Kandidat 443
JUS122 0 Erstatningsrett Kandidat 443 Oppgaver Forside 1 Oppgavetekst Oppgavetype Vurdering Status Dokument Automatisk poengsum Levert Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS122 0 Erstatningsrett Emnekode Vurderingsform Starttidspunkt: Sluttidspunkt: Sensurfrist JUS122 JUS122 13.10.2016 07:00 13.10.2016 11:00 Ikke satt PDF opprettet Opprettet av Antall sider Oppgaver inkludert Skriv ut automatisk rettede 24.01.2017 13:28 mJDOme iO8kzJ 18 Ja Ja 1 Kandidat 443 Seksjon 1 Forside BOKMÅL MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS122 ERSTATNINGSRETT Torsdag 13. oktober 2016 kl. 09.00-13.00 JUS122 0 Erstatningsrett Page 2 av 18 Kandidat 443 Sensur faller torsdag 17. november, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mitt UiB. JUS122 0 Erstatningsrett Page 3 av 18 Kandidat 443 1 OPPGAVE Oppgavetekst PRAKTIKUMSOPPGAVE En ettermiddag i juni organiserte Storevik ungdomsskole en utstilling av elevarbeider i et telt laget av PVC-materiale, plassert på den store asfalterte skoleplassen. Teltet var en gave fra en velgjører i byen, og tanken var å kunne gjennomføre arrangementer med mye bedre plass enn det skolens lille gymnastikksal gav mulighet for. Også en rekke andre arrangementer foregikk i teltet når årstidene tillot det. Utstillingen ble arrangert hvert år på samme tid som en markering av avslutningen av skoleåret, og ble besøkt av både voksne og barn i nærområdet. Utstillingen ble kombinert med salg av kaffe og kaker, og inntektene fra salget ble brukt til å finansiere turer og lignende for skolens elever. Det var 10 lærere fra de fem avgangsklassene på skolen som hadde ansvaret for arrangementet, og som også satte opp teltet etter instruksjoner fra produsenten og tidligere arrangører. Skolen hadde dårlig økonomi, og så seg ikke i stand til å leie inn profesjonell hjelp til å sette opp teltet. Teltet bestod av to hoveddeler, hver med en bredde og lengde på henholdsvis 5 og12 meter. Sidehøyden var 2 meter, mens mønehøyden var 2,75 meter. Mellom hoveddelene var det en 2,5 meter bred og 5 meter lang teltkorridor. En galvanisert stålkonstruksjon fungerte som ramme for de ulike delene av teltet. Rammen ble holdt på plass delvis ved at stålbjelker ble plassert i hull boret i asfalten, og delvis ved at store sandsekker ble plassert oppå enden av teltduken, i overgangen mellom teltduken og bakken. Teltet var ikke så vanskelig å sette opp. I forbindelse med tidligere arrangementer hadde det imidlertid vært diskusjoner rundt stabiliteten til teltet. Vinden tok lett tak i teltduken, og rev løs deler av festet, slik at deler av teltduken, inkludert deler av stålkonstruksjonen, begynte å flagre i vinden. Siden teltkonstruksjonen som helhet likevel virket solid, og fordi det aldri hadde forekommet noen skader eller andre uhell, hadde det ikke blitt gjort noe mer med saken. Den aktuelle ettermiddagen da utstillingen skulle finne sted, var det nokså sterk vind i Storevik, men ikke mer enn at en bestemte seg for å gjennomføre utstillingen i teltet. Alternativet var å avlyse hele arrangementet, og det ville skuffe mange, både elever og foreldre. Arrangementet varte fra kl. 17-19, og allerede fra starten av merket lærerne at vinden tok kraftig tak i teltduken. Som vanlig begynte deler av teltduken og stålkonstruksjonen å flagre i vinden fordi JUS122 0 Erstatningsrett Page 4 av 18 Kandidat 443 deler av teltfestet løsnet. Noen av elevene og foreldrene i teltet reagerte på dette, og spurte lærerne om det ikke kunne være farlig å være i teltet. Det virket imidlertid som om teltet hold stand mot vinden, og etter at den ene læreren, Peder Ås, hadde plassert noen ekstra sandsekker på teltduken enkelte steder, virket det som om det hele var under kontroll. Han beroliget elever og foreldre med at alt var i orden. Et plutselig vindkast endret situasjonen: Den ene hoveddelen av teltet løsnet nesten helt fra festene, og begynte å trekke med seg