1. No category

1
Gjerstad kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Møteinnkalling
Kommunestyret
kommunestyresalen, Almuestaua
26.01.2017
18:30
Lovlige forfall meldes her: http://www.gjerstad.kommune.no/politikk/melding-om-forfall/
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Høyre har Steinar Pedersen meldt forfall. I hans sted kalles Kjell Arild Grønås inn til å
møte.
Innkalling er sendt til:
Navn
Inger Haldis Løite
Knut Erik Ulltveit
Egil Nicolay Haugland
Evie Katrin Lønne
Håkon Sundsli
Knut Hagelia
Albert Nævestad
Anette Kveim
Marie Bakka
Gro Eskeland
Kåre Dalane
Rune Hagestrand
Steinar Pedersen
May Yvonne Hjellvik
Morten Sverre Presthagen
Eddny Øybekk
Halvard Skaaland
Funksjon
Ordfører
Varaordfører
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
AP
SP
AP
AP
AP
AP
AP
SP
SP
SP
SP
H
H
H
H
KRF
FRP
2
Saksliste
Saksnr
Innhold
PS 17/1
Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 17/2
Referatsaker
RS 17/1
Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 17/2
Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 17/3
KS: Nyhetsbrev nr 18/2016 (kan lastes ned)
RS 17/4
KS: Nyhetsbrev pr. 10. januar 2017 (kan lastes ned)
RS 17/5
Mattilsynet: Tilsynsrapport fra tilsyn med vannforsyningssystem varsel om vedtak
RS 17/6
Fylkesmannen: Svar på anmodning om utsettelse av tilsyn med planer
for helsemessig og sosial beredskap 2017
RS 17/7
Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med Gjerstad kommunes planer for
helsemessig og sosial beredskap
RS 17/8
Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med kommunen som
barnehagemyndighet
RS 17/9
Fylkesmannen: Avslutning av tilsyn - beredskapsplaner og
forebyggende beredskap
RS 17/10
Rådmannen: Utbetalt tilskudd til politiske parti for 2017
RS 17/11
Høringsbrev - Endringer i valgforskriften (kan lastes ned)
RS 17/12
Politidirektoratet: Beslutninger om endringer i lokal struktur - Agder
politidistrikt
RS 17/13
Abel ungdomsskole:Referat fra møte i Skolemiljøutvalget den
29.11.16 (kan lastes ned)
RS 17/14
Abel ungdomsskole: Referat fra møte i samarbeidsutvalget den
29.11.16 (kan lastes ned)
RS 17/15
Gjerstad skole: Referat fra møte i samarbeidsutvalg og
skolemiljøutvalg den 29.11.16 (kan lastes ned)
PS 17/3
Delegerte saker
DS 17/1
Svar på søknad om fradeling av 7 parseller fra gnr 3 bnr 273 på
Brokelandsheia Øst
DS 17/2
Svar på melding om bygging av anneks gnr 20 bnr 41 ved Hundsvann
PS 17/4
Interkommunalt samarbeid om etablering av nye hjemler for
fysioterapispesialister
PS 17/5
Politivedtekter for Gjerstad kommune - endelig behandling
PS 17/6
Deltakelse i felles utbygging og drift av krematorium
PS 17/7
Høringsuttalelse - NOU 2016:16 Ny barnevernslov - sikring av barns
rett til omsorg og beskyttelse
PS 17/8
Høringsuttalelse - forenkling av regelverket for kommunevåpen og
kommuneflagg
PS 17/9
Forslag til skolerute for skoleåret 2017/2018
3
PS 17/10
Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016
PS 17/11
Lederavtale mellom rådmann og kommunestyre
Interpellasjon fra Gjerstad Senterparti om trafikksikkerhet
PS 17/12
Eventuelt:
4
PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 17/2 Referatsaker
RS 17/1 Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 17/2 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 17/3 KS: Nyhetsbrev nr 18/2016 (kan lastes ned)
RS 17/4 KS: Nyhetsbrev pr. 10. januar 2017 (kan lastes ned)
RS 17/5 Mattilsynet: Tilsynsrapport fra tilsyn med vannforsyningssystem - varsel om vedtak
RS 17/6 Fylkesmannen: Svar på anmodning om utsettelse av tilsyn med planer for
helsemessig og sosial beredskap 2017
RS 17/7 Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med Gjerstad kommunes planer for helsemessig og
sosial beredskap
RS 17/8 Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet
RS 17/9 Fylkesmannen: Avslutning av tilsyn - beredskapsplaner og forebyggende beredskap
RS 17/10 Rådmannen: Utbetalt tilskudd til politiske parti for 2017
RS 17/11 Høringsbrev - Endringer i valgforskriften (kan lastes ned)
RS 17/12 Politidirektoratet: Beslutninger om endringer i lokal struktur - Agder politidistrikt
RS 17/13 Abel ungdomsskole:Referat fra møte i Skolemiljøutvalget den 29.11.16 (kan lastes
ned)
RS 17/14 Abel ungdomsskole: Referat fra møte i samarbeidsutvalget den 29.11.16 (kan lastes
ned)
RS 17/15 Gjerstad skole: Referat fra møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg den 29.11.16
(kan lastes ned)
PS 17/3 Delegerte saker
DS 17/1 Svar på søknad om fradeling av 7 parseller fra gnr 3 bnr 273 på Brokelandsheia Øst
DS 17/2 Svar på melding om bygging av anneks gnr 20 bnr 41 ved Hundsvann
5
Gjerstad kommune
Rådmannen
Dato:
Arkivref:
03.01.2017
2016/1800-2 / 026
Saksnr
17/4
17/4
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Saksfremlegg
Torill Neset
37119731
[email protected]
Møtedato
17.01.2017
26.01.2017
Interkommunalt samarbeid om etablering av nye hjemler for fysioterapispesialister
Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak:
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til interkommunalt samarbeid i Østre Agder om nye hjemler
for fysioterapispesialister innen lymfeødembehandling, psykomotorisk fysioterapi og
manuellterapi. Gjerstad kommune reserverer seg fra deltakelse i samarbeidet innen
barnefysioterapi.
Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2017
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg:




Samarbeidsavtale om avtalehjemler knyttet til lymfeødembehandling
Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til psykomotorisk fysioterapi
Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til barnefysioterapi
Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til manuellterapi
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Behovet for et økt behandlingstilbud innenfor spesialistfysioterapi er påtrengende i alle
kommunene i Østre Agder. Det er svært stor pågang av pasienter til spesialitetene lymfeødem,
barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. For disse fire spesialitetene gis
det etter Syketransportforskriften stønad til reise over kommunegrensene. Dette medfører at
kommunene som innehar disse spesialitetene får mange pasienter fra andre kommuner. For
6
å bedre situasjonen og øke kapasiteten innen disse spesialitetene har muligheten for et
interkommunalt samarbeid mellom Østre Agder- kommunene vært utredet.
Helse- og omsorgslederforum (HLF) vedtok 27.03.15 følgende: «Det nedsettes en
arbeidsgruppe bestående av representanter fra Arendal, Grimstad og Tvedestrand. Gruppa
skal gjennomgå fysioterapitilbudet innen utvalgte spesialiteter bl.a.: lymfeødem,
psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og barnefysioterapi.
Gruppa skal, på bakgrunn av KS-avtalen på området, foreslå tiltak som fremmer riktig
ressursutnyttelse (herunder økonomiske forhold) av tilbudet på tvers av kommunegrensene.
21.08.15 fremla arbeidsgruppa en oversikt over eksisterende fysioterapitilbud og fordeling av
gjestepasienter fra de andre Østre Agder-kommunene. Det ble videre foreslått å opprette
interkommunale driftshjemler innen spesialitetene.
13.11.15 ble følgende vedtatt i HLF: «HLF anbefaler overfor rådmannsgruppen at
kommunesamarbeidet i Østre Agder utreder en modell for samarbeid innenfor de fire
spesialitetene innenfor fysioterapi som arbeidsgruppen har kartlagt. Løsningen må inneholde
forslag til finansiering og organisering når det gjelder behov for nye hjemler innenfor de fire
spesialitetene.» Arbeidsgruppa presenterte deretter et forslag til en treårig opptrappingsplan for
spesialitetene som innebærer opprettelse av fire nye driftshjemler. Videre ble det foreslått at
kostnadene skulle fordeles etter innbyggertall i kommunene.
I styremøte i Østre Agder 26.08.16 ble følgende vedtatt: «Styret stiller seg bak intensjonen i
utredningen om en økt kapasitet i spesialisttilbudet innenfor fysioterapi for regionen Østre
Agder. Herunder forslag til lokalisering av nye hjemler i Arendal(2), Grimstad(1) og
Tvedestrand(1) og tidsplanen for opprettelse. Styret tar til etterretning at en skal komme
tilbake til spørsmålet om felles finansiering av slike hjemler. Styret ber om at det utarbeides
et forslag til samarbeidsavtale for Østre Agders samarbeid med sikte på å styrke
spesialistkapasiteten innenfor fysioterapi. Styret ønsker at en representant fra
arbeidsgruppen som har utredet styrkingen av spesialisttilbudet innenfor fysioterapi deltar i
styremøtet når samarbeidsavtale for tjenesten skal behandles.»
18.11.16 behandlet Helse- og omsorgslederforum forslag til avtaler. Disse følger som
vedlegg.
Rådmennene anbefaler en finansieringsmodell for etablering av hjemlene basert på folketall.
Driftstilskudd (i hele 1000kr) for en avtalehjemmel pr.01.07.16 vil gi følgende fordeling
mellom kommunene:
Arendal
Froland
Gjerstad
Grimstad
Risør
Tvedestrand
Vegårshei
Åmli
100 % driftstilskudd pr. 01.07.16
203.000
26.000
11.000
103.000
32.000
28.000
9.000
9.000
421.000
Innhold i avtalene
Målsetting for samarbeidet er at Østre Agder-kommunene samlet skal ha et tilstrekkelig og
tilgjengelig tilbud innenfor spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk
fysioterapi og manuellterapi.
Treårig opptrappingsplan 2017-2019:
7
100 % avtalehjemmel lymfeødem der 80 % båndlegges lymfeødembehandling. Arendal
er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.17.
100 % avtalehjemmel psykomotorisk fysioterapi der 80 % båndlegges psykomotorisk
fysioterapi. Tvedestrand er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.2018.
100 % avtalehjemmel barnefysioterapi der 100 % båndlegges barnefysioterapi.
Grimstad er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.2018.
100 % manuellterapi der 100 % båndlegges manuellterapi. Arendal er vertskommune
og avtalen trår i kraft 01.07.2019.
Se ellers vedlagte avtaler.
Styret i Østre Agder behandlet saken i sitt møte 9.12.16, sak 86/16, Etablering av forpliktende
interkommunalt samarbeid om finansiering av spesialisthjemler for fysioterapeuter, og gjorde
følgende vedtak:
Styret i Østre Agder anbefaler medlemskommunene å inngå forpliktende samarbeid om
etablering av fire spesialisthjemler innenfor fysioterapi med grunnlag i de foreliggende utkast til
samarbeidsavtaler med Grimstad som vertskommune for barnefysioterapi, Tvedestrand som
vertskommune psykomotorisk fysioterapi, samt Arendal som vertskommune for
lymfeødembehandling og manuellterapi. Kostnadsfordelingen skjer etter folketall og tilbudet
bygges opp med en hjemmel i 2017, to hjemler i 2018 og en hjemmel i 2019.
Østre Agder krever inn bidrag fra de deltakende kommuner og sørger for at midlene overføres
vertskommunene.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune tilslutter seg til samarbeidet om
spesialistfysioterapihjemlene innen lymfeødem, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi,
med vertskommune og ikrafttredelsestidspunkt som ovenstående oversikt og vedlagte
samarbeidsavtaler viser. Når det gjelder samarbeidet om avtalehjemmel innen barnefysioterapi
fra 01.07.2018 med vertskommune Grimstad anbefaler rådmannen at Gjerstad kommune
reserverer seg fra tilslutning av denne samarbeidsavtalen, på grunn av at en av Gjerstad
kommunes fysioterapeuter innehar denne spesialistkompetansen, og det vil derfor være lite
aktuelt for pasienter fra Gjerstad å dra til Grimstad for behandling.
Kostnaden pr hjemmel (basert på sats for driftstilskudd pr 01.07.16) er for Gjerstad kommunes
vedkommende kr 11.000,- pr år. Kostnaden for 2017 innpasses innenfor vedtatt ramme,
kostnad for påfølgende år tas med i kommende års budsjettprosess.
Melding om vedtak sendes til:
8
Gjerstad kommune
Rådmannen
Dato:
Arkivref:
22.12.2016
2016/1487-4 / 001
Saksnr
17/3
17/5
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Saksfremlegg
Torill Neset
37119731
[email protected]
Møtedato
17.01.2017
26.01.2017
Politivedtekter for Gjerstad kommune - endelig behandling
Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak:
Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til nye politivedtekter for Gjerstad kommune.
Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2017
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg:


Utkast til nye politivedtekter
Eksisterende politivedtekter https://lovdata.no/dokument/PV/forskrift/1932-01-28-3093
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Formannskapet behandlet 15.11.16 forslag til nye politivedtekter for Gjerstad kommune, til
erstatning for eksisterende politivedtekter fra 1932. I sak PS 16/92 15.11.16 ble det vedtatt å
legge forslaget til nye politivedtekter, jfr vedlegg, ut på høring.
I annonse i Aust-Agder Blad 24.11.16 ble det kunngjort at forslag til politivedtekter lå til offentlig
ettersyn på kommunehuset og på kommunens hjemmeside.
Høringsfrist var satt til 10.12.16.
Det er ikke kommet inn noen høringsuttalelser.
9
Vedtektene skal etter Politiloven § 14 første ledd godkjennes av departementet. Myndigheten
er delegert til Politidirektoratet i forskrift av 16.11.2000 med virkning fra 01.01.01.
Rådmannens vurdering/merknader:
Fram til nye politivedtekter er endelig vedtatt er det åpent for å gjøre endringer. Men eventuelle
endringer av forslag til vedtekter etter at høringsrunden er gjennomført bør være i form av
mindre justeringer/korreksjoner. Dersom det er aktuelt å gjøre større/prinsipielle
endringer vil dette kunne utløse behov for en ny høringsrunde.
Etter kommunestyrets behandling sendes forslag til nye politivedtekter til
Politidirektoratet for endelig godkjenning. Nye politivedtekter er gyldige fra det
tidspunkt de er kunngjort i Norsk Lovtidende.
Melding om vedtak sendes til:
10
Gjerstad kommune
Rådmannen
Dato:
Arkivref:
09.01.2017
2015/408-6 / C84
Saksnr
17/5
17/6
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Saksfremlegg
Torill Neset
37119731
[email protected]
Møtedato
17.01.2017
26.01.2017
Deltakelse i felles utbygging og drift av krematorium
Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak:
Gjerstad kommune gir sin tilslutning til felles utbygging og drift av krematorium i Østre Agder
med Arendal kommune som vertskommune og med kirkevergen i Arendal som ansvarlig for
driften.
Vedtaket bygger på at Arendal kapell kan benyttes som seremonirom for dem som ønsker det.
Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2017
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedlegg:




Forslag til samarbeidsavtale for oppføring og drift av nytt krematorium
Merknader til forprosjekt nytt krematorium
Skisseprosjekt
Prosjektrapport
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Utfordringene Østre Agder-regionen hadde når det gjelder kremasjonskapasitet ble først reist
av Grimstad kommune under eventuelt i Østre Agders styremøte. Det ble påpekt at krematoriet
på Høgedal ikke hadde konsesjon på mer enn 200 brenninger i året. Behovet var vesentlig
høyere enn dette, og det har derfor vært nødvendig med dispensasjoner fra Fylkesmannen. Fra
11
starten var og felles seremonilokale en del av det en ba om å få vurdert. På dette tidspunkt var
det også signaler på at kommunene ville bli forpliktet til å ha et slikt tilbud.
Rett over nyttår 2015 fikk styret i Østre Agder en orientering fra Vestfold krematorium om
hvordan en der har etablert et felles tilbud som i tillegg til krematorium omfatter
seremonilokaler. I sak 16/15 ba styret i Østre Agder kommunene avklare hvilket syn de hadde
på utbygging av nytt krematorium med fullverdig renseanlegg, og eventuelt felles
seremonilokaler. Tilbakemeldingen var at en i kommunene var positiv til en felles løsning for
krematorium, men at en fortrinnsvis ville finne løsning på seremonilokale i egen regi.
Det er et premiss for samarbeidet om utbygging av nytt krematorium at Arendal kapell kan
benyttes som seremonirom for dem som ønsker det. Dette lokalet, som ligger i samme bygning
som krematoriet, kan etter vedtak i Arendal bystyre brukes som livssynsnøytralt lokale ved
tildekking av de religiøse symboler dersom dette er ønsket.
Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra kommunene påtok styret i Østre Agder å utarbeide et
forprosjekt for nytt krematorium. Vedlagt prosjektrapport redegjør for arbeidet som ble ledet av
en faglig sammensatt prosjektgruppe. Styret hadde stilt midler til rådighet for deres arbeid slik
at de kunne engasjere arkitekt Espen Eskeland i Arkitektene as til å utarbeide et forprosjekt.
Bakgrunnen for valg av bistand er at fagmiljøet innenfor utbygging av krematorier er lite og
dette selskapet over tid har vært faglig ledende i landet.
Forprosjektet dokumenterte at det nye anlegget kunne plasseres på samme sted som
eksisterende anlegg gjennom en ombygging og utbygging (vedlegg forprosjekt). I forprosjektet
inngikk og et kostnadsoverslag for utbyggingen med anslåtte entreprisekostnader på 18,5
mill.kr. eks moms. I dette inngikk ikke alle kostnader og det er redegjort for disse i et eget notat.
Disse utgiftene omfatter ekstern gasstank som prosjektgruppen ønsket, ut fra en vurdering av
at bruk av gass er en hensiktsmessig kilde til energi i anlegget. Videre må en legge inn
byggeledelse med kostnad på 12-13% av utbyggingskostnaden. I forprosjektet er det blitt lagt
inn et visningsrom. Etter råd fra Skien som ble besøkt under prosjektarbeidet er dette gjort litt
større. Da kan en gjøre dette til en arena for bisettelser i tilfeller der deltakelsen må forventes å
bli lav eller det de pårørende ønsker en lukket gravferd med få deltakere. Forutsetningen er at
et slikt rom blir gitt en verdig ramme med utsmykking og inventar. Ved beregning av kostnad for
utbyggingen er midler til dette medtatt.
I sak 50/16 ga styret i Østre Agder sin tilslutning til forprosjektet og oversendte saken til Arendal
kommune som vertskommune for å avklare om de ville prioritere bygging av nytt krematorium.
Rådmannen i Arendal har fulgt opp dette ved å innarbeide midler til prosjektet i
2017(detaljplanlegging) og 2018(utbygging). I bygningskroppen vil det i tillegg til areal for
krematoriet bli arealer i underetasjen som kan brukes av Arendal kirkegård. Det legges som en
premiss for prosjektet at kostnader til areal ut over krematoriets behov (inkludert toaletter og
adkomst) skal finansieres av Arendal kommune/kirkeverge. Dette vil utgjøre en liten del av
utbyggingen.
Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale for felles krematorium. Finansieringsløsningen
bygger på en modell der ansvaret for finansieringen fordeles med 1 mill.kr hver på Åmli,
Gjerstad og Vegårshei, 2 mill.kr. på Tvedestrand, Risør og Froland, 5 mill.kr. på Grimstad og 10
mill.kr på Arendal. Samarbeidskommunene nedbetaler investeringen over 20 år som del av sin
innbetaling til felles krematorium. Gjerstad kommunes bidrag på kr 1.000.000,- fordelt over 20
år vil dermed måtte belastes driften (tilskudd til andres investering er ikke å betrakte som
investering). Driftsutgiftene fordeles etter bruk basert på bruken året før.
Innbetalt kremasjonsavgift for de som på dødstidspunktet ikke var bosatt i de åtte kommunene
kommer i fratrekk.
12
Det er fra Arendal kommunes side intensjonen å videreføre ordningen med at kirkevergen i
Arendal driver krematoriet og har arbeidsgiveransvaret for de som arbeider der. Ettersom
medarbeiderne ved krematoriet også vil ha oppgaver tilknyttet kirkegårdsdriften så baseres
kostnadene for krematoriet til medarbeidernes bruk av tid der. Kirkevergens utgifter til
administrasjon av krematoriet inngår i kostnadsgrunnlaget. Budsjettet for krematoriets drift er i
2016 kr.1,3mill.
Styret for Østre Agder anbefaler medlemskommunene å gå sammen om utbygging og drift av
krematorium for regionen etter den foreslåtte modell for finansiering av investering og drift av
anlegget. Det foreligger et utkast til samarbeidsavtale for felles krematorium. (vedlagt).
Samarbeidsavtalen kan sies opp av avtalepartene, med oppsigelsestid 1 år fra 01.01.
påfølgende år. Ved eventuell uttredelse av samarbeidet i avtaleperioden på 20 år må
kommunen innbetale resterende andel av investeringskostnaden som kommunen har påtatt
seg ansvaret for i en innbetaling.
Rådmennenes vurdering/merknader:
Regionen kan ikke påregne fortsatt dispensasjon fra fylkesmannen for å kunne fortsette
praksisen fra de siste årene med å gå ut over konsesjonsgrensen på 200. Arendal vil da måtte
prioritere egne behov og resten av regionen vil da stå uten lokalt tilbud.
Ved fordelingen av investeringskostnaden har en lagt vekt på at det for alle kommuner i
regionen er sterkt ønskelig å ha et kremasjonstilbud selv om bruken må forventes å bli svært
ulik. Derfor er rådmennene omforent om at alle kommunene sammen må påta seg et ansvar for
at kremasjonstilbudet finnes i regionen.
Når det gjelder drift av tilbudet så legger rådmennene til grunn at betaling etter bruk blir mest
rettferdig. Derfor legger en til grunn at utgiftene fordeles med grunnlag i antall kremasjoner året
før knyttet til de som har vært bosatt i kommunen på det angjeldende tidspunkt.
For å begrense behovet for areal til gravfelt så er det sterkt ønskelig at mange benytter
kremasjon. Rådmennene legger derfor til grunn at alle kommuner innfører en ordning med å
ikke ta kremasjonsavgift slik ordningen i dag er for de som kommer fra Arendal.
Dersom kommunestyret vedtar tilslutning til samarbeid om nytt felles krematorium vil det
medføre at Gjerstad kommune årlig innbetaler 1/20 del av investeringskostnaden, for Gjerstad
kommune kr.50.000 pluss renter på gjenstående beløp etter gjeldende rentesats. Som nevnt
ovenfor vil dette måtte tas over driftsbudsjettet. Deltakelsen i samarbeidet vil sikre
kremasjonstilbud for Gjerstad kommunes innbyggere i fremtiden. Det er påregnelig at det i
fremtiden vil bli flere som velger kremasjon, også fra Gjerstad. Alternative løsninger kunne vært
å inngå midlertidige avtaler med andre kommuner som har krematorium og eventuell kapasitet
til flere, men dette vurderes ikke tilfredsstillende for å sikre tilbudet på lang sikt.
Melding om vedtak sendes til:
13
Gjerstad kommune
Barneverntjenesten Øst i Agder
Dato:
Arkivref:
04.01.2017
2016/1812-2 / F47
Saksnr
17/7
Utvalg
Kommunestyret
Saksfremlegg
Knut Hagen
905 47 348
[email protected]
Møtedato
26.01.2017
Høringsuttalelse - NOU 2016:16 Ny barnevernslov - sikring av barns rett til omsorg og
beskyttelse
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre avgir høringsuttalelse i tråd med rådmannens fremlagte forslag.
Vedlegg:

Høringsbrev https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2016-16-nybarnevernslov2/id2519335/

NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
https://www.regjeringen.no/contentassets/53164b1e70954231b2a09d3fdec1888b/no/pd
fs/nou201620160016000dddpdfs.pdf
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høring NOU 2016:16 Ny barnevernslov –
Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Høringsfrist er satt til 30. januar 2017.
Barnevernlovutvalget ble oppnevnt 28. november 2014 og leverte sin innstilling 29. september
2016. Utvalget ble gitt i oppgave å foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av
barnevernloven samt vurdere åtte nærmere angitte problemstillinger. Målet med
gjennomgangen av barnevernloven har vært å bedre rettssikkerheten for barn og skape et mer
tilgjengelig og forståelig regelverk. Utvalget har lagt stor vekt på at det har skjedd en betydelig
rettslig utvikling i form av et styrket menneskerettighetsvern for barn, men også for foreldre og
14
andre familiemedlemmer i tiden etter gjeldende lov ble forberedt på 1980-tallet og vedtatt i
1992.
Rådmannens forslag til høringsuttalelse:
I all hovedsak er lovforslaget et svært positivt bidrag til å bringe barnevernsloven i takt med
utviklingen som har skjedd innen dette feltet de siste 20 årene. Dette gjelder for det første det
språklige, hvor lovgiver innarbeider valg av ord og uttrykk som bedre reflekterer dagens syn på
barn og barns behov. For det andre søker lovforslaget å inkorporere internasjonal lovgivning på
området. Sist, men ikke minst, er det positivt at barns rett på beskyttelse og omsorg settes i
sentrum ved utforming av lovforslaget.
Det foreliggende lovforslaget representerer en betydelig forbedring når det gjelder oversikt og
struktur. Et eksempel på dette er utformingen av bestemmelsene som gjelder hastevedtak,
kapittel 5, som er langt mer oversiktlig enn gjeldende lov.
Kap. 3
Gjerstad kommune slutter seg til anbefalingene fra utvalget.
Kap. 4
Vi slutter oss til bestemmelsen i § 112 hvor det understrekes at hele kommunen har et ansvar
for å fremme gode oppvekstsvilkår for alle barn, likeledes at kommunestyret skal vedta en plan
for kommunens arbeid med barn og unge. Tanken om samordning og samarbeid står her
sentralt.
Videre framgår det av forslaget at barnevernstjenestens ansvar nå begrenses til «å sikre at
barn mottar forsvarlig omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets
omsorgssituasjon eller at barnet utsetter sin helse eller utvikling for fare». Vi er enige i at det er
riktig å avgrense og tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar.
Kap. 5
Utvalget har en lengre drøfting av barns rett på omsorg hvor utvalget blant annet drøfter
tilknytning- og relasjonskvalitet som et mulig rettslig prinsipp. Utvalget lander på en konklusjon
som går ut på at barn skal ha en grunnleggende rett på omsorg og beskyttelse. Slik vi forstår
det vil tilknytnings- og relasjonskvalitet kunne inngå i en faglig vurdering av omsorgen til et
konkret barn. Vi mener at utvalget her har konkludert riktig og at faglig kunnskap på denne
måten anvendes for å belyse barnets rett på utviklingsfremmende omsorg.
Utvalget foreslår en ny bestemmelse innledningsvis i loven som understreker plikten til å
samarbeide med barn og foreldre. Dette er etter vår vurdering et godt forslag, ikke minst i de
alvorligste sakene der barnevernstjenesten må overta omsorgen for barn. I disse sakene vil et
godt samarbeid gjøre prosessen mindre smertefull for barnet.
Kap. 6
Utvalget har kommet til at tiltak etter barnevernsloven bør rettighetsfestes.
Utvalget legger til grunn at argumentet om økte utgifter, har begrenset vekt. Det vises til at det
som blir en rett for barnet, allerede i dag følger av plikten til å gi hjelp. Dette er etter vår
vurdering en noe lettvint konklusjon. Ved en slik rettighetsbestemmelse må en forvente at
brukere og samarbeidspartnere i noen grad vil framheve retten til hjelp, slik det gjøres i andre
deler av hjelpeapparatet. Utvalget selv framhever nettopp dette i slutten av underkapittel
6.7.1.3 når utvalget legger til grunn at: «Innføring av rett til barnevernstjenester kan få en
faktisk betydning ved at barn i større grad blir bevisst seg selv som rettighetssubjekt, og
dermed fremmer krav om en tjeneste. Det kan føre til flere tiltak i barnevernet, og at flere barn
får hjelp.» Videre kan en ikke se bort fra at barnevernstjenesten lar seg påvirke av at tiltak
rettighetsfestes ved å senke listen for innvilgelse av søknader om tiltak.
