NtEUs Utdanningskonferanse, Trondheim 9. januar 2017
Agneta Amundsson
«EU har ingen felles utdanningspolitikk. Medlemslandene
har ansvar for å utforme egen utdanningspolitikk og
utdannings- og opplæringssystemer, men samarbeider og
utveksler erfaringer på tvers av landegrensene. EUs rolle på
utdanningsområdet er å legge til rette for og støtte
samarbeid om utdanning. Gjennom EØS-avtalen deltar
Norge aktivt i de fleste europeiske programmer og
samarbeidsprosesser på utdanningsområdet.»
Utvikle mål
Ta i bruk virkemidler (legale, økonomiske,
informative og kontroll/evaluering)
Etablere politiske og administrative
institusjoner for utdanning som
samfunnsområde
Harald Nybølet, utdanningsråd ved den norske EUdelegasjonens Brusselkontor:
«Den politiske agendaen i EU er i tråd med
de politiske prioriteringene Norge har på
utdanningsfeltet.» (april 2013)
 1945; Europa ligger i ruiner (Holocaust, Nagasaki/ Hiroshima, frykt for
videreutvikling av atomvåpen)
 1946; Winston Churchill holder tale v. Universitetet i Zürich, uttaler ønske
om å etablere et «Europas forente stater», i flere steg (bla. ved et Europeisk
Råd)
 1948; Haag-kongressen → Europa-bevegelsen, Europa-colleget (skapte
samtidig splittelse mellom unionister og føderalister)
 1948; Brusseltraktaten - etablering av forsvarsallianse – Den vesteuropeiske
union (GB, Fr, It, Benelux), hadde som mål å forhindre kommunistisk styre
 1949; Etablering av «Europeisk råd»
 1948; Plan for skandinavisk forsvarsunion mellom Norge, Sverige og
Danmark lagt på is, som et resultat av at →
 1949; Norge og Danmark går inn i NATO
 Skandinavisk komite for økonomisk samarbeid →
 1953; Toll-union under Nordisk råd
 Tilsvarende mellom Belgia, Nederland og Luxembourg →
 1960; Benelux-landene inngår økonomisk union
 1950, 9. mai (senere erklært som Europadagen);
 Schumanndeklarasjonen, e. Frankrikes utenriksminister,
markerer starten for dagens europeiske union
 Plan å etablere et overstatlig organ med mål å kontrollere
tysk-fransk kull- og stålproduksjon.
 Åpent for andre europeiske land å delta.
 1950; tredelt målsetting for Schumanndeklarasjonen;
- å hindre en re-militarisering
- å legge et fundament for et øko-politisk samarbeid mellom
Frankrike og Tyskland
- å bidra til økonomisk vekst for begge parter →
 1951; Paris-traktaten. Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og
Benelux danner Det europeiske kull- og stålfellesskap
(EKSF). Traktaten skisserer et indre felles marked for de
seks landene
 1953; Felles marked etablert.
 1952-54; Avtale om en pan-europeisk forsvarsstyrke
underskrevet, så forkastet
 1955; Vest-Tyskland går inn i NATO
 1957; Roma-traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap (etter 1. des. 2009 kalt Traktaten om Det europeiske fellesskap)
 Trådte i kraft 1. januar 1958.
 Traktaten la grunnlaget for
- Det europeiske økonomiske fellesskap, EEC, og
- Det europeiske atomenergifellesskap, Euratom →
 Har utviklet seg til dagens europeiske union, EU
Mål å skape et felles marked med fri
bevegelse av
varer
tjenester
kapital
personer (inkl. fri etableringsrett)
 Stuttgart-erklæringen, 1983; å fremme en europeisk bevissthet. Ad-hoc komité
ledet av Pietro Adonnino
 Adonnino-rapporten foreslo styrking av språkundervisning, utvikling av
felles lærebøker og innarbeiding av lærestoff om EU og Europa i skolens
læreplaner og særlig i lærerutdanningen
 «Symbolpolitikk» vektlagt, ut fra tanken om at EU på samme måte som en nasjon
måtte skape symboler som kunne gi grunnlag for felles identitet og tilhørighet;
felles flagg, egen EU-hymne, felles EU-dag, EU-pass og felles merking ved grenser
 Utveksling av ungdom, idrett og egne EU-arrangementer
 Claus Haas; «identitetspolitisk dannelse» - en forestilling om at det er mulig å
betrakte Europa som en sivilisasjon og en kulturell enhet
Parlamentet var en viktig årsak til at undervisningsministrene «forsamlet i Rådet» i
1988 vedtok en uvanlig klar resolusjon om den europeiske dimensjon. I et avsnitt om
skolens læreplaner og undervisning står:
 « (...) at den europeiske dimensjon uttrykkelig
innarbeides i skolenes læreplaner i alle relevante
disipliner, f.eks. litteratur, språk, historie, geografi,
samfunnskunnskap, økonomi og musiske fag.»
