HMS-strategi 2012-2016
Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten Strategi for HMS-delsatsingen i PETROMAKS (2012 – 2016) © Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 [email protected] www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Oslo, desember 2011 Innhold Forebygging av storulykker, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten .................................. 1 Strategi for HMS-delsatsingen i PETROMAKS (2012 – 2016) .................................................................... 1 Innhold .................................................................................................................................................................... 3 1 2 Introduksjon................................................................................................................................................... 5 1.1 Sammendrag .......................................................................................................................................... 5 1.2 Strategiarbeidet ...................................................................................................................................... 6 1.3 HMS i petroleumssektoren (2007 – 2011) ............................................................................................. 7 Mål for satsingen ........................................................................................................................................... 8 3 Forskningstemaer ................................................................................................................................................. 9 3.1 Storulykkesrisiko .......................................................................................................................................... 9 3.1.1 Forholdet mellom arbeidsmiljø og risiko for storulykker ..................................................................... 9 3.1.2 Tekniske og organisatoriske forhold som påvirker risiko for storulykker .......................................... 10 3.1.3 Storulykker og ledelse ........................................................................................................................ 11 3.1.4 Risikostyring og analyseverktøy......................................................................................................... 11 3.1.5 Risikoindikatorer ................................................................................................................................ 11 3.1.6 Læring av vellykkede operasjoner ...................................................................................................... 11 3.2 Arbeidsmiljø, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten ............................................ 12 3.2.1 Arbeidstid ........................................................................................................................................... 12 3.2.2 Baromedisin ........................................................................................................................................ 12 3.2.3 Kjemisk arbeidsmiljø .......................................................................................................................... 13 3.2.4 Kreft.................................................................................................................................................... 13 3.2.5 Kulde- og lysforholdsproblematikk .................................................................................................... 13 3.2.6 Muskel- og skjelettplager ................................................................................................................... 14 3.2.7 Støy..................................................................................................................................................... 14 3.3 Strukturelle forhold i petroleumsvirksomheten .......................................................................................... 15 3.3.1 Strukturelle forholds påvirking på risiko petroleumsvirksomheten .................................................... 15 3.3.2 Reguleringsregimet nasjonalt og internasjonalt .................................................................................. 16 3.3.3 Risikostyring og samspill i grenseflater mellom aktører .................................................................... 16 3.3.4 Risikoutsatte grupper .......................................................................................................................... 17 4 Forholdet til relaterte virkemidler internt i PETROMAKS og ellers i Forskningsrådet .............................. 18 5 Målgrupper og virkemidler .......................................................................................................................... 19 6 5.1 Målgrupper .......................................................................................................................................... 19 5.2 Virkemidler.......................................................................................................................................... 19 Organisering ................................................................................................................................................ 