Munchmuseets årsprogram 2017
Munchmuseet 2017 KJÆRE MUNCHMUSEETS VENNER Det nye Munchmuseet i Bjørvika skal gi Norges kanskje viktigste bidrag til verdens kulturarv – Munch-samlingen – optimale forhold. Museets fremskutte beliggenhet manifesterer kunstens betydning for vår by. Munchmuseet forbereder seg på å vokse, og ambisjonene begynner å bli større enn plassen. Likevel, med stort pågangsmot, originale løsninger og samarbeidsprosjekter, klarer museet å utfordre og begeistre et stort publikum. Det er verdt å merke seg Munchmuseet i bevegelse, et samtidskunstprogram i Stenersenmuseets ånd, som uten lokaler flytter museet nærmere sin nye adresse. Det skaper forventning til innholdet i det nye museet Foto: © John Trygve Tollefsen som nå er på vei opp i Bjørvika. Hele Oslo kan begynne å glede seg til å se hva Munchmuseet kan få til under betydelig mer ideelle forhold enn nå. Jeg gleder meg til fortsettelsen på samarbeidet med Kunsthall Oslo om formidlingen av Stenersenmuseets samling, jeg gleder meg til å høre stemmene fra Kampen, Gamlebyen og Grønland, muntlige historier som Merete Røstad har samlet inn og som vil bli presentert i en lydinstallasjon. Jeg er spent på hva museet får ut av kuratorsamarbeidet med en av vår tids mest interessante litterære stemmer, Karl Ove Knausgård. Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo vil bli vist sammen med Edvard Munch, og i tillegg til disse skal også den profilerte nederlandske kunst- og litteraturforskeren og videokunstneren Mieke Bal gi seg i kast med Munch-samlingen. Munchmuseet lover sterke uttrykk og sterke inntrykk. Det er et løfte som betyr noe. For kunstpublikum, for barn og unge i byen, for tilreisende. Man går ikke uberørt hjem fra Munchmuseet, heller ikke i 2017. Rina Mariann Hansen byråd for kultur, idrett og frivillighet Illustrasjon: Estudio Herreros 2 MUNCH I NYTT LYS Det er en stor glede å ønske deg velkommen til Munchmuseets program for 2017. Programmet presenterer alt museet skaper av utstillinger og aktiviteter, enten det er på Tøyen, i Bjørvika, andre steder i Oslo eller rundt i verden. Museet er stedet for deg som er ute etter å bli Foto: © Vegard Kleven utfordret, lære noe nytt eller ønsker å ha en spennende opplevelse alene eller med familie og venner. Etter to år med +Munch-serien, går vi videre med å sette Munch og oss selv i nytt lys. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket over alt det museet har å tilby. Vi har lovet at ingen går uberørt fra Munchmuseet. Dermed arbeider alle vi på Munchmuseet utrettelig for å skape interessante og inspirerende opplevelser. Alle våre motiverte og dyktige medarbeidere strekker seg langt for at ditt besøk på museet, eller på våre arrangementer lokalt og internasjonalt, blir en stor og positiv opplevelse. Vi mener kunst er viktig både for mennesket og samfunnsutviklingen. Av den grunn forsøker vi stadig å nå nye grupper, samtidig som vi også vil møte våre etablerte besøkende med nye og overraskende grep. Mer enn noensinne er kunstens evne til å skape refleksjon og ny innsikt viktig. I et samfunn hvor endringene skjer stadig hurtigere stilles det store krav både til enkeltmennesket og til samfunnet. Forståelse for mennesker med ulik bakgrunn og orientering, og verdier som toleranse, ytringsfrihet og like rettigheter for alle, er grunnleggende for det samfunn vi tror på. I kunstens kompromissløse og nakne streben etter hva det vil si å være menneske, kan vi bli bedre kjent med oss selv og våre egne drømmer, lengsler og ikke minst våre vanskelige valg. Vi har invitert en rekke reflekterte og sterke stemmer; kunstnere og kuratorer som gjennom egne perspektiver og egen kunst kaster nytt lys på Munch og nytt lys på Munchmuseet. Jeg vil takke alle som har bidratt til årets program. Vi er veldig stolte over at så mange samarbeidspartnere, sponsorer og medlemmer bidrar til det viktige arbeidet Munchmuseet gjør for å skape kunstinteresse hjemme og ikke minst berike livet til mennesker over hele verden gjennom Munchs kunst. Jeg vil også takke mine dyktige og dedikerte medarbeidere som alltid står på for å skape det beste. Munchmuseet skaper sterke inntrykk og sterke uttrykk. Gled deg til et innsiktsfullt, provoserende og reflekterende kunstår i 2017. Vi sees! Vennlig hilsen Stein Olav Henrichsen Direktør 3 INNH O LD INNHOLD Munchmuseets utstillinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Emma & Edvard – kjærlighet i ensomhetens tid . . . . . . . . 8 Å se sidelengs Samtale med Mieke Bal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Mot skogen – Knausgård om Munch . . . . . . . . . . . . . . . 12 Den store Munch-utfordringen Samtale med Karl Ove Knausgård . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch . . . . . . . . . 16 Fra egen kropp Samtale med Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo . . . . . . . 18 Munchmuseet i bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Hva skjer i museet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Edvard Munchs atelier på Ekely . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Munchmuseet internasjonalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Munch fortjener det Samtale med Bergesenstiftelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Munch i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Aktivitetskalender 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Besøksinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Edvard Munch foran Solen i friluftsatelieret på Skrubben i Kragerø, 1910. Foto: A. F. Johansen 4 K A LEND ER 2017 UTSTILLINGER 2017 15. oktober 2016–8. januar Munchmuseet i bevegelse Jorn+Munch Lyden av syngende rotter, fysiske muligheter i skateparken og historier fra Grønland, Kampen og Gamlebyen danner utgangspunkt for årets samtidskunstprogram Munchmuseet i bevegelse. En rekke temporære kunstprosjekter vil foregå i bydel Gamle Oslo, i tillegg til utstillinger i Kunsthall Oslo som belyser Stenersen-samlingen på nye måter. Bli bedre kjent med den sene Edvard Munch og hans betydning for den danske kunstneren Asger Jorn i den siste utstillingen i +Munch-serien. Det skjer store forandringer i Jorns kunst etter at han besøkte en Munch-utstilling i Nasjonalgalleriet i Oslo etter krigen. Munchs senere arbeid overrasket Jorn og åpnet for nye perspektiver på det frie, spontane og direkte maleri. 6. mai–8. oktober 27. mai–24. september Mot skogen – Knausgård om Munch Edvard Munchs Ekely Opplev Edvard Munchs atelier slik det var i hans tid. En dokumentarisk utstilling med reproduksjoner, fotografier og film er åpen for publikum hver helg. Vi ønsker deg velkommen til en ekstra titt inn i Edvard Munchs univers. «Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen om at man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler som aldri falt til ro, og som aldri stivnet», sier forfatter Karl Ove Knausgård om utstillingen. Opplev Edvard Munch gjennom Knausgårds øyne når han kuraterer sommerens utstilling med flere verker som aldri før har vært utstilt. 5 28. januar–17. april Emma & Edvard – kjærlighet i ensomhetens tid Hva skjer når Edvard Munchs kunst blir satt sammen med en omfattende videoinstallasjon for første gang? Gjennom Munchs malerier og kurator Mieke Bals film blir du oppfordret til å reflektere over hvordan vi ser på hverandre i sosiale sammenhenger, og hva som skjer når vi nektes visuell dialog. 28. oktober–28. januar 2018 Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch I Per Inge Bjørlo og Lena Cronqvists møte med Edvard Munch inviteres du til å se og reflektere over hvordan individets sårbarhet, ensomhet og forgjengelighet er noe dypt allmenngyldig og universelt som har opptatt kunstnere til alle tider. MUNCHMUSEETS UTSTILLINGER Museets tre hovedutstillinger i 2017 vil gi nye og uvante perspektiver på Edvard Munchs kunst. Vi har invitert Mieke Bal, en prominent internasjonal kulturteoretiker og filmskaper, og forfatteren Karl Ove Knausgård til å kuratere hver sin utstilling. Sistnevnte blir sommerens store satsing, mens høsten er viet to av de fremste samtidskunstnerne i Norden i dag – Per Inge Bjørlo og Lena Cronqvist – i samspill med Munch. Vårt samtidskunstprogram Munchmuseet i bevegelse, som startet opp i fjor, vil i 2017 by på en rekke kunstprosjekter i Bjørvika og i ulike rom (også uterom) i Bydel Gamle Oslo. Formålet med det mobile prosjektet er å videreføre Stenersenmuseets arbeid med samtidskunst og å vise Stenersen-samlingen i en serie utstillinger i Kunsthall Oslo. Edvard Munch: Vår i almeskogen, ca. 1923 (utsnitt) U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T EMMA & EDVARD – KJÆRLIGHET I ENSOMHETENS TID Det blir et ekte mestermøte når Edvard Munch-verk settes i relasjon med Gustave Flauberts banebrytende roman Madame Bovary. Munchs bilder konfronteres med videoinstallasjoner, og vi må reflektere over hvordan vi ser hverandre i sosiale sammenhenger, og hva som skjer når vi nektes visuell dialog. For første gang stilles Edvard Munchs kunst ut sammen med en omfattende videoinstallasjon. Madame B (2014) er skapt av Michelle Williams Gamaker og den internasjonalt anerkjente kulturteoretikeren, kunstneren og kuratoren Mieke Bal, som også er utstillingens kurator. Madame B er en moderne tolkning av Flauberts roman fra 1856. Ved å sette Edvard Munchs verk og videoinstallasjonene i samspill fremheves Munchs modernitet. Gjennom denne konfrontasjonen blir vi oppfordret til å reflektere over hvordan vi ser på hverandre i sosiale sammenhenger. Utstillingen består av åtte videoinstallasjoner sammen med rundt 75 av Munchs verk – velkjente såvel som malerier og grafikk som sjelden har vært utstilt. De ulike salene i utstillingen er knyttet til temaer rundt sosial ensomhet og den filmatiske uttrykksmåten. Ensomhet er ofte forårsaket av mangel på kommunikasjon og tilkjennegis gjennom en sosialt klønete utveksling av sideblikk. Bohemens bryllup, et av Munchs store verk, gir et godt eksempel på mislykket kommunikasjon. Bruden er isolert i sin ensomhet til tross for at hun er omringet av syv menn. Maleriet vises i nærheten av bryllupsscenen i videoinstallasjonen Madame B, der vi ser den nygifte Emma B. som beveger seg – lei og fortvilet – blant gjestene, som er opptatt med å sladre om henne. Det direkte (audio-) visuelle samspillet mellom Munchs kunst og Flauberts tekst gir oss muligheten til å lage våre egne fortellinger. Vi vil dermed se overraskende forbindelser og få nye perspektiver på de respektive verkene, og – hvis man lar det skje – også på egne liv og omstendigheter. Med utstillingen kommer også en omfattende bok av Mieke Bal, som tar for seg det filmatiske aspektet ved Munchs kunst ved å kombinere samtidskunstteori med Bals særegne tilnærming til kunst – direkte og nær. Periode: 28. januar–17. april Sted: Munchmuseet Kurator: Mieke Bal Medkurator: Ute K. Falck Utstillingsdesign: Snøhetta For mer informasjon om Mieke Bal og hennes arbeid: www.miekebal.org Edvard Munch: Overraskelsen, 1907 Edvard Munch: Bohemens bryllup, 1925–26 Edvard Munch: Selvportrett ved vinen, 1906 (utsnitt) 8 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T Å SE SIDELENGS – Mye handler om blikk. Jeg synes for eksempel at måten han velger å presentere sitt eget blikk som ser til siden i hans tidlige selvportretter, er slående. Det samme gjelder hvordan han maler øyne. Mange av skikkelsene har ingen tydelige øyne i det hele tatt, og blant de omtrent 75 bildene i utstillingen ser få personer direkte på betrakteren. De fleste kikker sidelengs – og det har gitt navn til utstillingen. For meg utstråler dette en manglende evne til å nå frem til andre mennesker. Om tolkningen stemmer eller ikke, er ikke så relevant – jeg søker ikke konkrete svar i arbeidet. Snarere bygger vi videre på en fiksjon i installasjonene, hvor vi kopler to oppdiktede personer, Emma og Edvard, som begge har problemer med det andre kjønn. Deres ensomhet har mange lag. Vi griper fatt i tomhet, fantasier, ensomhet, uro, desperasjon og fortrengning. Kurator og kunstner Mieke Bals prosjekt tematiserer vestlig kapitalisme og eksistensiell ensomhet, men er også et spørsmål om menneskenes blikk. – Madame Bovary er en viktig karakter i utstillingen. Hvorfor har du og Michelle Williams Gamaker tatt utgangspunkt i Gustave Flauberts roman i videoinstallasjonen? – Romanen er blant de første bøkene jeg virkelig gikk inn i som ung, og jeg har ofte kommet tilbake til den. Jeg er tiltrukket av hovedpersonens mange tåpelige valg. Hun ødelegger jo seg selv gjennom utroskap og ved å leve over økonomisk evne, og disse valgene har en skremmende aktualitet ved seg i vår globale verden. – Hva tenker du at nåtidige arbeider kan tilføre Munchs kunst – hvorfor ikke bare utforske hans verk kun fra ensomhetsperspektivet? – Så Madame Bovary har noe å fortelle dagens mennesker? – Jeg synes det er sterkt at Flaubert, før både Marx og Freud presenterte sine tankegods, skildret en kvinne som lar seg fange av kapitalismen og søker anerkjennelse gjennom mannens blikk – og som er villig til å gå til grunne i dette. Kanskje forsøker dagens mennesker å unngå ensomhet på samme måte. Ser du en reklame for en bil, finner du ofte en vakker kvinne i den. Kjøperen vet at kvinnen ikke følger med på kjøpet. Men forestillingen om at tingen kan gi oss statusen og relasjonen ligger likevel så dypt forankret i oss at vi forbruker over evne. En kjerne i utstillingen ligger i å fremstille ensomheten som denne problemstillingen enten skaper eller springer ut av. – Hvor plasserer du Munch og kunsten hans i dette bildet; kjente han til Flauberts roman? – Vi vet at Munch var i Frankrike etter at boken ble kjent, og at han var godt orientert i kunstnermiljøer. Derfor ville det overraske meg om Madame Bovary var ukjent for ham. Men det spiller liten rolle. Utstillingen forsøker ikke å fortelle historiene om Munchs eller Flauberts liv og kunstnerskap. Snarere er jeg inspirert av felles trekk i kunstnernes fortellermåter, som igjen har inspirert installasjonene i utstillingen. – Hvilke trekk tenker du på da? – Jeg har lenge vært fascinert av Flauberts filmatiske skrivemåte. Flaubert jobbet så visuelt i tekstene sine at han nesten skapte et behov for kinoen. Jo mer jeg blir kjent med Munchs arbeid, jo flere slike filmatiske trekk finner jeg hos ham også, for eksempel når han overmaler noe raskt. I tillegg har vi den gjennomgripende ensomheten i verkene hans, som er spennende å utforske. – Hvor i Munchs verk opplever du denne ensomheten sterkest? Mieke Bal. 10 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T – Jeg ønsker å forsterke, forstyrre, aktualisere og spinne videre på fortellermåtene jeg har sett hos Munch. Verkene hans er både figurative og abstraherende. Han lager konkrete situasjoner og bevegelser, men maler urealistisk. Hans bruk av farger er mangefasettert. Ser du en kjole du mener er blå, har den også en annen farge. Lerretet blir også en farge som deltar i skildringen. Fargene er også stemninger og emosjoner. Modernisten Munch lager tredimensjonale bilder som ikke går noe sted. Han forteller noe, og forstyrrer samtidig fortellingen. Noe av det samme skjer når lyden fra 19 skjermer flettes over i og forstyrrer hverandre. Du kan forsøke å adskille lydsporene, men får det ikke alltid til – som i et samfunn hvor mange samtaler foregår parallelt, og du ikke alltid kan skjelne alle perspektiver fra hverandre. – Du ønsker at publikum skal utforske sin personlige respons. Hvordan kan man legge til rette for dette? – Jeg ønsker ikke å instruere folk for mye, men jeg håper at den besøkende går videre inn i utstillingen med en bevissthet om å ha gjort et valg – og forhåpentlig med spørsmål om hvorfor de valgte nettopp som de gjorde. For eksempel, helt i starten står en tosidig installasjon. På den ene siden ser du Madame Bovarys fremtidige mann, Charles, og på den andre siden Emma. Han ser henne; hun ser ikke ham. Han er nær henne, selv om hun er langt unna. Hans perspektiv er egentlig hans forestilling om henne, og gjennom hans perspektiv blir vi på en måte kikkere. I hennes perspektiv går vi inn i flørten, den bevisste fremstillingen av et selv. Ingen av blikkene er nøytrale, og den som ser verket må bestemme hvilken side eller historie de skal følge med på. Det er umulig å stå mellom de to skjermene og se begge samtidig. Edvard Munch: Selvportrett, 1882 Under filming. Fra venstre: Michelle Williams Gamaker, Mieke Bal, Marja Skaffari (Emma), Milja Koppola og Thomas Germaine (Rodolphe). Foto: © Thijs Vissia 11 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T MOT SKOGEN – KNAUSGÅRD OM MUNCH Forfatteren Karl Ove Knausgård har erobret hele bokverdenen. I litteraturen sin viser han en spesiell evne til å gå inn i kunstens vesen og dens mulighet til å skildre det ordløse. Når Knausgård kuraterer en utstilling på Munchmuseet, vil han utforske Edvard Munchs bredde som kunstner, hans skaperglede og villskap. Gjennom en rekke Munch-verk som sjelden er vist, trer utstillingens tematikk omkring natur og mennesker, skapelse og destruktivitet frem for oss. Karl Ove Knausgård ønsker med utstillingen å peke på vesentlige sider av Edvard Munchs kunstnerskap, uten å ta hensyn til biografi eller kronologi: «Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen om at man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler som aldri falt til ro, og som aldri stivnet.» Utstillingen vil romme mer enn 100 malerier og 30 grafiske verk, mange av dem vises for publikum for første gang. Knausgårds mål er å bygge opp stemninger og klanger som forplanter seg til den som beveger seg gjennom salene. Utstillingen begynner i den ytre verden, i et rom fylt av lys og sol med motiver av mennesker i hager og parker. I den neste avdelingen tømmes motivene gradvis for mennesker. Knausgård sier: «Landskapene som står alene igjen, er ambivalente størrelser – ensomheten i det mennesketomme møter kraften og villskapen i naturen: for Munch var skogen ikke bare et sted der noe endte, men også et sted der noe begynte.» Videre beveger vi oss fra det ytre til det indre, inn i det kaotiske og uferdige. Her henger malerier med rifter og hakk, som viser hvordan ujevnheter, skjødesløse strøk og dryppende maling ble dyrket av Munch, snarere enn skjult eller dekket over. Tittelen Mot skogen minner oss om det truende og latente i naturen, men også om naturen i kunsten, som Munch utforsket gjennom en røff behandling av overflaten i malerier og grafikk. Til slutt forlater vi den indre verden og går ut i den ytre igjen. Hele det siste rommet vil være fylt til randen av portretter fordi, som Knausgård sier, «Munchs kunst handler om relasjoner, forholdet til andre mennesker, og jeg ville synliggjøre det på en enkel måte. Samtidig var Munch en fantastisk portrettør, han ikke bare så hvem mennesker var, han kunne også fange dem inn og formidle det, akkurat som han kunne med et landskap eller et tre». I forbindelse med utstillingen utgir Knausgård en bok om Edvard Munch. Her reflekterer han over Munchs liv og malerier og rundt mer generelle spørsmål om kunst og liv. Boken utgis i samarbeid mellom Munchmuseet og Forlaget Oktober. Karl Ove Knausgård (f. 1968) har oppnådd stor internasjonal suksess med bokverket Min Kamp 1–6. Hans debutroman Ute av verden ble tildelt Kritikerprisen, og siden har Knausgård høstet stor anerkjennelse for sine mange bøker, artikler og essays. I 2015 ble han tildelt Die Welts litteraturpris for sitt forfatterskap. Samme år mottok han Wall Street Journal’s Innovator Award for Literature. Knausgårds seneste bokserie er relatert til de fire årstidene, og den siste, Om sommeren, ble utgitt i august 2016. Foto: © André Løyning Periode: 6. mai–8. oktober Sted: Munchmuseet Kurator: Karl Ove Knausgård Medkurator: Kari J. Brandtzæg Utstillingsdesign: Snøhetta Edvard Munch: Knudret trestamme i snø, 1923 (utsnitt) 12 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T DEN STORE MUNCH-UTFORDRINGEN – Husker du ditt første møte med Munchs kunst? malte helt andre, ofte idylliske og vakre bilder, åpne mot verdens skjønnhet på en annen måte. Og til sist, det uferdige og skisseaktige, gikk det an å løfte fram det? Målet for utstillingen ble til sist helt tydelig: å få fram alle kvalitetene ved Munch uten å vise de kjente bildene. De er ikoniske, de ser man ikke lenger som bilder, man bare gjenkjenner dem, og vurderer dem mot dem selv. Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen om at man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler som aldri falt til ro, og som aldri stivnet. – Jeg husker ikke når jeg så Munchs bilder første gang; vokser man opp og går på skole i Norge, er de jo overalt. Skrik er litt som Peer Gynt eller Sult, eller Mercedes-Benz-logoen, alltid der. Solen, alltid der. Madonna, alltid der. Men jeg husker godt den første gangen Munch gjorde inntrykk på meg. Det var første gang jeg så bildene hans i original. Jeg var tenåring, og besøkte Nasjonalgalleriet for første gang. Jeg likte nesten alt jeg så, alle de nasjonalromantiske maleriene, det var fantastisk å gå rundt der. Men så kom jeg inn i Munch-rommet, og alt det andre bleknet. Bildene der var på et annet nivå. De andre bildene hadde jeg betraktet og beundret, mens Munchs bilder hadde et sug i seg, de angikk meg på en helt annen måte, hele følelsesregisteret, samtidig som de var enkle. Jeg hadde aldri møtt en slik uttrykkskraft før. Senere skulle jeg gjøre det hos Dostojevskij, som kanskje er den jeg føler er mest i slekt med den Munch jeg møtte som tenåring. – Hvordan har du valgt ut bilder? – I møte med Munchmuseet første gang, hadde jeg en veldig løs idé, den var så liten at den nesten ikke var en idé engang. Men det var en bevegelse fra det ytre til det indre og ut igjen. Sammen med konservator Kari J. Brandtzæg så jeg gjennom alle maleriene i magasinet, og plukket ut haugevis til de fire gruppene som utgjør utstillingen – vi må ha hatt opptil fire hundre verk på det meste – og så satt jeg hjemme og klippet i katalogene, la bilder utover gulvene til jeg hadde kanskje to hundre, diskuterte dem med Kari, til det etter noen måneder var et håndterbart hele. Det vanskeligste rommet var det tredje, det indre, skisseaktige, hvor menneskets natur skulle nærme seg kunstens natur, ikke minst fordi det var nesten uendelig mange verk som på en eller annen måte berørte dette. Det ble så mye kraft at resultatet ble spenningsløst. Men det gikk til sist, i alle fall i forhold til utgangsideen! – Hvem er Munch for deg i dag? – Munch er vel den eneste betydningsfulle norske kunstneren i kunsthistorien. Det er jo ingenting nasjonalt ved ham, men det lokale spiller stor rolle, og det er noe spesielt ved at den kulturen jeg har vokst opp i og kjenner ut og inn, har fått et så enestående uttrykk. Det er som om jeg kjenner Munchs kunst intuitivt bedre enn for eksempel Van Goghs, og den fortroligheten interesserer meg, fordi kunst handler om å komme nær noe – selv avstand kan den komme nær – og hos Munch eksisterer det selvbiografiske, det lokale, det fremmede og det universelle side om side i alle bildene. Det gjør det hos alle kunstnere, men hos dem kan det lokale være fremmed, og det gjør opplevelsen av Munchs bilder spesiell for meg. En annen ting jeg dras mot, er det skisseaktige, det uferdige, den følelsen jeg får av at bildene er noe som blir til, det forbinder dem til et øyeblikk, holder dem åpne mot tiden, og at det essensielle er forbigående, noe ikke-ferdig. – Er det sider ved kuratorarbeidet som har fascinert deg? – Det mest uvanlige for meg har vært at alt tar lang tid – utstillingen måtte være ferdig ett år før bildene skal opp på veggen. Det beste var å få se bildene jeg hadde valgt ut, i virkeligheten, inne i magasinene. Hver eneste gang var bildene bedre i virkeligheten, og hver gang på uventede måter. For meg har alle malerier en bestemt utstråling eller ladning, det er nesten som å stå foran et menneske man ikke kjenner, og ulike bilder vekker til live ulike deler av følelsesregisteret, alt skjer ordløst og er egentlig umulig å kommunisere. Men hvis man sier at hvert bilde har ulike toner og klanger, har jeg forsøkt å få dem til å spille mot hverandre, ett og ett, og gjennom rommene som et hele. Alt har vært intuitivt, og for en forfatter, som er vant til å bruke begreper, har det vært enormt frigjørende. Men også vanskelig, det går an å bruke uker på å kombinere fire bilder, som alle kuratorer sikkert vet. Når noe ikke har funket, har Kari trådt til og ordnet opp. Det handler om et slags visuelt gehør: noe stemmer, noe stemmer ikke. Men min eneste ledesnor har vært stigninger og senkninger i det bildene utstråler – fra liv til livløshet, fra ro til kaos, fra avstand til mennesker til nærhet. – Du har jobbet fra et annet ståsted enn en kunsthistoriker. Hvordan var oppgaven? – Å få kuratere en Munch-utstilling var en fantastisk utfordring. At jeg fikk oppdraget i kraft av å være forfatter, fristilte meg – jeg kunne forsøke å vise noe i Munchs kunstnerskap som er viktig for meg, og gjøre det helt uavhengig av kronologi, biografi og andres oppfatninger av Munch. En utbredt tanke har for eksempel vært at han malte sine mest betydningsfulle verk i første del av kunstnerskapet, sånn cirka før 1910. Og det stemmer at alle hans ikoniske malerier stammer fra den tiden. Men han malte omtrent hver dag fram til han døde under 2. verdenskrig. Disse maleriene er like kraftfulle, like rike, og han jobber med de samme problemstillingene, men på andre måter. Gikk det an å få fram det, vise Munch i noe som ikke liknet Munch? Det ble en ledesnor. En annen forestilling om Munch er det