NJFFs tilleggsinnspill - Norges Jeger

Norges Jeger- og Fiskerforbund
TILSTEDEVÆRELSE AV ULV – EFFEKTER
PÅ JAKT, ELG OG BRUK AV HUND –
TILLEGGSINNSPILL VEDR GRUNNLAG
FOR LISENSFELLING
Tilstedeværelse av ulv – effekter på jakt, elg og bruk av
hund – tilleggsinnspill vedr grunnlag for lisensfelling
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til invitasjon til juridiske innspill i epost av 15.02.17 fra
politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet (KLD). Når det gjelder juridiske
innspill viser NJFF til fellesinnspill fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), Norskog, Norges
Skogeierforbund, Norges Fjellstyresamband (NFS), Norsk Sau og Geit (NSG) og NJFF. I tillegg ønsker
NJFF gjennom dette innspillet å sette fokus på litt faktainformasjon rundt hvordan det å leve i
områder innenfor ulvesonen slår ut blant annet i forhold til utøvelse av jakt og annet friluftsliv. NJFF
opplever at dette er informasjon som så langt ikke har kommet nok fram eller blitt vektlagt
tilstrekkelig, heller ikke når regjeringen vurderer samfunnshensyn som en del av grunnlaget for å
åpne for lisensfelling. På grunn av svært kort tidsfrist, vil det som framkommer i dette notatet, kun
være eksempler som illustrerer en situasjon og en utvikling slik den oppleves i områder med ulv
supplert med noe offisiell statistikk.
Oppsummering
Gjennomgangen av forhold knyttet til jakt, bruk av hund og utøvelse av friluftsliv i områder med ulv,
viser blant annet:
-
Jakt er en utbredt aktivitet i ulvesonen, og deler av sonen har blant landets største tetthet av
jegere
Antall aktive jegere i Hedmark har vist nedgang
Antall solgte jaktkort har gått betydelig ned i mange områder med tilhold av ulv
Flere lokale jeger- og fiskerforeninger opplever at de går i underskudd selv om leien for
jaktterreng er satt ned eller holdes på samme nivå
Konflikter mellom ulv og jakthunder er omfattende og flere tradisjonelle jaktformer med
bruk av løs hund er mer eller mindre borte
Mange opplever redusert livskvalitet som følge av reduserte muligheter for jakt og annet
friluftsliv
Antall jegere mm
Deler av områdene som ligger i Hedmarks del av ulvesonen er blant kommunene med høyest
jegertetthet. Når det gjelder andelen av den mannlige befolkningen over 16 år som har jaktet i
jaktåret 2015/2016, var det bare Nord-Trøndelag og Finnmark som lå over Hedmark. Jakta står svært
sterkt i disse områdene der mer enn 30 % av den mannlige befolkningen over 16 år som løste
jegeravgiften i jaktsesongen 2015 - 2016. Tallene underbygger det generelle inntrykket av at jakt og
annet friluftsliv betyr svært mye for opplevelse av god livskvalitet for de som er bosatt i disse
områdene.
1
Antall jegere - utviklingen
Tall fra jaktstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) over aktive jegere i henholdsvis Hedmark,
Akershus og Østfold viser at det er forskjeller mellom de tre hovedfylkene i ulvesonen. I Hedmark har
det vært en nedgang i antall jegere som har løst jegeravgiften i Hedmark i tidsrommet fra 2001/2002
og fram til 2015 –/2016. Mens 11320 løste jegeravgiften for jaktåret 2001/2002, var tallet 10190 som
løste jegeravgiften for jaktåret 2015/2016. Tilsvarende tall for Akershus er nokså stabile med en liten
vekst i antall aktive jegere for samme perioden fra 11940 aktive jegere i jaktåret 2001/2002 til 12030
aktive jegere i 2015/2016. For Østfold viser statistikken en mindre nedgang i forhold til nedgangen i
Hedmark med 6740 aktive jegere i 2001/2002 og 6430 aktive jegere i 2015/2016.
Selv om det er mange forhold som påvirker disse tallene, er det grunn til å anta at utfordringene med
tilstedeværelse av ulv også slår ut her, spesielt for Hedmark sin del. Nedgangen er størst i Hedmark
med 1130 færre aktive jegere i jaktåret 2015/2016 enn i 2001/2002. Det er dette fylket som også har
hatt den klart største andelen både av den norske ulvebestanden og den norske andelen av
grenseflokkene de senere årene.
