Slik var deres innsats

FØRSTE REKTORDEBATT:
Hans Petter Graver
Svein Stølen
Slik var deres innsats
Norges største studentavis
INTERVJ
UET
|
årgang 71, utgave 6
|
www.universitas.no
|
Nyhet side 6 og 7
Derfor
frykter PST
Hamideh (32)
onsdag 15. februar 2017
Nyhet side 4 og 5
PROFESSOR: – AKADEMIA HAR ET MAKTPROBLEM
NyhetMin
sidestudietid
9 og Lederside
side17
2
Er musikkutdanning
bortkastet tid?
– Du kan
ikke lære
deg å bli
kunstner
Dagny, artist
Kultur side 12, 13 14, 15 og Kommentar side 2 og 3
| LEDER |
2
onsdag 15. februar 2017
redaktør:
Torgeir Mortensen
[email protected]
454 72 320
nyhetsleder:
Birk Tjeldflaat Helle
[email protected]
988 51 171
fotosjef:
Adrian Nielsen
desksjef:
Lise Blekastad
nettredaktør:
Mens norsk musikkbransje tar morgendagen
med storm, henger Norges fremste musikkhøyskole igjen i gårsdagen. Er de’kke rart?
Sondre Myhre
magasinredaktør: Signe Rosenlund-Hauglid
MENINGER
Maktproblemet
i akademia
A
Hvor er Oslos
Kygo-skole?
kademia er et eneste stort makthierarki. Det
er sensorer og veiledere som holder studenters fremtid i sin hule hånd. Det er stipendiater og midlertidig ansatte som prøver å komme seg
inn i en fast stilling, med mektige professorer som
dørvakter.
Professor Silje Fekjær skriver til Forskerforum
at akademia har et maktproblem. Problemet er den
store skjevheten i maktfordelingen, og på bunnen av
dette hierarkiet sitter studentene, svinebundet.
– Jeg har sett studenter som har fått så hard
tilbakemelding på seminar at de aldri igjen ble sett
på universitetet. Jeg har sett
veiledere som knapt svarer når
studenter og stipendiater ber
om innspill. Og jeg har sett
mange som foreleser like dårlig
hvert år uten å gjøre noe for å
forbedre seg, skriver hun.
Studentene er gjester i akademia, sies det. Men det stemmer ikke, studentene hører
hjemme her. Likevel behandles
de ikke slik. Et universitet uten
studenter hadde vært et sørgelig skue.
Fekjær reiser en nødvendig debatt, men den er
også frustrerende fordi det tilsynelatende ikke innes
noen enkle løsninger. Svaret er neppe å gjøre lærestedene om til kibbutzer med late maktstrukturer.
Den mest efektive løsningen, og til syvende og
sist kanskje den eneste, er at ofrene og vitnene av
maktmisbruk sier ifra. Og at de møtes med støtte og
forståelse. Kun da endres maktbalansen. Få vil verne
om usympatiske akademikere som nekter å endre
oppførsel.
Misbruk trives i det mørke og det stille, derfor har
vi alle et ansvar for å lyse opp akademias bekmørke
kriker og kroker. Det er den eneste måten å få bukt
med dette enorme problemet. Dessverre skjer ikke
dette i dag.
– Vi har vært utrolig dyktige til å ikke snakke om
dette, sier likestillingsråd Svandis Benediktsdottir
ved NTNU til Forskerforum.
Det må det sannelig bli en slutt på.
«
På bunnen av
dette hierarkiet
sitter studentene, svinebundet.
»
Universitas er en avis for og av
studenter. Universitas er et nyhetsog debattorgan for lærestedene
tilknyttet Studentsamskipnaden i
Oslo og Akershus (SiO). Universitas
skal drive kritisk og uavhengig
journalistikk, og være partipolitisk
nøytral. Universitas arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk. Den som
mener seg rammet av urettmessig
omtale oppfordres til å kontakte
redaksjonen.
Daglig leder:
Louise Faldalen Prytz
[email protected]
22 85 33 36
Annonseansvarlig:
[email protected]
Besøksadr.:
Postadr.:
Epost:
Geir Dorp
22 85 32 69
Moltke Moes vei 33
Boks 89 Blindern, 0314 Oslo
[email protected]
engang i studieplanen. Som musikkutdanningsentusiast Lillebjørn Nilsen sier: Er de´kke rart? Jo,
det er helt på trynet.
kommentar
Morten Schwencke, kulturredaktør
Bakstreberske NMH mangler bacheloren som de-
M
in største drøm som liten var å
bli popartist. Jeg var neppe alene,
for da jeg noen år
senere møtte opp
til opptaksprøver ved Norges
musikkhøyskole (NMH), var jeg
en av 60 vokalister som kjempet om de få studieplassene. Til
tross for NMHs gode rykte som
landets beste musikkakademi, var
jeg likevel langt fra sikker på om
NMH var riktig skole om jeg ville
nå drømmen.
Problemet er nemlig at NMH
«
res konkurrenter kaller for «rytmisk musikk». Paraplybegrepet rommer en rekke sjangre som pop,
rock, jazz, hiphop, metal og elektronisk musikk.
På NMH er eneste utøvende
rytmiske alternativ improvisert musikk eller jazz, som
ikke akkurat lover en lysende
fremtid i den kommersielle
musikkbransjen, men heller
et dypdykk i de smale hjørner
av jazzen og improvisasjonens verden.
I Norges musikkhovedstad innes ingen åpenbar
statlig utdanning
for den neste homas Dybdahl, Astrid S eller Kygo
opererer med en forhistorisk
sjangerinndeling for de utøvende
kanditatstudiene, bestående av
«klassisk», «folkemusikk» og «improvisert musikk/jazz». I Oslo, Norges deinitive
musikkhovedstad, innes det altså ingen åpenbar
statlig utdanning for den neste homas Dybdahl,
Astrid S eller Kygo. Musikksjangrene i størst
vekst, som har lest jobber og er mest innbringende for musikere og skattekassa, nevnes ikke
Andre skoler henger derimot
med i timen. Som en førsteklassing med splitter nye
joggesko, står Universitetet i
Agder (UiA) og tripper etter å
bli valgt først i gymmen. Skolen tilbyr bachelor i utøvende
rytmisk musikk, med spesialiseringene «artist og
låtskriver», «laptop» og «rytmisk». UiAs studenter
får dermed frihet til å bli gode på sin greie, enten
det er laptop-elektronika, rockegitar eller artistvirksomhet. Slikt må NMHs studenter drive med
på eget initiativ.
»
Arkivaren
Historiske skråblikk, av
og på (Mads) Randen
Parlamentarismen er hellig!
ɚ
Forrige uke gikk den tradisjonsrike
Blindernrevyen av stabelen, til blandede
kritikker fra Universitas’ anmelder. Anmeldelsen av samme revy fra 1967 sparte
heller ikke på kruttet. «Selv har vi inntrykk
av at laget (skuespillerne, arkivaren.anm)
var dopet med Chevaliers de Malte».
Arkivaren forstår ikke om dette er positivt
eller negativt ment. Det er imidlertid liten
tvil om at Universitas’ utsendte var av det
konservative slaget. Han skriver blant annet
at revyen «kunne spart seg hatske utbrudd
mot parlamentarismen og Kjell Arnljot
Wiig». Arkivaren kunne ikke vært mer enig.
Universitas nr.2/3, 1967
Overhead-teknologiens glemte ofre
ɚ
Vitenskapelige fremskritt ses ofte på som
et ubetinget gode. Arkivaren har imidlertid
observert at for hvert skritt samfunnet tar,
blir en annen gruppe tråkket på og glemt.
Da overhead-undervisningen gjorde sitt
inntog på universitetet i 1983, var det
de blinde som ble oversett (Arkivaren
beklager ordbruken). «Trapper og andre
fysiske hindringer går greit (...). Verre
er det med all den moderne overheadundervisningen», sier Hans Anton Ålien. De
blinde kunne rett og slett ikke se hva som
sto på de moderne plansjene og følte seg
utestengt. Det er viktig å huske på at et
fremskritt ikke alltid er fremskritt for alle.
Universitas nr.4, 8. mars 1983
Web:
www.universitas.no
| KOMMENTAR |
onsdag 15. februar 2017
3
ILLUSTRASJON: JOHANNE AMTEDAL
NMHs statlige konkurrenter har imidlertid en stor akilleshel. De bor i feil nabolag. Unge musikere ønsker seg
naturligvis til Oslo, der spillejobbene, plateselskapene og
karrierestartene er flest og størst. Her veiver også private
aktører som NLA og Westerdals med armene og tilbyr
de svindyre bachelorprogrammene «utøvende rytmisk»
og «populærmusikk». Skolene bor i samme fordelaktige
nabolag som NMH, men utnytter den geografiske fordelen
langt bedre ved å rope høyt om sine tette bånd til den moderne musikkbransjen. Fristende, men potensielt ruinerende for en allerede dødsdømt musikerlommebok.
Øyeblikket
«Musikkhøyskolen utdanner morgendagens profesjo-
nelle utøvere» heter det på NMHs nettsider. Men hvilken
morgendag er egentlig dette? NMHs rytmiske utøvere
møter en musikkbransje, som ifølge Kulturrådets egen
rapport «Musikk i tall», har vokst gjennomsnittlig med syv
prosent siden , og som eksporterer norsk musikk som
aldri før. Fremragende utøvere innen jazz og improvisasjon er selvsagt en del av denne veksten, men det er helt
andre sjangre som drar lasset.
Det er først og fremst Oslos musikkstudenter som taper
på NMHs konservativisme, men også Musikk-Norge som
helhet. For slik skolens ressurser og sterke fagmiljø bevarer og utvikler de smale sjangrene, bør den også ivareta de
brede. Det vil løfte kvaliteten i norsk musikkliv og utdanne
musikere vi faktisk trenger flere av, i en musikkbransje
som allerede er proppfull av musikere som er totalavhengige av støtteordninger.
NMH har som mål å sette studenten i sentrum, og ruste
dem for morgendagens musikkliv. Da hjelper det lite at de
henger igjen i gårsdagen.
av Adrian Nielsen
Tips oss
tips@
universitas.no
Følg oss
På papir hver onsdag,
på nett hele tiden:
www.universitas.no
facebook.com/UniversitasOslo
twitter: @universitas_no
instagram: universitas_offisiell
For oppdaterte studentnyheter.
Lykken står den kjekke bi? Det måtte et myntkast til for å avgjøre hvem som skulle sparke igang årets første rektordebatt. Hans Petter Graver vant og valgte at
Svein Stølen skulle starte med sitt innlegg.
4
| NYHET |
onsdag 15. februar 2017
Skal forske på Skam
nyhetsleder:
Birk Tjeldflaat Helle
[email protected]
988 51 171
PÅ BALLEN:
NYHET
riens målgruppe, vi ser episodene
gjentatte ganger, vi leser alt av artikler, kommentarer og det som blir
postet på Facebook.
Prosjektet skal særlig utforske
Skams potensielle demokratiske
kvaliteter, blant annet hvordan serien skaper debatt om kjønnsroller,
utforsker nye medieformer og påvirker førstegangsvelgere.
Foto: Skjermdump NRK
To medieforskere
ved Universitetet i Bergen ble denne uken innvilget 270 000 kroner,
øremerket forskning på Skam. Forskerne, Synnøve Lindtner og John
Magnus Ragnhildson Dahl, tar den
store politiske vekkelsen som har
hjemsøkt vårt land på alvor og bedyrer til Studvest at de går nøye til
verks.
– Vi intervjuer mennesker fra se-
Dette er studentene PS
Selv om verdenssamfunnet har lettet
sanksjonene mot Iran, frykter PST at
studenter som Hamideh Kaffash (32) og
Babak Khalagi (37) spionerer på Norge.
håndsdømt både av norske myndigheter og medstudenter.
– Jeg måtte bevise min uskyld.
tekst Markus Slettholm
Mange nordmenn var overbevist
Siden  har FN ført sanksjons- om at jeg var skyldig. De anser
politikk mot Iran, blant annet for PST som Gud, og at det var noe
å hindre at Iran skaffer seg atom- galt med meg. De var helt sikre,
våpen. Sanksjonene ble lettet et- sier den  år gamle doktorgradster den historiske atomavtalen i studenten.
januar , men Norge er et av
Kaffash føler at hun ble diskrifå land som fortsatt gjennomfører minert utelukkende på bakgrunn
denne politikken også i akademia. av sin nasjonalitet.
