1. No category

HÅ KOMMUNE – FEBRUAR 2017
TEKNISK
KRAVSPESIFIKASJON
HÅ SJUKEHEIM –
PÅBYGG
Page 1 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
1.1
1.2
1.3
1.4
2.
3.
3.1
3.2
3.2.1
3.2.2
3.2.3
3.2.4
3.2.5
3.2.6
3.2.7
3.2.8
3.2.9
3.3
3.3.1
3.3.2
3.3.3
3.3.4
3.3.5
3.4
3.4.1
4.
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
4.12
5.
5.1
5.1.1
5.1.2
5.1.3
5.1.4
5.1.5
5.1.6
5.2
GENERELT
Byggherrens leveranse
Tekniske krav
Bygningsmessige tilleggsarbeider
Sluttdokumentasjon
ORIENTERING OM PROSJEKTET
FUNSKJONSBESKRIVELSE ARKITEKTFAG
GENERELLE KRAV
HOVEDBYGG SH 1975 OG SH2001
00 – RIVING
23 – YTTERVEGGER
24 - INNERVEGGER
25 – DEKKER
26 – YTTERTAK
27 – FAST INVENTAR
28 – TRAPPER, BALKONGER MM
29 – ANNET
70 – UTENDØRS
BÅREROM
23 – YTTERVEGGER
24 – INNERVEGGER
25 – DEKKER
26 – YTTERTAK
27 – FAST INVENTAR
GLASSTAK OVER EKSISTERENDE TERRASSE
26 – YTTERTAK
FUNKSJONSBESKRIVELSE BYGGETEKNIKK
Grunnundersøkelser
Generelle krav
10 – RIVING OG FORBEREDENDE ARBEIDER
20 - GENERELT
21 - GRUNN OG FUNDAMENTER
22 - BÆRESYSTEMER
23 - YTTERVEGGER
24 - INNERVEGGER
25 - DEKKER
26 - YTTERTAK
28 - TRAPPER, BALKONGER M.M.
29 - ANDRE BYGNINGSMESSIGE DELER
FUNKSJONSBESKRIVELSE VVS-TEKNISKE ANLEGG
31 – SANITÆRANLEGG
Generelt
Systembeskrivelse og krav
Ledningsnett for sanitærinstallasjoner
Armatur for sanitærinstallasjonre
Utstyr for sanitærinstallasjoner
Isolasjon og tetning av sanitærinstallasjoner
32 – VARMEANLEGG
3
3
3
3
3
3
3
3
4
4
4
6
8
8
8
10
10
10
10
10
11
11
11
12
12
12
13
13
13
14
15
20
21
23
23
24
26
27
28
29
39
39
40
42
44
46
47
48
Page 2 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.2.1
5.2.2
5.2.3
5.2.4
5.2.5
5.3
5.3.1
5.3.2
5.3.3
5.3.4
5.3.5
5.3.6
5.3.7
5.3.8
5.4
5.4.1
5.4.2
5.4.3
5.4.4
5.4.5
5.4.6
5.4.7
5.5
5.5.1
5.5.2
5.5.3
5.5.4
5.5.5
5.5.6
5.6
5.6.1
5.6.2
5.6.3
5.6.4
5.6.5
5.6.6
5.6.7
6.
6.1
6.2
6.2.1
6.2.2
6.2.3
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
6.10
6.11
6.12
Systembeskrivelse og krav til varmeanlegg
Ledningsnett for varmeinstallasjoner
Armatur for varmeinstallasjon
Utstyr for varmeinstallasjoner
Isolasjon og tetning av varmeinstallasjoner
33 – BRANNSLUKKEANLEGG
Orientering
Generelt
Installasjon for manuell brannslokking med vann
Installasjon av brannslokking med sprinkler
Utstyr
Ledningsnett for brannslokking med sprinkler
Armatur og utstyr for brannslokking med sprinkler
Preactionanlegg
35 – KJØLING
Orientering
Generelt
Systembeskrivelse og krav
Ledningsnett for kjøleinstallasjoner
Armatur for kjøleinstallasjoner
Utstyr for kjøleinstallasjoner
Isolasjon av kjøleinstallasjoner
36 - LUFTBEHANDLINGSANLEGG
Orientering
Generelt
Kanalnett for luftbehandling
Utstyr for luftfordeling
Utstyr for luftbehandling
Isolasjon av installasjoner for luftbehandling
OPSJONER RIV
Generelt
ny tappevannssentral for helsesenter
konvertering av kjølemaskin til varmedrift
Utbytting av roterende varmegjenvinner.
Utbytting og rensing av grovfiltervegg.
Utbytting av AC-vifte til EC-vifte.
Utbytting av kryssveksler til roterende gj.V.
FUNKSJONSBESKRIVELSE ELEKTROTEKNIKK
40 ELEKTRO GENERELT
41 - Generelle elkraftanlegg
41.2 Jording
41.3 Lynvern og overspenningsvern
41.4 Systemer for elkraftuttak
42 - Høyspenningsanlegg
43 - Fordelingsanlegg
44 - Lysanlegg
45 - Elvarmeanlegg
46 - Reservekraftanlegg
47 - Hjelpearbeider elektro
51 - Generelle tele- og kontrollanlegg
52 - Integrert kommunikasjon
54 - TELEFONI OG PERSONSØKING
54 - ALARM- OG SIGNALSYSTEMER
49
51
51
51
52
52
52
53
53
54
55
55
56
57
57
57
57
58
59
59
59
60
60
60
60
62
63
64
66
67
67
68
72
78
83
89
91
95
95
99
99
100
100
100
100
106
108
108
109
109
109
111
112
Page 3 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
6.13
6.14
6.15
7.
7.1
1.
55 - Lyd og bilde
56 - Automatisering
57 - Hjelpearbeider tele- og kontrollinstallasjoner
FUNKSJONSBESKRIVELSE ANDRE INSTALLASJONER
62 Heisanlegg
113
114
114
115
115
GENERELT
1.1
Byggherrens leveranse
Byggherren har ført prosjektet fram til forprosjekt ihht vedlagt materiell. Dette materiell er koordinert med andre fag og er en del av byggherrekrav og byggherreleveranse. Dette skal prises av
tilbyder. For alternative løsninger henvises til generell del.
1.2
Tekniske krav
Tilbyder er ansvarlig for at prosjektering og bygging utføres ihht gjeldende lover og forskrifter.
Hvis enkelte punkter i lovverket ikke er klart, skal Totalentreprenøren klarlegge disse forholdene
med byggherre.
For utførelse gjelder NS3420, normaltoleranse hvis ikke annet er angitt.
Løsninger skal være basert på byggnormserien. Det er kun byggherre som i samråd med Totalentreprenøren kan fravike disse løsningene.
Totalentreprenøren skal sørge for at det er samsvar mellom krav og toleranser i grensesnitt mellom de ulike fagene.
1.3
Bygningsmessige tilleggsarbeider
Bygningsmessige tilleggsarbeider, branntetting etc. skal ivaretas av totalentreprenør.
1.4
Sluttdokumentasjon
Totalentreprenøren skal levere FDV-dokumentasjon ihht NS8407, byggherrens krav, og de krav
som stilles i lover, forskrifter og standarder, samt byggnormserien.
2.
ORIENTERING OM PROSJEKTET
1. Bygningsmassen som omfattes av prosjektet består av tre sammenhengende bygg:
- Helsesenter (SH 2001) på to etasjer.
- Sjukeheim fra 1975 (SH 1975) med fire etasjer pluss kjeller og maskinrom over 4. etg.
- Sjukeheim fra 2001 (SH 2001) med sjukeheim i to etasjer, kjeller med terapibasseng, garderober og tekniskrom og en u-kjeller under bassenget med teknisk rom for bassenget.
2. Nyeste del av Hå sjukeheim SH2001, skal utvides med to nye etasjer og en 5. etasje for teknisk rom, trapp og heis. De nye 3. og 4. etasjene skal kobles sammen med tilsvarende etasje i
eksisterende bygg i SH 1975. Dette gjøres med lukkede gangbaner for 3. og 4. etasje. Balkongene ved gangbro i SH1975 skal utvides/ombygges.
3. Det skal bygges nytt bårerom samt nytt glasstak over eksisterende terrasse (atrium)
3.
FUNSKJONSBESKRIVELSE ARKITEKTFAG
3.1
GENERELLE KRAV
Page 4 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
·
·
·
·
·
Alle materialer skal være av god kvalitet, og alle utførelser av håndverksmessig god
kvalitet
Alle utførelser og materialer skal tilfredsstille krav til byggets funksjon: sykehjem
Alle mengder avregnes
Alle materialer, produkt og utførelser skal holde miljøklasser iht. forskrift
Krav til Universell Utforming (UU) i NS 11001-1 skal være ivaretatt, mht. tekniske løsninger, taktil merking osv.
Alle poster skal være komplette, inkl. materialer, innfesting og arbeid iht. TEK 10 der
ikke annet er presisert. Alle nødvendige stillas og øvrige adkomstutstyr skal være
medtatt, og iht. gjeldende HMS-standarder.
Byggforskdetaljer og øvrige anbefalinger ligger til grunn dersom det er tvil om løsninger
3.2
HOVEDBYGG SH 1975 OG SH2001
3.2.1 00 – RIVING
00.1
Eksisterende tak med utstikk skal rives:
Tak over balkonger, gesimsbeslag. Topp teglvegg klargjøres for videreføring av denne.
Øvrig riving av tak er beskrevet av RIB.
00.2
I eksisterende 2. etasje skal det etableres 4 nye smitterom m/bad.
Dette innebærer diverse riving av 4 standardrom m/bad:
Demontering og fjerning av himlinger inkl. oppheng og tekniske installasjoner
Riving av innvendige vegger
Demontering og fjerning av innvendige dører
Demontering og fjerning av fast inventar
Fjerning av golvbelegg
3.2.2 23 – YTTERVEGGER
231
BÆRENDE YTTERVEGGER
Stålsøyler og –bjelker er beskrevet av RIB.
232
IKKE-BÆRENDE YTTERVEGGER
232.1
Yttervegg består av komplett 250mm isolert bindingsverksvegg, med luftet teglforblending av standard Bratsberg rød tegl. All teglomramming av dører og vinduer skal
medtas.
Videreføringen av teglveggen skal være mest mulig sømløs mellom 2. og 3. etasje,
og alle øvrige utførelser og detaljering skal framstå som i 1. og 2. etasje.
Enkelte vertikale veggfelt mellom vinduer utføres i impregnert og malt trepanel,
samme type som eksisterende.
232.2
Enkelte utkragede partier i fasaden har samme komplette 250mm bindingsverkvsvegg, men her er teglforblending byttet ut med luftet platekledning, platetype
Cembrit (kvalitet som eksisterende 1975-bygg). Farge og platetype etter arkitektens
valg.
Vist som grønne volumer.
232.31
Enkelte partier i fasaden (mellom vinduer) har samme komplette 250mm bindingsverksvegg, men her er teglforblending byttet ut med luftet, impregnert og malt trekledning (som eksisterende bygg).
Page 5 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Vist som hvite felt.
232.32
Som alternativ skal disse feltene i 232.31 prises med Cembrit-plater. Da skal også
riving av eksist. trepanel i 1. og 2. etasje medtas, samt nye Cembrit plater som erstatning for disse. Det må tas høyde for noe utskifting av spikerslag og vindsperre.
Skal vises som egen opsjon, tas ikke med i sluttsum.
232.4
Det skal bygges en ny kald yttervegg rundt rømningstrapp i stål, i 4 etasjer.
Denne skal være platekledd, platetype Cembrit (kvalitet som eksisterende 1975bygg).
Farge og platetype etter arkitektens valg.
Vist som grønne plater på perspektiv mot sørøst.
Stålsøyler og -bjelker for bæring av trapp og innfesting av plater er beskrevet av
RIB.
234
VINDUER, DØRER, PORTER
234.01
Vinduer skal holde u-verdier iht. TEK10. De skal utføres med ferdig malt trekarm
innvendig og med utvendig aluminiumsbeslag. Karm ute og inne: farger etter arkitektens valg.
Vindusglassets solfaktor, lysgjennomgang o.a. skal holde krav i TEK10 mht. energibalanse og dagslyskrav, og tilpasses byggets bruk.
Alle nødvendige låsmekanismer, beslag osv. skal være medtatt. Disse skal være
tilpasset byggets funksjon og bruk. Alle sikkerhetskrav skal være ivaretatt.
Alle foringer og vinduslister skal være inkludert, ferdigbehandlet: lakkert eller malt
Antall og størrelser fremgår av fasadetegninger. Utsparinger i vegger skal være inkludert.
234.02
Vinduer i utvidet kald rømningstrapp kan være ett-lags, uten særlige krav til isolasjon, solfaktor osv.
234.03
Ytterdører av glass i aluminiumskarm (balkonger):
Karm og blad: farger etter arkitektens valg.
Vindusglassets solfaktor, lysgjennomgang o.a. skal holde krav i TEK10, mht. energibalanse og dagslyskrav, og tilpasses byggets bruk.
Alle nødvendige låsmekanismer, beslag osv. skal være medtatt. Disse skal være
tilpasset byggets funksjon og bruk. Alle sikkerhetskrav skal være ivaretatt. Skal
være terskelfri/ holde krav til UU.
Antall og størrelser fremgår av fasadetegninger. Utsparinger i vegger skal være inkludert.
235
UTVENDIG KLEDNING OG OVERFLATE
235.1
Gesimsbeslag leveres i pulverlakkert aluminium. Farge etter arkitektens valg.
Utstrekning beslag fremgår av fasadetegninger.
237
SOLAVSKJERMING
237.1
Entreprenør skal i videre detaljprosjektering foreta energiberegning, for best mulig
samvirke mellom soldemping i glass og evnt. solavskjerming, og foreslå tiltak ut fra
dette.
Page 6 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Ut i fra byggherres erfaringer med vindforholdene på stedet frarådes utvendig solavskjerming
på det sterkeste.
Entreprenør bes komme med forslag til tiltak som om mulig kompenserer at utvendig solavskjerming utgår. Dersom solavskjerming må inn, er omfanget definert ut fra
solbelastning på fasadenes vindusflater iht. deres orientering og iht. normer.
Dersom utvendig solavskjerming er nødvendig skal denne være robust og tåle vindforholdene på stedet. Referanser på tilbudt produkt skal legges ved.
Solavskjerming kan være av type utvendig screen (med ”glidelås”-skinner) eller
alternativt likeverdig produkt. Det medtas en motor pr. rom, med automatikk og
mulighet for manuell styring. Solavskjerming skal medtas i 3. og 4. etasje, men kan
utgå dersom detaljprosjekteringen tilsier dette.
Det ønskes også pris på tilsvarende solavskjerming for de eksisterende 1. og 2. etasjer.
Skal vises som egen opsjon, tas ikke med i sluttsum.
3.2.3 24 - INNERVEGGER
242
IKKE-BÆRENDE INNERVEGGER
For utførelse: se plantegninger fra akustiker RIA nr. C01, C02, C03, C04
og tilsvarende planer fra brannteknisk rådgiver RIBr nr. 01 F, 02 F, 03 F, 04 F
242.1
I prinsippet finnes det 4 hovedtyper innervegger i nybygget:
Vegg type 1 Mellom beboerrom
Vegg type 2 Gang/ beboerrom
Vegg type 3, toaletter o.a. (u/brann+lydkrav)
Vegg type 4, våtromsplater på bad
Ett eller to lagt gips pr. side på stålstender m/isolasjon iht.brann- og lydkrav.
En del vegger med lyd- og eller brannkrav skal ha innvendige nedløpsrør o.a.
Disse veggene må bygges etter spesifikke henvisninger i Byggforsk, og i samråd
med RIV.
242.2
Alle bad i beboerrom: Det skal leveres høytrykkslaminat baderomspanel.
Ønsket kvalitet er baderomspanel beregnet for våtrom fra Fibo Trespo.
Produktet skal ha teknisk godkjenning fra Sintef, for gitt bruk.
Farger og design ut fra arkitektens valg.
Disse skal monteres i system med alu-profiler i utvendige og innvendige hjørner og
mot gulv.
Platene skal føres opp over himling. Profiler i alum ved golv.
(utside vegger i baderom skal gipses, sparkles og males)
243
SYSTEMVEGGER, GLASSFELT
243.1
Glassfelt i trekarm er vist på plantegninger.
Ferdig behandlet karm fra fabrikk, de fleste med lyd- og/eller brannkrav.
244
VINDUER, DØRER, FOLDEVEGGER
Page 7 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
244.1
Innerdører type 1 (ett- og tofløyede dører):
Tette kompaktdører i trekarm, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk.
Karm og blad: farger etter arkitektens valg. Med sparkeplater begge sider. Dørstoppere.
De fleste dører har brann- og/eller lydkrav, se tegninger fra RIBR og RIA.
Alle nødvendige låsmekanismer, beslag osv. skal være medtatt. Disse skal være
tilpasset byggets funksjon og bruk. Alle sikkerhetskrav skal være ivaretatt.
Dørene skal klargjøres for alarmsystem og automatikk.
Dørene kal være terskelfrie, enten utført med slepelist eller hev-/senk-mekanisme.
Antall og størrelser fremgår av plantegninger. Utsparinger i vegger skal være inkludert.
Alle foringer og dørlister skal være inkludert, ferdigbehandlet: lakkert eller malt,
etter arkitektens valg.
NB! Dører til beboerbad skal modifiseres i overkarm slik at takskinner for personløfter går gjennom veggen over dør. Det ønskes tilsvarende løsning som på beboerrom i 1975-bygget (renovert 2012).
244.2
Innerdører type 2 (ett- og tofløyede dører i fellesrom):
Dører med glass i trekarm, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk.
Karm og blad: farger etter arkitektens valg. Med sparkeplater begge sider. Dørstoppere.
Glass i dører skal holde krav i TEK10, og tilpasses byggets bruk.
De fleste dører har brann- og/eller lydkrav, se tegninger fra RIBR og RIA.
Alle nødvendige låsmekanismer, beslag osv. skal være medtatt. Disse skal være
tilpasset byggets funksjon og bruk. Alle sikkerhetskrav skal være ivaretatt.
Dørene skal klargjøres for alarmsystem og automatikk.
Dørene kal være terskelfrie, enten utført med slepelist eller hev-/senk-mekanisme.
Antall og størrelser fremgår av plantegninger. Utsparinger i vegger skal være inkludert.
Alle foringer og dørlister skal være inkludert, ferdigbehandlet: lakkert eller malt,
etter arkitektens valg.
244.3
Foldevegg med lydkrav 48dB, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk.
Utsparinger, evnt. forsterkninger i vegger skal være inkludert.
Alle foringer og dørlister skal være inkludert, ferdigbehandlet: lakkert eller malt
Mellom stue og spiserom N309/N310 og N409/N410 i 3. og 4. etasje, se plantegninger.
246
KLEDNING OG OVERFLATE
246.1
Nye gipsvegger skal behandles med glatt fiberarmert strie og to strøk maling, inkl.
forarbeider med sparkling og pussing.
Overflater skal tilfredsstille krav til normalt renhold, krav til godt innemiljø og skal
tåle normal bruk i forhold til oppgitt funksjon.
Det skal leveres vaskbar akryl maling med glansgrad 7-10 i beboerrom og oppholdsrom.
Det skal leveres vaskbar akryl maling med glansgrad 10-15 i korridorer.
I våtrom og rom med hygienehimling benyttes maling med glansgrad 70.
Det skal kunne velges farger fritt etter NCS fargesystem minimum 50 farger i hele
sykehjemmet.
Page 8 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
246.2
Korridorer og spesielt utsatte steder med senge- eller rekvisita/mat- transport skal
ha fendere på vegger (utføres i høytrykkslaminat-plate) samt gelender langs en
vegg.
Rekkverk, kontraster etc. ihht krav om UU.
246.3
Utsatte «utvendige hjørner» skal ha hjørnebeskyttelse / forsterkning opp til min
1,5m høyde. Utførelse i rustfritt stål.
3.2.4 25 – DEKKER
255
GULVOVERFLATE
Gjelder alle innvendige rom, inkludert teknisk rom på tak
Golvbelegg skal være tilpasset byggets bruk og funksjon. Type kontraktsvare.
Krav til sklisikring og rengjøring skal være ivaretatt.
Farger og type etter arkitekt og brukers valg.
Overflate skal ha noe mønster for å hindre at støv og skitt vises så lett og i tillegg
noe struktur for å lette renhold og vedlikehold.
255.1
Golvbelegg generelt: kvalitet som Upofloor ZERO i tørre rom, med oppbrett, (hulkil),
inkl. sparkling/klargjøring.
255.2
Golvbelegg i våtrom: kvalitet som Tarkett Acczent Excellence 70 Ruby.
med oppbrett (hulkil), inkl. sparkling/klargjøring
255.3
Golvbelegg i korridorer: kvalitet som Upofloor ZERO i tørre rom, med oppbrett, (hulkil), inkl. sparkling/klargjøring.
255.4
Innvendige fliser i nye innvendige betongtrapper skal tilpasses eksisterende fliser.
Trappeneser mm. iht. krav til universell utforming.
255.5
Alle betongflater, også over himling, skal støvbindes/males.
257
SYSTEMHIMLINGER
257.1
Det skal brukes myke himlingsplater med lydreduksjon iht. spesifikasjoner fra RIA.
Type Ecophon Master Alpha eller tilsvarende, med 40mm tykkelse, 600x600mm,
med E-kant i 15mm skinnesystem, inkl. alle oppheng.
Himlingsplaner utarbeides av arkitekt ut fra prinsippet om midtstilling/symmetri
mht. bl.a. armaturer, ventilasjon, sprinkler og andre synlige tekniske elementer.
Forskriftenes krav til lydabsorbsjon og etterklangstid gjelder.
3.2.5 26 – YTTERTAK
265
265.1
Primærkonstruksjon, tekning mm. er beskrevet hos RIB
GESIMSER, TAKRENNER OG NEDLØP
Der dette forekommer: Beslag, renner, nedløp leveres i pulverlakkert aluminium.
Det flate hovedtaket har innvendige nedløp.
3.2.6 27 – FAST INVENTAR
279.1
Komplett inventar BANO bad, se vedlagte spesifikasjoner.
Page 9 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Diverse tilkoblinger er beskrevet av RIV og RIE.
279.2
Takskinner pasientløftere type Hillrom (som i 1975-bygg), 1 stk. pr. rom, som vist
på planer. Pasientløftere 10 stk.
273
KJØKKENINNREDNING
273.1
Komplett felleskjøkken, jfr. tegning (6 stk). Solid fabrikat, innebyggede element.
Inkl. benkeplater, underskap og overskap, komfyr m/induksjonstopp, vask og oppvaskmaskin.
Det skal generelt være høytrykkslaminat av kvalitet tilpasset offentlige bygg på alle
utvendige synlige flater, både på skrog, dører, skuffefronter og sokler. Underskap
skal være understøttet med ben. Sokkel festes til ben med klips for enkel tilkomst til
sluk, koblinger mv.
Vegg mellom underskap og overskap skal være vannbestandig
Benkeplater av laminat med buet front. Rette endeflater aksepteres. Mot vegger og i
skjøter nyttes klar silikon fugemasse.
Skuffeskrog av solid type, stål eller X-finer. Skinner av stål med demping. Komplett
inkl bestikkinlegg og innredning i skap og skuffer.
Bøylehåndtak av børstet rustfritt stål. Solide hengsler.
Enkelte skuffer og dører skal leveres låsbare.
274
INNREDNING OG GARNITYR FOR VÅTROM
274.1
Komplett inventar skyllerom, jfr. tegning A-601.
Hyller og benkeplater iht. tegning. Solid fabrikat.
Vaskemaskiner og dekontaminator leveres av byggherren.
274.2
Komplett inventar WC i fellesområder.
Garnityr pr. WC: speil, avfallsbøtte, dorullholder, tørkepapirholder, stokkholder,
knagger osv.
Fabrikat BANO.
275
SKAP OG REOLER
Det skal generelt være høytrykkslaminat av kvalitet tilpasset offentlige bygg på alle
utvendige synlige flater, både på skrog, dører, skuffefronter og sokler. Underskap
skal være understøttet med ben. Sokkel festes til ben med klips for enkel tilkomst til
sluk, koblinger mv.
Vegg mellom underskap og overskap skal være vannbestandig
Benkeplater av laminat med buet front. Rette endeflater aksepteres. Mot vegger og i
skjøter nyttes klar silikon fugemasse.
Skuffeskrog av solid type, stål eller X-finer. Skinner av stål med demping. Komplett
inkl bestikkinlegg og innredning i skap og skuffer.
Bøylehåndtak av børstet rustfritt stål. Solide hengsler.
Enkelte skuffer og dører skal leveres låsbare.
275.1
Skap i beboerrom. Solid fabrikat
275.2
Hyller, skap og benkeplater i medisinrom og øvrige lager. Solid fabrikat
278.1
Håndlist av behandlet eik (oljet eller lakkert) i alle korridorer. Solid innfestet.
Page 10 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
278.2
Fendere av behandlet eik (oljet eller lakkert) i alle korridorer, dimensjon 20x200mm.
Solid innfestet.
3.2.7 28 – TRAPPER, BALKONGER MM
281
INNVENDIGE TRAPPER
Nye innvendige trapper i betong er beskrevet av RIB
282
UTVENDIGE TRAPPER
282.1
Ny utvendig rømningstrapp. Monteres i kaldt rom uten tak.
Rettløps, galv. stål, inkl. rekkverk, repos og trinn i elefantrist
(som eksisterende trapp fra 1. til 2. etasje) 2 stk. Eksisterende trapp demonteres og
remonteres.
Bærende stål og fundamenter for trapp er beskrevet av RIB.
284
BALKONGER OG VERANDAER
284.1
Glass rekkverk på balkonger. Disse skal ha samme utførelse som rekkverk i eksisterende 2. etasje.
3.2.8 29 – ANNET
29.1
Brann- og lydtetting i overganger mellom nye vegger/dekker skal være ivaretatt.
3.2.9 70 – UTENDØRS
3.3
74
UTENDØRS ELKRAFT
74.1
Flytting av lysmast, inkl. arbeider i grunnen.
761
VEGER
761.1
Ny kjøreveg av kjøresterk betongstein, 3m bred, med snuhammer,
inkl. forsterkningslag, kantstein mm.
771
GRESSAREALER
771.1
Reetablering av område ved helikopter landingsplass.
Nyplanting av plen, inkl. bearbeiding av undergrunnen, nødvendig graving, utlegging
av vekstjord og bearbeiding av denne, gjødsling, såing, planting.
BÅREROM
Tegninger nr. A-161, A-162, A-163
3.3.1 23 – YTTERVEGGER
A 231
BÆRENDE YTTERVEGGER
A 231
BÆRENDE YTTERVEGGER
Page 11 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
A 231.2
Rundt seremonirom, stellerom og kjøl: Bærende vegg i lettklinkerblokker med isolasjonsskikt, pusset på begge sider.
All puss og alle beslag som omrammer dører og vinduer skal medtas.
Vegg skal kles på utsiden med skifer (overlappende forband), lufting, og med skjult
innfesting.
A 232
IKKE-BÆRENDE YTTERVEGGER
A 232.1
I korridor og sluse: Yttervegg består av komplett 250mm isolert bindingsverksvegg,
med luftet platekledning, platetype Cembrit
Vinduer og dører i yttervegger: som beskrevet i post 234. Innbruddssikring skal
ivaretas.
3.3.2 24 – INNERVEGGER
A 241.1
Bærende vegger i lettklinkerblokker, pusset på begge sider.
All puss som omrammer dører og vinduer skal medtas.
Vinduer og dører i innervegger: som beskrevet i post 244
Øvrige bærende konstruksjoner er beskrevet av RIB.
A 246
KLEDNING OG OVERFLATE
A 246.1
Nye pussede lettklinkervegger innvendig skal behandles med ett strøk grunning, to
strøk maling, inkl. forarbeider med sparkling og pussing.
Tilsvarende gjelder innsiden av vegg beskrevet i post B 231.2.
A 246.2
Stellerom skal ha fliser på vegg, for våtrom, med god kvalitet. 300x600mm, ”sandfarget”, matte, farger etter arkitektens valg.
A 246.3
Vegg mot sluse skal kles på utsiden med skifer, med skjult innfesting.
3.3.3 25 – DEKKER
A 252.1
Betongplate på grunn beskrives av RIB
A 255
GULVOVERFLATE
Gulvbehandling generelt: god kvalitet, inkl. sparkling/klargjøring
A 255.1
Alle golv i bårerom skal ha skifergolv, type slipt Pillarguri i fallende lengder,
med unntak av stellerom og kjøl (se post A255.2). Krav til sklisikring og rengjøring
skal være ivaretatt. Skifergulv skal impregneres/etterbehandles slik at det er klart til
bruk og lett å renholde.
A 255.2
Stellerom skal ha fliser på golv, for våtrom, med god kvalitet.
Krav til sklisikring og rengjøring skal være ivaretatt.
300x600mm, ”sandfarget”, farger etter arkitektens valg.
3.3.4 26 – YTTERTAK
A 261.1
Flate tak: stålbjelker, flate stålplatetak, isolasjon og tekking er beskrevet av RIB.
Page 12 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
A 261.2
Skråtak: utføres med som luftet tak med takbjelker, isolasjon, gips, dampsperre,
vindsperre.
A 262
TAKTEKNING
A 262.1
Skråtak skal tekkes med skifer, overlappende, med skjult innfesting, samme type og
forband som vegger.
A 263
GLASSTAK, OVERLYS, TAKLUKER
A263.1
Seremonirom: Det skal monteres en glass-sliss i overgang skifertak mot eksisterende yttervegg i tegl.
Uten karm, isolert og med lydkrav. Gjelder også vertikal glass-sliss i vegg.
265
GESIMSER, TAKRENNER OG NEDLØP
265.1
Beslag, renner, nedløp leveres i pulverlakkert aluminium.
Det flate taket har innvendige nedløp.
A 266
HIMLING OG INNVENDIG OVERFLATE
A 266.1
Himling i skråtak skal være spilehimling i oljet eik, festet utenpå ferdig gipset tak.
Utføres med svart akustisk duk som bakside (evt. med isolasjon for akustisk forbedring bak). Lakkeringing av eikespiler (evt. brannbehandling) utføres før montering.
Paneltykkelse min 21mm. Spalteåpning ikke større enn 24mm. Panelet skal skrus
fast med skjult innfesting.
3.3.5 27 – FAST INVENTAR
27.1
Kjølerom: leveres komplett med prefabrikerte element.
3.4
27.2
Benkeplate med vask og underskap og overskap, som vist på tegning, skal medtas.
27.3
Stedbygd utvendig sittebenk med trespiler som avslutning av endevegg og skjerm
foran utvendig kjøleaggregat, som vist på tegninger.
Materiale: Kebony eller tilsvarende behandlet treverk, mest mulig vedlikeholdsfritt.
GLASSTAK OVER EKSISTERENDE TERRASSE
Tegninger nr. A-171, A-172, A-173
3.4.1 26 – YTTERTAK
B 263
GLASSTAK, OVERLYS, TAKLUKER
B 263.1
Glasstak i pulverlakkerte alu-profiler over eksisterende terrasse, inkl. 4 stk. aut.
lufteluker m/motor.
Ett-lags glass, u/krav til isolasjon. Sikkerhetskrav skal være ivaretatt.
Beslag, renner, nedløp osv. skal være inkludert. Brede ”takrenner” skal også fungere som inspeksjonsbroer. Glasstaket i sin helhet skal dimensjoneres av leverandør.
Monteres på gitterdragere i stål, beskrevet av RIB.
Page 13 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.
FUNKSJONSBESKRIVELSE BYGGETEKNIKK
4.1
Grunnundersøkelser
Multiconsult AS har utført geotekniske undersøkelser av grunnen rundt bygget og det foreligger en
rapport datert 9.04.15. Ifølge denne består grunnen av sandige, siltige og til dels grusige masser
som vurderes til å ha lavt vanninnhold og å være lite kompressible. Det henvises for øvrig til geoteknisk rapport.
Eksisterende bygg er direkte fundamentert på løsmasser. Fundamenteringen er eksisterende og
består av stripe- og punktfundamenter.
4.2
Generelle krav
Denne funksjonsbeskrivelsen er strukturert i henhold til kapittelinndeling i bygningsdelstabellen,
NS 3451. Totalentreprenøren må foreta en selvstendig vurdering av de beskrevne løsningene
gjennom sin detaljprosjektering. Byggherren skal involveres i dette arbeidet. Prisene som gis skal
være komplette og inneholde alle nødvendige ytelser og påslag. Som grunnlag for arbeidenes omfang gjelder kravspesifikasjonen med tilhørende vedlegg, samt annen informasjon som er kunngjort i forbindelse med konkurransen.
Totalentreprenør skal ha ansvar for at prosjektering og bygging er i overensstemmelse med:
· Konkurransegrunnlaget med tilhørende dokumenter
· Plan- og Bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift og veiledning til teknisk forskrift
· Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett
· Forskrift for saksbehandling og kontroll
· Gjeldende norske standarder
· Gjeldende prosjekteringsstandarder (Eurokoder)
· Aktuelle detaljblader i Byggforskserien fra NBI
· Gjeldende brann- og helseforskrifter
· Arbeidstilsynets bestemmelser
· Kommunale vedtekter som berører byggearbeidene
· Produsentenes egne anvisninger
· NS3420
Og øvrige relevante lover og forskrifter
Løsninger og materialer skal være preaksepterte eller dokumentert iht. bestemmelser gitt i teknisk
forskrift og Sintef Byggforsk detaljblader.
Modellerte dimensjoner i IFC-modellen er kun visualiserende, og er ikke nødvendigvis dimensjonsriktige.
Teknisk forskrift
Bygget skal oppføres iht. TEK10.
Brannkrav
For informasjon om gjeldende brannkrav henvises det til F-RAP-01 Brannkonsept.
Lydkrav
For informasjon om gjeldende lydkrav henvises det til C-rap-001 Akustisk prosjektering.
Bygningsfysikk
For informasjon om gjeldende bygningsfysiske krav henvises det til H-RAP-01 Energikonsept.
Værbeskyttelse i byggetiden
Totalentreprenør skal sørge for værbeskyttelse av eksisterende bygningsdeler under byggearbeidene. For eksempel kan «tak over tak»-system benyttes.
Page 14 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
IFC modell
Det gjøres oppmerksom på at vedlagt IFC-modell kun er veiledende. Modellen er et hjelpemiddel
til å orientere seg i bygningsmassen.
4.3
10 – RIVING OG FORBEREDENDE ARBEIDER
DIMENSJONERING/
ANNET
Avfallshåndtering Iht.
GJELDENDE STANDARDER
Miljøsaneringsbeskrivelse
KRAV
REF
100
A
KRAV
GENERELT
Det skal rives eksisterende isolasjon samt tekking på taket i SH2001
og i atrium. Det vil også være nødvendig å rive deler av gulv i kjelleren
ifm forsterkning av fundamenter.
I 1975-bygget skal det rives deler av betongkonstruksjoner der bygget
er berørt av ombygging. Dette gjelder eksisterende dekke over 3. etg.
og betongoppkant rundt dekke over 2. etg.
Det skal rives deler av betongplate på mark ifm utvidelse av rømningstrapp ved akse D/3-2.
For kartlegging av miljøfarlige stoffer henvises det til N-rap-001 Miljøsaneringsbeskrivelse (miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i
bygget).
B Riving må ta tilbørlig hensyn til omgivelsene og det må treffes nødvendige tiltak for å hindre skadelig nedfall, begrense støv og støy, etc.
C For arbeidene gjelder at all riving og avfallshåndtering skal utføres i
henhold til gjeldende lover og forskrifter, og totalentreprenør må utarbeide avfallsplan for arbeidet.
D Totalentreprenør er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med bygningen
som skal rives gjennom miljøsaneringsbeskrivelse og befaring av bygningsmassen. Dette gjøres gjennom felles tilbudsbefaring i regi av
byggherre.
E Totalentreprenøren er ansvarlig for å identifisere og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at omkringliggende bygninger, konstruksjoner
og teknisk infrastruktur ikke skades under riving og bygging.
F Alle nødvendige rivingsarbeider skal være medtatt, inkludert riving,
sortering, transport og plassering i container, containerleie, transport
til fylling, deponering, fyllplassavgift og lignende.
Page 15 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.4
20 - GENERELT
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
Toleranser
Laster
I tillegg til overnevnte
laster skal det også tas
hensyn til følgende
laster
Stabilitet
Nedbøyning / utbøyinger
Brannklassifisering
Lydkrav
DIMENSJONERING/ ANNET
Toleranseklasse B for planhet
og retning
Nasjonale parametere som
finnes i standardenes nasjonale tillegg og alle gjeldende
endringsblad skal legges til
grunn for prosjekteringen
· Nyttelast i teknisk rom:
min. 3,5 kN/m2 (skal vurderes i detaljprosjektfasen)
· Egenvekt av faste tekniske føringer
· Nyttelast og egenvekt fra
pasientheis ihht leverandørens datablad
Pålitelighetsklasse 2
Totalentreprenør er ansvarlig
for å utføre seismisk analyse
i detaljprosjekteringsfase og
påvise byggets totalstabilitet. Lasttilfeller jordskjelv,
vind og skjevstilling skal tas i
betraktning.
Bygget er plassert i seismisk
klasse III.
Generelt skal nedbøyning
tilpasses funksjonskrav til
omliggende konstruksjoner
(som f.eks. glass). Der det
ikke stilles noen spesielle
krav kan følgende legges til
grunn:
Ikke overstige L/300 for
bjelker,
L/350 for dekker og L/150
for utkragede konstruksjoner.
Viser til overordnet brannkonsept.
Bygningsbrannklasse 3, risikoklasse 6, unntatt bårerom
og teknisk rom (risikoklasse
2).
Løsninger iht. standard klas-
GJELDENDE STANDARDER
NS 3420
NS-EN 1990,
NS-EN 1991 – alle deler
NS-EN 1998-1
NS-EN 1990 NA
NS-EN 1990-1998
TEK 10
NS 8175
Page 16 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Betong
Betong, utførelse
Fasthetsklasse
Geometrisk toleranseklasse
Overflatetoleranseklasse
Utførelsesklasse
Bestandighetsklasse
Kloridklasse
Armering
DIMENSJONERING/ ANNET
se C.
For å ivareta støykrav må alt
teknisk utstyr adskilles fra
omliggende bygningskonstruksjoner. For å begrense
strukturlyd må gjennomføringer (kanaler og rør) ikke
ha direkte kontakt med tak,
gulv og vegger. Ventilasjonsaggregater og lignende
må lagres opp elastisk. Det
henvises videre til angivelser
i lydrapport C-rap-001 Hå
sjukeheim påbygg – forprosjekt.
GJELDENDE STANDARDER
Eksponeringsklasser for de
ulike konstruksjonsdelene
skal også være tilfredsstilt.
NS 3420, NS-EN 1992alle deler og NS-EN
13670. Krav i nasjonalt
tillegg i standarden skal
følges fullt ut
NS-EN 1992-1-1+NA,
3.1.2 og NA.3.1.2
NS-EN-13670+NA, kapittel 10
NS 3420-1 tabell 1 og 2
NS-EN 13670+NA tabell
NA.3
NS-EN 206-1
Minimumskrav:
Generell fasthetsklasse: B35
1/1
RD og PD
2
Generelt: M60
Betong utsatt for fryse/tine
angrep skal ha MF45
CL 0,1 – for konstruksjoner i
kontakt med utemiljø
Cl 0,4 – for innvendige konstruksjoner
Kamstenger: B500NC
Nett: B500NA
Overdekning
Stål
Stålkonstruksjoner,
utførelse
Stålkvalitet
All stål skal være CE-merket
S355
NS-EN 206-1
NS 3576 og NS-EN
10080
NS-EN 1992-1-1, pkt.
4.4.1 og NS-EN 13670
NA. 10.6
NS-EN 1993-alle deler+NA,
NS-EN- 1090-2 og
NS 3420.
NS-EN 1993-1-1, pkt.
3.2.1 tabell 3.1
Page 17 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Overflatebehandling/
Korrosjonsbeskyttelse
Sveiser
Skruer og muttere
Kontroll og toleranser
av stålarbeider
Brannbeskyttelse
Konstruksjonstetthet
DIMENSJONERING/ ANNET
Innendørs konstruksjoner:
Korrosivitetskategori C1.
Utvendige konstruksjoner,
innkledd (utenfor dampsperre): Korrosivitetskategori C2.
Utvendige konstruksjoner:
Korrosivitetskategori C4.
Alle sveiser skal utføres som
buttsveiser. Dersom entreprenøren ønsker å utføre
forbindelsene med
kilsveiser, skal en selv dokumentere sveisens kapasitet
Skruer av fasthetsklasse 8.8
Kontroll og toleranser skal
følge standard.
Se overordnet brannkonsept.
Alt stål skal brannbeskyttes
ihht angitte brannklasser.
Stålplatetak er tenkt å brannisoleres fra underside i sin
helhet.
For brannmaling og overmaling av brannmaling skal det
benyttes anerkjent og godkjent type.
Fugemasse, utførelse
GJELDENDE STANDARDER
NS-EN ISO 12944-2 og
NS-EN ISO 12944-1
NS-EN ISO 5817, NS-EN
1090-2:2008
NS-EN ISO 4014 og NSISO 4032
NS-EN 1090-2
Byggforsk detaljblad
520.315
Byggforsk detaljblad
573.104, gruppenr. 58
Retningsgivende vertikale lastforutsetninger i tillegg til egenlast for konstruksjonene inklusive
gulvbelegg, himling osv. som legges til grunn er opplistet nedenfor:
KATEGORI
NYTTELAST PÅ GULV
JEVNT FORDELT
LAST, Qk
NYTTELAST PÅ GULV QK
PUNKTLAST, Qk
A
2,0 kN/m2
2,0 kN
Trapper
Balkonger og verandaer
A
A
2
3,0 kN/m
4,0 kN/m2
2,0 kN
7,0 kN
Atrium
C1
3,0 kN/m2
4,0 kN
Kontorer, beboerrom,
kjøkken, stue
KRAV
REF
KRAV
200
GENERELT
200.1
VALG AV BÆRESYSTEM
A
I de nye 3. og 4. etasjene i SH2001 er det tenkt å benytte et bæresystem som i stor
Page 18 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
REF
KRAV
grad gjentar bæresystemet i eksisterende 1. og 2. etasje.
B
Det er nødvendig med en søyleutveksling i 3. og 4. etg. ved akse 11/D-G pga planløsning. Bærende bjelke i dekke over 2. etg. må da forsterkes.
C
Skiveveggene og heis- og trappesjakt skal føres opp til tak. Dersom det viser seg å
være nødvendig, kan ekstra stålkryss settes for eksempel ved akse 5/B-D i alle etasjer
over bakkenivå.
Nødvendige tiltak på tekniske installasjoner skal ivaretas for å hindre skader på disse
ved bevegelser i konstruksjonene.
D
E
Konstruksjonsdetaljer skal utføres slik at kuldebroer unngås.
F
Horisontale krefter i teknisk rom er tenkt å bli tatt av vindkryss og stålplatetak
G
Stålplatetak skal danne en stiv skive
H
I den delen av SH 1975 som skal ombygges er bæresystemet tenkt å bestå av betongdekker, -bjelker og søyler av stål og betong.
Bårerom er tenkt utført som leca-bygg, med flat tak utført som stålplatetak og saltak
av trekonstruksjoner, f.eks. taksperrer med mønebjelke.
I
J
Bæresystem for innglassing av atrium er tenkt utført som kombinasjon av stålsøyler
og stålfagverk.
K Totalentreprenør står ansvarlig for prosjektering og dimensjonering av alle overgangene mellom nye og eksisterende konstruksjoner
L Det er plassert en landingsplass for helikopter like ved bygget. Vindlaster fra helikopter anses ikke å være dimensjonerende, men i detaljprosjektfase bør det vurderes
virkning av disse på fasaden.
M Totalentreprenør skal finne detaljløsning for bæring av teglfasadene i 3. og 4. etg. Det
kan for eksempel benyttes teglsteinskonsoller.
N Totalentreprenør er selv ansvarlig for å kontrollere alle mål på stedet
200.2
BETONG
A
B
C
D
E
F
Alle store porer, sår og hull etter forskalingsbolter skal sparkles med fersk mørtel av
sement og meget finkornet sand. Topper og grater skal hugges eller slipes bort.
Støpefeil skal utbedres uten utgifter for byggherren. Totalentreprenøren skal i hvert
enkelt tilfelle avtale med byggherren hvordan feilen skal repareres. Utbedrede støpefeil skal avvike minst mulig fra betongoverflaten forøvrig
Betongkvaliteten og overdekning skal angis på tegninger.
Betongen skal bearbeides omhyggelig i formen. Bearbeidinger skal tilpasses betongens konsistens og konstruksjonens art. Betong som viser tegn til at avbinding er begynt, skal ikke benyttes. Kontaktvibrering av jern som står i delvis herdet betong, skal
ikke foretas.
Støpeskjøter plasseres slik at de i hovedsak ser ut som en skjøt i det generelle forskalingsmønsteret. Det skal sikres fullgod utstøping og krav til overflate er spesielt viktig
der hvor det er synlige veggflater.
All plasstøpt betong (inkl. sparkelmasse) skal gis tilstrekkelig uttørkingstid
G
Alle materialer som benyttes skal være miljøriktige og ikke belaste inneklimaet. Ved
støpearbeider mv. må det ikke benyttes materialer og tilsetningsstoffer som kan ha
helse- eller miljømessige konsekvenser. Totalentreprenøren er ansvarlig for at materialene har riktig miljøprofil og må forevise miljødeklarering for tilsetningsstoffer, fugemasser, overflatebehandlinger og øvrige emitterende stoffer.
ARMERING
A
Riktig overdekning skal sikres med betongklosser eller armeringsstoler av plast.
200.3
B
All innstøpningsgods skal være varmforsinket.
200.4
VANNTETT BETONG – ikke relevant i prosjektet
200.5
FORSKALING
Page 19 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
REF
KRAV
A For dekke over 3. etg. i SH2001 er det tenkt benyttet en samvirkekonstruksjon av
korrugerte stålplater og betong. Stålplatene fjernes da ikke i etterkant.
B Forskalingen skal stemples ned til grunnen da eksisterende dekker ikke er dimensjonert for dette
C For synlige betongoverflater skal det benyttes systemforskaling
D For ikke synlige betongoverflater er type forskaling valgfri for entreprenøren.
200.6
E Alle synlige hjørner i vegger, søyler og bjelker skal avfases med ca. 20 mm trekantlekt.
STÅL
A
B
200.7
Skader som oppstår på belegg under montasje mv, må renses, flekkes og overmales
uten ekstra kostnader for byggherren.
Utendørs eksponerte stålkonstruksjoner skal korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking.
BRANNBESKYTTELSE
A
B
C
Brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner skal utføres iht. angitte monteringsanvisninger
og stålkonstruksjonene skal beskyttes på alle eksponerte områder.
Synlige stålkonstruksjoner som f.eks. fagverk, søyler og bjelker skal brannmales. Farge iht. avtale med byggherre og arkitekt.
Bjelker for bæring av pasientheis i 4. etg. er ikke primær- eller sekundærbæring og
trenger ikke å brannisoleres.
Page 20 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.5
21 - GRUNN OG FUNDAMENTER
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
De eksisterende byggene som berøres av ombygging, er direkte fundamentert på løsmasser. Det
er en kombinasjon av stripe- og punktfundamenter.
Bårerom er planlagt fundamentert på ringmur med bankett.
Stålrømningstrapp ved akse D/3-2 samt kledning rundt denne skal ha nye fundamenter.
Noen av de eksisterende fundamentene krever forsterkning. Detter gjelder:
· 4 stk. punktfundamenter i SH2001: 1 fundament ve akse 2/C+1,5 m og 3 fundamenter ved
akse I
· fundamentene i SH 1975 under den delen som skal bygges om (ved gangbroen)
Det henvises til tegning nr. B-20-002 og B-20-021 for prinsipp forsterkning.
Stripefundamenter i akse C/9-10, E/9-10 og G/6-7 har blitt vurdert i skisseprosjektfasen til å ha
høy utnyttelsesgrad kfr. notat fra Norconsult datert 20.05.15. Disse fundamentene og eventuelle
tiltak må vurderes i detaljprosjektfasen.
KRAV
REF
KRAV
210
FUNDAMENTERING GENERELT
A
Økt last på de eksisterende fundamentene og ny fundamentering av bårerom skal ikke
gi setninger som kan føre til skader på konstruksjoner og overflater eller som kan gi
bruksmessig eller utseendemessig avvik. Dette gjelder for både bygget og nærliggende
nabobygg.
KLARGJØRING AV TOMT
A
Det er bårerom og utvendig rømningstrapp ved akse D/3-2 som skal få nye fundamenter. Tomten skal renses for vekst og eventuelle løse gjenstander.
Dersom det blir avdekket forurensede masser på tomten, må disse håndteres iht. tiltaksplan for forurensede masser.
BYGGEGROP
211
B
212
A
213
Det skal graves en grop for bårerom og grøfter til banketter for bårerom og ringmurer
for utvendig rømningstrapp. Det må derfor påregnes graving og bortkjøring av stedlige
masser til egnet deponi.
B Overskuddsmasser skal fjernes fra byggeplass etter eventuell mellomlagring på tomten.
Det skal ikke fylles/lagres masser i umiddelbar nærhet til byggegropen og eks. bygninger uten avtale med byggherre og geotekniker.
C Det må dokumenteres at masser til innvendige oppfyllinger ikke avgir radongass utover
byggeforskriftenes krav.
D Totalentreprenøren må selv vurdere om det kan oppstå utfordringer knyttet til vannhåndtering i byggegropen, samt iverksette tiltak.
E Telesikre og godt drenerende masser forutsettes benyttet ved opp- og tilfylling med
lagvis utlegging og komprimering.
STØTTEKONSTRUKSJONER
A
Behov for støttekonstruksjoner ifm byggegrop for bårerom vurderes av totalentreprenør
fortløpende.
B
Per dagens dato er det ikke kjent behov for støttemurer i området
214
DIREKTE FUNDAMENTERING
A
B
Alle nye konstruksjoner skal isoleres forskriftsmessig med hensyn på varme og frostsikring. Drensplater og nødvendige grunnmursplater på utside av yttervegger og fundamenter skal medtas.
Det skal medtas fundamenter for bårerom og nødvendige nye fundamenter for rømningstrapp ved akse 2-3/D samt fasader rundt denne.
Page 21 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
REF
KRAV
215
DRENERING
A
4.6
Totalentreprenøren skal vurdere behov og eventuelt finne løsning for drenering og fuktsikring av bårerom. Drenering skal ikke legges lavere enn UK fundament.
22 - BÆRESYSTEMER
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
Plassering og utforming av bjelker er kun orienterende, og endelig utforming av byggets bæresystem påhviler totalentreprenøren. Totalentreprenør er ansvarlig for å identifisere og gjennomføre
nødvendige tiltak for å sikre at omkringliggende bygninger og konstruksjoner ikke skades.
Det henvises til kap. 20 GENERELT.
KRAV
REF
KRAV
221
RAMMER
A
222
Omfanget må vurderes av totalentreprenør.
SØYLER
A
Plassering av søyler skal være tilpasset eksisterende bæresystem i størst mulig grad. I
SH2001 er det nødvendig med en søyleutveksling i 3. og 4. etg. ved akse 11/D-G pga
planløsning. Bærende bjelke i dekke over 2. etg. må da forsterkes. Plassering av søyler
skal også vurderes med tanke på lastfordeling på de eksisterende fundamentene slik at
de stripefundamentene som har høyest utnyttelse får mer jevnt fordelt last.
B
Søylene skal velges slik at de blir mest mulig skjult av vegg. Søyleføtter og bolter skal
flukte med overflaten de er plassert på der det er mulig. Endelig søyleplassering avklares med byggherre og arkitekt.
Inne i bygget er det planlagt firkantede betongsøyler og stålsøyler av HUP-profiler.
Senteravstandene mellom søylene varierer, men søylene skal stort sett være plassert i
akser/over eksisterende søyler.
C
D
For søyler i fasaden og i teknisk rom er disse planlagt utført som HUP-stålsøyler.
E
Søyler i atrium planlagt utført som runde stålsøyler. Disse i utgangspunkt er tenkt
plassert over eksisterende vegger i kjeller. Dersom det er nødvendig med utveksling/forsterkning i etasje under, må entreprenøren dimensjonere dette.
F
G
223
A
B
C
Det ønskes også å få pris for en opsjon i atrium – hvis søylerad mellom akser 11 og 12
flyttes nærmere akse 11 ihht skisse fra ARK. All nødvendig utveksling/forsterkning skal
da medtas i opsjonspris.
Det er planlagt 2 stålsøyler av HUP-profiler i bårerom for bæring av tak mellom akser
G og H
Stålsøyler for bæring av rømningstrapp ved akse 2-3/D samt all eventuell avstiving av
disse skal medtas av trappeleverandør. Eksisterende stålbæring av trapp skal gjenbrukes i størst mulig grad.
BJELKER
Plassering av bjelker og bærende vegger skal være i størst mulig grad tilpasset eksisterende bæresystem.
Bjelkene bør bli mest mulig skjult av vegg/himling.
For bæring av pasientheisene i 4. etg. er det planlagt å bruke kombinasjon av HEBbjelker og elefantrist. HEB-bjelkene er tenkt å bli sveiset til bærende bjelker. Elefantrist vil da opplegges på HEB-bjelkenes flenser og pasientheis festes i denne. Ristdimensjon velges i samråd med leverandører av rist og heis.
Page 22 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
REF
KRAV
D
E
F
G
H
I
J
K
L
224
A
B
C
D
225
A
Det er planlagt å ha kombinasjon av fagverksbjelker og hullprofilbjelker av stål for
bæring av glasstak over atrium. Bæresystemet må tåle nødvendig last fra personer ifm
vedlikehold. Endelig utforming av disse løses i samråd med ARK.
Det skal vurderes snølommer på glasstak.
Mellom fagverkene skal det kunne legges sekundærbjelker i nødvendig omfang.
Bæring i saltak over bårerom er planlagt å være utført av tre- eller limtrekonstruksjoner, f. eks. taksperrer med mønebjelke.
Det er planlagt ny stålbjelke av H-profil for bæring av tak i bårerom.
I 3. etg. og 4. etg. skal ventilasjonskanalene gå gjennom noen av betongbjelkene.
Utsparingene for disse skal medtas i prosjektering og bjelkenes bæreevne skal påvises
Ved overgangene mellom stålplatetak og tak av lette konstruksjoner over utkassinger i
fasader/balkonger kan det vise seg å være nødvendig å velge bredere bjelkeprofil eller
sveise på vinkeljern for å oppnå tilstrekkelig oppleggsbredde for takkonstruksjonene
samt unngå kuldebro. Dette avklares med ARK.
Bøyning på bjelkene skal kontrolleres særskilt i detaljprosjektfase. Dersom i beregning
viser det seg at nedbøyning er for stor, kan bjelker monteres/støpes med overhøyde
Det er forutsatt kontinuerlige stålbjelker under de nye dekkene/nytt tak i SH2001.
Disse kan skjøtes ved momentnullpunkter.
Ved etablering av nye plasstøpte bjelker skal forskalingen stemples helt ned til grunnivå da de eksisterende dekkene ikke er dimensjonert for å ta den vekten.
AVSTIVENDE KONSTRUKSJONER
For å ivareta stabiliteten av bygget (SH2001) skal de eksisterende skiveveggene samt
heis- og trappesjakt føres opp til tak. Dersom det viser seg å være nødvendig, kan
ekstra stålkryss settes for eksempel ved akse 5/B-D. Alle stålplatetak skal leveres som
stive skiver. Totalentreprenør skal vurdere hvordan overgang mellom eksisterende
vegg og ny vegg kan utføres.
Totalstabilitet av SH 1975 vurderes ikke til å bli påvirket av ombyggingen.
Det skal settes vindkryss i teknisk rom. Det blir totalentreprenør sitt ansvar å dimensjonere dette.
Totalentreprenør skal vurdere behov for ytterligere avstiving av nye konstruksjoner i
atrium utover de fagverkene som allerede er medtatt.
Taket over bårerom skal danne en stiv skive. Det vurderes ikke å være nødvendig med
noe utover dette i en-etasjes leca-bygg
BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE KONSTRUKSJONER
Hovedbærende konstruksjoner skal motstå et fullstendig brannforløp slik dette kan
modelleres. Sekundærbærende konstruksjoner skal dimensjoneres for den tiden som
skal være tilgjengelig for rømning og redning. Se brannkonsept for detaljer.
Page 23 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.7
23 - YTTERVEGGER
KRAV
REF
KRAV
231
BÆRENDE YTTERVEGGER
A Yttervegger i betong er generelt å anse som bærende.
B Alle yttervegger som går opp mot tak må tilpasses takets utforming.
C Yttervegger i teknisk rom er tenkt utført av paroc-elementer
D Yttervegger i bårerom er tenkt utført av lettklinkerblokker og er å anse som bærende
E Det skal kontrolleres last på følgende kjellervegger:
I akse 8+2,94 m
I akse 11 (pga bårerom)
I tilfelle forsterkning av vegg blir aktuell, kan det brukes pilaster av stålprofil boltet til
vegg. Dette skal vurderes i detaljprosjektfase
4.8
24 - INNERVEGGER
KRAV
REF
KRAV
241
BÆRENDE INNERVEGGER
241.1
BETONGVEGGER
A
Innervegger av betong er generelt å anse som bærende.
B
Innervegger skal dimensjoneres både for vertikale og horisontale lastvirkninger.
C
Alle bærende innervegger som går opp mot tak må tilpasses takets utforming.
D Innervegger i bårerom (ekskl. lette vegger) er tenkt utført av lettklinkerblokker og er
å anse som bærende
Page 24 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.9
25 - DEKKER
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
Arbeidene omfatter de nye etasjeskillere i bygget. Omfanget inkl. også nødvendig isolasjon og
membran. I tillegg til vertikale laster skal alle dekker dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster.
Gulv og underlag for belegg,
utførelse
Dekker, utførelse
Fuktighet i betonggulv
DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD
ANNET
Utføres iht.
Byggforsk detaljblad serie 541 og
572.231
Iht.
Byggforsk detaljblad serie 521 og 522
Iht.
Byggforsk detaljblad 474.533
KRAV
REF
KRAV
250
DEKKER GENERELT
A I tillegg til vertikale laster skal alle dekker dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster.
B Koter på bærekonstruksjoner må tilpasses valg av løsninger slik at ferdig gulvkote
overholdes. Gulvet må også tilpasses nedsenkede områder, f.eks. der hvor det er
planlagt påstøp/varmekabler.
C Der det benyttes varme i gulv skal det isoleres mot underliggende konstruksjoner.
D Dekker og bunnplater forsynes med nødvendige innstøpninger og utsparinger for
innredning, tekniske anlegg m.m.
E Overkant dekke avtrekkes og overflatebehandles etter tilpasset overliggende belegg. I rom med sluk skal det være fall til sluk. kfr. arkitekt.
F Alle dekker skal tilfredsstille brann- og lydkrav.
G Alle gulvoverflater av betong skal stålglattes
251
H Ved etablering av nye dekker skal forskalingen stemples helt ned til grunnivå da de
eksisterende dekkene ikke er dimensjonert for å ta den vekten.
FRITTBÆRENDE DEKKER
A I SH2001 er det planlagt utført dekke over. 3. etg. som samvirkekonstruksjon av
korrugerte stålplater og plasstøpt betong. Antatt tykkelse er 200 mm. Produsentens
anvisninger og dimensjoneringsveiledninger skal følges.
Stålplate kan avbrytes og forankres ved skiveveggene og betongbjelker slik at dekke virker sammen med disse samt bjelkene får høyere tverrsnitt.
B I SH 1975 er det planlagt utført nytt dekke over 3. etg. som plasstøpt dekke. Dette
gjelder den delen av bygget som er berørt av ombyggingen.
C Ved dimensjonering skal det tas hensyn til dekkenes resonansfrekvens som følge av
menneskelige aktiviteter og andre belastninger dekkene kan utsettes for.
D Ved evt. tungt utstyr må dekket spesielt prosjekteres for disse lastene, gjelder
f.eks. under teknisk rom.
E Nytt dekke over 3. etg. i gangbro er planlagt utført som plasstøpt betongdekke og
legges med fall for å ivareta høydeforskjell mellom 1975- og 2001-byggene.
F Høydesprang mellom 1975- og 2001-bygg i 3. eg. skal ivaretas ved hjelp av sjikt
med EPS+50 mm påstøp i SH2001. EPS-sjikt i gangbroen skal legges med fall.
G Det er totalentreprenør sitt ansvar å prosjektere nye dekkebiter mot eksisterende
Page 25 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
REF
KRAV
dekke for utboksingene i fasader.
252
GULV PÅ GRUNN
252.1
GULV OG VEGGER MOT GRUNN (gjelder bårerom)
A Gulv på grunn fundamenteres på komprimerte, drenerende og telefrie masser.
B Isolasjon av ekstrudert polystyren under betong skal tilfredsstille gjeldende krav til
varme- og frostisolering. Over isolasjon skal det innlegges 2 lag 0,2 mm plastfolie
utlagt med forskjøvede skjøter og min. 250 mm omfar i skjøtene.
C For mest mulig å unngå ukontrollerte svinnriss pga. deformasjoner, temperatur- og
materialbevegelser forutsettes det, hurtigst mulig etter avbinding, å etablere rissanvisere/sagspor i ok av platen ned mot armeringen, men uten å kappe denne.
Sporene, med en bredde på ca. 2-3 mm, fuges senere med polyuretan.
D Mellom gulv på grunn og begrensningsvegger legges inn ca. 20 mm ekspandert
polystyren e.l. De øverste 20-30 mm av isolasjon fjernes og mellomrommet fuges
med elastisk fugemasse.
E Golv på grunn som blir revet ifm fundamentforsterkningene, skal etableres på nytt
igjen
253
OPPFORET GULV, PÅSTØP
A Det aksepteres ikke sprang i overkant belegg (jfr. toleransekrav)
B I SH2001 i gulv i 3. etg. skal det legges maks. 50 mm påstop over EPS
C I baderommene er det planlagt påstøp. OBS! det er planlagt vannbåren gulvvarme
på badene i 3. etg. og elektrisk i 4. etg. Dybde av nedsenkninger skal avklares med
RIV, RIE og ARK
Page 26 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.10
26 - YTTERTAK
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
Alle takflater skal dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster. I tillegg
kommer vertikale laster fra f.eks. snølaster, nyttelast, påførte egenlaster osv.
Tykkelse på isolasjon kfr. ARK.
DIMENSJONERING/
ANNET
Iht.
Iht.
Iht.
Yttertak
Vindlaster
Snølaster
GJELDENDE STANDARD
Byggforsk detaljblad serie 525
NS-EN 1991-1-4:2005/AC:2010
NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008
KRAV
REF
KRAV
260
261
YTTERTAK GENERELT
A Alle takflater skal dimensjoneres som stive skiver for overføring av horisontale laster. I
tillegg kommer vertikale laster fra f.eks. snølaster, nyttelast, påførte egenlaster osv.
B Taket skal ha fall mot sluk og evt. utsparinger iht. krav til avløp, ventilasjon, brann
osv.
C Tekking og isolasjon skal tilpasses de konstruksjoner og installasjoner som forekommer på taket.
PRIMÆRKONSTRUKSJONER
261.1
TAK OVER SH2001 MED TEKNISK ROM OG 1975-BYGGET
A
Taket er tiltenkt med korrugerte stålplater og har et maks. spenn på ca. 6 m. Taket
må blant annet kunne bære laster fra isolasjon, tekking, opphengte tekniske installasjoner og snølast. Endelige kotehøyder på tak skal avklares med ARK.
B
Fall mot sluk legges i isolasjon
261.2
TAK OVER BÅREROM
A
262
Flat tak over deler av bårerommet er tiltenkt med korrugerte stålplater og har et
maks. spenn på ca. 4,7 m. Taket må blant annet kunne bære laster fra isolasjon, tekking, opphengte tekniske installasjoner og snølast.
Saltak over seremonirom er tenkt utført av tre- eller limtrekonstruksjoner. Saltakets
stivhet er tenkt ivaretatt av stiv taktro. ARK ønsker et glassfelt i saltaket mot eksisterende bygg. Glasset her må kunne tåle de skivekreftene som oppstår i takkonstruksjonen og overta funksjonen til taktroen der den blir avbryt.
TAKTEKKING
262.1
TAK OVER SH2001 MED TEKNISK ROM OG 1975-BYGGET
B
A
Tak er tenkt tekket med mekanisk festet to-lags membran
B
Konstruksjonene skal dimensjoneres og utformes slik at bevegelser i tilstøtende konstruksjoner og i konstruksjonen selv kan opptas uten at skader, lekkasjer, bruksbegrensninger eller sjenerende lyder forringes.
C
Konstruksjonene skal være formstabile ved de aktuelle klimaforhold, slik at deres
bruksegenskaper. Levetid og tetthet ikke forringes.
TAK OVER BÅREROM
A
De flate delene er planlagt å tekkes med mekanisk festet to-lags membran
B
Saltak skal ha skifertekking kfr ARK
262.2
Page 27 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.11
28 - TRAPPER, BALKONGER M.M.
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
DIMENSJONERING/ GJELDENDE STANDARD
ANNET
Iht.
Byggforsk detaljblad serie 532
Trapper
KRAV
REF
KRAV
A
B
Plasstøpte trapper skal utføres med tett tilslutning inn mot tilstøtende vegger slik at
vann ikke renner nedover veggene ved vask. Ved frie trappeløp skal det benyttes
vaskekant på reposer og trappeløp.
Innvendige trapper skal ha tette stusstrinn/opptrinn.
C
Rømningstrapp av stål ved akse D/3-2 skal føres videre opp i 3. og 4. etg.
D Alle nødvendige bærepunkter skal medtas.
E
Det bemerkes at alle trapper må utføres med brannmotstand iht. brannkonsept.
F
Balkonger ved akse I/5 i 3. og 4. etasjer er planlagt som plasstøpte dekker, t=250
mm. Nye balkonger i 1975-bygget er planlagt som plasstøpte dekker, t=200 mm.
