Tannhelse for beboere I sykehjem
Tannhelse for beboere i sykehjem Forum for sykehjemsmedisin 31.01.2017 ved Tannlege Cathrine Lorentzen og overtannlege Anfinn Valland Tannhelse Rogaland • • • • • 320 ansatte 43 tannklinikker God bemanning Rekruttering – lettere Turnover – lavere • • • • • Tannlegevakt Narkosebehandling på sykehus Voksenbehandling/pasientinntekter TK Vest Odontofobibehandling Rettigheter og plikter Sammenheng mellom sykdom og oral helse hos eldre Polyfarmasi Munntørrhet Oral helse og ernæring Samarbeid til nytte for brukerne Presentasjon av forskningsprosjekt Rettigheter og plikter Lovverk • Lov om tannhelsetjenesten • Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Lov om helsepersonell • Lov om folkehelsearbeid • Lov om pasient og brukerrettigheter Prioriterte grupper i tannhelsetjenesteloven • A Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år • B Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon • C Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie • D Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret • E Andre grupper fylkeskommunen har vedtatt å prioritere Gruppe C - eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke med opphold i somatiske/psykiatriske institusjoner som sykehjem, aldershjem og sykehus. Gratis nødvendig behandling på offentlig tannklinikk forutsatt at oppholdet vil vare utover 3 måneder. Kun akutthjelp dersom oppholdet er kortere. Gruppe C2 Pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester i åpen omsorg på grunnlag av vedtak etter Kommunehelsetjenesteloven. Gratis nødvendig tannbehandling på offentlig tannklinikk når hjelpen gis minst 1 gang i uken og det er forventet at den vare utover 3 måneder. Hjelpen må ivareta et vesentlig pleiebehov for brukeren. Rundskriv og forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten • § 3 Kommunen skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes blant annet: Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Tenner for livet Tilstrekkelig kunnskap- har vi det? • Faglig forsvarlig behandling Pasienten skal ikke ha smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen Har tilfredstillende tyggefunksjon Kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene. Tilpasset behandling Ta bort det håpløse, opprette forsvarslinjer og utsette forfallet. Opprettholde pasientens tannhelsetilstand på et så høyt nivå som pasientens generelle helsetilstand tillater. Fra cure til care Vi må ha fokus på forebyggende behandling hos eldre - fordi vi neste øyeblikk vil møte en kostbar og belastende nødhjelpsbehandling Sammenheng mellom sykdom og oral helse hos eldre Kronisk marginal periodontitt (KMP) • Det er sammenheng mellom marginal periodontitt og en rekke medisinske sykdommer. • En rekke av disse sammenhenger kan være kausale og betinget av kronisk inflammasjon. KMP • Periodontitt er en betennelse i tannens festeapparat • Fibrene som fester tannen til kjevebenet brytes ned først, deretter ødelegges benet • Dette fører til at tennene løsner KMP • Personer med diabetes og munntørrhet er spesielt utsatte for periodontitt. • Andre risikofaktorer : mye sukker i kosten, røyking, dårlig hygiene, arv. • 33% av de mellom 67-99 år har marginal periodontitt. • 12% av disse har alvorlig marginal periodontitt (NorderydO, HenriksenBM, JanssonH. Periodontal disease in Norwegian old-age pensioners. Gerodontology 2012;29:4-8). Frisk gingiva Foto: google.no KMP Foto:hvitesmil.no KMP og medisinske sykdommer • Hjerte-kar sykdom • Diabetes mellitus • Reumatisk arthritis • Osteoporose • Parkinsons sykdom • Alzheimers sykdom • Lungeinfeksjon Hjerte-karsykdom PAROKRANK undersøkelsen er basert på 805 pasienter under 75 år med førstegangs myokardieinfarkt, og 805 matchende kontrollpersoner uten myokardieinfarkt. Det gjennomføres klinisk tannundersøkelse og panoramarøntgen