2
Når det gjelder tallgrunnlaget, så kan dette hentes fra nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB):
https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jeja
Utviklingen av jaktkortsalg i ulveområder
Kurvene som viser utviklingen med hensyn til andelen av befolkningen som er aktive jegere, det vil si
andelen som løser jegeravgiften, vil kun i en viss grad synliggjøre hvordan tilstedeværelsen av ulv
påvirker jaktutøvelsen i områdene med fast ulvebestand. Dette fordi mange jegere fra disse
områdene løser jegeravgift enten for å jakte i andre områder, for å kunne delta i lisensfelling eller for
å kunne ta seg en jakttur i sine nærområder dersom forholdene skulle ligge til rette for det, da oftest
uten å ta med eventuell jakthund.
Blaker JFF rapporterer om at antall solgte jaktkort holder seg noenlunde, mens data for jaktstatistikk
viser at det totale jakttrykket går dramatisk ned og det tas ut langt mindre vilt nå enn tidligere. Dette
skyldes at mange fortsatt kjøper jaktkort for å ha muligheten til å komme seg ut uten at denne
muligheten benyttes i særlig grad.
Rælingen JFF melder om at de måtte gå fra å selge årskort til å selge flere typer kort etter at ulven
kom til Østmarka. Mens antall solgte årskort tidligere lå rundt 60, selges det nå årlig 35 – 40 kort
fordelt på årskort, dagskort og helgekort. Det har ikke vært rom for å øke kortprisene.
3
Tallene for salg av småviltkort gjelder to felt på til sammen 115 000 dekar på Søndre Oskjølen, dvs.
øst for Glomma og sør for Søndre Osa i Åmot.
Jaktstatistikk fra områdene som Kongsvinger JFF leier (jaktområdene Kongsvinger-terrenget,
Varaldskogen og Karterudskogen) viser en tydelig effekt av ulv når man sammenligner tall fra
perioden 1992 – 1996 med perioden 2012 – 2016. Kongsvinger JFF innførte salg av dagskort for å
motvirke nedgangen i jaktkortsalget. Selv med dette grepet har det vært en vesentlig reduksjon i
jaktkortsalget. Dagskortsalget er også styrt ut fra resultater av takseringer i august og innspill fra
Statskog som grunneier. Trenden er uansett klar. Statistikken for bruk av harehund er udiskutabel og
i dag er det ingen som slipper løs på drevet halsende hund i de terrengene som Kongsvinger JFF
disponerer.
4
Tilsvarende utviklingen viser også oversikten over utviklingen av jaktkortsalget basert på tall fra
Nordre Elverum Jakt-, fiske- og grunneierforening og Åsnes JFF.
Øststranda JFF i Akershus rapporterer om sterk reduksjon i antall hare- og rådyrjegere, selv om
kortsalget har vært noenlunde stabilt. Foreningen har dobbelt antall medlemmer de siste 20 årene,
men selger likevel ikke flere jaktkort. Stadig færre jakter fugl med hund i foreningens jaktterreng.
I AJFF Halden har de opplevd en klar nedgang i interessen for bruk av foreningens jaktterreng etter at
de fikk inn ulv i området. Det var en liten oppgang i jaktkortsalget i 2016, som trolig har sammenheng
med at det har vært mindre ulv i de to-tre siste årene. Foreningen sliter med å fylle opp antall jegere
i elgjaktlaget, mens dette tidligere alltid var fullt.
5
Nordre Rømskog JFF rapporterer om at det har hatt en kraftig nedgang i antall jaktdager pr jeger
både for småviltjakt og spesielt for rådyrjakt med hund. Harejegere og fuglejegere som jakter med
hund har i stor grad gitt seg. Jaktstatistikken fra lokalforeningen viser at det de siste årene har blitt
skutt 3 – 5 rådyr i hele kommunen, mens antall felte dyr lå betydelig høyere før. Det er fortsatt en del
som likevel løser jaktkort, men da like mye for å støtte opp om lokalforeningen og det arbeidet den
gjør. Jaktkortsalg har vært den viktigste inntektskilden for lokalforeningen, og utviklingen påvirker
foreningens grunnlag for å drive et aktivt ungdomsarbeid og annen aktivitet.
Når det gjelder Statskog, som i dag har store områder i deler av ulvesonen, har det vært vanskelig å
framskaffe relevant statistikk både på grunn av korte tidsfrister og på grunn av manglende tidslinjer
etter eierskifter og utfordringer med å få til sammenlignbare tall. Det generelle inntrykket er at
områdene rundt Gravberget på Finnskogen som tidligere var svært ettertraktede områder for
småviltjakt opp til 1990-tallet i dag ikke er i nærheten av å ta ut sitt potensial. Harejegeren er borte.
Statskog får ingen til å påta seg oppgaven med å gjennomføre skogsfugltaksering i disse områdene.
Grue kommune melder at det nesten ikke selges jaktkort i områdene øst for Glomma lenger med
unntak av Grinder og Namnå som ligger i de vestre delene av områdene.
Utvikling av elgbestanden/felt elg i områder med ulv
Elgjakta er for mange i områdene innenfor ulvesonen selve jakta. Her deltar mange av de lokale
jegerne, i tillegg til at også tilreisende jegere har lange tradisjoner for å utnytte elgjaktmulighetene i
områder innenfor ulvesonen.
I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten hos ulv. I praksis betyr det for jegerne, at det
finnes et ekstra «jaktlag» i terrenget, som jakter hele året. En ulveflokk dreper gjennomsnittlig
mellom 100 og 144 elger i løpet av året. Forskning viser at et ulvepar uten valper dreper omtrent like
mange elg som en stor ulveflokk.
Et ulverevir er i gjennomsnitt på 1000 kvadratkilometer i Skandinavia og rommer gjennomsnittlig
1000–1400 elger (Høgskolen på Evenstad/Zimmermann 2014).
Ulvens effekt på elgstammen oppleves ofte som økt dødelighet utenom jakt. Det betyr at i enkelte
jaktfelt får ulvens tilstedeværelse betydelige konsekvenser. For de jaktlagene som kommer i slike
situasjoner, oppleves dette negativt. Effekten på elgbestanden forsterkes også i mange tilfeller av at
ulvens predasjon kommer i tillegg til trafikkdødelighet, at kommunene allerede har startet å ta
bestanden ned på grunn av beiteskader eller andre forhold. Det må tas høyde for ulvens predasjon i
den framtidige elgforvaltningen i form av reduserte jaktkvoter og en bestandsforvaltning tilpasset
den nye situasjonen.
Nordre Rømskog JFF viser til at mens Rømskog kommune var blant kommunene med tettest
elgbestand fram til 1990-tallet, så har utfordringer knyttet til ulv medført at kvotene har blitt mer
enn halvert de siste ti årene. Denne utviklingen har funnet sted til tross for at de har tatt tak i
forvaltningen, gjennomført målrettede tiltak med stramme kvoter og ekstrem lav rate på
produksjonsdyr. I et område i Rømskog meldes det om at de i perioden 2003 – 2006 skjøt 85 elg i et
område, mens de skjøt 15 elg i samme området i årene 2013 – 2016.
6
Ski JFF i Akershus rapporterer om at de i sitt jaktområde som dels ligger innenfor og dels utenfor
Østmarka-området, opplevde en nedgang i antall felte elg fra 11 felte dyr i 2012 før ulven kom inn i
områder til at det har vært felt 4 – 6 dyr hvert år i årene fra 2013 og fram til 2016.
Figuren med felling av elg gjelder Åmot øst for Glomma, og tallene for antall ulv er tatt fra Rovdata
for de revirene som berører Åmot. Her må nevnes at målsettingen har vært å redusere elgstammen
på grunn av beiteskader.
Utviklingen både for elgbestanden i områder i ulvesonen, antall solgte jaktkort og antall aktive jegere
sammenfaller i stor grad med kurven som viser ulvebestandens vekst.
Tall fra sett elg i Åsnes og Våler kommuner viser en sterk reduksjon i antall observasjoner i
tidsrommet fra 2010 til 2016. I Åsnes innenfor ulvesonen gikk antallet elgobservasjoner ned med 730
i denne perioden (fra 2356 observasjoner i 2010 til 1626 observasjoner i 2016). Tilsvarende nedgang i
Våler i områder innenfor ulvesonen var 598 (fra 865 observasjoner i 2010 til 267 observasjoner i
2016). En tilsvarende utvikling kommer også til uttrykk i antall elg skutt under jakta i denne perioden.
I Åsnes kommune ble det skutt 376 dyr i 2010 mot 206 dyr i 2016, som tilsvarer en reduksjon på 45
%. Tilsvarende for Våler ble det skutt 154 elg i 2010 mot 93 elg i 2016, noe som tilsvarende en
nedgang på 40 %.
Tall fra Grue kommune viser også en omfattende nedgang i antall felte elg. I 2016 ble det felt 148 elg,
det laveste fellingstallet i kommunen på 40 år. I 1984 ble det felt 590 elg i Grue kommune.
Nedgangen startet i 2003, men fra 2012 har det vært en markert og uønsket nedgang. Dette til tross
for at det er satt inn tiltak for å begrense effektene av ulvens predasjon.
Ulv og hund
Dessverre har det vært betydelige utfordringer ved bruk av jakthund i områdene med ulv.
7
Områdene innenfor ulvesona er tradisjonelt viktige jaktområder, der spesielt harejakt med hund og
løshundjakt på elg har vært svært viktig. Med økende antall ulverevir, ser vi at møtet mellom hund og
ulv skjer stadig hyppigere.
