Gruppe2
Tonje,UnniEline,Maria,JennyogFrida
14.02.17
Framtidensbygd
Vågsbygdvgs,Vest-Agder
Eramet Sauda er et prosess- og raffineringsanlegg som slipper ut over 700 000 000
kWh i spillvarme og over 300 000 tonn CO2 i året. Utslippene har en potensiell energi
som blir lite utnyttet i dag. Varmeenergien og CO2 -utslippet kan utnyttes på flere
forskjellige måter, noen med større gevinst enn andre. Vi har valgt å fokusere på
hvordan vi kan utnytte CO2 -utslippet på en mer bærekraftig måte, hvor vi får utnytter
ressursen til det fulleste. Vi vil omgjøre CO2 fra å være et problem til å bli en ressurs
og en mulighet. Utslippene vil vi ikke kunne unngås, men når vi først har gassen kan
den brukes til noe fornuftig.
CO2 er en av de viktigeste elementene i fotosyntesen, som er det grunnleggende i all
vekst på jorda.
Spillvarmen sees ikke på som noe miljømessig problem i dag. Dette er grunnen til at
mange velger å slippe den ut i atmosfæren. Selv om dette ikke er et miljømessig
problem er likevel spillvarmen en potensiell energikilde som burde utnyttes. Ved bruk
av denne energien kan vi minke bruken av andre miljøskadelige energikilder.
Vi ønsker å satse mer på lokal og kortreist mat i Sauda som blir produsert ved hjelp
av både CO2 -utslippet og spillvarmen fra fabrikken.
Måten vi vil få dette til på vil være å bygge store drivhus i nærheten av fabrikken.
Disse drivhusene vil fylles med CO2 som kommer fra anleggene i fabrikken.
Fabrikken lagrer allerede CO2. Dette er en enrom fordel for den eneste endringen vi
vil gjøre, og den eneste endringen som trengs å gjøre er å frakte CO2 gassen i rør fra
fabrikken til drivhusene.
Vi vil også bruke noe av spillvarmen til å holde en høy temperatur i drivhusene hele
året. Dette fører til den livsviktige prosessen, fotosyntesen. Ved dette kan bygda
produsere ulike råvarer på egenhånd, slik at de slipper å importere alt fra andre
steder. Vi vil da også minke CO2 -utslippet som ellers ville kommet fra transport av
disse råvarene. Dette kan kanskje sees på som en bagatell i den store sammenheng,
men vår hensikt er å få flere bygder til å gjøre det samme. På lang sikt vil dette
relativt lille inngrepet, utgjøre en stor forskjell når det gjelder både utnyttelsen av CO2
og minskningen av transport.
Vi kommer til å ha ett stort overskudd av spillvarme igjen etter at drivhusene er
varmet opp, og denne vil vi også utnytte. Denne varmen har mye potensiale og vi vil
også bruke den til oppvarming av hus i Sauda. Dette gjør at forbruket av strøm fra
andre kilder vil gå ned, og at vi samtidig får brukt den spillvarmen som ellers ville
forblitt ubrukt. Spillvarmen skal også varme opp vannet i varmtvannstankener i hus i
bygda, så langt det strekker til. Måten vi skal få både husene og vannet varmet opp
på er at vi skal bruke spillvarmen til å varme opp vann i rør. Disse rørene går da
direkte fra fabrikken til husstandene i Sauda.
Side1av3
Gruppe2
Tonje,UnniEline,Maria,JennyogFrida
14.02.17
Det er et stort CO2 – utslipp vi har med å gjøre og vi trenger derfor flere løsninger på
nemlig dette problemet. Vår andre idè, parallelt med drivhusene er å bruke
planteplankton til å ta opp CO2.
Planteplankton er organismer som lever i vann. Disse er viktige føde for andre
organismer i havet og i ferskvann og er en av jordas viktigste produsenter av
oksygen (fotosyntesen). Planteplankton er den første delen av næringskjeden i
havet. Dyreplankton spiser planteplankton. Dyreplankton er føde for fisk og annet
som lever i havet. Fisk er noe enda større pattedyr, som hval, sel og oter lever av.
