Enovas arsrapport 2016
Årsrapport 2016 Innhold DEL I: Leders beretning DEL IV: Styring og kontroll i virksomheten 4 60 Styring og kontroll i virksomheten Ferden mot lavutslippssamfunnet er i gang DEL II: Introduksjon av virksomheten og hovedtall 61 Langsiktige effekter i markedet 61 Sentrale metoder i saksbehandlingen 8 Samfunnsoppdrag 9 Ledelsen 10 Organisasjon 66 Pionerånd 11 Nøkkeltall 69 Markedsbeskrivelser 69 - Fornybar termisk energi 70 - Industri og anlegg DEL III: Årets aktiviteter og resultater DEL V: Vurdering av fremtidsutsikter 14 Del III A Rapportering på Energifondet 2012-2016 72 - Transport 14 Enovas hovedmål 74 - Yrkesbygg og bolig 16 Energifondets mål og resultater 77 - Ny energi- og klimateknologi 18 Disponering av Energifondets midler 78 - Bioenergi 19 Klimarapportering 22 Ny energi- og klimateknologi 26 Utdypende rapportering 26 - Energiresultater 27 - Støttenivå 29 - Energiresultater per prosjektkategori 31 - Porteføljens sammensetning 36 - Aktiviteter 38 - Geografisk spredning og de største prosjektene 102 Vedlegg A 42 - Internasjonalt 43 Del III B: Rapportering på Energifondet 2001–2011 102 Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 43 Energiresultater og disponeringer 2001–2011 46 Realiserte resultater 48 Klimarapportering 50 Del III C Tematisk rapportering; ny energi- og klimateknologi: maritim næring 50 Den tradisjonelle maritime næringen må ta i bruk potensialet for klimaeffektiv teknologi DEL VI: Årsberetning og årsregnskap for Enova SF 82 Årsberetning og årsregnskap for Enova SF DEL VII: Årsregnskap for Energifondet 96 Årsregnskap for Energifondet DEL VII: Vedlegg 138 Vedlegg B 138 Prosjektliste 2016 161 Vedlegg C 161 Oppdrag utenfor Energifondet 161 Publikasjoner 162 Definisjoner og forklaring av terminologi 3 Ferden mot lavutslippssamfunnet er i gang I 2015 ble en ny, internasjonal klimaavtale vedtatt i Paris. I november 2016, raskere enn de fleste hadde regnet med, trådte avtalen i kraft. Det er et signal om at verden står samlet i kampen mot klimaendringene, og at ferden mot lavutslippssamfunnet for alvor har startet. Norge og klimakampen Veien til lavutslippssamfunnet er lang og kronglete, og krever en bred omstilling innenfor alle sektorer i det norske samfunnet. Enova er utpekt som et sentralt virkemiddel for denne omstillingen. Hver dag går vi på jobb for å drive fram de livskraftige forandringene som må til for å bygge morgendagens grønne Norge. Det er en meningsfylt oppgave vi gyver løs på med den største ydmykhet og glede. Selv om Norge står for en liten andel av klimagassutslippene, kan vi likevel ha stor betydning i den globale klimainnsatsen. På flere områder har Norge unik og verdifull kompetanse til å utvikle energi- og klimateknologi som kan komme hele verden til gode. Eksporten av slik teknologi kan samtidig skape betydelige verdier for det norske velferdssamfunnet. Positiv utvikling Vi har lagt bak oss en fem år lang avtaleperiode med Olje- og energidepartementet. Siden 2012 har vi bidratt til å realisere prosjekter med forventede energiresultater på over 9 TWh, mer enn 2 TWh utover målene for avtalen. I tillegg har vi tildelt 4 betydelig større midler til utvikling av ny energi- og klima teknologi enn det som var minimumskravet for avtaleperioden. Milliardstøtten i 2014 til Hydros pilotanlegg for framtidens aluminiumsproduksjon står fortsatt som Enovas største tilsagn noen sinne, og er et eksempel på hvordan forutsigbare virkemidler og langsiktig samarbeid kan bidra til viktige prosjekter for Norge og lavutslippssamfunnet. Fra 2015 har Enova også hatt i oppdrag å effektivisere energibruken og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, og også her har teknologiprosjektene utmerket seg. Nullutslippsteknologi blir testet ut for første gang flere steder i Norge, både til lands og vanns. Næringslivet spiller en avgjørende rolle i byggingen av lavutslippssamfunnet. Uten at de er med og drar lasset, blir den grønne omstillingen vanskelig å få til. Gjennom vår daglige kontakt med virksomheter over hele landet, og særlig prosjektene vi sammen klarer å skape, opplever vi et næringsliv hvor stadig flere ser forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Det er også tallenes klare tale: I 2016 hadde vi gleden av å investere totalt 2,3 milliarder kroner i energi- og klima prosjekter i næringsliv, offentlig sektor og husholdningene. Resultatene kommer som følge av et langvarig og tett samspill med markedsaktørene. Enovas resultater er imidlertid ikke viktige i seg selv. Det viktige er den langsiktige effekten disse prosjektene har for omleggingen til lavutslippssamfunnet. DEL I | Leders beretning Full fart i transportsektoren Fra enkeltbygg til områder under ett Transportsektoren i Norge har i all hovedsak vært basert på fossile energikilder, og er kanskje den sektoren hvor Norge må ta de aller største grepene. Derfor er transport et prioritert område for Enova, både i utvikling av relevante virkemidler og i markedsarbeidet. Her har vi i 2016 opplevd en kraftig økende interesse, særlig fra maritim næring. I byggsektoren har vi intensivert arbeidet med å få fram flere innovative energiløsninger. En del innovasjonsprosjekter strander på idestadiet fordi det er for stor usikkerhet knyttet til dem. Denne usikkerheten gjør at beslutningstakerne i stedet velger velkjente løsninger. I 2016 har vi derfor prioritert å bidra til flere konseptutredninger som kan skape et bedre beslutningsgrunnlag og derfor forhåpentligvis mer innovasjon. Blant temaene vi har lagt vekt på å få utredet, er område løsninger som i større grad ser på hvordan nabobygg kan få til felles løsninger som utnytter ressursene best mulig, i godt samspill med det eksisterende energisystemet. Også her har markedet respondert positivt. Nå fortsetter vi den gode “dialogen med markedet om nye prosjekter som kan bidra til en livskraftig forandring mot lavutslippssamfunnet ” Enova stimulerer elektrifiseringen av transportsektoren på flere fronter. I 2016 lanserte vi et eget infrastrukturprogram overfor fylkeskommuner og kommuner, som vi ser allerede bidrar til å sjøsette flere lav- og nullutslippsferjer langs kysten og få flere elbusser på veiene. Interessen for å bygge ut anlegg for landstrøm til skip vokser også raskt, noe vi har erfart gjennom våre utlysinger hvor vi så langt har bidratt med støtte til 33 landstrømprosjekter. I tillegg bygger ladebransjen etter hvert et landsdekkende nett av hurtigladere for elbil i høyt tempo. Solen skinner i industrien Innenfor industrien er det mye positivt på gang, hvor den mest spennende solskinnshistorien fra 2016 kanskje kommer fra solindustrien. Vi ser nå tegnene til en revitalisering av en bransje hvor det sa omtrent fullstendig stopp i 2008 grunnet finanskrise og prisfall i Kina. I 2016 bidro vi med finansiering til tre teknologiprosjekter hos Elkem Solar og NorSun som gjør solcelleproduksjonen mer energieffektiv. Det er gledelig å se at norsk industri er på arenaen når verden framover skal bygge fornybar energiproduksjon. I industrien for øvrig ser vi energiog klimaprosjekter innenfor de fleste segmenter, og denne spredningen er viktig. Selv om noen lokomotiver skal og må gå foran, er vi avhengig av at det foregår forbedringer og innovasjon på mange fronter parallelt. Her har også olje- og gassnæringen for alvor kommet på banen i 2016. Vår erfaring er at de fleste operatørene nå intensiverer arbeidet med energi ledelse og setter seg ambisiøse mål på området. Livskraftig forandring Parallelt med arbeidet for å realisere de gode prosjektene, har vi brukt året på å se på hvordan vi kan sikre forutsigbare virkemidler og rammer for å være en relevant samarbeidspartner for markedet også framover. Et godt og langsiktig arbeid ledet fram til at året endte med at Eftas overvåkingsorgan ESA godkjente Enovas støtte til utvikling av ny energi- og klima teknologi for perioden 2017–2022, samtidig som vi undertegnet ny fireårsavtale med Olje- og energidepartementet. Dette er vi veldig glade for å ha på plass. Ryddige og forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for et videre godt samarbeid med markedsaktørene i årene som kommer. Klimaendringene er vår tids store utfordring. For Enova blir det viktigere enn noensinne å fokusere innsatsen mot innovative løsninger som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser samtidig som de gir verdiskaping. Derfor var vi spesielt glade for å kunne starte året og den nye avtaleperioden med å lansere tre nye teknologiprogrammer som tilbyr et bredere spekter av virkemidler tilpasset behovet i markedet. Det er en lang vei å gå for å løse verdens energi- og klima utfordringer, og vi har dårlig tid. Nå forsetter vi den gode dialogen med markedet om nye prosjekter som kan bidra til en livskraftig forandring mot lavutslippssamfunnet. Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør 5 6 DEL II | Introduksjon av virksomheten og hovedtall DEL II INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 8 Samfunnsoppdrag 9 Ledelsen 10 Organisasjonen 11 Nøkkeltall 7 Samfunnsoppdrag Enova SF er et statforetak, eid av Olje- og energidepartementet (OED), og lokalisert i Trondheim. Enova skal bidra til at Norge reduserer klimagassutslippene og legger om til klimavennlig energibruk og bærekraftig energi produksjon. Derfor investerer vi tungt i framtidsrettede energiog klimatiltak slik at flere tar i bruk de gode løsningene og får fram ny teknologi som kan endre Norge til et lavutslippssamfunn. Dette gjør vi på mange områder og mot mange aktører, både privat næringsliv, offentlige aktører og husholdningene. Arbeidet bygger på kompetanse innen både energi, klima og teknologi. Enovas viktigste virkemiddel er investeringsstøtte til prosjekter, enten det er til store prosjekter i industrien eller til mindre tiltak i husholdningene. Vi skal forvalte felleskapets midler slik at disse gir størst mulig nytte for samfunnet. Gjennom å dekke en del av merkostnadene som markedet pådrar seg ved å velge mer energi- og klimavennlige løsninger, løftes det fram energi- og klimaprosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Støtten løfter lønnsomheten i prosjektene og reduserer risikoen for prosjekteier, og gjør at energi- og klimaprosjektene stiller sterkere når investeringsbeslutningene skal fattes. Vårt andre viktige virkemiddel er rådgiving. I små prosjekter gir vi råd gjennom svartjeneste, samt informasjon og veiledning på nett. I store prosjekter jobber vi tett sammen med søkerne over tid for å bidra til at prosjektet blir bedre med hensyn til tekniske løsninger og gjennomføring, og økonomisk mer robust. Gjennom denne dialogen kan prosjektene dra nytte av kompetansen til våre rådgivere og den erfaringen vi har bygget gjennom å forvalte en samlet portefølje på flere tusen prosjekter. Olje- og energidepartementet (OED) er Enovas eier og oppdragsgiver. OEDs hovedoppgave på vegne av staten er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energi- politikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av natur ressursene. OED utsteder Enovas oppdragsbrev og mottar vår rapportering. 4-årsavtalen mellom staten (ved OED) og Enova definerer og setter rammer for samfunnsoppdraget Enova har fått. Avtalen skal sikre at midlene fra Energifondet blir forvaltet i samsvar med målene og forutsetningene som ligger til grunn for opp rettelsen av Energifondet. Enovas samfunnsoppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klima løsninger, styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Samfunnsoppdraget må sees i et langsiktig perspektiv. I 2016 la Regjeringen fram Energimeldingen, som gjennom en helhetlig energipolitikk skal bidra til forsyningssikkerhet, næringsutvikling og mer effektiv og klimavennlig energibruk. Videreutviklingen av energisystemet er en viktig del av om stillingen til lavutslippssamfunnet, og Energimeldingen peker ut hovedretningen i dette arbeidet. Ny energi- og klima teknologi spiller en vesentlig rolle i omleggingen. Ny avtale for perioden 2017-2020 er inngått. Denne reflekterer regjeringens prioriteringer i energi- og klimapolitikken. Enova får en sentral rolle som virkemiddel for å realisere Norges målsettinger. Enovas visjon er Livskraftig forandring Våre verdier: Markedsnær Modig Lærende Grundig 8 Etiske retningslinjer Våre etiske retningslinjer og grunnleggende verdier er Enovas rettesnor for å opptre på en etisk og sosialt ansvarlig måte i alt vi gjør. • Vi har mål, verdier og etiske retningslinjer som beskriver de grunnleggende holdningene og handlingene som skal prege vår organisasjon. • Vi utøver prinsipper for eierstyring og selskapsledelse hvor vi vektlegger åpenhet, transparens, ansvarlighet, lik behandling og langsiktige perspektiver. • Vi stiller høye krav til integritet, som blant annet innebærer at vi ikke tolererer noen form for korrupsjon, og at vi fremmer fri konkurranse. • Vi skal være åpne, ærlige og lydhøre i kommunikasjon og kontakt med omverdenen. • Vi diskriminerer ikke på grunnlag av kjønn, religion, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, samfunnsgruppe eller politisk oppfatning. • Vi skal være oppmerksomme på endringer i hva samfunnet generelt oppfatter som god forretningsskikk, og evaluere og endre egen praksis når det er nødvendig. DEL II | Introduksjon av virksomheten og hovedtall Ledelsen Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad har vært administrerende direktør i Enova siden 2008. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har lang erfaring fra forskning og næringsliv, blant annet fra Sintef, Hydro, ReVolt Technology og deltagelse i såkorn og venture-miljøet. Nakstad var medlem i Energiutvalget som leverte "Energiutredningen – Verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø” i 2012. Han har flere styreverv, blant annet som styremedlem i NTNU og nestleder i Norges Skiforbunds Langrennskomite. Øyvind Leistad Utviklingsdirektør Leistad har vært Utviklingsdirektør siden 2013. Han har utdannelse i ressursøkonomi, finansiering og investering fra Norges Landbrukshøgskole. Leistad ble ansatt i Enova som seniorrådgiver i 2005. I perioden 2007 – 2012 var han direktør for Energiproduksjon i Enova. Leistad har erfaring fra Olje- og energidepartementet, der han blant annet jobbet med forvaltning av ulike virkemidler relatert til stasjonær energiforsyning og fornybar energi, og energieffektivisering spesielt. Han er medlem i programstyret for ENERGIX i Norges forskningsråd. Gunn Jorun Widding Direktør for Virksomhetsstyring Widding har vært direktør for Virksomhetsstyring siden 2013. Hun er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø (HHB). Hun har i tillegg en rekke kurs fra Høgskolene i Sør-Trøndelag, Bodø og Lillehammer. Widding har tidligere erfaring fra lederstilling i reiseliv, prosjektledelse og flere ledende stillinger i EVRY. Stein Inge Liasjø Direktør for Strategi og kommunikasjon Liasjø ble ansatt som direktør for Strategi og kommunikasjon i Enova i 2016. Han har u tdannelse i økonomi, finansiell styring og medievitenskap fra Universitetene i Trondheim og Oslo. Liasjø kom til Enova fra Aker Solutions, hvor han fra 2004 hadde ulike lederstillinger innenfor k ommunikasjon og økonomi. Han var fra 2010 til 2014 utestasjonert i Kina som landsjef for Aker Solutions. Liasjø har styreerfaring fra flere selskaper. Audhild Kvam Markedsdirektør Kvam har vært markedsdirektør siden 2013. Hun er utdannet siviløkonom fra Pacific Lutheran University, USA. Kvam ble ansatt i Enova som direktør for Energibruk i august 2010. Hun har tidligere erfaring som VP Strategy and Marketing i Powel ASA, og har jobbet som informasjons direktør i Trondheim Energi og administrerende direktør i Trondheim Energiverk Kraftsalg AS. Hun er styremedlem i Energi 21. 9 Organisasjon Enovas viktigste suksesskriterium for å nå våre mål er med arbeidernes kompetanse og evne og vilje til å samarbeide, både internt og med de ulike aktørene omkring oss. 2016 har vært et år hvor Enova har jobbet mye med å forberede ny avtaleperiode 2017–2020. Flere utviklingsprosjekter har blitt gjennomført for å legge et godt grunnlag for videre utvikling og evne til å nå målene i den nye avtalen. Vi ønsker å underbygge den enkeltes styrker og vilje til å yte sitt beste. Sentralt i dette er å gi medarbeiderne oppgaver som utfordrer dem til å strekke seg for slik å utvikle sin kompetanse. Vi tror et godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for muligheten til å utvikle seg selv gjennom gode relasjoner til kolleger, både faglig og sosialt, og på tvers av avdelinger. Målet på at vi lykkes med dette, er at vi framstår i markedet som troverdig, kompetente og profesjonelle. Gjennom medarbeiderundersøkelsen får vi bekreftet at vi har ansatte som i stor grad identifiserer seg med Enovas formål og verdier. Dette setter oss i stand til aktivt å forme kulturen vår. Vi har ansatte som med høyt engasjement ønsker å bidra til at vi utvikler oss. Dette setter oss i stand til å betjene markedet vårt godt og styrker videreutviklingen av et godt arbeidsmiljø. Enova utøver verdibasert ledelse. Det vil si at vi søker å integrere verdiene våre i alle deler av arbeidshverdagen, knyttet til beslutninger, væremåte, prioriteringer og medvirkning. Det skal oppleves som meningsfullt å jobbe i Enova uansett stilling og oppgaver. Medarbeidernes motivasjon bygges gjennom at de tar verdiene aktivt i bruk gjennom konkret handling i arbeidshverdagen. Vi har i 2016 revidert verdiene våre, og i dette arbeidet har alle medarbeiderne vært involvert. De nye verdiene legger føringer for hvordan vi ønsker å opptre internt og eksternt. 51% Utvikling antall ansatte 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 10 12 Kvinner 23 30 31 31 Enova har 78 fast ansatte medarbeidere, fordelt på 40 kvinner og 38 menn. Gjennomsnittsalderen er om lag 45 år. Utdannings- og erfaringsbakgrunnen til våre medarbeidere varierer innen mange fagområder, med hovedvekt på teknisk bakgrunn og økonomi. Enova ser verdien av likestilling og mangfold på arbeidsplassen, og tror dette styrker vår evne til å tenke bredt og innta ulike perspektiver. Vi har organisert virksomheten i fire avdelinger, med særskilte oppgaver og ansvarsforhold: •Utviklingsavdelingen utvikler programtilbudene og følger opp de støttede prosjektene. •Avdeling Virksomhetsstyring ivaretar støttefunksjonene våre innen økonomi, IT og HR. •Avdeling Strategi og kommunikasjon jobber med den langsiktige strategien for å levere på oppdraget, de overordnede rammebetingelsene for virksomheten og kommunikasjonen med våre interessenter. • Markedsavdelingen markedsfører Enovas tilbud og bidrar til å realisere prosjekter i alle sektorer i dialog med aktørene i markedene. 49% Alderssammensetning Menn 36 37 44 44 53 52 55 21 17 59 62 68 77 78 2 20-29 2 30-39 40-49 50-59 60-69 DEL II | Introduksjon av virksomheten og hovedtall Nøkkeltall Nøkkeltall for Energifondet Nøkkeltall 2016 Beskrivelse Nye forpliktelser (MNOK) 2 570 Utbetalt fra Energifondet (MNOK) Nye forpliktelser viser hvor mye Enova har disponert fra Energifondet i støtte til projekter, avtalefestede aktiviteter og administrasjonshonorar i 2016 Utbetalt fra Energifondet viser hvor mye som er utbetalt til prosjekter, 2 151 avtalefestede aktiviteter og administrasjonshonorar i 2016. Det er i løpet av året foretatt utbetalinger til prosjekter vedtatt i perioden 2007-2016 Tilført Energifondet (MNOK) Nøkkeltallet viser hvor mye som er tilført Energifondet i 2016 gjennom 2 290 avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, påslag på nettariffen og renter. Kontraktsfestet Energiresultat (GWh) 3 821 Kontraktsfestet energiresultat for prosjekter vedtatt i 2016 Antall prosjekter 1 008 Antall utbetalinger Enovatilskuddet 6 468 Dette nøkkeltallet viser antall utbetalinger fra Enovatilskuddet i 2016 Antall prosjekter tildelt støtte fra Energifondet i 2016, unntatt tiltak utbetalt gjennom Enovatilskuddet Nøkkeltall for Enova SF Nøkkeltall for Enova SF er utarbeidet ut fra standard for statlige virksomheter. Fordi Enova SF er et statsforetak som følger andre regnskapsstandarder og har annen økonomimodell, vil nøkkeltallene ikke være direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall for statlige virksomheter. Nøkkeltall 2016 Beskrivelse 79,8 I 2016 utførte Enova 79,8 årsverk. Årsverk inkluderer alle faste, midlertidige ansatte, sommerstudenter og innleie av kapasitet fra bemanningsbyrå. Årsverk er redusert der hvor ansatte har redusert stillingsandel, har sluttet i løpet av året, har ulønnet permisjon, fødselspermisjon eller har vært langtids sykemeldt. Utleie av personell (viderefakturering av kostnader) reduserer også antall årsverk. Administrasjonstilskudd (MNOK) 120,8 OED fastsetter en ramme for administrasjonshonorar for Enova SF. I 2016 ble rammen for administrasjon av Energifondet satt til kr. 151 000 000 inklusiv merverdiavgift (120 800 000 kr ekskl. merverdiavgift). Rammen finansieres i sin helhet med tilskudd fra Energifondet. Samlet tildeling (MNOK) 129,9 Samlet tildeling for Enova i 2016 var på 129 919 699 kr. Samlet tildeling består av driftsinntekter på 120 802 339 kr, samt opptjent annen egenkapital på 9 117 360 kr. Årsverk Lønnsutgifter pr årsverk (kr) 818 474 Lønnsandel av administrasjonstilskudd 53 % Konsulentandel av administrasjonstilskudd 6% Utnyttelsesgrad 96 % Lønnsutgifter per årsverk består av direkte lønnskostnader på kr. 64 187 890 og kostnader til innleie kr 1 126 330, delt på antall utførte årsverk. Lønnsutgifter utgjorde 53 prosent av administrasjonstilskuddet til Enova i 2016. Kjøp av konsulenttjenester utgjorde 6 prosent av administrasjonstilskuddet til Enova i 2016. Utnyttelsesgrad framkommer som totale driftskostnader i prosent av administrasjonstilskudd. 11 12 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 DEL III ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER 14 Del III A: Rapportering på Energifondet 2012–2016 14 Enovas hovedmål 16 Energifondets mål og resultater 18 Disponering av Energifondets midler 19 Klimarapportering 22 Ny energi- og klimateknologi 26 Utdypende rapportering 26 – Energiresultater 27 – Støttenivå 29 – Energiresultater per prosjektkategori 31 – Porteføljens sammensetning 36 – Aktiviteter 38 – Geografisk spredning og de største prosjektene 42 – Internasjonalt 43 Del III B: Rapportering på Energifondet 2001–2011 43 Energiresultater og disponeringer 2001–2011 46 Realiserte resultater 48 Klimarapportering 50 Del III C: Tematisk rapportering; ny energi- og klimateknologi: maritim næring 50 Den tradisjonelle maritime næringen må ta i bruk potensialet for klimaeffektiv teknologi 13 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Enovas hovedmål I avtalen mellom Olje- og energidepartementet (OED) og Enova for perioden 2012–2016 er formålet formulert slik: Enova og Energifondets formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Virksomheten skal styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Formålet er utdypet i sju hovedmål: •Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet. •Mer effektiv og fleksibel bruk av energi. •Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme. •Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energi gjenvinning og bioenergi. •Mer velfungerende markeder for effektive energi-, miljø- og klimavennlige løsninger. •Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger. •Reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. De fire første hovedmålene dekker områdene hvor det er naturlig med kvantifiserbare energiresultater. Disse hovedmålene er delvis overlappende, og kan ikke aggregeres til en total sum. Energiresultatet fra forvaltningen av Energifondet for perioden 2012 til utgangen av 2016 skal utgjøre minst 7 TWh. Den primære målsettingen med satsingen på ny energi- og klimateknologi er at den skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt, gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier og nye løsninger. Hovedmålet om reduserte klimagassutslipp i transportsektoren er nytt fra 2015. Resultater fra transport (klimaresultater) godskrives i avtaleperioden som bidrag til å nå resultatmålet på 7 TWh. Hovedmål 1: Utvikling og introduksjon av nye energiog klimateknologier i markedet. Dette hovedmålet er en direkte følge av klimaforliket i Stortinget i 2012. Utvikling av ny energi- og klimateknologi er svært viktig for å kunne løse de globale klimautfordringene. De nye teknologiene må imidlertid vinne fram i markedet for å få den ønskede virkningen. Enova kan med sin kapitalbase og nærhet til markedet bidra til å løfte teknologiinitiativer fra pilotfasen og over i markedsintroduksjon. 14 Dette er en kritisk fase for prosjektene, hvor de skal kunne demonstrere for markedet at teknologien fungerer under normale forhold. Det er også en kapitalintensiv fase. Å komme gjennom den kritiske introduksjonsfasen, er ingen garanti for suksess i markedet. Noen av teknologiene lykkes og får et fotfeste som det kan bygges videre på, mens for mange teknologier vil det første møtet med markedet avdekke behov for å teste ut nye tilnærminger og konsepter. Det vil i så fall innebære at en må noen steg tilbake i innovasjonskjeden. Noen teknologier blir også veid og funnet for lett i konkurransen med andre løsninger. Når Enova gir støtte til teknologiprosjekter, er det med forventning om at en del av disse vil lykkes, men ikke alle. Enova kan ikke plukke ut vinnerne på forhånd. Vår rolle er å la teknologiene få muligheten til å teste seg i et marked, og så får markedet bestemme hvem som blir vinnerne. I 2016 har Enova støttet teknologiutvikling innen markedene industri, yrkesbygg, fornybar kraft, fornybar varme og transport. Totalt 80 teknologiprosjekter fikk støtte. Samlet utgjorde dette 515 millioner kroner. Hovedmål 2: Mer effektiv og fleksibel bruk av energi. Mer effektiv og fleksibel bruk av energi er en forutsetning for å kunne styrke forsyningssikkerheten både på kort og lang sikt. Det bidrar til å redusere effekttoppene og øker muligheten til å bytte energikilde ut fra pris og tilgjengelighet. Effektiviseringsprosjekter innenfor bygg og industri bidrar særlig til å levere på dette hovedmålet. Valgene en gjør knyttet til bygningskropp og produksjonsprosesser bestemmer energibruken for mange år framover. Dersom vi ikke utnytter mulighetene til å velge energieffektive løsninger, vil vi låse oss til et unødvendig høyt energibruk i mange år framover. På samme måte påvirker mange av de valgene vi tar i dag hvor fleksibelt og robust energisystemet blir de neste tiårene. Prosjekter innenfor Enovas støtteprogrammer for energieffektivisering leverer på dette hovedmålet. Gjennom 2016 støttet Enova energieffektiviseringsprosjekter med 3 053 GWh i energiresultat. Dette tilsvarer mer enn det samlede elektrisitetsforbruket til alle husholdninger i Sør-Trøndelag. Tilrettelegging for bruk av andre energibærere enn el, for eksempel gjennom installering av vannbåren varme og økt bruk av fjernvarme, bidrar også til økt fleksibilitet i energisystem. Dette omtales nærmere under hovedmål 3. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Hovedmål 3: Hovedmål 6: Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme. Fornybar vannbåren varme bidrar til økt utnyttelse av andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler til oppvarming. Mindre bruk av fossile energibærere gir en direkte klimagevinst i form av reduserte utslipp av klimagasser. Bruk av flere energibærere gir også økt energifleksibilitet og flere muligheter for å utnytte fornybare energiressurser effektivt. Økt bruk av energibærere som bio og fjernvarme til oppvarming reduserer presset på effektbalansen i tørre og kalde år. Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger. Informasjon og kunnskap påvirker våre holdninger og vår adferd. Enova arbeider systematisk og målrettet med kommunikasjons tiltak for å øke bruken av effektive og miljøvennlige energiløsninger gjennom både markedsføring og media. Vi peker på muligheter og gir råd til husholdninger og det profesjonelle markedet for å øke bevisstheten omkring miljøvennlige energiløsninger og utløse tiltak. Enovas programmer for fjernvarme og varmesentraler er innrettet mot dette hovedmålet. I 2016 ble det gitt støtte til prosjekter med fornybar varme tilsvarende 514 GWh, hvorav om lag 40 prosent er knyttet til konvertering. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til alle husholdninger i Drammen. Hovedmål 4: Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi. Norge er i en særstilling globalt med den høye andelen vannkraft, og elsertifikatordningen vil øke tilgangen på fornybar kraft i Norge ytterligere. Samtidig har vi betydelige potensialer for økt energiproduksjon fra energiressurser som ikke dekkes av denne ordningen. Bioenergi og varmegjenvinning fra industrien er eksempler på slike ressurser. Konvertering til slike fornybare energiressurser gir direkte klimaresultater. Enova har programmer som støtter opp under dette hovedmålet, innenfor både industri, varme, yrkesbygg og bolig. I 2016 har Enova støttet prosjekter som til sammen gir 767 GWh i økt utnyttelse av fornybare energikilder og -bærere. Denne energimengden tilsvarer elektrisitetsforbruket til alle hus holdninger i Sogn og Fjordane. Hovedmål 5: Mer velfungerende markeder for effektive energi-, miljø- og klimavennlige løsninger. Enova jobber for at effektive og miljøvennlige energiløsninger skal bli de foretrukne i markedet. Ved å støtte opp under innovatører og tidlige brukere, skaper vi en markedsutvikling hvor de gode løsningene blir mer konkurransedyktige som følge av økt etterspørsel og reduserte enhetskostnader. Enova har flere virkemidler som skal bidra til at markedene utvikler framtidsrettede energi-, miljø- og klimavennlige løsninger. Gjennom støtteprogrammene øker vi etterspørselen etter slike løsninger i det profesjonelle markedet. I tillegg bidrar vi til å utvikle tilbudssiden ved at produkter prøves ut og blir tilgjengelig i markedet. Vi stimulerer samtidig etterspørselen hos private husholdninger gjennom støtte til energitiltak i boliger, og gjør forbrukerne kjent med de gode løsningene som allerede er på markedet. Mye av læringen oppstår ved gjennomføring av prosjekter. Enova yter rådgiving gjennom søknadsbehandling og kundesamlinger. I 2016 har nesten 6 500 privatpersoner fått utbetalt tilskudd etter å ha gjennomført energitiltak. Enova retter seg mot barn og unge gjennom læringsverktøy om energi og klima som benyttes i skolen. Enovas landsdekkende informasjonsog rådgivingstjeneste betjener et bredt publikum på telefon, e-post og Facebook, og utfyller slik Enovas eget nettsted. Hovedmål 7: Reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Enovas satsing på miljøvennlig transport skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom mer miljøvennlig bruk av energi, mer klimaeffektive transportformer og redusert transport omfang. Enova har gruppert transportsektoren i tre deler: landbasert persontransport, landbasert godstransport og maritim transport. Enova har etablert støtteprogram innenfor alle transportgruppene. Blant annet støtter Enova utbygging av ladeinfrastruktur og landstrøm, produksjon av biodrivstoff og utvikling av ny transportrelatert energi- og klimateknologi. Transportprosjektene som fikk tilsagn i 2016 gir til sammen gir 176 ktonn CO2-ekvivalenter i årlige reduserte klimagassutslipp. Måloppnåelse knyttet til samfunnsoppdraget Enova vurderer at måloppnåelsen knyttet til samfunnsoppdraget vårt er god. Enova har bidratt til varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klima løsninger. Eksempler på dette er at varmepumper har blitt allemannseie, markedet bygger passivhus uten statsstøtte og elektrifiseringen av både land- og sjøtransport er i full gang. Forsyningssikkerheten er styrket ved at Enova har kontraktsfestet mer enn 23 TWh i miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon siden oppstarten i 2001 – et energiresultat som utgjør mer enn 10 prosent av årlig energibruk i Norge. I denne rapporten redegjør vi for bruken av midlene fra Energi fondet og de resultater og aktiviteter som er gjennomført i 2016. 15 Energifondets mål og resultater I 2016 kontraktsfestet Enova 3,8 TWh i energiresultat, fordelt på 3 606 GWh til ordinære energiprosjekter og 215 GWh til prosjekter innen ny energi- og klimateknologi. Aldri før har Enova kontraktfestet et høyere energiresultat i løpet av et år. Totalt disponerte Enova 2,6 milliarder kroner, hvorav 1,8 milliarder kroner gikk til ordinære energiprosjekter og 0,5 milliarder kroner til prosjekter innenfor ny energi- og klimateknologi. Sammenlignet med 2015 er energiresultatet doblet, samtidig som den finansielle støtten er redusert med om lag 10 prosent. En viktig årsak er at Enova i 2016 støttet flere energieffektiviseringsprosjekter innenfor petroleumssektoren som ga høye energiresultater per krone i støtte. Aktiviteten i 2016 har vært høy. Til sammen har om lag 1 000 prosjekter fått tilsagn om støtte. I tillegg har om lag 6 500 tiltak fått tilskudd gjennom Enovatilskuddet. Denne ordningen gir boligeiere en rett til å få tilbake deler av utgiftene når man investerer i energismarte løsninger i boligen. Fra 2015 har Enova hatt ansvar for transport i tillegg til stasjonær energibruk, og i 2016 ble det kontraktsfestet om lag 700 GWh i dette markedet. Dermed kom nesten 20 prosent av Enovas samlede energiresultater i 2016 fra transport ved at 124 prosjekter fikk tilsagn om støtte i løpet av året. To tredeler av energiresultatet i 2016 kom fra industrien. Det ble kontraktsfestet mer enn 2,5 TWh i 307 industriprosjekter innen fastlandsindustrien og olje- og gassvirksomheten. De ti største industriprosjektene utgjør alene om lag halvparten av Enovas Figur 3.1 Energifondets mål og resultater energiresultat i 2016. Syv av disse prosjektene er energi ledelsesprosjekter på landanlegg og felt i petroleumssektoren. For yrkesbygg er energiresultatet om lag 10 prosent lavere enn i 2015, med et kontraktsfestet resultat på 323 GWh. Samtidig har antall prosjekter økt med om lag 10 prosent, og det er en jevn interesse fra markedsaktørene. Drøye 8 prosent av Enovas samlede energiresultater i 2016 kom fra yrkesbygg. Innen fornybar varme har Enova kontraktsfestet et energi resultat på 162 GWh. Både energiresultatet og antall prosjekter er redusert sammenlignet med 2015. Lave kraftpriser gir lavere lønnsomhet i fjernvarmemarkedet, og dette kan påvirke investeringsviljen. Dessuten er fjernvarmeanleggene i de største byene i stor grad ferdig utbygd, og søknadene vi mottar nå er hovedsakelig knyttet til utvidelser og fortetting av eksisterende anlegg. Innen boligsektoren har Enova oppnådd et energiresultat på 46 GWh i 2016. Dette markedet kjennetegnes av mange små prosjekter. Den viktigste satsingen er Enovatilskuddet, hvor Enova har gitt tilskudd til 70 prosent flere energitiltak i 2016 enn i 2015. Prosjekter innen anlegg har bidratt med 26 GWh i 2016. Dette er en nedgang fra 2015. Innen havbruk og anleggsbelysning er omfanget på samme nivå som foregående år. Her fikk 14 prosjekter tilsagn om støtte i 2016. Innen fornybar kraft har Enova i 2016 gitt tilsagn om støtte til tre prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi, med et energiresultat på til sammen 6 GWh. Figur 3.1: Figuren viser akkumulerte energiresultater fordelt på markeder i avtaleperioden 2012-2016. Tallene er korrigert for kansellerte og sluttrapporterte prosjekter. 16 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 2016 har vært preget av fortsatt konjunkturnedgang i Norge. I starten av året var oljeprisen under 30 dollar fatet, etter å ha falt fra nivåer godt over 100 dollar fatet i 2014. Fall i etterspørsel og sysselsetting i petroleumsnæringen vurderes som de viktigste årsakene til konjunkturnedgangen de siste par årene. I løpet av 2016 styrket oljeprisen seg, og fallet i petroleumsinvesteringene avtok i styrke. Veksten i BNP på det norske fastlandet ligger an til å bli 0,7 prosent som års gjennomsnitt for 2016, noe som er betydelig lavere enn trendveksten i økonomien, som anslås til om lag 2 prosent. NHOs medlemsbedrifter mener at markedssituasjonen og -utsiktene har bedret seg gjennom året. Og aktiviteten i norsk økonomi vurderes å ha tatt seg noe opp i løpet av 2016¹. I perioder med nedgangskonjukturer har bedrifter ofte økt fokus på kostnadsreduksjoner og økt interesse for å gjennomføre effektiviseringsprosjekter. Enovas støtteordninger kan dermed ha god effekt i nedgangskonjunkturer. Samtidig har energi prisene sett i et femårsperspektiv vært relativt lave i 2016, selv om de har økt gjennom året. Dette gir svake incentiver til energi effektivisering. Enovas resultatmål for avtaleperioden 2012–2016 er satt under forutsetninger som i varierende grad er gyldige. Ved utgangen av 2016 har Enova kontraktsfestet 9,7 TWh for avtaleperioden 2012–2016, korrigert for kanselleringer og sluttrapporterte prosjekter. Det samlede resultatmålet for avtale perioden var 7 TWh. Vi må ta høyde for en viss grad av kanselleringer også etter 2016, noe som vil trekke ned energiresultatet for avtaleperioden. Enova vurderer at antall prosjekter fordeling av prosjekter mellom markeder i 2016 er tilfreds stillende og det kontraktfestede resultatet for 2016 og avtale perioden 2012–2016 sett under ett, er høyere enn forventet. Tabell 3.1 Energifondets energiresultater og disponeringer 2012-2016 2012 Marked 2013 2014 2015 2016 Totalt GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK 239 225 327 387 307 338 166 223 162 203 1 201 1 376 3 5 6 13 0,5 1 3 19 6 13 18 51 554 487 374 269 996 2 107 780 1 256 2 563 647 5 267 4 766 - - - - - - 260 280 695 823 955 1 103 21 12 13 35 30 31 64 82 26 26 155 185 506 546 414 619 305 404 354 487 323 476 1 903 2 532 28 82 26 111 19 53 95 160 46 120 215 525 Internasjonale prosjekter - 3 - 7 - 2 - 4 - 3 - 19 Rådgivning og kommunikasjon - 57 - 66 - 55 - 56 - 67 - 301 Eksterne analyser og utviklingstiltak - 33 - 28 - 33 - 24 - 40 - 158 Administrasjon - 98 - 110 - 129 - 148 - 151 - 635 1 350 1 547 1 161 1 642 1 658 3 152 1 723 2 741 3 821 2 570 9 714 11 652 1 343 1 288 1 106 1 273 1 517 1 199 1 345 1 178 3 606 1 793 8 918 6 732 7 44 55 149 141 1 727 378 1 327 215 515 796 3 761 Fornybar varme Fornybar kraft Industri Transport Anlegg Yrkesbygg Bolig Totalt Herav: Ordinære energiprosjekter Prosjekter innen ny teknologi Tabell 3.1: Tabellen viser aggregerte energiresultater og midler disponert fra Energifondet i perioden 2012-2016, korrigert for kansellerte og sluttrapporterte prosjekter per 2016. Prosjekter innenfor programmene for ny energi- og klimateknologi er fordelt på respektive marked. Programmet Støtte til biogass og biodrivstoff er fra 2015 rapportert under marked Transport (tidligere rapportert under marked fornybar varme). 1 Kilder: SSB Økonomiske analyser 5/2016, NHO Økonomisk overblikk 4/2016, Thompson Reuters Datastream. 17 Disponering av Energifondets midler Hvert år tilføres Energifondet nye midler som skal brukes til å levere på oppdraget som følger av avtalen mellom OED og Enova samt det årlige Oppdragsbrevet fra OED. Inntektene i Energi fondet kommer fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og fra påslaget på nettariffen. Totalt utgjorde disse inntektene i overkant av 2,2 milliarder kroner i 2016. Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år, tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter samt renteinntektene fra midlene i Energifondet. I 2016 utgjorde disse tilleggene i overkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte dermed en samlet ramme på 3,9 milliarder kroner i 2016. I forbindelse med klimaforliket i 2012 vedtok Stortinget å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 25 milliarder kroner fram til og med 2016, til en samlet størrelse på 50 milliarder kroner. Siden 2012 har satsingen blitt forsterket, og i statsbudsjettet for 2016 styrket regjeringen satsingen ytterligere gjennom et kapitalinnskudd på 14,25 milliarder kroner. Fondsbeholdningen er dermed 67,75 milliarder kroner. Størstedelen av avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging tilføres Energifondet. Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis basert på faktiske kostnader i prosjektet. Dersom et prosjekt blir kansellert, blir det reserverte beløpet i Energifondet frigjort til bruk på andre prosjekter. Enovas mulighet til å overføre ubenyttede midler fra et år til det neste er en styrke ved Energifondet. Det gir en fleksibilitet som er spesielt viktig for store, kapitalkrevende enkeltprosjekter. Dette er prosjekter hvor Enova ofte er i tett dialog med aktørene allerede lenge før de sender inn søknad, men hvor det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når prosjektene er klare for vedtak om støtte. Større energi- og klimaprosjekter har ofte lang prosjektutviklingstid. Muligheten til å overføre midler gir aktørene trygghet for at tidspunktet for søknad og vedtak ikke påvirker utfallet av saksbehandlingen. Som en ekstra fleksibilitet, har Enova i 2016 hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt fra OED. Den samlede finansieringen av Enova gir både markedsaktører og Enova forutsigbarhet, og gir dermed Enova mulighet til å støtte store enkeltprosjekter inkludert fullskala produksjonslinjer i industrien. Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 milliarder kroner til prosjekter i 2016. Disse prosjektene skal utløse om lag 4,5 milliarder kroner i markedet, og gir dermed en samlet investering på om lag 6,8 milliarder kroner. Figur 3.2 Disponering av Energifondets midler Figur 3.2: Figuren viser en sammenstilling av Energifondets ulike inntektskilder og disponeringer av disse. I kansellerte prosjekter samt i forpliktelser ligger ikke prosjekter som er vedtatt og kansellert i 2016. 18 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Klimarapportering Enova har så langt hovedsakelig støttet energiprosjekter, men disse gir også klimaresultater – enten fordi prosjektet innebærer reduksjon i bruk av fossile brensler, eller fordi ressursene som frigjøres og teknologiene som utvikles kan erstatte fossile utslipp andre steder. Enova støtter teknologiprosjekter som på sikt kan bety mye for om vi når klimamålene i Norge, men også globalt gjennom spredning av teknologiene. Her presenteres klimagassregnskapet for prosjekter som fikk støtte av Enova i perioden 2012–2016. Klimaregnskapet tar utgangspunkt i tall for kontraktsfestet energiresultatet (kWh) for hvert prosjekt, og utslippsfaktorer for de forskjellige energibærere. Resultatene rapporteres i CO2-ekvivalenter, som angir den kombinerte effekten av CO2 og andre typer klimagasser². Enova støtter tiltak innenfor effektivisering av energibruk, omlegging fra elektrisitet og fossile energikilder til fornybare energikilder, og produksjon/ distribusjon av energi fra fornybare energikilder. I klimagass regnskapet for omleggingsprosjekter benyttes det informasjon om hvilke energikilder som blir erstattet. For prosjekter som består av utbygging av ny produksjon- og distribusjons kapasitet, gjøres det en antagelse om hvilke energikilder som ville bli tatt i bruk dersom prosjektet ikke hadde blitt gjennomført. Antagelsen om alternative energikilder er delvis basert på prisforutsetninger for elektrisk kraft og fyringsolje³. Siden det brukes en antagelse om erstattet energi, er det usikkerhet knyttet til beregning av klimaresultatet i disse prosjektene. For 2016 tilsvarer disse prosjektene 20 prosent av det totale energiresultatet. Noen av prosjektene, spesielt innenfor ny teknologiprogrammene, kan bidra til klimagassutslippsreduksjoner som følge av prosesser som er uavhengig av kontraktsfestet kWh. Et eksempel er reduksjon i prosessutslipp, som rapporteres i Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012–2016. Metode og forutsetninger Metode, omfang og forutsetninger som legges til grunn ved klimaregnskapet, er avgjørende for beregningene og resultatet som oppnås. Det er forskjell på om beregningen tar hensyn til et livsløpsperspektiv der utslipp i alle fasene i prosjektene tas med (konstruksjon, drift og avhending), eller om beregningen kun omfatter utslipp knyttet til driftsfasen. I denne sammenheng tar vi kun hensyn til endringer i klimagassutslipp knyttet til driftsfasen i prosjektene. Det gir en enkel metode for å vurdere prosjekter, og gjør at vi legger oss relativt nært opp til nasjonale klimaregnskap. Nasjonale eller regionale/globale perspektiv Et annet eksempel på metodevalg og hvordan dette vil påvirke klimaregnskapet, er om klimaberegningene gjøres ut fra et nasjonalt eller et regionalt/globalt perspektiv (se figur 3.3). For eksempel forventes redusert bruk av elektrisitet å gi liten klimagevinst dersom en definerer Norge som systemgrense, ettersom norsk kraftproduksjon i all hovedsak er fornybar. I 2015 var 98 prosent av kraftproduksjonen i Norge fornybar (96 prosent vannkraft og 2 prosent vindkraft)⁴. I et utvidet perspektiv, som Norden eller Europa, vil eksport av fornybar kraft produsert i Norge kunne gi en klimagevinst dersom den kommer til erstatning for fossilt baserte kilder i andre land. Figur 3.3 Systemgrenser for klimagassregnskapet Figur 3.3: Figuren viser hvordan klimaeffekten av prosjektene vil være avhengig av systemgrense som velges ved klimagassregnskapet. 2 Enova bruker Global Warming Potential i et hundreårsperspektiv for å aggregere ulike klimagasser. 3 Enovas prisforutsetning på elektrisk kraft er basert på omsetning av 3-årige forwardkontrakter på NordPool (glidende gjennomsnitt siste 6 måneder). Som et tillegg til selve strømprisen, beregner vi en pris for elsertifikater for elsertifikatperioden 2015–2035. Enovas prisforutsetning for lett fyringsolje er basert på omsetning av to-årige futurekon trakter av Heating Oil på New York Mercantile Exchange (NYMEX, glidende gjennomsnitt siste 6 måneder), pluss statlige avgifter. 4 https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/varedeklarasjon/varedeklarasjon-2015/ 19 Energi- versus klimaresultater De prosjektene Enova støtter, bidrar til å nå målet om økt forsyningssikkerhet og/eller redusert utslipp av klimagasser. For noen prosjekter kan bidrag til det ene målet ha negativ innvirkning på det andre. Et eksempel er prosjekter som konverterer fra elektrisitet til en varmesentral som har fossile brensler i energimiksen for å dekke topplasten. Enova støtter kun den fornybare andelen i prosjektet, men totalt sett kan prosjektet bidra til økte klimagassutslipp innenlands. Klimaresultat fra effektivisering i bruk av fossile brensler Tabell 3.2 viser den estimerte reduksjonen i klimagassutslipp som følge av tiltak som bidrar til direkte reduksjon i bruk av fossile brensler som kull, olje og naturgass, fordelt på de ulike markedene. Beregningene er gjort basert på effektivisering av fossile kilder og konvertering fra fossil til fornybar energi. Utslippskoeffisientene for de ulike energibærere i beregninger for perioden 2012–2016 er hentet fra Miljødirektoratet eller i noen tilfeller fra databasen Ecoinvent⁵. Tabell 3.2 Klimaresultat fra reduksjon i fossile brensler for prosjekter vedtatt i perioden 2012-2016 Marked Fornybar varme Fornybar kraft 2016 2012-2016 ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. 10 122 0 0 Industri 411 596 Transport 176 232 5 12 15 68 Anlegg Yrkesbygg Bolig Totalt 3 12 619 1 042 Tabell 3.2: Tabellen viser klimaresultatet, målt i CO₂-ekvivalenter, oppnådd per marked for tiltak som gjelder effektivisering av fossile energikilder eller konvertering fra fossile til fornybar energi. Enova anslår at prosjektporteføljen i 2016 bidrar til reduksjoner i utslipp av klimagasser på drøye 600 kilotonn CO2-ekvivalenter, mens resultatet i avtaleperioden er i overkant av 1 000 kilotonn CO2-ekvivalenter. Industri og transport er de markedene som i 2016 oppnår de høyeste klimaresultatene knyttet til redusert bruk av fossile brensler. Deretter følger yrkesbygg og fornybar varme. Klimaresultatene henger sammen med energiresultatene fra de ulike markedene. Transportprosjektene oppnår relativt høye klimaresultater sammenlignet med de øvrige prosjektene. Prosjekter fra anlegg som er kvotepliktige i henhold til EUs kvotesystem Ifølge Miljødirektoratet er om lag 140 norske virksomheter i offshore olje og gass, industri og luftfart i EU/EØS-området omfattet av EUs klimakvotesystem⁶. Om lag halvparten av norske klimagassutslipp kommer fra anlegg som omfattes av systemet med klimakvoter. Tabell 3.3 viser at Enova i løpet av 2016 har støttet 75 prosjekter i kvotepliktige anlegg. Disse prosjektene bidro til reduksjoner i klimagassutslipp med i underkant av 400 kilotonn CO2-ekvivalenter. fotnoter s.22 5http://www.ecoinvent.org/ 6 http://www.norskeutslipp.no/no/Komponenter/Klimakvoter/Kvoteutslipp/?ComponentType=kvoteutslipp&ComponentPageID=1103&SectorID=90 fotnoter s.23 7http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/figures/co2-electricity-g-per-kwh/co2-per-electricity-kwh-fig-1_2010_qa.xls 8 http://www.iea.org/media/workshops/2011/cea/topper.pdf 20 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Tabell 3.3 Antall prosjekter i 2016 der Enova støttet tiltak ved kvotepliktige anlegg 1 Kontraktsfestet energiresultat Klimaresultat fra redusert bruk av fossile brensler Stk GWh ktonn CO₂-ekv. 75 2 098 394 13 115 9 Antall prosjekter Kvotepliktig (EU-ETS) Marked Kvotepliktig Fornybar varme Fornybar kraft 1 0 0 59 1 967 383 Transport 1 11 1 Anlegg 1 4 0 933 1 677 222 1 008 3 775 616 Industri 2 Ikke kvotepliktig Total Tabell 3.3: Tabellen viser antall prosjekter i 2016 der Enova støttet tiltak ved kvotepliktige anlegg 1 i henhold til EU Emissions Trading System (EU-ETS), samt energi- og klimaresultat oppnådd gjennom redusert bruk av fossile brensler. Enovatilskuddet er ikke inkludert i oversikten. 1 http://www.norskeutslipp.no/no/Komponenter/Klimakvoter/Kvoteutslipp/?ComponentType=kvoteutslipp 2 6 av de 59 prosjekter innen industri er forprosjekt som ikke gir direkte energiresultat. Klimaresultater fra effektivisering i bruk av elektrisitet eller konvertering fra elektrisitet til fornybare kilder Enova støtter prosjekter som bidrar til effektivisering i bruk av elektrisitet, eller konvertering fra elektrisitet til fornybare energikilder. Ettersom norsk kraftproduksjon i all hovedsak er fornybar, gir disse prosjektene lite reduserte utslipp av klimagasser i selve prosjektet, og bidrar i liten grad til reduserte klimagassutslipp i Norge. Hvorvidt prosjektene bidrar til klimaresultat andre steder, vil være avhengig av hvilken systemgrense som legges til grunn. Sparing av elektrisitet i Norge kan gi en klimagevinst dersom den kommer til erstatning av kraft basert på fossile kilder. Det er beregnet klimaresultat av effektivisering i bruk av elektrisitet for fire forskjellige scenarier: norsk kraftforbruksmiks, nordisk kraftproduksjonsmiks, europeisk kraftproduksjonsmiks og kullkraft (EU-gjennomsnitt). Utslippsintensitetene for kraftmiksene er hentet fra European Environment Agency (EEA)⁷, og for kullkraft er utslippsintensiteten hentet fra IEA⁸. Som forventet, er Enovas klimaresultater svært avhengige av forutsetningene som er knyttet til den alternative kraftoppdekningen man måler opp mot. For perioden 2012–2016 varierer klimaresultatene fra redusert bruk av elektrisitet og konver tering fra elektrisitet til fornybare kilder fra 62 til 1 738 kilotonn CO2-ekvivalenter, avhengig av om man legger norsk kraft forbruksmiks eller europeisk kraftproduksjonsmiks til grunn. Tabell 3.4 Klimaresultater fra tiltak som gir besparelser i bruk av elektrisitet Norsk kraftforbruksmiks¹ Nordisk kraftproduksjonsmiks² Europeisk kraftproduksjonsmiks3 Kullkraft (EU gjennomsnitt)4 2016 2012-2016 2016 2012-2016 2016 2012-2016 2016 2012-2016 ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. ktonn CO₂-ekv. Fornybar varme 1 10 9 59 41 280 92 623 Fornybar kraft 0 0 1 1 2 6 5 14 Industri 5 25 32 149 155 711 344 1 581 Transport 0 1 2 4 8 20 18 45 Anlegg 0 2 0 9 2 42 5 95 Yrkesbygg 3 21 21 127 99 606 220 1 348 Bolig 0 3 2 15 11 72 24 161 Total 11 62 67 364 318 1 738 708 3 867 Marked Tabell 3.4: Tabellen viser klimaresultater fra redusert bruk av elektrisitet eller konvertering fra elektrisitet til fornybare energikilder for prosjekter vedtatt i perioden 2012-2016 sett ut fra forskjellige elektrisitetsmiksscenarier. Resultatene vises per marked. 1 14 g CO2-ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 2 83 g CO2-ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 3 396 g CO2-ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 4 881 g CO2-ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 21 Ny energi- og klimateknologi I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012–2016 er det lagt særlig vekt på ny teknologi, spesielt energi- og klima teknologi i industrien. Målet med teknologiprosjektene er å høste erfaringer som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og spredning av teknologi både nasjonalt og inter nasjonalt. Dermed bidrar Enova i samarbeid med markedet både til reduksjon av klimagassutslipp og til å bygge opp under en bred energiomlegging. Avtalen med OED legger til grunn at minst 10 prosent av de årlige disponible midlene i Energifondet skal gjøres tilgjengelig for teknologiprosjekter innenfor avtaleperioden. Enova tilbyr støtte til teknologiprosjekter i alle markedene. I 2016 ble det vedtatt om lag 500 millioner kroner i støtte til 80 prosjekter. Denne støtten utgjør drøye 20 prosent av de disponerte midlene i 2016. Det er gitt støtte til et høyere antall teknologiprosjekter i 2016 enn i 2015, og vi har støttet prosjekter innenfor de fleste markedene. De største prosjektene innenfor ny teknologi kom fra industri, og dette markedet mottok mest støtte og bidro med det høyeste energiresultatet. Yrkesbygg bidro med det høyeste antallet prosjekter. Tabell 3.5 Støtte til ny energi- og klimateknologi 2012-2016 2016 Marked 2012-2016 Antall prosjekter støttet Kontraktsfestet energiresultat Kontraktsfestet støtte Antall prosjekter støttet Kontraktsfestet energiresultat Kontraktsfestet støtte Stk GWh MNOK Stk GWh MNOK Fornybar Varme 2 7 14 6 10 31 Støtte til introduksjon av ny teknologi 2 7 14 6 10 31 Fornybar kraft 3 6 13 13 18 51 Støtte til introduksjon av ny teknologi 3 6 13 13 18 51 12 126 200 37 500 2 849 Støtte til introduksjon av ny teknologi 3 0,5 5 9 3 22 Støtte til ny energi- og klimateknologi 7 125 189 21 497 2 795 Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi 2 - 6 7 - 33 15 50 134 23 144 302 Industri Transport Støtte til introduksjon av ny teknologi 2 1 23 6 9 41 Støtte til ny energi- og klimateknologi 13 49 111 17 135 260 - - - 3 8 45 Anlegg Støtte til introduksjon av ny teknologi - - - 3 8 45 48 26 153 88 61 422 Støtte til introduksjon av ny teknologi 1 0,2 5 5 3 31 Støtte til introduksjon av ny teknologi i fremtidens bygg 7 1 14 20 5 72 Støtte til energieffektive nybygg 12 24 113 35 53 298 Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder 28 - 21 28 - 21 Bolig - - - 9 54 60 Støtte til energieffektive nybygg (privat) - - - 2 0,03 0,2 - - - 7 54 60 80 215 515 179 796 3 761 Yrkesbygg Formidlingsløsninger fra AMS Totalt Ny teknologi Tabell 3.5: Tabellen viser energiresultater og disponeringer innen ny energi- og klimateknologi i 2016 og i 2012-2016 fordelt per marked. 22 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Avtaleperioden sett under ett viser det samme bildet. Felles for teknologiprosjektene er at energiresultatene er relativt beskjedne målt opp mot den støtten prosjektet mottar. Uprøvd og umoden teknologi vil som regel være vesentlig dyrere enn standardløsninger. Derfor vil også støttebehovet være høyere enn for prosjekter som baserer seg på velprøvd teknologi. Det forventes at ny energi- og klimateknologi prosjektene skal gi langsiktige ringvirkninger, og føre til positive effekter for klima og verdiskaping. For 2016 ga en samlet støtte på 515 millioner kroner et direkte energiresultat på 215 GWh, noe om er et høyere energiresultat per støttekrone enn tidligere år for teknologiprosjekter. Mange prosjekteiere uttrykker at det er krevende å hente inn risikokapital. Enova opplever responsen på programtilbudet som god, og at det finnes vilje til innovasjon og teknologi utvikling i markedet. Tabell 3.6 10 største prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2016, målt etter tildelt støtte Kontraktsfestet energiresultat (GWh) Kontraktsfestet støtte (MNOK) Prosjekt Firma Marked Program Ombygging og installasjon av 21 ovner med tilhørende for- og etterbehandling i fabrikk 3 og 4 på Herøya Elkem Solar AS Industri Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien 39 72 Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip Hurtigruten AS Transport Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport 18 45 Pilot for Heat Recovery and Power Production Hydro Aluminium AS Industri Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien 2 44 Nytt Barne- og ungdomssjukehus trinn 2 Helse Bergen HF Yrkesbygg Støtte til energieffektive nybygg 9 39 Industrialisering av saging med 40µm diamantvaier Norsun AS Industri Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien 10 29 Heimdal Videregående Skole m/flerbrukshall Sør Trøndelag fylkeskommune Yrkesbygg Støtte til energieffektive nybygg 3 21 H2-Bergen Uno-X Hydrogen AS Transport Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport 0,05 20 Utprøving av ny hydrogenteknologi for ren tung-transport-evaluering av kostnads- og utslippspotensial Asko Midt-Norge AS Transport Støtte til introduksjon av ny teknologi 1 20 Energieffektiv og klimavennlig gjenvinning av næringsstoffer fra krill limvann Aker Biomarine Antarctic AS Industri Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien 39 19 Tysnes omsorgsklynge Tysnes kommune Yrkesbygg Støtte til energieffektive nybygg 2 14 Tabell 3.6: Tabellen viser de ti største prosjektene innen ny energi- og klimateknologi 2016 målt etter kontraktsfestet støtte. 23 Tabell 3.7 Et utvalg av de største prosjektene innen ny energi- og klimateknologi 2016 Prosjekteier Prosjektbeskrivelse Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] Klimaresultat [kg CO₂-ekv/år] Fornybar varme Overgang fra semitørr til tørr røykgassrensing kombinert med økt energiutnyttelse ved Statkrafts varmesentral på Heimdal i Sør-Trøndelag 8 707 686 Investering i ny kjele for biobrensel tilpasset for trepulver Agder Energi Varme AS med lave smeltepunkter ved eksisterende varmesentral i Arendal 5 280 330 600 000 Produksjon av fjernvarme 128 864 Redusert bruk av diesel Statkraft Varme AS 6 000 000 279 600 Reduksjon av varme Redusert bruk av propan fra bio, olje og el og varme fra bio, LPG og el Fornybar kraft Statoil ASA Uttesting og validering av tilstandsovervåkingssystemet Kongsberg EmPower (K-EmPower) ved Statoils flytende offshore vindturbin HYWIND Demo, med mål om å redusere antall uforutsette driftsstanser. 1 766 400 248 000 Produksjon av el 0 Smøla Vind 2 AS Uttesting og validering av tilstandsovervåkingssystemet Kongsberg EmPower for Smøla Vindpark, med mål om å redusere antall uforutsette driftsstanser 4 201 930 1 773 000 Produksjon av el 0 Statkraft Energi AS Uttesting av polyuretanskum som omfylling rundt rørgater for Lille Måsevann pumpestasjon tilknyttet Adamselv kraftverk i Lebesby i Finnmark. Stabilisering av bend med bruk av polyuretanskum i stedet for betong. 7 300 000 4 450 000 Produksjon av el 0 Hurtigruten AS Bygging av to spesialdesignede hybride ekspedisjons skip for polare farvann 45 102 723 17 933 671 Reduksjon av diesel 4 776 095 Redusert bruk av diesel Asko Midt-Norge AS Installasjon av solcelleanlegg og hydrogenproduksjons anlegg, samt investering i fire hydrogendrevne distribusjonsbiler på Tiller i Trondheim 19 620 000 Uno-X Hydrogen AS Bygging av to hydrogenfyllestasjoner i Bergen og en elektrolysør til forsyning av stasjonene, med formål i å ta ned barrierene for bruk av hydrogenkjøretøy i Norge 19 824 000 Brakar AS Anskaffelse av seks batterielektriske busser til rute kjøring i Drammen, samt to pantografladere på endeholdeplass og ”plug-in” ladestasjon på depot 9 560 000 Elkem Solar AS Ombygging av fabrikklinjer på Herøya i Porsgrunn for solcelleproduksjon med betydelige energibesparende effekter 72 000 000 39 000 000 Reduksjon av el 0 Hydro Aluminium AS Validering av teknologi for strømproduksjon fra spill varme ved Hydro Aluminiums pilotanlegg på Karmøy 44 000 000 1 600 000 Produksjon av el 0 Norsun AS Bygging av pilotanlegg for industrialisering av sage prosess ved bruk av 40 μm kjernevaiertykkelse for waferproduksjon ved NorSuns fabrikk i Årdal 28 761 075 10 100 000 Reduksjon av el 0 Aker Biomarine Antarctic AS Utvikling og installasjon av teknologi for energieffektiv gjenvinning av tørrstoff i limvann fra krillfangst i området rundt Antarktis 19 380 000 39 390 000 Reduksjon av diesel 10 490 345 Redusert bruk av diesel 39 000 000 8 925 977 Produksjon av el, varme og kjøling, samt reduksjon av el 0 Transport 944 000 251 406 Reduksjon av diesel, Redusert bruk av diesel, samt konvertering fra diesel samt konvertering fra diesel 47 000 Reduksjon av diesel 12 517 Redusert bruk av diesel 2 706 000 720 662 Reduksjon av diesel, samt Redusert bruk av diesel, konvertering fra diesel samt kovertering fra diesel Industri Yrkesbygg Helse Bergen HF Barne- og ungdomssykehus på passivhusnivå, 90 % transparente solceller integrert i glassfasade, bore brønner til kombinert varme- og kjøleproduksjon Sør Trøndelag fylkeskommune Nye Heimdal videregående skole med flerbrukshall i Trondheim skal oppfylle NS3701 minstekrav til Passivhus og i driftsfasen være utslippsnøytralt gjennom året ved hjelp av innovative energiløsninger 3 111 214 21 479 000 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 21 088 Login Vagle AS Lagerbygg i Sandnes i Rogaland med energibehov på passivhusnivå og innovativt energisystem 3 864 784 12 920 000 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 0 Tabell 3.7: Tabellen viser et utvalg av de største prosjektene innen ny energi- og klimateknologi som er tildelt støtte i 2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapporterte resultat. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Prosjekt status Innovasjon Prosjektering • Avansert varmeveksler for kjøling av røykgass fra 200 grader celsius til 140 grader celsius uten bruk av vanninjeksjon • Tørr røykgassrensing bidrar til forbedret rense- og energieffektivitet • Redusert kalkforbruk, filterstøv, vannforbruk og ingen behov for utskiftning av dyser og lenser knyttet til inndysing av vann i reaktor • Produksjon av varme ved forbrenning av treplater bestående av finfordelt trepulver forurenset av uorganiske materialer som sand og betong Under utbygging • Muliggjør å hente ut energi fra materialer som ellers ikke kan utnyttes på en god måte • Produksjonen kan endres på kort tid, hvilket er hensiktsmessig i energisystemer med ikke-regulerbar kraft som sol og vind Under utbygging • Styringssystem med integrasjon av måleverdier på høyt detaljeringsnivå og med mange funksjonaliteter for bearbeiding av innsamlet data fra kilder innenfor og utenfor vindturbinen • Ny metode for analyse av data og presentasjon av informasjon, for anvendelse i drifts- og vedlikeholdsplanlegging • Muliggjør overgang fra kalender- til tilstandsbasert vedlikehold og tidlig deteksjon av avvik I prøvedrift • Styringssystem med integrasjon av måleverdier på høyt detaljeringsnivå og med mange funksjonaliteter for bearbeiding av innsamlet data fra kilder innenfor og utenfor vindturbiner ved onshore vindmøllepark • Ny metode for analyse av data og presentasjon av informasjon, for anvendelse i drifts- og vedlikeholdsplanlegging • Redusere antall uforutsette driftsstans med 50 % • Muliggjør overgang fra kalenderbasert til tilstandsbasert vedlikehold, samt tidlig deteksjon av avvik I prøvedrift • Bruk av polyuretanskum som omfylling rundt nedgravde rørgater • Måling og verifisering av materialets strekkfaste egenskaper og mekaniske beregningsforutsetninger • Teknologien bidrar til reduserte kostnader ved nybygg og rehablitering av eksisterende vannkraftanlegg som kan være med på å gi ulønn somme prosjekter akseptabel lønnsomhet • Redusert naturinngripen ved legging av rør når skum erstatter pukk & stein, som følge av betydelig redusert volum som skal transporteres til anleggsområdet • Hybridisering av explorer-skip til bruk i sårbare arktiske områder Under etablering • Helhetsløsning i forhold til skipsdesign, fremdriftssystem og forbruksmønster for å redusere energibehovet så mye som mulig • Hybridisering med batteri og integrert mulighet for landstrøm Under etablering • Hydrogendrevne lastebiler til distribusjon • Helhetsløsning med produksjon av solstrøm til bruk i produksjonsanlegg for hydrogen Prosjektering • Bygging av hydrogenstasjoner, samt inngåtte intensjonsavtaler om kjøp av hydrogdrevne personbiler • Pantografladere for lading på endeholdeplass, samt ”plug-in” ladestasjon på depot Under etablering • Linje på 14-15 km hvor 6 av 6 busser er batterielektriske • De elektriske bussene erstatter dieselbussene 1-1 I drift • Produksjon av multikrystallinske solcelleingoter med minimum 31 % høyere fyllingsgrad i kokillene enn markedsstandard. • Produksjonsprosessens energieffektivitet forbedres med 30 %, materialtap og vannforbruk reduseres med henholdsvis 2 % og 80 %. • Demonstrasjon av forenklet ovnsteknologi med potensiale for kostnadsreduksjon Prosjektering • Varmeveksler tilpasset sammensetning og temperaturnivå til avgass fra elektrolysecellene • Konseptutvikling, integrering og optimalisering av varmeveksler og strømproduksjonsenhet • Verifisering av teknologi både for lav- og høytemperatur strømproduksjon fra spillvarme fra elektrolyseprosessen • Saging av ingot med smalere diamantvaiertykkelse på 40 μm som medfører mindre avkapp pr wafer. Dette fører til redusert energiforbruk pr wafer produsert Under etablering • Automatisert limeprosess for økt stabilitet i masseproduksjon • Lasermerking av sluttprodukt før liming for sporbarhet • Keramisk membranfiltrering og påfølgende flash-inndamping som oppkonsentrerer verdifulle næringsstoffer fra limvann Under etablering • Økt energieffektivitet og produksjonsutbytte ved å gjenvinne avgassene fra eksisterende tørkeprosess om bord til å drive flash-inndamper • Membranteknologi vil fjerne 90 % av vannet før massen mates inn på flash-inndamperen Prosjektering • Helhetlig løsning med mål om lavt energibehov (passivhusnivå) • Installasjon av 90 % transparente solceller i glassfasader • Utvidelse av eksisterende varmepumpeanlegg til oppvarming og kjøling • Fokus på varmgjenvinning i alle ledd inkl. tappevannsoppvarming i eksisterende sentralblokk Under etablering/Prosjektering/Under utbygging • Innovativ systemløsning: Bygg med lavt energibehov, samt forsyning fra flere fornybare energikilder i et effektivt energisystem med lavt klimagassutslipp • Prosjektet omfatter solavskjerming med elektrokromatiske glass, produksjon av varme og el, varmegjenvinning fra gråvann, CHP-maskin, bergvarmepumpe og lagring av produsert el • Helhetlig løsning med en rekke innovative elementer satt sammen på en ny måte • Roboter med regenerering av elektriske J140energi Under utbygging • CO2 kjøle- og fryseanlegg med akkumulatortank vekslende mellom sommer- og vinterdrift • Produksjon av el fra solceller med tilhørende batteribank for lagring av overproduksjon • Prognosestyring for balansering av elektrisk og termisk produksjon mot forventet behov 25 Utdypende rapportering Energiresultater Det kontraktsfestede energiresultatet er et estimat på hva de årlige energiresultatene forventes å bli når prosjektet som støttes er gjennomført. Det kan ta flere år å gjennomføre et stort prosjekt, og prosjektet resultatføres i det året støtten vedtas. Dette gir en raskere rapportering og muliggjør tettere oppfølging av Enova enn å vente til prosjektene er ferdige. Energiresultatene blir oppdatert etter hvert som prosjektene ferdigstilles. I 2016 ble det kontraktsfestet 3 840 GWh. Noen få av prosjektene ble kansellert allerede i samme år. Disse utgjorde 19 GWh. Summen av kontraktsfestet energiresultat ved utgangen av 2016 ble dermed 3 821 GWh. Når et prosjekt er gjennomført, utarbeides det en sluttrapport som inneholder en oppdatert prognose på forventet årlig energiog klimaresultat fra prosjektet. Noen av de prosjektene som ble kontraktsfestet i 2016, ble ferdigstilt innen utgangen av året. Disse utgjør omtrent 93 GWh, og det er liten forskjell på kontraktsfestet og sluttrapportert energi- og klimaresultat for disse prosjektene. Ser vi på prosjektporteføljen for 2012–2016, er det noe større bevegelser. Som følge av kanselleringer, har kontraktsfestet energiresultat blitt redusert med 8 prosent fra 10 363 GWh til 9 520 GWh. I tillegg er det gjort korrigeringer ved sluttrapportering av prosjekter, slik at kontraktsfestet energiresultat korrigert for slutt rapporterte resultater er på 9 714 GWh for prosjektporteføljen. Tabell 3.8 Energiresultater 2012-2016 fordelt på markeder 2016 2012-2016 Brutto kontraktsfestet resultat Kontraktsfestet resultat Kontraktsfestet korrigert for sluttrapportert resultat Brutto kontraktsfestet resultat Kontraktsfestet resultat Kontraktsfestet korrigert for sluttrapportert resultat GWh GWh GWh GWh GWh GWh Fornybar varme 165 162 162 1 454 1 204 1 201 Fornybar kraft 6,5 6,5 6,5 56 20 18 2 565 2 563 2 563 5 231 5 056 5 267 710 694 695 971 954 955 Anlegg 26 26 26 159 156 155 Yrkesbygg 321 323 323 2 148 1 914 1 903 Bolig 46 46 46 345 217 215 3 840 3 821 3 821 10 363 9 520 9 714 Marked Industri Transport Totalt Tabell 3.8: Tabellen viser kontraktsfestet energiresultat (i GWh) fordelt på markeder, både før og etter korrigering for kansellerte og sluttrapporterte prosjekt. Kolonnen ”Kontraktsfestet resultat” viser energiresultatet per utgangen av 2016 korrigert for kanselleringer. Figur 3.4 viser andelen sluttrapporterte prosjekter for årgangene i inneværende avtaleperiode. Andelen sluttrapporterte prosjekter øker med alderen på prosjektene, med unntak av prosjekt porteføljen som ble vedtatt i 2012, som har en lavere andel slutt rapporterte prosjekter enn 2013- og 2014-årgangene. Figuren skiller også mellom aktive prosjekter der utbetaling er påbegynt 26 og ikke påbegynt. Risikoen for at et prosjekt vil bli kansellert har vist seg å være vesentlig lavere når utbetaling er påbegynt. Her ser vi at det er ulik progresjon for prosjekter i de ulike årgangene. Nesten alle prosjektene vedtatt i 2013 er enten ferdigstilt eller har påbegynt utbetaling. De fleste prosjektene som ble vedtatt i 2016 hadde ikke påbegynt utbetaling ved utgangen av 2016. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Figur 3.4 Andel sluttrapporterte prosjekter vedtatt i perioden 2012-2016 Figur 3.4: Figuren viser andel sluttrapporterte og aktive prosjekter ved utgangen av 2016, fordelt etter vedtaksår. I tillegg vises hvor stor del av de aktive prosjektene hvor utbetaling er påbegynt. Andelene er målt etter prosjektenes energiresultat. Støttenivå En viktig forutsetning for bruken av investeringsstøtte er at virkemiddelet er kostnadseffektivt. Enova skal få mest mulig igjen i form av kWh for den støtten som gis. Støttenivået måles i støtte per energiresultat (kr/kWh). Særlig for energiprosjektene er støttenivået et viktig vurderingskriterium for Enova. For prosjektene innen ny energi- og klimateknologi er målet med satsingen å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, og å bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt gjennom å utvikle og ta i bruk nye teknologier og nye løsninger. For teknologi prosjektene er derfor kompetanseutvikling, sprednings potensialer og innovasjon svært relevante vurderingskriterier. Støtten til et prosjekt beregnes ut fra hva som er nødvendig for å sikre at prosjektet blir gjennomført. Dersom prosjektet vurderes som lønnsomt, trenger det ikke støtte for å gjennomføres. Er prosjektet svært ulønnsomt, vil det ha et høyt støtte behov. Enova prioriterer prosjekter som krever minst mulig støtte per energiresultat, og sikrer kostnadseffektivitet ved å sortere vekk de mest ulønnsomme prosjektene. For energiprosjektene totalt sett ligger støttenivået i 2016 på 50 øre/kWh. Dette er lavere enn tidligere år, og skyldes at prosjektene innen olje og gass trekker ned gjennomsnittet. For prosjekter innen industri, inkludert olje og gass, ligger støttenivået på 18 øre/kWh i 2016. For øvrige markeder opplever vi at kostnadsnivået har vært stabilt eller økende de senere år. Støtten til transportprosjekter ligger for 2016 i gjennomsnitt på 107 øre/kWh. Dette er en økning sammenlignet med 2015, og gjør at transportprosjektene nå har om lag samme støttenivå som markedsområdene yrkesbygg, fornybar varme og anlegg. Transportprosjektene har økt sin andel av energiresultatet, og er i 2016 det markedet som har størst betydning for det totale støttenivået. Prosjekter innenfor markedsområdene yrkesbygg og anlegg har ligget jevnt på et støttenivå i overkant av 100 øre/kWh de siste tre årene. Støttenivået for yrkesbygg i 2016 ligger litt under gjennomsnittet for perioden 2012–2016, mens det for anleggsprosjektene ligger noe over gjennomsnittet. Støttenivået til prosjekter innenfor fornybar varme faller noe fra 2015 til 2016, men nivået for 2016 ligger over gjennomsnittet for perioden 2012–2016. Energiresultatet består i hovedsak av fjernvarmeprosjekter, hvor de store og mest kostnadseffektive prosjektene allerede er bygd ut. En relativt høy støtteandel er derfor naturlig for dette området. Siden andelen av energiresultatet stadig synker, utgjør endringen relativt lite for det totale støttenivået. For bolig gir særlig Enovatilskuddet et noe høyere støttenivå i 2016 enn tidligere år. Boligmarkedet utgjør en relativt liten andel av energiresultatene, og økningen gir lite utslag i det totale støttenivået. For den samlede porteføljen totalt sett gir 2016-prosjektene en relativt stor nedgang i støttenivå. Samlet støttenivå reduseres fra 97 øre/kWh for 2012–2015-porteføljen til 77 øre/kWh for 2012–2016 porteføljen. 27 Tabell 3.9 Støttenivå innenfor Energifondet 2012-2016 (ekskl. ny energi- og klimateknologi) 2012 Fordelt på kontraktsfestet årsresultat Marked Gjennomsnittlig levetid 2013 Levetidsjustert Øre/kWh Fordelt på kontraktsfestet årsresultat 2014 Levetidsjustert Fordelt på kontraktsfestet årsresultat Øre/kWh 2015 Levetidsjustert Øre/kWh Fordelt på kontraktsfestet årsresultat 2016 Levetidsjustert Øre/kWh Fordelt på kontraktsfestet årsresultat 2012-2016 Levetidsjustert Øre/kWh Fordelt på kontraktsfestet årsresultat Levetidsjustert Øre/kWh Fornybar varme 20 år 91 4,6 116 5,8 110 5,5 133 6,7 124 6,2 113 5,6 Industri 15 år 90 6,0 57 3,8 71 4,7 56 3,7 18 1,2 42 2,8 Transport 15 år - - - - - 68 4,6 107 7,1 99 6,6 Anlegg 15 år 52 3,5 80 5,3 99 6,6 105 7,0 100 6,6 94 6,3 Yrkesbygg 15 år 101 6,7 141 9,4 105 7,0 110 7,3 109 7,2 113 7,5 Bolig 15 år 209 14,0 372 24,8 230 15,3 230 15,4 261 17,4 259 17,3 96 6,2 113 6,9 90 5,6 89 5,6 50 3,2 77 4,9 Totalt Tabell 3.9: Tabellen viser støttenivå fordelt over kontraktsfestet årsresultat, samt støttenivå målt over den gjennomsnittlige levetid. Resultatene er korrigert for kansellerte prosjekter. Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi er ikke inkludert i tabellen. Enova ser på kostnadseffektivitet fordelt over prosjektets levetid. Dette gjør det enklere å sammenligne prosjekter med svært ulike levetider. Jo lengre levetid et prosjekt har, desto flere år kan støtten fordeles på. I tabell 3.9 har vi lagt til grunn gjennomsnittlige levetider innenfor de ulike markedsområdene. På samme måte som støttenivå mellom prosjekter innen samme marked kan variere betydelig, vil også levetiden kunne variere mye innenfor samme marked. Levetiden er tatt med for å vise årlige nivåer. Når vi tar hensyn til levetiden i prosjekter, ser vi at det gjennomsnittlige støttenivået blant prosjekter som fikk støtte i 2016 var lavest i industrien. Støttenivået overfor transport prosjektene har økt, og ligger nå i samme område som yrkes bygg, fornybar varme og anlegg. Bolig ligger høyest i støtte nivå. Figur 3.5 viser utvikling i støttenivå målt over levetid. Figur 3.5 Utvikling i støttenivå 2012-2016, målt over levetid Figur 3.5: Figuren viser gjennomsnittlig støttenivå for prosjekter vedtatt 2012-2016 målt over den gjennomsnittlige levetid. Resultatene er korrigert for kansellerte prosjekter. Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi og bolig er ikke inkludert i figuren. 28 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Energiresultater per prosjektkategori distribusjonsprosjekter. I konverteringsprosjekter endrer man energibærer fra elektrisitet eller fossile energibærere og over til fornybare energibærere, for eksempel basert på bioenergi. Prosjektene Enova støtter kan deles inn i fire kategorier: produksjon, energieffektivisering, distribusjon og konvertering. Produksjonsprosjekter inkluderer alle prosjekter der det produseres elektrisitet eller fornybar varme, enten for salg eller intern bruk. Etablering og utvidelser av fjernvarmeanlegg medfører utbygging av ny infrastruktur, og disse prosjektene er kategorisert som Størstedelen av energiresultatet i 2016 kommer fra energi effektiviseringsprosjekter. Dette er prosjekter som har som mål å effektivisere energibruken hos sluttbruker. Denne typen prosjekter utgjør hele 80 prosent (3 053 GWh) av det samlede energiresultatet i 2016. Tabell 3.10 Energiresultat 2016 fordelt på prosjektkategori Marked Energieffektivisering Produksjon Distribusjon Konvertering GWh GWh GWh GWh Fornybar varme 7 1 104 49 Fornybar kraft - 6 - - 2 338 177 - 48 447 56 - 192 24 1 - - 225 23 - 73 12 1 - 35 3 053 265 104 398 Industri Transport Anlegg Yrkesbygg Bolig Totalt Tabell 3.10: Tabellen viser kontraktsfestede energiresultater i 2016 fordelt på prosjektkategori og markedsområde. Tallene er korrigert for kansellerte prosjekter. Figur 3.6 Resultater 2016 fordelt på prosjektkategori Figur 3.7 Resultater 2012-2016 fordelt på prosjektkategori Figur 3.6: Figuren viser kontraktsfestet energiresultat i 2016 fordelt på prosjektkategori. Tallene er korrigert for kansellerte prosjekter. Figur 3.7: Figuren viser kontraktsfestet energiresultat i 2012-2016 fordelt på prosjektkategori. Tallene er korrigert for kansellerte prosjekter. 29 Energieffektivisering har stått for mer enn halvparten av energi resultatet hvert år siden 2012, og andelen har vært økende. Omfanget av produksjonsprosjekter var høyt i 2012 (34 prosent), men i årene etter har fordelingen mellom produksjon, distribusjon og konvertering jevnet seg ut. Distribusjonsprosjektenes andel av energiresultatet falt i 2016 til 3 prosent, noe som henger sammen med at det er færre fjernvarmeprosjekter. Figur 3.6 og figur 3.7 viser at andelen energieffektivisering var høy i 2016. Tendensen de siste årene har vært at andelen energi effektivisering stiger, mens andelen produksjon og distribusjon synker. Dette gjelder også for 2016. Til sammen utgjør energiresultatet 766 GWh. Dette er en økning på 178 GWh fra 2015. Likevel utgjør dette energiresultatet en lavere andel av det totale energiresultatet enn tidligere. Resultater fordelt på fornybare energikilder/-bærere Utnyttelsen av avfallsforbrenning har doblet seg siden 2015, mens de øvrige kategoriene har hatt nedgang. Det har vært få prosjekter knyttet til det å utnytte sol, vind og geotermisk energi i 2016. Tabell 3.11 viser energiresultatet innenfor produksjon, distribusjon og konvertering fordelt på energibærere. Bioenergi står for den største andelen i 2016, med 307 GWh. Normalt er det energibærere for varmeenergi som har dominert med høyeste nivåene, men i 2016 er økt bruk av elektrisitet den energibæreren med nest høyest nivå med 194 GWh. Disse resultatene stammer i hovedsak fra prosjekter som konverterer fra diesel ved etablering av landstrøm og i marine transportprosjekter. Tabell 3.11 Energiresultat innen produksjon, distribusjon og konvertering fordelt per energibærer Kontraktsfestet energiresultat Energibærer Bioenergi, 307 Flis 184 Biomasse 46 Pellets 46 32 Annen bio Elektrisitet 194 Avfall 122 Varmepumpe 75 Spillvarme 50 Fjernvarme 10 Annen fornybar 4 Sol 3 Vind 2 Geotermisk 0 Total Tabell 3.11: Figuren viser energiresultatet innen produksjon, distribusjon og konvertering fordelt per energibærer. 30 GWh 766 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Porteføljens sammensetning 2016 utmerker seg ved at porteføljen inneholder fem prosjekter med mer enn 100 GWh i kontraktsfestet energiresultat. Fire av disse er energiledelsesprosjekter i petroleumssektoren. Energiledelsesprosjektene har også krevd relativt lite i kontrakt festet støtte. Ser vi bort fra disse, er prosjektporteføljen i 2016 relativt jevnt fordelt, både når det gjelder antall prosjekter, kontraktsfestet energiresultat og kontraktsfestet støtte. Fordelingen er vist i figur 3.8. Fortsatt er det slik at brorparten av prosjekter som er støttet har mindre enn 1 GWh i energiresultat, men i 2016 har Enova støttet færre små prosjekter enn i 2015, og flere prosjekter innenfor prosjektgruppene med høyere energiresultat. Det totale antallet prosjekter som ble støttet i 2016 er på samme nivå som i 2015. De største prosjektene på over 100 GWh har stor betydning for det samlede energiresultatet. Disse fem prosjektene utgjør mer enn 40 prosent av energiresultatet i 2016. Kontraktsfestet støtte følger i utgangspunktet fordelingen av kontraktsfestede energiresultater ganske tett, ettersom store støttebeløp gjerne sammenfaller med store energi resultater. De to foregående årene har imidlertid støtteprofilen vært påvirket av teknologiprosjektene, som er kostnads krevende uten nødvendigvis å ha store direkte energiresultater. I 2016 er ikke de store teknologiprosjektene framtredende. Figuren viser at de største prosjektene utgjør en liten andel av kontraktsfestet støtte, men den klart største andelen av energiresultatene. De mindre prosjektene utgjør derimot større andeler av den totale støtten, og gir derfor dyrere energiresultater. Figur 3.8 Prosjekter 2016 fordelt etter størrelse Figur 3.8: Figuren viser fordeling av prosjekter inngått i 2016 gruppert etter prosjektenes størrelse i GWh. Enovatilskuddet er ikke inkludert i denne oversikten. 31 Figur 3.9 Prosjekter 2012-2016 fordelt etter størrelse Figur 3.9: Figuren viser fordeling av prosjekter inngått i 2012-2016 gruppert etter prosjektenes størrelse i GWh. Enovatilskuddet og Energitiltak i bolig (2012-2014) er ikke inkludert i denne oversikten. Støtte til energirådgiving og Støtte til oppgradering av bolig ble tatt inn i Enovatilskuddet fra henholdsvis 2015 og 2016. Prosjektene søkt på dette programmet i perioden 2013-2016 er tatt ut av oversikten. Figur 3.9 illustrerer de samme porteføljefordelingene for hele perioden 2012–2016. Fordelingsprofilene for antall prosjekter og for kontraktsfestet energiresultat er forholdsvis like fra år til år, og dette gjenspeiles for den samlede prosjektporteføljen. Etter at 2016-porteføljen er tatt hensyn til, kommer en betydelig større del av energiresultatet fra de største prosjektene. For øvrig har ikke de tre fordelingene endret seg mye som følge av 2016-porteføljen. investeringer i store fysiske tiltak. Disse trenger naturligvis lengre tid på å bli ferdigstilt. Fordelingen for kontraktsfestet støtte påvirkes i størst grad av omfanget av teknologiprosjekter med høyere støtteintensitet, men slike prosjekter er som nevnt ikke framtredende i 2016. Ser vi på hele prosjektporteføljen for 2012–2016, forventes 97 prosent av prosjektene å være sluttført innen utgangen av 2018. Disse prosjektene utgjør 86 prosent av energiresultatet, og 76 prosent av tildelt støtte. Det er en sammenheng mellom størrelsen på prosjektene og gjennomføringstiden deres. Små prosjekter har normalt vesentlig kortere gjennomføringstid enn store prosjekter. Små prosjekter er typisk knyttet til energiledelse og til mindre tiltak i boliger, yrkesbygg og industri, mens de store prosjektene involverer betydelig prosjektering og 32 De små prosjektene har i gjennomsnitt en forventet sluttdato om lag 1 år etter vedtaksdato. Innen utgangen av 2018 forventes det at 90 prosent av alle prosjekter som ble kontraktsfestet i 2016 er sluttført. Disse utgjør om lag 80 prosent av årets kontraktsfestede energiresultat, og i overkant av 50 prosent av tildelt støtte. Enova er opptatt av at prosjekter som mottar støtte, blir gjennomført så raskt og effektivt som mulig. Rask gjennomføringstid reduserer risikoen for at utenforliggende forhold endrer seg i negativ favør for prosjektet, og reduserer derfor risikoen for at prosjektet ikke blir gjennomført. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Figur 3.10 Prosjekter 2016 fordelt etter kontraktsfestet sluttdato Figur 3.10: Figuren viser fordeling av prosjekter inngått i 2016 fordelt etter kontraktsfestet sluttdato for prosjektene. Enovatilskuddet er ikke inkludert i denne oversikten. Figur 3.11 Prosjekter 2012-2016 fordelt etter kontraktsfestet sluttdato Figur 3.11: Figuren viser fordeling av prosjekter inngått i 2012-2016 fordelt etter sluttdato for prosjektene. Evovatilskuddet og Energitiltak i bolig (20122014) er ikke inkludert i denne oversikten. Støtte til energirådgiving og støtte til oppgradering av bolig ble tatt inn i Enovatilskuddet fra henholdsvis 2015 og 2016. Prosjektene søkt på dette programmet i perioden 2013-2016 er tatt ut av oversikten. 33 Figur 3.12 viser utviklingen i antall mottatte søknader for årene 2012 til 2016 når Enovatilskuddet er holdt utenom. I 2016 mottok Enova 34 prosent flere søknader enn i 2015. Alle de største markedene hadde økning i søknadsmengden. De nye programtilbudene på transport ser ut til å truffet godt, og antall søknader om støtte til transportprosjekter er tredoblet fra 2015. Innen fornybar varme har søknadsmengden avtatt gjennom hele perioden, og vi fikk også inn færre søknader om støtte til anlegg i 2016. Figur 3.12 Søknader mottatt i perioden 2012-2016 Figur 3.12: Figuren viser utvikling i antall søknader i perioden 2012-2016 og fordelingen mellom de ulike markeder. Energitiltak i bolig (2012-2014) og Enovatilskuddet (inkludert Støtte til energirådgiving og Støtte til oppgradering av bolig) er ikke inkludert i denne oversikten. For detaljer rundt dette tilbudet se tabell 3.13. Tabell 3.12 viser en oversikt over hele søknadsmassen i 2016 inkludert Enovatilskuddet. Det ble totalt mottatt 8 933 søknader, noe som utgjør en økning på 45 prosent fra 2015. Den totale søknadsmengden domineres av boligsøknader til Enovatilskuddet. Med 7 657 søknader i 2016 har denne ordningen en økning på 50 prosent fra foregående år. I 2016 har Enova tilskuddet omfattet det meste av Enovas støttetilbud overfor boligeiere. Støtteordningen oppfattes som mer strømlinjeformet enn før, og har høy brukertilfredshet. Saksbehandlingen er effektiv siden ordningen er rettighetsbasert. Totalt ble det utbetalt om lag 6 500 tilskudd i 2016. Væsketil-vann-varmepumpe og luft-til-vann-varmepumpe stod for om lag 20 prosent hver av tilskuddene i 2016, fulgt av 34 ettermontering av balansert ventilasjon (15 prosent) og varmestyringssystem (14 prosent). Det ble utbetalt 200 tilskudd til oppgradering av bygningskroppen, som er et omfattende) og energibesparende enkelttiltak. Det er en forskjell i antall mottatte og behandlede søknader i et år, på grunn av at søknader som mottas i slutten av et år ofte ferdigbehandles i året etter. Når søknader ikke innvilges støtte, skyldes det som regel en eller flere av følgende årsaker: - Prosjektene er for lønnsomme til at de kan støttes. - Prosjektene er for dyre til at de kan støttes. - Prosjektene faller utenfor kriteriene for støtte. - Prosjektene er ikke tilstrekkelig dokumentert. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Tabell 3.12 Aktivitetsoversikt Energifondet 2016 Marked Antall søknader mottatt Antall søknader behandlet Antall prosjekter støttet Kontraktsfestet energi resultat Kontraktsfestet støtte stk. stk. stk. GWh MNOK Fornybar varme 31 29 24 162 203 Fjernvarme 29 26 22 155 189 Støtte til introduksjon av ny teknologi 2 3 2 7 14 Fornybar kraft 3 3 3 6 13 Støtte til introduksjon av ny teknologi 3 3 3 6 13 403 339 307 2 563 647 367 Industri Støtte til energitiltak i industrien 162 151 138 434 Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg 190 141 139 1 999 68 Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien 13 11 7 125 189 Støtte til introduksjon av ny teknologi 9 8 3 1 5 Varmesentral utvidet 4 4 4 3 2 Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien 21 21 14 - 10 Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi 4 3 2 - 6 181 183 124 694 823 Biogass 2 2 2 55 54 Støtte til energitiltak i landtransport 2 2 - - - Støtte til energitiltak i skip 11 12 11 54 28 Transport Støtte til energitiltak i anlegg 7 7 7 167 303 Støtte til introduksjon av ny teknologi 2 2 2 1 23 Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport 17 17 13 49 111 Støtte til ladeinfrastruktur 20 21 9 - 40 Støtte til landstrøm 71 71 33 259 220 1 1 1 12 16 Støtte til introduksjon av energiledelse i transport 48 48 46 98 28 Anlegg 16 14 14 26 26 Støtte til energitiltak i anlegg 16 14 14 26 26 Yrkesbygg 632 596 526 323 476 Støtte til eksisterende bygg 283 Støtte til kommunale og fylkeskommunale transporttjenester 297 269 258 253 Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg 10 9 7 1 14 Støtte til energieffektive nybygg 19 18 12 24 113 Støtte til introduksjon av ny teknologi Støtte til varmesentraler 1 1 1 0,171 5 157 153 135 45 31 21 Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder 58 56 28 - Kartleggingsstøtte 90 90 85 - 9 Bolig 7 663 7 593 6 475 46 120 Enovatilskuddet 119 7 657 7 579 6 468 46 Støtte til oppgradering av bolig³ 6 14 7 - 1 Internasjonalt arbeid 4 3 3 - 3 Støtte til norsk deltagelse i IEA-prosjekter - hovedprosjekt Totalt 4 3 3 - 2,7 8 933 8 760 7 476 3 821 2 311 Tabell 3.12: Tabellen viser en oversikt over antall søknader mottatt, behandlet (dvs gått til endelig vedtak om innvilgelse eller avslag), antall prosjekter vedtatt støttet¹, samt midler tildelt² innenfor Enovas programmer og tilhørende energiresultater² i 2016. Tabellen viser kun støtte på søkbare programmer, og ikke disponeringer for øvrige aktiviteter på Energifondet. Søknader på programmet ”Støtte til introduksjon av ny teknologi” er fordelt på markedene etter type prosjekt. 1 Antall prosjekter vedtatt støttet er korrigert for kanselleringer. For 2016 porteføljen gjelder dette 20 prosjekt 2 Tildelte støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for kanselleringer. 3 Programmet ble fra 1.1.2016 tatt inn i Enovatilskuddet. 35 Aktiviteter Enova har i 2016 utbetalt støtte til flere boligprosjekter enn tidligere år. Mange av husstandene gjennomfører flere tiltak samtidig. I 2016 ble det lansert støtte til oppgradering av bygningskroppen som et rettighetsbasert tiltak, og det ble mulig å få støtte til oppgradering av bygningskroppen til dagens standard (TEK10). Det var en dobling i antall boliger som har fått tilskudd til oppgradering, fra 100 prosjekter i 2015 til 200 prosjekter i 2016. En enkel, helelektronisk søknadsprosess gjør det enkelt for boligeier å registrere tiltak og få tilskudd, og en evaluering viser at 90 prosent av brukerne i 2016 er fornøyde med Enovatilskuddet. Figur 3.13 Antall tilskudd innen Enovatilskuddet, fordelt på tiltak Figur 3.13: Figuren viser antall tilskudd innenfor Enovatilskuddet i 2016, fordelt på tiltak. 878 husholdninger som har fått refusjon til konvertering til en varmepumpe, biokjel eller bioovn har samtidig fått tilskudd til fjerning av oljekjel- og tank. Tabell 3.13 Programtilbud til privatpersoner Programtilbud Formål Måleparameter 2012 2013 2014 2015 2016 stk. stk. stk. stk. stk. 13 500 6 731 7 410 4 662 5 127 7 657 n/a 3 099 2 704 2 583 4 575 6 468 Mål 2016 Mer effektiv og fleksibel bruk av energi; Enovatilskuddet / økt bruk av andre energibærere enn Støtte til energitiltak naturgass og olje til varme, økt bruk av nye 1 i bolig energiressurser, energigjenvinning og bioenergi Antall søknader Støtte til energirådgiving3 Mer velfungerende markeder for effektive energi-, miljø- og klimavennlige løsninger Antall søknader 0 - 326 603 - - Støtte til ambisiøs oppgradering4 Mer effektiv og fleksibel bruk av energi Antall søknader 0 - 32 107 118 6 Antall utbetalinger2 Tabell 3.13: Tabellen viser Enovas programtilbud til privatpersoner, formål og måltall for det enkelte tilbud, samt resultat for disse i perioden 2012-2016. 1 Støtte til energitiltak i bolig ble fra 2015 erstattet med den rettighetsbaserte ordningen Enovatilskuddet. 2 831 av utbetalingene i 2015 er knyttet til ordningen Støtte til energitiltak i Bolig. 3 Programmet støtte til energirådgiving ble fra 2015 innlemmet som eget tiltak i Enovatilskuddet. Programmet ble lansert mai 2013. 4 Programmet Støtte til ambisiøs oppgradering ble fra 2016 innlemmet som et eget tiltak i Enovatilskuddet. Programmet ble lansert mai 2013. 36 DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Barn og unge Energiutfordringen, Enovas digitale læringsverktøy om energi og klima, er forankret i dagens digitale klasseromsundervisning og i kompetansemålene i skolene. Målgruppen er elever og lærere på mellomtrinnet i grunnskolen. Energiutfordringen har som mål å gi økt kunnskap om energi og klima hos barn og unge. Sammen med Ungt Entreprenørskap arrangerer Enova Nasjonal innovasjonscamp for elever i den videregående skolen. Oppslutningen om konkurransen har økt for hvert år. Tabell 3.14 Aktiviteter rettet mot barn og unge Skoleår Skoleår Skoleår 14/15 15/16 16/17 Aktivitet Formål Læringsplattform til bruk i skolen Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for 300 registrerte Antall skoler som tar i bruk å ta i bruk energieffektive, miljø- og klima brukerskoler Enovas energiutfordring vennlige løsninger Mål Måleparameter Enovas samarbeid med Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for 3 500 elever i Ungt Entreprenørskap å ta i bruk energieffektive, miljø- og klima videregående "Energi for Fremtiden" vennlige løsninger skoler grundercamp Antall elever som deltar under fylkesvise og nasjonal grundercamp 192 skoler 451 skoler 651 skoler 3 754 4 142 4 334 Tabell 3.14: Tabellen viser aktiviteter innen satsningen mot barn og unge. Rådgiving til privatpersoner Enova tilbyr rådgiving til privatpersoner, med vekt på behovet for informasjonsinnhenting tidlig i beslutningsfasen før et prosjekt og bistand rundt søknadsprosessen. Rådgiving skjer på eget nettsted og gjennom svartjenesten Enova Svarer. Tabell 3.15 Rådgiving til privat personer Mål Aktivitet Formål med aktiviteten Enova Svarer Landsdekkende informasjon og rådgivning via telefon, epost og nettprat for å understøtte målene for Energifondet. Sidevisninger Informasjon om Enovas støttetilbud til boligeiere, per dag på nettsiden og rådgivning omkring energitiltak i boliger. Resultat 2016 2012 2013 2014 2015 2016 40 000 28 215 41 792 38 748 43 749 42 337 n/a 1 806 2 667 2 926 3 402 3 486 Tabell 3.15: Tabellen viser rådgivningsaktiviteter til privatpersoner. Antall sidevisninger på nettsiden omfatter delene på enova.no rettet mot private og søknadsportalen for Enovatilskuddet (tilskudd.enova.no). 37 Aktiviteter innen kommunikasjon og samfunnskontakt Målrettet kommunikasjon er et sentralt virkemiddel for at Enova skal nå sine mål og styrke sitt omdømme. Kommunikasjons arbeidet tar utgangspunkt i virksomhetsstrategien, og skal bidra til at Enova utløser ønskede markedsendringer sammen med markedsaktørene. I 2016 har en stor del av kommunikasjonen vært rettet mot proffmarkedet, også som følge av de nye satsingene Enova har gjort inn mot transportsektoren. Det har vært stor medieinteresse for Enovas satsing på landstrøm samt styrking av tilbudet mot landtransport. Det har også vært betydelig omtale av Enovas arbeid mot utbygging av hurtigladestasjoner, og dette bidrar til å styrke Enovas posisjon som pådriver for det grønne skiftet. Enovakonferansens høye oppslutning viser at det er et behov for en nasjonal møteplass for energi- og klimateknologi hos markedsaktørene. Konferansen ble arrangert for femte gang og samlet 700 deltakere fra privat og offentlig sektor. Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at konferansen både gir faglig påfyll og inspirasjon til å utvikle og etablere energi- og klimavennlige løsninger. Enova har styrket sitt omdømme blant de profesjonelle aktørene. Samtidig er den totale kjennskapen til Enova stabilt høy, både i privat- og proffmarkedet. Tabell 3.16 Aktiviteter innenfor kommunikasjon og samfunnskontakt Artikler som omtaler Enova Henvendelser Enova Svarer 2012 2013 2014 2015 2016 Kommentarer 3 344 2 636 3 140 4 450 5 435 Antallet artikler som omtaler Enova øker med over 20 prosent fra 2015 til 2016. Arbeidet med å gjøre transportsektoren mer klimavennlig, deriblant utbygging av hurtigladere til elbil, genererer stor interesse. 58 335 Enova svarer mottok drøye 58 000 henvendelser i 2016. Dette er en økning på omlag 8 prosent sammenlignet med 2015. Økningen skyldes i hovedsak Enovatilskuddet og respons på Enovas kampanjer. Det var også økt generell interesse for energieffektivisering og energiomlegging i befolkningen, og flere spørsmål på næringssiden for breddeprogrammer innenfor bygg og eiendom, transport og industri. 40 152 49 062 46 124 53 905 Tabell 3.16: Tabellen viser aktiviteter innenfor kommunikasjon og samfunnskontakt. Antall artikler som omtaler Enova omfatter omtale av Enova i norske etermedier, digitalmedier og papirbaserte medier. Antall henvendelser til Enova Svarer omfatter både privat- og proffmarkedet. Geografisk spredning og de største prosjektene I 2016 har Enova støttet om lag 1 000 prosjekter⁹ fordelt over hele landet. Antall prosjekter per fylke varierer, fra to prosjekter på Svalbard til 131 prosjekter i Rogaland. Fylkesfordelingen for energiresultat domineres i 2016 av de store energiledelsesprosjektene i petroleumsbransjen. Prosjekter fra Hordaland har kontraktsfestet mer enn 1 TWh i 2016, og det største prosjektet står for 74 prosent av dette energiresultatet. De tre fylkene Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal har de største energiresultatene, og er hjemfylke for ni av de ti største energiprosjektene i 2016. Prosjektene fra Oslo og Nordland har bidratt med lavere energiresultater enn tidligere år. Sør-Trøndelag har fått kontraktsfestet mest støtte fra Enova i 2016, hvor et forbrenningsanlegg i industrien står for over 9 I tillegg har Enova gitt tilskudd til om lag 6 500 energitiltak i bolig i 2016. 38 40 prosent. Hordaland har også en relativt høy andel av kontraktsfestet støttebeløp i 2016 sammenlignet med perioden 2012–2016 som helhet. Fordeling av energiresultat og antall prosjekter reflekterer i stor grad befolkningstetthet og økonomisk aktivitet i de ulike fylkene. Ser vi på antall prosjekter har Rogaland fått tilsagn om støtte til et relativt høyt antall prosjekter i 2016, mens Akershus ligger lavt i forhold til tidligere år. Utover dette sammenfaller fordelingen av antall prosjekter i 2016 i stor grad med for delingen for perioden 2012–2016. I tillegg til den fylkesvise inndelingen bruker vi kategoriene Svalbard, Kontinentalsokkelen og Landsdekkende prosjekter. Sistnevnte er prosjekter hvor det gjennomføres tiltak i to eller flere fylker. I 2016 hadde vi 46 slike prosjekter, med 198 GWh i energiresultat. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Figur 3.14 Energiresultat og støtte innenfor Energifondet 2016, fylkesfordelt Figur 3.14: Figuren viser kontraktsfestede resultater og kontraktsfestet støtte i 2016 fordelt per fylke. Prosjekter som betegnes som ”Landsdekkende” gjelder prosjekter som omfatter tiltak i to eller flere fylker. Enovatilskuddet er ikke inkludert i denne oversikten. Figur 3.15 Energiresultat og støtte innenfor Energifondet 2012-2016, fylkesfordelt Figur 3.15: Figuren viser kontraktsfestede resultater og kontraktsfestet støtte i 2012-2016 fordelt per fylke. Prosjekter som betegnes som ”Landsdekkende” gjelder prosjekter som omfatter tiltak i to eller flere fylker. Enovatilskuddet og Energitiltak i bolig (2012-2014) er ikke inkludert i denne oversikten. Støtte til energirådgiving og Støtte til oppgradering av bolig ble tatt inn i Enovatilskuddet fra henholdsvis 2015 og 2016. Prosjektene søkt på dette programmet i perioden 2013-2016 er tatt ut av oversikten. 39 Figur 3.16 Antall prosjekter støttet innenfor Energifondet i 2016, fylkesfordelt Figur 3.16: Figuren viser antall prosjekter støttet per fylke i 2016. Prosjekter som betegnes som ”Landsdekkende” gjelder prosjekter som omfatter tiltak i to eller flere fylker. Enovatilskuddet er ikke inkludert i denne oversikten. Figur 3.17 Antall prosjekter støttet innenfor Energifondet i 2012-2016, fylkesfordelt Figur 3.17: Figuren viser antall prosjekter støttet per fylke i 2012-2016. Prosjekter som betegnes som ”Landsdekkende” gjelder prosjekter som omfatter tiltak i to eller flere fylker. Enovatilskuddet og Energitiltak i bolig (2012-2014) er ikke inkludert i denne oversikten. Støtte til energirådgiving og Støtte til oppgradering av bolig ble tatt inn i Enovatilskuddet henholdsvis fra 2015 og 2016. Prosjektene søkt på dette programmet i perioden 2013-2016 er tatt ut av oversikten. DEL III A | Rapportering på Energifondet 2012-2016 Tabell 3.17 Topp 10 i 2016 - prosjekter med høyest tildelt støttebeløp Kontraktsfestet energiresultat (GWh) Kontraktsfestet støtte (MNOK) 175 172 Marked Prosjektbeskrivelse Søker Industri Ranheim Energi - Søknad om støtte for bygging av samforbrenningsanlegg for energitiltak i industrien Ranheim Energi AS Transport Infrastruktur til lading av ferger - rutepakke 2 Hordaland fylkeskommune 51 90 Transport Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven Møre og Romsdal fylkeskommune 54 88 Industri Ombygging og installasjon av 21 ovner med tilhørende for- og etterbehandling i fabrikk 3 og 4 på Herøya Elkem Solar AS 39 72 Transport Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk - Rørvik Sør Trøndelag fylkeskommune 26 51 Transport Ladeanlegg ferger - rutepakke 3 Hordaland fylkeskommune 21 51 Yrkesbygg Energifokus på 17 kjøpesentere Thon Holding AS 38 47 Transport Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip Hurtigruten AS 18 45 Fornybar varme Fjernvarme - og fjernkjøleutbygging fra Jåttåvågen til Urban Sjøfront Lyse Neo AS 30 45 Industri Pilot for Heat Recovery and Power Production Hydro Aluminium AS 2 44 Kontraktsfestet energiresultat (GWh) Kontraktsfestet støtte (MNOK) Tabell 3.17: Tabellen viser de ti største prosjektene i 2016 målt etter kontraktsfestet støttebeløp. Tabell 3.18 Topp 10 i 2016 - prosjekter med høyest energiresultat Marked Prosjektbeskrivelse Søker Industri Innførelse av energiledelse på Statoil Mongstad Statoil Refining Norway AS 757 1 Industri Støtte til intensivering av energiledelse i industri og anlegg for Gassco Kårstø Gassco AS avd Kårstø Prosessanlegg 387 1 Industri Støtte til intensivering av energiledelse ved Statoil Tjeldbergodden Statoil Metanol ANS 183 1 Industri Ranheim Energi - Søknad om støtte for bygging av samforbrenningsanlegg for energitiltak i industrien Ranheim Energi AS 175 172 Industri Introduksjon av energiledelse i Statfjord Statoil Petroleum AS Statfjord 120 1 Industri Etablering av energiledelse for Draugen A/S Norske Shell Kons 093 Draugen L 77 0,4 Transport Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven Møre og Romsdal fylkeskommune 54 88 Transport Infrastruktur til lading av ferger - rutepakke 2 Hordaland fylkeskommune 51 90 Industri Introduksjon av energiledelse og utvikling av dashboard Statoil Petroleum AS Snorre 49 1 Transport Averøy Industripark Averøy Industripark AS 42 8 Tabell 3.18: Tabellen viser de ti største prosjektene i 2016 målt etter kontraktsfestet energiresultat 41 Internasjonalt Tabell 3.19 gir en oversikt over IEA-aktivitet der Enova repre senterer og/eller bidrar med midler. Internasjonalt arbeid er en læringsarena for kompetansedeling og erfaringsutveksling. Gjennom internasjonalt samarbeid deler Enova erfaringer og lærer av andre aktører. Denne kunnskapen bruker vi for å utarbeide og forbedre nasjonale virkemidler. Enova er representert i følgende internasjonale fora: •Deltakelse i fem av Det internasjonale energibyråets (IEA) styringsgrupper, såkalte Technology Collaboration Programmes (TCP) og prosjekter organisert og gjennomført av disse. •Deltakelse i European Energy Network (EnR), et europeisk nettverk for Enovas søsterorganisasjoner. •Deltakelse og styremedlemskap i European Council for an Energy Efficient Economy (ECEEE), et europeisk råd for energieffektivisering. Enova gir støtte til utarbeidelse av nye prosjekter for deltagelse i IEAs Technology Collaboration Programmes som er i tråd med Enovas mål. Målet med IEA støtteprogram er å stimulere til etablering av flere IEA-prosjekter som er relevant for Norge med norsk deltakelse og ledelse. Enova har i 2016 vært medlem i styringsgruppe (Troika) i European Energy Network (EnR). EnR et europeisk nettverk av organisasjoner med nasjonalt ansvar innen energieffektivisering og fornybar energiproduksjon. EnR er en arena for utveksling av kunnskap og erfaring. EnR leverer input til EU-kommisjonen fra sine medlemmer på høringer innen energi og klima. Tabell 3.19 Internasjonalt arbeid IEA Technology Collaboration Programme (TCP)- representasjon v/Enova IA (Implementing Agreements) TCP tittel IEA EEWP IEA Energy Efficiency Working Party (EEWP) SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER (EUWP) EUWP 05 Demand Side Management (DSM) EUWP 09 Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS) FORNYBAR ENERGI (REWP) REWP 16 Renewable Energy Technology Deplyment (RETD) Bioenergi CS 22 IEA Bioenergy IEA Tasks/Annexes - representasjon v/Enova Task/Annex TCP tittel IEA HPP Annex 40 Heat pump concepts for near zero-energy buildings IEA HPP Annex 49 Multifunctional heatpumps in near zero-energy buildings IEA DSM Task 16 Innovative Energy Services IEA DSM Task 24 Closing the loop - Behaviour change in DSM, from theory to policies and practice IEA DSM Task 25 Business Models for a more effective market uptake of EE Energy Services. IEA IETS Annex 15 Industrial Excess Heat Recovery pt. 2 IEA RETD Re-cri Commercial Readiness Index (CRI) assessment – using the method as a tool in renewable energy policy design IEA RETD Re-industry Renewables and Clean Energy for Industries IEA RETD Rewind offshore Comparative Analysis of International Offshore Wind Energy Development IEA Bioenergy Task 36 Integrating Energy Recovery Into Solid Waste Management Systems IEA Bioenergy Task 40 Sustainable International Bioenergy Trade - Securing supply and demand Annet internasjonalt (foruten IEA og IEE) Forum Tittel ECEEE European Council for an Energy Effeicient Economy EnR European Energy Network ISO (Internasjonalt standardiseringsarbeid) Strategic Advisory Group on Energy Efficiency Tabell 3.19: Tabellen viser en oversikt over IEA-aktiviteter og øvrige forum der Enova representerer og/eller bidrar med finansiering. 42 DEL III B | Rapportering på Energifondet 2001-2011 DEL III B | Rapportering på Energifondet 2001-2011 Energiresultater og disponeringer 2001-2011 Tabell 3.20 viser disponeringen av midlene fra Energifondet og totale energiresultater i perioden 2001–2011 ajourført ved utgangen av 2016, fordelt på markeder og år. Denne tabellen tar utgangspunkt i det året midlene ble disponert, og ikke det året rammen ble tildelt. Ved kansellering av prosjekter, korrigeres energiresultatet for det året kontrakten opprinnelig ble avtalefestet og resultatført. Det kontraktsfestede støttebeløpet blir frigjort og tilbakeført til Energifondet slik at det kan settes inn i nye prosjekter. Det at kanselleringer korrigeres på tidligere årganger, resulterer i at frigjorte midler overføres mellom år. Enova ga i underkant av 8 milliarder kroner i støtte til energi prosjekter i perioden 2001–2011. De totale investeringene som støtten skal utløse, beløper seg til i overkant av 40 milliarder kroner. Det varierer fra marked til marked hvor stor andel støtten fra Enova utgjør. I bygg-, varme- og industriprosjektene utgjorde støtten mindre enn 20 prosent av prosjektenes totale investeringer i gjennomsnitt over perioden. I prosjekter innenfor ny teknologi utgjorde støtten mellom 25 og 50 prosent av investeringene. Tabell 3.20 Energiresultater og disponeringer 2001-2011 2001 Marked Fornybar varme 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK GWh MNOK 328 - 173 49 233 31 135 69 167 64 572 278 367 161 684 345 660 511 550 278 363 292 - - - - 154 3 255 14 162 6 100 4 167 5 67 3 - 2 - - - - 906 38 Fornybar kraft 120 - 80 35 127 27 441 186 334 137 - - - - 55 80 453 1 041 498 916 - - 2 107 2 422 Industri Biobrenselforedling 4 231 2 078 300 - 157 19 136 16 360 56 248 34 556 92 573 106 206 42 807 315 183 69 84 39 3 610 787 Ny teknologi 28 - 1 19 - - - 9 - 2 2 7 8 71 1 13 2 45 15 51 9 20 66 236 Yrkesbygg¹ 44 - 147 56 300 65 265 65 556 112 363 101 191 67 351 132 246 487 170 149 504 461 3 137 1 696 Bolig² - - - - - 12 - 12 - 14 - 36 10 45 - 56 - 61 - 68 41 105 52 409 Analyser, utvikling og strategi - - - 7 - 6 - 6 - 5 - 8 - 11 - 9 - 9 - 17 - 28 - 106 Internasjonalt arbeid - - - 6 - 7 - 7 - 12 - 11 - 6 - 4 - 8 - 8 - 5 - 73 Kommunikasjon og samfunnskontakt - - - 112 - 40 - 26 - 47 - 19 - 21 - 43 - 25 - 24 - 56 - 412 Administrasjon - - - 42 - 36 - 41 - 45 - 47 - 61 - 75 - 100 - 93 - 95 - 635 - - - - - - - - - - - - - - - - - - 385 478 1 593 602 1 316 NVE-kontrakter (2001)* Totalt - 385 - - - 820 385 557 346 949 243 1 456 491 1 468 553 1 364 803 2 167 2 605 1 415 1 672 1 002 1 101 14 108 9 279 Tabell 3.20: Tabellen viser aggregerte energiresultater og midler disponert fra Energifondet i perioden 2001-2011, korrigert for kansellerte og sluttrapporterte prosjekter per 31.12.2016. Midler på NVE prosjektene fra 2001 (385 MNOK) er ikke fordelt på de ulike områder. Tilhørende energiresultat er fordelt på områder og summerer seg til 820 GWh. 1 Yrkesbygg inneholder for tidligere portefølje (2001-2011) også anlegg 2 Tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger ble innlemmet i Energifondet fra 1.7.2011, og resultatene er ført fra dette tidspunkt. 43 Tabell 3.21 Energiresultater 2001-2011, korrigert for kanselleringer, sluttrapporteringer og realiserte resultater Brutto kontraktsfestet resultat Kontraktsfestet Kontraktsfestet korrigert for resultat¹ sluttrapportert resultat Kontraktsfestet korrigert for sluttrapportert og realisert resultat 2001-2011 2001-2011 2001-2011 2001-2011 Område GWh GWh GWh GWh Fornybar varme 6 676 4 704 4 231 4 393 Biobrenselforedling 1 035 891 906 773 Fornybar kraft 3 750 1 728 2 107 2 011 Industri 5 670 3 779 3 610 3 284 213 116 66 75 3 648 3 099 3 137 3 270 90 52 52 52 21 083 14 369 14 108 13 858 Ny teknologi Yrkesbygg 2 Bolig³ Sum Tabell 3.21: Tabellen viser kontraktsfestet energiresultat (i GWh) fordelt på markeder og år, både før og etter korrigering for kansellerte, sluttrapporterte og realiserte prosjekt. 1 Kontraktsfestede resultater viser energiresultatet per utgangen av 2016 korrigert for kanselleringer i perioden 2001-2016. 2 Yrkesbygg inneholder for tidligere portefølje (2001-2011) også anlegg. 3 Med unntak fra enkelt tiltak i 2007 er energiresultater innen markedsområdet Bolig først kontraktsfestet fra og med 2011. Tilskuddsordningen for husholdninger ble innlemmet i Energifondet fra 1.7.2011, og resultatene er ført fra dette tidspunkt. Tabell 3.21 viser kontraktsfestet energiresultat for perioden 2001–2011 fordelt på marked og år, før og etter korrigering for kansellerte, sluttrapporterte og realiserte resultater. Kontraktsfestet energiresultat ligger om lag 30 prosent lavere enn brutto kontraktsfestet energiresultat. Det kontraktsfestede resultatet er korrigert for kansellerte prosjekter. Vi ser at det kontraktsfestede energiresultatet samlet endres marginalt ved korrigering for sluttrapporterte og realiserte resultater. På markedsnivå er det noen individuelle forskjeller. Mens prosjektene på fornybar varme og yrkesbygg gir gjennomgående bedre energiresultater målt etter noen år med drift, viser eksempelvis fornybar kraft og biobrenselforedling den motsatte utviklingen. Figur 3.18 Andel sluttrapporterte prosjekter vedtatt i perioden 2001-2011 Figur 3.18: Figuren viser andel sluttrapporterte og aktive prosjekter ved utgangen av 2016, fordelt etter vedtaksår. I tillegg vises hvor stor del av de aktive prosjektene hvor utbetaling er påbegynt. Andelene er målt etter prosjektenes energiresultat. DEL III B | Rapportering på Energifondet 2001-2011 Figur 3.18 viser andelen sluttrapporterte prosjekter for årgangene tilbake i tid. Vi ser at andelen sluttrapporterte prosjekter øker med alderen på prosjektene. Figuren illustrerer tidsperspektivet for Enovas investeringsstøtte. For årgangene 2002–2007 er alle prosjekter sluttrapportert per 2016. Også for øvrige årganger, med unntak av 2011, er andelen sluttrapporterte prosjekter høy, med et snitt på over 90 prosent. Figuren skiller også mellom aktive prosjekter der utbetalingen er påbegynt og aktive prosjekter der utbetaling ikke er påbegynt. Risikoen for at et prosjekt vil bli kansellert har vist seg å være vesentlig lavere når utbetaling av støtte er påbegynt. Enova har en aktiv oppfølging av prosjektenes framdrift og ferdigstilling. Systematisk og god oppfølging skal bidra til at prosjektene blir gjennomført i tråd med avtalene som er inngått. I de tilfeller der prosjekter av ulike årsaker ikke vil bli gjennomført, sørger tett oppfølging for at vi unngår at midler bindes unødig i prosjekter uten framdrift. I 2016 er det sluttrapportert om lag 0,5 TWh fra prosjekter som ble kontraktsfestet i 2001–2011. Figur 3.19 Energiresultater og kanselleringer per vedtaksår 2001-2011 Figur 3.19: Figuren viser kontraktsfestet energiresultat for 2001-2011, fordelt etter vedtaksår. Figuren viser hvordan kanselleringer av kontrakter påvirker årlige netto energiresultater. Stolpen totalt sett viser kontraktsfestet energiresultat for de enkelte år. Kanselleringer bidrar årlig til et akkumulert fratrekk (tilsvarende negativ del av stolpene) fra Enovas netto energiresultat (tilsvarende positiv del av stolpene). Tallene er korrigert for endring i energiresultat i sluttrapporterte prosjekter. Figur 3.19 viser kontraktsfestet energiresultat fra kontrakter inngått i perioden 2001–2011, fordelt etter år for kontrakts inngåelse. Figuren viser hvordan kanselleringer av kontrakter påvirker årlige netto energiresultater tilbake i tid. Figuren viser at nivået på kanselleringer varierer mellom de ulike årgangene. Omfanget av kanselleringer innenfor 2011årgangen ligger på 25 prosent, mens gjennomsnittet er 30 prosent. 45 Realiserte resultater Når Enova gir støtte til et prosjekt, forplikter støttemottakeren seg til å oppnå et energiresultat i framtiden. Det tar tid fra prosjektsøknad til høsting av resultater etter prosjekt gjennomføringen. De største prosjektene som Enova støtter, tar flere år å gjennomføre. Resultatene, i form av spart energi eller fornybar produksjon, varierer deretter fra år til år. Enova ble opprettet i 2001, og de eldste prosjektene i porteføljen har fått tilstrekkelig driftserfaring til at de kan rapportere hvilke resultater de faktisk har realisert. Vi har undersøkt resultatene fra de 3 800 prosjektene som ble gitt støtte i perioden 2001 - 2011. Av disse er det de ferdigstilte prosjektene vi har hentet erfaringstall - realiserte resultater - fra. Hovedresultater I et normalår forventer disse prosjektene i sum å oppnå noe lavere energiresultat enn det de har sluttrapportert. Flesteparten av prosjektene, om lag to av tre, har realisert resultater som forventet eller bedre. Noen prosjekter oppnår lavere resultater enn sluttrapportert, eksempelvis vindkraftprosjektene. Enova har for øvrig avsluttet sitt tilbud rettet mot vindkraft. Prosjektene forventer i sum at det kan forekomme resultat svingninger mellom -20 prosent og +10 prosent fra år til år. Figur 3.20 Realiserte resultater sett opp mot kontraktsfestet og sluttrapportert Figur 3.20: Figuren viser aggregerte resultater per 2016 for prosjekter som ble sluttrapportert før 31.12.2013. Sum kontraktsfestet, sum sluttrapportert og sum realiserte i et normalår. For realiserte vises også naturlige avvik fra et normalår. Realiserte resultater innenfor markeder Figur 3.21 viser kontraktsfestet og sluttrapportert energiresultat per marked, og realisert energiresultat i et normalår. Forventet intervall for variasjon i energiresultat fra år til år er indikert med linjer på søylen for realisert resultat. Hvert enkelt prosjekt har rapportert hvilket årlig energiresultat de forventer i beste og verste fall, og intervallene er avledet fra disse. 46 Prosjektene innenfor fornybar varme realiserer i snitt 6 prosent høyere energiresultater enn man forventet ved avslutning av prosjektene. Prosjektene regner med store variasjoner fra år til år, men som regel vil man overstige energiresultater man forventet ved ferdigstillelse, i beste fall med så mye som 25 prosent mer enn forventet. DEL III B | Rapportering på Energifondet 2001-2011 Figur 3.21 Realiserte resultater per marked sammenlignet med kontraktsfestet og sluttrapportert Figur 3.21: Figuren viser realiserte resultater i et normalår per marked per 2016 sammenlignet med kontraktsfestet- og sluttrapportert resultat for prosjekter som ble sluttrapportert før 31.12.2013. Forventet intervall for variasjon i energiresultat fra år til år er indikert med vertikale linjer på søylene for realiserte resultater. Vindkraftprosjektene (fornybar kraft) leverer noe lavere enn forventet ved sluttrapportering, men vi ser en betydelig bedring fra tidligere års målinger. Prosjektene leverer i snitt en 5 prosent lavere resultater i et normalår i årets måling sett mot mellom 15 og 20 prosent lavere i tidligere målinger. Bedringen knyttes til nye prosjekter som er kommet med i målingen samt et år med gjennomgående gode vindforhold (måleår 2015). I gode år vil det være mulig å produsere den forventede mengden energi som forventet ved ferdigstillelse av prosjektene For industriprosjektene er lavere realisert energiresultat i all hovedsak knyttet til et stort enkeltprosjekt der den observerte energieffekten av tiltakene ble lavere enn sluttrapportert. Biobrenselprosjektene leverer ikke de resultatene som er forventet, og risikoen for å underlevere på resultater er høy. I noen tilfeller leveres det 40 prosent lavere resultater enn man forventet da prosjektene ble fullført. Sammensetning av Enovas samlede energiresultater Figur 3.22 viser hvordan Enovas samlede energiresultater fordeler seg på prosjekter med ulik modenhet. En årgang kan både inne holde kontraktsfestede resultater fra prosjekter som fortsatt er i startfasen, og realiserte resultater fra ferdigstilte prosjekter som har hatt flere år i drift. Jo eldre årgangen er, desto større er andelen sluttrapporterte og realiserte energiresultater. Figur 3.22 Kontraktsfestede, sluttrapporterte og realiserte energiresultater 2001-2011 Figur 3.22: Figuren viser netto kontraktsfestet, sluttrapportert og realisert energiresultat fordelt på år for kontraktsinngåelse. Tallene er korrigert for endring i energiresultatet i sluttrapporterte og realiserte prosjekter. 47 Klimarapportering Her oppsummeres den estimerte mengden årlig reduksjon av klimagassutslipp fra Enovas prosjektportefølje for perioden 2001-2011. I 2012 ble Enovas database videreutviklet til å vise både energiog klimaresultat for det enkelte prosjekt. Klimarapporteringen for avtaleperioden 2012-2016 tar utgangspunkt i tall for kontraktsfestet energiresultatet (kWh) i Enovas database, og utslippsfaktorer (gram CO2-ekvivalenter/kWh) for de ulike energibærere i prosjektet. Klimarapporteringen for perioden 2001-2011 derimot, baseres på en sjablongmessig vurdering av mengden oljereduksjoner som oppnås for hvert marked. Det antas at halvparten av energiresultatet fra prosjekter innenfor fornybar varme erstatter olje og halvparten erstatter elektrisitet. Hver kWh i energiresultat fra industri fører anslagsvis til en reduksjon i oljeforbruk på om lag 34 prosent i gjennomsnitt for perioden 2001-2011. Energiresultatene fra fornybar kraft og ny teknologi antas å ha 100 prosent innvirkning via elektrisitet som energibærer. Derfor er reduksjonen i oljeforbruk estimert til null på disse områdene. Prosjekter innenfor bygg vurderes å gi en forholdsmessig mindre reduksjon i oljeforbruk, om lag 12 prosent. Som følge av overnevnte er det stor usikkerhet knyttet til de estimerte klimaresultatene for 2001-2011. For eksempel har Enova støttet prosjekter med reduksjon eller omlegging av andre fossile brensler enn olje, f.eks naturgass eller propan. Klimaeffekten av slike tiltak er ikke tatt hensyn til her, kun estimerte klima gassutslippsreduksjoner fra effektivisering i oljeforbruk. Med utgangspunkt i energiresultater for 2001-2011 estimeres det at de prosjektene som Enova har støttet i denne perioden gir et klimaresultat på om lag 1 129 kilotonn CO2-ekvivalenter. Tabell 3.22 Klimaresultat fra estimerte reduksjoner i oljeforbruk for prosjekter støttet av Enova i perioden 2001-2011 Marked Energiresultat GWh Klimaresultat fra redusert oljeforbruk ktonn CO₂-ekv. Fornybar varme 4 231 641 Fornybar kraft 2 107 - Industri 3 610 372 66 - 3 137 114 52 2 13 203 1 129 Ny teknologi Yrkesbygg1 Bolig2 Totalt Tabell 3.22: Tabellen viser totalt energiresultat og den estimerte reduksjonen i klimagassutslipp som følge av redusert oljeforbruk fra prosjekter vedtatt i perioden 2001-2011. Biobrenselforedling er ikke inkludert i denne tabellen. 1 Yrkesbygg inneholder for tidligere portefølje (2001-2011) også anlegg 2 Med unntak fra enkelt tiltak i 2007 er energiresultater innen markedsområdet Bolig først kontraktsfestet fra og med 2011. Tilskuddsordningen for hus holdninger ble innlemmet i Energifondet fra 1.7.2011, og resultatene er ført fra dette tidspunkt. 48 DEL III B | Rapportering på Energifondet 2001-2011 Klimaresultat fra estimert effektivisering i bruk av oljeforbruk Tabell 3.22 viser markedsfordelt energiresultatet og tilsvarende estimert reduksjon i klimagassutslipp som følge av tiltak som har bidratt til reduksjon i bruk av olje. Utslippskoeffisienten for olje er hentet fra databasen Ecoinvent¹⁰. Redusert oljeforbruk utgjør størst andel av energiresultatet innenfor fornybar varme og industri. Disse markedene oppnår også de største reduksjonene i klimagassutslipp. Samlet klimaresultat fra perioden 2001-2011 Enova støtter prosjekter som bidrar til effektivisering i bruk av elektrisitet, eller konvertering fra elektrisitet til fornybare energi kilder. Klimaresultatet av denne type tiltak vil være avhengig av systemgrensen som legges til grunn, ref. klimarapportering i Del III A. For å beregne endringer i klimagassutslipp som følge av tiltak som gir besparelser av elektrisitet, tar vi utgangspunkt i fire forskjellige scenarier for elektrisitet og tilsvarende utslippsintensiteter: norsk kraftforbruksmiks, nordisk kraft produksjonsmiks¹¹, europeisk kraftproduksjonsmiks og kullkraft (EU gjennomsnitt). Utslippsintensitetene for kraftmiksene er hentet fra European Environment Agency (EEA)¹² og for kullkraft fra IEA¹³. Utslippskoeffisienten for olje er hentet fra databasen Ecoinvent¹⁴. Resultatene er avhengig av de forutsetningene som legges til grunn for den alternative kraftoppdekningen. Tabell 3.23 viser den samlede klimaeffekten som prosjektene gir, der både effekten fra redusert bruk av olje og fra effektivisering i forbruk av strøm er hensyntatt. Legges den europeiske kraftproduksjonsmiksen til grunn, får prosjektene fra perioden 2001-2011 et klimaresultat på om lag 4 881 kilotonn CO2-ekvivalenter. Tabell 3.23 Samlet klimaresultat (fra redusert oljeforbruk + effektivisering i bruk av elektrisitet eller konvertering fra elektrisitet til fornybare kilder) fra prosjekter vedtatt i perioden 2001-2011 Norsk kraftforbruksmiks1 ktonn CO₂-ekv. Nordisk kraftproduksjonsmiks² ktonn CO₂-ekv. Europeisk kraftproduksjonsmiks³ ktonn CO₂-ekv. Fornybar varme 671 817 1 479 2 505 Fornybar kraft 30 175 834 1 857 405 570 1 315 2 471 1 5 26 58 153 343 1 207 2 546 Bolig6 3 6 20 42 Totalt 1 263 1 916 4 881 9 479 Marked Industri Ny teknologi Yrkesbygg5 Kullkraft (EU gjennomsnitt)4 ktonn CO₂-ekv. Tabell 3.23: Tabellen viser estimert reduksjonen i klimagassutslipp fra tiltak som bidrar til redusert oljeforbruk og redusert bruk av elektrisitet knyttet til prosjekter vedtatt i perioden 2001-2011. Biobrenselforedling er ikke inkludert i denne tabellen. 1 14 g CO2ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 2 83 g CO2ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 3 396 g CO²ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 4 881 g CO²ekv./KWh (kilde: European Environment Agency) 5 Yrkesbygg inneholder for tidligere portefølje (2001-2011) også anlegg. 6 Tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger ble innlemmet i Energifondet fra 1.7.2011, og resultatene er ført fra dette tidspunkt. 10http://www.ecoinvent.org/ 11 Utslippsintensiteten for nordisk kraftproduksjonsmiksen er basert på elektrisitetsproduksjon i Norge, Danmark, Sverige og Finland. 12http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/figures/co2-electricity-g-per-kwh/co2-per-electricity-kwh-fig-1_2010_qa.xls 13http://www.iea.org/media/workshops/2011/cea/topper.pdf 14http://www.ecoinvent.org/ 49 DEL III C | Tematisk rapportering; ny energi- og klimateknologi: maritim næring Den tradisjonelle maritime næringen må ta i bruk potensialet for klimaeffektiv teknologi Maritim næring – i tall Den maritime næringen i Norge omfatter et bredt spekter av virksomheter, alt fra de største lasteskipene til verfts industri og spesialiserte utstyrsleverandører. Næringen er en av Norges eldste, og langs kysten finner man klynger som hver har sine spesialfelt. Hele verdikjeden er representert, fra forskningsinstitusjoner til store rederier. Det betyr at Norge kan ta nye teknologier og løsninger helt fra forskningsstadiet til markedsdemonstrasjon og kommersialisering. Sjøfart er en global næring, og norske aktører konkurrerer i et internasjonalt marked. Eksport fra næringen gir derfor viktige inntekter for Norge. Maritim næring har lange tradisjoner som har betydd mye for norsk verdiskaping, og er i dag en bransje med offensive aktører som er drivere for utvikling av nye løsninger og teknologier med internasjonal betydning. Tabell 3.24 Nøkkeltall norsk maritim næring Indikator Antall sysselsatte Omsetning Verdiskaping (2014) Utslipp Trafikk i norske farvann Drivstofforbruk Eksport Beskrivelse Størrelse Totalt på sjø og land 112 000 På sjø 32 000 Totalt 499,7 mrd. kr Rederi 265,2 mrd. kr Tjenester 97,3 mrd. kr Utstyr 99,9 mrd. kr Verft 37,4 mrd. kr Totalt 190 mrd. kr Prosent av norsk næringsliv ¹ 12 % Fra norsk innenriks skipsfart 3,4 Mt CO2 Totalt 6 700 fartøy Totalt 2,3 mill. tonn I havn 160 000 tonn Totalt 220 mrd. kr Norsk skipsutstyr (2012) 45 mrd. kr Tabell 3.24: Tabellen viser nøkkeltall for norsk maritim næring. Referanseåret er 2013, med mindre noe annet er oppgitt. Kilder: Maritim verdiskapingsbok 2015 (Menon) og Reduksjon av klimagassutslipp fra norsk innenriks skipsfart 2016 (DNV GL). 1 Ekskludert oljeselskapene 50 DEL III C | Tematisk rapportering 90 prosent av verdenshandelen involverer frakt på kjøl¹⁵. Sjø- transport er og vil fortsatt være viktig for person- og gods transporten, både nasjonalt og internasjonalt. For lavutslipps samfunnet er det derfor en forutsetning at skipsflåten blir energieffektiv og klimavennlig. Figur 3.23 gir en oversikt over hvordan klimagassutslippene fra sjøfarten har utviklet seg siden år 2000. Utslippene ble redusert fra 2013-2014 grunnet redusert drivstofforbruk innen fiske og innenriks sjøfart. Figur 3.23 Klimagassutslipp fra sjøfart 2000-2014 Figur 3.23: Figuren viser klimagassutslipp fra sjøfartssektoren siden år 2000. Kilde: SSB. Kjennetegn på norsk maritim næring per 2016 Den norske maritime næringen kjennetegnes av høy kompetanse, og har en sterk posisjon i markeder over hele verden. Næringen er ledende på utvikling og bruk av grønne teknologier og løsninger, og er blant landets største næringer med over 100 000 sysselsatte. Etter olje og gass er maritim næring også Norges største eksportnæring, og utgjør en tredel av total norsk eksport når petroleumsprodukter holdes utenfor. Offshore olje og gass, gods- og persontransport, havbruk og fiskeri er de største segmentene innen den maritime næringen. Sjøtransport er den dominerende formen for godstransport mellom Norge og utlandet med en andel på 83 prosent. Innenrikstrafikken står for 55 prosent av det totale drivstofforbruket i norske farvann, og domineres av passasjerskip (inkludert ferger), offshoreskip og fiskefartøy. Av utenriksfarten er lasteskipene det dominerende segmentet. Skip står for betydelige klimagassutslipp i Norge. Utslipp fra innenriks skipsfart utgjør 9 prosent (DNV GL, 2014a¹⁶) av totale norske CO2-utslipp. Skipsfarten fører også til store utslipp av NOx og SOx som påvirker luftkvaliteten lokalt. Figur 3.24 viser at passasjerskip, offshore supplyskip og fiskefartøy er de skipssegmentene som bidrar til størst utslipp i norske farvann. Norskflaggede skip står for omtrent halvparten av det totale drivstofforbruket i norske farvann. 15 Sjøfartsdirektoratet, 2016. https://www.sjofartsdir.no/sjofart/fartoy/miljo/ 16 DNV GL, 2014a Sammenstilling av grunnlagsdata om dagens skipstrafikk og drivstofforbruk. 51 Figur 3.24 CO₂-utslipp (tonn) i norske farvann i 2013, fordelt på skipstyper og trafikktyper Figur 3.24: Figuren viser CO2-utslipp i tonn i norske farvann i 2013, fordelt på skipstyper og trafikktyper. Kilde: DNV GL, 2016. Det kreves store omstillinger og endringer i skipsflåtene framover for å redusere utslippene. Samtidig vet vi at det er et stort potensial for å kutte utslippene gjennom å fornye flåten. Den norske nærskipsflåten er gammel, med en gjennom snittsalder på 30 år. Et fortsatt lavt eller fallende investeringsnivå på norsk sokkel de neste årene fører til usikre markedsutsikter, ettersom omtrent 70 prosent av norsk maritim næring er offshorerelatert¹⁷. En fallende oljepris har ført til innstramminger i investeringene og en søken etter å redusere driftskostnader, gjennom eksempelvis redusert aktivitetsnivå. For offshore-rederiene kan denne nedgangen bety lave dagrater for skipene, mens norske verft presses på pris og har mye ledig kapasitet. For utenriksrederiene har ikke dagratene tatt seg opp igjen etter finanskrisen. Dette skyldes at flåten har vokst raskere enn etterspørselen. Tankskipene har gode markedsforhold, mens container-, tørrbulk- og offshoreskip sliter med overkapasitet. De siste årene har de store norske verftene og utstyrs leverandørene nesten utelukkende satset på offshorefartøy. 17 Menon-publikasjon nr. 11/2016. 52 I 2015 hadde norske verft en nedgang i ordreverdi på 15 prosent sammenlignet med 2014, hovedsakelig som følge av den reduserte oljeprisen. I de siste årene har samtidig asiatiske og tyrkiske verft blitt en sterk konkurrent om bygging av nye fartøy. I en globalisert maritim næring er Norge et høykostland, og norske aktører har utfordringer med å konkurrere på pris. Norges markedsfortrinn er knyttet til kvalitet, nytenkning og kundetilpasning. Framover må klimagassutslippene fra sektoren reduseres, og da må norske aktører utnytte sine fortrinn til å utvikle nye livskraftige løsninger som kan bidra til en styrket posisjon globalt og økt verdiskaping fra sektoren. Vi vil da kunne se en dreining fra offshore-dominerte ordrebøker til langt flere oppdrag innen for eksempel havbruk, fiskeri og ferger. De kommende årene skal mange fergesamband lyses ut på anbud, da med strengere krav til miljø og klimagassutslipp. Dette vil sannsynligvis resultere i mange nybygg. Norske verft har erfaring fra fergebygging, og dette vil kunne resultere i ettertraktede og viktige kontrakter for verft og utstyrsleverandører. DEL III C | Tematisk rapportering Potensialet for energieffektivisering i norsk maritim næring Skipssegmenter med effektiviseringspotensial DNV GL har i 2016 kartlagt¹⁸ hvilke teknologier som har størst potensial for energieffektivisering og utslippsreduksjoner. De skipstypene der det forventes de største utslippsreduksjonene, er der flåten er gammel og det samtidig er potensial for mange nybygg i årene som kommer. Figur 3.25 viser aldersprofilen til skipssegmentene i norske farvann i 2013. Figur 3.25 Aldersgjennomsnitt (år) per skipstype Figur 3.25: Figuren viser gjennomsnittsalder på de ulike skipssegmentene i norske farvann i 2013. Kilde: DNV GL, 2014. Aldersprofilen gir en indikasjon på potensialet for utskifting, men den skjer kun dersom det finnes en etterspørsel og et marked for de tjenestene som skipet utfører. Følgende skipstyper har ifølge DNV GL størst potensial for energieffektivisering: •Fiskefartøy: Disse bruker mye tid i norsk farvann, og den totale energibruken er høy. Det forventes ikke sterk langsiktig vekst, men fartøyene har en høy gjennomsnittsalder. Selv et stabilt aktivitetsnivå vil kunne gi mange nybygg. •Offshore: I dette segmentet er det mange skip, og de tilbringer mye tid i norsk farvann. Den totale energibruken er høy. •Tank- og bulkskip: I dette segmentet er det mange skip, men de tilbringer liten tid i norske farvann. Som følge av skipenes størrelse bidrar de til høy energibruk, og på enkeltskip er potensialet stort. •Stykkgods: I dette segmentet er det mange skip, men de har få anløp i Norge. Skipene har høy energibruk, og det er til dels store potensialer på enkeltskip. •Spesialskip: I dette segmentet er det mange skip, og de tilbringer mye tid i norsk farvann. Til tross for at skipene er små, er den samlede energibruken betydelig. 18 DNV GL, 2016 Kartlegging av teknologistatus – tiltak for energieffektivisering av skip. 53 Kategorier av utslippsreduserende tiltak Det er utfordrende å påvirke utslippene fra skip, ettersom det er mange aktører, ulike forretningsmodeller og kontrakts forhold. Skipene har i tillegg lang levetid, og teknologivalgene som gjøres i dag vil derfor ha betydning for klimagass utslippene fra skipsfarten i lang tid framover. Vi kategoriserer typene utslippsreduserende tiltak slik: •Tekniske tiltak omhandler optimalisering av skrogform, propell og framdriftsmaskineri, og inkluderer batteri hybridisering og landstrøm. Tiltakene endrer skipet rent fysisk. •Operasjonelle tiltak reduserer skipets utslipp uten å endre skipet rent fysisk. Tiltakene bidrar til en mer energieffektiv drift, gjennom for eksempel å tilpasse farten, rense skroget eller optimalisere dypgang. •Drivstofftiltak inkluderer alle alternativene til dagens ulike varianter av fossil diesel. Eksempelvis elektrisitet, hydrogen og biogass. De operasjonelle tiltakene kan gjennomføres både på nye og eksisterende skip. En del tekniske tiltak og drivstofftiltak vil gi best resultater på nye skip. Noen tiltak som er egnet både for nye og eksisterende skip, vil ofte ha en høyere kostnad ved gjennomføring på eksisterende skip. Teknologier med effektiviseringspotensial Når vi ser på det samlede potensialet for energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp fra norsk innenriks skipsfart, framstår batterihybridisering og likestrømnett med variabelt turtall¹⁹ som de to teknologiene med størst potensial for effektivisering. Installasjon av et batterisystem vil redusere drivstofforbruket gjennom fremdriftsstøtte og mer optimal drift av hoved maskineriet ved å ta lasttoppene og erstatte bruk av hjelpe maskineri om bord. Batteriet lades ved å lagre generert overskuddskraft fra hovedmaskineriet²⁰. Ved implementering av batterihybridisering i dagens flåte har DNV GL beregnet et indikativt potensiale for å redusere utslipp med 330 000 tonn CO2. I moderne offshore- og fiskefartøy med dieselelektrisk fremdrift fordeles strømmen gjerne gjennom et vekselstrømnett (AC) med 60Hz-distribusjon. Motorer og generatorer må her gå med fast turtall for å levere standard frekvens. I et likestrømnett (DC) kan motorer og generatorer opereres på variabelt turtall og last ettersom en likeretter passer på at den foretrukne spenningen leveres til DC-nettet. Et DC-nett er lite følsomt for lastvariasjoner og konsumentene kan opereres uavhengig av hverandre, noe som kan generere store besparelser. Et indikativt potensiale for reduserte klimagassutslipp ved implementering av likestrømnett med variabelt turtall er rundt 220 000 tonn CO2. Batterihybridisering og likestrømnett med variabelt turtall er tiltak som har høye investeringskostnader. Kostnadene kan ligge mellom 7 000-13 000 kr/kWh dersom batteriløsningen planlegges implementert i nybyggfasen. For likestrømnett med variabelt turtall estimerer DNV GL at kostnadene kan ligge på rundt 7-12 millioner kroner. Barrierer og drivere for grønn skipsfart For å skulle investere i energi- og klimatiltak, vil det for mange redere være en forutsetning at markedet er villig til å betale for grønnere og mer miljøvennlige skip. I dag er det liten betalingsvilje hos innkjøperne av transporttjenester, og rederne lar derfor være å investere. For de eldre skipene må effektiviseringstiltakene resultere i økt inntjening ved utleie, ellers kan de ikke forventes å bli gjennomført. En annen barriere er prisen på selve investeringen. Selv om investeringsviljen skulle være til stede, er ikke nødvendigvis finansieringen og kapitaltilgangen der. Dagens krevende markedssituasjon gjør at flere redere har begrenset finansiell kapasitet til å gjennomføre store investeringer for å fornye flåten. Selv om investeringer i teknologi som tar ned energibruk, klimagassutslipp og vedlikeholdskostnader kan forsvares i det lange løp, gir svake markedsprognoser få incentiver til å foreta storskala investeringer. Å ta i bruk ny teknologi innebærer en økt teknisk risiko sammenlignet med kommersiell og tilgjengelig teknologi. Denne risikoen påvirker beregningen av salgsverdien på skipet, og kan også få konsekvenser når bankene vurderer lån. Det finnes en rekke ulike kontraktstyper i maritim sektor, og noen av disse kan være hindre for å investere i en grønnere skipsfart. Kontraktene mellom redere og operatører er ofte utarbeidet slik at det er operatøren som betaler for drivstoffet skipet bruker. Dersom rederen gjennomfører tiltak som reduserer drivstofforbruket, vil gevinsten ved dette tilfalle operatøren, ikke rederen. Dette gjør det lite aktuelt for rederen å investere i effektiviseringstiltak. For havbruksnæringen er lakselus er utfordring som krever både tid og ressurser som kunne vært brukt til utviklings prosjekter. Dette fører i praksis til mindre investeringer i teknologi som kan ta ned energibruken. Gjennom en økende bevissthet rundt klima både nasjonalt og internasjonalt, vil nye regelverk og krav til utslippsreduksjoner drive fram en mer miljøvennlig skipsfart. Stadig strengere miljøkrav framover vil være en viktig driver for innovative løsninger i næringen. 19 En forutsetning er at skipene har dieselelektriske systemer med installert effekt mindre enn 20 000 kW. 20Dersom plug-in, kan batteriet lades med strøm fra land 54 DEL III C | Tematisk rapportering Norge har flere fortrinn for vellykket teknologiutvikling. Norge er en stor og viktig skipsfartsnasjon, med verdens sjette største flåte målt i verdi. Vi har ledende fagmiljøer innen maritim FoU, høy kompetanse fra industrien og de maritime klyngene langs hele kysten. Dette gir gode forutsetninger for at norske aktører står i en sterk posisjon til å ta ledertrøyen i utviklingen av ny klima- og energiteknologi til bruk i en global maritim næring. Norske virkemiddelaktører støtter opp under utviklingen Det norske virkemiddelapparatet er en viktig støttespiller for den maritime næringen i omleggingsarbeidet mot en utslippsfri norsk skipsfart: Enova tilbyr investeringsstøtte gjennom følgende tilbud: •Støtte til energitiltak i skip •Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport •Støtte til landstrøm •Støtte til infrastruktur i kommunale og fylkeskommunale innkjøp av transporttjenester Norges forskningsråd tilbyr støtte blant annet gjennom MAROFF. Innovasjon Norge tilbyr tilskudd og lån, særlig knyttet til forretningsutvikling og næringsutvikling. I tillegg til dette tilbyr næringslivets NOx-fond støtte til NOx-reduserende tiltak. I 2016 lanserte Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova en ny felles støtteordning kalt Pilot-E, som skal hjelpe frem de virkelig banebrytende ideene. Maritim teknologi var tema for utlysingen i 2016, hvor næringslivet ble mobilisert til å utvikle ambisiøse, nyskapende løsninger for utslippsfri sjøtransport. Fem konsortier ledet av bedriftene Brødrene Aa, Fiskarstrand, Siemens, Kongsberg Maritime og Wärtsilä går nå i gang med teknologiprosjekter med oppfølging og finansiering fra virkemiddelapparatet. Innovasjon og teknologi – hybridiseringen brer om seg Tidligere var det lite oppmerksomhet rettet mot klimagass utslipp fra innenriks skipsfart, men dette blir nå tillagt stadig mer vekt i næringen. Maritime bedrifter må ta sin del av ansvaret for å realisere lavutslippssamfunnet. Potensialene er store, og mye positivt er allerede på gang, noe utviklingen innen batterihybridisering er et godt eksempel på. Hybridisering brer stadig om seg i den maritime næringen. Teknologien kan implementeres på alle typer skip, uavhengig av type og størrelse. Spesielt god effekt vil man få på fartøy med variert og kraftkrevende operasjonsmønster, der en batteriløsning kan bidra til framdriftsstøtte og en optimalisering av motorlasten på hovedmaskineriet. Slike operasjonsmønstre er typisk for fiske- og offshore-fartøy. I tillegg til å støtte batteri installasjoner om bord på skip, støtter Enova også infrastruktur på land for å tilrettelegge for økt hybridisering av ferjesamband. Dette bidrar til å støtte teknologiutvikling i næringen. Fiskefartøy – nybygg med batteriteknologi DNV GL registrerte i 2013 nesten 1 000 større og 5 000 mindre fiskefartøy i norsk farvann. Flåten har en gjennomsnittsalder på 24 år. Det forventes ikke en sterk langsiktig vekst framover, men den høye snittalderen og en opprettholdelse av aktivitets nivået antas å gi mange nybygg framover. Segmentet har stort potensial for energieffektivisering²¹, ettersom det består av et høyt antall skip som tilbringer mye tid i norsk farvann, og samtidig har et høyt samlet energibruk. Trålere er en sentral fartøygruppe. De varierer i størrelse, der de aller største er fabrikker som både fanger og slakter fisken om bord. Fartøyene er som regel spesialdesignet til rederens behov. Selve trålingen utgjør rundt halvparten av det totale drivstofforbruket. Fartøyene har et kraftkrevende og variert operasjonsmønster som kan dra god nytte av egenskapene til et batterisystem. Batteriet vil kunne jevne ut store svingninger i effektuttak, slik at hovedmaskineriet kan kjøre på en mer optimal last. Dersom alle relevante trålere hadde implementert et batterisystem, kunne man potensielt oppnådd en reduksjon av CO2 på om lag 160 000 tonn (DNV GL 2016). Batterihybridisering vil også være relevant for andre fartøystyper innenfor fiskeflåten enn trålere. For eksempel har Enova støttet SalMar Farming AS som bygger en ny lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plug-in lademulighet. Dette blir verdens første oppdrettsbåt med et framdriftssystem basert på batterier som energilager, med mulighet for lading fra land og fôrflåter. Når den hybride båten er sjøsatt og i drift, vil den gå på batteridrift i 90–95 prosent av tiden. Dette prosjektet viser en aktør som i samarbeid med et innovativt verft og en kompetent teknologileverandør tør å gå foran. Prosjekter som dette vil vise veien for resten av havbruksnæringen gjennom kompetanse- og erfaringsdeling. 21 DNV GL 2016, Kartlegging av teknologistatus. 55 Offshorefartøy – ung flåte med potensial Offshorefartøyene er også et skipssegment med stort potensial for effektivisering. I norske farvann er det et høyt antall offshorefartøy, inkludert spesialskip. Et offshore forsyningsfartøy (PSV) frakter verktøy og utstyr til og fra oljeplattformer. PSV-er er en av de vanligste fartøystypene innenfor offshoresegmentet. En PSV ligger ofte standby ved plattformen, enten de venter på grunn av værforhold eller laster og losser, og over halvparten av drivstofforbruket skjer her. Offshoreskip har en variert operasjonsprofil med tanke på effektbehov fra maskineriet, og vil på lik linje med trålere kunne dra nytte av et batterisystem. Et eksempel på hybridisering offshore er Olympic Green Energy KS som installerer et batteri på sitt offshorefartøy Olympic Energy med støtte fra Enova. Batteribanken som installeres, skal benyttes i alle driftsoperasjoner. Dette vil gi mer optimal drift på motorene som går, noe som igjen vil føre til sparte kostnader knyttet både til drivstoff og vedlikehold. Batteribanken vil også integreres i en løsning for bruk av landstrøm. Dette er ikke gjort for noe fartøy tidligere, og vil føre til betydelige utslippsreduksjoner når fartøyet ligger til havn. Prosjektet viser at installering av et batterisystem er relevant også for eksisterende fartøy, og er et godt demonstrasjons prosjekt for resten av segmentet. Gjennom eksemplene med SalMar og Olympic Green Energy ser vi aktører som satser på ny energi- og klimateknologi. Også innen andre skipssegmenter finner vi aktører som går foran og satser på ny teknologi. Hurtigruten AS er i gang med å bygge to nye ekspedisjonsfartøy med hybridteknologi. Teknologien gjør at skipene i perioder kan seile kun på batteridrift i områder som er spesielt sårbare for utslipp og støy. I tillegg til installasjon av selve batteripakken, vil det gjennomføres flere andre energibesparende tiltak for at hybridløsningen skal utnyttes mest mulig effektivt. 56 Videre utvikling Norsk maritim næring er i en unik posisjon, og har gode for utsetninger for å bidra til livskraftig forandring både nasjonalt og i global sammenheng. Potensialene er store for nærings utvikling og utvikling av ny teknologi med spredning globalt, men det krever mobilisering og økt innsats å utløse dette. Norge trenger en maritim transportnæring som tør og vil gå i front for omleggingen mot lavutslippssamfunnet og en utslippsfri norsk skipsfart. Vellykkede demonstrasjons prosjekter og markedsintroduksjon av nye teknologier er et viktig steg mot lavutslippssamfunnet, og må til for at resten av markedet skal komme etter og ta i bruk mer klima- og energi effektiv teknologi. Framover skal Enova bidra til reduserte teknologikostnader og markedsdrevet infrastrukturutbygging slik at lav- og null utslippsteknologi tas i bruk i maritim næring både raskere og i større omfang. I de fleste segment vil batterier spille en sentral rolle, enten alene eller i en hybridløsning. Enova vil også prioritere å støtte utbygging av landstrømanlegg for å legge til rette for en energieffektiv og klimavennlig skipsfart. Landstrøm gjør at flere skip kan ta i bruk strøm fra land når de ligger til kai, heller enn å bruke skipets hjelpemotorer. Enova skal sammen med resten av virkemiddelapparatet spille på lag med næringen når de skal omstille seg og gå fra fossilt til fornybart, men det er opp til næringen og bedriftene selv å gjennomføre de nødvendige investeringene som skal bidra til livskraftig forandring. DEL III C | Tematisk rapportering Her vil både skip og passasjerer lade batteriene Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen (Illustrasjon: Rolls-Royce). Aldri før har skip av en slik størrelse hatt mulighet til ren elektrisk framdrift. Hurtigrutens nye polarfarere blir 140 meter lange, får plass til 530 passasjerer – og kan seile kun med bruk av batterier i opptil en halvtime av gangen. TROMSØ Daniel Milford Flathagen 8. september 2016 Hurtigruten inngikk sommeren 2016 avtale med Kleven Verft om bygging av to hybridskip som skal ta turister med på ekspedisjon til fjerne verdenshjørner. Nå er det klart at skipene – med støtte fra Enova – skal bygges med banebrytende teknologi som gjør at de kan gå på bare batteri inntil en halvtime i strekk. – Det er hevet over enhver tvil at framtidens skipsfart er både stille gående og utslippsfri. Vi vil bruke våre nye ekspedisjonsskip som isbrytere for denne teknologien og vise verden at hybriddrift på store skip er mulig allerede nå, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Lavere dieselforbruk I tillegg til batteriene støtter Enova skipenes høyeffektive framdriftssystem, inkludert effektive motorer og propeller. Til sammen gir de Enova-støttede tiltakene rundt 15 prosent lavere diesel forbruk enn i tilsvarende skip. Årlig energibruk blir 17,9 GWh lavere, en forskjell som tilsvarer energibruken i nesten 900 norske husholdninger. – Å gå i front av den teknologiske utviklingen er kostbart. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten et offensivt Enova i ryggen, sier Skjeldam i Hurtigruten. Hybridskipene bygges slik at større batteripakker kan settes inn når teknologien har kommet lenger. Det første av de to skipene blir levert i juli 2018, det andre i juli 2019. Kan bli viktig for utviklingen til sjøs Enova går inn i prosjektet med 45,1 millioner kroner og høye forventninger: Fakta – Disse to skipene kan bli veldig viktige for utviklingen til sjøs. Dette blir første gang så store skip sjøsettes med mulighet til ren batteridrift. Hvis erfaringene herfra blir gode, åpner det dørene for tilsvarende løsninger i cruiseskip verden over, men også i kystflåten hvor kombinasjonen med landstrøm blir enda mer relevant, sier Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad. Prosjekteier: Hurtigruten Tilsagnsår: 2016 Støttebeløp: 45 102 723 kr Energiresultat: 17 933 671 kWh Planlagt ferdigstillelse: 2018/2019 Batteriene gir fordeler også når dieselgeneratorene står for framdriften. Generatorer går optimalt når de har jevn belastning, men noen ganger trenger skipet energi utover dette. Framfor å øke belastningen på en generator eller starte opp flere generatorer, kan batteriene dekke det ekstra energibehovet. Tilsvarende, når generatorene produserer mer energi enn skipet trenger, vil denne overskuddsenergien lade batteriene framfor å gå til spille. Om Hurtigruten Hurtigruten er den originale norske kystruten siden 1893 og bringer gods, lokale passasjerer og turister til 34 havner langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes, hver dag, hele året. I tilleggseiler Hurtigrutens ekspedisjonsskip i Antarktis, ved Spitsbergen og ved Grønland. 57 58 DEL IV | Styring og kontroll i virksomheten DEL IV STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN 60 Styring og kontroll i virksomheten 61 Langsiktige effekter i markedet 61 Sentrale metoder i saksbehandlingen 59 Styring og kontroll i virksomheten Styring og kontroll i virksomheten Enova forvalter offentlige midler på vegne av samfunnet. Opp gavene skal utføres på en ryddig og profesjonell måte, og forvaltningen av Energifondet skal skje i samsvar med objektive og transparente kriterier. Enova stiller krav til medarbeidernes redelighet og forretningsmoral gjennom verdibasert ledelse og etiske retningslinjer. Mål og resultatstyring Enova følger en målstyringsmodell som skal bidra til at vi når våre strategiske mål. Modellen benyttes i tillegg til tradisjonell regnskaps- og økonomistyring. Den har angitte mål og nøkkeltall som omfatter resultater og prosesser innenfor fire perspektiver: resultater/ økonomi, kunde/marked, interne prosesser/ saksbehandling og organisasjon/arbeidsmiljø. Måloppnåelse og resultat følges systematisk opp ved at resultater i alle enheter vurderes kvartalsvis opp mot målene. Denne prosessen fremmer læring og kontinuerlig forbedring i organisasjonen. Enova gjennomfører systematiske evalueringer av alle virke midlene våre. Støtteprogrammene evalueres både i tidlig fase og senere i programmets levetid. Resultatet av evalueringene gir muligheter for justeringer, slik at vi øker sannsynligheten for å oppnå ønsket resultat. Risiko God risikostyring er en viktig forutsetning for at Enova skal kunne nå sine mål. Enova gjennomfører regelmessige risikokart legginger for å vurdere risiko som kan påvirke knyttet til måloppnåelse knyttet til effektiv drift, pålitelig rapportering og overhold else av lover og regler. Årlig overordnet risikovurdering sendes Olje- og energidepartementet i henhold til krav i Oppdragsbrev. Enova er avhengig av tilgang på relevante prosjekter i markedet for å nå sine mål. Enova vurderer at dagens håndtering av risiko knyttet til tilstrekkelig tilgang på prosjekter er god, selv om det er en viss risiko knyttet til generell markedsutvikling og konjunkturnedgang. For å sikre måloppnåelse vil det i 2017 bli viktig å definere hva som gjør at et prosjekt passer inn i Enovas nye målbilde, og kommunisere dette både internt og eksternt i markedet. Enova vurderer risikoen knyttet til interne forhold som søknadsbehandling, saksbehandling og etterlevelse som lav. Det er liten risiko knyttet til Enovas kjernesystemer for søknadsbehandling og prosjekt oppfølging på kort sikt, og i utviklingen av nye IT-systemer på lengre sikt vil tiltak for risikohåndtering bli et sentralt tema. Internkontroll Vi vurderer arbeidsdelingen i Enova som hensiktsmessig for å sikre god internkontroll. I tillegg til kontroller innebygget i systemer og rutiner for saksbehandling, har Enova et 60 bevilgningsutvalg som er uavhengig av linjeorganisasjonen. Utvalget består av ansatte som ikke har deltatt i saks behandlingen, men som kvalitetssikrer, behandler og beslutter i bevilgningssaker i samsvar med delegerte fullmakter. Enova har ulike interne kontrollfunksjoner med spesialiserte ansvarsområder innenfor oppfølging av prosjektporteføljen, tildelinger over Energifondet og driften av selskapet. I tillegg har en dedikert funksjon det overordnede ansvaret for risiko styring og internkontroll i selskapet. Enova gjennomfører regelmessige eksterne kvalitetssikringer av tallgrunnlag og rapportering av resultater opp mot mål. For å få en objektiv og uavhengig vurdering av virksomheten gjennomføres det ved behov avtalte kontrollhandlinger i regi av ekstern revisor. I 2016 har Enovatilskuddet, Enovas rettighets baserte støtteordning for boligeiere, vært tema. Revisor har vurdert arbeidsprosesser og rutiner, om prosessen er hensiktsmessig i forhold til støttesystemer, organisering, opplæring/ kompetanse og effektivitet samt etterlevelse og løpende utvikling av saksbehandlings- og utbetalingsprosessen. Revisor bekrefter at prosesser, prosessbeskrivelser, retningslinjer og rutiner fremstår som godt dokumenterte og hensiktsmessige. Revisor oppfatter at det er stort fokus på å unngå feilutbetalinger, og at kontrollnivået er høyt. Som forbedringsområde anbefales det å vurdere tiltak for å øke antall automatisk behandlede saker. Resultatene av avtalte kontrollhandlinger inngår i vårt arbeid med kontinuerlig utvikling og effektivitetsforbedring. Enova mottok i 2016 en ren revisorberetning både for forvaltning av Energifondet og for Enova SF. Det er ikke avdekket vesentlige avvik gjennom internkontrollen i 2016. På bakgrunn av resultatene fra eksterne kontroller over tid og oppfølging av egen internkontroll, er vurderingen at Enova har en hensiktsmessig internkontroll som sikrer forsvarlig og effektiv forvaltning og drift. Enovas verdier og etiske retningslinjer formidles tydelig av ledelsen, og er godt forankret i bedriftskulturen. Enovas kontrollmiljø gir dermed et godt fundament for effektiv internkontroll. Støttesystem og verktøy Enova behandler og følger opp et stadig større antall prosjekter, samtidig som samfunnet blir stadig mer digitalisert. Dette øker betydningen av god datasikkerhet, noe som for utsetter både god kontroll med IT-systemene og bevisstgjøring av medarbeiderne i virksomheten. Enova har gjort grundige analyser av våre kjernesystemer i 2016. Vi har gjort en detaljert analyse og redesign av våre kjerneprosesser og sett dette i sammenheng med IT-systemer, internkontroll og fremtidig kompetansebehov. Enova har etablert strategier for å hente ut potensialet som ligger i økt digitalisering for utvikling av organisasjonen. DEL IV | Styring og kontroll i virksomheten En velfungerende IT-plattform er en forutsetning for å lykkes med digitalisering. For å sikre effektiv og sikker drift har Enova i 2016 implementert ny avtale med en ekstern leverandør om en IT-plattformtjeneste som omhandler alt fra drift og over våking av infrastruktur og forretningsapplikasjoner, til support av samtlige medarbeidere. Langsiktige effekter i markedet Enovas formål er å fremme en miljøvennlig energiomlegging som bidrar til økt forsyningssikkerhet og reduserte utslipp av klimagasser. De markedene Enova opererer i skal som følge av Enovas virksomhet, se annerledes ut fram i tid enn de ellers ville ha gjort. Når Enova legger strategier for å utvikle sitt tilbud til markedet, ligger det til grunn en vurdering av potensialer og barrierer. Med det som utgangspunkt, setter Enova mål for hvilke endringer i markedet vi skal bidra til og hvilket tilbud som skal stimulere endringen. Hvor stort potensialet er, og hvilke barrierer som eksisterer vil variere mellom ulike markeder. Ofte er det flere barrierer som må passeres for å få til en varig endring i et marked. Barrierer og markedssvikt kan finnes både på tilbuds- og etterspørselssiden. Noen utfordringer kan løses samtidig, mens andre må løses i en bestemt rekkefølge. For eksempel vil det kunne skade markedet å stimulere til en etterspørselsvekst uten at det finnes tilstrekkelig kapasitet på leverandørsiden. Endring av markeder tar normalt lang tid, og det er knyttet usikkerhet til hvor lenge en må jobbe med å motvirke spesifikke barrierer for å oppnå en varig endring. Som virkemiddelaktør må Enova kjenne markedet godt, bruke vårt mulighetsrom og målrette virkemidlene slik at de utløser de ønskede markedsendringene. Figur 4.1 Markedsendringsbarriere - når stoppe å påvirke markedet? Figur 4.1: Figuren viser faser i markedsendring. Noen barrierer er alltid til stede. Innen for eksempel teknologi utvikling vil innovatøren aldri klare å unngå at resten av markedet får ta del i hele eller deler av den nye kunnskapen. Dermed mister innovasjonen litt av sin verdi for den enkelte aktør, samtidig som verdien øker for samfunnet. Konsekvensen er at hver enkelt aktør investerer mindre enn det som er optimalt for samfunnet. Her vil offentlig støtte alltid ha en rolle. Sentrale metoder i saksbehandlingen Enovas prosjektportefølje er voksende, med en betydelig andel aktive prosjekter under gjennomføring. Prosjektene Enova støtter spenner fra enkle tiltak i husholdningene, til store og kompliserte teknologiutviklingsprosjekter i eksempelvis industrien. Rapportering og regnskapsføring av resultater øker i omfang og kompleksitet for hvert år, i takt med porteføljen. 61 Metode for resultatmåling og dokumentasjon I søknad om tilskudd fra Enova skal søkeren beskrive hvilket energiresultat som forventes oppnådd dersom prosjektet blir gjennomført. Dette estimerte energiresultatet kvalitetssikrer Enova som en del av søknadsbehandlingen. Der det finnes etablerte standarder, blir disse benyttet. Eksempelvis legger vi Standardisert metodikk for beregning av energibruk i bygg til grunn for estimerte energiresultater for byggprogrammene. I andre tilfeller benytter Enova erfaringstall fra vår omfattende prosjektportefølje. I enkelte tilfeller, spesielt ved større prosjekter, benytter vi tredjepartsvurdering for å verifisere forventet energiresultat. Støttemottakeren rapporterer energiresultatet på tre tidspunkt: ved kontraktsinngåelse, ved sluttrapportering til Enova og som hovedregel 3 år etter sluttrapportering. På forespørsel fra Enova skal tilskuddsmottaker samarbeide med Enova om resultat måling og evaluering av prosjektet i en periode på inntil ti år etter at sluttrapport er levert. Prosjektene Enova støtter, kan gi klimaresultater. Klimaregnskapet tar utgangspunkt i energiresultatet for hvert prosjekt og standardiserte utslippsfaktorer for de forskjellige energibærere. Resultatene rapporteres i CO2-ekvivalenter, som angir den kombinerte effekten av CO2 samt andre typer klimagasser. Gjennom prosessen fra kontraktsinngåelse til evaluering av gjennomført prosjekt, opererer Enova med tre ulike metoder for å føre energiresultat: kontraktsfestet, sluttrapportert og realisert energiresultat. Kontraktsfestet energiresultat: Ved kontraktsinngåelse forplikter støttemottakeren seg til å oppnå et framtidig energiresultat. Denne forpliktelsen, et kontraktsfestet energiresultat, er tallfestet i tilskuddsbrevet. Det kontraktsfestede energiresultatet er et estimat på hva det årlige energiresultatet forventes å bli, etter at prosjektet som støttes er gjennomført. Det kan ta flere år å gjennomføre et prosjekt, og prosjektet resultatføres i det året støtten vedtas. Dette gir en raskere rapportering og muliggjør tettere oppfølging fra Enova enn å vente til prosjektene er ferdige. Energiresultatene oppdateres deretter etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Enova har tett oppfølging av at prosjektene. Dersom prosjektet følger framdriftsplanen, blir støtte utbetalt etterskuddsvis i henhold til påløpte kostnader. Større avvik fra avtalen kan medføre at Enova krever hele eller deler av støtten tilbakebetalt. Sluttrapportert energiresultat: Når prosjektet er gjennomført, skal prosjekteieren sende inn en sluttrapport. Sluttrapporten redegjør for prosjektet, og inneholder en oppdatert prognose på forventet realisert årlig energi- og klimaresultat. 62 Sluttrapporten vedlegges dokumentasjon for kostnader i prosjektet. Krav til dokumentasjon avhenger av størrelsen på tilskuddet. Dersom tilskuddet overstiger 1 million kroner, skal siste framdrifts- og regnskapsrapport være bekreftet av revisor. Revisor skal bekrefte at revisjonshandlinger er gjennomført. Rapporten skal være attestert av den som er økonomiansvarlig hos tilskuddsmottaker, og signeres av tilskuddsmottakers representant. Enova vurderer om det sluttrapporterte energiresultatet er rimelig, og om dokumentasjonen er tilstrekkelig. Når slutt rapporten er godkjent, utbetales den siste andelen støtte, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Realisert energiresultat: Sluttrapporterte prosjekter følges opp med måling og verifisering av energiresultatene. Dette skjer etterskuddsvis, og gjennomføres tre år etter at sluttrapporten er levert. Prosjekteieren leverer sluttrapporten gjennom Enovas digitale søknads- og rapporteringssenter. For et utvalg av de største prosjektene benytter Enova tredjepartsvurdering for å kvalitetssikre det innrapporterte resultatet. Realisert energiresultat er måling eller estimat på oppnådd energiresultat etter at et tiltak er gjennomført og det kan observeres effekt av tiltaket. Til forskjell fra kontraktsfestet og sluttrapportert energiresultat er realisert energiresultat basert på observasjoner, ikke forventninger. Metode for utmåling av støtte og utløsende støttenivå For å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av fellesskapets midler, er det viktig at Enovas programmer effektivt griper tak i barrierer, og samtidig utløser prosjekter ved hjelp av minst mulig støtte. To hovedprinsipper ligger til grunn for vår vurdering av støttenivået i prosjekter: Støtten skal være nødvendig for å utløse det aktuelle prosjektet, og støtten skal være tilstrekkelig. Disse to kriteriene er sammenfallende med kravene i retningslinjer for statsstøtte. • Nødvendig støtte: Et grunnleggende prinsipp for å subsidiere prosjekter gjennom ulike former for støtte, er at støtte endrer adferd. For våre prosjekter innebærer det at prosjekteieren vil velge et mer energi- eller klimavennlig prosjekt med støtte enn uten Dette innebærer at Enova ikke kan støtte tiltak som prosjekt eier av andre årsaker, for eksempel på grunn av regulering, vil eller må gjennomføre. Det betyr at vi heller ikke har anledning til i etterkant å støtte prosjekter som allerede er gjennomført. Som forvalter av fellesskapets midler har vi et stort ansvar for å forvalte ressursene slik at disse gir størst mulig nytte for samfunnet. Det er viktig å unngå å gi støtte til prosjekter DEL IV | Styring og kontroll i virksomheten som uansett vil blitt gjennomført. I slike tilfeller er ikke støtten fra Energifondet nødvendig for å utløse prosjektet. • Tilstrekkelig støtte: Støtten skal være tilstrekkelig til å utløse endret adferd, men ikke mer. Det innebærer at etter at Enova har slått fast at støtte er nødvendig for å få prosjektet gjennomført, må vi vurdere hvor mye støtte som skal til for å utløse prosjektet. Dersom støttenivået blir satt for lavt, vil ikke prosjektet bli gjennomført, og støtten har ikke vært tilstrekkelig. Settes støtten før høyt, har prosjektet mottatt mer enn nødvendig for å endre adferd. Metode for vurdering av lønnsomhet Utgangspunktet for å vurdere nødvendig og tilstrekkelig støtte er en lønnsomhetsvurdering av prosjektene. Metoden som brukes for vurderingen, er en standard netto nåverdivurdering, hvor den prosjektspesifikke risikoen reflekteres i kontantstrømmene mens avkastningskravet skal reflektere søkerens markedsrisiko. Denne tilnærmingen ligger til grunn for all ordinær støtte utmåling i Enova, men anvendelsen av tilnærmingen vil være litt ulik avhengig av marked og prosjektstørrelse. Informasjonsasymmetri I vurderingen av nødvendig og tilstrekkelig støtte, enten gjennom en nåverdivurdering eller på andre måter, vil Enova og prosjekteieren alltid sitte på ulik informasjon. Det gjelder tekniske og økonomiske detaljer i prosjektet så vel som kunnskap om det markedet prosjektet er en del av. Gjennom saksbehandlingen søker Enova å gjøre denne informasjonsasymmetrien så liten som mulig gjennom å innhente informasjon fra prosjektet, men også gjennom å dele kunnskap som Enova har opparbeidet seg med prosjektet. Selv om informasjonsgrunnlaget er så likt som det lar seg gjøre, vil Enova og prosjektet kunne gjøre ulike vurderinger av denne informa sjonen. Det betyr at i noen tilfeller vil Enova vurdere prosjektene som mer attraktive enn det prosjekteieren gjør, og av og til motsatt. Sjablongmessig versus prosjektspesifikk vurdering Å framskaffe og vurdere detaljer og omfattende informasjon om tekniske og økonomiske forhold knyttet til enkeltprosjekter innebærer en kostnad både for prosjekteier og Enova. I noen markeder, som byggmarkedet, er det potensielle volumet av tiltak stort, men hvert enkelt tiltak relativt lite. Det kan gjøre det relativt kostnadskrevende for prosjekteieren å framskaffe informasjon nok til at Enova kan gjøre en god, prosjektspesifikk vurdering. For noen prosjekttyper er det hensiktsmessig med programtilbud som baseres på standardiserte vurderinger. Dette gjør tilbudet til markedet enklere, og kostnadene knyttet til dokumentasjon som barriere reduseres. Lønnsomhetsvurderingene og vurdering av nødvendig og tilstrekkelig støtte, baseres da på standardiserte verdier for et bredt sett av tiltak. For prosjekter hvor det er lite hensiktsmessig med slike standardiserte vurderinger gjennomfører Enova prosjekt spesifikke vurderinger. Dette gjelder i stor grad prosjekter innen industri, teknologiprosjekter og større byggprosjekter. Rimelig avkastning For at støtten skal være tilstrekkelig til at prosjektene blir gjennomført, må prosjekteier vurdere gevinsten ved prosjektet som høyere enn kostnadene. I en nåverdivurdering reflekteres det ved at nåverdien i prosjektet er positiv, gitt bedriftens avkastningskrav. Hvilket avkastningskrav som legges til grunn, påvirker dermed hvor mye støtte som skal til for å utløse prosjekter. Høyt avkastningskrav krever mye støtte. For å vurdere om støtten er tilstrekkelig, må Enova derfor også vurdere om avkastningskravet som prosjekteier legger til grunn er rimelig. Som utgangspunkt for en slik vurdering, bruker Enova en tredjepartvurdering av hva som er normal avkastningen i ulike sektorer. Fordi ulike sektorer har ulik grad av risiko forbundet med seg, vil hva som er et rimelig avkastningskrav kunne variere mellom sektorer. Ofte vil det være forskjell mellom hva en i etterkant kan forvente å få i avkastning innenfor en sektor, og hva som skal til for å utløse en beslutning om en ny investering. Enova og statsstøtteregelverket gir derfor rom for at prosjekteier kan få godkjent et annet avkastningskrav, dersom dette kan dokumenteres tilstrekkelig. Særskilte avkastningkrav kan enten være prosjekt- eller bedriftsspesifikke. Statsstøtteregelverket og ESA's retningslinjer for statsstøtte for energi og miljø er viktige premissgivere for Enovas virksomhet. Store prosjekt For de største prosjektene, typisk innen industri og ny teknologi, gjør Enova svært grundige analyser av prosjekt økonomien. Det innebærer følsomhetsanalyser, vurdering av markedsposisjon og eventuelle strategiske verdier i prosjektene. For store prosjekt innhentes også tredjepartvurderinger av kritiske faktorer for prosjektøkonomien. Det kan være betraktninger rundt framtidig prisutvikling for innsatsvarer og produkter, og som tidligere nevnt en rimelighetsvurdering av energiresultatet. Prosjekter som mottar tilsagn om støtte over 15 millioner euro må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Samtlige prosjekter som Enova har tildelt støtte som overstiger grenseverdiene for særskilt godkjenning av ESA, er blitt godkjent. 63 64 DEL V | Vurdering av framtidsutsikter DEL V VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER 66 Pionerånd 69 Markedsbeskrivelser 69 - Fornybar termisk energi 70 - Industri og anlegg 72 - Yrkesbygg og bolig 74 - Transport 77 - Ny energi- og klimateknologi 78 - Bioenergi 65 Pionerånd I løpet av et par generasjoner må de globale utslippene av klimagasser ned mot eller under null. Denne overgangen til lavutslippssamfunnet er et felles globalt ansvar. For at Norge skal levere på sin del og samtidig videreutvikle dagens velferdssamfunn, kreves en betydelig omstilling – en livskraftig forandring. Det er vårt oppdrag, det er vår visjon. Gjennom de siste tiårene har Norge blitt stadig mer energi- og klimaeffektiv. Både folketall og økonomi har vokst betydelig uten at energibruk og utslipp av klimagasser har økt tilsvarende. Tre viktige faktorer som har bidratt til å gjøre dette mulig, er en utslippsfri og fornybar kraftproduksjon, et robust energisystem, og en enorm verdiskaping fra utvinning og produksjon av olje og gass. Figur 5.1 Befolkning, energibruk og klimagassutslipp 1990-2015 Figur 5.2 BNP, energibruk og klimagassutslipp 1990-2015 Figur 5.1: Figuren viser utvikling i befolkning, energibruk og klimagassutslipp 1990-2015, 1990=100. Kilde: SSB. Figur 5.2: Figuren viser utvikling i BNP, energibruk og klimagassutslipp 1990-2015, 1990=100. KIlde: SSB. Utfordringen er at vi ikke kommer til lavutslippssamfunnet bare gjennom at utslippene av klimagasser ikke øker – utslippene må ned. utgangspunkt enn de fleste til å klare omstillingen til lav utslippssamfunnet, men vi må velge å investere i de mulighetene som denne omstillingen skaper. Mange av de historiene vi er meste stolte av som nasjon er preget nettopp av å gripe mulighetene og utfordre grenser – pionerånden. Pionerånd og kunnskap Norges ambisjon for 2050 er å bidra til en utslippsreduksjon tilsvarende 80-95 prosent av de norske utslippene i 1990 – det er innenfor rekkevidde. En vei mot målet er gjennom å bruke handlingsrommet som ligger i våre internasjonale forpliktelser til det ytterste. En slik tilnærming vil være billigst - på kort sikt. Utfordringen er at vi som nasjon risikerer å bli stående på stedet hvil, mens resten av verden skaper framtidens arbeidsplasser og verdier – en bekymring som også ble løftet fram av Utvalget for grønn konkurransekraft høsten 2016. Norge har et bedre 66 Det var pionerånden i kombinasjon med kunnskap som brakte vikingene til Amerika, Nansen over Grønland og Amundsen til Sydpolen. Den samme kombinasjonen av kunnskap og pionerånd har lagt grunnlaget for mye av dagens verdiskaping innen maritim sektor, olje og gassutvinning, landbasert industri og energisektoren. Kombinasjonen av pionerånd, kunnskap og riktige rammebetingelser er også nøkkelen for en vellykket omstilling til lavutslippssamfunnet, men vi som nasjon må ta et aktivt valg DEL V | Vurdering av framtidsutsikter mellom om omstillingen til lavutslippssamfunnet er en kostnad eller en investeringsmulighet. Et godt utgangspunkt, men ikke enkelt På tross av Norges gode utgangspunkt er det flere faktorer som kan gjøre omstillingen utfordrende. Den ene faktoren er at fram mot slutten av århundret vil vi ha blitt vesentlig flere innbyggere i Norge, og andelen eldre vil ha økt betydelig. Det betyr normalt økt energibehov, økte klimagassutslipp og økt behov for velferdstjenester. Den andre faktoren er at olje- og gassutvinningen, Norges viktigste eksportnæring, over tid vil bidra mindre til den samlede verdiskapingen. Tilgjengelige ressurser vil avta, og den globale omstillingen til lavutslippssamfunnet vil bety gradvis redusert etterspørsel. Andre næringer må på sikt sammen ta over den rollen som olje- og gassutvinning har i dag for at vi skal kunne videreutvikle dagens velferdssamfunn. Ny verdiskaping gir økt energibehov. Mens verdiskapingen fra olje- og gassutvinning i liten grad har belastet det landbaserte energisystemet, vil ny verdiskaping på fastlandet innebære økt behov for sikker tilgang på energi. En effektiv og klimavennlig energiforsyning har vært helt sentral i utviklingen fram mot dagens samfunn, og er en forutsetning for verdiskaping og velferd på veien inn i lavutslippssamfunnet. Figur 5.3 BNP, realinvesteringer, eksport og kraftforbruk etter sektor. Petroleumssektoren dominerer økonomisk ... ... men har lavt kraftforbruk Figur 5.3: Figuren viser BNP, realinvesteringer, eksport og kraftforbruk etter sektor. Kilde: SSB, tilrettelagt av Thema Consulting Group. De tre bærende elementene i energipolitikken siden 1970-tallet – miljø, verdiskaping og forsyningssikkerhet – er dermed avgjørende i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Storting og regjering peker på Enova som et sentralt virkemiddel for denne omstillingen. Veien mot lavutslippssamfunnet Utgangspunktet for Paris-avtalen er at klimautfordringen er global og må håndteres i fellesskap. Det betyr at utslippsreduksjoner i ett land kun bidrar til overgangen til lavutslippssamfunnet dersom det reelt innebærer globale utslippsreduksjoner. For Enova innebærer dette at selv om vårt oppdrag er knyttet til prosjekter i Norge, må vi likevel ta innover oss det globale pers pektivet når vi innretter våre virkemidler og vurderer prosjekter. Spesielt gjelder dette for teknologiprosjekt innen energi og klima. På veien mot lavutslippssamfunnet kan det på kort sikt være rasjonelt å øke utslippene i ett land, én sektor eller ett punkt i verdikjeden. Elektrifisering av transportsektoren er et slikt eksempel. Utslippene i transportsektoren går ned, mens ut slippene i kraftsektoren kan øke avhengig av produksjonsmiksen i det aktuelle landet. Å vente med elektrifisering av transportsektoren til kraftsektoren er avkarbonisert, vil sette teknologi- og markedsutviklingen i transportsektoren på vent i tiår. Et annet eksempel er økte utslipp fra norsk prosessindustri der hvor dette følger av økt produksjon i eksisterende anlegg, eller fra nyetablering som erstatter tilsvarende produksjon andre steder hvor klimafotavtrykket er vesentlig høyere. Det slår uheldig ut i norsk klimastatistikk, men er positivt for de globale klimagassutslippene. 67 Selv om det i noen tilfeller kan være rasjonelt at utslippene øker midlertidig i Norge, er det langsiktige perspektivet omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det innebærer at de løsningene vi satser på i dag – det være seg teknologier, produkter eller tjenester – må være troverdig i dette perspektivet. For Enova betyr dette at vi må stille store krav til både innovasjonshøyde og framtidig markedspotensial for nye løsninger. Energi- og klimateknologi for lavutslippssamfunnet Teknologiutvikling er helt nødvendig dersom vi skal lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet og samtidig legge grunnlaget for ny verdiskaping. Denne omstillingen har en tidsfrist som innebærer at desto raskere vi får utviklet nye løsninger og får de gode løsningene ut i markedet, desto bedre klarer vi omstillingen. For Enova er det derfor viktig å prioritere teknologiprosjekter hvor ambisjonsnivået, mulighetene for videre utvikling og markedspotensialet nasjonalt eller globalt er troverdig. Det betyr at potensialet for å gjøre en forskjell i retning av lavutslippssamfunnet blir viktig. Enova vil utvide teknologisatsingen til også å inkludere pilotprosjekter, og prosjekter som demonstrerer enkelt komponenter. Gjennom en slik dreining, er det vår ambisjon å utløse flere teknologiutviklingsprosjekter som kan ta oss nærmere lavutslippssamfunnet. Ta framtidsrettede energi- og klimaløsninger i bruk Overgangen til lavutslippssamfunnet dreier seg ikke bare om teknologiutvikling. De gode løsningene og teknologiene tar oss ikke i mål uten at de blir tatt i bruk i markedet. Det er ofte en rekke barrierer som dominerer driverne for markedsutviklingen. Enovas rolle er å bygge ned disse barrierene og spille på drivere slik at de nye løsninger tas i bruk i markedet – vi skal utløse markedsendringen. Markedsendring krever tålmodighet og helhjertet innsats. Enova må våge å satse nok og stå løpet ut selv om resultatene på kort sikt ikke er synlige. Det krever tydelige strategier for når vi går inn markeder og når vi går ut av markeder og overlater ansvaret for den videre markedsutviklingen til markedet selv eller andre virkemidler som f.eks. reguleringer. Effektive virkemidler sammen med markedet Enova har så langt brukt investeringsstøtte og informasjon for å utløse økt innovasjon og markedsendring på områdene fornybar energi, energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Vi forventer at dette vil være sentrale virkemidler også framover. Samtidig er det barrierer hvor investeringsstøtten ikke treffer godt nok. For prosjekter hvor lønnsomheten ikke er den viktigste barrieren, men hvor teknologisk risiko eller manglende 68 finansiering er større utfordringer, kan andre virkemidler som for eksempel lån og garantier være bedre egnet. Ved å øke tilgjengelig kapital i markedet og å ta større risiko enn kommersielle aktører, kan Enova bidra til at flere prosjekter blir realisert. Overgangen til en bærekraftig og konkurransedyktig framtid vil kreve tøffe beslutninger og veivalg. Enova skal stille sine virkemidler til disposisjon, men overgangen til lavutslippssamfunnet skjer i markedet – i industrien, i husholdningen, i transport sektoren og så videre. Vi er avhengig av et godt samspill med markedet for å klare overgangen til lavutslippssamfunnet. For at markedet skal velge å satse på bærekraftige løsninger, må det se et langsiktig verdiskapingspotensial i å erstatte de fossile alternativene med fornybare løsninger. På den måten kan gode klimavennlige løsninger bli økonomisk levedyktige. Enovas rolle er å Innovasjonshøyde og samarbeide med markedet for at flere skal forene verdiskaping markedspotensial med lave utslipp. Enova bruker begrepet «innovasjonshøyde» for å si noe om hvor stort teknologispranget i et prosjekt er. Innebærer prosjektet bare en marginal forbedring Innovasjonshøyde og av eksisterende teknologi, er innovasjonshøyden lav. Hvis prosjektet markedspotensial bryter helt med tidligere teknologier og samtidig leverer vesentlige forbedringer, er innovasjonshøyden stor. Enova bruker begrepet «innovasjonshøyde» for å si noe Innovasjonshøyde er ikke alene nok for at om hvor stort teknologispranget et prosjekt er. Innebærer et prosjekti skal være attraktivt for Enova. Ogsåforbedring potensialet for av teknologien prosjektet bare en marginal av bruk eksisterende utover det ene prosjektet er viktig. Hvis teknologi, er innovasjonshøyden lav. Hvis prosjektet bryter markedspotensialet er stort, forstått som at teknologien kan anvendes mange, er helt med tidligere teknologier og samtidig levererav vesentlige den mer interessant forbedringer, er innovasjonshøyden stor. for Enova enn om disse mulighetene er begrenset. Innovasjonshøyde er ikke alene nok for at et prosjekt skal være attraktivt for Enova. Også potensialet for bruk av teknologien utover det ene prosjektet er viktig. Hvis markeds potensialet er stort, forstått som at teknologien kan anvendes av mange, erfor Desto mindre markedspotensialet må den mer interessant for teknologien Enova enner, omdesto dissestørre mulighetene innovasjonshøyden være for at prosjektet er begrenset. skal være interessant i omstillingen mot lavutslippssamfunnet. Desto mindre markedspotensialet for teknolgien er, desto større må innovasjonshøyden være for at prosjektet skal være interessant i omstillingen mot lavutslippssamfunnet. DEL V | Vurdering av framtidsutsikter Markedsbeskrivelser I rapporten «Markedsutviklingen 2016» gir Enova et bilde av hvordan markedet for energi- og klimaløsninger utvikler seg i de sektorene vi har lagt ned vår hovedinnsats. Her er en kort oppsummering og våre tanker om utsiktene framover. Les rapporten på enova.no. Fornybar termisk energi Fjernvarmen brer om seg og blir enda mer fornybar • Det leveres stadig mer fjernvarme i Norge, og fornybar andelen øker. Spillvarme fra avfallsforbrenning er fortsatt det viktigste brenslet • Flere energieffektive bygg gjør at varmebehovet går ned, men samtidig at kjølebehovet går opp • Investeringer i produksjonsanlegg for fjernvarme faller, og også framover venter vi utvidelser og fortetting av eksisterende anlegg fremfor nyetableringer • Forbruket av fjernkjøling øker, men utgjør fortsatt en liten andel av kjølebehovet i bygg og varmesentraler er gjennomført, og fjernvarme er nå etablert i om lag 90 prosent av de store byene. Mulighetene for fortsatt vekst er primært knyttet til utvidelse og fortetting av den eksisterende infrastrukturen. Grunninvesteringen er kostbar, og når den først er lagt, vil aktørenes primære fokus være å øke volumet. Dette skyldes at marginalkostnaden er svært lav, og at kostnadseffektiviteten øker i takt med volumet. Det forventes at hovedtyngden av boligutbygging og næringsbygging framover vil skje i store byer og tettsteder, slik at utviklingen med utvidelser og fortetting vil fortsette. Fornybar termisk energi omfatter både varme og kjøling, basert på fornybare energikilder eller spillvarme og -kjøling. Gjennom å forsyne bygg og industri med varme og kjøling, spiller det fornybare termiske energimarkedet en viktig rolle i det overordnede kraftsystemet som effektavlaster og bidrag til forsyningssikkerheten og fleksibiliteten i kraftsystemet. For områder der varmetettheten og samlet volum ikke forsvarer en fjernvarmeutbygging, kan andre varmesentraler, som nærvarmeanlegg og enkeltsentraler, ha en plass i det termiske energisystemet. Frittstående varmepumper kan eksempelvis bidra med kjøling om sommeren, noe vi forventer å se mer av framover. Forbudet mot fyring med fossil olje i bygg trer i kraft fra 2020, og vil stimulere til bytte av varmekilde til fornybare alternativer i de byggene som fremdeles brenner fossil olje. Enovas mål er å • bidra til å øke fleksibiliteten i energisystemet gjennom å støtte bygging av produksjonskapasitet og infrastruktur for distribusjon av fornybar varme og kjøling • stimulere til økt bruk av ny teknologi og innovative løsninger Muligheter i utvidelse og fortetting av eksisterende infrastruktur Elektrifisering er et av hovedgrepene i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Samtidig ser vi at effektbruken øker raskere enn energibruken, og stadig mer elbillading samt andre effektkrevende komponenter i husholdningene vil forsterke dette bildet. God og sikker tilgang på fornybar energi er en for utsetning for å nå målet om lavutslippssamfunnet, og fornybar termisk energi generelt og fjernvarme spesielt vil være en viktig del av løsningen. I tillegg til å bidra til effektavlastning på de kaldeste dagene, vil termisk lagring og utkobling bidra til å redusere effekttoppene som oppstår enkelte timer i døgnet. Fleksibiliteten i fjernvarmenettet vil gi en mulighet for optimal ressursutnyttelse, ved at overskudd av varme eller kjøling kan leveres ut på nettet. Et godt samspill mellom kraftsystemet og termiske energisystemer er en nøkkel framover. I de siste årene har det skjedd en viss konsolidering i bransjen. En reduksjon i antall aktører i markedet kan gi bedre lønnsomhet, en mer profesjonell bransje og nye forretningsmuligheter. Selv om noen aktører er på banen med nye innovative løsninger, er det behov for flere initiativ. Det ligger muligheter i automatisering, digitalisering og nye løsninger for distribuert produksjon og lagring. For å sikre god energioverføring, kan energieffektive bygg og plusshus ha behov for bedre samspill med eksisterende infrastruktur. Det utløser et behov for å utvikle tekniske komponenter, som bedre varmevekslere og styringssystem, som kan utnytte eksisterende ressurser og infrastruktur bedre. Enova vil fortsette sin satsing på området, med mål om at fornybar termisk energi blir den foretrukne formen for opp varming og kjøling. Foruten videre utbygging av infrastruktur for å øke andelen bygg som går fra helelektrisk oppvarming og over til fleksible termiske systemer, vil innovasjon og introduksjon av ny teknologi være viktig å stimulere. Økt bruk av ny teknologi er viktig for å gjøre fornybar termisk energi mer konkurransedyktig på veien mot lavutslippssamfunnet. Fjernvarme er en sentral del av markedet for fornybar termisk varme. De store grunnlagsinvesteringene i nye fjernvarmeanlegg 69 Industri og anlegg Fastlandsindustrien blir stadig mer energieffektiv, mens energibruken går opp på norsk sokkel •Norsk fastlandsindustri blir stadig mer energieffektiv og tar i større grad i bruk fornybar energi •Fastlandsindustriens samlede energibruk og klimagassutslipp har økt svakt •Endringer i næringsstruktur bidrar til økt energibruk •Olje- og gassindustriens samlede energibruk økte noe i 2015, det samme gjorde klimagassutslippene •Også olje- og gassektoren legger nå mer vekt på energi effektivisering og tiltak for å redusere klimagassutslipp Fastlandsindustrien omfatter små og store bedrifter, alt fra mindre anlegg uten ansatte til prosessanlegg med flere hundre ansatte, mens anleggsmarkedet inkluderer alt fra vei og oppdrettsanlegg til vann-, avløps- og renovasjonsanlegg. De siste årene har Enova også rettet søkelyset mot olje- og gass-sektoren. Enovas mål er at •fastlandsindustrien skal være energieffektiv og i størst mulig grad forsynt med fornybar energi •ny teknologi reduserer mest mulig av energibruk og utslipp fra olje- og gass-sektoren, og samtidig har overføringsverdi til ny verdiskapende næring i andre sektorer •en større del av potensialet for energieffektivisering i anleggsmarkedet tas ut Mange energiprosjekter i vente 70 I et globalt marked må norsk industri framover redusere kostnadene for fortsatt å være konkurransedyktig. Økt konkurranse virker negativt gjennom at inntjeningen blir lavere og at framtidige investeringsbudsjetter blir strammere. Samtidig ser vi at konkurranse framtvinger nytenking og derfor bidrar til å satse på utvikling av ny energi- og klimateknologi. Langsiktige klima- og innovasjonsstrategier blir vanligere hos de store aktørene, samtidig som også flere mindre industriaktører starter opp med energi- og klimatiltak. På anlegg ser vi tegn til en økt vektlegging av energi- og klimatiltak, særlig innen oppdrettsnæringen. Innen olje og gass har både energibruken og klimagassutslippene gått opp det siste året, på tross av noe lavere produksjon²³. Den relativt sett lave oljeprisen gjør at bransjen har en lavere investeringsvilje enn før. Samtidig legger olje- og gassnæringen nå mer vekt på energieffektivisering og tiltak for å redusere klimagassutslipp. I 2016 har vi sett en økt satsing, der de fleste operatørene har intensivert arbeidet med energiledelse og setter seg ambisiøse mål på området. Gjennom dette arbeidet identifiserer de langt flere energi- og klimaprosjekter i virksomheten, både offshore og i prosesseringsanlegg på land. Fram mot lavutslippssamfunnet blir det også viktig å utnytte kompetansen og kunnskapen som er utviklet offshore, og omsette dette til livskraftig aktivitet og industri på land. Morgendagens industri vil være avhengig av ny teknologi for å kunne bidra til økt verdiskaping og samtidig redusere utslippene inn mot lavutslippssamfunnet. Med ny klimavennlig teknologi og mer effektiv energibruk, kan norsk industri få global betydning i overgangen til lavutslippssamfunnet, gjennom eksport av produkter produsert med lave eller ingen utslipp, og gjennom eksport av teknologi. Industrien må finne nye produksjonsprosesser uten utslipp der det lar seg gjøre, og ellers ta i bruk fornybare innsatsfaktorer i så stor grad som mulig. Med etablering av energiledelse i en bedrift følger kartlegging av energibruken og utarbeidelse av handlingsplaner med konkrete energitiltak. Det er en stor økning av antall industrivirksomheter som innfører energiledelse, både i fastlandsindustrien, offshore og i anlegg. Et eksempel er Sibelco på Åheim, hvor kart leggingen har ført til at de nå gjennomfører flere tiltak for å energieffektivisere olivinproduksjonen. Interessen for energi ledelse i industrien forventes å utløse mange grønne prosjekter i årene som kommer. Viktige drivere og barrierer for industriell utvikling og suksess i markedet er kostnadsnivå, risikovillig kapital, markedstilgang og offentlige reguleringer. Lave priser på energi- og klimakvoter bidrar dessuten til lav lønnsomhet i energi- og klimatiltak. Det kreves mer støtte for å utløse prosjekter, og risikoen øker for at disse ikke blir gjennomført. Samtidig er Norge, med sine stabile og forutsigbare rammebetingelser, en trygt sted for langsiktige investeringsbeslutninger²². Kort vei mellom ledelse og fagarbeider, og en relativt sett billig og høyteknologisk kompetanse, gir gode konkurransefortrinn når store aktører skal velge sted for utvikling og utbygging av ny kapasitet. Dette gjør at også internasjonale selskaper har interesse av å investere i Norge. Enova skal bidra til at Norge får en konkurransedyktig og klimanøytral industri med verdensledende energi- og klimateknologi. Vi skal redusere aktørenes risiko i flere ledd av teknologiutviklingen, og slik øke takten på omleggingen i industrien i retning lavutslippssamfunnet. 22 Carbon Limits (2014): Konsekvenser av lave kvotepriser i EU ETS 23 Norsk olje og gass (2015): Miljørapport 2015 DEL V | Vurdering av framtidsutsikter Solcelleindustrien gjenoppstår på Herøya Produksjon av solcelleblokker (Foto: Elkem Solar). I RECs tidligere fabrikk på Herøya i Porsgrunn skal Elkem Solar prøve ut ny ovnsteknologi som på sikt kan senke prisen på solkraft. Enova investerer 72 millioner kroner i prosjektet. HERØYA Eiliv Flakne 19. februar 2016 – Elkem Solar tar med dette et viktig steg i å utvikle ovns teknologien i en mer energieffektiv og miljøvennlig retning, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. I Kristiansand produserer Elkem Solar silisium til solceller. På Herøya skal silisiumen fra Kristiansand smeltes sammen til blokker og sendes videre til REC Solars fabrikk i Singapore. Produksjonen i Kristiansand er allerede i verdensklasse når det kommer til energieffektivitet og klimavennlighet. Nå skal ny ovnsteknologi på Herøya bidra til å gjøre produksjonen enda mer effektiv. – Vi har nå besluttet å starte produksjon i fabrikken på Herøya. Vi videreutvikler vår fornybare teknologi og skaper rundt 70 nye arbeidsplasser, sier administrerende direktør i Elkem Solar, Inge Grubben-Strømnes. Satsingen vil også gi et titall indirekte arbeidsplasser, med rom for videre vekst. Styrket verdikjede Elkem Solar annonserte ønske om å ta over REC-fabrikken i september 2015. Månedene etter ble brukt til å skape oversikt over behovet for teknologiutvikling og verifisering av nåværende anleggs konkurransekraft. vil inngå i verdens mest energi- og kosteffektive verdikjede for solceller, sier Grubben-Strømnes. Spredningspotensial Spredningspotensialet for nyutviklingen innen ovnsteknologi er stor. Dersom prosjektet viser seg å være vellykket, kan det bety at resten av markedet følger etter. – Nettopp spredningspotensialet er et viktig kriterium for vår støtte til ny energi- og klimateknologi, sier Nakstad i Enova. – Elkem Solar på Herøya skal lage multikrystallinsk silisium, en type som silisium som utgjør 50 prosent av det totale solmarkedet. Vi håper at dette prosjektet bidrar til å sette fart på utviklingen av større og mer energieffektive ovner for slik produksjon. Fakta Prosjekteier: Elkem Solar Tilsagnsår: 2016 Støttebeløp: 72 000 000 kr Energiresultat: 39 GWh Planlagt ferdigstillelse: 2017 Om Elkem Solar Elkem Solar produserer solsellesilisium og solcelleblokker. Selskapet eies 50 prosent av Elkem og 50 prosent av Guangyu International Investment Company. – Satsingen på Herøya vil styrke vår eksisterende produksjon og 71 Transport Økende utslipp, men mer effektive transportmidler •Transportsektoren står for en tredel av samlede norske klimagassutslipp, og utslippene har vært økende siden 1990 •Utslipp per transportmengde går ned, men transport mengdene fortsetter å øke, særlig på vei •Personbiler er den største enkeltkilden til klimagass utslipp fra transport. Elbiler utgjør en betydelig andel av nybilsalget, og tilgang til infrastruktur for lading har blitt bedre. Likevel utgjør elbiler en liten andel av den totale personbilparken. Ladbare hybridbiler har hatt en sterk økning de siste par årene •Utslipp fra sjøfart har blitt redusert siden 2012 Enovas mål er å •redusere klimagassutslipp fra transportsektoren •bidra til mer miljøvennlig bruk av energi, mer klimaeffektive transportformer og redusert transportomfang Elektrifiseringen fortsetter med økt kraft Elektrifiseringen er godt i gang. Personbilmarkedet har kommet langt, og hver femte solgte nybil er nå en elbil. Gunstige fordeler som gratis parkering og bompassering samt momsfritak har vært viktige drivere. Det blir bygget ut stadig flere ladere, og bilenes rekkevidde er økende. Også for mellomstore kjøretøy og busser er markedet nå i bevegelse. Flere byer har og planlegger batterielektriske busser i fast rute. I 2016 rullet landets første elektriske lastebil ut fra ASKOs terminal, og Posten tar nå i bruk store elektriske varebiler i Oslo. Utviklingen i maritim sektor er god. I 2016 ble 22 fergesamband utlyst med krav om lav- og nullutslippsløsninger – som gir helelektriske eller plug-in-hybride ferger. Helelektriske, ladbare og batterihybride løsninger er installert også innenfor havbruk, fiskeri, offshore og cruise, og stadig flere segment vurderer å gjøre det samme. Det planlegges og bygges ut landstrøm i flere havner, noe som gjør at skip kan slå av dieselgeneratorene når de ligger til kai. Samtidig installerer flere skip teknologi så de kan koble seg til. I tillegg tas nye energieffektive og klima vennlige løsninger i bruk også i stadig flere markeder. Produksjonen og bruken av biogass er på vei opp, men tilgangen på flytende biodrivstoff av god kvalitet er foreløpig lav i Norge grunnet begrenset produksjon. Innen hydrogen bygges det fyllestasjoner i Bergen og Oslo, og ASKO investerer i hydrogenlastebiler, -trucker og fyllestasjon i Trondheim. For at klimagassutslippene fra sektoren skal kunne reduseres tilstrekkelig, blir det nødvendig å energieffektivisere ytterligere og gå over til mer energieffektive transportformer der det er mulig. I tillegg må tilnærmet nullutslippsløsninger fases inn i 72 alle transportformer. Dette forutsetter en vesentlig teknologisk utvikling, hvor mye kan foregå i Norge. Særlig på sjøsiden har Norge et potensial, hvor et sterkt og kompetent maritimt miljø kan utvikle nye løsninger. Innovasjonsbehovet gjelder imidlertid hele verdikjeden og hele transportsektoren, herunder lade teknologi, batteri- og kjøretøyutvikling, og for hydrogen også infrastruktur, produksjon og lagring. Elektrisk drift blir aktuelt for stadig større deler av sektoren, og elektrifiseringen vil fortsette å akselerere. Flere vil gå fra forbrenningsmotor til elektrisk motor og batteri, grunnet fortsatt utvikling av batteriteknologi. Utbyggingen av hurtig ladere langs hovedfartsårene bidrar til å gjøre det lettere å bruke elbilen på langturer. For godstransporten vil elektrifiseringen, som så vidt har begynt innen lokal vare distribusjon, trolig fortsette. Til sjøs er det sannsynlig at batterier og kraftelektronikk mellom dieselmotor og elektrisk motor blir den vanlige løsningen i ulike typer fartøyer. I tillegg kan mange fartøy ha lademuligheter, slik at de kan gå på ren batteridrift hele tiden eller når de er i nærheten av land. Alternative drivstoff som hydrogen kan bli viktig på veien mot utslippsfri transport, særlig der lang rekkevidde eller rask påfylling er påkrevd. Effektiv produksjon og distribusjon må til for å få fart på hydrogenmarkedet, men minst like viktig er utvikling av kjøretøy og fartøy som kan bruke hydrogen som drivstoff. Biodrivstoff kan brukes både i landtransport, til sjøs og i luftfarten, men bør prioriteres i de sektorer hvor elektrifisering og hydrogen er krevende å anvende. For å få fart på dette markedet, er det behov for storskala industriell produksjon av biodrivstoff, for å øke tilgjengeligheten og senke kostnadene ned på nivå med fossilt drivstoff. Transport er en av bærebjelkene i samfunnet, og effektiv transport er en forutsetning for verdiskaping i andre sektorer. Sektoren har derfor en viktig plass også i lavutslippssamfunnet, men må på veien dit bli innovativ, energieffektiv og tilnærmet utslippsfri. For å klare det, må det utvikles og tas i bruk ny teknologi som kan gi utslippsfrie løsninger for så vel framdriftssystemer som drivstoff. Å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi og forretningsmodeller, kan gi både økt konkurranse fortrinn og bidra til verdiskaping. Spesielt innen maritim transport er det et stort potensial for klimagassreduksjoner og ny verdiskaping. Enova skal også framover stimulere til et grønt skifte i transportsektoren, gjennom å gi støtte til prosjekter som reduserer klimagassutslippene. DEL V | Vurdering av framtidsutsikter ASKO satser på hydrogen og el Landets første hel-elektriske distribusjonsbil (Foto: Erik Norrud). Fire hydrogrendrevne lastebiler og et eget hydrogenproduksjonanlegg drevet av egne solceller. Slik starter ASKO sin hydrogensatsing. I Oslo er deres første elektriske distribusjonsbil allerede ute på veiene. TRONDHEIM/OSLO Daniel Milford Flathagen 24. april 2016 / 13. september 2016 – Elektrisitet og hydrogen er fremtiden. Vi vil i stor grad produsere strømmen selv fra egne solcelleanlegg. Vi ønsker å være en spydspiss og pådriver for introduksjon og bruk av miljøvennlig teknologi og innen få år ha realisert ambisjonen vår om fornybart drivstoff i hele bilflåten vår, uttaler administrerende direktør Jørn Arvid Endresen i ASKO Midt-Norge. Hydrogenet skal produseres fra solceller montert på taket til ASKO Midt-Norge i Trondheim, og vil lagres i egen tank på anlegget. Denne hydrogenpiloten skal testes ut i perioden 2017–2019 på 4 hydrogenbiler og 10 trucker for intern logistikk. Meget viktig prosjekt Enova bidrar til prosjektet gjennom å støtte ASKOs investeringer i kjøretøy og hydrogenproduksjonsanlegg med i overkant av 19,6 millioner kroner. – ASKO har i en årrekke vært en pådriver for nye klimaløsninger i godstransporten, og viser nok en gang at de ligger langt fremme på uttesting og innfasing av ny og miljøvennlig teknologi. Hydrogen er et svært interessant alternativ til fossilt drivstoff i landtransport, spesielt for busser og lastebiler som kjører over lengre distanser, hvor batteridrift er mindre hensiktsmessig, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. El-distribusjonsbiler på vei Hydrogenprosjektet følger opp ASKOs satsing på elbiler. I september 2016 rullet den første norske batterielektriske distribusjonsbilen ut fra terminalen på Kalbakken, og ASKO planlegger slike biler også i Bergen og Kristiansand. Her har Enova bidratt med 2,25 millioner kroner. – Vi er glade for at ASKO ønsker å gå foran også på batterifronten, og for at vi kan være med og bidra, sier Kvam. Fakta Elektriske distribusjonsbiler Prosjekteier: ASKO Norge Tilsagnsår: 2015 Støttebeløp: 2 250 000 kr Energiresultat: 349 500 kWh Planlagt ferdigstillelse: 2017 Hydrogenbiler Prosjekteier: ASKO Midt-Norge Tilsagnsår: 2016 Støttebeløp: 19 620 000 kr Energiresultat: 944 000 kWh Planlagt ferdigstillelse: 2018 Om ASKO ASKO er NorgesGruppens engrosvirksomhet. Med 600 lastebiler på veiene over hele landet er de en av landets største transportbedrifter. 