 Særlig problematisk er det at EUs virksomhet på
utdanningsområdet er preget av en heller ensidig
instrumentell forståelse av utdanningens funksjon som
virkemiddel for økt konkurranseevne og økonomisk vekst.
 Forståelsen av utdanning som dannelse/danning og
kultivering er om ikke helt fraværende, så i alle fall perifer.
 Problemet er at også det kulturelle element i arbeidet med
å skape en europeisk dimensjon, har et instrumentelt preg
i forhold til EU som økonomisk og politisk prosjekt.
 Strategi for å gjøre EU til verdens mest kunnskapsbaserte, dynamiske og
konkurransedyktige økonomi innen 2010, ved systematisk styrking av utdanning
og forskning
 Det nye er at deltakerland i programmene mer enn før forpliktes på gjennomføring
ved at virksomheten forankres i et juridisk forpliktende regelverk
 Utdanningsprogrammenes betydning for EU som økonomiske prosjekt har dermed
fått økt betydning som følge av koblingen til Lisboastrategien
 Utdanning og forskning oppfattes som de viktigste virkemidler for
konkurranseevne, men også som viktig for å etablere en egen kunnskapsindustri i
en stadig mer globalisert markedsøkonomi
 Utdanningspolitikken i EU er derfor mer enn før underlagt økonomi som
politikkområde i unionen
 Mål; å etablere en femte frihet i Europa innen 2020 – med friere bevegelse av
forskere, kunnskap og ideer over landegrensene.
 Virkemiddel; EUs 8. rammeprogram for forskning og innovasjon (8RP, 2014-2020),
i dag kalt Horisont 2020
 Bakgrunn i 7RP (2007-2013) → ERA; The European Research Area
 «Innovasjonsunionen» – opprettelse av en europeisk forskningsinfrastruktur
 Koordinering av nasjonale utdanningssystemer, forenklede søknadsprosesser
 Offentlig-private selskaper, OPS Public-Private- Partnership, PPP - sentralt i
utdanningsreformen Rethinking Eductaion 2012
 ERA, Det Europeiske forskingsområdet, er en visjon om et indre marked for
forskning som skal komplettere det indre økonomiske markedet
 Mål om bedre muligheter for samarbeid, konkurranse og kunnskaps- og
teknologideling på tvers av landegrensene.
 Tilrettelegge for fri sirkulasjon av forskere, ideer og teknologi i Europa
 Økt samarbeid mellom nasjonale FoU-programmer og styrket konkurranse
 Prosesser
 Utdanningsprogrammer
 Integreringsbestrebelsene « den Europeiske dimensjon»
 Peer-reviews (studiebesøk) →
 Indikatorer, benchmarks →
 Regelmessig rapportering, offentliggjøring av resultater (stocktaking )
 Uttalelser, konklusjoner, beslutninger - formelt sett ikke bindende for medlemslandene, men
har likevel en styrende effekt; vanskelig for en minister å støtte en resolusjon i Ministerrådet, men
neglisjere den i sitt hjemland
 Direktiv, forordninger, regelverk, lovgiving
 Forordning (regulation)
 Direktiv (directive)
 Beslutning/vedtak (decision)
 Resolusjon, konklusjon (resolution)
 Soft Governance, Open Method of Coordination
(soft laws, benchmarking, Best practice)
 Innføring av ECTS-kompatible systemer (European Credit Transfer System) for
beregning av studielengde og karakterer. Ett års studielengde tilsvarer 60
studiepoeng, og karakterene skal gis ut fra skala med 5 grader fra A til E med F
som ikke bestått.
 Innføring av en felles kvalifiseringsstruktur med tre nivåer der nivå 1 gir
bachelorgrad (3 år), nivå 2 mastergrad (2 år) og nivå 3 doktorgrad med normal
studietid på 3 år.
 Etablering av nasjonale kvalitetssikringssystemer QAS (i Norge NKVS) innenfor et
felles europeisk system for kvalitetssikring, evaluering og akreditering.
 Tiltak for å få studenter og forskere til å kunne utnytte de muligheter for mobilitet
som åpnes gjennom kompatible grads- og karaktersystemer.
 I sum: standardisering og harmonisering
Erkännande av kunskaper och kvalifikationer:
 Europass – europeiskt färdighetspass
 Europeiska referensramen för kvalifikationer
 Nationella centrum för erkännande
 Validering av icke-formellt och informellt lärande – rekommendation
 Europeiska riktlinjer för validering av icke-formellt och informellt lärande
 Europeisk inventering om validering av icke-formellt och informellt lärande
 Utvärdering av Europass – rapport från kommissionen
 Kompetenskarta för EU
 Europeiskt samarbete om kvalitetssäkring i den högre utbildningen – rekommendation
 Europeiska standarder och riktlinjer för kvalitetssäkring
 Europeiskt register för kvalitetssäkring (Eqar)
 Europeisk kvalitetssäkring av yrkesutbildning
 En europeisk referensram för kvalitetssäkring av yrkesutbildning – rådets rekommendation
 Europeisk klassificering av kunskaper, kvalifikationer och yrken (Esco)
 Nätverket Euroguidance
To hovedområder;
 Å etablere og videreutvikle felles programmer for å sikre
en bedre kvalifisert arbeidsstyrke og dermed øke
næringslivets konkurranseevne
 Å fremme enhet og integrasjon på det psykologiske planet
ved å arbeide for en europeisk dimensjon for EU som
politisk prosjekt
Fire kategorier;
Å heve kvaliteten på yrkesfaglig utdanning og styrke
forbindelsen mellom yrkesutdanning og næringsliv

Comett 1986 – teknologiske og naturvitenskaplige disipliner, samarbeid

Petra 1987 – yrkesutdanningsprogram som skal hjelpe medlemslandene å
mellom UH og næringsliv
utvikle kvalitativ yrkesutdanning, (Eurotecknet, Euroform, Force)
Å øke mobiliteten og dermed internasjonaliseringen av
utdanningen i Vest-Europa, som virkemiddel for en
utdanningsmessig kvalitetsforbedring

Erasmus 1987 – fremme mobilitet og samarbeid innenfor
høyere utdanning (HU) for studenter og lærere

Lingua 1989 – styrke fremmedspråkundervisningen
Å nå individkategorier (kvinner, handikappede),
eller områder (næringsmessig) som oppfattes som
svakstilte
 NOW 1990 – New Opportunities for Women,
fremme like muligheter for menn og kvinner
innenfor yrkesutdanning og arbeidsliv
Sikte på datainnsamling, statistisk bearbeiding og
informasjonsspredning
 Eurydice 1976 – egt. et informasjonsnettverk om
utdanningssystemene i EU, knyttet til en database
 Maastricht-traktaten – enighet om å restrukturere
utdanningsprogrammene →
 De mange programmene samlet i to store
rammeprogrammer for 1995-2000;
- Sokrates – program for all utdanning
- Leonardo – handlingsprogram for yrkesopplæring
Sokrates 1995 (all utdanning, men med hovedvekt på HU);
- Erasmus; høyere utdanning inkl. profesjonsrettet,
- Comenius; fra førskole til VGS, inkl. skolesamarbeid,
- Grundtvig; Voksenopplæring, alternative opplæringsveier,
- Minerva; utdanning som virkemiddel iht. regional utvikling,
- Lingua; beskytte minoritetsspråk og fremme språklig mangfold i Europa,
- Eurydice; nettverk for informasjon om ulike utdanningssystem,
- Leonardo da Vinci; yrkesopplæring, VGS og fagskole
Alle disse etter hvert samlet i programmet:
Lifelong learning 2007-2013 (Livslang læring), overgripende program på alle nivåer i
utdanningssystemet.
 Bologna-prosessen 1999
– formelt ikke en EU-prosess, ble initiert av
utdanningsministre fra EUs kjerneland. Mål; å etablere et europeisk område for
høyere utdanning innen 2010. Virkemiddel; en forpliktende handlingsplan, krevde
nasjonale reformer innen HU
 Lisboa-strategien fra 2000, Lisboatraktaten 2009
 Kvalifikasjonsrammeverkene 2005, 2008
 Lifelong learning 2007-2013
 Rethinking Education 2012 –
 (Education for all)
 Erasmus+ 2014-2020
 Integrert program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020.
 Designet for å forebygge arbeidsledighet blant unge, retter seg mot alle
utdanningsnivå:
- Erasmus+ for skole og barnehage
- Erasmus+ for fag- og yrkesopplæringen
- Erasmus+ for studiespesialiserende
- Erasmus+ for høyere utdanning
- Erasmus+ for voksenopplæringen
Sammenlignet med de foregående programmene har Erasmus+ en mer
tverrsektoriell tilnærming på tvers av utdanningsnivå, men også mellom utdanning
og andre sektorer.
Erasmus+ har som mål å fremme
 mobilitet blant elever, studenter, nyutdannede og ansatte ved utdannings- og
opplæringsinstitusjoner
 mobilitet til partnerland utenfor Europa
 institusjonelt samarbeid, strategisk partnerskap, kunnskapsallianser og
kapasitetsbyggingsprosjekt
Politikkutvikling er et sentralisert tiltak under Erasmus+, med formål å legge
til rette for og forsterke utdannings- og innovasjonssatsingen på
myndighetsnivå i EU.
 Programmet har et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020
(økning på 40 prosent sammenlignet med forrige periodes programmer)
 77,5 prosent gå til utdanning og opplæring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til
idrett og 3,5 prosent til en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. En
stor del av budsjettet for utdanning og opplæring vil gå til:
 mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner
 samarbeid mellom utdannings- og opplæringsinstitusjoner,
ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter
 tiltak for å modernisere utdanning og opplæring
 tiltak for å fremme innovasjon, entreprenørskap og sysselsetting
 Høyere utdanningsinstitusjoner må ha et gyldig «Erasmus Charter for
Higher Education» (ECHE) for å kunne delta i Erasmus-aktiviteter i
Erasmus+.
 I charteret ECHE angis det hva institusjonene forplikter seg til når de
deltar i programmet og skal bidra til kvalitetssikring av de
samarbeidsaktivitetene utdanningsinstitusjonene deltar i.
 Videre vektlegges koblingen mellom deltakelse i programmet og
institusjonenes egen strategi for modernisering og
internasjonalisering.
 Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon
 EUs største og viktigste verktøy for å finansiere forskning på europeisk nivå
 Budsjett på 80 milliarder Euro for 2014-2020
 Mål å utvikle et felles europeisk forskningsområde, styrke europeisk samarbeid,
sørge for økt bevegelighet for forskere, bedre den økonomiske veksten og øke
sysselsettingen i Europa
 Forskningsaktivitetene i EU skal i tillegg støtte opp om mål innenfor EUs øvrige
politikkområder, som miljø, helse, mat og energi
 Romfartspolitikk nytt kompetanseområde (Lisboatraktaten)
 Norge deltar som fullt medlem gjennom EØS-avtalen
 Norske høyere utdanningsinstitusjoner deltar i både
Erasmus+ og Horisont 2020, men i ulik grad
 Konkurransen om midlene er stor, og det er
ressurskrevende å lage gode prosjektsøknader
 En annen utfordring er å se begge disse programmene i
sammenheng
1. Færre enn 10 prosent i aldersgruppen 18-24 år skal falle
fra utdanning og opplæring uten å ha fullført videregående;
2. Minst 40 prosent i aldersgruppen 30-34 år skal ha fullført
høyere utdanning;
3. Minst 95 prosent av barn mellom 4 år og skolepliktig
alder skal delta i barnehageopplæring;
4. Færre enn 15 prosent av 15-åringer med utilstrekkelige
ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag;
5. Minst 15 prosent av voksne i alderen 25-64 skal ha deltatt i utdanning eller
opplæring (i løpet av de siste fire uker);
6. Minst 82 prosent av nyutdannede (uteksaminert for 1-3 år siden fra VGS
eller HU, ikke fremdeles i utdanning) i alderen 20-34 år skal være i arbeid;
7. Minst 20 prosent av dem som fullfører høyere utdanning, skal ha hatt et
utenlandsopphold på minimum tre måneder (eller 15 sp) som en del av
denne utdanningen (europeisk statistikk mangler p.t.);
8. Minst 6 prosent av personer mellom 18-34 år med en fullført yrkesfaglig
utdanning skal ha hatt et utenlandsopphold på minimum to uker som en del
av del av denne utdanningen (europeisk statistikk mangler p.t.).
 EU har satt 8 referansemål for utdanning frem mot 2020. Samlet sett ligger EU-
landene an til å nå halvparten av utdanningsmålene, men variasjonen mellom dem
er stor.
 Norge skårer bedre enn snittet i EU når det gjelder barnehage, lesing,
utdanningsnivå, sysselsetting blant nyutdannede og voksnes læring.
 Norske ungdommer har derimot utfordringer i regning og naturfag.
 Skolefrafallet i Norge synker raskere enn i EU sett under ett, men er fortsatt større
enn i de tre nordiske EU-landene.
Utvikle mål
Ta i bruk virkemidler - legale, økonomiske,
informative og kontroll/evaluering
Etablere politiske og administrative
institusjoner for utdanning som
samfunnsområde
 SIU – senter for internasjonalisering av utdanning
 Udir – Utdanningsdirektoratet
 BUF-dir; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nasjonalt kontor for Aktiv
Ungdom/ungdomsdelen av Erasmus+
 EØS-spesialutvalget v/ K-dept
 EFTAs arbeidsgruppe for utdanning, fag- og yrkesopplæring og ungdom
 K-dept koordinerer Norges gjennomføring av direktivet for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
for regulerte yrker og deltar i EFTAs arbeidsgruppe for direktivet og i EUs koordinatorgruppe
 Europakommisjonen
 CEDEFOP (Hellas)
 Eurostat
 mfl
 Europakommisjonen; det utøvende organ, utformer lovforslag, 27 kommisærer
 Den europeiske unions råd «Ministerrådet»; EUs lovgivende myndighet, 27
regjeringsministre (iht. sak), formannskapet rullerer 6 mån. /land
 Det europeiske råd; forsamling av nasjonale stats- og regjeringssjefer, samt
Europakommisjonens president. Møte avholdes minst 4 ggr./år, ledes av president
Herman Van Rompuy.
 Den europeiske unions domstol; Den europeiske unions dømmende makt innen
fellesskapsrettens rettsområde. Heri inngår tre selvstendige domstoler; Domstolen,
Retten og Personalretten.
 Den europeiske sentralbank; grunnlagt i 1998, EUs institusjon for styring av
valutapolitikk innen euroområdet – de sytten medlemsstater hvis myntenhet er euro
 Europaparlamentet; den lovgivende institusjon i EU, folkevalgte representanter, valg
hvert 5. år (501 mill. innbyggere 2010)
 WTO; World Trade Organization, 157 medlemsland
 G8; Group of 8 ledende industrinasjoner - Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia,
Canada, Russland
 NATO North Atlantic Treaty Organization, 28 medlemsland
 FN (UNESCO); United Nations, 193 medlemsland
 OECD; Org. For Economic Co-operation and Development, 34 medlemsland (PISA, TALIS, TIMMS)
 IEA; The International Association for the Evaluation of Educational Achievement
 ERT; European Round Table of Industrialists, 50 personlige medlemmer fra ledende selskaper.
Leder fra 2014: Benoît Potier; Air Liquide (Leif Johansson; Ericsson/AstraZeneca2009-2014)
 APEC; Asia-Pacific Economic Co-operation, internasjonal økonomisk organisasjon etter australsk
initiativ
 NAFTA; The North American Free Trade Agreement, frihandelsavtale mellom USA, Canada og
Mexico
«EU har ingen felles utdanningspolitikk.
(…) Gjennom EØS-avtalen deltar Norge
aktivt i de fleste europeiske programmer
og samarbeidsprosesser på
utdanningsområdet.»
 Utdanningspolitikkens inkorporering i andre
politikkområder
 Nye aktører har overtatt, nye avtaler regulerer, jf TISA
 Utdanningspolitikk som støtte for økonomisk politikk
 Utdanning som marked
 Hvem har ansvar for hva?
 Hvem styrer hvem?
 Et demokratisk problem?
Takk for
oppmerksomheten!