83
A4 HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING
Nyttelast = g = 3,0 kN/m2 (brukslast)
Pålitelighetsklasse 3
Nyttelasten er redusert for antall etasjer i henhold til NS-EN
1991-1-1: 2002 + NA: 2008 punkt 6.3.1.2 (11). ψ er antatt lik 0,7.
For andre laster må den aktuelle bruddlasten på søylen beregnes
og sammenlignes med “Maks. anbefalt aksiallast (bruddgrense)”.
Søylen 1000/200 representerer 1 m av en vegg med 200 mm tykkelse
og dobbeltarmert med Ø16 c/c 150 mm.
De søyledimensjoner som er angitt i tabell A 4.21 kan reduseres
ved å øke betongfastheten og armeringsmengden, for eksempel vil
kapasiteten øke med 30 – 40 % ved å endre B45 til B55 og 4-Ø25 til
6-Ø32.
Ved andre spesielle tiltak kan også søyledimensjonene reduseres i
forhold til de dimensjoner som er angitt i tabell A 4.21. Da må det
imidlertid en nøyaktigere dimensjonering til, og forholdene ved hver
enkelt konstruksjon må tas i betraktning, såsom avstivningssystem
og deformasjoner. Slike dimensjoner lar seg derfor ikke presentere i
enkle tabeller som tabell A 4.21. Vær oppmerksom på at i en del tilfeller kan søyleskjøtene være dimensjonerende. Knutepunktene kan gis
økt kapasitet ved å øke antall gjennomgående stenger og/eller bruke
innstøpte stålplater med forankringer.
Tabell A 4.21. Anbefalt maksimal lastflate pr. søyle pr. etasje i fleretasjes skivebygg.
Antall etasjer
Etasjeover
reduksjonsbelastet søyle faktor αn
Dimensjon rektangulære tverrsnitt
300/300
8
7
6
5
4
3
2
1
0,78
0,79
0,80
0,82
0,85
0,90
1,00
1,00
Hovedarmering:
Antall skjøtejern:
Maks. anbefalt aksiallast:
(kN, bruddgrense)
m2
300/400
m2
400/400
m2
1000/200
m2
23
27 m2
31 m2
38 m2
45 m2
58 m2
84 m2
162 m2
4-Ø25
4
33
38 m2
44 m2
53 m2
64 m2
82 m2
118 m2
47
54 m2
63 m2
75 m2
90 m2
26
30 m2
35 m2
42 m2
50 m2
65 m2
94 m2
4-Ø25
4
4-Ø32
4
14-Ø16
4
1700
2400
3400
1900
Dimensjon sirkulære tverrsnitt
Ø250
Ø300
Ø350
Ø400
m2
m2
m2
m2
11
18
2
13 m 20 m2
15 m2 24 m2
18 m2 29 m2
21 m2 35 m2
27 m2 44 m2
39 m2 64 m2
76 m2 124 m2
6-Ø25 6-Ø25
4
4
800
Det er i tabellen ikke tatt hensyn til arealreduksjonsfaktoren αn i
henhold til NS-EN 1991-1-1: 2002 + NA: 2008, punkt 6.3.1.2 (10).
I de blanke feltene i tabellen blir det så store arealer at den type
bæresystemer som er forutsatt i utregningen av tabellen ikke vil fungere. Med helt andre bæresystemer vil også tabellen bli en annen.
4.4.6 Forspente søyler
Søylenes kapasitet i høye industribygg (hallkonstruksjoner) er ofte
bestemt av armeringens strekkapasitet, derfor vil det i en hel del
tilfeller være en fordel å påføre en ekstra trykkraft ved å forspenne
søylen.
Ved forspenning oppnår man en økning av normallasten i søylen
uten samtidig å få ulempen ved større 2. ordens momenter. Således
kan en søyle som i utgangspunktet ville fått et strekkbrudd, få en
høyere kapasitet ved forspenning. Dette innebærer i realiteten at
man enkelte ganger kan benytte seg av slankere søyletverrsnitt ved
forspenning.
En annen fordel er at forspenningen gjør det lettere å håndtere
1300
29
33 m2
39 m2
46 m2
56 m2
72 m2
104 m2
Ø500
37
59 m2
43 m2 68 m2
50 m2 79 m2
60 m2 95 m2
72 m2 114 m2
92 m2
8-Ø25 8-Ø25 8-Ø25
4
4
4
2100
2700
4300
84
A4 HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING
slankere søyler. For å oppnå direkte fordel av forspenningen bør
aksiallasten fra ytre krefter i bruddgrensetilstanden være mindre
enn 0,45 Ac fcd.
I figur A 4.53 er illustrert en søyle som i utgangspunktet har bruddpåkjenningene MEd og NEd. Med disse påkjenningene plottet i et M-N
diagram får vi punkt A, og søylen har altså ikke tilstrekkelig kapasitet. Ved å øke normallasten med forspenning som vist får man punkt
B, som faller innenfor M-N diagrammet, og nå er altså bæreevnen
tilstrekkelig.
Man skal imidlertid være oppmerksom på nødvendigheten av en
deformasjonskontroll når en benytter forspente utkragede søyler,
siden tøyningene kan bli relativt store.
4.5 FASADER OG VEGGELEMENTER
I dette punktet er behandlet en del aspekter ved det som i dagligtalen
kalles “flatstøp”. Detaljert konstruksjonsveiledning for sandwichelementer og knutepunkter (festene) er gitt i bind C, konstruksjonsveiledningen i del 1, og knutepunktene i del 2.
De ytterste 20 til 40 mm av fasadeoverflaten kan støpes med en
forsatsbetong for å få frem frilagte eller fargede overflater. Betongoverflatene kan frilegges, syrevaskes eller males. Fasaden kan også
støpes mot mønstrede matriser, eller det faststøpes tegl, naturstein
eller fliser. Om man ønsker kan disse – og andre – metoder brukes i
kombinasjon.
Figur A 4.53.
M-N diagram for forspent
betongsøyle.
Kostnader
Tabell A 4.22. Relative kostnader for endel ulike overflater.
Relativ pris
Grå, brettskurt
Frilagt, grå singel
Profilert
Frilagt m/hvit, rød eller sort stein
Frilagt m/hvit/rød/sort stein + pigment
Frilagt m/hvit sand, stein og sement
Teglforblending
1,00
1,15
1,10 – 1,20
1,15 – 1,20
1,20 – 1,30
1,30 – 1,40
1,40 – 1,60
Imidlertid er mulighetene for fasadeutførelse langt mer enn disse
alternativene. Det henvises til Betongelementforeningens ”Betongelementer Fasader” publisert i 2004, samt en bok om fasader som ventes
publisert av Byggutengrenser i 2010. Den siste boken kan man få hos
Norsk Betongforening og diverse bokhandlere, mens BEF selv markedsfører sine publikasjoner.
Minstekravet til et hus må være at det tåler å stå ute. Miljøet konstruksjonene befinner seg i vil variere, noe som er reflektert i forskjellige krav i de forskjellige eksponeringsklasser som definert i NS-EN
206-1. Miljøkravene – som i realiteten er bestandighetskrav – vil derfor ha innflytelse på utførelsen av betongelementene. Imidlertid vil de
fleste fasader være i vanlig utendørs miljø med vann og karbonatisering, og det fører til en minimumstykkelse på yttersjiktet på ca.
70 mm for at armeringen skal ha tilstrekkelig overdekning (forutsatt
at veggen er enkeltarmert i yttersjiktet). Dersom konstruksjonen er
utsatt for sjøsprøyt, må tykkelsen økes med ca. 25 mm. Se mer om
dette i bind C, punkt 4.3.
Konstruktive krav har selvfølgelig også stor innflytelse på utførelsen av sandwichvegger, spesielt kan ofte utformingen av knutepunkter og fuger være avgjørende.
Min. 40
h
Type overflate
Min. 80 for prefab
vegg
Min. 130 for
plasstøpt vegg
Figur A 4.54.
Anbefalte minimum dimensjoner
for hulldekker på vegg.