20 3 4 1 Introduksjon 1.1 Sammendrag Arbeidsdepartementets St.meld. 29 (2010-2011), Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv, understreker at utvikling av ny teknologi, kunnskap og metoder er en vedvarende forutsetning for å nå målsetningen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen HMS. En bidragsyter for å nå dette målet er delstatsingen under forskningsprogrammet PETROMAKS som adresserer helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Delstatsingen ble startet i 2002, og i skrivende stund er programmets andre fase i ferd med å avsluttes som planlagt innen utgangen av 2011. Arbeidsdepartementet utrykker at det er et klart behov for videre satsing på HMS-forskning i petroleumsvirksomheten etter at den nåværende satsingen avsluttes i 2011. Forskningsrådet har derfor utarbeidet denne forskningsstrategien for de neste fem årene med virkning fra og med 2012. Den er utarbeidet i samarbeid med en egen kompetansegruppe sammensatt av eksterne ressurspersoner. Hovedmålet med satsingen for perioden 2012-2016 er: Å fremme ny kunnskap og nye løsninger som skal redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Målsettingen forutsetter et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og næringsliv. Det ønskes særskilt oppmerksomhet på utfordringer knyttet til forebygging av storulykkesrisiko og arbeidsmiljørisiko, herunder forebygging av arbeidsbetinget sykdom og personskader i petroleumsvirksomheten. Basert på prioriteringer til myndigheter og næringsaktører skal satsingen adressere løsninger for de mest relevante HMS-problemstillingene som næringen møter i sitt virke. Strategien åpner for petroleumsrettede prosjekter som vil føre til ny kunnskap, metoder og teknologi som vil dekke de forskningsbehovene Meld.St. 29 (2010-2011) beskriver: • Storulykkesrisiko • Arbeidsmiljørisiko • Strukturelle forhold i petroleumsvirksomheten Det legges opp til en prioritering basert på aktualitet i forhold til forskningsbehovene, prosjektkvalitet og nyttevurdering for bransjen og fagmiljøene på kort og lang sikt. Strategiens hoveddel presenterer forskningstemaene og gir oversikt over de viktigste av disse slik de fremstår i dagens petroleumsvirksomhet. De sentrale sektorutfordringer som adresseres er blant annet knyttet til nytt aktørbilde, internasjonalisering av næringen, ny teknologi, nye driftsformer, aldring og forlenget levetid for innretninger og felt, med mer. 5 1.2 Strategiarbeidet Grunnet et fortsatt behov for offentlig støttet forskning og utvikling rettet mot helse, miljø og sikkerhet innen den norske petroleumsvirksomheten tok Norges forskningsråd initiativ til en strategiprosess for FoU-arbeidet i perioden 2012-2016. Initiativet var også en respons på utfordringene i Arbeidsdepartementets St.meld. 29 (2010-2011) hvor behovet for en videreføring av FoU-innsatsen innen petroleumsrettet HMS er uttrykt. Strategiarbeidet er gjennomført av administrasjonen i PETROMAKS i samarbeid med en bredt sammensatt kompetansegruppe. Kompetansegruppen har gjennomgått relevante utfordringer og har kommet med innspill til et antall temaer som gruppen mener bør være aktuelle innenfor rammen av satsingen. De som har deltatt i kompetansegruppen under strategiarbeidet har vært: Roy Erling Furre og Halvor Erikstein, SAFE Bodil Sophia Krohn, OLF Ketil Karlsen, Industri Energi Berit Sørset, Norsk Industri Øyvind Lauridsen og Jorunn Tharaldsen, Ptil Dordi Høivik, Statoil Strategiarbeidet er også basert på en rekke informasjonskilder, diskusjoner, innspill og kommentarer fra berørte aktørgrupper. Et bredt utvalg forskningsmiljøer fra både universitets- og instituttsektoren har deltatt i et dialogmøte. Strategien er presentert for Sikkerhetsforum. I tillegg er strategien lagt frem for styret i OG21. Interne innspill fra Forskningsrådets strategier og tilgrensende FoU-programmer har også inngått i kunnskapsgrunnlaget for strategien. 6 1.3 HMS i petroleumssektoren (2007 – 2011) Målet med satsingen for perioden 2007-2011 var å utvikle ny kunnskap og fremme nye løsninger knyttet til sammenhenger mellom HMS-risiko og menneske, organisasjon og teknologi i petroleumsvirksomheten. Inkludert i dette lå et mål om å øke vår forståelse av kulturelle forhold som forutsetning for risikoutvikling og risikohåndtering i samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Fokus for satsingen var følgelig utvikling av kunnskap og metoder som kunne bidra til å redusere risiko og øke robusthet i petroleumsvirksomheten. Det var lagt opp til at forskningen skulle kunne vekselvirke med risikorelatert forskning på andre områder og sette søkelys på HMS-utfordringer og sammenhenger som ikke nødvendigvis finner sin plass i media eller i næringens eller myndighetenes fokus. Ifølge programplanen skulle den forrige fasen av satsningen føre til blant annet: • • • • Ut i fra en helhetlig forståelse av HMS-begrepet gi grunnlag for integrering av HMS i planleggings-, beslutnings- og gjennomføringsprosessene i næringen Bidra til et løft i HMS-kulturen hos alle aktører i næringen, Utfordre myter og etablerte virkelighetsoppfatninger Bidra til at næringen ser seg tjent med å investere i et godt arbeidsmiljø, robuste løsninger og HMS-arbeid. Videre ble det lagt opp til en tematisk inndeling av forskningstemaer etter menneske, teknologi og organisasjonsperspektivet (MTO): • • • • Menneske: kjemisk helserisiko, omstilling, utstøting, risikoforståelse, arbeidstid og nye arbeidsformer Organisasjon: organisasjonskultur, makt, omstilling, risikoforståelse, -styring, indikatorer og -kommunikasjon og risikobasert design. Teknologi: Integrerte operasjoner, forlenget levetid, risiko ved modifikasjonssituasjoner, verktøy for risikomodellering og -visualisering. Kultur: grunnlag og rammeverk for virksomheter og utvikling. Forståelse og integrering i en systemmessig sammenheng. Den eksterne evalueringen av satsingen som ble utført i 2010, slår fast at nytten av dette fremfor alt har vært den kompetansebyggingen som har skjedd gjennom prosjektene. For næringslivet har forskningen bidratt til bedre arbeidsmiljø og HMS-kultur hos noen av de deltakende bedriftene. I tillegg poengterer den eksterne evalueringen at deler av forskningen har gitt ny innsikt om risiko for og årsaker til helseskader blant ansatte offshore. Når det er sagt, er det fremdeles behov for økt samhandling mellom forskningsmiljøene og industrien. Det er hensiktsmessig med økt oppmerksomhet på spørsmål knyttet til iverksetting og omsetting av FoU til praktiske løsninger, og til spørsmål om sammenhengene mellom ny/faktisk kunnskap og viljen/evnen til å ta kunnskapen i bruk. Som et ledd i dette understreker evalueringen også behovet for å adressere de strukturendringene og utviklingstrekkene som har vært i næringen. 