på alle. Marginal periodontitt med bentap var mer vanlig hos pasientene med myokardieinfakt enn kontrollpersonene. Øket (49%) risiko for myokardieinfarkt blant periodontitt pasientene, risikoen var signifikant (28%) etter justering for kovariabler som røking, diabetes og sosio-økonomiske faktorer. Dette er den største og hittil mest velgjennomførte case-controll undersøkelse. Den viser at det kan være en uavhengig sammenheng mellom kronisk marginal periodontitt og myokardieinfarkt. (RydenL,BuhlinK,EkstrandE et al.Periodontitis increases the risk of a first myocardial infarction:a report from the PAROKRANK study.Circulation 2016;133:576-4). Forklaringsmodell • Overføring av orale bakterier til blodbanen. Både bakterier fra kirurgiske inngrep, og fra dagligdagse orale prosedyrer som tannrens hos tannlege, tannbørsting og tanntrådbruk kan gi bakteriemi. Bakterielt DNA fra orale bakterier er påvist i plakk i aterosklerotiske arterievegger ( FiehnNE,LarsenT,KilianM et al.Identification of periodontal pathogens in artherosclerotic vessels. J Periodontol 2005;76:731-6). • Overføring av periodontalt produserende cytokiner til blodbanen. Inflammasjon i periodontiet vil innebære lokal produksjon av proinflammatoriske cytokiner. Spredning av disse fra inflammerte tannkjøttslommer til blodbanen med påfølgende forsterket inflammasjon i aterosklerotiske arterievegger. (Gamonal J, AcevedoA,BasconesA et al. Levels of interleukin -1 beta, 8,and-10 and RANTES in gingival crevicular fluid and cell populations in adult periodontitis patients and the effect of periodontal treatment. J Periodontol 2000;71:1535-45). • Systemisk produksjon av cytokiner. Økt plasmanivå av cytokiner som respons på bakteriemi etter orale prosedyrer. Il-6 nivå har øket i blodbanen etter behandling med tannsteinsrens. (FornerL,NielsenCH,BendtzenK et al.Increased plasma levels of IL-6 I bacteremic periodontitis patients after scaling.J Clin Periodontol 2013;84(supp4):S5169). Forklaringsmodell forts • Endring av lipidmetabolismen, som har betydning for utvikling av aterosklerose, som følge av marginal periodontitt. Lipidbalansen i blodbanen forskyves i ugunstig retning hos pasienter med marginal periodontitt ( MonteiroAM,JardiniMA,AlvesS et al. Cardiovascular disease parameters in periodontitis.J Periodnontol 2009;80:378-88). • Endoteldysfunksjon er assosiert med marginal periodontitt. Denne er en tidlig markør for utvikling av aterosklerose (AmarS,GockeN,MorganS et al. Periodontal disease is associated with brachial artery endothelial dysfunction and systemic inflammation. Arteroscler Thromb Vasc Biol 2003;23:1245-9). • Felles genetiske risikofaktorer. De fleste undersøkelser av sammenheng mellom marginal periodontitt og hjerte-kar sykdom er korrigert for kjente rsikofaktorer som røking, diabetes og sosio-økonomisk status. Det kan likevel finnes ukjente felles risikofaktorer av betydning. • Der er flere muligheter for at marginal periodontitt påvirker utviklingen av aterosklerose, og spørsmålet er om behandling av marginal periodontitt kan ha positiv innvirkning på denne utviklingen. Flere undersøkelser viser at dette kan være tilfellet. Hypertensjon • Hypertensjon og alvorlig hypertensjon er assosiert med marginal periodontitt (DesvarieuxM,DemmerRT,JacobsDRJr et al.Periodontal bacteria and hypertension:the oral infections and vascular disease epidemiology study(INVEST). J Hypertens 2010;28:1413-21). • Det er viktig å identifisere pasienter med hypertensjon da hypertensjon er en risikofaktor for hjerte-kar sykdom som kan behandles. Diabetes Mellitus • Det er en sammenheng mellom diabetes mellitus og marginal periodontitt. Diabetes disponerer for marginal periodontitt (CasanovaL, HughesFJ,PreshawPM. Diabetes and periodontal disease:a two way relationship.Br Dent J 2014;217:433-7). • Samtidig er det funn som viser at