TOLGA KOMMUNE
MØTEINNKALLING
FORMANNSKAPET
Møtested:
Storstua,
Møtedato:
12.01.2017
Tid:
09:30
kommunehuset
—15:00
NB! Møtet starter med gårdsbesøk
Tilbake kl. 12.00
Drøfting/informasjonsaker:
Rivning - Elvheim.
-
Avreise kommunehuset
til Langsjøvolden.
Diskusjon
med bakgrunn i høringsuttalelsene
fra fylkesmannen
Hedmark fylkeskommune
lnnspill til høringssaker - Regionrådet (planer)
Forberedelse - Kommunal planstralegi - hva er viktig fokus spesielt inn mot å
håndtere plansaker og eventuelle disp.saker
SAKLISTE
Saksnr.
kl. 09.00.
Tittel
l/l7
AV INNKALLING
GODKJENNING
OG SAKLISTE
2/17
REFERATSAKER
3’! 7
MOTORFERDSEL
I UTMARK-
BRUK
FUNKSJONSHEMMET
SNØSCOOTER-
AV
SØKER
4/17
MOTORFERDSEL
FEMUNDLØPET
I UTMARK-
DISPENSASJON
2017-2021
St 17
KOMMUNAL
Tolga. 06.januar 2017
Ragnhild Aashaug, ordfører
PLANSTRATEGI
2017- 2020
FOR
og
Sak l/l7
Sak
1/17
GODKJENNING
Arkiv:
AV INNKALLING
OG SAKLISTE
(133
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksbehandler:
17/49
Kari Sundmoen
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
1/17
Fonnannskapet
12.01.2017
Rådmannens
innstilling:
innkalling og saklisle
12.01.2017
godkjennes.
Side 2 a\'1l
Jordet
Sak
Sak 2/17
REFERATSAKER
Arkiv:
Saksbehandler:
033
Arkivsaksnr.:
Behandling
Kari Sundmoen
17/50
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
2/17
Fonnannskapct
12.01.2017
Sidc3 av I I
Jordct
2/17
Sak
Sak 3/17
MOTORFERDSEL
l UTMARK-
BRUK
AV SNØSCOOTER-
FUNKSJONSHEMMET
SØKER
Arkiv:
K01
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
16/1305
Kjetil Brodal
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
3/17
Fomiannskapet
12.01.2017
Utskrift sendes til:
Espen Heitmann. 2542 Vingelen
Andre
dokumenter
28.11.2016
i saken:
MOTORFERDSEL
l UTMARK
OG PÅ VASSDRAG
Saksopplysninger:
l søknaden skriver Espen Heitmann:
Søknad
om dispensasjon
Jeg viser til kommunens
vassdrag,
myndighet
og søker med dette
fra Lov om motorferdsel
til å gi dispensasjon
dispensasjon
i utmark
og på vassdrag
fra Lov om motorferdsel
til à bruke min snøscooter
l utmark og pà
til turkjøring
itolga
kommunes
utmark.
Søknaden gjelder Espen Heitmann, født 27.06.1978.
tidlig fødsel.
over tid trent
Normalt
beveger
jeg meg med krykker og rullestol.
opp et funksjonsnivå,
vært aktiv, og setter
Jeg har Celebral Parese (CP), som følge av for
pris på naturen
Skaden
er permanent,
som gjør at jeg fører et aktivt liv i arbeid
i Nord-Østerdalen,
men jeg har
og fritid. Jeg har alltid
som er en viktig arena
for aktivitet
og
rekreasjon. Friheten til å ferdes l terrenget sammen med familie og venner er viktig for livskvaliteten,
og snøscooteren
gir meg mulighet til à ferdes i skiterreng, og være aktiv sammen med andre. Jeg har
derfor i mange år hatt tilgang til egen snøscooter,
Jeg har tidligere
hatt generell
dispensasjon
og innehatt nødvendig dispensasjon.
for turkjøring
i Tolgas
utmark,
løyper og traseer. Denne muligheten ønsker jeg fortsatt â ha. Jeg menerá
fortrinnsvis
etter
oppkjørte
ha oppfylt vilkår for
hensynsfull kjøring lhht. gjeldende lover og regler på en god måte i de årene jeg har hatt tillatelse.
Snøscooteren
er et nødvendig hjelpemiddel for å kunne ta meg fra A til B i terrenget.
Håper på et snarlig og positivt svar.
Med vennlig
hilsen
.
/’
å»
Espen Heitmann
Side 4 av ll
3/l7
Sak 3/17
Espen Heitmann
utmark
har tidligere
hatt tillatelse
innvilget
administrativt
til bruk av snøscooter
i
i Tolga kommune.
Saksvurdering:
Søknaden legges fram for politisk
og skaper
Søknaden
behandling
da saken inneholder
presedens for lignede saker.
rnå vurderes i henhold til iiiotorferdselloven.
iiiotorkjøretøyei'
i utmark
og på islagte vassdrag.
noen prinsipielle
nasjonal
forskrift
inomenter
for bruk av
samt naturmaitgfoldloveit.
Fur.vlrrt`fi_fiør lam/i' uv 111oIui'/çj<frrctøj“eri ullmlrk og på riv/agn' vann FOR-I 988—(}5-/ 5-356 gir i
§ 5 bokstav b) kommunen anledning til etter søknad å gi tillatelse til bruk av snoseooteri
utmark
for funksjonsheminede.
Det prinsipielle
I
ved denne type tillatelser
må behandles
individuelt
dreier seg om forhold
med hensyn
til momenter
som:
som: varig-
tidsbegrenset
funksjonshemining.
type funksjonshemniing.
funksjonshemniiiig.
kan søker kjøre selv eller må ha med sjåfør. søkers alder ('?) ni.v.
0 generell
kjøring
tillatelse i all utmark i konimunen.
kontra et geografisk
i nasjonalpark
og naturreservat
krever egen søknad)
I
bruk av oppkjørte
0
et definert
Hmluring
løyper. traseen
begrenset
ubrøytede
begrenset
veier. kontra fri kjøring
antall turer eller ubegrenset
av
område
mot iiiotorferdsel
i utmark
forbyr
naturmiljøet
og frenmie trivselen. Nasjonal
på islagte vassdrag åpner for at kontmunen
i utmarka
antall turer i løpet av sesongen
ferdsel
i utmark
med det forniål
å verne om
forskrift for bruk av iiiotorkjoretøyer
i utmark og
likevel kalt dispensere fra loven i henhold til § 5
b» funksjonshemniede.
Rundskriv
T—]/96 sier om behandling
mot de skader
og ulemper
kjøringen
etter § 5 bokstav
b at behov
vil føre til. og det kan settes
for transport
vilkår.
legges vekt på den særstilling fiinksjonsheniinede
står i med hensyn
bor være relativt kurant å vurdere disse søknadene, og dispensasjoner
år av gangen
skal avveies
l avveininga
må det
til transportbehov.
Det
kan og bør gis for flere
da det er snakk om varig funksjonshemniing.
Den omsøkte
synlige skader.
ferdseleii
vil ikke få et slikt omfang
at den påfører
noe som tilsier at en ikke vil knytte ferdseleii
terreng
eller omgivelser
opp til bestemte
områder
eller
traseer.
Vurdurílig
eller nulurnutng/o/d/m'en
Etter naturmangfoldloven
§ 8
(evt
eller niutmj/brtlxe/Ioirun
Lov om forbud
bokstav
krav om dokumentasjon
§ 7 skal videre
Kunnskapsgruiiiilaget:
En mener
saken
vurderes
å ha tilstrekkelig
etter §§ 8 -12:
kunnskap
om naturverdiene
i
dette området. Området Vingelen Utmark er leveoinråde
og barmarksbeite
for
villrein i Forollliogna villreinoinråde
periodevis i sommerlialvåret.
Ingen villrein
i området vinterstid.
I vintennånedene
er det inininialt med hjortevilt generelt i
setertrakteiie
i Vingelen.
hovedsak
nede
biologisk
mangfold
Vinteroppholdsoinrådene
i Glommadalføret.
som
Utover
vil ta skade
dette
for elg, hjort
er det ikke
av transporten
mark.
Side 5 av ll
som
og rådyr
registrert
foregår
arter
er i
eller
på snødekt
Sak 3/l7
Ikke
Ftare-var-prinsippet:
tilstrekkelig
§9
og samla belastning:
§ 10 Økosystetittilliænning
mener
at kunnskapsgrunnlaget
Vurdeit
og funnet ikke relevant
Vurdert
av tiltakshaver:
skal bæres
ved iniljøforringelse
Kostnader
§ ll
lJ
da en
relevant
er
og funnet
ikke relevant
teknikker
Pålegg om iniljøtorsvarlige
relevant
§ ll
Vurdert
og driftsmetoder:
og funnet
ikke
Ettersom transporten er av såpass beskjeden karakter. vil det ikke påvirke viltet dersom det
Det er ikke registrert naturtyper eller planteliv i området som vil kunne ta
vises aktsomhet.
Ved at transporten foregår på snødekt og frossen mark. vil ikke
skade av denne transporten.
terreng
og vegetasjon
skades.
innstilling:
Rådmannens
Tolga koinmune innvilger søknad fra Espen Heitmann. Vingelen. om dispensasjon
i utmark for å kunne kjøre snøscooter i utmark i Tolga koinmune.
inotorferdsel
l.
Tillatelsen
gis på følgende
fra lov om
vilkår:
gis for en perioden
til 30.04.2020.
12.01.2017
0
Tillatelsen
0
Det gis tillatelse
0
Maksimalt
0
Av hensyn til vilt skal det ikke kjøres etter I5. april. De årene 2. påskedag
etter I5. april er 2. påskedag siste (lag det tillates kjøring
0
Kjøringa
0
Tillatelsen
0
Det skal føres
skal disse
kontroll.
til snøseooterkjøring
i området
Vingelen
Utmark
antall turer pr sesong settes til 20.
traséer.
bør folge mest mulig naturlige
kornmer
Der det finnes eksisterende
spor
følges.
må bringes
kjnrebok
Kjørebok
med under kjøring
som skal fylles
og legges frem ved kontroll
ut før kjøring
leveres til Tolga konnnune
og bringes
etter endt sesong.
med i tilfelle
senest
l.juni
årlig.
3.
4.
i utmark
Vedtaket er fattet med hjcmmcl i nasjonal forskrift for bruk av inotorkjøretøyer
for vedtaket er at
Begrunnelse
og på islagte vassdrag § 5 bokstav b. futiksjottsheininede.
og rundskriv
forskrift
at
og
terrenget.
i
ute
liv
sosialt
et
i
delta
å
til
mulighet
ha
søker skal
tilsier at dette er kurant dispensasjonsgrunn.
Vedtaket vurderes til ikke å komme i strid med §§ 8 - I 2 i naturmangfoldlovcn.
for å unngå skade og ulempe for
All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt
Dersom det oppdages villrein eller annet ltjortevilt skal
og mennesker.
opphøre inntil dyrene ikke lenger blir forstyrret.
Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier har etter gjeldende rettsregler til å
i
på sin eiendom (lov om forbud mot motorferdsel
forby eller begrense inotorferdsel
natunniljøet
transporten
5.
utmark
6.
§ 10).
på at kjøring
Det gjøres oppmerksom
ikke er tillatt.
naturreservat
innafor område
Side 6 av I I
vernet som nasjonalpark
eller
Sak
Sak 4/17
MOTORFERDSEL
I UTMARK-
Saksbehandler:
K01
Arkiv:
Kjetil Brodal
16/1309
Arkivsaksnr.:
av saken:
Behandling
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
4/17
Fonnannskapet
12.01.2017
sendes
Utskrift
til:
v/ Loypeansvarlig
Femundløpet
Andre
2017-2021
FOR FEMUNDLØPET
DISPENSASJON
4/I7
i saken:
dokumenter
OM DISPENSASJON
SØKNAD
16.11.2016
Lars Ivar Eide , 2540 Tolga
1 UTMARK.
FERDSEL
FOR MOTORlSERT
Saksopplysninger:
Lars Ivar Eide Iyder:
A/S v/ løypeansvarlig
Søknaden fra Femundløpet
for en ny periode som defineres fom
dispensasjon
«Femundløpet A/S søker herved om tilsvarende
20.12.
tom den 26.02.
Traseen som berører
:
www.
emundlo
under denne kartfil:
Tolga Kommune fremkommer
a. html
loslash
etno
også til vedlegg
Det henvises
noen dager pga at
kan variere noe. For 201 7 er starten satt til 10. februar.
løpsstart/tidspunkt
htt
i årene 2016 til 2020. Siste tidspunkt er forskjøvet
med et kartutsnitt som gjelder Tolga Kommune og kan beskrives
som følger:
Tolga ved Sæthersgård.
via Eid til sjekkpunkt
Fra Tynset grense
være Tynset grense
via Telvangen,
ved Vatninga;
Sæthersgård.
Fra Sætersgård
Hummelfjellet
(Se vedlagte
følges
trase ved lite snø vil
og ned Fjellveien til
sort løype mot Hodalen og videre til Os grense i
i tidsperioden
Løypene vil bli opparbeidet
Hovedansvaret
mannskaper.
rodeansvarlig.
Avtalen med rodeansvarlige
før løpet etter egen instruks som er nedfelt i en avtale
for både sikkerhet
vedlegges
sammen
hos
og kvalitet er forankret
med vedleggene:
Oversikt over
201 7 og instruksen.
rodestrekninger
Mannskapene
vil som følge
opparbeidelse
av løypene.
måtte medbringe
Vi imøteser
Alternativ
Svartåsfloen
kartutsnitt).
med dedikerte
bevisstgjøring
Bekkvollen,
av sikkerhetskravene
kjøretillatelsen
for å ferdes
Dere positive
måtte kjøre minimum
to ifølge
under
Disse vil være uniformert med vester påført femundløpets
og er instruert til å følge
aktsomt
behandling
instruks og reglementer,
logo. De vil
herunder
og forsiktig.
av søknaden»
Saksvurdering:
Femundløpet har i en årrekke hatt innvilget dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i
utmark for preparering av løypetraséen med snøscooter. oppsyn m.v. under løpet og
nødvendig opprydding langs traseen i etterkant av løpet. Det søkes nå om å få forlenget
dispensasjonen for perioden fi'am t.o.m. februar 2021.
Tolga kommunc
har vurdert løypetrztséen gjennom vår koinmune
og funnet at den ikke går
gjennom områder som er spesielt sårbare for ferdsel i det aktuelle tidsrom.
Side 7 a\' I I
Sak 5/17
At Femundløpet
er et årlig airangeriieitt gjennom Tolga lned sjekkpunkt/
Id
Szetersgård har klan positive ringvirkninger
for Tolga-sainfuniiet.
Det forutsettes
at dialogen
mellom
Femundløpets
arrangører
og Tolga
hvilested
på
Turlag/Tolga
IL/Hodalen IL opprettholdes
området. Videre forutsettes
for å unngå kontlikter i forhold det eksisterende
skiløypenettet
i
det at motorferdselen
foregår aktsomt i forhold til natur og iniljø
til det som er strengt nødvendig for arrangementet.
og begrenses
Søknaden
oin dispensasjon
fra regelverket
i utmark
om inotorterdsel
vurderes
til å måtte
behandles etter F urskri/l /ur bruk av nlultlrkirøre/llj'er
i lllllulrk lag pu ist/ugle vasxvdrug. § 6,
som lyder:
I lmlllzlkxlil/ellt' kull kummlulexlvre! - eller el um1c'r_/(')//\'L'\'(IIgI organ .\‘()II7/\'mnnmI1c.\'r_1‘rat
/7(‘.\'I(’I?1IHL’l'
- L’/‘/L’I‘
.vkri/l/ig
.vel/rund gi lillule/XL' lil k/'llríltg
[1zI1'i.\‘¢'I'el .vier/ig he/iuv .sum ikke klrvller
uluvel' § 2 - § 5. dcI'.\'0/71 SM/\'L’I‘L’Il
se i til lurkjllríllg.
ug .rum ikke kun dekkes pá zmueu
lmlltf. Fur eveululzll Iillulu/xv gis. .vkul lrullxprørlhelzui'el vurderes mul nmligc skal/er
ille/riper' ilulliu/Ll lil el NIL” um à rel/llsert' mululj/ertlve/eli lil el luinilllllllz.
I henhold
til Tolga konimunes
soin behandles
delegeringsregleitieiit
etter forskriftens
skal formannskapet
avgjøre
ug
søknader
§ 6.
I henhold til Nlllurlnuliglultllm'en
_\\`7 skal prinsippene
i naturmangfoldloven
§§ 8-12 legges til
grunn som retningslinjer
ved all utøving av offentlig inyndigliet. og det skal fremgå av
beslutningen
hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen
av saken
Prinsippene i §§8 til 12 iiinbetattei' momenter som: kunnskapsgrunnlaget.
tore-var-priiisipjaet.
akosystcmtilnrenning
og samlet belastning. kostnadene ved iiiiljøtbrringelse
skal bæres av
tiltakshaver.
miljøtorsvarlige
teknikker og Llriftsnietotler.
