Innovasjonskontrakt-veileder

Veien til Innovasjonskontrakter
Innovasjon i samarbeid skaper suksess
5 fordeler
for bedrifter
Innovasjonskontrakter* brukes aktivt av små og mellomstore bedrifter (SMB).
1
2
Styrker markedsmulighetene ved å utvikle produktet eller tjenesten som det potensielle
markedet har behov for.
3
Skaper konkurranse fortrinn med økt tilgang på kunnskap, erfaring og utviklingskompetanse,
samtidig som du kan få tilgang til kundepartners nettverk.
4
Skaper et bedre omdømme ved å utvikle et unikt produkt, en prosess eller tjeneste for en
kundepartner med godt renommé.
5
02
Reduserer utviklingskostnadene og risiko i prosjektet ved samarbeid med pilotkunden
(kundepartner) og tilskudd fra Innovasjon Norge. Dette bidrar også til større avkastning på
investeringene.
Innovasjon i samarbeid skaper langsiktig verdiskapning og suksess
(Handelshøyskolen BI 2014, www.innovasjonnorge.no/fou)
* tidligere kalt: Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU
Fordeler
for pilotkunder
Pilotkunder får på sin side betydelige fordeler av å bruke
innovasjonskontrakter til å få utviklet produkter/løsninger de har
behov for, men som ikke finnes i markedet. Det er tre klare fordeler:
1
Pilotkunden får stille sine krav og spesifikasjoner til utviklingen
av produktet/løsningen.
2
Betydelig reduksjon av prosjektkostnadene og finansiell risiko.
3
Muligheten til å samarbeide med norske små og mellomstore
bedrifter (SMB) med unike ferdigheter og kunnskap i aktuelle
produktområder.
Samarbeidet bidrar til kompetanseløft og økt konkurransekraft også hos ­pilotkunde.
Les artikkelen «IFU/OFU: Når måla sine på en god måte» på: ­
www.innovasjonnorge.no/fou.
03
Innhold
Hva er Innovasjonskontrakter?.............................................................................. 6
Hensikten med kontrakten.............................................................................................8
En ordning for små og mellomstore bedrifter............................ 10
Du får mer enn finansiering........................................................................................ 12
Når i prosjektet får du støtte?................................................................................ 13
Partenes roller.................................................................................................................................. 14
Samarbeid med utenlandsk pilotkunde.................................................16
Hvordan vi vurderer søknadene......................................................................... 17
Sjekkliste....................................................................................................................................................18
Kontrakten...............................................................................................................................................19
Innovasjon Norge er med hele veien mot mål........................... 20
Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder.
Unntak fra anskaffelsesforskriften������������������������������������������������������������������������� 22
Vilkår for store leverandørbedrifter........................................................... 23
04
5
En god markedsog vekststrategi er en
vesentlig del av en
Innovasjonskontrakt
Innovasjon Norge bistår med finansiering,
rådgivning og hjelp til forretningsutvikling.
5
Hva er
Innovasjonskontrakter?
Behov: Dekkes
ikke av eksisterende
tilbud i markedet
Norsk leverandørbedrift
SMB med vekstambisjoner
Innovasjonshøyde
Markedspotensial
Gjennomføringsevne
Utløsende
Verdiskapning i Norge
06
Hva vi ser etter
i søknaden
Innovasjonskontrakten er et utviklingssamarbeid om krevende forskningsog utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det er et forpliktende
og målrettet samarbeid som inngås mellom en leverandørbedrift og en
­kundebedrift i privat eller offentlig sektor. Det kan være flere s­ amarbeidende
­bedrifter på begge sider, både på leverandørsiden og kundesiden.
Pilotkunden – kundepart
Privat eller offentlig virksomhet
Tilbud:
Nytt/forbedret
produkt/løsning
Hva du bør
se etter hos
pilotkunden
Involvering/bidrag
Referanse
Markedskanal
NB! Det er viktig at det er uavhengighet mellom leverandør­bedrift
og kundebedrift: Normalt skal det ikke være eierforhold mellom
leverandør og den krevende kundepartneren.
07
Innovasjonskontrakter med pilotkunder i privat sektor inngås mellom en
leverandørbedrift og en eller flere pilotkunder i privat sektor.
Vi kaller her bedriften som utvikler løsningen for leverandørbedriften.
Kundebedrifter nasjonalt og internasjonalt har behov for utvikling av nye produkter og løsninger.
Dette gir grunnlag for et utviklingssamarbeid mellom leverandørbedrift og pilotkunde.
Leverandørbedriften kan velge å samarbeide med en eller flere underleverandører.
Hensikten med Innovasjonskontrakter med private pilotkunder
1. Utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger i et internasjonalt marked
2. Utvikle industrielle nettverk og miljøer
3. Gi leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk og strategiske partnere
4. Gi pilotkundene tilgang til å få dekket sine behov for nye produkter/løsninger til en
­betydelig lavere kostnad og risiko enn å kjøpe hele utviklingsarbeidet i markedet.
08
Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder inngås mellom en
leverandørbedrift og en eller flere offentlige virksomheter.
Offentlig sektor har behov for modernisering og effektivisering på en rekke viktige områder.
Innovasjonskontrakter bidrar til å styrke innovasjonskraften i privat og offentlig sektor, samt å
forbedre kvaliteten på og øke effektiviteten av offentlige tjenester. Innovasjonskontrakter med
offentlige pilotkunder er et målrettet og verdiskapende samarbeid mellom norske innovative
leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter.
Hensikten med Innovasjonskontrakter med offentlige pilotkunder
1. Utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger
2. Bidra til nye løsninger og økt kvalitet i offentlig sektor
3. Skape et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandør­
bedrifter og norske offentlige virksomheter
09
En ordning for små
og mellomstore bedrifter
Innovasjonskontrakter utnyttes i hovedsak av små og mellomstore bedrifter (SMB) med kompetanse,
og gjennomføringsevne til å løse et utviklingsbehov hos en pilotkunde. Det er leverandørbedriften som er
tilskuddsmottaker, og det er deres andel av det totale prosjektbudsjettet som legges til grunn for beregning
av tilskudd. For å kvalifisere til tilskudd må resultatet av utviklingsprosjektet representere et innovasjonsløft
og ha et betydelig markedspotensial utover leveransen til pilotkunden.
Små
Mellomstore
Store
Opp til 50 ansatte
50-250 ansatte
250+ ansatte
Maks € 10M
årlig omsetning
Maks € 50M
årlig omsetning
årlig omsetning
€ 10M
maks balanse
€ 43M
maks balanse
maks balanse
Hva menes med/forventes av gjennomføringsevne?
1. L
everandørbedriften må ha tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og finansiering til å gjennomføre
utviklingsprosjektet og markedsintroduksjon frem til suksess i markedet.
2. L
everandørbedriften må ha en god forretningsmodell slik at den kan utnytte markedspotensialet
etter at selve utviklingsprosjektet er avsluttet.
10
Hva kan du få i tilskudd?
Størrelsen på tilskudd følger EØS-regelverket
EØS-regelverket opererer med tre kategorier av bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter, hvor små
og mellomstore bedrifter faller under SMB-definisjonen. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en
årlig omsetning eller balanse som ikke må overstige 10 millioner euro. Ved beregning av antall ansatte og
beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap.
Maksimale støttestatser
Bedriftsstørrelse
Små
<50
Middels
50-250
Store
>250
Forprosjekter/undersøkelser
70 %
60 %
50 %
FoU-utvikling/prototyping
45 %
35 %
25 %
Hva er en SMB?
EØS-definisjonen av SMB er maks årsomsetning på 50 millioner euro eller maks balanse på 43 millioner euro.
Videre kan inntil 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene være eid eller kontrollert av en stor bedrift.
Den nevnte 25 % -regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, non-profit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper eller «business angels» dersom de ikke har en bestemmende
innflytelse, dvs. de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen.
11
Du får mer
enn finansiering
Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk
Hjelp til forretningsutvikling
Kartlegging av markedspotensial
Tilgang til internasjonale nettverk
30
300
12
Støtte hjelper
30% av de som mottar
tilskudd til innovasjons­
kontrakter er unge bedrifter.
300 millioner kroner
innvilges årlig til over 200
prosjekter basert på
innovasjons­kontrakter
Leverandørbedriften er normalt en SMB.
Store bedrifter kan også søke under
særskilte betingelser:
Stor bedrift?
Store bedrifter vil kunne dra nytte av
ordningen ved å legge utviklingsprosjekter
til mindre bedrifter som besitter unik
kunnskap på det aktuelle produktområdet.
Gjennom et slikt strategisk samarbeid kan
ordningen med innovasjonskontrakter dekke
deler av utviklingskostnadene til SMBpartneren, og reduserer dermed kostnader
og risiko for den store bedriften.
Enkeltpersonforetak?
En leverandørbedrift som er et
enkeltpersonforetak, kan også inngå en
innovasjonskontrakt så lenge selskapet er
registrert i Foretaksregisteret og oppfyller
vanlige betingelser til drift, bemanning og
kapital.
Når i prosjektet
får du støtte?
I starten av prosjektet igangsetter man ofte en forundersøkelse til idéavklaring, kartlegging av
markedspotensial og valg av kundepartner. Her ser man om det er grunnlag for å sette i gang med
et prosjekt basert på innovasjonskontrakt. Til en slik forundersøkelse er det mange som søker
etablerertilskudd eller forprosjekt for innovasjonskontrakter. Det er ikke et krav at man må få støtte
fra disse tjenestene i forkant.
Prosjekter basert på innovasjonskontrakter kan føres helt frem til en før-kommersiell prototyp. Det
kan også inneholde uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene, inklusive
nullserieproduksjon. Gode eksempler på gjennomføringen av innovasjonskontrakter som har hatt
kommersiell suksess, kan du se på www.innovasjonnorge.no/fou
Prekommersiell
utviklingsfase
Forprosjekt
Etableringstilskudd
Kreativ idéfase,
forundersøkelse
Kommersiell
fase
Hovedprosjekt
– Innovasjonskontrakt
Prototyp
Industrialisering
av prototyp
Annen
finansiering
Volumproduksjon
Partenes
roller
Det er viktig at partene i utviklingssamarbeidet har felles
målsetning og ambisjoner, samt et innovativt og krevende
samarbeid, for å lykkes i prosjektet. Samarbeidet reguleres i
en egen avtale, en innovasjonskontrakt.
Leverandørbedriftens rolle er å utvikle en ny løsning,
et nytt produkt eller en ny tjeneste som pilotkunden har
behov for.
Pilotkundens rolle er å delta i prosjektet med tid,
kompetanse og finansielle midler (minimum 20 %).
Pilotkundene kan være norske eller utenlandske
bedrifter, eller norske eller utenlandske offentlige
virksomheter.
14
Leverandørbedriften (søker)
Leverandørbedriften står som søker på vegne
av hele prosjektet i innovasjonskontrakten. Det
omfatter også kundepartners innsats og rolle i
prosjektet.
Leverandørbedriften må være registrert i det norske
foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene).
Leverandørbedriften kan ha utenlandsk eier, men
det er et overordnet prinsipp at en vesentlig del av
verdiskapingen skal skje i Norge.
Eksempel:
Leverandørbedriften Quickflange hadde en enkel og
genial idé for et alternativ til sveising av rør. M
­ etoden
kalles kald sveising (som betyr sveising uten bruk av
varme eller annet som kan antenne olje og gass), som
reduserer risiko og sparer tid, så vel som å gi helsefordeler. Utløsende for prosjektet var s­ amarbeidet
med Statoil som pilotkunde. Dette kom i gang etter
at Quickflange fikk etablerertilskudd til utvikling av
­teknologi og verktøy fra Innovasjon Norge. Partene
fant hverandre under et roadshow med p
­ resentasjoner
for norske selskap og investorer. Statoil har bidratt med
mye kunnskap, k
­ ompetanse og tid til prosjektet, da
dette er vel så viktig som fi
­ nansieringen. IFU-­tilskuddet
var avgjørende for at prosjektet tok av, og Q
­ uickflange
fikk utviklet og testet p
­ roduktet på a
­ nlegg på Mongstad. Dette gav et fantastisk samarbeid og er en av de
viktigste suksessfaktorene for at Quickflange har lykkes så bra. Les hele historien «Sammen­sveisa Suksess»
i Innovasjon Norges ­magasin Innsats:
http://www.innovasjonnorge.no/no/Innsats/nr-1-2014/
aktuelt/sammensveisa-suksess/
Et konsortium eller bedriftsnettverk som
­samarbeider kan også utgjøre leverandør­partneren
i en innovasjonskontrakt . En av bedriftene, eller
et eget samarbeidsselskap, må stå som søker og
søke på vegne av hele konsortiet/nettverket. Det
må ­foreligge en avtale som regulerer ansvar og
rettigheter mellom de samarbeidende partene.
Noen kritiske sjekkpunkter for partnerne:
Rolle: Har dere dokumentert pilotkundens ansvar og bidrag?
Soliditet: Har leverandørpartner god gjennomføringsevne?
Internasjonalt marked: Vil pilotkunden bidra til ­internasjonal markedssuksess?
Kompetanse: Har partnerne nødvendig markeds- og teknologikompetanse?
Arbeidsinnsats: Er det balansert arbeidsinnsats hos søkerbedrift og pilotkunde?
Internasjonale markeder?
– Samarbeid med utenlandsk
pilotkunde
Gjennom ordningen med innovasjonskontrakter tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid
også med bedrifter (pilotkunder) som befinner seg i utlandet, noe som kan åpne eller styrke inngang til
internasjonale markeder. Innovasjon Norges utekontorer kan bidra til å finne gode utenlandske pilotkunder.
Å tilby eksportkreditt til utenlandsk pilotkunde er en mulighet som leverandørbedrifter kan benytte seg av.
Det kan bidra til en gunstig finansiering av pilotkundens anskaffelse av produksjons­utstyr eller en større serie
av produktet som er utviklet i en innovasjonskontrakt. Den norske leverandørbedriften bør ta kontakt med
GIEK og Eksportkreditt Norge når en utenlandsk pilotkunde er funnet.
16
Les mer på: innovasjonnorge.no/fou
Hvordan vurderer
vi søknadene?
Søknaden beskriver hele prosjektet i innovasjonskontrakten og bør formuleres så enkelt og konsist
som mulig, slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal inneholde
nøkkelinformasjon til bruk for Innovasjon Norges behandling av søknaden og skal besvare følgende:
Innovasjonshøyde og nyhetsgrad (om og hvorfor produktet/løsningen er en nyvinning)
En gjennomtenkt markeds- og forretningsstrategi (hvordan skal markedsføring og salg foregå?)
Verdiskapingen skal skje i Norge
Om partnerne og samarbeidet.
Utløsing av prosjektet (dette betyr at uten støtte fra Innovasjon Norge blir prosjektet ikke
igangsatt eller det blir betydelig utsatt)
Oversikt over immaterielle rettigheter (IPR, patenter)
Gjennomføringsevne, faglig og økonomisk
Samfunnsansvar («Corporate Social Responsibility – CSR) og miljøaspekt
Innovasjon Norge vil kunne bistå i denne prosessen.
Ta gjerne kontakt med oss i tidlig fase for å få gode råd og innspill før søknaden sendes.
Innovasjon Norges søknadsbehandling krever dokumentasjon på forholdet mellom
leverandørbedriften og pilotkunden, som er samarbeidsavtalen (innovasjonskontrakten).
Hvis denne ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet, må det som et minimum foreligge en
intensjonsavtale mellom partene.
Prosjektene i innovasjonskontraktene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet,
derfor er det opp til partene selv å finne en hensiktsmessig organisering av prosjektet. Det
anbefales likevel at samarbeidspartnerne danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående
av representanter fra kunde- og leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne
styringsgruppen. Det har vist seg hensiktsmessig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften
gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften.
17
Sjekkliste
Gode svar på disse sjekkpunktene vil bli vektlagt i søknadsprosessen.
Reflekter rundt de ulike spørsmålene:
Innovasjonshøyde og nyhetsgrad
Finnes et liknende produkt, løsning eller prosess på markedet?
Har bedriften søkt patent? Hvorfor ikke?
Er det andre patenter som kan innvirke på bedriften?
Markedspotensial
Lønnsomhet: Er det beregnet internrente,
nåverdi eller payback?
Hvem er konkurrentene? Hva gjør bedriften
for å posisjonere seg?
Marked: Har bedriften dokumentasjon
på markedspotensial og andeler?
Konkurranseevne: Har bedriften en plan
for økonomi og utrulling?
Norsk verdiskapning: Vil utviklingsprosjektet
og etterfølgende produksjon finne sted i Norge?
Gjennomføringsevne
Leverandørbedriften må kunne demonstrere gjennomføringsevne ikke
bare i utviklingsprosjektet, men helt fram til markedet. Det kreves
at bedriften presenterer en forretningsmodell som beskriver hele
prosessen fram til marked og salg, og at den disponerer tilstrekkelige
ressurser til en aktiv markedsutvikling.
Ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare
om din bedrift er søknadsberettiget.
18
Innovasjonskontrakten
Det er opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset hvert enkelt
samarbeidsprosjekt. Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten
for å sikre at intensjonene i ordningen med innovasjonskontrakter ivaretas.
Innovasjon Norge har kontraktsmaler som kan hjelpe til her.
Se Veiledende kontraktsformular under «Kontrakten» på:
www.innovasjonnorge.no/fou.