73 Yrkesbygg og bolig Total energibruk øker, men lavere energibruk per areal •Samlet energibruk i boliger og bygg øker •Bygging av både boliger og bygg øker •Energibruken per kvadratmeter går ned: Nye bygg krever mindre energi enn eldre, og eldre bygninger rehabiliteres •Fornybare varmeløsninger utgjør en stadig større andel av energibruken, særlig i nybygg Byggenæringen er en fragmentert og sammensatt næring. Enova definerer yrkesbygg som alle bygninger som ikke er boliger, fordelt på privat sektor (primært kontor-, forretnings-, hotell- og lagerbygg) og offentlig sektor (primært skoler, barnehager, omsorgsbygninger, kulturbygg, sykehus og idrettsbygg). Byggmarkedet omfatter både bygging av nybygg og renovering, ombygging og tilbygg (ROT). Direkte klimagassutslipp fra norske bygg og boliger er små, men påvirkningen på energisystemet er stor. Sektoren står for en stor del av effektuttaket på de kaldeste dagene i året. Enovas mål er at •yrkesbyggenes belastning på energisystemet skal reduseres, og at energibruken effektiviseres slik at det frigjøres energi til andre formål som for eksempel industri og transport •flere energismarte løsninger blir konkurransedyktige i bolig markedet, både gjennom å utvikle markedet for energieffektive boliger og å øke utbredelsen av teknisk moderne energiløsninger Store muligheter for å energieffektivisere yrkesbygg Energi står ikke øverst på agendaen hos eiendomsbesitterne. Årsaken er først og fremst at energikostnadene utgjør en relativt liten andel av de samlede bokostnadene. Dessuten er det i privat sektor ofte leietakerne som sitter med energi regningen, og korte leiekontrakter stimulerer ikke leietakeren til å gjøre langsiktige energitiltak i bygget. Byggeierne ønsker på sin side ikke å investere i tiltak som ikke betaler seg i form av økte leieinntekter, og prioriterer derfor ikke energitiltak. Denne barrieren ønsker Enova å redusere, blant annet ved å tilby investeringsstøtte til spydspissene blant byggeiere og leietakere som vil oppgradere bygg. I 2016 har Grønn byggallianse og Enova dessuten lansert en leietakerkravspesifikasjon, som skal gjøre det enklere for leietakere å stille konkrete krav til energiytelsen til bygget de ønsker å leie. 74 Samtidig ser vi at flere aktører er oppmerksomme på at omdømmet kan påvirkes av energi- og miljøprofilen til bygningen de er lokalisert i. For nybygg ser Enova stadig flere prosjekter både i offentlig og privat sektor som har ambisjoner utover energimerke A eller passivhus. De har innslag av innovative teknologier eller systemløsninger samt i noen grad egen kraftproduksjon. Spydspissene er ofte større byggeiere som satser på grønne bygg for å være konkurransedyktige i morgendagens leiemarked. De mindre aktørene har ikke den samme langsiktigheten knyttet til grønne bygg, men investerer likevel i enkelte tiltak spesielt innenfor eksisterende bygg. Revidert teknisk forskrift fra 1. januar 2017 vil føre til at alle nye bygg etter hvert vil være på passivhusnivå og dermed ha svært lavt energibehov sammenlignet med dagens gjennomsnittsbygning. Samtidig vil den eksisterende bygningsmassen i all hovedsak være som før, noe som representerer et betydelig potensial for energireduksjon. Mye av potensialet for å effektivisere energibruken og redusere effektuttaket fra bygg kan utløses ved å ta i bruk kjente løsninger og utnytte de mulighetene som ligger i økt diversifisering og digitalisering av energisystemet. I tillegg til gode energi- og klimaløsninger for driftsfasen, kan ny teknologi og bedre byggeprosesser bidra til at en velger materialer og byggeprosesser med lave klimagassutslipp. Økt vekt på systemtankegang, helhetlige løsninger og område utbygging, kan åpne for helt nye konsepter og økt verdi skapning. Lokalt forbruk og energiutveksling mellom bygg gir fleksibilitet og avlaster energisystemet. Dette er en mulighet som kan utnyttes bedre ved hjelp av lokal energiproduksjon samt styring og flytting av forbruk fra de mest belastede tidspunktene. Utnyttelse av lokal, termisk energi vil også spille en viktig rolle, det samme vil batterier og akkumulering av termisk energi i tanker eller i grunnen. Våren 2016 lanserte Enova et nytt tilbud rettet mot byggeiere i konseptfasen, der målet er å gi støtte til å utrede innovative løsninger for bygg og områder. Enova forventer at både offentlige og private eiendomsaktører vil legge mer vekt på energi og klima framover. De aktørene som retter blikket framover, ser at omleggingen til lavutslipps samfunnet representerer nye muligheter og økt verdiskaping. DEL V | Vurdering av framtidsutsikter Hos de private vil vi i første rekke se dette skiftet hos aktører med store porteføljer i de største byene. Samtidig ser vi enkelt aktører som bruker miljø som en del av strategien for å styrke sin posisjon også utenfor de store byene. Norge trenger mer fornybar kraft i lavutslippssamfunnet. Bedre områdeløsninger og energieffektivisering kan frigjøre energi til andre formål. Dette reduserer klimagassutslippene og utjevner effektbruken. Enova vil jobbe for å få enda flere av eiendoms aktørene til å drive markedet i riktig retning. Vi vil stimulere prosjekter som gir lav belastning på energisystemet, og legge vekt på innovative løsninger og forretningsmodeller. Helhetlige klima- og energieffektive løsninger innen områdeutbygging, som også legger til rette for framtidsrettede transportløsninger, vil bli særlig viktig når lavutslippssamfunnet skal bygges. Flere må gjennomføre energitiltak hjemme Energibruken i norsk boligmasse er høy, og energieffektivisering kan frigjøre kraft til andre formål. Dette bidrar også til å sikre norsk forsyningssikkerhet hvis vi kutter energibruken i perioder hvor belastningen på energisystemet er høy. Digitale strømmålere vil i løpet av få år være på plass i alle norske hjem. Disse kan kombineres med trådløse kommunikasjons løsninger hvor sluttbruker kan følge forbruket nærmest på direkten, med nye muligheter også for automatisering. Enova forventer at flere kraftleverandører kommer på markedet med løsninger som utnytter potensialet i de digitale strømmålerne. Erfaringer fra andre land viser at dette kan redusere energibruken i boligen med 10 prosent²⁴. I 2016 bidro det rettighetsbaserte støttetilbudet Enova tilskuddet til at om lag 6 500 energitiltak ble gjennomført i norske boliger. Dette er en positiv utvikling fra foregående år. Enova forventer at oppmerksomheten vil fortsette å stige etter hvert som tilbudet blir enda bedre kjent. Interessen for større oppgraderingsprosjekter har vært stabil de siste årene. Støtte til oppgradering ble inkludert i Enovatilskuddet som et rettighetsbasert tiltak i januar 2016. Enova opplever at dette tilbudet har økt interessen for energioppgradering i rehabiliteringsmarkedet. Enova ønsker at boligselskapene som skal rehabilitere også tar grep på energiområdet når de likevel skal gjennomføre et løft. I årene som kommer forventes det en sterk befolkningsvekst i og rundt de store byene. Leiligheter og rekkehus utgjør en stadig større andel av nybygde boliger²⁵. Energieffektive byer vil bedre klimabelastningen og spille en viktig rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet. Enova vil framover legge vekt på å stimulere en utbygging av områder som bidrar til økt fleksibilitet, også med tanke på bærekraftige bo- og transport vaner. De løsningene som velges for den enkelte bolig og ved utbygging av større områder legger premissene for energibruken i mange tiår framover. Det betyr at de valgene som gjøres i dag vil prege lavutslippssamfunnet, noe som understreker betydningen av helhetlige løsninger som legger til rette for lavt energi- og effektbehov. For energiløsninger er det i første rekke behov for markedsutvikling og tjenesteinnovasjon. De teknologiske løsningene er i stor grad utviklet. Utfordringen ligger i å få tatt i bruk løsningene i stort nok omfang. I framtiden må privatpersoner bo klimanøytralt, med minimal belastning på kraftsystemet. Norge vil trenge helhetlige områdeløsninger som gir et godt samspill med energisystemet og legger til rette for morgendagens transportløsninger. For å komme dit, vil Enova fortsatt stimulere til at framtidsrettede løsninger blir de foretrukne, og at det blir vanligere å energi oppgradere boligen når man først rehabiliterer. Vi vil også fortsette å støtte opp under teknologisk modne energiløsninger som ennå ikke har fått tilstrekkelig fotfeste i markedet. Sammen skal dette bidra til at framtidsrettede energi- og klimaløsninger finner veien inn i stadig flere norske hjem. 24 NVE/VaasaETT (2014): Smarte målere (AMS) og feedback / VaasaEtt (2014): http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2014/rapport2014_72.pdf 25 Prognosesenteret, Prognose Nye boliger, september 2016 75 Bygger Norges mest energieffektive skole Fra skolestart i 2018 kan elevene på Heimdal videregående gå på en skole som er bygget for lavutslippssamfunnet (Illustrasjon: Skanska/Rambøll). Nye Heimdal videregående skole og flerbrukshall i Trondheim blir et av landets mest energi effektive bygg når det står klart til skolestart i 2018. TRONDHEIM Espen Sletvold 1. november 2016 – Fylkeskommunen har en ambisiøs klima- og energiplan, der fylket skal redusere klimagassutslipp i egen organisasjon med 50 prosent innen 2020. Da er det viktig å benytte anledninger som dette til å satse offensivt. Med støtten fra Enova på plass, skal vi sette opp et bygg som reduserer energibruken med nær to tredeler sammenlignet med gjeldende forskrifter, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik. Gjennom hele planprosessen har det vært lagt vekt på å minimere energibruken, både gjennom godt isolerte ytterflater og i valg av tekniske løsninger. En rekke entreprenør- og rådgivermiljø har vært involvert for å finne fram til å utvikle de beste løsningene. Resultatet er en beregnet energibruk på ca. 37 kWh/m² år i skoledelen, der de siste skjerpede byggekravene i teknisk forskrift stiller krav om 110 kWh/m². Solenergi, biogass og bergvarme Bygget tilfredsstiller alle krav til passivhus, men fylkeskommunen har også gått vesentlig lenger ved å stille krav om at bygget skal produsere lokal energi som tilsvarer klimabelastningen fra den energien skolen faktisk må bruke. – Vi vil utnytte energien fra sola og har plassert i underkant av 2 000 m² solceller i en egen solcellepark på taket av skolen. Bygget har et lavt oppvarmingsbehov, og vil i all hovedsak hente den varmen det trenger fra fjellet under bygget. Her benyttes varmepumper hvor de for hver kWh med strøm får tilbake fire kWh med varme. I tillegg vil en biogassdrevet varmekraft-maskin produsere varme og elektrisitet. Overskuddsvarmen blir levert til skolens nærmeste nabo, svømmehallen Husebybadet. 76 Viser vei Enova mener at energi- og klimaløsningene som blir tatt i bruk i skolebygget vil ha stor overføringsverdi til andre bygg og byggherrer, og støtter derfor prosjektet med ca. 21,5 millioner kroner. – Gjennom dette prosjektet viser Sør-Trøndelag fylkeskommune vei for andre offentlige aktører og hele byggebransjen. Med innovative, bærekraftige og energivennlige løsninger bygger de for lavutslippssamfunnet. Elevene som velger Heimdal videregående kan gå til skolen med visshet om at fylket har gjort sitt ytterste for å redusere klimabelastningen. Vi er stolt av å bidra til at dette flotte skolebygget nå blir en realitet, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. For å sikre de høye energiambisjonene i prosjektet, inngår fylkeskommunen en energiytelseskontrakt (EPC) for dette prosjektet. Totalentreprenøren Skanska garanterer da for at bygget ikke bruker mer energi enn avtalt. Fakta Prosjekteier: Sør-Trøndelag fylkeskommune Tilsagnsår: 2016 Støttebeløp: 21 479 000 kr Energiresultat: 3 111 214 kWh Planlagt ferdigstillelse: 2018 Om Heimdal videregående skole Skolen får 1140 elever og 200 ansatte. Det blir 18 500 m² skole-, kultur- og nærmiljøareal og en 7 500 m² flerbrukshall. DEL V | Vurdering av framtidsutsikter Ny energi- og klimateknologi Investeringsnivået er stabilt, men Norge taper terreng •Norge rangeres sist i Norden på innovasjon innen energiog klimateknologi •Energi- og klimateknologi utgjør bare 3 prosent av norsk eksport •Det er en positiv trend for forskning, utvikling og demonstrasjon innen ny energi- og klimateknologi •Andelen norske patentsøknader innenfor energi- og klimateknologi er fortsatt lav minst •Kraftbransjen investerer mest, men forsker minst I begrepet «ny energi- og klimateknologi» legger vi innovative teknologiske løsninger eller prosessforbedringer som bidrar til å redusere energibruk eller klimagassutslipp. Dette er nødvendig i alle sektorer i samfunnet for å kunne realisere bærekraftig vekst. Enovas mål er å •bidra til at flere prosjekter med høy grad av innovasjon blir realisert, slik at flere teknologier eller prosessforbedringer som reduserer energibruk eller klimagassutslipp når markedet Flere må se potensialet i grønn innovasjon Norsk energi- og klimateknologi kan ta Norge og verden til lav utslippssamfunnet. Norge har en unik tilgang på fornybar kraft, høy produktivitet og høyt kompetansenivå. Kombinert med en stabil politikk og et velfungerende virkemiddelapparat gir dette Norge et fortrinn i kappløpet om framtidens grønne teknologi. Kanskje særlig innen industri og maritim transport kan Norge ta en sterk posisjon som en global aktør og leverandør av ny energi- og klimateknologi. Samtidig reduserer lave råvarepriser investeringsviljen i innovasjon for både fastlandsindustrien og oljenæringen, som har vært de store lokomotivene innen norsk teknologiutvikling. Vi ser også at driftsutgifter koblet mot FoU og antallet patentsøknader innen fornybar energi og CO2-fangst har avtatt de senere årene²⁶. For at flere nye løsninger som kan øke verdiskapingen skal nå markedet, må innovasjonen øke både i volum og fart. Framover må flere ideer utvikles, farten gjennom innovasjonsløpet må opp, slik at flere klimavennlige produkter og tjenester tilbys og etterspørres i markedet. Markedskreftene vil alene ofte gi mindre innovasjon enn det samfunnet har behov for. Lange innovasjonsløp krever en lengre tidshorisont for investeringene enn de fleste private investorer er komfortable med. Samtidig er gevinsten ved å drive innovasjon usikker, og det er risiko for at andre enn dem som bærer kostnadene får nyte godt av resultatene. Innovasjonsviljen kan stimuleres ved at samfunnet kompenserer virksomheter økonomisk for å gjennomføre mer innovasjon enn det de ellers ville gjort. Særlig innen ny energi- og klimateknologi har offentlig støtte vist seg viktig. Virkemiddelapparatet dekker hele utviklingsløpet fra forskning til kommersialisering av ny teknologi. I 2016 lanserte Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova en ny felles støtteordning kalt Pilot-E, som skal hjelpe fram de virkelig banebrytende ideene. Konkurransefortrinn varer ikke evig. Uavhengig av bransje må markedsaktørene utfordre egne forretningsmodeller. Disruptive tjenester og løsninger knyttet til for eksempel digitalisering, automatisering, sirkulær økonomi og delings økonomi kan raskt endre markedet og etterspørselen framover. Virksomhetene kan ikke uten videre anta at deres eksisterende produktporteføljer og dagens verdikjeder forblir relevante inn i lavutslippssamfunnet, og de som ikke evner å omstille seg i tide, risikerer å bli utkonkurrert. Åpenhet for nye forretningsmodeller og samarbeidsformer, og evnen til å utvikle og ta i bruk ny grønn teknologi og kompetanse på tvers av sektorer, vil kunne avgjøre hvem som lykkes. Enova har de siste årene økt satsingen på ny energi- og klimateknologi, og det er tydelig at stadig flere aktører får øynene opp for forretningsmulighetene i utvikling av ny grønn teknologi. Vi ser teknologiprosjekter innen flere markeder enn tidligere, og prosjektene er tettere knyttet til langsiktige strategiløp hos virksomhetene. Et eksempel er Elkem Solar, som i 2016 startet opp banebrytende energieffektiv produksjon av blokker med solcellesilisium i det tidligere nedlagte anlegget til REC på Herøya. De store industriaktørene er helt avhengig av kontinuerlig innovasjon som dette for fortsatt å være konkurransedyktige. Ny energi- og klimateknologi blir et svært viktig satsings område for Enova framover. Det blir kanskje ikke like lett å måle de resultatene vi bidrar til i konkrete tall framover, men gjennom å tilføre kapital, skal Enova bidra til at enda flere framtidsrettede ideer omsettes i konkrete prosjekter. Vi skal legge til rette for at de som har evne og vilje til å gå i front, får nødvendig hjelp på veien. I tillegg vil vi gå tidligere inn i innovasjonsløpet og arbeide for å utløse mer tidligfase teknologi utvikling som i sin tur kan lede til at flere prosjekter blir demonstrert og tatt i bruk. 26 Enovas markedsutviklingsrapport 2016: http://viewer.zmags.com/publication/81329f6f#/81329f6f/11 77 Bioenergi Små steg i markedet for biodrivstoff Marked, potensial og mål Bioenergi er biomasse – for eksempel trær, planter og organisk avfall – som benyttes til energiformål. Gjennom foredling og bearbeiding blir biomassen gjort om til brensler, både i fast og flytende form. Bioenergien kan benyttes til produksjon av både varme, elektrisitet og drivstoff. Ressurspotensialet for bioenergi i Norge er beregnet til over 30 TWh per år²⁷. Skog utgjør størsteparten av dette, mens andre sentrale ressurser er avfall, fra eksempelvis jordbruk og industri. Enova skal stimulere utfasingen av fossile brensler. Derfor ønsker vi å bidra med den økonomiske støtten som skal til for at virksomheter som ønsker å etablere anlegg som produserer biogass og biodrivstoff skal få tilstrekkelig lønnsomhet. Markedssituasjonen I perioden 2010–2014 har forbruket av bioenergi gått ned²⁸. En årsak er nedleggelsene i treforedlingsbransjen og milde vintre som har gitt lavere varmebehov. Kjøp av varmepumper og mer effektive vedovner kan også ha bidratt til utviklingen. Videre har prisene på alternative energivarer – elektrisitet og fyringsolje – vært historisk lave og har ført til at betalingsviljen for bioenergi er lavere enn for noen år siden. Dette gjelder særlig for bioenergi inn mot varmemarkedet, hvor konkurransen fra spesielt elektrisitet har vært stor. Det har dermed blitt mer utfordrende å få lønnsomhet i nye bioenergiprosjekter. I 2015 gikk imidlertid bruken opp med omtrent 7 prosent sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av økt vedforbruk²⁹. I transportsektoren er omsetningskravet, som krever at en viss andel av omsatt drivstoff skal bestå av biodrivstoff, en betydelig driver for bruk av biodrivstoff. Omsetningskravet ble økt fra 3,5 prosent til 5,5 prosent fra 01.10.2015. Bruken av biodrivstoff til transport har økt som følge av dette³⁰. Til tross for dels krevende markedsforhold, er det flere initiativ på biodrivstoffproduksjon i markedet. Eksempler på dette er både Den Magiske Fabrikken i Tønsberg og Biokraft på Skogn. Utsikter framover I lavutslippssamfunnet trenger Norge løsninger som utnytter fornybare energiressurser på en effektiv måte, og varme produksjon basert på bioenergi vil kunne bidra positivt til forsyningssikkerheten. Gjennom bruk av bioenergi kan man fase ut fossil energi både i transportsektoren og ellers, og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp. 78 I det korte bildet forventer vi en utflating, eller en forsiktig vekst, i bruken av bioenergi. Det forventes lave strøm- og oljepriser framover, og dette gjør det krevende å få lønnsomhet i bioenergiprosjektene. Siden 2010 har vi også sett en nedskalering og nedleggelse innen industri som tradisjonelt har benyttet mye biomasse, eksempelvis treforedling. Flere biogassanlegg er imidlertid under bygging og forventes ferdigstilt de nærmeste årene. Sammen med eksisterende anlegg bidrar disse anleggene til økende tilbud av biogass. Dette muliggjør økt bruk i for eksempel transportsektoren. Også omsetningskravet vil bidra til økt forbruk av bioenergi. På litt lengre sikt vil nye anvendelsesområder for bruk av biomasse kunne bidra til økt etterspørsel. I land- og luft transport vil bioenergi kunne ha en rolle på veien mot lavutslippssamfunnet. Det er en økende interesse for utvikling av andregenerasjon biodrivstoff³¹, som i norsk sammenheng primært vil kunne baseres på cellulose fra trevirke. Dersom effektiviteten og lønnsomheten i den kjemiske utvinnings prosessen bedres, kan vi forvente at etterspørselen etter trevirke som drivstoff stiger. Det er også grunn til å tro at bioandelen innenfor fjernvarme og energisentraler øker etter hvert som det blir innført restriksjoner mot fossil oppvarming. Enova vil fortsatt stimulere den ønskede markedsutviklingen, og støtter produksjon av biodrivstoff for å øke tilgangen. Gode programtilbud for bioenergi rettet mot ny teknologi og innovasjon innen både transport og fjernvarme blir viktige også framover. Dette kan bidra til å gjøre bioenergi konkurransedyktig nok til å møte en økende etterspørsel på veien mot lavutslippssamfunnet. Bioenergi 2016 Biobasert varmeleveranse og produksjon av biobrensel støttet av Enova i 2016: 429 GWh herav: Biogassproduksjon: 55 GWh Flis: 184 GWh Avfallsenergi: 122 GWh Pellets: 46 GWh Annen bio: 16 GWh Biomasse: 7 GWh 27 NVE, Bioenergi i Norge http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2014/-rapport2014_41.pdf. Ulike utredninger viser at potensialet for økt produksjon av bioenergi til energiformål ligger mellom 15-35 TWh per år. 28 SSB: Tabell: 09380: Energibalansen. Tilgang og forbruk, etter energiprodukt. 29 SSB: Tabell: 09380: Energibalansen. Tilgang og forbruk, etter energiprodukt. 30 SSB: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energibalanse 31 SSB: Energibalanse for Norge. 2016. http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energibalanse/aar-endelige/2016-10-18?fane=tabell&sort=nummer&tabell=280906 DEL V | Vurdering av framtidsutsikter Mer grønn gass endrer drivstoffmarkedet i Vestfold og Telemark Greve Biogass øker produksjonen av klimavennlig biogass i det fargerike anlegget i Tønsberg (Foto: Greve Biogass). Nå skal Den Magiske Fabrikken produsere 75 prosent mer biogass, og Enova bidrar med 36,5 millioner kroner til utvidelsen av anlegget. TØNSBERG Evy Aspheim 13. september 2016 I Vestfold og Telemark kjører allerede 75 busser på biogass fra Den Magiske Fabrikken. Utvidelsen av anlegget gjør at enda flere busser får mulighet til å gå fra fossilt til fornybart drivstoff. Støtten fra Enova kommer på toppen av de 44,5 millioner kronene som Enova allerede har investert i etableringen av Den Magiske Fabrikken. Tønsberg kommune eier og finansierer produksjonsanlegget. Biogass-produksjonen ved dette anlegget kan allerede i dag erstatte 6,8 millioner liter diesel årlig. I tillegg til å forsyne busser og renovasjonskjøretøy med miljøvennlig drivstoff, brukes biogassen også til oppvarming og i industriprosesser. – Forretningsmodeller som dette, hvor flere ressurser gjenvinnes tilbake inn i kretsløpet, er helt avgjørende om vi skal få til en livskraftig forandring, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova. Enova har så langt investert mer enn 440 millioner kroner i nye produksjonsanlegg for biogass over hele landet. Biogassen fra disse anleggene kan samlet erstatte 60 millioner liter diesel årlig. – Matavfall og husdyrgjødsel kan gi utslipp av store mengder klimagasser. Å utnytte disse ressursene til miljøvennlig drivstoff, er noe av det klokeste vi kan gjøre på veien mot lavutslippssamfunnet. Da kutter vi utslipp i både avfallsbransjen, landbruket og transportsektoren samtidig, sier Nakstad i Enova. – Hvis det klimavennlige drivstoffmarkedet utvikler seg positivt framover, vil den Den Magiske Fabrikken i år 2020 kunne produsere 30 millioner Nm³ med klimavennlig drivstoff, sier Andreas Gillund, daglig leder i Greve Biogass. – Dette vil bidra til videre utvikling og grønn vekst av en allerede svært klimavennlig matproduksjon i regionen. Fakta Prosjekteier: Tønsberg kommune Tilsagnsår: 2016 Støttebeløp: 36 530 000 kr Energiresultat: 39,4 GWh Planlagt ferdigstillelse: 2018 Om Grenland og Vestfold Biogass Grenland og Vestfold Biogass (Greve Biogass) er et kommunalt eid selskap som skal sikre lokal gjenvinning av matavfall og slam. Selskapet har bygget biogassanlegget Den Magiske Fabrikken som produserer biogass av avløpsslam, avisningsvæske fra Torp lufthavn og råstoff fra næringsmiddelindustrien. Tønsberg kommune står som formell eier av anlegget. 79 80 DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF DEL VI ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP FOR ENOVA SF 82 Styrets årsberetning 2016 84 Årsregnskap Enova SF 2016 81 Årsberetning og årsregnskap for Enova SF³² Styrets årsberetning 2016 Enova SF (Enova) er et statsforetak eid av Olje- og energi departementet (OED). Enova ble stiftet 22. juni 2001, og er lokalisert i Trondheim. Formålet med statens eierinteresser i Enova, er sektorpolitisk. Enova skal bidra til reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energi omlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev. I byggsektoren er det i 2016 lagt vekt på å få fram innovative energiløsninger. Flere utlysinger har bidratt til å realisere konseptutredninger for å bedre beslutningsgrunnlagene og derved utløse mer innovasjon. Løsninger som ser hele byområder under ett har blitt prioritert. Den rettighetsbaserte ordningen for husholdningene, Enovatilskuddet, har en positiv utvikling hvor det er utbetalt tilnærmet dobbelt så mye støtte i 2016 som i 2015. 2016 var siste år i avtaleperioden 2012-2016. Ny styringsavtale for perioden 2017 – 2020 ble signert med OED i desember 2016. Det henvises til Enovas resultat- og aktivitetsrapport for ytterligere informasjon om forvaltningen av Energifondet. Sentrale forhold 2016 Redegjørelse for årsregnskapet Ved å gjøre det enklere for næringslivet og privatpersoner å ta livskraftige valg, bidrar Enova til et framtidig lavutslipps samfunn. I tillegg til å jobbe for markedsendring og å nå resultatmål i gjeldende avtale, har det i 2016 vært lagt vekt på forberedelse av organisasjonen fram mot ny notifisering hos EFTAs overvåkingsorgan ESA samt ny avtale med Olje- og energidepartementet (OED). Enova har i all hovedsak driftsinntekter gjennom administrasjonshonorar for forvaltning av Energifondet. Administrasjonshonoraret fastsettes av OED. I 2016 kontraktsfestet Enova forpliktelser på vegne av Energi fondet for 2,6 milliarder kroner. Det ga et energiresultat på 3,8 TWh. Akkumulert netto energiresultat for avtaleperioden 2012–2016 er 9,7 TWh, hvor målet for avtaleperioden var 7 TWh. Utvikling av teknologi er helt avgjørende for å få fram fornybare og effektive løsninger som muliggjør lavutslippssamfunnet, og stadig flere aktører ser mulighetene ved å investere i ny energiog klimateknologi. Ved å utvikle og eksportere slik teknologi, kan støtte fra Enova bidra til å redusere også globale utslipp. Det viktigste virkemidlet i Enova er finansiering i form av støtte til prosjekter i ulike markeder. Enova fikk i 2015 utvidet ansvarsområdet til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, og opplevde i 2016 betydelig økt tilfang av prosjekter fra denne sektoren. Særlig har maritim næring respondert positivt på støttetilbudet. Interessen for utbygging av anlegg for landstrøm til skip er raskt voksende, og med støtte fra Enova utrustes fartøy med hybridløsninger. I løpet av året lanserte Enova et infrastrukturprogram overfor fylkes kommuner og kommuner, og en rekke ferjesamband har fått 82 støtte til lav- og nullutslippsløsninger som følge av dette. Industrien utgjør også en vesentlig del av vår aktivitet. Fra 2016 er det særlig verdt å trekke fram at det er bevegelse i norsk solindustri, og at petroleumsnæringen oppnår meget gode resultater i sitt intensiverte arbeid med energiledelse. 32 Med forbehold om en offisiell godkjenning i Enovas foretaksmøte i juni 2017. Samlet driftsinntekt i 2016 var kr. 120 802 339 (eks mva), hvorav kr. 120 800 000 (eks mva) var administrasjonshonorar knyttet til forvaltning av Energifondet. Resultat for 2016 viser et overskudd på kr 5 938 317. Tidlig i 2016 ble det klart at selskapet ville nå mål for inneværende avtaleperiode. Det er i 2. halvår lagt vekt på intern kompetanseoverføring mellom ansatte og det har vært lavere kostnader til ekstern kompetansebygging og reiseaktivitet. I løpet av året har det ikke påløpt rekrutterings kostnader. Juridiske tjenester og andre konsulentkostnader er noe lavere enn antatt i budsjettet. Selskapets totalkapital per 31.12.16 var kr 47 784 690 og egenkapitalen var kr 20 055 678. Dette gir en egenkapitalandel på 42 %. Selskapet hadde ved årsslutt en annen egenkapital på kr 15 055 678. Likviditetsbeholdning utgjorde kr 43 242 364 som ansees som god likviditet. Risikofaktorer og risikostyring Enova er eksponert for ulike former for risiko, og styret følger utviklingen innenfor de ulike risikoområdene. Det utarbeides en årlig risikovurdering til OED. Følgende risikokategorier er gjenstand for vurdering: •Risiko i forhold til oppnåelse av hovedmål og innenfor de ulike markedene DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF •Omdømmerisiko •Risiko knyttet til interne forhold (prosesser, nøkkelpersoner og verktøy) •Risiko for mislighold/brudd på lover og regler Risikovurderinger utføres også løpende som en integrert del i resultatledelse, saksbehandling, oppfølging av tilsagn og intern prosjektgjennomføring. Det er gjennom året jobbet systematisk med risikoreduserende tiltak innenfor alle deler av virksomheten. Arbeidsmiljø og personal Enovas fremste aktivum er den enkelte medarbeiders kompetanse og hvordan vi får nyttiggjort denne gjennom godt samspill kombinert med organisasjonens systemer og prosesser. Enova arbeider målrettet for å være en attraktiv arbeidsplass og søker å underbygge den enkeltes styrker og ønsker om å yte sitt beste. Verdiene (markedsnær, grundig, modig og lærende) legger føringer for hvordan den enkelte forventes å opptre. Selskapet utøver verdibasert ledelse, og jobber med å integrere verdiene i alle deler av arbeids hverdagen, knyttet til beslutninger, væremåte, prioriteringer og medvirkning. Alle ansatte har individuelle utviklingsplaner i tråd med dette. Den enkeltes kompetanse utvikles gjennom å utfordre på oppgaver, mulighet for å jobbe på tvers i organisasjonen og gjennom eksterne tilbud. Arbeidsmiljøet er en viktig faktor for den enkeltes mulighet til å utvikle seg selv gjennom gode relasjoner til sine kollegaer, faglig, sosialt og på tvers av avdelinger. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viste også i 2016 svært gode resultater. Selskapet har en innarbeidet policy om at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn eller etnisk bakgrunn, og anerkjenner verdien av likestilling og mangfold på arbeidsplassen. Enova hadde 78 fast ansatte medarbeidere pr. 31.12.16, fordelt på 40 kvinner og 38 menn. Det arbeides med å øke andelen kvinnelige ledere på alle nivå. Gjennomsnittsalderen er 44,7 år. Utdannings- og erfaringsbakgrunnen til medarbeiderne varierer innen mange fagområder. Det samlede sykefraværet for 2016 var på 4,0% (inkl. barns sykdom). Herav utgjorde sykdom med sykemelding 2,0%, egenmeldt sykefravær 1,3% og barns sykdom 0,7%. Det er ikke rapportert om arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2016. Enova er en IA bedrift og tilrettelegger arbeidssituasjonen for sykemeldte. Arbeidsmiljøutvalget i Enova har avholdt 4 møter i 2016. Det er behandlet 5 saker i tillegg til lovpålagte rapporteringer. Referat fra møtene er tilgjengeliggjort for de ansatte. Samfunnsansvar Enova skaper livskraftig forandring. Vi bidrar til varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, styrker forsyningssikkerheten og reduserer utslippene av klimagasser. Med støtte fra oss kan flere private og offentlige aktører ta sitt samfunnsansvar gjennom bærekraftige miljø- og klimavalg. Enova fremmer også økt kunnskap i samfunnet om mulig hetene for å ta i bruk energieffektive og miljø- og klimavennlige løsninger. Vi jobber med holdningsskapende arbeid overfor næringsliv og privatpersoner. Vi gjennomfører tiltak med mål om å påvirke neste generasjons beslutninger innen energi og klima, hvor de to viktigste tiltakene er Enova gründercamp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap for elever i videre gående skole, og Enovas Energiutfordring, et læringsverktøy for mellomtrinnet i grunnskolen. Enovas ledelse arbeider målrettet for at etiske retningslinjer sammen med verdiene fungerer som en rettesnor for å opptre etisk forsvarlig. Dette står sentralt i organisasjons- og leder utviklingen. Enovas innkjøpsprosesser stiller krav om etisk handel og å unngå sosial dumping. Enova tilrettelegger også for praksisplasser for personer med spesielle oppfølgingsbehov. Enova forsøker å minimere bedriftens påvirkning på det ytre miljø. Enova har kontorlokaler med lavt energiforbruk og fornybare energikilder. Våre kontorlokaler ble i 2016 BREEAMsertifisert, og vi samarbeider med huseier om tiltak innen energibruk, vannforbruk og avfallssortering. Vi oppfordrer ansatte til å velge miljøvennlig transport til og fra jobb. Ingen varslingssaker eller andre hendelser knyttet til brudd på god forretningsskikk er rapportert i 2016. Enova har en aktiv tilnærming til at det vi gjør skal være transparent og åpent. Etisk forretningsførsel er et grunnleggende prinsipp for oss. Enova vil i 2017 videreføre arbeidet med samfunnsansvar, etikk og verdiutøvelse, integrert i mål, strategier, styringen av virksomheten, og i leder- og organisasjonsutviklingen. Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte For å tiltrekke og beholde dyktige og kompetente med arbeidere er Enova opptatt av å tilby konkurransedyktige vilkår, uten å være lønnsledende. Dette gjelder for alle ansatte uavhengig av organisatorisk nivå. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Enova SF består av tre deler: •Ordinær lønn •Annen godtgjørelse ▫▫ Kjøregodtgjørelse ▫▫ Forsikringer (gruppeliv, reise og ulykke) ▫▫ Elektronisk kommunikasjon (telefon og bredbånd) ▫▫ En fri avis til hjemmeadresse •Pensjon 83 Ledende ansatte har samme vilkår for godtgjørelser og pensjon som øvrige ansatte i selskapet. Unntaket er fast kjøregodt gjørelse til administrerende direktør. Enova SF har ikke avtaler om etterlønn, bonuser eller aksjer og opsjoner. Styret erklærer at den lederlønnspolitikk og de retningslinjer for lederlønnsfastsettelse som foretaksmøtet 24.06.16 sluttet seg til, har blitt etterlevd i 2016 innenfor de rammer retningslinjene gir. Framtidsutsikter Klimaendringene er vår tids store utfordring, og klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 og ratifisert i 2016 staker ut de langsiktige målene for det internasjonale klimaabeidet framover. I Norge har Storting og regjering pekt på Enova som et sentralt virkemiddel for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Den nye avtalen med OED, med avtaleperiode 2017–2020, følger opp dette, og framover vil innsatsen til Enova innrettes mot innovative løsninger som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser og samtidig gir verdiskaping i samfunnet. Enova er nå notifisert for å gi betingede lån, og kan dermed ta i bruk et bredere sett med virkemidler for å nå de nye målene og skape livskraftig forandring. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger et solid og langsiktig økonomisk grunnlag gjennom vedtektene for Energifondet og stiftelses dokumentet for selskapet, samt at selskapet har en god likviditet og soliditet. Årsresultat og disponeringer Enova SF hadde i 2016 et årsresultat på kr 5 938 317. Styret foreslår følgende disponering av årsoverskuddet i Enova SF: Overføres annen egenkapital kr 5 938 317 Trondheim 16.februar 2017 84 Tore Holm Styrets leder Elizabeth Baumann Ofstad Styrets nestleder Eirik Gaard Kristiansen Styremedlem Olav Hasaas Styremedlem Dina Elverum Aune Styremedlem Einar Håndlykken Styremedlem Katharina Thøgersen Bramslev Styremedlem Tor Brekke Styremedlem Olav Konrad Pütz Styremedlem Hege Glasø Wiggen Styremedlem Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2016 2015 Driftsinntekter Administrasjonshonorar 1,2 120 802 339 118 367 436 0 50 000 120 802 339 118 417 436 84 083 779 79 898 098 766 417 561 999 Annen driftskostnad 30 667 219 33 840 795 Sum driftskostnader 115 517 414 114 300 895 Driftsresultat 5 284 924 4 116 544 659 510 532 941 608 0 660 118 532 941 191 6 950 Annen finanskostnad 6 534 36 819 Sum finanskostnader 6 724 43 769 653 393 489 172 5 938 317 4 605 716 0 0 Ordinært resultat 5 938 317 4 605 716 Årsresultat 5 938 317 4 605 716 5 938 317 4 605 716 5 938 317 4 605 716 Gevinst ved salg av driftsmidler Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler 4,7 3 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Overføringer og disponeringer Overføringer annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer 6 85 Balanse per 31.12 Eiendeler Note 2016 2015 Anleggsmidler Varige driftsmidler 3 3 237 016 4 003 432 3 237 016 4 003 432 Andre kortsiktige fordringer 1 305 311 1 477 278 Sum fordringer 1 305 311 1 477 278 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. 5 43 242 364 31 745 223 44 547 675 33 222 502 47 784 690 37 225 934 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Annen egenkapital 15 055 678 9 117 360 Sum opptjent egenkapital 15 055 678 9 117 360 20 055 678 14 117 360 Leverandørgjeld 4 023 992 2 499 383 Skyldig offentlige avgifter 9 773 498 9 566 090 Annen kortsiktig gjeld 13 931 522 11 043 101 Sum kortsiktig gjeld 27 729 012 23 108 574 Sum gjeld 27 729 012 23 108 574 47 784 690 37 225 934 Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital 6 Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld 86 DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad - Periodens betalte skatt + Tap / - Vinning ved salg av anleggsmidler + Ordinære avskrivninger Note 2016 2015 5 938 317 4 605 716 0 0 0 -50 000 766 417 561 999 +/- Endring i leverandørgjeld 1 524 609 -1 764 999 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter 3 267 798 1 651 828 = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 11 497 141 5 004 545 0 -2 269 078 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler + Innbetaling ved salg av varige driftsmidler = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0 0 50 000 -2 219 078 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 = Netto endring i kontanter mv 11 497 141 2 785 466 + Beholdning av kontanter 01.01. 31 745 223 28 959 757 43 242 364 31 745 223 40 204 439 28 885 064 3 037 925 2 860 159 43 242 364 31 745 223 = Kontantbeholdning 31.12. Kontantbeholdning mv framkommer slik: Kontanter og bankinnskudd pr 31.12. + Skattetrekkinnskudd o.l. pr 31.12. = Beholdning av kontanter mv 31.12. 87 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og anbefalinger til god regnskapsskikk. Inntekter Ramme for administrasjonshonorar fastsettes av Olje- og energidepartementet på årlig basis for hvert enkelt oppdrag. Honoraret kan kun benyttes til å dekke administrasjonskostnader for oppdraget det er tildelt. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost med fradrag for avskrivinger, og nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over antatt levetid. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Pensjonsforpliktelser Enova SF har en pensjonsordning i Statens Pensjonskasse med ikke-fondsbasert premieoppfølging. Enova er derved del av et premiefellesskap med andre selskaper med lignende demografi. Dette medfører at det ikke er mulig å aktuarberegne en netto pensjonsforpliktelse for balanseføring. Premieinnbetaling til ordningene resultatføres derfor som pensjonskostnad og ingen netto pensjonsforpliktelse er balanseført. Enova har også en ordning for avtalefestet pensjon (AFP) gjennom Fellesordningen for avtalefestet pensjon. Leieavtale Enova driver sin virksomhet i leide lokaler. Leieavtalen er ikke balanseført. Skatt Selskapet er ikke skattepliktig. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte modellen. Kontanter mv omfatter bankinnskudd. Note 2 Driftsinntekter I 2016 forvaltet Enova SF oppdragene; Energifondet og Naturgass. Rammen for administrasjon av Energifondet ble satt til kr. 151 000 000 inklusiv merverdiavgift (120 800 000 ekskl. merverdiavgift). Rammen finansieres i sin helhet med tilskudd fra Energifondet. Spesifikasjon av administrasjonshonorar Oppdrag Energifondet Naturgass Totalt 88 2016 2015 120 800 000 118 360 476 2 339 120 802 339 6 960 118 367 436 DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF Note 3 Varige driftsmidler Anskaffelseskost pr. 1/1 Kunst ikke avskrivbar Kontormaskiner Inventar 426 822 99 290 5 904 179 Transportmidler Sum 6 430 291 + Tilgang - - Avgang - Anskaffelseskost pr. 31/12 426 822 99 290 5 904 179 - 99 290 2 327 569 2 426 859 766 417 766 417 Akk. av/nedskr. pr 1/1 + Ordinære avskrivninger - 6 430 291 - Avgang - Akk. av/nedskr. pr. 31/12 Balanseført verdi pr 31/12 - 99 290 3 093 985 - 3 193 275 426 822 - 2 810 194 - 3 237 016 3 år 5 år Økonomisk levetid Varige driftsmidler verdsettes til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet, og avskrives linjert over driftsmidlets levetid. Enova leier kontorlokaler i Professor Brochs gt. 2. Det ble i 2014 inngått ny leieavtale for 3+1+1 år. Leieforholdet løper fra 01.09.2015 til 31.08.2018 Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til revisor Selskapet har sysselsatt i gjennomsnitt 79,8 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader 2016 2015 Lønn 64 187 890 60 579 594 Arbeidsgiveravgift 10 161 192 9 976 355 Pensjonskostnader 7 972 109 7 555 083 Andre lønnsrelaterte ytelser 1 762 589 1 787 065 84 083 779 79 898 098 Totalt Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse Pensjons kostnader Samlet godtgjørelse Administrerende direktør 1 770 751 104 064 128 314 2 003 129 Øyvind Leistad Direktør for programutvikling og drift 1 340 106 7 114 128 314 1 475 534 Audhild Kvam Markedsdirektør 1 340 627 7 114 128 314 1 476 055 Stein inge Liasjø* Direktør for strategi og kommunikasjon 900 000 8 130 98 888 1 007 018 Gunn Jorun Widding Direktør for virksomhetsstyring 1 324 941 12 968 128 314 1 466 223 Navn Stilling Nils Kristian Nakstad *Startet 01.04.2016 Det eksisterer ingen avtaler om etterlønn. 89 Godtgjørelse til styret – utbetalt i 2016 Navn Rolle Tore Holm Styrets leder Styrehonorar 390 000 Elizabeth Baumann Ofstad Styrets nestleder 234 000 Eirik Gaard Kristiansen Styremedlem 198 000 Olav Hasaas Styremedlem 198 000 Dina Elverum Aune Styremedlem 198 000 Einar Håndlykken Styremedlem 198 000 Katharina Thøgersen Bramslev Styremedlem 198 000 Tor Brekke Styremedlem 198 000 Hege Glasø Wiggen Styremedlem 198 000 Konrad Pütz Styremedlem 198 000 Godtgjørelse til revisor 2016 2015 Revisjonshonorar Enova SF 60 000 60 000 Revisjonshonorar Energifondet 60 000 60 000 5 000 5 000 77 200 0 Avtalte kontrollhandlinger Naturgass Avtalte kontrollhandlinger Energifondet Andre tjenester Sum 29 550 77 500 231 750 202 500 Note 5 Bankinnskudd, kontanter o.l. 2016 2015 43 242 364 31 745 223 3 037 925 2 860 159 Aksjekapital/ selskapskapital Annen egenkapital Sum egenkapital 5 000 000 9 117 360 14 117 360 5 938 317 5 938 317 5 000 000 15 055 678 20 055 678 Sum bankinnskudd, 31.12. Herav skattetrekkinnskudd pr 31.12. Note 6 Egenkapital Pr 1.1. Overført årets resultat Pr 31.12. Note 7 Pensjon Enovas pensjonsordning tilfredsstiller lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen omfatter i alt 81 personer. Den er basert på at pensjonsalderen i foretaket er 67 år og at samlet kompen sasjonsgrad ikke skal overstige 66 % av lønnen, begrenset opp til 12G. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser, avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningen ivaretas av foretakets medlemskap i Statens Pensjonskasse. I tillegg har Enova en AFP-ordning. Dette er en tilleggspensjonsordning som gir ansatte som fyller kravene i ordningen rett til å gå av med AFP fra fylte 62 år. Ordningen ivaretas av Fellesordningen for avtalefestet pensjon. 90 DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF 91 92 DEL VI | Årsberetning og årsregnskap for Enova SF 93 94 DEL VII | Årsregnskap for Energifondet DEL VII ÅRSREGNSKAP FOR ENERGIFONDET 96 Ledelseskommentarer Energifondet 97 Årsregnskap Energifondet 2016 95 Årsregnskap for Energifondet³³ Ledelseskommentarer Energifondet Innledning Avtalefestede aktiviteter Energifondet skal være en forutsigbar og langsiktig finansieringskilde for arbeidet med å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt utvikling av energi- og klimateknologi. Midlene skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Enova SF forvalter Energifondet. Årsregnskapet for Energifondet er ført etter kontantprinsippet og viser innbetalinger og utbetalinger til/fra Energifondet i 2016, samt fondskapitalen pr 31.12.2016. Regnskapet viser et overskudd på 147 millioner kroner. Overskuddet er i sin helhet overført til fondskapitalen. Det er i 2016 utbetalt 95 millioner kroner til avtalefestede aktiviteter. I tråd med avtale med Olje- og energidepartementet finansierer fondsmidlene et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som bygger opp under og legger til rette for at målene i avtalen nås. Overføring til fondet Energifondets inntekter i 2016 er på 2 290 millioner kroner. Energifondets inntekter består av overføringer fra statsbudsjettet, renteinntekter og inntekter fra påslag på nettariffen. Overføringer fra statsbudsjettet er avkasting fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Renteinntektene kommer fra Energifondets midler i Norges Bank. Påslaget på nettariffen er en avgift som pålegges uttak av kraft i distribusjonsnettet. I 2016 er påslaget for elektrisitetsbruk i husholdningene 1 øre per kWh. Alle andre sluttbrukere betaler 800 kroner pr år per Målepunkt-ID. Tilskudd Totalt utbetalt tilskudd i 2016 er på 1 906 millioner kroner. Tilskudd fra Energifondet utbetales etterskuddsvis i tråd med påløpte kostnader i prosjektene som har fått tilsagn om støtte. Enova har støtteprogrammer rettet mot private, næringslivet og offentlig sektor, innenfor energiproduksjon, energisparing og ny energi- og klimateknologi. Utbetaling til ikke finansielle foretak på 1 561 millioner kroner utgjorde majoriteten av utbetalingene i 2016. Administrasjon av fondet I henhold til vedtektene for Energifondet skal administrasjon knyttet til forvaltningen av midlene fra Energifondet dekkes av fondet. I 2016 var utbetaling av administrasjonshonorar 151 millioner kroner til Enova SF. Balanse Energifondets kapital var pr 31.12.2016 på 8 412 millioner kroner. Midlene er plassert i Norges Bank på en konto som er en del av statens konsernkontoordning. Energifondets kapital skal til en hver tid dekke Energifondets forpliktelser. I tillegg har Energifondet tilsagnsfullmakt til å forplikte 400 millioner kroner utover fondskapitalen. Forpliktelser Pr 31.12.2016 er netto forpliktelser på Energifondet 6 981 millioner kroner. Beløpet omfatter inngåtte forpliktelser redusert med gjennomførte utbetalinger. Revisjonsordning Deloitte er Energifondets revisor. Revisoruttalselsen vedlegges årsregnskapet og bekrefter framlagt regnskap for fondet overfor Olje- og energidepartementet. Avslutning Årsregnskapet er avlagt i henhold bestemmelser om økonomi styring i staten, rundskriv fra Finansdepartementet og krav fra overordnet departement. Enova har ført et fullstendig og separat regnskap over alle inntekter og utgifter for Energifondet herunder tilsagn/forpliktelser. Dette gir etter styrets vurdering et dekkene bilde av Energifondets resultat og økonomiske situasjon i 2016. Trondheim 16.februar 2017 Tore Holm Styrets leder Elizabeth Baumann Ofstad Styrets nestleder Eirik Gaard Kristiansen Styremedlem Olav Hasaas Styremedlem Dina Elverum Aune Styremedlem Einar Håndlykken Styremedlem Katharina Thøgersen Bramslev Styremedlem Tor Brekke Styremedlem Olav Konrad Pütz Styremedlem Hege Glasø Wiggen Styremedlem Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør 33 Med forbehold om en offisiell godkjenning i Enovas foretaksmøte i juni 2017. DEL VII | Årsregnskap for Energifondet Oppstilling av bevilgningsrapportering Energifondet Beholdninger rapportert i likvidrapport Note Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Regnskap 2016 8 265 154 760 Endringer i perioden 146 636 704 Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank 7 8 411 791 464 Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto Tekst 64.18.01 81.18.02 Note 2016 2015 Endring Ordinære fond (eiendeler) 8 411 791 464 8 265 154 760 146 636 704 Beholdninger på konto i Norges Bank 8 411 791 464 8 265 154 760 146 636 704 Note A Tildelinger av midler til Energifondet i regnskapsåret 2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi Post 50 Posttekst Årets tildelinger Overføring til Energifondet 1 563 689 768 Resultatregnskap for Energifondet 2016 Klimaresultat fra reduksjon i fossile brensler for prosjekter vedtatt i perioden 2012-2016 Overføring til fondet Note Inntekter fra påslag på nettariffen Overføring over statsbudsjettet Renter på innskudd i Norges Bank Sum overføringer til fondet 1 2016 2015 678 590 415 669 615 846 1 563 689 768 1 636 925 671 47 662 106 78 985 915 2 289 942 290 2 385 527 431 122 818 827 139 426 177 9 112 638 13 313 752 1 560 877 315 957 690 507 5 207 020 1 179 905 Overføringer fra fondet Tilskudd til kommuner Tilskudd til fylkeskommuner Tilskudd til ikke-finansielle foretak Tilskudd til finansielle foretak Tilskudd til husholdninger 140 274 105 87 669 777 Tilskudd til ideelle organisasjoner 21 775 874 17 818 512 Tilskudd til statsforvaltningen 45 727 131 39 200 796 Sum tilskudd 2 1 905 792 910 1 256 299 425 Avtalefestede aktiviteter 3 94 613 045 94 050 402 Administrasjon av fondet 4 151 000 000 147 860 476 2 151 405 955 1 498 210 303 Innskuddsrenter SMN 2 921 391 1 774 671 Renteinntekter nettariff 5 178 978 55 673 Sum overføringer fra fondet Finansinntekter Netto finansinntekter 5 8 100 369 1 830 344 Årsresultat 6 146 636 704 889 147 473 146 636 704 889 147 473 Disponering av årsresultat Overføring av periodens resultat til opptjent fondskapital 97 Balanse for Energifondet 2016 Note Innestående Norges Bank Sum eiendeler 7 Energifondets kapital Sum fondskapital og gjeld 7 2016 2015 8 411 791 464 8 265 154 760 8 411 791 464 8 265 154 760 8 411 791 464 8 265 154 760 8 411 791 464 8 265 154 760 Note 1 Energifondets inntekter i 2016 skriver seg fra påslag på nettariffen, bevilgninger over statsbudsjettet og opptjente renter fra Norges Bank. Note 2 Beløpene representerer utbetalinger i tilknytning til støtteprosjekter vedtatt av Enova SF på vegne av Energifondet, redusert med tilbakebetalt støtte i forbindelse med kansellerte tilsagn. Nye forpliktelser som er inngått av Enova SF på vegne av Energifondet i 2016 beløper seg til kr 2 585 039 343 Gjenstående forpliktelse totalt pr. 31.12.2016 er på kr 6 980 665 419 og fremkommer på følgende måte: Forpliktelse Energifondet 01.01.2016 6 988 446 797 Nye forpliktelser i 2016 2 585 039 343 Kansellerte forpliktelser 2016 Sum utbetalt fra fondet 2016 Forpliktelse Energifondet 31.12.2016 Innestående Norges Bank 31.12.2016 Sum overført til 2017 -441 414 766 -2 151 405 955 6 980 665 419 8 411 791 464 -1 431 126 045 Sum overført 2017 består av: Ikke disponerte midler pr 31.12.2016 Renteinntekter Norges Bank 31.12.2016 Sum overført til 2017 -1 383 463 939 -47 662 106 -1 431 126 045 Note 3 Beløpene representerer utbetalinger i forbindelse med pålagte oppgaver i avtale med OED, som i hovedsak omfatter landsdekkende svartjeneste, markedskommunikasjon, holdningsskapende arbeid, internasjonalt arbeid, analysevirksomhet og kunnskapsgenerering. Note 4 Utbetalt administrasjonshonorar til Enova SF beløper seg til 151 000 000 inkl. mva, som utgjør kr 120 800 000 eks.mva. Reelle administrasjonskostnader for Energifondet i 2016 var på kr 114 861 683. Note 5 Innbetalte renter skriver seg fra renter opptjent i Energifondets konto i SMN og renter fra nettselskapene i forbindelse med for sent innbetalt nettariff. Note 6 Årsresultatet i 2016 viser et overskudd på kr 146 636 704. Overskuddet er forskjellen mellom inn- og utbetalinger på Energifondets konto i Norges Bank i 2016. Note 7 Beløpene viser Energifondets kapital pr 31.12.2016, som består av innestående i Norges Bank. 98 DEL VII | Årsregnskap for Energifondet Revisors beretning 99 Revisors beretning 100 DEL VIII | Vedlegg DEL VIII VEDLEGG 102 Vedlegg A 102 Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 138 Vedlegg B 138 Prosjektliste 2016 161 Vedlegg C 161 Oppdrag utenfor Energifondet 161 Publikasjoner 162 Definisjoner og forklaring av terminologi 101 Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] Fornybar varme 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Dynamisk termisk energilagring (DTES) i lavtemperatur nærvarmenett ved Mære Landbruksskole i Steinkjer • Teknologiutvikler: Gether AS • Energisirkulasjonssentral: Kværner Piping Technology AS • Styringssystemer/ kybernetikk: Enoco AS • Energikummer: Åsmund Vangstad AS • Rådgivere: Stiftelsen SINTEF, NTNU 6 756 755 1 400 000 Konvertering fra el, olje og naturgass 2013 Avinor AS Snøkjøleanlegg ved Oslo Lufthavn Gardermoen • Teknologiutvikler: Oslo Lufthavn og Team-T AS (bl.a. Norconsult og Cowi er partnere) • Entreprenør: Veidekke AS • Underleverandører: Oras AS, Siemens AS • Samarbeidspartner: ÅF Advansia AS 4 260 306 940 000 Produksjon av frikjøling, alternativt til el 2013 Agder Energi Varme AS Nye vannbårne varmeløsninger for lavenergibygg i Kristiansand • Utvikler av løsning: Agder Energi Varme • Leverandører: Moi Rør A/S, LK Systems AS 3 813 750 810 000 Ny anvendelse av fjernvarme fra avfall, alternativt til el 2015 Asker kommune Boring av 2 cirka 800 meter dype geotermiske energibrønner i Asker kommune • Prosjektutvikler: Asplan Viak AS • Boring energibrønner: Båsum Boring AS • Kollektorer: Mandals AS og Abbakonda AS • Temperaturmålinger: Bengt Dahlgren AB Stockholm • FoU Energi- og Effektivisering: KTH-prosjektet ”Djupa borrhål” v/ PhD-stipendiat 2 564 500 232 000 Produksjon av varme 2016 Statkraft Varme AS Overgang fra semitørr til tørr røykgassrensing kombinert med økt energiutnyttelse ved Statkrafts varmesentral på Heimdal i Sør-Trøndelag • Teknologileverandør: Hitachi Zosen Inova AG 8 707 686 6 000 000 Reduksjon av varme fra bio, olje og el 2016 Agder Energi Varme AS Investering i ny kjele for biobrensel tilpasset for trepulver med lave smeltepunkter ved eksisterende varmesentral i Arendal • Teknologiutvikler: Bioeld Norden AB 5 280 330 600 000 Produksjon av fjernvarme • Turbin, generator: CleanPower AS • Løpehjul: Oshaug Metall AS, Mostad modell & form AS • Kompetanse løpehjul: Evald Holmèn Consulting AB • Generatorkonfigurering: InPower AS • Elektro: Elmarin AS 4 774 792 3 300 000 Produksjon av el Fornybar kraft 2012 Tjeldbergodden Kraft AS Tjeldbergodden Gjenvinningskraftverk; lavtrykksturbin for kraftgjenvinning fra spillvann (sjøvann) fra metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Aure 2013 Returkraft AS Kraftvarmeproduksjon fra lavtemperatur spillvarme • Teknologiutvikler: Viking Heat Engines AS fra Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg • Samarbeidspartnere utvikling stempelmotor: i Kristiansand med bruk av CraftEngine Institutt for produktutvikling, AVL Schrick GmbH stempelmotor 3 361 526 150 000 Produksjon av el 2013 Asker kommune Kraftvarmeproduksjon fra deponigass ved Yggeset avfallspark i Asker med bruk av stirlingmotorer • Stirlingmotor: Cleanergy AB • Gassanlegget: MGE Teknikk 1 468 120 670 000 Produksjon av el og varme 2013 Nordre Follo Renseanlegg IKS Kraftvarmeproduksjon fra biogass med bruk av mikro gassturbin ved Nordre Follos anlegg i Ås • Teknologiutvikler: Adigo AS • Gassturbiner: Capstone Turbine Corporation 1 310 000 600 000 Produksjon av el 2013 Vardar Varme AS Kraftproduksjon ved utnyttelse av tilgjengelig overskuddsvarme fra lavtrykksdamp fra biokjel ved Follum i Hønefoss med bruk av Tocircle-ekspander • Teknologiutvikler: Tocircle Industries AS 6 571 344 4 698 268 Produksjon av el 2014 Gjøvik, Land Energiutnyttelse av deponigass ved installasjon av og Toten Inter fem stirlingmotorer ved Dalborgmarka Miljøpark kommunale på Gjøvik Avfallsselskap IKS • Teknologileverandør: Cleanergy AB, MGE-Teknik AB 1 400 300 486 000 Produksjon av el og varme, samt konvertering 2015 Agder Energi Vannkraft AS Integrert småkraftturbin (”turbinator”) for produksjon av strøm fra slipp av minstevannsføring fra Gåseflå dam • Turbin, generator: CleanPower AS 3 412 553 1 750 000 Produksjon av el 2015 Kildal Kraft AS 340 kW mikrokraftverk i Meløy kommune med • Konseptutvikler: Standard Hydro Power AS nytt turbinkonsept og standardisert og prefabrikert • Turbin: Tocircle AS mini kraftstasjon installert i containerløsning • Containerprinsipp: Minipower AS • Styringssystem: Malthe Winje AS 2 774 671 1 200 000 Produksjon av el 102 Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] 361 917 Konvertering fra olje og naturgass Status Delvis driftsatt Innovasjon Kompetanseutvikling • Dynamisk termisk energilagring • Patentering av teknologi • Ny kombinasjon av teknologi med lavtemperatur nærvarmenett • Flere nyvinninger i system, enkeltteknologier, lagring og styring for optimalisering av virkningsgrad og utnyttelse av lavtemperatur overskuddsenergi • Samarbeid med NTNU, UiO og Bioforsk, samt Nord-Trøndelag Fylkeskommune som igjen bygger operativ erfaring inn mot andre aktører • Forskningsarena ved Mære Landbruksskole • Horizon2020-søknad sendt med SINTEF som koordinator, NTFK og Gether as som partnere, og DTES-systemanlegget ved Mære som hovedcase • Master- og doktorgrad ved NTNU • Utnyttelse av snø som kilde til frikjøling • Demonstrasjonsanlegg • Læring om systemoppbygging, funksjonalitet og teknologiens egnethet • Informasjonsdeling med bransjeforeninger, blant andre Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening og Fjernvarmeforeningen • Presentasjoner ved ulike konferanser • Prosjektoppgaver tilknyttet prosjektet, aktuelt med master- eller doktorgrads oppgaver • Innovativ sammensetning av teknologi, introdusert i nytt markedssegment • Forenklet og effektivisert vannbårent anlegg internt i bygget, egnet for industrialisering • Utnyttelse av struktur for distribusjon av varmt forbruksvann til gulvvarme • Prøve nye forbrukspunkt, f.eks. vaskemaskin og oppvaskmaskin på varmtvann fra fornybarkilder • Demonstrasjonsanlegg for øvrig fjernvarmebransje, arkitekter og eiendomsutviklere • Samarbeid med andre kompetansemiljø (entreprenører, VVS-bransjen og Bellona) • Formålsdelt måling av forbruk for verifisering og analyse • Skreddersydd måleprogram tilbys sluttbruker for kundeoppfølging og økt bevissthet • Flere presentasjoner i møtearenaer og ved konferanser og artikler i fagpresse • Demonstrasjon av dyp boring under norske forhold og i berggrunnstype som er typisk norsk • Borekrone utviklet for å håndtere krystallinsk berggrunn • Kontinuerlig støping i kritiske soner for å redusere fare for ras og lekkasje • Ny type koaksialkollektorer muliggjør høyere energiuttak • Demonstrasjonsanlegg • Erfaringsoverføring bl.a. via engasjement i FutureBuilt • Kompetanseutvikling hos alle involverte aktører • Informasjonsspredning via fagpresse, seminarer, konferanser, m.m. 279 600 Prosjektering Redusert bruk av propan og varme fra bio, LPG og el • Avansert varmeveksler for kjøling av røykgass fra 200 grader celsius til 140 grader celsius uten bruk av vanninjeksjon • Tørr røykgassrensing bidrar til forbedret rense- og energi-effektivitet • Redusert kalkforbruk, filterstøv, vannforbruk og ingen behov for utskiftning av dyser og lenser knyttet til inndysing av vann i reaktor • Statkraft opparbeider seg driftserfaringer ved bruk av tørr røykgassrensing • Leverandørens målsetning er at teknologien skal bli framtidens standard løsning, og vil spre kunnskap om teknologien gjennom presentasjoner på konferanser, befaring med potensielle kunder, brosjyrer og dokumentasjon på egen hjemmeside 128 864 Redusert bruk av diesel • Produksjon av varme ved forbrenning av treplater bestående av finfordelt trepulver forurenset av uorganiske materialer som sand og betong • Muliggjør å hente ut energi fra materialer som ellers ikke kan utnyttes på en god måte • Produksjonen kan endres på kort tid, hvilket er hensiktsmessig i energisystemer med ikke-regulerbar kraft som sol og vind • Driftserfaringer vil benyttes til å avdekke eventuelle forbedringer av teknologien • Tett samarbeid med teknologiutvikler • Samarbeid med Sintef Energi AS på spesifiserte oppdrag direkte mot tema i anlegget som er utfordrende • Turbin og generator i samme enhet overflødiggjør girkasse • Tilpasset temperert sjøvann med hensyn til korrosjon • Utbyttbart løpehjul for sesongvariasjon i vannmengde • Teknologien vurderes patentert • Referanseanlegg for industrien • Tilrettelagt for måling, overvåking og læring • Aktuelt for tilknytning til forskningsprosjekter og undervisning • Informasjonsspredning gjennom presentasjoner og utstillinger, nasjonalt og internasjonalt • Fått innvilget EU-midler til videre utvikling av teknologien i samarbeid med spanske Gas Natural Fenosa • Viktige læringspunkter i designet (korrosjonsbeskyttelse, innfesting av komposittdel, m.m.) • Utstiller på Hydro 2014 (Italia) og Hybro 2015 (Frankrike) • Kjent motorteknologi (stempelmotor) tilpasset nytt anvendelsesområde • Enkelt design, svært høy virkningsgrad • Flere patenter, blant annet på varmeveksler og ventilsystem (innsprøytingssystem) • Demonstrasjonsanlegg (Returkraft har ca. 3000 besøkende hvert år) • Flere samarbeidsprosjekter med forsknings- og læringsinstitusjoner, blant andre Sintef, Teknova, Danmarks Tekniske Universitet • Doktorgrad ved Danmarks Tekniske Universitet • Utstiller på Hydro 2014 (Italia) og Hydro 2015 (Frankrike) 0 I prøvedrift 0 I drift 54 096 Redusert bruk av propan Under etablering Under utbygging 0 Ikke i drift i 2015 (grunnet mangelfull vanntilgang) 0 I prøvedrift 0 I drift • Verifisering av stirlingmotorers egnethet for kraftproduksjon fra lavkvalitet deponigass med lavt metaninnhold, tåler urenheter i gassen • Flere patenter, blant annet tilknyttet brenneren, gasskjøler og stempel • Demonstrasjonsanlegg, tilrettelagt for omvisning • Fortsatt stor interesse for anlegget • Ny kunnskap om å løse utfordringen med stor variasjon av gassproduksjonen opp mot behovet for at stirlingmotorene krever konstant gasstrykk 0 I drift • Nyhetsverdi i og med første gangs implementering av mikroturbin ved renseanlegg for produksjon av kraft og varme (kogen) • Utvikling av komplett styringssystem • Demonstrasjonsanlegg. Tilgjengelig for besøkende fra industri og akademia • Web-basert monitorering av anlegget, muliggjør enkel datainnhenting og -deling 0 Under utbygging • Muliggjør kraftproduksjon fra damp med lavt trykk og temperatur • Fleksibilitet ved bruk av flere maskiner tilpasset sesongsvingninger • Patentert teknologi • Demonstrasjonsanlegg • Inngår i Viken Skogs satsing på ”Treklyngen” ved Follum, en næringsklynge for helhetlig og koordinert utnyttelse av skogvirke, herunder også kompetansedeling • Stirlingmotoren tåler forurenset deponigass • Kan driftes med deponigass med metaninnhold ned til 18% • Læringsarena for spredning av erfaring og kunnskap etableres ved behov eller etterspørsel • Anlegget kan stilles til disposisjon for visninger ved forespørsel • Forenklet metode for verifikasjon til allmennheten for myndighetspålagt slipp av minstevassføring • Halvregulert aksiell kaplanturbin med integrert generator • Standardisering av totalløsning for turbinering av små vannmengder • Kostnadsoptmalisert ventil-løsning for styring av minstevannføringsslippet • Referanseanlegg for bransjen • Tilrettelagt for måling, overvåking og læring • Mulig besøksanlegg for studenter ved Universitetet i Agder • Utvikling av flere nye nøkkel-leverandører • Turbin med permanent generator med varierende turtall, og utnytter dermed variasjoner i vannføring optimalt • Standardisert containerløsning for mikrokraftverk • Samarbeide med Høgskolen i Østfold i prosjektering av containerløsningen - utført bacheloroppgave med relatert vitenskapsteori og metode • Samarbeide med ulike spissteknologimiljøer i utvikling av systemløsning og standardiseringsløsninger 56 358 Konvertering fra olje I drift 0 I prøvedrift 0 I drift Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første implementering av anlegg i fullskala størrelse i Norge og globalt • Utviklingssamarbeid med Universitetet i Oslo med hensyn på videre samarbeid ved Naturhistorisk Museum, Tøyen. To mindre spesialkontrakter ved UiO Naturhistorisk Museum knyttet til styringssystem • Egnet spesielt for bygg med glass/atrium, verneverdige bygninger, energieffektivisering for bygg på trange tomter, kjøling i supermarkeder • Teknologileverandør anslår spredningspotensiale til flere tusen anlegg i Norge • Potensiale nasjonalt for reduserte klimagassutslipp • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi konvertering til fornybar energi til varme og kjøling og reduserte klimagassutslipp • Første snøkjøleanlegg i Norge • Implementert ett i Sverige tilknyttet sykehus • Egnet for å dekke kjølebehov til bygg og anlegg der det er snø og frost om vinteren, og store arealer tilgjengelig for snøhøsting og -lagring • Potensiale internasjonalt for spredning i områder med sammenlignbare klimatiske forhold, som kan gi økt bruk av fornybar energi til kjøling, energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Parallelle utviklingsløp er på gang gjennom Enovas konkurranse for forenklede varmeløsninger • Tre bygg i Kristiansand med ny løsning • Ett nytt bygg med 70 leiligheter under bygging med ny løsning • Industrialisert produksjon ved LK systems fabrikk i Sverige • Flere prosjekter under planlegging og realisering i Norge med ny løsning • Egnet i bygg med meget lavt energiforbruk, jfr. TEK15 • Industrialisering gjør løsningen egnet for vannbårne anlegg i hele Norge • Relevant for de store entreprenørene, bransjeforeninger og industrien • Flere utstyrsprodusenter ønsker å være med, planlegger flere prototyper av integrerte skapløsninger i nær framtid • Plan for innsamling av erfaringsdata fra bygg i drift. Resultatetene vil foreligge etter ett års drift • Første implementering av teknologien i fullskala i Norge • Energibrønner med tilsvarende dybde finnes i utlandet, men med andre grunnforhold • Egnet i bynære strøk der arealbruk i tillegg til energipris er avgjørende • Asker kommune vurderer dype energibrønner for konkret utbyggingsområde (Føyka/Elvely) • Teknologileverandør anslår spredningspotensial til geotermiske boreprosjekter i bynære strøk, der flere grunne brønner kan erstattes med én dypere brønn. Potensialet i Norge vurdert til å være om lag 1 000 brønner årlig • Potensiale nasjonalt for spredning som kan bidra til økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av prototype globalt • Prosjekteier og teknologileverandør anslår et potensial i eksisterende anlegg på mer enn 50 GWh i Norge og et internasjonalt potensial i størrelsesorden 1,3 TWh • Overførbart til annen industri med stort behov for røykgassrensing • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering av teknologien nasjonalt og internasjonalt • Potensiale for spredning til andre forbrenningsanlegg globalt med tilgang på sekundærprodukt fra trearbeidende industri • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Pilot i Neavassdraget er i drift hver sommer (Statkraft) • 260 kW turbin under utbygging for utnyttelse av minstevannføring ved Gåseflå dam med støtte fra Enova (se prosjekt v/eier Agder Energi Vannkraft) • Salgsagentavtale med selskap i Puerto Rico (dekker Karibien, Mellom-Amerika og nordlige Sør-Amerika) • Salgsavtale med selskap i Tyrkia (dekker Tyrkia) • Overførbart til utnyttelse av minstevannsføring i vassdrag. Økende fokus i Europa v/implementering av EUs Vanndirektiv • Overførbart til vannkanaler og demninger tilknyttet vanning/vannforsyning • Teknologileverandør anslår spredningspotensiale til omlag 20 industrianlegg i Norge med tilsvarende stort vannforbruk • Innvilget to SkatteFunn søknader for videreutvikling av teknologien • Videreutvikling til helhetsløsning for minstevannføringsslipp pågår (støttes av Enova) • Gas Natural Fenosa indikerer potensiale for 100 flere anlegg etter vellykket pilotinstallasjon i Spania • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt utnyttelse av spillvann til kraftproduksjon og reduserte klimagassutslipp • Første implementering globalt • Utvikler har tegnet avtale med BE Aerospace, de første testmaskinene er levert • To testmaskiner levert til Caterpillar i USA/Tyskland (eksosvarme) • En testmaskin levert til Mitsui i Japan (geotermisk) • Egnet for andre energikilder; soltermisk, biomasse og geotermisk energi • Teknologileverandør anslår spredningspotensialet til flere tusen enheter globalt i løpet av få år • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av el fra fornybare kilder, energigjenvinning, samt reduserte klimagassutslipp • Norge: To bestillinger av tilsvarende anlegg • Internasjonalt: Det er nå på plass anlegg i UK, Tyskland, Polen, Slovenia • Egnet for deponianlegg og metangassanlegg. I Norge: 62 deponier i drift og 85 metangassanlegg. • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av el, og reduserte utslipp av klimagasser. • Første implementering i Norge • Implementert ved flere anlegg internasjonalt blant annet i USA og Europa • Egnet for biogassanlegg, deponianlegg og anlegg for håndtering av matavfall og annet avfall • Om lag 20 biogassanlegg behandler avsløpsslam fra renseanlegg i Norge, 62 deponier og 85 metangassanlegg • Primært aktuelt for mellomstore anlegg • Overførbart til større drivhusanlegg med behov for strøm, varme og CO2 • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av el fra fornybar energi og energigjenvinning, og reduserte klimagassutslipp • Prosjektet er andregangs implementering av fullskala anlegg • Turbin tidligere implementert ved Senja Avfall IK • Prosjektet skaper en platform for videre spredning av dampekspandere i Norden og videre internasjonalt • Repetisjon av ekspanderproduksjon og kjøretid muliggjør utrulling av andre energiløsninger med tilsvarende teknologi, f.eks. ORC systemer • Teknologileverandør anslår spredningspotensial til omlag 20 fjernvarmeanlegg i Norge, 90 anlegg i øvrig Norden • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av el fra spillvarme, og reduserte klimagassutslipp • Andregangs implementering av teknologi på dette anvendelsesområdet i Norge • Egnet for biogass, naturgass og miks av natur- og biogass • Videre spredning av teknologien vil kunne skje ved informasjon via prosjekteiers hjemmeside og ved visninger av anlegget • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av el, og reduserte utslipp av klimagasser • Første fullskala turbinator installert hos Tjeldbergodden Gjenvinningskraftverk, med støtte fra Enova • Pilot i Neavassdraget er i drift hver sommer (Statkraft) • Egnet for utnyttelse av minstevannsføring i vassdrag • Egnet i industri som har vannstrømmer av størrelse •Overførbart til industri som har vannstrømmer av størrelse, og til vannkanaler og demninger tilknyttet vanning/vannforsyning • Teknologileverandør anslår spredningspotensialet til om lag 50 anlegg i Norge i et 10-års perspektiv • Økende fokus på turbinering av minstevannføringsslipp i Europa • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt utnyttelse av vannressurser til kraftproduksjon og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering globalt av turbinteknologien til vannkraftproduksjon • Turbinteknologien er en videreutvikling av turbinteknologi basert på gass og damp, implemenert ved Senja Avfall IK i Lenvik og Vardar Varme i Hønefoss, med støtte fra Enova • Sammensetning av eksisterende teknologi i ny anvendelse • Teknologien er primært egnet for mikrokraftverk i størrelse < 1 MW - flere containere kan installeres og operere parallelt og dermed øke kapasiteten. Tocircle planlegger å videreutvikle turbinen til høyere virkningsgrad. • Teknologileverandør anslår spredningspotensiale til min. 50 anlegg i Norge under 1 MW. Videre anslås et stort internasjonalt spredningspotensiale - anslått til flere hundre i løpet av noen år • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft og reduserte klimagassutslipp 179 prosjekter i 2012-2016 Ny energi- og klimateknologi er en forutsetning for omlegging til lavutslipps samfunnet. Enovas satsing på ny energi- og klimateknologi skal bidra til å redusere klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt, gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier og nye løsninger. Enova har i perioden 2012–2016 gitt til sammen 3,8 milliarder kroner i støtte til totalt 179 prosjekter innen ny energi- og klimateknologi. 10 Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører 2015 Waves4Power AS Fullskala demonstrasjon av 100 kW bølgekraftbøye nær Runde Miljøsenter i Herøy kommune • Teknologileverandør: Waves4Power AS • Øvrige: Siemens, ÖPD • Hydraulisk system: Petronas, Parker • Bunnfarge/ rustbehandling: Jotun • Kabler: Nkt cables • Simuleringer m.m.: Chalmers, SP • Transport av buoye: Olympic Shipping 2015 Hans Arild Grøndahl Solcelletak med bruk av ny teknologi. Norges første • CIGS solceller: SolarFrontier CIGS solcelleanlegg med nytt montasjesystem • Brannbrytere: Santon tilpasset norske værforhold. Montert automatiske • Montasjesystem: Mul10metal brannbrytere 2016 Statoil ASA Uttesting og validering av tilstandsovervåkings systemet Kongsberg EmPower (K-EmPower) ved Statoils flytende offshore vindturbin HYWIND Demo, med mål om å redusere antall uforutsette driftsstanser. 