resten av teltet, slik at teltet sakte begynte å falle sammen. Peder Ås og en annen lærer, Kari Holm, stod på dette tidspunktet i teltkorridoren midt mellom hoveddelene av teltet og snakket med Marte Kirkerud, moren til en av elevene på skolen. Lærerne skjønte hva som var i ferd med å skje, så på hverandre, og løp til hver sin hoveddel av teltet for å evakuere det store antallet elever og foreldre som befant seg der. Marte ble stående forfjamset igjen i teltkorridoren. Bare noen få sekunder etter at Peder og Kari hadde løpt ut av korridoren, falt denne delen av telten raskt sammen på grunn av et sterkt vindkast, slik at Marte fikk en kraftig stålramme over seg. De to andre hoveddelene av teltet falt bare delvis sammen, slik at alle andre kom seg ut av teltet uskadet på egenhånd. Marte fikk store skader i hode og rygg som følge av hendelsen, ble varig ufør, og krevde erstatning for sitt inntektstap mot Storevik kommune. Martes advokat mente at skolen var ansvarlig for hendelsen, blant annet fordi lærerne hadde handlet uaktsomt. Særlig reagerte han på at Peder og Kari hadde etterlatt Marte i teltkorridoren uten å ta henne med seg. Martes arbeidsgiver, ABC AS, krevde også erstatning av Storevik kommune som følge av tapt fortjeneste da Marte ikke lenger kunne jobbe der. Hun hadde spisskompetanse som få andre i selskapet hadde, og var i tillegg midt oppe i viktige kontraktsforhandlinger med klienter av selskapet da skaden skjedde. Disse kontraktene hadde det ikke blitt noe av da Marte forsvant, i tillegg til at andre senere kontrakter gikk tapt fordi klientene forventet å kunne forholde seg til Martes ekspertise. Kommunen bestred erstatningsansvar både overfor Marte og ABC AS. Teltet hadde blitt brukt utallige ganger i mange år uten at det hadde vært noen som helst skader, selv om det hadde vært vind ved tidligere anledninger også, anførte skolen. Det ble dessuten argumentert med at Marte selv kunne bebreides for at hun som eneste person i teltet, ikke hadde klart å komme seg ut i tide. I møtene som fant sted etter hendelsen, gikk det frem at Marte hadde snakket med Peder og Kari om de viktige kontraktsforhandlingene da de stod i teltkorridoren. Peder visste uansett om disse kontraktsforhandlingene fra før, siden konen hans arbeidet tett sammen med Marte i ABC AS. JUS122 0 Erstatningsrett Page 5 av 18 Kandidat 443 I tillegg opplyste Peder at han hadde vurdert å trekke Marte med seg for å redde henne ut av korridoren da teltet begynte å falle sammen, men at han var redd for at det ville forsinke ham for mye i evakueringen av de andre i teltet. Han hadde også regnet med at hun skjønte hva som var i ferd med å skje, og kom seg ut på egenhånd. Partene var enige om at det ikke forelå grunnlag for ulovfestet objektivt ansvar eller ansvar for uforsvarlig ordning. Drøft og ta stilling til om Storevik kommune er erstatningsansvarlig overfor Marte Kirkerud og ABC AS. TEORIOPPGAVE Drøft om, og i så fall i hvilken grad, dommen i Rt. 2015 s. 216 utvider det erstatningsrettslige vernet for utgifter til dekning av ikke-økonomiske interesser, sammenliknet med tidligere rettspraksis. (Dommen er vedlagt.) Begge oppgaver skal besvares. Praktikumsoppgaven teller 60 prosent i vurderingen, mens teorioppgaven teller 40 prosent. Knut Martin Tande Emneansvarlig Skriv ditt svar her... BESVARELSE Praktikum Oppgaven deles naturlig inn i to deler. Den første delen omhandler ersrattningsspørsmålet mellom kommunen og Marte. Den andre delen omhandler erstatning mellom kommunen og ABC AS. 1) Den overordnede problemstillingen er om Storevik kommune er erstatningsasvarlig overfor Marte Kirkerud for skadene hun pådro seg da teltet på skoleavslutningen raste ned. Det følger av gjennomgående og sikker rettspraksis at det tre grunnleggende, kumulative vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge erstatningsansvar. Det må foreligge en erstatningsrelavant skade, ansvarsgrunnlag og