marginal periodontitt muligens forverrer forløpet av diabetes (HolmstrupP,FlyvbergA.Linkage between periodontal disease and diabetes mellitus. PedersenAML,ed.Oral infections and general health:From molecules ti chairside.Switzerland:Springer International Publishing,2016;35-55). • Man må regne med at flere av de eldre er diabetikere, også som en følge av fedmeepidemien. Forklaringsmodell • Diabetes kan påvirke utviklingen av marginal periodontitt via en endring av den orale mikrobiota. • Det dannes advanced glycation end products (AGE),hos diabetikere, disse innebærer glykering av proteiner og lipider. Dette gir igjen produksjon av proinflammatoriske cytokiner, øket vevsnedbrytning i periodontiet og øket bennedbrytning i kjeven. (Chapple IL,Genco R. Working group 2 of the joint EFP/AAP workshop. Diabetes and periodontal diseases:consensus report of the joint EFP/AAP Workshop on Periodontitis and Systemic Diseases.J Periodontol 2013;40:S106-12). • Endret funksjon av de neutrofile granulocytter, som spiller en vesentlig rolle i patogenesen ved marginal periodontitt. (SimaC,Rhourida K; Van Dyke TE et al. Type 1 diabetes predisposes to enhanced gingivalleukocyte margination and macromolecule extravasation in vivo. J Periodontal Res 2010;45:748-56). • Det er viktig å påpeke at velregulerte diabetespasienter verken har økt risiko for å utvikle marginal periodontitt eller andre infeksjoner. Det er viktig å ha opplysninger angående dette for både lege og tannlege. Det kan være mange pasienter som er udiagnostiserte ( I Danmark anslås det 200 000 med udiagnostisert diabetes 2). Reumatoid arthritis • Autoimmun sykdom, 0,5-1,0 % av befolkningen i den vestlige verden. • Minner om marginal periodontitt i den forstand at det er en kronisk inflammatorisk tilstand som medfører nedbrytning av vevet. Det er påvist sammenheng mellom marginal periodontitt og reumatoid arthritis. • (HolmstrupP, NielsenCH.Linkage between periodontal disease and rheumatoid arthritis. PedersenAML, ed.;Oral infections and general health.From molecule to chairside.Switzerland:Springer Inernational Publishing,2016;45-51). Forklaringsmodell • Begge sykdommer har forhøyete nivåer av inflammasjonsmarkører og cytokinprofiler med vevsnedbrytende karakter. • RA er karakterisert ved at det dannes autoantistoffer og antistoffer mot citrullinerende proteiner. Assosiert med marginal periodontitt pasienter og bakterien P gingivalis. ( MiklusTR,PayneJB,YuF et al. Peridontitis and Porphyromonas gingivalis in patients with rheumatoid arthritis.Arthritis Rheum 2014;66.1090-100). • Røyking er felles risikofaktor for begge. (CatrinaAI,JoshuaV,KlareskogLet al.Mechanisms involved in triggering rheumatoid arthritis.Immunol Rev 2016,269:162-74) Osteoporose • Osteoporose karakteriseres av nedsatt bentetthet. • Noen studier har påvist sammenheng mellom osteoporose og marginal periodontitt, men vi mangler longitudinelle studier for å kunne sannsynliggjøre en kausal sammenheng mellom marginal periodontitt og osteoporose. • Mange pasienter med osteoporose behandles med bisfosfonater. Det er stadig uklart hvorvidt dette forverrer eller forbedrer de periodontale parametre. Medikamentet er også assosiert med risiko for osteonekrose i kjeven etter ekstraksjon av tenner og krever ekstra nøye vurdering før eventuelle ekstraksjoner, i noen tilfeller antibiotika dekke eller behandling hos oral kirurg. Ulike bisforsfonater er Fosamax og Alendronat ( osteoporose), og Zometa som brukes i behandling av brystkreft. Osteonekrose Figur 1. Osteonekrose med multiple områder med eksponert ben i mandibula hos 82-årig kvinne med brystkreft og skjelettmetastaser. Zoledronsyrebehandling (Zometa®) i 30 måneder. Merk pussdannelse anteriort. Pasienten hadde nerveutfall fra høyre n. mentalis region. Osteonekrose stadium 3. Foto: Schiødt M. Osteonekrose Eksponert ben