1. No category

BYEN FOR LIVET
strømme senter kristiansand
omsorgsboliger, sonekontor & dagsenter
ANKOMSTPLASS & HOVEDINNGANG
Visualisering - Ankomst
Intro
Det å skape rammer for mennesker med nedsatte kognitive og sosiale
evner åpner opp for å arbeide med arkitekturen i dens mest grunnleggende form og å analysere arkitekturens elementære virkemidler, og hvordan
disse på forskjellig vis kan skape rammen om det enkelte menneske, og
samværet mellom flere.
Opplevelsen av hjemlighet er et helt avgjørende element på et moderne
omsorgshjem. Når man snakker om hjemlighet på omsorgshjem, blir det
ofte gjort med utgangspunkt i erindringsgjenstander, møbler og andre
fysiske kjennetegn som kan skape trygghet og gjenkjennelighet for beboerne. Undersøkelser viser derimot, at hjemlighet er mer enn bare den
fysiske innredningen av hjemmet. Hjemlighet er i høy grad et spørsmål
om det levde liv, og hvordan man som personale, beboere, pårørende og
frivillige skaper en hverdag på den enkelte avdeling og omsorgshjemmet
som helhet.
Det skal hele tiden være et faglig fokus på beboernes muligheter for å
gjøre egne valg og tilvalg.
Dette krever en konstant og løpende diskusjon av og refleksjon i forhold
til om medarbeidernes rutiner, arbeidsflyt og daglige aktiviteter styrker
eller svekker beboernes muligheter for selv å styre i eget liv. Gode fysiske
rammer og omsorgsfull pleie er bare en del av det som skaper et godt
hverdags- og arbeidsliv på omsorgshjemmet. Fellesskap på omsorgshjem
spiller en stor rolle i det gode liv for beboere og personalet og de mange
sosiale rammer er minst like viktige som de fysiske. Derfor bør de menneskelige ressursene aktiveres til å løfte omsorgssenteret slik, at det blir
mindre som en institusjon og mer som et hjem.
Dette stiller store krav til de fysiske rammene og særlig arkitekturen.
Arkitekturen har evnen til å favne, støtte, samle og lede på vei. Ved å arbeide varsomt og med innlevelse med dens mange virkemidler vil vi i fellesskap kunne nå veldig langt i forhold til å skape en markant bedre hverdag
for beboerne, personalet og de pårørende.
Det har i mange år vært alt for lite oppmerksomhet rundt måten arkitekturen kan omfavne og støtte mennesker og særlig mennesker med demens. Deres engasjement ovenfor denne viktige oppgaven er prisverdig
– et engasjement vi deler med dere.
Det skjer mye på demensområdet i øyeblikket, både mht. forskning, men
også med en klar prioritering av temaet fra politisk hold. I vår hovedidé,
disponering og detaljløsning har vi hentet inspirasjon fra både anbefalinger, våre egne erfaringer fra tilsvarende prosjekter og et besøk i den hollandske demenslandsbyen, for å skape det ultimate demensomsorgshjem.
C
D
A
B
D
visjon
Demens kan sies å bety ”borte fra sinnet” og er en sykdom som svekker
de mentale ferdighetene og medfører personlige forandringer. Sykdommen medfører en lang rekke kognitive utfordringer som med tiden utgjør
en vesentlig funksjonsnedsettelse, påvirker hukommelsen, orienteringsevnen, språklige ferdigheter og evnen til å tenke, bedømme og handle
i sammenheng, noe som kan føre til adferdsforstyrrelser. Vi ønsker derfor
med dette prosjektet:
•
•
•
•
•
•
•
Å skape en best mulig hverdag for den enkelte beboer innenfor rammer som guider og understøtter beboerens mestring av hverdagslivet,
og som videre kan fungere som inspirasjon.
Å la arkitekturen oppstå på bakgrunn av de grunnleggende utfordringene i demenssykdommen med oppmerksomheten rettet mot beboernes individualitet, slik at stedet kan romme hele demensspekteret
og maksimere livskvaliteten hos den enkelte beboer.
Å skape trygghet gjennom hjemlige rammer i ”Small Scale Living” med
fokus på tydelighet, gjenkjennelighet og enkel struktur, som hjelper
beboeren å ta hånd om eget hverdagsliv.