årsakssammneheng mellom skaden og ansvarsgrunnlaget. JUS122 0 Erstatningsrett Page 6 av 18 Kandidat 443 Det følger forutsetningsvis av § 3-1 at personskade er en erstatingsrelevant skade. Ettersom Marte har fått store skader på nakke og rygg, og blitt varig ufør er vilkåret oppfylt. Marte, ved sin advokat, anfører at lærerne har handlet uaktsomt. Det er usikkert om dette knytter seg til lærerne som satt opp teltet eller Marte og Peder. Av skadeserstatningsloven(skl.) §2-1 følger det at "[a]rbeidsgiver" blir ansvarlig for "skade" som "voldes" "uaktsomt" under "arbeidstakers" "utføring av arbeid" for arbeidsgiveren. Ulykken førte til "skade" på Marte jf. over. Det er klart at kommunen er "arbeidsgiver" og lærerne "arbeidstaker" jf. skl. § 2-1 nr. 2 og 3, og at ulykken skjedde under "utføring av arbeid" for kommunen. Ordlyden av uaktsomt peker på at man kan bebreides og har utvist skyld. Etter forarbeidene skal vilkåret i bestemmelsen forstås som en henvisning til culpanormen. Culpanormen er utarbeidet gjennom langvarig rettspraksis. Kjernen i normen er hvorvidt den påståtte skadevolder kunne og burde reagert på risikoen han stod overfor på det kritiske tidspunkt. Altså sist gang han kunne handlet annerledes. For arbeidsgiveransvar må vurderingen ses i sammnenheng med om "de krav skadelidte med rimelighet kan stille tilvirksomheten", er tilsidesatt. I trampett-dommen ble en elev skadet ved hopp på en trameptt i gymtimen. Høysterett mente det måtte stilles strenge krav til gymlæreren som hadde ansavr for elevene, og kom frem til at forholdet var uaktsomt. Dommen kan få en viss overføringsverdi ettersom det er tale om elever også i foreliggende sak. Elevene i dommen var to år eldre enn det elevene antas å være ved Storevik ungdomsskole, dette kan tale for at kravet blir enda strengere. Dommen skiller seg imidlertid fra faktum på vesentlige områder ved at det i foreliggende sak er en utstilling som er frivillig å besøke for elevene.I dommen ble det derimot lagt stor vekt på at dette var obligatorisk undervsining som elevene pliktet å følge, og at dette økte aktsomhetskravet. JUS122 0 Erstatningsrett Page 7 av 18 Kandidat 443 Det er heller ikke bare elevene som er tilstede. Det er både voksne og barn, som ikke går på avgangstrinnet, tilstede. Skadelidtegruppen er langt mer diversifisert enn i trampett-dommen. Lærerne har ikke forpliktelser på linje med i trampett-dommen overfor personer de ikke har ansvar for. Alle besøkende kan imidlertid vente at opplegget er være forsvarlig. Lærerne er ikke profesjonelle hva hjelder oppsetting av telt, men de må naturligvis ta hensyn til de besøkende. Det vil også være en viss sosial forventning av familiemedlemmer for å stille opp på slike tilsetninger for avgangselever, noe som gjør at noen vil være der selv om de i utgangspunktet ikke hadde lyst. Av hensyn til de besøkendes sikekrhet må det oppstilles en noe strengere terskel for aktsomhet enn det man ellers kan forvente. Vilkåret "de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten" gjelder også for kumulative og anonyme feil. Det vil først kort vurderes om lærerne samlet handlet "uaktsomt". Telet var ikke vanskelig å sette opp, og lærerne hadde gjort dette ved en rekke arrangementer. Det var riktignok en del vind, men dette hadde vært tilfellet også ved tildigere anledninger. At teltet ikke ble satt opp av profesjonelle kan være betenkelig, men det er ikke oppgitt at teltet var dårlig satt opp. Det ble også diskutert om teltet holdt stand mot vinden. Teltet fremtod likevel som solid, og ble ytterligere sikret med sandsekker. Alt i alt fremstår det som teltet var i samme stand som ved utallige tidligere anledninger, og at det for lærerne samlet fremstod som forsvarlig. Det har ikke vært kumulative feil fra de lærerne som satt opp teltet som kan betegnes "uaktsomt". Vurderingen knytter seg direkte til Peder Ås og Kari Holm, og deres oppførsel inne i tunellen mellom de to hoveddelene. Kumulative feil kan også gjelde to personer. Begge to var tilstede i tunellen og handlet omtrent likt. Deres handlinger vurderes samlet. Spørsmålet er om det var uaktsomt av Ås og Holm (heretter lærerne), å løpe ut av tunnellen mens teltet falt ned og la Kirkerud bli stående igjen alene. Terskelen knyttet til "de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten" er fastsatt over. JUS122 0 Erstatningsrett Page 8 av 18 Kandidat 443 Først må det vurderes om lærerne hadde tilstrekkelig tilknytning til risikoen, og om det fantes alternative handlinger på det kritiske tidspunkt. Lærerne er tilstede i teltet i kraft av sine stillinger. I tillegg er de inne i tunellen med Kirkerud da teltet begynner å kollapse. Det er dermed klart at de har tilknytning til risikoen. Videre kunne lærerne både prøvd å dra med seg Kirkerud, og de kunne ropt ut en advarsel før de løp. Det foreligger dermed både tilstrekkelig tilknytning til risikoen og alternative handlinger. Det følger av gjennomgående rettspraksis at de alternative handlingende må ses opp mot skaderisikoen. Risikoens art og grad - skadeevnen - må først vurderes. Risikoens art omhandler hvilke skader som kan oppstå som gølge av risikoen. I det foreliggende tilfelle er det et stort telt, formodentlig med en tung duk. Videre er konstruksjonen bla. bestående av en stålkonstruksjon. Høyden på teltet gjør at stålkonstruksjonen ville kunne bygge momentum og treffe med stor kraft. Avhengig av treffpunkt kan det oppstå moderate til alvorlige personskader. Risikoens grad er hvor stor sannynligheten er for at skade oppstår. Teltet falt sakte sammen, noe som gjør at man hadde bedre tid på å komme seg ut. Likevel var det kraftig vind. Dette gjør at deler av kontruksjonen plutselig kan kollapse når teltet først er blitt utabilt. Stålkonstruksjonen er overbærende, altså er det relativt sannsynlig at dersom taket faller ned, vil man bli trufet av den. Likevel utgjør dette et skjelett, og det mest sannsynige vil nok være å bli truffet av duken, om man først blir truffet. Graden må sies å være moderat. I Klepp-skytterlag-dommen ble en mann truffet av et vådeskudd på en skytebanen gjennom en vegg. Det var ikke sannsynlig at skaden ville inntreffe, men den alvorlige arten, som kunne være død, førte til at den totale skadeevnen økte, og at det ble stilt strengere krav til aktsomhet. I foeeliggende sak er arten mindre alvorlig enn i dommen, men arten er fortsatt relativt alvorlig. Sammen med en moderat grad gjør dette at skadeevne totalt må sies å vøre noe høy. Dette stiller strenegre krav til aktsomheten. JUS122 0 Erstatningsrett Page 9 av 18 Kandidat 443 Nærheten til skade er også et viktig moment. Her kunne skaden materialisere seg innen svært kort tid. Dette taler for en økt oppfrodring til å regaere på risikoen. Videre må det vurderes hvilke rolleforventinger man kan ha til skadelidtegruppen. Det var barn tilstede i teltet, men disse befant seg i hovedteltet. Den umiddlelbare skadelidtegruppen som er omfattet av risikoen er kun Kirkerud. Likevel må det må kunne forventes at voksne mennesker i noen grad tar ansvar for egen sikkerhet dersom en farlig situasjon oppstår. Samtidig er det vanlig at ansvarlige personer gir de nødvendige beksjeder som skal følges i slike tilfeller av hensyn til en koordinert innsats for å minimere skade. Lærerne kan ikke uten videre legge til grunn at selv voksne mennesker vil innse at de må løpe bort, og vite hvilke deler av teltet som er spesielt utsatt. Det kan stilles beskjedne tolleforventinger til at skadelidtehruppen selv reagerer på risikoen i foreliggende tilfelle. Tisasspektet blir et vikig moment. Lærerne hadde dårlig tid på å foreta eveakureringen av de andre som var tlstede. Dette var både voksne og barn, som ville trenge veiledning på hvordan de skulel komme seg ut. Det viste seg at hovedteltene seg saktere sammen, men for lærerne må det ha vikret viktig å komme seg deg dit så