1. No category

TOLGA KOMMUNE
MØTEINNKALLING
KOMMUNESTYRET
Møtested:
Møtedato:
Malmplassen
16.02.20] 7
Tid:
19:00 - 22:00
gjestegård
Informasjon:
om Voksenopplæringen
0
Infonnasjon
0
Vannforsyning
NB!
- status i tbrhold til tilstand. behov og investeringer
Sak « Økt bevilgning
5.3.3 - Sandfilter - vannverket»
- investcringsprosjckt
09.februar!
SAKLISTE
Saksnr.
Tittel
10 I7
GODKJENNING
OG SAKLISTE
AV INNKALLING
H 17
REFERATSAKER
12/17
TIL
REGULERINGSPLAN
KAASEN
GRUSTAK
I. GANGS
BEHANDLING
-
I HODALEN
13/17
REVISJON
LANDSKAPSVERNOMRÅDEHØRINGSFORSLAG
A\' FORVALTNINGSPLANHODALEN
14 17
INTERKOMMUNALT
EKSISTERENDE
MULIGE
SAMARBEID
ORDNINGER
- EVALUERING
OG INNSPILL
SAMARBEIDSORDNINGER
l5f 17
STORTINGS-OG
SAMETINGSVALG
2017
AV
PÅ NYE
cttersendes
Tolga.
08.02.20l7
Ragnhild
Aashuug.
ordfører
Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 49 65 00.
Varamedlcmmcr
nmter etter næmiere innkalling.
Representanter
som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant
innkalles.
Møtet er åpent for publikum.
kan
Sak
Sak 10/17
GODKJENNING
Arkiv: 033
Arkivsaksnr.:
Behandling
AV INNKALLING
10/17
OG SAKLISTE
Saksbehandler:
Kari Sundmocn
17/204
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
10/17
Kommunestyret
16.02.20 I 7
Rådmannens innstilling:
Innkalling og sakliste 16.02.2017 godkjennes.
Side 3 av 14
Jordcl
Sak
11/17
Sak 11/17
REFERATSAKER
Arkiv:
033
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
l l/17
Saksbehandler:
17/205
Kari Sundmoen
av saken:
Utvalg
Kommunestyret
Møtedato
16.02.2017
Side-1 a\ H
Jordet
Sak
Sak 12/17
REGULERINGSPLAN
HODALEN
Arkiv:
TIL l. GANGS
BEHANDLING
- KAASEN
LIZ
I
Saksbehandlcr:
Arkivsaksnr.:
Behandling
GRUSTAK
12/17
I6/487
Per Urseth
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
9/17
Formanuskapct
15.02.20
12/17
Kommunestyret
16.02.2017
l7
Utskrift sendes til:
Knut Kaasen. Hodalen. 2540 Tolga
Feste Nordøst AS. 2540 Tolga
Vedlegg:
-
Planbeskrivelse
-
Regu leri ngsbestcinnielser
Plankart
Andre
dokumenter
14.04.2016
04.05.2016
i saken:
REGULERINGSPLANFORSLAG
BEHANDLING
KAASEN
KAASEN
GRUSTAK
TIL POLITISK
GRUSTAK
Saksopplysninger:
Deler av det arealet som nå omfattes
kommuneplanens
arealdel
RÅSTOFFUTVINNING.
(landbruk.
Regulering
av reguleringsplantbrslaget
med arealbruksfonnålct
Resterende
OMRÅDER
ligger inne i
FOR
berørt areal er i konimuneplanen
angitt som LNF
itatur. friluftsområde).
til niasseuttak
for hele det regulerte området ble imidlertid godkjent av kommunen
ved forhåndskonferansen.
Dette da det syntes riktig ut fra best mulig utnyttelse av
grusresursen på stedet. og avgrensningen av regulantens eiendom.
På fbrliåiidskonferansen ble det videre avklart at planen ikke ville utløse krav om
konsekvensutredning
—bare ordinær ROS-analyse.
Ved utarbeidelse av planforslaget har det tigså fra kommunens
side vært fokus på generell
forutsigbarhet ved drift og utnyttelse av grusresursen. avgrensning av uttaksdybde.
skjemtirig av selve tnasscuttaksoittrådet,
og istandsetting etter ferdig uttak.
Jf. ordinær rutine for planer tas opp til 1. gangs behandling.
rimelig
har også plankartet i dette
planforslaget vært til kvalitetssikring hos Statens kartverk - for øvrig bare med en tnerknad
vedr. brukt høydegrunnlag (ikke brukt NN2000).
Ved tramleggirig av planforslaget til 1. gangs beliandling vil rådmann påpeke at uttaket har
lang tidshorisont. Samlet grusresurs innen planområdet er på ca. 200.000 - 250.000 må Årlig
uttak er i planbeskrivelsen
stipulert til ea. 2000 m* pr. år. Dvs. at samlet uttak ut fra dette har
en tidshorisont
på 100 - 125 år.
Side 5 av 14
Sak 12/17
l og med at reguleringsplanen
i denne saken utarbeides
driftskonsesjon/
drittsplan
sendes
Direktoratet
fra kommunens
side at driftsplanen
innordner
(plankartet
og behandles
for inineralforvaltning,
seg og sainsvarei'
før søknad om
er det en forutsetning
med reguleringsplanen
og reguleringsbesteinmelsene)_
Saksvurdering:
Alle viktige inomentcr
i det fremlagte
planforslaget
vurderes
nå å være utredet og tydeliggjort.
Planforslaget
har også vært gjennom en teknisk sjekk og revidering. Dvs. at det er utført sjekk
hos Statens Kartverk på kan-framstilling.
at planbestcnnnelsene
er relevante og dekkende.
samt at ev. avvik er rettet opp.
Etter rådmannens
vurdering har planforslaget
nå et innhold og en standard som gjor at det kan
legges ut til offentlig ettersyn.
Rådmannens
l samsvar
offentlig
innstilling:
med planlovs
§ l2-l0
legges forslag til reguleringsplan
ettersyn.
Reguleringsplanen
gis benevnelsen
Kaasen
Grustak
Side 6 av l-'l
for Kaasen
grustak
ut til
DETALJ REGULERING FOR
KAASEN GRUSTAK
Planbeskrivelse
Tolga kommune
Plankartet
er datert 20.09.2016
Bestemmelsene
er datert 20.09.2016
Planbeskrivelse er datert 20.09.2016
Feste NordOst as
DeIal1re.gu‘.ermg for Remen gruslalz-
Planbeskrivelse
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
INNLEDNING ....................................................................................................
Formål, innhold og detaljeringsgrad
1.2.
Forslagsstiller .............................................................................................
..2
1.3.
Planlegger/ konsulent ...................................................................................
..2
z.
3.
..2
.. 3
Beliggenhet, planavgrensningog landskap ..........................................................
..3
Eiendornsforhold.........................................................................................
..3
Naturverdier .............. ..
...4
Kulturminner og kulturmiljø . . . . . . . . . .
. . . . ..
...4
Miljøforhold - støy og annen forurensning.....
...4
Flom, ras og grunnforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..4
Folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..5
PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER.
.. 5
3.1.
Nasjonale føringer ..................
..
..5
3.2.
Kommunale planer og føringer ........................................................................
..6
4.
PLANPROSESSOG MEDVIRKNING..........................................................................
.. 6
4.1.
Kunngjøring av igangsatt planarbeid
4.2.
Sammendragav forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar ...........................
5.
.
....6
BESKRIVELSEAV PLANFORSLAGET........................................................................
5.1 .
1
...............................................
BESKRIVELSE
AV OMRADET
.................................................................................
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
2.5.
2.6.
2.7.
6.
i planarbeidet
.. 2
1.1.
.. 8
Reguleringsformål
........................................................................................
. .8
VIRKNING AV PLANFORSLAGET...........................................................................
6.1.
Stedets karakter .......................................................................................
6.2.
Forholdet til naturmangfold .........................................................................
6.3.
Forhold til kulturminner og kulturmiljø
6.4.
Forhold til flom, ras og grunnforhold...
6.5.
Miijøforhold
6.6.
6.7.
6.8.
Forholdet til folkehelse ...............................................................................
Landskapsbildet........................................................................................
Masseressursen........... ..
6.9.
lstandsetting og etterbruk ..................................................................
6.10.
ROSanalyse .............................................................................................
lxsf
lrglrl’l7_JI)«‘
..6
.. 10
._ 10
.. 10
. 10
. 10
- støy og annen forurensning
.. 10
.. 11
.. 11
. 14
..
. 14
.. 16
Le-‘..:l;-:cg:u‘n=rI.v:g
is: Kaasen -gruslaix - 5‘l¢wl.r:—»l.v'v'.‘€'.$-:
1.
INNLEDNING
1.1.
Formål,
innhold og detaljeringsgradi
Formål med planarbeidet
planarbeidet
er å sikre utvidelse av eksisterende
grustak, og fremtidige
utviklingsmuligheter for uttak av grusmasserfra Kaasen grustak.
Grustaket har vært drevet siden 1992 av dagens driver. Årlig grusuttak ligger i gjennomsnitt på
ca. 2000 m3.
Fra NGU`s grus og pukkdatabase er massene i uttaket beskrevet som en breelvavsetning,
som består
av sand og grus. Massetaket har en maksimal høyde (stuff) på 4 -5 meter, og består av sand og grus
med en del stein.
Forekomsten er klassifisert som en viktig forekomst.
I tillegg er massetaket viktig for å dekke lokale
behov.
Den knuste gmsen er meget godt egnet som topplag for grusveger og som forsterkningslag for
plasser og veger.
Oppstartsrnøte med kommunen ble avholdt 07.07.2015. På møtet fremkom det at uttaksområde som
var angitt i kommuneplan
for Tolga 2003 - 2013, ble videreført
i kommuneplan vedtatt i 2008.
Angitt/ avsatt område viser ikke nøyaktig avgrenset arealfigur i gjeldende kommuneplan, i forhold
til dagens uttak.
Det ble fra kommunens side konkluderte
med at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning
etter forskrift om KU.
Varsling om oppstart av detaljregulering for Kaasen grustak ble sendt til berørte og tilstøtende
grunneiere,
samt offentlige
myndigheter
etter mottatt
Varslingsliste fra Tolga kommune, den
08.07.2015.
1.2.
Forslagsstiller
Forslagsstiller er Kaasen Masklndrift,
1.3.
Hodalen, 2540 Tolga.
Planlegger/konsulent
Konsulent for planarbeidet
landskapsarkitekt
Truzqtt
kolmrmrs
er Feste NordØst as, landskapsarkitekter
mnla, ved Helge Bakke
mnla og Anja Øren Ryen arealplanlegger.
Fxslr '«‘u'u‘Gs¢
AS
Dvtanregutenng
for Reason. grunak
- Planbeskrivelse
2.
BESKRIVELSEAV OMRÅDET
2.1.
Beliggenhet,
planavgrensning
og landskap
Planområdet ligger ca.14 km sørøst for Tolga sentrum og ca.2,3 km sørøst for Hodalen sentrum, på
østsiden av Fv26.
Privat adkomstveg til uttaksområdet
er opparbeidet
med avkjørsel fra fylkesvegen.
Plangrensa følger i hovedsak eiendomsgrensentil eiendom gnr 66/bnr 13, samt deler av eiendomsgrensen for FVZ6.
Tilgrensende
Topografien
til fylkesvegen er det i dag dyrkamark.
Nordøst for jordet finnes dagens grusuttak.
består av svakt stigende terreng mot nord, med innslag hauger og flatere
partier,
samt
åpen jorddekt fastmark. Sør i planområdet består skogen i hovedsakav furu, mens nord i
planområdet
er det hovedsakelig lauvskog hvor bjørk dominerer.
Dyrkamarka (jordet)
i sør benyttes til grasproduksjon.
Skogbonlteten er lav.
Skogområdene benyttes i dag i svært liten
grad til husdyrbeite.
.t
I
Figur 2 1 Oversiktskart
\
som viser grustakets
beliggenhet,
med reguleringsplangrense
(rød stiplet
linje),
området [or den eksisterende dyrkamarka og det eksisterende grustaket (ca. 6 daa), samt utvidelsesområde
for fremtidig grusuttak (ca. 74 daa).
2.2.
Eiendomsforhold
Grusuttaket
ligger innenfor eiendommene
Tolga kommune
gnr/ bnr; 66/13.
Feste llmdØsl
AS
Detaljregulering
2. 3.
for Ilaasen gruslak - Planbeskrivelse
Naturverdier
‘Z
9’
`
Figur2.2.
Kart/ra
`\;L>_-/f_~`_
Naturbase som viser
registrert naturtypeomróde.
'
u as
K‘
/
K'
/
- --
":
f'
x
- -
Grense reg.plan
/1
l/
I/II’
Hodalenlandskapsvernområde
BhK)O099268
mes‘
‘ 7
Ifølge Miljødirektoratets
-Naturbase»
grenser et naturtypeområde,
naturbeitemark
(BN 00099268),
inn mot plangrensa i sørøst.
På sørsiden av Fv26 finnes Hodalen landskapsvernområde
(00001925).
I tillegg ligger hele planområdet innen verneplan for vassdrag - Trysilelva (ID 311/1).
I følge -Miljostatus.no-
ligger planområdet
innenfor forvaltningsområde
for gaupe.
2.4. Kulturminner og kulturmiljø
Området er kontrollert mot kulturminnebasen Askeladden. I denne basene er det ikke registrert
kulturminner
i området.
påvist automatisk
Det er gjennomført
fredete
Det er heller ingen spesielle kulturmiljøer
2.5.
Miljøforhold
arkeologisk undersøkelser av området, og det er ikke
kulturminner.
innen planområdet.
- støy og annen forurensning
Med unntak av støy og støv ved knusing og uttransportering
av ferdigmasse fra grustaket, finnes
ingen annen kjent forurensing i området.
De nærliggende
fritidsboligene
opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende
eller negativt for dem.
1.6.
Flom, ras og grunnforhold
Ifølge registreringer i skredatlas.no, er det ikke registrert rasfare i området.
Det er ikke registret grunnvannsforekomster
grunnvannsforekomster
Databaseløsningen
fremtidig
grusuttak,
innen eksisterende
grusuttak,
og det forventes ikke
i området som inngår i utvidelsen av grustaket.
fra NGU; «Grus og pukk» viser at eksisterende
ligger innenfor et omrâdet
grustak (se side 5), og område for
med breelvavsetning.
I tillegg er forekomstens
betydning som ressurs klassifisert som viktig.
Tolga konimuiie
Feste NordØsl AS
Detalj regulering
for Kaasen grustak - Planbeskrivelse
l
l
i
.
j
Flgur 2.3:
Kart fm NGU.
med oversikt over
løsrmssene i området.
2.7. Folkehelse
Planområdet og tilgrensende områder benyttes i liten grad til utøvelse av friluftsliv.
3.
PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER
3.1.
Nasjonale
føringer
Forurensningsforskriften Kapittel 30: Forurensnlnger fra produksjon av pukk, grus, sand og
singel
For bedrifter
som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder forurensnlngsforskrlftens
kapittel
30.
For produksjon av pukk, grus, sand og singel er det krav til skjerming og støvdempende tiltak,
herunder at borerigger skal ha støvavsugmed rensing. Utstyr skal være innebygget eller ha
vannpåsprøyting.
Det er satt grenser for støvnedfall
krav som gjelder resipienten.
Bedriftene
og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er
har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal.
Vurdering
Tiltaket
skal forholde seg til forurensingsforskriften.
Rikspolitiske
retningslinjer
(RPR) for samordna areal-
Hensikten med retningslinjene
transportplanlegging.
og transportplanlegging
er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging
Arealbruk og transportsystem
og
skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse
konsentreres til tettsteder slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og
at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning.
til rette for mest mulig effektiv,
begrenses. Det bør tilstrebes
trygg og miljøvennlig
transport,
Det skal legges
slik at transportbehovet
kan
klare grenser mellom bebygde områder og landbruks~, natur og
friluftsområder. En bør søke å samle natuñnngrepene mest mulig.
Vurderir_rg:
Uttaket
ligger sentrumsnært
masser til omkringliggende
transportveger
Tolga kommune
i forbindelse
i Hedalen,
områder.
og har en sentral beliggenhet
i forhold til leveranse av
Det er ikke nødvendig med opparbeidelse
av nye
med utvidelsen av grustaket.
Feste IlordØsl AS
L-~-t;l;re;>_menv:g for Laa.<eng4u.1aL. » l-'ianbeslznveise
3.2. Kommunale planer og føringer
Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt 07.07.2015. På møtet fremkom det at uttaksområde som
var angitt i kommuneplan for Tolga 2003 - 2013, ble videreført i kommuneplan vedtatt i 2008.
Angitt/
avsatt område viser ikke nøyaktig avgrenset arealfigur
i gjeldende
kommuneplan,
i forhold
til dagens uttak.
I følge Kommuneadministrasjonenfår denne feilen ingen konsekvensfor planforslaget, da en
utvidelse blir liggende innenfor et omrâde med viktig grusavsetning (jf. pkt.2.6
4.
og fig. 2.3).
PLANPROSESSOG MEDVIRKNING
4.1. Kunngjørirg av igangsatt planarbeid
Det er gjennomført oppstartsmøte mellom Feste NordØst og Tolga kommune den 07.07.2015.
De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende
oppstart av reguleringsarbeid,
(hytteeiendommer)
ble sendt til offentlige
kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om
instanser, grunneiere og naboer
08.07.2015.
l tillegg ble det annonsert i avisen Arbeidets Rett (10.07.2015),
samt på Feste- og kommunens
nettsider.
Frist for uttalelser
offentlige
4.2.
ble satt til 28.08.2015.
Totalt er det mottatt
7 merknader,
hvor alle er fra
instanser.
Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar
(Se vedlegg nr. 1 - Forhåndsuttalelser
etter varsel om oppstart)
Offentlige:
Sametin et brev av 20.07.2015
Sametinget
området.
kjenner ikke til at det er registrert
De minner om det generelle
automatisk freda samiske kulturminner
aktsomhetsansvaret,
i det omsøkte
og at dette bør fremgå av
reguleringsbestemmelsene.
Forsl
sstillers kommentar:
Innspillet
er etterkommet
og er inntatt
i planbestemmelsenes
5 2. 1.
NVE ved brev datert 30.07.2015
NVE påpeker at dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannsstandeni området, må dette
undersøkes nærmere med hensyn på konsekvenser og eventuelt
Farsi
avbøtende tiltak.
sstillers kommentar:
Det er ikke påvist grunnvann eller kildeutspring innen uttaksamrádet.
Planbestemmelsenes
§ 3.1.1 sikrer at uttaket ikke skal gå dypere enn 2 meter over normalt grunnvannsnivå.
skal uttaksdybden
Hedmarkf
lkeskommune
Varsler i brev av 30.07.15,
I brev av 17.12.2015
I tillegg
ikke gâ dypere enn kote 775.
brev av 30.07.2015
09.09.2015
krav om arkeologisk registrering av planområdet.
mottas rapport fra arkeologisk registrering av planområdet.
Konklusjon er at
det ikke er påvist automatiskfredete kultunninner i området.
I brev av 09.09.2015 påpekes følgende:
TM: .1 lv,H>1li\.JHL
Feslt- I1r:lLf(fis[A§
'F‘ln!j!‘::'_1‘.€l7'?; fa: rieaser. giiisxal' - P7aI.l:cv;1m<lse
Fylkesdirektøren forutsetter at planarbeidet skjer i god dialog med kommunen og øvrige berørte
parter, samt i henhold til overordnet lov- og planverk.
Det vil være nødvendig å gjøre støyvurderinger og avklare istandsetting og etterbruk av området.
Fylkesdirektøren forutsetter at det utarbeides driftsplan etter mineralloven og at produksjonskjer
iht. reglene i forurensingsforskriften.
Det er ikke kjent noen spesifikke kulturminner
fra nyere tid i eller inntil planområdet.
Ber om at det foretas en vurdering om utvidet massetak vil ha vesentlig betydning for opplevelsen
av verneverdiene i landskapsvernområdet.
Forsl sstillers kommentar:
Planarbeidet har skjedd i god dialog med kommunen med gjennomgang og diskusjonav
utkast før- og ved oversendelse til politisk behandling.
Ved eventuelle
uttaksomrádet,
Planarbeidet
funn av automatisk
skal driver forholde
forholder
fredete
kulturminner
i forbindelse
med drift i
seg til 5 2. 1 i planbestemmelsene.
seg til overordnet
Støy og støv er beskrevet under pkt.6.5
lov- og planverk.
og 6.7. I tillegg er driver pålagt á forholde seg til
forurensingsforskriftens kap. 30 (jf. 53.1.2). Driftstider og istandsetting er sikret i
planbestemmelsenes
Utvidelsen
55 3.1.2 og 3.1.4.
av massetaket og verneverdien
for Hodalen landskapsvernomrádet
er beskrevet
under pkt. 6.2, side 10.
Statens v
vesen
brev av 05.08.2015
Statens vegvesen påpeker at trafikk
hensyn til trafikkstøy
med tunge biler til og fra massetaket ofte er konfliktfylt
og trafikksikkerhet
—knyttet til bolig- og fritidsbebyggelse
med
langs
transportstrekningene.
Frisiktkravet
i avkjørsel fra Fv26 er 4m x 125 m.
Fv26 er klassifisert som «regional hovedveg» med streng holdning til avkjørsler. Byggegrenseer 50
meter.
Fartsgrense er 80 km/t og trafikkmengden
Forsl
er ca. 250 ÅDT.
sstillers kommentar:
Støy og støv er beskrevet
under pkt. 6.5 og 6.7.
Friskt er innlagt pà plankart
Eksisterende
og i planbestemmelse
avkjørsel fra Fv26 vil fortsatt
Direktoratet for mineralforvaltnin
5 7. 1.
benyttes som avkjørsel
til grustaket.
DMF brev av 26.008.2015
DMF har følgende innspill til planarbeidet:
Planområdet følger eiendomsgrensenetil 66/13. Uttaket bør ut fra landskapsmessigehensyn
tilstrebes å være noe mer terrengtilpasset.
-
Fakta om ressursen/forekomsten
bør inn i planbeskrivelsen,
dvs. volum, årlig uttak,
kvalitet/ bruksområde og marked.
Da massetaket
blir totalt over 10.0(X) m3, må virksomheten
søke DMF om driftskonsesjon.
Forsl sstillers kommentar:
Driver ønsker utvidelse av eksisterende grustak innenfor egen eiendom. lstandsetting og
etterbruk
som landbruksareal
vil sørge for nødvendig terrengtilpassing.
i tillegg sikrer 5 3.1.4
- landskapspleie og istandsetting med gode overganger mot tilstøtende terreng.
Fakta om ressursen er nærmere
Det blir utarbeidet
inilva Vkvrufiifnit-
driftsplan
beskrevet
for grustaket
under pkt. 6.5 og 6.8.
og driver skal søke om driftskonsesjon.
N
ii:
:lfIÃi ,1;
Dm,'a!}reg.nex:l1; im Vaasen grusiaif - Planhcskrivfiize
F lkesmannen i Hedmark ved brev datert 27.08.2015
Fylkesmannen påpeker at planforslaget setter klare krav til uttaksgrenser, istandsetting og
etterbruk.
Det må redegjøres
tilrettelegging
for atkomst, støy, avrenning og støv. Skjerrning av uttaksområdet,
og
for annen bruk etter avslutning, må sikres.
Fylkesmannen mener det er viktig å samordne driftsplan og forurensningsloven.Planbestemmelsene
bør henvise til forurensningsforskriftens
kap.30.
Ved mottak av returmasser,
fylkesmannen
forutsetter
at disse er rene og brukes til istandsetting av
området.
Planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder:
o
Tilrettelegging
o
Bevaring av dyrka mark
for medvirkning
i planprosessen
o
Vurderinger av virkninger for naturmangfold
-
Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse
o
Sikring av miljømessig forsvarlige løsninger for vannforsyning og avløp
o
Utbygging godt tilpasset landskapet
o
Kartlegging og sikring mot støy
av planforslaget
Forsl sstillers kommentar:
Planbeskrivelsen
er lagt opp slik at denne skal beskrive og vurdere tiltakets påvirkning av
miljø og samfunn.
Planforslaget
viser grense for uttaksomráde.
planbestemmelsene:
avklart
og etterbruk
er sikret i
55 2.3 og 3. 1.4. Atkomst, støy, avrenning og støv er beskrevet og
i bestemmelsene
Planbestemmelsene
lstandsettíng
og i planbeskrivelsen.
henviser til forurensningsforskriftens
kap. 30 i planbestemmelsenes
S 3.1.2.
Planfarslaget
5.
hensynstar de nasjonale mål og føringer.
BESKRIVELSEAV PLANFORSLAGET
5.1. Reguleringsformål
Planområdet er totalt på 101 daa, hvorav ca. 56,6 daa er arealer til nåværende og fremtidig
uttaksområde.
En detaljert
oversikt over alle reguleringsformâlene
framgår i tabellen nedenfor.
Figur 5.1. Reguleringsformril iplanen
Hovedforrnni
Underforrnal
Bebyggelse- og anlegg
Benevnelse
SOSi-
(daa)
56,6 daa
Masseuttak - grustak
BSM1
1201
Kjøreveg - offentlig
o_5KV1
2011
1,8 daa
Kjøreveg
SKV1
2011
0,3 daa
SVG1-2
2019
Sum
Sarnferdselsanlegg og tek.infrastr.
56,6 daa
- pnvat
Annen veggrunn « grøntareal
Sum
Grønnstruktur
Vegetasjonsskjerm
GV1-2
3060
28,1 daa
28,1 daa
Jordbruk
LJ01
5111
13,4 daa
Sum
13,4 du
Samlet areal
ti, ;:m.;;1:r.
"
1,0 daa
3,1 daa
Sum
LNF-omrader
Areal
kode
101,0 daa
"
'r
ii "
i i"
' ‘ ‘ E?
t;
Detaljregulerlng
for Kaasen grustak ~ Planbeskrivelse
Figur 5 2: Helsynssaner
i planforslaget
(soner:
-
inngår i andre urealformál)
Hensynssone
Sone a.1
Benevnelse
Hensynssoner
Frisikt
H140_1
Omadebestenn-elser
Bestemmelsesomrade
111
SOSIkode
140
sq:
7.11
,
i
nun
All.
1
Figur 5 3: Utsnitt av
reguleringsplanforslaget
med bl. a. uttnksområde,
skjermingssone,jordbruk
og adkomstveg.
Steinbrudd o
massetak:
BSM1 omfatter
dagens uttaksområde
(ca.6 daa) og utvidelsen av grustaket mot nordøst.
Utvidelsesområdet har en størrelse på ca.S0 daa.
Uttaksområdet
vil ta i bruk områder som i hovedsak består av furuskog med innslag av bjørk.
Områdene som omfattes
Vg
av reguleringen
benyttes i liten grad til beiting av husdyr.
- offentlig:
o_SKV1omfatter og stadfester eksisterende Fv26 med avkjørsel, til uttaksområdet og jordet.
Vg
- Qrivat:
SKV1 omfatter
eksisterende
Annen ve
eksisterende
adkomstveg til Jordet og dagens grustak. Reguleringen stadfester
situasjon.
mnn - røntareal:
SVG1-2 stadfester
eksisterende
situasjon for sidearealet
til o_SKV1.
Vggetasjonsskjerm:
GV1-2 omfatter
avsluttet,
skjermingssoner
som bidrar til støy- og visuell skjerming av uttaket.
skal områdene inngå i etterbruken
Når driften er
som jordbruk og landbruk.
LNF - jordbruk:
Li01 omfatter
eksisterende
dyrkamark sørves for dagens grustak. Reguleringen stadfester dagens
arealbruk.
Tolga kommune
Feste ilordØsl AS
lielaljregule;
‘:1; m' iiaaser gxustaif ~ Fl'l1l;-^:<l.ri«-;lse
Hensmssoner:
H140_1 - Frisikt, sikrer frisikt knyttet til avkjøringen fra Fv26. Frisiktsonener i henhold til krav til
frisikt fra Statens vegvesen.
Områdebestemmelser:
#1 —Bestemmelsesområde -omfatter i all hovedsak uttaksfase 1 i gmstaket. Når driwerdige masser
er tatt ut i #1, skal arealformål, som inngår i bestemmelsesområdet, arronderes og tilbakeføres som
jordbruk.
Rekkeføl
ebestemmelser:
Rekkefølgebestemmelsene omfatter hva etterbruken av de ulike reguleringsformålene skal være,
når grustaket er ferdig uttatt.
6.
VIRKNING AV PLANFORSLAGET
6.1.
Stedets karakter
Uttaket
blir en utvidelse og videreføring
av dagens uttaksområde.
Utvidelsen vil ta i bruk områder
som stiger svakt mot nordøst. Områdene fremstår med mindre hauger og sletter.
Fremtidige
uttaksområder
domineres av bartre-
(furu) og lauv- (bjørk) vegetasjon,
med skrint
bunndekke.
Ferdig uttatt
og istandsatt uttaksområde
tilpasses tilgrensende
mellomlagrede
vil avsluttes mot tilgrensende
lstandsetting av ferdig uttatte
terreng.
Overgangene skal
områder skal gjøres ved tilføring av
avdekningsmasser og rene returmasser.
Ferdig arrondert
6.2.
terreng.
og revegetert
Forholdet
vil området inngå som jordbruk
(dyrkamark for grasproduksjon).
til naturmangfold
Naturbeitemark
(BN 00099268)
Reguleringsplanforslaget
grenser inn mot plangrensa og eksisterende jorde i sørøst.
vil ikke påvirke dette,
da planforslaget
viderefører
eksisterende jorde som
landbruk.
På sørsiden av Fv26 finnes Hodalen landskapsvernområde
(0ED01925).
Utvidelsen av grustaket vil
ikke påvirke landskapsvemområdet negativt, da utvidelsen foregår bort fra landskapsvernområdets
grense.
Planområdet
ligger innen verneplan for vassdrag » Trysilelva
(ID 311/1).
Det finnes ikke oppkomme i
området regulert til grusuttak, og det er heller ikke påvist grunnvann i de drivverdige massene
(normal stuffhøyde
er på 3 —5 m). Det vurderes at uttaket
ikke har negativ virkning for Trysilelva.
Planen vil heller ikke være spesiell negativ for forvaltningsområde
for gaupe.
Se også vedlegg nr.2 - Vurdering av naturmangfold.
6.3.
Forhold til kulturminner
Det er foretatt
og kulturmiljø
arkeologiske registreringer
automatisk fredete
av planområdet
Det er heller ingen spesielle kulturmiljøer
6.4.
Forhold til flom,
Dette gjør at alt overflatevann
Miljøforhold
De nærliggende
eller negativt.
og det er ikke påvist
innen planområdet.
ras og grunnforhold
Det er ikke fare for flom og ras i området.
6.5.
(15.10.15),
kulturminner.
infiltreres
Gmnnforholdene
består av sand og gms.
i grunnen og det blir ikke avrenning fra uttaksområdet.
- støy og annen forurensning
fritidsboligene
Den nærmeste
opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende
fritidsboligen
ligger ca.120 m nordvest for dagens uttaksområde.
sørsiden av Fv26 ligger nærmeste fritidsbolig ca.240 m sørvest for dagens uttaksområde.
fritidsbebyggelse,
mot nordvest og sr/sørvest
På
Øvrig
(på sørsiden av FvZ6) ligger mer enn 300 m fra
dagensuttaksområde.
iriírrflya
i-.oniniuiir
Feste Eluitliisl AS
Detul}regIJlel".n_9 fo' iêflflfri
Drift I’ uttaket,
gusts}.
i 'r":anl:z':>'r-I1\'cl2e
med knusing og produksjon til ferdiglager,
vil i all hovedsak foregå i
sommerhalvåret. Hoveddelen av uttransporten vil også foregå i sommerhalvåret. Driver opplyser om
at uttaksmengden
normalt er ca. 2.000 m3 ferdigvare per år.
Fremtidig uttak vil drives innenfor rammene av forurensingsforsknftenskap.30, jf. reguleringsbestemmelsenes
5 3.1.2.
Forurensningsforskriften
har klare regler knyttet til hva som tillates av
støy og støv fra driften av grustaket.
Fritidselendommen
skjermingsbeltet
(66/80)
mot nordvest blir skjermet
mot uttaks- og produksjonsområdet
GV2. I GV2 skal det opparbeides skjermingsvoller
med
som hindrer visuell kontakt og
støy fra uttaksområdet. Uttaket vil i tillegg foregå med en stuff på 3-5 meter i forhold til dagens
terreng.
Fritidseiendommene
på sørsidene av Fv26 er i dag skjermet
mot Uttaksområdet
med det
eksisterende skjermingsbeltet GV2. Dette er en gjenstående vegetasjonskledt terrengrygg, som
hindrer visuell kontakt og skjermer mot støy fra uttaksområdet.
Ferdigvare (produserte grusfraksjoner) mellomlagres i grushauger. Disseer også med på å dempe
støy fra produksjonen.
Synliggjøring av uttakets
beliggenhet
i forhold til de nærmeste fritidsboligene,
er vist og beskrevet
under punkt 6.7 - Landskapsbildet.
6.6.
Forholdet
til folkehelse
Utvidelsen vil gi minimal negativ påvirkning på utøvelsen av friluftsaktiviteter for tilstøtende
områder, da disse benyttes minimalt i friluftssammenheng.
6.7.
Landskapsbildet
Uttaksområdet
ligger ca.130 m fra Fv26 og ca.240 m fra nærmeste hytte (sør for fylkesvegen).
Uttaksområdet ligger nordøst for jordet (se fig. 6.1 ~ s.12 og fig.6.2 - s.13).
Fremtidig uttaksområde har en lengdeutstrekning på ca. 540 meter. og går fra kote 780 til kote 806.
Gjennomsnittsbredden
på uttaket
er ca.100 meter.
Dagens uttaksområde, og uttaksfase 1 (regulert område som omfattes av bestemmelse område #1),
er skjermet
for direkte innsyn fra Fv26. Fra hyttene sør for Fv26 er det ikke innsyn til grustaket på
grunn av eksisterende
skogsvegetasjon.
En naturlig terrengrygg, som er ca. 5 m høyere enn bunn uttak, ligger mellom jordet og dagens
uttaksområde.
Denne ryggen gir skjerming mot innsyn, og i tillegg er den en effektiv
støydemper for
aktiviteten i uttaksområdet.
Terrengryggen er regulert som GV2 i reguleringsplanen. Når GV2 fjernes og tilbakeføres som jorde,
vil den støyende aktiviteten
i grustaket befinne seg mer enn 300 m fra fylkesvegen, og mer enn 400
m fra hyttene sør for vegen. Lagerhauger med ferdigvare
vil da bli etablert
mellom
produksjonsområdeog det revegeterte området mot sør. Lagerhaugene vil være effektive
støyskjermer
mot fylkesveg og fritidsbebyggelsen
Fritidseiendommen
(66/80)
i sør.
ligger ca.120 m nordvest for dagens grustak (se fig. 6.1 - s.l2 og fig.6.2
—s.13). Driver skal etablere
støyskjerm/voll
innen regulert
mer enn 5 m høyere enn bunn uttak. Dette vil gi tilstrekkelig
GV2 (skjermingsbelte).
Vollen vil være
støyskjerming for fritidsboligen.
Eksisterende trevegetasjon mellom nytta og grustak hindrer innsyn til uttaket.
Når GV2 fjernes,
etter uttaksfase
lavere enn fritidsboligen.
effektiv støydemper
...ligamfiiwått'
1 (#1) er avsluttet,
vil produksjonsområdet
Eksisterende terreng (på naboteigen)
ligge mer enn 10 m
og vegetasjon mot vest vil være en
mot fritidsbebyggelsen.
' '
'
'
' '
ur\.\~_-7f!1n}‘€.C\
ls
Detaljregulering
.
for kaasen grustak ~ Planbeskrivelse
\
Figur 6.1: Orto/ato med innlagt reguleringsgrense, samt sníttlinjer [ra nærmeste [fitidsbebyggeke mot og
gjennom regulert uttaksområde.
Slik det fremgår av figurene 6.1 og 6.2 (side 13), vil uttaket
fra FVZ6 og eksisterende fritidsbebyggelse.
mellom fritidsboligene
uttaksområdet,
og uttaket
ligge godt skjermet
Dette under forutsetning
ikke fjernes.
Den gjenværende
for direkte innsyn
av at den eksisterende skogen
terrengryggen,
mellom jordet og
hindrer innsyn fra fylkesvegen fram til uttaksfase 2 starter opp. Drift i uttaksfase 2
vil foregå så langt unna vegen, at uttaksområdet
kun oppfattes
i f jernvirkning.
Støylinjene i figur 6.2, viser dagens situasjon for produksjonen i grustaket. Støyen for hyttene sør
for Fv26 dempes av den gjenstående
terrengryggene
og vegetasjonen,
terrengryggen
mellom jordet og grustaket. I tillegg er
mellom Fv26 og fritidsboligene
i sør, effektive
støydemping.
Når uttaksfase Z igangsettes vil lagring av ferdigvare
driftsområde,
gi tilstrekkelig
støydemping for fritidsbebyggelsen.
i forhold til
i hauger, sørvest for
I tillegg vil avstanden mellom
uttaksområde og hyttene være over 400 m.
Støylinjene
for fritidseiendommen
i nordvest, viser at støyvollen mellom uttaket og hytta er effektiv
som støydemping.
Driften i uttaket
skal uansett forholde seg til kravene i forurensningsforskriftens
kap.30 (jf.
planbestemmelsenes § 3.1.2).
Tolga kummune
Feste NoidØsl AS
Detaljregulering
for Kaasen gruslak —Planbeskrivelse
Iuvmllmn
v
mama
.
unnnbn
o
l
uxnmrme
Tolga kommune
Feste NordØsl
AS
Detalj regulering for Kaasen gruslak - Planbeskrivelse
6.8.
Masseressursen
.i .n
Illl
I I7 I
Åfil
II“!
'filfll
l Will!
E
"PÅIVII-VUPWE
Lg-Pg.‘
qnmuum
”I
vsnoivufloeflmo
ramar-um: myarmq
lunr_.m
i
l-QGIIÖÉ
"TUVÖW
Vi*
I]
Ln: um
[I .......m...
GIIHQIIIHU
vi
e.,
i
n—u
n
Ln
van
M--unyu-nu
Ifl
nnuuuu-no.9:
4 Mn-auambtuux
O Pnvvvuil
nm........
Figur 6.3: Fra NGU`s database over grusressurser.Grustakets betydning som ressurser viktig.
Fra NGU`s grus og pukkdatabase
er massene i uttaket beskrevet som en breelvavsetning,
som består
av sand og grus. Massetaket har en maksimal høyde på 4 -5 rneter, og består av sand og grus med en
del stein.
Forekomsten er klassifisert som en viktig forekomst.
I tillegg er massetaket viktig for å dekke lokale
behov.
Den knuste grusen er meget godt egnet som topplag for gmsveger og som forsterkningslagfor
plasser og veger.
Beregnet uttaksmengde,
fra fremtidig
uttaksomràde,
viser et mulig totalt uttak på ca. 200.0(1) m3
fast masse. Med et forventet årlig uttak på ca. 2.000 m3, vil det planlagte uttaket gi en langsiktig
arealavklaring
for området,
Hodalen og tilgrensende
6.9.
Istandsetting
Når reguleringsplanen
ca. 100 år fram i tid. Dette vil sikre en viktig grusressurs for grenda
området
og etterbruk
er vedtatt,
skal det utarbeides en driftsplan
for grustaket.
Driftsplanen skal
også vise området ferdig istandsatt, når grusressursener tatt ut.
I retningslinjene
til kommuneplanens
arealdel
(S 4.5 - Områder for råstoffutvinning)
sier disse at
hver uttaksetappe ikke skal overstige 5 år. Dette skal gjelde for større uttaksområder.
Kaasen grustak er et lite uttak,
forholdsvis smalt og langt. Det er behov for å ha tilstrekkelig
areal for uttak av grusressursen, samt produksjon og lager for ferdigvare.
med
Ut fra dette vurderes det
mest hensiktsmessigat ressursentas ut i to etapper. Etappe 1 omfattes av #1 område. Når dette
området er ferdig uttatt,
skal sørdelen av området arronderes og istandsettes til jordbruk og
landbruk. Uttaksfase nr.2 vil da omfatte området nord for #1.
Prinsipp for uttak og istandsetting
Tolga kommune
vises på sidene 15 og 16.
Fesle NordØsl AS
Detaljregulering
for Kaasen gruslak
- Planbesknvelse
.‘ Rlwluflm-winsUfluaromo
Uhlogmnu
Figur 6.4:
Viser utsnitt
av driftsplankart
med dagens uttaksomràde
og snittlinjer.
Llblaorlnu
Ulflwurutul
D nogumnpgrunua
_.
Raglarlwpulu-no
å
E
.,'-..
$50-V2.
I
7
_
B
Snlfldflfill
- '~
C
1?’!
Buflmnuuuuí
N)IiUI~
— —
munn-unni
run-u;
_ —
~ t.
Sfllififlllflfif
Figur 6.5: Viser prinsippsnitt
Tolga kommune
I
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ , _ _ _ 1
for uttak.
Feste NordØsl AS
Detaljregutenng
for
Kaasen
grustak
- Planbeskrivelse
sun-nun:-uq——
IyIlhru'_
_ _
790
,
7
C
Srinitandsauirg
Figur 6.6: Viser prinsippsnitt
6.10.
g.........,..,j
nm....._
_ _
for istandsetting av uttaksomrâder
med etterbruk.
ROS-analyse
Risiko og sårbarhetsanalyse for planforslaget er beskrevet i eget vedlegg nr. 3.
Tolga kommune
Feste Hordøsl
AS
Detaljregulering
for Kaasen gruslak - Reguleringsbestemmelser
TOLGA KOMMUNE
BESTEMMELSERI TILKNYTNING TIL
DETÅLJREGULERINGFOR KAÅSENGRUSTAK
Bestemmelser
51
i reguleringsplan
i henhold til PBL § 12-7.
Dato: 20.09.2016
GENERELT
S 1.1
Reguleringsområde
Det regulerte området er vist på plankartet med planid. R55.
Dato 20.09.2016. Planområdetomfatter totalt 101,0 daa.
Følgende dokumenter inngår i reguleringsplanen:
ø
Planbeskrivelse,
ø
Reguleringsbestemmelser,
datert 20.09.2016
ø
Plankart, detaljregulering
(M 1:2000),
§ 1.2
datert 20.09.2016
datert 20.09.2016
Reguleringsformàl
l planen er det regulert områder for følgendeformål:
Bebyggelse og anlegg (Pbl §12-5, nr.1)
ø
Masseuttak - grustak, BSM1 (1201), 56,6 daa
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
ø
Kjøreveg - offentlig,
ø
Kjøreveg - privat, SKV1 (2011), 0,3 daa
ø
Annen veggrunn ~ grøntareal,
(Pbl S12-5, nr.2)
o_SKV1 (2011), 1,8 daa
SVG1-2 (2019), 1,0 daa
Grønnstruktur (Pbl §12-5, nr.3)
ø
Vegetasjonsskjerm, GV1-2 (3060), 28,1 daa
Landbruks-, natur og friluftsområder
~
(Pbl 512-5, nr.5)
Jordbruk, LJO1 (5111), 13,4 daa
Hensynssoner (Pbl §11-8c, jf S12-6)
ø
a1)Sikringssoner - frisikt H140_1, 1,0 daa
Områdebestemmelser
ø
(Pbl §12-7, nr.2)
Omràdebestemmelser - bestemmelsesområde, #1, 41,5 daa
Tolga kommune
Feste Nordlöst AS
Detalj regulering
52
for Kaasen gruslak
- Reguleringsbestemmelser
FELLESBESTEMMELSER
§ 2.1 Kulturminner
Dersom det i forbindelse
automatisk
fredete
med bygge~ og anleggsarbeid i marken oppdages
kulturminner
som tidligere
ikke er kjent,
gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet
eller det finnes
i området, må arbeidet
stanses. Melding må omgående sendes Sametinget og fylkeskommunen,
juni 1978 nr.50 om kulturminner
forutsetter
jf. lov 9.
(kml), S 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene
at dette pålegg formidles
videre til dem som skal utføre arbeidet
i
marken.
Det er ikke tillatt
å skade eller skjemme
et freda kulturminne,
eller sikringssonen
på 5m rundt kulturminnet, jf. kml. SS 3 og 6.
52.2
Omrédebestemmelser
Bestemmelsesområde
(#1) omfatter
uttaksfase
driwerdige
masser innenfor #1 er utført,
videre drift
av grustaket,
tilbakeføres
som jordbruk.
52.3
nr.1 for grusuttaket.
Når uttak av
skal areal som ikke er nødvendig for
samt de områdene
som omfattes
av GVZ arronderes
og
Rekkefølgebestemmelser
2.3.1 —Omrdde masseuttak - rustak BSM1 skal etter avsluttet uttak,
istandsettes, revegeteres og gå over til landbruksformål
- jordbruk.
2.3.2 - Område ve etas‘onssI<‘erm (GV1-Z) skal, når grustaket er
avsluttet, arronderes og gå over til landbruksformål
- jordbruk.
2.3.3 - Omráde k`øreve
-
gå over til landbruksformål
53
rivat
(SKV1) skal, når grustaket
er avsluttet,
- jordbruk.
BEBYGGELSEOG ANLEGG
S 3.1
Masseuttak - grustak (BSM1)
3.1.1
Uttak
Driften skal foregå på en slik måte at grusressursen utnyttes best mulig. Bunn uttak
skal ikke gå mer enn 5 m under eksisterende terreng (stuffhøyde 5 meter). Bunn
grusuttak skal uansett ikke gâ dypere enn 2 meter over normalt grunnvannsnivå
(hvis grunnvann påtreffes).
Innen det regulerte området kan det godkjennes oppført nødvendige bygninger og
anlegg for driften
oppføres.
etter
Det forutsettes
godkjent
når driften
byggetillatelse
opphører,
før bygg
og senest to år
siste uttak av masser fant sted.
Det tillates
Tolga kommune
av uttaket.
Bygninger og anlegg må fjernes
oppsett
og drift
av asfaltverk
innen uttaksområdet.
Feste NordØsi
AS
Detaljregulering
3.1.2
for Kaasen gruslak » Reguleringsbestemmelser
Produksjon
og drift
Grustaket skal drives i henhold til minerallovens bestemmelser, og innenfor
rammene av forurensingsforskriftens kap. 30 - 'Forurensing fra produksjon av pukk,
grus, sand og singel".
Produksjon og drift i uttaket tillates mandag til fredag kl.07.00 - kl.21.00.
Støy ved fritidsboliger
skal fra kl.07.00 - kl 19.00 ikke overstige 55 L.<.en
og fra kl
19.00 - 21.00 ikke overstige 50 Lmmng.
Utlevering av produkter og evt. innkjøring av rene returmasser kan også skje pà
lørdager mellom 08.00 - kl.13.00.
Det skal ikke være drift i anlegget lørdag og søndag. På øvrige helligdager skal det
heller ikke være drift i anlegget. Ved ønske om ekstraordinær drift pà lørdager,
skal kommunen søkes om dette.
Støvflukt fra atkomstveg, uttaksomrâdet og åpne lagre av råvare/produkter skal
forhindres med nødvendig vanning og/eller
3.1.3
Driflsplan
tilførsel av støvbindende middel.
og driftskonsesjon
Det skal utarbeides driftsplan for grustaket i samsvar med retningslinjene i
Mineralloven; "Lov om erverv og utvinning av mineralressurser: LOV-2009-06-19 101". Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det må
søkes om driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning iht. Minerallovens §
43.
3.1.4
Landskapspleie
ogistandselling
Avdekningsmasser
skal tas vare på, og mellomlagresinnen uttaksomrâdet.
Avdekningsmasser innen #1 skal mellomlagres mot nordvest og innenfor GV2.
De mellomlagrede
massene skal benyttes ved arrondering og revegetering av ferdig
uttatte områder. Ved istandsetting av uttaksområder mot eksisterende
naboterreng,
skal helning på terreng være 1:2 til 1:3, og overgangen tilpasses
eksisterende terreng.
Det tillates mottak av rene returmasser (masser fra byggegrop, fra masseutskifting,
avdekningsmasser, med mer), samt mellomlagring av masser, mens grustaket er i
drift. Alle masser som mellomlagres og deponeres i omrâdet skal tilfredsstille
tilstandsklasse 1 angitt i TA-2553/2009
Områder som er ferdig uttatt,
«Tilstandsklasser for forurenset grunn».
og som ikke er nødvendig for driften, skal
fortløpende istandsettes og revegeteres.
`
Istandsetting skal skje ved utplanering av mellomlagrede
returmasser.
avdekningsmasser og rene
Disse massene tilsâs med ønskede grasarter for jordbruksproduksjon,
eventuelt tilbakeføring til skogomráder.
Retningslinjer:
Skissene í plonbeskrivelsens pkt.6. 9 - lstandsetting
og etterbruk
(s. 15 og s. 16), skal
være førende for londskopspleie og istandsetting av grustaket.
Tolga kommune
Feste NordØst AS
Detaljreguienng
S4
for Kaasen grustak - Reguleringsbestemmelser
SAMFERDSELOG INFRASTRUKTUR
§ 4.1
Kjøreveg - offentlig
Reguleringen omfatter
5 4.2
(o_SKV1)
og stadfester eksisterende Fv2b.
Kjøreveg - privat (SKV1)
Den private kjørevegen omfatter
og stadfester eksisterende adkomstveg til
grustaket.
S 4.3
Annen veggrunn - grøntareal
Reguleringen stadfester eksisterende sideareal til Fv26.
S5
GRØNNSTRUKTUR
S 5.1
Vegetasjonsskjerm
GV1
Eksisterende vegetasjon innen GV1 skal opprettholdes og videreutvikles så lenge det
er drift i BSM1. Når uttak av grus er avsluttet skal GV1 gå over til jordbruk
(jf. S 2.3.2).
§ 5.2
Vegetasjonsskjerm
Vegetasjonsskjermen
fritidseiendom
GV2
GVZ skal sikre visuell skjerming og støyskjerming mot
vest for uttaksområdet.
Eksisterende vegetasjon skal opprettholdes.
Det tillates nødvendig oppbygging av skjermingsvoller innen GV2.
Vegetasjonsskjermen
GV2 skal fungere som vegetasjonsskjerm
av grus innen #1 (jf. § 2.2), samt for uttaksomrádet
så lenge det er uttak
nord for #1.
Tre- og buskvegetasjon, som naturlig etableres pà skjermingsvollene som etableres,
skal pleies slik at vegetasjonen gir best mulig skjermingseffekt
mot uttaksomràdet.
Ved arrondering og istandsetting av ferdige områder i BSM1 skal de tilstøtende
områdene, som omfattes av GVZ, planeres slik at de danner gode overganger mot
tilstøtende eksisterende (nabo-) terreng (jf. 5 3.1.4).
56
LANBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL
5 6.1
Jordbruk
(LJO1)
Reguleringen stadfester dagens bruk som landbruksformål - jordbruk.
S7
HENSYNSSONER
§ 7.1
Sikringssone - frisikt (H140_1)
Sikringssone frisikt gjelder for avkjøringer fra o_SKV1.
Sikringssone frisikt H_140-1 skal være 4m x 125m.
Tolga kommune
Feste NmdØsl AS
Detalj regulering
for Kaasen grustak
Innen sikringssonen
over tilstøtende
Plan med bestemmelser
Da to
Tolga kommune
- Reguleringsbestemmelser
tillates
ikke sikthindrende
etableringer
høyere enn 50 cm
vegs nivå.
er vedtatt
av kommunestyret:
Ordfører
Feste NordØsl
AS
iviyvx
Ii.-%.l.
!.l...._I.
...åsså
_:....i..En{
E.:
.
in.
:_I.
:iii
1.53.92.
lid lie
å.:
:5:JE...:..£%.Eo
S..
I....»:?n....n.:vlI:
¢U.nmmz..mzux
Iulvtc.
llll
oz_m<._xmomzom:. I
mumiuzu
I
.I
__
.
f...
å
I
.Ni
:<.Kn¢l..u5cw¢.a<sxo5¢u<<
W!
...i
l
.__.:.....:..,...§
m
all.
.WS
Eu.
IE
._2=z...&!..lx
.555,
i
Erxax-m<Ez.
on=l._c.o.!_.I9_
i
fun.
.
:Eeg
S
3-n_i:5aBx:auu
353%}
åå
XJFMDKO
..ul:1...Iu»n
><
K..
mur-w
mm
Zwm<<v_
z¢._.:<ux<
14.:
uuuic
i.S.l-:1
vw
ISIS.-C».
«en
Sa-..
=5‘
.ikm
s...
.2.
UO
un
JUMBK
mm._woe>uwu
1!
_
._E_
å!!!
SE12:
S:
E!-m
1
wasp _
..
k
.t.
_..._....P
71bjS:o_
.så
HØD
.
.,
.
51.1.
2:;
s..:.:
35....
...i
f.
Sak l3/l7
Sak 13/17
HODALEN
LANDSKAPSVERNOMRÅDEHØRINGSFORSLAG
Arkiv:
REVISJON
AV FORVALTNINGSPLAN-
Saksbehandler:
K22
Arkivsaksnr.:
Kjetil Brodal
16/671
Behandling av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
2/17
13/17
Utvalg for vernesaker
Kommunestyret
15.02.2017
16.02.2017
Utskrift
sendes til:
Vedlegg:
Horingslbrslag til Forvaltningsplan for Hodalcn Landskapsvernotnràde 2017-2026
Andre
dokumenter
07.06.2016
i saken:
HODALEN
LANDSKAPSVERNOMRÅDEREVISJON AV
FORVALTNINGSPLAN-BEFARING
AV OMRÅDER AKTUELLE
FRAMTIDIG
16.11.2016
INNSPILL
OPPDYRKING
FORVALTNINGSPLAN_TERJE
TIL HODALEN
15/1 1-20l6
SANDBERG_1(>l
05.11.2016
FORVALTNINGSPLAN
INNSPILL TIL MØTET
19.12.2016
INNSPILL TIL UTKAST
LANDSKAPSVERNOMRÅDE
28.10.2016
HODALEN
LANDSKAPSVERNOMRÅDEREVISJON
FORVALTNINGSPLANMØTE MED GRUNNEIERNE
FOR MULIG
I16
LANDSKAPSVERNOMRÅDE
NY FORVALTNINGSPLAN
207-2026
-
HODALEN
AV
Saksopplysninger:
l-Iodalen landskapsvcrmnnråde i Tolga koinmune i Hedmark ble opprettet ved kongelig
resolusjon 22. desentbei' 1989 og liorskrifislestet i FOR—I989-/2-22-/332
Fr)/'.\'kri/i‘ (INL/}‘L’(/llllllg
/or Hmlalen /amlxlmpm'cr/mn:r¢hIc. Tulgu Immmluw, Hctlmurlc. Hedalen landskapsvernområde er
(xpprettet primært på gnmn av de kvartærgeologiske lbrekomstene i omradet.
Det pritnære venteeletnentet i området er det velformede eskersystemet og det særpregede
landskapet som følger av dette. Inngrep eller tiltak som berører eskere eller eskersysteinet direkte
må ikke iverksettes. Tiltak som vil være Iandskapsmessig skjemmende eller ødelegge eller
lbrringe verdier knfltet til helheten i landskapet. er også i strid med formålet med vemet.
Ved opprettelse av naturreservatet ble torvaltningsinyndigheten lagt til Fylkesmannen i Hedmark.
Med hjemmel i Miljøvemdeparteinentets brev av 25.juni 1998.jl`. kgl. res. av 25. oktober 1996.
vedtok Direktoratet for naturforvaltning
I l. desember 2002 at fonfaltningsmyndighetett
for
Hedalen landskapsvernontríide er delegert til Tolga kommune fra 1. mars 2003.
Fylkesmannen i Hedmark godkjente Tolga kommunes forste towaltitingsplait
for
landskapsvemontrådet i 2003. Det ble forutsatt at planen skulle gjelde til 201 2 og at den da skulle
revideres.
Side 7 av 14
Sak 13/17
Administrasjoncn
i Tolga kommune utarbeidet sommeren/frosten
2016 et foreløpig utkast til ny
forvaltningsplan
for Hodalen Landskapsverrtornråde
for perioden 2017-2026 og avltoldt den
15.1 1.2016 et mote i Hodalen Fjellstue hvor alle grunneiere innenfor landskapsvemonträdet
var
invitert. Her deltok Kjetil Brodal og Tore Skjøtskift fra kommunen og 13 grunneiere mette opp.
Kommunen
presenterte
sitt foreløpige
utkast
til plan og grunneier-representantene
innspill i forhold til det som ble lagt fram.
I forhold til en samlet plan for potensielt egnede områder
1andskapsverrrortträdet
grunneierne
har Landbrukssjef
for nydyrking
Kjersti Ane Bredesen
korn rned gode
innenfor
hatt dialog
med de aktuelle
om dette temaet.
Saksvurdering:
På de fleste punkter er forvaltningsplanen
som na legges fram en videreføring av forrige plan.
med unntak av punktene nedenfor.
l forhold til forvaltningsplanen
som gjaldt fra 20032012
er det pa folgende ornrâder det er gjort
endringer/
presiseringer
i forslaget
Fredningsforskriftens
til forvaltningsplan
som skal gjelde
fra 2017-2026:
pkt V, S:
Oppdyrkirtg. lterunder anlegg av enkle traktorveger ut til nydyrkirtgsarealene.
kart i ltenltold til
forskriftene punkt V. 5. tillates etter en samlet plan anbefalt av landbruksmyndighetene
dersom
dette ikke ntedtoret' varige skader sorn eri strid med verrreforntâlet.
En fullverdig «sarnlet plan» har ikke foreligget frant til nå. og landbrukskontor-et i Tolga
kommune.
forslaget
i nær dialog
med grunneierne
til forvaltningsplan
med 1andbrukseiendorttrtter'
lagt fram en samlet
dyrket opp i kornmende
lorvaltnirtgsplanperiode.
Fredningsforskriftcrts
pkt V, 6:
I forskriften
heter det at vedlikehold
plan for områder
i Hodalen.
har derfor' i dette
som potensielt
kart tillates
Se pkt 5.1.9 og vedlegg 4 i framlagte
av eksisterende
bygninger
og anlegg
plan.
samt vedlikehold
av
skogsveier' uten standardheving
kart tillates.
l Forvaltningsplanen
2003-2012 presiseres omkring dette punktet:
Med bakgrunn i den ntinnelige avtalen som et resultat av erstatningstrppgjoret
etter fredningen
1989 ble det i Forvaltningsplanen
2003-2013 lagt til grunn folgende for forhold som berører
tolkningen av verneforskriftens
punkt V. 6:
Det vil kunne skje gjenoppførirtg
av seterhus
Normalt
kan det påregnes tillatelse
i tilsvarende
til startdardltevirtg
størrelse.
standard
og funksjon.
og rnindre pabyggirtger
av
seterbygningene.
Det vil kunne
foretas
gjenoppbygging
av hytter etter brann eller andre natur-skader.
til samme
størrelse. standard og funksjon. Når det gjelder hytter som ligger pà holmer eller langer ut i
vannet. tas det av landskapsmessige
hensyn forbehold om at gjenoppby tging ikke vil bli tillatt
Det er adgang til standardheving
og utvidelser av eksisterende hytter til rnaksirnalt det dobbelte
areal av ltyttas areal ved opprettelsen av landskapsvemområdet.
Nye bygninger. lterurtder anneks. er ikke tillat á oppføre. Da kreves dispensasjon fra
verneforskriftert.
Ved all byggeaktivitet
kvartaergeologiske
i verneområder
forntelernertter'
skal det legges vekt på at byggingen
og ikke far en landskapsmessig
skjemmende
ikke berører
eller svzert synlig
lokalisering.
Nytt forslag
(pkt 5.l.l0
har administrasjonen
ornforntuleringer'
i foreslåtte
plan):
i Tolga kommune
i forhold
I forslaget
til forvaltningsplan
funnet det nødvendig
til fredningsforskriftens
pkt V. 6:
Side 8 av 14
for perioden
2017-2020
a foreslå folgende presiseringer
og
i
Sak l3/l7
Generelt:
a) Eksisterende
bygninger
og bygningenes
b) Ved all bygge- og anleggsaktivitet
kvartærgeologiske
skjemmende
fbrmelernenter'
areal har utgangspunkt
i verneområdet
og at bygninger'
i status pr 1/l-1990.
skal det sikres at aktiviteten
og konstruksjoner'
ikke berører
ikke får' en landskapsmessig
eller svæn synlig lokalisering.
e) Det vil kunne foretas
gjenoppbygging
av bygninger
etter' brann og naturskader'
til samme
størrelse og funksjon etter fredningsforskriftert.
Landskapsmessige
hensyn skal i stor' grad
vektlegges ved gjenoppbygging.
Særlig gjelder' dette hytter/bygninger
som ligger ute på tanger'
eller innenfor' lOO-meterssonen
d) Videre
skal aktiviteten
fra vannet.
være innenfor' Plan- og bygningslovens
bestemmelser'
og det som følger
av denne.
Fritidsboliger/
Setereiendornmer
som hrukes
som fritidsbolig:
a) Det er' adgang til startdzrrdlrevirrg og utvidelser' av eksisterende
bygg til rnaksirnalt
areal av byggets areal ved opprettelsen
av landskapsvernområdet
l/l -I990.
areal pa liovedhytta
skal dog ikke overstige I00 m2 BYA. og totalt bebygd
ikke overstige
l50 m2 BYA. I tillegg
gjelder' begrensningene
i gjeldene
det dobbelte
Maksimalt bebygd
areal pa tomta skal
kornmuneplaris
arealdel.
b) Nye bygninger, med utgangspunkt i eksisterende bygg ved opprettelsen av
larrdskapsverrttwrnrader l/ l-l990_ vil bare kunne oppfores ved at lorxfaltningsmyitdigheten
dispensasjon
fra verneforskrifterr
i henhold
til unntakcne
gir
som listes opp i fredningslorskr'iftens
punkt Vll. Se kap 5.l.lZ.
Setrer som er i aktiv landbruksdrift:
a) Det er' adgang til standardheving
og utvidelser'
byggets
areal ved opprettelsen
seterhuset
av seterstue
av landskapsvernornradet
skal ikke overxstige
til rnaksirrralt
l/ l-l990.
begrunnes
konflikt
bebygd
areal av
areal pa
100 m2 BYA.
b) Slandardheving
og utvidelser' av nødvendige driftsbygninger'
tillates nar' dette ikke kornmer' i strid med venrefonrrålet.
e) Nye bygninger'
det dobbelte
Maksimalt
til landbruksfonnâl
med et korikret driftsrelatert
kan tillates
trppfort
som inngår' i aktivt landbruk
dersom
tiltaket
og tiltakets
omfang
kan
kan
behov i hvert enkelt tilfelle. og at tiltaket ikke kommer i
med vernelonrtalet.
Skogsveier/veier
a) Vedlikehold
til setrer
og hytter:
av eksisterende
veger
innenfor'
verneområdet
vil kunne
utføres
direkte
med
hjemmel i punkt V, 6. Dette gjelder' tiltak som planering og høvling av vegbanen. pakjøring av
tnasse. reparasjoner' i forbindelse med utgravinger' og utrasinger' og nødvendig opptak av grøfter.
c) Nye veier. omlegging av veitraséer eller' standardheving
som rnedfører økt vegbredde. endrede
kurvatur- og stigningsforlrold
m. v. vil bare kunne utføres ved at lorvaltningsmyndigheten
gir
dispensasjon fra verneforskriften
i henhold til unntakene som listes opp i fredningslorskriftens
punkt Vll. Se kap 5.l.lZ.
Saksgang
for godkjenning
Høringsforslaget
oversendes
godkjennes
til godkjenning
av forvaltningsplanen:
av Utvalg for' vemesaker(
i Kornmunestyret.
= lormannskapet)
i Tolga kommune
Det tas sikte på at kornmunestyrebehandlingen
lo.02.20l7.
Etter' kornmurrestyrevcdtak
har' kommunen
sendes ut pâ høring. Høringsfrist
som forvaltningsmyndighet
skal fremgå av oversendirtgsbrevet.
Side 9 av H
ansvar' for' at planen
og
blir'
Sak 13/17
Fowaltningsplanutkastet
Statens
Vegvesen.
sendes
Hedrnark
Smàbrukarlag.
grunneiere.
brukergrupper
(idrettslag/
på høring
til Miljødirektoratet.
Geologifcirening.
grunneierlag.
Hedmark
utmarkslag.
Fylkesmannen.
Bondelag.
Hedmark
andre rettighetshavere.
turlag m.v_). samt andre aktuelle
Fylkeskommunen.
Bonde-
og
!\)
aktuelle
etater.
Kunngjøring om at forslag til forvaltningsplan
er lagt ut til offentlig ettersyn skal publiseres i
avis(er) som er alminnelig lest på stedet og på internett. Kunngjøringen
skal opplyse om hvor
interesserte
kan Fa tilgang
til dokumentet
Etter høring skal Tolga kommune
og liøringsfrist.
vurdere alle innspill og eventueltjustere
lbwaltningsplanerr.
1
denne prosessen kontaktes overordnede
fagmyndiglleter
ved behov. så som Fylkesmannens
Miljøavdeling
og Miljødirektoratet.
for å sørge for at planen er i tråd med venrelorskrift
og
gjeldende lbn/altningspraksis.
Da lorvaltningsrnyridiglreten
kommune.
Rådmannens
1.
for Hodalen
skal Fylkesmannen
Utvalg
i Hedmark
Landskapsvernoriiràtle
endelig
godkjenne
er delegen
til en Tolga
forvaltningsplanen
innstilling:
for vemesaker'
Forvaltningsplan
på høring
innstiller
for Hedalen
til interessenter'
Høringsinnspill
overfor
Tolga kommunestyre
Landskapsveniorrrrade
og aktuelle
offentlige
at det liamlagte
20] 7-2026 godkjennes
for utsending
myndigheter.
sendes skriftlig til postnrottakigijrtolga.kornmuneno
Side lO av 14
forslag til
innen 31.03.2017.
Tolga kommune
Høringsforslag
Forvaltningsplan
for
Hodalen Landskapsvernområde
2017-2026
sükkílen
Letnmzslna
Hâen
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 VERNEOMRÅDET
oe FORVALTNINGEN
AVvenun ......................................................................
.. 3
1.2 OMRÅDEBESKRIVELSE
3
1.2.1 VERNAV KVART/ERGEOLOGISKE
FOREKOMSTER
I HEDMARK
............................................
.. 3
1.2.2
HODALEN
LANDSKAPSVERNOMRÅDE-
BESKRIVEISE
...........................................................
.. 4
2. NATURMANGFOLDLOVEN (Lov om forvaltning av naturens mangfold, L0V—20O9-06419-100)
5
3. DAGENS BRUKAV VERNEOMRÅDET
6
4. KUNNSKAPSSTATUS.....
4.1 LANDSKAPSVERNET
.....................................................................................................................
.. 6
4.2 TRUSLERMOT VERNEVERDIENE..................................................................................................
.. 6
5. FORVALTNING AV HODALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE
5.1 FORVALTNINGSPLAN
7
FOR HODALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE
GIELDENDE FRA 2017 TIL 2026.
RETNINGSLINJER FOR FORVALTNINGEN OG BRUKERINTERESSER ....................................................
5.1.1
DET VERNEDE OMRÅDET, OPPMERKING M.V. -PUNKT
5.1.2
FORMÃLET MED VERNET-PUNKTIII
5.1.3
SENTRALE BESTEMMEISER
.. 7
II ...................................................
...................................................................................
FOR AKTIVITETEN I LANDSKAPVERNOMRÅDET-PUNKT
.. 7
..8
IV OG V
.......................................................................................................................................................
.. 8
5.1.4 TEKNISKE INNGREP/ANLEGG/UTTAK
.. 9
MASSE - PUNKT IV, 1 .................................................
9
5.1.5 MOTORFERDSELOG AKTIVITET, MILTÆRE,POLITI M.V:- PUNKT V, 1....
5.1.6 AVVIRKNING OG SKJØTSELAV SKOG- PUNKT V, 2 ............................................................. .. 9
5.1.7 MOTORISERTFREDSELI VERNEOMRÃDET- PUNKT V, 3................................................... .. 10
5.1.8 OPPDYRKINGOG ANLEGG AV ENKLETRAKTORVEGERI FORBINDELSEMED DETTE- PUNKT
V, 5 ...............................................................................................................................................
.. 10
5.1.9 SAMLET PLAN FOR POTENSIELLEAREALERSOM KAN VURDERESFOR FRAMTIDIG
OPPDYRKINGI PERIODEN2017-2026....
............................... .. 10
5.1.10
VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BYGNINGER, ANLEGG OG SKOGSVEIER- PUNKT V, 6...12
5.1.11
SKIØTSELSTILTAK - PUNKT VI ..........................................................................................
.. 13
5.1.12
UNNTAK FRA VERNEFORSKRIFTENE
.. 13
5.1.13
FORVALTNINGSMYNDIGHETEN
- PUNKT VII ............................................................
» PUNKT VIII ..................................................................
6. OPPMERKING OG INFORMASJON
6.1
GRENSEMERKING................................................................................................................
.. 14
14
.. 14
2
6.2
INFORMASJONSMERKING...................................................................................................
6.3 INFORMASJONSPLAKATER ........................................................................................................
.. 15
7. OPPSVN...........................................................................................................................................
8. SAKSBEHANDLINGSRUTINER
.. 15
FOR SØKNADER OM AKTIVITETER OG TILTAK INNENFOR
LANDSKAPSVERNOMRÅDET......
..................................................................
9. Vedlegg ............................................................................................................................................
Vedlegg 1 Fredningsforskriften:
Vedlegg 2 Forvaltningsplan
.. 14
.. 16
......................................................................................................
2003-2012:
.. 17
..........................................................................................
.. 18
Vedlegg 3: Nydyrking GID 65/9 - Vedtak 2014 ...............................................................................
Vedlegg 4 Kart —samlet plan for potensielle dyrkbare områder innenfor verneområdet
.. 16
.. 27
............. .. 29
Vedlegg 5 Kart- plassering lnfotavler (4) Hodalen LVO: .................................................................
.. 32
1 VERNEOMRÅDET OG FORVALTNINGEN AV VERNET
Hodalen landskapsvernområde
i Tolga kommune i Hedmark ble opprettet ved kongelig
resolusjon 22. desember 1989. Hodalen landskapsvernområde
av de kvartærgeologiske
er opprettet primært pá grunn
forekomstene i området.
Ved opprettelse av naturreservatet ble forvaltnlngsmyndigheten
Hedmark. Med hjemmel i Miljøverndepartementets
lagt til Fylkesmannen i
brev av 25. juni 1998, jf. kgl. res. av 25.
oktober 1996, vedtok Direktoratet for naturforvaltning 11. desember 2002 at
forvaltningsmyndigheten
for Hodalen landskapsvernområde
er delegert til Tolga kommune
fra 1. mars 2003.
Fylkesmannen i Hedmark godkjente Tolga kommunes første forvaltningsplan for
landskapsvemomrâdet
i 2003. Det ble forutsatt at planen skulle gjelde til 2012 og at den da
skulle revideres.
Revisjon er gjennomført i 2016 av Tolga kommune i dialog med berørte grunneiere. Planen
forutsettes revidert neste gang i2025.
1.2 OMRÅDEBESKRIVELSE
1.2.1 VERN AV KVARTÆRGEOLOGISKE
HEDMARK
FOREKOMSTER I
Å sikre mangfoldet i var natur kan blant annet gjøres ved å veme naturområder som det
knytter seg spesielle kvaliteter til. Det er flere motiver for à verne kvartærgeologiske
forekomster:
o
De er viktige naturhistoriske dokumenter som tilhører var felles naturarv.
3
v
v
v
De er viktige som dokumentasjon av hvordan avsmeltingen av den siste store
innlandsisen skjedde.
De er ofte særpregede og markerte terrengformer og danner ofte vakre
landskapselementer.
De er viktige i torsknings- og undervlsningssammenheng.
I Hedmark finnes det kvartaergeologiske forekomster som er interessante både i nasjonal og i
internasjonal sammenheng Ved kongelig resolusjon av 22. desember 1989 ble 23
kvartærgeologisk verneverdige områder i Hedmark fredet med hjemmel i naturvemloven.
Ved valg av vemeområder
v
v
v
ble det lagt vekt på:
Områdene skal til sammen gi et representativt utsnitt av de ulike kvartærgeologiske
terrengformene som finnes i Hedmark.
Områdene skal illustrere de prosessene som virket ved slutten av istida og senere.
Sammenhengende systemer av erosjons- og avsmeltingsformer er forsøkt bevart.
De ulike tidsavsnittene i isens avsmelting skal være representert.
1.2.2 HODALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDEHodalen Landskapsvernområde
BESKRIVELSE
ligger like sørøst for Hodalen sentrum og strekker seg ca 10
km sørøstover til Trangdalen. Området avgrenses pà østsiden av Fylkesvei 26 og på
vestsiden av privat setervei fra sjøen Drengen sørøstover Letníngslia til Letningsvollan.
Landskapet langs sjøene Asmaren, Stikkelen og Storsjøen i Hodalen er sterkt preget av
avsmeltingsfonner fra slutten av siste istid. Eskersystemet fra Hodalen til Trangdalen er blant
de best utformede í Hedmark fylke. Rekken av store sjøer er dominerende landskapstrekk i
landskapsvernområdet. Eskerne synes spesielt godt fordi flere av dem stikker opp som
langstrakte øyer i sjøene Asmaren, Stikkelen og Storsjøen. Terrengformene nede i dalen er
ellers småkupert. Åpen lavfuruskog og tjellbjørkeskog dekker det meste av området.
Eskere er lange, gjerne buktede rygger som består av sand. grus og stein. Ryggene er
dannet av elver som rant i tunneler under isen. På elvebunnen ble det avsatt store mengder
Iøsmateriale. Da isen smeltet bort ble det liggende igjen lange strenger med sand og grus
som viser hvor iselvene har gått. På vestsiden av dalen kan en se et belte med spylerenner
som viser at utløpsretningen for smeltevannet gikk nordover. Slike spor etter
smeltevannselver finner en for det meste i områder der de siste restene av innlandsisen
smeltet bort. Terrengtormenei
Hodalen har nær tilknytning til avsetningene ved utløpet av
elva Bjøra uti Glomma nord for Tolga sentrum som er vemet som Bjøreggene Naturreservat.
Vemeområdet
er 10597 dekar stort og eiendomsforholdene
er på hele området privatgrunn
med mer enn 50 grunneiere. Høyden over havet i landskapsvemområdet
er 760-800 meter.
4
l-
n-—
n_.a_
å.
/,
ifm'
al...
..
-__
_.
_..
i*
\
e
\
‘G
ein--
1
f'
t
..
._.
’
nan_
/
n...
0--an.-
.
hí
LQJI
.
v.-gnu
nu...
221!
“n
en'
5
.n
‘u,
u---
_
.g—
-,.v
.
'1. .
.
__
v-qd-I
__
sac-as
Hnnnlen
iundskapsvevruumvudz
140-
.
nau-
nu.-
_
2,
“"
In-uh
m
t
.pp.
s.
r
nan-nu-um.-sun
u..l
”_”
h..
..u————.
2. NATURMANGFOLDLOVEN
mangfold,
(Lov om forvaltning
av naturens
LOV-2009-06-19-100)
Loven ble vedtatt i 2009 og erstatter Naturvemloven
som Hodalen Landskapsvernområde
ble vernet i medhold av i 1989.
Naturmangfoldlovens
formål (§1) er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige
og
geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern,
også sllk at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og l
fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
§ 4 i loven omhandler forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer: Målet er at mangfoldet
av naturtyper Ivaretas lnnenlor deres naturlige utbredelsesområde
og med det
artsmangloldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet
er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses
rimelig.
I henhold til nalurmangloldloven
§ 7 skal prinsippene i natun-nangfoldloven §§ 8-12 legges til
grunn som retningslinjer ved all utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av
beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken.
Prinsippene i §§8 til 12 innbefatter momenter som: kunnskapsgrunnlaget,
økosystemtilnænning
føre-var-prinsippet,
og samlet belastning, kostnadene ved miljølorringelse skal bæres av
tiltakshaver, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
I naturmangfoldloven § 48 heter det at forvaltningsmyndigheten
kan gjøre unntak fra et
5
vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets fonnål og ikke kan påvirke
verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhelshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser
3. DAGENS
gjør det nødvendig.
BRUK AV VERNEOM
RÅDET
På nordøstsiden av Hodalssjøene preges menneskelig aktivitet av mer enn 60 hyttetun bestående av
en eller flere bygninger, og bilveier fram til de fleste av disse. I tillegg er to områder oppdyrket til
beite/ grasproduksjon,
og på et område foregår det nydyrking på ca 50 daa som ble godkjent i 2014.
De oppdyrkede områdene ligger i utkanten av landskapsvernområdet inn mot Fylkesvei26.
På sør-Vestsidaav sjøene ligger det i verneområdet 7setervoller, hvorav 5 er bebygd. 2 setervoller er
pr i dag i aktiv drift med dyr, mens på andre dyrkes og høstes det gras til fôr på de oppdyrkede
områdene.
Store deler av Letnlngslia innenfor og utenfor verneområdet
benyttes som belteomráde
for husdyr i sommermånedene.
To områder er godkjent og oppdyrket innenfor området etter at vernet trådde i kraft, et ved sørøstre
hjørne av Abbortjønnan
og et ved nordvestre hjørne av Abbortjønnan.
Pâ sør-vestsida av sjøene er det 10 hyttetun
med en eller flere bygninger innenfor verneområdet,
noen med bilvei fram til hytta.
4. KUNNSKAPSSTATUS
4.1 LANDSKAPSVERN
ET
Det primære verneelementet
i omrâdet er det velforrnede eskersystemet og det særpregede
landskapet som følger av dette. Inngrep eller tiltak som berører eskere eller eskersystemet
direkte må ikke iverksettes. Tiltak som vil være landskapsmessig skjemmende eller ødelegge
eller forringe verdler knyttet til helheten i landskapet, er også i strid med formålet med vemet.
4.2 TRUSLER
MOT
VERNEVERDIENE
Trusler og utfordringer som verneforrnålet er utsatt for er menneskelig aktivitet i forhold til
fritidsbebyggelse, landbruk og motorferdsel.
I forhold tll fritldsbebyggelsen handler potensielle trusler først og fremst om graving og
planering ved utbygging og vedlikehold av bygninger, samt utbedring av veier til og
parkeringsplasser i tilknytning til bebyggelsen.
l forhold til landbruket gjelder de samme potensielle truslene mot vemeformålet som når det
gjelder fritidsbebyggelsen.
Landbruket melder også behov for mer dyrkbar jord innenfor
verneområdet og dette er en utfordring iforhold tll formålet med vernet.
Det vises til Vedlegg
4 der det framgår hvilke områder som vurderes som potensielle
områder for nydyrking det nærmeste tiåret.
6
5. FORVALTNING
AV HODALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE
Det vises til Mlllødirektoratets rundskriv om forvaltning av vemeforskrifter (M106-2014)
Klima- og miljøverndepartementet
Forskrift om fredning for Hodalen landskapsvemomràde,
vedtatt ved kgl.res. 22.desember
lorvaltningsmyndighet
og
sin veileder om naturmangfoldloven kap.2.
1989 (Vedlegg
Tolga kommune, Hedmark ble
1). Fylkesmannen i Hedmark var
for området fram til Tolga kommune fikk delegert
forvaltnlngsmyndigheten
fra 1. mars 2003. Fylkesmannen
i Hedmark godkjente den første
kommunale forvaltningsplanen for vemeområdet til å gjelde fra 2003 til 2012. Se Vedlegg 2.
5.1 FORVALTNINGSPLAN
GJELDENDE
FRA 2017
FORVALTNINGEN
FOR HODALEN
TIL 2026.
LANDSKAPSVERNOMRÅDE
RETNINGSLINIER
FOR
OG BRUKERINTERESSER.
Det primære verneelementet i området er det velfonnede eskersystemet og det særpregede
landskapet som følger av dette. Inngrep eller tiltak som berører eskere eller eskersystemet
direkte må ikke iverksettes. Tiltak som vil være Iandskapsmessig skjemmende eller ødelegge
eller forringe verdier knyttet til helheten i landskapet, er også i strid med formålet med vernet.
Det vises for øvrig til Naturmangfoldlovens
§ 6 (generell aktsomhetsplikt).
Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på
naturmangfoldet m.v.
5.1.1 DET VERNEDE OMRÅDET, OPPMERKING M.V. -PUNKT Il
Fredningsforskrlftens
punkt II
Det vernede området berører følgende gnr./bnr.: 34/6, 65/1, 65/3, 65/5, 65/6, 65/9, 65/14, 16,
65/15, 65/17, 43, 65/18, 65120, 65/21, 65/26, 65/28‘, 65/33, 65/34, 65/37, 65/39, 65/42.
65/50, 65/53, 66/1, 66/2, 66/3, 66/5, 6616, 66/7, 66/9. 66/10, 11, 66/13, 66/14. 66/19. 66/25.
66/29, 66/34, 66/38, 66/40, 66/41, 58, 66/44, 66/46, 66/47, 66/51, 66/54, 66/60, 66/63, 66/71.
66/77. 66/85, 68/1, 69/1, 70/1, 70/2, 70/3, 70/12.
Landskapsvemområdet
dekker et areal på
Grensene for landskapsvemområdet
. 10,5 km2.
framgår av kan i målestokk 1:10.000, datert
Miljøverndepartementet november 1989. Kartet og verneforskriftene oppbevares i Tolga
kommune, hos Fylkesmannen
i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i
Miljøverndepartementet.
De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet
land og knekkpunktene
skal avmerkes i marka der de går over
bør koordinatfestes.
'I etterkant av vemevedtaket har det framkommet at eiendommen GID 65/28 ikke blir berøn
av vernet. Korrekt opplisting av berørte GID nr vil etter dette være:
34/6, 65/1, 65/3. 65/5. 65/6. 65/9. 65/14, 16, 65/15. 55/17, 43. 65/18. 65/20, 65/21. 65/26.
65/33, 65/34. 65/37. 65/39, 65/42. 65/50, 65/53, 66/1, 66/2, 66/3, 66/5, 66/6, 66/7. 66/9.
7
66/10, 11, 66/13, 66/14, 66/19, 66/25, 66/29, 66/34, 66/38, 66/40, 66/41, 58, 66/44, 66/46,
66/47, 66/51, 66/54, 66/60, 66/63, 66/71, 66/77, 66/85, 68/1, 69/1, 70/1, 70/2, 70/3, 70/12.
Kart over landskapsvernomràdet
for landskapsvernomràdet
Knekkpunktene
er nà digitalisert
og finnes bl.a. pá naturbaseno.
er merket med offisielle grensemerker,
er ikke koordinatfestet.
Grensene
jf. Kap. 6.
men dette vil bli utført i forvaltningsplanperioden
2017-2026.
5.1.2 FORMÅLET MED VERNET -PUNKT III
Fredningsforskriftens
Formålet
punkt
Ill
med vernet er à bevare et særpreget
formelementer
utgjør en vesentlig
Det primære verneelementet
landskapet
del av landskapets
egenart.
i området er det velformede
eskersystemet
og det særpregede
som følger av dette. Dette skal tolkes slik at inngrep eller tiltak som ikke
nødvendigvis
berører eskere eller eskersystemet direkte, men som vil være
landskapsmesslg
landskapet,
landskap der kvartærgeologiske
skjemmende
eller ødelegge eller forringe verdier knyttet til helheten l
er i strid med formålet med vernet.
5.1.3 SENTRALE BESTEMMELSER FOR AKTIVITETEN I
LANDSKAPVERNOMRÅDET -PUNKT IV OG V
Fredningsforskriftens
punkt IV
For landskapsvernomrádet
gjelder
følgende
bestemmelser:
innretninger, framføring av veger
eller Iuftledninger, ulike former for
1. gjennomføring
av militær operativ virksomhet og
tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-,
oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed
Skogskjøtsel og hogsti
2. skogkulturarbeider,
henhold til gjeldende bestemmelser i særlover
og i forskrifter gitt i medhold av disse
3. motorisert ferdsel i henhold til lov om motorisert
ferdsel i utmark og vassdrag og kommunale
forskrifter til denne
gravevirksomhel og henleggelse av
4-
avfall. Opplistingen er ikke
uttømmende. Fylkesmannen
vedlikehold av grøfter og vedlikehold og
oppføring av gjerder
oppdyrking,
herunder også anlegg av enkle
5traktorveier ut til nydyrkingsarealene,
etter en
samlet plan for hele omrâdet anbefalt av
landbruksmyndighetene
dersom dette ikke
medfører vesentlige skader eller ulemper som
strider mot vemeforrnálet
6. vedlikehold av eksisterende bygninger og
anlegg samt vedlikehold av skogsveier uten
standardheving.
1 _ Det må ikke iverksettes
kan endre landskapets
tiltak som
art eller
karakter vesentlig, herunder uttak,
lagring, planering
masse, oppføring
eller utfylling av
av bygninger,
anlegg eller andre faste
avgjør
i tvilstilfeller om et tiltak må anses à
2.
Fredningsforskriftens
punkt V
Bestemmelsene
i punkt IV er ikke til hinder for:
ville endre landskapets art eller
karakter vesentlig.
Hensetting av campingvogner
utenfor arealer som er spesielt
avsatt til formålet er forbudt.
drift av eksisterendejordbruksarealer,
herunder
8
Frednlngsforskriftens
kommenteres
punkt IV, 2 og punkt V, 4 vurderes som selvforklarende
og
ikke nærmere.
Det vises for øvrig til Naturmangfoldlovens
§ 6 (generell aktsomhetsp/ikl).
Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for à unngà skade pà
naturrnangfoldet
m.v.
I punktene 5.1.4 til 5.1.12 nedenfor omtales spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
som
viser til konkrete aktiviteter eller tiltak som forvaltningsmyndigheten
kan gi dispensasjon til.
Aktiviteter og tiltak det gis tillatelse til må som hovedregel ikke stride mot vernevedtakets
formål og må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig.
5.1.4 TEKNISKE INNGREPIANLEGG/UTTAK
MASSE - PUNKT IV, 1
Intensjonen i denne hovedbestemmelsen
er at inngrep av teknisk art som kan endre
landskapets art eller karakter vesentlig ikke er tillatt a iverksette. Bestemmelsen omfatter alle
typer tekniske inngrep av permanent karakter. Når det gjelder uttak av gms, skal det legges
til grunn følgende som er presisert i erstatningsoppgjøret
etter vemel gjennom en minnelig
avtale mellom Staten og de berørte grunneierne:
ø
0
Mindre uttak, som ikke vises i terrenget eller som vises kun i beskjeden grad, vil
kunne gjennomføres uten noen fonn for dispensasjon.
l den grad det er tale om noe større uttak av grus, vil dette være i strid med fredníngsbestemmelsene.
Eventuelt uttak av grus innenfor verneområdet til for eksempel
vedlikehold av veiene i omrâdet krever derfor dispensasjon etter forskriftens punkt
VII.
5.1.5 MOTORFERDSEL OG AKTIVITET, MILTÆRE, POLITI M.V:PUNKT V, 1
Militær operativ virksomhet
skjøtsels-
og tiltak i sikrings-,
og forvaltningsøyemed
forvaltningsmyndigheten
ambulanse-,
politi-, brann-vern-.
er tillatt, dvs. at dette kan gjennomføres
oppsyns-.
uten at
må gi spesiell tillatelse til det.
Det er her viktig à merke seg at:
-
Forsvarets ordinære øvingsvirksomhet
er ikke á betrakte som "militær operativ virksomhet». Med slik virksomhet menes manøvre av taktisk karakter, eksempelvis forflytningeri
forbindelse med antatte trusler m.v.. Øvingsvirksomhet
tillatelse.
-
i verneområdet krever spesiell
Ambulanse-, brannvem- og politiljeneste må ha særskilt tillatelse for å øvelses- og
utdanningsvirksomhet
iforbindelse med .
Med oppsynsvirksomhet
menes organisert offentlig oppsyn med hjemmel i lov.
Oppsynstjenestei
privat regi gar ikke inn under denne bestemmelsen.
5.1.6 AWIRKNING
OG SKJØTSEL AV SKOG - PUNKT V, 2
9
Fredningsforskriflens
punkt IV, 2 er ikke til hinder for skogkulturarbeider,
hogst i verneområdet
nar dette skjer i henhold til gjeldende
Skogskjøtsel
bestemmelser
forskrifter
gitt i medhold av disse. Sentralt i denne sammenheng
skogvern
samt verneskogforskriften
og
i særlover og i
vil være lov om skogbruk og
som er hjemlet i denne loven. Det er viktig a merke seg
at punkt V, 2 ikke gir adgang til markberedning
og til a anlegge av skogbruksveier.
5.1.7 MOTORISERT FREDSEL I VERNEOMRÅDET - PUNKT V, 3
Lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag
med gjeldende forskrifter
gjelder ogsa innenfor
landskapsvemomràdet.
5.1.8 OPPDYRKING OG ANLEGG AV ENKLE TRAKTORVEGER I
FORBINDELSE MED DETTE - PUNKT V, 5
Oppdyrking,
herunder anlegg av enkle traktorveger ut til nydyrkingsarealene,
kan i henhold til
punkt V, 5. tillates etter en samlet plan anbefalt av landbruksmyndighetene
forskriftene
dersom dette ikke medfører
l erstatningsoppgjøret
oppdyrking
bakgrunn
varige skader som er i strid med vemeformàlet.
etter fredningen
ble det fra grunneierne
av 3 parseller som fylkesmannen
av denne har fylkesmannen
dispensasjon
fra verneforskriften
lagt fram en plan for
den gang oppfattet
i brev av 05.08.1992
som en “samlet plan". Pa
pà nærmere vilkar gitt
for følgende tiltak:
o
Oppdyrking av et areal øst for Letningsliveien nord for Letningsaa. (ikke gjennomført
pr 2016)
Arealer øst for Abbortjønnan,
hovedsakelig knyttet til et plata med høyde 775 m o.h.
-
Et areal sør for Abbortjønnan.(ikke
-
(er gjennomført).
gjennomført
pr 2016).
Det ble satt som vilkår at det for alle arealer skal utarbeides kart over de enkelte
dyrkingsfelter
arbeidene
med nøyaktige
avgrensninger
som skal godkjennes
av fylkesmannen
før
tar til.
5.1.9 SAMLET PLAN FOR POTENSIELLE AREALER SOM KAN
VURDERES FOR FRAMTIDIG OPPDYRKING I PERIODEN 2017-2026
l forbindelse
med revisjonen
av forvaltningsplanen
over arealer innenfor landskapsvernomràdet
oppdyrking
i torvaltningsplanperioden.
Arealene ma ikke berøre vesentlige
landskapsmessig
skjemmende
kvartærgeologiske
formelementer
eller framsta som
i henhold til formålet med vernet. Nydyrkingen
tydelig i forhold til dette, terrassekanter/dødisgroper
ikke utføres noen form for planering
deponering
i 2016 legges det fram en samlet plan
hvor det kan være aktuelt a gi tillatelse til
av røtter og eventuell
/dreneringsspor
ved oppdyrkingen,
må avgrenses
ma ikke berøres, det ma
og det ma utarbeides
en plan for
stein. Det er tilnærmet flate områder som kan tillates
oppdyrket.
Se kart Vedlegg
4.
10
Potensielle
arealer
(Letningsli-sida),
som kan vurderes
godkjent
for oppdyrking
med en kort landbruksfaglig
Landbruksfaglig
sett kan behovet for oppdyrking
Områder
nord i verneområdet
i verneområdet
direkte tilknyttet
bør behovsvurderes
side av sjøene
deles i to:
som er innenfor fornuftig avstand fra gårdene i
Hedalen. Avstand er kun skjønnsmessig
Områder
pa sørvestre
vurdering av det enkelte område:
vurdert.
aktive setrer i verneområdet.
Eventuelle
dyrkinger
i forhold til faktisk seterdrift og beitebruk. Oppdyrking
bør
kun tillates pà arealer som eies av seterbruker.
Med dette som utgangspunkt
og inntegningeri
vurderes
a.
ble området befart i samråd med grunneieme
kart følger disse befaríngene.
2016,
Eventuelt behov for drenering m.v. må
i det enkelte område.
Et areal øst for Abborjønnan,
eksisterende
oppdyrking
innenfor GID 66/10-11,
pà GID 66/9, nordover
mulig utvidelse av eksisterendejorde,
viktig med gode vegetasjonssoner
b.
sommeren
oppdyrking
eksisterende
jorde. Potensielt
vegetasjonssoner
mot Drengen). Tørkesvaktjord,
Potensielt
men
svært synlige inngrep i terrenget,
rundt evt. dyrking.
Et areal øst for Presthallbakktjønna,
eksisterende
66/13, 65/8, 66/7, 66/5 (nord for
innenfor GlD 66/3, 66/6, 66/7(sørfor
pà GID 66/9).Trkesvak
jord, men mulig utvidelse av
svært synlige inngrep i terrenget.
viktig med gode
rundt evt. dyrking. Viktig à hensynta eksisterende
hytte nord-øst for
omrâdet.
G.
Et omrâde sør for Abbortjønnan,
innenfor GlD 66/24. Arealet ligger allerede inne i
planen fra 1992.
d.
Et areal øst for Nyvollen/Slettvollen,
innenfor GID 68/1, langs veien, sør-øst for stor
myr. Dette arealet sees i sammenheng
omrâdet,
e.
Mindre kurant med oppdyrking,
f.
Oldervikvollen
eiendomsoverdragelse
g.
Tre områder i tilknytning
plassering
innenfor GID 66/15. Område preget av beitebnlk.
men mindre tiltak for à bedre beitebruk (eks. gjerde,
bør kunne tillates etter behovsvurdering.
Et areal nord for Oldervikvollen,
tilhørende
av arealene.
vegetasjonssoner
mellom veien og sjøen, innenfor GID 65/26. Naturlig
terrengmessig.
Disse omràdene
til Bakkvollen,
Potensielt
til dyrking bør betinges av
før oppdyrking.
innenfor GlD 65/21. Godt gjennomtenkt
svært synlige inngrep i terrenget, viktig med gode
rundt evt. dyrkinger.
ma sees iforbindelse
Delvis tørkesvakt.
mot Letningsvollan,
innenfor GID 65/ 1, 66/5.
med Letningsvollan,
men store flater. Viktig med vurdering
adkomst til bebyggelse
På nord-øst
Tillatelse
slik at arealet tillegges Oldervikvollen
h. To områder pa platà fra Letningsmoen
avstand,
Det er mye skog pá og rundt
og en dyrking vil kun være synlig fra setervegen.
Et område omkring Vollvollen,
samlekve)
med Slettvollen.
Mindre synlige pà
rundt stier/veier
nord-øst for det sørlige omrâdet.
pa området, særlig
Tørkesvak
jord.
siden av sjøene:
Det ble av Tolga kommune som vernemyndighet
fredningsbestemmelsene
eiendommen
i 2014 gitt dispensasjon
og gitt tillatelse oppdyrking
GID 65/9. Se Vedlegg
fra
av et område pá 50 daa pà
3.
11
Ut over dette vurderes
oppdyrking
ingen nye arealer
iforvaltningsplanperioden.
hensiktsmessige
utvidelser
pá denne siden av sjøene som aktuelle
Det er bør derimot
av eksisterende
for
være mulig med
jorder.
5.1.10 VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BYGNINGER, ANLEGG
OG SKOGSVEIER- PUNKT V, 6
Fra Forvaltningsplanen
Med bakgrunn
i den minnelige
etter fredningen
følgende
2003-2013:
avtalen som et resultat av erstatningsoppgjøret
í 1989 ble det i Forvaltningsplanen
for forhold som berører tolkningen
Det vil kunne skje gjenoppføring
funksjon.
2003-2013
lagt til grunn
av verneforskriftens
av seterhus i tilsvarende
punkt V, 6:
størrelse, standard og
Normalt kan det påregnes tillatelse til standardheving og mindre pàbygginger av
seterbygningene.
Det vil kunne foretas gjenoppbygging
av hytter etter brann eller andre
naturskader, til samme størrelse, standard og funksjon. När det gjelder hytter som
ligger pá holmer eller tanger ut i vannet, tas det av landskapsmessige
hensyn
forbehold om at gjenoppbygging
ikke vil bli tillatt
Det er adgang til standardheving og utvidelser av eksisterende hytter til maksimalt
det dobbelte areal av hyttas areal ved opprettelsen av landskapsvernomràdet.
Nye bygninger, herunder anneks, er ikke tillat à oppføre. Da kreves dispensasjon
fra vemeforskrlften.
Ved all byggeaktivitet i verneområder skal det legges vekt pá at byggingen ikke
berører kvartærgeologiske
skjemmende
formelementer
og ikke får en landskapsmessig
eller svært synlig lokalisering
I forvaltningsplan
for perioden
2017- 2026 foreslås følgende
omformuleringer
av punktene
ovenfor:
Generelt:
a) Eksisterende
bygninger
og bygningenes
b) Ved all bygge- og anleggsaktivitet
berører kvartaergeologiske
en Iandskapsmessig
c)
størrelse og funksjon
skal i stor grad vektlegges
og at bygninger
av bygninger
Videre skal aktiviteten
og konstruksjoner
ikke far
etter brann og naturskader
etter fredningsforskriften.
ved gjenoppbygging.
Landskapsmessige
til
hensyn
Særlig gjelder dette hytter/bygninger
som Iigger ute pà tanger eller innenfor 100-meterssonen
d)
i status pr 1/1-1990.
eller svært synlig lokalisering.
Det vil kunne foretas gjenoppbygging
samme
og
i verneområdet skal det sikres at aktiviteten ikke
formelementer
skjemmende
areal har utgangspunkt
presiseringer
fra vannet.
være innenfor Plan- og bygningslovens
bestemmelser
og det
som følger av denne.
Fritidsboliger/
Setereiendommer
som brukes
som fritidsbolig:
12
a)
Det er adgang til standardheving
dobbelte
og utvidelser
areal av byggets areal ved opprettelsen
Maksimalt
bebygd areal pà hovedhytta
begrensningene
med utgangspunkt
landskapsvernomràdet
av landskapsvemomràdet
i eksisterende
gir dispensasjon
som listes opp i fredningsforskriftens
1/1-1990.
100 m2 BYA, og totalt
arealdel.
bygg ved opprettelsen
1/1 -1990, vil bare kunne oppføres
forvaltningsmyndigheten
det
150 m2 BYA. I tillegg gjelder
i gjeldene kommuneplans
Nye bygninger,
bygg til maksimalt
skal dog ikke overstige
bebygd areal pà tomta skal ikke overstige
b)
av eksisterende
av
ved al
fra verneforskriften
i henhold til unntakene
punkt Vll. Se kap 5.1.12.
Setrer som er i aktiv Iandbruksdrift:
a)
Det er adgang til standardheving
og utvidelser av seterstue
areal av byggets areal ved opprettelsen
Maksimalt
b)
landbruk
c)
bebygd areal pà seterhuset
Standardheving
og utvidelser
skal ikke overstige
av nødvendige
til landbruksformál
omfang kan begrunnes
Skogsveier/veier
100 m2 BYA.
driftsbygninger
som inngär i aktivt
til setrer
Vedlikehold
kan tillates oppført dersom tiltaket og tiltakets
med et konkret driftsrelatert
behovi
hvert enkelt tilfelle, og at
konflikt med vemeformàlet.
og hytter:
av eksisterende
veger innenfor verneområdet
vil kunne utføres direkte
med hjemmel i punkt V, 6. Dette gjelder tiltak som planering
pàkjøring
av masse, reparasjoner
nødvendig
c)
i forbindelse
med utgravinger
av veitraséer
eller standardheving
endrede kurvatur- og stigningsforhold
forvaltningsmyndigheten
gir dispensasjon
som listes opp i fredningsforskriftens
5.1.11 SKJØTSELSTILTAK
Det vurderes
og høvling av vegbanen,
og utrasinger og
opptak av grøfter.
Nye veier, omlegging
vegbredde,
vemeverdiene
1/1-1990.
kan tillates når dette ikke kommer i strid med verneformalet.
Nye bygninger
tiltaket ikke kommeri
a)
til maksimalt det dobbelte
av landskapsvernomràdet
fra verneforskriften
forvaltningsplanperioden
i henhold til unntakene
punkt Vll. Se kap 5.1 .12.
- PUNKT VI
for à opprettholde
til ikke å være behov for spesielle skjøtselstiltak
eller tiltak
som medfører økt
m. v. vil bare kunne utføres ved at
for á fremme
formatet
med vemet
i Iandskapsvernomràdet
2017 -2026. Behovet for slike tiltak skal løpende vurderes av
forvaltningsmyndigheten.
5.1.12 UNNTAK FRA VERNEFORSKRIFTENE
Fredningsforskriflens
Forvaltningsmyndigheten
- PUNKT VII
punkt VII
kan gjøre unntak fra vemeforskriftene
krever det, samt for vitenskapelige
undersøkelser.
nårfonnàlet
med vemet
arbeider av vesentlig samfunnsmessig
betydning og i andre særlige tilfeller, når disse ikke strider mot formålet med vernet.
13
Dette omhandler spesielle tiltak utover det som konkret framgår av fredningsforskriften og
forvaltningsplanen,
og som det må søkes spesielt om tillatelse til. Betingelse for å få
dispensasjon fra forskriften er at virksomheten eller tiltaket kan skje uten at det strider mot
formålet med vemet og at særlige grunner taler for at tiltaket gjennomføres. "Arbeider av
vesentlig samfunnsmessig betydning" skal forstås som tiltak av tungtveiende nasjonal
betydning. Terskelen for å gjøre inngrep i vemeområder
skal generelt være høy, og inngrep
som skader eller forringer verneverdier skal så langt som mulig unngås og begrenses.
I naturmangfoldloven
§ 48 heter det derimot at forvaltningsmyndigheten
et vernevedtak dersom det ikke strider mot vemevedtakets
verneverdiene
kan gjøre unntak fra
forrnål og ikke kan påvirke
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser
gjør det nødvendig.
Prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved
utøving av offentlig myndighet, jfr. nml § 7.
5.1.13 FORVALTNINGSMYNDIGHETEN
Med hjemmel i Miljøvemdepartementets
brev av 25. juni 1998, jf. kgl. res. av 25. oktober 1996,
vedtok Direktoratet for naturforvaltning 11. desember
Hodalen Landskapsvemområde
6. OPPMERKING
6.1
- PUNKT Vlll
2002 at forvaltningsmyndigheten for
er delegert til Tolga kommune fra 1. mars 2003.
OG INFORMASION
GRENSEMERKING
Status
Landskapsvernområdet
er grensemerket ved nedsetting av offisielle grensemerker i
aluminium med påskrift "Miljøvemdepartementet.
Verneomráde".
Grensemerkingen
ble utført
i 1991. Det er satt ned i alt 11 grensemerker, i knekkpunktene på grensa og der grensa
krysser vei eller vassdrag.
Der grensa for landskapsvemområdet går langs vei er er grensa defined til å gå12.5 meter
fra midtlinjen på fylkesvei veg 26 og 10 meter fra vegens midtlinje for øvrige veier.
Tiltak
Det skal holdes regelmessig kontroll med at grensemerkingen
er intakt. Dette skal utføres av
oppsynet, minimum én gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndigheten,
og supplerende grensemerking skal utføres så raskt som mulig.
6.2
INFORMASIONSMERKING
Status
Samtidig med at grensemerkingen ble gjort i 1991, ble det også satt opp standard landskapsvemomràdeskilter i grenselinja eller like ved grensa på steder der det var naturlig at en
krysser grensa eller nærmet seg landskapsvernområdet.
I praksis er dette ved veger og stier
i området. Det er satt opp i alt 5 slike skilter i området.
14
Tillak
Det skal holdes regelmessig
synet, minimum
erstattes
kontroll med at skiltingen
én gang pr. ar. Eventuelle
mangler
er intakt. Dette skal utføres av opp-
meddeles forvaltningsmyndigheten,
sa raskt som mulig. Eventuelt behov for supplerende
og
skilting skal ogsá utføres sa
raskt som mulig.
6.3 INFORMASIONSPLAKATER
Status
Sommeren 1998 ble det satt opp inforrnasjonstavler
pa 4 steder ved landskapsvemomradet.
jf. kart i Vedlegg 5. Pa hvert sted er det satt opp to infonnasjonstavler
i trykkimpregnert virke
i vinkel, påmontert
hver sin inlorrnasjonsplakat
trykket pa en værbestandig
generell
informasjon
om avsmeltingshistorien
alle de kvartærgeologiske
verneomradene
Hodalen landskapsvemomrade
omrâdet,
med størrelse 50x70 cm. Selve plakaten er
10 mm plate av hardt plastmateriale.
etter siste istid i Nord-Østerdal,
l regionen.
og er satt opp i
Den andre plakaten omhandler
spesielt. Den gir blant annet informasjon om verneverdiene i
hvilke bestemmelser
Iandskapsvernomradet.
Den ene plakaten gir
som gjelder og har et kart som viser utstrekningen
Informasjonsplakatene
av
ble byttet ut med nye i 2010 pga betydelig
solbleking.
Tiltak
Det skal holdes regelmessig
utføres av oppsynet,
forvaltningsmyndigheten,
supplerende
kontroll med at informasjonstavlene
minimum én gang pr. ar. Eventuelle
og erstattes/repareres
plakatoppsetting
er intakte. Dette skal
mangler meddeles
sa raskt som mulig. Eventuelt behov for
skal ogsa utføres sa raskt som mulig.
7. OPPSYN
Viktige oppgaver
-
er à:
pase at fredningsbeslemmelsene
besøkende
-
for oppsynet
om verneomradene
overholdes
og de bestemmelsene
føre kontroll med at gitte dispensasjoner
sene blir utført i overensstemmelse
-
pase at grensemerker,
og, i den grad det er mulig, infonnere
og tillatelser
som gjelder.
i henhold til fredningsbestemmel-
med forutsetningene.
oppslag og skilt er i orden og sørge for at eventuelle
mangler blir
utbedret.
-
pase at det ikke blir liggende avfall som virker skjemmende
utstrekning
i omrâdet. l rimelig
skal det foretas rydding av slikt, hvis ikke rette vedkommende
selv kan paleg-
ges a gjøre det.
-
være miljøvernmyndighetenes
lokale kontaktperson(er)
og i nødvendig
utstrekning
bistå
disse under befaringer.
-
rapportere overtredelser av verneforskriften
-
levere arsrapport.
sa hurtig som mulig.
Tiltak
Oppsynet
i Hodalen naturreservat
utføres av Statens naturoppsyn
i henhold til avtale. Det er SNO som paser at grensemerker,
sørger for at eventuelle
rapporterer
mangler blir utbedret i samarbeid
alle observerte
uregelmessigheter
(SNO) og Tolga kommune
oppslag og skilt er i orden og
med Tolga kommune.
i verneområdet
til kommunen.
SNO
Etter avtale om
15
arbeidsfordeling
tillatelser
skal Tolga kommune
og SNO føre kontroll med at gitte dispensasjoner
i henhold til vemebestemmelsene
blir utført i overensstemmelse
og
med
forutsetningene.
Pålegg i forhold til og eventuell anmeldelse av brudd på vernebestemmelsene
enkelte tilfelle.
Både SNO og Tolga kommune
skal utføre oppsyn i landskapsvernomràdet
pr kalenderår. Dette oppsynet skal dokumenteres
bør ha oppsyn i reservatet
vurderes i det
minimum en gang
med en årlig rapport fra begge instanser.
hver måned i løpet av sommerhalvåret,
og én gang i løpet av
vinterhalvåret.
8. SAKSBEHANDLINGSRUTINER
AKTIVITETER
FOR SØKNADER OM
OG TILTAK INNENFOR
LANDSKAPSVERNOMRÅDET
a)
Tolga kommune
forvaltningsmyndighet
b) Alle som planlegger
seg inn i gjeldende
fredningsforskrift
nødvendig
c)
å behandle
regelverket
d)
tiltak og aktiviteter
regelverk
søknadene
l tillegg til behandling
plikter å sette
etter
vil det i tillegg i de fleste saker ogsâ være
etter annet lowerk.
skal veilede og svare på spørsmål
om hvordan bestemmelsene
i
skal forstås.
Alle søknader
kommune.
om aktiviteter
eller tiltak
Dette gjelder aktiviteter
graving, gjerding,
i landskapsvernområdet
byggetiltak,
iforhold
for Hodalen landskapsvernområde
landskapsvernområdet,
til Tolga
nydyrking,
motorferdsel
i
er ikke uttømmende.
Den enkelte søknad skal først alltid behandles
Fredningsforskrift
skal sendes
og tiltak som alle tekniske inngrep i landskapet,
anlegg og faste innretninger,
utmark m.v. Opplistingen
e)
innenfor landskapsvernområdet
før iverksetting.
og forvaltningsplan.
Tolga kommune
for landskapsvemområdet.
til bestemmelsene
samt etter Naturmangfoldloven
vises for øvrig her til Miljødirektoratets
i
og Forvaltningsplanen
og Forvaltningsloven.
rundskriv om forvaltning
for
Det
av verneforskrifter
M106-2014.
f)
I henhold til Tolgas kommunes
gjeldende
delegeringsreglement
er myndighet
i
Vernesaker delegert til Utvalg for vemesaker (=formannskapet).
g)
Blir søknaden
godkjent
i henhold vernebestemmelsene
saken videre til behandling
etter Plan- og bygningslovens
i Utvalg for Vernesaker. går
bestemmelser
hvor endelig
vedtak med eventuelle vilkår fattes.
h)
Det må påregnes
en Saksbehandlingstid
vemebestemmelsene.
på 6 uker for behandling
I tillegg kommer behandling
etter
etter Plan- og bygningsloven.
9. Vedlegg
Vedlegg 1 Fredningsforskrift for Hodalen Landskapsvernområde
Vedlegg 2 Tidligere
forvaltningsplan
2003-2012
Vedlegg 3 GID 65/9 - Nydyrking- Vedtak 2014
16
Vedlegg 3 Kart - Samlet plan for potensielle dyrkbare områder innenfor verneområdet
Vedlegg 5 Kart- lnfotavler Hodalen LVO -plassering
Vedlegg 1 Fredningsforskriften:
F redningsforskrrfi for Hedalen landskapsvernområde,
Tolga kommune iHedmarlrflIke
I
Imedhald
av Iov om naturvern
av 19. juni 1970 nr. 63 § 5, jfr. §§ 6 og 7 og § 21, § 22 og § 23 er et
område i Hodalen i Tolga kommune,
Hedmark fylke vernet som landskapsvernområde
22. desember 1989 under betegnelsen
ved kglres. av
"HodaIen landskapsvernområde".
II
Det vernede området berører følgende gnr./bnr.: 34/6, 65/1, 65/3, 65/5, 65/6, 65/9, 65/14, 16,
65/15,
65/17,
43, 65/18,
65/20,
65/21,
65/26,
65/28‘,
55/53,
66/1, 66/2, 66/3, 66/5, 66/6, 66/7, 66/9, 66/10,
66/38,
66/40,
66/41, 58, 66/44,
66/46,
66/47,
65/33,
65/34,
65/37,
11, 66/13, 66/14,
66/51, 66/54,
66/50,
65/39,
65/42,
66/19, 66/25,
66/63, 66/71,
65/50,
65/29,
66/34,
66/ 77, 66/85,
68/1,
69/1, 70/1, 70/2, 70/3, 70/12.
Landskapsvernområdet
dekker et areal på ca. 10,5 km2.
Grensene for landskapsvernområdet
Miljøverndepartementet
hos Fylkesmannen
framgår
av kart i målestokk 1 :10.000, datert
november 1989. Kartet og verneforskriftene
i Hedmark,
i Direktoratet
for naturforvaltning
De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet
knekkpunktene
oppbevares i Tolga kommune,
og i Miljøverndepartementet.
skal avmerkes i marka der de går over land og
bør koordinatfestes.
Ill
Formålet med vernet er å bevare et særpreget landskap der kvartærgeologiske
formelementer
utgjør
en vesentllg del av landskapets egenart.
IV
For landskapsvernområdet
1.
gjelder følgende bestemmelser:
Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre landskapets art eller karakter vesentlig, herunder
uttak, lagring, planering eller utfylling av masse, oppføring av bygninger, anlegg eller andre faste
innretninger, framføring
av veger eller Iuftledninger,
ulike former for gravevirksomhet
henleggelse av avfall. Opplistingen er ikke uttømmende.
og
Fylkesmannen avgjøri tvilstilfeller om et
tiltak må anses å ville endre landskapets arr eller karakter vesentlig.
2.
Hensetting av campingvogner
utenfor arealer som er spesielt avsatt til formålet
er forbudt.
V
Bestemmelsene
1.
i punkt IV er Ikke tll hinder for:
gjennomføring
brannvern,
av militær operativ virksomhet og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-,
oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed
17
2.
3.
4.
skogkulturarbeider,
gitt i medhold
motorisert
ferdsel
forskrifter
til denne
og hogst i henhold
til gjeldende
til lov om motor/sen
jordbruksarealer,
herunder
ferdsel
i utmark
i særlover
og i
vedlikehold
og vassdrag og kommunale
av grøfter og vedlikehold
og
av gjerder
oppdyrking,
herunder
også anlegg av enkle tralrtorveier
ut til nydyrkingsarealene,
samlet plan for hele området anbefalt av landbruksmyndighetene
vesentlige
6.
bestemmelser
av disse
I henhold
drift av eksisterende
oppføring
5.
skogskjøtsel
forskrifter
skader eller ulemper
vedlikehold
av eksisterende
som strider
bygninger
etter en
dersom dette ikke medfører
mot verneformdlet
og anlegg samt vedlikehald
av skogsveier
uten
standardhevning.
VI
Forvaltningsmyndlgheten,
skjøtselstiltak
nærmere
eller den forvaltningsmyndigheten
i samsvar
retningslinjer
med verneformàlet.
for gjennomføringen
Forvaltningsmyndlgheten
bestemmer,
Det kan utarbeides
kan gjennomføre
en skjøtselplan
som skal inneholde
av skjøtselstiltakene.
VII
kan gjøre unntak fra verneforskriftene når formålet med vernet krever det,
samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og iandre
særlige tilfeller,
når disse Ikke strider
mot formålet
med vernet.
VIII
Forvaltningen av verneforskriftene tillegges Fylkesmannen i Hedmark. “
IX
Forskriften
trer ikraft
' I etterkant
straks.
av vernevedtaket
har det framkommet
at eiendommen
gnr. 65 bnr. 28 ikke blir berørt
av
vernet.
“
Med hjemmel
vedtok
i Miljøverndepartementets
Direktoratet
landskapsvernområde
for naturforvaltning
er delegert
brev av 25. juni 1998, jf. kgl. res. av 25. oktober
11. desember
til Tolga kommune
Vedlegg 2 Forvaltningsplan
2002 at forvaltningsmyndigheten
1996,
for Hodalen
fra 1. mars 2003.
2003-2012:
INNLEDNING
Hodalen
landskapsvernområde
i Tolga kommune
i Hedmark
ble opprettet
ved kongelig
resolusjon
22.
desember 1989.
Hodalen landskapsvernområde
lorekomstene.
kommet
er opprettet
Det foreligger
primært
pà grunn av de kvartærgeologiske
ikke noe kjent skjøtselsbehov
fram få forvaltningsmessige
problemstillinger
i landskapsvernomràdet,
som krever avklaring
og det har hittil
gjennom
en
forvaltningsplan.
Et utkast til forvaltningsplan
for området
i samråd med Tolga kommune.
fredningsforskriften
Utkastet
ble i desember
omfattet
i tillegg til retningslinjer
2000 utarbeidet
i hovedsak
for informasjon
presiseringer
og opp-syn.
av fylkesmannen
av enkelte
Utkastet
i Hedmark
bestemmelser
i
var i 2001 på
18
høring hos de berørte
grunneierne
og i kommunen.
Relevante
merknader
fra høringsrunden
er
innarbeidet i forvaltningsplanen.
Forvaltningsplanen
forholdene
forutsettes
revidert
etter
10 år, men kan tas opp til revisjon
tidligere
der-som
tilsier dette.
Med disse merknader
skapsvernområde
godkjennes
for perioden
Hamar, 25. februar
dette dokumentet
som forvaltningsplan
for Hodalen land-
2003-2012.
2003
Olav Høiás e.f.
avdelingsdirektør
INNHOLD
INNLEDNING..............................................................................
2
INNHOLD .................................................................................._.3
1. oivmÅnizsesxnivsLse
4
1.1. Vern av kvartærgeologiske
forekomsteri
1.2. Hodalenlandskapsvernområde
2.
FREDNINGSFORSKRIFTEN
2.1. Gjeldende
OPPMERKING
..
5
fredningsforskrifl
................................... ..
OG INFORMASJON
3.1. Grensemerking
4.
MED KOMMENTARER
til gjeldende
4
.............................. ..
verneforskrift
2.2. Kommentarer
3.
Hedmark.
7
10
.... ..
10
3.2. lnformasjonsmerking
10
3.3. Oppsyn ..
11
SKJØTSEL ..... ..
VEDLEGG
1.
Kart i målestokk
1:5000O som viser plassering
av grensepunkter
2.
Kart i målestokk
1:50000 som viser plassering
av informasjonstavler
og skilter
19
1. OMRADEBESKRIVELSE
1.1
VERN AV KVARTÆRGEOLOGISKE
FOREKOMSTER l HEDMARK
à sikre mangfoldet i vàr natur kan blant annet gjøres ved å verne naturområder som det knyt-ter seg
spesielle kvaliteter til. Det er flere motiver for á verne kvartærgeologiske
De er viktige naturhistoriske
dokumenter
De er viktige som dokumentasjon
forekomster:
som tilhører vår felles naturarv.
av hvordan avsmeltingen av den siste store innlandsisen
skjedde.
o
De er ofte særpregede og markerte terrengformer
og danner ofte vakre landskapselementer.
De er viktigei forsknings»og undervisningssammenheng.
l Hedmark finnes det kvartærgeologiske forekomster som er interessante både i nasjonal og i
internasjonal
sammenheng.
l 1980 ble det tatt initiativ til en kartlegging av Hedmarks kvar-
tærgeologi, bade en ressurskanleggingog registrering av verneverdige områder. Dette ga et godt
grunnlag for å foreta en prioritering av de mest verdifulle forekomstene.
Ved kongelig resolusjon av 22. desember 1989 ble Z3 kvartærgeologisk
Hedmark fredet med hjemmel i naturvernloven.
n
Områdene
skal til sammen gi et representativt
terrengformene
-
Områdene
utsnitt av de ulike kvartærgeologiske
som finnes i Hedmark.
systemer av erosjons- og avsmeltingsformer
De ulike tidsavsnittene
1.2
områder i
ble det lagt vekt pà:
skal illustrere de prosessene som virket ved slutten av istida og senere.
Sammenhengende
ø
verneverdige
Ved valg av verneområder
er forsøkt bevart.
i isens avsmelting skal være representert.
HODALEN LANDSKAPSVERNOMRADE
Landskapet langs sjøene Stikkelen og Storsjøen i Hodalen er sterkt preget av avsmeltingsfonmer
slutten av siste istid. Eskersystemet fra Hodal til Trangdalen er blant de best utforme-dei
De store sjøene er dominerende
landskapstrekk
i landskapsvernomrádet.
fordi flere av dem stikker opp som langstrakte øyer i sjøene Nordersjøen,
Storsjøen. Terrengformene
nede i dalen er ellers små-kupert.
fra
Hedmark.
Eskerne synes spesielt godt
Drengen, Stikkelen og
Åpen lavfuruskog dekker det meste av
området.
Eskere er lange, gjerne buktede rygger som består av sand, grus og stein. Ryggene er dannet av elver
som rant i tunneler under isen. På elvebunnen
ble det avsatt store mengder løs~materiale. Da isen
smeltet bort ble det liggende igjen lange strenger med sand og grus som viser hvor iselvene har gått.
Pá vestsiden av dalen kan en se et belte med spylerenner
som viser at utløpsretningen
for
smeltevannet gikk nordover. Slike spor etter smeltevannselver finner en for det meste i områder der
de siste restene av innlandsisen smeltet bort. Terreng-formene
avsetningene
i Hodalen har nær tilknytning til
ved utløpet av Bjøra nord for Tolga sentrum.
2. FREDNINGSFORSKRIFTENMED KOMMENTARER
2.1
GJELDENDE FREDNINGSFORSKRIFT
Hodalen ble vernet som landskapsvernområde
ved kongelig resolusjon av 22. desember 1989.
Nedenfor er fredningsforskrilten for naturreservatet gjengitt i sin helhet:
20
Fredningsforskrifl
for Hedalen landskapsvernområde,
Tolga kommune i Hedmark fylke
I
I medhold
av lov om naturvern
av 19. juni 1970 nr. 63 § 5, jfr. §§ E og 7 og § 21, § 22 og § 23 er et
område i Hadalen i Tolga kommune, Hedmark fylke vernet som landskapsvernområde ved kgl. res. av
22. desember
1989 under betegnelsen
“Hodalen
landskapsvernområde".
ll
Det vernede området
65/15,
65/17,
65/53,
66/1,
56/38,
69/1,
43, 65/18,
66/2,
66/40,
70/1,
berører følgende
65/20,
66/3,
66/5,
65/21,
66/6,
66/41, 58, 66/44,
70/2,
70/3,
65/26,
66/7,
66/46,
34/6, 65/1, 65/3, 65/5, 65/6, 65/9, 65/14, 16,
65/28,
66/9,
66/47,
65/33,
66/10,
65/34,
65/37,
11, 66/13,
66/51, 66/54,
65/39,
66/14,
66/60,
66/19,
66/63,
65/42,
66/25,
65/50,
66/29,
66/34,
66/71, 66/77, 66/85,
68/1,
70/12.
Landskapsvernomràdet
dekker et areal på ca. 10,5 km2.
Grensene for Iandskapsvernområdet
Miljøverndepartementet
hos Fylkesmannen
gnr./bnr.:
framgår
november
i Hedmark,
av kart i målestokk
1:10.000,
1989. Kartet og verneforskriftene
i Direktoratet
for naturforvaltning
datert
oppbevares
i Tolga kommune,
og i Miljøverndepartementet.
De nøyaktige grensene for Iandskapsvernamrådet skal avmerkes i marka der de går over land og
knekkpunktene
bør koordinatfestes.
III
Formålet med vernet er å bevare et særpreget landskap der kvartærgeologiske formelementer utgjør
en vesentlig
del av landskapets
IV
gjelder følgende bestemmelser:
For landskapsvernområdet
1.Det må ikke iverksettes
uttak,
lagring,
innretninger,
av avfall.
tiltak
planering
som kan endre Iandskapets
eller utfylling
framføring
Opplistingen
egenart.
av masse, oppføring
av veger eller luftledninger,
er ikke uttømmende.
art eller karakter
av bygninger,
ulike former
Fylkesmannen
vesentlig,
for gravevirksomhet
avgjør
herunder
anlegg eller andre faste
i tvilstilfeller
og henleggelse
om et tiltak må anses
å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig.
2.Hensetting
av campingvogner
utenfor
arealer som er spesielt avsatt
til formålet
er forbudt.
V
Bestemmelsene
1.
i punkt
gjennomføring
brannvern-,
2.
3.
IV er ikke til hinder for:
av militær
operativ
virksomhet
og tiltak
i sikrings-,
ambulanse-,
politi-,
oppsyns-, skjøLsels- og forvaltningsøyemed
skogkulturarbeider,
skogskjøtsel
forskrifter
gitt i medhald
motorisert
ferdsel
og hagst i henhold
til gjeldende
bestemmelser
i sær/over og i
av disse
i henhold
til lov om motorisert
ferdsel
i utmark
og vassdrag og kommunale
forskrifter til denne
4.
drift av eksisterende
jordbruksarealer,
herunder
vedlikehold
av grøfter
og vedlikehold
og
oppføring av gjerder
5.
oppdyrking,
samlet
herunder
også anlegg av enkle traktorveier
plan for hele området
vesentlige
anbefalt
skader eller ulemper
ut til nydyrkingsarealene,
av landbruksmyndighetene
etter en
dersom dette ikke medfører
som strider mot verneformålet
21
6.
vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg samt vedlikehold av skogsveier uten
standnrdhevning.
VI
eller den forvaltnirigsmyridigheten
Forvaltriingsmyndigheten,
skjøtselstiltak
nærmere
i samsvar
retningslinjer
Det kan utarbeides
for gjennomføringen
av skjøtselstiltakene.
samt far vitenskapelige
en skjøtselplan
som skal inneholde
VII
kan gjøre unntak fra verneforskriftene når formålet med vernet krever det,
Forvaltningsmyndigheten
særlige tilfeller,
bestemmer, kan gjennomføre
med verneformület.
undersøkelser,
når disse ikke strider
arbeider
av vesentlig
motformálet
samfunnsmessig
betydning
ag i andre
med vernet.
VIII
Forvaltningen
av verneforskriyftene
tillegges
Fylkesmannen
i Hedmark.
IX
Forskriften
2.2
trer i kraft straks.
KOMMENTARER
TIL GIELOENDE FREDNINGSFORSKRIFT
Punkt ll - Eiendomsoversikt,
I etterkant
vernet.
grensemerking
av vernevedtaket
Korrekt
opplisting
har det framkommet
av berørte
gnr/bnr
at eiendommen
gnr. 65 bnr. 28 ikke blir berørt av
vil etter dette være:
34/6, 65/1, 65/3, 65/5, 65/6, 65/9, 65/14,
16, 65/15, 65/17,
65/34,
65/37,
65/39, 65/42,
65/50,
65/53,
66/1, 66/7., 66/3, 66/5, 66/6, 66/7, 66/9, 66/10,
66/14,
66/19,
66/25,
66/29,
66/34,
66/38,
66/40,
66/60,
66/63,
66/71,
66/77,
66/85,
68/1, 69/1, 70/1, 70/2, 70/3, 70/12.
Det heter i punktet
at de nøyaktige
går over land. Dette er blitt utført
Knekkpunktene
grensene
66/41,
43, 65/18,
58, 66/44,
65/20, 65/21,
66/46,
for landskapsvernomràdet
ved nedsetting
av offisielle
65/26, 65/33,
66/47, 66/51,
skal avmerkes
grensemerker,
11, 66/13,
66/54,
i marka der de
jf. også kapittel
3.
er ikke koordinatfestet.
Punkt lll - Formål
Formàlsparagrafen
forslaget
beskriver
om opprettelse
velformede
de sentrale
av Hodalen
eskersystemet.
nødvendigvis
berører
skjemmende
eller ødelegge
formålet
med vernet.
landskapsvernomràder
i området,
landskapsvernområde.
Det presiseres
også er å bevare et ”særpreget
verneverdiene
landskap".
imidlertid
verdier
tiltak
hovedmotivene
verneelementet
at et formål
eller tiltak
knyttet
til helheten
er i strid med
på at det i § 5 i naturvernloven
som vesentlig
er det
som ikke
men som vil være Iandskapsmessig
i land-skapet,
bak
med vernet
direkte,
En skal også være oppmerksom
ikke må iverksettes
Det primære
i formálsparagrafen
Dette må tolkes slik at inngrep
eskere eller eskersystemet
eller forringe
og dermed
kan endre landskapets
heter at deti
art eller
karakter.
Punkt IV, 1 - Tekniske inngrep
22
Intensjonen
i denne hovedbestemmelsen
er at inngrep av teknisk art som kan endre landska-pets
art
eller karakter vesentlig ikke er tillatt à iverksette. Bestemmelsen er i utgangspunktet ment å skulle
omfatte
alle typer tekniske
eksempler
inngrep av permanent
på tiltak som ikke er tillatt
om. Opplistingen
karakter.
Det er i bestemmel-sen
ut fra hva som er realistisk
er ikke uttømmende.
nevnt en rekke
at det kan oppstå ønsker eller planer
Dette betyr at bestemmelsen
om forbud
mot alle typer
tekniske inngrep også omfatter inngrepstyper som ikke er konkret nevnt i denne opplistingen og som
i utgangspunktet er i strid med formålet med vernet.
Når det gjelder uttak av grus, skal det legges til grunn følgende som er presisert i erstatningsoppgjøret
etter vernet
o
Mindre
gjennom
avtale mellom
uttak, som ikke vises i terrenget
gjennomføres
-
en minnelig
Staten og de berørte
eller som vises kun ibeskjeden
grunneierne:
grad, vil kunne
uten noe form for dispensasjon.
I den grad det er tale om noe større uttak av grus, vil dette være istrid
medfrednings-
bestemmelsene. Uttak av grus til for eksempel vedlikehald av veiene i området krever derfor
dispensasjon
etter forskriftens
Punkt V, 1 - Motorferdsel
punkt
Vll.
i politi-, rednings- og oppsynstjeneste
Her slås det fast at militær
operativ
virksomhet
m.m.
og tiltak i sikrings-, ambulanse-,
politi-,
brann-vern-,
oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed er tillatt, dvs. at dette kan gjennomføres uten at
forvaltningsmyndigheten
-
forsvarets
må gi spesiell tillatelse
til det. Det er her viktig â merke seg at:
ordinære
øvingsvirksomhet
er ikke å betrakte
som ”militær
operativ
Med slik virksomhet
menes manøvre
av taktisk karakter,
eksempelvis
forflytninger
med antatte
trusler
virksom-het":
i forbindelse
og lignende
med oppsynsvirksomhet
menes organisert
oppsyn med hjemmel
i lov. Oppsynstjeneste
i privat
regi går ikke inn under denne bestemmelsen
-
øvelses- og utdanningsvirksomhet
i forbindelse
med ambulanse-,
brannvern-
og politi-tjeneste
må ha særskilt tillatelse.
Punkt V, 2 - Avvirkning
Det presiseres
turarbeider,
i medhold
i dette
og skjøtsel av skog
punktet
skogskjøtsel
og hogst i henhold
av disse. Sentralt
vernskogforskriften
at fredningsforskriftens
til gjeldende
i denne sammenheng
som er hjemlet
punkt
i særlover
og i for-skrifter
og skogvern
gitt
samt
i denne loven. Det er viktig á merke seg at punkt V, 2 ikke gir
og til anlegg av landbruksveier.
Punkt V, 3 - Motorisert
ferdsel
om motorisert
bestemmelser
vil være lov om skogbruk
adgang til markberedning
Bestemmelsen
IV ikke er til hinder for skogkul-
ferdsel
sier at det er lov om motorferdsel
gjelder innenfor landskapsvernomràdet,
dvs. at verneforskriften
i utmark og vassdrag som
ikke fastsetter restriksjo-ner utover
det som denne loven med tilhørende forskrifter setter.
Punkt V, 5 - Oppdyrking
Det heter
i dette
kingsarealene,
punktet
kan tillates
strid med verneformàlet.
og anlegg av enkle traktorveger
at oppdyrking,
herunder
anlegg av enkle traktorveger
etter en samlet plan dersom dette ikke medfører
I det nevnte erstatningsoppgjøret
ut til nydyr-
varige skader som er i
ble det fra grunneierne
lagt fram en plan
23
for oppdyrking
denne
av 3 parseller
har fylkesmannen
verneforskriften
som fylkesmannen
i brev av 05.08.1992
for følgende
oppfattet
som en "samlet
på nærmere
plan". På bakgrunn
vilkår gitt dispensasjon
av
fra
tiltak:
o
Oppdyrking av et areal øst for Letningsliveien nard for Letningsüa.
-
Arealer
0
Et areal sør for Ábbartjønnan.
øst for Åbbårtjønnan,
hovedsakelig
knyttet
til et platá med høyde 775 m o.h.
Det er satt som vilkår at det for alle arealer skal utarbeides kart over de enkelte dyrkingsfelter med
nøyaktige
avgrensninger
som skal godkjennes
Punkt V, 6 - Vedlikehold
Hovedbestemmelsen
av eksisterende
av fylkesmannen
før arbeidene
tar til.
bygninger og anlegg samt skogsveger
her er at bestemmelsene
i dette punktet
ikke er til hinder for vedlikehold
av
eksisterende bygninger og anlegg samt vedlikehold av skogsveger uten standardheving.
Når det gjelder
vedlikehold
masse, reparasjoner
kunne utføres
traséer
av veger, vil tiltak
i forbindelse
direkte
eller standardheving
dispensasjonssak
med utgravinger
med hjemmel
til dette,
Som en del av erstatningsoppgjøret
endrede
behandles
opptak
av grøfter
planer for omlegging
kurvatur-
av
av
og stigningsforhold
av forvaltningsmyndigheten
som en
ble det søkt om dispensasjon
har fylkesmannen
gitt tillatelse
for standard-heving
til fram-føring
fram til grensen for eiendommen
av
av veg i
66/5 etter en nærmere
trasé.
Ifølge den nevnte
følgende
økt vegbredde,
etter vernet
fra Letningsliveien
angitt kartfestet
og nødvendig
pá-kjøring
punkt Vll.
l brev av 26.05.1992
traktorvegstandard
og utrasinger
og planene
etter verneforskriftens
i alt 4 vegtraséer.
og høvling av vegbanen,
i punkt V, 6. Dersom det er ønsker/
som medfører
m.v. skal det søkes om tillatelse
som planering
minnelige
for forhold
avtalen
som berører
som et resultat
tolkningen
ø
Det vil kunne skje gjenoppføring
-
Normalt
kan det påregnes
av seterhus
tillatelse
av erstatningsoppgjøret
av verneforskriftens
i tilsvarende
til standardheving
skal det legges til grunn
punkt V, 6:
størrelse,
standard
og funksjon.
og mindre pábygginger
av
seterbygningene.
o
Det vil kunne foretas
samme størrelse,
gjenoppbygging
standard
av hytter
etter brann eller andre naturskader,
til
og funksjon.
Det er adgang til standardhevlng og utvidelser av eksisterende hytter.
Det er adgang
til vedlikehold
av atkomstveger
til hyttene.
Når det gjelder hytter som ligger på holmer eller tanger ut i vannet, tas det av landskapsmessige
Etter dette
hytter.
hensyn forbehold
kan det foretas
Eksisterende
hytter
ikke bare vedlikehold,
kan også utvides.
være større enn hyttas opprinnelige
forhold
til arealet ved opprettelsen
vekt på en landskapsmessig
om at gjenoppbygging
ikke vil bli tillatt.
men også en standardheving
areal, det vil si at hyttas grunnflate
av landskapsvernområdet.
god tilpasning.
av eksisterende
Det er i praksis lagt til grunn at en utvidelse
Nye bygninger,
maksimalt
Ved eventuell
herunder
skal det legges vesentlig
formelementer
vekt på at bygningen
og ikke får en landskapsmessig
Punkt Vll - Eventuelt
ikke berører
skjemmende
kan for-dobles
utvidelse
i
skal det legges
anneks, er det ikke tillatt
opp. Dersom dette blir aktuelt, må det søkes om dispensasjon fra verneforskriften.
søknaden,
ikke kan
à føre
Ved vurdering av
kvartærgeologiske
eller svært synlig lokalisering.
unntak etter søknad
24
Dette omhandler tiltak utover det som ellers konkret framgår av verneforskriften, og som det må
søkes spesielt om tillatelse til. Betingelse for å få dispensasjon er at virksomheten
skje uten at det strider mot formålet
eller tiltaket kan
med vernet og at særlige grunner taler for at tiltaket
gjennomføres.
Når det i punktet står "arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning" så er dette å forstå som
tiltak av nasjonal betydning.
Punkt Vlll - Forvaltningsrnyndighet
Ved opprettelse
av naturreservatet
ble forvaltningsmyndigheten
lagt til Fylkesmannen i Hedmark.
Med hjemmel i Miljøverndepartementets brev av 25. juni 1998, jf. kgl. res. av 25. oktober 1996, har
Direktoratet for naturforvaltning 11. desember 2002 truffet vedtak om at forvaltningsmyndigheten
for Hodalen landskapsvernområde
er delegert til Tolga kommune fra 1. mars 2003.
3. OPPMERKING OG INFORMASJON
3.1
GRENSEMERKING
Status
Landskapsvernområdet
er grensemerket
påskrift " Miljøverndepartementet.
ned i alt 11 grensemerker,
ved nedsetting av offisielle grensemerker
Verneområde".
l knekkpunktene
Grensemerkingen
i aluminium med
ble utført i 1991. Det er satt
på grensa og der grensa krysser vel eller vassdrag.
Plasseringav grensepunktene er vist på kart i målestokk 1:50000 i vedlegg 1.
Der grensa for landskapsvernområde!
går langs veg er dette å forstå slik at grensa går 12.5 meter fra
midtlinjen for riksveg 26 og 10 meter fra vegens midtlinje for øvrige veger.
Målsetting
Å opprettholde
grensemerkingen
som ble utført i 1991.
Tiltak
Det skal holdes regelmessig kontroll med at grensemerkingen
oppsynet, minimum
er intakt. Dette skal utføres av
én gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndigheten,
og
supplerende grensemerking skal utføres så raskt som mulig.
3.2
INFORMASJONSMERKING
3.2.1
Skilting
Status
Samtidig med at grensemerkingen
ble gjort i 1991, ble det også satt opp standard landskaps-
vernområdeskilter i A5~eller Alt-format i grenselinja eller like ved grensa på steder der det var
naturlig at en krysset grensa eller nærmet seg landskapsvernomràdet.
stier i området.
Det er satt opp i alt 5 slike skilter i området.
I praksis er dette ved veger og
Lokaliseringen av disse er vist på kart i
vedlegg l.
Målsetting
Å opprettholde
skiltoppsettingen
som ble gjort i 1991 og løpende vurdere behovet for supplerende
skilting.
25
Tiltak
Det skal holdes regelmessig kontroll med at sklltingen er intakt. Dette skal utføres av opp-synet,
minimum én gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndigheten, og erstattes så
raskt som mulig. Eventuelt behov for supplerende skilting skal også utføres så raskt som mulig.
3.2.2
Oppsetting
av informasjonsplakater
Status
Sommeren
1998 ble det satt opp informasjonstavler
på fire steder ved Iandskapsvernområdet,
l vedlegg 2. På hvert sted er det satt opp to lnformasjonstavler
I trykklmpregnert
jf. kart
virke l vinkel,
påmontert hver sin informasjonsplakat med størrelse 50x70 cm. Selve plakaten er trykket på en
værbestandig
10 mm plate av hardt plastmateriale.
avsmeltingshistorien
verneområdene
Den ene plakaten gir generell informasjon om
etter siste istid i Nord-Østerdal,
og er satt opp i alle de kvartærgeologiske
i regionen. Den andre plakaten omhandler
Den gir blant annet informasjon om verneverdiene
Hodalen landskapsvernområde
i området,
hvilke bestemmelser
spesielt.
som gjelder og
har et kart som viser utstrekningen av landskapsvermomràdet.
Målsetting
Å holde vedlike informasjonstavlene
supplerende
plakatoppsetting.
landskapsvernomráder
som ble oppsatt i 1998 og løpende vurdere behovet for
Eventuell ny produksjon av uteinformasjon
må utformes i samsvar med Direktoratet
for informasjonsmateriell
som omhandler
for naturforvaltnings
retnings-linjer
for områder som er fredet med hjemmel i naturvernloven.
Tiltak
Det skal holdes regelmessig kontroll med at informasjonstavlene
oppsynet, minimum
er intakte. Dette skal utføres av
én gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltníngsmyndighe-ten,
og
erstattes/repareres så raskt som mulig. Eventuelt behov for supplerende plakatoppset-ting skal også
utføres så raskt som mulig.
3.3
OPPSYN
Status
Siden 1992 har Hodalen landskapsvernområde
vært en del av en oppsynsordning for verne-områder
Tolga og Tynset underlagt Fylkesmannen í Hedmark. Oppsynstjenesten
i
i Hodalen har hatt et omfang
på ca. 50 timeverk pr. år.
Viktige arbeidsoppgaver
-
påse at fredningsbestemmelsene
om verneområdene
-
for oppsynspersonellet
er å:
overholdes og, i den grad det er mulig, informere
og de bestemmelsene
besøkende
som gjelder.
føre kontroll med at gitte dispensasjoner og tillatelser i henhold til fredningsbestemmelsene
blir
utført i overensstemmelse med forutsetningene.
-
påse at grensemerker,
oppslag og skilt er i orden og sørge for at eventuelle
påse at det ikke blir liggende avfall og skrot som virker skjemmende
mangler blir utbedret.
i områdene.
utstrekning skal det foretas rydding av slikt, hvis ikke rette vedkommende
I rimelig
selv kan pålegges å
gjøre det.
-
være miljøvernmyndighetenes lokale kontaktperson og i nødvendig utstrekning bistå disse under
befaringer.
-
rapportere
overtredelser
av verneforskriften
så hurtig som mulig.
26
—
levere årsrapport í henhold til instruks.
Målsetting
Oppsynsordningen
for Hodalen landskapsvernområde
skal opprettholdes
med minimum samme
omfang som hittil.
Tiltak
Forvaltningsmyndigheten
landskapsvernområde,
naturvernområder
skal inngå årlige eller mer langsiktige oppsynsavtaler
for Hodalen
enten som en egen ordning eller som en del av en oppsynsordnlng for
i et større område.
4. SKJØTSEL
På det nåværende
tidspunkt synes det ikke å være behov for á gjennomføre
for å opprettholde
verneverdiene
spesielle skjøtsels-tiltak
eller tiltak for å fremme formålet med vernet. Behovet for slike
tiltak skal løpende vurderes av forvaltningsmyndigheten.
Vedlegg 3: Nydyrking GID 65/9 - Vedtak 2014
Vedtak i Utvalg for Vernesaker, arkivsak 14/477
l.
Det er terrengels markerte terrengfonner og esker-systemet som er vesentlig for
vcmegrunnlaget for Hedalen landskapsvemområde. Utvalget for vemesaker er posiüv
til søknad om omsøkte nydyrking, og kan ikke se at nydyrkingen vil endre landskapets
art og karakter vesentlig dersom det ikke planeres eller gjøres tiltak som endrer
tcrrengets form. Det stilles som et krav for tillatelse av nydyrkingcn. Dette jamfør
FOR 1989-12022 nr 1382. Kapittel IV pkt i.
l og med at det tidligere er gitt tillatelse til nydyrking uten at dette utgjør en del av
samlet plan, så mener Utvalget for vemesaker at denne saken faller inn under samme
kategori.
3. Det må snarest mulig gjennomføres en revisjon av forvaltningsforskriften der det
gjøres en ny vurdering av samlet plan.
2.
27
`
\\
fvzs
`\_
Område for nydyrklng 50 daa
`\
\\
Asmaren
\
í,p
\
\
\ \
‘ if
'
1
,
“ \
\
f' \'= í
Område for nydyrking SO daa
;
‘”* ~.
\
\>
/f
\
'x
>
(
f
/
_) \
\
,.
,
. I,
'- f.
X‘
\
f
_,., f
x
.U '
V
K
I
~\
-‘
\
V’
66/6/0
f
_. ,
// /
/
f
1
'\
7i2 I7
\
28
Vedlegg
innenfor
4 Kart-
samlet
plan for potensielle
dyrkbare
områder
verneområdet
/
w..
Lüàrm
Abbwqnnrnn
w* ~
i
in
a)
um
am
El areal øsl for Abborjønnan, innenfor GlD 66/10-11,
66/13. 65/8. 66/7. 66/5 (nord for
eksisterende oppdyrking pà GID 66/9. nordover mot Drengen)
b)
El areal øsl for Preslbakkhallljønna,
innenfor GID 66/3.66/6.
66/7 (sør for
eksisterende oppdyrking pà GID 66/9).
c)
El areal sør for Abbortjønnan, innenfor GID 66/24. Arealet ligger allerede
inne som
mulig dyrklngsareal l planen fra 1992.
29
fiflflllllfifrla
M I
Fi
suuelen
;
rpm:
Swtflnul
Nyvnfidll
Asnwunrnnon
Asrnnnauu
,
siaxvulnn
9a
PH-Isvl.
In
.å
d.
E! areal øst for Nyvollen/Slettvollen;innenfor
GID 68/1 , langs veien. sør-øst for stor
myr.
Rurfiølnon
~
""
_‘_l'IIwnun
3-
4%,,
I.uup-nan"
Dwdnn
.y
s--span
'.'
VU!!!
e.
El omréd.-6:omkring Vollvollen. Innenfor GID 66/15. Område for beitebruk.
f.
Et areal nord for Oldervikvollen.
mellom veien og sjøen. innenfor GID 65/26.
30
G.lnlmMiNl.I
f'
s-uvn
-
Tr
må
'_
~
_
g.
-
--v
..
\. '
Tre områder i tilknytning til Bakkvollen, innenfor GID 65/21
i,
. _
J
nn
‘L
“jr-w
'
ff
.f
._
L
I
_.
L
-.
. g
I
.f
h. To områder på platá fra Letningsmoen mot Letningsvolian, innenfor GID 65/1, 66/5.
31
ilflflvlfilfi
\
0.
\
,\
rh\
0
nu
-'-,
Heen
(f
'\
, - xx
3.
._
._ ~
"t;
`
r.
_
,
~
`
í
.'.
n'
v
\'
lig;
.
I
:
x
f*
,
mo‘
f 'Ã
‘
.'
I‘
I
x 5_.L:
K .f -,2‘
Å
\’
På nord-østsiden av sjøene.
I.
Nydyrklng I gang etter tillatelse gltt l2014.
Vedlegg 5 Kart - plassering lnfotavler
tdh.
-
'_ f. ._
'.'
.I
-
")5 ~-\;‘x'{
n:
\
(4) Hodalen LVO:
plonALlil 'mfiläàkfllñvrí
'
——n
O
,
Miksldkl
G-mu rm I.-ndmpu-unonvmu
lnvivtuuiansvnvle
XIII)
32
Sak
Sak 14/17
INTERKOMMUNALT
ORDNINGER
Arkiv:
SAMARBEID
OG INNSPILL
- EVALUERING
PÅ NYE MULIGE
AV EKSISTERENDE
SAMARBEIDSORDNINGER
130
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
14/17
l7/193
Stein Halvorsen
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
12/17
Formannskapet
15.02.2017
14/17
Kommunestyret
16.02.2017
Utskrift sendes til:
Rådmannsforuitt i Fjellregionen
v/Arild Einar Trøen. Tynset kommune
Vedlegg:
Interkommunale
samarbeid
i Nord-Østerdal
—evaluering
av det eksisterende
og innspill
på
nye mulige santarbeidsområder/tjenester
Saksopplysninger:
Kommunens
vedtak
i forhold
til jobbingen
med konimunerefoiwiten
i Nord-Østerdal
har
foreløpig endt med at koininunestrukturen
ikke endres. Men det er bestemt at man ønsker å
videreutvikle det iiiterkoiitiiiutiale stnnarbeidet.
I første omgang skal hver enkelt kommune gjør egenvurderiitg av de interkommunale
samarbeidsorditingene
man har. Det vil si gjøre en vurdering av både selve tjenesten og
livordait den er organisert. Hver enkelt koinmune skal også komme opp med forslag på
områder/tjenester man ser for seg et samarbeid på både på kort og litt lenger sikt. Dette
arbeidet skal sluttfores
innen 1. mars 2017.
Saksvurdering:
Evalueringen av de eksisterende
samarbeidsordtiiitgeii
er ikke gjort utdypende.
men prøvd
gjort så enkelt og ærlig som mulig. men samtidig så grundig at det kan brukes på en god og
konstruktiv måte.
Når det gjelder innspill på nye mulig samarbeidstiltak
og ordninger er lieller ikke dette gjort
uttømmende. Rådmannen er opptatt av at innspill er basert på behov vi sei' både [nå kort og
lang sikt. men aller viktigst blir det at man starter en diskusjon og prøve å kontme i en slik
posisjon at man er forkant og ikke bare løper etter oppdukkende
Rådmannen
er opptatt av at man får opp en plattfomi
iiiterkoininunale
løsninger
både bør organiseres
behov der og da.
som er tydelig
og styres.
på hvordan
l utkast til besvarelse
fra Tolga
kornmune har derfor rådmannen skissert noen tanker rundt hvordan dette kan gjøres. Innspill i
forhold å få opp retningslinjer og prinsipper for å sikre mer struktur og styring er heller ikke
uttømmende.
men inå sees på som et oppspill
prinsipielt nivå. Forhåpentligvis
til å kunne diskutere
på et litt mer overordnet
kan man på et eller annet stadium kan enes om noe konkret.
Side ll av H
og
Sak 14/17
Rådmannen
mener at det bør gjøres en vurdering på om Os kommune skal være en del av den
videre utviklingen
av samarbeidet
i Nord-Østerdal.
Os har inngått mange tunge saniarbeid
med Røros og Holtålen. De har valgt en annen IKT-plattform.
Rådmannen
lKT-ivlattfonn
er et helt avgjørende element i forhold til sainarbeid.
Rådmannens
innstilling:
Vedlagt utkast til evaluering
på nye inulige
av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
sendes
sainarbeidet
i Nord-Østerdal
inn som innspill
Side l2 av 14
mener at felles
fra Tolga
og innspill
kommune.
Interkommunale
samarbeid
-
i N ord-Østerdal
evaluering
av det eksisterende
innspill
og
på nye mulige
samarbeidsområder/tjenenester
TOLGA
KOMMUNE
.¢;;1*f_1_:L
A
’
g:_
«q»
W
ä-I'
»
fifi..,_~.f.å3-Y
, -HIQH-L
K‘.
.i
.._..
t
1'
A1
'
Evaluering
1-‘
av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
,,
L'
_
samarbeidet
.
. \ ~
-'‘*.v.:;'.‘»._.5
i Nord~Østerdal
og innspill på nye mulige
Side
1
Bakgrunn:
Kommunens
foreløpig
vedtak i forhold til jobbingen med kommunereformen
endt med at kommunestrukturen
videreutvikle
det interkommunale
har
ikke endres. Men det er bestemt at man ønsker å
samarbeidet.
l første omgang skal hver enkelt kommune gjør egenvurdering
samarbeidsordningene
i Nord-Østerdal
av de interkommunale
man har. Det vil si gjøre en vurdering av både selve tjenesten og
hvordan den er organisert. Hver enkelt kommune skal også komme opp med forslag på
områder/tjenester
man ser for seg et samarbeid på både på kort og litt lenger sikt. Dette
arbeidet skal sluttføres innen l. mars 2017.
Det bør gjøres en vurdering
på om Os kommune
skal være en del av den videre utviklingen
av
samarbeidet i Nord-Østerdal.
Tolga kommune er opptatt av at man får opp en plattform som er litt tydelig på hvordan
interkommunale
løsninger både bør organiseres og styres. I Tolga kommune sin besvarelse er
det derfor også skissert noen tanker rundt hvordan dette gjøres.
Evalueringen
av de eksisterende
samarbeidsordningen
er ikke gjort utdypende, men prøvd
gjort så enkelt og ærlig som mulig, men samtidig så grundig at det kan brukes på en god og
konstruktiv måte.
Når det gjelder innspill på nye mulig samarbeidstiltak
uttømmende.
og ordninger er heller ikke dette gjort
Tolga kommune sin innspill er selvsagt basert på behov vi ser både på kort og
lang sikt, men aller viktigst blir det at man starter en diskusjon og prøve å komme i en slik
posisjon at man er forkant og ikke bare løper etter oppdukkende
behov der og da.
Tolga kommune sine innspill i forhold å få opp retningslinjer og prinsipper for å sikre mer
struktur og styring er heller ikke uttømmende,
men må sees på som et oppspill til å kunne
diskutere på et litt mer overordnet og prinsipielt nivå. Forhåpentligvis
for man på et eller
annet stadium kan enes om noe konkret,
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 2
Evaluering
av de eksisterende samarbeidene:
Tiltak
Form
Evaluering av tilbudet, inkludert vurdering av
organisesjonsform
FIAS
A/S
Fungerer bra, organisasjonsformeii fremstår som
MeSkano
A/S
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
TOS ASVO
A/S
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
Abakus (innkjøp)
A/S
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hensiktsmessig.
hensiktsmessig.
hensiktsmessig.
hensiktsmessig. Det må utvikles over tid siden
det er nytt at kommuneeier selskapet
IKT Fjellregionen
IKS
Fungerer bra, organisasjonsformen f`remstårsom
hensiktsmessig. God dialog spesielt viktig her.
Revisjon Fjell
IKS
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
Kontrollutvalg Fjell
IKS
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
Midt-Hedmark Brann og
IKS
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hensiktsmessig.
hensiktsmessig.
redning
Nord-Østerdal Musiker
hensiktsmessig
Vertskommune-
Milooskopisk tjeneste som gir god effekt. Pr i
samarbeid
dag relatert til spesielt kvalifiserte personer.
Tilbudet må vurderes når disse slutter.
Teateri Fjellregionen
PP-tjenesten. inkl logoped
Vertskommune-
Tjeneste som fungerer tilfiedsstillende og gir god
samarbeid
effekt.
Vertskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye retningslinjer i forhold lil styring,
Vert skommune-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye reuiiiigslinjer i forhold til styring,
Vertskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye retningslinjeri forholdtil styring,
Vertskommime-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye remingslirijer i forhold til styring,
infonnasjon og medvirkning.
Arbeidsgiver-kontroll
infonnasjon og medvirkning.
legevakt + AMK
irifonriasjon og medvirkning.
Bamevem (inkludert tiltak)
mfonnasjon og medvirkning.
Geo-data
Vertskoiruntme-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det gar gås
samarbeid
opp nye retningslinjer i forhold til styring,
iufonnasjon og medvirkning. Dialog med
FARTf
Regionale næringssjefer
Skatteoppkrever
Jordmortjeneste
særdeles viktig.
Vertskommune-
Det pågår en egen vurdering i forhold til dette
samarbeid
samarbeidet.
Venskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god
samarbeid
Styiingsdialogen hmgerer tilfredsstillende.
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hensiktsmessig.
Evaluering av det interkommunale samarbeidet i Nord-Østerdal og innspill på nye mulige
samarbeidsområder/tjenester
Side 3
Skoleledersamarbeid
Kjøp av tjeneste
(TATO) —inkludcn Kultur
fremstårsom
Fungererbra, organisasjonsformen
hensiktsmessig.
for læring (T ATO)
Krisesenter
Kjøp av tjeneste
TFF (kjøp av
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra. organisasjonsformenfremstår som
hensiktsmessig.
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hensiktsmessig.
institusjonsplass)
KAD-plasser—somatikk
Kjøp av tjeneste
Regionrådet for
Avtalebasert
Fjellregionen
samarbeid
Destinasjon Røros
Avtalebasert
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hmsiktsmessig.
Verdensarvsenter
Viktig organ. Gode planer gir rett fokus.
Avtalenunderrevidering.Rolle- og
samarbeid
tbrventningsavklaring må på plass.
Avtalebasert
Nytt samarbeid,ikke grunnlagfor a vurdere
foreløpig.
samarbeid
Evaluering av det interkommunale samarbeidet i Nord-Østerdal og innspill på nye mulige
Side4
samarbeidsområder/tjenester
Kommunes
vurderte behov på nye ting på kort og lang sikt:
Tjenesteområde
Behov på kort
sikt
Fra 2017
Behov på lenger
sikt -
Mulige
samarbeidsområder
fra minimum
2018
(her kreves
utrednin er
Psykiatri og rus
Velferd
(Alt innen helse,
Fag, kompetanse
NAV,
pleie/omsorg,
TFF, Rus/psykiatri,
tjenesteutvikling
TFF
Flyktninger)
NAV — hva skjer i
forhold til endring
lnstitusjonsplasser og
da eventuelt felles
der
tildelingskontor
og
Hjelpemidler
Flyktninger
Psykolog
Tannhelse
i
Velferdsteknolo
Utvikle
Oppvekst
(bamehager,
kulturskole,
og utvide
TATO - flere
kommuner og hvor
også barnehage og
skoler,
PPT,
Voksenopplæring)
kulturskole inngår
- oppvekst
som
helhet
Samfunnsutvikling
Fag, kompetanse
(Alt innen teknisk, Plan,
Landbruk, kultur,
tjenesteutvikling
Næring/utvikling)
VA
og
Selvkost-onirådene
Plan/byggesak
Kart/oppmåling
Eiendomsforvaltning
Nærin sarbeid/utviklin
Administrativt/merkantilt
(Rådmannen stab og
Lønn
støtte, økonomi,
personal, IKT,
Regnskap/ skanning
servicetor
Beredska
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 5
Internkontroll
Hva kan gjøres
mer
rasjonelt enn i dag.
Forhold som ikke
direkte åvirker bruker
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 6
Plattform
Hvorfor
for interkommunalt
samarbeid
i Nord-Østerdal
og hvordan?
Utvikling av en plattfonn for interkommunalt samarbeid i Nord-Østerdal
skape trygghet for gode tjenester, forsvarlig forvaltningspraksis
samfunnsutvikling
i alle kommunene
iNord-Østerdal.
varig og verdibasert samarbeid mellom kommunene
Felles IKT-system
Fokuset
som skal
og god
Skal legge grunnlaget for et
i Nord-Østerdal.
er en forutsetning for å lykkes med dette arbeidet
skal være rettet mot:
Hva som tjener bnrkerne og innbyggeme
Sikre politisk styring og kontroll
Skape sikre og utviklende arbeidsplasser og organisasjoner
Sikre god ressursnyttelse
både personalmessig
og økonomisk
Ivareta de krav og forventinger som ligger til kommunen som tjenesteleverandør,
forvaltningsorgan
Hva må avklares
og samfunnsutvikler
i første fase:
Prinsipper/mål for/med samarbeidet
Avklare verdigrunnlaget
Definere oppgavene
Hvem er partnere
Avklare prinsipper for organisering og styring
Sikre en best mulig demokratisk styring ved å se på hvilke områder som er aktuell for
politisk nemd. Hvilke verktøy kan gi god demokratisk styring, som feks tiltaksrapport
som på skole
Kostnadsfordeling
Grundige prosesser som involverer kommunestyrene
for å ha en bred forankring om
«hvor vi går og hva det innebærer»
Eksempel
på «tiltak»
- innhold,
nivå og system- og involveringsavklaringer:
Utarbeide årshjul for styring av interkommunale samarbeidet med hensikt å sikre blant
annet økonomi og tjenestekvalitet
Budsjettrutiner,
forutsetninger
tidspunkt for budsjettarbeid, hvordan håndtere ulike økonomiske
i de enkelte kommunene
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 7
Bedre tjenestekvalitet
samarbeid
—Infomtasjonsflyt
- hvilken informasjon
samarbeidene.
i vertskommunesamarbeid
går ut i de enkelte kommunene
og avtalebasert
i de ulike
Hva styrer vi etter?
Årlig evaluering
og vurdering
med politisk og administrativt
nivå i kommunene:
Nye som ønsker å bli med
Nye tiltak som bør inn
hensiktsmessig
Er samarbeidsformen
(valgt fonn for det enkelte
samarbeidet)
Hva er god nok kvalitet
Hvordan
hente ut best mulig synergier
for å holde kostnadene
nede
0
Etablere rutiner ved et ablering av nye samarbeid
kan fordeles:
Lage en plan for hvordan ulike samarbeid
Styrker i de enkelte kommunene
Utvikle en arbeidsdelingsmodell
må sentreres
Telemark
rundt en midtakse
- Det vil si hvilke samarbeid
- hva kan legges ut (Midt-
har noen erfaringer)
Hvilken kompetanse
må være igjen i den enkelte kommune,
blant annet for å sikre den m/rige tjenesteytingen
følge opp samarbeidet
Utvikle en mal for prissetting/kostnadsfordeling
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
og for å kurme
fra den enkelte kommune
av tjenestene
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 8
Sak 15/17
Sak 15/17
STORTlNGS-OG
Arkiv:
SAMETINGSVALG
2017
100
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
16/701
Live Mestvedthagen
Ryen
av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
15/17
Kommunestyret
16.02.2017
Utskrift sendes til:
Oppnevnte val gstyremetlleininer'
Saksopplysninger:
StortingsValgloven
2017 - fastsetting
og sametingsvalget
§ 9-2 (l) lyder:
av valgdag:
"/\'m1g '11./E/.\'I.wI/cl"/J)!‘
/1\‘(‘l'/ WI/_L'
mIg¢I'(Igcn Ii/ en /11ru1r/n_g_
"
l statsracl 22. april 2016 er valgdagen
for stortingsvalget
og sainetingsvalgct
2017 fastsatt til
mandag ll. september
2017.
Hven enkelt kominuiiestyre
kan —i tnedhold av valgloven § 9-2 (2) —bestemme
vedkommende
konimune skal holdes valg også søndag 10. september 20] 7.
at det i
§-1-] .1’:/Ig.vI_1'1'cI
l lienlioltl til valgloveti § 4-I. skal det i hver komniune vaere et valgstyre sotn velges av
kmntnunestyret.
Valgstyret
om valg av nemnder
er et fast utvalg i kommunelovens
kommer til anvendelse.
forstand. og kommunelttvens
Dette innebærer' at valgbarhetsrcgletie
koinmuneloven
§ 14 gjelder. og man ma påse at kravene til kjønnsmessig
koinmuneloven
§§ 36. 37 og 38a oppfylles.
medlemmene
av formannskapet
kjønnsmessig
sammensetning
pa valgdagen.
inedletiniiet'
som valgstyre
dersom dette inedlorer
i
representasjon
kan for eksempel
ikke blir oppfylt. Kommunestyret
i
ikke velge
at koinmunelovens
krav til
velger valgstyrcts leder og
§ 10 nr. 3.
tiestleder. jf. kommuneloven
l hvert valglokale
Kommunestyret
regler
i koinmuneii
Steminestyret
skal et eget stemmestyre
skal bestå av minst tre medlcmmer.
til stemmestyrene
og ledere/nestledere.
lede gjennomføringen
Knmmunestyret
Valg av stetnmestyrer
av valget
velger
kan delegeres
til
valgstyret. jf. Valgloven § 4—2.Kommunelovens
regler om valg av nemnder gjelder også for valg
av stemmestyrene.
vil være folkevalgte
og koinmunelovetis
Stennnestyrenes
tnedleminer
regler om folkevalgtes
i kommunelovens
forstand.
rettigheter og pliktet' vil gjelde for disse.
Det er ikke krav om at valg av steminestyrei'
skal skje blant personer som bor i
vedkommende
sterntnekrets. Det er imidlertid ikke noe til hinder for at et slikt prinsipp følges når
steinmestyrene
velges.
stortingsvalget
kan sitte i stennnestyret
En kotnmunestyrerepresentant
som ikke er leit opp på valglisten
ved årets valg.
Saksvurdering:
Konimunelovens
bestemmelser
Møtene i vfalgstyret kan eventuelt
om kjønnsmessig
kombineres
sammensetning
må følges.
med møte i kommunestyret.
Side I3 av H
for
Sak 15/l7
Del lbreslås at det velges medlemmer
fra fbrniannskapet
og formannskapets
varamcdleminei'
valgstyre.
Det er ønskelig
Valgstyret
at valgstyret
oppnevner
skal ha 5 medlemmer.
steinmestyrene.
De som er valgt inn i Valgstyret. kan også være inedlennner
såfremt de ikke stiller som listekandidater på noen valg.
Râdmannens
i stennnestyrene.
innstilling:
I . Soin valgstyre
i Tolga kommune
i forbindelse
ined Stortings
- og sametingsvalget
119.201 7. oppnevnes:
2.
Som leder velges:
3.
Som iiestleder
4.
Oppnevning
velges:
av stenimestyrer
delegeres
til valgstyret
Side N m‘ H
ihl. valglovcn
§ 4.2.
til