1. No category

ä
RENDALEN
MØTEINNKALLING
KOMMUNE
MED
SAKSPAPIR
KOMMUNESTYRET
Møtested:
Møtedato:
Rendalen kommunehus
26.01.2017
Tid:
Kl. 19:00
(Sølen)
‘ '1-"
^
'J
' v
v:
2
:2};
Saksliste:
Saksnr.
Tittel
1/17
BEHANDLING
AV KLAGE
REGULERINGSPLAN
201403
FRA
KVÆRNER
PÅ
GRØNDALEN
FRITIDSOMRÅDE
2/17
BEHANDLING
AV KLAGE FRA TØRÅSEN TIL
REGULERINGSPLAN
201403 - GRØNDALEN
FRITIDSOMRÅDE
3/17
SLUTTBEHANDLING
AV PLANSTRATEGI
RENDALEN
KOMMUNE
2017-2020
FOR
Formannskapets
innstilling
i sakene 1/17-3/ 17 (fra formannskapsmøte
18.01.17)
vil bli referert
for kommunestyrets
medlemmer,
og protokoll fra formannskapsmøtet
vil bli tilsendt kommunestyremedlemmene.
Møtet starter med informasjon/opplæring
for kommunestyrets
Visma.net Expense ang. godtgjøring
til folkevalgte.
Rendalen kommune
Møteinnkalling:
Kommunestyret
medlemmer
i
Eventuelt
forfall
meldes
snarest
til ordfører
over tlf. 951 23 625.
Varamedlemmer
møter kun etter nærmere innkalling
kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkalling
(varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle
med sakspapir til orientering.
Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf. 951 23 625) om
dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles.
Møtet
er åpent
for publikum
og presse.
I kommunestyremøtene
kan publikum stille spørsmål i møtet. Det er avsatt ca. 15—2O
minutter til spørsmâlsstilling.
For at eventuelle svar skal kunne gis, må spørsmål sendes
skriftlig og være Rendalen kommune i hende minst 2 dager i forkant av møtet. Slike
spørsmål kan gjerne sendes via ostmottak
rendalen.kommune.no.
Dokumentene
blir utlagt til gjennomsyn
i kommunehusets
ekspedisjon,
Rendalen
blir også å finne i www.re11dalen.kommune.no
Møteinnkalling
med Sakspapir og møteprotokoll
Vedlagt følger:
Saksutredningene
utsendes kun elektronisk.
med vedlegg.
Vel møtt!
RENDALEN,
16.01.2017
for ordfører
Eva P. Lillemo
Dette dokumentet
Rendalen
kommune
er elektronisk
godkjent
Møteinnkalling:
og sendes
ut uten signatur.
Kommunestyret
bibliotek
og
Sak 1/17
BEHANDLING
GRØNDALEN
AV KLAGE FRA KVÆRNER
FRITIDSOMRÅDE
Arkiv: L13
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
5/17
1/17
-
201403
Saksbehandler:
Erin Sandberg
16/241 8-1
av saken:
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Rådmannens
-
PÅ REGULERINGSPLAN
forslag
Møtedato
18.01.2017
26.01.2017
til innstilling:
Rendalen kommune, kommunestyret,
opprettholder
vedtak 61/16 av reguleringsplan
201403 Grøndalen fritidsområde
av 22.9.2016.
Saken oversendes Fylkesmannen
i Hedmark for endelig avgjørelse.
Kortversjon
av saken:
Hroar Kværner klager på vedtak av reguleringsplan
201403 Grøndalen fritidsområde.
Han er
kritisk til at en samlevei er planlagt ca. 100 meter fra en spillplass for orrfugl. I
utgangspunktet
ønsker han ikke veien, alternativt ønsker han at den legges lenger sør. Han er
også kritisk til ytterligere utbygging i omrâdet.
Veien vurderes
å få liten påvirkning
på orrfuglen.
Klagen
bringer
for øvrig få nye momenter
til saken, derfor opprettholdes vedtaket.
Vedlegg:
Andre
-
dokumenter
i saken:
Vedtatte plandokumenter
Klage fra Hroar Kværner
Melding om vedtak
Hroar Kværner
sendes
datert
15.11.2016
til:
Bakgrunn
for saken:
Reguleringsplan
201403 Grøndalen fritidsomrâde
ble vedtatt 22.9.2016. Hroar Kværner
klager på vedtaket i brev datert 15.11.2016. Klagen er mottatt innenfor utvidet klagefrist.
I brevet trekker Kværner fram følgende
A.
Vei. Det er planlagt Vei øst-vest
punkter:
forbi 19/19/94,
19/19/60,
19/19/49, 19/19/50 (min koie) og frem til 19/19/34.
Jeg er mot den planlagt
Rendalen
kommune
vei av flere grunner.
Møteinnkalling:
Kommunestyret
19/19/85,
19/19/38,
1.
2.
4.
B.
For det første går den rett syd for spillplass for orrfugl og krysser der fuglen flyr
inn fra syd mot nord på natten for å spille på morgenen i den glisne furuskogen.
Hvis det er foretatt et minimum av undersøkelser
i marken for å finne ut
hvordan planlagte inngrep virker, må dette ha vært registrert.
Selv har jeg kjent til spillplassen lenge, formodentlig
fra jeg kom til stedet for
44 år siden. Jeg regner med at en slik vei vil forstyrre fuglen og at man risikerer
å drive den vekk fra sitt område.
For det andre er det slik at vi som kom hit den gangen opplevet den urørte
urskogsnaturen
som et pluss.
Og det lå i hele forutsetningen
den gangen at den skulle være minst mulig
inngrep.
Det å bygge småveier inn til hyttene som nå planlagt strider mot denne
tankegangen
og forandrer områdets karakter.
For det tredje trenger jeg ikke veien.
For det tilfelle at regulering av vei likevel opprettholdes,
må den bygges
atskillig lengre syd, slik at den forstyrrer spillplassen
minste kan ha et håp om at den kan reddes.
Planen generelt.
minst mulig, og man i det
Vi lever i en tid da det er økende bevissthet omkring naturens egenverdi og behovet for
beskyttelse av dens mangfold.
I dette området er det mye urørt og sårbar natur oppimot et landskapsvemområde
og en
stor fjellvidde, som alt danner en unik helhet. Dertil kommer hensynet til
rensdyrstammen.
Det å planlegge for ytterligere større utbygging i dette området er å vaere på parti med
fortiden.
At Rendalen kommune vil gå i bresjen for noe slikt er overraskende.
Hroar Kvaemer fikk tilsendt
innspill i høringsperioden.
brev om høring av reguleringsplanen,
men sendte ikke inn
Spillplassen
som han omtaler i punkt Al er ikke registrert i naturbase og var antakelig
kjent under utarbeiding av planen. Veien som er planlagt går ca. 100 meter sør for
spillområdet
og er en planlagt
samlevei
Orrfiigl flyr inn til spillplassen
ikke
inn til ni hytter.
fra ganske
store områder.
Dette er en jaktbar
art som er
registrert som livskraftig på Norsk Rødliste for arter 2015. Det er først og fremst på
spillplassen
at orrfuglen er sensitiv for forstyrrelser,
selve spillplassen og unngå ferdsel ved spillplassen
orrfuglen kan etablere spillplass på veier.
Rådmannens
vurdering:
Veien som er planlagt vurderes
å få liten konsekvens
det er derfor viktig å hindre inngrep
på våren. Samtidig er det kjent at
for orrfuglen.
i
Det er hytter rundt hele
myra og ferdselen i området har nok større betydning enn at det bygges en vei. Å flytte veien
lenger sør vil derfor antakelig
Rendalen kommune
ha liten betydning
i forhold
Møteinnkalling: Kommunestyret
til orrfugltrekket.
U.)
I et etablert hytteområde
som Grøndalen med nesten 300 hytter er det naturlig at området
utvikles over tid i takt med nye krav til komfort og fasiliteter. Mange ønsker vei helt fram til
hytta og det å regulere inn atkomst fram til alle hytter var et av hovedforrnålene
med å
utarbeide reguleringsplanen.
Det medfører nye inngrep i naturen, men ved å planlegge alle nye
veier helhetlig i en planprosess kan man i større grad planlegge felles atkomster og begrense
inngrepene.
Utbygging
av nesten
100 nye hytter vil sannsynligvis
landskapsvernomrädet.
ha innvirkning
både på renstammen
og
Økt ferdsel vil kurme forstyrre det viktige renstrekket til og fra
sommerbeitet
i sør i enda større grad. F erdselen vil også medføre økt slitasje i
landskapsvernområdet.
Dette er forhold som var kjent både under reguleringsplanprosessen
og
da områdene ble lagt inn i kommuneplanens
arealdel. Fordelene ved â etablere hyttefelt ble
vurdert som større enn ulempene.
Momentene
i klagen utover spillplassen for orrfugl var en del av vurderingen i planprosessen
og da områdene ble lagt inn i kommuneplanens
arealdel. Det vurderes derfor at klagen ikke
skal imøtekommes
og vedtaket av reguleringsplanen
opprettholdes.
Vedtakets
konsekvenser
for klima
og miljø:
Beskrevet over.
Rådmannens
forslag
til innstilling:
-
Rendalen kommune, kommunestyret,
-
201403 Grøndalen fritidsomräde
Saken oversendes Fylkesmannen
Rendalen
kommune
Møteinnkalling:
opprettholder vedtak 61/16 av reguleringsplan
av 22.9.2016.
i Hedmark for endelig
Kommunestyret
avgjørelse.
Sak 2/17
BEHANDLING
GRØNDALEN
AV KLAGE FRA TØRÅSEN
FRITIDSOMRÅDE
Arkiv:
L13
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
6/17
2/17
av saken:
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
-
forslag
201403
-
Saksbehandler:
Erin Sandberg
l7/47-1
Rådmannens
-
TIL REGULERINGSPLAN
Møtedato
18.01.2017
26.01.2017
til innstilling:
Rendalen kommune, kommunestyret,
imøtekommer
klagen fra Tøråsen ved at
atkomstveien
flyttes ca. 40 meter lenger sør.
Omsøkte tiltak har blitt vurdert opp mot naturmangfoldlovens
§§ 8 — 12, jf. prinsippet
for offentlig beslutningstaking
§ 7. Ut fra en samlet vurdering vil ikke tiltaket komme
konflikt med dette lovverket.
Kortversjon
av saken:
Birger Tøråsen klager på vedtak av reguleringsplan
201403 Grøndalen fritidsområde.
Han
ønsker ikke atkomstvei så nære hytta og foreslår alternativ atkomst til fem hytter. Etter
tilbakemelding
fra berørte hytteeiere er det enighet om at kommunens forslag om å flytte
atkomstveien
ca. 40 meter lenger sør er en bedre løsning for alle parter. Vedtaket begrunnes
med at Tøråsen
ikke mottok
terrengtilpasning
brev om høring
og støttes av alle berørte
av planen,
hytteeiere.
Vedlegg:
l. Klage på vedtak med kart
2. Områdeanalyse fra Innlandsgis
Andre
dokumenter
i saken:
1. Gjeldende plandokumenter
2.
Innspill
til klagen
Melding om vedtak sendes til:
Statskog Glomma AS
Øyvind Helge Holm
Monica Nordsveen m/flere
Birger Tøråsen
Odd Henning og Liv Karin Gran
Ole Iver Morthov
Roger Fosserud
Rendalen kommune
Møteinnkalling:
Kommunestyret
den foreslåtte
løsningen
gir en bedre
i
Sak 2/17
for saken:
Bakgrunn
201403 Grøndalen
Reguleringsplan
fritidsområde
ble vedtatt
22.9.2016.
Birger Tøråsen
klager
på vedtaket i brev datert 1 1.10.2016. Klagen er mottatt innenfor klagefristen.
I den vedtatte
planen
er det planlagt
en samlevei
inn til fem hytter. Tøråsen
eier første hytte
langs denne veien og klager på vedtaket fordi han mener veien er planlagt for nære hans hytte.
I klagen forslår han en annen veiløsning fra sør. Videre forklarer han at han ikke mottok brev
om høring av planforslaget og var derfor ikke klar over hvilken veiløsning som var foreslått
før han fikk brev om vedtak av planen. Han ønsker å benytte en eksisterende vei/kj ørespor
fram sin hytte, og bevare den uberørte
naturen
i området.
om klagen. I et kart vedlagt brevet
Alle berørte hytteeiere har mottatt brev med opplysninger
foreslår kommunen en annen veiløsning enn Tøråsens forslag, med avkjøring ca. 40 meter
lenger sør enn i gjeldende plan. Flere av hytteeierne støtter kommunens forslag og hyttene
lengst i vest forslår en atkomst lengre vest for å unngå myrområdet i Tøråsens forslag. I nytt
forslag. Dette forslaget vil innebære at veien ligger
brev støtter også Tøråsen kommunens
nænnere en annen hytte, men hytteeieren har per telefon bekreftet at dette er en akseptabel
status
å opprettholde
løsning. Statskog, som er grunneier i området, ønsker i utgangspunktet
Eventuelt kan Tøråsens forslag legges inn som et tillegg. Dette
på gjeldende reguleringsplan.
betinges av at dette ene tilfellet ikke skaper presedens for området ellers.
Lovens bestemmelser
endelige vedtak
§ 12-12, jf § 1-9 kan kommunestyrets
I henhold til plan- og bygningsloven
skal forelegges kommunestyret.
påklages. Klage på reguleringsvedtak
om reguleringsplan
ikke finner grunn til å ta klagen til følge, sendes saken til fylkesmannen
Hvis kommunestyret
til endelig
avgjørelse.
vurdering:
Rådmannens
da veien i større grad følger
løsning vurderes å gi en bedre terrengtilpasning
Kommunens
terrenget enn veien som er vedtatt i planen. Dette er også en løsning alle hytteeierne støtter,
inklusive Tøråsen. Klagen imøtekommes
derfor ved at veien flyttes ca. 40 meter lenger sør.
Det har ikke kommet inn flere klager på veiløsning innen klagefristen. Dette i kombinasjon
med de øvrige momentene i saken medfører at vedtaket ikke vil skape presedens for andre i
planområdet.
Vedtakets
konsekvenser
for klima
og miljø:
Den foreslåtte veien antas å medføre mindre terrenginngrep.
En strekning på ca. 60 meter
flyttes 40 meter lenger sør.
Naturmangfold
§ 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som
I henhold til naturmangfoldloven
hvordan
ved utøving av offentlig myndighet og det skal fremgå av beslutningen
retningslinjer
disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken.
Rendalen kommune
Møteinnkalling:
Kommunestyret
Sak 2/17
8 Kunnska
s
a et
Planområdet
er undersøkt i forhold til natur- og kulturverdier
i Innlandsgis (se vedlegg),
kommunens viltkart og Rendal Renselskaps kart over trekkruter og bruksområder
for
Rendalsren. Det er ikke påvist spesielt verdifullt biologisk mangfold som kan påvirkes
negativt av tiltaket. Det er ikke registrert prioriterte arter, truede arter på Norsk Rødliste for
arter 2015, utvalgte naturtyper, inngrepsfrie områder eller nær truede naturtyper på Norsk
rødliste for naturtyper 2011 i eller i umiddelbar nærhet av tiltaket.
Kravet i naturmangfoldloven
§ 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende
og
tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt og konfliktene med viktige naturverdier vurderes
minimale.
9 Føre-var- rinsi
et
Føre-var-prinsippet
anses som mindre aktuelt i dette tilfellet da kunnskapsgrunnlaget
oppdatert og det foreligger tilstrekkelig
kunnskap om virkningene
av tiltaket på
naturmangfoldet.
som
er
Tiltaket vil ikke medføre en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på
naturmangfoldet
og de negative virkningene på naturmangfoldet
vurderes
vesentlige og akseptable i forhold til samfunnsverdien
av tiltaket.
som mindre
10 Økos stemtilnærmin
11 Kostnadene ved miløforrin
else o
12 Miløforsvarli
e
teknikker o driftsmetoder
Prinsippene får liten betydning, da det ikke er truet eller verdifullt naturmangfold
i området
som vurderes å bli påvirket negativt av tiltaket.
Rådmannens
-
-
Rendalen
forslag
Rendalen
til innstilling:
kommune,
kommunestyret,
imøtekommer
klagen
atkomstveien
flyttes ca. 40 meter lenger sør.
Omsøkte tiltak har blitt vurdert opp mot naturmangfoldlovens
for offentlig beslutningstaking
§ 7. Ut fra en samlet vurdering
konflikt med dette lovverket.
kommune
Møteinnkalling:
Kommunestyret
fra Tøråsen
ved at
§§ 8 — 12, jf. prinsippet
vil ikke tiltaket komme
i
T
( ..7..’«‘#.'\P¢"7'&1”;r75’2'?‘.;~/
;,J>.7;*:'=.4.¢‘/;,2:.9.?,‘1,7]
i_;”“~"§?79.2’*-2'/.
__
___ _
__/f~f
?1v;g;/
___:_._
_ '__
'_
__
i
_
_ .____
,z1zW7;r27?'?"”'7»?5,
7_7j7g~zz%¢7‘/§7;.r:;7%'"«,tg%»4.26? 7;;7“—““-?wu“72;%' ‘
_
flfflvwffflfvf
zzfigwyd
_'
"'—‘
__
——
å
——«-———
‘
17.;/*
“*«7.7"?’”"/?.~'7
_ f
' ';»-1r»ff«.<zød;fyf__zizv'
7.>r.rzrz;=
*f
_
i
-.-722
;-=32/2z;a;7« __' _
—
2".T’"'}‘,?/‘
WW '
-'
f
16,72}
'_ ,«:7z2«'
;zz'w?f'?%1'9L,«2>%3il€i1f£€3a}4fl,¢;*~',}??14;¢»"7?3:r;7’;2_‘.£’§§hafié7'
112231/ T‘
""" _
'_
j;2;2p;rn;m+;-—
^
f*
$3]-,3;7fl.?9:?'é;2'*“ic3Zgr¢,-‘
,;>z;r'
”'
/2.-. __L
Qgzfmzg
_ Qpv '/7?m;r'
j;»_2a:r
4,»,f' wæflâf' -:nc;2{;a/379%.
f,
'_
if:7_“g‘;‘
““§<:2*~z:;_;?,r..r
”fv3§2;I:,7t4{4%?lf)O/'?’£;??S17.’«’:]7?2£»,07'"'77Z;!'ii7i7,7*IZ7"'
'775"C4'{3;":'x
?/;;)‘g‘(/1)
jg
JVB
'ågívzf
-rfâíflíf7f
U
'_ '_ '_ W//r7
-m:=wmv
_:z<7gabvz4os<7/.:(e,53“;v;;:7e«aA7
'
_ '_ _ '_ w 11.f -.22?‘
,\xr34?J'~3‘~_-?»U!.}I:Z’7:"933
flfif xauvzrfl ga
_
-- —
'
'_
~-
_'
'_'__" _
_
_
'
~
f
_
__
__
A
'
Åuzæ«pc/-//zzu_;ä"
_
‘
_
_
‘L
>~w<waeccf<iffq_f_:flvgrp/fazzflf>æ
"_i;;fiu'fwflwl~fifáf_fmwwig?
awe‘
C-& ’,,W?;,/,
__ - _ .-
,
_.
_
(f
_ j
_ _
iffllæjfzfff/
'_
..
f_.
.f
;
N
_,
~
f--,_`_.
.__
V
“_
‘Ea
K‘
\
v
J© Norkart AS
.
06.10.2016H..
1:15oo
.M7.‘.-"'..".»“.’V.7
I‘
v
_
'
.
‘N Nuf _
Med forbehold
_.
1
_
.
.
`
\'
__
Y
_ â.
r
'
l
f'
_
I -
i kartgrunnlage!
