NJFF jakthundinstruktør trinn 2

2016
NJFF JAKTHUNDINSTRUKTØR TRINN 2
Jakthundinstruktør 2 er Norges jeger og fiskeforbunds øverste kurs for instruktører. Kurset følger studieplan 1713 og
krever at du fungerer som instruktør i aversjon, ettersøk eller dressur. Det vil si at du har vært igjennom en ganske
lang autoriseringsstige allerede og mest sannsynlig sitter med mye kunnskap om hund. Det er utfordrende å lage
kompetansehevende kurs for en denne gruppen instruktører, men jeg er glad NJFF gjør dette.
Njffs jakthundinstruktør 2 er et kurs som fokuserer på å vise frem ulik bruk av våre jakthunder med fokus på adferd
og hundens mentalitet. Jeg synes kurset var godt sammensatt ogholder hovedfokuset på det jeg mener mangler
både hos mange instruktører og hundesportutøvere. Kunnskap om hundens mentalitet.
Kursets målsetning:
 Deltakerne skal få stor kunnskap i atferd og observasjon av hund.
 Deltakerne skal få stor innsikt i bruken av mentaltesting på våre jakthunder.
 Deltakerne skal få økt kunnskap om ulike typer jakthunder, ulike jaktformer med hund og vite hvordan ulike
jakthundtyper skal arbeide.
Rangling - Natur og Hund | Ida Sollie
Innholdsfortegnelse
Innledning .............................................................................................................................................. 2
Min oppgave ...................................................................................................................................... 2
Luktdiskriminering: Videreutvikling av hund på planken med bokser ............................................ 2
Hi og minkhunden .................................................................................................................................. 3
Etikk og moral i dressur og opplæring av hund ...................................................................................... 4
Hvilke etiske og moralske problemstillinger står du ovenfor ifm ....................................................... 4
Aversjonsdressur ............................................................................................................................ 4
Ettersøkshund ................................................................................................................................ 4
Dressur jakthund ............................................................................................................................ 4
Jakthundholdet............................................................................................................................... 4
Mentaltesting ......................................................................................................................................... 5
Hva er bra mentalitet ......................................................................................................................... 6
Hvordan fungerer en mentaltest? ...................................................................................................... 7
Hvorfor teste hund.....? .................................................................................................................... 10
Trygves mentaltest ............................................................................... Error! Bookmark not defined.
Mentaltest oppgaver ........................................................................................................................ 12
Jakt med hund på store rovdyr............................................................................................................. 13
Den sporrene hunden .......................................................................................................................... 14
Duetrening ........................................................................................................................................... 15
Problemløsning ................................................................................................................................ 15
Apport .................................................................................................................................................. 16
NJFF Jakthundinstruktør 2 .................................................................................................................... 16
Innledning
Programmet på NJFF sitt Jakthundinstruktør trinn 2 kurs var ambasiøst og dekket et enormt pensum.









Instruktørutdanningen og instruktørrollen i NJFF
Hihund og minkhund
Etikk og moral i dressur og opplæring av hund
Observasjon/adferd
Mentaltest
Rovvilthunden
Test på bjørn i hegn
Sporhunden
Fuglehunden tamfugl og apport
o støtende hund
o stående hund
I forkant av kurset fikk vi utdelt oppgaver. Min oppgave var å vise og demonstrere videreutvikling av
hund i spesialsøk.
Min oppgave
Luktdiskriminering: Videreutvikling av hund på planken med bokser
Spesialsøk består av deteksjon, diskriminering og identifikasjon. Innlæringen består av deteksjon - å
kjenne igjen en lukt. For å komme videre må hunden kunne diskriminere denne lukten fra andre
lukter.
Videreutviklingen består av to deler som vi trener inn hver for seg:
 lage en tydeligere markering
 diskriminere mellom flere lukter.
Markering
Læres inn for seg selv, eller under deteksjonen. Da med å shape inn frysmarkering ved å holde igjen
ros og godbit, og deretter forsterkeren.
Bra - godbit
Bra - vent - godbit
vent - bra - godbit
vent - bra - vent - godbit
Luktdiskriminering
Vi trekker med oss grunnlukta - te. Men de andre boksene skal ikke lengre stå tomme. Fortsetter på
dette stadie til alle boksene inneholder forskjellige lukter og man er sikker på at hunden forstår
oppgaven.
 unngå mønster
 tren flere repitisjoner på samme boks
 treff flytt, treff flytt
 tren på alle posisjoner
Da må man begynne å etablere smeller og da bytter jeg lukt.
Til slutt gjenstår generaliseringen som er identifikasjon. Hunden skal markere innlært eller presentert
lukt uansett miljø.
Hi og minkhunden
Sprenger - skal terge reven til å løpe ut
Forligger - skal holde reven til du kan grave deg ned til den
Vi be forelest hvordan slik jakt fungerer i praksis. Vi fikk demonstrert hvordan hundene jobber i
kunsthi og hvordan en jaktprøve for hihunder fungerer. Hvilke etiske utfordringer vi har i forhold til
dette.
A E IVIND VISER ENGASJERT FREM MINKERØYSA. H AN VISER OG FORKLARER HVORDAN DEN FUNGERER .
Kunsthi, treningsplatform
for hihunder. Finnes sju stk i
Norge.
Etikk og moral i dressur og opplæring av hund
Oppdragelse, opplæring og trening.
Hvem bestemmer hva som er bra nok?
Du er fornøyd på dette nivået, ja, hva med naboene dine?
Hvilke etiske og moralske problemstillinger står du ovenfor ifm
Fellesøvelse for å få oss til å tenke igjennom hvilke problemstillinger som vi står ovenfor ved .....
Aversjonsdressur