Det omsøkte
prinsippene
søknaden.
forholdet for bruk av snøscooter vurderes til ikke til å komme i strid med
i §§ 8-12 i iiatunnangfoldloven.
og rådmannen
innstiller på å imøtekomme
Rådmannens
innstilling:
I _ Med hjemmel
i 1-`ur.s'/<l'i/l_/ul' hruk uv lllulrlrk/flreluj'er
§ 6, gis Femundløpet
snøscootere
inerking
A/S v/ løypeaitsvarlig
i lllnmrk
ug pd isluglt'
Lars lvai' Eide tillatelse
\'u.mlrug,
til bruk av
for
og preparering
under løpet og fjerning
Transporten
av trasé før løpet, nødvendig
av inerking/oppiydning
skal følge trasé innenfor
kjøring
for oppsyn
m.v.
etter løpet.
Tolga koinmune
i henhold
til søknad
og vedlagte
kart.
3.
Tillatelsen
februar
gjelder
årlig i tidsrommet
20.12 til 26.02
fra 12. januar
201 7 til og med 26.
202 I _
4.
Kjøringeii skal begrenses til det absolutt nødvendige,
og foregå liensynsfullt
skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås.
5.
Det forutsettes
6.
Snøscooter-kjøringen
det lier søkes om vurderes
prinsippene
i §§ 8-12 i iiaturniangfoldloven.
7.
Denne
tillatelsen
at nødvendige
avtaler med berørte grunneierlag/utinarkslag
skal medbringes
under
kjøringen
Side 8 a\' I I
til ikke å komme
og forevises
slik at
er inngått.
i strid med
ved kontroll.
Sak 5/17
Sak 5/17
KOMMUNAL
Arkiv:
PLANSTRATEGI
2017- 2020
000
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
17/54
May Irene Løseth
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
5/l 7
Formannskapet
12.01.20] 7
Utskrift
sendes
til:
Vedlegg:
l. Planstrategi
20] 3-20] 5.
Andre dokumenter
2. Konimuneplanens
i saken:
saintunnsdel
Saksopplysninger:
Forniaiiiiska
planstrategi
fennoiri denne saken vedta o P start av Iilanarbeidet
Pet kan E]
tor Tolga koniinune.
med koininunal
Bakgrunn
Av plan- og bygningsloven
av 27. juni 2008 § l0-l (kommunal planstrategi) går det frem at
alle kommuner skal utarbeide og vedta en koinmuiial planstrategi senest ett år etter at det nye
koinmunestyret
utviklingstrekk
er konstituert. Det skal vurderes både iiiteme og eksterne uttordriiiger og
som kan tå betydning for kommunenes strategiske valg knyttet til
sanifunnsutvikliiig.
virksomhet
Dette gjelder både langsiktig
og en vurdering
Tolga koinmune
av konimuneiis
arealbruk, miljeiutfordringer.
planbehtiv
sektorenes
i valgperioden.
er noe forsinket med utarbeiding av den koimnunale
planstrategieii.
Strategien vil bidra til:
- Bedre samordning
- Mer behovsstyrt
av de ulike planene i kommuncn.
planlegging.
- Politisk prioriteringer av planoppgaver.
Fonnålet med kommunal planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver
kommunen
bør starte
opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. For å sikre bred
forankring av strategien er det viktig at synspunkter fra statlige og regionale organer.
nabokommuner
og befolkning
Med bakgrunn i kommunenes
vurderes:
er kjent når konimuiiestyret
vedtar planen.
utfordringer og utviklingstrekk
skal det i planstrategien
l) Om det er nødvendig å revidere hele eller deler av gjeldende koinmuneplan.
2) Kommunens
fremtidige
planer eller opphevelse
planbehov-
herunder nye planer. revidering av gjeldende
av disse.
3) Behov for systematiseriiig
av gjeldende
plangrunnlag.
Side 9 av l l
Sak 5/17
Med bakgrunn
i dette vurderingsarbeidet
bygningsloven
§ 3-1. at planleggingen
er det viktig for konrrnunen,
skal bygge
på økonomiske
jf. Plan- og
og andre
ressursnressige
forutsetninger
for gjennomføring.
og ikke være rner omfattende enn nødvendig. Med andre
ord skal kornmunen kun utarbeide planer der det er konkludert med behov for en plan. eller
lovverket og statlige krav forutsetter at planer utarbeides.
Kommunal planstrategi
det videre planarbeidet.
er ikke en plantype. men et hjelpemiddel
for kommunen til å fastlegge
Det er med andre ord ikke en arena for å vedta rnål og strategier, dette
gjøres i kornmuneplanen
når den revideres. Ved dette har det ingen direkte
verken for kommunen eller private rettssubjekter.
rettsvirkning
Organisering
Kornrnunestyret
skal vedta planstrategien.
Saksvurdering:
Administrasjonen
anbefaler
at arbeidet
med planstrategien
legges til forrnannskapet.
Rammer
Det er opp til hver enkelt kommune i hvilken grad det skal legges opp til bred rnedvirkning
og
allmenn debatt rundt arbeidet med planstrategien.
De eneste kravene som stilles er at man skal
innhente synspunkter
fra nabokommuner
og statlige og regionale organer. Samt gjøre forslag
til vedtak av planstrategi offentlig kjent. rnirrst 30 dager før konrmurrestyrets
behandling.
Dette
gir alle interesserte
en mulighet
Kornmuneplanens
samfunnsdel
til å fiemrne
synspunkter
ble vedtatt
før sluttbehandling.
i Tolga kommune
i september
2015. l denne
planen var det lagt opp til bred nredvirkrring. og mange aktuelle tema i planstrategien
ble
diskutert gjennom dette arbeidet.
Det anbefales derfor at hensynet til nredvirkning
ivaretas gjennom annonsering
av oppstart
planstrategi.
om offentlig
Bred nredvirkrrirrg
ettersyn.
Rådmannen
anbefaler'
skjer gjennom
av
lovkravet
en frerndrifts
l)Ian som innebærer å vaere ferdi è-r med den kornmunale
plarrstrategierr timen april 2017. Arbeidet vil utføres med de personelle ressursene kornmurrcrr
har og innenfor budsjett.
Kornmurrerefonnerr
Den kornmunale planstrategien
best kan løses gjennom
Samfunnsplanlegging,
å utarbeide
er også en arena for å avklare
interkommunalt
arealplanlegging
en felles
planstrategi.
samarbeid.
Dette
og tjenesteyting.
som vedtas
behov og planoppgaver
kan gjelde
kan gå sammen
Flere kommuner
i hvert kornmunestyre.
som
både innenfor
Det er ikke vurdert
om
i
denne omgangen.
Plarrstrategien
vil være et viktig verktøy
som blir prioritert
i lys av vedtak
for å vurdere
hvilke planoppgaver
om økt interkornrnunalt
samarbeid.
Resultatmål
Lage en planstrategi
ornfzxtter kornmunens
hvilke planoppgaver
Den skal bygge
for Tolga kommune for komrnunestyreperioden
2017-2020. som
strategiske valg for samfunnsutvikling
i kommunen.
Det skal avklares
kornmurrerr skal prioritere i valgperioden
for å møte kommunens
behov.
på økonomiske
ikke være mer omfattende
og andre
ressursmessi
enn nødvendig.
ge forutsetninger
Planstrategien
planbehov innenfor følgende ternaornråder:
Side ll) av ll
skal beskrive
for gjennomføring.
utfordringer
og
og
Sak 5/17
- ldenmet og tilhørighet.
- Belyst og attraktivitet.
° Næringsutvikling.
- Miljo og klima.
- Transport og infrastrukttirbygging.
- Langsiktig
- Kommunal
arealbruk.
tjenesteyting
og forvaltning
og utfordringene
fremover
innen kommunens
tjenesteområder.
- Kommunal okonomi.
Fremdriftsplan
Forslag
til frairldriftsplati
Rådmannens
Formannskapet
Oppstart
legges frani i formannskapsmøtet.
innstilling:
i Tolga kommune
av arbeid med planstrategi
l0—l (kommunal
vedtar:
i medhold
av Plan og bygningsloven
planstrategi)
Side ll av ll
av 27. juni 2008 §
Tolga kommune —kommune med tæl
Endelig forslag til
Kommunal
planstrategi
for
Tolga kommune
2013-2015
....¢
w;í
_
V
'
f
".V_'.-_-,._»_,_.:_
` -
--.."‘_.‘I'E“‘é":_-“','.‘,-\
l
"—_,
I
V
j-r
v
-
I-fi"Tv,:,',;,‘_‘"'
_ IL"_
V‘;
fl
ifm.:
l- m
i*
xv: T
A
Endelig forslag på kommunal planstrategi
for Tolga kommune 2013-Z015
Side 1
Tolga kommune
- kommune
med tæl
Innholdsfortegnelse
og bakgrunn
1. Innledning
1.1 Lovgrunnlaget
1.2 Prosessen
1.3 Nasjonale
føringer
fakta
2. Sentrale
og regionale
rammer
i Tolga
og utviklingstrekk
2.1 Hva seier kommunebarometeret
kommune
om Tolga kommune?