Å skape opplevelsen av et nabolag med små individuelle og ”parsellignende” hus uten synlig institusjonspreg, med store uteområder med
mulighet for forskjellige aktiviteter som styrker beboernes mentale og
fysiske helse, hvor sansepåvirkninger bringer personer med demens i
kontakt med erindringer, og hvor en kan følge med på skiftningene i
årstidene.
Å gi beboerne mulighet til meningsfylte fellesaktiviteter i form av forskjellige tilbud, hvor sosiale fellesskap etableres og gir livet innhold
og verdi. Hvor fysisk aktivitet er med på å styrke døgnrytmen, slik at
støyende og urolig adferd unngås.
Å skape rammer for innredning med den dementes egne møbler,
bilder m.m. som han/hun føler seg trygg med, kjenner og er glad i.
Å gi mulighet for pårørende til at ta en aktiv del i livet i landsbyen, være
med å skape adspredelse for beboerne og å utvikle stedet. I likhet vil
dagsenterets brukere være et positivt element i landsbyens hverdagsliv.
Å sikre optimale arbeidsforhold for personalet som fører til trivsel og
tilfredshet.
Det er vår ambisjon med prosjektet å hjelpe beboerne ”tilbake til sinnet”,
minske de adferdsforstyrrende symptomene og støtte dem til å klare seg
selv best mulig for dermed å øke deres livskvalitet.
inngangsfasade - aa
Fasade 1:200
B
bokollektivenes orientering mot kompleksets ”hjerte”
Diagram
•
diagramsnitt - dagsenter med utsikt mot frikirken
Diagram
A
situasjonsplan
Plan 1:500
C
OBS! Kjellerplan vises i mappen
1. etasje
Plan 1:200
FAsade/snitt av fellesbygningene fra øst - bb
Fasade/snitt 1:200
2. etasje
Plan 1:200
omsorgsbyens bytorg & hovedgate
Visualisering - Hagen
fugleperspektiv
Isometri
FACADE/snitt av fellesbygningene fra nord - cc
Fasade/snitt 1:200
bokollektivets spisekjøkken & oppholdsareal
Visualisering - Interiør
landskapelig hovedidé
Landskapet skal understreke og bygge opp under ambisjonen om å skape
et fantastisk flott og attraktivt demenspleiehjem med fokus på livskvalitet
og en trygg hverdag og arbeidsplass.
elsesverdiene som gir best positiv påvirkning på mental helse da disse gir
næring og ro.
Landsbyen står med et tydelig arkitektonisk konsept med de organiske
formene som er hentet fra omkringliggende landskapet. De organiske formene er også valg for sine myke og varme kvaliteter som bidrar til å øke
trygghet og skape ro hos beboerne og understreker opplevelsesverdiene
arkitektonisk hovedidé
I utearealet har følgende hovedideer vært styrende for de landskapelige
hovedgrep
•
•
•
utearealene skal gjennom den nye omsorgslandsbyen skape gode,
hjemlige uterom som øker trivsel og bidrar til motivasjon, fysisk aktivitet og mental helse både for beboere, ansatte og besøkende.
gjennom utearealene tilrettelegge for en meningsfull hverdag som er
trygg og bidrar til livskvalitet slik at beboeren skal fortsette å føle seg
som en aktiv del av samfunnet i et sikkert og kjent miljø.
bruke det grønne elementet aktivt til å øke opplevelsesverdien av uterommet og skape høy kvalitet på et forholdsvis intenst og krevende
avskjermet bruksområde
Omsorgslandsbyen
Det overordnede konseptet for omsorgsboligene har vært med landsbyens kvaliteter og struktur som felles anker. Omsorgslandsbyens uteareal
kopierer strukturering av landsbyens soner med torget som det sosiale
samlingspunktet; hjertet, bevegelsesmulighet rundt torget; turveien, omkringliggende boligområder med private funksjoner; gårdsrommene og
de åpne grønne jordene med lengre horisont og utsyn; takterrassene. Det
er lagt stor vekt på kvalitativt gode arealer som kan brukes til flerbruk og
underbygger konseptet om hjemlighet, det nære og kjente, samtidig som
sikkerhet og avskjermning ivaretas. Beboeren vil gjennom landsbyens
gjenkjennelige struktur få en trygg hverdag i oversiktlige rammer. Landsbyen gjenkjennelighet vil samtidig bidra til å gi beboerne kontinuitet og
en følelse av fortsatt av å være en del av et lokalsamfunn.
