1. No category

Møtereferat
Til: Konsultasjonsgruppa for opprydding i forurenset sjøbunn
Dato og tid: Tirsdag 29. november 2016 kl. 12-17
Sted: Miljødirektoratet, Helsfyr
Referent: Eivind Dypvik, 1. desember 2016
Tilstede:
Forfall:
Frøydis Stensvik (Kystverket), Gijs Breedveld (NGI), Hogne Hjelle (Bergen
kommune), Jarle Klungsøyr (HI), Morten Schaanning (NIVA), Per-Erik Schulze
(Naturvernforbundet), Trond Guldbrandsen (Statoil), Jens Laugesen (DNV
GL), Solveig Lone (Multiconsult),
Henriette Givskud, Hilde B. Keilen, Kari Holden, Runar Mathisen, Eivind
Dypvik, Erik Høygaard, Kristine Mordal Hessen, Harald Solberg, Jeanette
Beckius, Signe Nåmdal, Kine Martinsen (under pkt 4) (Miljødirektoratet)
Håvard Kjerkol og Minna Vetlesen (Jernbaneverket) (under pkt 3)
Evy Jørgensen (FM Troms)
Miljødirektoratets konsultasjonsgruppe for opprydding i
forurenset sjøbunn 29.11.2016
1. Velkommen v/Kari Holden
Kari Holden, seksjonsleder for seksjon for hav og sediment, ønsket velkommen til det
siste møte for 2016.
2. Oppfølging av referat og nytt siden sist
Referat fra forrige møte
Ingen spesielle oppfølgingspunkter.
Nytt fra Miljødirektoratet
Statsbudsjettet 2017: I foreløpig Statsbudsjett er det satt av 284,5 mill. kroner på
oppryddingsposten. Av disse er ca. 100 millioner kroner overføringer fra 2016. Store
deler er knyttet opp til de nært forestående tiltakene i Sandefjord og Bergen.
Miljødirektoratet inne i en omstillingsprosess grunnet foreslåtte budsjettreduksjoner
på 33 millioner kroner på direktoratets driftsbudsjett. Pr. nå ser ikke oppfølgingen av
forurenset sjøbunn ut til å bli berørt.
Sandefjord: Tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold ble gitt i oktober. Store deler av
fjorden skal tildekkes med rene masser. Krav om at renhet etter tiltak skal
tilfredsstille tilstandsklasse III for metaller, PAH og PCB. Detaljprosjektering er ferdig
og prosjektet er nå kunngjort på Doffin. Kommunen regner med at prosjektet vil starte
opp ila. våren 2017. Eget nettsted med informasjon er opprettet. Lenke:
http://www.sandefjord.kommune.no/renere-sandefjordsfjord/
Puddefjorden (Bergen): Fylkesmannen ga i våres tillatelse til tildekkingsprosjektet i
Puddefjorden. Det skal brukes TBM-masser fra Ulrikkentunnelen. Entreprenørarbeidet
lyses ut på nyåret.
1
Store Lungegårdsvann (Bergen): Skal fylles ut med ca. 1 million m3 pga.
bybaneutbygging. Arbeidet starter i januar 2017. Revidert risikovurdering og tiltaksplan
for øvrige områder i Store Lungegårdsvann er utarbeidet. Foreslått hovedtiltak er
tildekking av et areal på ca. 400 dekar. Fylkesmannen jobber med ferdigbehandling av
tillatelse til tildekking. Tiltak kan tidligst gjennomføres i 2019 pga. koordinering mot
bybanetrase og Puddefjordsprosjektet. Det er ikke avgjort hvilke masser som skal
brukes i Store Lungegårdsvann, men noe usikkerhet knyttet til mykheten på sjøbunnen.
Ålesund: Prosjekt Renere og tryggere havn. Samarbeid mellom Kystverket og Ålesund
kommune. Tiltaksstart er planlagt i 2018. I det siste har mye arbeid vært rettet mot
mulige deponiløsninger. Steinmasser og muddermasser er foreslått lagt i
strandkantdeponi. Oppfølging av lokale kilder på land er også prioritert.
Bangavågen (Stavanger): Statens vegvesen er tiltakshaver i samarbeid med Stavanger
kommune, og Miljødirektoratet bidrar med midler. Masser fra Ryfastprosjektet vil bli
brukt til tildekking av 120 000 m2 sjøbunn og utfylling ved Buøy i Stavanger.
Engøysundet er også et område hvor man vurderer å tildekke forurenset sjøbunn.
Tiltaksplan ligger på høring med frist 16. desember. Fylkesmannen i Rogaland har satt
forbud mot deponering av sprengstein med plast. Nitrogenforurensning fra
sprengsteinmasser er vurdert til å ikke utgjøre et problem.
Borg Havn: Kystverket har søkt om mudring, sprengning og deponering på land og i sjø.
Miljødirektoratet vurderer for tiden supplerende ettersendte utredninger. To viktige
problemstillinger er: 1) hvordan Kystverket skal sikre at mudringsmasser legges i riktig
deponi og 2) hvordan spredning av partikler vil være under mudring og deponering.
Miljødirektoratet ønsker en vurdering av hvor mange kjerneprøver som trengs for å ha
mer enn 95%, 98% og 99% sikkerhet for at muddermassene plasseres i rett deponi.
Dette kan utregnes med en geostatistisk metode som NIVA bruker (en måte å
optimalisere prøvetagning på). Kystverket har utredet hvordan de nye grenseverdiene
for tilstandsklasser vil påvirke mengden muddermasser som skal deponeres på land.
Det viser seg at mengden masser i tilstandsklasse IV-V reduseres betydelig i det nye
systemet. Det er mulig søknaden med nye utredninger må sendes på ny høring. Frøydis
kommenterte at Kystverket trolig må få utarbeidet profiler av sjøbunnen og ta
stikkprøver for å kontinuerlig få erfaringer under tiltaket, samt at det er stor interesse
i Samferdselsdepartementet for prosjektet.
Nytt fra gruppemedlemmene:
DNV GL: Har jobbet på et prosjekt for Kystverket som innebærer utlegging av en
støttefylling ved ubåten på Fedje. Nå gjenstår enten ren tildekking av ubåten, eller
forsøk på å hente opp kvikksølvholdige beholdere før tildekking. Det er første gang
man tildekker med sand på så store dyp, og det har fungert i støttefyllings-prosjektet.
Kystverket: Har ferdigstilt en rekke utdypingsprosjekter, bl.a. ved Flatholmen/Ålesund
og Oslofjorden. Nå jobber de med ny merking av farleden i Oslofjorden. Kystverket har
startet eller nærmer seg oppstart med prosjekter i Båtsfjord, Steigen, Ålesund,
Grenland og Bodø. Kystverket har merket en økt interesse rundt deres sprenging av
grunner og mulig påvirkning på dyreliv, herunder hval i Kvalsund. Kystverket
intensiverer arbeid med undersøkelser av mulig påvirkning som følge av sprengning i
sjøbunnen.
2
Multiconsult: Solveig har merket seg at naturmangfoldloven spiller større og større
rolle. Hvordan naturmangfoldloven brukes for å stille krav i forskjellige saker er et
usikkerhetsmoment og virker som litt upløyd mark.
NIVA: NIVA har hatt et lite prosjekt i en liten dam hvor de har tildekket sjøbunn med
aktivt kull med rainbowing-metode, og det fungerte bra. Kan være en aktuell teknikk i
for eksempel Gunneklevfjorden. NIVA hadde miljøovervåkningen ved støttefyllingsprosjektet ved ubåten på Fedje. NIVA beregnet at 98 % av tildekkingsmassene la seg
innenfor området som det skulle, og det var svært lite spredning av miljøgifter.
Bergen kommune: I Store Lungegårdsvann beskriver tiltaksplanen at bunnen bør
tildekkes med aktive masser kombinert med skjellsand. I Nordrevågen har Bergen og
Forsvaret inngått avtale om bruk av TBM masser til tildekking av forurenset sjøbunn.
Rekolonisering av biota etter tiltak i Kirkebukta er fulgt opp av UNI Miljø. Resultatene
indikerer at man får en rekolonisering som er avhengig av mange forskjellige forhold,
bl.a. partikkelstørrelse og massetype.
Havforskningsinstituttet: HI har vært med å undersøke sjømat ved ubåten ved Fedje.
De har primært undersøkt fisk og skalldyr. Det er foreløpig ingen klare signaler på at
ubåten har medført nevneverdig reduksjon på sjømatskvaliteten. I år har de gjort en
ekstra stor innsats med 30-40 undersøkte arter. Rapport vil komme ila. våren 2017.
Statoil: Hydro vil ikke håndtere utfyllingsprosjektet med sikte på å vinne nye
næringsarealer i Gunneklevfjorden. Kommunen og Industriparken skal evt. håndtere
saken. Sweco har beregnet kostnader knyttet til disponering av masser i
Gunneklevfjorden eller alternativt deponi og dette kommer ut i ca. samme
størrelsesorden. Samfunnsnyttig formål tilsier at masser bør legges i Gunneklevfjorden,
men dette forutsetter at Nye Veier tar et ansvar. Trond mener det må være en
oppgave for lokal og statlig forvaltning /Miljødirektoratet å ta tak i dette.
NGI: NGI skal starte et nytt prosjekt fra 1. jan på gjenbruk av georessurser, på land og
i vann. Vannrammedirektivet, avfallshåndteringskrav og politisk ønske om mer
gjenbruk av masser er aktuelle problemstillinger. Prosjektet går på hvordan ulike
masser kan gjenbrukes og under hvilke betingelser. Prosjektet er et 3-årig
forskningsprosjekt. Miljødirektoratet vil bli forespurt å sitte i styringskomiteen.
Naturvernforbundet: De jobber mer med plast enn miljøgifter for tiden og får inn
meldinger om armeringsfibre og sprengtråder i strandkanten nesten hver uke.
Forsøpling med isopor og små plastperler er også utbredt. De finner plastavfall på
nesten hver eneste strand de har kontrollert. Per Erik har lyst på et prosjekt i
forbindelse med plast og opprydding av havner; hvor mye plastforsøpling ligger i
sedimentene og hvilken fare er det ved remobilisering av dette? Ellers nevnte Per Erik
at de har jobbet en del med støyeffekter på marint liv. Effekter på indre
hørselsorganer hos forskjellige arter er bekymringsverdig. Skjell, fisk og krepsdyr kan
få skadet hørsel som gir redusert overlevelse over tid. Per Erik orienterte også om at
Kragerø kommune har vedtatt at masser som sprenges skal brukes til å lage kunstige
rev.
3
3. Hvordan gjøre det enklere å koble masser fra store infrastrukturprosjekter
sammen med miljøprosjekter for tildekking av forurenset sjøbunn. Bør det lages en
nasjonal database over masser fra større tunnelprosjekter (vei, jernbane) som
er/blir tilgjengelige for samfunnsnyttige formål? v/ Håvard Kjerkol og Minna
Vetlesen, Jernbaneverket
Håvard Kjerkol presenterte InterCity prosjektet i det sentrale Østlandet, samt
prosesser rundt planleggingsfasen ved utbygging av jernbane. Nytteverdi i form av at
flest mulig skal ta toget og at det skal gi minst mulig skade på miljø er viktige aspekter
i JBVs prosjekter. JBV ønsker å få brukt massene fra jernbaneutbyggingsprosjekter på
en mest mulig samfunnsmessig nyttig måte.
Hvor egnet er ulike typer tunellmasser som tildekkingsmateriale?
Jens nevnte at man for tildekkingsprosjekter må skille mellom TBM-masser og
sprengstein og at det kun er en liten del av overskuddsmassene fra tunneldriving som
kan brukes til tildekking. eller så må massene knuses for å få egnet kornstørrelse.
Morten sa at store leirmasser kan være svært egnet, mens andre massetyper i
utgangspunktet er et fremmedlegeme i sjø. Leirmasser blir imidlertid ofte
kalk/sementstabilisert ved tunnelutbygging, noe som kan medføre problemer for
tildekkingsegnetheten. Hogne bemerket at man i Bergen har man den kornstørrelsen
man ønsker som følge av TBM-boring og at disse fraktes direkte til mellomlager før
tildekking.
