83 A4 HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Nyttelast = g = 3,0 kN/m2 (brukslast) Pålitelighetsklasse 3 Nyttelasten er redusert for antall etasjer i henhold til NS-EN 1991-1-1: 2002 + NA: 2008 punkt 6.3.1.2 (11). ψ er antatt lik 0,7. For andre laster må den aktuelle bruddlasten på søylen beregnes og sammenlignes med “Maks. anbefalt aksiallast (bruddgrense)”. Søylen 1000/200 representerer 1 m av en vegg med 200 mm tykkelse og dobbeltarmert med Ø16 c/c 150 mm. De søyledimensjoner som er angitt i tabell A 4.21 kan reduseres ved å øke betongfastheten og armeringsmengden, for eksempel vil kapasiteten øke med 30 – 40 % ved å endre B45 til B55 og 4-Ø25 til 6-Ø32. Ved andre spesielle tiltak kan også søyledimensjonene reduseres i forhold til de dimensjoner som er angitt i tabell A 4.21. Da må det imidlertid en nøyaktigere dimensjonering til, og forholdene ved hver enkelt konstruksjon må tas i betraktning, såsom avstivningssystem og deformasjoner. Slike dimensjoner lar seg derfor ikke presentere i enkle tabeller som tabell A 4.21. Vær oppmerksom på at i en del tilfeller kan søyleskjøtene være dimensjonerende. Knutepunktene kan gis økt kapasitet ved å øke antall gjennomgående stenger og/eller bruke innstøpte stålplater med forankringer. Tabell A 4.21. Anbefalt maksimal lastflate pr. søyle pr. etasje i fleretasjes skivebygg. Antall etasjer Etasjeover reduksjonsbelastet søyle faktor αn Dimensjon rektangulære tverrsnitt 300/300 8 7 6 5 4 3 2 1 0,78 0,79 0,80 0,82 0,85 0,90 1,00 1,00 Hovedarmering: Antall skjøtejern: Maks. anbefalt aksiallast: (kN, bruddgrense) m2 300/400 m2 400/400 m2 1000/200 m2 23 27 m2 31 m2 38 m2 45 m2 58 m2 84 m2 162 m2 4-Ø25 4 33 38 m2 44 m2 53 m2 64 m2 82 m2 118 m2 47 54 m2 63 m2 75 m2 90 m2 26 30 m2 35 m2 42 m2 50 m2 65 m2 94 m2 4-Ø25 4 4-Ø32 4 14-Ø16 4 1700 2400 3400 1900 Dimensjon sirkulære tverrsnitt Ø250 Ø300 Ø350 Ø400 m2 m2 m2 m2 11 18 2 13 m 20 m2 15 m2 24 m2 18 m2 29 m2 21 m2 35 m2 27 m2 44 m2 39 m2 64 m2 76 m2 124 m2 6-Ø25 6-Ø25 4 4 800 Det er i tabellen ikke tatt hensyn til arealreduksjonsfaktoren αn i henhold til NS-EN 1991-1-1: 2002 + NA: 2008, punkt 6.3.1.2 (10). I de blanke feltene i tabellen blir det så store arealer at den type bæresystemer som er forutsatt i utregningen av tabellen ikke vil fungere. Med helt andre bæresystemer vil også tabellen bli en annen. 4.4.6 Forspente søyler Søylenes kapasitet i høye industribygg (hallkonstruksjoner) er ofte bestemt av armeringens strekkapasitet, derfor vil det i en hel del tilfeller være en fordel å påføre en ekstra trykkraft ved å forspenne søylen. Ved forspenning oppnår man en økning av normallasten i søylen uten samtidig å få ulempen ved større 2. ordens momenter. Således kan en søyle som i utgangspunktet ville fått et strekkbrudd, få en høyere kapasitet ved forspenning. Dette innebærer i realiteten at man enkelte ganger kan benytte seg av slankere søyletverrsnitt ved forspenning. En annen fordel er at forspenningen gjør det lettere å håndtere 1300 29 33 m2 39 m2 46 m2 56 m2 72 m2 104 m2 Ø500 37 59 m2 43 m2 68 m2 50 m2 79 m2 60 m2 95 m2 72 m2 114 m2 92 m2 8-Ø25 8-Ø25 8-Ø25 4 4 4 2100 2700 4300 84 A4 HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING slankere søyler. For å oppnå direkte fordel av forspenningen bør aksiallasten fra ytre krefter i bruddgrensetilstanden være mindre enn 0,45 Ac fcd. I figur A 4.53 er illustrert en søyle som i utgangspunktet har bruddpåkjenningene MEd og NEd. Med disse påkjenningene plottet i et M-N diagram får vi punkt A, og søylen har altså ikke tilstrekkelig kapasitet. Ved å øke normallasten med forspenning som vist får man punkt B, som faller innenfor M-N diagrammet, og nå er altså bæreevnen tilstrekkelig. Man skal imidlertid være oppmerksom på nødvendigheten av en deformasjonskontroll når en benytter forspente utkragede søyler, siden tøyningene kan bli relativt store. 4.5 FASADER OG VEGGELEMENTER I dette punktet er behandlet en del aspekter ved det som i dagligtalen kalles “flatstøp”. Detaljert konstruksjonsveiledning for sandwichelementer og knutepunkter (festene) er gitt i bind C, konstruksjonsveiledningen i del 1, og knutepunktene i del 2. De ytterste 20 til 40 mm av fasadeoverflaten kan støpes med en forsatsbetong for å få frem frilagte eller fargede overflater. Betongoverflatene kan frilegges, syrevaskes eller males. Fasaden kan også støpes mot mønstrede matriser, eller det faststøpes tegl, naturstein eller fliser. Om man ønsker kan disse – og andre – metoder brukes i kombinasjon. Figur A 4.53. M-N diagram for forspent betongsøyle. Kostnader Tabell A 4.22. Relative kostnader for endel ulike overflater. Relativ pris Grå, brettskurt Frilagt, grå singel Profilert Frilagt m/hvit, rød eller sort stein Frilagt m/hvit/rød/sort stein + pigment Frilagt m/hvit sand, stein og sement Teglforblending 1,00 1,15 1,10 – 1,20 1,15 – 1,20 1,20 – 1,30 1,30 – 1,40 1,40 – 1,60 Imidlertid er mulighetene for fasadeutførelse langt mer enn disse alternativene. Det henvises til Betongelementforeningens ”Betongelementer Fasader” publisert i 2004, samt en bok om fasader som ventes publisert av Byggutengrenser i 2010. Den siste boken kan man få hos Norsk Betongforening og diverse bokhandlere, mens BEF selv markedsfører sine publikasjoner. Minstekravet til et hus må være at det tåler å stå ute. Miljøet konstruksjonene befinner seg i vil variere, noe som er reflektert i forskjellige krav i de forskjellige eksponeringsklasser som definert i NS-EN 206-1. Miljøkravene – som i realiteten er bestandighetskrav – vil derfor ha innflytelse på utførelsen av betongelementene. Imidlertid vil de fleste fasader være i vanlig utendørs miljø med vann og karbonatisering, og det fører til en minimumstykkelse på yttersjiktet på ca. 70 mm for at armeringen skal ha tilstrekkelig overdekning (forutsatt at veggen er enkeltarmert i yttersjiktet). Dersom konstruksjonen er utsatt for sjøsprøyt, må tykkelsen økes med ca. 25 mm. Se mer om dette i bind C, punkt 4.3. Konstruktive krav har selvfølgelig også stor innflytelse på utførelsen av sandwichvegger, spesielt kan ofte utformingen av knutepunkter og fuger være avgjørende. Min. 40 h Type overflate Min. 80 for prefab vegg Min. 130 for plasstøpt vegg Figur A 4.54. Anbefalte minimum dimensjoner for hulldekker på vegg.
© Copyright 2024