Kultiveringsveilederen
Håndbokkode
5.1
Publisert
18.06.04
Erstatter dato
Ny utsendelse
Vannkilde
Ved vurdering av lokalisering av settefiskanlegg er valg av vannkilde den viktigste faktoren. Vannkvaliteten er
avgjørende for fiskens trivsel. Det er nødvendig å ha tilgang på nok vann til enhver tid. Vannbehovet til en fisk
avhenger av fiskens oksygenbehov og tilgangen på mengde oksygen per liter vann. Det er mulig å redusere
vannforbruket ved å tilsette oksygen til råvannet eller å resirkulere en del av vannet.
Driftsforskrifter setter krav til inntaksvannet for settefiskanlegg og kultiveringsanlegg. Slike anlegg skal ha
vannkilde uten oppgang av anadrom fisk, og skal ha sikring mot inntak av villfisk i vanninntaket. Likedan settes
det krav til vannet på karnivå med tanke på tilgjengelig vannmengde og kjemiske, fysiske og hygieniske
egenskaper.
Når man skal velge vannkilde er det flere faktorer som må vurderes. Avrenning til kilden må beregnes ut fra
nedslagsfeltets størrelse samt variasjon i avrenning gjennom året. Ved vurdering av minste vannføring er det
viktig å ta hensyn til vannføringen i de periodene der det er høyt forbruk, det vil si i perioder med høye
temperaturer og hurtig vekst. En må også ta hensyn til årstidsvariasjoner i vanntemperatur. Det som får størst
innvirkning på fisken er store kortidsvariasjoner grunnet forskjeller i lufttemperatur og solinnstråling. Grunne
innsjøer og elver er spesielt utsatt for slike kortidsvariasjoner.
Svært høye temperaturer på dagtid (over 18-20 °C) bør unngås for laksefisk.
For å unngå store variasjoner i vannkvalitet kan man velge dype innsjøer eller grunnvann som
vannkilde. Grunnvann holder som regel en stabil temperatur gjennom hele året (ofte 4-8 ºC). Ved en
produksjon med tanke på rognutlegging kan høye temperaturer om vinteren skape problemer, da det blir for
hurtig utvikling av rogna i forhold til utsettingstidspunkt. Lave temperaturer på vannet gir dårlig vekst om
sommeren. Ved valg av dype innsjøer som vannkilde har man mulighet for å ha vanninntak på ulike dyp. Dette
gir mulighet for å regulere temperaturen på råvannet. Ved bruk av grunnvann er det viktig å være klar over
risikoen for lave oksygennivå og høyt innhold av jern og CO2 i slike vannkilder.
Vannets innhold av partikler er også en faktor som vil påvirke fisken. Ved snøsmeltingen om våren og ved
løvfelling om høsten er ofte innsjøer og elver fulle av organiske materiale. Dette materialet kan tette igjen rør
og forårsake vannsvikt til anlegget med alvorlige konsekvenser.
I noen områder blir vannkilden påvirket av menneskelig aktivitet som for eksempel gruvedrift. Avrenning av
metall fra slagghauger kan føre til kroniske eller akutte problemer i fiskeanlegget. Jernholdig vann fra gruveeller myrområder kan reagere med oksygen og felles ut som skadelig treverdig jern i fiskeanlegget. Se kapittel
3.6.3.
Sur nedbør har alvorlige konsekvenser for vassdrag på Sør- og Sørvestlandet. Det sure vannet i seg selv er ikke
grunnen til at fisken dør. Det er de giftige forbindelsene som dannes ved forandringer i pH som skaper
problemer. De fleste metaller endrer sin løselighet og form under påvirkning av pH-verdien. Et viktig eksempel
er aluminium som endrer giftighet når vannet blir mer surt. I perioder med stor snøsmelting om våren og mye
nedbør om høsten kan man oppleve såkalte ”sur-støt”. Dette fører til at store mengder aluminium vaskes ut av
jordsmonnet. Når surt vann blandes med mindre surt vann oppstår det en blandsone med ustabil
aluminiumskjemi som er svært giftig for fisken. Se kapittel 3.6.4.
Vannkilde
Side 1 av 2
Kultiveringsveilederen
Håndbokkode
5.1
Publisert
18.06.04
Erstatter dato
Ny utsendelse
Sjekkliste før en ny vannkilde tas i bruk:
•
•
•
•
•
Vannkilde
Undersøk om det finnes potensielle forurensingskilder i nedslagsfeltet som kan utgjøre en fare for fisk i
anlegget.
Gjennomfør analyser av vannet som kan avsløre sesongmessige eller langvarige variasjoner i
vannkvalitet med tanke på viktige parametere som temperatur, pH og oksygen.
Foreta prøvepumping over tid dersom det skal benyttes grunnvann; dette vil avsløre evt. endringer i
kvalitet etter at det har blitt pumpet en stund.
Utfør et par totalanalyser av vannet for å undersøke om det kan være grunnlag for problemer med
tungmetaller og for å sjekke om vannkilden er følsom for sur nedbør.
Ved usikkerhet vedrørende vannkildens egnethet bør det foretas langtidstester for å avdekke negative
effekter.
Side 2 av 2