Det er med andre ord fortsatt
– PST har vist at de gjør feil
svært vanskelig å være iransk in- gang på gang. Mitt område har
geniørstudent i Norge.
ingenting med utviklingen av
Senest i  ble to PhD-stu- masseødeleggelsesvåpen å gjøre.
denter utvist fra Norge, da risi- De tok to år av min dyrebare tid,
koen ble vurdert som stor for at fullstendig uten grunn, sier hun.
de skulle bruke kunnskapen de
Etter å ha fått avslag på anken
tilegnet seg ved NTNU til Irans i Oslo tingrett, forberedte Kafkjernefysiske våpenprogram.
fash seg på en ny runde i rettssystemet. PST trakk imidlertid
Iran vil stjele kunnskap
sin beslutning tilbake før saken
I PSTs ferske trusselvurdering kom opp i lagmannsretten. Den
for  skriver de blant annet at gang begrunnet de sin helomvenIran «ser stor verdi
ding med at
i å rekruttere eller
sanksjoneJeg måtte bevise min ne mot Iran
plassere studenter
og forskere i nor- uskyld. Mange nordvar blitt enske utdannings- og
dret.
forskningsinstitu- menn var overbevist
PST sin
sjoner».
om at jeg var skyldig. De behandling
– Iranske mynav iranske
anser PST som Gud
digheter har tidstudenter
ligere uttalt at de
har
satt
Hamideh Kaffash, iransk student
ønsker å dra til
en tydelig
Vesten for å tilegne
støkk i Kafden kunnskapen som skal til. Nor- fash. På spørsmål om hva hun skal
ge er et høyteknologisk land med gjøre når hun blir ferdig med dokmye spesialkompetanse som lager torgraden, er hun klinkende klar:
avanserte tekniske komponenter,
– Jeg liker å undervise. Jeg vil
sier seniorrådgiver Martin Bernt- tilbake til mitt hjemland, eller i
sen i PST.
alle fall et land der jeg ikke må beHan bekrefter at PST frykter kymre meg over å få et plutselig og
kunnskapslekkasje til Iran som idiotisk utkastelsesbrev.
kan brukes til å utvikle kjernefysiske våpen.
– Kan fremme ekstremisme
– Vi jobber stadig med trus- Babak Khalagi () er styremedselbildet knyttet til lekking av lem i den iranske studentorganiinformasjon som kan brukes til å sasjonen i Trondheim og skriver
utvikle atomvåpen, sier Berntsen. en doktorgrad i materialteknikk.
Han har også vært i kontakt med
– PST er Gud
norske sikkerhetsmyndigheter.
En av de to iranske PhD-studen– PST tok aldri direkte kontakt
tene som ble utvist er Hamideh med meg. Jeg fikk midlertidig
Kaffash (). Hun forteller om en oppholdstillatelse, før UDI trakk
tid der hun følte seg utfryst og for- den tilbake etter anbefalinger fra
Sikkerhetspolitikk
«
»
På labben: Iranske Hamideh Kaffash (32) på laboratoriet ved siden av kontoret hennes. Maskinen blir brukt til å smelte
materialer opp til 2000 grader. PST frykter spionasje fra iranske studenter i Norge. Foto: Lovise Steinkjellå
PST, sier Khalagi.
Han minnes tiden i  som
vanskelig for hele det iranske studentfellesskapet og at mange var
bekymret for sin studiefremtid.
Måten de håndterte situasjonen
på i  og  var urettferdig,
mener han.
– Etter å ha lest trusselvurderingen, håper jeg PST vet hva de
gjør og at de gjennomfører eventuelle tiltak effektivt og presist.
Sanksjoner burde ikke ramme
enkeltpersoner, men heller det
iranske regimet. Feilslåtte tiltak
kan fremme ekstremisme, og som
en person fra Midtøsten vet jeg at
det er det verste som kan skje, sier
-åringen.
– Kreves økt årvåkenhet
Selv om mange sanksjoner mot
Iran er opphevet består fortsatt en
del spesifikke sanksjoner og tiltak
mot Iran, som ifølge PST begrunnes i «Irans fortsatte utvikling og
testing av langtrekkende missiler».
– Iranske studenter på utsatte
studier er fortsatt en problemstilling, men det er meg bekjent in-
| NYHET |
onsdag 15. februar 2017
5
Søknader fra Syria Stort kuttpotensial
KRAFTIG ØKNING: NOKUT mottok
til sammen 7651 søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
i 2016, en liten økning fra året før. Den
største endringen i 2016 er den store økningen i antallet søkere fra Syria. Topp
tre på søknadstoppen er nå Polen, Syria
og Litauen.
Til sammen mottok NOKUT 871 søk-
nader om godkjenning av høyere utdanning tatt ved syriske utdanningsinstitusjoner i 2016. Det er mer enn en dobling
fra 2015.
– Flyktninger ser ut til å søke NOKUT
først etter at de har vært i Norge en tid,
slik at vi kan forvente en økning i antall
søknader i fortsettelsen, sier NOKUTdirektør Terje Mørland.
ST frykter
119 MILLIONER: Potensialet
for effektivisering ved Høgskolen
i Oslo og Akershus (HiOA) er skyhøyt, viser en analyse som konsulentselskapet Rambøll har gjort av
administrasjonen ved høyskolen.
Det skriver Khrono.
Hovedfunnet er at HiOA er
overadministrert og har langt lere
administrativt ansatte i forhold til
faglige enn universiteter og høyskolene som HiOA sammenlignes
med.
Ifølge Rambølls beregninger
kan høyskolen spare 119 millioner kroner årlig ved å kutte i administrasjonen, som tilsvarer 158
årsverk.
Rambøll noterer at pengene
kunne gitt 131 nye, faglige stillinger og at det tilsvarer dobbelt
så mye som det HiOA får i forskningsmidler fra EU og Forskningsrådet.
Trussel fra venstre
Venstreekstremist, jeg? I kjelleren på U1 på Blindern samles Yngve Heiret (til høyre) og Peder Østing (midten) for å diskutere
PST sin sikkerhetsvurdering.
Radikale studenter
føler seg stemplet som
venstreekstremister av
PST.
Trussel
tekst Knut Arne Oseid
foto Hanna Hjardar
PSTs siste trusselvurdering nevner venstreekstremisme som en
trussel, men vurderer det «som
svært lite sannsynlig at venstreekstreme aktører vil gjennomføre
terrorhandlinger mot norske interesser i ». I  trakk PST
fram antikapitalisme, Palestinakonflikten og innvandringsspørsmål som saker som opptar venstreekstreme.
– Jeg mener det er ekstremt
viktig å bekjempe kapitalisme,
høyreekstremisme og regjeringens flyktning- og asylpolitikk.
Dette anser PST for å være venstreekstremt, forteller samfunnsgeografistudent Yngve Heiret.
gen saker som er oppe nå. Det kreves fremdeles økt årvåkenhet og
grundige vurderinger av iranske
søkere til studier på høyere nivå
innenfor en del sensitive fagområder, sier Martin Berntsen i PST.
I  innrømte PST at de ikke
hadde kontroll over iranske studenter ved tekniske fag som tok
høyere grader. Siden den gang har
sikkerhetstjenesten gått systema-
tisk til verks.
– Vi har drevet mye forebyggende arbeid. De ulike utdanningsinstitusjonene har også et
selvstendig ansvar for å se på bakgrunnen til studentene de tar inn
på sine program, forklarer seniorrådgiveren til Universitas. Utover
dette vil ikke PST utdype noe om
metoder eller fokus.
[email protected]
– Jeg er radikal
Samtidig som PST holdt foredrag
på Blindern om det norske trusselbildet, holdt venstreradikale
Blindern-studenter mot-arrangementet «Hvordan kan vi venstreradikale bli en trussel igjen». En
ironisk tittel, presiserer arrangørene.
– Vi håper jo at vi kan være farlige i den forstand at vi kan styrke
og få fram våre radikale meninger,
og på lang sikt velte om på etablerte samfunnsstrukturer. Vi vil
ha en annen verden, og det synes
PST er farlig, sier spanskstudenten Peder Østring.
– Utgjør dere noen trussel?
– Jeg er radikal, men definerer
meg ikke som noen ekstremist.
PST ekskluderer oss fra den politiske debatten ved å stemple våre
meninger som ekstreme. Vi blir
også aktivt motarbeidet når vi
prøver å organisere demonstrasjoner mot høyreradikale, sier Heiret.
Frykter sammenstøt
Selv om venstreekstrem terrorisme omtales som svært usannsynlig, er det nettopp i møte med
høyreekstremisme faren kan oppstå.
– Når høyreekstreme organiserer seg, kan dette bli en trigger for
venstreekstreme i form av motdemonstrasjoner og sammenstøt
mellom yttergruppene, sa PSTsjef Benedicte Bjørnland under
foredraget på Blindern.
Hun rister på hodet av påstanden om at PST anser venstreradikale Blindern-studenter som noen
trussel.
– Vi har mer enn nok med å
følge med på personer som virkelig kan utgjøre en fare for Norge,
sier hun.
– Er venstreradikale studenter i
deres søkelys?
– Nei, det vil jeg ikke tro de er.
Det er lov å være høyre- eller venstreradikal i Norge, men hvis du
vil bruke vold eller ta livet av noen
for å forfekte ditt synspunkt, da
slår vårt mandat inn, sier hun.
[email protected]
Bioetanol og biodiesel –
er det dette vi bør satse på?
Professor emeritus Einar Sletten
Åpent møte
Auditorium 4, Urbygningen (DA)
Universitetet i Oslo, Karl Johans gt.
Torsdag 16. feb. 2017 kl. 19.00
KLIMAREALISTENE
www.klimarealistene.com
6
| NYHET |
onsdag 15. februar 2017
REKTORKAMPEN
Et retorisk ba
Om man mener Arbeiderpartiet og
Høyre mangler skillelinjer, har man
ikke bevitnet rektordebatt på UiO.
Analyse
tekst Markus Slettholm
foto Hanna Hjardar
Det er en forventningsfull samling professorer, dekaner, studenter og journalister som har møtt opp til den første rektordebatten tirsdag ettermiddag.
Sophus Lies auditorium er i overkant av halvfullt, og de som har møtt
opp ble møtt av et Team Stølen-banner
og pamfletter med et komprimert valgprogram. Svein Stølens motkandidat,
Hans Petter Graver, har lite å stille opp
med. I alle fall i forkant av debatten.
Det er lett å se at nervene er i
høyspenn hos de to rektorteamene.
Litt som en trener prepper en bokser
før han skal i ringen, jobber teamene
med sine kandidater. Sentrale moment
diskuteres og åpningsinnlegg memoreres før de to rektorkandidatene inntar
scenen.
innholdet er stort sett det samme fra
begge team, men retorikken er ulik.
Det mest treffende eksempelet er når
en ivrig publikummer stiller spørsmål
om hvordan UiO skal nå sine klimamål.
Her er de i bunn og grunn helt enige
med hverandre. Graver fremstår litt
uklar, mens Stølen er tydeligere.
– Man snakker om å bruke mindre
papir. Det er derfor vi ikke har printet
ut våre program, slik team Stølen har
gjort, sier Inger Sandlie, prorektorkandidat i Team Graver.
Automatisk begrunnelse
Mens konsensusen tydeliggjør seg mer
og mer, stiger også frustrasjonen hos
Aslak Bonde.
– Ja, så dere er egentlig helt enige?
spør han indignert på flere tidspunkt.
Svarene på spørsmål av denne typen
fra ordstyrer besvares vanligvis med
et lengre svar der essensen egentlig er
«ja» fra begge rektorkandidater. Det er
– Ikke noe A4-aktig
likevel spesielt én sak der skillelinjene
ved Svein Stølen
kommer tydelig fram, og det er en sak
Stølen fremstår trygg og tydelig når som opptar mange studenter.
han holder sitt åpningsinnlegg. Etter
– Jeg hadde en eksamen med over
de forventede frasene om egen akade- hundre studenter, der bare syv av dem ba
misk karriere og hva han har oppnådd, om begrunnelse. Jeg brukte en halvtime
peiler han seg inn på det store makro- per begrunnelse. Med obligatorisk bebildet: Akademiske verdier er under grunnelse vil dette arbeidet ta ekstremt
press. Forståelig nok fremstår kjemi- lang tid, ytret en bekymret professor.
professorens åpningsinnlegg godt
Jan Frich i Team Graver parerte
forberedt.
med en forklaring om at man
– Det er ikke noe grått
kan bruke standardiserte tilVisste du? bakemeldinger, slik man har
og A-aktig ved Svein
Stølen. Han elsker å
gjort på noen heldigitale
I fjor var Hans Petter
formidle kjemifaget og
eksamener ved Det mediGraver en het kandidat
snakker japansk, sier
sinske fakultet.
til å bli ny høyesterettsjustitiarius, men
hans prorektorkandidat
Svein Stølen er uenig,
måtte gi tapt for
Gro Bjørnerud Mo.
og mener man i stedet for å
Toril Marie Øie.
For dette høster hun dagi automatisk begrunnelse på
gens første latterkule. Hans
alle eksamener, heller må se hvor
Petter Graver følger opp med sitt
dette er hensiktsmessig.
forberedte åpningsinnlegg. Patos-ar– Spørsmålet er egentlig hva det
gumentene sitter løst og han sier han koster og hva det skal gå på bekostning
blant annet har jobbet med marginali- av. I et kurs der det gis kontinuerlig tilserte innenfor jussen. Også han trekker bakemelding gjennom semesteret vil
UiO inn i et globalt perspektiv.
det være hensiktsløst å gi begrunnelse
– Vi skal forbli et ledende europeisk på eksamen, sier han.
universitet.