I kontrakten er det viktig å avklare:
Hvordan skal resultater etter samarbeidet utnyttes?
Hvem har eiendomsretten eller bruksretten?
Er det noen avtale om royalties?
Hvilke klausuler gjelder for overtakelse av prototypeløsningen?
Hva er avtalt ved vellykket/mislykket prosjekt?
Typiske sluttresultater kan være:
Et produkt eller en prototyp som er første versjon av en enhet som enten
kan markedsføres som eget produkt eller inngå i et større systemprodukt.
En programvare (software) som representerer en selvstendig
forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt.
En systemintegrasjon der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter
skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye
egenskaper.
En ny produksjonsprosess
En ny metode
Det er de beste prosjektene som gis prioritet, uavhengig av faglig fokus og
satsingsområder.
19
Innovasjon Norge er
med hele veien mot mål
Inspirasjon og verktøy
På www.innovasjonnorge.no/fou kan du blant annet:
Lære mer om andre bedrifters suksess med innovasjonskontrakter
Lære mer om hvordan du kan kvalifisere for innovasjonskontrakter
Finne søknadsmal og nyttige verktøy
Komme i kontakt med din kunderådgiver
Business Angels
Såkornfond
MILJØTEK
Etablerertilskudd
Dette er kun en illustrasjon
Forskningsmidler
20
Innovasjonskontrakter
Forny
Distriktsutviklingsmidler
BIA
Skattefunn
Idé
Utvikling
Hva kjennetegner
de som lykkes?
Et fokus på å møte kundens behov og markedsorientering er en grunnleggende suksessfaktor i å lykkes med
innovasjonskontrakter. Med markedsorientering menes å ha god oversikt over kunder, potensielle partnere,
markedskanaler, konkurrenter og kapital.
”
Innovasjon i samarbeid skaper suksess
Innovasjonskontrakter har gitt suksess for mange bedrifter. Dette er dokumentert i en studie utført av
Handelshøyskolen BI «Verdiskaping i lange innovasjonsprosesser».
Les mer om studien på www.innovasjonnorrge.no/fou
Oslo børs
Venture Capital & PE
Kommersielle kilder
Investinor
INs risikolåneordning
Internasjonal vekst
Ikke-kommersielle kilder
Skatteinsentiv
21
Kommersialisering
Vekst
Innovasjonskontrakter med
offentlige pilotkunder kan
unntas fra anskaffelsesforskriften
Offentlige etater er pålagt å følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser
Innovasjonskontrakter omfattes ikke av anskaffelsesforskriften. Denne har et unntak for forskningsog utviklingstjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut
tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, jf. §1-3(2)g.
Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av en vellykket innovasjonskontrakt beslutter å
foreta en anskaffelse, gjelder vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene,
gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom
innovasjonskontrakten. Leverandørbedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter.
22
Vilkår for store
leverandørbedrifter
Når store leverandørbedrifter søker om tilskudd til innovasjonskontrakter, vil de som
hovedregel bli tilbudt betinget innovasjonslån. Dette fordi et tilskudd, sett i forhold til akseptabel risiko
for bedriften, ikke er utløsende for prosjektet i samme grad som for mindre bedrifter.
Store bedrifter har større mulighet til å betjene lån og stille med tilstrekkelig sikkerhet for
prosjekter som er markedsnære og som har prioritet hos ledelsen. Tilskudd til store bedrifter skal
bare skje unntaksvis. Det kan gjelde en stor leverandørbedrift som trekker med seg flere mindre
norske underleverandører i utviklingsarbeidet. Det må føre til betydelige positive ringvirkninger for
underleverandørene i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring.
En liten bedrift kan være klassifisert som en stor bedrift etter statsstøttereglene som følge av at
den er en spin-off fra en stor bedrift som fortsatt sitter på store eierinteresser. Denne kan i spesielle
tilfeller gis tilskudd hvis spin-off-bedriften har en selvstendig forretningsidé som går i ny retning, og
hvor et tilskudd er direkte utløsende for igangsetting av prosjektet.
For fullstendige vilkår, gå inn på
www.innovasjonnorge.no
23
Design og layout: Fete typer. Tekst: Innovasjon Norge. Digital trykk: Fladby. Opplag: 500. Februar 2017.
Innovasjon Norge
Akersgata 13
Postboks 448 Sentrum
0104 Oslo
Tlf: 22 00 25 00
[email protected]
innovasjonnorge.no
www.facebook.com/innovasjonnorge
24