regio 24 - 26 hos 62-årig kvinne med osteoporose, behandlet med alendronat i 84 måneder, etterfulgt av denosumab (Prolia®) i 18 måneder, totalt 102 måneder på antiresorptiv behandling. Tann 25 ble fjernet 13 måneder tidligere. Mobile 24 og 26. Foto: Schiødt M. Parkinsons sykdom • Kronisk neurodegenerativ sykdom, medfører selektivt tap av dopaminerge neuroner i hjernens substantia nigra. • Det foreligger ingen evidens for at marginal periodontitt influerer på patogenesen av Parkinsons sykdom. • Studier foreligger som viser at marginal periodontitt forekommer hyppigere hos parkinsonpasienter. (HanaokaA,KashiharaK,Increased frequencies of caries,periodontal disease and tooth loss in patients with Parkinson’s disease. J.Clin Neurosci 2009,16:1279-82). Forklaringsmodell • Parkinsons sykdom medfører motoriske problemer slik at dagligdagse prosedyrer som tannbørsting blir vanskelig. Dermed øker mengden av plakk. • Det er mulig at patogenesen ved Parkinsons sykdom har en inflammatorisk komponent. (ChaoY,WongSC,TanEK.Evidence of inflammatory seystem involvment in Parkinson’s disease.Biomed Res Int 2014;2014:308654). Alzheimers sykdom • Neurodegenerativ sykdom. Manifesterer seg som demens. To typer, tidlig og sen Alzheimer. Per nå ingen behandling. • Karakteristisk for sen AS er bl.a inflammasjon i hjernen, som kan være initiert av lokal eller perifer infeksjon. ( HenekaMT,CarsonMJ,ElKhouryJ et al. Neuroinflammation in Alzheimer’s disease. Lancet Neurol 2015;14:388-405). • Microorganismer som settes i sammenheng med Alzheimers er : Bakterier som spiroketer, P gingivalis-,Prevotella-arter, fusobakterier, Actinomyces-arter og Chlamydophila pneumoniae. Dessuten Herpes virus( Epstein Barr virus og cytomegalovirus) og gjærsopper av slekten Candida. Bortsett fra C. pneumoniae kan alle disse mikroorganismer forekomme i munnhulen. Forklaringsmodell • Assosiasjon med Alzheimer og orale bakterier. Lipopolysaccharid fra P.gingivalis er påvist i humane hjerner med Alzheimer, men ikke i kontrollhjerner. (PooleS,singhraoSK,KesavaluL et al. Determining the presence of periodontophatic virulence factors in short-term postmortem Alzheimer’s disease brain tissue. J Alzheimers Dis 2013;36:665-77). • Orale mikroorganismer og inflammatoriske mediatorer kan bringes fra inflammert periodontium (tannkjøtt) til hjernen via blodbanen. Permeabilitet av blod-hjerne barrieren økes gjerne med alderen. Mikroorganismer, deres produkter og inflammatoriske mediatorer kan dermed passere denne barrieren. Olfaktoriske nerver og trigeminusnerven omgår også blod-hjerne barrieren. (BellRD,WinklerEA,singhI et al. Apolipoprotein E contols cerebrovascular integrety via cyclophilin A.Nature 2012;485:512-6). • Bakterier i hjernen vil føre til vedvarende inflammasjon. • Sannsynlig et samspill mellom gener, mikroorganismer/toksiner og miljøfaktorer. Forklaringsmodell forts • Mangelfull ernæring kan medføre gradvis tap av nervesynapser og bidra til utvikling av Alzheimer. • Det er god dokumentasjon for en sammenheng mellom marginal periodontitt og Alzheimer’s. Manglende evne til oral hygiene hos eldre fremmer inflammasjon i periodontiet og kan fremme transport av mikroorganismer, deres produkter og inflammatoriske mediatorer til hjernen. (KayeEK,ValenciaA,BabaN et al.Tooth loss and periodontal disease predict poor cognitive function in older men.J Am Geriatr Soc 2010;58:713-8). • Tap av tenner som ofte er et resultat av marginal periodontitt er knyttet til dårlig hukommelse. (SteinPS,KryscioRJ,DesrosiersM et al. Tooth loss, apolipoprotein E, and decline in delayed word recall.J Dent Res 2010;89:473-7). Lungesykdom • Ved marginal periodontitt koloniseres munnhulen med luftveispatogener, disse kan kobles til utvikling av pneumoni. • Det er god dokumentasjon på at intervensjoner som forbedrer munnhygienen har positiv effekt ved å forebygge pneumoni, og redusere dødsfall assosiert med pneumoni. Spesielt hos eldre, pleietrengende pasienter. (MiklossyJ. Emerging roles of pathogens in Alzheimer’s disease.Expert Rev Mol Med 2011;13;e30doi:10.1017/S1462399411002006). • Norsk undersøkelse viser at marginal periodontitt forekommer hyppigere hos pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. (LeuckfieldI,Obregon-WhittleMV,LundMB et al. Severe chronic obstructive pulmonary disease:association with marginal bone loss in periodontitis.Respir Med 2008;102:488-94). Forklaringsmodell • Risikofaktorer for aspirasjonspneumoni: • Forandret orofaryngeal flora og kolonisering. Pasienten er avhengig av hjelp til oral hygiene, antall kariøse tenner, antall medisiner, dysfagi, sondeernæring. • Aspirasjon til lungene av væske, mat, saliva, refluks. Mikroaspirasjon av saliva, plakk, refluks. • Vertsresistens: pulmonær clearance, røking, systemisk immunrespons, multiple medisinske diagnoser. • Aspirasjon av materiale fra de øvre luftveier er sannsynligvis vanligste årsak til pneumoni. Flere mekanismer kan tenkes: • Periodontal sykdom kan gi økt konsentrasjon av orale patogener i saliva, disse aspireres til lungene. Forklaringsmodell fortsatt • Dentalt plakk kan inneholde respiratoriske patogener og fremme vekst av disse. • Enzymer assosiert med periodontal sykdom kan gi endringer i mukøse overflater, slik at adhesjon og kolonisering av respiratoriske patogener fasiliteres. • Cytokiner fra inflammasjonsreaksjonen i periodontiet kan gjøre respiratorisk epitel mer mottakelig for infeksjon av respiratoriske patogener. • Inhalasjon av infeksiøse aerosoler. (Mojon 2002),( Rose et al 2002),(Fiddian-Greene1991). • Mikroorganismer assosiert med respirasjonspneumoni som også finnes i munnhulen omfatter : Staphylococcus aureus, Haemophilus influenzae, Actinomycesarter,Peptostreptococcus, Fusobacterium nucleatum, Enterobacter cloacae,Clostridiumbakterier,Lactobacillusarter, Bifidobacteriumarter. (Sarin et al 2008). Forklaringsmodell forts • Ved å få utført oralt renhold av tannhelsepersonell kan blant annet insidensen av aspirasjonspneumoni og forekomst av influensavirus reduseres (Abe S, Ishihara K, Adachi M, Sasaki H, Tanaka K, Okuda K. Professional oral care reduces influenza infection in elderly. Archives of Gerodontology and Geriatrics. 2006; 43: 157 – 64). (Watando A, Ebihara S, Ebihara T, Okazaki T, Takahashi H, Asada M, Sasaki H. Daily oral care and cough reflex sensitivity in elderly nursing home patients. Chest. 2004; 126: 1066 – 70). • Flere studier tyder på en gunstig effekt av periodontalbehandling på den antatte komorbiditet / samtidig forekomst av flere sykdommer, spesielt for hjerte-kar sykdom, diabetes mellitus, reumatoid arthritis, samt pneumoni hos særlig utsatte pasienter. • Det er behov for et intensivert samarbeid mellom leger og tannleger om disse pasientene. Polyfarmasi Polyfarmasi Polyfarmasi : vanlig definert som bruk av 5-9 medikamenter. Sykehjemspasienter har ofte mange sykdommer, kroniske tilstander, redusert funksjonsnivå og dårlig ernæringsstatus. Foto: hjemmesykepleierkaroline.no Polyfarmasi kan gjøre pasienten utsatt for medikamentinteraksjo ner og bivirkninger. Polyfarmasi • Forekomsten av sykdom øker med alderen. Økt levealder innebærer at hver enkelt vil erfare flere sykdommer i løpet av sitt liv. Alderdommen er preget både av den normale aldringsprosess og alderssykdommene som rammer flere og flere etter 75-årsalderen. Sykdommene medfører økt legemiddelbruk. De biologiske aldersforandringer sammen med forskjellige sykdommer kan føre til at legemidlenes effekt blir annerledes hos eldre og gamle i forhold til yngre pasienter. • En av de vanligste bivirkningene er munntørrhet. Munntørrhet Xerostomi (munntørrhet). Xerostomi betyr den subjektive følelse av tørr munn. Medikamentbruk er vanligste