2016 Smøla Vind 2 AS 2016 Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 12 005 100 250 000 Produksjon av el 942 760 65 561 Produksjon av el • Teknologileverandør: Kongsberg Renewables Technology AS, Kongsberg Digital A/S, Renewables & Utilities 1 766 400 248 000 Produksjon av el Uttesting og validering av tilstandsovervåkings systemet Kongsberg EmPower for Smøla Vindpark, med mål om å redusere antall uforutsette driftsstanser • Teknologileverandør: Kongsberg Digital A/S, Renewables & Utilities 4 201 930 1 773 000 Produksjon av el Statkraft Energi AS Uttesting av polyuretanskum som omfylling rundt rørgater for Lille Måsevann pumpestasjon tilknyttet Adamselv kraftverk i Lebesby i Finnmark. Stabilisering av bend med bruk av polyuretanskum i stedet for betong. • Entreprenør: Fjellbygg AS • Teknologileverandør: Penstock BV 7 300 000 4 450 000 Produksjon av el 2013 Digiplex Fet AS Bygging av kostnadseffektivt, sikkert og miljøvennlig datasenter i Heia Næringspark i Fet kommune • Totalentreprenør og Byggentreprenør: Backe Oppland AS • M&E entreprenør: Gunnar Karlsen • Datarom kjølemaskiner: Munters Belgium SA 30 300 000 7 358 400 Energieffektivisering 2014 Statens Vegvesen Installasjon av følgelyssystem i tunnelen mellom Region Sør Gvammen (Hjartdal kommune) og Århus (Seljord kommune). Ved bruk av kamera registreres trafikk, og lyssoner dimmes opp og følger bilen gjennom tunnelen • Teknologileverandør: Ikke bestemt 499 920 114 066 Energieffektivisering 2015 Lyse Elnett AS Demonstrasjon av smartgrid-teknologi i et område i Stavanger sentrum med 25 nettstasjoner og cirka 1 300 kunder, samt 5 nettstasjoner nord/øst i Sandnes • Konsept: Lyse Elnett og ABB Norway AS • Måle- og styringssystem i kundepkt, m.m.: Lyse Elnett • Nettstasjoner, bryteranlegg, styringssystem: ABB Norway AS 14 687 000 500 000 Reduksjon av nettap (el) 7 440 000 4 541 547 Redusert bruk av drivstoff (LNG og MGO) og effektivisering 1 150 000 1 014 361 Redusert bruk av drivstoff Anlegg Transport 2015 Eidesvik Offshore ASA Installering av energilagringssystem (batteri) i forsyningsfartøyet Viking Energy • Batterisystem: Westcon Power & Automation • Kongsberg Maritime • ZEM Energy • Electro Automation Austevoll • Verft: Westcon Yards Ølensvåg 2015 Grieg Star AS Hybriddrift av elektriske kraner på lasteskip • Batteriløsning: Grenland Energy • Styringssystem: Kongsberg Maritim • Kraner: MacGregor 2015 Lindum AS Innføring av et hypertermofilt biologisk • Teknologiutvikler: Hyperthermics Energy AS forbehandlingstrinn i produksjonen for biogass ved Lindum i Drammen. Aktiv nedbryting av biomasse med bakteriekultur som erstatter passivt oppvarmingstrinn, og øker kapasiteten uten ekstra energitilførsel 7 200 000 4 010 000 Produksjon av biogass, samt energieffektivisering 2015 Asko Norge AS Kommersiell drift av 3 elektriske lastebiler i Norge • Service: Norsk Scania AS • Leverandør og kontraktspartner: HyTruck • Konstruktør: Emoss BV • Påbygg: SpesialKarosser AS • Kjøleaggregat: ThermoKing AS 2 250 000 349 500 Redusert bruk av diesel. Konvertering fra diesel til el 2015 Uno-X Hydrogen AS Energieffektiv hydrogenfyllestasjon med nytt hydrogenproduksjonskonsept basert på vannelektrolyse. Stasjonen skal lokaliseres i Kjørboparken Akershus fylkeskommune, tilpasset for taxi og privatbiler • Teknologiutvikler: Nel ASA • Elektrolysør: NEL Hydrogen Electrolysers • Hydrogenfyllestasjon: Nel Hydrogen Fueling 7 760 000 2 600 000 Energieffektiv produksjon og påfylling av hydrogen 2015 Halstensen Granit AS Melfabrikk om bord i rederiets nye tråler, ”Granit”, med produksjonstrinn som ikke tidligere er utprøvd til sjøs • Melfabrikk: Haarslev Industries • Verft: Tersan Shipyard 5 700 000 12 622 500 Redusert bruk av olje og bruk av spillvarme 106 Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status 0 Under utbygging 0 I drift 0 Innovasjon Kompetanseutvikling • 25-årig rust- og begroingsbeskyttelse, utviklet av Jotun og SP • Ny generasjon av dynamiske kabler for marin energi • Koblingshub for innkobling av marin energi til nettet • Avlastningssystem for dynamiske kabler • Koordinert samarbeid og erfaringsutveksling mellom involverte aktører og fagmiljøer gjennom utviklingen av teknologielementene til bølgekraftverket. Omfattende verifisering av teknologier • Utvikling av simuleringsmodeller og testing av kabelbelastning i samarbeid med Chalmers Tekniska Högskola, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut • Omtale i media • Deling av tekniske løsninger med marin energi bransjen • CIGS teknologien nytt i Norge • Nytt montasjesystem • Erfaringsdata fra prosjektet avgjør spredning, spesielt vurdering av ny CIGS teknologi med nytt montasjesystem i forhold til vanlige krystallinske solceller • IFE Kjeller skal bruke anlegget til forskning • Informasjonsmøte med Øvre Romerike brann og redning og Gjensidige forsikring Under utbygging • Styringssystem med integrasjon av måleverdier på høyt detaljeringsnivå og med mange funksjonaliteter for bearbeiding av innsamlet data fra kilder innenfor og utenfor vindturbinen • Ny metode for analyse av data og presentasjon av informasjon, for anvendelse i drifts- og vedlikeholdsplanlegging • Muliggjør overgang fra kalender- til tilstandsbasert vedlikehold og tidlig deteksjon av avvik • Legger til rette for at prosjekteier kan ta aktivt eierskap til drift og vedlikehold for egne vindparker • Økt mulighet for bearbeiding og analyse av driftsdata • Presentasjon ved: Windpower Monthly konferanse, Wind Farm Data Management and Analysis Foru, i Hamburg i 2016 0 I prøvedrift • Styringssystem med integrasjon av måleverdier på høyt detaljeringsnivå og med mange funksjonaliteter for bearbeiding av innsamlet data fra kilder innenfor og utenfor vindturbiner ved onshore vindmøllepark • Ny metode for analyse av data og presentasjon av informasjon, for anvendelse i drifts- og vedlikeholdsplanlegging • Redusere antall uforutsette driftsstans med 50 % • Muliggjør overgang fra kalenderbasert til tilstandsbasert vedlikehold, samt tidlig deteksjon av avvik • Legger til rette for at Statkraft kan ta økt eierskap til drift og vedlikehold av vindturbiner overførbart til andre av deres vindparker • Økt mulighet for bearbeiding og analyse av driftsdata • Statkraft kan få videreutviklet sin kompetanse innen prognostisering av tekniske feil når systemet er fullt utviklet 0 I prøvedrift • Bruk av polyuretanskum som omfylling rundt nedgravde rørgater • Måling og verifisering av materialets strekkfaste egenskaper og mekaniske beregningsforutsetninger • Teknologien bidrar til reduserte kostnader ved nybygg og rehablitering av eksisterende vannkraftanlegg som kan være med på å gi ulønnsomme prosjekter akseptabel lønnsomhet • Redusert naturinngripen ved legging av rør når skum erstatter pukk & stein, som følge av betydelig redusert volum som skal transporteres til anleggsområdet • Kompetansebygging gjennom erfaringsdeling med samarbeidspartnere, herunder NTNU og nederlandsk patenthaver Penstock • Signaleffekt ved at en stor aktør som Statkraft ønsker å utvikle ny teknologi • Systematisert måling, datainnhenting, analyse og læring fra prosjektet gjennom prosjekt- og mastergradsoppgaver ved NTNU 0 I drift • Bruk av evaporasjons/adiabatiske kjøleenheter • Bruk av bygget som lokal føringsvei for ventilasjonsluft • Bedriftsnettverk etablert • Deltagende entreprenører bygger kompetanse • Erfaring fra drift av senteret 0 Under etablering • Sammenkobling av to kjente teknologier: AID kameraer og dimmingssystem for LED-lysanlegg • Behovsstyring av lysnivå i tunnelen ved bruk av AID kameraer, der lyssoner dimmes opp ved trafikk og følger bilen gjennom tunnelen • Når det ikke er trafikk vil lysnivå reduseres til 10 % • Prestisjeprosjekt der en fremtidsrettet og energiøkonomisk profil velges • Prosjekteier antar kompetanseutvikling og -spredning både internt og eksternt 0 Under utbygging • Smartgridteknologi for elektriske kraftsystemer som utnytter toveiskommunikasjon, distribuerte måle- og styresystemer, nye sensorteknologier og styring av utstyr (last, prod) hos nettkundene • Teste ut nye løsninger, konsepter og teknologier • Verifisere nytteverdier i å redusere nettapene • Legge grunnlag for fremtidig utvikling og effektivitet • Demonstrasjonsprosjekt • Mål om etablering av bransjestandard • Prosjekt under Demo Norge via Smartgridsenteret i Norge • Kommunikasjon via web og bransjenettverk • Kontinuerlig måling og dokumentasjon • Stilles etter sluttføring til rådighet for forskningsinstitusjoner, herunder Sintef, m.fl. 969 441 Redusert bruk av drivstoff (LNG og MGO) Ferdigstilt, i drift • Installering av batteri i eksisterende skip med dual fuel (LNG/MGO) • Batteriene fungerer som lager og ekstra energikilde • Stabil generatorlast, batteri tar effekttoppene (peak-shaving) • Vekselvis bruk av generator og batteri (charge/discharge) reduserer bruk av generatorer med lav belastning (hvor både spesifikt forbruk og utslipp er uforholdsmessig høyt) • Bidra til at teknologien oppnår bredere markedsintroduksjon • De første slike anlegg vil skape referanse på kostnad og gevinster for andre tilsvarende prosjekt • Deltagende underleverandører bygger kunnskap • Klasseselskap (DNV GL) og myndigheter (NMA) får nyttig kunnskap for videreutvikling av regelverk og krav 270 145 Redusert bruk av diesel/ LSMGO (Low Sulfur Maritime Gas Oil) Under utbygging • Installasjon av batterisystem for drift av elektriske kraner på lasteskip • Kranene produserer strøm når lasten senkes • Mer optimalisert kranoperasjon og redusert energi- og drivstofforbruk • Utvikling og labtesting for verifisering av tilhørende styresystem • Verifisering av løsningen under reell drift • Kvantifisere utslippsreduksjoner og besparelser i drivstoff 1 054 627 Produksjon erstatter diesel Under utbygging • Patenterte hypertermofile bakterier bryter ned biomasse svært raskt i fase 1 i et biogassanlegg • Biologisk genering av varme i prosessen reduserer energibehov i forbehandling • Biologisk hydrogengenerering som tilleggseffekt • Kompetanseutvikling rundt flerfaset biogassprosess. • Kompetanseutvikling rundt forbehandling av matavfall og biologiske prosesser i matavfallssubstrat • Erfaringer fra prosjektet deles i flere forsknings- og utviklingsprosjekter • Kompetanseoverføring til andre aktører i avfallsbransjen gjennom biologisk arbeidsgruppe i Avfall Norge 141 016 Redusert bruk av diesel, samt konvertering fra diesel til el I prøvedrift • Elektriske lastebiler skal erstatte tradisjonelle diesel-lastebiler 1-1 • Ny kombinasjon av lastebil og kjøleaggregat • Bedre erfaringsgrunnlag • Kunnskapsdeling med andre aktører • Kompetanseutvikling på elektiske kjøretøy hos service og vedlikeholdsleverandører • Teste rekkevidde og batterikapasitet i vinterklima 0 I prøvedrift • Kompakt og mer energieffektiv hydrogenproduksjon tilpasset hydrogenfyllestasjoner • Høyere kapasitet enn tidligere demonstrert • Modulær fyllestasjonen for fleksibilitet ved oppskalering • Demonstrasjonsanlegg • Intern kompetansebygging, samt kompetansebygging med tilknyttende partnere • Informasjonsspredning gjennom konferanser, seminarer og befaringer 3 824 618 Redusert bruk av olje Under utbygging • Integrering av nye produksjonstrinn som tar i bruk spillvarme og avfall for produksjon av nye produkter • Betydelig forbedring i spesifikk energi per produsert vare • Nyttiggjøring av alt av fisken som blir tatt opp av havet, herunder verdifulle fiskeoljer • Økt kompetanse og erfaring om utstyrets funksjonalitet om bord under bevegelse • Nærings-PhD tilknyttet prosjektet Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første implementering i Norge og globalt • Teknologien egnet både for innmating til nett, eller for avsidesliggende områder eller installasjoner langt unna nett; f.eks. elektrifisering av fiskeoppdretssanlegg, offshore installasjoner, m.m. • Teknologileverandør anslår et stort spredningspotensiale langs norskekysten frem mot 2020, samt hundretalls buoyer utenfor UK • Nytt prosjekt ”Green Power Eco System” igangsatt med mål om fiskeoppdrettsanlegg kun basert på grønn energi og energilagring • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft og reduserte klimagassutslipp • Første nasjonale installasjon av ny CIGS teknologi • Nasjonal interesse i solcellebransjen og blant potensielle kjøpere • Potensiale internasjonalt for steder med nordisk klima, som kan gi økt produksjon av fornybar kraft og reduserte klimagassutslipp • Første demonstrasjon og installasjon av systemet for Hywind flytende offshore vindturbin i 2016 • Første fullskala demonstrasjon av teknologien, nasjonalt og internasjonalt • Systemet installert i 2016 i 68 turbiner ved Statkrafts vindkraftpark på Smøla som har samme turbin type som Hywind • Egnet for implementering i vindkraftparker, onshore og offshore • Overførbart til annet roterende maskineri, eksempelvis vannkraftturbiner og maritimt maskineri • Statoil vurderer implementering av systemet ved sin planlagte flytende offshore vindkraftpark utenfor kysten av Skottland • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft gjennom redusert antall driftsstans og optimalisert drift, og reduserte utslipp av klimagasser • Første fullskala demonstrasjon av teknologien tilknyttet en onshore vindpark, nasjonalt og internasjonalt • Systemet installeres også tilknyttet Statoils flytende vindturbin, Hywind • Egnet for implementering i vindkraftparker, onshore og offshore • Overførbart til annet roterende maskineri, eksempelvis vannkraftturbiner • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft gjennom redusert antall driftsstans og optimalisert drift, og reduserte utslipp av klimagasser • Første gangs anvendelse globalt av polyuretanskum til omfylling rundt vannrør med høy belastning som følge av fallhøyde • Svært egnet for småskala vannkraft hvor de aller fleste benytter seg av nedgravd rørgate • Statkraft anslår at teknologien er overførbar til 5-10 prosjekter med produksjon som spenner fra 5 GWh til 40 GWh hvilket gir et potensial for produksjon av fornybar kraft på 400 GWh i Norge • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft, og reduserte utslipp av klimagasser internasjonalt • Første implementering i Norge • Brukt i utvikling av Digiplex datasenter i Sverige • Flere byggetrinn vurderes • Potensiale uavklart, men voksende norsk næring og flere etableringer forventes • Overførbart til nordiske datasentre • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av kombinasjonen AID-kameraer og lysstyring i Norge og globalt • Prosjekteier estimerer fremtidig potensiale nasjonalt for energieffektivisering på 3 GWh/år, basert på Statens Vegvesens håndbok (N500) • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering • Første gangs implementering av totalkonseptet globalt. • Enkeltstående deler av teknologien er tidligere demonstrert internasjonalt, men første gang i Norge • Overførbart til Lyse Elnetts øvrige nett og anlegg • Teknologileverandør anslår et betydelig spredningspotensiale; det forventes at 20-50 % av de 130 000 nettstasjonene i Norge vil ha en form for smartgridteknologi i løpet av de neste ti årene. I tillegg anslås potensiale for eksport av løsningene til omtrent alle de 60 landene som de leverer bryteranlegg og nettstasjoner til i dag • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning av smartgridkonseptet og teknologi med smartgridfunksjonalitet som kan gi reduserte nettap, samt øke muligheten til å håndtere lokal kraftproduksjon og effektkrevende utstyr, og reduserte utslipp av klimagasser • Andregangs implementering av teknologi i Norge på skip med dual fuel drift (LNG/MGO) • Eidesvik ønsker å anvende tilsvarende teknologi på flest mulig av sine supplyfartøy (eier og driver totalt 23 skip) • Teknologien er overførbar også til andre selskapers supplyfartøy, samt til fartøy innen nærliggende fartøysgrupper som ankerhåndteringsfartøy, konstruksjonsskip etc. - både nasjonalt og internasjonalt • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første installasjon av et slikt system om bord i skip i global skala • Mulighet for installasjon på alle Grieg Star sine nyere skip • Teknologien er overførbar til tilsvarende skip med elektriske kraner, som i større grad begynner å bli en standard • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i fullskala i Norge og globalt • Samarbeid med Nibio og universitetet i Regensburg, DE • Egnet for implementering ved produksjon av biogass fra avfall og annet biologisk materiale • Teknologileverandør ser mulighet for implementering i andre av bedriftens fokusområder som fiskeslam fra oppdrett og gjødsel fra landbruk • Teknologileverandør anslår spredningspotensial til ca. 30 anlegg i Norge, 250 anlegg i Skandinavia og 7500 anlegg i Tyskland • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av biogass med redusert energibruk, konvertering til fornybar energi og reduserte klimagassutslipp • Første elektriske lastebiler i kommersiell drift i Norge • Elektriske lastebiler er allerede i drift i andre Europeiske land, men kun i pilotskala • Potensiale for større innfasing av elektriske lastebiler i ASKO sin flåte • Potensiale for innfasing av elektriske lastebiler til bydistribusjon hos andre transportvirksomheter både nasjonalt og internasjonalt • Første implementering av teknologiløsningen (trykkselektrolysør i fyllestasjon) globalt • Første hydrogenstasjon i Norge innrettet mot personbilsegmentet med robusthet og kapasitet for kommersiell drift • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for energieffektiv hydrogenproduksjon og enkle, modulære hydrogenstasjonsløsninger som kan gi økt bruk av hydrogen som drivstoff • Første gangs implementering av teknologien i Norge og globalt • Potensiale for spredning til andre trålere med rettigheter for produksjonsprosesser om bord, både nasjonalt og globalt • Potensiale internasjonalt for spredning til alle fabrikktrålere for videreforedling av restråstoff og reduksjon av klimagassutslipp • I dagens marked er det høy etterspørsel etter produktene som produseres om bord i fartøyet på grunn av høy ferskhetsgrad • Store mengder rest-råstoff tilgjengelig som kan benyttes i den nye teknologien Enovas støtteprogram for ny teknologi Ny energi- og klimateknologi blir et svært sentralt bidrag for å løse framtidens energiutfordringer. Introduksjon av nye teknologier er imidlertid krevende, blant annet på grunn av større risiko sammenlignet med konvensjonell teknologi og manglende lønnsomhet. Enovas støtteprogrammer på området skal bidra til at ny energi- og klimateknologi blir introdusert i markedet, gjennom å redusere risikoen og øke lønnsomheten for de aller første som tar i bruk en ny teknologi. I 2016 hadde vi syv støtteprogram for ny teknologi: • Støtte til konseptutredning • Støtte til forprosjekt – ny energi- og klimateknologi i industrien • Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien • Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg • Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport • Støtte til introduksjon av ny teknologi • Støtte til energieffektive nybygg Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører 2015 Halstensen Granit AS Installering av elektrisk vinsjmotor basert på PM (Permanent Magnetic) • Teknologi: Rolls Royce • Verft: Tersan Shipyard 2015 Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune skal bygge landanlegg • Konsulent: DNV GL som legger til rette for null- og lavutslippsferger for inntil 8 fergestrekninger i Hordaland 2016 Smaken av Grimstad AS Installasjon av kompakt løsning for omdanning av slam fra vannrensing til biogass (HyVAB) i Grimstad. Det skal oppnås en vannkvalitet tilsvarende vanlig husholdsningsavløp og legges til rette for mulig gjenbruk av vannet i produksjonen 2016 Asko Midt-Norge AS 2016 Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 2 347 500 7 200 000 Redusert bruk av drivstoff og bruk av el 133 600 000 62 133 000 Redusert bruk av marin diesel og konvertering til el • Teknologileverandør: Biowater Techology (HyVAB) 3 400 000 309 556 Produksjon av biogass, samt reduksjon av olje og el Installasjon av solcelleanlegg og hydrogenproduksjonsanlegg, samt investering i fire hydrogendrevne distribusjonsbiler på Tiller i Trondheim • Hydrogenstasjon: NEL • Solcelleanlegg: FUSEN • Lastebiler: Scania • Prosjektpartner: SINTEF 19 620 000 944 000 Reduksjon av diesel, samt konvertering fra diesel Salmar Farming AS Plug-in hybrid oppdrettsbåt med fremdriftssystem basert på Li-ion-batterier som energilager og mulighet for lading med landstrøm. • Elektrisk fremdriftssystem: Siemens AS • Verft: Ørnli Slipp AS 2 000 000 272 000 Reduksjon av diesel 2016 Olympic Green Energy KS Installasjon av batteribank på offshorefartøy med dual fuel motorer som skal brukes i alle driftsoperasjoner, samt integrering av batteriene mot landstrøm • Batteri og integrering: Skipsgruppen VARD (Vard Elektro) • Konsulent: Vard Elektro AS • Risikobehandlingssytem: GM-FMEA • Verft: Vard Aukra 5 750 000 8 620 000 Reduksjon av diesel, samt konvertering fra diesel 2016 Boreal Travel AS Anskaffelse av tre batterielektriske flybusser til flybusskjøring i Stavanger • Ladestasjon: Leverandør ikke bestemt • Buss: Leverandør ikke bestemt 4 976 341 818 100 Reduksjon av diesel, samt konvertering fra diesel 2016 Uno-X Hydrogen AS Bygging av to hydrogenfyllestasjoner i Bergen og en elektrolysør til forsyning av stasjonene, med formål i å ta ned barrierene for bruk av hydrogenkjøretøy i Norge • Hydrogenstasjon og -produksjon: NEL Hydrogen • Transport til stasjon: Praxair Norge • Prosjektering: Uno-X Automat 19 824 000 47 000 Reduksjon av diesel 2016 Posten Norge AS Anskaffelse av to batterielektriske distribusjonsbiler • Teknologileverandør: Iveco for bruk i Oslo sentrum • Rådgiver: Logistikk Norge 488 000 46 662 Reduksjon av diesel, samt konvertering fra diesel 2016 Hurtigruten AS Bygging av to spesialdesignede hybride ekspedisjonsskip for polare farvann 45 102 723 17 933 671 Reduksjon av diesel 2016 Brakar AS Anskaffelse av seks batterielektriske busser til • Leverandør ikke bestemt rutekjøring i Drammen, samt to pantografladere på endeholdeplass og ”plug-in” ladestasjon på depot 9 560 000 2 706 000 Reduksjon av diesel, samt konvertering fra diesel 2016 Unibuss AS Anskaffelse av to batterielektriske busser til rutekjøring i Oslo, samt to pantografladere på endeholdeplass og ”plug-in” ladestasjon på depot 4 586 872 611 520 Reduksjon av diesel, samt konvertering fra diesel 2016 Windpartner AS Nytt servicefartøy for offshore vind. • Skrogteknologi og kontrollsystem: ESNA Luftputekamaran som vil kunne effektivisere driften av offshore vindparker 6 889 201 5 279 851 Reduksjon av diesel 2016 Hav Line Vessel AS Hybridisering og energieffektivisering av nybygg transportfartøy for fersk fisk • Teknologileverandør: Wärtsilä 6 550 000 7 693 468 Reduksjon av diesel 2016 Stentank AS Installasjon av permanentmagnet akselgenerator kombinert med batterihybrid fremdriftssystem på to kjemikalietankskip • PM akselgenerator: WE-tech Solutions • Corvus Energy • Verft: Taizhou Kouan 1 449 705 1 897 600 Reduksjon av diesel 2016 Hans Angelsen og Sønner AS Bygging av ny fiskebåt med plug-in hybrid fremdriftsanlegg • Fremdriftssystem: Elmarin AS • Tegninger og beregninger: Marin Design AS • Verft: ikke bestemt 2 769 640 799 821 Reduksjon av diesel 2016 Stenoil KS Installasjon av permanentmagnet akselgenerator kombinert med batterihybrid fremdriftssystem på to kjemikalietankskip • PM akselgenerator: WE-tech Solutions • Corvus Energy • Verft: Taizhou Kouan 1 449 705 1 897 600 Reduksjon av diesel Hydro Aluminium AS HAL4e Amperage Increase Project- redusert spesifikk energibruk i aluminiumsproduksjon gjennom økning av strømstyrken på HAL4e cellene ved testsenteret i Årdal • Teknologiutvikler: Hydro Aluminium 6 159 496 835 000 Energieffektivisering • Motorer, generatorer og propulsjon: Rolls Royce Marine AS • Klassetjenester: DNV GL • Power management system: Rolls Royce Marine AS • Arkitekt: Tillberg • Verft: Kleven Verft • Busser: SolarisBus & Coach SA • Ladestasjoner: Siemens Industri 2012 110 Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status Innovasjon Kompetanseutvikling 2 181 600 Redusert bruk av drivstoff Under utbygging • Den nye vinsjen vil gi økt fiskeeffekt (redusert tråldrift) • Vinsjen drives av motor uten gir • Bedre virkningsgrad og regenerativ effekt • Redusert energiforbruk med omtrent 25 prosent • Ansatte som bemanner utstyret får ny erfaring • Maskinister og andre tilegner seg erfaringer fra montasjeprosessen • Læring om vinsjmotorens samspill med eksisterende dekksmaskineri 16 547 261 Redusert bruk av marin diesel Under etablering • Norsk maritim klynge ligger i front i verden og sannsynligheten for teknologiske innovasjoner i anbudene er stor • Bidra til å teste og få erfaring med flere nye teknologielementer (ladeløsninger og batteriteknologi) • Involverte samarbeidspartnere vil øke sin kompetanse om batteriløsninger i ferger vesentlig, hvilket vil gi viktig forsprang i videre utvikling og salg av slike løsninger 93 795 Produksjon erstatter olje, redusert bruk av olje og el I prøvedrift • Integrert biogassproduksjon i renseteknologi • 80 % reduksjon av slamproduksjon • Renset prosessvann med høy vannkvalitet • Demonstrasjonsanlegg • Teknologi utviklet sammen med forskningsmiljøene ved NTNU og Høyskolen i Telemark 251 406 Redusert bruk av diesel, samt konvertering fra diesel Under etablering • Hydrogendrevne lastebiler til distribusjon • Helhetsløsning med produksjon av solstrøm til bruk i produksjonsanlegg for hydrogen • Økt kompetanse for bruk av hydrogenlastebiler til distribusjon • Resulatetene fra testingen vil brukes til å analysere om slik teknologi bør spres til andre ASKO-selskaper • Resultatdeling til andre selskaper/organisasjoner • Tett dialog med hydrogenmiljøet ved SINTEF 72 439 Redusert bruk av diesel Under utbygging • Vesentlig økt virkningsgrad • Redusert energibehov på 60 % i forhold til dieselelektrisk løsning • Energy Management System, tradisjonelt benyttet i offshoreskip, tilpasset for oppdrettsbåter • Elektrifisering av dekksutstyr, minimerer eller utelater behov for hydraulikk • SalMar Farming ønsker å benytte erfaringene fra prosjektet til kontrahering av andre arbeidsbåter • Salmar og Siemens vil samarbeide om felles markedsføring av løsningen 2 295 678 Redusert bruk av diesel, samt konvertering fra diesel Under utbygging • Integrering av landstrøm i batterihybridisering av fartøy som fører til betydelig redusert utslipp i havnene • Videreutvikling av styringssytem for hybridisering av dual fuel-motorer • Flere fartøy tilrettelagt for bruk av landstrøm bidrar til raskere utbygging av havnene, og at flere skip kommer etter • Demonstrasjon av løsningen er viktig for å få flere fartøy med dual fuel-maskineri over på LNG drift 217 876 Redusert bruk av diesel, samt konvertering fra diesel Under etablering • Pantografladere for lading på endeholdeplass • Ladestasjon med innebygd teknologi for å oppnå redusert ladekostnad og belastning på strømnettet • De elektriske bussene erstatter dieselbussene 1-1 • Prosjektet tar ned barrierer om hvor godt batterielektriske busser fungerer • Økt kompetanse i forhold til drift, vedlikehold og risiko mht. batterielektriske busser i et marked med høyere krav til bl.a. kvalitet og punktlighet 12 517 Prosjektering • Bygging av hydrogenstasjoner, samt inngåtte intensjonsavtaler om kjøp av Redusert bruk av hydrogdrevne personbiler diesel • Tar ned barrierer, og bidrar til kunnskap og erfaring om hydrogenkjøretøy hos sentrale flåtekjøretøybrukere i Bergen-regionen • Hyundai sine verksteder i Bergen bygger opp service, vedlikeholdeskapasitet og kompetanse. • Erfaringene fra prosjektet vil være offentlig tilgjengelig 12 427 Redusert bruk av diesel, samt konvertering fra diesel Under utbygging • Første test av middels store elektriske distribusjonsbiler i Norge • Økt kompetanse og erfaringsgrunnlag for bruk av el-varebiler til distribusjon 4 776 095 Redusert bruk av diesel Under etablering • Hybridisering av explorer-skip til bruk i sårbare arktiske områder • Helhetsløsning i forhold til skipsdesign, fremdriftssystem og forbruksmønster for å redusere energibehovet så mye som mulig • Hybridisering med batteri og integrert mulighet for landstrøm • Demonstrasjonsanlegg • Erfaringene kan benyttes til eventuelle oppgraderinger av eksisterende Hurtigruteskip eller planlegging av hybrid-framdrift på nye Hurtigruter • Hurtigrutens sterke varemerke kan benyttes til å fronte teknologien 720 662 Redusert bruk av diesel, samt kovertering fra diesel Under etablering • Pantografladere for lading på endeholdeplass, samt ”plug-in” ladestasjon på depot • Linje på 14-15 km hvor 6 av 6 busser er batterielektriske • De elektriske bussene erstatter dieselbussene 1-1 • Prosjektet bidrar til økt kompetanse ved drift, service og bruk av pantografladere og ”plug-in” ladestasjon • Nettbuss vil skaffe seg kunnskap om drift av batterielektriske busser 162 860 Redusert bruk av diesel, samt kovertering fra diesel Under etablering • Pantografladere for lading på endeholdeplass, samt ”plug-in” ladestasjon på depot • Ladestasjon på depot med innebygd teknologi som minimierer maksimalt effektuttak • De elektriske bussene erstatter dieselbussene 1-1 • Demonstrasjonen bidrar til å ta ned barrier for nye installasjoner • Bidrar til å verifisere bruk av batterielektriske busser med relativt liten batterikapasitet i bybusstrafikk • Økt innsikt og kompetanse i planlegging, drift og vedlikehold samt energiforbruk for elektriske busser under nordiske forhold 1 406 130 Redusert bruk av diesel Under etablering • Luftputekatamaran med god stabilitet i grov sjø som er liten og lett nok til å kunne operere fra moderskip/plattform • Svært lett spjeld, til styring av lufttrykk i luftputen • Nytt og avansert kontrollsystem for bevegelsesdemping • Samarbeid med sentrale aktører innen offshore vind bidrar til kompetanseheving 2 048 924 Redusert bruk av diesel Under utbygging • Banebrytende hybridløsning for sjømatnæringen • Ny og energioptimalisert motor • Prosjekteier har en betydelig miljøprofil og ønsker å fremme innovasjon i næringen • Hav Line vil distribuere informasjon og erfaringer fra prosjektet gjennom egen nettside, og legge til rette for at teknologien blir en merkevare i bransjen • Det vil bli skrevet artikler i fagtidsskrifter om båtens tekniske aspekter 505 369 Redusert bruk av diesel Under utbygging • Høy grad av tilpasning av batteriteknologi til nytt type fartøy og operasjonsprofil • Permanentmagnet akselgenerator muliggjør variabelt turtall på hovedmotoren • Batteripakke med ytelse på 181 kWh som kan ta effekttopper og gi ekstra kraft under manøvrering • Referanse for resten av bransjen • Førstehåndskompetanse på ny bransjeteknologi • Presentasjoner ved konferanser e.l. 213 008 Prosjektering • Installasjon av batterihybrid fremdriftsanlegg Redusert bruk av • Installasjon av anlegg for varmegjenvinning fra kjølevann diesel • Rederi og mannskap får ny erfaring med dette fremdriftssystemet. Læring om samspill mellom dieselmotorer, elektromotorer og batteri 505 369 Redusert bruk av diesel Under utbygging • Høy grad av tilpasning av batteriteknologi til nytt type fartøy og operasjonsprofil • Permanentmagnet akselgenerator muliggjør variabelt turtall på hovedmotoren • Batteripakke med ytelse på 181 kWh som kan ta effekttopper og gi ekstra kraft under manøvrering • Referanse for resten av bransjen • Førstehåndskompetanse på ny bransjeteknologi • Presentasjoner ved konferanser e.l. 39 000 Reduserte prosessutslipp I prøvedrift • Forbedret anodeproduksjonsteknologi • Neste nivå prosesstyrings- og driftsprosedyrer • Inngår i Hydros referansesenter i Årdal • Kompetanseheving i Hydros teknologimiljø og hos eksterne partnere som NTNU og Sintef • Relaterte prosjekter har flere doktorgrader på temaet av høy relevans for prosjektet • Erfaring med forbedret produksjonsteknologi og bruk av neste nivå prosedyrer • Forventer å publisere viktigste driftsresultater etter en verifikasjonsperiode Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Førstegangs implementering av komplett utrustning i Norge og globalt • Prosjekteier anslår potensiale for spredning til hele den globale trålerflåten • Vinsjene er designet for både trålere og ankerhåndteringsfartøy. Det kan åpne seg store markeder som kan føre til mer energieffektive fartøy i ulike sektorer • Norge har kun 1 helelektrisk bilferge, dette prosjektet vil resultere i flere helektriske ferger og plug-in hybrider • Prosjektet vil gi et viktig erfaringsgrunnlag for videre implementering av batteriteknologi i ferjer og andre skipstyper • Prosjektet vil bidra til å senke priser på flere sentrale komponenter • Stort marked for fergedrift i Norge og stort potensiale for å gå over til mer elektrisk drift • Prosjektet vil stimulere til ny teknologi og drive bransjen fremover • Prosjektet vil føre til flere anbud med strengere krav til redusert energiforbruk og redusert klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge og globalt • Stort spredningspotensiale som følge av økt etterspørsel etter moderne, energi- og kostandseffektive rensesystemer i Norge og internasjonalt i fremtiden. • Overførbart til andre typer rensesystemer • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge • Potensiale for spredning av hydrogenteknologi nasjonalt og internasjonalt • Potensiale for større innfasing i ASKO sin flåte • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering globalt • Egnet for hele oppdrettsnæringen. Det anslås et potensiale lik majoriteten av oppdrettsbåter i Norge. • Overførbart til annen maritim virksomhet • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge • Overførbart til andre store fartøy, eksempelvis offshore-fartøy, supply skip og andre med stor hotellast, samt fraktefartøy med store forbrukere som kraner og lignende • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Andre gangs implementering i Norge • Stort marked for busstransport og stort potensiale for å gå over til mer elektrisk drift nasjonalt og internasjonalt • Potensialet anslås til alle busser som kjører korte og mellomlange turer • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering med flåteeier i Norge • Stort potensiale på lang sikt for å konvertere alt fossilt drivstoff i transportbransjen nasjonalt og globalt • Overførbart til andre kjøretøy enn personbiler • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge • Kan gi ringvirkninger for innfasing av elektriske minibusser og maksitaxier • Kan være med på å muliggjøre lav-/nullutslippssoner i byer • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering på passasjerskip av slik størrelse globalt • Overførbart til cruiseskip og andre store fartøy som kan benytte samme teknologi • Potensiale nasjonalt internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Andre gangs implementering av elektriske busser med små batteri • Prosjektet utføres på en linje og i en skala som gjør det overførbart til mange busstrekninger nasjonalt og internasjonalt • Overførbart til andre type kjøretøy og i andre driftssituasjoner • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Tredje gangs implementering av elektriske busser med små batteri i Norge • Svært stort spredningspotensiale nasjonalt og internasjonalt • Overførbart til andre type kjøretøy og for transport over lengre strekninger • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering globalt • Forventet 75 GW økning i offshore vind innen 2030 som tilsvarer ca 11 000 nye vindturbiner • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning av teknologi for energieffektivisert drift av offshore vindparker • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge • Potensiale for spredning av teknologi til andre fartøyer både nasjonalt og globalt • Teknologien er overførbar til andre typer båter innenfor næringen • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av batteriteknologi på kjemikalietankskip for energieffektivisering globalt • Det er omlag 325 skip innen kjemikalie-/tankskipsegmentet i Norge • Økt fokus fra myndigheter og befraktere på skipenes fuel-forbruk gir incentiver for flere implementeringer • Implementering av teknologien på fiskebåt av aktuell størrelse globalt • Kystfiskeflåten er stor med tilsvarende stort markedspotensiale • Prosjektet er et viktig demonstrasjonsprosjekt for hele fiskerisegmentet • Første implementering av batteriteknologi på kjemikalietankskip for energieffektivisering globalt • Det er om lag 325 skip innen kjemikalie-/tankskipsegmentet i Norge • Økt fokus fra myndigheter og befraktere på skipenes fuel-forbruk gir incentiver for flere implementeringer • Første implementering av teknologien i Norge og globalt • Teknologien danner basis for Karmøy Technology Pilot prosjektet • Inngår som del av internt teknologiutviklingsløp, for bruk i Hydros fremtidige anlegg i Norge og globalt • Noe spin-off potensiale for overføring til Hydros eksisterende anlegg • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp ESA har godkjent Enovas nye satsinger på klimateknologi EFTA Surveillance Authority (ESA) har i 2016 godkjent Enovas støtte til utvikling av ny energi- og klimateknologi for perioden 1. januar 2017 til utgangen av 2022. Godkjenningen dekker direkte tilskudd, lån med lav rente, lånegarantier og betingede lån med en samlet ramme på inntil 2,5 milliarder kroner. – Vi er svært fornøyd med at vi nå får mulighet til å tilby et bredere spekter av virkemidler tilpasset behovet i markedet. Dette er gjort mulig ikke minst gjennom det konstruktive samarbeidet vi har med ESA, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova. De nye teknologiordningene fra Enova er rettet mot demonstrasjon av ny energiog klimateknologi. Målet er å bidra til fremskritt innen fornybar kraftproduksjon, energieffektivitet og lavere klimagassutslipp. Enova skal også støtte flere innovative klimaprosjekter, samt infrastruktur for alternative drivstoff innen maritim og landbasert transport. Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører 2013 Vulkan Infrastruktur og drift Varmegjenvinningsanlegg for nyttiggjøring av damp fra bakeriovner i nytt produksjonslokale til Mesterbakeren AS i Oslo • Teknologiutvikler: Foodtech Bakeri og Industri AS • VVS prosjektering: Erichsen & Horgen AS 2013 Resitec AS Bedre energiutnyttelse gjennom gjenvinning av silisium fra avfallsstrømmene fra silisiumsproduksjonen ved Elkem Solar sitt anlegg i Kristiansand • Teknologileverandør: Resitec • Rådgiver: Rambøll Norge AS 2013 Nøsted Kjetting AS Ny kontinuerlig prosess for produksjon av høyfast kjetting ved Nøsted Kjetting sitt anlegg i Mandal • Teknologiutvikler: Nøsted Kjetting • Sveiseteknikk: ESAB • Robotteknikk: ABB • Varmebehandling og automatisering: SINTEF Raufoss Manufactoring AS • Prosjektutvikling: Enøk Total AS • Adiabatisk kapping: Schubert, EFD Induksjonsteknikk 2013 Metallco Aluminium AS Bruk av induksjon til tørking av aluminiumsspon ved gjenvinning av aluminium ved Metallco Aluminium sitt anlegg på Toten • Teknologiutvikler: Metallco Aliuminium AS og Plasma Kraft AS 2013 Hydro Aluminium AS HAL4e Pilot Plant -Videreutvikling og prototypetesting av neste generasjon HAL4e-celler ved Hydros referansesenter i Årdal 2013 Scanbio Ingredients AS 2013 Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 467 003 58 897 Produksjon av varme 3 602 737 9 120 000 Energieffektivisering ved gjenvinning 12 000 000 5 000 000 Energieffektivisering 283 463 0 (ikke i drift) • Teknologiutvikler: Hydro Aluminium 39 181 500 5 100 000 Energieffektivisering Ny energieffektiv tørkeprosess av fiskepeptider ved Scanbio Ingredients i Bjugn • Teknologiutvikler: Scanbio Ingredients • Styringssystem: Vision Tech AS • Engineering: Multiconsult AS 11 350 000 19 018 000 Redusert bruk av varme fra fyringsolje Andersen Gartneri AS Installasjon av AGAM luftavfukter og energigardin i drivhus i Råde kommune. Benytter lavtemperatur regenerering av hygroskopisk salt • Teknologiutvikler: Agam Greenhouse Energy Systems Ltd, Carlströms LBT, DryGair Energies Ltd 174 295 180 000 Energieffektivisering, samt redusert bruk av naturgass 2014 Moelven Mjøsbruket AS Rehabilitering og isolasjon av tørkeanlegg for trelast ved Moelven Mjøsbruket i Gjøvik • Totalleverandør: AS Byggetjenester • Teknologiutvikler: Drytec Sverige AB 443 121 529 400 Energieffektivisering 2014 Hydro Aluminium AS Bygging av industriell pilot på Karmøy for HAL4e; neste generasjons energieffektiv primær aluminiumproduksjon basert på ny teknologisk platform • Teknologiutvikler: Hydro Aluminium 1 555 000 000 96 000 000 Energieffektivisering 2014 Elkem AS Bremanger Pilotanlegg for tørrklassering i silisiumproduksjon ved Elkem i Bremanger • Teknologileverandører: Elkem AS, COMEX AS, Hosokawa-Alpine, Goodtech 3 825 025 13 555 100 Energieffektivisering 2014 Nutrimar AS Energioptimalisering av produksjonsprosess for foredling av slakteavfall fra laks ved Nutrimar på Frøya • Teknologiutvikler: Nutrimar AS 18 500 000 7 500 000 Energieffektivisering, samt konvertering fra olje 2014 Rørosmeieriet AS CADIO energianlegg med CO2 som kuldemedium skal installeres ved Rørosmeieriet • Teknologileverandør: CADIO • Prosjektering energianlegg: Winns AS • Ventilasjonsanlegg: Omicron Automasjon AS • VVS: Røros VVS AS 1 557 500 471 000 Energieffektivisering 2014 Norsk Titanium AS Demonstrasjonsanlegg med to maskiner for 3D-printing av titan hos Norsk Titanium i Ringerike • Teknologiutvikler: Norsk Titanium • Leverandør av hovedkomponenter: Tronrud Engnineering • Sveiseløsning: SBI 7 715 700 747 000 Energieffektivisering 2015 Klavenes gård og gartneri DA Installering av en ny type avfukter i veksthus i Holmestrand med væske-vann varmepumpe, som også muliggjør regulering av avfukting mellom flere avdelinger • Teknologileverandør: SmartTekEnergi AS 228 844 108 000 Energieffektivisering, samt redusert bruk av propan 2015 Tizir Titanium og Iron AS Verifisering av ny ovnsteknologi i titandioksidproduksjon ved TTIs smelteverk i Tyssedal • Teknologileverandør: Tizir 122 734 320 22 000 000 Energieffektivisering og redusert bruk av kull/ koks 2015 Alcoa Norway ANS Demonstrasjon av avansert teknologi for produksjon av primær aluminium ved Alcoas anlegg på Lista i Farsund kommune • Teknologiutvikler: Alcoa 280 448 695 9 700 000 Energieffektivisering 114 Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status 0 I drift • Verifisering av mulig oppnåelig energigjenvinning og energiutnyttelse • Demonstrasjonsanlegg • Case-studie til bransjen skal utarbeides for å informere og synliggjøre mulighetene • Aktuelt å bidra med erfaringsdata til Sintefs prosjekt INTERACT (støttet av NFR) • Møter med bakerivirksomheten og teknologileverandør for å presentere driftsresultater som vil oppstå over tid 3 320 000 Reduserte prosessutslipp I drift • Bruk av kjente separasjonsmetoder anvendt på en ny måte for å rense avfallsstrømmer fra silisiumproduksjon og oppgradere dette til silisiumpulver med høy verdi og flere anvendelser • Tilsatsstoff for å hindre oksidasjon av kuttefines • Separasjon og rensing av svært finkorige pulvere i flere trinn • Tørking av finkornig pulver på en sikker måte • Tett samarbeid med Eyde-nettverket, bl.a. i prosjektet ”Zero-waste” • Samarbeid med Sintef med flere, der resultatene fra dette prosjektet vil bli delt og benyttet videre • Gjennomført publikasjon på EuroPM2015 i Reims og WorldPM2016 Hamburg. • Teknologien og resultater deles gjennom arbeid i Cabriss som er et Horizon 2020 prosjekt med 15 europeiske partnere. 30 000 Redusert bruk av fyringsolje I drift • Redusere antall produksjonstrinn fra 19 til 10, herav antall oppvarmingstrinn fra 5 til 2 • Overgang fra produksjonsmaskiner til integrert prosess. Finnes ikke kommersielt utstyr til dette • Viktig læring er energiledelse, nye prosesser med redusert ressursforbruk, energi og råvareutnyttelse • Samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder, SINTEF Raufoss og Sinpro • Kompetansedeling mellom de involverte aktører gjennom et omfattende forsøks og testprogram • To mastergradsoppgaver gjennomført (UiA) Innovasjon 0 Gjennomført, • Verifisering av egnethet for bruk av induksjon til tørking av metall (ikke i drift) ikke i drift • Økt material- og energiutnyttelse • Avbrenning av uønskede organiske elementer på inngående materiale Kompetanseutvikling • Bygging av kompetanse gjennom erfaring med utprøving og drift • Har verifisert teknologien. Erfaringer fra pilotprosjektet vil kunne brukes inn mot en fullskala installasjon 510 000 Reduserte prosessutslipp Under utbygging • Innovative katode- og anodeløsninger • Neste nivå prosedyrer for prosesstyring og drift • Inngår i Hydros referansesenter i Årdal • Kompetanseheving i Hydros teknologimiljø og hos eksterne partnere som NTNU og Sintef • Relatert til teknologiprogram støttet av Innovasjon Norge, der blant andre Sintef deltar • Relaterte prosjekter har flere doktorgradsoppgaver på temaer av høy relevans for prosjektet 5 762 000 Redusert bruk av fyringsolje (diesel) I prøvedrift • Ny spesialdesignet inndamper • Nytt system for vask med ekstraksjonsmiddel • Regenerering av elektrisitet i et av prosessystemene • Patententering av prosess er under evaluering J64 • Mulighet for å lisensiere teknologien til andre i samme sektor i Norge og i utlandet, alternativt å inngå ”joint venture” med partnere som ønsker å benytte teknologien 17 776 Redusert bruk av naturgass I drift • Reduserer energibruk til luftavfukting med 25 % på grunn av energieffektiv lavtemperatur regenerering av hygroskopisk salt • Reduserer luftfuktighet i drivhus og minimerer bruk av lufteluker. • Reduserer størrelse av oppvarmet areal i perioder uten sol • Bedriftsnettverk etablert • Kontinuerlig måling og dokumentasjon pågår • Det vurderes publisering i fagblad 0 I drift • Ny metode for vedlikehold av trelasttørker med betongkonstruksjoner • Ny type isolasjon (polyuretan) sprayes på alle yttervegger/tak i tørkeren etterfulgt av fleksibelt tettingssjikt • Samarbeid med Norsk Treteknisk Institutt med stor kontaktflate innen treforedling i Norge, kompetansen vil utvikles og spres i dette miljøet • Holdbarheten for denne teknologien bedømmes om 5- 10 år 7 000 000 Reduserte prosessutslipp Under etablering • Nytt design av teknologisk platform for aluminiumproduksjon med lavt energibruk, høy produksjonseffektivitet og lave miljøpåvirkninger • Nye prinsipper for katodedesign • Flere teknologielementer er patentert • Større celler og økning i strømstyrke og produktivitet • Demonstrasjonsprosjekt for verifisering av teknologi • Kompetanseutvikling internt i Hydro og eksterne kompetansemiljøer i Norge • Prosjektet er en del av Hydros langsiktige visjon for utvikling av elektrolyseteknologien • Relaterte prosjekter har flere doktorgrader på temaer av høy relevans for prosjektet 0 I prøvedrift • Verifisering av teknologi for tørrklassering av silisiumprodukter • Energibruk reduseres i forhold til levert sluttprodukt per produsert enhet • Åpner for mer høyverdig produkt, og flere nye produkter • Egnet for å fjerne barrierer for videre utrulling av teknologien • Samarbeid med Sintef/NTNU og Comex AS • Kompetansespredning internt i Elkem-systemet 2 272 500 Konvertering fra olje til LPG-gass Under utbygging • Kjente teknologier satt sammen og brukt på nye måter for optimalisering av produksjonsprosessen • Produksjon av mer høyverdige sluttprodukter • Læring om systemoppbygging og teknologiens egnethet • Deling av kompetanse med blant andre Pescatech, Entro • NTNU vil kontaktes angånde prosjekt- og masteroppgaver koblet til prosjektet 142 713 Reduksjon av olje Under utbygging, delvis i prøvedrift • Ny anleggstype med CO2 som arbeidsmedium; i tillegg til kjøling kan det også levere varmt vann • CO2 gir mulighet for å oppnå stor temperaturdifferanse på varm side • I kombinasjon med propan vil anlegget være effektivt også ved høye utetemperaturer • Opplæring av ansatte. Cadio vil lære opp ansatte som skal betjene anlegget • Prosjekteier er positiv til etablering av arena for spredning av kunnskap • Anlegget vil stilles til disposisjon for visninger • Oppnådd driftserfaringer på frekvensomformere gjennom første driftsår 0 I drift • Redusert bruk av titan og behov for maskinering • Mål om at piloten skal bli den første kommersielle 3D-printeren for store, komplekse komponenter i titan • Muliggjør lokal produksjon med få prosesstrinn, samt lavere energibruk gjennom mindre svinn • Flere patenter knyttet til konseptet • Spredning av kompetanse internt i selskapet • Et av målene med prosjektet er å etablere arena for spredning av erfaring og kunnskap, samt opplæring for fremtidige kommersielle produksjonsenheter • Videreutvikle maskiner og software til nye generasjoner maskiner og mer effektiv produksjon 13 090 Redusert bruk av propan I drift • Utprøving av ny type avfukter for reduksjon av kostnader til avfukting i drivhus • Løsningen baseres på kjent teknologi sammensatt på en ny måte • Systemet har fordel av å ha fleksibel luft- og varmefordeling • Demonstrasjonsanlegg •Erfaringer viser driftsstabilitet. Avfuktingskapasitet, driftsforhold og energiforbruk registreres. Det arbeides med forbedringer og forenklinger av løsninger • Publisering i fagblad og konferanser • Samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, Covent, Silicia-bedrifter i Forskningsparken Vestfold m.fl. 7 106 000 Redusert bruk av kull/ koks I drift • Nytt vannkjølt kobberhvelv • System for kontrollert varmebalanse i smelteovn • Nytt rense- og avgasshåndteringssystem • Teknologispredning i Eramet systemet gjennom ”Challenge Initiative”, forskningssenteret i Trappes og konsernavdelingen Industrial Management • Informasjonsspredning i bransjen gjennom deltakelse i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF) • PhD studie innenfor forkningsprogrammet Gassmaks 5 260 000 Reduserte prosessutslipp Under etablering • Avansert smelte teknologi for primær aluminium produksjon med lavere energi forbruk • Kompetanseutvikling ved Alcoa Norge for demonstrasjon, drift og verifisering av og lavere direkte CO2 utslipp. avansert smelte teknologi • Flere teknologi innovasjoner er patentert • Ny teknologi stiller krav til ”høy kompetanse arbeidsplasser” i Norge Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første implementering av teknologien i Norge • Tidligere utprøvd i Tyskland • Prosjektet brukt som referanse for ett nytt anlegg • Egnet for implementering i alle industrielle bakerier og restauranter • Teknologiens lønnsomhet øker med bakeriets/ installasjonens størrelse • Utvidelse av anlegget er under gjennomføring for å se om det er mulig å øke energiresultatet ved nye implementeringer • Teknologileverandør anslår spredningspotensial til 30-40 anlegg i Norge • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt utnyttelse av spillvarme og reduserte klimagassutslipp • Teknologien vurderes brukt i nye prosjekter på bakgrunn av prosjektresultatene • Første anlegg installert og igangkjørt i Norge. • Egnet for implementering i tilknytning til solcellesilisiumproduksjon og kerf • Det arbeids på FoU stadium med flere potensielle kilder der teknologien kan anvendes på konkrete installasjoner i Europa • Et større marked for dette finnes i Asia • Potensiale for utnyttelse av samme teknologi for andre materialer enn silisium • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, økt materialutnyttelse og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i Norge og globalt • Prosjekteier anslår et spredningspotensiale til egen produksjon, samt globalt til om lag 100 installasjoner (hvorav 5 i Skandinavia, 20 i øvrig Europa) • Potensiale nasjonalt for reduserte klimagassutslipp • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, samt redusert bruk av råmateriale (stål), og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i Norge og globalt • Teknologileverandør har benyttet erfaringer fra dette prosjektet i senere utviklede piloter for tørking av andre medier, deriblant frukt, grønnsaker, planter og nøtter • Teknologien er overførbar til industri som bruker tørketeknologi på halvledende materialer • Egnet for avbrenning av flere typer organiske elementer (lakk, hydrokarboner) på inngående materiale i samme prosess • Teknologileverandør anslår et spredningspotensiale internasjonalt, med fokus på aluminiumsprodusenter i Russland, EU og USA/CN • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, redusert bruk av propan, og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i Norge og globalt • Teknologien danner basis for Karmøy Technology Pilot prosjektet • Inngår som del av teknologiutviklingsløp i Hydro Aluminium, av stor betydning for fremtidige anlegg • Spin-off potensiale for overføring til Hydros eksisterende anlegg • Potensiale najsonalt for reduserte klimagassutslipp • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i Norge og globalt • Egnet for alle tørkeprosesser der proteiner er involvert, både marine (for eksempel biprodukter fra havbruk), animalske (for eksempel avfall fra husdyrslakterier), o.a. • Prosjekteier/teknologiutvikler anslår et spredningspotensiale til deres anlegg nasjonalt og internasjonalt • Potensiale nasjonalt for reduserte klimagassutslipp • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossile brensler, og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge • Implementert i utlandet (Danmark og Israel) • Installasjon av 14 identiske maskiner pga. gode resultater etter kort tid i drift • Installert 6 DryGair avfuktere • Egnet for implementering i drivhus • Prosjekteier anslår teknologi som relevant for 60 % av alle norske drivhus • Potensiale nasjonalt for reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge • Tidligere utprøvd i Sverige • Egnet for sagbruk som er isolert på den ”tradisjonelle” måten • Potensiale nasjonalt for flere implementeringer bedømmes stort (finnes veldig mange trelasttørker bygd i betong/ betongelementer) • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge og globalt • Teknologiplatformen er blitt testet ved Hydros referansesenter i Årdal • Mulighet for spredningseffekt av teknologien utover Hydros egne smelteverk • Installasjon av testceller med mål om å videreutvikle teknologien • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge og globalt • Gjennomført tester og prøveleveranser i mindre skala • Interessant og aktuelt for aktører også utenfor prosessindustrien • Mål om å bygge anlegg i industriell skala basert på piloten • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge og globalt • Overførbart til andre bransjer • Teknologiutvikler anser spredningspotensialet som stort, både nasjonalt og internasjonalt • Nutrimar vil fortsette utvikling og investering i teknologien i forbindelse med bransjens videre utvikling • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge og globalt • Gjennomført uttesting i mer enn 2 år • Visning til TINE avdeling Selbu • Potensiale for anvendelse i næringsmiddelindustrien, øvrig prosessindustri, hoteller og borettslag • Teknologileverandør anslår bygging av to anlegg per år i en tiårs periode • Teknologileverandør vil utvikle markedsaktiviteter i samarbeid med aktuelle partnere • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp • Første implementering i kommersiell skala i Norge og globalt • Flere års testproduksjon og utvikling av prototype- og pilotmaskiner • Produksjon av (betydelig mengde) komponenter for kvalifisering av teknologien mot luftfart • Norsk Titanium har bygd totalt 4 maskiner av denne generasjonen • Dette anlegget vil være grunnlag for bygging av flere produksjonsenheter • Svært aktuelt for flyindustrien, som er i stor vekst • Kan etter hvert være aktuelt for bilindustrien, forsvar, olje/gass, marint, andre områder • Potensiale for økt bruk av titan i nye områder når kostnaden ved produksjon av titankomponenter reduseres • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering • Første implementering i Norge • Teknologien er egnet for avfukting i veksthus • Teknologien er overførbar til industrien for avfukting og tørking til en rekke formål • Teknologileverandør anslår at teknologien er relevant for om lag 40 % av veksthusnæringen nasjonalt, med stort spredningspotensiale internasjonalt • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, redusert bruk av fossile brensler og reduserte klimagassutslipp • Første implementering nasjonalt og internasjonalt • Betydelig spredningspotensiale i overføring til Eramets øvrige anlegg • Deler av teknologien overførbar til smelteverksindustrien generelt og Ferro, Ferrosilisium og Silisiumproduksjon spesielt, nasjonalt og internasjonalt • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i Norge og globalt • Design og installasjon av flere ovner/celler i Norge for videre utvikling og kommersialisering av teknologien • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp Bergen får hydrogenstasjoner Uno-X Hydrogen skal bygge Bergens to første hydrogenfyllestasjoner. Enova støtter etableringen med nesten 20 millioner kroner. Bergen Taxi, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil gjennom prosjektet kjøpe til sammen fem hydrogenbiler i første omgang. Planen er at fyllestasjonene kommer på Danmarks plass i Bergen og i Åsane. Uno-X tar sikte på at stasjonene kommer i drift så snart alle offentlige tillatelser er på plass. – Det som er nyskapende i dette prosjektet, er at hydrogenbiler blir tatt i bruk hos drosjenæringen og andre aktører med større bilparker. Disse får nå anledning til å bygge kunnskap og erfaring om bruk og vedlikehold av hydrogenbiler. Vi er spente på å se hvor mye prosjektet vil bidra til å gjøre hydrogenbiler til et mer aktuelt alternativ, både for disse aktørene og andre, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 2015 Glencore Nikkelverk AS Energieffektiv 1-trinns electrowinning prosess for produksjon av kobber ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand • Konseptutvikler: Glencore Nikkelverk AS • Katoder: Glencore Technology Pty Ltd • DSA-anoder: Outotec Oyj • Målesystem (HelmTracker): Hatch Ltd • Avtrekksystem: SAME Ingeniera • Kontaktsystemer mm.: Sunwest Supply, Inc. 380 000 000 35 000 000 2015 Arba Follum AS Demonstrasjonsanlegg for produksjon av biobasert substitutt for fossilt kull på Treklyngens fabrikkområde på Follum • Prosess- og teknologieier: Arbaflame AS • Samarbeidspartnere: Viken Skog Holding AS, Statskog SF 138 000 000 142 500 000 Varmegjenvinning, samt produksjon og bruk av biogass 2016 Aker Biomarine Antarctic AS Utvikling og installasjon av teknologi for energieffektiv gjenvinning av tørrstoff i limvann fra krillfangst i området rundt Antarktis • Teknologileverandør: Ikke bestemt 19 380 000 39 390 000 Reduksjon av diesel 2016 Quantafuel AS Bygging av pilotanlegg i Nes kommune for omdanning av plastavfall til flytende syntetisk drivstoff • Teknologileverandør: Quantafuel AS • Underleverandør: Hulteberg AB 10 498 000 24 400 000 Reduksjon av avfall 2016 Hydro Aluminium AS Validering av teknologi for strømproduksjon fra spillvarme ved Hydro Aluminiums pilotanlegg på Karmøy • Teknologileverandør: Hydro Aluminium AS 44 000 000 1 600 000 Produksjon av el 2016 Benteler Aluminium Systems Norway AS Installasjon av to nye ovner med teknologi basert på roterende permanentmagneter kalt Zero Pollution Energy (ZPE) til produksjon av produkter til bilindustrien ved Bentelers produksjonsanlegg i Vestre Toten • Teknologileverandør: Presezzi Extrusion 5 300 000 1 600 000 Reduksjon av el 2016 Cealtech AS Bygging av prototype på produksjonsenhet for grafen, som skal lokaliseres i Stavangerområdet •Teknologiutvikler: CealTech AS •Teknologileverandør: California Institute of Technology (Caltech) •Produksjonsenheten: W&L Coating Systems GmbH 9 337 230 9 337 230 Reduksjon av el og naturgass 2016 Norsun AS Bygging av pilotanlegg for industrialisering av • Teknologileverandør: MeyerBurger, Artech, Rena sageprosess ved bruk av 40 μm kjernevaiertykkelse for waferproduksjon ved NorSuns fabrikk i Årdal 28 761 075 10 100 000 Reduksjon av el 2016 Elkem Solar AS Ombygging av fabrikklinjer på Herøya i Porsgrunn for solcelleproduksjon med betydelige energibesparende effekter • Teknologiutvikler: Elkem Solar AS • Ovnsteknologi: ALD Vacuum Technologies GmbH 72 000 000 39 000 000 Reduksjon av el 2016 Gaarder Trond Installasjon av fullskala solfangeranlegg montert på tak i kombinasjon med sesonglagring av overskuddsvarme i grunnen, lokalisert i Øste Toten • Teknologileverandør: ASV Solar AS 326 000 27 000 Red. av varme fra olje, bio og el. Konvertering fra diesel og el 2016 SinkabergHansen AS Energibufring med styringssystem på fõrflåte i Vikna i Nord-Trøndelag. Overskuddsenergi fra energiproduksjon på dagtid lagres i batterier. Batteriene benyttes til energiforsyning ombord nattestid •Hardware: TS Solution AS •Software: Enoco AS 315 000 246 995 Energieffektivisering 2016 Alcoa Norway ANS Distribusjon av anoder i elektrolysehallene • Teknologileverandør: Alcoa Norway AS 4 704 960 247 062 Reduksjon av diesel 14 000 000 1 968 200 Energieffektivisering Yrkesbygg 2012 Lerkendal Invest AS Scandic Lerkendal Hotell i Trondheim; energieffektivt hotell på passivhusnivå og helhetlig systemløsning med fokus på behovstyring og regulering, desentral ventilasjon, solfanger, LEDbelysning • Prinsipielt design: Rambøll Norge AS, Hent AS • Styringssystem: GK Norge AS, Bravida Norge AS • Kjøling: GK Norge AS, K.Lund AS • Ventilasjon: GK Norge AS 2012 Rema Eiendom Nord AS Bruk av ny energiteknologi og utvikling av helhetlig energisystem for framtidens dagligvarebutikker, implementert ved Rema Kroppanmarka i Trondheim • Prinsipielt design: SINTEF Energi AS • Styringssystem: Danfoss AS • Kjølesystem: Carrier Refrigeration AS • Ventilasjon: Systemair AS • Fasade: Aerogel Norge AS 1 000 000 123 750 Energieffektivisering 2013 Oslo kommune, Kulturbyggene i Bjørvika Nye Deichmanske Hovedbibliotek i Oslo. Oppvarming og kjøling med TABS (termoaktive bygningselementer), reduserer energi og effekt til kjøling og oppvarming, samt passivhusdesign (behovstyring, desentral hybrid ventilasjon, lav SFP, frikjøling) • TABS: Skanska, Uponor • Rådgivere: Lund Hagem Arkitekter, Atelier Oslo, Asplan Viak, Multiconsult AS • Fasade: Roschman Konstruktionen aus Stahl und Glas GmbH. • Rørsystem: Oras, Automatikk GK 10 839 144 325 300 Energieffektivisering 2013 Kjørboparken AS Rehabilitering til plussenergi kontorbygg ved • Konseptløsninger: Skanska, Snøhetta, SAPA Building Systems, 12 960 447 349 364 Powerhouse Kjørbo i Bærum. Bygget skal produsere Asplan Viak, Multiconsult og ZEB Energieffektivisering, mer energi i livsløpet enn energi brukt til bygging • Totalentreprenør: Skanska Norge AS konvertering, samt og drift untatt strøm til utstyr for leietakere. • Leverandører: Hubro, Stokkan lys produksjon av el, Totalkonseptet fokuserer på bygningskropp, tekniske • Systemair, Sunpower, Bærum Byggmontering, KlimaControl, varme og kjøling installasjoner og lokal produksjon av energi Johnsen Control, Thermocontrol AS, SAPA Building Systems 118 Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene til forprosjekt energiog klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og«Støtte klimateknologi tildeltnystøtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for 118 Vedlegg bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er«Støtte ikke inkludert i tabellen. sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status Innovasjon Kompetanseutvikling 0 Prosjektering • Permanente katoder i Duplex stål med mikrostruktur overflate • Lav-energi dimensjonsstabile anoder (DSA) med definert nanostruktur • Nye måleprinsipper og overvåkingssystem som gir forbedret prosesskontroll og mulighet for automatisering • Sette ny industristandard med hensyn på arbeidsmiljø, utslipp og sikkerhet • Demonstrasjonsanlegg • Kompetanseheving hos Nikkelverket og de involverte teknologileverandører • Forskningsprosjektet SUPREME med smelteverksindustri og forskningsmiljøer • Formidling gjennom Eydenettverket • Presentasjon av teknologien i bransjenettverk og internasjonale konferanser • Samarbeid med NTNU, Teknova og internasjonale kompetansebedrifter. • • 0 Under etablering • Ett-trinns energieffektiv produksjon av kvalitetsråstoff fra rundvirke. Uttesting gjort i pilotskala • Termisk integrering og varmeveksling i pelletsproduksjon • Varmegjenvinning fra prosesskondensat med høyt organisk innhold • Integrert prosess for produksjon og bruk av biogass • Oppskalering av produksjonskapasitet/anleggsstørrelse • Markeds- og kundekompetanse bygges gjennom markedsførings- og uttestingsaktiviteter • To fullskala tester i Europa i 2016 • Samarbeid med Ontarion Power Generation om markedsføring i kraftbransjen • Foredrag og posters på energi- og bransjekonferanser nasjonalt og internasjonalt • Samarbeid med NGO-er • • • 10 490 345 Redusert bruk av diesel Under etablering • Keramisk membranfiltrering og påfølgende flash-inndamping som oppkonsentrerer verdifulle næringsstoffer fra limvann • Økt energieffektivitet og produksjonsutbytte ved å gjenvinne avgassene fra eksisterende tørkeprosess om bord til å drive flash-inndamper • Membranteknologi vil fjerne 90 % av vannet før massen mates inn på flashinndamperen • Verifisering av ny filtreringsteknologi bidrar til kompetansutvikling internt • • Erfaringer kan benyttes til å utvikle fremtidig løsning for videreforedling av råstoffet til et proteinprodukt for human konsum 4 785 572 Reduksjon av avfall Under etablering • Energieffektiv katalysatorteknologi for omforming av plastavfall (syngass) til flytende syntetisk drivstoff • Vesentlig mer energieffektiv prosess enn dagens kjente teknologier • Pilotanlegget vil bidra til å gi verdifulle driftserfaringer for teknologileverandør • Presentasjon på Zerokonferansen 2016, samt Enovakonferansen 2017 • Samarbeid med Norner AS • 0 Prosjektering • Varmeveksler tilpasset sammensetning og temperaturnivå til avgass fra elektrolysecellene • Konseptutvikling, integrering og optimalisering av varmeveksler og strømproduksjonsenhet • Verifisering av teknologi både for lav- og høytemperatur strømproduksjon fra spillvarme fra elektrolyseprosessen • Demonstrasjonsanlegg • Driftserfaring under reelle driftsbetingelser gir nødvendig læring for videre oppskalering og kommersialisering av teknologien • Kompetanseheving i Hydros teknologimiljø og hos eksterne partnere som NTNU • Samarbeid med ulike underleverandører • 0 Under etablering • Ny teknologi for forvarming av aluminiumsbolter før ekstrudering av profiler • Teknologien går ut på å generere varme i aluminiumsbolten ved bruk av roterende permanentmagneter • Økning i virkningsgrad på 30 % sammenlignet med eksisterende teknologi • Demonstrasjon av teknologien i fullskala • Teknologileverandør er patenthaver og opptatt av at teknologien formidles til mulige kunder • Teknologileverandøren presenterte teknologien første gang på aluminiummesse i Düsseldorf i desember 2016 • • 943 060 Redusert bruk av naturgass Under utbygging • Produksjon av grafen i en 1-trinnsmetode, uten bruk av kjemikalier og vesentlig mer energi- og tidseffektivt enn konvensjonell teknologi • Bruk av plasma i stedet for varme til å igangsette prosessen (PECVD - Plasma Enhanced Chemical Vapour Deposition) • PECVD reduserer energi- og tidsbruk sfa. manglende behov for oppvarming og nedkjøling • Teknologien muliggjør masseproduksjon av grafen • Kompetansebygging gjennom erfaringsdeling med samarbeidspartnere og kunder • Samarbeid med Universitetet i Stavanger om nye anvendelsesområder for teknologien • Utvikling av et kompetansemiljø innenfor denne type anlegg, herunder også drift og vedlikehold, bl.a. i samarbeid med AGA og Goodtech • 0 Under etablering • Saging av ingot med smalere diamantvaiertykkelse på 40 μm som medfører mindre avkapp pr wafer. Dette fører til redusert energiforbruk pr wafer produsert • Automatisert limeprosess for økt stabilitet i masseproduksjon • Lasermerking av sluttprodukt før liming for sporbarhet • Erfaringer fra drift-og vedlikehold av energieffektiv waferproduksjon • Tett samarbeid med solcelleprodusenten SunPower • Samarbeid med Sintef og underleverandører av vaier, kjernevarier, sagevæske og annet utstyr • 0 I drift • Produksjon av multikrystallinske solcelleingoter med minimum 31 % høyere fyllingsgrad i kokillene enn markedsstandard. • Produksjonsprosessens energieffektivitet forbedres med 30 %, materialtap og vannforbruk reduseres med henholdsvis 2 % og 80 %. • Demonstrasjon av forenklet ovnsteknologi med potensiale for kostnadsreduksjon • Elkem vil tilegne seg erfaringer fra den komplette fremstillingsprosessen av solceller fra ”kvarts til panel” • Samarbeid med REC Solar i Singapore for utveksling av kompetanse og tekniske løsninger • • 3 