k kontoret slik at vakt og g beredskap p dekkes på å en god m måte for alle e kommune ene i region nen. 4.8.3 Y Ytre Salte en lensm mannsdisttrikt deskål, Meløy og Ytre Salten foreslå ås etablert som et lenssmannsdisttrikt beståe ende av Gild Rødø øy lensman nnskontor sstedsplassert på Ørne es. På grun nn av de lan nge avstandene anse es det ikke hensiktsm essig å etablere et felle es distrikt med m Bodø p politistasjon nsdistrrikt eller Indre Salten lens smannsdistrrikt. annsdistriktt i Ytre Saltten Et eget lensma mstår som det d mest ak ktuelle for å frem oppffylle målene i nærpoli tireformen, og enhe eten ansees å fylle de e krav som settes til ett lensmann nsdistrikt. er av enhetten anbefalles stedspla assert Lede på Ørnes, Ø og vaktområde v et vil være sam mmenfallend de med lenssmannsdisttriktet. Lensma annsdistrikttet er sårba art ved sykd dom og annet fravær,, og det vil derfor værre aktuelt å etablere en samarb beidsavtale//et vaktsam marbeid me ed Bodø pollitistasjonsdistrikt. Avstand den i forholld til respon nstid ansess likevel forr lang til at et slikt sam marbeid kan n være hovedre egelen. 4.8.4 Risiko og g sårbarhetsvurde ering – Ytre Salten n lensman nnsdistrik ktet g beredskap p Vakt og All vaktt og bereds skap ivareta as i dag fra Meløy lens smannskontor. Ny org ganisering vurdere es i forhold til forslage et ikke å på åvirke respo onstid eller tilgjengelig ghet negatiivt sammenlignet med dagens organisering o g. Vaktregio onen oppre ettholdes i a all hovedsa ak i ke område og o beredsk kapen betje enes fra sam mme sted. samme geografisk 63 Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Ytre Salten bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. 64 Ytre Salten lensmannsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) Gildeskål 2, Rødøy 0,5 Årsverk som berøres (sivil) Gildeskål 1 , Rødøy 0 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Gildeskål; kr 226.014,gevinster knyttet til EBA Rødøy; kr 123.587,Hva frigjøres av økonomiske gevinster knyttet til biler og materiell? Gevinster og utfordringer Gevinster: Lensmannsdistriktet får ingen geografiske endringer. Selv om tre kontorer slås sammen til ett har styring og ledelse i praksis blitt håndtert slik det er foreslått i politimesterens innstilling. Enklere og mer effektiv ressursstyring Felles strategi og prioriteringer Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (2 lensmenn) Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Oppmøtested har de siste årene vært med utgangspunkt i Ørnes slik det blir ingen endringer i oppmøtested for medarbeiderne på de kontorene som slå sammen. 4.9 Nordre Helgeland 4.9.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert tre alternative organisasjonsstrukturer i Nordre Helgeland: 1. Mo i Rana politistasjon og Hemnes lensmannskontor slås sammen. Nesna lensmannskontor opprettholdes og Lurøy og Træna lensmannskontor flyttes organisatorisk fra Ytre Helgeland til Nordre Helgeland. Det inngås et samarbeid med Ytre Salten lensmannsdistrikt om at Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn betjenes fra Nordre Helgeland politistasjonsdistrikt. 2. Mo i Rana politistasjon, Hemnes lensmannskontor og Nesna lensmannskontor slås sammen. Lurøy og Træna lensmannskontor flyttes organisatorisk fra Ytre Helgeland til Nordre Helgeland: Det inngås et samarbeid med Ytre Salten lensmannsdistrikt om at Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn betjenes fra Nordre Helgeland politistasjonsdistrikt. 3. Mo i Rana politistasjon, Nesna lensmannskontor og Hemnes lensmannskontor opprettholdes, men Hemnes lensmannskontor flyttes til Korgen. Lurøy og Træna lensmannskontor flyttes organisatorisk fra Ytre Helgeland til Nordre Helgeland. Det inngås et samarbeid med Ytre Salten lensmannsdistrikt om at Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn betjenes fra Nordre Helgeland politistasjonsdistrikt. 65 4.9.2 V Vurdering g av det/ /de mest aktuelle alternativene. Politime esteren harr kommet frem til at a alternativ 1 er det mes st aktuelle alternative et for organisering i Nordre Helgela and, dvs. att Hemnes lensmannsk kontor slås sammen med m Mo politistasjon og at dett inngås et samarbeid med Ytre Salten S lens mannsdistrrikt om i Rana p deler av v Rødøy ko ommune. Viidere at Lurrøy og Træ æna lensman nnskontor iinngår inn i denne tjeneste eenheten. Nordre N Helg geland blir da et politiistasjonsdis strikt bestå ående av Mo o i Rana politista asjon, Nesn na lensmannskontor, ssamt Lurøy y og Træna lensmannsskontor. esteren harr mottatt fle ere innspill på at Hem mnes lensma annskontorr - på grunn n av Politime befolkningstetthett, avstand, politioppdrrag, krimina alitetsbilde mv - bør o opprettholdes og ger omtren t "midt i mellom" Mo i Rana og M Mosjøen, og g med flyttes ttil Korgen. Korgen ligg ny E6 v vil utrykning gstiden fra et av de to o stedene være v akseptabel (ca 4 40 min). De e ansatte e ved lensm mannskontoret i Hemn es deltar i dag i vakto ordningen v ved Rana politista asjon, og in nnbyggerne e i Hemnes kommune vil ha en akseptabel rreiseavstan nd inn til Mo i Rana. En vil v derfor ikke anbefale e at dette le ensmannsk kontoret op pprettholdes s. n foreslår å oppretthollde lensmannskontore ene på Lurø øy og Træna samt Når politimesteren er det fordi målene i politireform p men ellers vanskelig ka an oppfylless. En foreslår Nesna e likevel å flytte den n organisato oriske tilhø ørigheten fo or Lurøy og Træna fra Ytre Helge eland til til Nordre Helgelan nd på grunn n av infrasttruktur og muligheten ne for å hån ndtere vaktt og kap. Det sa amme gjelder for delerr av Rødøy kommune, der det fo oreslås etab blert en beredsk samarb beidsavtale mellom Ytrre Salten le ensmannsdistrikt og Rana R politisttasjonsdistrikt om område et fra Sørfjo orden og sø ørover inklu udert områd det Kilbogh havn. En sliik samarbeidsavtale fforeligger også o i dag. etjene fra fa astlandet – og krav till forebygge ende arbeid d, Øysamffunn er krevende å be etableriing av polittikontakt og g politiråd fforutsetter en viss polititjeneste på øyene. Det samme gjelder forr mindre sa amfunn – so om Nesna - som ligge er såpass la angt unna andre a tjeneste esteder at det d vanskeliggjør en ssentralisering. Politime esteren vurrderer på denne d bakgrun nn at disse små tjenes stestedene e bør oppretttholdes. Se for øvrig eget punktt om øysamffunn og båtttjeneste i kap k 3.13. ningen er det tatt hensyn til befo olkningstettthet, avstan nder og hvo ordan tjene esten I tilrådn har fungert frem til t nå. Avsta andene i re egionen er slik s at det vil v være he nsiktsmess sig å størstedelen n av manns skapene i M Mo i Rana fo or å styrke vakt og be eredskap to otalt samle s sett i he ele regione en. Innbygg gerne i kom mmunene ru undt Rana vil v ha en ak kseptabel reiseavs stand inn til Mo i Rana a politistasjjon og de mindre m tjenestesteden ne i enheten n. 4.9.3 Rana politistasjon nsdistriktt Nordre Helgeland foreslåes etablert e som m et politisttasjonsdistrrikt beståen nde av Mo i Rana politista asjon, Nesn na lensmannskontor o og Lurøy og Træna lensmannskon ntor. Distrik ktet anbefales s kalt Rana politistasjo onsdistrikt. Det D inngås samarbeidsavtale med Ytre e Salten len nsmannsdis strikt om polititjenesten i deler av Rødøy R kommune - fra Sørffjorden og sørover inkludertt området K Kilboghavn. g fremstår som s det En slik organisering mest akttuelle for å oppfylle målene i nærpolitiireformen. Enheten an nsees å fylle de krav k som se ettes til et politistas sjonsdistrikt kt. 66 Leder av enheten anbefales stedsplassert i Mo i Rana – som er det største tjenestestedet - og vaktområdet vil være sammen-fallende med politistasjonsdistriktet. 4.9.4 Risiko og sårbarhetsvurdering – Rana politistasjonsdistrikt Vakt og beredskap Beredskapen ivaretas i dag ut fra en samlet styrke ved Mo i Rana politistasjon med støtte fra Hemnes og Nesna lensmannskontor. Beredskapen dekker Rana, Hemnes og Nesna kommune hele døgnet. Erfaring viser at det er Mo i Rana politistasjon som håndterer de fleste akutte hendelsene i Lurøy og Træna, samt deler av Rødøy (sør for Sørfjorden) der det allerede foreligger en samarbeidsavtale. Nordre Helgeland vil klare responstidskravet de fleste stedene. Det vil likevel være en utfordring å klare kravene til responstid i ytterkantene av regionen spesielt ved samtidskonflikter. Det bør derfor sees på alternativer for anskaffelse av båt eller inngåelse av avtaler med aktuelle aktører som kan foreta transport av mannskaper og utstyr. Ved sammenslåing av Hemnes lensmannskontor og Mo i Rana politistasjon kan det tenkes noe lengre responstid på dagtid ved akutte hendelser. Samtidig er det slik i dag at politipersonell fra Hemnes utfører polititjeneste tilknyttet Mo i Rana politistasjon og tidvis ikke befinner seg på lensmannskontoret. Korgen tettsted ligger uansett midt mellom Mo i Rana og Mosjøen slik at utrykning kan foretas av patrulje som er nærmest enten denne kommer fra Mo i Rana eller Mosjøen. Således anses kravene til responstid innfridd. Forebygging Slik organiseringen er i dag utføres forebyggende tjeneste av politipersonell på lensmannskontorene med bistand fra Mo i Rana politistasjon, bl.a. ved besøk i skoler. Innenfor forebyggende tjeneste er det et forbedringspotensiale slik vi er organisert i dag. Dette begrunnes med at det er for få dedikerte medarbeidere som arbeider systematisk og strategisk innenfor forebyggende arbeid. En nærpolitimodell - der hvert vaktlag har et særskilt ansvar for sitt nærområde - er introdusert, men kan ikke sies å være tilstrekkelig implementert. Dette begrunnes i at den operative styrken ofte blir avbrutt i sitt arbeid for å utføre akutte gjøremål med høyere prioritet. Det vil i framtiden bli opprettet en politikontakt i hver kommune. Politikontakten er tjenesteenhetsleders kontaktledd mellom kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet. Denne skal også ha kontakt med næringslivet og andre aktuelle aktører for eksempel lag og foreninger. Politikontakten skal gi råd og sørge for at kriminalitetsforebyggende tiltak blir fulgt opp. Denne vil være tilstede i kommunen en, eller flere dager i uken. Der politiet er integrert i lokalmiljøet, ved at de er bosatt og deltar i fritidsaktiviteter, kan dette ha betydning for å ha en bedre oversikt og kjennskap til lokalmiljøet. For å nå målene i reformene med større synlighet er det av betydning at også mindre befolkede områder blir avpatruljert av synlig politi. Ved å ha tilstrekkelig uniformert personell vil det være realistisk å nå dette målet i større grad enn tidligere. Det er også grunn til å anta at politiarbeid på stedet vil medføre at politiet i større grad sluttfører de polisiære gjøremål der de inntreffer, og at også dette kan medføre en økt tilstedeværelse av politiet. Etterforsking Slik organiseringen er i dag har Nordre Helgeland felles straffesaksportefølje og samarbeider tett om etterforskning. Nordre Helgeland bistår også andre deler av Helgeland med bl.a. kriminalteknisk team. Hemnes lensmannskontor behandler de fleste straffesaker selv, men de komplekse sakene overføres til Mo i Rana politistasjon. Leder for etterforskning er straffesakskoordinator i Nordre Helgeland. Konsekvensen av å slå sammen tjenestestedene er at samtlige straffesaker overføres fra Hemnes lensmannskontor til etterforskningsavdelingen ved Mo i Rana politistasjon. Komplekse saker fra Lurøy og Træna vil også kunne overføres til Mo i Rana. Det er sannsynlig at 67 dette kan medføre en merbelastning på nevnte avdeling, også i forhold til at personell fra avdelingen bistår andre deler av Helgeland. Samtidig vil sakene i større grad bli behandlet av kvalifisert personell som har god kompetanse på flere områder. Det er også grunn til å tro at politiarbeid på stedet vil medføre at flere saker blir ferdigbehandlet på et tidlig tidspunkt og at det derfor vil bli færre saker som overføres til etterforskningsavdelingen. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Rana politistasjonsdistrikt være styrket. Lokalkunnskap Slik Nordre Helgeland er organisert i dag, bor politiet som er tilknyttet Hemnes lensmannskontor også andre steder i regionen. Det kan ha en negativ konsekvens at politiet ikke bor i lokalmiljøet fordi de da ikke klarer å ha en tett kontakt opp mot sitt nærmiljø og således får en dårligere oversikt over kriminaliteten. På den andre siden har en ingen garanti for at det i framtiden vil være bosatt politi i nærheten av et tjenestested. Dette kan endre seg både i form av tilflytning og fraflytning av politi. Det er sannsynlig at en politikontakt i kommunen kan være en bidragsyter til å opprettholde kontakt med lokalmiljøet. Det er også sannsynlig at et mer mobilt politi vil patruljere mer i distriktet enn tidligere, forutsatt at dette lar seg gjennomføre (tilstrekkelig grunnbemanning). Rana politistasjonsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) Hemnes 3 Årsverk som berøres (sivil) Hemnes 1 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Hemnes; kr 301.676,gevinster knyttet til EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster Kjøretøy stasjonert i Hemnes kan knyttet til biler og materiell? omdisponeres Gevinster og utfordringer Gevinster: Politistasjonsdistriktet får kun en mindre geografisk endring med at Lurøy og Træna innlemmes i distriktet slik at gevinsten ved helhetlig styring og ledelse blir minimal Enklere og mer effektiv ressursstyring. Felles strategi og prioriteringer Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (1 lensmenn) Reduksjon EBA kost. Kr 301.676,-. Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Utfordringer for berørte ansatte knyttet til endret oppmøtested. 68 4.10 I Indre Helgeland 4.10.1 Alte ernativ orrganiseri ng Politime esteren harr vurdert ku un en altern nativ organ nisasjonsstrruktur i Ind dre Helgeland: olitistasjon og Grane o og Hattfjelld dal lensmannskontor sslås sammen med 1. Mosjøen po plassering i Mosjøen. 4.10.2 2 Vurrdering av v det/de mest akttuelle alte ernativen ne. Når politimesteren n foreslår kun et altern nativ underrbygges det av tilbake emeldinger en har kshops, and dre interne tilbakemeldinger, kun nnskap om befolkning gsfått gjennom work h vært gje ennomført de siste årene. tetthet og infrastruktur, samt hvordan ttjenesten har unene i Grane og Hattfjelldal er n naturlig nok k negative til sammen nslåing, og de Kommu frykter en dårligerre polititjeneste i sine kommunerr. vil en tilfred dsstille krav v til respon nstid og kra av om at Slik beffolkningstetttheten er i regionen v 90 % av innbygge erne ikke ha ar mer enn 45 minutter kjørevei til nærmesste tjeneste ested. anningssitua asjon vil de et ikke værre mulig å bygge b opp e en polititjeneste i Med dagens bema ommunene e. Det vil he eller ikke væ ære riktig prioritering p sett ut fra disse ko befolkningsmengd de, arbeidso oppdrag, sttraffesaker mv i disse områdene.. 4.10.3 3 Mos sjøen politistasjon nsdistriktt Når dett gjelder tje enesteenhet foreslår p politimesterren at dette e omfatter d den tidligerre regione en Indre He elgeland, og g at det blirr et politista asjonsdistrikt. Distrikttet foreslås s endret navn n til Mos sjøen politi stasjonsdis strikt. En slik orga anisering frremstår som m det mest aktue elle for å op ppfylle måle ene i nærpolitireformen. Enheten an nsees å fylle e de krav som s settes til ett politistasjjonsdistrikt, og leder av en nheten anbe efales stedsplasse ert i Mosjøe en. Vaktregionen blir sam mmenfallend de med politistasjonsdistriktett. 69 4.10.4 Risiko og sårbarhetsvurdering –Mosjøen politistasjonsdistrikt Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Mosjøen politistasjon, også for Grane og Hattfjelldal lensmannskontor. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt i forhold til dagens organisering. Den nye organiseringen i Nordland endrer ikke organiseringen av vakt og beredskap frem mot grensen til Nord Trøndelag i og med at dagens vaktregion videreføres. Børgefjell nasjonalpark som er et alpint høyfjellsområde, dekker store deler av kommunene Grane og Hattfjelldal. Befolkningen i disse to kommunene er i stor grad samlet rundt de to kommunesentrene og veiforbindelsen til Mosjøen er god. Til sammen bor det ca. 3000 innbyggere i disse to kommunene. Fra sentralt hold ble det besluttet at Bindal kommune skal inngå i Trøndelag politidistrikt. For å ivareta vakt og beredskap i grensetraktene mellom Nordland og Trøndelag politidistrikt vil det være aktuelt å se på om det er hensiktsmessig å inngå beredskapssamarbeid med Trøndelag politidistrikt. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning håndteres i dag fra Mosjøen politistasjon som har etterforskningsressurser og fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten også få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Mosjøen politistasjonsdistrikt bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes gjennom at mye av de samme mannskapene videreføres i patruljen som er der i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke denne erfaringsdelingen og kunne gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer, det samme vil utvikling av politiråd. 70 Mosjøen politistasjonsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) Grane og Hattfjelldal 2 Årsverk som berøres (sivil) Grane og Hattfjelldal 0 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Grane og Hattfjelldal; 177.459,gevinster knyttet til EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster Kjøretøy stasjonert i Grane og knyttet til biler og materiell? Hattfjelldal kan omdisponeres Gevinster og utfordringer Gevinster: Politistasjonsdistriktet endrer ikke geografisk størrelse eller vaktområde slik at her kan man ikke hente ut gevinster i forhold til ledelse og helhetlig styring. Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (1 lensmenn) Reduksjon EBA kost. Kr 177.459,- Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Utfordringer for berørte ansatte knyttet til endret oppmøtested. 4.11 Ytre Helgeland 4.11.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert to alternative organisasjonsstrukturer i Ytre Helgeland: 1. Lensmannskontorene i Alstahaug og Leirfjord og Herøy og Dønna består. Lurøy og Træna lensmannskontor overføres organisatorisk til Rana politistasjonsdistrikt. 2. Lensmannskontorene Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor og Herøy og Dønna lensmannskontor slåes sammen med plassering i Sandnessjøen. Lurøy og Træna lensmannskontor overføres organisatorisk til Rana politistasjonsdistrikt. 4.11.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av det som er skrevet om øysamfunn i kap 3.13, samt responstid og publikums vei inn til et tjenestested. Tydelige tilbakemeldinger fra ansatte og kommuner viser også at det er ønskelig å beholde Herøy og Dønna lensmannskontor. Selv om befolkningsmengden ikke er så stor (3145 innbyggere totalt) er dette kommuner med stor aktivitet innen fiskerinæringen – og de har mange utenlandske sesongarbeidere og tilreisende til øysamfunnene gjennom hele året. Lurøy og Træna lensmannskontor er av de ansatte på lensmannskontoret og i kommuneinnspill foreslått organisatorisk overført til Rana politistasjonsdistrikt med bakgrunn i at dette er en naturlig reisevei og vaktsamarbeid. 