7 2 Mål for satsingen Det er fortsatt et uttalt mål fra norske myndigheter at Norge skal være en foregangsnasjon innen HMS i petroleumsvirksomheten. Dette overordnede målet forutsetter at man utvikler olje- og gassressursene i et langsiktig perspektiv ved å ivareta sikkerheten for mennesker, økonomiske verdier og miljø. Målet med satsingen for perioden 2007-2011 var å utvikle ny kunnskap og fremme nye løsninger knyttet til sammenhenger mellom HMS-risiko og menneske, organisasjon og teknologi i petroleumsvirksomheten. Inkludert i dette lå et mål om å øke vår forståelse av kulturelle forhold som forutsetning for risikoutvikling og risikohåndtering i samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Perioden for 2012-2016 vil være en videreføring av den tidligere fasen, men vil tilstrebe en tettere kobling mot industrien. Målet for satsningen for 2012-2016 er derfor: Å fremme ny kunnskap og nye løsninger som skal redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Målsettingen forutsetter et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og næringsliv. Det ønskes særskilt oppmerksomhet på utfordringer knyttet til forebygging av storulykkesrisiko og arbeidsmiljørisiko, herunder forebygging av arbeidsbetinget sykdom og personskader i petroleumsvirksomheten. Der er betydningsfullt at denne forskningen er tverrfaglig, og at i utviklingen av kunnskap og metoder kan vekselvirke med forskning innen ulike områder og tradisjoner, dette kan bidra til å sette søkelys på nye utfordringer og sammenhenger som i utgangspunktet ikke nødvendigvis finner sin plass i media, i næringen eller i myndighetenes fokus. HMSforskningen skal finne løsninger som medfører ny kunnskap og nye metoder som reduserer risiko og øker robusthet i petroleumssektoren. Ved å skape rom for å utfordre eksisterende praksis og tenkning, og på samme tid styrke samarbeid mellom forskningsaktører og næringsliv, kan satsingen bidra til å nå målsetningen om at næringen skal være verdensledende innen HMS. 8 3 Forskningstemaer I dette kapittelet beskrives forskningstemaene strategien prioriterer. Undertemaene er ført opp i alfabetisk rekkefølge. Forskningstemaene i denne strategien bør sees i sammenheng med hverandre. 3.1 Storulykkesrisiko Katastrofen på Deepwater Horizon, på Macondofeltet i Mexicogolfen i april 2010, har gitt den norske petroleumsvirksomheten en påminnelse om at det er nødvendig med målrettet innsats innen forskning og utvikling rundt storulykkeproblematikk. Det er behov for forskning for å fremskaffe ny kunnskap, metoder og teknologi som kan føre til redusert risiko for storulykker. Økningen i antall hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser i perioden fra 2008 til 2010 vekker bekymring i et storulykkesperspektiv. Det kommer frem i rapporten fra Petroleumstilsynet, Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2010. 3.1.1 Barrierer Det er behov for å utvikle en mer helhetlig og lik tilnærming til barrierestyring i petroleumsvirksomheten. Det er derfor nødvendig at næringen gir høy prioritet til arbeidet med å få på plass en bedre barrierestyring. I tillegg til næringens eget arbeid vil det være behov for offentlig støttet FoU relatert til barrierestyring. Viktige områder vil være identifisering av organisatoriske og operasjonelle barriereelementer, etablering av ytelseskrav til disse, samt formidling av relevant informasjon om risikobildet og ulike barrierers roller til ulike funksjoner/personell (fra ledelse til involvert/utøvende personell). Forskning på barrierer og barrierestyring er interessant i forhold til drift, men også allerede i planleggings/prosjekteringsfasen av innretninger. Dette bør gjenspeiles i forskningen på område. Det er behov for å videreutvikle løsninger for overvåking av barriereelementer, herunder teknologi og visuelle verktøy som muliggjør sanntidsovervåking av brønnbarrierenes tilstand. I kombinasjon med utvikling av gode menneske-maskin grensesnitt og arbeidsprosesser kan det utvikles verktøy som muliggjør bedre sanntids overvåking av risiko og bedre beslutningsprosesser for bore- og brønnoperasjoner. Her vil det eksistere synergier mot andre temaområder i PETROMAKS. 3.1.2 Forholdet mellom arbeidsmiljø og risiko for storulykker Hvilken betydning arbeidsmiljø kan ha i forhold til risiko for storulykker er et tema det er forsket lite på. Fysisk slitsomme arbeidsdager med høyt tempo kan eksempelvis utgjøre en sikkerhetsrisiko, og det bør utvikles metoder, innfallsvinkler og instrumenter som kan måle og monitorere arbeidsmiljøbelastning slik at man kan implementere forebyggende tiltak. 9 Det finnes en rekke muligheter for å studere stressnivåer og aspekter ved arbeidsforholdene som kan gi oss mer kunnskap om dette. Temaer i denne forbindelse kan være hvordan effekter av tretthet og utmattelse grunnet for eksempel arbeidstidsordninger, kan påvirke kritiske avgjørelser i avvikssituasjoner. Forskning på effekter av stress under situasjoner med kritisk behov for pålitelige avgjørelser, vil potensielt kunne kartlegge nye aspekter ved storulykkerisiko. Utmattelse og tretthet i kombinasjon med stress kan sannsynligvis føre til svikt i kommunikasjon, beslutningsevner og samarbeid. Forsking innen denne typen problemstillinger vil kunne bidra til en mer optimal styring for å forhindre og/eller håndtere situasjoner som potensielt kan føre til storulykker. 