Page 28 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
4.12
29 - ANDRE BYGNINGSMESSIGE DELER
FORUTSETNINGER OG DIMENSJONERINGSKRITERIER
Følgende bygningsmessige hjelpearbeider må blant annet påregnes:
·
Utsparing og hulltaking i betongvegger under og over gulv med gjenstøping
·
Utsparinger og hulltakinger i murte vegger med gjenmuring
·
Godkjente tettesystemer benyttes der kanaler, rør og kabler bryter brannskiller
·
Hulltakinger i vegger og dekker
·
Avsetting av utsparinger i bjelker og dekker
·
Montering av sluk
·
Graving for innvendige ledninger inkl. fundamenter, omfylling og igjenfylling av ledningene
·
Nødvendige fundamenter
KRAV
REF
KRAV
291
BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER, VVS OG EL
A
B
C
291.1
Kanal-, rør- og kabelgjennomføringer skal utføres slik at bygningsdelenes opprinnelige funksjon opprettholdes (brann, støy, fukt), samt at nødvendig ekspansjon og
bevegelse ivaretas.
Alle bygningsmessige arbeider skal utføres med fokus på at resultatet skal se helhetlig ut i tillegg til at det gir et godt estetisk inntrykk. Alle spikerslag, rørfester etc. må
utføres solid.
Generelt skal alle kanaler og rør legges over himling eller skjules av innkassinger. I
ventilasjonsrommene er det tilfredsstillende med åpne føringer.
UTSPARINGER OG INNSTØPNINGER
A
Hulltaging skal være godkjent av RIB før hull påbegynnes.
B
Branntetting av gjennomføringer skal utføres forskriftsmessig og merkes. Alle gjennomføringene skal besiktiges og godkjennes av byggherrens og / eller totalentreprenørens representant før de blir innebygget/skjult av andre installasjoner.
A
Etterpuss/etterflikk for rør og kabelgjennomføringer, faststøping av konsoller og fester for rør skal utføres. Tilsvarende utføres nødvendig etterpuss og etterflikk for alle
tekniske installasjoner gjennom utsparinger etc. etter at kanaler, rør og utstyr er
montert og isolert.
A
Alle nødvendige grøfter skal medtas. Bunn grøft justeres med 8-12 mm shingel/finpukk og komprimeres. Gjelder nybygging
Etter at SPV, OV -rør samt drensledninger er lagt skal omfylling av rørene foretas.
Det benyttes også her tilsvarende masser og komprimering.
291.2
BETONGARBEIDER
291.3
GRØFTER
B
C
Etter at omfylling er foretatt skal grøftene fylles opp med finpukk som komprimeres.
Page 29 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.
FUNKSJONSBESKRIVELSE VVS-TEKNISKE ANLEGG
Funksjonsbeskrivelse for VVS-tekniske anlegg med tilhørende skjema gjelder sammen med
byggherrens andre dokumenter.
Funksjonsbeskrivelse for VVS-tekniske anlegg utdyper funksjon og ytelseskrav, spesifiserte
systemløsninger og kvalitetskrav til utstyr som skal legges til grunn for tilbudet.
Levering, montering, rengjøring, kvalitetssikring, dokumentasjon, funksjonsprøving, og som bygget tegninger skal være med i tilbudet.
Dette begrenser imidlertid ikke muligheten til å presentere alternative løsninger som enten innebærer tekniske og/eller økonomiske forbedringer.
Funksjonsbeskrivelsen angir rammebetingelser. Totalentreprenøren er selv ansvarlig for å innhente
alle relevante opplysninger for å kunne gi et komplett tilbud.
Anlegget skal planlegges med sikte på rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet, fleksibilitet, samt energieffektiv drift. Rørledninger og ventilasjonskanaler skal utformes og plasseres slik
at reparasjoner, forandringer, innregulering og kontrollmålinger lett kan foretas. Sjakter skal ha
tilkomst.
VVS-teknisk anlegg omfatter følgende installasjoner:
31
32
33
35
36
-
Sanitæranlegg
Varmeanlegg
Brannslukking
Prosesskjøling
Luftbehandlingsanlegg
Tilbudets innhold
Det skal foreligge skjema over underentreprenører.
Alle forbehold skal være prissatt og beskrevet.
Fabrikat og tekniske spesifikasjoner for tilbudt utstyr skal vedlegges tilbud.
Det skal leveres med prisskjema med oppsett etter NS 3451 – bygningsdelstabell på 2 siffer nivå.
Prisbok med enhetspriser og eventuelle opsjoner skal spesifiseres i egne lister oppdelt på 3 siffer
nivå.
Prisboken skal brukes ved endringsarbeider, ikke ved evaluering og skal inneholde enhetspriser for
minimum følgende:
· Rør og kanaler med deler i aktuelle dimensjoner.
· Isolasjon i aktuelle typer og dimensjoner.
· Utstyr som ventiler, spjeld, utstyr, armaturer, sprinklerhoder, fan coiler, dataromskjølere etc.
Grunnlag
I tillegg til byggeforskrifter og byggherrens byggeprogram og retningslinjer, legges følgende dokumentasjon til grunn for prosjektering av VVS-anleggene:
Page 30 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Overordnet teknisk program (OTP)
Norske standarder
Statens Bygningstekniske etat. Diverse meldinger.
NBI Byggdetaljer
Norske kommuners sentralforbund, ”Normalreglement for sanitæranlegg”
Teknisk forskrift til “Plan- og bygningsloven”, TEK 10
Plan og bygningsloven
Brannkonsept
Akustikkrapport
Gjeldene VA norm
Norsk kulde- og varmepumpenorm
Arbeidsmiljøloven
Ventøk-blader
Prenøk-blader
Varmenormen
VA Rammeplan med tilhørende tegninger
Romprogram dRofus
Arbeidstilsynets veiledning nr. 444, “Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen”
NS-ISO 7730 Termisk miljø
NS 8175 “Lydforhold i bygninger”
NS-EN 12845
Dersom det i denne funksjonsbeskrivelsen er stilt strengere krav enn i de forskrifter og retningslinjer som er listet opp ovenfor, gjelder funksjonsbeskrivelsen foran.
Luftmengder skal dimensjoneres ut fra oppgitte data i romprogram og arkitektens tegninger, minimumskrav i forskrift skal uansett følges dersom ikke annet er oppgitt. Det er entreprenørens
ansvar at anleggene er dimensjonert og utformet i henhold til kravene. Dette gjelder også energiforbruk for å tilfredsstille krav i forskrifter og i kravspesifikasjonen.
ANMELDELSER
Entreprenøren skal forstå og bekoste alle nødvendige anmeldelser av VVS-anlegg til offentlig myndigheter.
GRENSESNITTBEHANDLING
Erfaringsmessig er koordineringen mellom leveransene av bygningsautomatisering (BA) på den
ene siden og leveransene av EL, RØR og VENT ikke tilfredsstillende. Det må derfor medtas jevnlige grensesnitts og avklaringsmøter med byggherrens.
Alle komponenter som leveres med egen automatikk som for eksempel romkjølere, dataromskjølere, aggregater med egen automatikk, pumper og vifter med innebygget frekvensomformer, skal
tilknyttes SD anlegget via busskommunikasjon. Alle nødvendige kommunikasjonskort skal medtas
og leveres ferdig innmontert. Entreprenør er ansvarlig for alle nødvendige innstillinger for oppsett
av kommunikasjonsgrensesnitt. Kommunikasjonsprotokoller avklares og nødvendig spesifikk dokumentasjon skal overleveres automatikkentreprenør. For utfyllende informasjon om grensesnitt
henvises det til egen beskrivelse på automatisering.
Page 31 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
TEGNINGER
Underliggende tekst knyttet til tegninger og arbeidsunderlag er å anse som info.
Bygget og alle tilhørende installasjoner skal modelleres i 3D med egnet tegneprogram, AutoCad
m/Magicad eller tilsvarende, videre skal det gjennomføres tverrfaglig kollisjonskontroll mot alle
fag. Alle fagmodeller skal eksporteres ut i åpent filformat, IFC, og sammenstilles i en modell i Solibri eller tilsvarende.
Plantegninger
Plantegninger for VVS skal generelt utarbeides i målestokk 1:50.
Plantegninger skal tegnes på DAK, med endelige ARK-tegninger og RIB-tegninger som underlag.
Det skal utarbeides felles tegninger for alle VVS-tekniske anlegg.
Tegningene skal utarbeides i hht.:
·
·
·
NS3039 Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett
NS8340 Tegnesymboler for VVS-installasjoner
Gjeldene BIM manual for prosjektet
Følgende informasjon skal minimum angis på plantegninger:
·
·
·
·
Rør- og kanaldimensjoner
Utstyrsdimensjoner.
Kapasiteter
Kotehøyder, UK rør
Tekniske rom
Det skal lages separate tegninger for VVS-tekniske rom med alle VVS-installasjoner inntegnet i
min. målestokk 1:50.
Snitt og detaljer
Det skal utarbeides snitt og detaljer utarbeides i målestokk 1:50 og 1:20.
Det skal utarbeides representative snitt av teknisk rom samt i de respektive etasjer.
Systemskjema/flytskjema
For alle VVS-tekniske anlegg skal flytskjema som viser sammenhengen mellom anleggene, samt
angir posisjonsnr. og hoveddimensjoner utarbeides.
FDV-DOKUMENTASJON
Det er viktig at all håndverksmessig utførelse og alle system- og detaljløsninger utføres på en måte som fremmer en effektiv og kostnadsoptimal Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) av bygningers anlegg, bygninger og installasjoner. Entreprenør og leverandør skal ivareta disse forhold
gjennom firmaenes FDV-ansvarlige. FDV-kravene skal være ivaretatt i firmaenes kvalitetssikringssystem og om nødvendig varsle driftsansvarlig for byggherren om løsninger/utførelse som ikke
fremmer en optimal fremtidig drift og et optimalt vedlikehold.
Page 32 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Arbeider i forbindelse med ferdigstillelse, opplæring og FDV-dokumentasjon, skal inngå i entreprenørens fremdriftsplaner. Entreprenørene skal fremlegge en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Det er viktig at arbeidet med FDV-dokumentasjon starter så tidlig som mulig og er ferdig til
rett tid.
Det skal leveres fullstendig dokumentasjon av levert og montert utstyr i hht spesifikasjoner og
datablad, som skal inngå i den totale FDV-instruks.
All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i overensstemmelse med NBI- anvisning. Se for øvrig egne krav til FDV- dokumentasjon fra byggherren.
Følgende protokoller og dokumenter skal følge skriftlig ferdigmelding:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Produktspesifikasjoner med liste over leverandører.
Protokoll fra tetthetsprøving av alle luft- og rørsystemer.
Protokoll fra innregulering av alle luft- og rørsystemer.
Protokoll fra i gangkjøring og funksjonskontroll alle anlegg.
Protokoll fra støvtest for kanaler.
Protokoll fra lydmålinger.
Drifts- og vedlikeholdsinstruks samt brukerveiledning.
Som bygget- tegninger (digitalt og papirkopier).
Avstengningsguide for ventiler til alle anlegg.
Godkjenningsprotokoll for sprinkleranlegg
OPPLÆRING
Opplæring av driftspersonell skal medtas i tilbudet. For at anlegget skal driftes på en effektiv måte
etter overtakelse skal entreprenøren gjennomføre en grundig opplæring. Dette innebærer at
driftspersonell skal ha full innsikt over oppbygningen og virkemåte av anleggene.
Sluttmålet er at driftspersonell selv kan drifte og selv utføre feilsøkings og vedlikeholdsarbeid.
FERDIGSTILLELSE, PRØVEPERIODE, OVERTAGELSE OG REKLAMASJONSPERIODE
Intensjonen er at ferdigstillelse skal gjennomføres mest mulig effektivt slik at entreprenørens/underentreprenørers egenkontroll, kvalitetssikring i størst mulig grad benyttes. Rapportering
og dokumentasjon skal gjennomføres fagvis for de fagområder dette er relevant for. For de tekniske anlegg som av ytre klimatiske forhold ikke kan foretas teknisk prøveperiode på skal dette utføres når ytre klimaforhold er av en slik art at dette kan utføres (f.eks test av varmeanlegg på vintertid), dokumentasjon på at krav til i dette dokument er oppfylt skal gjelde uansett når prøveperioden blir utført. Det vil gjennomføres omfattende fullskalatester.
Anlegget skal leveres med 12 måneders prøvedrift. Se beskrivelser i Generelle sider/ Bok 0.
Prøvedrift i 12 måneder skal prises som egen post i tilbudsskjema.
MERKING
Anleggene skal merkes ihht. Statsbyggs TFM-merkesystem. Merkingen skal utføres etter NS 813.
Alle komponenter og utstyr for VVS anleggene skal merkes med merkeskilt. Utstyr som er skjult
over himling skal i tillegg merkes under himling. Merkingen skal utføres i samsvar med skjema og i
Page 33 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
samsvar med Tverrfaglig merkesystem for bygninger. Merkingen skal utføres i aldersbestandig
vinylklistremerker med 12 mm tegnhøyde for tall og bokstaver.
Forslag til merking skal overleveres byggherre for godkjenning. Se nærmere beskrivelse av merking i byggherrens egne krav til FDV.
INNREGULERING OG MÅLINGER
De måleinstrumenter som benyttes må tilfredsstille Byggforsks krav til målenøyaktighet samt kontroll og justering.
Innregulering av luftmengder: Luftfordelingsutstyr
Luftbehandlingsutstyr:
Innregulering av vannmengder:
÷ 5% , + 10%
÷ 5% , +10%
÷10% , + 20%
Alle målinger skal være inkl. målefeil.
Luftmengder på aggregater skal ved tett filter ikke ligge mer enn 5% under nominelle luftmengder. Tilluft og avtrekk i hvert rom/ sone skal ikke ha større avvik enn 10%. Dersom innregulering
foretas etter innflytting skal dette avtales med driftsleder, og driftsmessige hensyn skal ivaretas.
BRANNKONSEPT
Det er utarbeidet et brannkonsept for bygget. Hovedentreprenør og alle underentrprenører skal
sette seg inn i dette for å sikre at konseptets krav blir ivaretatt gjennom hele byggeprosessen, og
fremstår korrekt når bygget er ferdig.
VVS-tekniske løsninger skal tilpasses branncelle/-seksjoneringsløsninger som ivaretar branntekniske myndighetskrav og brannkonsept. Dvs ut fra valgt brannstrategi med arealoppdeling og celle/seksjonering skal VVS-systemene ivareta branntekniske myndighetskrav. Påbygg og kjeller skal
sprinkles.
ETASJER FOR PÅBYGG
Påbygget vil bestå av ny 3. og 4. etg. på totalt ca 2600 m2. Disse to etasjene skal kobles sammen
med eksisterende 3. og 4. etg. i det gamle bygget. Det bygges også en 5. etg. på ca 200 m2.
Denne etasjen skal inneholde teknisk rom for de to nye etasjene, trapperom og heis.
Brutto etasjehøyde er:
3 etg. 3300 mm, tilgjengelig høyde mellom topp dekke og uk dekke er 3100mm
4 etg. 3550 mm, tilgjengelig høyde mellom topp dekke og uk dekke er 3300mm
5 etg. 4260 mm, tilgjengelig høyde mellom topp dekke og uk dekke er 3740mm
I kjeller er det variabel høyde pga. svømmehall og teknisk rom.
Tekniske installasjoner:
ELEKTRISK UTSTYR
Motorer og utstyr må tåle en variasjon på +/- 10% uten å bli overbelastet. Alle motorer leveres
som kortslutningsmotorer med stillegående kulelager i heltkapslet utførelse for 3- faset vekselstrøm.
Page 34 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Motorer mindre enn 0,2 kW kan være 1- faset. Alt kontrollpliktig elektrisk materiell skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll og/ eller det stedlige tilsyn.
For utfyllende informasjon henvises det til elektrobeskrivelsen
FØRINGSVEIER
Tilbygg og påbygg:
I dag er det felles vertikal hovedføringsvei for VVS og RIE fra teknisk rom i kjeller i tilbygg.
Sjakten utvides for påbygg til nytt teknisk rom på tak. I tillegg føres ventilasjonskanaler innkasset
på tak fra nytt teknisk rom til vertikal sjakt utvendig ved rømningstrapper i sør-vest. Føringsveier
for alle anlegg søkes samordnet med trasé for øvrige VVS-tekniske anlegg.
For tilkomst og montering av nye rørføringer i felles sjakt, må eksisterende sjakt bygges om i plan
1 og plan 2. Dette skal medregnes i prising.
Utvidelse av spillvannstammer.
Eksisterene spillvannsstammer skal utvides i brann og lydvegger. Entreprenør skal sikre løsning
iht. norsk standard og Byggforsk «støy fra avløpsinstallasjoner» retningslinjer.
75-bygg:
I sykehjemmets underetasje er det teknisk areal med sentral for varme, forbruksvann og kjøleanlegg. Dette forsyner hele helsesentret, både eldre bygg og tilbygg med planlagt påbygg. I dag
føres hovedledninger for varme og kjøling over himling via kjeller i 75-bygg til tilbygg. I tilbygg
føres de over himling i 1. etg. til vertikal føringsvei, videre ned til varmesentral i kjeller som forsyner plan 1 og plan 2 i tilbygg.
BESKYTTELSE MOT SKADER, TILSØLING OG STØV
Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende:
·
·
·
·
·
Alle aggregater, utstyr, rør og kanaler skal leveres byggeplassen innvendig og utvendig avfettet og rengjort med forsegling av alle åpninger.
Nødvendig åpning av forsegling eller brudd på forsegling ved montasje skal fortløpende
gjenforsegles
Ved overlevering skal luftbehandlingsanlegget tilfredsstille etterprøvbare og målbare krav til
renhet. Det skal gjennomføres støvtest an anlegget
All emballasje og forsegling fjernes når anlegget er ferdig
Aggregater, kanaler og rør rengjøres utvendig i forbindelse med rengjøring av bygget
OMBYGGING I EKSISTERENDE AREALER
Det skal gjøres ombygging i eksisterende arealer, både under benevnelsen tung og lett ombygging.
Page 35 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Arealer som faller inn under lett ombygging er i plan 1 hvor det skal etableres atrium og plan 2 i
tilbygg hvor boenhet endres til smittesone, atrium. Det er her behov for små justeringer og tilpassinger av det tekniske anlegg.
Arealer som går under betegnelsen tung ombygging er de arealer som endrer funksjon, nærmere
bestemt 75-bygg hvor nytt påbygg tilknyttes eldre bygg i plan 3 og 4.
Her er det vesentlige endringer for VVS faget. Alt fra flytting av utstyr og rørtraseer, riving til
etablering av nytt utstyr.
I plan 2 endres 4 vanlige boenheter til smittesone ved smittesituasjon.
Her skal følgende gjøres:
Etablering av korridor foran smittesone med avstenging, for tilkomst og isolering av smittesone. I korridor skal entreprenør sikre overtrykk.
Etablering av sluse i hvert smitterom. I sluse skal entreprenør sikre tilluft.
Etablering av vaskemaskin på dusj/wc rom i hver boenhet. Her må entreprenør sikre vanntilførsel og avløp for vaskemaskin.
Reetablering av dusj/WC
Etablering av dekontaminator. Her må entreprenør sikre vanntilførsel og avløp for maskin.
75-bygg får endringer i både plan 3 og 4. Her skal følgende gjøres:
Ventesone bortfaller.
Det etableres ny boenhet med tilhørende dusj/wc rom.
Det etableres mulig balkong. Samme plassering som sårbehandling og legekontor.
Det etableres lager for rullestoler.
Det etableres korridor for tilkomst til nytt tilbygg.
Atrium plan 1. Her skal følgende gjøres:
- Etablere nytt tak over terrasse. Entreprenør må sikre avvanning av tak til eksist. bunnledninger.
GENERELT FOR RØRTEKNIKK
For delkapittel; 31 sanitæranlegg, 32 varmeanlegg, 35 prosesskjøling underligende tekst.
Avhengig av prosjekt kan følgende grensesnitt være aktuelle. Dersom prosjektet har behov for
flere grensesnitt skal disse også medtas.
·
·
Alle komponenter levert av automatikkentreprenør som skal monteres i eller på rør og som er
vist på systemskjema monteres av rørentreprenør.
Energimåling er spesifisert i SD beskrivelsen
Infrastruktur-føringsveier, funksjonskrav
Rørledninger skal legges, og må kapasitetsmessig dimensjoneres, for å ivareta en god funksjonsmessig fleksibilitet. Modul-, og soneoppdeling på etasjenivå, og hvert systems samlede dekningsareal skal derfor nøye vurderes ut i fra både framtidig endring av hele eller deler av installasjonen
i tillegg til endring av virksomhet/belastning.
Plassering og montasje av ledningene skal nøye koordineres med andre fag, og det bør etableres
et standardisert system med inndeling i spesifikke føringssoner/nivåer i den fastlagte føringsveien.
Page 36 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Det må videre legges til rette for tilkomst til rørnett og komponenter i føringsveiene for kontroll,
vedlikehold og framtidig endring av deler av installasjonen. Det skal legges vekt på designmessige
løsninger som innehar tilstrekkelige montasjemessige toleranser ovenfor andre tekniske installasjoner og bygningsdeler.
Anlegget skal konstrueres slik at deler av anlegget/opplegget kan stenges av og tappes ned uten
at det resterende anlegg påvirkes. Tappeventiler skal etableres for lavpunkter i anlegget. Avløp fra
ventilene skal føres ned til sluk eller annen avløpsinstallasjon.
Ledninger skal beskyttes mot eventuell korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Disse forholdene
påpekes spesielt for ledninger som støpes inn, dersom dette unntaksvis må gjøres.
Gjennomføringer i vegger og dekker skal beskyttes mot korrosjon og ha mulighet for
ekspansjon. Før ledninger tas i bruk skal de renspyles. Ledningsnettet skal forberedes for dette.
Rørledninger legges med tilstrekkelig plass for rørisolasjon.
Det skal benyttes unioner/flenser ved utstyr og ventiler med rørdimensjon over DN50 slik at anlegget kan demonteres ved behov.
For delkapittel; 32 varmeanlegg, 35 prosesskjøling og 37 komfortkjøling gjelder underliggende
tekst.
Dimensjoneringsgrunnlag
For dimensjonering av ledningene regnes det med følgende:
Trykktap pr. meter rør skal ikke overskride 100 Pa/m, eller overskride følgende væskehastigheter:
Dim.
Dim.
Dim.
Dim.
DN 10 - 25:
DN 25 - 50:
DN 65 - 80:
DN 100 -150:
maks
maks
maks
maks
0,5
0,8
1,1
1,3
m/s
m/s
m/s
m/s
Max støy fra rørledninger som går i eller gjennom oppholdsrom skal ikke overstige 25 dBA.
Anlegget utstyres med stengeventiler slik at anlegget kan oppdeles, avstenges og tømmes hensiktsmessig med hensyn til vedlikehold. Anlegget utstyres med nødvendig antall reguleringsventiler slik at enkel og riktig innregulering av anlegget kan foretas. All armatur skal tilfredsstille trykklasse PN 6.
Alle luftepunkt skal ha stengeventil foran.
Stengeventiler
Det skal anvendes kuleventiler for dim. DN 50 og mindre.
Ventilene leveres som kuleventil med syrefast rustfri stålkule og teflonsete.
For dim. over DN 50 anvendes det spjeldventil med følgende kvaliteter:
· Ventil med påvulket sete, og ventilhuset i seigjern.
· Spjeld skal være i rustfritt stål, med manøvreringshendel i rustbeskyttet utførelse.
· Ventiler skal være full LUG-type.
Montering av stengeventiler:
· Tur- og returkobling til batterier, samt begge sider av vekslere.
· Foran og etter alle filtre, siler og pumper og i alle omløp.
Page 37 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
På alle hovedfordelinger og opplegg, unntatt hvor det er mindre enn 3 radiatorer fra en forgrening.
Innreguleringsventiler
Innreguleringsventil DN 50 og mindre skal være i gjenget utførelse.
Ventiler over DN 50 skal være i flenset utførelse.
Ventilene skal kunne ivareta følgende funksjoner:
· Innregulering
· Avstenging
· Vannmengde og trykkfallsmåling
· Avtapping og påfylling
Forinnstillingsgraden skal kunne avleses på rattet. Måleniplene skal være forlenget for å rekke
gjennom isolasjonen. Ventilene skal ha innstillingsområde tilpasset gjennomstrømmende vannmengde. Ventiler dimensjoneres slik at det er mulig å foreta vannmengdemåling ved fullt åpen
ventil. Maks. trykkfall skal ikke overskride 5 kPa.
Montering av innreguleringsventiler:
Innreguleringsventiler monteres for kontroll og regulering av væskestrøm:
· over samtlige varmeavgivere og varmeopptagende apparater.
· i samtlige fordelinger.
· i samtlige opplegg slik at det er total kontroll med væskestrømninger i anlegget.
Ventilene skal ikke monteres med målestusser vinkelrett nedadrettet i ledningens/ ventilens laveste punkt for å unngå smusslagring i måleuttaket.
Trykkmålere
Trykkmålere skal være væskefylte med glyserin.
Målerne skal:
· ha diameter 100 mm.
· ha måleområde 0 – 500 kPa.
· ha nøyaktighet bedre enn 1 % FS.
Montering av trykkmålere:
· foran og etter filtre og andre renseanordninger.
· foran og etter sirkulasjonspumper
· foran og etter varmevekslere (begge sider).
· ved ekspansjonssystemer.
Temperaturmålere
Temperaturmålere skal monteres i følerlomme.
Temperaturmålerne skal:
· være visertermometer med diameter 100 mm.
· ha målerområde 0-100 oC.
· ha nøyaktighet bedre enn 1 % FS.
Montering av temperaturmålere:
· i rørledning.
· foran og etter varmeavgivende og varmeopptagende utstyr unntatt radiator.
Inspeksjonsluker
Inspeksjonsluker monteres i alle sjakter, innkledninger o.lign. hvor det er krav og behov for tilkomst til rørinstallasjoner.
Page 38 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Lukene skal:
· være tette og utført i brennlakkert stål, med farge etter avtale med byggherre. Låses med
sentrallås.
· ha mål som er tilpasset funksjonell tilkomst til komponent.
· monteres i vegg, tak eller innkassing.
· ha tilfredsstillende brannklasse hvor luker er montert i brannklassifisert bygningskonstruksjon.
· være isolert der det er fare for kondens.
Automatikk-komponenter
Alle automatikk-komponenter som reguleringsventiler, følere etc., er beskrevet i kap.56. Montasje
av disse komponentene i rørledninger medtas.
Alle nødvendige komponenter og utstyr, som varmevekslere, manometre, termometre, ekspansjonskar, m.m. for betjening for å få et funksjonelt varmeanlegg er medtas.
Sirkulasjonspumper
Pumper i varmeanlegget skal:
· være trinnløs, in-line, sentrifugalpumper.
· være av samme fabrikat og standardutførelse.
· være beregnet for medietemperatur 10 – 85 oC.
· være beregnet for driftstrykk minimum 500 kPa.
· ha kjøling dimensjonert for redusert turtall.
· tåle omgivelsestemperatur +50oC.
Doble pumper utføres med 2 separate enkeltpumper med tilbakeslagsventil. For pumper mindre
enn DN 50 og av plasshensyn kan det benyttes tvillingpumper etter spesiell godkjenning av byggherre. Alle tvillingpumper leveres med innebygget klaffventil. Pumper til ventilasjonsanleggenes
varmebatterier kan leveres som enkeltpumper. Hovedpumpe kan utføres som tørrløper med maksimalt omdreiningstall 1500 o/min eller våtløpere med maks turtall 2900 o/min. Pumpe skal monteres horisontalt, og leveres med pumpesøyle som fylles med betong eller for fritthengende montasje i ledningsnettet med horisontal aksel. Alle pumpene må ha ventil på hver side.
Pumper som monteres i sirkulasjonskretser for vann/glykol skal være resistent mot dette medium.
Samtlige pumper skal være rikelig dimensjonert for å kunne overvinne øket motstand som følge
av avleiringer og tiltetting av filtre.
Samtlige hovedpumper og andre store pumper, pumper i kretser hvor det skal opprettholdes konstant trykk (radiatorkretser o.lign.) eller kretser som er forberedt for senere endring av volumstrømmen, skal kapasitetsreguleres med ekstern frekvensomformer. Frekvensomformer leveres
som del av SD-anlegget.
Vannbehandlingsanlegg
I varmeanlegget skal det installeres vannbehandlingsanlegg for utfelling av slam, og regulering av
pH og oksygennivå. Anlegget skal innkobles i sirkulasjonskrets etter leverandøranvisning. Filtertank skal leveres i rustfritt stål med filtermedier og reguleringsventil for innregulering av riktig
vannmengde. Tankstørrelse og sirkulasjonsmengde skal være tilpasset anleggets systemvolum.
Type vannbehandlingsanlegg som Niprox, EnwaMatic, Elysator.
Automatisk luftutskiller
I varmeanlegget skal det monteres en automatisk hovedluftutskiller med vacuumlufteanlegg i alle
separate sirkulasjonssystem. Luftutskillere monteres horisontalt foran sirkulasjonspumpe hvor
vanntemperaturen er høyest og trykket lavest. Luftutskiller dimensjoneres for en maksimal hastighet på 1 m/s. Vannkammer i luftutskiller skal være i stål, mens luftkammer skal være i messing.
Page 39 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
På fordelingsrør ute i anlegget monteres automatiske luftutskillere med mikrobobleutskillingsfunksjon. Disse monteres direkte inn i rør krets på alle høypunkt. Luftutskiller skal være i messing. I
tillegg til automatiske luftutskillere, skal det monteres manuell lufting på alle høydepunkter og
opplegg, og foran alle batterier.
Ekspansjonskar
I alle separate og adskilte sirkulasjonskretser installeres det trykkekspansjonskar med manometer
og vannfyllearrangement. I utjevningsledningen foran kar monteres det stengeventil og lufteventil
slik at karet kan gjøres trykkløst for kontroll av ladetrykk. Karet skal monteres slik at det er tilkomst til målenippel for ladetrykk med måleinstrument som skal leveres for ladetrykkontroll.
Sikkerhetsventiler monteres i alle lukkede sirkulasjonssystem og i tilknytning til varmeproduserende utstyr eller varmevekslende utstyr som må trykksikres. Sikkerhetsventiler skal:
· være membrantype.
· ha blåsenøyaktighet ± 3 kPa.
· ha skilt med angivelse av type og blåsetrykk.
· Blåseledning ført til gulv/sluk.
Klamring av rør skal være i henhold til anvisninger i NS 3420. Det skal tas hensyn til:
-
Krefter og momenter
Ekspansjon og fastpunkter
Vekt av rør og medium
Hastighet og temperaturdifferanse
Vibrasjon og støy
Tilstøtende utstyr
Ytre påkjenninger
Isolasjon
Det skal benyttes festeskinner ved flere enn to rørledninger i parallell.
Fordelingsnettets hovedføringer gis en fornuftig moderat overdimensjonering slik at det blir kapasitet til eventuelle framtidige behov.
Det benyttes stenge og innreguleringsventiler ut fra sjakt i alle avganger. Dersom det ikke er forbrukssteder og behov for fordelingsnett i en etasje avsettes stusser med stengeventiler og plugg
for eventuell fremtidig bruk.
Rørledningene må legges på en slik måte at de uten skade kan ekspandere ved temperatursvingninger. Det skal benyttes kompensatorer og fastpunkter.
5.1
31 – SANITÆRANLEGG
5.1.1 Generelt
Alle underentreprenører plikter å sette seg inn i kapittel 30 VVS tekniske anlegg, da det her står
vesentlig informasjon om bygget, tilgjengelige høyder, prinsipp for føringsveier og løsninger samt
krav til det ferdige produkt.
Alle installasjoner skal utføres i henhold til Normalreglementet, stedlige bestemmelser, Håndbok
42 Rør og våtrom, og Byggebransjens Våtromsnorm fra Byggforsk legges til grunn
Det skal leveres og monteres et komplett sanitæranlegg basert på en nøktern og god standard.
Det skal leveres og monteres innvendig og utvendig sanitæranlegg komplett tilkoblet vann- og
Page 40 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
avløpsledninger innlagt på tomt. Sanitær utstyr beskrives i ARK beskrivelsen. Entreprenør skal
medregne montering og tilkoblinger. Omfang av sanitærutstyr fremgår av arkitekttegninger.
Videre skal anlegget omfatte alle utvendige og innvendige rørføringer for ivaretakelse av forbruksvann, spillvann og overvann. Eksisterende vertikale spillvannsstammer og takvann fra plan 2 skal
utvides til utluftning over tak. Nytt overvanns- og avløpsledninger fra plan 3 tilkobles eksisterende
anlegg. Utvendige ledninger fra veggliv og frem til offentlige ledninger inkludert tilknytning til
kommunalt ledningsnett medtas i VA sin beskrivelse.
Vann- og avløpsledninger skal ikke legges gjennom transformatorrom, IKT-rom, el-rom, arkivrom,
fryserom o.l.
75-bygg
Midlertidig vanntilførsel av kaldtvannsledning skal ferdigstilles til planlagt nytt tappevannsanlegg.
Ombygging av 75-bygg
Det skal bygges om og etableres ny dusj/WC i nye boenheter i plan 3 og 4 i 75-bygg hvor påbygg
tilknyttes eksisterende bygg.