eksistensielle tungsinnet – og det finnes jo! – mens han parallelt med det Foto: © André Løyning (utsnitt) 14 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL 15 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T HODE VED HODE – CRONQVIST | BJØRLO | MUNCH Utstillingen Hode ved hode viser hvilken betydning Edvard Munch har for to av Nordens mest sentrale kunstnere, Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo. I likhet med Munch bearbeider Bjørlo og Cronqvist selvbiografiske erfaringer til ekspressiv kunst i malerier og grafikk, men også gjennom installasjoner, skulpturer og tekstil. Siden 1980-tallet har menneskets ofte smertefulle eksistens vært drivkraften i Per Inge Bjørlos kunst, og han har selv sagt at det gjelder å holde i live «et skrik inni seg selv». Lena Cronqvist debuterte i 1965 og ble en pioner i måten hun trakk private erfaringer inn i kunsten på, for å blottlegge egen sorg og smerte. I utstillingen er verkene deres plassert sammen med utvalgte verk av Edvard Munch. Utstillingen inviterer oss slik til å se og reflektere over hvordan individets sårbarhet, ensomhet og forgjengelighet er noe dypt allmenngyldig og universelt som har opptatt kunstnere til alle tider. Utstillingens tittel, Hode ved hode, er hentet fra et Munch-maleri fra 1905. Det viser et kvinnehode som lener seg inntil et mannshode. Kvinnen lukker øynene tillitsfullt, mens mannen ser hardt og litt fjernt fremfor seg. Ubalansen i de to hodenes uttrykk sier noe om det komplekse forholdet mellom mennesker og hvor vanskelig det er å oppnå gjensidig tillit, trygghet og tilknytning. Denne psykologiske spenningen kan stå som en metafor for utstillingen som helhet, der Bjørlo og Cronqvist utforsker og synliggjør det ensomme, skjøre og sorgfulle ved vår moderne eksistens. Utstillingen består av malerier, grafikk, tegninger, skulpturer og en rominstallasjon laget av Bjørlo spesielt for anledningen. Her føres vi inn i et rom med knust glass, speil og objekter hentet fra oljeindustrien som minner om fugler. Rommet er skarpt belyst, noe som forsterker opplevelsen av en spent og urovekkende mental tilstand. På vei inn møter publikum Munchs maleri Angst (1894), som i likhet med Bjørlos installasjon tematiserer menneskets ensomhet og fortvilelse. I utstillingen vises også maleriet Liklukt (1895) og flere av Munchs abstrakte tegninger, utført da han led av en øyesykdom på 1930-tallet. Flere av motivene har Bjørlo valgt å inkludere fordi de fanger opp tematikker rundt angst, sykdom og utsatthet i hans egne verk. Midtveis i utstillingen oppstår et viktig møtepunkt mellom Munch, Bjørlo og Cronqvist. Her ser vi Bjørlos abstrakte skulpturer i møte med Cronqvists bronsestøpte pikefigurer, som skjærer grimaser på lek eller kanskje i alvor. På fondveggen henger Cronqvists kjente motiver av småpiker som drar rundt på groteske dokker. Den maleriske og motivmessige likheten med Munchs Fire piker i Åsgårdstrand (1903) og To småpiker med blå forklær (1904–05) fremheves i dette møtet. Lena Cronqvist stilte hyppig ut i Norge på 1980- og 90-tallet, men er aldri tidligere vist i stor bredde. Utstillingen tar sikte på å presentere flere av hennes tidlige tekstiler og malerier fra 1970-tallet hvor komplekse tema knyttet til kjærlighet, moderskap og angst ble bearbeidet på en særegen og direkte måte som vakte oppsikt i Norden. Flere malerier fra denne tidlige fasen lånes inn fra private og offentlige samlinger, blant annet det kjente Modern (1975). Men også i Cronqvists del av utstillingen blir død og tap av nære familiemedlemmer tematisert og relatert til Munch. Maleriet Døden i sykeværelset (1893) inngår i dialog med flere av hennes malerier med titler som Sjukbädden, Domens dag og Mamma och jag. En egen utstillingskatalog presenterer refleksjoner rundt de to kunstnernes relasjon til Munch, og stiller spørsmål ved bruken av selvbiografiske erfaringer for å skape kunst. Et sentralt tema vil være hvordan det som oppfattes som ubehagelig og privat kan invitere til gjenkjennelse og selvrefleksjon hos betrakteren. Periode: 28. oktober–28. januar 2018 Sted: Munchmuseet Kurator: Kari J. Brandtzæg Utstillingsdesign: Snøhetta Edvard Munch: Angst, 1894 (utsnitt) 16 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T FRA EGEN KROPP Sammen med Per Inge Bjørlo møter hun Munch i Hode ved hode, en utstilling som viser hvilken betydning Edvard Munchs kunst har for de to kunstnerskapene. Når to av Nordens mest sentrale kunstnere, Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo, møter Munch, gir de oss et innblikk i hvordan individets sårbarhet og ensomhet er noe helt universelt. Et indre rom. – Kunsten jeg skaper handler om ting jeg bærer på. Alt kommer fra egen kropp, sier Bjørlo. Vi har reist fra øya Koster, videre til Hønefoss, hvor Bjørlo arbeider i en nedlagt militærleir, over 400 kvadratmeter. Inne i en stor hall er drøssevis av små og store kråkefugler, som han kaller dem, oppstilt på gulvet. Alle i stål, laget av deler som i utgangspunktet var produsert til oljeutvinning. Skulpturen Vekta av lunge og kråkelyd handler om døden, og skal være med i utstillingen. – Jeg har for lite fantasi til å kunne male om ting som ikke angår meg selv, sier Lena Cronqvist lavmælt. Hun står inne i sitt atelier på øya Koster, hvor «lyset er bedre enn noe annet sted». Rundt henne er malerier, skisser, keramikkfigurer, store lerret, små lerret, pensler. Cronqvist har nettopp vist vei innover øya. På sykkel. Gjennom skog, inn på en sti, langs grønne jorder. Frem til huset hun bor i fra mai til oktober hvert år. Hun har traktet kaffe – senere byr hun på en sykkeltur og et bad – og viser rundt i huset. Stedet har hun arvet etter sine foreldre, den gang var det ikke stort mer enn en falleferdig låve. Sammen med sin avdøde mann, forfatter Göran Tunström, hadde hun planer om å bygge det om, noe hun fullførte alene mens hun sørget over hans bortgang i år 2000, for det «var tross alt godt å ha noe å drive med». Cronqvist stopper midt i huset, hvor hun har bevart en tømmerlåve fra 1850 som stod her da foreldrene kjøpte stedet. Selvbiografiske referanser. Nettopp disse bronsefigurene kan du i år se på Munchmuseet. Samt hennes tidlige tekstiler og fargesterke malerier, og ikke minst; et av hennes mest kjente verk, Modern, hvor hun har malt seg selv som en renessansemadonna, med sin aldrende mor i armene som en dukke, eller kanskje som et barn. – Jeg vil nødig tolke min egen kunst, men alle mine verk tar utgangspunkt i meg selv og speiler det som hender meg, sier Cronqvist. Små piker med sideskill, sløyfe i håret og tydelige ansiktsuttrykk som formidler ulike følelser er gjennomgående i maleriene og skulpturene hennes. Hun har malt sine foreldre på dødsleiet, og da hun i 1969 ble rammet av svangerskapspsykose ga det nedslag i kunsten, med en serie malerier fra St. Jörgens sykehus i Göteborg. – Denne serien handler om hvordan man blir behandlet på mentalsykehus, sier hun. Lena Cronqvist Lena Cronqvist (f. 1938) vokste opp i Karlstad, bor og arbeider i Stockholm og på Koster. Gikk ett år på Konstfack i Stockholm, der hennes morfar en gang var rektor. Valgte å gå over til studier ved Kungliga Konstakademien i Stockholm. Lena Cronqvist. Foto: © Christina Skreiberg Cronqvist fikk sitt gjennombrudd på 1970-tallet. Har siden møtt stor interesse for sine utstillinger i Norden og utlandet. Hennes seneste store separatutstilling var i Liljevalchs Konsthall i Stockholm i 2013. 18 U T S TILLIN G ER MUN C HMUSEE T – Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde på, det er tungt både fysisk og psykisk, sier han om sine verk, flere av dem massive. Utenfor er store kontainere fulle av verk skapt i løpet av de siste 20–30 årene. Ved siden av ham står verket Lunger, en to meter høy konstruksjon i rustfritt stål. Innover i rommet står Fem brente; to meter høye kobberfargede stålplater. Begge verk skal med i utstillingen. Rundt ham er hylle på hylle med gummi, glass, refleksbiter, stålkonstruksjoner. Bjørlos favorittmaterialer, som han bevisst har samlet i løpet av flere år, fordi de trigger noe i ham. – Det er materialer jeg finner et slektskap til. De forløser noe i meg, sier han. Han har vært innom mange industrier for å finne dem. Underveis har han fått hjelp fra «generøse mennesker som har vist tillit. Jeg vil gjerne hylle hverdagsheltene. De som kanskje ikke alltid blir sett og verdsatt. Det er mye intelligens i det å ikke skulle prestere og være mer enn andre.» Møtet med Munch. Bjørlos første møte med Munch var i en alder av 19 år, da han så Rasmus Meyers Munch-samling i Bergen. – Det var en fantastisk opplevelse å komme til Bergen og å gå i kunstmuseum. Kvaliteten og styrken i Munchs kunstnerskap gjorde inntrykk. Jeg har stor respekt for livsverket hans, og hva han tenkte, sier han. 18 år gammel, da Cronqvist akkurat hadde bestemt seg for å bli kunstner, dro hun til Oslo for å se Munch utstilt i Nasjonalgalleriet. «Det var en aha-opplevelse, noe helt annerledes enn alt annet jeg hadde sett», sier kunstneren. – Kan man virkelig male så sterke bilder, tenkte jeg. Munch har alltid vært der, men det første møtet var en stor opplevelse, sier hun og trekker frem verkene Det syke barn og Dagen derpå, som gjorde spesielt inntrykk den gang. – Munch har vært en viktig inspirasjonskilde. En av de største. Skjørt. Når Bjørlo snakker om kunsten tar han ofte hendene til hodet. Eller strekker dem ut foran seg, varsomt, som om han holder i noe skjørt. Og dette går igjen i hans kunst. Både hodet, eller kraniet, og skjørheten. Som ung gutt pådro han seg et kraniebrudd under en fotballkamp, tilbragte uker i koma, og lang tid på sykehus og institusjon i etterkant. «Det har preget meg. Men også styrket meg. Mye av kunsten har referanser til denne perioden», sier han. – Jeg vil ikke gå for mye inn i å forklare verkene. Men alle har referanser til ting jeg bærer på. Avslutningsvis. Dagen etter besøket på Hønefoss tikker det inn en tekstmelding fra Bjørlo, som gjerne vil takke for besøket, og samtidig presisere: «Den vestlige verden forgår i eleganse, og kunstnerne må ikke glemme slaggstoffet fra det å være menneske. Munch viste oss en vakker sannhet om dette.» Per Inge Bjørlo Per Inge Bjørlo (f. 1952) vokste opp i Spjelkavik, bor og arbeider på Hønefoss. Regnes som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Han har utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole og Statens kunstakademi. Bjørlo fikk sitt gjennombrudd i 1984 på Henie Onstad Kunstsenter. Han var Norges representant på Sao Paulobiennalen i 1985 og Veneziabiennalen i 1988. Siden har han stilt ut og møtt bred anerkjennelse i inn- og utland. Han fikk i 2011 Kritikerprisen for sin separatutstilling ved Henie Onstad Kunstsenter. Per Inge Bjørlo. Foto: © Christina Skreiberg 19 MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE MUNCHMUSEET I BEVEGELSE Lyden av syngende rotter, fysiske muligheter i skateparken og historier fra Grønland, Kampen og Gamlebyen er noe av det vi kan oppleve i samtidskunstprogrammet Munchmuseet i bevegelse. Opplev en rekke midlertidige kunstprosjekter i bydel Gamle Oslo. Samtidskunstprosjektene i 2017 vil presenteres i ulike rom, ute og inne, og er laget i samarbeid med andre aktører fra området Munchmuseet beveger seg gjennom på vei til nytt museum – fra Tøyen til Bjørvika. I tillegg vil utstillinger i Kunsthall Oslo belyse Rolf E. Stenersens kunstsamling på nye måter. Programmet fører Munchmuseet og Stenersen-samlingens arbeid med samtidskunst sammen, frem mot samlokalisering i det nye museet i Bjørvika i 2020. 2017 blir et spennende kunstår i bydel Gamle Oslo Foto: © Munchmuseet (Rena Li) 20 MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE KUNSTPROGRAM Fra Smør til Margarin Rats, Jana Winderen med nyMusikk – en tverrfaglig teaterforestilling – lydverk basert på rotters kommunikasjon Grønland på 1870-tallet: I Jomfru Mathea Schøyens melkeforretning utveksles melk og sladder over disk. I Oslo Margarinfabrikk, Aug. Pellerin Fils & Co., produseres margarin industrielt. I dag er bygningene sentrale kulturbygg. Teaterregissør Pernille Lindstad og medkurator Jenny Kinge har laget en forestilling i to akter, som rommer flere kunstformer. Bjørvika har en enorm rottepopulasjon. Rottene kommuniserer med hverandre i et toneleie som er utenfor menneskets hørselsevne. Sammen med forskere vil kunstner Jana Winderen fange opp denne kommunikasjonen. Basert på hypotesen om at rotter synger til hverandre lager hun et nytt verk i samarbeid med nyMusikk. Verket åpner under Ultima-festivalen med live-fremførelse og lysshow. Tid: 16.–19. februar Sted: 1857 i Tøyenbekken 12 og Whitelight Theater F i Borggata 9 Kurator: Jenny Kinge og Natalie Hope O’Donnell Tid: September–oktober. Se kalender, side 57. Sted: Ved utløpet av Akerselven i Bjørvika Kuratorer: Anne Hilde Neset og Natalie Hope O’Donnell Fall, Martine Hammervold-Austinat – samtidsdans med lyd/lys-design i Skateparken Har du noen gang opplevd en forestilling som gjenspeiler fysiske muligheter og utfordringer i en skatepark? I betong-bowlen Gamlefar i Gamlebyen får du muligheten. Koreograf Martine Hammervold-Austinat, musiker Åse Ava Fredheim, lysdesigner Silje Grimstad og de medskapende danserne Vigdis Langeggen, Kristine Steinsdatter Jensen og Vibeke Sæther inviterer til en helt spesiell danseforestilling. Fra Smør til Margarin, regi av Pernille Lindstad Tid: 30. mars–1. april Sted: Skateparken Gamlebyen Sport og Fritid ved Dyvekes Bro, Gamle Oslo Kurator: Natalie Hope O’Donnell Kammer, Merete Røstad – gjenfortellinger fra Oslo by Gamle Oslo er et fascinerende sted. Grønland, Kampen og Gamlebyen rommer så mange historier. Kunstner og KHiO-stipendiat Merete Røstad har syklet rundt og samlet fortellinger fra de lokale historielagene og andre. I et «kammer» utenfor Munchmuseet skal historiene gjenfortelles gjennom en lydinstallasjon, med små skulpturer som symbolske forbindelser til fortellingene. Kammeret brukes også til høytopplesninger av historiene i visningsperioden. Tid: 1. juni–27. august Sted: Eget kammer utenfor Munchmuseet, Tøyen Kurator: Natalie Hope O’Donnell Kammer, Merete Røstad. 21 MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE UTSTILLINGSPROGRAM KUNSTHALL OSLO The Imaginist Bauhaus 09.12.16–27.02 Opplev verk av blant andre Asger Jorn, Lucio Fontana, Ettore Sottsass og Karel Appel. for an Imaginist Bauhaus. Jorn var med på å starte bevegelsen som en respons på arkitekten Max Bills nystartede, Bauhaus-inspirerte skole i Tyskland, som Jorn mente ekskluderte «frie kunstnere». Imaginist-gruppen fikk en kort, men til gjengjeld svært kreativ levetid (1954–57), og samlet et ekstraordinært knippe av internasjonale kunstnere som du kan oppleve i denne utstillingen. Rolf E. Stenersen viste stor interesse for Asger Jorn og CoBrA-bevegelsen. Men på tidspunktet da Stenersen begynte å samle på CoBrA-kunstnere som Asger Jorn, Pierre Alechinsky, Karel Appel og Corneille, var gruppen oppløst, og de var alle involvert i en ny bevegelse – International Movement 22 MUN CHMUSEE T I BE V EG EL SE Ragna Bley 11.03.–21.05. Hva ville Rolf E. Stenersen ha inkludert i sin samling i dag? Han var en visjonær samler som satset på mange unge og ukjente navn. Utstillingen viser nye malerier av Ragna Bley (født 1986), som er en av sin generasjons fremste malere. Bley er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo og fra Royal College of Art i London. Teddy Røwde 10.06.–20.08. Gerd Ragna «Teddy» Røwde (1911–94) står fram med en særpreget profil i sin tid, og er en av de få kvinnelige kunstnerne representert i Stenersen-samlingen. Utstillingen vil vise malerier fra hennes tidlige karriere, laget på reiser rundt om i Norge, Europa og Amerika på 1930- og 40-tallet. På denne tiden kjennetegnes Røwdes kunst av fascinerende filigransarbeid, fylt av mengder med detaljer. Utstillingen er kuratert i samarbeid med Christina Langaard Kjellevik. The Lost Museum 02.09.–05.11. Stenersen-samlingen betraktes med et blikk utenfra når den anerkjente kuratoren Charles Esche fra Van Abbemuseet i Eindhoven, Nederland, inviteres som kurator. The Lost Museum ser på Stenersen-samlingen og andre samlinger i Oslo, og leter etter verk og objekter som på ulike måter har fremstått som problematiske i sin samtid. Sammen danner de en alternativ fortelling som gir nye perspektiver på hvordan vi forstår vår egen historie. Når vi døde vågner 25.11.–25.02.18 Hva vil skje når samtidskunstnere går løs på Stenersen-samlingen? Når vi døde vågner er også tittelen på Henrik Ibsens siste drama, som hadde premiere i 1900. Edvard Munch var overbevist om at det var han som hadde inspirert Ibsen til å skrive stykket etter at han hadde vist Ibsen maleriet Kvinnen (i tre stadier). Tre kunstnere inviteres til å jobbe med samlingen som utgangspunkt for nye arbeider. Foto: © Munchmuseet (Rena Li) MUNCHMUSEET I BEVEGELSE: • Et fireårig samtidskunstprosjekt i området mellom Tøyen, Bjørvika og Ekeberg. • Viderefører visningen av Stenersen-samlingen i samarbeid med Kunsthall Oslo. Fire årlige utstillinger vil sette samlingen i nye sammenhenger. ROLF E. STENERSENS SAMLING: • Gitt i gave til Aker kommune (senere Oslo) i 1936 Innlemmet i Munchmuseet i 2010 • Samlokaliseres med Munch-samlingen i det nye museet i Bjørvika i 2020 • Kunstfaglig ansvarlig ved Munchmuseet: Konservator Kari J. Brandtzæg. Kunsthall Oslo: Will Bradley, Elisabeth Byre, Øyvind Mellbye og Kathrine Wilson. munchmuseet.no / kunsthalloslo.no 23 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL OPPLEVELSER MED BARNA UTFORSK PÅ EGEN HÅND Bli med på en spennende bildejakt i utstillingen! Let etter former, farger og andre detaljer i bildene. Klarer du å finne alle detaljene og plassere dem på riktig sted? FERIEAKTIVITETER I utvalgte ferier inviterer vi barn og familier til verksted hvor man kan la seg inspirere og arbeide kreativt med nye kunstneriske teknikker sammen med profesjonelle utøvere. Verkstedene veksler mellom kurs som krever påmelding og åpne kurs hvor man kan komme og gå som man ønsker. SKOLER OG BARNEHAGER FAMILIESØNDAG Skoler og barnehager som ønsker å besøke museet er hjertelig velkommen. Det er gratis inngang for skoleelever og lærere. For mer informasjon og bestilling: [email protected]. Ta med barna på en annerledes familieopplevelse. Vi inviterer til familiesøndager (se kalender s. 56–57), med gratis omvisning og aktivitet i verkstedet. Her får barnas kreativitet blomstre. Vi lager grafikk, maleri, film, collage og mye mer. Passer best for barn i alderen 7 til 12 år. Gjennom Den kulturelle skolesekken kan alle 7. klasser i Oslo-skolen besøke museet og bli med på foredrag, omvisning og verksted. Foto: © Øystein Thorvaldsen og Vegard Kleven 24 O M VISNIN G ER O G Ø V RI G E A K T I V I T E T E R HVA SKJER I MUSEET? Omvisninger Late Night Audioguide Vil du vite mer om den aktuelle utstillingen og verk fra samlingen vår? En omvisning gir deg et unikt innblikk i kunsten som stilles ut og utstillingssammenhengen den inngår i. Omvisningene gjennomføres av kunnskapsrike formidlere som gjør kunsten levende, interessant og aktuell. Vi tilbyr også private omvisninger i og utenom museets åpningstider, hvor vi tilrettelegger for alle aldersgrupper og anledninger. Siste torsdag i hver måned inviterer vi til opplevelser i museet på kveldstid. Kveldene tilpasses de ulike utstillingenes temaer gjennom for eksempel live musikk, omvisninger, verksted og kunstnersamtaler. Utstillingen er åpen til kl. 21, og Stockfleths serverer godt drikke til kl. 22:30. Ønsker du å lære mer om kunstverkene du ser? Gjennom museets audioguider kan du fordype deg i utstillingens tematikk. Foto: © Vegard Kleven Filmprogram Foredrag og seminar BabySkrik Hjemme med baby? BabySkrik er tilrettelagt for fedre og mødre i permisjon som ønsker kulturelt påfyll i hverdagen. Omvisningen er gratis med betalt inngangsbillett til museet. BabySkrik 2017: 4.1, 1.2, 1.3, 5.4, 10.5, 7.6, 9.8, 6.9, 4.10, 1.11 og 6.12. Vi arrangerer en rekke foredrag og seminarer hvor vi dykker ned i utstillingenes tematikk. Fordyp deg i hver utstilling gjennom blant annet kuratorforedrag og kunstnersamtaler. Ta en tur innom filmsalen før ditt besøk i utstillingen. I museets åpningstid viser vi et rikt sammensatt filmprogram om Edvard Munchs liv og kunstnerskap. Kammerkonsert med Oslo-Filharmonien Foto: © Munchmuseet Verksted The Waterfront Ideas Ønsker du å utfordre din kreative side? Vi tilbyr i løpet av året en rekke verksteder for store og små til inspirasjon og læring. Få en innføring i tegning, maling eller grafikk med familie og venner. Du kan også arrangere verksted for spesielle anledninger. Følg vår debattserie The Waterfront Ideas hvor forskjellige fagfolk møtes for å diskutere samfunnsaktuelle spørsmål. Debattserien er et samarbeidsprosjekt mellom Munchmuseet og Deloitte Norge. Opplev en av Oslo-Filharmoniens kammerkonserter som spilles i museets festsal. Konsertene er en unik mulighet til å kombinere flere kunstopplevelser på utvalgte lørdager. thewaterfront.no Foto: © Øystein Thorvaldsen Mer informasjon om de ulike publikumsaktivitetene kan du finne på munchmuseet.no 25 MUN CHMUSEE T OPPLEV EDVARD MUNCHS ATELIER Edvard Munch tilbrakte sine siste år på Ekely i Oslo hvor han også hadde sitt atelier. Her malte han noen av sine mest ikoniske verk som Stjernenatt, Livets dans og Vampyr i skogen. Da Munch kjøpte Ekely i 1916, var han en anerkjent og velstående kunstner. I det som tidligere var et gartneri på Skøyen, i utkanten av Oslo, fikk kunstneren endelig nok plass til å male. De gode arbeidsforholdene på den 45 mål store tomten gjenspeiles i en stor og fargerik produksjon fra denne tiden. Munch lot flere av maleriene henge ute, sommer som vinter, kun beskyttet av små skråtak. Kunstneren trivdes med å ha bildene sine på kontinuerlig utstilling, både til inspirasjon og til videre bearbeidelse. Verkene fra denne tiden er inspirert av hans nære omgivelser. Munch malte den frodige naturen og årstidenes vekslinger fra sommer til høst, vinter til vår, pløying med hester, innhøsting, eplehagen og den gamle almeskogen. Malerier av vinternatten og den røde låven hører til Munchs mest kjente verk herfra. Ekely ble hans hjem livet ut. I dag er det bare Vinteratelieret som står igjen fra Munchs tid. I sommermånedene har du mulighet til å besøke Vinteratelieret på Ekely og oppleve det slik det var i Munchs tid. En dokumentarisk utstilling med reproduksjoner, fotografier og film er åpen for publikum hver helg. Vi ønsker deg velkommen til en ekstra titt inn i Edvard Munchs univers! Foto: © Philip Messmann Foto: © Philip Messmann Periode: Hver lørdag og søndag fra 27. mai til 24. september Sted: Edvard Munchs atelier på Ekely, Jarlsborgveien 14 For mer informasjon om omvisninger og transport, se munchmuseet.no/ekely I vinteratelieret, Ekely, ca. 1930. Foto: Henriksen & Steen 26 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL Proud sponsor since 1991 27 11 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL Stolt sponsor av Munchmuseet Edvard cirka 8.000 tegninger erde enfærreste skatt dekjenner færreste til. MunchsMunchs cirka 8.000 tegninger er en skatt til. kjenner En nettbasert, En nettbasert komplettogverkskatalog og enetpraktbok med bredt utvalg komplett verkskatalog en praktbok med bredt utvalg avettegninger vil av tegninger vil gjøre denne viktige delen av Munchs kjent gjøre denne viktige delen av Munchs kunstnerskap kjentkunstnerskap for et stort publikum, for publikum og blifor et forskere uvurderlig verktøy for forskere over hele og et blistort et uvurderlig verktøy over hele verden. Bergesenstiftelsen gjør realiseringen av prosjektet verden. Bergesenstiftelsen gjørmulig. realiseringen av prosjektet mulig. Edvard Munch: Knelende kvinne , akva rell, 1921 Edvard Munch: På Grand Café, 1889 28 SONJA FERLOV MANCOBA: MASKE, 1939 35 X 28 X 13 CM © CANICA KUNSTSAMLING 3868 Annonse_Munch_Sonja Ferlov Mancoba.indd 1 GAN APPEL BAERTLING BERGMAN RIAN BILLGREN CARLSUND WEIDEMANN LÉGER CONSTANT EIKAAS CORNEILLE EDEFELDT EGEDIUS TIDEMAND EKELAND FREDDIE GORMLEY BILLE HECKEL JORN KARSTEN KEYSER KRØYER WERENSKIOLD MAILLOL MAPPLETHORPE MUNCH NESCH ALFELT NOLDE LUNDSTRØM PECHSTEIN SALTO SVANBERG MILLES THAULOW WILLUMSEN KIRKEBY FEARNLEY CLAUSEN LILJEFORS HELLESEN SOHLBERG AULIE BONNIER COLLETT RODIN ECKERSBERG JERICHAU SLETTEMARK FERLOV KIEFER VIGELAND SCHMIDT-ROTTLUFF SCHARFF LUNDQVIST STRØMME WINGE BJERKE-PETERSEN ETC OPPLEV EDVARD MUNCH Munchmuseet, Color Line og Thon Hotels samarbeider for å styrke interessen for Edvard Munchs kunst. Bestill reise, opphold og billetter til Munchmuseet hos Thon Hotels og Color Line. munchmuseet.no | colorline.no | thonhotels.no 03.08.2016 17.01 MUNCHMUSEET INTERNASJONALT Museets viktigste internasjonale satsing i 2017 er samarbeidet med to av de mest betydelige museene i USA, San Francisco Museum of Modern Art og Metropolitan Museum of Art i New York. Utstillingen rommer et kresent utvalg på rundt femti av Munchs kjente malerier som viser hvorfor han kan regnes blant de aller fremste moderne kunstnere. Den følger opp to andre Munch-utstillinger som har bidratt til å fornye interessen for hans kunst i USA – Munch and Expressionism på Neue Galerie i New York og Jasper Johns and Edvard Munch. Inspiration and Transformation på Virginia Museum of Fine Arts, som ble vist i Munchmuseet i 2016. En annen av museets utstillinger som også skal turnere videre til utlandet er Jorn+Munch, som skal til Museum Jorn i Silkeborg. Edvard Munch Rød villvin, 1898–1900 (utsnitt) MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT EDVARD MUNCH: BETWEEN THE CLOCK AND THE BED SFMOMA OG MET Edvard Munch drar ut på en miniturné i USA, og vil for første gang på mer enn seksti år bli stilt ut i San Francisco. San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA) har slått seg sammen med The Metropolitan Museum of Art (MET) og Munchmuseet for å vise Edvard Munchs kunst i USA. I utstillingen Edvard Munch: Between the Clock and the Bed vil vi få se en samling av Munchs mest oppriktige og teknisk dristige verk som avslører ham som en unik moderne maler. Utstillingen gir ny anerkjennelse til den norske mesteren ved å stille ut flere av hans senere verk med fokus på det bemerkelsesverdige Selvportrett. Mellom klokken og sengen 1940–43, som også er navnet på utstillingen. Gjennom Munchs senere verk og karriere blir det tydelig at han er blant 1900-tallets mest innflytelsesrike kunstnere innen modernismen. Mellom klokken og sengen er regnet som Munchs mest oppriktige kommentar til eget livsverk, og maleriet er en prøvestein og veiviser for de vel 40 maleriene i utstillingen som er datert fra 1880- til 1940-tallet. Arbeidet hans var ikke bare preget av datidens kunst, litteratur, teater og musikk, men han så også alltid tilbake på begivenheter som preget livet hans og kunsten han hadde skapt i de tiårene før han trakk seg tilbake på Ekely. Vi kan se spor av tidligere verk i temaene og motivene i de senere maleriene hans. Utstillingens kuratorer er Gary Garrels, Elise S. Haas seniorkurator for malerier og skulpturer ved SFMOMA; Jon-Ove Steihaug, seniorkurator ved Munchmuseet, og Sheena Wagstaff, Leonard A. Lauders styremedlem ved avdelingen for moderne samtidskunst ved MET. En illustrert katalog vil bli publisert av MET og distribuert av Yale University Press Når: SFMOMA 24. juni–23. september og MET 30. oktober–29. januar 2018 Sted: SFMOMA og MET For mer informasjon: sfmoma.org og metmuseum.org Edvard Munch: Øye i øye, 1899–1900 Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940–43 (utsnitt) 32 MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT JORN+MUNCH MUSEUM JORN Utstillingen Jorn+Munch er et samarbeid mellom Munchmuseet og Museum Jorn i Silkeborg. Etter å ha vært vist i Munchmuseet høsten 2016, skal denne utstillingen videre til Museum Jorn senvinteren 2017. I Jorn+Munch møtes to av Nordens største malere for aller første gang. Du blir bedre kjent med Edvard Munchs sene malerier fra 1900-tallet og hans betydning for den danske kunstneren Asger Jorn (1914–1973). Edvard Munch var en av Jorns store inspirasjonskilder. Like etter fredsslutningen i 1945 reiste den da 30 år gamle Jorn til Oslo for å se en omfattende retrospektiv utstilling av Munch i Nasjonalgalleriet, hvor det hovedsakelig var bilder fra den senere perioden av hans kunstnerskap som var vist. Jorn var allerede kjent med Munchs tidlige kunst, men møtet med Munchs sene verk overrasket og gjorde inntrykk på den danske kunstneren. Jorn oppdaget en maler med et direkte, spontant og intenst uttrykk, som ga resonans hos den unge kunstneren som hadde bakgrunn fra surrealismens spontane maleri. Jorn var særlig opptatt av Munchs heftige fargebruk og hans direkte og frie malemåte i arbeidene etter århundreskiftet. Periode: 11. februar–28. mai Sted: Museum Jorn, Silkeborg For mer informasjon: museumjorn.dk Denne maleriske friheten som Jorn fant hos Munch er hovedtemaet i utstillingen Jorn+Munch. De var begge opptatt av menneskets vilkår i det moderne samfunnet, og utstillingen viser hvordan deres arbeid er beslektet. Begge stiller de store spørsmålene: Om livet, døden, frykt og drømmer – en tematikk som har stor relevans også i dag. Kurator for utstillingen er Oda Wildhagen Gjessing, som også står bak utstillingskatalogen utgitt av Munchmuseet i sammenheng med utstillingen, og Karen Friis Herbsleb fra Museum Jorn. Asger Jorn: Hvisken, 1971. © Donation Jorn, Silkeborg Edvard Munch: Modell ved kurvstolen, 1919 Edvard Munch: Barn i gaten, 1910–15 (utsnitt) 34 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL 35 MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT Hvitsten, Norge Haarlem, Nederland Paris, Frankrike RAMME BILLEDGALLERI HET DOLHUYS MUSEE MARMOTTAN MONET Ramme billedgalleris faste samling 20.04.2017–01.12.2019 The Malleable Self 01.12.2016–01.03.2017 Hodler/Monet/Munch 15.09.2016–22.01.2017 Edvard Munch: Badende mann, 1918 (utsnitt) Edvard Munch: Ved dødssengen, 1896 (utsnitt) Edvard Munch: Nysnø I alleen, 1906 (utsnitt) Brussel, Belgia Bonn, Tyskland Toronto, Canada CENTRE FOR FINE ARTS KUNSTMUSEUM BONN ART GALLERY OF ONTARTIO The Power of the Avant-Garde 29.09.2016–22.01.2017 The Uncanny Home 20.10.2016–29.01.2017 Mystical Landscapes: Masterpieces from Monet, Van Gogh and more 22.10.2016–29.01.2017 Edvard Munch: Käte Perls, 1913 (utsnitt) Edvard Munch: Døden I sykeværelset, 1893 (utsnitt) Edvard Munch: Stjernenatt, 1922–24 (utsnitt) 36 MUN CHMUSEE T IN T E RN A S J O N A LT Richmond, VA, USA Frankfurt am Main, Tyskland København, Danmark VIRGINIA MUSEUM OF FINE ARTS STÄDEL MUSEUM STATENS MUSEUM FOR KUNST Jasper Johns and Edvard Munch: Love, Loss, and the Cycle of Life 12.11.2016–20.02.2017 Battle of the Sexes 23.11.2016–19.03.2017 Japanomania 1875–1918 19.01–23.04.2017 Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940–43 (utsnitt) Edvard Munch: Stoffveksling. Liv og død, 1898–99 (utsnitt) Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen, 1896 (utsnitt) Martigny, Sveits Paris, Frankrike FONDATION PIERRE GIANADDA MUSEE D’ORSAY Hodler / Monet / Munch 03.02–11.06.2017 Beyond Stars. The Mystical Landscape from Monet to Kandinsky 14.03–25.06.2017 Edvard Munch: Solen, 1912 (utsnitt) Edvard Munch: Fortvilelse, 1894 (utsnitt) 37 Torino, Italia CASTELLO DI RIVOLI, MUSEO D’ARTE CONTEMPORANEA Colori 14.03.2017–23.07-2017 Edvard Munch: Ingeborg med hendene på ryggen, 1912–13 (utsnitt) TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL 38 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL FORSKNING Forskning er en bærebjelke for Munchmuseets utstillinger, formidling og samlingsforvaltning. Museet arbeider for tiden med flere grunnleggende forskningsprosjekter knyttet til vår egen samling. Eksempelvis er vi i ferd med å ferdigstille et omfattende katalogprosjekt over Munchs nærmere åtte tusen tegninger, og vi arbeider også langsiktig med å katalogisere Munchs tekster – hvor en stor del allerede ligger ute på museets nettside som eMunch. Det er også en sentral oppgave å fremskaffe ny kunnskap om Munchs materialer og maleteknikker samt å bruke eksisterende kunnskap til å utarbeide nye behandlingsmetoder. Foto: © Munchmuseet 39 F O RSK NIN G KONSERVERING AV MUNCHS SAMLING Innenfor modernismen var Edvard Munch banebrytende når det kom til eksperimentering med malingteknikker og materialer: «Det er som om bildene mine trenger litt sol og skitt og regn for å få frem harmonien i fargene». Den unike tilnærmingen Munch hadde til malte overflater kommer i dag til syne i form av flere utfordringer knyttet til konservering, som utredes av Munchmuseets konserveringsavdeling i samarbeid med et internasjonalt nettverk av forskere. Forskning innen konservering er sentralt i museets rolle som internasjonal referanse for Munchs kunst. Konserveringsavdelingen består av et tverrfaglig team med kunnskap om maleri- og papirbevaring, vitenskapelig forskning og monterings- og innrammingsteknikker. Avdelingen gir råd om hva slags klimatiske omgivelser kunsten bør oppbevares i, behovene rundt transport, pakking og installering av kunstverk. I tillegg forsker avdelingen på samlingen i den hensikt å bedre forstå Munchs valg av materialer, maling og maleteknikker samt på nedbrytningen som i dag preger hans verk. Disse ulike aktivitetene legger til rette for forebyggende tiltak og konserveringsarbeid, slik at samlingen vil være tilgjengelig for et verdensomspennende publikum og vel bevart for fremtidige generasjoner. Rolf E. Stenersens samling er nå underlagt Munchmuseet, noe som har økt forskningens omfang. Et større antall malerier og arbeider på papir har kommet til museets samling, og nye konserveringsutfordringer har oppstått som følge av dette. Dette er en spennende oppgave som vil styrke museets rolle som en sentral kunstorganisasjon i Europa og som ekspertforvalter av Munchs arv. Et av Munchmuseets hovedmål er å fremskaffe ny kunnskap om hva slags maling og teknikker Munch brukte. Vi har en unik mulighet til å utforske og finne ny informasjon takket være en samling som inkluderer 897 malingtuber og flere originale paletter etter Munch, og en database over dette materialet er under utvikling. Malingprøver analyseres i samarbeid med The University of Delaware, The Paul Scherrer Institute i Sveits og forskningspartnere i Belgia og Italia. Prosjektet rundt malingtubene er et vesentlig bidrag som vil bygge opp ytterligere kunnskap om Munchs arbeid og den fysiske og kjemiske nedbrytningen av skjøre malerier i samlingen, og vil være en viktig forutsetning for å utvikle nye bevaringsstrategier og en bedre kunsthistorisk forståelse av samlingen. til konserveringsarbeidet er ikke bare basert på minimal inngripen, men gjenspeiler også den unike samlingen av én enkelt kunstners verk, som omfatter store deler av livet hans og dokumenterer hans eksperimentering med ulike materialer og teknikker. Rensing av maleriene er også knyttet til hvordan Munch selv behandlet dem. Dette arbeidet har Munch selv bidratt til å gjøre vanskelig ved at han lot maleriene stå utendørs i vær og vind, tilsynelatende med vilje, for at værgudene kunne være med å sette sitt preg på bildene. Selv om det er dokumentert at han både malte og oppbevarte noen av sine verk utendørs, vet man ikke sikkert hvilke malerier det dreier seg om, og hvor lenge de sto ute. Det har uansett medført at mange malerier er i dårlig forfatning, med rifter og hull, sand, frø, vannskjolder og fugleskitt. Noen av disse elementene er av kunsthistorisk interesse og bør derfor bevares. Sammenlignet med de fleste andre kunstneres verk er konserveringsbehandlingen av Munch-samlingen derfor unik. Rensing av Munchs malerier er en sammensatt og tverrfaglig oppgave som innebærer en forståelse av historien og konteksten til hvert enkelt maleri. Med støtte av et uavhengig ekspertteam tas de siste fremskrittene innen renseproblematikken i bruk, og sørger for at nettopp kompleksiteten ved Munchs teknikk og tilstanden på samlingen blir forstått slik at bildene kan bevares og være tilgjengelige for publikum. Forskning på Munchs lerreter. Forekomsten av hvite overflatekrystaller på kunstverk malt på bomullslerret er interessant. Disse sulfatbaserte krystallene kan ødelegge malinglagene og er en utfordring i konserveringsarbeidet. Det finnes ingen dokumentasjon på hvordan Munch forberedte lerretene sine, men oppskrifter fra industrien på 1800-tallet kan gi noen indikasjoner. For eksempel ble bomullstelt behandlet for å bli vannbestandig og kunne motstå muggdannelser. For å stive bomullstekstiler la man dem i flytende sulfat. Utendørs forurensing i Munchs levetid kan imidlertid også være en faktor – den industrielle forurensingen i Norge på slutten av 1800-tallet var stor. Grunnet god tilgang på trær og vann, var det i Munchs nærmiljø flere cellulosefabrikker som brukte produksjonsmetoder basert på sulfater. I tillegg var kull, som var en potensiell kilde til sulfatforurensing, brukt til å varme hus og av de lokale fergene (som brukte kull helt opp til 1930-tallet). På den tiden ble det rapportert om bekymring for luft- og vannforurensing, og selv om nivået senere ble redusert, er det mulig at dette fremdeles påvirker samlingen i dag. Munchmuseet fortsetter å undersøke disse fenomenene sammen med et internasjonalt team av vitenskapelige forskere. Dette vil ikke bare hjelpe konserveringsavdelingen til å forstå hvordan samlingen brytes ned, men også være til nytte for museet og andre Munch-samlere ved utvikling av nye konserveringsstrategier. Hvilke utfordringer møter man i konserveringsarbeidet med Munch-samlingen? Utfordrende rensebehandlinger. Rens av malerienes overflater er en tradisjonell behandling innen konserveringsfaget. Ved å fjerne ansamlinger av skitt og støv forbedres både tilstanden og presentasjonen av samlingen. Risikoen for at det oppstår skader fra akkumulerte lag med skitt blir også mindre ved at dette sekundærlaget fjernes. Munchmuseets tilnærming 40 F O RSK NIN G Et av Munchmuseets hovedmål er å fremskaffe ny kunnskap om hva slags maling og teknikker Munch brukte Optimalisering av oppbevaringsforholdene. Konserveringsavdelingen arbeider med å redusere nedbrytingen og behovet for behandling, og derfor er utviklingen av optimale lagrings- og visningsforhold i museet en sentral oppgave innen den forebyggende konserveringen. Med støtte fra UNI Foundation har museet startet et treårig prosjekt for å oppgradere grafikk- og tegningsamlingens lagringsforhold. Prosjektet drar nytte av de siste fremskrittene innen papirteknologi, og vil erstatte de gamle syreholdige materialene med nye arkivmapper som følger konserveringsretningslinjer. Dette initiativet vil sikre en viktig del av samlingen og sørge for optimal langsiktig lagring når den flyttes til det nye Munchmuseet i Bjørvika. Papirkonservator Anne Peel i magasinet. Foto: © Munchmuseet Malerikonservator Terje Syversen konsoliderer Søvnløs natt. Selvportrett i indre opprør (1920). Foto: © Munchmuseet 41 F O RSK NIN G MER ENN 7500 MUNCH-TEGNINGER TILGJENGELIGGJØRES FOR PUBLIKUM Arbeidet med å komme frem til årstall for når hver tegning er produsert, har vært omfattende. – På barne- og ungdomstegningene skrev Munch ofte dato, men siden gjorde han sjelden det, sier Bruteig. For å komme frem til korrekt, eller tilnærmet korrekt, årstall har de sett etter sammenlignbare verk; andre tegninger, malerier eller grafikk som gir en pekepinn på når tegningen er tegnet. Og de har prøvd å finne ut hvem Munch har tegnet, da det også kan si noe om tidsperioden. – Munch hadde mange faste aktmodeller, og vi vet hvem flere av dem var, men det har ikke vært en lett oppgave å gjenkjenne ansiktene på tegningene, forteller Bruteig. – Det er fortsatt 500 tegninger med usikre dateringer, sier han. Edvard Munchs tegninger er en skatt de færreste kjenner til. Men nå, etter tre års forskningsarbeid, kan du gå på oppdagelsesferd i kunstnerens usette univers. Edvard Munch tegnet kontinuerlig. Nesten hvor som helst; på reise, på kafé, ute, hjemme, i atelieret. Tegningene er selve grunnmuren i Munchs kunst, hvor vi kommer tettest på kunstneren, mennesket og hans miljø. Han tegnet alt rundt seg; familie, barn og venner. Arbeidere, borgere og bohemer. Havfruer og madonnaer. Streken var uanstrengt, impulsiv og uformell. Det store flertallet av de mange tegningene har hittil vært ukjent for publikum. I anledning Edvard Munchs fødselsdag i desember 2016 lanseres en nettbasert katalog. Nå kan alle som vil oppdage Munchs tegninger. Drøm. Prosjektet har vært en omfattende og flerårig prosess, som begynte allerede i januar 2014, takket være støtte fra Bergesenstiftelsen, som har fullfinansiert prosjektet. – Jeg har lenge hatt en drøm om å kunne arbeide med dette sammen med et team av kunsthistorikere med kompetanse på Munchs tegninger, sier Magne Bruteig, Munchmuseets førstekonservator for grafikk og tegninger. – Ettersom papiret er så lysømfintlig at tegningene ikke kan stilles ut så hyppig som maleriene, er det mye vi ikke har kunnet vise før, forteller Bruteig. Når prosjektet er ferdigstilt har han – med hjelp fra resten av teamet – arbeidet i tre år. I løpet av 2017 utgis en praktbok med et bredt utvalg av tegningene, og etter hvert munner prosjektet også ut i en utstilling i det nye Munchmuseet. Omfattende. Bruteig, med fagfolk, har jobbet systematisk med tegningene som har ligget oppbevart under svært gode lagringsforhold i klimaregulerte magasiner i museet. De har hentet frem en og en, og notert ned faktaopplysninger: Tegningens høyde, bredde, papirets tykkelse og kvalitet, om den er tegnet med for eksempel penn, fargestift eller akvarell. Deretter har de sett etter titler, signering og datering – noe de har funnet på de færreste. Edvard Munch: I kamp mot byråkratiet. Selvportrett, 1930-tallet, penn på papir 42 F O RSK NIN G Edvard Munch: Angst, 1896, pensel, akvarell og blyant på papir De aller fleste er en del av Munchmuseets samling. Omtrent 600 av dem eies av privatpersoner eller av andre museer, men er også med i katalogiseringen, som vil gi en oversikt over Munchs totale tegneproduksjon. Milepæl. Tegningene er den eneste viktige del av Munchs kunstneriske produksjon som, inntil nå, ikke har vært tilgjengelig for et bredt publikum. Ferdigstillingen av prosjektet er en viktig milepæl, slik katalogen over Munchs grafiske verk (2001) og hans malerier (2008) samt nettpubliseringen av hans skrifter (2010) har vært. I Edvard Munchs tilfelle er det av særlig stor interesse å få samlet tegninger og skisser fordi svært mange av hans senere motiver først så dagens lys nettopp i denne formen. I nettkatalogen vil hvert verk være representert med illustrasjon og tittel samt opplysninger om datering, mål, teknikk, papirtype, registreringsnummer, påskrifter, motivtyper og liknende. Edvard Munch: Stående mannlig akt, ca 1920, akvarell og fargestift på papir Uvurderlig verktøy. Samlingen vil bli et viktig redskap for forskere over hele verden. – Til nå har forskere og Munch-eksperter ikke hatt mulighet til å jobbe aktivt med tegningene, fordi de ikke har tilgang til dem med mindre de besøker museet. Nå får de hele produksjonen som de kan forske på fra hvor som helst. Vi håper det vil føre til økt interesse for og forskning på denne viktige delen av Munchs kunstnerskap, sier Bruteig. – I tillegg håper jeg publikum vil sette pris på å kunne dykke ned i dette omfattende materialet. Oppdagelsesferd. De siste årene har det vokst frem en enighet internasjonalt om at offentlige samlinger bør være så tilgjengelige som mulig, også på nett, for å styrke tilgjengeligheten til kunsten. I museets nettbaserte katalog vil alle filer ha en såkalt fri, ikke-kommersiell lisens, som betyr at alle som ønsker kan laste ned filer til ikke-kommersielle formål. I nettkatalogen vil publikum også finne lenker til andre relaterte verk, som for eksempel tegning, grafikk eller maleri med tilsvarende motiv eller fra samme tidsperiode. SE OGSÅ: eMunch.no hvor Edvard Munchs tekster og korrespondanse er arkivert. Originalmaterialet favner 70 år med tekster, og et utvalg er oversatt til engelsk. 43 F O RSK NIN G – MUNCH FORTJENER DET – Vi er opptatt av at vår støtte fører til noe det ellers ville vært vanskelig å få til, sier Ole Jacob Bull, daglig leder i Bergesenstiftelsen. Han har invitert inn til Villa Bergehus, på Skarpsno i Oslo – en gammel ærverdig hvit villa, opprinnelig fra tidlig på 1800-tallet. En skulptur laget av Gustav Vigeland står i inngangspartiet, kunst er på plass på veggene. Eiendommen var i sin tid kontoret til Sigval Bergesen d.y., som i 1975 opprettet stiftelsen. Mangfold. I dag er det en uavhengig stiftelse, med et styre som hvert år deler ut midler til kulturelle og humanitære formål. Stiftelsen støtter allmennyttige prosjekter som «vanligvis ikke ivaretas av det offentlige», og skal «i særlig grad tilgodese kulturelle og humanitære oppgaver», ifølge vedtektene. Innenfor den rammen er spennet stort: Et urbant birøkterlag på Bygdøy. Helsehjelp for papirløse. Barnefestivalen Miniøya. En splitter ny redningsskøyte til Redningsselskapet. Og ikke minst; stiftelsen har støttet Munchmuseet med 12 millioner kroner, øremerket til arbeidet med å katalogisere og digitalisere de mer enn 7500 tegningene som Edvard Munch etterlot seg. – Det er en kulturskatt som er viktig å bevare, særlig fordi Munchs skisser og tegninger er utgangspunkt for grafikken og maleriene, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen, styreleder i Bergesenstiftelsen. Ole Jacob Bull, daglig leder i Bergesenstiftelsen Jan-Fredrik Wilhelmsen, styreformann i Bergesenstiftelsen Bergesenstiftelsen har fullfinansiert Munchmuseets omfattende arbeid med å katalogisere og digitalisere Munchs rike produksjon av skisser og tegninger. – Dette er en av de hyggeligste donasjonene vi har gitt. 44 F O RSK NIN G Munch. Tildelinger fra stiftelsen skjer hovedsakelig på bakgrunn av søknader – et stadig økende antall – men skjer også på stiftelsens eget initiativ. I 2013, i anledning Edvard Munchs 150-årsjubileum, var stiftelsen i kontakt med Munchmuseet, hvor de ble enige om å finne et formål museet ønsket å prioritere. Stiftelsen ble informert om museets sterke ønske om å katalogisere og digitalisere Munchs tegninger og skisser, og gjøre dem tilgjengelig for publikum. – Forskningen som ligger til grunn for dette prosjektet vil ivareta Munchs kulturarv, og bidra til å gjøre ham mer kjent for allmennheten, også ute i verden. Det vil også gjøre katalogene over Munchs samlinger komplett. Det er helt i tråd med stiftelsens formål, sier Bull. – Denne kulturskatten er enormt viktig å bevare og få vist frem. Munch fortjener det, sier Wilhelmsen. prisen, en ærespris som tildeles en person eller institusjon som har utført fremragende arbeid innen allmennyttig virksomhet. Prisen har blitt tildelt artistduoen Karpe Diem for deres fremragende innsats for integrering av forskjellige ungdomskulturer gjennom musikk, og ble i 2014 tildelt Faten Mahdi Al-Hussaini, for hennes innsats mot rekruttering til ekstremistiske religiøse miljøer. Kommer mange til gode. Stiftelsen har også støttet medisinske tiltak som smertelindrende sykehus for barn, forskning på sammenhengen mellom kosthold og kreft, og etableringen av et friluftssykehus i skogen like ved Rikshospitalet i Oslo. – Vi var de første som støttet friluftssykehuset. Etterpå har andre kommet til. Vi synes det er fint å kunne være en fødselshjelper til slike prosjekter, en første beveger, sier Wilhelmsen. Han trekker også frem aktivitetskort for barn og unge i Frelsesarmeens regi, som bidrar til at flere barn i Oslo kan delta på aktiviteter som koster penger. Deretter Operasjon Ved, som hjelper eldre og vanskeligstilte til å holde varmen i løpet av vinteren. – Den positive effekten av slike tiltak er stor, sier Wilhelmsen. Hyggelig donasjon. Mange av Munchs tegninger har vært utstilt, både i spesialutstillinger og som del av andre utstillinger, men det store flertall av dem har til nå vært ukjent for både forskere og kunstpublikum generelt. – Dette er en av de hyggeligste donasjonene vi har gitt. Det var noe museet hadde et sterkt ønske om, og vi har blitt møtt med stor takknemlighet, sier Wilhelmsen, advokat og tidligere dommer. Han har flere ganger besøkt museet i løpet av det tre-årige prosjektet. – Museet har vært udelt begeistret. Vi har gitt dem mulighet til å gjøre en jobb de har lengtet etter å gjøre, men ikke før har hatt midler til, sier Wilhelmsen. Donasjonen på 12 millioner, som har fullfinansiert prosjektet, er den nest største donasjonen stiftelsen noensinne har gitt. Engasjement. For stiftelsens styre er det et oppløftende og givende arbeid. – Vi får et innblikk i hva som rører seg i kunst- og kulturlivet, og hva folk bidrar med av frivillig innsats rundt i landet. Det er imponerende å se hvor engasjerte nordmenn er, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen. – Det sies at vi nordmenn er oss selv nok, men jeg opplever det ikke slik. Det er et yrende liv og engasjement der ute jeg ikke før var klar over, avslutter han. Ærespris. I løpet av de siste femten årene har stiftelsen donert totalt 230 millioner kroner til ulike prosjekter. Omtrent 60 prosent er donert til kultur, 40 prosent til humanitære prosjekter. Annethvert år deler de ut Bergesen- Edvard Munch: Une Charogne. Illustrasjon til Charles Baudelaires «Les Fleurs du Mal», 1896, penn og lavering på papir 45 Hvor ofte har du sett en debatt i Norge og tenkt at «der lærte jeg lite nytt, det var bare velkjente aktører som slo hverandre i hodet med de samme gamle argumentene en gang til»? Samfunnsdebattene blir dominert av politiske interesser eller av særinteressegrupper med sterk argumentasjon. Kulturlivet og næringslivet trekker seg ofte ut av debatten eller ønsker ikke av ulike grunner å delta. Vi ser også relativt sjelden den helt kontroversielle stemmen eller den banebrytende nye – kanskje farlige – tanken. Mange debatter følger vante og trygge spor med velkjente stemmer som aktører. The Waterfront Ideas er en ikke-kommersiell debattarena, med enkeltarrangementer som avholdes i Munchmuseet eller i Deloittehuset i Oslo. Arrangementene er åpne for alle som ønsker å delta, nærmere informasjon om hvert enkelt arrangement www.thewaterfront.no eller på Facebook/The Waterfront Ideas. 8. februar, 26. april, 10. august, 27. september og 15. november 2017 thewaterfront.no #twideas Foto: © Stian Schioldborg / Magenta Studios Kammermusikk på Munchmuseet 2017 LØRDAG 18/2 LØRDAG 20/5 LØRDAG 4/11 Wolfgang Amadeus Mozart: Klaverkvartett i g-moll, K. 478 Robert Schumann: Klaverkvartett i Ess-dur, op. 47 Franz Schubert: Strykekvartett no 14, Døden og piken Aleksandre Khatiskatsi, fiolin Svein Skretting, fiolin Bénédicte Royer, bratsj Katharina Hager-Saltnes, cello Johannes Brahms: Klarinettkvintett i h-moll Pierre Xhonneux, klarinett Ingeborg Fimreite og Alison Rayner, fiolin Catherine Bullock, bratsj Louisa Tuck, cello LØRDAG 16/9 LØRDAG 2/12 Siegfried Strohbach: Fanfare für Rüdiger Igor Stravinsky: L’Histoire du soldat (suite) Leah Meredith, fiolin Tuomo Savolainen, kontrabass Fredrik Fors, klarinett Per Hannisdal, fagott Brynjar Kolbergsrud, kornett Terje Midtgård, trombone Jacques Ibert «Trois pièces brèves» I Allegro II Andante III Assez lent – Allegro scherzando Eileen Siegel, fiolin Henninge Landaas, bratsj Kari Ravnan, cello Alex Taylor, klaver LØRDAG 4/3 Ludwig van Beethoven: Kammermusikk med piano og blåseinstrumenter Gonzalo Moreno, piano Tom Ottar Andreassen, fløyte Gaetan Schwab, obo Fredrik Fors, klarinett Inger Besserudhagen, horn Roman Reznik, fagott LØRDAG 1/4 Wolfgang Amadeus Mozart: Trio for piano, fiolin og cello i G-dur, K. 564 1. Allegro 2. Tema & variasjoner 3. Allegretto Maurice Ravel Trio for piano, fiolin og cello 1. Modéré 2. Pantoum 3. Passacaille 4. Animé LØRDAG 7/10 Arnold Schönberg: Stryketrio, op. 45 Terje Tønnesen, fiolin Catherine Bullock, fiolin Louisa Tuck, cello Wolfgang Amadeus Mozart: Strykekvintett i Ess-dur, K. 614 Terje Tønnesen, fiolin Elise Båtnes, fiolin Catherine Bullock, bratsj Henninge Landaas, bratsj Louisa Tuck, cello Dagny Bakken, fiolin Alex Taylor, piano Katharina Hager-Saltnes, cello Foto: © Trygve Indrelid Med forbehold om endringer. Mer informasjon på munchmuseet.no Darius Milhaud «La cheminée du roi René», op. 205 I Cortège II Aubade III Jongleurs IV La Malousinglade V Joutes sur l’Arc VI Chasse à Valabre VII Madrigal nocturne Paul Taffanel «Quintette pour instruments à vent» 22’ I Allegro con moto II Andante III Vivace Oslo Philharmonic Wind Quintet «Fin de siècle» Helen Benson, fløyte David Friedemann Strunck, obo Pierre Xhonneux, klarinett Linn Ringstad, fagott Hongpark Kim, horn Hjertelig velkommen MUN CH I N O R G E BESØK FLERE MUNCH-STEDER I løpet av et langt liv bodde og arbeidet Edvard Munch flere steder i Norge og utlandet. På leting etter ny inspirasjon forflyttet han seg stadig. Munch-stedene i Norge omfatter per i dag åtte byer og tettsteder. Er du interessert i å lære mer om hans liv og kunst anbefaler vi et besøk eller en rundreise. På turen vil du bli ledet inn i mange av Munchs velkjente og storslagne motivkretser. Vågå 6 Løten 5 Oslo Vestby (Hvitsten) 1 3 4 2 Fredrikstad Moss Horten (Åsgårdstrand) Bergen Kragerø Illustrasjon: Melkeveien designkontor as 1 Åsgårdstrand 2 Kragerø Et besøk i Munchs hus gjør at man kommer tett på mennesket Edvard Munch. Museet er det eneste bevarte hjemmet etter Edvard Munch. Gjennom guidede turer eller rusleturer på egenhånd i landskapet rundt museet og i det gamle Åsgårdstrand, kan man gjenkjenne en rekke av Munchs motiver, som Pikene på broen, Melankoli, Fire piker i Åsgårdstrand, Eventyrskogen, Badende unge menn, med flere. Bli med på den guidede turen «I Munchs fotspor» og opplev stedene hvor han malte mesterverkene Solen, Historien, Galopperende hest, Arbeidere i sne, med flere. Lær om hvordan Munch bodde, levde og arbeidet i denne spesielt optimistiske og produktive perioden av sitt liv. Munch beskrev selv Kragerø som perlen blant kystbyene. www.munchikragerø.no Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand. Edvard Munch: Solen, 1912–13 48 MUN CH I N O R G E 3 Moss 4 I Moss kan du vandre i Edvard Munchs fotspor ved å følge en sti med utplasserte tavler, som gir informasjon om Munchs kunst fra perioden i byen. Flere av tavlene er plassert på steder der malerienes motiver kan gjenkjennes. www.visitoslofjord.no/no/Moss/Edvard-Munch-og-Moss/ Fredrikstad I «En vandring i Munchs fotspor» kan du besøke seks steder i Fredrikstad knyttet til Edvard Munchs familie. Hvert av stedene har et skilt der du kan lese mer om historien. Løypa starter på Isegran, går videre om Blomstertorget til Storgata 26, før du kommer til kirken Munchs foreldre giftet seg i, Glemmen kirke. Neste stopp er Gamle Glemmen kirke, der familiegravstedet til hans morsslekt er, før turen avsluttes på Hankø ved bryggen. www.munchfredrikstad.no I Munchs fotspor på Jeløya. Foto © Lasse Jacobsen 5 Løten Besøk Munch-senteret ved Edvard Munchs fødested. Utstillingene fokuserer på den unge Munch. Du kan lytte til brevene Edvard Munch skrev til sin far og tante under besøkene på Løten, lese korrespondanse mellom familien Munch og deres venner, og eksperimentere med ansiktsfarger slik Munch selv gjorde. Portrettfotografi av Karen Bjølstad. Ukjent fotograf. Munchmuseets arkiv. Besøk også Munch-stien med fem tavler plassert på steder Edvard Munch og familien hadde tilknytning til. Stien starter ved Munchsenteret og er tilgjengelig hele året. www.loten.kommune.no 6 Vågå I Vågå kan du bli med på Munch-vandringen, som består av tre stopp der du kan lytte til en episode i hørespillet «Oldemors portrett». Still deg under lyddusjen, trykk på knappen og bli bedre kjent med Edvard Munch. Du kan også besøke Prestegarden der Munchs familie bodde i 80 år. www.munchivaga.no/ Munch-senteret. Vågå prestegård, 2014. Foto: © Roar Strand 49 PUBLIK A S J O NER LESELYSTEN? Publikasjonene om Edvard Munchs liv og virke rommer både akademiske analyser av Munchs verk, barnebøker, en skikkelig røverroman og en bok med sitater av kunstneren selv. PUBLIKASJONER FRA MUNCHMUSEET 2016/2017 EMMA & EDVARD LOOKING SIDEWAYS VAMPYR Mieke Bal Cappelen Damm 2016 Steffen Kverneland Mercatorfonds i samarbeid med Virginia Museum of Fine Arts i samarbeid med Munchmuseet, 2016 i n s p i r a s j o n o g f o r va n d l i n g VIRGINIA MUSEUM OF FINE ARTS i n s p i r a s j o n o g f o r va n d l i n g Jasper Johns Edvard Munch Johns, Savarin, 1981 (Ill. 47) Jasper Johns Edvard Munch John Ravenal Ravenal JOHNS+MUNCH Jasper Johns Edvard Munch Munchmuseet, 2017 Munch, Selvportrett, 1895 (Ill. 46) Forside Johns, Cicada, 1979 (Ill. 49) Mieke Bal utforsker Edvard Munchs modernitet ved å bringe hans verk i dialog med Gustave Flauberts banebrytende roman Madame Bovary (1856). Gjennom en konfrontasjon mellom Munch og Flaubert reflekterer forfatteren rundt det sosiale blikket, og hva som skjer når vi fornekter visuell dialog. Bakside Munch, Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940–43 (Ill. 75) HØYSOMMER I HVITSTEN Hvitstens solvarme svaberg og frodige kystlandskap kan gjenkjennes i flere av Munchs sentrale motiver. Gjennom skildringene av menneskets møte med den milde og livgivende naturen kom Hvitsten til å spille en viktig rolle i Munchs kunst i 1900-tallets andre tiår. Landskapet her inspirerte Munch til hovedverket Alma Mater, for Universitetets aula, der den sentrale menneskegruppen med mor og barn framstilles i samspill med det bløte kystlandskapet i indre Oslofjord. Munchs bosted på Hvitsten, Nedre Ramme gård, er godt bevart, og gjenkjennelseseffekten i forhold til malerens bilder er dermed stor. På sin gård holdt Munch mange slags dyr, og samlivet med disse skapningene var et nytt element i hans liv. Hans-Martin Frydenberg Flaatten Hans-Martin Frydenberg Flaatten Karl Ove Knausgård Vestby kommune, 2016 Munchmuseet, 2017 JORN+MUNCH Oda Wildhagen Gjessing (red.) Mercatorfonds i samarbeid med Munchmuseet, 2016 I 1945 så Asger Jorn en omfattende utstilling av Edvard Munchs verk i Oslo. Møtet med den maleriske radikaliteten i Munchs sene kunst fikk stor betydning for Jorn og kom til å prege hans egen utforskning av maleriet som kunstnerisk medium i flere tiår fremover. Jorn+Munch gir en tankevekkende fremstilling av det kunstneriske slektskapet mellom Jorn og Munch på et malerisk, tematisk og idémessig plan. SKJÆLDSORD PÅ TØRT BRØD Skjældsord på tørt brød Sitater av Edvard Munch Munchmuseet, 2016 sitater av «Jeg får jævnlig Bestillinger så det er annet end at gå på Sulteføde i Norge hvor man atpå får Skjældsord – Skjældsord på tørt Brød», skrev Edvard Munch til sin kjære tante Karen fra Berlin i 1906. Munch skrev kontinuerlig: brev, dagbøker, litterære tekster og andre notater. I Skjældsord på tørt brød finner du slående utsagn om kunst versus natur, trender, penger, døden og mye mer. Karl Ove Knausgård kuraterer en utstilling på Munchmuseet våren 2017 der han vil formidle Munchs enorme bredde som maler, hans villskap og skjønnhetssans, hans følsomhet og skaperkraft. I boka forteller Knausgård om sin opplevelse av Munch-stedene, han vever inn bildene i fortellingen og reflekterer over både Munchs liv og kunst. ANDRE PUBLIKASJONER FRUKTBAR JORD. MUNCH I MOSS 1913–16 Galleri F15, 2016 Frank Høifødt veksler mellom subjektive lesninger, formale beskrivelser og tradisjonelle tolkninger når han skriver om Munchs periode i Moss. I tillegg til sentrale temaer som kjærlighet og død, er det fokus på Munchs forhold til naturen, til kunstneriske virkemidler, og til «de store bærende krefter». 50 ISBN 978-82-994452-2-1 VESTBY KOMMUNE Forlaget Oktober i samarbeid med VESTBY KOMMUNE ◆ HØYSOMMER I HVITSTEN OM MUNCH HANS-MARTIN FRYDENBERG FLAATTEN Fra slutten av 70-tallet skjedde det viktige endringer i Jasper Johns’ kunst, både tematisk og formalt. Han begynte å trekke inn figurative elementer, romlig perspektiv, referanser til tid og eksistensielle spørsmål i sine bilder. Blant annet lot han seg inspirere av Edvard Munchs behandling av temaer som kjærlighet, angst, sykdom og død. Vampyr er en gotisk røverroman om den dystre hemmeligheten bak vår største maler, om svik, fortvilelse og syk kjærlighet, sett gjennom øynene til en forfyllet tegneserieskaper. Kverneland laget en Munch-biografi ulikt alt som var gjort før. Når han så bruker fiksjonen, blir resultatet unikt. HANS-MARTIN FRYDENBERG FLAATTEN EDVARD MUNCH HØYSOMMER I HVITSTEN HANS KUNSTNERLIV PÅ NEDRE RAMME 1910–44 Edvard Munch kjøpte Nedre Ramme i Hvitsten i 1910. Inspirert av omgivelsene fortsatte han her utkastene til de monumentale maleriene i Universitetets Aula i Oslo. Ved hjelp av blant annet samtidige øyenvitneskildringer kommer vi tett på mennesket Munch og blir kjent med hans dagligliv på Nedre Ramme. Museets bibliotek inneholder først og fremst litteratur om Edvard Munch: Bøker, avhandlinger, utstillingskataloger og artikler samt avisutklipp og dokumentarfotografier. Viktig er også avskrifter av Munchs brevsamling, dagbøker og notater, som fortløpende blir tilgjengeliggjort på eMunch. no. Biblioteket har bistått ved mange bok- og katalogutgivelser, og ved flere filmproduksjoner. Biblioteket, som også inneholder Munchs egen boksamling fra Ekely, er åpent for publikum etter avtale. Edvard Munch Art Award 2017 EE.MMMMMAAAAAAA 20_17 I 2017 deler Munchmuseet for andre gang ut Edvard Munch Art Award til en ung kunstner Med Edvard Munch Art Award ønsker Munchmuseet å markere Edvard Munchs historiske betyd ning og vedvarende relevans for kunstnere så vel som for kulturlivet generelt. I tråd med hans inter nasjonale plassering i kunsthistorien og hans påvirkning på senere generasjoner av kunstnere, skal utmerkelsen bidra til å fremme utviklingen av særskilte talenter innen billedkunstfeltet. Edvard Munch markerte seg i ung alder, og fikk sitt gjennombrudd utenfor Norge allerede som 29åring. Med verk som Skrik, Vampyr og Madonna posisjonerte han seg på 1890årenes internasjonale kunst scene. I form av en radikal ut forskning av maleriets — så vel som grafikkens — formspråk og uttrykk var han med på å legge grunnen for det 20. århundres ekspressive kunst. Juryen for Edvard Munch Art Award 2017 er satt sammen av fem HM Dronning Sonja overrekker EMAA 2015 til Camille Henrot høyt internasjonalt anerkjente eksperter innen samtidskunst. Juryen ledes av kurator og kunsthistoriker Alfred Pacquement, tidligere direktør ved Centre Pompidou. For øvrig består juryen av Massimiliano Gioni (New Museum, New York), Kathy Halbreich (MoMA, New York), Joanna Mytkowska (Museum of Modern Art, Warszawa) og Simon Sheikh (Goldsmiths, London). Edvard Munch Art Award 2105 ble tildelt den franske kunstneren Camille Henrot. Prisen deles ut hvert annet år og er på 500 000 kroner. I tillegg inngår en utstilling i det nye Munchmuseet. Edvard Munch Art Award har inngått et samarbeid med The Queen Sonja Print Award, som sammen skal styrke kunsten og unge kunstnere. Prisen er støttet av Statoil, Utenriksdepartementet, Det norske generalkonsulatet i New York og Stiftelsen Edvard Munchs Atelier. FRA SMØR TIL MARGARIN 16.FEBRUAR– 19.FEBRUAR MUNCHMUSEET I BEVEGELSE Martine HammervoldAustinat FALL 30.MARS–1.APRIL Merete Røstad KAMMER 1.JUNI–27.AUGUST Jana Winderen m/nyMusikk RATS 8.SEPTEMBER–14.OKTOBER Munchmuseet i bevegelse — Kunsthall Oslo THE IMAGINIST BAUHAUS 10.DESEMBER 2016 –27.FEBRUAR THE LOST MUSEUM SEPTEMBER– NOVEMBER RAGNA BLEY 11.MARS– 21.MAI NÅR VI DØDE VÅGNER NOVEMBER– FEBRUAR 2018 GERD RAGNA «TEDDY» RØWDE 10.JUNI– 20.AUGUST munchmuseet.no Whitelight Theater F og 1857 #munchmuseetibevegelse 2017 BLI SPONSOR! – Gjennom Munchs kunst beriker Munchmuseet livet til mennesker over hele verden. Museet ønsker velkommen til alle som vil være med på det viktige arbeidet med å skape kunstinteresse blant barn og voksne. Et samarbeid med Munchmuseet åpner for mange muligheter og vil inspirere til å skape nye verdier. Stein Olav Henrichsen direktør “Fantastisk lyd og bilde, herlig design og utrolig lette og brukervennlige funksjoner. Anbefales på det sterkeste!” - Martin Smartson.no Juli 2016, testet modellene UE65KS9005TXXE 65” og UE55KS9005TXXE 55” TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL I MUSEUMSKAFEEN KAN DU FÅ KAFFE LAGET AV NOEN AV NORGES BESTE BARISTAER. SMAK DEN SAMMEN MED EN ”SKRIKENDE” KAKE! på Munchmuseet 54 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL Foto: © Munchmuseet VELKOMMEN TIL MUSEUMSBUTIKKEN Vi har et variert og inspirerende utvalg av produkter, blant annet reproduksjoner av kjente Munch-motiver, bøker, krus og tegnesaker laget spesielt for Munchmuseet. Hos oss finner du et bredt utvalg av flotte bøker og utstillingskataloger om Edvard Munch. Medlemmer av Munchmuseet får 15% rabatt. Butikken følger museets åpningstider og kan besøkes uten inngangsbillett til utstillingen. 