Trygghet ovenfor saueeier, reineier
Trygghet for eier
Krever mye av instruktør. Timing, store konsekvenser hvis noe blir gjort feil.
Den eneste dressuren hvor vi bruker så sterke virkemidler.
Påfører smerte uten ros etterpå. Ingen innlæringsprinsipper rundt dette. Ingen nyinnlæring og
faser. (på retest - når hunden ikke viser interesse for sau kan du faktisk rose)
Skal/må alle hunder strømmes?
Ettersøkshund





så ofte trening at hunden mister interessen
God hund, bedre enn føreren
Ikke trene nok ifm å opprettholde en god ettersøkshund
trening på friske dyr
hetshund
Dressur jakthund




Tilitt til og fra hunden
Unngår problemadferd ved å lufte hunden godt nok
Feil bruk av elhalsbånd eller andre hjelpemidler
belønning vs straff
Jakthundholdet




skaffer seg jakthund uten tanker om å bruke den som jakthund- selskapshund
båndtvang
som instruktør på kurs - når hunden trenger fysisk korreks
dyrevelferdsloven står i veien for å hjelpe ekvipasjer for å lykkes.
o hvilke kunnskaper og erfaring har jeg?
o er jeg god nok til å ta på meg dette problemet?
o Har jeg tid og lyst til det?
Mentaltesting
Hva er adferd - alt hunden gjør.
Videoen min
Korrigere så ordentlig og realt som mulig. Hva gjør en tydelig leder.. Hvordan skal en hund se ut etter
en korreksjon.
HVa styrer hundens adferd
 følelsesopplevelsen
 egenskaper (funksjonskretser)
 anlegg
Kan det analyseres, ja ved å dele opp i funksjonskretsene. Funksjonskretsen samordner handlinger
innenfor en bestemt funksjon.
Tre mentaltester




MH test - beskriver og forteller hva hunden gjør. Reaksjonsbekrivelse.Enkle
påvirkningssituasjoner. Reaksjoner som er lette å beskrive objektivt. Forteller hva hunden gjør.
karaktertest - få momenter. bestått ikkebestått
funksjonsanalyse -omfattende test bestått ikke bestått. Senere omgjort til mentaltest MT.
Barbro børjeson. Egenskapsbedømmelse. Vurdering av definerbare egenskaper av høy praktisk
verdi. Krever kunnskapsrik og erfaren dmmer.
Annleggsprøver - måler hundens prestasjonsevne i enkelte prøve. Dressørens dyktighet
påvirker prøveresultatet. Ulik fra rase til rase, utenom blodspor og ferskpor for alle hunder.
egenskaper er det definert fuksjonelt begrep vi kan studere og vurdere som hdstats pelskvalitet
jaktlyst evnen til å å søke og evne til onsentrasjon. gjennom planmessig avl kan vi bevare og fremme
avl. Alle hunder har samme egenskaper, men ulike anlegg, derfor oppfører hunder seg forskjellig.
Anleggene er individielle og påvirkningsbare. Avl og miljø påvirker anleggene opp til ca 2 års alder.
Hva er bra mentalitet






arbeidsvilje og utholdene
konsentrasjon under arbeid
ikke vise redsel eller aggresjon
ikke vise uønsket engasjement
koble av
samarbeide
Hvordan fungerer en mentaltest?
Tilgjengelighet
Hvor interessert er hunden i å ta kontakt med fremmede. kontakt, samarbeid og lek
Jaktkamplyst
viser hundens lyst til å jage og kjempe med byttet
Sosial kamplyst
hundens lyst til å kjempe med eller mot noe
Temprament
viser hundens tilpasningsevne og nysgjerrighet
Forsvarslyst
Hundens lyst å vise forsvarssignaler
Skarphet
hundens evne til å bli sint. Rovdjurskjerpa
Nervekonstitusjon
Grunnstressnivå, konsentrasjonsevne og avreaksjonsevne
Hardhet
Førermykhet. Viser hundens sosiale status og selvstendighet. Hvor følsom er hunden ovenfor førers
signaler. En hard hund trenger ikke førerne. den ordner ting på egenhånd. Egenrådighet?
Mot
Evne og vilje til å overvinne redsel.
Konsentrasjon
Under og mellom testsituasjonen
Avreaksjon
Evnen til å senke stressnivået etter et engasjement.
Skuddfasthet
reaksjon ved skuddløsning
Følelser styrer adferd og omvent.
Hvorfor teste hund.....?