196 Konvertering fra diesel Under utbygging • Solfangeranlegg montert på tak i kombinasjon med sirkulært sesonglager i grunnen for å dekke varmebehov i verksted og til korntørking • Bidrar til å ta ned barrierer for bruk av sesonglager 65 780 Redusert bruk av diesel Under etablering • Verifisering av teknisk installasjon i fullskala, og dokumentering av faktisk oppnådde resultater • Videreutvikle smart energiforbruk og energiproduksjon • Deling av erfaring, logger og resultat man erverver fra prosjektet med øvrig marked • • Effekten av tiltaket dokumenteres gjennom omfattende styre- og loggesystem for drifts-, produksjons- og forbruksparametre. •Energiforbruket vil kunne måles opp imot identisk fõrflåte som brukes som referanse 65 798 Prosjektering Redusert bruk av diesel • Prosjekteier og teknologileverandør oppnår driftserfaringer ved bruk av utstyret 0 I drift • Sum av mange tiltak med fokus på behovstyring og regulering, målsetting er 50 kWh/m² • Desentrale ventilasjonsanlegg, to i hver etasje • Solfangere med akkumulering • Energigjenvinning fra heis • Demonstrasjonsbygg • Referanseprosjekt for hotellnæringen • Informasjonsspredning gjennom presentasjoner i bransjenettverk og ved konferanser, samt informasjonsbrosjyrer til gjester • • 0 I drift • Spillvarmeutnyttelse fra kjøling til oppvarming av gulv og til ventilasjon lagres i akkumulatortanker • Ventilasjonsløsning med bypass fører til redusert vifteenergi • Svært avansert integrert SD anlegg • Nanomateriale i transulent fasade koblet sammen med lysstyring (fasadeløsning) • Målinger etter driftsettelse viser 30% reduksjon • Spin-off fra forskningsprosjektet CREATIV • Master- og doktorgrad ved NTNU, videreført internasjonalt i EU-prosjekt • Gjennomført publikasjoner nasjonalt og internasjonalt • Videreføring av samarbeidet med Snøhetta og utvikling av Teknisk Funksjonsbeskrivelse • • • 0 Under utbygging • Nyutviklet transparent fasade med økt daglystilførsel • Redusert behov for kjøling på grunn av TABS (betongkjerne aktivert kjøling) • Grunnarbeider igangsatt • Deltagende parter bygger kompetanse • Nye Deichmnaske hovedbibliotek er en del av et opplæringsprogram for unge ansatte i Multiconsult • Prosjektet publiseres på Kultur- og idrettsbygg sine hjemmesider (kulturbyggene.no) og FutureBuilt sine hjemmesider • • 0 I drift • Lav energibruk til bygning, gjenbruk av materialer, bedre isolering og tetthet enn passivhusnivå, innovative fasadeløsninger • ”State of the art” belysnings- og styringssystem • Energieffektivt hybrid ventilasjonsanlegg • Energiproduksjonen dekker energi til bygging og drift (solceller, varmepumpe og spillvarmeutnyttelse) • Demonstrasjonsbygg og signalbygg • Spin-off fra Powerhouse Alliansen og ZEB • Viktig kompetansebygging for aktører, rådgivere, produsenter og leverandører • Master- og doktorgrader ved NTNU tilknyttet prosjektet • Flere presentasjoner på kurs og konferanser; ZEB-konferansen, Enovakonferansen, VVS-dagene, m.fl. • Etablert omfattende nettverk med teknologileverandører for å utvikle bedre løsninger for plussenergibygg • Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første fullskala implementering av totalkonseptet som gir rekordlavt strømforbruk, i Norge og globalt • Enkelte del-elementer er implementert i anlegg i USA og Chile. Ingen i Norge • Betydelig spredningspotensiale i overføring til produksjon av kobber ved elektrolyse • Elementer av teknologien har spredningspotensiale til produksjon av kobber generelt, samt zinc og nikkel • Teknologileverandør anslår spredningspotensialet innenfor kobber- og zinkproduksjon til å være 6-7 TWh • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Arbaflame har installert et pilotanlegg på Grasmo i Eidskog • Første fullskala demonstrasjon av bruk av produktet i Thunder Bay, Canada. • Kjennskap til teknologi og produkt spres gjennom teknisk salg og markedsføring, og gjennom fullskala uttesting hos kunder • Samforbrenningsbrensel eller fullt substitutt for fossilt kull i kraftproduksjon • Egnet som erstatning for fossilt kull i metallurgisk industri; karbonkilde og reduksjonsmiddel • Egnet som energibærer for produksjon av neste generasjons biodrivstoff • Teknologileverandør anslår spredningspotensiale til 5 millioner tonn Arbapellets årlig i løpet av en 5-10 års periode • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning gjennom energieffektiv produksjon av en fornybar energibærer, som kan bidra til økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge og internajonalt • Prosjekteier anslår potensiale for at 20-30 % av Norges større fisketrålere kan utnytte filtreringsteknologi for limvann ombord • Prosjekteier anslår spredningspotensial på et marked 10 ganger større enn Norge, eller ca 25 anlegg per år • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi redusert bruk av fossilt drivstoff og reduserte klimagassutslipp • Første implementering globalt • Stort potensiale for spredning internasjonalt da det genereres store mengder plastavfall globalt • Teknologileverandør anslår spredningspotensialet til 10 anlegg innenfor et 5-års tidsperspektiv. • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering av teknologikonseptet innen aluminiumindustrien i Norge og globalt • Potensiale for spredning til andre aluminiumsverk nasjonalt og internasjonalt • Overførbart til annen industri med lav- og høytemperatur overskuddsvarme • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Andre implementering globalt • Første implementering i Norge • Potensiale for spredning nasjonalt og internasjonalt til industri som produserer og anvender bolter og profiler i aluminium • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering globalt • Grafén har et stort anvendelsesområde innenfor materialteknikk og elektronikk • Teknologiutvikler planlegger å implementere teknologien i eget anlegg etter verifisering av teknologien i fullskala kontinuerlig produksjon, og anslår utvidelse av kapasiteten med omlag 1 maskin per år • Grafen vil være sentralt i utvikling av ny produkter som vil ha positive effekter på klimaet i tiden fremover, og det jobbes allerede med store globale aktører for å få til dette. • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering globalt • Betydelig spredningspotensial globalt da solceller forventes å oppnå et konkurransedyktig kostnadsnivå for produksjon av kraft i solrike land • Installasjonstakten av mono-silisium solceller er forventet å øke til 100 GW i 2020. • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft, og reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering globalt • Overførbart til produksjonsprosesser med høyt energi-, vann- og materialforbruk • Erfaringene fra prosjektet benyttes til å utvikle en ny ovnsgenerasjon som vil bli installert på Herøya • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering i Norge • Potensiale for spredning som kan gi energieffektivisering nasjonalt • Overførbart til andre byggkategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Ikke kjent med at tilsvarende konsept er prøvd ut på fõrflåte tidligere, verken nasjonalt eller internasjonalt • Egnet for implementering ved oppdrettsflåter med energiforsyning fra diesel • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som gir mer energieffektiv drift og reduserte klimagassutslipp • Stort spredningspotensiale globalt innen både aluminiumsindustrien • Overførbart til annen industri hvor teknologien kan effektivisere produksjonsprosesser • Potensiale nasjonalt og internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering i Norge • Helhetskonseptet er relevant for hotell i Norge • Ikke kjent med at tilsvarende systemløsninger finnes internasjonalt • Hele eller deler av konseptet er interessant internasjonalt • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Pga redusert byggeaktivitet er flere planlagte prosjekt der deler av løsningene skulle anvendes utsatt • Arbeid med en app med informasjon omkring energikonseptet • Første implementering i Norge • Ingen identiske prosjekt utprøvd internasjonalt, men elementer er under utprøving i Sveits og Tyskland • Elementer tatt i bruk i egne butikker • Egnet for implementering i andre dagligvarebutikker, flere kjeder har nå tatt i bruk hele eller deler av konseptløsningen • Flere av løsningene og teknologiene er egnet for andre typer yrkesbygg • Teknologiutvikler angir at teknologi og løsning ønskes implementert i EU • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av TABS i Norge. Implementert i utlandet • Første implementering av fasadeløsning i Norge og globalt • Egnet for implementering i flere typer yrkesbygg • Teknologiutvikler angir et internasjonalt potensiale for salg av fasadeløsning • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp • Første gangs rehabilitering til plusshus i livsløpsperspektiv globalt, og • Relevant for all fremtidig norsk rehabilitering og nybygg første norske som inkluderer bundet energi • Spesielt interessant for rehabilitering i kalde områder • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og konvertering, og reduserte klimagassutslipp • Nasjonalt og internasjonalt anerkjent demonstrasjonsprosjekt, har gjennomført svært mange omvisninger • Løsningene følges opp i driftsfasen. Aktuelle teknologi-leverandører er involvert Bring får Nordens første el-varebiler Posten og Bring har satt et ambisiøst miljømål om å redusere CO₂-utslippene med 40 prosent innen 2020, og økt bruk av elektriske kjøretøy er viktig for å nå dette målet. Posten Norge har allerede landets største elektriske kjøretøypark med 1200 elektriske biler, traller og mopeder. Elektriske biler for større nyttelast har tidligere ikke vært tilgjengelige på markedet, blant annet på grunn av pris. Bilene koster nesten tre ganger så mye som liknende kjøretøy med fossilt drivstoff. Enova har nå gitt støtte til innkjøp av de to første store elektriske varebilene for utprøving i Norge. Bilene er produsert av Iveco, og er de første serieproduserte el-varebilene i sin klasse. – Elektriske biler er bedre for byluften, og de nye bilene gjør det mulig med utslippsfri vareutlevering av pakker og stykkgods til bedrifter i Oslo sentrum. Vi skal nå teste ut disse el-bilene som er i et helt nytt segment, og er stolte av å kunne ta vår miljøsatsing ett steg videre, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge. – Prisen vil synke etter hvert som volumet øker, men det forutsetter at noen drar lasset og viser bransjen at dette fungerer. Derfor er vi glade for å kunne hjelpe Posten Norge med å gå foran. Dette kan bidra til å etablere et marked i Norge for el-varebiler, men også få fortgang på innfasing av elektriske minibusser og maxitaxier, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører 2013 Skanska Norge AS Skarpnes boligfelt i Arendal med passivhusstandard småhus som produserer like mye energi i livsløpet som forbruk over året, med lokal lagring og leveranser til nett • Prinsipielt design: Skanska Norge AS, ZEB 2013 Aktivhus Entreprenør AS • Prinsipielt design: Aktivhus AS/Aktivhus Entreprenør AS • Styringssystem, ventilasjon, LED-belysning, solcelle, vindu m/persienner: Isoreflect Energy Products AS 2014 Orkla Elektronikk Solartakstein på villatak i Orkdal Lomundal • Teknologileverandør: Heda Solar • Partnere: Orkdal Energi AS, Jøla Takservice AS 2014 Kjeldsberg Sluppen ANS Sluppenveien 17bc i Trondheim oppføres med høye ambisjoner, herunder ligger flere innovative energiløsninger • Totalentreprenør: NCC Construction AS • Tekniske underentreprenører: K.Lund AS, Tekniske Ventilasjon AS, Vintervoll AS og Johnson Controls 2014 Fantoft Utvikling AS Kombinert varehandels- og kontorbygg i Bergen med høye energiambisjoner; 50% lavere levert energi sammenlignet med energimerke A • Prosjekteringsgruppe alle fag: Sweco • Arkitekt: Lund&Partners • Totalentreprenør: Lars Jønsson • Elektro: BI Elektro • Ventilasjon: GK 2014 NG Kiwi Oslo Akershus AS Ny Kiwi butikk i Nes, Akershus med flere tekniske løsninger som skal samkjøres for å drifte butikken, og i tillegg oppnå passivhusstandard • Entreprenør: Panelbygg • Kjøleanlegg: Carrier Refrigeration Norway • Solcelleanlegg: Sol og Vind AS 2014 Forsvarsbygg (OSLO) Oppføring av nullenergi kontorbygg, ”Haakonsvern,” i Bergen (etter SINTEF ZEB’s krav) gjennom optimalisering av tekniske løsninger 2014 Bjørkheim Senter AS 2014 Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 5 271 853 271 800 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 12 866 302 497 710 Energieffektivisering, samt produksjon av el 80 242 1 195 Produksjon av el 737 000 187 000 Energieffektivisering 5 400 000 1 099 429 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 3 328 170 502 658 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme • Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør • Byggherre: Forsvarsbygg • Kontrollfunksjon: Multiconsult AS og LINK akritektur AS • Prosjektutvikling: SINTEF/NTNU 2 350 000 273 396 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme Lavenergi forretningsbygg med dagligvaredel og boligblokk i Samnanger. Nye løsninger for samspill mellom kjøle- og varmeanlegg i tilegg til utnyttelse av sjøvann • Byggherre: Bjørkheim Senter AS v/Finn Moen • Akritekt: Siv. Ark. O. L. Tvilde AS • Rådgivere: Multiconsult • Total entreprenør: Montasje Kompaniet AS 3 000 000 352 127 Energieffektivisering, samt produksjon av varme Gardermoen Campus Utvikling AS Bygging av ambisiøst lavenergisykehus i Ullensaker, for utleie til LHL, med energimerke A • Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom AS, v/ Gardermoen Campus Utviklig AS • Entreprenør: HENT AS • Tekniske underentreprenører: Gunnar Karlsen AS, Ingeniør Oddbjørn Hagen AS 29 900 000 4 882 200 Energieffektivisering 2014 Oslo Kommune Kulturbyggene i Bjørvika Nytt Munch-museum på passivhusnivå og med høye miljøambisjoner • Rådgivere og utviklere: eStudio Herreros, LPO Arkitekter AS, Asplan Viak, Multiconsult AS. • Heis og rulletrapper: Reber Schnidler AS • Kunstheis: Thyssen AS • Fasade: Scandinaviska Glassystem • Underentreprenøerer - rør, ventilasjon, elektro: Hent, GK • Byggautomasjon - klimatisering og solavskjerming: Siemens 13 391 000 2 060 157 Energieffektivisering 2014 Våler Utvidelse av lagerbygning med omfattende tiltak Distribusjonslager på energiforsyning, avanserte tekniske anlegg og AS optimal styring av disse • Totalentreprenør: Peab AS • Arkitekt: Meter Arkitekter AS • Byggeleder: Brick AS • Varme og kulde: Johnson Controls Int, Borge Rør • Rådgivere: Thermoconsult, Multiconsult, Rambøll • Solceller: Fusen AS 11 427 800 1 705 639 Energieffektivisering, samt produksjon av el, varme og kjøling 2014 Papirbredden Eiendom AS (eid av Entra ASA og Drammen Kommune Kf) Papirbredden 3 i Drammen; nytt kontorbygg på 7 etasjer med energibehov under ”passivhusnivå” og 0% varmeforsyning basert på fossile brensler eller direkte elektrisitet • Byggherre: Papirbredden Eiendom AS • Totalentreprenør: Strøm Gundersen AS • Arkitekt: LPO Arkitekter AS • Rådgivere: EvoTek AS, EM Teknikk AS, EM Teknikk Energi AS, Rambøll Norge AS og ECT AS 3 393 441 869 803 Energieffektivisering, samt produksjon av kjøling 2014 Undervisnings bygg Oslo KF Ny barneskole (Brynseng skole) i Oslo med ambisiøse miljø- og energimål. Energibehov skal reduseres ut over forskriftskrav, samt produksjon av el til eget bruk • Totalentreprenør: NCC Construction AS • Solceller: ISSOL • Solceller fasade: Staticus 4 556 000 660 386 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 2014 Bergen kommune Rehabilitering av Varden skole i Bergen; ”State of the art” energisystem med bruk av flere fornybare energikilder 551 802 60 000 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 122 Huldra Økogrend i Hurdal; økolandsby bestående av 28 bygninger og 37 boenheter • Teknologileverandør: Zolas energi Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status Innovasjon Kompetanseutvikling 0 Under utbygging • 100% fornybar energiforsyning, varmepumpe, energibrønn, varmelagring, solceller • Demonstrasjonsområde • App for styring av eget energibruk • Koblet til FoU EBLE, pilot i ZEB, planlagt måling av solinnstråling (Teknova/Sintef), • Utvikling av Pluss-kundeordningen nettilknytning i samarbeid med Agder Energi, bærekraftige bygg (Agder Wood) • Hot-fill oppvask- og vaskemaskin • Samarbeid/undervisning ved Universitetet i Agder 0 I drift • Zensehome avansert styrings- og reguleringssystem for ventilasjon og oppvarming • Referanseprosjekt med hel grend gir mulighet for sammenliknende studier, via ledningsnett Zensehome gir mulighet for å hente detaljert kunnskap om energibruk, • Boenheter utstyrt med flere tekniske elementer i unik kombinasjon bruksmønster osv. • Tilfredsstiller passivhus energinivå uten balansert ventilasjon • Masteroppgaver ved NTNU, NMBU, University of Southern Denmark og Universitet i Ålborg knyttet til prosjektet • Forskningsprosjekt: ”Power from the people” • Kompetansetilskudd fra Husbanken; Fukt og naturlig ventilasjon. Målinger i 2 boenheter. 0 I drift • Bygningsintegrerte solceller i takstein med naturlig kjøling av solcellene • Demonstrasjons- og visningsanlegg rettet mot interesserte aktører • Installasjon av målestasjon for solinnstråling, for å måle effektiviteten • Egnet til å fjerne barrierer for videre implementering i det norske markedet • Læringsprosjekt for å fremskaffe erfaringer og kompetanse • Verifisering av produktegenskaper 0 I drift • Termodekker for å bedre inneklimaet samtidig som energibruk og effektuttak reduseres • Plasstøpte dekker gir mulighet for å øke kapasiteten på energilagring gjennom innstøpte vannrør • For tilsatsenergi brukes en kombinert varmepumpe/kjølemaskin for tilførsel av varme og kjøling fra uteluft • Utprøving og verifisering av termodekke (TABS) i storskala • Erfaringer og dokumentasjon fra prosjektet ønskes benyttet i fremtidige byggeprosjekter • Gjennomført foredrag i betongforeninger på Gløshaugen • Det planlegges kurs i COWI AS • Arbeid med en fagartikkel i flere tidskrifter om prosjektet og konseptet er startet 0 Ferdigstilt, i drift • Samspill mellom alle komponenter og bygningsdeler, der energieffektivitet er et viktig fokus (f.eks. behovsstyrt ventilasjonsløsning med gjenvinner, adiabatisk forkjøling for redusert kjølebehov, utnyttelse av spillvarme mellom de to bygningsdelene) • Forbildeprosjekt på tvers av bransjer med tanke på å utnytte samdrift av tekniske anlegg • Meny vil bruke prosjektet som referanse for fremtidens Menybutikk • Sweco stiller bygget åpent for visninger, samt markedsfører bygget nasjonalt • Demonstrasjon via visningsskjerm i inngansparti av driftsresultatet via målerdata i bygget 0 I drift • Passivhusnivå støttet av Enova • Kombinasjon og samkjøring av tekniske løsninger, som bygningsintegrerte solceller, aerogel panel og lysstyring, LED belysning innen- og utendørs • Maksimal utnyttelse av spillvarme fra kuldeanlegg og borehull/varmepumpe til vannbårent varmesystem. Varmepumpe/borehull benyttes også til kjøling og til å gi et lavere energiforbruk på kuldeanlegget • Relevante høyskolemiljøer vil bli kontaktet med tilbud om å kunne bruke måledata til analyser • Bygget har et betydelig antall målinger som vil bli benyttet til analyser for å få erfaring med samkjøring av de tekniske løsningene 0 I prøvedrift • Et unikt samspill mellom beste tilgjengelige passive tiltak i kombinasjon med optimaliserte tekniske løsninger og egenproduksjon av energi (f.eks. byggets orientering, solskjerming, solcelleanlegg) sørger for et levert energi-tall ned mot 16 kWh/m² • Bygget er oppført etter planlagte ambisjoner. Dersom drift av bygget er i henhold til planlagte ambisjoner vil det informeres om prosjektet lokalt og nasjonalt. • Bygget leveres med to års energigaranti • SINTEF ZEB har bidratt med utvikling av forprosjektet og bidrar i fortsettelsen inn mot entreprenørene 0 Under utbygging • LED-belysning i dagligvarebutikk og utleieareal • Helhetlige løsninger i samspill gjennom bruk av sjøvannskollektorer, gjenvinning av spillvarme fra dagligvarebutikk samt bruk av energieffektivt utstyr • Prosjektet har et betydelig lærings- og demonstrasjonspotensial for NorgesGruppen internt • Gir læring og kompetanse til rådgivere og utførende • Forbildeprosjekt for hvordan leietakere kan bidra i realisering av et så energieffektivt bygg som mulig • Prosjektet stilles til disposisjon for visninger • Det planlegges læringsarenaer for informasjonsdeling og kompetanse spredning 0 Under utførelse Sum av flere tekniske løsninger; • Detaljert, samkjørt romstyringslogikk • Fasadeinndelte ventilasjonsanlegg, energieffektive kryssvarmevekslere med separerte luftstrømmer • Lavtemperatur varme og ”høytemperatur” kjøling, et-rørs system for varme og kjøling • Direktekjølt, energieffektivt sykehusutstyr • Forbildeprosjekt innen energi, inneklima og universell utforming • Årlige resultater i Aspelin Ramm sine prosjekter utgis i en miljørapport • Informasjonsspredning gjennom konferanser, seminarer og befaringer • Samarbeid med Sintef Energi i Interact prosjektet • Konsulenter omtaler prosjektet i sine fagmiljøer 0 Prosjektering Alle krav til oppbevaring av Munchs kunst oppfylles, samtidig høye krav til energieffektivisering og klimagassutslipp; • Gjennomtenkt soneinndeling etter byggets funksjon og behov, bruk av lavutslippsmaterialer • Luftbåren varme og kjøling med høy varmegjenvinning, naturlig ventilasjon på tidspunkter der det ikke er behov for oppvarming eller varmegjenvinning i dynamisk sone • El-produserende heis, og energieffektive rulletrapper • Innovative løsninger for solavskjerming • Bygget (på 12 etasjer) vil fremstå som attraktivt landmerke i Oslo • Det antas mye presseomtaler rundt de innovative løsningene • Omtale i fagblader som vil bidra til fokus på energi- og miljøresultatene • Bygget skal gjøres tilgjengelig for besøkende som vil se byggets energiløsninger • Samarbeid med FutureBuilt vil fungere som læringsarena 0 I prøvedrift Kombinasjon av ulike tiltak og høy selvforsyningsgrad av energi; • Et av Norges største solcelleanlegg- tilknyttet et enkelt bygg, • Godt samsvar mellom produsert og bruk av energi pga store fryseinstallasjoner • Utnyttelse av overskuddsvarme fra fryseinstallasjoner • Forbildeprosjekt innen energibruk og energiforsyning • Hyppige befaringer av bygget • Det vurderes samarbeid med utdanningsinstitusjon(er) • Storebrand Eiendom er inne som eier, og her er mulig kompetanseoverføring 0 I drift Kombinasjon av løsninger for å oppnå krav utover passivhusnivå; • Varme fra varmepumpe og energibrønner • Varmegjenvinner • Tiltak for å tilfredsstille termiske forhold uten bruk av mekanisk kjøling • Særskilte tiltak for å redusere internlast • Direkte bruk av brønnvann til komfortkjøling • Inngår i Drammens kunnskapspark • Kompetanseøkning hos involverte aktører • Demonstrasjonseffekt 0 Under utbygging Kombinasjon av løsninger for å oppnå høye energimål; • Fasadeintegrerte solcellepaneler • Væske-vann varmepumpe med energibrønn til varmeproduksjon samt frikjøling • Plassering av idrettshall på taket med translusente vegger (svært lav U-verdi og G-verdi) • Kan bli viktig referanse for andre bygg • Erfaring inn mot nye energikrav • Er forbildeprosjekt i FutureBuilt • Omvisning for rådgivere, arkitekter og andre foretak i Oslo kommune • Aktuelt å knytte prosjektet opp mot forskningsarenaer 0 Under utbygging Energisystem som kombinerer flere fornybare energikilder; • Hybride solfanger/solcellepanel (PVT) i synergi med varmepumpe med borehull som varmekilde • Demonstrasjonsprosjekt • Kompetanseheving for de involverte i prosjektet • Bygget stilles disponibelt for visninger og presentasjoner for spredning av kompetanse Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første implementering i Norge • Ingen identiske prosjekt utprøvd internasjonalt, men elementer er uttestet • Redusert omfang pga manglende salg • Uttesting av ulike produksjonsmetoder (bygningsmessig) samt tekniske løsninger • Relevant for framtidig boligområdeutvikling • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og konvertering, og reduserte klimagassutslipp • Første kombinasjon av teknologiene i Norge og globalt • Erfaringer fra posjektet videreført i delrprosjektet Hurdal 1B • Relevant for småhusbebyggelse • Aktivhuskonseptet opptas i stigende grad som et alternativ til Passivhus i media og i fagmiljøer. • Aktivhuskonseptet kombinert med Økosamfunnsmodeller har stort potensiale som modell for bærekraftige lokalsamfunn • Boligtun 2-5 i Hurdal er under prosjektering og det første av disse er nå lagt ut for salg • Første gangs implementering i Norge og Skandinavia (tidligere implementert i Kina) • Relevant for fremtidens bygningsmaterialer, markedspotensialet her er nærmest ubegrenset (anslagsvis 250 millioner m2 boligareal i Norge) • Solartaksteinen kan erstatte ordinær takstein på alle typer tak, noe som gjør at produktet er interessant i prosjekter der man skal skifte ut eldre takstein med ny • Potensiale nasjonalt for økt produksjon fra fornybar energi • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av el fra fornybar energi, samt reduserte klimagassutslipp • Første implementering av TABS-anlegg i Norge, men er brukt en del på kontinentet • Byggherren oppfatter et slikt konsept som en framtidens løsning • Termodekker er i økende utbredelse i Europa • Potensiale nasjonalt for redusert energiforbruk • Konseptet er under vurdering andre steder av Uponor • Resultatene fra Sluppenvegen 17bc kan påvirke salg/markedets interesse for valgte løsninger • Samspill mellom disse komponentene er ikke tidligere utprøvd i Norge • Aktuelt for hele byggebransjen • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering, og økt utnyttelse av fornybar energi • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, økt utnyttelse av fornybare energikilder og reduserte klimagassutslipp • Kiwi Auli har vært en inspirasjonskilde for nye prosjekter i NorgesGruppen (under realisering og planlegging) og har bidratt til å heve ambisjonsnivået i de nye prosjektene. • Viderefører enkeltteknologier med både samme og nye leverandører for å teste ulike produsenter og få erfaring med andre leverandører • Kiwi har allerede realisert en ny miljøbutikk der deler av de tekniske løsningene er videreført/videreutviklet. Ytterligere 2 butikker er under planlegging og realisering. • Kiwi vurderer om flere av de tekniske løsningene skal inngå i Kiwi sin tekniske standard, noe som både vil kunne få konsekvenser for eksisterende butikker og nye butikkprosjekter. I forbindelse med revisjon av Kiwi sin malbutikk ble også miljø tillagt større vekt enn tidligere, og et av konseptene som vil videreføre enkelte av teknologiene fra Kiwi Auli • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og -produksjon, samt reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering av dette helhetlige samspillet i Norge • Det vil bli gitt ut publikasjoner om bygget • Dersom energimål oppnås, kan løsningene bidra med premisser til nye byggforskrifter • Prosjektet kan være mal for andre prosjekter i Forsvarsbygg og andre som måtte være interessert • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og -produksjon, samt reduserte utslipp av klimagasser • Kjente teknologier, men stor nyhetsverdi i den helhetlige løsningen • Første implementering av slik helhetlig løsning i Norge • Store nasjonale dagligvareaktører er involvert, samt rådgivere som jobber nasjonalt • Et slikt helhetlig konsept vil ha stor verdi for fremtidige løsninger • Potensiale nasjonalt som kan gi energieffektivisering • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi redusert energibruk, samt reduserte klimagassutslipp • Løsningene er ukjent i sammenheng med bygging av sykehus i Norge og globalt • Aktuelt for bransjen, men det antas interesse også utover egen bransje • Prosjektet vil få stor mediadekning rundt detaljprosjektering, rekrutering av øvrige leietakere, og i utbyggingsfasen • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og -produksjon, samt reduserte utslipp av klimagasser • Deler av løsningen er tidligere utprøvd • Første implementering av løsningene innen kategorien Kulturbygg • Samarbeid med FutureBuilt kan fungere som spredningsarena nasjonalt og internasjonalt • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering • Potensiale internasjonalt for spredning som kan bidra til energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av løsningen i en lagerbygning i Norge • Demonstrasjonseffekt gjennom de involverte aktørene • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering, og økt utnyttelse av fornybar energi • Første implementering av kontorbygg med denne kombinasjonen av tekniske løsninger i Norge • Erfaring fra prosjektet vil kunne videreføres som allmenn kunnskap på sikt • Bidrag til utvikling av Drammensområdet som kompetanse- og innovasjonsområde • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, og reduserte klimagassutslipp • Første norske implementering av skole med fasadeintegrerte solceller • Løsningen vurderes å ha stort potensial for spredning/ringvirkninger • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering og økt produksjon fra fornybar energi • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, økt utnyttelse av fornybar energi, samt reduserte klimagassutslipp • Første implementering av teknologien i Norge, det finnes ferdigutviklede produkter fra bl.a. Sverige, Nederland og Tyskland • Vurderes å ha store ringvirkninger • Relevant for større bygg der det er nødvendig med kompromiss mellom tilgjengelig areal og ønsket energiproduksjon • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering og økt produksjon fra fornybare energikilder • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, særlig i sydligere områder med god solinnstråling Tråleren som vil utnytte hele fisken Enova investerer 8 millioner kroner i rederiet Halstensen Granits nye tråler, det første fiskefartøyet i sitt slag. I fabrikken om bord vil verken fiskeavskjær eller energi gå til spille. En av trålerens gode miljøløsninger er å utnytte varmen fra motorene til å drive enkelte av trinnene i fabrikken om bord. Enova støtter utnyttelsen av spillvarme og en nyutviklet vinsj med til sammen åtte millioner kroner. Tiltakene gir en samlet årlig energibesparelse på nesten 20 GWh, tilsvarende energibruken fra nærmere 1000 norske husholdninger. – Vi har en visjon om å bygge framtidens miljøvennlige supertråler, og her har vi sett på hvordan vi kan bruke energi og ressurser mest mulig effektivt i alle ledd. Vi tror det går an å være miljøvennlig og samtidig spare kostnader ved å tenke helhetlig, sier daglig leder Inge Halstensen i Halstensen Granit. – Dette er et svært spennende og innovativt prosjekt, og vi setter pris på at Halstensen Granit tør å satse. Fungerer disse nyvinningene etter planen, kan mange andre trålere gjøre det samme, sier Petter Hersleth, Enovas markedssjef for transport. Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører 2014 Wergelandsveien Rehabilitering av Wergelandsveien 7 i Oslo; 7 ANS Reduksjon av reell energibruk i næringsbygg gjennom en nyutviklet, innovativ fasade (Qbiss) 2014 Haram kommune Bygging av Eidet omsorgssenter i Haram kommune • Totalentreprenør: Ålesund Bygg der både bygging og energibruk skal minst oppfylle kravene i henhold til NS3701 2014 Grønland 67 AS 2015 Tromsø kommune Nytt badeanlegg i Tromsø. Et multiaktivitetsbygg med konkurransebasseng, stupetårn, klatrehall og familiebad med tilknytning til utendørs basseng, helse- og velværebad. • Konseptutvikling: Asplan Viak AS • Elektro: JM Hansen • Ventilasjon, VVS og badeteknisk: GK Norge AS, Åge Nilsen AS, Propcessing AS • Bygg: Bjørn Bygg 2015 Statsbygg Energieffekttivt kontorbygg i Brønnøysund 2015 Asker kommune 2015 Energiresultat [kWh/år] 16 212 000 1 180 000 Energieffektivisering 3 400 000 1 251 741 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 1 553 236 105 900 Energiproduksjon 3 350 000 1 219 050 Energieffektivisering, samt varmegjenvinning • Leverandør ikke bestemt 14 970 000 1 848 225 Energieffektivisering, samt varmegjenvinning Holmen svømmehall, blant Norges mest energieffektive svømmehaller m. innovative bygningsmessige og tekniske løsninger bl.a. solfangere under bakken, solceller og brukervennlig energioptimalisert drift, passivhusstandard • Pooltech AS - Stålbassenger med heve og senkebunn • Enwa - renseteknologi med memranfilter • Solel AS - solceller • Guard Automation AS - SD- og EOS-anlegg 9 944 000 1 227 398 Energieffektivisering, varmegjenvinning, samt produksjon av el og varme Statsbygg Nytt administrasjonsbygg Evenstad. Gassifisering av flis til produksjon av elektristitet og varme med CHP • Gassifisering: ETA Norge • Flis: Rena Forst Bioenergi AS • Rådgiver: ZEB COM 3 000 000 350 198 Produksjon av el og varme, samt energieffektivisering 2015 Vestaksen Kobbervikdalen 4 AS Buskerud Storcash miljøbygg, et energieffektivt grossistutsalg for matvarer. Passivhus med optimale energiløsninger • Totalentreprenør solceller og batteri: Sivilingeniør Carl Christian Strømberg AS • Varme- og kuldeteknisk løsning: Kelvin AS og Energi og Miljøutvikling AS 1 600 000 730 737 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 2015 Fjeldset Elverum AS KIWI Fjeldset Miljøbygg, næringsbygg/ dagligvareforretning med helhetlig energiløsning • Entreprenør: Ø. M. Fjeld AS • Solcelleanlegg med batteribank: Fusen AS • Kjøl/frys og varme: Carrier AS • Rådgivere: Contex AS, Norsk Treteknisk Institutt, Sillerud AS, Rototec AS 1 897 492 279 043 Energieffektivisering Energiproduksjon el og varme 2015 SIT Geovarme AS Bydelsbibliotek/aktivitetshus i forbindelse med • Rådgiver: TEMPERO Energitjenester AS Moholt studentby med bl.a. lokal varmeproduksjon, • Teknologiutviklere: AF Energi & Miljøteknikk AS, Rabtherm AG gråvannsgjenvinning, varmedeling • Solfangere: SGP • Brønnpark: Rototec AS 8 200 000 1 081 029 Energieffektivisering Energiproduksjon varme 2015 Fosnes kommune Kombinert svømmehall/ flerbrukshus på Jøa i Fosnes kommune • Grannes VVS (rør) • Holmen Miljøteknikk/ Menerga (ventilasjon) • NTE Elektro (el) • LEnwa (basseng, renseteknikk) • Guard Automation (automasjon og SD) • Cadio/Winns (CO2-vp) 1 700 000 235 898 Energieffektivisering, samt produksjon av varme 2015 Entra Eiendom AS Powerhouse Brattørkaia • Teknologiutviklere: Powerhouse-alliansen; Skanska, Snøhetta, SAPA Building Systems, Multiconsult ASA, ZEB • Totalentreprenør: Skanska Norge AS • Leverandører: Ikke valgt 36 500 000 3 652 351 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 2015 Skanska CDN Oslo 3 AS Workplace Oo, kontorbygg med passiv kjøling og oppvarming av bygget via varmeveksling med en geobrønn, samt forvarming/kjøling av ventilasjonslufta. Internt i bygget vil komfortkjøling skje via et selvregulerinende system uten bruk av reguleringskomponenter • Leverandør ikke bestemt 5 815 320 1 186 800 Energieffektivisering, samt produksjon av varme 2015 St. Olavs Hospital HF Østmarka - energiambisiøs utbygging Psykiatri • Leverandør ikke bestemt 2 900 000 442 577 Energieffektivisering 126 En Solsmaragd til Drammen: Fasadeintegrert solcelleanlegg med nye arkitekturløsninger for norske kontorbygg • Teknologiutvikler: Trimo Vedtatt støtte [NOK] • ISSOL Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status Innovasjon Kompetanseutvikling 0 Ferdigstilt, i prøvedrift • Fasadesystem med inntil 7 lag glass/aluminium i et rammeverk, benyttet 6 lags glass • Trykkutjevningssystem som reduserer påvirkninger fra fysiske krefter, spesielt temperaturvariasjoner og trykkendringer • Økt isolasjonseffekt gjennom refleksiv isolasjon og kammeroppdeling for tettfelt • Qbiss er en ny elementfasade med svært gode U-verdier i forhold til tykkelsen på fasadeelementene • Bygget vil stilles til disposisjon for visninger • Utbyggere, entreprenører og arkitekter vil dra nytte av læring fra prosjektet 0 Under etablering Helhetlig løsning med kjent teknologi sammensatt på nye måter for å oppnå ambisiøst energimål; • Vann-vann varmepumpe tilknyttet avkastluft og energibrønner • Solvarmekollektor til bl.a. forvarming av tappevann • Solcelleanlegg til produksjon av el, • Måling av energiposter • Vifter og ventilasjon med behovsstyring • Lokalt blir bygget et fyrtårn med fokus på energieffektivisering og fornybare energikilder • Bidrar til læringseffekt lokalt, og til dels nasjonalt • Bygget vil stilles til disposisjon for visninger • Entreprenøren som engasjeres vil øke sin kompetanse innen bygging av energieffektive bygg • Det er planlagt markedsføring i lokal og nasjonal skala 0 I drift • Bruk av fasadeintegrerte solcellepaneler og standardpaneler på tak • 4mm tykke glass med krystallinske solceller i mellom er laminert sammen • Fasadepaneler er «skreddersydd» i forhold til format, farge og transparens for å oppnå et ønsket arkitektonisk uttrykk • Den grønne fargen/uttrykket oppnås ved å printe et bilde av gress på innsiden av det ytterste glasset • Demonstrasjonsanlegg/referanseanlegg mht måling og oppfølging, data sammenholdes med simulering av årlig energiproduksjon • Dimensjonering av elektriske parametere slik som kretser/sløyfer, invertere, måling, distribusjon, sikring mm • Fotoprinting på glass, kostnadseffektive systemer for oppheng av paneler • Dimensjonering av mekaniske parametere slik som glassutførelse, motstand mot knusing, vind etc. • Oversikt over leverandørmarkedet for fasadeintegrerte solceller 0 Under utbygging • Økt utnyttelse av spillvarme fra avkastluft • Bruk av LED og 80% vanngjenvinning • Energieffektiv tappevannproduksjon • Innhentet underlag og erfaringer fra utenlandske badeanlegg • Detaljprosjekteringen i samspillprosess med leverandører, dvs forslag til energisparetiltak utfordres mht til tilgjengelige produkter og kostnad • Bygger nasjonal kompetanse sammen med NTNU 0 Under etablering • Kombinasjon av bygningsutforming og tekniske løsninger • Termisk lagring • Effektiv utnyttelse av lokale energikilder og dagslys • Forventer kompetanseutvikling hos prosjekteringsgruppen og deltagende entreprenør 0 Under utbygging • Bedre enn passivhus med innovative enkelttiltak samt helhetlige løsninger • Behovstyrt drift • Gjenvinning av varme fra gråvann og ventilasjonsanlegg • Lokal produksjon av el fra solceller på tak og fasade og varme fra bergbrønner og solfangere i bakken • Innovativt overvåkning- og styringssystem • Demonstrasjonsprosjekt, tilrettelagt for enkel og energieffektiv drift er høyaktuelt for fremtidige idrettsbygg • SIAT/NTNU skal benytte målinger fra svømmehallen til videre forskning og undervisning om energibruk i svømmehaller. • Grunnlaget for en masteroppgave på NTNU om energibruk i svømmehaller med passivhusstandard. En annen masteroppgave har fokus på interaksjonsdesign knyttet til optimalisering av driften i svømmehaller. 0 Under utbygging • Målsetting ZEB COM • Kogenerering (CHP) med bruk av bio • Hybrid ventilasjon og behovsstyrt LED belysning • Et av få norske CHP vil gi viktig driftserfaring • Reduserte klimagassutslipp • Uvikling og tilrettelegging for forbedret fliskvalitet til bruk i anlegget 0 I prøvedrift • Passivhusstandard fokus på energiforsyning, tekniske installasjoner og styring • 100% selvforsynt med varme, varmepumpe integrert i kuldeanlegg, forbedret kjøleromsløsning, CO2 kuldemedium, solstrømproduksjon, LED-lys installasjon, utnyttelse av dagslys og behovsstyrt ventilasjon. • Bruk av batteriløsning, med nyskapende inverter, for å sikre at solcellestrøm i størst mulig grad forbrukes lokalt • Demonstrasjonsprosjekt, deler erfaringer eksternt, og legger til rette for befaringer etc. • Planlegges aktiv deling av erfaringer gjennom egen webside og mulighet for befaringer • Erfaringer og ny kompetanse opparbeidet i prosjektet skal i første omgang deles internt og i Norgesgruppen • Løsninger implementeres i prosjektet Aksen Næringspark 0 I drift • Helhetlig energikonsept • Lavenergistandard, lokal energiproduksjon, solceller på tak og vegg, lagring i batteribank • Bruk av trematerialer i bærekonstruksjon og utnyttelse av trekledningens hygrotermiske egenskaper • Aerogel i tak, utnyttelse av overskuddsvarme til oppvarming via ventilasjon og aerotempere • Bruk av isolasjon i grunn med lav GWP og benyttet stål med høy andel resirkulert stål • Demonstrasjonsprosjekt sammenholdes mot kjedens andre bygg • Norsk Treteknisk Institutt levert abstract til Nordisk Sympopsium for Bygningsfysikk 2017 • Masteroppgaver ved NMBU og NTNU 0 Under utbygging • Helhetlig energiløsning • Energieffektiv bygningskropp, solfangere, leverer energi til nabobygg, spillvarme fra gråvann, frikjøling, lagring av varme • Fasadevis luftaggregater, romstyringslogikk for solavskjerming, luftmengder, energieffektive kryssvekslere 85% • Forventer kompetanseutvikling hos prosjekteringsgruppen og deltagende entreprenør • Energisentral klargjort for bruk i undervisningsøyemed, med mulighet til å koble seg direkte inn på styringssystemer fra klasserom. 0 Under etablering • Helhetlig energiløsning • Passivhusnivå, hev- og senkbar bunn i basseng, behovsstyrt sirkulasjon av bassengvann, LED-belysning, behovsstyrt ventilasjon, sparedusjer og frikjøling via borehull. • Lokal produksjon 109 261 kWh fra varmepumpe med geobrønn, solvarme, gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegg og blødevannsveksler • Demonstrasjonsprosjekt • Samarbeid med NTNU - SIAT • Prosjektet følges opp i bygge- og driftsfase for å verifisere ytelser og funksjoner over tid. Resultatene publiseres som BSc- og MSc-oppgaver samt artikler og presentasjoner på konferanser 0 Under etablering • Helheltig energikonsept • Plussenergibygg, produserer mer energi enn det som benyttes til belysning, oppvarming, ventilasjon og kjøling, materialbruk, bygging og fremtidig rehab. • Behovsstyring, hybrid lav SFP ventilasjon, redusert varmetap fra distrubusjon av varme ink tappevann, frikjøling, spillvarme • Produksjon av energi fra varmepumper og solceller • Demonstrasjonsprosjekt • Del av Powerhouse-alliansen har nært samarbeid med NTNU/ SINTEF • Forventer flere master- og prosjektoppgaver • Nasjonal og internasjonal publisering 0 Prosjektering • Energieffektiv og miljøvennlig kjøle-/forvarmeløsning for ventilasjon i kontorbygg uten kjølekompressor • Passiv kjøleløsning gjennom varmelager i grunn, sesonglagring av varme • Integrert kjøle- og oppvarmingssystem, økt borehull diameter (14 cm) • Anlegget vil bli tilrettelagt for demonstrasjon • Resulatet verifiseres via detaljert måling • Kompetanseutviklingen hos leverandører av geobrønner (endrede dimensjoneringsforhold), aggregatleverandører (endret systemløsning), samt leverandør av kjøle/klimatiseringsanlegg internt i bygget (endrede dimensjoneringsforhold, systemløsning) • Presentasjon av systemløsning samt dokumentert resultat, vil bli kommunisert i fagmiljø og relevante fora 0 • Demonstrasjonsbygg, vil gi spredningseffekt til bl.a psykiatribygg, sykehus, fengsler • Samarbeid St.Olavs Hospital, NTNU, Sykehusbygg HF, prosjekterende, entreprenører, o.a Under utbygging • Passivhusløsninger og –produkter for et sikkerhetsbygg med de krav som stilles med hensyn til fysisk belastning og helse, miljø og sikkerhet for personer med psykiske lidelser Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første implementering i Norge, fasadeløsningen er blitt implementert • Potensiale nasjonalt for energieffektivisering ved å ta i bruk teknologien vurderes som stor to steder i Europa (Slovenia og Spania) • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, samt reduserte klimagassutslipp • Det globale markedspotensialet bedømmes stort, søker beregner ringvirkningene av prosjektet til å være 19,55 GWh/år (estimater på landsbasis for 2015) ved å velge denne løsningen • Fasadeløsningen er presentert for flere prosjekter og utbyggere, og i ulike fora med fokus på energi og miljø • Paneler med integrert solcelleteknologi og åpningsbare felt under utvikling • Organisasjon for spredning av kompetanse og etablering av nye prosjekter • Ingen omsorgsbygg i Norge med tilsvarende energiambisjoner • Potensiale nasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering, samt reduserte utslipp av klimagasser • Stor interesse blant lokale entreprenører • Første implementering i Norge. Løsningen med fasadeintegrerte solceller med print for å oppnå ønsket inntrykk er ikke benyttet hverken i Norge eller andre steder i verden før dette prosjektet • Pressedekning fra flere medier, samt at bygget har vært besøkt av en rekke interessenter • I prinsippet kan solceller benyttes som fasademateriale på alle nye og eksisterende bygg • For å stimulere til utbredelse er det viktig å få delt kunnskapen med byggherrer, arkitekter, rådgivere og utførende • Potensiale internasjonalt for spredning internasjonalt i tilsvarende klimasoner, som kan gi energieffektivisering og -produksjon, samt reduserte utslipp av klimagasser • Et av de første anleggene i Norge med helhetlig energikonsept • Teknologien er overførbar til tilsvarende anlegg • Et av få anlegg i Nord-Norge • Teknologien er overførbar til tilsvarende bygningstyper i samme klima • Enten første eller andre implementering av flere av enkelttiltakene i Norge • Stort potensiale nasjonalt, referanseprosjekt for svømmehaller i Norge, innovative bygningsmessige og tekniske energiløsninger som gir årlige millionbesparelser • Potensiale for tilsvarende bygg i tilsvarende klima • Første implementering i Norge i denne skala • Nasjonalt potensiale • Avhengig av pris kan dette være interessant teknologi på steder med mye skogbruk • Et av de første anleggene i Norge • Nasjonalt potensiale • Bruk av tre i bygningsmaterialer og batteribank er vurdert for fremtidige prosjekter i KIWI og NorgesGruppen • Nasjonalt potensiale • Det er for tidlig å si noe om videre spredning før man har fått driftserfaringer • Et av de første anleggene i Norge • Nasjonalt potensiale • Et av de første anleggene i Norge, og første i regionen • Lokalt og nasjonalt potensiale • Realisering av det første nybygde Plusshus kontorbygg i Norge • Stort potensiale nasjonalt for hele eller deler av løsningene • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og -produksjon, samt reduserte utslipp av klimagasser • Komponenter i systemet er kjent i Norge i dag, systemløsningen ikke vanlig, utfordringer ligger i å dimensjonere anlegget slik at nødvendig kjøle-/varmekapasitet kan tas ut av systemet på riktig temperaturnivå • Nasjonalt potensiale • Skanska CDN har til hensikt å benytte teknologien i flere av sine byggeprosjekter, hvor et kjølebehov over en viss grense er forventet • Nasjonalt potensiale • Prosjekteier oppgir stort spredningspotensiale både til egne og andres bygg Solbransjen skinner igjen NorSun og Elkem Solar tar nå hver for seg i bruk nye teknologier som bidrar til en mer energieffektiv solcelleproduksjon. Enova støtter selskapene med henholdsvis 28,8 og 25,6 millioner kroner. På fabrikken i Årdal i Sogn og Fjordane produserer NorSun metallblokker (såkalte ingoter) som en tynn diamantvaier sager i skiver (wafere) til bruk i solceller. Bredden på dagens vaier er 80 mikrometer, tilsvarende tykkelsen til et vanlig hårstrå. Nå sikter selskapet på å bli verdens første med fullskala uttesting av en vaier med tykkelse på 40 mikrometer. I Kristiansand produserer Elkem Solar silisium som inngår i solcelleproduksjon. Elkem har erfart at energibruken utgjør en stor del av de totale kostnadene, og for å redusere enhetskostnadene tar de nå grep i store deler av produksjonen. I alt vil prosjektene årlig spare 10,1 og 38,7 GWh energi hos henholdsvis NorSun og Elkem Solar. Til sammen tilsvarer dette energibruken fra rundt 2400 norske husholdninger. – Vi ser nå tegnene til en revitalisering av en bransje hvor det sa omtrent fullstendig stopp i 2008 grunnet finanskrise og prisfall i Kina. Solenergi blir nå stadig mer konkurransedyktig, og er faktisk i ferd med å bli den billigste energikilden enkelte steder i verden. Det gir betydelige vekstmuligheter for produsenter som er gode på kvalitet og kostnad, og der er både NorSun og Elkem Solar i front, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova. Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 2015 Stiftelsen Glasslåven Granavollen Netto varmeproduserende, rehabilitert bygg med helhetlig fokus på gjenbruk av naturlige materialer, varmegjenvinning av glassovn, måling av fuktbuffer effekt samt anvendelse av nye komersielle teknologiprodukter • Leverandør røykgasskjøler: Bioovn (dansk firma) • Leverandør ventilasjonsvinduer: Ventilationsvinduet (dansk firma) • Samarbeidspartner fuktmålinger: Treteknisk (forskningsinstitutt) • Samarbeidspartner energiløsning: Asplan Viak AS 850 000 108 345 Energieffektivisering 2015 R. Gjestad AS Butikk i Trondheim. Integrert design med gjennvinning av spillvarme og kjøling. Innovativt CO2-basert kjøleanlegg som leverer primært kulde til kjølediskene i butikklokalet og sekundært isvann (klimakjøling) til tilknyttete bygningsmasser med meget høy energieffektivitet • Design: SINTEF Energi AS • Styringssystem: Danfoss • CO2 anlegg: enex srl • Installasjon: Trondheim Kulde AS 600 000 100 000 Energieffektivisering 2015 Boligbygg Oslo KF Fasaderehabilitering av verneverdige bygg med superisolerende murpuss med aerogel • Arkitekt: RIK Arkitektur • Fasadeentreprenør: Thorendal AS • Leverandør: Isokalk AS 460 000 19 764 Energieffektivisering 2015 Vestfold og Telemark KFUK-KFUM Knattholmen Kystleirskole. Kombinert (integrert) løsning solfangere sammen med væske/vann varmepumper (HYSS: Hybrid Solar System) • Teknologileverandør: Free-Energy 709 000 88 978 Energieffektivisering, samt produksjon av varme 2015 Statsbygg Integrering av en Power Optimizer (PO) for optimalisering av elproduksjonen fra 251 kW høyeffektivt solcelleanlegg på Statsbyggs nye kontorbygg for politiet og vegvesenet på Stord • Byggherre: Statsbygg • Teknisk konsulent: Multiconsult ASA • Entreprenør: Kvinnherad elektro AS, støttet av Future Solutions AS og Kraftpojkarna AB • Solceller: ECSOLAR (Wuxi Saijing Solar Co.,Ltd) Power Optimizer: Solar Edge Technologies Inc 2 263 238 206 157 Produksjon av el 2015 Posten Norge AS Torsgård lavenergi logistikkbygg i Trondheim med en energieffektiv løsning for porter (72stk), fornybar energiproduksjon basert på vind og sol, lagring av energi samt salg av overskuddsvarme til områdets nærvarmenett • Portløsning: Hørmann AS • Solcelleanlegg og batteri: Solcellespesialisten AS • Vindturbin og autonome lysmaster: Wen AS • Løsning for salg og kjøp av overskuddsvarme: Torgård Energi AS 14 200 000 2 956 847 Energieffektivisering, gjenvinning av spillvarme, samt produksjon av el 2015 Overhalla kommune Skage barnehage, tilnærmet nullenergi nivå, bygningsintegrerte hybridfangere (sol), lagringsløsninger mht oppvarming og varmegjenvinning av gråvann • Totalentreprenør: GL-Bygg AS • Solceller: Leverandør ikke bestemt 1 331 000 166 115 Energieffektivisering, produksjon av el, samt gjennvinning av varme 2016 Lørenskog Vinterpark AS Innendørs vinterhall for alpint og langrenn med ambisjon om gjenvinning av all kjølevarme ved hjelp av godt isolert bygningskropp, energieffektiv ventilasjon og innovativ snøproduksjon • Byggherre: Lørenskog Vinterpark • Arkitekt: Halvorsen & Reine AS • Rådgivere: AJL, Betonmast, 7 000 000 3 328 195 Produksjon av varme, samt reduksjon av el 2016 Asker kommune Ny barnehage i Asker kommune med plusshusambisjon (FutureBuilt plusshus) og mål om 50 % reduserte klimagassutslipp fra transport, energiog materialbruk sammenlignet med en standard TEK 10 barnehage • Totalentreprenør: NCC Construction • Byggherre: Asker kommune • Arkitekt: Christensen & Co • Rådgivere: FutureBuilt, MOE Rådgivende Ingeniører, Henrik Innovation, COWI, Høyer Finseth, Multiconsult • Tekniske leverandører: Solel, Bryn Byggklima, Vito, ASK • Solceller: Etsolar 1 100 000 125 455 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 2016 Midt-Norge Invest AS Lavenergi kontorbygg på Tyholt i Trondheim med energieffektivt varmepumpe-/kjøleanlegg med optimal utnyttelse av overskuddsvarme for nabobygget, samt innovativ solcelleløsning med monokrystallinske og polykrystallinske solcellepanel som monteres med power optimizere • Byggherre: Midt-Norge Invest AS • Rådgivere: COWI og Norconsult • Tekniske leverandører: Veidekke Entreprenør AS (totalentreprenør), Fjeldseth AS (elektro), ORAS AS (rør), Schneider Electric Norge AS (automasjon), GK Norge AS (ventilasjon og klimateknikk) 1 600 000 951 843 Produksjon av el, kjøling og varme, samt reduksjon av el 2016 Tysnes kommune Tysnes omsorgsklynge 14 280 000 1 861 237 2016 Helse Bergen HF Barne- og ungdomssykehus på passivhusnivå, 90 % transparente solceller integrert i glassfasade, borebrønner til kombinert varme- og kjøleproduksjon • Leverandør ikke bestemt 39 000 000 8 925 977 Produksjon av el, varme og kjøling, samt reduksjon av el 2016 Nordvik AS Ny bilbutikk med bilhall, verksted og karosseriverksted på Sortland med optimalisert logistikkløsning med hensyn på energibruk og energigjenvinning • Entreprenør bygg: SE Entreprenør AS • Entreprenør teknisk: Nilsson Haras AS • Byggherre: Nordvik AS • Arkitekt: Norconsult • Rådgivere: Rambøll • Underentreprenører teknisk: GK, Elektro Installasjon, Elektro AS 977 175 227 250 Produksjon av varme, samt reduksjon av el og drivstoff 2016 Sør Trøndelag fylkeskommune Nye Heimdal videregående skole med flerbrukshall i Trondheim skal oppfylle NS3701 minstekrav til Passivhus og i driftsfasen være utslippsnøytralt gjennom året ved hjelp av innovative energiløsninger • Totalentreprenør: Skanska Norge AS • Byggherre: Sør-Trøndelag Fylkeskommune • Arkitekt og rådgivere: Rambøll AS 21 479 000 3 111 214 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 2016 Skulegard AS 130 130 Ny skole (Justvik skole) i Kristiansand bestående • Totalentreprenør: Veiedekke AS 1 250 000 126 512 av skole- og idrettsbygg med gymsal og • Byggherre: Skulegard AS Produksjon av kjøling garderobeanlegg. Byggene planlegges med • Arkitekt: Asplan Viak AS og varme, samt lavere netto energibehov enn passivhusstandard, • Rådgivere: Norconsult, OneCo AS reduksjon av el og samt installasjon av CO2-varmepumpe til alle • Andre entreprenører: Halvard Thorsen AS, Agder Ventilasjon, varme fra el oppvarmingsformål OneCo AS Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene til forprosjekt energiog klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og«Støtte klimateknologi tildeltnystøtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er«Støtte ikke inkludert i tabellen. sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] 0 0 Status Innovasjon Kompetanseutvikling Ferdigstilt, i drift • Demonstrasjonsanlegg (første i Norge med gjenvinning av småskala varmegjenvinning av glassovn) • Demonstrasjonsanlegg (første i Norge med gjenvinning fra småskala glassovn) • Bygge kunnskap om systemoppbygging, funksjonalitet og egnethet for samspill av teknologier • Presentasjoner ved møteareaer og ulike konferanser • Formåldelts måling og av gjennvinning/forbruk for verifisering og analyse • Anlegget kan stilles til disposisjon for visninger • Samarbeid med Treknisk og Asplan Viak I prøvedrift • Helhetlig design • Integrasjon av et parallelkompresjons CO2 kjøleanlegg med tre temperaturnivå, (AC-kjøl-frys) i et flerbruksbygg • Demonstrasjonsanlegg med detaljert måling av energibruk • Videreutvikling etter Rema Kroppanmarka • Oppfølging av SINTEF/NTNU, flere mastergradsstudenter involvert • Referanseprosjekt for dagligvarebransjen (KPN-INTERACT) Ferdigstilt, ikke i drift • Kalkpuss med superisolerende egenskap • Muliggjør etterisolering av verneverdige byggelse, da arkitektonisk uttrykk bevares, som lettere oppnår godkjenning av antikvariske myndigheter • Bidra til energieffektivisering og forbedret inneklima • Demonstrasjonsanlegg med målinger som vil benyttes av NMBU • Bygger kompetanse også hos utførende entreprenører og rådgivere • Norsk utviklet kombinert /integrert løsning for solfangere med væske/vann varmepumper • Integrert design gir høy virkningsgrad for varmepumpesystemet (SCOP på 6-8) • Demonstrasjonsanlegg m måling/programvare for dokumentasjon av energiresultat/energioppfølging • Økt kompetanse innen god integrasjon av varmepumper mot andre energisystemer samt optimalisering mht varmebehov i bygg • Formidling under prosjektering/utførelsesfasen til installatører/entreprenører • Aktiv markedsføring og publisering i fagmagasiner (Teknisk Ukeblad, Kulde, VVS) I drift 0 Under etablering • Innovativ systemløsning med høyeffektive PV paneler med integrert Power Optimizer per panel, koblet opp i mot to akkumulatortanker (varm og kald) for lagring av overskuddsproduksjon sommerstid • Bygger egenkompetanse på egen produksjon av energi 0 Under utbygging • Helhetlig konsept bestående av et solcelleanlegg, vindturbin, bufferbatteri, og autonome gatelys • Lokal energiproduksjonen dekker 100% av energi til elektrisk flåte av kjøretøy samt til bruk i bygget • Overskuddsvarme leveres til områdets felles nærvarmenett, og ved behov kjøpes overskuddsvarme fra andre deltakere i nærvarmenettet • Demonstrasjonsanlegg vurderes å få stor oppmerksomhet lokal/nasjonalt • Erfaring fra spesielt lokal fornybar energiproduksjon vs energilagring av strøm og forsyning av el-bilflåte, energiutveksling på området og til dels også hurtigportløsningen. • Involverer flere aktører enn tradisjonelle byggeprosjekt • Visningsanlegg for løsning med egenproduksjon av strøm til egen flåte av elektriske kjøretøy 0 Under utbygging • Helhetlig konsept • Svært godt isolert bygningskropp, roterende varmegjenvinnere i serie 92,5%, behovsstyrt ventilasjon/lys, lavtemperatur vannbårent varmeanlegg • Kombinasjon av solceller og termisk solfanger i samme modul m varmelagring i borehull • Gråvannsgjenvinning • Lokalt/regionalt demonstrasjonsobjekt • Lokal/regional kompetansebygging 0 Prosjektering • Overskuddsvarme fra kjøleanlegg gjenbrukes i varm sone i vinterhallbygget, og sannsynligvis i nærliggende bygg eller på fjernvarmenettet i framtiden • Høyeffektiv sorpsjonsvarmegjenvinner for ventilasjonsaggregat • Vinduer med aerogoel • Prosjekteier vil informere alle interesserte aktører om byggets energitiltak • Som Norges første innendørs skihall forventes prosjektet å få stor oppmerksomhet lokalt og nasjonalt 0 Under utbygging • Kombinasjon av bygningsmessige tiltak og teknisk anlegg • Høyeffektive solceller integrert i byggets takkonstruksjon med ny styringsteknologi • Svært energieffektiv ventilasjon, SFP-verdi på 1,0 kW/m2/s og en gjenvinninggrad på 85 % • Forbildeprosjekt i FutureBuilt • Informasjonsspredning gjennom FutureBuilt og deres arrangementer (seminarer, befaringer, nettsider, årlig konferanse), Husbanken, Asker kommunes nettsider og ulike seminarer 69 308 Under utbygging • Helhetlig løsning med varmepumpe-/kjøleanlegg som vil gi særdeles energieffektiv oppvarming og kjøling samt optimal utnyttelse av overskuddsvarme som overføres til nabobygget • Innovativ solcelleløsning med monokrystallinske og polykrystallinske solcellepanel som monteres med power optimizere • Power optimizere kan gi funksjonalitet som: per modul maximum power point tracking, redusert taps-effekt, automatisk frakobling på modul nivå og produksjonsmåling • Prosjektet vil bidra til læring for involverte aktører innen bruk av høyeffektivt varmepumpe-/kjøleanlegg med optimal utnyttelse av overskuddsvarme som overføres til nabobygget, samt erfaring med bruk av power optimizere på solcelleanlegg • Demonstrasjonsanlegg for studenter, rådgivere, byggeiere og andre med interesse • Det planegges presentasjoner på konferanser/seminarer og omtale i fagtidsskrifter 0 0 Prosjektering • Helhetlig løsning med mål om lavt energibehov (passivhusnivå) • Installasjon av 90 % transparente solceller i glassfasader • Utvidelse av eksisterende varmepumpeanlegg til oppvarming og kjøling • Fokus på varmgjenvinning i alle ledd inkl. tappevannsoppvarming i eksisterende sentralblokk • Energiløsningene vil få stor oppmerksomhet internt i Helse Vest • Betydelig læringseffekt for involverte aktører • Prosjekteier vil legge til rette for visninger • Det planlegges utstrakt informasjonsspredning lokalt og nasjonalt 0 • Bilforhandlerbutikk på lavenerginivå med innovativ automatikk, soneinndeling og avansert SD-anlegg • Forbildeprosjekt, spesielt innen bilforhandlerbransjen • Prosjektet vil stilles til disposisjon for visning og profileres på hjemmeside, facebook, bransjeavis og via epost til kunder • Læringseffekt for konsulent og entreprenør regionalt • Innovativ systemløsning: Bygg med lavt energibehov, samt forsyning fra flere fornybare energikilder i et effektivt energisystem med lavt klimagassutslipp • Prosjektet omfatter solavskjerming med elektrokromatiske glass, produksjon av varme og el, varmegjenvinning fra gråvann, CHP-maskin, bergvarmepumpe og lagring av produsert el • Pilot i forskningsprogrammet ZEB og bygget er gjennom dette tilgjengelig for studenter og forskningsmiljø • Utvikling av prosjektet har representert en bred innovasjons- og kompetanseprosess • Samarbeid med NTNU og SINTEF • 5-årig energiytelseskontrakt (EPC) under planlegging mellom byggherre og Skanska • Passivhusstandard med fokus på energiforsyning, samt en rekke andre innovative tiltak • CO2-varmepumpe til alle oppvarmingsformål • Demonstrasjonsbygg • Bygget stilles til disposisjon for visning for bransjeaktører, akademia og andre interesserte. • Energiforbruket skal kontinuerlig oppdateres på skolens hjemmeside 21 088 0 Ferdigstilt Under etablering/ Prosjekt ering/Under utbygging Under utbygging Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første bygg i Norge med varmegjenvinning av småskala glassovn • Tilsvarende varmegjenningsprosjekter kjent i Danmark • Det finnes i dag enkelte rehabiliterte bygg i Norge med netto varmeleveranse • Prosjekter med et totalfokus på bærekraftige rehabiliterte bygg (energiløsninger og bruk av naturlige materialer) er enda å oppfatte som nybrotts arbeid • Ventilasjonsvinduet mottok Bærekraftprisen i Danmark som ”Det Bæredyktige Element” (2016) • Glasslåven blir brukt som referanseprosjekt i Norge • Småskala varmegjenvinning av glassovner vil kunne tilføres eksisterende og nyetablering av småskala glassproduksjon • Erfaringer fra bruk av hybrid ventilasjonsløsning spesielt i kombinasjon med bruk av naturlige materialer kan anvendes på bygg med tilsvarende størrelse av internlaster • Tallfesting av ”inneklima-effekt” av bufring av fukt i ubehandlet trepanel vil underbygge økt bruk av tre i bygg • Potensielt spredning av varmeutnyttelse av røykgass til annet glassverk • Første implementering i Norge • Rundt 20 installasjoner implementert globalt • Potensielt et konsept som bør brukes i flerbruksbygg (med dagligvarebutikk) med behov for klimakjøling, oppvarming av tappevann og generell oppvarming • Overførbar til flerbruksbygninger med høy energibruk til oppvarming og kjøling, også uten dagligvarebutikk • Prosjekteider oppgir spredningspotensiale til 1000 anlegg i Norge. Globalt kan et slik system brukes i de fleste dagligvarebutikker • Første implementering i Norge, resultatet avgjør videre satsing på produktet fremover • Forsvarsbygg planlegger anvendelse av produktet på Haakonsvern i Bergen • Nasjonalt potensiale for etterisolering av verneverdige murbygg med puss • Internasjonalt interessant for bygg i tilsvarende klimasoner • Første norske installasjoner bortsett fra tre testanlegg • Nasjonalt potensial norskutviklet løsning • Prosjekteier oppgir stor nasjonalt potensial, relevant i bla. barnehager, skoler, idrettshaller, kontorbygg m.fl, i områder med mulighet for brønnborin/markslynger • Mindre egnet for småhus • Potensiale for andre land med nordisk klima • Første implementering i Norge • Spredningspoteniale spesielt til næringsbygg som har behov for varme og kjøling samtidig • Prosjekteier bygger erfaring, og vil vurdere løsningens egnethet for framtidige nybygg • Potensiale nasjonalt for spredning som kan gi økt produksjon av fornybar kraft • Første implementering i Norge • Nasjonalt potensiale • Ingen kjente tilsvarende prosjekt innenfor denne byggkategorien med • Søker planlegger flere tilsvarende bygg tilsvarende løsninger for energiproduksjon og energiutveksling med andre bygg på området • Vurderes på nasjonalt nivå som en av de aller mest mest ambisiøse barnehager i forhold til netto energibehov og egen fornybar energiproduksjon • Lokalt/regionalt potensial • Første implementering i Norge • Stort potensiale for spredning av teknologi til lignende bygg og andre byggkategorier • Overførbart til andre byggkategorier som ishaller og andre idrettshaller • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første offentlige plusshus i Norge bygget etter FutureBuilts definisjon • Overførbart til andre barnehager nasjonalt og internasjonalt • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første gangs implementering i Norge • Potensiale nasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering • Løsning for varmeleveranse til nabobygg vurderes å være overførbar til en rekke andre kontorbygg i Norge • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av 90 % transparente solceller i Norge • Potensiale nasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering • Relevant for andre sykehusbygg og også andre bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i bilforhandlerbransjen i Norge • Helhetlig konsept relevant for bilforhandlerbutikker i Norge • Potensiale for spredning til andre bygningskategorier som kontorbygg • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge • Stort potensiale for spredning av systemløsninger og enkeltteknologier • Systemløsningen er overførbar til en rekke større bygg i Norge, spesielt kontorbygg • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av denne typen CO2-varmepumpe til å dekke varmebehov til oppvarming (alle formål) i Norge • Prototypeanlegg installert i Graz • Bruk av CO2-varmepumpe til å dekke alle oppvarmingsformål er overførbart til en rekke næringsbygg i Norge • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp Postbransjen i Trondheim skal bli CO₂-fri Posten Norge har som mål å redusere sitt CO₂-utslipp med 40 prosent innen 2020. Innovative energiløsninger i det nye logistikksenteret på Torgård i Trondheim er et prakteksempel på hvordan de skal nå målet. Energiløsningene senker det årlige energiforbruket med hele 2,9 GWh sammen liknet med TEK10-kravet. Totalt bruker bygget kun 2,4 GWh, og mye av det er egen produsert. Solcellepaneler og en vindmølle produserer til sammen 530 000 kWh i året, og forsyner også mellom 50 og 80 kjøretøy. Posten Norge investerte 28,4 millioner kroner i energiprosjektet. Halvparten dekkes av Enova. Logistikksenteret skal stå ferdig i april 2017, og strekker seg over 25 000 kvadratmeter. Der blir det både terminal, pallelager, sortering og distribusjon, et servicebygg og et kjølebygg for fisk og andre kjølevarer. – Det ligger mye innovasjon i bygget. Målet er å produsere helt ren energi på egen hånd. I fremtiden ser vi muligheten for at all distribusjon i Trondheim skal være CO₂fri, sier Ingar Norvik, Senior Prosjektleder Utvikling i Posten Eiendom. Vedlegg A Prosjekter innen ny energi- og klimateknologi 2012-2016 Vedtaksår Eier Beskrivelse Teknologileverandører Vedtatt støtte [NOK] Energiresultat [kWh/år] 2016 Login Vagle AS Lagerbygg i Sandnes i Rogaland med energibehov på passivhusnivå og innovativt energisystem • Totalentreprenør: SV Betong AS • Underentreprenør: Caverion • Byggherre: Login Vagle AS • Arkitekt: AK83 Arkitekter AS • Rådgivere: Eiendomskonsulenten AS, Energianalys Jämtland, EvoTek AS, Multiconsult • Tekniske leverandører: WITRON Logistik+Informatik GmbH 12 920 000 3 864 784 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 2016 Sømmevågen III AS Nytt næringsbygg ved Sola Lufthavn med plussenerginivå i drift. God utnyttelse av lokalt produsert fornybar termisk energi og solkraft, system for overskuddsenergi, samt utveksling og gjenvinning av energi mellom næringsbygg og hotell • Totalentreprenør: Skanska Norge AS • Byggherre: Sømmevågen III AS • Smarthus-løsning: Atea • Totalteknisk entreprenør: Skanska Teknikk 3 700 000 301 398 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 2016 Dalgård Eiendom AS Forretningsbygg på Dalgård i Trondheim med målsetning om å teste ut ulike solcelleteknologier på tak og fasade, ny teknologi i kuldeanlegget og felles varmeløsning nærliggende boligbygg der spillvarme leveres fra butikk til borehull • Byggherre: Norgesgruppen Eiendom AS Midt Norge AS / Dalgård AS • Entreprenør: Ruta Entreprenør AS, Caverion AS • Arkitekt: Øystein Thomessen AS • Rådgivere: Karl Knudsen AS, Prosjektutvikling Midt-Norge, Norgesgruppen