1. No category

GLAVA®
RINGMUR
GULV PÅ GRUNN - LØSNING
JANUAR 2017
PÅ INNSIDEN AV NORGE
Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er
alltid nær kundene våre. Våre produkter sørger for økt komfort og lavt energiforbruk i
norske bygg. Det har ikke kommet helt av seg selv:
Helt siden 1935 har vi i GLAVA® bygget opp vår kompetanse om norske forhold.
2
INNHOLD
3
4
6-7
8-9
10
11
12
Isolering av gulv
13
Produktoversikt 17 - 21
Notater 22 - 23
M
GLAVA AS har ikke prosjekteringsansvar og tar forbehold om
eventuelle trykkfeil.
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
Markisolering 14 - 16
Det til enhver tid oppdaterte
sortiment finnes på glava.no.
8
Trykksak 6
1
GLAVA® Ringmursystem
Betingelser for bruk
Før montering
Montering av Såleblokk
Montering av Ringmurselement 450 og 520
Støping av Ringmur og Såleblokk Behandling av fibersementplaten
GLAVA® Ringmurssystem
Består av:
GLAVA® Ringmurselement 520, GLAVA® Ringmurselement 450 og GLAVA® Såleblokk Ringmur, med
tilbehør. Ringmurselementene med tilbehør er en komplett løsning for gulv på grunn.
GLAVA® Ringmurselement er en prefabrikkert fullisolert ringmur som er godt egnet til boliger, fritidsboliger,
lette industribygg og garasjer, som skal oppvarmes.
Elementet har en pålimt 6 mm fibersementplate som er ferdig overflate på elementet.
Løsningen fungerer dermed som isolert forskaling med ferdig overflate.
Ringmurselementene er skåret i 45 grader i hver ende, og det gjør at man kun forholder seg til ett element
til hele ringmuren. Uansett om det er utvendige eller innvendige hjørner, er det bare å snu og vende på
elementet. Montering av systemet, uavhengig om det er 450 eller 520, er helt lik. Med kun ett element går
monteringen raskt. Elementene låses solid sammen med massive låsestaver.
Såleblokken benyttes der grunnforhold eller laster medfører behov for økt lastbæring. GLAVA® Ringmurssystem kan benyttes på nærmest alle grunnforhold. Såleblokken har eget låsesystem av EPS integrert i
elementet. I lengderetningen på såleblokken er det eget spor til låsesystemene for skjøting i hjørner.
Det må bestilles egen tilbehørspakke til såleblokken.
På våre hjemmesider finnes nødvendig dokumentasjon, et mengdeberegningsprogram og en monteringsfilm.
Vennligst bemerk at vi nå har felles såleblokk for ringmur 520 og 450
3
Betingelser for bruk
4
Les denne monteringsanvisningen nøye.
Denne anvisningen gjelder for montering av:
GLAVA® Ringmurselement 450, GLAVA® Ringmurselement 520 og GLAVA® Såleblokk ringmur
med tilbehør. Ringmur 450 benyttes primært til
yttervegger fra 150 mm til 200 mm tykkelse, med
bunnsvillbredde min. 148 mm. Ringmur 520
benyttes til veggtykkelser fra 200 mm, med bunnsvillbredde min. 198 mm.
I denne monteringsanvisningen er det beskrevet at
ringmurselementene er beregnet for bolighus av
tre med inntil to etasjer, maks. etasjehøyde
3 meter og husbredde maks. 8 meter.
Denne brosjyren sammen med byggdetaljbladene
511.101 -Byggegrunn og terreng, og 521.111- Gulv
på grunn med ringmur, gjør det mulig å prosjektere våre ringmurselementer for bygninger med
husbredde over 8 meter, avhengig av grunnforhold,
linjelast og nødvendig fundamentbredde.
Ringmurselementene kan brukes til andre
bygninger med høyere belastninger, og det må
prosjekteres i hvert enkelt tilfelle.
Bruk av laft eller stav og laft på elementene skal
alltid prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det skal
ikke forankres terrasser e.l. i ringmurselementene.
Våre ringmurselementer forutsetter støpt plate
på mark. Ringmurselementene skal ikke stables i
høyden. Bruk av våre elementer ved høydeforskjell i
terreng må prosjekteres særskilt.
Det er den utførende og ansvarshavende som er
ansvarlig for at montering er tilfredsstillende og
forskriftsmessig utført.
Tegningene i denne anvisningen er ikke byggetegninger, men illustrasjoner som viser prinsipper
for utførelsen.
Det stilles krav til 3. parts, uavhengig kontroll av
prosjekteringen under punktene “Konstruksjonssikkerhet” og “Geoteknikk” i tiltaksklasse 2 og 3.
GLAVA® tar ikke ansvar for montering som ikke
følger denne anvisningen, samt prinsippene i SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 511.101 og 521.111.
