lastes ned her.
1 Gjerstad kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Møteinnkalling Kommunestyret kommunestyresalen, Almuestaua 26.01.2017 18:30 Lovlige forfall meldes her: http://www.gjerstad.kommune.no/politikk/melding-om-forfall/ Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Fra Høyre har Steinar Pedersen meldt forfall. I hans sted kalles Kjell Arild Grønås inn til å møte. Innkalling er sendt til: Navn Inger Haldis Løite Knut Erik Ulltveit Egil Nicolay Haugland Evie Katrin Lønne Håkon Sundsli Knut Hagelia Albert Nævestad Anette Kveim Marie Bakka Gro Eskeland Kåre Dalane Rune Hagestrand Steinar Pedersen May Yvonne Hjellvik Morten Sverre Presthagen Eddny Øybekk Halvard Skaaland Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Representerer AP SP AP AP AP AP AP SP SP SP SP H H H H KRF FRP 2 Saksliste Saksnr Innhold PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/2 Referatsaker RS 17/1 Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 17/2 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 17/3 KS: Nyhetsbrev nr 18/2016 (kan lastes ned) RS 17/4 KS: Nyhetsbrev pr. 10. januar 2017 (kan lastes ned) RS 17/5 Mattilsynet: Tilsynsrapport fra tilsyn med vannforsyningssystem varsel om vedtak RS 17/6 Fylkesmannen: Svar på anmodning om utsettelse av tilsyn med planer for helsemessig og sosial beredskap 2017 RS 17/7 Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med Gjerstad kommunes planer for helsemessig og sosial beredskap RS 17/8 Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet RS 17/9 Fylkesmannen: Avslutning av tilsyn - beredskapsplaner og forebyggende beredskap RS 17/10 Rådmannen: Utbetalt tilskudd til politiske parti for 2017 RS 17/11 Høringsbrev - Endringer i valgforskriften (kan lastes ned) RS 17/12 Politidirektoratet: Beslutninger om endringer i lokal struktur - Agder politidistrikt RS 17/13 Abel ungdomsskole:Referat fra møte i Skolemiljøutvalget den 29.11.16 (kan lastes ned) RS 17/14 Abel ungdomsskole: Referat fra møte i samarbeidsutvalget den 29.11.16 (kan lastes ned) RS 17/15 Gjerstad skole: Referat fra møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg den 29.11.16 (kan lastes ned) PS 17/3 Delegerte saker DS 17/1 Svar på søknad om fradeling av 7 parseller fra gnr 3 bnr 273 på Brokelandsheia Øst DS 17/2 Svar på melding om bygging av anneks gnr 20 bnr 41 ved Hundsvann PS 17/4 Interkommunalt samarbeid om etablering av nye hjemler for fysioterapispesialister PS 17/5 Politivedtekter for Gjerstad kommune - endelig behandling PS 17/6 Deltakelse i felles utbygging og drift av krematorium PS 17/7 Høringsuttalelse - NOU 2016:16 Ny barnevernslov - sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse PS 17/8 Høringsuttalelse - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg PS 17/9 Forslag til skolerute for skoleåret 2017/2018 3 PS 17/10 Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016 PS 17/11 Lederavtale mellom rådmann og kommunestyre Interpellasjon fra Gjerstad Senterparti om trafikksikkerhet PS 17/12 Eventuelt: 4 PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/2 Referatsaker RS 17/1 Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 17/2 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 17/3 KS: Nyhetsbrev nr 18/2016 (kan lastes ned) RS 17/4 KS: Nyhetsbrev pr. 10. januar 2017 (kan lastes ned) RS 17/5 Mattilsynet: Tilsynsrapport fra tilsyn med vannforsyningssystem - varsel om vedtak RS 17/6 Fylkesmannen: Svar på anmodning om utsettelse av tilsyn med planer for helsemessig og sosial beredskap 2017 RS 17/7 Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med Gjerstad kommunes planer for helsemessig og sosial beredskap RS 17/8 Fylkesmannen: Varsel om tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet RS 17/9 Fylkesmannen: Avslutning av tilsyn - beredskapsplaner og forebyggende beredskap RS 17/10 Rådmannen: Utbetalt tilskudd til politiske parti for 2017 RS 17/11 Høringsbrev - Endringer i valgforskriften (kan lastes ned) RS 17/12 Politidirektoratet: Beslutninger om endringer i lokal struktur - Agder politidistrikt RS 17/13 Abel ungdomsskole:Referat fra møte i Skolemiljøutvalget den 29.11.16 (kan lastes ned) RS 17/14 Abel ungdomsskole: Referat fra møte i samarbeidsutvalget den 29.11.16 (kan lastes ned) RS 17/15 Gjerstad skole: Referat fra møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg den 29.11.16 (kan lastes ned) PS 17/3 Delegerte saker DS 17/1 Svar på søknad om fradeling av 7 parseller fra gnr 3 bnr 273 på Brokelandsheia Øst DS 17/2 Svar på melding om bygging av anneks gnr 20 bnr 41 ved Hundsvann 5 Gjerstad kommune Rådmannen Dato: Arkivref: 03.01.2017 2016/1800-2 / 026 Saksnr 17/4 17/4 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksfremlegg Torill Neset 37119731 [email protected] Møtedato 17.01.2017 26.01.2017 Interkommunalt samarbeid om etablering av nye hjemler for fysioterapispesialister Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak: Gjerstad kommune gir sin tilslutning til interkommunalt samarbeid i Østre Agder om nye hjemler for fysioterapispesialister innen lymfeødembehandling, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. Gjerstad kommune reserverer seg fra deltakelse i samarbeidet innen barnefysioterapi. Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2017 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: Samarbeidsavtale om avtalehjemler knyttet til lymfeødembehandling Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til psykomotorisk fysioterapi Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til barnefysioterapi Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til manuellterapi Saksdokumenter: Saksopplysninger: Behovet for et økt behandlingstilbud innenfor spesialistfysioterapi er påtrengende i alle kommunene i Østre Agder. Det er svært stor pågang av pasienter til spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. For disse fire spesialitetene gis det etter Syketransportforskriften stønad til reise over kommunegrensene. Dette medfører at kommunene som innehar disse spesialitetene får mange pasienter fra andre kommuner. For 6 å bedre situasjonen og øke kapasiteten innen disse spesialitetene har muligheten for et interkommunalt samarbeid mellom Østre Agder- kommunene vært utredet. Helse- og omsorgslederforum (HLF) vedtok 27.03.15 følgende: «Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Arendal, Grimstad og Tvedestrand. Gruppa skal gjennomgå fysioterapitilbudet innen utvalgte spesialiteter bl.a.: lymfeødem, psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og barnefysioterapi. Gruppa skal, på bakgrunn av KS-avtalen på området, foreslå tiltak som fremmer riktig ressursutnyttelse (herunder økonomiske forhold) av tilbudet på tvers av kommunegrensene. 21.08.15 fremla arbeidsgruppa en oversikt over eksisterende fysioterapitilbud og fordeling av gjestepasienter fra de andre Østre Agder-kommunene. Det ble videre foreslått å opprette interkommunale driftshjemler innen spesialitetene. 13.11.15 ble følgende vedtatt i HLF: «HLF anbefaler overfor rådmannsgruppen at kommunesamarbeidet i Østre Agder utreder en modell for samarbeid innenfor de fire spesialitetene innenfor fysioterapi som arbeidsgruppen har kartlagt. Løsningen må inneholde forslag til finansiering og organisering når det gjelder behov for nye hjemler innenfor de fire spesialitetene.» Arbeidsgruppa presenterte deretter et forslag til en treårig opptrappingsplan for spesialitetene som innebærer opprettelse av fire nye driftshjemler. Videre ble det foreslått at kostnadene skulle fordeles etter innbyggertall i kommunene. I styremøte i Østre Agder 26.08.16 ble følgende vedtatt: «Styret stiller seg bak intensjonen i utredningen om en økt kapasitet i spesialisttilbudet innenfor fysioterapi for regionen Østre Agder. Herunder forslag til lokalisering av nye hjemler i Arendal(2), Grimstad(1) og Tvedestrand(1) og tidsplanen for opprettelse. Styret tar til etterretning at en skal komme tilbake til spørsmålet om felles finansiering av slike hjemler. Styret ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale for Østre Agders samarbeid med sikte på å styrke spesialistkapasiteten innenfor fysioterapi. Styret ønsker at en representant fra arbeidsgruppen som har utredet styrkingen av spesialisttilbudet innenfor fysioterapi deltar i styremøtet når samarbeidsavtale for tjenesten skal behandles.» 18.11.16 behandlet Helse- og omsorgslederforum forslag til avtaler. Disse følger som vedlegg. Rådmennene anbefaler en finansieringsmodell for etablering av hjemlene basert på folketall. Driftstilskudd (i hele 1000kr) for en avtalehjemmel pr.01.07.16 vil gi følgende fordeling mellom kommunene: Arendal Froland Gjerstad Grimstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli 100 % driftstilskudd pr. 01.07.16 203.000 26.000 11.000 103.000 32.000 28.000 9.000 9.000 421.000 Innhold i avtalene Målsetting for samarbeidet er at Østre Agder-kommunene samlet skal ha et tilstrekkelig og tilgjengelig tilbud innenfor spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. Treårig opptrappingsplan 2017-2019: 7 100 % avtalehjemmel lymfeødem der 80 % båndlegges lymfeødembehandling. Arendal er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.17. 100 % avtalehjemmel psykomotorisk fysioterapi der 80 % båndlegges psykomotorisk fysioterapi. Tvedestrand er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.2018. 100 % avtalehjemmel barnefysioterapi der 100 % båndlegges barnefysioterapi. Grimstad er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.2018. 100 % manuellterapi der 100 % båndlegges manuellterapi. Arendal er vertskommune og avtalen trår i kraft 01.07.2019. Se ellers vedlagte avtaler. Styret i Østre Agder behandlet saken i sitt møte 9.12.16, sak 86/16, Etablering av forpliktende interkommunalt samarbeid om finansiering av spesialisthjemler for fysioterapeuter, og gjorde følgende vedtak: Styret i Østre Agder anbefaler medlemskommunene å inngå forpliktende samarbeid om etablering av fire spesialisthjemler innenfor fysioterapi med grunnlag i de foreliggende utkast til samarbeidsavtaler med Grimstad som vertskommune for barnefysioterapi, Tvedestrand som vertskommune psykomotorisk fysioterapi, samt Arendal som vertskommune for lymfeødembehandling og manuellterapi. Kostnadsfordelingen skjer etter folketall og tilbudet bygges opp med en hjemmel i 2017, to hjemler i 2018 og en hjemmel i 2019. Østre Agder krever inn bidrag fra de deltakende kommuner og sørger for at midlene overføres vertskommunene. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune tilslutter seg til samarbeidet om spesialistfysioterapihjemlene innen lymfeødem, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi, med vertskommune og ikrafttredelsestidspunkt som ovenstående oversikt og vedlagte samarbeidsavtaler viser. Når det gjelder samarbeidet om avtalehjemmel innen barnefysioterapi fra 01.07.2018 med vertskommune Grimstad anbefaler rådmannen at Gjerstad kommune reserverer seg fra tilslutning av denne samarbeidsavtalen, på grunn av at en av Gjerstad kommunes fysioterapeuter innehar denne spesialistkompetansen, og det vil derfor være lite aktuelt for pasienter fra Gjerstad å dra til Grimstad for behandling. Kostnaden pr hjemmel (basert på sats for driftstilskudd pr 01.07.16) er for Gjerstad kommunes vedkommende kr 11.000,- pr år. Kostnaden for 2017 innpasses innenfor vedtatt ramme, kostnad for påfølgende år tas med i kommende års budsjettprosess. Melding om vedtak sendes til: 8 Gjerstad kommune Rådmannen Dato: Arkivref: 22.12.2016 2016/1487-4 / 001 Saksnr 17/3 17/5 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksfremlegg Torill Neset 37119731 [email protected] Møtedato 17.01.2017 26.01.2017 Politivedtekter for Gjerstad kommune - endelig behandling Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til nye politivedtekter for Gjerstad kommune. Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2017 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: Utkast til nye politivedtekter Eksisterende politivedtekter https://lovdata.no/dokument/PV/forskrift/1932-01-28-3093 Saksdokumenter: Saksopplysninger: Formannskapet behandlet 15.11.16 forslag til nye politivedtekter for Gjerstad kommune, til erstatning for eksisterende politivedtekter fra 1932. I sak PS 16/92 15.11.16 ble det vedtatt å legge forslaget til nye politivedtekter, jfr vedlegg, ut på høring. I annonse i Aust-Agder Blad 24.11.16 ble det kunngjort at forslag til politivedtekter lå til offentlig ettersyn på kommunehuset og på kommunens hjemmeside. Høringsfrist var satt til 10.12.16. Det er ikke kommet inn noen høringsuttalelser. 9 Vedtektene skal etter Politiloven § 14 første ledd godkjennes av departementet. Myndigheten er delegert til Politidirektoratet i forskrift av 16.11.2000 med virkning fra 01.01.01. Rådmannens vurdering/merknader: Fram til nye politivedtekter er endelig vedtatt er det åpent for å gjøre endringer. Men eventuelle endringer av forslag til vedtekter etter at høringsrunden er gjennomført bør være i form av mindre justeringer/korreksjoner. Dersom det er aktuelt å gjøre større/prinsipielle endringer vil dette kunne utløse behov for en ny høringsrunde. Etter kommunestyrets behandling sendes forslag til nye politivedtekter til Politidirektoratet for endelig godkjenning. Nye politivedtekter er gyldige fra det tidspunkt de er kunngjort i Norsk Lovtidende. Melding om vedtak sendes til: 10 Gjerstad kommune Rådmannen Dato: Arkivref: 09.01.2017 2015/408-6 / C84 Saksnr 17/5 17/6 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksfremlegg Torill Neset 37119731 [email protected] Møtedato 17.01.2017 26.01.2017 Deltakelse i felles utbygging og drift av krematorium Formannskapets tilråding (identisk med rådmannens innstilling) til vedtak: Gjerstad kommune gir sin tilslutning til felles utbygging og drift av krematorium i Østre Agder med Arendal kommune som vertskommune og med kirkevergen i Arendal som ansvarlig for driften. Vedtaket bygger på at Arendal kapell kan benyttes som seremonirom for dem som ønsker det. Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2017 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale for oppføring og drift av nytt krematorium Merknader til forprosjekt nytt krematorium Skisseprosjekt Prosjektrapport Saksdokumenter: Saksopplysninger: Utfordringene Østre Agder-regionen hadde når det gjelder kremasjonskapasitet ble først reist av Grimstad kommune under eventuelt i Østre Agders styremøte. Det ble påpekt at krematoriet på Høgedal ikke hadde konsesjon på mer enn 200 brenninger i året. Behovet var vesentlig høyere enn dette, og det har derfor vært nødvendig med dispensasjoner fra Fylkesmannen. Fra 11 starten var og felles seremonilokale en del av det en ba om å få vurdert. På dette tidspunkt var det også signaler på at kommunene ville bli forpliktet til å ha et slikt tilbud. Rett over nyttår 2015 fikk styret i Østre Agder en orientering fra Vestfold krematorium om hvordan en der har etablert et felles tilbud som i tillegg til krematorium omfatter seremonilokaler. I sak 16/15 ba styret i Østre Agder kommunene avklare hvilket syn de hadde på utbygging av nytt krematorium med fullverdig renseanlegg, og eventuelt felles seremonilokaler. Tilbakemeldingen var at en i kommunene var positiv til en felles løsning for krematorium, men at en fortrinnsvis ville finne løsning på seremonilokale i egen regi. Det er et premiss for samarbeidet om utbygging av nytt krematorium at Arendal kapell kan benyttes som seremonirom for dem som ønsker det. Dette lokalet, som ligger i samme bygning som krematoriet, kan etter vedtak i Arendal bystyre brukes som livssynsnøytralt lokale ved tildekking av de religiøse symboler dersom dette er ønsket. Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra kommunene påtok styret i Østre Agder å utarbeide et forprosjekt for nytt krematorium. Vedlagt prosjektrapport redegjør for arbeidet som ble ledet av en faglig sammensatt prosjektgruppe. Styret hadde stilt midler til rådighet for deres arbeid slik at de kunne engasjere arkitekt Espen Eskeland i Arkitektene as til å utarbeide et forprosjekt. Bakgrunnen for valg av bistand er at fagmiljøet innenfor utbygging av krematorier er lite og dette selskapet over tid har vært faglig ledende i landet. Forprosjektet dokumenterte at det nye anlegget kunne plasseres på samme sted som eksisterende anlegg gjennom en ombygging og utbygging (vedlegg forprosjekt). I forprosjektet inngikk og et kostnadsoverslag for utbyggingen med anslåtte entreprisekostnader på 18,5 mill.kr. eks moms. I dette inngikk ikke alle kostnader og det er redegjort for disse i et eget notat. Disse utgiftene omfatter ekstern gasstank som prosjektgruppen ønsket, ut fra en vurdering av at bruk av gass er en hensiktsmessig kilde til energi i anlegget. Videre må en legge inn byggeledelse med kostnad på 12-13% av utbyggingskostnaden. I forprosjektet er det blitt lagt inn et visningsrom. Etter råd fra Skien som ble besøkt under prosjektarbeidet er dette gjort litt større. Da kan en gjøre dette til en arena for bisettelser i tilfeller der deltakelsen må forventes å bli lav eller det de pårørende ønsker en lukket gravferd med få deltakere. Forutsetningen er at et slikt rom blir gitt en verdig ramme med utsmykking og inventar. Ved beregning av kostnad for utbyggingen er midler til dette medtatt. I sak 50/16 ga styret i Østre Agder sin tilslutning til forprosjektet og oversendte saken til Arendal kommune som vertskommune for å avklare om de ville prioritere bygging av nytt krematorium. Rådmannen i Arendal har fulgt opp dette ved å innarbeide midler til prosjektet i 2017(detaljplanlegging) og 2018(utbygging). I bygningskroppen vil det i tillegg til areal for krematoriet bli arealer i underetasjen som kan brukes av Arendal kirkegård. Det legges som en premiss for prosjektet at kostnader til areal ut over krematoriets behov (inkludert toaletter og adkomst) skal finansieres av Arendal kommune/kirkeverge. Dette vil utgjøre en liten del av utbyggingen. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale for felles krematorium. Finansieringsløsningen bygger på en modell der ansvaret for finansieringen fordeles med 1 mill.kr hver på Åmli, Gjerstad og Vegårshei, 2 mill.kr. på Tvedestrand, Risør og Froland, 5 mill.kr. på Grimstad og 10 mill.kr på Arendal. Samarbeidskommunene nedbetaler investeringen over 20 år som del av sin innbetaling til felles krematorium. Gjerstad kommunes bidrag på kr 1.000.000,- fordelt over 20 år vil dermed måtte belastes driften (tilskudd til andres investering er ikke å betrakte som investering). Driftsutgiftene fordeles etter bruk basert på bruken året før. Innbetalt kremasjonsavgift for de som på dødstidspunktet ikke var bosatt i de åtte kommunene kommer i fratrekk. 12 Det er fra Arendal kommunes side intensjonen å videreføre ordningen med at kirkevergen i Arendal driver krematoriet og har arbeidsgiveransvaret for de som arbeider der. Ettersom medarbeiderne ved krematoriet også vil ha oppgaver tilknyttet kirkegårdsdriften så baseres kostnadene for krematoriet til medarbeidernes bruk av tid der. Kirkevergens utgifter til administrasjon av krematoriet inngår i kostnadsgrunnlaget. Budsjettet for krematoriets drift er i 2016 kr.1,3mill. Styret for Østre Agder anbefaler medlemskommunene å gå sammen om utbygging og drift av krematorium for regionen etter den foreslåtte modell for finansiering av investering og drift av anlegget. Det foreligger et utkast til samarbeidsavtale for felles krematorium. (vedlagt). Samarbeidsavtalen kan sies opp av avtalepartene, med oppsigelsestid 1 år fra 01.01. påfølgende år. Ved eventuell uttredelse av samarbeidet i avtaleperioden på 20 år må kommunen innbetale resterende andel av investeringskostnaden som kommunen har påtatt seg ansvaret for i en innbetaling. Rådmennenes vurdering/merknader: Regionen kan ikke påregne fortsatt dispensasjon fra fylkesmannen for å kunne fortsette praksisen fra de siste årene med å gå ut over konsesjonsgrensen på 200. Arendal vil da måtte prioritere egne behov og resten av regionen vil da stå uten lokalt tilbud. Ved fordelingen av investeringskostnaden har en lagt vekt på at det for alle kommuner i regionen er sterkt ønskelig å ha et kremasjonstilbud selv om bruken må forventes å bli svært ulik. Derfor er rådmennene omforent om at alle kommunene sammen må påta seg et ansvar for at kremasjonstilbudet finnes i regionen. Når det gjelder drift av tilbudet så legger rådmennene til grunn at betaling etter bruk blir mest rettferdig. Derfor legger en til grunn at utgiftene fordeles med grunnlag i antall kremasjoner året før knyttet til de som har vært bosatt i kommunen på det angjeldende tidspunkt. For å begrense behovet for areal til gravfelt så er det sterkt ønskelig at mange benytter kremasjon. Rådmennene legger derfor til grunn at alle kommuner innfører en ordning med å ikke ta kremasjonsavgift slik ordningen i dag er for de som kommer fra Arendal. Dersom kommunestyret vedtar tilslutning til samarbeid om nytt felles krematorium vil det medføre at Gjerstad kommune årlig innbetaler 1/20 del av investeringskostnaden, for Gjerstad kommune kr.50.000 pluss renter på gjenstående beløp etter gjeldende rentesats. Som nevnt ovenfor vil dette måtte tas over driftsbudsjettet. Deltakelsen i samarbeidet vil sikre kremasjonstilbud for Gjerstad kommunes innbyggere i fremtiden. Det er påregnelig at det i fremtiden vil bli flere som velger kremasjon, også fra Gjerstad. Alternative løsninger kunne vært å inngå midlertidige avtaler med andre kommuner som har krematorium og eventuell kapasitet til flere, men dette vurderes ikke tilfredsstillende for å sikre tilbudet på lang sikt. Melding om vedtak sendes til: 13 Gjerstad kommune Barneverntjenesten Øst i Agder Dato: Arkivref: 04.01.2017 2016/1812-2 / F47 Saksnr 17/7 Utvalg Kommunestyret Saksfremlegg Knut Hagen 905 47 348 [email protected] Møtedato 26.01.2017 Høringsuttalelse - NOU 2016:16 Ny barnevernslov - sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse Rådmannens innstilling: Gjerstad kommunestyre avgir høringsuttalelse i tråd med rådmannens fremlagte forslag. Vedlegg: Høringsbrev https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2016-16-nybarnevernslov2/id2519335/ NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse https://www.regjeringen.no/contentassets/53164b1e70954231b2a09d3fdec1888b/no/pd fs/nou201620160016000dddpdfs.pdf Saksdokumenter: Saksopplysninger: Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høring NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Høringsfrist er satt til 30. januar 2017. Barnevernlovutvalget ble oppnevnt 28. november 2014 og leverte sin innstilling 29. september 2016. Utvalget ble gitt i oppgave å foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av barnevernloven samt vurdere åtte nærmere angitte problemstillinger. Målet med gjennomgangen av barnevernloven har vært å bedre rettssikkerheten for barn og skape et mer tilgjengelig og forståelig regelverk. Utvalget har lagt stor vekt på at det har skjedd en betydelig rettslig utvikling i form av et styrket menneskerettighetsvern for barn, men også for foreldre og 14 andre familiemedlemmer i tiden etter gjeldende lov ble forberedt på 1980-tallet og vedtatt i 1992. Rådmannens forslag til høringsuttalelse: I all hovedsak er lovforslaget et svært positivt bidrag til å bringe barnevernsloven i takt med utviklingen som har skjedd innen dette feltet de siste 20 årene. Dette gjelder for det første det språklige, hvor lovgiver innarbeider valg av ord og uttrykk som bedre reflekterer dagens syn på barn og barns behov. For det andre søker lovforslaget å inkorporere internasjonal lovgivning på området. Sist, men ikke minst, er det positivt at barns rett på beskyttelse og omsorg settes i sentrum ved utforming av lovforslaget. Det foreliggende lovforslaget representerer en betydelig forbedring når det gjelder oversikt og struktur. Et eksempel på dette er utformingen av bestemmelsene som gjelder hastevedtak, kapittel 5, som er langt mer oversiktlig enn gjeldende lov. Kap. 3 Gjerstad kommune slutter seg til anbefalingene fra utvalget. Kap. 4 Vi slutter oss til bestemmelsen i § 112 hvor det understrekes at hele kommunen har et ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår for alle barn, likeledes at kommunestyret skal vedta en plan for kommunens arbeid med barn og unge. Tanken om samordning og samarbeid står her sentralt. Videre framgår det av forslaget at barnevernstjenestens ansvar nå begrenses til «å sikre at barn mottar forsvarlig omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller at barnet utsetter sin helse eller utvikling for fare». Vi er enige i at det er riktig å avgrense og tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar. Kap. 5 Utvalget har en lengre drøfting av barns rett på omsorg hvor utvalget blant annet drøfter tilknytning- og relasjonskvalitet som et mulig rettslig prinsipp. Utvalget lander på en konklusjon som går ut på at barn skal ha en grunnleggende rett på omsorg og beskyttelse. Slik vi forstår det vil tilknytnings- og relasjonskvalitet kunne inngå i en faglig vurdering av omsorgen til et konkret barn. Vi mener at utvalget her har konkludert riktig og at faglig kunnskap på denne måten anvendes for å belyse barnets rett på utviklingsfremmende omsorg. Utvalget foreslår en ny bestemmelse innledningsvis i loven som understreker plikten til å samarbeide med barn og foreldre. Dette er etter vår vurdering et godt forslag, ikke minst i de alvorligste sakene der barnevernstjenesten må overta omsorgen for barn. I disse sakene vil et godt samarbeid gjøre prosessen mindre smertefull for barnet. Kap. 6 Utvalget har kommet til at tiltak etter barnevernsloven bør rettighetsfestes. Utvalget legger til grunn at argumentet om økte utgifter, har begrenset vekt. Det vises til at det som blir en rett for barnet, allerede i dag følger av plikten til å gi hjelp. Dette er etter vår vurdering en noe lettvint konklusjon. Ved en slik rettighetsbestemmelse må en forvente at brukere og samarbeidspartnere i noen grad vil framheve retten til hjelp, slik det gjøres i andre deler av hjelpeapparatet. Utvalget selv framhever nettopp dette i slutten av underkapittel 6.7.1.3 når utvalget legger til grunn at: «Innføring av rett til barnevernstjenester kan få en faktisk betydning ved at barn i større grad blir bevisst seg selv som rettighetssubjekt, og dermed fremmer krav om en tjeneste. Det kan føre til flere tiltak i barnevernet, og at flere barn får hjelp.» Videre kan en ikke se bort fra at barnevernstjenesten lar seg påvirke av at tiltak rettighetsfestes ved å senke listen for innvilgelse av søknader om tiltak. Rettighetsfestingen av tiltak knyttes til at vilkårene er til stede. Vilkårene for hjelpetiltak er utformet slik: «når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige 15 behov for det» Dette er et svært skjønnsmessig vilkår som på mange måter undergraver barnets reelle rett på barneverntiltak. Det bør ut fra dette vurderes om det er riktig å rettighetsfeste retten til tiltak fra barnevernstjenesten. Kap. 7 Gjerstad kommune støtter forslaget om å oppheve lovbestemmelsen som hjemler at oppgaver etter barnevernsloven kan legges til et folkevalgt organ. Gjerstad kommune ser også positivt på at det innføres en plikt for kommunene til å sørge for at kommunens tjenestetilbud overfor barn og unge er samordnet, samtidig med en plikt til å ha en plan for kommunens forebyggende arbeid. Med dette tydeliggjøres og understrekes den samordningsplikten for arbeid med barn og unge som kommunen har, og presiseres den medvirknings- og samarbeidsplikt som barnevernet har, i integrasjon med øvrige kommunale tjenester. Barnevernets ansvarsområde tydeliggjøres i retning av hovedformålet med barnevernet, å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig omsorg og beskyttelse til rett tid. Utvalget foreslår å lovbestemme at kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten til enhver tid er tilgjengelig for gjennomgang av meldinger om bekymring knyttet til ett eller flere barn. Gjerstad kommune har i dag et samarbeid der akuttberedskapen dekkes gjennom kjøp av barnevernvakttjenester fra Arendal kommune. Dette er en vakttjeneste som i deler av døgnet er organisert som en hjemmevaktordning. Barnevernvakten i Arendal dekker et befolkningsgrunnlag på knappe 70.000 innbyggere. Henvendelser forkommer svært sjelden om natta. Det kan da stilles spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å ha en vaktordning som i større grad blir bemannet av aktive vakter eller bakvakter som er tilstede i barnevernvaktens lokaler. Vi støtter imidlertid behovet for en lovbestemmelse som går ut på at kommunene skal ha en beredskap med barnevernfaglig personell utenfor ordinær arbeidstid. Med dagens ordning kombinert med Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111, mener vi at beredskapen er godt ivaretatt. Gjerstad kommune foreslår på denne bakgrunn at § 113 femte ledd endres slik: Kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten til enhver tid er tilgjengelig for å iverksette tiltak etter barnevernsloven kapittel 5, §§ 33-36. Kap. 8 Utvalget har drøftet situasjonen for de barn og unge som har sammensatt problematikk og rettigheter både fra barnevernstjenesten og helsevesenet. Vi ser positivt på forslaget om en «barnevernhelsereform» som omfatter totaliteten i ansvarsforholdene. Ikke minst gjelder dette ansvarsdelingen mellom de regionale helseforetakene og Bufetat. Kap. 9 Utvalget har lagt opp til at de valg barnevernstjenesten tar i langt større grad skal begrunnes og dokumenteres gjennom barnevernsfaglige vurderinger. Dette er et forslag som støttes. Utvalget har videre kommet til at en henleggelse av melding ikke er et enkeltvedtak mens henleggelse etter undersøkelse foreslås lovfestet som et enkeltvedtak. Dette synes å være en rimelig avveining av ulike hensyn. Underkapittel 9.5.3.1 angir relativt detaljert hvordan dokumentasjonsplikten skal utføres i praksis og er knyttet til forslaget i lovutkastet § 81. Lovbestemmelsen kan følges opp med forskrift og i den forbindelse er det avgjørende at leverandørene av fagprogrammene utformer fagprogrammene på en måte som gjør det intuitivt å arbeide til daglig med journalen. Gjerstad kommune støtter utvalgets forslag når det gjelder behandling av meldinger og undersøkelser. Utvalget har i forbausende liten grad drøftet barnevernstjenestens adgang til å gjennomføre undersøkelser overfor gravide der det er stor grad av bekymring. Indirekte gjelder dette spørsmålet om et foster skal ha et eget rettsvern. Som kjent har fosteret nå en form for 16 rettsvern ved at det ikke tillates abort etter 22. uke i svangerskapet. Dette ble bestemt i 2014 etter betydelig press fra helsepersonell. Kombinert med dagens viten om fosterets og spebarnets utvikling av eksempelvis hjernen og betydningen av tidlig innsats hadde vi forventet at utvalget inntok en mer offensiv holdning. Utvalget foreslår at dagens rettstilstand videreføres, altså at barnevernstjenesten ikke kan gjennomføre undersøkelser i svangerskapet, men sette inn frivillige barnevernstiltak i svangerskapet. Dette i seg selv er ulogisk. Sjansen er til stede for at en treffer feil med tiltak når det ikke er gjennomført en undersøkelse. På denne bakgrunnen foreslår vi at det utformes en bestemmelse i lovforslagets § 5 som gir barneverntjenesten adgang til å gjennomføre en ordinær barnevernsundersøkelse overfor gravide. Gjerstad kommune støtter for øvrig også forslaget fra Frode Lauareid om at staten bør bære utgifter til sakkyndig og tolk i de tilfellene der fylkesnemnda oppnevner sakkyndig eller engasjerer tolk. Kap. 10 Gjerstad kommune deler utvalgets konklusjoner i kapittel 10. Kap. 11 Gjerstad kommune slutter seg til de fleste forslagene i kapitel 11. En har merket seg at utvalget foreslår forenklinger på noen områder, eksempelvis at barnevernstjenesten, og ikke fylkesnemnda, kan oppheve omsorgen