ASA, Green Retail AS • Kuldeteknisk: Carrier Refrigeration AS • Elektro og VVS: Multiconsult • Sol og lagring: Fusen AS 3 052 450 288 671 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 2016 Drammensveien 149 Nybygg AS Nytt kontorbygg med med en rekke innovative element og miljøambisjon BREEAM excellent på Skøyen i Oslo • Bygghere: Orkla • Entreprenør: Skanska AS • Arkitekt: Narud Stokke Wiig • Stasjonære batterier: Lithium • Styring og regulering: Siemens • Elektrokromatiske glass: Viewglass/Sage Glass • Høyisolerte fasadeelementer: Ikke bestemt, i sluttfasen av kontrahering, så ikke låst per dags dato 7 000 000 1 016 621 Produksjon av varme og el, samt reduksjon av el og varme fra fjernvarme 2016 Hvaler kommune Installasjon av mikronett med solcelleanlegg, vindkraftanlegg, batterier og styringssystmer på Sandbakken i Hvaler kommune. • Teknologileverandør: Schneider Electric 4 879 000 171 000 Produksjon av el 2016 Nordre Fokserød 14 AS • Teknologileverandør: Caverion og Covent • Rådgivere: Rambøll 197000 88 334 Reduksjon av el 2016 Citycon Buskerud Bruk av CO2 til komfortkjøling av forretningslokaler Eiendom AS på kjøpesenter i Krogstadelva i Buskerud • Teknologileverandør: Carrier AS 800 000 433 046 Reduksjon av varme fra el 2016 Kjørboparken AS Spesielt ambisiøs rehablitering av eksisterende (eid av Entra) kontorblokker på Kjørbo ved Sandvika i Bærum. Prosjektet utgjør et helhetlig og innovativt energisystem, et plusshus med halvert merkostnad i forhold til tidligere prosjekt på Kjørbo • Totalentreprenør: Skanska Norge AS • Byggherre: Entra ASA • Arkitekt: Snøhetta, Asplan Viak • Rådgivere: Skanska Norge AS, Heiberg og Tveter, Asplan Viak • Tekniske leverandører: 7 428 931 265 000 Produksjon av el og biodrivstoff, samt reduksjon av varme fra fjernvarme og el 2016 Fjell kommune eigedom • Rådgivere: Sillerud AS, EvoTek AS • Teknologileverandør: Carrier 1 960 000 244 968 Produksjon av el og varme 2016 Gjønnesjordet AS Installasjon av geotermiske brønner og sesonglagring av varme på Bekkestua i Bærum. Varme produsert i solfangere montert på eksisterende tak på to gamle gårdsbygninger 1 102 070 209 000 Produksjon av varme 2016 KA Arbeidsgiver- Ambisiøs rehablitering av Strand kirke med formål i • Rådgivere: Multiconsult, Ulf Christensen, Erichsen & Horgen AS, organisasjon å demonstrere plusshusteknologi for kirkebygg Multiconsulent for kirkelige • Solceller: Solaire Suisse AG virksomheter 603 000 82 000 Produksjon av el og varme, samt reduksjon av el 2016 Ohah AS Installasjon av CIGS (kobber indium galium selenium) solcelleanlegg på fasade og tak med innovativ montasjeteknologi i Nannestad • Totalleverandør: Green Energy A/S 1 916 500 135 000 Produksjon av el 2014 Geir Mikkelsen Oppføring av et småhus i Larvik. Huset skal levere mer strøm til nettet enn det som blir brukt over ett år, gjennom el-produksjon fra solceller • Elektrisk anlegg: Sønnico AS • Arkitekt: French Touch • Belysning: SG AS • Byggmester: TS-Elementer AS • Rørlegger: Rørleggermester Lysebo AS 115 600 16 284 Energieffektivisering, samt produksjon av el og varme 2015 Henriksen, Andreas Enebolig i Begen, nært opp til passivhuskravene med omfattende smarthusløsning. Utstrakt styring av lys, varme og ventilasjon gjennom avansert KNX-smarthusløsning • Rambøll, BBT, LOS Elektro,Bergen Varme & Sanitær Ventilasjon - Bygg og Ventilasjon AS 80 898 13 048 Energieffektivisering, samt produksjon av varme Nytt kombinasjonsbygg i Sandefjord med demonstrasjonsanlegg for høyeffektivt ventilasjonsanlegg med doble roterende varmegjenvinnere, samt adiabatisk kjøling Kombinert solcelle og solfanger (PVT) i samspill med væske/vann varmepumpe for grunnvarme fra 40 borehull á 250 m dybde ved Ågotnes utenfor Bergen • Byggherre: Gjønnesjordet AS • Solfangere: CatchSolar AS • Tekniske leverandører: ABK AS, Tec Integrate, Green Energy AS Bolig 134 Vedlegg A: Tabellen viser prosjekter innen ny energi- og klimateknologi tildelt støtte i 2012-2016. Vedtatt støtte og kontraktsfestet energiresultat er korrigert for sluttrapportert resultat. Prosjekter innen programmene «Støtte til forprosjekt ny energi- og klimateknologi», «Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder» og «Formidlingsløsninger fra AMS» er ikke inkludert i tabellen. Klimaresultat [kg CO₂-ekv./år] Status Innovasjon 0 Under utbygging • Helhetlig løsning med en rekke innovative elementer satt sammen på en ny måte • Roboter med regenerering av elektriske J140energi • CO2 kjøle- og fryseanlegg med akkumulatortank vekslende mellom sommer- og vinterdrift • Produksjon av el fra solceller med tilhørende batteribank for lagring av overproduksjon • Prognosestyring for balansering av elektrisk og termisk produksjon mot forventet behov • Forbildeprosjekt som setter ny standard innen prognosestyring av klimaanlegg, lagerautomasjon, utnyttelse av overskuddsvarme og bruk av ny solcelleteknologi • Erfaringsdata fås gjennom utvidet målestruktur • Lageret stilles til disposisjon for visninger 0 Under prosjektering & oppstart utbygging • Plusshus med produksjon av termisk energi og solkraft • Innovative løsninger som datagulv, lysarmatur og lysstyring, solavskjerming og lekkasjetall på 0,2 • Smarthusteknologi med app for personlig styring av inneklima • Dokumentasjon gjennom måling, analyse og oppfølging av energiflyten i systemet • Samarbeid mellom et bredt spekter av ulike fagmiljø og på tvers av tradisjonelle bransjenettverk • Doktorgrad/ mastergrad/ forskningsmiljø er involvert • Presentasjoner ved konferanser e.l. har startet og planlegges trappet opp. 0 Under bygging • Tynnfilm solceller og krystallinske solceller på fasade • Batteriløsning for buffring og mellomlagring av overskuddsproduksjon fra solceller • Kuldeanlegg med ejectorteknologi • Involverte aktører oppnår driftserfaringer • Omfattende instrumentering av tekniske systemer bidrar til stor mengde måledata fra driftsperioden • Samarbeid med Insitutt for Energiteknikk sitt forskningsmiljø innen solenergi og lagring • Vindusruter av elektrokromatiske glass hvor lysgjennomgang kan reguleres trinnløst • Høyisolerte transparente fasadeelementer bestående av 6 lags vindusglass med gass i mellomrommet • Fasademonterte solceller på vegg og rekkverk med tilknyttet stasjonært batteri • Prosjektets størrelse vil gi det stor synlighet langs Drammensveien på Skøyen, spesielt fasaden, elektrokromatiske glass og solcellene på fasade og rekkverk • Samspillsavtale mellom Orkla og Skanska • Styringssystem basert på en ”Intelligent Distribution Power Router” (IDPR) for styring av batterier og solcelle- og vindkraftanlegg som muliggjør selvbalanserende energiceller (SE) • SE bygger på helt ny styringsteknologi og på nyutviklet mikronett teknologi som sammen med lokal produksjon og lagringsteknologi kan gi grunnalg for lokal balansering av tilbud og etterspørsel • Demonstrasjon av teknologien viktig for læring og senere introduksjoner • Tilknyttet ”Smart Energi Hvaler” og NCE Smart, en næringsklynge innen smartigrid-utvikling • Samarbeid med HIØ, NMBU og UiT, herunder 2 doktorgrader og flere masterstudenter • Presentasjoner ved konferanser, blant annet NVE’s KSU Seminar • Tilknyttet FoU-prosjektene EMPOWER (H2020) og FlexNett (NFR) 51 574 Under Redusert bruk Prosjekt av varme fra ering, startet fjernvarme bygging november 2016 0 Under utbygging 0 Byggetrinn 1 • Høyeffektivt ventilasjonsanlegg med doble roterende varmegjenvinnere med ferdigstilt og virkningsgrad på 92 % i drift, bygge • Adiabatisk kjøling minimerer behovet for komfortkjøling trinn 2 under utbygging 62 065 Konvertering fra annen ikke-fornybar 6 975 61 881 Produksjon erstatter bl.a. olje I prøvedrift • Bruk av CO2 som kuldemedie til komfortkjøling i forretningslokaler Kompetanseutvikling • Demonstrasjonsanlegg for høyeffektiv ventilasjon • Bidrar til kompetanseutvikling nasjonalt • Demonstrasjonsanlegg • Involverte aktører vil få økt kompetanse ved bruk av kuldemediet CO2 til komfortkjøling Første • Helhetlig og innovativt energikonsept, plusshus med halvert kostnad i forhold til trinn under tidligere prosjekt på Kjørbo, som tidligere ikke er brukt i eksisterende bygg i Norge utbygging, • Spesielt innovativ oppvarming, ventilasjons- og kjøleløsning trinn 2 under prosjektering, og 3 under etablering • Demonstrasjonsbygg • Erfaringene fra prosjektet vil kunne tas med inn i andre prosjekter hvor aktørene i Powerhousealliansen er involvert, et betydelig antall prosjekter nasjonalt Under etablering/ Prosjekt ering/Under utbygging • Prosjekteier er positiv til å dele erfaringer og kunnskap fra prosjektet • Opparbeides erfaringer ved bruk av teknologien under reelle driftsforhold i Norge • Løsning hvor solceller og solfangere kombineres i hybride PVT-paneler (PhotoVolatic/ Thermal) • Optimaliserte driftsbetingelser ved at varmemediet i solvarmekretsen operer lavtemperert i samspill med varmepumpen 0 Under • Helhetlig og innovativt energisystem etablering/ • Kombinasjon av innmatingsbrønner og separate uttaksbrønner med varmekollektorer Prosjektering etablert i et konsentrisk ringsystem • Kombinasjon med varmeakkumulatortank • Dokumentasjon gjennom måling, analyse og oppfølging av energiflyten i systemet 0 Under etablering/ Prosjekt ering/Under utbygging • Helhetlig energisystem som sikrer lokal energiforsyning for bygg med uvanlig bruksprofil • Takintegrerte solceller utformet som skiferstein • Innovativ styring av byggets installasjoner • Kompetanseheving innad i kirken • Informasjonsspredning på egen nettside der dynamiske måledata presenteres 0 Under Prosjektering, start bygging 1/3 2017 • Lysfølsomme CIGS solceller som utnytter flere farger enn tradisjonelle C-Si solceller hvilket fører til jevnere produksjon • Nytt montasjesystem med forenklet montasje og vedlikehold og betydelig mer robust i forhold til belastning fra vind på fasader og snø på tak • Innsamling av måledata til sammenligning med mer tradisjonell solcelleteknologi • Samarbeider med IFE • Presentasjoner ved konferanser, planlegger en teknologidag i 2017 1 296 I prøvedrift • Kjent teknologi settes i noen grad sammen på nye måter • Ventilasjonsanlegg med varmepumpe til varming av ventilasjonsluft og tappevann. Forvarming av tilluft via ventilasjonskanal i bakken. Dette vil også gi ”gratis” kjøling om sommeren • Visnings- og referansebolig for Sønnico og byggmester • Erfaringer vil deles på prosjektets nettside • Opprettet kontakt med elektrolinjen på Thor Heyerdal VGS • Artikkel om prosjektet i lokalavis, samt Teknisk ukeblad TU 1 318 I prøvedrift • Helhetlig løsning med kjent teknologi for yrkesbygg, lite brukt i boligsammenheng (styring og ventilasjon) • Behovsstyring, lavtemperaturvarme 19 ulike soner, termisk masse/lagring • Omfattende måling og instrumentering av alle energistrømmer • Kompetansebygging blant involverte lokale/regionale utførende, stor nasjonal rådgiver • Stiller krav til tett samarbeid mellom elektriker, rørlegger og ventilasjon for å få smarthusfunksjonene til å fungere optimalt Realisert spredning av teknologi Videre utvikling og videre spredning • Første implementering i lagerbygg i Norge • Potensiale for spredning nasjonalt som kan gi energieffektivisering • Overførbart til andre bygningskategorier med stort energi- og kjølebehov • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge av kombinasjonen pluss hus med smarthus teknologi og globalt i lederskiktet • Potensiale for spredning til lignende bygg og en rekke andre bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Prosjektet er blant de første forretningsbyggene nasjonalt som tar i bruk solkraftproduksjon i kombinasjon med batterilagring • Potensiale for spredning av solcelleteknologien i store deler av byggsektoren • Overførbart til andre bygningskategorier med stort kjølebehov • Overførbart til andre områdeprosjekter der felles varmeløsning / levering av overskuddsenergi mellom bygg kan være aktuelt • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Sannsynligvis første implementering av rekkverksløsning i Norge • Nyutviklet montasjeteknologi og estetikk bidrar til økt teknisk markedspotensial • Overførbart til andre bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge • Stort potensiale for spredning i bolig- og næringsområder med lokal kraftproduksjon • Teknologileverandør anslår spredningspotensialet til 2-3 anlegg i 2017 og 4-6 i 2018 og økende fremover i tiden de neste årene • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi reduserte utslipp av klimagasser • Første implementering i Norge • Stort potensiale innen kontorbygg, både nybygg og rehab • Overførbart til andre bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge • Potensiale for spredning til alle bygg med varierenede behov for varme og kjøling • Potensiale nasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering av løsningene på systemnivå i Norge • Nasjonalt potensiale • Teknologiene er overførbare som system og enkeltstående til et stort antall nybygg og rehabliteringer i Norge • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Andre gangs implementering i Norge • Potensiale for spredning til andre type bygg og energisystemer • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge • Potensiale for spredning som kan gi energieffektivisering • Overførbart til andre bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering for kirkebygg i Norge • Potensiale for spredning til andre eldre kirkebygg og kulturbygg i Norge • Overførbart til andre bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Første implementering i Norge for teknologien på vegg og for montasjesystemet på den nordlige halvkule • Potensiale for spredning av solcelleteknologien i store deler av byggsektoren • Overførbart til mange bygningskategorier • Potensiale internasjonalt for spredning som kan gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp • Ingen tilsvarende bygg i Vestfold, en av de første plusshus eneboliger i Norge • Aktuelt for aktører som skal bygge nytt eller iverksette energitiltak • Fokus på bygging av energieffektive boliger uten at kostnadene er for høye, samt økt komfort • Ønsker å øke fokus på solkraft • Få kjente boliger i Bergen/Hordaland med slik omfattende styring og regulering • Nasjonalt potensiale Banebrytende samarbeid gir millioner til utslippsfri, maritim teknologi PILOT-E er utviklet i et nytenkende og banebrytende samarbeid mellom Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Formålet er å få enda bedre fart på det grønne skiftet, og sikre raskere utvikling fra idé til marked. Forutsatt at fremdriften er god og delmålene er ivaretatt, vil nye finansieringer fortløpende tildeles i et sømløst system fra start til mål. Første utlysning ble lansert på forsommeren i 2016. Fem bedrifter innen maritim næring ble valgt ut til å gå fast track hos Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. De fem konsortiene er ledet av bedriftene Brødrene Aa, Fiskarstrand, Siemens, Kongsberg Maritime og Wärtsilä, og er nå sikret tett oppfølging, finansiering og gjennomføring av sine forestående prosjektløp. Konsortiene er ambisiøse, de er bærekraftige – og de lager framtidens teknologiske løsninger. De representerer prosjekter som dekker batteri, ladeløsninger, hydrogen og nye materialer som dekker anvendelser inn mot ferger, sightseeing og passasjer båter, i tillegg til vedlikeholdsfartøy mot havvind. – Utslipp fra transport står høyt på prioriteringslisten når Norge skal redusere klima gassutslippene, og det forventes stor etterspørsel etter nullutslippsfartøy de neste årene. Det blir stadig viktigere å utvikle teknologi som kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser og samtidig øke verdiskapingen. PILOT-E er et ypperlig verktøy for å hjelpe gode ideer raskest mulig ut i markedet. Norge kan med dette utvikle både nasjonal og internasjonal sjøfart på vei mot lavutslippssamfunnet, sier Enova-sjef Nils Kristian Nakstad. Vedlegg B Prosjektliste 20161 SID Prosjekttittel Energiresultat (kWh) Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke Eidsvoll Akershus Gran Oppland Bergen Hordaland Moss Østfold Fornybar varme Støtte til fjernvarme 15/4414 Fjernvarme Råholt utvidelse etappe 4 15/4717 Markadumpa 2 400 000 1 296 000 Mistberget Biovarme AS 135 000 140 000 Oplandske Bioenergi AS 15/5415 Paradis 16/1032 Søknad om støtte til tiltak for å utnytte spillvarme hos Rockwool Moss 2 332 320 16/1457 Overføringsledning Berger-Huseby 6 140 200 16/1585 Rudshøgda 16/2553 Oslofjord Convention Center - Ny energisentral 16/2677 Søknad om støtte til etablering av akkumulatortank ved Heimdal varmesentral 16/2691 Korten øst 16/3041 Fjernvarmenett Gjøvik 2016 16/3477 Bø skule, utvidelse av fjernvarmenett på Nærbø, Hå kommune 16/3587 Fjernkjøling, BKK 3 839 000 16/3681 Søknad om støtte til tiltak for kjøp av varme fra Ranheim Energi AS 21 692 500 16/3802 Åker Gård - Hamar 4 116 000 16/4032 Elverum fjernvarme, nye kunder 2016-18 4 322 500 6 030 000 4 920 000 BKK Varme AS 1 166 104 Statkraft Varme AS 5 270 000 Akershus Energi Varme AS Skedsmo Akershus 10 560 000 12 325 000 Oplandske Bioenergi AS Ringsaker Hedmark 14 181 198 19 000 000 Brunstad Hotellbygg AS Stokke Vestfold 10 478 195 Statkraft Varme AS Trondheim Sør-Trøndelag 1 912 000 2 800 000 Skagerak Varme AS Tønsberg Vestfold 12 785 100 16 000 000 Eidsiva Bioenergi AS Gjøvik Oppland Hå Rogaland Bergen Hordaland Trondheim Sør-Trøndelag 5 614 000 Eidsiva Bioenergi AS Hamar Hedmark 3 971 000 Eidsiva Bioenergi AS Elverum Hedmark 8 000 000 377 667 190 000 Jæren Fjernvarme AS 3 570 000 BKK Varme AS 28 000 000 Statkraft Varme AS 16/4448 Spenncon 5 580 000 3 900 000 Oplandske Bioenergi AS Ringerike Buskerud 16/4596 Vikåsen - Trondheim 1 530 000 2 050 000 Norsk Bioenergi AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/4724 Herøya fase 2 13 376 000 17 000 000 Skagerak Varme AS Porsgrunn Telemark 16/4931 Hov insturstriområde - Utvidelse av rørnett 1 892 667 2 200 000 Vardar Varme AS Ringerike Buskerud 16/5625 Fjernvarme - og fjernkjøleutbygging fra Jåttåvågen til Urban Sjøfront Stavanger Rogaland Malvik Sør-Trøndelag 1 074 994 Lena Fjernvarme Østre Toten Oppland 8 707 686 Statkraft Varme AS Trondheim Sør-Trøndelag 600 000 5 280 330 Agder Energi Varme AS Arendal Aust-Agder 4 201 930 Smøla Vind 2 AS Smøla Møre og Romsdal 1 766 400 Statoil ASA Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 7 300 000 Statkraft Energi AS Lebesby Finnmark 1 810 000 Jackon AS avd Fredrikstad Fredrikstad Østfold 1 200 000 Lemminkäinen Norge AS avd Harstad Harstad Troms 30 359 366 16/6488 Hommelvik Sjøside varmesentral 2 208 505 16/6773 1 260 000 Utbygging Lena nord 2017-18 45 000 000 Lyse Neo AS 2 600 000 Nord Energi AS Støtte til introduksjon av ny teknologi 16/2222 Overgang fra semitørr til tørr røykgassrensing kombinert med økt energiutnyttelse ved linje 3 i Heimdal varmesentral 16/3968 Trepulveranlegg varmesentral Arendal 6 000 000 Fornybar kraft Støtte til introduksjon av ny teknologi 15/5291 Markedsintroduksjon av Kongsberg EmPower - Referanseprosjekt fra Smøla Vindpark 1 773 000 16/250 Kongsberg EmPower CMS markedsintroduksjon i offshore vind– referanse case HYWIND Demo 248 000 16/838 Lille Måsevann pumpe, Adamselv i Øst-Finnmark 4 450 000 Industri Støtte til energitiltak i industrien 15/4655 Enøk 2 400 000 15/5870 Enøk 1 710 000 15/6165 Fibo Trespo AS - Utskifting til mer energieffektive produksjonslinjer 7 200 000 7 000 000 Fibo Trespo AS Lyngdal Vest-Agder 15/6229 Energieffektivisering ved ny flash i produksjonen 3 710 000 2 885 587 Hordafor AS Austevoll Hordaland 502 000 550 000 Huntonit AS Vennesla Vest-Agder Kristiansand Vest-Agder Kristiansand Vest-Agder 960 000 Skretting AS avdeling Stokmarknes Hadsel Nordland 550 000 Lemminkäinen Norge AS avd Elverum Elverum Hedmark 15/6300 Energieffektivisering av Huntonit’s krafttilførsel til masse-fabrikk og malingslinje 15/6351 MTKF frityr 15/6474 Varmtvannsprodukssjon av varmegjenvinding 15/6586 Energiforbedringsprosjekter 2016 - Skretting Stokmarknes 15/6650 Enøk 138 2 600 000 155 000 1 120 000 675 000 15/6651 Tiltakspakke Sibelco Åheim 15/6774 Sisomar reduksjon pumpeenergi 15/6778 Gjenvinning RSW Eggesbønes 16/84 Veidekke Moss 18 000 000 16/85 Veidekke Sørli 14 000 000 16/266 Prosjektbeskrivelse Breeze Tekstil AS avdeling Hålogaland DEL 2 16/318 Energiforbedringsprosjekt 2016 – Skretting Averøy 16/617 Energisparing Tromsø 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 2 200 000 Sørlandschips AS 136 500 Sørlandskjøtt AS 1 920 259 1 200 000 Sibelco Nordic AS avd Åheim Utvinning Vanylven Møre og Romsdal 1 787 040 1 700 000 Sisomar AS Sørfold Nordland Ålesund Møre og Romsdal 7 450 000 Bio Energy AS Moss Østfold 6 750 000 Bio Energy AS Stange Hedmark 662 000 Breeze Tekstil AS Harstad Troms 2 010 000 996 000 Skretting AS avd Averøy Averøy Møre og Romsdal 630 000 750 000 Lemminkäinen Norge AS avd Tromsø Tromsø Troms 1 000 000 500 000 682 994 Marine Harvest Norway AS avd 60/61/62 Processing DEL VIII | Vedlegg Energiresultat (kWh) Vedtatt støtte (kr) Søker SID Prosjekttittel Kommune Fylke 16/673 Enøk 621 560 361 000 Lemminkäinen Norge AS avd Buskerud Øvre Eiker Buskerud 16/691 Enøk 770 000 321 000 Lemminkäinen Norge AS Ravneberget Risør Aust-Agder 16/788 Orkla Confectionery and Snacks (Kims Skreia) energireduserende tiltak 2 430 864 3 000 000 Orkla Confectionary and Snacks Norge AS Østre Toten Oppland 16/844 Energiøkonomisering 16/1072 6. Silotank 500 000 390 000 Mills DA avd Drammen Drammen Buskerud 300 000 400 000 Tine SA avd Verdal Verdal NordTrøndelag 16/1210 Hall for lagring av asfaltgranulat 265 000 64 500 Lemminkäinen Norge AS avd Grenland Skien Telemark 16/1217 Energy Savings Step 1 16/1255 Luftkompressorer på Q- meieriet - Klepp 474 000 285 665 AS Rockwool avd Moss Moss Østfold 295 650 370 000 O Kavli AS Klepp 16/1258 ENØK tiltak i Finnmarks første cargoterminal for også flyfrakt Rogaland 110 000 150 000 Banak Eiendom AS Porsanger Porsángu Porsanki Finnmark 16/1270 Energieffektiv innfrysningstunnel hos Artic Filet AS 16/1309 Varmeveksler kyllingfjøs Yngve Østgård 109 400 145 500 Yngve Østgård Torsken Troms Verdal 16/1333 Overflatebehandlingsanlegg 1 117 000 1 675 500 Beiseservice AS Nord-Trøndelag Ringsaker 16/1429 Utbygging fjernvarme kantine,lager og innkjøp 1 147 000 Hedmark 703 500 Eramet Norway AS avd Sauda Stavanger Rogaland 16/1586 Elektrifisering av flisingsprosess ved Allskog Bios terminal ved Elkem Salten 642 485 803 106 Allskog Bio AS Sørfold Nordland 16/1674 Redusering av energiforbruk i rugeeggsproduksjon ved hjelp av varmeveksler 140 000 175 000 Simen Bergseng Løten Hedmark 16/1739 Energieffektivisering bekledningslinje 704 008 800 000 Breeze Troms AS Storfjord Troms 16/1767 Pulverlakkanlegg 2016 610 000 494 000 ITAB Industrier AS Rissa Sør-Trøndelag 16/2041 Varmeveksler i kyllingfjøs Hans Petter Brøndbo 100 000 122 400 Brøndbo Hans Petter Meldal Sør-Trøndelag 16/2141 Earny varmegjenvinner / Big Dutchman 120 000 128 806 Karl Fredrik Jevnaker Løten Hedmark 16/2144 Energisparing i Kongsberg Automotive Hvittingfoss fabrikk. 1 030 000 452 100 Kongsberg Automotive AS Kongsberg Buskerud 16/2192 Hunton Fiber AS - Innkjøp av ny motor til defibrator 4 880 000 594 000 Hunton Fiber AS Gjøvik Oppland 16/2227 Effektivisering av kjølekondensatorer 450 000 314 806 Nortura SA avd Førde Førde Sogn og Fjordane 16/2252 Kapasitetsøkning i eksisterende 2 tørker med adsorpsjonsavfukter på Finnsnes 800 000 810 000 Vónin Refa AS Lenvik Troms 16/2315 Energireduksjon med MVR system på 12D2 kolonne 2 Kristiansand Vest-Agder 16/2320 Kammertørker ved Moelven Granvin Bruk AS 390 000 Granvin Hordaland 16/2364 Guren Gartneri-gardin 2016 180 000 Rygge Østfold 16/2642 Nye Varmelokk i Støperiet 1 295 400 1 044 000 Boliden Odda AS Odda Hordaland 16/2716 Maarud AS - Bytte chipskoker 3 750 000 4 500 000 Maarud AS Sør-Odal Hedmark 16/2722 Nytt sjøvannssystem 412 000 420 000 Sisomar AS Sørfold Nordland 16/2723 Gardin 2016 - nybygg 600 000 400 000 Andersen Gartneri AS Råde Østfold 16/2830 Termostatstyrte kjølevifter på eldre gruvetrucker 1 365 070 524 400 Titania AS Sokndal Rogaland 16/2971 Belysning i elektrolysehallene 684 900 Alcoa Norway ANS Vefsn Nordland 16/2981 Prosjekt frikjøling, kanne, blås og PET 1 797 022 RPC Packaging AS avd RPC Promens Kambo Moss Østfold 16/3174 Portefølje biofuel ekspansjon Sarpsborg Østfold 16/3175 Energi effektiv kulde anlegg hos Norway Seafoods Tromsvik avdeling 890 000 700 000 Norway Seafoods AS avd Tromvik Tromsø Troms 16/3243 Energieffektivisering av brunost-vaskestasjon. 350 000 400 000 Tine SA avd. Byrkjelo Gloppen Sogn og Fjordane 16/3253 Enøk-tiltak Firmenich Bjørge Biomarin AS 8 550 000 Firmenich Bjørge Biomarin AS Ålesund Møre og Romsdal 1 100 000 Kværner AS Lokasjon Verdal AS Verdal Nord-Trøndelag 1 580 000 4 000 000 680 652 1 068 875 19 000 000 6 846 000 1 500 000 Arctic Filet AS 1 897 800 GE Healthcare AS avd Lindesnes 470 000 Moelven Granvin Bruk AS 81 012 Guren Gartneri AS 18 900 000 Borregaard AS 16/3440 Kværner Verdal - varmeanlegg A1 800 000 16/3466 Redusering av energiforbruk i slaktekyllingproduksjon ved varmeveksling 210 000 210 000 Yngve Østgård Verdal Nord-Trøndelag 16/3469 Redusering av energiforbruk i slaktekyllingproduksjon ved varmeveksling 210 000 210 000 Morten Kulstad Verdal Nord-Trøndelag 16/3496 Konvertering til biodamp ved Strand Unikorn 1 100 000 801 000 Strand Unikorn AS Ringsaker Hedmark 16/3517 Ombygging propantørke 1 000 000 330 000 Eramet Norway AS avd Sauda Sauda Rogaland 16/3572 Portefølje 1 16/3669 TMT Supporting System - FGD Filler 311 000 10 000 000 288 300 Macks Ølbryggeri AS Pro- Tromsø duksjon Nordkjosbotn 4 500 000 Norgips Norge AS Svelvik Troms Vestfold 139 Vedlegg B Prosjektliste 20161 SID Prosjekttittel 16/3674 Ranheim Energi - Søknad om støtte for bygging av samforbrenningsanlegg for energitiltak i industrien Vedtatt støtte (kr) Søker 175 000 000 Ranheim Energi AS Kommune Fylke Trondheim Sør-Trøndelag 172 000 000 16/3684 Energigardin Ljones 2016 202 000 194 402 Ljones Gartneri AS Kvam Hordaland 16/3953 Avfukter 191 000 107 000 Christoffer O Østebø Finnøy Rogaland 16/3981 Bruk av varmt vann fra slaggseng til å rengjøre elektrostatfilter - Porsgrunn 386 000 396 000 Eramet Norway AS avd Porsgrunn Porsgrunn Telemark 16/3988 Big Dutchman Varmegjennvinning til Slaktekyllinghus - landbruk 120 000 140 000 Eirik Voll Rennesøy Rogaland 16/3989 Big Dutchman Varmegjennvinning til Slaktekyllinghus - landbruk 140 000 140 000 Jan Ove Hole Klepp Rogaland Bremanger Sogn og Fjordane Hitra Sør-Trøndelag 16/4002 Installering av nytt utstyr for injisering av fines- Elkem Bremanger Foundry 16/4005 Energieffektivisering i nytt produksjonsanlegg Jøsenøya 12 800 000 5 708 676 5 787 000 Elkem AS Bremanger 9 000 000 Lerøy Midt AS 16/4052 Energioptimalisering av Bekkelagets avløpsrenseanlegg 541 000 16/4061 Isolering og buffertank i nytt veksthus 998 000 1 144 000 Hanasand Gartneri AS Rennesøy Rogaland 16/4124 Energiøkonomisering Orkla Health avd Peter Møller 889 900 644 400 Orkla Health AS avd. Peter Møller Oslo Oslo 16/4138 Div sparetiltak i nybygg 302 500 344 000 Guren Gartneri AS Rygge Østfold 16/4139 Avfukter i 1 000 m² veksthus 157 500 100 000 Horpestad Trond Klepp Rogaland 16/4182 Utfasing av LNG 200 000 220 000 Boliden Odda AS Odda Hordaland 16/4188 Avfukter til 3 000 m² veksthus 274 000 389 000 Klavenes Eiendom AS Re Vestfold 16/4193 Redusert spesifikk energiforbruk og prosduksjonsøkning Sunndal Møre og Romsdal 16/4222 Big Dutchman Varmegjennvinning til slaktekylling -Landbruk Klepp Rogaland 16/4378 Gjenvinning av varme fra luftkompressorer og utskifting av ineffektive ventilasjonsanlegg Halden Østfold 16/4421 Effektivisering og modernisering av klassererteknologi, Miljøkalk AS 660 000 825 000 Miljøkalk AS Hamar Hedmark 16/4442 Frekvensstyring av røsteluftblåser 456 000 400 000 Boliden Odda AS Odda Hordaland 16/4540 Gardin 2016 175 000 230 000 Schrader Gartneri AS Nesodden Akershus 16/4735 Energisparing hos Coop Mega Sykkylven AS (Energitiltak i industrien) 847 000 425 000 Coop Sykkylven SA Sykkylven Møre og Romsdal 16/4736 Varmegjenvinnere i kyllinghus 120 000 150 000 Terje Tvete Levanger NordTrøndelag 16/4770 Energisparing hos Pla-Mek AS (industri program) 1 849 000 2 550 000 PLA-MEK AS Sykkylven Møre og Romsdal 2 000 000 1 890 000 Pelagia Måløy Vågsøy Sogn og Fjordane 110 000 Tine SA avd. Byrkjelo Gloppen Sogn og Fjordane 16/4802 Energisparetiltak Pelagia Måløy 2016-2017 19 300 000 140 000 1 700 000 675 000 Oslo kommune, Vann- og Oslo avløpsetaten 10 350 000 Norsk Hydro ASA 140 000 Leif Lende 1 242 000 Fresenius Kabi Norge AS Oslo 16/4803 Isolering av varm forskyllingstank og rør. 170 000 16/4851 Varmegjennvinning fra vaskeri 223 069 197 000 Tekstil-Vask AS Stavanger Rogaland 16/4862 Energieffektivisering av det hydrauliske systemet på våre platepresser 337 500 195 000 Huntonit AS Vennesla Vest-Agder 16/5003 Energigardin 2016- Gjennestad 141 000 141 709 Gjennestad Drift Stokke Vestfold 16/5032 Omlegging av veksthus fra glass til kanalplater 124 000 110 000 Kvalsund Gartneri Herøy Møre og Romsdal 16/5033 Solsikke-Reduksjon av spesifikt energiforbruk 16/5096 Energioptimalisering Salten 16/5097 Redusere fakling under produksjonsstans 140 Energiresultat (kWh) 38 700 000 831 645 8 359 598 530 000 25 600 000 Elkem Solar AS Kristiansand Vest-Agder 1 040 000 Breeze Tekstil AS Bodø Nordland 1 950 000 Statoil Petroleum AS Melkøya Alta Finnmark 530 000 Skavland Gartneri AS Finnøy Rogaland 923 790 Tine SA avd Produksjon Tunga Trondheim Sør-Trøndelag 16/5199 Buffertank 16/5299 Utnyttelse vann og energi ny vaskestasjon 16/5323 Synnøve Finden AS – Energieffektivisering 508 920 315 000 Synnøve Finden AS Alvdal Hedmark 16/5376 Varmegjenvinning 180 000 148 960 Johan Auestad Gjesdal Rogaland 16/5388 Miljøvennlig forbrenning av mesk Svalbard Svalbard 16/5425 Avfukting luft i drivhus. 330 000 190 000 Berge Godt og Grønt AS Larvik Vestfold 16/5546 Energieffektivt kuldeanlegg hos Torsvågbruket AS 530 000 500 000 Torsvågbruket AS Karlsøy Troms 16/5703 Energigardin i 1728 m² veksthus 110 000 138 000 Klavenes Gård og Gartneri AS Re Vestfold 16/5827 Varmegjenvinnere i kyllinghus 109 650 86 000 Fox Trading Lillian Austvik Kvarving Steinkjer NordTrøndelag 16/5852 Big Dutchman Varmegjennvinning til slaktekylling -Landbruk 139 865 Vigre Olav Johannes 1 500 000 1 100 000 Hå Rogaland 16/5966 Energi gjenvinning fra frityr. 2 000 000 1 500 000 Findus Norge AS avd Gro Industrier Tønsberg Tønsberg Vestfold 16/5967 7 560 000 8 700 000 Orkla confectionery & snacks avd. Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag Stokke Vestfold Sør-Odal Hedmark Realisering av enøktiltak ved Nidar 120 000 1 528 866 Svalbard Bryggeri AS 16/6048 Energigardin til 2 000 m² veksthus 256 000 16/6078 Maarud AS - Søknad for realisering av portefølge av enøktiltak 2016 384 000 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 191 000 Ra Gartneri AS 450 000 Maarud AS DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel 16/6170 Avfukter til 1 340 m² veksthus 16/6237 Enøk 16/6248 Varmegjenvinner i kyllinghus 16/6288 Trysil Vask og Rens, konvertering til fjernvarme fra gass 16/6373 Energireduksjon i gassrensanleggene Energiresultat (kWh) 133 000 1 070 000 140 000 1 500 000 1 091 350 16/6480 Ny kompressor 4 2 200 000 16/6490 Energy Efficiency Surveillance Tool (EEST) 2 023 000 16/6607 Strakstiltak fra Energiledelsen Belysning og Styring 240 000 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 153 000 Magne Bergerud og sønn AS Rygge Østfold 1 000 000 Poly Har AS avd Ualand Lund Rogaland Gjesdal Rogaland 600 000 Trysil Vask og Rens AS Trysil Hedmark 1 309 620 Hydro Aluminium AS Karmøy Rogaland 1 300 000 Sør-Norge Aluminium AS Kvinnherad Hordaland 892 500 A/S Norske Shell Kristiansund Møre og Romsdal 240 000 Ranheim Paper & Board AS Trondheim Sør-Trøndelag 165 000 Haaland, Per Kåre 16/6649 Gassbrenner mølleanlegg - Verdal Havn 221 400 270 000 Verdalskalk AS avd Verdal Havn Verdal NordTrøndelag 16/6650 Varmegjennvinning EARNY fra Big Dutchman 140 000 140 000 Bent Erga Klepp Rogaland 316 915 326 355 Jackon AS Øksnes Nordland 16/6660 Ny frekvensstyrt kompressorsentral ved Jackon Avd Alsvåg 16/6781 Varmegjenvinning i Kyllinghus 140 000 160 000 Jon Ove Motland Hå Rogaland 16/6925 Varmegjenvinner i kyllinghus 140 000 160 000 Tore Gudmestad Hå Rogaland 16/6965 TINE Meieriet Tretten - Varmgjenvinning ny CIP-vaskestasjon 750 000 900 000 Tine SA avd Tretten Øyer Oppland 16/7000 Varmegjenvinner i kyllinghus 140 000 160 000 Torleiv Jansen Bru Stavanger Rogaland 16/7003 Skifte av flomlys til energibesparende LED-flomlys på deler av Kårstø 765 000 950 000 Gassco AS avd Kårstø Prosessanlegg Tysvær Rogaland 16/7248 Big Dutchman Varmegjennvinning til slaktekylling -Landbruk 120 000 130 000 Ullenes Morten Rennesøy Rogaland 16/7551 Varmegjenvinner i kyllinghus 140 000 160 000 Kai Inge Skjæveland Bjerkreim Rogaland 16/7597 ENØK prosjekt - fornyelse av kjøle- og frysemaskiner og etablering av varmegjenvinning på Fiskehallen 788 000 Oslo Oslo 16/7693 Pilotprosjekt oppgradering av lysanlegg i Sinterverket 263 000 Rana Nordland 16/7825 Energitiltak ved Brødr. Sunde as fabrikk på Sotra 1 050 000 Oslo Fiskehall SA 240 000 Glencore Manganese Norway AS 1 100 000 1 085 000 Brødr. Sunde AS Fjell Hordaland 16/8007 4 140 m² veksthus 544 000 678 814 Br. Widerøe AS Tønsberg Vestfold 16/8008 Big Dutchman Varmegjennvinning til slaktekylling - Landbruk 140 000 112 000 Erik T Årsland Hå Rogaland 16/8009 Big Dutchman Varmegjennvinning til slaktekylling -Landbruk 140 000 112 000 Jim Arild Håvarstein Rennesøy Rogaland 16/8010 Big Dutchman Varmegjennvinning til slaktekylling -Landbruk 140 000 112 000 Kjell Sverre Tjessem Gjesdal Rogaland 16/8144 Varmegjenvinnere i kyllinghus 106 425 105 000 Are Holmen Råde Østfold 16/8175 Varmegjenvinner i kyllinghus 140 000 140 000 Elin Hobberstad Hå Rogaland 16/8218 Varmegjenvinner i kyllinghus 140 000 140 000 Ståle Rimestad Hå Rogaland 16/8358 Varmegjenvinner i kyllinghus 140 000 140 000 Endre Nærland Hå Rogaland 16/8828 Søknad om støtte for overgang til naturlig ventilasjon i tre kompressorbygg på Kårstø (Statpipe salgsgass kompressorbygg) 526 000 526 000 Gassco AS avd Kårstø Prosessanlegg Tysvær Rogaland Støtte til energiledelse i industri og anlegg 15/4165 Energiledelse Porolon AS 212 000 200 000 Porolon AS Ålesund Møre og Romsdal 15/5868 Energiledelse Pelagia Måløy 1 011 924 700 000 Pelagia Måløy Vågsøy Sogn og Fjordane 15/6584 Innføring av energi ledelse hos Kirkenes Processing 160 000 Kirkenes Processing AS Sør-Varanger Finnmark 15/6644 Introduksjon av Energiledelse på Leca fabrikk i Rælingen 170 622 10 211 400 1 000 000 Saint-Gobain Byggevarer Rælingen AS avd Leca Rælingen Akershus 15/6672 Introduksjon av energiledelse ved Tine Meieriet Lom og Skjåk 336 400 200 000 Tine SA avd Lom og Skjåk Skjåk Oppland 15/6702 Introduksjon av Energiledelse - Ullevål varme- og kjølesentral 366 500 200 000 Ullevål ANS Oslo 15/6717 Energiledelse 5 165 400 16/75 Energiledelse Forus 1 409 997 200 000 Lemminkäinen Norge AS avd Forus Stavanger Rogaland 16/77 Energiledelse Karmøy 1 127 716 200 000 Lemminkäinen Norge AS avd Karmøy Karmøy Rogaland 16/635 Energiledelse 830 099 200 000 NCC Roads AS avd Asfalt Bergen Rådal Bergen Hordaland 16/636 Energiledelse 1 047 651 200 000 NCC Roads AS avd Asfalt Birkenes Rugsland Birkenes Aust-Agder 16/638 Energiledelse 443 139 200 000 NCC Roads AS avd Asfalt Arendal Klodeborg Arendal Aust-Agder 16/697 Introduksjon av Energiledelse - Barcode kjølesentral 200 000 Barcode Kjøling AS 16/738 Introduksjon av Energiledelse i Åsgard 16/909 Innføring av Energiledelse ved Orkla Confectionary & Snacks Norge, Skreia 16/966 Innføring av energiledelse 280 000 25 000 000 1 737 285 1 350 000 Oslo 1 000 000 Ringnes Supply Company Nittedal AS avd Gjelleråsen Akershus Oslo Oslo 1 000 000 Statoil Petroleum AS Åsgard Stjørdal Nord-Trøndelag 1 000 000 Orkla Confectionery & Snacks Norge AS avd Skreia Østre Toten Oppland 1 000 000 Sørlandschips AS Kristiansand Vest-Agder 141 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 1 000 000 Statoil Petroleum AS Heimdal Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 1 000 000 Gassco AS avd Kårstø Prosessanlegg Tysvær Rogaland 1 000 000 Statkraft Varme AS avd Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag 200 000 Tine SA Sentrallager Klepp Klepp Rogaland 100 000 Nøgne Ø Det kompromissløse Bryggeri AS Grimstad Aust-Agder Prosjekttittel 16/1212 Introduksjon av Energiledelse ved Heimdal 16/1411 Støtte til intensivering av energiledelse i industri og anlegg for Gassco Kårstø 16/1420 Introduksjon av Energiledelse i Statkraft Varme - avd. Trondheim 4 181 131 16/1541 Tine Sentrallager Klepp - energiutredning 650 218 16/1679 Nøgne Ø - Etablering av energiledelse 107 105 16/1707 Energiledelse Gruve 7 SNSG 16/1765 GC Rieber Oils AS 1 298 999 1 000 000 GC Rieber Oils AS Kristiansund Møre og Romsdal 16/1873 AS Viplast - Etablering av energiledelse ambisiøs 1 203 985 1 000 000 Viplast AS Vikna Nord-Trøndelag 16/1986 Energiledelse Peterson Ranheim 4 146 176 1 000 000 Peterson Packaging AS avd Papir og Papp Ranheim Trondheim Sør-Trøndelag 16/2067 Introduksjon av Energiledelse og utvikling av dashboard 1 000 000 Statoil Petroleum AS Snorre Stavanger Rogaland 16/2072 Westend Bakeri AS - etablering av energiledelse og utredning av enøk-potensial 5 580 000 387 000 000 309 458 48 600 000 200 000 Store Norske Spitsbergen Svalbard Grubekompani AS avd Gruve 7 Svalbard 240 000 200 000 Westend Bakeri AS avd Produksjon Bærum Akershus 16/2086 Innføring av energiledelse hos Tromsø fryseterminal 233 000 200 000 Troms Fryseterminal AS Tromsø Troms 16/2226 Energieffektivisering i betongelement fabrikken 532 259 200 000 Block Berge Bygg AS avd Produksjon Klepp Rogaland 16/2276 Energiledelse Firmenich Ålesund Møre og Romsdal 16/2554 Etablering av energiledelse og EOS og energiutredning 1 810 372 200 000 Fatland Ølen AS Vindafjord Rogaland 16/2632 Introduksjon av energiledelse - Hordafor AS 1 668 314 200 000 Hordafor AS Austevoll Hordaland 1 000 000 Statkraft Varme AS Arboret Varmesentral avd Ås Ås Akershus 1 000 000 Statoil Petroleum AS Grane Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/2644 Introduksjon av energiledelse i Statkraft Varme - Østlandet 1 310 500 8 391 980 10 600 000 1 000 000 Firmenich Bjørge Biomarin AS 16/2676 Introduksjon av Energiledelse ved Grane 16/2725 Innføring av energiledelse - Orkdal Energi Varme 1 393 506 1 000 000 Orkdal Energi Varme AS Orkdal Sør-Trøndelag 16/2754 Energileiing ASKO Vestfold-Telemark AS 430 220 200 000 Asko Vestfold Telemark AS Larvik Vestfold 16/2912 Energileiing Asko Hedmark AS 565 992 200 000 Asko Hedmark AS Ringsaker Hedmark 16/2914 Energileiing Asko Oppland AS 158 180 145 000 Asko Oppland AS Nord-Aurdal Oppland 16/2947 Energileiing Asko Vest AS 774 201 200 000 Asko Vest AS Bergen Hordaland 16/2968 Energileiing Asko Norge AS Regionslager Oslo/Akershus 801 391 200 000 Asko Norge AS Oslo Oslo 16/2980 Energileiing Asko Rogaland AS 582 306 200 000 Asko Rogaland AS Gjesdal Rogaland 16/2982 Energileiing Asko Nord AS 366 084 200 000 Asko Nord AS avd Tromsø Tromsø Troms 16/3038 Energileiing Asko Midt-Norge AS 536 691 200 000 Asko Midt-Norge AS avd Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag 16/3241 Energileiing Asko Agder AS 200 000 Asko Agder 16/3265 Støtte til intensivering av energiledelse ved Statoil Tjeldbergodden 16/3284 Energileiing - Marine Harvest, Smoltanlegg Steinsvik, Volda kommune 16/3287 16/3289 Lillesand Aust-Agder 1 000 000 Statoil Metanol ANS Aure Møre og Romsdal 1 256 739 1 000 000 Marine Harvest Norway AS avd 12 Steinvik Volda Møre og Romsdal Energileiing - Marine Harvest, smoltanlegg Flø, Ulstein kommune 305 124 200 000 Marine Harvest Norway AS avd 15 Flø Ulstein Møre og Romsdal Energileiing - Marine Harvest, smoltanlegg Haukå, Flora kommune 323 239 200 000 Marine Harvest Norway AS avd Rognaldsvåg Flora Sogn og Fjordane 16/3290 Energileiing - Marine Harvest Smoltanlegg Rovde, Vanylven kommune 271 751 200 000 Marine Harvest Norway AS avd Rovde Vanylven Møre og Romsdal 16/3291 Energileiing - Marine Harvest, Smoltanlegg Ytre Standal, Ørsta kommune 369 152 200 000 Marine Harvest Norway AS avd 13 Ytre Standal Ørsta Møre og Romsdal 16/3292 Energileiing - Marine Harvest, Smoltanlegg Dalsfjord, Volda kommune 792 098 200 000 Marine Harvest Norway AS avd 16/36 Dalsfjord Volda Møre og Romsdal 16/3354 Energiledelse i Kavli 491 300 200 000 O Kavli AS Bergen Hordaland 16/3442 Energileiing ASKO Sentrallager AS 628 427 200 000 Asko Sentrallager AS Vestby Akershus 16/3557 Innføring av energiledelse og EOS for Tussa Energi 299 545 200 000 Tussa Energi AS Ørsta Møre og Romsdal 229 756 200 000 Asko Molde AS Molde Møre og Romsdal 16/3560 Energileiing Asko Molde AS 142 Energiresultat (kWh) SID 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 464 849 183 233 800 DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel Energiresultat (kWh) Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 16/3590 Etablering av energiledelse 1 189 249 1 000 000 Q-meieriene AS avd Jæren Gårdsmeieri Klepp Rogaland 16/3592 Energileiing Asko Øst AS 1 056 913 1 000 000 Asko Øst AS Vestby Akershus 16/3611 Innføring av energiledelse ved W.B. Samson A/S Oslo Oslo 212 000 200 000 Baker Samson avd Gyldenløvesgt 6 16/3800 Introduksjon av energiledelse 3 749 190 1 000 000 Poly Har AS avd Vartdal Ørsta Møre og Romsdal 16/3960 Etablering av energiledelse ved Benteler Aluminum Structures Norway AS 9 915 939 1 000 000 Benteler Aluminium Systems Norway AS Vestre Toten Oppland 28 000 000 1 000 000 Statoil Petroleum AS Troll Unit Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/3983 Introduksjon av Energiledelse ved Troll B og C 16/3992 Energiledelse ved Ringalm Romerike AS 2 192 008 525 000 Ringalm Romerike AS Ullensaker Akershus 16/4020 Energieffektivisering 1 963 230 1 000 000 Synnøve Finden AS avd Alvdal Oppegård Akershus 16/4067 Reduksjon av energiforbruk. 1 949 932 1 000 000 Bertelsen & Garpestad AS Eigersund Rogaland 16/4135 Introduksjon av Energiledelse ved Kvitebjørn 1 000 000 Statoil Petroleum AS Kvitebjørn Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/4155 Introduksjon av energiledelse 16/4169 Introduksjon av Energiledelse ved Visund 16/4175 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Bardufoss 459 474 16/4177 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Alta og finnmark mobil 1 075 503 16/4180 Innføring av energiledelse på Statoil Mongstad 16/4181 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Sigerfjord 16/4253 Energiledelse Dokka Fasteners produksjon 16/4351 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Mosjøen 16/4631 8 600 000 595 147 12 700 000 756 633 443 688 216 1 554 600 200 000 Norsk Gjenvinning Metall Fredrikstad AS avd Fredrikstad 1 000 000 Statoil Petroleum AS Visund Østfold Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 42 000 Veidekke Industri AS avd Målselv Målselv Troms 84 000 Veidekke Industri AS avd Blandeverk Alta Alta Finnmark Lindås Hordaland Sortland Nordland 1 000 000 Statoil Refining Norway AS 42 000 Veidekke Industri AS avd Sortland Nordre Land Oppland 266 911 42 000 Veidekke Industri AS avd Mosjøen Vefsn Nordland Prosjekt energiledelse Marine Harvest Norway AS Region Midt Område 2 Frøya lokalitet Valøyan 229 700 200 000 Marine Harvest Norway AS avd Frøya Frøya Sør-Trøndelag 16/4634 Prosjekt energiledelse Marine Harvest Norway AS Region Midt Område 2 Bjugn lokalitet Persflua 190 000 170 000 Marine Harvest Norway AS avd Bjugn Bjugn Sør-Trøndelag 16/4702 Energiledelse 200 000 Poly Har AS avd Ualand Lund Rogaland Jevnaker Oppland 493 400 1 000 000 Dokka Fasteners AS 16/4846 Introduksjon av energiledelse ved HRA 1 391 400 16/4870 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Trondheim 1 358 471 84 000 Veidekke Industri AS avd Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag 16/4871 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Kristiansund 1 139 530 42 000 Veidekke Industri AS avd Kristiansund Kristiansund Møre og Romsdal 16/4897 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Ålesund 1 204 466 42 000 Veidekke Industri AS avd Ålesund Ålesund Møre og Romsdal 16/4901 Energiledelse ambisiøs - Biotrål AS Hitra Sør-Trøndelag Eigersund Rogaland 16/4904 Introduksjon av energiledelse ved Aker Solutions AS, Egersund 16/4913 1 177 882 2 307 789 1 000 000 Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS 1 000 000 Biotrål AS 500 000 Aker Solutions AS avd Egersund Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Aurdal 469 262 42 000 Veidekke Industri AS avd Aurdal Sør-Aurdal Oppland 16/4966 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Gjøvik 383 877 42 000 Veidekke Industri AS avd Gjøvik Gjøvik Oppland 16/4982 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Førde 400 145 42 000 Veidekke Industri AS avd Førde Førde Sogn og Fjordane 16/4984 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Olden 208 626 42 000 Veidekke Industri AS avd Olden Stryn Sogn og Fjordane 16/4985 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Hyllestad 450 896 42 000 Veidekke Industri AS avd Hyllestad Førde Sogn og Fjordane 16/4986 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Sandnes 310 895 42 000 Veidekke Industri AS avd Produksjon Sandnes Sandnes Rogaland 16/5000 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Larvik 470 347 42 000 Veidekke Industri AS distrikt Vestfold/Telemark Larvik Vestfold 16/5002 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Skien 545 249 42 000 Veidekke Industri AS avd HG Asfalt Anlegg Skien Skien Telemark 16/5034 Energiledelse Sperre Coolers AS 176 709 160 000 Sperre Coolers AS Ålesund Møre og Romsdal 16/5035 568 046 200 000 Fjordlaks Aqua AS avd 31 Slakteri Ålesund Ålesund Møre og Romsdal Energiledelse Fjordlaks Aqua AS 143 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Prosjekttittel 16/5325 Innføring av EOS og energiledelse ved Sibelco avd. Spone 578 809 16/5326 Innføring av energiledelse og EOS ved Sibelco avd. Lillesand 16/5328 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 185 000 Sibelco Nordic AS avd Spone Modum Buskerud 122 800 115 000 Sibelco Nordic AS avd Lillesand Lillesand Aust-Agder Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Hønefoss 551 670 42 000 Veidekke Industri AS avd Hønefoss Ringerike Buskerud 16/5377 Introduksjon av energiledelse for Unger Fabrikker 4 111 812 Fredrikstad Østfold 16/5378 Innføring i Energiledelse 269 178 Tingvoll Møre og Romsdal 1 000 000 Unger Fabrikker AS 200 000 Tingvoll Biovarme AS 16/5480 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Ullensaker 708 821 84 000 Veidekke Industri AS avd Produksjon Ullensaker Ullensaker Akershus 16/5481 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, Avdeling Sørli 863 875 84 000 Veidekke Industri AS avd Hamar Stange Hedmark 16/5533 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt avdeling Skarnes og Hedmark mobil 720 258 84 000 Veidekke Industri AS avd Produksjon Skarnes Sør-Odal Hedmark 16/5536 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt, avdeling Moss 1 982 392 126 000 Veidekke Industri AS Distrikt Østfold/Søndre Akershus Moss Østfold 16/5611 Introduksjon av Energiledelse Hammerfest Energi Varme 990 000 200 000 Hammerfest Energi Varme AS Hammerfest Finnmark Nedre Eiker Buskerud 16/5869 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt Nedre Buskerud inkl mobil 630 193 84 000 Veidekke Industri AS avd Nedre Buskerud Asfaltproduksjon 16/6162 Etablering av Energiledelse for Nyhamna landanlegg 37 989 780 425 000 A/S Norske Shell Ormen Lange Kristiansund Møre og Romsdal 16/6165 Etablering av Energiledelse for Draugen 76 672 610 425 000 A/S Norske Shell Kons 093 Draugen L Kristiansund Møre og Romsdal 16/6292 Søknad om økonomisk støtte til introduksjon av energiledele 1 261 974 1 000 000 Sinkaberg-Hansen AS Produksjon Vikna Nord-Trøndelag 16/6312 Energiledelse 3 709 306 1 000 000 Peab Asfalt Norge AS avd Oslo Oslo Oslo 16/6329 Introduksjon av energiledelse i BE Varme 3 511 134 1 000 000 BE Varme AS Bodø Nordland 16/6525 Energiledelse 106 150 100 000 Solberg & Hansen AS Oslo Oslo 16/6912 Støtte til introduksjon av energiledelse i Kristin 13 832 550 1 000 000 Statoil Petroleum AS Kristin Frosta Nord-Trøndelag 16/6913 Støtte til introduksjon av energiledelse i Heidrun 17 242 460 1 000 000 Statoil Petroleum AS Heidrun Stjørdal Nord-Trøndelag 16/7181 Forsterkning av energiledelse 34 273 610 1 000 000 Statoil Petroleum AS Sleipner Øst Stavanger Rogaland 16/7261 Energiledelse Medi3 Ålesund Møre og Romsdal 16/7432 Innføring av energiledelse hos Nordic Dørfabrikk 200 000 Nordic Dørfabrikk AS Lyngdal Vest-Agder 200 000 Poly Har AS avd Hjelmeland Hjelmeland Rogaland 16/7600 Energiledelse 16/7640 Innføring av Energiledelse ved Helse Førde avd. Nordfjord sjukehus 164 700 408 000 742 599 240 000 16/7642 Innføring av Energiledelse ved Helse Førde avd. Førde sjukehus 16/7643 Innføring av Energiledelse ved helse Førde avd. Lærdal 230 000 16/7652 Innføring av Energiledelse ved Helse Førde avd. Tronvik psykiatriske klinikk 140 000 16/7656 Etablering av energiledelse 16/7658 Energiledelse Johan Giskeødegård AS 16/7696 Introduksjon til energiledelse Kristiansand - Agder Energi Varme 16/7903 Introduksjon av energiledelse i Kvitebjørn Varme 144 Energiresultat (kWh) SID 1 400 000 147 000 Medi 3 AS avd Ålesund 200 000 Helse Førde HF Nordfjord Eid Sjukehus 1 000 000 Helse Førde HF Førde Sentralsjukehus Sogn og Fjordane Førde Sogn og Fjordane 200 000 Helse Førde HF Lærdal Sjukehus Lærdal Sogn og Fjordane 130 000 Helse Førde HF Psykiatrisk Klinikk Tronvik Sogndal Sogn og Fjordane 6 580 300 1 000 000 Akzo Nobel Pulp and Performance Chemicals Norway AS Tinn Telemark 265 000 200 000 Giskeødegård Johan AS Giske Møre og Romsdal 10 365 810 1 000 000 Agder Energi Varme AS avd Kristiansand Kristiansand Vest-Agder 7 584 924 1 000 000 Kvitebjørn Varme AS Tromsø Troms 16/8006 Energiledelse på Gudrun 14 700 000 1 000 000 Statoil Petroleum AS Gudrun Stavanger Rogaland 16/8346 Introduksjon av Energiledelse i Statfjord 120 377 939 1 000 000 Statoil Petroleum AS Statfjord Sandnes Rogaland 16/8476 Innføring energiledelse 16/8479 Westcon Yards Ølen Enøk 1 000 000 Ineos Bamble AS Bamble Telemark 2 335 763 1 000 000 Westcon Yards Ølen Vindafjord Rogaland 16/8480 Energiledelse BLT 545 500 200 000 Berg Lipidtech AS Sula Møre og Romsdal 16/8481 478 000 200 000 Marine Ingredients AS Haram Møre og Romsdal Energiledelse Marine Ingredients 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 11 552 950 DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel 16/8527 Energiledelse Pla-mek AS 16/8540 Pelagia Egersund Seafood - introduksjon av energiledelse Energiresultat (kWh) 258 100 1 190 930 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 200 000 PLA-MEK AS Sykkylven Møre og Romsdal 700 000 Pelagia Egersund Seafood Eigersund Rogaland 16/8688 Energiledelse i Norsun 6 500 000 1 000 000 Norsun AS avd Årdalstangen Årdal Sogn og Fjordane 16/8708 Energiledelse ved Statoil Petroleum AS - Valemon 2 280 000 1 000 000 Statoil Petroleum AS Valemon Unit Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 1 290 014 1 000 000 Aass Bryggeri AS Drammen Buskerud 172 000 162 000 Kongeparken Gjesdal Rogaland 1 000 000 Tine SA avd Frya Ringebu Oppland Namsos Nord-Trøndelag 16/8722 Energiledelse ved Aass Bryggerier AS i Drammen 16/8773 Energiledelse Kongeparken 16/8817 Tine Meieriet Frya - Implementering av energiledelse ambisiøs 1 507 714 16/8818 Innføring av Energiledelse i Veidekke Industri, Forretningsområde asfalt avdeling Namdal mobil 306 548 42 000 Veidekke Industri AS ASF Namsos 16/8885 Støtte til intensivering av energiledelse i industri og anlegg for Stureterminalen 20 614 000 1 000 000 Statoil ASA avd Stureterminalen Øygarden Hordaland 1 000 000 Statoil Petroleum AS Norne Harstad Troms 16/8980 Introduksjon av energiledelse Norne 17 640 410 Støtte til ny energ-i og klimateknologi i industrien 16/78 Ombygging og installasjon av 21 ovner med tilhørende for- og etterbehandling i fabrikk 3 og 4 på Herøya 39 000 000 72 000 000 Elkem Solar AS Porsgrunn Telemark 16/2669 Energieffektiv og klimavennlig gjenvinning av næringsstoffer fra krill limvann 39 390 000 19 380 000 Aker Biomarine Antarctic AS Oslo Oslo 16/2996 Støtte til prosessanlegg for omdannelse av plast til syntetisk diesel 24 400 000 10 498 000 Quantafuel AS Oslo Oslo 16/3162 Pilot for Heat Recovery and Power Production 1 600 000 44 000 000 Hydro Aluminium AS Karmøy Rogaland 16/3998 Installasjon av ZPE-ovn 1 600 000 5 300 000 Benteler Aluminium Systems Norway AS Vestre Toten Oppland 16/5643 Støtte om bygging av prototype på produksjonsenhet for grafén 16/5909 Industrialisering av saging med 40µm diamantvaier 9 337 230 10 100 000 Gjesdal Rogaland 28 761 075 Norsun AS 9 337 230 Cealtech AS Årdal Sogn og Fjordane 4 704 960 Alcoa Norway ANS Støtte til introduksjon av ny teknologi 16/739 Distribusjon av anoder i elektrolysehallene 16/3706 Sesonglagring av varme med bruk av solfangere 16/6304 Energi bufring med styringssystem på fôrflåte 247 062 Vefsn Nordland 326 000 Gaarder Trond Østre Toten Oppland 246 995 315 000 Sinkaberg-Hansen AS Nærøy Nord-Trøndelag 27 000 Støtte til varmesentraler 16/3452 Ny flisbasert varmesentral 16/4029 BIO - HAF 16/4153 Pelletsfyrt korntørke 16/5880 Flisfyringsanlegg 531 900 306 000 Heggland Heiltre AS Bergen Hordaland 886 500 510 000 Helgeland Avfallsforedling IKS Rana Nordland 809 200 595 000 Tor Oluf Kjølen Levanger Nord-Trøndelag 1 241 100 714 000 Snø og Vedlikehold Marius Nordal Aremark Østfold 550 000 Kronos Titan AS Fredrikstad Østfold Oslo Oslo Gjøvik Oppland Støtte til forprosjekt for energitiltak i industri 15/6579 Effektiviseringstiltak termisk energi - 15/6719 Forprosjekt - 16/1458 Energitiltak ved investering i ny ekstruderingslinje - 765 000 Benteler Aluminium Systems Norway AS 16/1866 Forprosjekt - Lukke fakkel i Gullfaks B - 1 000 000 Statoil Petroleum AS Gullfaks Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/1952 Forprosjekt stopp kontinuerling fakkling på Norne feltet - 1 000 000 Statoil Petroleum AS Norne Unit Harstad Troms 16/2310 Søknad om forprosjektstøtte til «Ula power upgrade» - - 844 603 BP Norge AS Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/2959 Energigjenvinning ved delvis innkapsling av ovner - 900 000 Saint Gobain Ceramic Materials AS Lillesand Aust-Agder 16/3951 Erstatning av elektrisk oppvarming med spillvarme - 250 000 Glencore Nikkelverk AS Kristiansand Vest-Agder 16/4415 Flare Gas Recovery Ejector-Statfjord C - 500 000 Statoil Petroleum AS Statfjord Unit Stavanger Rogaland 16/4919 Forprojekt Biotrål AS - energieffektivitet ved tørke og spillvarme - 500 000 Biotrål AS Hitra Sør-Trøndelag 16/5828 Elektrifisering av kjøretøy - 627 500 Brønnøy Kalk AS Brønnøy Nordland 16/6753 Rökgaskondensering, förstudie - 250 000 Norske Skog Saugbrugs AS Halden Østfold 16/8025 Vurdering av ny teknologi for nedmaling - 925 000 Titania AS Sokndal Rogaland Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/8469 Troll A - Forprosjektstøtte - Konvertere fra HC gass til N2 som sekundærtetningsgass - 1 000 000 Joh. Johannson Kaffe AS 1 000 000 Statoil ASA avd Troll Vest Feltet Støtte til forprosjekt - ny energi- og klimateknologi i industrien 16/2196 Utvikling av teknologi for agglomerering og resirkulering av av malmfines, biprodukter og avfallsmaterialer 16/5402 Forbedret utbytte etterbehandling - Thamshavn - 4 637 178 Eramet Norway AS Sauda Rogaland - 1 127 500 Elkem AS Thamshavn Trondheim Sør-Trøndelag 145 Vedlegg B Prosjektliste 20161 SID Prosjekttittel Energiresultat (kWh) Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke Transport Støtte til produksjon av biogass og biodrivstoff 16/2375 Utvidelse av biogassanlegget i Tønsberg Miljøpark - produksjonslinje 2 39 400 000 36 530 000 Tønsberg kommune Tønsberg Vestfold 16/5396 Oppgradering og komprimering av biogass 15 900 000 17 000 000 Ecogas AS Verdal Nord-Trøndelag Landsdekkende Landsdekkende Bergen Hordaland Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen Støtte til energitiltak i skip 15/5444 Energieffektiviseringstiltak knyttet til lasteskipet NSK 3433 1 201 500 485 000 Nordnorsk Shipping AS 15/6729 Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord 2 784 804 16/699 Spar Canis Fuel saving project 6 352 401 1 241 924 Spar Shipping AS 16/1909 MachoCat 25 Fra konvensjonelt til dieselelektrisk fremdriftssystem 903 750 1 800 000 Frøy Vest Rederi AS Ålesund Møre og Romsdal 16/3550 MachoCat 25 Fra konvensjonelt til dieselelektrisk fremdriftssystem 903 750 1 800 000 Frøy Akvaressurs AS Landsdekkende Landsdekkende 16/3731 Utskiftning av eksisterende fluoriserende dekkslys til RLX LED lys 16/4951 16/5826 4 584 000 Fosennamsos Sjø AS 212 363 372 689 Golden Energy Offshore Management AS Landsdekkende Landsdekkende Innovativt Notservice Fartøy 3 034 843 3 000 000 Laponie Aquaservice AS Landsdekkende Landsdekkende Ny hjelpemotor på M/V Falcon 23 133 240 7 293 666 OHT Falcon AS Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/5969 Spar Scorpio Fuel saving project 6 352 401 1 242 046 Spar Shipping AS Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 16/6366 Søknad om energibesparende tiltak i forbindelse med bygging av ny linebåt 2 952 700 4 883 200 Veidar AS Giske Møre og Romsdal 16/7403 Spar Gemini Fuel saving project 6 352 401 1 242 046 Spar Shipping AS Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen Støtte til energitiltak i anlegg 15/6291 Gatelys - utskifting av armaturer og styringer Sør-Varanger Finnmark 16/1016 Ladeanlegg ferger - rutepakke 3 21 259 774 211 000 50 800 000 Hordaland Fylkeskommune 253 000 Sør-Varanger kommune Bergen Hordaland 16/1024 Infrastruktur til lading av ferger - rutepakke 2 50 779 763 90 085 000 Hordaland Fylkeskommune Bergen Hordaland 16/3401 Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk - Rørvik 26 286 120 51 320 000 Sør Trøndelag Fylkeskommune Trondheim Sør-Trøndelag 16/3402 Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad - Valset 6 488 028 12 960 000 Sør Trøndelag Fylkeskommune Ørland Sør-Trøndelag 16/4374 Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven 54 178 052 88 200 000 Møre og Romsdal Fylkeskommune Sula Møre og Romsdal 16/4513 Skifte av HQ (Kvikksølv) til ny lysteknologi basert på LED 7 754 000 9 304 800 Stavanger kommune Stavanger Rogaland Støtte til introduksjon av ny teknologi 15/5747 Introduksjon av HyVAB teknologi for utnyttelse av biogass 309 556 3 400 000 Smaken av Grimstad AS Grimstad Aust-Agder 15/6218 Utprøving av ny hydrogenteknologi for ren tungtransport-evaluering av kostnads- og utslippspotensial 944 000 19 620 000 Asko Midt-Norge AS Trondheim Sør-Trøndelag 272 000 2 000 000 Salmar Farming AS Frøya Sør-Trøndelag Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport 15/6494 Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet 16/1412 Olympic Green Energy KS - Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg 8 620 000 5 750 000 Olympic Green Energy KS Ålesund 16/4309 Elektrisk flybuss Stavanger 818 100 16/4550 H2-Bergen 47 000 19 824 000 Uno-X Hydrogen AS 16/4710 El-varebiler i distribusjon av pakker og stykkgods i Oslos sentrumskjerne 46 662 488 000 Posten Norge AS 16/4771 Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip 16/4860 Innfasing av elektriske busser i Drammensområdet 16/4861 Operatørdrevet test av batterielektriske busser på linje 74 - 2 16/4997 Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind Oslo Landsdekkende 2 706 000 9 560 000 Brakar AS 611 520 5 279 851 1 897 600 Batteripakke & permanent magnet aksel generator Hordaland Oslo Landsdekkende 16/8004 Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg 16/9012 Rogaland Bergen 45 102 723 Hurtigruten AS 7 693 468 Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg Stavanger 17 933 671 16/5004 Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked 16/8642 4 976 341 Boreal Travel AS Møre og Romsdal 799 821 1 897 600 Drammen Buskerud 4 586 872 Unibuss AS Oslo Oslo 6 889 201 Windpartner AS Kristiansand Vest-Agder Bergen Hordaland 1 449 705 Stentank AS Bergen Hordaland 2 769 640 Hans Angelsen og Sønner AS Bodø Nordland 1 449 705 Stenoil KS Bergen Hordaland 6 550 000 Hav Line Vessel AS Støtte til ladeinfrastruktur 146 16/2515 E39 Bergen – Ålesund - 1 989 000 Grønn Kontakt AS Landsdekkende Landsdekkende 16/2518 E39 Ålesund – Trondheim - 1 390 000 Grønn Kontakt AS Landsdekkende Landsdekkende 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. DEL VIII | Vedlegg Energiresultat (kWh) SID Prosjekttittel 16/2519 E6 Trondheim – Mosjøen og E14 Stjørdal – Riksgrensen - 16/2522 E6 / E8 Fauske – Tromsø - 16/2557 E39 Stavanger – Bergen - 16/2563 E6 / RV80 Mosjøen – Bodø 16/5279 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 7 090 000 Grønn Kontakt AS Landsdekkende Landsdekkende 9 490 000 Grønn Kontakt AS Landsdekkende Landsdekkende 422 000 Fortum Markets AS Landsdekkende Landsdekkende - 5 618 000 Fortum Markets AS Landsdekkende Landsdekkende Strekningspakke 1 - 960 000 Fortum Markets AS Landsdekkende Landsdekkende 16/5281 Strekningspakke 2 - 3 380 000 Fortum Markets AS Landsdekkende Landsdekkende 16/5287 Strekningspakke 3 - 9 750 000 Grønn Kontakt AS Landsdekkende Landsdekkende Støtte til landstrøm 16/178 Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD. 1 522 776 2 500 000 Karmsund Offshorebase AS Karmøy Rogaland 16/975 Kristiansand Havn KF - Landstrømanlegg 5 877 605 3 855 000 Kristiansand Havn KF Kristansand Vest-Agder 16/980 Landstrøm Fjord Base kai A 7 186 666 Flora Sogn og Fjordane 16/985 Sandefjord Havn 7 330 000 1 300 000 Sandefjord Havnevesen Sandefjord Vestfold 16/1025 Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo 22 173 750 11 250 000 Bømlo Skipsservice AS Bømlo Hordaland 16/1048 Arendal Havn 12 139 220 15 177 080 Arendal Havnevesen KF Arendal Aust-Agder 16/1049 Vard Søviknes NOAES-0024 4 977 419 3 354 000 Vard Group AS Haram Møre og Romsdal 16/1064 Molde, 6393 Tomrefjord 6 891 892 2 300 000 Vard Group AS Vestnes Møre og Romsdal 16/1074 Coast Center Base, Ågotnes 15 669 600 KS Coast Center Base Fjell Hordaland 16/1081 Aibel Yard Haugesund 5 500 000 Aibel AS Haugesund Rogaland 16/1106 Averøy Industripark 42 494 950 7 765 000 Averøy Industripark AS Averøy Møre og Romsdal 16/5739 Kværner Stord havn 4 130 176 6 867 000 Kværner AS lokasjon Stord Stord Hordaland 24 234 000 4 860 550 11 615 142 Fjord Base AS 16/6020 Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107 1 492 763 Bømlo Hordaland 16/6117 Skipsservice Rubbestadneset 4 453 261 5 887 000 Los Marine AS Bømlo Hordaland 16/6150 Tromsø Havn - Havneterminalene Grøtsund og Breivika 2 590 189 2 756 900 Tromsø Havn KF Tromsø Troms 16/6151 Polarbase 5 852 060 8 950 000 Polarbase AS Hammerfest Finnmark 16/6154 Tananger 5 591 840 10 596 278 Norsea AS Sola Rogaland 16/6163 Dusavik base 10 675 413 15 749 000 Norsea AS Stavanger Rogaland 16/6169 Mongstad Base 15 804 594 20 020 313 Mongstad Eiendomsselskap AS Lindås Hordaland 16/6181 Vestbase 12 921 725 17 232 548 Vestbase AS Kristiansund Møre og Romsdal 16/6186 Trondheim Havn Pir I - Hurtigrutekaiene 3 500 961 5 029 500 Trondheim Havn IKS Trondheim Sør-Trøndelag 16/6192 Ålesund 1 888 579 Ålesund Møre og Romsdal 16/6197 Westcon Yards Ølen 7 471 888 7 737 400 Westcon Yards AS Vindafjord Rogaland 936 794 1 299 600 Karmsund Yard AS Karmøy Rogaland 3 177 983 2 830 200 Karmsund Interkom munale Havnevesen IKS Haugesund Rogaland 4 219 823 5 625 360 Karmsund Interkom munale Havnevesen IKS Haugesund Rogaland 852 141 1 455 325 Karmsund Interkom munale Havnevesen IKS Karmøy Rogaland Landsdekkende Landsdekkende 16/6200 Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn. 16/6202 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy 16/6204 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær 16/6205 Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen 256 050 M Eidesvik & Sønner AS 595 000 Strand Sea Service AS 16/6210 Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter 5 638 063 3 845 000 Halliburton AS 16/6212 Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn 3 271 604 3 780 000 Havyard Ship Technology Hyllestad AS 16/6221 Semco Maritime Hanøytangen 12 396 730 Askøy Hordaland 16/6223 Oslo Havn KF - Norges største gods- og passsjerhavn 6 399 500 9 000 000 Oslo Havn KF Oslo Oslo 16/6224 Bergen og Omland havnevesen 5 289 398 6 700 000 Bergen og Omland Havnevesen Bergen Hordaland 16/6226 Trondheim Havn Pir II Trondheim Sør-Trøndelag Trondheim Sør-Trøndelag 336 375 3 289 314 Semco Maritime AS 494 160 Trondheim Havn IKS Sogn og Fjordane Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester 16/6311 Innfasing av elektriske busser i Trondheim 11 932 070 15 784 118 Sør Trøndelag Fylkeskommune 147 Vedlegg B Prosjektliste 20161 SID Prosjekttittel Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 9 033 800 1 000 000 Norspan LNG III AS Haugesund Rogaland 1 110 000 1 000 000 Digre Transport AS Midtre Gauldal Sør-Trøndelag Energiresultat (kWh) Støtte til introduksjon av energiledelse i transport. 16/1113 Energiledelse Norspan LNG III 16/2831 Pure Clean Transport 16/2921 Energiledelse 421 933 200 000 Robertsen & Co AS Leksvik Nord-Trøndelag 16/3125 Innføring av energiledelse - Røros lufthavn 106 574 100 000 Avinor AS avd Røros Lufthavn Røros Sør-Trøndelag 16/3210 Thor Tenden Transport 1 370 676 1 000 000 Tenden Thor Transport AS Stryn Sogn og Fjordane 16/3328 Energiledelse i FST as 2016/17 1 011 895 954 000 Frank Steensen Transportforretning AS Beiarn Nordland 16/3619 Energiledelse i Lerstadgrind Transport AS 1 245 034 1 000 000 Lerstadgrind Transport AS Leksvik Nord-Trøndelag 16/3707 Energiledelse Skarsbakk Transport 282 000 200 000 Skarsbakk Transport AS Frosta Nord-Trøndelag 16/3720 Redusere Energibehovet i transportflåten 953 000 Per E. Kristiansen AS Ringsaker Hedmark 16/3991 Innføring av energiledelse - Kristiansund lufthavn 135 000 Avinor AS avd Kristiansund Lufthavn Kristiansund Møre og Romsdal 163 740 16/4062 Energiledelse Ingrid Knutsen 2 188 000 1 000 000 Knutsen Nyk Shuttle Tankers 16 AS Haugesund Rogaland 16/4070 Redusere Energibehovet i transportflåten 1 059 000 1 000 000 Hans Ivar Slåttøy Transport AS Sømna Nordland 1 112 938 1 000 000 Tamnes Transport AS Røros Sør-Trøndelag 1 508 529 1 000 000 Elvrum Transport AS Melhus Sør-Trøndelag Etne Hordaland Hå Rogaland 16/4141 Energiledelse i transport 16/4387 Energiledelse Elvrum-Transport AS 16/4635 Økonomisk kjøring 16/4690 Introduksjon av energiledelse ved Risa AS 16/5430 Energiledelse Aune Transport AS 16/5467 Energisparing bilpark 16/5565 Innføring av energiledelse - Kristiansand lufthavn 16/5574 396 785 7 411 300 250 253 2 999 046 200 000 Taraldsøy Transport ANS 1 000 000 Risa AS 200 000 Aune Transport AS 1 000 000 Transferd AS 462 410 200 000 Avinor AS avd Kristiansand lufthavn 1 000 000 Sandvik Transport AS Midtre Gauldal Sør-Trøndelag Førde Sogn og Fjordane Kristiansand Vest-Agder Energiledelse i Sandvik Transport AS 2 012 781 Notodden Telemark 16/5580 Energiledelse i K.Skovly Transport AS 271 252 200 000 K. Skovly Transport AS Moss Østfold 16/5616 Søknad om støtte for reduksjon av drivstoffkostnader 436 149 200 000 Erics Budservice AS Ålesund Møre og Romsdal 16/5626 Innføring av energiledelse - Haugesund lufthavn 212 703 Karmøy Rogaland 16/5798 Støtte til energiledelse i K.B. Tangen Transport 417 241 200 000 K. B. Tangen Transport AS Sigdal Buskerud 16/5871 Støtte til energistøtte i Oleif Simensen Transport AS 484 192 200 000 Oleif Simensen Transport AS Alta Finnmark 16/6302 Innføring av Energiledelse ved Rolls Royce Marine Brattvåg 1 163 591 1 000 000 Rolls-Royce Marine AS avd Brattvåg Haram Møre og Romsdal 16/6303 Introduksjon av energiledelse hos Trekk Tømmer AS 16/6481 Energieffektiviseringstiltak M/S Volstad Supplier 16/6484 Introduksjon av energiledelse hos M.Nistad AS 3 080 000 175 000 Avinor AS avd Haugesund Lufthavn 1 000 000 Trekk Tømmer AS Ringerike Buskerud 2 561 760 1 000 000 Volstad Shipping AS Kontinental sokkelen Kontinental sokkelen 1 631 550 1 000 000 Magnus Nistad AS Gaular Sogn og Fjordane 18 698 706 362 500 Spar Shipping AS Bergen Hordaland 2 525 762 1 000 000 Sørum Transport AS Ullensaker Akershus 16/6914 Energiledelse 16/6975 Søknad støtte energiledelse i Sørum Transport AS 16/7268 Innføring av energiledelse - Kirkenes lufthavn 246 554 180 000 Avinor AS avd Kirkenes Lufthavn Sør-Varanger Finnmark 16/7292 Innføring av energiledelse - Alta lufthavn 314 559 195 000 Avinor AS avd Alta Lufthavn Alta Finnmark 16/7498 Energiledelse LNG Norspan VIII AS 9 200 000 1 000 000 Norspan LNG VIII AS Haugesund Rogaland 16/7866 Innføring av energiledelse - Molde lufthavn 285 482 195 000 Avinor AS avd Molde Lufthavn Molde Møre og Romsdal 16/7867 358 185 190 000 Avinor AS avd Ålesund Lufthavn Giske Møre og Romsdal 16/7868 Innføring av energiledelse - Bodø lufthavn 589 874 200 000 Avinor AS avd Bodø Lufthavn Bodø Nordland 16/7869 Innføring av energiledelse - Evenes lufthavn 436 895 200 000 Avinor AS avd Evenes Harstad/Narvik Lufthavn Innføring av energiledelse - Ålesund lufthavn 16/8026 Støtte energiledelse 16/8027 148 1 010 800 Energiledelse 2 308 904 223 410 1 000 000 Ørland Transport AS 200 000 Gudbrandsdal Frakt AS Nordland Sandnes Rogaland Sel Oppland 16/8300 Støtte energiledelse 1 591 864 1 000 000 System Trafikk AS Osterøy Hordaland 16/8471 Søknad om støtte fra energifondet 1 818 319 1 000 000 Kristensens Transport AS Namdalseid Nord-Trøndelag 16/8526 MS Olympic Commander - Energiledelse 1 270 200 1 000 000 Olympic Commander AS Herøy Møre og Romsdal 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel 16/8582 Søknad om støtte fra energifondet 16/8710 Innføring av energiledelse - Oslo Lufthavn 16/8819 Alv Ervik Transport AS søkner om støtte fra energifondet til energiledelse Energiresultat (kWh) 481 596 Vedtatt støtte (kr) Søker 200 000 Hoff og Knutson Transport AS Kommune Fylke Førde Sogn og Fjordane Ullensaker Akershus 11 432 740 1 000 000 Avinor AS avd Oslo Lufthavn Gardermoen 354 480 200 000 Alv Ervik Transport AS Harstad Troms 574 452 690 000 Kongsberg Teknologipark AS Kongsberg Buskerud 444 000 Forsvarsbygg (OSLO) Ørland Sør-Trøndelag Oslo Oslo 730 000 Norsk Bio AS Holmestrand Vestfold Anlegg Støtte til energitiltak i anlegg 15/5282 Økt kjøle og varmepumpekapsitet på klimakjølemaskiner 15/6097 Utendørs LED-belysning på Ørland Flystasjon 370 000 15/6120 Utskifting av varmerør - Haugenstua borettslag 600 000 15/6669 Norsk Bio Grønn - Byggvarme fra fast biobrensel. Støtte til Energitiltak i anlegg 1 420 000 630 118 Haugenstua Borettslag 16/328 Utskifting av vei-og gatelys i Øvre Eiker kommune 670 000 770 500 Øvre Eiker kommune Øvre Eiker Buskerud 16/693 Etablering av landstrøm til oppdrettsanlegg 1 644 381 880 000 Ellingsen Seafood AS Vågan Nordland 16/2497 Nordlaks Oppdrett AS Søknad om støtte energitiltak i anlegg 6 130 000 7 356 000 Nordlaks Oppdrett AS Hadsel Nordland 16/3552 Landstrøm til Region Nord og Rauma 4 048 000 4 900 000 Salmar Farming AS Frøya Sør-Trøndelag 16/3987 Energibesparende tiltak i resirkuleringsanlegg for settefiskproduksjon 3 000 000 2 445 000 Bremnes Seashore AS Vindafjord Rogaland 16/4444 Utskifting til LED-belysning plattformer 344 850 340 000 Jernbaneverket Oslo Oslo 16/4510 Aurland kommune - utskifting til energieffektive gatelys 285 972 285 000 Aurland kommune Aurland Sogn og Fjordane 16/4527 Røykgasskondensor NÅVS Lillehammer Lillehammer Oppland Bærum Akershus Landsdekkende Landsdekkende 16/4644 Styresystem og tilhørende mekanisk utstyr for Bjørnegård kunstgressbane 16/6079 Landstrøm ved oppdrettsanlegg 3 850 000 3 000 000 Eidsiva Bioenergi AS 110 000 150 000 Idrettslaget Jardar 3 038 358 3 356 370 Cermaq Norway AS Yrkesbygg Støtte til eksisterende bygg 15/5185 Rehabilitering og energieffektivisering Skagen Brygge 970 949 1 213 687 Skagen Brygge Hotell AS Stavanger Rogaland 15/6171 Energitiltak Radisson Blu Bodø. 564 665 705 832 Norgani Hotell Bodø AS Bodø Nordland Oslo Oslo Oslo Oslo Andebu Vestfold 15/6444 Nielsen Prosjekt- ENØK 721 604 2 983 595 902 006 Nielsen Prosjekt AS 15/6484 E-kutt 5 i Norsk Butikkdrift AS 3 729 495 Coop Norge SA 15/6518 Byfogdløkka (administrasjonsbygg) konvertering av el ventilasjonsbatterier til vannbårne varmebatteri tilknyttet fjernvarmen 123 511 15/6530 Energieffektivisering Jøa Barne- og Ungdomsskole 283 311 320 209 Fosnes kommune Fosnes Nord-Trøndelag 15/6550 Oppvekstsenter utskiftning av vinduet 15 722 19 654 Røyrvik kommune Røyrvik Nord-Trøndelag 15/6551 Prinsensgate 25 755 253 595 045 Prinsensgate 25 AS Oslo Oslo 15/6580 Salto Oddensenteret - Miljøriktig rehabilitering Grimstad Aust-Agder 15/6726 Namsskogan sykeheim - renovering til lavenergi Namsskogan Nord-Trøndelag 16/36 Citycon Enøk 3.5 - Belysning rev 3 Landsdekkende Landsdekkende 16/73 Torggata 8 Skien Bamble Telemark 16/80 Energikutt i Rema Franchise Norge 2016-1 Oslo Oslo 16/117 Kongensgate 14 166 850 192 895 Sameiet Kongensgate 14 Kristiansand Vest-Agder 16/180 Bugøynes skole - varmepumpe 201 052 155 241 Sør-Varanger kommune Alta Finnmark 16/268 Installsjon av ny belysning HIG, ombygging Valldal, ombygging Vartdal 300 536 375 671 H I Giørtz Sønner AS Ålesund Møre og Romsdal 16/317 Heidenreich - Skedsmokorset 835 466 507 330 Industriveien 6 A AS Skedsmo Akershus 16/327 Osloveien 1 350 756 Ås Akershus 16/355 Rehabilitering av Hillestveit skole 80 308 100 386 Bømlo kommune Bergen Hordaland 16/394 Energisparing hos Brages Bilforretning AS (Eksisterende Bygg) 200 172 250 216 Brages Bilforretning AS Ålesund Møre og Romsdal 16/442 Renovering og ombygging av bygg ved tidligere Egge Videregående skole til dyreklinikk og kontorer 60 804 Steinkjer Nord-Trøndelag 16/494 Agder Folkehøgskole, rehab/energioppgradering 245 377 286 877 Agder Folkehøyskole Søgne Vest-Agder 16/508 Ombygging og oppgradering Frænavegen 126 65 644 48 540 Hustadgruppen AS Ålesund Møre og Romsdal 16/538 Bolig Botnhamnveien 822 23 380 Bygg Kontroll AS Tromsø Troms 16/553 Energiøkonomisering i Barentshallene KF 421 427 340 828 Sør-Varanger kommune Sør-Varanger Finnmark 16/623 Renovering av skifertak på bygård fra 1911 25 326 31 658 Sameiet Bergsligata 9 Trondheim Sør-Trøndelag 16/690 Storhallen energi effektivisering 370 951 350 327 Sykkylven kommune Sykkylven Møre og Romsdal 16/694 Oppgradering av Luster Rådhus 199 403 249 255 Luster kommune Luster Sogn og Fjordane 82 752 Tønsberg kommune 3 018 697 2 555 020 Salto Oddensenteret AS 235 466 706 398 Namsskogan kommune 5 316 837 610 813 5 282 281 18 703 6 646 046 Citycon Norway AS 672 885 Torggata 8 Skien AS 6 467 644 Rema Franchise Norge AS 88 957 Nofima AS 73 850 Larol Eiendom AS 149 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Vedtatt støtte (kr) Søker Prosjekttittel 16/740 Skifte av vinduer og isolering 16/750 Rauland skole og idrettshall - rehabilitering 916 766 837 145 Vinje kommune 16/777 Energisparetiltak i Røros kommunes formålsbygg 1 216 395 1 458 731 Røros kommune 16/778 Oppgradering av eksisterende næringsbygg på Finnsnes 329 050 16/862 Kjørbo blokk 1, 2 og 3 - mer kostnadseffektivt Powerhouse rehab - passivhus 715 414 16/919 Enova søknad 9 178 451 16/972 Norwegian - Rehabilitering Oksenøyveien 3 16/1061 Bømlo folkehøgskule-Energioptimalisering 16/1126 Installasjon av luft/vann VP i menighetshus/kirkestue Holter menighet, Nannestad 16/1128 Etterisolering firemannsboligg 16/1149 Energieffektiv Spar Aurland 16/1156 Ombygging til hotell 655 190 16/1160 ENØK- prosjekt Steine skole, Bø kommune, Nordland 343 666 16/1228 Montering av varmepumpe 126 411 16/1238 Straumstyring, SD-anlegg Stranda kyrkje 11 093 16/1264 Oppgradering Christian Kroghsgt 34, Oslo 366 580 16/1266 Renovering Helsesenter 264 437 16/1271 Isolering og bytte av vinduer i lagerbygg 288 911 16/1356 Degerneshallen - Rehabilitering av idrettshall 16/1414 Holbergsgate 21 - rehabilitering 16/1426 Høvågheimen gml. del, Høvåg skole sør/vestfløy, Dovreheimen LVO, Tingsaker skole og Fyresmoen 505 791 16/1432 ENØK-tiltak NGIR avfall 208 919 215 136 Nordhordaland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap IKS 16/1505 Åssiden vgs bygg B og E 1 225 538 1 192 749 Buskerud Fylkeskommune 16/1543 Energieffektiv Joker Fenstad 209 892 262 365 Karl Tore Meklenborg AS 16/1569 Rehabilitering av varmeanlegg 998 374 768 155 Vestskogen Borettslag 16/1623 Rehabilitering av Næringsbygget, Vei 227.01 347 680 16/1644 Fauske Idrettshall, ombygging av varmeanlegg for tilknytning til fjernvarme. 16/1706 Norefjell Resort Energispareprogram 16/1744 Bygging av nye kontor i Lagerhall 16/1778 Rehabilitering av Toten Folkehøgskole (internat og gymsalbygg) 840 567 16/1836 Sørreisa svømmehall - rehabilitering 160 900 201 126 Sørreisa kommune 16/1870 Enøk II - Gullhaug Torg 2 - Konverteringstiltak 298 130 199 747 Storebrand Eiendomsfond Norge KS 16/1882 Installasjon av varme og energistyring i Kirkene 210 326 16/1883 Kommune Fylke Oslo Oslo Bamble Telemark Røros Sør-Trøndelag 379 775 Trollheimen AS Lenvik Troms 2 146 242 Kjørboparken AS Bærum Akershus 79 850 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Landsdekkende Landsdekkende 713 533 812 870 Fornebu Næringseiendom 1 AS Bærum Akershus 274 584 302 713 Bømlo Folkehøgskule Bergen Hordaland 51 870 27 770 Nannestad Kirkelige Fellesråd Nannestad Akershus 12 517 Lyngstad Boligsameie Bergen Hordaland 316 111 O Skjerdal & Co AS Aurland Sogn og Fjordane 818 988 Torgallmenningen 2 AS Bergen Hordaland 269 645 Bø kommune Bø Nordland 76 080 Tuddal Høyfjellshotell AS Bamble Telemark 4 827 Storfjorden Kyrkjelege Fellesråd Stranda Møre og Romsdal 458 225 Grepko ANS Oslo Oslo 204 984 Overhalla kommune Overhalla Nord-Trøndelag 361 139 Bredengen AS Oslo Oslo 133 451 166 814 Rakkestadhallene Drift AS Rakkestad Østfold 1 365 258 1 491 664 Eiendomsspar AS Oslo Oslo Lillesand Aust-Agder Bergen Hordaland Drammen Buskerud Nes Akershus Tønsberg Vestfold Oppgradering klimatekniske anlegg 14 839 10 013 544 955 18 549 Sameiet Maridalsveien 48 632 239 Lillesand kommune 434 600 Longyearbyen Lokalstyre Svalbard Svalbard 514 155 344 484 Fauske Eiendom KF Fauske Nordland 1 588 625 1 621 879 Norefjell Resort AS Krødsherad Buskerud Ålesund Møre og Romsdal Østre Toten Oppland Sørreisa Troms Oslo Oslo 262 908 Tønsberg Kirkelige Fellesråd Tønsberg Vestfold 75 422 76 435 HHH Eiendom AS 630 635 Østre Toten kommune 300 491 291 240 Universitetsgaten 2 AS Oslo Oslo 16/2046 Energieffektivisering Hisøy menighetshus 190 076 203 283 Hisøy Sokn Arendal Aust-Agder 16/2047 988 458 1 043 648 St Olavsgt 28/30 AS Oslo Oslo 31 194 19 800 Sofienberggt 29 Borettslag Oslo Oslo Energieffektiviseringstiltak for St. Olavsgt. 28 16/2049 Oppgradering av varmtvannsanlegget 150 Energiresultat (kWh) SID 16/2052 ENØK- prosjekt Værøy gamle skole, gym og svømmehall 727 619 622 689 Værøy kommune Værøy Nordland 16/2111 Jahnebakken 5 - UiB 339 895 424 870 Universitetet i Bergen Bergen Hordaland 16/2132 Torgsentret 543 047 Ørland Sør-Trøndelag 16/2145 Nordea Liv - AAM 1 509 039 1 886 299 Nordea Liv Eiendom Holding AS Oslo Oslo 16/2147 Eiendomfondet Norge 1 og NNPK 5 192 797 6 490 997 Aberdeen Asset Management Norway AS Oslo Oslo 16/2149 Fuglemyra borettslag - energitiltak undersentraler varmtvann og varmtvannssirkulasjon 902 465 Oslo Oslo 16/2187 Utskifting av vann og avløpsrør 16/2191 Etterisolering, skifte av vinduer og balkongdører. 16/2228 Folkets Hus Namsos AS 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 371 192 Torgsentret AS 1 128 082 Fuglemyra Borettslag 41 592 26 400 Borettslaget Nicolaysensvei 1 X Bergen Hordaland 100 478 125 598 Solenget Borettslag Levanger Nord-Trøndelag Flatanger Nord-Trøndelag 53 755 20 015 Folkets Hus Namsos AS DEL VIII | Vedlegg Energiresultat (kWh) Vedtatt støtte (kr) Søker SID Prosjekttittel 16/2229 Ventilasjon 54 940 16/2284 Søknad basert på Etterisolering av yttervegger og utskifting av vinduer 176 965 16/2289 Energieffektivisering Sandøya Brygge 16/2298 Risør vgs energi tiltak,nytt ventilasjonsanlegg 247 260 309 075 Aust-Agder fylkeskommune 16/2337 ENØK - Ragde Eiendom - Støtte til eksisterende bygg (Brønnøysund og Oppdal) 606 558 16/2349 Sandstuveien 70 F/G 16/2362 Rehabilitering til tek 10 16/2422 Energieffektiv Spar Sperrebotn 16/2431 Energieffektiv Spar Handelshuset Førde 16/2560 Renovering av tekniske installasjoner Geilohallen Kommune Fylke Ålesund Møre og Romsdal Bergen Hordaland Tromsø Troms Åmli Aust-Agder 758 198 Ragde Eiendom AS Landsdekkende Landsdekkende 899 182 970 438 Sandstuveien 70 F-G AS Oslo Oslo 135 227 169 035 Roligheten Øvre Borettslag Ål Buskerud 404 474 490 288 Sperrebotn Handel AS Våler Østfold 388 199 485 250 Bravo Matsenter AS Førde Sogn og Fjordane 56 233 337 858 51 425 Rauma Treningssenter AS 221 207 Borettslaget Bendixensvei 1-9 70 291 Sandøya Brygge AS 422 324 Hol kommune Hol Buskerud 16/2594 VIL - Utbedring ventilasjon 200 700 250 875 Vil AS Sandnes Rogaland 16/2601 Renovering av Tekniske Installasjoner 556 059 695 074 Hol kommune Hol Buskerud Kongsberg Buskerud Aremark Østfold Skien Telemark Oslo Oslo 16/2604 Energitiltak i Storgata 12, Kongsberg 139 908 16/2652 Solgaard Næringspark 459 180 16/2671 Energitiltak i Klostergata 30 142 972 16/2714 P969 - Ulsholdteveien 31 - Førstehjemsboliger - Furuhuset 238 510 16/2742 Nygårdsgaten 5 2 445 141 2 123 106 Nygårdshøyden Eiendom AS Bergen Hordaland 16/2743 EPC Telemark fylkeskommune 3 484 413 3 912 362 Telemark Fylkeskommune Skien Telemark 16/2757 Energiprogrammet Birkenes kommune 1 140 616 1 357 145 Birkenes kommune Birkenes Aust-Agder 16/2758 Renovering av bygningsmassen 148 077 185 097 Borettslaget Holtet Hageby 2 Oslo Oslo 16/2781 Heimlia 3 4 789 Vefsn Nordland 16/2784 Tinghuset, Hokksund - nytt ventilasjonsanlegg m/kjøling i eksisterende bygg 88 122 Øvre Eiker Buskerud 16/2785 Etterisolering av yttervegger 16/2801 Energitiltak Kila skole og Froskedammen barnehage. 16/2823 Omstilling D gruppen II 16/2835 16/2893 6 701 467 350 Solgaard Næringspark AS 178 716 Klostergata 30 AS 266 822 Stiftelsen Betanien Oslo 5 987 Sandvik Folkehøgskole 98 352 Hobbelstad og Rønning AS 2 955 Tinn Håndverkssenter AS Bamble Telemark 123 437 Harstad kommune Harstad Troms 1 850 564 2 313 206 Dagligvare Gruppen Tromsø AS Tromsø Troms Energitiltak eksisterende bygg Legro eiendom 1 037 798 1 083 998 Legro AS Arendal Aust-Agder Nytt ventilasjonsanlegg - Bergstø barnehage 16 426 Lillesand Aust-Agder 3 672 467 Sandnes Eiendomsselskap KF Stavanger Rogaland 16/2899 Miljø og Enøktiltak i kommunale formålsbygg i Sandnes kommune 215 051 116 242 Håkon Wang Eiendom 3 721 493 20 533 Bergstø Barnehage SA 16/2918 Dronninggata 15 - Energitiltak 148 967 186 209 Dronninggata 15 AS Drammen Buskerud 16/2967 Kristian IVs gate 15 - rehabilitering 230 026 260 877 Scandinaviegaarden AS Oslo Oslo 16/2983 Ishall 120 672 150 840 Ishall I Moss AS Moss Østfold 16/2984 Idrettshall/fotballhall 541 710 677 137 Valhall Fotballhall KS Oslo Oslo 16/3079 181 149 226 437 Borettslaget Solsletta Fellesstyre Stavanger Rogaland 241 532 301 915 Borettslaget Solsletta Fellesstyre Stavanger Rogaland 182 886 Bærum kommune Bærum Akershus Landsdekkende Landsdekkende Ål Buskerud Renovering av Gruppe 8 16/3080 Renovering Gruppe 7 16/3148 EPC Bærum kommune (3) 16/3150 Energifokus på 17 kjøpesentere 204 503 16/3166 Energibesparende tiltak på belysningen i bygningen, for Technology- lager- og Monteringshall hos Defa AS Nesbyen 16/3168 Energitiltak i egen bygningsmasse, VINN bygget Narvik Nordland 16/3171 Støtte til energitiltak i Helse Stavanger 2 309 840 2 675 692 Helse Stavanger HF Stavanger Rogaland 16/3237 Lillehammer kommune. Gjennomføringsfase i EPC -prosjekt. 3 968 709 4 844 611 Lillehammer kommune Lillehammer Oppland 16/3267 Installasjon av sentral driftskontroll anlegg 2016 423 566 380 183 Ål folkehøgskole og kurssenter for døve Ål Buskerud 16/3323 Sunndal Svømmehall bassengaggregater 304 868 381 085 Sunndal kommune Sunndal Møre og Romsdal 16/3468 Enøk-prosjekt i Helse Førde 2016 - 2019 Førde Sogn og Fjordane 16/3474 Transittgata 10 80 103 50 904 Trondheim Havn IKS Trondheim Sør-Trøndelag 16/3529 Enøktiltak Tøyenbygg II 68 805 86 007 AS Tøyenbygg II Oslo Oslo 16/3561 Rehabilitering Folkets hus 317 579 259 724 Sauda Folkets Hus AS Sauda Rogaland 37 674 232 546 562 730 549 6 902 556 47 092 790 Thon Holding AS 683 203 Defa AS 913 187 VINN 5 413 198 Helse Førde HF 151 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Vedtatt støtte (kr) Søker Prosjekttittel 16/3588 Gamle Oddernes Rådhus 226 583 16/3589 1480 - Rehabilitering 124 784 16/3597 Gol kommune. Gjennomføringsfase i EPC-prosjekt 16/3618 Enøk i eksisterende bygg 16/3668 Miljøriktig oppgradering av bilforretning og -verksted 16/3717 Isolering av bygg 16/3719 Utskiftning til LED belysning i Klostergarasjen 16/3801 Lom Svømmehall. Renovering med ENØK-tiltak 82 543 86 037 Lom kommune 16/3954 Etterisolere, bytte ut vinduer og dører 136 148 170 185 Hasselstien Borettslag 1 572 837 2 680 885 359 933 9 814 338 610 Kommune Fylke 205 407 Gamle Oddernes Rådhus AS Kristiansand Vest-Agder 155 980 Borettslaget Elgesetergt 38 AL Trondheim Sør-Trøndelag 1 473 826 Gol kommune Gol Buskerud 5 940 516 Koteng Holding AS Trondheim Sør-Trøndelag Ålesund Møre og Romsdal Arendal Aust-Agder Bergen Hordaland Lom Oppland Porsgrunn Telemark 416 537 Vasshaugen Invest II AS 10 252 Strømsbuneset Velforening 423 263 Bergen Parkering AS 16/3964 Varmepumpe Nordkapp Maritim 433 250 275 000 Finnmark Fylkeskommune Nordkapp Finnmark 16/3967 538 481 459 852 Haugesundgate 27 AS Stavanger Rogaland 124 326 155 408 Per Gynt Lodge AS Dovre Oppland 932 860 864 713 Stranda kommune Stranda Møre og Romsdal Enøkgjennomføring - Haugesundsgata 27 16/3969 Oppgradering av Fjellstue 16/3970 Energieffektivisering i Ringstad skule og omsorgsenter -Lånemarka 16/3972 Energisparing 16/3978 Enova søknad 10 196 704 16/3979 Energieffektivisering Kleppestø Senter 1 752 415 26 257 16/3980 Energieffetiviserende tiltak Røkland skole gymsal og garderober. 200 169 16/3985 ENØK gjennomføring Nittedal Rådhus 32 822 Seierstad Servicebygg AS Fosnes Nord-Trøndelag 173 324 KA Arbeidsgiver Landsorganisasjon for kirkelige dekkende virksomheter Landsdekkende 2 190 520 Kleppestø Senter AS Bergen Hordaland 250 212 Saltdal kommune Eiendomsdrift vaktmestere / renhold Bodø Nordland 160 979 201 225 Nittedal kommune Nittedal Akershus 16/3994 ENØK tiltak 565 238 706 549 Sola kommune Stavanger Rogaland 16/3999 Energioptimering av bilforretning 735 530 644 913 Dronningfjell AS Oslo Oslo 16/4008 Industriveien 12 - bygg A 244 340 262 727 Betokem AS Lørenskog Akershus 597 715 693 832 Nordland Fylkeskommune Hadsel Nordland 3 003 526 4 242 589 Nord- Trøndelag fylkeskommune Steinkjer Nord-Trøndelag 16/4028 Hadsel VGS, Bygg B og C 16/4030 Enøk investeringsplan Nord-Trøndelag fylkeskommune 2016 16/4031 EPC - Rendalen kommune 1 658 817 Rendalen kommune Rendalen Hedmark 16/4037 EPC - Alvdal kommune 374 116 467 645 Alvdal kommune Alvdal Hedmark 16/4050 EPC - Tolga kommune 1 141 217 1 385 347 Tolga kommune Tolga Hedmark 106 470 Den Evangelisk Lutherske Frikirke Oslo Vestre Menighet Oslo Oslo 552 804 Bærum kommune 16/4054 Rehabilitering varme og ventilasjon 16/4059 EPC Bærum kommune (5) 152 Energiresultat (kWh) SID 1 936 183 175 511 Bærum Akershus 16/4072 Rehab Odda vgs og Øystese vgs 1 100 106 627 805 1 055 258 Hordaland Fylkeskommune Odda Hordaland 16/4166 EPC Volda Kommune 3 545 350 3 802 159 Volda kommune Volda Møre og Romsdal 16/4179 Bytte lys 1 284 730 1 605 913 Spenncon AS Ringerike Buskerud 16/4183 Fjernvarme, vannbåren varme, ventilasjon Langelandhjemmet 1 053 844 Kongsvinger Hedmark 16/4191 Hobøl kommune, EPC-prosjekt, fase 2 1 702 337 1 627 150 Hobøl kommune Hobøl Østfold 16/4223 Moss kommunale eiendom - Gjennomføring av energitiltak i EPC-prosjekt 7 942 481 Moss kommunale Eiendomsselskap KF Aremark Østfold 16/4231 Kirkegata 4 Oslo Oslo 16/4234 Nye viduer, belysning og fasade Holvikahallen Grimstad Aust-Agder 16/4235 7 052 640 351 890 695 210 Kongsvinger kommune 439 863 Kirkegata 4 AS 47 695 59 620 Grimstad kommune Nannestad ungomdsskole 342 855 428 570 Nannestad Kommune Nannestad Akershus 16/4237 Fasaderehabilitering Kirkegata 74 439 532 419 591 AS Kirkegaten 74 Lillehammer Oppland 16/4242 Haakon VIIs gate 4 946 148 1 076 061 Haakon VIIS gt 4 KS Trondheim Sør-Trøndelag 16/4272 Isolering og styring av varmeanlegg 1 454 589 1 573 000 Porolon Eiendom AS Ålesund Møre og Romsdal 16/4308 UDI Ankomstsenter Råde 3 639 796 2 856 465 Utlendingsdirektoratet Råde Østfold 16/4372 Energieffektivisering Langsæveien 4 KW Sørensen 1 457 698 Langsæveien 4 AS Arendal Aust-Agder 16/4379 Flatåsaunet BL - fasade rehabilitering tiltakspakke II 649 071 Flatåsaunet Borettslag Trondheim Sør-Trøndelag 16/4476 Rehabilitering av ventilasjonsystemer 127 152 158 940 Nye Vakås Vei 56 AS Asker Akershus 16/4501 Varmepumpe LUS og Holtahallen 270 348 171 600 Lillesand kommune Lillesand Aust-Agder 16/4502 Energioptimalisering, kombinasjonsbygg 82 692 22 000 Jakob Askelands Vei 21 AS Stavanger Rogaland 16/4566 Midtstranda 79-83, Konvertering til fjernvarme Hamar Hedmark 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 1 251 458 543 256 248 670 166 609 Ola Rustad AS DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel 16/4600 Rehabilitering Christies gate 12 - UiB 16/4649 Bytte av gamle lysarmaturer 16/4671 ENØK I Jaras Drift byggportefølje 16/4700 Hemsedal kommune. Gjennomføringsfase i EPC-prosjekt 16/4711 Rehabilitering av ventilasjonsystemer 16/4733 Bytte ut ventilasjonsanlegg fra kryssveksler til roterende veksler. Opprette SD anlegg og EOS på bygget. 16/4737 Britannia Hotel - Rehab Lavenergi 16/4773 Oppgradering av driftsbygget 16/4848 16/4854 16/4987 Enøk-tiltak Kvamslia Egge 16/5139 Forbedring av bygningsskall 16/5147 Oppgradering av bolig tilknyttet fjellstue 16/5212 Rehabilitering av 3 bygg - Oslo og Moss 16/5225 Energieffektive tiltak i St. Olavs gate 24, Oslo 16/5247 Konvertering til fjernvarme av Gjøvik Innkjøpslags bygg 16/5341 Rehabilitering Solheimsveien 6-8 16/5351 Energisparing Gjerdekrossen Eiendom AS 16/5353 Oppgradering av butikk lokal Energiresultat (kWh) 184 868 152 831 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 231 085 Universitetet i Bergen Eiendom AS Bergen Hordaland 191 039 Møre og Romsdal Fylkeskommune Ulstein Møre og Romsdal 3 212 896 2 069 138 Jaras Drift AS Landsdekkende Landsdekkende 1 097 612 1 197 923 Hemsedal kommune Hemsedal Buskerud Asker Akershus Kristiansand Vest-Agder 41 438 51 798 Torp Høymyr Barnehage AS 5 017 6 272 Flekkefjord kommune 2 506 528 7 519 584 Britannia Eiendom AS Trondheim Sør-Trøndelag 388 192 298 309 Avinor AS avd Kristiansand lufthavn Kristiansand Vest-Agder Lande skole ventilasjon og SD anlegg 674 092 560 756 Sarpsborg kommune Sarpsborg Østfold Nytt ventilasjonsanlegg bygg 9 276 406 345 508 Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Vest-Agder 233 219 291 525 Kvamslia AS Steinkjer Nord-Trøndelag 18 460 23 075 Kvernrød Eiendom AS Stjørdal Nord-Trøndelag Sør-Fron Oppland 4 441 5 552 Per Gynt Lodge AS 1 386 890 926 788 Ragde Eiendom AS Landsdekkende Landsdekkende 188 593 235 742 St. Olavsgate 24 AS Oslo Oslo 81 456 42 286 Gjøvik Innkjøpslag SA Gjøvik Oppland 2 476 132 2 420 300 Solheimsveien 6-8 AS Lørenskog Akershus Etne Hordaland Evje og Hornnes Aust-Agder 54 018 103 855 30 011 Gjerdekrossen Eiendom AS 108 495 Lund-Mogstad AS 16/5390 EPC Frogn kommune 3 513 041 2 829 969 Frogn kommune Frogn Akershus 16/5391 Tromsø Kommune. Fase 2 i EPC-prosjekt - gjennomføring av tiltakspakke 5 825 518 6 920 939 Tromsø kommune Tromsø Troms 16/5393 Kunstsentret Surnadal billag AS 562 445 663 255 Surnadal Billag AS Surnadal Møre og Romsdal 16/5501 Enøkgjennomføring - Ragde eiendom - hoteller 292 629 184 369 Ragde Eiendom AS Oslo Oslo 16/5562 Utbedring av Skiptvet herredshus 116 034 145 044 Skiptvet kommune Skiptvet Østfold 16/5584 Utskiftning av til fornybare varmesentraler i Grimstad 3 560 300 Grimstad kommune Grimstad Aust-Agder 16/5635 Nedre Eiker kommune. Fase 2 i EPC-prosjekt gjennomføring av tiltakspakke 4 174 992 Nedre Eiker kommune Nedre Eiker Buskerud 5 029 868 3 671 817 16/5640 1386 Rehabilitering av teglvegger 1 137 386 1 421 733 Brundalen Borettslag Trondheim Sør-Trøndelag 16/5649 Energieffektivisering av AIMs bygningsmasse på Kjeller 3 721 770 4 532 619 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF Skedsmo Akershus Ås Akershus Nes Akershus Ullensaker Akershus Oslo Oslo Nordreisa Troms 122 547 Al Kringsjå Borettslag Kristiansand Vest-Agder 16/5662 Sparebankgården 16/5742 Oppgradering av lagerhall til isolert verksted 16/5762 Ullensaker kommune. Gjennomføringsfase (FASE 2) i EPC-prosjekt 7 112 641 16/5794 Rehabilitering Fuglemyra barnehage 282 601 16/5799 Varmestyring i Nordreisa kirke 16/5800 Kringsjå borettslag 425 655 47 231 15 150 98 037 457 962 Årnes Eiendom AS 59 039 Søgård Maskin 6 868 602 Ullensaker kommune 338 931 Omsorgsbygg Oslo KF 18 939 Nordreisa Sokn 16/5812 Søknad basert på Vurdering av tiltak for energieffektivisering. 284 072 241 048 Groos Bolig AS Grimstad Aust-Agder 16/5853 Åmli energieffektivisering svømmehall 127 680 159 600 Åmli kommune Åmli Aust-Agder 16/5907 Rehabilitering gavlvegg og rør/varmtvannsystem 250 803 238 867 Østausa Borettslag Oslo Oslo 16/5958 Røde-kors hjemmet Øverbo 289 706 362 133 Joda Eiendom AS Tromsø Troms 16/5965 Enøk-tiltak Tydal idrettshus/ Tydal barnehage 94 058 85 586 Tydal kommune Tydal Sør-Trøndelag 16/5988 Hvaltorvet Senter - Energisparetiltak 1 524 901 1 906 126 KLP Eiendom Oslo AS Sandefjord Vestfold 16/6166 Hotel Norge Enova 3 667 277 4 584 097 Hotell Norge Holding DA Bergen Hordaland 16/6315 Ringebu EPC 3 245 072 3 098 981 Ringebu kommune Ringebu Oppland 16/6325 Utskiftning til energieffektiv belysning 32 391 40 490 Grændsens Skotøimagazin AS Oslo Oslo 16/6368 Time Rådhus Bygg A Renovering av fasader, lysstyring, SD anlegg og EOS Bygg C 3 og 4 etasje 153 302 Time kommune Time Rogaland 16/6476 Energikutt i Rema Franchise Norge 2016-2 Oslo Oslo 16/6491 Toppsystem Farris Bad 427 505 519 797 Farris Bad Hotelldrift AS Larvik Vestfold 16/6592 Konvertering til fjernvarme 483 441 323 905 Øveraasen AS Gjøvik Oppland 16/6608 Sivløkka 4 - Yttertak 16/6616 Grenaderveien 11 varmepumpe væske - vann, med overføring til nr. 13 16/6619 ENOK tiltak i eksisterende klubbhus og barnehage 248 349 2 580 563 3 225 704 Rema Franchise Norge AS 52 766 65 958 Rolf Andreassen AS Aremark Østfold 594 500 400 000 Tønsberg kommune Tønsberg Vestfold 44 018 Borgen Idrettslag Aremark Østfold 35 214 153 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Energiresultat (kWh) SID Prosjekttittel 16/6721 Herøya Industripark B92 B127 Energisparende tiltak 1 881 171 16/6751 Oppgradering av bygningsmasse - energireduksjon og rehabilitering 328 445 16/6752 Utskiftning lysanlegg P10 og P11 16/6754 Tekniske anlegg og energireduserende tiltak 16/6775 Tranbysletta Borettslag, fasader og tak med etterisolering, vinduer, ventilasjon 3 539 307 516 752 136 000 16/6806 Installering av nytt ventilasjonsanlegg med varmepumpe 167 655 16/6840 Søknad basert på Energispareprosjekt - Lund Gruppen AS 1 787 290 Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke Porsgrunn Telemark Alvdal Hedmark Nannestad Akershus 537 294 Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS Verdal Nord-Trøndelag 170 000 Tranbysletta borettslag Lier Buskerud 2 200 234 Herøya Industripark AS 374 353 Glommen Skog SA 4 164 955 Avinor AS avd Oslo Lufthavn Gardermoen 172 250 Elveparken Bolag Sameie Sandnes Rogaland 2 234 113 Lund Gruppen AS Oslo Oslo 16/6849 Utskiftning til LED Eurosko Norge -Hovedkontor 511 756 434 650 Euro Sko Norge AS Aremark Østfold 16/6997 Utskifting av oljefyr med varmepumper i industrilokaler 83 184 52 800 Arsenalet Næringspark I AS Evje og Hornnes Aust-Agder 16/7001 Varmepumpe og ombygning av varmesystemer 297 732 Våler Distribusjonslager AS Våler Østfold 16/7055 Nytt ventilasjonsanlegg og behovsstyrt ventilasjon 64 224 80 280 Norges Vel Eiendom AS Skedsmo Akershus 16/7058 Energieffektiviseringstiltak vedr Billingstadsletta 17 695 464 Asker Akershus Bærum Akershus 16/7059 Gartnerveien Rehabilitering ventilasjon 238 185 720 056 Billingstadsletta 17 AS 33 500 41 875 Østre Bærum Sanitetsforening 16/7077 Træleborg sykehjem rehabilitering av ventilasjonsanlegg og utskifting av lysarmatur med tilhørende lysstyring 683 946 454 968 Tønsberg kommune Tønsberg Vestfold 16/7078 Jernbaneveien 4. Rehabilitering av bygg og tekniske anlegg 536 227 670 285 Rutheim AS Ski Akershus 16/7182 Ombygging av Bømlo rådhus 58 895 70 123 Bømlo kommune Bømlo Hordaland 16/7185 Nytt ventilasjonsanlegg i Grendahuset Frilund 31 529 39 412 Stamnes Bygdalag Bergen Hordaland 16/7351 Energieffektiv SPAR Sande 337 630 Tyssekvam Holding AS Årdal Sogn og Fjordane 332 804 16/7409 Rehabilitering av Meierivegen 3 i Løten sentrum 267 156 178 995 Lindbo AS Løten Hedmark 16/7411 Energieffektiv SPAR Lone 383 314 479 144 Knoll og Tott AS Ekko Lone Bergen Hordaland 16/7435 Nytt ventilasjonsanlegg bygg 9 229 695 122 681 Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Vest-Agder 16/7440 Energioptimalisering gjennom varme og klimastyring av kirkene med kalender og brukeroptimalisert oppvarming 173 280 216 600 Kvinnherad Kyrkjelege Fellesråd Bergen Hordaland 16/7660 ENØK gjennomføring - Holmenveien 1 189 347 194 035 Sameiet Holmenveien 1 Oslo Oslo 16/7701 Enøk-tiltak i Haukeliseter Fjellstue og Lysefjorden turisthytte 337 167 421 459 Stavanger Turistforening Bamble Telemark 16/7702 Youngs gate 6 692 106 561 574 Thon Holding AS Oslo Oslo 16/7762 Energieffektiv SPAR Skjelsvik 660 416 825 521 Mathuset Skjelsvik AS Bamble Telemark 1 578 746 Aarsethfisk AS Ålesund Møre og Romsdal 16/7820 Energisparing hos Aarsethfisk AS (Eksisterende Bygg) 1 262 997 16/7916 Energieffektiv SPAR Øyer 319 362 205 690 NG Spar Innland AS Øyer Oppland 16/7947 Energisparing hos Mittet AS (Eksisterende Bygg) 907 161 974 014 Mittet AS Ålesund Møre og Romsdal 1 117 089 Sperre Mek Verksted AS Ålesund Møre og Romsdal 16/7949 Energisparing hos Sperre Mek Verksted AS (Eksisterende Bygg) 1 168 171 16/8023 Rehabilitering av bygg på Øvre Rossvoll 71 738 599 923 249 Vónin Refa AS Tromsø Troms 16/8057 Enøk-tiltak i Treskeveien 5, 4043 Hafrsfjord 553 382 606 428 Revheim Eiendom AS Stavanger Rogaland 16/8146 Salto Eiendom - Kartlegging av energieffektiviserende tiltak 2 825 511 Landsdekkende Landsdekkende 16/8177 Rehabilitering av Bøler Senter med fokus på optimal styring av energibruk 432 870 209 358 Bøler Senter Næring AS Oslo Oslo 105 772 Buskerud Fylkeskommune Kongsberg Buskerud Stavanger Rogaland 2 833 240 Salto Eiendom AS 16/8296 Kongsberg vgs undervisningssted Saggrenda 84 617 16/8576 Søknad basert på Madlamarkveien 6 - Rehabilitering 2016/2017 76 615 16/8711 Ombygging 177 674 Sørlandet Boligbyggelag Kristiansand Vest-Agder 16/8712 Energitiltak Skrede 55 791 61 920 Skrede Invest AS Bø Telemark 16/8723 Holkebylia Borettslag FA 1 Fasade oppgradering 35 131 43 914 Holkebylia Borettslag Nannestad Akershus 16/8768 Energieffektiv SPAR Prestfoss 419 467 524 335 Prestfoss Dagligvare AS Sigdal Buskerud 16/8770 Energieffektiv Joker Bø 152 222 145 925 Eidet Butikkdrift AS Bodø Nordland 190 059 72 437 Studentsamskipnaden i Stavanger Støtte til energieffektive nybygg 14/1571 Lørenskog Vinterpark Lørenskog Akershus 15/6676 Kistefossdammen barnehage 125 455 1 100 000 Asker kommune Asker Akershus 15/6757 Otto Nielsens veg 12 Bygg E, Trondheim 951 843 1 600 000 Midt-Norge Invest AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/1665 Tysnes omsorgsklynge Bergen Hordaland 16/1820 Nytt Barne- og ungdomssjukehus trinn 2 39 000 000 Helse Bergen HF Bergen Hordaland 977 175 Nordvik AS Sortland Nordland 16/2045 Nye TNO Sortland 154 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 3 328 195 1 861 237 8 925 977 227 250 7 000 000 Lørenskog Vinterpark AS 14 280 000 Tysnes kommune DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel 16/2595 Heimdal Videregående Skole m/flerbrukshall 16/3043 Justvik skole - Et skoleeksempel på fremtidrettet energibruk 16/3798 Login Vagle 16/4338 Sola Airport Arena – Bygg A, Plussenergibygg med ny bransjestandard for smarthusteknologi 16/5401 Kiwi Dalgård miljøbutikk 16/6239 Orkla City Energiresultat (kWh) 3 111 214 126 512 Vedtatt støtte (kr) Søker 21 479 000 Sør Trøndelag Fylkeskommune Fylke Trondheim Sør-Trøndelag Kristiansand Vest-Agder 12 920 000 Login Vagle AS Sandnes Rogaland 3 700 000 Sømmevågen III AS Stavanger Rogaland 288 671 3 052 450 Dalgård Eiendom AS Trondheim Sør-Trøndelag 1 016 621 7 000 000 Drammensveien 149 Nybygg AS Oslo Oslo 4 879 000 Hvaler kommune Hvaler Østfold 3 864 784 301 398 1 250 000 Skulegard AS Kommune Støtte til introduksjon av ny teknologi 16/2188 Mikronett Sandbakken, Selvbalanserende energicelle i distribusjonsnettet på Hvaler 171 000 Støtte til introduksjon av ny teknologi for fremtidens bygg 15/5446 Ny teknologi for fremtidens bygg - Dobbel varmegjenvinner i kombinasjon med adiabatisk kjøling 88 334 197 000 Nordre Fokserød 14 AS Sandefjord Vestfold 16/502 Strand Plusskirke - Ny Teknologi 82 000 603 000 KA Arbeidsgiver organisasjon for kirkelige virksomheter Strand Rogaland 16/1677 Buskerud Storsenter - Klimanøytralt kjølemedium ved komforkjøling 433 046 800 000 Citycon Buskerud Eiendom AS Nedre Eiker Buskerud 16/2523 Powerhouse Kjørbo Blokk 1-3 265 000 7 428 931 Kjørboparken AS Bærum Akershus 16/3393 Ågotnes energisentral - Hybrid PVT og varmepumpe 244 968 Fjell Hordaland 1 102 070 Gjønnesjordet AS Bærum Akershus 1 916 500 Ohah AS Nannestad Akershus 16/4850 Ny teknologi - fremtidens fornybare energisystem - fremtidens bygg 16/7550 Fra energi forbruker til klima fyrtårn - Norges første CIGS fasade anlegg 209 000 135 000 1 960 000 Fjell kommune eigedom Støtte til varmesentraler 15/6675 Væske.væske varmepumpe 208 752 136 000 Tomb Videregående skole Råde og landbruksstudier Østfold 15/6738 Varmesentral Namsskogan 16/74 Veske-veske varmepumpe Myrane 285 975 285 975 Namsskogan kommune Namsskogan Nord-Trøndelag 199 718 134 400 Geir Sandal AS Vågsøy Sogn og Fjordane 16/91 16/155 Nordbytunet borettslag - Etablering av bergvarmepumper 380 414 192 000 Nordbytunet borettslag Vestby Akershus Ekowell VP i Arbeidergata 1 216 361 133 000 Arbeidergata 1 AS Sør-Varanger 16/358 Forsvarsbygg Rusta- og Heggelia Leir Finnmark Målselv 16/441 Væske-væske varmepumpe 57 062 Troms 38 400 Larol Eiendom AS Steinkjer 16/456 Utskift av oljefyr med luft vann varmepumpe 27 732 Nord-Trøndelag 17 600 Remi Invest AS Råde 16/501 Nærvarmeanlegg, Kragerø Østfold 107 564 Trekanten Harald Carlsen AS Kragerø Telemark 16/580 Utskifting av oljefyr badeparken 10 16/756 Væske-væske varmepumpe administrasjonsfløy Andøya Space Center 192 585 64 000 Larvik kommune Larvik Vestfold 127 500 Andøya Space Center AS Andøy 16/827 Konvertering fra elektrisk, og oljeoppvarming til varmepumpe 30 909 20 800 Isbua AS Nordland Flekkefjord 16/1050 Konvertering til bergvarme Vest-Agder Oslo 16/1054 Oppgradering til væske-vann 57 062 Oslo 30 000 Dybvik Eiendom Gahre 4 AS Lindesnes Vest-Agder 16/1125 Varmepumpe væske-vann 43 748 16/1211 Solfangeroppvarming i ny barnehageavdeling 8 640 23 000 Småbåthavner AS Sør-Odal Hedmark Aurskog-Høland Akershus 16/1817 Varmesentral med væske - vann varmepumpe 145 033 16/1838 Dronningsgate 15a og 17 14 266 7 500 Larvik kommune Trondheim Sør-Trøndelag Larvik 16/1928 Luft/vann varmepumpe 46 798 Vestfold 29 700 Camilla Bratbakk Vefsn 16/1929 Væske-vann varmepumpe 71 328 Nordland 48 000 Sanngrund AS Sør-Odal 16/1961 Væske-vann varmeanlegg Hedmark 218 738 147 200 Glåmveien Eiendom AS Tynset 16/1980 Hedmark Varmepumpe Væske- Væske 166 431 112 000 Horgen Gaard-Ellingsen Fredrikstad Østfold 16/1984 Utskifting oljefyr til luft-vann 20 799 13 200 Guma Eiendom AS Levanger Nord-Trøndelag 16/1992 Kontor og lager med brønner/varmepumpe 30 433 16 000 LS Eiendom AS Arendal Aust-Agder 16/2230 Luft- væske varmepumpe 58 931 37 400 Den Læstadianske Forsamling i Bodø Bodø Nordland 16/2288 Vannbåren varme til gulv fra utendørs boret brønn 26 153 17 600 Store Bergan Forsamlingslokale Sandefjord Vestfold 16/2297 Varmepumpe væske-væske 6 000 Jon Olav Hauge Halden Østfold 16/2299 Biokjel varmesentral 95 KW Åsveien, Kirkemogata 87 856 57 000 Norvang AS Bardu Troms 16/2317 Luft-vann varmepumpe 34 665 22 000 Meråker Næringspark AS Meråker 16/2421 Væske-væske varmepumpe 152 166 13 464 000 107 564 95 104 1 377 600 11 412 10 890 000 Bio Energy AS 800 000 Haukåsen Sameie I 9 648 Ole Jørgen Kolstad 97 600 Teveldal Turistgård AS 102 400 Nordre Vestfold Menighet Re Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn Nord-Trøndelag Vestfold 155 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Vedtatt støtte (kr) Søker Prosjekttittel 16/2426 Utfasing av oljekjel 16/2512 Igelmyr energisentral 2 008 000 1 760 000 Sandnes Eiendomsselskap KF 16/2550 Riska bioenergisentral 1 477 500 850 000 Sandnes Eiendomsselskap KF 16/2552 Bilpleie Molund 23 775 16/2612 Jordvarmeanlegg Strandvegen 172 26 153 16/2662 Gårdsbutikk, familiepark og inn på tunet 16/2668 Pellet-flis-fyring / varmesentral 16/2726 Varmepumpe 16/2795 Sørlandet Helsepark - Varmepumpe 16/2824 Innstalasjon av Væske - Væske varmepumpe med grunnvarme 47 551 16/2842 Høyenhallveien 35 36 396 16/2911 Geoenergianlegg - Turhusbygget 213 983 16/2961 Energibrønn til nytt natursenter 16/2998 Montering av varmepumpe Kommune Fylke Oslo Oslo Sandnes Rogaland Sandnes Rogaland 16 000 Strand Trygve Kongsberg Buskerud 17 600 HS Eie AS Hamar Hedmark 147 750 85 000 Gunn Lindland Mandal Vest-Agder 69 360 51 000 Matthias Beier Snekkerverksted Våler Østfold 69 330 44 000 Eftedal Transport AS Larvik Vestfold 594 397 400 000 Caspersensvei 81 AS Risør Aust-Agder 32 000 Star Wash Stathelle AS Bamble Telemark 23 100 Anders Opsahl Eiendom AS Oslo Oslo Gol Buskerud Stavanger Rogaland 39 865 25 300 Tjernæs Knut Sverre G 144 000 Turhus Næringseiendom AS 14 265 9 600 Naturvernforbundet i Rogaland 15 599 9 900 Norske Kvinners Årdal Sanitetsforening Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane 16/3149 EPC Bærum kommune (4) 406 567 273 600 Bærum kommune Ås Akershus 16/3172 Loselva AS - Varmesentral 523 070 352 000 Loselva AS Øvre Eiker Buskerud 16/3280 Bergvarmebasert varmepumpe Valnesfjord skole og flerbrukshall 285 310 192 000 Fauske kommune Fauske Nordland 16/3285 VV Eiendom Larkollveien 10 112 661 71 500 VV Eiendom AS Rygge Østfold 16/3326 Solbråveien energisentral 310 640 217 650 Fornybar Energi Eiendom DA Ås Akershus 16/3341 Varmesentral på Mjåland Gård 132 975 76 500 Brit Mjåland Marnardal Vest-Agder 16/3491 Skuleneset - Klokkarvik 76 082 51 200 TA Prosjekt AS Sund Hordaland 16/3551 Varmepumpe-anlegg Lier Bygdetun 52 306 24 200 Lier Bygdetun Lier Buskerud 16/3576 Utfasing av eksisterende oljefyringsanlegg og innstallasjon av bioenergianlegg basert på flis som brennsel. Vestby Akershus 16/3612 Varmepumpeanlegg 95 103 64 000 Skreen AS Oppdal Sør-Trøndelag 16/3710 Renovering av sanitæranlegg med luft til vann-varmepumpe 53 731 34 100 Tingsaker Camping AS Lillesand Aust-Agder 16/3739 Klokkerlia 30-32 198 400 Ringeriks-Kraft Nærvarme AS Hole Buskerud 16/3743 Renovering/Nybygg Rostein AS Hovedkontor 48 000 Rostein AS Ålesund Møre og Romsdal 16/3746 Utfasing av eksisterende gassvarmeanlegg og innstallasjon av bioenergianlegg basert på flis som brennsel. 714 000 Hege Alice Gjerberg Rakkestad Østfold 16/3963 Vågsøy ungdomsskole 356 638 240 000 Vågsøy kommune Vågsøy Sogn og Fjordane 16/4001 Installasjon av væske/vann varmepumpe 106 991 49 500 Hardanger Fjordterrasse Sameiget Bergen Hordaland 98 795 62 700 Autorep AS Stranda Møre og Romsdal 25 600 Bjølstadmo Invest AS Dovre Oppland Ås Akershus Sarpsborg Østfold Lier Buskerud 40 000 Sørum kommune Sørum Akershus 136 000 Etterlid AS Ål Buskerud 15 400 Reiertsen Transport AS Berg Troms Sør-Fron Oppland 16/4004 Utfasing av oljfyring til verksted 16/4021 Varmegjenvinning fra kjølemaskiner vi væske/vann varmepumpe 16/4060 EPC Bærum kommune (6) 709 200 294 821 71 327 1 241 100 38 041 399 434 35 663 408 000 Helge Randem 268 800 Bærum kommune 16/4187 Varmepumpe til felles varmesentral 16/4256 Fliskjele 500 kW 16/4526 Botilbud Friggvegen 16/4551 Sundretunet bt3 16/4568 Varmesentral 16/4621 Vannbåren oppvarming med bergvarmepumpe med overordnet varmestyring i Sør-Fron kirke, kapell og nytt driftsbygg 142 655 96 000 Sør-Fron Sokn 16/4657 Bismo Energisentral 592 019 398 400 Skjåk kommune Skjåk Oppland 237 759 160 000 Sameiet Søndre Borgen 45 Asker Akershus 16/4820 Søknad om støtte for Utfasing av gammel Oljefyr og overgang til Bergvarme 156 Energiresultat (kWh) SID 1 477 500 59 439 202 095 24 265 24 000 Jeppeløkka Borettslag 850 000 Den Lille Krydderhave AS 16/4849 Enerhaugvegen 11 23 775 16 000 Hamar kommune Hamar Hedmark 16/4907 Utskifting av oljefyr 28 531 19 200 Dam Asch Borettslag Oslo Oslo 16/5017 Nesset Bygg & Anlegg - varmesentral 64 194 43 200 Nesset Bygg o Anlegg AS Nesset Møre og Romsdal 16/5057 Geovarmeanlegg Fastingsgate 4 38 400 Sameiet Fastingsgate 4 Oslo Oslo 16/5094 Varmesentral Fossveien 4 295 500 170 000 OTE Fjellsprenging AS Kongsberg Buskerud 16/5297 295 500 170 000 Gilje Tre AS Stavanger Rogaland Varmesentral aluminiumsavdeling og kantine 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 57 062 DEL VIII | Vedlegg SID Prosjekttittel 16/5354 Rauma helsehus Energiresultat (kWh) 630 061 Vedtatt støtte (kr) Søker 424 000 Rauma kommune Kommune Fylke Rauma Møre og Romsdal 16/5460 Utfasing av oljefyr. Boring etter bergvarme 57 062 38 400 Lehre Eiendom Oslo AS Oslo Oslo 16/5484 Sjøkanten, Rørvik 83 215 56 000 Norbolig AS Vikna Nord-Trøndelag Fet Akershus Stord Hordaland Røyrvik Nord-Trøndelag 16/5503 Varmesentral Pålsetunet 16/5529 Varmepumpe 16/5566 Røyrvik kommune - Væske/vann varmepumpe - skole, svømme- og idrettshall 16/5646 Bergvarme Østre Akervei 99 427 966 7 133 356 638 3 300 Langenuen Eiendom AS 240 000 Røyrvik kommune 96 000 Sameiet Østre Akervei 99 Oslo Oslo 16/5738 Geovarmeanlegg Ravnsborgveien 33 28 531 19 200 Anders Ekberg Holdning AS Asker Akershus 16/5873 Varmepumpe Væske/Vann 28 531 19 200 A. M. Vik AS Ålesund Møre og Romsdal 16/5957 Byggetrinn 2, Ysteri 40 419 27 200 Munkeby Mariakloster Levanger Nord-Trøndelag 142 655 96 000 Vedeld Eigedom AS Ålesund Møre og Romsdal 52 307 35 200 Sameiet Villa Mælo Oslo Oslo 190 207 128 000 Vangen Elektriske AS Bergen Hordaland 32 931 20 900 Silsand Maskin AS Lenvik Troms 16/6096 Varmeanlegg 199 717 134 400 Tautra Mariakloster Frosta Nord-Trøndelag 16/6250 Varmesentral Imås Idrettshall 211 605 142 400 Idrettslaget Imås - Banekomiteen Grimstad Aust-Agder 16/6473 Energisentral 76 849 52 905 Studenterhytta NTNUI Trondheim Sør-Trøndelag 16/6507 Enøk 2016 Øytun Bokollektiv 95 104 64 000 Hitra kommune Hitra Sør-Trøndelag 16/6551 Nytt anlegg for flisfyring hos ITAB Industrier AS 169 247 ITAB Industrier AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/6586 Søknad om installasjon av varmepumpe 24 265 15 400 Monument Eiendom AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/6854 Varmepumpe i Verksted-Kontor 36 853 24 800 Borge Røsen Åsnes Hedmark 40 419 27 200 Tårnsvalen Barnehage AS Oslo Oslo 16/5989 Varmepumpe Væske/Vann 16/6061 Bytte ut eksisterende oljefyr med varmepumpesentral 16/6067 Varmesentral Vangen Elektriske 16/6091 Garasje\Verksted 16/6958 Varmepumpe Risalleen 36 142 655 288 000 Fet kommune 531 900 16/6967 Bønsdalen Eiendom Varmesentral 443 250 255 000 Bønsdalen Eiendom AS Eidsvoll Akershus 16/6974 Varmeinstallasjon i Peco Eigedomsselskap A/S sitt nybygg 38 041 25 600 Peco Eigedomsselskap AS Årdal Sogn og Fjordane 16/7057 Varmesentral Solsiden Sørlia 121 257 51 600 Solsiden Hafjell Eiendom AS Dovre Oppland 16/7180 Søknad om støtte til installasjon av luft/-vann varmepumpe 66 000 Nasta Eiendom AS Larvik Vestfold 16/7183 Anlegg for flisfyring hos Eik Trapp AS Ålesund Møre og Romsdal 16/7249 Eikerapen Gjestegard 95 103 64 000 Eikerapen Gjestegard AS Åseral Vest-Agder 16/7253 Varmepumpe luft-vann 20 799 13 200 Bræks Motell Randi Bræk Kviteseid Telemark 16/7267 Moseveien, Ørje 80 838 54 000 Studsrud Eiendom AS Marker Østfold 16/7326 Vågsøy Omsorgsenter 118 879 80 000 Vågsøy kommune Vågsøy Sogn og Fjordane 16/7367 Flisfyringsanlegg for Landheim Eiendom AS 1 329 750 765 000 Landheim Eiendom AS Østre Toten Oppland 16/7391 Innstallering av nye varmtvannstanker med luft til vann varmepumper Fujitsu HP 197 591 125 400 Borettslaget Heimdal II Oslo Oslo 16/7414 Algarheimsvegen 130 103 995 1 034 250 595 000 Eiktrapp AS 93 505 60 800 Rognstad Eiendom AS Ås Akershus 16/7608 Varmepumpe med solfangere 58 284 39 212 Tegleverksveien 71 AS Nedre Eiker Buskerud 16/7632 Alvøen Hovedbygning - 8116004 26 153 17 600 Stiftelsen Bymuseet i Bergen Bergen Hordaland 16/7807 Varmesentral Easyfire EF2 35kW 80 920 59 500 Jane Boddy Garn og Veveri Jane Braatø Kragerø Telemark 16/7822 Gystadmarka Ungdomsskole- L/V-varmepumpe som varmesentral 395 183 250 800 Skuleplass AS Ullensaker Akershus 16/7847 Ombygging fre el.varme til biovarme 221 952 163 200 Skipnes Mek Verksted AS Ålesund Møre og Romsdal 676 600 Heia-Eiendom AS Gjerstad Aust-Agder Lyngdal Vest-Agder Stjørdal Nord-Trøndelag 30 800 Svartholtet Barnehage AS Elverum Hedmark 48 000 Krog AS Gjøvik Oppland 192 000 Vinderen Utvikling AS Oslo Oslo 16/7886 Flisfyringsanlegg til Regnskogen 1 176 090 16/7887 Nytt verksted 95 103 16/7945 Flisfyringsanlegg Aasen & Five AS 16/7957 Vann til luft varmepumpe for barnehage 16/8111 Bergvarme 16/8214 Tuengen Allé 1 285 311 16/8271 Varmepumper 48 531 30 800 Solåsen Ungdomssenter og Leirskole Larvik Vestfold 16/8334 Installasjon av varmepumpe 25 998 16 500 Eiganesveien 16 AS Stavanger Rogaland 16/8335 Installasjon av varmepumpe 22 532 14 300 Aarstad Eiendom AS Stavanger Rogaland 16/8482 Kalvild Kultur- og Konferansesenter 285 310 192 000 Kaldvell Eiendom AS Lillesand Aust-Agder 1 329 750 48 531 71 327 64 000 Lister Auto AS 765 000 Aasen og Five AS 157 Vedlegg B Prosjektliste 20161 Energiresultat (kWh) Vedtatt støtte (kr) Søker SID Prosjekttittel Kommune Fylke 16/8531 Utfasing av fossilt brensel 118 880 80 000 Grimstad kommune 16/8570 Prosjekt 060 Energisentral Lindhøy 891 596 600 000 Tjøme kommune plan, teknikk og miljø Åmli Aust-Agder Tjøme Vestfold 16/8675 Bygging av nytt sagbruk og listhøvleri 443 250 16/8829 Kristiansund kommune - Karihola barnehage 225 871 255 000 KK Eigedom AS Bergen Hordaland 152 000 Kristiansund kommune Kristiansund Møre og Romsdal 16/8831 Innstalering av varmepumpe luft/vann mot nytt vent.anlegg som skal benyttes til oppvarming av lokalet 86 662 55 000 Åsveien 164 AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/8918 Bergvarme til verkstedbygg med kontor 38 041 25 600 Valdres Tak og Blikk AS Øystre Slidre Oppland 16/8920 Lut/Vann varmepumper 51 997 33 000 Jans Hydraulikk AS Vindafjord Rogaland 16/8941 41 598 26 400 Soløy Eiendom AS Hobøl Østfold 52 306 35 200 Bøhaugen Eiendom AS Sarpsborg Østfold Nordre Øyen Barnehage 16/9078 Montering av varmepumpe Støtte til konseptutredning for innovative energiløsninger i bygg og områder 16/2997 Sola Airport Arena - 938 380 Sømmevågen III AS Stavanger Rogaland 16/3028 Konseptutredning innovativ energiløsning for området Kræmer Brygge - 995 000 Kræmer Eiendom AS Tromsø Troms 16/3029 Plusshus som katalysator for energimessig områdeutvikling. - 742 025 Mustad Eiendom AS Oslo Oslo 16/3031 Nye Spelhaugen - Bergen Hordaland 16/3032 Lokal Energiløsning Loddefjord - 725 000 BKK Energitjenester AS Lokale Energiløsninger Bergen Hordaland 16/3037 Konseptutredning høyblokken M17 - 600 000 M17 Utvikling AS Oslo Oslo 16/4302 Teleplanbyen - klimavennlig områdeutvikling i et sentralt knutepunkt - Bærum Akershus Førde Sogn og Fjordane Elverum Hedmark 1 000 000 Angarde AS 1 000 000 Teleplan Eiendom AS 16/4304 Konseptutgreiing av Smart Grid Øyrane, - 520 000 Hellenes Yard AS 16/4307 Ydalir – Det Første Zen-Prosjektet - 16/4326 Konseptutredning - Felles energiløsning for Ulven området - 219 500 Ulven AS Oslo Oslo 16/4329 Hurdal økolandsby - byggetrinn 2 - videreutvikling av konsept for klimanøytralt boligtun - 391 600 Aktivhus Entreprenør AS Ås Akershus 16/4332 Nye energiformer og teknologier i Overvik-feltet i Trondheim - 500 000 TrønderEnergi AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/4336 Konseptutredning Energisentral Livsvitenskapsbygget - 685 000 Statsbygg Oslo Oslo 16/5324 Konseptutredning for Sporveiens T-baneverksted område på Ryen - Oslo Oslo 611 455 Selvaag Prosjekt AS Oslo Oslo 1 000 000 Elverum Tomteselskap AS 1 000 000 Sporveien Oslo AS 16/6088 Ullernåsen Boligsameie - Optimalisering av egenprodusert fornybar energi - 16/6102 Ormen Lange - 971 250 Ormen Lange AS Stavanger Rogaland 16/6182 Ticon Bygget mot Nullhus - 982 500 Ticon Broen AS Drammen Buskerud 16/6240 Konseptutredning Haaland MO - 720 000 Haaland Holding AS Rana Nordland 16/8028 Skagerak EnergiLab - 520 000 Skagerak Nett AS Skien Telemark 16/8054 Hasle Linje bygg K1/FK/K2C, Konseptutredning - 466 000 Hasle Linje Næring DA Oslo Oslo 16/8056 Fjell 2020 konseptutredning miljøløsninger. - 300 000 Drammen Eiendom KF Drammen Buskerud 16/8072 - 875 000 Opplevelsessenteret Østfoldbadet AS Askim Østfold Basseng 2019 16/8078 Gullhaug torg 2A- Konseptutredning - 1 000 000 Avantor Gullhaug Torg 2A AS Oslo Oslo 16/8081 - 1 000 000 Stiftelsen SINTEF Trondheim Sør-Trøndelag 16/8084 En liten by i ett bygg ZEB Flexible Laboratory - konseptutredning - 1 000 000 Olav Thon Eiendomsselskap ASA Oslo Oslo 16/8113 Slåtthaug Nærvarmeanlegg - Konseptutredning energi - Bergen Hordaland 16/8114 Konseptutredning Lyseparken Næringspark - Bergen Hordaland 16/8119 Solenergi og lagring i Coop - Oslo Oslo Landsdekkende Landsdekkende 349 700 Bergen kommune 1 000 000 Os kommune 619 700 Coop Norge Handel AS Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg 158 15/2101 Karlegging av byggportefølge - 15/6223 Kartleggingsstøtte for eksisterende bygg - 70 164 Skogen Borettslag Kristiansand Vest-Agder 15/6587 Forprosjekt våtrom - 50 000 Heimdal Borettslag Stavanger Rogaland 15/6642 Forprosjekt ventilasjon - 50 000 Sameiet Haugesundsgaten 7 Stavanger Rogaland 15/6773 Ramnfloget borettslag, rehabilitering av fasader, etterisolering, utskifting vinduer - 100 000 Ramnfloget Borettslag Bodø Nordland 16/37 Kartlegging av 3 bygg i porteføljen (Hagaløkkveien 28 + Kirkegaten 18/ Tollbugata 12 + Kongensgate 18-20/Kirkegaten 21) - 53 922 Oslo Pensjonsforsikring AS Oslo Oslo 16/231 Energikartlegging - 39 512 Ytre Freyasdal Borettslag Kristiansand Vest-Agder 16/269 Energitiltak Ekelundstien Borettslag - 47 969 Ekelundstien Borettslag Skedsmo Akershus 16/429 Energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder - 50 000 Nedre Høvik Borettslag Bærum Akershus 16/457 Kartlegging energibesparelser St.Olav - Stavanger Rogaland 16/632 Enøkkartlegging av 4 bygninger Oslo/Askim - Oslo Oslo 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. 6 740 Jaras Drift AS 200 000 Sameiet St Olav 61 800 Centennial Eiendom ASA DEL VIII | Vedlegg Energiresultat (kWh) SID Prosjekttittel 16/695 Enøk og nye energikjelder i Vøyensvingen - 16/741 Madlamarkveien 6 - Rehabilitering 2016/2017 - Vedtatt støtte (kr) Søker Kommune Fylke 100 000 Vøyensvingen Borettslag Oslo Oslo 150 000 Studentsamskipnaden i Stavanger Stavanger Rogaland Oslo Oslo Grimstad Aust-Agder 16/1060 Preståsen borettslag - 16/1077 Vurdering av tiltak for energieffektivisering. - 97 250 Preståsen Borettslag 16/1161 Kostnadsrapport fasade/ventilasjon - 50 000 Kuberget Borettslag Stavanger Rogaland 16/1231 Fasader tak med etterisolering, ventilasjon og balkonger - 50 000 Tranbysletta borettslag Lier Buskerud 16/1308 Rehabilitering rekkehus - 50 000 Vidarheim Borettslag Trondheim Sør-Trøndelag 16/1417 ENØK Bertramjordet borettslag - 200 000 Bertramjordet Borettslag Oslo Oslo 16/1461 Kartlegging - 250 000 Kampens Byggeselskap AS Oslo Oslo 16/1481 Kartleggingsstøtte - Nordre Fjeldstad Brl - 150 000 Nordre Fjeldstad Borettslag Oslo Oslo 16/1834 Skattøra borettslag - Forprosjekt rehabilitering boligmasse - 150 000 Skattøra Borettslag Tromsø Troms 16/1982 Innføring av energiledelse - BKK AS - Bergen Hordaland 16/2085 Kartlegging Fagernes Boliglag AS - 100 000 Fagernes Boliglag AS Bergen Hordaland 16/2458 Krokelva borettslag - Rehabilitering - 150 000 Krokelva Borettslag Tromsø Troms 16/2730 Enøkkartlegging, Øygardveien 64-72 - 34 375 Sameiet Nadderud Vest Bærum Akershus 16/2782 ENØK-kartlegging St. Olav Hospital (Orkanger, Brøset, Tiller, Haukåsen) - 51 178 St. Olavs Hospital HF Trondheim Sør-Trøndelag 16/2826 Rehabiliteringsprosjekt Meek Borettslag - 47 606 Meek Borettslag Molde Møre og Romsdal 100 000 Groos Bolig AS 55 673 BKK AS 16/2840 Energikartlegging Grimstad kommune Fase 2 - 212 560 Grimstad kommune Grimstad Aust-Agder 16/3072 Energikartlegging Eiganes Park - 127 leil, Stavanger - 150 000 Eiganes Park Borettslag Stavanger Rogaland 16/3173 Kartlegging av energibesparelse i eksisterende bygningsmasse SINTEF - 86 884 Stiftelsen SINTEF Landsdekkende Landsdekkende 16/3283 Kartlegging av energitiltak eksisternde bygningsmasse - 69 086 Rosenber Worleyparsons AS Stavanger Rogaland 16/3509 Oppgradering av Elvavegen Borettslag Reprise 1 - 50 000 Elvavegen Borettslag Sunndal Møre og Romsdal 16/3651 Forprosjekt ny energisentral Holmenveien 1 - 50 000 Sameiet Holmenveien 1 Oslo Oslo 16/3667 Forprosjekt ENØK - 100 000 Øvre Rosenhoff Borettslag Oslo Oslo 16/3740 Energiledelse i Forsvaret Fase III- Kartleggingsstøtte - 500 000 Forsvarsbygg (OSLO) Landsdekkende Landsdekkende 16/3803 Energikartlegging Fredtunvegen 10A - Kongshaug I - BRL - 50 000 Sameiet Kongshaug I Stavanger Rogaland 16/3933 Energikartlegging Fredtunvegen 10F - 50 000 Sameiet Fredtunvegen 10 F Stavanger Rogaland 16/3947 Energikartlegging Sameiet Fredtunvegen 10E - 50 000 Sameiet Fredtunvegen 10 E Stavanger Rogaland 16/3948 Energikartlegging Fredtunvegen 10D - 50 000 Sameiet Fredtunvegen 10 D Stavanger Rogaland 16/3949 Energikartlegging Fretunvegen 10C - 50 000 Sameiet Fredtunveien 10 C Stavanger Rogaland 16/3950 Energikartlegging Fredtunvegen 10B - 50 000 Sameiet Fredtunveien 10 B Sola Rogaland 16/3957 - Lenvik Troms 16/3966 P. nr. 10363, 0145-Rehabilitering fasader/tak Kartlegging av eiendomsmassen i Lenvik Kommune - 150 000 Borettslaget Aurdalen Terrasse Bergen Hordaland 16/3982 Energiprosjekt Rosenli 89 154 Lenvik kommune - 250 000 Borettslaget Rosenli Stavanger Rogaland 16/4006 Søknad kartleggingsstøtte Borettslaget Ytre Eiganes - 150 000 Sameiet 181 Eiganes Felles Stavanger Rogaland 16/4143 Energikartlegging - 1451 - Sameiet Boganesveien 29 - 50 000 Sameiet Boganesveien 29 Stavanger Rogaland 16/4167 Energikartlegging - Sameiet Øvre Tastarustå blokk felt C - 100 000 Sameiet Øvre Tastarustå Blokk Felt C Stavanger Rogaland 16/4168 Energikartlegging Øvre Tastarustå - felt A - 50 000 Sameiet Øvre Tastarustå blokk Felt A Stavanger Rogaland 16/4173 P. nr. 10369 - 0613 Rehabilitering balkonger/fasader - Bergen Hordaland 16/4174 Kartlegging av Bygg for Møller Eiendom Holding AS - 194 137 Møller Eiendom Holding AS Oslo Oslo 16/4269 Energispareprosjekt - Lund Gruppen AS - 54 100 Lund Gruppen AS Oslo Oslo 16/4276 Kartleggingsstøtte av bygningsmasse - Helse Fonna HF - 113 511 Helse Fonna HF Haugesund Rogaland 16/4462 Varmepumpe - 16/4524 DnB-Trondheim Torg. Energieffektivisering - vurdering av lønnsomhet av type tiltak - 100 000 Borettslaget Søre Skogvei 89X 100 000 Elveparken Bolag Sameie Stavanger 55 377 Trondheim Torg AS Trondheim Rogaland Sør-Trøndelag 159 Vedlegg B Prosjektliste 20161 SID Prosjekttittel Energiresultat (kWh) 16/4630 Vognstølbakken Borettslag - 16/4645 - Energikartlegging av Sameiet Parkgården 16/4869 Kartleggingsstøtte for eksisterende bygg - 16/4926 - Punkthus Bjørndalsskogen Brl. - Etterisolering tak/vegger,Ventilasjon Vedtatt støtte (kr) Søker 50 000 Vognstølbakken Borettslag 43 375 Sameiet Parkgården Kommune Fylke Bergen Hordaland Bærum Akershus 50 000 Borettslaget Vestås 1-2-4 Stavanger 150 000 Bjørndalsskogen borettslag 56 921 Ragde Eiendom AS Rogaland Bergen Hordaland Landsdekkende Landsdekkende 16/5063 Rehabilitering med energi i fokus - Region Øst - 16/5193 Energispareprosjekt - Anders Opsahl Eiendom AS - 70 900 Anders Opsahl Eiendom AS Oslo Oslo 16/5294 Salto Eiendom - Kartlegging av energieffektiviserende tiltak - 231 920 Salto Eiendom AS Landsdekkende Landsdekkende 16/5382 Energikartlegging Langholen 56 - 50 000 Eierseksjonssameiet Langholvegen 56 Time Rogaland 16/5582 Energikartlegging - Kilehaug - 50 000 Eierseksjonssameiet Kilehaugen Stavanger Rogaland 16/5608 Utbedring av eksisterende boligbygg - 50 000 Sameiet Seljeholtet 19 Bærum Akershus 16/5645 Kartlegging ENØK Haneborg II - 50 000 Borettslaget Haneborg II Ås Akershus 16/5772 Ny fasade og isolasjon, nye vinduer i Nypeveien Borettslag - 100 000 Nypeveien Borettslag Drammen Buskerud 16/5822 Tjørnåsen Brl. - Nytt tak/vegger/vinduer/ventilasjon. - 50 000 Tjørnåsen Borettslag Bergen Hordaland 16/6472 Energinettverk i Statsbygg region sør - 165 064 Statsbygg Sør Porsgrunn Administrasjon Bamble Telemark 16/6474 Kartleggingsstøtte for eksisterende bygg - 50 000 Borettslaget Sørås Stavanger Rogaland 16/6613 Rehabilitering fasader - 50 000 Borettslaget Grundtvigs gt 7 A Trondheim Sør-Trøndelag 16/6621 Kartlegging energireduksjon Førde kommune - 50 823 Førde kommune Årdal Sogn og Fjordane 16/6717 Kartlegging ENØK Professorløkka - 200 000 Sameiet Professorløkka Oslo Oslo 16/6776 Energikartlegging eksisterende bygg TS Invest - 65 485 TS Industri Invest AS Haugesund Rogaland 16/6803 Lohøgda Brl - Forprosjekt - 250 000 Lohøgda Borettslag Oslo Oslo 16/7076 Kartlegging Bjerkedalen borettslag - 250 000 Bjerkedalen Borettslag Oslo Oslo 16/7133 Energikartlegging av sameiet Buggelandsbakken - Sandnes Rogaland 16/7436 Energikartlegging av borettslaget Marieroalleen - 200 000 Borettslaget Marieroalleen Stavanger Rogaland 16/7842 Kartlegging 50 000 Sameiet Buggelandsbakken - 100 000 Kanebogåsen Borettslag Tromsø Troms 16/8065 Kartlegging Telenor - utvalgte tyngdepunktsbygg - 190 789 Telenor Eiendom Holding AS Bærum Akershus 16/8138 Kartlegging av behov for energitiltak - 50 000 Borettslaget Nyrud V Vefsn Nordland 16/8354 Kartleggingsstøtte Christianslund Borettslag - Fredrikstad - 50 000 Christianslund Borettslag Aremark Østfold 16/8485 Kartleggingsstøtte for eksisterende bygg - 50 000 Sameiet Bygdøy Allé 59 Oslo Oslo 16/8493 Kartleggingsstøtte for eksisterende bygg - 100 000 Borettslaget Vågedalen Stavanger Rogaland 16/8676 Kartlegging av energitiltak i Storholtan borettslag - 100 000 Storholtan Borettslag AL Harstad Troms 16/8682 Energikartlegging av sameiet Østre Hageby Felles - 100 000 Sameiet Østre Hageby Felles Stavanger Rogaland 15/6649 Oppgradering av bolig 29 000 110 000 Bruun, Janita Hemne Sør-Trøndelag 15/6652 Oppgradering av bolig 25 944 99 600 Holtan, Gunnar Bergen Hordaland 16/47 Oppgradering av bolig 22 716 73 320 Askeland, Jan Inge Fjell Hordaland 16/76 Oppgradering av bolig 94 756 110 000 Tungland, Kristoffer Haugesund Rogaland 16/219 Oppgradering av bolig 64 461 110 000 Sangasari, Sangar Hamar Hedmark 16/275 Oppgradering av bolig 35 857 110 000 Flønes, Trond Inge Bærum Akershus 16/543 Oppgradering av bolig 35 227 102 000 Fivelstad, Ellen Bergen Hordaland Bolig Støtte til oppgradering av bolig Internasjonal virksomhet IEA Hovedprosjekt 160 16/1867 Annex 15 - Task 2 Opportunities for Industrial Excess Heat- Available Resources and Possible Future Economy- Norwegian Participation - 998 800 SINTEF Energi AS Trondheim Sør-Trøndelag 16/512 IEA Heat pump center- IEA Anneks-Multifunksjons-varmepumper i NZEB – Nytt Annex under IEA Heat Pump Programme - 1 000 000 Stiftelsen SINTEF Trondheim Sør-Trøndelag 16/5497 Deltagelse i IEA Bioenergy Task 36 Integrating Energy Recovery Into Solid Waste Management Systems - 750 000 SINTEF Energi AS Trondheim Sør-Trøndelag 1 Enovatilskuddet (6468 tilskudd) er ikke inkludert i oversikten. DEL VIII | Vedlegg VEDLEGG C Oppdrag utenfor Energifondet Naturgass Enova har på vegne av Olje- og energidepartementet (OED) forvaltet midlene til støtteordningen for infrastruktur for naturgass i perioden 2003-2009. Siste bevilgning over statsbudsjettet var i 2009. Målet med ordningen var å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands, og det er særlig lagt vekt på at bruk av naturgass har positive gevinster for miljøet. Konvertering fra tyngre brensel i industri, skipsfart og transport var prioriterte markedsområder. Oppdraget er avviklet i 2016 og gjenstående midler er tilbakeført statskassen. Publikasjoner Enovas Resultat- og aktivitetsrapport 2015 Enovarapport 2016:1 Enova Annual Report 2015 Enovarapport 2016:2 Markedsutviklingen 2016 Enovarapport 2016:3 Enova Byggstatistikk 2015 Enovarapport 2016:4 Varmefakta 2015 Enovarapport 2016:5 161 Definisjoner og forklaring av terminologi CO2-ekvivalent Energiresultat Drivhuseffekten fra CO2 benyttes som måleenhet for å beskrive drivhuseffekten av ulike klimagasser. Drivhuseffekten fra andre klimagasser regnes om til CO2-ekvivalenter i henhold til deres oppvarmingspotensial (GWP) over en gitt periode. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra et tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom, vanligvis 100 år. Energiresultatet er et mål (i kWh) for hva prosjektene vi støtter leverer (per år) enten gjennom mer effektiv bruk av energi, økt produksjon og økt bruk av fornybar energi. Energifondet Energifondets formål er å være en forutsigbar og langsiktig finansieringskilde for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Energifondet har sin bakgrunn i lov om endring av lov 29. juni 1990 nr 60 om produksjon, omforming, omsetning og fordeling av energi med mer (Energiloven), §4-4, jamfør Ot.prp. nr 35 (2000–2001) og Inst. O. nr 59 (2000–2001). Olje- og energi departementet (OED) bestemmer vedtektene for Energifondet. Energifondet finansieres gjennom bevilgninger på statsbudsjettet og et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. Bevilgningene til Energifondet består i hovedsak av avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Kapitalen i dette fondet var ved utgangen av 2016 på 67,75 milliarder kroner. I forbindelse med Klimaforliket i 2012 ble det vedtatt å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energi omlegging med kapitalinnskudd på til sammen 25 milliarder kroner i perioden 2013-2016. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 (Meld. St. 2 (2013-2014), Innst. 260 S (2013-2014)) ble det besluttet å øke kapitalen i fondet med 4,25 milliarder kroner utover innskuddet vedtatt i klimaforliket. Dette ble videreført i 2015 og 2016. For 2016 ble det vedtatt i statsbudsjettet å øke innskuddet med ytterligere 5 milliarder kroner. Det er ikke gitt at hele avkastningen fra disse nye innskuddene tilføres Energifondet. Energiomlegging I kontrakten mellom OED og Enova står det at Energifondet skal brukes til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Energiomleggingen er en langsiktig satsing på utviklingen av markedet for effektive og miljøvennlige energiløsninger som bidrar til å styrke forsyningssikkerheten for energi og redusere utslippene av klimagasser. 162 ESA ESA er forkortelsen for EFTAs overvåkningsorgan (EFTA Surveillance Authority). EFTAs overvåkningsorgan skal sikre at EFTA-statene, Island, Liechtenstein og Norge, overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan håndhever også det generelle forbudet mot statsstøtte, og vurderer nasjonale støtteordninger opp mot EØS-reglene og har myndighet til å kreve at ulovlig støtte tilbakebetales. Fornybar energi Enova bruker samme definisjon på fornybar energi som EUs fornybardirektiv (2001/77/EC). I direktivet er fornybar energi definert som fornybare, ikke fossile energikilder (vind, sol, geotermisk energi, bølgeenergi, vannkraft, biomasse, gass fra avfallsdeponier, gass fra renseanlegg og -biogasser).Biomasse er videre definert som biologisk nedbrytbare fraksjoner av produkter, avfall og rester fra landbruk (vegetabilsk- og animalsk), skogbruk og tilknyttede næringer i tillegg til biologisk nedbrytbare fraksjoner fra industri og kommunalt avfall. Klimaresultat For hvert prosjekt som Enova støtter er det beregnet et klimaresultat. Klimaresultatet består av summen av endringer i klimagassutslipp som følge av ulike tiltak i prosjektet (energi effektivisering, konvertering, produksjon eller distribusjon). Beregningen tar utgangspunkt i prosjektets energiresultat (kWh) og utslippskoeffisienter for ulike energibærere. Klimaresultatet er målt i CO2-ekvivalenter. Kontraktsfestet energiresultat Kontraktsfestet energiresultat er det årlige energiresultat som er forventet realisert for et prosjekt i framtiden. Energiresultatet inngår som en del av kontraktsgrunnlaget mellom støttemottaker og Enova. Alle vedtak innenfor et kalenderår regnes inn i brutto kontraktsfestet energiresultat for det aktuelle året. Kostnadseffektivitet Ett av formålene med opprettelsen av Enova var å få en mer kostnadseffektiv satsing på fornybar energi og effektiv energi bruk. Enova prioriterer prosjekter etter hvor stort støtte behovet er i forhold til energiresultatet (kr/kWh), gitt prosjektets levetid og de målene som er satt i avtalen med OED. Levetid Passivhus Et sentralt punkt knyttet til ny produksjon av energi og redusert energibruk er hvor lenge vi kommer til å nyte godt av resultatene. Det skilles mellom teknisk og økonomisk levetid. Teknisk levetid er knyttet til hvor lenge utstyret kan være i drift med normalt vedlikehold, mens økonomisk levetid er knyttet til hvor lang tid det tar før det blir mer lønnsomt å erstatte utstyret med ny og bedre teknologi. Enova baserer sin levetids betraktning på økonomisk levetid. Dette reflekteres i Enovas investeringsanalyse. Levetiden er en viktig parameter i vurdering av støttebehov, og gir uttrykk for hvor lenge vi vil nyte godt av det energiresultatet som prosjektet gir. Prosjektets levetid multiplisert med årlig energiresultat [år*kWh] vil uttrykke prosjektets totale energiresultat over levetiden. Tilsvarende benevnes energikostnaden over levetiden som [kr/[år*kWh]. Passivhus er bygg som gjennom passive tiltak, dvs god isolering og tetthet, reduserer energibruken til oppvarming. Det er etablert egne norske standarder som beskriver passivhus kravene både for (passivhus) boliger (NS3700) og for (passivhus) yrkesbygg (NS3701), tilpasset norsk klima. Maritim næring •Fiskefartøy – et svært variert segment med flere skipstyper, f.eks.: trålere, sjarker, ringnotfartøy. •Offshoreskip – de vanligste fartøyene er ankerhåndterere og PSV (forsyningsfartøy). Offshoreskipene er gjerne utstyrt med avansert dynamisk posisjoneringssystem og kjennetegnes med stort dekksareal. •Tank- og bulkskip – fartøy som frakter flytende laster i bulk, eksempelvis råolje. •Stykkgods – skip som frakter ulike typer gods. Det er flere varianter skip avhengig av hva slags type gods som fraktes. Noen har lasteluker på dekk, mens andre har sideporter med ramper slik at lastebiler eller trucker kan kjøre om bord for å levere/hente lasten. •Spesialskip – segmentet består av mange skip med mange ulike aktiviteter, og som tilbringer mye tid i norsk farvann. Eksempler på skipstyper er brønnbåter, taubåter og kystvaktskip. •Innenriks fart – skipstrafikk mellom norske havner/ installasjoner offshore uavhengig av skipets flagg. •Utenriksfart – trafikk fra/til havner utenfor norsk territorium/ farvann til/fra norske havner/installasjoner offshore. •Gjennomgangstrafikk – internasjonal trafikk (utenriksfart) som passerer gjennom norske farvann. Programmer Enova har valgt å målrette virkemiddelbruken gjennom programmer. Et program er et virkemiddel rettet mot én eller flere spesifikke målgrupper med fastsatte søknadskriterier. Realisert energiresultat Realiserte energiresultater er måling eller estimat på oppnådd energiresultat etter at et tiltak er gjennomført og man kan observere effekt av tiltaket. Det tar tid fra tiltakene er gjennomført til realiserte resultater kan rapporteres. Sluttrapportert energiresultat Sluttrapportert energiresultat er en oppdatert prognose på forventet realisert årlig energiresultat for et prosjekt. Enova gjør en vurdering i forhold til om det sluttrapporterte energi resultatet er rimelig. Utløsende effekt Som forvalter av offentlige midler er det viktig for Enova å sørge for at de midlene som vi råder over, kommer til best mulig anvendelse. Dette prinsippet er nedfelt i avtalen mellom Enova og OED ved at støtte skal bidra til at prosjekter som ellers ikke ville ha blitt gjennomført, blir realisert. Prosjekter med lav kostnad per produsert eller redusert kWh vil ofte være lønnsomme i seg selv og behøver derfor ofte ikke støtte fra Energifondet. Støtte kan også regnes som utløsende hvis den framskynder et prosjekt i tid, eller hvis et prosjekt får større omfang enn det ellers ville fått. Årets årsrapport er svanemerket Opplag: 150 stk Format: A4 Papir Omslag: 300g Scandia 2000 white Papir Innmat: 150g Scandia 2000 natural 163 Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for å få de gode løsningene ut i markedet og bidra til nye energiog klimateknologier. Enovas rapporter finner du på www.enova.no Ønsker du mer informasjon, kontakt: Enova Svarer tlf. 08049 / [email protected] Enovarapport 2017:1 ISBN 978-82-92502-99-5 Enova SF Professor Brochs gt. 2 N-7030 Trondheim
© Copyright 2024