Utbyggingen av Follobanen og Ulrikkenbanen er de to første prosjektene på svært
lenge hvor det brukes TBM til tunnelutbygging. JBV orienterte om at de eier de
maskinene som nå brukes til tunnelboring og at de skal kunne brukes om igjen. JBV
pleier å angi om det skal sprenges eller brukes TBM-masser i forprosjektene deres. Det
er imidlertid først når tunneler er lengre enn ca. 10 km at det er mest aktuelt med
TBM. Det er også et spørsmål om geologien i området der det skal bygges tunnel.
Jens bemerket at hvis overskuddsmassene inneholder mye plast så gjør vi noe dumt
hvis de legges på sjøbunnen uten kontroll. Man må med omhu gjennomgå hva massene
inneholder før de legges ut på sjøbunnen. Solveig tok opp at man tidligere brukte
metallfibre i betongen for stabilisering under tunnelutbygging og spurte om dette kan
brukes når man vet at tunnelmassene skal brukes i sjø? JBV sa at man kan gjøre dette,
og at man på Ryfast nå skal bruke stål og ikke plast. For å unngå korrosjon i
undersjøiske tunneler som på Ryfast må man imidlertid legge et 3 cm tykkere
betonglag ved bruk av stål og ikke plast. JBV orienterte om at plastbruken i deres
tunneldriving er oppe til diskusjon i deres faggruppe for miljø og at det for tiden
jobbes med mer miljøvennlige alternativer til plast og stål. De mener de kan bli bedre
til å stille tydeligere krav om plastbruk til utførende entreprenør.
Per Erik spurte om man kan bruke raskt bionedbrytbar olje ved TBM boring. JBV sa at
det nok er mulig.
Hvor lang tid i forveien er prosjektet tilstrekkelig bestemt?
JBV mente at drivemetode bør være bestemt tidlig i reguleringsplanarbeidet. For
Ringeriksbanen vil dette bli bestemt våren 2017. I henhold til plan skal anleggsstart
være i 2019 for dette arbeidet. JBV sa også at det tar opp mot ett år fra
reguleringsplan blir vedtatt til byggefasen begynner, og at man må ha
4
reguleringsplanen på plass for å legge ut utlysningen. Det ble foreslått at
massehåndteringen burde være på plass før reguleringsplaner blir vedtatt.
Per Erik lurte på hva kommuner og FM kan gjøre for å regulere i god nok tid. Frøydis
bemerket at Kystverket har erfart at kommuner er uforstående til hvorfor de skal
vedta reguleringsplaner som åpner for prosjekter som er usikre og tidlig i
planleggingsfasen. Man bør imidlertid se på muligheten for større bruk av
intensjonsavtaler for avhending av overskuddsmasser.
JBV etterspurte hvor land tid man må ha for å få et tildekkingsprosjekt på plass?
Erik og Harald orienterte om at vi har prioriterte områder for opprydding av forurenset
sjøbunn og at overskuddsmasser er drivende for å få i gang tiltak i flere av disse
områdene. NGI og Miljødirektoratet mente at man innenfor to-tre år kan klare å starte
tildekkingsprosjekt.
Hogne sa at FM trolig har en nøkkelrolle som lokal forurensningsmyndighet, men at
også kommunen må ha et fokus på bruken av masse, da mye av planleggingen må
gjøres i forbindelse med planarbeidet. Kommuneplan er et verktøy man kan bruke for å
finne prosjekter til massene.
Trond sa at logistikkkompleksiteten i utbyggingsprosjektene skaper problemer for at
prosjekter kan ta nytte av overskuddsmassene, og at dette kan gjøre det nødvendig at
massehåndteringen ved kilde og ved deponeringssted er organisert som en felles
entreprise. Hogne var enig i at det er vanskelig å få i stand samarbeid med JBV om
bruk av overskuddsmasser fra deres prosjekter. JBV kommenterte at JBV i forbindelse
med tiltak i Bergen var avventende fordi de mente det var for mange krav til massenes
egenskaper.
Det ble etterspurt en mer åpen prosess rundt massetilgjengelighet i planleggingen av
jernbaneutbygging. JBV orienterte om at prosessen rundt massehåndtering må følge
lov om offentlig anskaffelse, og at de følgelig er forpliktet til å ha en utlysning av massene. Det er sjelden man får betaling for det, men i noen tilfeller har de fått dette.