3.1.3 Tekniske og organisatoriske forhold som påvirker risiko for storulykker Storulykkesrisiko bør også sees i sammenheng med ytre rammebetingelser, teknologiske og strukturelle og organisasjonsmessige endringer i sektoren. Med et mer komplekst sammensatt aktørbilde på entreprenør- og underleverandørsiden vil det være et behov for å se aktørbildet i sammenheng med risikobildet for storulykker. Manglende styring av aktiviteter som foregår samtidig, uklare ansvarsforhold, fravær av eller mangelfulle prosedyrer og rutiner er eksempler på årsaker til at samhandling mellom aktørene kan svikte. I løpet av de siste tiårene har det gradvis blitt utviklet nye operasjonelle konsepter for petroleumsvirksomheten, som ofte går under begrepet integrerte operasjoner (IO). Det er grunn til å anta at slike optimaliseringsprosesser vil påvirke grunnleggende risikofaktorer med hensyn til systemkompleksitet og koblingsgrad og dermed kunne ha stor betydning for risikonivå. Det forventes økt samarbeid mellom offshore- og landbasert aktivitet gjennom blant annet teknologi for fjernstyring og virtuell samhandling. Implementeringen av slik teknologi forsetter å endre arbeidsprosesser og dermed også risikobildet og tilfører nye bidragsytere til risiko. Det er behov for empirisk og teoretisk forskning som belyser hvordan de menneskelige, teknologiske og organisatoriske (MTO) endringene som skjer innenfor IO kan påvirke HMS. Derfor er det behov for flerfaglige prosjekter som integrerer samfunnsvitenskapelig og naturvitenskaplige tilnærminger. HMS-utvikling må adresseres gjennom forbedring av samarbeidsformer i tillegg til teknologiutvikling. IO gir muligheter for å videreutvikle styringsprinsipper og metoder/verktøy innen HMS-styring og dermed mulighet til å oppnå HMS-gevinster ut over de som umiddelbart følger av implementering av IO, men også HMS utfordringer. Her er det koblinger mot andre temaer i PETROMKAS-programmet. FoU rettet mot driftssystemer bør ha spesiell oppmerksomhet på robusthet og utvikling av løsninger som hindrer storulykker Det er også behov for å utvikle modeller, prosesser og verktøy som kan gi involverte en økt evne til å gjenkjenne situasjoner som potensielt kan føre til storulykker, og utblåsninger. I tillegg er det viktig å utvikle modeller, prosesser og verktøy som bidrar til at en i best mulig grad er rustet til å håndtere andre potensielt farlige situasjoner. Strategien åpner for å prioritere forskning på systemer som legger til rette for tidlig varsling og styrket beslutningsgrunnlag i unntakssituasjoner, samt under bore- og brønnoperasjoner. Slik forsking bør ha er helhetlig perspektiv. 10 3.1.4 Storulykker og ledelse Det er behov for FoU-innsats rettet mot ledelsens rolle i styringen av storulykkesrisikoen i næringen. Tilgjengelige verktøy er i hovedsak innrettet mot å identifisere og dokumentere organisatoriske svakheter, men tar i liten grad høyde for dynamiske og resonanspregede aspekter ved organisasjoner og deres vekselvirkning med teknologi og mennesker. Vi vet lite om investorer påvirker beslutninger som tas i ledelsen i selskapene og om dette i det hele tatt påvirker rammene for sikkerhet- og risikonivået i virksomheten. Det er behov for mer kunnskap om hvordan økonomiske incentiver påvirker beslutninger og risiko. Derfor kan det være et behov for forskning som ser på hvordan aktørene i petroleumsvirksomheten, selskapene og investorene selv vurderer hvordan økonomiske incentiver påvirker beslutninger og risiko. Risikostyring og kulturelle aspekter vil være sentrale tema i dette arbeidet. 3.1.5 Risikostyring og analyseverktøy St. meld nr. 29 peker på behov for videre utvikling av prinsipper og metoder for risikoanalyser for å kunne håndtere utfordringer knyttet til risiko for storulykker. Det er et spesielt behov for å kunne analysere, vurdere og forstå risikoen forbundet med større og mindre endringer i virksomheten som påvirker risikobildet. Det er mange eksempler som tilsier at det er behov for å revurdere måten næringen styrer storulykkesrisikoen på i dag. Derfor er det ønskelig med FoU-prosjekter som har til hensikt å utvikle bedre verktøy gjennom å identifisere styrker og svakheter ved praksis, metoder og verktøy som benyttes av virksomhetene i dag. 3.1.6 Risikoindikatorer Mange av risikoindikatorene som benyttes i industrien i dag er ikke nødvendigvis gode indikatorer for storulykkesrisiko. Videre er det både nasjonalt og internasjonalt et uttrykt behov for å etablere proaktive risikoindikatorer for storulykker som inkluderer både tekniske, organisatoriske og menneskelige forhold. Dette er viktig for å kunne implementere løsninger som gir best mulig beslutningstøtte i ulike situasjoner for å kunne stoppe uønskede hendelser fra å eskalere og dermed hindre at ulykker oppstår. 3.1.7 Læring av vellykkede operasjoner Ulykker og da spesielt storulykker får med rette stor oppmerksomhet. I etterkant av slike ulykker blir det ofte avdekket årsaksforhold som er identifisert i tidligere hendelser. Oppmerksomheten blir da rettet mot næringens manglende evne til å lære av tidligere feil. Det er behov for å få en bedre forståelse av hva som er medvirkende og avgjørende forhold i de tilfeller hvor ulykker ikke inntreffer. Utgangspunktet for FoU på dette området kan være å se på erfaringer fra et representativt utvalg av vellykkede operasjoner (nasjonalt og internasjonalt), for eksempel boringer av brønner på store havdyp og/eller boring av HPHT (høyt trykk og/eller høy temperatur) brønner. 