55 A K TIVITE T SK A LEND ER 2017 EMMA OG EDVARD – KJÆRLIGHET I ENSOMHETENS TID 28.01–17.04 MOT SKOGEN – KNAUSGÅRD OM MUNCH 06.05.–08.10. HODE VED HODE – CRONQVIST | BJØRLO | MUNCH 28.10.–28.01.2018 JANUAR 04.01 abySkrik: Omvisning for foreldre B med baby i Jorn+Munch kl. 13 05.01 Late Night: performance, DJ, omvisninger. Utstillingen åpen til kl. 21 09.–24.01 Intermezzo: Grunnet utstillingsskifte vises kun et lite antall verk 26.01 Medlemsarr.: Utstillingsåpning Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 18 28.01 Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid åpner for publikum 28.01 Kuratorsamtale med Mieke Bal kl. 13 23.02 23.02 L ate Night i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid med temaomvisninger og DJ Medlemsarr.: Kuratoromvisning i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 19 MARS 01.03 abySkrik: Omvisning for foreldre B med baby i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 13 04.03 Oslo-Filharmonien kammerkonsert. kl. 14 11.03 Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo: Ragna Bley 19.03 Familiesøndag med verksted og omvisning i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 12 23.03 Seminar: Modern Sensibilities kl. 18–21. Påmelding. 24.03 Seminar: Modern Sensibilities kl. 09–18. Påmelding. 25.03 Kuratorsamtale med Mieke Bal kl. 12. Visning av Mieke Bals filmer kl. 14–16 30.03 Late Night i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid med temaomvisninger og DJ 30.–31.03 Munchmuseet i bevegelse: Fall ved Martine Hammervold-Austinat. Gamlebyen Sport og Fritid kl. 1930 01.02 abySkrik: Omvisning for foreldre B med baby i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 13 08.02 The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15 12.02 Familiesøndag med verksted og omvisning i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 12 16.02 Munchmuseet i bevegelse: Fra Smør til margarin på 1857. Teaterforestilling 17.02 Munchmuseet i bevegelse: Fra Smør til margarin på Whitelight Theatre F. Teaterforestilling 18.02 Oslo-Filharmonien kammerkonsert kl. 14 18.02 Munchmuseet i bevegelse: Fra Smør til margarin på 1857. Teaterforestilling 19.02 Munchmuseet i bevegelse: Fra Smør til margarin på Whitelight Theatre F. Teaterforestilling 20.–22.02 KunstForskerne: verksted for barn i alderen 10 til 14 år. kl. 10. Påmelding. Oslo-Filharmonien Kammerkonsert. Kl. 14 21.05 Familiesøndag med verksted og omvisning i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 12 24.05 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 25.05 Late Night i Mot skogen – Knausgård om Munch med filmvisning og DJ 25.05 Medlemsarr.: Kuratoromvisning Med konservator Kari J. Brandtzæg i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 19 27.05Edvard Munchs atelier på Ekely starter med helgeåpent (gjennom hele sommeren) JUNI 01.06 01.06 07.06 10.06 11.06 unchmuseet i bevegelse: Kammer M av Merete Røstad. Seminar med lokale historielag kl. 17 Munchmuseet i bevegelse: Kammer av Merete Røstad. Åpning kl. 19 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo: Utstillingen Teddy Røwde åpner Familiesøndag med verksted og omvisning i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 12 APRIL 01.04 FEBRUAR 20.05 unchmuseet i bevegelse: Fall M ved Martine Hammelvold-Austinat. Gamlebyen Sport og Fritid kl. 1930 01.04 Oslo-Filharmonien kammerkonsert kl. 14 05.04 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Emma og Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid kl. 13 13.-17.04 Påskeatelier: drop-in verksted for voksne og barn kl. 11–15 18.04–02.05Intermezzo: Grunnet utstillingsskifte vises kun et lite antall verk 24.04 The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15 (Deloitte-huset) 06.05 06.05 10.05 18.05 10.08 16.08 25.08 27.08 30.08 31.08 MAI 04.05 AUGUST edlemsarr.: Utstillingsåpning Mot M skogen – Knausgård om Munch kl. 18 Mot skogen – Knausgård om Munch åpner for publikum Karl Ove Knausgård i samtale med konservator Kari J. Brandtzæg kl. 13 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 Hanami – kirsebærtrærne blomstrer. Utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch er åpen til kl. 21 56 he Waterfront Ideas: Debatt T (Øyafestivalen) BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 Munchmuseet i bevegelse: Kammer av Merete Røstad. Seminar: Oral histories kl. 12 Familiesøndag med verksted og omvisning i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 12 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 Late Night: Slippfest Vagant – tidsskrift for litteratur, film og kunst. Utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch er åpen til kl. 21 SEPTEMBER 02.09 06.09 08.09 unchmuseet i bevegelse M – Kunsthall Oslo: Utstillingen Lost Museum åpner BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 Munchmuseet i bevegelse: Rats av Jana Winderen m/nyMusikk A K TIVITE T SK A LEND ER 09.09 arl Ove Knausgård i samtale med K billedkunstner Vanessa Baird kl. 13 14.09 Kulturnatt – utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch er åpen til kl. 22 16.09 Oslo-Filharmonien kammerkonsert kl. 14 20.09 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 22.09 Munchmuseet i bevegelse: Seminar med Jana Winderen 24.09 Familiesøndag med verksted og omvisning i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 12 27.09 The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15 28.09 Late Night: Litterære dager med Karl Ove Knausgård i samarbeid med the Big O. Utstillingen Mot skogen – Knausgård om Munch er åpen til kl. 21 29.–30.09 Litterære dager med Karl Ove Knausgård i samarbeid med the Big O 30.11 30.11 OKTOBER 02–04.10 K unstForskerne: verksted for barn i alderen 10 til 14 år, kl. 10. Påmelding. 04.10 BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Mot skogen – Knausgård om Munch kl. 13 07.10 Oslo-Filharmonien kammerkonsert kl. 14 14.10 Munchmuseet i bevegelse: Rats av Jana Winderen m/nyMusikk. Avslutningskonsert kl. 16 09.–24.10 Intermezzo: Grunnet utstillingsskifte vises kun et lite antall verk 26.10 Medlemsarr.: Utstillingsåpning Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 18 28.10 Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch åpner for publikum 28.10 Kuratorsamtale mellom Per Inge Bjørlo og Lena Cronqvist kl. 13 L ate Night i Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch med foredrag, omvisninger og DJ Medlemsarr.: Kuratoromvisning i Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 19 DESEMBER 02.12 03.12 06.12 12.12 Oslo-Filharmonien Kammerkonsert kl. 14 Familiesøndag med verksted og omvisning i Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch BabySkrik: Omvisning for foreldre med baby i Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 13 Edvard Munchs fødselsdag: Gratis inngang OMVISNINGER I periodene 1. januar til 16. april og 17. september til 17. desember er det omvisninger på norsk hver søndag kl. 13. Mellom 7. mai og 10. september er det omvisning på norsk hver søndag kl. 14. Mellom 7. mai og 10. september er det omvisning på engelsk hver søndag kl. 13. I Intermezzo-periodene er det ingen omvisninger. Omvisning med synstolkning for blinde og svaksynte følgende lørdager kl. 14: 11. februar, 20. mai, 16. september og 18. november. NOVEMBER 01.11 04.11 05.11 11.11 15.11 25.11 abySkrik: Omvisning for foreldre B med baby i Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 13 Oslo-Filharmonien Kammerkonsert kl. 14 Familiesøndag med verksted og omvisning i Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch kl. 12 Seminar: Bilder av nære relasjoner med Finn Skårderud, Gro Vatne Brean, Stig Torsteinson, Ida Brandtzæg og Kari J. Brandtzæg kl. 13 The Waterfront Ideas: Debatt kl. 15 (Deloitte-huset) Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo: Utstillingen Når vi døde vågner åpner Med forbehold om endringer. For oppdatert og fullstendig informasjon om arrangementene: munchmuseet.no 57 TIT TEL T IL L EG G S T I T T EL Foto: © Vegard Kleven BESØKSINFORMASJON Åpningstider Billettpriser Alle dager 10–16 Langåpent siste torsdag i hver måned: 10–21 Voksne: kr 100 Seniorer (67), studenter og grupper over 10 personer: kr 60 Barn under 18 år har gratis inngang Lukkeperioder 25.–27. januar, 3.–5. mai, 25.–27. oktober Besøksadresse Sommersesong 6. mai–8. oktober. Alle dager: 10–17 Tøyengata 53, 0578 Oslo Telefon: 23 49 35 00 E-post: [email protected] Helligdager og offentlige høytidsdager For mer informasjon Lukket følgende datoer: 1. januar, 1. mai, 17. mai, 23.–26. desember, 31. desember munchmuseet.no Det Kongelige Slott Akerselva Botanisk hage Tøyenparken Nationalteatret T MUNCHMUSEET Stortinget T Tøyen T Jernbanetorget T F ØL G OSS! Grønland T Illustrasjon: Melkeveien designkontor as WWW @themunchmuseum Scan snap-koden! themunchmuseum @themunchmuseum 58 @themunchmuseum munchmuseet.no MUN CHMUSEE T SPONSORER OG SAMARBEIDSPARTNERE Bergesenstiftelsen Hovedsponsorer: Samarbeidspartnere: 1857, Oslo Art Gallery of Ontario, Toronto Bjørvika Infrastruktur Bergesenstiftelsen Sponsor for medlemsprogrammet og internasjonale aktiviteter: Cappelen Damm Forlag, Oslo Castello Di Rivoli, Museo a’Arte Contemporanea, Torino Deloitte Norge, Oslo San Francisco Museum of Modern Art, San Francisco Tekstbidrag: Jon-Ove Steihaug, Ute Kuhlemann Falck, Kari J. Brandtzæg, Kjersti Horndalsveen Eilertsen, Pedro Gaspar, Marius Aronsen, Christina Skreiberg. Side 5: Edvard Munch: Barn i gaten, 1910–15 (utsnitt), Edvard Munch: Selvportrett, 1882 (utsnitt), Edvard Munch: Solen, 1910–13 (utsnitt), Ekely, foto © Philip Messmann, 2016 (utsnitt), Edvard Munch: Angst, 1894 (utsnitt) Scenario Interiørarkitekter, Oslo ERCO, Oslo Snøhetta, Oslo Forlaget Oktober, Oslo Sparebankstiftelsen DNB, Oslo Foundation Pierre Gianadda, Martigny Stadel Museum, Frankfurt am Main Galleri F15, Moss Staten Museum for Kunst, København Het Dolhuys, Haarlem Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, Oslo KODE – Kunstmuseene i Bergen Stockfleths, Oslo Kulturdepartmentet, Oslo Kunsthall Oslo, Oslo The Metropolitan Museum of Art, New York Kunstmuseum Bonn, Bonn The Paul Scherrer Institute LPO Arkitekter, Oslo Thon Hotels, Oslo Melkeveien designkontor as, Oslo Unge Kunstneres Samfund, Oslo Mercatorfonds, Brussel Universitetet i Oslo Ministry of Culture, Government of the Republic of India, New Delhi University of Pisa, Department of Chemistry and Industrial Chemistry Utenriksdepartementet, Oslo Virginia Museum of Fine Arts, Richmond VA VisitOslo, Oslo Musée d’Orsay, Paris Whitelight Theater F, Oslo Musée Marmottan Monet, Paris Winterthur Museum, Conservation Department, Winterthur DE Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo Fotos av Edvard Munchs kunstverk: © Munchmuseet Oslo-Filharmonien, Oslo Ramme Billedgalleri, Hvitsten Museum Jorn, Silkeborg Ansvarlig redaktør: Stein Olav Henrichsen © Munchmuseet 2017 Nye og kloke hoder, Oslo Color Line, Oslo Munch-stedene: Fredrikstad kommune, Horten kommune, Kragerø kommune, Løten kommune, Moss kommune, Vestby kommune og Vågå kommune Bidragsyter: nyMusikk, Oslo Queen Sonja Print Award Herreros Arquitectos, Madrid Tilskuddspartnere: Norges generalkonsultat, New York Centre for Fine Arts, Brussel Edvard Munch videregående skole, Oslo Sponsor for The Edvard Munch Art Award: NODE Berlin Oslo – Graphic Design Studio, Berlin og Oslo Design: Melkeveien designkontor AS Trykk: Trykkeri Rolf Ottesen AS Papir: 190g og 100g Multioffset Alle gjengitte kunstverk av Edvard Munch tilhører Munchmuseet, dersom annet ikke er opplyst. 59 Øyafestivalen, Oslo ÅF Advansia Norge, Oslo Munchmuseet er en etat i Oslo kommune MUNCHMUSEET MEDLEM OPPLEV EDVARD MUNCH I ET HELT ÅR • Gratis og prioritert inngang med en gjest • Invitasjon til medlemsarrangementer • Gratis inngang til Louisiana Museum of Modern Art i Danmark og Nasjonalmuseet i Oslo • 15% rabatt i museumsbutikken Støttes av: munchmuseet.no/medlem
© Copyright 2024