ENERGIFOKUS: Vi nærmer oss en fremtid der kilowatt-timer
ikke lenger er en salgbar vare, fordi sol og vind vil gi oss
all den strømmen vi trenger. Men strømregningen din vil
neppe forsvinne. Den vil bare se annerledes ut.
Andreas Myhre, LOS
Energy
Hva skjer når kilowatttimene blir gratis?
H
ver gang du betaler strømregningen, ser du hvor mye du har
brukt. Hver kilowatt-time koster, fordi
kraft fortsatt er et knapphetsgode.
Men hva skjer den dagen sol- og vindkraft gir oss all den energien vi trenger,
fra evig fornybare kraftkilder?
Min spådom: Kilowatt-timer går
over til å bli et gratisprodukt.
Det kan ta fem år, det kan ta femten
år. Men når dette scenariet slår til, forsvinner altså ikke strømregningen
samtidig. Fordi det fortsatt vil være et
knapphetsgode du vil betale for: Effekt
i de korte periodene hvor sol og vind
ikke leverer nok. Den effekten kan de
tradisjonelle kraftprodusentene levere,
så lenge noen betaler dem for å være
standby. Slik kan de levere reservekapasiteten som trengs på mørke, iskalde
vinterdager – da forbruket øker med
flere tusen megawatt i løpet av noen få
timer.
Det er dette som blir fremtidens
strømregning. Vi kommer ikke til å
betale for forbruket i mengde, men for
at kapasiteten alltid skal dekke våre
behov.
Husker du den gang vi betalte for
tellerskritt? Snakket du i timevis, gikk
telefonregningen rett til værs. I dag
kan du snakke så lenge du vil. Samtalene er blitt gratis. Nå betaler du i
stedet for datatrafikken.
Men hjemme betaler du ikke lenger
for mengden data du laster ned, du
betaler for kapasiteten på bredbåndslinja inn til huset. Du betaler for at det
til enhver tid skal være mulig å laste
inn nok data til alle husets skjermer,
selv når fjortisen strømmer film, tolvåringen spiller online, niåringen hører
på Spotify og du selv gjerne vil se nyhetene på nett-TV.
Selv om du ikke trenger den samme
kapasiteten døgnet rundt, betaler du
din faste sum for å være trygg på at
den er der når det trengs. Du faktureres altså ikke for hvor mye data du
laster ned, men for tykkelsen på kabelen. Kapasiteten er blitt forbruksvaren.
Mye tyder på at det samme vil skje
i kraftmarkedet.
Men før vi forlater bredbåndet: Tenk
deg at du kunne selge den ledige datakapasiteten på bredbåndet ditt i de
tidene på døgnet når ingen er hjemme?
Hva om det fantes et fritt marked hvor
du også kunne bli en leverandør av
datakapasitet, ikke bare en mottager?
Dette skjer allerede i det nordiske
kraftmarkedet. På de kaldeste vinterdagene, når alle skrur på de ekstra
ovnene og setter gulvvarmen på maks,
da øker det momentane effektbehovet
enormt. I Norge er det vannkraftprodusentene som trår til og leverer den
nødvendige energireserven på disse
dagene.
Men i fremtiden vil de få konkurranse fra de som i dag bare er strømkunder. I framtiden vil de smarteste
strømkundene slå av strømmen når de
ikke trenger den, og heller selge den
tilbake i markedet. Rollene snus på
hodet. Mottagerne kan også bli tilby-
dere.
Dette er ikke et fremtidsscenario. Vi
leverer denne teknologien allerede i
dag. Og på dagene når den verste vinterkulda slår inn over Sverige og Finland, kommer halvparten av reservekapasiteten fra de kraftkrevende
industrikjempene – som velger å slå av
strømmen hver gang de ikke trenger
den. Da kan kapasiteten altså selges
tilbake i markedet, en løsning som i
fremtiden vil være helt nødvendig hver
gang sol og vind ikke klarer å levere
nok når etterspørselen eksploderer.
Det er her industrisektoren har
muligheten til å gjøre natt til dag, og
samtidig snu hele kraftmarkedet på
hodet. Simpelthen ved å utnytte egen
fleksibilitet til å skru strømmen av i
korte perioder hvor hele samfunnet
trenger ekstra kraft.
Dette systemet krever selvsagt at
disse aktørene får tilgang til kraftmarkedet og at den nødvendige teknologien tas i bruk på bred basis. Først når
mange nok blir med, kan dette bli en
helt ny virkelighet for oss alle. Endringen kan ta tid, og den kan komme før
vi aner.
Alle som for noen få år siden betalte
dyrt for å snakke litt for lenge i mobilen, vet at én ting er sikkert: Det som
koster penger i dag, kan være gratis i
morgen. Men regningen forsvinner
ikke. Den ser bare litt annerledes ut.
Kapital 3/2016
143