2.2 Hva seier brukerne?
2.3 Hva sier de ansatte?
2.4 Folketallsutvikllngen
2.5 Befolkningsprognose
2.6 Folkehelse
2.7 Levekår
2.8 Arbeid og inntekt
2.9 Demokrati
s. 10
2.10 Kjønnslikestilling
s. 10
2.11 Kommuneøkonomi
s. 11
2.12 Bærekraft
s. 12
2.13 Bærekraftig
utvikling
s. 13
3. Analyse
s. 14
3.1 Fokusområder
3.2 Sentrale
- utfordringer
og viktige spørsmål
4. Planbehov for perioden
4.1 Kort om dagens
4.2 Utkast
og muligheter
s. 14
for Tolga kommune
5.15
2013-2015
s. 16
kommuneplan
til planrullering
Endelig forslag på kommunal
s. 16
2013-2015
planstrategi
s. 17
for Tolga kommune
2013-2015
Side 2
- kommune
Tolga kommune
1. Innledning
med tæl
og bakgrunn
1.1 Lovgrunnlaget
Kommunestyret
skal minst
konstituering,
utarbeide
Planstrategien
i hver
valgperiode,
og senest
og vedta en kommunal
planstrategi
(pbl §10-1).
bør omfatte
samfunnsutvikling,
virksomhet
en gang
en drøfting
herunder
kommunens
innbyggere.
planlegging,
strategiske
miljøutfordringer,
planbehov
valg
de
i perioden.
av kommunal
mot
områders
Planstrategien
innsigelse mot en kommunal
skal forslag til vedtak
âr etter
knyttet
ulike
men har ingen direkte rettsvirkning
Det kan ikke fremmes
ett
er
i forhold
til
planstrategi.
planstrategi
legges ut til
høring i minst 30 dager før endelig behandling.
Ved behandling
denne
arealbruk,
av kommunens
for kommunens
I følge plan og bygningsloven
offentlig
langsiktig
og en vurdering
retningsgivende
av kommunenes
innen
skal kommunestyret
skal revideres,
herunder
eller
ta stilling
valgperioden,
eller
om planen
skal videreføres
om gjeldende
planer
bør revideres
sier at kommunestyret
kommuneplanen
skal revideres
ønsker det. Kommunestyret
planoppgaver,
revidering
er ikke en plan. Planstrategien
utfordringene
kommunal
av gjeldende
Kommunestyret
med nye arealplaner
i
oppheves.
minst en gang hver
til à vurdere og å ta stilling til om
av de utfordringene
Øvrige planlegging
videreføring
kommunen
i kommunestyreperioden
kan da ta stilling til igangsettelse
planer,
kan
av nye
av gjeldende
planer
eller
at
planer skal oppheves.
Planstrategi
forholdet
arbeid
helt eller delvis på bakgrunn
kan også ta opp kommunens
om kommunen
endringer.
eller deler av
av nytt kommunestyre.
er et verktøy for det nye kommunestyret
har. Planstrategien
gjeldende
eller
kommuneplan
skal vedta en planstrategi
og senest innen ett år etter konstituering
Planstrategien
uten
for å igangsette
til om det er behov
Plan- og bygningsloven
valgperiode,
ta stilling til om gjeldende
knyttet
til samfunnsutvikling,
til nasjonale forventninger
planstrategi,
herunder
planbehov.
Planbehovene
prioriteres
langsiktig arealbruk,
m.m. Nye mål og strategier
men i kommuneplanen
stilling til kommunens
som
kan likevel brukes til å drøfte strategiske
skal
svare
på
miljøutfordringer,
for kommunen
når den revideres.
utfordringene
vedtas ikke i
Planstrategien
som
valg og
trekkes
skal ta
fram
i
planstrategiarbeidet.
Endelig forslag på kommunal planstrategi
for Tolga kommune 2013-2015
Side 3
Tolga kommune —kommune med tael
1.2 Prosess
Arbeidet
med
kommunal
planstrategi
startet
politikeropplæringen
høsten 2011. Framdriften
for i formannskapet
og kommunestyret.
innspill
gjennom
økonomiplan
utfordringsnotat
Forslag til kommunal
er innarbeidet
og formålet
som
har indirekte
del i arbeidet
en
del
av
er det redegjort
kommet
med budsjett
med sin
2013 og
2013-2015.
planstrategi
ble i K-sak 95/12 vedtatt
i dette endelige utkast til planstrategi
1.3 Nasjonal føringer
opp
med arbeidet
Alle virksomheter
som en sentral
og handlingsprogram
formelt
og regionale
lagt ut pâ høring. Høringsinnspill
for Tolga kommune
2013-2015.
rammer
Nasjonale føringer
Regjeringen
har fastsatt
nasjonale forventninger
er formulert
66 forventninger
som er ordnet
-
Klima og energi
-
By og tettstedsutvikling
-
Samferdsel
-
verdiskapning
-
Helse, livskvalitet
til regional og kommunal
planlegging.
Det
under 6 ulike tema. Temaene er som følger:
og infrastruktur
og næringsutvikling
og oppvekstmiljø
Det forventes
at kommunene
gjennomført.
Utkastet
forventninger
og føringer
i sine planer og i sitt arbeid bidrar til at nasjonal politikk
til planstrategi
for
Tolga
kommune
tar opp
blir
i seg de nasjonale
som er gitt.
Regionale rammer
Det finnes
påvirker
planer
og pågår andre planprosesser
og har innvirkning
på Tolga. Noen av de viktigste
-
Regional planstrategi
-
Regional samferdselsplan
-
Strategisk
Regionalpolitisk
Regionplan
I planstrategien
og regionen
som
pr i dag synes å være følgende:
for Hedmark 2012-2015
for Hedmark 2012-2015
plan for Fjellregionen
Strategisk Næringsplan
-
ellers i både Hedmark
for Fjellregionen
arealstrategi
for felles fjellområde
i Sør-Trøndelag
og Hedmark
for Røros Bergstad og Circumferensen
for Hedmark
er følge hovedtemaer
som skal prioriteres
videre
i regional
planlegging:
Kompetanse
-
og næringsutvikling
infrastruktur
Attraktivitet
Endelig forslag på kommunal planstrategi
for Tolga kommune 2013-2015
Side 4
- kommune
Tolga kommune
-
Energi og klima
i Hedmark
Fylkestinget
Regional
vekst
planstrategi
vedtok
naturressurser
kommunikasjoner
1. I henhold
Hedmark
i Hedmark
skal
og økt attraktivitet
ifylket.
grunnlag
vi
for arbeidet
§ 7-2 vedtar
samarbeid
infrastruktur,
oppnå
for Hedmark.
bedre
på
klima, energi
kultur
Fylketinget
med
spesielt
for
læring,
bedre
regionalplanstrategi
for
den til Kongen for godkjenning.
ber fylkesrådet
lnnlandsoffensiven
planstrategi
år. Gjennom
og næringsutvikling,
attraktivitet,
til Plan~ og bygnirgslovens
hovedsatsingsomrâdene
danne
de kommende
kompetanse
og
og oversender
2. Fylkestinget
2012 Regional
18. september
skal som styringsverktly
og økt befolkning
de fire hovedområdene
og
med tæl
og lage
i samarbeid
en
i fylkenes
Endelig forslag på kommunal
med Oppland
handñngsplan
som
fylkeskommune
bidrar
til â realkere
om à konkretisere
intensjonene
og
planstrategier.
planstrategi
for Tolga kommune
2013-2015
Side 5
Tolga kommune —kommune med tæl
2. Sentrale fakta og utviklingstrekk i Tolga kommune
De viktigste vurderingskriteriene
for et lokalsamfunns tilstand, er hvordan dets befolkning
har det med hensyn på faktorer som demografi,
statistikk gir oftest
helse, inntekt og andre levekår. Tall og
mest innsikt når en kan se utviklingen
over tid — og når en kan
sammenligne egne tall med andre.