Opsjon
Det skal prises opsjon av total ombygging av tappevannsentral for varmt- og kaldtvann for Hå
Helsesenter, plassert i varmesentralen i 75-bygg. Inkludert i opsjon er utbytting av beredersystem, sirkulasjonspumper, ventiler, rørtilkoblinger til og fra sentralen og riving av 2000 L akkumulatortank. Opsjon legges som vedlegg.
5.1.2 Systembeskrivelse og krav
Generelt
Eksisterende vanninntak fjernes og nytt vanninntak legges inn i teknisk rom i tilbygg.
Eksisterende vannberederanlegg bygges om.
Nye vanntilførsler etableres for nytt berederanlegg samt tilhørende nye pumper og ventiler.
Det legges opp nye tappevannsledninger i eksisterende sjakt fra kjeller til plan 4.
Eksisterende spillvannsstammer utvides fra plan 2 med utluftning over tak.
Spillvannsstammer etableres på hensiktsmessige plasser, typisk 1 stamme for hvert beboerbad.
Hoved-spillvannsledning i kjeller bygges om for ny kapasitet til offentlig SPV kum.
Bunnledninger bygges om og brannkum må flyttes omkring nytt bårerom.
Takvann fra atrium og bårerom føres til eksisterende bunnledninger.
Vannforsyning tilbygg - nytt vanninntak
Tilbygg har sitt eget vanninntak PE50-63 i teknisk rom i u.etg. Vanninntaket forsyner sprinkler og
forbruksvannsystem for tilbygg.
Det etableres nytt felles vanninntak for tappevann og sprinkler fra kommunal vannkum. Kommunal vannkum er plugget og klar for tilkobling.
Vanninnlegg utstyres med vannmålere (2 vannmålere i parallell), reduksjon- og tilbakeslagsventil.
Filter, hovedstoppekran og avstengingsventiler foran og etter utstyr medtas. Sprinkler og kaldt
tappevann fra inntak splittes i teknisk rom.
Page 41 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Entreprenør må avklare med kommunen i produksjonsfasen om vannmålerne skal ha pulsutgang
som gjør det mulig å koble til sentral for driftskontroll og overvåking av vannforbruk.
Vannledninger føres inn i rørteknisk rom i tilbygget hvor varmtvannsberedning også finner sted.
Varmt og kaldt vann distribueres videre til byggets sjakt og forbrukssteder.
I forbindelse med vanninnlegg skal det etableres et UV anlegg på hovedvanninntak som sikring
mot legionella. I tillegg skal det leveres sentralt filtreringsanlegg samt bløtgjøringsanlegg.
Forbruksvannsystem - tilbygg
Eksisterende forbruksvannsystem består av 4 OSO-18R vannberedere koblet i serie med den siste
berederen inkludert el-koble. Varmt forbruksvann har blandeventil som styrer tur temperaturen og
sirkulasjonsledning. Pga. nytt kapasitet i tilbygg skal beredersystem skal bygges om samt tappevannsledninger, se avsnitt 2.5.
Midlertidig kaldtvannsledning i 75-bygg ferdigstilles
Nytt vanninntak føres inn til dagens sprinklersentral for helsesenter 2012. Hoved vanninntak deles
opp til sprinklersentral og kaldtvannsledning i fyrrom. Midlertidig kaldtvannsledning fra sprinklersentral skal ferdigstilles til planlagt nytt tappevannsanlegg og gammelt inntak skal kappes ved
gulv.
Varmt- og kaldtvannssystem
Påbygg
Kaldt- og varmtvann fordeles til sanitærutstyr i bygget. Hovedføringer med vannledninger i sjakter
og over himlinger.
Det legges felles tappevannsledninger for tappesteder i påbygg over himling i plan 4.
Det skal I utgangspunktet ikke være synlige rør i oppholdssoner, evt. benyttes forkrommede kobberrør etter avtale med arkitekt. For skjulte og innebygde rørføringer for tappevann, skal det benyttes VSK-sertifiserte "rør i rør- system".
Fordeleskap monteres i prefabrikkerte fordeleskap iht. til TG, typegodkjenning fra SINTEF Byggforsk for produktet. Det anbefales felles fordeleskap for gulvvarme og tappevann.
Låsbart skap med monteringsskinner for rørfordelere, rørgjennomføringer (nipler) og med drenering fra skap. Vanntilførsel til fordeleskap i plan 3 skal være med «rør i rør» system fra fordeleskap
i plan 4. På bakgrunn av dette foretrekkes bruk av rørsystem med koplinger og fittings som beholder fullt strømningstverrsnitt. Blindender med stillestående vann skal unngås. Anlegget skal løses
med høy grad av korrosjonsbestandighet. Av den grunn benyttes alupex rør. Sirkulasjonsledning
med pumpe skal benyttes slik at temperatur på varmt tappevann skal til enhver tid holdes.
Bårebygg
Kaldt- og varmtvann fordeles til sanitærutstyr i bygget. Vannforsyning skal sikres fra eksisterende
anlegg i tilbygg plan 1. Entreprenør skal sikre kapasitet i eksisterende kaldt- og varmtvann system.
Ombygging av 75-bygg
Det skal bygges om og etableres ny dusj/WC i nye boenheter i plan 3 og 4 i 75-bygg hvor påbygg
tilknyttes eksisterende bygg. Entreprenør skal sikre vanntilførsel og tilkoblinger av alt utstyr iht. ny
planløsning samt sikre innregulering og kapasitet i eksisterende tappevannsystem.
Spillvannsystem
Alt av spillvann føres i selvfallsledninger til offentlig spillvannsnett.
Kondensvannavløp skal utføres i alupexrør eller harde kobberrør.
Page 42 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Byggets hovedstruktur består av sengerom og behandlingsrom i 4 etasjer med nytt påbygg. Dette
medfører høy tetthet av avløpspunkter. Som regel legges egen vertikal stamme i hvert dusj/wc
rom fra kjeller. Alle spillvannsledninger luftes over tak, primært ved videreføring av stammer. Bruk
av vakuumventiler tillates ikke med mindre byggherre gir særskilt tillatelse i hvert enkelt tilfelle.
I kjeller samles de fleste spillevannledningene i felles ø110 hovedledning som føres ut i øst side av
bygget til kommunal ledning. Eksisterende ø110 hovedledning i kjeller skal byttes til ø160 for å
takle økt kapasitet og føres videre ut til offentlig kommunal SPV kum.
Eksisterende vertikale spillvannsstammer fra plan 2 skal utvides til utluftning over tak med branntetting imellom etasjer og forskyvninger i dybden som må utføres i etasjeskille.
Detaljer av forskyvning skal entreprenør utføre og kontrollere i detaljprodusering.
Bårebygg og atrium
OV og bunnledninger bygges om for nytt bårerom og atrium.
Eksisterende brannkum må flyttes til nord-vest av tilbygg pga. bårerom.
Ny plassering av brannkum må avklares med brannrådgiver i detaljprodusering.
Overvannsystem
Tak- og terrasseflater skal forsynes med overvannsluk.
Alle takflater skal ha tilstrekkelig antall nedløpsrør.
Tak- og terrasseflater skal løses med overløp slik at det ikke kan oppstå vannskader selv om sluk
og avløp tettes igjen.
Takvann og overvann fra terasser, balkonger og uteområder vil bli samlet og ført ved selvfall til
offentlig ledningsnett. Tilknytning til felles overvannsledning via overvannskum.
Ekissterende taksluk med ø75 nedløp føres innvendig i bygg, vertikalt i vegger sammen med spillvannsledninger, eller i kledning utvendig.
Eksisterende overvannsledninger skal utvides til nytt tak og til nye plasseringer av taksluk.
Overvannsledninger i bygget utføres med MA-rør.
Sikring mot vannskader
Ved planlegging av våtinstallasjoner skal det benyttes løsninger som reduserer muligheten for, og
begrenser omfanget ved eventuelle vannskader. Våtromsnormen forutsettes lagt til grunn i alle
relevante sammenhenger.
Oppvarming av varmt tappevann skjer ved varmeveksling mot byggenes varmeanlegg. Det skal
benyttes akkumuleringstanker og sluttsteg med El-kolbe.
Legionellavekst er et utbredt problem i større tappevannsanleg. Det skal etableres
systemer og rutiner for å begrense smittefaren i varmtvannsystemet.
5.1.3 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner
Vannledninger
Systemet skal gi tilfredsstillende vannforsyning iht. myndighetskrav og drikkevannsforskriften i
samtlige deler av bygget. Forsyningsledninger skal være rikelig dimensjonert for forsyning av
varmt og kaldt forbruksvann, og brannslanger.
Page 43 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Fordeleskap skal utstyres med lekkasjesikring. Felles fordeleskap for tappevann og gulvvarme bør
vurderes. Denne kan bestå av dreneringsrør med siklemikk i rom med sluk, eller fuktføler med
tilhørende magnetventiler i bunn av fordelingsskap. Rør fra fordeler utstyres med avstengningsventil og merkes med utstyrsidentifikasjon/ destinasjon. Det tillates ikke skjøter/avgreininger i
innelukkede bygningsmessige konstruksjoner uten inspeksjonsmulighet.
Distribusjonsnettet skal utføres slik at det ikke er mere enn 10 sekunders ventetid på varmt vann
fram til brukersted.
Skjulte og ikke tilgjengelige rørstrekk utføres som kunststoffrør etter rør i varerør- systemet iht.
Våtromsnormen og NBI-håndbok 42, med drenerte fordelerskap med avløp til gulv i rom med sluk.
Tilkoplingsledninger utføres med forkrommet kobber med avstengningsventiler. Alle rør som legges skjult skal trykkprøves før de bygges inn. Innstøpte koplinger skal ikke benyttes.
Det monteres avstenging på alle hovedkurser, samt avstengingsventiler i skap til hvert sanitærutstyr. Forbindingsledninger til utstyr skal påmonteres hel forkrommet dekkskive mot vegg. Før
dekkskive monteres, skal alle rørgjennomføringer fuges rundt rør.
Vinkelstillingskraner benyttes for forbindinger til servanter og klosetter. Synlige forbindinger i
benker etc. tilkobles via kuleventiler med fast hendel. Veggbatteri tilkobles via eksenterkuplinger
med avsperring.
Vannledninger legges/klamres og utføres i samsvar med NS 3420. Rørene skal være rengjort og
utspylt før armatur monteres. Rørene skal trykkprøves seksjonsvis, og rapport fra hver trykkprøving utarbeides og legges ved som en del av sluttdokumentasjonen. Alle gjennomføringer i vegger
og dekker skal tettes i utsparinger i plan med overflate. Det legges vekt på pen montasje ved tilkobling til utstyr.
Synlige koplingsrør i oppholdsrom skal unngås. Dersom dette ikke kan unngås, skal disse utføres
som forkrommet eller i syrefast stål.
Avløpsledninger
Spillvann- og overvannsledninger over grunn skal legges av støpejernsrør iht. NS 3066. Ledningene skjøtes med rustfrie jetkoblinger.
Bunnledninger forutsettes lagt i plast, trykklasse T.
Avløp som krysser, eller har krysset dekker legges i støysvak og brannsikker kvalitet. Eksempelvis
MA. Minstediameter ø75mm. Føringer fra lokalt utstyr i eller på vegg kan gjøres i annet materiale,
og med den dimensjon avløpsmengden tilsier fram til krysning av dekket.
Avløpsstammer velges med minstediameter ø110 for fleksibel tilknytning, og forsynes med stakerør før de entrer grunn.
Utvidelse av spillvannstammer.
Eksisterende spillvannstammer skal utvides i brann- og lydvegger. Entreprenør skal sikre løsning
iht. norsk standard og Byggforsk «støy fra avløpsinstallasjoner» retningslinjer.
Måten det gjøres på er skissert i figuren under. I dette tilfellet er det også noen andre momenter
som må ivaretas:
·
Rør må ikke være i kontakt med veggkonstruksjonen og platekledning.
·
Rør må festes i dekke/dekke eller i frittstående stender.
·
Vegg/sjakt må ha 2x 13 mm gips og minst 50 mm mineralull mellom rør og vegg. Røret
antas å ligge i vegg med lydkrav R’w = 52 dB vegg. Disse bygges vanligvis med 2 lag gips på hver
side.
Page 44 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
Det må brukes MA-rør.
For øvrig angir byggforskblad 553.182 «støy fra avløpsinstallasjoner» retningslinjer.
Alle innkledde rør skal trykkprøves før vegger lukkes.
Servantavløpsforbindinger
Legges av harde forkrommede avløpsrør i kobber. Vannlås skal være selvrensende og ha påmontert rosett, ha tetning med gumminippel mot servantstuss.
Avløpsforbindinger fra benker
Legges av 50 mm avløpsrør, med rosett montert hvor rør kommer ut fra vegg, klamres til bakenforliggende vegg, tilknyttes vannlås og legges slik at de opptar minst mulig plass i benken.
Avløp fra utstyr
Avløp fra varmevekslere og kjølebatterier, fancoils etc., skal legges med tilstrekkelig dimensjon og
fall for effektiv avrenning. Avløp fra åpne dryppanner og lignende, utføres med vannlås ved tilknytning til spillvannsledning.
Avløpsledninger legges/klamres og utføres i samsvar med NS 3420 og fremføres slik at de er til
minst mulig sjenanse for innredning etc. Horisontalføringer legges så høyt som mulig, med hensyn
til koordinering med andre installasjoner og bygningsmessige tilpasninger. Synlige rør tillates kun i
kjeller, tekniske rom og underordnede rom.
5.1.4 Armatur for sanitærinstallasjonre
Tappearmatur (blandebatterier) er forutsatt ettgreps i forkrommet utførelse. Samtlige batterier
skal være støtdempet og ha keramiske skiver. Avstengningsventiler skal monteres rett i forkant av
hvert sanitærarmatur.
Stengeventiler
På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, monteres avstengningsventiler.
Ventilene skal ha trykklasse min. NT-10.
På ledninger med dim. DN 50 og mindre benyttes kuleventiler i messing.
Ventilene skal ha forkrommet kule og ha teflontetninger.
På ledninger med dim. større enn DN 50 benyttes kuleventiler i rustfritt stål.
Ventiler DN 25 og større skal ha girutveksling unntatt i tilknytning til brannslanger.
Page 45 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Krav til plassering av stengeventiler:
-Inntaksledning
-Tilkobling av bereder og lukkede systemer
-Alle hovedfordelinger og opplegg
-Foran og etter filter, vannmåler
-Ledning til utvendig spylekran
Stillingskraner
Vinkelstillingskraner monteres foran alt utstyr hvor ledninger føres ut fra vegg. På synlige vertikale
eller horisontale føringer til utstyr benyttes kuleventil med fast hendel. Til veggbatterier benyttes
innebygget kuleventil i eksenterkuplinger.
Filtre
Filtre i sanitæranlegg skal være i syrefast stål utstyrt med rustfri silinnsats, og med filterhus utført
i messing eller bronse. Filtre på vanninntak i syrefast stål skal ha automatisk returspyling med
innstillbart tidsintervall for spyling, og filtreringsgrad 200 Mesh perforering (0,7 mm). Dimensjonert for et maksimalt trykkfall på 5 kPa ved rent filter. Filter skal gi kontinuerlig filtrert vann også
under tilbakespyling.
Vannmåler
Det monteres vannmåler for forbruksvann dimensjonert og installert iht. retningslinjer fra Hå
Kommune. Vannmåler med integrert elektronisk telleverk tilknyttet SD anlegg via ModBus, KNX
eller tilsvarende monteres i byggets vanninntak.
Trykkmålere
Trykkmålere skal være væskefylte med glyserin.
Målerne skal:
Ha diameter 100 mm
Ha måleområde 0 – 1000 kPa i sanitæranlegg
Ha nøyaktighet bedre enn 1 % FS
Montering av trykkmålere
Foran og etter filtre og andre renseanordninger
Ved ekspansjonskar
Foran og etter pumper og trykkøkingsanlegg
Foran og etter reduksjonsventiler
Temperaturmålere
Målerne skal:
Monteres i følerlomme
Være visertermometer med diameter 100 mm
Ha måleområde 5 – 100 oC
Ha nøyaktighet bedre enn 1 % FS
Montering av temperaturmåler
Kaldtvannsinntak
Utgående forbruksvann fra blandeventil/bereder
Monteres for enkel avlesning.
Inspeksjonsluker
Lukene skal:
Være tette og utført i brennlakkert stål, med farge etter avtale med byggherre. Låses med
sentrallås.
Page 46 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Ha mål som er tilpasset funksjonell tilkomst til komponent.
Monteres i vegg, tak eller innkassing.
Ha tilfredsstillende brannklasse hvor luker er montert i brannklassifisert bygningskonstruksjon.
Være isolert der det er fare for kondens.
5.1.5 Utstyr for sanitærinstallasjoner
Det er valgt en løsning basert på Bano. Alt sanitærutstyr er beskrevet i ARKs leveranse.
Entreprenør skal medregne montering og tilkobling av vann og avløp for alt sanitærutstyr.
Omfang vises på arkitekttegning.
Varmtvannsberedersystem
Eksisterende varmtvannsbereder er plassert i teknisk rom i kjeller med oppvarming fra varmeanlegg i tilbygg. Dagens sentral har et totalt beredervolum på 1600 L bestående av 4 x 400 L varmtvannsberedere koblet sammen i serie. Den siste i seriekoblingen har el koble.
Nytt beredervolum skal være totalt 2000 L. De to første beredere i eksisterende seriekobling byttes ut, og det installeres to nye beredere på 600 L hver. Beredere skal være trykkbeholdere i rustfritt stål beregnet for oppvarming av vann, med PH 4,5 – 7,5. Yttermantel i lakkert stålplate.
Beredere
Beredersystemet deles i 3 trinn
Trinn 1 30-35oC, trinn 2 55oC og trinn 3 70oC
Forvarming trinn 1 med returvarme. Trinn 2 med turvarme i varmesystem. Tredje trinn med el
koble. Temperatur ut på nett styres via mekanisk blandeventil.
Det skal fortas nødvendige tiltak mot legionella i bygget. Det legges
VV/VVC fra teknisk rom til nytt utstyr i påbygg.
Vannrensing
Ved vanninntaket skal det tas hensyn til kravene i NS-EN-1717 ”Beskyttelse mot forurensning av
drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved
tilbakestrømning.”
Testutstyr
NS-EN-12845 kapittel 8.5 og 8.6 krever at hvert anlegg får installert permanent prøveutstyr som
har kapasitet til å teste vannforsyningen minst opp mot anleggets største krav til vannmengde.
Tappesteder
Tappesteder for varmt vann skal ha vannbesparende utstyr.
Stengeventiler monteres i vannledning ved alt utstyr.
Spesialrom
I kjøkken og kjøkken/spis forutsettes berøringsfritt blandebatteri på håndvask i ht
føringer fra Mattilsynet.
Isolater: Det forutsettes berøringsfritt blandebatteri på håndvask.
Gulvsluk
Gulvsluk skal utføres i rustfritt stål.
Gulvsluk monteres i tekniske rom på tak, i tillegg til alle rom der forskriftene krever det, Plassering
avtales med byggherre og arkitekt.
I ett av bøttekottene i hver etg. må det etableres slukbrønn (ca. 600 x 600) slik at maskin kan
tømmes.
Page 47 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Slukene skal ha luktsperre, eller sikres vanntilførsel for ikke å tørke ut, og skal ha uttagbar vannlås.
I skyllerom skal det etableres slukbrønn (ca. 600 x 600). Samt to ordinære sluk (110mm).
I rom med flytende gulv benyttes todelt sluk som bryter vibrasjonene
Utstyr teknisk rom
I teknisk rom skal det installeres vask, samt vannuttak med slange.
Det skal leveres og monteres minimum 2 sluk i teknisk rom.
Sluk skal plasseres i forhold til utstyr med behov for avløp/sluk, være tilgjengelige og utstyrt
med vannlåsinnsats som gir luktstopp og hindrer tilbakeslag av vann. Sluk plassert/skjult
under utstyr aksepteres ikke.
Separate rørtilkoblinger
Entreprenøren skal regne med tilkobling av utstyr til vann og avløp levert av andre
leverandører. Dette gjelder alt sanitær utstyr og kan blant annet være:
· Tilkoblinger til dusj
· Tilkoblinger til WC (med avløp)
· Tilkoblinger til servant (med avløp)
· Tilkoblinger til kaffemaskiner
· Tilkoblinger til vannstasjoner
· Tilkoblinger til industrivaskemaskin og moppevaskemaskin osv.
· Tilkoblinger til oppvaskmaskiner
· Tilkoblinger til laboratoriebenker/skap osv.
· Tilkoblinger til Te-kjøkken og vannstasjoner (med avløp).
For tilkobling av vannledninger tas det med stengeventiler og tilbakeslagsventiler for utstyr.
Rom for bevegelseshemmede
Rom spesielt tilpasset bevegelseshemmede innredes etter bestemte mål og utstyres
med spesialtilpassede komponenter. Det henvises til anbefalinger/krav fra Norges
Handicapforbund samt forskriftskrav vedrørende universell utforming.
5.1.6 Isolasjon og tetning av sanitærinstallasjoner
Isolasjon på rør og kanaler må tilfredsstille krav og anvisninger oppgitt i prosjektets brannkonsept.
Kondensisolering
Kaldtvannsledninger isoleres fullstendig mot kondensdannelse og varmetap/tilskudd. Isolasjonen
skal være dimensjonert for en maksimal temperaturheving på 4 °C fra inntak til fjerneste tappested ved tapping av normalvannmengde fra tappestedet og omgivelsestemperatur i føringsveien +
22 °C. Kaldtvannsledninger skal isoleres med neoprencellegummi. Isolasjonsmaterialet skal være
selvslukkende, dryppfritt og diffusjonstett med lukkede celler. Isolasjonsarbeidene skal utføres i
samsvar med produsentens anvisninger. Isolasjon skal ikke inneholde bromerte flammehemmere.
Isolering av kaldtvannsledninger skal utføres diffusjonstett. Isolasjon av kaldtvannsrør
over 30 mm skal hellimes, dvs limes til røret. Tykkelse på rørisolasjon skal være i henhold til leverandørens anvisning og skal være tilpasset rørdimensjon og medietemperatur. Synlige isolerte
rørføringer mantles. Innvendige taknedløp isoleres i diffusjonstett materiale og hellimes. Rørene
klamres med preisolerte klamre. Isolasjonsskjøt skal ligge på rørets underside.
Varmeisolering
Page 48 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Varmtvannsledning skal ha isolasjon med tykkelse og utførelse dimensjonert for et maksimalt
temperaturfall på 4 oC i strekk fra bereder via fjernest liggende tappepunkt ved medietemperatur
+ 61 oC og omgivelsestemperatur + 20 oC. Varmtvannsledninger skal isoleres med mineralullskåler med alufolie.
Mineralullskålene skal ha selvklebende overlapp som forsegler den langsgående skjøten. Tverrskjøter skal forsegles med rørskåltape. Bøyer skal skjæres i segmenter og skjøtene mellom segmentene skal tapes som tverrskjøtene. Samtlige vannledninger, unntatt ledninger til brannslanger
og synlige forbindingsledninger isoleres.
Det skal isoleres over fittings og armatur. Isolering av ventiler utføres med prefabrikkert isolasjonsboks eller med pose.
Tettemidler:
Ved valg av tettemidler skal det tas hensyn til at hefte- og deformasjonsegenskaper og
aldringsbestandighet tilfredsstiller ytelseskravene under de påkjenninger de vil bli utsatt for.
Tettemidler av klebemateriale skal ikke mykne eller oppløses ved normalt forekommende
temperatur og fuktighet.
Midler til tetting av falser skal være nøytrale overfor platematerialet og de skal være slik at
den forutsatte funksjon tilfredsstilles. Branntetninger skal være av godkjent brannteknisk
klasse.
5.2
32 – VARMEANLEGG
Orientering
Alle underentreprenører plikter å sette seg inn i kapittel 30 VVS tekniske anlegg, da det her står
vesentlig informasjon om bygget, tilgjengelige høyder, prinsipp for føringsveier og løsninger samt
krav til det ferdige produkt. Det presiseres at grensesnitt mot automatikk er vesentlig for å få til
fungerende anlegg.
Generelt
Det skal etableres et energifleksibelt vannbasert lavtemperatur oppvarmingsanlegg som forsyner
radiatorer, varmebatterier i aggregat og gulvvarme. Anlegget skal også ivareta tappevannsbehovet.
Varmeanleggets energikilde er nærvarmeanlegg fra 75-bygget eller gammelt bygg, Hå Sykehjem.
Varmeanlegget blir designet som et konvensjonelt varmeanlegg, mht temperaturforhold/ returtemperaturer mot fjernvarmenettet fra Jæren Fjernvarme. Anlegget forutsettes knyttet til et nytt
modulbasert romreguleringssystem med kommunikasjon mot et helt nytt system for Sentral
Driftskontroll (SD-anlegg).
Nytt teknisk rom
Nytt teknisk rom på tak vil forsyne påbygg plan 3 og 4.
Nye varmeledninger
Varme hovedledninger fra fyrrom i gammelt bygg må bygges om for å kunne betjene utvidet kapasitet.
Bårebygg
Det skal legges gulvvarme i nytt bårebygg som tilkobles eksisterende anlegg i tilbygg, plan 1.
Fyrrom 75-bygg
Bypass/koble ut varmekrets gjennom el-kjel
Fornye gammel varmekrets
Fjerne gammel oljefyr
Fjern gammel El-kjel.
Page 49 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Ombygging av 75-bygg
Det skal legges gulvvarme i bad og radiator i nye boenheter i plan 3 og 4 i 75-bygg hvor påbygg
tilknyttes eksisterende bygg.
Opsjoner
Opsjon ang. energitiltak i varmesentral i 75-bygg skal prises.
Eksisterende kjølemaskin konverteres/bygges om til en reversibel varmepumpe.
Opsjoner legges som vedlegg.
5.2.1 Systembeskrivelse og krav til varmeanlegg
Varmeanlegg
Varmeanleggets energikilde for tilbygg/påbygg er nærvarmeanlegg fra Hå Sykehjem. I sykehjemmets underetasje er det arrangert en varmesentral, sentral for forbruksvann og kjøleanlegg som
forsyner hele helsesentret, både eldre bygg og tilbygg med planlagt påbygg. Varmesentral for
helsesenteret er basert på vannbåren varme tilknyttet fjernevarme.
Nytt varmeanlegg i tilbygget deles opp i to sentraler: dagens sentral i kjeller som forsyner eksisterende plan 1 og 2, og nytt teknisk rom på tak som vil forsyne plan 3 og 4.
For oppbygging av varmedistribusjon for påbygg, se flytskjemategning V-320-60-001.
For oppbygging av dagens varmesentral i tilbygg, se flytskjemategning V-320-60-002.
Oppgitt fra Jæren Fjernevarme, effekt for varmeveksler, varmesystemer: 600 kW
Oppgitt fra Jæren Fjernevarme, effekt for tappevarmeveksler: 70 kW
Energimåling av forbruk av fjernevarme for hele helsesenteret viser topp-belastning på 398 kW.
Forhold ved målinger; ute temperatur = -14.0°C
Dimensjonerende effekt romoppvarming og ventilasjonsbatterier for påbygg: 113 kW
For radiatoranlegg legges det opp til fordelingsnett i hver etasje i påbygg, og vertikale stammer i
sjakt.
Gammel el kjel kobles fra og ny installeres i varmesentral i 75-bygg.
Ny el kjel legges inn som backup og topplast på varmeanlegg.
Dimensjonert effekt 600 kW.
Effekt for transmisjon og infiltrasjon er basert på DUT= -15.0°C, romtemperatur på 21°C (20-22°C
beroende på romfunksjon) og oppvarming av ventilasjonsluft fra 18-21°C
Beregnet effektbehov for ventilasjon er forutsatt utetemperatur på -15.0 °C, T i =18°C.
For tilkobling av nye kurser i energisentral til varmesentral skal følgende medtas:
·
·
·
·
Mengderegulert og energioptimalisert varmefordelingssystem.
Trykkstyrt mengderegulert dobbel hovedpumpe.
Varmekurser til radiatorer: Mengderegulert vannmengde med energioptimalisert regulering slik
at det ikke sirkuleres unødvendig varmt vann ut i anlegget.
Varmekurs for ventilasjonsoppvarming: Mengderegulert vannmengde med energioptimalisert
regulering slik at det ikke sirkuleres unødvendig varmt vann ut i anlegget. Utføres med nødvendig min. vannmengde i bypass for frostsikring av varmebatteri, og for å redusere tidsforsinkelse for varmetilførsel til varmebatteri.
Page 50 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
·
·
·
Varmekurs til gulvvarme.
Ekspansjonsskar, pumper m.m.
Varmeveklser mot hovedvarmeanlegg.
Innmontering av varmemengdemålerutstyr for måling og logging varmeforbruk.
Vakuumutlufter, vannbehandling.
Varmeanlegg – type varmelegemer
Soverom: Radiatorer med termostatisk radiatorventil. Det installeres radiatorer i alle rom langs
alle fasader. Varmepådrag på radiatorer styres via lokal romregulator tilknyttet SD anlegg.
Dimensjoneringsgrunnlag
Varmeanlegget dimensjoneres med nødvendige kapasiteter for å overholde funksjonskrav, i lys av
byggets utførelse og bruk.
·
·
·
Radiatorer dimensjoneres for vanntemperatur med maks. 60/40 ºC.
Ventilasjonsbatteri dimensjoneres for vanntemperatur maks. 60/40 ºC.
Evt. gulvarmeanlegg dimensjoneres for vanntemperatur maks. 35/30 ºC.
Rivning av utstyr i fyrrom 75-bygg.
Utstyr er plassert i fyrrom i underetasje i eldre bygg skal rives og fjernes.
Oljekjel og elektriskkjel: I byggetrin 1 ble installert varmesentral for olje så vel som elektrisk
energi.
Oljekjel består av en AMA overtrykkskjel serie 610 for 110 °C varmt vann, med kapasistet
400.000 kcal. Oljekjel er ikke i bruk og skal rives.
Brenner. Oljelkjel er ustyrt med en High-Low overtrykksbrenner av typen Wishaupt Monarch med
påbygget automatikk. Brenner er ikke i bruk og skal rives.
Elkjel type ASAE-PER KURE A/S. Kjelen er av type E-7 med kapasitet 600 kW.
Elkjel er ikke i bruk og skal rives.
Alt gammelt utstyr, rørføringer, ventiler som ikke er i bruk og tilhører olje og el-kjel skal rives og
skal inkluderes i prising for rivning.
Entreprenør er ansvarlig for demontering, transport og avfallshåndtering av alt utsyr som tilhører
gammel oljekjel og gammel Elkjel og ikke er i bruk.
Nytt teknisk rom
Eksisterende varmeanlegg for plan 1 og 2 i tilbygg kommer fra teknisk rom i kjeller. Nytt teknisk
rom på tak vil forsyne påbygg plan 3 og 4. Føringsvei er via felles vertikal sjakt som utvides til
nytt teknisk rom. Varmeanlegget skal deles opp i to soner med avstengningsmuligheter ut fra
sjakt i hver etasje for å forenkle drift og muliggjøre endringer på anlegget.
Oppvarming vil være med hjelp av gulvvarme, radiatorer og el-kabler.
I plan 4 skal det benyttes el-kabler til oppvarming av badegulv, mens det i plan 3 på bad skal
være vannbåren gulvvarme. Soverom, kjøkken, spisestue, trapperom og øvrige rom oppvarmes
med radiatorer.
Page 51 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Bårebygg
Det legges gulvvarme i oppholdsrom i nytt bårebygg som tilkobles eksisterende anlegg i tilbygg,
plan 1. Entreprenør skal sikre innregulering og kapasitet i eksisterende gulvvarmesystem iht. bårebygg.
Ombygging av 75-bygg
Det skal legges gulvvarme i bad og installeres radiatorer i nye boenheter i plan 3 og 4 i 75-bygg
hvor påbygg tilknyttes eksisterende bygg. Entreprenør skal sikre innregulering og kapasitet i eksisterende gulvvarmesystem iht. ny planløsning.
5.2.2 Ledningsnett for varmeinstallasjoner
Nye varmeledninger
Hovedledninger for varme i fra fyrrom i gammelt bygg med dimensjon DN65 må bygges om til
DN80 pga. ny kapasitet. Alle hovedkomponenter i varmesentral i 75-bygg på sekundær side må
byttes ut for pga. ny kapasitet. Entreprenør bør vurdere i detaljfasen om eksisterende kjølevannsledning DN80 kan brukes som ny varmeledning.
Rørledninger skal som hovedregel legges tilgjengelig (åpent anlegg).
Innstøpte koplinger skal ikke benyttes.
Ledninger skal ikke legges gjennom transformatorrom, tele- og datarom, arkiv og lignende.
Alle rør som legges i sjakter etc. skal trykkprøves.
Rørmaterialer til utskiftbare rørledninger
Rørdimensjoner fra 12 til 54 mm legges av pressfittings rørsystem med toleranser og overflater
etter DIN 2391 og 2394. Trykklasse 16 bar.
Større dimensjoner legges av sømløse stålrør for sveising etter NS 5585 og stålrørsdeler etter NS
989.
Rørmaterialer til skjulte rørledninger
DN 12 t.o.m. DN 25: Tverrbundne PE-rør med diffusjonssperre, rør i varerør beregnet for varmeanlegg.
Rørføringer
Varmeledninger til radiatorer i plan 3 og plan 4 skal føres frem i plan 3.
Hovedledninger legges i sjakt fra teknisk rom til plan 3 og inn over himling i korridor på plan 3.
Fra korridor føres avgreninger fram til fasade skjult i himling og derfra ned til radiator i vegg og
opp til plan 4 i vegg eller i innkledning.
Enkelte steder i plan 3 må rørføringer trekkes inn i rom før de skal opp til plan 4 pga. bjelker. Entreprenør må sikre løsninger i detaljeringsfase.
Synlige ledninger skal ikke benyttes i rom for personopphold, kun i lagerrom. Det skal ikke legges
rør gjennom traforom, datarom eller lignende rom hvor lekkasjer kan få store konsekvenser.
5.2.3 Armatur for varmeinstallasjon
Se orientering i Kap.30.
5.2.4 Utstyr for varmeinstallasjoner
Radiatorer
Varmeelementer plasseres fortrinnsvis under vinduer og må være av radiatortype med god varmeavgivelse ved lav overflatetemperatur. Radiatorer utstyres med adapter for montasje av motor-
Page 52 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
styrte radiatorventiler og stengeventiler for enkel demontering. I større rom for verksteder, varemottak, avfallssentral og laboratorier uten spesielle temperaturkrav benyttes alternativt varmestrips, aerotempere el. tilsv. Ved valg av varmelegemer som radiatorer skal disse fortrinnsvis ha en
glatt og plan overflate. For å lette renholdet bør underkant plasseres minimum 100 mm over gulv
og avstand mellom radiator og vegg bør være størst mulig.
Radiatorer leveres for driftstrykk på min. 600 kPa.
Radiatorventiler leveres med adapter for montasje av ventilmotor.
Det skal benyttes motorstyrt ventil regulert fra SD-anlegget.
Lufteskrue skal være påmontert radiator. Denne skal leveres med nøkkel for lufting.
Returkuplinger skal ha ventil for avstenging og avtapping av radiator.
Justeringsskrue for forinnstilling skal være innebygget i kupling.
Radiatorene skal være festet med solide veggbraketter. Samtlige forbindingsledninger skal ha rosetter hvor disse kommer ut fra vegg.
Gulvvarme
Det skal benyttes vannbåren gulvvarme på sengeromsbad i plan 3. Fordeleskape plasseres over
himling. Felles fordeleskap for tappevann og gulvvarme bør vurderes. Det skal benyttes rør av
tilstrekkelig mekanisk styrke og diffusjonsbegrensende egenskaper.
5.2.5 Isolasjon og tetning av varmeinstallasjoner
Varmeledninger isoleres med mineralull med tykkelse som medfører temperaturfall mindre enn 2
ºC i turledning fra varmeproduserende apparat til fjernest liggende varmeavgiver ved medietemperatur +60 ºC og omgivelsestemperatur + 20 ºC. Alle varmeledninger skal isoleres med mineralullskåler. Det skal benyttes prefabrikkerte rørskåler med alufolie.
Mineralullskåler skal ha selvklebende overlapp som forsegler den langsgående skjøten. Tverrskjøter forsegles med rørskåltape. Bøyer skjæres i segmenter og skjøtene mellom segmentene tapes
som tverrskjøtene. Alle deler må være isolert. Samtlige varmeledninger, unntatt synlige forbindingsledninger isoleres. På ventiler større enn DN 50 benyttes det prefabrikkerte isolasjonsbokser,
alternativt med poser.
Alle isolasjonsavslutninger mot utstyr, stusser etc. utstyres med mansjetter. Flenser og pumper
isoleres. Ved isolering av pumper skal motoraksling være synlig og bolteforbindelse til motor være
tilgjengelig. Rørføringer som kan bli utsatt for skader på isolasjon, skal mantles.
Tettemidler:
Ved valg av tettemidler skal det tas hensyn til at hefte- og deformasjonsegenskaper og
aldringsbestandighet tilfredsstiller ytelseskravene under de påkjenninger de vil bli utsatt for.
Tettemidler av klebemateriale skal ikke mykne eller oppløses ved normalt forekommende
temperatur og fuktighet.
Midler til tetting av falser skal være nøytrale overfor platematerialet og de skal være slik at
den forutsatte funksjon tilfredsstilles. Branntetninger skal være av godkjent brannteknisk
klasse.
5.3
33 – BRANNSLUKKEANLEGG
5.3.1 Orientering
Alle underentreprenører plikter å sette seg inn i kapittel 30 VVS tekniske anlegg, da det her står
vesentlig informasjon om bygget, tilgjengelige høyder, prinsipp for føringsveier og løsninger samt
krav til det ferdige produkt. Det presiseres at grensesnitt mot automatikk er vesentlig for å få til
fungerende anlegg.
Page 53 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.3.2 Generelt
Rambøll Norge AS er engasjert av Hå kommune for å utarbeide brannkonsept i forbindelse med
utlysning av totalentreprise for en ny 3. og 4. etasje ved Hå sjukeheim, samt nytt bårerom på plan
1. Terrasse i plan 1 skal kles inn med tak og vegger av glass. Arealet skal ikke være
oppvarmet, og må dekkes med tørrsprinkler.
I dag har sykehjemmet boligsprinkler sprinkleranlegg i plan 1 og plan 2. Kjeller er uten sprinkler.
Entreprenør forplikter seg til og skal medta i prising at eksisterende anlegg vil oppnå FG godkjennelse. Løsninger etableres i detaljprosjektet.
Det skal prosjekterers fullsprinkling i påbygg og kjeller. Eksisterende sprinkleranlegg i plan 1 og
plan 2 skal ombygges iht. FG regler. Sprinkleranlegget i hele bygget skal være iht. NS-EN 12845
og NS INSTA 900.
Etasje Areal (BTA)
Kjeller : Ca. 1260 m2
Plan 1: Ca. 90 m2 – Nytt bårerom.
Plan 1: Ca. 290 m2 – Atrium, overbygget terrasse (tørrsprinkler).
Plan 1: Ca. 1530 m2 – Har sprinkleranlegg med avvik
Plan 2: Ca. 1530 m2 - Har sprinkleranlegg med avvik
Plan 3. Ca. 1530 m2 – ny etasje. Sengerom, fellesstuer
Plan 4. Ca. 1530 m2 – ny etasje. Sengerom, fellesstuer
Taketasje - Teknisk rom. Ca. 130 m2 – nytt rom
Areal er målt på mottatte arkitekttegninger.
Ombygging av 75-bygg.
De nye etasjene skal kobles sammen med eksisterende 3. og 4. etg. i SH 1975 . Entreprenør skal
sikre sprinkler iht. ny planløsning.
Bygget utstyres med komplett, forskriftsmessig dekning med brannskap innfelt i vegg og håndslukkeapparater. Det forutsettes at alle arealer dekkes av 25 mm slanger med maksimal lengde 30
m.
Alle forhold og krav vedrørende brannsikring avklares med det stedlige branntilsynet.
Vannforsyning tilbygg - nytt vanninntak
Tilbygget har sitt eget vanninntak PE50-63 mm i teknisk rom i u.etg. Vanninntak forsyner sprinkler
og forbrukvannsystem for tilbygg.
Det etableres nytt PE100-110 mm vanninntak felles for tappevann og sprinkler fra kommunal
vannkum.
Ved vanninnlegget skal det tas hensyn til kravene i NS-EN-1717 ” Beskyttelse mot forurensning av
drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved
tilbakestrømming”.
Det skal etableres et konvensjonelt våtanlegg, et tørrrørsanlegg og et preactionanlegg.
5.3.3 Installasjon for manuell brannslokking med vann
Brannslanger benyttes og plasseres iht. branntegninger.
Håndapparater med pulver eller skum skal ikke benyttes.
Page 54 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Det medtas nødvendig antall brannskap med formstabil slange med sentrisk vanntilførsel med
slangelengder iht. myndighetskrav og brannkonsept. Plassering av slangeskap avgjøres av RIV
innenfor de nevnte bestemmelser.
Innfelte brannskap i branncellevegger skal ha samme brannklasse som vegg. Brannskap i
frostutsatte arealer, skal leveres med varmeelement.
Brannslokkingsutstyret skal plasseres lett tilgjengelig.
Brannutstyr skal være tydelig merket med ensartede ”plog”-skilt som skrues fast mekanisk.
Slangeuttrekk skal måles slik at strålerøret fysisk når inn til alle arealer innenfor sitt dekningsområde, uavhengig av vannets kastelengde.
5.3.4 Installasjon av brannslokking med sprinkler
Sprinkleranlegget skal dekke de arealer som er nødvendige for å dekke krav til åpenhet og fleksibilitet i arealene. Dekningsomfang defineres av brannrådgiver, kfr. brannplaner. Det forutsettes at
dimensjonering, installasjon og vedlikehold utføres i henhold til siste utgave av Norsk Standard
NS-EN 12845 og FG sitt regelverk.
I rom med himling der høyde over himling er større enn 300 mm og mindre enn 800 mm, dobbelsprinkles det dersom det er brennbare materialer, el. kabler i større omfang.
Det skal inkluderes i prising dobbelsprinkler i plan 1 og 2 der hvor el.kabler er montert i større
omfang og der hvor avvik finnes.
Eksisterende sprinklerhoder byttes til standard sprinklerhoder i eksiterende anlegg i korridor rom
130 og 230. Nødvendige justeringer på eksisterende anlegg iht. FG-regler skal være inkludert i
pris.
Entreprenør skal ta med i prising omprosjektering/produsering av eksisterende anlegg i kjøkken/spiserom og stue i plan 1 og plan 2. Eksisterende sprinklerhoder må byttes til EC hoder, og
entreprenør skal kontrollere og sikre plassering av nye sprinklerhoder. Det gjøres nødvendige justeringer på eksisterende anlegg iht. FG-regler.
Entreprenør skal inkludere i sin pris all justering/ombygging av eksisterende sprinkleranlegg iht.
ny planløsning, der hvor de nye etasjene skal kobles sammen med eksisterende 3. og 4. etg. i SH
1975.
Prosjekteringsgrunnlag
All prosjektering av automatiske slukkeanlegg skal baseres på brannteknisk konsept samt brannplaner. Sprinkleranlegg skal prosjekteres og installeres i samsvar med NS-EN 12845, NS INSTA
900, samt gjeldende statlige og kommunale regler og forskrifter.
Godkjenning
All prosjektering skal foretas av personer som er sertifisert i henhold til FG-regler, FG-900:2, sertifisering av personell.
Entreprenøren skal være sertifisert i henhold til FG-regler, FG-910:2, sertifisering av foretak, eller
ha et slikt sertifisert foretak knyttet til seg.
Page 55 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Dersom kommunen stiller krav om uavhengig kontroll, skal disse kontrollene utføres av uavhengig
foretak, ref. Byggesaksforskrift (SAK10).
Beregninger
Det skal gjøres hydrauliske beregninger av anlegget.
Fareklasse
Sprinkleranlegg for sykehjem klassifiseres som OH1 anlegg iht. NS-EN-12845 og type 3 anlegg iht.
NS INSTA 900.
De bygningene som inneholder fysiske laboratorier, vaskeri eller parkeringsområder skal prosjekteres i fareklasse OH2.
Teknisk driftsrom skal prosjekteres i fareklasse OH 3.
Høyeste fareklasse i tilbygget er OH3.
Vannforsyning
Dimensjonerende verdier trykk og vannmengde (P/Q)
Det legges til grunn kapasitet måling fra FG-rapport dato 12.11.14. for Hå Sykehjem Gammelt
bygg.
P = 4,3 bar og Q = 900 l/min
Ny kapasitetsmåling må utføres etter at nytt vanninntak er lagt inn i tilbygg.
5.3.5 Utstyr
Sprinklersentral
Sprinklersentralen plasseres i teknisk rom, U1 ved vanninnlegg.
Sprinkleranlegget kobles opp mot en felles brannalarmsentral med overvåking av alle ventiler.
Kontrollventilsettet for sprinkleranlegg med soneinndeling skal ha to stengeventiler, en på hver
side av en enkel alarmventil, med en bypass med samme dimensjon som ventilene.
Hydraulisk alarmklokke skal erstattes med to pressostater som kobles opp til brannalarmsentralen.
Stengeventiler skal være tilkoblet brannalarmanlegg og gi teknisk alarm.
5.3.6 Ledningsnett for brannslokking med sprinkler
Det skal benyttes varmgalvaniserte stålrør. Rør til og med DN 50 skal være ihht NS 5587, dimensjoner større enn DN 50 er skal være ihht NS 5585, heltrukne rør normal veggtykkelse serie 1
med deler av stål i tilsvarende styrke og kvalitet.
Rør med dimensjon DN 25 - DN 50 utføres med gjengerør. Rør med dimensjon DN 65 eller større
kuples.
Det forutsettes at sveising, skjærebrenning, lodding eller andre varme arbeider ikke skal utføres
på selve installasjonsstedet.
Rørnettet skal legges med tilstrekkelig fall for å kunne drenere anleggene via sjakter. Dersom det
ikke lar seg gjøre skal avtappingspunkter legges på hensiktsmessige og tilgjengelige steder. Avtappingspunkter skal plugges og utformes i henhold til regelverket.
Page 56 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Røranlegget skal utføres på en måte som muliggjør enkel tømming av anlegget.
Prøveledning skal føres til avløp.
Rørene i sprinklersentralen skal avfettes, grunnes og males med to strøk helblank oljemaling etter
at rørene og alt utstyr er montert. Fargen skal være signalrød.
Synlige rørgjennomføringer i vegger og tak o.l. for grenrør skal påsettes dekkskive etter at røret
evt er malt. Dekkskive i grå eller hvit plast, eller en farge avtalt med arkitekt.
Rørledningene må legges opp på en slik måte at de fritt kan ekspandere frem og tilbake uten skade ved temperatursvingninger. Rørene må overalt være solid klamret i.h.t. regelverket med godkjente galvaniserte klammer og oppheng.
For rørledninger uansett dimensjon gjelder:
utførelse i samsvar med NS-EN 12845
rørledninger skal være nøyaktig rette, parallelle og i lodd
rørene legges fortrinnsvis med fall mot sjakt
rørene skal opphenges i godkjent røropphengssystem med forskriftsmessig styrke
all-round klammerbånd tillates ikke
Avstikker med rørdimensjon 1 ½" og mindre fra ledning 65 mm og større kan gjøres med klaver
eller annen godkjent avgrening.
5.3.7 Armatur og utstyr for brannslokking med sprinkler
Det anbefales bruk av Quick Response Spray Sprinklerhoder med utløsningstemperatur 68 °C og
med RTI-faktor mindre enn 50. Enkelte områder hvor det kan forventes forhøyet temperatur og
hvor det ikke er overvåket kjøling, bør det monteres sprinklerhoder med forhøyet utløsningstemperatur.
I Atrium skal det benyttes Standard Response Spray Sprinklerhoder med utløsningstemperatur 93
°C og med RTI-faktor mindre enn 80.
I kjølerom og luftinntak, hvor det ikke kan garanteres frostfritt miljø, benyttes hvor mulig tørrhoder. Dette er hoder som kan monteres i våtrørssystemer, som har en tørr rørlengde på opptil 40
cm for bruk inne i frostutsatte områder. Det skal benyttes gjennomføringer som hindrer kondenslekkasje og dermed fare for frostsprengning.
Sprinklerhoder i himling skal leveres hvitlakkert med tilhørende hvite rosetter. Hoder i areal uten
himling skal leveres i forkrommet utførelse.
I områder med systemhimling hvor opplagringsrammene tillater det, kan det med fordel benyttes
sprinklerhoder med fleksibel arm eller slange. Det gir en større fleksibilitet med tanke på justering
av systemhimlingen på et senere tidspunkt. Slangelengden tilpasses bruk for å unngå kveiling over
himling.
Anlegget skal leveres komplett med skap med reservehoder som angitt i regelverk.
Alarmventiler skal inkludere to stk trykkgivere for signal til brannvesen/bemannet alarmsentral, og
dreneringsventil (ikke mindre enn 2"). Dryppnippel for tømming av alarmkammer skal føres til
sluk.
Page 57 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Spjeldopererte stengeventiler for sprinkleranlegg skal være utstyrt med gir og endebryter som gir
signal når ventil ikke er i full åpen stilling. Signal skal overføres til alarmsentral om feil på sprinkleranlegget.
Sluseopererte stengeventiler for sprinkleranlegg skal være utstyrt med stillingsindikator og endebryter som gir signal når ventil ikke er i full åpen stilling. Signal skal overføres til alarmsentral
dersom feil på sprinkleranlegget.
Stengeventiler skal være utstyrt med låsereim og låses i full åpen/lukket stilling.
Det skal leveres sprinklergodkjent måleutstyr (måleblende med målerør) til anlegget. Kapasitet
minimum 150 % av anleggets kapasitet) med minimum 3 målepunkter. Reserveglass for måleblende skal medfølge.
Det skal leveres oppsamlingskar for prøvetakning, med justerbar mengde på utslippsiden.
5.3.8 Preactionanlegg
I områder hvor vann ikke er ønsket i rom som vanlig, i IKT og el-rom skal det etableres preactionanlegg med single interlock som styres av deteksjon hvor rørsystemet står tørt, men fylles med
vann etter utløst brannalarm i eller nær området hvor slokkeanlegget er montert. Vil deretter
fungere som et vanlig våtrørsanlegg. (Benyttes primært der lekkasje kan medføre stor skade på
utstyr mv.) Ved uheldig å skade et sprinklerhode, skal det kun gå en feilalarm til brannsentralen/SD-anlegg. Brukes skal «flerdeteksjosprinsippet», hvor flere detektorer innen for samme område må ”trigge” i alarm før preactionventilen åpner for vannfylling av rørnettet.
5.4
35 – KJØLING
5.4.1 Orientering
Alle underentreprenører plikter å sette seg inn i kapittel 30 VVS tekniske anlegg, da det her står
vesentlig informasjon om bygget, tilgjengelige høyder, prinsipp for føringsveier og løsninger samt
krav til det ferdige produkt. Det presiseres at grensesnitt mot automatikk er vesentlig for å få til
fungerende anlegg.
5.4.2 Generelt
Eksisterende kjølemaskin forsyner hele helsesenteret og er plassert i u.etg. i 75-bygg.
Kjøleanlegget består av kjølemaskin/varmepumpe, sirkulasjonspumper og tørrkjøler på tak.
Kjølemaskinen er av type Flakt Woods med kjølekapasitet på cirka 250 kW.
Varmepumpe type: Climaveneta FOCS W/H med varmekapasitet på 103,4 kW.
Tørrkjøler på tak har kapasitet på 356 k.
Temperaturforhold på kjølemaskin 11/14 °C til kurser for ventilasjonskjøling/prosess, kjøling og
romkjøling.
Oppbygging av eksisterende kjøleanlegg vises på tegninger V-350-60-001 og V-350-60-001.
I dag føres isvannsledning (DN80) i kjeller i gammelt bygg, over himling i plan 1 til sjakt i tilbygg.
I sjakt føres den til teknisk rom i kjeller, se tegning 01-V-300-20-100.
Entreprenøren skal dokumentere at han innehar nødvendige sertifikater som kreves for
utførelse av kuldeanlegg.
Utførelse av kuldeanlegg skal foruten ovennevnte krav, være i h.h.t. alle gjeldende forskrifter
i vedkommende kommune.
Alt av materiell og utstyr skal være godkjent.
All montasje skal være i h.h.t. produsentenes montasjeforskrifter og anvisninger.
Page 58 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Entreprisen omfatter:
· Distribusjonsnett for kjølevann til kjølebatteri i ventilasjonsaggregat på tak
· Levering og installasjon av kjøleanlegg for kjølerom i bårebygg
· Eksisterende isvannsledning DN80, rives og det legges ny DN100 rørledning fra kjølesentral til
tilbygg fra 75-bygg til teknisk rom i tilbygg, U.etg. ca. 200 m
· Riving og frakoblinger av eksisterende kjølebatteri for ventilasjonsanlegg i tilbygg.
· Riving og frakoblinger av kjøleledninger ved veksler i 75-bygg.
· Distribusjonsnett for kjølevann til IKT og tavlerom i nytt teknisk rom på tak
· Levering og installasjon av fancoil.
·
Kjølerom for bårebygg skal være eget DX kjøleanlegg som styres sentralisert. Anlegget skal
koble opp mot SD og også kunne betjenes lokalt. Se avsnitt 4.5.6.
5.4.3 Systembeskrivelse og krav
Effekter og systemløsning:
Total eksisterende kjøleeffekt for hele sykehjemmet er ca: 157 kW
For påbygg er forventet kjøling:
Dimensjonert effekt for nytt ventilasjonsbatteri: 70 kW
Dimensjoner effekt for IKT og tavlerom: 8 kW
Dette gir en samlet kjøleeffekt via isvannsnett på sirka: 235 kW.
I detaljprosjektet vil det være nødvendig å kontrollere forutsatte effekter nærmere når mer detaljert informasjon om varmeavgivende utstyr foreligger.
For kjølerom og evt. andre spesialrom kaldere enn 10 °C, benyttes separate kjølemaskiner tilpasset rommenes klimakrav og funksjon.
Eksisterende hovedpumpe er trinnregulert for mengderegulering.
Nye pumper utstyres med differansetrykkmanometre, og det skal benyttes avstengningsventiler
på begge sider av pumpe. Større pumper skal også beskyttes mot forurensninger som kan skade
pumpen ved oppstart
For fancoiler med kondensavrenning skal det fortrinnsvis legges opp til selvfall mot spillvannsledninger på kondensavløpet. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre skal det settes inn kondensvannpumpe med varsling via SD. I områder med følsomt elektrisk utstyr skal det legges ekstra
sikring mot kondensvann, for eksempel ved kondenspanne med drenering til avløp, eller luftkjøling
ved kjølebatteri lokalisert i annen sone.
Kjøleanleggets hovedkurser, kjølebatterier og større komponenter styres og reguleres via SDanlegget. Reguleringsventiler for fancoils skal være av type trykkstabilisert reguleringsventil.
Det skal installeres et Niprox vannbehandlingssystem for kjøleanlegget, for hindre gjengroing og
korrosjon på ledningsnett.
Avløp fra sikkerhetsventiler føres til sluk.
Page 59 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Styring
Kjøleanleggets hovedkurser, kjølebatterier og større komponenter styres og reguleres via SDanlegget. Det forutsettes mengderegulerte systemer med trykkstyrte sirkulasjonspumper.
Kritiske rom og prosesser skal ikke mengdereguleres.
Entreprenør skal sikre og medta i prising innregulering av hovedpumpe, nye ventiler og hovedkurs. De skal prosjekteres på nytt slik at innregulering og måling enkelt kan utføres.
5.4.4 Ledningsnett for kjøleinstallasjoner
Rørledninger legges av vanlig stålrør, sveiste rør.
Ledningsnett og utstyr isoleres med diffusjonstett kondensisolasjon (cellegummi), min. nominell
tykkelse 9 mm (vurderes iht. omgivelsestemperatur og luftfuktighet). Alternative rørtyper/systemer kan vurderes i detaljprosjekt.
Ledningene må legges i vater eller med jevn stigning slik at luftlommer ikke oppstår i rørnettet.
Hvor allikevel luftlommer oppstår, må entreprenøren innsette lufteklokker i ledningens høydepunkt
med lufteledning og kran ført ned i betjeningshøyde. Dette gjelder for tekniske og underordnede
rom. Lufteklokkene skal utføres med et volum på minst 1 liter. Det skal alltid monteres stengeventil foran lufteklokker.
Det tillates ikke direkte klamring på rørledning som skal kondensisoleres, det skal benyttes isoklammer.
5.4.5 Armatur for kjøleinstallasjoner
Reguleringsventiler for fancoils skal være av type trykkstabilisert reguleringsventil.
All armatur skal være lett tilgjengelig for betjening.
Se for øvrig orientering i kap. 30.
5.4.6 Utstyr for kjøleinstallasjoner
Fan-coils
Fan-coils benyttes primært i områder/rom med stor kjølebelastning på relativt begrenset areal.
Installasjonen tilknyttes isvannsanlegget med stenge- og innreguleringsventil i tillegg til reguleringsventil for behovsstyring.
I områder hvor fancoils benyttes til komfortkjøling forutsettes ekstern regulering i sekvens med
evt. øvrige installasjoner for klimatisering av sonen. I denne sammenhengen må de lydmessige
forhold ivaretas spesielt, og utstyret velges med omhu slik at tilstrekkelig kjølekapasitet oppnås
ved lave hastighetstrinn.
Kjøleanlegg for kjølerom.
Entreprenør skal prise eget DX-kjøleanlegg for kjølerom i Bårebygg.
Systemet skal sørge for et tilfredsstillende termisk inneklima i kjølerommet.
Anlegget skal være komplett med intern automatikk. Det skal sørge for nedkjøling av kjølerom og
tilkobles nytt SD-anlegg. Anlegg skal også kunne betjenes lokalt, av og på samt temperatur fra
veggmontert betjeningspanel uten for rom.
Anlegget består av luftkjølt fordamper og en luftkjølt kondensator.
Takhengt fordamper i kjølerom.
Dimensjonert kuldeytelse cirka 4,5 kW ved 28 °C omgivelsestemperatur.
Prefabrikert kjølerom for bårebygg.
Page 60 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Det skal leveres komplett og montert prefabrikert kjølerom for bårebygg. Kjølerom vil ha mål
LxBxH = 4300x2100x2350mm. Rommet skal leveres uten gulv som standard. Paneltykkelse 80
mm. Rommet skal leveres med 2 stk. kjøleromsdører med mål: B x H 1200x2070mm. Dør leveres
med slepelist, med lås som standard.
Panel skal ha kjerne av PIR skum, og innehar klasse B-S2,d0 for kjøl, uten eksenterlåser og har
foodsafe 120MY overflate. Kjøler skal være væskebasert og ha fordamper.
5.4.7 Isolasjon av kjøleinstallasjoner
Som kondensisolasjon skal det benyttes cellegummi eller tilsvarende med tiltagende (økende)isolasjonstykkelse, som type Serie 13 (Glava) / AF3 (Armacell) eller tilsvarende.
Cellegummi isolasjonen skal være brannteknisk godkjent i rørisolasjonsklasse PI i rømningsveier.
Isolasjon på rør lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon må
minst tilfredsstille klasse PII. Gjennomføringer av rør skal utføres slik at bygnings¬delens brannskillende funksjon opprettholdes og isoleres i henhold til produktets gjeldende brannteknisk godkjenning.
Isolasjonen skal limes med produsentens anbefalte lim i alle skjøter og limes til underlaget ved
avslutninger, samt ved flenser, ventiler, klammer etc. Slanger limes til underlaget for hver annen
meter i hele rørets omkrets.
Det skal benyttes cellegummi med varmeledningstall 0,040 W/m·K ihht NS-EN12667og NS-EN ISO
8497. Diffusjons-motstandsfaktoren 7.000 ihht NS-EN 12086.
5.5
36 - LUFTBEHANDLINGSANLEGG
5.5.1 Orientering
Alle underentreprenører plikter å sette seg inn i kapittel 30 VVS tekniske anlegg, da det her står
vesentlig informasjon om bygget, tilgjengelige høyder, prinsipp for føringsveier og løsninger samt
krav til det ferdige produkt. Det presiseres at grensesnitt mot automatikk er vesentlig for å få til
fungerende anlegg.
Nytt ventilasjonsaggregat for påbygg skal leveres med innebygget automatikk, med kommunikasjonskort. Type kommunikasjon skal avklares med automasjonsleverandør. Leverandør av aggregat skal bidra til at kommunikasjonen mellom aggregatet og SD-anlegget fungerer tilfredsstillende.
Funksjonsbeskrivelse for styring og regulering skal leveres elektronisk til automasjonsleverandør.
Funksjonsbeskrivelsen skal være spesifikk, ikke generell.
Entreprenør skal prise opsjoner som i detaljprosjektering vil bli vurdert nærmere.
5.5.2 Generelt
Eksisterende ventilasjonsaggregat i tilbygg, plassert i U.etg, ble installert 2001 og forsyner plan 1
og plan 2. Dette vurderes til å være i god stand. Det prises opsjon for utskifting av kryssvarmeveksler til roterende veksler i aggregat.
Eksisterende hoved-ventilasjonsaggregat i 75-bygg er plassert i U.etg. og forsyner helsesenteret.
Det ble installert i byggetrinn 1 i ’75 og har været tilstandsvurdert. Det skal prises flere opsjoner
for utskifting av hovedkomponenter i aggregat.
Page 61 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Nytt luftbehandlingsanlegg dimensjoneres ut fra personbelastning, belysning og avgitt varme fra
interne laster. Det forutsettes materialer med lav emitteringsgrad, dog er det stilt minstekrav til
luftmengder. Nytt aggregat for påbygg plasseres i nytt teknisk rom på tak. Luftmengde på system
for plan 3 og 4 er planlagt 20.000 m³/h
Se brannrapport for brannstrategi.
Det er entreprenørens ansvar å levere aggregater med tilstrekkelige luftmengder.
Aggregat skal ha roterende varmegjenvinner. For å ivareta et lavt energibehov til ventilasjon er
det gjort hensiktsmessige vurderinger av føringer og størrelser både på aggregat og kanaler. Anleggene skal i snitt ha en SFP-faktor på 2,0 kW/m 3/s i hht NS 3701. Det skal legges opp til 1015% reservekapasitet på aggregat og føringsveier. Hastigheter i hovedkanaler i sjakter skal ikke
overstige 7 m/s.
Aggregatet skal dimensjoneres med maks 2,5 m/s over nettoarealet og være oppbygd som dobbelt mantlet kasse med 50 mm ubrennbar isolasjon. Alle inspeksjonsluker skal være hengslet og
alle batterier skal ha inspeksjonsmulighet. Aggregatene skal ha mulighet for inspeksjon fra én
side, da med tilgang til alle komponenter.
Prinsippet for luftbehandlingsanleggene skal være CAV anlegg og skal dimensjoneres for 100 %
samtidighet. Lydnivå på tilluft og avtrekk side skal ikke overstige N50, inntak og avkast skal være
maks NR55.
Luftmengder må dimensjoneres for å holde CO 2 nivået lavere enn 900ppm, dette gjelder spesielt
for rom med høy konsentrasjon av mennesker og rom som styres etter CO 2 nivået.
Generelt ventilasjonsprinsipp er omrøring med undertemperert luft.
Det skal gjennomføres og dokumenteres beregninger for luftmengder og trykkfall for aggregat og
anlegg. I romprogram er det listet opp personbelastning. Dersom det på arkitektens underlag er
oppgitt personantall som ikke samsvarer med romprogram så skal høyeste verdi være gjeldene.
Oppgitte luftmengder er å oppfatte som minimumsmengder og skal ikke underskrides.
Dimensjoneringskriteringer:
ENØK-krav
Betegnelse
Krav:
Samlet SFP-faktor for aggregat
< 2,0
Temperaturvirkningsgrad gjenvinner
> 80%*
*minimumskrav. Dersom energiberegning eller NS3701 stiller krav til høyere gjenvinningsgrad så
er det gjeldene.
Temperatur
Betegnelse
Utetemperatur – min.
Temperatur (oC)
-15,0
Utetemperatur – årsmiddel.
2
Innbl.temperatur luftbehandlingsanlegg
18
Kanaldimensjoner
Page 62 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Betegnelse
Pa/m
Maks
Grenkanaler
0,5
Fordelingskanaler på etasjenivå
0,5- 1,0
Ventilasjonsentreprenøren skal ha totalansvar som maskinleverandør av ventilasjonsaggregatene i
henhold til maskindirektivet. Dette inkluderer:
-
Innhenting av samsvarserklæringer fra under- og sideleverandører som berører maskinen
Koordineringsansvar i forbindelse med installering og idriftsettelse
Gjennomføring av risikoanalyser
Ansvar for overordnet kontroll og prøving
Ansvar for at forskriftens krav til dokumentasjon er ivaretatt
Samsvarserklæring i henhold til forskriftens vedlegg II, punkt A
CE-merking av maskinen
Ventilasjonsanleggene skal være i drift under brann. Anlegg skal kunne slås av/på via
brannalarmsentral.
Angitt luftmengde anses som minimum total kapasitet på aggregater med oppgitt krav for
SFP-tall.
5.5.3 Kanalnett for luftbehandling
Kanalnettet utformes for energieffektiv transport av luften. Det legges opp til mest mulig bruk av
sirkulære kanaler, men i teknisk rom kan det benyttes firkantkanaler for optimal plassutnyttelse.
Større firkantkanaler skal avstives. Det skal ikke benyttes fleksible kanaler.
Kanaler skal være i hht. NS-EN 1505, 1506 og 1507. Dersom ikke annet er oppgitt skal den ferdige monterte kanal tilfredsstille tetthetsklasse B.
Kanalnettet legges opp primært med prefabrikkerte spirokanaler og –deler. Kanalene skal ha ferdig påsatt doble gummiringstetninger.
Problematiske krysninger etc. utføres som rektangulære kanaler. Sammenføyninger skjer med
geider. Alle nødvendige deler og oppheng, samt kapp, spill og arbeid skal inngå.
Der kanaler vil ligge synlig ved tak er det spesielt viktig at kanalmontasjen utføres omhyggelig og
at alle kanaler blir i plan og lodd, og at spiralfalsen går i samme retning. Videre skal alle avgreninger og overganger være nøye tilpasset. Dersom tetningsmasse benyttes ved sammenføyninger
skal denne være klar (blank silikon).
Synlige kanaler og utstyr i arealer uten himling (gjelder kun for oppholdsrom) skal lakkeres i hvit
RAL farge.
Kanalene fra aggregat skal gå med samme dimensjon i hele sjakten. Dette skal gjøres for å ivareta
fleksibiliteten til anlegget samt fremme lavt trykkfall. Dersom det er spesielle forhold som tilsier at
dette ikke lar seg gjennomføre skal det begrunnes..
Kanalnettet skal utstyres med nødvendige renseluker slik at alle kanalstrekk kan nåes for rengjøring.
Page 63 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Ved trang kanalmontasje skal lukene monteres i bunn av kanal. Der hvor kanaler er montert over
himling, skal inspeksjonslukene angis med graverte skilt montert på underside av himling.
Alle kanaler skal leveres byggeplass avfettet og påmontert endelokk fra fabrikk.
Under lagring på byggeplassen skal alle kanaler og utstyr beskyttes mot støv etc. ved at de tildekkes med plast eller ved bruk av endebunn.
I byggeperioden skal kanalåpninger påsettes endebunn slik at støv m.m. unngå i kanalsystemet.
Endebunner skal påsettes fortløpende i hht. oppmontering av kanalnettet. Ventiler og utstyr for
øvrig tildekkes med plast fortløpende.
Er ikke kravet til et rent kanalanlegg oppfylt ved ferdigbefaring vil byggherrens representant beordre rengjøring av anlegget for entreprenørens regning.
Renhetskrav for det nye anlegget.
Visuelt: Synlige ansamlinger av materialrester etc. skal ikke forekomme i noen del av anleggene.
Støvdekke: Maksimalt 3% målt som gjennomsnitt av 4 tilfeldig valgte målepunkter per ventilasjonssystem. Dersom kravet til renhet ikke tilfredsstilles, kan full rensing kreves utført for entreprenørens regning.
Det skal velges minimum 4 målepunkter pr. ventilasjonssystem. Prøvene tas med avtrykk på GELTape og analyseres ved hjelp av BM- Dustdetector. Avtrykkene skal tas i nedre halvdel av kanaltverrsnittet, typisk klokken 3, 6, og 9. Målinger skal utføres umiddelbart før overlevering, og målerapport skal overleveres til byggherren. Entreprenøren skal varsle byggherren i forkant av prøvetakingen, slik at denne kan velge å være til stede under prøvene.
5.5.4 Utstyr for luftfordeling
Lufttilførselsprinsipp er omrøring med undertemperert luft. De krav som er satt til luftmengder, evt
kjølebehov, trekk og støy må tas hensyn til ved valg av løsninger.
Luftinntak – luftavkast
Utføres i h.h.t. NS 3420 VE7, og vedlagte arkitekttegninger.
Fasaderist utføres i sjøvannsbestandig aluminium og monteres isolert for galvanisert korrosjon.
Luftinntak utsettes for utvendige påvirkninger som vind, regn, snø, pollen og annet organisk materiale med forskjellig partikkelstørrelse og sammensetning. For å beskytte inntaksarrangementene
mot inntrengning av fukt som igjen kan gi grobunn for mikroorganismer og fuktskader, etterstrebes avskillingsutstyr i ristområdet som hindrer inntrengning. Det er viktig at filtrene i aggregatene
beskyttes mot fuktpåvirkning fra utemiljøet. Ristene skal dimensjoneres slik at det oppnås lavt
lydnivå og lavt trykkfall over inntaksristene. Hastigheter over netto ristareal skal være maksimalt
ca 2 m/s ved nominell luftmengde (ca. 1,5 m/s over brutto ristareal).
Det må ikke benyttes materialer i inntakene som ved evt. oppfukting kan gi grobunn for soppvekst. Gipsplater skal unngås. Typisk løsning for inntak- og avkastsjakt kan være å benytte preisolerte vegg- og takelementer i arealer for lufttransport mellom kammer og aggregater.
Ventilasjonsteknisk rom for nordfløy er plassert i 1. etg nordøst, inntak og avkast kanaler legges i
sjakt på byggets utside.
Det skal legges til bruk av VAV spjeld som CAV-spjeld med modbus kommunikasjon, for å kunne
kjøre optimizer mot aggregat og ha kontroll på luftmengdene.
Ventiler
Alle ventiler skal være av anerkjent fabrikat med dokumenterbare ytelsesdata. Alle ventiler
skal overflatebehandles i samsvar med byggets interiør. Utførelse og farge på
Page 64 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
overflatebehandling avtales med arkitekt/byggherre før bestilling. Det er forutsatt
omrøringsventilasjon i alle rom. Dersom ikke annet blir avtalt, skal tilluftsventiler være av type
hvirveldiffusor med justerbare dyser og lavt lydnivå, integrert i himling.
Tilluftsventiler skal være med individuell innreguleringsmulighet og mulighet for luftmengdemåling.
Som dimensjonerende minimumsbelastning skal det benyttes:
· Personbelastning: 26 m3/h/pers
· Materialbelastning: 7,2 m3/h/m²
Det skal være balansert ventilasjon i rom til enhver tid.
Luftspjeld
Spjeld skal utføres og prøves i henhold til NS3420 og skal tilfredsstille følgende
tetthetsklasser:
Type
Tetthetsklasse
Overtrykksspjeld
1
Innreguleringsspjeld
1
Reguleringsspjeld
2
Volumstrømregulatorer
2
Avstengningsspjeld
3
Motorstyrte spjeld
Grenkanaler til hver etasje skal ha CAV spjeld som VAV-spjeld ut av sjakter.
Manuelle reguleringsspjeld
Alle rom skal ha konstant luftmengde med hjelp av manuelt reguleringsspjeld på dimensjonene
Ø100 til Ø315 med gradert skalaplate og låsbar reguleringsløsning.
Brannspjeld
Alle brannspjeld skal ha overvåking av posisjon og mulighet for manuell overstyring via SDanlegget.
Kanallydfeller
Entreprenøren skal i tilbudet medta alle nødvendige kanallydfeller for å tilfredsstille de
spesifiserte lydkrav. Det skal medtas prefabrikkert type.
Grensesnitt
Grensesnitt for styring avklares med automatikkleverandør.
I større lokaler og i korridor benyttes sentralt avtrekk, mens det i lager vil benyttes egne ventiler.
Toaletter skal ha avtrekk, med tilluft i soverom/forrom eller korridor og overstrømning.
5.5.5 Utstyr for luftbehandling
Aggregat
Luftbehandlingsaggregatene skal være av anerkjent merke, kvalitet og utstyr med
Page 65 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
hengslede inspeksjonsluker som gir god tilkomst til alle komponenter for inspeksjon, service og
renhold.
Aggregatene skal monteres på bunnramme. Aggregatene skal tilfredsstille de
spesifiserte krav til mekaniske ytelser iht NS-EN 1886.
Alt ventilasjonsutstyr skal leveres avfettet, og monteres i henhold til produsentens
anvisninger. Inntil montasje skjer, skal samtlige deler være original-emballert.
Samtlige mansjetter skal flenses til utstyr og kanaler. Klembånd aksepteres ikke.
Nødvendige prøvehull for statisk trykkmåling i forbindelse med vifteytelser skal bores og
tettes igjen med plast- eller gummiplugg.
Alle vifter skal være montert slik at de er enkle å ta ut for rengjøring eller utskifting.
Elektromotorer skal tilfredsstille EU direktivet ErP 2009/125/EG med kravene som gjelder fra
2015 (ErP2015).
Det skal regnes med motorer i klasse IP-44 (IEE), P33 (DIN).
Trykk for viftene skal tas ut etter databasert kanalberegning. Når optimalt driftspunkt for
viftene endelig er bestemt, skal kopi av viftediagram med avmerkede driftspunkter for de
forskjellige viftene oversendes byggherre.
NB! For alle komponenter som benyttes i ventilasjonsanlegget, skal egenskaper og ytelser
dokumenteres i tilbudet med datautskrift.
Entreprenør skal påse at det tilbudte utstyr kan plasseres på tiltenkt sted og disponibelt
areal/volum. Det må også påses at mulighetene for service og vedlikehold er ivaretatt.
Alt utstyr skal tåle det aktuelle miljø.
Aggregatdeler som med jevne mellomrom krever tilsyn, rengjøring og evt. utskifting, skal
utføres med de nødvendige inspeksjonsdeler som dette arbeidet vil kreve. Inspeksjonsluker
skal ha hengslet dør som kan åpnes uten bruk av verktøy. Kjølebatterier skal utføres med
dreneringsstusser på en slik måte at drenering av disse blir enklest mulig. I
aggregatleveransen inkluderes alt nødvendig tilbehør for å få aggregatet funksjonsdyktig.
(Motorbraketter, spjeldarmer m.v.).
Aggregatet skal leveres med inner-/yttermantel og mellomliggende isolasjon, med
isolasjonstykkelse min. 50 mm. Alle aggregatdeler skal leveres i denne utførelse (også
spjeldene).
Totalt støynivå i ventilasjonsrom skal ligge innenfor N-70-kurven målt i rommets diffusfelt.
Maks. lydtrykknivå i kanal etter aggregatet skal være 50 dB(A), maks. 10 meter fra
inntak/avkast utvendig 40 dB(A) hvis det ikke er oppgitt andre krav i premissdokument.
Lydfeller og aggregat/kanaldeler på "kald" side av varmegjenvinner, skal være varmeisolert
for å unngå kondensutfelling.
Lydfelle i inntak og avkast skal tåle fuktighet.
Det kreves vifter i aggregatene med bratt karakteristikk for å ta varierende vindtrykk uten at
luftmengden i systemene skal variere for mye.
Aggregatene skal ha spjeld, filter, varmegjenvinner, ettervarmerbatteri og kjølebatteri. De roterende gjenvinnerene skal ha min. 80 % temperaturgjenvinningsgrad.
For oppbygning av aggregater, se systemskjema.
Det skal medtas lufting av heissjakter, evt. med avtrekksvifter hvis dette kreves fra heisleverandør.
Avtrekk fra kjøkkenhetter kan leveres med vifte og kullfilter. Avkast fra kjøkkenhetter skal
føres til system for varmegjenvinning.
Page 66 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Roterende varmegjennvinner
For aggregater med roterende varmegjennvinner leveres det motor, frekvensomformer og
Rotasjonsvakt, komplett kablet og programmert. Varmegjenvinneren skal kunne reguleres
helt ned til 0 % (ingen rotasjon). I perioder med stillstand (sommer) skal rotor likevel rotere
en gang ukentlig i en 2 minutters syklus. Årstemperaturvirkningsgrad ved like luftmengder:
85 %
Finfilter EU7:
Filter skal oppfylle kravene i NS-EN 779:2002
Største starttrykkfall: 70Pa
Luftspjeld
Av/på sjalusispjeld. Elektrisk styring, forsinket stål og tetthetsklasse 3.
Kammervifter
Viftevirkningsgraden skal være minimum 80 % ved nominelle trykk og luftmengder. De skal
ha stabil trykk- og luftmengdekarakteristikk. Vifter skal leveres med målepunkter for
luftmengdemåling inkludert tilpasset trykktransmitter for overføring av måling til SD-anlegg.
Vifte og motor skal være solid understøttet og fullstendig vibrasjonsisolert fra ventilatorhuset.
Motor må kunne demonteres uten å påvirke viftehjul eller opplagring av vifte og motor.
Viften skal leveres med riktig dimensjonert asynkronmotor beregnet for frekvensregulering.
Ytelsen skal kunne reguleres ned til 20 % av nominell verdi for volumstrømmen.
Motor skal ha innebygget viklingsvern som resettes automatisk når temperaturen i viklingene
igjen synker.
Viftedelen skal være utstyrt med trykkuttak slik at viftens ytelse/ luftmengde kan måles og
SFP-tallet verifiseres.
Frekvensomformerne skal leveres sammen med ventilasjonsaggregatene og være designet
for optimal drift av viftemotorene. Viftene skal sikres optimale virkningsgrader. Med mindre
leverandørene har innsigelser, skal vifter, motorer og frekvensomformerne dimensjoneres
slik at de driftes med 50-60 Hz ved 100 % luftmengde og beste virkningsgrad. Oppnådde
viftevirkningsgrader skal dokumenteres
Temperaturmålere
Det skal monteres termometre på aggregatet. Termometrene skal ha en skivediameter på
ca. 100 mm, og en oppløsning på 2 mm pr. grad C. Nøyaktighet +/- 1°C.
Det plasseres temp/trykk mellom hver eneste regulerings komponent i ventilasjonsaggregat og
med utgangspunkt til flytskjemategning.
Inntakskammer
For luftinntak skal det lages inntakskammer. Dette utføres i dobbelmantlet stålplate med isolasjon
mellom platene. Innvendig i kammer legges gulvbelegg med fall mot avløpstrakt. Anslutning
tilpasses i forhold til nærmeste sluk. Det skal være 2 brutte avløp.
5.5.6 Isolasjon av installasjoner for luftbehandling
Kanaler for kjølt tilluft skal ha termisk isolasjon av lamellmatter frem til rommet som forsynes.
Isolasjonsender skal forsegles.
Som kondensisolasjon på luftinntaket og avkast frem til luftbehandlingsaggregat skal det benyttes
cellegummi plate/rull eller tilsvarende.
Cellegummi isolasjonen skal være brannteknisk godkjent i rørisolasjonsklasse PII.
Ventilasjonskanaler som føres igjennom konstruksjoner med brannteknisk funksjon skal brannisoleres, gjennomføringene skal branntettes med klassifisert/sertifisert tettemasse og utføres ihht. til
brannklasse.
Brannisolering.
Page 67 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Produktet skal være testet i henhold til NT Fire 034 og prEN 1366-3. For øvrig skal mineralullen
være klassifisert ubrennbar etter ISO 1182. Belegget skal tilfredsstille krav til overflateklasse 1
(In1) i henhold til NS-INSTA 412 (NT Fire 004).
All brannisolering av ventilasjonskanaler skal foretas på kanalveggens utside og skal inneha
samme branntekniske klasse som veggkonstruksjonen som brytes. Isolasjonslengden skal
være i henhold til produktets branndokumentasjon og monteringsanvisning. Det skal
benyttes brannmatte belagt med komfortduk på mattens innside.
Synlige føringer som isoleres, enten termisk eller med brannisolasjon, skal mantles med plastmantel i hvit RAL farge. Dette gjelder ikke teknisk rom.
I rømningsveier skal isolasjon på enkeltstående kanaler minst tilfredsstille klasse PI.
Det skal ikke benyttes innvendig isolasjon i kanalnettet
5.6
OPSJONER RIV
5.6.1 Generelt
Entreprenøren har ansvar for å gjøre seg kjent med eksisterende anlegg og deres funksjoner. På
grunn av byggets alder og tidligere ombygginger av tekniske anlegg som er utført gjennom byggets levetid, anses dokumentunderlag kun som veiledende.
Entreprenør har derfor ansvar for å innhente alle relevante opplysninger og utføre nødvendige
tester for å kvalitetssikre at kapasiteter på alle relevante komponenter og VVS-faglige anlegg som
opsjonene omhandler. Eventuelle avvik som fører til ekstra tiltak må kunngjøres umiddelbart. Ved
manglende tilbakemelding, må ekstra tiltak dekkes av entreprenør.
Entreprenør er ansvarlig for å avklare behovet for midlertidig oppvarming under byggeprosessen
og ivareta dette.
Det henvises til generell beskrivelse i VVS-kapittel for supplerende informasjon.
Byggherren ønsker etterfølgende opsjoner priset som komplett løsning.
Opsjon 1. Ny bereder- og tappevannssentral for helsesenter og demontering og fjerning av eksisterende system, (kjeller SH 1975).
Opsjon 2. Kjølemaskin konverteres til en reversibel varmepumpe, (SH 1975).
Opsjon 3. Utbytting av roterende varmegjenvinner, (SH 1975).
Opsjon 4. Utbytting av filtervegg og rensing av aggregat, (SH 1975).
Opsjon 5. Utbytting av AC-vifte til EC-vifte, (SH 1975).
Opsjon 6. Utbytting av kryssveksler til roterende, (SH 2001).
5.6.1.1
Tilbudets innhold
·
·
·
·
·
Det skal foreligge skjema over underentreprenører.
Alle forbehold skal være prissatt og beskrevet.
Fabrikat og tekniske spesifikasjoner for tilbudt utstyr skal vedlegges tilbudsformular.
Det skal leveres med prisskjema med oppsett etter NS 3451 – bygningsdelstabell på 2 siffer
nivå.
Prisbok med enhetspriser og eventuelle opsjoner skal spesifiseres i egne lister oppdelt på 3
siffer nivå.
Prisboken skal brukes ved endringsarbeider, ikke ved evaluering og skal inneholde enhetspriser
minimum følgende:
Utstyr som ventiler, spjeld, utstyr, armaturer, etc.
Page 68 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.2 ny tappevannssentral for helsesenter
5.6.2.1
Orientering
Entreprenør forplikter seg til å gjøre seg kjent med funksjon og styring av eksisterende tappevannsanlegg. Det skal detaljprosjekteres og bygges/installeres komplett ny tappevannssentral og
nytt berederanlegg.
5.6.2.2
Generelt, omfang og krav
Dagens løsning for helsesenteret er basert på utstyr fra byggeåret 1975.
I fyrrom er det installert oljefyrt destruksjonsovn, varmtvannsbereder og hettvannsbereder
m/tilhørende blandesentraler, pumper etc., forvarmer bereder (oppvarmet av fjernvarme) og elektrisk ettervarmebereder.
Entreprenør skal prosjektere, levere og montere komplett ny tappevannsentral for helsesenteret.
Forvarmet varmtvannsbereder og eksisterende tappevannssentral skal rives i sin helhet. Ny sentral
skal installeres iht. til dagens normer.
Opsjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til følgende poster:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Riving og fjerning av 2000 L varmtvannsbereder.
Riving og fjerning av cirka 600 L varmtvannsbereder med el ettervarmer.
Levering og installering av nytt varmtvannsberederanlegg med samme beredervolum som eksisterende (2600 L), med forvarme og elektrisk ettervarmebereder.
Levering og installering av alt utstyr: sirkulasjonspumper, ventiler, målere, filter, ekspansjonskar etc. for nytt tappevannssentral.
Levering og montering av alle nødvendige rør og rørtilkoblinger med isolasjonslag for ny
tappevannssentral.
Avtapping av eksisterende anlegg.
Riving og demontering av alt eksisterende utstyr, ventiler, pumper og rørledninger som tilhører
eksisterende tappevannssentral.
Midlertidige tilkoblinger og løsninger ved installasjon av ny tappevannssentral.
Tilkoblinger for av alt nytt utstyr.
Tilkoblinger mot eksisterende anlegg.
Transport og avhending av gamle materialer.
Innregulering av nytt anlegg.
Trekking av kabler, tilkoblinger av strøm og wiring til og fra ny el-tavle av alt nytt utstyr.
Vanninntak skal sikres iht. drikkvannsforskriften NS 1717.
Bereder systemet skal sikres mot legionella.
Oppstart og igangkjøring
Innregulering
FDV dokumentasjon.
Page 69 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.2.3
Utstyr for ny tappevannssentral for Helsesenter.
Det henvises til funksjonsbeskrivelse for beskrivelse av ventiler, målere og annet utstyr for nytt
tappevannssystem.
Varmtvannsberedersystem
Eksisterende varmtvannsbereder-system er plassert i teknisk rom i kjeller.
Dagens total beredervolum er cirka 2600 L. Systemet består i dag av en 2000 L bereder som forvarmes av fjernvarme, via egen veksler på 70 kW og spiral i tank. Deretter varmes tappevannet
av en 600 L bereder med elektriske elementer på cirka 15 kW.
Nytt system skal ha samme beredervolum som eksisterende, legionella sikring av varmt tappevann og skal være trykkbeholder i rustfritt stål beregnet for oppvarming av vann, med PH 4,5 –
7,5. Yttermantel i lakkert stålplate.
Beredersystemet deles i 3 trinn.
Page 70 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.2.4
Bilder fra befaring
Forvarmet tappevannsbereder 2000
L skal rives inkludert
tilhørende tilkoblinger til og fra bereder.
Page 71 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Varmtvannsbereder
600 L med el-koble
byttes, inkludert
rørføringer til og fra
bereder.
Sirkulasjonspumper,
ventiler, vannmåler,
temperaturmåler
byttes ut. Ny komplett sentral installeres med nye pumper
og alt tilhørende
utstyr. Innregulering
av ny sentral skal
også medregnes i
opsjon.
Page 72 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.3 konvertering av kjølemaskin til varmedrift
5.6.3.1
Orientering
Entreprenør forplikter seg til å gjøre seg kjent med funksjon og styring av eksisterende kjøleanlegget og varmeanlegg for å kunne detaljprosjektere og installere utstyr som gir en kombinert
løsning for kjøling og oppvarming.
Oppbygging av kjøleanlegg vises på tegninger: V-350-60-001 og V-350-60-002.
Prosjektering, installasjon og drift av varmepumpeanlegg krever større grad av tverrfaglig spesialkompetanse. Entreprenøren skal dokumentere at han innehar nødvendige kompetanse, eller via
underentreprenør har denne kompetansen som kreves for utførelse av kuldeanlegg.
Byggherren vil utføre lønnsomhetsvurdering av opsjon før endelig beslutning om utførelse tas.
5.6.3.2
Generelt, omfang og krav
Eksisterende kjølemaskin er plassert i U.etg. i -1975 bygget og forsyner i dag eksisterende bygningsmassen med kjøling. Maskinen skal også dekke kjølebehovet i nytt påbygg.
Kjøleanlegget består i dag av en vann/vann kjølemaskin, med tilhørende sirkulasjonspumper og
tørrkjøler på tak. Det er i tillegg lagt inn et kjølebatteri for innhenting av restvarmen fra avkastluften fra ventilasjonsanlegg 360.01.(-75 bygg).
Det er beregnet at varmepumpen skal hente varme fra avtrekksbatteriet og det skal det vurderes
om tørrkjøleren i tillegg skal brukes til supplerende varmeopptak. Det er i eksisterende anlegg
gjort noen forberedelser for varmepumpedrift, det er bla. satt inn noen 2-veis ventiler. Noen av
disse er også kablet. Det er ukjent hvor klargjort automatikk er. Det må installeres en varmeveksler med pumpe og tilhørende utstyr mot tørrkjøler-side ettersom denne inneholder glykol. 3-veis
og/eller 2-veis ventiler for veksling av drift må installeres. Det skal også i varmepumpedrift være
kjøling til tilbygg. Varmen fra varmepumpe skal leveres i returledning på varmeanlegg før veksler
til fjernvarme. Varmeanlegget må da bygges om til mengderegulert anlegg med to-veis ventil med
regulering. Varmepumpens internautomatikk skal trinn-styre kompressorer etter temperaturer på
både varm og kaldside.
Ny løsning må avklares med fjernevarmeleverandør hvis den vil ha konsekvens for levert returvarme fra bygg.
Kjølemaskinen er av typen Climaveneta FOCS W/H med en kjølekapasitet på ca 250kW og en opptatt effekt på ca 100kW. Tørrkjøler plassert på tak har en kapasitet på ca 356 kW.
Entreprenør skal detaljprosjektere, beskrive ny funksjonsbeskrivelse og prise ombygging av eksisterende kjølemaskin til varmepumpesystemer for kombinert oppvarming og kjøling.
Opsjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til følgende poster:
·
·
·
·
·
·
·
Nye ventiler for regulering og styring.
Bytte eksisterende isolasjon til kondensisolasjon på tørrkjøler krets.
Varmevekslere vann/glykol. Dimensjoneres for varme og kjøledrift.
Tilkoblinger mot eksisterende anlegg.
Tilkoblinger av alt nytt utstyr.
Midlertidige tilkoblinger og løsninger ved installasjon av ny løsning.
Avtapping av eksisterende anlegg.
Page 73 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
·
·
·
·
·
·
Trykkprøving, påfylling og alle nødvendige testprøvninger av løsning.
Innregulering mot eksist. anlegg.
Tilkobling til eksist. SD anlegg, igangkjøring.
Elektrisk forsyning, tilkoblinger, trekking av kavler til og fra ny el-tavle av alt nytt utstyr.
Prosjektering.
Opplæring av driftspersonalet.
Oppstart og igangkjøring, innregulering.
FDV dokumentasjon.
Page 74 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.3.3
Bilder fra befaring.
Page 75 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 76 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 77 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 78 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.4 Utbytting av roterende varmegjenvinner.
5.6.4.1
Orientering
Entreprenør forplikter seg til å gjøre seg kjent med funksjon og styring av eksisterende hoved
aggregat 360.01 (-1975 bygg) for å bytte roterende varmegjenvinner.
5.6.4.2
Generelt, omfang og krav.
Eksisterende hovedaggregat er fra byggetrinn 1 (-1975) og forsyner eldre sykehjem og helsesenter med unntakelse av kjøkkenet. Ventilasjonsrom er plassert i u.etg. Hovedaggregat er bygget
opp av prefabrikerte veggelementer og skilleplater med anleggsdelene montert i og/eller mellom
disse. Tilluft fra aggregatet er inndelt i tre soner henholdsvis øst, vest og indre sone. Hver sone er
utstyrt med eget varme- og kjølebatteri for individuell regulering av lufttemperatur.
Avtrekk føres inn til ventilasjonsrom som også har funksjon som avtrekkskammer. Avtrekksviften
trekker luften gjennom lyddempende vegg, roterende varmegjenvinner og kjølebatteri for varmepumpe før den blåses ut over tak.
Aggregat består av: Grovfilter, varmegjenvinner, varmebatteri, befukter, finfilter, kjølebatteri.
Total luftmengde cirka 50.500 m3/h
Entreprenør skal i tilbudet inkludere alle kostnader forbundet med utbytting av eksisterende varmegjenvinner og tilhørende automatikk. Luftmengder skal kontrollmåles før og etter installasjonen.
Entreprenør forplikter seg til å sikre installering av ny varmegjenvinner med riktig funksjon og
innregulering og tilpasse ny løsning til funksjon av eksisterende anlegg. Entreprenør skal beskrive
ny funksjonsbeskrivelse for ny løsning.
Ved montasje av ny varmegjenvinner skal monteringsanvisninger fra leverandør følges.
Eksisterende varmegjenvinner har en virkningsgrad på ca. 75 %. Den er utstyrt med varslingslampe som gir signal når varmegjenvinneren stopper som følge av utsløst motorvern. Videre er det
installert en rotorvakt som gir signal om varmegjenvinneren skulle stoppe som følge av brudd på
drivremmen. Feil og drift er også koblet opp mot SD-anlegget.
Varmegjenvinneren er av type Munters EV-3500 m/ramme IR-3500 for feste til prefabrikkerte
vifteromsvegger. Varmegjenvinneren har vekselstrømsmotor for Tyristorregulering.
Opsjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til følgende poster:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Levering og montering av nye stående varmegjenvinner med over 80 % virkningsgrad med
rotorstørrelse ca. 3500. Dimensjonerende maks trykk 250 Pa.
Ny motor og frekvensomformer for varmegjenvinner.
Prefabrikkert filtervegg inkluderes og leveres med varmegjenvinner. Dimensjonerende for filtervegg er EU7 filtergrad, oppgitt luftmengde for anlegg og trykktap 165 Pa.
Riving, saging og demontering av eksisterende varmegjenvinner.
Sikring av tilkomst og transportvei for installasjon.
Heising opp/ned av ny varmegjenvinner og gammel gjenvinner.
Trekking av kabler, tilkoblinger av strøm for ny varmegjenvinner. Tilkoblinger til eksisterende
SD anlegg.
Testing, innregulering, programmering og igangkjøring av ny varmegjenvinner.
FDV dokumentering, vedlikeholdsplan og opplæring.
Page 79 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.4.3
Bilder fra befaring.
Page 80 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 81 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 82 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 83 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.5 Utbytting og rensing av grovfiltervegg.
5.6.5.1
Orientering
Entreprenør forplikter seg til å gjøre seg kjent med funksjon og styring av eksisterende hoved
aggregat 360.01 (-1975 bygg) for bytte av grovfilter, finfilter og rengjøring av aggregat mm.
5.6.5.2
Generelt, omfang og krav.
Eksisterende hovedaggregat er fra byggetrinn 1 (-1975) og forsyner eldre sykehjem og helsesenter med unntakelse av kjøkkenet. Ventilasjonsrom er plassert i u.etg. Hovedaggregat er bygget
opp av prefabrikerte veggelementer og skilleplater med anleggsdelene montert i og/eller mellom
disse. Tilluft fra aggregatet er inndelt i tre soner, henholdsvis øst, vest og indre sone. Hver sone er
utstyrt med eget varme- og kjølebatteri for individuell regulering av lufttemperatur.
Avtrekk føres inn til ventilasjonsrom som også har funksjon som avtrekkskammer. Avtrekksviften
trekker luften gjennom lyddempende vegg, roterende varmegjenvinner og kjølebatteri for varmepumpe før den blåses ut over tak.
Aggregat består av: Grovfilter, varmegjenvinner, varmebatteri, befukter, finfilter, kjølebatteri.
Total luftmengde cirka 50.500 m3/h
Entreprenør skal i tilbudet inkludere alle kostander forbundet med:
1. Utbytting av grovfiltervegg med finfiltervegg før gjenvinner.
2. Nytt filter i filtervegg før varmebatteri. Type: Camfil Type 43J-85, Airosolve og bestående
av 16 stk. filter med lange poser og med filtergrad F7.
Luftmengder skal kontrollmåles før og etter installasjonen.
3. Aggregatet skal rengjøres innvendig. Alle komponenter og overflater skal rengjøres som
lyddempende veggelementer, skillevegger og luftkammer osv. i ventilasjonsrom. Kanaler
fra aggregat til sonebatterier samt sonebatterier i teknisk rom skal rengjøres.
4. Maling av gulv i aggregat, og rør som skal flikkes.
I tilbud skal entreprenør inkludere alt i sin pris for utbytting av grovfiltervegg før varmegjenvinner
med finfiltervegg.
Eksisterende grovfilter er av ukjent fabrikat.
Dimensjonerende trykk for filter: Starttrykk 83 Pa. og sluttrykk 200 Pa.
Opsjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til følgende poster:
·
·
·
·
·
·
·
Rivning og demontering av grovfiltervegg av friskluft før varmegjenvinner.
Ny finfiltervegg byttes ut til grovfilter. Levering og montering av ny finfiltervegg med ramme
av metal Filtergrad F7. Type lang pose filter med filtermaterial av glassfiber. Plassering før
varmegjenvinner.
Finfiltevegg før varmebatteri: Nye filter for eksisterende finfilter 16 stk.
Rensing av alle lyddempende veggelementer, skillevegger og kammer i ventilasjonsrom.
Sette inn mekanisk styrking i innblåsingskammer etter aggregat etter behov. Sette inn forsterkninger av tak/gulv i aggregat i kammer etter innblåsingsvifte. Se bilder.
Rensing av kanaler fra aggregat til sonebatterier.
Rensing av varme og alle kjølebatteri i ventilasjonsrom.
Page 84 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
5.6.5.3
Riving og demontering av befukter som ikke er i bruk i aggregat.
Maling av gulvflater i aggregat, rør og stålrammer skal flikkes. Antall strøk: 2
Bilder fra befaring.
Page 85 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 86 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 87 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 88 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 89 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.6 Utbytting av AC-vifte til EC-vifte.
Utbytting av reimdrevne vifter til kammervifter.
5.6.6.1
Orientering
Entreprenør forplikter seg til å gjøre seg kjent med funksjon og styring av eksisterende hoved
aggregat 360.01 (-1975 bygg) for installering av nye vifter til aggregat.
5.6.6.2
Generelt, omfang og krav.
Eksisterende hovedaggregat er fra byggetrinn 1 (-1975) og forsyner eldre sykehjem og helsesenter med unntakelse av kjøkkenet. Ventilasjonsrom er plassert i u.etg. Hovedaggregat er bygget
opp av prefabrikkerte veggelementer og skilleplater med anleggsdelene montert i og/eller mellom
disse. Tilluft fra aggregatet er inndelt i tre soner, henholdsvis øst, vest og indre sone. Hver sone er
utstyrt med eget varme- og kjølebatteri for individuell regulering av lufttemperatur.
Avtrekk føres inn til ventilasjonsrom som har også funksjon som avtrekkskammer. Avtrekksviften
trekker luften gjennom lyddempende vegg, roterende varmegjenvinner og kjølebatteri for varmepumpe før den blåses ut over tak.
Aggregat består av: Grovfilter, varmegjenvinner, varmebatteri, befukter, finfilter, kjølebatteri.
Total luftmengde cirka 50.500 m3/h
I tilbud skal entreprenør inkludere alt i sin pris for utbytting av eksisterende sentrifugalvifte med
kileremsdrift, med nye EC vifter. Entreprenør forplikter seg til å sikre installering av nye vifter med
riktig funksjon og innregulering iht. funksjonsbeskrivelse av eksisterende aggregat.
Ved installering forplikter entreprenør seg til å følge monteringsanvisninger og kontrollarbeider fra
leverandør for riktig montering og installering av nye vifter.
Eksisterende innblåsingsvifte er sentrifugalvifte m/1-hastighets motor, kileremsdrift
m/beskyttelsesskjerm, med seilduksmansjetter for feste til prefabrikkert vegg.