Mønster for ulike bruksområdet. Kan dette systematiseres?
Skarphet og forsvarlyst kan godt stå på ingen. Men ellers bør resultatene ligge i midten, og ikke
i ytterkantene.
Vi er ute etter den mentale delen på hunden. Hvilket individ har vi? Mulighet til å jobbe med
bristene som eventuelt finnes.
Avlsverktøy. Danmark har kommet lengre på dette. DKK kommer med ønsket skala på hvordan
en hund innen for dette bruksområdet skal ligge.
Interessant å se hva som ligger i hunden. Kan vi forbedre dressur og lydighet fordi vi i
utganspunktet leste hunden feil.
Hvor gode er hundene på å konsentrere seg - sportrening.
Hunder med høyt temp, mulighet til å ta tak i dette
Når er hunden voksen nok i hodet for å slippes på elg o.l.
lav bytteinteresse. høy jaktlyst.
Med forbedringspotensiale på lederskapet.
Trygve tøyer grensene, spesielt i mellom øvelsene.
Testen viser den hunden vi har i dag, men bildet er kanskje mer nyansert enn testen allikevel.
høyt temprament og mot påvirker hundens resultater gjennom hele testen.
ingen hetshund
fant duer og ville sjekke ut disse etter kjeldedressen.
Trygve søkte hjelp. Ved å bruke berøring og spørre etter hjelp. Gjemme seg bak mor.
Når bør en hund testes?
før den får for mye bagasje, rundt 1,5 år gammel?
Mentaltest oppgaver









Hilse på en gruppe mennekser.
o fører hilser på noen
o Noen kommer å hilser på fører
o Hunden blir med en fremmed
Liten fille blir trekt langs bakken
Stor mann i svartsekk løper avgårde
Figurskog, finne igjen eier. Gang to spretter en ny opp,
Kjeledress
Skrammel
Tromgubben
Kjelken
Spøkelser
Jakt med hund på store rovdyr






Lydighet
artspesifikk trening
drivende hund eller spisshund
Sporhund
Gaupe er den letteste arten (unntak på hundereglel)
ikke lov med løs på drevet halsende hund


ikke alle hunder egner seg
Testing på wirebjørn
o gi hundeeier en vurdering av hundens mentale egenskaper som er av betydning ifm jakt
på bjørn.
o Vurderingene er gjort av særskilt utdannede instruktører og beskriver hundens
egenskaper i den gitte testsituasjonen
o den testen som din hund nå har gjennommmført gir ingen fortrinn eller spesiell
kvalifikasjon for å delta i offentlige oppdrag som feks uttak av skadebjørn.
o innkalling er en del av testen
mentaltest - har min hund det den trenger for å gjøre de oppgavene jeg vil?
Wirebjørn, deretter bjørn i hegn. Avslutte med fungerende los.
Den sporrene hunden
Lære hunden å velge rett lukt
Se mange hunder, vi er allerede instruktører. Påfyll med adferd og mentalitet
Duetrening


Positivt
moro



nyinnlæring
problemløsning
del opp øvelsen
Hunden skal synes due er gøy
Starte med introduksjon av viltet

lukte på dua - bli vant med fugl mens den er i hånda
o ros
o individuelt - noen trenger en, andre trenger 10 før interessen er stor nok
 del opp fuglearbeidet i mange momenter
o stand
o reis
o ro
o søk
o skudd
o felling
 rett vind
 bruke line
 lær hunden hvor nær kan den gå (..... ikke statisk)
 stand - ros, berøring, bli fast i standen
 i oppflukt
o stram line
o ingen rykk
o ros
o sitt
 ikke bland inn reis i en unghund, alle reiser så lenge vi ikke ødelegger noe
 kun stand og oppflukt
 lydig hund - rask progressjon
løpe hundene i gang
Problemløsning
Mange som vil trene på duer har problemer med sin hund
 Dårslig standinstinkt
 Ettergang
 feige i fugl
 Trege til å reise
o hunder som er trege til å reise vil nesten alltid gå etter
o Reis er en ordre
 tren på det hunden ikke kan
 riktig duetrening - klar til jakta
Apport
Dele opp momentene
 hold fast
o touch i munnviken for å åpne munnen
NJFF Jakthundinstruktør 2
Norges jeger og fiskeforbunds øverste kurs for instruktører. Et bredt kurs som fokuserer på å vise
frem bred bruk av hund med fokus på adferd og hundens mentalitet. Jeg synes kurset var godt
sammensatt og fokuserer på det jeg mener mangler både hos mange instruktører og
hundesportutøvere. Kunnskap om hundens mentalitet.