Teknisk data
Data
Ringmur 450
Materiale
Isolasjonsklasse
Kortidslast
NS-EN 826
Langtidslast
NS-EN 1606
Fuktopptak
Elementhøyde
Byggehøyde
Totalbredde
Bredde i topp og bunn
Betongbredde
Ringmur 520
Såleblokk
Formstøpt GLAVA® EPS S 150
λD = 0,035 W/mK
λD = 0,035 W/mK
λD = 0,035 W/mK
150 kN/m2
150 kN/m2
150 kN/m2
45 kN/m2
45 kN/m2
Ca. 2 vol. %
Ca. 2 vol. %
450 mm
520 mm
450 mm
520 mm
211 mm inkl. 247 mm inkl.
fibersementplatefibersementplate
196 mm inkl. 232 mm inkl. fibersementplate
fibersementplate
100 mm
136 mm
45 kN/m2
Ca. 2 vol. %
250 mm
200 mm
520 mm
410 mm
Brutto lengde
1385 mm 1432 mm
800 mm
Lengde byggemål 1200 mm
1200 mm
800 mm
Betongforbruk
44 liter/lm
62 liter/lm
82 liter/lm
Betongkvalitet
B30 Finsats 0-8 mm fraksjon. Synkmål(slump) 180 mm
6
5
4
3
6
40
100
4
3
2
1
Ringmur 520
1
D
211
D
5
2
50
D
D
15
76
Ringmur 450
6
C
C
C
C
520
1200
1200
196
B
B
B
B
6
40
136
50
15
247
An- Pos.
tall
nr.
Dato:
Navn, type, dimensjon
Materiale
Konstr./Tegnet
Målestokk
A
6
Såleblokk
4
3
A3
olejd
Anmerkning
GLAVA A/S
1:4
Sjekket
A3
Dolejd
Tegning nr.
237
GLAVA A/S
1:4
3-5200M002
Plottedato :
4
3
18.06.2015
58
Arkivnøkkel
76
Henvisning:
Henvisning:
A
ASKIM
6
Erstattning for:
Erstattet av:
124
Blokk med fibersemtplate
3-5200M004
Anmerkning
141,5
2
5
1
D
4
1
Filnavn
3-5200M002.idw
3-5200M
1
404
58
520
C
74
490
C
B
188
B
490
An- Pos.
tall
nr.
Dato:
Navn, type, dimensjon
Materiale
Konstr./Tegnet
Målestokk
A
Sjekket
A3
froder
Tegning nr.
1:4
Felles såleblokk
Alle mål i mm.
6
5
4
A
ASKIM
Erstattning for:
Erstattet av:
RINGMUR
Henvisning:
Anmerkning
GLAVA A/S
1
1
Arkivnøkkel
Plottedato :
3
04.08.2008
2
Filnavn
3-5200M005.11
Versjon 1
1
Arkivnøkkel
Plottedato :
3
18.06.2015
A
ASKIM
Erstattning for:
Erstattet av:
RINGMUR 520
250
18.06.2015
Konstr./Tegnet
RINGMUR 450
5
1
Tegning nr.
Blokk med fibersementplate
Materiale
141,5
Målestokk
Navn, type, dimensjon
A
6
18.06.2015
2
785
An- Pos.
tall
nr.
Dato:
5
Sjekket
2
3-5200M
1
1
Filnavn
3-5200M004.idw
1
5
Før montering
6
Det er viktig å få avklart grunnforholdene, slik at
rett fundamenteringsmåte velges.
Enkle grunnundersøkelser kan spare en for
mange penger. Det er viktig å få god oversikt over
forekomsten av fjell og dybder til fjellgrunnen, fordi
dette i stor grad påvirker fundamentering. Hus bør
bare plasseres dels på fjell og dels på løsmasser
(jordmasser) når løsmassene er meget faste.
Er massene løsere og dybden til fjell liten bør
massene fjernes slik at man kommer ned på fjell.
Bløte, løse jordlag med stor dybde øker faren for
setninger. Masser med organisk innslag, for
eksempel myr eller leire, er spesielt vanskelige.
Skrått terreng med løsmasser må vurderes særskilt. Fare for sig og stabilitet i skråningen må
vurderes fordi ensidig oppfylling kan gi setningsforskjeller på huset hvis grunnen er setningsømfintlig,
spesielt hvis det er ulike dybder til fjell.
Er massene telefarlige har det betydning for frostsikring av fundament og rørledninger.
Gå utifra at grunnen er telefarlig med mindre dette
er avklart ved en jordanalyse. Ringmurssystemet
skal alltid settes på et min. 10 cm tykt og 1 m bredt
komprimert og avrettet lag av egnede telefrie
masser som f.eks. pukk.
Radonsperre
En radonsperre legges i bruksgruppe A, B eller C.
Dersom A velges, må dette gjøres før montering
av ringmuren. Se egen monteringsanvisning for
GLAVA® Radonsperre på glava.no.
Laster på grunn:
Det er meget viktig å avklare hva grunnen tåler
av belastning, for det avgjør om det er behov for
såleblokk, eller om ringmuren kan settes direkte på
pukkputen.
Ringmurselementet alene brukes primært på fjell
og lagvis komprimert sprengsteinsfylling med god
gradering.
Ved fundamentering på løsmasser og jordtomter
brukes normalt ringmur og såleblokk.