Rettighetsfestingen av tiltak knyttes til at vilkårene er til stede. Vilkårene for hjelpetiltak er
utformet slik: «når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige
15
behov for det» Dette er et svært skjønnsmessig vilkår som på mange måter undergraver
barnets reelle rett på barneverntiltak. Det bør ut fra dette vurderes om det er riktig å
rettighetsfeste retten til tiltak fra barnevernstjenesten.
Kap. 7
Gjerstad kommune støtter forslaget om å oppheve lovbestemmelsen som hjemler at oppgaver
etter barnevernsloven kan legges til et folkevalgt organ.
Gjerstad kommune ser også positivt på at det innføres en plikt for kommunene til å sørge for at
kommunens tjenestetilbud overfor barn og unge er samordnet, samtidig med en plikt til å ha en
plan for kommunens forebyggende arbeid. Med dette tydeliggjøres og understrekes den
samordningsplikten for arbeid med barn og unge som kommunen har, og presiseres den
medvirknings- og samarbeidsplikt som barnevernet har, i integrasjon med øvrige kommunale
tjenester. Barnevernets ansvarsområde tydeliggjøres i retning av hovedformålet med
barnevernet, å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig omsorg og beskyttelse til rett tid.
Utvalget foreslår å lovbestemme at kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten til enhver
tid er tilgjengelig for gjennomgang av meldinger om bekymring knyttet til ett eller flere barn.
Gjerstad kommune har i dag et samarbeid der akuttberedskapen dekkes gjennom kjøp av
barnevernvakttjenester fra Arendal kommune. Dette er en vakttjeneste som i deler av døgnet
er organisert som en hjemmevaktordning. Barnevernvakten i Arendal dekker et
befolkningsgrunnlag på knappe 70.000 innbyggere. Henvendelser forkommer svært sjelden om
natta. Det kan da stilles spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å ha en vaktordning som
i større grad blir bemannet av aktive vakter eller bakvakter som er tilstede i barnevernvaktens
lokaler. Vi støtter imidlertid behovet for en lovbestemmelse som går ut på at kommunene skal
ha en beredskap med barnevernfaglig personell utenfor ordinær arbeidstid. Med dagens
ordning kombinert med Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111, mener vi at beredskapen
er godt ivaretatt.
Gjerstad kommune foreslår på denne bakgrunn at § 113 femte ledd endres slik: Kommunen
skal sørge for at barnevernstjenesten til enhver tid er tilgjengelig for å iverksette tiltak etter
barnevernsloven kapittel 5, §§ 33-36.
Kap. 8
Utvalget har drøftet situasjonen for de barn og unge som har sammensatt problematikk og
rettigheter både fra barnevernstjenesten og helsevesenet. Vi ser positivt på forslaget om en
«barnevernhelsereform» som omfatter totaliteten i ansvarsforholdene. Ikke minst gjelder dette
ansvarsdelingen mellom de regionale helseforetakene og Bufetat.
Kap. 9
Utvalget har lagt opp til at de valg barnevernstjenesten tar i langt større grad skal begrunnes og
dokumenteres gjennom barnevernsfaglige vurderinger. Dette er et forslag som støttes. Utvalget
har videre kommet til at en henleggelse av melding ikke er et enkeltvedtak mens henleggelse
etter undersøkelse foreslås lovfestet som et enkeltvedtak. Dette synes å være en rimelig
avveining av ulike hensyn.
Underkapittel 9.5.3.1 angir relativt detaljert hvordan dokumentasjonsplikten skal utføres i
praksis og er knyttet til forslaget i lovutkastet § 81. Lovbestemmelsen kan følges opp med
forskrift og i den forbindelse er det avgjørende at leverandørene av fagprogrammene utformer
fagprogrammene på en måte som gjør det intuitivt å arbeide til daglig med journalen.
Gjerstad kommune støtter utvalgets forslag når det gjelder behandling av meldinger og
undersøkelser.
Utvalget har i forbausende liten grad drøftet barnevernstjenestens adgang til å gjennomføre
undersøkelser overfor gravide der det er stor grad av bekymring. Indirekte gjelder dette
spørsmålet om et foster skal ha et eget rettsvern. Som kjent har fosteret nå en form for
16
rettsvern ved at det ikke tillates abort etter 22. uke i svangerskapet. Dette ble bestemt i 2014
etter betydelig press fra helsepersonell. Kombinert med dagens viten om fosterets og
spebarnets utvikling av eksempelvis hjernen og betydningen av tidlig innsats hadde vi forventet
at utvalget inntok en mer offensiv holdning. Utvalget foreslår at dagens rettstilstand videreføres,
altså at barnevernstjenesten ikke kan gjennomføre undersøkelser i svangerskapet, men sette
inn frivillige barnevernstiltak i svangerskapet. Dette i seg selv er ulogisk. Sjansen er til stede for
at en treffer feil med tiltak når det ikke er gjennomført en undersøkelse. På denne bakgrunnen
foreslår vi at det utformes en bestemmelse i lovforslagets § 5 som gir barneverntjenesten
adgang til å gjennomføre en ordinær barnevernsundersøkelse overfor gravide.
Gjerstad kommune støtter for øvrig også forslaget fra Frode Lauareid om at staten bør bære
utgifter til sakkyndig og tolk i de tilfellene der fylkesnemnda oppnevner sakkyndig eller
engasjerer tolk.
Kap. 10
Gjerstad kommune deler utvalgets konklusjoner i kapittel 10.
