14
tirsdag 10. januar 2017
viten
arktis
m
Norge som polarnasjon har et
vesentlig ansvar for å sørge for at
vi innehar tilstrekkelig kunnskap for
å forvalte våre unike polarområder.
Et stadig mer isfritt Arktis krever mer
forskning om livet i havet i mørketiden .
Kunnskapshull
om polarnatten
Organismer som spøkelseskreps kan forekomme i nærmest ufattelige antall i den mørke tiden av året i Arktis – men ikke hvert år. Her ser vi spøkelseskreps i tareskog fra Ny-Ålesund i
januar 2010. Foto: Geir Johnsen
Masseforekomst
Jørgen Berge
Professor,
Norges arktiske
universitet ogUniversitetssenteret
på Svalbard
Geir Johnsen
Professor,
Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet og
Universitetssenteret på Svalbard
Fakta
Spøkelseskreps
XX
Tilhører gruppen Amphipoda, på norsk
tangloppe.
Arktis gjennomgår en dramatisk
endring, og vi vil i løpet av noen relativt få år for første gang i moderne
tid muligens oppleve at polhavet er
isfritt i deler av året.
Slike endringer krever at vi kjenner økosystemet, hvilke arter som lever der og ikke
minst hvordan de er tilpasset et liv i nord.
Da er det lite tilfredsstillende å vite at vår
kunnskap stort sett er basert på undersøkelser gjort i den lyse delen av året, mens livet
i polarnatten for det meste har vært feilaktig avskrevet som uinteressant og uviktig.
Full aktivitet
Det marine økosystemet ligger på ingen
måte ligger i dvale under polarnatten. Tvert
imot – når man først gjør seg umaken ved
å undersøke, finner man et system som er
i full aktivitet. Overvintrende sjøfugl som
jakter mat i mørket, skjell og dyreplankton
som responderer på et nesten usynlig sollys
og opprettholder en regulær døgnrytme.
Bunnlevende organismer som forplanter
XX
De har en sterkt redusert bakkropp og
et pinneaktig utseende som gjør at de
vanskelig kan forveksles med noen andre
dyregrupper. De har ofte store klør på
de fremste og bakre benene som brukes
både til å holde seg fast til underlaget og
til å fange byttedyr.
XX
På Svalbard er det to slekter av spøkelseskreps som er vanligst; Caprella og
Aegina.
Organismer som spøkelseskreps, snegler
og børsteormer kan forekomme i nærmest
ufattelige antall, men ikke hvert år. Noen år
har det vært spøkelseskreps, mens andre år
er det andre arter. Så selv om biodiversiteten holder seg jevnt høy fra vinter til vinter,
ser ingen arter ut til å dominere hvert år. Vi
vet strengt tatt ikke nøyaktig hva som får
spøkelseskrepsen og andre arter til å forekomme i så stort antall enkelte år.
Kan det være at de gjør som bambusen,
og bare synkroniserer sin reproduksjon
noen år? Bambus hører til gressfamilien og
er kjent for å vokse fort og være viktig mat
for blant annet kjempepandaen. En del arter bambus er også kjent for ikke å blomstre
hvert år, men heller synkronisere sin blomstring med opptil flere års mellomrom.
Dette er generelt tolket som en evolusjonær tilpasning for å redusere belastningen
av at fugler, insekter eller andre dyr spiser
opp mer eller mindre alle frøene hvert år.
En spennende og ny måte å tenke på livet
i polarnatten er å se på masseforekomst
som en slags bambusstrategi!
En arktisk bambus
seg og holder sin energiomsetning oppe
på et høyt nivå gjennom vinteren. Dette er
bare noen, men viktige eksempler på aktivitet i polarnatten.
Men det er også andre prosesser som viser seg å være viktige, og som setter vår nåværende forståelse av systemet på prøve. I
Kongsfjorden på Svalbard, der UiT, NTNU
og UNIS har stått i spissen for en storskala
polarnattstudie de siste årene, har det blitt
dokumentert en høyere diversitet i tareskogen om vinteren enn på andre tider av året.
Med andre ord at spøkelseskrepsen, som
er meget treg og som ikke helt enkelt vil
kunne unnslippe et rovdyr, er en arktisk
bambus som lurer sine rovdyr ved å samles til fest enkelte år, for så å utebli andre?
Dette er bare ett av mange eksempler på
kunnskapshull som vi må fylle for å få til en
fremtidsrettet og god forvaltning av det havet som er i ferd med å åpne seg opp i nord.
Norge som polarnasjon har et vesentlig
ansvar for å sørge for at vi innehar tilstrekkelig kunnskap for å forvalte våre unike
polarområder. Og spesielt i en tid der disse områdene er i ferd med å gjennomgå
endringer uten sidestykke i morderne tid.
I et slikt perspektiv er det underlig at det
i dag ikke finnes noe aktivt overvåkingsprogram som innbefatter det marine økosystemet i polarnatten. Uten langsiktig forskning og overvåking har vi ingen mulighet
til å fange opp den dynamikken og de prosessene som karakteriserer dette økosystemet, som for eksempel masseansamlinger
av spøkelseskreps og snegler i tareskogen.
Sårbare livsstadier
Dette er heller ikke en uvesentlig faktor å
ta med i risikovurderinger når skipstrafikk og annen aktivitet sannsynligvis øker
i takt med et redusert isdekke. Eventuelle uhell i polarnatten kan faktisk ha større ringvirkninger enn i andre årstider, da
egg og larver som regel utgjør de mest sårbare livsstadiene hos de fleste artene. Vi har
kort og godt mye jobb foran oss for å sikre
en kunnskapsbasert forvaltning av et hav
som er i ferd med å gjennomgå enorme
forandringer.
Les mer på nett
p
Viten er Aftenpostens digitale
satsing på forskning og vitenskap,
der forskere fra hele landet bidrar med
artikler, debatt og essays. Du kan lese en
rekke aktuelle artikler på ap.no/viten
Vil du bli Viten-forfatter?
Vi søker forskere og akademikere
innen alle fagfelt som vil skrive om egen
forskning eller formidle aktuelt
vitenskapsstoff.
Kontakt Jeanette Sjøberg,
[email protected]