Som en avslutning sa Erik at det er et stort potensial for samarbeid mellom etatene og
at signalene fra Samferdselsdepartementet er at de er positive til samfunnsmessig god
utnyttelse av masser fra transportutbygging. JBV la til at de må være mer bevisst på
aktuelle prosjekter om tildekking av forurenset sjøbunn.
4. Fra jord til sediment og sediment til jord. Plassering av sjøsediment på land og
bruk av masser fra land til tildekking av forurenset sjøbunn. Skaper dette
problemer? v/Kine Martinsen, Miljødirektoratet
Kine Martinsen presenterte regelverk og muligheter knyttet til bruk av
overskuddsmasser i sjø og på land. Avfallsregelverket er et omfattende regelverk og
det er flere begrensninger for bruk av avfall. Kine orienterte også om en planlagt
betongforskrift som skal være et regelverk om når det er greit å gjenbruke betong.
Dersom betong skal nyttiggjøres i sjø må det søkes om.
Gijs minnet om at man ikke må glemme hvordan naturen virker. Erosjon og
partikkeltransport er naturlige prosesser. Han mente man må se helhetlig på naturlige
5
prosesser og hvordan vi påvirker dem, og at vi i mange tilfeller gjør miljøet en
bjørnetjeneste. Kine bemerket at dette er litt av bakgrunnen for unntakene i
avfallsforskriften.
Jens lurte på om det egentlig er et stort problem om muddermasser legges på land.
Erik sa at det i Norge er lite muddermasser som deponeres på land sammenlignet med
andre land. Per Erik nevnte at det er flere små saker hvor det deponeres på land, og
at dersom det har vært et produktivt jorde, blir det kanskje ikke det på en stund. I
den sammenheng svarte Gijs at store områder i Nederland er sedimenter lagt på land,
og at dette stort sett gjelder alle land med store elver. Det ble uttalt at saltfattig
mudder fra f.eks. ferskvann kan være en egnet ressurs som overdekningsmateriale.
Jens etterlyste standardkrav for bruk av overskuddsmasser som ikke krever tungrodd
saksbehandling. Kine uttalte at det er det vi har forsøkt å gjøre med den nye
betongforskriften. Videre sa hun at tiltakshaver ofte har et ønske om å bruke massene
til noe annet enn å levere dem til godkjent deponi, men for forurenset grunn er det
ofte slik at entreprenør ikke har god nok kunnskap til å vurdere massene.
Gijs bemerket at det er et politisk ønske om økt gjenbruk av masser, men et omfattende regelverk gjør dette vanskelig. Slik det er nå fokuseres det alt for mye på enkelte
stoff og grenseverdier, og ikke nytten massene kan ha. Det bør også tas hensyn til
hvilke effekter det har å frakte massene langt, samt hva som skjer der det deponeres.
Vi må til en viss grad akseptere tidligere synder, men å flytte ting langt kan skade mer
enn å deponere det lokalt. Per Erik mente at plast og svartelistearter må inn som
vurderingskriterier. På bakgrunn av dette mente han at man må se på løsninger for å
håndtere masser lokalt, for eksempel vil masser fra en lokalitet ved et oppdrettsanlegg
kunne inneholde flere resistente organismer som vil kunne spre sykdom. Kine svarte at
Miljødirektoratet er klar over den problemstillingen. Jens mente at det er positivt at
man ser etter lokale løsninger og at det nok har gjort mye godt for miljøet.
Solveig sa at i noen saker har de lagt sedimenter, som de ut ifra normverdier på land
har sett er rene, på land. Hun nevnte også et eksempel fra en kunde som hadde en lett
forurenset tomt med masser han ønsket å fylle ut i sjø, og kunden skjønte ikke hvorfor
han ikke kunne bruke klasse II masser på land til utfylling i sjø. Kine poengterte at
veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn kun gjelder for forurenset
grunn, men at det ikke er noe i veien med å gjøre en risikovurdering i slike tilfeller
som Solveig nevner. Erik minnet om at man ved tiltak i sjø også må ha tillatelse ved
bruk av rene masser.
Er det naturlig prosesser vi ikke har god nok kunnskap om?
Gijs orienterte om et ferskvannssedimentdeponiprosjekt i Frankrike hvor man etter
mange år fortsatt så en forskjell i bunnlevende organismer, men ikke i vegetasjonen.
Han synes det er interessant å se på hvor lang tid det tar før sediment blir til jord.
Samtidig sa Gijs at vi ikke helt vet hva som skjer når sediment legges på land og vice
versa. For eksempel har norske fjordsedimenter ofte mye sulfid som vil oksidere på
land og frigjøre metaller som kan gi et problem. Som et svar nevnte Kine at det er
viktig å huske på hva slags jord man snakker om. Per Erik mente at det kunne vært
interessant med et prosjekt hvor man tar sediment på land og ser på hvor dyrkbart det
blir.
6
Erik spurte om omfattende deponering av sedimenter på land i Tyskland og Nederland
utgjør et problem, bl.a. med tanke på lukt og hvordan det oppfører seg. Gijs svarte at
lett forurenset masse som håndteres lokalt har vært positivt, men man kan få
aggregatdannelser i jord. Dette er imidlertid ikke noe problem hvis man legger det i en
havn eller strandkant.
Det er viktig å huske på at risikoberegningsverktøyet for forurenset grunn ikke tar
hensyn til tidevann og at man i de aller fleste tilfeller trenger en tillatelse etter
forurensningsregelverket til å legge sedimenter på land. Det er imidlertid viktig å skille
mellom små og store tiltak. Strandkantdeponi er en sak, men bittesmå mudretiltak
med muddermasser på land er en annen sak. Dersom sedimentene er forurenset iht.
grenseverdier for sediment sendes de i de aller fleste tilfeller til godkjent
mottaksanlegg. Frøydis sa at det er stor forskjell på hva man får lov til i forskjellige
fylker.
5. Veien videre for konsultasjonsgruppa.
Signe orienterte om at Miljødirektoratet har fått svært mye ut av denne gruppa, men
at vi nå er over i en fase hvor nytten ikke er så stor som den en gang var. Sett i lys av
det og at Miljødirektoratet er i en vanskelig omstillingsprosess, så har Miljødirektoratet
besluttet at gruppa avvikles. Miljødirektoratet ser imidlertid ikke bort ifra at det
dukker opp andre arenaer eller muligheter for egne fagmøter.
Gruppa hadde forståelse for Miljødirektoratets beslutning, men flere nevnte at det vil
dukke opp flere temaer hvor det vil være smart med lignende temamøter. Gijs
påpekte at det også er viktig at forvaltningen og faginstitusjonene har en felles
forståelse og kunnskapsbase.
6. Eventuelt
Per Erik orienterte om et utslipp av metformin fra farmasøytisk bedrift i Kragerø som
produserer medisin mot sukkersyke. Metformin er potensielt hormonforstyrrende og
eventuelle miljøeffekter som i denne fjorden kan ha relevans for andre områder hvor
legemiddelstoffer går rett ut i kommunale utslipp. Per Erik sa at det er viktig å
begrense nye kilder og etterspør hvilken reaksjon Miljødirektoratet vil komme med.
Erik svarte at Miljødirektoratet har pålagt bedriften overvåkning av vann og biota med
undersøkelse av metformin i 2017, med rapporteringsfrist i løpet av 2018. Det skal
være et nytt møte om noen uker mellom bedriften og Miljødirektoratet. Bedriften
holder på med miljøkonsekvensvurdering, og Miljødirektoratet vurderer å pålegge
bedriften å stanse alle utslipp.
Gijs mente stoff som ikke finnes på noen myndighetslister, men som likevel kan
medføre forurensningseffekter er viktig å undersøke. Jens nevnte at man gjennom
Miljødirektoratets screeningundersøkelser har undersøkt en del. Avslutningsvis
oppfordret Gijs Naturvernforbundet til å aktivere lokalbefolkning langs kysten til å
fiske og sende fiskene til analyse hos NIFES.
7. Avslutning
Erik takket alle for innsatsen i gruppa og poengterte at gruppa har vært en svært
interessant og lærerik arena.
7