Tabellen under viser maksimal dimensjonerende
linjelast (kN/m) for 450-element med og uten
såleblokk. Tabellen forutsetter bunnsvill og stendere med bredde 198 mm. Bunnsvill flukter med
ytterkant ringmurselement. Annen plassering kan
gi endret bæreevne.
Byggegrunn
Løs silt og sand, bruddvinkel 310. (Eller når
man ikke har oversikt
over type silt og sand i
byggegrunnen).
Silt
og sand
Fin og tørr sand, bruddvinkel 330. (Eller når
man ikke har oversikt over type sand i
byggegrunnen).
Naturlig fuktig velgradert sand, bruddvinkel 330.
Grus
Leire
Middels grov, fuktig
grus, brudd-vinkel 330
(Eller når man ikke har
oversikt over type grus
i byggegrunnen).
Maks
Maks
dimensjon- dimensjonerende
erende
linjelast
linjelast
[kN/m]
[kN/m]
Ringmur
Ringmur
på såle
blokk
8
47
10
14
82
10
59
Godt komprimert grus.
15
Middels grov, tørr grus,
bruddvinkel 400. Eller
sprengsteinsfylling
med pukk over.
Leire med skjærfasthet
50 kPa.
57
20
91
134
10
44
Tabellen viser maksimal dimensjonerende linjelast (kN/m) for 450element med og uten såleblokk.
Før montering
Tabellen under viser maksimal dimensjonerende
linjelast (kN/m) for 520-element med og uten
såleblokk. Tabellen forutsetter bunnsvill og stendere med bredde 198 mm. Bunnsvill flukter med
ytterkant ringmurselement. Annen plassering kan
gi endret bæreevne.
Byggegrunn
Maks
Maks
dimensjon- dimensjonerende
erende
linjelast
linjelast
[kN/m]
[kN/m]
Ringmur
Løs silt og sand, bruddvinkel 310. (Eller når
man ikke har oversikt
over type silt og sand i
byggegrunnen).
Silt
og sand
Fin og tørr sand, bruddvinkel 330. (Eller når
man ikke har oversikt over type sand i
byggegrunnen).
Naturlig fuktig velgradert sand, bruddvinkel 330.
Grus
Leire
Middels grov, fuktig
grus, brudd-vinkel 330
(Eller når man ikke har
oversikt over type grus
i byggegrunnen).
12
Ringmur
på såle
blokk
56
Marker hvor hjørnene skal være og strekk gjerne
rettesnorer. Mål diagonalene slik at bygget blir i
vinkel.
15
67
21
97
15
71
Godt komprimert grus.
23
Middels grov, tørr grus,
bruddvinkel 400. Eller
sprengsteinsfylling
med pukk over.
Leire med skjærfasthet
50 kPa.
7
31
108
158
15
50
Tabellen viser maksimal dimensjonerende linjelast (kN/m) for 520element med og uten såleblokk.
Montering
Ringmuren skal settes ut på et minimum 10 cm
tykt og 1 m bredt komprimert og avrettet gruslag.
Grusputen rettes av eller det kan legges ut bord,
f.eks forskalingsbord, som nivelleres og brukes
som opprettingsunderlag for elementene.
Tilleggsisolering. Bruk av ringmur 450 eller 520 på
steder der dimensjonerende frostmengde(F100) er
større enn 50 000 h oC, må elementene tilleggsisoleres. Se SINTEF Byggforsk byggdetaljblad
521.112. Ved montering på telefarlig grunn på
steder der dimensjonerende frostmengde(F100) er
35 000 hoC eller kaldere, må ringmurselementene
settes på Styrofoam 400 SL-A-N i 50 mm tykkelse
for å unngå frost under elementene. Bredden skal
være 300 mm, og muren sentreres over platen.
Ved bruk av såleblokk skal det brukes Styrofoam
250 SL/BE-A-N i 50 mm tykkelse, av samme årsak
som nevnt over. Bredden skal være 600 mm og
såleblokken sentreres over platene. Styrofoamplatene låses sammen med Foamlock.
OBS! Markisoleringen kommer i tillegg.
Montering av såleblokk
Armering av såleblokk
Såleblokken armeres med to stk. Ø10 mm kamstål
som legges på armeringstoler i bunnen av såleblokken før såleblokkene settes ut. Kamstålet skal ha
min. 50 mm betongoverdekking. Armeringsstoler
følger med i tilbehørspakkene til såleblokkene.
Montering av såleblokk
Begynn montering av såleblokkene i et hjørne.
Sett i endeklosser mot fri ende, slik at betongen
ikke renner ut ved støping. Skjær hull i sidevangen
på såleblokken for armeringsjernene.
8
Kamstålet skal ha 50 cm overlapp i alle skjøter.
I hjørner bøyes jernene slik at det blir kontinuerlig
armering rundt hjørnet.
Såleblokk
Såleblokken har eget låsesystem av EPS integrert i
elementet(“not og fjær”). Såleblokken løftes opp og
tres nedi låsesporene på motsatt element, uansett
om det er i lengderetning eller til motstøtende
element.
Montering av såleblokk
Det må skjæres ut på toppen av såleblokken (se pil)
for ringmurselementene, slik at ringmuren går
kontinuerlig i hjørnet.
9
Der det ikke er originalskjøter brukes låsebeslagene, både på ytre og indre vange. Er det ikke
rettvinklede hjørner må blokkene tilpasses/kappes
i den aktuelle vinkelen. Låsebeslagene kan bøyes i
ønsket vinkel.
Når monteringen er ferdig, rettes blokkene inn,
diagonaler og høyder måles. Små skader og/eller
glipper repareres og tettes med fugeskum.
Montering av ringmurselement 450 og 520
Montering av ringmurselementer
Begynn med montering av hjørnene. Monter deretter alle hele elementer fra hjørnene og mot midten.
Elementene låses sammen med låsestaver.
10
Armering av ringmurselementene
450-element: På komprimert sprengsteinsfylling på
fjell skal elementet armeres med to stk.
Ø10 mm kamstål i topp. Ved andre grunnforhold
skal det brukes to stk. Ø10 mm kamstål i topp, og
to stk. Ø10 mm kamstål på armeringsstoler
i bunnen av elementet.
Kamstålet skal ha min. 50 mm betongoverdekking.
520-element: På komprimert sprengsteinsfylling
på fjell skal elementet armeres med to stk. Ø10 mm
kamstål i topp. Ved andre grunnforhold skal det
brukes to stk. Ø12 mm kamstål i topp og to stk.
Ø12 mm kamstål på armeringsstoler i bunnen av
elementet.
Kamstålet skal ha min. 50 mm betongoverdekking.
Der det ikke er originalskjøter brukes låsebeslagene på ytre og indre vange, oppe på og under
elementene. Disse sikrer at elementet ikke forskyves under utstøping. (Det brukes ikke låsebeslag
under hvis elementet står på såleblokk). Er det ikke
rettvinklede hjørner må elementene tilpasses i den
aktuelle vinkelen. Låsebeslagene kan bøyes i
ønsket vinkel. Fibersementplaten kappes med f.
eks. vinkelsliper. Bruk en håndsag på EPS - delen.
Små skader og/eller glipper repareres og tettes
med fugeskum. Når monteringen er ferdig, rettes
elementene inn, diagonaler og høyder
kontrollmåles. Når alle detaljer er sjekket og er
riktige, kan støpingen begynne.
Generelt.
Nedre armering kan med fordel settes ut på stoler
før ringmurselementene settes ut. I hjørner bøyes
jernene slik at det blir kontinuerlig armering i
hjørnene. Kamstålet skal ha 50 cm overlapp i alle
skjøter. Påse at skjøter ikke kommer for tett opp i
hjørnene. Bruk av forskutte skjøter anbefales.
Skal ringmuren settes på såleblokk brukes det ikke
armeringsjern i bunnen av ringmurselementet.
Støping av ringmur og såleblokk
Støping av ringmur/såleblokk
Før støping må det fylles godt inntil såleblokkene
eller ringmurselementene med masser. Singel 1116 mm er godt egnet. Lange spenn, over
8 meter, bør stabiliseres på midten. Ved ekstra
lange spenn bør man bruke flere stabiliseringspunkter. Betongkvaliteten skal være B30 Finsats,
maks 8 mm kornstørrelse. Slump/synkmål 18.
Vent med å legge i kamstålet i toppen av ringmurselementene. Det letter støpearbeidet.
Vær forsiktig under fylling av betong i elementene.
Betongen må ikke ha fritt fall, slangen bør legges/
bøyes.
Vi anbefaler at det støpes i to runder for å unngå
for stor belasting på elementene. Gå etter og stak
nedi elementene for god utfylling med f.eks. et
armeringsjern. Det skal ikke brukes vibrator.
Når elementene er fylt, legges de øverste jernene
oppi. Fibersementplatene rengjøres eventuelt etter
støping.
Fibersementplatene fuges i alle elementskjøter
med Rescon Megasil SB eller tilsvarende, når betongen har herdet.
11
Støping av gulv
Kantreisning på betongen i randsonene kan
forekomme når gulvet skal herde/tørke etter
støping. For å redusere faren for kantreisning kan
man legge plastfolie over betongen i randsonene,
slik at herde-/tørkeprosessen forsinkes. Konferer
for øvrig betongleverandør om vanning for optimal
herding av betongdekket.
Behandling av fibersementplaten
12
Fibersementplaten er en 6 mm fiberarmert
sementplate som har gjennomgått en spesiell
herdeprosess. Platen er dampåpen, noe som er en
forutsetning for at den kan brukes på ringmurselementene. I tillegg har platen kapillære egenskaper. Det medfører at platen kan trekke til seg
fukt under terreng, ved nedbør etc. Dette vil tørke
uten at det påvirker platens overflate. Mindre fargeforskjeller på platene kan forekomme. I svært få
tilfeller kan svinnsprekker/riss forekomme.
Rengjøring og rengjøringsmetoder:
Generelt sett krever ikke fibersementplaten
vedlikehold, men støv, luftforurensning og pollen er
faktorer som kan påvirke fibersementplatens
utseende. I tillegg bør ikke beplantning o.l. vokse
helt inntil platene. Ringmurselementet og fibersementplaten kan rengjøres med vann og vanlig
vaskemiddel. Ikke bruk høytrykkspyler på platene.
Fastgrodd algevekst, mose etc. fjernes med mild
algefjerner eller mekanisk med en stiv børste. Det
må ikke brukes stålbørste. Skyll alltid med rikelig
med vann.
Fibersementplatene er motstandsdyktige mot sopp
og råte.
Maling av fibersementplaten:
Fibersementplaten kan males med diffusjonsåpen
murmaling.
Murmalingen må være alkalieresistent og kan med
fordel være akrylbasert, men ikke alkydbasert.
Overflaten må være ren og støvfri før behandling.
Fibersementplaten kan også grunnes med en alkalieresistent fargeløs akrylbasert - primer/grunner.
Puss på fibersementplaten:
Fibersementplatene kan overflatebehandles med
puss. Det kan brukes akrylpuss og/eller sementbasert puss. Viktig! Det må ikke pusses over
plateskjøtene. Dette kan forårsake sprekker.
Det er en fordel å grunne fibersementplatene med
akrylbasert primer før pussing av platene. Pussen
må være alkalieresistent og påføres etter
produsentens anvisninger.
Liming av skifer på fibersementplaten:
Det kan limes skifer eller fliser på fibersementplatene. Det brukes enten sementbasert lim som
er frostsikkert eller en-komponent PUR lim. Det er
viktig at det ikke limes over plateskjøter pga. faren
for sprekkdannelser hvis elementene beveger seg
noe i forhold til hverandre. Før montering er det
viktig at fibersementplatene er rene, frie for støv
og at de ikke er fuktige. Flis eller skifer fuges med
værbestandig fugemasse.
Følg produsentens anbefaling.
Reparasjon av fibersementplaten:
Svinnsprekker kan forekomme.
Hvis det er skade på fibersementplaten(e) kan nye
plater bestilles gjennom byggevareforhandler. Liming av fibersementplate utenpå eksisterende plate
gjøres med en-komponent PUR lim. Liming av fibersementplate på EPS skal gjøres med et løsemiddelfritt monteringslim, f.eks. MS-polymer.
Alternativ festes platene mekanisk med egnede
skruer og plugger. Husk at diameteren på hullet i
fibersementplaten må være større enn festemiddelets diameter for å unngå spenn.
Isolering av gulv
Når ringmuren har herdet kan arbeide inni påbegynnes. Fyll med drenerende masser innvendig,
avrett og komprimer. Oppfyllingshøyden avgjøres
av gulvisolasjonstykkelsen.
Ved komprimering av massene må man være forsiktig slik at ringmuren ikke forskyves eller skades.
Kravet til U-verdi for gulv på grunn er U = 0,10 W/m2K,
med et minstekrav på U = 0,18 W/m2K
Normalt brukes GLAVA EPS S 80 til gulvisolering.
Vi anbefaler å legge isolasjonen i to eller tre lag.
Skal det monteres gulvvarmesystem og det blir
mye gåing og tråkking på isolasjon, kan det benyttes GLAVA® EPS S150 som øverste lag. Denne
har høyere trykkfasthet, og tåler dermed den typen
belastning bedre enn S80. Plastfolien brettes opp
og legges over murkronen. Er det mye fukt i grunnen anbefaler vi at det først legges et lag med
Styrofoam 250. Styrofoam har et meget lavt fuktopptak og tåler dermed bedre et liv i fuktige omgivelser, uten at isolasjonsevnen reduseres nevneverdig. For å beskytte gulvkonstruksjonen mot fukt fra
grunnen legges 0,2 mm alkalieresistent plastfolie
som fuktsperre. En radonsperre i bruksgruppe B
eller C, kan erstatte fuktsperre av plast.
En radonsperre legges i bruksgruppe A, B eller C.
Se egen monteringsanvisning for GLAVA® Radonsperre på glava.no. Plasseres radonsperren i bruksgruppe A, skal det brukes plastfolie som fuktsperre
over gulvisolasjonen. Plastfolien bør legges over
isolasjonen slik at isolasjonen beskyttes mot fuktighet til gulvet er støpt. Plastfolien kan plasseres
mellom isolasjonsskiktene for å redusere faren
for skader på den, men det er en mer fuktutsatt
løsning. Hvis det er mye nedbør før gulvet støpes
renner vannet under det øverste isolasjonslaget
og legger seg på plastfolien. Det kan ta lang tid å
tørke ut den ekstra fukten. Plastfolien skal ha godt
tapede skjøter og overlapp.
Ringmurens isolasjon har betydning for markisoleringen av selve ringmuren og for varmetapet i
gulvets randsone nær ytterveggen.
Isolert ringmur må i telefarlig grunn føres minst
0,3 m under terrengnivå og Styrofoam XPS legges
horisontalt ut fra ringmur.
Beregnet kuldebroverdi
For 450-element: Y = 0,03 W/mK.
For 450-element på såleblokk: Y = 0,02 W/mK.
For 520-element: Y = 0,06 W/mK.
For 520-element på såleblokk: Y = 0,05 W/mK.
U-VERDI FOR GULV PÅ GRUNN MED GLAVA® RINGMUR
Isolasjonstykkelse
[mm]
U-verdi [W/m2K] ved sand og grus som grunnforhold
Isolasjons-Isolasjons-Isolasjons-Isolasjons
klasse 33
klasse 35
klasse 37
klasse 38
150
0,168
0,176
0,183
0,186
160
0,160
0,168
0,175
0,178
200
0,136
0,143
0,149
0,152
250
0,115
0,120
0,126
0,128
300
0,099
0,104
0,109
0,111
320
0,094
0,099
0,103
0,106
340
0,090
0,094
0,099
0,101
350
0,088
0,092
0,097
0,099
U-verdi er avhengig av grunnforhold og isolasjonstykkelse. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5.
For andre typer bygninger se innledende tekst. Flere U-verdier finnes på glava.no.
13
Markisolering
14
Er det telefarlig grunn må det markisoleres slik at
ringmuren ikke utsettes for telehiv.
Dagens U-verdikrav til gulv medfører redusert
varmetap mot grunnen og dermed behov for
markisolering. Markisolasjonstykkelsen i tabellene
forutsetter at bygget er under tak og oppvarmet
før frosten kommer. Hvis bygget oppføres når
det er frost må markisoleringen dimensjoneres
spesielt. For uoppvarmede bygg gjelder andre tykkelser og utstikk.
Til markisolering brukes Styrofoam 250. Plater av
Styrofoam XPS har et meget lavt fuktopptak som
følge av lukket cellestruktur. Dette gjør at platene
bevarer sin isolasjonsevne år etter år, selv i fuktige
omgivelser. Platene låses sammen med Foamlock.
Benyttes det såleblokk så skal markisolasjonen
legges over såleblokken og helt inntil ringmuren.
Markisolasjonen skal legges med fall fra ringmuren slik at vann ikke renner inn mot ringmuren.
Markisolering av oppvarmede
konstruksjoner
På tabell side 15 og 16 vises kommunetabeller
med klimadata. Klimadataene er hentet fra
byggdetaljblad 451.021 av mai 2012.
Nødvendig isolasjonstykkelse og utstikk leses ut
fra tabellen. Utstikket varierer i forhold til hjørner
m.m., se figuren under.
Tabellen gjelder kommunens administrasjonssenter. Det kan være variasjoner innenfor samme
kommune. Markisolering i kommuner med spesielt
kaldt klima må vurderes av rådgivende ingeniør.
Maksimal
frostmengde Tykkelse
F100
Utstikkets bredde
[mm]
Inntil
mm
langs hele v/hjørnene/
bygget
kalde rom
b
B
15 000
50
300
600
20000 50400 600
25 000
50
500
900
30 000
50
800
1200
35 000
50
900
1500
40 000
70
1000
1500
45 000
70
1200
1800
50 000
100
1300
1800
55 000
100
1700
2400
60 000
100
1900
2400
Tabellen viser utstikkets bredde for at markisolasjonen skal gi
­nødvendig frostsikring.
Tabell for dimensjonering av markisolering
Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet
Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Akershus Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo
Nittedal Gjerdrum Ullensaker
Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal m
6,9
6,6 6,3
6,8 7,3 5,3 5,0 5,1 5,2 5,7 5,5 5,1 5,5 5,5 5,8 6,1 5,6 6,0 F100
23 000
19 000
23 000
20 000
16 000
29 000
32 000
36 000
31 000
29 000
29 000
30 000
28 000
28 000
25 000
21 000
25 000
27 000
m
6,1 6,0 6,0 6,4 6,4 5,9 5,4 5,8 5,3 4,3 4,6 4,7 4,8 4,5 4,7 4,3 4,0 4,4 3,6 4,6 4,6 4,2 F100
26 000
27 000
27 000
26 000
25 000
26 000
26 000
26 000
35 000
30 000
30 000
26 000
31 000
26 000
26 000
27 000
30 000
33 000
36 000
39 000
37 000
41 000
t
t
Oslo Oslo t
m
6,1 F100
23 000
Hedmark Kongsvinger
Hamar Ringsaker Løten
Stange
Nord-Odal
Sør-Odal Eidskog Grue
Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os t
m
4,4 4,3 4,2 3,5 4,2 3,0 4,6 4,9 3,9 3,9
3,6 3,2 1,7 2,8 2,2 2,9 1,2 0,5 0,8 1,6 1,3 0,7 F100
39 000
40 000
44 000
44 000
41 000
41 000
38 000
35 000
41 000
43 000
45 000
46 000
57 000
51 000
47 000
44 000
58 000
60 000
59 000
51 000
48 000
55 000
Oppland
Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang t
Buskerud
Drammen Kongsberg Ringerike
Hole Flå Nes Gol
Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad
Modum Øvre Eiker
Nedre Eiker Lier
Røyken
Hurum Flesberg Rollag
Nore og Uvdal
t
Vestfold Horten Holmestrand
Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu tokke Nøtterøy
Tjøme Lardal Telemark Porsgrunn
Skien Notodden
Siljan
Bamble Kragerø t
m
3,4 4,2 1,9 1,8 1,8 2,8 3,1 2,7 2,9 3,1 3,1 3,0 3,1 3,9 3,7 4,0 3,5 3,4 3,4 2,4 3,4 3,5 1,5 2,3 2,3 3,1 F10
41 000
38 000
38 000
46 000
49 000
48 000
41 000
43 000
42 000
44 000
41 000
42 000
41 000
39 000
40 000
34 000
40 000
40 000
40 000
39 000
42 000
43 000
47 000
45 000
48 000
47 000
m
6,2 5,1 5,3 5,0 3,4 4,7 2,8 1,8 2,9 1,6 4,2 4,0 5,3 5,7 5,0 6,3 5,9 5,7 4,6 3,9 3,4 F100
29 000
32 000
32 000
31 000
46 000
45 000
39 000
50 000
40 000
43 000
34 000
38 000
32 000
30 000
30 000
29 000
27 000
26 000
35 000
38 000
45 000
t
m
6,9 6,8 6,9 7,1 7,0 6,5 6,7 6,4 5,9 6,1 6,4 7,1 7,0 5,5 F100
19 000
23 000
21 000
19 000
17 000
24 000
27 000
28 000
24 000
25 000
23 000
21 000
17 000
29 000
m
7,0 6,8 5,9 6,1 7,2 7,5 F100
22 000
25 000
31 000
29 000
16 000
16 000
Telemark Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord
Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke
Vinje
t
m
6,3 5,9 5,3 5,7 3,9 5,0 5,0 5,2 5,6 5,4 5,6 3,5 F100
25 000
29 000
32 000
32 000
43 000
31 000
32 000
32 000
28 000
36 000
29 000
29 000
Aust-Agder Risør
Grimstad
Arendal Gjerstad Vegårdshei Tvedestrand Froland Lillesand
Birkenes
Åmli
Iveland
Evje og Hornnes
Bygland Valle
Bykle
t
m
7,4 7,8 7,7 6,9 6,1 7,4 7,3 7,6 7,1 6,1 6,0 6,2 6,0 4,7 2,3 F100
13 000
13 000
11 000
19 000
20 000
15 000
16 000
14 000
18 000
26 000
19 000
21 000
25 000
36 000
39 000
Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord
Vennesla Songdalen Søgne Marnardal
Åseral Audnedal
Lindesnes Lyngdal Hægebostad
Kvinesdal Sirdal t
m
7,5 7,1 7,8 6,8 7,1 6,8 7,7 6,3 5,3 5,7 6,9 7,1 5,8 6,6 6,5 F100
12 000
8 000
8 000
8 000
18 000
13 000
10 000
15 000
22 000
17 000
9 000
8 000
16 000
12 000
16 000
Rogaland
Eigersund Sandnes
Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim
Hå Klepp Time Gjesdal
Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn
Tysvær
Karmøy Utsira
Vindafjord t
m
7,6 7,6 7,8 7,7 7,3 6,5 7,0 7,9 7,7 7,9 7,0 7,8 7,7 7,3 7,7 7,6 7,1 6,6 7,7 7,9 7,9 7,8 7,5 7,7 7,7 7,1 F100
5 000
6 000
4 000
3 000
6 000
10 000
8 000
5 000
6 000
6 000
8 000
6 000
4 000
6 000
6 000
6 000
12 000
15 000
3 000
3 000
3 000
3 000
4 000
3 000
2 000
8 000
Hordaland
Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy -
Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden m
7,8 7,3 7,6 7,6 7,4 7,5 7,4 7,3 7,2 5,3 6,9 6,2 6,2 6,6 5,8 7,2 7,5 7,2 7,1 7,3 7,3 7,3 7,3 5,8 5,8 6,8 7,3 7,4 7,5 7,2 7,6 7,6 7,1 F100
4 000
8 000
4 000
2 000
3 000
3 000
4 000
8 000
9 000
16 000
13 000
15 000
16 000
14 000
26 000
11 000
7 000
5 000
6 000
3 000
4 000
3 000
3 000
17 000
13 000
5 000
3 000
2 000
2 000
3 000
2 000
2 000
2 000
Sogn og Fjordane
t
m
Flora 7,4 Gulen 7,2 Solund 7,4 Hyllestad 7,2 Høyanger -
7,0 Vik 6,8 Balestrand 6,8 Leikanger 6,8 Sogndal 6,5 Aurland 5,8 Lærdal 6,2 Årdal 5,8 Luster 5,2 Askvoll 7,3 Fjaler 6,6 Gaular 5,8 Jølster 4,0 Førde 6,2 Naustdal 6,3 Bremanger 7,0 Vågsøy 6,9 Selje 6,9 Eid
6,6 Hornindal 5,0 Gloppen 6,8 Stryn 6,5 F100
2 000
2 000
1 000
4 000
17 000
15 000
15 000
15 000
13 000
18 000
15 000
26 000
29 000