Det danner dermed et grunnlag for livet i havet.
Et konkret eksempel på hvordan en slik næringskjede kan se ut er; planteplankton
som gir næring til rødåte som er en dyreplankton, som igjen gir næring til torsk.
Torsken blir deretter spist av en sel.
Ikke minst spiser vi fisk, som gjør at vi også får i oss planteplankton.
Som sagt så har planteplankton en veldig viktig egenskap. De kan ta opp CO2 og
omforme det til oksygen. Som tidligere nevnt er disse en av de viktigste
oksygenprodusentene vi har.
Vi tenker da å bygge et anlegg med planteplankton som skal ta opp CO2. Det skal
foregå slik at vi har noen bestemte planteplanktonarter som skal formere seg og bli
flere. Dette skal skje i et eget basseng. Planteplankton formerer seg for det meste
ukjønnet, men også kjønnet. Vi kan derfor ha ulike kjønn, som gjør at de formerer
seg og blir flest mulig.
I et annet basseng har vi en mengde planteplankton i vann. Planteplankton beveger
seg med strømmen, og derfor for å skape et mest mulig naturlig habitat for
organismene, skaper vi strømninger i bassengene. Det kan vi gjøre ved å tilsette litt
av fjernvarmen fra anlegget som skal varme opp deler av vannet. Det varme vannet
er lettere og vil flyte oppover som vil skape naturlige strømninger.
CO2 skal vi tilsette gjennom rør som går direkte ned i vannet. Mengden CO2 vi tilfører
i bassenget tilsvarer den naturlige mengden planteplankton tar opp til vanlig. Dette vil
da gjøre at alle de naturlige egenskapene som planteplanktoner har, vil bli bevart.
Når plantplanktonet har tatt opp en mengde CO2 tar vi de ut av bassenget. Deretter
skal disse selges videre til kjøpere.
Side2av3
Gruppe2
Tonje,UnniEline,Maria,JennyogFrida
14.02.17
Planteplankton har et stort marked:
-
Kosmetikk og skjønnhet
Kosttilskudd og helse
Matvarer, for eksempel sushi
Medisin
Fiskefôr
Da har vi mange potensielle markeder som gjør at forespørselen er stor. Dette gjør at
dette er noe som kan bli lønnsomt for Eramet Sauda. Da kan de i tillegg utvide
bedriften. Dermed blir selskapet en tverrfaglig bedrift, noe som er ekstremt attraktivt
for verden. Det gjør at det blir skapt flere arbeidsplasser. Noe som bidrar positivt til
bygda.
Forslagene til de ulike løsninger kan bli finansiert på forskjellige måter. Staten kan
blant annet bidra på forskningsfronten, som oppstår med produksjonen av algene
som skal "fange" CO2. I tillegg vil forslagene bidra til flere arbeidsplasser og "lokke"
mennesker med den attraktive måten å leve på i Sauda. Tilflytning av mennesker fra
by til bygd er et prosjekt som staten kan være villig til å finansiere.
Alger er som sagt et attraktivt produkt for det nåværende og det framtidige markedet
og dermed er det mulig å ha forskjellige samarbeidsparntere innenfor dette området.
Dermed vil disse forslagene og tiltakene på lang sikt lønne seg både økonomisk og
miljømessig.
Kilder
http://returkraft.no/prosessen
(Lastetned14.02.17)
Kjemi1,H.BrandtogO.Hushovd,(2010)H.AchehougogCo
(Lastetned14.02.17)
https://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn18/marintfytoplankton.php
(Lastetned14.02.17)
http://ndla.no/nb/node/55953?fag=7
(Lastetned14.02.17)
http://forskning.no/klima/2008/02/plankton-kan-ta-toppen-av-co2-utslippene
(Lastetned14.02.17)
Side3av3