11 3.2 Arbeidsmiljø, arbeidsbetinget sykdom og skader i petroleumsvirksomheten Risiko i arbeidsmiljøet bidrar til store menneskelige, helsemessige og økonomiske konsekvenser for samfunnet, selskapene og enkeltpersoner. Eksponering for kjemikalier, støy, vibrasjoner, tungt fysisk arbeid, sammen med psykososiale faktorer er eksempler på bidragsytere til risiko for sykdom, skader og utstøting fra arbeidslivet. Et godt arbeidsmiljø er viktig i seg selv, men er også en viktig forutsetning for å opprettholde en lav storulykkesrisiko. For å få større innsikt i tilstanden for arbeidsmiljø, helse, arbeidsbetinget sykdom og arbeidsulykker innen petroleumsvirksomheten så legger strategien for 2012-2016 vekt på følgende forskningstemaer: 3.2.1 Arbeidstid Melding til stortinget nr 29 (2010-2011) peker på at det er behov for videre finansiering av forskning på risiko knyttet til arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten. Det er viktig å understreke at flere problemstillinger som gjelder petroleumsvirksomheten, blant annet helseeffekter av de spesielle arbeidstidsordningene, også har stor overføringsverdi til andre sektorer og bransjer. 3.2.2 Baromedisin På 90-tallet var det forventet at en del av dykkingen ville fases ut og bli erstattet av ubemannede fjernstyrte farkoster - FUVer. Det viser seg imidlertid at denne trenden er endret. Dykkere utfører en hel del jobber langt mer effektivt enn FUV-er, og dykking er fremdeles en viktig aktivitet i petroleumsvirksomheten. Dykking på dypere vann enn det som har vært vanlig i Norge de siste årene vurderes. Sett i lys av de mange funn som er gjort de siste årene, er det viktig å satse på forskning som sikrer at dykking kan foregå forsvarlig og uten og helsemessig ulempe for dykkerne. Det er derfor behov for ytterligere forskning som kan bringe frem ny kunnskap om dykking på dypere vann. Det er behov for bred forskning innen baromedisin. Dette gjelder både helsefaglig grunnforsking, men også mer operativ og bruksinnrettet forsking på HMS-aspekter ved dykkeraktiviteten. Det er også behov for kunnskap om hva som er årsak til skade når kroppens evne til tilpassing overskrides og hvorfor ulike mennesker reagerer ulikt på samme miljøpåvirkning. Helseplager relatert til eksempelvis dekompresjonsproblematikk og hyperbar sveising forekommer. Det kan i fremtiden være interessant å knytte dette til kuldeproblematikk og effekter på sentralnervesystemet. 12 3.2.3 Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumsnæringens storsatsning de siste fire årene ved Kjemikalieprosjektet har bidratt til å framskaffe, samle og spre ny og oppdatert kunnskap om kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien. Prosjektet har identifisert kunnskapshull og behov for videre forskning på kjemisk arbeidsmiljø, som for eksempel hudeksponering og hudskader og eksponering for oljer og helseeffekter av dette, særlig med hensyn til nervesystemet, det kardiovaskulære systemet eller reproduksjonstoksikologi. Det benyttes en rekke kjemiske stoffer i petroleumsindustrien. Det er behov for mer kunnskap om helserisiko knyttet til ulike typer kjemikalier. Det er viktig å se på kjemisk eksponering relatert til forskjellige typer vedlikeholdsarbeid, som for eksempel overflatebehandling og sveising, men også eksponering for kjemikalier i arbeidsprosesser forbundet med daglig drift. Det er behov for mer kunnskap om helseeffekter av kjemikalier når de benyttes i kalde omgivelser. Videre er det behov for forskning på langtidseffekter ved bruk av nanomaterialer. Det er generelt få epidemiologiske studier fra petroleumsvirksomheten som belyser sammenheng mellom faktisk eksponering og helseeffekt. Forskning bør også i større grad ta hensyn til samlet eksponering slik at man får mer kunnskap om kombinasjonseffekter. I petroleumsvirksomheten er eksponeringsmønsteret særpreget ved lang daglig arbeidstid og to ukers sammenhengende arbeidsperiode. Administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfære bygger på 8 timers eksponeringstid og 5 dagers arbeidsuke. Det er behov for forskning som kan gi bedre støtte administrativ normsetting for avvikende eksponeringsmønster 3.2.4 Kreft Det mangler fremdeles epidemiologiske studier relatert til kreftforekomst hos arbeidstakere offshore. Dette bør kobles mot årsaksforhold og spesifikke former for eksponering offshorearbeidstakerne har vært eksponert for. Man vet altså en del om forekomsten av kreft, men årsaksforhold basert på hva disse arbeiderene har jobbet med vet man lite om. 3.2.5 Kulde- og lysforholdsproblematikk Det kan være behov for mer kunnskap relatert til fysiske og psykiske helseeffekter som kan være konsekvenser av ekstreme temperaturer og de særegne årstidene, gjerne sett i sammenheng med skiftarbeid og arbeidstider. Ettersom næringens stadig trekker lengere nordover vil det i fremtiden kunne bli behov for å se grundigere på spesielle hensyn ved kjemikaliebruk under ekstremt kalde klimaforhold. Det samme gjelder for teknologisk innovasjon knyttet til diverse utstyr, arbeidsklær, verneutstyr etc. for bruk i nordområdene og Barentshavet. Forskning på organisering av arbeidet og eventuelt nye arbeidstidsordninger for arbeid i nordområdene relatert til de ulike årstidene. Ytterligere forskningsbehov er knyttet til teknologi-utvikling i kombinasjon med medisinsk innovasjon knyttet til telemedisin og nordområdene og Barentshavet. 13 Det kan også tyde på at hensyn til ekstreme temperaturer, permafrost, ising, og andre årstidsbestemte faktorer som lys og mørke, også krever nye former for ergonomisk utforming. 