2.1 Hva sier Kommunebarometeret
Kommunebarometeret
108 sentrale nøkkeltall.
om Tolga kommune?
er en sammenligning av landets kommuner,
Hensikten er å gi beslutningstakere
basert på til sammen
en lettfattelig
og tilgjengelig
oversikt over hvordan kommunen
For Tolga er tallene som følger for 2012, sammenligning med 2011 medtatt:
Område
Grunnskole
Plassørin f 201]
l l
Plasserln
27
Pleie og olnsorg
]57
Bfl""9\'€m
Karakter' 2013
(,_()
Km'.':kter20l2
5‘8
207
4_5
4_l
390
396
2.7
2.5
2012
Bflffifillflge
149
227
4.5
3.9
H95‘:
505'a“\_i€[P
238
268
150
42
3.5
3.4
4.3
5.8
Kultur
70
54
4_7
4_()
Okonomi
)]()
12]
4.6
4,5
Enhelskoslnader
243
24‘)
4.6
4.7
Næriniljo og kliina
39
3l
5_8
jf)
Saksbehandling
237
22]
4_2
4_4
Vim" 08 ‘<“""P
246
280
4.0
3.7
Blwlkerperspektivct
I74
I80
3})
3]
Ser man på Tolga kommunes totale plassering etter justering for inntektsnivå er den som
følger:
År
Plassering
l fylket
samlet
I
kommunevru
2013
24
2
7
2012
32
2
7
201 l
I 18
4
20
2010
226
9
23
a
Hva betyr karakterene?
Nøkkeltallene er delt inn i skalaen 6 (best) til 1 (dårligst). Deretter har man delt kommunene
i seks like store grupper, og gitt dem karakteren 6 (den beste sjettedelen) til 1 (den dårligste
sjettedelen).
l noen tilfeller, spesielt hva gjelder indikator for brukerundersøkelser,
bare gitt karakter 6 (har hatt undersøkelse/har
er det
system for dette) og 1 (har ikke). På grunn av
Endelig forslag på kommunal planstrategi for Tolga kommune 2013-2015
Side 6
- kommune
Tolga kommune
og at en del kommuner
avrunding
dårlige
resultat
er det
marginalt
flere
gode
enn
karakterer.
Alle kommuner
flere gode
Spesielt
har noen
enn dårlige
bra scorer
områder
Det
har samme
med tæl
gode
og noen
nøkkeltall,
Tolga på grunnskole.
områdene
også
veldig
bra
blir ikke vektet
plasseringer.
og det gir en plassering
som pleie og omsorg
scorers
dårlige
Tolga har en tendens
veldig god plassering
til å ha
totalt.
Men det er også en positiv utvikling på høyt vektede
og barnehage.
på område
Det kun barnevern
som
kultur
like høyt som områdene
og
nevnt
som virkelig trekker
nærmiljø
og klima.
ned.
Men
disse
over.
2.2 Hva sier brukerne?
Tolga kommune
fornøyd
Jevnt
kjørerjevnlig
og kunne
ha mulighet
over er brukerne
ulike typer
brukerundersøkelser
til â kunne
bruke
av kommunens
for å kunne
tilbakemeldingene
tjenestetilbud
måle
til å tilpasse
brukernes
tjenestene,
veldig fornøyd.
2.3 Hva sier de ansatte?
Tolga kommune
kjører
temperaturen
pà
medarbeiderundersøkelser
egen
organisasjon.
medarbeiderundersøkelse.
medarbeidere
Det
Tolga kommune
Tolga
generelle
som er veldig fornøyde
2 år. Det er et viktig verktøy
kommune
inntrykket
og stolte
har i 2012 hatt en meget
på 94,8. Nærværet
hvert
har
her
er
av arbeidsplassen
positiv utvikling
at
i
2012
Tolga
gjennomført
kommune
har
sin.
i sitt nærvær.
Nærværet
med 2011 økt med 1,7 %. Det innebærer
har sammenlignet
for å ta
i 2012 er
ca. 2 årsverk.
2.4 Folketallsutvikling
Tabellen
januar
nedenfor
viser
i alle årene.
kommune
folketall
utviklingen
I perioden
hatt en nedgang
i folketallet
1. januar
på 74 personer.
2005 til 1. januar
Bortsett
i 2012 og 2013 har Tolga i hele perioden
fraflyttingen
Folkemengde
er høyere
fra 2006 til 2013. Folketallet
enn fødselsunderskuddet
er målt
2013 har folketallet
fra 2010 til 2011 og at dette
hatt en negativ
utvikling
pr 1.
i Tolga
er samme
i folketallet.
Netto
i perioden.
2006
2007
2008
2009
2010
20] l
2012
2013
1755
1707
I697
I678
l67l
I684
I681
lóSl
i all
Kvinner
861
837
829
8 I5
SM
327
823
823
Menn
894
E70
868
863
857
B57
858
358
45+63
0-5 år
53+55
52+5l
53+6I
45+56
4(:+5S
43+6l
4l+6l
6-15 år
ll7+l62
l[3+lSZ
ll3+l46
ll2*l36
l0S+l27
l05+l24
l03+l2l
l08+l28
I6-66
âr
522*54B
5l3+543
497+540
492+553
492-+552
5l H557
508+559
S03+552
67-79
år
87+79
84+77
‘)3+7S
88+7-'1
S94-80
9l+80
l00+8l
98+76
80-89
år
73*45
65+4l
63+35
64-+36
63+33
57+30
40+32
46+32
9+5
IO* 6
10*‘ l I
l4+3
l6+7
20+5
23+-1
Z3+7
‘)0 åi og over
Endelig forslag på kommunal
planstrategi
for Tolga kommune
2013-2015
Side 7
Tolga kommune —kommune med tæl
2.5 Befolkningsprognose
2012
102
133
91
104
963
181
107
1681
O-Sâr
6-l2år
13-I551‘
16-19 år
20-66 år
67-79 år
SO +
Totalt
2015
106
13!
62
110
990
184
96
I679
SSBs middelprognose
2020
114
I3‘)
51
80
1001
218
95
I698
viser en befolkningsøkning
Endrin
i %
4-I6“/o
‘8%
-32%
-29%
+2%
+ 40 %
-4%
+ 3.5 "/u
2025
ll‘)
I44
62
74
983
254
103
l739
for Tolga fram mot 2025 på 3,5 %.
Dette er ingen stor økning, men den må oppfattes
som positiv.
Ut fra tallene kan man Iese blant annet følgende:
- Den er en veldig positiv utvikling
- Det er en stor nedgang
aldersgruppen
i aldersgrupper
i elevtallet
0-12 år.
l ungdomskolen
âr. Det samme
13-15
gjelder
for
16-19 år.
- Arbeidsstyrken
20-66 år øker noe.
- Det er sterk økning i antall pensjonister
i alderen 67-79 àr, 40 %
- Antall over 80 år synker litt.
Det er viktig å pâminne
om at dette er basert på prognoser
ikke realiteter.
2.6 Folkehelse:
Folkehelseperspektivet
er ikke diskutert
skal ligge som en integrert
framover
er plassert
sektorovergripende
element
kommunens
i rådmannens
ansvar. Tolga kommune
når man starter
et mål om å løfte
stab.
Det er et mål om at dette
bedriver.
Dette
kommer
med rulleringen
folkehelsearbeidet
Det kommer
også i tiden
har ansatt folkehelsekoordinator
for
å synliggjøre
at dette
til å løfte fram folkehelsearbeid
av kommuneplanen.
til å bli et verdivalg,
er et
som et
Tolga kommune
og som en sentral
i
har
del av
omdømmebygging.
Ser man på Tolga kommunes
viser
del av alt det kommunen
til å bli satt økt fokus på det. Tolga kommune
100 %. Denne
sentralt
spesielt i planstrategien.
den flere
gode
folkehelseprofil
enn dårlige
for 2012
utarbeidet
av Folkehelseinstituttet
scor. Det er forebyggingspotensiale
som er vektlagt
i
folkehelseprolilen.
Endelig forslag på kommunal planstrategi
for Tolga kommune 2013-2015
Side 8
Tolga kommune - kommune med tæl
2.7 Levekår
Levekårindeksen
gir et samlet
uttrykk
for de sosiale kjennetegnene
for kommunens
befolkning.
Tolga kommune
hadde i 2008 en levekårsindeks på 3,3. Det plasserer Tolga som nr 59 i
landet. Dette er best i Hedmark. Kommunene i Nord-Østerdal
kommunene
tommer
generelt best ut av
i Hedmark.
Tolga har meget gode scor pà utforetrygd,
attilring
og arbeidsledighet.
Det vil si at disse
tallene er lave i Tolga.
Fra 2009 har SSB valgt og ikke pubilisere levekârsindeksen på grunn av en del metodiske
utfordringer.
2.8 Arbeid og inntekt
Tofia Hedmark
Sysselsatte 1504
år med bosted i kommunen.
71
66
70
Menn
72
69
72
Kvinner
69
63
67
1,0
2,3
2,7
Menn
1,6
3,5
3,2
Kvinner
0,5
2,1
2,2
12,0
8,9
Registrerte arbeidsledge
Prosent av befollrnirgen
Norge
som andel av arbeidsstyrken,
årsgjennorrnsnitt.