årsak til munntørrhet. Andre årsaker er : diabetes mellitus, Sjøgrens syndrom og strålebehandling i hodehals-området. Hyposalivasjon er objektivt målbar redusert spyttproduksjon, måles ved spyttprøver. Foto: christiania.tannlegesenter.no Ikke alle med hyposalivasjon opplever xerosotomi, og xerostomi er ikke nødvendigvis ensbetydende med hyposlivasjon. (Jonsson et al, 2011). Studier har vist at om lag 25 % av voksne og 40% av de eldre opplever munntørrhet. (Birkeland et al 2005). Salivas funksjoner • Fukter og smører munnhulen • Letter tygging, svelging og tale • Nøytraliserer pH –verdien i munnen • Opplevelse av smak. Konsekvenser av munntørrhet • Karies og rotkaries. Lav spyttsekresjon vil gi lettere plakkdannelse på tennene og rotflatene, dårligere skylleeffekt og lavere pH. Dette øker kariesrisiko. Kritisk pH for emalje er 5,5 og for dentin 6,2 ( Surmount 1989). • Dårlig ånde på grunn av at plakk blir liggende på tenner og slimhinner. Ved nedbrytning av bakterier i munnen dannes en svovelholdig gass som kjennetegnes som dårlig ånde. • Tørre slimhinner, sår. • Soppinfeksjoner, vanligste form er Candida. Kan oppstå på grunn av nedsatt immunforsvar. Saliva inneholder proteiner med antimykotiske effekter. Konsekvenser av munntørrhet • Problemer med protesebruk. Dårlig retensjon, soppinfeksjon. Protesegnag på slimhinner. • Tygge-tale og svelge vansker. (Tove Ragna Reksten, Malin V. Jonsson og Mihaela C. Marthinussen. Lokal og systemisk behandling av munntørrhet Nor Tannlegeforen Tid. 2013; 123: 476 – 81) • Saliva inneholder ulike enzymer som bidrar til nedbrytning av næringsmidler, det viktigste er amylase (Allec et al 2010). Konsekvenser av munntørrhet Karies i underkjevens front kan være en indikator på munntørrhet. Foto: Tannlege Tidende Konsekvenser av munntørrhet Lobulert og atrofisk tunge kan forekomme hos munntørre pasienter. Foto: Tannlege Tidende Konsekvenser av munntørrhet Akut pseudomembranøs kandidose på tungen hos ældre patient med xerostomi. Foto: Tannlege Tidende Oral helse og ernæring Oral helse og ernæring Studier har vist høy forekomst av eldre som er underernærte eller er i fare for underernæring på sykehus, sykehjem og blant hjemmeboende som mottar helsetjenester . Eldre med mild kognitiv svikt /tidlig stadium av demenssykdom har en økt risiko for underernæring. Foto: tannpleier.no ( U.Søderhamn 2010) Årsaker kan være : fysiologiske endringer som følge av aldringsprosessen, lavere energibehov, dårlig appetitt, endret smak og lukt på grunn av alder, dårlig oral helse. Oral helse og ernæring • Det pasientene selv oppgir som vanskelig er : • Problem med å tygge og bite av • Problem med å spise • Valg av matvarer • Glede ved måltidet (Rothenberg og Johansson 2001). Oral helse og ernæring forts. • Tiril Willumsen et al. 2012 finner i sin studie at det er signifikant sammenheng mellom nedsatt oral helse og redusert ernæringsstatus hos eldre på sykehus. Studien målte BMI hos pasientene, samt antall egne tenner, antall posteriort okkluderende tannpar og tenner med karies. Oral hygiene ble registrert ved hjelp av Mucosal –Plaque score index. I tillegg målte de håndgrepsstyrke, og utførte en kartlegging av kosthold ved Mini-Nutritional Assessment Short-Form. Gjennomsnittsalder var 83,2 år . • Underernæring hos eldre pasienter i institusjoner er dokumentert i både skandinaviske og internasjonale studier ( Mowe M, Bøhmer T, 1991),(Andersson et al. 2002) • BMI hos eldre anbefales å være over 23, altså høyere enn man anbefaler hos voksne( (Mowe M 2012). • Munntørrhet kan gi problemer med å tygge og svelge maten. • Manglende tenner, sår i munnen, ødelagte proteser og tenner med karies kan gi smerter og problemer med å tygge. Oral helse og ernæring Det er viktig å identifisere eldre pasienter som er i fare for underernæring, og kartlegging av oral helse kan være til hjelp. Tannleger og tannpleiere kan i større grad være med på vurdering av nye pasienter som kommer på sykehjem for å vurdere oral helse og forebygge underernæring. Samarbeid til nytte for brukerne Samarbeid • Tannhelsetjenesten er ansvarlig for å følge opp beboerne og gi nødvendig opplæring til pleiepersonalet • Samarbeidsmøter mellom Tannhelsetjenesten og ledelse for sykehjem • Tilbud om undervisning • Samarbeidsmøter mellom sykehjem, lege og tannhelsetjenesten • Munnstellkort • Tannkontakter Munnstellkort www.tannvern.no Samarbeid Når det kommer nye pasienter tar tannkontakten ansvar for at det etableres munnstellrutiner for disse pasientene og samarbeider med tannpleier om det. Utfordringer • Har vi gode nok prosedyrer for å opprettholde god munnhygiene hos eldre • Er der tilfredstillende kunnskaper blant pleiepersonell? • Er det god nok opplæring av sykepleiere og helsefagarbeider når det gjelder tannhelse? • Dokumenterer pleiepersonellet at munnstellet er forsøkt utført? • Gir tannhelsetjenesten tilbakemelding til sykehjem angående tiltak som må iverksettes? • Kjøp av elektriske tannbørster Temahefte Temahefte munnhelse Inneholder •Prosedyrer for godt munnstell for ulike brukere •Generell informasjon om munnhelse og konsekvenser av manglende munnstell •Særskilte utfordringer for ulike brukergrupper •Informasjon om tannhelsetjenesten •Rutiner for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten Sideantall: 44 Utgivelse: 2014 Pasient og brukerrettighetsloven kap. 4A • Hvor går grensen med hensyn til tvang? • Misforstått snillisme - Kan føre til alvorlige konsekvenser for helse og livskvalitet Sikre nødvendig somatisk helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp som eksempelvis tannpuss Konsekvenser av dårlig proteserenhold Fra rundskriv, side 23 • Hvilke former for helsehjelp omfattes av kapittel 4A? • Med helsehjelp som har pleie- og omsorgsformål, menes helsehjelp som skal sikre et best mulig liv på tross av sykdom, funksjonssvikt eller alderdom. • Hjelp til personlig hygiene Regelmessig munnhygiene som regel vil være nødvendig for å forebygge tannråte og tannkjøttsbetennelser Dersom vilkårene i § 4 A-3 for øvrig er oppfylt, vil det i slike tilfeller kunne være adgang til å holde hender, føtter og hode under tannpuss, stell, dusjing og bading som pasienten motsetter seg. Forskning Presentasjon av forskningsprosjekt • Forskningsprosjekt i regi av TK Vest, Tannhelse Rogaland. • V/ Linda Næss og Cathrine Lorentzen • Veileder: Professor Henning Lygre UiB/TKVest. Forskningsprosjektet • Kom i gang på bakgrunn av at sykehjemmene har ansvar for at beboerne får hjelp til daglig munn- og tannstell. • Hvordan skal man registrere beboernes orale helsetilstand? • Hvem skal gjøre dette –tannlege-tannpleier-sykehjems personell? • Hvordan skal vi være sikker på at det vi registrerer er korrekt, og at det er samsvar i resultatene uavhengig av hvem som gjør registreringen? Index for oral helse Figur 1 a) Pasienten har en kostbar bro i underkjeven. b) Manglende tannstell gjør at broen knekker tvert av. Foto: Gunhild V Strand. Et langt livs møysommelig vedlikehold av tannsettet, fortjener å bli tatt vare på i alderdommen Index for oral helse • For å kunne påvirke sykehjemsbeboeres orale hygienenivå er det nødvendig med gode verktøy. • Da bakteriebelegg(plakk) er årsak til både karies og periodontitt, blir god plakk kontroll avgjørende. • Det vanligste hjelpemidlet for pleiepersonalet er munnstellkort. Dette er godt etablert på mange sykehjem. (StrandGV,WoldenH,RykkjeL,GjellestadÅ,StenerudG. Munnstell når livet er på hell.TannlegeTidende2015;115:912-5) Index for oral helse Pilotprosjekt sykehjem i Stavanger • Samarbeidsprosjekt mellom Tannhelse Rogaland FKF,Helsehuset i Stavanger og Stavanger Kommune. • En intervensjon for å ivareta sykehjemspasienters munnhelse og