fort som overhodet mulig. Dette trekker i retning av at kravene til aktsomhet overofr risikoen det utgjorde å etterlate Kirkerud, må lempes på. Det må så foretas en helhetsvurdering må utgangspunkt i de foregående momentene. Terskelen knyttet til virksomheten og den relativt store skaderisikoen utgjør for det første en terskel som tilsier at det stilles skjerpede krav til aktsomheten. Tilknytningen lærerne hadde til situasjonen var sterk, i og med at de var snavrsperosner og var de eneste inne i tunellen sammen med Kirkerud. En sterk tilknyting øker oppfrodringen til å reagere på risikoen. De alternative handlingene må etter rettspraksis ha vært prakitsk gjennomførbare og effektive, sette i sammenheng med risikoen. Det ville klart vært prakitsk gjennomførbart å fortelle Kirkerud at hun måtte forlate teltet umiddelbart. Lærerne kunne også dratt henne med seg som en ytterligere oppfordring, og sikret at hun faktisk kom seg ut. JUS122 0 Erstatningsrett Page 10 av 18 Kandidat 443 Å gjøre dette kunne likevel hindret dem i effektiv å evakuere resten av teltet. Lærerne hadde en forpliktelse overfor alle de andre i teltet, og måtte derfor skynse seg. Dett alternativet kan ikke sies å være det mest nærliggende handlingsalternativet. Når det gjelder hvor effektivt det ville være å fortelle Kirkerud at hun skulle forlate teltet så ville, det gitt henne en helt anne oppfordring til faktisk å løpe ut. Instruksjoner er viktig i en nødssituajson, og det må antas at handligen ville vært effektiv. Risikoens skadeevne er relativt stort, det må stille økte krav til lærernes aktsomhet generelt og den alternative handlingen vill vært både prakitsk gjennomførbar og effektiv. Dette samlet veier tyngre enn at lærerne hadde svært knapt med tid og befant seg i en stresset situasjon. Lærerne har dermed handlet culpøst og vilkåret "uaktsomt" er oppfylt. Det må så vurderes om skaden er "voldt" av lærerne. Ordlyden tilsier at man har bidratt til at skaden oppstod. Det følger va forarbeidene at vilkåret er en henvisning til det generelle kravet om årsaksammenheng. Dette kravet er utviklet gjennom langavrig rettspraksis. Det må vurdrres om handlingen eller unnlatelsen er en nødvendig og ikke uvesentlig årsak til skaden, jf. p-pilledom II. Da lærerne løp bort fra Kirkerud ble hun stående igjen i villrede og dermed truffet av stålkonstruksjonen. Lærernes unnlatelse av å gi henne instruksjoner var dermd en nødvendig og ikke uvsenstlig årsak til skaden. Det foreligger ikke holdepunkter for rettslig avgrensning. Ettersom lærerne er "arbeidstakere" som har "uaktsomt" har "voldt" "skade". Er "arbeidsgiver", kommunen, erstatingsansvarlig overfor Marte Kirkerud jf. skl. §2-1. Utmåliningen må skje med bakgrunn i Kirkeruds nåværende og antatt fremtidig inntekt, jf. skl. § 3-1. Utgagngspunktet i norsk ertatningsrett er at skadlidte har krav på full erstatning. Kommunen anfører imidlertid at Kirkerud kan bebreides for at hun, som eneste person, ikke kom seg ut av teltet i tide. Spørsmålet er om Kirkerud har medvirket til egen skade. JUS122 0 Erstatningsrett Page 11 av 18 Kandidat 443 Etter § 5-1 "kan" erstatning falle bort helt eller delvis dersom "skadelidte" har "medvirket" til skaden ved "egen skyld". Vilkåret "egen skyld" peker på at skadelidte er å bebreide for skaden. Forarbeidene viser at vilkåret skal forståes som en henvisning til culpanormen. Denne er allere faslagt jf. over. Aktsomhetskravet er imidlertid noe lempeligere for skadelidte enn skadevolder. Ettersom Kirkerud ble truffet av stålkonsturksjonen og dermed skadet, har hun klart en tilknytnign til skaden. Martes alternative handling kunne være å løpe ut sammen med lærerne eller spørre dem hva som hun burde gjøre. Risikoen skadeevne må det antas at hun til en viss grad oppfattet på samme måte som tidligere fastlagt. Da teltet løsnet er det imidlertid ikke sikkert at Marte på samme måte som lærerne forstod hva som holdt på å skje. Hun