-
‘
'
’
x '=
‘U
fl«~\3‘-
1.9!
I
.'v~¥`\.,
I‘
~
.HAT
Kartopplysningek
-
~.' __ __M ü
-._
______ _
, ._
y
om feil og mangler
__ .
g
\\l‘,__%'
H‘;
X“
f
I
å
FB/U\
_
_ h
,
F
_,
_
-.
."
1,119,”
I,
y
.v
.
_
'
.
f
_
_
,
_
v'
som kreves
__
ved amsetmng
m'
\
V
`
_.
_
V
-
4.».
ska! bcsulles
A
_
.
f
sums
~_. .
f
-
.
~
\
I
f
av ezendommer.
-A
,
"'\
z,
.
A _: (_
V
/._,.
‘//1,!
_
IQ'
‘ca:
-
'.~;,..r
í lb ["“‘v
.
'
§
__ __'
vw$?
(__.
_
I
_ ~_
.-^'l--^L-">-ff_...f-ff
4%
skrmlig
N
-
\
-X
I
i
\
_
/.
nl
i
’
!
*_
x
I,
__ _ -
ø/.__,.
_
'.
E?x
_ _.
f
hos kommunen.
.fi ‘Cc:
\
_
-F‘
I
a
_;
.f _,
“Z
fo'
Omréderapport
Kartutsnitt
—1".'Y
,. ,'
'
Valgt område
Størrelse
l
er markert
w"/
r
. 1/‘.
,
/'
med tykk, rosa strek.
på valgt omrâde,
målt i dekar:
43,2
Dato for rapportkjøring:
05.12.2016
Kommune:
Arealplan
Plantype:
-
Plannavn:
-
er ikke valgt
Qrnràderapport
2 landbruk
AR5 - målt i dekar
Fulldyrket
areal:
0,0
Overflatedyrket
areal:
0,0
Innmarksbeitez
0,0
Skog, særs høy bonitet (> 1m3 tilvekst pr. dekar og år):
0,0
Skog, høy bonitet
0,0
Skog, middels
(O,5 - 1m3 tilvekst
pr, dekar og år):
bonitet (O,3- O,5m3 tilvekst pr. dekar og år):
Skog, lav bonitet
14,0
27,9
(O,1 - O,3m3 tilvekst pr. dekar og ár):
Bebygd areal:
0,0
Samferdsel:
0,4
Åpen fastmark:
0,0
Myr:
0,9
Dyrkbarjord —målt i dekar
0,0
Dyrkbar jord:
Jordkvalitet
- målt i dekar (jordkvalitet
ikke er kartlagt
i alle kommuner)
Svært god jordkvalitet:
0,0
God jord kvalitet:
0,0
Mindre god jordkvalitet:
0,0
Qmråderapport
E mijø
verneområder
Utvalgte
naturtyper
Naturtyper
Arter fra artskart
- skjermede
objekter
InnlandsGIS
uten
pålogging lister ikke
ut skjermede
objekter
Arter fra naturbase
- skjermede
objekter
InnlandsGIS
uten
pålogging lister ikke
ut skjermede
objekter
Arter av særlig
stor nasjonal
forvaltningsinteresse
Arter av stor nasjonal forvaltningsinteresse
Helhetlige
kulturlandskap
~ beredskap
Qmréderapmrfi
Flomsoner
er ikke kartlagt
Nei, området
for fare for flom.
Er omrâdet berørt ved beregnet
500 års flom?
Er området
berørt
ved beregnet
200 års flom?
Er området
berrt
ved beregnet
100 års flom?
Er området
berørt
ved beregnet
50 års flom?
Er området
berørt
ved beregnet
20 års flom?
Er området
berørt
ved beregnet
10 års flom?
Elver og bekker
Er området
innenfor
Aktsomhetskart
20m avstand
fra elv/bekk?
Nei
for skred
Er området
berørt
av utløpsområde
for snøskred?
Nei
Er området
berørt
av utløpsområde
for steinsprang?
Nei
Er området
berørt
av utløpsområde
forjord-
Har det vært
en skredhendelse
i området?
Farlig stoff
uten pålogging
lnnIandsGlS
objekter
skjermede
lister ikke ut
el. flomskred?
Nei
Nei
Gmréderapmrt
E kulturvern
Sefrak-bygg
Sefrak-ID
Fredede
bygninger
Sefrak-ID
Vedtaksfredede
sikringssoner
Pilegrimsleden
ikke påvisí i eksisterende kartgrunnlag
Sak 3/17
SLUTTBEHANDLING
2020
Arkiv:
9‘ .Å
FOR RENDALEN
AV PLANSTRATEGI
140
KOMMUNE
2017-
Saksbehandler:
16/2049~1 3
Arkivsaksnr.:
Mari Holien/Erin
Sandberg
Behandling
Saksnr.
7/17
3/17
av saken:
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
18.01.2017
26.01.2017
Rådmannens
forslag til innstilling:
Rendalen kommune, kommunestyret,
vedtar «Kommunal
2020>>, jf. Plan- og bygningsloven
§l0-l.
Kortversj
planstrategi
for Rendalen
2017 -
on av saken:
Utkast til «Kommunal planstrategi for Rendalen 2016 —2020>> ble lagt ut til høring etter
vedtaki formannskapet
3. november 2016. Høringsinnspill/tilbakemeldinger
er mottatt og
behandlet, og endelig utkast til planstrategi legges fram til sluttbehandling.
Vedlegg:
1. Uttalelse fra Statens vegvesen, datert 12.12.2016
2. Uttalelse fra,Sametinget,
datert 7.12.2016
3. Uttalelse fra Fylkesmannen
i Hedmark, datert 9.12.2016
Uttalelse fra,Hedmark fylkeskommune
datert 20.12.2016
Planstrategi
for Rendalen kommune 2017 - 2020
Andre dokumenter
i saken:
1. Saksprotokoll
- Planstrategi
Melding
om vedtak
Bakgrunn
sendes
for Rendalen
2016 - 2020, datert 09.11.2016
til:
for saken:
Kommunal
planstrategi
Det gjelder
både langsiktig arealbruk,
kommunens
kommune
planbehov
til om kommuneplanen
skal omfatte
i valgperioden.
skal revideres
kommunens
strategiske
miljøutfordringer,
Planstrategien
valg knyttet til lokal samfunnsutvikling.
sektorenes
virksomhet
skal gi et grunnlag
helt eller delvis på bakgrunn
og en vurdering
for å vurdere
av de utfordringene
og å ta stilling
kommunen
har.
Nye mål og strategier
når den
Rendalen
revideres.
kommune
for kommunen
Planstrategien
vedtas
ikke i kommunal
skal ta stilling
Møteinnkalling:
til kommunens
Kommunestyret
planstrategi,
planbehov.
men
av
i kommuneplanen
Planbehovene
som prioriteres
Planstrategien
er retningsgivende
skal svare på utfordringene
for kommunens
som trekkes
planlegging
fram
og har ingen
kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal
skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende
bygningsloven
§ 3-1 tredje
ledd om oppgaver
Utkast til planstrategi
høring,
i planlegging
loven: «Planleggingen
for gjennomføring
vedtar å legge utkast til planstrategifor
jf. plan-
og bygningsloven
og ikke være
vegvesen
Det er mottatt
Statens
0
Sametinget (datert 7.12.2016)
o
Fylkesmannen i Hedmark (datert 9.12.2016)
o
Hedmark fylkeskommune
Rådmannens
(datert
Rendalen kommune 2016-2020
§ l0-1.»
0
brev/høringsinnspill
fra følgende:
12.12.2016)
(datert 20.12.2016)
vurdering:
Høringsuttalelsene
til planforslaget
er oppsummert
det også hva som er tatt
under
inn som endringeri
med rådmannens
kommentarer.
Der
Planstrategien.
V_ V
Uttalelse,
Statens
etter
ble behandlet i Formannskapet 9.11.2016, som vedtok følgende: «Rendalen
Planstrategien var på høring fra 15.11-16.12.2016.
framkommer
Merknader,
ve vesen 12.12.2016
Vegvesenet mener det er lagt fornuftige
kommunens
planlegging.
Kommunen
føringer for
bør også omtale
hvordan følgende planer og strategier skal ivaretas i de
kommunale
-
arealplanene:
Statlig
planretningsline
energiplanlegging
for klima-
i kommunene
-
Trafikksikkerhetsplan
-
Nasjonal gåstrategi
Nasjonalsykkelstrategi
-
Gjeldende
Nasjonal
støyforurensning
og
Planene
(4. sept. 2009)
for Hedmark fylke 2014-17
retningslinje
og strategiene
som nevnes
tas inn i malen for oppstartsmøter
for plansaker.
for luft- og
i arealplanleggingen
Det er positivt at det skal utarbeides både
trafikksikkerhetsplan
og hovedplan
for veier.
Trafikksikkerhetsplanen
må inneholde både fysiske og
forebyggende/holdningsskapende
tiltak. Forslag til
disposisjon
Tas med itrafikksikkerhetsplanen.
er lagt ved høringssvaret.
Når det gjelder
klima-
som tilrettelegger
og energiplan
er det viktig
for myke trafikanter,
redusere biltrafikk og klimautslipp,
og bedre folkehelsen.
med tiltak
både for å
Tas med i arbeidet
av energi-
med tiltaksdelen
og klimaplanen.
skape levende sentrum
Tips og råd kan hentes i nasjonal gå-
og sykkelstrategi.
Sametin
et 7.12.2016
Kommunen
for
Planleggingen
enn nødvendig»
kommune, Kommunestyret,
ut på offentlig
rettsvirkning
planstrategi.
enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og
og hensyn
skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger
mer omfattende
i planstrategiarbeidet.
direkte
legger frem
Rendalen kommune
et tydelig
og gjennomarbeidet
Møteinnkalling:
Kommunestyret
Merknadene
tas med videre
i
dokument
som også reflekterer
erfaringer fra forrige
planstrategi.
Registreringene
kulturminner
er mangelfulle i Rendalen og de kjente
samiske kulturminnene
av automatisk
arbeidet med kulturminneplanen.
freda
utgjør sannsynligvis bare en liten
brøkdel av den totale kulturminnebestanden.
Sametinget
mener det er positivt at kulturminneplanen
skal
ferdigstilles
i planperioden
samiske kulturminner
planarbeidet.
og ber om at hensynet
vektlegges og konkretiseres
har utarbeidet
planstrategi.
evaluert
en enkel
planstrategi.
Av de 25 planene som skal
og strukturert
Det er positivt at kommunen
forrige
i
9.12.2016
F /kesmannen iHedmark
Rendalen
til
Evaluering
har
tilsier
utarbeides/revideres
i perioden er ni
allerede i gang.
at omfanget
må nedjusteres for kommende
periode. I denne perioden er det lagt opp til
hvilke
utarbeidelse/rullering
pbl og hvilke som er mer interne
Det kan være
av 24 planer. Det kan med fordel
planer
nyttig
å presisere
som utarbeides
etter
presiseres hvilke planer som skal utarbeides etter plan- og
bygningsloven, og hvilke som er mer interne (fag-)planer.
(fag-)planer,
Dette fordi det sier noe om ressursene som kreves for å
Mange av planene som Iiggeri
gjennomføre
planstrategien
planarbeidet.
men tas heller
med i
neste revidering av planstrategien.
Fylkesmannen anbefaler videre
en kost-/nytte analyse på oppsatt planbehov og at
ressursbehovet innarbeides i budsjett og økonomiplan.
er lovpålagt
har sett et behov
eller man
for revideringen/å
utarbeide ny plan. Det vurderes
derfor som unødvendig å lage en
kost-/nytteanalyse.
Overordna førin er
Interkommunalt
samarbeid.
Rendalen kommunestyre
egen kommune og ga sin tilslutning
det regionale samarbeidet
mulig
tjenester
mange
Det ble arbeidet med dette i
vedtok den 30.6.16 å bestå som
for sine innbyggere.
ulike interkommunale
forbindelse
til videre utvikling av
Rendalen
ordninger
er involvert
i
og flere vil det bli
både innen tjenesteproduksjon
og samfunnsutvikling.
Fylkesmannen mener derfor at Rendalen kommune bør ha
en god strategi
for interkommunalt
samarbeid
innarbeide dette ide ulike sektorplaner
Utviklin strekk o utfordrin er
Befolknin sutviklin o framtidi
og
i planperioden.
e utfordrin
med Kommune-
reformen, og Rendalen kommune ga
i regionen for å skape best
tilbakemelding
på hvordan det skal
arbeides videre på området.
Rådmennene i Fjellregionen arbeider
nå med interkommunale
samarbeidsområder, og dette vil få
fokus videre i 2017.
er
Rendalen kommune bruker fakta og statistikk i sin
Befolkningsframskriving
planstrategi
kapitlet om befolkning.
utfordringer.
og dette
gir en god oversikt
over status og
Fylkesmannen anbefaler at utviklingstrekk
framskrives.
Fylkesmannen
i færre
mener
innbyggere
at planleggingen
og at dimensjonering
må ta utgangspunkt
og omstillingi
tjenesteproduksjon
må planlegges ut fra dette. Det
fremgår av planstrategien at Rendalen kommune er klar
over de økte forventningene
velferdsområdet.
Rendalen
kommune
til kommunene
på helse- og
Men vi vil likevel minne om kravene som
Møteinnkalling:
Kommunestyret
Blir ivaretatt i helse- og
omsorgsplanen.
er lagt til i
liggeri blant annet primærhelsemeldingen,
kvalitets- og
strukturreformen
i barnevernet, rusreformen og Økte krav
på rehabiliteringsområdet
som videre vil kreve økt innsats
og Økt kompetanse.
Utdannin
o kom etanse
Rendalen
kommune,
utfordringer
vanskelig
med sitt synkende
elevtall,
Kommunen har fokus på oppvekst
og bruk av ressurser og kompetanse.
har faglige
knyttet til få og små enheter. Det kan være
å rekruttere
lærere/barnehagelærere
Organisasjonsendring
med
oppvekstsjef
med egen
har bedret
godkjent utdanning og nødvendig faglig bredde i et lite
ressursutnyttelsen
personale. Kommuner av Rendalens størrelse vil
pedagogisk grunnlag. BDO foretok l
2016 forvaltningsrevisjon
som viser
erfaringsmessig
også ha kompetanse-
kapasitetsutfordringer
på sentralt
Noen av disse utfordringene
tett og forpliktende
samarbeid,
regionen
administrativt
regionalt og interkommunalt
noe det er positive
erfaringer
spesialundervisning,
i Kultur
for læring,
planstrategi
har et bedre mestringsnivå enn
landsgjennomsnittet.
Skolene inngår
i kommunens styringssystem med
der alle
er det foreslått at det skal
utarbeides en egen oppvekstplan.
og en strategi
for utviklingen
Strategien for å videreutvikle
utvikling av styringskort
Slik Fylkesmannen ser
det, kan dette være en god måte å få tydeliggjort
en
elevundersØkelser.
av oppvekstsektoren.
det regionale samarbeidet
bør det regionale samarbeidet
nødvendige kvalitetssikringsvurderingssystemer
knyttet
Det er utstrakt samarbeid innen
både skole og barnehage i Nord-
også favne
og
innarbeides i Oppvekstplan.
læringsmiljø i skole og barnehage. Det er positivt at
Rendalen scorer høyt på grunnskolepoenger
må fortsette
levekår
Det er positivt
at Rendalen
kommune
over befolkningens helsetilstand
planstrategien og at utfordringer
folkehelseområdet
jf. Folkehelseloven
kommune
relevant.
grunnleggende
legger oversikten
til grunn for
og muligheter
vil innlemme
på
§ 6 drøftes.
folkehelseperspektivet
all planlegging, og i den sammenheng
særskilt
i dag og dette
inn i fremtiden.
Folkehelse o
Rendalen
Østerdal, inkludert med TATO, og
deltagelse i «Kultur for læring»_
og kvalitetstil læringsutbytte
for å måle
grad av måloppnåelse, og gir
tilstandsrapporter
fra blant annet
bør være en sentral del av planen. I tillegg til faglig
utviklingsarbeid,
særlig
motivasjon og faglig veiledning, samt
i Hedmark er deltar.
I kommunens
men høy score
på kvalitetsindikatorene,
med i denne
og som det også er lagt til
rette for i FoU-samarbeidet
retning
at Rendalen har en kostnadseffektiv
skole, ligger lavt på bruk av
nivå.
kan det kompenseres for i et
iTATOsamarbeidet,
kommuner
og
og styrket
Barns rett til en trygg oppvekst
rettighet
om barnets rettigheter.
i
er oppvekstplanen
er en
som er omtalt i FNs konvensjon
Åjobbe for å skape gode
oppvekstsvilkår som fremmer psykisk helse, livskvalitet og
trivsel er viktig i seg selv og viktig for å utvikle trygge barn
som kan mestre
innarbeides i Oppvekstplan.
sine liv.
Fylkesmannen hadde gjerne sett at kravet til universell
utforming
for videre å skape et mer inkluderende
samfunn, også hadde blitt trukket frem i planstrategien.
Rendalen
kommune
Møteinnkalling:
Kommunestyret
Universell utforming
er relevanti
ivaretas der det
kommunens
arbeid.
Kommunen som or anisas`on
Fylkesmannen anbefalte at kommunene samkjørte
utfordringsdokumentet
i planstrategien med arbeideti
kommunereformen.
I sluttrapporten for kommunereformi
Hedmark nr 3/16 har Fylkesmannen tegnet følgende
utfordringsbilde
Rendalen
for Rendalen:
kommune
har god økonomistyring
og har hatt
overskudd i alle år siden 1980-tallet.
Kommunen
har utfordringer
forvaltningskompetanse
når det gjelder
og rettsikkerhet
generelt.
Rendalen kommune sliter også med å levere
tilfredsstillende
kvalitet
innen noen tjenesteområder.
Fagmi/jøene er små og sårbare og evnen til å gi gode
kompetansekrevende
tjenester
Kommunen har utfordringer
er personavhengig.
i forhold
til styring og ledelse
og mangler overordnede styringssystemer. lforhold til
samfunnsutvik/ingsutvik/ing
har kommunen prioritert
næringsarbeidet da kommunen har behov for
arbeidsplasser. lnnen øvrig utviklingsarbeid er ressursene
begrenset.
Rendalen
kommune
både innen
tjenesteyting
avhengig av forpliktende
vil møte store
og samfunnsutvikling
interkommunalt
utfordringer
og vil være
samarbeid eller
sammenslåing.
Fylkesmannen mener det er viktig at Rendalen kommune
Er allerede omtalt i planstrategien.
tar tak i disse utfordringene på tjenesteyting og
samfunnsutvikling i planstrategien. Å rekruttere og
beholde nøkkelpersonell framheves og dette er frontet
gjennom arbeidsgiverpolitikken.
Det er lagt inn revisjon av
arbeidsgiverpolitikken
i 2016 og rekruttering, omstilling,
kompetanseheving av dagens ansatte vil være særdeles
viktig i årene framover.
Klima og miljØ
Planstrategien viser at Rendalen kommune er langt unna
målsetningen
om 10 % reduksjon av
Utslippet
kommer i stor grad fra
utslipp av klimagasser i forhold til 1990-nivå.
Transportsektoren står for mye av økningeni
utslippene, og kommunen
handlingsrommet.
gjennomgangstrafikk
mener dette er utenfor
imidlertid
kan kommunen
påvirke;
i handlingsrommet
blant
annet gjennom planlegging av arealbruk og tjenester som
bidrar til at tra nsportbehovet begrenses.