71 Alternattiv 2 ansee es mindre hensiktsmes h ssig med bakgrunn i befolknings b stetthet og infrastruktur, sam mt det som er e skrevet rundt øysamfunn og manglende m båttjeneste. n vurderer alternativ a 1 som det mest m aktuelle alternattivet, er dett blant Når politimesteren att hensyn til befolkniingstetthet,, avstanderr og hvorda an tjeneste n har funge ert frem annet ta til i dag g. Innbygge erne i komm munene i le ensmannsdistriktet vil ha en akse eptabel reiseavs stand inn til tjenestes stedene, og g enheten vil v kunne de ekke vakt o og beredska ap på en forsv varlig måte e for alle ko ommunene.. 4.11.3 3 Ytre e Helgela and lensm mannsdisttrikt Når dett gjelder tje enesteenhet foreslår p politimesterren at denn ne består av v den tidlig gere regione en Ytre Helg geland, med unntak a v Lurøy og Træna lensmannskon ntor. Tjenestteenheten vil v være et lensmannssdistrikt, og g foreslås kalt Ytre Hellgeland lensmannsd distrikt. En slik orga anisering frremstår som m det mest aktue elle for å op ppfylle måle ene i nærpolitireformen, og g enheten ansees a å fylle de kra av som setttes til et lensmannsdistrikt. Led der av enheten s ert i Sandne essjøen anbefales stedsplasse – som er det største ttjenestestedet. Vaktområdet blir sam mmenfallend de med det geografiske ansva aret som Yttre med unntak k av Helgeland har i dag, m mannskonto or som Lurøy og Træna lensm ana foreslås overført til Ra politistasjonsdistrikt. Ytre He elgeland len nsmannsdis strikt og Mo osjøen polittistasjonsdistrikt har i dag et etablert vaktsam marbeid, de er Ytre Helg geland selv v ivaretar be eredskapen n i kontortid d og ca. 50 0 % av tiden uttenfor konttortid. Reste en av tiden n ivaretas vakt v og bere edskap fra Mosjøen politista asjonsdistrikt. Vaktsam marbeidet fforutsettes videreført i ny organiisasjon. 72 4.11.4 Risiko og sårbarhetsvurdering–Ytre Helgeland lensmannsdistrikt Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Sandnessjøen, men deler av døgnet utenom kontortid ivaretas det fra Mosjøen politistasjon. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering og vaktsamarbeidet foreslås videreført. Vaktområdet opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske område, med unntak av Lurøy og Træna som foreslås overført til Rana politistasjonsdistrikt. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Ytre Helgeland lensmannsdistrikt bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. 73 Ytre Helgeland lensmannsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) 0 Årsverk som berøres (sivil) 0 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Foreslått ny organisering innebærer gevinster knyttet til EBA ingen besparelse ift. EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster Ny organisering innebærer ingen knyttet til biler og materiell? omdisponering av biler eller materiell. Gevinster og utfordringer Gevinster: Lensmannsdistriktet får ingen endringer i hverken ledelse eller antall tjenestested, med unntak av at kommunene Lurøy og Træna organisatorisk overføres til Rana politistasjonsdistrikt. Utfordringer: Reduksjon i geografisk størrelse på lensmannsdistriktet vil i mindre grad redusere den totale bemanningen. 4.12 Sør-Helgeland 4.12.1 Alternativ organisering Politimesteren har vurdert to alternative organisasjonsstrukturer i Sør-Helgeland: 1. Lensmannskontorene Brønnøy & Vevelstad og Sømna slåes sammen til ett kontor i Brønnøysund. Vega lensmannskontor opprettholdes. 2. Lensmannskontorene Brønnøy & Vevelstad, Sømna og Vega slåes sammen til ett kontor i Brønnøysund. 4.12.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av det som tidligere er skrevet om øysamfunn, befolkningstetthet, infrastruktur, responstid samt publikums vei inn til et tjenestested. Alternativ 2 anses med samme begrunnelse mindre hensiktsmessig. Når politimesteren mener at alternativ 1 er det mest aktuelle, er det blant annet tatt hensyn til avstander på fastlandet og avstander ut til øysamfunnene – spesielt ift. Vega. Det er også tatt hensyn til hvordan tjenesten fungerer i dag. En større samling av politiressursene i Brønnøysund vil gi mer politikraft og en bedre vakt og beredskapsordning. Innbyggerne i kommunene i regionen vil også få en akseptabel reiseavstand inn til de to tjenestestedene. 74 4.12.3 Sørr-Helgelan nd lensm mannsdisttrikt Sør-Hellgeland fore eslås etable ert som et lensmannsdistrikt bes stående av Brønnøy, Vevelstad og Sømna lensman nnskontor ssamt Vega lensmanns skontor. Brø ønnøy, Vev velstad mna lensmannskontor foreslås pla assert i Brø ønnøysund og kalt Brø ønnøysund og Søm nskontor. lensmann distrikt på SørS Et eget lensmannsd nd fremstårr som det mest m Helgelan aktuelle for å oppfy ylle målene ei nærpolitireformen, og lensmannsdistriktett foreslås kalt k SørHelgelan nd lensman nsdistrikt. I vurderingen er det lagt vekt på p at ene til Ytre Helgeland avstande lensmannsdistrikt o og Mosjøen politistas sjonsdistrik kt blir for sttore til at det an nses hensik ktsmessig å etablere en felles tjjenesteenhet for disse tre e distriktene e. Enheten ansees å ffylle de krav som settes til et lensman nnsdistrikt,, og leder av v enheten anbefales a stedsplasse s rt i Brønnøysund – so om er det sttørste tjeneste estedet. 4.12.4Risiko og g sårbarh hetsvurde eringer– Sør-Helge S eland lens smannsd distrikt g beredskap p Vakt og Vakt og g beredskap p ivaretas i dag fra Brrønnøy og Vevelstad V le ensmannsk kontor. Ny organisering vurde eres i forho old til forsla aget ikke å påvirke res sponstid elller tilgjenge elighet i ng. Vaktreg gionen opprrettholdes i samme ge eografiske område o forhold til dagens organiserin og bere edskapen betjenes fra samme ste ed. gging Forebyg Oppretttelse av politikontakt i hver kom mune vil gii et bedre samarbeid s b både med kommu unene og an ndre eksterrne aktører som det er naturlig å samarbeid de med. En n politikontakt kan i større grad drive må lrettet fore ebygging sa ammen med d kommune ene og og et tetterre samarbe eid vil bidra a til at riktig ge tiltak blir satt inn p på rett sted til rett andre, o tid. Poliitikontakten n skal ihht intensjonen n styrke de et forebyggende og tv errfaglige arbeidet a med ko ommunene gjennom ukentlig u dia log og konttakt. Dette sammen m med utviklin ng av politiråd d vil gi ett utvidet u fokus på det tv verretatlige e forebygge ende arbeid det. Effektiv visering av polittiets tjenesttestruktur skal s gi polittiet økt kap pasitet, slik k at den rolllen politiet har som forrebygger gjjennom tils stedeværelsse, oppdage elsesrisiko og premisssleverandørr for konsekv vens, vil bli styrket. Totalt T sett e er vurdering gen at polittiets rolle in nnen foreby ygging av krim minalitet vil bli styrket. Etterforrsking Etterforrskning er i dag en reg gionoppgav ve uten særlige muligh heter til å ffå bistand fra f større ffagmiljø. Me ed organise ering i tjene esteenhete er, geografis ske driftsen nheter, og en funksjonell enhet for blant an nnet etterfo orskning, vil v enheten få større fa agmiljø å sttøtte ø vil også bidra b til at intern lærin ng og dialog gi seg på. Spesialisering og større fagmiljø b I næ ærpolitirefo ormen er ettterforsknin ngsløftet og g politiarbeid på vanskellige saker bedres. stedet s sentrale be egreper. Gje ennom ette erforsknings sløftet skal kompetan sen økes i 75 politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Sør-Helgeland lensmannsdistrikt bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Sør-Helgeland lensmannsdistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk.adm.forhold) (Vurderingskriterier; Ledelse, Vakt og beredskap, forebygging, etterforskning, lokalkunnskap). Årsverk som berøres(politi) Sømna 2 Årsverk som berøres (sivil) Sømna 1 Økonomiske og administrative EBA kostnader(husleie, renhold, energi konsekvenser m.v.): Hva frigjøres av økonomiske Sømna, 227.622,gevinster knyttet til EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster Biler og materiell stasjonert i Sømna kan knyttet til biler og materiell? omdisponeres. Gevinster og utfordringer Gevinster: Helhetlig styring og ledelse ved at det etableres et lensmannsdistrikt med to tjenestesteder, herunder - Effektiv tjeneste - Ensartet tjeneste - Fleksibel tjeneste - Kvalitet i tjenesten Utfordringer: Opprettholdelse av tilgjengelighet/service for publikum kan i en overgangsperiode medføre utfordringer Utfordringer for berørte ansatte knyttet til endret oppmøtested. Enklere og mer effektiv ressursstyring Felles strategi og prioriteringer Frigjort tid som i dag går med til adm.gjøremål (1 lensmann) Reduksjon EBA kostn. Kr 227.622,-. 