hadde ikke konrket kunnskap om kontruksjjnen av teltet. Å spørre hva som skjedde lot seg nok ikke gjøre, da lærerne løp avgårde uten forvarsel. Hun kunne likevel løpt ut med dem. Fra hennes ståsted kan det likevel tenkes at lærerne hadde en særsult rutine de skulle iverksette, og at hun ikke hadde like dårlig tid. Det tok heller ikke mer en noen få seksunder får risikoen materialsert seg. I løpet av tiden det tok fra lærerne løp til skaden må det være naturlig at hun stod forfjamset noen sekunder. Kirkerud har dermed ikke utvist "egen skyld", og har derfor ikke medvirket til skaden etter § 5-1. Dersom Kirkerud subsidiært har utvist "egen skyld", har hun "medvirket" til skaden ved at hun ble stående. Det var nødvendig og ikke uvsenstlig for skaden. Vilkåret er en henvisning til årsakssammneheng. Videre "kan" erstning da avkortes eller falle bort. Av hensyn til at hun da vil ha utvist liten skyld jf. "atferden" og at lærerned skyld er mer dominerende jf. "dens betydnignn for at skaden skjedde" er det urimelig at erstatnig skal avkortes. Dette undertsrekes av at det kan legges vekt på "forholdende ellers". Kirkerud har blitt varig ufør, og har dermed behov for penger om hun skal ha en tilnærmet normal livsstandard. Dette er i tråd med blbeltedommen der en 17 år gammel jente hadde vært grovt uaktsom da hun ikke hadde på seg bilbelte ved en bilulykke. Selv o det må antas at Kirkerud er eldre, gjør hensynene til en normal livsstandard at medvirknng ikk skal avkortes. Hun ahr også utvsut langt mindre skyld enn i dommen. JUS122 0 Erstatningsrett Page 12 av 18 Kandidat 443 Subsidiært har Marte heller ikke medvirket til egen skade etter skl. § 5-1. Konklusjonen på den overordnede problesmtillingen er at Storevik kommune er erstatningansvarlige overfor Marte Kirkerud for skadene hun pådro seg da teltet falt ned. 2) Den overordnede problesmtillingen er om Storevik kommune er erstatningansvarlig overfor Martes arbeidsgiver ABC AS som følge av deres tapte fortjeneste i Martes fravær. Marte kan ikke jobbe for ABC som en følge av skadene hun pådro seg grunnet kommunens "uaktsomehet". Dette er en nødvendig og ikke uvesentlig betingelse jf. p-pilledom II. Det foreligger dermed faktisk årsakssammenheng. Videre må det vurderes om det foreligger grunnlag for rettslig avgrensing etter adekvanslæren. Spørsmålet er om ABCs tapte fortjeneste er en adekvat følge av kommunens uaktsomhet. Det følger av gjennomgpende rettrpraksis at vurderinstemaet er om tapet er en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handling at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den. Spørsmålet er først om skade var en påregnelig følge for kommunen. Det kan ikke være iventet for kommunen at en person som blir skadet kan ha en jobb som ider tap som følge av at personen ikke er tilstede. Det er flere yrker der en persons kompetanse gir grunnlag for inntekt for arbeidsgiveren, bla. i forbindelse med kontrakter. Skaden kan følgelig ikke ha vært upåregnelig for kommunen. Det må videre vurderes om tapet er en fjern og avledet følge. I flymanøver-dommen kuttet et militærfly grovt uaktsom en strømledning. Dette resulterte i at et oppdrettsanlegg for ørret led tap da bassenget ørretene trengte tilførsel av oksygen som stoppet da strømmen forsvant. Høyesterett mente skade var påregnelig, men at den var for fjern og avldet som følge av mange ledd mellom skadevoldende handling og tapet. Dommen gjelder tingsskade, men har overføringsverdi også for personskader. JUS122 0 Erstatningsrett Page 13 av 18 Kandidat 443 I foreliggende sak blir en perosn skadet, selv om det er påregnelig at arbeidstakren lider noen tap er det ikk enødvendigvis så klart for kommunen at tapet blir så omfattende grunnet at bedriften ahr gjort seg såpass avhengig av Kirkeruds kompetanse. I nøkkelmann-dommen ble en person skadet i en biulykke. Bedriften led tap som følge av at han, som eneste ansatt, ikke kunne arbeide på en