Kommunen er i gang med gjennomføring
av tiltak fra klima
og energiplanen fra 2010; så som energiøkonomiseringi
offentlige bygg. Det er positivt at tiltaksdelen til energi- og
klimaplanen skal revideres i perioden slik at ytterligere
tiltak for utslippskutt
vil i denne
kan iverksettes.
sammenheng
Rendalen kommune
Fylkesmannen
også understeke
at
Møteinnkalling:
fra transportsektoren
Kommunestyret
som er utenfor
til kommunen.
Dette er likevel noe man vil se
nærmere
på ved revidering
av
tiltaksdelen til energi- og
klimaplanen. Klima og miljø er alltid
med i vurderingen av ny arealbruk.
klimaendringer
annet
er en nasjonal satsing som blant
innebærer
ekstreme
tilpasning
til gradvise
klimaendringer
og
hendelser.
Beredskap
Det er lagt opp til at kommunens beredskapsplan skal
revideres i perioden. Fylkesmannen mener at dette bør
Omtalt i Samfunnsplanen
presiseres
både Helhetlig ROS og
bedre
og være i henhold
sivilbeskyttelsesloven
oppdatert
som krever
og revideres
minimum
til kravene
at planen
i
skal være
Beredskapsplan
om at
skal være oppdatert
og iht. Sivilbeskyttelsesloven.
én gang per år.
Planstrategien bør også omhandle revisjon av kommunens
helhetlige ROS-analyse. Sivilbeskyttelsesloven krever at
Beredskapsplanen
risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med
revisjon av kommunedelplaner
og for øvrig ved endringer i
tas sikte på å legge denne fram til
politisk behandling i 2017
forutsetter
at
helhetlig ROS er gjennomført,
og det
risiko- og sårbarhetsbildet.
Reindrift
Rendal Renselskap og deres virksomhet
foreslåtte
viktig
planstrategien.
for å kunne
drive
Sikring av reinbeitearealene
bærekraftig
en del av det langsiktige perspektivet
kommunen.
Nye behov
er ikke nevnt i den
reindrift,
for arealbruken
og ønsker for bruken
er en utfordring
for reindrifta,
er en utfordring
for annen primærnæring
utmarka.
Store
Rendalen
kommune
på samme
i
av utmarka
måte som at det
innarbeidet
som utnytter
deler av Rendal Renselskap
og kommunen
er
og må være
har derfor
i planstrategien
under
Langsiktig arealbruk.
ligger i
et ansvar i å
ivareta arealinteressene til renselskapet.
Fylkesmannen
med nedgang
Denne
registrerer
i reintall
nedgangen
at Rendal
Renselskap
og slaktevekter
har slitt
de senere
kan skyldes flere forhold,
åra.
men
rovdyrpress og feil strategi for uttak av flokkens tilvekst, er
muligens
noen av årsakene.
følge av hyttebygging
I tillegg
og andre
kommer
reversible
press som
og irreversible
inngrep i utmarka. Tilstedeværelse av rein kan ellers være
positivt sett i sammenheng med kommunens
besøksattraktivitet.
F /keskommunen 20.12.2016
Generelt
Kommunal
planstrategi
for Rendalen
2016 - 2020 har en
god og oversiktlig struktur. Dokumentet er
gjennomarbeidet og inneholder en god og lettlest
beskrivelse av utviklingstrekk
og utfordringer
i Rendals-
samfunnet. Det er blant annet satt fokus på
befolkningsutvikling
og -sammensetning, og dets
ringvirkninger
i forhold til utvikling av lokalsamfunnet
tjenesteyting.
For å synliggjøre
framtidig
Prognose fram til 2040 er lagt inni
og
utvikling,
også inneholder
kommune
på behovet
er
for
prognoser.
Foruten beskrivelsen av kommunens utfordringer, bør det
Rendalen
I kommentarene
det er lagt økt vekt
arbeidsinnvandring.
vurderes det som en fordel at grafer som viser
befolkningsutvikling
diagrammet.
Møteinnkalling:
Kommunestyret
Tatt inn i beskrivelsen i kap 4.2 og
vurderes
å styrke
sammenhengen
kommunen
fylket,
beskrivelsen
av Rendalens
vil vi fra vår side trekke
har høyere grunnskolepoeng
det er lav ledighet,
styrker.
frem
l den
4.4 i planstrategien.
at
enn snittet i
få langtidsledige,
lavere
legemeldt sykefravær og færre barn i lavinntektsfamilier
enn fylkessnittet.
Tilflytting
Kommunens utvikling sett i lys av utviklingen i
nabokommunene og regionen kunne vært ytterligere
Tatt inn i beskrivelsen i kap 4.1 i
planstrategien.
beskrevet. Både sysselsetting og rekruttering av tilflyttere
er avhengig av utviklingen itilgrensende kommuner. I den
forbindelse kunne det vært interessant å se hvordan
kommunen i den endelige versjonen beskriver hvor
pendlerstrømmene
Fylkeskommunen
går.
vil foreslå et mer målrettet
integreringsarbeid,
og innovativt
som kan dekke kommunens framtidige
innarbeidet
i planstrategien.
behov for menneskelige ressurser og kompetanse. Det er
viktig at det jobbes tverrsektorielt
integreringsarbeidet
i kommunen
med både tilflyttings» og
og i nært samarbeid
med fjellregionen. Det kan derfor med fordel presiseres
hvilke planer som skal inkludere tema knyttet til aktiv
rekruttering av nye innbyggere, og hvordan sikre det at
dette skjer i praksis.
For å forbedre
bostedsattraktiviteten
det finnes et kultur- og fritidstilbud
attraktivitet
å bosette
barnefamilier.
er viktig å se på om
som gjør det
seg i kommunen,
Hvordan kan kommunen
og satse på dem, i den fremtidige
Dette er omtalt i den forholdsvis
blant annet
for
nylig vedtatte
bruke sine styrker,
samfunnsplanen.
innarbeides ytterligere
planleggingen?
i delplan
Kultur.
Næring
Planstrategien
for utvikling
bør angi en nærmere prioritering
og etablering
av tiltak
Fokusområder og prioriteringer
av bedrifter.
beskrevet
i 5.2, konkrete
tiltak
er
må
komme i revidert næringsplan.
Kommunen ønsker å satse på både entreprenørskap og
videreutvikling av bedrifter. Med tanke på at kommunen
har et stort
antall
enkeltmannsforetak,
potensial her for videreutvikling
kan det være et
av flere av bedriftene
gjennom dette skape flere arbeidsplasser.
ikke konkret
beskrevet,
hvordan
tilrettelegge
for næringsutvikling.
Er innarbeidet
i kap 4.3
og
Det er imidlertid
kommunen
vil
Utdanning
Fylkesrådet er opptatt av betydningen
kompetanse
og å arbeide
av å satse på
for å skape en kultur
arbeidet
med tema-
arbeidet
med planstrategíen,
og handlingsplaner
for læring.
í forlengelsen
bør det derfor
I
av
legges et
grunnlag for å avklare konkrete tiltak for dette.
Rendalen kommune
Møteinnkalling:
Kommunestyret
Tatt inn i planstrategien
innarbeides
videre
og
i Oppvekstplan.
Boligutvikling
Kommunes utfordringer
befolknings-
og ambisjoner knyttet til
og næringsutvikling,
gjør det også nødvendig
å sikre tilgang til gode boliger tilpasset framtidig
Det er krevende
i en kommune
som Rendalen,
behov.
Omtalt
ytterligere
i planstrategien
og innarbeides videre i Boligpolitisk
men
arbeidet med Regional boligstrategi for Nord-Østerdal
vist hvordan det kan gjøres. Det er derfor positivt og
har
plan.
nødvendig at kommunen vil igangsette arbeid med en
kommunal boligstrategi. Samarbeid om realisering av
konkrete boligprosjekt
Folkehelse
Tverrsektorielt
bør være et mål i dette arbeidet.
samarbeid om folkehelseutfordringer
alle deler av kommunens virkeområder
eksplisitt, selv om «tilgang til kulturopplevelser
tilhørighet til familie, venner og lokalsamfunn»
som viktige påvirkningsfaktorer
innen
og
er nevnt
skal identifiseres
i
planer og arbeid med for eksempel innen områder som;
oppvekst, boligutvikling,
friluftsliv,
næringsutvikling,
universell
kulturminner
Folkehelseperspektivet
relevante
tas inn i alle
planer.
areal, idrett og
utforming,
nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling,
transport,
i planstrategien.
på helse.
Det påpekes at folkehelseutfordringer
fysisk aktivitet,
innarbeidet
er ikke nevnt
trafikk,
klima og miljø,
og kultur.
Klima og miljø
Det ville vært interessant om kommunen
versjonen av planstrategien
i den endelige
l\/lå eventuelt innarbeides i energiog klimaplanen samt tiltaksdelen til
kan beskrive hvordan'
kommunen kan stimulere bønder og andre næringsaktører
til alternativ energiproduksjon på egen eiendom.
denne.
Kulturminne
Fylkeskommunen
imøteser et planprogram
for
Planprogram
kulturminneplanen.
Det er positivt at forslag til
planstrategi for Rendalen inneholder mange overordnede
mål, visjoner
og perspektiver
kulturmiljøer
skal være med på å synliggjøre særpreg,
identitet,
møteplasser
der kulturminner
for kulturminneplan
utarbeides.
og
og stedstilhørighet.
Når det gjelder nasjonale og regionale kulturminneverdier
Omtalt i samfunnsplanen.
Tas med
oppfordrer
videre både i kulturplanen
og
fylkesrådet
skjæringspunktet
tålegrensene
oppfordres
til å utnytte handlingsrommet
de enkelte
kulturminnene
til å utnytte potensialet
mellom kulturminner,
arrangementer,
kulturminneplanen.
har. Det
som ligger i interaksjon
folkehelse, skole, friluftsliv,
reiseliv og øvrig kulturarvbasert
Under overskriften
med nærmere
i
mellom bevaring og bruk innenfor
arealstrategi
er kommunens
100 større og mindre
er viktig at kommunen
søker å kartlegge
Rendalen kommune
næring.
setervoller
Tas med i kulturminneplanen.
ressurs
nevnt.
Det
i arbeidet med kulturvernplanen
disse verdiene
og utpeke
særlig verdifulle
Møteinnkalling:
Kommunestyret
ble i
2005 gjennomført
seterkartlegging
Det
en
av alle setre i
kommunen og de mest verdifulle
setre som identitetsbærere
og reiselivsobjekt.
Dette vil gi
Økte muligheter for kanalisering av ressurser for vern og
bruk.
setrene
er markert
hensynssone
med
bevaring
kommuneplanens
kulturmiljø
i
arealdel.
Vannforvaltning
Regional plan for vannforvaltning
for vannregion Glomma
og regional plan for vannforvaltning i de norske delene av
vannregion Västerhavet ble godkjent i Klima- og
miljødepartementet
denne typen
1. juli 2016.
planer
Fylkesrådet
skal legges til grunn
minner
Tas inn i referatmalen
oppstartsmøter
for
for plansaker.
om at
i kommunenes
videre planlegging.
Samarbeid
Med de utfordringer
Rendalen
behov for å samarbeide,
står overfor,
både internt
er det stort
og eksternt.
For å få
til ønsket utvikling omtaler planstrategien
særlig internt
samarbeid.
med blant annet
I den forbindelse
interkommunalt
bør arbeidet
innarbeides i planstrategien.
samarbeid, når det gjelder samfunns- og
næringsutvikling,
framheves tydeligere
i den endelige
versjonen.
Planer
lVled utgangspunkt
ser kommunen
fra arbeidet
at omfanget
med forrige
av antall
planstrategi,
revideringer
og nye
planer må reduseres i neste periode. Det fremstår likevel
Mange av planene som skal
utarbeides og revideres er allerede i
gang. I forrige periode krevde
som om. det legges opp til betydelig planaktivitet i
inneværende periode. At kommunen vurderer en
samfunnsdelen
ytterligere gjennomgang av ambisjonsnivået, er derfor
positivt for å kunne konkludere med en god og realistisk
er mindre krevende å gjennomføre.
planportefølje
Endrin
erfor
mye ressurser og en
del av planarbeidet
i ny planstrategi
for kommunen.
øvri
i
Under siste kapittel
oppfølgingsmøte
lanstrate
«Hvordan
etter
i-dokumentet
arbeide
vedtak
med planoppgaver»
av alle planer.
er det lagt til at det bør gjennomføres
Der skal man legge en strategi
for hvordan
planen
et
skal
implementeres.
Vedtakets
Vedtaket
konsekvenser
i denne
er et viktig virkemiddel
Rådmannens
Rendalen
for klima
saken har ingen
for å sikre at klima
innvirkninger
og miljø ivaretas
på klima
og miljØ, men god planlegging
på best mulig vis.
forslag til innstilling:
kommune,
kommunestyret,
2020>>, jf. Plan- og bygningsloven
Rendalen
og miljø:
umiddelbare
kommune
vedtar «Kommunal
§ l 0-1 .
Møteinnkalling:
Kommunestyret
planstrategi
for Rendalen
2017 -
Statens
vegvesen
Rendalen kommune
Hanestadveien 1
2485
RENDALEN
Behandlende
enhet:
Region øst
Høring - kommunal
Vi viser til kommunal
I planstrategiens
Saksbehandler/telefon:
Vår referanse:
Deres referanse;
Vår dato;
AnneJorde
16/176182-2
15/2049-7
11122016
/ 95499742
planstrategi
planstrategi
kapittel
2016 - 2020 for Rendalen kommune
for Rendalen kommune som nå er på høring,
3 beskrives overordnede
føringer for planarbeidet.
Føringer som
nevnes er:
o
Nasjonale forventninger
e
Samordnet
o
Nasjonal
bolig-,
til regional
og kommunal
vedtatt 12 juni 201 5,
transportplan
0
Regional samferdselsplan
0
Regional planstrategi
o
Interkommunalt
Kommunen
for Hedmark
samarbeid
viser til følgende hovedtema:
f
Gode og effektive
v’
Bærekraftig
f
Attraktive
planprosesser
areal- og samfunnsutvikling
og klimavennlige
byer og tettsteder.
Statens vegvesen mener dette legger fornuftige
sentrale punkter for Vegvesenets forvaltning
kommunale
arealplanleggingen
a
Statlig planretningslinje
a
«Trafikksikkerhetsplan
htt
planlegging,
areal- og transportplanlegging
s:
føringer for kommunens
av eget myndighetsområde
planlegging.
Andre
inn i den
er:
for klima-
og energiplanlegging
i kommunene (4. sept. 2009)
for Hedmark fylke 2014-2017»
www.hedmark.<)_rc;_/fil_it_iL<k
Raad—o
-utval
Hedmark;
trafikksikkerhetsutvalq/Trafikksikkerhetsplan-for-Hedmarkf1I_I;e_[Trafikk§1ggerhets
a
lan-for-Hedmark-f
lke-2014-2017
«Nasjonal gåstrategi»
htt
:
www.ve
ve5§g_./_7_Q_g_itt_ag_/7_17_7_zm[/528926
b/na
85 72 l3.7fasr _t[§/§_~—_1V_qflQr_7a/+g%§
3294 55 fra regi. Qdf
htrp."
www. veqvesemno/fag
Postadresse
Telefon:
Fokusområder
02030
Statens vegvese n
Region øst
firrnapost—[email protected]
Mil 'ovenn/l' +tra/75 0r(ZQ§_§fl_(jg
Knntorad
resse
Fakm raid res“
Kjæreng
Statens
2500 TYNSET
Landsdekkende
vegvesen
Postboks 1o1o Nordre A1
2605 LILLEHAMMER
0rg.nr:
971032081
9515 Vadsø
re nskap
2
o
0
«Nasjonal sykkelstrategi»
hrr .f www.ve
/mp.‘//www.vegve5en.n0
fag/Fokusomrader
Geldende
«nas'onal retnin
ve5en.n0
attachment
M//'0venn//‘
slin`e for luft- o
3 173850
+tran5
stø forurensnin
orr 5 kke/(gr:/Qkj
iareal
lanle
in
en»
Kommunens planstrategi bør omhandle hvordan den tenker ivareta disse i sitt arbeide med
de kommunale
arealplanene.
Trafikksikkerhets
lan o
Hoved
lan vei
Vi merker oss positivt at dette er nye planer som nå skal utarbeides.
trafikksikkerhetsplanen
må inneholde
både fysiske og forebyggende/holdningsskapende
tiltak. Vi legger ved forslag til disposisjon
suksesskriterier
Klima
for TS planen,
ener
Kommunen
til kommunal TS plan og et sett med
noe som kan være til nytte
for det videre
arbeidet.
i lan
skal revidere tiltaksdelen
Tilrettelegging
for myke trafikanter
klimautslipp,
levende sentrum
kan hentes på ovenfornevnte
Vi registrerer
kommunens
revidert 2014)
av sin energier viktig
vurdering
i perioden
Vi ser nødvendigheten
av at kommunen
planstrategi
prioriteringer
til å redusere biltrafikk
i perioden.
og ønsker kommunen
og «nasjonal sykkelstrategi».
arealdel (sist
2016 —2020.
av planarbeid må justeres
lager en konkret planstrategi
å være et konkret
har av utfordringer
og oversiktlig
dokument
Vi har ingen øvrige merknader til den foreslåtte
lykke til med planarbeidet.
Hanne Finstad
Seksjonsleder
Anne Jorde
e/e,-’(z‘r0m"5/< og har derfor
ingen
håndskrevne
5i_g/7aI’L/re/'_
Kopi
Fylkesmannen
i Hedmark,
Hedmark fylkeskommune,
Postboks 4034,
til
som gir de nødvendige
Med hilsen
er godkjent
ned.
med reelle
vurderer vi forslaget
Seksjon for Plan og Trafikk
Dokumenter
og
Tips og råd for arbeid med dette
viser at omfanget
av hva kommunen
for planarbeidet
planstrategien,
2010-2020.
av at en ny revisjon av kommuneplanens
planstrategiperiode
På bakgrunn
både i forhold
og for å bedre folkehelsen.
ikke skal gjennomføres
prioriteringer.
og klimaplan
lenker til «nasjonal gåstrategi»
Erfaringene fra forrige
kommunal
Vi minner om at
2306
HAMAR
Postboks 4404 Bedriftssenteret,
2325
HAMAR
Kommunat
trafikksikkerhetsplan
Forslag
O Odtsposisjon
O O O O O
O O til
O
O
O
O
O
1. innledning
2. Màlsettinger
-
Visjon (fravær av alvorlige trafikkskader)
Langsiktig mål som kan bringe oss nærmere visjonen (nedgang
-
Kortsiktig mål (fjerning av ulykkespunkt, alle utsatte grupper skal få informasjon osv)
3. Organisering
av trafikksikkerhetsarbeidet
i antall personskader)
i kommunen
-
Tverrsektoriell tenkning
-
Ansvarlig etat og oppfølgingsansvar
Hvilke etater deltar (barnehage, skole, ungdom, helse, eldre, flyktninger,
teknisk osv)
Hvem er ansvarlig for hva?
4.
Registreringer
-
og problernanalyse
Hva slags ulykker skjer i kommunen?
Hvor skjer ulykkene?
Nar skjer ulykkene?
-
Hvem rammes av ulykkene?
kilder:
Politiet,
Statens
5. lnnsatsomràder,
-
vegvesen,
Trygg
Trafikk,
sykehus,
forsikringsselskap
osv.
tltak og ansvarlig
Trafikkopplæring
i barnehage
o Trafikkoppdragelse
i àrshjulet
(planlegging)
Transport i barnehagens regi
Voksne som rollemodeller
Sikring av barn i bil
Forberedelse til skolestart
Beskrivelse av tiltak og ansvarlig
-
Trafikkopplæring
i grunnskolen - opplegg for hvert trinn
o Kompetansemälene
i Kunnskapsløftet
etter 4., 7. og t0_ trinn
Bruk av taeringsressursen wwwlrafikkogskoleno
Skoleveg - ga, sykle og ta bussen
Sykkelhjelm (deltakelse i «Skolenes Telling»)
Refleks (deltakelse
i «Den Store Refleksjakten»)
Samarbeid hjem - skole (foreldreràdets arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget)
Voksne som rollemodeller
Foreldrekjøring
Sikring av barn i bil og buss (bruk av bilbelte)
Beskrivelse av tiltak og ansvarlig
Risikogrupper
o Ulykkesutsatt ungdom
o Innvandrere
o Ruspàvirket kjøring
o Beskrivelse av tiltak og ansvarlig
O
Kommunens helsetjeneste
Forebyggende helsearbeid (Samhandllngsreformen)
Veiledning om sikring av barn i bil
Forholdet fast lege - pasient (medisinbruk, meldeplikt osv)
Beskrivelse
av tiltak og ansvarlig
Eldre i trafikken
o Økt oppslutning om “65+”
Fokus pà “trekantmedisiner”
Refleks
Universell utforming
og bilkjøring
Funksjonshemmede
o Universell utforming -fremkommelighet
Frivillig arbeid
o Pàvirke lokale lag og foreninger
*
til à ha regler for trafikksikkerhet
i sin virksomhet
Fysiske tiltak
o Fem kommunale tiltak i prioritert rekkefølge som skal gjennomføres i
planperioden
Trafikksikkerhet som del av Helse-Miljø-Sikkerhet- arbeid i kommunen(internkontroll)
o Sikkerhetskultur
o Retningslinjer for tjenestereiser (reisepolicy)
o Fokus på sikkerhet ved kjøp av eksterne tjenester
6. Forslag til tiltaksmal
Emne
Tiltak/aktivitet
Når
Ansvar
Samarbeide
artnere
Evaluerin
O
O
Suksesskriterier
3.
ved utarbeidelse
Alle sentrale
aktører
av kommunal trafikksikke
må delta, herunder
skole, ungdom/kultur/fritid,
rhetsplan
ledere og nøkkelpergonel]
helse og folkehelse,
flyktningetat,
innen barnehage,
eldreråd
og teknisk
etat
b.
p.
C.
Det må etableres
en tverrsektoriell
interesse
for arbeidet
Prosessen
må være
uavhengig
enkel
arbeidsgruppe
som ledes av en person som har
av etat
og håndterllg
og må inkludere
alle
akwrer
som er nevnt
under pkt. 1
ÅHE aktørene
gir innspill til arbeidsgruppen
Planen skal inneholde
tiltak som kommunen
skal gjøre
Se? må utarbeides en fiaarmdräâtsplanfor videre presess, utkast, høringer og vedtak.
:
D<:l9‘d:1m48£54(1El2049a)
-, SVARPA Hearts - KOMMUNAL
i PmNsrRA1EG1 Z116 am
FOR
RENDALEN KOMMUNÉ
Kårs-
Sámsoicoi
SAMETINGEY
Rendalen kommune
Bygg og Eiendom
2485 RENDALEN
————
——
AAMHTSREERIJE/SAKSBEHANDLER
DU VUESJEHT./DERE5myr.
MU VuEslEHT_/VAR REF.
BlBJlE/DATO
Elma Hgkalal +47 78 47 40 24
16/2049-7
16/5041-
07.12.2010
[email protected]
Uttalelse
til planstrategi
2
soplseséwa gosse gaskesama/opp?“
for Rendalen
Vi viser til deres brev datert 15.11.2016
planstrategien for Rendalen kommune.
vedrørende
; I
V
“ed he“"3“d"-‘$9
kommune
høring av den kommunale
Kommunen legger frem en tydelig og gjennomarbeidet
dokument som også reflekterer
erfaringer fra forrige planstrategi. Kommunen har nylig vedtatt kommuneplanens
samfunnsdel og arealdel, og ser dermed ikke behov for revidering av disse.
Samiske kulturminner
Det er registrert automatisk fredede samiske kulturminner i Rendalen kommune. Registreringene
er fortsatt mangelfulle, noe som gjør at det i store områder ikke er gjort noen dokumentasjon av
samiske kulturminner.
Derfor utgjør de kjente kulturminnene
sannsynligvis kun en liten brøkdel av
den totale kulturminnebestanden.
Vi anser potensialet for nye funn av hittil ukjente automatisk
fredete samiske kulturminner i kommunen for stort. For eksempel kan samiske stedsnavn være det
eneste som vitner om en samisk tilstedeværelse
i omrâdet.
_ t.
"m- --
5 1-; f
7 l V'
i
I følge planstrategien
skal Rendalen kommune ferdigstille kulturminneplanen
i planperioden.
Sametinget mener dette er positiv og bidrar til en helhetlig kulturminneforvaltning
i
kommunen. Sametinget ber om at hensynet til samiske kulturminner vektlegges og
konkretiseres planarbeidet.
Sametinget er ansvarlig kulturminnemyndighet
i forhold til samiske kulturminner
Dersom kommunen ønsker en orientering om samiske kulturminner i kommunen, kan
Sametinget bistå med dette.
Heelsegh /Med hilsen
i
Sizàttacsäre
fagajodiheaddji/fagleder
Elina Hakala
rréddeaddi/réidgiver
e ~
-li
.
I'
_
i,
yr
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Rendalen
kommune
2485 Rendalen
Vår dato
Saksbehandler,
lnnvalgstelefon
Se sist i brevet
Vár referanse
09.12.2016
2016/7789
Arkivnr.
Deres referanse
421.3
innspill til høring av planstrategi
for Rendalen kommune
2.016 - Z020.
Fylkesmannen viser til oversendelse datert 18.10.2016 med høring av forslag til planstrategi for
Rendalen
regional
kommune.
Fylkesmannen
og nasjon planlegging.
Fylkesmannen
skal i tillegg
og omsorgs-tjenester,
uttaler
kommenterer
planstrategien
kommenterer
utviklingstrekk,
utfordringer
evaluert
om innholdeti
har utarbeidet
forrige
om planarbeid
barn- og unges oppvekstsvilkår,
Genere kommentar
etter innholdsfortegnelsen.
lanstrate
Evaluering
presiseres
er mer interne
og integrering,
og boligsosiale
helse
hensyn.
Fylkesmannen
ien:
planstrategi.
tilsier at omfanget
hvilke planer som skal utarbeides
(fag-jplaner.
til
i ett.
Det er positivt
må nedjusteres
periode. l denne perioden er det lagt opp til utarbeidelse/rullering
fordel
generelt
sosiale tjenester
og planbehov
en enkel og strukturert
planstrategi.
i nasjonale forventninger
Se Lei-gap lanlegginç .no om nasjonale forventninger.
i dialog med kommunen
Fylkesmannen
Rendalen
seg med bakgrunn
etter
at kommunen
har
for kommende
av 24 planer_ Det kan med
plan- og bygningsloven,
og hvilke som
Dette fordi det sier noe om ressursene som kreves for å
gjennomføre planarbeidet. Fylkesmannen anbefaler videre en kost-/nytte analyse på oppsatt
planbehov
og at ressursbehovet
Overordnaf
innarbeides
i budsjett
og økonomiplan.
rin er
Interkommunalt
samarbeid.
Rendalen kommunestyre vedtok den 30.6.16 å bestå som egen kommune og ga sin tilslutning til
videre utvikling av det regionale samarbeidet i regionen for å ska pe best mulig tjenester for sine
innbyggere.
Rendalen er involvert
både innen tjenesteproduksjon
kommune
bør ha en god strategi
sektorplaner
Utviklin
strekko
utfordrin
sutviklin
o
Rendalen
kommune
bruker fakta og statistikk
Kontoradresse:
Parkgt 36
2306 Hamar
2317 Hamar
[~me:_;;st
og flere vil det bli
samarbeid
og innarbeide
dette i de ulike
er
Befolknin
Postboks 4034
E-post:
for interkommunalt
ordninger
Fylkesmannen mener derfor at Rendalen
i planperioden.
status og utfordringer.
Postadresse:
i mange ulike interkommunale
og samfunnsutvikling.
fa ’[\_x_{_-_’;_ff@'_f(-:rLr_Lr,
framtidi
eutfordrin
Fylkesmannen
er
anbefaler
Telefon Statens hus:
Sentralbord:
Internett:
62 55 10 OO
yv_w_w Fy:ke,s_m_a
ggefi
i sin planstrategi
at utviklingstrekk
og dette gir en god oversikt over
framskrives.
Etter SSBs
Telefaks:
org_nr,; 974 751 545
62 55 10 31
Bnnknr, 7594_o5_o1575
m
Side 1
over 80 år vil da være
i alderen (25-69) pr. person
Antall arbeidsføre
og det vil i 2040
fortsette
vil befolkningsnedgangen
alternativ)
(middels
befolkningsframskriving
være ca. 1666 innbyggere.
(I 2016 er dette tal let 7,2.)
3,3 personer og dette er det laveste i Hedmark.
Fylkesmannen mener at planleggingen må ta utgangspunkt i færre innbyggere og at
på
til kommunene
de økte forventningene
er klar over
kommune
at Rendalen
planstrategien
av
Det fremgår
dette.
må planlegges utfra
i tjenesteproduksjon
og omstilling
dimensjonering
helse- og velferdsområdet. Men vi vil likevel minne om kravene som ligger i blant annet
som videre vil kreve økt innsats og Økt kompetanse.
på rehabiliteringsområdet
kom
o
Utdannin
krav
og økte
rusreformen
i barnevernet,
og strukturreformen
kvalitets-
primærhelsemeldingen,
etanse
har faglige utfordringer
elevtall,
med sitt synkende
Rendalen kommune,
til få og små
knyttet
enheter. Det kan være vanskelig å rekruttere lærere/barnehagelaerere med godkjent utdanning
erfaringsmessig
Kommuner
i et lite personale.
faglig bredde
og nødvendig
i denne
med
erfaringer
er positive
noe det
samarbeid,
nivå_
på Sentralt administrativt
regionalt og
Noen av disse utfordringene kan det kompenseres for i et tett og forpliktende
interkommunalt
vil
av Rendalens størrelse
og kapasitetsutfordringer
også ha kompetanse-
i TATO-
regionen
samarbeidet, og som det også er lagt til rette for i FoU-samarbeidet i Ku/turfor læring, der alle
er deltar.
i Hedmark
kommuner
I kommunens planstrategi er det foreslått at det skal utarbeides en egen oppvekstplan. Slik
Fylkesmannen ser det, kan dette være en god måte å få tydeliggjort en retning og en strategi for
også favne nødvendige
dag og dette
grunnskolepoengeri
Det er positivt
Rendalen
og i den sammenheng
planlegging,
kommune
særskilt relevant.
er oppvekstplanen
som er omtalt
à jobbe for å skape gode oppvekstsvilkår
som fremmer
hadde gjerne sett at kravet til universell
Barns rett til en trygg
om barnets
psykisk helse, livskvalitet
rettigheter.
og trivsel er
for videre å skape et mer
utforming
frem i planstrategien.
også hadde blitt trukket
samfunn,
inkluderende
i FNs konvensjon
i all
barn som kan mestre sine liv.
viktig i seg selv og viktig for å utvikle trygge
Fylkesmannen
jf.
folkehelseperspektivet
vil innlemme
til
helsetilstand
på folkehelseområdet
og muligheter
rettighet
er en grunnleggende
over befolkningens
legger oversikten
og at utfordringer
§ 6 drøftes.
Folkehelseloven
som or anisason
Kommunen
Fylkesmannen
arbeidet
til
inn i fremtiden.
må fortsette
kommune
at Rendalen
grunn for planstrategien
oppvekst
knyttet
at Rendalen scorer høyt på
Det er positivt
levekår
o
Folkehelse
Samarbeidet
bør det regionale
og kvalitetsvurderingssystemer
i skole og barnehage.
bør
samarbeidet
det regionale
videreutvikle
l tillegg til faglig utviklingsarbeid,
kvalitetssikrings-
og læringsmiljø
læringsutbytte
forå
Strategien
av oppvekstsektoren.
utviklingen
være en sentral del av planen.
at kommunene
anbefalte
i kommunereformen.
utfordringsdokumentet
samkjørte
for kommunereform
l sluttrapporten
i planstrategien
med
nr 3/15 har
i Hedmark
Fylkesmannen tegnet følgende utfordringsbilde for Rendalen:
Rendalen
Kommunen
kommune
har god økonomistyring
når det gjelder
har utfordringer
og har hatt overskudd
forva/tníngskompetanse
kommune sliter også med å levere tilfredsstillende
små og sårbare
til styring
har kommunen
samfunnsutvik/ingsutvik/ing
arbeidsplasser.
og ledelse
Innen øvrig
utviklingsarbeid
og mangler
prioritert
avhengig
av forpliktende
interkommunalt
tjenester
overordnede
generelt.
er personavhengig.
styringg5y5ternar_
næringsarbeidet
er ressursene
Rendalen kommune vil møte store utfordringer
og rettsíkkerhet
da kommunen
Kommunen
/for/,0/d
har
ti]
har behov for
begrenset.
både innen tjenesteyting ogggmfunngiitvjk/ing
samarbeid
Rendalen
kvalitet innen noen tjenesteomráder. Fagmiljøene er
og evnen til å gi gode kompetansekrevende
i forhold
utfordringer
i alle år siden 19g0-tg/let_
og vi] være
eller sammenslåing.
Side 2 av4
Fylkesmannen
mener
tjenesteyting
det er viktig at Rendalen kommune
og samfunnsutvikling
framheves
og dette
er frontet
arbeidsgiverpolitikken
vil vaere særdeles
i planstrategien.
gjennom
tar tak i disse utfordringene
à rekruttere
arbeidsgiverpolitikken.
i 2016 og rekruttering,
omstilling,
og beholde
på
nøkkelpersonell
Det er lagt inn revisjon av
kompetanseheving
av dagens ansatte
viktig i årene framover.
Klima og miljø
Planstrategien viser at Rendalen kommune er langt unna målsetningen om 10 % reduksjon av
utslipp av klimagasser
utslippene,
påvirke;
i forhold
og kommunen
mener dette er utenfor
blant annet gjennom
transportbehovet
Kommunen
til 1990-nivå. Transportsektoren
planlegging
handlingsrommet.
av arealbruk
imidlertid
og tjenester
i
kan kommunen
som bidrar til at
begrenses.
er i gang med gjennomføring
energiøkonomisering
skal revideres
står for mye av økningen
i offentlige
i perioden
vil i denne sammenheng
annet innebærer
oss ellers
strategisk
næringsplan
klima og energiplanen
at tiltaksdelen
slik at ytterligere
tiltak for utslippskutt
også understeke
at klimaendringer
tilpasning
Vi merker
av tiltakfra
bygg. Det er positivt
til gradvise klimaendringer
at perspektivet
«det grønne
og andre relevante
fra 2010; så som
til energi- og klimaplanen
kan iverksettes.
Fylkesmannen
er en nasjonal satsing som blant
og ekstreme
skifte»
hendelser.
skal legges til grunn
ved rullering
av
planarbeid.
Beredskap
Det er lagt opp til at kommunens
mener at dette
bør presiseres
beredskapsplan
krever at planen skal være oppdatert
også omhandle
revisjon
og revideres
av kommunens
risiko- og sårbarhetsanalysen
skal revideres
bedre og være i henhold
helhetlige
skal oppdateres
i perioden.
Fylkesmannen
til kravene i sivilbeskyttelsesloven
minimum
som
én gang per år. Planstrategien
ROS-analyse.
Sivilbeskyttelsesloven
i takt med revisjon
bør
krever at
av kommunedelplaner
og for
øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
Lan sikti
arealstrate
Rendalen
er en stor hyttekommune
derfor
i
ikke behov for nye områder
arealdel
ikke er nødvendig.
med 2550 hytter.
i planperioden.
Fylkesmannen
Det er mange ledige tomter
Kommunen
støtter
oppsummerer
og det er
med at revisjon
av
dette.
Reindrift
Rendal Renselskap
reinbeitearealene
Iangsiktige
utmarka
og deres virksomhet
er viktig for å kunne drive bærekraftig
perspektivet
for arealbruken
er en utfordring
for reindrifta,
primærnæring
ikke er nevnt i den foreslåtte
som utnytter
utmarka.
i kommunen.
på samme
reindrift,
planstrategien.
Sikring av
og må være en del av det
Nye behov og ønsker for bruken av
måte som at deter en utfordring
for annen
Store deler av Rendal Renselskap ligger i Rendalen
kommune og kommunen har derfor et ansvar i å ivareta arealinteressene til renselskapet.
Fylkesmannen
registrerer
at Rendal Renselskap
de senere åra. Denne nedgangen
uttak av flokkens
hyttebygging
tilvekst,
er muligens
og andre reversible
ellers være positivt
har slitt med nedgang i reintall
kan skyldes flere forhold,
noen av årsakene.
og irreversible
sett i sammenheng
inngrep
med kommunens
og slaktevekter
men rovdyrpress og feil strategi
l tillegg
for
kommer press som følge av
i utmarka.Til5tedeva3rel5e
av rein kan
besøksattraktivitet.
Med hilsen
Side 3 av 4
Jørn G. Berg e.f.
Marit Gilieberg
direktør
Seniorrådgiver
Dette dokumentet
Saksbehandiere:
er elektronisk
Johan
godkjent
Neby,
og sendes ut uten signatur.
beredskapsavdelingen,
Inger Nes, miljøvernavdelingen,
62 55 11 O9
tlf.
tlf. 62
55 ll 84
Hanne Kjøsnes, sosial og helseavdelingen,
Marit Giileberg,
Kopitil:
Hedmark
Statens
stab ; tlf 62 55
tif 62
55 11 46
10 44
Fylkeskommune
Vegvesen
Side 4 av 4
HEMARK
FYLKESKOMMUNE
Rendalen
2485
kommune
RENDALEN
Hamar,
Deres ref:
Vår ref:
20.12.2016
16/2049
Sak. nr. 16/17922 —5
Saksbeh. Camilla Øien Østmo Tlf. 62 54 43 39
Svar -=Planstrategi
Vi viser til tilsendt
Fylkesrådet
for Rendalen
planstrategi
behandlet
for Rendalen kommune
saken i sitt møte
«Kommunal planstrategi
og inneholder
kommune
19.12.2016,
2016 - 2020
2016 - 2020.
sak 283/16,
med følgende
vedtak:
for Rendalen 2016 - 2020 har en god struktur, er gjennomarbeidet
en god og lettlest
beskrivelse
av utviklingstrekk
og utfordringer
for Rendalen
kommune.
Kommunen
redegjør
versjonen
i planstrategien
av planstrategien
for utfordringer
bør det imidlertid
innen
komme
næríngsområdet.
tydeligere
fram hvordan
I den endelige
kommunen
A
mer konkret vil tilrettelegge for økt næringsutvikling.
Fylkesrådet understreker betydningen av å satse på kompetanse og å arbeide for å skape en
kultur
for læring.
planstrategien,
I arbeidet
med tema-
og handlingsplaner
i forlengelsen
av arbeidet
med
bør det derfor legges inn konkrete tiltak for dette.
Planstrategiens kapittel om folkehelse og levekår identifiserer hovedutfordringer basert på
kunnskapsgrunnlaget
på en god måte. Det er viktig at kommunens folkehelseutfordringer
betraktes
som tverrsektorielle,
og følges
opp innen
de ulike ansvarsområder.
Det er positivt og nødvendig at kommunen ønsker å starte arbeidet med en kommunal
boligstrategi.
Samarbeid
om realisering
av konkrete
boligprosjekt
bør være et mål i dette
arbeidet»
Fulkesdirektøren
BESØK: Parkgata SA, Hamar
TELEFON: 62 54 40 00
POST: Pb. 4404. Bedriftssenteret,
E—PUST:[email protected]
2325 HAMAR
0RG.NR: 942118 217
www.hedmark.org
HEMARK
FYLKESKOMMUNE
Med vennlig hilsen
Hans Ove Hjelsvold
leder strategisk stab
Camilla Øien Øgtmo
Strategisk stab
sekretaer SST
Dette dokumentet
er elektronisk
godkjent
og sendes uten signatur.
Vedlegg:
Saksfremlegg
Rendalen kommune.
Saksprotokoll.
Side 2
I
Re11dale11ko1111111111e
KOMMUNAL
PLANSTRATEGI
for RENDALEN 20112020
A (åpenhet,
raus/lei
0g‘ £’I?g(l\S:]‘(!!Ii‘(,’i2f
I‘:
E‘i?
Vi;
ENERGI
O3 Kl-INK
PLAN
'g-
._m
.v-Ååf
P
r?'.*3
QX'
_
er;
W‘
Q
‘#36
fgfli.
5,?’
el!
,
-
_
6:9
v
a‘ ‘I33.
dis " 1°,
f'
.__v,f"-‘
.
"“'“""'-*-
Kaflllluna 1
2014p“'"““5‘
M.-b.2025,
I v Greald
innarbeidet
-
1
èl
i
r
I
`
"
’
høringsutkast
jan 2017
l
1
innledning
1.1
Hva er en kommunal
1,2
lnnhold
Forholdet
til kommuneplanen
1.4
Erfaringer
med
1.5
Kommunens
1.5.1
i kommunal
kommunal
2.1
Kommuneplanens
2.2
Kommuneplanens
samfunnsdel
arealdel
føringer
3.2
Nasjonal transportplan
3.3
Regional planstrategi
3.4
Interkommunalt
Utdanning
Næring
4.4
Folkehelse
4.5
Kommunen
2015-2027
2014-2026
og regional
for Hedmark
samarbeid
Befolkningsutvikling
4.3
..............................................................
.. 5
__5
__5
._ 7
.................................................................................
samferdselsplan
.................
.........................................
.......................................................................................
...................................................................................................
..................................................................................................
....................................................................................................
og levekår ..........................................................................................................
som organisasjon
.. 4
..........................................................................
...................................................................................................
og kompetanse
__3
.. 3
.. 7
............................................................................................................
og arbeidsplasser
.. 3
..........................................................................
........................................................................................................
og utfordringer
4.2
2013-2015
...............................................
...................................................................................................................
forventninger
utviklingstrekk
i planhierarkiet
............................................................................................................
Nasjonale
4.1
planstrategi
- status og erfaringer
3.1
4
..........................................................................................
og plassering
planverk ............................................................................................................
kommuneplan
Overordnede
.......................................................................................
planstrategi
Kommuneplaner
Gjeldende
3
.............................................................................................
...................................................................................................................
_. 7
.. 8
.. 8
..
8
.. 8
._9
.. 10
_. 10
.. 13
.. 14
_. 16
_. 17
4.5.1
Forvaltning
4.5.2
Tjenesteprodusent
......................................................................................................
.. 18
4.5.3
Myndighetsutøver
.......................................................................................................
.. 18
4.5.4
Samfunnsutvikler
4.5.5
Arbeidsgiver
4.6
.........................................................................................................
.. 17
._ 18
.................................................................................................................
_. 18
Klima og miljø ......................................................................................................................
._ 19
4.6.1
Energi og klima ............................................................................................................
__19
4.6.2
Grønt skifte ..................................................................................................................
.. 20
4.6.3
Naturverdier
._21
4.7
Langsiktig
Vurdering
5.1
6
planstrategi?
1.3
2
5
......................................................................................................................................
og kulturarv
............................................................................................
arealbruk .............................................................................................................
av planbehovet
Bostedsattraktivitet
...........................................................................................................
.............................................................................................................
._22
5.2
Bedrifts-
Folkehelse ............................................................................................................................
_. 23
5.4
Kommunal
._ 24
5.5
Klima og miljø ......................................................................................................................
5.6
Kommuneplanens
samfunnsdel
5.7
Kommuneplanens
arealdel ..................................................................................................
5.8
Hvordan
tjenesteyting
arbeide
...........................................................................................
_. 22
5.3
Prioritering
og besøksattraktivitet
._ 21
.....................................................................................................
..........................................................................................
med planoppgaver
av planoppgaver
..................................................................................
.......................................................................................................
2
._ 23
_. 24
._ 24
__24
_. 25
__26
,,§
Kravet om utarbeidelse
behandling
av kommunal
planstrategi
er nedfelt
i Lov om planlegging
og byggesaks-
§ 10-1. Her heter det:
Kommunestyret
konstituering,
drøfting
skal minst én gang i hver valgperlode,
utarbeide
av kommunens
og vedta en kommunal
planstrategi.
strategiske
til samfunnsutvikling,
arealbruk,
miljøutfordringer,
p/anbehov
i valgperioden.
Kommunen
regionale
allmenn
organer
valg knyttet
sektorenes
skal i arbeidet
debatt
og senest innen ett år etter
virksomhet
med kommunal
og nabokommuner.
som grunnlagfor
og en vurdering
planstrategi
Kommunen
behandlingen.
Planstrategien
innhente
bør omfatte
herunder
en
langsiktig
av kommunens
synspunkterfra
statlige
og
bør også legge opp til bred medvirkning
Forslag til vedtak i kommunestyret
og
skal
gjøres offentlig minst 30 dagerfør kommunestyrets behandling.
Ved behandlingen
skal kommunestyret
denne skal revideres,
herunder
ta stilling
valgperioden,
Utarbeiding
oppstart
og behandling
ble innført
27.6.2013.
_.
fr»:~ r
Planstrategíen
planer
av kommunal
i ;:=;,»
:fl 1
enkelte
11.
av 2009 og Rendalen kommune
kommunen
hvordan
etter tidligere
som tidligere
..:!
,»
-
kan slås sammen med og være del av
vedtok
av nytt kommunestyre
og gjelder
av §
en drøfting
o
utfordringene
plan- og bygningslov
lå i kommuneplanens
m,
i fire år.
plan-
skal møtes i lokalsamfunnet
tar kommunal
samfunnsdel,
planstrategi
Samtidig
som
r«,,—»_—.;p_3:. .wp
10-1skal kommunal
av kommunens
langsiktig
sin første
har og antas å få i perioden, samt hvilket
også gir andre føringer.
Som det framgår
i
za I:33‘?
A*
nivå beskrive
med planregimet
av de funksjonene
planstrategien
kan
utløser.
skal på overordnet
Sammenlignet
Kommunestyret
arbeid med nye arealplaner
jf. kapittel
skal vedtas innen ett år etter konstituering
behov disse utfordringene
eller deler av
eller oppheves.
planstrategi
med plan~ og bygningsloven
Den skal belyse hvilke hovedutfordringer
Strategien
bør revideres
med kommuneplanen,
kommuneplan
uten endringer.
til om det er behov for å igangsette
av arbeidet
Planstrategi
til om gjeldende
eller om planen skal videreføres
eller om gjeldende
planstrategi
ta stilling
planstrategi
strategiske
omfatte:
valg knyttet
til samfunnsutvikling,
arealbruk
o
miljøutfordringer
o
sektorenes
o
en vurdering
virksomhet
av kommunens
planbehov
3
i valgperioden
herunder
over
i
Arbeidet
med planstrategien
utarbeides
samtidig.
planprogram
kan samordnes
parallelt
Planstrategien
,‘:
,'»,“,r\,.,‘.:.—‘ .1\,“Vi.
med .revidering av kommuneplanen
med eller som en del av planstrategien,
legger ikke opp til revidering
ved at det
som sendes på høring
av verken samfunnsdelen
eller arealdelen
i
denne perioden.
Den kommunale planstrategien skal ha en overordnet rolle i forhold til all kommunal planlegging.
Planstrategiens
avklarer
beskrivelse
også hvilket
av utfordringer
planbehov
Følgende figur illustrerer
og muligheter
og hvilke prioriteringer
planhierarkiet
legger rammene
for øvrig planlegging
en gjør på planområdet
og
i valgperioden.
(fra veileder T-14761):
Kommunal
planmafegi
ejpamaiismssaaamamsa
FL‘-.'Z.i.»."=‘:"-3
LIL-LE?«;::'33
m
m
ii
i;
{W
n
,l;,X,1Vlj'f!
r'.,‘
'rI1'J
CI:
‘V]‘_-_
.L
iii .";.‘<._
EH‘-I11
L‘:
fr:
Handlihgsfillell
imedl
Årsbudsjett
,
økonomiplan
.-r_f -mm, w
Årsmelding
Emgnskap
Teirtial-
Årbed W Ea;
og
rapporter
Tema og sektorrfag
«f
Planstrategien
rammer
spinner
:iii
.gr
:5
Inf
31
~ A
,..`
er altså ikke en egen plantype,
og hvilke behov det er for planlegging.
holde oversikt
over kommunens
1 Miljøverndepartementets
2 Fra MD's veileder
veileder
«Kommunal
planverk
T-1476
men et hjelpemiddel
Den er også et nyttig
og se planene
«Planlegging
planstrategi»
for kommunen
etter
verktøy for å gå gjennom
i en større sammenheng.
Plan- og bygningsloven»
T-1494 utgitt
4
til å fastlegge
desember
2011.
utgitt
2009
og
—
Hvilke utfordringer
-
Hvilke mål skal Rendalen
står Rendalssamfunnet
-
Hvordan
skal vi nå disse målene?
-
Hvordan
skape engasjement,
-
Hvordan
samarbeide
kommune
overfor,
og hvordan
kan vi best møte disse?
ha?
deltakelse
og debatt
med andre kommuner
om lokale samfunnsspørsmål?
og myndigheter
for å løse oppgavene?
i
t 4
.i i :wiipigjjiiyr m :fra li
Det ble lagt opp til revidering
planstrategiperiode.
i
av mange eksisterende
Spesielt utarbeidingen
prosess og flere av de planlagte
Erfaringene
oppdatert
fra perioden
samfunnsdel
innarbeides
planene
li «iat iilal =5;-rm’;i
.ii
revideringene
og nye planene
av planarbeid
ligger det nå nye føringer
J‘z»
planer og utarbeiding
av ny kommuneplanens
tilsier at omfanget
ved revideringer.
'1 ri 'i i
J' if j
av flere nye i forrige
samfunnsdel
måtte
utsettes til neste periode.
må justeres
ned i denne
for resten av kommunens
Det jobbes videre med å systematisere
var en omfattende
perioden.
planverk
kommunens
Med en
som må
planverk
og få
inn på riktig nivå i planhierarkiet.
Kommunen
har mange planer, ref. planhierarkiet,
de skal sette
politikk
økonomiplan.
i system,
og så ut i praksis
Figur 2 på forrige
et gjennomgående
og disse utarbeides
gjennom
ulike
side som viste kommunens
plansystem
fra overordnet
strategi
tiltak,
etterulikt
gjennom
planverk
lovverk.
Felles er at
Virksomhetsplan
og sammenhengene,
til detaljplaner
og ressursbruk
og
at dette er
gjennom
midler
i økonomiplanen.
Kommuneplan
er kommunens
Kommuneplanen
planer.
øverste
styringsverktøy,
kan ved behov detaljeres
Kommuneplanens
kommuneplanens
samfunnsdel
samfunnsdel
basert på visjon og verdier.
Samfunnsdelen
Kommuneplanens
samfunnsdel
revideres
til langsiktige
Planen omfatter
som organisasjon.
av en arealdel og en samfunnsdel,
i form av kommunedelplaner,
og arealdel
tar stilling
og består
i samsvar med vedtatt
utfordringer
både kommunesamfunnet
skal være overordnet
ble sist vedtatt
tema- og/eller
grunnlag
i kommunestyret
regulerings-
planstrategi.
og vedtar mål og strategier
som helhet og kommunen
for de ulike virksomhetenes
23.9.2015, sak 52/15,
planer.
og bygger på
attraktivitetsmodellen.
Kommuneplanens
skal legges
arealdel
til grunn
bestemmelser
vern av arealer.
for
for hvilke
er en arealplan
arealdelen.
nye tiltak
Kommuneplanens
Arealdelen
for hele kommunen.
skal angi
som kan iverksettes
arealdel
omfatter
5
Mål og strategier fra samfunnsdelen
hovedtrekkene
i arealdisponeringen
og gi
og areal som kan tas i bruk. Den angir bruk og
planbeskrivelse,
plankart og bestemmelser.
område.
geografisk
avgrenset
til bruiker, eier og
og den skal gi informasjon
i barnehagen,
for de som jobber
et verktøy
Planen er
eks.vis for Rendalen barnehage.
tiltak,
konkrete
gjennom
virksomhet
løpende
kommunens
for
er et styringsverktøy
Virksomhetsplanen
for virksomheten.
hovedmål
for å nå kommuneplanens
de fire neste budsjettårene
vil prioritere
er en plan som skal vise hva kommunen
Virksomhetsplaner
status som kommuneplanen.
har samme juridiske
Kommunedelplaner
i et
arealbruken
eller konkretisere
samfunnsdel,
i kommuneplanens
følge opp mål og strategier
skal
Kommunedelplaner
for enten areal eller temaområder.
kan utarbeides
Kommunedelplaner
samarbeidspartnere.
og omfatter
for årsbudsjett
av midlene
redegjørelse
for kommunens
både
utarbeides
av kommunen
fram av kommuneplanens
for å gi områdevise
område,
Hvor
og det er behov
til konkrete
som utarbeides
etter annet lovverk
er planer
være planer
som er pålagt ved lov eller forskrift,
eller planer som omhandler
Disse planene
viktige
av kommuneplanens
lntegreringsplan
reguleringsplan
for et begrenset
er et eksempel
enn plan- og bygningsloven.
planer som er viktige
virksomhets-oyergripende
kan., når det er ønskelig, utarbeides
i oppfølgingen
med tiltak.
overordnede
utbyggings-prosjekter.
Temaplaner
virksomheter
er en detaljert
som brukes
reguleringsplan
for å fastsette
og kan
går normalt
reguleringsplan,
er en kommunal
Områderegulering
av arealbruken,
i planleggingen
samfunnsdel,
med konkretisering
på en slik temaplan
samfunnsplan.
6
Dette kan
av de enkelte
temaer.
som kommunedelplaner.
et
av arealer og fysiske
eller detaljregulering,
det skal utarbeides
som bygges ut. Detaljregulering
og er ofte knyttet
Planene består av en planbeskrivelse,
som enten områderegulering
og av private.
arealdel.
avklaringer
i områder
strukturer
kan utformes
Reguleringsplan
omgivelser.
område.
mål og tiltak.
på prioriterte
som angir bruk, vern og utforming
bestemmelser
med tilhørende
arealplankart
for et avgrenset
og
Tiltakene
er rådmannens
Årsmeldingen
det siste året, og skal rapportere
virksomhet
er en arealplan
Reguleringsplaner
i regnskap og årsmelding.
rapporteres
anvendelsen
og konkretiserer
av disse i budsjettåret.
og anvendelsen
midler
for kommunens
plan
i en bindende
revideres årlig, og danner
følger opp økonomiplanen
Årsbudsjeftet
og årsmelding.
og
plan for investeringer
langsiktige
Økonomiplanen
minst de fire neste budsjettår.
budsjett,
grunnlag
denne
og er kommunens
i kommuneloven
er hjemlet
Økonomiplanen
Temaplaner
er ofte
av mål og oppfølging
under kommuneplanens
J.
g
Kommuneplanens
kommunens
samfunnsdel
administrasjon
økonomiplanen
skal være retningsgivende
og legger føringer
og årsbudsjettet
Kommuneplanens
~_ w. -5
j>.':‘;§;:~_jI-
for arbeidet
skal speile det som er trukket
samfunnsdel
2015-2027
både i de politiske
for resten av kommunens
ble vedtatt
planverk.
organ og
Mål og tiltak i
opp som mål i kommuneplanen.
i Kommunestyret
23.9.2015.
Den har følgende
visjon for kommunen:
/S f f;
Med røtter fra fortiden
og vilje til vekst for framtiden.
. If/'6 1)/ ff/3
Raushet, engasjement
.
i»
og åpenhet.
i~`,l\
' 'iif.i`i`f=.
-
Vi skal være en attraktiv
kommune
-
Vi skal ta vare på og videreutvikle
-
Vi skal aktivt jobbe
—
Vi skal vise vilje til nytenking
for bosetting
og næringsliv.
natur- og kulturverdiene
for å bedre og utvikle
på en bærekraftig
samhandlingskulturen
måte.
i Rendalssamfunnet,
og bli bedre på å heie fram de som satser aktivt
innen
ulike næringer.
Samfunnsdelen
folkemøter,
er utarbeidet
gjestebud
gjennom
og ordinær
opp etter attraktivitetsmodellen
kategoriene
bosteds-,
omfattende
høring.
medvirkningsprosesser
Mange gode innspill
utarbeidet
med både temamøter,
er innarbeidet
av Telemarksforskning.
Tiltakene
i planen, som er bygd
i planen er organisert
besøks- og bedriftsattraktivitet.
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 ble sist vedtatt i Kommunestyret 2652014
ryddet
opp i en del uklarheteríog
omfattende
natur-
deler av planen
som ikke fungerte
Revideringen
i praksis, etter en mer
revidering i 2005-2010. Samtidig ble alle områder for spredt bebyggelse i landbruks-,
og friluftsområder
samsvarer
i
gått gjennom
med hvor bebyggelsen
er ikke gitt spesielle
føringer
og nye formålsgrenser
er. Samfunnsdelen
i samfunnsdelen
satt for disse områdene
som bedre
skal også legge føringer for arealdelen,
som utløser
perioden.
7
behov for revidering
av arealdelen
men det
i denne
g i \-.5.-_a~,~
‘.'\
Regjeringen
i;
skal hvert fjerde
kommunal
planlegging,
år utarbeide
som sist ble vedtatt
for hva slags hensyn fylkeskommunene
gjennomført
-
nasjonal politikk.
Gode og effektive
-
f
Målrettet
o
Økt bruk av IKT i planleggingen
o
Aktiv forvaltning
o
Fremtidsrettet
og sikkert
av natur-
hovedtema:
og kulturminneverdier
næringsutvikling,
innovasjon
o
Et fremtidsrettet
o
Levende by- og tettstedssentre
o
Helse og trivsel
bolig-, areal- og transportplanlegging
og miljøvennlig
«l &;‘;-.'\.}'.L"
transportsystem
l C:{*_.-'.3v‘Né:‘. ‘TE-.‘.=“:<!;";‘= (ÃlSÉÉiIÃjF-lflll
(NTP) er en stortingsmelding
Transportplanen
ble vedtatt
og er nå under arbeid.
og kompetanse
by- og tettstedsområder
Samordnet
2009. NTP 2014-2023
der regjeringen
har en planperiode
i Stortinget
Hovedstrategien
presenterer
sin strategi
for
på 10 år, men revideres hvert fjerde år, sist i
i 2013 og NTP 2018-2029
for distriktene
i gjeldende
var på høring sommeren
NTP er at godstransporter
2016
over
må gå med tog og skip så langt det er mulig. I ny NTP legges det også mer vekt på
løsninger
og ny teknologi.
Regional samferdselsplan
(RSP) 2012-2021
fylkesvegnettet,
og togtilbud
jernbane
også bredbånd.
trafikksikkerhet.
I distriktene
fast dekke
handlingsprogram
for elektrifisering
18.9.2013.
2016-2020
til høring.
innspill
en regional
og utfordringer.
I november
juni 2012. Planen omfatter
og øvrig kollektivtrafikk
er det viktig å utvikle
for fylkesveger,
Hedmark»
ble vedtatt
Planens fokusområder
og jobbe
Det skal også utarbeides
utviklingstrekk
for å få
samfunn
o
transportpolitikken.
øke andelen
legger føringer
bør legge vekt på i sin planlegging
og bedre samarbeid
og klimavennlige
Nasjonal transportplan
men nevner
og
areal- og samfunnsutvikling
Et klimavennlig
klimavennlige
De nasjonale forventningene
til regional
planlegging
o
lange avstander
forventninger
planprosesser
o
fiiflåy;
med nasjonale
Her er det lagt vekt på følgende
Enklere regelverk
Attraktive
l
12.6.2015.
og kommunene
o
Bærekraftig
-
et dokument
er tilgjengelighet,
kollektivtilbudet,
av Røros-
bosetting,
vedtok
2015 la fylkeskommunen
8
næringsliv,
miljø og
RSP skal følges
opp
i
for Hedmark Trafikk FKF.
der det skal redegjøres
i Hedmark
via Hedmark Trafikk FKF,
spesielt mellom regionsentra,
og Solørbanen.
til NTP og tiltaksplan
planstrategi,
Fylkestinget
organisert
riks- og
«Regional
for viktige regionale
Planstrategi 2012-2015
ut forslag til ny planstrategi
for
for perioden
Høringsforslaget
legger opp til fire hovedsatsingsområder:
Overordnet
ambisjon:
og utvikling
av samarbeids-,
1.
Økt verdiskaping
Ledende
nasjonal
posisjon í det grønne skiftet,
med utvikling
av bioøkonomi
vekst- og endringskultur
og livskvalitet
2.
En befolkning
3.
Levende byer og bygdesentre
4.
En velfungerende
basert på lokale natur- og kulturressurser
med høy kompetanse
og et konkurransekraftig
som motorer
infrastruktur
i regionenes
arbeids- og næringsliv
utvikling
som binder steder, mennesker
og virksomheter
sammen
Fylkeskommunene har sammen med kommunene og andre aktører hovedansvaret for regional
utvikling.
Rollene omfatter
l Strategisk
både myndighetsutøvelse,
plan for Fjellregionen
(i skrivende
å leve», mens overordnet
målsetting
utgangspunkti
fortrinn».
regionens
Hovedinnsatsområder
Kommunikasjon
fortrinn,
ledige jobber,
Det må legges ytterligere
stund på høring) er visjonen
er å «Styrke regionens
er kommunikasjon,
er bindeleddet
tjenesteproduksjon
mellom
næringsutvikling,
innsatsområdene
ledige hus, attraksjoner
vekt på regionalt
attraktivitet
9
«Rom for å Skape _ tid tn
og verdiskapingsevne
kompetanseutvikling
regionens
på en synlig og tiltrekkende
innen både samfunns-
med
og infrastruktur.
og skal brukes for å profilere
og arrangementer
samarbeid
og samfunnsutvikling.
måte.
og næringsutvikling.
Folketallet
i Norge økerjevnlig,
Pr 1.l.2016
var vi 1881 rendøler,
Øker gjør at Rendalens
relative
At også nabokommuner
I samme
mens Rendalen har hatt betydelig
363 færre enn ved inngangen
andel av landets
befolkning
befolkníngsnedgang
over flere år.
til år 2000. At ínnbyggertallet
i Norge
synker raskere enn innbyggertallet
tilsier.
har nedgang gjør det enda mer utfordrende.
lS-årsperiode
ble det kun født 242 barn. Historisk
Fødselsunderskuddet
bunnivå
ble
2013,med kun fem fødsler.
(antall fødte minus døde) i Rendalen siden årtusenskiftet
befolkningsnedgangen.
Statistisk
en befolkningsnedgangi
Sentralbyrå
angir í framskrevet
Rendalen på 108 personer.
men også i overskuelig
framtid
forventes
er 373, som tilsvarer
prognose (MMMM)
for 2016-2027
De siste tre årene harfødgelgtellene
at vi vil være avhengig
av økt tilflytting
steget jm,
for å opprettholde
dagens innbyggertall.
Q500
’:......-_.-
....—.—.._.....,.-.....,
-....,.. --.._~.-.—_.—
.-.M
«_ »
-—‘-7-
Ãff. _. fÅ-Åf. W... f 60
aEFolketail
I
'
I
V
__
-
`_
Fødte å
-
i
i
li 40
i 'i y `
i 30
1000 =-~--~--~~~~~~-----~~- -~~~-~-~»------------~
~~-~-~-----------
—————— «i
'
l 20i
500
:W._.............
.-. f ._ v_._.___.-..
mm.
.-.WM
_..
. _.
- ..-
;
f
._~. w_—_.——.~__.__.,..._.___.__.._‘__,_}
l
l
i 10 I
í
O
l—],
:\
2000
._'.,
,,;,,i_,’,_‘,W._/
2005_
ffíi?
"51’ E? if:
I gjennomsnitt
flytter
J?
i.
2010
0;; û
I
‘,
y., ‘...,..,.‘_I,,;
2015
,.,._
.l,-V
2020
_.
2025
.
V.‘
ä.
2030
,
(MI
___I_ _
2035
__ i,
O
2040
5:27‘
årlig ca. 20 personer
hit fra andre land. lnnvandringen
til Rendalen fra et annet sted i Norge, mens 14-15 kommer
går i bølger, med bunnivå
på 4 personer
i 2007og en foreløpig
topp
på 32 kun to år senere. De siste par årene har antall innvandrere til Rendalen steget noe igjen og det
samme har innenlandsk
At flere velger å flytte
attraktivitet,
tilflytting.
til Rendalen
i en periode
altså at flere velger å bosette
av boligpolitiske
vi mister
mange arbeidsplasser,
seg i Rendalen. Årsakene
hensyn.
10
tyder på økt bosteds-
bør forsøkeg avdekket,
Spesiek
I
l
Rendalens
utviklingen
“2400
I:23OO
i folkemengde
—~— ~T—
-~-~ -—»~ ~
/
__
.
..
2002
É 2003
_ -
g
.\.
i
Folkemengde
V-
.,__.‘,__
2008
2009
Utflyttinger
_í______`
_,__ _-____,____
nedenfor.
14o
'
120’
_
,__>.__
i
-—
——-»—.......-_—.-__...,.j,...,
200711,
§1900
¢fl_.__mN;;;HmDflM“"%eIm
'
fremstilt
"
.__,
_
2004
2005
-2006
er grafiske
’
1 2001
72200
siden årtusenskiftet
-~
2000
‘
'
i2000
f
og flytting
0__1_,
_m-
121_”__ 4O_
E
'
_,______,__
______,___,__, ______
____, _ __,___________
....______
____,__V,
_‘__,_‘_V_________
2010
2011
.M
_ ~
.—‘.
0
2012
"
~?-—~'T—-—
-20!
2013 ‘W
2014
..q..:......,.,. ..,..,1».....*.,‘.._ -w..,.w. w..—,.~.~»-.—.—_.~.
- —.,—.—.-~—»—».
-~ -«......._,.... ._.._._.._,‘.._-.,..._ _40
2015
1
11700
---;~———-—
~«
\
l
\.
1600 ~Ej~—-W-$1500
.~._..=n.
.“..,-.....,....«
i]
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 20 4 2015 2016
i,
0;-
2015
2017
e».
Ll;-,~—
i
.-
:
f»
‘“"‘
r»
qs.
.,.,:«mi:w~:‘
2018
2019'
w
í 1400 ,
2020
f 2021
i 2022
f2023
~ O-Sår
i 1000; -v-
0
Q 2024~~
»-~-
Sflsår
i
16-65 år
*}—--~
600
LJ,
-—
67 år-l-
_;_>.;‘V
._
._ .._
“l
f
.,
H
r
--»
í
í
_
_ 400§-1
1
O
-»~-wu~ .
i
-
3 2025
' 2027
.
§ 200 Ã`
A “‘;;
.
1 2" ‘T ~
»-~r f~fl -
' 2025
(\
800
~f~-- `~~t~e~
0 ;i*"””'i"fi0ññ
l
i
“"*= a+=~~*«»e~~»,.f;.
_—
*
2
1....
,
.
_ Vii
...x
.
_
._‘..
.i
_.
I
, _,
.
,.
_.
i
_4.V, FH_,V,
.754,/,»
,, V‘
_,‘1“-
Ser vi på utviklingen i befolkningssammensetning
sin prognose
samtidig
færre
som
(MMMM)
stadig
barn/unge,
og indirekte
til grunn for utviklingen
flere
av oss vil være
men flere pensjonister
ringvirkninger
gjennom
over
~:
VF"-’
\lg“
siden år 2000og legger Statistisk sentralbyrå (SSB)
framover,
vil antall
67 år. Blir vi færre
rendøler i yrkesaktiv
innbyggere,
som lever lengre enn landssnittet,
hele Rendalssamfunnet,
ll
bl.a. kommunen
færre
alder synke,
som jobber
og
gir det både direkte
som organisasjon
og
l
tjenesteleverandør.
Det fremtidige
tjenestetilbudet
må tilpasses endrede
krav, behov og kommunale
inntekter.
For å opprettholde
Økt tilflytting.
tilflytting,
innbyggertallet
lnnflyttingen
må fødselsunderskudd
må skje både gjennom
og ikke minst vesentlig
skapes et betydelig
gjennom
for Rendalen
kommune
skal snu.
Relevante
faktorene
arbeidsplasser,
som vektlegges
innbyggertallet
og oppnådd
flere til å bli boende
Med
flere
hytteeiere
det interessant
besøkende
Årsakene
i kommunen
er hovedutfordringen
med øvrige nabokommuner.
og gode/trygge
innfris for at utviklingen
oppvekstvilkår
ligger
er fortsatt
Neste steg blir å få
bør avdekkes.
det også store
muligheter
i å utvikle
på hytta, kanskje også leie den ut i perioder,
på omdømme,
Klarer vi å oppnå attraktivitet,
de
De siste årene har vi klart å stabilisere
noe som er veldig gledelig.
å legge igjen mer penger her. Økt tilfredshet
øke gründerviljen
Det må
Det må skje både
for næringslive-t
til hhv. inn- og utflytting
å være oftere/lengre
innenlands
blant fastboende,
tilbud
og som gjør
hytteeiere
og andre
som igjen kan føre til at flere viser interesse
bremse utflyttingen,
Øke besØksgraden
og skape flere arbeidsplasser,
og tilflyttingen,
er det all mulig grunn til å se
på framtida.
Framtiden
vil kreve en sterkere
ikke-vestlige
mellom
økt bostedsattraktivitet,
enn fastboende
se og gripe muligheter,
optimistisk
botilbud
og
innsats for å skaffe og skape nye arbeids-
ved valg av bostedsregion.
vil også ha positiv innvirkning
for Rendalen.
dette
sterkest
rendøler),
fraflytting
av asylsøkere.
å bo på landet, må flyttemotivene
attraktive
i kommunen.
som gjør det attraktiv
og proaktiv
isin helhet, sammen
Til tross for at det har blitt mer populært
(tidligere
og økt bosetting
og å skape utviklingsmuligheter
og Fjellregionen
med redusert
innen arbeidsmarkedsregionen.
av dagens bedrifter
Befolkningsutvikling
tilbakeflytting
økt arbeidsinnvandring
antall nye arbeidsplasser
videreutvikling
plasser.
kompenseres
og mer koordinert
innvandrere.
innvandrergruppene
Innvandrere
innsats for å integrere
er ikke en ensartet
og innad i de ulike gruppene.
ikke ensbetydende med flyktning/asylsøker-tilstrømming.
og mulighet
til selv å bestemme
Rendalen
har vedtak
betydelig
styrket
bosetting
på bosetting
av personer
av flyktninger
og profesjonalisert
gruppe.
Innvandring,
innvandrere,
især gjelder
Det er store forskjeller
og dermed
integrering,
er
Men vi må fokusere på kommunens rolle
med avklarte
også de kommende
asylsøknader/oppholdstillatelse.
år. lvlottakssystemet
er
siden høsten 2015 da vi fikk de store flyktningestrømmene
inn til
landet og også til Rendalen. At dette nå pr. oktober 2016 er betydelig endret behøver ikke å bety at vi
ikke kan få en lignende
situasjon
igjen.
12
4.2
Utdanning
og kompetanse
I-l
Utdanningsnivået i Rendalen kommune er relativt lavt, både sammenlignet med resten av NordØsterdalen
og Norge totalt
C)
C?
sett.
60
L..
.n
r.
E
40
.A _
“fllvy-fir
i
30
:_.-...;.;>.,
lGrunnskole
I" Videregående
-- Høyskole/universitet
:.
.lf
;#-‘‘;-~'t<-F
Tolga
Tynset
Alvdal
Folldal
Os
Rendalen
Hedmark
Hele
landet
Figur 6 Utdanningsnivå
sammenlignet
Hvis vi ser på fordelingen
67 % har videregående
Østerdalen
nabokommuner,
fylket
og hele landet
for 2015 ser vi at 33 % av befolkningen
eller høyere utdanning.
har vi en høyere
gjennomsnittsalder3.
med
med andre kommuner
denne statistikken
til kommunen
09429)
har kun grunnskoleutdanning,
andel som kun har grunnskoleutdanning,
Når vi sammenholder
er stort behov for tilflyttíng
Sammenlignet
i 2015 (SSB-tabell
har en høyere
.-.a
ger vi at det
med utdanning.
60
50
.
;'»:=.‘
Frigg”
-
40
_
H‘
`
A'
'may-JF
..
v'
-. ::,.p.......-__"'
- 'gr
.f
'-:-'=-5~‘r:.‘
--.-e.—.:!-
--~e~,—:u.>3e:m,- «~1:.;::x3_u-‘x
i
I
'
'
v-l“:'I\-.F._,_‘(/_?£
zcdvulcnus-,—‘_—'
"'—CI-naancngp
__.
‘_/_)_ _
20
-
.
»'-"'
_ __
10
(H
_»._>
30
-
...
f -'~:1
'
0
2000
2005
2010
2015
---—-Grunnskole
r-s-at-2‘/ideregéende
-'
Høyskole/universitet
- —-
«r «- «- Hele landet
-
Hele landet
Hele landet
Figur 7 Utdanningsnivå
3 Kompetanse
i Rendalen
i R¢rosregionen
sammenlignet
2014/15
med
hele landet
figur side 14, hentet
13
i 2000,
2005,
2010
og 2015 (SSB-tabell
fra www.f'ellregionen,no_
~,--.-.-«1~..,
i Nord-
men Rendalen
med nedgangen i folketall,
av unge mennesker
mens
09429)
i
{~
C _,
E
.-.
.
.
_
45
30 _
ii -o
g
-1-5
i
~
»
1: 25 —-
..> __‘
' ‘
__
_:
_
1
5
_
r :I
i
T;
I
W
fÃmot
ii "
A
_
--
--~—~
l
å
i
'
_.___
i”
å 10 l
i
i
i Hamar
'*-17-",~—-—,_,:
_____
i
Hedmark
..»~::E——~...-.._
_.-__T:___
å
e
_
j ""'-"‘-‘:-—_: ess;
j
hele landet
i
_
:5
E
i
--
e 35 —
å
.
O‘.
:‘7$—._~\\_ i?
7‘
i
1
Rendalen
I
j
-.___\__
Tynset
l
5
kommuneheisa
at disse tallene
må bemerkes
[email protected]:'~ei»
iii-El,
ii
er
R m»
ringe
` mm“
med Hedmark fylke og
skole noe høyere sammenlignet
28 %i Rendalen og den har økt noe de siste årene, Det
var denne andelen
I 2012-2014
hele landet.
12 wii
if
‘~:’<:‘;‘m:z*‘
statistikkoank
i videregående
er frafallsandelen
l Rendalen
"‘fir‘~*‘z:
mv"
"
:’ 4 '
l
2012-2014
2010-2012
2008-2010
2006-2008
I
a .
`.
_
.
a
.
0
også inkluderer
elever som har gjort omvalg i løpet av skoleperioden.
Rendalen har ikke videregående skole innenfor kommunen. Det kan føre til at flere gjør omvalg, som
en høyere frafallsprosent.
kan forklare
viser at halvparten
statistikk
har kommunen
større arbeidsplassreduksjon
enn Rendalen“.
har hatt flest arbeidsplasser
ut av kommunen.
varer og tjenester
Arstan
Antall
innbyggere
innenfor
Landbruket
med bosted
Arbeidsplasser
Rendalen
i Rendalen
;‘;r>‘:‘f
““rw:~:’»H;”:niWL av ‘W’
“ Fylkesstatistikk
for Hedmark
r',r:>":::
f'
i heie
tilbakegang.
Antall nyetableringer
i Rendalen
Kun et fåtall bedrifter
og noen få private virksomheter
er unntak.
2011
2012
2013
2014
2015
2015 5 sim år
1 974
1 959
1 910
1 883
1 885
1 881
-93
-15
-49
-27
2
.4
-93
990
966
957
940
918
353
-132
758
734
741
734
699
519
-139
-232
-216
-206
-219
-239
—232
Netto innpendling
og internasjonal
vekstnæringene.
er høyest i fylket.
Befolkningsendring
Sysselsatte
som er i nasjonal
innen næringer
enkeltpersonforetak
lav og andelen
fylke har kun Engerdal hatt
og mangel på arbeidsplasser
Store reiseavstander
har vi i svært liten grad klart å skape jobber
er fortsatt
I Hedmark
ekstra utfordrende.
gjør situasjonen
arbeidsmarkedsområdet,
for et steds videre utvikling.
er grunnpilaren
i antall arbeidsplasser.
har i flere år hatt nedgang
Fjellregionen
leverer
så
imidlertid
ytelser
Det vil videre arbeides
i fylket.
enn snittet
og innen dagpendleravstand
Arbeidsplasserikommunen
Samtidig
offentlige
av langvarige
av disse igjen blir avhengig
de senere år høyere grunnskolepoeng
for læring på flere nivå.
med kultur
Rendalen
at så mange faller ut, ettersom
bekymringsfullt
Det er likevel
':5*;r“
\"-“E3?“talgzeli 5132?? CF.‘1‘
2015, Migjfjfitgygijggigrg
14
_7
110
105
_]
_._>::L‘—_- ‘.V—.',>/,‘
'm’r<“-:.\;'~‘\ li Q K.g
95
~_
100,7
oooz
i`**
90
_`
_
Looz}
. aat
. \‘k
85
zoozg
80
75
Hedmark
Offentlig
70
Hedmark
Privat
£0025
72,8
vooz
L-.
_
6:»
—
I
Rendalen
"<663
9003
Rendalen Privat
' >
60
Offentlig
r
9008
10035
'\..
9003.
Dersom
som
Rendalen siden årtusensklftet
Norge
derimot
totalt,
ville
det vært
sunket, hvorav
Annenhver
hadde hatt samme prosentvise
flere
18 % nedgang
arbeidsplass
plass innen fiske, jord-
252
arbeidsplasser
i Rendalen
siden 2010. Nedgangen
innen industri
og håndverk
økning i antall arbeidsplasser
i dag. Antall
i privat
har blitt borte
arbeidsplasser
6005
oiozf
sektor er hele 27 % i perioden.
på kun 5 år og hver fjerde arbeids-
Ltozf
og skogbruk.
it.
Næring
2010
2011
2012
2013
2014
195
193
198
202
186
69
56
49
53
Helse- og sosialtjenester
Off. administrasjon
37
37
42
Undervisning
48
53
50
280
283
290
320
295
156
155
160
163
188
177
166
158
123
95
117
113
110
107
98
Sum offentlig
sektor
2015 Andel Endring Prosent
132 29 %
-13
-7 %
45
7 %
8
22 %
44
7 %
-4
-8 %
271 44 %
-9
-3 %
Sum privat sektor
478
451
451
149
88
85
9
17
348
SUM total
758
734
741
9
Varehandel,
Industri
hotell/rest.,
mm.
og håndverk
Fiske, jord- og skogbruk
Personlig
tjenesteyting
ll
13
ikke oppgitt
al..1'~.f“=<==©g_
fra.
Av kun 619 gjenværende
:-,,M
‘:,.__,
mg,‘
arbeidsplasser
hotell og restaurant
.r/
står nå offentlig
my.
-4%
-so %
f -27%
-31 %
1 %
3 %
2
13 %
56 %
-130
-27 %
100 %
-139
-18 %
-139
as 07979;
sektor for 44% (landssnitt 34%). Det er mye,
arbeidsplasser og nesten ikke statlige. l privat sektor utgjør
24 % av antall arbeidsplasser.
næringer
24 %
_
14% 'i å
14%
-80%
-24
siden Rendalen ikke har fylkeskommunale
og øvrige landbruksbaserte
11
12
15
Endring i perioden
Varehandel,
`
har
Verdiskapingen
er god, og står for 24 % av samlet
15
i Rendalslandbruket
årligverdi5kapning_
x
zioz'
etozz
t7LOZ}
SLOZ
Økt investeringsvilje
I videreutviklingen
og positiv
utvikling
av eksisterende
i flere eksisterende
bedrifter
produktområder
som kan føre til koblinger
Privat næringsliv
i Rendalen
de største virksomhetene
lnnen kommunens
utvikling.
er preget
det gode arbeidet
den enkelte
bransje og bedrift,
være en naturlig
pensjonerer
fra
og lokalsamfunnsutvikler
Planlegging
personlig
av generasjonsskifte
med overgangen
selskap
å legge til rette for at bedriften
er tilgjengelig,
i tett og konstruktivt
kompetanseheving,
plasser for personlig
motivasjon,
som bidrar til mer robuste
Et flertall
behov og virkemidler
en lærling, kompanjong,
og
vil variere
behov og mulighetsrom
i
vil
antas å være
til å ansette
at bedrifter
av
i 2015.
og bedrifts-
i enkeltpersonforetak
istedetfor
forsvinner
noen, men
når driver
eller på annen måte forsøke
og utvikles i en eller annen form.
samarbeid
med næringslivet
eller kan skaffes både innen næringslivet
fra endringsledelse,
bedrifter.
om setningsøkning
fra enkeltmannsforetak
til aksjeselskap.
videreføres
Konkrete
og
og overnattingsbedrifter.
skal- bidra til å forsterke
av bransjers og bedrifters
seg, er det kanskje mulig å ansette
Tiltak må vurderes
i Rendalen oppnådde
på samarbeid
bør det rettes økt fokus på entreprenørskap
så kartlegging
Dette samme
opplevelses-
av små, men også noen mellomstore
som gjøres i bedriftene.
innfallsvinkel.
en viktig del av dette.
også overgangen
mellom foredlings-,
rolle som tilrettelegger
videreutvikle
gir grunn til svak optimisme.
må det også tenkes nytt med tanke
med forretningsadresse
næringsutvlklingsarbeid
Kommunens
bedrifter,
innovasjon
og produktutvikling,
faglig påfyll, nettverksbygging,
og konkurransedyktige
og tilpasses de ressursene
og virkemiddelapparatet.
som
Behovet vil variere
til tilrettelegging
bedre markedsføring
av møte-
og andre tiltak
bedrifter.
lítclr1<tgfifa KolnfrnunejjnllejnenlsS£1}1M11JEN:‘u§3fi{‘t3l2UE.5~3G37:
f
fierzrfrzltrfrr.sånntvaeirraet ritltlcrafftrilfi/'r
.svterf
for' rrærrrrjjrjseáabfe
rim} gjmnom
'n
.ws?r::‘;§:1:7:.s’,mn
av garde'.staêiiirlqe
rirtfarfrrj' ir-i €2ir‘e:i£‘e§czgia
z22*em’srjbr
inarirrrzrailíit-f,
WM: Hg rififeltilfivsolcfrllzeftiz/ndfirgq
r' ittrrrznrrrznerrog genie
jib?/'r»n‘:c:€ev!ser
til regfrzrrrrzllrog sm mg w':‘kemm:fc€Iiappar'at.
~
Larzgsiirrigr satsing gudiii rrrviftfffelrrridnrrtrlårtatnfredjtrfrzrs på voizmmkning fra
rgrrorifjfórrfntrsert*produksjon
-
og ritrnærfrsfrraiite.
Qyrl-'cer-rerrtsfropsroltlferr.
fl fl» 3"=`«'3.`=`f<
ra*»,:»:_=3.
rrgf'
Den nye folkehelseprofilen
planstrategiperiode.
liiiíír
for 2016 viser at flere nøkkeltall
Blant annet ligger Rendalen
når det gjelder andel lavinntektshusholdnínger
som bor alene sammenlignet
Andel uføretrygdede
nå omtrent
har endret
seg til det bedre siden forrige
på landsgjennomsnittet
og utdannlngsnivå.
og ikke under
Rendalen har nå flere over 45 år
med landssnittet.
har gått noe ned5, og Rendalen
Iegemeldt sykefravær.
5 *’~.r:1J;//.yv_\w[.iaqmmy9§:2:_9f1J.gn;no
16
har lav ledighet,
få langtidsledige
og et lavere
Samhandlingsreformen
forebygging
som ble innført fra 1.1.20l2,
og helsefremmende
sykehus, samt en dreining
mestring,
aktivitet
kommunene
arbeid, økt ansvar for pasientgrupper
av omsorgsoppgavene
og deltagelse.
over helsetilstanden
pålegger
som tidligere
ble behandlet
fra pleie til fokus på å bistå brukeren
Folkehelseloven
i befolkningen
økt ansvar innenfor
stiller krav til at kommunen
og de positive
og negative
faktorer
i
til å oppnå
har nødvendig
oversikt
som kan påvirke denne.
Folkehelsegruppa i Rendalen har utarbeidet en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på
helse i 2016. Rapporten peker blant annet på utfordringer med befolkningsnedgang, økt antall eldre,
integrering
aktivitet
av tilflyttere,
i barnehage,
Det er dokumentert
samfunnet.
flyktninger
at utdanning
ut av den videregående
påvirkes
bidrar til å fremme
indikator
skolen.
helseforskjeller
tilgang til kulturopplevelser
Det blir viktig å utvikle
og utdanningsforhold
arbeid og deltakelse
er andelen
skole, oftere
på tiltak som kan forbedre
en økende andel eldre i befolkningen.
i tillegg til de nevnt over, blant annet kosthold,
til familie,
bedre samhandling
mellom
venner
ulike helsetjenester
for befolkningsstruktur
Folkehelsen
fysisk aktivitet,
og lokalsamfunn.
og mellom kommuner
og befolkningssammensetning
sammenheng med sentrale føringer for helse- og omsorgstjenester.
tjenester,
eldre og økt bruk av fritidsboliger
rehabilitering
Både eldre og yngre innbyggere
og gode boligløsninger.
til fast bosetting
,—
Kommunen
‘\-,3
*\>«
._
er en sammensatt
I»
.I
kan bidra til å skape utfordringer
i forhold
/—.-w
organisasjon
-
Kommunen
som politisk-demokratisk
-
Kommunen
som ansvarlig
-
Kommunen
som myndighetsutøvende
-
Kommunen
som samfunnsutvikler
Kommunen
organisasjon
benytter
ulike verktøy
og for vurdering
Det er en utfordring
beslutningsprosesser,
å utvikle
med fire hovedoppgaver:
arena
for tjenesteproduksjon
og metoder
organ i henhold
for strategisk
av forvaltningspraksisen
innbyggerdialogen
og særlig i forhold
overfor
innbyggerne
til lover og forskrifter
utvikling
til den digitale
17
av den kommunale
i kommunen.
videre for å involvere
kanalen.
tilsier at Vi
Flere og rner mobile
hjemmebaserte tjenester.
./
og
må ses i
ønsker å bo i egne hjem og klare seg mest mulig selv. Disse faktorene
må satse på hjemmebaserte
i
elever som faller
som faller ut av videregående
blir det viktig å fokusere
og ivareta
og tilhørighet
Framtidsprognosene
med bistandsbehov
skole og for lite fysisk
enn dem som gjennomfører.
disse utviklingstrekkene
utjevne
i videregående
folks helse gjennom
Det viser seg at gruppen
av mange ulike faktorer
regionalt.
for skolemiljø
helse, livsstil og økonomi
For å motvirke
folkehelsen,
frafall
skole og ellers i hverdagen.
En mye brukt
har dårligere
og asylsøkere,
innbyggerne
i
til
Kommunen
har ansvar
primærhelsetjeneste
omsorg.
for en rekke
Innen barnehage
Forventningene
tjenesteyting
i samfunnet.
Samtidig
tjenestetilbud
befolkningssammensetningen.
Kommunens
økonomi
Sammensetningen
innbyggere
i forskjellige
å møte fuillt ut. l skolen stilles både
til enhver tid tilpasse seg innbyggertallet
er å få god nok oversikt
og hva vi leverte til de som flyttet.
påvirker
av innbyggere
inntektene
og
over hva våre nye
De fleste av de nye
som skal levere tjenesten,
det er en forskyvning
av sammensetningen
av innbyggerne
helse- og omsorgstjenester
og resultat.
her og planlegge dersom
påvirkes
og omsorg,
som økende i tråd med den økende
vil nok melde sine behov til den virksomheten
kan vi være på forskudd
helse
og gis en god og verdig
opplæringstilbud.
gode og tilrettelagte
En av utfordringene
har av behov for tjenester,
innbyggerne
Innen
tjenester
som kan være vanskelig
stadig større krav til kvalitet
så må kommunens
innbyggere
oppleves
Det forventes
og til enhver tid, forventninger
lokalt og sentralt
til sine innbyggere.
skal det ytes lovpålagte
og skole skal det ytes gode og oppdaterte
til kommunal
velferdsutviklingen
«overalt»
velferdstjenester
og sosialtjeneste
men hvordan
av tjenestebehovet?
og bosetningsmønster.
ved at rammetilskudd
regnes ut etter antall
aldersgrupper.
“lywiigizcfizrrttiv;i
Kommunen
har plikter
innbyggerne.
Blant
og rettigheter
annet
innen
som myndighetsutøver,
helse/sosial
og tildeler
også rettigheter
og plan/bygningslovgivingen
er kommunen
til
aktiv
myndighetsutøver.
innbyggerne
fordrer
skal få sine rettigheter
at myndighetsutøvelse
Det er en sentral
tilrettelegger
~-'<
gjennomføres
balansegang
mellom
og rettssikkerhet
med kompetent
skal være tilstede.
saksforberedelse
rollen som myndighetsutøver/forvalter
Dette
og forutsigbarhet
og rollen som
og samfunnsutvikler.
~*""~
Kommunen
L"1".Ԥ."
“I
f
skal bidra til å utvikle
utviklingsansvar
rekke
seriøst behandlet,
aktører.
som skal ivaretas gjennom
Samarbeid
viktig strategi
gode lokalsamfunn
om
planlegging
for innbyggerne.
kommuneplanprosessen
og næringsutvikling
for å påvirke samfunnsutviklingen,
og benytte
Kommunen
har et bredt
og gjennom samarbeid
er som for
de fleste
gode verktøy
med en
kommuner
en
og kompetansenettverk
blir viktig også videre.
Det er en utfordring
å holde fokus på kommuneplanen
etter at den er vedtatt,
mellom kommunen, næringslivet, lag og foreninger, frivilligheten
bygge tillitt
og godt omdømme.
Kommunen
har et betydelig
antall ansatte
utfra kommunens
og utvikle samarbeidet
og den enkelte innbygger for å
størrelse,
innen alle nivå fra Små
delstillinger til spesialiserte fagstillinger. Viktigste utfordringer som arbeidsgiver er å ha klare og
tydelige mål og visjoner, ha en god bedriftskultur
opp under helhetsforståelsen.
og dette er frontet
gjennom
à rekruttere
og utvikle samholdet i organisasjonen for å bygge
og beholde
arbeidsgiverpolitikken
nøkkelpersonell
til kommunen
18
og fagpersoner
framheves,
Den skal legge til rette for samspillet
samarbeidspartnere,
Rendalen
kommune
skal ha brukeren
dagen har mye å si for brukerens
og kvaliteten
mellom
og gjøre kommunen
på tjenestene
medarbeidere,
innbyggere,
brukere
i stand til å ivareta sine oppgaver
i sentrum.
oppfatning
Holdningene
av kommunen
dannes i møte mellom
og verdiene
som den ansatte
fordi synet på kommunen,
brukeren
våre tjenester
~——
1
l
i
l
~~
25%
———~—
~---~~—-———~~e
'-—
~g
20%
— å
-~«-«—-—————
~
—~-~~—-~
~k 5-
~-if-~~
i
15%
_
10%
.
_
f
2015
._
2014
."'l
i
l
§5%I.
'W
i
legger for
og den ansatte.
j35%,
'
og andre
som samfunnsutvikler.
__...
.
.
f
0%
i
l.
.
_
..
Under
f
r
..
..
30 år
,.f.~\;.;;
eller tettbebygde
innbyggere
i alderen
Virksomhetene
..
5l-6Oår
år
js-y-'jc
..
.
..
I
Over 60 år
‘_/-\A-.v«‘.r.:
mens ca. 10 % er under 30 år. Det at det er
er ikke overraskende
for utdannelse
sett opp mot erfaringstall
og får seg arbeid i nærheten
Befolkningssammensetningen
på sine ansatte
Med den høye gjennomsnittsalderen
kan få en utfordring
som kommer.
._
i
av
viser at vi har lav andel
16-30 år.
har i dag god kompetanse
realkompetanse.
kommune
kommunen
områder.
..
av de ansatte,
í den nedre aldersgruppen
mange unge forlater
._
«fs
50-67 år utgjør halvparten
flyttemønsteret:
....
.
41-50
.~.;^
svikt i rekrutteringen
studiested
,
31-40 år
»CV-.,;-w:.;_;
Aldersgruppen
.,
Kommunen
og en god kombinasjon
på de ansatte
med å skaffe tilstrekkelig
arbeidskraft
må satse på kompetanseutvikling
av formal-
må vi forvente
og riktig kompetanse
og rekrutteringstiltak
og
at Rendalen
i årene
for ansatte
i
organisasjonen.
if g: ;<f»rma og nrnljø
Si'
íflviergi og klinia
Nasjonale
forventninger
klimagassutslipp
næringsvirksomhet,
De samlede
til planlegging
og planlegger
hytteområder,
utslippene
periode.
boliger,
av klimagasser
29 400 tonn CO2~ek\/ivalenter
Transportsektoren
forutsetter
at alle kommuner
for et klima i endring.
infrastruktur
i Rendalen
i 20076. Tilsvarende
økte med 23 %fra 1991 til 2007, til totalt
økte de nasjonale
6 Energi- og klimaplan for Rendalen kommune 2010-2022
19
i
av
og tjenester.
kommune
stod for nesten to tredeler
legger vekt på reduksjon
Det er viktig ved planlegging
av utslippene
utslippene med
15 % i samme
og var også den største årsaken
til økningen fra 1991.
I en stor kommune som Rendalen med liten befolkning er det vanskelig å legge
til rette for offentlig
kommunikasjon,
med den følge at de fleste er avhengig
hverdagen. Det er likevel viktig å forsøke å begrense transportbehovet
av personbil
i
ved nye utbygglngsområder
for blant annet bolig og næring.
Prosessutslipp
stod for omtrent
prosessutslipp
i all hovedsak
samt kunstglødselspredning.
en tredel
fra landbruket:
Utslippene
skyldes økt bruk av kunstgjødsel.
gjødselplaner
og stimulere
stasjonær
redusert
forbrenning
forbrenning
utslipp fra biologiske
fra landbruket
er redusert
spredning
med omtrent
i industrien
3 %. l Rendalen
prosesser,
kommer
husdyr og husdyrgjødsel
som sannsynligvis
bruken av kunstgjødsel
av husdyrgjødsel
ved å utarbeide
lvekstsesongen.
Utslippene
fra
30 % siden 1991,som først og fremst skyldes
og i tjenesteytende
for årene fram mot 2030 viser en antatt
økning i utslipp fra transportsektoren.
utgjorde
økte med 23 % i perioden,
Det jobbes med å redusere
til miljøvennlig
bruk av fossile brensel
Prognosen
og stasjonær
sektor.
økning på 0,6 % per år hvor økningen
Utslipp fra stasjonær
forbrenning
forventes
skyldes
å minke noe og
prosessutslipp ventes å holde seg tilnærmet uendret. Det vil si en total forventet økning på 15% fra
41 % i forhold til 1991.I henhold til Energi- og klimaplan
2007, totalt
2022 skal utslippsnivået
2030. Reduksjonen
i kommunen
skal oppfylles
reduseres
med i overkant
av
for Rendalen kommune
2010-
10 % i forhold til 1990-nivå innen
ved blant annet å:
-
Redusere energiforbruket
i kommunale
-
Redusere bruk av kunstgjødsel og bedre håndtering av husdyrgjødsel
-
Bruke bioenergi
-
Bidra til å flytte
-
Utnytte
fra skogbruket
godstrafikk
bygg
i ny kraft- og varmeproduksjon
fra vei til jernbane
en større del av det utnyttbare
Skal man nå målene om utslippsreduksjon
ned siden det er her det forventes
vannkraftpotensialet
er man avhengig av at utslippene
en betydelig
i transportsektoren
går
økning de neste årene. Det er i stor grad utenfor
handlingsrommet til kommunen siden mye av transporten i kommunen er gjennomgangstrafikk og
utslippene
blant annet avhenger
jernbanen.
En del av de foreslåtte
et prosjekt
for energisparing
'
/
'7
a
.f
,.f>
tiltakene
i kommunale
ibruk
av mer miljøvennlige
er gjennomført
biler og kapasiteten
på
eller i gang, det er blant annet igangsatt
bygg og flere nye vannkraftverk
er bygd de siste årene,
.
,w‘{;;,r-:1.:»%<!-' F.
Hedmark
fylkeskommune
har satt seg et overordnet
det grønne skiftet og utviklingen
kompetansemessige
gjelder
av utviklingen
forutsetninger
blant annet jord-
satsingen
omfatter
i bioøkonomien.
mål om å innta en ledende nasjonal posisjon
Hedmark
og Rendalen
for å satse på næringsutvikling
og skogbruk,
verdikjeder
også reiselivsnæringen,
har gode naturgitte
basert på fornybare
basert på mat og trebaserte
som i stor grad tar utgangspunkt
produkter.
i
og
ressurser.
Det
Denne
i naturressurser
som
fjell, utmark og kulturlandskap.
Et grønt skifte handler
opprettholder
om å snu til en mer bærekraftig
eller øker livskvaliteten
både dagens samfunn
og framtidige
rullering
næringsplan
av strategisk
samfunnsutvikling.
med utgangspunkt
generasjoners
i rettferdig
Det vil si en utvikling
ressursbruk som tilfredsstiller
behov. Dette perspektivet
og andre relevante
20
planer.
som
må innarbeides
ved
Rendalen
er en stor utmarkskommune
kulturhistorien
er viktig for kommunens
i Veidemannskulturprosjektet.
turister.
med betydelige
Omtrent
identitet,
natur- og utmarksressurser.
lokal stolthet
Jakt, fiske og friluftsliv
20 % av arealet
Naturen
og
og bolyst, noe det erjobbet
er viktig både for innbyggere,
er vernet gjennom
landskapsvern
et stort
kulturminner
mye med
hytteeiere
og naturreservater
og
med ulike
verneformål.
Det er de senere
fangstgroper
Funnene
årene
avdekket
og -anlegg,
vitner om stor aktivitet
nær lOO setervoller
identitet
,
kilometer.
er Rendalen
avsatt til landbruks-,
Dalførene,
utgjør også viktige
Ylva,
Sør-Norges
strøk, fordelt
natur-
av
flere tusen år tilbake
innlandets
i tid_
største og eldste fiskevær,
deler av kulturarven,
herunder
spesielt
største kommune,
landbruket,
som bidrar til lokal
er basert på natur-
bosatt
i tettstedene,
hoveddalføret
langs
i kommunen,
deriblant
med omtrent
grender.
og
er preget
på Holmegga
arealdel,
i Østagrenda
avjordbruk.
ligger både i etablerte
tredje største hyttekommune,
hyttefelt,
Det er mange ledige tomter
byggeområder
bosatt i tettsteder
i kommuneplanens
som gjør Rendalen til Hedmarks
og som nye uregulerte
en tredel
pr kvadrat-
Mange boliger ligger i områder
et nytt boligområde
Rena og Unsetåa,
og spredt ellers i kommunen.
reguleringsplaner
i dalførene,
med spredt bebyggelse
Ringsaker og Trysil. Fritidseiendommene
i dalførene
men vi bor kun 0,6 innbyggere
på mange mindre
og friluftsområder
har flere boligfelt
Det er hele 2550 hytter
boliger
i området
i form
T
er hovedsakelig
ispredtbygde
Kommunen
Fiskevollen,
i kommunen,
våre.
Befolkningen
og resten
tider.
bosetning
En stor del av næringslivet,
:g‘v'§.,{<f‘5b<’2_'7§
:I:;;~.:'u
Arealmessig
eldre
og spor etter
i tidligere
og Bullmuseet
og tilhørighet.
kulturressursene
etter
kokegroper
antall
i arealdelen.
som omdisponerte
både i eksisterende
Hoveddelen
av hyttene
ligger i
områder langs Engerdalsveien, med Renåfjellet som det største.
Rendalen
har både villrein
trekkveiene
til reinen
merking
til reinen.
ivest
og rendalsren
Spesielt rendalsrenen
i øst. Det er viktig å ivareta beiteområdene
er under press fra hyttebygging
er tatt med som et vurderingskriterium
av eksisterende
stier og løyper.
i sti- og løypeplanen
og
og Økt ferdsel_ Hensynet-_
ved etablering
av nye og
Reinen er også et viktig tema ved dispensasjons-
og
plansaker.
For øvrig preges Rendalen
dette
landskapet
hovedsak
finner
bruk
Det er positivt
at dette
Næringsvirksomhet
Ãkrestrømmen,
er regulert
hensynet
med myrer,
vann og vassdrag
100 større og mindre setervoller,
Forvaltningen
av setermiljøene
til kulturlandskapet
av seterbygningene
kulturmlnneverdíene
planlegging
vi nærmere
som fritidsboliger.
prøver å balansere
en økende
av store skog- og fjellområder
spredt
Utover
men de fleste brukes i dag i
kan derfor
være en utfordring
når man
opp mot nye behov og ønsker for bruk. Vi ser også
i tilleggsnæringer
til landbruket,
bidrar til å bevare bygningsmassen,
såkalt
Landbruk
pluss-nærlng_
men krever at man er bevisst på å ivareta
i setermiljøene.
utover
landbruk
ligger hovedsakelig
Otnes, Bergset, Elvål og Hanestad.
og drift av masseuttak,
i tilknytning
til tettstedene,
først og fremst
Det har de siste årene blitt økt fokus på
blant annet som følge av ny minerallov
de siste årene.
21
l 2010, og flere massetak
i
:.§.>—.;,‘,«.H,,!
Hovedutfordringene
er befolkningsutvikling,
og kommunikasjon.
øke bosteds-,
Prioriteringene
bedrifts-
verdiskaping
av planarbeidet
og besøksattraktiviteten.
vilje og evne til endring
-forandre
og nye arbeidsplasser,
må derfor
Attraktivitet
skapes gjennom
behovsforståelse,
Næringslivet,
spiller en stor rolle i
utviklingen
utbyggere
og kommunen
av nye arbeidsplasser.
endringer
malene
tilbud
tillit til tiltak og strategisk
ma utviklingsarbeidet
med næringsliv,
frivillig
veta
Skal vi nå
framover
l w‘
skje i
sektor og ansatte
fra den første planstrategien
i neste periode.
perioden,
men samtidig
betydelig
antall planer
Det er fortsatt
naturlig,
plantype
er allerede
et mål å redusere
å."
'
tjenester,
og helse og omsorg.
_;r-,r~;:
ved revidering
er det viktig å se planenes
i planens
innhold
og detaijeringsgrad.
og utarbeiding
For
som rulleres
av nye planer i perioden.
toleranse,
samarbeidsånd,
utviklingskultur,
Servicetilbud
og sport» og
Dvs. et steds evne til å tiltrekke seg folk som vil bo i kommunen fordi det er godt å bo
Oppvekstplanen
og Kriseplan
er under utarbeiding.
barnehage/skole
kultur
Delplan
-
Ånleggsplan
for idrett,
Boligpolitisk
plan utarbeides
følgende
Virksomhetsplaner
skal utarbeides
planarbeid
i perioden:
for skolene, Plan mot mobbing
i planperioden.
skal revideres.
friluftsliv
negativ arbeidsplassutvikling
tilpasset
steder.
i Rendalen vil vi prioritere
-
-
planer innen hver sektor hvor det er
Samtidig
handler om lokal identitet og omdømme, ledige tomter og boliger, kommunale
For å øke bostedsattraktivíteten
-
2017.
jf. Figur 1, og være bevisst på hvilket nivå/hvilken
av eksisterende
der og at det er bedre enn andre aktuelle
-
Et
ift:
naturherligheter,
fritidstilbud.
planer på plass, blant annet samfunnsdelen.
og vil vedtas i løpet av vinteren
planstrukturen,
og nye planer i denne
er dette spesielt viktig siden slike planer må ha en handlingsdel
.,'-_4..:f..;:L‘»F‘.,I
Bostedsattraktivitet
og nye planer må
opp til et stort antall revideringer
plan hører til. Det må gjenspeiles
planer på delplannivå
1‘. ‘£\‘*.';r‘é;-1%.‘{\\'ii'et§;:'3/Fargirjer‘
av revideringer
antall planer ved å slå sammen
i den overordnede
årlig. Dette må vurderes
lf~
påbegynt
innen oppvekst
hver enkelt
f
Det legges fortsatt
er flere store og omfattende
for eksempel
sammenheng
tilsier at omfanget
T
'V
i
Kl 'Eu
reduseres
kompetanse.
Valg av bosted
kommunen-
Erfaringene
enn
som et raust og inkluderende
innen skole og barnehage.
I kommuneplanen
et nært samarbeid
- vi må vise
og arbeide smartere
samfunn, attraktive sentrum, gode fritidstilbud, levende kulturliv
og gode kommunale
man best kan
Men boliger og arbeidsplasser
er i seg selv ikke nok for å få folk til å flytte.
påvirkes også av stedskvaliteter
gjøres ut ifra hvordan
til det bedre. Da må vi tenke annerledes
andre. Det krever klare felles verdimål,
samt infrastruktur
boligtilbud,
Bredbåndsplan
ren infrastruktur,
og kulturbygg
prioriteres
i forhold
til nye krav (spillemidler).
der bl.a. årsakene til økt bostedsattraktivítet
bør belyses. Det skal ses på muligheten
i periode
med
for et mer variert
og
noen i samarbeidsprosjekt.
er prioritert
og påstartet..
men er en forutsetning
Mobildekning
for å få levert
22
og bredbånd er í utgangspunktet
nødvendige
elektroniske
tjenester.
Begge deler må være godt tilgjengelig
en nødvendig
-
forutsetning
lntegreringsplan
lntegreringsplanen
ressurser
kommunen
i flyktningetjenesten,
mot frivilligheten.
framtidige
Den skal ha en plan for et tjenesteapparat
bosetting
av det antallet
på tvers
flyktninger
behov for menneskelige
som har kapasitet
og
som llVlDl ønsker at
skal ta imot.
Positiv næringsutvikling
Det lokale og regionale
Bedriftsattraktivitet
kjennetegner
de områdene/regionene
handlingsrommet
handler
Bedrlftssammensetning
næringsareal,
og koordinering
kan også bidra til å dekke kommunens
til å håndtere
og er også
-
for å sikre gode samarbeidsformer
resten av fjellregionen
og kompetanse.
kompetanse
og økt bosettingen,
for næringslivet.
utarbeides
mot andre tjenester,
skal vi få opprettholdt
består i å skape økt bedrifts-
om et steds evne til å ta i bruk kompetanse
og -struktur,
kommunal
som har vekst i antall arbeidsplasser.
leveringsevne,
tilrettelegging
innovasjonsklima
og besøksattraktiviteten.
og tilgjengelig
arbeidskraft.
og gründerkultur,
og nødvendig
tilgjengelig
og servicegrad,
bedriftsnettverk
kapitaltilgang
seg besøkende
som fører til vekst i besøksnæríngene.
osv. avgjør i hvilken grad man lykkes.
Besøksattraktivitet
omdømme,
handler
nødvendig
og servlcegrad.
om tiltrekke
kjennskap
Det kan være
som gjest, tilrettelagte
og positive
oppfatninger
overnattingstilbud,
turløyper
og tilgang
skapes gjennom
hyttetomter,
tilgang
til fritidsmuligheter.
tilgjengelighet,
til de tjenester
Besøksnæringer
man
Godt
relevans
forventer
er de næringene
som kundene fysisk må oppsøke, som handels- og servícebedrifter.
For å øke bedrifts- og besøksattraktiviteten
-
Handlingsplanen
skifte.
-
-
til Strategisk
Reiselivsstrategien
Det skal utarbeides
i Rendalen vil vi prioritere følgende planarbeid i perioden:
næringsplan
innlemmes
skal rulleres,
det må legges til rette for et grønt
i næringsplan.
en bredbåndsplan.
Det skal utarbeides en ny plan for kulturminner.
Det må vurderes om en byggeskikkveileder
inngår her.
-
Reguleringsplanen
for Ãkrestrømmen
sentrum
skal revideres
med fokus på næringsområder
og stedsutvikling.
-
En ny reguleringsplan
videreutvikling
Folkehelse
planlegging
planer
-
for Elvål industriområde
vil avklare arealbruken
og legge til rette for
av området.
har ingen egen plan, men vi må prioritere
og bygge opp om tverrsektorielt
og innlemme
samarbeid
folkehelsearbeidet
om folkehelseutfordringer.
i all kommunal
Spesielt følgende
bygger opp under folkehelseperspektivet:
Ny helse- og omsorgsplan,
-
Rus- og psykiatriplan
~
Smittevernplan,
som har vært ute på høring.
er under utarbeidelse.
Plan for habilitering
og rehabilitering
23
og Demensplan
skal utarbeides,
Samfunnsendringene
—
og arbeidet
kommunereformen
som har vært gjennomført
gir grunnlag for revidering
i forbindelse
av «Arbeidsgiverpolitikk
med
for Rendalen
kommune».
-
Kompetanseplanen
skal revideres
i forhold
-
Likestillingsplan
-
Arkivplan
-
Trafikksikkerhetsplan
-
Kommunens
beredskapsplan
-
Tiltaksdelen
av Energi» og klimaplanen
til kompetanse-
og rekrutteringsutfordringene.
er fra 2012 og skal rulleres i planperioden.
må prioriteres.
og Hovedplan
vei er begge nye planer som skal utarbeides.
skal revideres
i perioden.
skal revideres
i perioden.
«<^==»iz>,r.=fiz;1:u~c'p~i\.rm:lfnilxrrlfyf
Siste kommuneplanens
samfunnsdel
vi skal være en attraktiv
og kulturverdiene
og vi skal vise vilje
befolkningsnedgangen
retning
Handlingsplanen
og samarbeid
har en dobbel effekt:
være nødvendig
samtidig
folkehelsearbeid,
som
vil allikevel
Rendalen kommune
såfremt
tiltak
ut etter
Kommuneplanens
ble vedtatt
arealdel
Det er ikke planlagt
behovet
_
_
erfaring
En sterk og positiv
med å utvikle vår egen kultur
de gjennomføres.
kommunens
Handlingsplanen
og identitet,
samhandling
boliger,
fra handlingsplanen
langsiktige
i neste
hovedmålsetting
gir store overordnede
konsekvenser
som
med bred involvering,
som
'3:
en omfattende
og sette
som
skal
og
arbeid over lang tid.
boliger,
revidering
kulturmiljø,
råstoffutvinning
med planen ble det i 2014 gjort en begrenset revidering
noen ny revidering
i
i et
for ønsket utvikling.
var hytteområder,
i bestemmelsene
for attraktive
retningen
har vært gjennom
i 2010. Hovedtemaene
uklarheter
å revidere
eller andre ytre faktorer
e
Etter noen års praktisk
opp i noen
hvert
som stedlig kultur
å se på som et pågående
ikke nødvendig
må endre den planlagte
_
på å hele
Det BJØr det mulig å jobbe for økt attraktivitet
kan byttes
være naturlig
ikke kommunereformen
gjør at Rendalen
fram
og bli bedre
den er et gode i seg selv, men også
både ønsker og må jobbe videre med tiltakene
Det ansees derfor
er at
natur-
for å lykkes.
rulleres hvert fjerde år, men en del av tiltakene,
periode.
til nytenkíng
Derfor vil arbeidet
bygger på attraktivitetsmodellen.
perspektiv
Hovedmålene
må vi gjøre det bedre enn det de strukturelle
om vi skal gjøre Rendalen mer attraktiv.
en mer positiv
langt
2015-2027.
og ta vare på og videreutvikle
tilsier. Skal vi klare dette må mange nok dra i samme retning.
med samhold
nødvendig
perioden
innen ulike næringer.
Skal vi lykkes med å bremse
identitet
for
og næringsliv
måte. Vi skal aktivt jobbe for å bedre og utvikle
i Rendalssamfunnet,
fram de som satser aktivt
i 2015
for bosetting
på en bærekraftig
samhandlingskulturen
betingelsene
ble vedtatt
kommune
nye grenser
av arealdelen
etter
hvert
24
for spredt
i perioden.
bør følges
for å rydde
bebyggelse.
Samfunnsdelen
opp
og næring.
i arealdelen,
trekker
blant annet
Flere av planene som skal utarbeides omfatter eller påvirker flere virksomheter, og også kommunens
brukere
av tjenestetilbudet.
må finne
Denne typen
ut mer om utfordringer
med slike planprosesser
og muligheter
organiseres
Det gis et mandat til planarbeidet
eier, oppdragsgiver
oppfølgingen
Prosjektleder,
derfor
kan være både kompleks
samt hvordan
til prosjektleder
(PA), og skal etterspørre
enten alene eller gjennom
eller rådmann,
en kan jobbe
og omfattende,
der en
fram mot målet. Arbeidet
som prosjektarbeid.
fra rådmannen
og prosjektansvarlig
av prosjektet,
planarbeid
setter sammen
(PL). Rådmannen
resultater
en styringsgruppe
en prosjektgruppe
kan være både
og ha et nært forhold
til
for prosjektet.
som består av relevante
deltakere
fra aktuelle fagområder som planen omfatter. Det skal være en tillitsvalgt med i prosjektgruppen.
Prosjektleder
skal lede prosessen
Det skal utarbeides
framdriftsplan
Det er viktig
Aktuelle
en prosjektplan
med milepaeler
med involvering
brukergrupper
holde Gjestebud,
for de fleste
underveis
og/eller
i planprosessen,
samarbeidsaktører
i plan- og bygningsloven
andre fagrelaterte
offentlig,
minimum
gjennomgår
som så sendes kommunestyret
Etter vedtak
denne skal minimum
har satt.
inneholde
organisering
ikke bare gjennom
og
inviteres
høring av planforslaget.
med i dialogmøet,
eller oppfordres
skal legges fram til politisk behandling
Formannskapet
planer seks uker. Høringsinstanser
Prosjektgruppen
hvordan
for arbeidet,
som prosjekteier
og beslutningspunkt.
som er formannskapet.
fylkeskommunen,
kunngjøres
til rammene
til å
for å få innspill til planen.
Planer som er hjemlet
planutvalg,
i forhold
legger så planutkastet
kan være nabokommuner,
forvaltningsorgan,
på kommunens
hjemmeside
høringsinnspillene
og vurderer
for sluttbehandling
av planen bør det gjennomføres
lag og foreninger.
í kommunens
til høring. Høringsfrist
fylkesmannen,
Planen skal også
ogi ekspedisjonen/bibliotek.
de for innarbeiding/justering
av planen,
og endelig vedtak.
et oppfølgingsmøte
planen skal implementeres.
25
er
hvor man legger en strategi for
LC.
Tabellen
- _
1/.
,
viser hvilke
en prioritering
planer
mellom
:L’v\ ,."
’
som skal oppdateres
1 og 3, hvor 1 er høyeste
Virksomhetsområde/plan
og nye planer
prioritet.
som skal utarbeides
De grå feltene
Sist Oppstart
Felles/administrasjon
i perioden,
Prioritet
Merknad
2013
2016
1
Kompetanseplan
2014
2017
2
Líkestillingsplan
2012
2017
3
Beredskapsplan
2004
2016
1
2016
1
2017
3
Arkivplan
Ny
2016-2
næringsplan
(reiselivsstrategi)
2013
Bredbândsplan
Ny
2016
1 Pástartet
lntegreringsplan
Ny
2016
2
Pàsturtet
Ny
2016
2
Pástartet
Boligpolitisk
plan
idrett
og friluftsliv
Kulturplan
2006
Kulturminneplan
Anleggsplan
Tekniske
Ny
for idrett,
friluftsliv
og kulturbygg
2004
2017
2
2016
1
Pàstartet
2016
1
Pàstartet
tjenester
Trafikksikkerhetsplan
Ny
2017
2
Hovedplan
Ny
2017
2
2006
2016
1
2015
2017
2
Plan mot mobbing
2009
2018
3
Kriseplan barnehage/skole
1999
2016
2 Påstartet
vei
Oppvekst
Oppvekstplan
Virksomhetsplaner
etter
tema/virksomhetsområde.
skolene (justere nivå)
26
Pástartet
‘-
Hver plan er gitt
skal oppdateres/utarbeides.
2017-1
—
og næring
Strategisk
Kultur,
at planen
Vedtatt
Arbeidsgiverpolitikk
Samfunn
organisert
viser når det er planlagt
2017-2
2018
2019
2020
\/irksomhetsomréde/plan
Sist
Helse
Helse-
Oppstart
Merknad
Prioritet
uedtatt
Felles/administrasjon
og omsorg
og Omsorgsplan
Rus og psykiatri
Smittevernplan
(inkluder
Plan for habilitering
panciemiplan)
og rehabilitering
Dernenspian
Nv
2016
l Påstcrrfet
NV
2016
2
2004
2011
2017
2
2018
3
NV
2017
2
Arealplaner
Reguleringsplan
for Åkrestrørnmen
Reguleringsplan
for industriområde
sentrum
Elvài
1997
Nv
2017
2018
Arbeidsgruppe for plans rmtegien har bestått av Mari Ha/ien, Øistein Wien og Erin Sundberg
27
Påsturiet
2016-2
2017-l
Z017-2
2018
2019
Z020