S” “ - Tolga kommune
TOLGA KOMMUNE
MØTEINNKALLING
FORMANNSKAPET
Møtested:
Fylkeshuset
på Hamar
7
Møtedato:
15.02.20]
Tid:
Kl. 12.30 -
NB! Formannskapets møte gjennomføres på Hamar, fylkeshuset. Dette gjøres med bakgrunn i
at formannskapet skal delta i regionalt planforum. Tolga har meldt inn to saker til regionalt
planforrn; Kommunal planstrategi og mulig reguleringsplan for Hamran
Drøfting/informasjonsaker:
-
Rivning - Elvheim.
5.3.3 - Sandfilter - Vannverket»
- investeringsprosjekt
løpet av O9.februar.
SAKLISTE
Saksnr.
Tittel
6/17
GODKJENNING
OG SAKLISTE
AV INNKALLING
7/17
REFERATSAKER
8/17
OPPLÆRING
FØRERKORT
KL S- KJØRING
I
- ANNE-LISES
MED SNØSCOOTERE
UTMARK
TRAFIKKSKOLE
9/17
REGULERINGSPLAN
KAASEN
GRUSTAK
TIL 1. GANGS
BEHANDLING
-
I HODALEN
10/17
KLAGE
med bakgrunn i
i saken
deres høringsuttalelsene
NB! Sak «Økt bevilgning
med folk hos Hedmark fylkeskommune
Diskusjon
PA VEDTAK
OM DELING
LANDBRUKSEIENDOMMEN
M. FL.
AV
I-IULBÆKDAL
Side l av 26
GID 41/16
ettersendes
i
l 1/17
SØKNAD
OM FRADELING
GID 41/15 I LNF-OMRÅDE
AV NY BOLIGTOMT
FRA
VED MYRHAUG
I TOLGA
12/17
INTERKOMMUNALT
SAMARBEID
- EVALUERING
AV
EKSISTERENDE
ORDNINGER
OG INNSPILL
PÅ NYE
MULIGE
SAMARBEIDSORDNINGER
Tolga, 08.02.2017
Ragnhild
Aashaug,
Eventuelt
forfall meldes
Varamedlemmer
Representanter
innkalles.
ordfører
snarest
til tlf. 62 49 65 00.
møter etter nærmere innkalling.
som er inhabile
i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant
Møtet er åpen for publikum.
Side 2 av 26
kan
Sak 6/17
Sak 6/17
GODKJENNING
Arkiv:
OG SAKLISTE
033
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksbehandler:
17/201
Kan Sundmoen
av saken:
Saksnr.
6/17
Utvalg
Formannskapet
Rådmannens
Innkalling
AV INNKALLING
Matedato
15.02.2017
innstilling:
og sakliste
15.02.17
godkjennes,.
Side 3 av 26
Jordet
Sak
Sak
7/17
REFERATSAKER
Arkiv:
033
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
7/17
Saksbehandler:
17/202
Kari Sundmoen
av saken:
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
15.02.20 l 7
Side 4 av 26
Jordet
7/17
Sak 3/17
Sak 8/17
OPPLÆRING
ANNE-LISES
KL S- KJØRING
FØRERKORT
I UTMARK
Arkivsaksnr.:
-
TRAFIKKSKOLE
Saksbehandler:
K0l
Arkiv:
MED SNØSCOOTERE
Kjetil Brodal
17/81
av saken:
Behandling
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
8/17
Formannskapet
15.02.2017
Utskrift sendes til:
Anne- Lises trafikkskole
Lensmannen i Tolga
Kåsa Grunneierlag
Øversjødalen
HoløyenAndre
v/ Ola Lien, Kåsa
dokumenter
12.01.2017
v/ Kai Moen Sønmør
Utmarkslag
Jordet Grunneierlag
V/ Jon Petter Jordet
i saken:
OM BRUK AV SNØSCOOTER
SØKNAD
Saksopplysninger:
Søknaden fra Anne-Lise
TIL OPPLÆRING
KL S
Lysgård lyder:
KL S.
TIL OPPLÆRING
OM BRUK AV SNØSCOOTER
«SØKNAD
Jeg søker her ved om å benytte løypetrase i Øversjødalen for opplæring klasse S, vinteren
16/17.
Søknaden gjelder for kjøring i løypetrase for løypa som går forbi Kåsa, Holøydalen
Øversjødalen og rundt om Svarthaugen. Se i kartlenken, løypen er markert i rødt:
- til
http://wwwtolgaturlag.no/images/tolgaturlag/lypekan/holoydal.jpg
Dette er en merket løype som gjør det lett å holde seg til traseen og ikke kjøre utenfor løypen.
De som bor der syntes også løypen trengte å tråkkes slik at de kan benytte denne mer. (da
tråkking av løypen tidligere har vært noe idrettslaget der har gjort)
Dette er en løypetrase som det ikke har vært særlig stor aktivitet i, og de lokale jeg har snakket
med mener det bare er positivt om denne traseen blir mer oppkjørt slik at skiløpere og andre
turgåere kan komme
seg opp i løypa.
Bruken for vår del i kursene
er ikke særlig omfattende,
gjør at eleven kan kjøre sammenhengende
Kåsa samfunnshus og på innmark.
men vi har behov
over noe strekning.
for en løype som
Ellers vil all opplæring
forgå i
og utenfor løype.
kreves det at elevene lærer å kjøre selvstendigi
lopplæringsforskrifien
Utenfor løype for vi dekt godt på de innmarksområdene vi får disponere i Kåsa og l-loløyen,
men det er dette med kjøring i løype vi har for lite av, I vinter som var kjørte vi tre kurs i
Kåsa, dette var positivet for lokalmiljøet, de syntes det var bra det skjedde noe i bygda og at
samfunnshuset ble brukt.
Kursene har stort fokus på sikkerhet og risikotenkning rundt bruk av kjøretøyet og ferdsel i
utmark. Vi har fokus på naturbruk
hensyn til dyreliv. Elevene
og ferdsel
i samhandling
skal kunne kjøre sammenhengende
Side S av 26
med andre brukere av naturen,
med og uten last, de skal lære å
Sak 9/17
sikre ruter tilpasset miljø, dyreliv og natur. De lærer om de ulemper kjøring med
beltemotorsykkel
kan medføre for andre brukere av naturen og natur, miljø og dyreliv. Og de
skal lære om grunnleggende
førstehjelp i naturen. Ellers lærer jeg også eleven mine om god
bekledning
og bålfyring når vi er på kurs!
Tidsforbruket
som på disse kursene er 4 timer kjøring en dag og 5 timer kjøring en annen dag,
så dette er ikke i mine øyne stor aktivitet som vil hindre eller skjemme andre. Det er heller
ikke sammenhengende
kjøring all denne tiden, vi stopper og har refleksjonspauser
og andre
momenter, pluss en matpause der vi som regel fyrer bål om været tillater dette.
Detjeg søker er en midlertidig,
tidsbegrenset
tillatelse til kjøring i utmark, men i merket
løype. I forskrifi for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag en bokstav H
tilføyet for å nettopp gjøre det lettere å gjennomføre
obligatorisk
opplæring på snøscooter.
Det
man også kan tenke på er at det kommer folk fra ski-patrulje,
røde-kors og folk for
femundløpet,
krañlaget og lignede for å ta førerkort klasse S, da dette nå er en førerkort
klasse. Og for å ha nok frivillige hjelpemannskap
er det viktig at vi kan tilby dette kurset. Og
det setter Tolga på kartet!
Jeg mener og vi får en slik disposisjon
til kjøring i denne løypen så vil dette transportbehovet
ikke være til ulempe eller gi skade på natur og miljø, og ferdselen i utmark holdes på et
minimum.
Det er fire deltakere
også komme
området.
per kurs, så er det jeg som lærer og en hjelpemann/kvinne
med. Det kan
tilsyn fra Statens Vegvesen som vil overvære undervisning
og se på bruk av
Hvor mange
Vi følger også strenge
kurs det blir er litt vanskelig
krav til dokumentasjon
å si, men 3-6 kurs kan være realistisk.
i opplæringen,
slik at det lett kan vises til når vi
har kjørt og lignede for kontroll.
Dere fra kommunen
interesse
er også velkommen
til å overvære
for å se og lære hva som foregår»
Løypetraséen
det søkes
om å bruke
(merket
rødt):
Side 6 av 26
et kurs dersom
dette kunne være av
Sak 9/17
Saksvurdering:
I henhold
til Forskrift
fylkesmannen
opplæring
for bmk av motorlrjøretøyer
som har myndighet
for beltemotorsykkelførere
i Solør, og i Sør-Trøndelag
kommune.
Det er vedtatt
til å etablere
(klasse
et område
og på islagte
for praktisk
S). I Hedmark
er det det etablert
egen forskrifi
r' utmark
områder
er det etablert
for praktisk
vassdrag
trening
§3h) er del
ved obligatorisk
et slikt område
kjøretrening
i Våler
i Holtålen
for hvert av disse områdene:
https://lovdata.no/dokument/OV/forskrifl/2008-06-30-759
For pennanente
anlegg
som er utgangspunktet,
området
må reguleres
for praktisk
opplæring
klasse
og plan- og bygningsloven
S er det motorferdselloven
kommer
med forskrifler
også inn i bildet i og med at
som motorsportanlegg.
Fylkesmannen
i Hedmark vurderer at behovet er dekka med godkjente områder i dag. I tillegg
legger fylkesmannen
til grunn at "turkjøring"
i førekortopplæringa
også kan legges til
kommunale
løyper for fomøyelseskjøring
når disse kommer på plass.
Side 7 av 26
Sak-3/17
Kommunale
løyper for fornøyelseskjøring
kommune pr dato, og avstanden
ca 80 km.
er ikke etablert
til de godkjente
Det medfører økonomiske
og praktiske
praktisk kjøring over 2 dager.
Rådmannen
vurderer
lovverket
banene
utfordringer
hverken
i Tolga eller Tynset
er til Våler ca 240 km og til Holtålen
å måtte reise så langt for å gjennomføre
slik at Tolga kommune
kan gi en midlertidig
tillatelse
til den
omsøkte aktiviteten med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyeri
utmark og på
islagte vassdrag § 6 som lyder: I unntakstilfelle
kan kommunestyret
- eller et annet
folkevalgt
organ
som kommunestyret
- etter
bestemmer
skriftlig
søknad
gi tillatelse
til
kjøring utover § 2 - § 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til
turkjøring,
og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal
transportbehovet
redusere
vurderes
motorferdselen
mot mulige
skader
og ulemper
i forhold
til et mål om å
til et minimum.
Vilkår som må stilles ved en slik midlertidig tillatelse med hjemmel i forskrifiens § 6 er at
aktiviteten ikke må komme i strid med naturmangfoldlovens
§§ 8-12, være så skånsom som
mulig for naturmiljøet,
ikke komme i unødig konflikt med skiløpere og være godkjent av
berørte
gmnneiere/
grunneierlag
m.v.
Anne-Lises Trafikkskole
søker om å få avholde inntil 3 kurs á 2 dager med praktisk
kjøretrening
i løpet av perioden 15.02- 26.03 2017. lnntil 6 snøscootere vil kjøre samtidig
under kursene.
Vurdering
etter naturmangfoldloven:
Etter Naturmangfoldloven
§ 7 skal saken vurderes
§ 8
Kunnskapsgrunnlaget:
dette
området.
Føre-var-prinsippet:
tilstrekkelig
Kostnader
som foregår
Ikke
§ 10 Økosystemtilnærrning
§ ll
å ha tilstrekkelig
Det er ikke registrert
skade av transporten
§9
En mener
kunnskap
arter eller biologisk
på snødekt
relevant
da en
og samla belastning:
ved miljøforringelse
etter §§ 8 -12:
skal
bæres
om naturverdiene
mangfold
i
som vil ta
mark.
mener
at kunnskapsgrunnlaget
Vurdert
og funnet ikke relevant
av tiltakshaver:
Vurdert
er
og funnet
ikke relevant
§ 12 Pålegg
om miljøforsvarlige
teknikker
og driflsmetoder:
Vurdert
og funnet
ikke
relevant
Det er ikke registrert naturtyper
transporten.
Ved at transporten
vegetasjon skades. Transporten
Rådmannen
kjøretreningi
innstiller
eller planteliv i området som vil kunne ta skade av denne
foregår på snødekket og frossen mark, vil ikke terreng og
vil ikke påvirke økosystemene.
på å gi tillatelse
til avholde
angitte trase' i løpet av perioden
å forby snøscooterkjøring
avklart med alle berørte
inntil 3 kurs á 2 dager med praktisk
lífebruar
- 26.mars
2017. Grunneier
på sin eiendom, og det må derfor presiseres
grunneiere! grunneierlag.
Side 8 av 26
at kjøringen
har rett til
må være
Sak 3/17
Rådmannens
l.
innstilling:
Med hjemmel i Forskrift
§ 6 innvilges Anne-Lises
mot motorferdsel
for bruk av malorkjøretøyer
Trafikkskole
v/Anne-Lise
i utmark
for å avholde
praktisk
i utmark og på islagte vassdrag
Lysgârd dispensasjon
fra forbudet
kjøreopplæring
(klasse
S) med
snøscooter.
2. Kjøringen
skal foregå i løypetrasé i Kåsa~Øversjødalen-Holøydalen
i henhold
vedlagt søknaden: http://www.tolgaturlag.no/images/tolgaturlag/lypekart/holoydal.jpg
må være avklart med alle berørte grunneiere/grunneierlag
3. Snøscooter-kjøringen
traséen.
til kart
langs
Det gis tillatelse til kjøring inntil 6 dageri perioden l5. februar til 26. mars 2017.
Det kan benyttes inntil 6 snøscootere
pr dag med kjøreopplæring.
Trafikkskolen
skal melde
senest 3 dager før kjøring
til Tolga kommune
skal finne sted.
7. Kjør-ingen skal foregå så skånsomt
og det skal vises aktsomhet
overfor
hvilke datoer som benyttes
som mulig for ikke å skade dyreliv,
skiløpere m.v. i området.
Side 9 av 26
i perioden
natur og miljø,
Sak 9/17
Sak 9/17
REGULERINGSPLAN
TIL 1. GANGS
- KAASEN
BEHANDLING
GRUSTAKI
HODALEN
Arkiv:
L12
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
16/487
Per Urseth
av saken:
Utvalg
9/17
Møtedato
Formannskapet
Utskrift
sendes
15.02.2017
til:
Knut Kaasen,
Hedalen,
Feste Nordøst
AS, 2540
2540
Tolga
Tolga
Vedlegg:
Planbeskri velse
Reguleringsbestemmelser
Plankart
Andre
dokumenter
14.04.2016
04.05.2016
i saken:
REGULERINGSPLANFORSLAG
KAASEN
GRUSTAK
TIL POLITISK
BEHANDLING
KAASEN GRUSTAK
Saksopplysninger:
Deler av det arealet som nå omfattes av reguleringsplanforslaget
ligger inne i
kommuneplanens
arealdel med arealbruksformålet OMRÅDER FOR
RÅSTOFFUTVINNING.
Resterende berørt areal eri kommuneplanen
angitt som LNF
(landbruk,
natur, friluflsområde).
Regulering til masseuttak
ved forhåndskonferansen.
grusresursen
for hele det regulerte området ble imidlertid godkjent av kommunen
Dette da det syntes riktig ut fra best mulig utnyttelse av
på stedet, og avgrensningen
av regulantens
eiendom.
På forhåndskonferansen
ble det videre avklart at planen ikke ville utløse krav om
konsekvensutredning
—bare ordinær ROS-analyse.
Ved utarbeidelse
av planforslaget
har det også fra kommunens
side vært fokus på generell
forutsigbarhet ved dritt og utnyttelse av grusresursen, avgrensning av uttaksdybde,
skjerming av selve masseuttaksområdet,
og istandsetting etter ferdig uttak.
Jf. ordinær rutine før planer tas opp til l. gangs behandling,
planforslaget vært til kvalitetssikring hos Statens kartverk
vedr. brukt høydegrunnlag (ikke brukt NN2000).
Ved framlegging
lang tidshorisont.
rimelig
har også plankartet i dette
A for øvrig bare med en merknad
av planforslaget til l. gangs behandling vil rådmann påpeke at uttaket har
Samlet grusresurs innen planområdet er på ca. 200.000 - 250.000 m’. Årlig
uttak er i planbeskrivelsen
stipulert til ca. 2000 m’ pr. år. Dvs. at samlet uttak ut fra dette har
en tidshorisont på 100 — 125 år.
Side 10 av 26
Sak E/17
I og med at reguleringsplanen
i denne saken utarbeides og behandles før søknad om
driflskonsesjon/
driflsplan sendes Direktoratet
for mineralforvaltning,
er det en forutsetning
fra kommunens
side at driflsplanen
innordner seg og samsvarer med reguleringsplanen
(plankartet og reguleringsbestemmelsene).
Saksvurdering:
Alle viktige momenter
i det fremlagte
planforslaget
vurderes
nå
å være utredet og tydeliggjort.
Planforslaget
har også vært gjennom en teknisk sjekk og revidering. Dvs. at det er utført sjekk
hos Statens Kartverk på kart-framstilling,
at planbestemmelsene
er relevante og dekkende,
samt at ev. avvik er rettet opp.
Etter rådmannens
vurdering har planforslaget
legges ut til offentlig
nå et innhold
og en standard
ettersyn.
Rådmannens
innstilling:
I samsvar med planlovs § 12-10 legges forslag til reguleringsplan
offentli g ettersyn.
Reguleringsplanen
som gjør at det kan
gis benevnelsen
Kaasen
Grustak
Side ll av 26
for Kaasen
grustak
ut til
DETALJREGULERING FOR
KAASEN GRUSTAK
Planbeskrivelse
Tolga kommune
Plankartet
er datert 20.09.2016
Bestemmelsene
er datert 20.09.2016
Planbeskrivelse er datert 20.09.2016
Feste Nord0stas
l-
‘-law.»
H.
v-
..
[Ie1a1]1(—guke-rmgfov Haaseii gruslak
lilarteflrhelse
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
INNLEDNING.....................................................................
Formål, innhold og detaljeringsgrad
1.2.
1.3.
Forslagsstiller........................................
..
Planlegger/ konsulent ................................................................
z.
.2
2
Z
..
..
.. 3
Beliggenhet, planavgrensningog landskap ..................................
..
Eiendomsforhold .........................................................................................
Naturverdier ....................
..
2.4.
Kulturminner
2.5.
Miljøforhold —støy og annen forurensning
2.6.
Flom, ras og grunnforhold
2.7.
Folkehelse .....................
...3
.. 3
og kulturmiljø
...................................
..
..5
PLANSTATUSOG RAMMEBETINGELSER
...................................................................
3.1.
Nasjonale føringer ...............................................................................
3.2.
Kommunale planer og føringer ................................................................
4.
PLANPROSESSOG MEDVIRKNING
..........................................
............
..
.. 5
.. 5
..6
.............
4.1.
Kunngjøring av igangsatt planarbeid
4.2.
Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar ...........................
5.
..6
..6
...................
.. 8
Reguleringsformål
................................................................................
VIRKNING AV PLANFORSLAGET..............................................
6.1.
Stedets karakter ...............................................................................
6.2.
Forholdet til natunnangfold
6.3.
Forhold til kulturminner
6.4.
Forhold til flom, ras og grunnforhold....
6.5.
6.6.
6.7.
6.8.
6.9.
6.10.
Miljøforhold - støy og annen forurensning.
Forholdet til folkehelse ...............
..
Landskapsbildet........................................................................................
Masseressursen.................................................................................
Istandsetting og etterbruk ....................................................................
ROS-analyse.............................................................................................
'Llw
.. 6
.................................
BESKRIVELSEAV PLANFORSLAGET..........................................
5.1 .
6.
.
BESKRNELSE
AV oMRAnEr ..................................................................
2.1.
2.2.
2. 3.
3.
i planarbeidet
..
1.1.
vv x V‘H.HI<’
.. .. . .
. .8
....................
.. 10
.. 10
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ._ 10
og kulturmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 10
. 10
.
.
..
..
..
..
‘calv
llmulis'
10
11
11
14
14
16
åå
[>vtalJI(4;u.t-ling
1.
for kaasen grustak - Plarlfealrrte-.se
INNLEDNING
1.1. Formål, innhold og detaljeringsgrad l planarbeidet
Fonnål med planarbeidet er å sikre utvidelse av eksisterende grustak, og fremtidige
utviklingsmuligheter for uttak av grusmasserfra Kaasen grustak.
Grustaket
har vært drevet siden 1992 av dagens driver. Årlig grusuttak ligger i gjennomsnitt
på
ca. 2000 m3.
Fra NGU`s grus og pukkdatabase er massene i uttaket beskrevet som en breelvavsetning, som består
av sand og grus. Massetaket
har en makslmal høyde (stuff) på 4 -5 meter,
og består av sand og grus
med en del stein.
Forekomsten er klassifisert som en viktig forekomst. I tillegg er massetaket viktig for å dekke lokale
behov.
Den knuste gmsen er meget godt egnet som topplag for grusveger og som forsterknlngslag
for
plasser og veger.
Oppstartsmøte
med kommunen ble avholdt 07.07.2015.
var angitt i kommuneplan
Angitt/
På møtet fremkom det at uttaksområde
for Tolga 2003 - 2013, ble videreført
avsatt område viser ikke nøyaktig avgrenset arealfigur
i kommuneplan
i gjeldende
vedtatt
som
i 2008.
kommuneplan,
i forhold
til dagens uttak.
Det ble fra kommunens side konkluderte
med at planen ikke utløser krav til konsekvensutredning
etter forskrift om KU.
Varsling om oppstart av detaljregulering
for Kaasen grustak ble sendt til berørte og tilstøtende
grunneiere,
etter
samt offentlige
myndigheter
mottatt
Varslingsliste fra Tolga kommune, den
08.07.2015.
1.2.
Forslagsstlller
Forslagsstlller er Kaasen Maskindrift,
1.3.
Hedalen,
2540 Tolga.
Planlegger/konsulent
Konsulent for planarbeidet
landskapsarkitekt
V uvx »~\mII1r
er Feste NordØst as, landskapsarkitekter
mnla, ved Helge Bakke
mnla og Anja Øren Ryen arealplanlegger.
:vilt
ll
IulWí
3-‘~
U(‘[a\]rr9,L.l.9llflg
for ha-‘as:-ngvustak— Planbeskrivelse
2.
BESKRIVELSEAV OMRÅDET
2.1.
Beliggenhet,
planavgrensning
og landskap
Planområdet ligger ca.14 km sørøst for Tolga sentrum og ca.2,3 km sørøst for Hodalen sentrum, på
østsiden av Fv26.
Privat adkomstveg til uttaksområdet
er opparbeidet
Plangrensa følger i hovedsak eiendomsgrensen
med avkjørsel fra fylkesvegen.
til eiendom gnr 66/bnr
13, samt deler av eiendoms-
grensen for Fv26.
Tilgrensende til fylkesvegen er det i dag dyrkamark. Nordøst for jordet finnes dagens grusuttak.
Topografien består av svakt stigende terreng mot nord, med innslag hauger og flatere partier, samt
åpen jorddekt fastmark. Sør i planområdet består skogen i hovedsakav furu, mens nord i
planområdet
Dyrkamarka
er det hovedsakelig lauvskog hvor bjørk dominerer.
(jordet)
i sør benyttes til grasproduksjon.
Skogboniteten
er lav.
Skogområdene benyttes i dag i svært liten
grad til husdyrbeite.
-_,»
:
f
I
i
t
Figur 2.1:
omràíet
Oversiktskart
som viser grustakets
lar den eksisterende
for fremtidig
grusutlak
dyrkamarka
beliggenhet,
med reguleringsplangrense
og det eksisterende
grustaket
(rød sliplet
linje),
(ca. 6 daa), samt utvideLsesomràde
(ca. 74 daa).
2.2. Eiendomsforhold
Grusuttaket ligger innenfor eiendommene gnr/bnr; 66/13.
'r lige -m muur
“usle H_»iL.'(‘sl AS
Detauregulenng
2.3.
for Kaasen grustak » Planbeskrivelse
-
Naturverdier
Figur 2.2.
Kart [ra
Nalurbase som viser
registrert naturtypeområde.
Grense reg.plan
Hodalen landskapsvernområde
BMD099268
Ifølge Miljødirektoratets
«Natubase»
grenser et naturtypeområde,
naturbeitemark
(BN 00099266),
inn mot plangrensa i sørøst.
På sørsiden av Fv26 finnes Hodalen landskapsvernområde (00001925).
I tillegg ligger hele planområdet innen verneplan for vassdrag - Trysilelva (ID 311/1).
I følge -Miljostatus.no-
ligger planområdet
innenfor forvaltningsområde
for gaupe.
2.4. Kulturminner og kulturmiljø
Området er kontrollen mot kulturminnebasen Askeladden. I denne basene er det ikke registrert
kulturminner
i området.
påvist automatisk
Det er gjennomført
fredete
Miljøforhold
og det er ikke
kulturminner.
Det er heller ingen spesielle kulturrniljøer
2.5.
arkeologisk undersøkelser av området,
innen planområdet.
- støy og annen forurensning
Med unntak av støy og støv ved knusing og uttransportering
av ferdigmasse fra grustaket, finnes
ingen annen kjent forurensing I området.
De nærliggende
fritidsboligene
opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende
eller negativt for dem.
2.6.
Flom, ras og grunnforhold
Ifølge registreringer
i skredatlas.no,
er det ikke registrert
Det er ikke registret grunnvannsforekomster
grunnvannsforekomster
Databaseløsningen
fremtidig grusuttak,
rasfare i området.
innen eksisterende
grusuttak,
og det forventes ikke
i omrâdet som inngår i utvidelsen av gmstaket.
fra NGU; «Grus og pukk» viser at eksisterende
ligger innenfor et området
grustak (se side 5), og område for
med breelvavsetning.
I tillegg er forekomstens
betydning som ressursklassifisert som viktig.
Tolga konirnurie
Feste NorciØst AS
Detalj regulering
for Kaasen grustak - Planbeskrivelse
yum-\
_ -'.
\
Figur 2.3:
Kart fra NGU,
ned oversikt over
i ornrådet.
løsmassene
2.7.
Folkehelse
Planområdet
og tilgrensende
3.
PLANSTATUS
3.1.
Nasjonale
områder benyttes i liten grad til utøvelse av friluftsliv.
OG RÅMMEBÉFINGELSER
føringer
Forurensningsforskriften Kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og
singel
For bedrifter
som produserer pukk, grus. sand og singel gjelder forurensningsforskriftens
kapittel
30.
tiltak,
For produksjon av pukk, grus, sand og singel er det krav til skjerming og støvdempende
hermder at borerigger skal ha støvavsugmed rensing. Utstyr skal være innebygget eller ha
vannpåsprøyting.
Det er satt grerrser for støvnedfall
krav som gjelder resipienten.
Bedriftene
og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er
har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal.
Vurdering
Tiltaket
skal forholde seg til farurensingslorskriften.
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for sarnordna areal- og transportplanlegging
Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og
transportplaniegging.
Arealbruk og transportsystem
konsentreres til tettsteder
skal samordnes slik at tyngden av ny bebyggelse
slik at en større del av ulike reisemål kan nås til fots eller med sykkel, og
at mest mulig av ny bebyggelse konsentreres til områder med god kollektivdekning.
til rette for mest mulig effektiv,
trygg og miljøvennlig
transport,
Det skal legges
slik at transportbehovet
kan
begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og
friluftsområder.
En bør søke å samle naturinngrepene
mest mulig.
i;
Uttaket
ligger sentrumsnært
masser til omkringliggende
i Hodalen, og har en sentral beliggenhet
områder.
i forhold
Det er ikke nødvendig med opparbeidelse
til leveranse av
av nye
transpartveger i forbindelse med utvidelsen av grustaket.
Tolga kommune
Feste ilordØsi
AS
[‘vlaI]rc£;.A.ev1ng fur Laasen grualak
3.2.
Kommunale
Oppstartsmøte
planer og føringer
med kommunen ble avholdt 07.07.2015.
var angitt i kommuneplan
Angitt/
Plaulze-slrrtrflsf-
På møtet fremkom det at uttaksområde
for Tolga 2003 ~ 2013, ble videreført
avsatt område viser ikke nøyaktig avgrenset arealfigur
i kommuneplan
i gjeldende
vedtatt
som
i 2008.
kommuneplan,
i forhold
til dagens uttak.
I følge kommuneadministrasjonen får denne feilen ingen konsekvensfor planforslaget, da en
utvidelse blir liggende innenfor et område med viktig grusavsetning (jf. pkt.Z.ó og fig. 2.3).
4.
PLANPROSESS
OG MEDVIRKNING
4.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid
Det er gjennomført oppstartsmøte mellom Feste NordØst og Tolga kommune den 07.07.2015.
De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende
kunngjøringer
og varsling er fulgt. Varsel om
oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer
lhytteeiendommer)
08.07.2015.
I tillegg ble det annonsert i avisen Arbeidets Rett (10.07.2015),
samt på Feste- og kommunens
nettsider.
Frist for uttalelser
offentlige
4.2.
ble satt til 28.08.2015.
Totalt er det mottatt
7 merknader,
hvor alle er fra
instanser.
Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar
(Se vedlegg nr. 1 - Forhåndsuttalelser
etter varsel om oppstart)
Offentlige:
Sametin et brev av 20.07.2015
Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte
området.
De minner om det generelle aktsomhetsansvaret,
og at dette bør fremgå av
reguleringsbestemmelsene.
Forsla sstillers kommentar:
Innspillet
er etterkommet
og er inntatt
l planbestemmelsenes
i 2. 1.
NVE ved brev datert 30.07.2015
NVE påpeker at dersom massetaket antas â kunne påvirke grunnvannsstanden
i området,
må dette
undersøkesnærmere med hensyn på konsekvenserog eventuelt avbøtende tiltak.
Forsl
sstlllers kommentar:
Det er ikke påvist grunnvann eller kíldeutspring innen urtaksomrádet.
Planbestemmelsenes
5 3.1.1 sikrer at uttaket ikke skal gå dypere enn 2 meter over normalt grunnvannsnivd. I tillegg
skal uttaksdybden
ikke gá dypere enn kote 775.
Hedmark f lkeskommune
brev av 30.07.2015
Varsler i brev av 30.07.15,
krav om arkeologisk registrering av planområdet.
09.09.2015
I brev av 17.12.2015 mottas rapport fra arkeologisk registrering av planområdet. Konklusjoner at
det ikke er påvist automatisk fredete kulturminner i området.
I brev av 09.09.2015 påpekes følgende:
",1;/:c L. r numr
7rsl€I1vvL:C:'
f-S
[>y[é\l]ltg..‘ Ellrléj im taasen
Fylkesdirektøren
parter,
gmslai
forutsetter
—Play 1,1-3HI~ElSE
at planarbeidet
samt i henhold til overordnet
skjer i god dialog med kommunen og øvrige berrte
lov- og planverk.
Det vil være nødvendig å gjøre støyvurderinger
Fylkesdirektøren
forutsetter
og avklare istandsetting
og etterbruk
at det utarbeides driftsplan etter mineralloven
av området.
og at produksjon skjer
iht. reglene i forurensingsforskriften.
Det er ikke kjent noen spesifikke kulturminner
fra nyere tid i eller inntil planområdet.
Ber om at det foretas en vurdering om utvidet massetak vil ha vesentlig betydning for opplevelsen
av verneverdiene
i landskapsvernområdet.
Forsla sstillers kommentar:
Planarbeidet
har skjedd i god dialog med kommunen med gjennomgang og diskusjon av
utkast før- og ved oversendelse
Ved eventuelle
uttaksomràdet,
Planarbeidet
til politisk behandling.
funn av automatisk
skal driver forholde
forholder
fredete
kulturminner
i forbindelse
med drift i
seg til 5 2.1 i planbestemmelsene.
seg til overordnet
lov- og planverk.
Støy og støv er beskrevet under pkt.6.5 og 6. 7. I tillegg er driver pålagt á forholde seg til
forurensingsforskriftens kap. 30 Uf. 53.1.2). Driftstider og istandsetting er sikret i
planbestemmelsenes
55 3.1.2 og 3.1.4.
Utvidelsen av massetaket
og verneverdien
for Hodalen landskapsvernomràdet
er beskrevet
under pkt. 6.2, side 10.
Statens v
esen
brev av 05.08.2015
Statens vegvesen påpeker at trafikk med tunge biler til og fra massetaket ofte er konfliktfylt med
hensyn til trafikkstøy
og trafikksikkerhet
- knyttet til bolig- og fritidsbebyggelse
langs
transportstrekningene.
Frisiktkravet
i avkjørsel fra Fv26 er 4m x 125 m.
Fv26 er klassifisert som «regional hovedveg~ med streng holdning til avkjørsler. Byggegrenseer 50
meter.
Fartsgrense er 80 km/t og trafikkmengden
Forsl
er ca. 250 ÅDT.
sstillers kommentar:
Støy og støv er beskrevet under pkt. 6.5 og 6.7.
Friskt er innlagt på plankart og i planbestemmelse 5 7. 1.
Eksisterende avkjørsel fra Fv26 vil fortsatt
Direktoratet
for mineralforvaltnin
DMF
benyttes som avkjørsel
til grustaket.
brev av 26.008.2015
DMF har følgende innspill til planarbeidet:
-
Planområdet følger eiendomsgrensene til 66/13. Uttaket bør ut fra landskapsmessigehensyn
tilstrebes å være noe mer terrengtilpasset.
-
Fakta om resstrsen/forekomsten
bør inn i planbeskrivelsen,
dvs. volum, årlig uttak,
kvalitet/bruksområde og marked.
Da massetaket blir totalt over 10.000 m3, må virksomheten
Forsl
sstillers kommentar:
Driver ønsker utvidelse av eksisterende
etterbruk
som landbruksareal
- landskopspleie
og istandsetting
Det blir utarbeidet
um un.m<~
driftsplan
grustak innenfor egen eiendom.
vil sørge for nødvendig terrengtilpassing.
Fakta om ressursen er nærmere
fh,
søke DMF om driftskonsesjon.
med gode overganger mot tilstøtende
lstandsetting
og
I tillegg sikrer 5 3.1.4
terreng.
beskrevet under pkt. 6.5 og 6.8.
for grustaket
og driver skal søke om driftskonsesjon.
‘e-alu
Ii.u:C:H
f.,
l5r'If1l]!(‘g.J snug im Lz-.asen gnuiak
F kesmannen i Hedmark
f'1avb&'>H1.<—.m—
ved brev datert 27.08.2015
Fylkesmannen påpeker at planforslaget setter klare krav til uttaksgrenser, istandsetting og
etterbruk.
Det må redegjøres for atkomst,
støy, avrenning og støv. Skjerming av uttaksområdet,
tilrettelegging
for annen bruk etter avslutning,
Fylkesmannen
mener det er viktig å samordne driftsplan og forurensningsloven.
bør henvise til forurensningsforskriftens
kap.30.
Ved mottak av returmasser,
fylkesmannen
forutsetter
og
må sikres.
Planbestemmelsene
at disse er rene og brukes til istandsetting
av
området.
Planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder:
0
Tilrettelegging
c
Bevaring av dyrka mark
ø
Vurderinger av virkninger for naturmangfold
-
Krav til risiko- og sârbarhetsanalyse av planforslaget
Sikring av miljømessig forsvarlige løsninger for vannforsyningog avløp
-
Utbygging godt tilpasset landskapet
c
Kartlegging og sikring mot støy
Forsl
for medvirkning
i planprosessen
sstillers kommentar:
Planbeskriveisen
er lagt opp slik at denne skal beskrive og vurdere tiltakets
påvirkning av
miljø og samfunn.
Planforslaget viser grense for uttaksomráde. Istandsetting og etterbruk er sikret i
planbestemmelsene:
avklart
55 2.3 og 3.1.4.
i bestemmelsene
Atkomst,
støy, avrenning og støv er beskrevet og
og i planbeskrivelsen.
Planbestemmelsene henviser til forurensningsforskriftens kap. 30 i planbestemmelsenes
5 3.1.2.
Planforslaget
5.
hensynstar de nasjonale mál og føringer.
BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
5.1. Reguleringsformål
Planområdet er totalt på 101 daa, hvorav ca. 56,6 daa er arealer til nåværende og fremtidig
uttaksområde.En detaljert oversikt over alle reguleringsformâleneframgår i tabellen nedenfor.
Figur 5.1: Reguleringsfomiál I planen
Hovedfo
I
Under-formal
Bebyggelse og anlegg
Benevnelse
Masseuttak - grustak
BSM1
SOSI-
Areal
kode
(du)
1201
56,6 daa
Sum
Samferdselsanlegg og tekinfrastr.
56,6 daa
Kjøreveg - offentlig
o_SKV1
2011
1.8 daa
Kjøreveg - pnvat
SllV1
2011
0,3 daa
SVG1-2
2019
1,0 daa
Annen vegrum
« grøntareal
Sum
Grønnstruktur
3,1 daa
Vegetasjonsskjerm
GV1-2
3060
Jordbmk
LI01
5111
28,1 daa
Sum
LN!-Zommder
28,1 daa
13,4 daa
Sum
13,4 du
Samlet areal
'i lea «fu mum
101,0 daa
'Evan
iiuwifxi
A
Detalj regulering
for Kaasen grustak - Planbeskrivelse
Figur 5.2: Hensynssoneri planforslaget (sonene inngår i andre arealfnrniål)
Hensynssone
Benevnelse
SOSI-
kode
Sonea.1
Hensynssoner
Frisikt
H140_1
Omradebestemmelser
Bestemmelsesomrade
#1
140
Q1;
I
Figur
5.3:
Utsnitt
av
reguleringsplm/orslaget
med bLa. uttaksområde,
skjermingssone, jordbruk
og adkarrstveg.
Steinbrudd o massetak:
BSM1 omfatter
dagens uttaksområde
(ca.6 daa) og utvidelsen av grustaket mot nordøst.
Utvidelsesområdet har en størrelse på ca.50 daa.
Uttaksområdet vil ta i bruk områder som i hovedsak består av furuskog med innslag av bjørk.
Områdene som omfattes
Vg
av reguleringen
benyttes i liten grad til beiting av husdyr.
- offentlig:
o_SKV1omfatter og stadfester eksisterende Fv26 med avkjørsel, til uttaksområdet og jordet.
Vgg - grivat:
SKV1 omfatter
eksisterende
Annen
ve
eksisterende
adkomstveg til jordet og dagens grustak. Reguleringen stadfester
situasjon.
runn
-
SVG1-2 stadfester
røntareal:
eksisterende
situasjon for sidearealet
til o_SKV1.
Vgetasjonsskjerm:
GV1-2 omfatter
skjermingssoner
som bidrar til støy- og visuell skjerming av uttaket.
Når driften er
avsluttet, skal områdene inngå i etterbruken som jordbruk og landbruk.
LNF - jordbruk:
LJO1 omfatter
eksisterende
dyrkamark sørves for dagens grustak. Reguleringen stadfester dagens
arealbruk.
Tolga kommune
Feste IlordØst AS
(Jrla1]I¢::gu‘.w1ng for kaasen gruslak
Plaiilveslrivr-lat-
Hensynssoner:
H140_1 - Frisikt, sikrer frisikt knyttet til avkjøringen fra Fv26. Frisiktsonen er i henhold til krav til
frisikt fra Statens vegvesen.
Områdebestemmelser:
#1 - Bestemmelsesområde -omfatter i all hovedsak uttaksfase 1 i gmstaket. Når driwerdige masser
er tatt ut i #1, skal arealformål, som inngår i bestemmelsesområdet, arronderes og tilbakeføres som
jordbruk.
Rekkeføl
ebestemmelser:
Rekkefølgebestemmelsene omfatter hva etterbruken av de ulike reguleringsformálene skal være,
når grustaket er ferdig uttatt.
6.
VIRKNING AV PLANFORSLAGET
6.1.
Stedets karakter
Uttaket blir en utvidelse og videreføring av dagens uttaksområde. Utvidelsen vil ta i bruk områder
som stiger svakt mot nordøst. Områdene fremstår med mindre hauger og sletter.
Fremtidige
uttaksområder
domineres av bartre-
(furu) og lauv- (bjørk) vegetasjon,
med skñnt
bunndekke.
Ferdig uttatt
og istandsatt uttaksområde
tilpasses tilgrensende
terreng.
vil avsluttes mot tilgrensende
Istandsetting
av ferdig uttatte
terreng.
Overgangene skal
områder skal gjøres ved tilføring av
mellomlagrede avdekningsmasserog rene returmasser.
Ferdig arrondert og revegetert vil området inngå som jordbruk (dyrkamark for grasproduksjon).
6.2.
Forholdet til naturmangfold
Naturbeitemark
(BN 00099268)
Reguleringsplanforslaget
grenser inn mot plangrensa og eksisterende jorde i sørøst.
vil ikke påvirke dette,
da planforslaget
viderefører
eksisterende jorde som
landbruk.
På sørsiden av Fv26 finnes Hodalen landskapsvernområde
(00001925).
Utvidelsen av grustaket vil
ikke påvirke landskapsvernområdetnegativt, da utvidelsenforegår bort fra landskapsvernområdets
grense.
Planområdet
ligger innen verneplan
for vassdrag - Trysilelva
(ID 311/1).
Det finnes ikke oppkomme i
området regulert til grusuttak, og det er heller ikke påvist grtnnvann i de driwerdige massene
(normal stuffhøyde er på 3 - 5 m). Det vurderes at uttaket ikke har negativ virkning for Trysilelva.
Planen vil heller ikke være spesiell negativ for forvaltningsområde
for game.
Se også vedlegg nr.2 - Vurdering av naturmangfold.
6.3.
Forhold til kultunninner og kulturmiljø
Det er foretatt
arkeologiske registreringer
automatisk fredete
av planområdet
(15.10.15),
og det er ikke påvist
kulturminner.
Det er heller ingen spesielle kultunniljøer innen planområdet.
6.4.
Forhold til flom,
ras og grunnforhold
Det er ikke fare for flom og ras i området. Grtnnforholdene består av sand og grus.
Dette gjør at alt overflatevann
6.5.
Miljøforhold
De nærliggende
eller negativt.
infiltreres
i grunnen og det blir ikke avrenning fra uttaksområdet.
- støy og annen forurensning
fritidsboligene
Den nærmeste
opplever ikke støy og støv fra grustaket som spesielt forurensende
fritidsboligen
ligger ca.120 m nordvest for dagens uttaksområde.
På
sørsidenav Fv26 ligger nærmeste fritidsbolig ca.240 m sørvest for dagens uttaksområde. Øvrig
fritidsbebyggelse,
mot nordvest og sør/ sørvest (på sørsiden av Fv26) ligger mer enn 300 m fra
dagensuttaksområde.
Mimi
i-«niinmlnr-
Fvntv
Ilmtlfll
AS
{)5-Ialmsguteullxglul
Y.aase:I1gruslaF
PlarJmsI-iivclsfa
Drift i uttaket, med knusingog produksjon til ferdiglager, vil i all hovedsakforegå i
sommerhalvåret. Hoveddelen av uttransporten vil også foregå i sommerhalvåret. Driver opplyser om
at uttaksmengden
normalt er ca. 2.000 m3 ferdigvare
per år.
Fremtidig uttak vil drives innenfor rammene av forurensingsforskriftens
kap.30, jf. regulerings-
bestemmelsenes S 3.1.2. Forurensningsforskriften har klare regler knyttet til hva som tillates av
støy og støv fra driften av grustaket.
Fritidseiendommen
skjermingsbeltet
(66/80)
mot nordvest blir skjermet
mot uttaks- og produksjonsområdet
GV2. I GV2 skal det opparbeides skjermingsvoller
med
som hindrer visuell kontakt og
støy fra uttaksområdet. Uttaket vil i tillegg foregå med en stuff på 3-5 meter i forhold til dagens
terreng.
Fritidseiendommene
eksisterende
på sørsidene av FvZ6 er I dag skjermet
skjermingsbeltet
GVZ. Dette er en gjenstående
hindrer visuell kontakt og skjermer
mot uttaksområdet
med det
vegetasjonskledt
terrengrygg,
som
mot støy fra uttaksområdet.
Ferdigvare (produserte grusfraksjoner) mellomlagres i gmshatger. Disseer også med på å dempe
støy fra produksjonen.
Synliggjøring av uttakets beliggenhet
i forhold til de nærmeste fritidsboligene,
er vist og beskrevet
under punkt 6.7 - Landskapsbildet.
6.6.
Forholdet
til folkehelse
Utvidelsen vil gi minimal negativ påvirkning på utøvelsen av friluftsaktiviteter for tilstøtende
områder,
da disse benyttes minimalt i friluftssamrnenheng.
6.7. Landskapsbildet
Uttaksområdet
ligger ca.130 m fra Fv26 og ca.240 m fra nærmeste hytte (sør for fylkesvegen).
Uttaksområdet
ligger nordøst for jordet
(se fig. 6.1 - s.12 og fig.6.2
- s.13).
Fremtidig uttaksområde har en lengdeutstrekning på ca. 540 meter. og går fra kote 780 til kote B06.
Gjennomsnittsbredden på uttaket er ca.10O meter.
Dagens uttaksområde,
er skjermet
og uttaksfase
1 (regulert område som omfattes
av bestemmelse område #1),
for direkte innsyn fra Fv26. Fra hyttene sør for Fv26 er det ikke innsyn til grustaket på
grunn av eksisterende
skogsvegetasjon.
En naturlig terrengrygg,
uttaksområde.
som er ca. 5 m høyere enn bunn uttak,
ligger mellom jordet og dagens
Denne ryggen gir skjerming mot innsyn, og i tillegg er den en effektiv
støydemper for
aktiviteten i uttaksområdet.
Terrengryggen
er regulert som GVZ i reguleringsplanen.
Når GV2 fjernes og tilbakeføres
som jorde,
vil den støyende aktiviteten i grustaket befinne seg mer enn 300 m fra fylkesvegen, og mer enn 400
m fra hyttene sør for vegen. Lagerhauger med ferdigvare
vil da bli etablert
mellom
produksjonsområdeog det revegeterte området mot sør. Lagerhaugene vil være effektive
støyskjermer
mot fylkesveg og fritidsbebyggelsen
i sør.
Fritidseiendommen (66/80) ligger ca.120 m nordvest for dagens grustak (se fig. 6.1 - s.1Z og fig.6.2
—s.13). Driver skal etablere
støyskjerm/voll
innen regulert GV2 (skjermingsbelte).
mer enn 5 m høyere enn bunn uttak. Dette vil gi tilstrekkelig
Eksisterende trevegetasjon
Når GVZ fjernes,
effektiv støydemper
'i lia. M i un,m«-
støyskjerming for fritidsboligen.
mellom hytta og grustak hindrer innsyn til uttaket.
etter uttaksfase
lavere enn fritidsboligen.
Vollen vil være
1 (#1) er avsluttet,
Eksisterende terreng
vil produksjonsområdet
(på naboteigen)
ligge mer enn 10 m
og vegetasjon mot vest vil være en
mot fritidsbebyggelsen.
‘salt
H'Hd(">'
A?
De-tahregulermg
for Kaasen gruslak - Planbeskrivelse
.`
“
7'.’
.
“f
t
.
x
4
i
v»
v.3;?/'
n '__-~'
Figur 6.1: Ortoloto med innlagt reguleringsgrerise, samt snittlinjer fra riænneste [ritidsbebyggeLse mot og
gjennom regulert uttaksområde.
Slik det fremgår av figurene 6.1 og 6.2 (side 13), vil uttaket
fra Fv2b og eksisterende
fritidsbebyggelse.
ligge godt skjermet
Dette under forutsetning
for direkte innsyn
av at den eksisterende skogen
mellom fritidsboligene og uttaket ikke fjernes. Den gjenværende terrengryggen, mellom jordet og
uttaksområdet, hindrer innsyn fra fylkesvegen fram til uttaksfase 2 starter opp. Drift i uttaksfase 2
vil foregå så langt unna vegen, at uttaksområdet kun oppfattes i fjemvirkning.
Støylinjene i figur 6.2, viser dagens situasjon for produksjonen i grustaket. Støyen for hyttene sør
for Fv26 dempes av den gjenstående
terrengryggene
og vegetasjonen,
terrengryggen
mellom jordet og grustaket.
mellom Fv2b og fritidsbollgene
i sør, effektive
støydemping.
Når uttaksfase 2 igangsettes vil lagring av ferdlgvare
driftsområde,
gi tilstrekkelig
uttaksområde
og hyttene være over 400 m.
Støylinjene
støydemping for fritidsbebyggelsen.
for fritidseiendommen
I tillegg er
i forhold til
i hauger, sørvest for
I tillegg vil avstanden mellom
i nordvest, viser at støyvollen mellom uttaket og hytta er effektiv
som støydemping.
Driften i uttaket
skal uansett forholde seg til kravene i forurensningsforskriftens
planbestemmelsenes
Tolga kummmie
kap.30 (jf.
§ 3.1.2).
F2-sle Ilordllsl
AS
Detaljregulering
- Planbeskrivelse
_ J"
—----mi‘
unmann-
. . _. . . . .
for Kaasen gmstak
inn-
jg}
-i-nmu
manna
i
u
77
V
stlyllnjer
fra
Flgar 6.2: Snittene viser
linjer for wnllghet fra
FVZ6 og fritidsbebyggelse,
sant
uttaksomrddet mot de
nærmest [rmdsboligene
sør og nordvest.
7
I
AI
Detaljregulenng
6.8.
for Kaasen grustak - Planbeskrivelse
Masseressursen
- ex \ T
2
nu
Dunupo-vulva-v
ljlmhtlxm
'
O
.
“w
a
virmrvunneans
0,'
L:
naa-nam
~ ur-mumcm
i Pm-om:
a...,........
Figur 6.3: Fra NGU`s database over grusressurser.Grustakets betydning som ressurser viktig.
Fra NGU`s grus og pukkdatabase
er massene i uttaket
beskrevet som en breelvavsetning,
som består
av sand og grus. Massetaket har en maksimal høyde på 4 -5 meter, og består av sand og grus med en
del stein.
Forekomsten er klassifisert som en viktig forekomst.
I tillegg er massetaket viktig for å dekke lokale
behov.
Den knuste grusen er meget godt egnet som topplag for grusveger og som forsterkningslag for
plasser og veger.
Beregnet uttaksrnengde,
fra fremtidig
uttaksområde,
viser et mulig totalt uttak på ca. ZO0.0(D m3
fast masse. Med et forventet årlig uttak på ca. 2.000 m3, vil det planlagte uttaket gi en langsiktig
arealavklaring
for området,
Hodalen og tilgrensende
6.9.
istandsetting
Når reguleringsplanen
ca. 100 år fram i tid. Dette vil sikre en viktig grusressurs for grenda
området
og etterbruk
er vedtatt,
skal det utarbeides
en drifLsplan for grustaket.
Driftsplanen
skal
ogsåvise området ferdig istandsatt, når grusressursener tatt ut.
I retningslinjene til kommuneplanens arealdel (S 4.5 - Områder for rástoffutvinning) sier disse at
hver uttaksetappe ikke skal overstige 5 år. Dette skal gjelde for større uttaksområder.
Kaasengrustak er et lite uttak, forholdsvis smalt og langt. Det er behov for å ha tilstrekkelig med
areal for uttak av grusressursen, samt produksjon og lager for ferdigvare.
mest hensiktsmessig at ressursen tas ut i to etapper.
området er ferdig uttatt,
Ut fra dette vurderes det
Etappe 1 omfattes av #1 område.
Når dette
skal sørdelen av omrâdet arronderes og istandsettes til jordbruk og
landbruk. Uttaksfase nr.2 vil da omfatte området nord for #1.
Prinsipp for uttak og istandsetting
Tolga kommune
vises på sidene 15 og 16.
Feste NordØsl AS
Delaljregulenng
for Kaasen grustak
- Planbesknvelse
_Ö
[c
_
\
"\
_. "
J\__ _,
RIwlu1ma¢'IrIn
‘
Figur 6.4: Viser utsnitt av driftsplankart
Ufluuruuo
med dagens uttaksområde
og snittlinjer.
Llfllbflfilifl
'
Rn¢.IIrI\Qrl'\u
B .......,,..
_ _.".;_.‘._”_".’.;_’.::AB1
E
s
i
§
S” “å
C Snltamnpor a...,.,......._ ..,......_
__
s
E
'
E
å m9
C1
Figur 6.5: Viser prinsippsnitt for uttak.
Tolga kommune
Feste HordØst AS
Detal)regulenng
for Kaasen gruslak
i Planbeskrivelse
TW
73)
B
Sritidmdulflng
sun--on-raj
rm--u———
å
3
7
§'_,'___`__`__
C
Stiltimndsetflna
Figur 6.6: Viser prinsippsnitt
6.10.
Baumann?
for istandsetting
`___í
mun-
år
_ » _ _ _l__)
-1-up-5-3'.
_ V
av uttaksområder
med etterbruk.
ROS-analyse
Risiko og sårbarhetsanalyse for planforslaget er beskrevet i eget vedlegg nr. 3.
Tolga ko mmune
Feste NordØsL AS
Detaljregulenng
for Kaasen grustak - Reguleringsbestemmelser
TOLGA KOMMUNE
BESTEMMELSERI TILKNYTNING TIL
DETALJREGULERINGFOR KAASEN GRUSTAK
Bestemmelser
51
i reguleringsplan
i henhold til PBL § 12-7.
Dato: 20.09.2016
GENERELT
5 1.1
Reguleringsområde
Det regulerte området er vist på plankartet
med planid. R55.
Dato 20.09.2016. Planområdet omfatter totalt 101,0 daa.
Følgende dokumenter inngår i reguleringsplanen:
ø
Planbeskrivelse, datert 20.09.2016
ø
Reguleringsbestemmelser,
ø
Plankart, detaljregulering (M 1:2000), datert 20.09.2016
S 1.2
datert 20.09.2016
Reguleringsformél
I planen er det regulert områder for følgende formål:
Bebyggelse og anlegg (Pbl 512-5, nr.1)
ø
Masseuttak - grustak, BSM1 (1201), 56,6 daa
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
(Pbl §12—5, nr.2)
ø
Kjøreveg - offentlig,
o_SKV1 (2011). 1,8 daa
ø
Kjøreveg- privat, SKV1(2011), 0,3 daa
ø
Annen veggrunn - grøntareal,
SVG1-2 (2019), 1,0 daa
Grønnstruktur (Pbl 512-5, nr.3)
ø
Vegetasjonsskjerm,
GV1-2 (3060), 28,1 daa
Landbruks-,natur og friluftsområder (Pbl 512-5, nr.5)
ø
Jordbruk, LJ01 (5111), 13,4 daa
Hensynssoner (Pbl §11-8c, jf 512-6)
ø
a1)Sikringssoner - frisikt H140_1, 1,0 daa
Områdebestemmelser (Pbl 512-7, nr.2)
ø
Områdebestemmelser
Tolga kommune
- bestemmelsesomráde,
#1, 41,5 daa
Feste NordØst AS
Detalj regulering for Kaasen gruslak - Reguleringsbestemmelser
52
FELLESBESTEMMELSER
S 2.1 Kulturminner
Dersom det i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid i marken oppdages
automatisk fredete kulturminner
som tidligere ikke er kjent, eller det finnes
gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet
stanses. Melding må omgående sendes Sametinget og fylkeskommunen, jf. lov 9.
juni 1978 nr.50 om kulturminner
forutsetter
(kml), § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene
at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i
marken.
Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne,
eller sikringssonen
på 5m rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.
52.2
Omrádebestemmelser
Bestemmelsesområde
(#1) omfatter
uttaksfase nr.1 for grusuttaket.
Når uttak av
driwerdige masser innenfor #1 er utført, skal areal som ikke er nødvendig for
videre drift av grustaket, samt de områdene som omfattes av GVZ arronderes og
tilbakeføres som jordbruk.
5 2.3
Rekkefølgebestemmelser
2.3.1 - Område masseuttak - rustak
BSM1
skal etter avsluttet uttak,
istandsettes, revegeteres og gå over til landbruksformål - jordbruk.
2.3.2 - Område ve etas`onssk'erm (GV1-2) skal, når grustaket er
avsluttet, arronderes og gå over til landbruksformål - jordbruk.
2.3.3 - Område k'øreve
-
rivat (SKV1) skal, når grustaket er avsluttet,
gå over til landbruksformål - jordbruk.
53
BEBYGGELSEOG ANLEGG
§ 3.1
Masseuttak - grustak (BSM1)
3.1.1
Uttak
Driften skal foregå på en slik måte at grusressursen utnyttes best mulig. Bunn uttak
skal ikke gå mer enn 5 m under eksisterende terreng (stuffhøyde 5 meter).
Bunn
grusuttak skal uansett ikke gå dypere enn 2 meter over normalt grunnvannsnivå
(hvis grunnvannpåtreffes).
Innen det regulerte området kan det godkjennes oppført nødvendige bygninger og
anlegg for driften av uttaket.
Det forutsettes godkjent byggetillatelse
før bygg
oppføres. Bygninger og anlegg må fjernes når driften opphører, og senest to år
etter siste uttak av masser fant sted.
Det tillates oppsett og drift av asfaltverk innen uttaksområdet.
Tolga koinmuiie
Feste llordØst A?
Detaljregulering
for Kaasen grustak
3.1.2
Produksjon
Grustaket
- Reguleringsbestemmelser
og drift
skal drives i henhold
til minerallovens
rammene av forurensingsforskriftens
bestemmelser,
og innenfor
kap. 30 - 'Forurensing fra produksjon av pukk,
grus, sand og singel".
Produksjon
og drift
i uttaket
tillates
mandag til fredag kl.07.00
- kl.21.00.
Støy ved fritidsboliger skal fra kl.07.00 - kl 19.00 ikke overstige 55 Laenog fra kl
19.00 - 21.00 ikke overstige 50 Levening.
Utlevering av produkter
lørdager
mellom
og evt. innkjøring av rene returmasser kan også skje på
08.00 - kl.13.00.
Det skal ikke være drift
i anlegget
heller ikke være drift i anlegget.
lørdag og søndag. På øvrige helligdager
Ved ønske om ekstraordinær
drift
skal det
på lørdager,
skal kommunen søkes om dette.
Støvflukt fra atkomstveg,
uttaksomrádet
forhindres
vanníng og/eller
3.1.3
med nødvendig
Driflsplan
Det skal utarbeides
Mineralloven;
og åpne lagre av råvare/ produkter skal
tilførsel
av støvbindende
middel.
og driftskonsesjon
driftsplan
for grustaket
i samsvar med retningslinjene
"Lov om erverv og utvinning av mineralressurser:
i
LOV-2009-06-19 -
101". Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet
for mineralforvaltning.
Det må
søkes om driftskonsesjon
fra Direktoratet
for mineralforvaltning
iht. Minerallovens
S
43.
3.1.4
Landskapspleieogistandsetting
Avdekningsmasser
skal tas vare pá, og mellomlagres
innen uttaksområdet.
Avdekningsmasser innen #1 skal mellomlagres mot nordvest og innenfor GV2.
De mellomlagrede
massene skal benyttes ved arrondering
og revegetering
av ferdig
uttatte områder. Ved istandsetting av uttaksområder mot eksisterende
naboterreng,
skal helning på terreng
eksisterende
terreng.
Det tillates
mottak
avdekningsmasser,
drift.
av rene returmasser
Områder
og deponeres
tilpasses
fra masseutskifting,
av masser, mens grustaket
i området
er i
skal tilfredsstille
1 angitt i TA-Z553/Z009 «Tilstandsklasser for forurenset grunn».
som er ferdig uttatt,
fortløpende
(masser fra byggegrop,
med mer), samt mellomlagring
Alle masser som mellomlagres
tilstandsklasse
være 1:2 til 1:3, og overgangen
istandsettes
og som ikke er nødvendig
for driften,
skal
og revegeteres.
istandsetting
skal skje ved utplanering
av mellomlagrede
returmasser.
Disse massene tilsås med ønskede grasarter
avdekningsmasser
og rene
for jordbruksproduksjon,
eventuelt tilbakeføring til skogomráder.
Retningslinjer:
Skissene i planbeskrivelsens
være førende
Tolga kornmune
pkt.6. 9 - istandsetting
for landskapspleie
og istandsetting
og etterbruk
(s. 15 og s. 16), skal
av grustaket.
Feste NordØst
AS
Detaljregulering
54
for Kaasen grustak
—Reguleringsbestemmelser
SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR
S 4.1
Kjøreveg
- offentlig
Reguleringen omfatter
S 4.2
Kjøreveg - privat
Den private
(o_SKV1)
og stadfester eksisterende
kjørevegen
Fv26.
(SKV1)
omfatter
og stadfester
eksisterende
adkomstveg
til
grustaket.
S 4.3
Annen veggrunn
Reguleringen
S5
stadfester
- grøntareal
eksisterende
sideareal
til Fv26.
GRØNNSTRUKTUR
S 5.1
Vegetasjonsskjerm
Eksisterende
er drifti
vegetasjon
GV1
innen GV1 skal opprettholdes
BSM1. Når uttak av grus er avsluttet
og videreutvikles
så lenge det
skal GV1 gâ over til jordbruk
(jf. S 2.3.2).
S 5.2
Vegetasjonsskjerm
Vegetasjonsskjermen
fritidseiendom
Det tillates
GVZ
GV2 skal sikre visuell skjerming
vest for uttaksomràdet.
nødvendig oppbygging
Vegetasjonsskjermen
Eksisterende
og støyskjerming
vegetasjon
av skjermingsvoller
mot
skal opprettholdes.
innen GVZ.
GV2 skal fungere som vegetasjonsskjerm
så lenge det er uttak
av grus innen #1 (jf. S 2.2), samt for uttaksområdet nord for #1.
Tre- og buskvegetasjon,
som naturlig
skal pleies slik at vegetasjonen
Ved arrondering
56
som omfattes
tilstøtende
eksisterende
på skjermingsvollene
av ferdige områder
som etableres,
mot uttaksomràdet.
i BSM1 skal de tilstøtende
av GVZ, planeres slik at de danner gode overganger
(nabcr) terreng
mot
(jf. 5 3.1.4).
LANBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL
S 6.1
Jordbruk
Reguleringen
57
og istandsetting
områdene,
etableres
gir best mulig skjermingseffekt
(LJO1)
stadfester
dagens bruk som landbruksformàl
- jordbruk.
HENSYNSSONER
S 7.1
Sikringssone
- frisikt
(H140_1)
Sikringssone frisikt gjelder for avkjøringer
Sikringssone frisikt
Tolga kornmune
fra o_SKV1.
H_140-1 skal være 4m x 125m.
Feste NordØsl
AS
Detalj regulenng for Kaasen gruslak - Reguleringsbestemmelser
Innen sikringssonen
over tilstøtende
Plan med bestemmelser
Dato
Tolga kommune
tillates
ikke sikthlndrende
etableringer
høyere enn 50 cm
vegs nivå.
er vedtatt
av kommunestyret:
Ordfører
Feste llurclØst
AS
L
v
.um
u.-max
“mm
vrsw
vw
-u-.aw
H‘ an
...mc
vrscua
.www
\
+o--._-
._...__i
“"“'
»..
‘7
r
l
u
x
u
l
\
‘ts
I
u
l
.1-
anm... .,....
um
oa ANLEGG(PBL 5 I14» m n
"m"
umn.-wuwgnuuuuzoue
nu
. 'm mu
.Q,,.,..,..h...,
am
mn
y.j*~....—......:.‘....
-...,...,..g.....-,..........1
ruusnEl uw-aux: Av
n-vamsztn
’
I...
a._-...-_.
run-no nvuuuouwsu __
«van § :24;
1 n-nmnuu.-sac-nu
msn v...
nu...
m.
___m
m
u»
.........,.m-
'aIm)uu'
n..
_
"
c».....u..m-V..5-uu luvyum-mm
casmeruncnumm
-__P1-v-DIV5'“""9
ramuuemu
Il
""‘°f‘“"
A
x
nu..
ouuomu-u-.1-..
“i
......--.u
an A;
KAASEN GRUSTAK
AnsAu7uN:n:nPau.Av2ooa
m. h]...m m
\.n:—nn1a-nun-in-Imaunvn
-...-nuuu-. mu...» 1...»
mwvmgmu
nm».
n-..y.—-r-«nu.--.x
,, Millenniumh
mgnmnuu
n.-um--—
UDI
L.NrmsL§I1-5 ms)
GflaMMsTfiUo(HJI\l’Il.§
l25.Pd.Jr
f sivÉf
n_SKV)
snIrEwJs£L
oomwAsmuxn.ui4vIL§12.5
»2y
ism
azsvumme
nznsvnssousn
TEGNFORKUXRING
ll-4AIl.IlJDIIlI.IlE0uLlIl«1lH.Al
41
è
Sak
Sak 10/17
KLAGE
PÅ VEDTAK
HULBÆKDAL
Arkiv:
OM DELING
1./l7
AV LANDBRUKSEIENDOMMEN
GID 41/16 M. FL.
GID 41/16
Arkivsaksnr.:
Saksbehandler:
15/983
Per Urseth
Behandling av saken:
Saksnr.
Utvalg
Møtedato
55/16
Formannskapet
25.08.2016
59/16
Formannskapet
15.09.2016
10/17
Formannskapet
15.02.2017
Utskrift sendes til:
Per Hulbækdal,
St. Torleifs vei 13, 2409 ELVERUM
Adv. Jonny Holen, boks 100, 2401 ELVERUM
Vedlegg:
Andre
dokumenter
i saken:
FORELØPIG
SVAR VEDR. SØKNAD OM DELING AV
LANDBRUKSEIENDOM
GID 41/16 M. FL. I TOLGA
18.05.2016
SVAR-HØRING-MOTTATT
SØKNAD OM DELING AV
13.1 1.2015
26.05.2016
LANDBRUKSEIENDOM
MERKNADER
TIL SØKNAD
KOMMUNE
GID
SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM
FORELØPIG
SVAR 2 I SAK OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM
41/16 M. FL.
31.03.2016
SØKNAD OM DELING
E-POST
09.10.2016
ANKE PÅ AVSLAG
(GID 41/ 16)
19.09.2016
AV
MELDING
OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM DELING/
RASJONALISERING
AV LANDBRUKSEIENDOMMEN
I-IULBEKKDAL
41/ 16
05.11.2015
14.04.2016
02.11.2016
/ RASJONALISERING
GNR 41 BNR 16 - TOLGA
LANDBRUKSEIENDOM
30.08.2016
OM DELING
KLAGE
AV LANDBRUKSEIENDOM
OM FRADELING
DIVERSE
AV EIENDOMMEN
GID
KORR.
PR
HULBÆKDAL
I DELINGSSAK
MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM DELING/
RASJONALISERING
AV LANDBRUKSEIENDOMMEN
I-IULBEKKDAL
41/ 16
GID
- MOTTATT
SØKNAD OM DELING/
AV LANDBRUKSEIENDOM
GID 41/16
14.04.2016
SAK TIL HØRING
RASJONALISERING
01.12.2016
AD. BEHANDLING
AV MOTTATT KLAGE I SAK OM DELING
LANDBRUKSEIENDOMMEN
HULBÆKDAL
GID 41/16 M.FL.
AV
Saksopplysninger:
Per Hulbækdal
søkte i 2015 om deling/
rasjonalisering
Side 12 av 26
av sin landbrukseiendom
Hulbækdal
—
Sak 199/17
GID 41/16 med flere i Tolga. Her ble gårdstunet søkt fradelt til boligformål,
setra til
fritidsformål,
og resten (dyrkamark + skog) solgt til annen aktiv landbrukseiendom
som
tilleggsareal.
I sin behandling av saken etter plan- og bygningslov den 15.09.16 fattet Tolga fonnannskap
følgende vedtak;
Med hjemmel i plan- og bygningslov § 19-2 avslås søknad om fradeling
av ca. 2,3 daa
setertun til fritidsformål.
Dette da en ikke kan se at det i saken samlet sett er klart større
fordeler
enn ulemper
Med hjemmel
ved en slikfradeling.
i samme
lovbestemmelse
(pbl § 19-2) avslås
omsøkte fradeling
av gårdstunet
på
GID 41/16 til boligformål. Dette da omsøkte tunparsell er så snever at det i denne saken
samlet
sett ikke er klart større fordeler
enn ulemper
ved en slik dispensasjon.
Etter kommunens vurdering strider også omsøktefradeling
siste del plan- og bygningslov § 26-1 (gi en uegnet tomt).
Med hjemmel iplan- og bygningslov § 20-l
gårdtun inkl. noe dyrkamark/
lanclbruksareal
samlet parsell på ca. 25 daa.
Kommunen begrunner
plan- og bygningslovs
bosetting på tunet.
både bygningsmiljø
av gårdstunet
på GID 41/16 mot
m) gis det derimot tillatelse tilfradeling
som angitt i ovenfor nevnte alternativ
av
2 —en
dette med at en slik fradeling
både vil være i samsvar medføringene
§ 26-I siste del, samt være et klart bidrag til å legge til rette forfast
Videre vurderes en slik utvidet tunfradeling
og kulturlandskap
på stedet.
å bidra positivt
i
til bevaring
av
Formannskapet
ser at tidligerefradeling
harført til atfradelte
gardstun blir lite attraktive.
Det er derfor et behovfor å gjøre en endring av tidligere praksisfor
å skape mer helhetlige
løsninger
som gir gode effekter for bosetting
Den 09.10.16
Hulbækdal
mottok
kommunen
ga tilbakemelding
og landbruk
mail fra Jo Hulbækdal
om at formannskapets
i det lange løp.
som på vegne av sin far Per
vedtak
ville bli påklaget,
men da Per
Hulbækdal var blitt syk, så ville selve klagen bli framsatt så snart som mulig. Videre at
korrespondanse
fra kommunen
til søker/ klager i saken skulle gå via .lo Hulbækdal.
I tilbakemelding
til Jo l-lulbazkdal den 19.10.16 meddelte kommunen at utsatt klagefrist var
akseptenjf.
fvl § 29, og at ny frist var satt til 02.11.16.
31.10.16 mottok kommunen
ny mail fra Jo l-lulbækdal
forlengelse
av klagefristen
dette, ble utdypende klage på formannskapets
v/adv. Jonny Holen den 04.11.16.
Her ble følgende
-
der det ble bedt om ytterligere
til den 1 1.1 1.16. Men før kommunen
hovedpunkter
vedtak
av 15.09.16
fikk gitt tilbakemelding
mottatt
fra Per Hulbækdal
påpekt:
På vegne av Per Hulbækdal
påklages
hervedformannskapets
vedtak idet det gjøres
gjeldende at avgjørelsen
er basert på et vilkårlig skjønn og dessuten
usaklig forskjellsbehandling
i Per Hulbækdals
disfavør.
Enn videre menes avgjørelsen
å være bygget på gal rettsanvendelse.
-
på
er utslag av
Den omsøkte disposisjon
representerer
en gunstig bruksrasjonalisering
ihht de
retningslinjer
som er gitt fra Landbruksog matdeparlementets
side, og bla. er nedfelt
i departementets
rundskriv M. l/20l3, der det tas til orde for en klar liberalisering
av
den praksis
som skal føres
Rundskrivet
knytter
mens kommunen
bestemmelser.
i saker av angjeldende
seg til omdisponering
som anført
art.
og deling
ifølge Jordlovens
§§ 9 og 12,
bygger sitt vedtak på Plan- og bygningslovens
Side 13 av 26
Sak 10/17
Det er imidlertid
klart at de retningslinjer
som er nedfilt
i Rundskrivet
relevans ved vurdering av saker av den aktuelle art.
Dettefremgår
da også av forvaltningspraksis
både fra Hedmark
også har
fylke og landetfor
øvrig.
l rådmannens
større
saksutredning
enn den generelle
er det vist til at parsellen
grense
Tolga kommune
som ønskesfradelt
synes
Det er ikke hjemmel for å avslå en delingssøknad
å hafastsatt
på grunnlag
setertunet
er
i kommuneplanen.
av slike praktiske
betraktninger
som har komme! til uttrykk for Rådmannens
side, og som jeg formoder
at også formannskapet
bygger sitt vedtak på.
Dette har blaflere ganger kommet til uttrykkfra
Sivilombudsmannens
side.
Når det videre i vedtaket er vist til at den omsøkte parsellen ligger i LNF -område og
ved nedslagsfeltet
for drikkevannskilde
så har jeg vanskelig for åforstå at dette kan
være et saklig argument all den stund den opprinnelige
tiltenkte utnyttelse av
seterbebyggelsen
forurensningsfare
med husdyrhold
osv. nødvendigvis
medførte en ikke ubetydelig
i forhold til situasjonen
om bebyggelsen skal nyttes til jritidsformål.
Dette synes da også å være Rådmannens
konklusjon.
Det er dessuten i saksutredningen,
midt på s 16, gjort en del betraktninger
om
forutsigbarhet,
prioritet m.m. som fremstår mer eller mindre som løse spekulasjoner
uten basis i det relevante lovverket.
Det kan Synes som om rådmannenfor
sin del mener at området er «mettet» med
flitidsbebyggelse
og at Per Hulbækdals
søknad
annen slags tålegrense. Noen konkret vurdering
innebærer en overskride/se
av en eller
som viser hva formannskapet
bygger
sitt vedtak på er ikke gitt og avgjørelsen fremstår derfor
Ved vurdering av om det knytter seg klart større fordeler
fiirfiadeling
avveininger
som vilkårlig,
enn ulemper til dispensasjon
av en del av setertunet er jeg ikke i stand til å se hvilke konkrete
somforutsetningsvis
har skjedd og også av den grunn fremstår
vedtaket
som vilkårlig.
Avgjørelsen
vedr. dispensasjon
og samtykke til fradeling
av gårdstunetfremstår
uvanlig og en må vel kunne si at det hører til sjeldenhetene
at et forvaltningsorgan
som behandler
delingssaker
fiadeles
erfor lite.
Jeg stiller meg tvilende
kommer
til at Plan-
til en løsning
som innebærer
og bygningsloven
at arealet
som
som
gir hjemmel for slike avveininger
som grunnlagfor
vedtak, .selv om disse nok i gitte situasjoner
kan ha meget for seg.
Også på dette punkt vises det til de retningslinjer
som er gitt fra sentralt hold for
delingssaker
etter .lordlov
/ulempesvurderingen
og som også må tas i betraktning
ved fordels-
Det er som påpekt mange eksempler på at det er gitt dispensasjon
i helt analoge
tilfeller der en landbrukseiendom
er blitt oppdelt med henblikk på salg av rettsarealet
som tilleggsareal
til aktive gårdbrukere,
mens eieren/ tiltakshaveren
selv beholder
både hustomt (av langt mindre størrelse enn hva Tolga kommune i dette tilfelle synes å
ønske), og setertomt, både større og mindre enn hva kommunen ser som ønskeligfor
sitt vedk.
Enn videre viser Rådmannen
i sin .saksutredning
til at det er gitt dispensasjonfira
kommuneplanens
arealdelfor
så vidt gjelder eiendommen
«Snekkarvallen».
Den saken
har dannet en viss presedens.
Fylkesmannen
i Hedmark har da også gjennom sin behandling
i klagesammenheng
gitt dispensasjon.
men jegformoder
Om ønskelig tar jeg gjernefor
at dette bør være unødvendig.
Side I4 av 26
meg og dokumenterer
slike saker,
Sak10/1'7
Etter anmodning
fra søker v/adv. Jonny Holen den 06.01.17,
ble saken på nytt satt på vent.
Dette da søker ville komme med en revidert klage. Ny/ revidert klage i saken ble mottatt ved
kommunen den 27.01.17. I denne klagen ble følgende bemerket:
På vegne av Per Hulbækdal meddeles at klagenfor
eiendommen
Hulbækdal
GID fil/lófrafalles.
Klagen gjelder følgelig kun Tolga kommunes
samtykke til fradeling
av en del av setertunet
så vidt gjelder
tunet på
vedtak om å nekte dispensasjon
på eiendommen Hulbækdal.
og
Slik det ble påpekt i skrivet jeg sendte Tolga kommune på vegne av Per Hulbækdal den
02.11.16, avviker kommens vedtak på en slik måte fra andre sammenlignbare
saker,
både i Tolga kommune og i Hedmarkfillke
for øvrig, og at det derav kan konstateres
at det foreligger
usakligforskjellsbehandling
u Hulbækdals
disfavør.
Dette ble på generell
basis tatt opp av formannskapsrepresentant
Trond Peder
Carlsen [forbindelse
med kommunens tidligere behandling
av saken.
Ut fra det Carlsen skriver kan det synes som om man i Tolga kommune
en praksis som innebærer at det ofte blir gitt tillatelse til omdisponering
har lagt seg på
fra
kommuneplanens
arealdel dersom det dreier seg om area/ begrenset oppad til 2 daa.
For øvrig heter det i Carlsens begrunnelse
at det «nylig er gitt tillatelse til
omdisponering
av setertun til fritidseiendom.
Om sakene ikke er avgjørende
ulike, vil
et avslag på denne søknaden medføre en urimeligforslqellsbehand/ing.
Slike
avgjørende forskjeller
kan ikke ses i denne saken, og et avslag kan medføre en
urimeligforskiellsbehandling».
.leg har kort tattfor
meg møteboka for Tolga formannskap
og ser at det der er flere
eksempler på saker der problemstillingen
i alle relevante henseende har vært analog
med hva som er tilfelle i Per Hulbækdals
sak.
[første rekke kan det være naturlig å vise til formannskapets
behandling
av en sak i
møte 2().08.15 og I8. januar 16 da det ble gitt dispensasjon
og samtykke til deling av
eiendommen
GID 27/1 Snekkergarden
med forbehold
om at jord- og utmark ble solgt
som tilleggsareal.
For så vidt synesfaktum
eiendommen
i nevnte sak å være helt analogt
med hva som er tilfellefor
Hulbækdal.
Ifølge Per Hulbækdal er også en eiendom beliggende nær Hulbækdal, benevnt
Stenplass eller .lohnsplass og med seter i samme
på samme måte som Hulbækdal ønsker.
For øvrig
viser utskrift
det i kommunen
av formannskapets
blir gitt dispensasjon
område,
møtebok
i lignende
gitt dispensasjon
at det på ingen
for deling
måte er uvanlig
at
saker.
Jeg kan ikke se at det i saken Per Hulbækdal har forelagt kommunen foreligger
slike
særegne omstendigheter
at det kan være grunnlagfor
å behandle saken på avvikende
måtefra de saker som er nevnt over.
Uansett gjøres det gjeldende atfradeling
av seter til det omsøkte formålet
vil innebære
fradeling
til uendret bruk idet den aktuelle setereiendommen
i mange år har vært
benyttet
nettopp
til det omsøkte formålet,
dvs. fritidsformål.
Saksvurdering:
Jf. forvaltningslovens
kap. 6 er det 3 grunnleggende
l. Om klager er en rettmessig klagepart.
innen klagefristen
2. Om klagen er innkommet
3.
forhold
som skal vurderes
i en klagesak.
Om klagen inneholder nye eller forsterkede momenter som tilsier at den helt eller
delvis skal tas til følge, eller om opprinnelig vedtak skal fastholdes.
Side l5 av 26
Sak10/17
Som søker og grunneier
revidert
klage
vurderes
er Per l-lulbækdal
også å være
mottatt
utvilsomt
en rettmessig
innen sakens
part i saken. Både klage, og
klagefrist.
Vedr. nye eller forsterkede saksmomenter:
I klage av 02.1 1.16 fremsettes flere punkt og forhold. Deler av disse faller bort da det i den
reviderte klagen av 25.01.17 tilkjennegis
at søker akseptere formannskapets
delingsvedtak
for
selve gårdstunet. Imidlertid vil klagemomenter
i opprinnelig
fradeling av setertunet fortsatt ha aktualitet.
l-lovedpoenget
som fremføres i både opprinnelig og revidert
og revidert
klage knyttet til
klage er at avslag på fradeling
setertunet til fritidsformål
er en usaklig forskjellsbehandling
i l-lulbækdals disfavør.
1 denne forbindelse viser klager både til konkrete saker (Snekkargarden
og Johnsplass),
av
samt
til kommunens
generelle praksis vedr. dispensasjon
i plan- og bygningslovssaker.
Rådmann konstaterer at klager her påpeker to svært viktige punkter - forskjellsbehandling
og
generell rettsoppfatnin g knyttet til dette ut fra vedtak i tidligere sammenlignbare
saker.
Sak Snekkargarden
og sak l-lulbækdal har svært mange likhetstrekk,
men også noen ulikhet.
Bla. at tunet på Snekkargarden
ble fradelt uten tilhørende dyrkamark, mens gardstunet på
Hulbaeldal ble vedtatt fradelt med noe dyrkarnark i tillegg. Noe som tilsier at l-lulbækdalssetra
da for så vidt kunne knyttes til gardstunet + omliggende dyrkamark som en forlengelse av
begrenset gârdsdriñ.
Dette er imidlertid jordlovsrelaterte
se bort fra denne konstellasjonen
i sin klagebehandling
forhold. Rådmannen
velger derfor å
av pbl-vedtaket,
og i stedet fokusere
på at søker ønsker setertunet fradelt til fritidsforrnål. Dvs. hva det ble søkt om.
Som annen
underordnet
l-lulbækdalssetra
forskjell
ble Snekkarvollen
søkt fradelt
med areal under
2,0 daa, mens
er søkt fradelt med areal på over 2,0 daa. Dvs det ene er under hva
kommuneplanens
arealdel
angir for hva som er maks størrelse
på fritidseiendommer
i LNF-
områder, og det andre over. Bortsett fra dette, er som nevnt over sakene veldig like.
Sak Johnsplass (j.nr. 03/1 1 10) - som det vises til i klagen, vurderes ikke å være direkte
sammenlignbar
med omsøkte sak eller sak Snekkargarden.
Dette da denne fradelingen skjedde
under forrige plan- og bygningslov,
(bare krav om særlige grunner).
Kjernespørsmålet
i klagesaken
og dispensasjonskriteriene
blir derfor
om det har skjedd
den gang var mye mer liberale
forskjellsbehandling
i forhold
til
sak Snekkargarden.
I og med at sak Snekkargarden
er den eneste som er relevant å
sammenligne
med pr. i dag, så kan man ikke direkte si at det så langt er dannet noen klar
presedens for at setra automatisk skal kunne fradeles til fritidsformål der
landbrukseiendommer
forskjellsbehandling
i den andre.
rasjonaliseres.
dersom
Likevel
vurderer
rådmannen
at det vil være en
man i så to like saker i en kort tidsperiode
sier ja i den ene og nei
Temaet ev. forskjellsbehandling
ble nok heller ikke drøftet godt nok i saken til formannskapet
den 15.09.16, selv om en formannskapsrepresentant
var inne på dette.
Rådmannen
til følge.
konkluderer
her at klagen
med dette som grunnlag
og begrunnelse
derfor bør tas
I denne sammenheng
må man da være helt oppmerksom
på at det vil dannes presedens for
senere lignende saker - dvs. at seter kan fradeles til fritidsforrnål
ved rasjonalisering
av
landbrukseiendommer.
Fradelingen av setra vil imidlertid på den annen side fortsatt være en dispensasjon
fra
kommuneplanens
arealdel. Dvs. at man da også kan stille betingelser til fradelingen. Noe som
Side 16 av 26
Sak 1¢/17
helt klart vil vaere relevant
bygningsmiljøet
kulturlandskap.
Vedr.
størrelse
kommunen
i denne
saken
vedr. forhold
tas vare på + ny fritidseiendom
vil det være aktuelt
tidligere
fritidseiendommeri
å fastholde
har vært konsekvent
LNF-
områder
som størrelse
underordner
og for å sikre at
seterpreg/
at ny tomt ikke skal overstige
på å følge arealdelens
- maks.
på tomta,
seg stedets
2,0 daa. Dette da
bestemmelser
om størrelse
på
2,0 daa.
Ad. arkitektur og bygningsmiljø
- området der Hulbækdalssetra
ligger er i kommuneplanen
angitt som rent LNF-område.
Stedet fremstår også med et klart seterpreg. Et preg som ønskes
beholdt.
Dersom
byggene
på setervollen
erstattes
eller bygges om slik at seterpreget
blir borte,
vil dette påvirke det visuelle inntrykket av hele området.
Andre fremførte klagemomenter
som gal rettsanvendelse,
ikke etterfulgt føringer gitt i
rundskriv
M-l/201 3 henvist til på Landbruks og matdepartementets
hjemmeside,
at det ikke er hjemmel
for å avslå en delingssøknad
på grunnlag av hva kommuneplanen
angir om maks størrelse på
fritidseiendommer
utenfor regulerte områder, at rådmannens
avveining av momenter for og i
mot fremstår som mer eller mindre løse spekulasjoner,
og manglende konkrete vurderinger
hva formannskapet
bygger sitt vedtak på, vil rådmannen kort kommentere
med følgende:
-
på
Gal rettsanvendelse.
Dette er det i klagen ikke redegjort for ytterligere, men i
telefonsamtale
med adv. Holen den 04.02.17 utdyper han at et avslag vil vaere gal
rettsanvendelse
av pbl §l9-2 dersom det tidligere er etablert en dispensasjonspraksis
for fradeling i slike tilfeller. Etter rådmannens
egen vurdering er det under gjeldende
plan-/bygningslov
og kommuneplan
så langt ikke etablert noen entydig praksis på at
det dispenseres for fradeling av seter til fritidsfonnål
-
Ikke fulgt føringer
og deling -lov
i rundskriv
M-1/2013.
om jord (jordlova)
i Tolga kommune.
Dette rundskrivet
omhandler
Omdisponering
l2. mai 1995 nr. 23 §§ 9 og l2. Rundskrivet
har et
lite grensesnitt til plan- og bygningslov, men er i det alt vesentlige rettet mot
jordlovsbehandling.
-
Noe Fylkesmannens
l rådmannens
saksfremlegg
til møte
den 25.08.
forhold som taler mot en dispensasjon.
imidlertid
-
landbruksavdeling
Ikke hjemmel for å gi avslag på grunnlag av arealføringeri
angitt i denjuridisk
bindende
bekrefter.
kommuneplanens
l 6, er dette angitt
arealdel.
som ett av flere
Punktet vedr. maks størrelse på 2,0 daa er
delen av retningslinjer
til kommuneplanens
arealdel. Rådmannen
er derfor ikke enig med klager på dette punktet.
Rådmannens
momenter for og i mot fremstår som mer eller mindre løse spekulasjoner.
Rådmannen har i sitt saksfremlegg til formannskapsmøte
den 25.08.16 gått gjennom
de momenter som var fremlagt i søknaden, hva kommunens
planverk angir for
arealbruk i området, hva plan- og bygningslov
§ l9-2 angir som kriterier for
dispensasjon,
og hva generelle veiledere for behandling av dispensasjonssaker
plan- og bygningslov
spesifiserer.
l og med at klager ikke utdyper
etter
dette momentet
nænnere, er rådmannen av den oppfatning at gjeldende lovverk og prosedyrer er fulgt
ved behandling
av dispensasjonssaken.
Likeså at alle kjente og relevante momenter er
drøftet,
vurdert,
og vektet.
Ut fra dette kan rådmannen
ikke finne at disse sist nevnte
klage-momentene
er av en slik art at
de setter saken i nytt lys, eller forsterker noen av de forholdene som fremkom i søknaden.
Heller ikke at det saksfremlegg
som ble skrevet
for kommunestyret
på feil rettsanvendelse.
Side l7 av Z6
møte den 15.09.16
bygger
Sak IQ/17
klage av 25.01 _I 7 angir klager at fradelingen
Som siste punkt i revidert
av setra vil innebære
fradeling til uendret bruk idet den i mange år har vært benyttet til fritidsfonnål.
Jf. opplysningeri
søknaden
ble mjølkeproduksjonen
på l-lulbækdal
nedlagt
i 1989. Saueholdet
opphørte i 1992. Videre er det i søknaden angitt at setra har blitt benyttet som fritidsbolig
siden drifla ble lagt ned, mens gardshuset de siste par årene har vært utleid.
Prinsippene
knyttet til fradeling til faktisk/ uendret bruk har fra rådmannens
side blitt vurdert
saken. Rådmannen
kan imidlertid
fradeling. Dette da all tilgjengelig
ikke se at omsøkte tilfelle oppfyller kriteriene for slik
informasjon tilkjennegir
at det må være etablert annen bruk
enn LNF - så som fritidsbruk, før første kommuneplan/
generalplan
for området trådte i kraft
og definerte området som LNF. Første generalplan
for Tolga som sa noe om arealbruken i
området trådte i krafl i 1979, stadfestet ved rullert plan i 1985. Dvs. at kommuneplanen
definerte området som LNF før mjølkedriña
og sauedrifta på l-lulbækdal opphørte i
henholdsvis
1989 og 1992. Fradeling av setra til fritidsforrnål
etter prinsippet fradeling
uendret bruk er derfor ikke til stede. Noe som igjen tilsier at en fradeling
kreve dispensasjon
fra kommuneplanens
arealdel.
til
i denne saken vil
Rådmannens
innstilling:
At klagen tas til følge begrunnes med at det er for stor likhet mellom sak om fradeling av seter
under Snekkargarden
til fi-itidsfonnål,
og omsøkte sak om fradeling av setra under Hulbækdal
til fritidsformål
til at man kan avslå en søknad og godkjenne
usaklig forskjellsbehandling
i l-lulbækdals disfavør.
Tilleggsargumenter
her er at tidsrommet
plan- og lovgrunnlaget
er det samme.
Jf. Forvaltningslovens
-
Setertun
kap. IV tas revidert
under gården
Fradelin gen godkjennes
-
Fradelt
arealdel
-
mellom
parsell
Hulbækdal
på følgende
i de to sakene er relativt
klage av 25.01.17
til følge på følgende
GID 41/16 godkjennes
kort, samt at
punkt:
fradelt til fritidsformål.
vilkår:
kan ikke overstige
om maks størrelse
vedtak
den andre uten at det skjer
2,0 daa. Dette jf. bestemmelser
på fiítidseiendommeri
i kommuneplanens
LNF-områder.
Setertunets eksisterende
bebyggelse skal ivaretas både arkitektonisk,
bygningsmessig
og plasseringsmessig.
Ev. nybygg og bygningsendringer
på eiendommen
skal også
volummessig
underordne
seg annen eksisterende
bebyggelse på stedet/ i nærområdet.
Dette med bakgrunn i at setertunet har en svært sentrale beliggenhet i landskapet.
er fra kommunen
et klart planmessig ønske om bevare stedets kulturlandskap
og
seterpreg, samt at eiendommen
i størst mulig grad skal underordne
arealbruksfomtålet
LNF satt for området.
Det samme
gjelder
Det
seg det generelle
for ev. ny bebyggelse.
l og med at det generelle arealbruksforrnålet
en dispensasjon
ihht plan- og bygningslov
nevnte fradelingsvilkårene,
satt for området er LNF, vil fradelingen skje som
§ 19-2. Dette gir også grunnlag
Kommunen vurderer videre at nevnte vilkår bidrar til å oppfylle
og bygningslov
§ 19-2 for å kunne gi dispensasjon.
Side 18 av 26
de kriterier
for de to ovenfor
som er satt i plan-
i
Sak 10/17
ivaretakelse
kommunen
av bygningsmiljø,
kulturmiljø
og planstatus
høy prioritet —også i seterområdene.
på en forsvarlig
måte har for
Gjennom de nevnte fradelingsvilkårene
vurderes saken å oppfylle begge grunnkriteriene
for
dispensasjon
satt i pbl § 19-2. Dvs. at planbestemmelsen
det dispenseres
i fra eller formålet
bak denne ikke tilsidesettes
i vesentlig grad. Samt at man samlet sett får klart større fordeler
enn ulemper
ved en dispensasjon
Fradelingen/
dispensasjonen
Naturrnangfoldlovens
bli negativt
når klagen
først tas til følge.
vil etter kommunens
kjennskap
og vurdering
ikke berører
§§ 8 —12 på en negativ måte. Dette da naturtyper eller lignende ikke vil
berørt av dispensasjonen/
fradelingen.
Side 19 av 26
Sak 11/17
Sak ll/17
SØKNAD OM FRADELING
VED MYRHAUG
I TOLGA
Arkiv:
FRA GID 41/15 I LNF-OMRÅDE
GID 41/15
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksbehandler:
16/780
Per Urseth
av saken:
Saksnr.
ll/17
Utskrift
AV NY BOLIGTOMT
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
15.02.2017
sendes til:
— Emil Lundberg, 2540 Tolga
-
Rigmor Tollan og Jon Lundberg, 2540 Tolga
Vedlegg:
Andre
-
Områdekart
-
Detaljkart
-
Kart som viser planstatus i omsøkt område.
dokumenter
i saken:
14.07.2016
SØKNAD OM TILTAK-OPPRETTING
MATRIKKELENHET
21.07.2016
AD. MOTTATT
41/15
14.09.2016
16/134346-2
- INNVILGET SØKNAD OM KRYSSING
VANNLEDNING
I TOLGA KOMMUNE
05.01.2017
MERKNADER
TIL SØKNAD OM FRADELING AV NY BOLIGTOMT I LNFOMRÅDE - PLAN OG BYGNINGSLOVBEI-IANDLING
- GNR 41 BNR 15 TOLGA K OMMUNE
11.01 .2017
SVAR - HØRING - SØKNAD OM FRADELING AV NY BOLIGTOMT I LNFOMRÅDE - PLAN OG BYGNINGSLOVBEHANDLING
- TOLGA KOMMUNE
SØKNAD
OPPRUSTING
OPPRUSTING
ELLER ENDRING
OM FRADELING
AV
AV NY BOLIGTOMT
31.08.2016
02.09.2016
ANGÅENDE
ANGÅENDE
30.09.2016
24.11.2016
AD. DOK. IMOTTATT FRADELINGSSØKNAD
SAK TIL HØRING - SØKNAD OM FRADELING
FV735
FRA GID
MED
AV VEI TIL BOLIGTOMT
AV VEI TIL BOLIGTOMT
AV NY BOLIOTOMTI
LNFOMRÅDE
23.11.2016
TILATELSE
TIL TILKOBLING
VANN
OG AVLØP
Saksopplysninger:
Jon Lundberg søker om fradeling av 1 ny boligtomt fra sin skogteig under GID 41/15
beliggende nord-vest for Myrhaug - retning Grantevet. Det er i søknaden ikke redegjort
nærmere for bakgrunnen
Andre relevante
- Tomtestørrelse
til dispensasjonssøknaden,
bortsett fra at kjøper er søkers sønn.
opplysninger:
ifølge mottatt søknad - inntil 2 daa.
- Ny tomt vil dele søkers skogteig
i to i og med at ny tomt vil legge beslag på hele teigbredden.
Side 20 av 26
Sak u/17
—Omsøkte
i luftlinje.
tomt ligger ca. l,6 km sør-vest for Tolga sentrum
- Veiavstand
sentrum
til ny tomt fra Tolga
ca. 2,7 km.
- Vann og avløp er tenkt løst ved tilknytning til offentlig vann og avløpsnett. Avstand fra ny tomt
for dette ved Åsgjelten» ca. 750 meter. Aksept for tilkobling er
til næmieste tilkoblingspunkt
avdeling - betingelse: søker er selv ansvarlig for fremføring av
innhentet fra kommunalteknisk
Åsgjelten.
ved
kurn/ punkt
VA fra eksisterende
fra fv. 735. Statens
- Atkomst er tenkt via oppgradering av eksisterende landbruksavkjøring
Vegvesen har godkjent dette på visse vilkår. Videre er det innhentet samtykke fra berørte
grunneiere til utbedring av eksisterende traktorsti fra fv. 735 og frem til selve tomten.
- Som nevnt over er området
(landbruk,
i og rundt Tolga sentrum.
med dyrkamark og bebyggelse
som kan beskrives som «kjemeområdet»
skog/ utmark.
Generelt preges stedet av sammenhengende
- Det er ingen annen
Kun landbrukseiendommen
pr. i dag nær tomtestedet.
ren boligbebyggelse
det
utenfor
ligger i tillegg
Området
for Tolga.
i kommuneplan
LNF
med arealbruksforrnålet
tomt ligger definert
der omsøkte
friluflsorriråde)
natur,
Myrhaug.
for Tolga kommune definerer som særlig
- Tomtestedet faller innenfor det som i viltkartområde
bør tillegges avgjørende betydning vekt i
viktig viltornråde (område der viltinteressene
arealplanleggingen).
- Ifølge kulturminnebasen
tiltaksstedet.
vil betinges
l og med at en ev. fradeling
Hedmark Fylkeskommune
F ylkesdirektørenforutsetter
forhold
at kommunen
hensyn
til bakenforliggende
Denne
vurderingen
I denne forbindelse
registrerer
presedens:
vurdering.
Dersom ett/inner
- ønsket plassering
til grunn for vedtaket,
så vidt innenfor
inngår
at også dette hensynet
område
definert
i' kommunens
i lov- og planverk,
hensyn
og mulige
konsekvensene,
presedens.
redete
Automatisk
kan
innenfor
Fylkesmannen
er det ikke kjente automatisk
—ihht FK `s arkivopplvsniitger
nærhet.
området eller i umiddelbar
vurdering
jf punkt
ut ifra
8 i retningslinjer
dette.
opp under,
og
til bestemmelsene
FM har for øvrig
ingen
til søknaden.
at kommunen
oppjfitlt, om hensynene
en grundig
bygger
vekt på om nye boliger
bør legge avgjørende
og gjøre
merknader
samt atfordelene
for
det aktuelle
.sentrumtr- og grendestruktur,
eksisterende
Det forutsettes
samt muligheten
landskapsvirkningen,
i Hedmark
FM mener kommunen
i kommuneplanen,
og vil kunne komme i
nøye de landskapsmessige
bes vurdere
Kommunen
tiltak for å begrense
kulturminner
kulturminner'
for området,
er utradisjonell
landskapsbildet.
konflikt med det historiske
vesentlige
og legges
faren for
ikke gis.
dispensasjon
styrker
tomta_faller
er i strid med bakenforliggende
at tiltaket
N ere tids kulturminner
fredete
og FKforztLsetter
vurderer
og samtidig
ved behandling
FK at den omsøkte
Fra disse er følgende
Fylkeskommune.
av saken gj`ør en lielltetlig vurdering
ved behandling
i lov- og planvedtak,
må synliggjøres
viktig viltområde,
som særlig
og Hedmark
har saken
arealdel
fra kommuneplanens
av dispensasjon
i Hedmark
vært på høring hos Fylkesmannen
bemerket:
på eller ved
funn eller objekter
er det ingen registrerte
Askeladden
gjør
en grundig
bak bestemmelsen
ved å gi disp.
vurdering
det dispenseres
vil være klart større
av om lovens
enn ulempene
Side 21 av 26
vilkår
i § l 9-2 er
fra ikke blir vesentlig
tilsidesatt,
etter en .samlet vurdering.
i
Sak 11/17
Det må også vurderes om saken vil kunne skape presedensfilr
lignende type saker på et
senere tidspunkt, og om det samlet sett kun gi uønskede konsekvenser.
FM minner om at kommunen isin behandling
av saken også skal vurdere tiltaket etter
Naturmangfoldlovens
prinsipperfor
offentlig
vurderingene
som kommunen gjør skalfiemgå
Annet:
Det har vært dialog mellom
beslutningstaking
av vedtaket.
(nml §§ 8-12). De
søker/ kjøper og kommunen
(landbruk
—
byggesak/oppmåling)
om planstatus og kriterier for fradeling på omsøkte sted. Det har også
vært drøñet tomtealternativer
med søker. Landbruk og byggesak/ oppmåling har sammen
besikti get tomtested.
Saksvurdering:
Tiltaket
er vurdert
kommuneplanens
relevantplanverk/
Jf. retningslinjene
opp mot punkt og tema angitt i kommuneplanens
arealdel,
samfunnsdel,
styringsplattform
for samfunnsutvikling,
annet
kartverk så som viltkart for Tolga, og de mottatte høringsuttalelsene.
i kommuneplanens
arealdel
kan spredt bolig- og ervervsbebyggelse
i
områder med LNF-generell
kategori tillates kun når særlige grunner foreligger, og når det ikke
i vesentlig grad strider mor allmenne og stedlige hensyn. Videre tilkjennegis
det i nevnte
retningslinjer
at det ønskes en åpen holdning til boligbygging
i LNF-områder
når det ikke
kommer
i konflikt
Sentrale
-
med viktige
sektorinteresser
prinsipper angitt i kommuneplanens
Mangfold i botilbudet
og LNF-N.
samfunnsdel
for ny boligbygging
er følgende:
Hensyn til naturen og miljøet
Styrking av bygder og kommunesenteret
Bygge i tilknytning til eksisterende
infrastruktur.
Gjennom dette tilkjennegir
Tolga kommune at man generelt er positiv til bygging
boliger, men at noen sentrale prinsipper gjelder for hvor dette er aktuelt.
av nye
Intensjonen bak nevnte retningslinjer
og planverk er derfor ikke å åpner for ny boligbygging
på ethvert sted der noen har en skogteig eller annen fast eiendom, men være liberal under
prioritering i og med at store deler av kommen i kommuneplanens
arealdel er angitt som LNF.
Juridisk
har fortsatt
landbruk,
natur-, fi-iluftsliv
fortsatt
prioritet
i LNF -områdene.
Så også for
omsøkte tomtested.
Omsøkte tiltak vil i tillegg berøre et sammenhengendeskogog utmarksområde
der det pr. i
dag ikke finnes boligbebyggelse.
Tomten kommer også innenfor det som i Viltkart for Tolga
er angitt som særlig viktig viltområde
vekt i arealplanleggingen.
Søknaden
—område
der viltinteressene
er på de fleste måter et helt nytt tilfelle saksmessig.
relevant sak å sammenligne
dispensasjon
under dagens
med. De fradelinger til boligformål
kommuneplan
og plan/ bygningslov
bør tillegges
avgjørende
Det finnes pr. i dag ingen
som har skjedd via
har alle ligget i tilknytning
til
eksisterende boligbebyggelse,
i LNF-områder
der det er åpnet for spredt boligbebyggelse,
eller
i svært nær tilknytning til dette. Altemativt har sakene så langt dreid seg om fradeling av
eksisterende
bebyggelse,
vært i samsvar med vedtatt plan, eller så har fradeling til bebyggelse/
etablering vært i landbrukssammenheng.
Viktige sektorinteresser
har således ikke blitt berørt i så vesentlig grad i tidligere saker, slik
som det nå gjør i mottatte
søknad.
Side 22 av 26
Sak 11117
Fylkesmannen
og Fylkeskommunen
foreta en helhetlig
vurdering
dispensasjon
satt i
pbl § 19-2 oppfylles.
påpeker
begge i sine høringsuttalelser
og nøye vurdering
Videre
av presedens,
mener FM i sin høringsuttalelse
at kommunen
og om vilkårene
at kommunen
må
for
bør legge
avgjørende vekt på om nye boliger bygger opp under, og styrker eksisterende
grendestruktur
jf. pkt. 8 i retningslinjene
til bestemmelsenei
kommuneplanen.
sentrums-
og
Ut fra overstående
og hva Fylkesmann
og Fylkeskommune
skriver i sine høringsuttalelser,
vurderes saken slik at tiltaket i vesentlig grad vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen
søkes dispensert fra - kommuneplanens
samfunnsdel
som går på hvilke områder
kommunesenteret,
bygder, grender.
En kan heller ikke se at fordelene
ulempene.
presedens
arealdel pkt. 2, og punkt! føringeri
som prioriteres vedr. boligbygging
ved en fradeling
det
kommuneplanens
-
samlet sett vil være klart større enn
Et vesentlig moment her er at saken er kontroversiell,
og helt klart vil danne
for ettertid dersom det gis dispensasjon.
Noe både Fylkesmannen
og
Fylkeskommunen
Rådmannen
påpekeri
sine høringsuttalelser
i vil i denne sammenheng
likebehandling,
påpeke
ikke søknaden
må være bevist på.
at l sak kan være nok til at det gir grunnlag
og så har flere sammenfallende
Ut fra dette oppfylles
at kommunen
for
vedtak som danner presedens.
noen av de kriteria
§
som er satt i plan- og bygningslov
19-2 for at det skal kunne gis dispensasjon.
Med bakgunn
i viltkart for Tolga og de planmessige føringer som er gitt der for særlig viktige
viltområder,
vurderes det også slik at omsøkte tiltak vil helt klart kunne komme i konflikt med
intensjonen
bak bestemmelsene
Rådmannen
er avslutningsvis
disponible tomtealtemativ
eksempelvis
i Naturmangfoldlovens
av den formening
§§ 8 - 12.
at det i og rundt Tolga sentrum
finnes gode
av den kategori som søker ønsker - enten direkte, eller via
makeskifle.
Rådmannens
innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningslov § 19-2 andre ledd gis det avslag på dispensasjonssøknad
om fradeling av 1 ny boligtomt fra skogteig GID 41/15 i LNF-område ved Myrhaug.
Avslaget begrunnes med følgende:
Tiltaket vurderes å tilsidesette viktige
bør prioriteres
ved ny boligbygging
i kommuneplanen.
Videre vurderes tiltaket
boligbygging
Søknaden
dette for plassering
således
samfunnsdel
på flere sentrale
som LNF- og vilt samt områder
angitt i pkt. 8 i retningslinjene
heller ikke å være i samsvar
i kommuneplanens
strider
sektorinteresser
- forhold
med de prioriteringer
- at tettsted
og bygder
punkt mot kommunalt
som angis for ny
er prioriterte
planverk
som
til bestemmelsene
områder.
og intensjonene
bak
av ny boligbygging.
Samlet er dette av en slik art at verken
l. eller 2. grunnkriteria
19-2 oppfylles.
Side 23 av 26
i dispensasjonsparagrafen
pbl §
Sak 1Ul7
i Naturmangfoldlovens
Tiltaket vurderes også slik at det strider mot bestemmelsene
da omsøkte tomtested i viltkan for Tolga er definen som særlig viktig viltområde
bør tillegges avgjørende vekt i arealplanleggingen.
der viltinteressene
Side 24 av 26
§§ 8 — 12
- område
,‘j_£y'r,-j.j,‘
120000
24.11.2016
A
Guru um -.
Lnmrfi
A:-vanauv I
1
°
__;
§qEl('fl:_—
"As
Mod lorbohokl om fol og muulorl
,o<°
klflgmmlngd.
Knnoppiysnhoov um
skrlfllghoskornmmen.
_
luwu
F 9
vod omietnhu
IV eiendommer.
nh] built:
I
' \ -.
fiuuug(AR5)13kmuu
TEGNFUIKIARING
j
0
20 400011
Knflvhdmpvnulhljulnvnlmlyw
AREALTALL (EKAR)
41.4
run-n:n1:4ooon¢M-mun
0.0
Bwwllhflhfiifindlthfih
nnoolflwlvintuudulddurhula
I-'uorplnl-naovnnan.DutIurIInnlcoI1I-m
UhldlElh:21.04.2D1G
0439-41/15
Tlmnhan
fl‘flflIIHor\I*lIbrIdun.l1fiv'lel
gnnnolandonlmovz
0.0
01)
37.0
104 .5
338.9
138.5
20.3
landskap
N0Il1nrl'\flbolI7vn\dcuIllI:nnInumn.
—
UCH - 17170 —MI16 - JSM62 mJL
«ip
IlflflhI.
Nulauwuimu
Eiandurnuqmrvsa
fl ; Ousmrf
“1’0wr\’
N
_,‘/_9jg}_J
1:15000
24.11.2016
‘
,
V,
,
/
f
1l
.
/
A
f
f/
/
1/
/
Q
D
/
/
O NoflmrtAS
Med forbehold om fei og manglar I kurlmumloglt
/
Knrlopplyunlnger som kreves ved omsetnlng av ulondommev. AKAI bustle:
mill;
hos kommunon.
Sak 13/17
Sak 12/17
INTERKOMMUNALT
ORDNINGER
Arkiv:
SAMARBEID
OG INNSPILL
- EVALUERING
PÅ NYE MULIGE
AV EKSISTERENDE
SAMARBEIDSORDNINGER
130
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Behandling
Saksnr.
12/17
/
17/193
Stein Halvorsen
av saken:
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utskrift sendes
Rådmannsforum
til:
i Fjellregionen
Møtedato
15.02.2017
16.02.2017
v/Arild
Einar Trøen, Tynset kommune
Vedlegg:
lnterkommunale
nye mulige
samarbeid i Nord-Østerdal
- evaluering av det eksisterende og innspill på
samarbeidsområder/tjenester
Saksopplysninger:
Kommunens
vedtak i forhold til jobbingen med kommunereformen
i Nord-Østerdal
har
foreløpig endt med at kommunestrukturen
ikke endres. Men det er bestemt at man ønsker
videreutvikle
det interkommunale
sam arbeidet.
å
I første omgang skal hver enkelt kommune gjør egenvurdering
av de interkommunale
samarbeidsordningene
man har. Det vil si gjøre en vurdering av både selve tjenesten og
hvordan den er organisert. Hver enkelt kommune skal også komme opp med forslag på
områder/tjenester
man ser for seg et samarbeid
arbeidet skal sluttføres innen 1. mars 2017.
Saksvurdering:
Evalueringen
av de eksisterende
på både på kort og litt lenger sikt. Dette
samarbeidsordningen
gjort så enkelt og ærlig som mulig, men samtidig
konstruktiv
måte.
er ikke gjort utdypende,
så grundig
at det kan brukes
men prøvd
på en god og
Når det gjelder innspill på nye mulig samarbeidstiltak
og ordninger er heller ikke dette gjort
uttømmende.
Rådmannen
er opptatt av at innspill er basen på behov vi ser både på kort og
lang sikt, men aller viktigst blir det at man starter en diskusjon og prøve å komme i en slik
posisjon at man er forkant og ikke bare løper etter oppdukkende
behov der og da.
Rådmannen
er opptatt
av at man får opp en plattform
som er tydelig på hvordan
interkommunale
løsninger både bør organiseres og styres. l utkast til besvarelse fra Tolga
kommune har derfor rådmannen skissert noen tanker rundt hvordan dette kan gjøres. Innspill
forhold å få opp retningslinjer
og prinsipper for å sikre mer struktur og styring er heller ikke
uttømmende,
men må sees på som et oppspill til å kunne diskutere
prinsipielt nivå. Forhåpentligvis
kan man på et eller annet stadium
Side 25 av 26
i
på et litt mer overordnet og
kan enes om noe konkret.
Sak 13/17
Rådmannen
mener at det bør gjøres en vurdering på om Os kommune skal være en del av den
videre utviklingen
av samarbeidet
i Nord-Østerdal.
Os har inngått mange tunge samarbeid
med Røros og Holtålen. De har valgt en annen IKT-plattform.
Rådmannen mener at felles
IKT-plattform
er et helt avgjørende element i forhold til samarbeid.
Rådmannens
innstilling:
Vedlagt utkast til evaluering av det interkommunale
på nye mulige
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet i Nord-Østerdal
sendes inn som innspill
Side 26 av 26
og innspill
fra Tolga kommune.
Interkommunale
samarbeid
i Nord-Østerdal
evaluering
—
av det eksisterende
og
innspill på nye mulige
samarbeidsområder/tjenenester
TOLGA KOMMUNE
e
‘_.1,‘».L_.
',
7L
,..,..
fwk
.mama
__
it
;.
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 1
Bakgrunn:
Kommunens
foreløpig
vedtak i forhold til jobbingen
endt med at kommunestrukturen
videreutvikle
det interkommunale
med kommunerefon-nen
hvordan
ikke endres. Men det er bestemt at man ønsker å
arbeidet
gjør egenvurdering
man har. Det vil si gjøre en vurdering
den er organisert.
områder/tjenester
Hver enkelt kommune
man ser for seg et samarbeid
skal sluttføres
har
samarbeidet.
I første omgang skal hver enkelt kommune
samarbeidsordningene
iNord-Østerdal
av de interkommunale
av både selve tjenesten og
skal også komme opp med forslag på
på både på kort og litt lenger sikt. Dette
innen 1. mars 2017.
Det bør gjøres en vurdering
på om Os kommune
skal være en del av den videre utviklingen
av
samarbeidet i Nord-Østerdal.
Tolga kommune
er opptatt av at man får opp en plattform
interkommunale
løsninger
både bør organiseres
som er litt tydelig på hvordan
og styres. I Tolga kommune
sin besvarelse
er
det derfor også skissert noen tanker rundt hvordan dette gjøres.
Evalueringen
av de eksisterende
samarbeidsordningen
gjort så enkelt og ærlig som mulig, men samtidig
konstruktiv
er ikke gjort utdypende,
så grundig at det kan brukes på en god og
måte.
Når det gjelder innspill på nye mulig samarbeidstiltak
uttømmende.
Tolga kommune
og ordninger
Tolga
struktur
og prøve å komme i en slik
at man er forkant og ikke bare løper etter oppdukkende
kommune
sine innspill
i forhold
å få opp remingslinjer
og styring er heller ikke uttømmende,
diskutere
er heller ikke dette gjort
sin innspill er selvsagt basert på behov vi ser både på kort og
lang sikt, men aller viktigst blir det at man starter en diskusjon
posisjon
men prøvd
på et litt mer overordnet
og prinsipielt
behov der og da.
og prinsipper
for åsikre
men må sees på som et oppspill
nivå. Forhåpentligvis
mer
til å kunne
for man på et eller
annet stadium kan enes om noe konkret.
Evaluering
av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord~Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 2
Evaluering
av de eksisterende
samarbeidene:
Tiltak
Form
Evaluering
FIAS
A/S
Fungerer bra, organisasjonsfornten fremstår som
MeSkano
A/S
av tilbudet, inkludert
vurdering
av
organisasjonsform
hensiktsmessig.
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hensiktsmessig.
TOS ASVO
A/S
Fungerer bra, organisasjonsformen
fremstår som
hensiktsmessig.
Abakus (innkjøp)
AIS
Fungerer bra, organisasjonsformen
hensiktsmessig.
IKT Fjellregionen
IKS
Revisjon Fjell
IKS
fremstår som
Det må utvikles over tid siden
det er nytt at kommune eier selskapet
Fungerer bra, organísasjonsformen fremstårsom
hensiktsmessig.
God dialog spesiell viktig her.
Fungerer bra, organisasjonsfornien
fremstår som
hensiktsmessig.
Kontrollutvalg
Fjell
IKS
Fungerer bra, organisasjonsformen
fremstår som
hensiktsmessig
Midt-Hedmark
Brann og
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
IKS
hensiktsmessig.
redning
Nord~Østerdal Musiker
Vertskommunesamarbeid
Milcroskopisk tjeneste som gir god efl`ek1. Pr i
dag relatert til spesielt kvalifiserte personer.
Tilbudet må vurderes når disse slutter.
Teater i Fjellregionen
Vertskommune-
Tjeneste som funguer tilfredsstillende
samarbeid
effekt.
PP-tjenesten.
Vertskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye retningslinjer i forhold til styring,
inkl logoped
og gir god
infomtasjon og medvirkning.
Arbeidsgiver-kontroll
Vertskommunesamarbeid
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
opp nye retningslinjer i forhold til styring,
informasjon og medvirkning.
Legevakt + AMK
Vertskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye retningslinjer i forhold til styring,
infonnasjon og medvirkning.
Bamevem
(inkludert tiltak)
Vertskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god. Det må gås
samarbeid
opp nye retningslinjer i forhold til styring,
informasjon og medvirkning.
Geo~data
Vertskommune~
Tjenesten som gis vurderes som god. Det går gås
samarbeid
opp nye retriingsliiijer i forhold til styring,
informasjon og medvirkning. Dialog med
FARTT særdeles viktig.
Regionale næringssjefer
Skatteoppkrever
Jordmortjeneste
Vertskommune-
Det pågår en egen vurdering i forhold til dette
samarbeid
samarbeidet.
Vertskommune-
Tjenesten som gis vurderes som god.
samarbeid
Styringsdialogen
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra. organisasjonsformeit
fungerer tilfredsstillende.
fremstår som
hensiktsmessig.
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord~Østerdal og innspill på nye mulige
Side 3
Skoleledersamarbeid
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
hensiktsmessig.
(TATO) —inkluden Kultur
for læring (FATO)
Krisesenter
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra, organisasionsformen fremstår som
hensiktsmessig.
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra, organisasjonsformenfremstår sum
KAD-plasser- somatikk
Kjøp av tjeneste
Fungerer bra, organisasjonsformen fremstår som
Regionrådetfor
Fjellregionen
Avtalehasert
Destinasjon Røros
Avtalebasert
TFF (kjøp av
instirusjonsplass)
hensiktsmessig
hmsiktsmessig.
Verdensarvsenter
Viktig organ. Gode planer gir rett fokus,
samarbeid
Avtalenunderrevidering.Rolle- og
samarbeid
forventningsavklaririg må på plass.
Avtalebasert
Nytt samarbeid, ikke gunnlag for å vurdere
samarbeid
foreløpig,
Evaluering av det interkommunale samarbeider i Nord-Østerdal og innspill på nye mulige
Side 4
samarbeidsområder/tienester
Kommunes
vurderte behov på nye ting på kort og lang sikt:
Tjenesteområde
Behov på kort
Behov på lenger
Mulige
sikt
Fra 2017
sikt fra minimum
2018
Fag, kompetanse
samarbeidsområder
Psykiatri og rus
02
tjenesteutvikling
TFF
Velferd
(Alt innen helse,
NAV,
pleie/ornsorg,
TFF, Rus/psykiatri,
Flyktninger)
(her kreves
er
utrednin
NAV - hva skjer i
forhold til endring
der
lnstitusjonsplasser og
da eventuelt felles
tildelingskontor
Hjelpemidler
Flyktninger
Psykolog
Tannhelse
PPT,
i
Velferdsteknolo
Utvikle og utvide
TATO - flere
kommuner og hvor
Voksenopplæring)
også bamehage og
Oppvekst
(barnehager. skoler,
kulturskole,
kulturskole inngår
- oppvekst
som
helhet
Samfunnsutvikling
Fag, kompetanse
(Alt innen teknisk, Plan,
Landbruk, kultur,
tjenesteutvikling
Næring/utvikling)
VA
og
Selvkost-ontrådene
Plan/byggesak
Kart/oppmåling
Eiendomsforvaltning
Nærin sarbeid/utviklin
Lønn
Administrativt/merkantilt
(Rådmannen
stab og
støtte, økonomi,
personal, IKT,
Regnskap/ skanning
servicetor
Beredska
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeideti
Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side S
Internkontroll
Hva kan gjøres mer
rasjonelt enn i dag.
Forhold som ikke
direkte
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
åvirker bruker
og innspill på nye mulige
Side 6
Plattform
Hvorfor
for interkommunalt
samarbeid
i Nord-Østerdal
og hvordan?
Utvikling av en plattform for interkommunal! samarbeid i Nord-Østerdal
skape trygghet for gode tjenester, forsvarlig forvaltningspraksis
samfunnsutvikling
i alle kommunene
Fokuset
og god
i Nord~Østerdal. Skal legge grunnlaget for et
varig og verdibasert samarbeid mellom kommunene
Felles IKT-system
som skal
i Nord-Østerdal.
er en forutsetning for å lykkes med dette arbeidet
skal være rettet mot:
Hva som tjener brukeme
og innbyggeme
Sikre politisk styring og kontroll
Skape sikre og utviklende arbeidsplasser og organisasjoner
Sikre god ressursnyttelse
både personalmessig
og økonomisk
lvareta de krav og forventinger som ligger til kommunen som tjenesteleverandør,
forvaltningsorgan
og samfunnsutvikler
Hva må avklares i første fase:
Prinsipper/mål for/med samarbeidet
Avklare verdigrunnlaget
Definere oppgavene
O
Hvem er partnere
Avklare prinsipper for organisering og styring
Sikre en best mulig demokratisk styring ved å se på hvilke områder som er aktuell for
politisk nemd. Hvilke verktøy kan gi god demokratisk styring, som f.eks tiltaksrapport
som på skole
Kostnadsfordeling
Grundige prosesser som involverer kommunestyrene
for å ba en bred forankring om
«hvor vi går og hva det innebærer»
Eksempel
på «tiltak»
- innhold,
nivå og system- og involveringsavklaringer:
Utarbeide årshjul for styring av interkommunale
samarbeidet med hensikt å sikre blant
annet økonomi og tjenestekvalitet
Budsjettrutiner, tidspunkt for budsjettarbeid, hvordan håndtere ulike økonomiske
forutsetninger
i de enkelte kommunene
Evaluering av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 7
0
Bedre tjenestekvalitet
samarbeid
—Infomiasjonsflyt
- hvilken informasjon
samarbeidene.
Årlig evaluering
i venskommunesamarbeid
går ut i de enkelte kommunene
og avtalebasert
ide ulike
Hva styrer vi etter?
og vurdering
med politisk og administrativt
nivå i kommunene:
Nye som ønsker å bli med
Nye tiltak som bør inn
Er samarbeidsfonnen
hensiktsmessig
(valgt form for det enkelte
samarbeidet)
Hva er god nok kvalitet
Hvordan
hente ut best mulig synergier
for å holde kostnadene
nede
-
Etablere rutiner ved et ablering av nye samarbeid
Lage en plan for hvordan ulike samarbeid
kan fordeles:
Styrker i de enkelte kommunene
Utvikle en arbeidsdelingsmodell
må sentreres
Telemark
rundt en midtakse
- Det vil si hvilke samarbeid
— hva kan legges ut (Midt-
har noen erfaringer)
Hvilken kompetanse må være igjen i den enkelte kommune,
blant annet for å sikre den øvrige tjenesteytingen
følge opp samarbeidet
Utvikle en mal for prissetting/kostnadsfordeling
Evaluering
av det interkommunale
samarbeidsområder/tjenester
samarbeidet
og for å kunne
fra den enkelte kommune
av tjenestene
i Nord-Østerdal
og innspill på nye mulige
Side 8
© Copyright 2024