ernæringsstatus. • Brukte Oral Assessment Tool (OHAT), som er utformet med tanke på at pleiepersonell på sykehjem kan foreta en enkel oral undersøkelse. • OHAT er vurdert til å være et valid og pålitelig screeninginstrument til bruk i sykehjem (ChalmerJM,KingPL,SpencerAJ,WrightFAC,CarterKD.The oral assessment Tool-Validity and reability.Australian Dental Journal 2005;503):191-199). OHAT OHAT • Svært omfattende instrument • Krever utstrakt opplæring av dem som skal bruke det • Sensitivt for operatør • Resultat fra pilotundersøkelsen: pleiepersonell gir et lavere score i OHAT enn tannpleier/tannlege, og dermed bedømmes pasientens tannhelse til å være bedre enn den er. • Ut fra denne pilotundersøkelsen er ikke OHAT et godt og valid verktøy. ROAG • I Sverige er det god erfaring med å benytte Revised Oral Assessment Guide(ROAG). (AnderssonP,HallbergIR,RenvertS. Inter-rater reliability of an oral assessment guide for elderly patients residing in a rehabilitation ward. Spec care Dentist 22(5):181-186,2002). • Denne har også blitt benyttet ved Haukeland Universitetssykehus. • Tannhygiene blir også ofte registrert ved hjelp av belegg og slimhinne index (BSI). • Det er gjort få undersøkelser i Norge hvor ROAG er benyttet. • Vi ønsker å lage en index for bruk i sykehjem basert på ROAG. MÅL • Vi ønsker å lage et verktøy som kombinerer tidligere bruk av munnstellkort, belegg og slimhinne index og ROAG. • Målet er et system som er enkelt å bruke, visuelt og konsekvent. Viktig at daglige munnstellrutiner registreres. • Krever et opplærings program for dem som skal bruke det. • Evaluerings program. • På sikt elektronisk registrering i pasientens journal. Mål forts • Et verktøy som skal bidra til å ivareta den orale helsen på sykehjem. • Eldres tannhelse har mange individuelt helsemessige og sosialt betydningsfulle aspekter. • Bedre omsorg på dette området vil ha stor betydning, mer og mer viktig i fremtiden, med mange eldre med egne tenner og mye kostbart arbeid i munnen. • Bedre registreringssystemer for oral helse vil kunne bidra til bedre kunnskap og bedre metoder for munnstell. • Dette vil kunne bidra til bedre oral helse og bedre generell helse for beboere på sykehjem. Referanser forskningsprosjekt • Fjeld,Kathrine Gahre mfl.Effect of electric toothbrush on resident’s oral hygiene:a randomized clinical trial in nursing homes. ISSN 0909-8836. 122(2),2014. • Sjøgren P, mfl. A systematic review of the preventive effect of oral hygiene on pneumonia and respiratory tract infection in elderly people in hospitals and nursing homes: effect estimates and methodological quality of randomizeed controlled trials. J Am Geriatr Soc.2008Nov;56(11):2014-30.doi:10.1111/j.1532-5415.2008.01926.x. • Arnhild Sunde Seim,Ellen Kveen;Henrik N Jakobsen,Roy Heine Olsen og Tiril Willumsen: Tannhelse og pasienter med hjemmetjenster. En pilotstudie i Telemark. • Chalmers J,Johnson V. Evidence –based protocol: Oral hygiene for functionally Dependent and Cognitivly Impaired Older Adults. Journal of Gerontological Nursing;Nov 2004;30,11;ProQuest. Referanser forskningsprosjekt • RibeiroMT,FerreiraRC,VargasAM,FerreiraeFerreira E: Validity and reproducibility of the revised oral assessment guide applied by community health workers. Gerodontology 2014 Jun:31(2):101-10. doi:10.1111/ger.12014.Epub 2013 Jan7. Takk for oss • http://www.tannhelserogaland.no/tannhelse Overtannleger • Christine Stene Holstad, tlf: 51 64 46 62 / 52 84 57 00 Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola og Strand • Nina Lin Monstad, tlf: 51 56 44 28 Stavanger • Ingvild Dommersnes, tlf: 51 60 38 88 Bjerkreim, Gjesdal og Sandnes • Anfinn Valland, tlf: 51 46 24 50/ 51 79 99 26 Egersund, Hå, Klepp, Lund, Sokndal og Time • Eivind Hauge, tlf: 52 70 77 15 Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira og Vindafjord
© Copyright 2024