2009. Prosent
Netto innpendling til Tolga. 2009
-178
Andel uførepensjonister 16-66 år. zoos. Prosent
6,9
264
bruttoinntekt
per innb. 17 år og over. 2008
000
345
297 800
291
Menn
000
423
352 600
237
Kvinner
Sysselsatte med arbeidssted
000
i kommunen,
300
100
269
245 000
000
fordelt på næring 2009. Prosent
Endelig forslag på kommunal planstrategj for Tolga kommune 2013-2015
Side 9
Tolga kommune —kommune med tæl
Primær
23,4
6,4
3,0
Sekundær
23.9
19,1
19,9
Teniær
50,6
73,9
76,6
Offentlig forvaltning
30.4
35,3
29,6
Privat sektor og offentlige foretak
69.6
64,7
70,4
Sysselsatte med arbeidssted
i kommunen,
fordelt på sektor. 2009. Prosent
Yrkesdeltakelsen iTolga ligger på snittet for landet, men noe høyere enn snittet i Hedmark.
Det er lav arbeidsledighet i Tolga. Det er også gledelig at andel utfører ligger lavt, og langt
under både snittet for fylket og landet for øvrig. Gjennomsníttsinntelrten i Tolga er lav
sammenlignet
både med snittet
Som det fremkommer
i Hedmark
av tabellen
og ikke minst landet
er primærnæringen
for Ivfg.
meget
viktig for Toka.
Den er
marginal for landet og tilnærmet også for Hedmark. For Tolga er den meget sentral.
2.9 Demokrati
Tol
72
Val deltakelse
Hedmark
59
.`
6l
Som tabellen viser ligger valgdeltakelsen iToIga godt over både fylket og landet.
2.10 Kjdnnslikestilling
Om indeksen
Ã lage en indeks for å måle kjønnslikestilling innebærer å ta flere valg, både med tanke på
hvilke indikatorer
som skal inngå i indeksen,
Likestilling mellom
kvinner og menn er en kompleks virkelighet,
og hvordan
disse skal settes sammen.
og ikke alle forskjeller
mellom kjønn lar seg beskrive med statistikk. Hva vi måler, er også avhengk av hvilke forhold
det finnes god statistikk
over.
indeksen
for kjønnslikestilling
i kommunene
er således
bare én
av flere mulige måter å måle likestilling på.
En indeks er et samlemål som forenkler data, og som gjør det lettere å måle et komplekst og
sammensatt fenomen, slik som likestilling. Indeks for kjønnslikestilling i kommunene er san
sammen
av tolv ulike indikatorer
mellom
kjønnene
i kommunene.
som på hver sin måte
måler
dimensjoner
Dette gjør det mulig å sammenlikne
ved likestillingen
kommuner
med
hensyn til likestilling.
Endelig forslag på kommunal
planstrategi
for Tolga kommune
2013-2015
Side 10
Tolga kommune - kommune med tæl
indeksen màles mellom 0 og 1. Der 1 er mest likestilt og 0 minst likestilt. For 2010 hadde
Tolga kommune en scor på 0,759. Det plasserer kommunen inn under gruppen 'Mest
likestilte kommune". Indeksen ligger mellom O, 700 - 0,793
2.11 Kommuneøkonomi
Selv om kommunal planstrategi først og fremst handler om å drøfte strategiske valg, vurdere
planleggingsbehov
og prioritere
planoppgaver
er det allikevel viktig å gi en oversikt over
kommunens økonomi og tjenestetilbud. Dette for at disse faktorene er blant de viktigste
rammebetingelsene
i forhold til å påvirke egen samfunnsutvikling.
Kommuneøkonomi
‘Iota Hedmark
Frie inntekter
per innb. Kroner
45 070
35 169
Norge
34 359
Brutto utgifter fordelt på sektor. Prosent
Administrasjon
11,4
7,3
5,9
8,2
9,4
11,6
Grunnskole
21,6
20,7
21,2
Pleie og omsorg
22,4
31,1
26,4
6,5
3,9
3,7
2,2
2,4
2,0
Barnehage
Kommunehelse
Netto driftsresultat
i prosent av driftsinntektene
Netto Iånegjeld per innb. Kroner
42 228
40 SCI) 34 421
Statlige rammeoveríøringer som andel av bmtto
driftsinntekter. Prosent
44,8
29,4
19,2
13,9
13,2
12,8
Salgs-og leieinntekter i kommunen i prosent av
driftsinntektene
Tall hentet fra 2009/2011
Tolga kommunes frie inntekter ligger en del over snittet i både Hedmark og landet.
Endelig forslag på kommunal planstrategi for Tolga kommune 2013-2015
Side 11
- kommune
Tolga kommune
Kommunen
for
bruker
mindre
På
landssnitt
landet.
både
barnehage
for
med tæl
og pleie og omsorg
skole,
og
over
både
enn både snittet
områdene
i fylket og
administrasjon
og
kommunehelse.
Tolgas lánegjeld
Hedmark.
pr innbygger
Lånegjelden
kommunene
ligger noe over både
har
i Hedmark
godt
ned
landssnittet
de to siste
årene,
og snittet
mens
den
for kommunene
både
for
i
landet
og
i snitt har økt.
2.12 Bærekraft
Vista
Analyse
kommuners
har
på oppdrag
bærekraft
»
Arbeidsmarkedet
~
Kompetanse
-
Demografi
-
Økonomi
Norske
kommuner
kommunal
og evne til vekts.
møter
sektor.
noen
Dette
indikatorene
utvikling.
både
skaper
i forhold
igjen
Med
dette
en
indikatorene
utfordringer
som
påvirker
til demografiske
i forhold
rapporten
menes
undersøkelse
som
tar
for
seg
privat
og
det måles på er:
utfordringer
på i denne
det er sette
vekstkraftig
felles
Det gjelder
tjenestetilbudet.
NHO gjennomført
fra
er sentrale
en positiv
utviklingen
i både
endringer
og forventninger
til
til fremtidig
ressursbehov.
De
i forhold
utvikling
innen
å skape grunnlag
for
næringsvirksomhet
og
bosetting.
Litt mer utdypende
kan det sies følgende
Arbeidsmarked:
og
deltar
en forutsetning
i arbeidslivet.
stønadsordninger
Demografi:
Kommuner
for fremtiden
Dagens
enn
for vekst
Der
permanente
en
og verdiskapning
større
andel
som uføretrygd,
med
befolkningsvekst
kommuner
befolkningsstruktur
om de fire indikatorene
med
fraflytting
og flyttemønster
av
den
det er målt på:
er at innbyggerne
yrkesaktive
befolkningen
vil arbeidskraftpotensialet
være
og en jevn aldersprofil
vil være
og en stor
er med
andel
er sysselsatt
i de aldre
mottar
mindre.
bedre
skodd
aldersgruppene.
på å legge grunnlaget
for framtidens
aldersfordeling.
Kompetanse:
Kompetanse
tjenestetilbudet
Økonomi:
skatter
utgiftene
og avgifter
et
og statlige
variert
lokalt
til å foreta
egne
gjeldssituasjon
kan også påvirke
Endelig
på kommunal
er
en
viktig
faktor
for
kvaliteten
l
konkurranseevne.
inntekter
handlingsrom
forslag
lokalsamfunnet
og næringslivets
Kommuners
fra
i
består
av inntekter
overføringer.
Kommuner
skattegrunnlag
prioriteringer.
framtidig
planstrategi
og egne
fra
egen
som
i størst
inntekter,
Den private
virksomhet,
kommunale
mulig grad
vil ha et
kjøpekraften
får dekket
større
lokalt
og kommunenes
utvikling.
for Tolga
kommune
2013-2015
Side
12
Tolga kommune —kommune med tæl
Tolga kommer godt ut både når det gjelder arbeidsmarkedet
demografi.
Tolga
er
blant
kommunene
i landet
med
og kompetanse og dels også
lavest
arbeidsledighet,
høyest
utdanningsgrad, og færrest antall uføre.
Fra 2007 til 2011 er Tolga den kommunen i landet som har klatret flest plasser. Fra en plass
som nr. 227 i 2007 til nr. 101 i 2011.
Det er gledelig å konstatere at Tolga kommunes bærekraft må anes som god og ikke minst at
den er sterkt økende.
