Svar på spørsmål i E-poster fra Møre og Romsdal fylkeskommune (Varne) 27/1, 30/1 og 31/1:
Fra deg i kursiv under: «Her er en liste over ting jeg ønsker mer informasjon om» (spørsmål i kursiv):
1600 eller 1700 tonn standing biomass
Leverandør anbefaler opp til ca 1700 tonn biomasse, og dette er omsøkt max nivå. Ved en feil er det
lagt inn 1600 tonn et par steder, det skal være 1700 tonn. De to steder det står feil sendes pånytt her
(glem da fil sendt der jeg rettet til 1600, det skulle altså være motsatt). Feilen er rettet her i vedlegg 2
og vedlegg Søknad Tomren Fish. Begge tidligere filer kan da slettes. (også den fra 26. januar)
Uansett dette max anslag på 1700 tonn vil en aldri overstige de nivåer som gir beste fiskevelferd, om
det så er lavere nivå..
Vedlegg 2 Hydraulisk kapasitet og produksjonsplan
Oversikt over produksjonsplan for hele anlegget:
-hvor mye biomasse gjennom året 12 mnd (delt etter avdeling)
vannbehovet til anlegget (delt etter avdeling),vannbehovet til tankene
Altså at en får en oversikt over anlegget i tillegg til en batch med fisk (1-18 mnd) som i
vedlegg 2
Svarene skulle framgå av det nye vedlegget nr 2, som erstatter det gamle med samme nr.
Vedlegg 10 Mer detaljert anleggsskisse som viser det forskjellige avdelingene
Smittebarrierer (skisse for dette anlegget, biofilter, lufting etc hvor er de i anlegget, kapasiteten på
dette anlegget (i tillegg til prinsippskissene som er i vedlegget).
Biofilter kapasitet er designet for maksimal daglig fôring. AquaMaof sier: The grow-out facility has
365 hectares of media surface area and the smolt facility has 7 hectares of surface area in the CIFT
biofilters, and this does not include the submerged media in the settler basins.
Anleggsskisse er i vedlegg 2. Håper oppløsning er bra nok.
Finnes det en skriftlig avtale med kommunen om avløpet? Hvilken påvirkning vil det ha på kommunen
sine utslippsgrenser?
I tilfelle desinfisering « the water is drained to a public water treatment facility (with special
permission)» s.96 , finnes det en avtale på dette med kommunen?
Avtale skal diskuteres i god tid førkommunen avgir svaret sitt. Anlegget har sitt eget system for UV og
Ozon- rensing. I tillegg har kommunen egen filterrensing før sitt utslipp fra samlet ledning.
Hvis en skulle få problemer med RAS vil det føre til et større utslipp? Hvor lenge varer back up
oksygenering hvis en får stopp i sirkulasjonspumper og elektrisitet?
En må ta høyde for tekniske svikt, med backup etc på alle avgjørende ledd. Større utslipp skal en
uansett ikke kunne få til det ytre miljø, men en må ha rutiner på å håndtere evt dødfisk utover det
forventede. Dette vil inngå i avtale med renovasjon og mot brønnbåt.
En har vurdert de mange muligheter for uventet svikt, og en slik risikoplan inngår i IK- og
beredskapsystemet vårt. Noen utdrag, som også står i søknaden:
Vannpumping
Vannpumpesirkulasjon er en annet område for potensielle feil. Aqua Maof har 3 pumper for hver
modul, 2 drives for normal drift, og den tredje pumpen er for sikkerhetsbackup. I ekstreme tilfeller
kan systemet brukes uten fôring kun med aktivitet med en enkelt pumpe i drift mens reparasjoner er
gjort på annen pumpe. Med total pumpesvikt finnes beredskapsoksygenering som vil holde fisken i
live uten fôring.
Svikt i EL-anlegg
Elektrisk forsyning kan få driftsstans, og standard Aqua Maof design har et automatisk backup
generator system for hele anlegget, denne generatoren er også duplisert. Duplisering gjelder hele
anlegget, og ikke bare enkeltdeler. Særlig er jo dette viktig for oksygentilførsel.
Oksygen og CO2
Ved å kombinere såkalt ODS system (som «produserer» eget oksygen, patentert) med CIFT biofilter
får en bedre oksygenering og samtidig økt CO2 stripping. Anlegget har derfor flere kilder for
oksygentilførsel, et eller flere oksygenapparat på hver tank, og en flytende oksygentank i friluft, samt
doble systemer ved svikt i enkelte. Oksygenkonsentrasjoner i hvert fiskekar blir kontinuerlig
overvåket og ekstra oksygen injisert ved for lave verdier. Aqua Maof ODS kan innstilles til å levere
nødvendig oksygen og vedlikeholde oksygenkonsentrasjoner på opptil 90% metning.
Vanntilførsel
Vannforsyning til RAS-systemet kan være et problem ved forurensing eller svikt. Aqua Maof har
alternativer, standard er også her dublisert back-up, med minst to kilder for normal vannforsyning,
og i tillegg opererer Aqua Maof med stor lagringskapasitet (ca 50%) av det totale systemvannet i
karene, og de andre 50% i i resirkuleringssystemet. Sistnevnte kan i en periode erstatte ny tilførsel,
gjerne kombinert med redusert fôring. I en periode kan også nytt vann til denitrification/avfall
behandling reduseres.
Dette er gjennomtenkte systemer som er designet for vanskeligere vanntilgang enn i Norge, delvis i
ørken-liknende forhold.
Bedre beredskapsbeskrivelse/avtaler i tilfelle behov for akutt transport og destruering.
Fremdriftsplan?
Et slikt forhold vil bli innbakt i de nevnte avtalene med Vestnes renovasjon og Tomren
Containerservice. Avtale mot brønnbåt vil også bli utarbeidet.
Vedlegg 9 IK-system : innholdslisten tar for seg det meste innenfor matloven og dyrevelferdsloven,
tror jeg. Det står at dere skal kjøpe medlemskap i Salmon Group etter oppstart. Men jeg savner en
eller annen beskrivelse på at dere er klar over/kjent med alle forholdene som er listet i
innholdsfortegnelsen.
Ja, dette blir jo en høyt prioritert sak når det kompetente styret skal starte med ansettelser. Det må
da ansettes en egen kvalitetsleder med spesielt ansvar for disse systemene, og for all intern
opplæring og driftsrutiner. Det er i styret personer som har og har hatt driftsansvar både for
landbaserte og sjøbaserte anlegg, og disse vil plukke de gode kompetente ansatte i ledelsen så snart
prosjektering kan starte. I tillegg er SGs IK-system basert på en stor bedriftsgruppe, også på setetfisk,
som vil komme Tomren til gode. Veterinær Hogne Bleie er i styret som skal ta dette videre.
Vedlegg 7 utslipp: forstår jeg det riktig at dere skal tørke slammet, kan dere også beskrive hvordan
dere skal håndtere slammet? Tørke, bruke til forbrenning, gjødsel, biogass?
Utslippet er beregnet i vedlegg 7 i søknad. Punktet i sjø er utløp fra kommunal ledning, som Tomren
bruker.
Avtale mot kommunale Vestnes Renovasjon blir klar før møtet 14. mars..
Plan for slam: Vi har diskutert mange ulike muligheter. I første rekke må en ha en mulighet til å få
levert slam lokalt, og avtale mot Tomren Containerservice er inngått som intensjon. Volumet vil være
ca 3 kubikk per dag på ikke-tørket basis.
En ser imidlertid på bedre løsninger:
- Tørking ved en ny metode kalt pyrolyse, best kjent som trekullbrenning og tørrdestillasjon er
spalting av sammensatte, fortrinnsvis faste organiske produkter ved hjelp av oppvarming
uten tilgang på luft. Metoden er på forsøksstadiet for fiskeslam.
- Tørking til pulver (blir ca 300 kg TS per dag)
- Biogassanlegg: I samarbeid med Biogass Møre AS og Vestnes kommune foregår etablering av
lokalt biogass-anlegg. En vil ha planmøter for å vurdere samarbeid.
- Samarbeid med møkk fra landbruket og human gjødsel, blanding av fiskeslam gir 40 % større
utbytte av gass.
- Dersom en lykkes med en dyp energibrønn, vil en kunne få overskuddsenergi som gjør at
tørking etc blir rimelig.
Er dere kjent med vurderingen fra Mattilsynet når det gjelder postsmoltanlegget i Sogn og Fjordane
som skal bruke samme teknologi? En må ha en dispensasjon fra § 20 akvakulturdriftsforskrifta; Har
dere en risikovurdering for dyrevelferd til stor laks i et Aqua Maof anlegg?
Det opplyses fra bedriften bak denne søknad i SF, Smart Salmon AS, at det var et møte med
Mattilsynet i Bergen om saken i 2016. Saksbehandler der skal ha vært Hulder Bysheim i Mattilsynet.
For øvrig er teknologien vel utprøvd i utlandet, også for lakse fisk. Iht Lakseforskriften vil anlegget
ikke starte opp før alle velferdstester er foretatt, også fordi det er lite erfaring i Norge på slike store
RAS-gjenbruksprosenter. Det vises for øvrig til siste avsnitt på side 4 i sammendraget vedlagt.
Avtalen med Nofima vil sikre velferdstesting..senest et år før oppstart av storfisk. En slik test kan
gjerne legges inn i vilkårene fra Mattilsynet for vår søknad. Vi er selvsagt helt avhengig av slike tester
før oppstart. Således vil vi heller anbefale en slik løsning som ikke krever dispensasjon.
Vi må dessuten lage en overvåkingsplan før oppstart som sikrer beste velferd og overvåking av
vannkvalitet. Her en rivende teknisk utvikling, og valgene må vente til prosjektering starter.
Det bør vel lages en framdriftsplan ila våren.
Info om boring av grunnvann i introduksjon?
I første rekke er dette behovet for grunnvann framkommet som en trinn 2 utbyggingsløsning for
eventuell forbedring/stabilisering av vannkvaliteten og en god mulighet for energibrønn kombinert
med dekning av vannbehov. Også lett saltinnblanding oppleves ofte i dypt grunnvann. En vil studere
driftserfaring fra et laks på land anlegg første uken i april. Der fikk de mer energi ut enn behovet var,
og nok salt i vannet til å dekke laksen behov. (som ellers må blandes inn i bandebasseng). Det er
avtalt møter med NTNU eksperter og ENOVA 7. februar for å diskutere muligheter..