Luftmengde: 50.500 m³/h
Effekt: cirka 30 kW
Trykk: cirka 130 mmVs
Fabrikat: Flebu
Eksisterende avtrekksvifte er innblåsingsvifte av samme fabrikat.
Opsjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til følgende poster:
·
·
·
·
·
Levering og montering av nye kammervifter for innblåsing og avtrekk. Viftene skal være direktedrevet kammervifte utstyrt med energieffektiv EC-integralmotor. Viftehjulet skal ha høy
virkningsgrad og lavt lydnivå. Viften skal egne seg for installasjon i både suge- og trykkammer. Innløpskonen skal ha utstyr med måleuttak. Spenning 400V og 3 fase. Frekvens 50/60
Hz. Motor: Energieffektiv, EC-motor med integrert drift- og styreelektronikk, klar for turtallsregulering med f.eks. 0-10 V signal. Motorvern integrert i motoren. Dimensjonerende luftmengde
og trykk iht. oppgitt for eksisterende anlegg.
Kapasitetsmåling av luftmengde i eksisterende anlegg.
Ombygging/skjerming fra kammervifte til elementvegg i aggregat seksjon.
Riving og demontering av eksisterende vifter.
Sikring av tilkomst og transportvei for demontering og installasjon.
Page 90 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
·
·
5.6.6.3
Heising opp/ned av ny og gammel vifter.
Trekking av kabler og tilkoblinger til el-tavler for nye vifter.
Innregulering og programmering av ny vifter samt tilkobling til eksist. SD anlegg, igangkjøring.
FDV dokumentering.
Bilder fra befaring.
Page 91 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.7 Utbytting av kryssveksler til roterende gj.V.
5.6.7.1
Orientering
Entreprenør forplikter seg til å sette seg inn i funksjon og styring av hoved aggregat for å kunne
ferdigstille installering av nye vifter til aggregat.
5.6.7.2
Generelt, omfang og krav.
Eksisterende ventilasjonsaggregat er fra byggetrinn 2001 og forsyner tilbygg plan 1 og plan 2.
Ventilasjonsaggregat er plassert i u.etg.
Oppbygging av aggregat vises på flytskjemategning V-360-60-002
Aggregatet består tilsammen av: Filter, kryssvarmeveksler, varmebatteri, kjølebatteri, innblåsingsvifte. Avtrekksfilter, avtrekksvifte.
Total luftmengde cirka 19.000 m3/h
I tilbudet skal entreprenør inkludere alt i sin pris for utbytting av eksisterende kryssveksler til ny
roterende varmegjenvinner. Entreprenør forplikter seg til å sikre installering av ny varmegjenvinner med riktig funksjon og innregulering iht. funksjonsbeskrivelse av eksisterende aggregat.
Entreprenør forplikter seg til å følge monteringsanvisninger og kontrollarbeider fra leverandør ved
installering og montering av ny rotor.
Varmegjenvinneren er av type: ABB ECRC platevarmeveksler med seksjonsavfrostning.
Opsjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til følgende poster:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Levering og montering av ny stående varmegjenvinner med over 80 % virkningsgrad med
rotorstørrelse som passer i eksisterende aggregat. Det må vurderes om rotorstørrelsen må
være 1 dimensjon mindre enn standard aggregat pga. høyde i teknisk rom og rørledninger som
er montert over aggregat.
Riving, saging og demontering av eksisterende varmegjenvinner.
Midlertidig avkobling og rekobling av utstyr tilkoblet aggregat for installering av ny veksler.
Midlertidig demontering og remontering av rørledninger over aggregat for installering av ny
veksler.
Sikring av tilkomst og transportvei for installasjon.
Heising av ny varmegjenvinner og gammel gjenvinner.
Trekking av kabler, tilkoblinger av strøm for ny varmegjenvinner. Tilkoblinger til eksisterende
SD anlegg.
Testing, innregulering, programmering og igangkjøring av ny varmegjenvinner.
FDV dokumentering, vedlikeholdsplan og opplæring.
Page 92 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
5.6.7.3
Bilder fra befaring.
Page 93 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 94 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Page 95 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
6.
FUNKSJONSBESKRIVELSE ELEKTROTEKNIKK
Denne seksjonen omfatter spesifikasjon av påbygg til Hå sjukeheim samt modifikasjoner av
eksisterende anlegg som berører elektro-, automasjons- og teleinstallasjoner.
Spesifikasjon beskriver grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav samt kravet til fagmessig og
estetisk utførelse av de elektrotekniske anlegg. Krav herunder gjelder alle elektroarbeider i
entreprisen, både sterk og svakstrøm. Beskrivelse med spesifikasjoner er å oppfatte som
minimumskrav. Vedlagte tegninger/prinsippskisser beskriver løsningsforslag med en
detaljeringsgrad på forprosjektnivå. Skissene er ikke komplette. Det vil si at ikke alle komponenter
som skal installeres i bygget er vist på tegninger, og disse er således ikke grunnlag for
mengdeberegning. Endelige dimensjoner på føringsveier (kabelbroer/-gater og rør) må vurderes
av entreprenør, alle justeringer i forhold til tegningsunderlag skal inkluderes.
Det refereres for øvrig til tegningsunderlag som viser elektriske installasjoner i hovedtyper av rom
samt hovedføringsveier for påbygg (plan 2, 3, 4 og 5).
Krav og spesifikasjoner som gjelder påbygg er presentert først under hvert hovedkapittel/systemkode dersom ikke annet er angitt. («Påbygg» inkluderer beboerrom som skal renoveres
på plan 2 samt beboerrom/korridor/lager som skal renoveres i 1975-bygg i umiddelbar nærhet til
gangbro på plan 3 og 4.) Deretter følger krav og spesifikasjoner knyttet til modifikasjoner i eksisterende bygg under egen underoverskrift. Alle arbeider, også bygningsmessige, knyttet til modifikasjoner i eksisterende bygg skal medtas.
Krav som gjelder spesielt for opsjoner er presentert til slutt under hvert hovedkapittel/systemkode. Alle generelle krav og spesifikasjoner gitt for øvrig i beskrivelse skal også gjelde
for opsjoner.
6.1
40 ELEKTRO GENERELT
Det skal legges til rette for en moderne, sikker og fleksibel elektroinstallasjon. For eksisterende
bygningsmasse beholdes anlegget som det er med unntak av tilpasninger som følge av påbygg (to
nye etasjer i bygg fra 2001) samt endringer som følge av beskrevne modifikasjoner
Entreprenøren skal levere komplette ytelser for elektroanlegg i henhold til det samlede konkurransegrunnlaget. Det er entreprenørens fulle ansvar å dimensjonere alle anleggsdeler ut fra de angitte krav og gjeldende forskrifter og normer. I tillegg er det entreprenørens fulle ansvar å beregne
alle mengder og dimensjonere etter dette.
Leveransen skal tilfredsstille de tekniske bestemmelser og krav til ferdige delprodukt som angitt i
NS 3420.
De elektriske installasjoner i bygget skal planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den funksjon
og virksomhet som gjelder for prosjektet. Alle deler av det elektrotekniske anlegget som leveres
nytt skal ved overlevering ha 30% utvidelsesmulighet.
Krav til universell utforming skal ivaretas for relevante anleggsdeler.
Leveransen skal omfatte prosjektering, levering, demontering, montering, rengjøring,
idriftsettelse, kvalitetssikring, funksjonsprøving og dokumentasjon.
Page 96 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
De tekniske anleggene skal utføres i henhold til de retningslinjer som er angitt av byggets branntekniske rådgiver.
Utførende på alle elektroanlegg skal være godkjent elektroinstallatør iht. forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK).
40.1 Lover og forskrifter
Det elektrotekniske anlegget skal detaljprosjekteres og utføres i henhold til relevante norske lover,
Forskrift for elektriske anlegg – Forsyningsanlegg, FEF 1995, og Forskrift om elektriske
lavspenningsanlegg med veiledning, FEL. Norsk elektroteknisk norm, NEK 400:2014 Elektriske
lavspenningsanlegg og særkrav fra det lokale e-verk.
Arbeidene skal utføres iht. TEK 10, samt alle øvrige relevante forskrifter.
Arbeidene skal utføres iht. relevante norske standarder. Det skal velges anerkjente og preaksepterte løsninger, herunder løsninger anbefalt av Sintef Byggforsk / NBI.
Se for øvrig henvisninger til relevante standarder under de enkelte kapitler i beskrivelsen.
40.2 Brann- og lydtetting
Ved føringer gjennom branncellebegrensede bygningsdeler leveres klassifiserte tettinger og
gjennomføringer. Alle utsparinger for elkraft og teletekniske anlegg gjennom brannskiller
skal brannsikres i henhold til byggeforskriftene og skal være merket med ”sertifikat”. Alle
sertifiserte branntettinger skal ha egen tag som overføres til arbeidstegninger. Det skal
medtas 30% reservegjennomføringer i form av prefabrikkerte kabelhylser/rør i hver
gjennomføring. Alle gjennomføringer skal tilfredsstille krav som er på de vegger eller de
dekker de går gjennom. Dette gjelder alle vegger og dekker som har en brannteknisk
klassifikasjon. Hylsene skal inneholde ekspanderende masse/materiale som er egnet til dette
formålet.
For øvrig medregnes lydtetting av samtlige gjennomføringer i vegger og dekker. Gjennomføringer i
lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at kravet til lydisolasjon oppfylles. Det skal medtas
30% reservegjennomføringer i form av prefabrikerte kabelhylser/rør i hver gjennomføring.
Alle nisjer og rom for elektrotekniske anlegg etableres som egen branncelle. Kabelføringer i rømningsveier må følge klassifisering i tabell 51A i NEK400. Dette må dokumenteres.
40.3 Prosjektering
Alle arbeidstegninger for elektroanlegg og dokumentasjon på tilbudt utstyr skal utarbeides
og kontrolleres av entreprenør. Dokumentene skal deretter framlegges for
oppdragsgiver/tiltakshaveren i god tid før arbeidene igangsettes på byggeplass. Det skal
være rimelig tid for å ivareta innspill og kommentarer fra oppdragsgiver/tiltakshaveren før
arbeid igangsettes.
Nedenfor er det listet opp noen av ytelsene som skal utføres (ikke begrenset til):
·
·
FEBDOK-beregninger fra trafo/gen/UPS til alle berørte tavler i anlegget, og et utvalg kurser ut
fra hver tavle.
Selektivitetsanalyse av anlegget. Anlegget skal være delvis selektivt i hehold til 80/20 %, se
kapittel 43.3 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk.
Page 97 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Alle tegninger og skjemaer produseres i 3-D Autocad/Revit kompatibelt format, siste versjon
benyttes.
Plantegninger for elkraftanleggene med komplett kursopplegg 1:50
Plantegninger for sentralisert ledesystem med armaturer 1:50
Plantegninger for tele- og automatiseringsinstallasjoner med komplett kursopplegg 1:50.
Enlinjeskjema for jordingssystemets oppbygging.
Enlinje stigeledningsskjema for elkraft.
Enlinje kursskjema for fordelingene.
Kontroll og godkjenning av arrangementstegninger av fordelingene utarbeidet av leverandør.
Enlinje oversiktsskjema for samtlige tele- og automatiseringsanlegg.
Skjemaer og beregninger som viser installert effekt, beregnet effektuttak og reservekapasitet.
Gjelder nettkraft, reservekraft og UPS.
Beregning av elektrisk energi og effektforbruk og som samordnes med VVS i en total oversikt
på effekt- og energibudsjett i henhold til NS 3032.
Tverrfaglig koordinert samplott i 3-D som sikrer kollisjonskontroll. Rapporter fra tverrfaglig
gjennomganger vedlegges.
Utarbeidelse og koordinering av teknisk himlingsplan.
Arrangementstegning, styrestrømsskjema, rekkeklemmelister og nødvendige koblingslister for
hovedfordeling og underfordelinger.
Lysberegninger og valg av lysutstyr, fabrikater, typer og antall oppdatert iht. plantegning.
Lysberegninger og skisser for armaturplassering skal overleveres byggherren for godkjenning.
Inntegning på plantegninger og prosjektering av kursopplegget.
Teleteknisk utstyr fabrikat, typer og antall
Automatikkskjema basert på kapasitets- og funksjonstabeller.
Alle nødvendige skjema og tabeller utover det som er med i denne listen.
40.4 FDV Dokumentasjon
2 uker før overtakelse skal minimum følgende dokumentasjon overleveres byggherre:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Dokumentasjon som viser utprøving, testing og kontrollmåling ihht. gjeldende regler og forskrifter.
Testprotokoll for lysmålinger.
Dokumentasjon på at tidsfunksjoner for tidsrelé, tidsbrytere og urbrytere er funksjonstestet og
virker som spesifisert.
Settverdier for de enkelte reléer o.l. skal oppgis sammen med kodebetegnelse for komponenten.
Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet og virker
som spesifisert.
Settverdier for termiske vern, el. magnetisk vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. for
elkraftanlegget.
Termografering av alle berørte tavler med utfyllende rapport skal vedlegges.
Dokumentasjon på at komplett anleggsdel, inkl. utstyr for overføring av signal/alarm, er
idriftssatt, kontrollmålt og funksjonstestet, og at anlegget virker som spesifisert.
Dokumentasjon med testrapport fra 100% partesting og 100% “scannertesting” av IT spredenett, etter nærmere angitte krav fra underleverandør av nettutstyr. Systemgaranti skal leveres.
Dokumentasjonen skal leveres iht. Hå kommunes egne rutiner.
Alle tegninger og skjemaer skal være oppgradert til “som bygget”.
Eksisterende dokumentasjon / tegninger / skjema som blir berørt skal revideres slik at disse er
tilpasset ombyggingen. Om nødvendig skal tegninger/skjema som ikke finnes på originalformatet utarbeides på nytt i sin helhet.
Page 98 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
·
Det skal leveres samsvarserklæringer for samtlige fordelinger. Tavleprodusent skal utstede
disse dokumentene.
Merk at det for eksisterende anlegg som berøres av modifikasjoner skal lages nye og oppdaterte
oversiktskjema for hele bygningsmassen.
40.5 Merking
Det er viktig å etablere komplett entydig merking for alle tekniske anleggsdeler. Merkingen skal
sikre enklest mulig drift og vedlikehold av bygget
Kabler og ledninger skal merkes ved fordeling og ved forbrukssted samt på begge sider ved gjennomføring i vegger og dekker.
For anlegg som representerer en utvidelse av eksisterende anlegg (f.eks elkraftanlegg og telekommunikasjonsanlegg) skal merking av nytt utstyr tilpasses eksisterende merkesystem i bygget,
fortrinnsvis merkesystem brukt i 2001-bygg. Dersom det skal merkes utstyr som har systemer
som kun er merket etter 1975-bygg-standard kan merking tilpasses denne.
For anlegg som installeres komplett nye for hele både eksisterende og ny bygningsmasse (f.eks
brannalarmanlegg og pasientsignalanlegg) skal tverrfaglig merkesystem (Statsbygg) benyttes.
Entreprenøren skal tidlig utarbeide en oversikt over hvordan merkesystemet skal utføres. Merkesystem skal være koordinert mot alle øvrige fag.
Alt utstyr montert over himling skal ha skilt med varig merking både under himling og på utstyr.
40.6 Opplæring og instruksjon
Driftspersonale skal opplæres i bruk og vedlikehold av samtlige elkraft- / teletekniske og byggautomasjonsanlegg. Opplæringen skal fordeles med 1. gangs opplæring i tilknytning til ferdigstillelse.
2. gangs opplæring skal skje etter overlevering og bruker er blitt kjent med anleggene.
40.7 Prøving og idriftsetting
Entreprenøren skal utføre komplett prøving og idriftsettelse av alle delsystemer. Entreprenøren
skal som en del av eget kvalitetssikringsopplegg, framlegge underlag for kontroll av alle delsystemene til tiltakshaveren for godkjennelse, senest 3 uker før arbeidene starter. Det skal også fremlegges dokumentasjon på tverrfaglige systemkontroller for alle tekniske fag. Protokoller vedlegges
sluttdokumentasjon. Byggherre skal inviteres til å delta på alle kontroller.
40.8 Beskyttelse mot skader, tilsøling, støv, etc.
Alt utstyr som leveres skal beskyttes mot skader, tilsøling, støv, etc. frem til overlevering.
Anlegget-/ene skal planlegges, tilrettelegges og utføres på en slik måte at smuss, støv, søppel etc.
ikke kan forringe, redusere-/levetiden på anlegget.
Før ferdigbefaring skal fordeling rengjøres og ryddes av totalentreprenør. Det skal ikke ligge løse
deler i fordelingen.
Det er svært viktig at eksisterende anlegg og utstyr tildekkes og beskyttes i byggeperioden. Utstyr
og arbeid knyttet til dette skal medtas. Hansker skal brukes ved håndtering av reflektorer i lamper/armaturer som skal benyttes videre.
Dersom utstyr må demonteres og remonteres igjen etter at byggeperiode er avsluttet skal dette
utstyret pakkes og lagres på forsvarlig måte.
Page 99 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
40.9 Arbeid ved høyspentanlegg
Eventuelle høyspentarbeider i nettstasjon utføres av Jæren Everk og skal ikke medtas. Nødvendig
koordinering mot e-verk skal inngå.
6.2
41 - Generelle elkraftanlegg
Det skal legges opp til strukturerte føringsveier i form av kabelstiger og kabelkanaler. Kabel skal
legges i kanal, rør eller kabelgate. For nye føringsveier skal elkraft og IKT-kabler som hovedregel
legges på separate stiger/baner/broer. I tilfeller der elkraft- og teletekniske kabler må føres på
samme kabelstige benyttes skilleplate i stål.
Det etableres egne føringsveier med reservekapasitet fra tavlerom og datarom til fordelinger, ventilasjonsrom og til vertikale føringsveier. Dette gir økt fleksibilitet for fremtidige endringer. For nye
hovedføringer skal det monteres skilleplate mellom elkraft og IKT. Der det er mulig skal man benytte separate føringsveier for elektro og IKT. Nye kabelføringer skal ha 30% reservekapasitet ved
ferdig overlevert anlegg. For øvrig refereres det til tegningsunderlag hvor forslag til hovedføringsveier i påbygg er skissert.
I grupperom på plan 3 og 4 skal kabelføringer til møteromsbord legges i gulv og opp i gulvboks.
Føringsvei for mating til hovedtavle for påbygg (lokalisert på plan 5) skal legges fra omkoblingsskap i reservekraftmodul ved nord-vestre hjørne av 1975-bygg og føres utvendig på vestsiden av
bygget for så å tas inn i tekniskrom for basseng, u-kjeller på SH 2001. Kabling skal her klamres til
underkant dekke og føres til eksisterende sjakt som vil gå helt opp til nytt tekniskrom i 5. etg. (SH
2001).
Et alternativ er at ny hovedkabling følger samme rute som mating til eksisterende hovedtavle fra
reservekraftmodul frem til fyrrom (rom 030) og derfra følger samme rute som eksisterende forsyning til 2001-bygg innendørs. Rute fra hovedtavle til 2001-bygg går via fyrrom opp til føring over
himling i resepsjonsområde og gangbro på plan 1 og inn i sjakt. Derfra føres kabler for mating av
ny hovedtavle opp i sjakt til teknisk rom på plan 5. Den alternative løsningen anses som rimeligere, men avhenger av at det er tilstrekkelig plass til å trekke ny kabling langs eksisterende føringsveier langs hele ruten. Føringsvei utendørs langs vestside av eksisterende bygg skal derfor medtas.
Atrium
Kabling til stikkontakter legges i kanal på vegg, føringer til forsyning av lys samt varmekabler for
sikring av taknedløp legges langs fagverk/struktur i tak.
Bårerom
Kabelføringer i seremonirom og videre til stellerom/kjølerom via seremonirom skal legges i gulv
under rist langs vegger.
Modifikasjoner eksisterende bygg
Kabelføring for forsyning til ny elkjel i fyrrom må gås opp i detalj sammen med oppdragsgiver/eier
og Jæren Everk i detaljprosjekteringsfasen, men ruten er i hovedsak planlagt korteste mulige vei
fra kiosk (eventuelt i en eksisterende grøftetrasé om mulig) inn i kulvert til fyrrom. Alle kostnader
til graving, bortkjøring av masser,gjenfylling med nye masser, komprimering, reetablering av
overflate og trekking av kabel skal inkluderes.
6.2.1 41.2 Jording
Hovedjord for påbygg skal knyttes sammen med hovedjord i eksisterende bygg. Det skal etableres
utjevningsjording med egne utjevningsskinner i underfordelinger. Det skal videre etableres utjev-
Page 100 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
ningsforbindelser til metalliske rørsystemer, ventilasjon og andre ledende / metalliske konstruksjoner.
Modifikasjoner i eksisterende bygg
Eksisterende hovedjord skal benyttes.
6.2.2 41.3 Lynvern og overspenningsvern
Overspenningsvern skal medtas for inntak til ny hovedtavle for påbygg, lynnedslag skal ikke indusere større spenning enn maks 2kV. I alle nye underforelinger skal det innmonteres grovvern.
Finvern i pluggbar utførelse medtas for alle uttak i IKT-rom.
6.2.3 41.4 Systemer for elkraftuttak
Uttak for sterkstrøm skal være CE-godkjent. Det må påsees at produksjonslinje for elkraftuttak er
tilgjengelig minst 5 år etter ferdigstillelse. Materiell skal være egnet/godkjent for den funksjonen
det er tiltenkt. Generelle og spesifikke krav til bestykning er spesifisert for hvert enkelt rom i kapittel 43.
Opsjon 41-1 Lynvern
Lynvernanlegg for 2001-bygg/påbygg skal prises som en opsjon. Nytt lynvernanlegg skal tilpasses
og koordineres lynvern for eksisterende 1975-bygg. Alle bygningsmessige arbeider som kreves for
føring av lynavleder til jord skal medtas, dette inkluderer også etablering av jordspyd med nødvendige gravearbeider. Lynvern skal prosjekteres i henhold NEK EN 62305-serien.
6.3
42 - Høyspenningsanlegg
Det forutsettes at hovedtavle for påbygg (plan 3 og 4) forsynes fra samme transformator som
eksisterende bygg. Eksisterende transformator har en merkeeffekt på 800kVA, eller 640kW ved
cosfi=0,8, helsesenteret (som omfatter både helsesenter og sykehjem) er eneste kunde nedstrøms
denne trafoen.
Med et maks målt effektuttak fra eksisterende trafo på 519 kW (2016) og et anslått ekstra maks
effektuttak i påbygg på til sammen om lag 100kW. Kapasitet på eksisterende trafo i nettstasjon er
stor nok. Jæren Everk krever ikke anleggsbidrag for eventuell nødvendig oppgradering i nettstasjon dersom det skulle vise seg å være aktuelt å øke total last knyttet til sykehjem/helsesenter.
6.4
43 - Fordelingsanlegg
Påbygg skal forsynes fra ny hovedfordeling lokalisert i nytt teknisk rom på tak (plan 5 i bygg fra
2001). Fordelingssystem i eksisterende bygningsmasse er 400 V TN-S, det forutsettes samme
fordelingssystem for påbygg, plan 3, 4 og 5. Mating fra nettet til eksisterende hovedtavle går via
et koblingsskap i reservekraftmodul som sørger for innkobling av reservekraft ved bortfall av nettkraft. Omkoblingsskap må bygges om slik at ny hovedfordeling til påbygg på plan 5 også forsynes
fra reservekraftaggregat i tilfelle bortfall av nett. Kostnader til materiell og arbeid knyttet til dette
skal inkluderes.
For hovedkabler fra hovedfordeling til underfordelinger, VVS-fordelinger og fordelinger for virksomhet skal det benyttes halogenfrie kabler. Til heiser skal det legges funksjonssikre kabler.
For kabler med tverrsnitt mindre enn 50 mm² benyttes kobberkabler. For tverrsnitt fra og med 50
mm² benyttes aluminiumskabler.
Det skal etableres ny hovedfordeling i henhold til NEK 439 etter form 4b og som tilfredsstiller IP2X for sakkyndig betjening, denne plasseres i teknisk rom på tak (plan 5). Kabling og arbeid knyt-
Page 101 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
tet til installasjon av denne skal medtas. (Anslått lengde på kabling fra reservekraftmodul til ny
hovedtavle i teknisk rom på plan 5 er om lag 150 meter.)
Det etableres underfordelinger for hver etasje (etasjefordeling) for usakkyndig betjening i henhold
til NEK 439 med IP2XC på plan 3 og 4. Underfordelinger plasseres i nisjer. Maks lengde på kurser
(fra etasjefordeling til forbruker) er omlag 60 meter. Det skal også tas høyde for installasjon av en
underfordeling for usakkyndig betjening nedstrøms etasjefordelingen montert i skap på vegg per
nytt plan (3 og 4), også denne i henhold til NEK 439 med IP2XC.
Nye fordelinger skal ha nettanalysator i tilknytning til inngangsbryter med M-bus eller Modbus
kommunikasjon for overføring av alle måleverdier til SD anlegget sitt toppsystem.
Alle forbrukerkurser knyttet til TN S-nett skal utstyres med strømstyrte jordfeilvern.
Jordfeilovervåkning (tilpasset TN-jordede AC-nett) skal installeres i hovedtavle og overvåke alle
utgående kurser. Feil varsles til SD-anlegg.
Ingen rom på nye plan 3 eller 4 er kategorisert i gruppe 2 i henhold til NEK400. (Ref «Klassifisering av områder for medisinskbruk» gjennomført 18.11.2016, se vedlegg 2.) Elektriske installasjoner i hele plan 3 og 4 skal designes og installeres i henhold til NEK400-7-710.
Det skal medtas VVS-fordelinger for ventilasjonsaggregatene for plan 3 og 4, disse lokaliseres i
teknisk rom på tak (plan 5).
Ved bortfall av normalkraft overtar reservekraftaggregat forsyning til helsesenteret. I forbindelse
med omkobling til reservekraft skal uprioritert last kastes ved hjelp av nullspenningsreleer. Der
hele fordelinger skal tas ut skal nullspenningsrelé installeres i tilknytning til inngangsbryter og
kobles i serie med et justerbart tidsrelé. Tidsreléet sørger for at kortere spenningsdipper i nettet
ikke fører til kasting av last uten at det er nødvendig.
Å ta ut enkeltkurser vha nullspenningsrelé skal unngås i størst mulig grad da standard utstyr for
tidsforsinkelse knyttet til slike reléer ikke er lett tilgjengelig for vanlig automatsikringer. Ved gjenopprettelse av normal kraftforsyning kobles uprioritert last inn igjen manuelt av teknisk driftspersonell. Det er viktig at alle fordelinger som har nullspenningsspoler installert har styrespenning
forsynt fra reservekraftanlegg (altså prioritert last) for innkobling av brytere ved gjenopprettelse
av normalkraft. Kostnader knyttet til eventuell omlegging av forsyning til styrespenning i fordelinger skal medtas.
I påbygg skal følgende fordeling(er) trippes ved hjelp av nullspenningsrelé ved bortfall av normalkraft:
·
Atrium – Alle kurser med unntak av varmekabel for sikring av taknedløp.
For de forskjellige hovedtyper rom i påbygg gjelder følgende:
Beboerrom/smitterom med tilhørende dusj/WC
I bad tilknyttet alle nye/renoverte beboerrom på plan 2, 3 og 4 skal stikk tilknyttet høyskap medtas. Utstyret monteres i henhold til anvisninger fra leverandør av baderomsinnredning (eksempelvis Bano). Tilkobling for speilarmatur samt elopplegg for høydejustering av servant og toalett skal
også medtas, plassering og grensesnitt beskrives av leverandør av baderomsinnredning (Bano
eller tilsvarende). Stikkontakter på bad skal være av type IP44 med unntak av stikk montert i høyskap som beskrevet over.
Page 102 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
I bad tilknyttet smitterom (plan 2) skal det legges opp til faste 400V trefase uttak for dekontaminator.
Det henvises for øvrig til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper beboerrom på plan 2 og 3
(02-E-400-20-200 og 03-E-400-20-300).
Stue/kjøkken
Det skal installeres dobbel stikkontakt med timer i tilknytning til kjøkkenbenk samt komfyrvakt.
Det henvises for øvrig til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 3 (03-E-40020-300).
Grupperom/Arbeidsrom
Det skal installeres 6 stk uttak i tilknytning til hver arbeidsplass.
Det henvises for øvrig til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 3 (03-E-40020-300).
Kontor
Det skal installeres 6 stk uttak i tilknytning til hver arbeidsplass.
Det henvises til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 3 (03-E-400-20-300).
Pauserom
Det skal installeres dobbel stikkontakt med timer.
Det henvises forøvrig til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 3 (03-E-40020-300).
Smittesluse
Det henvises til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 2 (02-E-400-20-200).
Skyllerom
Stikkontakter i våtsoner skal være av typen IP44, dette gjelder også trefasekontakt for tilkobling
av dekontaminator. Det skal installeres 2 stk doble stikkontakter i tilknytning til øy med kabelføring i rør i gulv.
Det henvises for øvrig til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 3 (03-E-40020-300).
Rent lager
Rent lager skal utstyres med minimum én dobbel stikkontakt per påbegynte 4m 2.
Medisinrom
Medisinrom skal utstyres med minimum én dobbel stikkontakt per påbegynte 4m 2. I tillegg skal
det installeres 6 stk uttak i tilknytning til datauttak.
Lager
Lager skal utstyres med minimum én dobbel stikkontakt per påbegynte 4m 2.
Personal WC
Personal WC skal utstyres med en stk dobbel stikkontakt tilknytning til speil.
HCWC
HCWC skal utstyres med en stk dobbel stikkontakt, denne skal være tilgjengelig for bevegelseshemmede,
Page 103 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Bøttekott
Bøttekott skal utstyres med minimum to stk doble stikkontakter.
Korridor
Korridorer skal utstyres med stikkontakter for rengjøring/service, alle deler av rom skal være mulige å nå med en 7 meter lang ledning.
Det henvises for øvrig til tegningsunderlag for de forskjellige hovedtyper rom på plan 3 (03-E-40020-300).
Tekniske rom
Tekniske rom skal utstyres med stikkontakter for rengjøring/service, alle deler av rom skal være
mulige å nå med en 7 meter lang ledning. Det skal være minimum to stk stikkontakter for service
plassert i IKT-rom. Elnisjer skal ha stikk på egen kurs forsynt fra annen fordeling. Ventilasjonsrom
skal ha uttak for 3-fase 400V.
Terrasser
Terrasser skal utstyres med en dobbel stikkontakt egnet for utendørs bruk.
Infoskjermer i fellesområder
Det skal installeres en dobbel stikkontakt over himling i tilknytning til noen av datapunktene for
tilkobling av trådløst nettverk med tanke på montering av TV/infoskjermer:
o
o
3. etasje - 3 doble stikk
4. etasje - 3 doble stikk
Atrium
Forbrukere i atrium (inkludert belysning) skal forsynes fra underfordeling i teknisk rom tilknyttet
bårerom. Det skal etableres en separat fordeling for atrium og det skal installeres nullspenningsspole med tidsrelé på inngangsbryter i tilknytning til denne.
Det skal installeres stikkontakter egnet for utendørsbruk
·
10 stk doble 16A stikk fordelt på minimum 3 kurser.
·
6 stk uttak for terrassevarmere med maks effekt hver på 5000W
Kursopplegg for varmekabler for sikring av taknedløp skal inkluderes.
Bårerom
·
Underfordeling til elforsyning av seremonirom, stellerom, kjølerom, sluse og korridor plasseres i teknisk rom med adkomst fra seremonirom. Underfordelingen forsynes fra fordeling T1
i 2001-bygg. Kostnader knyttet til modifikasjon i tavle T1, trekking av kabel, oppkobling av
ny fordeling samt nødvendig arbeid skal inkluderes.
·
-
-
Stikkontakter skal installeres i bårerom samt tilknyttede rom som følger:
Korridor/forrom – minimum 2 doble stikk for service/rengjøring/diverse.
Sluse – minimum 2 doble stikk for service/rengjøring/diverse.
Seremonirom – minimum 2 stk triple stikkontakter for tilkobling av AV-utstyr + minimum
3 stk doble stikk for service/rengjøring/diverse. Minst 2 av de doble stikkontaktene skal
være tilgjengelige for rullestolbrukere.
Stellerom – 4 stk doble stikk, hvorav 1 av type IP44.
Kjølerom - NA
Modifikasjoner i eksisterende bygg
Page 104 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
I eksisterende bygg fra 1975 skal eksisterende fordelinger kalt «Vaskeri» og «Sentral B» skal saneres og erstattes med en ny fordeling som skal oppfylle krav i NEK439 med minimum form 2b.
Fordelingene er lokalisert i rom 030, ny fordeling skal plasseres i samme rom. I tillegg skal tavle
kalt «Sentral C» i fyrrom saneres og erstattes med en ny fordeling som skal oppfylle krav i
NEK439 med minimum form 2b. Eksisterende fordelinger skal saneres på en miljøvennlig måte.
I eksisterende bygg skal følgende fordeling trippes ved hjelp av nullspenningsrelé tilknyttet inngangsbryter ved bortfall av normalkraft:
·
Tavle «Vaskeri»
· Eksisterende fordeling skal saneres og kombineres med fordeling «Sentral B». Den
nye fordelingen skal utstyres med en inngangsbryter oppstrøms forbrukere knyttet
til eksisterende tavle «Vaskeri» og denne skal utstyres med nullspenningsspole og
tidsrelé.
