1. No category

Munchmuseet 2017
KJÆRE
MUNCHMUSEETS
VENNER
Det nye Munchmuseet i Bjørvika skal
gi Norges kanskje viktigste bidrag til
verdens kulturarv – Munch-samlingen
– optimale forhold. Museets fremskutte
beliggenhet manifesterer kunstens
betydning for vår by.
Munchmuseet forbereder seg på
å vokse, og ambisjonene begynner å bli større enn plassen.
Likevel, med stort pågangsmot,
originale løsninger og samarbeidsprosjekter, klarer museet
å utfordre og begeistre et stort
publikum. Det er verdt å merke
seg Munchmuseet i bevegelse,
et samtidskunstprogram i Stenersenmuseets ånd, som uten lokaler flytter museet nærmere sin
nye adresse. Det skaper forventning til innholdet i det nye museet
Foto: © John Trygve Tollefsen
som nå er på vei opp i Bjørvika.
Hele Oslo kan begynne å glede seg til å se hva Munchmuseet kan
få til under betydelig mer ideelle forhold enn nå.
Jeg gleder meg til fortsettelsen på samarbeidet med Kunsthall Oslo
om formidlingen av Stenersenmuseets samling, jeg gleder meg til
å høre stemmene fra Kampen, Gamlebyen og Grønland, muntlige
historier som Merete Røstad har samlet inn og som vil bli presentert
i en lydinstallasjon. Jeg er spent på hva museet får ut av kuratorsamarbeidet med en av vår tids mest interessante litterære stemmer,
Karl Ove Knausgård.
Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo vil bli vist sammen med Edvard
Munch, og i tillegg til disse skal også den profilerte nederlandske
kunst- og litteraturforskeren og videokunstneren Mieke Bal gi seg i
kast med Munch-samlingen.
Munchmuseet lover sterke uttrykk og sterke inntrykk. Det er et
løfte som betyr noe. For kunstpublikum, for barn og unge i byen,
for tilreisende. Man går ikke uberørt hjem fra Munchmuseet, heller
ikke i 2017.
Rina Mariann Hansen
byråd for kultur, idrett og frivillighet
Illustrasjon: Estudio Herreros
2
MUNCH I
NYTT LYS
Det er en stor glede å ønske deg velkommen til
Munchmuseets program for 2017. Programmet
presenterer alt museet skaper av utstillinger og
aktiviteter, enten det er på Tøyen, i Bjørvika, andre
steder i Oslo eller rundt i verden.
Museet er stedet for deg som er ute etter å bli
Foto: © Vegard Kleven
utfordret, lære noe nytt eller ønsker å ha en spennende opplevelse alene eller med familie og venner. Etter to år med +Munch-serien,
går vi videre med å sette Munch og oss selv i nytt lys. Jeg er sikker på at du vil bli
overrasket over alt det museet har å tilby.
Vi har lovet at ingen går uberørt fra Munchmuseet. Dermed arbeider alle vi på
Munchmuseet utrettelig for å skape interessante og inspirerende opplevelser. Alle
våre motiverte og dyktige medarbeidere strekker seg langt for at ditt besøk på museet,
eller på våre arrangementer lokalt og internasjonalt, blir en stor og positiv opplevelse.
Vi mener kunst er viktig både for mennesket og samfunnsutviklingen. Av den grunn
forsøker vi stadig å nå nye grupper, samtidig som vi også vil møte våre etablerte
besøkende med nye og overraskende grep. Mer enn noensinne er kunstens evne
til å skape refleksjon og ny innsikt viktig. I et samfunn hvor endringene skjer stadig
hurtigere stilles det store krav både til enkeltmennesket og til samfunnet. Forståelse for
mennesker med ulik bakgrunn og orientering, og verdier som toleranse, ytringsfrihet
og like rettigheter for alle, er grunnleggende for det samfunn vi tror på. I kunstens
kompromissløse og nakne streben etter hva det vil si å være menneske, kan vi bli bedre
kjent med oss selv og våre egne drømmer, lengsler og ikke minst våre vanskelige valg.
Vi har invitert en rekke reflekterte og sterke stemmer; kunstnere og kuratorer som
gjennom egne perspektiver og egen kunst kaster nytt lys på Munch og nytt lys på
Munchmuseet.
Jeg vil takke alle som har bidratt til årets program. Vi er veldig stolte over at så
mange samarbeidspartnere, sponsorer og medlemmer bidrar til det viktige arbeidet
Munchmuseet gjør for å skape kunstinteresse hjemme og ikke minst berike livet til
mennesker over hele verden gjennom Munchs kunst. Jeg vil også takke mine dyktige
og dedikerte medarbeidere som alltid står på for å skape det beste.
Munchmuseet skaper sterke inntrykk og sterke uttrykk. Gled deg til et innsiktsfullt,
provoserende og reflekterende kunstår i 2017. Vi sees!
Vennlig hilsen
Stein Olav Henrichsen
Direktør
3
INNH O LD
INNHOLD
Munchmuseets utstillinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Emma & Edvard – kjærlighet i ensomhetens tid . . . . . . . . 8
Å se sidelengs
Samtale med Mieke Bal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Mot skogen – Knausgård om Munch . . . . . . . . . . . . . . . 12
Den store Munch-utfordringen
Samtale med Karl Ove Knausgård . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch . . . . . . . . . 16
Fra egen kropp
Samtale med Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo . . . . . . . 18
Munchmuseet i bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Hva skjer i museet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Edvard Munchs atelier på Ekely . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Munchmuseet internasjonalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Munch fortjener det
Samtale med Bergesenstiftelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Munch i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
Publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Aktivitetskalender 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Besøksinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Edvard Munch foran Solen i friluftsatelieret på Skrubben i Kragerø, 1910. Foto: A. F. Johansen
4
K A LEND ER
2017
UTSTILLINGER
2017
15. oktober 2016–8. januar
Munchmuseet i bevegelse
Jorn+Munch
Lyden av syngende rotter, fysiske
muligheter i skateparken og historier fra Grønland, Kampen og
Gamlebyen danner utgangspunkt
for årets samtidskunstprogram
Munchmuseet i bevegelse. En
rekke temporære kunstprosjekter
vil foregå i bydel Gamle Oslo, i tillegg til utstillinger i Kunsthall Oslo
som belyser Stenersen-samlingen
på nye måter.
Bli bedre kjent med den sene
Edvard Munch og hans betydning for den danske kunstneren
Asger Jorn i den siste utstillingen
i +Munch-serien. Det skjer store
forandringer i Jorns kunst etter
at han besøkte en Munch-utstilling i Nasjonalgalleriet i Oslo etter
krigen. Munchs senere arbeid
overrasket Jorn og åpnet for nye
perspektiver på det frie, spontane
og direkte maleri.
6. mai–8. oktober
27. mai–24. september
Mot skogen
– Knausgård om Munch
Edvard Munchs Ekely
Opplev Edvard Munchs atelier slik
det var i hans tid. En dokumentarisk utstilling med reproduksjoner, fotografier og film er åpen for
publikum hver helg. Vi ønsker deg
velkommen til en ekstra titt inn i
Edvard Munchs univers.
«Jeg ville vise ukjente bilder, ut
fra forestillingen om at man da
kunne se Munch som for første
gang, som det han var, en maler
som aldri falt til ro, og som aldri
stivnet», sier forfatter Karl Ove
Knausgård om utstillingen. Opplev
Edvard Munch gjennom Knausgårds øyne når han kuraterer sommerens utstilling med flere verker
som aldri før har vært utstilt.
5
28. januar–17. april
Emma & Edvard – kjærlighet
i ensomhetens tid
Hva skjer når Edvard Munchs
kunst blir satt sammen med en
omfattende videoinstallasjon for
første gang? Gjennom Munchs
malerier og kurator Mieke Bals
film blir du oppfordret til å reflektere over hvordan vi ser på hverandre i sosiale sammenhenger,
og hva som skjer når vi nektes
visuell dialog.
28. oktober–28. januar 2018
Hode ved hode
– Cronqvist | Bjørlo | Munch
I Per Inge Bjørlo og Lena Cronqvists møte med Edvard Munch
inviteres du til å se og reflektere
over hvordan individets sårbarhet, ensomhet og forgjengelighet
er noe dypt allmenngyldig og universelt som har opptatt kunstnere
til alle tider.
MUNCHMUSEETS
UTSTILLINGER
Museets tre hovedutstillinger i 2017 vil gi nye og uvante perspektiver på Edvard Munchs kunst. Vi har invitert Mieke Bal, en prominent internasjonal kulturteoretiker og filmskaper, og forfatteren
Karl Ove Knausgård til å kuratere hver sin utstilling. Sistnevnte
blir sommerens store satsing, mens høsten er viet to av de fremste samtidskunstnerne i Norden i dag – Per Inge Bjørlo og Lena
Cronqvist – i samspill med Munch. Vårt samtidskunstprogram
Munchmuseet i bevegelse, som startet opp i fjor, vil i 2017 by på
en rekke kunstprosjekter i Bjørvika og i ulike rom (også uterom)
i Bydel Gamle Oslo. Formålet med det mobile prosjektet er å
videreføre Stenersenmuseets arbeid med samtidskunst og å vise
Stenersen-samlingen i en serie utstillinger i Kunsthall Oslo.
Edvard Munch: Vår i almeskogen, ca. 1923 (utsnitt)
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
EMMA & EDVARD
– KJÆRLIGHET I ENSOMHETENS TID
Det blir et ekte mestermøte
når Edvard Munch-verk settes i
relasjon med Gustave Flauberts
banebrytende roman Madame Bovary.
Munchs bilder konfronteres med
videoinstallasjoner, og vi må reflektere
over hvordan vi ser hverandre i sosiale
sammenhenger, og hva som skjer når
vi nektes visuell dialog.
For første gang stilles Edvard Munchs kunst ut sammen med en omfattende videoinstallasjon.
Madame B (2014) er skapt av Michelle Williams Gamaker og den internasjonalt anerkjente kulturteoretikeren, kunstneren og kuratoren Mieke Bal, som også er utstillingens kurator.
Madame B er en moderne tolkning av Flauberts roman fra 1856. Ved å sette Edvard Munchs verk
og videoinstallasjonene i samspill fremheves Munchs modernitet. Gjennom denne konfrontasjonen
blir vi oppfordret til å reflektere over hvordan vi ser på hverandre i sosiale sammenhenger.
Utstillingen består av åtte videoinstallasjoner sammen med rundt 75 av Munchs verk – velkjente
såvel som malerier og grafikk som sjelden har vært utstilt. De ulike salene i utstillingen er knyttet
til temaer rundt sosial ensomhet og den filmatiske uttrykksmåten. Ensomhet er ofte forårsaket av
mangel på kommunikasjon og tilkjennegis gjennom en sosialt klønete utveksling av sideblikk. Bohemens bryllup, et av Munchs store verk, gir et godt eksempel på mislykket kommunikasjon. Bruden
er isolert i sin ensomhet til tross for at hun er omringet av syv menn. Maleriet vises i nærheten
av bryllupsscenen i videoinstallasjonen Madame B, der vi ser den nygifte Emma B. som beveger
seg – lei og fortvilet – blant gjestene, som er opptatt med å sladre om henne. Det direkte (audio-)
visuelle samspillet mellom Munchs kunst og Flauberts tekst gir oss muligheten til å lage våre egne
fortellinger. Vi vil dermed se overraskende forbindelser og få nye perspektiver på de respektive
verkene, og – hvis man lar det skje – også på egne liv og omstendigheter.
Med utstillingen kommer også en omfattende bok av Mieke Bal, som tar for seg det filmatiske
aspektet ved Munchs kunst ved å kombinere samtidskunstteori med Bals særegne tilnærming til
kunst – direkte og nær.
Periode: 28. januar–17. april
Sted: Munchmuseet
Kurator: Mieke Bal
Medkurator: Ute K. Falck
Utstillingsdesign: Snøhetta
For mer informasjon om Mieke Bal og
hennes arbeid: www.miekebal.org
Edvard Munch: Overraskelsen, 1907
Edvard Munch: Bohemens bryllup, 1925–26
Edvard Munch: Selvportrett ved vinen, 1906 (utsnitt)
8
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
Å SE SIDELENGS
– Mye handler om blikk. Jeg synes for eksempel at måten han velger å
presentere sitt eget blikk som ser til siden i hans tidlige selvportretter,
er slående. Det samme gjelder hvordan han maler øyne. Mange av skikkelsene har ingen tydelige øyne i det hele tatt, og blant de omtrent 75
bildene i utstillingen ser få personer direkte på betrakteren. De fleste
kikker sidelengs – og det har gitt navn til utstillingen.
For meg utstråler dette en manglende evne til å nå frem til andre
mennesker. Om tolkningen stemmer eller ikke, er ikke så relevant – jeg
søker ikke konkrete svar i arbeidet. Snarere bygger vi videre på en fiksjon
i installasjonene, hvor vi kopler to oppdiktede personer, Emma og Edvard,
som begge har problemer med det andre kjønn. Deres ensomhet har
mange lag. Vi griper fatt i tomhet, fantasier, ensomhet, uro, desperasjon
og fortrengning.
Kurator og kunstner Mieke Bals prosjekt tematiserer vestlig
kapitalisme og eksistensiell ensomhet, men er også et
spørsmål om menneskenes blikk.
– Madame Bovary er en viktig karakter i utstillingen. Hvorfor har du og
Michelle Williams Gamaker tatt utgangspunkt i Gustave Flauberts roman
i videoinstallasjonen?
– Romanen er blant de første bøkene jeg virkelig gikk inn i som ung, og
jeg har ofte kommet tilbake til den. Jeg er tiltrukket av hovedpersonens
mange tåpelige valg. Hun ødelegger jo seg selv gjennom utroskap og
ved å leve over økonomisk evne, og disse valgene har en skremmende
aktualitet ved seg i vår globale verden.
– Hva tenker du at nåtidige arbeider kan tilføre Munchs kunst – hvorfor
ikke bare utforske hans verk kun fra ensomhetsperspektivet?
– Så Madame Bovary har noe å fortelle dagens mennesker?
– Jeg synes det er sterkt at Flaubert, før både Marx og Freud presenterte
sine tankegods, skildret en kvinne som lar seg fange av kapitalismen og
søker anerkjennelse gjennom mannens blikk – og som er villig til å gå til
grunne i dette.
Kanskje forsøker dagens mennesker å unngå ensomhet på samme
måte. Ser du en reklame for en bil, finner du ofte en vakker kvinne i den.
Kjøperen vet at kvinnen ikke følger med på kjøpet. Men forestillingen om
at tingen kan gi oss statusen og relasjonen ligger likevel så dypt forankret
i oss at vi forbruker over evne. En kjerne i utstillingen ligger i å fremstille
ensomheten som denne problemstillingen enten skaper eller springer ut av.
– Hvor plasserer du Munch og kunsten hans i dette bildet; kjente han til
Flauberts roman?
– Vi vet at Munch var i Frankrike etter at boken ble kjent, og at han var
godt orientert i kunstnermiljøer. Derfor ville det overraske meg om Madame
Bovary var ukjent for ham. Men det spiller liten rolle. Utstillingen forsøker
ikke å fortelle historiene om Munchs eller Flauberts liv og kunstnerskap.
Snarere er jeg inspirert av felles trekk i kunstnernes fortellermåter, som
igjen har inspirert installasjonene i utstillingen.
– Hvilke trekk tenker du på da?
– Jeg har lenge vært fascinert av Flauberts filmatiske skrivemåte. Flaubert
jobbet så visuelt i tekstene sine at han nesten skapte et behov for kinoen.
Jo mer jeg blir kjent med Munchs arbeid, jo flere slike filmatiske trekk
finner jeg hos ham også, for eksempel når han overmaler noe raskt. I
tillegg har vi den gjennomgripende ensomheten i verkene hans, som er
spennende å utforske.
– Hvor i Munchs verk opplever du denne ensomheten sterkest?
Mieke Bal.
10
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
– Jeg ønsker å forsterke, forstyrre, aktualisere og spinne videre på fortellermåtene jeg har sett hos Munch. Verkene hans er både figurative
og abstraherende. Han lager konkrete situasjoner og bevegelser, men
maler urealistisk. Hans bruk av farger er mangefasettert. Ser du en kjole
du mener er blå, har den også en annen farge. Lerretet blir også en
farge som deltar i skildringen. Fargene er også stemninger og emosjoner.
Modernisten Munch lager tredimensjonale bilder som ikke går noe sted.
Han forteller noe, og forstyrrer samtidig fortellingen.
Noe av det samme skjer når lyden fra 19 skjermer flettes over i og
forstyrrer hverandre. Du kan forsøke å adskille lydsporene, men får det
ikke alltid til – som i et samfunn hvor mange samtaler foregår parallelt, og
du ikke alltid kan skjelne alle perspektiver fra hverandre.
– Du ønsker at publikum skal utforske sin personlige respons. Hvordan
kan man legge til rette for dette?
– Jeg ønsker ikke å instruere folk for mye, men jeg håper at den besøkende går videre inn i utstillingen med en bevissthet om å ha gjort et
valg – og forhåpentlig med spørsmål om hvorfor de valgte nettopp som
de gjorde.
For eksempel, helt i starten står en tosidig installasjon. På den ene
siden ser du Madame Bovarys fremtidige mann, Charles, og på den andre
siden Emma. Han ser henne; hun ser ikke ham. Han er nær henne, selv
om hun er langt unna. Hans perspektiv er egentlig hans forestilling om
henne, og gjennom hans perspektiv blir vi på en måte kikkere. I hennes
perspektiv går vi inn i flørten, den bevisste fremstillingen av et selv.
Ingen av blikkene er nøytrale, og den som ser verket må bestemme
hvilken side eller historie de skal følge med på. Det er umulig å stå mellom
de to skjermene og se begge samtidig.
Edvard Munch: Selvportrett, 1882
Under filming. Fra venstre: Michelle Williams Gamaker, Mieke Bal, Marja Skaffari (Emma), Milja Koppola og Thomas Germaine (Rodolphe). Foto: © Thijs Vissia
11
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
MOT SKOGEN
– KNAUSGÅRD OM MUNCH
Forfatteren Karl Ove Knausgård
har erobret hele bokverdenen. I
litteraturen sin viser han en spesiell
evne til å gå inn i kunstens vesen
og dens mulighet til å skildre det
ordløse. Når Knausgård kuraterer
en utstilling på Munchmuseet, vil
han utforske Edvard Munchs bredde
som kunstner, hans skaperglede
og villskap. Gjennom en rekke
Munch-verk som sjelden er vist,
trer utstillingens tematikk omkring
natur og mennesker, skapelse og
destruktivitet frem for oss.
Karl Ove Knausgård ønsker med utstillingen å peke på vesentlige sider av Edvard Munchs kunstnerskap, uten å ta hensyn til biografi eller kronologi: «Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen
om at man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler som aldri falt til ro,
og som aldri stivnet.»
Utstillingen vil romme mer enn 100 malerier og 30 grafiske verk, mange av dem vises for publikum
for første gang. Knausgårds mål er å bygge opp stemninger og klanger som forplanter seg til den
som beveger seg gjennom salene. Utstillingen begynner i den ytre verden, i et rom fylt av lys og
sol med motiver av mennesker i hager og parker. I den neste avdelingen tømmes motivene gradvis
for mennesker. Knausgård sier: «Landskapene som står alene igjen, er ambivalente størrelser –
ensomheten i det mennesketomme møter kraften og villskapen i naturen: for Munch var skogen
ikke bare et sted der noe endte, men også et sted der noe begynte.»
Videre beveger vi oss fra det ytre til det indre, inn i det kaotiske og uferdige. Her henger malerier
med rifter og hakk, som viser hvordan ujevnheter, skjødesløse strøk og dryppende maling ble dyrket
av Munch, snarere enn skjult eller dekket over.
Tittelen Mot skogen minner oss om det truende og latente i naturen, men også om naturen i
kunsten, som Munch utforsket gjennom en røff behandling av overflaten i malerier og grafikk. Til
slutt forlater vi den indre verden og går ut i den ytre igjen. Hele det siste rommet vil være fylt til
randen av portretter fordi, som Knausgård sier, «Munchs kunst handler om relasjoner, forholdet til
andre mennesker, og jeg ville synliggjøre det på en enkel måte. Samtidig var Munch en fantastisk
portrettør, han ikke bare så hvem mennesker var, han kunne også fange dem inn og formidle det,
akkurat som han kunne med et landskap eller et tre».
I forbindelse med utstillingen utgir Knausgård en bok om Edvard Munch. Her reflekterer han over
Munchs liv og malerier og rundt mer generelle spørsmål om kunst og liv. Boken utgis i samarbeid
mellom Munchmuseet og Forlaget Oktober.
Karl Ove Knausgård (f. 1968) har oppnådd stor internasjonal suksess med bokverket Min
Kamp 1–6. Hans debutroman Ute av verden ble tildelt Kritikerprisen, og siden har Knausgård
høstet stor anerkjennelse for sine mange bøker, artikler og essays. I 2015 ble han tildelt Die
Welts litteraturpris for sitt forfatterskap. Samme år mottok han Wall Street Journal’s Innovator
Award for Literature. Knausgårds seneste bokserie er relatert til de fire årstidene, og den siste,
Om sommeren, ble utgitt i august 2016.
Foto: © André Løyning
Periode: 6. mai–8. oktober
Sted: Munchmuseet
Kurator: Karl Ove Knausgård
Medkurator: Kari J. Brandtzæg
Utstillingsdesign: Snøhetta
Edvard Munch: Knudret trestamme i snø, 1923 (utsnitt)
12
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
DEN STORE
MUNCH-UTFORDRINGEN
– Husker du ditt første møte med Munchs kunst?
malte helt andre, ofte idylliske og vakre bilder, åpne mot verdens skjønnhet
på en annen måte. Og til sist, det uferdige og skisseaktige, gikk det an å
løfte fram det? Målet for utstillingen ble til sist helt tydelig: å få fram alle
kvalitetene ved Munch uten å vise de kjente bildene. De er ikoniske, de
ser man ikke lenger som bilder, man bare gjenkjenner dem, og vurderer
dem mot dem selv. Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen om at
man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler
som aldri falt til ro, og som aldri stivnet.
– Jeg husker ikke når jeg så Munchs bilder første gang; vokser man opp
og går på skole i Norge, er de jo overalt. Skrik er litt som Peer Gynt eller
Sult, eller Mercedes-Benz-logoen, alltid der. Solen, alltid der. Madonna,
alltid der. Men jeg husker godt den første gangen Munch gjorde inntrykk
på meg. Det var første gang jeg så bildene hans i original. Jeg var tenåring, og besøkte Nasjonalgalleriet for første gang. Jeg likte nesten alt jeg
så, alle de nasjonalromantiske maleriene, det var fantastisk å gå rundt
der. Men så kom jeg inn i Munch-rommet, og alt det andre bleknet.
Bildene der var på et annet nivå. De andre bildene hadde jeg betraktet
og beundret, mens Munchs bilder hadde et sug i seg, de angikk meg på
en helt annen måte, hele følelsesregisteret, samtidig som de var enkle.
Jeg hadde aldri møtt en slik uttrykkskraft før. Senere skulle jeg gjøre det
hos Dostojevskij, som kanskje er den jeg føler er mest i slekt med den
Munch jeg møtte som tenåring.
– Hvordan har du valgt ut bilder?
– I møte med Munchmuseet første gang, hadde jeg en veldig løs idé,
den var så liten at den nesten ikke var en idé engang. Men det var en
bevegelse fra det ytre til det indre og ut igjen. Sammen med konservator
Kari J. Brandtzæg så jeg gjennom alle maleriene i magasinet, og plukket
ut haugevis til de fire gruppene som utgjør utstillingen – vi må ha hatt
opptil fire hundre verk på det meste – og så satt jeg hjemme og klippet
i katalogene, la bilder utover gulvene til jeg hadde kanskje to hundre,
diskuterte dem med Kari, til det etter noen måneder var et håndterbart
hele. Det vanskeligste rommet var det tredje, det indre, skisseaktige, hvor
menneskets natur skulle nærme seg kunstens natur, ikke minst fordi det
var nesten uendelig mange verk som på en eller annen måte berørte
dette. Det ble så mye kraft at resultatet ble spenningsløst. Men det gikk
til sist, i alle fall i forhold til utgangsideen!
– Hvem er Munch for deg i dag?
– Munch er vel den eneste betydningsfulle norske kunstneren i kunsthistorien. Det er jo ingenting nasjonalt ved ham, men det lokale spiller
stor rolle, og det er noe spesielt ved at den kulturen jeg har vokst opp i
og kjenner ut og inn, har fått et så enestående uttrykk. Det er som om
jeg kjenner Munchs kunst intuitivt bedre enn for eksempel Van Goghs,
og den fortroligheten interesserer meg, fordi kunst handler om å komme
nær noe – selv avstand kan den komme nær – og hos Munch eksisterer
det selvbiografiske, det lokale, det fremmede og det universelle side om
side i alle bildene. Det gjør det hos alle kunstnere, men hos dem kan det
lokale være fremmed, og det gjør opplevelsen av Munchs bilder spesiell
for meg. En annen ting jeg dras mot, er det skisseaktige, det uferdige,
den følelsen jeg får av at bildene er noe som blir til, det forbinder dem til
et øyeblikk, holder dem åpne mot tiden, og at det essensielle er forbigående, noe ikke-ferdig.
– Er det sider ved kuratorarbeidet som har fascinert deg?
– Det mest uvanlige for meg har vært at alt tar lang tid – utstillingen
måtte være ferdig ett år før bildene skal opp på veggen. Det beste var å
få se bildene jeg hadde valgt ut, i virkeligheten, inne i magasinene. Hver
eneste gang var bildene bedre i virkeligheten, og hver gang på uventede
måter. For meg har alle malerier en bestemt utstråling eller ladning, det
er nesten som å stå foran et menneske man ikke kjenner, og ulike bilder
vekker til live ulike deler av følelsesregisteret, alt skjer ordløst og er egentlig
umulig å kommunisere. Men hvis man sier at hvert bilde har ulike toner
og klanger, har jeg forsøkt å få dem til å spille mot hverandre, ett og ett,
og gjennom rommene som et hele. Alt har vært intuitivt, og for en forfatter, som er vant til å bruke begreper, har det vært enormt frigjørende.
Men også vanskelig, det går an å bruke uker på å kombinere fire bilder,
som alle kuratorer sikkert vet. Når noe ikke har funket, har Kari trådt til
og ordnet opp. Det handler om et slags visuelt gehør: noe stemmer, noe
stemmer ikke. Men min eneste ledesnor har vært stigninger og senkninger
i det bildene utstråler – fra liv til livløshet, fra ro til kaos, fra avstand til
mennesker til nærhet.
– Du har jobbet fra et annet ståsted enn en kunsthistoriker. Hvordan
var oppgaven?
– Å få kuratere en Munch-utstilling var en fantastisk utfordring. At jeg fikk
oppdraget i kraft av å være forfatter, fristilte meg – jeg kunne forsøke å vise
noe i Munchs kunstnerskap som er viktig for meg, og gjøre det helt uavhengig av kronologi, biografi og andres oppfatninger av Munch. En utbredt
tanke har for eksempel vært at han malte sine mest betydningsfulle verk i
første del av kunstnerskapet, sånn cirka før 1910. Og det stemmer at alle
hans ikoniske malerier stammer fra den tiden. Men han malte omtrent
hver dag fram til han døde under 2. verdenskrig. Disse maleriene er like
kraftfulle, like rike, og han jobber med de samme problemstillingene, men
på andre måter. Gikk det an å få fram det, vise Munch i noe som ikke
liknet Munch? Det ble en ledesnor. En annen forestilling om Munch er det
eksistensielle tungsinnet – og det finnes jo! – mens han parallelt med det
Foto: © André Løyning (utsnitt)
14
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
15
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
HODE VED HODE
– CRONQVIST | BJØRLO | MUNCH
Utstillingen Hode ved hode viser
hvilken betydning Edvard Munch
har for to av Nordens mest sentrale
kunstnere, Lena Cronqvist og Per Inge
Bjørlo. I likhet med Munch bearbeider
Bjørlo og Cronqvist selvbiografiske
erfaringer til ekspressiv kunst i
malerier og grafikk, men også
gjennom installasjoner, skulpturer
og tekstil.
Siden 1980-tallet har menneskets ofte smertefulle eksistens vært drivkraften i Per Inge Bjørlos kunst,
og han har selv sagt at det gjelder å holde i live «et skrik inni seg selv». Lena Cronqvist debuterte i
1965 og ble en pioner i måten hun trakk private erfaringer inn i kunsten på, for å blottlegge egen
sorg og smerte. I utstillingen er verkene deres plassert sammen med utvalgte verk av Edvard Munch.
Utstillingen inviterer oss slik til å se og reflektere over hvordan individets sårbarhet, ensomhet og
forgjengelighet er noe dypt allmenngyldig og universelt som har opptatt kunstnere til alle tider.
Utstillingens tittel, Hode ved hode, er hentet fra et Munch-maleri fra 1905. Det viser et kvinnehode
som lener seg inntil et mannshode. Kvinnen lukker øynene tillitsfullt, mens mannen ser hardt og
litt fjernt fremfor seg. Ubalansen i de to hodenes uttrykk sier noe om det komplekse forholdet
mellom mennesker og hvor vanskelig det er å oppnå gjensidig tillit, trygghet og tilknytning. Denne
psykologiske spenningen kan stå som en metafor for utstillingen som helhet, der Bjørlo og Cronqvist
utforsker og synliggjør det ensomme, skjøre og sorgfulle ved vår moderne eksistens.