3.2.6 Muskel- og skjelettplager Det er høy forekomst av muskelskjelettplager generelt i befolkningen, og dette er også forhold som rapporteres mye blant petroleumsansatte. Årsakene til dette er ikke undersøkt i detalj, og den fysiske aktiviteten offshore bør kartlegges og undersøkes i relasjon til sykefravær og plager blant de ansatte. Ergonomiske forhold har antagelig stor betydning. Etterhvert som norsk petroleumsvirksomhet går mot en mer vedlikeholds intensiv periode, er det viktig at forskning på ergonomisk utforming også adresserer arbeidsmetoder og -teknologi i forhold til vedlikehold og avvikling av eldre installasjoner. Økt bruk av informasjon- og kommunikasjonsteknologi som arbeidstakerne skal rette seg etter, gir nye fordringer. Med automatisering og utvikling av mer komplekse operatørstøttefunksjoner trengs det mer kunnskap om hvordan man optimaliserer de kognitive ergonomiske forholdene i nye teknologiske og organisatoriske omgivelser. 3.2.7 Støy Mange arbeidstakergrupper i petroleumsvirksomheten har høy støyeksponering og det er en utbredt forekomst av støyrelaterte hørselsskader. Disse forholdene er godt dokumentert blant annet gjennom RNNPs statistikk fra innrapportering av arbeidsbetinget skade. På eksisterende innretninger er det ofte personlig verneutstyr i kombinasjon med oppholdstidsbegrensninger som er det dominerende tiltaket. Usikkerhetsfaktorer knyttet personlig vernutstyr bør utforskes ytterligere og innsatsen for å styrke barrierer mot alvorlig og varig støyrelaterte hørselsskade bør videreføres. Bruk av ulike typer håndverktøy gir et stort bidrag til støyeksponering og risiko for støyskade. Dette gjelder særlig for en del arbeidstakergrupper i entreprenørsegmentet. Det er en rekke aktører involvert i verdikjeden for håndholdt verktøy. En strategi for reduksjon av støy må bygge på en god forståelse aktørenes interesser og relasjonene mellom dem, samt hvilket nasjonal og internasjonalt regelverk og standarder som gjelder. FoU-aktivitet som går inn for å analysere resultatoppnåelse og kost/nytte – aspekter for et representativt utvalg konkrete støyreduksjonsaktiviteter, kan bidra til å legge grunnlaget for bedre og mer målrettet reduksjon av risiko for hørselsskade. I tillegg til de punktene som nevnes over kan det være interessant å utforske forskjeller i eksponeringsforhold mellom fritid og arbeidstid, for å få en bedre forståelse av årsaksforhold. 14 3.3 Strukturelle forhold i petroleumsvirksomheten Norsk petroleumsvirksomhet har vært i kontinuerlig endring og utvikling. I løpet av de ti årene forskningsprogrammet rettet mot helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har eksistert har det vært endringer i både aktørbildet og HMSreguleringsregimet. Innretningene blir eldre, samtidig som samtidig som nye driftskonsepter er utviklet og tatt i bruk. I tillegg har næringen gjort nye og betydelige funn og uttrykker ambisjoner om økt aktivitet i mer kystnære områder, arktiske og sub- arktiske strøk. I flere granskinger etter hendelser og ulykker er det en gjennomgående konklusjon at entreprenører og underleverandører er involvert, og at svikt i samhandling mellom operatør og entreprenør er bakenforliggende årsak. Uklare ansvarsforhold, mangelfull styring av parallelle aktiviteter og manglende harmonisering av prosedyrer og rutiner er eksempler på bakenforliggende årsaker som avhenger av samhandling mellom aktørene og måten disse inngår i kontrakter. Det er også grunn til å forvente at tettere samhandling mellom hav og land, innføring av ny teknologi hvor fjernstyring og virtuell samhandling er vesentlige bestanddeler og endrede arbeidsprosesser som følge av dette vil kunne endre risikobildet for en rekke aktører og tilføre nye bidragsytere til risiko. Det er selskaper både på operatører og entreprenører som har svake medvirkningsmekanismer. I grenseflaten mellom operatør og entreprenør kan det også se ut til å mangle mekanismer for å ivareta medvirkningsretten til arbeidstakere ute i kontaktkjedene. Dette gjelder blant annet dem som reiser fra innretning til innretning (nomader) og for innleid personell hos entreprenører – gjerne utenlandske arbeidstakere. En utvikling i næringen med stadig flere nye og mindre operatørselskaper har bidratt til større avhengighet av konsulentselskaper for sikre nødvendig kompetanse for egen kjernevirksomhet, som for eksempel planlegging av bore- og brønnoperasjoner. Overgang til haleproduksjon og senfaseprosjekter gir utfordringer med tanke på hvilke organisasjonsstrukturer og løsninger som utvikler seg. I petroleumsvirksomheten er det også ofte flere kontraktsledd og mange grensesnitt, både vertikalt og horisontalt. Mange har også knyttet til seg utleieselskap som leier ut personell. Trenden for løsninger på norsk sokkel går i retning av økende antall små felter med havbunnsanlegg. Aktørene står i tillegg overfor modifikasjonsprosjekter, riggoppgraderinger, mindre IOR prosjekter og nedstegningsprosjekter som vil medfører mye arbeid for entreprenørene og et trolig enda mer komplekst samspill mellom ulike aktører. Det er behov for nye perspektiver, modeller og mer empiri i forhold til HMS-kulturen i den norske petroleumsvirksomheten. Da må kulturelle utfordringer som ansvar, tillit, risikovillighet adresseres. Og kultur må sees som en sentral del av de strukturelle forholdene i petroleumsvirksomheten. 3.3.1 Strukturelle forholds påvirking på risiko petroleumsvirksomheten Partssamarbeidet og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning framheves som en grunnpilar i det norske arbeidslivet og har en sterk posisjon i petroleumsvirksomheten. Prosesser og prosjekter på sentrale tre-partsarenaer i petroleumsvirksomheten bidrar til kunnskapsdeling og en profesjonalisering av partene og av samarbeidet. Utvikling av aktørbildet og maktforholdene i næringen utfordrer den norske modellen for partssamarbeid sentralt og lokal. 