Opplevelsesverdiene
Uteområdets ulike soner er basert på konseptet om de 8 opplevelsesverdier som er utarbeidet i samarbeid mellom Københavns universitet og
Sveriges landbruksuniversitetet og er en konseptmodell med fokus på
hvordan man utformer nye og forbedrer eksisterende grønne områder,
slik at de tilbyr opplevelsesverdier. Opplevelsesverdiene svarer til de naturopplevelsene folk fortrekker, og kan bidra til en bedre mental sunnhet
hos befolkningen. De 8 opplevelsesverdiene er som følger: fred og ro, rom,
vill natur, artsrikt, fristed, kulturhistorisk, grøntområde (engen/ feltet) og
underholdning og service.
Verdiene kombineres innenfor soner for å gi den ønskede kvaliteten og
opplevelse til stedet Forskningen viser at det er deg «grønne» opplev-
utsnitt af bokollektiv
Plan 1:100
FAsade/snitt av fellesbygningene fra vest - dd
Fasade/snitt 1:200
opplevelsesverdienes organisering i komplekset
Diagram
Med ambisjonen om å skape det ultimate demensomsorgshjem med attraktive og gjenkjennelige rammer, med beboernes livskvalitet som det
sentrale omdreiningspunkt og omsorgshjemmet den funksjonelle bakgrunn, har følgende grunntanker vært styrende for forslagets arkitektoniske hovedgrep.
•
•
•
Å bruke arkitekturen til å skape hjemlige rammer, som kan være med
på å skape hverdagslivskvalitet for beboerne.
Å skape en oversiktlig og funksjonell disponering, som understøtter
en spesialisert behandling, rehabilitering, omsorg og pleie for beboerne.
Å skape utearealer som inviterer og motiverer beboerne til fysisk aktivitet for å unngå adferdsforstyrrelser.
Hjemlige rammer
Hverdagslivet for beboerne foregår som utgangspunkt i ”boligkvarteret”,
som er deres verden - boligen og dens fellesarealer, deres hjem - og deres
uteområder. Vårt forslag er utformet med små individuelle bokollektiver i
en skala som relaterer seg til et hjem og en disponering både i boligen og
dens fellesområde som muliggjør personlig innredning og med plass til å
skape meningsfulle hverdagslivsaktiviteter.
Det hjemlige preget har stor betydning for beboernes opplevelse av
identitet, trygghet og meningsfullhet og er med på å skape relasjon og tilhørighet. Et kjøkken som ligner kjøkkenet hjemme vil for eksempel stimulere til å delta i, i motsetning til et institusjonskjøkken, som vil signalisere
distanse. Hjemlige rammer vil være med på å styrke fortellingen om hvem
de er som personer – reminisens.
Oversiktlighet og funksjonalitet
For å understøtte en god og oversiktlig flyt for beboerne, pårørende og
personalet er bygningskomplekset disponert med en klar funksjonsdeling.
Bokollektivene er i utgangspunktet likt utformet og er plassert i enden av
området mot vest. De individuelle boligene henvender seg hovedsaklig til
de omkringliggende omgivelsene, i motsetning til fellesarealene som ori-
boKOLLEKTIVENES KONTAKT TIL FELLESFASILITETENE
Diagram
landsbyens avslutning mot frikirken & det omkringliggende landskapet
Visualisering - Bygning & Landskap
enterer seg mot fellesskapet og skaper kontakt til livet på gaten i bebyggelsens
”nabolag”. Sentralt i bygningskomplekset er det, i kontrast til bokollektivenes
rasjonelle uttrykk, skapt tre organiske bygningsvolumer med fellesfunksjoner
som med deres variasjon og innbyrdes plassering er med på å skape en rekke
varierte uterom.
sorgsboligene skaper et skjermet ”nabolag” med ett stort sentralt uterom.
Bokollektivene er disponert med to boliger på bakkeplan og tre på andre etasje, for å lage plass til en visuelt åpen hovedinngang som åpner opp til omgivelsene og skaper kontakt til livet i landsbyen.