Data fra Rovbasen viser at 135 hunder er registrert inn i basen etter at Statens Naturoppsyn (SNO)
har undersøkt rapporterte tilfeller om hunder som er tatt av ulv. Oversikten viser at noen ulver og
eller ulverevir tar langt flere hunder enn ulver i andre revir.
Ut fra tilbakemeldinger som NJFF har fått, fanges nok ikke alle tilfeller opp av den offisielle
statistikken, blant annet de hundene som aldri blir funnet igjen. Oversikten over hunder tatt av ulv i
Rovbasen må derfor betraktes som minimumstall.
Det er våre tradisjonsrike jaktformer som harejakt med hund og løshundjakt på elg som blir mest
skadelidende. Også rådyr- og revejakt med hund blir vanskelig i områder med ulv. Det har også vært
tilfeller av fuglehunder som har blitt angrepet av ulv, selv om de jakter tettere til jegeren.
Det å endre jaktform for bedre å skjerme seg mot ulveangrep er vanskelig. Det å ha hund og jakte
med hund er for mange viktig, og bruk av hund i bånd vil i svært få tilfeller være en god erstatning for
å kunne slippe hunden. Både hare-, rev-, rådyr- og fuglejakt med hund i bånd lar seg vanskelig
gjennomføre.
Bruk av ettersøkshund vil også bli rammet av dette. En ettersøkshund må ofte kunne slippes for å
kunne stoppe for eksempel en elg som har blitt skadet i trafikken. Vi merker oss at stadig flere er
bekymret for å slippe sin ettersøkshund i områder de vet det er ulv, noe som kan medføre at dyret
ikke blir funnet igjen og avlivet så raskt som mulig.
Hvordan er jaktutøvelsen påvirket i områder med ulv?
Jaktutøvelsen rammes på ulike måter, både gjennom at ulvens predasjon medvirker til at det blir
færre vilt/elg som kan felles, ved at bruk av løs hund blir svært vanskelig eller opphører helt og ved at
flere og flere ikke tør å slippe sin ettersøkshund.
Flere av NJFFs lokalforeninger melder om at enkelte jaktformer, som harejakt, nesten er forsvunnet
fra deres områder som følge av utfordringer med ulv og bruk av løs hund. Dette er godt dokumentert
fra blant annet Kongsvinger JFF.
Når det gjelder ulvens predasjon på jaktbart vilt, handler dette først og fremst om elg i områdene
med fast tilhold av ulv. Forskning viser at et ulvepar eller ulveflokk tar ca 120 elg i løpet av et år. Og
da sier det seg selv at f.eks i Åmot Utmarkslag som har tre ulverevir som møter hverandre med
Slettås, Julussa og Letjerna, så vil trykket på elgbestanden være stort. Å være grunneier og jeger midt
oppe i dette, vil si at du må ta hensyn til alle ulverevirene som er etablert og kanskje ikke tillate
elgjakt lenger i disse områdene. Det vil i alle fall være svært lite elg igjen som jegerne kan felle.
Erfaringer viser at det er vanskelig å være føre-var og legge inn ulveflokkene som «egne» jaktlag inn i
bestandsplanene når disse fattes. Ofte kommer man inn med nødvendige grep for sent, noe som
forsterker effekten ulven har på elgbestanden.
8
Utvikling av pris på jaktleie/jaktkort
Rælingen JFF har fra sesongen 2016 fått halvert prisen for leie av jaktterreng der staten er grunneier
på grunnlag av sviktende kortsalg på grunn av tilstedeværelse av ulv. Foreningen betaler samme
leiepris til terreng som leies av den lokale skogeierforeningen. I 2016 hadde foreningen en total utgift
på 32.500,- mens inntektene i form av kortsalg var på 29.000,-.
Kongsvinger JFF rapporterer at leieprisene for jaktterreng har stått stille de senere årene på grunn av
ulv i områdene.
Øststranda JFF har holdt prisen på jaktkort uendret i 10 år. Videre har grunneier gått ned i pris fra
over 1 krone pr mål til 80 øre.
Jakt og annet friluftsliv – livskvalitet
Flere av våre lokalforeninger melder tilbake at opplevelser med nærgående ulv, konflikter knyttet til
ulv og hund og generell usikkerhet har medvirket til opplevelse av redusert livskvalitet. Store deler av
ulvesonen består av utmarksområder der utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv står sterkt og er
en medvirkende årsak til at folk velger å bli boende eller bosette seg i disse områdene. Områdene har
rike tradisjoner for et høstingsbasert friluftsliv, og jakt har en sentral rolle for svært mange.
NJFF mottar tilbakemeldinger om at folk ikke lenger går tur med hundene sine om kveldene i
områder med ulv, og at flere ikke lenger bruker skog og mark som tidligere.
Hvalstad, 27.02.17
9