A;
2.13 Bærekraftig utvikling
Allerede i 2003 satte Tolga kommune bærekraftig utviklirg som en av tre overordna mål i
V
kommuneplanens
-
samfunnsdel, med fohende tre hovedmål:
Holdningsskapende arbeid for bærekraffg
utvikling
iL
-
Miljøvennlig drift av Tolga kommune
-
x
Arealdelen, arealforvaltning
som virkemiddel
J
Tolga er en stor landbrukskommune
og ledende i hele landet innen økologisk landbruk. Det
er en krevende oppgave å balansere bærekraft utvikling og vije vekst og utvikling. Toga har
ganske omfattende
både vernestatus
og verdensarvstatus
Bærekraffg
utviking
har ikke
blitt mindre viktig siden 2003. Snarer ser man konsekvenser globalt som gjor at dette nå må
settes på dagsorden på en helt annen rnåte. Tofia kommune har rå 10 års erfaring med
dette
som en sentral
kommuneplanen.
føring.
Dette
Dette
gjelder
r
vil bli vikfg
både
i
inn 'r jobbingen
forhold
til
med rulleringen
samfunnsdelen
og
av
arealdelen.
.
,
.-
j
.\
'\
_
4
«
_
I
V
-f
_ __
i
_
`
Endelig forslag på kommunal planstrategj for Tolga kommune 2013-2015
Hr
‘
Side 13
- kommune
Tolga kommune
med tæl
3. Analyse
- utfordringer
3.1 Fokusområder
Det skrives
Det
er
og muligheter
kort noe om de utfordringene
lagt
vekt
pà
man ser at Tolga kommune
og mulighetene
og
utfordringer
muligheter
50m
ET
generelle
og
har.
ikke
virksomhetsspesifikke.
Fokusområder'
Utfordringer
Ledelse
Ha tilstrekkelig og oppdatert
koinpetaiise i forhold til à spille
virksomhetene gode.
lltviklingsarbeid
Finne t'etl iiivå på hva som er
kontmunes ansvar. itàr er vi
støttespiller og hvor vi er
sainarbcids iart
Balansere drift og investeringer
pà en bærekraftig mate.
Siinn
okonoini
Avsette niidler til
koinpetaiisetihikling
soin et hell
sentralt strategisk virkemiddel
Kompetanse-
uh ikliiig
kledarlaeiderskap.
Rekruttering
Folge opp kursingeii som er gjort
og legge inn dette som eit naturlig
del av koinntunens driti.
Greie å rekruttere kompetent
arbeidskraft både på kort og lang
sikt.
Mulig løsning på
utfordrin
en
Fokus på kontpetanse
det á lia tid til åjobbe
med de rene tingene.
og
Skape en politisk
forankring og konsensus
Fornuftig og realistisk
drifi og et
imesteritigsnivå
kommunen har bærekraft
til a tale.
Do it.
Scttes
iiinfore
dette
i system
dette
og
som en del
av koniiniiiies
st rin isxerktov.
Holdninger og vilje til ä
satse på god arbeidsgiver
og personal-politikk.
Eventuell konsekvenser
av ikke å 'øre noe
ikke sette virksomhetene
i stand til å utfore sine
oppgaver på en god
måte.
\"i greier ikkeå giore de
rette valg og beslutninger
i dene viktige arbeidet.
Okonoiitisk uføre med
alt det innebærer både i
forhold til driti.
innbyggere og ansatte.
Dårligere tjenester over
tid. vanskeligere å
rekruttere folk og
beholde de vi lia.
Vi har brukt tid og
ressurser til lite
strategisk iiyttc
Greier'
ikke å rekruttere
og beholde rett
kompetanse må dårlige
tjenester og onidøiniiie
som resultat.
'fgienesteutvikliitg
Ha fokus på at koniiiiuiiens
tjenester skal videreutvikles i tråd
med både den saniftiiitisiiiessige
og teknologiske tittiklingeti
Samhandling
Tolga iiingåri iiiaiige ulike
sainliandlingskoiistellasjoiier
med
andre koinmuiier. nå koininer
også sanihandlingsreforinen.
Det
å avstemnie hva man skal
samarbeide og samhandle om vil
være veldig viktig både i forhold
til tjenestetilbudet,
Integrering
inkludering
og
arenaer
for en
kontinuerlig diskusjon
av man skal samarbeide
om. i hvilken form. til
hvilken kvalitet og til
hvilken pris.
rekruttering,
økonomi og demokrati.
Tolga tar imot et forholdsvis stort
antall flyktninger og det kommer
arbeidsinnvaiidrere.
Det er viktig
å greie å inkludere disse i
barnehager' og skoler, og kanskje
ikke minst i arbeidslivet og i den
sosiale
Skape en ktilturi forliold
til at dene er en lielt
sentral og integrert del
ax koniiniiiieits gjoren og
laden.
Skape et klima og ha
Sette av ressurser i skole
og barnehage. skape
jobbinvolvering
og lia
taushet og arenaer hvor
inkludering kan skje.
Man evner ikkeå fylle
de krav og forventinger
som er til tjenestene som
skal leveres.
Finner man ikke den
rette balansen og de rette
samarbeidspartnere
vil
det svekke inuliglietene
til å gi gode tjenester,
rekriinere og ha økonomi
til å levere lovpålagt
oppgaver
Lykke man ikke med
dette kan dene skape
integrering og
inkludering på de ulike
arenaer dene både skape
frustrasjon og konflikter.
svære.
Endelig forslag på kommunal
planstrategi
for Tolga kommune
2013-2015
Side 14
Tolga kommune
- kommune
med tæl
Bosetting og
boligbygging
Tolga kommune har i dag ikke et
godt nok fungerende
boligmarked. Eventuelle ny
boligområder må også balanseres
i forhold til andre interesser som
kulturlandskap. bygningsmiljo og
en helhetlig arealforvaltiiing.
Godt planverk er en
nøkkel. Et annet blir å en
kombinasjon å definere
hva er et kommunalt
ansvar og liggende og
hva kan man lå til i
samspill med private.
Fritidsbebyggelse
Tolga liar ikke et spesielt hay!
antall hytter og fritidsboliger. Det
ligger her et potensiale for vekts.
Veksten må også her underlegges
lieltlietligjobbing
og forvaltning,
Det må balanseres interesser
innen spesielt landbrtik.
friluflsliv. kulttirmiiineforvaltning
og ulike ty e vernestattiser.
Et baerekraliig næringsliv er
viktig og sentralt for vekst og
iitvikling.
Kommunen har en rolle som
planinyndigliet i forhold til à
legge forholdene til rette. Det må
sees på behov for arealer både for
industri. forretninger og
tjenesteyting.
Lykkes man med å
balansere vekst og
ivaretakelse av andre
interesser' og kvaliteter
har man stor muligheter
til å lykkes.
Tilgang på råvarer'
Tilgang på griis og råvarer er
viktig er viktig for både vekst og
utvikling. Det er viktig at dette
også er underlagt gode og
lielltetlige planverk.
Energiprodtiksjoii
Tolga står tnuligens ovenfor en
stor kraftutbyggingi Glomma.
Kommuiien bor også ta stilling til
eventuelle spørsmål rundt
sinåkraft og vindkrañ.
Viktig for vekst og
utvikling. Masseuttak og
drifi medfører også
kryssende interesser. Et
godt og helthetlig
planverk er sentralt
virkemiddel
En helhet plan og
bevissthet rundt
energiproduksion vil
være et viktig
virkemiddel forå
Veksten og iiiuliglieten
til dette vil hemmes om
nian ikke lykkes i å
skape et mer fiingerende
og dynamisk
boliginarked.
Arealmessige må man
også greie å balansere
vekst og det å ivareta
kvalitetene i
kulturlandskapet og noen
steder det særegne
bvmin
Næringsutvikling
Et iiingereirde planverk
cr et viktig virkemiddel.
Det samme katt sies om
at koinmtina lt og
regionalt konipetaiise og
virkeiniddelapparat soin
både kan liaitdle og
samhandle tit fra de
belio\ som måtte
eksistere.
sniilioet.
Det å få til en utvikling
er viktig. men denne iiiå
kunne være balansert
Vekst innen dette
omrâdet som ikke er
vekten mot andre
kvaliteter. verdier og
iiiteresser er mer
skadelig enn ingen vekst.
Uten et planverk som
eksisterer' eller raskt kan
komme på banen vil
være veldig
hemineitde.
Det sriinnie kan sies oni
at fungerende
virkemiddelapparat. Uten
disse to faktorene er
neppe mulig å se for seg
Tolga som noe attraktiv
lass å etablere se t.
Ut både gode planer og
tilgang vil det hemme
vekst og koinnie fore til
konflikter.
Ut plan og bevissthet kan
nian bli drevet fra skanse
til skanse i slik krevende
og ofle konfliktfylie
spørsmål
håndtereslik viktige
Kulturminner
iriiljoer
og
Tolga er en del av verdensarven.
Vingelen er Nasionalparklandsby.
det er andre vernestatuser og inan
har et ganske unikt både
kulturlandskap og bygningsiniljo
mange steder i kommunen.
Endelig forslag på kommunal
planstrategi
s ørsmål.
Alle disse elenientene
titgiør både en stor verdi
og er et stort aktivuin for
kommunen. Det å
balansere
bruk og vern.
formidling og
forvaltning er nøkkelen
for å I tkkes.
for Tolga kommune
2013-2015
Man inå lykkes med
dette arbeidet. Tolga
koniinune er forvalter av
stor verdier med både
lokal og nasjonal
interesse.
Side 15
Tolga kommune
Utfordringene Tolga kommune
- kommune med tæl
synes å stå ovenfor handler mye om å kunne rekruttere kompetent
personell og kunne holde på dem man har. God personalpolitikk og det å fremstå som en attraktiv
arbeidsgiver
avgjørende
blir
framover
helt
sentralt.
Lønnsforskjellene
mellom
kommuner
vil
ikke være
store. Det blir viktig å skape en kultur for at de som jobber i Tolga kommune er de som
skaper en forskjell og at hver enkelt er unikt og betyr en forskjell.
Det som fremstår
grunnskolen,
som store og reelle utfordringer
er nedgang i antall barn i barnehager
og eleveri
samtidig som det blir flere antall eldre med de behov det skaper. Over tid betyr dette at
ressurser tas fra framtiden
og overføres til fortiden.
3.2 Sentrale og viktige spørsmål for Tolga kommune
Hva skal til for å bli en attraktiv bokommune?
Hvordan få til økt boligbygging og det å utvikle et mer robust boligmarked?
Tilrettelegge for næringsutvikling?
Utvikle ytterligere
vekst innen landbruket,
men spesielt vekt på potensialet
innen
nisjeforedling?
Utvikle Tolga som ett nasjonalt kompetanse og kraftsenter innen økologisk landbruk
og matproduksjon?
Hvordan forvalte statusene som en del av verdensarven og nasjonalparklandsby?
Hvordan
håndtere
ønske om vekst og utvikling og det å balansere restriksjoner
gjennom ulike vernestatus?
Hvordan
skape flest mulige
positive
ringvirkninger
gjennom
en mulig kraftutbyggingi
Glomma?
Hvordan utvikle turismen gjennom både tilrettelegging
og opplevelse av kommunens
unike kvaliteter som levende bygder, velpleiede kulturlandskap og verdier så viktig at
de står pá verdensarvlista?
Hva skal til for å få økt tilflytting?
Hvordan bevare og utvikle den enorme dugnadsånden som kanskje er den dypeste
folkesjela i Tolga-samfunnet?
Drive strategisk omdømmebygging
basert på de kvaliteter og verdier vi ønsker å stå
inn for og bygge og utvikle samfunnet på, finne en unik posisjon?
Nivået og omfanget på regional samarbeid og samhandling
integrering og inkludering
Folkehelsearbeid som verdivalg og satsingsområde?
Kulturminner og kulturmiljøer som ressurs?
Forholdet mellom landbruk, utvikling og LNF
Tolga ligger i det som kalles Fjellregionen på grensa mellom Hedmark og Sør-Trøndelag.
Ligger midt mellom regionsenteret Tynset og bergstaden Røros. Kommunen har hatt et svakt
minkende folketall, men prognoser ser ut til å dette kan bremse eller faktisk snu litt. Tolga er
fra 2010 en del av den utvidede verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen.
Endelig forslag på kommunal planslrategi for Tolga kommune 2013-2015
Side 16
- kommune
Tolga kommune
4. Planbehov
4.1 kort om dagens
Tolga kommune
fram
for perioden
2013-2015
kommuneplan
har en kommuneplan,
til 2013. Kommunen
gjelder
med tæl
samfunnsdel
ser at det er viktig at denne
med kommuneplanens
arealdel
i 2003 og er gjeldende
som ble vedtatt
revideres
som ble utarbeidet
i sin helhet.
med sammen
Det samme
med Os kommune
i
som vil bli sentral
i
2008.
i kommuneplanen
Man ser at samfunnsdelen
en ny kommuneplan.
og ikke minst
Samtidig
i forhold
fortsatt
har mål og delmål
ser man også at det er element,
til hvor man vil de neste
utfordringer
i dag
for dagens
som ikke ligger i kommuneplanens
10 årene
samfunnsdel.
l dagens
Visjon:
plan er følgende
Tolgu kommune
Overordnede
angitt:
med fæl.
mål:
1. Å ta vare pá, utvikle
og det særpreg
Delmål:
og forsterke
som kjennegir
1.1 Oppvekst
de kvaliteter
og bomiljø
Tolga kommune
1.2 Sentrumsutvikling
1.3 Natur— og kulturarv
2. Å arbeide
målbevisst
for en bærekraftig
2.1 Holdningsskapende
utvikling
arbeid
for bærekraftig
utvikling
2.2 Miljøvennlig
drift av Tolga kommune
2.3 Areadelen,
3. Å arbeide
nåværende
for å opprettholde
bosettlnga
på
3.1 Attraktiv
arealforvaltning
som virkemiddel
bokommune
nivá i hele kommunen
3.2 Næringsutvikling
og landbruk
3.3 Flyktninger
Planen
Tiltak
er retningsgivende
og mål
for arbeidet
i økonomiplanen
både
i de politiske
og årsbudsjettet
skal
organ
speile
og kommunens
det
som
er trukket
administrasjon.
opp
som
i
mål
kommuneplanen.
l kommuneplanens
behov
som
og utfordringer.
er del
boligbygging,
av den
arealdel
som ble utarbeidet
Det går både i forhold
generelle
fritidsboliger
Endelig forslag på kommunal
med os kommune
til nye vernestatus,
samfunnsutviklingen.
Dette
i 2008 ser man også nye
verdensarvstatus
kan gjelder
både
og behov
i forhold
til
og næringsareal.
planstrategi
for Tolga kommune
2013-2015
Side 17
Tolga kommune - kommune
med tæl
4.2 Eksisterende planer med forslag på rullering í perioden 2013-2015
Plandokument
Sist
2013
2014
2015
behandlet
Kommune
Ian
Samfunnsdel
2003
Arealdel
2008
Budsjett
Økonomi
lan on handlinns ro 'ram
Kommunedel
X
X
X
X
X
X
X
X
laner
Kommunedel
lan for Eidsmoen
2000
Kommunedel
lan-
2008
Tolra
Kommunedel lan - Vingelen
Kommunedel alan - Hodalen nord
2008
2008
Reguleringsplan for Vingelen sentrum
2009
Re 'ulerinfls
20l l
lan - Lokkehielen
Re iulcrin 's lan ~ Tolga bru
2012
Klima o" ener i lan
20l0
Kommunedelplan
for
idrett
og
friluftsliv
Tema
laner/scktor
Arkiv
lan
laner
2005
Beredska as Ian
ZOI2
Bibliolekplan
2010
Handlinns
Ian
lnformasjons
20ll
Ian/kommunikasions
Markedsfminus
lan
lan
20ll
2005
Plattform for o pveksl og lærinfl
2009
Rehabiliterin -s- o v habilíterinemlan
2009
Strategiplan for mottak og integrering
av innvandrere i`l`olga kommune
2008
Beredskapsplan
sosialfcnesten
2005
Siniltevern
for
lielse-
og
lan
X
2005
Plan for miførettet
ltelsevern
2009
Kulturminne wlan
Andre
X
N
X
laner
Forvaltnin fs lan for Londalen
Forvaltninflsplan for Magnhildaleii
Regionplan
for
Røros
bergstad
2003
2003
og
20l l
cirumfercnsen
Planoverslkten
er ikke uttømmende.
Det legges ikke opp til å spesifisere når alle planene
eventuelt skal rulleres. Det sentrale for Tolga kommune i perioden 2013~2015 blir å få rullert
Endelig forslag på kommunal planstrategi for Tolga kommune 2013-2015
Side 18
Tolga kommune - kommune med tæl
kommuneplanen.
Det vil si både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Disse vil danne
grunnlag og gi sentrale føringer i forhold til hvordan og når andre planer skal rulleres. Tolga
kommune jobber mot å styrke sin egen planfaglige kompetanse
gjennomføre
planstrategien
som et ledd i å kunne
og de rulleringene som skal skje. Del er også viktig forhold at
plantenkning skal gjennomsyre alt vi gjør.
f
'
I'
`
‘V
'Km
-—
k
‘ -r
r
i.,
.
u!"
e'
-....
I’
-_._
-‘
`
`
_/.1’
/_
2., g' n»
-
_
-
7'-
-hr--1
J
_
.
- ,.
"
v
‘x
Endelig forslag på kommunal planstrategi for Tolga kommune 2013-2015
Side 19