I midten av det sentrale uterommet er en lang rekke fellesfunksjoner, dagsenteret og de driftsmessige funksjonene plassert. Flyten rundt i landsbyen
foregår i uteområdene fremfor i et innendørs gangforløp, som vi typisk kjenner
fra andre omsorgshjem, nettopp med tanke på å etterligne en hverdag som
beboerne kjenner og kommer fra.
Kvalitative utearealer
Uterommene tillater en kontinuerlig bevegelse rundt i ”nabolaget” og gir samtidig mulighet for en rekke mer eller mindre programmerte uterom. Dette med
stort fokus på å etterligne det livet beboerne kjenner fra før og dermed skape
meningsfulle rammer for flest mulig.
arkitektonisk hovedgrep
Med bakgrunn i den arkitoniske hovedidé hovedidé er det skapt et bygningskompleks, hvis bokollektiver tilpasser seg strukturen for de eksisterende omsorgsboligene og som i samspill omfavner et indre skjermet nabolag.
I midten av det skjermede nabolaget er det skapt en rekke solitære bygninger
med fellesfasiliteter, hvis organiske formspråk tar utgangspunkt i det omkringliggende landskapet og skaper en formmessig samhørighet med konteksten.
Uttrykket tilhører hagen og byrommet og i kraft av dets særegne formspråk
tilhører bygningene både de eksisterende - og de nye omsorgsboligene.
Bygningenes irregulære formspråk og innbyrdes plassering er med på å skape
ulike miljøer, fra uterom av bymessig karakter til mer landskapelige oppholdsarealer i varierende størrelser, som på hver sin måte inspirerer til forskjellige
typer møtesteder og pirrer beboernes og de besøkendes sanseopplevelser.
Samtidig inviterer bygningsdisponeringen til bevegelse rundt i nabolaget og
leder vei for beboerne.
bevegelse i nabolaget
Diagram
landskapet & felleskapets samhørighet mot kontektsten
Diagram
tomtedisponering
Konseptet for tomtedisponering er kompakt og lett lesbart med en indre kjerne
av bygg, indre kommunikasjonsareal og uteområder. Kjernen omkranses av
plassdannelse og ytre kommunikasjonsareal som også inkluderer biltrafikk.
Man gir rom mellom bygg og kollene i nord-vest og nord og bruker landskapet, naturen og terrenget som en resurs inn i prosjektet. I tomtedisponeringen
er lagt stor vekt på å skape gode uteområder som er tilpasset bruken for skjermede omsorgsbolig og dagsenter.
Hovedinngangen er plassert mot sydvest i tilknytning til landsbyens torg, hvorfra arkitekturen er med på å lede folk videre gjennom uteområdene og frem til
de enkelte bokollektivene. Mot nord finnes en passasje for utrykningskjøretøy,
hentning av avfall, varelevering samt en plass for å slippe av besøkende til
dagsentret som er dårlige til beins.
Sonekontoret er plassert mot syd på henholdsvis første og andre etasje. Parkeringskjelleren som ligger umiddelbart under gir direkte adkomst til sonekontoret via en heis/trappekjerne. Denne fløyen er også bindeleddet mellom den
nye og den eksisterende bebyggelsen.
Uteområdene har stor betydning for beboernes livskvalitet og pleie og blir
derfor et vesentlig hovedelement i prosjektets utforming. Alle bokollektivenes
fellesarealer er orientert med direkte adgang til de skjermede uteområdene,
som inndeles i en rekke forskjellige rom med ulik grad av offentlighet og privathet.
Den nye «omsorgslandsbyen» bygges på felt A. Felt B bevares i stor grad som
den er i dag, noe avhengig av valgt løsning på ny vei. Den valgte byggetomten
A er begrenset i sin størrelse og tilnærmet hele tomten brukes til bygg og nytt
uteareal.
Terrenget på felt A er tilnærmet flatt og legger seg fint inn på omtrent samme
høyde med eksisterende omsorgsboliger og sykehjem. Periferien mot sør, vest
og nord er avgrenset av terrenget som beveger seg bratt opp mot veien og
kollene og omkranser den nye bebyggelsen. Dette danner en naturlig buffer
og rammer inn tomten. Denne innrammingen gjentas av prosjektforslagets
boligform for omsorgsboligene.
Tomten er disponert med et adkomsttorg i sør, som et møtepunkt og markering av hovedinngang inn i området. Den nye bebyggelsen kobles sammen med
eksisterende omsorgsbolig og sykehjem. Sammen danner ny og eksisterende
bebyggelse en innramning som avskjermer av utearealet og de tre organiske
sentralbyggene i midten. To nye veier og en ny gang- og sykkelvei etableres for
å erstatte og forbedre eksiterende situasjon. Den ene veien legges mellom ny
bebyggelse og kollen i vest / nordvest. Den andre veien legges lengre nord, felt
B eller utenfor, og knytter seg på hovedveien Strømmeveien, se utdypning under temaet om forbindelseslinjer. Som erstatning for gang- og sykkelvei over
området legges det en ny vei i grøntområde øst for eksiterende bygg.
differensiering av offentlig/privat sfære
Diagram
I utformingen av prosjektet har det vært fokus på å skape arkitektoniske rammer som i sitt uttrykk signalerer ”hjem” i stedet for ”institusjon”, med respekt
for hva som skal foregå i dem. I tillegg er det i konseptet jobbet med å skape
en forskjell mellom hva som oppleves som den private bolig og hva som oppleves som fellesfasiliteter.
Valg av materiale for bokollektivene og den del av bygningskomplekset som
i samspill med de eksisterende omsorgsboligene omfavner det skjermede
nabolaget, har falt på tegl. Dette er et vedlikeholdsfritt materiale, som for beboerne vil assosieres som et hjemlig, gjenkjennelig og imøtekommende materiale.
Fargemessig er det i den omfavnende delen av bygningskomplekset jobbet
med en teglstein i en lys grå, klassisk fargenyanse i en stofflighet som spiller sammen med omgivelsene og de eksisterende omsorgsboligene. Fargen
på fasadelamellene på de organiske fellesbygningene er tenkt i en rød/gul
fargetone med en høy grad av varme og dybde. På denne måten tydeliggjøres
kontrasten mellom den ytre ramme med sitt nedtonede, men likevel stofflige
uttrykk i motsetning til fellesbygningene som med sitt mer fremtredende uttrykk skal være med på å pirre beboernes sanser.
I bokollektivenes fasadeuttrykk er det ved vindusåpninger jobbet med en
fordypning som er med på å markere de bakliggende funksjoner. I tillegg
er det med vinduene jobbet med sprosser for å fremme beboernes romlige
forståelse og skape hjemlighet. Vinduene i boligene er dessuten designet
med tanke på den sengeliggende beboers utsyn og er dimensjonert slik at
lyset skinner langt inn i rommet og overoppheting unngås.
Planens hovedidé er organiseringen av de enkelte bokollektivene som små individuelle ”boligkvarter” som i en landsby, og skaper en klar referanse til alminnelige boliger og dermed hjemlighet.
Bebyggelsen er disponert med bokollektivene plassert på den vestlige del av
tomten, som sammen og i samspill med det eksisterende sykehjem og om-
materialbruk og uttrykk
Dette materiale er også med sitt rasjonelle uttrykk med på å skape en kontrast
til de mer organiske sentralt beliggende fellesarealene som er tenkt utført i
vertikale tegllameller, som med sine egenskaper understøtter formspråket og
kan benyttes til utformning av f.eks. skjermede oppholdsarealer på taket av
fellesbygningene.
sammenheng
bevegelse i takhagene
Diagram
gennomlyste bokollektiver & kontakt til omgivelsene
Diagram
bebyggelsens interne kontakt & konttakt til omgivelsene
Diagram
Det er i boligen og bokollektivenes interiør jobbet videre med tanken om å
markere bebyggelsen som et hjem fremfor en institusjon. Gulv med treuttrykk brukes aktivt som markering av soner i fellesrommene, kjøkkenet utføres
i uttrykk og overflate som ”det man har hjemme” og beboernes egne møb¬ler
kan eksempelvis brukes i felles oppholdsarealer og under¬strekes den hjemlige stemningen. Gulvene i vinterhagen er av mer rå karakter, som trekkes
med ut i bokollektivenes private hager/terrasser og for å underbygge at rommet er uoppvarmet. Utover dette er det jobbet med en stor andel glassareal,
så rommet fremstår som brukbart til opphold gjennom store deler av året og
det er frodig beplantet.