for et barn der alle parter samtykker til en slik løsning. Utvalget foreslår at dagens rettspraksis i hovedsak videreføres når det gjelder spørsmålet om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Ved denne tilrådingen velger utvalget å gå bort fra tilrådingene fra Raundalenutvalget i NOU 2012: 5. Tilrådningene fra dette utvalget var blant annet bygd på et omfattende faglig materiale som peker på et at barn som vokser opp som adoptivbarn klarer seg bedre i livet enn barn som vokser opp som fosterbarn. I årene framover vil vi forhåpentligvis oppleve at de mest utsatte barna blir plassert tidligere i livet enn hva praksis har vært de siste tjue årene. Barna vil da kunne få en start med overveiende trygg tilknytning til sine omsorgspersoner. For disse barna er det vanskelig å forklare at lovgiver ikke ønsker å gi de den rettslige tilknytningen som ligger i en adopsjon. Vi foreslår derfor at det inntas en bestemmelse i § 27 som er i tråd med anbefalingene fra Raundalenutvalget. Utvalget åpner for en praksis der en i tilfeller hvor foreldre utøver foreldreansvaret til skade for sine barn kan fremme sak om fratakelse av foreldreansvar for så å få oppnevnt verge via Fylkesmannen. Dette framstår som en betenkelig praksis med tanke på barnets rett til omsorg og beskyttelse. Vergemålet inngår som en del av foreldreansvaret. Hvem skal da ha «restforeldreansvaret» når foreldreansvaret er fratatt foreldrene? Denne «resten» kan dreie seg om medisinsk behandling, valg av type skole, innmelding i trossamfunn og flytting utenlands. Dersom foreldrene utøver foreldreansvaret til skade for sine barn skal altså barna bli skadelidende ved at ingen har det fulle foreldreansvar for dem? En slik praksis vil etter vårt syn ikke være i tråd med formålsbestemmelsene i den nye lovens §§ 1 og 2. Kap. 12 Utvalget har gjort en grundig og god jobb med å rydde opp i dagens hastebestemmelser. Vi slutter oss til forslagene om å åpne for en noe grundigere behandling av klager over akuttvedtak ved at det tillates noe lengre møter og at det gis anledning til oppnevning av fagkyndig medlem ved de mest inngripende hasteplasseringene. Kap. 13 Slik vi ser det har utvalget gjort en omfattende og god jobb når det gjelder forslagene knyttet til kontakt og samvær. Når det gjelder lovutkastet § 39 fjerde ledd, første setning, støtter vi mindretallets forslag. Mindretallets forslag ivaretar etter vår mening barnets rett til kontakt med familien på en god måte og begrenser i noen grad antall saker for fylkesnemnd/rettsvesen, noe som i dag er en belastning for mange fosterbarn. 17 Kap. 14. § 24 klargjør hva som ligger til fosterforeldrene å avgjøre etter en omsorgsovertakelse og hva som ligger igjen hos de biologiske foreldrene. Det er positivt. I kapittel 14 kommer det fram at utvalget i større grad enn i dag framhever muligheten for en tilbakeføring av barn, også for barn som har bodd i lang tid i fosterhjem. Vi er ikke uenig i at barnevernstjenesten i mange tilfeller bør sette mye inn på å legge til rette for en tilbakeføring, spesielt gjelder dette den første tiden etter en plassering. Det er imidlertid slik at mange barn opplever sin hverdag som utrygg gjennom mange år fordi myndighetene i Norge ikke kan si klart at de skal få vokse opp der de bor, altså i fosterhjemmet. For disse barna kan utryggheten faktisk økes gjennom det foreliggende forslaget til ny barnevernlov. Utvalget peker selv på at det har vært en bevegelse i EMD (den europeiske menneskerettsdomstol) når det gjelder synet på tilbakeføring etter hvert som årene går. Vi anbefaler derfor at loven utformes med tanke på å sikre barn en trygg base når de har vært under omsorg over lang tid. Vi støtter ellers utvalgets forslag om aktiv bruk av planverktøy og oppfølging av barn, foreldre og fosterforeldre. Dette kan bidra til å senke konfliktnivået og skape en oversiktlig framtid for alle parter. Kap. 15 Gjerstad kommune slutter seg til forslagene i kapittel 15, herunder konklusjonen om ikke å lovregulere bruken av tvangsmidler i fosterhjem. Kap. 16 Slik forslaget er utformet når det gjelder barns partsrettigheter fra fylte 12 år synes dette å være et godt forslag. Det sikrer at barn som ønsker det får ivaretatt sine interesser på en betryggende måte samtidig som det ikke er en tvangstrøye for de barna som ikke ønsker å opptre som part. Gjerstad kommune støtter videre forslaget om at foreldre med foreldreansvar alltid er part, også i saker der det foreslås hjelpetiltak i barnets bostedshjem, så lenge en ikke er avhengig av samtykke fra den parten som ikke er bostedshjemmet. Forslagene om å kunne unnta innsyn i enkelte dokumenter, jf. § 82, støttes. Kap. 17 Gjerstad kommune støtter forslagene i kapittel 17. Kap. 18 Kapittel 18 inneholder en overfladisk gjennomgang av hvilke endringer som er foreslått og mulige merutgifter som resultat av disse endringene. Gjerstad kommune forutsetter at departementet i samarbeid med KS utarbeider et overslag over hva disse endringene samlet beløper seg til før loven trer i kraft og at staten sørger for at kommunene får overføringer til dekking av disse merutgiftene. Etter rådmannens vurdering inneholder saken prinsipielle politiske vurderinger og saken legges derfor frem for kommunestyret til behandling. Melding om vedtak sendes til: Barne- og likestillingsdepartementet, via elektronisk løsning for å avgi høringssvar https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2519335/ 18 Gjerstad kommune Rådmannen Dato: Arkivref: 02.01.2017 2017/4-2 / 005 Saksnr 17/8 Utvalg Kommunestyret Saksfremlegg Torill Neset 37119731 [email protected] Møtedato 26.01.2017 Høringsuttalelse - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune støtter forslagene til forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg – slik de fremkommer i høringsnotatet. Vedlegg: Høringsnotat – forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg https://www.regjeringen.no/contentassets/203db908f23643aabcbd53715b39ac87/hoeri ng_kommunevaapen.pdf Saksdokumenter: Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring forslag til forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg. I høringsnotatet foreslår departementet at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg legges til det enkelte kommunestyret. Departementet foreslår at regler om fastsetting av kommunevåpen skal inngå i kommuneloven. Det foreslås videre å oppheve lov om flagging på kommunens offentlige bygninger. Det innebærer at det ikke lenger vil være noe krav om godkjenning av Kongen for å kunne benytte kommunevåpenet i et kommuneflagg. Dagens praksis for godkjenning av kommunevåpen er ikke lov- eller forskriftsfestet, men basert på langvarig forvaltningspraksis siden 1898. Praksisen innebærer at Arkivverket både fungerer som rådgivende instans for kommunene i forbindelse med utforming av nytt våpen og avgir en rådgivende uttalelse til departementet før kommunevåpen og kommuneflagg fastsettes av Kongen i statsråd. 19 På Arkivverkets nettsider uttrykker Riksarkivaren at de ser positivt på departementets forslag til forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg. I den forbindelsen lanserer Arkivverket en komplett og søkbar oversikt over alle nåværende kommunevåpen, med beskrivelse og kort begrunnelse for alle våpen, til selvhjelp for kommunene fremover. På Arkivverkets digitale fotoarkiv kan alle nåværende kommunevåpen ses, det er første gang en slik samlet oversikt finnes tilgjengelig på nettet, https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5027-Kommunev%C3%A5pen/ Rådmannens vurdering/merknader: Selv om dette, bokstavelig talt, er en sak av mer symbolsk betydning enn en vesentlig styrking av det kommunale selvstyret, så støtter rådmannen forslaget til forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg. Melding om vedtak sendes til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, via elektronisk løsning for å avgi høringssvar https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2524016/ 20 Gjerstad kommune Enhet for skole Dato: Arkivref: 04.01.2017 2017/48-1 / B06 Saksnr 17/9 Utvalg Kommunestyret Saksfremlegg Esther Kristine Hoel 37119767 [email protected] Møtedato 26.01.2017 Forslag til skolerute for skoleåret 2017/2018 Rådmannens innstilling: Skolene i Gjerstad følger Fylkesmannens forslag til skolerute 2017/18, men med noen lokale tilnærminger. Vedlegg: Forslag til skolerute for skolene i Gjerstad 2017/18 Saksdokumenter: Saksopplysninger: Skolene i Gjerstad har sammen med tillitsvalgte drøftet forslaget til skolerute for 17/18. Skoleruta tar utgangspunkt i fylkesmannens forslag, men skolene i Gjerstad har valgt å starte skoleåret en dag tidligere og også avslutte en dag før. Det er lagt opp til at 4 av planleggingsdagene er sammenfallende med barnehagens planleggingsdager. Skolene har valgt å ha oppstart onsdag 3. januar istedenfor torsdag 4. januar som Fylkesmannen legger opp til. SFO har åpent fra og med 2. januar. Høstferie, vinterferie og påskeferien følger forslaget til Fylkesmannen da det er viktig at elever i videregående skoler og grunnskoler har samme ferier, dette blant annet pga skyss. Rådmannens vurdering/merknader: Melding om vedtak sendes til: 21 Gjerstad kommune Rådmannen Dato: Arkivref: 18.01.2017 2017/177-1 / 200 Saksnr 17/10 Utvalg Kommunestyret Saksfremlegg Espen Grimsland 37 11 97 34 [email protected] Møtedato 26.01.2017 Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016 til orientering. Vedlegg: Årsrapport for kemneren i Gjerstad 2016 Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen registrerer til sin tilfredshet at de totale restansene viser nedgang fra 2015 til 2016, samt at kontoret ellers kan vise til en særdeles effektiv innfordring målt mot resultatavtale inngått med Skatt Sør. 22 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Dato: Arkivref: 18.01.2017 2015/117-6 / 210960 Saksnr 17/11 Utvalg Kommunestyret Saksfremlegg Kai Høgbråt 37 11 97 50 [email protected] Møtedato 26.01.2017 Lederavtale mellom rådmann og kommunestyre Rådmannens innstilling: Ingen innstilling Vedlegg: Lederavtale for 1.5.15 – 31.12.15 Forslag til lederavtale for 2017 Saksdokumenter: Saksopplysninger: Gjeldende lederavtale med rådmannen gikk ut pr. 31.12.2015. Ordfører har med bakgrunn i dette utarbeidet forslag til ny avtale. Avtalen er allerede sendt medlemmene av kommunestyret som ikke har hatt kommentarer til denne. Rådmannens vurdering/merknader: Rådmannen fremmer naturlig nok ingen innstilling, og heller ikke merknader til saka. Melding om vedtak sendes til: 23 Interpellasjon fra Gjerstad Senterparti om trafikksikkerhet PS 17/12 Eventuelt:
© Copyright 2024