Utstillingen består av malerier, grafikk, tegninger, skulpturer og en rominstallasjon laget av Bjørlo
spesielt for anledningen. Her føres vi inn i et rom med knust glass, speil og objekter hentet fra
oljeindustrien som minner om fugler. Rommet er skarpt belyst, noe som forsterker opplevelsen av
en spent og urovekkende mental tilstand. På vei inn møter publikum Munchs maleri Angst (1894),
som i likhet med Bjørlos installasjon tematiserer menneskets ensomhet og fortvilelse. I utstillingen
vises også maleriet Liklukt (1895) og flere av Munchs abstrakte tegninger, utført da han led av
en øyesykdom på 1930-tallet. Flere av motivene har Bjørlo valgt å inkludere fordi de fanger opp
tematikker rundt angst, sykdom og utsatthet i hans egne verk.
Midtveis i utstillingen oppstår et viktig møtepunkt mellom Munch, Bjørlo og Cronqvist. Her ser vi
Bjørlos abstrakte skulpturer i møte med Cronqvists bronsestøpte pikefigurer, som skjærer grimaser på lek eller kanskje i alvor. På fondveggen henger Cronqvists kjente motiver av småpiker som
drar rundt på groteske dokker. Den maleriske og motivmessige likheten med Munchs Fire piker i
Åsgårdstrand (1903) og To småpiker med blå forklær (1904–05) fremheves i dette møtet.
Lena Cronqvist stilte hyppig ut i Norge på 1980- og 90-tallet, men er aldri tidligere vist i stor bredde.
Utstillingen tar sikte på å presentere flere av hennes tidlige tekstiler og malerier fra 1970-tallet hvor
komplekse tema knyttet til kjærlighet, moderskap og angst ble bearbeidet på en særegen og direkte
måte som vakte oppsikt i Norden. Flere malerier fra denne tidlige fasen lånes inn fra private og
offentlige samlinger, blant annet det kjente Modern (1975). Men også i Cronqvists del av utstillingen
blir død og tap av nære familiemedlemmer tematisert og relatert til Munch. Maleriet Døden i sykeværelset (1893) inngår i dialog med flere av hennes malerier med titler som Sjukbädden, Domens
dag og Mamma och jag.
En egen utstillingskatalog presenterer refleksjoner rundt de to kunstnernes relasjon til Munch, og
stiller spørsmål ved bruken av selvbiografiske erfaringer for å skape kunst. Et sentralt tema vil være
hvordan det som oppfattes som ubehagelig og privat kan invitere til gjenkjennelse og selvrefleksjon
hos betrakteren.
Periode: 28. oktober­­–28. januar 2018
Sted: Munchmuseet
Kurator: Kari J. Brandtzæg
Utstillingsdesign: Snøhetta
Edvard Munch: Angst, 1894 (utsnitt)
16
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
FRA EGEN KROPP
Sammen med Per Inge Bjørlo møter hun Munch i Hode ved hode,
en utstilling som viser hvilken betydning Edvard Munchs kunst har for de
to kunstnerskapene.
Når to av Nordens mest sentrale kunstnere, Lena Cronqvist og
Per Inge Bjørlo, møter Munch, gir de oss et innblikk i hvordan
individets sårbarhet og ensomhet er noe helt universelt.
Et indre rom. – Kunsten jeg skaper handler om ting jeg bærer på. Alt
kommer fra egen kropp, sier Bjørlo. Vi har reist fra øya Koster, videre til
Hønefoss, hvor Bjørlo arbeider i en nedlagt militærleir, over 400 kvadratmeter. Inne i en stor hall er drøssevis av små og store kråkefugler,
som han kaller dem, oppstilt på gulvet. Alle i stål, laget av deler som i
utgangspunktet var produsert til oljeutvinning. Skulpturen Vekta av lunge
og kråkelyd handler om døden, og skal være med i utstillingen.
– Jeg har for lite fantasi til å kunne male om ting som ikke angår meg selv,
sier Lena Cronqvist lavmælt. Hun står inne i sitt atelier på øya Koster, hvor
«lyset er bedre enn noe annet sted». Rundt henne er malerier, skisser,
keramikkfigurer, store lerret, små lerret, pensler.
Cronqvist har nettopp vist vei innover øya. På sykkel. Gjennom skog,
inn på en sti, langs grønne jorder. Frem til huset hun bor i fra mai til
oktober hvert år.
Hun har traktet kaffe – senere byr hun på en sykkeltur og et bad – og
viser rundt i huset. Stedet har hun arvet etter sine foreldre, den gang var
det ikke stort mer enn en falleferdig låve. Sammen med sin avdøde mann,
forfatter Göran Tunström, hadde hun planer om å bygge det om, noe hun
fullførte alene mens hun sørget over hans bortgang i år 2000, for det «var
tross alt godt å ha noe å drive med».
Cronqvist stopper midt i huset, hvor hun har bevart en tømmerlåve fra
1850 som stod her da foreldrene kjøpte stedet.
Selvbiografiske referanser. Nettopp disse bronsefigurene kan du i år se
på Munchmuseet. Samt hennes tidlige tekstiler og fargesterke malerier, og
ikke minst; et av hennes mest kjente verk, Modern, hvor hun har malt seg
selv som en renessansemadonna, med sin aldrende mor i armene som
en dukke, eller kanskje som et barn. – Jeg vil nødig tolke min egen kunst,
men alle mine verk tar utgangspunkt i meg selv og speiler det som hender
meg, sier Cronqvist. Små piker med sideskill, sløyfe i håret og tydelige
ansiktsuttrykk som formidler ulike følelser er gjennomgående i maleriene
og skulpturene hennes. Hun har malt sine foreldre på dødsleiet, og da
hun i 1969 ble rammet av svangerskapspsykose ga det nedslag i kunsten,
med en serie malerier fra St. Jörgens sykehus i Göteborg. – Denne serien
handler om hvordan man blir behandlet på mentalsykehus, sier hun.
Lena Cronqvist
Lena Cronqvist (f. 1938) vokste opp i Karlstad, bor og arbeider
i Stockholm og på Koster.
Gikk ett år på Konstfack i Stockholm, der hennes morfar en
gang var rektor. Valgte å gå over til studier ved Kungliga Konstakademien i Stockholm.
Lena Cronqvist. Foto: © Christina Skreiberg
Cronqvist fikk sitt gjennombrudd på 1970-tallet.
Har siden møtt stor interesse for sine utstillinger i Norden og
utlandet. Hennes seneste store separatutstilling var i Liljevalchs
Konsthall i Stockholm i 2013.
18
U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T
– Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde på, det er tungt både fysisk
og psykisk, sier han om sine verk, flere av dem massive. Utenfor er store
kontainere fulle av verk skapt i løpet av de siste 20–30 årene. Ved siden av
ham står verket Lunger, en to meter høy konstruksjon i rustfritt stål. Innover
i rommet står Fem brente; to meter høye kobberfargede stålplater. Begge
verk skal med i utstillingen. Rundt ham er hylle på hylle med gummi, glass,
refleksbiter, stålkonstruksjoner. Bjørlos favorittmaterialer, som han bevisst
har samlet i løpet av flere år, fordi de trigger noe i ham.
– Det er materialer jeg finner et slektskap til. De forløser noe i meg,
sier han. Han har vært innom mange industrier for å finne dem. Underveis
har han fått hjelp fra «generøse mennesker som har vist tillit. Jeg vil gjerne
hylle hverdagsheltene. De som kanskje ikke alltid blir sett og verdsatt. Det
er mye intelligens i det å ikke skulle prestere og være mer enn andre.»
Møtet med Munch. Bjørlos første møte med Munch var i en alder av 19
år, da han så Rasmus Meyers Munch-samling i Bergen. – Det var en fantastisk opplevelse å komme til Bergen og å gå i kunstmuseum. Kvaliteten
og styrken i Munchs kunstnerskap gjorde inntrykk. Jeg har stor respekt
for livsverket hans, og hva han tenkte, sier han.
18 år gammel, da Cronqvist akkurat hadde bestemt seg for å bli kunstner, dro hun til Oslo for å se Munch utstilt i Nasjonalgalleriet. «Det var en
aha-opplevelse, noe helt annerledes enn alt annet jeg hadde sett», sier
kunstneren. – Kan man virkelig male så sterke bilder, tenkte jeg. Munch
har alltid vært der, men det første møtet var en stor opplevelse, sier hun og
trekker frem verkene Det syke barn og Dagen derpå, som gjorde spesielt
inntrykk den gang. – Munch har vært en viktig inspirasjonskilde. En av
de største.
Skjørt. Når Bjørlo snakker om kunsten tar han ofte hendene til hodet. Eller
strekker dem ut foran seg, varsomt, som om han holder i noe skjørt. Og
dette går igjen i hans kunst. Både hodet, eller kraniet, og skjørheten. Som
ung gutt pådro han seg et kraniebrudd under en fotballkamp, tilbragte
uker i koma, og lang tid på sykehus og institusjon i etterkant. «Det har
preget meg. Men også styrket meg. Mye av kunsten har referanser til
denne perioden», sier han.
– Jeg vil ikke gå for mye inn i å forklare verkene. Men alle har referanser
til ting jeg bærer på.
Avslutningsvis. Dagen etter besøket på Hønefoss tikker det inn en tekstmelding fra Bjørlo, som gjerne vil takke for besøket, og samtidig presisere:
«Den vestlige verden forgår i eleganse, og kunstnerne må ikke glemme
slaggstoffet fra det å være menneske. Munch viste oss en vakker sannhet
om dette.»
Per Inge Bjørlo
Per Inge Bjørlo (f. 1952) vokste
opp i Spjelkavik, bor og arbeider
på Hønefoss.
Regnes som en av Norges mest
sentrale nålevende kunstnere.
Han har utdannelse fra Bergen
Kunsthåndverkskole og Statens
kunstakademi.
Bjørlo fikk sitt gjennombrudd i
1984 på Henie Onstad Kunstsenter. Han var Norges representant
på Sao Paulobiennalen i 1985 og
Veneziabiennalen i 1988. Siden
har han stilt ut og møtt bred
anerkjennelse i inn- og utland.
Han fikk i 2011 Kritikerprisen for
sin separatutstilling ved Henie
Onstad Kunstsenter.
Per Inge Bjørlo. Foto: © Christina Skreiberg
19
MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE
MUNCHMUSEET I BEVEGELSE
Lyden av syngende rotter, fysiske muligheter i skateparken og historier fra Grønland, Kampen og Gamlebyen er noe av det vi
kan oppleve i samtidskunstprogrammet Munchmuseet i bevegelse.
Opplev en rekke midlertidige kunstprosjekter i bydel Gamle Oslo.
Samtidskunstprosjektene i 2017 vil presenteres i ulike rom, ute og inne, og
er laget i samarbeid med andre aktører fra området Munchmuseet beveger
seg gjennom på vei til nytt museum – fra Tøyen til Bjørvika.
I tillegg vil utstillinger i Kunsthall Oslo belyse Rolf E. Stenersens
kunstsamling på nye måter. Programmet fører Munchmuseet og Stenersen-samlingens arbeid med samtidskunst sammen, frem mot samlokalisering i det nye museet i Bjørvika i 2020. 2017 blir et spennende
kunstår i bydel Gamle Oslo
Foto: © Munchmuseet (Rena Li)
20
MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE
KUNSTPROGRAM
Fra Smør til Margarin
Rats, Jana Winderen med nyMusikk
– en tverrfaglig teaterforestilling
– lydverk basert på rotters kommunikasjon
Grønland på 1870-tallet: I Jomfru Mathea Schøyens melkeforretning
utveksles melk og sladder over disk. I Oslo Margarinfabrikk, Aug. Pellerin
Fils & Co., produseres margarin industrielt. I dag er bygningene sentrale
kulturbygg. Teaterregissør Pernille Lindstad og medkurator Jenny Kinge
har laget en forestilling i to akter, som rommer flere kunstformer.
Bjørvika har en enorm rottepopulasjon. Rottene kommuniserer med hverandre i et toneleie som er utenfor menneskets hørselsevne. Sammen med
forskere vil kunstner Jana Winderen fange opp denne kommunikasjonen.
Basert på hypotesen om at rotter synger til hverandre lager hun et nytt
verk i samarbeid med nyMusikk. Verket åpner under Ultima-festivalen
med live-fremførelse og lysshow.
Tid: 16.–19. februar
Sted: 1857 i Tøyenbekken 12 og Whitelight Theater F i Borggata 9
Kurator: Jenny Kinge og Natalie Hope O’Donnell
Tid: September–oktober. Se kalender, side 57.
Sted: Ved utløpet av Akerselven i Bjørvika
Kuratorer: Anne Hilde Neset og Natalie Hope O’Donnell
Fall, Martine Hammervold-Austinat
– samtidsdans med lyd/lys-design i Skateparken
Har du noen gang opplevd en forestilling som gjenspeiler fysiske muligheter og utfordringer i en skatepark? I betong-bowlen Gamlefar i Gamlebyen
får du muligheten. Koreograf Martine Hammervold-Austinat, musiker Åse
Ava Fredheim, lysdesigner Silje Grimstad og de medskapende danserne
Vigdis Langeggen, Kristine Steinsdatter Jensen og Vibeke Sæther inviterer
til en helt spesiell danseforestilling.
Fra Smør til Margarin, regi av Pernille Lindstad
Tid: 30. mars–1. april
Sted: Skateparken Gamlebyen Sport og Fritid ved Dyvekes Bro,
Gamle Oslo
Kurator: Natalie Hope O’Donnell
Kammer, Merete Røstad
– gjenfortellinger fra Oslo by
Gamle Oslo er et fascinerende sted. Grønland, Kampen og Gamlebyen
rommer så mange historier. Kunstner og KHiO-stipendiat Merete Røstad
har syklet rundt og samlet fortellinger fra de lokale historielagene og andre.
I et «kammer» utenfor Munchmuseet skal historiene gjenfortelles gjennom en lydinstallasjon, med små skulpturer som symbolske forbindelser
til fortellingene. Kammeret brukes også til høytopplesninger av historiene
i visningsperioden.
Tid: 1. juni–27. august
Sted: Eget kammer utenfor Munchmuseet, Tøyen
Kurator: Natalie Hope O’Donnell
Kammer, Merete Røstad.
21
MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE
UTSTILLINGSPROGRAM KUNSTHALL OSLO
The Imaginist Bauhaus
09.12.16–27.02
Opplev verk av blant andre Asger Jorn, Lucio Fontana, Ettore Sottsass
og Karel Appel.
for an Imaginist Bauhaus. Jorn var med på å starte bevegelsen som en
respons på arkitekten Max Bills nystartede, Bauhaus-inspirerte skole i
Tyskland, som Jorn mente ekskluderte «frie kunstnere». Imaginist-gruppen
fikk en kort, men til gjengjeld svært kreativ levetid (1954–57), og samlet
et ekstraordinært knippe av internasjonale kunstnere som du kan oppleve
i denne utstillingen.
Rolf E. Stenersen viste stor interesse for Asger Jorn og CoBrA-bevegelsen.
Men på tidspunktet da Stenersen begynte å samle på CoBrA-kunstnere
som Asger Jorn, Pierre Alechinsky, Karel Appel og Corneille, var gruppen
oppløst, og de var alle involvert i en ny bevegelse – International Movement
22
MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE
Ragna Bley
11.03.–21.05.
Hva ville Rolf E. Stenersen ha inkludert i sin samling i dag? Han var en visjonær samler
som satset på mange unge og ukjente navn. Utstillingen viser nye malerier av Ragna
Bley (født 1986), som er en av sin generasjons fremste malere. Bley er utdannet fra
Kunstakademiet i Oslo og fra Royal College of Art i London.
Teddy Røwde
10.06.–20.08.
Gerd Ragna «Teddy» Røwde (1911–94) står fram med en særpreget profil i sin tid, og
er en av de få kvinnelige kunstnerne representert i Stenersen-samlingen. Utstillingen
vil vise malerier fra hennes tidlige karriere, laget på reiser rundt om i Norge, Europa og
Amerika på 1930- og 40-tallet. På denne tiden kjennetegnes Røwdes kunst av fascinerende filigransarbeid, fylt av mengder med detaljer. Utstillingen er kuratert i samarbeid
med Christina Langaard Kjellevik.
The Lost Museum
02.09.–05.11.
Stenersen-samlingen betraktes med et blikk utenfra når den anerkjente kuratoren Charles Esche fra Van Abbemuseet i Eindhoven, Nederland, inviteres som kurator. The Lost
Museum ser på Stenersen-samlingen og andre samlinger i Oslo, og leter etter verk og
objekter som på ulike måter har fremstått som problematiske i sin samtid. Sammen
danner de en alternativ fortelling som gir nye perspektiver på hvordan vi forstår vår
egen historie.
Når vi døde vågner
25.11.–25.02.18
Hva vil skje når samtidskunstnere går løs på Stenersen-samlingen? Når vi døde vågner er
også tittelen på Henrik Ibsens siste drama, som hadde premiere i 1900. Edvard Munch
var overbevist om at det var han som hadde inspirert Ibsen til å skrive stykket etter at
han hadde vist Ibsen maleriet Kvinnen (i tre stadier). Tre kunstnere inviteres til å jobbe
med samlingen som utgangspunkt for nye arbeider.
Foto: © Munchmuseet (Rena Li)
MUNCHMUSEET I BEVEGELSE:
• Et fireårig samtidskunstprosjekt i området mellom Tøyen, Bjørvika og Ekeberg.
• Viderefører visningen av Stenersen-samlingen i samarbeid med Kunsthall
Oslo. Fire årlige utstillinger vil sette samlingen i nye sammenhenger.
ROLF E. STENERSENS SAMLING:
• Gitt i gave til Aker kommune (senere Oslo) i 1936
Innlemmet i Munchmuseet i 2010
• Samlokaliseres med Munch-samlingen i det nye museet i Bjørvika i 2020
• Kunstfaglig ansvarlig ved Munchmuseet: Konservator Kari J. Brandtzæg.
Kunsthall Oslo: Will Bradley, Elisabeth Byre, Øyvind Mellbye og
Kathrine Wilson.
munchmuseet.no / kunsthalloslo.no
23
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
OPPLEVELSER
MED BARNA
UTFORSK PÅ
EGEN HÅND
Bli med på en spennende
bildejakt i utstillingen! Let etter
former, farger og andre detaljer
i bildene. Klarer du å finne alle
detaljene og plassere dem på
riktig sted?
FERIEAKTIVITETER
I utvalgte ferier inviterer vi barn og
familier til verksted hvor man kan la
seg inspirere og arbeide kreativt med
nye kunstneriske teknikker sammen
med profesjonelle utøvere. Verkstedene
veksler mellom kurs som krever
påmelding og åpne kurs hvor man kan
komme og gå som man ønsker.
SKOLER OG BARNEHAGER
FAMILIESØNDAG
Skoler og barnehager som ønsker å
besøke museet er hjertelig velkommen.
Det er gratis inngang for skoleelever og
lærere. For mer informasjon og bestilling:
[email protected].
Ta med barna på en annerledes
familieopplevelse. Vi inviterer til
familiesøndager (se kalender s. 56–57),
med gratis omvisning og aktivitet i
verkstedet. Her får barnas kreativitet
blomstre. Vi lager grafikk, maleri, film,
collage og mye mer. Passer best for
barn i alderen 7 til 12 år.
Gjennom Den kulturelle skolesekken
kan alle 7. klasser i Oslo-skolen besøke
museet og bli med på foredrag,
omvisning og verksted.
Foto: © Øystein Thorvaldsen og Vegard Kleven
24
O M VISNIN G ER O G Ø V RI G E A K T I V I T E T E R
HVA SKJER I MUSEET?
Omvisninger
Late Night
Audioguide
Vil du vite mer om den aktuelle utstillingen og
verk fra samlingen vår? En omvisning gir deg
et unikt innblikk i kunsten som stilles ut og
utstillingssammenhengen den inngår i. Omvisningene gjennomføres av kunnskapsrike formidlere som gjør kunsten levende, interessant
og aktuell. Vi tilbyr også private omvisninger i
og utenom museets åpningstider, hvor vi tilrettelegger for alle aldersgrupper og anledninger.
Siste torsdag i hver måned inviterer vi til opplevelser i museet på kveldstid. Kveldene tilpasses de ulike utstillingenes temaer gjennom for
eksempel live musikk, omvisninger, verksted og
kunstnersamtaler. Utstillingen er åpen til kl. 21,
og Stockfleths serverer godt drikke til kl. 22:30.
Ønsker du å lære mer om kunstverkene du ser?
Gjennom museets audioguider kan du fordype
deg i utstillingens tematikk.
Foto: © Vegard Kleven
Filmprogram
Foredrag og seminar
BabySkrik
Hjemme med baby? BabySkrik er tilrettelagt for
fedre og mødre i permisjon som ønsker kulturelt påfyll i hverdagen. Omvisningen er gratis
med betalt inngangsbillett til museet. BabySkrik
2017: 4.1, 1.2, 1.3, 5.4, 10.5, 7.6, 9.8, 6.9,
4.10, 1.11 og 6.12.
Vi arrangerer en rekke foredrag og seminarer
hvor vi dykker ned i utstillingenes tematikk. Fordyp deg i hver utstilling gjennom blant annet
kuratorforedrag og kunstnersamtaler.
Ta en tur innom filmsalen før ditt besøk i utstillingen. I museets åpningstid viser vi et rikt sammensatt filmprogram om Edvard Munchs liv og
kunstnerskap.
Kammerkonsert med
Oslo-Filharmonien
Foto: © Munchmuseet
Verksted
The Waterfront Ideas
Ønsker du å utfordre din kreative side? Vi tilbyr
i løpet av året en rekke verksteder for store og
små til inspirasjon og læring. Få en innføring
i tegning, maling eller grafikk med familie og
venner. Du kan også arrangere verksted for
spesielle anledninger.
Følg vår debattserie The Waterfront Ideas hvor
forskjellige fagfolk møtes for å diskutere samfunnsaktuelle spørsmål. Debattserien er et
samarbeidsprosjekt mellom Munchmuseet og
Deloitte Norge.
Opplev en av Oslo-Filharmoniens kammerkonserter som spilles i museets festsal. Konsertene er en unik mulighet til å kombinere flere
kunstopplevelser på utvalgte lørdager.
thewaterfront.no
Foto: © Øystein Thorvaldsen
Mer informasjon om de ulike publikumsaktivitetene kan du finne på munchmuseet.no
25
MUN CHMUSEE T
OPPLEV EDVARD MUNCHS ATELIER
Edvard Munch tilbrakte sine siste år på Ekely i Oslo hvor han
også hadde sitt atelier. Her malte han noen av sine mest
ikoniske verk som Stjernenatt, Livets dans og Vampyr i skogen.
Da Munch kjøpte Ekely i 1916, var han en anerkjent og velstående kunstner.
I det som tidligere var et gartneri på Skøyen, i utkanten av Oslo, fikk kunstneren endelig nok plass til å male. De gode arbeidsforholdene på den 45
mål store tomten gjenspeiles i en stor og fargerik produksjon fra denne tiden.
Munch lot flere av maleriene henge ute, sommer som vinter, kun beskyttet
av små skråtak. Kunstneren trivdes med å ha bildene sine på kontinuerlig
utstilling, både til inspirasjon og til videre bearbeidelse. Verkene fra denne
tiden er inspirert av hans nære omgivelser. Munch malte den frodige
naturen og årstidenes vekslinger fra sommer til høst, vinter til vår, pløying
med hester, innhøsting, eplehagen og den gamle almeskogen. Malerier av
vinternatten og den røde låven hører til Munchs mest kjente verk herfra.
Ekely ble hans hjem livet ut. I dag er det bare Vinteratelieret som står
igjen fra Munchs tid.
I sommermånedene har du mulighet til å besøke Vinteratelieret på Ekely
og oppleve det slik det var i Munchs tid. En dokumentarisk utstilling med
reproduksjoner, fotografier og film er åpen for publikum hver helg.
Vi ønsker deg velkommen til en ekstra titt inn i Edvard Munchs univers!
Foto: © Philip Messmann
Foto: © Philip Messmann
Periode: Hver lørdag og søndag fra 27. mai til 24. september
Sted: Edvard Munchs atelier på Ekely, Jarlsborgveien 14
For mer informasjon om omvisninger og transport, se
munchmuseet.no/ekely
I vinteratelieret, Ekely, ca. 1930. Foto: Henriksen & Steen
26
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
Proud sponsor since 1991
27
11
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
Stolt sponsor av Munchmuseet
Edvard
cirka
8.000 tegninger
erde
enfærreste
skatt dekjenner
færreste
til.
MunchsMunchs
cirka 8.000
tegninger
er en skatt
til. kjenner
En nettbasert,
En
nettbasert
komplettogverkskatalog
og enetpraktbok
med
bredt utvalg
komplett
verkskatalog
en praktbok med
bredt utvalg
avettegninger
vil
av
tegninger
vil gjøre
denne
viktige delen
av Munchs
kjent
gjøre
denne viktige
delen
av Munchs
kunstnerskap
kjentkunstnerskap
for et stort publikum,
for
publikum
og blifor
et forskere
uvurderlig
verktøy
for forskere
over hele
og et
blistort
et uvurderlig
verktøy
over
hele verden.
Bergesenstiftelsen
gjør realiseringen
av prosjektet
verden.
Bergesenstiftelsen
gjørmulig.
realiseringen av prosjektet mulig.
Edvard Munch: Knelende kvinne , akva rell, 1921
Edvard Munch: På Grand Café, 1889
28
SONJA FERLOV MANCOBA: MASKE, 1939 35 X 28 X 13 CM © CANICA KUNSTSAMLING 3868
Annonse_Munch_Sonja Ferlov Mancoba.indd 1
GAN APPEL BAERTLING BERGMAN RIAN
BILLGREN CARLSUND WEIDEMANN LÉGER
CONSTANT EIKAAS CORNEILLE EDEFELDT
EGEDIUS TIDEMAND EKELAND FREDDIE
GORMLEY BILLE HECKEL JORN KARSTEN
KEYSER KRØYER WERENSKIOLD MAILLOL
MAPPLETHORPE MUNCH NESCH ALFELT
NOLDE LUNDSTRØM PECHSTEIN SALTO
SVANBERG MILLES THAULOW WILLUMSEN
KIRKEBY FEARNLEY CLAUSEN LILJEFORS
HELLESEN SOHLBERG AULIE BONNIER
COLLETT RODIN ECKERSBERG JERICHAU
SLETTEMARK FERLOV KIEFER VIGELAND
SCHMIDT-ROTTLUFF SCHARFF LUNDQVIST
STRØMME WINGE BJERKE-PETERSEN ETC
OPPLEV EDVARD MUNCH
Munchmuseet, Color Line og Thon Hotels
samarbeider for å styrke interessen for Edvard
Munchs kunst. Bestill reise, opphold og billetter til
Munchmuseet hos Thon Hotels og Color Line.
munchmuseet.no | colorline.no | thonhotels.no
03.08.2016 17.01
MUNCHMUSEET
INTERNASJONALT
Museets viktigste internasjonale satsing i 2017 er samarbeidet
med to av de mest betydelige museene i USA, San Francisco
Museum of Modern Art og Metropolitan Museum of Art i New
York. Utstillingen rommer et kresent utvalg på rundt femti av
Munchs kjente malerier som viser hvorfor han kan regnes blant
de aller fremste moderne kunstnere. Den følger opp to andre
Munch-utstillinger som har bidratt til å fornye interessen for
hans kunst i USA – Munch and Expressionism på Neue Galerie
i New York og Jasper Johns and Edvard Munch. Inspiration and
Transformation på Virginia Museum of Fine Arts, som ble vist
i Munchmuseet i 2016. En annen av museets utstillinger som
også skal turnere videre til utlandet er Jorn+Munch, som skal til
Museum Jorn i Silkeborg.
Edvard Munch Rød villvin, 1898–1900 (utsnitt)
MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT
EDVARD MUNCH:
BETWEEN THE CLOCK AND THE BED
SFMOMA OG MET
Edvard Munch drar ut på en miniturné
i USA, og vil for første gang på mer enn
seksti år bli stilt ut i San Francisco.
San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA) har slått seg sammen med The Metropolitan
Museum of Art (MET) og Munchmuseet for å vise Edvard Munchs kunst i USA. I utstillingen Edvard
Munch: Between the Clock and the Bed vil vi få se en samling av Munchs mest oppriktige og teknisk
dristige verk som avslører ham som en unik moderne maler.
Utstillingen gir ny anerkjennelse til den norske mesteren ved å stille ut flere av hans senere verk
med fokus på det bemerkelsesverdige Selvportrett. Mellom klokken og sengen 1940–43, som også
er navnet på utstillingen. Gjennom Munchs senere verk og karriere blir det tydelig at han er blant
1900-tallets mest innflytelsesrike kunstnere innen modernismen. Mellom klokken og sengen er
regnet som Munchs mest oppriktige kommentar til eget livsverk, og maleriet er en prøvestein og
veiviser for de vel 40 maleriene i utstillingen som er datert fra 1880- til 1940-tallet. Arbeidet hans
var ikke bare preget av datidens kunst, litteratur, teater og musikk, men han så også alltid tilbake
på begivenheter som preget livet hans og kunsten han hadde skapt i de tiårene før han trakk seg
tilbake på Ekely. Vi kan se spor av tidligere verk i temaene og motivene i de senere maleriene hans.
Utstillingens kuratorer er Gary Garrels, Elise S. Haas seniorkurator for malerier og skulpturer ved
SFMOMA; Jon-Ove Steihaug, seniorkurator ved Munchmuseet, og Sheena Wagstaff, Leonard A.
Lauders styremedlem ved avdelingen for moderne samtidskunst ved MET. En illustrert katalog vil
bli publisert av MET og distribuert av Yale University Press​
Når: SFMOMA 24. juni–23. september
og MET 30. oktober–29. januar 2018
Sted: SFMOMA og MET
For mer informasjon: sfmoma.org og
metmuseum.org
Edvard Munch: Øye i øye, 1899–1900
Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940–43 (utsnitt)
32
MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT
JORN+MUNCH
MUSEUM JORN
Utstillingen Jorn+Munch er et
samarbeid mellom Munchmuseet og
Museum Jorn i Silkeborg.
Etter å ha vært vist i Munchmuseet høsten 2016, skal denne utstillingen videre til Museum Jorn
senvinteren 2017.
I Jorn+Munch møtes to av Nordens største malere for aller første gang. Du blir bedre kjent med
Edvard Munchs sene malerier fra 1900-tallet og hans betydning for den danske kunstneren Asger
Jorn (1914–1973).
Edvard Munch var en av Jorns store inspirasjonskilder. Like etter fredsslutningen i 1945 reiste den
da 30 år gamle Jorn til Oslo for å se en omfattende retrospektiv utstilling av Munch i Nasjonalgalleriet, hvor det hovedsakelig var bilder fra den senere perioden av hans kunstnerskap som var vist.
Jorn var allerede kjent med Munchs tidlige kunst, men møtet med Munchs sene verk overrasket
og gjorde inntrykk på den danske kunstneren.
Jorn oppdaget en maler med et direkte, spontant og intenst uttrykk, som ga resonans hos den
unge kunstneren som hadde bakgrunn fra surrealismens spontane maleri. Jorn var særlig opptatt
av Munchs heftige fargebruk og hans direkte og frie malemåte i arbeidene etter århundreskiftet.
Periode: 11. februar–28. mai
Sted: Museum Jorn, Silkeborg
For mer informasjon:
museumjorn.dk
Denne maleriske friheten som Jorn fant hos Munch er hovedtemaet i utstillingen Jorn+Munch. De
var begge opptatt av menneskets vilkår i det moderne samfunnet, og utstillingen viser hvordan deres
arbeid er beslektet. Begge stiller de store spørsmålene: Om livet, døden, frykt og drømmer – en
tematikk som har stor relevans også i dag.
Kurator for utstillingen er Oda Wildhagen Gjessing, som også står bak utstillingskatalogen utgitt av
Munchmuseet i sammenheng med utstillingen, og Karen Friis Herbsleb fra Museum Jorn.
Asger Jorn: Hvisken, 1971. © Donation Jorn, Silkeborg
Edvard Munch: Modell ved kurvstolen, 1919
Edvard Munch: Barn i gaten, 1910–15 (utsnitt)
34
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
35
MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT
Hvitsten, Norge
Haarlem, Nederland
Paris, Frankrike
RAMME BILLEDGALLERI
HET DOLHUYS
MUSEE MARMOTTAN MONET
Ramme billedgalleris faste samling
20.04.2017–01.12.2019
The Malleable Self
01.12.2016–01.03.2017
Hodler/Monet/Munch
15.09.2016–22.01.2017
Edvard Munch: Badende mann,
1918 (utsnitt)
Edvard Munch: Ved dødssengen,
1896 (utsnitt)
Edvard Munch: Nysnø I alleen,
1906 (utsnitt)
Brussel, Belgia
Bonn, Tyskland
Toronto, Canada
CENTRE FOR FINE ARTS
KUNSTMUSEUM BONN
ART GALLERY OF ONTARTIO
The Power of the Avant-Garde
29.09.2016–22.01.2017
The Uncanny Home
20.10.2016–29.01.2017
Mystical Landscapes: Masterpieces from
Monet, Van Gogh and more
22.10.2016–29.01.2017
Edvard Munch: Käte Perls,
1913 (utsnitt)
Edvard Munch: Døden I sykeværelset, 1893
(utsnitt)
Edvard Munch: Stjernenatt,
1922–24 (utsnitt)
36
MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT
Richmond, VA, USA
Frankfurt am Main, Tyskland
København, Danmark
VIRGINIA MUSEUM OF FINE ARTS
STÄDEL MUSEUM
STATENS MUSEUM FOR KUNST
Jasper Johns and Edvard Munch: Love, Loss,
and the Cycle of Life
12.11.2016–20.02.2017
Battle of the Sexes
23.11.2016–19.03.2017
Japanomania 1875–1918
19.01–23.04.2017
Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken
og sengen, 1940–43 (utsnitt)
Edvard Munch: Stoffveksling. Liv og død,
1898–99 (utsnitt)
Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen,
1896 (utsnitt)
Martigny, Sveits
Paris, Frankrike
FONDATION PIERRE GIANADDA
MUSEE D’ORSAY
Hodler / Monet / Munch
03.02–11.06.2017
Beyond Stars. The Mystical Landscape from
Monet to Kandinsky
14.03–25.06.2017
Edvard Munch: Solen, 1912 (utsnitt)
Edvard Munch: Fortvilelse,
1894 (utsnitt)
37
Torino, Italia
CASTELLO DI RIVOLI, MUSEO D’ARTE
CONTEMPORANEA
Colori
14.03.2017–23.07-2017
Edvard Munch: Ingeborg med hendene på
ryggen, 1912–13 (utsnitt)
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
38
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
FORSKNING
Forskning er en bærebjelke for Munchmuseets utstillinger, formidling og samlingsforvaltning. Museet arbeider for tiden med flere
grunnleggende forskningsprosjekter knyttet til vår egen samling.
Eksempelvis er vi i ferd med å ferdigstille et omfattende katalogprosjekt over Munchs nærmere åtte tusen tegninger, og vi arbeider
også langsiktig med å katalogisere Munchs tekster – hvor en stor
del allerede ligger ute på museets nettside som eMunch. Det er
også en sentral oppgave å fremskaffe ny kunnskap om Munchs
materialer og maleteknikker samt å bruke eksisterende kunnskap
til å utarbeide nye behandlingsmetoder.
Foto: © Munchmuseet
39
F O RSK NIN G
KONSERVERING AV
MUNCHS SAMLING
Innenfor modernismen var Edvard Munch banebrytende når det kom
til eksperimentering med malingteknikker og materialer: «Det er som
om bildene mine trenger litt sol og skitt og regn for å få frem harmonien
i fargene». Den unike tilnærmingen Munch hadde til malte overflater
kommer i dag til syne i form av flere utfordringer knyttet til konservering,
som utredes av Munchmuseets konserveringsavdeling i samarbeid med
et internasjonalt nettverk av forskere. Forskning innen konservering er
sentralt i museets rolle som internasjonal referanse for Munchs kunst.
Konserveringsavdelingen består av et tverrfaglig team med kunnskap
om maleri- og papirbevaring, vitenskapelig forskning og monterings- og
innrammingsteknikker. Avdelingen gir råd om hva slags klimatiske omgivelser kunsten bør oppbevares i, behovene rundt transport, pakking og
installering av kunstverk. I tillegg forsker avdelingen på samlingen i den
hensikt å bedre forstå Munchs valg av materialer, maling og maleteknikker
samt på nedbrytningen som i dag preger hans verk. Disse ulike aktivitetene legger til rette for forebyggende tiltak og konserveringsarbeid, slik at
samlingen vil være tilgjengelig for et verdensomspennende publikum og
vel bevart for fremtidige generasjoner.
Rolf E. Stenersens samling er nå underlagt Munchmuseet, noe som
har økt forskningens omfang. Et større antall malerier og arbeider på papir
har kommet til museets samling, og nye konserveringsutfordringer har
oppstått som følge av dette. Dette er en spennende oppgave som vil
styrke museets rolle som en sentral kunstorganisasjon i Europa og som
ekspertforvalter av Munchs arv.
Et av Munchmuseets hovedmål er å fremskaffe ny kunnskap om hva
slags maling og teknikker Munch brukte. Vi har en unik mulighet til å utforske og finne ny informasjon takket være en samling som inkluderer 897
malingtuber og flere originale paletter etter Munch, og en database over
dette materialet er under utvikling. Malingprøver analyseres i samarbeid
med The University of Delaware, The Paul Scherrer Institute i Sveits og
forskningspartnere i Belgia og Italia. Prosjektet rundt malingtubene er et
vesentlig bidrag som vil bygge opp ytterligere kunnskap om Munchs arbeid
og den fysiske og kjemiske nedbrytningen av skjøre malerier i samlingen,
og vil være en viktig forutsetning for å utvikle nye bevaringsstrategier og
en bedre kunsthistorisk forståelse av samlingen.
til konserveringsarbeidet er ikke bare basert på minimal inngripen, men
gjenspeiler også den unike samlingen av én enkelt kunstners verk, som
omfatter store deler av livet hans og dokumenterer hans eksperimentering
med ulike materialer og teknikker.
Rensing av maleriene er også knyttet til hvordan Munch selv behandlet dem. Dette arbeidet har Munch selv bidratt til å gjøre vanskelig ved
at han lot maleriene stå utendørs i vær og vind, tilsynelatende med vilje,
for at værgudene kunne være med å sette sitt preg på bildene. Selv om
det er dokumentert at han både malte og oppbevarte noen av sine verk
utendørs, vet man ikke sikkert hvilke malerier det dreier seg om, og hvor
lenge de sto ute. Det har uansett medført at mange malerier er i dårlig
forfatning, med rifter og hull, sand, frø, vannskjolder og fugleskitt. Noen
av disse elementene er av kunsthistorisk interesse og bør derfor bevares.
Sammenlignet med de fleste andre kunstneres verk er konserveringsbehandlingen av Munch-samlingen derfor unik. Rensing av Munchs malerier
er en sammensatt og tverrfaglig oppgave som innebærer en forståelse av
historien og konteksten til hvert enkelt maleri. Med støtte av et uavhengig
ekspertteam tas de siste fremskrittene innen renseproblematikken i bruk,
og sørger for at nettopp kompleksiteten ved Munchs teknikk og tilstanden
på samlingen blir forstått slik at bildene kan bevares og være tilgjengelige
for publikum.
Forskning på Munchs lerreter. Forekomsten av hvite overflatekrystaller
på kunstverk malt på bomullslerret er interessant. Disse sulfatbaserte
krystallene kan ødelegge malinglagene og er en utfordring i konserveringsarbeidet.
Det finnes ingen dokumentasjon på hvordan Munch forberedte lerretene sine, men oppskrifter fra industrien på 1800-tallet kan gi noen indikasjoner. For eksempel ble bomullstelt behandlet for å bli vannbestandig
og kunne motstå muggdannelser. For å stive bomullstekstiler la man dem
i flytende sulfat. Utendørs forurensing i Munchs levetid kan imidlertid
også være en faktor – den industrielle forurensingen i Norge på slutten av
1800-tallet var stor. Grunnet god tilgang på trær og vann, var det i Munchs
nærmiljø flere cellulosefabrikker som brukte produksjonsmetoder basert
på sulfater. I tillegg var kull, som var en potensiell kilde til sulfatforurensing,
brukt til å varme hus og av de lokale fergene (som brukte kull helt opp
til 1930-tallet). På den tiden ble det rapportert om bekymring for luft- og
vannforurensing, og selv om nivået senere ble redusert, er det mulig at
dette fremdeles påvirker samlingen i dag.
Munchmuseet fortsetter å undersøke disse fenomenene sammen med
et internasjonalt team av vitenskapelige forskere. Dette vil ikke bare hjelpe
konserveringsavdelingen til å forstå hvordan samlingen brytes ned, men
også være til nytte for museet og andre Munch-samlere ved utvikling av
nye konserveringsstrategier.
Hvilke utfordringer møter man i konserveringsarbeidet med
Munch-samlingen?
Utfordrende rensebehandlinger. Rens av malerienes overflater er en
tradisjonell behandling innen konserveringsfaget. Ved å fjerne ansamlinger
av skitt og støv forbedres både tilstanden og presentasjonen av samlingen.
Risikoen for at det oppstår skader fra akkumulerte lag med skitt blir også
mindre ved at dette sekundærlaget fjernes. Munchmuseets tilnærming
40
F O RSK NIN G
Et av Munchmuseets hovedmål
er å fremskaffe ny kunnskap
om hva slags maling og
teknikker Munch brukte
Optimalisering av oppbevaringsforholdene. Konserveringsavdelingen
arbeider med å redusere nedbrytingen og behovet for behandling, og
derfor er utviklingen av optimale lagrings- og visningsforhold i museet en
sentral oppgave innen den forebyggende konserveringen. Med støtte fra
UNI Foundation har museet startet et treårig prosjekt for å oppgradere grafikk- og tegningsamlingens lagringsforhold. Prosjektet drar nytte av de siste
fremskrittene innen papirteknologi, og vil erstatte de gamle syreholdige
materialene med nye arkivmapper som følger konserveringsretningslinjer.
Dette initiativet vil sikre en viktig del av samlingen og sørge for optimal
langsiktig lagring når den flyttes til det nye Munchmuseet i Bjørvika.
Papirkonservator Anne Peel i magasinet. Foto: © Munchmuseet
Malerikonservator Terje Syversen konsoliderer Søvnløs natt. Selvportrett i indre opprør (1920). Foto: © Munchmuseet
41
F O RSK NIN G
MER ENN 7500 MUNCH-TEGNINGER
TILGJENGELIGGJØRES FOR PUBLIKUM
Arbeidet med å komme frem til årstall for når hver tegning er produsert, har vært omfattende. – På barne- og ungdomstegningene skrev
Munch ofte dato, men siden gjorde han sjelden det, sier Bruteig. For
å komme frem til korrekt, eller tilnærmet korrekt, årstall har de sett
etter sammenlignbare verk; andre tegninger, malerier eller grafikk som
gir en pekepinn på når tegningen er tegnet. Og de har prøvd å finne
ut hvem Munch har tegnet, da det også kan si noe om tidsperioden.
– Munch hadde mange faste aktmodeller, og vi vet hvem flere av dem
var, men det har ikke vært en lett oppgave å gjenkjenne ansiktene på
tegningene, forteller Bruteig. – Det er fortsatt 500 tegninger med usikre
dateringer, sier han.
Edvard Munchs tegninger er en skatt de færreste kjenner
til. Men nå, etter tre års forskningsarbeid, kan du gå på
oppdagelsesferd i kunstnerens usette univers.