Team Graver fremstår også noe mer Konklusjon
samlet enn sine motstandere.
Det er vanskelig å se de store forskjel– Det er hyggelig å endre mening lene på de to kandidatene etter at den
med viserektorkandidat Jan Frich, sier første debatten nå er unnagjort. Det
prorektorkandidat Inger Sandlie og var i det store og det hele en kamp om
høster kveldens andre latterkule.
å kuppe rollen som «undervisningskandidaten», men ingen av de to teamene
Enige om det meste
utkrystalliserte seg nevneverdig. De
Det er i det hele vanskelig å finne tyde- vil begge satse på undervisning, forslige forskjeller mellom de to kandida- kning, internasjonalisering og jobbe
tene, til tross for ordstyrer Aslak Bon- mot et grønt universitet. Men Hans
des iherdige forsøk. I den påfølgende Petter Graver vant håndbakduellen i
debatten er frasen «det er jeg helt enig etterkant av debatten.
i, men» irriterende repetitiv. [email protected]
Iherdig: Journalist i Morgenbladet og ordstyrer for kvelden, Aslak Bonde, forsøkte å fremheve forskjellene mellom kandidatene, m
| NYHET |
onsdag 15. februar 2017
7
Valget foregår i tidsrommet 3. april til 20. april
Studenter og ansatte ved UiO kan stemme
Hans Petter
Graver
asketak
Dette er Hans Petter Graver
Dette er Svein Stølen
„ 61 år gammel jussprofessor og tidligere dekan
ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
„ 57 år gammel kjemiprofessor og prodekan
for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
„ Med seg på laget får han molekylærbiologiprofessor Inger Sandlie som
prorektorkandidat og medisinprofessor
Jan Frich som viserektorkandidat.
„ Lanserte valgprogrammet «Tradisjon og
Fornyelse» der han blant annet tar til orde
for å gjøre undervisning mer meritterende
„ I utgangspunktet ville han ikke stille, men på
grunn av den politiske utviklingen i samfunnet det siste året ombestemte han seg
men lyktes ikke helt med prosjektet.
Svein
Stølen
tekst Mads Randen
Dette er dommen:
Universitas’ ekspertkommentator og gjennomsnittsstudenten Vera Fiveland er uenig i hvem
som kom best ut av den første rektorduellen.
„ Med seg på laget har han franskprofessor
Gro Bjørnerud Mo som prorektorkandidat,
professor i statsvitenskap Åse Gornitzka og medisinprofessor Per Morten
Sandset som viserektorkandidater.
„ Vil revolusjonere utdanningen ved universitetet, ifølge deres valgprogram
„ Har forsket i to år ved Nagoya i Japan
og snakker flytende japansk
Heidi Bang
Vera Fiveland
Ekspertkommentator i
Universitas, med lang fartstid
i studentpolitikken.
Den jevne student,
studerer historie.
Hans Petter Graver
Bang: – Graver
var bedre retorisk
enn Stølen. Imidlertid fremsto Graver
som om han hovedsakelig ønsket
å videreføre arbeidet til Ottersen.
Jeg blir i tvil om han ønsker å
endre noe i det hele tatt? Det er
svært positivt at Graver forsvarer
automatisk begrunnelse ved
eksamen varmt. Resten av debatten preges imidlertid av et vagere
team-Graver, uten mange klare
tiltak. Det er essensielt å vite
hvilke saker man stemmer for i
et valg, og det er jeg ikke sikker
på om man vet med Graver. Han
er kanskje en tryggere leder, men
bringer lite nytt på banen. Spørsmålet er om hans tilnærming er
pessimistisk eller bare realistisk.
Fiveland: – Hans
Petter Graver er
min favoritt. Jeg
synes hans team
viser seg som mer
visjonære i denne debatten.
Hele teamet fremstår som svært
tydelige når de snakker om UiOs
plass i samfunnet. Det er ofte
vanskelig å skille kandidatene,
men Graver fremstår for meg
som mer troverdig. Det er
ingen tvil hvilken kandidat som
kommer best ut av diskusjonen
om automatisk begrunnelse.
Graver skinner når han er
overbevisende positiv, og dermed
har jeg funnet min favoritt i
rektorkampen. Jeg velger å gi en
B, toppkarakteren må han gjøre
seg fortjent til når han blir rektor.
Svein Stølen
Bang: – Svein Stølen var mer på gjennom store deler av
debatten. Stølens
team har store ambisjoner for utdanningen på UiO
og er mer konkrete enn Graver på
hvordan de skal få det til. Jeg mener UiO trenger en leder som tør
å være tydelig og faktisk ønsker å
lede. Det er Stølen. Både Stølen og
prorektor Moe kan vise til mye bra
arbeid med studiemiljøet lokalt, så
selv om målene deres er svevende
er de troverdige. Team Stølen går
dessverre på en stygg bom når de
ikke vil love automatisk begrunnelse, og når dermed ikke opp til
den høyeste karakteren.
Fiveland: – Stølen
fremstår også som
en god kandidat,
men er noe mer
uklar i sin visjon. Likevel fremstår han troverdig når han
snakker om et tydelig fokus på
studenten, samt de obligatoriske
punktene forskning, utdanning
og formidling. Stølen var aller best
når han snakket om at universitetet må ha en klar posisjon i byen
– at Oslo må etableres klarere som
en studentby. For meg er imidlertid Stølens negative syn på automatisk begrunnelse ødeleggende
for helhetsinntrykket. Dette tror
jeg de fleste vanlige studenter vil
være svært misfornøyde med.
8
| NYHET |
onsdag 15. februar 2017
DENNE STIPENDIATEN GIR
FANTASTISKE BEGRUNNELSER
– Jeg vil
være rettferdig overfor
studentene
Vår vurdering: Nantje Fischer
gir tilbakemeldinger som selv
fortjener karakteren A.
Fischers mønsterbegrunnelse
(Studenten fikk Karakteren A)
Oppgave 1:
Besvarelsen inneholder mye stof på hvert tema som skal beskrives. K. har
med alle sentrale begreper/teorier/metoder. K. har en meget god drøftende
stil. Besvarelsen er på et høyt akademisk nivå og viser at k. både er svært
selvstendig og har en meget god forståelse av temaet. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Sensorene Nantje Fischer og Olav Schram
Stokke tar fritiden i bruk
for å skrive gode nok
tilbakemeldinger.
Eksamensbegrunnelser
tekst Stine G. Bergo
foto Hanna Hjardar
– Jeg tipper jeg i hvert fall har brukt
dobbelt så lang tid som jeg får betalt
for, forteller Nantje Fischer stipendiat
i psykologi ved Universitetet i Oslo.
De siste ukene har Universitas
snakket med flere studenter som har
klagd på mangelfulle begrunnelser for
eksamenskarakterer. I noen tilfeller
har studentene fått identiske tilbakemeldinger. Men det finnes hederlige
unntak. Fischer er en av sensorene
som gir eksemplariske karakterbegrunnelser. Hva er hennes metode?
Bruker 200 timer
Fischer forteller at hun rettet omkring hundre eksamensoppgaver
sist semester. Hun forklarer at man
får satt av én time av betalt undervisningstid til hver oppgave, hvor
man skal lese seg opp på emnet,
samt lese og vurdere oppgaven. Her
inngår også tiden til å skrive begrunnelse dersom studenten ber om det.
Likevel er det vanskelig å holde seg
innenfor denne tidsrammen, mener
stipendiaten. I snitt bruker hun omtrent  timer på å sette karakter og
skrive begrunnelser til besvarelsene.
– Jeg noterer mens jeg leser besvarelsene første gangen, og så bruker jeg
den etterpå når jeg skriver den individuelle besvarelsen.
På den måten tror hun tilbakemeldingen blir best mulig og mest mulig
objektiv.
– Men problemet er at man ikke
blir belønnet for å gi en god begrunnelse, man må jo ikke gi begrunnelse
til alle studentene, bare til de som
spør. Så det er ikke førsteprioritet
for sensorene, og det er ikke noe som
legges vekt på at man gjør.
– Hvorfor gir du disse eksemplariske
begrunnelsene?
– Jeg vil gjøre en god jobb og være
rettferdig overfor studentene. Det er
nok også fordi jeg er en ganske grundig person.
Fischer forstår at det kan være
fristende som sensor å ta noen lettvinte løsninger.
– Jeg kan skjønne det. Når jeg
snakker med kollegaer, virker det som
at det ofte gis generelle, korte begrunnelser.
Ukultur blant sensorene
Sensorene Ståle Dingstad og Halvard
Leira begrunnet i forrige uke dårlige
begrunnelser med for lite lønn. Fis-
cher forteller at det er akseptert blant
sensorene å ikke skrive gode begrunnelser.
– Det har jo også med kulturen
blant sensorene. Når du begynner
som sensor er det vanskelig å vite
hva som kreves av deg. Man skjønner
jo fort som ny hvilke holdninger som
er gjeldende, og hva som er vanlig å
gjøre blant sensorene å gjøre.
– Man må rett og slett endre kulturen blant sensorene?
– Ja, det er jo vanskelig å endre.
Men hvis det å skrive gode begrunnelser og gi gode tilbakemeldinger
verdsettes mer, vil det oppstå en annen kultur hos kollegaene.
Maner til ansvarlighet
Professor i statsvitenskap, Olav
Schram Stokke, har vært sensor i
mange år, men skriver likevel fortsatt eksemplariske karakterbegrunnelser. Han mener at samtidig som
sensor skal ta det å skrive begrunnelse alvorlig, må studentene også være
ansvarlige i bruken av det, og bare be
om begrunnelse hvis de oppriktig synes karakteren er vanskelig å forstå.
– Hvis vi skulle skrevet begrunnelse til alle studentene, også de som
godt forstår hvorfor det gikk som det
gjorde, ville jo det innebære at mer
av den tiden vi ikke forsker, går med
til evaluering. Det får vi bare til ved å
redusere annet undervisningstilbud,
sier Stokke.
Oppgave 2:
Meget omfangsrik besvarelse. K. har med svært mye empiri og teori som er
veldig bra beskrevet. K. har en god drøftende stil gjennom hele besvarelsen
og viser god forståelse og selvstendighet. Fremragende!
Oppgave 3:
En meget omfangsrik besvarelse. K. har et svært godt kunnskapsgrunnlag og
en veldig god forståelse av temaet. K. beskriver hva kognitiv terapi går ut på
og går nøye inn i Ellis og Becks teorier. K. er meget selvstendig i å drøfte kognitiv terapi ift. andre typer terapiformer. K. har med mye empiri, eksempler
og teori som er bra beskrevet. Fremragende!
Oppgave 4:
Fin redegjørelse av Darwins evolusjonsteori. Besvarelsen er meget omfangsrik og viser at k. har en svært god forståelse av temaet. K. har en meget
god drøftende stil og viser selvstendighet. K. beskriver Darwins innlytelse
på psykologifeltet generelt og ift. begreper som tilpasning, dyreforskning,
behaviorismen, læring, intelligens og evolusjonspsykologi. Mye empiri!
Fremragende!
Oppgave 5:
En meget bra besvarelse. K. beskriver tilgjengelighets- og representativheuristikk, samt de to personlighetsløsningsstrategiene. K. har mye kunnskap
og viser en svært god forståelse av temaet (alle begreper illustreres med
eksempler). K. viser god vurderingsevne og selvstendighet. Meget god til
fremragende besvarelse.
Oppgave 7:
En omfangsrik besvarelse som viser at k. har svært mye
kunnskap. Meget god til fremragende besvarelse.
Helhetsvurdering:
Oppgavebesvarelsen inneholder mye stof på hvert av de temaene
som skal beskrives. Gjennomgående et høyt faglig nivå.
Tips: Ikke skriv direkte til sensor og unngå personlige referanser i
besvarelsen (vanligvis vil en slik skrivestil trekke kraftig ned).
| NYHET |
onsdag 15. februar 2017
INTERVJUET
9
„ HVEM: Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
„ HVA: Skrev kronikk i Forskerforum om maktmisbruk i akademia
Advarer mot maktmisbruk
Akademikere må bli mer
bevisste på sin egen makt,
mener professor ved HiOA,
Silje Bringsrud Fekjær.
Hvilke stipendiater skal man satse på? Det
er en makt som man må behandle med varsomhet og respekt.
–Hvor utbredt er dette problemet?
– Det vet jeg ikke. De leste gir konstruktive tilbakemeldinger, men det innes unntak. Poenget mitt er at det ikke er greit å gå
ut fra et møte med en følelse av at man er
Makt
helt håpløs og må bli hundefrisør!
–Er maktmisbruk det samme som
tekst Arvid Folke Järnbert
akademisk mobbing?
foto Adrian Nielsen
– Nei, jeg tror ikke mobbing er riktig ord.
–I Forskerforum setter du søkelys på
Her er det professorer som ikke alltid er bemaktmisbruken i akademia, men hva er
visste på sitt sosiale avtrykk. De med makt
egentlig dette?
kan fort glemme hvilken makt de har.
