1. No category

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Tid:
Leksvik kommunestyre
Rissa rådhus, storsalen
09.02.2017
09:00
Forfall meldes på elektronisk skjema https://www.rissa.kommune.no/politikk/
På bakgrunn av dette skjemaet sørger servicekontoret i Rissa for innkalling av varamedlemmer.
Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Innkalling er sendt til:
Navn
Bjørnar Buhaug
Steinar Saghaug
Camilla Sollie Finsmyr
Aud Dagmar Ramdal
Randi Hindrum Dahl
Raymond Balstad
Ragnar Lyng
Arvid Penna Steen
Malin Lyng
Alvin Berg
Kurt Håvard Myrabakk
Dag-Jøran Ness
Knut Ola Vang
Merethe Kopreitan Dahl
Viggo Lian
Torkil Berg
Rune Tveiten
Anne Berit Skjerve Sæther
Wenche Stenkjær
Sylvia Elverum
Barbro Hølaas Vang
Jomar Tømmerdal
Jon Normann Tviberg
Line Marie Rosvold Fjeldahl
Rannveig Skansen
Funksjon
Varaordfører
Ordfører
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
LE-SP
LE-H
LE-SP
LE-SP
LE-SP
LE-SP
LE-H
LE-H
LE-H
LE-H
LE-FRP
LE-FRP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-AP
LE-KRF
LE-V
LE-SV
Orientering:
«Granskning i Leksvik kommune» ved prosjektmedarbeider Gard S. G. Lyng
i Revisjon Midt-Norge IKS.
-1-
Saksnr
RS 1/17
PS 1/17
PS 2/17
PS 3/17
PS 4/17
PS 5/17
PS 6/17
PS 7/17
PS 8/17
Sakstittel
Referatsak:
Referatsaker til Leksvik kommunestyre 09.02.2017
Politiske saker:
Overdragelse av aksjer i NTE Holding AS
Endring av entrepriseform, basseng og flerbrukshus Leksvik
kommune
Gransking av inngåelse av arbeidsavtale gjeldende rådmann i
Leksvik av 23.06. 2015 - sak fra kontrollutvalget
Navn på grunnkrets
Valg av medlem, nestleder og leder i Administrasjonsutvalget
for Leksvik kommune fra 01.01.2017
Valg av supplerende medlemmer til kontrollutvalget,
oppvekstutvalget, helse- og omsorgsutvalget og arealutvalget
2017
Valg av politiske medlemmer til Leksvik Eldreråd
Revidering av reglement for møtegodtgjøring av folkevalgte
-2-
Lukket
-3-
Arkiv: 033
Dato: 31.01.2017
LEKSVIK KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
1/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Kjersti Lerstad
REFERATSAKER TIL LEKSVIK KOMMUNESTYRE 09.02.2017
Vedlegg
1 Protokoll Indre Fosen arealutvalg 25.01.2017
2 Møteprotokoll Kulturutvalget 27.01.2017
Foreløpig møteprotokoll oppvekstutvalget 27.01.2017:
3 1. Saksframlegg skolerute for grunnskolene i Indre Fosen 2017-2018
4 1. Vedtatt SKOLERUTE for Indre Fosen 2017-2018.
5 2. Saksframlegg barnehagevedtekter
6 3. Saksframlegg Indre Fosen PPT
7 4. Saksframlegg Oktaklatre
8 Drøftings- og orienteringssaker Oppvekstutvalget 270117
Sakens bakgrunn og innhold:
Vedlagt er protokoller og referater fra politiske utvalg, samt fra interkommunale
samarbeidspartnere som postmottaket har mottatt.
Møteinnkalling Leksvik eldreråd 07.02.2017:
http://einnsyn.fosendrift.no/rissa/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=3795
Møteinnkalling og protokoll Indre Fosen Ungdomsråd 30.01.2017:
https://www.leksvik.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=51&AId=280
Møteinnkalling og protokoll Leksvik kontrollutvalg 26.01.2017:
https://www.leksvik.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=51&AId=250
Møteinnkalling og protokoll Leksvik formannskap 26.01.2017:
http://einnsyn.fosendrift.no/leksvik/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=3805
Møteinnkalling og protokoll arealutvalget Leksvik 25.01.2017:
http://einnsyn.fosendrift.no/leksvik/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=3815
-4-
Møteinnkalling og protokoll Leksvik kommunestyre 15.12.2016:
http://einnsyn.fosendrift.no/leksvik/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=3644
Møteinnkalling Indre Fosen Utvikling KF 10.01.2017:
http://einnsyn.fosendrift.no/rissa/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=3795
Møteinnkalling og protokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 30.11.2017:
http://einnsyn.fosendrift.no/leksvik/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=3816
Rådmannens innstilling:
Skriv og referater tas til etterretning.
-5-
Arealutvalget Indre Fosen
Møtedato 25.01.2017
Vedlegg: forslag til møteplan for Arealutvalget 2017
MØTEPLAN FOR 2017
Bakgrunn for saken:
Arealutvalget for Indre Fosen må legge møteplan for 2017. Møtedatoer må tilpasses vedtatte
møtedatoer for Fellesnemnda/kommunestyrene pga at noen saker skal sendes fra
Arealutvalget til Fellesnemnda/kommunestyrene for vedtak. Dette gjelder f.eks. ved
behandling av økonomi/handlingsplan, samt ved behandling av arealplaner.
Arealutvalget må også bestemme hvor møtene skal gjennomføres.
Vurdering/oppsummering:
Administrasjonen har satt opp et forslag til møteplan der møtene i Arealutvalget er satt opp ca
14 dager før møtene i Fellesnemda/kommunestyrene. Se vedlegg.
Administrasjonen foreslår videre at utvalgsmøtene i 2017 gjennomføres annenhver gang på
kommunehuset i Leksvik og rådhuset i Rissa. Dette vil jevne ut kostnadene mellom
kommunene knyttet til gjennomføring av møtene. Dersom Indre Fosen får en god avtale med
LIV-bygget, kan enkelte møter holdes der.
Rådmannens/prosjektleders innstilling:
1. Møteplan for 2017 vedtas som framlagt.
2. Møtene i Arealutvalget i 2017 gjennomføres i utgangspunktet annenhver gang i
kommunehuset i Leksvik og rådhuset i Rissa.
Behandling i Arealutvalget Indre Fosen 25.01.2017:
Rådmannen foreslo endring av noen møtedatoer for å sikre at politiske grupper kan drøfte
utvalgssaker samtidig som saker til formannskap drøftes:
Dato
25.jan
14.feb
22.mar
25.apr
24.mai
21.jun
29.aug
26.sep
24.okt
16.nov
19.des
Sted
(kommunehus/rådhus)
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
-6-
Vedtak i Arealutvalget Indre Fosen:
1. Følgende møteplan og møtested for Arealutvalget Indre Fosen 2017 ble vedtatt:
Dato
25.jan
14.feb
22.mar
25.apr
24.mai
21.jun
29.aug
26.sep
24.okt
16.nov
19.des
Sted
(kommunehus/rådhus)
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Rissa rådhus
Leksvik kommunehus
Vedtaket var enstemmig.
-7-
Møteprotokoll
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Kulturutvalget Indre Fosen
Møterommet Blåheia, Rissa Rådhus
27.01.2017
08:30 – 13:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn
Barbro Hølaas Vang
Vegard Heide
Arvid P. Steen
Jon Normann Tviberg
Jan Stølen
Funksjon
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
LE-AP
RI-MDG
LE-HØ
LE-KRF
RI-PP
Funksjon
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
RI-SP
LE-AP
LE-AP
Møtte for
Representerer
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn
Erling Pedersen
Jomar Tømmerdal
Viggo Lian
Varamedlemmer som møtte:
Navn
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Kine Larsen Kimo
Stilling
Kultursjef
Merknader: Møteinnkalling hadde ikke nådd fram til Jomar Tømmerdal og Viggo Lian. Her må riktig
mailadresser innhentes. Forfall fra Erling Pedersen ble levert litt for sent til at servicetorget hadde
mulighet til å kunne skaffe vara. Medlemmene ønsker i tillegg til møteinnkalling i forbindelse til
utsending av sakspapirer også egen innkalling i Outlook slik at møtene legger seg direkte inn i
kalenderen.
Drøftings- og orienteringssaker:
DS: Samarbeidsavtaler bibliotekene
Det bør skrives nye samarbeidskontrakter for skolene i Leksvik og Rissa da de som er gjeldende er
veldig gamle, og i tillegg er de veldig forskjellige.
Skolene i Rissa har egne skolebibliotekarer som drifter skolebiblioteket sammen med folkebiblioteket
(kombinasjonsbibliotek) med unntak av Fevåg/Hasselvika skole. Skolene i Leksvik har lærere som tar
-8-
seg av skolebiblioteket i en veldig liten stillingsprosent. Når det gjelder tilgjengelighet både i det
fysiske lokalet (betjent og ikke betjent bruk) og i selve biblioteksystemet (brukernavn og passord) er
praksisen veldig ulik. For å få til gode samarbeidsavtaler så må dette drøftes med skolene, sånn at vi
får felles retningslinjer for samarbeidet med bibliotek og skole.
Forslag til avtale:
Samarbeidsavtale mellom Indre Fosen Bibliotek og xxx
1.
Bibliotekets navn er Indre Fosen Bibliotek.
2.
Det opprettes et samarbeidsutvalg for biblioteket bestående av skolenes ledelse og representanter fra
biblioteket. Utvalget skal utarbeide retningslinjer for bruk av bibliotektjenesten og ta opp saker av
felles interesse, som for eksempel brukeropplæring, klassebesøk, prosjektarbeid, informasjonsflyt og
kompetanseheving
3.
Indre Fosen Bibliotek har det faglige og administrative ansvaret for driften av biblioteket. Fra 1.januar
2016 er personalressursen fordelt med x% stilling som Indre Fosen Bibliotek dekker, x% stilling som xx
skolebibliotek dekker.
4.
xx skole overfører hvert år midler til innkjøp av medier og andre ressurser knyttet til elevenes behov.
Dette beløpet settes til kr x, som indeksreguleres etter konsumprisindeks.
5.
Indre Fosen Bibliotek har sammen med xx skolebibliotek x PC-er på kontor og x PC-er i skranke. Det
legges også til rette for stasjonære PC-er til bruk for publikum/skolens elever.
6.
Indre Fosen Bibliotek kjøper inn, klargjør og registrerer alle mediene som er plassert i biblioteket i
bibliotekets felles database. Læremidler som tilhører skole, merkes særskilt.
7.
Bibliotekets åpningstider fastsettes av Indre Fosen Bibliotek i samråd med xx skole. Ut over
åpningstidene kan skolene avtale besøk i biblioteket og skolenes personal har ikke tilgang til
biblioteket utenom åpningstid dersom ikke bibliotekets personal er til stede.
8.
Avtalen gjøres gjeldende fra 1.januar 201x og til 31.12.202x. Avtalen kan evalueres årlig. Hvis ingen av
partene senest 6 måneder før avtalens utløp ønsker å reforhandle, evt. Si opp avtalen, vil denne
automatisk forlenges med 2 år.
9.
Ved eventuelt opphør av avtalen fordeles materialet til respektive eiere.
Konklusjon:
Utvalgsmedlemmene ser helt tydelig behovet for nye samarbeidsavtaler slik at vi får felles
retningslinjer for samarbeidet med bibliotek og skole. Rissaskolene har allerede vært igjennom en
drøftingsprosess i rektormøte i forhold til en avtale. Neste steg vil være involvering også fra skolene i
Leksvik. Saken må vurderes framlagt også oppvekstutvalget for drøfting.
Medlemmene støtter også administrasjonens stansing av den åpne bruken av bibliotekbasen ved
Vanvikan skole. Dette er lovstridig og omhandler personvernloven. Her må det finnes gode
-9-
alternative løsninger for lånerne slik at det er mulig med utlån og innlevering uten å komme inn i
selve basen. Testmann Minne skole bør også endre sine rutiner i forhold til utlån slik at det blir gjort
riktig i forhold til personvernet.
DS: Møteplan 2017
Fredag 27.01 kl.08:30 – 13:00. Møterommet Blåheia, Rissa Rådhus.
Onsdag 22.03 kl.08:30 – 13:00
Onsdag 24.05 kl.08:30 – 13:00
Onsdag 26.09 kl.08:30 – 13:00
Onsdag 16.11 kl.08:30 – 13:00
Behandling:
I etterkant av utsendelsen til møteinnkalling er det kommet ønske fra både politisk og administrativt
hold om å holde utvalgsmøter samme uke som formannskapsmøtene. Det er et poeng for at politiske
grupper kan drøfte utvalgssaker samtidig som saker til FSK drøftes. I tillegg er det svært ønskelig å
kunne besøke ulike deler av kulturlivet i Indre Fosen. Kunne vært hensiktsmessig å flytte
møterommet ut blant våre mange kulturarbeidere.
Konklusjon:
Møteplan for 2017 blir da som følger;
Fredag 27.01 kl.08:30 – 13:00. Møterommet Blåheia, Rissa Rådhus.
Onsdag 22.03 kl.08:00 – 15:00
Onsdag 24.05 kl.08:00 – 15:00
Tirsdag 26.09 kl.08:00 – 15:00
Torsdag 16.11 kl.08:00 – 15:00
Kulturadministrasjonen foreslår at «møterommene» framover flyttes fra rådhuset/kommunehuset
og ut i «kulturfeltet». Møtested vil i stor grad avhenge av sakene som skal opp til behandling,
drøfting og orientering, men sted vil bli kommunisert i god tid før møtedato. Invitasjon om møtedag
går ut i Outlook omgående.
OS: Frivilligsentral i Indre Fosen
Organisering av frivilligsentral i Indre Fosen baserer seg på fase 1 og 2 i arbeidsgruppen
Frivilligsentral for Indre Fosen. I tillegg har vi supplert med en brukerundersøkelse som er sendt ut til
alle kommuneansatte i Rissa og Leksvik i tillegg til medlemslag, samarbeidspartnere og brukere av
sentralene. Dette er brukt som bakteppe for vurderingene som er gjort. En brukerundersøkelse ble
ansett som nødvendig for å kunne få et bilde av hvordan ting fungerer i dag og hva
brukere/samarbeidspartnere/frivillige ønsker at frivilligsentralen skal være i fremtiden.
Det er også tatt med økonomiske betraktinger med tanke på nåværende og framtidige statlige
overføringer. I de siste 25 årene er det departementet som har overført statstilskuddet direkte til den
enkelt sentral, basert på søknad og rapportering. En av forutsetningene for at man fikk tilskudd var at
man i tillegg har lokal finansering, det lokale tilskuddet er det kommunene som har bidratt med
-10-
enten om man er kommunal eller ikke. Bakgrunnen for dette var at det skal være en felles satsning
på Frivilligsentralene. Fra og med 2017 overføres midlene via kommunen. Midlene fordeles særskilt
innafor rammetilskuddet i en overgangsperiode på fire år. Regjeringen foreslår at tilskuddet trappes
opp i fireårsperioden.
Dette betyr altså kun en administrativ endring av utbetaling av tilskudd til frivilligsentralene.
Forutsetningen er som før at kommunen gir sitt lokale tilskudd til frivilligsentralen i tillegg til det som
kommer fra staten.
Tilleggsopplysning som ble glemt framlagt i møtet; «I forslag til statsbudsjett som ble lagt frem
06.10.2016, er rammen til frivilligsentralen økt med 20 millioner, som tilsvarer en økning på kr
47 000,- pr. sentral. Dette er en økning av de kr. 310 000,- som staten har utbetalt til hver
Frivilligsentral de siste årene. Det betyr at statstilskuddet som går via kommunen nå er på kr
357 000,- pr sentral».
Frivilligsentralene driftes ulikt i våre 2 kommuner. Leksvik Frivilligsentral er kommunal mens
Rissa Frivilligsentral er et samvirkeforetak og eies av lag og foreninger i kommunen. Det foregår i dag
et visst samarbeid mellom sentralene, og begge er tilknyttet Fosen nettverket - der man møtes for å
utveksle ideer og erfaringer.
Rissa frivilligsentral har en daglig leder ansatt i 100% stilling, og ingen ansatte ut over dette. Styret
består av styreleder som representerer Rissa kommune, og 6 styremedlemmer som representerer
medlemslagene.
Leksvik frivilligsentral har en daglig leder ansatt i 100% stilling, og ingen ansatte ut over dette. Styret
består av 2 medlemmer valgt av Leksvik kommune, 1 representant fra Kroa Produkter AS og 3
representanter fra lag og organisasjoner.
Alternativer til organisasjon:
a. Dagens organisering opprettholdes
b. Leksvik frivilligsentral outsourses og blir privat
c. Rissa frivilligsentral blir kommunal
d. Leksvik frivilligsentral outsourses og blir privat og Rissa frivilligsentral blir kommunal 
Rådmannens konklusjon:
Rådmannen konkluderer med at dagens organisering opprettholdes da det ikke ligger noen
umiddelbar økonomisk eller organisatorisk gevinst i en eventuell endring på nåværende tidspunkt.
Det er både fordeler og ulemper med begge driftsformer (privat kontra kommunal). Man bør heller
se på samarbeidsformer som bidrar til å styrke sentralenes egenart, og da også i forhold til de ulike
aktivitetene og fokusområdene for å kunne utfylle hverandre best mulig. Det er også naturlig at den
kommunale ligger under kultursektoren.
Kommentarer:
Det er en utfordring at de er ulike på sikt da det kan fremstå som litt rotete. I tillegg vil det jo bli en
skjevfordeling i forhold til midler. På den andre siden kan sentralene fort miste fokus på
arbeidsoppgavene og det eventuelle samarbeidet ved å endre noe nå. Foreslår at rådmannen tar en
-11-
evaluering på nytt etter 1 år. Utvalget ber i tillegg kulturadministrasjonen om å få styret til Leksvik
frivilligsentral opp å gå.
OS: Idrettsmat
Skal jobbe for:
Å spre kunnskap og vise handling for hvordan ernæring fremmer idrettsprestasjoner
Å spre kunnskap og vise handling for hvordan sunnere idrettsmenyer kan være forebyggende mot
livsstilsykdommer og fedme.
Å spre kunnskap og vise handling i arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser.
Prosjektet hadde offisiell oppstart januar 2015
Prosjektets eier var i 2015 Rissa IL, men i løpet av 2015 var Stjørna IL, Fjellørnen IL, Stadsbygd IL,
Fevåg/Hasselvika IL, Leksvik IL og Vanvikan IL med på å forsøke å se på kioskmenyen sin i forbindelse
med blant annet Knøtte- og minicuper i fotball.
Prosjektet tilhører ikke et idrettslag eller klubb. Prosjektgruppen som består av medlemmer fra fem
idrettslag jobber selvfølgelig for endringer av kostholdtenking i egen klubb, men alt som gjøres i
prosjektet legges ut på flere sosiale medier for å kunne være til hjelp til alle som ønsker å jobbe med
dette. Målgruppen er hele landet.
Sjekk ut hvilke sosiale medier finner dere oss på:
https://idrettsmatblogg.com/
https://www.facebook.com/Idrettsmatblogg-957621010958836/
http://idrettsmat.com/?page=mainpage
OS: Museums- og historiearbeid – Ner-Killingberg, Grande Landhandel, Voknøya og Museet
Kystens Arv
Museet Kystens Arv v/Magnus Skoglund
Formidlingsbygget er dersom alt går etter planen planlagt åpnet til St. Hans.
Hoveddelen er utstilling; bruk og bygging av båter.
Auditorium; formidling, kurs og konferanser.
Kafé; hjerte i museet som skal gi gode opplevelser.
Museet består ikke bare av dette nye formidlingsbygget. Vi har også andre bygninger på området
som har en klar funksjon for vår formidling av kystkulturen vår.
Dette er et stort lokalt men også regionalt museum. Hva ønsker vi å formidle som museum?
Vi har i tillegg til Den Siste Viking et meget aktivt båtbyggeri som er tuftet på «handbåren kunnskap».
Vi har også internasjonale prosjekter gående. Har ansatte med bred og høyt aktet kompetanse innen
fagfeltene vi jobber innenfor.
Leksvik Historielag v/ Sol Five Sæther og Anna-Marie Moan
Bygningsmasse bestående av gården Ner-Killingberg og Grande Landhandel. Når det gjelder NerKillingberg er denne en tradisjonell gård med et tradisjonelt gårdstun. Det som er helt spesielt med
denne gården er at den er smykket med fantastiske dekorasjoner og møbler inne i stua. Utendørs er
-12-
det en engelsk landskapshage – ingen har rørt den, så plana nå er å få den tilbake identisk med
planter og bed. Stua og hagen ble fredet i 2011.
Stiftelsen Leksvikmuseet er blitt stiftet for å kunne søke om eksterne midler til vedlikehold og
restaurering.
Grande Landhandel er også inne under stiftelsen. Landhandel, butikk og boplass for familien som
drev den. Landhandelen står i dag slik den sto den dagen handelen ble «lagt ned» i 1957. Alt er
identisk slik det var. I tillegg har vi et fotomuseum i andre etasje.
Voknøya v/Morten Fenstad
Vår kommunale «vaktmester» med ansvar for tilsyn og forefallende arbeid for husmannsplassen
Tobakksvika som ligger på Voknøya. Eiendommen ble gitt som gave til kommunen i 1962. Klausul ved
eventuell avhendelse må eiendommen gis tilbake til hovedbruket vederlagsfritt. Eiendommen brukes
i dag som «leirskole»destinasjon for blant annet Fosen Folkehøgskole. Tobakksvika er klassifisert som
friområde, alle har lov til å oppholde seg her.
OS: Svømmehall og Flerbrukshus i Leksvika
Bakgrunnen for byggingen er i hovedsak bygget på behovet for et basseng da dagens basseng ikke er
godkjent. Her er åpent på dispens ut 2017.
Nytt basseng er planlagt vegg i vegg med eksisterende Idrettshall.
OS: Skytterstevne – Rissa Skytterlag v/ Magnar Alseth
Midt Norsk Mesterskap arrangeres av Rissa Skytterlag 1. – 3. juli 2017. Vi regner med ca. 400
deltakere på stevnet.
Det frivillige skyttervesenet er en generasjonsaktivitet. Rissa skytterlag har et meget høyt
aktivitetsnivå gjennom året med mange samarbeidspartnere på ulike arrangement, for eksempel
Rissa VGS, Åsly skole, Rissa Frivilligsentral m.fl. Rissa Skytterlaget er det største skytterlaget i Indre
Fosen både i form av antall medlemmer (170) og antall arrangement.
Nybygget ved Rissahallen skal stå ferdig 1.april.
Åpen post:
UKM er en utfordring. Skolene vil ha besøk av UKM-Koordinator snarest. For lite informasjon er
rettet mot skoleungdommen om mønstringen. Elevene vet ikke helt hva det er og trenger inspirasjon
til å melde seg på.
Ungdomskonsulent – Magnus Galguften har dessverre sagt opp sin stilling som ungdomskonsulent.
Stillingen er nå lyst ut internt i organisasjonen. Søknadsfristen går ut 29.01.17.
-13-
Ekstern kulturbygging – søknadsfristen 1. februar nærmer seg. Så langt har vi mottatt 6 søknader,
men vet om minst 4 til som er på tur inn. Arbeidsgruppa vil innstille tildeling i egen sak for
Fellesnemnda 09.02.2017.
Saken om kulturpris for Leksvik må komme som sak i neste møte.
Politiske saker:
PS 1/17 Oppnevning av kulturpriskomité for Rissa i gjenværende periode fram mot sammenslåing av
kulturprisene.
Rådmannens innstilling:
1. For gjenværende periode oppnevnes følgende politiske medlemmer av den kommunale
kulturpriskomiteen for Rissa kommune:
a. Vegard Heide
b. Erling Pedersen
c. Jan Stølen
2. I retningslinjene for tildeling byttes Hovedutvalg for oppvekst og kultur ut med
kulturutvalget.
Behandling:
Enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
1. For gjenværende periode oppnevnes følgende politiske medlemmer av den kommunale
kulturpriskomiteen for Rissa kommune:
a. Vegard Heide
b. Erling Pedersen
c. Jan Stølen
2. I retningslinjene for tildeling byttes Hovedutvalg for oppvekst og kultur ut med
kulturutvalget.
PS 2/17 Oppnevning av politiske representanter i kulturfondstyret for Rissa i gjenværende periode
fram mot sammenslåing
Rådmannens innstilling:
1. For gjenværende periode oppnevnes følgende politiske styremedlemmer i kulturfondstyret
for Rissa kommune:
1. Vegard Heide
2. Erling Pedersen
3. Jan Stølen
-14-
Behandling:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med følgende tilleggs-punkt:
1. I kulturfondets vedtekter og retningslinjer for tildeling byttes Hovedutvalg for oppvekst og
kultur ut med kulturutvalget.
Endelig vedtak:
1. For gjenværende periode oppnevnes følgende politiske styremedlemmer i kulturfondstyret
for Rissa kommune:
4. Vegard Heide
5. Erling Pedersen
6. Jan Stølen
2. I kulturfondets vedtekter og retningslinjer for tildeling byttes Hovedutvalg for oppvekst og
kultur ut med kulturutvalget.
-15-
PS 1/2017 Skolerute for grunnskolene i Indre Fosen 2017/2018
Oppvekstutvalget for Indre Fosen. Møtedato: 27.1.2017
Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad
Vedlegg:
1. Forslag til skolerute 2017/2018
Saksopplysninger:
Fylkeskommunene sender hvert år ut en ramme for skoleeiernes utarbeidelse av sine
skoleruter. Denne angir de ytre rammene for skoleåret. I prinsippet har hver kommune
mulighet til å legge sin egen skolerute. Det skal likevel etterstrebes å komme fram til
sammenfallende skoleruter for grunnskoler og videregående skoler, både av hensyn til
familier med barn i begge skoleslag, og for å holde skoleskyssutgiftene så lave som mulig.
Skoleåret skal bestå av minst 190 skoledager (minimum 38 skoleuker) og skal plasseres
innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker. Det betyr at elevenes sommerferie skal være
minst 7 uker.
Indre Fosen kommune blir én kommune i løpet av skoleåret 2017/2018. Rissa og Leksvik
kommuner legger derfor felles skolerute for skoleåret 2017/2018. Forslaget er drøftet i felles
rektormøte, og ble 29.11.2016 sendt ut på høring til Fagforbundet og Utdanningsforbundet, de
videregående skolene, grunnskolene og barnehagene i begge kommuner, og til NordTrøndelag fylkeskommune, AtB og Trønderbilene. Høringsfristen var 16.1.2017.
Forslaget til skolerute er vedlagt. Det er i korte trekk slik:










Skolestart: mandag 21. august.
Høstferie: 9.-13. oktober (uke 41)
Skolefri: fredag 24. november (studie- og planleggingsdag for ansatte)
Siste skoledag før jul: fredag 22. desember.
Første skoledag etter nyttår: onsdag 3. januar
Skolefri: onsdag 24. januar (studie- og planleggingsdag for ansatte)
Vinterferie: 19.-23. februar (uke 8)
Påskeferie: 26.-28. mars (uke 13)
Skolefri: 11. mai
Siste skoledag: fredag 22. juni.
Vi har mottatt følgende forslag til endringer av skoleruta 2017/2018:






Utdanningsforbundet ved Testmann Minne skole foreslår skolefri 22. desember og
skoledag 24. januar. Studie- og planleggingsdagen 24. januar flyttes til 2. januar.
Utdanningsforbundet ved Vanvikan skole foreslår skolefri 22. desember og skoledag
2. januar. Studie- og planleggingsdagen 24. januar flyttes til 18. mai, slik at elevene får
skoledag 24. januar og skolefri 18. mai.
Utdanningsforbundet ved Åsly skole foreslår skolefri 18. mai og skoledag 2. januar.
FAU ved Åsly skole foreslår skolefri 18. mai og skoledag 2. januar.
Utdanningsforbundet ved Stadsbygd skole foreslår skolefri 18. mai og skoledag 2.
januar.
Personalet ved Mælan skole foreslår skolefri 18. mai og skoledag 2. januar.
-16-

Rissa vgs foreslår skolefri 22. desember og skoledag 2. januar. De må ha skolefri 14.
mars (studiedag for lærere i hele fylket).
Vurdering:
Forslagene til endringer i skoleruta kan sammenfattes slik:




De fleste skolene ønsker skolefri fredag 18. mai. Det vil åpne for en lang frihelg, f.o.m
torsdag 17. mai t.o.m. mandag 21. mai (2. pinsedag).
Det er delte meninger om siste skoledag før jul skal være torsdag 21. eller fredag 22.
desember.
Rissa-skolene ønsker skolefri onsdag 24. januar – noe som åpner for å legge en studieog planleggingsdag i overgangen mellom første og andre termin.
Leksvik-skolene ønsker skoledag 24. januar og åpne for en studie- og planleggingsdag
2. januar eller 18. mai.
Grunnskolene i Leksvik har til nå hatt arbeidstidsavtaler der det kun er lagt inn én studie- og
planleggingsdag i løpet av skoleåret. Rissa-skolene har hatt to slike studie- og
planleggingsdager. En av disse har i mange år vært lagt til overgangen mellom 1. til 2. termin,
altså i slutten av januar.
Dette er første gangen vi skal vedta felles skolerute for alle grunnskolene i Indre Fosen.
Skolene har litt ulike tradisjoner, og ingen skoler vil få det akkurat slik de er vant til i en felles
løsning. Rådmannen foreslår derfor et kompromiss ved at vi gjør følgende endringer i
forslaget til skolerute for 2017/2018:


24. januar endres fra skolefri til skoledag.
18. mai endres fra skoledag til skolefri.
Den fridagen elevene mister 24. januar kan flyttes til 22. desember eller 18. mai. I valget
mellom disse dagene er det flest skoler som prioriterer skolefri 18. mai. 18. mai er ofte starten
på eksamenstida for 10. trinn. Men det vil være svært overraskende om man legger en
eksamensdag eller forberedelsesdag til en «innklemt» fredag mellom 17. mai og pinse.
Dersom det likevel skulle skje, må det gjøres en endring på skoleruta, f. eks. ved at 22.
desember blir skolefri.
Mange skoler foreslår 2. januar som skoledag og 22. desember som skolefri. Dette låser
muligheten for å legge den studie- og planleggingsdagen som skolene mister 24. januar, til 2.
januar. Studie- og planleggingsdagen må i så fall legges til en annen av elevenes fridager. Da
er kun 11. mai eller 18. mai mulige datoer. Begge disse dagene er «innklemte» dager, (etter
hhv Kristi Himmelfartsdag og 17. mai), og egner seg dårlig som studie- og planleggingsdager.
Rådmannen vil derfor anbefale at 2. januar holdes åpen som en mulig dato for en studie- og
planleggingsdag. Dette er første arbeidsdag i Indre Fosen kommune, og dagen kan evt. brukes
til en felles oppstart for samtlige ansatte i grunnskolene i den nye kommunen.
Plassering av lærernes studie- og planleggingsdager er ikke en del av vedtaket om skoleruta,
men det er smart å tenke på mulige plasseringer av disse dagene når skoleruta legges.
Rådmannens innstilling:
1. Skoleruta for grunnskolene i Indre Fosen skoleåret 2017/2018 vedtas slik den er
framlagt, med følgende endringer:
a. 24. januar endres fra skolefri til skoledag.
b. 18. mai endres fra skoledag til skolefri.
-17-
2.
3.
4.
5.
Skoleåret starter mandag 21. august 2017 og siste skoledag er fredag 22. juni 2018.
Høstferien legges fast i uke 41 og vinterferien fast i uke 8.
Juleferien varer fra og med mandag 25. desember til og med tirsdag 2. januar.
Utover offentlige høytidsdager legges det tre enkeltfridager inn i skoleåret: fredag 24.
november, fredag 11. mai (dagen etter Kristi Himmelfartsdag) og fredag 18. mai.
6. Skoleruta gjelder elevenes skoledager. Plassering av studie- og planleggingsdager for
de ansatte er en del av deres arbeidstidsavtale.
Behandling i Oppvekstutvalget
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Oppvekstutvalgets vedtak:
1. Skoleruta for grunnskolene i Indre Fosen skoleåret 2017/2018 vedtas slik den er
framlagt, med følgende endringer:
a. 24. januar endres fra skolefri til skoledag.
b. 18. mai endres fra skoledag til skolefri.
2. Skoleåret starter mandag 21. august 2017 og siste skoledag er fredag 22. juni 2018.
3. Høstferien legges fast i uke 41 og vinterferien fast i uke 8.
4. Juleferien varer fra og med mandag 25. desember til og med tirsdag 2. januar.
5. Utover offentlige høytidsdager legges det tre enkeltfridager inn i skoleåret: fredag 24.
november, fredag 11. mai (dagen etter Kristi Himmelfartsdag) og fredag 18. mai.
6. Skoleruta gjelder elevenes skoledager. Plassering av studie- og planleggingsdager for
de ansatte er en del av deres arbeidstidsavtale.
-18-
Skolerute 2017-2018 for grunnskolene i Indre Fosen
UKE
M
Ti
O
33
34
AUG
21
22
23
35
28
29
30
36
SEP
4
5
6
37
11
12
13
38
18
19
20
39
25
26
27
40
OKT
2
3
4
41
9
10
11
42
16
17
18
43
23
24
25
44
NOV
30
31
1
45
6
7
8
46
13
14
15
47
20
21
22
48
27
28
29
49
DES
4
5
6
50
11
12
13
51
18
19
20
52
25
26
27
Sum skoledager høsten 2017:
To
F
24
31
7
14
21
28
5
12
19
26
2
9
16
23
30
7
14
21
28
25
1
8
15
22
29
6
13
20
27
3
10
17
24
1
8
15
22
29
UKE
M
Ti
O
1
JAN
1
2
3
2
8
9
10
3
15
16
17
4
22
23
24
5
FEB
29
30
31
6
5
6
7
7
12
13
14
8
19
20
21
9
MARS
26
27
28
10
5
6
7
11
12
13
14
12
19
20
21
13
26
27
28
14
APRIL
2
3
4
15
9
10
11
16
16
17
18
17
23
24
25
18
MAI
30
1
2
19
7
8
9
20
14
15
16
21
21
22
23
22
28
29
30
23
JUNI
4
5
6
24
11
12
13
25
18
19
20
Sum skoledager våren 2018:
Sum 17/18
37
39
39
To
4
11
18
25
1
8
15
22
1
8
15
22
29
5
12
19
26
3
10
17
24
31
7
14
21
F
5
12
19
26
2
9
16
23
2
9
16
23
30
6
13
20
27
4
11
18
25
1
8
15
22
38
37
Forklaring:
Elevdager Kommentar
0
5
5
5
5
5
5
5
0
5
5
5
5
5
4
5
5
5
5
0
84
Skolestart for elevene mandag 21. august
Høstferie mandag 9. - fredag 13. oktober (uke 41)
Fri fredag 24. november
Siste skoledag før jul: fredag 22. desember.
Juleferie mandag 25. desember - tirsdag 2. januar
Elevdager
3
5
5
5
5
5
5
0
5
5
5
5
0
4
5
5
5
4
3
3
4
5
5
5
5
106
190
Første skoledag etter nyttår: onsdag 3. januar
Vinterferie mandag 19. - fredag 23. februar (uke 8)
Påskeferie mandag 26. - fredag 30. mars
Fri mandag 2. april (2. påskedag)
Fri
Fri
Fri
Fri
tirsdag 1. mai
torsdag 10. mai (Kristi Himmelfartsdag) + fredag 11. mai
torsdag 17. mai + fredag 18. mai
mandag 21. mai (2. pinsedag)
Siste skoledag fredag 22. juni
dato Ferie- og fridager
dato Vanlige skoledager
Vedtatt av Oppvekstutvalget i Indre Fosen 27.1.2017
-19-
PS 2/2017 Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa
kommuner)
Oppvekstutvalget for Indre Fosen. Møtedato: 27.1.2017
Saksbehandler: Laila Bragstad
Vedlegg:
1. Forslag til vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Rissa og Leksvik kommune)
2. Ferieavvikling i barnehagene i Rissa kommune. Brev til Hovedutvalget for oppvekst i
Rissa fra SU-lederne i de fem kommunale barnehagene i Rissa, datert 13.11.2017
Saksopplysninger
I forbindelse med sammenslåingen av Rissa og Leksvik kommuner, har oppvekstsektoren
startet arbeidet med å finne fram til felles rutiner og styringsdokumenter for de forskjellige
områdene innen sektoren. På grunn av at barnehageåret og skoleåret differerer fra budsjettog kalenderåret, er det viktig at dette er på plass før nytt barnehage-/skoleår starter 1. august
2017. Særlig sett i lys av at vi i løpet av dette året går fra å være to juridiske enheter til en.
I løpet av den gjennomgangen vi har foretatt så langt, har vi funnet at de to kommunene stort
sett har likelydende vedtekter og rutiner, men at det også finnes en del forskjeller. Disse
forskjellene er det nå viktig å finne en løsning på, og vi ønsker derfor at alle
styringsdokumenter blir behandlet i felles Oppvekstutvalg i løpet av første halvdel av 2017.
De samme styringsdokumenter vil også bli sendt ut på høring på alle enheter og til alle
foreldre, slik at vi får en så god og bred medvirkning som mulig før de vedtas i
Fellesnemnda.
I dette arbeidet vil det også bli gjennomført felles hovedopptak til barnehagene for disse to
kommunene denne våren. Derfor er det første styringsdokumentet som sendes ut på høring
Vedtektene for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner). Disse vedtektene
var stort sett de samme for begge kommunene, men på noen punkter fant vi grunnleggende
forskjeller.
(Fullstendig forslag til nye vedtekter legges ved.)
Vurdering
Paragraf
(§5
Beskrivelse
av
barnehagetilbudet)
Fra tidligere vedtekter i
Rissa kommune
Er ikke med i vedtektene
for Rissa
Fra tidligere vedtekter i
Leksvik kommune
Beskriver
barnehagetilbudet på
samme måte som i
planene for de enkelte
barnehagene
Punktet tas bort da det blir dekt av resten av dokumentet.
-20-
Forslag til felles
vedtekter/kommentarer
Paragraf
§6 Brukermedvirkning
Fra tidligere vedtekter i
Rissa kommune
[…] I tillegg skal det i
hvert SU inngå et medlem
fra sittende
Oppvekstutvalg
Fra tidligere vedtekter i
Leksvik kommune
[…] I tillegg skal det i
hvert SU inngå et eller
flere medlemmer fra
sittende Komité for
Oppvekst og Kultur.
Foreldregruppen i barnehagene er i tillegg
representert i et
kommunalt
foreldreutvalg, KFUB,
som vil ha minst 2 møter i
året.
Forslag til felles
vedtekter/kommentarer
[…] I tillegg skal det i
hvert SU inngå et
medlem/varamedlem fra
sittende Oppvekstutvalg.
Bestemmelsen om deltakelse i KFUB tas bort da det ikke er fattet noe vedtak om et kommunalt
foreldreutvalg for barnehagene i den nye kommunen. Det vil bli fremmet egen sak om dette. Om
det skulle bli fattet vedtak om at Indre Fosen skal ha et KFUB (Kommunalt Foreldreutvalg for
Barnehagene), vil det bli foretatt en tilføyelse lik den som per i dag står i vedtektene fra Leksvik
kommune: «Foreldregruppen i barne-hagene er i tillegg representert i et kommunalt foreldreutvalg,
KFUB»
§7 Opptak
av barn i
barnehagen
[…] Søknadsfrist til
hovedopptaket er 20.mars.
Dette vil bli kunngjort i
lokalpressen og ved
oppslag[…]
[…] Søknadsfrist til
hovedopptaket er 15.mars.
Dette vil bli kunngjort i
lokalpressen og ved
oppslag. […]
Hovedopptaket skal være
ferdig til 1.mai
7.1 Frist for å søke
barnehageplass via
hovedopptaket er 20.mars.
Kommunen vil informere
om dette i lokalpressen, på
kommunens hjemmesider.
Søknadsfrist endres fra 15. til 20. mars av datatekniske årsaker.
Måten kunngjøring gjøres på revideres ut i fra dagens forhold hvor det meste av informasjon går
via elektroniske kanaler.
(8.1
Ankeplass)
(Har ikke med dette
punktet)
Ved opptak til
heltidsbarnehage avsettes
det 1 ankeplass ved hver
avdeling. Plassene holdes
ledig til klagefristen har
utløpt og eventuelle klager
er behandlet.
Punktet fjernes da det sjelden eller aldri kommer til bruk.
§9 Rett til
barnehageplass
[…] Retten anses som
oppfylt dersom man i en
periode på maksimum tre
måneder tilbys
deltidsplass i påvente av
heltidsplass
[…] Retten anses som
oppfylt dersom man i en
periode på maksimum tre
måneder tilbys
deltidsplass i påvente av
heltidsplass
-21-
Paragraf
Fra tidligere vedtekter i
Rissa kommune
Fra tidligere vedtekter i
Leksvik kommune
Forslag til felles
vedtekter/kommentarer
Punktet fjernes da den ikke kan hjemles i lovverket.
§10.3
Betaling
ved sykdom
Når et barn er fraværende
på grunn av sykdom i mer
enn tre sammenhengende
uker, skal foresatte kun
betale halv for det
tidsrommet barnet er sykt.
Foresatte må da legge
fram legeerklæring.
Betaling for mat faller
bort for perioder med
redusert foreldrebetaling.
(Har ikke dette punktet)
Når et barn er fraværende
på grunn av sykdom i mer
enn tre sammenhengende
uker, skal foresatte kun
betale halv pris for det
tidsrommet barnet er sykt.
Foresatte må da legge
fram legeerklæring.
Betaling for mat faller
bort for perioder med
redusert foreldrebetaling.
§10.4
Konsekvens
er ved
manglende
betaling
Manglende betaling for to
måneder medfører
oppsigelse av plassen med
14 dagers varsel.
Manglende betaling for 3
måneder medfører
oppsigelse av plassen med
tre ukers varsel.
Manglende betaling for to
måneder fører til
oppsigelse av plassen med
14 dagers varsel. Det
skyldige beløpet
innfordres på vanlig måte
i henhold til kommunale
bestemmelser.
Her velges fristene fra Rissa kommunes vedtekter. Det skal i alle tilfelle foregå en dialog mellom
barnehagen og foreldrene om betalingsevnen endres. Dette er det viktig blir gjort på et så tidlig
stadium som mulig slik at etterslepet ikke blir for stort.
§10.7
Moderasjon
sregler
c) barn med
spesialpedagogisk hjelp
gis redusert
foreldrebetaling
tilsvarende tildelte timer
gitt til direkte
spesialpedagogisk hjelp.
d) Det kan gis moderasjon
etter flere av reglene over
for samme barn.
c) barn med
spesialpedagogisk hjelp
gis redusert
foreldrebetaling
tilsvarende tildelte timer
gitt til direkte
spesialpedagogisk hjelp.
d) Det kan gis moderasjon
etter flere av reglene over
for samme barn.
Disse to punktene fjernes i henhold til revidering av barnehageloven fra og med høsten 2016.
§11.1
Åpningstider
Barnehagene har
maksimal åpningstid 10
timer per dag, og åpner
Barnehagene har
maksimal åpningstid 10
timer hver dag, og åpner
-22-
Barnehagene har
maksimal åpningstid 10
timer per dag, med unntak
Paragraf
Fra tidligere vedtekter i
Rissa kommune
vanligvis kl 07:00 og
stenger kl. 17:00. Opphold
ut over åpningstid kan i
helt spesielle tilfeller
avtales med barnehagen
hvis styrer finner dette
driftsmessig forsvarlig og
foreldrene er villige til å
betale merkostnadene.
Rådmannen avgjør dette i
samråd med
barnehagestyrerne. Hvis
foreldrene ikke har hentet
sitt/sine barn innen
stengetid, må foreldrene
betale et beløp per
påbegynt time fastsatt av
kommunestyret
Julaften, nyttårsaften og
onsdag før skjærtorsdag er
barnehagen åpen til kl
12.00 dersom det er behov
for dette.
Fra tidligere vedtekter i
Leksvik kommune
vanligvis kl. 06:30 og
stenger kl. 16:30 (16:50 i
Vanvikan) Opphold ut
over åpningstid kan i helt
spesielle tilfeller avtales
med barnehagen hvis
styrer finner dette
driftsmessig forsvarlig og
foreldrene er villige til å
betale merkostnadene.
Rådmannen avgjør dette i
samråd med
barnehagestyrerne.
Barnehagen er stengt
julaften og nyttårsaften.
Onsdag før skjærtorsdag
er barnehagen åpen til kl.
12:00 dersom det er et
behov for dette. Dagene
før påske og mellomjula
er påmeldingsdager, da
må det være minimum 5
barn per dag.
Forslag til felles
vedtekter/kommentarer
av Vanvikan barnehage
som har åpent i 10 timer
og 20 minutter.
Åpningstider fastsettes i
den enkelte barnehage.
Opphold ut over den
enkelte barnehages
åpningstid, kan avtales
med barnehagen hvis
styrer finner dette
driftsmessig forsvarlig og
foreldrene er villige til å
betale merkostnadene.
Rådmannen avgjør dette i
samråd med
barnehagestyrerne.
Hvis foreldrene ikke har
hentet sitt/sine barn innen
stengetid, må foreldrene
betale et beløp per
påbegynt time. Det er
kommunestyret som
bestemmer timesatsen.
Julaften og nyttårsaften er
barnehagen stengt.
Onsdag før skjærtorsdag
er barnehagen åpen til kl
12.00 dersom det er et
behov for det.
Dagene før påske og i
mellomjula er
påmeldingsdager.
Vi har valgt å ikke ta med spesifikke åpningstider, da det i en kommune med mange små
barnehager er nødvendig å gjøre lokale tilpasninger. Derfor er forslaget å bruke maksimal lengde
åpningstid per dag.
§11.2
Planleggingsdager
Barnehagen har fem
planleggingsdager i året.
Da er barnehagen stengt.
Dagene plasseres
fortrinnsvis på fridager for
grunnskole-elevene.
Barnehagen har fem
planleggingsdager i året.
Da er barnehagen stengt.
Dagene plasseres
fortrinnsvis på fridager for
grunnskole-elevene.
Barnehagen har fem
planleggingsdager i året.
Da er barnehagen stengt.
Dagene plasseres
fortrinnsvis på fridager for
grunnskoleelevene.
Planleggingsdagene skal
varsles minst én måned i
forveien.
Tilføyelse med presisering om at planleggingsdager skal varsles minst en måned i forveien.
-23-
Paragraf
Fra tidligere vedtekter i
Rissa kommune
Fra tidligere vedtekter i
Leksvik kommune
Forslag til felles
vedtekter/kommentarer
§11.3 Ferie
Barna skal ha fire uker
ferie i løpet av driftsåret.
Dette kompenseres med
en betalingsfri måned.
Ferien kommer i tillegg til
de fem
planleggingsdagene.
Barnehagene i Rissa
holder stengt i fire uker
sammenhengende om
sommeren, fortrinnsvis i
uke 28-31. Den enkelte
barnehage avgjør – i
samråd med SU – innen
1.april når de fire
ferieukene legges. […]
Barna skal ha fire uker
ferie i løpet av driftsåret.
Dette kompenseres med
en betalingsfri måned.
Ferien kommer i tillegg til
de fem
planleggingsdagene.
Barnehagene i Leksvik
holder stengt i fire uker
sammenhengende om
sommeren i uke 28-31.
Barna skal ha fire uker
ferie i løpet av
barnehageåret. Dette
kompenseres med én
betalingsfri måned. Ferien
kommer i tillegg til de
fem planleggingsdagene.
De kommunale
barnehagene holder stengt
i fire uker
sammenhengende om
sommeren, fortrinnsvis i
uke 28-31.
For å sikre en
hensiktsmessig
bemanning i
sommermånedene, skal
foreldre/foresatte innen 1.
mai hvert år på fastsatt
skjema gi melding om
hvilke dager/uker i løpet
av sommeren deres barn
blir borte fra barnehagen –
i tillegg til de fire
ferieukene barnehagen er
stengt. Denne meldingen
er bindende.
Det har vært forskjellig praksis i de to kommunene i forhold til ferieavvikling. I begge kommunene
har barnehagene holdt stengt 4 uker sammenhengende på sommeren. Dette har i Leksvik kommune
vært fastsatt til uke 28-31, mens det i Rissa er vedtatt «fortrinnsvis» disse fire ukene, men at det
har vært opp til SU ved den enkelte barnehage å avgjøre dette.
I Leksvik kommune har man valgt å ikke gjøre dette punktet tilgjengelig for vurdering, da man har
ønsket å gjøre ferieukene så forutsigbare som mulig for foreldrene. Man har også klart å samkjøre
dette med de to skolenes SFO, slik at både SFO og barnehager har sommerstengt de samme fire
ukene.
Denne ordningen ønsker man å videreføre, da den har vist seg å fungere godt i Leksvik.
Før budsjettbehandling 2017 mottok Rissa kommune brev fra representanter fra barnehagenes
samarbeidsutvalg i Rissa. I brevet ytres ønske om at ferieavviklingen i barnehagen tas opp til
diskusjon og de ønsker at Rissa kommune skal bevilge tilstrekkelig med midler til barnehage slik at
barnehagene får større fleksibilitet i ferieavviklingen. De ønsker at barnehagene holder stengt i 2
eller 3 uker i fellesferien. Det vil få forholdsvis store konsekvenser økonomisk om man bestemmer
seg for å holde sommeråpne barnehager. I en utredning for et par år siden, fant man ut at to ekstra
sommeråpne uker ville koste Rissa kommune ca kr 400 000. I og med at vedtektene vil gjelde Indre
Fosen kommune, vil kostnadene øke ytterligere siden det må regnes inn to barnehager til.
-24-
Paragraf
Fra tidligere vedtekter i Fra tidligere vedtekter i Forslag til felles
Rissa kommune
Leksvik kommune
vedtekter/kommentarer
I tillegg må man påregne økte renholdskostnader. Disse er ikke iberegnet prisen.
Ekstra sommeråpne uker vil ikke bare påvirke økonomien. Ettersom man ved sommeråpne
barnehager ikke kan avvikle sommerferie samtidig for barna og alt pedagogisk personale, vil også
den faglige og pedagogiske kvaliteten i barnehagen bli påvirket. Det pedagogiske personalet vil
måtte avvikle ferie over en lengre periode, noe som vil svekke den pedagogiske tilstedeværelsen i
barnehagen i den perioden ferieavviklingen foregår. Når voksne og barn tar ut sin ferie samtidig,
unngår man dette.
Det har vært forskjellig praksis i forhold til åpningstider på julaften og nyttårsaften. I Rissa har
barnehagene hatt åpent fram til kl 12 disse dagene ved behov, mens det i Leksvik har vært stengt.
Det har imidlertid vært svært lav påmelding til disse dagene. Forslaget er derfor å endre praksisen
slik at det blir likt i de to kommunene, og at barnehagene holder stengt disse to dagene.
Rådmannens innstilling
1. Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner) vedtas som
framlagt.
2. De vedtatte vedtektene endrer automatisk navn til Vedtekter for barnehagene i Indre
Fosen fra og med kommunesammenslåingen 01.01.2018.
Behandling i Oppvekstutvalget:




Daniel Fenstad, H: § 6: I siste setning erstattes «medlemmer» med
«medlemmer/varamedlemmer»
Rannveig Skansen, SV: § 11.1: Første setning får denne ordlyden: «Barnehagene har
maksimal åpningstid 10 timer per dag, med unntak av Vanvikan barnehage som har
åpent inntil 10 timer og 20 minutter.»
Aud Dagmar Ramdal, SP: § 11.1: Siste setning i paragrafen har falt ut. Den skal ha
denne ordlyden: «Dagene før påske og i mellomjula er påmeldingsdager.»
Daniel Fenstad, H: Nytt punkt 3 i innstillingen: § 11.3: Administrasjonen legger fram
ulike alternativer til ferieavvikling, og hva de koster, til behandlingen i fellesnemnda
9.2.2017.
Avstemning: Alle kulepunktene enstemmig vedtatt.
Oppvekstutvalgets innstilling:
1. Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner) vedtas som
framlagt, med følgende endringer:
a. § 6: I siste setning erstattes «medlemmer» med
«medlemmer/varamedlemmer».
b. § 11.1: Første setning får denne ordlyden: «Barnehagene har maksimal
åpningstid 10 timer per dag, med unntak av Vanvikan barnehage som har
åpent inntil10 timer og 20 minutter.»
c. § 11.1: Siste setning i paragrafen har falt ut. Den skal ha denne ordlyden:
«Dagene før påske og i mellomjula er påmeldingsdager.»
-25-
2. De vedtatte vedtektene endrer automatisk navn til Vedtekter for barnehagene i Indre
Fosen fra og med kommunesammenslåingen 01.01.2018.
Merknad:
Administrasjonen legger fram ulike alternativer til ferieavvikling, og hva de koster, til
behandlingen i fellesnemnda 9.2.2017, jfr. § 11.3.
-26-
PS 3/2017 Organisering av pedagogisk-psykologisk tjeneste i Indre Fosen
kommune fra 1.1.2018
Oppvekstutvalget for Indre Fosen. Møtedato: 27.1.2017
Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad
Vedlegg:
1. Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Indre Fosen. Organisering av PP-tjenesten i Indre
Fosen kommune fra 1.1.2018.
Saksopplysninger:
I følge opplæringsloven § 5-6 skal hver kommune ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste
(forkortelse: PPT eller PP-tjenesten). PP-tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid
med andre kommuner, men det er ikke lov å basere seg på å kjøpe tjenester. PP-tjenesten skal
være faglig uavhengig i forhold til den kommunen den økonomisk og organisatorisk hører inn
under.
Leksvik og Rissa kommuner har per i dag hver sin måte å organisere sin PP-tjeneste på.


Leksvik kommune samarbeider med Inderøy kommune om PP-tjenesten. De to
kommunene er likestilte deltakere i PPT Inderøy og Leksvik IKS. PP-tjenesten har
lokaler i Inderøy rådhus, som en del av familiesenteret i Inderøy kommune.
Rissa kommune har egen PP-tjeneste, organisert som en del av oppvekstsektoren, men
lokalisert i Rissa helsetun sammen med barneverntjenesten, helsestasjonen, psykisk
helse og fysio- og ergoterapitjenesten. Rissa kommune samarbeider med de fem andre
Fosen-kommunene i Sør-Trøndelag om to regionale PPT-stillinger. Disse to
stillingene bistår de lokale PP-tjenestene på systemnivå innenfor lese-, skrive- og
matematikkvansker og sosio-emosjonelle vansker.
Ved overgang til Indre Fosen kommune er det behov for å finne en felles løsning for PPtjenesten. Prosjektleder for Indre Fosen kommune bestilte i november 2016 en utredning med
anbefaling om den mest hensiktsmessige måten å organisere PP-tjenesten på i den nye
kommunen. Oppvekstsjefene i Leksvik og Rissa kommune har samarbeidet om utredningen.
Som et ledd i utredningsarbeidet er det gjennomført samtaler med samtlige ansatte i de to PPtjenestene – først med PPT Inderøy og Leksvik IKS, og deretter med Rissa PPT. Det er også
sendt ut spørreskjema til alle barnehager, skoler og samarbeidspartnere for PP-tjenestene i de
to kommunene. I spørreskjemaet spør vi om hvilke treffpunkter de ulike enhetene har med
PP-tjenesten i dag, og hvilke treffpunkter de ønsker å ha med PP-tjenesten i framtida. Vi ber
hver enkelt enhet om å si hvilken løsning de ønsker for PP-tjenesten i Indre Fosen kommune,
med begrunnelse.
Utredningen er drøftet i arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen i møte 13.1.2017.
Vurdering
-27-
PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik
at de er bedre i stand til å inkludere det enkelte barn og den enkelte elev i fellesskapet. PPtjenesten skal også kartlegge, gi råd og utarbeide sakkyndig vurdering for de barn og elever
som har behov for det.
For å utføre sitt oppdrag må PP-tjenesten




være faglig kompetent,
være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng,
arbeide forebyggende og
bidra til tidlig innsats i barnehage og skole.
Utredningen gir en mer utfyllende beskrivelse av de forventninger og krav som stilles til PPtjenesten.
Vi ser i realiteten for oss tre mulige måter å organisere PP-tjenesten på i Indre Fosen
kommune:
1. Indre Fosen kommune går inn som en part i det interkommunale selskapet som
Inderøy og Leksvik kommune har etablert.
2. Det etableres en egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune.
3. Det etableres en egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune, og det regionale PPTsamarbeidet med de andre kommunene i Fosen opprettholdes.
Under vurderingen av alternativene i utredningen (kapittel 3.5), har vi valgt å se på de to
første alternativene. Om Indre Fosen skal være med i det regionale PPT-samarbeidet med
resten av Fosen-regionen, kan vurderes av en arbeidsgruppe som skal arbeide med å rigge den
vedtatte løsningen.
Alternativ 1: IKS-løsning sammen med Inderøy kommune




Et IKS bestående av Inderøy og Indre Fosen kommuner vil gi en robust PP-tjeneste,
med ansatte med lang erfaring og høy kompetanse.
PP-tjenestens tyngdepunkt vil ligge utenfor Indre Fosen kommune og i en annen
region enn Fosen. For å unngå for mye reisevirksomhet, vil det være aktuelt å ha ett
kontor i Rissa sentrum i tillegg til kontoret i Straumen. For å oppleves som en enhet,
bør de to kontorene ha regelmessige møtepunkter, f. eks. to ganger per måned.
Kontakten ellers kan foregå per telefon eller Skype.
Samarbeidet med det øvrige støtteapparatet vil kunne bli noe fragmentert, i og med at
kontoret på Inderøya er samlokalisert med en helsetjeneste som ikke har noe med
Indre Fosen kommune å gjøre.
Deltakelse i barnehage- og skolebasert utviklingsarbeid vil også bli kun delvis, i og
med at man skal forholde seg til to kommuner i to ulike regioner, som ikke
nødvendigvis er samkjørt på alle områder.
Alternativ 2: Egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune

PP-tjenesten vil bli stor nok, selv om den blir mindre enn om vi slår oss sammen med
Inderøy. PP-tjenesten får sitt tyngdepunkt i sentrum av den nye kommunen.
-28-



Kommunen får mulighet til å bygge opp en PP-tjeneste med en kompetanse som
svarer til kommunens behov for individ- og systemrettet arbeid overfor barn og elever.
PP-tjenesten vil bli en egen enhet i oppvekstsektoren, og leder for PP-tjenesten vil gå
inn i oppvekstsektorens ledergruppe. PPT-ledelsen får jevnlig og nær kontakt med
ledelsen for de enhetene man skal jobbe med, og mulighetene for å gjøre gode,
strategiske valg, vil være store.
PP-tjenesten vil samlokaliseres med helsestasjon, barneverntjeneste,
kommunepsykolog og fysio-ergoterapitjenesten ved Rissa helsetun. Samlokalisering
med resten av støtteapparatet til barn og unge kan være til stor hjelp i det daglige,
tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen.
PP-tjenesten vil få en naturlig plass i arbeidet med barnehage- og skolebasert
kompetanseutvikling, og det vil være lettere å bli enige om satsingsområder i
oppvekstsektoren når alle kan bidra som likeverdige parter.
Spørreundersøkelsen
Det kom inn 25 besvarelser på spørreundersøkelsen om PP-tjenesten i Indre Fosen. I vedlegg
til utredningen er det en oversikt over alle høringsuttalelsene.
84 % av de som svarte, sier at de ønsker en egen PP-tjeneste i Indre Fosen. Blant dem som
ønsker denne løsningen, finner vi samtlige skoler og barnehager i Indre Fosen, med unntak av
Leksvik barnehage, som ikke tar stilling til spørsmålet. Begrunnelsene varierer, men det
legges stor vekt på nærhet, tilgjengelighet og tilstedeværelse, tverrfaglig samarbeid på systemog individnivå og muligheter til deltakelse i utviklingsprosjekter. Det uttrykkes forventning
om at PP-tjeneste i egen kommune vil jobbe tett opp mot barnehager og skoler.
Behandling i arbeidsgruppa for oppvekst
Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen består av de to oppvekstsjefene, ledere i
barnehager, skoler, voksenopplæring og flyktningetjeneste og de hovedtillitsvalgte fra
Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Leksvik og Rissa. PP-tjenesten er også representert i
arbeidsgruppa, men trer først inn i gruppa etter at det er fattet vedtak om organiseringsform
for PPT.
I møte 13.1.2017 anbefalte Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen at det etableres en egen
PP-tjeneste i den nye kommunen.
Rådmannen / prosjektleder for Indre Fosen kommune slutter seg til denne konklusjonen og til
at utgifter til å etablere egen PP-tjeneste i den nye kommunen dekkes innenfor vedtatt
prosjektbudsjett for utvikling av Indre Fosen kommune.
Rådmannens innstilling:
1. Indre Fosen kommune etablerer en egen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i
Indre Fosen kommune. Dette er i tråd med konklusjonen i utredningen om
organisering av PP-tjenesten i Indre Fosen kommune, anbefalinger fra Arbeidsgruppa
for oppvekst i Indre Fosen kommune og de tilbakemeldinger som har kommet fra
brukergruppen og samarbeidende parter.
2. En egen PP-tjeneste vil bidra til at
-29-
- PP-tjenesten kan rigges for å dekke kommunens behov for individ- og
systemrettet arbeid overfor barn og elever som trenger det,
- PP-tjenesten blir lett tilgjengelig for barnehager og skoler,
- PP-tjenesten blir en naturlig del av kommunens oppvekstsektor, der PPT-leder
inngår i sektorens ledergruppe,
- PP-tjenesten blir en viktig deltaker i det tverrfaglige forebyggende og
helsefremmende arbeidet i kommunen.
3. For å sikre den faglige bredden og dybden som trengs for å bygge opp en robust PPtjeneste i Indre Fosen kommune, skal minimum de midler som i dag stilles til
disposisjon for PP-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner, videreføres til PPTarbeidet i Indre Fosen kommune.
4. Det skal settes ned ei arbeidsgruppe for PPT under Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre
Fosen. Arbeidsgruppa for PPT får i oppgave å jobbe med PPT-delen av
omstillingsplanen for oppvekstsektoren i Indre Fosen. Det skal blant annet utarbeides
rutiner og retningslinjer for de ulike arbeidsoppgavene som skal utføres i PP-tjenesten
i Indre Fosen. Det skal også jobbes med rekruttering, herunder å ta stilling til om Indre
Fosen kommune skal knytte seg til de regionale PPT-stillingene i Fosen.
Arbeidsgruppa for PPT ledes av en prosjektleder som har frikjøpt tid for å lede dette
arbeidet. Utgiftene dekkes innenfor vedtatt prosjektbudsjett for utvikling av Indre
Fosen kommune. Målet er at Indre Fosen PPT skal være i full drift fra 1.1.2018.
Behandling:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Oppvekstutvalgets innstilling:
1. Indre Fosen kommune etablerer en egen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i
Indre Fosen kommune. Dette er i tråd med konklusjonen i utredningen om
organisering av PP-tjenesten i Indre Fosen kommune, anbefalinger fra Arbeidsgruppa
for oppvekst i Indre Fosen kommune og de tilbakemeldinger som har kommet fra
brukergruppen og samarbeidende parter.
2. En egen PP-tjeneste vil bidra til at
- PP-tjenesten kan rigges for å dekke kommunens behov for individ- og
systemrettet arbeid overfor barn og elever som trenger det,
- PP-tjenesten blir lett tilgjengelig for barnehager og skoler,
- PP-tjenesten blir en naturlig del av kommunens oppvekstsektor, der PPT-leder
inngår i sektorens ledergruppe,
- PP-tjenesten blir en viktig deltaker i det tverrfaglige forebyggende og
helsefremmende arbeidet i kommunen.
3. For å sikre den faglige bredden og dybden som trengs for å bygge opp en robust PPtjeneste i Indre Fosen kommune, skal minimum de midler som i dag stilles til
disposisjon for PP-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner, videreføres til PPTarbeidet i Indre Fosen kommune.
-30-
4. Det skal settes ned ei arbeidsgruppe for PPT under Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre
Fosen. Arbeidsgruppa for PPT får i oppgave å jobbe med PPT-delen av
omstillingsplanen for oppvekstsektoren i Indre Fosen. Det skal blant annet utarbeides
rutiner og retningslinjer for de ulike arbeidsoppgavene som skal utføres i PP-tjenesten
i Indre Fosen. Det skal også jobbes med rekruttering, herunder å ta stilling til om Indre
Fosen kommune skal knytte seg til de regionale PPT-stillingene i Fosen.
Arbeidsgruppa for PPT ledes av en prosjektleder som har frikjøpt tid for å lede dette
arbeidet. Utgiftene dekkes innenfor vedtatt prosjektbudsjett for utvikling av Indre
Fosen kommune. Målet er at Indre Fosen PPT skal være i full drift fra 1.1.2018.
-31-
PS 4/2017 Forespørsel fra Matematikkbølgen AS om å delta i et samarbeid
om utviklingen av klatreskulpturen «Oktaklatre».
Oppvekstutvalget for Indre Fosen. Møtedato: 27.1.2017
Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad
Vedlegg:
1.
Oktaklatre beskrivelse
Saksopplysninger:
Matematikkbølgen på Amborneset har henvendt seg til Rissa og Leksvik kommuner med en
forespørsel om de to kommunene, eller Indre Fosen kommune, vil samarbeide med dem om
en mulig OFU-kontrakt. OFU står for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, og er en
tilskuddsordning administrert av Innovasjon Norge. OFU-kontraktene skal bidra til utvikling
av nye produkter og løsninger ved å skape et forpliktende samarbeid mellom norske
leverandører og offentlige virksomheter.
Matematikkbølgen AS har fått
etableringsstipend fase 2 for å
kommersialisere noen av sine
produkter, blant annet klatrestrukturen
Oktaklatre.
Oktaklatre er en skulptur og et
lekeapparat og kan samtidig brukes til
å lære matematikk. Den dekker mange
ideer knyttet til geometri,
tallbehandling, romforståelse og
visualisering. Modellen er beregnet
for uteområder i skoler og barnehager,
parker og offentlige anlegg.
Matematikkbølgen planlegger å søke om OFU-midler i forbindelse med modellen, og da
trenger de en tredjepart som er en offentlig instans og som vil være med på søknaden. De
ønsker en samarbeidspartner i nærområdet. Dovre kommune har også vist interesse for å være
med i samarbeidet.
Matematikkbølgen skriver:
«I en OFU skal en offentlig partner ta minst 20% av kostnadene i prosjektet. Deretter dekker IN
(Innovasjon Norge, vår anmerkning) inntil 45% av leverandørbedriftens kostnader.
Eksempel: Dersom prosjektets totale budsjett er på 1.000.000, - og dere (både Dovre og
Rissa/Leksvik) bidrar med timeinnsats/penger til en verdi av 200.000,-, så sitter vi igjen med en
kostnad på 800.000,- selv. Innovasjon Norge kan da dekke 45% av 800.000,- (se tabell under). Det
betyr at 55% av 800.000, - (i dette eksemplet) må dekkes av oss. Noe av denne summen kan skje i
form av egen timeinnsats.
-32-
Samarbeidspartner
Hvis dere vil være med på dette prosjektet, må dere som deltagere forplikte dere til å kjøpe en
modell av oss til en på forhånd avtalt pris. I dette tilfellet kr 100000 for Oktaklatre. Modellen
kommer til å koste mellom 150000 og 200000 kr når den kommer for salg. Det er sånn sett et godt
tilbud for dere. Dere må også bruke timer på å dele kunnskap med oss i form av veiledning og
kvalitetssikring. På den måten får vi utviklet, utprøvd og undersøkt læringseffekt av modellen.
Skolene må si seg villige til å tilrettelegge for oss og være med på utprøving og undersøkelser av
produktet. Vi leverer modellen. Dere må sette av plass til modellen og klargjøre underlag.
Vi vil gjennom samarbeidet undersøke hvilken effekt det har for elever og lærere å ha en slik
modell på skolen. Vi vil utvikle og utprøve opplegg og aktiviteter som fremmer matematikklæring
gjennom en undersøkende tilnærming og hvor elever og lærere får anledning til å utforske og
oppdage mønster, system og sammenhenger.
Skolene vil få besøk av oss hvor vi gjennomfører og tester ut opplegg og aktiviteter med elevene. Vi
vil holde kurs for lærerne og også gjennomføre foreldremøter, slik at foreldre/foresatte også er
involvert i og kjent med prosjektet.
Oktaklatre
Oktaklatre er en modell som gir anledning til mange rike og åpne oppgaver innenfor geometri,
målinger, romforståelse, tallbehandling og tallforståelse for alle nivå. Det er ikke en modell som
kan brukes bare en gang og til et spesielt emne i matematikk, men en modell som kan utforskes og
hvor elever og lærere stadig kan oppdage noe nytt i tilknytning til modellen. Mange sammenhenger
mellom områdene i matematikk vil kunne styrkes og bearbeides. Med en modell ute og tilsvarende
materiell i en mindre målestokk som kan brukes inne, vil vi sikre en god overføring mellom teori og
praksis, hvor skriftliggjøring er en viktig del av prosessen.
Verdiskaping
Matematikkbølgen må kunne synliggjøre et verdiskapingspotensial i Norge og gjerne også
internasjonalt. Vi må kunne si noe om hvor mange arbeidsplasser som kan bli skapt som følge av
gjennomføring av prosjektet.
Tilleggseffekt
Vi vil bruke prosjektet til å lage film for å gi tips, inspirasjon og ideer til undervisningen og for
markedsføring av modellen.
Vi vil gjennom prosjektet forsøke å skape medieoppmerksomhet. Vi vil skrive artikler for
fagtidsskrifter, aviser mm og bruke sosiale medier aktivt gjennom prosessen.
Fremdrift
Vi håper dere ser verdien av å være med på prosjektet og at dere vil være en samarbeidspartner i
en søknad.
Vi har avtalt et møte med Innovasjon Norge i midten av januar hvor vi legger frem og diskuterer
søknaden.»
Oktaklatre-modellen er nærmere beskrevet i vedlegget.
-33-
Vurdering
Rissa og Leksvik kommuner planlegger i løpet av de nærmeste årene flere store
investeringsprosjekter innen kultur- og oppvekstsektoren. Blant annet planlegges nybygg og
rehabilitering ved Mælan skole, ny flerbrukshall i Leksvika og ny barnehage i Vanvikan. Alle
disse stedene kan det være aktuelt å bruke Oktaklatre i uteområdet, som lekeapparat og
pedagogisk hjelpemiddel.
I Rissa er ideen om å innarbeide en klatrestruktur i uteområdet på skolen forelagt
styringsgruppa for rehabilitering/nybygg Mælan skole. I møte 21.12.2016 uttaler
styringsgruppa at den ønsker at Mælan skole skal delta i dette utviklingsprosjektet. Skolen er
– som de andre barnehagene og skolene i Indre Fosen – med i realfagskommunesatsinga, og
ser på dette som en god videreføring av denne satsinga.
I Leksvik har man avventet en behandling i utvalget før man drøfter videre deltakelse i
utviklingsprosjektet.
Rådmannen vil foreslå at Indre Fosen deltar i utviklingsprosjektet med to bidrag a kr 100 000.
Den ene klatreskulpturen plasseres ved Mælan skole som en del av skolens uteområde. Den
andre plasseres i Vanvikan eller Leksvik – på en plass der klatreskulpturens pedagogiske
potensiale kommer til best mulig utnyttelse. Kommunens egenandel i utviklingsprosjektet tas
av de midler som er satt av til utvikling av uteområdene i de aktuelle byggeprosjektene der
Oktaklatre-strukturen skal plasseres.
Rådmannens innstilling
1. Rissa og Leksvik kommuner (Indre Fosen kommune etter 1.1.2018) ønsker å inngå i
samarbeid med Matematikkbølgen AS om en offentlig forsknings- og
utviklingskontrakt (OFU). Målet er å utvikle en spennende og vakker utestruktur kalt
Oktaklatre – en lekeinnretning som også skaper matematisk tenkning og undring.
2. Indre Fosen bidrar til finansieringen av prosjektet ved å kjøpe to Oktaklatre-strukturer
a kr 100 000. En plasseres ved Mælan skole og en i Vanvikan eller Leksvik.
3. Kommunens egenandel i utviklingsprosjektet tas av de midler som settes av til
utvikling av uteområdene i de aktuelle byggeprosjektene der Oktaklatre-strukturen
skal plasseres.
4. Matematikkbølgen AS utvikler og utprøver opplegg og aktiviteter som fremmer
matematikklæring hvor barn, elever og lærere får anledning til å utforske og oppdage
mønster, system og sammenhenger. Matematikkbølgen AS gjennomfører og tester ut
opplegg og aktiviteter med barna/elevene, og tilbyr kurs for lærerne. De kan også delta
på foreldremøter, slik at foreldre/foresatte er involvert i og kjent med prosjektet.
5. Kommunen bidrar med å utveksle kunnskap med Matematikkbølgen AS i form av
veiledning og kvalitetssikring, for å utvikle og undersøke læringseffekten av modellen.
Behandling i Oppvekstutvalget:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Hovedutvalgets innstilling:
1. Rissa og Leksvik kommuner (Indre Fosen kommune etter 1.1.2018) ønsker å inngå i
samarbeid med Matematikkbølgen AS om en offentlig forsknings- og
-34-
2.
3.
4.
5.
utviklingskontrakt (OFU). Målet er å utvikle en spennende og vakker utestruktur kalt
Oktaklatre – en lekeinnretning som også skaper matematisk tenkning og undring.
Indre Fosen bidrar til finansieringen av prosjektet ved å kjøpe to Oktaklatre-strukturer
a kr 100 000. En plasseres ved Mælan skole og en i Vanvikan eller Leksvik.
Kommunens egenandel i utviklingsprosjektet tas av de midler som settes av til
utvikling av uteområdene i de aktuelle byggeprosjektene der Oktaklatre-strukturen
skal plasseres.
Matematikkbølgen AS utvikler og utprøver opplegg og aktiviteter som fremmer
matematikklæring hvor barn, elever og lærere får anledning til å utforske og oppdage
mønster, system og sammenhenger. Matematikkbølgen AS gjennomfører og tester ut
opplegg og aktiviteter med barna/elevene, og tilbyr kurs for lærerne. De kan også delta
på foreldremøter, slik at foreldre/foresatte er involvert i og kjent med prosjektet.
Kommunen bidrar med å utveksle kunnskap med Matematikkbølgen AS i form av
veiledning og kvalitetssikring, for å utvikle og undersøke læringseffekten av modellen.
-35-
Protokoll Oppvekstutvalget 27.01.2017
Drøftingssaker
Ekstern skolevurdering ved Fevåg/Hasselvika skole, framlegging av rapport.
Rektor Olav Gilde presenterte
 bakgrunnen for valg av vurderingstema,
 et kort resymé av rapporten og
 den handlingsplanen som skolen vil jobbe etter i etterkant av den eksterne
skolevurderingen i november 2016.
Oppvekstutvalget syntes dette ga et interessant innblikk i skolen. De ønsker å få innblikk i
skolens evaluering av de tiltak som planlegges gjennomført.
Omstillingsplan for Oppvekstsektoren i Indre Fosen 2017
Oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad gikk gjennom oppstillingsplanen for 2017, med
hovedvekt på barnehage og grunnskole. Oppvekstsektoren vil også få ansvar for PPT og
Integrering og opplæring (IO), og det utarbeides tilsvarende planer for disse områdene. Disse
omstillingsplanene kan vi komme tilbake til utover våren, når man har kommet lenger i
arbeidet. PPT og IO er nye i oppvekstsektoren, og det etableres egne arbeidsgrupper som skal
jobbe med disse omstillingsplanene.
Møteplan for oppvekstutvalget 2017:
Med forbehold om Fellesnemndas vedtak om møteplan for utvalgene, vil Oppvekstutvalget
følge denne møteplanen:
 Torsdag 16.3 - Dette tidspunktet avviker fra forslaget til felles møteplan, fordi
oppvekstsjefen er opptatt hele den aktuelle uka. (Han skal representere Rissa kommune i
en sak for Fosen tingrett.)
 Fredag 21.4
 Tirsdag 23.5
 Tirsdag 20.6
 Tirsdag 29.8
 Tirsdag 26.9
 Tirsdag 24.10
 Torsdag 16.11
Møtene begynner kl 9:00. Oppvekstsjef og leder blir enige om hvor møtene skal være.
Utvalgsmedlemmene ytrer ønske om at møtene kan holdes ute på enhetene, slik at man blir
bedre kjent i den nye kommunen.
Orienteringssaker
Orientering fra arbeidsgruppene i Leksvik kommune
 Basseng/flerbrukshus: Aud Dagmar ønsker å gi en fyldig informasjon om dette
prosjektet i neste møte. De har kommet til forprosjektstadiet.
 Ny barnehage/skole i Vanvikan: Stor joker: Ny videregående skole. Tomta der dagens
Vanvikan skole ligger, kan være et tomtealternativ for vgs. Asplan Viak skal utarbeide
en mulighetsstudie innen midten av mars. Man vet heller ikke hvor stor skolen skal
være, om det blir 1-7 eller 1-10-skole. Barnehagelokalene i Vanvikan er veldig dårlige,
og fordelt på to lokaliteter. Skal barnehage og skole bygges sammen? Skal Borgly inn i
samme prosjekt?
-36-