Kap. 11
Gjerstad kommune slutter seg til de fleste forslagene i kapitel 11. En har merket seg at utvalget
foreslår forenklinger på noen områder, eksempelvis at barnevernstjenesten, og ikke
fylkesnemnda, kan oppheve omsorgen for et barn der alle parter samtykker til en slik løsning.
Utvalget foreslår at dagens rettspraksis i hovedsak videreføres når det gjelder spørsmålet om
fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Ved denne tilrådingen velger utvalget å gå bort fra
tilrådingene fra Raundalenutvalget i NOU 2012: 5. Tilrådningene fra dette utvalget var blant
annet bygd på et omfattende faglig materiale som peker på et at barn som vokser opp som
adoptivbarn klarer seg bedre i livet enn barn som vokser opp som fosterbarn. I årene framover
vil vi forhåpentligvis oppleve at de mest utsatte barna blir plassert tidligere i livet enn hva
praksis har vært de siste tjue årene. Barna vil da kunne få en start med overveiende trygg
tilknytning til sine omsorgspersoner. For disse barna er det vanskelig å forklare at lovgiver ikke
ønsker å gi de den rettslige tilknytningen som ligger i en adopsjon. Vi foreslår derfor at det
inntas en bestemmelse i § 27 som er i tråd med anbefalingene fra Raundalenutvalget.
Utvalget åpner for en praksis der en i tilfeller hvor foreldre utøver foreldreansvaret til skade for
sine barn kan fremme sak om fratakelse av foreldreansvar for så å få oppnevnt verge via
Fylkesmannen. Dette framstår som en betenkelig praksis med tanke på barnets rett til omsorg
og beskyttelse. Vergemålet inngår som en del av foreldreansvaret. Hvem skal da ha
«restforeldreansvaret» når foreldreansvaret er fratatt foreldrene? Denne «resten» kan dreie seg
om medisinsk behandling, valg av type skole, innmelding i trossamfunn og flytting utenlands.
Dersom foreldrene utøver foreldreansvaret til skade for sine barn skal altså barna bli
skadelidende ved at ingen har det fulle foreldreansvar for dem? En slik praksis vil etter vårt syn
ikke være i tråd med formålsbestemmelsene i den nye lovens §§ 1 og 2.
Kap. 12
Utvalget har gjort en grundig og god jobb med å rydde opp i dagens hastebestemmelser. Vi
slutter oss til forslagene om å åpne for en noe grundigere behandling av klager over
akuttvedtak ved at det tillates noe lengre møter og at det gis anledning til oppnevning av
fagkyndig medlem ved de mest inngripende hasteplasseringene.
Kap. 13
Slik vi ser det har utvalget gjort en omfattende og god jobb når det gjelder forslagene knyttet til
kontakt og samvær. Når det gjelder lovutkastet § 39 fjerde ledd, første setning, støtter vi
mindretallets forslag. Mindretallets forslag ivaretar etter vår mening barnets rett til kontakt med
familien på en god måte og begrenser i noen grad antall saker for fylkesnemnd/rettsvesen, noe
som i dag er en belastning for mange fosterbarn.
17
Kap. 14.
§ 24 klargjør hva som ligger til fosterforeldrene å avgjøre etter en omsorgsovertakelse og hva
som ligger igjen hos de biologiske foreldrene. Det er positivt.
I kapittel 14 kommer det fram at utvalget i større grad enn i dag framhever muligheten for en
tilbakeføring av barn, også for barn som har bodd i lang tid i fosterhjem. Vi er ikke uenig i at
barnevernstjenesten i mange tilfeller bør sette mye inn på å legge til rette for en tilbakeføring,
spesielt gjelder dette den første tiden etter en plassering. Det er imidlertid slik at mange barn
opplever sin hverdag som utrygg gjennom mange år fordi myndighetene i Norge ikke kan si
klart at de skal få vokse opp der de bor, altså i fosterhjemmet. For disse barna kan utryggheten
faktisk økes gjennom det foreliggende forslaget til ny barnevernlov. Utvalget peker selv på at
det har vært en bevegelse i EMD (den europeiske menneskerettsdomstol) når det gjelder synet
på tilbakeføring etter hvert som årene går. Vi anbefaler derfor at loven utformes med tanke på å
sikre barn en trygg base når de har vært under omsorg over lang tid.
Vi støtter ellers utvalgets forslag om aktiv bruk av planverktøy og oppfølging av barn, foreldre
og fosterforeldre. Dette kan bidra til å senke konfliktnivået og skape en oversiktlig framtid for
alle parter.
Kap. 15
Gjerstad kommune slutter seg til forslagene i kapittel 15, herunder konklusjonen om ikke å
lovregulere bruken av tvangsmidler i fosterhjem.
Kap. 16
Slik forslaget er utformet når det gjelder barns partsrettigheter fra fylte 12 år synes dette å være
et godt forslag. Det sikrer at barn som ønsker det får ivaretatt sine interesser på en
betryggende måte samtidig som det ikke er en tvangstrøye for de barna som ikke ønsker å
opptre som part.
Gjerstad kommune støtter videre forslaget om at foreldre med foreldreansvar alltid er part, også
i saker der det foreslås hjelpetiltak i barnets bostedshjem, så lenge en ikke er avhengig av
samtykke fra den parten som ikke er bostedshjemmet.
Forslagene om å kunne unnta innsyn i enkelte dokumenter, jf. § 82, støttes.
Kap. 17
Gjerstad kommune støtter forslagene i kapittel 17.
Kap. 18
Kapittel 18 inneholder en overfladisk gjennomgang av hvilke endringer som er foreslått og
mulige merutgifter som resultat av disse endringene.
Gjerstad kommune forutsetter at departementet i samarbeid med KS utarbeider et overslag
over hva disse endringene samlet beløper seg til før loven trer i kraft og at staten sørger for at
kommunene får overføringer til dekking av disse merutgiftene.