76 4.13 Risiko og sårbarhetsvurdering – Nordland politidistrikt Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsvurdering for hvert enkelt politistasjons- og lensmannsdistrikt, se ovenfor. I det følgende gjøres det en tilsvarende vurdering for Nordland politidistrikt; Vakt og beredskap Politimesterens forslag til organisering av tjenestesteder og lensmannsdistrikt/ politistasjonsdistrikt i Nordland vurderes samlet sett ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering nevneverdig. Selv om flere tjenestested foreslås sammenslått og/eller flyttet vil det i praksis få minimal betydning for vakt og beredskapstjenesten. Vakt- og beredskap har vært under utvikling de senere år, og det har vært gjennomført ulike tiltak for å samle politikraft og gi en bedre polititjeneste for innbyggerne i Nordland. Tjenestemenn har over tid gått på felles tjenestelister og hatt felles oppmøtested en rekke steder i politidistriktet, så som Sortland, Narvik, Fauske, Meløy, Mo i Rana, Mosjøen og Brønnøysund. Ordningen har gitt oss mer politikraft og mulighet til å dekke større deler av døgnet med aktiv polititjeneste. Det er en ordning som kommer innbyggerne i hele politidistriktet til gode. Lange avstander mellom tjenestestedene vil imidlertid kunne gi enkelte utfordringer i forhold til politimessig forsterkning på tvers av tjenestestedene. På grunn av politidistriktets geografi og befolkningsstruktur vil vi måtte opprettholde relativt mange svært små tjenestested. Det vil være flere tjenestesteder i Nordland som ikke kan sørge for egen vakt- og beredskap. De minste tjenestestedene vil derfor fortsatt måtte understøttes av de større tjenestestedene. Vi ser også at det enkelte steder er avstander som gir utfordringer. Dette gjelder spesielt på strekningene mellom Sortland og Narvik, Fauske og Mo i Rana samt Mosjøen og Brønnøysund (der vi har 2-3 timers kjøreavstand). Avhengig av hvordan Troms politidistrikt og Trøndelag politidistrikt organiserer sin polititjeneste, kan det også tenkes utfordringer i grensetraktene i forhold til responstid, vakt og beredskap. Når det gjelder grensen mot Troms i nord, er det allerede tatt initiativ til å etablere et vaktsamarbeid i området Evenes, Tjeldsund, Skånland og Gratangen. Når det gjelder grensetraktene mot Trøndelag i sør er dette et langt mindre befolket område for Nordland sitt vedkommende. Kommunene Grane og Hattfjelldal har totalt ca 3000 innbyggere der de fleste bor i området rundt Trofors og tettstedet Hattfjelldal. Store deler av kommunene består av skog og fjellområder og naturreservat. E6 går imidlertid gjennom området fra Mosjøen og videre inn i Trøndelag. Veistrekningen er forbundet med en god del trafikkulykker, og det vil blant annet være naturlig å etablere ett tett samarbeid med Utrykningspolitiet i dette området og Trøndelag politidistrikt. Forebygging Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens blir styrket. Et tettere samarbeid mellom politi og andre samarbeidsaktører i Nordland vil kunne bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil kunne gi et bedre samarbeid mellom politiet og kommunene, samt andre eksterne aktører. Ordningen vil imidlertid kunne være sårbar på grunn av politidistriktets pressede økonomiske situasjon, der Nordland med et minimum av personell til å dekke vakt og beredskap ikke vil kunne besøke kommunene så ofte som ønskelig. Totalt sett er likevel vurderingen at politiets rolle etter ny tjenestestruktur innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. 77 Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave. Med ny organisering av politistasjonsdistrikt/ lensmannsdistrikt, geografiske driftsenheter og funksjonell enhet for etterforskning vil tjenestestedene få et større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker forbedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Nordland bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Mer politikraft gir mer aktiv polititjeneste, noe som igjen bidrar til å holde lokalkunnskapen oppe. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer og omvendt. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Nordland Politidistrikt Antatte gevinster og omdisponeringer(øk./adm.forhold) Politimesteren tilråder 11 politistasjons/lensmannsdistrikt i Nordland. Disse er; Vest-Lofoten, Svolvær, Vesterålen, Ofoten, Indre Salten, Bodø, Ytre Salten, Rana, Ytre Helgeland, Mosjøen og Sør-Helgeland. Det tilrådes videre 21 tjenestesteder. Disse er; Vest-Lofoten, Svolvær, Sortland, Øksnes, Andøy, Evenes, Narvik, Innhavet, Fauske, Bodø, Værøy, Røst, Ørnes, Lurøy og Træna, Nesna, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Herøy og Dønna, Vega og Brønnøysund. (Vurderingskriterier; Effektmål for Nærpolitireformen slik disse er beskrevet i Oppdragsdokument til POD – Gjennomføring av Nærpolitireformen.) Antall årsverk, politi, på politistasjons og 35,5 lensmannsdistrikter som berøres? Antall årsverk, sivile, på politistasjons og lensmannsdistrikter som berøres Økonomiske og administrative konsekvenser Hva frigjøres av økonomiske gevinster knyttet til EBA Hva frigjøres av økonomiske gevinster knyttet til biler og materiell? 11,6 Brutto reduksjon i EBA kostnader er ca NOK 3.700.000,-. De frigjorte midler vil i det alt vesentlige gå til inndekning av kostnader knyttet til nytt kontor på Innhavet og etablering av ny operasjonssentral i Bodø. Det er ingen økonomiske gevinster ift anskaffelse av biler og materiell. Ny organisering legger imidlertid til rette for bedre utnytting av tilgjengelig materiell. 78 Gevinster og utfordringer Gevinster: På sikt vil omdisponering av politistillinger og sivile stillinger kunne benyttes til styrking av politistasjons og lensmannsdistriktene på tjenester som forebygging, etterforskning og beredskap. Gode lokale prosesser legger til rette for god forankring og samhandling. Mulighet for en betydelig kvalitativ gevinst gjennom nærpolitireformens delprosjekter. Ny organisering tilrettelegger for bedre kompetansedeling og større fagmiljø. Dette vil gi en god kvantitativ gevinst Ny organisering legger til rette for god/bedre ledelse og medarbeiderskap. Reduksjon fra tre politidistrikt til ett vil medføre at vi kan dra ut synergieffekter i forhold til at vi kun trenger en operasjonssentral, en operativ stab og et sett med operative fellesfunksjoner og en felles administrasjon. Gjennomføringsmulighet: Med unntak av nytt kontor på Innhavet og etablering av ny operasjonssentral i Bodø krever ikke de organisatoriske endringene nye leiekontrakter umiddelbart. Kostnader knyttet til nye kontrakter (Innhavet og Bodø) tilsvarer kostnadsbesparelse på kontrakter som kan termineres relativt raskt. Synergieffekter: Innenfor sivile gjøremål er det potensiale for at et vist antall sivile stillinger kan omgjøres til politistillinger. Utfordringer: Endringer i lokal organisering kan, på kort sikt, skape usikkerhet hos publikum. Deler av kvantitativ gevinst må benyttes til inndekning av budsjettunderskudd og etablering av nye lokaliteter. Store avstander skaper på kort sikt utfordringer for ansatte som får nytt oppmøtested Opptrappingsplan i forhold til bemanning blir avgjørende for muligheten til å hente ut gevinster. Kostnader knyttet til omstillingsavtaler – ansatte med nytt oppmøtested (geografi – kostnader) Geografiske forhold medfører at uttak av synergier er krevende i politidistriktet. Når tre politidistrikt slås sammen til ett vil det kunne oppstå utfordringer knyttet til kultur. Nordland politidistrikt er et langstrakt politidistrikt med et spredt bosettingsmønster. Dette gjør at vi må ha politiressurser spredt ut over store deler av distriktet for å kunne imøtekomme kravene og formålene med nærpolitireformen på en best mulig måte. For Nordland sin del vil nærpolitireformen i første rekke være en kvalitetsreform gjennom nye arbeidsmetoder, bedre teknologi og samarbeid både internt og med kommuner / eksterne samarbeidspartnere. De tre tidligere distriktene har over år hatt budsjetter som ikke har strukket til, slik at det i liten grad kan frigjøres økonomiske midler gjennom reformen. Sammenslåing av tjenestesteder vil frigjøre noe økonomiske midler på sikt, 79 men disse vil på den annen side ikke være nok til å dekke opp for etablering og husleie for ny operasjonssentral i Bodø samt tilpasning av de lokalene som blir videreført. Bemanningsmessig hadde politidistriktet et relativt stort antall vakante stillinger pr desember 2016 – utelukkende på grunn av økonomiske utfordringer. Det blir utfordrende økonomisk også i 2017 å tilsette i disse om ikke rammene endres. I tillegg ligger det i føringene gjennom "Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter" at vi må opprette mange nye funksjoner og roller i det nye distriktet. Vår bemanningsplan sammenholdt med de økonomiske begrensningene viser at vi vil måtte ressurs sette Nordland politidistrikt med et "minimum" av funksjoner/roller ved oppstart. Deretter vil vi følge en plan for å komme på et nivå vi skulle vært etter hvert som vi får tilført økonomi/stillinger eller at vi gjennom synergier vil få frigitt ressurser som følge av strukturelle endringer. Den politiske styringsgruppen, med representanter fra de 7 regionrådene, uttrykte også stor bekymring for bemanningen i det nye politidistriktet, spesielt med de utfordringer et langstrakt geografisk politidistrikt har. 4.13.1 Felles uttalelse fra politikerne i styringsgruppen i Nordland De politiske representantene i den politiske styringsgruppen for nærpolitireformen i Nordland vil understreke at det må en betydelig styrking av både personell og driftsmidler om målsettingen i nærpolitireformen skal nås i vårt fylke. Nordland fylke er et langstrakt fylke med spredt bosetting. I lange perioder vinterstid kan det være svært krevende værforhold hvor veinettet er stengt. Da vil en sentralisering av tjenesteenhetene, uten at det kompenseres med en styrking av de mobile enhetene kunne medføre en betydelig sentralisering av tjenesten, som vil være i strid med målsettingene i nærpolitireformen. Dagens bemanning i Nordland er på et absolutt minimum. Dersom dette ikke styrkes, samtidig med en sammenslåing av tjenestesteder vil politiet ha store utfordringer med å levere i henhold til intensjonene med politipatrulje, politikontakt og forebyggende arbeid. Behovene for styrking av bemanning og drift illustreres best ved at beregningene viser at Nordland mangler i overkant av 100 årsverk fra dagens 379,3 årsverk for å nå målrettingen om to politistillinger pr tusen innbyggere. Styringsgruppen forventer derfor en betydelig styrking av budsjettrammene i årene som kommer. 