Testmann Minne skole: Arbeidsgruppa er midlertidig ute av drift, inntil avgjørelsen med
Leksvik vgs er tatt. Må se skolen i sammenheng med flerbrukshus og basseng.
Åpen post:
Gerda Husby: Skoleskyssen fra Nordsetra til Mælan skole besørges av AtB. De setter opp en
drosje fra Åfjord som kjører fram til Krinsvatnet, og en annen drosje som henter på den andre
siden av bommen. Barnet må gå over brua selv. Gerda har vanskelig for å se at det er penger i
dette. Det er ikke en verdig behandling av barnet. Oppvekstutvalget ber rektor ved Mælan
skole om å ta tak i denne saken.
Reidar Gullesen: Orienterte om idedugnad om Hysnes Ung 26.1.2017. Dette er tenkt som et
tilbud til ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle ut av skolesystemet og arbeidslivet.
-37-
Arkiv:
Dato: 02.02.2017
LEKSVIK KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
1/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Vigdis Bolås
OVERDRAGELSE AV AKSJER I NTE HOLDING AS
Vedlegg
1 2017-01-09 Overdragelsesavtale
2 2017-01-09 Aksjonæravtale
3 2017-01-09 Vedtekter NTE Holding AS
4 2017-01-09 Retningslinjer for Eiermøtet
5 2017-01-09 Instruks for Arbeidsutvalget
6 2017-01-09 Retningslinjer for valgkomitéen i NTE AS
7 Saksprotokoll , 28042016, Sak 26_16, Framtidig eierskap i NTE Holding AS
Sakens bakgrunn og innhold:
I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag
Fylkeskommune ble det i april 2016, på nærmere bestemte vilkår, besluttet å overføre
eierskapet til aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (heretter "NTE")
vederlagsfritt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til kommunene i Nord-Trøndelag
("Kommunene"). Fylkestingsvedtaket følger vedlagt.
Siden fylkestingets behandling har en styringsgruppe vært bredt involvert arbeidet.
Styringsgruppa har bestått av åtte ordførere, samt representanter fra fylkeskommunen og
NTE. Gruppen har blitt ledet av fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, og har hatt jevnlige
arbeidsmøter fram til desember 2016. Arbeidsgruppen står samlet bak innholdet i vedlagte
dokumenter.
Videre framdriftsplan
Det er lagt opp til at overføringen av aksjene fra Fylkeskommunen til Kommunene skal skje
med virkning fra 1. januar 2018. For å sikre tilstrekkelig tid for gjennomføring, må
Fylkestinget i Nord-Trøndelag senest i april 2017 treffe endelig beslutning om
gjennomføringen, herunder godkjenne endelige avtaler og tilhørende dokumenter (herunder
instrukser og retningslinjer).
For å sikre overholdelse av denne fristen, vil Fylkeskommunen be om at Kommunene så
snart som mulig og senest innen 20. mars 2017 treffer vedtak i respektive organer som
-38-
aksepterer vilkårene for overdragelsen av aksjene. Fylkestinget har videre bestemt at dersom
den respektive kommune ikke har fremlagt vedtak om godkjennelse innen 31. mars 2017, kan
Nord-Trøndelag Fylkeskommune bestemme at den aktuelle kommunen ikke skal motta aksjer
i NTE. Den aktuelle kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE skal i så tilfelle fordeles
mellom de andre Kommunene i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer.
Dersom Kommunene vedtar avtalepakken innen de nevnte fristene, er det lagt opp til
signering fra hver representant hos Kommunene i mai 2017, og signering fra
Fylkeskommunen deretter.
OVERORDNET OM EIERSTYRINGEN I NTE
Den mest åpenbare forandringen ved overføringen av aksjene fra fylkeskommunen til
kommunene, er at NTE skifter eier. NTE vil gå fra å ha én eier, Fylkeskommunen, til å ha
mange mindre eiere, der ingen av eierne har en eierpost av en slik størrelse at det gir dem
bestemmende innflytelse på selskapet.
Eierskapet i NTE vil være ny virksomhet for Kommunene. Kombinasjonen av at NTE er en
av landets største produsenter og distributører av fornybar energi mv. og at energibransjen er
en til dels komplisert bransje preget av en rivende utvikling, medfører at det å være eier i
NTE vil være krevende både på kort, men ikke minst på lengre, sikt.
Det er viktig at Kommunene er innforstått med at eierskapet til NTE innebærer et stort ansvar
og forpliktelser. For å ivareta dagens profesjonelle eierstyring av NTE, bør det etableres klare
prinsipper for eierskapsutøvelsen. Eierstyringsmodellen som er valgt, er valgt ut ifra det
perspektivet at Kommunene skal gis mulighet til å videreføre NTE som et ledende selskap
innen energibransjen. Samtidig må Kommunene også gis mulighet til å håndtere og tilpasse
seg endrede rammebetingelser for NTE og samfunnet for øvrig.
Mange av forpliktelsene eierskapet bringer med seg, kommer til uttrykk i de ulike
dokumentene. Det må imidlertid legges til grunn at det både kan og vil oppstå situasjoner
som det ikke er tatt høyde for i avtaleverket. Dersom slike situasjoner skulle oppstå,
forplikter avtaleverket aksjonærene til å opptre lojalt og ansvarsfullt slik at man ikke risikerer
at intensjonene og formålet med overføringen av aksjene ikke overholdes.
BETINGELSER FOR GJENNOMFØRINGEN AV OVERDRAGELSEN
Innledning
Overdragelsen innebærer en overføring av aksjene i NTE fra fylkeskommunen til
Kommunene. En del betingelser må være oppfylt for at kommunen skal få aksjene overdratt
til seg. Noen av de viktigste betingelsene gjelder begrensninger på hvem som kan eie aksjene
og på utdeling og bruk av utbytte.
Eierbegrensninger
Eierbegrensninger
For å bevare eierskapet til NTE i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke, er det
satt som vilkår for overdragelsen av aksjene at Kommunene aksepterer en begrensning i
omsetteligheten til de aksjene de får overført ("Eksisterende Aksjer"). Disse begrensningene
innebærer blant annet at aksjene i NTE som Kommunene får overført til seg bare kan eies av
-39-
og selges videre til de Kommunene og/eller selskapene som er heleid av Kommunene og som
er hjemmehørende i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke.
Uavhengig av disse begrensningene, kan NTEs generalforsamling, med aksjelovens til
enhver tid gjeldende flertallskrav, beslutte gjennomført en emisjon eller kapitalforhøyelse,
hvor nye aksjer kan tegnes og eies av også andre eiere enn Kommunene ("Nye Aksjer").
Forkjøpsrett
Ved enhver overdragelse av aksjer (både Eksisterende Aksjer og Nye Aksjer) fra en
Aksjonær eller ved overdragelse av en tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet
eller ved flere transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller
mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i NTE, har de øvrige
Kommunene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende for alle aksjer som retten
samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten utløses ved (slik direkte eller indirekte)
overdragelse av aksjer/andeler i vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende
for samtlige aksjer vedkommende Kommune eier i NTE og som kan omsettes til den som
utøver forkjøpsretten.
Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere Kommuner, fordeles aksjene mellom dem i
forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før. Dersom det ikke er mulig å
dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de overskytende aksjer etter loddtrekning.
Utøvelse av forkjøpsretten skal, med mindre Kommunene blir enige om noe annet, følge
aksjelovens prosedyre.
Medsalgsrett
Dersom en Kommune har til hensikt å selge eller overdra sine Eksisterende Aksjer, enten
direkte eller indirekte gjennom avhendelse av aksjer/andeler i et selskap som på sin side
(enten direkte eller indirekte) eier vedkommende aksjonærs aksjer i NTE, til en av de øvrige
Kommunene, kan de øvrige Kommunene også kreve å få selge en like stor forholdsmessig
andel av sine Eksisterende Aksjer til samme pris og på samme betingelser. Dersom
erververen ikke er villig til å kjøpe de øvrige Kommunenes Eksisterende Aksjer også, skal
det gjennomføres et forholdsmessig salg av de aktuelle Eksisterende Aksjer som er gjort
gjenstand for medsalgsrett. Denne medsalgsretten gjelder ikke ved salg av Nye Aksjer.
Særskilt om utbytte fra NTE og selskapets egenkapital
Utbyttemodell
Det er bestemt at NTE årlig skal utbetale utbytte til aksjonærene innenfor rammene av
gjeldende bestemmelser i aksjeloven og i overdragelsesavtalen, og at utbytte fra NTE, fra og
med regnskapsåret 2017 (utbetalt i 2018) og for senere år, skal være basert på NTEs
årsresultat. Første utbytte til kommunene vil komme fra og med regnskapsåret 2018 (utbetalt
i 2019).
Overdragelse av aksjene forutsetter at Kommunene forplikter seg til å forholde seg til den
vedtatte utbyttestrategien (jf. punkt 9.2 i Overdragelsesavtalen) frem til og med 10 år etter
overdragelsen av aksjene. Utbyttestrategien innebærer bl.a. at Kommunene ikke kan omgå de
vedtatte utbyttebegrensningene ved å beslutte ekstraordinært uttak av utbytte.
Videre må Kommunene forplikte seg til å anvende utdelt utbytte etter følgende prinsipper:
-40-
• Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt kommunes virksomhet, de
skal bare kunne benyttes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra Kommunenes
øvrige midler.
• Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale
næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte
formål og vedtekter.
• Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge Kommunenes eget finansregelverk i
henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om
statsstøtte og andre EØS-rettslige begrensninger.
Erklæringer
Det er også et vilkår for overdragelse at Kommunene/Fylkeskommunen så snart som mulig
signerer erklæringer om at de rettigheter NTE og dets datterselskaper har rett til å anlegge,
etablere og/eller i forhold til allerede eksisterende anlegg mv. på/i kommunale eiendommer
skal kunne videreføres av NTE og dets datterselskaper på de samme vilkår og betingelser
som gjelder pr. dags dato.
Erklæringen følger som vedlegg 1 til Overdragelsesavtalen og inngår dermed som en del av
avtalepakken som må aksepteres i forbindelse med overføringen.
Hva skjer dersom en kommune enten ikke aksepterer vilkårene for overdragelse eller
bryter disse?
Dersom én eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for overdragelsen av aksjene
slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon
(vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), kan Fylkestinget bestemme at den aktuelle
kommunen ikke skal motta aksjer i NTE.
Den aktuelle kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE skal i så tilfelle fordeles til de
andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer.
SENTRALE DOKUMENTER
Kort om hoveddokumentene
Som ledd i overdragelsen av aksjene fra NTE til Kommunene, vil Kommunene måtte være
part i flere hoveddokumenter. Dokumentene, med tillegg av diverse andre
selskapsdokumenter m.v., utgjør én samlet pakke noe som innebærer at alle dokumentene må
vedtas uten forbehold eller lignende av hver enkelt kommune for å få aksjene overført.
Hovedinnholdet i de viktigste dokumentene, utover det som allerede beskrevet, er som følger;
Overdragelsesavtale
Overdragelsesavtalen regulerer selve overdragelsen av aksjene i NTE fra Fylkeskommunen
til Kommunene. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om betingelser for
gjennomføring, beskrivelse av selve overdragelsen, forpliktelser etter gjennomføringen,
omsetningsbegrensninger, konsekvenser av brudd på avtalen mv.
Aksjonæravtale
Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom Kommunene som aksjonærer i selskapet.
Avtalen regulerer hvordan Kommunene skal styre og forvalte sine aksjer i NTE/NTE-
-41-
konsernet fremover. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om stemmegivning på
generalforsamling, omsetningsbegrensninger, ansvarsfordelingen mellom de sentrale organer
mv.
Vedtekter
Selskapets vedtekter inneholder bestemmelser om grunnleggende forhold i selskapet. Visse
bestemmelser er obligatoriske etter aksjeloven, men det er også er anledning å regulere andre
forhold i tillegg til dem loven foreskriver så lenge de ikke strider med ufravikelige rettsregler.
Reglene er, innenfor lovens rammer, bindende for selskapet selv. Vedtektene skal registreres
i Foretaksregisteret og er offentlige tilgjengelige. Eksempler på forhold som reguleres i
tillegg til lovens minimumskrav er selskapets bedriftsforsamling, bestemmelser om erverv av
aksjer (herunder forkjøpsrett) og styrets sammensetning.
Eier- og styringsorganer og eierstyringsdokumenter
Innledning
Det er vedtatt å etablere nye "eier- og styringsorgan" i forbindelse med overdragelsen av
aksjene til Kommunene. Vurderingen av hvilke organer som skal opprettes har vært
gjenstand for en grundig prosess, der styringsgruppen har kommet med innspill.
Det i denne forbindelse utarbeidet instrukser og retningslinjer for å klargjøre og regulere
ansvarsområdene og myndigheten i denne forbindelse.
Nedenfor gis en beskrivelse av de viktigste oppgavene til de ulike organene og de
dokumentene som regulerer de enkeltes ansvarsområde og myndighet.
Eiermøtet
Eiermøtet skal fungere som et forum mellom aksjonærene. Formålet med Eiermøtet er
utveksling av informasjon og synspunkter mellom Kommunene som aksjonærer og med
NTE, samt koordinering av eierskapet i NTE. Eiermøtet skal også sørge for utarbeidelse av
Eiermelding som skal utarbeides ved vesentlige endringer i de langsiktige føringer for NTE.
Eiermøtet skal bestå av alle aksjonærene i NTE. Hver aksjonær kan møte med inntil tre
representanter. Hver enkelt aksjonær (kommune) kan møte med ordfører, rådmann og en
valgt politisk representant. Eiermøte skal som hovedregel arrangeres to ganger i året; ett
vårmøte i forkant av ordinær generalforsamling i NTE og ett høstmøte. Det er bestemt at
høstmøtet skal ha et faglig innhold relatert til NTEs virksomhet. Ytterligere eiermøter kan
arrangeres ved behov.
Retningslinjene for Eiermøtet beskriver nærmere Eiermøtets oppgaver, valg- og
stemmeregler, og avholdelsen av disse mv.
Arbeidsutvalget
Arbeidsutvalget skal bestå av tre medlemmer som er valgt av Eiermøtet, som også velger
hvem som skal være lederen av Arbeidsutvalget. Formålet med Arbeidsutvalget er at utvalget
skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet og derved sikre en forsvarlig gjennomføring av
Eiermøtene. Dette innebærer at Arbeidsutvalget skal forberede Eiermøtene, herunder fastsette
agendaen m.v.. Det er også forutsatt at lederen av Arbeidsutvalget skal fungere som
Kommunenes kontaktperson med NTE. Instruksen til Arbeidsutvalget klarlegger myndighet
og ansvarsområdet til Arbeidsutvalget nærmere.
-42-
Valgkomitéen i NTE
Valgkomitéen skal blant annet avgi innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av
aksjonærvalgte styremedlemmer med varamedlemmer i NTE. Medlemmer i Arbeidsutvalget
utgjør aksjonærenes kandidater til valgkomitéen i NTE. Lederen av Arbeidsutvalget er
kandidat til ledervervet i valgkomitéen. Retningslinjene for komiteens arbeid beskriver
nærmere valgkomiteens arbeidsoppgaver og myndighet.
Rådmannens innstilling:
1.
Leksvik kommune er kjent med, og aksepterer de begrensninger som er
beskrevet for gjennomføringen av overdragelsen.
2.
Leksvik kommune slutter seg fullt og helt til, og innretter seg etter følgende
dokumenter:
a. Overdragelsesavtale
b. Aksjonæravtale
c. Vedtekter
d. Retningslinjer for eiermøtet
e. Instruks for arbeidsutvalget
f. Retningslinjer for valgkomi
h. teen
-43-
_______________________________________________________________________
AVTALE OM AKSJEOVERDRAGELSE
_______________________________________________________________________
mellom
Nord-Trøndelag fylkeskommune
og
kommunene i Nord-Trøndelag
om overdragelse av aksjene i
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS
("Selskapet")
org. nr. 992 462 841
-44-
Utkast pr. 9.1.2017
AVTALE OM AKSJEOVERDRAGELSE
Det er i dag, den [●] 20[●], inngått følgende avtale om overdragelse av aksjer mellom
(1)
Nord-Trøndelag
fylkeskommune,
registrert
i
Foretaksregisteret
med
organisasjonsnummer 938 967 091 ("Fylkeskommunen" eller "NordTrøndelag fylkeskommune"); og
(2)
[kommunene i Nord-Trøndelag som er angitt i Vedlegg 1], ("Kommunene" eller
"kommunene i Nord-Trøndelag", og sammen med Fylkeskommunen
"Partene")
1.
BAKGRUNN
1.1
Nord-Trøndelag fylkeskommune eier samtlige aksjer i Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk Holding AS, et aksjeselskap registrert i Foretaksregisteret med
organisasjonsnummer 992 462 841 (heretter kalt "Selskapet"). Selskapet har
en aksjekapital på NOK [●] fordelt på [●] aksjer, hver pålydende verdi NOK [●]
("Aksjene").
1.2
Nord-Trøndelag fylkeskommune, som tidligere eneaksjonær, har ved vedtak av
[●] blitt slått sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommunene til Trøndelag
fylkeskommune
("Sammenslåingen").
Nord-Trøndelag
fylkeskommune
opphører som selvstendig rettssubjekt med virkning fra og med [●].
1.3
På bakgrunn av vedtak den [●], har fylkestinget i Nord-Trøndelag
fylkeskommune vedtatt at eierskapet i Selskapet skal overdras vederlagsfritt til
kommunene i Nord-Trøndelag ("Overdragelsen") på de betingelser som
fremkommer i denne aksjeoverdragelsesavtalen ("Avtalen"). Kommunene
ønsker og aksepterer å overta Aksjene på de betingelser Nord-Trøndelag
fylkeskommune stiller i denne forbindelse.
1.4
Denne Avtalen nedfeller således de vilkår og betingelser som Partene er blitt
enige om i forbindelse med Kommunenes overtakelse av Aksjene fra
Fylkeskommunen.
2.
DEFINISJONER
2.1
Med mindre annet fremgår av sammenhengen skal ord og uttrykk med stor
bokstav i denne Avtalen ha den betydningen som er angitt nedenfor:
"Aksjene" er definert i punkt 1.1.
"Aksjonæravtalen" betyr aksjonæravtalen inngått mellom Kommunene den [●]
20[●].
"Avtaledato" betyr datoen Avtalen er inngått, slik denne er angitt innledningsvis
i Avtalen.
"Avtalen" er definert i punkt 1.3.
"Fylkeskommunen" er definert i innledningen til Avtalen.
"Gjennomføringen" er definert i punkt 6.
"Gjennomføringsdatoen" betyr den dag Gjennomføringen faktisk finner sted.
"Kommunene" er definert i innledningen til Avtalen.
Side 2 av 15
-45-
Utkast pr. 9.1.2017
"Nye Aksjer" er definert i punkt 10.
"Overdragelsen" er definert i punkt 1.3.
"Partene" er definert i innledningen til Avtalen.
"Rettsetterfølger"
regionen).
betyr
Trøndelag
fylkeskommune
(den
sammenslåtte
"Sammenslåingen" er definert i punkt 1.2.
"Selskapet" er definert i punkt 1.1.
"Vedlegg" betyr vedlegg til denne Avtalen.
3.
OVERDRAGELSE
3.1
Fylkeskommunen overdrar Aksjene vederlagsfritt til Kommunene på de vilkår og
betingelser som følger av denne Avtalen.
3.2
Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer og/eller vesentlig
misligholder en eller flere forpliktelser i denne Avtalen, skal de øvrige
Kommunene ha rett til vederlagsfritt å overta aksjene fra den aktuelle
Kommune, jf. punkt 5.1(xi) eller 11.
4.
FORPLIKTELSER I PERIODEN FREM TIL GJENNOMFØRING
4.1
Fylkeskommunen skal besørge at de søknader mv. som betingelsene i punkt 5
nødvendiggjør, sendes snarest mulig, og senest innen [60] virkedager fra
undertegnelse av denne Avtalen.
4.2
Kommunene skal besørge at hver Kommune snarest mulig signerer erklæringer,
som angitt i Vedlegg 2, om at de rettigheter Selskapet og dets datterselskaper
har til å anlegge, etablere og/eller til allerede eksisterende anlegg mv. på/i
kommunale eiendommer skal kunne videreføres av Selskapet og dets
datterselskaper på de samme vilkår og betingelser som gjelder pr. dags dato.
1
5.
BETINGELSER FOR GJENNOMFØRING
5.1
Fylkeskommunens forpliktelse til å overdra Aksjene og gjennomføre denne
Avtalen, er betinget av at følgende vilkår er oppfylt eller frafalt skriftlig av
Fylkeskommunen på Gjennomføringsdatoen:
(i)
Relevante
konsesjonsmyndigheter
meddeler
unntak
fra
konsesjonsbehandling og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens § 1
femte ledd på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og
Selskapet, subsidiært ervervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven på
vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og/eller
Selskapet,
og
eventuelt
andre
nødvendige
konsesjoner/samtykker/tillatelser innvilges på vilkår tilfredsstillende for
Nord-Trøndelag fylkeskommune og/eller Selskapet;
2
1
2
Dette er et nytt forhold sml. med fylkestingsvedtaket
Eventuelt ny § 3 annet ledd dersom forenklingene i lovverket blir vedtatt før signering
Side 3 av 15
-46-
Utkast pr. 9.1.2017
(ii)
At Kommunene så langt det rettmessig kan la seg gjøre fraskriver seg
eventuelle rettigheter, klageadgang, forkjøpsretter og eventuelle andre
rettigheter Kommunene måtte få, eller som måtte oppstå, som følge av
eller i forbindelse med Overdragelsen;
(iii)
At Overdragelsen ikke får skattemessige konsekvenser for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og/eller Selskapet;
(iv)
At Overdragelsen ikke påvirker Selskapets og/eller dets datterselskapers
ansatte sitt arbeidsforhold;
(v)
At
alle
av
Selskapets
og
dets
datterselskapers
vesentlige
kontraktsmotparter har samtykket til Overdragelsen i den grad det er
nødvendig og at samtykke til Overdragelsen ikke får innvirkning av
betydning på Selskapets og dets datterselskapers drift og rettigheter under
slike kontraktsforpliktelser;
(vi)
At Kommunene forholder seg til nylig vedtatte utbyttestrategi for en 10årsperiode (som regulert i Avtalen) og binder seg til den vedtatte
implementeringen av aksjonæravtaler og andre eiermessige begrensinger;
(vii) At Kommunene har organisert seg gjennom et eierorgan for å sikre at
overtakelse av eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets
beste;
(viii) At det ikke har skjedd noen vesentlige lovendringer
lovlighetskontroll som kan få innvirkning på Overdragelsen;
eller
pågår
(ix)
At det ikke har inntruffet vesentlige endringer i lov og forskrifter, eller i
Selskapets og dets datterselskapers virksomhet eller konsernets
rammebetingelser, som får innvirkning på betingelsene og forutsetningene
for Overdragelsen;
(x)
At det er fremlagt nødvendige signerte erklæringer fra Kommunene som
fremkommer i punkt 4.2 ; og
3
(xi)
At Kommunene innen 31. mars 2017 har truffet vedtak i respektive
kommunestyrer som aksepterer vilkårene for Overdragelsen, herunder
avgir fullmakt, i den form og innhold som fremgår av Vedlegg [●], til
fylkesrådsleder i Fylkeskommunen for å sikre nødvendig gjennomføring av
Overdragelsen på vegne av den respektive Kommune, slik disse fremgår av
denne Avtalen og tilhørende dokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtale
mv.). Dersom den respektive Kommunen ikke har fremlagt slikt vedtak fra
kommunestyret innen 1. april 2017, kan Fylkeskommunen bestemme at
den aktuelle Kommunen ikke skal motta aksjer i Selskapet. Den aktuelle
Kommunens opprinnelige andel av aksjer i Selskapet skal i så tilfelle
fordeles mellom de andre Kommunene i henhold til den vedtatte
fordelingen av aksjer .
4
5.2
3
4
Fylkeskommunen står fritt til, og har full rett til, å frafalle deler av eller alle
betingelsene som omfattes av dette punkt 5.
Dette er et nytt vilkår sml. med fylkestingsvedtaket
Dette er et nytt vilkår sml. med fylkestingsvedtaket
Side 4 av 15
-47-
Utkast pr. 9.1.2017
6.
GJENNOMFØRINGEN
6.1
Overdragelsen gjennomføres med virkning fra det seneste tidspunkt av (i) 1.
januar 2018, eller (ii) én måned etter at betingelsene i punkt 5 er oppfylt eller
frafalt av Fylkeskommunen ("Gjennomføringen").
6.2
Gjennomføringen
skal
finne
sted
i
lokalene
til
[Nord-Trøndelag
fylkeskommune/Selskapet]. På Gjennomføringen møter fylkesrådsleder i
Fylkeskommunen som fullmaktshaver (jf. pkt. 5.1 (xi) ovenfor) på vegne av
Kommunene.
6.3
Som ledd i Gjennomføringen skal Kommunene, ved fylkesrådsleder i
Fylkeskommunen som fullmaktshaver, fremlegge en melding til Selskapet om
sitt erverv av Aksjene, herunder som vilkår at omsetningsbegrensningene jf.
punkt 10.1, 10.2 og 10.3 skal inntas i aksjeeierboken, jf. aksjeloven § 4-12.
6.4
Som ledd i Gjennomføringen skal Fylkeskommunen:
6.5
(i)
fremlegge en melding i henhold til aksjeloven § 4-10, underskrevet på
vegne av Selskapet, om at Kommunene er innført i Selskapets
aksjeeierbok som eier av Aksjene, vedlagt en kopi av aksjeeierboken til
Selskapet med Kommunene innført som eier av Aksjene;
(ii)
overlevere til Kommunene kopi av undertegnet generalforsamlingsprotokoll
hvor det fremgår at Selskapets vedtekter er endret til å være likelydende
med det utkast til vedtekter som fremkommer av Vedlegg [●] til denne
Avtalen; og
(iii)
fremlegge skriftlig erklæring og dokumentasjon på at betingelsene i punkt
5 er oppfylt eller frafalt.
I tillegg skal Partene som ledd i Gjennomføringen sørge for inngåelse/vedtagelse
av følgende dokumenter;
(a) Aksjonæravtalen vedlagt denne Avtalen;
(b) Retningslinjer for eiermøtet vedlagt denne Avtalen;
(c) Instruks for arbeidsutvalget vedlagt denne Avtalen; og
(b) Retningslinjer for valgkomiteen i Selskapet vedlagt denne Avtalen.
6.6
Ingen av handlingene som er beskrevet i punktene 6.3 - 6.5 skal anses
gjennomført med mindre alle de andre handlingene som er beskrevet i de nevnte
punktene også blir gjennomført.
7.
GARANTIER FRA NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
7.1
Fylkeskommunen avgir ingen garantier overfor Kommunene
Fylkeskommunen har kompetanse til å inngå denne Avtalen.
8.
GARANTIER FRA KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG
utover
at
Kommunene avgir overfor Fylkeskommunene de garantier som følger av dette
punkt 8. Garantiene skal anses avgitt både pr. Avtaledatoen og pr. dagen for
Gjennomføringen.
8.1
Kommunene og kompetanse
Side 5 av 15
-48-
Utkast pr. 9.1.2017
De enkelte Kommunenes eierselskap, dersom opprettet, er et gyldig stiftet og
eksisterende norsk aksjeselskap. Kommunene har den nødvendige myndighet og
kompetanse til å inngå Avtalen og til å oppfylle sine forpliktelser etter Avtalen.
De nødvendige kommunale vedtak for godkjennelse av inngåelsen av Avtalen er
gyldig truffet. Avtalen er rettslig bindende for Kommunene.
8.2
Ingen konflikter eller godkjennelser
8.2.1
Verken inngåelsen av Avtalen, oppfyllelsen av Kommunenes plikter etter Avtalen
eller Gjennomføringen vil utgjøre et brudd på (i) noe vedtak truffet av
Kommunens politiske organer, (ii) noen avtale som Kommunene er part i eller
bundet av eller (iii) gjeldende lover.
8.2.2
Overtagelsen av Aksjene fra Fylkeskommunen i henhold til denne Avtalen krever
ikke godkjennelse eller tillatelse fra noen offentlig myndighet eller noen annen
person,
bortsett
fra
eventuelle
unntak
eller
godkjennelse
etter
industrikonsesjonsloven.
9.
FORPLIKTELSER ETTER GJENNOMFØRINGEN
9.1
Innledning
9.1.1
Overdragelsen av Aksjene til Kommunene gjøres basert på de vilkår og
betingelser som fremgår av denne Avtalen. De vilkår og betingelser som listes
opp i dette punkt 9 gjelder som betingelser for Kommunenes eierskap av aksjer i
Selskapet. Ved signeringen av Avtalen har således Kommunene akseptert de
vilkår og betingelser som fremkommer av Avtalen.
9.1.2
Dette punkt 9 har til formål å regulere Kommunenes gjensidige rettigheter og
forpliktelser som aksjonærer i Selskapet.
9.2
Selskapets utbytteplan
9.2.1
Utbyttemodell
Den 3. mars 2016 i sak 9/16 vedtok Fylkeskommunen å gjøre endringer i den
tidligere utbyttemodellen.
Bakgrunnen var å dekke Selskapets finansielle behov, og for å bidra til at
lønnsomme investeringer kan gjennomføres, samtidig som hensynet til
Fylkeskommunens tjenesteproduksjon ble ivaretatt. Det ble derfor vedtatt at et
ansvarlig lån på 2 milliarder kroner skulle avvikles ved at 1,8 milliarder kroner
ble konvertert til egenkapital i Selskapet i desember 2016. Videre skal 100
millioner kroner nedbetales i desember 2017 til Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Deretter skal 50 millioner kroner nedbetales i desember 2018 og 50 millioner
kroner nedbetales i desember 2019 til Trøndelag fylkeskommune.
Selskapet skal årlig utbetale utbytte til Aksjonærene innenfor rammene av
gjeldende bestemmelser i aksjeloven og denne Avtalen.
Utbytte fra Selskapet, fra og med regnskapsåret 2017 (utbetalt i 2018) og for
senere år, skal være basert på Selskapets årsresultat.
Før det kan utbetales utbytte, skal det aktuelle årsresultatet for vedkommende
år reduseres med et beløp som tilsvarer inflasjonsjustert (i henhold til
endringene i konsumprisindeksen for det samme år) egenkapital (med tillegg for
ansvarlig lån) for selskapet samme år. Etter at årsresultatet er justert i henhold
til foregående setning, er utbytteforventingen av det skal kunne utdeles
minimum 25 % som utbytte av det overskytende årsresultatet.
Side 6 av 15
-49-
Utkast pr. 9.1.2017
Illustrerende eksempel:

Årsresultat (etter skatt) for inntektsåret 2017 = 500 000

Endringer i konsumprisindeksen for 2017 = 3 %

Bokført egenkapital (inkl. ansvarlig lån) 31. desember 2017 = 5 000 000

Inflasjonsjustert egenkapital = 150 000

Utbytteforventning = 87 500
Utbytte for regnskapsåret 2017, utbetalt i 2018, skal tilfalle Trøndelag
fylkeskommune. Kommunene forplikter seg frem til og med 10 år etter
Gjennomføringsdatoen å forholde seg til den vedtatte utbyttestrategien. Det
innebærer herunder bl.a. at Kommunene ikke har anledning til å foreta
kapitalnedsettelser eller andre lignende transaksjoner som kan innebære en
utdeling fra Selskapet, med mindre det foretas i forbindelse med en fisjon eller
annen deling av Selskapet, i Selskapet for å motta utbytte, og kan videre heller
ikke benytte midler fra en kapitalnedsettelse til et nytt aksjonærlån til Selskapet
frem til og med 31. desember 2028.
9.2.2
Anvendelse av utbytte
Kommunene aksepterer følgende betingelser og forplikter seg til å anvende
utbytte etter følgende prinsipper:
Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt Kommunes
virksomhet, brukes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra Kommunenes øvrige
midler.
Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale
næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte
formål og vedtekter.
Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge Kommunenes eget finansregelverk i
henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om
statsstøtte og andre EØS-rettslige begrensninger.
10.
OMSETNINGSBEGRENSNINGER OG SÆRSKILT OM OVERDRAGELSE AV
AKSJER MELLOM KOMMUNEAKSJONÆRENE
10.1
Det er særskilte omsetningsbegrensninger på de Aksjene som etter Avtalen er
overdratt vederlagsfritt til kommunene i Nord-Trøndelag og som eies av
Kommunene etter Gjennomføringsdatoen ("Eksisterende Aksjer").
10.2
Eksisterende Aksjer kan bare eies av Kommunene og/eller selskaper som er
heleid av Kommunene og som er hjemmehørende i den region som i dag
tilsvarer Nord-Trøndelag fylke ("Kommuneaksjonærene").
10.3
Eksisterende Aksjer kan bare selges videre til medlemmer som er i gruppen av
de aksjonærer som benevnes som Kommuneaksjonærene, jf. punkt 10.2
ovenfor.
10.4
Uavhengig av omsetningsbegrensningene nevnt i punkt 10.1, 10.2 og 10.3
ovenfor, kan Selskapets generalforsamling med aksjelovens til enhver tid
gjeldende flertallskrav beslutte gjennomført en emisjon eller kapitalforhøyelse,
hvor nye aksjer kan tegnes og eies av også andre eiere enn
Kommuneaksjonærene ("Nye Aksjer").
Side 7 av 15
-50-
Utkast pr. 9.1.2017
10.5
Omsetningsbegrensningene jf. punkt 10.1, 10.2 og 10.3, gjelder ikke for Nye
Aksjer, uavhengig av om de tegnes av Kommuneaksjonærene eller andre eiere
enn Kommuneaksjonærene.
10.6
Kommuneaksjonærene har, uavhengig av det som fremkommer ovenfor, plikt til
å sørge for at omsetningsbegrensningene på Eksisterende Aksjer jf. punkt 10.1,
10.2 og 10.3, eller den forholdsmessige delen av Eksisterende Aksjer ved
konvertering/omgjøring/ombytting av disse til nye aksjer i forbindelse med
fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse, kapitalforhøyelse eller på en annen måte,
ivaretas gjennom inngåelse av aksjonæravtale og/eller ved påtegning av
omsetningsbegrensningen på de nye aksjer eller i aksjeeierbok eller på annen
egnet måte. Dersom Kommuneaksjonærene på dette tidspunktet allerede har
eller erverver Nye Aksjer, skal den forholdsmessige andelen av aksjer
tilsvarende Kommuneaksjonærens (beholdning av) Nye Aksjer imidlertid være
uten omsetningsbegrensninger.
10.7
Medsalgsrett mv.
Dersom en Kommuneaksjonær har til hensikt å selge eller overdra sine
Eksisterende Aksjer, enten direkte eller indirekte gjennom avhendelse av
aksjer/andeler i et selskap som på sin side (enten direkte eller indirekte) eier
vedkommende aksjonærs aksjer i Selskapet, til en av de øvrige
Kommuneaksjonærene, kan de øvrige Kommuneaksjonærene også kreve å få
selge like stor forholdsmessig andel av sine Eksisterende Aksjer til samme pris
og samme betingelser. Dersom erververen ikke er villig til å kjøpe de øvrige
Kommuneaksjonærenes Eksisterende Aksjer også, skal det gjennomføres et
forholdsmessig salg av de aktuelle Eksisterende Aksjer som er gjort gjenstand
for medsalgsrett.
Dersom de øvrige Kommuneaksjonærene ønsker å utøve sin medsalgsrett må
dette skje ved skriftlige varsel til den selgende Kommuneaksjonær senest 20
virkedager etter at varsel om salg av Eksisterende Aksjer har kommet frem.
Dersom det på et senere tidspunkt besluttes at det ikke skal gjelde forkjøpsrett
ved salg mv. av aksjer i Selskapet, skal det i avtaleforholdet mellom
Kommuneaksjonærene likevel være forkjøpsrett til de Eksisterende Aksjer i
henhold til den bestemmelse som gjelder for forkjøpsrett i Aksjonæravtalen per
dags dato.
10.8
Særlig om sammenslåing og/eller deling av kommuner
Dersom en Kommuneaksjonær enten (i) slår seg sammen med en annen
Kommuneaksjonær eller sammen med en kommune utenfor dagens NordTrøndelag, eller (ii), deles opp i to eller flere rettsetterfølgere, vil eierskapet til
Eksisterende Aksjer følge videre til den nye rettsetterfølgeren (basert på avtale
disse imellom) uten at det utløser rettigheter, bl.a. heller ikke forkjøpsrett eller
eventuelt lignende løsningsretter, for de øvrige Kommuneaksjonærene etter
denne Avtalen.
Dette punkt 10.8 gjelder, uavhengig av om vilkårene i pkt. 5.1 ovenfor er
oppfylte eller ikke, allerede med virkning fra inngåelsen av denne Avtalen.
10.9
Partene er enige om å forholde seg til og opptre lojalt ved gjennomføringen av
denne Avtalen, herunder bestemmelsene i dette pkt. 10. Om det skulle oppstå
situasjoner som eventuelt ikke er direkte regulert i dette pkt. 10 forplikter
Partene seg til å utvise forsiktighet og opptre varsomt slik at man ikke risikerer
at intensjonene og formålet med denne Avtalen ikke overholdes.
Side 8 av 15
-51-
Utkast pr. 9.1.2017
11.
KONSEKVENSER AV BRUDD PÅ VILKÅR FOR OVERDRAGELSEN MV.
11.1
Dersom en eller flere av Kommunene vesentlig misligholder én eller flere
forpliktelser i denne Avtalen, skal de øvrige Kommunene ha rett til vederlagsfritt
å overta aksjene fra den aktuelle Kommune. Den aktuelle Kommunens
opprinnelige andel av aksjer i Selskapet skal i så tilfelle fordeles til de andre
Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av
aksjer.
12.
MELDINGER
Med mindre noe annet følger av Avtalen skal enhver melding eller notis som gis i
forbindelse med denne Avtalen gis skriftlig til følgende adresser:
Fylkeskommunen:
[
]
[
]
[
]
E-post:
For:
[
[
]
]
Kommunene:
[
]
[
]
[
]
E-post:
For:
[
[
]
]
Selskapet:
[
]
[
]
[
]
E-post:
For:
[
[
]
]
13.
DIVERSE BESTEMMELSER
13.1
Hver av Partene skal dekke sine egne kostnader i forbindelse med planlegging,
fremforhandling og gjennomføring av denne Avtalen.
13.2
Denne Avtalen er ikke ment å etablere noen rettigheter, med unntak for det som
fremkommer av pkt. 13.5 nedenfor, for andre enn Fylkeskommunen,
Kommunene og Selskapet.
13.3
En unnlatelse av, eller forsinkelse med, å gjøre gjeldende rettigheter etter denne
Avtalen skal ikke betraktes som et frafall av disse rettighetene.
Side 9 av 15
-52-
Utkast pr. 9.1.2017
13.4
Med mindre annet fremgår av denne Avtalen, skal unntak fra, endringer i eller
tillegg til bestemmelsene i denne Avtalen være skriftlige og undertegnet av alle
Parter og Selskapet.
Om det imidlertid skjer endringer i Selskapets eierskap som innebærer at det
kommer inn nye aksjonærer som til sammen vil eie 1/3 eller mer Nye Aksjer,
kan punkt 9.2 likevel endres med det krav til flertall blant Kommuneaksjonærene
som kreves for å endre Aksjonæravtalen, dog slik at også Selskapet må
samtykke til en eventuell slik endring.
13.5
Den enhet som blir Fylkeskommunens rettsetterfølger ved sammenslåingen av
Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, vil bli direkte part i denne Avtalen ved
gjennomføringen av slik sammenslåing, og med de samme rettigheter og
forpliktelser som Fylkeskommunen.
14.
FORHOLDET TIL
OG VEDTEKTER
AKSJEOVERDRAGELSESAVTALEN,
AKSJONÆRAVTALE
I tillegg til denne Avtalen gjelder Aksjonæravtalen og Selskapets vedtekter.
Ved motstrid mellom denne Avtalen, Aksjonæravtalen og Selskapets vedtekter,
gjelder det som fremgår av denne Avtalen, deretter Aksjonæravtalen og
Selskapets vedtekter i nevnte rekkefølge.
15.
LOVVALG
Alle forhold som vedrører Avtalen skal være underlagt norsk rett.
16.
TVISTELØSNING
16.1
Enhver tvist vedrørende Avtalen som ikke avklares i minnelighet skal løses ved
voldgift i henhold til lov om voldgift av 14. mai 2004, nr. 25 med senere
endringer eller fornyelser.
16.2
Voldgiftssaken skal føres i Steinkjer kommune med mindre Partene blir enige om
noe annet.
16.3
Voldgiftsforhandlingene
og
voldgiftsrettens
avgjørelser
er
underlagt
taushetsplikt. Taushetsplikten står tilbake for informasjonsplikt i medhold av lov,
forskrift og/eller børsregler.
17.
AVTALEEKSEMPLARER
Avtalen er undertegnet i [●] eksemplarer, hvorav hver av Partene beholder ett
eksemplar.
[SIGNATURSIDE FØLGER]
Side 10 av 15
-53-
Utkast pr. 9.1.2017
For [
]
For: [
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For
Nord-Trøndelag
Elekstrisitetsverk
Holding AS (punkt 9, 10 og 13):
Side 11 av 15
-54-
Utkast pr. 9.1.2017
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Side 12 av 15
-55-
Utkast pr. 9.1.2017
Vedlegg 1 – Oversikt over aksjonærer og eierandel
Kommune
Eierandel
Antall aksjer
12,73 %
[●]
Namsos
7,73 %
[●]
Meråker
4,64 %
[●]
Stjørdal
13,26 %
[●]
Frosta
1,86 %
[●]
Leksvik
2,44 %
[●]
11,34 %
[●]
Verdal
8,80 %
[●]
Verran
3,03 %
[●]
Namdalseid
1,38 %
[●]
Snåase / Snåsa
2,13 %
[●]
Lierne
2,10 %
[●]
2,42 %
[●]
Namsskogan
4,43 %
[●]
Grong
3,96 %
[●]
Høylandet
1,13 %
[●]
Overhalla
2,61 %
[●]
Fosnes
1,00 %
[●]
Flatanger
1,04 %
[●]
Vikna
2,86 %
[●]
Nærøy
3,55 %
[●]
Leka
1,00 %
[●]
Inderøy
4,55 %
[●]
100,00 %
[●]
Steinkjer
Levanger
Raarvihke
Røyrvik
Sum
/
Side 13 av 15
-56-
Utkast pr. 9.1.2017
Vedlegg 1 – Erklæring
Erklæring
[Nord-Trøndelag
fylkeskommune/Relevant
kommune]
("[Fylkeskommunen/Kommunen]") er kjent med at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
Holding AS, dets datterselskaper og deres rettsetterfølger(e) (heretter samlet benevnt
"NTE"), har, med mindre annet er avtalt, vederlagsfri og stedsevarig rett til å ha, drifte,
vedlikeholde og fornye de anlegg (som for eksempel produksjonsanlegg, infrastruktur,
nettanlegg
og
fiberanlegg)
som
per
dags
dato
er
etablert/anlagt
på/i
[Fylkeskommunens/Kommunens]eiendom. Partene erklærer at alle slike rettigheter som
NTE måtte ha per dags dato, enten rettighetene er skriftlig eller muntlig avtalt, eventuelt
ervervet ved faktisk bruk eller på annen måte, videreføres uendret av
inngåelsen/gjennomføringen av Overdragelsesavtalen av [dato]. I den grad slike
rettigheter ikke er tinglyste, forplikter videre [Fylkeskommunen/Kommunen] seg til å
medvirke til at rettighetene kan bli tinglyste om NTE skulle ønske det. Eventuell
tinglysning skjer på NTEs regning.
Dersom [Fylkeskommunen/Kommunen] initierer og/eller medvirker til endringer som kan
ha virkning for NTEs rett til fremføring og drift av ethvert anlegg (som for eksempel
produksjonsanlegg,
infrastruktur,
nettanlegg
og
fiberanlegg),
som
per
Gjennomføringsdatoen fra NTEs side er anlagt over [fylkeskommunal/kommunal]
eiendom, skal [Fylkeskommunen/Kommunen] holde NTE skadesløs som et resultat av
dette.
Dersom offentligrettslige reguleringer som følge av NTEs virksomhet eller NTE selv
initierer og/eller medvirker til endringer som kan ha virkning for NTEs rett til fremføring
og drift av ethvert anlegg (som for eksempel produksjonsanlegg, infrastruktur,
nettanlegg og fiberanlegg), som per Gjennomføringsdatoen fra NTEs side er anlagt over
[fylkeskommunal/kommunal] eiendom skal NTE selv dekke enhver kostnad forbundet
med dette.
[Sted, den [●]]
For [Relevant kommune/Nord-Trøndelag fylkeskommune]
__________________
Navn:
Tittel:
Side 14 av 15
-57-
Utkast pr. 9.1.2017
Vedlegg 2 – Fullmakt
[Relevant kommune]
FULLMAKT
Det vises til at Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at eierskapet i NordTrøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, organisasjonsnummer 992 462 841,
("Selskapet"), skal overdras vederlagsfritt til kommunene i Nord-Trøndelag
("Overdragelsen").
Begrepet "Overdragelsesdokumentene", slik dette er benyttet i denne fullmakten,
omfatter blant annet følgende dokumenter:
- Overdragelsesavtale
mellom
Nord-Trøndelag
fylkeskommune,
kommunene i Nord-Trøndelag og [Relevant kommune];
Selskapet,
- Aksjonæravtale mellom kommunene i Nord-Trøndelag;
- Vedtekter for Selskapet;
- Retningslinjer for Eiermøtet;
- Instruks for Arbeidsutvalget; og
- Retningslinjer for Valgkomitéen.
[Relevant kommune], organisasjonsnummer [●], ("Fullmaktsgiver") gir herved
[fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag] ("Fullmektig") fullmakt til å gjøre følgende på vegne
av Fullmaktsgiver:
(i)
forhandle, inngå og undertegne Overdragelsesdokumentene;
(ii)
gjennomføre Overdragelsen;
(iii)
forhandle, inngå og undertegne alle andre avtaler og dokumenter som
Fullmektigen etter eget skjønn anser nødvendige eller hensiktsmessige
forbindelse med forholdene nevnt (i) – (ii) ovenfor;
(iv)
gjøre alt annet som Fullmektigen etter eget skjønn anser nødvendig eller
hensiktsmessig forbindelse med forholdene nevnt (i) – (ii) ovenfor;
(v)
[delegere kompetansen som er gitt i denne fullmakten til andre.]
Fullmaktsgiveren skal holde Fullmektigen skadesløs for alle tap og kostnader
Fullmektigen måtte bli påført som følge av at de har benyttet seg av denne fullmakten.
Fullmakten skal automatisk opphøre å gjelde [●] 2018 med mindre Fullmaktsgiveren
trekker den tilbake før dette.
Fullmakten skal være underlagt norsk rett.
Denne fullmakten ble gitt av Fullmaktsgiveren den [●] 2017.
For [Relevant kommune]
__________________
Navn:
Tittel:
Side 15 av 15
-58-
_______________________________________________________________________
AKSJONÆRAVTALE
_______________________________________________________________________
mellom
aksjonærene i
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS
("Selskapet")
org. nr. 992 462 841
vedrørende deres rettigheter og forpliktelser som aksjonærer i Selskapet
-59-
Utkast pr. 09.01.2017
AKSJONÆRAVTALE
Det er i dag, den [●] 20[●], inngått følgende aksjonæravtale ("Avtalen") mellom
[Aksjonærene i Selskapet som er angitt i Vedlegg 1] (heretter kalt "Aksjonærene").
1.
BAKGRUNN
1.1
Aksjonærene har [●] inngått avtale om overdragelse av 100 % av aksjene i
Selskapet ("Overdragelsesavtalen"), hvoretter de sammen blir eiere av
samtlige aksjer i Selskapet. Oversikt over eierandel og antall aksjer følger av
Vedlegg 1.
1.2
Avtalens formål er å regulere Aksjonærenes
forpliktelser som aksjonærer i Selskapet.
1.3
Aksjonærenes intensjon er å bidra til en best mulig industriell og finansiell
utvikling av Selskapet.
2.
GENERELLE PRINSIPPER
2.1
Hver Aksjonær skal gjøre det som med rimelighet kan forventes for å fremme og
utvikle Selskapets virksomhet til Selskapets beste.
2.2
Hver Aksjonær skal utøve sine stemmerettigheter og øvrige aksjonærrettigheter
på en slik måte at Avtalen blir korrekt gjennomført i tråd med Aksjonærenes
intensjoner.
2.3
Alle beslutninger som fattes i Selskapet skal være begrunnet i Selskapets egne
forretningsmessige interesser, og ikke i Aksjonærenes særinteresser.
3.
VEDTEKTER
gjensidige
rettigheter
og
Selskapets vedtekter pr. dags dato er vedlagt Avtalen som Vedlegg 2.
4.
EIERMØTE OG ARBEIDSUTVALG OPPRETTET AV KOMMUNENE
4.1
Formål
Aksjonærene har valgt å etablere et eiermøte som et forum mellom
Aksjonærene ("Eiermøtet") med det formål å utveksle informasjon og
synspunkter mellom Aksjonærene og med Selskapet, samt koordinere eierskapet
i Selskapet.
Eiermøtet kan ikke treffe beslutninger utover det som fremgår av de nevnte
retningslinjene. Beslutninger som berører Selskapet kan uansett bare treffes av
de
ordinære
selskapsorganer,
slik
som
generalforsamlingen,
bedriftsforsamlingen og styret mv., i henhold til aksjeloven, Selskapets vedtekter
og denne Avtalen.
4.2
Organisering mv.
Eiermøtet består av alle Aksjonærene.
Aksjonærene har utarbeidet retningslinjer for Eiermøtet, som blant annet
inneholder bestemmelser om opprettelse, organisering, valg av leder og valg
medlemmer til et arbeidsutvalg mv. Retningslinjene er vedlagt denne Avtalen
Vedlegg [●] og skal vedtas av Eiermøtet.
Side 2 av 7
-60-
Utkast pr. 09.01.2017
Aksjonærene har videre opprettet et arbeidsutvalg ("Arbeidsutvalget") som
skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet. Arbeidsutvalget skal blant annet
forberede
Eiermøtet,
forberede
valg
av
aksjonærrepresentanter
til
bedriftsforsamlingen, og innhente vurderinger og utredninger som er nødvendige
for Eiermøtet. Aksjonærene har utarbeidet retningslinjer for Arbeidsutvalget,
som er vedlagt denne Avtalen i Vedlegg [●].
5.
AVTALER MELLOM AKSJONÆRENE OG SELSKAPET
Enhver avtale mellom Selskapet og en av Aksjonærene og/eller selskap som
tilknyttet part skal inngås på vanlige forretningsmessige vilkår
i
overensstemmelse med armlengdes avstand-prinsippet, og til konkurransedyktige priser og betingelser for øvrig.
Med "tilknyttet part" menes en fysisk eller juridisk person som, direkte eller
indirekte, (i) har en ikke uvesentlig innflytelse over en Aksjonær, (ii) er
underlagt en Aksjonærs bestemmende innflytelse, eller (iii) er underlagt
bestemmende innflytelse fra en fysisk eller juridisk person som har
bestemmende innflytelse over vedkommende Aksjonær.
6.
OMSETNING AV AKSJER
6.1
Styresamtykke
Enhver overdragelse av aksjer i Selskapet krever samtykke fra Selskapet.
Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. At en
aksjonær ikke vil tiltre Avtalen eller at overdragelsen vil være i strid med
vedtektene, konsesjonsregler eller lovgivning, vil alltid være saklig grunn til å
nekte samtykke.
Aksjonærene forplikter seg til at Selskapets vedtekter inneholder et slikt
samtykkekrav for erverv av aksjer i Selskapet. Erververe som ikke får samtykke,
kan ikke kreve sine aksjer innløst av Selskapet.
6.2
Forkjøpsrett
Ved enhver overdragelse av aksjer fra en Aksjonær eller ved overdragelse av en
tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet eller ved flere
transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller
mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i Selskapet,
har de øvrige aksjonærene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende til
alle aksjer som retten samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten
utløses ved (slik direkte eller indirekte) overdragelse av aksjer/andeler i
vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for samtlige aksjer
vedkommende aksjonær eier i Selskapet og som kan omsettes til den som
utøver forkjøpsretten.
Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere aksjonærer, fordeles aksjene
mellom dem i forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før.
Dersom det ikke er mulig å dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de
overskytende aksjer etter loddtrekning.
Utøvelse av forkjøpsretten skal, med mindre Aksjonærene blir enige om noe
annet, følge aksjelovens prosedyre.
En Aksjonær kan ikke gjøre forkjøpsretten gjeldende i et tilfelle der den samme
Aksjonæren utøver medsalgsretten etter Overdragelsesavtalen punkt [10].
6.3
Særlige konsesjonsrettslige forhold
Side 3 av 7
-61-
Utkast pr. 09.01.2017
Selskapet eier indirekte aksjer og andeler i vannkraftselskaper som har
konsesjoner
etter
industrikonsesjonsloven.
Gjeldende
regler
i
industrikonsesjonsloven setter begrensninger for privat medeierskap i slike
vannkraftselskaper.
Aksjonærene er enige om at dersom industrikonsesjonsloven eller Olje- og
energidepartementets praksis endres slik at kravet om reelt offentlige eierskap
gis en videre eller snevrere utstrekning, skal Aksjonærene behandles likt basert
på sin forholdsmessige andel av de eide aksjer i Selskapet.
Dersom det utstedes Nye Aksjer i Selskapet (jf. Overdragelsesavtalen punkt
[10]) er Aksjonærene enige om at muligheten til å selge Nye Aksjer skal fordeles
likt mellom Aksjonærene basert på Aksjonærenes til enhver tid forholdsmessige
eierandel av Nye Aksjer innenfor den gjeldende konsesjonslovgivningen.
6.4
Pantsettelse mv.
Ingen av Aksjonærene har rett til å pantsette eller på annen måte etablere
sekundærrettigheter i sine aksjer i Selskapet.
7.
VARIGHET. ENDRINGER
Med mindre annet fremgår kan Avtalen endres eller sies opp med tilslutning fra
minst to tredjedeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som
er representert på generalforsamlingen. Enhver endring i Avtalen, inklusive
eventuell tiltredelse av nye parter, skal dokumenteres skriftlig i form av et tillegg
til Avtalen.
8.
DIVERSE BESTEMMELSER
8.1
Nye aksjonærer
Dersom Selskapet som følge av kapitalutvidelser, fusjoner, overdragelse eller
overføringer av aksjer får flere aksjonærer enn Aksjonærene, skal slike nye
aksjonærer kun godkjennes dersom de skriftlig tiltrer Avtalen. Avtalens
bestemmelser skal i så tilfelle gjennomgås for å foreta de endringer en slik
utvidelse av kretsen av parter vil nødvendiggjøre.
8.2
Motstrid Avtale/vedtekter
I tilfelle motstrid mellom Selskapets vedtekter og denne Avtales bestemmelser,
skal denne Avtale, i forholdet Aksjonærene imellom, gå foran.
8.3
Stemmegivning
Aksjonærene forplikter seg til å ta de nødvendige initiativ, samt innrette sin
stemmegivning i Selskapets generalforsamling, slik at Avtalens bestemmelser og
de intensjoner som ligger til grunn for denne, blir gjennomført.
Aksjonærene skal videre gjøre Avtalen kjent for de personer de utpeker til å
representere dem i Selskapets styre og besørge at disse, gjennom sin
stemmegivning og de initiativer de tar i styret, bidrar til at Avtalens
bestemmelser og intensjoner blir gjennomført.
9.
MISLIGHOLD
9.1
En Aksjonær som misligholder denne Avtalen slik at en annen part blir påført et
økonomisk tap, er erstatningsansvarlig for det tap som øvrige blir påført i
samsvar med alminnelige regler om erstatning ved kontraktsbrudd.
10.
LOVVALG OG TVISTELØSNING
Side 4 av 7
-62-
Utkast pr. 09.01.2017
10.1
Alle forhold som vedrører Avtalen skal være underlagt norsk rett.
10.2
Enhver tvist vedrørende Avtalen som ikke avklares i minnelighet skal løses ved
voldgift i henhold til lov om voldgift av 14. mai 2004, nr. 25 med senere
endringer eller fornyelser.
10.3
Voldgiftssaken skal føres i Steinkjer kommune med mindre Partene blir enige om
noe annet.
10.4
Voldgiftsforhandlingene
og
voldgiftsrettens
avgjørelser
er
underlagt
taushetsplikt. Taushetsplikten står tilbake for informasjonsplikt i medhold av lov,
forskrift og/eller børsregler.
11.
AVTALEEKSEMPLARER
Avtalen er undertegnet i [●] eksemplarer, hvorav hver av Aksjonærene beholder
ett eksemplar.
[SIGNATURSIDE FØLGER]
Side 5 av 7
-63-
Utkast pr. 09.01.2017
For [
]
For: [
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
For [
For: [
]
]
Signatur: _________________________
Signatur: _________________________
Navn med blokkbokstaver:
Navn med blokkbokstaver:
Side 6 av 7
-64-
Utkast pr. 09.01.2017
Vedlegg 1 – Oversikt over aksjonærer og eierandel
Kommune
Eierandel
Antall aksjer
12,73 %
[●]
Namsos
7,73 %
[●]
Meråker
4,64 %
[●]
Stjørdal
13,26 %
[●]
Frosta
1,86 %
[●]
Leksvik
2,44 %
[●]
11,34 %
[●]
Verdal
8,80 %
[●]
Verran
3,03 %
[●]
Namdalseid
1,38 %
[●]
Snåase / Snåsa
2,13 %
[●]
Lierne
2,10 %
[●]
2,42 %
[●]
Namsskogan
4,43 %
[●]
Grong
3,96 %
[●]
Høylandet
1,13 %
[●]
Overhalla
2,61 %
[●]
Fosnes
1,00 %
[●]
Flatanger
1,04 %
[●]
Vikna
2,86 %
[●]
Nærøy
3,55 %
[●]
Leka
1,00 %
[●]
Inderøy
4,55 %
[●]
100,00 %
[●]
Steinkjer
Levanger
Raarvihke
Røyrvik
Sum
/
Side 7 av 7
-65-
Utkast pr. 09.01.2017
VEDTEKTER
FOR NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK AS (NTE AS)
(Sist endret i ekstraordinær generalforsamling [●])
§1
Navn (firma)
Selskapets foretaksnavn er Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS. Selskapets
sekundære foretaksnavn skal være NTE AS.
1
§2
Kontorkommune
Selskapets forretningskontor er i Steinkjer kommune.
§3
Formål og ansvarsområde
Selskapet har til formål selv, gjennom deltakelse i eller ved samarbeid med andre
selskaper,
å
planlegge,
prosjektere,
oppføre
og
drive
energianlegg,
telekommunikasjon og transportsystemer for energi, kjøpe og selge energi, samt
enhver annen virksomhet i Norge og i utlandet som står i naturlig sammenheng
med dette formålet.
Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper. Gjennom
en effektiv ressursutnyttelse skal selskapets kunder sikres produkter og tjenester til
konkurransedyktige priser og riktig kvalitet.
§4
Selskapets aksjekapital
Selskapets aksjekapital er kr [750 000 000] fordelt på [2 961] aksjer, hver
pålydende kr [253 292,806484296].
§5
Erverv av aksjer
Enhver overdragelse av aksjer i selskapet krever samtykke fra selskapet. Samtykke
kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. At overdragelsen vil være i
strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgivning, vil alltid være saklig grunn
til å nekte samtykke.
Erververe som ikke får samtykke, kan ikke kreve sine aksjer innløst av selskapet.
§6
Forkjøpsrett
Ved enhver overdragelse av aksjer fra en aksjonær eller ved overdragelse av en
tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet eller ved flere
transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller
mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i Selskapet, har
de øvrige aksjonærene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende til alle
aksjer i selskapet som retten samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten
utløses ved (slik direkte eller indirekte) overdragelse av aksjer/andeler i
vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for samtlige aksjer
vedkommende aksjonær eier i Selskapet og som kan omsettes til den som utøver
forkjøpsretten.
Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere aksjonærer, fordeles aksjene
mellom dem i forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før.
1
Kommentar: Forutsatt samtykke fra selskapet "NTE AS" på Nordfjordeid
-66-
Dersom det ikke er mulig å dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de
overskytende aksjer etter loddtrekning.
§7
Styret, valg og sammensetning
Selskapet ledes av et styre på syv medlemmer. Bedriftsforsamlingen velger styret,
styrets leder og nestleder. Inntil en tredjedel, men minst to styremedlemmer, med
varamedlemmer, velges blant selskapets ansatte. I tillegg kan én observatør til
styret velges blant selskapets ansatte. Observatøren har tale- og møterett, men
ikke stemmerett og teller ikke i forhold til bestemmelsene om styrets
beslutningsdyktighet.
Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Valgperioden er to år. Valgperioden for leder og nestleder er ett år.
§8
Styrets myndighet og oppgaver
Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder selskapet og
dets virksomhet innen rammen av selskapets formål.
Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at foretakets
oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og øvrige pålegg.
Styret tilsetter daglig leder.
For øvrig plikter styret å føre tilsyn med daglig leders utøvelse av sitt lederskap.
Daglig leder deltar i styrets møter med forslags- og talerett, men uten stemmerett.
§9
Firma
Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder i fellesskap.
Styret kan meddele prokura.
§ 10 Bedriftsforsamling
Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 18 medlemmer med personlige
varamedlemmer.
Medlemmer og varamedlemmer velges for fire år om gangen.
12 medlemmer med vararepresentanter velges av generalforsamlingen.
Seks medlemmer og vararepresentanter for disse velges av og blant de ansatte
etter forskrifter i medhold av aksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til
representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling. De ansatte i
selskapets konsernselskaper har stemmerett og er valgbare ved valg av (ansatte-)
representanter til bedriftsforsamlingen.
Bedriftsforsamlingen velger sin leder og nestleder blant sine medlemmer.
Medlem av selskapets
bedriftsforsamlingen.
styre
og
daglig
leder
kan
ikke
være
medlem
av
Bedriftsforsamlingen
innkalles
av
dens
leder,
når
minst
1/6
av
bedriftsforsamlingens medlemmer eller når styret krever det. Bedriftsforsamlingen
er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede.
2
-67-
I bedriftsforsamlingen har hver møtende en stemme. Avgjørelser fattes med
simpelt flertall blant de møtende, dog slik at mer enn 1/3 av bedriftsforsamlingens
medlemmer må stemme for beslutningen. Ved stemmelikhet har møteleder
dobbeltstemme.
Styrets leder og daglig leder har rett til å møte som observatør med talerett i
bedriftsforsamlingen.
Bedriftsforsamlingen møtes minst to ganger i året, og skal:
-
Velge medlemmer til styret samt styrets leder og nestleder
-
Føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet
-
Avgi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og
balanse bør godkjennes, og om styrets forslag til anvendelse av overskudd eller
dekning av tap
Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder:
-
Investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser
-
Rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller
omdisponering av arbeidsstyrken.
§ 11 Valgkomité
Valgkomiteen består av
Funksjonstiden er fire år.
tre
medlemmer
valgt
av
bedriftsforsamlingen.
Valgkomiteen skal forberede styrevalg for bedriftsforsamlingen.
§ 12 Generalforsamling
Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. I den
ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
a.
Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponeringen av
årsresultatet.
b.
Andre saker som hører inn under generalforsamlingen.
§ 13 Særskilte bestemmelser
Ved forslag om vedtektsendringer, skal innkalling til generalforsamling sendes med
minimum to ukers varsel.
Styret skal utarbeide en instruks (for styret) som nærmere regulerer
ansvarsfordelingen mellom de besluttende organer i selskapet. Instruksen og
endringer av den skal godkjennes av generalforsamlingen.
Møtene i generalforsamling og bedriftsforsamling skal normalt være åpne. General/bedriftsforsamlingen kan vedta å lukke møtene når dette er nødvendig av
forretningsmessige hensyn.
§ 14 Forholdet til aksjeloven
3
-68-
Aksjelovens regler gjelder og supplerer vedtektene. I tilfelle motstrid mellom
vedtektene og aksjelovens bestemmelser skal vedtektene gå foran så langt det er
tillatt etter aksjeloven.
4
-69-
Utkast pr. 09.01.2017
RETNINGSLINJER FOR EIERMØTET I
NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK AS
(vedtatt av [Eiermøtet] den [●])
1.
FORMÅL
Disse retningslinjene er vedtatt av Eiermøtet i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
AS, org. nr. 992 462 841 ("Selskapet").
Aksjonærene har valgt å etablere et eiermøte som et forum mellom aksjonærene
("Eiermøtet"). Formålet med Eiermøtet er utveksling av informasjon og
synspunkter mellom Aksjonærene og med Selskapet, samt koordinering av
eierskapet i Selskapet.
Disse retningslinjene skal bidra til å klarlegge myndigheten og ansvarsområdene
for Eiermøtet og forholdet til øvrige organer tilknyttet Selskapet.
2.
SAMMENSETNING OG VALG
Eiermøtet består av alle aksjonærene i Selskapet. Hver aksjonær kan møte med
inntil tre representanter. Aksjonærer som er kommuner kan møte med ordfører,
rådmann og en valgt politisk representant.
Aksjonærene i Selskapet har opprettet et arbeidsutvalg ("Arbeidsutvalget")
bestående av tre medlemmer valgt av Eiermøtet. Lederen av Arbeidsutvalget,
eller den han utpeker i stedet for seg, er leder for Eiermøtet og vil også være
aksjonærenes kandidat som møteleder på generalforsamlingen.
Styreleder og daglig leder i Selskapet har rett, men ikke plikt, til å delta i og
uttale seg på alle Eiermøter med mindre annet blir besluttet i den enkelte sak.
3.
INNKALLING TIL OG AVHOLDELSE AV EIERMØTE
Det arrangeres som hovedregel Eiermøte to ganger i året, ett vårmøte i forkant
av ordinær generalforsamling i Selskapet og ett høstmøte. Høstmøtet skal ha
faglig innhold relatert til Selskapets virksomhet.
Arbeidsutvalget er ansvarlig for å fastsette agenda for Eiermøtene. Ved
fastsettelse av agendaen skal Arbeidsutvalget konferere med Selskapets styre
og, dersom Arbeidsutvalget selv finner det hensiktsmessig, med aksjonærene.
Hele eller deler av Eiermøtet kan lukkes ved behov. Det vil kunne være behov
for å lukke Eiermøtet ved behandling av saker av konkurransemessig betydning
eller av sensitiv art. Eiermøtet avgjør om det er behov for å lukke møtet eller
ikke.
Ved behov arrangeres ytterligere Eiermøter. I tillegg kan aksjonærer som minst
representerer 10 % av aksjekapitalen kalle inn til Eiermøte. Selskapets styre skal
også ha anledning til å kalle inn til Eiermøte ved behov.
-70-
Utkast pr. 09.01.2017
Eiermøter skal normalt innkalles med minst seks ukers varsel. Innkalling kan
imidlertid skje med kortere varsel ved hastesaker og lederen for Arbeidsutvalget
finner dette ubetenkelig. Dog skal innkallingen normalt være lang nok til at
aksjonærene får tid til å forberede seg og ta stilling til sakene omhandlet i
innkallingen.
Arbeidsutvalget ved utvalgets leder sender ut innkallingen. Innkallingen skal
inneholde forslag til agenda og tilhørende saksdokumenter. Kopi av innkallingen
sendes styrets leder og daglig leder i Selskapet.
Leder av Arbeidsutvalget, eller den lederen utpeker, fører protokoll fra
Eiermøtene, som også skal oversendes samtlige representanter til orientering.
4.
EIERMØTETS OPPGAVER
Eiermøtet skal ha en koordinerende rolle vedrørende utøvelse av eierskapet i
Selskapet.
Eiermøtet skal sørge for utarbeidelse av Eiermelding med bred involvering med
Selskapet. Eiermelding lages ikke årlig, men ved vesentlige endringer i de
langsiktige føringer for Selskapet.
Eiermøtet utarbeider og vedtar instruks for Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget
består av tre personer valgt av Eiermøtet. Leder av Arbeidsutvalget skal være en
ordfører fra aksjonærene.
5.
VALG- OG STEMMEREGLER
Eiermøtet treffer beslutninger om valg av leder og valg av medlemmer til
Arbeidsutvalget.
Medlemmene i Arbeidsutvalget skal utgjøre et bredt sammensatt utvalg. Ved
valg av medlemmene skal det legges vekt på ulike forhold, herunder
medlemmets kompetanse, geografi og kjønn.
Hver aksjonær stemmer etter sin forholdsmessige eierandel i Selskapet. For
aksjonærer som er kommuner, er det ordføreren, eller den ordføreren utpeker, i
hver enkelt kommune som utøver stemmeretten på vegne av vedkommende
aksjonær.
Beslutninger som nevnt i pkt. 5.1 ovenfor krever flertall fra de avgitte stemmer.
Med unntak for pkt. 7.1 og 8.1 nedenfor, treffes ingen øvrige beslutninger i
Eiermøtet enn som nevnt i pkt. 5.1.
6.
KOSTNADSFORDELING OG GODTGJØRELSE
Aksjonærene dekker alle påløpte kostnader i forbindelse med Eiermøtene. Ved
behov stiller Selskapet egne møterom eller andre kontorfasiliteter til disposisjon
for gjennomføringen av Eiermøtene.
Eventuell godtgjørelse til Arbeidsutvalget fastsettes av Eiermøtet og dekkes av
aksjonærene i fellesskap. Godtgjørelsen skal reflektere Arbeidsutvalgets ansvar,
kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet.
7.
ENDRINGER
-71-
Utkast pr. 09.01.2017
Beslutning om å endre disse retningslinjene treffes av Eiermøtet. Beslutningen
krever flertall av de avgitte stemmer.
8.
OPPHØR AV EIERMØTET
Beslutning om at Eiermøtet skal opphøre som organ treffes av Eiermøtet.
Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredeler, så vel av de avgitte
stemmer, som av den aksjekapital som er representert på Eiermøtet.
9.
FORHOLDET TIL AKSJONÆRAVTALE, VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER
I tillegg til disse retningslinjene gjelder den til enhver tid gjeldende
aksjonæravtale mellom aksjonærene sammen med Selskapets vedtekter.
Ved motstrid mellom gjeldende aksjonæravtale, vedtekter og disse
retningslinjene, gjelder det som fremgår av gjeldende aksjonæravtale, deretter
Selskapets vedtekter, og disse retningslinjene i nevnte rekkefølge.
***
For Eiermøtet i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS
________________________
________________________
________________________
________________________
________________________
________________________
-72-
Utkast pr. 09.01.2017
INSTRUKS FOR ARBEIDSUTVALGET FOR EIERSKAPET
NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK AS
(vedtatt av Eiermøte den [●])
1.
FORMÅL
Denne instruksen er vedtatt av eiermøtet ("Eiermøtet") i Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk AS, org. nr. 992 462 841 ("Selskapet").
Aksjonærene i Selskapet har opprettet et arbeidsutvalg ("Arbeidsutvalget")
som skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet. Formålet med instruksen er å
klarlegge myndigheten og ansvarsområdene for Arbeidsutvalget.
Retningslinjene skal bidra
gjennomføring av Eiermøtet.
2.
til
at
Arbeidsutvalget
sikrer
en
forsvarlig
SAMMENSETNING OG VALG
Arbeidsutvalget består av tre medlemmer valgt av Eiermøtet. Eiermøtet velger
hvem som skal være leder av Arbeidsutvalget. Lederen av Arbeidsutvalget skal
være en ordfører fra aksjonærene.
Medlemmene av Arbeidsutvalget velges for to år med mulighet for gjenvalg.
Første gang det velges medlemmer til Arbeidsutvalget, velges ett av
medlemmene for kun ett år for å unngå at alle medlemmene potensielt byttes
samtidig ved neste valg. Ved valg av lederen av Arbeidsutvalget i et valgår skal
lederen velges straks etter at kommunene har hatt sitt konstituerende
kommunestyre.
Medlemmene i Arbeidsutvalget skal utgjøre et bredt sammensatt utvalg.
3.
INNKALLING TIL OG AVHOLDELSE AV MØTER I ARBEIDSUTVALGET
Arbeidsutvalgets leder kaller inn til møter. Møter i Arbeidsutvalget avholdes ved
behov og skal normalt innkalles skriftlig.
Det enkelte medlem i Arbeidsutvalget kan til enhver tid kreve avholdt møte i
Arbeidsutvalget.
Møter i Arbeidsutvalget skal normalt innkalles med minst syv dagers varsel.
Innkalling kan imidlertid skje med kortere varsel dersom Arbeidsutvalgets leder
finner dette hensiktsmessig. Dog skal innkallingen normalt være lang nok til at
medlemmene i Arbeidsutvalget får tid til å forberede seg og ta stilling til sakene
omhandlet i innkallingen.
4.
ARBEIDSUTVALGETS OPPGAVER OG SAKSBEHANDLINGSREGLER
Eiermøtet
Arbeidsutvalget er ansvarlig for å kalle inn til og avholde Eiermøtet.
1
-73-
Utkast pr. 09.01.2017
Arbeidsutvalget er i tillegg også ansvarlig for å forberede Eiermøtet, herunder å
fastsette agenda for Eiermøtet. Ved fastsettelse av agendaen, skal
Arbeidsutvalget konferere med Selskapets styre og, dersom Arbeidsutvalget selv
finner det hensiktsmessig, med aksjonærene. Arbeidsutvalget innhenter bistand
til forberedelser, vurderinger og utredninger etter behov. Bistand fra Selskapet
er vederlagsfritt. Dersom Arbeidsutvalget ønsker å benytte annen bistand enn
fra Selskapet dekkes dette av aksjonærene.
Bedriftsforsamling
Arbeidsutvalget forbereder valg av aksjonærrepresentanter som skal sitte i
Selskapets bedriftsforsamling og som velges av generalforsamlingen.
Valgkomité
Medlemmer i Arbeidsutvalget utgjør aksjonærenes kandidater til valgkomitéen i
Selskapet. Lederen av Arbeidsutvalget er kandidat til ledervervet i valgkomitéen.
Generalforsamling
Lederen av Arbeidsutvalget er
generalforsamlingen i Selskapet.
aksjonærenes
kandidat
til
møteleder
på
Informasjon og kontaktpunkt
Lederen av Arbeidsutvalget skal fungere som aksjonærenes kontaktperson med
Selskapet. Lederen av Arbeidsutvalget har ansvar for å legge til rette for
informasjonsflyt mellom aksjonærene og Arbeidsutvalget, samt mellom
aksjonærene og Selskapet. Dette begrenser ikke annen kontakt mellom
Selskapet og aksjonærene.
Lederen av Arbeidsutvalget uttaler seg utad på vegne av aksjonærene om de
spørsmål som angår aksjonærene i fellesskap.
Godtgjørelse
Eventuell godtgjørelse til Arbeidsutvalget fastsettes av Eiermøtet og dekkes av
aksjonærene i fellesskap.
5.
FORHOLDET TIL AKSJONÆRAVTALE, VEDTEKTER OG INSTRUKSER
I tillegg til denne instruksen gjelder den til enhver tid gjeldende aksjonæravtale
mellom aksjonærene sammen med Selskapets vedtekter og retningslinjer for
Eiermøtet.
Ved motstrid mellom gjeldende aksjonæravtale, Selskapets vedtekter,
retningslinjer for Eiermøtet og denne instruksen, gjelder det som fremgår av
gjeldende aksjonæravtale, deretter Selskapets vedtekter, retningslinjer for
Eiermøtet, og denne instruksen i nevnte rekkefølge.
***
[Signaturside følger]
2
-74-
Utkast pr. 09.01.2017
For Eiermøtet
________________________
________________________
________________________
________________________
________________________
________________________
3
-75-
Utkast pr. 9.1.2017
RETNINGSLINJER FOR VALGKOMITÉEN I NORD-TRØNDELAG
ELEKTRISITETSVERK AS
Fastsatt av bedriftsforsamlingen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS ("Selskapet") den
[●] i medhold av vedtektene § [11])
1.
OPPGAVER
Valgkomitéen skal ha følgende oppgaver:
2.
(i)
Å avgi innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av aksjonærvalgte
styremedlemmer i Selskapet. Videre skal Valgkomitéen avgi innstilling om
fastsettelse av godtgjørelse til medlemmer av styret, bedriftsforsamlingen
og Valgkomitéen.
(ii)
Valgkomitéen kan, foruten selv å vurdere aktuelle styrekandidater, også
etterspørre forslag til potensielle styrekandidater fra aksjonærene, styrets
medlemmer og kan også hente inn råd og anbefalinger fra andre. Ettersom
noen av aksjonærene er direkte representert i valgkomiteen, bør komiteen
særlig sørge for å henvende seg også til de øvrige aksjonærene. Det er
viktig at prosessen er transparent og at det gis informasjon.
(iii)
Vurdere alle forslag til aksjonærvalgte medlemmer som innkommer til
valgkomiteen innen [●] det aktuelle år. Valgkomitéen kan også vurdere
forslag som innkommer senere.
(iv)
Valgkomitéen kan be om at daglig leder, foruten å anmode om forslag til
aktuelle kandidater, stiller til minst ett møte med Valgkomitéen før
Valgkomitéen avgir sin endelige innstilling.
(v)
Det sittende styret bør holdes godt informert om valgprosessen.
Valgkomitéen skal gjøre seg kjent med resultater av styrets egen
vurdering. Hvis nødvendig skal Valgkomitéen gjennomføre intervjuer med
styrets medlemmer.
(vi)
Før Valgkomiteen avgir sin innstilling, skal den orientere styrets leder og
daglig leder.
SAMMENSETNING, VALG OG GODTGJØRELSE
Valgkomitéen skal bestå av tre medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen.
Medlemmer i arbeidsutvalget, som er opprettet av aksjonærene, er
aksjonærenes kandidater til Valgkomitéen i Selskapet. Leder av dette
arbeidsutvalget er kandidat til ledervervet i Valgkomitéen.
Aksjonærene skal gjøres kjent med Valgkomitéens sammensetning og fristen for
å fremme forslag til Valgkomitéen.
Valgkomitéens medlemmer velges av bedriftsforsamlingen for fire år om gangen,
likevel slik at ved første gangs valg velges ett av medlemmene for to år.
Bedriftsforsamlingen velger leder for Valgkomitéen.
Ved suppleringsvalg velges de nyvalgte for resten av valgperioden.
1
-76-
Utkast pr. 9.1.2017
Bedriftsforsamlingen fastsetter godtgjørelse til Valgkomitéen på bakgrunn av
Valgkomitéens innstilling. Ved fastsettelsen skal det legges vekt på oppgavenes
karakter, medlemmenes kompetanse og deres tidsbruk. Valgkomitéens
kostnader bæres av Selskapet.
Administrasjonen i Selskapet stilles til disposisjon for komiteen i den praktiske
gjennomføring av møter, innhenting av data om kandidater og til skriving og
arkivering av eventuell protokoll fra møtene.
3.
SAKSBEHANDLINGSREGLER
Valgkomitéen er beslutningsdyktig når Valgkomitéens leder og minst ett
ytterligere medlem er til stede. Samtlige medlemmer skal gis anledning til å
delta i behandlingen.
Møter i Valgkomitéen avholdes etter skriftlig innkalling fra lederen og dessuten
når et medlem, styrets leder eller daglig leder i Selskapet ber om det.
Det skal føres referat/protokoll fra Valgkomitéens møter som underskrives av de
tilstedeværende medlemmer. Referat/protokoll skal også gjøres kjent for, ved
påtegning, de eventuelt ikke tilstedeværende medlemmene.
Valgkomitéen skal legge vekt på at styrets medlemmer har tilstrekkelige
forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og
Selskapets virksomhet. Herunder skal Valgkomitéen så langt det er mulig bl.a.
påse at:







Styret er sammensatt slik at det kan ivareta aksjonærenes interesser og
Selskapets behov for kompetanse og mangfold;
Styret kan fungere godt som kollegialt organ;
Styrets sammensetning så langt det er mulig sikrer en bred representasjon
av aksjonærene;
Styret kan handle uavhengig av særinteresser;
Flertallet av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengige av ledende
ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og aksjonærene; og
Ledende ansatte ikke er medlem av styret.
Ordførere, varaordførere eller andre folkevalgte med tilhørighet til en av
aksjonærene ikke er medlem av styret.
Valgkomitéen bør over tid balansere behovene for kontinuitet og fornyelse i
styret.
Det skal være slik representasjon fra hvert kjønn som fremgår av de til enhver
tid relevante bestemmelser i kommuneloven og aksjeloven om dette. Det skal
videre etterstrebes at styremedlemmene er uavhengige overfor Selskapet,
herunder styret og ledende ansatte.
De aktuelle kandidatene må være forespurt om de er villige til å påta seg vervet
som styremedlem eller varamedlem.
4.
KRAV
TIL
INNSTILLING
INNSTILLING/BEHANDLING
AV
VALGKOMITÉENS
2
-77-
Utkast pr. 9.1.2017
Valgkomitéens innstilling skal være skriftlig begrunnet. Innstillingen skal angi
funksjonstid og kort opplyse om kandidatenes kompetanse, kapasitet og
uavhengighet. Det bør også opplyses om hvor lenge kandidatene eventuelt har
hatt verv i Selskapet med konsernselskaper eller tilknyttede selskaper,
eventuelle andre oppdrag for Selskapet og om vesentlige posisjoner eller
oppdrag i andre selskaper og organisasjoner.
Når Valgkomitéens innstilling er klar, skal denne meddeles medlemmer av det
sittende styret og daglig leder samtidig som innstillingen oversendes til
bedriftsforsamlingen for vedtak. Valgkomitéens innstilling bør sendes ut senest
14 dager før valg finner sted.
Valgkomitéens leder, eller den han/hun måtte bemyndige, fremlegger og
redegjør for innstillingen i det møtet bedriftsforsamlingen skal velge
styremedlemmer
og
varamedlemmer.
Innstillingen
undertegnet
av
Valgkomitéens medlemmer skal vedlegges protokollen fra bedriftsforsamlingen.
5.
ENDRINGER
Endringer i disse retningslinjene fastsettes av bedriftsforsamlingen etter forslag
fra bedriftsforsamlingen eller Valgkomitéen selv.
*****
For bedriftsforsamlingen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS
________________________
________________________
________________________
________________________
________________________
________________________
3
-78-
Nord-Trøndelag Fylkeskommune
SAKSPROTOKOLL
Framtidig eierskap i NTE Holding AS
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
14/05535
Even Ystgård
Saksgang
1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
2 Komite for plan og økonomi
3 Fylkestinget i Nord-Trøndelag
Møtedato
05.04.2016
26.04.2016
28.04.2016
Saknr
57/16
11/16
26/16
Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte 28.04.2016 sak 26/16
Fylkestingets vedtak
1. På de vilkår som fremkommer i dette vedtaket vedtar Fylkestinget at
eierskapet i NTE Holding AS overdras vederlagsfritt til kommunene i NordTrøndelag ("Kommunene"). Eierskapet i NTE Holding AS skal fordeles
mellom Kommunene etter fordelingsnøkkelen i punkt 2 nedenfor
("Overdragelsen").
Som vilkår for Overdragelsen må Kommunene akseptere en begrensning i
aksjenes omsettelighet. Salg av aksjer i NTE Holding AS kan kun skje til andre
kommuner som er, eller har vært, aksjonærer i NTE Holding AS.
Omsetningsbegrensningene, med eventuelle tilhørende samt øvrige forutsatte
vilkår, skal innføres i relevante juridiske dokumenter og avtaleverk.
Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til å vurdere og utrede
hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS skal overdras til
Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av eierskapet
kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder vurdere
etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt
omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig.
2. Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
1
-79-
Kommune
1702 Steinkjer
1703 Namsos
1711 Meråker
1714 Stjørdal
1717 Frosta
1718 Leksvik
1719 Levanger
1721 Verdal
1724 Verran
1725 Namdalseid
1736 Snåase Snåsa
1738 Lierne
1739 Raarvihke Røyrvik
1740 Namsskogan
1742 Grong
1743 Høylandet
1744 Overhalla
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy
1755 Leka
1756 Inderøy
Eierandel
12,73 %
7,73 %
4,64 %
13,26 %
1,86 %
2,44 %
11,34 %
8,80 %
3,03 %
1,38 %
2,13 %
2,10 %
2,42 %
4,43 %
3,96 %
1,13 %
2,61 %
1,00 %
1,04 %
2,86 %
3,55 %
1,00 %
4,55 %
Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for
Overdragelsen slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende
nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks
mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta aksjer i NTE Holding AS. Den
aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE Holding AS skal i så
tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold
til den vedtatte fordelingen av aksjer.
3. Brudd på bestemmelser i dette vedtaket om Overdragelsen eller brudd på
bestemmelser om begrensinger for aksjenes omsettelighet som vedtaket (eller
senere vedtak) forutsetter, medfører at aksjeeieren får en plikt til vederlagsfritt
å overføre aksjene, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, til
de andre Kommunene. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer
i NTE Holding AS, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, skal
fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den
vedtatte fordelingen av aksjer. Bestemmelser om regulering av fortrinnsrett,
forkjøpsrett, og nærmere beregning og prinsipper om aksjenes virkelige verdi
ved en slik overføring, vil bli inntatt i dokumenter opplistet i punkt 5.
4. Fylkestinget vedtar som forutsetninger for dette vedtaket og som betingelser
for at gjennomføringen av Overdragelsen ("Gjennomføringen") skal finne
sted at følgende betingelser er oppfylt:
2
-80-
a. At det er truffet endelig vedtak, godkjent av Stortinget, om at NordTrøndelag fylkeskommune fra 1. januar 2018 enten (i) har opphørt som
eget selvstendig rettssubjekt, (ii) har slått seg sammen med en annen
fylkeskommune, (iii) er reetablert som nytt offentlig organ/institusjon,
eller (iv) på annen måte har endret organisasjonsform som følge av
lovendringer.
b. Relevante
konsesjonsmyndigheter
meddeler
unntak
fra
konsesjonsbehandling og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens §
1 femte ledd på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og NTE Holding AS, subsidiært ervervskonsesjon etter
industrikonsesjonsloven på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og NTE Holding AS, og eventuelt andre nødvendige
samtykker/tillatelser
etter
industrikonsesjonsloven
på
vilkår
tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding
AS.
c. At eventuelle øvrige nødvendige konsesjoner/tillatelser innvilges på
vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE
Holding AS i forbindelse med Overdragelsen.
d. At Kommunene så langt det rettmessig kan la seg gjøre fraskriver seg
eventuelle rettigheter, klageadgang, forkjøpsretter og eventuelle andre
rettigheter Kommunene måtte få, eller som måtte oppstå, som følge av
eller i forbindelse med Overdragelsen.
e. At Overdragelsen ikke får skattemessige konsekvenser for NordTrøndelag fylkeskommune eller NTE Holding AS.
f. At Overdragelsen ikke påvirker NTE-konsernets ansatte sitt
arbeidsforhold.
g. At alle av NTE-konsernets vesentlige kontraktsmotparter har samtykket
til Overdragelsen i den grad det er nødvendig og at samtykke til
Overdragelsen ikke får innvirkning på NTE-konsernets drift og
rettigheter under slike kontraktsforpliktelser.
h. At Kommunene forholder seg til nylig vedtatte utbyttestrategi for en 10årsperiode og binder seg til den vedtatte implementeringen av
aksjonæravtaler og andre eiermessige begrensinger.
i. At Kommunene har organisert seg, dersom det er aktuelt, gjennom et
eierorgan for å sikre at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres
med fokus på NTE-konsernets beste.
j. At det ikke har skjedd noen vesentlige lovendringer eller pågår
lovlighetskontroll som kan få innvirkning på Overdragelsen.
Det planlegges for at Overdragelsen kan gjøres gjeldende med virkning fra
og med 1. januar 2018. Tidspunktet for Gjennomføringen planlegges til én
måned etter at alle betingelsene i punkt 4 er oppfylt eller på et tidspunkt
nærmere fastsatt av fylkeskommunen.
Overdragelsen betinges av at det ikke har inntruffet vesentlige endringer i
lov og forskrifter, eller i NTE-konsernets virksomhet eller konsernets
rammebetingelser, som får innvirkning på betingelsene og forutsetningene
for Overdragelsen.
3
-81-
Fylkeskommunen står fritt til, og har full rett til, å frafalle deler av eller alle
betingelsene som omfattes av dette punkt 4.
5. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder avklare sentrale juridiske forhold
knyttet til Overdragelsen, herunder utarbeide nødvendige dokumenter for NTE
Holding AS som blant annet;
a. Utrede og eventuelt opprette et eget eierorgan
b. Aksjeeierbøker
c. Nye vedtekter
d. Aksjonæravtaler
e. Styreinstrukser
f. Avtaleverk mellom aksjonærer
g. Andre tilhørende og relevante dokumenter knyttet til Overdragelsen.
Dokumentene i punkt 5 skal forelegges for Kommunene og styret i NTE
Holding AS senest 2 måneder før Overdragelsen finner sted. Alle dokumenter
som får innvirkning for NTE-konsernet må aksepteres av styret i NTE Holding
AS.
6. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder om å ivareta alle forhold knyttet
til eiers rolle for å gjennomføre de nærmere prosesser knyttet til
Overdragelsen og fylkesrådet v/fylkesrådsleder gis fullmakt til å utferdige og
presisere de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket.
7. Fylkestinget ber om at styret i NTE Holding AS i forbindelse med
Overdragelsen skal ha mulighet til å kommentere og uttale seg om spørsmål
og forhold som kan berøre NTE-konsernets rettsstilling og drift.
8. Fylkestinget anbefaler overfor Kommunene som nye eiere:
a. At Kommunene viderefører vedtatte vekststrategi.
b. At framtidig utbytte fra selskapet brukes til utviklingsrettede tiltak, og at
man vurderer muligheten for å bruke deler av framtidig utbytte til større
utviklingstiltak på tvers av kommunegrenser
9. I tråd med de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket
forutsettes Fylkestinget i april 2017, eller når det ansees hensiktsmessig, å få
fremlagt grunnlag for og således deretter eventuelt godkjenne og treffe endelig
vedtak om Overdragelsen og det fremtidige eierskapet i NTE Holding AS.
Fylkestinget forventer at fylkesrådet til dette vedtaket har utarbeidet og lagt
frem samtlige endelige avtaler og med tilhørende øvrige dokumenter som må
godkjennes av Fylkestinget, herunder redegjørelse om eierorgan og hvordan
Kommunene skal ivareta sitt framtidige eierskap i NTE Holding AS.
Fylkestingets behandling
Saken ble sluttbehandlet 28. april
Følgende hadde ordet i saken:
Tomas Hallem (Sp), Erik Fløan (H), Torgeir Strøm (SV), Egil Haugbjørg (V), Bjørn
Engen (Ap), Åste Marie Lande Lindau (KrF), Anne Kolstad (SV), Steinar Aspli (Sp),
4
-82-
Egil Haugbjørg (V), Torgeir Strøm (SV) (Silje Sjøvold (H), Tommy Reinås (MdG),
Bjørn Arild Gram (Sp)), Hege Nordheim-Viken (Sp), Torgeir Strøm (SV), og Bjørn
Arild Gram (Sp)
FORSLAG
Tomas Hallem (Sp)
Alternativt forslag til 3.avsnitt i punkt 1 (ny/endret tekst uthevet):
Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til, i nært samarbeid med
Kommunene, å vurdere og utrede hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS
skal overdras til Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av
eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder
etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt
omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig. Fylkestinget anmoder om
at fylkeskommunen med sin eierskapserfaring bidrar til at
eierskapsoverføringen blir god, og at fylkestingets intensjoner og
forutsetninger knyttet til aksjeoverdragelsen blir fulgt opp.
Alternativt forslag til 1.setning og tabell i punkt 2:
Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
(Vekting 70 – 20 – 10 på hhv. folketall, naturkapital og lik fordeling)
KOMMUNE:
1702 Steinkjer
1703 Namsos
1711 Meråker
1714 Stjørdal
1717 Frosta
1718 Leksvik
1719 Levanger
1721 Verdal
1724 Verran
1725 Namdalseid
1736 Snåase Snåsa
1738 Lierne
1739 Raarvihke Røyrvik
1740 Namsskogan
1742 Grong
1743 Høylandet
1744 Overhalla
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy
1755 Leka
1756 Inderøy
SUM
EIERANDEL:
12,04 %
7,35 %
5,51 %
12,29 %
1,77 %
2,34 %
10,65 %
8,32 %
3,37 %
1,36 %
2,25 %
2,37 %
2,99 %
5,59 %
4,61 %
1,10 %
2,47 %
1,00 %
1,01 %
2,71 %
3,45 %
1,00 %
4,46 %
100,00 %
5
-83-
Nytt punkt 10:
Fylkestinget viser til at kraftkommunene mottar konsesjonskraft-inntekter
som en del av kompensasjonen for nedbygde naturverdier. Verdien av
konsesjonskraft som i dag ikke brukes i den enkelte kommune tilfaller
fylkeskommunen. Fylkestinget vil at disse verdiene skal tilbakeføres til
utviklingstiltak i de aktuelle kommunene gjennom egne fondsløsninger, for
å sikre støtte til lokal verdiskaping i tråd med intensjonen.
Torgeir Strøm (SV):
Tillegg i pkt 1, 3. avsnitt:
Dette på en måte som medfører at overtakelsen av eierskapet kan
gjennomføres med fokus på KOMMUNENES OG NTE-konsernets
beste,......
Nytt pkt 2:
Fylkestinget slutter seg til Region Namdal sitt forslag om fordeling av
aksjer i NTE Holding AS:
1.
15% flatt / likt fordelt på kommunene.
2.
22% fordelt etter naturkapital / konsesjonskraft + 3 % på vindkraft.
3.
60% fordelt etter kommunenes folketall.
Ingen kommuner skal ha en eierandel under 1%.
6
-84-
Tilleggspunkt:
Det etableres et felles investeringsfond hvor alle utbytteinntekter fra NTE
samles. Kommunene søker fondet for bruk til infrastrukturtiltak og større
utviklingsprosjekt som er kommuneoverskridende.
Ingen kommuner skal etter en eventuell sammenslåing ha mer enn 15%
av eierskapet i NTE.
7
-85-
Alle eierkommuner bør kjøpe tiltrengt energi gjennom NTE.
Egil Haugbjørg (V)
2. Nytt alternativt punkt:
Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
Namsskogan
Lierne
Røyrvik
Grong
Snåsa
Steinkjer
Namsos
Overhalla
Verran
Inderøy
Leksvik
Meråker
Vikna
Nærøy
Verdal
Levanger
Stjørdal
Frosta
Namdalseid
Flatanger
Fosnes
Høylandet
Leka
Totalt
4,08
3,07
6,62
4,01
2,08
10,84
6,94
2,72
3,83
4,31
2,46
5,90
2,97
3,45
7,44
9,53
11,05
2,03
1,60
1,36
1,15
1,42
1,12
100,00
Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for Overdragelsen slik
disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon
(vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta
aksjer i NTE Holding AS. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE
Holding AS skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i
henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer.
5. Tilføyelse til innstillingen:
I de nye vedtektene til NTE Holding AS, gis eierne en generell forkjøpsrett til
aksjenes pålydende verdi. I tillegg legges det inn et krav om ¾ dels flertall på
generalforsamlingen, for endring av vedtektene, fusjoner, mv.
NTFK forholder seg i tillegg retten til subsidiær forkjøpsrett for Trøndelagsregionen til
samme betingelser, om aksjer i NTE Holding AS skulle bli solgt til andre enn
eksisterende eiere i selskapet. (Disse kommunene og deres rettsetterfølgere.)
8
-86-
VOTERING
Komiteens innstilling punkt 1
SV tillegg i punk 1, 3. avsnitt
Sp alternativ i punk 1, 3.avsnitt
Komiteens innstilling punkt 2
Sp alternativt punkt 2
V alternativt punkt 2
SV alternativt punkt 2
Komiteen innstilling punkt 3
Komiteens innstilling punkt 4
Komiteens innstilling punkt 5
V tillegg punkt 5
SV tillegg punkt
Sp tillegg
SVs tillegg del 1
SV tillegg del 2
Fylkesrådets innstilling punkt 6-9
Enstemmig vedtatt
Avvist med 33 mot 2 stemmer
Avvist med 25 mot 10 stemmer
Vedtatt med 23 mot 12 stemmer
Avvist med 25 mot 10 stemmer
Avvist med 33 mot 2 stemmer
Avvist med 30 mot 5 stemmer
Enstemmig vedtatt
Enstemmig vedtatt
Enstemmig vedtatt
Avvist med 34 mot 1 stemme
Avvist med 33 mot 2 stemmer
Avvist med 22 mot 13 stemmer
Avvist med 33 mot 2 stemmer
Avvist med 33 mot 2 stemmer
Enstemmig vedtatt
Komite for plan og økonomi har behandlet saken i møte 26.04.2016 sak 11/16
Saksordfører Tomas Hallem. la fram saken.
FORSLAG
Tomas Hallem (Sp)
Alternativt forslag til 3.avsnitt i punkt 1 (ny/endret tekst uthevet):
Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til, i nært samarbeid med
Kommunene, å vurdere og utrede hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS
skal overdras til Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av
eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder
etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt
omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig. Fylkestinget anmoder om
at fylkeskommunen med sin eierskapserfaring bidrar til at
eierskapsoverføringen blir god, og at fylkestingets intensjoner og
forutsetninger knyttet til aksjeoverdragelsen blir fulgt opp.
Alternativt forslag til 1.setning og tabell i punkt 2:
Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
(Vekting 70 – 20 – 10 på hhv. folketall, naturkapital og lik fordeling)
KOMMUNE:
1702 Steinkjer
1703 Namsos
EIERANDEL:
12,04 %
7,35 %
9
-87-
1711 Meråker
1714 Stjørdal
1717 Frosta
1718 Leksvik
1719 Levanger
1721 Verdal
1724 Verran
1725 Namdalseid
1736 Snåase Snåsa
1738 Lierne
1739 Raarvihke Røyrvik
1740 Namsskogan
1742 Grong
1743 Høylandet
1744 Overhalla
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy
1755 Leka
1756 Inderøy
SUM
5,51 %
12,29 %
1,77 %
2,34 %
10,65 %
8,32 %
3,37 %
1,36 %
2,25 %
2,37 %
2,99 %
5,59 %
4,61 %
1,10 %
2,47 %
1,00 %
1,01 %
2,71 %
3,45 %
1,00 %
4,46 %
100,00 %
Nytt punkt 10:
Fylkestinget viser til at kraftkommunene mottar konsesjonskraft-inntekter
som en del av kompensasjonen for nedbygde naturverdier. Verdien av
konsesjonskraft som i dag ikke brukes i den enkelte kommune tilfaller
fylkeskommunen. Fylkestinget vil at disse verdiene skal tilbakeføres til
utviklingstiltak i de aktuelle kommunene gjennom egne fondsløsninger, for
å sikre støtte til lokal verdiskaping i tråd med intensjonen.
Torgeir Strøm (SV):
Tillegg i pkt 1, 3. avsnitt:
Dette på en måte som medfører at overtakelsen av eierskapet kan
gjennomføres med fokus på KOMMUNENES OG NTE-konsernets
beste,......
Nytt pkt 2:
Fylkestinget slutter seg til Region Namdal sitt forslag om fordeling av
aksjer i NTE Holding AS:
1.
15% flatt / likt fordelt på kommunene.
2.
22% fordelt etter naturkapital / konsesjonskraft + 3 % på vindkraft.
3.
60% fordelt etter kommunenes folketall.
Ingen kommuner skal ha en eierandel under 1%.
10
-88-
Tilleggspunkt:
Det etableres et felles investeringsfond hvor alle utbytteinntekter fra NTE
samles. Kommunene søker fondet for bruk til infrastrukturtiltak og større
utviklingsprosjekt som er kommuneoverskridende.
Ingen kommuner skal etter en eventuell sammenslåing ha mer enn 15%
av eierskapet i NTE.
11
-89-
Alle eierkommuner forplikter seg til å kjøpe tiltrengt energi gjennom NTE.
Egil Haugbjørg (V)
2. Nytt alternativt punkt:
Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
Namsskogan
Lierne
Røyrvik
Grong
Snåsa
Steinkjer
Namsos
Overhalla
Verran
Inderøy
Leksvik
Meråker
Vikna
Nærøy
Verdal
Levanger
Stjørdal
Frosta
Namdalseid
Flatanger
Fosnes
Høylandet
Leka
Totalt
4,08
3,07
6,62
4,01
2,08
10,84
6,94
2,72
3,83
4,31
2,46
5,90
2,97
3,45
7,44
9,53
11,05
2,03
1,60
1,36
1,15
1,42
1,12
100,00
Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for Overdragelsen slik
disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon
(vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta
aksjer i NTE Holding AS. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE
Holding AS skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i
henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer.
5. Tilføyelse til innstillingen:
I de nye vedtektene til NTE Holding AS, gis eierne en generell forkjøpsrett til
aksjenes pålydende verdi. I tillegg legges det inn et krav om ¾ dels flertall på
generalforsamlingen, for endring av vedtektene, fusjoner, mv.
NTFK forholder seg i tillegg retten til subsidiær forkjøpsrett for Trøndelagsregionen til
samme betingelser, om aksjer i NTE Holding AS skulle bli solgt til andre enn
eksisterende eiere i selskapet. (Disse kommunene og deres rettsetterfølgere.)
12
-90-
VOTERING
Fylkesrådets innstilling punkt 1
SV tillegg i punk 1, 3. avsnitt
Sp alternativ i punk 1, 3.avsnitt
Fylkesrådets punkt 2
Sp alternativt punkt 2
V alternativt punkt 2
SV alternativt punkt 2
Fylkesrådets innstilling punkt 3
Fylkesrådets innstilling punkt 4
Fylkesrådets innstilling punkt 5
V tillegg punkt 5
SV tillegg punkt 5
Sp tillegg
SVs tillegg del 1
SV tillegg del 2
Fylkesrådets innstilling punkt 6-9
Enstemmig vedtatt
Avvist med 10 mot 1 stemme
Avvist med 8 mot 3 stemmer
Vedtatt med 7 mot 4 stemmer
Avvist med 9 mot 2 stemmer
Avvist med 10 mot 1 stemme
Avvist med 10 mot 1 stemme
Enstemmig vedtatt
Enstemmig vedtatt
Enstemmig vedtatt
Avvist med 10 mot 1 stemme
Avvist med 10 mot 1 stemme
Avvist med 7 mot 4 stemmer
Avvist med 9 mot 2 stemmer
Avvist med 10 mot 1 stemme
Enstemmig vedtatt
KOMITEINNSTILLING
1. På de vilkår som fremkommer i dette vedtaket vedtar Fylkestinget at
eierskapet i NTE Holding AS overdras vederlagsfritt til kommunene i NordTrøndelag ("Kommunene"). Eierskapet i NTE Holding AS skal fordeles
mellom Kommunene etter fordelingsnøkkelen i punkt 2 nedenfor
("Overdragelsen").
Som vilkår for Overdragelsen må Kommunene akseptere en begrensning i
aksjenes omsettelighet. Salg av aksjer i NTE Holding AS kan kun skje til andre
kommuner som er, eller har vært, aksjonærer i NTE Holding AS.
Omsetningsbegrensningene, med eventuelle tilhørende samt øvrige forutsatte
vilkår, skal innføres i relevante juridiske dokumenter og avtaleverk.
Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til å vurdere og utrede
hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS skal overdras til
Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av eierskapet
kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder vurdere
etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt
omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig.
2. Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
13
-91-
Kommune
1702 Steinkjer
1703 Namsos
1711 Meråker
1714 Stjørdal
1717 Frosta
1718 Leksvik
1719 Levanger
1721 Verdal
1724 Verran
1725 Namdalseid
1736 Snåase Snåsa
1738 Lierne
1739 Raarvihke Røyrvik
1740 Namsskogan
1742 Grong
1743 Høylandet
1744 Overhalla
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy
1755 Leka
1756 Inderøy
Eierandel
12,73 %
7,73 %
4,64 %
13,26 %
1,86 %
2,44 %
11,34 %
8,80 %
3,03 %
1,38 %
2,13 %
2,10 %
2,42 %
4,43 %
3,96 %
1,13 %
2,61 %
1,00 %
1,04 %
2,86 %
3,55 %
1,00 %
4,55 %
Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for
Overdragelsen slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende
nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks
mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta aksjer i NTE Holding AS. Den
aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE Holding AS skal i så
tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold
til den vedtatte fordelingen av aksjer.
3. Brudd på bestemmelser i dette vedtaket om Overdragelsen eller brudd på
bestemmelser om begrensinger for aksjenes omsettelighet som vedtaket (eller
senere vedtak) forutsetter, medfører at aksjeeieren får en plikt til vederlagsfritt
å overføre aksjene, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, til
de andre Kommunene. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer
i NTE Holding AS, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, skal
fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den
vedtatte fordelingen av aksjer. Bestemmelser om regulering av fortrinnsrett,
forkjøpsrett, og nærmere beregning og prinsipper om aksjenes virkelige verdi
ved en slik overføring, vil bli inntatt i dokumenter opplistet i punkt 5.
4. Fylkestinget vedtar som forutsetninger for dette vedtaket og som betingelser
for at gjennomføringen av Overdragelsen ("Gjennomføringen") skal finne
sted at følgende betingelser er oppfylt:
14
-92-
a. At det er truffet endelig vedtak, godkjent av Stortinget, om at NordTrøndelag fylkeskommune fra 1. januar 2018 enten (i) har opphørt som
eget selvstendig rettssubjekt, (ii) har slått seg sammen med en annen
fylkeskommune, (iii) er reetablert som nytt offentlig organ/institusjon,
eller (iv) på annen måte har endret organisasjonsform som følge av
lovendringer.
b. Relevante
konsesjonsmyndigheter
meddeler
unntak
fra
konsesjonsbehandling og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens §
1 femte ledd på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og NTE Holding AS, subsidiært ervervskonsesjon etter
industrikonsesjonsloven på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og NTE Holding AS, og eventuelt andre nødvendige
samtykker/tillatelser
etter
industrikonsesjonsloven
på
vilkår
tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding
AS.
c. At eventuelle øvrige nødvendige konsesjoner/tillatelser innvilges på
vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE
Holding AS i forbindelse med Overdragelsen.
d. At Kommunene så langt det rettmessig kan la seg gjøre fraskriver seg
eventuelle rettigheter, klageadgang, forkjøpsretter og eventuelle andre
rettigheter Kommunene måtte få, eller som måtte oppstå, som følge av
eller i forbindelse med Overdragelsen.
e. At Overdragelsen ikke får skattemessige konsekvenser for NordTrøndelag fylkeskommune eller NTE Holding AS.
f. At Overdragelsen ikke påvirker NTE-konsernets ansatte sitt
arbeidsforhold.
g. At alle av NTE-konsernets vesentlige kontraktsmotparter har samtykket
til Overdragelsen i den grad det er nødvendig og at samtykke til
Overdragelsen ikke får innvirkning på NTE-konsernets drift og
rettigheter under slike kontraktsforpliktelser.
h. At Kommunene forholder seg til nylig vedtatte utbyttestrategi for en 10årsperiode og binder seg til den vedtatte implementeringen av
aksjonæravtaler og andre eiermessige begrensinger.
i. At Kommunene har organisert seg, dersom det er aktuelt, gjennom et
eierorgan for å sikre at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres
med fokus på NTE-konsernets beste.
j. At det ikke har skjedd noen vesentlige lovendringer eller pågår
lovlighetskontroll som kan få innvirkning på Overdragelsen.
Det planlegges for at Overdragelsen kan gjøres gjeldende med virkning fra
og med 1. januar 2018. Tidspunktet for Gjennomføringen planlegges til én
måned etter at alle betingelsene i punkt 4 er oppfylt eller på et tidspunkt
nærmere fastsatt av fylkeskommunen.
Overdragelsen betinges av at det ikke har inntruffet vesentlige endringer i
lov og forskrifter, eller i NTE-konsernets virksomhet eller konsernets
rammebetingelser, som får innvirkning på betingelsene og forutsetningene
for Overdragelsen.
15
-93-
Fylkeskommunen står fritt til, og har full rett til, å frafalle deler av eller alle
betingelsene som omfattes av dette punkt 4.
5. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder avklare sentrale juridiske forhold
knyttet til Overdragelsen, herunder utarbeide nødvendige dokumenter for NTE
Holding AS som blant annet;
a. Utrede og eventuelt opprette et eget eierorgan
b. Aksjeeierbøker
c. Nye vedtekter
d. Aksjonæravtaler
e. Styreinstrukser
f. Avtaleverk mellom aksjonærer
g. Andre tilhørende og relevante dokumenter knyttet til Overdragelsen.
Dokumentene i punkt 5 skal forelegges for Kommunene og styret i NTE
Holding AS senest 2 måneder før Overdragelsen finner sted. Alle dokumenter
som får innvirkning for NTE-konsernet må aksepteres av styret i NTE Holding
AS.
6. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder om å ivareta alle forhold knyttet
til eiers rolle for å gjennomføre de nærmere prosesser knyttet til
Overdragelsen og fylkesrådet v/fylkesrådsleder gis fullmakt til å utferdige og
presisere de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket.
7. Fylkestinget ber om at styret i NTE Holding AS i forbindelse med
Overdragelsen skal ha mulighet til å kommentere og uttale seg om spørsmål
og forhold som kan berøre NTE-konsernets rettsstilling og drift.
8. Fylkestinget anbefaler overfor Kommunene som nye eiere:
a. At Kommunene viderefører vedtatte vekststrategi.
b. At framtidig utbytte fra selskapet brukes til utviklingsrettede tiltak, og at
man vurderer muligheten for å bruke deler av framtidig utbytte til større
utviklingstiltak på tvers av kommunegrenser
9. I tråd med de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket
forutsettes Fylkestinget i april 2017, eller når det ansees hensiktsmessig, å få
fremlagt grunnlag for og således deretter eventuelt godkjenne og treffe endelig
vedtak om Overdragelsen og det fremtidige eierskapet i NTE Holding AS.
Fylkestinget forventer at fylkesrådet til dette vedtaket har utarbeidet og lagt
frem samtlige endelige avtaler og med tilhørende øvrige dokumenter som må
godkjennes av Fylkestinget, herunder redegjørelse om eierorgan og hvordan
Kommunene skal ivareta sitt framtidige eierskap i NTE Holding AS.
Stiklestad 26. april 2016
16
-94-
Tomas Hallem
Komiteleder/Saksordfører
(sign)
Fylkesrådets innstilling til vedtak:
1. På de vilkår som fremkommer i dette vedtaket vedtar Fylkestinget at
eierskapet i NTE Holding AS overdras vederlagsfritt til kommunene i NordTrøndelag ("Kommunene"). Eierskapet i NTE Holding AS skal fordeles
mellom Kommunene etter fordelingsnøkkelen i punkt 2 nedenfor
("Overdragelsen").
Som vilkår for Overdragelsen må Kommunene akseptere en begrensning i
aksjenes omsettelighet. Salg av aksjer i NTE Holding AS kan kun skje til andre
kommuner som er, eller har vært, aksjonærer i NTE Holding AS.
Omsetningsbegrensningene, med eventuelle tilhørende samt øvrige forutsatte
vilkår, skal innføres i relevante juridiske dokumenter og avtaleverk.
Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til å vurdere og utrede
hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS skal overdras til
Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av eierskapet
kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder vurdere
etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt
omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig.
2. Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:
17
-95-
Kommune
1702 Steinkjer
1703 Namsos
1711 Meråker
1714 Stjørdal
1717 Frosta
1718 Leksvik
1719 Levanger
1721 Verdal
1724 Verran
1725 Namdalseid
1736 Snåase Snåsa
1738 Lierne
1739 Raarvihke Røyrvik
1740 Namsskogan
1742 Grong
1743 Høylandet
1744 Overhalla
1748 Fosnes
1749 Flatanger
1750 Vikna
1751 Nærøy
1755 Leka
1756 Inderøy
Eierandel
12,73 %
7,73 %
4,64 %
13,26 %
1,86 %
2,44 %
11,34 %
8,80 %
3,03 %
1,38 %
2,13 %
2,10 %
2,42 %
4,43 %
3,96 %
1,13 %
2,61 %
1,00 %
1,04 %
2,86 %
3,55 %
1,00 %
4,55 %
Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for
Overdragelsen slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende
nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks
mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta aksjer i NTE Holding AS. Den
aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE Holding AS skal i så
tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold
til den vedtatte fordelingen av aksjer.
3. Brudd på bestemmelser i dette vedtaket om Overdragelsen eller brudd på
bestemmelser om begrensinger for aksjenes omsettelighet som vedtaket (eller
senere vedtak) forutsetter, medfører at aksjeeieren får en plikt til vederlagsfritt
å overføre aksjene, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, til
de andre Kommunene. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer
i NTE Holding AS, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, skal
fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den
vedtatte fordelingen av aksjer. Bestemmelser om regulering av fortrinnsrett,
forkjøpsrett, og nærmere beregning og prinsipper om aksjenes virkelige verdi
ved en slik overføring, vil bli inntatt i dokumenter opplistet i punkt 5.
4. Fylkestinget vedtar som forutsetninger for dette vedtaket og som betingelser
for at gjennomføringen av Overdragelsen ("Gjennomføringen") skal finne
sted at følgende betingelser er oppfylt:
18
-96-
a. At det er truffet endelig vedtak, godkjent av Stortinget, om at NordTrøndelag fylkeskommune fra 1. januar 2018 enten (i) har opphørt som
eget selvstendig rettssubjekt, (ii) har slått seg sammen med en annen
fylkeskommune, (iii) er reetablert som nytt offentlig organ/institusjon,
eller (iv) på annen måte har endret organisasjonsform som følge av
lovendringer.
b. Relevante
konsesjonsmyndigheter
meddeler
unntak
fra
konsesjonsbehandling og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens §
1 femte ledd på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og NTE Holding AS, subsidiært ervervskonsesjon etter
industrikonsesjonsloven på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag
fylkeskommune og NTE Holding AS, og eventuelt andre nødvendige
samtykker/tillatelser
etter
industrikonsesjonsloven
på
vilkår
tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding
AS.
c. At eventuelle øvrige nødvendige konsesjoner/tillatelser innvilges på
vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE
Holding AS i forbindelse med Overdragelsen.
d. At Kommunene så langt det rettmessig kan la seg gjøre fraskriver seg
eventuelle rettigheter, klageadgang, forkjøpsretter og eventuelle andre
rettigheter Kommunene måtte få, eller som måtte oppstå, som følge av
eller i forbindelse med Overdragelsen.
e. At Overdragelsen ikke får skattemessige konsekvenser for NordTrøndelag fylkeskommune eller NTE Holding AS.
f. At Overdragelsen ikke påvirker NTE-konsernets ansatte sitt
arbeidsforhold.
g. At alle av NTE-konsernets vesentlige kontraktsmotparter har samtykket
til Overdragelsen i den grad det er nødvendig og at samtykke til
Overdragelsen ikke får innvirkning på NTE-konsernets drift og
rettigheter under slike kontraktsforpliktelser.
h. At Kommunene forholder seg til nylig vedtatte utbyttestrategi for en 10årsperiode og binder seg til den vedtatte implementeringen av
aksjonæravtaler og andre eiermessige begrensinger.
i. At Kommunene har organisert seg, dersom det er aktuelt, gjennom et
eierorgan for å sikre at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres
med fokus på NTE-konsernets beste.
j. At det ikke har skjedd noen vesentlige lovendringer eller pågår
lovlighetskontroll som kan få innvirkning på Overdragelsen.
Det planlegges for at Overdragelsen kan gjøres gjeldende med virkning fra
og med 1. januar 2018. Tidspunktet for Gjennomføringen planlegges til én
måned etter at alle betingelsene i punkt 4 er oppfylt eller på et tidspunkt
nærmere fastsatt av fylkeskommunen.
Overdragelsen betinges av at det ikke har inntruffet vesentlige endringer i
lov og forskrifter, eller i NTE-konsernets virksomhet eller konsernets
rammebetingelser, som får innvirkning på betingelsene og forutsetningene
for Overdragelsen.
19
-97-
Fylkeskommunen står fritt til, og har full rett til, å frafalle deler av eller alle
betingelsene som omfattes av dette punkt 4.
5. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder avklare sentrale juridiske forhold
knyttet til Overdragelsen, herunder utarbeide nødvendige dokumenter for NTE
Holding AS som blant annet;
a. Utrede og eventuelt opprette et eget eierorgan
b. Aksjeeierbøker
c. Nye vedtekter
d. Aksjonæravtaler
e. Styreinstrukser
f. Avtaleverk mellom aksjonærer
g. Andre tilhørende og relevante dokumenter knyttet til Overdragelsen.
Dokumentene i punkt 5 skal forelegges for Kommunene og styret i NTE
Holding AS senest 2 måneder før Overdragelsen finner sted. Alle dokumenter
som får innvirkning for NTE-konsernet må aksepteres av styret i NTE Holding
AS.
6. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder om å ivareta alle forhold knyttet
til eiers rolle for å gjennomføre de nærmere prosesser knyttet til
Overdragelsen og fylkesrådet v/fylkesrådsleder gis fullmakt til å utferdige og
presisere de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket.
7. Fylkestinget ber om at styret i NTE Holding AS i forbindelse med
Overdragelsen skal ha mulighet til å kommentere og uttale seg om spørsmål
og forhold som kan berøre NTE-konsernets rettsstilling og drift.
8. Fylkestinget anbefaler overfor Kommunene som nye eiere:
a. At Kommunene viderefører vedtatte vekststrategi.
b. At framtidig utbytte fra selskapet brukes til utviklingsrettede tiltak, og at
man vurderer muligheten for å bruke deler av framtidig utbytte til større
utviklingstiltak på tvers av kommunegrenser
9. I tråd med de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket
forutsettes Fylkestinget i april 2017, eller når det ansees hensiktsmessig, å få
fremlagt grunnlag for og således deretter eventuelt godkjenne og treffe endelig
vedtak om Overdragelsen og det fremtidige eierskapet i NTE Holding AS.
Fylkestinget forventer at fylkesrådet til dette vedtaket har utarbeidet og lagt
frem samtlige endelige avtaler og med tilhørende øvrige dokumenter som må
godkjennes av Fylkestinget, herunder redegjørelse om eierorgan og hvordan
Kommunene skal ivareta sitt framtidige eierskap i NTE Holding AS.
20
-98-
Arkiv: 000
Dato: 31.01.2017
LEKSVIK KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
2/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Jan Helge Grydeland
ENDRING AV ENTREPRISEFORM, BASSENG OG FLERBRUKSHUS, LEKSVIK
KOMMUNE
Vedlegg
1 Notat-entrepriseform-170127 (002)
Sakens bakgrunn og innhold:
I kommunestyrets sak 61/16, 15.12.16, ble det i nest siste strekpunkt valgt entrepriseform for
det videre arbeidet med nytt basseng og flerbrukshus i Leksvik.
Vedtaket, det nest siste strekpunktet var som følger:
«- Leksvik kommune benytter Generalentreprise + bassengteknisk entreprise som
egen kontrakt, men hvor generalentreprenøren ivaretar framdriftskoordineringen for den
bassengtekniske leveransen.»
Bakgrunnen for valget var en utredning/drøfting og anbefaling av entrepriseform utført av
Dag Voll, daglig leder av TALDE Prosjektstyring AS. En av hovedargumentene for å velge
nettopp denne entrepriseformen var kompleksiteten rundt den delen som dreier seg om den
basseng-tekniske delen.
I ettertid har valg av entrepriseform vært en del diskutert, blant annet i valgte styringsgruppe
for basseng og flerbrukshus.
Leksvik kommune ved ordfører og saksbehandler har gjennomført et møte med Rune Gjermo
ved eiendom på NTFK og Dag Voll, for å se på andre mulige entrepriseformer som samtidig
ivaretar den sikkerheten vi ønsker ved et prosjekt av størrelse, kompleksitet og kostnader som
basseng og flerbrukshus.
En alternativ entrepriseform som fortsatt ivaretar kommunens behov for trygghet knyttet til
ansvars- og risikoplassering blant annet i forhold til de økonomiske rammene som er
bevilget, og kompleksiteten ved selve bassengdelen, er «Totalentreprise med samspill».
Denne entrepriseformen vil fortsatt ivareta og sikre kvalitet, ikke minst i forhold til
framtidige levetidskostnader, og som nevnt over, de økonomiske rammene.
-99-
Vurdering:
Det er viktig for Leksvik kommune at vi har trygghet og styring på selve byggingen og ikke
minst de økonomiske rammene på prosjektet basseng og flerbrukshus. En totalentreprise med
samspill og tiltransport av rådgivere etter samspillsfasen er en gjennomføringsmodell som
fortsatt ivaretar styringsgruppens ønske om en entydig risiko- og ansvarsplassering i
gjennomføringsfasen.
Styringsgruppen har drøftet saken og er enig i forslaget om at vedtaket i sak 61/16 endres.
Rådmannens innstilling:
Vedtaket om entrepriseform i K-sak 61/16, den 15.12.16, nest siste strekpunkt, endres fra
Generalentreprise + bassengteknisk entreprise som egen kontrakt, til Totalentreprise med
samspill jfr. saksframlegget og vedlagt utredning.
-100-
-101-
-102-
-103-
LEKSVIK KOMMUNE
Arkiv: 033
Dato: 30.01.2017
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
3/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Kjersti Lerstad
GRANSKING AV INNGÅELSE AV ARBEIDSAVTALE GJELDENDE RÅDMANN I
LEKSVIK AV 23.06. 2015 - SAK FRA KONTROLLUTVALGET
Vedlegg
1 Referat fra kontrollutvalgets møte 26.01.2017
2 Granskning - Arbeidsavtale med rådmann i Leksvik kommune av 23. juni 2015 –
sluttbehandling
Sakens bakgrunn og innhold:
Leksvik kontrollutvalg ved leder Torkil Berg har sendt denne saken til behandling i
kommunestyret:
Kontrollutvalget i Leksvik kommune behandlet sak 02/17; ARBEIDSAVTALE MED
RÅDMANN I LEKSVIK KOMMUNE AV 23. JUNI 2015 – SLUTTBEHANDLING i møte
26. januar 2017. Behandlingen er gjennomført i henhold til kommuneloven § 77 og forskrift
for kontrollutvalg.
Innledning:
Kommunestyret i Leksvik kommune har i sak 47/16 fattet følgende vedtak:
«Bestilling til Kontrollutvalget – Gransking av inngåelse av arbeidsavtale gjeldende rådmann
i Leksvik av 23.06. 2015».
Med bakgrunn i de avvik som er funnet ved inngåelse av arbeidsavtale datert 23.06.2015 med
rådmannen, ber Leksvik kommunestyre kontrollutvalget iverksette en gransking av de faktiske
forhold.
1. Leksvik kommunestyre ber kontrollutvalget iverksette en gransking i forbindelse med
inngåelse av arbeidsavtale gjeldende rådmannen i Leksvik av 23.06.2015.
2. Kommunestyret ber om at granskingen blant annet må omhandle de faktiske forhold rundt
inngåelsen av avtalen, herunder om det er lagt til grunn et lovlig mandat og myndighet for
-104-
inngåelsen av avtalen, samt om avtaleinngåelsen er i tråd med relevant lov- og regelverk.
3. Kommunestyret vil tilrå kontrollutvalget å søke nødvendig bistand for å få gjennomført
granskingen.
Saksopplysninger:
Kontrollutvalget behandlet bestillingen fra kommunestyret i sak 18/16, i møte 22. september
2016.
Kontrollutvalget fattet følgende vedtak i sak 18/16:
 Kontrollutvalget gjennomfører granskning i henhold til vedtak av Leksvik
kommunestyre i sak 47/16.
 Kontrollutvalget sender ut forespørsel om pris/ kostnader til fem aktuelle
leverandører.
 Kontrollutvalget vil ta en beslutning om valg av leverandør i primo uke 41/2016.
 Kontrollutvalget vil snarest etter valg av leverandør, legge fram sak for
kommunestyret – bevilgning for å dekke kostnadene ved granskningen.
 Kontrollutvalget vil utforme mandat i samråd med valgt leverandør.
Ved kontrollutvalgets behandling av mottatte tilbud på gjennomføring av granskningen, ble
felles tilbud fra KomRev Trøndelag IKS og Revsjon Midt-Norge IKS valgt, med Revisjon
Midt-Norge IKS som formell tilbyder/ tjenesteleverandør.
I møte med Revisjon Midt-Norge IKS den 20. oktober 2016 ble tidsplan og rammer for
gjennomføringen av granskningen besluttet.
Det ble videre avtalt at Revisjon Midt-Norge IKS skulle presentere granskningsrapporten for
både kontrollutvalget og kommunestyret i forbindelse med deres behandling av
granskningen.
Mandatet gitt til Revisjon Midt-Norge IKS er gjengitt i sin helhet på side 6 i
granskningsrapporten:
Følgende spørsmål skulle besvares i granskningen:
 Undersøke de faktiske forhold knyttet til inngåelse av avtale av 23.06.2015,
herunder:
o Er inngåelsen av avtalen skjedd i tråd med lover og lokale regler og
retningslinjer?
 Har rådmannens lønnsjusteringer i perioden 2013-2016 skjedd i tråd med lokale
reglement og retningslinjer?
 Foreligger det en signert og gyldig ansettelsesavtale fra 2013, og hvis ikke:
hvorfor ikke?
Endelig har vi (les: Revisjon Midt-Norge), basert på innspill fra KU, sett det nødvendig å
redegjøre for prosessen da 2015-avtalen ble kjent sommeren 2016, og knytte noen
kommentarer til denne.
Behandling i kontrollutvalget:
Revisjon Midt-Norge IKS presenterte granskningsrapporten for kontrollutvalget.
En legger til grunn at rådmannens opprinnelige arbeidsavtale av 2013, ikke ble signert.
Arbeidsforholdet må likevel anses gyldig inngått mellom partene. Det er kritikkverdig at ikke
Leksvik kommune har håndtert en så viktig arbeidsavtale på en bedre måte, samt sørget for at
den ble skriftlig inngått i tråd med arbeidsmiljøloven og arkivert i kommunens systemer.
-105-
Justeringene av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med Leksvik
kommunens delegasjonsreglement. Myndigheten til å forhandle om og fastsette rådmannens
lønn lå til det politiske forhandlingsutvalget, og de var ikke involvert i noen av
forhandlingene.
Granskningen viser at aktiviteten i forhandlingsutvalget i den aktuelle perioden har vært
svært lav, og at utvalget fra tidligere hadde praksis for å være involvert i fastsettelsen av
rådmannens lønn. Kontrollutvalget støtter påpekningen i rapporten om at både rådmannen,
personalsjefen og utvalgsmedlemmene burde ha sørget for at utvalget ble involvert i større
grad også i 2014 og 2015.
Arbeidsavtalen av 23.6.2015 ble inngått av Dretvik, tidligere ordfører Strøm og tidligere
varaordfører Winge. Strøm og Winge hadde ikke myndighet til å inngå denne avtalen på
vegne av Leksvik kommune eller den nye kommunen. Det tok nesten et år fra avtalen ble
inngått, til noen andre ble kjent med den. Avtalen ble heller ikke arkivert i tråd med
kommunens rutiner, og den ble ikke lagt frem for behandling i relevante politiske organ,
verken før eller etter inngåelsen.
Kontrollutvalget vil på bakgrunn av rapporten fastslå at arbeidsavtalen med rådmannen datert
23.06.2015 er ugyldig.
Arbeidsforholdet mellom kommunen og rådmann Dretvik ansees som gyldig på bakgrunn i
kommunestyrevedtak i sak 34/13 av 26. september 2013 og arbeidsavtale av 2013.
Vedtak:
Kontrollutvalget tar granskningsrapporten fra Revisjon Midt-Norge IKS til etterretning og
mener rapporten svarer på kommunestyrets bestilling til kontrollutvalget.



