NtEUs Utdanningskonferanse, Trondheim 9. januar 2017 Agneta Amundsson «EU har ingen felles utdanningspolitikk. Medlemslandene har ansvar for å utforme egen utdanningspolitikk og utdannings- og opplæringssystemer, men samarbeider og utveksler erfaringer på tvers av landegrensene. EUs rolle på utdanningsområdet er å legge til rette for og støtte samarbeid om utdanning. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i de fleste europeiske programmer og samarbeidsprosesser på utdanningsområdet.» Utvikle mål Ta i bruk virkemidler (legale, økonomiske, informative og kontroll/evaluering) Etablere politiske og administrative institusjoner for utdanning som samfunnsområde Harald Nybølet, utdanningsråd ved den norske EUdelegasjonens Brusselkontor: «Den politiske agendaen i EU er i tråd med de politiske prioriteringene Norge har på utdanningsfeltet.» (april 2013) 1945; Europa ligger i ruiner (Holocaust, Nagasaki/ Hiroshima, frykt for videreutvikling av atomvåpen) 1946; Winston Churchill holder tale v. Universitetet i Zürich, uttaler ønske om å etablere et «Europas forente stater», i flere steg (bla. ved et Europeisk Råd) 1948; Haag-kongressen → Europa-bevegelsen, Europa-colleget (skapte samtidig splittelse mellom unionister og føderalister) 1948; Brusseltraktaten - etablering av forsvarsallianse – Den vesteuropeiske union (GB, Fr, It, Benelux), hadde som mål å forhindre kommunistisk styre 1949; Etablering av «Europeisk råd» 1948; Plan for skandinavisk forsvarsunion mellom Norge, Sverige og Danmark lagt på is, som et resultat av at → 1949; Norge og Danmark går inn i NATO Skandinavisk komite for økonomisk samarbeid → 1953; Toll-union under Nordisk råd Tilsvarende mellom Belgia, Nederland og Luxembourg → 1960; Benelux-landene inngår økonomisk union 1950, 9. mai (senere erklært som Europadagen); Schumanndeklarasjonen, e. Frankrikes utenriksminister, markerer starten for dagens europeiske union Plan å etablere et overstatlig organ med mål å kontrollere tysk-fransk kull- og stålproduksjon. Åpent for andre europeiske land å delta. 1950; tredelt målsetting for Schumanndeklarasjonen; - å hindre en re-militarisering - å legge et fundament for et øko-politisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland - å bidra til økonomisk vekst for begge parter → 1951; Paris-traktaten. Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Benelux danner Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Traktaten skisserer et indre felles marked for de seks landene 1953; Felles marked etablert. 1952-54; Avtale om en pan-europeisk forsvarsstyrke underskrevet, så forkastet 1955; Vest-Tyskland går inn i NATO 1957; Roma-traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap (etter 1. des. 2009 kalt Traktaten om Det europeiske fellesskap) Trådte i kraft 1. januar 1958. Traktaten la grunnlaget for - Det europeiske økonomiske fellesskap, EEC, og - Det europeiske atomenergifellesskap, Euratom → Har utviklet seg til dagens europeiske union, EU Mål å skape et felles marked med fri bevegelse av varer tjenester kapital personer (inkl. fri etableringsrett) Stuttgart-erklæringen, 1983; å fremme en europeisk bevissthet. Ad-hoc komité ledet av Pietro Adonnino Adonnino-rapporten foreslo styrking av språkundervisning, utvikling av felles lærebøker og innarbeiding av lærestoff om EU og Europa i skolens læreplaner og særlig i lærerutdanningen «Symbolpolitikk» vektlagt, ut fra tanken om at EU på samme måte som en nasjon måtte skape symboler som kunne gi grunnlag for felles identitet og tilhørighet; felles flagg, egen EU-hymne, felles EU-dag, EU-pass og felles merking ved grenser Utveksling av ungdom, idrett og egne EU-arrangementer Claus Haas; «identitetspolitisk dannelse» - en forestilling om at det er mulig å betrakte Europa som en sivilisasjon og en kulturell enhet Parlamentet var en viktig årsak til at undervisningsministrene «forsamlet i Rådet» i 1988 vedtok en uvanlig klar resolusjon om den europeiske dimensjon. I et avsnitt om skolens læreplaner og undervisning står: « (...) at den europeiske dimensjon uttrykkelig innarbeides i skolenes læreplaner i alle relevante disipliner, f.eks. litteratur, språk, historie, geografi, samfunnskunnskap, økonomi og musiske fag.» Særlig problematisk er det at EUs virksomhet på utdanningsområdet er preget av en heller ensidig instrumentell forståelse av utdanningens funksjon som virkemiddel for økt konkurranseevne og økonomisk vekst. Forståelsen av utdanning som dannelse/danning og kultivering er om ikke helt fraværende, så i alle fall perifer. Problemet er at også det kulturelle element i arbeidet med å skape en europeisk dimensjon, har et instrumentelt preg i forhold til EU som økonomisk og politisk prosjekt. Strategi for å gjøre EU til verdens mest kunnskapsbaserte, dynamiske og konkurransedyktige økonomi innen 2010, ved systematisk styrking av utdanning og forskning Det nye er at deltakerland i programmene mer enn før forpliktes på gjennomføring ved at virksomheten forankres i et juridisk forpliktende regelverk Utdanningsprogrammenes betydning for EU som økonomiske prosjekt har dermed fått økt betydning som følge av koblingen til Lisboastrategien Utdanning og forskning oppfattes som de viktigste virkemidler for konkurranseevne, men også som viktig for å etablere en egen kunnskapsindustri i en stadig mer globalisert markedsøkonomi Utdanningspolitikken i EU er derfor mer enn før underlagt økonomi som politikkområde i unionen Mål; å etablere en femte frihet i Europa innen 2020 – med friere bevegelse av forskere, kunnskap og ideer over landegrensene. Virkemiddel; EUs 8. rammeprogram for forskning og innovasjon (8RP, 2014-2020), i dag kalt Horisont 2020 Bakgrunn i 7RP (2007-2013) → ERA; The European Research Area «Innovasjonsunionen» – opprettelse av en europeisk forskningsinfrastruktur Koordinering av nasjonale utdanningssystemer, forenklede søknadsprosesser Offentlig-private selskaper, OPS Public-Private- Partnership, PPP - sentralt i utdanningsreformen Rethinking Eductaion 2012 ERA, Det Europeiske forskingsområdet, er en visjon om et indre marked for forskning som skal komplettere det indre økonomiske markedet Mål om bedre muligheter for samarbeid, konkurranse og kunnskaps- og teknologideling på tvers av landegrensene. Tilrettelegge for fri sirkulasjon av forskere, ideer og teknologi i Europa Økt samarbeid mellom nasjonale FoU-programmer og styrket konkurranse Prosesser Utdanningsprogrammer Integreringsbestrebelsene « den Europeiske dimensjon» Peer-reviews (studiebesøk) → Indikatorer, benchmarks → Regelmessig rapportering, offentliggjøring av resultater (stocktaking ) Uttalelser, konklusjoner, beslutninger - formelt sett ikke bindende for medlemslandene, men har likevel en styrende effekt; vanskelig for en minister å støtte en resolusjon i Ministerrådet, men neglisjere den i sitt hjemland Direktiv, forordninger, regelverk, lovgiving Forordning (regulation) Direktiv (directive) Beslutning/vedtak (decision) Resolusjon, konklusjon (resolution) Soft Governance, Open Method of Coordination (soft laws, benchmarking, Best practice) Innføring av ECTS-kompatible systemer (European Credit Transfer System) for beregning av studielengde og karakterer. Ett års studielengde tilsvarer 60 studiepoeng, og karakterene skal gis ut fra skala med 5 grader fra A til E med F som ikke bestått. Innføring av en felles kvalifiseringsstruktur med tre nivåer der nivå 1 gir bachelorgrad (3 år), nivå 2 mastergrad (2 år) og nivå 3 doktorgrad med normal studietid på 3 år. Etablering av nasjonale kvalitetssikringssystemer QAS (i Norge NKVS) innenfor et felles europeisk system for kvalitetssikring, evaluering og akreditering. Tiltak for å få studenter og forskere til å kunne utnytte de muligheter for mobilitet som åpnes gjennom kompatible grads- og karaktersystemer. I sum: standardisering og harmonisering Erkännande av kunskaper och kvalifikationer: Europass – europeiskt färdighetspass Europeiska referensramen för kvalifikationer Nationella centrum för erkännande Validering av icke-formellt och informellt lärande – rekommendation Europeiska riktlinjer för validering av icke-formellt och informellt lärande Europeisk inventering om validering av icke-formellt och informellt lärande Utvärdering av Europass – rapport från kommissionen Kompetenskarta för EU Europeiskt samarbete om kvalitetssäkring i den högre utbildningen – rekommendation Europeiska standarder och riktlinjer för kvalitetssäkring Europeiskt register för kvalitetssäkring (Eqar) Europeisk kvalitetssäkring av yrkesutbildning En europeisk referensram för kvalitetssäkring av yrkesutbildning – rådets rekommendation Europeisk klassificering av kunskaper, kvalifikationer och yrken (Esco) Nätverket Euroguidance To hovedområder; Å etablere og videreutvikle felles programmer for å sikre en bedre kvalifisert arbeidsstyrke og dermed øke næringslivets konkurranseevne Å fremme enhet og integrasjon på det psykologiske planet ved å arbeide for en europeisk dimensjon for EU som politisk prosjekt Fire kategorier; Å heve kvaliteten på yrkesfaglig utdanning og styrke forbindelsen mellom yrkesutdanning og næringsliv Comett 1986 – teknologiske og naturvitenskaplige disipliner, samarbeid Petra 1987 – yrkesutdanningsprogram som skal hjelpe medlemslandene å mellom UH og næringsliv utvikle kvalitativ yrkesutdanning, (Eurotecknet, Euroform, Force) Å øke mobiliteten og dermed internasjonaliseringen av utdanningen i Vest-Europa, som virkemiddel for en utdanningsmessig kvalitetsforbedring Erasmus 1987 – fremme mobilitet og samarbeid innenfor høyere utdanning (HU) for studenter og lærere Lingua 1989 – styrke fremmedspråkundervisningen Å nå individkategorier (kvinner, handikappede), eller områder (næringsmessig) som oppfattes som svakstilte NOW 1990 – New Opportunities for Women, fremme like muligheter for menn og kvinner innenfor yrkesutdanning og arbeidsliv Sikte på datainnsamling, statistisk bearbeiding og informasjonsspredning Eurydice 1976 – egt. et informasjonsnettverk om utdanningssystemene i EU, knyttet til en database Maastricht-traktaten – enighet om å restrukturere utdanningsprogrammene → De mange programmene samlet i to store rammeprogrammer for 1995-2000; - Sokrates – program for all utdanning - Leonardo – handlingsprogram for yrkesopplæring Sokrates 1995 (all utdanning, men med hovedvekt på HU); - Erasmus; høyere utdanning inkl. profesjonsrettet, - Comenius; fra førskole til VGS, inkl. skolesamarbeid, - Grundtvig; Voksenopplæring, alternative opplæringsveier, - Minerva; utdanning som virkemiddel iht. regional utvikling, - Lingua; beskytte minoritetsspråk og fremme språklig mangfold i Europa, - Eurydice; nettverk for informasjon om ulike utdanningssystem, - Leonardo da Vinci; yrkesopplæring, VGS og fagskole Alle disse etter hvert samlet i programmet: Lifelong learning 2007-2013 (Livslang læring), overgripende program på alle nivåer i utdanningssystemet. Bologna-prosessen 1999 – formelt ikke en EU-prosess, ble initiert av utdanningsministre fra EUs kjerneland. Mål; å etablere et europeisk område for høyere utdanning innen 2010. Virkemiddel; en forpliktende handlingsplan, krevde nasjonale reformer innen HU Lisboa-strategien fra 2000, Lisboatraktaten 2009 Kvalifikasjonsrammeverkene 2005, 2008 Lifelong learning 2007-2013 Rethinking Education 2012 – (Education for all) Erasmus+ 2014-2020 Integrert program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020. Designet for å forebygge arbeidsledighet blant unge, retter seg mot alle utdanningsnivå: - Erasmus+ for skole og barnehage - Erasmus+ for fag- og yrkesopplæringen - Erasmus+ for studiespesialiserende - Erasmus+ for høyere utdanning - Erasmus+ for voksenopplæringen Sammenlignet med de foregående programmene har Erasmus+ en mer tverrsektoriell tilnærming på tvers av utdanningsnivå, men også mellom utdanning og andre sektorer. Erasmus+ har som mål å fremme mobilitet blant elever, studenter, nyutdannede og ansatte ved utdannings- og opplæringsinstitusjoner mobilitet til partnerland utenfor Europa institusjonelt samarbeid, strategisk partnerskap, kunnskapsallianser og kapasitetsbyggingsprosjekt Politikkutvikling er et sentralisert tiltak under Erasmus+, med formål å legge til rette for og forsterke utdannings- og innovasjonssatsingen på myndighetsnivå i EU. Programmet har et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 (økning på 40 prosent sammenlignet med forrige periodes programmer) 77,5 prosent gå til utdanning og opplæring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til idrett og 3,5 prosent til en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. En stor del av budsjettet for utdanning og opplæring vil gå til: mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner samarbeid mellom utdannings- og opplæringsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter tiltak for å modernisere utdanning og opplæring tiltak for å fremme innovasjon, entreprenørskap og sysselsetting Høyere utdanningsinstitusjoner må ha et gyldig «Erasmus Charter for Higher Education» (ECHE) for å kunne delta i Erasmus-aktiviteter i Erasmus+. I charteret ECHE angis det hva institusjonene forplikter seg til når de deltar i programmet og skal bidra til kvalitetssikring av de samarbeidsaktivitetene utdanningsinstitusjonene deltar i. Videre vektlegges koblingen mellom deltakelse i programmet og institusjonenes egen strategi for modernisering og internasjonalisering. Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon EUs største og viktigste verktøy for å finansiere forskning på europeisk nivå Budsjett på 80 milliarder Euro for 2014-2020 Mål å utvikle et felles europeisk forskningsområde, styrke europeisk samarbeid, sørge for økt bevegelighet for forskere, bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa Forskningsaktivitetene i EU skal i tillegg støtte opp om mål innenfor EUs øvrige politikkområder, som miljø, helse, mat og energi Romfartspolitikk nytt kompetanseområde (Lisboatraktaten) Norge deltar som fullt medlem gjennom EØS-avtalen Norske høyere utdanningsinstitusjoner deltar i både Erasmus+ og Horisont 2020, men i ulik grad Konkurransen om midlene er stor, og det er ressurskrevende å lage gode prosjektsøknader En annen utfordring er å se begge disse programmene i sammenheng 1. Færre enn 10 prosent i aldersgruppen 18-24 år skal falle fra utdanning og opplæring uten å ha fullført videregående; 2. Minst 40 prosent i aldersgruppen 30-34 år skal ha fullført høyere utdanning; 3. Minst 95 prosent av barn mellom 4 år og skolepliktig alder skal delta i barnehageopplæring; 4. Færre enn 15 prosent av 15-åringer med utilstrekkelige ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag; 5. Minst 15 prosent av voksne i alderen 25-64 skal ha deltatt i utdanning eller opplæring (i løpet av de siste fire uker); 6. Minst 82 prosent av nyutdannede (uteksaminert for 1-3 år siden fra VGS eller HU, ikke fremdeles i utdanning) i alderen 20-34 år skal være i arbeid; 7. Minst 20 prosent av dem som fullfører høyere utdanning, skal ha hatt et utenlandsopphold på minimum tre måneder (eller 15 sp) som en del av denne utdanningen (europeisk statistikk mangler p.t.); 8. Minst 6 prosent av personer mellom 18-34 år med en fullført yrkesfaglig utdanning skal ha hatt et utenlandsopphold på minimum to uker som en del av del av denne utdanningen (europeisk statistikk mangler p.t.). EU har satt 8 referansemål for utdanning frem mot 2020. Samlet sett ligger EU- landene an til å nå halvparten av utdanningsmålene, men variasjonen mellom dem er stor. Norge skårer bedre enn snittet i EU når det gjelder barnehage, lesing, utdanningsnivå, sysselsetting blant nyutdannede og voksnes læring. Norske ungdommer har derimot utfordringer i regning og naturfag. Skolefrafallet i Norge synker raskere enn i EU sett under ett, men er fortsatt større enn i de tre nordiske EU-landene. Utvikle mål Ta i bruk virkemidler - legale, økonomiske, informative og kontroll/evaluering Etablere politiske og administrative institusjoner for utdanning som samfunnsområde SIU – senter for internasjonalisering av utdanning Udir – Utdanningsdirektoratet BUF-dir; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nasjonalt kontor for Aktiv Ungdom/ungdomsdelen av Erasmus+ EØS-spesialutvalget v/ K-dept EFTAs arbeidsgruppe for utdanning, fag- og yrkesopplæring og ungdom K-dept koordinerer Norges gjennomføring av direktivet for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker og deltar i EFTAs arbeidsgruppe for direktivet og i EUs koordinatorgruppe Europakommisjonen CEDEFOP (Hellas) Eurostat mfl Europakommisjonen; det utøvende organ, utformer lovforslag, 27 kommisærer Den europeiske unions råd «Ministerrådet»; EUs lovgivende myndighet, 27 regjeringsministre (iht. sak), formannskapet rullerer 6 mån. /land Det europeiske råd; forsamling av nasjonale stats- og regjeringssjefer, samt Europakommisjonens president. Møte avholdes minst 4 ggr./år, ledes av president Herman Van Rompuy. Den europeiske unions domstol; Den europeiske unions dømmende makt innen fellesskapsrettens rettsområde. Heri inngår tre selvstendige domstoler; Domstolen, Retten og Personalretten. Den europeiske sentralbank; grunnlagt i 1998, EUs institusjon for styring av valutapolitikk innen euroområdet – de sytten medlemsstater hvis myntenhet er euro Europaparlamentet; den lovgivende institusjon i EU, folkevalgte representanter, valg hvert 5. år (501 mill. innbyggere 2010) WTO; World Trade Organization, 157 medlemsland G8; Group of 8 ledende industrinasjoner - Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia, Canada, Russland NATO North Atlantic Treaty Organization, 28 medlemsland FN (UNESCO); United Nations, 193 medlemsland OECD; Org. For Economic Co-operation and Development, 34 medlemsland (PISA, TALIS, TIMMS) IEA; The International Association for the Evaluation of Educational Achievement ERT; European Round Table of Industrialists, 50 personlige medlemmer fra ledende selskaper. Leder fra 2014: Benoît Potier; Air Liquide (Leif Johansson; Ericsson/AstraZeneca2009-2014) APEC; Asia-Pacific Economic Co-operation, internasjonal økonomisk organisasjon etter australsk initiativ NAFTA; The North American Free Trade Agreement, frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico «EU har ingen felles utdanningspolitikk. (…) Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i de fleste europeiske programmer og samarbeidsprosesser på utdanningsområdet.» Utdanningspolitikkens inkorporering i andre politikkområder Nye aktører har overtatt, nye avtaler regulerer, jf TISA Utdanningspolitikk som støtte for økonomisk politikk Utdanning som marked Hvem har ansvar for hva? Hvem styrer hvem? Et demokratisk problem? Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024