stund. Høyesterett mente at ebdriften var nærmest til å bære tapet ettersom de hadde organsiert seg slik at denne nøkkelmannens fravær fikk store følger. Også i arbeidsgiveravgift-dommen ved Høyesterett tilbake for å pålegge skadevolder ansvar for ebdriftens tapte inntekter som følge av en bilulykke. Den direkte skadelidte hadde en spesielt god tariffavtale. Abridgiver var nærmest til å bære tap for en avtale de hadde inngått emd åpne øyne. Dommene illsutrerer at terskelen er høy for å tilkjenne tredjemann erstatning for skade på en arbeidstaker. På samme måte som i nøkkelmann-dommen kunne ABC organsiert seg slik ar Kirkeruds kompetanse ble spredt. Kirkerud kan selvøflgelig ha vært særlig dyktig, men dersom det hadde vært flere personer tilstede i kontraksforhandlingene kunne nok disse fortsatt i Kirkeruds favær. Videre er det alltid en risiko for at en arbidstaker blir borte som følge av sykdom, skade som følge av hendelige uhelle, oppsgelse osv. Dersom rbeidstkarens fravær, fr aerbeidsgiverens øyne, tilfeldgivs kan tilskrives en skadevoldende tredjemann ville det ikke nødvendigvis være rimelig at denne skulle erstatte skaden. Momentene må inngå i en vurdering av hvem som er nærmest til å bære risikoen for tapet etter en rimelighetsvurdering. At tapet er påregnelig for kommunen taler for at de skal bære tapet. De må vite at en arbeidsgiver kan miste inntekt som følge av skaden på Kirkerud. Samtidig kan en arbeidstaker bli fraværende fra jobb av en rekke årsaker. ABC har gjort seg spesielt avhenig av Kirkeruds komptetanse. Hun er ikke eneste ansatt, som var tilfellet i nøkkelmanndommnen, men prosjektet hun arbeidet på og fremtidige potensielle klienter faller i vasken. ABC kunne på samme måte som i nøkkelmanndommen, organsert seg bort fra dette ved f.eks. å ha to personer med inngående kjennskap til kontrakten f.eks. Når en arbeidstaker blir ansatt, og jobber for en bedrift må de som i areidsgiveravgift-dommen inngå avtaler som er gunstige for dem og som tar sikte på tap derosm arbeidsgiveren er borte. Dette har ikke ABC gjort. JUS122 0 Erstatningsrett Page 14 av 18 Kandidat 443 Det vektlegges særlig at ABC har størst nærhet til de tiltak som måtte iverksettes for å ikke lide tap som følge av Kirkeruds næværende og fremtidige fravær. Det ville ikke vært rimelig om kommunen ble pålagt å erstatte dette tapet. Konklusjonen er at Storevik kommune ikke er ertatningansvarlige overfor ABC AS som følge av skadene på Marte. Teori 1 Innledning Oppgaven skal omhandle det erstatningsrettlsige vernet for utgifter til ikke-økonomik interesse. Dette befinner seg på erstatningsrettens område. Siktemålet med erstatingsretten er at den som lider et tap skal få dekket utgiftene til å komme i samme posisjon som han var før tapet, dersom dette skyldes en skadevolder. Dette er gjort både av reparasjonshensyn og prevansjonshensyn. Skaden skal bli reparert id en forstand at man er i samme økonomisk eposisjon som før. Samtidig skal det at man må betale erstatning gjøre at man vil unngå skader. For interesser som er økonomiske står det seg greit nok. Dersom en eprson uaktsomt ødelegger en bil, må han betale for reparasjon av skadene han har påført bilen. Dette blir vanskeligere dersom han har voldt skade som fører til et tap på en ikke-økomisk interesse. Oppgaven vil derfor først ta for seg forskjellen mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap. Deretter vil dommen gjennomgås og ses opp mot tidligere rettpraksis for å se om den innebærer en endring, og i tilfelle hvilken endring. 2 Hoveddel 2.1 Forskjellen mellom økonomsik og ikke-økonomisk tap Reparasjonshensynet er grunnleggende for norsk erstatningsrett. Dette er av hensyn til skadelidte, som skal påvirkes minst mulig av at noen skader enten ham eller noen av hans ting. Personskade og tingsskade er hjemlet i skl. §§ 3-1 og 4-1 henholdsvis. I motsetning til en del andre land, eksempelvis USA, blir reparasjonshensynet tillagt mer vekt enn prvensjonshensynet. Når erstatning blir faslgat i USA, skal det svi for skadevolder. Dette er for å hindre at andre begår liknende skader. JUS122 0 Erstatningsrett Page 15 av 18 Kandidat 443 Erstatningsretten i Norge har som utgangspunkt at folk flest vil unngå skade på seg selv og andre, derfor skal man kun få ersattet det tapet man faktisk har lidt. I relasjon til denne problemstillingen kan det synes å være forskjeller mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap. Er det rimelig at en skadevolder skal erstatte en interesse som ikke lar seg måle i penger? Et eksempel kan være en person som f.eks. på grunn av en påkjørsel ikke rakk det eneste flyet som gikk til hans feriedestinasjon på en uke. Skaden på bilen lar seg måle i kroner og øre. Men hva så med ferien? Ut fra et prevensjonshensyn kunne man krevd at skadevolderen skulle utbetale en klekkelig erstatning for at skadelidte mistet ferien på en eksotisk øy og dermed ikke fikk feriefølelse ettersom han måtte ta til takke med å feriere hjemme. I norsk rett har man imidlertid vært svært tilbakeholden med erstatnig for slike tilfeller. Man antar at folk uansett ville prøve å unngå skade, og at man da heller må få erstatning for saden på bilen. Når da reparasjonshensynet er så viktig i erstatningsretten blir det vanskelig å bestemme om ikke-økonomisk interesser skal være erstatningsrelevant. 2.2 Rettspraksis Det følger av langvarig rettspraksis at erstatning for ikke-økonomisk skade må ha særskilt hjemmel. Dette kan være lovhjemme, som oppreisning etter skl. § 3-5. Det meste er likevel ulovfestet og det er opp til domstolene å vurdere omd et skal gis ertatning eller ikke. Særsklte samfunnsnyttige interesser kan f.eks. få ertstatinsvern. Dett var tilfelle i Skjeggestadbru-dommen. Broen ble ødelagt, og en ny måtte på plass. AV hensyn til trafikkflyten bygde staten en midlertidig bro. Trafikkflyt er ikke en økonomisk interesse, men den var så samfunnsnyttig at staten fikk ertsatning for kostnadene til å oppføre broen. I leiebil-dommen fikk en kvinne ødelagt bilen sin før hun skulle på ferie. Hun fikk ertsattet tapet til leie av bil i ferieperioden av hensyn til at hun skulle få gjennomført ferien på en god måte. Denne dommen har blitt tatt til inntket for at Høysterett tilkjent erstatning for en ikke-komisk interesse, ferien. Likevel er det nok heller slik at ertstaningen knyttet seg til at kvinnen hadde intvestert penger i bilen bla. med tanke på ferie. HR vurderte også om hun helle rburde benyttet kolkeitvt, og kom til at dette muligens kunne pålegges der dett var godt utbygd. I den utdelte dommen fikk hytteieren erstating på 400 000 for tap av trær, som noaboen ville erstatte. HR mener dette følger av skl. § 4-1. I tråd med reparasjonshensynet skal skadelidte bringes tilbake til den posisjon han var i før tapet. JUS122 0 Erstatningsrett Page 16 av 18 Kandidat 443 Det er engighet om at det ikke er et fomuestap i tradisjonell forstand, salgsverdien av eiendommen er ikke mindre etter hogsten. Bruksnyttelsen bli imidlertid mindre etter den grovt uaktsomme hogsten naboen foretetok. Førstvoterende legger til grunn at dette er en ertatningsrelevant skade som skal gjenopprettes i tråd med skl. § 4-1. med henvisning til kulturminnedommen og keiebildommen. I kultuminnedommen ble det lagt vekt på hva som er almenne verdioppfatninger i samfunnet, og at dette må vurderes ut fra et rettspolitisk ståsted. I kulturminnedommen er imdilertid disse regulert i en egen lov, og kan sies å nyte avledet interesse som alminnelig verdioppfatnign i samfunnet derfra. I Liebeildommen har kvinnen investeret i en bil, også denne investeringen vil knyttes eg til et økonimisk tap indirekte. Det kan derfor heved at HR har gått lengre i denn dommen om hva som er an alminnelig verdioppfatning i samfunnet. JUS122 0 Erstatningsrett Page 17 av 18 Kandidat 443 JUS122 0 Erstatningsrett Page 18 av 18
© Copyright 2024