Arbeidsavtalen av 2013 ble ikke signert, men anses som gyldig.
Justering av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med kommunens
delegasjonsreglement.
Avtalen av 23.06.2015 er ikke gyldig inngått, på grunn av manglende personell
kompetanse (myndighet).
Lover, forskrifter og kommunale reglement må etterleves og det må sørges for at tilstrekkelig
opplæring blir gitt til folkevalgte og administrasjonen, i henhold til kommunelovens § 23.
Kontrollutvalget mener at både rådmannen og utvalgsmedlemmer må sørge for at
forhandlingsutvalget blir involvert i de saker utvalget skal behandle i henhold til gjeldende
reglement.
Arkivverdige dokumenter må behandles i henhold til arkivloven.
Saken oversendes til kommunestyret med innstilling.
Innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret tar granskningsrapporten fra Revisjon Midt-Norge IKS til etterretning og
mener rapporten svarer på kommunestyrets bestilling.
 Arbeidsavtalen av 2013 ble ikke signert, men anses som gyldig.
 Justering av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med kommunens
delegasjonsreglement.
-106-
 Avtalen av 23.06.2015 er ikke gyldig inngått, på grunn av manglende personell
kompetanse (myndighet).
Lover, forskrifter og kommunale reglement må etterleves og det må sørges for at tilstrekkelig
opplæring blir gitt til folkevalgte og administrasjonen, i henhold til kommunelovens § 23.
Kommunestyret pålegger rådmannen og utvalgsmedlemmer å sørge for at
forhandlingsutvalget blir involvert i de saker utvalget skal behandle i henhold til gjeldende
reglement.
Kommunestyret slår fast at arkivverdige dokumenter må og skal behandles i henhold til
arkivloven.
-107-
MØTEBOK
FOR
LEKSVIK KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET
J nr: KU L 04/17
Kontrollutvalget hadde møte i Leksvik kommunehus den 26.01.17
Møtet startet kl 09.00 og sluttet kl 12.30
Tilstede på møtet:
Torkil Berg
Georg Høgsve
Frank Robert Asphaug
Dagfinn Lerstad
Forfall:
Anne Berit Skjerve Sæther (varslet)
Møtende varamedlemmer:
Borgar Tessem
Andre til stede:
Ordfører Leksvik kommune
Frode Singstad, Revisjon Midt-Norge IKS
Gard S. G. Lyng, Revisjon Midt-Norge IKS
Arvid Lund – sekretær
Behandlede saker:
02/17 – 03/17
Leder ønsket velkommen til møte. Ingen merknader til innkallingen.
02/17 GRANSKNING - ARBEIDSAVTALE MED RÅDMANN I LEKSVIK
KOMMUNE AV 23. JUNI 2015 – SLUTTBEHANDLING
Saksopplysninger:
Kommunestyret i Leksvik kommune besluttet i sak 47/16 at det skulle gjennomføres
granskning av inngåelsen av arbeidsavtale med Rådmann, avtale av 23. juni 2015.
Kontrollutvalget i Leksvik ble gitt oppdraget med å få gjennomført granskningen.
Kommunestyret forutsatte at ekstern part ble valgt til å gjennomføre granskningen.
Etter anbudsrunde ble Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS valgt til å
gjennomføre granskningen.
I møte med Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS 20. oktober 2016
ble tidsplan og rammer for gjennomføringen av granskningen besluttet.
Det ble avtalt at Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS skulle
presentere granskningsrapporten for kontrollutvalget og kommunestyret i forbindelse
med deres behandling av granskningen.
Behandling i kontrollutvalget:
Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS presenterte
granskningsrapporten for kontrollutvalget.
-108-
Protokoll fra møte kontrollutvalget i Leksvik den 26.01.17
En legger til grunn at rådmannens opprinnelige arbeidsavtale av 2013, ikke ble signert.
Arbeidsforholdet må likevel anses gyldig inngått mellom partene. Det er kritikkverdig
at ikke Leksvik kommune har håndtert en så viktig arbeidsavtale på en bedre måte,
samt sørget for at den ble skriftlig inngått i tråd med arbeidsmiljøloven og arkivert i
kommunens systemer.
Justeringene av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med Leksvik
kommunens delegasjonsreglement. Myndigheten til å forhandle om og fastsette
rådmannens lønn lå til det politiske forhandlingsutvalget, og de var ikke involvert i
noen av forhandlingene.
Granskningen viser at aktiviteten i forhandlingsutvalget i den aktuelle perioden har
vært svært lav, og at utvalget fra tidligere hadde praksis for å være involvert i
fastsettelsen av rådmannens lønn. Kontrollutvalget støtter påpekningen i rapporten om
at både rådmannen, personalsjefen og utvalgsmedlemmene burde ha sørget for at
utvalget ble involvert i større grad også i 2014 og 2015.
Arbeidsavtalen av 23.6.2015 ble inngått av Dretvik, tidligere ordfører Strøm og
tidligere varaordfører Winge. Strøm og Winge hadde ikke myndighet til å inngå denne
avtalen på vegne av Leksvik kommune eller den nye kommunen. Det tok nesten et år
fra avtalen ble inngått, til noen andre ble kjent med den. Avtalen ble heller ikke
arkivert i tråd med kommunens rutiner, og den ble ikke lagt frem for behandling i
relevante politiske organ, verken før eller etter inngåelsen.
Kontrollutvalget vil på bakgrunn av rapporten fastslå at arbeidsavtalen med
rådmannen datert 23.06.2015 er ugyldig.
Arbeidsforholdet mellom kommunen og rådmann Dretvik ansees som gyldig på
bakgrunn i kommunestyrevedtak sak 34/13 av 26. september 2013 og arbeidsavtale av
2013.
Vedtak:
Kontrollutvalget tar granskningsrapporten fra Revisjon Midt-Norge IKS til etterretning
og mener rapporten svarer på kommunestyrets bestilling til kontrollutvalget.
 Arbeidsavtalen av 2013 ble ikke signert, men anses som gyldig.
 Justering av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med
kommunens delegasjonsreglement.
 Avtalen av 23.06.2015 er ikke gyldig inngått, på grunn av manglende personell
kompetanse (myndighet).
Lover, forskrifter og kommunale reglement må etterleves og det må sørges for at
tilstrekkelig opplæring blir gitt til folkevalgte og administrasjonen, i henhold til
kommunelovens § 23.
Kontrollutvalget mener at både rådmannen og utvalgsmedlemmer må sørge for at
forhandlingsutvalget blir involvert i de saker utvalget skal behandle i henhold til
gjeldende reglement.
Arkivverdige dokumenter må behandles i henhold til arkivloven.
Saken oversendes til kommunestyret med innstilling.
2
-109-
Protokoll fra møte kontrollutvalget i Leksvik den 26.01.17
Innstilling til kommunestyret:
Kommunestyret tar granskningsrapporten fra Revisjon Midt-Norge IKS til etterretning
og mener rapporten svarer på kommunestyrets bestilling.
 Arbeidsavtalen av 2013 ble ikke signert, men anses som gyldig.
 Justering av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med
kommunens delegasjonsreglement.
 Avtalen av 23.06.2015 er ikke gyldig inngått, på grunn av manglende personell
kompetanse (myndighet).
Lover, forskrifter og kommunale reglement må etterleves og det må sørges for at
tilstrekkelig opplæring blir gitt til folkevalgte og administrasjonen, i henhold til
kommunelovens § 23.
Kommunestyret pålegger rådmannen og utvalgsmedlemmer å sørge for at
forhandlingsutvalget blir involvert i de saker utvalget skal behandle i henhold til
gjeldende reglement.
Kommunestyret slår fast at; Arkivverdige dokumenter må og skal behandles i henhold
til arkivloven.
03/17 MØTEPLAN 2017 FOR KONTROLLUTVALGET I LEKSVIK KOMMUNE
Saksopplysninger:
Kontrollutvalget i Leksvik fastsetter sin møteplan for 2017 hvor følgende forhold
legges til grunn:
• 6 – 8 møter i 2017
• Møteplan 2017 for kontrollutvalget i Leksvik kommune koordineres med
møteplan for kommunestyret i Leksvik kommune og møteplan for
kontrollutvalget i Rissa kommune.
Behandling i kontrollutvalget:
Utvalget beslutter egen møteplan for 2017 hvor ovenfor nevnte forhold legges til
grunn.
Vedtak:
Møteplan 2017 for kontrollutvalget i Leksvik kommune:
 Fredag 3. mars 2017, kl 0900
 Mandag 24. april 2017, kl 0900
 Fredag 2. juni 2017, kl 0900
 Fredag 1. september 2017, kl 0900
 Mandag 9. oktober 2017, kl 0900.
 Fredag 8. desember 2017, kl 0900.
3
-110-
Protokoll fra møte kontrollutvalget i Leksvik den 26.01.17
Orienteringer / Drøftingssaker:
Orienteringer
Ingen
Drøfting:
Ingen
Neste møte er 3. mars 2017, kl 0900.
Torkil Berg (sign)
Leder i kontrollutvalget
Arvid Lund
referent
4
-111-
GRANSKNING
RÅDMANNENS ARBEIDSAVTALER
LEKSVIK KOMMUNE
JANUAR 2017
- TITTEL -
-112-
1
-113-
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Forord
Denne granskningen er gjennomført på oppdrag av Leksvik kommunes kontrollutvalg i
perioden oktober 2016 til januar 2017.
Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i
undersøkelsen.
Trondheim, 25.1.2017
Frode Singstad
Gard S. G. Lyng
Ansvarlig revisor
Prosjektmedarbeider
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-114-
3
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Sammendrag
Hovedmålet med denne granskningen har vært å redegjøre for de faktiske forhold rundt
inngåelsen av tidligere rådmann Kai Terje Dretviks arbeidsavtale av juni 2015. I tillegg har vi
redegjort for om hans opprinnelige arbeidsavtale av 2013 ble skriftlig inngått, og om hans
lønnsjusteringer i ansettelsesperioden har skjedd i tråd med lokale reglement.
Granskningen er gjennomført ved gjennomgang av en lang rekke dokumenter, notater og
diverse korrespondanse, og intervju med sentrale aktører. De mest berørte aktørene har fått
mulighet til å lese en foreløpig utgave av rapporten og kommentere den.
Når det gjelder rådmannens opprinnelige arbeidsavtale av 2013, legger vi til grunn at den
ikke ble signert. Arbeidsforholdet må likevel anses gyldig inngått mellom partene. Aktørene
har ulikt syn på hvorfor den ikke ble signert, men granskerne har ikke funnet grunn til å tro at
det skulle ligge noen bevisste hensikter bak, fra noen av aktørene. Det er uansett
kritikkverdig at ikke Leksvik kommune har håndtert en så viktig arbeidsavtale på en bedre
måte. De burde ha sørget for at den ble skriftlig inngått i tråd med arbeidsmiljøloven og
arkivert i kommunens systemer. Se mer om dette i kap. 3.1 og 4.1.
Justeringene av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med Leksvik
kommunens delegasjonsreglement. Myndigheten til å forhandle om og fastsette rådmannens
lønn lå til det politiske forhandlingsutvalget, og de var ikke involvert i noen av forhandlingene.
Våre undersøkelser viser at aktiviteten i forhandlingsutvalget i den aktuelle perioden har vært
svært lav, og at utvalget fra tidligere hadde praksis for å være involvert i fastsettelsen av
rådmannens lønn. Vårt syn er at både rådmannen, personalsjefen og utvalgsmedlemmene
burde ha sørget for at utvalget ble involvert i større grad også i 2014 og 2015. Se mer om
dette i kap. 3.2 og 4.2.
Arbeidsavtalen av 23.6.2015 ble inngått av Dretvik, tidligere ordfører Strøm og tidligere
varaordfører Winge. Strøm og Winge hadde ikke myndighet til å inngå denne avtalen på
vegne av Leksvik kommune eller den nye kommunen. Våre undersøkelser viser at det tok
nesten et år fra avtalen ble inngått, til noen andre ble kjent med den. Avtalen ble ikke arkivert
i tråd med kommunens rutiner, og den ble ikke lagt frem for behandling i relevante politiske
organ, verken før eller etter inngåelsen. Se mer om dette i kap 3.3 og 4.3.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-115-
4
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Innholdsfortegnelse
Forord ................................................................................................................................... 3
Sammendrag ......................................................................................................................... 4
1
Mandat ........................................................................................................................... 6
2
Gjennomføring av granskningen..................................................................................... 7
2.1
Metode for datainnsamling og analyse ........................................................................ 7
2.2
Rettslig bakgrunn ........................................................................................................ 8
3
Faktiske forhold .............................................................................................................. 9
3.1
Rådmannens ansettelsesavtale av 2013..................................................................... 9
3.2
Lønnsjusteringer 2013-2015 ......................................................................................11
3.3
Inngåelse av avtalen av 23.6.2015.............................................................................14
4
Vurderinger ...................................................................................................................24
4.1
Rådmannens ansettelsesavtale av 2013....................................................................24
4.2
Lønnsjusteringer 2013-2016 ......................................................................................25
4.3
Inngåelse av avtalen av 2015 ....................................................................................27
5
Kontradiksjon: tilbakemelding fra involverte parter.........................................................31
6
Konklusjon.....................................................................................................................32
Vedlegg 1: avtalen av 23.6.2015 ..........................................................................................33
Vedlegg 2: høringssvar fra Leksvik kommune ......................................................................35
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-116-
5
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
1 Mandat
Kommunestyret i Leksvik kommune fattet i sak 47/16 i møte den 15.09.2016 følgende
vedtak:
«Bestilling til Kontrollutvalget – Gransking av inngåelse av arbeidsavtale gjeldende
rådmann i Leksvik av 23.06. 2015».
Med bakgrunn i de avvik som er funnet ved inngåelse av arbeidsavtale datert
23.06.2015 med rådmannen, ber Leksvik kommunestyre kontrollutvalget iverksette en
gransking av de faktiske forhold.
1. Leksvik kommunestyre ber kontrollutvalget iverksette en gransking i forbindelse med
inngåelse av arbeidsavtale gjeldende rådmannen i Leksvik av 23.06.2015.
2. Kommunestyret ber om at granskingen blant annet må omhandle de faktiske forhold
rundt inngåelsen av avtalen, herunder om det er lagt til grunn et lovlig mandat og
myndighet for inngåelsen av avtalen, samt om avtaleinngåelsen er i tråd med relevant
lov- og regelverk.
3. Kommunestyret vil tilrå kontrollutvalget å søke nødvendig bistand for å få gjennomført
granskingen.
Kontrollutvalget vedtok i sak 18/16 å innhente tilbud om gjennomføring av granskningen. Ved
brev av 5.10.2016 antok KU et tilbud fremmet i fellesskap av Revisjon Midt-Norge IKS og
KomRev Trøndelag IKS.
RMN/KRT gjennomførte avklaringsmøte med KU den 20.10.2016. Vår gjennomgang har
vært rettet mot å svare på følgende punkter, basert på føringer fra kontrollutvalget i dette
møtet:

Undersøke de faktiske forhold knyttet til inngåelse av avtale av 23.6.2015, herunder:
o
Er inngåelsen av avtalen skjedd i tråd med lover og lokale regler og
retningslinjer?

Har rådmannens lønnsjusteringer i perioden 2013-2016 skjedd i tråd med lokale
reglement og retningslinjer?

Foreligger det en signert og gyldig ansettelsesavtale fra 2013, og hvis ikke: hvorfor
ikke?
Endelig har vi, basert på innspill fra KU, sett det nødvendig å redegjøre for prosessen da
2015-avtalen ble kjent sommeren 2016.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-117-
6
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
2 Gjennomføring av granskningen
Denne granskningen er ikke gjennomført som forvaltningsrevisjon etter koml. § 77 nr. 4. Vi
har likevel lagt til grunn RSK001 «Standard for forvaltningsrevisjon» så langt det passer. I
tillegg har vi sett hen til «Retningslinjer for private granskninger» fra Advokatforeningen.
2.1 Metode for datainnsamling og analyse
2.1.1 Dokumentasjon
Ved denne granskningen har det sentrale datagrunnlaget vært gjennomgang av foreliggende
skriftlig dokumentasjon fra prosessen knyttet til inngåelse av arbeidsavtale i 2013, avtale av
23.6.2015 mellom rådmann Kai Terje Dretvik og Leksvik kommune, samt dokumentasjon på
justeringer av rådmannens lønn. Dette omfatter en mengde politiske vedtak, interne notater
og diverse korrespondanse mellom ulike aktører.
2.1.2 Intervju
For å få klarhet i de faktiske forhold, herunder sentrale personers håndtering og handlinger i
prosessen har det vært gjennomført intervju med følgende personer (til sammen 9):
-
Steinar Saghaug, ordfører i Leksvik kommune
-
Kai Terje Dretvik, rådmann i Leksvik kommune (pt. i permisjon.)
-
Einar Strøm, tidligere ordfører i Leksvik kommune
-
Jahn K. Winge, tidligere varaordfører, Leksvik kommune
-
John Normann Tviberg, medlem (tidligere leder) av forhandlingsutvalget
-
Dag Gøran Ness, leder (tidligere medlem) av forhandlingsutvalget
-
Kristin Andreassen, personalsjef i Leksvik kommune
-
Trude Kjeldstad, tidligere personalsjef i Leksvik kommune
-
Vigdis Bolås, konstituert rådmann i Leksvik kommune, rådmann i Rissa kommune og
prosjektleder for fellesnemnda i Indre Fosen kommune (per telefon).
Alle intervju er dokumentert ved skriftlig referat, som informantene har fått anledning til å
korrigere i etterkant.
I tillegg har Ove Vollan, ordfører i Rissa kommune og Erlend Myking, tidligere rådmann i
Leksvik kommune, svart på spørsmål per e-post.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-118-
7
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
2.2 Rettslig bakgrunn
2.2.1 Lovregler
Følgende lovbestemmelser danner grunnlag for våre vurderinger i kapittel 4:

Kommuneloven § 6: Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak
på vegne av kommunen i alle saker, såfremt annet ikke følger av lov eller
delegasjonsvedtak fra kommunestyret selv.

Kommuneloven § 9: Ordfører er kommunens «rettslige representant», og signerer på
vegne av kommunen. Dette innebærer imidlertid etter sikker rett ikke kompetanse til å
fatte avgjørelser eller å inngå bindende avtaler på vegne av kommunen.

Avtaleloven §§ 10 og 11: Kommunen kan bli rettslig bundet av en avtale som er
inngått
uten
personell
kompetanse
(rett
delegasjon/myndighet),
såfremt
avtalemotparten var i aktsom god tro. Det betyr at avtalen ikke blir bindende dersom
parten forstod eller burde forstå at den han inngikk avtale med, ikke hadde
myndighet/fullmakt til å binde kommunen.

Arbeidsmiljøloven stiller krav om at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle
arbeidsforhold, jf. § 14-5.
2.2.2 Lokale reglement
Følgende reglement og retningslinjer fra Leksvik kommune danner grunnlag for våre
vurderinger i kapittel 4:

Delegasjonsreglementet, vedtatt av kommunestyret i sak 55/08 den 23.10.2008.

Etiske retningslinjer (Normalreglementet).1

Reglement
for
godtgjøring
til
folkevalgte
i
Leksvik
kommune,
vedtatt
av
kommunestyret i sak 7/2008 den 14.2.2008. (Nytt reglement vedtatt i kommunestyret
den 17.12.2015.)
1
Kommunen har ikke klart å gjøre rede for når det ble vedtatt, men det ser ut til å være før 2007.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-119-
8
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
3 Faktiske forhold
Dette kapittelet har en kronologisk oppbygning, slik at vi først redegjør for prosessen
inngåelse av arbeidsavtale i 2013, deretter lønnsjusteringer fra ansettelsen, inngåelse av
2015-avtalen og endelig prosessen sommeren 2016 da avtalen ble kjent.
3.1 Rådmannens ansettelsesavtale av 2013
Kai Terje Dretvik ble ansatt av kommunestyret etter en åpen utlysning og en
rekrutteringsprosess der kommunen fikk bistand av et rekrutteringsbyrå. Det var flere
aktuelle kandidater til stillingen. Forhandlingene om vilkår for ansettelsen skjedde mellom
Dretvik og tidligere ordfører og varaordfører, med tidligere personalsjef til stede. Alle de
involverte framstiller det som en nokså ordinær ansettelsesprosess, der aktørene raskt ble
enig om vilkårene, som senere ble akseptert av et enstemmig kommunestyre.
Dretviks lønn ved ansettelsen ble fastsatt til kr 850.000, og tiltredelse var i november 2013.
3.1.1 Prosessen med inngåelse av arbeidsavtale
Tidligere personalsjef utarbeidet et utkast til en arbeidsavtale, i tråd med den hun opplevde
at partene var enige om.
Dretvik mente at dette utkastet ikke ivaretok alle forhold de var enige om ved ansettelsen, og
ba personalsjefen om å justere avtaleteksten. Dette skjedde gjennom noen påtegninger for
hånd på personalsjefens avtaleutkast. Dette avtaleutkastet, med påtegninger, er lagt frem for
granskerne. Avtalen fastsetter blant annet 10 ekstra fridager som kompensasjon for
merarbeid og møtevirksomhet utover vanlig arbeidstid. Lønnsbestemmelsen inneholder en
klausul om regulering av rådmannens lønn, basert på «resultatene fra de sentrale oppgjør for
kommunal sektor». I denne sekvensen har Dretvik gjort påtegning: «inkl. ev. lokale tillegg».
Etter avtaleutkastet skulle det utarbeides en egen avtale om resultatmål; vi i revisjonen har
ikke fått avklart om denne avtalen ble utarbeidet.
Etter dette har Dretvik og tidligere personalsjef noe ulike fremstillinger av hva som skjedde.
Ifølge Dretvik ble avtalen så vidt nevnt dem imellom i ulike sammenhenger, men uten at det
kom så langt at den ble sluttført og signert. Ifølge tidligere personalsjef forsøkte hun i flere
omganger å få snakket med Dretvik om avtalen, slik at den kunne bli undertegnet. Hun
opplevde imidlertid at Dretvik oppførte seg unnvikende når avtalen ble nevnt, og syntes det
virket som om han forsøkte å trenere en undertegning. Hun opplevde situasjonen som
ubehagelig, fordi Dretvik var hennes overordnede. Hun opplevde aldri at det var uenighet om
vilkårene for ansettelsen, og hun har ingen formening om hvorfor Dretvik skulle ønske å
unngå å signere. Vi har forelagt tidligere personalsjef avtaleutkastet med Dretviks
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-120-
9
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
påtegninger, og hun bekrefter at hun heller ikke kan se at det skulle ha vært uenighet om de
forholdene Dretvik har påpekt gjennom sine kommentarer. Vår gjennomgang av
avtaleutkastet og disse påtegningene tyder på at de gjelder forhold som allerede var rimelig
greit sikret (for eksempel pensjonsordning i KLP), eller av relativt sett mindre betydning sett
fra arbeidsgivers ståsted.
Dretvik og Strøm fremholder at det var daværende personalsjef som hadde ansvar for å få
sluttført avtalen. Begge sier at hun i den aktuelle fasen hadde mye å gjøre, men at de selv
heller ikke la noe særlig press på å få sluttført den. Dretvik begrunner dette med at
kommunen hadde mange andre oppgaver på agendaen som fremstod viktigere enn
signering av rådmannens arbeidsavtale.
Både Dretvik, tidligere personalsjef og tidligere ordfører Strøm bekrefter uansett at det aldri
ble signert noen ansettelsesavtale i 2013.
3.1.2 Konsekvenser av at avtalen ikke er signert
Etter Dretviks syn har det ikke hatt noen åpenbar konsekvens at avtalen ikke var signert,
annet enn at arbeidsmiljølovens krav om at arbeidsavtaler skal nedtegnes skriftlig ikke ble
fulgt. Strøm er enig i dette. Han mener at arbeidsforholdet ble etablert i tråd med de vilkårene
de ble enige om ved ansettelsen, herunder lønnsnivået.
Tidligere personalsjef var etter eget utsagn ikke komfortabel med at avtalen forble usignert. I
ettertid presiserer hun at hun kanskje skulle ha presset enda hardere på for å få den signert,
eventuelt at hun skulle ha utformet en endelig versjon som ivaretok Dretviks påtegninger og
levert denne til Dretvik for signering. Noe av det siste hun gjorde før hun sluttet i Leksvik
kommune i 2014, var å skanne utkastet til arbeidsavtale med Dretviks påtegninger og sendte
til daværende ordfører, med kopi til Dretvik og hele formannskapet, med beskjed om at
avtalen ennå ikke var signert.2
Et av formannskapsmedlemmene oppgir at han fulgte opp dette i juni 2015, ved å spørre
ordfører Strøm om avtalen var signert. Strøm bekreftet da at avtalen var signert og i orden.
Vedkommende oppfattet det slik at dette gjaldt avtalen fra 2013, men det viste seg senere at
Strøm da siktet til avtalen av juni 2015.
2
E-post datert 29. juli 2014
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-121-
10
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
3.2 Lønnsjusteringer 2013-2015
Dretviks lønn ble ved ansettelsen i 2013 satt til kr 850.000. Lønnen ble senere justert i to
omganger:

November 2014, med virkning fra 1.5.2014. Ny lønn: kr 880.000, altså en økning på
kr 30.000 eller 3,53 %.