2 000
2 000
13 000
22 000
14 000
13 000
2 000
2 000
2 000
7 000
11 000
12 000
10 000
t
15
Tabell for dimensjonering av markisolering
16
Møre og Romsdal
t
m
Molde 7,1 Kristiansund 6,9 Ålesund 7,1 Vanylven 6,8 Sande
6,9 Herøy 7,2 Ulstein 6,9 Hareid 6,8 Volda 6,6 Ørsta 6,4 Ørskog
6,9 Norddal 6,0 Stranda 6,3 Stordal 6,7 Sykkylven 6,9 Skodje 7,0 Sula 7,0 Giske 7,0 Haram 7,1 Vestnes
6,8 Rauma 6,7 Nesset 6,3 Midsund 7,1 Sandøy 7,3 Aukra 6,8 Fræna 6,6 Eide 6,4 Averøy 6,4 Gjemnes 6,1 Tingvoll 5,8 Sunndal 7,3 Surnadal 5,5 Rindal 4,5 Aure 5,8 Halsa 5,8 Smøla 6,1 F100
4 000
9 000
4 000
5 000
4 000
2 000
5 000
5 000
10 000
11 000
5 000
5 000
5 000
5 000
7 000
4 000
4 000
3 000
2 000
4 000
9 000
12 000
3 000
3 000
3 000
7 000
11 000
10 000
11 000
13 000
17 000
14 000
20 000
10 000
10 000
5 000
Sør-Trøndelag
Trondheim
Hemne Snillfjord Hitra
Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan
Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal F100
20 000
15 000
22 000
7 000
4 000
10 000
19 000
17 000
11 000
16 000
12 000
13 000
30 000
30 000
30 000
27 000
54 000
40 000
28 000
25 000
25 000
25 000
20 000
26 000
37 000
m
5,8 5,6 5,4 6,1 6,4 5,9 5,5 5,5 5,8 5,6 6,3 6,2 2,6 2,7 3,7 4,0 0,8 2,2 3,3 4,1 5,2 4,9 5,5 4,7 2,1 t
Nord-Trøndelag
t
m
Steinkjer
4,4 Namsos 5,1 Meråker 4,0 Stjørdal 5,4 Frosta 5,6 Leksvik 5,3 Levanger 5,2 Verdal 5,4 Verran 4,2 Namdalseid 3,4 Inderøy 5,0
Snåsa 3,1 Lierne 1,3 Røyrvik
1,1 Namskogan 2,3 Grong 3,4
Høylandet 3,9 Overhalla 3,5
Fosnes 5,4 Flatanger 6,2 Vikna 5,8 Nærøy 5,2 Leka 5,5 F100
26 000
27 000
31 000
19 000
19 000
20 000
21 000
23 000
28 000
31 000
22 000
34 000
48 000
48 000
41 000
36 000
36 000
32 000
20 000
20 000
13 000
19 000
14 000
Nordland
Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål
Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen
Røst Værøy
Flakstad
Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes F100
10 000
21 000
28 000
21 000
20 000
14 000
23 000
13 000
17 000
21 000
34 000
46 000
48 000
13 000
13 000
33 000
31 000
8 000
8 000
7 000
9 000
10 000
26 000
35 000
25 000
27 000
16 000
16 000
17 000
15 000
20 000
21 000
17 000
4 000
4 000
8 000
7 000
7 000
12 000
12 000
13 000
14 000
14 000
6 000
m
4,8 3,8 4,6 5,5 5,6
5,6 5,7 5,6 5,1 4,7 4,2 2,3 1,4 5,9 5,0 3,4 3,3 5,7 5,9 5,6 5,2 5,2 4,2 4,0 4,1 3,4 4,8 4,6
4,5 4,2 3,9 4,1 4,7
5,5 5,4 5,2 5,2 5,0 4,6
4,9 4,0 4,2 4,2 5,1 t
Troms
t
m
F100
Harstad
4,2 17 000
Tromsø
2,7 22 000
Kvæfjord 4,6
17 000
Skånland 4,2 20 000
Bjarkøy 4,3 17 000
Ibestad 3,8 23 000
Gratangen
2,9 33 000
Lavangen 2,9
34 000
Bardu 1,2 45 000
Salangen
2,9
37 000
Målselv 0,9
48 000
Sørreisa
3,3 38 000
Dyrøy
3,4
31 000
Tranøy 3,4
29 000
Torsken 3,7 14 000
Berg 3,6 14 000
Lenvik 3,3 31 000
Balsfjord 2,5 40 000
Karlsøy 3,4 18 000
Lyngen
3,2
33 000
Storfjord 1,6 38 000
Kåfjord 3,1 37 000
Skjervøy 3,1
18 000
Nordreisa 1,5 39 000
Kvænangen 2,4 31 000
Finnmark
Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino
Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg
Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger m
1,6
1,0
2,2
-2,1
1,6 3,4 3,3
2,0
2,5
3,9
0,9 -2,1
2,0
2,0
2,0
-0,4
-0,3 1,5
0,1
t
F100
34 000
50 000
34 000
77 000
43 000
31 000
19 000
34 000
25 000
25 000
50 000
83 000
32 000
25 000
29 000
65 000
65 000
34 000
65 000
Produktoversikt
17
Produktoversikt
18
Produktoversikt
19
Produktoversikt
20
Produktoversikt
21
Notater
22
Notater
23
Ekspert på norske forhold
siden 1935
GLAVA AS
Nybråtveien 2
Postboks F
1801 Askim
Tlf.: 69 81 84 00
Faks: 69 81 84 78
glava.no