Edvard Munch tegnet kontinuerlig. Nesten hvor som helst; på reise, på
kafé, ute, hjemme, i atelieret. Tegningene er selve grunnmuren i Munchs
kunst, hvor vi kommer tettest på kunstneren, mennesket og hans miljø.
Han tegnet alt rundt seg; familie, barn og venner. Arbeidere, borgere
og bohemer. Havfruer og madonnaer. Streken var uanstrengt, impulsiv
og uformell.
Det store flertallet av de mange tegningene har hittil vært ukjent for
publikum. I anledning Edvard Munchs fødselsdag i
desember 2016 lanseres en nettbasert katalog. Nå
kan alle som vil oppdage Munchs tegninger.
Drøm. Prosjektet har vært en omfattende og flerårig
prosess, som begynte allerede i januar 2014, takket
være støtte fra Bergesenstiftelsen, som har fullfinansiert prosjektet.
– Jeg har lenge hatt en drøm om å kunne arbeide
med dette sammen med et team av kunsthistorikere
med kompetanse på Munchs tegninger, sier Magne
Bruteig, Munchmuseets førstekonservator for grafikk
og tegninger.
– Ettersom papiret er så lysømfintlig at tegningene
ikke kan stilles ut så hyppig som maleriene, er det
mye vi ikke har kunnet vise før, forteller Bruteig. Når
prosjektet er ferdigstilt har han – med hjelp fra resten
av teamet – arbeidet i tre år. I løpet av 2017 utgis en
praktbok med et bredt utvalg av tegningene, og etter
hvert munner prosjektet også ut i en utstilling i det
nye Munchmuseet.
Omfattende. Bruteig, med fagfolk, har jobbet systematisk med tegningene som har ligget oppbevart
under svært gode lagringsforhold i klimaregulerte
magasiner i museet. De har hentet frem en og en,
og notert ned faktaopplysninger: Tegningens høyde,
bredde, papirets tykkelse og kvalitet, om den er tegnet med for eksempel penn, fargestift eller akvarell.
Deretter har de sett etter titler, signering og datering
– noe de har funnet på de færreste.
Edvard Munch: I kamp mot byråkratiet. Selvportrett, 1930-tallet, penn på papir
42
F O RSK NIN G
Edvard Munch: Angst, 1896, pensel, akvarell og blyant på papir
De aller fleste er en del av Munchmuseets samling. Omtrent 600 av
dem eies av privatpersoner eller av andre museer, men er også med i katalogiseringen, som vil gi en oversikt over Munchs totale tegneproduksjon.
Milepæl. Tegningene er den eneste viktige del av Munchs kunstneriske
produksjon som, inntil nå, ikke har vært tilgjengelig for et bredt publikum.
Ferdigstillingen av prosjektet er en viktig milepæl, slik katalogen over
Munchs grafiske verk (2001) og hans malerier (2008) samt nettpubliseringen av hans skrifter (2010) har vært.
I Edvard Munchs tilfelle er det av særlig stor interesse å få samlet
tegninger og skisser fordi svært mange av hans senere motiver først så
dagens lys nettopp i denne formen. I nettkatalogen vil hvert verk være
representert med illustrasjon og tittel samt opplysninger om datering, mål,
teknikk, papirtype, registreringsnummer, påskrifter, motivtyper og liknende.
Edvard Munch: Stående mannlig akt, ca 1920, akvarell og fargestift på papir
Uvurderlig verktøy. Samlingen vil bli et viktig redskap for forskere over
hele verden.
– Til nå har forskere og Munch-eksperter ikke hatt mulighet til å
jobbe aktivt med tegningene, fordi de ikke har tilgang til dem med
mindre de besøker museet. Nå får de hele produksjonen som de kan
forske på fra hvor som helst. Vi håper det vil føre til økt interesse for og
forskning på denne viktige delen av Munchs kunstnerskap, sier Bruteig.
– I tillegg håper jeg publikum vil sette pris på å kunne dykke ned i dette
omfattende materialet.
Oppdagelsesferd. De siste årene har det vokst frem en enighet internasjonalt om at offentlige samlinger bør være så tilgjengelige som mulig,
også på nett, for å styrke tilgjengeligheten til kunsten. I museets nettbaserte katalog vil alle filer ha en såkalt fri, ikke-kommersiell lisens, som
betyr at alle som ønsker kan laste ned filer til ikke-kommersielle formål. I
nettkatalogen vil publikum også finne lenker til andre relaterte verk, som
for eksempel tegning, grafikk eller maleri med tilsvarende motiv eller fra
samme tidsperiode.
SE OGSÅ:
eMunch.no hvor Edvard Munchs tekster og korrespondanse er
arkivert. Originalmaterialet favner 70 år med tekster, og et utvalg er
oversatt til engelsk.
43
F O RSK NIN G
– MUNCH FORTJENER DET
– Vi er opptatt av at vår støtte fører til noe det ellers ville vært vanskelig å
få til, sier Ole Jacob Bull, daglig leder i Bergesenstiftelsen. Han har invitert
inn til Villa Bergehus, på Skarpsno i Oslo – en gammel ærverdig hvit villa,
opprinnelig fra tidlig på 1800-tallet. En skulptur laget av Gustav Vigeland
står i inngangspartiet, kunst er på plass på veggene. Eiendommen var i
sin tid kontoret til Sigval Bergesen d.y., som i 1975 opprettet stiftelsen.
Mangfold. I dag er det en uavhengig stiftelse, med et styre som hvert
år deler ut midler til kulturelle og humanitære formål. Stiftelsen støtter
allmennyttige prosjekter som «vanligvis ikke ivaretas av det offentlige», og
skal «i særlig grad tilgodese kulturelle og humanitære oppgaver», ifølge
vedtektene. Innenfor den rammen er spennet stort: Et urbant birøkterlag
på Bygdøy. Helsehjelp for papirløse. Barnefestivalen Miniøya. En splitter
ny redningsskøyte til Redningsselskapet. Og ikke minst; stiftelsen har
støttet Munchmuseet med 12 millioner kroner, øremerket til arbeidet
med å katalogisere og digitalisere de mer enn 7500 tegningene som
Edvard Munch etterlot seg. – Det er en kulturskatt som er viktig å bevare,
særlig fordi Munchs skisser og tegninger er utgangspunkt for grafikken og
maleriene, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen, styreleder i Bergesenstiftelsen.
Ole Jacob Bull, daglig leder i Bergesenstiftelsen
Jan-Fredrik Wilhelmsen, styreformann i Bergesenstiftelsen
Bergesenstiftelsen har fullfinansiert Munchmuseets
omfattende arbeid med å katalogisere og digitalisere Munchs
rike produksjon av skisser og tegninger. – Dette er en av de
hyggeligste donasjonene vi har gitt.
44
F O RSK NIN G
Munch. Tildelinger fra stiftelsen skjer hovedsakelig på bakgrunn av søknader – et stadig økende antall – men skjer også på stiftelsens eget initiativ.
I 2013, i anledning Edvard Munchs 150-årsjubileum, var stiftelsen i kontakt med Munchmuseet, hvor de ble enige om å finne et formål museet
ønsket å prioritere. Stiftelsen ble informert om museets sterke ønske om
å katalogisere og digitalisere Munchs tegninger og skisser, og gjøre dem
tilgjengelig for publikum.
– Forskningen som ligger til grunn for dette prosjektet vil ivareta
Munchs kulturarv, og bidra til å gjøre ham mer kjent for allmennheten,
også ute i verden. Det vil også gjøre katalogene over Munchs samlinger
komplett. Det er helt i tråd med stiftelsens formål, sier Bull. – Denne
kulturskatten er enormt viktig å bevare og få vist frem. Munch fortjener
det, sier Wilhelmsen.
prisen, en ærespris som tildeles en person eller institusjon som har utført
fremragende arbeid innen allmennyttig virksomhet. Prisen har blitt tildelt
artistduoen Karpe Diem for deres fremragende innsats for integrering av
forskjellige ungdomskulturer gjennom musikk, og ble i 2014 tildelt Faten
Mahdi Al-Hussaini, for hennes innsats mot rekruttering til ekstremistiske
religiøse miljøer.
Kommer mange til gode. Stiftelsen har også støttet medisinske tiltak
som smertelindrende sykehus for barn, forskning på sammenhengen
mellom kosthold og kreft, og etableringen av et friluftssykehus i skogen
like ved Rikshospitalet i Oslo. – Vi var de første som støttet friluftssykehuset. Etterpå har andre kommet til. Vi synes det er fint å kunne være
en fødselshjelper til slike prosjekter, en første beveger, sier Wilhelmsen.
Han trekker også frem aktivitetskort for barn og unge i Frelsesarmeens
regi, som bidrar til at flere barn i Oslo kan delta på aktiviteter som koster
penger. Deretter Operasjon Ved, som hjelper eldre og vanskeligstilte til å
holde varmen i løpet av vinteren. – Den positive effekten av slike tiltak er
stor, sier Wilhelmsen.
Hyggelig donasjon. Mange av Munchs tegninger har vært utstilt, både i
spesialutstillinger og som del av andre utstillinger, men det store flertall av
dem har til nå vært ukjent for både forskere og kunstpublikum generelt.
– Dette er en av de hyggeligste donasjonene vi har gitt. Det var noe
museet hadde et sterkt ønske om, og vi har blitt møtt med stor takknemlighet, sier Wilhelmsen, advokat og tidligere dommer. Han har flere ganger
besøkt museet i løpet av det tre-årige prosjektet. – Museet har vært udelt
begeistret. Vi har gitt dem mulighet til å gjøre en jobb de har lengtet etter å
gjøre, men ikke før har hatt midler til, sier Wilhelmsen. Donasjonen på 12
millioner, som har fullfinansiert prosjektet, er den nest største donasjonen
stiftelsen noensinne har gitt.
Engasjement. For stiftelsens styre er det et oppløftende og givende arbeid.
– Vi får et innblikk i hva som rører seg i kunst- og kulturlivet, og hva folk
bidrar med av frivillig innsats rundt i landet. Det er imponerende å se hvor
engasjerte nordmenn er, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen.
– Det sies at vi nordmenn er oss selv nok, men jeg opplever det ikke
slik. Det er et yrende liv og engasjement der ute jeg ikke før var klar over,
avslutter han.
Ærespris. I løpet av de siste femten årene har stiftelsen donert totalt 230
millioner kroner til ulike prosjekter. Omtrent 60 prosent er donert til kultur,
40 prosent til humanitære prosjekter. Annethvert år deler de ut Bergesen-
Edvard Munch: Une Charogne. Illustrasjon til Charles Baudelaires «Les Fleurs du Mal», 1896, penn og lavering på papir
45
Hvor ofte har du sett en debatt i Norge og tenkt at
«der lærte jeg lite nytt, det var bare velkjente aktører
som slo hverandre i hodet med de samme gamle
argumentene en gang til»?
Samfunnsdebattene blir dominert av politiske interesser eller av særinteressegrupper med
sterk argumentasjon. Kulturlivet og næringslivet trekker seg ofte ut av debatten eller ønsker
ikke av ulike grunner å delta. Vi ser også relativt sjelden den helt kontroversielle stemmen eller
den banebrytende nye – kanskje farlige – tanken. Mange debatter følger vante og trygge spor
med velkjente stemmer som aktører.
The Waterfront Ideas er en ikke-kommersiell debattarena, med enkeltarrangementer som
avholdes i Munchmuseet eller i Deloittehuset i Oslo. Arrangementene er åpne for alle
som ønsker å delta, nærmere informasjon om hvert enkelt arrangement
www.thewaterfront.no eller på Facebook/The Waterfront Ideas.
8. februar, 26. april, 10. august, 27. september og 15. november 2017
thewaterfront.no #twideas
Foto: © Stian Schioldborg / Magenta Studios
Kammermusikk på Munchmuseet 2017
LØRDAG 18/2
LØRDAG 20/5
LØRDAG 4/11
Wolfgang Amadeus Mozart:
Klaverkvartett i g-moll, K. 478
Robert Schumann:
Klaverkvartett i Ess-dur, op. 47
Franz Schubert:
Strykekvartett no 14, Døden og piken Aleksandre Khatiskatsi, fiolin
Svein Skretting, fiolin
Bénédicte Royer, bratsj
Katharina Hager-Saltnes, cello
Johannes Brahms:
Klarinettkvintett i h-moll
Pierre Xhonneux, klarinett
Ingeborg Fimreite og Alison Rayner, fiolin
Catherine Bullock, bratsj
Louisa Tuck, cello
LØRDAG 16/9
LØRDAG 2/12
Siegfried Strohbach: Fanfare für Rüdiger
Igor Stravinsky: L’Histoire du soldat
(suite)
Leah Meredith, fiolin
Tuomo Savolainen, kontrabass
Fredrik Fors, klarinett
Per Hannisdal, fagott
Brynjar Kolbergsrud, kornett
Terje Midtgård, trombone
Jacques Ibert
«Trois pièces brèves»
I Allegro
II Andante
III Assez lent – Allegro scherzando
Eileen Siegel, fiolin
Henninge Landaas, bratsj
Kari Ravnan, cello
Alex Taylor, klaver
LØRDAG 4/3
Ludwig van Beethoven:
Kammermusikk med piano og
blåseinstrumenter
Gonzalo Moreno, piano
Tom Ottar Andreassen, fløyte
Gaetan Schwab, obo Fredrik Fors, klarinett
Inger Besserudhagen, horn
Roman Reznik, fagott
LØRDAG 1/4
Wolfgang Amadeus Mozart: Trio for
piano, fiolin og cello i G-dur, K. 564
1. Allegro
2. Tema & variasjoner
3. Allegretto
Maurice Ravel
Trio for piano, fiolin og cello
1. Modéré
2. Pantoum
3. Passacaille
4. Animé
LØRDAG 7/10
Arnold Schönberg: Stryketrio, op. 45
Terje Tønnesen, fiolin
Catherine Bullock, fiolin
Louisa Tuck, cello
Wolfgang Amadeus Mozart:
Strykekvintett i Ess-dur, K. 614
Terje Tønnesen, fiolin
Elise Båtnes, fiolin
Catherine Bullock, bratsj
Henninge Landaas, bratsj
Louisa Tuck, cello
Dagny Bakken, fiolin
Alex Taylor, piano
Katharina Hager-Saltnes, cello
Foto: © Trygve Indrelid
Med forbehold om endringer.
Mer informasjon på munchmuseet.no
Darius Milhaud
«La cheminée du roi René», op. 205
I Cortège
II Aubade
III Jongleurs
IV La Malousinglade
V Joutes sur l’Arc
VI Chasse à Valabre
VII Madrigal nocturne
Paul Taffanel
«Quintette pour instruments à vent» 22’
I Allegro con moto
II Andante
III Vivace
Oslo Philharmonic Wind Quintet
«Fin de siècle»
Helen Benson, fløyte
David Friedemann Strunck, obo
Pierre Xhonneux, klarinett
Linn Ringstad, fagott
Hongpark Kim, horn
Hjertelig velkommen
MUN CH I N O R G E
BESØK FLERE MUNCH-STEDER
I løpet av et langt liv bodde og arbeidet
Edvard Munch flere steder i Norge og
utlandet. På leting etter ny inspirasjon
forflyttet han seg stadig. Munch-stedene
i Norge omfatter per i dag åtte byer og
tettsteder. Er du interessert i å lære mer
om hans liv og kunst anbefaler vi et besøk
eller en rundreise. På turen vil du bli
ledet inn i mange av Munchs velkjente og
storslagne motivkretser.
Vågå
6
Løten
5
Oslo
Vestby
(Hvitsten)
1 3
4
2
Fredrikstad
Moss
Horten (Åsgårdstrand)
Bergen
Kragerø
Illustrasjon: Melkeveien designkontor as
1
Åsgårdstrand
2
Kragerø
Et besøk i Munchs hus gjør at man kommer tett på mennesket Edvard
Munch. Museet er det eneste bevarte hjemmet etter Edvard Munch.
Gjennom guidede turer eller rusleturer på egenhånd i landskapet
rundt museet og i det gamle Åsgårdstrand, kan man gjenkjenne en
rekke av Munchs motiver, som Pikene på broen, Melankoli, Fire piker i
Åsgårdstrand, Eventyrskogen, Badende unge menn, med flere.
Bli med på den guidede turen «I Munchs fotspor» og opplev stedene
hvor han malte mesterverkene Solen, Historien, Galopperende hest,
Arbeidere i sne, med flere. Lær om hvordan Munch bodde, levde og
arbeidet i denne spesielt optimistiske og produktive perioden av sitt liv.
Munch beskrev selv Kragerø som perlen blant kystbyene.
www.munchikragerø.no
Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand.
Edvard Munch: Solen, 1912–13
48
MUN CH I N O R G E
3
Moss
4
I Moss kan du vandre i Edvard Munchs fotspor ved å følge en sti med
utplasserte tavler, som gir informasjon om Munchs kunst fra perioden
i byen. Flere av tavlene er plassert på steder der malerienes motiver
kan gjenkjennes.
www.visitoslofjord.no/no/Moss/Edvard-Munch-og-Moss/
Fredrikstad
I «En vandring i Munchs fotspor» kan du besøke seks steder i
Fredrikstad knyttet til Edvard Munchs familie. Hvert av stedene har
et skilt der du kan lese mer om historien. Løypa starter på Isegran,
går videre om Blomstertorget til Storgata 26, før du kommer til kirken
Munchs foreldre giftet seg i, Glemmen kirke. Neste stopp er Gamle
Glemmen kirke, der familiegravstedet til hans morsslekt er, før turen
avsluttes på Hankø ved bryggen. www.munchfredrikstad.no
I Munchs fotspor på Jeløya. Foto © Lasse Jacobsen
5
Løten
Besøk Munch-senteret ved Edvard Munchs fødested. Utstillingene
fokuserer på den unge Munch. Du kan lytte til brevene Edvard Munch
skrev til sin far og tante under besøkene på Løten, lese korrespondanse
mellom familien Munch og deres venner, og eksperimentere med
ansiktsfarger slik Munch selv gjorde.
Portrettfotografi av Karen Bjølstad. Ukjent fotograf. Munchmuseets arkiv.
Besøk også Munch-stien med fem tavler plassert på steder Edvard
Munch og familien hadde tilknytning til. Stien starter ved Munchsenteret og er tilgjengelig hele året. www.loten.kommune.no
6
Vågå
I Vågå kan du bli med på Munch-vandringen, som består av tre stopp
der du kan lytte til en episode i hørespillet «Oldemors portrett». Still
deg under lyddusjen, trykk på knappen og bli bedre kjent med Edvard
Munch. Du kan også besøke Prestegarden der Munchs familie bodde i
80 år. www.munchivaga.no/
Munch-senteret.
Vågå prestegård, 2014. Foto: © Roar Strand
49
PUBLIK A S J O NER
LESELYSTEN?
Publikasjonene om Edvard Munchs liv og virke rommer både akademiske analyser av Munchs verk, barnebøker, en skikkelig
røverroman og en bok med sitater av kunstneren selv.
PUBLIKASJONER FRA
MUNCHMUSEET 2016/2017
EMMA & EDVARD
LOOKING SIDEWAYS
VAMPYR
Mieke Bal
Cappelen Damm 2016
Steffen Kverneland
Mercatorfonds i samarbeid med
Virginia Museum of Fine Arts i samarbeid med Munchmuseet, 2016
i n s p i r a s j o n o g f o r va n d l i n g
VIRGINIA MUSEUM OF FINE ARTS
i n s p i r a s j o n o g f o r va n d l i n g
Jasper Johns Edvard Munch
Johns, Savarin, 1981 (Ill. 47)
Jasper Johns
Edvard Munch
John Ravenal
Ravenal
JOHNS+MUNCH
Jasper Johns Edvard Munch
Munchmuseet, 2017
Munch, Selvportrett, 1895 (Ill. 46)
Forside
Johns, Cicada, 1979 (Ill. 49)
Mieke Bal utforsker Edvard Munchs modernitet
ved å bringe hans verk i dialog med Gustave
Flauberts banebrytende roman Madame Bovary
(1856). Gjennom en konfrontasjon mellom
Munch og Flaubert reflekterer forfatteren rundt
det sosiale blikket, og hva som skjer når vi fornekter visuell dialog.
Bakside
Munch, Selvportrett. Mellom klokken og sengen,
1940–43 (Ill. 75)
HØYSOMMER I HVITSTEN
Hvitstens solvarme svaberg og frodige kystlandskap kan gjenkjennes i flere av Munchs sentrale
motiver. Gjennom skildringene av menneskets møte med den milde og livgivende naturen kom
Hvitsten til å spille en viktig rolle i Munchs kunst i 1900-tallets andre tiår. Landskapet her inspirerte
Munch til hovedverket Alma Mater, for Universitetets aula, der den sentrale menneskegruppen
med mor og barn framstilles i samspill med det bløte kystlandskapet i indre Oslofjord. Munchs
bosted på Hvitsten, Nedre Ramme gård, er godt bevart, og gjenkjennelseseffekten i forhold til
malerens bilder er dermed stor. På sin gård holdt Munch mange slags dyr, og samlivet med disse
skapningene var et nytt element i hans liv.
Hans-Martin Frydenberg Flaatten
Hans-Martin Frydenberg Flaatten
Karl Ove Knausgård
Vestby kommune, 2016
Munchmuseet, 2017
JORN+MUNCH
Oda Wildhagen Gjessing (red.)
Mercatorfonds i samarbeid med
Munchmuseet, 2016
I 1945 så Asger Jorn en omfattende utstilling
av Edvard Munchs verk i Oslo. Møtet med den
maleriske radikaliteten i Munchs sene kunst fikk
stor betydning for Jorn og kom til å prege hans
egen utforskning av maleriet som kunstnerisk
medium i flere tiår fremover.
Jorn+Munch gir en tankevekkende fremstilling
av det kunstneriske slektskapet mellom Jorn og
Munch på et malerisk, tematisk og idémessig plan.
SKJÆLDSORD PÅ
TØRT BRØD
Skjældsord
på tørt
brød
Sitater av Edvard Munch
Munchmuseet, 2016
sitater av
«Jeg får jævnlig Bestillinger så det er annet end
at gå på Sulteføde i Norge hvor man atpå får
Skjældsord – Skjældsord på tørt Brød», skrev
Edvard Munch til sin kjære tante Karen fra Berlin
i 1906. Munch skrev kontinuerlig: brev, dagbøker,
litterære tekster og andre notater. I Skjældsord
på tørt brød finner du slående utsagn om kunst
versus natur, trender, penger, døden og mye mer.
Karl Ove Knausgård kuraterer en utstilling på
Munchmuseet våren 2017 der han vil formidle
Munchs enorme bredde som maler, hans villskap og skjønnhetssans, hans følsomhet og
skaperkraft. I boka forteller Knausgård om sin
opplevelse av Munch-stedene, han vever inn
bildene i fortellingen og reflekterer over både
Munchs liv og kunst.
ANDRE PUBLIKASJONER
FRUKTBAR JORD.
MUNCH I MOSS 1913–16
Galleri F15, 2016
Frank Høifødt veksler mellom subjektive lesninger, formale beskrivelser og tradisjonelle
tolkninger når han skriver om Munchs periode
i Moss. I tillegg til sentrale temaer som kjærlighet og død, er det fokus på Munchs forhold til
naturen, til kunstneriske virkemidler, og til «de
store bærende krefter».
50
ISBN 978-82-994452-2-1
VESTBY KOMMUNE
Forlaget Oktober i samarbeid med
VESTBY KOMMUNE
◆
HØYSOMMER I HVITSTEN
OM MUNCH
HANS-MARTIN FRYDENBERG FLAATTEN
Fra slutten av 70-tallet skjedde det viktige
endringer i Jasper Johns’ kunst, både tematisk
og formalt. Han begynte å trekke inn figurative
elementer, romlig perspektiv, referanser til tid og
eksistensielle spørsmål i sine bilder. Blant annet lot
han seg inspirere av Edvard Munchs behandling
av temaer som kjærlighet, angst, sykdom og død.
Vampyr er en gotisk røverroman om den dystre
hemmeligheten bak vår største maler, om svik,
fortvilelse og syk kjærlighet, sett gjennom
øynene til en forfyllet tegneserieskaper. Kverneland laget en Munch-biografi ulikt alt som
var gjort før. Når han så bruker fiksjonen, blir
resultatet unikt.
HANS-MARTIN FRYDENBERG FLAATTEN
EDVARD MUNCH
HØYSOMMER I
HVITSTEN
HANS KUNSTNERLIV PÅ NEDRE RAMME 1910–44
Edvard Munch kjøpte Nedre Ramme i Hvitsten
i 1910. Inspirert av omgivelsene fortsatte han
her utkastene til de monumentale maleriene i
Universitetets Aula i Oslo. Ved hjelp av blant
annet samtidige øyenvitneskildringer kommer
vi tett på mennesket Munch og blir kjent med
hans dagligliv på Nedre Ramme.
Museets bibliotek inneholder først og fremst
litteratur om Edvard Munch:
Bøker, avhandlinger, utstillingskataloger og artikler
samt avisutklipp og dokumentarfotografier. Viktig er
også avskrifter av Munchs
brevsamling, dagbøker og
notater, som fortløpende blir
tilgjengeliggjort på eMunch.
no. Biblioteket har bistått
ved mange bok- og katalogutgivelser, og ved flere
filmproduksjoner. Biblioteket, som også inneholder
Munchs egen boksamling
fra Ekely, er åpent for publikum etter avtale.
Edvard Munch Art Award 2017
EE.MMMMMAAAAAAA
20_17
I 2017 deler Munchmuseet
for andre gang ut Edvard
Munch Art Award til en
ung kunstner
Med Edvard Munch Art Award
ønsker Munchmuseet å markere
Edvard Munchs historiske betyd­
ning og vedvarende relevans for
kunstnere så vel som for kulturlivet
generelt. I tråd med hans inter­
nasjonale plassering i kunsthistorien
og hans påvirkning på senere
generasjoner av kunstnere, skal
utmerkelsen bidra til å fremme
utviklingen av særskilte talenter
innen billedkunstfeltet.
Edvard Munch markerte seg
i ung alder, og fikk sitt gjennombrudd
utenfor Norge allerede som 29­åring.
Med verk som Skrik, Vampyr og
Madonna posisjonerte han seg på
1890­årenes internasjonale kunst­
scene. I form av en radikal ut­
forskning av maleriets — så vel som
grafikkens — formspråk og uttrykk
var han med på å legge grunnen for
det 20. århundres ekspressive kunst.
Juryen for Edvard Munch Art
Award 2017 er satt sammen av fem
HM Dronning Sonja overrekker EMAA 2015 til Camille Henrot
høyt internasjonalt anerkjente
eksperter innen samtidskunst.
Juryen ledes av kurator og
kunsthistoriker Alfred Pacquement,
tidligere direktør ved Centre
Pompidou. For øvrig består juryen
av Massimiliano Gioni (New
Museum, New York), Kathy
Halbreich (MoMA, New York),
Joanna Mytkowska (Museum of
Modern Art, Warszawa) og Simon
Sheikh (Goldsmiths, London).
Edvard Munch Art Award
2105 ble tildelt den franske
kunstneren Camille Henrot.
Prisen deles ut hvert annet år og er
på 500 000 kroner. I tillegg inngår
en utstilling i det nye Munchmuseet.
Edvard Munch Art Award har
inngått et samarbeid med The
Queen Sonja Print Award, som
sammen skal styrke kunsten og
unge kunstnere.
Prisen er støttet av Statoil,
Utenriksdepartementet, Det norske
generalkonsulatet i New York og
Stiftelsen Edvard Munchs Atelier.
FRA SMØR TIL MARGARIN
16.FEBRUAR–
19.FEBRUAR
MUNCHMUSEET I BEVEGELSE
Martine
HammervoldAustinat
FALL
30.MARS–1.APRIL
Merete
Røstad
KAMMER
1.JUNI–27.AUGUST
Jana Winderen m/nyMusikk
RATS
8.SEPTEMBER–14.OKTOBER
Munchmuseet i bevegelse —
Kunsthall Oslo
THE IMAGINIST
BAUHAUS
10.DESEMBER 2016
–27.FEBRUAR
THE
LOST MUSEUM
SEPTEMBER–
NOVEMBER
RAGNA
BLEY
11.MARS–
21.MAI
NÅR VI DØDE
VÅGNER
NOVEMBER–
FEBRUAR 2018
GERD RAGNA
«TEDDY» RØWDE
10.JUNI–
20.AUGUST
munchmuseet.no
Whitelight Theater F
og 1857
#munchmuseetibevegelse
2017
BLI SPONSOR!
– Gjennom Munchs kunst beriker
Munchmuseet livet til mennesker over
hele verden. Museet ønsker velkommen
til alle som vil være med på det viktige
arbeidet med å skape kunstinteresse
blant barn og voksne. Et samarbeid
med Munchmuseet åpner for mange
muligheter og vil inspirere til å skape
nye verdier.
Stein Olav Henrichsen
direktør
“Fantastisk lyd og bilde, herlig design og utrolig lette og
brukervennlige funksjoner. Anbefales på det sterkeste!”
- Martin
Smartson.no Juli 2016, testet modellene UE65KS9005TXXE 65” og UE55KS9005TXXE 55”
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
I MUSEUMSKAFEEN KAN DU
FÅ KAFFE LAGET AV NOEN AV
NORGES BESTE BARISTAER.
SMAK DEN SAMMEN MED EN
”SKRIKENDE” KAKE!
på Munchmuseet
54
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
Foto: © Munchmuseet
VELKOMMEN TIL
MUSEUMSBUTIKKEN
Vi har et variert og inspirerende utvalg av produkter, blant annet reproduksjoner av kjente
Munch-motiver, bøker, krus og tegnesaker laget spesielt for Munchmuseet.
Hos oss finner du et bredt utvalg av flotte bøker og utstillingskataloger om Edvard Munch.
Medlemmer av Munchmuseet får 15% rabatt.
Butikken følger museets åpningstider og kan besøkes uten inngangsbillett til utstillingen.
55
A K TIVITE T SK A LEND ER
2017
EMMA OG EDVARD – KJÆRLIGHET
I ENSOMHETENS TID 28.01–17.04
MOT SKOGEN – KNAUSGÅRD
OM MUNCH 06.05.–08.10.
HODE VED HODE – CRONQVIST | BJØRLO
| MUNCH 28.10.–28.01.2018
JANUAR
04.01
abySkrik: Omvisning for foreldre
B
med baby i Jorn+Munch kl. 13
05.01
Late Night: performance, DJ,
omvisninger. Utstillingen åpen til
kl. 21
09.–24.01 Intermezzo: Grunnet utstillings­skifte
vises kun et lite antall verk
26.01
Medlemsarr.: Utstillingsåpning
Emma og Edvard – Kjærlighet i
ensomhetens tid kl. 18
28.01
Emma og Edvard – Kjærlighet i
ensomhetens tid åpner for publikum
28.01
Kuratorsamtale med Mieke Bal
kl. 13
23.02
23.02
L ate Night i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid med
temaomvisninger og DJ
Medlemsarr.: Kuratoromvisning
i Emma og Edvard – Kjærlighet i
ensomhetens tid kl. 19
MARS
01.03
abySkrik: Omvisning for foreldre
B
med baby i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 13
04.03
Oslo-Filharmonien kammerkonsert.
kl. 14
11.03
Munchmuseet i bevegelse
– Kunsthall Oslo: Ragna Bley
19.03
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 12
23.03
Seminar: Modern Sensibilities kl.
18–21. Påmelding.
24.03
Seminar: Modern Sensibilities kl.
09–18. Påmelding.
25.03
Kuratorsamtale med Mieke Bal kl.
12. Visning av Mieke Bals filmer
kl. 14–16
30.03
Late Night i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid med
temaomvisninger og DJ
30.–31.03 Munchmuseet i bevegelse: Fall
ved Martine Hammervold-Austinat.
Gamlebyen Sport og Fritid kl. 1930
01.02
abySkrik: Omvisning for foreldre
B
med baby i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 13
08.02
The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15
12.02
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 12
16.02
Munchmuseet i bevegelse:
Fra Smør til margarin på 1857.
Teaterforestilling
17.02
Munchmuseet i bevegelse: Fra Smør
til margarin på Whitelight Theatre F.
Teaterforestilling
18.02
Oslo-Filharmonien kammerkonsert
kl. 14
18.02
Munchmuseet i bevegelse:
Fra Smør til margarin på 1857.
Teaterforestilling
19.02
Munchmuseet i bevegelse: Fra Smør
til margarin på Whitelight Theatre F.
Teaterforestilling
20.–22.02 KunstForskerne: verksted for
barn i alderen 10 til 14 år. kl. 10.
Påmelding.
Oslo-Filharmonien Kammerkonsert.
Kl. 14
21.05
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 12
24.05
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
25.05
Late Night i Mot skogen – Knausgård
om Munch med filmvisning og DJ
25.05
Medlemsarr.: Kuratoromvisning Med
konservator Kari J. Brandtzæg i
Mot skogen – Knausgård om Munch
kl. 19
27.05Edvard Munchs atelier på Ekely
starter med helgeåpent (gjennom
hele sommeren)
JUNI
01.06
01.06
07.06
10.06
11.06
unchmuseet i bevegelse: Kammer
M
av Merete Røstad. Seminar med
lokale historielag kl. 17
Munchmuseet i bevegelse: Kammer
av Merete Røstad. Åpning kl. 19
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
Munchmuseet i bevegelse
– Kunsthall Oslo: Utstillingen Teddy
Røwde åpner
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 12
APRIL
01.04
FEBRUAR
20.05
unchmuseet i bevegelse: Fall
M
ved Martine Hammelvold-Austinat.
Gamlebyen Sport og Fritid kl. 1930
01.04
Oslo-Filharmonien kammerkonsert
kl. 14
05.04
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Emma og Edvard
– Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 13
13.-17.04 Påskeatelier: drop-in verksted for
voksne og barn kl. 11–15
18.04–02.05Intermezzo: Grunnet utstillings­skifte
vises kun et lite antall verk
24.04
The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15
(Deloitte-huset)
06.05
06.05
10.05
18.05
10.08
16.08
25.08
27.08
30.08
31.08
MAI
04.05
AUGUST
edlemsarr.: Utstillingsåpning Mot
M
skogen – Knausgård om Munch
kl. 18
Mot skogen – Knausgård om Munch
åpner for publikum
Karl Ove Knausgård i samtale med
konservator Kari J. Brandtzæg kl. 13
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
Hanami – kirsebærtrærne blomstrer.
Utstillingen Mot skogen – Knausgård
om Munch er åpen til kl. 21
56
he Waterfront Ideas: Debatt
T
(Øyafestivalen)
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
Munchmuseet i bevegelse: Kammer
av Merete Røstad. Seminar: Oral
histories kl. 12
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 12
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
Late Night: Slippfest Vagant
– tidsskrift for litteratur, film og
kunst. Utstillingen Mot skogen –
Knausgård om Munch er åpen til
kl. 21
SEPTEMBER
02.09
06.09
08.09
unchmuseet i bevegelse
M
– Kunsthall Oslo: Utstillingen Lost
Museum åpner
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
Munchmuseet i bevegelse: Rats av
Jana Winderen m/nyMusikk
A K TIVITE T SK A LEND ER
09.09
arl Ove Knausgård i samtale med
K
billedkunstner Vanessa Baird kl. 13
14.09
Kulturnatt – utstillingen Mot skogen
– Knausgård om Munch er åpen til
kl. 22
16.09
Oslo-Filharmonien kammerkonsert
kl. 14
20.09
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
22.09
Munchmuseet i bevegelse: Seminar
med Jana Winderen
24.09
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 12
27.09
The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15
28.09
Late Night: Litterære dager med Karl
Ove Knausgård i samarbeid med
the Big O. Utstillingen Mot skogen
– Knausgård om Munch er åpen til
kl. 21
29.–30.09 Litterære dager med Karl Ove
Knausgård i samarbeid med
the Big O
30.11
30.11
OKTOBER
02–04.10 K
unstForskerne: verksted for
barn i alderen 10 til 14 år, kl. 10.
Påmelding.
04.10
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Mot skogen – Knausgård
om Munch kl. 13
07.10
Oslo-Filharmonien kammerkonsert
kl. 14
14.10
Munchmuseet i bevegelse: Rats
av Jana Winderen m/nyMusikk.
Avslutningskonsert kl. 16
09.–24.10 Intermezzo: Grunnet utstillings­skifte
vises kun et lite antall verk
26.10
Medlemsarr.: Utstillingsåpning Hode
ved hode – Cronqvist | Bjørlo |
Munch kl. 18
28.10
Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo
| Munch åpner for publikum
28.10
Kuratorsamtale mellom Per Inge
Bjørlo og Lena Cronqvist kl. 13
L ate Night i Hode ved hode
– Cronqvist | Bjørlo | Munch med
foredrag, omvisninger og DJ
Medlemsarr.: Kuratoromvisning i
Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo
| Munch kl. 19
DESEMBER
02.12
03.12
06.12
12.12
Oslo-Filharmonien Kammerkonsert
kl. 14
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Hode ved hode
– Cronqvist | Bjørlo | Munch
BabySkrik: Omvisning for foreldre
med baby i Hode ved hode
– Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 13
Edvard Munchs fødselsdag:
Gratis inngang
OMVISNINGER
I periodene 1. januar til 16. april og 17. september
til 17. desember er det omvisninger på norsk hver
søndag kl. 13. Mellom 7. mai og 10. september er
det omvisning på norsk hver søndag kl. 14.
Mellom 7. mai og 10. september er det omvisning
på engelsk hver søndag kl. 13.
I Intermezzo-periodene er det ingen omvisninger.
Omvisning med synstolkning for blinde og
svaksynte følgende lørdager kl. 14: 11. februar,
20. mai, 16. september og 18. november.
NOVEMBER
01.11
04.11
05.11
11.11
15.11
25.11
abySkrik: Omvisning for foreldre
B
med baby i Hode ved hode
– Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 13
Oslo-Filharmonien Kammerkonsert
kl. 14
Familiesøndag med verksted og
omvisning i Hode ved hode
– Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 12
Seminar: Bilder av nære relasjoner
med Finn Skårderud, Gro Vatne
Brean, Stig Torsteinson, Ida
Brandtzæg og Kari J. Brandtzæg
kl. 13
The Waterfront Ideas: Debatt
kl. 15 (Deloitte-huset)
Munchmuseet i bevegelse
– Kunsthall Oslo: Utstillingen Når vi
døde vågner åpner
Med forbehold om endringer.
For oppdatert og fullstendig informasjon om arrangementene:
munchmuseet.no
57
TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL
Foto: © Vegard Kleven
BESØKSINFORMASJON
Åpningstider
Billettpriser
Alle dager 10–16
Langåpent siste torsdag i hver måned: 10–21
Voksne: kr 100
Seniorer (67), studenter og grupper over 10 personer: kr 60
Barn under 18 år har gratis inngang
Lukkeperioder
25.–27. januar, 3.–5. mai, 25.–27. oktober
Besøksadresse
Sommersesong
6. mai–8. oktober. Alle dager: 10–17
Tøyengata 53, 0578 Oslo
Telefon: 23 49 35 00
E-post: [email protected]
Helligdager og offentlige høytidsdager
For mer informasjon
Lukket følgende datoer: 1. januar, 1. mai, 17. mai, 23.–26. desember,
31. desember
munchmuseet.no
Det Kongelige Slott
Akerselva
Botanisk hage
Tøyenparken
Nationalteatret T
MUNCHMUSEET
Stortinget T
Tøyen T
Jernbanetorget T
F ØL G
OSS!
Grønland T
Illustrasjon: Melkeveien designkontor as
WWW
@themunchmuseum
Scan snap-koden!
themunchmuseum
@themunchmuseum
58
@themunchmuseum
munchmuseet.no
MUN CHMUSEE T
SPONSORER OG SAMARBEIDSPARTNERE
Bergesenstiftelsen
Hovedsponsorer:
Samarbeidspartnere:
1857, Oslo
Art Gallery of Ontario, Toronto
Bjørvika Infrastruktur
Bergesenstiftelsen
Sponsor for medlemsprogrammet og
internasjonale aktiviteter:
Cappelen Damm Forlag, Oslo
Castello Di Rivoli, Museo a’Arte
Contemporanea, Torino
Deloitte Norge, Oslo
San Francisco Museum of Modern
Art, San Francisco
Tekstbidrag: Jon-Ove Steihaug, Ute Kuhlemann
Falck, Kari J. Brandtzæg, Kjersti Horndalsveen
Eilertsen, Pedro Gaspar, Marius Aronsen,
Christina Skreiberg.
Side 5: Edvard Munch: Barn i gaten, 1910–15
(utsnitt), Edvard Munch: Selvportrett, 1882
(utsnitt), Edvard Munch: Solen, 1910–13
(utsnitt), Ekely, foto © Philip Messmann, 2016
(utsnitt), Edvard Munch: Angst, 1894 (utsnitt)
Scenario Interiørarkitekter, Oslo
ERCO, Oslo
Snøhetta, Oslo
Forlaget Oktober, Oslo
Sparebankstiftelsen DNB, Oslo
Foundation Pierre Gianadda,
Martigny
Stadel Museum, Frankfurt
am Main
Galleri F15, Moss
Staten Museum for Kunst,
København
Het Dolhuys, Haarlem
Stiftelsen Edvard Munchs Atelier,
Oslo
KODE – Kunstmuseene i Bergen
Stockfleths, Oslo
Kulturdepartmentet, Oslo
Kunsthall Oslo, Oslo
The Metropolitan Museum of Art,
New York
Kunstmuseum Bonn, Bonn
The Paul Scherrer Institute
LPO Arkitekter, Oslo
Thon Hotels, Oslo
Melkeveien designkontor as, Oslo
Unge Kunstneres Samfund, Oslo
Mercatorfonds, Brussel
Universitetet i Oslo
Ministry of Culture, Government of
the Republic of India, New Delhi
University of Pisa, Department
of Chemistry and Industrial
Chemistry
Utenriksdepartementet, Oslo
Virginia Museum of Fine Arts,
Richmond VA
VisitOslo, Oslo
Musée d’Orsay, Paris
Whitelight Theater F, Oslo
Musée Marmottan Monet, Paris
Winterthur Museum, Conservation
Department, Winterthur DE
Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design, Oslo
Fotos av Edvard Munchs kunstverk:
© Munchmuseet
Oslo-Filharmonien, Oslo
Ramme Billedgalleri, Hvitsten
Museum Jorn, Silkeborg
Ansvarlig redaktør: Stein Olav Henrichsen
© Munchmuseet 2017
Nye og kloke hoder, Oslo
Color Line, Oslo
Munch-stedene: Fredrikstad
kommune, Horten kommune,
Kragerø kommune, Løten
kommune, Moss kommune,
Vestby kommune og Vågå
kommune
Bidragsyter:
nyMusikk, Oslo
Queen Sonja Print Award
Herreros Arquitectos, Madrid
Tilskuddspartnere:
Norges generalkonsultat, New York
Centre for Fine Arts, Brussel
Edvard Munch videregående
skole, Oslo
Sponsor for The Edvard Munch Art Award:
NODE Berlin Oslo – Graphic
Design Studio, Berlin og Oslo
Design: Melkeveien designkontor AS
Trykk: Trykkeri Rolf Ottesen AS
Papir: 190g og 100g Multioffset
Alle gjengitte kunstverk av Edvard Munch
tilhører Munchmuseet, dersom annet ikke
er opplyst.
59
Øyafestivalen, Oslo
ÅF Advansia Norge, Oslo
Munchmuseet er en etat i Oslo kommune
MUNCHMUSEET
MEDLEM
OPPLEV EDVARD MUNCH
I ET HELT ÅR
• Gratis og prioritert inngang med en gjest
• Invitasjon til medlemsarrangementer
• Gratis inngang til Louisiana Museum of Modern Art
i Danmark og Nasjonalmuseet i Oslo
• 15% rabatt i museumsbutikken
Støttes av:
munchmuseet.no/medlem