Juni 2015, med virkning 1.5.2015. Ny lønn: kr 930.000, altså en økning på 50.000
eller 5,68 %.
Begge
gangene
har
personalsjef
Andreassen
gitt
lønningskontoret
beskjed
om
lønnsøkningene per e-post.3 I 2014 er den nye lønnen eksplisitt godkjent av daværende
ordfører Strøm, på oppfordring fra Andreassen, i epost av 9. desember. I 2015 er innholdet i
e-posten fra Andreassen til lønningskontoret, datert 7. oktober, følgende: "KTD skal ha ny
årslønn på kr 930.000 med virkning fra 1/5". E-posten viser ikke til grunnlaget for denne
lønnsendringen.
Det daværende godtgjøringsreglementet i Leksvik bestemte at ordførers lønn skulle være
den samme som rådmannens lønn. Det innebærer at tidligere ordfører Strøm hadde krav på
kr 850.000 i årslønn fra 21. november 2013, og de samme tilleggene som redegjort for over.
Den tidligere rådmannen hadde betydelig mindre i lønn. Vi har fått tall fra lønningskontoret til
Leksvik kommune, som viser at Strøms lønn først ble oppjustert fra desember 2014, noe
som da medførte en engangs etterbetaling på kr 186 000. Etter dette har Strøm fått utbetalt
samme lønn som Dretvik. For øvrig bekrefter tallene fra lønningskontoret at Dretvik og Strøm
har fått utbetalt lønn i tråd med det som fremgår i kulepunktene over.
Tidligere varaordfører Winge hadde ifølge godtgjøringsreglementet krav på 20 % av
rådmannens lønn.
3.2.1 Hvordan har lønnsforhandlingene foregått?
Vi har spurt de relevante aktørene om hvordan prosessen ved disse lønnsforhandlingene
var.
Ifølge Dretvik kom begge lønnsøkningene etter samtaler med ordfører og varaordfører, der
han selv orienterte om hva oppgjøret i kommunen for øvrig hadde vært, og hva han anså
som et naturlig tillegg for seg selv. Han fremholder at det ikke var snakk om reelle
forhandlinger ved noen av lønnsjusteringene, men ordinære lønnsjusteringer. Strøm
3
E-postkorrespondanse rundt disse lønnsøkningen er fremlagt for granskerne.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-122-
11
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
bekrefter dette inntrykket, og gir uttrykk for at lønnsjusteringene har skjedd som ren
automatikk, uten særlige forhandlinger.
Tidligere varaordfører Winge fremholder at praksis i kommunen over lengre tid har vært at
rådmannen skulle ha samme lønnsutvikling som resten av kommunen, slik at det i realiteten
ikke har vært behov for forhandlinger.
Både Strøm og Winge bekrefter å ha vært kjent med innholdet i godtgjørelsesreglementet,
og dermed klar over at rådmannens lønnsjusteringer fikk direkte betydning for deres
godtgjørelse. De presiserer at dette på ingen måte var noe motiv bak deres involveringer i
rådmannens arbeidsforhold og lønnsutvikling.
3.2.2 Hvem har vært kjent med forhandlingene?
Dretvik sier at det vært åpenhet om rådmannens lønn; så vidt han vet har personalsjefen
orientert om hans lønnsoppgjør i AMA4 (der medlemmene i det politiske forhandlingsutvalget
er medlemmer), i tillegg til at rådmannens lønn fremgår av kommunens årsmelding.
Vi har ettergått disse påstandene så langt det lot seg gjøre. Tviberg, som var leder for AMA i
den aktuelle perioden (2011-2015) sier at utvalget ikke ble orientert om endringene i
rådmannens lønn. Ness bekrefter dette.
Vår gjennomgang av kommunens årsmeldinger viser at det i årsmeldingen for 2015, som ble
behandlet i kommunestyret 12. mai 2016, er oppgitt at lønnsutgifter til rådmannen i 2015 var
kr 923 233, mot kr 844 692 i 2014. I årsmeldingen for 2014, som ble behandlet i
kommunestyret den 7. mai 2015, fremgår det tilsvarende at lønnsutgifter til rådmannen i
2014 var kr 844 692, mot kr 737 370 i 2013.
3.2.3 Forhandlingsutvalgets
rolle
ved
rådmannens
lønnsjusteringer
og
tidligere praksis
Delegasjonsreglementet for Leksvik kommune, vedtatt av kommunestyret den 23.10.2008,
sier følgende om dette utvalget:
POLITISK FORHANDLINGSUTVALG
Politisk
forhandlingsutvalg
består
av
administrasjonsutvalgets
folkevalgte
representanter.
Politisk forhandlingsutvalg delegeres myndighet til:
Forhandle om og fastsette rådmannens lønn i h.h.t. tariffavtalens bestemmelser.
4
Administrasjonsutvalget
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-123-
12
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Legge premisser og retningslinjer for lokale forhandlinger.
Samtlige informanter sier at forhandlingsutvalget ikke har vært involvert ved endringer i
Dretviks lønn. Dretvik sier at hans oppfatning var at praksis i Leksvik kommune var at
ordfører fastsatte rådmannens lønn. Tidligere ordfører Strøm støtter Dretviks syn. Han mener
at forhandlingsutvalget heller ikke hadde noen rolle ved fastsettelse av lønn for den forrige
rådmannen.
Tidligere praksis i forhandlingsutvalget
Vi har forsøkt å kartlegge hva som tidligere har vært forhandlingsutvalgets praksis.
De nåværende medlemmene av det politiske forhandlingsutvalget mener at utvalgets rolle
har endret seg i løpet av de siste periodene, og at den største endringen skjedde etter at
Kjeldstad sluttet som personalsjef i 2014. Mens Kjeldstad var personalsjef deltok utvalget,
ifølge deres beskrivelse, i lønnsforhandlinger for kommunens toppledelse. Kjeldstad
bekrefter dette. Hun beskriver praksis under den forrige rådmannen slik:
All
justering
av
tidligere
rådmann
Mykings
lønn
skjedde
ved
det
politiske
forhandlingsutvalget. Myking pleide ikke å fremme lønnskrav selv, så Kjeldstad anbefalte
en økning i tråd med resultatet av lønnsoppgjøret for de øvrige ansatte i kommunen, ev.
noe over for å sikre en viss forskjell mellom rådmann og andre ansatte, til
forhandlingsutvalget. Utvalget fattet deretter formelt vedtak som ble protokollført.
Vi har sendt en henvendelse til tidligere rådmann Myking, for å høre om hans versjon. Han
presiserer at det er vanskelig å være helt presis fordi det er over tre år siden han forlot
Leksvik kommune, men sier:
Når det gjelder dette spørsmålet mener jeg likevel helt bestemt at lønnsforhandlinger
for rådmannen gikk etter vedtatt delegasjonsreglement i alle år, dvs. at det var det
politiske forhandlingsutvalget som stod for det. Noen ganger var det nok lederen som
forhandlet direkte, men jeg gikk alltid ut i fra at det skjedde etter fullmakt fra de andre i
utvalget. Dette mener jeg også skal fremgå av protokoller. Rådmannens lønn ble stort
sett fastsatt til slutt, etter de andre forhandlingene var avsluttet.
Forhandlingsutvalget deltok også i arbeidet med å legge premissene for det øvrige
lønnsoppgjøret.
Vi har funnet to protokoller eller skriftlige nedtegnelser på lønnsfastsettelse for tidligere
rådmann Myking: i 2009 og 2011. Fra førstnevnte lønnsjustering foreligger det også en
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-124-
13
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
innstilling til et møte i forhandlingsutvalget med rådmannens lønn som tema. Begge
protokollene med fastsatt lønn er signert av daværende forhandlingsutvalg.
Tidligere varaordfører Winge var leder for det politiske forhandlingsutvalget i en enda
tidligere periode. Han sier at han da alltid selv tok initiativ til at utvalget skulle involveres i
lønnsforhandlingene. Etter at de øvrige forhandlingene var gjennomført, forhandlet Winge og
tidl. rådmann om rådmannens lønn. Disse forhandlingene var ifølge Winge svært enkle, og
bestod kun i en justering av rådmannens lønn i tråd med det kommunale oppgjøret forøvrig.
Etter at Kjeldstad sluttet i kommunen, har forhandlingsutvalget, ifølge de nåværende
medlemmene vi har snakket med, ikke vært involvert i gjennomføring av lønnsoppgjøret,
utover at de har blitt orientert av personalsjefen om resultatene på overordnet nivå. Tidligere
leder i utvalget tar selvkritikk for at ikke utvalget selv i større grad har tatt initiativ til å kreve
seg involvert i lønnsforhandlingene, men mener også at både rådmannen og personalsjefen
burde ha lagt til rette for det.
Utover de to protokollene fra 2009 og 2011 har vi ikke funnet noe dokumentasjon på møter i
det politiske forhandlingsutvalget i form av protokoller eller referat. De nåværende
medlemmene vi har snakket med begrunner dette med at utvalget ikke har hatt noen egen
sekretær.
3.3 Inngåelse av avtalen av 23.6.2015
3.3.1 Bakgrunn for inngåelsen
Den 23.6.2015 ble det inngått en ny avtale; denne er betegnet: «Arbeidsavtale for Kai Terje
Dretvik fnr (…)». Avtalen er signert av Dretvik, tidligere ordfører Strøm og tidligere
varaordfører Winge.
Vi beskriver her Strøm og Winges gjengivelse av bakgrunnen for at denne avtalen ble
inngått, slik de forklarer det i intervju. De trekker frem to viktige faktorer som bakgrunn for
avtalen:

Leksvik kommunes økonomiske situasjon

Den kommende kommunesammenslåingen
Leksvik kommunes økonomiske situasjon
Da Dretvik ble ansatt høsten 2013, hadde Leksvik kommune store økonomiske problemer,
og var på ROBEK-lista. Driftsutgiftene for 2013 lå for høyt i forhold til budsjett, og det var
behov for kraftige tiltak allerede umiddelbart etter Dretviks ansettelse. Straks etter tiltredelse i
november 2013 satte Dretvik i gang innsparingstiltak. Det medførte ifølge informantene at
kommunen gikk fra et forventet merforbruk til et positivt resultat på kort tid. Ifølge
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-125-
14
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
informantene skjedde dette uten at det tjenestesøkende publikum merket noe særlig til
innstramningene, men de mener at det var meget krevende for organisasjonen. Det ble fra
ulike politiske og administrative hold rettet kraftig kritikk mot rådmann. Leksvik kommune ble
meldt ut av ROBEK i 2016.
Kommunesammenslåingen
Prosessen med sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner medførte tunge politiske
prosesser, mye møtevirksomhet og mange viktige diskusjoner. Blant de tingene som var
viktig å få avklart for Leksvik kommune var:

tilhørighet til fylkeskommune

eierskapet til NTE

plassering av ny videregående skole

fordeling av kommunale arbeidsoppgaver og personkabal i ny kommune
Bolås og Dretvik var sentrale i utarbeidelsen av intensjonsavtalen mellom kommunene, i
samarbeid med de politisk valgte forhandlingsutvalgene fra begge kommuner, der politikere,
tillitsvalgte og administrasjon var representert. I intensjonsavtalen ble blant annet plassering
av kommunesenter og kommunevåpen fastlagt, og avtalen garanterte at ingen ansatte skulle
sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. Det står også under punktet om
ansatte i intensjonsavtalen at «Nedbemanning forsøkes løst gjennom omplassering og
naturlig avgang.»
I denne fasen tok Dretvik opp spørsmålet om hvem som skulle være rådmann i den nye
kommunen, i samtaler der bare han og Bolås deltok. Bolås sier at hun ønsket en ekstern
utlysning og signaliserte det til ordførerne, men ifølge henne ønsket verken ordførerne eller
Dretvik det. Slik Bolås beskriver det, var Dretvik forholdsvis rask til å konkludere med at
Bolås kunne være rådmann og at han selv kunne tenke seg å jobbe med faget sitt – som
kommuneadvokat. Dretvik fremstiller sitasjonen litt annerledes. Han sier at han selv la vekt
på at Bolås sa at om hun ikke ble rådmann, kunne hun tenke seg å gjøre noe helt annet,
utenfor kommunen. Dretvik vurderte dette slik at det i så fall var en reell mulighet for at det
kunne komme en annen rådmann inn i Rissa kommune før sammenslåingsprosessen var
sluttført. Dette syntes han var uheldig, da han opplevde samarbeidet med Bolås som godt og
nødvendig for å lykkes med å oppfylle ambisjonen om sammenslåing.
Uansett var Dretvik og Bolås enige om at de som rådmenn burde gå foran og avklare
spørsmålet om hvem som skulle ha topplederjobben i den nye kommunen så tidlig som
mulig, for å unngå uro og usikkerhet i organisasjonene om det spørsmålet, og for å vise
organisasjonene at det var mulig å komme til enighet om også de vanskelige spørsmålene i
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-126-
15
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
en slik prosess. Det var også nødvendig å få på plass en prosjektleder til
kommunesammenslåingen ganske raskt, og de mente det kunne være naturlig at den som
ble prosjektleder, også ble rådmann i den nye kommunen.
Bakgrunnen for at de ble enige om at Bolås skulle bli rådmann og Dretvik kommuneadvokat
var sammensatt, men begge aktørene var uansett enige om at det var en grei løsning for
begge parter og for den nye kommunen. Dette ble de enige om i mars/april 2015.
Ordførerne ble løpende orientert.
Tidligere ordfører Strøm sier at han i ettertid ser at stillingen som rådmann burde ha vært
utlyst i markedet. Grunnen til at det ikke ble gjort, var ifølge ham at det var bekvemt og
effektivt for kommunene å la rådmennene komme til enighet på denne måten.
Ifølge Bolås nevnte Strøm og Dretvik flere ganger i denne prosessen at de ville få på plass
en avtale for Dretviks rolle som kommuneadvokat. Bolås sier også at hun forstod at Dretvik
ønsket en viss sikkerhet for sin stilling, men hun hadde aldri tenkt at det skulle være snakk
om en etterlønnsordning av den typen som står i 2015-avtalen.
Bolås sier at hun utover høsten 2015 flere ganger tenkte på om det ble noe mer av den
avtalen Dretvik og Strøm hadde snakket om å inngå, men hun kom aldri så langt at hun
spurte Dretvik. Strøm gikk som kjent av som ordfører høsten 2015. Bolås trodde derfor ikke
det forelå noen avtale, og det kom som en stor overraskelse da den kom for dagen våren
etter.
Dretvik
sier
at
han
informerte
Leksvik
kommunes
forhandlingsutvalg
(for
kommunesammenslåingen) om enigheten mellom han og Bolås, og at han ville tre tilbake og
la Bolås bli rådmann mot at han fikk en sikkerhet for stillingen sin.
Winge og Strøm var overbevist om at det frem mot en kommunesammenslåing var
avgjørende for Leksvik kommune å sikre seg en topp motivert rådmann som kunne være
pådriver for sammenslåingsprosessen. Det var fra deres side bakgrunnen for at avtalen ble
inngått.
Fra Dretviks side var målet med avtalen av 23.6.15 tredelt: 1) Han ville sikre seg en
interessant jobb, 2) en viss lønnsutvikling, og 3) en sikkerhet for sitt arbeidsforhold etter
kommunesammenslåingen. Fra hans ståsted var det et vilkår for enigheten med Bolås om å
tre tilbake fra en eventuell kamp om å bli rådmann, og dermed spare kommunene for
potensiell uro, at han skulle ha en viss sikkerhet for sin stilling. Han ville ha sikkerhet for at
ikke rådmannen i den nye kommunen f.eks. skulle fjerne kommuneadvokatstillingen som
ledd i innsparinger og konsolideringer av den nye organisasjonen.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-127-
16
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
3.3.2 Avtaleinngåelsen
Slik Dretvik, Strøm og Winge beskriver prosessen med avtaleinngåelsen, var det ingen reelle
forhandlinger om avtalens innhold. Alle bekrefter at det var Dretvik som utformet avtalen.
Strøm og Winge gir uttrykk for at de hadde stor tillit til Dretviks juridiske kompetanse, og
dermed at avtalen ville bli utformet på en god måte. Avtalen ble ikke gjenstand for
kvalitetssikring fra andre enn de involverte partene.
Avtalen består av to deler, der del I omhandler Dretviks ansettelsesforhold i Leksvik
kommune, mens del II skulle regulere hans ansettelsesforhold som kommuneadvokat i den
nye, sammenslåtte kommunen, senere kjent som Indre Fosen.
Vi har spurt de involverte aktørene om de mente at Strøm og Winge hadde myndighet til å
inngå denne avtalen. Både Strøm og Winge mente at de hadde myndighet til å forplikte
Leksvik kommune hva gjelder avtalens del I, men at de i etterkant har blitt i tvil. Dretvik sier
at han var av den oppfatning at ordfører og varaordfører hadde myndighet til å forplikte
Leksvik kommune, og at han aldri hadde forholdt seg til andre enn ordfører i lignende
spørsmål. Derimot er Dretvik usikker på om ordfører og varaordfører hadde delegert
myndighet til å forplikte kommunen i slike spørsmål. Han erkjenner at han i ettertid ser at ting
kunne ha vært gjort annerledes, men han tror samtidig at avtalens del I i all hovedsak ville ha
blitt akseptert av både forhandlingsutvalg og kommunestyre, hvis den hadde blitt lagt frem
der.
Hva gjelder avtalens del II, har aktørene litt ulikt syn på hvilket rettslig grunnlag Strøm og
Winge ev. hadde til å inngå den. Strøm mener at fellesnemnda ikke var et selvstendig
juridisk subjekt da avtalen ble signert, slik at det ikke var naturlig å involvere den i
avtaleinngåelsen. Winge sier at avtalen var ment å være en del av beslutningsgrunnlaget for
fellesnemnda. Han ser det slik at begge kommunene stilte mange vilkår, og at innholdet i
denne avtalen skulle være en del av de vilkårene Leksvik kommune stilte. Dretvik ser på del
II på noenlunde samme vis som Winge: At avtalen viser resultatet av diskusjonene med
Rissa og fordelingen av roller mellom han og Bolås, og at avtalen dermed må ses på som en
slags heftelse eller et vilkår som Leksvik kommune skulle ta med seg inn i den nye
kommunen. Bolås og Vollan har et helt annet syn på denne saken, og de mener at en avtale
som har betydning også for Rissa kommune, ikke kunne ha vært inngått uten at Rissa var
involvert. Vollan sier:
I og med at avtalen ville ha betydning for både Leksvik kommune og Indre Fosen
Kommune, mener jeg det ville være naturlig at Strøm, som både var ordfører i Leksvik
og leder for Fellesnemnda, laget avtale med Dretvik - med forbehold om
godkjennelse i korrekte organ i henhold til delegasjonsreglement i Leksvik for
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-128-
17
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
perioden fram til 01.01.18; samt begge kommuners delegasjonsreglement og evt.
Fellesnemnd for perioden etter 01.01.18
3.3.3 Nærmere om avtalens innhold
Som nevnt er avtalen av 23.6.2015 inndelt i to deler. Første del relaterer seg til Dretviks
stilling som rådmann i Leksvik kommune. Her fastslås at han er fast ansatt som rådmann fra
1.11.2013. Videre er betingelsene ved ansettelsen beskrevet, i form av en regulering av
lønnsutviklingen og ulike goder som tilligger stillingen. Det avtales en etterlønn på 3 år, for
det tilfelle at Dretvik «fratrer stillingen som rådmann før pensjonsalder».
I avtalens del II heter det at denne del blir aktuell dersom Leksvik kommune opphører å
eksistere og Dretvik ved det fratrer stillingen som rådmann. For det tilfelle fastsettes i avtalen
at Dretvik tiltrer stilling som kommuneadvokat i den nye kommunen Leksvik kommune blir en
del av. Det fastsettes videre lønn og lønnsutvikling tilsvarende 97% av rådmannens lønn, 3
ukers ferie utover lov- og tariffestet ferie, og 4 års etterlønn og kompensasjon for
pensjonstap for det tilfelle at Dretvik «fratrer stillingen som kommuneadvokat».
3.3.4 Om partenes forståelse av avtalen
Dretvik forklarer at målet med avtalens del I var å sikre en skriftlig arbeidsavtale med Leksvik
kommune, som han på det tidspunktet ikke hadde.
Strøm og Winge sier at avtalen i all hovedsak uttrykker det de og Dretvik var enige om at den
skulle inneholde, men med et unntak: det var ikke deres intensjon at avtalen skulle gi
etterlønn for det tilfelle at Dretvik selv sa opp sin stilling.
Dretvik presiserer at det fra hans ståsted var bevisst at avtalen skulle inneholde en slik
klausul, men at den ikke skulle gi han rett til etterlønn hvis han sa opp av egen, fri vilje, uten
at det kom som resultat av for eksempel at arbeidsgiver behandlet han på en måte som
gjorde det vanskelig eller umulig å fortsette i stillingen. Han mener at avtalen derfor heller
ikke kan forstås slik, fordi kontraktspartene hadde en omforent forståelse for hva avtalens
faktiske innhold skulle være. Det som skulle gi grunnlag for etterlønn, var enten usaklig
oppsigelse fra kommunens side, eller at han i realiteten ble presset til å si opp for eksempel
etter langvarig trakassering, at han ble fratatt myndighet eller på andre måter ble nærmest
«mobbet bort». Dretvik nevner den prosessen han har vært utsatt for siden sommeren 2016
som et eksempel på en slik situasjon.
I tillegg sier både Strøm og Winge at de i ettertid ser at 4 års etterlønn var i overkant mye,
men at 3 år ville vært akseptabelt. Uansett mener både de og Dretvik at et utgangspunkt for
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-129-
18
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
denne avtalen, var at den ikke skulle koste kommunen noe som helst, så lenge de ikke sa
opp Dretvik.
3.3.5 Hvem var kjent med avtalen?
Fellesnemnda for Indre Fosen kommune hadde et møte den 25.6.2015, der det ble fattet
vedtak om at Bolås skulle bli rådmann og Dretvik skulle bli kommuneadvokat i den nye
kommunen. Vår gjennomgang viser at avtalen ikke ble lagt fram i dette møtet, og heller ikke i
andre politiske utvalg verken i Leksvik eller Rissa kommuner, i tiden etter at avtalen ble
inngått.
På spørsmål om hva som er normal praksis for arkivering av en slik avtale, svarer Dretvik at
det er å legge den inn i ephorte, og at det er personalsjefens ansvar. Dretvik mener også at
han ba personalsjefen om å legge den inn i ephorte før jul i 2015. Personalsjefen bekrefter at
hun fikk beskjed om dette, men mener at det var mye senere, men likevel før den var
offentlig kjent. Våre undersøkelser viser at avtalen er registrert i saksbehandlersystemet med
journaldato 08.09.2016, det vil si at det først var i september 2016 at den ble lagt inn der.
Verken Strøm, Winge eller Dretvik kan redegjøre for om noen andre ble orientert om avtalen
sommeren 2015. De mener likevel at ordfører i Rissa, Ove Vollan, måtte ha forstått at det
foregikk drøftelser om vilkår for ansettelse av Dretvik som kommuneadvokat. Dretvik mener
at ledelsen i begge kommunene var klar over at han ønsket en sikkerhet for sitt
arbeidsforhold, selv om kanskje ikke det konkrete innholdet i avtalen var kjent for alle. Bolås
og Vollan har i en skriftlig redegjørelse gjort det klart at de var kjent med at den politiske
ledelsen i Leksvik ønsket å få i stand en avtale med Dretvik, både for hans rolle som
rådmann i Leksvik og som kommuneadvokat i den nye kommunen, og at de selv hadde
uttrykt at det ville være positivt å få i stand en slik avtale. De presiserer likevel at de verken
visste noe om de aktuelle vilkårene, eller at det faktisk var signert noen avtale.
Tidligere ordfører Strøm sier at det i ettertid er lett å se at avtalen burde ha vært lagt frem for
godkjenning i kommunestyrene i Leksvik og Rissa kommuner.
3.3.6 Avtalen blir offentlig kjent
Ordfører Saghaug sier at han ble kjent med at det eksisterte en avtale helt i slutten av april i
2016. Foranledningen var at Dretvik orienterte ordføreren om at han hadde tenkt å delta på
kompetanseutvikling i løpet av høsten. Saghaugs reaksjon var at det passet dårlig om
rådmannen skulle begynne med etterutdanning midt i sammenslåingsprosessen, hvorpå
Dretvik fremholdt at han hadde en avtale som bekreftet at han skulle ha anledning til det.
Saghaug ba om å få fremlagt denne avtalen. Avtalen ble overlevert av personalsjef
Andreassen den 4. mai.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-130-
19
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Etter dette beskriver Saghaug at han brukte helga på å vurdere hvordan han skulle håndtere
denne avtalen, før han innkalte formannskapet til et møte for å diskutere den. Det var
samtidig viktig for Saghaug å snakke med ledelsen i Rissa kommune, for å høre om de var
kjent med avtalen. Bolås har i en skriftlig redegjørelse beskrevet at hun ble kjent med avtalen
første gang 11. mai 2016, da ordfører Saghaug fortale henne om den. Vollan ble på sin side
orientert fra Bolås den 12. mai 2016.
Da Bolås ble kjent med avtalen, reagerte hun først og fremst på at det var inngått en avtale
der Indre Fosen kommune ble angitt som part, og som hun som rådmann i Rissa kommune
(og senere prosjektleder for sammenslåingen) ikke var kjent med.
I tillegg sier hun at hun opplevde vilkårene i avtalen – og særlig delen om Indre Fosen - som
hinsides all fornuft. Det gjelder særlig etterlønnen på 3 og 4 år, i en tid der kommunene
jobbet knallhardt for å spare, nedskalere virksomheten og være moderate i alle
sammenhenger. Leksvik var på ROBEK-lista da avtalen ble signert og hadde vært der siden
2012. Hun reagerte også på de andre vilkårene, herunder ferie, lønnsnivå, rett til permisjon,
rett til å påta seg private rådgivningsoppdrag utenfor kommunen, fortrinnsrett ved deltagelse
på konferanser, eget budsjett til administrative oppgaver osv. Hun sier at det er uakseptabelt
med slike vilkår i kommunal virksomhet, og at summen av disse vilkårene hadde gitt stor
risiko
for
at
det
hadde
vært
vanskelig
for
rådmannen
å
føre
kontroll
med
kommuneadvokatens virksomhet.
Vollan sier følgende:
Da jeg fikk se avtalen reagerte jeg (som alle andre) med sjokk og vantro. Det var en
rekke punkt i avtalen jeg reagerte sterkt på. Ensidigheten; at kommunen kun skulle ha
plikter og Dretvik kun ha rettigheter. At han skulle kunne praktisere som advokat ved
siden av stillingen. De utvidede pensjonsrettighetene – som ville kunne utløse svært
store kostnader. Men det som etter mitt syn var det aller mest ekstreme ved avtalen,
var at Dretvik skulle få 4 års etterlønn dersom han selv sa opp. Jeg har jobbet 17 år i
næringslivet, og har aldri sett vilkår som er i nærheten av denne avtalen; og
selvfølgelig heller ikke i det offentlige
3.3.7 Forhandlinger sommeren 2016
Saghaug valgte å legge frem avtalen for det politiske forhandlingsutvalget, fordi han anså det
som deres ansvar å forhandle med rådmannen på vegne av Leksvik kommune. De
behandlet avtalen i møte den 25.5, der de blant annet konkluderte med at ordfører fikk i
oppdrag å be om en juridisk vurdering av avtalens gyldighet. En slik vurdering ble innhentet
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-131-
20
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
fra KS Advokatene. De konkluderte med at avtalen var ugyldig. Etter dette behandlet
forhandlingsutvalget saken på nytt, og sendte saken deretter videre til formannskapet.
På denne tiden kom det et brev fra Dretviks advokater i Juristforbundet, som anførte at
avtalen av 2015 var gyldig, og som fremholdt at det ikke var grunnlag for videre
forhandlinger. Begge disse juridiske vurderingene er beskrevet under.
Både det politiske forhandlingsutvalget og formannskapet fattet i løpet av juni og juli vedtak
om at de anså 2015-avtalen som ugyldig. Formannskapet nedsatte deretter et
forhandlingsutvalg som skulle prøve å komme til enighet med rådmannen om en sluttpakke.
Slike forhandlinger ble forsøkt gjennom sommeren 2016, men uten å føre fram. I de
innledende møtene sommeren 2016 ble Dretvik ifølge våre informanter tilbudt et års
etterlønn, men uten at han ville aksepterte mindre enn tre år, som var i tråd med 2015avtalen.
I et nytt møte i formannskapet ble det vedtatt å innstille til kommunestyret om å tilby Dretvik
valget mellom en sluttpakke eller å risikere vedtak om mistillit. Det ble imidlertid ikke noe
kommunestyremøte, for partene ble enige om å møtes til et forhandlingsmøte i Oslo den 24.
august. Før dette hadde Saghaug forsøkt å få i stand et møte siden begynnelsen av juli, men
han opplevde at Dretvik og hans advokat var lite villig til å få avholdt et møte i løpet av
rimelig tid slik som vedtatt i formannskapet.
På møtet i Oslo den 24.8 deltok Saghaug, Vang (opposisjonsleder), Dretvik og begge
partenes advokater. Partene kom der til enighet om en permisjonsavtale. Avtalen ble signert
av Dretvik. Deretter ble avtalen vedtatt i formannskapet den 1.9, og senere i kommunestyret.
3.3.8 Status for avtalen i dag – slik partene ser det
Om gyldighet
Partene har ovenfor granskerne gitt uttrykk for ulike syn på hvorvidt avtalen av 23.6.2015 er
gyldig inngått mellom partene. Partene har innhentet hver sine vurderinger fra juridiske
rådgivere.
KS Advokatene ble av Leksvik kommune v/ politisk forhandlingsutvalg bedt om å vurdere
gyldigheten av avtalen av 23.6.2015. KS konkluderte med at avtalen ikke var gyldig inngått,
og begrunnet dette med:

For å kunne forplikte kommunen må man ha gyldig kompetanse, i tråd med
kommuneloven § 6. KS mener det ikke foreligger gyldig kompetansevedtak rettet mot
daværende ordfører og varaordfører.

Kommuneloven § 9 om ordfører som kommunens rettslige representant gir ikke
grunnlag for kompetanse til å binde kommunen juridisk.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-132-
21
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS

Fellesnemnda var gitt myndighet til å forhandle betingelser for den nye rådmannen.
Der fellesnemnda ikke hadde myndighet må man tilbake til delegasjonsreglementet,
evt til kommunestyret for bindende vedtak.

KS betviler at en rådmann kan være i aktsom god tro mht en ordførers kompetanse til
å forplikte kommunen uten gyldig delegasjonsreglement (jf Høyesterett 29.2.2016)

Heller ikke tidsmomentet tilsier at avtalen blir ansett bindende.
Dretvik innhentet så vurdering fra Juristforbundet, som konkluderte med at avtalen er gyldig
inngått og dermed bindende mellom partene. Juristforbundet har begrunnet dette med:

Inngåelse av arbeidsavtale, som den pr 23.6.2015, omfattes ikke av det mandat
politisk forhandlingsutvalg hadde/har. Mandatet omfatter kun fastsettelse av lønn for
rådmann.

Myndighet til å tilsette kommuneadvokat tilligger som utgangspunkt rådmannen. I
dette tilfelle anses tilsettingsmyndigheten med rette overført til ordfører og
varaordfører.

