Damvads Rapport:
Utredning om norsk serveringsnæring.
•
• Servering er en basistjeneste for folk flest
• Næringen vokser i takt med norsk fastlandsøkonomi
• Husholdningenes etterspørsel veie tyngst
• Lavere innovasjonsgrad enn andre næringer
• Innvesteringer har utviklet seg svakere enn annet næringsliv
• Personalet er virksomhetens ansikt
• Sysselsetter mange unge, ufaglærte og innvandrere
• Utfordringer med å dekke behovet for arbeidskraft
• Servering er utsatt for useriøse aktører
• Reguleringen kan være en barriere for vekst
Anbefaler forenkling i regelverket og hjelp i etableringsfasen og til kompetansebygging
Intervjuobjektene:
• Bransjen
• NHO og Fellesforbundet
• Politiet
• Næringsetaten i Ooslo, Bergen og Lillehammer
Referansegruppen:
• Bransjen
• NHO, Virke og Fellesforbundet
• Observatører: Ulike departementer
Høringsnotatet:
• Departementet har basert sine vurderinger på egne erfaringer med
loven, på tilbakemeldinger fra kommuner og informasjon fra
bransjeaktører og bransjeorganisasjoner.
• Damvads rapport er en del av underlaget
Vurderingene i høringsskrivet:
• Serveringsloven har vært og er fremdeles en næring som er utsatt for
kriminalitet i og i tilknytning til virksomhetene.
• Lovregulering som retter seg spesifikt mot bransjen
• Generell lovgivning som retter seg mot næringsvirksomhet
Konklusjon i høringsskrivet:
• Serveringsloven i sin nåværende form bidrar i liten grad til å oppnå sine
formål: fungerer ikke som et etableringshinder for useriøse aktører, egnet
til omgåelse eks. stråmannsvirksomhet, virksomheter starter opp uten
bevilling.
• Alle sider ved drift av serveringssteder er allerede regulert gjennom annen
lovgivning.
• Bransjen opplever ikke loven som et bidrag til å bedre forholdene i
næringen slik den er tenkt.
• Serveringsloven er ikke et egnet virkemiddel for å møte de utfordringer
bransjen står overfor og medfører unødige kostnader for næringen.
• Konsekvenser ved å oppheve loven vil være begrenset, sett i lys av den
øvrige lovgivningen.
Skien kommunes høringssvar:
• Overraskende å skulle fjerne en hel lov som regulerer en stor bransje
• Fremkommer ingen felles strategi eller plan fra myndighetene i arbeid
mot økonomisk kriminalitet.
• Ulike myndigheter vil jobbe utfra fra sitt eget regelverk med
primærformål å oppfylle sitt eget virksomhetsmål.
• Serveringsbransjen er en virksomhet hvor kriminelle har den enkleste
mulighet for å få en fot innenfor den mer lovlydige delen av
samfunnet. Denne delen av bransjen hvitvasker da ikke bare
kontanter men også de kriminelle selv.
Forhold til øvrig lovgivning:
• Bevillingsmyndigheten den eneste instans med en samlet oversikt
over lovbrudd.
• Eneste instans som kan vektlegge forhold som ikke har ledet til
domsfellelse, vedtatte forelegg, påtaleunnlatelse eller endelig
klageavgjørelse og som kan reagere på et tidligere tidspunkt enn det
domstolene eller andre forvaltningsorganer er i stand til.
• Ingen andre instanser har tilstrekkelig med sanksjonsmuligheter etter
gjeldende rett hverken å påvirke eller stanse en negativ utvikling i
bransjen.
Uønskede aktører:
• Informasjonsutveksling mellom kommunens høringsinstanser og
fritak fra taushetsplikten som ligger i serveringsloven bidrar til å
avdekke uønskede aktører i næringen.
• Bevillingsmyndigheten får informasjon om grove ller gjentatte
overtredelser som er relevante og som bidrar til at useriøse drivere
ikke får bevilling eller at den tilbakekalles.
Bidrar loven til å oppfylle sine formål:
• Loven er et viktig supplement til annen spesiallovgivning.
• Loven er en barriere for de useriøse og gir bevillingsmyndigheten en
overordnet kontrollerende ansvar som er helt nødvendig.
• Ingen andre instanser har et samlet overblikk eller ansvar for å
koordinere eller initiere ulike tiltak mot kriminalitet.
• Ikke ressurser nok hos andre myndigheter til å prioritere nødvendige
kontroller og sanksjoner i serveringsbransjen.
• Anbefaler å fjerne etablererprøven
• Krav om ordensvakter flyttes over til alkoholloven