Etter rådmannens vurdering inneholder saken prinsipielle politiske vurderinger og saken legges
derfor frem for kommunestyret til behandling.
Melding om vedtak sendes til:
Barne- og likestillingsdepartementet, via elektronisk løsning for å avgi høringssvar
https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2519335/
18
Gjerstad kommune
Rådmannen
Dato:
Arkivref:
02.01.2017
2017/4-2 / 005
Saksnr
17/8
Utvalg
Kommunestyret
Saksfremlegg
Torill Neset
37119731
[email protected]
Møtedato
26.01.2017
Høringsuttalelse - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune støtter forslagene til forenklinger i regelverket for kommunevåpen og
kommuneflagg – slik de fremkommer i høringsnotatet.
Vedlegg:

Høringsnotat – forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg
https://www.regjeringen.no/contentassets/203db908f23643aabcbd53715b39ac87/hoeri
ng_kommunevaapen.pdf
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring forslag til forenklinger i
regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg.
I høringsnotatet foreslår departementet at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og
kommuneflagg legges til det enkelte kommunestyret. Departementet foreslår at regler om
fastsetting av kommunevåpen skal inngå i kommuneloven. Det foreslås videre å oppheve lov
om flagging på kommunens offentlige bygninger. Det innebærer at det ikke lenger vil være noe
krav om godkjenning av Kongen for å kunne benytte kommunevåpenet i et kommuneflagg.
Dagens praksis for godkjenning av kommunevåpen er ikke lov- eller forskriftsfestet, men basert
på langvarig forvaltningspraksis siden 1898. Praksisen innebærer at Arkivverket både fungerer
som rådgivende instans for kommunene i forbindelse med utforming av nytt våpen og avgir en
rådgivende uttalelse til departementet før kommunevåpen og kommuneflagg fastsettes av
Kongen i statsråd.
19
På Arkivverkets nettsider uttrykker Riksarkivaren at de ser positivt på departementets forslag til
forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg. I den forbindelsen lanserer
Arkivverket en komplett og søkbar oversikt over alle nåværende kommunevåpen, med
beskrivelse og kort begrunnelse for alle våpen, til selvhjelp for kommunene fremover.
På Arkivverkets digitale fotoarkiv kan alle nåværende kommunevåpen ses, det er første gang
en slik samlet oversikt finnes tilgjengelig på nettet,
https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5027-Kommunev%C3%A5pen/
Rådmannens vurdering/merknader:
Selv om dette, bokstavelig talt, er en sak av mer symbolsk betydning enn en vesentlig styrking
av det kommunale selvstyret, så støtter rådmannen forslaget til forenkling av regelverket for
kommunevåpen og kommuneflagg.
Melding om vedtak sendes til:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via elektronisk løsning for å avgi høringssvar
https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2524016/
20
Gjerstad kommune
Enhet for skole
Dato:
Arkivref:
04.01.2017
2017/48-1 / B06
Saksnr
17/9
Utvalg
Kommunestyret
Saksfremlegg
Esther Kristine Hoel
37119767
[email protected]
Møtedato
26.01.2017
Forslag til skolerute for skoleåret 2017/2018
Rådmannens innstilling:
Skolene i Gjerstad følger Fylkesmannens forslag til skolerute 2017/18, men med noen lokale
tilnærminger.
Vedlegg:

Forslag til skolerute for skolene i Gjerstad 2017/18
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Skolene i Gjerstad har sammen med tillitsvalgte drøftet forslaget til skolerute for 17/18.
Skoleruta tar utgangspunkt i fylkesmannens forslag, men skolene i Gjerstad har valgt å starte
skoleåret en dag tidligere og også avslutte en dag før. Det er lagt opp til at 4 av
planleggingsdagene er sammenfallende med barnehagens planleggingsdager. Skolene har
valgt å ha oppstart onsdag 3. januar istedenfor torsdag 4. januar som Fylkesmannen legger
opp til. SFO har åpent fra og med 2. januar. Høstferie, vinterferie og påskeferien følger
forslaget til Fylkesmannen da det er viktig at elever i videregående skoler og grunnskoler har
samme ferier, dette blant annet pga skyss.
Rådmannens vurdering/merknader:
Melding om vedtak sendes til:
21
Gjerstad kommune
Rådmannen
Dato:
Arkivref:
18.01.2017
2017/177-1 / 200
Saksnr
17/10
Utvalg
Kommunestyret
Saksfremlegg
Espen Grimsland
37 11 97 34
[email protected]
Møtedato
26.01.2017
Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016 til orientering.
Vedlegg:

Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen registrerer til sin tilfredshet at de totale restansene viser nedgang fra 2015 til 2016,
samt at kontoret ellers kan vise til en særdeles effektiv innfordring målt mot resultatavtale
inngått med Skatt Sør.
22
Gjerstad kommune
Administrasjonsenheten
Dato:
Arkivref:
18.01.2017
2015/117-6 / 210960
Saksnr
17/11
Utvalg
Kommunestyret
Saksfremlegg
Kai Høgbråt
37 11 97 50
[email protected]
Møtedato
26.01.2017
Lederavtale mellom rådmann og kommunestyre
Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling
Vedlegg:


Lederavtale for 1.5.15 – 31.12.15
Forslag til lederavtale for 2017
Saksdokumenter:

Saksopplysninger:
Gjeldende lederavtale med rådmannen gikk ut pr. 31.12.2015. Ordfører har med bakgrunn i
dette utarbeidet forslag til ny avtale.
Avtalen er allerede sendt medlemmene av kommunestyret som ikke har hatt kommentarer til
denne.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen fremmer naturlig nok ingen innstilling, og heller ikke merknader til saka.
Melding om vedtak sendes til:
23
Interpellasjon fra Gjerstad Senterparti om trafikksikkerhet
PS 17/12 Eventuelt: