06.02.17 Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til
Møteinnkalling Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkesutvalget 06.02.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 06.02.2017 Tid: 15:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 6/17 Ullensaker kommune - Næringsbygg, E6 krysset Kløfta - Uttalelse til vedtak fattet i HOP 7/17 Nannestad kommune - Næringsområde N6 Granvoll, Moreppen - Uttalelse til offentlig ettersyn 8/17 Nesodden kommuneplan 2016-2028 - kommunal planstrategi og forslag til planprogram 9/17 Oppegård kommune - Områdereguleringsplan - Kolbotn sentrum 10/17 Asker kommune - områderegulering for Vestre Billingstad - uttalelse til offentlig ettersyn 11/17 Oppfølging av hydrogenstrategien i kollektivtrafikken 12/17 Oppstart av arbeid med Regional plan for kompetanse 13/17 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2017 14/17 Internasjonalt arbeid høsten 2016 15/17 Fet tannklinikk – avvikling ved utløp av leiekontrakt 16/17 Høringsuttalelse - Forslag om endring i reglene om håndhevelse av regelverket om offentlige anskaffelser 17/17 Høring - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten 18/17 Oversendte forslag fra fylkestinget 19.12.16 19/17 Riksantikvarens prioriteringsbrev for kulturminneforvaltningen 2017 20/17 Rapport fra studietur i København 28-30.sept 2016 - Hovedutvalg for plan, miljø og næring Fylkestingssaker 21/17 Kulturplan for Akershus 2016-2023 - Handlingsplan 2017 22/17 Nybygg for Akershus Kunstsenter - forprosjekt, organisering og finansiering 23/17 Oppfølging av FT-vedtak 92/15 - orientering om fordeling av 1 million kroner for å fremme folkehelse gjennom fysisk aktivitet 24/17 Vurdering av effekten på å forskyve skoledagen i den videregående skole til fordel for kollektivtransport og fremkommelighet 25/17 Fossilfrie byggeplasser i prosjekter AFK Eiendom FKF skal gjennomføre 26/17 Bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten 20172023. Forslag til avtale Oversendte/ettersendte saker 27/17 Plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum - høring (ettersendt sak) 28/17 Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - tildelingsbrev 2017 (oversendt sak fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse) 2 29/17 Linje B22 - Sommerbåt (helgerute) til Vollen og Drøbak. Videreføring av tilbudet (oversendt sak fra hovedutvalg for samferdsel) Orienteringsnotater 2/17 Orienteringsnotat unntatt offentlighet etter offentlighetsloven §13 3/17 Friluftsliv i by og tettstedsutvikling - informasjon om seminar 2. mars 2017 6/17 Ullensaker kommune - Næringsbygg, E6 krysset Kløfta - Uttalelse til vedtak fattet i HOP Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget påklager Ullensaker kommunes vedtak i Hovedutvalg for overordnet planlegging den 15.11.16, sak 223/16. 3 7/17 Nannestad kommune - Næringsområde N6 Granvoll, Moreppen Uttalelse til offentlig ettersyn Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget fremmer innsigelse til Nannestad kommunes forslag til detaljregulering for næringsområde N6 Granvoll. Tiltaket innebærer tilrettelegging for hotell- og kontorvirksomhet i et område som er i strid med den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus. Fylkesrådmannen gis anledning til å trekke innsigelsen administrativt, dersom formålene hotell og kontorbygg tas ut av planen. 4 8/17 Nesodden kommuneplan 2016-2028 - kommunal planstrategi og forslag til planprogram Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget mener Nesodden kommune legger opp til en god planstrategi, og er positiv til at kommunen har slått sammen arbeidet med planstrategien og utarbeidelse av planprogram for kommuneplanen. 2. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringsgrunnlag for vekst i kommunen fram til 2030. Fylkesutvalget mener Nesodden kommune må legge opp til en vekst i tråd med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP), som legger opp til at 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal komme i det prioriterte tettstedet Nesoddtangen. Fylkesutvalget anbefaler at det fastsettes rekkefølgebestemmelser som sikrer at det bygges «innenfra og ut», og at de mest sentrale områdene kommer først. 3. Fylkesutvalget er positiv til at kommunen vil arbeide med å lage langsiktig grønn grense og se på alternativer for avgrensning av tettstedet Tangen. Innenfor grensen vektlegges utbyggingshensyn sterkere enn vern av landbrukshensyn og grønnstruktur, forutsatt at potensialet for fortetting og transformasjon er utnyttet. 5 9/17 Oppegård kommune - Områdereguleringsplan - Kolbotn sentrum Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget er i all hovedsak positiv til forslaget til områdereguleringsplan for Kolbotn, som er i tråd med føringene i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. 2. Når det gjelder Sentrumsbygget mener fylkesutvalget at mulighetene for gjenbruk av bygningen, eller deler av bygningsmassen, og eventuell transformasjon av Sentrumsbygget bør utredes nærmere, med sikte på mulig bevaring og integrering i tettstedsutviklingen. 3. Fylkesutvalget er positiv til den konstruktive dialogen mellom kommunen og Statens vegvesen, som har resultert i omforente trafikkløsninger og som imøtekommer innsigelsen knyttet til samferdsel – utforming av fylkesveinettet. Fylkesutvalget frafaller den administrative innsigelsen fremmet i brev datert 10.01.2017, forutsatt at endringene følges opp i kommunestyrets endelige vedtak av områdeplanen. 6 10/17 Asker kommune - områderegulering for Vestre Billingstad - uttalelse til offentlig ettersyn Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget mener Asker kommune har gjennomført en grundig og godt planarbeid for en stor boligutvikling på Vestre Billingstad, og er særlig positiv til planens grep for å stimulere til grønn mobilitet i området. 2. Ut fra en vurdering av at gode reisevaner må etableres tidlig, mener fylkesutvalget at nye løsninger for gange, sykkel og buss, slik planen legger opp til, bør være på plass tidligere i utbyggingsprosessen enn når bolig nr. 200 tas i bruk. Ut fra vektlegging av trafikksikkerhetshensyn bør det anlegges busslommer, fremfor kantsteinstopp, langs Billingstadsletta. 3. Fylkesutvalget mener kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i eksisterende bebyggelse burde vært bedre utredet i planarbeidet, som grunnlag for vurdering av om noe av bygningsmassen bør bevares. 7 11/17 Oppfølging av hydrogenstrategien i kollektivtrafikken Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune viser til evalueringen av CHIC-prosjektet og ser det som viktig at finansieringsmulighetene gjennom EUs program for bruk av brenselcelleteknologi i transportsektoren blir vurdert utnyttet ved en gradvis økning av busser med brenselcelle i kollektivtrafikken. 2. Ruter bes derfor ta en aktiv rolle i forhold til årets utlysning innenfor programmet FCH JU (Fuel Cell Hydrogen Joint Undertaking), slik at ikke mulighetene for deltakelse avskjæres. 3. Ruter er i brev fra fylkeskommunen, datert 25.10.16, bedt om å avklare sin framtidige satsing på hydrogenbusser, med frist 1. mars 2017. Det forutsettes at denne redegjørelsen også vil avklare hvordan Ruter vil forholde seg til årets utlysning i EUs program for hydrogenbusser. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representantene Knut Tønnes Steenersen og Finn Terje Tønnessen (FrP) foreslo følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes i påvente av en vurdering av: - En oversikt over bruk av hydrogenbasert drivstoff utover Ruter sine busser - Om det er hensiktsmessig at Akershus fylkeskommune legger til grunn tettere deltakelse fra stat eller andre fylkeskommuner - Vurdering av tilgjengelighet for fyllestasjoner og fremtidige utsikter for å dekke aktuelt behov. Dette relatert både til geografi og volum. - Om det vil være mer hensiktsmessig å rette innsatsen mot andre teknologiske løsninger Votering: Utsettelsesforslaget fikk 2 stemmer (FrP) og falt. Fylkesrådmannens innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer (FrP). Hovedutvalg for samferdsels innspill: 1. Akershus fylkeskommune viser til evalueringen av CHIC-prosjektet og ser det som viktig at finansieringsmulighetene gjennom EUs program for bruk av brenselcelleteknologi i transportsektoren blir vurdert utnyttet ved en gradvis økning av busser med brenselcelle i kollektivtrafikken. 2. Ruter bes derfor ta en aktiv rolle i forhold til årets utlysning innenfor programmet FCH JU (Fuel Cell Hydrogen Joint Undertaking), slik at ikke mulighetene for deltakelse avskjæres. 3. Ruter er i brev fra fylkeskommunen, datert 25.10.16, bedt om å avklare sin framtidige satsing på hydrogenbusser, med frist 1. mars 2017. Det forutsettes at denne redegjørelsen også vil avklare hvordan Ruter vil forholde seg til årets utlysning i EUs program for hydrogenbusser. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: 8 Representanten Helge Fossum (FrP) fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes i påvente av en vurdering av - en oversikt over bruk av hydrogenbasert drivstoff utover Ruter sine busser. - om det er hensiktsmessig at Akershus fylkeskommune legger til grunn tettere deltakelse fra stat eller andre fylkeskommuner. - vurdering av tilgjengelighet for fyllestasjoner og fremtidige utsikter for å dekke aktuelt behov. Dette relatert både til geografi og volum. - om det vil være mer hensiktsmessig å rette innsatsen mot andre teknologiske løsninger. Votering: 1. Utsettelsesforslaget fikk 1 stemme (FrP). 2. Fylkesrådmannens forslag til vedtak vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP). Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: 1. Akershus fylkeskommune viser til evalueringen av CHIC-prosjektet og ser det som viktig at finansieringsmulighetene gjennom EUs program for bruk av brenselcelleteknologi i transportsektoren blir vurdert utnyttet ved en gradvis økning av busser med brenselcelle i kollektivtrafikken. 2. Ruter bes derfor ta en aktiv rolle i forhold til årets utlysning innenfor programmet FCH JU (Fuel Cell Hydrogen Joint Undertaking), slik at ikke mulighetene for deltakelse avskjæres. 3. Ruter er i brev fra fylkeskommunen, datert 25.10.16, bedt om å avklare sin framtidige satsing på hydrogenbusser, med frist 1. mars 2017. Det forutsettes at denne redegjørelsen også vil avklare hvordan Ruter vil forholde seg til årets utlysning i EUs program for hydrogenbusser. 9 12/17 Oppstart av arbeid med Regional plan for kompetanse Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget vedtar rammene for arbeidet med Regional plan for kompetanse som beskrevet i saken. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmer tilleggsforslag: Følgende legges inn som et av delmålene i planen: En ny regional plan for kompetanse må ha som et sentralt fokus hvordan vi skal skape en satsning som fremmer det grønne skiftet i Akershus. Planen må også bidra til at vi får den kompetansen vi trenger for å opprettholde og videreutvikle et mer bærekraftig samfunn, som blant annet ivaretar nødvendige klima- og miljøhensyn. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslaget fremmet av Antun (MDG) fikk 5 stemmer (AP og MDG) og falt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Fylkesutvalget vedtar rammene for arbeidet med Regional plan for kompetanse som beskrevet i saken. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: En ny regional plan for kompetanse må ha som et sentralt fokus hvordan vi skal skape en satsning som fremmer det grønne skiftet i Akershus. Planen må også bidra til at vi får den kompetansen vi trenger for å opprettholde og videreutvikle et mer bærekraftig samfunn, som blant annet ivaretar nødvendige klima- og miljøhensyn Votering: 1. Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 2. Solums forslag fikk 6 stemmer (Ap, MDG, V + SV) og falt. Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: Fylkesutvalget vedtar rammene for arbeidet med Regional plan for kompetanse som beskrevet i saken. 10 13/17 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2015 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien. 2. Økning i satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, tilpasse driften til klimaendringer og å oppnå målene om økt produksjon. 3. Sikre dagens miljøvirkemidler og øke satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, tilpasse driften til klimaendringer og å oppnå målene om økt produksjon. 4. Økte rammer til RMP- og SMIL-midler, slik at tilskuddsordningene vil kunne sikre støtte til alle utsatte landbruksområder i Akershus, i tråd med gjeldende vannforvaltningsplan for Glomma vannregion. 5. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøet på Ås. 6. Mer penger til investering, og en større andel av investeringsvirkemidlene bør gå til Akershus. Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Leder Eirik Trygve Bøe (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Bioøkonomi-meldingen må følges opp gjennom jordbruksforhandlingene. Representanten Gunnar Melgaard (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Til punkt 2: …, ta inn i ordningen ikke tidligere grøftet, og nydyrkingsarealer, slik at også disse blir tilskudds-berettiget. Nytt punkt 7: Fremtidig produksjonsøkning av husdyr må komme i kornområdene. Det gir mindre frakt av fôr og kjøtt, og husdyrgjødsla trengs for å opprettholde produktiviteten i jorda. Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Akershus fylkeskommune oppfordrer partene til å holde fast ved eller styrke de politiske målene for økologisk produksjon og forbruk, for å sikre en trygg og forutsigbar utvikling ac økologisk produksjon og marked i Norge, Votering: 1. Fylkesrådmannens forslag 1 og 3-6 ble enstemmig vedtatt. 11 2. Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens forslag 2 og tilsvarende forslag med Melgaards tillegg, ble sistnevnte alternativ vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG + SV). 3. Melgaards forslag nytt punkt 7 ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG + SV). 4. Solums forslag ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP). 5. Bøes forslag ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG + SV). Hovedutvalgets innstilling: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2017 i prioritert rekkefølge: 1. Bedring av kornøkonomien. 2. Økning i satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, tilpasse driften til klimaendringer og å oppnå målene om økt produksjon, ta inn i ordningen ikke tidligere grøftet, og nydyrkingsarealer, slik at også disse blir tilskudds-berettiget. 3. Sikre dagens miljøvirkemidler og øke satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, tilpasse driften til klimaendringer og å oppnå målene om økt produksjon. 4. Økte rammer til RMP- og SMIL-midler, slik at tilskuddsordningene vil kunne sikre støtte til alle utsatte landbruksområder i Akershus, i tråd med gjeldende vannforvaltningsplan for Glomma vannregion. 5. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøet på Ås. 6. Mer penger til investering, og en større andel av investeringsvirkemidlene bør gå til Akershus. 7. Fremtidig produksjonsøkning av husdyr må komme i kornområdene. Det gir mindre frakt av fôr og kjøtt, og husdyrgjødsla trengs for å opprettholde produktiviteten i jorda. 8. Akershus fylkeskommune oppfordrer partene til å holde fast ved eller styrke de politiske målene for økologisk produksjon og forbruk, for å sikre en trygg og forutsigbar utvikling av økologisk produksjon og marked i Norge. 9. Bioøkonomi-meldingen må følges opp gjennom jordbruksforhandlingene. 12 14/17 Internasjonalt arbeid høsten 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget tar saken til orientering. 13 15/17 Fet tannklinikk – avvikling ved utløp av leiekontrakt Tillegg til sak Tillegg til sak Dato: Arkivref: 18.01.2017 2017/1096-1 Saksnr 15/17 7/17 7/17 Utvalg Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 06.02.2017 01.02.2017 31.01.2017 Tillegg til sak: Nye saksopplysninger som følge av vedtak i hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet 31.01.17 Notatet gjelder Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse etterspurte i sitt møte 31.01.17 om det var mulig å inngå en kortere leiekontrakt med utleier enn det som reguleres av opsjonen i eksisterende leiekontrakt. I henhold til kontrakten er det en opsjon på ny leieperiode på 5 år. Akershus Eiendom FKF har undersøkt dette med utleier, og utleier har sagt seg villig til å inngå en ny leieperiode på 2 år. Utleier ønsker ikke en kortere leieperiode enn 2 år. Det innebærer at det vil være mulig å inngå en leieavtale med varighet til 31.12.2019. Oslo, 02.02.2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kirsten Ahlsen 14 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fet tannklinikk avvikles ved utløp av leiekontraktsperioden 1.7.2017, og pasientene tilbys tannbehandling på tannklinikkene i Lillestrøm og Sørumsand. Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalget etterspurte om det var mulig å inngå kortere leiekontrakt med eier. Administrasjonen ved direktør for tannhelse, Kirsten Ahlsen opplyste at det fantes en opsjon en 5-årig avtale. Hovedutvalget ba derpå administrasjonen finne ut om det lot seg gjøre å avtale en kortere leieperiode med eier fram til fylkesutvalgets møte dersom det var mulig. Utvalgets behandling: Representanten Camilla Hille (V) fremmet følgende alternative forslag på vegne av alle partiene: Det vises til verbalforslag pkt. 19 fra budsjett/Øp-behandlingen i fylkestinget 19.desember: Dersom ikke annet følger av inngåtte avtaler, gjøres det ingen endringer i tannklinikk-strukturen før det er endelig avklart med kommunereformen om hvor tannhelsetjenesten organiseres. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets innspill: Dersom ikke annet følger av inngåtte avtaler, gjøres det ingen endringer i tannklinikk-strukturen før det er endelig avklart med kommunereformen om hvor tannhelsetjenesten organiseres. Innspill fra administrasjonsutvalget Votering: Leder Anette Solli (H) foreslo at utvalget tar saken til orientering og fikk administrasjonsutvalgets tilslutning til dette. Innspill fra administrasjonsutvalget: Saken tas til orientering. 15 16/17 Høringsuttalelse - Forslag om endring i reglene om håndhevelse av regelverket om offentlige anskaffelser Fylkesrådmannens forslag til vedtak Akershus fylkeskommune sender høringsuttalelse med innhold slik det framgår av saken. Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Øyvind Solum (MDG) fremmet følgende alternative forslag på vegne av Ap, MDG + SV: Akershus fylkeskommune (AFK) ser det som viktig at miljø vurderes som del av anskaffelsesprosesser, og stiller oss positive til at regjeringen fremmer dette. Vi støtter derfor forslag til bestemmelse for å minimere miljøbelastning ved anskaffelser. Votering: 1. Fellesforslaget fikk 5 stemmer (Ap, MDG + SV) og falt. 2. Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (MDG + SV). Hovedutvalgets innstilling Akershus fylkeskommune sender høringsuttalelse med innhold slik det framgår av saken. 16 17/17 Høring - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune anbefaler at organiseringen av spesialisthelsetjenesten ses i sammenheng med organisering av regionene etter regionreformen. 2. Det bør utredes en modell for styring av helseforetakene som ivaretar regional kunnskap og legger til rette for en bedre mulighet for folkevalgte på regionalt nivå til å påvirke overordnede beslutninger knyttet lokalisering av helsetjenester og arbeidsplasser. 17 18/17 Oversendte forslag fra fylkestinget 19.12.16 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Oversendte forslag i sak 116/16 Budsjett 2017 og ØP 2017-20 1. Oversendt forslag om utbygging av Skedsmo videregående skole. Sak om relokalisering/samlokalisering av flylinjen ved Skedsmo vgs. legges fram i løpet av 2018. 2. Oversendt forslag for å gjøre studieforberedende mer målrettet følges opp med sak som belyser hvordan elevene på studieforberedende gjennom relevans i opplæringen kan bli best mulig forberedt til videre studier på høyskoler og universitet. Fylkesrådmannen tar sikte på å legge frem saken i august 2017. 3. Det legges fram et politisk notat om eksisterende omfang og behov for kartlegging av biologisk mangfold i Akershus-kommunene i 2017. 4. Oversendt forslag om miljøkrav ved tildeling av spillemidler til kunstgressbaner følges opp gjennom Interreg-prosjektet Ren kystlinje som i 2017 utarbeider miljøkrav for fylkeskommunene. Det fremmes sak høsten 2017 for å be Regjeringen innføre disse miljøhensynene som krav ved tildeling av spillemidler. 5. Oversendt forslag vedr. opprinnelsesgaranti ved kjøp av strøm følges opp med sak i fylkestinget våren 2017. 6. Oversendt forslag vedr. taxinæringen og klimagassutslipp følges opp i sak som legges fram høsten 2017. Oversendte forslag i sak 119/16 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2017-2020 7. Oversendt forslag om utredning av veilederservice i samarbeid med Ruter følges opp i sak som fremmes våren 2017. 8. Oversendelsesforslaget om prinsipper for gang- og sykkelveinettet følges opp med sak våren 2017. 18 19/17 Riksantikvarens prioriteringsbrev for kulturminneforvaltningen 2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2017 tas til orientering. Prioriteringene samsvarer godt med Akershus fylkeskommunes egne planer og prioriteringer. Fylkeskommunen imøteser et fortsatt godt samarbeid med Riksantikvaren om temaene som tas opp i brevet. 2. Akershus fylkeskommune stiller seg bak de nasjonale 2020-målene, men understreker igjen at de er urealistiske så lenge de ikke følges av en tilstrekkelig økonomisk satsing. 3. Akershus fylkeskommune slutter seg til målsettingen om å overføre oppgaver og funksjoner fra Riksantikvaren til regionalt folkevalgt nivå, men mener dette ikke skal være avhengig av at fylkeskommunen på forhånd har omfordelt ressurser til dette. Det må være en felles oppgave for regionalt og statlig nivå å avklare hvilken kompetanse- og kapasitetsoppbygging som vil kreves for å håndtere de nye oppgavene, og hvilken ressursoverføring som må legges til grunn. 4. Akershus fylkeskommune imøteser en forespørsel fra Riksantikvaren om å møte fylkeskommunens politiske og administrative ledelse. Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 19 20/17 Rapport fra studietur i København 28-30.sept 2016 - Hovedutvalg for plan, miljø og næring Fylkesrådmannens forslag til vedtak Rapport fra studietur til København 28.-30. september 2016 for hovedutvalg for plan, miljø og næring godkjennes. Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 20 Fylkestingssaker 21/17 Kulturplan for Akershus 2016-2023 - Handlingsplan 2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Kulturplanens handlingsplan for 2017 vedtas slik den er vedlagt. Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra eldrerådet Utvalgets behandling: Leder Jan Bye Iversen foreslo å ta saken til etterretning og fikk eldrerådets tilslutning til dette. Eldrerådets innspill: Eldrerådet tar saken til etterretning. 21 22/17 Nybygg for Akershus Kunstsenter - forprosjekt, organisering og finansiering Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune vil bidra til realiseringen av nye lokaler for Akershus Kunstsenter, og ønsker å gå videre med alternativet hvor Skedsmo kommune står som byggherre og eier. Det forutsettes at vedlagte forprosjekt med kostnadskalkyle legges til grunn, med en kostnadsramme på 65,2 mill. kr. Akershus fylkeskommune forutsetter at miljøhensyn ivaretas ved realiseringen av et nytt bygg. 2. Det forutsettes at Skedsmo kommune bærer all risiko for kostnader ut over budsjettert ramme på 65,2 mill. kr. Skedsmo kommune skal dessuten ha ansvar for å skaffe ekstern finansiering og håndtere problemstillinger knyttet til å få løftet av merverdiavgiften (MVA) på byggekostnadene. 3. Fylkesrådmannen bes om å framforhandle utkast til avtale med Skedsmo kommune, som grunnlag for en langsiktig leieavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus Kunstsenter, helst på 40 år. I avtalen bør også vilkår etter leieperiodens slutt avklares, herunder leierett for Akershus Kunstsenter/Akershus fylkeskommune og eventuelt overføring av eierskap til Akershus fylkeskommune. 4. Fylkesrådmannen bes også å undersøke om det er grunnlag for en enighet med Skedsmo kommune om at fylkeskommunen forestår byggingen og eier bygget. 5. Det forutsettes at økte driftskostnader ut over husleiekostnader i et mulig nytt og større bygg deles 50/50 mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Denne økningen baserer seg på tidligere framlagt driftsmodell for Akershus Kunstsenter (vedlagt saken). 6. Forslag til avtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune legges fram til politisk behandling, sammen med inndekningsforslag til ØP 2018-2021. 7. Ny regionstruktur skal etter planen besluttes av Stortinget første halvår 2017. Fylkesrådmannen bes om å lage en mulighetsstudie for et eventuelt nytt administrasjonssenter i Lillestrøm, kombinert med nye lokaler til Akershus Kunstsenter. Det gir mulighet for å vurdere alternativene opp mot hverandre. Mulighetsstudien legges fram sammen med forslag til avtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune, slik at alternativene kan vurderes opp mot hverandre. Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak punktene 1-6 ble vedtatt med 9 mot 4 stemmer (Ap). Fylkesrådmannens forslag til vedtak punkt 7 fikk ingen stemmer og falt. Hovedutvalgets innspill: 1. Akershus fylkeskommune vil bidra til realiseringen av nye lokaler for Akershus Kunstsenter, og ønsker å gå videre med alternativet hvor Skedsmo kommune står som byggherre og eier. Det forutsettes at vedlagte forprosjekt med kostnadskalkyle legges til grunn, med en kostnadsramme på 65,2 mill. kr. Akershus fylkeskommune forutsetter at miljøhensyn ivaretas ved realiseringen av et nytt bygg. 2. Det forutsettes at Skedsmo kommune bærer all risiko for kostnader ut over budsjettert ramme på 65,2 mill. kr. Skedsmo kommune skal dessuten ha ansvar for å skaffe ekstern 22 3. 4. 5. 6. finansiering og håndtere problemstillinger knyttet til å få løftet av merverdiavgiften (MVA) på byggekostnadene. Fylkesrådmannen bes om å framforhandle utkast til avtale med Skedsmo kommune, som grunnlag for en langsiktig leieavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus Kunstsenter, helst på 40 år. I avtalen bør også vilkår etter leieperiodens slutt avklares, herunder leierett for Akershus Kunstsenter/Akershus fylkeskommune og eventuelt overføring av eierskap til Akershus fylkeskommune. Fylkesrådmannen bes også å undersøke om det er grunnlag for en enighet med Skedsmo kommune om at fylkeskommunen forestår byggingen og eier bygget. Det forutsettes at økte driftskostnader ut over husleiekostnader i et mulig nytt og større bygg deles 50/50 mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Denne økningen baserer seg på tidligere framlagt driftsmodell for Akershus Kunstsenter (vedlagt saken). Forslag til avtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune legges fram til politisk behandling, sammen med inndekningsforslag til ØP 2018-2021. 23 23/17 Oppfølging av FT-vedtak 92/15 - orientering om fordeling av 1 million kroner for å fremme folkehelse gjennom fysisk aktivitet Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fordelingen av 1 million kroner for å fremme folkehelse gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet tas til orientering. Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 24 24/17 Vurdering av effekten på å forskyve skoledagen i den videregående skole til fordel for kollektivtransport og fremkommelighet Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget anbefaler ikke å forskyve skoledagen vesentlig, da det ut fra utredningen viser at en forskyving av skoledagen i den videregående skole i Akershus har liten effekt på kollektivtransporten og framkommelighet. 2. Fylkestinget anbefaler at transportører og de videregående skolene har en god dialog om mindre forskyvninger, slik at forståelsen for god ressursutnyttelse av kollektivtrafikken blir et felles mål. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Tonje Brenna (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av MDG, Ap og V: 1. Fylkestinget ber om en sak der hensynet til læringsutbytte ved en eventuell forskyving av skoledagen, også belyses. 2. Fylkestinget ber om en sak der det vurderes om sentrumsnære skoler som ligger i områder med stort press på kollektivtrafikken, kan få gevinst av å forskyve skoledagen noe. Hovedutvalgsleder Solveig Schytz (V) foreslo at forslaget følger saken i den videre behandling, og fikk tilslutning til det. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for samferdsels innspill: 1. Fylkestinget anbefaler ikke å forskyve skoledagen vesentlig, da det ut fra utredningen viser at en forskyving av skoledagen i den videregående skole i Akershus har liten effekt på kollektivtransporten og framkommelighet. 2. Fylkestinget anbefaler at transportører og de videregående skolene har en god dialog om mindre forskyvninger, slik at forståelsen for god ressursutnyttelse av kollektivtrafikken blir et felles mål. Forslag som følger saken: 1. Fylkestinget ber om en sak der hensynet til læringsutbytte ved en eventuell forskyving av skoledagen, også belyses 25 2. Fylkestinget ber om en sak der det vurderes om sentrumsnære skoler som ligger i områder med stort press på kollektivtrafikken, kan få gevinst av å forskyve skoledagen noe. Innspill fra administrasjonsutvalget Votering: Leder Anette Solli (H) foreslo at utvalget tar saken til orientering og fikk administrasjonsutvalgets tilslutning til dette. Innspill fra administrasjonsutvalget: Saken tas til orientering. Innspill fra yrkesopplæringsnemnda Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalgets behandling: Leder Finn-Terje Tønnessen (FRP) foreslo at rådet tar saken til orientering og fikk rådets tilslutning til dette. Innspill fra rådet fra mennesker med nedsatt funksjonsevne: Saken tas til orientering. 26 25/17 Fossilfrie byggeplasser i prosjekter AFK Eiendom FKF skal gjennomføre Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget tar redegjørelse fra AFK Eiendom FKF til orientering. Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Leder Eirik Trygve Bøe (V) foreslo å ta saken til etterretning. Votering: Bøes forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets innspill: Fylkestinget tar redegjørelse fra AFK Eiendom FKF til etterretning. 27 26/17 Bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten 2017-2023. Forslag til avtale Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget godkjenner forslaget til bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten for 2017-2023, slik det framgår av vedlegg til denne saken. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 28 27/17 Plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum - høring (ettersendt fylkesutvalgssak) Saksfremlegg med fylkesrådmannens forslag Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr 27/17 26.01.2017 2012/10954-23 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 06.02.2017 Plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum - høring Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune må ha en tydelig og formalisert rolle som del av bestiller for den videre planleggingen av metrotunnel gjennom Oslo. 2. Akershus fylkeskommune tar forslaget til plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum til orientering. 3. Plan- og gjennomføringsstrategiene må besluttes når KS1 er behandlet og omfanget av tunnelprosjektene er nærmere definert. Om saken Oslo kommune har sendt utkast til plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum på en høring til Akershus fylkeskommune. Saken er en oppfølging av «Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet)». I utredningen som ble lagt frem i november 2015 så anbefales en rekke infrastrukturtiltak. De mest sentrale er ny metrotunnel fra Majorstua til Bryn, ny jernbane fra Oslo S til Lysaker og S-banetunnel fra Bislett til Alnabru. 29 Dette er store komplekse prosjekter som til dels berører hverandre. Prosjektene er i all hovedsak innenfor Oslo kommunes grenser med Oslo kommune som planmyndighet. For å sikre framdrift i disse prosjektene har Oslo kommune bedt Ruter lede arbeidet med å utarbeide forslag til planog gjennomføringsstrategi. Det ble bedt om at muligheten for samtidig regulering og gjennomføring ble drøftet. Ruter har i samarbeid med Jernbaneverket (nå Bane Nor), Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten, Sporveien, Bymiljøetaten og Byantikvaren laget et forslag til plan- og gjennomføringsstrategi. Det anbefales blant annet at bestilling til Ruter og BaneNor om utarbeidelse av plandokumenter kommer så raskt som mulig, for å sikre koordinert planlegging. Videre at det bør etableres et formalisert samarbeid med tydelige ansvarsforhold mellom aktørene. Følgende organisasjonsmodell foreslås: Videre påpekes det at beslutning om hvordan planprosessen og realiseringen av disse prosjektene skal gjennomføres først kan gjøres etter at KSI for Oslo-navnet foreligger og omfanget av tunnelprosjektene er nærmere definert. Vurderinger Realisering av nye tunneler for skinnegående transport gjennom Oslo er komplekse prosjekter. Det er derfor avgjørende at den videre planleggingsprosessen kommer raskt i gang og at ansvarsforhold er avklart og formalisert. Disse prosjektene vil være av stor betydning for at tog- og t-banetilbudet i Akershus kan utvikles i takt med økt transportbehov. Ny t-banetunnel vil være særlig viktig for videreutviklingen av t-banenettet til Fornebu og Nedre Romerike. Dette reflekteres gjennom Oslo-pakke 3-avtalene, hvor det går fram at Akershus skal finansiere 25 % av bompengebidraget til byggingen av ny sentrumstunnel for t-bane. Akershus fylkeskommune må derfor ha en tydelig og formalisert rolle som del av bestiller for den videre planleggingen av metrotunnel gjennom Oslo. Øvrige elementer i plan og gjennomføringsstrategien må besluttes når KS1 for Oslo-navnet er behandlet og omfanget av tunnelprosjektene er nærmere definert. 30 Oslo, 02.02.2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Benedicte Bruun-Lie Vedlegg: 1 Utkast til plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum - høring 31 Vedlegg 1: Utkast til plan- og gjennomføringsstrategi for ny metrotunnel og jernbanetunneler gjennom Oslo sentrum - høring 31.12.2016 Plan - og gjennomføringsstrategi for ny metro tunnel og jernbanetunnel er gjennom Oslo sentrum En anbefaling fra Jernbaneverket, Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren, Sporveien og Ruter Foto: Iver Gjendem / Bonanza AS 32 Innhold 1 2 3 Innledning ........................................................................................................... 3 1.1 Nye tunneltraséer gir grunnlag for tilbudsutvikling i tråd med markedsbehovene .................. 3 1.2 KS1 .......................................................................................................................................... 4 Fremdriftsplan .................................................................................................... 5 2.1 Prosjektene er utredet i ulik grad............................................................................................. 5 2.2 Utvikling av knutepunkter med behov for stengninger ............................................................ 6 2.3 Koordinering av trafikken i anleggsperiodene legger føringer for fremdriften ......................... 7 2.4 Koordinerte fremdriftsplaner for metro- og jernbanetunnel ..................................................... 7 Forslag til organisasjonsmodell ........................................................................ 9 3.1 Samarbeid som sikrer effektiv planlegging............................................................................ 10 4 Anbefalt planprogram ...................................................................................... 11 5 Anbefalinger om rask igangsettelse av videre planarbeid ............................ 14 2 33 1 Innledning Byrådsavdeling for Miljø og Samferdsel har i brev av 30. juni 2016 gitt Ruter i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som skal utarbeide en felles plan- og gjennomføringsstrategi (heretter kalt PGS) for ny metrotunnel og jernbanetunnel gjennom Oslo sentrum. Strategien skal inneholde et forslag til fremdriftsplan, forslag til organisering av det videre arbeidet og forslag til gjennomføringsmodell. Arbeidsgruppen har bestått av deltakere fra Ruter, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten, Sporveien, Bymiljøetaten og Byantikvaren. Det er også etablert et Samarbeidsråd på ledernivå for å sikre at arbeidet forankres i de enkelte organisasjoner. Arbeidet med PGS presenteres i to dokumenter. Det første dokumentet er den anbefalte strategien med forslag til fremdriftsplan, videre organisering og gjennomføringsmodell (PGS). Det andre dokumentet er en grunnlagsrapport som beskriver og begrunner anbefalingene. 1.1 Nye tunnel tras eer gir grunnlag for tilbudsutvikling i tråd med markedsbehovene PGS tar utgangspunkt i anbefalingene fra Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet), og det omfattende utredningsmaterialet som foreligger. De tre tunnelprosjektene som anbefales er: - Ny metrotunnel fra Majorstuen til Bryn, videre kalt Metrotunnel, markert med oransje trasé - Ny jernbane delvis i tunnel fra Oslo S til Lysaker med avgreining for S-banetunnel til Bislett, videre kalt Jernbanetunnel, markert med blå trasé - S-banetunnel fra Bislett til Alnabruområdet, videre kalt S-banetunnel, markert med rød trasé Figur 1.1: Anbefalt infrastruktur for metro, jernbane og S-bane i KVU Oslo-Navet. 3 34 1.2 KS1 Arbeidet med KS1 av KVU Oslo-Navet har foregått parallelt med arbeidet med PGS, og KS1 er planlagt overlevert i februar 2017. Oslo kommune sendte bestilling om PGS for å sikre kontinuitet og fremdrift i planleggingsprosessen, slik at det er mulig å komme raskt i gang med planarbeidet. Innenfor det statlige beslutningssystemet går KS1-rapporten og tiltakshavers kommentarer til denne til politisk behandling for beslutning om videre plan- og utredningsprosess. Det er naturlig at både KS1rapporten, merknader til denne og PGS behandles samtidig på politisk nivå i staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Dette for å sikre et godt grunnlag for finansiering og prioritering av prosjektene fremover. Uten å kjenne innholdet i KS 1 rapporten er det fullt mulig å foreslå en organisering av videre arbeid nå. Utredningsbehov som følge av KS1 rapporten kan innarbeides i planprogram for videre arbeid når denne foreligger. Planprogram etter plan- og bygningsloven kan inneholde elementer og utredningstemaer på overordnet nivå. For å sikre fremdrift i videre planlegging anbefales det at oppdragsgivere (hhv Oslo kommune og Jernbanedirektoratet) sender bestilling om videre planarbeid etter plan- og bygningsloven parallelt med prosesser for behandling av KS 1. 1.2.1 Om Bislett Et sentralt grep i KVU Oslo-Navet er anbefalingen om at metrotunnel og S-bane møtes på Bislett. Dette ses på som et viktig element i utvikling av et helhetlig nettverk som vil gi økte reisemuligheter for kundene. Gjennom høringsuttalelsene til KVU-en har flere virksomheter uttrykt skepsis til en slik løsning, og dette har også vært tema under utarbeidelse av PGS. Det er flere sider ved et mulig knutepunkt på Bislett som må utredes videre, og dette må ses i sammenheng med nærmere utredning av S-baneløsningen. Det vurderes samtidig at nærmere avklaringer om S-bane og mulig knutepunktsløsning på Bislett kan og bør håndteres i videre planarbeid, og at denne usikkerheten således ikke rokker ved anbefalt PGS. 4 35 2 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen skal som et utgangspunkt være styrt av behovet for å tilpasse kollektivtransporten til forventet markedsutvikling og kundebehov. Dette har vært sentralt i arbeidet med KVU Oslo-Navet og ligger til grunn for anbefalingen om hvilke prosjekter som bør realiseres og når de bør realiseres. I tillegg er det en viktig premiss at avklaringer om nødvendig og tilstrekkelig kollektivtransportkapasitet og kvalitet skal sikre måloppnåelse på kort og lang sikt, og god kundetilfredshet. Et fremtidig kollektivtrafikksystem vil være avgjørende for om areal- og byutviklingen skjer i en bærekraftig retning, og motsatt bør arealutviklingen bygge opp om de kapasitetssterke kollektivtrafikksystemene. Utvikling av gode knutepunkter er sentralt, og kollektivtrafikksystemet må planlegges og utvikles i forkant av markedsbehovene som følger av byutviklingen. Anbefalt konsept vil gi ulike og betydelige inngrepskonsekvenser i det sentrale Oslo. Bygging av kompliserte tunnelkonstruksjoner og stasjoner vil kreve åpne byggegroper og nærføringer til både eksisterende bygg og infrastruktur. Anlegg på overflaten vil kreve betydelige stenginger og omlegginger av transportsystemet og vil påvirke trafikkavviklingen i flere år. Konsekvensene for trafikkavviklingen vil ha direkte påvirkning på gjennomføringen av utbyggingen og hvordan anleggsgjennomføringen deles i faser. Det er viktig at kundenes transportbehov ivaretas i anleggsperiodene. Metro- og jernbanetunnelen har noen kontaktpunkter med hverandre, med prosjekter på overflaten og med eksisterende tunneler. God koordinering i byggeperiodene er nødvendig for å realisere gevinster i form av reduserte kostnader, bedre kundeløsninger, raskere fremdrift og minst mulig ulemper for byens innbyggere og virksomheter. Nedenfor oppsummeres hovedpunkter knyttet til koordinering av tunnelprosjektene, se for øvrig bakgrunnsrapport for detaljer. 2.1 Prosjektene har ulik planstatus Metrotunnelen er juridisk sikret av hensynssone i kommuneplanen av 2015: «Oslo mot 2030» og forholdene ligger dermed godt til rette for å starte reguleringsplanarbeidet. Jernbanetunnelen er markert i kommuneplanens strategidel, men er ikke juridisk sikret. S-banetunnelen ble utviklet gjennom arbeidet med KVU Oslo-Navet og er ikke innarbeidet i gjeldende kommuneplan. Jernbaneverket har i etterkant av KVU Oslo-Navet gjennomført en utredning for strekningen Nationaltheatret-Lysaker. Den avklarer mulige løsninger for avgreining til en ny S-bane og gjennomførbare løsninger for jernbanen og Fornebubanen fra Lysaker til Skøyen. 5 36 2.2 Utvikling av knutepunkter som medfører behov for steng ninger Knutepunktene Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget og Oslo S vil i anleggsperiodene medføre behov for stenging av eksisterende metrospor og jernbanespor i kortere og lengre perioder, og vil derfor legge føringer for fremtidig utbyggingsrekkefølge. Figur 2.1: Knutepunkter som legger føringer for utbyggingsrekkefølge Utbyggingen av ny Majorstuen stasjon vil medføre at dagens metrotunnel må stenges i inntil fem måneder. På Stortinget skal eksisterende og ny metrotunnel kobles sammen, noe som vil medføre at trafikken i dagens tunnel må stanses, men det er usikkert hvor lang stengeperiode som kreves. Etablering av ny jernbanetunnel vil medføre særlige utfordringer ved Oslo S og Nationaltheatret. Påkobling av ny jernbanetunnel til eksisterende jernbanetunnel og sporområdet på Oslo S vil i stor grad påvirke trafikken på jernbanen under anleggsperioden. For å redusere den totale anleggstiden, kostnadene og negative konsekvenser for omgivelsene, vil én eller flere sommerstenginger vurderes. Overflatetrafikken ved Jernbanetorget vil også måtte legges om. Utvidelse av Nationaltheatret jernbanestasjon vil være utfordrende. Foreliggende planer innebærer blant annet at metrostasjonen på Nationaltheatret vil måtte stenge i en lengre periode. En stenging av metroen her bør gjøres etter at ny metrotunnel er bygget og satt i drift mellom Majorstuen og Stortinget. Gjennomføringen på Nationaltheatret må skje i faser for å ivareta et akseptabelt metro- og togtilbud i anleggsperiodene. Oppgradering av eksisterende metrotunnel må gjennomføres samtidig med utvidelsen av jernbanestasjonen på Nationaltheatret. Det er behov for god planlegging, koordinering og effektiv gjennomføring av overstående knutepunkt, slik at stengeperioden(e) blir kortest mulig og konsekvensene for kundene minst mulig. 6 37 2.3 Koordinering av trafikken i anleggsperioden e legger føringer for fremdriften For å kunne gjennomføre de store tunnelutbyggingene er det viktig å koordinere planleggingen av trafikkavviklingen. I KVU Oslo-Navet anbefales en forberedende fase der dagens kollektivsystemer utnyttes og forberedes best mulig. Fornebubanen og nytt signal - og sikringssystem for metroen , samt kapasitetstiltak i jernbanenettet (Brynsbakkenpakken/Rutemodell 2027) gjør det mulig å utnytte eksisterende banetunneler maksimalt. Trikk på Ring 2 gir en kapasitetssterk tverrforbindelse som kan avlaste noe av sentrumstrafikken. I tillegg er det spesielt viktig å sikre god fr emkommelighe t for buss, trikk, gåing og sykling i anleggsperioden. Gjennomføring av de tre tunnelene vil medføre flere omlegginger av kollektivtrafikken på overflaten. Også andre prosjekter som gjennomføres i sentrale Oslo vil gi konsekvenser for trafikkavviklingen på overflaten. Koordinert planlegging er viktig for å avklare utbyggingsrekkefølgen. Det er behov for å utarbeide detaljerte faseplaner for alle relevante utbyggingsprosjekter for å sikre akseptable forhold for kundene og omgivelsene i anleggsperiodene. 2.4 Koordinerte fremdriftsplan er for metro - og jernbanetunnel På bakgrunn av behov for å koordinere planlegging av utbyggingsrekkefølge og overflatetrafikken i anleggsperiodene anbefales samtidig planlegging av ny metrotunnel og ny jernbanetunnel. Jernbaneverket ønsker å utrede S-banekonseptet og mulig trasé videre før oppstart av formell planprosess etter plan- og bygningsloven. Det er likevel viktig å sikre mulige løsninger for S-banen i de formelle planprosessene for jernbane- og metrotunnel. Dette gjelder i første rekke en avgreining ved Nationaltheatret mot Bislett. For at ny metrotunnel skal kunne åpne som anbefalt, i 2028, må videre planprosess avklares raskt, og flere prosesser må gå parallelt for å unngå forsinkelser allerede i planleggingsfasene. Staten og Oslo kommune må sørge for at bestilling av utarbeidelse av reguleringsplan og forprosjekt kommer til riktig tid. Erfaring viser at det er en stor fordel for videre prosjektering og gjennomføring at byggherre er med på planleggingen, og avklaring av byggherre må derfor skje før eller samtidig med bestilling av forprosjekt for metrotunnelen. Fremdriftsplanen nedenfor gir en oversikt over fasene frem til ferdigstillelse av tunnelene. Planleggingsfasen frem til tunnelene er klare for utbygging er antatt syv år (2017-2023). 7 38 Fremdriftsplan GjennomføreKS1 og KS2 Utredningog hovedplan Utarbeideplanprogram Gjennomføreoverordnetkonsekvensutredning Utarbeidedetaljreguleringmed KU/detaljplan Gjennomføreforprosjekt Detaljprosjektere Utarbeidebyggeplan,byggesøknadog anskaffe entreprenør Vedtaksprosess Bygging 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Metrotunnel KS1 Planprogram Konsekvensutredning Detaljreguleringmed KU Forprosjekt KS2 Byggeplan,byggesøknad,entreprenør Detaljprosjektering Bygging Åpning Jernbanetunnel KS1 Planprogram Utredningog hovedplan Konsekvensutredning Detaljplan/detaljreguleringmed KU KS2 Byggeplan,byggesøknad,entreprenør Bygging Åpning S-banetunnel KS1 Utredningog hovedplan Planprogram Konsekvensutredning Detaljplan/detaljreguleringmed KU KS2 Byggeplan,byggesøknad,entreprenør Bygging Åpning ? Figur 2.2 Fremdriftsplan for de tre tunnelprosjektene Store infrastrukturprosjekter må både følge ulike faser i investeringsregimet og gjennomføre formelle prosesser etter Plan- og bygningsloven. Figur 2.3 nedenfor viser de ulike stegene tunnelprosjektene må gjennom de nærmeste 7 (8) årene. Figur 2.3: Illustrasjon av stegene i Investeringsregimet i Staten/Oslo kommune (i oransje), den formelle planprosessen etter Plan- og bygningsloven (i grønt) og JBVs prosjektmodell (i blått). 8 39 Etter statens og Oslo kommunes investeringsregime (i oransje) vil neste fase, etter behandling av KS1, være bestilling av forprosjekt med utarbeidelse av styringsdokument for metrotunnelen, før det skal gjennomføres en kvalitetssikring 2 (KS2). Med grunnlag i KS2 besluttes det om styringsdokumentet har god nok kvalitet til at det kan foreslås en kostnadsramme og bevilgning i budsjettet. Når kostnadsrammen er fastsatt og bevilgning gitt, tas det en investeringsbeslutning og det bestilles oppdrag om detaljprosjektering og gjennomføring. Jernbaneverkets prosjektmodell (i blått) viser at det skal gjennomføres utredninger, lages hovedplan og detaljplan for jernbanetunnelene før KS2. Plan- og bygningsloven (i grønt) inneholder en rekke formelle krav som må ivaretas i den videre planleggingen av tunnelene, se figur 2.3. 3 Forslag til organis asjonsmodell For å koordinere planleggingen av metrotunnelen og jernbanetunnelene er det viktig med en organisasjonsmodell som sikrer godt samarbeid og rask og effektiv fremdrift. Organiseringen må synliggjøre hvilket ansvar Ruter, JBV (Jernbanedirektoratet/Bane NOR), Sporveien, Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren og Statens vegvesen har i det videre arbeidet med planlegging og utbygging av tunnelene. I tillegg er det viktig å etablere samarbeidsorganer for ulike delprosjekter som sørger for at ansvarlige aktører samarbeider om felles kontaktpunkter, og at relevante dokumenter blir utarbeidet i fellesskap. Figur 3.1 Forslag til organisering av videre arbeid 9 40 Det anbefales at en bestilling av videre planlegging av metrotunnelen kommer fra Oslo kommune, og at bestilling av videre planlegging av jernbanetunnelene kommer fra det nye Jernbanedirektoratet. Ettersom det er to ulike oppdragsgivere, er det ikke å anbefale at det sendes en felles bestilling av videre arbeid. Likevel er det viktig med koordinert planlegging, og det er naturlig at PGS, sammen med KS1 og merknader til KS1 legges frem på politisk nivå i regjeringen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det er ønskelig at vedtak som gjøres i forbindelse med fremleggelse av KS1 gir klare føringer til videre planlegging, samarbeid og organisering av videre arbeid. På bakgrunn av bestillingen anbefales det at Ruter og Bane NOR oppretter egne prosjektorganisasjoner for videre planlegging av tunnelprosjektene. Prosjektorganisasjonene må etablere arbeidsgrupper hvor det er naturlig å inkludere representanter fra Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, Bymiljøetaten, Sporveien, Statens vegvesen, Ruter og Bane NOR. For å sikre gode løsninger anbefales et tett samarbeid med fremtidig byggherre/byggeorganisasjon (blå felt). De siste store utbyggingsprosjektene for metro i Oslo og Akershus (Kolsåsbanen og Lørenbanen) har vært ledet av Sporveien. Grunnet eierskapsrettslige forhold mellom Oslo og Akershus om Fornebubanens infrastruktur, er det valgt en annen gjennomføringsmodell der det er etablert en egen etat i Oslo kommune for å lede arbeidet med utbyggingen. Ny metrotunnel vil gi nytte for innbyggere i både Oslo og Akershus, og det forventes at Akershus fylkeskommune tar eierskap til prosjektets realisering gjennom blant annet bidrag til å sikre fremdrift og finansiering. Ettersom metrotunnelen geografisk er plassert i Oslo kommune er det imidlertid naturlig at Sporveien tildeles ansvaret som byggherre. Sporveien bør allerede fra 2017 samarbeide tett med Ruter i videre planlegging av metrotunnel, og delta på alle nivåer i prosjektorganisasjonen. Det forutsettes at Bane NOR både får ansvar for planlegging og bygging av jernbanetunnelene. Av den grunn er det blå feltet i organisasjonsskissen koblet sammen med prosjektorganisasjonen for jernbanetunneler. 3.1 Samarbeid som sikrer effektiv planlegging I arbeidet med PGS har det blitt opprettet et Samarbeidsråd på ledernivå med deltakere fra Jernbaneverket, Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, Bymiljøetaten, Sporveien og Ruter. For å sikre samarbeid, koordinering av kontaktpunktene og dialog rundt porteføljestyring av prosjektene, bør Samarbeidsrådet videreføres. Rollen til Jernbanedirektoratet og Bane NOR avklares nærmere. I tillegg bør det settes sammen en arbeidsgruppe som skal sikre felles/koordinert planlegging av de kontaktpunkter og knutepunkter som er identifisert i den vedlagte grunnlagsrapporten. I arbeidet med planprogram/KU bør arbeidsgruppen bestå av deltakere fra Ruter, Sporveien, Bane NOR, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten. Det anbefales at arbeidsgruppen tidlig vurderer behov for en felles kommunikasjonsstrategi for tunnelprosjektene, og vurderer hvorvidt det kan være 10 41 hensiktsmessig å videreføre eller videreutvikle den visuelle profilen som ble utarbeidet i arbeidet med KVU Oslo-Navet. For å sikre koordinering kan det være aktuelt å etablere referansegrupper hvor andre interessenter inviteres med. Dette vil blant annet være øvrige kommunale etater og ulike typer interesseorganisasjoner og kundegrupper som skal representere mangfoldet av interessenter. Den skisserte organisasjonsmodellens primærformål er å sikre koordinering av arbeidet knyttet til utarbeidelse av planprogram og reguleringsplaner. I senere faser av arbeidet vil det være naturlig å tilpasse organisasjonsmodellen etter behov. Det er viktig at det legges opp til en fremdriftsplan med klare beslutningspunkter for politisk eller administrativ behandling. Avgjørende for fremdrift er også finansiering, og behov må spilles inn til relevante budsjettprosesser i tråd med fremdriftsplanen. 4 Anbefalt modell for videre plan legging Planverket sier ikke noe om hvilken type gjennomføringsmodell som vil være hensiktsmessig for planlegging av store prosjekter. I grunnlagsrapporten som vedlegges PGS er det skissert tre prinsipielt forskjellige modeller for gjennomføring av planprosessene. De tre modellene drøftes på bakgrunn av samordningsbehov, sårbarhet, styrker og svakheter. Når det gjelder geografisk avgrensning av planprogrammene tas det utgangspunkt i behovet for å sikre koordinering av videre planlegging, uavhengig av at de tre tunnelene har ulik fremdrift og modenhet per i dag. Det er knyttet usikkerhet til fremtidig trase for S-banetunnelen, og Jernbaneverket vurderer at det er for tidlig å starte opp en formell prosess med planprogram for S-banetunnelen. I videre bestilling av planarbeid for metro- og jernbanetunnel vurderes det derfor som hensiktsmessig med en geografisk avgrensning av området til kun å gjelde ny metrotunnel og ny jernbanetunnel, men inkludert avgreining mot Bislett. Dette for å ivareta samordningsbehov slik at man, gitt konklusjoner fra videre utredninger, er forberedt for å gå videre med denne traseen for S-bane, se figur 4.1 nedenfor. Figur 4.1: Geografisk avgrensning av det planområdet hvor arbeidet med planprogram og reguleringsplan bør starte nå. 11 42 I videre planlegging av metro- og jernbanetunnel er det behov for samarbeid og koordinering av stasjonsoppganger på Bislett, transport av masser rundt Stortinget, utbyggingsrekkefølge og avvikling av overflatetrafikken i anleggsperioden. Basert på drøftinger dokumentert i bakgrunnsrapporten er det to aktuelle planmodeller som kan ivareta dette koordineringsbehovet, hhv ett overordnet felles planprogram for metro- og jernbanetunnel, og en modell der det vil være separate planprogram med en felles del. Ett overordnet felles planprogram for tunnelene er illustrert i figur 4.2 nedenfor. Denne planmodellen sikrer en helhetlig, koordinert og samtidig planlegging. De største ulempene ved denne modellen er at det er krevende å komme raskt i gang grunnet behov for koordinering av bestillinger mellom ulike forvaltningsregimer, og at planlegging av jernbanetunnelen består av flere formelle planfaser sammenlignet med metrotunnelen, se hhv blå og oransje bokser i figur 4.2. Figur 4.2: Planmodell med felles overordnet planprogram og konsekvensutredning En modell med separate planprogram er illustrert i figur 4.3 nedenfor. Denne planmodellen gir en klarere rollefordeling og klare ansvarsforhold og dermed en enklere løsning på utfordringen med at det er to ulike oppdragsgivere på forskjellige forvaltningsnivåer som følger forskjellige planleggingsløp. Med separate planprogram er det en risiko for at noen avhengigheter overses, og at noen temaer behandles i flere planprogrammer. 12 43 Figur 4.3: Separate planprogram med felles del Det er enighet om at det er viktig å komme raskt i gang med videre planlegging, og at det haster mest for metrotunnelen hvor markeds- og nyttevurderinger fra KVU Oslo-navet tilsier at den bør ferdigstilles innen 2028. Ettersom det er behov for koordinert planlegging, er det også viktig å komme raskt i gang med planlegging av jernbanetunnelen. Basert på en samlet vurdering av behov for samordning, fremdrift og minimering av risiko er det anbefalt at arbeidet starter med separate planprogram for metrotunnel og jernbanetunnel, men at det samtidig jobbes med felles utredningstema gjennom en felles del i begge planprogram. Dersom planprogrammene er klare for høring omtrent samtidig, kan de slås sammen og gjennomføre felles høring. Det anbefales at Oslo kommune så raskt som mulig sender Ruter en bestilling om å utarbeide forslag til planprogram for ny metrotunnel, og tilsvarende at Jernbanedirektoratet bestiller videre planarbeid for jernbanetunnelen fra Bane NOR. 13 44 5 Anbefalinger om rask igangsettelse av videre plan arbeid For å sikre nødvendig fremdrift for realisering av nye tunneler gjennom Oslo må flere prosesser gjennomføres parallelt, og prosjektenes plan- og gjennomføringsløp må koordineres i tid. Jernbaneverket, Plan- og bygningsetaten, Sporveien, Statens vegvesen, Bymiljøetaten, Byantikvaren og Ruter gir følgende anbefalinger for plan- og gjennomføringsstrategi for at ny metrotunnel skal kunne åpne i 2028 og at ny jernbanetunnel skal kunne åpne i 2033, som anbefalt i KVU Oslo-Navet: o Oslo kommune bør sørge for at bestilling til Ruter av utarbeidelse av plandokumenter og forprosjekt for metrotunnelen, kommer så raskt som mulig. o Tilsvarende er det ønskelig at staten bestiller utarbeidelse av videre planlegging av nye jernbanetunneler av Bane NOR, for å sikre koordinering mot metrotunnelprosjektet. o Plan- og gjennomføringsstrategien bør, sammen med KS1-rapporten og merknader til denne, forankres på politisk nivå i staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. o Det bør etableres et formalisert samarbeid med tydelige ansvarsforhold mellom aktørene for å sikre et koordinert planleggingsløp videre. o Sporveien bør være byggherre for metrotunnelen og Ruter bør invitere Sporveien til å delta i videre planarbeid for metrotunnelen. Bane NOR vil være byggherre for jernbanetunnelen. o I påvente av bestilling av formelle plandokumenter bør Ruter, Bane NOR og samarbeidspartnerne fortsette samarbeidet på hensiktsmessig måte, med bakgrunn i plan- og gjennomføringsstrategien. 14 45 28/17 Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - tildelingsbrev 2017 (Oversendt sak fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse) Saksfremlegg Saksfremlegg Dato: Arkivref: 22.12.2016 2016/21730-1 Saksnr 5/17 Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 31.01.2017 folkehelse Fylkesutvalg 06.02.2017 Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - tildelingsbrev 2017 Forslag til vedtak Tildelingsbrev for 2017 til Stiftelsen MiA – Museene i Akershus godkjennes. Om saken MiA – Museene i Akershus mottar i 2017 26,6 mill. kr i tilskudd fra fylkeskommunen og 27,8 mill. kr i statstilskudd. Ettersom MiA er organisert som en stiftelse, er fylkeskommunens styringsmulighet i praksis begrenset til forventninger og betingelser knyttet til det fylkeskommunale tilskuddet. Forslaget til tildelingsbrev legges derfor fram for politisk behandling. Vurderinger MiA er organisert som en stiftelse. Stiftelser har ikke eiere; de eier seg selv. Det betyr at fylkeskommunen ikke kan utøve eierstyring. Det ligger en indirekte styringsmulighet i valg av styremedlemmer. Etter MiAs nye vedtekter har fylkeskommunen en rolle i å utpeke styremedlemmer i stiftelsen, ved å utpeke to av de fire medlemmene i valgkomiteen. Samtidig ligger det i fylkeskommunens anbefaling av de nye vedtektene at hensikten først og fremst er å sikre kompetanse, kapasitet og mangfold i styret (jf. fylkesutvalgssak 76/16 MiA – Museene i Akershus – endret valgordning etter vedtektsendringer). De valgte styremedlemmene skal ivareta stiftelsens interesser, og kan ikke instrueres av fylkeskommunen. Fylkeskommunens styringsmulighet er dermed først og fremst knyttet til tilskuddet til MiA, og de forventninger og eventuelt betingelser som knyttes til dette (jf. fylkestingsak 41/15 Eierskapsmelding 2015). Det vedlagte forslaget til tildelingsbrev til MiA uttrykker de forventningene fylkeskommunen har til museet. Ut over dette tildelingsbrevet vil forventningene følges opp i dialog med museet. 46 Oslo, 22. desember Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Christian Hintze Holm Vedlegg 1 Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - tildelingsbrev 2017 - UTKAST 47 Vedlegg: Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - tildelingsbrev 2017 - UTKAST Vi viser til fylkestingets budsjettvedtak 19.12.2016, som fastsetter Akershus fylkeskommunes samlede tilskudd til Stiftelsen MiA – Museene i Akershus til kr 26.626.000. Tilskuddet basert på indeksregulering av tilskuddet for 2016. I bevilgningen inngår bidrag til drift av Grinimuseet på 1 mill. kr i 2017, samt i alt 1,85 mill. kr til Akershus bygningsvernsenter. Det siste er 0,5 mill. kr mer enn tilskuddet for 2016, og er dermed en realøkning. Det fremgår av budsjettvedtaket at bevilgningene til Grinimuseet og bygningsvernsenteret gjelder hele ØP-perioden, det vil si 2017-20. MiAs økonomiske situasjon Vi er kjent med at MiA fremdeles har en anstrengt økonomi. Det sist avlagte årsregnskapet (2015) viste et negativt driftsresultat med om lag 3,5 mill. kr, at stiftelsens egenkapital var negativ med ca. 1,5 mill. kr, og at arbeidskapitalen var redusert fra 3,1 mill. kr ved årsskiftet 2014/15 til 1,1 mill. kr ved utgangen av 2015. Årsakene har blant annet vært økte pensjonskostnader, høy aktivitet og store fellesprosjekter, og museets totaloversikt har ikke vært god nok. Etter at utfordringene ble synliggjort, har vi vært holdt løpende orientert om museets håndtering av dette. Ny økonomiledelse går gjennom museets økonomi, herunder en analyse avdeling for avdeling, for å få en tilfredsstillende totaloversikt. Det arbeides med innsparinger tilsvarende det som nå er i minus. MiA har varslet at dette vil være en pågående prosess også inn i 2017, med mål om økonomisk stabilitet i løpet av en toårsperiode. Også 2016-regnskapet vil preges av den pågående oppryddingen. Vi legger til grunn at arbeidet gjennomføres slik at målet om økonomisk stabilitet nås. Forventninger til Akershusmuseet Fylkestinget vedtok i 2013 Museumspolitikk for Akershus fylkeskommune. Vi konstaterer at Akershusmuseets satsinger og strategiske plan samsvarer godt med den fylkeskommunale museumspolitikken, og legger til grunn at den fortsatt vil inngå i grunnlaget for museets prioriteringer. Videre forventer vi at MiA arbeider videre med oppfølgingspunktene fra evalueringen av museumsreformen i 2015, og med de anbefalingene som ble vedtatt i fylkeskommunens hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 1.3.16 (sak 15/16 Evaluering av museumsreformen i Akershus). Gjennom den løpende dialogen er vi kjent med MiAs arbeid med å utvikle organisasjonen, øke kompetansen, skape økt fellesforståelse og helhetstenkning. Vi legger til grunn at arbeidet fortsetter, og vil fortsatt understreke viktigheten av å utvikle forholdet til de mange museumseierne. Vi er kjent med at museet har konkrete planer for dette, og i den utstrekning MiA finner det hensiktsmessig vil fylkeskommunen gjerne bistå i dette. Nedenfor følger noen områder som vi ønsker MiA har særlig fokus på: Fylkeskommunens planprosesser Vi oppfordrer Akershusmuseet til å gjøre seg kjent med og følge opp de aktuelle fylkeskommunale planprosessene. Vi vil særlig peke på at vi i 2017 vil starte arbeidet med å rullere regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, i henhold til vedtatt planstrategi for Akershus fylkeskommune. Nåværende planperiode løper til og med 2018, og vi 48 tar sikte på vedtak av ny plan innen dette. Vi ønsker nå å integrere museumspolitikken i den regionale planen, og vil invitere MiA til samarbeid om dette. Kulturringen Forholdet mellom MiA og Kulturringen, som er opplæringskontor for gamle håndverksfag, er regulert i en konsolideringsavtale fra 2007. I henhold til denne er Kulturringens virksomhet overdratt til Stiftelsen Akershus fylkesmuseum (i dag MiA), og Kulturringen er i dag en avdeling i MiA. Det opprettet et faglig råd som skal uttale seg om budsjettspørsmål, handlingsplan og lignende, samt bidra til at Kulturringens arbeid videreføres på en forsvarlig måte. Gjennom vår løpende dialog med MiA, og gjennom innspill fra faglig råd, er vi kjent med at det har vært en diskusjon mellom faglig råd og MiA om opplæringstilbudet. Det har også vært møter med fylkeskommunen v/avdeling for videregående opplæring, ut fra fylkeskommunens oppgave med å se til at opplæringskontorene gir et forsvarlig tilbud. Faglig råd har uttrykt bekymring for at Kulturringens økonomi har utviklet seg negativt innenfor MiA, slik at oppgavene ikke løses slik som forutsatt. MiA har pekt på at museets krevende økonomiske situasjon har medført begrensinger på antallet nye lærlinger, men at inntak av lærlinger vil bli prioritert fremover. Videre er man enige om en del oppfølgingspunkter knyttet til synlighet, eget organisasjonsnummer for Kulturringen og fremtidig uttak av de midlene Kulturringen brakte inn i konsolideringen. Vi vil understreke viktigheten av å følge opp dette. Vi konstaterer at avtalen fra 2007 ikke angir konkret hvilken økonomi Kulturringen skal ha innenfor MiA, men legger til grunn at Kulturringen skal være i stand til å løse sin oppgave som opplæringskontor for gamle håndverksfag. Dette vil bli fulgt opp på ordinær måte av fylkeskommunen som skolemyndighet. For øvrig vil vi understreke at fylkeskommunen mener det er viktig å beholde Kulturringen innenfor MiA, ikke minst for å se virksomheten og kompetansen i sammenheng med MiAs øvrige satsing på håndverks-/bygningsvernområdet. Dette er også i tråd med fylkeskommunens museumspolitikk, som vektlegger MiA som et kompetansesenter for akershussamfunnet. Grinimuseet Tilskuddet til drift av Grinimuseet kom inn som del av den politiske behandlingen av fylkesrådmannens budsjettforslag. I dette ligger det et klart politisk ønske om at arbeidet med å utvikle Grinimuseet som avdeling i MiA gis høy prioritet. Utstillingen «Hulter til bulter» Fylkeskommunen bidro til etableringen av hollendertidsutstillingen «Hulter til bulter» på Follo Museum, om kulturmøter gjennom handel og sjøfart 1500-1750, og til publikasjonen «Son under Son». Det er et mål at utstillingen eller deler av den videreføres i enklere form når den nå er avsluttet, fortrinnsvis i Son. Dette ble ikke prioritert fra vår side i 2016, men vi vurderer å ta det opp igjen i 2017. Vi vil i så fall invitere museet til et samarbeid om dette. Akershus bygningsvernsenter Prosjektene «Riktig Restaurering Akershus» og «Ressurssenteret for Eldre Landbruksbygninger» ble videreført i en felles organisering under Akershusmuseet fra 2016. Fylkesutvalget vedtok i juni å etablere dette som et fast tilbud fra 2017 som «Akershus bygningsvernsenter», lokalisert til MiA (sak 93/16 Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger og Riktig Restaurering Akershus – utredning av varig drift under MiA – Museene i Akershus). Det fylkeskommunale tilskuddet på 1,35 mill. kr innlemmes på varig basis i tilskuddet til MiA. Ved budsjettbehandlingen ble dette økt til 1,85 mill. kr i ØP-perioden 2017-20. 49 Vi er svært tilfreds med bygningsvernsenterets virksomhet i regi av MiA i 2016, og har stor tro på at det kan utvikle seg til en sterk faglig enhet for rådgivning og kompetanse innenfor bygningsvern i vår region. Vi ser samtidig at den finansieringen senteret har hatt i 2016 har medført at tjenestene måtte drives på et minimumsnivå. Særlig utfordrende er lang venteliste for eiere som ønsker befaring, og at daglig leders 50 %-stilling synes å være utilstrekkelig i forhold til de faktiske oppgavene. Økningen av tilskuddet med 0,5 mill. kr bør avhjelpe dette noe, men vi innser at tilbudet også i 2017 vil være gjenstand for streng prioritering. Ettersom fylkeskommunen bidrar med det meste av finansieringen, ber vi MiA vektlegge de behovene vi ønsker å løse gjennom bygningsvernsenteret. Bakgrunnen for fylkeskommunens tilskudd er vår forvaltningsrolle for fredete og verneverdige bygninger. Det er et stort behov for høyere kompetanse både på håndverkersiden og for rådgivning og informasjon til private eiere av verneverdige bygninger. Det må derfor være en forutsetning at MiA prioriterer opplæring av håndverkere og utadrettet rådgivning mot eiere og allmenheten og kommunene. Konkret innebærer dette at håndverkerkursene og annen formidling til eiere og allmenheten videreføres håndverkerkursene skal ha samme omfang som i dag og være gratis første veiledning for private huseiere/gårdbrukere skal være gratis (et bestemt antall timer) kursvirksomhet/rådgivning for håndverkere og eiere ut over dette kan det tas betalt for fylkeskommunen kan henvise eiere og kommuner til bygningsvernsenteret for rådgivning tjenestene i bygningsvernsenteret defineres tydelig for eiere, kommunene og håndverker, og markedsføres på nettsidene og i andre sammenhenger bygningsvernsenterets tjenester, både til eiere og håndverkere, skal tilbys i hele fylket. Saksframleggene om opprettelsen av bygningsvernsenteret har tatt utgangspunkt i at ressursbruken mellom MiA og fylkeskommunen baseres på en omtrentlig prosentvis fordeling ut fra partenes økonomiske bidrag. Ut fra ressursene som legges inn har det vært anslått at om lag 30 % av ressursene kan brukes til MiAs egne behov og 70 % til aktiviteter i henhold til føringene fra fylkeskommunen. Det må synliggjøres hva som går til arbeid med museets bygningsmasse og hva som går til at opplæring av håndverkere og utadrettet rådgivning mot eiere og allmenheten. Det bør årlig være ett til to samarbeidsmøter mellom MiA og fylkeskommunen. Vi vil ta initiativ til et møte med MiA for å finne en hensiktsmessig modell for dette. Det må være tydelig for publikum/brukerne at Akershus bygningsvernsenter er en uavhengig, rådgivende konsulenttjeneste, som ikke representerer offentlig myndighet. Det må tydeliggjøres i møte med eiere og oppdragsgivere at det er kommunene som er plan- og bygningsmyndighet (plan- og bygningsloven), og at fylkeskommunen er myndighet for fredete bygninger/anlegg (kulturminneloven). Der bygningsvernsenteret ser at rådgivningen omfatter søknadspliktige tiltak, må det klargjøres at søknad må sendes til rette myndighet. Videre vil vi peke på at fylkeskommunen har bevilget et engangstilskudd på kr 200.000 til lokaler for bygningsvernsenteret (sak 202/16 Akershus bygningsvernsenter 2016 - lokaler og økonomi). Kr 50.000 av dette skal brukes til å løse lokalsituasjonen på Follo Museum på kort sikt. Kr 150.000 skal brukes til utredning av løsninger på lengre sikt, blant annet for å legge grunnlag for en søknad om statlige investeringsmidler. 50 Fylkeskommunen har også i deler av 2015 og i 2016 stilt en personalressurs tilsvarende om lag et halvt årsverk til disposisjon for bygningsvernsenteret, hovedsakelig knyttet til organisering og oppfølging av håndverkerkursene. Vi tar sikte på å videreføre dette også i 2017, men må ta forbehold om endrete ressursbehov innenfor vår egen virksomhet. -oooVi ber Akershusmuseet omtale temaene som tas opp i dette tildelingsbrevet i sin årsrapportering for 2017. Vi har satt pris på det gode samarbeidet og den åpne dialogen vi har hatt med Akershusmuseet i 2016. Vi ønsker å videreføre dette i 2017, blant annet ut fra årshjulet vi har satt opp. Ut fra dette legges opp til tre faste møter: Tidlig i februar, i slutten av april og i november. 51 Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Leder Vibeke Limi (FrP) fremmet følgende endringsforslag: Tildelingsbrev for 2017 til Stiftelsen MiA – Museene i Akershus godkjennes med følgende merknad som bes innarbeidet på egnet sted: Med utgangspunkt i MIAs likviditetsutfordringer og regnskapsmessige underskudd vil AFK understreke behovet for en enda bedre utnyttelse av de totale ressursene. Det vil også kunne ligge et større økonomisk potensiale gjennom nødvendige omstillingsgrep, slik Telemarksforskning påpekte i sin rapport. AFK er skeptisk til reduksjonen i avdeling; Kulturringen, der man som en konsekvens av budsjettkutt også mister statsstøtte til lærlingeordningen. Denne ønskes opprettholdt på tidligere nivå, som er 15-20 lærlinger i løpende kontrakter. Det er også bekymringsfullt at Kulturringen ønsker en uttreden av MIA, dersom budsjettkuttet opprettholdes. AFK ser også behovet for større fokus på publikumsutvikling samt høyere grad av egeninntjening. Vi kan ikke se at dette følges tilstrekkelig opp, slik styret tidligere har vedtatt. Representanten Sebastian Næss Langaas (H) fremmet forslag om å anmode fylkesutvalget om å behandle saken. Votering: Limi og Næss’ forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget innspill til fylkesutvalget: Tildelingsbrev for 2017 til Stiftelsen MiA – Museene i Akershus godkjennes med følgende merknad som bes innarbeidet på egnet sted: Med utgangspunkt i MIAs likviditetsutfordringer og regnskapsmessige underskudd vil AFK understreke behovet for en enda bedre utnyttelse av de totale resursene. Det vil også kunne ligge et større økonomisk potensiale gjennom nødvendige omstillingsgrep, slik Telemarksforskning påpekte i sin rapport. AFK er skeptisk til reduksjonen i avdeling; Kulturringen, der man som en konsekvens av budsjettkutt også mister statsstøtte til lærlingeordningen. Denne ønskes opprettholdt på tidligere nivå, som er 15-20 lærlinger i løpende kontrakter. Det er også bekymringsfullt at Kulturringen ønsker en uttreden av MIA, dersom budsjettkuttet opprettholdes. AFK ser også behovet for større fokus på publikumsutvikling samt høyere grad av egeninntjening. Vi kan ikke se at dette følges tilstrekkelig opp, slik styret tidligere har vedtatt. 52 29/17 Linje B22 - Sommerbåt (helgerute) til Vollen og Drøbak. Videreføring av tilbudet (oversendt fra hovedutvalg for samferdsel) Saksfremlegg med fylkesrådmannens forslag Saksframlegg Dato: Arkivref: Saksnr 5/17 29/17 15.01.2016 2011/23802-166 Utvalg Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalget Møtedato 01.02.2017 06.02.2017 Linje B22 - Sommerbåt (helgerute) til Vollen og Drøbak. Videreføring av tilbudet Forslag til vedtak 1. Fylkestinget ber Ruter videreføre linje B22, Aker brygge – Drøbak i 2017, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som helgetilbud i skolenes sommerferie. 2. Finansiering av tilbudet skjer gjennom bruk av belønningsmidler. Det settes av 1,0 mill. kr til tiltaket i 2017. Om saken Fylkestinget vedtok 23. mars 2015 å be Ruter igangsette en prøveordning med helgerute for Vollenbåten for sommeren 2015 og 2016. Ruter etablerte som oppfølging av vedtaket linje B22 med tre daglige turer fra Aker brygge, langs vestsiden av fjorden til Drøbak, lørdager og søndager i skolenes sommerferie (9 helger). Etter to sesongers drift har Ruter gjennomført en evaluering av tilbudet. I sitt evalueringsnotat (vedlegg) konkluderer Ruter med at linje B22 har vært et godt tilskudd til sommertrafikken selskapet driver på fjorden. Linjen har vært populær og har bidratt til å gjøre fjordtilbudet mer forutsigbart for brukerne, dvs. at antall tilfeller der reisende har blitt avvist pga. full båt er vesentlig redusert. Dette siste henger sammen med en vellykket koordinering av linje B22 med linje B21, som går på østsiden av fjorden til Drøbak. Ruter konstaterer samtidig at tilbudet som linje B22 representerer ikke har vært like etterspurt på dager med dårlig vær, noe som har trukket den gjennomsnittlige kabinfaktoren ned, og at tilbudet relativt sett er dyrt å drifte, og tilskuddsandelen dermed høy. Ruters tall viser at det særlig var sesongen 2015 som var vellykket, med 13.897 påstigende på linje B22, dvs. et gjennomsnitt pr. avgang på ca. 130 reisende påstigende. Sommeren 2016 ble det registrert 10.823 påstigende, noe som gir et gjennomsnitt pr avgang på ca. 100. 53 Ruter har beregnet at de årlige produksjonskostnadene for linje B22 slik den har vært lagt opp, er på ca.1,5 mill. kr pr. sesong. Inntekten er beregnet til i størrelsesorden 0,2 mill. kroner. Ruters tall og vurderinger ble presentert for kommunene, lokale næringsinteresser og Akershus Reiselivsråd i et evalueringsmøte i Asker 21.9 2016. Hovedsignalet her var at man er fornøyd med det tilbudet Ruter har etablert og med publikums respons på dette. I møtet fremkom synspunkter på at en viktig årsak til forskjellen i markedesrespons sommeren 2015 og 2016 er at tilbudet i 2015 hadde nyhetens interesse og dermed bl.a. fikk en vesentlig bedre pressedekning enn året etter. Akershus reiselivsråd, som har engasjert seg i markedsføringen av linje B22, har vektlagt at kunnskapen om tilbudet foreløpig ikke er veldig god i markedet, og at markedsposisjonen må utvikles gjennom langsiktig satsing. Spesielt dersom en skal lykkes med å gjøre tilbudet til et attraktivt alternativ også på de dager været ikke er det beste. Vurderinger Ruter har i sin evaluering ikke kommet med noen direkte anbefaling i forhold til videreføring av linje B22. Fylkesrådmannen foreslår likevel, med utgangspunkt i den relativt positive evalueringen, å videreføre tilbudet. Ruter anbefaler i sitt evalueringsnotat at dersom linje B22 videreføres så bør man vurdere å utvide driftsperioden fra 9 til 13 helger hver sommer, dvs alle helgene i juni, juli og august. Ruter understreker imidlertid at dersom dette gjøres så bør en tilsvarende utvidelse også gjennomføres for linje B21, og kostnadene knyttet til en slik utvidelse av driftsperioden vil dermed totalt bli på nesten 1,5 mill. kroner. Fylkesrådmannen anbefaler pga. kostnadene ikke en utvidelse av driftsperioden. Ruter har i sitt evalueringsnotat også drøftet mulighetene for å legge inn anløp på Sætre brygge. Det påpekes imidlertid at dette vil medføre at linje B22 enten ikke lenger anløper Håøya, eller evt. får anløp på motsatt side av Håøya i forhold til linje B21. Ruters vurdering er derfor at det ikke bør legges inn anløp på Sætre brygge. Fylkesrådmannen støtter dette, og anbefaler at linje B22 kjøres på østsiden av Håøya, som i prøveperioden. Ruter har beregnet de årlige produksjonskostnadene for linje B22 slik den har vært lagt opp, til ca. 1,5 mill. kroner pr. sesong. Samtidig er inntekten beregnet til i størrelsesorden 0,2 mill. kroner. Dette innebærer at tilbudet vil ha et tilskuddsbehov på ca. 1,3 mill. kr pr. år. Asker og Røyken kommuner, som i prøveperioden deltatt i finansieringen av linje B22, har signalisert at de ikke ser det naturlig å fortsatt delta i finansieringen når prøveperioden er over. På denne bakgrunn er Oslo kommune og Buskerud fylkeskommune blitt forespurt om å delta i finansieringen av en videreføring av tilbudet. Oslo har gitt positiv tilbakemelding om at de er villige til å bidra med 0,3 mill. kr pr. år i en femårsperiode (vedlegg 2), mens Buskerud har gitt tilbakemelding om man ikke har anledning til å bidra til finansieringen av et slikt tilbud (vedlegg 3). Det har fra flere hold antydet at betalingsvilligheten blant brukerne av linje B22 er slik at prisene, og dermed også inntektene, i prinsippet kunne vært økt. Ruter peker på man ikke kan gi et sikkert svar på dette, men at det uansett vil være utfordringer knyttet til å øke prisene på ett eller noen få av Ruters tilbud. Det påpekes bl.a. at et eget båttillegg på linje B22, som ikke også innføres på linje B21, vil føre til massiv overgang til denne linjen. Samtidig kan man forvente reaksjoner fra de faste reisende til hyttene på øyene i fjorden hvis prisen på B21 øker vesentlig. Denne trafikken har siden de gamle «Pappabåtene» ble nedlagt en gang på 1950-tallet vært den eneste muligheten de har hatt til å besøke sine hytter uten å ha egen båt. 54 Gitt tilskuddsbehovet på 1,3 mill. kroner og bidraget til finansiering fra Oslo kommune på 0,3 mill. kroner, vil det være nødvendig med et tilskudd fra Akershus fylkeskommune på 1,0 mill. kroner pr. år for å realisere en videreføring av linje B22. Fylkesrådmannen foreslår, i tråd med signalene i Handlingsprogram Samferdsel 2017-2020, at det benyttes belønningsmidler til å finansiere dette. I og med at belønningsmidler fra og med 2017 formelt knyttes til Bymiljøavtalen for Oslo og Akershus, og denne er ennå ikke formalisert, foreslås det for 2017 å benytte ubenyttede belønningsmidler mottatt i 2016. Fylkesrådmannen ser det for øvrig som naturlig at Ruter gis ansvar for løpende å vurdere utviklingen i antall reisene med linje B22 og dens plass i et markedsperspektiv som del av helheten av rutetilbud på fjorden. Oslo, 02.02.2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Theis Juell Theisen Vedlegg 1 Evaluering av prøveordning med linje B22. Notat fra Ruter 2 Linje B22. Tilbakemelding om medfinansiering fra Oslo. 22.12.2016 3 Linje B22. Tilbakemelding vedr. medfinansiering fra Buskerud fylkeskommune. 29.11.2016 55 Vedlegg 1 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Saksbehandler Morten Stubberød Telefon 950 53 884 [email protected] Deres ref 2011/23802-170 Vår ref 2012/176 - 7236/2016 Dato 20.1.2017 Evaluering av prøveordning med linje B22 mellom Aker brygge og Drøbak Vi viser til brev datert 26. februar 2016 med ønske om en evaluering av prøveordningen med båtrute B22 (Aker brygge – Fornebu – Vollen – Drøbak) etter to års drift. I mai i år ble det utarbeidet en foreløpig evaluering av dette tilbudet basert på erfaringene fra sommeren 2015. Dette brevet vil ta for seg begge sesongene tilbudet har vært i drift. Bakgrunn Sommeren 2014, som hadde flere enn normalt helger med bra vær, hadde datidens linje 602 (Aker brygge – Drøbak – Son) flere tilfeller av større etterspørsel enn det båten hadde kapasitet til. Ruter igangsatte på eget initiativ, ved hjelp av omdisponering av midler til markedstiltak, tilleggskjøring med en ekstra båt på de tyngste avgangene. Dette viste seg fort å være en suksess og så lenge dette bare var en ekstra båt i en eksisterende rute var den enkelt å ta ut igjen de få helgene det var varslet dårlig vær. Før sommeren 2015 kom det flere henvendelser fra Vollen senterforening med ønske om båtanløp på sommeren. Det ble bl.a. argumentert med at den ekstra båten Ruter hadde benyttet til dublering av linje 602 sommeren 2014, kunne få en egen rute som skulle betjene Vollen. Ruter anbefalte at man ikke gjennomførte dette, med begrunnelse at det ville binde opp reservebåten i en fastlagt rute, som måtte kjøres alle helger uavhengig av været og ville ha kostnadsdekning for denne ekstra innsatsen. Resultatet ble et spleiselag med både Akershus fylkeskommune, Asker kommune og Røyken kommune, og linje B22 ble opprettet med anløp på Aker brygge, Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya, Oscarsborg og Drøbak. Første avgang fra Oslo om morgenen ble lagt umiddelbart etter avgangen til linje B21 (gamle 602) kl. 10:00 for å fungere som avlastning for denne, til i første rekke destinasjonene Oscarsborg og Drøbak. Det var denne avgangen sommeren 2014 som hadde desidert flest reisende. Tilbake på kvelden ble siste avgang på B22 lagt rett etter at siste B21 hadde seilt fra Drøbak. Dette også for å kunne utnytte den samlede kapasiteten på en best mulig måte. Dette viste seg å være kloke valg. Mellom morgen- og kveldsturen rakk den nye ruten nok en tur mellom Aker brygge og Drøbak. Trafikken sommeren 2015 og 2016 Det samme tilbudet har blitt benyttet begge sesongene. Dette er gjort bevisst for å kunne sammenlikne resultatene og gjøre evalueringen så god som mulig. Forskjellig ruteopplegg ville gjort dette arbeidet vesentlig vanskeligere. Sommeren 2015 hadde noen helger med kapasitetsutfordring. Dette skyldtes i stor grad at operatøren av tilbudet, Norled, hadde bestilt den årlige servicen på 56 hurtigbåtene i juli. Det gjorde at den mindre båten, som til daglig trafikkerer sambandet Aker brygge – Fornebu måtte benyttes som erstatning. Dette ble kompensert med at den konvensjonelle fergen «Huldra» ble satt inn som tredje båt på avgangen fra Oslo kl. 10:00. Denne gikk direkte til Oscarsborg og Drøbak. Avgjørelsen på om «Huldra» skulle benyttes eller ikke ble ble tatt i samråd med Norled etter at værmeldingen for helgen var studert. Den ekstrakostnaden driften av «Huldra» genererte dekket Ruter selv over egne budsjetter. Sommeren 2016 hadde Norled fått endret sine serviceavtaler og begge de to store hurtigbåtene var ledige hele sommeren. Det gjorde driften mere stabil og det kunne tilbys 430 plasser ved avgang Oslo kl. 10:00 alle de ni helgene sommertilbudet ble seilt. «Huldra» var i 2016 bare i bruk en dag, lørdag 23. juli. Passasjertall Sommeren 2015 ble det registret 13.897 påstigende på linje B22. Fordelt jevnt utover på alle avganger gir dette et gjennomsnitt pr avgang på 128,7 påstigende. Totalt sett økte antallet på B21 og B22 med 45% i forhold til den trafikken B21 avviklet på samme tid i 2014. Sommeren 2016 ble det registret 10.823 påstigende på linje B22. Fordelt jevnt utover på alle avganger gir dette et gjennomsnitt pr avgang på 100,2 påstigende. Isolert sett en nedgang på 22,1%, men B21 hadde en svak økning på 662 påstigende i samme perioden som gir en samlet nedgang på de to sommerlinjene på 5,6% fra 2015 til 2016. Værmessig kan somrene 2015 og 2016 oppleves som noenlunde like. Det kan derfor være vanskelig å peke på noen årsak til denne nedgangen. Man kan se en tydelig sammenheng mellom værforhold og passasjertall. Desto høyere temperatur, som normalt betyr finere vær, desto høyere passasjertall. Det er også en klar tendens til at det er flere reisende på lørdager enn på søndager. Det er også jevnt over høyere passasjertall i helgene i juni og august enn i juli. Det kan tyde på at det er flest reisende bosatt i Oslo og Akershus med de to båtlinjene, og færre tilreisende turister. Forskjellen er ikke stor, men dog merkbar. Av de 10.823 påstigende i 2016 reiste hele 7.506 til eller fra Aker brygge. Det betyr at en knapp tredel av de reisende ikke reiste til eller fra Oslo. Andelen påstigende på linje B22 har gått ned for Fornebu, Vollen og Slemmestad, men den har gått opp for de resterende anløpene. Det er med andre ord steder som også betjenes av linje B21 som har hatt en relativ økning. Her følger en oversikt over antallet på- og avstigende pr. brygge. Tall for 2015 i parantes. Sted Aker brygge Fornebu Vollen Slemmestad Håøya Oscarsborg Drøbak Påstigende 3901 (4848) 524 (771) 1315 (2077) 804 (1213) 495 (576) 1351 (1594) 2389 (2818) Andel av total 36,0% (34,9%) 4,8% (5,5%) 12,2% (14,9%) 7,4% (8,7%) 4,6% (4,1%) 12,5% (11,5%) 22,1% (20,3%) 57 Sted Aker brygge Fornebu Vollen Slemmestad Håøya Oscarsborg Drøbak Avstigende 3605 (4446) 428 (703) 1219 (1811) 767 (1081) 519 (547) 1632 (1919) 2657 (3252) Andel av total 33,3% (32,0%) 4,0% (5,1%) 11,3% (13,0%) 7,1% (7,7%) 4,8% (3,9%) 15,1% (13,8%) 23,5% (23,4) Tabellen under viser gjennomsnittlig kabinfaktor (belagte plasser) for sommeren 2015. 2015 Aker brygge Fornebu Vollen Slemmestad Håøya Oscarsborg Av - Fornebu Vollen 3,6 Slemmestad 17,9 Håøya 11,1 Oscarsborg 7,7 Drøbak 33,5 På 91,5 9,5 16,7 10 3,8 7,8 Drøbak Oscarsborg Håøya Slemmestad Vollen Fornebu - Oscarsborg Håøya 2,6 Slemmestad 2,7 Vollen 9,3 Fornebu 16,3 Aker brygge 9,6 51,2 21,7 7 12,8 22,4 5,1 Om bord Kabinfaktor 91,5 50,83 % 97,4 54,11 % 96,2 53,44 % 95,1 52,83 % 91,2 50,67 % 65,5 36,39 % 51,2 70,3 74,6 78,1 84,2 79,7 28,44 % 39,06 % 41,44 % 43,39 % 46,78 % 44,28 % Tabellen viser at det bare var mellom Aker brygge og Oscarsborg at B22 i gjennomsnitt hadde mere enn 50% belegg sommeren 2015. Tabellen under viser gjennomsnittlig kabinfaktor (belagte plasser) for sommeren 2016. Av Om På bord Kabinfaktor 72,2 72,2 40,11 % 5,4 74,3 41,28 % 10,9 74,2 41,22 % 6,8 73,9 41,06 % 2,7 68,7 38,17 % 8,1 49,2 27,33 % 2016 Aker brygge Fornebu Vollen Slemmestad Håøya Oscarsborg - Fornebu Vollen 3,3 Slemmestad 11 Håøya 7,1 Oscarsborg 7,9 Drøbak 27,6 Drøbak Oscarsborg Håøya Slemmestad Vollen Fornebu - Oscarsborg 44,2 Håøya 2,6 17 Slemmestad 1,7 6,5 Vollen 7,1 8,1 Fornebu 11,5 13,4 Aker brygge 4,7 4,3 44,2 58,6 63,4 64,4 66,3 65,9 24,56 % 32,56 % 35,22 % 35,78 % 36,83 % 36,61 % 58 Tabellen viser at det i gjennomsnitt for sommeren 2016 ikke på noen strekninger var mere enn 41,28% belagte plasser på B22. Det er store variasjoner fra dag til dag og helg til helg, så tallene må er ikke representative for de hverken de spesielt gode eller spesielt dårlige dagene. Kostnader Kostnaden for drift av linje B22 beløp seg til kr. 1.502.064 i 2015 og kr. 1.410.156 i 2016. Begge somrene ble det kjørt ni helger (åtte uker). Nedgangen i kostnadene skyldes i all hovedsak en negativ regulering av kontrakten med operatøren Norled. Tilleggskjøringen med «Huldra» ble i sin helhet kostnadsført som linje B21, slik den type dublering har vært gjort tidligere år. Snittkostnaden pr. påstigende på B21 var i 2015 kr. 108,09 og i 2016 kr. 130,29. Inntekter Det har ikke vært gjennomført billettslagsundersøkelse på linje B22 hverken i 2015 eller i 2016. Dette skyldes i hovedsak den korte driftsperioden og at helgene kan være svært forskjellige billetteringsmessig. Analyseavdelingen hos Ruter har derfor benyttet samme inntektsnivået som for linje B21. De to er relativt sett sammenlignbare. I 2015 benyttes en gjennomsnittlig inntekt pr. påstigende på kr. 16,- og i 2016 kr. 17,-. Dette gir en inntekt i 2015 på ca. kr. 223.000,- og i 2016 ca. kr. 184.000,-. Tilskuddsnivået er med andre ord svært høyt pr. påstigende. For linje B22 var den i gjennomsnitt 85,2% og i 2016 86,95%. For linje B21 er de tilsvarende tallene 89,33% og 88,6%, men det er verdt å merke seg at perioden som B21 seiles er vesentlig lengre enn den B22 har, og strekker seg fra påske til første helgen i oktober. Mange av helgene i denne lange perioden har svært lave trafikktall og den totale driften kan bedre sammenlignes med den trafikken Oslofergene har til de typiske hytteøyene i havnebassenget. Tabellene under viser de to linjene i både 2015 og 2016. 2015 Kostnad B21 B22 4 667 008 1 502 064 6 169 072 2016 Kostnad B21 B22 4 739 230 1 410 156 6 149 386 Ant. Pax 31 109 13 897 45 006 Snitt kostnad 150,02 108,09 137,07 Snitt inntekt 16,00 16,00 16,00 Tilskuddsandel Ant. Pax 31 771 10 823 42 594 Snitt kostnad 149,17 130,29 144,37 Snitt inntekt 17,00 17,00 17,00 Tilskuddsandel 89,33 % 85,20 % 88,33 % 88,60 % 86,95 % 88,22 % 59 Det har fra flere kanter blitt antydet at betalingsvilligheten blant mange av brukerne av linje B22 er tilstede og prisene, og dermed også inntektene i prinsippet kunne vært økt. Det finnes ingen god sammenlikning som kan gi et entydig svar på dette, men eksemplene nedenfor viser hvordan et eget «båttillegg» på hhv. 25, 50, 100 kroner ville slått ut med 2016-tallene på tilskuddsandelene forutsatt at antallet reisende ikke går ned. 2016 (+ 25,) B21 B22 Kostnad 4 739 230 1 410 156 6 149 386 2016 (+50,-) Kostnad B21 4 739 230 1 410 156 6 149 386 B22 2016 (+100,-) B21 B22 Kostnad 4 739 230 1 410 156 6 149 386 Ant. Pax 31 771 Snitt kostnad 149,17 Snitt inntekt 42,00 Tilskuddsandel 10 823 130,29 42,00 67,76 % 42 594 144,37 42,00 70,91 % Ant. Pax 31 771 Snitt kostnad 149,17 Snitt inntekt 67,00 Tilskuddsandel 10 823 130,29 67,00 48,58 % 42 594 144,37 67,00 53,59 % Ant. Pax 31 771 Snitt kostnad 149,17 Snitt inntekt 117,00 Tilskuddsandel 10 823 130,29 117,00 10,20 % 42 594 144,37 117,00 18,96 % 71,84 % 55,08 % 21,57 % Et slikt eget båttillegg på linje B22 uten at dette også innføres på linje B21 vil føre til flukt til denne linjen og en etterspørsel langt over kapasiteten på denne båten. Fordelen vi har hatt i 2015 og 2016 er at de som har de to tyngste destinasjonene som målpunkt kan benytte begge båtene fordi de har lik pris. Den fordelen vil forsvinne hvis det kommer et eget tillegg på linje B22. Et annet spørsmål er hvordan de faste reisende til hyttene på øyene i fjorden vil reagere hvis prisen på B21 øker vesentlig. Denne trafikken har siden de gamle «Pappabåtene» ble nedlagt en gang på 1950-tallet vært den eneste muligheten de har hatt til å besøke sine hytter uten å ha egen båt. Tanker om en mulig videre drift av linje B22 Linje B22 har i de to somrene den har vært i drift vært oppfattet som et godt tilskudd til sommertrafikken Ruter driver på fjorden. Den har gjort tilbudet mer forutsigbart og det har vært langt færre tilfeller av at reisende har blitt avvist pga full båt. Tilbudet er uten tvil populært på dager med godt vær og sliter mye mere på dager med dårlig vær. Det 60 viser den dårlige gjennomsnittlige kabinfaktoren. Tilbudet er samtidig relativt sett dyrt og drifte, og tilskuddsandelen er høy. Før sommeren 2016 regnet Ruter på om driftstiden for linje B22 burde utvides fra 9 helger til 13 helger. Det ville gjort at driftsperioden ble lik sommerperioden på Oslofergene og de to tilbudene kunne vært markedsført samlet som «Ruters sommertilbud på fjorden». Dette fant man ikke finansiering til, og driftsperioden ble som i 2015, altså ni helger. Dersom videre drift besluttes gjennomført anbefaler Ruter at denne utvidelsen av både linje B21 og B22 gjennomføres av hensyn til å sikre et enkelt kommuniserbart samlet sommerbåttilbud. Denne utvidelsen er beregnet til ca. kr. 825.000,- for linje B21 og kr. 635.000,- for linje B22. Totalkostnadene for linje B21 øker da til ca. kr. 5,5 mill. og for linje B22 ca. kr. 2,1 mill. Det har vært ytret ønske om å anløpe Sætre brygge i Hurum. Bryggen har ikke til daglig trafikk av rutebåt. Dette kan gjennomføres uten at kostnadene ved tilbudet økes, men den totale overfartstiden fra Aker brygge til Drøbak vil øke med 10 minutter. En ulempe til er at dersom linje B22 fortsatt også skal betjene Håøya vil dette måtte skje ved bryggen på vestsiden av øye og ikke som i dag på østsiden. Det betyr igjen at B21 og B22 anløper hver sin brygge på Håøya og dette kan skape forvirring om hvilken brygge man skal gå til. Ruter er derfor av den oppfatning at det totale tilbudet er best tjent med at linje B22 fortsetter i den ruten den har hatt to somre og at det ikke iverksettes anløp av Sætre brygge. Ruters anbefaling er at om man ønsker å videreføre sommerbåttilbudet på linje B22 så bør driftsperioden utvides slik at det samsvarer med det øvrige sommerbåttilbudet. Med vennlig hilsen Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. Hanne Bertnes Norli Utviklingsdirektør Kjersti Midttun Trafikkplansjef 61 Vedlegg 2 Linje B22. Tilbakemelding om medfinansiering fra Oslo. 22.12.2016 Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato: 22.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2011/23802 201203649-73 Kristoffer Westad 024 VIDEREFØRING AV BÅTLINJE B22 OG MEDFINANSIERING AV DRIFT Det vises til brev av 04.11.2016 fra Akershus fylkeskommune vedrørende finansiering av videreføring av linje B22. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel ønsker å informere om at Oslo kommune vil være med på å sikre finansiering av videre drift av båtlinjen. Oslo kommunes bidrag vil beløpe seg til 0,3 millioner kroner per år over en femårsperiode. Med hilsen Inger-Anne Ravlum kommunaldirektør Edith Grung Olsen konst. seksjonssjef Godkjent og ekspedert elektronisk Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: [email protected] 62 Vedlegg 3 Linje B22. Tilbakemelding vedr. medfinansiering fra Buskerud fylkeskommune. 29.11.2016 SAMFERDSELSAVDELINGEN Akershusfylkeskommune Att. TheisJuellTheisen Postboks1200Sentrum 0107Oslo Vårdato: 29.11.2016 Deresdato: 04.11.2016 Vårreferanse: 2011/3770-9 Deresreferanse: 2011/23802 Vårsaksbehandler: GunnarHaugerud,tlf. 32808719 LinjeB22- henvendelse omfinansiering avvidereføringav sommerrute Vi visertil henvendelseav4. november,om medfinansierngavdrift avsommerruteB22.Vedlagt finner derevedtaki sakensamthelesaksframlegget fra hovedutvalgetfor samferdselsektoren. Vedtaketer ogsålimt inn nedenfor: Vedtak Hovedutvalgetfor samferdselfinnerikkeå kunneimøtekommehenvendelsen om støttetil drift av sommerbåttilbudOslo– Slemmestad– Drøbak. Med vennlighilsen GunnarHaugerud rådgiver Dokumenteter godkjentelektroniskog sendesuten signatur Vedlegg 1 SærutskriftSommerbåttilbudOslo- Slemmestad- Drøbak(linje B22)forespørselom medfinansieringavdrift Kopitil: Brakaras Bragernestorg 1 3017 DRAMMEN bfk.no BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks3563 NO-3007Drammen Side1 av 1 Besøksadresse: Haugesgate89, Drammen E-postadresse [email protected] Telefon +4732 80 85 00 Bankkonto 2200.07.13523 Foretaksregisteret NO964951373 63 Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Utvalgets behandling: Representanten Kristin Antun (MDG) fremmet følgende forslag: 1. Fylkestinget ber Ruter videreføre linje B22, Aker brygge - Drøbak i 2017, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som helgetilbud i juni, juli og august, i tråd med Ruters anbefaling. Tilsvarende bør driftsperioden for linje B21 utvides slik at også denne går i juni, juli og august. 2. Finansiering av tilbudet skjer gjennom bruk av belønningsmidler. Det settes av 2,5 mill. kr til tiltaket i 2017. Representanten Tonje Brenna (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Akershus fylkeskommune tar kontakt med Oslo kommune og Ruter AS med sikte på å fordele kostnadene Hovedutvalgsleder foreslo å ta saken til orientering og behandle den i fylkesutvalget, og fikk tilslutning til det. Hovedutvalg for samferdsels innpill: Saken tas til orientering. Saken legges fram for behandling i fylkesutvalget. 64 Sak 30/17 E16 Nybakk-Herbergåsen-Slomarka (Fase 3) - Økning av garanti til planlegging Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 20.01.2017 2016/10218-6 Utvalg Fylkesutvalg Møtedato 06.02.2017 E16 Nybakk-Herbergåsen-Slomarka (Fase 3)- Økning av garanti til planlegging Forlsag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune utsteder en ny garantierklæring for lån pålydende 60 mill. kr. 2. Akershus fylkeskommune øker med dette garantien fra 55 mill. kr til 60 mill. kr i form av å utstede et nytt «Letter of Comfort». 3. Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune gjør tilsvarende vedtak for sin andel av garantiansvaret Om saken Bakgrunn og saksopplysninger Denne saken gjelder behov for økning av Akershus og Hedmarks garantiansvar for fase 3 av utbygging av E16 med 5. mill. kr hver, til sammen 10. mill. kr, for å håndtere selskapets kreditt i påvente av beslutning om igangsettelse fase 3 i prosjektet. Totalt garantiansvar blir da 120 mill. kr. Begrunnelsen er at Statens vegvesen har nådd taket på lånerammen som er garantert for i 4. kvartal 2016. I avtale mellom Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS og Statens vegvesen Region Øst pkt. 2 står det: «Bompengeselskapet finansierer gjennom denne avtalen nødvendig reguleringsplanlegging og prosjektering innenfor en ramme på 100 mill. kr. Dette er i utgangspunktet å betrakte som en forskuttering, som senere skal tilbakebetales via den planlagte bompengeinnkrevingen. Dersom bompengefinansiert utbygging av prosjektet ikke blir vedtatt av Stortinget, er ubetalte midler å anse som tapt. I så fall vil fylkeskommunens garantiansvar tre inn for å dekke tapet». Planleggingen i regi av Vegfinans/Statens vegvesen Region Øst E16 Kongsvingerveien AS er garantert med 50 % hver av Akershus og Hedmark fylkeskommuner (Kfr. Fylkestingsvedtak 29/10-2009). Styret i Vegfinans E16 Kongsvingervegen AS har anmodet om at administrasjonen i selskapet tar opp garantiens størrelse med fylkeskommunene. Dette er konkretisert nærmere i oversendt brev til de 2 fylkeskommune (Vedlegg 1). Problemstillinger og alternativer 65 Det ble i andre kvartal 2012 etablert en lånefasilitet på 110 mill. kr i Nordea for å finansiere midler til reguleringsplanlegging og prosjektering av fase 3 i prosjektet (Slomarka-HerbergåsenNybakk). Statens vegvesen har i perioden 2012-2014 rekvirert 100 mill. kr til dette arbeidet. Det er fra Hedmark fylkeskommunes side stilt garanti for opptil 55 mill. kr (tilsvarende av Akershus fylkeskommune). Planlegging og bygging av fase 3 er ikke økonomisk solidarisk med de første fasene i prosjektet. Kassakreditten nådde ved utgangen av 2016 sin øvre grense på 110 mill. kr. Fylkeskommunens garanti bør derfor økes og gjennom dette sikre en høyere kredittramme på kassakreditten. Økning av kassakreditten uten utvidet lånegaranti vil gi en betydelig høyere rentekostnad enn hva tilfellet vil være med utvidet lånegaranti. Vegfinans E16 Kongsvingervegen har flere ganger vært i kontakt med Statens vegvesen, region øst for å få avklart når det planlegges å legge frem en stortingsproposisjon for fase 3, uten å lykkes. Med tanke på at det påløper ca. 3,0 mill. kr i året i renter og omkostninger, bør de fylkeskommunale garantiene økes med 10 mill. kr opp til 120 mill. kr (50 % for hver av de to fylkeskommunene). Dette for å håndtere selskapets kreditt i påvente av beslutning om igangsettelse fase 3 i prosjektet. Politisk behandling i Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet i Hedmark har behandlet saken om «E16 Nybakk-Herbergåsen-Slomarka (Fase 3) Økning av garanti til planlegging» 24. oktober 2016 og fattet følgende vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune utsteder en ny garantierklæring for lån pålydende NOK 60 millioner. 2. Hedmark fylkeskommune øker med dette garantien fra NOK 55 mill. til NOK 60 mill. i form av å utstede et nytt «Letter of Comfort». 3. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune gjør tilsvarende vedtak for sin andel av garantiansvaret. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser med bekymring på at E16 Slomarka-Herbergåsen ikke er prioritert i planetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029. Fylkestinget uttalte i sin høringsuttalelse til NTP, sak 41/16, at det «forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på E16 Kløfta-Kongsvinger skjer kontinuerlig, dvs. at strekningen Slomarka-Herbergåsen utbygges med oppstart i 2019 etter at strekningen Nybakk-Herbergåsen er ferdig». Fylkesrådmannen ser på fullføring av E16 som et meget viktig regionalt, nasjonalt og internasjonalt tiltak. Ny E16 vil gi bedre rammevilkår og økt verdiskapning for næringslivet, samt bedre trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet. Fylkesrådmannen ser det som naturlig og viktig at planleggingen foregår kontinuerlig for E16. Dette er avgjørende for at utbygging av strekningen kan settes i gang i 2019. I så måte bør garantiene økes for å håndtere selskapets kreditt i påvente av beslutning om igangsettelse av prosjektet. Det er ikke ønskelig å komme i en situasjon hvor långiver vurderer tiltak som gjør at de fylkeskommunale garantier i forhold til dette prosjektet blir utløst. Fylkesrådmannen ser det derfor som nødvendig at garantien økes, slik at selskapet har midler til å betjene løpende utgifter som renter på kassakreditten. Fylkesrådmannen vil derfor foreslå at Akershus fylkeskommune fatter et tilsvarende vedtak som Hedmark fylkeskommune slik at garantirammen blir på totalt 120 mill. kr. For Akershus fylkeskommune betyr dette at garantien øker fra 55 mill. kr til 60 mill. kr. Hvis garantien ikke økes og selskapet ikke lenger har midler igjen til å betjene renter på kassekreditten vil långiver kunne fatte avgjørelser som gjør at de fylkeskommunale garantiene i forhold til dette prosjektet blir utløst. 66 2 Oslo, 2. februar 2017 Tron Bamrud Saksbehandler: Thore Desserud Vedlegg: Brev fra Vegfinans E16 Kongsvingervegen. Forskuttering av midler til reguleringsplanlegging og prosjektering for prosjektet Slomarka-Herbergåsen-Nybakk (fase 3). 67 3 Vedlegg 1 Brev fra vegfinans E16 Konsvingervegen 68 Orienteringsnotater 2/17 Orienteringsnotat unntatt offentlighet etter offentlighetsloven §13 Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Notatet ble tatt til orientering 69 3/17 Friluftsliv i by og tettstedsutvikling - informasjon om seminar 2. mars 2017 Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Notatet ble tatt til orientering. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Notatet ble tatt til orientering. 70
© Copyright 2024