– Når akademikere bruker stillingen sin
–Hvordan kan man så løse dette protil å gjøre noe som ellers ville vært uaksep- blemet?
tabelt, er det maktmisbruk. Det har
– Stipendiatene må tørre å si klart
blant annet med tilbakemeldingsifra. Hvis veilederen ikke gjør jobkulturen å gjøre. Veilederen står
sin, da må man bytte veileVisste du? ben
i en maktposisjon overfor en
der. Vi kan ikke ha en kultur av
Silje Bringrud Fekjær
er den yngste kvinnen
sårbar student, men følger
stilltiende aksept for maktnoensinne som har
ikke alltid opp.
personer som ikke gjør jobben
fått professorat ved
HiOA. Hun sendte inn
–Hvordan ser slikt missin.
søknaden kvelden
bruk ut konkret?
–Så det har også noe med
før hun fylte 40.
– En kollega av meg ikk en
studentene å gjøre, eller?
knallhard tilbakemelding en gang
– Ja, man er fryktelig sårbar
og ble fast bestemt på at hun skulle
når man er nederst på rangstigen og
bli hundefrisør istedenfor. Veilederen var i frem til man har fått fast jobb. Og folk går
en maktposisjon overfor henne og kritiser- uten fast jobb mye lenger i akademia enn i
te verken konstruktivt eller vennlig. I dag andre sektorer.
er hun heldigvis en suksessfull forsker!
–Det skriver du om i innlegget ditt!
–Men er dette egentlig maktmisbruk? Hvordan er sårbarhet og bedragersyn– Som veileder har man et større ansvar dromet knyttet til maktmisbruk?
for å være ålreit. Når løfter man folk frem?
– Jeg tror at mange studenter tenker at
alle andre er så mye linkere enn dem selv, at
de bare har lurt andre og snart blir avslørte.
Og fordi vi er så redde for å bli avslørt, så
blir vi sarte for kritikk og for hvordan noen
med makt tråkker i vei. Det er viktig for
meg å kommunisere at det er mange som
tviler på seg selv.
–Tvil, på hvilken måte?
– Jeg var jo livredd for å stryke på Exphil
og tilsvarende for om hovedoppgaven og
doktorgraden var gode nok. Jeg kjenner en
etablert professor som strøk på Exphil, så
man er ikke håpløs om man stryker på eksamen eller om veilederen er knallhard!
Oppgitt: Professor Silje Bringsrud Fekjær tar et oppgjør med ufølsomme akademikere.
I banestrid med SiO
SiO vil bygge studentboliger på fotballbanen
Oslostudentens Idrettsklubb (OSI) benytter. Det får
OSI-lederen til å rase.
Studentidrett
tekst Vebjørn Wold
foto Hanna Hjardar
– Det er fascinerende at studentenes eget organ ikke lytter, til tross
for at samtlige instanser skriker
ut mot planene slik de er lagt
frem, nettopp med argumentasjon i studentenes velferdstilbud,
sier OSI-leder Marlene Persson
med et sukk.
Helt siden Velferdstinget stilte
seg bak Studentsamskipnaden i
Oslo og Akershus (SiO) sin plan
om å bygge 500 studentboliger
på kunstgressbanen ved siden av
Domus Athletica, har forholdet
mellom Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) og det studentvalgte
organet vært iskaldt.
Nå kan OSI bli stående uten en
bane de bruker hver ettermiddag
og kveld. Perssons irritasjon blir
ikke mindre av at Velferdstingets
vedtak trosset anbefalingene til
både bydelsutvalget i Nordre Aker
og Bymiljøetaten.
– Bydelen har foreslått en ny
tomt for fotballbane ved Gaustad-
bekken, men den virker det ikke
som om SiO har villet se på en gang.
Trenger studentboliger
Aleksander Gjøsæter, leder for
Velferdstinget, understreker behovet for studentboliger i Oslo.
– Det er billigere for SiO, og
dermed for studentene, å bygge
på en tomt de allerede eier.
Dette gjelder selv om de må tilbakebetale tilskudd på opptil fem
millioner kroner til Kunnskapsdepartementet dersom driften
avvikles.
OSI-lederen er ikke imponert
over argumentet.
– Vi er for studentboliger, men
det nytter ikke å slå i hjel det ene
velferdstilbudet med det andre.
Det virker som dette først og
fremst handler om vilje, og at Velferdstinget må tørre å kreve mer
av samskipnaden.
– En fjern tanke
For Persson er ikke manglende
vilje hos samskipnaden og Velferdstinget noe nytt.
OSI får etter hennes syn stadig
mindre tilgang på anlegg gjennom
studentsamskipnaden. Hun uttrykker bekymring for at SiO vil
utkonkurrere OSIs tilbud.
Under reforhandlingen av samarbeidsavtalen med samskipnaden i 2015, ønsket OSI en klausul
om ikke-konkurranse. Dette gikk
SiO angivelig ikke med på, og forhandlingene brøt sammen.
I tillegg hevder Persson at
samskipnaden nedprioriter OSIarrangementer slik at de må si nei
til studenter som vil delta. Særlig
dans og kampsport er aktiviteter
som rammes - aktiviteter SiO selv
tilbyr kurs i.
Hun mener studenttilbudet
blir dyrere og dårligere av at SiO
styrkes på bekostning av OSI.
– Hvis du føler deg alene, hjelper det ikke å trene på treningssenter. Det er en helt jern tanke
at treningssentre skal være en
fullgod erstatning. Hvorfor lar
Velferdstinget dette skje?
Kjenner seg ikke igjen
Velferdstingets leder er uenig i kritikken.
– Studentidretten skal ha gode
forutsetninger. Men det er kommunen som har ansvaret for idrettstilbudet i Oslo. Når de svikter studentene, kan ikke alt legges over på SiO.
Gjøsæter ønsker at både Velferdstinget og OSI jobber opp mot
kommunen og krever at studenter
Irritert: OSI-lederen vil ikke la fotballbanen på vestgrensa forsvinne uten videre.
prioriteres ved deres anlegg.
Frederik Refsnes, direktør i SiO
Athletica, kjenner seg heller ikke
igjen i OSIs påstander.
– Vår oppgave er å skape et best
mulig treningstilbud for samtlige
studenter, uavhengig om de trener i idrettslag eller ikke.
Han bemerker videre at studentidrettslag mottar nesten all hallog banetid ved SiO sine anlegg.
At samarbeidsavtalen strandet
på grunn av en konkurranseklau-
sul er også feil, ifølge Refsnes. Problemet var etter hans oppfatning
at det ikke lenger var behov for en
slik avtale, fordi OSI nå skulle få
midler direkte fra Velferdstinget.
Velferdstingets Gjøseter mener
dette har kommet studentidretten til gode.
– Resultatet er at de får mer
penger. De har altså bedre forutsetninger enn de hadde før.
SE IDÉ OG DEBATT
SIDE 16
10 | NYHET |
onsdag 15. februar 2017
Å KASTE PERLER FOR SVIN: Året er 2013 og to år etter 22. juli blir
massedrapsmannen Anders Behring Breivik tatt opp som student ved
Universitetet i Oslo. Universitas-journalist Nicoline Bjerge Schie mente det
hele var provoserende og skrev en følelsesladd kommentar om saken.
ALLE TÅRENE I TRONSMOELVA: Da Tronsmo bokhandel måtte lytte
til fordel for Det juridiske fakultet, skapte det rabalder i sosiale medier.
Universitas-Signe tok et oppgjør med hylekoret og mente Tronsmo int
kunne lytte til andre lokaler.
SELVPORTRETT: Selv om han er en internasjonalt anerkjent
illustratør har Øivind Hovland levert tegninger til Universitas’
nyhetskommentar hver eneste uke. Her har han valgt ut ire av
sine beste illustrasjoner fra de seks og halvt årene i Universitas.
DØVE STUDENTER DISKRIMINERES: I fjor skrev Universitas om den døve lærerstudenten Johanna
Asprusten som gikk glipp av undervisning på grunn av en sviktende tolketjeneste. Kommentator Signe
Rosenlund-Hauglid mente det var blodig urettferdig og tok til orde for en reorganisering av Nav sin
tolketjeneste.
NUDDELPOLITIKK: «Boligkrise!» er en velkjent tittel
i Universitas’ spalter. For tre år siden skrev journalist
Eirik Omvik en kommentar om det evige problemet.
Kong Hovland abdiserer
Etter fem år som fast
avistegner i Universitas, takker Øivind
Hovland for seg.
Tronsfrasigelse
tekst Tora Berge Naterstad
Gjennom årene som fast tegner i
avisen har Øivind Hovland stadig
fått testet sin egen kreativitet. Illustratøren, som i dag kan smykke
seg med publikasjoner i Financial
Times, Independent, Aftenposten,
BBC og Morgenbladet, for å nevne
noen få, begynte i Universitas da
han var helt ny i yrket.
– I begynnelsen prøvde jeg å få
klienter overalt, og det var viktig
for meg at noen av dem var i Norge.
Avistegning er ikke så godt betalt,
det gjelder å ta nok oppdrag for
at det skal gå rundt. Plutselig går
en avis under eller en Art Director
går av, folk kan droppe deg på sekundet. Da må man spre risikoen,
derfor jobber jeg både med rekla-
me, animasjon og forlag. Du må tilpasse deg markedet og ha tykk hud,
men jeg kunne ikke ønske å gjøre
noe annet.
Kjipe ting å tegne
Han innrømmer med et flir at han
på det tidspunktet aldri hadde lest
avisen, men forteller at han ble
overrasket over hvor profesjonelt
alt var.
– Universitas er en veldig fri
avis, folk sier det de har lyst til å si.
Jeg har fått full støtte når jeg har
villet prøve ut nye ting, og det har
vært stor aksept for improvisasjon.
Sånn sett har stilen min fått gro. Illustrasjone var i seg selv litt eksperimentelle da jeg begynte, men jeg
synes det har fungert fint.
Hovland sier han tegner for å
fortelle en historie, men i en halvsmal studentavis kan det by på
utfordringer. Mange av de samme
temaene går igjen, men Hovland
forteller diplomatisk at også dette
har bidratt til at han har fått utvikle
seg som kunstner.
– Å få mange oppdrag med ganske like instrukser har tvunget
meg til å tenke nytt og kreativt.
Det kjipeste er å bli bedt om å illustrere reaksjoner, for eksempel
i politikken. Eller budsjetter. Reaksjoner på budsjetter, dét er en
øvelse for kreativiteten.
jo ikke jeg noen peiling på. Sånn er
det med studentpolitikken også.
Da kan det bli noen trær.
Hovland har aldri angret på en
illustrasjon han har gjort, men han
har måttet si nei til oppdrag.
– Politikere, blant annet, er fritt
Trær
vilt, men når
som
det gjelder
vokser
ting
som
På spørslivssyn og
mål om
seksuell orihvorvidt
entering prødet finnes
ver jeg å vise
historier
litt respekt.
Øivind Hovland, illustratør Studietiden
som ikke
lar seg iler en tøff
lustrere,
periode for
erkjenner Hovland at han noen mange, og jeg er ikke interessert
ganger har fått litt lite å jobbe med. i å gjøre det enda vanskeligere for
– Redaktøren sender et par dem.
stikkord, og de prøver jeg å følge
såfremt de ikke er for klisjeaktige. Viktig del av avisen
Temaet kan for eksempel være et Nå som han selv må si farvel til
abstrakt begrep, og da er det klart Universitas for å frigjøre tid til
det blir noen nødløsninger. Da tyr andre oppdrag, håper Hovland at
jeg ofte til naturen. Trær som vok- noen vil ta stafettpinnen videre.
ser. Vekst, liksom. Det er så mye
– Avistegning er en viktig del av
som kan tolkes ut av det. Jeg jobber avisens visuelle språk. Dessuten er
en del for finansblader, og det har det alltid fint med nytt blod i krea-
«
Jeg jobber en del for
finansblader, og det har
ikke jeg peiling på.
»
tive jobber. Det var ikke så mye
mer energi i tegningene mine, og
da er det bedre å gi seg.
Likevel kommer han nok til å
klikke seg innom Universitas for å
se hvordan det står til, sånn innimellom.
– Litt av motivasjonen bak å
jobbe for Universitas var at avisen
utdanner morgendagens redaktører og journalister. Kanskje ville
de huske på meg senere? Det har
skjedd et par ganger at folk jeg har
jobbet med gjennom årene har tatt
kontakt om oppdrag for deres nye
arbeidsgivere. Det er utrolig gøy å
se at så mange har begynt å få seg
jobber rundt omkring.
Selv satser illustratøren nå på
å jobbe mindre med redaksjonelle
klienter, og mer med reklame og
film. Han har fått ny amerikansk
agent og skal brekke inn i det amerikanske markedet. Likevel tar han
seg tid til noen oppdrag som avistegner.
– Det er jo der jeg begynte. Jeg
kommer aldri til å slutte helt med
avistegningene, det er der jeg kan
leke meg og ha det gøy.
| ANNONSE | 11
onsdag 15. februar 2017
Kim Tallerås tok master i
bibliotek- og informasjonsvitenskap. Nå jobber han
som stipendiat og forsker
på semantisk web.
På jakt eter
en yrkes­
relevant
master?
Master i bibliotek­ og informasjonsvitenskap
Kvaliiser deg for arbeid i private og ofentlige arkiv, bibliotek
og andre kunnskaps- og kulturformidlende virksomheter.
www.hioa.no/bibmaster
Master i bibliotek – styring og ledelse
Kombiner jobb og studier og kvaliiser deg for lederstillinger
innen arkiv- og bibliotekområdet.
www.hioa.no/bibliotekledelse
Søk
master­
studier
ved HiOA
innen
1. mars
12 | KULTUR |
onsdag 15. februar 2017
kulturredaktør:
Morten Oftedal Schwencke
[email protected]
977 73 328
KULTURANBEFALING
Morten Oftedal Schwencke, kulturredaktør i Universitas
HBO-SERIE: Med lommene fulle
av diamanter og kroppen full av arr og
tatoveringer, vender eventyrer James
Delaney hjem til England fra Afrika.
Scenen er satt til et mørkt og gjørmefylt London i 1814, der Tom Hardys
mystiske og gryntende karakter Delaney har arvet sin fars shippingimpe-
KULTUR
rium. Knallgode bilder og et akkurat
passe innviklet drama med klassiske
temaer som makt, penger religiøsitet
og sex, gjør Taboo til topp underholdning. Mye takket være den danske
regissøren Kristoffer Nyholm, BBC’s
kamerateam og den sagnomsuste produsenten Ridley Scott.
FOTO: IMDB.COM
HBO-serien Taboo er knallgod
Er musikkutdannin
«
Man må ville det
så sinnsykt mye
»
Dagny, artist
Profesjonell posør: Dagny vant som 17-åring prisen for «Årets ansikt» i magasinet Det Nye. Modellkarrieren la hun på hylla tidlig, men hun har blikket klart når Universitas’ utsendte tar frem kameraet.
| KULTUR | 13
onsdag 15. februar 2017
Stor morsdagstabbe fra Snapchat!
Norsk kinematograf vant britisk «Oscar»
SNAPCHAT-FLAUSE:
BAFTA-VINNER: Den norske kinematografen Alvilde Naterstad vant i helgen BAFTA for
animasjonsilmen A love story,
i kategorien beste animasjonskortilm.
– Dette er bare veldig gøy. Er
utrolig stolt av teamet og det vi
har fått til, forteller hun til Univer-
Søndag
sendte Snapchat ut en hyggelig hilsen gjennom kontoen «Team
Snapchat» i anledning farsdagen.
Eller vent... farsdag? Tabbe! Det var
naturligvis morsdag den store bildedelingstjenesten skulle gratulere
med. Et bilde med små snapchatspøkelser i festlig lag og teksten
«God farsdag» dukket opp på alle
snapbrukeres interface. Etter helgens strabaser ble det kanskje lettere for studenter lest å huske på å
ringe hjem, men vanskeligere å vite
akkurat hvem de skulle ringe. Så får
vi bare håpe færrest mulig gikk på
limpinnen.
sitas på telefon. Gjennom studier
på anerkjente National Film and
TV School utenfor London har
hun skapt en karriere over dammen. Jobben som kinematograf
innebærer at Naterstad ansvaret
for alle bildene i den syv minutter
lange ilmen, som er regissert av
Anushka Kishani Naanayakkara.
ng bortkastet tid?
Oslo flommer over av utdannelsestilbud
for håpefulle musikere. Man kan ikke lære
å bli artist, mener pop-stjernen Dagny.
Musikkutdanning
tekst Philip A. Johannesborg
foto Nicolay Woldsdal
Om få timer står Dagny Nordvoll
Sandvik på scenen for et utsolgt Parkteatret. Det er første gang hun selger
ut en konsert i Oslo, men konserten
er bare én av mange på en omfattende
turné i Europa.
Samtidig sitter det musikkstudenter rundt i landet og øver på gehør
og pugger musikkteori. De dagdrømmer om at det en dag blir deres tur til
å holde konserter som får stempelet
utsolgt. Er slitet deres på skolebenken
bortkastet tid? Dagny har aldri satt
sine føtter på en musikkhøyskole, og
det angrer hun ikke på.
– Du kan ikke lære deg å bli en
kunstner, og du kan ikke gå på skole
for å finne ditt eget uttrykk, din egen
stemme, sier hun.
For fem år siden forlot hun Norge
for å satse på musikken i London. I dag
er låten hennes «Backbeat» streamet
 millioner ganger, og -åringen er
mer populær enn noen sinne.
– Måten jeg har gjort det på er å
spille mange konserter, prøve og feile
seg frem. Alle må gå sin egen vei, men
min vei har jo fått meg hit, forteller
Dagny.
Samtidig som musikkbransjen er
i stadig vekst, har antallet musikerutdanninger blitt flere. Men musikkutdanning er slettes ikke et krav for
å lykkes. Sammen med faglærte norske artister og band som Highasakite,
Emilie Nicolas og Matoma finner vi
eksempler som Kygo, Aurora og Astrid S. De har som Dagny lykkes på
gamlemåten, med evne, vilje og en
god porsjon flaks.
– Du kan lære mye, men du kan
ikke bare gå på en skole og få en jobb
i musikkbransjen, slik som man kan i
for eksempel sykepleieryrket, forklarer Dagny.
Driter i CV
En av dem som gir band og artister
jobb er Leif O. Ribe. Han er A&R-direktør, eller talentspeider om du vil, i Sony
Music, et av de største plateselskapene
i Norge. Om et stort plateselskap tar
deg under vingene, vil selskapets økonomiske muskler og kompetanse nærmest sikre deg kommersiell suksess,
sies det. Kanskje er det nettopp derfor
Ribe ikke ser på en artists CV før kontrakten signeres.
– For å være helt ærlig så har musikkutdanning aldri vært et kriterium
når vi vurderer å signere artister, sier
Ribe.
Han har imidlertid lagt merke til
at de fleste artister i dag vet mer om
musikkbransjen enn før. Kunnskap
om promotering, profilering og musikkproduksjon er et fellestrekk ved
unge lovende musikere. Typiske ting
som en lærer ved de moderne utdanningene innen populærmusikk.
– Vi ser selvsagt en stor styrke for
utøvende artister å ha en faglig kompetanse i bunnen, forteller Ribe. Litt
tid på skolebenken er altså ikke helt
bortkastet.
Flinkisband
– Det er ikke nødvendigvis noe hinder
for musikken at du vet hva du gjør.
Ingeborg Maria Mohn har helt siden musikklinja på videregående spilt
sammen med Julia Witek og Emilie
Christensen i det populære popbandet
No.. De tre har alle valgt forskjellige
veier mot en musikkarriere. Mohn,
som gikk ut av Norges Musikkhøgskole (NMH) for kun et par år siden,
er den eneste av de tre med en utøvende musikkutdanning. Men selv om
utdanningen har gitt henne noen fordeler, er det ikke bare positive assosiasjoner knyttet til utdannede musikere.
– Mange synes ufaglærte artister
er kult, sier hun og fortsetter:
– Det oppfattes kanskje mer autentisk og talentfullt. Men utdannede
har også et talent, og det er ofte derfor de begynner med musikk.
– Mange musikere prøver jo å skjule det, sier Witek, som selv har studert musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sistekvinne Christensen
droppet på sin side ut av musikkutdanningen. Hun orket ikke forholde
seg til noter.
– Blir dere sett ned på som utdannede
musikere i musikkmiljøet?
– Det hender. En jeg kjenner omtalte et band jeg likte veldig godt som
14 | KULTUR |
onsdag 15. februar 2017
«
Mange musikere
prøver å skjule utdanningen sin
»
Julia Witek, musiker i No.4
et flinkisband. Det var først da jeg
innså at det ikke alltid blir sett på
som bra å være musikalsk flinke,
forteller Mohn.
bli gode til å spille sammen, hvor
de klarer å se helheten i musikken. Kanskje viktigst i en bransje
som musikk, er argumentet om
kontaktnettverk. For musikere er
nemlig venner lik jobb.
– Nettverket du bygger på en
skole er mye tettere, litt som i et
søskenforhold.
Medstudenter
jobber for deg, men du jobber
også for dem. Du skriver ikke søknader i musikkbransjen, sier han.
Nominerte spellekvinner
For popbandet kan det noen ganger virke som at gresset er grønnere på den uutdannede siden.
Flinkismusiker er en merkelapp
man helst vil unngå, for da forsvinner noe av den kunstneriske
mystikken. Idealet er at musikken
kommer innenfra, ikke fra en no- – Noe dypere enn suksess
tebok.
På utdanningen arbeider han mye
– Folk tror nok at artister er med studentenes identitet som
mindre utdannet enn de er, fort- musikere. Dannelse er en viktig del
setter Mohn.
av høyere utdanning generelt. Slik
No. har likevel aldri vært av er det i musikkutdanning også, for
dem som gjemmer utdanningen holdninger, arbeidsmoral og evne
sin under teppet. Kvinnene legger til å løse problemer kan bli avgjøstolthet i å blande inn avanserte rende for en god karriere.
harmonier og koringer i poplå– Alt handler om å bli hel ved.
tene sine, samtidig som de ikke Hvis du ikke lærer deg å bli hel
vil la seg begrense
ved, ender du
av musikkteoriens
opp hos psyrigide system.
kolog på et el– Vi bryter jo de
ler annet tidsklassiske musikalpunkt, sier han
ske reglene aktivt,
og humrer.
det er vi veldig glad
Artister treni. Da kan bli litt
ger mye flaks
sånn «fuck utdanfor å kunne slå
John Børge Askeland, underviser i
ning», sier Witek.
igjennom, men
musikk ved NLA.
Mohn fyller inn:
Askeland mener
– En misunner
musikk handler
jo de som kan lage
om så mye mer
musikk uten å ane hva de egent- enn det.
lig gjør.
– Man må ha en forankring i
Kvinnene i No. føler til tross noe som stikker dypere enn sukfor flinkisvegring at utdanning sess og berømmelse.
har gitt dem noen fordeler. Ge– Hva med de som bare har lyst
hørlære, arrangering og øvings- på berømmelse da?
rommenes mulighet til å utfolde
– Da kan de jo bare gjøre det.
seg høyt, har vært nyttig på veien Så snakkes vi senere.
mot det som nå har endt opp i
hele to Spellemannominasjoner.
Vil eller forsvinn
For Dagny var aldri musikkutHel ved
danning et alternativ. Hun ville
– Med en utdanning så har du heller spille så mye som mulig,
større sjanse for å kunne klare deg og treffe nye folk hun kan samari bransjen.
beide med. Om hun er «hel ved»
John Børge Askeland er un- eller ei gjenstår å se, men tar man
derviser i «Utøvende rytmisk suksessen i betraktning er hun
musikk» ved NLA Høgskolen et godt eksempel på hvordan det
Staffeldtsgate i Oslo. Skolen ut- kan gjøres uten utdanning. Medanner mange av yrkesmusikerne toden var kanskje risikabel, men i
i popbransjen. Han er tydelig på alle fall uavhengig av Lånekassen.
forskjellen mellom døgnfluer med
– Likevel skulle jeg ønske jeg
«one hit wonders» og musikere kunne noe musikkteori. Ingen
som er det han kaller for hel ved.
blir dårligere av kunnskap. Det
– Folk som slår igjennom ufag- er jo ikke for sent å utdanne seg
lært har én ting de er gode på. Kan- enda, sier hun og smiler lurt.
skje kan de synge, de kan skrive en
Hun tror ikke nødvendigvis at
god låt, ha karisma. Med en utdan- hennes vei er den rette for alle,
ning så får du litt mer kjøtt på bei- men musikk burde uansett utnet, og du trenger ikke å overlate alt forskes sammen med andre. Hun
det du ikke får til til andre, sier han. tror hun hadde blitt en dårlig muHan foretrekker å bruke begre- siker uten kontakt med andre.
pet «plogskjæret». Å få et utvidet
– Hva tror du er det viktigste for
plogskjær øker sjansene til å bli man må gjøre å lykkes?
en god artist. Én er det faglige ut– Man må ville det så sinnsykt
byttet du får, en annen ting er å mye, sier hun.
«
Hvis du ikke
lærer deg å bli hel
ved, ender du opp
hos psykolog
2 av No.4: Ingeborg Maria Mohn og Julia Witek tar av seg yogabaggene og legger dem utenfor bildeutsnittet. Begge er utdannede
»
John Børge Askeland og Gjengen: I én time har musikerne nå improvisert på ulike instrumenter, mens Askeland følger strengt
brått. Askeland ser rundt seg og roper: – Ikke stopp, fortsett! Når det kommer inn en tydelig idé så må den bare vokse.
| KULTUR | 15
onsdag 15. februar 2017
tekst: Regine Stokstad
foto: Adrian Nielsen
MIN STUDIETID
Lærte alt av Jack and Daniel
„ HVEM: Thomas Dybdahl, musiker
musikere, men bruker mest utdanningen til å bryte de rigide reglene aktivt.
„ STUDERTE: Var tilstede på et par seminarer i Exphil ved Høgskolen i Stavanger
„ AKTUELL MED: Platen The Great Plains
Thomas Dybdahl
meldte seg opp til
Exphil, men stakk etter
et par uker. Musikken
fikk førsteprioritet.
musikk, sier han, og innrømmer
at han kun møtte opp på et par
seminarer. Studiene fullførte
han aldri.
– Jeg var skeptisk til pensum
og til foreleserne, sier han og
hevder å ha lest store deler av
pensum i ettertid.
– Jeg var på familiemiddag i
– Hvordan så fremtiden ut for
går, og min mor viste meg dette,
sier homas Dybdahl og isker
frem mobilen fra jakkelomma.
På skjermen synes sandnesgutten som
ireåring,
med gitaren
godt plassert
i armkroken.
Kanskje var karrieren allerede
staket ut fra barnsalder av. Først
måtte han bare gjennom skolen.
– Jeg hatet tanken på å gå
mer på vanlig skole. Jeg klarte å
bullshitte meg gjennom musikklinja, og det friket meg ut at jeg
snart kunne avsløres. Det er vel
alles frykt i livet. Det er i hvert
fall min frykt, sier han og klør
seg i skjegget.
«
deg som student... Eh, som en med
studielån?
– Å utsette karrieren for å ta
en utdannelse, akkurat da det
begynte å
skje ting,
virket jernt
og rart og
uproduktivt. Det var jo musikken som
var min studietid, det var det jeg
skulle drive med, forteller den
plateaktuelle musikeren.
Jeg hatet tanken på å
gå mer på vanlig skole
Allerede som 19-åring hadde
og lekent med. Plutselig putter han ingeren i været, og tonene fra orkesteret stopper
Dybdahl gitt ut en EP, og debutplata kom i en alder av 21.
Likevel tok han en kort visitt
innom den daværende Høgskolen i Stavanger.
– Det nærmeste jeg kommer
studier er at jeg meldte meg opp
til Exphil for å kunne søke studielån. Da kjøpte jeg min første
mikrofon og en PC for å ta opp
»
Det hender likevel at han un-
drer over hva han gikk glipp av.
– I den alderen når de leste
begynner å studere, er alle inntrykk så sterke. Jeg opplevde jo
det, men i en helt annen fora, og
ikke blant en haug med likesinnede, sier han.
I dag hadde han kanskje gått
for evolusjonsbiologi. Mistanken
om at han ikke hadde vært så
link, gjør imidlertid at det blir
med tankeeksperimentet.
Det er like før vi døper om spal-
ten til «Min fremtidige studietid» før spellemannprisvinneren
utbryter:
– Jeg har spilt for masse studenter da, sier han begeistret
og minnes tiden han begynte å
spille for jevnaldrende.
– Studentersamfundet
i
Trondheim er jo sagnomsust!
Er du heldig, kan du bli med
på nachspiel i hyblene. Det var
kjempekult å ha konserter der,
husker han.
På Kvarteret i Bergen har han
spilt sikkert hundre ganger, men
i Oslo var det ikke samme greie.
– Her var det Rockefeller eller
John Dee som gjaldt.
– Altså, faen, vi har vært på de
rareste turneene, sier han og
lister opp en rekke adjektiver
som beskriver stemningen da
han reiste med alt utstyret på
tog gjennom Europa: «Elektrisk,
på kanten og amper».
– Derfor må du begynne med
musikk som ung – for det der
gidder du ikke senere.
– Hva gjør du i Oslo nå før utgi-
velsen?
– Nei, jeg snakker med dere
om studietiden jeg aldri hadde,
svarer han henslengt.
– Redaktøren kommer til å
tenke: «Men fuck! Helvette!».
Dybdahl står foran kameralinsen og angrer plutselig på at han
ikke sa noe mer rock’n roll.
– Jeg burde sagt at jeg har lært
alt jeg trenger å vite på veien av
vennene mine Jack and Daniel.
[email protected]
16 | IDÉ OG DEBATT |
debattredaktør:
Knut Arne Oseid
[email protected]
Frist:
onsdag 15. februar 2017
900 90 332
Meningsløst niqab-forbud
søndag klokka 17
Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkorte innleggene.
Niqab
IDÉ OG DEBATT
KJØR DEBATT
Bente Thorsen og Lill Harriet Sandaune, storHete tips om debatter i andre redaksjoner
22 minutters forelesning
– Det innes knapt en foreleser som bør høres på i mer enn
22 minutter, påstår dosent Jon
Arne Løkke i et innlegg i Khrono.
Han mener det er rart at forelesninger varer i 45 minutter.
– Mye tyder på at studenter
klarer å konsentrere seg til et
punkt mellom 20 og 30 minutter. Oppmerksomheten faller
faktisk dramatisk etter 15 mi-
nutter, mener Løkke. Han tror
mange forsvarer 45 minutters
forelesninger med at de viktigste momentene må bli dekket.
– Dekningsbegrunnelsen forutsetter studenter som lærer
ved å suge inn fagstofetstofet
– eksempelvis fagstofet til en
forelesning om tre perspektiver
på læring. Det er garantert en
gal forutsetning, mener han.
Røe Isaksen: – Reis din vei!
Kunnskapsminister
Torbjørn
Røe Isaksen er klar i sin tale: Å
ta deler eller hele utdannelsen i
utlandet kan gi faglig utbytte og
bidra til personlig utvikling, skriver han i et innlegg i Studvest.
– Det er krevende å reise til et
sted du ikke kjenner noen. Men
jeg tror at nettopp de dårlige
dagene også var med på å gjøre
opplevelsen viktig for meg, mener han, som selv gikk på High
School i USA.
Regjeringen vil at 20 prosent
av alle bachelor- eller masterstudenter i Norge skal ha utvekslet innen 2020. Røe Isaksen
tror det vil heve kvaliteten på
norsk utdanning, gi aktive og
attraktive samfunnsdeltakere
og gi mye personlig utvikling.
– Enda lere studenter bør ta
sjansen, sier han.
Ukas sitat:
«
At en ansattordning vil heve demokratiet er
helt absurd. Det er som å si at slaveri er frihet
»
Biologiprofessor Kristian Gundersen, drar på mer eller mindre treffende historiske referanser når
han kommenterer professor Gunn Enlis forslag om å bestemme rektor gjennom ansettelse
fremfor valg.
TATT FRA INTERNETT
Ukas tweets:
Sporveien T-banen @Tbanen
Alle linjer: Traikken er i gang igjen etter en halvtimes stans
pga. en person som gikk i sporet ved Blindern.
Dårlige skiforhold krever drastiske tiltak #climatechange #skiforeningen
UiO_Karrieresenteret @@KarsentUiO
Fortsatt en time med drop-in hos oss. Ta gjerne turen innom
Har dere noen karrierer til overs på restesalg?
Student Problems @FactsOfSchool
College: where you’re not sure whether you’re more scared
to check blackboard or your bank account
Tror mange kan kjenne seg igjen i denne ;-)
#LifeGoals
Hans Christian Paulsen, leder
Studentparlamentet ved Universitetet
i Oslo
Sildebrand @veggisiw
Du vet det er lenge siden du var student når du ikke nøyer
deg lenger med #aromasopp, men vurderer #shitake. #voksenpoeng
Debattregler i Universitas
Vil du få din mening på trykk i
Universitas?
Send innlegget ditt på e-post til
„ Vi trykker ikke innlegg som har
vært på trykk i andre aviser, eller
som er hatske og trakasserende
[email protected]
„ Vi tar oss retten til å
fortkorte innlegg
Typiske innlegg er mellom 1500
og 2000 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes
i noen tilfeller
„ Frist for innsending av
innlegg er søndag kl. 17
„ Legg ved et portrettfoto
av deg selv i e-posten
tingsrepresentanter for Frp, skrev i Universitas
18. januar at de ønsker et forbud mot «islamistplagget» niqab i høyere utdanning. Ifølge dem er
god kommunikasjon i undervisningen umulig hvis
ansiktet er tildekket. I tillegg mener de at niqab
hindrer god integrering. Slik jeg ser det varierer
spørsmålet om niqab
påvirker undervisningen fra fagmiljø til
fagmiljø, det er derfor
meningsløst med et
forbud som gjelder alle
utdanninger. Jeg tror også at forbudet vil skade
integreringen av minoritetskvinner istedenfor å
gjøre den bedre.
«
ning. Det burde bevares. I en forelesning eller i en
seminargruppe ser jeg ikke problemet med at en
medstudent bruker niqab, det er trist hvis horsen og Sandaune får gjennomslag for en lovendring som forbyr dekkende ansiktsplagg.
Høyere utdanning er en
viktig del av integreringen av minoritetsgrupper i det norske
samfunnet, tilgangen
til utdanning bør derfor
holdes så åpen som mulig. Forslaget gjør det
vanskeligere for en gruppe å ta høyere utdanning,
og jeg tror det vil virke negativt på integreringen
av niqab-brukere. Det er mye viktigere at alle
har tilgang til høyere utdanning enn å sikre det
meningsløse prinsippet om åpen kommunikasjon. Ønsket om å forby niqab overalt på høyere
utdanningsinstitusjoner er vanskelig å forstå, og
vil først og fremst ha negative konsekvenser.
Jeg ser ikke problemet med at
en medstudent bruker niqab
Frem til nå har hvert enkelt fagmiljø selv bestemt
om de vil tillate niqab i undervisningen. Det
balanserer behovet for utildekkede ansikter i
noen utdanninger, samtidig som det ivaretar at så
mange som mulig har tilgang til høyere utdan-
»
Velferdstinget brekker
ryggen på studentvelferden
Studentidrett
Jørgen Sundt, styremedlem i Norges
Studentidrettsforbund
velferdstilbud. OSI måtte i høst si nei til 2000
studenter. Hallkapasiteten er sprengt. Situasjonen
er ikke bedre for de andre studentidrettslagene i
Oslo.
Studentidretten ønsker ikke at SiO setter to
Lederen av Velferdstinget (VT) i Oslo og Akers-
hus, Aleksander Gjøsæter, viser kun forståelse for
én side av saken om fotballbanen på Vestgrensa.
Grunnprinsippene fra Studentsamkipnadsloven
§3.1 og §3.2 er fullstendig glemt: «En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes
velferdsbehov ved det enkelte lærestedet. En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter».
Altså skal VT og studentene i Studentsamskipnade
i Oslo og Aksershus (SiO) passe på at studentene
får mest mulig studentvelferd igjen for hver krone
SiO bruker.
Når Gjøsæter på
«
velferdstilbud opp mot hverandre. Da bruker man
penger på å gå i null. Studenten er ikke tjent med
at SiO konkurrerer med OSI på en rekke områder
til høyere pris. Dansekurs hos SiO på åtte kvelder
koster 850, mens du kan være medlem av OSI dans
i ett år for 430. Eksemplene er mange. Hadde OSI
fått mer halltid kunne lere vært med på det billigste alternativet – det er god studentvelferd.
Gjøsæter forsvarer å legge ned fotballbane med
at samskipnaden har fem treningssentre til 24 000
studenter. Som om det
å ta markløft er det
samme som å spille
fotball. Begge deler har
positiv efekt på fysisk
og psykisk helse. Studentidrettens rolle er
imidlertid større. Målet
er å skape motiverte og
glade studenter gjennom
å gi alle, uansett nivå,
en tilhørighet. Samtidig som det er stor mangel på
halltid i Oslo, er det ikke mangel på treningssentre
som kan matche prisen til SiO. Dersom VT ønsker
at studentene skal få mest igjen for studielånet
burde de derfor jobbe for at samskipnaden investerer i haller og baner, ikke tredemøller og vektskiver.
Hovedproblemet med å legge ned fotballbanen
på Vestgrensa er at VT samtidig nærmest vedtar
å legge ned studentidretten i Oslo. OSI har kun
én fotballbane til disposisjon. I tillegg er de som
bruker banen til store idretter som fotball med på
å inansiere mindre idretter. Å knekke ryggmargen
på ett velferdstilbud for å plastre håndleddet til et
annet, er og blir dårlig velferdspolitikk.
Det er samskipnadens ansvar
å bygge treningsanlegg til studenter, ikke kommunens
Facebook-siden til VT
hevder at kommunen
må erstatte idrettsarenaen, må noen trekke
hardt i nødbremsen.
Kommunen skal stille
tomter til disposisjon til
samskipnaden. Det er
samskipnadens ansvar å bygge treningsanlegg til
studenter, ikke kommunens. Derfor har Kulturdepartementet spesiisert studentsamskipnader som
støtteberettigede anleggsbyggere i sine bestemmelser for tilskudd til anlegg til idrett og fysisk
aktivitet. Dessuten er studentenes halltid lavt prioritert hos kommunen. Og om kommunen bygger en
fotballbane vil barneidretten ha førsterett på denne.
Treningstidene fra 22.30– 24.00 kan studentidretten få.
Mangelen på studentboliger i Norge er prekær.
Det må bygges lere boliger og de må bygges raskt.
Dog bør ikke dette skje på bekostning av andre
»
| IDÉ OG DEBATT | 17
onsdag 15. februar 2017
FORSKERINTERVJUET
EKSTREMIST: Tereza Kuldova er lei av hverdagsantropologi og lanserer journalen Extreme Anthropology. Første nummer er «Theses on Faeces» og kommer i
august. – Vi snakker hele tiden om at vi lever i ekstreme tider, men hva betyr det egentlig? Det er paradoksalt at fokuset i forskningen ligger på det ordinære, og
altfor ofte på ufarlige og upolitiske temaer, sier hun.
Helvetes filantroper
Hva har Bill Gates og bikere til felles? Begge gjør litt godt for å gjøre litt vondt.
MC-klubber
«Outlaws»
Tekst Håvard Røsæg
Foto Eirik Bryhn Jacobsen
N
„ Outlaws er de klubbene som deinerer seg utenfor
samfunnet. Kalles også «én-prosent-klubber», fordi de er
den ene prosenten som gir andre klubber dårlig rykte.
å eier åtte menn halvparten av verdens ressurser.
„ De største outlaws-klubbene i Norge er erkeiendene Hell’s Angels og Bandidos. Politiet hevder to
tredjedeler av medlemmene er straffedømte.
Alle vet det. Men folk liker Bill Gates, fordi han gir
penger til veldedighet.
„ Hell’s Angels har rundt 2500 medlemmer i 22 land.
Sosialantropolog Tereza Kuldova snakker ekstremt
„ Mottoet deres er «When we do right nobody rememfort og ekstremt mye på en blanding av norsk, tysk og
bers. When we do wrong nobody forgets».
engelsk. Så er UiO-forskeren jo også i spydspissen for det
hun kaller «ekstrem antropologi».
Kilde: Politiet
Forrige uke var hun innom Kulturhistorisk museum,
der hun tidligere har vært indisk mote-kurator, for å
med veldedighet og gaver, er lite utbredt i Norge. Hun
snakke om sitt siste prosjekt. Her sammenligner antropo- mener det er en bra ting.
logen verdens største selskaper med undergrunnens små– Filantropi er et omstridt fenomen. Der staten er
kriminelle. Som en akademias Hunter S. hompson har
sterk, er det ikke stort behov for det, mens der staten er
hun gått fryktløs inn i det beryktede motorsykkel-miljøet
svak, er det mer populært. I Norge fungerer ilantropi veli Østerrike og spurt seg selv: Hva er egentlig forskjellen på dig dårlig. Lokale MC-klubber har forsøkt å gjøre veldedig
en MC-klubb og et multinasjonalt selskap?
arbeid, men siden staten er så sterk, får det ikke samme
– Jeg sammenligner «busiefekt. Her ses det bare på som en
ness as usual» med «business as
PR-strategi, noe det jo til en viss
unusual». På 70-tallet startet MCgrad er, sier Kuldova.
klubber i USA å samle inn penger
Forskeren er i stor grad skeptisk
og leker til syke barn. Det gjør de
til ilantroper. På spørsmål om
for å legitimere sine kriminelle
ikke Bill Gates egentlig bare er en
handlinger, litt på samme måte
sympatisk fyr, tviler hun.
som eliten holder på.
– Filantropi bør jo gå til veldeTereza Kuldova, sosialantropolog
Kuldova mener lugubre arbeidsdige organisasjoner. Men nå gir
forhold, samarbeid med kriminelle
Gates penger til MasterCard for å
i u-land, samt monopolisering, er blant syndene eliten
bygge opp banksystemet i Kenya. Disse pengene får han
prøver å dekke over.
skattefradrag for. Hvem hjelper det?
Kuldova mener penger som går til veldedighet heller
Oslo, 2013: Milliardær Christian Ringnes vil gi hovedburde gå til staten, som vil bruke pengene langt mer efstaden en skulpturpark verdt mange millioner i gave.
fektivt enn organisasjoner.
Protestene lar ikke vente på seg – hvem er egentlig
– Istedenfor å betale to prosent av inntekten din
denne milliardæren til å bestemme hva Ekebergskogen
til veldedige organisasjoner, burde du heller betale 30
skal brukes til?
prosent i skatt til staten. Filantropi kommer aldri til å
Kuldova forteller at kulturen for ilantropi, det å bidra bekjempe forholdene som skaper behov for ilantropi i
«
Filantropi kommer aldri
til å bekjempe forholdene
som skaper behov for filantropi i utgangspunktet
»
utgangspunktet, sier hun.
Selv om hun ikke engang har lappen, har Kuldova fulgt
det såkalte «outlaw»-miljøet – MC-klubbene som anses
som kriminelle – i Europa tett. Hun nekter ikke for at det
var adrenalinfylt, men hadde ikke grunn til å være redd.
– Klubbene er veldig inkluderende. Alle er velkomne
og man blir ikke dømt om man for eksempel ser annerledes ut eller har en annen hudfarge. De leste festene er
fullstendig lovlige, med barn og ofte undercover politi til
stede. Alle vet at de er der, sier hun og ler.
– Har du vært vitne til noe kriminelt?
– Nei, jeg tror nok ikke de hadde invitert meg til det.
Sånt skjer bak lukkede dører.
Selve motorsykkelen er viktig, men kanskje ikke den
viktigste rekrutteringskilden for klubbene, mener
Kuldova. Menn som ikke føler seg anerkjent i samfunnet
ellers er et viktigere kjennetegn.
– MC-klubber tilbyr et alternativt statussystem. Rekruttene søker alternative miljøer som kan tilby felleskap,
beskyttelse, og psykologisk og materiell støtte.
Kuldova forteller at dette ikke er ulikt andre utstøtte
grupper, som for eksempel nynazister. På fester har hun
møtt lere angrende MC-folk med nynazistiske tatoveringer fra ungdommen.
– Det er ofte tilhørighet som er drivkraften. Man inner
ikke mange nynazister som er eldre enn 35 år. Da har de
droppa ut eller gått over i for eksempel MC-klubber i stedet,
sier Kuldova. Hun legger til at det ofte handler om tilfeldigheter, og at mange like gjerne kunne endt opp på Blindern.
På lik måte som maiaen, er motorsykkelklubber nettverk basert på tillit. Du blir behandlet som dritt de første
årene, men etter hvert bygger du deg sakte opp respekt
som kan nytes over hele verden.
– Du blir medlem av noe større enn deg selv. MC-klubber er transnasjonale, og tilbyr et stort nettverk. Om du
for eksempel blir syk mens du reiser, er det gode sjanser
for at noen stiller opp for deg, selv om du kanskje ikke
kjenner dem personlig, forteller Kuldova.
18 | ANMELDELSER |
anmelderredaktør:
[email protected]
onsdag 15. februar 2017
Regine Stokstad
470 21 014
Universitas anbefaler
Ny norsk musikk
(følg spillelista på spotify)
Semmenemme // Ni liv – Silja Sol
Teksten her er så relatable. Du vil bare danse
Magazine – Hajk
«40 Day Dream» og Kvikklunsj-stemning over
den sangen her
Dices – Jenny Konradsen
ANMELDELSER
Får du ikke sove? Denne fører deg rett inn
i drømmeland
It’s A Trap – Pom Poko
Herlig lek med det alvorstunge
Konsert:
Lush Musikkrush
Når Mikhael Paskalev gir Parkteateret en opplevelse sublim,
hva kan en gjøre annet enn å
skrive anmeldelse på rim?
Konsert
Hvem: Mikhael Paskalev
Hvor: Parkteateret
Når: 19. februar
Det er stemning i publikum og konsertstart
er sein
Paskalev selv ser ut som en kaptein
Og visst, han styrer skuta godt
Med en diskokule som eneste prop
Fansen tramper så hardt at bena blir blodig
Soundet er både gladpop og sexy sørgmodig
En herlig rar vokalist viser vei
Når låta «Witness / Keep Dancing» kommer, har du meg
FOTO: KRISTINA KVAMMEN
Beatsene er freshe, tekstene bedre enn Cicero
Jeg var ikke i humør da jeg dro
men er det når jeg kommer hjem
Gi meg en Paskalevklubb – jeg blir medlem
Kristina Kvammen
BLIKKONTAKT: Mikhael Paskalev hadde med seg blant annet Jonas Alaska da han spilte for et fullt Parkteater, og ikk alle i salen til å føle seg sett.
Teater:
Sex og
moro
Å ta klassiske tekster til scenen funger
ikke alltid like bra, men Dekameronen er
en oppvisning i lek og skuespillerglede.
Dekameronen
Av: Giovanni Boccaccio
Scenisk bearbeidelse: Elisa Kragerup og Solveig Gade
Hvor: Nationaltheateret
Dekameronen er et av storverkene
i verdenslitteraturen, skrevet av
italieneren Giovanni Boccaccio i .
Ti unge mennesker rømmer Firenze
når pesten kommer. For å få tiden til
å gå skal alle fortelle én historie hver i
ti dager. Resultatet er frekke fortellinger, noen med erotisk tilsnitt, andre
dypt tragiske.
Nationaltheaterets oppsetning har
gitt skuespillerne stort rom til å
forme sine egne roller. Kostymer og
scenografi er holdt helt enkelt, men
ofte med tydelig symbolikk. I sexscenene, som det er mange av, lekes det
med bruken av plumpe metaforer,
både når det kommer til rekvisitter og
bevegelser.
Stykkets store styrke ligger i enga-
sjementet og overskuddet av energi
skuespillerne utviser. De har det
kostelig på scenen og det smitter.
Det har rett og slett blitt en veldig
morsom forestilling, og salen ler hele
stykket igjennom. Særlig Kjersti Tveterås, Jonas Strand Gravli og Mattis
Herman Nyquist får vist frem sine
komiske talenter.
Stykket som helhet fungerer godt,
men det finnes ting å pirke i. Den første fortellingen om verdens kjipeste
mann, trekker paralleller til Trump
på en så insisterende måte at det
hele virker påtatt. Dette til tross for
at Anders Mordal gjør en god rolle.
I tillegg mangler noen fortellinger
en ordentlig avslutning. De forblir
uforløste og timingen sitter ikke alltid
helt som den skal.
Nationaltheaterets oppsetning av
Dekameronen er likevel en vellykket og morsom oppsetning, hvor
energien og overskuddet gjør det vel
verdt turen.
Mari Mjaaland
[email protected]
| ANMELDELSER | 19
onsdag 15. februar 2017
Indigo Trigg-Hauger, journalist i Universitas
Who: International
students
What: Watch
SKAM
Ukas anbefaling
Kristina Kvammen, magasinfotosjef i Universitas
Ukas advarsel
Learn Norwegian by doing as they do
Økonomisk ustabil med utdatert mobil
Taking a Norwegian language course is only going to get you so
far. If you really want to become
luent in Norwegian, watch Skam,
an
acclaimed
NRK-produced
show about beautiful, slightly sad
Norwegian high schoolers. You’ll
be happy to hear that watching
TV with subtitles is now an ac-
Du har spikket og spart på klippekortet i Akademika-appen, vært
strategisk og fått det til å klaffe der
det trengs mest. Endelig skal den
der jævlig dyre pensumboka kjøpes,
den til over tusingen – og det til halv
pris. Men, kjære student, dersom du
har iPhone 4 kan du bare glemme
det. Etter å ha stått 15 min. i kø
ceptable way to learn a language.
Plus, you’ll inally understand the
ins and outs of Norwegian youth
culture, and this strange tradition
called «russ». Most importantly
though, Skam will teach you all the
slang you need, and possibly even
help you achieve that Oslo accent.
Serr!
Hvor: Aka-
demika
Hva:
iPhone 4
kommer du frem og oppdager at rabatten forsvinner som dugg for solen. Hvorfor? Fordi mobilskjermen
din er for liten. Lukter det samarbeid
mellom Apple og Akademika for å
pushe nye produkter?. Alt du vet er
at du går glipp av rabatten – OG må
kjøpe ny telefon. Fakk! Det blir nudler til middag i morgen også.
Kulturkalender
Plate:
15 Dokumentarfilm og sam-
Altfor mye Gjengen
John Olav Nilsen er endelig tilbake. Dessverre
tar ikke albumet Nordsjøen oss med ut på
gulvet for å danse valiumsvalsen.
feb
funnsendring
Human Rights Human Wrongs 2017 inviterer til en seminarrekke som gir eksempler
og ideer til hvordan dokumentarilm kan
brukes for å skape bevisstgjøring og
holdningsendringer, styrke organisasjoners
arbeid i og utenfor felt og mulighetene
ilmskapere har til å påvirke publikum.
Nordsjøen
Cinemateket, 11:00–18:00 – Èn
eller to 50-lapper (kommer an på
om du er medlem eller ikke)
Hva: Album
Hvem: John Olav Nilsen & Nordsjøen
Ute: 17. februar
Det er med lengsel i luften at gatepoeten fra Bergen, John Olav
Det finnes om enn noen friske pust. Låten «Fra vin til vann»
Nilsen, igjen produserer musikk. Med seg på laget har han Nordsjøen,
bestående av Einar Vågenes og Lars Eriksen – en liten fraksjon fra
den gamle gjengen fra Loddejord. Kanskje nettopp derfor klarer ikke
John Olav Nilsen og Nordsjøen å tilføre noe nytt til et velkjent sound.
pifer opp den gamle Gjengen-esque formelen med en frekk
pulserende synth. Sporet «Her inne er det høst hele året» er en
lott ballade ispedd en god dose Nilsen-poesi, behagelig synth og
lott gitarspill.
Nordsjøen begynner der Gjengen sluttet: et lydbilde farget av synth,
Det virker som det er vanskelig for Nilsen, Vågenes og Eriksen å løs-
kranglete gitarer og tekster om dyp lengsel. Fremtredende elementer
på de to låtene «Paris, Bergen» og «Inn i min tid», som kunne vært tatt
rett ut av musikkatalogen til Gjengen.
rive seg fra det som viste seg å være en suksessoppskrift tidligere. Og
med det står sangene i fare for å ende opp som vandrende klisjeer.
16 Kim Hiortøy møter Dag
feb
Johan Haugerud
Det er duket for spesialvisning av The
Rules for Everything på Vika kino. Det
vil bli en 25 minutters ilmsamtale med
regissør av ilmen Kim Hiortøy og forfatter
og regissør Dag Johan Haugerud. Er du
ilminteressert er dette gull å få meg seg.
Mattis Vaaland
Konsertfest:
Nordisk film Kino Vika, kl.
18:00 – Presis 126 kroner
18 Klesbyttemarked
feb
Ta med opp til syv rene og pene
plagg. For plaggene du leverer inn får
du klesbyttelapper som gir deg rett til å
plukke ut andre plagg. En god deal!
FOTO: VILDE BORSE
Deichmanske bibliotek, kl. 11:30 – Gratis
18 Oslo Pride
feb
Kickstart årets pridesesong
med LOVE-fest på Gamle Museet. Det
ryktes lovnader om dansing, svette,
klining og mingling – det er tross
alt helgen etter Valentines day!
Dansbart: Rølperockerne i "Din våte drøm" gjør deg våt av svette, om ikke annet.
Kjemisk eksplosjon fra kjelleren
Dette er bandene du vil
booke til hjemmefesten din.
«Hvis du liker det du hører, burde du sjekke
ut Spotify. Vi er ikke der, men det er sikkert
mye som ligner», sier trommisen i rølpebandet Din Våte Drøm halvveis ut i settet.
Så dundrer de videre med den feststemte
gladpønken sin, og avslutter like greit med
en trelinjers låt skrevet på nach kvelden
før. Selvhøytidelighet står ikke på plakaten
på John Dee denne kvelden, men det gjør
absolutt sjarmen.
Svett og superclassy februarkonsertfest er
først og fremst en svett fest og ikke en classy
konsert. Dette er ikke Spektrum, men for
disse tre umeritterte undergrunnsbandene
er det nok stas å selge billetter til det som
bærer preg av å være en stor, koselig hjemmefest. Den barnslige gleden smitter over på
publikum og rockefoten vrikkes selv blant
foreldrene bakerst i lokalet.
Svett og superclassy
februarkonsertfest
Som andre band ut serverer Sweet Nothing
Walter White verdig, gir de sprengkraft til
dansegulvet. En kan ta seg selv i å tenke at
det er en gjenoppstått Ian Curtis på scenen
når bandet spiller en prikkfri versjon av Joy
Divisions «New Dawn Fades». Med den lole
avslutningen «I Want To Know What Love
Is» viser de, ironisk nok, hva ukomplisert
kjærlighet til musikk er. Da føles det helt
greit at ingen av bandene har ambisjoner om
være noe annet enn gøy.
mørk og støyende post-punk med referanser
til Savages og Sonic Youth. Helt klart det
mest kunstnerisk kredible bandet av de tre,
men jentene mangler noe av gløden og lekenheten til de andre. Coverlåtene er imponerende, men det er symptomatisk at de sitter
bedre enn deres egne.
Da er det deilig når Kjemisk Fakultet går på
scenen. Med en kjemisk løsning av coverlåter
Gamle Museet, 22:00–03:00
– 200 kroner (ID: 20)
Hvem: Kjemisk Fakultet, Sweet
Nothing, Din våte drøm
Hvor: John Dee
Når: 11. januar
19 «Restaurant Day» i Oslo
feb
Håvard Røsæg
På «Restaurant Day» kan hvem
som helst sette opp en restaurant,
en kafé eller en bar for en dag. Det
kan være hvor som helst: hjemme, på
kontoret, på et gatehjørne, i hagen eller
bakgården, i en park eller på benken – den
eneste begrensningen er fantasien.
Oslo, fra kl. 08:00 – Gratis
Gi oss beskjed om arrangementer på epost:
[email protected]
Ad notam
Vi spør
Universitas oppsummerer uka
av Phoom Lorrizleborg
Falske vitnemål fra LHS
Denne uken ble det klart at
Livets Harde Skole (LHS)
går til massesøksmål mot
Facebook og deres brukere.
NOKUT og LHS har i lengre
tid holdt øye med folk som
påstår de har gått på skolen,
og ledelsen har nå sett seg
nødt til å stille sterkere opptakskrav for å komme inn.
– LHS har tidligere hatt et
opptakskrav på karakter fire i
gjennomsnitt. Nå som avsløringene om at flere falske vitnemål fra Livets Harde Skole
er kommet på avveie, så må
vi stille strengere krav. Ingen
med mer enn tre i gjennomsnitt får lenger lov til å sette
skolens navn som studiested
på Facebook, sier rektor ved
LHS Endre V. Tekter.
– Jeg har mistet alt
tid til å leve. Kjæresten min
har forlatt meg, og doktorgraden min suger. Slutt å be
om begrunnelse, bønnfaller
den litt for pliktoppfyllende
stipendiaten.
Torbjørn, en kvinne i forkledning
Ukas studentvin
PIZZAVINER: Nok en gang skal vi introduseres for noen billige viner av Cabernet Sauvignon-druene som ikke alltid fungerer alene.
Har du bestilt en pizza eller steker noe godt fra
frysedisken i ovnen, så løp bort til Vinmonopolet og få med deg én av disse.
Denne vinen går godt til smaker av ost og
hvitløk. Vi ser for oss at litt simpelt storfekjøtt
eller kylling – fra frysedisk eller Foodora – også
vil gå godt med disse vinene, og gi litt ekstra
Eskil Wie, utenrikssmak til mat, kjip eller ei.
redaktør i Universitas
Anbefales ikke å drikke alene, da smaken
av vinen i seg selv ikke er noen høydare. Men Sunrise er in for å spandere bort på gutte- eller jentekveld,
hvor du ikke ønsker å svi av tusenlappene. Vina Maipo fungerer
int til å belmes ned av mer uerfarne drikkere, sier noen. Canepa
er simplere og lettere å forstå.
Viner: Canepa, Sunrise,
Vina Maipo
Pris: 90–94 kroner
Land: Chile
Alkohol: 11,5 – 12,5 prosent
Forrige uke ble det klart at Kunnskapsdepartementet nekter UiO og UiB
å opprette en guttekvote på 30 prosent på profesjonsstudiet i psykologi.
Baksiden tar en prat med pressekontakt Dino Prohic i KD for å sette det
kvinnesjåvinistiske departementet til veggs.
– Hei Dino! Philip fra Universitas
her. Har du tid til en liten bakgrunnssamtale om en sak? Det gjelder saken
om at KD nå ikke vil gi innføre en
mannekvote på psykologistudiet ved
UiO og UiB.
– Vet ikke om jeg er rett person
til å svare på det, men ve...
– Hvorfor vil dere ikke slippe inn
gutta?
– Eh, skal vi se... Svaret som vi
sendte i går var at vi måtte avvente
situasjonen til den nye likestillingsloven fra regjeringen står klart.
– Aha, er det noe galt med litt
positiv diskriminering? Er ikke det...
positivt??
– Det er ikke opp til oss å ta stil-
ling til det nå, vi avventer situasjonen til regjeringen har fått laget en
ny...
– Likestillingslov? Dette må jo
bryte med likestillingsloven! Er ikke
dette en anelse kvinnesjåvinistisk av
KD?
– Hva mener du nå? Det har jeg
ikke tenkt på. Er det et sitat du vil
ha? Jeg kan sende deg sitatet vi
sendte til BT i går?
– Så du vil ikke påstå at Torbjørn
Røe Isaksen er en kvinnesjåvinst?
– Neppe, hvorfor skulle han
være det?
– Er han egentlig betalt av kvinnegruppa Ottar for å mene dette?
– Han får bare vanlig lønn så
QUIZBRØDRENE
1. Hun ble den store vinneren på nylig
avholdte Grammy-utdelingen med
fem priser, hva heter hun?
2. Hva er originaltittelen på den engelske tv-serien «Med hjarte på
rette staden»?
3. Hva kalles den litterære bevegelsen som oppstod på 1950-tallet
med forfattere som Jack Kerouac
og Allen Ginsberg?
4. I hvilket land ligger St. Moritz, der
det for tiden en alpin-VM, og i hvilket land ligger skistedet St. Anton?
5. Hvem er Oslos skytshelgen?
6. På hvilken dato slo Norges herrelandslag Brasil i fotball-VM?
7. Hvilken historisk skikkelse ble kalt
«Leaving on a Jet Plane»?
Jomfruen fra Orléans?
8. Når kulda setter inn tyr mange til
vedfyring. Hvem skrev i 2011 bestselgeren «Hel ved» om nettopp
ved?
9. Etter et indirekte valg ble FrankWalter Steinmeier nylig valgt til
statsoverhodet i hvilket land? Han
tiltrer den 19. mars 2017.
10. I Somalia har det også vært et indirekte valg hvor nasjonalforsamlingen valgte Mohamed Abdullahi
Farmajo til president. Valget ble
avholdt på det som angivelig skal
være en av de tryggeste plassene
i Mogadishu, hvor?
11. Hvem skrev og fremførte sangen
12. I en ilm fra 1998 synges nevnte
sang. Ben Afleck, Bruce Willis og
Liv Tyler har roller i ilmen, som
også deler navn med et sted omtalt
i bibelen. Hvilken ilm er det snakk
om?
13. Hvem var vert for årets Grammyutdeling? Vedkommende har sitt
eget talkshow.
av Anders R. Erikstad, Ken-
neth Solberg og Vegard R.
Erikstad. Tidligere juniornorgesmestre i quiz
14. Hva heter Norges minste rovdyr?
17. Hva heter elven som renner gjennom Amsterdam?
15. Hva heter Sveriges høyeste fjell,
som er 2099 m.o.h?
18. Hvilken marengsbasert kake har
fått navn etter en russisk ballerina?
16. I hvilken roman fra 1897 møter vi,
i tillegg til tittelrollen, rolleigurene
Jonathan Harker, Abraham van
Helsing og Renield?
19. Hva slags dyr er en havhest?
20. Hvilken by 25 kilometer nord for
Roma har gitt navn til en type fornøyelsespark?
vidt jeg vet. Dessuten er han ikke
medlem av noen ting.
– Men er han ikke medlem av
Høyre? Du, vet du hva! Vi mistenker
at Torbjørn egentlig en kvinne i forkledning!
– Eh, nei! Hva er dette fornoe?
Dette blir litt dumt...
– Det sier jeg meg helt enig i! Vil
du vurdere din stilling som pressekontakt i kvinnedepartementet?
– Ja, eller jeg mener nei!! Vi har
ikke noe kvinnedepartement. Vil
du ha det sitatet eller ikke?
– Tror vi dropper det, jeg
[email protected]
SVAR/DOM
0-4. Trump: Assa, deprimerende
greier! SKJÆRPINGS.
5-9. Student: Oia, wow, woooow.
Ro egget, tjommi, du har nok en
laang vei igjen å gå.
10-14. Førsteamanuensis: Jaa ser
man det! Kanke lenger si det er
så gæli. (Kanke si det er så bra
heller. Det driver vi ikke med her)
15-20. Professor: Ey! Ille bra! Enten
er du eminent pr0fe$ah eller bare
en av de ikke-late studentene.
1.Adele 2. Heartbeat 3. Beat-bevegelsen
4. Sveits, Østerrike 5. St. Hallvard 6. 23.
Juni 1998 7. Jeanne d’Arc 8. Lars Mytting
9. Forbundspresident i Tyskland 10.
Flyplassen i Mogadishu 11. John Denver 12.
Armageddon 13. James Corden 14. Snømus
15. Kebnekaise 16. Dracula 17. Amstel 18.
Pavlova (etter Anna Pavlova) 19. En fugl
(sjøfugl) 20. Tivoli
I ukens avis kan du lese om
stipendiat Nantje Fisher som
åpenhjertig forteller om at
hun må bruke fritiden sin
på å skrive tilbakemeldinger. Men det har gått for
langt. –Jeg har ikke lenger
Rebus
av animator
K
M
L
HINT: Mean Girls. Send løsning [email protected]
FORRIGE LØSNING: «I dag er vi alle valen» Det klarte den enestående $IGGY-POP - fyFÆN du er god.
F H
LN
L