15 Ved å undersøke mekanismer i partssamarbeidet på ulike nivå (trepart, mellom selskapene i en kontraktskjede, mellom vernetjenesten og fagforeningene på ulike nivå på samfunns- og bransjenivå og på bedriftsnivå) kan en få en samlet beskrivelse av forholdene. Det er aktuelt å se på hvilke betingelser som skal til for å få samarbeidet til å fungere godt, samt finne fram til gode eksempler for beste praksis. Det er behov for mer kunnskap om hvordan maktrelasjoner påvirker storulykkesog arbeidsmiljørisiko i petroleumsvirksomheten. Maktrelasjoner har betydning for samhandling mellom aktører i petroleumsvirksomheten, som myndigheter, rettighetshavere, operatører, entreprenører og underleverandører og partene i partssamarbeidet sentralt og lokalt. Maktstrukturer påvirkes av og har konsekvenser for konsernstrukturer og nasjonal og tverrnasjonal styring av risiko i alle faser av virksomheten og for sikkerhetskulturen. 3.3.2 Reguleringsregimet nasjonalt og internasjonalt HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten har blitt videreutviklet de siste tiårene. Blant annet som følge av økt oppmerksomhet rundt anvendelse av funksjonelle krav, overordnede målsetninger om å ha et helhetlig regelverk og beslutningen om å utvide regelverket til også å omfatte landanleggene. Det er et merbehov for kunnskap om hvordan disse utviklingstrekkene påvirker HMS-styring, og arbeidet med kontinuerlig å forbedre denne. Det er samtidig viktig å kunne se utviklingen av norsk regelverk i et større teoretisk og komparativt perspektiv og vurdere dette opp mot internasjonale utviklingstrekk. Her kan det være behov for flerfaglige tilnærminger basert på historiske, kontekstuelle, kulturelle, teknologiske og juridiske perspektiv. Det vurderes også som viktig å få belyst hvordan nasjonale og internasjonale standarder påvirker og overlapper hverandre, og hvilke trender og drivkrefter som virker. Slik kunnskap vil være avgjørende for å forstå aktørenes tilpasninger til og etterlevelsen av regelverket, for å kunne korrigere uønskede effekter, og for å videreutvikle den prinsipielle tenkningen rundt regelverksutvikling. Det er også viktig å kunne utvikle en grundigere forståelse av samspillet mellom lov- og regelverk og det frivillige normerings- og standardiseringsarbeidet, og hvordan dette påvirker maktfordeling og samspill mellom myndighetene og næringen og også mellom aktørene i petroleumsvirksomheten. 3.3.3 Risikostyring og samspill i grenseflater mellom aktører Senfaseprosjekter og utvinning av modne felt kan gi et større press mot å velge menneskelige, tekniske og organisatoriske løsninger som vil utfordre ulike HMS aspekter. Spesielt vil slike problemstillinger sannsynligvis gjøre seg gjeldende ved siste del av operasjonstiden og i tidsvinduet mellom avviklingsbestemmelse og faktisk avstenging. Forlenget levetid innebærer ofte modifikasjoner på eksisterende infrastruktur og teknologi på eldre innretninger. Dermed er det viktig å belyse hvordan slike endringer påvirker storulykkes- og arbeidsmiljørisiko. Vi behøver mer kunnskap om hvorledes de forskjellige løsningene som velges påvirker sentrale HMS forhold og hvordan aktørene balanserer forholdet mellom økonomiske hensyn og hensynet til å implementere robuste løsninger. Dette bør sees i sammenheng med punkt 3.1.5 og 3.1.6. 16 I flere granskinger etter hendelser og ulykker er det en gjennomgående konklusjon at entreprenører og underleverandører er involvert, og at svikt i samhandling mellom operatør og entreprenør er bakenforliggende årsak. Et sentralt spørsmål er hvordan ulike typer rammebetingelser påvirker organisasjonen og dens handlingsrom i forhold til å ivareta hensynet til å forebygge storulykker og redusere arbeidsmiljørisiko. Hvordan er myndighet og ansvar mellom ulike aktører avklart og hvordan sikres kommunikasjon om risiko på tvers av grensesnitt? Videre blir det viktig å belyse hvordan næringen håndterer utfordringer knyttet til partssamarbeid og medvirkning, spesielt hvordan leverandørene langt nede eller ute i operatør-/leverandørkjedene får anledning til å medvirke om sentrale HMS forhold. Videre blir det viktig å belyse hvordan næringen håndterer utfordringer knyttet til partssamarbeid og medvirkning, spesielt hvordan leverandørene langt nede eller ute i operatør-/leverandørkjedene får anledning til å medvirke om sentrale HMS forhold. Uklare ansvarsforhold, mangelfull styring av parallelle aktiviteter og manglende harmonisering av prosedyrer og rutiner er eksempler på bakenforliggende årsaker som avhenger av samhandling mellom aktørene og måten disse inngår i kontrakter. Det er grunn til å forvente at tettere samhandling mellom hav og land, innføring av ny teknologi med fjernstyring og virtuell samhandling, vil kunne endre risikobildet for en rekke aktører og tilføre nye bidragsytere til risiko. 3.3.4 Risikoutsatte grupper Tilsyn gjennomført har blant annet vist at enkelte entreprenørgrupper har gjennomgående flere risikofaktorer i sitt arbeidsmiljø. I tillegg er styringselementene, som skal bidra til å sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø, vesentlig svakere for entreprenørgrupper enn for operatørgrupper. Tilsynet konkluderer med at organisatoriske rammebetingelser som kontraktsforhold, økonomiske betingelser og arbeidsorganisering kan påvirke entreprenørenes mulighet til å redusere risiko for egne ansatte. Dette betyr at disse gruppene gjennomgående har et dårlig arbeidsmiljø. Dette kan igjen få konsekvenser for arbeidsutførelse, feilhandlinger og unnlatelser i vedlikeholds- og modifikasjonsarbeidet, som typisk utføres av disse gruppene. Dette kan i sin tur være utløsende faktorer for ulike typer ulykker, herunder også storulykker, når systemene settes i drift. Forøvrig vet man lite om kommunikasjonsmessige aspekter hos risikoutsatte gruppers kan påvirke risiko for at uønskede hendelser oppstår. Det bør fokuseres på mer detaljert kunnskap om hvert enkelt arbeidsområde ved arbeid forbundet med risikoutsatte grupper. Her bør en se på hvilke plager som er utbredt hos eksponerte arbeidsdisipliner/grupper, samt hvilke betingelser de forskjellige arbeidsområdene jobber under og hvilke typer av risikofaktorer denne typen aktiviteter er forbundet med. Dette bør sees i sammenheng med kapittel 3.2 17 4 Forholdet til relaterte virkemidler internt i PETROMAKS og ellers i Forskningsrådet Helse-, miljø- og sikkerhetssatsingen har grenseflater mot flere teknologi og fagområder i PETROMAKS-programmet. Spesielt gjelder dette for problemstillinger som primært løses ved konkret teknologiutvikling, men også innenfor styringssystemer, overvåkning og monitorering, kommunikasjon og beslutningsstøtte, kan det være god overlapp mot PETROMAKS som har hovedfokus på teknologiutvikling. Noen eksempler kan være forskning som angår: Utvikling av teknisk utstyr eller organisatoriske løsninger og metoder som legger til rette for styrket beslutningsgrunnlag, tidlig varsling og intervensjonsmuligheter under unntakssituasjoner. Spesielt med hensyn til bore- og brønnoperasjoner. Forskning på tekniske eller organisatoriske systemer relatert til forebygging av storulykker, herunder utblåsinger. Satsningen innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har også grenseflater til andre programmer i Forskningsrådet. Spesielt relevante er programmet for Sykefravær, arbeid og helse, som skal skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og -helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse. Dette programmet har grenseflater mot HMS-delsatsningen i PETROMAKS inne temaområder som samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse, samt å fremme effektive virkemidler for å forebygge og redusere uførhet og arbeidsrelatert sykdom. Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), som blant annet har fokus på arbeidslivsforskning og eldres forhold til arbeidslivet, men i liten grad tar opp arbeidsmiljø, helse og sykefravær. Folkehelseprogrammet gjelder folkehelsen generelt, Helse- og omsorgstjenester gjelder helse- og omsorgspolitikken mens Miljøpåvirkning og helse er rettet mot miljøpåvirkning utenfor arbeidslivet. CLIMIT, Forskningsrådets program for å akselerere kommersialisering av CO2-håndtering er også verdt å nevne i denne sammenheng. I tillegg finnes det grenseområder mot RENERGI, som skal bidra til miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Det ønskes et tettere samarbeid mot HMSforskningen hos disse programmene i fremtiden. Under følger en liste med oversikt over relevante programmene med grenseflater til HMS-satsningen i PETROMAKS: www.forskningsradet.no/petrosam www.forskningsradet.no/samrisk www.forskningsradet.no/demo2000 www.forskningsradet.no/sykefravaer www.forskningsradet.no/vam www.forskningsradet.no/climit www.forskningsradet.no/renergi www.forskningsradet.no/nanomat www.forskningsradet.no/maroff 18 5 Målgrupper og virkemidler 5.1 Målgrupper Målgruppen for satsingen er aktørene som er aktive i petroleumsvirksomhet offshore og ved petroleumsrelaterte landbasert virksomhet. Disse inkluderer: - Forskningsmiljøer - Leverandørbedrifter - Operatører - Myndighetene Det vil ved introduksjonen av en videre satsning være nødvendig med rettede tiltak for å nå flere aktører innen målgruppene enn de som deltok i fase 2. En slik utvidelse er ønskelig både av hensyn til kunnskapsoppbygging og – spredning, og av hensyn til ønske om dreining i retning av større flerfaglighet i prosjektene. Egnede tiltak vil være tematiske og geografiske samlinger i forkant av de første utlysningsrundene fra PETROMAKS. På brukersiden vil satsingen aktivt søke å få større engasjement fra mangfoldet av oljeselskaper representer på sokkelen, men også mindre selskaper knyttet til leverandørindustrien. 5.2 Virkemidler Som en integrert del av et FoU-program i regi av Forskningsrådet vil satsingen på HMS i petroleumsvirksomheten i hovedsak benytte seg av de etablerte virkemidlene til Forskningsrådet: - Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) - Innovasjonsprosjekt for næringslivet (IPN) - Forskerprosjekter (FP) I tillegg er det viktig å utnytte Forskningsrådets møteplassfunksjon som et aktivt virkemiddel i satsingen. Dette kan skje både i regi av PETROMAKS-programmet og i tilknytning til enkeltprosjekter, gjennom finansiering av spesielle tiltak som faglige arenaer og nettverk, og gjennom aktiv kobling til teknologiprosjekter i PETROMAKS. Programstyret vil også kunne gjøre strategiske grep eller prioritere strategiske satsinger gjennom utlysninger der det vurderes som hensiktsmessig for måloppnåelse. 19 6 Organisering HMS-satsingen ligger under PETROMAKS-programmet i Divisjon for energi, ressurser og miljø. Programstyret i PETROMAKS er styrende organ for satsingen og vedtar utlysninger og tildelinger til nye prosjekter. Programstyret er også ansvarlig for eventuelle revideringer av HMS-strategien. Programstyret er ansvarlig for at programmet når de oppsatte målene og gjennomføres på en mest mulig effektiv måte i henhold til de planene som er lagt og innenfor de rammene som er vedtatt av divisjonsstyret. Programstyret rapporterer til divisjonsstyret gjennom avdelingsdirektør og divisjonsdirektør. Det er Forskningsrådets programadministrasjon som har ansvaret for driften av programmet og skal sørge for at styrets vedtak blir gjennomført. Det er ønskelig å styrke kompetansegruppens rolle i satsningen fremover, slik at gruppen deltar mer aktivt med innspill i forhold til eksempelvis utlysninger. Dette vil styrke brukerinteressen for satsningen. 20
© Copyright 2024