Alle nullspenningsrelé må ha uavhengig forsyning av styrestrøm til slik at elforsyningen lar seg
koble inn igjen uavhengig av om anlegget forsynes med normalkraft eller reservekraft, arbeid og
materiell knyttet til dette skal inkluderes. Nullspenningsrele og tidsreléer skal være leveres som
moduler tilhørende nye brytere. Alle tavler med nullspenningsrelé installert på inngangsbryter skal
utstyres med display som viser total belastning på reservekraftaggregat.
Det skal i detaljprosjekteringsfasen gjøres en vurdering på om reservekraftaggregat skal programmeres til automatisk oppstart etter at generatorvern har trippet som følge av overbelastning.
Ved bytte av effektbrytere/sikringer skal selektivitet mot oppstrøms/nedstrøms vern dokumenteres.
Vurdering av kapasitet på reservekraftaggregat og behov for eventuelt å installere nullspenningsreléer i flere fordelinger skal medtas (ref opsjon 43-3). Dette arbeidet skal startes tidlig i detaljprosjekteringsfasen.
Det skal installeres en dobbel stikkontakt over himling i tilknytning til noen av datapunktene for
tilkobling av trådløst nettverk med tanke på montering av TV/infoskjermer i eksisterende bygg fra
2001:
o
o
o
U-etasje - 1 dobbel stikk
1. etasje - 2 doble stikk
2. etasje - 2 doble stikk
43.4 Elkraftfordeling til driftstekniske anlegg
Nødvendig kabling til forsyning fra nettstasjon til ny elkjel (600kW) samt dedikert fordeling til kjelen skal medtas. Arbeid og tilpasninger knyttet til dette skal også medtas. Avstand fra nettstasjon
inn til inntak for hovedtavle er ca. 50 meter. Kostnad til ny forsyningstransformator og arbeid internt i nettstasjon skal ikke medtas.
Hovedkomponenter til VVS-anlegg skal ha egen stiger fra hovedtavle (eksempelvis varmepumpe
og el-kjel).
I beboerrom skal det medtas nødvendig omfang av stikkontakter til rengjøring/vedlikehold. I fellesarealer skal det installeres et tilstrekkelig antall stikkontakter slik at hvert punkt kan nås med
en ca. 7 m lang bevegelig ledning. På kjøkken skal det medtas tidsbrytere på kaffetrakteruttak og
komfyrvakter.
Page 105 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Komplett kursopplegg for lys og nødlys inkludert nødvendig busskabler medtas. Alt nødvendig
kabelopplegg for automatikk medtas.
Det skal medtas komplett kursopplegg for strømforsyning av VVS-tekniske anlegg.
Leverandør av SD-system skal i sitt tilbud synliggjøre omfanget av automatikkutstyr som skal
monteres i 433 tavle. Det skal avsettes plass i elfordelingen til dette utstyret slik at krav om reservekapasitet opprettholdes.
Dørautomatikk
Strømforsyning til dører med automatisk åpning skal inkluderes. All kabling i forbindelse med dørstyring skal være skjult, utenpåliggende kanaler skal ikke benyttes.
Dører i korridorer/gangarealer skal utstyres med holdemagneter for å kunne settes i åpen posisjon
i daglig drift. Dette gjelder også slagdører mellom rom 309/310 og 409/410 og rømningsvei.
Automatiske dører i rømningsvei skal ha UPS-strømforsyning etter krav i TEK10. Nødvendig utstyr
for funksjonssikker kabling skal medtas.
Opsjon 43-1 Ny hovedtavle
Etablering av ny hovedtavle samt sanering av eksisterende hovedtavle skal prises som opsjon. Ny
fordeling skal være i henhold til NEK 439, form 4b. Eksisterende hovedtavle skal saneres på en
miljøvennlig måte.
Nødvendig omkoblingsarbeid i forbindelse med utskifting av hovedtavle skal medtas. Det er svært
viktig at nedetid i forbindelse med omkobling gjøres så kort som praktisk mulig av hensyn til drift
av helsesenter og sykehjem, siden alt av effekt flyter via hovedtavle. Dette skal hensyntas ved
prising av denne opsjonen. Det forutsettes at ny hovedtavle står klar til oppkobling før eksisterende hovedtavle kobles fra og fjernes.
Opsjon 43-2 Sengekanaler
Merkostnad for bruk av sengekanaler i beboerrom i stedet for installasjon som illustrert på tegninger i følgende rom som prises som en opsjon:
Plan 2 - 4 stk smitterom (beboerrom som skal renoveres)
Plan 3 – 4 stk beboerrom
Plan 4 – 4 stk beboerrom
Opsjon 43-3 Nullspenningsspoler
I eksisterende bygg skal trip av følgende fordelinger ved hjelp av nullspenningsrelé tilknyttet inngangsbryter ved bortfall av normalkraft prises som en opsjon:
·
·
Tavle D1 Kjøkken
Det skal installeres en ny effektbryter med nullspenningsspole og tidsrelé som på en rasjonell måte tar ut last som kan defineres som uprioritert. Det skal i løpet av detaljprosjekteringsfasen gjøres en vurdering av hvilken last som defineres som uprioritert sammen med
kunde. Følgende forbrukere skal som et minimum defineres som prioriterte:
- Kjøl
- Frys
- Lys
Kjølemaskin forsynt fra hovedtavle
Det skal installeres en ny effektbryter med nullspenningsspole og tidsrelé som inngangsbryter i styreskapet.
Page 106 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Nullspenningsrelé må ha uavhengig forsyning av styrestrøm til slik at elforsyningen lar seg koble
inn når normalkraft er gjeninnkoblet, arbeid og materiell knyttet til dette skal inkluderes. Nullspenningsrele og tidsreléer skal være leveres som moduler tilhørende nye brytere.
Opsjon 43-4 Ny tavle D1 Kjøkken
Etablering av ny fordeling D1 samt sanering av eksisterende fordeling skal prises som opsjon. Ny
tavle skal oppfylle krav i NEK439, minimum form 2b.
Ny fordeling skal designes slik at last definert som uprioritert kobles ut ved bortfall av normalkraft,
dette skal løses ved hjelp av nullspenningsspole og tidsrelé koblet til inngangsbryter oppstrøms de
uprioriterte forbrukerne. Det skal i løpet av detaljprosjekteringsfasen gjøres en vurdering av hvilken last som defineres som uprioritert sammen med kunde. Følgende forbrukere skal som et minimum defineres som prioriterte:
- Kjøl
- Frys
- Lys
6.5
44 - Lysanlegg
Komplett belysningsutstyr med kursopplegg skal medtas. Designkriterier for anlegget skal være
lavt energibruk vha. intelligent styring og dagslyskompensering. Nødlys nødvendig for evakuering
skal medtas.
Endelig valg av fargetemperatur på lyskilder skal tas samtidig med valg av farger i interiør i detaljprosjekteringsfasen. Alle nye armaturer skal ha god fargegjengivelse og lang levetid, minst 50
000t. MacAdam skal ikke være dårligere enn 3 dersom annet ikke er spesifisert. Alt belysningsutstyr skal være av type LED så sant ikke noe annet er spesifisert. Lysanlegget skal utformes i henhold til anbefalinger fra Lyskultur, hvor eldres normale synshemming er ivaretatt.
Lysberegninger gjort i forprosjekt må verifiseres og eventuelt tilpasses i detaljprosjektfasen da det
forprosjektfasen ikke gis ut himlingsplaner i tillegg til at valg av interiør/farger ikke avgjøres endelig før i detaljprosjektet, kost og arbeid knyttet til dette skal medtas. Antagelser gjort for å kunne
gjennomføre lysberegninger er presentert i vedlegg 1. LENI tall for tilbudt belysning skal oppgis.
Endelig plassering av lamper skal koordineres mot øvrige fag og koordineres i en teknisk himlingsplan. Det skal tilstrebes så langt det lar seg gjøre å beholde plassering på vedlagte tegninger.
Til orientering er det utført lysberegninger med følgende lamper som har gitt grunnlag for belysningstegninger:
UP01
UP02
UP03
UP04
UP05
UP06
UP07
UP08
–
–
–
–
–
–
–
–
Multilume Slim Opal, 600x600
Multilume Slim Opal, 600x600
Multilume Flat Opal, 600x600
A70-365
A41-W
A20-P420
AllFive Clear
Aluflex Medica, indirekte/direkte med amber
Det skal benyttes et buss-basert styringsanlegg for belysning. Alle armaturer skal leveres med
DALI-forkobling. Alt lys skal gå opp til full styrke ved brannalarm.
Det skal benyttes etterlysende ledesystem og utgangsmarkeringer.
Page 107 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Det skal i hovedsak benyttes lokale lysbrytere plassert ved dør eller bevegelsesdetektorer der dette er hensiktsmessig. I rom med tilgang på dagslys skal det benyttes konstantlysregulering. I beboerrom skal det være mulighet for slukking av alt lys både ved dør og fra seng.
Belysningen i de forskjellige rommene skal i hovedsak bli løst etter følgende prinsipper:
Korridorer/fellesareal
Innfelte armaturer i himling (600x600) og dekorative pendler i høye områder. I korridorer skal
man kunne skifte mellom to forhåndsinnstilte lysnivåer, ett for dag og ett for natt. Dette skal være
tidsstyrt via SD-anlegg for lys, med enkel mulighet for å endre tidsintervaller samt å overstyre
manuelt. Manuell overstyring etableres i begge ender av korridorer og ved vaktrom konstantlysstyring.
Stuer/oppholdsrom/kjøkken
Innfelte lysarmaturer i himling (600x600). Dekorative pendler over sittegrupper, pendler skal
velges i samarbeid med interiørarkitekt i detaljprosjekt. Armaturer montert under overskap i kjøkkendel. Lys skal kunne dimmes manuelt.
Beboerrom/smitterom
Innfelte lysarmaturer i himling. I beboerrom skal man kunne skifte mellom to forhåndsinnstilte
lysnivåer, ett for stell/pleie og ett for generell belysning i tillegg til at det skal være mulighet for
manuell dimming. I tillegg skal det installeres opplysarmatur ved seng som gir amber nattlys i
tillegg til å fungere som leselys. (Minimum 6000 lumen, nattlysnivå (amber) på 250lm. Armaturtype i modell er tegnet inn for å illustrere plassering, type armatur tilfredstiller ikke nødvendigvis
krav til armaturet).
Kontor/grupperom
Innfelte armaturer i himling (600x600). Lys skal kunne dimmes manuelt. Bevegelsesdetektor,
konstantlysstyring.
Pauserom
Innfelte armaturer i himling (600x600). Lys skal kunne dimmes manuelt. Bevegelsesdetektor,
konstantlysstyring.
Dusj/WC
Innfelt armatur i himling (600x600). Speilarmatur over servantspeil, dette er inkludert i Bano baderomspakke. Lys skal kunne dimmes manuelt.
Smittesluse
Innfelt armatur i himling (600x600) og speilarmatur over servant.
Skyllerom
Innfelte armaturer i himling (600x600) og armaturer som gir godt arbeidslys montert under hyller
over øy. Bevegelsesdetektor.
Rent lager
Innfelte armaturer i himling (600x600). Bevegelsesdetektor.
Medisinrom
Innfelte armaturer i himling (600x600). Bevegelsesdetektor.
Lager
Innfelte armaturer i himling (600x600). Bevegelsesdetektor.
Personal WC
Innfelte armaturer i himling. Bevegelsesdetektor.
HCWC
Innfelte armaturer i himling. Bevegelsesdetektor.
Page 108 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Bøttekott
Innfelte armaturer i himling. Bevegelsesdetektor.
Tekniske rom
Industriarmaturer.
Trapperom etc
Utenpåliggende tak/veggarmatur. I korridorer skal man kunne skifte mellom to forhåndsinnstilte
lysnivåer, ett for dag og ett for natt. Dette skal være tidsstyrt via SD-anlegg for lys med enkel
mulighet for å endre tidsintervaller samt å overstyre manuelt. Bevegelsesdetektor.
Terrasse
Utearmatur, dekorativ vegglampe, styrt av skumringssensor på SD-anlegg.
Atrium
Bussbasert lysstyringssystem skal ikke inkluderes for atrium.
Armaturer egnet til utendørs bruk for indirekte belysning montert langs vegger i overgang mellom
tak og vegg.
Bårerom
Bussbasert lysstyringssystem skal ikke inkluderes for bårerom og tilknyttede rom.
Seremonirom
Rommet skal ha indirekte belysning ved bruk av wallwashers som installeres i overgang mellom
vegg og tak. Det skal være minimum to forhåndsinnstilte lysnivåer i tillegg til at lyset skal kunne
dimmes manuelt. Armaturer skal bygges inn i overgang mellom vegg og tak og skjules i størst
mulig grad. Etter montering skal armaturene justeres og programmeres i samarbeid med lysleverandør for å få riktig vinkel på lyskilde, kostnader knyttet til slik justeringg skal medtas.
Stellerom
Innfelte armaturer (600x600) i himling. Det skal være minimum to forhåndsinnstilte lysnivåer i
tillegg til at lyset skal kunne dimmes manuelt.
Kjølerom
Innfelte armaturer (600x600) i himling.
Sluse/korridor
Innfelte armaturer i himling.
Teknisk rom
Utenpåliggende armaturer i tak.
6.6
45 - Elvarmeanlegg
Det er vannbåren varme i eksisterende bygningsmasse og dette anlegget vil bli utvidet til også å
dekke påbygg. På bad i plan 4 skal det installeres selvregulerende varmekabler for lavtbyggende
gulv (varmkabelsjikt kan bygge maks 10mm), mens bad i plan 3 skal ha vannbåren varme i gulv.
Badene med varmekabler skal utstyres med termostat med gulvføler. Gulvvarme i 4. etasje skal
styres fra SD-anlegg.
Selvregulerende varmekabler for hovedføring til tappevann i sykehjemsavdeling skal medtas.
Det skal installeres elvarme i heissjakt.
6.7
46 - Reservekraftanlegg
Eksisterende reservekraftaggregat forutsettes beholdt. Maks effektuttak for hele sykehjemmet var
på 519kW i 2016. Kapasitet på reservekraftaggregat er 400kW/416kW, dette er henholdsvis kontinuerlig effekt og maks effekt over kortere perioder. For å imøtekomme ekstra effektbehov som
følge av påbygget, skal det installeres nullspenningsbrytere på utvalgte forbrukere, se system 43.
Page 109 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Det er ikke installert UPS i eksisterende bygg og det forutsettes at et sentralt UPS-anlegg heller
ikke skal installeres i forbindelse med påbygg.
46.2 Dørautomatikk
Komplett sentralt plassert UPS-enhet for strømforsyning til dørautomatikk ihht TEK10 med hensyn
til maksimal åpningskraft skal medtas. Batterikapasitet skal være ihht krav i TEK10. Feil og driftssignal overføres til SD-anlegg.
6.8
47 - Hjelpearbeider elektro
Det skal medtas alle nødvendige utsparinger og nødvendig hulltaking. Tilpassinger i forbindelse
med gjennomføringer i lydvegger og for innfelling og montasje av elutstyr skal medtas.
6.9
51 - Generelle tele- og kontrollanlegg
For påbygget skal det legges opp til en hierarkisk struktur der eksisterende hovedfordeling for
sykehjemmet (plassert i 1975-bygg) vil fungere som hovedfordeling for nye etasjer i påbygg. Det
skal legges fiberkabling fra hovedfordeling til nye underfordelinger til påbygg. Kommunikasjon fra
1975-bygg til påbygg skal legges redundant, det vil si at fiber føres dobbelt i forskjellige føringsveier mellom byggene. Fordelinger skal innredes med koblingsskap for avslutning av kabler og
montasje av utstyr for kommunikasjon.
Kostnader knyttet til eventuelle justeringer/oppgraderinger i eksisterende hovedfordeling i 1975bygg skal medtas.
Kabel skal legges i kanal, rør eller kabelgate. For nye hovedføringer skal det monteres skilleplate
mellom elkraft og IKT. Der det er mulig skal man benytte separate føringsveier for elektro og IKT.
Nye kabelføringer skal ha 30% reservekapasitet ved ferdig overlevert anlegg For øvrig refereres
det til beskrivelse av system 41 samt tegningsunderlag.
Følgende typerom er detaljert ut som et løsningsforslag for installasjon av elektrotekniske komponenter:
·
Tre typer beboerrom inkl dusj og WC/Smitterom/Smittesluse (02-E-400-20-200 og 03-E400-20-300)
·
Korridor (03-E-400-20-300)
·
Stue/kjøkken (03-E-400-20-300)
·
Grupperom/kontor (03-E-400-20-300)
·
Pauserom (03-E-400-20-300)
·
Skyllerom (03-E-400-20-300)
Atrium
Datapunkt for trådløst nettverk i atrium knyttes til underfordeling i 1.etasje 2001-bygg (155 Eltavle).
Bårerom
Datapunkter i seremonirom knyttes til underfordeling i 1. etasje 2001-bygg (155 Eltavle).
51.1 Systemer for jording
Alt utstyr skal jordes i henhold til dokumentasjon fra produsent.
6.10 52 - Integrert kommunikasjon
Passivt data/kommunikasjonsnett skal medtas.
Page 110 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Det skal installeres singelmodus fibernett (minimum G48) med rikelig kapasitet mellom fordelingene i 1975-bygg og påbygg. Nettverk i påbygg skal dimensjoneres til dagens og fremtidens kommunikasjonsbehov, noe som er forholdsvis rimelig med fiberens høye kapasiteter.
Dataskap som leveres skal være av god kvalitet, de skal være i full høyde med bredde/dybde 80
cm. Det skal leveres 5 stk dataskap av denne typen, 1 hovedskap og 4 underfordelinger. Mellom
hovedskap og underfordelingskap skal det minimum trekkes 6 stk Cat 6 kabler.
·
Hovedskap for data plasseres i tekniskrom i 5. etasje
·
Underfordeling for 4. etasje plasseres i tekniskrom i 5. etasje
·
Underfordeling for 3.etasje plasseres i rom 255 El.tavle i 2. etg (kan også plasseres i teknisk rom i 5. etasje dersom det ikke er tilstrekkelig med plass i rom 255)
·
Underfordeling for 2. etg, nytt skap, plasseres i rom 255 El.tavle
·
Underfordeling for 1. etg, nytt skap, plasseres i rom 155 El.tavle
Det skal forlegges lokalkabling fra skap i underfordelinger og frem til uttak i de respektive rom.
Kabling i eksisterende bygg er uskjermet, og uskjermet kabling skal også benyttes i påbygg.
Det skal legges trekkerør for fiber fra teknisk rom i 5. etasje til hvert beboerrom. Trekkerør avsluttes i egen koblingsboks ved TV-uttak.
Følgende skal gjelde for de enkelte typer rom:
·
Beboerrom/smitterom
o
1 stk dobbel RJ45 plassert i tilknytning til TV
o
1 stk dobbel RJ45 plassert i umiddelbar nærhet til seng.
o
I tillegg til dette skal det installeres uttak for kabel-TV og uttak for telefon i hvert
beboerrom. Telefonpunkt monteres som datapunkt med RJ45-kontakt og Cat 6kabel.
·
Arbeidsplasser/kontor – 1 dobbel RJ45 per arbeidsplass
·
Grupperom – Dobbel RJ45 i møteromsbord og dobbel RJ45 i tilknytning til sentral for pasientsignalanlegg
·
Medisinrom – Dobbel RJ45
·
Stue – Dobbel RJ45 i tilknytning til TV
·
Tekniske rom - Tilstrekkelig antall RJ45 uttak for å forsyne utstyr i elektrofordelingstavler,
automatikktavler og IKT-fordelinger samt for tilkobling av nytt ventilasjonsaggregat og ny
kjølemaskin
Kabler for spredenett og tilhørende komponenter/utstyr skal være av type Cat 6.
Det skal legges opp til et fulldekkende trådløst nettverk i påbygg, noe som gir fleksibilitet med at
datatjenester kan benyttes overalt uten å ta i bruk vegguttak. Punkter for trådløse nettverksuttak
skal plasseres over himling. Antallet trådløse nettverkspunkter må tilpasses dekning for valgt utstyr samt krav til samtidig bruk (båndbredde). Dette må koordineres mot eiers innkjøp av utstyr i
detaljprosjekteringsfasen. Som et minimum skal følgende antall doble datapunkter monteres. Antall doble stikk for hver etasje i liste under angir hvor mange av disse datapunktene det skal monteres stikk over himling i tilknytning til med tanke på montering av TV/infoskjermer.
TV/infoskjermer skal ikke medtas.
o
3. etasje - 15 stk doble data + 3 doble stikk
Page 111 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
o
4. etasje - 15 stk doble data + 3 doble stikk
Det skal legges opp nett for telefon med ett punkt på hvert beboerrom samt til kontor fra eksisterende telefonsentral i 1975-bygg. Nærmere beskrivelse av sentralen finnes i kapittel 54.
Kostnader knyttet til trekking av kabling og utstyr for RiksTV og kabelTV fra svakstrømsentral i
heisrom 1975-bygg til nye etasjer i påbygg skal medtas. Det skal legges opp coax til TV-uttak på
hvert beboerrom samt i stuer.
Trådløs alarmoverføring brukes ikke i eksisterende sykehjem per i dag og dette skal heller ikke
implementeres i forbindelse med påbygg og utskifting av pasientsignalanlegg.
RIE forutsetter bruk av nettverksutstyr med POE (Power over Ethernet) som kan strømforsyne
telefoner og annet mindre elektronikkutstyr gjennom nettverksuttaket samt at utstyret er klargjort
for redundant singelmodus nettverk.
Atrium
Atrium skal ha trådløs nettverksdekning og det skal i denne forbindelse legges opp tilstrekkelig
antall nettverksuttak over himling (minimum 4 doble punkter). Kostnader knyttet til eventuelle
tilpasninger i eksisterende bygg skal medtas.
Bårerom
Datapunkter i seremonirom knyttes til underfordeling i 1. etasje 2001-bygg (minimum 2 doble
punkter). Alle rom tilknyttet seremonirom skal ha trådløs nettverksdekning og det skal i denne
forbindelse legges opp tilstrekkelig antall nettverksuttak over himling (minimum 2 doble punkter).
Kostnader knyttet til eventuelle tilpasninger i eksisterende bygg skal medtas.
Modifikasjoner i eksisterende bygg
I eksisterende bygg fra 2001 skal det monteres doble datapunkt for tilkobling av trådløse sendere.
Antall doble stikk for hver etasje i liste under angir hvor mange av disse datapunktene det skal
monteres stikk over himling i tilknytning til med tanke på montering av TV/infoskjermer.
TV/infoskjermer skal ikke medtas.
o
o
o
U-etasje - 1 stk dobbel data + 1 dobbel stikk
1. etasje - 12 stk doble data + 2 doble stikk
2. etasje - 12 stk doble data + 2 doble stikk
I eksisterende bygg fra 2001 skal det monteres et antall doble datapunkt i følgende rom:
o
o
1. etasje
- Rom
- Rom
2. etasje
- Rom
- Rom
122 – 4 doble data
123 – 3 doble data
222 – 4 doble data
223 – 3 doble data
Kostnader knyttet til tilpasninger i eksisterende bygg i forbindelse med installasjon av nye datapunkter som beskrevet over skal medtas.
6.11 54 - TELEFONI OG PERSONSØKING
53.2 Systemer for telefoni
Eksisterende telefonsentral skal utvides på grunn av dårlig kapasitet.
Page 112 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
Eksisterende telefonsentral er av typen Alcatel OmniPCX og er levert av Intelecomer plassert i rom
027a. Leverandør av telefonsentralen bekrefter at det er mulig å utvide sentralen med nye kort.
Utvidelse av sentral fra 48 til 88 digitale posisjoner skal medtas. Denne utvidelsen er mulig å få til
ved å sette inn nye kort i eksisterende sentraler.
Trådløst DECT-anlegg er i bruk i eksisterende bygg per i dag, det skal legges opp til fulldekning for
trådløse telefoner (DECT/COBS) i påbygg. Apparater/utstyr skal ikke medtas. Nødvendig koordinering mot Hå kommunes innkjøp av denne typen utstyr samt installasjon av utstyret skal medtas.
Alarmoverføring skal ikke skje trådløst annet enn fra utstyr tilknyttet sykesignalanlegg internt i
pasientens eget rom.
Spredenett for telefon (system 52) er beskrevet under kapittel 6.10.
6.12 54 - ALARM- OG SIGNALSYSTEMER
54.2 Brannalarmanlegg
Eksisterende brannalarmanlegg skal oppgraderes til dagens standard og dette medfører at alle
komponenter unntatt kabling/kursopplegg må skiftes ut. Nytt utstyr av type Eltek Honeywell Safety foretrekkes.
Det skal legges opp til et fulldekkende automatisk brannalarmanlegg i alle renoverte/påbygde
arealer (plan 2, 3, 4 og 5 samt atrium og seremoni/stellerom) samt i all eksisterende bygningsmasse som omfatter (ikke begrenset til) helsesenter, sykehjem fra 1975, sykehjem fra 2001 og
bassengområder. Det refereres til skjemategninger og tele/automasjonstegninger for eksisterende
bygg.
Eksisterende brannsentraler og detektorer i eksisterende bygg (1975 og 2001) skal saneres og nye
sentraler/detektorer av samme type som installeres i nye etasjer skal medtas. Anlegget i hele
bygningsmasse skal prosjekteres i henhold til TEK10. Eksisterende kabling skal benyttes videre.
Der eksisterende kabling ikke er mulig å gjenbruke skal utskifting/supplering av kabling medtas.
Eksisterende brannsentraler er per i dag plassert i vegg mellom vestibyle og toalett (rom nummer
132).
Ny(e) brannsentral(er) plasseres i en eller begge telefonkiosker, avhengig av plassbehov, tvers
over gang for eksisterende plassering (rom nummer 130 og 131). Plassering av brannmannspanel
skal beholdes som den er i dag. Kostnader knyttet til sanering av eksisterende telefonkiosker samt
klargjøring av kioskene for plassering av nytt utstyr skal medtas.
Anlegget skal ha direkte overføring til brannvesen samt Hå kommunes driftsovervåkningssystem
Firewin og støtte kommunikasjon via ESPA444-protokoll.
For varsling skal det i tillegg til brannklokker samt direkte overføring til brannvesen og smsmelding til DECT telefoner. Optisk varsling for hørselshemmede skal implementeres i alle deler av
bygget hvor beboere oppholder seg i henhold til TEK10.
Nødvendig antall manuelle brannmeldere i alle fellesarealer skal medtas.
54.3 Adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg
Komplett system for adgangskontroll (kortlesere, undersentraler, trekkesnorer, nødåpnere etc) til
medisinrom på nye plan 3 og 4, til plan 5 via heis og utenfra til stellerom på plan 1 (i tilknytning til
bårerom) skal medtas. Adgangskontrollsystemet skal være kompatibelt med system installert i
Page 113 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
eksisterende bygg per i dag (type ARX TrioVing), alle eksisterende adgangskort skal kunne brukes
i nye kortlesere og alle nye adgangskort skal kunne brukes i eksisterende kortlesere.
Undersentraler til adgangskontrollanlegg plasseres i Eltavle-rom plan 2 (255) eller i IKT-rom på
plan 5. Enkeltdørsentraler plasseres i tilknytning til aktuell dør over himling. Undersentraler skal
tilknyttes en strømforsyning med 60 minutters lokal batterireserve (avbruddsfri).
Dører i korridorer skal kunne åpnes automatisk ved hjelp av snortrekk i 3. og 4. etasje i påbygg.
Det forutsettes brukt elektriske sluttstykker med omvendt funksjon i alle rømningsveier.
54.4 Pasientalarmanlegg
Eksisterende pasientsignalanlegg i bygg fra 1975 og fra 2001 skal saneres og nytt pasientsignalanlegg av samme type som i eksisterende bygg skal installeres i nye etasjer. Eksisterende ledningsnett skal benyttes videre, men nødvendig supplering skal medtas. Som et minimum skal all funksjonalitet som er i eksisterende bygg videreføres i både eksisterende bygg og påbygg. For øvrig
skal følgende utstyr inkluderes:
Beboerrom:
Romdisplay med avstilling
Uttak for tilkobling av annet utstyr ved seng
Snorbryter ved seng
Snorbryter på bad
Dør/vandrealarm (magnetkontakt)
Fellesrom/-områder:
Snorbryter og display med avstilling (i korridor plasseres snorbrytere i tilknytning til sittegrupper)
Gangdisplay
Pasient-WC og HC:
-
Oppkallstablå med avstilling og snorbryter
Vaktrom:
-
Funksjonsvelger
Vaktromdisplay
Ladestasjon for bærbart utstyr
Merk at deler av eksisterende anlegg, av type FACI, skal gjenbrukes, og at nytt anlegg skal være
fra samme leverandør (supplering) og være kompatibelt med følgende utstyr som skal gjenbrukes:
Smykkesender Armbånd
Matter
6.13 55 - Lyd og bilde
Teleslynge skal medtas i stuer samt i seremonirom. Teleslynger skal fortrinnsvis legges i gulv. I
tilstøtende rom som begge har teleslynge skal det brukes tiltak som SLS teleslynge.
AV-utstyr og annet utstyr knyttet til lyd/bilde-underholdning skal ikke medtas.
55.2 Fellesantenneanlegg
Punkt for TV/radio/multimedia i beboerrom og fellesstuer skal medtas. Hovedinntak for kabel-TV
og RiksTV i eksisterende bygg skal brukes. Arbeid og materiell knyttet til tilkobling til eksisterende
kabel-TV-anlegg (inkludert stigere og forsterkere til RiksTV og kabel-TV) skal medtas. Omkobling
til beboerrom skjer i sentral plassert i IKT-rom på plan 5 i påbygg. Tilkoblingspunkt i eksisterende
bygg er i heisrom på øverste plan i bygg fra 1975.
Page 114 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
6.14 56 - Automatisering
Det er i dag 19 ulike SD-sentraler på Hå sjukeheim. Sentralene er koblet til CAN-bus nettverk. Nye
undersentraler skal kommunisere med byggets eksisterende OPC-server via TCP/IP. SD-anlegget
«Datavaktmesteren» skal videreføres.
Følgende hovedfunksjoner forutsettes løst via SD-anlegget:
- Ventilasjonsaggregater, full styring/overvåking
- Kjøleanlegg og varmeanlegg, full styring/overvåking
- Styring av utelys via signaler fra værstasjon.
- Lysstyring via Dali
SD-anlegg skal dessuten håndtere drift/feilsignal fra følgende tekniske anlegg, herunder varsling
av alarmer til driftspersonell.
-
VVS
-
Brannalarmsentral,
-
UPS for dørautomatikk
-
Jordfeilvarsling
Ventilasjonsaggregatet skal levers med integrert automatikk tilrettelagt for bruk av Datavaktmesteren. Aggregatet skal ha touchpanel i front.
-
Romfølere skal kommunisere på Modbus og være utstyrt med display som viser temperatur, og man må kunne justere setpunktet for tilknyttet radiator lokalt.
-
Målere skal kommunisere på M-bus eller Modbus.
-
Nye fordelinger skal ha energianalysator/nettanalysator i tilknytning til inngangsbryter
med M-bus eller Modbus kommunikasjon for overføring til SD anlegget sitt toppsystem.
-
På bad med varmekabler skal det være gulvføler som kommuniserer med romkontroller
via Modbus, og lokalt relé som styrer varmekabler direkte.
-
Eventuelle VAV og CAV-spjeld skal ha Modbus-kommunikasjon til SD-anlegget
-
Relevante pumper og ventiler skal ha Modbus-kommunikasjon til SD-anlegget
6.15 57 - Hjelpearbeider tele- og kontrollinstallasjoner
Det skal kalkuleres med utsparinger og nødvendig hulltaking.
Page 115 of 116
HÅ SJUKEHEIM - PÅBYGG
7.
FUNKSJONSBESKRIVELSE ANDRE INSTALLASJONER
7.1
62 Heisanlegg
Eksisterende heis i bygg fra 2001 skal saneres og ny heis som dekker alle eksisterende samt nye
plan 3-5 skal installeres. Ny wire-heis skal ha plass til en standard sykehusseng og båre samt ha
universell utforming egnet for rullestolbrukere. Heisen skal betjene alle etasjer i 2001-bygg inkludert plan 3, 4 og 5 i påbygg. Heisens døråpning må vurderes opp mot største bredde av seng som
skal kunne transporteres.
Heishastighet minimum 1,6m/s. Sentralåpnede dører, lysåpning minimum 1100x2100mm.
Heis skal utstyres med adgangskontroll til 5.etasje. System for adgangskontroll av typen ARX
Trioving i eksisterende bygningsmasse skal brukes og system som installeres i heis må være fullt
ut kompatibel med eksisterende adgangskort og kortlesere. Kabling til dette formålet skal inkluderes ved installasjon av hengekabel.
Kommunikasjon (alarm) til/fra heisen skal være koblet på kobberkabel (hardwired signal) og ikke
via nett. Det benyttes tre kobberledere til heismaskinrom/styreskap.
Heisen skal leveres med overflater i børstet stål.
All nødvendig koordinering og arbeider i forbindelse med heiskontroll medtas