Ordfører og varaordfører anses å ha handlet innenfor sitt myndighetsområde.
Dretvik oppgir i intervju at han mener avtalen er gyldig, basert på at det utbetales lønn etter
den og at det er den eneste arbeidsavtalen han har.
Betydning av kommunestyrets vedtak ved permisjonsavtalen
Ved kommunestyrets behandling av permisjonsavtalen ble det tilføyd et punkt i forhold til ved
formannskapets behandling: At permisjonsavtalen forutsatte at 2015-avtalen ikke skulle
kunne gjøres gjeldende. Det var ifølge ordfører Saghaug helt sentralt for kommunestyret at
Dretvik ikke skulle kunne gjøre 2015-avtalen gjeldende etter fullført permisjon.
Ifølge Saghaug informerte han derfor Dretvik om at kommunestyret hadde godkjent
permisjonsavtalen under forutsetning av at avtalen av 23.6.2015 ikke kunne gjøres
gjeldende. Dette skjedde ifølge Saghaug rett etter møtet. Saghaug spurte Dretvik direkte om
han var innforstått med dette slik at han kunne signere, eller om de hadde en uenighet.
Dretvik svarte, ifølge Saghaug: «Nei, du kan bare signere.»
Leksvik
kommune
sendte
brev
til
Dretvik
datert
3.10.2016,
vedlagt
utskrift
av
kommunestyrets møtebok av 15.9.2016. I brevet er det vist til klagerett etter
forvaltningsloven.
Dretvik sier på sin side at han først flere uker etter at kommunestyret i Leksvik vedtok
permisjonsavtalen, ble gjort kjent med at kommunestyret hadde satt som forutsetning at
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-133-
22
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
2015-avtalen ikke kunne gjøres gjeldene. Dretvik anser det som et ensidig krav fra
kommunens side, som han ikke har akseptert.
Vi har spurt aktørene om gyldighet av 2015-avtalen var tema i drøftelsen av
permisjonsavtalen, og om det var aktuelt å skrive i avtalen at 2015-avtalen ikke kunne gjøres
gjeldende. Ordfører Saghaug sier at KS-advokatene sa at permisjonsavtalen erstattet 2015avtalen, slik at det ikke var noe poeng. Samtidig sier han at vilkåret i kommunestyrets vedtak
kom fordi kommunestyret ikke ville godta noe som helst risiko for at Dretvik senere skulle
hevde at 2015-avtalen var gyldig. Dretvik presiserer at det ved forhandlingene om
permisjonsavtalen overhodet ikke var snakk om at Dretvik skulle frafalle rettighetene i 2015avtalen, og at han ikke har sagt fra seg rettighetene etter avtalen. Han har i flere omganger
forsøkt å få kommunen til å forhandle om vilkårene i 2015-avtalen, men har ikke fått gehør
for det.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-134-
23
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
4 Vurderinger
4.1 Rådmannens ansettelsesavtale av 2013
Angående rådmannens ansettelsesavtale fra 2013 er vi først og fremst bedt om å undersøke
om den foreligger i signert stand, og hvis ikke, hvorfor den ikke ble signert av partene. Det
har vi redegjort for foran, og vi oppsummerer det under. Vi knytter likevel noen kommentarer
til hva dette innebære rettslig sett. Først redegjør vi for det rettslige utgangspunktet for
vurdering av situasjonen.
4.1.1 Rettslig grunnlag
Det følger av generelle avtalerettslige prinsipper5 at også avtaler som er inngått muntlig vil
være bindende for partene. Videre følger det av langvarig rettspraksis at når partene i en
forhandlingssituasjon kan sies å ha blitt enig om det alt overveiende knyttet til avtalens
innhold, kan dette regnes som en bindende inngått avtale, selv om det ikke er utferdiget et
endelig skriftlig eksemplar av avtalen. Uenighet om mindre forhold hindrer ikke at avtalen
som sådan er inngått på bindende måte.
Arbeidsmiljøloven stiller krav om at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle
arbeidsforhold, jf. § 14-5. Kravet til at avtalen skal være «skriftlig» er et formkrav. Det betyr
at det er ment å være et krav til hvordan avtales skal utformes; det kan derimot ikke forstås
som et krav om at bare skriftlige avtaler er gyldige.
For øvrig hviler det et generelt forsvarlighetskrav på kommunens håndtering av alle
ansettelsesforhold, og spesielt ved ansettelse av toppledere. Dette innebærer blant annet at
kommunen må sørge for ryddige forhold rundt sine ansettelser, herunder nødvendig
etterprøvbarhet og åpenhet om ansettelsesforholdene.
4.1.2 Vurderinger
Basert på våre undersøkelser anser vi det som klart at det ikke foreligger noen signert
arbeidsavtale for Dretvik fra ansettelsen, før sommeren 2015.
Etter vår vurdering er dette uheldig, i strid med arbeidsmiljøloven og en klar mangel ved
kommunens håndtering av dette arbeidsforholdet. En kommune bør ha ryddighet i sin
håndtering av ansettelsesforhold, og det særlig for toppledere.
5
Norske lov av 1687: «En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og
indgaaet haver.»
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-135-
24
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Vi registrerer at aktørene har ulikt syn på hvorfor ikke avtalen ble signert. Vi legger til grunn
at det aldri ble utferdiget en avtaletekst som var helt i tråd med hva partene ble enige om ved
ansettelsen, og at dette var personalsjefens ansvar. Videre registrerer vi hennes forklaring
med at hun opplevde det som krevende å få nødvendig dialog med Dretvik for å få fullført
avtalen.
Uansett var hele daværende formannskap kjent med at Dretvik ikke hadde noen skriftlig
arbeidsavtale fra juli 2014. Etter vårt syn burde det ha blitt stilt tydelige krav om at en slik
avtale skulle komme i orden.
Våre undersøkelser gir ikke grunnlag for noen entydig konklusjon på hvorfor avtalen ikke ble
signert. Vi anser det som den mest sannsynlige forklaringen at det rett og slett ikke ble
prioritert.
Konsekvenser av at avtalen ikke er signert
Våre undersøkelser viser at det ikke var uenigheter mellom partene om innholdet i eller
vilkårene i ansettelsesavtalen. Ut fra alminnelige avtalerettslige betraktninger kan man
dermed legge til grunn at det var etablert en gyldig avtalerettslig binding mellom aktørene,
slik at arbeidsforholdet var etablert, selv om avtalen ikke var signert. Det at Dretvik tiltrådte
etter avtalen, og partene oppfylte sine forpliktelser basert på den, slik den forelå i utkasts
form, er et ytterligere argument for dette.
4.2 Lønnsjusteringer 2013-2016
4.2.1 Rettslig grunnlag
Leksvik kommunes delegasjonsreglement legger myndigheten til å «forhandle om og
fastsette rådmannens lønn» til det politiske forhandlingsutvalget.
Kommunelovens regler gir ikke ordfører myndighet til å binde kommunen uten tydelig
delegasjonsvedtak6. Noe slikt delegasjonsvedtak foreligger ikke i Leksvik kommune.
4.2.2 Vurderinger
Som vi beskriver foran, har tidligere ordfører og varaordfører forhandlet og fastsatt
rådmannens lønn i 2014 og 2015. Dette hadde de ikke myndighet til å gjøre. Det innebærer
et
klart
brudd
på
kommunelovens
prinsipper
og
på
Leksvik
kommunes
delegasjonsreglement.
6
Kommunelovens § 9, jf. § 6.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-136-
25
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Forhandlingsutvalget har ikke vært involvert i de to lønnsfastsettelsene. Lønnsfastsettelsen i
2014 burde åpenbart ha vært gjort av forhandlingsutvalget. Hva gjelder reguleringen i 2015,
var den del av en inngåelse av en ny arbeidsavtale. Myndighet til å inngå slik avtale var ikke
delegert, og lå derfor til kommunestyret, jf. kap. 4.3 under.
Våre undersøkelser viser at aktiviteten i forhandlingsutvalget i den aktuelle perioden i det
hele tatt har vært svært begrenset, eller tilnærmet fraværende. På grunnlag av de
undersøkelsene vi har gjort, kan vi legge til grunn at forhandlingsutvalget tidligere har hatt en
praksis der utvalget har fastsatt rådmannens lønn. I tillegg har de i langt større grad vært
involvert i lønnsforhandlingene i kommunen for øvrig. Dette gjaldt fram til Dretvik ble ansatt
og tidligere personalsjef Kjeldstad sluttet.
Etter vår vurdering er det først og fremst rådmannen, i praksis ved personalsjefen, som må
sørge for å legge til rette for at utvalget kan utføre sitt mandat, og at de får saker til
behandling. Vi er kritisk til at det ikke har blitt gjort i disse tilfellene.
Etter vår vurdering hadde uansett utvalgsmedlemmene også selv anledning til å reagere når
de registrerte at lønnsforhandlinger ble gjennomført, men uten at de ble involvert i
fastsettelsen av rådmannens lønn. Dette gjelder selv om de ikke var klar over at det faktisk
foregikk lønnsforhandlinger med rådmannen, gjennomført av andre. Det burde være
påregnelig for dem at rådmannen fikk justert sin lønn, samtidig som det fremkommer av
kommunens årsmeldinger at rådmannens lønn har økt hvert år.
Endelig mener vi at det er grunn til å se nærmere på dette utvalgets rutiner, og ikke minst
sikre at relevante aktører i kommunen har omforent forståelse av utvalgets mandat. Etter vårt
syn er utvalgets mandat hva gjelder rådmannens lønn klart: det skal forhandle om og
fastsette den.
Vi legger til grunn av etterprøvbarheten ved utvalgets virksomhet over tid har vært for dårlig.
Utvalget bør sørge for tilstrekkelig dokumentasjon av egen virksomhet, som alle andre
politiske organer, i praksis ved å føre protokoller fra sine møter.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-137-
26
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
4.3 Inngåelse av avtalen av 2015
4.3.1 Rettslig grunnlag
Avtalen av 23.6.2015 er en arbeidsavtale mellom Leksvik kommune og Dretvik. Inngåelse av
arbeidsavtale er for kommunen en privatrettslig disposisjon.7 Spørsmålet er hvordan slike
avtaler må inngås for at kommunen skal være bundet av dem.
Etter kommuneloven § 6 er kommunestyret kommunens øverste organ. Det innebærer at all
myndighet utøves med utgangspunkt i kommunestyret. Ved det er kommunestyret rette
vedkommende i de tilfeller kommunen skal inngå avtaler, og til å foreta andre rettslige
disposisjoner.
Kommunestyret kan delegere sin myndighet til andre organ. Dette er i Leksvik kommune
gjort gjennom bestemmelser i vedtatt delegasjonsreglement. Det følger av Leksvik
kommunes delegasjonsreglement pkt G. «Delegasjon til ordfører» at:
Ordfører gis myndighet til å fatte de avgjørelser som ikke kan vente til rette politisk
utvalg er samlet og som anses som kurante, såframt loven selv ikke er til hinder for
dette.
Det følger av lovens system at slike positivt avgrensede myndighetsdelegasjoner skal tolkes
strengt, og da som en unntaksregel. Denne tolkningspraksis må følges både ved vurdering
av om avgjørelse «kan vente» til riktig politisk organ kan samles, og dermed fatte vedtak på
korrekt måte, og om saken kan anses kurant. Kurant er saken dersom den ikke er av
prinsipiell betydning, ref. delegasjonsreglementet pkt H om «Delegasjon til rådmannen».
Det er allment akseptert at kommuneloven § 9 ikke gir ordfører rett eller legitimasjon til å
binde kommunen avtalerettslig.
Mandat til politisk forhandlingsutvalg er gitt i delegasjonsreglementets pkt F, som vist til i kap.
4.2.3 over:
Politisk forhandlingsutvalg delegeres myndighet til:
Forhandle om og fastsette rådmannens lønn i h.h.t. tariffavtalens bestemmelser.
Legge premisser og retningslinjer for lokale forhandlinger.
7
Privatrettslige disposisjoner står i motsetning til utøvelse av offentlig myndighet, eksempelvis
forvaltningsvedtak av ulike slag.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-138-
27
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
For de tilfeller der ansatte, folkevalgte eller organ i kommunen går utover sin delegerte
fullmakt, er utgangspunktet at kommunen ikke blir avtalemessig bundet. Imidlertid er det i
rettspraksis og juridisk teori gitt åpning for at kommunen likevel kan bli bundet gjennom
legitimasjon etter reglene i avtaleloven og ulovfestet rett. Det stilles for disse tilfellene krav
om at det foreligger et legitimasjonsgrunnlag, og at den andre partene var i aktsom god tro
mht avtalepartens myndighet til å inngå bindende avtaler.
4.3.2 Vurderinger
Avtalen av 23.6.2015 ble inngått og signert av daværende ordfører og daværende
varaordfører. Basert på våre undersøkelser legger vi til grunn at ingen andre enn de tre
involverte har vært kjent med at avtalen ble inngått før det hadde gått nesten ett år. De
relevante politiske organene er ikke orientert om avtalen, og avtalen er ikke håndtert i tråd
med kommunens praksis for arkivering.
Spørsmålet om avtalens gyldighet avhenger av om ordfører og varaordfører hadde rettslig
kompetanse (myndighet) til å binde kommunen gjennom avtale. Drøftelsen må deles opp
etter avtalens to deler: Del I om ansettelse som rådmann i Leksvik kommune, og del II om
ansettelse som kommuneadvokat i en ny kommune Leksvik kommune skulle bli del av –
senere kjent som Indre Fosen kommune.
4.3.2.1 Gyldighet for avtalens del I – ansettelse som rådmann i Leksvik kommune
Vi legger til grunn at kommunestyret ikke har fattet et eget vedtak om fullmakt til ordfører og
varaordfører om å forhandle og inngå avtale med kommunens rådmann.
Vår
forståelse
av
kommunens
delegasjonsreglement
er
at
heller
ikke
politisk
forhandlingsutvalg hadde mandat til å ha en rolle i dette. Det politiske forhandlingsutvalgets
myndighet etter delegasjonsreglementet er begrenset til å forhandle om og fastsette
rådmannens lønn, og ikke å forhandle om inngåelse av arbeidsavtale.
Som tidligere nevnt medfører ikke kommuneloven § 9 at en slik avtaleinngåelse ligger
innenfor ordførerens myndighet. Ordføreren hadde altså ikke stillingsfullmakt til å inngå
avtalen med Dretvik8.
8
Avtaleloven § 10, andre ledd: «Indtar nogen ifølge avtale med en anden en stilling, som efter lov eller sedvane
medfører beføielse for ham til indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne, ansees han at ha
fuldmagt til at foreta retshandler, som falder indenfor disse grænser.»
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-139-
28
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Det er granskernes oppfatning at ordfører heller ikke hadde myndighet til å inngå avtalen
basert på kommunens delegasjonsreglement. Tidsmomentet (tid til å vente på riktig organ)
kan ikke være oppfylt, da Strøm burde ha visst at det ikke forelå noen signert avtale med
Dretvik siden november 2013. Videre er det vår oppfatning at inngåelse av denne avtalen
ikke var kurant, særlig under hensyntagen til at loven ikke åpner for at ordfører har
myndighet uten særskilt delegasjonsvedtak.
Spørsmålet videre er om ordfører kan anses å ha vært legitimert til å inngå avtalen.
Avtalerettslig binding ved legitimasjon kan begrunnes i for eksempel stillingsfullmakt eller en
annen form for fullmakt, som såkalt toleransefullmakt9. Granskernes oppfatning er at det ikke
foreligger stillingsfullmakt for ordfører i den aktuelle situasjonen.
Det er også vanskelig å se at ordfører (og varaordfører) skulle ha hatt toleransefullmakt til å
binde kommunestyret ved en slik avtaleinngåelse. Ved vurderingen må det legges vekt på at
kommunestyret på ingen måte synes å ha vært kjent med eller på annen måte blitt informert
om at ordfører og varaordfører hadde forhandlinger på gang med rådmannen. Som det heter
i sak i Høyesterett fra 2016, avsnitt 71, må de «legitimerende omstendigheter» være skapt
av kommunestyret selv, noe som er vanskelig å få øye på i dette tilfellet.10
Ved en vurdering av rådmannens eventuelle beskyttelsesverdige forventninger11 knyttet til om
ordfører og varaordfører hadde rett til å forhandle frem en bindende avtale, må man ta
utgangspunkt i en objektiv målestokk for kravet til aktsomhet. Samtidig vil en som er spesielt
kyndig eller har særlige kvalifikasjoner på det aktuelle området bli målt etter en strengere
målestokk enn den alminnelige aktør. For Dretviks vedkommende må det legges vekt på
hans utdannelses- og erfaringsbakgrunn, ved at han er utdannet jurist, har praktisert som
advokat og har erfaring fra rådmannsstilling tidligere. Man må kunne forvente at en person
med denne bakgrunn kjenner de sentrale lovreglene for kommunens beslutningsmyndighet12,
herunder å ha studert kommunens delegasjonsreglement.
9
Toleransefullmakt – ulovfestet representasjonsevne, tilfelle der rettsreglene beskytter forventningene
hos en tredjemann som ut fra forskjellige omstendigheter i samvirke har hatt grunn til å tro at han
handlet med en representant som kunne binde en oppdragsgiver. – ref: Rt 2011 s 410 og HR 201600476.
10
HR 2016-00476-A
11
Aktsom god tro
12
Kommuneloven §§ 6 og 9
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-140-
29
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Som følge av denne vurderingen finner vi at ordfører ikke hadde myndighet eller fullmakt til å
inngå avtalen av 23.6.2015. Avtalen del I må anses ugyldig.
4.3.2.2 Gyldighet for avtalens del II – ansettelse som kommuneadvokat i ny
kommune
Spørsmålet er i utgangspunktet som over: Hadde ordfører og varaordfører rettslig
kompetanse til å binde den nye kommunen?
Etter reglene i inndelingsloven forekommer en overføring av myndighet fra det enkelte
kommunestyre ikke før en ny kommune er vedtatt, såfremt det ikke er særskilte vedtak om
det. Det er praksis for at kommunestyrene bemyndiger fellesnemnda i forhold til konkrete
oppgaver.
I vedtak i Leksvik kommunestyre den 18.6.2015 ble fellesnemnda bemyndiget til å fatte
beslutning om struktur for prosjektorganisasjonen og hvordan rekruttering av prosjektleder
skulle gjennomføres.
Poenget her er at kommunestyret i Leksvik kommune ikke har overført myndighet til noen,
hverken fellesnemnda eller ordfører og varaordfører, til å forhandle arbeidsavtale for en
kandidat til stilling som kommuneadvokat. Det foreligger følgelig ikke noe gyldig
kompetansegrunnlag for ordfører og varaordfører til å inngå avtale med rådmannen i Leksvik
kommune om tiltredelse i stilling som kommuneadvokat for den nye kommunen.
Det er som utgangspunkt rådmannen som ansetter sin egen administrasjon, herunder
eventuell tilsettelse i stilling som kommuneadvokat. En slik rettslig handling måtte i så fall
være utført av den valgte rådmann i den nye kommunen. Overføring av myndighet, slik det
hevdes, til egen kommunes ordfører vil slik ikke føre frem.
Dretvik opplyste i intervju at han anser del II i avtalen som slags heftelse eller et vilkår som
Leksvik kommune tar med seg inn i den nye kommunen. Fra andre kilder er det klart at
avtalen ikke ble fremlagt for fellesnemnda, eller i de to kommunestyrene. Det er heller ikke
annet som tyder på at avtalen har blitt vedtatt eller presentert som en type heftelse fra
Leksvik kommunes side. Vi finner dermed ikke noe grunnlag for å si at avtalen om stillingen
som kommuneadvokat kunne anses som en heftelse eller et vilkår som Leksvik kommune
tok med seg inn i den nye kommunen.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-141-
30
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
5 Kontradiksjon: tilbakemelding fra involverte aktører
For å sikre at våre data har best mulig kvalitet, og videre at de mest involverte aktørene skal
ha fått anledning til å komme til orde, har vi gjennomført kontradiksjon i to runder:
Faktaverifisering
I epost av 21.12.2016 sendte vi et utkast av denne rapporten, kun bestående av kapitlene
1-3 (altså datagrunnlaget, men ikke vurderinger og konklusjoner) for faktaverifisering til Kai
Terje Dretvik og Leksvik kommune ved rådmannen. Tilbakemeldingen fra Dretvik var at
rapportutkastet i utgangspunktet var bra og gjenga hans bidrag greit, men at han hadde flere
konkrete innspill. Også Leksvik kommune ved rådmannen ga noen konkrete innspill.
Vi har etterkommet innspillene så langt vi fant det var grunnlag for.
Høring
En foreløpig utgave av rapporten, inkludert vurderinger og konklusjoner, ble deretter sendt
på høring i e-post av 9.1.2017, med 14 dagers høringsfrist. Mottakere var Kai Terje Dretvik,
Einar Strøm, Jahn K. Winge og Leksvik kommune ved rådmannen.
Innen fristen hadde det kommet ett høringssvar: fra Leksvik kommune. Høringssvaret ligger
som vedlegg 2. Høringssvaret har kun medført to mindre korrigeringer av rapporten.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-142-
31
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
6 Konklusjon
Hovedmålet med denne granskningen har vært å redegjøre for de faktiske forhold rundt
inngåelsen av rådmannens arbeidsavtale av 2015. Det har vi gjort i kapittel 3 foran, og våre
vurderinger er gjort rede for i kapittel 4.
På grunnlag av de faktiske forhold og våre vurderinger, har vi følgende konklusjoner:
Rådmannens arbeidsavtale av 2013 ble ikke signert, men arbeidsforholdet må likevel anses
gyldig inngått mellom partene.
Justeringene av rådmannens lønn i 2014 og 2015 skjedde ikke i tråd med Leksvik
kommunens delegasjonsreglement. Myndighet til å forhandle om og fastsette rådmannens
lønn lå til det politiske forhandlingsutvalget, som ikke var involvert.
Avtalen av 23.6.2015 består av to deler:
Del I (rådmannens arbeidsforhold i Leksvik kommune) er ikke gyldig inngått, på grunn av
manglende personell kompetanse (myndighet). Daværende ordfører og varaordfører hadde
ikke delegert myndighet til å forplikte Leksvik kommune. Slik myndighet lå til kommunestyret.
Del II (ansettelse som kommuneadvokat i den nye, sammenslåtte kommunen) var heller ikke
gyldig inngått, på grunn av manglende personell kompetanse (myndighet). Daværende
ordfører og varaordfører hadde åpenbart ikke myndighet til å forplikte de fusjonerende
kommunene eller den nye kommunen, og det finnes ikke grunnlag for å si at avtalen kunne
anses som et vilkår som Leksvik kommune tok med seg inn i sammenslåingen.
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-143-
32
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Vedlegg 1: avtalen av 23.6.2015
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-144-
33
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-145-
34
Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
Vedlegg 2: høringssvar fra Leksvik kommune
(E-post av 23.1.2017)
Til Revisjon Midt-Norge,
Her er høringssvar i hht brev av 9.1.2017:
Rapporten har en grundig og ryddig framstilling.
Forslag til korrigeringer:
Pkt 2.1.2 Intervju, s 7:
-
Kai Terje Dretvik, rådmann i Leksvik kommune fra november 2013. Dretvik har
permisjon fra 16.09.2016 til 31.12.2017.
Vigdis Bolås, konstituert rådmann i Leksvik kommune, rådmann i Rissa kommune og
prosjektleder for fellesnemnda i Indre Fosen kommune (per telefon). (Det bør stå
konstituert rådmann, og det bør stå prosjektleder da ordfører Steinar Saghaug er
leder i fellesnemnda).
Kap 6 Konklusjon, s 32:
Siste avsnitt:
…..
«Del II (ansettelse som kommuneadvokat i Indre Fosen kommune) var heller ikke gyldig
inngått,…...». I rapporten står det «kommuneadvokat i Leksvik kommune». Dette må
korrigeres.
Mvh
Vigdis Bolås
Konstituert rådmann Leksvik kommune
907 44 719
- GRANSKNING I LEKSVIK KOMMUNE -
-146-
35
Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger
Hovedkontor: Statens hus, Orkanger
Tlf. 907 30 300 - www.revisjonmidtnorge.no
-147-
LEKSVIK KOMMUNE
Arkiv: L23
Dato: 06.01.2017
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
4/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Geir Løkken
NAVN PÅ GRUNNKRETS
Sakens bakgrunn og innhold:
Grunnkretser er stabile statistiske enheter som blir brukt av Statistisk sentralbyrå for å
beregne regionalstatistikk.
I både Leksvik og Rissa finnes en grunnkrets som heter Aune, og i forbindelse med
kommunesammenslåingen må en av de endre navn.
Rådmannens innstilling:
Grunnkrets nummer 17180104 endrer navn fra Aune til Dalbygda.
-148-
LEKSVIK KOMMUNE
Arkiv: 033
Dato: 02.02.2017
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
5/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Merethe Kopreitan Dahl
VALG AV MEDLEM, NESTLEDER OG LEDER I
ADMINISTRASJONSUTVALGET FOR LEKSVIK KOMMUNE FRA 01.01.2017
Sakens bakgrunn og innhold:
26.09.2011 vedtok kommunestyret i Leksvik å slå sammen arbeidsmiljøutvalget og
administrasjonsutvalget til ett utvalg i en prøveperiode på 2 år fra og med 01.01.2012 til og
med 31.12.2013. Denne ordningen er videreført etter prøveperiodens utløp uten nytt vedtak i
kommunestyret.
24.11.2016 vedtok fellesnemnda i sak 40/16, Politisk organisering fra 01.01.2017, med
unntak av næringsarbeid. Vedtaket ble:
1. Fellesnemnda endres, fra 01.01.2017, fra å være 21 medlemmer til 48 medlemmer,
som er dagens to kommunestyrer.
2. Politisk organisering fra 01.01.2017 vedtas som framlagt.
Viser til behandling av sak 69/16 om politisk organisering fra 01.01.2017 i kommunestyret i
Leksvik 15.12.2016.
Vedtaket innebærer at fellesnemnda skal etablere et felles administrasjonsutvalg for Indre
Fosen kommune fra 01.01.2017.
I henhold til vedtatt delegasjonsreglement for Indre Fosen kommune er administrasjonsutvalget oppnevnt etter kommunelovens § 25 og behandler saker som gjelder forholdet
mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte.
Administrasjonsutvalget ivaretar de oppgavene som har tilknytning til kommunens
arbeidsgiverfunksjon som ikke fellesnemnda selv skal ivareta, og med unntak av den
myndighet som er delegert til formannskapet eller administrasjonen.
I henhold til kommunelovens § 10.2 delegeres til administrasjonsutvalget å treffe
avgjørelse på kommunens vegne i følgende saker:
-149-
 Overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet
mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne og hvor myndighet ikke er
delegert andre.
 Drøfte og gi tilrådninger til fellesnemnda og administrasjonen på det personalpolitiske
området.
 Ivareta spørsmål knytta til Hovedavtalen og som ikke er delegert til andre.
 Trekke opp retningslinjer for hvordan administrasjonen skal utøve delegert myndighet
i personalsaker.
 Avgjøre tvistespørsmål og tolkning av bestemmelser og regler.
I henhold til arbeidsmiljøloven § 7 har alle virksomheter hvor det jevnlig sysselsettes minst 50
ansatte skal det være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og
bedriftshelsetjenesten er representert.
Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
 spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
 spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som
har betydning for arbeidsmiljøet,
 planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
 andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om
byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og
forebyggende vernetiltak,
 etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
 helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.
Det er mest vanlig at administrasjonen representerer arbeidsgiver i arbeidsmiljøutvalget og at
valgte medlemmer i kommunestyret representerer arbeidsgiver i administrasjonsutvalget.
Vurdering:
Som vist ovenfor skal administrasjonsutvalget blant annet behandle prinsipielle spørsmål på
personalsaksområdet og avgjøre tvistespørsmål. Arbeidsmiljøutvalget skal på sin side arbeide
for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Dette innebærer å delta i planleggingen av
verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og å følge nøye med på utviklingen av
arbeidsmiljøet.
I vedtaket om ny politisk organisering er det lagt vekt på at utvalg med politisk
representasjon først og fremst skal behandle strategiske og prinsipielle saker. Å skille
administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg vil være den beste organiseringen for å sikre en
best mulig oppfølging av saker om personal- og arbeidsgiverpolitikk og
arbeidsmiljøutvikling.
Oppsummering:
Administrasjonsutvalget i Leksvik kommune skal bestå av 3 medlemmer med
varamedlemmer valgt i rekkefølge som representerer arbeidsgiver, og 2 medlemmer som
representerer arbeidstakerne. Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder representerer
arbeidsgiver i utvalget. Varamedlemmer velges blant kommunestyrets vararepresentanter.
Kommunestyret velger leder og nestleder.
Rådmannens innstilling:
-150-
1. Leksvik kommune etablerer et administrasjonsutvalg med ordfører, varaordfører og
opposisjonsleder som representanter for arbeidsgiver. Varamedlemmer velges blant
kommunestyrets vararepresentanter. Arbeidstakerorganisasjonene velger to
medlemmer med varamedlemmer som skal representere arbeidstakerne.
2. Leksvik kommune, ved administrasjonen, etablerer et arbeidsmiljøutvalg i henhold til
arbeidsmiljøloven § 7.
Valgnemndas innstilling:
Faste medlemmer av administrasjonsutvalget:
1. Ordfører
Steinar Saghaug
2. Varaordfører
Bjørnar Buhaug
3. Opposisjonsleder
Knut Ola Vang
Varamedlemmer av administrasjonsutvalget:
1. Borgar Tessem
2. Gerd Sissel Nyborg
3. Berit Hovstein Kruken
-151-
LEKSVIK KOMMUNE
Arkiv: 033
Dato: 02.02.2017
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
6/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Kjersti Lerstad
VALG AV SUPPLERENDE MEDLEMMER I KONTROLLUTVALG, HELSE- OG
OMSORGSUTVALG, OPPVEKSTUTVALG OG AREALUTVALG 2017
Sakens bakgrunn og innhold:
Kommunestyret vedtok i sitt møte 15.12.2016 i PS 72/16 følgende:
Valgnemnda har forespurt alle foreslåtte medlemmer og varamedlemmer, og samtlige
har takket ja:
- Som nytt medlem i Kontrollutvalget foreslås Veronica Moan Myran (V).
Som medlem i Kontrollutvalget kan hun ikke være vara i Oppvekstutvalget.
- Som nytt 4. varamedlem for opposisjonen i Oppvekstutvalget foreslås Beate Hovstein
(KRF).
- Som 5. vara fra opposisjonen til Helse og Omsorgsutvalget foreslås Leif Arve Vennes (V).
- Som 1. vara fra opposisjonen til Arealutvalget foreslås Knut Kruken (KRF).
- Som 5. vara fra opposisjonen til Arealutvalget foreslås Guri Charlotte Austråt Oldervik (V).
Rådmannens innstilling:
- Nytt medlem i Kontrollutvalget er Veronica Moan Myran (V).
- 4. varamedlem for opposisjonen i Oppvekstutvalget er Beate Hovstein
- 5. vara fra opposisjonen til Helse og Omsorgsutvalget er Leif Arve Vennes (V).
- 1. vara fra opposisjonen til Arealutvalget er Knut Kruken (KRF).
- 5. vara fra opposisjonen til Arealutvalget er Guri Charlotte Austråt Oldervik (V).
-152-
Arkiv: 033
Dato: 02.02.2017
LEKSVIK KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
7/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Kjersti Lerstad
VALG AV POLITISKE MEDLEMMER TIL LEKSVIK ELDRERÅD
Vedlegg
1 Anmodning fra Leksvik Eldreråd - representant i kommunestyret
Sakens bakgrunn og innhold:
Valgnemnda, ved leder Torkil Berg, legger frem følgende sak for kommunestyret:
Leksvik Eldreråd har fremmet en anmodning til Leksvik kommune om at
eldrerådet/brukerutvalget får en representant i kommunestyret.
Eldrerådet mener det vil bli enklere å følge med i saker som omhandler de eldre i kommunen.
Leksvik Eldreråd ønsker også å fungere som et brukerutvalg i kommunen.
Valgnemndas innstilling til kommunestyret:
Medlem:
Vara:
Line Marie Rosvold Fjeldahl (V)
Randi Hindrum Dahl (SP)
-153-
LEKSVIK ELDRERÅD/BRUKERUTVALG
V/LEDER GEIR RISETH
STRANDVEIEN 30
7120 LEKSVIK
Til
Leksvik Kommune
v/Ordfører Steinar Saghaug
7120 Leksvik
ANMODNING FRA LEKSVIK ELDRERÅD/BRUKERUTVALG
Det ble på møtet i Eldreråd/Brukerutvalg 6. desember 2016, bestemt at vi skulle fremme en
anmodning til Leksvik kommune om at Eldreråd/Brukerutvalg får en representant i
kommunestyret. Dette vil bedre vår oppgave med å følge med i de saker som omhandler
de eldre i vår kommune.
Leksvik Eldreråd har påtatt seg det ansvar og fungere som et Brukerutvalg i kommunen,
dette som et tillegg til vår funksjon.
Håper den politiske ledelse forstår vår anmodning til det beste for de eldre i kommunen.
Vennlig hilsen
Leksvik Eldreråd
v/leder Geir Riseth
Leksvik 27. Januar 2017
__________________________
Kopi til: Rådmann Vigdis Bolås og Torkil Berg
-154-
LEKSVIK KOMMUNE
Arkiv: 033
Dato: 02.02.2017
SAKSFRAMLEGG
Saksnr
8/17
Møtedato
09.02.2017
Utvalg
Leksvik kommunestyre
Saksbehandler: Rita Rosvoldaune
REVIDERING AV REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRING AV
FOLKEVALGTE
Vedlegg
1 Revidert reglement for godtgjøring av folkevalgte i Leksvik Kommune
Sakens bakgrunn og innhold:
24.11.2016 vedtok fellesnemnda for Indre Fosen i sak 40/16, Politisk organisering fra
01.01.2017, med unntak av næringsarbeid. Vedtaket ble:
1. Fellesnemnda endres, fra 01.01.2017, fra å være 21 medlemmer til 48 medlemmer,
som er dagens to kommunestyrer.
2. Politisk organisering fra 01.01.2017 vedtas som framlagt.
Etter at Leksvik kommunestyre 15.12.2016 i sak 69/16 vedtok ny politisk organisering fra
01.01.2017 er det behov for å harmonisere satsene for møtegodtgjørelse for folkevalgte i
Leksvik og Rissa.
Dagens ordning for møtegodtgjørelse per møte i de to kommunene er som følger:
Utvalg
Leksvik
Kostnad
Rissa**
per møte*
Kommunestyret 1,5 ‰ av ordførers
Kr 1292
Kr 200 per time eller krav om leg.
godtgjøring
tap av inntekt. Vara mottar kr 400
i tillegg per møte.
Formannskapet 1 ‰ av ordførers
Kr 862
Kr 200 per time eller krav om leg.
godtgjøring
tap av inntekt. Vara mottar kr 300
i tillegg per møte.
Utvalg (feks.
1 ‰ av ordførers
Kr 862
Kr 200 per time eller krav om leg.
arealutvalget)
godtgjøring
tap av inntekt.
Råd (feks.
1 ‰ av ordførers
Kr 862
Kr 200 per time eller krav om leg.
eldrerådet)
godtgjøring
tap av inntekt.
Møteledere som 165 kr ekstra pr møte Kr 1027
300 kr ekstra pr møte, evt.
ikke mottar fast (Eldreråd og Råd for
fremme krav om leg. tap av
godtgjørelse
Funksj.hemmede)
inntekt
* Halv godtgjøring for møter som varer inntil 2 timer
** Dagslønn for ordfører er øvre grense for møtegodtgjøring per dag.
-155-
Dagens ordning for årlig godtgjøring for utvalgsledere og medlemmer i formannskapet:
Leksvik*
Rissa**
Utvalgsleder
2% av ordførers godtgjørelse – kr 17 232
Kr 25 000
Formannskapets medlemmer 3,5% av ordførers godtgjørelse – kr 30 155 Kr 25 000
* Fravær med mer enn 1/4 av møtene fører til 25 % reduksjon av fastgodtgjørelsen.
** Fravær med mer enn 1/3 av møtene fører til 33 % reduksjon av fastgodtgjørelsen.
Andre bestemmelser:
Leksvik
Reisetid
Reiseutgifter
Fri med lønn
Etter gjeldende regulativ for
kommunalt fast ansatte. Ved endring
av bosted i valgperioden for studenter,
dekkes reiseutgifter i fastlands-Norge
på rimeligste måte.
Tilsatte i offentlig virksomhet eller
andre som ikke blir trukket i lønn
under fravær for å ivareta kommunale
verv, får ikke vederlag for tapt
arbeidsinntekt.
Møtetid
Rissa
Godtgjøring for reisetid utbetales
med inntil 1,5 time per møte.
Skyss-, kost- og
overnattingsutgifter for kommunale
oppdrag dekkes etter gjeldende
kommunale regulativ.
Det gis ikke møtegodtgjøring
dersom medlemmet har rett til fri
med lønn fra egen arbeidsgiver.
Dog utbetales godtgjøring for
møtetid utover ordinær arbeidstid.
Møtetid avrundes til nærmeste
halve time. For møter gis
godtgjøring for minimum 2 timer.
(Revidert reglement for Leksvik kommune vedtatt i Leksvik kommunestyre 10.03.2016 er
vedlagt).
Vurdering:
I 2017 skal kommunestyrene, formannskapene og utvalgene i Leksvik og Rissa ha felles
møter. Det er vil være viktig å harmonisere satsene for møtegodtgjørelse slik at folkevalgte
får mest mulig de samme arbeidsvilkårene.
Rådmannen vurderer at de folkevalgtes- og organisasjonens behov blir best ivaretatt ved at
Leksvik kommune blir revidert i samsvar med de aktuelle avsnittene i Rissa kommune sitt
reglement for godtgjøring av folkevalgte. Dette gjelder møtegodtgjørelse per møte og årlig
godtgjørelse for folkevalgte, unntatt ordfører og varaordfører.
Rådmannens innstilling:
Saken legges fram uten innstilling.
-156-
Leksvik kommune
REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE OG UTGIFTSDEKNING FOR
FOLKEVALGTE I LEKSVIK KOMMUNE
I henhold kommunelovens § 42 vedr. arbeidsgodtgjøring tar reglementet sikte på å yte en
rimelig kompensasjon for den arbeidsinnsats som ytes av de folkevalgte representanter,
samt gi erstatning for tap av arbeidsinntekt og dekke reelle utgifter forbundet med
tillitsvervet.
1. TAPT ARBEIDSFORTJENESTE
Alle folkevalgte har krav på å få dekt tapt arbeidsinntekt som følge av verv i Leksvik
kommune, det være seg i forbindelse med formelle møter eller andre oppdrag som
folkevalgt/tillitsvalgt, jamfør pkt. 4.4.1. Tapt arbeidsfortjeneste må kreves skriftlig.
1.1. Legitimerte tap
1.1.1.For folkevalgte som får tap i arbeidsinntekt på grunn av kommunale verv, dekker
kommunen dette tapet på grunnlag av arbeidsattest fra arbeidsgiver. Denne skal
omfatte trekk i lønn, tapte feriepenger og ev. tapt pensjonsgrunnlag. Det må
sannsynliggjøres at den samme inntekt ikke uten vesentlig ulempe vil kunne
inntjenes på et annet tidspunkt. Tapt arbeidsfortjeneste settes til inntil 8 G per år.
1.1.2.For lønnstakere kan det inngås avtale med arbeidsgiver til vedkommende om at
den ansatte utbetales full lønn under deltakelse i folkevalgte møter, og at Leksvik
kommune refunderer arbeidsgivers lønn- og sosiale utgifter direkte til
arbeidsgiver etter samlet krav.
1.2. Ulegitimerte tap
1.2.1.Hjemmearbeidene, studenter, frilansere og andre som har ulegitimert tap av
inntekt pga. kommunale verv, får godtgjort uten dokumentasjon kr 155,- pr. time,
inntil kr 1.150,- pr. dag. Tapt arbeidsfortjeneste etter denne bestemmelse
utbetales for møter som medfører fravær på dagtid, d.v.s. før kl. 16.00.
1.2.2.Yrkesaktive som er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i bedrifter hvor de er
medeier, styremedlem eller daglig leder, og som ikke kan dokumentere direkte
tapt arbeidsfortjeneste får godtgjort uten dokumentasjon kr 275,- pr. time, inntil
kr 2.750 pr. møtedag.
1
-157-
Leksvik kommune
1.3. Diverse andre vilkår
1.3.1.Ved endring av bosted i valgperioden for studenter, dekkes reiseutgifter i
fastlands-Norge på rimeligste måte.
1.3.2.Tilsatte i offentlig virksomhet eller andre som ikke blir trukket i lønn under fravær
for å ivareta kommunale verv, får ikke vederlag for tapt arbeidsinntekt.
1.3.3.Dersom andre tillitsvalgte enn valgte i kommunale tillitsverv ønskes til fellesmøter
eller drøftinger i kommunal regi, kan disse etter godkjenning av ordfører få
refundert tapt arbeidsfortjeneste fullt ut etter regning.
2. VEDERLAG FOR UTGIFTER TIL OMSORGSARBEID
Folkevalgt som har omsorg for barn, syke, eldre og funksjonshemmede, får etter regning
dekt utgifter til tilsyn og pleie.
3. REISEUTGIFTER
Godtgjørelse utbetales etter det til enhver tid gjeldende reiseregulativ som gjelder for
kommunalt fast ansatte. Reisene må være mest mulig samordnet, både av økonomiske og
miljømessige hensyn. Det er en forutsetning at reiseavstand fra bosted til møtet hver vei er
minimum 15 km. Krav om dekking av reiseutgifter skal leveres etter hvert møte, og senest
innen 3 mnd.
4. GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE
Godtgjøring til folkevalgte skal fastsettes ut i fra den arbeidsbelastning en antar vervet
medfører, uavhengig av viktigheten av de enkelte verv.
4.1. Ordfører
Ordføreren frikjøpes i 100 % stilling. Som godtgjøring utbetales lønn tilsvarende 95 % av
stortingsrepresentantens grunnlønn. Ordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjørelse som
leder eller medlem av utvalg, råd eller nemnder. Ordfører tilknyttes egen pensjonsordning
for folkevalgte.
4.2. Varaordfører
Varaordførerens godtgjøring settes tilsvarende 30 % av ordførers godtgjøring.
Varaordføreren gis verken fast- eller møtegodtgjørelse som leder eller medlem av utvalg,
råd eller nemnder. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter gjeldene satser dersom samlet
arbeidsfravær overstiger 30 % stilling pr. år. Ved ordførers fravær i forbindelse med
ferieavvikling, skal varaordfører ikke tiltrå i høyere stillingsprosent. Ved behov kan det
likevel gjøres unntak av denne bestemmelsen. Behov vurderes fortløpende av Ordfører
og/eller Formannskapet.
2
-158-
Leksvik kommune
4.3. Faste godtgjørelser
4.3.1.Formannskapets medlemmer mottar årlig fast godtgjørelse på 3,5 % av ordførers
godtgjørelse.
4.3.2.Ledere til faste komitéer og arbeids- og administrasjonsutvalg mottar årlig en fast
godtgjørelse på 2 % av ordførers godtgjørelse.
Fravær med mer enn ¼ av møtene fører til 25 % reduksjon av fastgodtgjørelsen.
4.4. Møtegodtgjørelse
4.4.1.Møtegodtgjørelsen for møter i formannskap, komiteer, råd og utvalg valgt i
medhold av kommuneloven, eller nedsatt av annet kommunalt organ, settes til 1
‰ av ordførers godtgjøring. Dette gjelder også ad-hoc komiteer og møter hvor
folkevalgte deltar på vegne eller i regi av Leksvik kommune. Slik deltakelse skal på
forhånd godkjennes av ordfører.
4.4.2.Møtegodtgjørelse i kommunestyret settes til 1,5 ‰ av ordførers godtgjøring.
4.4.3.Møteledere i utvalg som ikke mottar fast godtgjøring gis et tillegg på kr. 165,- pr.
møte. Dette gjelder også for nestledere eller setteledere i møter hvor disse
fungerer som ledere.
Der flere møter faller på samme dag, utbetales godtgjøring kun for ett møte pr. medlem.
Godtgjørelsens størrelse bestemmes av det møtet som gir den høyeste sats/ godtgjørelse.
Møter med en varighet på under to timer utbetales halv møtesats.
4.5. Godtgjøring for PC/nettbrett
Alle faste medlemmer i kommunestyret og kommunale komitéer gis dekning av utgifter til
PC/nettbrett med ‘naturlig’ tilbehør med inntil kr. 5 000 for hele perioden. Det forutsettes
at man leverer kvittering. Varamedlemmer mottar godtgjørelse etter følgende fordeling:
 Partigruppe på 1-4 representanter i kommunestyret:
1. vara
 Partigruppe på 5-9 representanter i kommunestyret:
1. og 2. vara
 Partigruppe på 10 + representanter i kommunestyret:
1., 2. og 3. vara
4.6. Gruppeledere i kommunestyret
Gruppeledere fra partigrupperinger i kommunestyret gis en årlig fast godtgjørelse på kr
3.300,- med tillegg for kr 275,- per medlem.
3
-159-
Leksvik kommune
5. PENSJONSRETTIGHETER, SYKELØNNSORDNING OG FERIEPENGER
5.1. Pensjon
Folkevalgte som mottar godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 stilling innmeldes
pensjonsordning for folkevalgte.
5.2. Sykepenger
For folkevalgte omfatta av pkt. 6.1 vil det ved fravær grunnet sykdom meldt i samsvar med
NAV sine regler for sykelønn, ikke foretas reduksjon i fastgodtgjøringene.
5.3. Feriepenger
Folkevalgte omfattes ikke av ferieloven, men årlig fritid beregnes tilsvarende ferielovens
bestemmelser.
6. UTBETALING AV GODTGJØRELSE OG ERSTATNING
6.1. Utbetaling av fast godtgjørelse og tapt arbeidsinntekt
Folkevalgte som godtgjøres på hel - og deltid får årsgodtgjørelsen utbetalt som 12 like store
deler. Andre som har fast godtgjøring, får utbetalt godtgjørelsen etterskuddsvis 2 ganger pr.
år.
6.2. Utbetaling av møtegodtgjørelse
Møtegodtgjørelser blir i hovedsak utbetalt i påfølgende måned. I møter hvor det ikke er
kommunal sekretær tilstede, har møteleder ansvar for å innrapportere møtedeltakelse. Ved
andre representasjonsoppdrag som utløser krav om møtegodtgjøring må hver enkelt selv
innrapportere dette til kommuneadministrasjonen. Krav må sendes inn fortløpende og
senest innen 3 måneder.
6.3. Utbetaling erstatning av tapt arbeidsinntekt.
Som hovedregel skal kravet leveres etter hvert møte, og senest innen 3 måneder.
7. ETTERGODTGJØRELSE / ETTERLØNN
Folkevalgte i verv på 60 % eller mer gis slik ettergodtgjørelse/etterlønn ved valgperiodens
utløp:
a) dersom vedkommende gjeninntrer i tidligere stilling eller inntrer i ny stilling etter
valgperiodens utløp: Godtgjørelse ut den måneden valgperioden utløper + 1 mnd.
b) dersom vedkommende ikke inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp: 3 mnd.
Dersom vedkommende trer inn i jobbsituasjon før angitt periode, opphører
ettergodtgjøringen angitt i punkt a og b
4
-160-
Leksvik kommune
8. TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER
Politiske partier og grupperinger som er representert i kommunestyret i valgperioden får
følgende tilskudd per år i perioden 2015-2019:
- Grunnbeløp til kommunestyregruppene
kr 3.565,- Representanttillegg til kommunestyregruppene
kr 1.280,-
9. REGULERING AV SATSER
Ordførerens godtgjørelse, og følgelig kommunens satser for møtegodtgjørelser, reguleres
fortløpende etter stortingsrepresentantenes grunnlønn. Andre timesatser og godtgjøringer
ligger fast for hele perioden, og revideres først ved inngangen til neste periode.
10.FORTOLKNINGER OG LIGNENDE
Reglement for godtgjøring til folkevalgte administreres av rådmannen. Dersom det oppstår
uklarheter om fortolkning av bestemmelsene i dette reglement legges saken fram for
formannskapet.
Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre tvilsspørsmål omkring dette reglementet. Saker om
fortolkning kan av folkevalgte påklages til kommunestyret.
5
-161-