80 4.14 Geografiske driftsenheter i Nordland Spørsmålet om inndeling i geografiske driftsenheter (GDE) og plassering av hovedseter i GDE skal ikke avgjøres av Politidirektoratet. Antall GDE vil bli en lokal forhandlingssak etter at POD har besluttet tjenestestedsstrukturen og man vi deretter drøfte plassering av hovedsetene i de ulike GDE`ene. Spørsmålet har vært vurdert av en arbeidsgruppe som har foreslått inndeling i tre GDE med hovedseter i Narvik, Bodø og Mo i Rana. Forslaget har medført en del diskusjoner både internt og fra kommunene – spesielt på Helgeland – og det har kommet inn en rekke innspill som omhandler GDE. Det er enighet om at alternativene er 3, 4 eller 5 GDE. På bakgrunn av høringsinnspill og dialog i styringsgruppen, med en representant fra hvert regionråd, har politimesteren konkludert med at hun i forkant av forhandlingene vil fremme et forslag om 4 GDE, dvs 2 GDE på Helgeland , en GDE i Salten og en GDE for Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Endelig beslutning i denne saken kommer således først i 2017. 81 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne Nordland politidistrikt ble etablert 1. januar 2016. Dette var også starten på et langsiktig endrings- og utviklingsarbeid i det nye politidistriktet. Det er store forventninger til at befolkningen skal få en bedre polititjeneste. Gjørvkommisjonens rapport og Politianalysen er viktige utgangspunkt for utviklingsarbeidet som pågår i politiet, og det er foreslått omfattende endringer i etaten. En rekke andre utredninger og analyser ligger også som grunnlag for de pågående og kommende endringene i politiet. 10. juni 2015 ble de politiske prosessene avsluttet med endelig behandling av nærpolitireformen i Stortinget, og et bredt politisk forlik gir politiet god støtte og legitimitet til videre endringsarbeid. Målet med nærpolitireformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitets-utfordringer. Politiet skal være lokalt tilstedeværende og synlig for publikum, og vi skal etablere et tettere samarbeid med kommunene. Det forplikter både politiet og kommunene. Politidirektøren uttalte 23.september 2016 at "Skal vi lykkes med å forsterke det forebyggende arbeidet, må kommunene ta sin del av ansvaret ved å utvikle gode kommunale tjenester, blant annet på områder som barnevern og ruspolitikk". Forebygging er et prioritert område i nærpolitireformen, og politiet skal gjøre sitt for at kriminalitetsforebyggende arbeid utøves på en planmessig og systematisk måte. Herunder skal det legges til rette for tverretatlig samarbeid gjennom politiråd og politikontakter. Sammenslåing gir mer politikraft Trygghet skapes av tilstedeværende politifolk - ikke bygninger - og kvaliteten på politiets tjenester er ikke knyttet til antall fysiske lokaliteter. Forebyggende arbeid gjøres best ute i lokalsamfunnet sammen med kommune og andre samarbeidspartnere. Etterforsking skal i større grad gjøres "ute på stedet", og politipatruljene skal utstyres slik at det er mulig å iverksette etterforskning kort tid etter at et straffbart forhold har inntrådt. De mer alvorlige straffesakene skal håndteres i større og mer kompetente fagmiljø. Når det gjelder beredskapstjenesten styrkes denne først om fremst når politiet er ”på hjul”, og jo større deler av døgnet vi klarer å levere vakt og patruljetjeneste, jo bedre vil vi kunne ivareta innbyggernes trygghet. Sammenslåing av lensmannskontorer vil noen steder gi en bedre utnyttelse av politiets ressurser, og bidra til at vi får flere politipatruljer ut når behovet er størst. Ved å flytte ressurser fra kontorer med begrenset åpningstid ut i patruljetjeneste, vil vi både komme tettere på innbyggerne og kriminaliteten. Norsk politi skal styres og utvikles til å bli et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester i hele landet. Publikum skal oppleve at politiet utfører sine tjenester på en tilnærmet lik måte uavhengig av hvor de henvender seg. Det skal utvikles sterkere fagmiljøer, og kompetansen skal utvikles og benyttes mer planmessig enn før. Kunnskapsdeling, evaluering og læring skal skje systematisk og være en naturlig del av arbeidsformen i politiet. Samtidig er vi opptatt av å kunne yte service til publikum. Kravene til responstid er ivaretatt og de fleste av innbyggerne våre får ikke mer enn 45 minutters kjøretid til nærmeste politistasjon eller lensmannskontor – der de kan inngi anmeldelser, levere søknader og få veiledning om politiets tjenestetilbud. 82 Antall ttjenestestteder Et tjene estested er et sted hvor publikum m kan henv vende seg til t politiet – enten en politista asjon eller et e lensmannskontor – hvor det ytes y polititje enester. Ett tjenestestted skal ha faste e åpningstid der flere da ager i uka, og kunne ta t i mot anmeldelser o og gi hjelp og veiledning til publiikum. kal organise ering av po olitiet i Nord dland er de et lagt vekt på følgend de Når dett gjelder lok sentrale e krav og fø øringer: • • • • • • • • av – 15 min n/20 min/5 50 min Responstidskra ks 45 min kjøretid k til nærmeste n ttjenestested for 90 % av innbygg gerne Mak Flek ksible åpnin ngstider min nst en dag i uken Alle kommuner skal ha po olitikontaktt Polittiråd skal søkes s etable ert i alle ko ommuner Politti og komm mune skal utvikle forpl iktende handlingsplan ner for fore ebyggende tjeneste t Anta all tjeneste esteder på nasjonalt n n ivå skal minimum være 210 Flerre "mobile politikontor p r" og nye arrbeidsmeto oder Når N det gjelder tjenesttesteder i Nordland N er e det dessu uten tatt he ensyn til; befolknings b tetthet, ge eografi og infrastruktu ur, øysamfu unn, avstan nd mellom m tjen nestesteden ne, antall politioppdra p ag og krimi nalitetsbild de, muligheter m ere en tilstrekkelig for å etable vakt v og berredskapstje eneste, allerede etablerte e va aktsamarbe eid, publiku umsekspedisjon e n, mulighetten for å etterforske e det store fflertall straffesaker s r, samarbe id med kom mmune og o øvrige sa amarbeidsp partnere, samt håndtering h av sivil rett ttspleie og forvaltnings f soppgaver. På P denne bakgrunn vill Nordland politidistrikt p t endre sin nåværende organisasjo o onsstruktur og organis seres i 21 tjenes stesteder. Disse D vil bli stedsplasssert som følgende; Leknes, L Svo olvær, Sorttland, Øksn nes, Andøy, A Evenes, Narvik k, Innhavett, Fauske, F Bod dø, Værøy,, Røst, Ørne es, Onøy, O Nesn na, Mo, Mossjøen, Sandnessjø S øen, Herøy, Vega og Brønnøysun B nd. Kjøretidsb K beregninge er for dettte forslaget f tilsier t at 9 90,6 % av befolkninge b en kan kjøre e til nærme este tjenestested t d innen 45 min kjørettid. 83 Antall ttjenesteen nheter Tjenesttestedene er e fysiske kontorer und der lensma anns- eller politistasjon p nsdistrikterr, også kalt tjen nesteenhetter. Lensma anns- og po olitistasjons sdistriktene e skal leverre ressurser til vakt og beredskap, sa amt ha en publikumsekspedisjon n hvor nvende seg. innbyggerne kan hen Distriktet skal etterfo orske det sttore ve flertallet av straffesa ker og driv kriminalite etsforebygg gende arbeid. Videre ska al distriktet ha kontakt med samarbeid dspartnere og utføre sivil s rettspleie og forvaltn ningsoppgav ver. all lensman nns- og I vurderingen av anta onsdistrikt er det tatt hensyn politistasjo til geograffi og infrasttruktur, kra av til responstid d, etablerte e vaktordnin nger og potensielle e vaktsama arbeid. vil det bli ettablert På denne bakgrunn v manns- og 11 lensm politistas sjonsdistriikt i Nordla and. Lederne vil bli stedsp plassert som m volvær, Sorrtland, følgende: Leknes, Sv ø, Ørnes, Mo, M Narvik, Fauske, Bodø Mosjøen, Sandnesjøe S en og Brønnøysu und. I henhold til politilove e en en kan ikke kommune deles mell om to tjenesteen nheter. For områdene på vestsiden av Tysfjord d og for om mrådene øy og sørov ver vil fra Sørfjorrden i Rødø det bli inngått samarrbeidsavtale er enesteenhe etene for å kunne mellom tje ivareta befolkningen på en bestt mulig måte. and politidistrikt vil få 21 tjen nestestede er og 11 le ensmanns-- og Nordla strikter som følgend de: politisttasjonsdis st-Lofoten lensmann nsdistrikt omfatter kommunene e Moskeness, Flakstad og Ves Vesttvågøy. Len nsmannsdis striktet vil ha tjeneste ested på Leknes og en nhetsleder sted dsplasseres s på Leknes s. Nav vn på tjenes stestedet: Vest-Lofote V en lensman nnskontor. olvær polittistasjonsd distrikt om mfatter kom mmunen Vågan. Politisstasjons-dis striktet Svo vil h ha tjenestes sted i Svolv vær og enh hetsleder sttedsplasserres i Svolvæ ær. Nav vn på tjenes stestedet: Svolvær S po olitistasjon. Ves sterålen le ensmannsd distrikt om mfatter kom mmunene Hadsel, Øks nes, Bø, So ortland, Andøy og Lødin ngen. Lensmannsdistrriktet vil ha a tjenestestted på Sorttland, Øksnes og es på Sortland. Andøy, og enhetsleder stedsplassere Nav vn på tjenes stestedene: Sortland lensmannskontor, Øks snes lensm mannskontor og Andøy lensman nnskontor. 84 Ofoten politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Evenes, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Narvik og på Evenes, og enhetsleder stedsplasseres i Narvik. Navn på tjenestestedene: Narvik politistasjon og Evenes lensmannskontor. Indre Salten lensmannsdistrikt omfatter kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Fauske og på Innhavet, og enhetsleder stedsplasseres på Fauske. Navn på tjenestestedene: Fauske lensmannskontor og Innhavet lensmannskontor. Bodø politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Bodø, Værøy og Røst. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Bodø samt på Værøy og Røst, og enhetsleder stedsplasseres i Bodø. Navn på tjenestestedene: Bodø politistasjon, Værøy lensmannskontor og Røst lensmannskontor. Ytre Salten lensmannskontor omfatter kommunene: Gildeskål, Meløy og Rødøy. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Ørnes og enhetsleder stedsplasseres på Ørnes. Navn på tjenestestedet: Ørnes lensmannskontor. Rana politistasjonsdistrikt omfatter kommunene: Rana, Lurøy, Træna, Nesna og Hemnes. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Mo i Rana, på Onøy og på Nesna, og enhetsleder stedsplasseres i Mo i Rana. Navn på tjenestestedene: Mo i Rana politistasjon, Lurøy og Træna lensmannskontor og Nesna lensmannskontor. Ytre Helgeland lensmannsdistrikt omfatter Alstadhaug, Leirfjord, Herøy og Dønna kommune. Lensmannsdistriktet har tjenestested i Sandnessjøen og på Herøy, og enhetsleder stedsplasseres i Sandnessjøen. Navn på tjenestestedene; Alstahaug- og Leirfjord lensmannskontor og Herøy- og Dønna lensmannskontor. Mosjøen politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Vefsn, Hattfjelldal og Grane. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Mosjøen, og enhetsleder stedsplasseres i Mosjøen. Navn på tjenestestedet: Mosjøen politistasjon. Sør-Helgeland lensmannsdistrikt omfatter kommunene Vevelstad, Brønnøy, Vega og Sømna. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested i Brønnøysund og på Vega, og enhetsleder stedsplasseres i Brønnøysund. Navn på tjenestestedene: Brønnøysund lensmannskontor og Vega lensmannskontor. Polititjenesten vil bli utført ved 21 tjenestesteder i 11 tjenesteenheter: Service/tjenester Politiet yter tjenester som mottak av anmeldelser, pass, tillatelser, politiattester, våpentillatelser, opphold/asyl, konfliktråd, forliksråd, gjeldsordning mv. Som en konsekvens av sammenslåingen mellom Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland til Nordland politidistrikt, vil organiseringen av disse tjenestene bli noe endret. Vårt mål er å styrke kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Utnyttelse av disse synergiene er omtalt nedenfor. Flere opplysninger om politiets tjenester, herunder søknader på nett, er tilgjengelig på Politi.no. 85 Synergieffekter Synergieffekter i forhold til blant annet sivile gjøremål og administrasjon kan medføre at sivile stillinger omgjøres til politistillinger. Dette vil forbedre både beredskap, etterforskning og forebyggende arbeid. Bemanning i geografisk driftsenhet (GDE) Målet for nærpolitireformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. I tråd med dette planlegges det for at de geografiske driftsenhetene skal få styrket bemanning dersom tildeling av budsjett gir Operasjonssentral Nordland politidistrikt vil få en ny felles operasjonssentral. Denne vil ligge på Albertmyra i Bodø, og vil erstatte dagens tre operasjonssentraler. Operasjonssentralen skal besvare 95 % av alle anrop til 112 innen 20 sekunder. Forebyggende arbeid Det forebyggende arbeidet skal ivaretas både i funksjonelle driftsenheter og geografiske driftsenheter, og det skal være en del av polititjenesten i tjenesteenhetene og på tjenestestedene. Forebyggende arbeid vil bli prioritert i alle geografiske driftsenheter, og det skal settes av ressurser til dette arbeidet.. Politiet skal være lokalt tilstedeværende og synlig for publikum, og vi skal etablere et tettere samarbeid med kommunene. Forebygging er et av de høyest prioriterte områdene i nærpolitireformen, og politiet skal gjøre sitt for at kriminalitetsforebyggende arbeid utøves på en planmessig og systematisk måte. Herunder skal det legges til rette for tverretatlig samarbeid gjennom politiråd og politikontakter. Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens vil bli styrket. Når det er sagt, så forplikter reformen også kommunene ved at de må samarbeide med politiet og levere forebyggende tjenester – dette gjelder spesielt innen rusomsorg, barnevern og annen oppfølgning av barn og unge. Beredskap Mannskapene som skal delta i vakt og beredskapstjenesten skal ha oppmøtested på tjenestestedene. Dette mannskapet vil være godkjent som innsatspersonell, og patruljene skal så langt som mulig bemannes med to fra samme tjenestested. Patruljene skal i hovedsak ivareta operativ tjeneste innenfor hele lensmanns- og politistasjonsdistriktet, med særlig fokus på de kommunene tjenestestedet er satt til å ivareta. Operasjonssentralen vil fortsatt prioritere oppdrag i andre deler av distriktet ved behov. Operasjonssentralen skal sikre spredning på patruljetjenesten og sørge for at distriktet er godt dekket med patruljer og beredskapsvakt så langt dette er mulig. Fremtidig ressurssituasjon vil imidlertid avgjøre antall patruljer i hvert vaktområde. Målsetningen er økning i antall operative patruljer i politidistriktet for å levere på nærpolitireformens mål. 86 Det er en klar målsetning for Nordland politidistrikt å levere på krav til responstid og hele tiden strekke oss etter muligheter til å levere bedre enn kravene som stilles når alvorlige hendelser skjer. Kommunene og innbyggerne i Nordland vil kunne forvente like god eller bedre beredskap når ny struktur er etablert. Tett kontakt med lokale aktører Politikontaktene vil få et hovedansvar for kontakt med lokale aktører. Videre vil forebyggere innenfor SLT-samarbeidet ha tett kontakt. Strukturendringen og gjennomføring av nærpolitireformen må kunne forventes å gi bedre kapasitet til samhandling i politidistriktet. Strukturen på tjenestesteder/oppmøtesteder som foreslås i Nordland vil sikre en god spredning av mannskaper i bygd og by. Etterforskning Større tjenesteenheter skal sikre mulighet for mer fagkompetanse og spesialisering innenfor de ulike fagområdene. Dette sammen med fokus på bedre kvalitet i etterforskningen og mer etterforskning på stedet i forbindelse med ulike hendelser, vil gi grunnlag for en forbedring av etterforskningen. Sivil rettspleie Sivil rettspleie skal håndteres mest mulig effektivt med høy faglig kompetanse. Lovendringen som er foreslått avventes før man kan beskrive i detalj hvordan disse tjenestene i fremtiden vil bli levert. Politikontakt Alle kommuner skal ha en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i den kommunen vedkommende er kontaktperson. Dette vil være en viktig samarbeidsarena mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune - også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene. Politikontakten er tjenesteenhetsleders daglige kontaktledd med kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet. Politikontakten skal følge opp at politiet har nødvendig kontakt med kommunene som tilhører tjenesteenheten, og har ansvar for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet. Med dette vil jeg ønske alle kommuner i Nordland velkommen til et tett samarbeid med nye Nordland politidistrikt. Tone Vangen Politimester 87 6 Lokale synspunkter på forslaget 13. oktober 2016 sendte politimesteren ut sitt forslag på høring. Ved fristens utløp den 25. november 2016 var det kommet inn 41 høringsinnspill. 35 av disse høringene er kommet fra kommuner i Nordland noe som betyr at kun 7 kommuner har valgt å ikke levere høringssvar. I tillegg har Nordland fylkeskommune, noen regionråd, næringsråd, Sametinget og en kommune fra Troms sendt inn høringssvar. 6.1 Synspunkter fra berørte kommuner 35 av 43 kommuner i Nordland politidistrikt har sendt inn høring. Evenes, Tjeldsund, Røst, Rødøy, Flakstad, Bø og Vega kommune har ikke sendt inn høring. Høringsinstans Grane kommune Synspunkter fra berørte kommuner Træna kommune Steigen kommune Hemnes kommune Innbyggerne er frustrert pga nedbemanning av kontoret Servicetorget opplever økt press pga politikontoret er nedbemannet Forslaget om sammenslåing med Mosjøen vil ytterligere svekke tilbudet i kommunene Grane og Hattfjelldal Nordland bør deles inn i 5 GDEèr (Mo i Rana og Mosjøen som hovedseter) Dersom man velger at Helgeland skal være en GDE bør Mosjøen være hovedsete Frykter fravær av politiet – ikke en nærpolitireform Dersom kontoret slås sammen med Mosjøen er det viktig at det kontoret får tilstrekkelig ressurser til å betjene Grane/Hattfjelldal Kommunen støtter Nærpolitireformen og mer synlig og lokalt forankret Politiet Det lokale lensmannskontoret må opprettholdes Kontoret bør disponere en politibåt for å ivareta øysamfunnet Støtter uttalelsen fra Politirådet om geografisk tilhørighet Folket i Steigen oppfatter forslaget om sammenslåing av kontorer i Nord Salten – lokalisert til Innhavet som svært negativt. Ønsker å beholde kontoret i Leinesfjord. Ser ikke noen gevinst med å slå sammen kontorene all den tid det nye kontoret ikke er planlagt å få ressurser til å ha døgnbemanning 24/7. Dersom kontoret får ressurser til å ha døgnbemanning 24/7 stiller saken seg annerledes. Kontoret på Innhavet vil ikke kunne oppfylle kravet til responstid for Steigen. Forslaget fra politimesteren truer befolkningen i Hemnes sitt behov for trygghet. Ønsker å beholde hele eller deler av dagens kontor i Hemnes. Nærvær og lokalkunnskap er den beste formen for forebygging. Responstiden når noe har skjedd blir oppfylt ved sammenslåing. Et robust nærpoliti er den beste medisinen for å holde antall utrykninger på lavest mulig nivå. Grane, Hattfjelldal og Hemnes utgjør store geografisk områder som vil stå uten tilstedeværende politi. 88 Leirfjord kommune Det bør være to GDEèr på Helgeland (Mosjøen og Mo i Rana) Sandnessjøen må være egen tjenesteenhet Dersom man velger en GDE på Helgeland bør hovedsete lokaliseres til Mosjøen. Vefsn kommune Støtter forslaget om at Søndre Helgeland skal være en egen tjenestenhet. Mener det bør være to GDEèr på Helgeland med hovedsete i Mosjøen og i Mo i Rana Sandnessjøen må være egen tjenesteenhet. Dersom det besluttes en GDE på Helgeland bør hovedsete ligge i Mosjøen Mosjøen må ha særlig oppmerksomhet siden hovedsete i Nordland er lagt til Bodø. Vestvågøy kommune Hamarøy kommune Sortland kommune Vågan kommune Andøy kommune Mener Vest-Lofoten bør være en tjenesteenhet på lik linje med Svolvær Frykter at dersom politiledelsen legges til Svolvær så vil det på sikt føre til en nedbemanning i Vest-Lofoten. Støtter politimesterens forslag om endring av politiets lokale organisering i Indre Salten. Opprettelsen av nytt tjenestested for Steigen, Tysfjord vestside og Hamarøy på Innhavet forutsettes bemannet slik at beredskap for området dekkes av personell knyttet til det nye kontoret. Nord Salten må fungere som et eget vaktområde med døgnbemanning 24/7. Dersom det blir en GDE i Vesterålen bør Sortland bli hovedsete Stiller spørsmål ved om to tjenestesteder i Vesterålen er tilstrekkelig til å løse responstid og samtidskonflikter. Politiet må dokumentere at daglig tilstedeværelse ikke blir svekket. Nordland bør deles inn i fem GDEèr. Lofoten og Vesterålen bør utgjøre en GDE Vil etablere Statens Barnehus på Sortland Støtter at begge to tjenestekontorene (Vest-Lofoten og Svolvær) opprettholdes. Støtter at de to kontorene utgjør en tjenesteenhet med en felles ledelsen plassert i Svolvær Nordre Nordland bør ha to GDEèr. Lofoten og Vesterålen bør være en GDE med hovedsete i Svolvær. Understreker at påtalefunksjonen fortsatt bør være desentralisert og knyttet til tingrettenes geografiske plassering. Responstiden vil ikke bli ivaretatt dersom det bare blir to tjenestesteder i Vesterålen. Spesielt oppdrag av alvorlige hendelser som faller utenfor det gitte kravet. Støtter forslaget om at kontoret på Andøy blir opprettholdt og utgjøre en del av tjenesteenheten i Vesterålen med ledelsen lokalisert til Sortland. Politiets tilstedeværelse må ikke bli svekket ved reduksjon av 89 tjenestesteder. Kommunen forventer at det forebyggende arbeidet styrkes i nærpolitireformen. Alstahaug kommune Det bør være to GDEèr på Helgeland Sandnessjøen må utgjøre en egen tjenesteenhet Dersom det blir en GDE på Helgeland bør hovedsete legges til Mosjøen Fauske kommune Støtter politimesterens forslag for Indre Salten. Vet det pågår en debatt om kontor i Nord Salten, men tar ikke stilling til lokalisering av dette kontoret. Understreker dog at det er behov for minst ett tjenestekontor i Indre Salten, i tillegg til kontoret på Fauske. Forventer at de 9 tjenesteenhetene får anledning til å tilby alle sentrale polititjenester og at dette ikke sentraliseres til GDEèn. Støtter forslaget om antall GDEèr som er foreslått Foreslår å øke frekvensen på møtene i politirådet, styrke kommunens SLT ordning og innarbeide kriminalitetsforebygging i kommunedelsplanene. Øksnes kommune Protesterer mot politimesterens forslag Mener det er behov for et kontor på Øksnes Oppfatter politimesterens forslag som et tilbakesteg i forhold til målsetningen om et operativt, synlig og tilgjengelig politi Bodø kommune Bodø kommune gir sin tilslutning til politimesterens forslag til organisering av politiet. Kommunen støtter grensene for GDE i Salten. Kommunen støtter inndeling i tjenesteenheter og antall tjenestesteder innenfor Sentrum Salten. Anbefaler at politimesteren vurderer samarbeidsfora og informasjonsutveksling på distriktsnivå Anbefaler at politimesteren vurderer båttjenester for politiet i Salten. Moskenes kommune Sørfold kommune Er tilfreds med at to tjenestesteder i Lofoten opprettholdes som i dag. Tjenestestedene må være likestilte og ikke samordnet i en enhet med felles ledelse. Det bør være 2 GDEèr i Nordre Nordland. Det andre hovedsete bør plasseres i Svolvær. Ønsker at man vurderer å gi incentiver til at polititjenestemenn kan bosettes seg i utkanten. Støtter at Værøy og Røst opprettholdes i tjenesteenheten Sentrum Salten, men fremhever viktigheten av å se på tilknytningen til Lofoten. Kommunen støtter forslaget om at Saltdal og Beiarn lensmannskontor slå sammen med Fauske og Sørfold lensmannskontor samt at kontorene på Hamarøy og Steigen slå sammen med Tysfjord vestside til et nytt kontor på Innhavet. Bekymret dersom en patrulje skal dekke området fra Beiarn til Steigen. 90 Gildeskål kommune Dønna kommune Tiltrer forslaget om å etablere en tjenesteenhet bestående av Gildeskål, Meløy og Rødøy lensmannskontor, stedsplassert på Ørnes. Tjenesteenheten må være robust og ha egen vakt/beredskap Kontoret på Ørnes må etableres i nye og funksjonelle lokaler Kommunene synes dagens samlokalisering har ført til en mer stabil polititjeneste i regionen. Kommunen mener alternativ 1 i arbeidsgruppens forslag er det mest aktuelle. Dvs at Alstahaug/Leirfjord lensmannskontor og Herøy/Dønna lensmannskontor består, mens Lurøy/Træna lensmannskontor overføres til organisatorisk til tjenesteenheten Nordre Helgeland. Alternativ med bruk av politibåt vil kun være fullgod så lenge kriterier som bemanning/drift er sikret + området er slik at responstiden ivaretas + publikums reisevei blir ivaretatt. Kommunen mener Sandnessjøen må være egen tjenesteenhet og ikke underlagt Mosjøen. Dersom det blir en GDE på Helgeland må hovedsete ligge i Mosjøen Dersom det blir to GDEèr på Helgeland bør det ligge et hovedsete i Mosjøen og et på Mo. Nesna kommune Nesna kommune støtter ny organisering av politiet i Nordland Kommunene er bekymret for politidistriktets økonomi og antall ledige stillinger. Beiarn kommune Kommunen mener kontoret i Beiarn bør opprettholdes med minimum samme tilstedeværelse som i dag. Mener de er tapere i forslaget. Kommunen mener Beiarn bør være en del av tjenesteenhet Sentrum Salten og ikke i Indre Salten slik arbeidsgruppen foreslår. Politikontaktens rolle må få et tydelig ansvar og myndighet Viktig at ressursene blir fordelt slik at responstiden ivaretas i alle områder av regionen Hadsel kommune Lødingen kommune Kommunen mener at Øksnes, Bø, Lødingen og deler av Hadsel vil få en vesentlig dårligere beredskap og responstid en Andøy og Sortland. Ønsker å opprettholde tjenestested i alle kommunene i Vesterålen Ønsker en garanti for responstiden på hasteoppdrag opprettholdes Dersom en tjenesteenhet i Vesterålen bør Sortland være ledende tjeneststed. Ønsker 5 GDE`er i Nordland med Lofoten og Vesterålen som en GDE – hovedsete plassert på Sortland. Innbyggerne i Lødingen vil ikke kunne nå nærmeste tjenestested i løpet av 45 minutter. Mener at kontoret i Lødingen må opprettholdes – minimum – på samme nivå som i dag. Støtter politikontakten, men mener at rollen pr i dag er for lite tydelig i forhold til hva den skal levere. Enig i at Vesterålen blir en tjenesteenhet med ledende 91 Meløy kommune Saltdal kommune Sømna kommune Tysfjord kommune Værøy kommune Brønnøy kommune Rana kommune tjenestested på Sortland. Mener Nordland bør deles inn i 5 GDEèr. Lofoten og Vesterålen bør være en GDE med hovedsete på Sortland. Dersom en GDE i Nordre Nordland bør hovedsete legges til Sortland. Slutter seg til arbeidsgruppens forslag. Understreker at tjenesteenheter må få tilstrekkelig ressurser til å være selvgående. Samlokalisering i Ytre Salten har ført til en mer stabil bemanning og bedre rekrutering. Båt – man bør se på muligheten til en samordning som kan benyttes av flere etater. Kontoret på Ørnes er ikke hensiktsmessig og man må derfor finne nye løsninger. Mener arbeidsgruppens forslag for tjenesteenhet Indre Salten er det beste alternativet. Mener Nordland bør ha 3 GDEèr Foreslår at det opprettes et interkommunalt politiråd med Fauske, Sørfold, Beiarn og Saltdal som deltakerkommuner Mener prosessen i nærpolitireformen har vært preget av åpenhet og bred involvering. Ønsker ikke at kontoret på Sømna skal legges ned. Mener at dette ikke vil gi mer politikraft. Opplever at politikontakten er for vagt beskrevet Forutsetter at sivileoppgaver blir beholdt i Søndre Helgeland tjenestenhet Ønsker at politibåt blir prioritert GDE hovedsete bør ikke være på MO, men mer geografisk plassert i midten. Ønsker at samarbeidet sørover skal vurderes Slutter seg til arbeidsgruppens forslag til organisering i Tysfjord med at vestsiden betjenes fra Indre Salten og nordsiden betjenes fra Ofoten. Kontoret på Kjøpsvik må betjenes av en fast politistilling Er fornøyd med at Værøy og Røst opprettholdes med egne tjenestesteder. Godt fornøyd med samarbeidet som har blitt etablert mellom Røst, Værøy og Bodø de siste årene. Støtter arbeidsgruppas forslag til organisering i Søndre Helgeland Bemanningen i tjenesteenheten må økes til minimum 1,5 stillinger pr 1000 innbygger. Opplever at de politifaglige begrunnelsene i høringen er godt begrunnet. Ønsket opprinnelig to GDEèr på Helgeland, men har tillit til at politiets vurderinger kan bli en god løsning for regionen. Mener Mo som hovedsete i en GDE må få tilført tilstrekkelig ressurser til å kunne levere en fullgod polititjeneste for Helgeland. Bekymret for politiets kapasitet til å håndtere samtidige 92 Herøy kommune Hattfjelldal kommune Lurøy kommune Vevelstad kommune Narvik kommune hendelser Kommunen er bekymret for distriktets dårlige økonomi og omfanget av vakante stillinger. Dersom det blir 3 GDE`er bør Mosjøen være hovedsete Sandnessjøen må defineres som egen tjenesteenhet hvor kontorene på Herøy/Dønna og Alstahaug/Leirfjord består som i dag. Bemanningen på Herøy må være 2 pr 1000 innbygger. Det bør være to GDEèr på Helgeland lokalisert til Mosjøen og Mo i Rana Sandnessjøen må være egen tjenesteenhet Dersom kun tre GDEèr i Nordland bør Mosjøen være hovedsete. Støtter at kontoret på Onøy opprettholdes. Sørlige deler av Rødøy; Kilboghamn, Sørfjord og Øresvik samt øyene Hestmannøy (Hestmona og Storselsøy) og hele Nesøy må bli betjent av samme tjenesteenhet som resten av Lurøy. Støtter at tjenestestedet organisatorisk tilhører Nordre Helgeland Det må være en politibåt som betjener øyene i dette området Det bør være en GDE på Helgeland, stedsplassert til Mo i Rana Støtter forslaget om tjenestesteder, men er bekymret for tilbudet i egen kommune Støtter forslaget om tjenesteenhet Søndre Helgeland Støtter tre GDEèr og plassering av hovedsete på Mo i Rana Støtter ikke fem GDEèr i Nordland Støtter forslaget om båttjeneste på Helgeland Tydelig på at politiet må få tilført tilstrekkelig ressurser – minimum 1,5 politi pr 1000 innbygger Finner det riktig og naturlig at det blir tre GDEèr i Nordland med Narvik som hovedsete i Nord Nærpolitireformens målsetninger skaper forventninger og vi har tiltro til at arbeidsutvalget har foretatt politifaglige vurderinger som legger et grunnlag for dette. Forutsetter at ytterkantene av Ofotenregionen blir ivaretatt Oppfordrer politimesteren til å vurdere å etablere et tjenestested på Evenes. Ønsker at man ser på et framskutt Barnehus i Narvik. 93 6.2 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene Samtidig som politimesterens forslag ble sendt ut på høring ble det åpnet opp for at ansatte kunne levere høringsuttalelser – enten gjennom fagforening eller via nærmeste ledelse. Av totalt 18 interne høringsuttalelser kom 5 fra tjenestemannsorganisasjonene. Høringsinstans Norges politilederlag Nordland Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene Gir sin tilslutning til antall tjenestesteder Gir sin tilslutning til antall GDEèr Hovedsete i GDE bør plasseres etter tre kriterier (avstand, befolkning og gjennomføringskostnad) = Bodø, Mo i Rana og Sortland/Svolvær Organisasjonsmodellen må forenkles fra 4 til 3 nivåer Mener Andøy, Vest-Lofoten, Innhavet og Alstahaug- og Leirfjord lensmannskontor bør være selvstendige tjenesteenheter. PF – Region Vesterålen Bør være en GDE i Nord med hovedsete på Sortland Vesterålen bør gjøres om til et politistasjonsdistrikt PF – Region Mosjøen PF – Region Vest Lofoten PF, Parat og NTL i Svolvær Det bør være fem GDEèr i Nordland Dersom kun tre GDEèr bør GDE på Helgeland ha hovedsete i Mosjøen. Vest-Lofoten må organiseres som en selvstendig tjenesteenhet PF – region Ytre Helgeland Bør være fem GDEèr i Nordland. Leder for GDE Lofoten og Vesterålen burde ha hovedsete i Svolvær Dersom tre GDEèr bør hovedsete i Nord plasseres i Svolvær. Støtter arbeidsgruppen forslag om at Lofoten er en tjenesteenhet med ledende tjenestekontor plassert til Svolvær. Mener Lurøy og Træna bør være en del av region YtreHelgeland Mener Sandnessjøen må være en selvstendig tjenesteenhet. 94 6.3 Synspunkter fra andre aktører Nordland politidistrikt har mottatt 6 høringsuttalelser fra andre aktører i forbindelse med den eksterne høringen. Høringsinstans Synspunkter fra andre aktører Gratangen kommune Krever at kommunen innlemmes i Nordland politidistrikt. Ønsker å tilhøre Narvik tjenesteenhet. Sametinget Anmoder om at politidistriktet omtaler hvordan de skal ivareta og sikre tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Viser til Språkutvalgets rapport (NOU2016:18) hvor utvalget foreslår at Nordland i nærpolitireformen skal være et ressursdistrikt for lulesamisk språk- og kulturkompetanse Vestvågøy næringsforum Vesterålen regionråd Ofoten regionråd Nordland fylkesting Vest-Lofoten må bestå som egen tjenesteenhet og ikke være organisert som et "underbruk" til Svolvær. Kontoret i Vest-Lofoten må mist videreføres på dagens nivå og helst forsterkes. Mener at konsekvensene av arbeidsgruppens forslag er at Bø, Lødingen, Øksnes og deler av Hadsel vil få vesentlig dårligere beredskap og responstid en Andøy og Sortland. Det bør opprettholdes kontorer i alle kommuner i Vesterålen. Sortland bør være ledende tjenestekontor i tjenesteenhet Vesterålen dersom det blir en enhet. Mener det bør være 5 GDEèr i Nordland. Vesterålen og Lofoten bør være en GDE med hovedsete på Sortland. Er generelt sett fornøyd med arbeidsgruppens forslag Finner det riktig med tre GDEèr og plassering av hovedsete i nord i Narvik Forutsetter at utkantene i den nye tjenesteenheten (Tjeldsund og Tysfjord nord) blir ivaretatt Mener man må vurdere på nytt behovet for et tjenestested på Evenes. Ber politiet vurdere å opprette et regionalt politiråd Nordland må bli tilført ressurser til anskaffelse av en eller flere politibåter Støtter i all hovedsak forslaget på tjenestesteder, men er bekymret for at 10,1% av befolkningen får mer en 45 min reisevei inn til nærmeste tjenestested. Mener Vest-Lofoten må være eget tjenestested Sandnessjøen må være egen tjenesteenhet Det bør være 5 GDEèr i Nordland med hovedseter i Narvik, Sortland, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen. Dersom det blir 3 GDEèr i Nordland bør hovedsetene legges til Narvik, Bodø og Mosjøen. 95 7 Tilrådning om endring av tjenestestedsstruktur Politimesteren i Nordland gir Politidirektoratet følgende tilrådning om ny tjenestestedsstruktur i Nordland: Tilrådningen omfatter 11 lensmanns- og politistasjonsdistrikt samt 21 tjenestesteder, og disse er som følgende: 1. Vest-Lofoten lensmannsdistrikt omfatter kommunene Moskenes, Flakstad og Vestvågøy. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Leknes og leder for tjenesteenheten stedsplasseres på Leknes. Navn på tjenestestedet: Vest-Lofoten lensmannskontor. 2. Svolvær politistasjonsdistrikt omfatter kommunen Vågan. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Svolvær og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Svolvær. Navn på tjenestestedet: Svolvær politistasjon. 3. Vesterålen lensmannsdistrikt omfatter kommunene Hadsel, Øksnes, Bø, Sortland, Andøy og Lødingen. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Sortland, Øksnes og Andøy, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres på Sortland. Navn på tjenestestedene: Sortland lensmannskontor, Øksnes lensmannskontor og Andøy lensmannskontor. 4. Ofoten politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Evenes, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Narvik og på Evenes, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Narvik. Navn på tjenestestedene: Narvik politistasjon og Evenes lensmannskontor. 5. Indre Salten lensmannsdistrikt omfatter kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Fauske og på Innhavet, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres på Fauske. Navn på tjenestestedene: Fauske lensmannskontor og Innhavet lensmannskontor. 6. Bodø politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Bodø, Værøy og Røst. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Bodø samt på Værøy og Røst, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Bodø. Navn på tjenestestedene: Bodø politistasjon, Værøy lensmannskontor og Røst lensmannskontor. 96 7. Ytre Salten lensmannsdistrikt omfatter kommunene: Gildeskål, Meløy og Rødøy. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested på Ørnes og leder for tjenesteenheten stedsplasseres på Ørnes. Navn på tjenestestedet: Ørnes lensmannskontor. 8. Rana politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Rana, Lurøy, Træna5, Nesna og Hemnes. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Mo i Rana, på Onøy og på Nesna, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Mo i Rana. Navn på tjenestestedene: Mo i Rana politistasjon, Lurøy og Træna lensmannskontor og Nesna lensmannskontor 9. Mosjøen politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Politistasjonsdistriktet vil ha tjenestested i Mosjøen, og leder for tjenesteenheten stedsplasseres i Mosjøen. Navn på tjenestestedet: Mosjøen politistasjon 10.Ytre Helgeland lensmannsdistrikt omfatter Alstadhaug, Leirfjord, Herøy og Dønna kommune. Lensmannsdistriktet har tjenestested i Sandnessjøen og på Herøy, og enhetsleder stedsplasseres i Sandnessjøen. Navn på tjenestestedene; Alstahaug- og Leirfjord lensmannskontor og Herøy- og Dønna lensmannskontor. 11.Sør-Helgeland lensmannsdistrikt omfatter kommunene Vevelstad, Brønnøy, Vega og Sømna. Lensmannsdistriktet vil ha tjenestested i Brønnøysund og på Vega, og enhetsleder stedsplasseres i Brønnøysund. Navn på tjenestestedene: Brønnøysund lensmannskontor og Vega lensmannskontor. 5 Kommunene Lurøy og Træna tilhørte før strukturreformen Region Ytre. Etter ønske fra kommunene og det lokale Politirådet flyttes de organisatorisk, og vil nå inngå i Rana politistasjonsdistrikt. Begrunnelsen for å flytte organisatorisk tilhørighet er at det er enklere og mer brukte ferdselsveier mot Rana politistasjondistrikt enn mot Ytre Helgeland lensmannsdistrikt. 97
© Copyright 2024