NITOs etatsgruppe ved
Universiteter og Høgskoler NUH
Høringssvar:
165816-1 Høring Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til
forskningsresultater
NUH mener det er positivt at man ønsker å gjøre Norsk forskning mer tilgjengelig og at man ønsker å
systematisere bruken av open access løsninger. Det er noen utfordringer som kan fremheves og som vi
vil kommentere, blant annet at det bør være en finansieringsordning for Open Access som er tilgjengelig
for alle. Det må etableres rutiner for egenarkivering for tilgjengeliggjøring av forskning som publiseres i
tidsskrift uten open access løsning. Samtidig er det viktig at målsetning om tilgjengelig forskning ikke
skaper incentiver som gjør at forskere viker fra kravet om at publikasjoner skal ha vitenskapligkvalitet,
peer review, impact factor, relevans, målgruppe og mulighet for å bli sitert. VI mener det er for tidlig
med så mange ubesvarte problemstillinger å gi pålegg om open access, men at det skapes en
langtidsplan for hvordan man kan integrere open access i norsk publiseringskultur.
Open access har blitt industri og har ført til en liste på per.d.d. 694 open access løsninger som bare har
som formål å tjene penger på publisering uten kvalitetssikringsrutiner
(https://scholarlyoa.com/publishers/). Dette er en farlig trend og med pålegg om open access kan norsk
forskning lett undergraves ved at man velger feil tidsskrift.
Kommentarer til de nasjonale retninglinjene:
Nasjonale retningslinjer
1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine
vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open Access).
-
Hvem skal betale og er dette den beste løsningen? Det bør være en regel at forskere skal
velge det beste tidsskriftet for publikasjon og så bør man heller lage gode løsninger for
egenarkivering og bruk av databaser som Scopus, CRIstin etc. som foreslått i punkt 2.
Det er viktigere å treffe målgruppe hvor forskningen er med på å skape impact, enn at
den publiseres i open access hvor ingen leser den.
2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i
et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang bør gis maksimalt seks måneder etter
publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for
humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger.
NITOs etatsgruppe ved
Universiteter og Høgskoler NUH
-
Hva med Copyright, hvordan skal man sikre at forskere ikke gjør ulovlige valg ved
arkivering. Hvem skal dette ansvaret falle på?
3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres
i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal
og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en
forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen.
-
Samme som på punkt 2.
4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til
elektroniske ressurser skal (sørge for at avtalene inneholder) forhandle om tiltak som
a. muliggjør åpen tilgang,
b. er transparente med hensyn til betingelser og
c. er budsjettnøytrale.
-
Dette er et bra tiltak for fremtidige forhandlinger om lisenser.
5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen
publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer forskning oppfordres til det
samme.
6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller
revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale retningslinjene.
-
Forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner bør bidra til å forme de
endelige nasjonale retningslinjene for open access.
7. Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og
administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene.