Tar søknader på skjønnsmidler til fornyings
Byrådssak 1070 /17 1 Søknad på skjønnsmidler til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene - 2017 EJR ESARK-1212-201608505-21 Hva saken gjelder: I brev av 12. desember 2016 fra Fylkesmannen i Hordaland er kommunene i Hordaland invitert til å søke på prosjektmidler fra en skjønnspott som fylkesmannen har disponibel til "fornyings- og innovasjonsprosjekt" i kommunene for 2017 For å få tilskudd krever fylkesmannen: • Forankring hos den politiske ledelsen i kommunen, og "i det minste hos ordførar og rådmann". • Egeninnsats i deltakende kommuner (både midler og arbeidsinnsats). Hovedregelen er at skjønnsmidlene fra Fylkesmannen skal ikke utgjøre mer enn 50 % av kostnadene til prosjektet Frist for slike søknader - som i praksis skal gjøres elektronisk på hjemmesidene til fylkesmannen er satt til fredag 10. mars 2017. Søknader vil i praksis bli registrert av de respektive byrådsavdelinger på fylkesmannens hjemmesider. Byrådsavdelingene ble bedt om å komme med innspill til prosjekter innenfor de prioriterte områder som er skissert i brevet fra fylkesmannen. Byrådsavdelingenes innspill følger i eget vedlegg. Formålet med denne saken er å gi en samlet informasjon til byrådet om de prosjekter som det legges opp til å søkes på fra byrådsavdelingene, samt å tilfredsstille Fylkesmannens krav om politisk forankring. Følgende oversikt gir en skjematisk beskrivelse av 11 prosjekter som av 6 byrådsavdelinger er meldt inn for søknad på omtalte skjønnspott, med et totalt søknadsbeløp på 14,962 mill. I oversikten er prosjektene presentert i rekkefølge pr. byrådsavdeling. Det presiseres at rekkefølgen i tabellen ikke representerer forslag til prioritering av prosjektene. 1 Prosjektnavn Etablering av Vest brann- og redningsregion Utredning av virtuelle løsninger i forbindelse med etablering av Vest 110region Samordnet regional digitalisering Videreutvikling av nytt budsjetteringsverktøy Anslag prosjektSøknad på Byrådssum for Anslag skjønnsavdeling Kort beskrivelse 2017 egenandel tilskudd BLED Samarbeid om brann- og redningstjenester mellom 2 115 000 585 000 1 530 000 selvstendige brannvesen BLED Utrede et prøveprosjekt med virtuelt (elektronisk) 1 380 000 200 000 1 180 000 sammenkoblede 110-sentraler i Hordaland og Sogn og Fjordane, hvor begge sentralene ivaretar samme oppgaveportefølje BFIE Gjennom felles innsats vil kommunene Askøy, 16 150 000 8 100 000 4 500 000 Bergen, Sund, Fjell, Øygarden, Lindås, Meland, Radøy, Os og Fusa innfri nasjonale krav om øket bruk av fellesløsninger og etablere grunnlag for en felles, solid og helhetlig plattform for digitale tjenester og IKT-systemer BFIE Prosjektet har hatt som siktemål å gi fullverdig 560 000 280 000 280 000 systemstøtte gjennom hele budsjettprosessen, med integrasjon mot økonomisystem, nøkkeltall fra SSB (Kostra og befolkningsprognser) samt andre fagsystem. I tillegg vil en i 2017 bl.a. arbeide med utvikling av systemstøtte til tertialrapportering og interaktiv web-presentasjon av økonomiplanen Ledelse av pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland BHO Etablering av helseberedskapsvakt for Bergen kommune BHO Kvalitetssikrede pasientforløp i Bergen kommune BHO Resertifisering Bergen Trygge Lokalsamfunn BHO Interkommunalt samarbeid gjennom vannforskriften - Tiltak mot forurensing BBU fra landbruk og spredt avløp Digisos - Digitale innbyggertjenester – Sosiale tjenester i NAV BSBI Utvikle nett-tjenesten «Bergens kulturelle spaserstokk». BKKN For å sikre en tryggere helsetjeneste er det behov for gode systemer som kan forebygge uheldige hendelser, og systematisk arbeid fra alle involverte Kommunen har plikt gjennom Folkehelseloven §§ 27 og 28 å ha beredskap for flere typer hendelser, som innebærer at kommunen må ha samfunnsmedisinsk kompetanse for å gjøre hastevedtak. I forbindelse med beredskapsplanlegging knyttet til sykkel VM 16 – 24. september 2017, er det kritisk for kommunen å ha denne ordningen operativ Målet er å innføre et helhetlig kvalitetssystem som sikrer at kommunen gir forsvarlige tjenester til innbyggerne og at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsesektoren blir implementert i kommunen Målet er å resertifisere for å bli godkjent som Trygge Lokalsamfunn som er den norske paraplyen for Safe Communities og implementere norske standarder innen skade- og ulykkesforebygging på tvers av etater og tjenester i kommunen. Søknad fra alle kommunene i Hordaland som har tiltak etter vannforskriften knyttet til spredt avløp og landbruksforurensning. Posjektet skal gi oversikt over tilstanden til mindre avløpsanlegg, driftsmetoder i landbruket og beregning av belastningen i de ulike vannresipientene. Dette skal danne grunnlaget for en kost/nytte-vurdering av tiltak innen avløps- og landbrukssektoren i kommunene. Digisos har som formål å etablere selvbetjeningsløsninger innenfor kommunale sosialtjenester i NAV, og gjennom dette forbedre brukeropplevelsen for innbygger og effektivisere arbeidet for ansatte. Bergens kulturelle spaserstokk arbeider for å nå frem med profesjonelle tilbud innen kunst og kultur til eldre som, av ulike grunner, har vanskelig for å oppsøke kulturtilbud utenfor nærområdet.Det er lagt opp til å regne inn en egenandel i dette prosjektet. Gitt at prosjektet innvilges, vil oppstart først være mulig høsten 2017, med ferdigstillelse i 2018. Eventuelle ubrukte prosjektmidler fra fylket vil bli satt av på bundet fond. Spaserstokken vil fristille egenandel på kr 200.000 til prosjektet i 2018. Sum 540 000 150 000 390 000 1 082 000 500 000 582 000 2 000 000 1 000 000 1 000 000 900 000 300 000 600 000 6 900 000 1 800 000 1 700 000 18 357 846 6 221 068 3 000 000 200 000 49 984 846 19 136 068 14 962 000 2 Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter (§ 2.4 Driftsansvar) i fullmakter vedtatt av bystyret i sak 236-16 i møte 21. september 2016: «Byrådet har ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet.» Byråden for finans, innovasjon og eiendom innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet tar til orientering innmeldte prosjektsøknader til omstilling og fornying, og godkjenner at prosjektlisten legges til grunn for søknaden til Fylkesmannen i Hordaland. Dato: 09. mars 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein byråd for finans, innovasjon og eiendom Vedlegg: 1. Brev av 12.12.2016 fra Fylkesmannen i Hordaland 2. Innspill fra byrådsavdelingene 3 Saksutredning: I brev av 12. desember 2016 fra Fylkesmannen i Hordaland (se vedlegg 1) er kommunene i Hordaland invitert til å søke på prosjektmidler fra en skjønnspott som fylkesmannen har disponibel til "fornyings- og innovasjonsprosjekter" i kommunene for 2017. Kommunene i Hordaland inviteres særlig til å søke om midler for 2017 innen områdene: 1. Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester, jf. Omsorg 2020. 2. Samfunnstryggleik og beredskap. 3. Interkommunale samarbeidsprosjekt som kan førebu framtidig kommunesamanslåing, t.d. innan tenesteområda plan- og byggesak, helse og barnevern. 4. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet, klimatilpassing og tiltak for å redusera klimagassutslepp, t.d.: Planlegging av infrastrukturelle skogbrukstiltak mot ras, flaum og storm Tiltak etter vassforskrifta Planlegging av biogassanlegg som del av interkommunal avfallshandtering i samarbeid med landbruket 5. Interkommunalt plansamarbeid prosjekt om kommunale planverktøy / GIS om oppdrett / akvakultur om massedeponi. For å få tilskudd til prosjekter for 2017 krever fylkesmannen at de omsøkte prosjektene innebærer: Forankring hos den politiske ledelsen i kommunen, og "i det minste hos ordførar og rådmann". Egeninnsats i deltakende kommuner (både midler og arbeidsinnsats). Hovedregelen er at skjønnsmidlene fra Fylkesmannen skal ikke utgjøre mer enn 50 % av kostnadene til prosjektet Frist for slike søknader, som i praksis skal gjøres av hver byrådsavdeling elektronisk på hjemmesidene til fylkesmannen, er satt til fredag 10. mars 2017. Byrådsavdelingene er innen fredag 17.2.2017 bedt om å komme med innspill til prosjekter innenfor de prioriterte områder som er skissert i brevet fra fylkesmannen Det fremgår for øvrig at det ikke vil bli gitt støtte til: Kommunale drifts- og investeringsoppgaver Prosjekter som er en del av det ordinære kommunale utviklingsarbeidet Rene næringsutviklingsprosjekter Interne, strukturelle omorganiseringer Interkommunale prosjekter vil i hovedsak kun få tilskudd i etableringsfasen I det følgende gis det en kortfattet beskrivelse av byrådsavdelingenes forslag til prosjekter i forbindelse med omtalte skjønnspott (pr. byrådsavdeling og fortløpende nummerert). For nærmere beskrivelse av enkeltprosjektene vises det til vedlegg 2. 4 Byrådsleders avdeling Etablering av Vest brann- og redningsregion Bergensalliansen besluttet i 2015 å etablere prosjektet «Brannsamarbeid i bergensregionen» som hadde som formål å utarbeide forslag til et samarbeid om brann- og redningstjenester mellom selvstendige brannvesen. Samarbeidet skal organiseres slik at det sikrer et samlet fagmiljø med høy kompetanse, effektiv ledelse og drift, god fleksibilitet og svarer på behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av kompetanse innen beredskap. Et nettverk av brannforebyggende tjenester, felles kvalitetsstandarder og fagmiljøer med spesialkompetanse vil bidra til å redusere antall branner og branntilløp. Et forutsigbart og godt trent samvirke mellom lokale innsatsstyrker, forsterkningsressurser fra nabokommuner og regionale spesialteam vil øke håndteringsevnen under krevende hendelser og i katastrofesituasjoner. Samarbeidet har fått navnet Vest brann- og redningsregion, og skal utvikle og ivareta et langsiktig faglig samarbeid mellom selvstendige brannvesen i bergensregionen innen følgende fagområder: Brannforebyggende arbeid Brann- og redningsberedskap Beredskap mot akutt forurensning Nødmeldingstjeneste (110-sentral) Det er utarbeidet forslag til vedtekter for Vest brann- og redningsregion. Forslaget skal behandles politisk i de enkelte kommunene i løpet av våren 2017. Forventet oppstart for samarbeidet er 1. januar 2018. Både Bergen kommune og en del av de andre kommunene som har deltatt i prosjektet må påregne og bidra med betydelig egeninnsats i form av kompetanse og kapasitet frem mot den formelle oppstarten av samarbeidet. Denne egeninnsatsen stipuleres til 0,75 årsverk, og er i kostnadsoppstillingen nedenfor beskrevet som forberedelse til oppstart. Kostnadsoppstilling: Oppgave 1 årsverk inkl. sosiale kostnader Tilrettelegging av digitale løsninger, herunder DSB-CIM Studiebesøk Kick-off-samling Forberedelse til oppstart Sum Kostnad 780 000 400 000 150 000 200 000 585 000 2 115 000 Skjønnsmidler 780 000 400 000 150 000 200 000 1 530 000 Egenandel 585 000 585 000 Utredning av virtuelle løsninger i forbindelse med etablering av Vest 110-region I nærpolitireformen som ble vedtatt av Stortinget 10. januar 2015 presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste (110-sentralene) skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene. Dette innebærer at antall 110-regioner reduseres fra 18 til tolv. For fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane betyr dette at 110-sentralen i Hordaland og 110-sentralen i Florø skal slås sammen. I vedtak datert 15. mars 2016 påla direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Bergen kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. Alarmsentralen i Sogn og Fjordane IKS har fremmet forslag om å utrede et prøveprosjekt med virtuelt (elektronisk) sammenkoblede 110-sentraler i Hordaland og Sogn og Fjordane, hvor begge sentralene ivaretar samme oppgaveportefølje. DSB beskriver tiltaket som en fremtidsrettet ide. Utredningen tar sikte på å avklare hvorvidt teknologiske løsninger kan utnyttes for å få til et tett og dynamisk samarbeid mellom de to sentralene, og om virtuell samhandling er egnet for å øke sentralenes kapasitet og beredskap. 5 Bergen brannvesen har begrenset kapasitet til å lede utredningsarbeidet, og har derfor behov for tilførsel av ett årsverk til denne oppgaven. Kostnader til møtevirksomhet og administrativ støtte stipuleres for Bergen brannvesens del til NOK 200 000, og er i kostnadsoppstillingen nedenfor beskrevet som egeninnsats. Kostnadsoppstilling: Oppgave 1 årsverk inkl. sosiale kostnader Gjennomføring av ROS-analyse Studiebesøk Egeninnsats Sum Kostnad 780 000 250 000 Skjønnsmidler 780 000 250 000 150 000 200 000 150 000 1 380 000 1 180 000 Egenandel 200 000 200 000 Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom Samordnet regional digitalisering Meld. St. 27 2015-2016 Digital Agenda for Norge legger sterke føringer i retning av digitalisering som virkemiddel for å forenkle og fornye offentlig sektor. KS sin digitaliseringsstrategi for 2017-2020 søker å svare ut de fem hovedprioriteringene i Digital Agenda og erkjenner at det digitale landskapet er komplekst og berører alle tjenesteområder i en kommune. Gjennom felles innsats vil kommunene Askøy, Bergen, Sund, Fjell, Øygarden, Lindås, Meland, Radøy, Os og Fusa innfri nasjonale krav om øket bruk av fellesløsninger og etablere grunnlag for en felles, solid og helhetlig plattform for digitale tjenester og IKT-systemer. Et felles kompetansemiljø på digitaliseringsområdet vil gi en bredere plattform for felles initiativer og en arena å møte nasjonale initiativer på. Det interkommunale samarbeidet vil i tillegg kunne bidra til å løse digitale utfordringer knyttet til forestående kommunesammenslåinger og forenkle informasjonsflyt mellom kommunenes interne løsninger og kommunale og nasjonale fellesløsninger. Det er et mål for prosjektet å oppnå gjenbruk av erfaringer og løsningskomponenter fra prosjektet i øvrige Hordalandskommuner og å bidra regionalt inn mot nasjonal sektorutvikling, f.eks innenfor helse og omsorg. Prosjektet vil derfor aktivt arbeide for at informasjon deles på politiske og administrative møteplasser. Prosjektet vil løpe gjennom hele 2017 og er kostnadsberegnet til kr. 16.150.000. Prosjektet søkes finansiert gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland og egenfinansiering fra de involverte kommunene. Prosjektet vil bidra til å sette kommunene i stand til å tilby offentlige digitale tjenester i tråd med Stortingets mål, styrke arbeidet med digitalt førstevalg for forenkling av forvaltningspraksis og forsterke digital samhandling mellom staten og kommunene, mellom kommunene og mellom kommunene og innbyggere og næringsliv. For å realisere prosjektet og etablere et godt fundament for det videre arbeidet er det nødvendig med ekstern finansiering. Utgifter er i stor grad knyttet til ekstern prosjektledelse, utvikling av felles rammeverk og løsningskomponenter, utprøving, implementeringsstøtte og prosessarbeid. De samlede kostnadselementene med unntak av innkjøp av tekniske løsningskomponenter fremgår av tabellen nedenfor. 6 Kostnadselement Prosjekteierskap i deltakerkommunene Prosjektledelse og utredningsarbeid Utvikling av felles rammeverk Prosjektledelse utvikling Utvikling og integrasjon løsningskomponenter Prosessutvikling/-arbeid Utprøving Informasjon og veiledning Innkjøp tekniske løsningskomponenter Sum kostnader Eksterne kostnader Interne kostnader 1.400.000 2.000.000 400.000 Sum 2017 1.400.000 2.000.000 900.000 1.300.000 700.000 3.500.000 1.200.000 700.000 4.700.000 900.000 300.000 250.000 1.900.000 2.050.000 650.000 2.800.000 2.350.000 900.000 8.050.000 8.100.000 16.150.000 Videreutvikling av nytt budsjett- og økonomistyringsverktøy Bergen kommune inngikk i februar 2016 et innovasjonssamarbeid med programvareselskapet Framsikt AS for å utvikle et verktøy med formål å digitalisere kommunens budsjett- og økonomiplanprosess. Prosjektet har hatt som siktemål å gi fullverdig systemstøtte gjennom hele budsjettprosessen, med integrasjon mot økonomisystem, nøkkeltall fra SSB (Kostra og befolkningsprognser) samt andre fagsystem. Samarbeidsperioden er nå forlenget til og med 2017. I tillegg til fortsatt videreutvikling av budsjettverktøyet, vil en i løpet av 2017 bl.a. arbeide med utvikling av følgende funksjonalitet: - Systemstøtte til produksjon at kommunens tertialrapporter, herunder økonomi- og personalrapportering, måloppfølging, tiltaksoppfølging og investeringsoppfølging. Økt interaktivitet i web-presentasjon av økonomiplanen, og etter hvert også andre publikasjoner som årsrapport mv. I mindre målestokk vil en også teste ut og bidra til videreutvikling av løsninger for detaljbudsjettering og månedsrapportering/prognoser. De overordnede målsetninger for Bergen kommune er fortsatt å oppnå større engasjement og involvering i økonomiprosessene, gjøre informasjonen i disse prosessene mer tilgjengelig for å sikre bedre beslutningsgrunnlag, spare arbeidstid og redusere risikoen for feil. Bergen kommunes bidrag er del av et pågående utviklingsprosjekt. Prosjektet startet høsten 2014 og er finansiert av Skattefunn ordningen hos Norges Forskningsråd og OFU ordningen hos Innovasjon Norge. For uten å stille egne ressurser til disposisjon for prosjektet, vil Bergen kommune bidra økonomisk med kr. 560.000 i 2017. Det legges opp til å søke om skjønnsmidler for 50 % av totalbeløpet (kr. 280.000) også for 2017. Byrådsavdeling for helse og omsorg Ledelse av pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland Etter planen starter en opp et læringsnettverk i 2017 for ledelse av pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland (jfr. Søknad om midler til oppstart av læringsnettverk om ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem i Bergen kommune datert 26.11.15). Dette blir en videreføring av læringsnettverk arrangert for 25 sykehjem i Bergen Kommune i 2016-2017. 7 Hver dag redder ansatte i den norske helsetjenesten liv. Samtidig er helsetjenesten kompleks og risikointensiv, der sjansen for rutinesvikt er stor og menneskelig svikt forekommer. Erfaring viser at ledelsesforankring er avgjørende for å lykkes med pasientsikkerhetsarbeid. For å sikre en tryggere helsetjeneste er det behov for gode systemer som kan forebygge uheldige hendelser, og systematisk arbeid fra alle involverte. Prosjektets kostnader søkes delfinansiert med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland (390.0000) slik det går frem av følgende oversikt (totalkostnad fratrukket egenandel): Budsjett 2017 Frikjøp av forelesere. Frikjøp for å veilede på samlinger Prosjektleder 20 % stilling i 7 mnd Utgifter til læringsnettverk. Tre samlinger, a ca. 150 personer. Mandag 13. mars 2017 Onsdag 14. juni 2017 Torsdag 28. september 2017 Utgifter 50 000 95 000 Diverse utstyr og materiell, tavler, magneter, postere Egenandel til gjennomføring av prosjektet fra USHT Hordaland (ansatte i USHT) SUM 20 000 150 000 540 000 75 000 75 000 75 000 Etablering av helseberedskapsvakt for Bergen kommune Kommunen har plikt gjennom Folkehelseloven §§ 27 og 28 å ha beredskap for flere typer hendelser, som innebærer at kommunen må ha samfunnsmedisinsk kompetanse for å gjøre hastevedtak. Likeledes har kommunen i Smittevernloven plikt til å ha beredskap for utbrudd av smittsomme sykdommer. I forbindelse med beredskapsplanlegging knyttet til sykkel VM 16 – 24. september 2017, er det kritisk for kommunen å ha denne ordningen operativ. Ordningen skal være permanent. Ordningen skal tillegges legene ved ØHD (Øyeblikkelig Hjelp Døgnenhet) som har beredskap 24/7. Alle legene som er tilknyttet denne ordningen skal ha tilstrekkelig kompetanse til å rykke ut til store ulykker, ved større smittevern-hendelser og andre akutt-medisinske hendelser som krever mobilisering av beredskaps-organisasjonen. Søknad om prosjektskjønn 2017 omfatter: 1. Kostnader til frikjøp av leger for gjennomføring av opplæringen beløper seg til kr. 490 000. Disse legene går i døgnturnus, og det må vikar inn for alle fravær til kurs. 2. Kurskostnader (husleie, utstyr og bevertning) kr. 10 000 3. Øvelser: a. Tabletop (3 timer, 22 leger, kr. 533 pr. time) kr. 35 000 b. Samhandlingsøvelse m/ ambulanse, politi og brann (4 timer, 22 leger, kr 533 pr time) kr 47 000. Søknadsbeløp til sammen kr. 582 000. Kommunens egeninnsats til betaling for beredskapsvaktene, samt belastning (innsats utført) av kommuneoverlegen utgjør anslagsvis 500 000. Til sammen har etablering av helseberedskapsvakt i Bergen kommune en prosjektkostnad på 1 082 000. 8 Kvalitetssikrede pasientforløp i Bergen kommune Personer som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester har ofte komplekse problemstillinger som må avklares tverrfaglig for å kunne tilby rett hjelp. Bergen kommune er i gang med anskaffelse av et elektronisk kvalitetssystem som skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Kommunen er ansvarlig for å levere helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Tjenesten som tilbys skal være basert på kunnskap om hva som er rett i det enkelte tilfelle og tjenesten skal være av forsvarlig kvalitet. Målet er å innføre et helhetlig kvalitetssystem som sikrer at kommunen gir forsvarlige tjenester til innbyggerne og at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsesektoren blir implementert i kommunen. Ved bruk av tjenestedesign skal eksisterende systemer/formidlingskanaler for informasjon om pasientforløp og behandling kartlegges. Deretter skal det i tett dialog med representanter for brukerne (ansatte) utarbeides et brukergrensesnitt som tar utgangspunkt i tilgjengelig systemer. Grensesnittet skal være slik at ansatte kan forholde seg til systemet intuitivt, og det må være lett tilgjengelig. Det søkes om prosjektskjønnsmidler på i alt 1.000.000. Resertifisering Bergen Trygge Lokalsamfunn Bergen kommune er ikke sertifisert gjennom Trygge Lokalsamfunn. Kommunen har vært sertifisert i Safe Communities fra 2005, men er nå utdatert. Kommunen har forpliktet seg til å arbeide med forebygging, og utfordringen er å iverksette samarbeidstiltak og struktur i tråd med kommunens planer slik at arbeidet med Trygge Lokalsamfunn får en sikker og varig forankring i kommunen. Målet er å resertifisere for å bli godkjent som Trygge Lokalsamfunn som er den norske paraplyen for Safe Communities og implementere norske standarder innen skade- og ulykkesforebygging på tvers av etater og tjenester i kommunen. Prosjektet er tenkt gjennomført med flerfaglig og fleretatlig prosjektgruppe som arbeider mot innfrielse av kriterier for Trygge Lokalsamfunn. Gruppen ledes av prosjektleder som har forankring i Etat for helsetjenester. Det fremmes søknad om skjønnsmidler på 600.000 til prosjektet, slik det fremgår av følgende oversikt: Finansiering: Lønn til prosjektleder 8 mnd Egeninnsats ressurs: Totalkostnad: Søknadssum: 600.000 300.000 900.000 600.000 Byrådsavdeling for byutvikling Interkommunalt samarbeid gjennom vannforskriften – Tiltak mot forurensing fra landbruk og spredt avløp Oppfølgingen av vannforskriften ledes av Hordaland Fylkeskommune, men kommunene er sektormyndighet for tiltakene som omfatter spredt avløp og landbruksforurensning. For å løse disse utfordringene er det startet et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen og alle kommunene i Hordaland. Fra 2016 skal sektormyndighetene sette i verk tiltak etter regional plan i vannforskriften. Denne søknaden omfatter alle kommunene i Hordaland som har tiltak etter vannforskriften knyttet til spredt avløp og landbruksforurensning, dvs. over 30 kommuner. Målet med prosjektet er å få en oversikt over tilstanden til mindre avløpsanlegg, driftsmetoder i landbruket og beregning av belastningen i vannresipientene. Dette skal danne grunnlaget for en kost/nytte-vurdering av tiltak innen avløps- og landbrukssektoren. Dette vil gi grunnlag for hvilke tiltak 9 kommunene skal prioritere. Målet med prosjektet er å få bedre kommunal kompetanse innen avløps- og landbruksforurensning. Dette skal igjen gi motiverte bønder som skal få faglig hjelp fra kommunene og ressurser til å gjennomføre tiltak. Hordaland har god erfaring med et prosjekt hvor gårdsbesøk med dialog rundt mulige tiltak og tilskudd. Dette vil bli videreført i dette prosjektet. Prosjektet skal munne ut i: - Produksjon av nødvendig informasjonsmateriell - Gi erfaringer med tilskuddsordninger og regelverk. - Gjennomføring av konkrete tiltak - Analyse av alle tiltak innen landbruk og spredt avløp i Hordaland i forhold til kost/nytte - Tiltaksovervåking med prøvetaking før og etter tiltak. - Bedre samarbeid mellom avløp- og landbrukssektoren som vil gi en samordningsgevinst for kommunene Prosjektet har et totalt kostnadsanslag på 6,9 mill., og det er beregnet en egenandel på 1,8 mill. Det er ført opp en søknadssum på i alt 1,7 mill. for 2017. Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Digisos - Digitale innbyggertjenester – Sosiale tjenester i NAV Etter initiativ fra Bergen, Oslo og KS, ble forprosjektet Digisos iverksatt ved årsskiftet 2015/2016. Bergen kommune er prosjekteier i det nasjonale samarbeidsprosjektet, der også Oslo, Trondheim, Stavanger, Bærum og Horten kommune, KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar. Prosjektkommunene har det siste året (2016) sammen finansiert og gjennomført forprosjektet som har vurdert behov, løsninger og gevinster knyttet til utvikling av digitale innbyggertjenester for sosialområdet. Digisos har som formål å etablere selvbetjeningsløsninger innenfor kommunale sosialtjenester i NAV, og gjennom dette forbedre brukeropplevelsen for innbygger og effektivisere arbeidet for ansatte. Prosjektet vil levere de første nasjonale digitale innbyggertjenestene innenfor sosialområdet og skape standardiserte modeller for nye digitale tjenester. Prosjektets leveranser vil være av stor betydning for brukerne av kommunale sosialtjenester i alle landets kommuner. Digisos prosjektet vil utvikle digitale løsninger som på en effektiv måte møter brukernes forventninger til tilgjengelighet og selvbetjening innen kommunale sosialtjenester i NAV. Selvbetjeningsløsninger, innsynstjenester og enklere saksprosesser skal gi økt fleksibilitet og kontroll for brukerne, samt frigjøre tid og kapasitet for ansatte. Foreløpig finansieringsplan for prosjektet fremgår av følgende oversikt: Finansiering Digisos prosjektet Finansieringsmidler fra deltakerkommunenene Finansieringsmidler fra K10 kommuner Søknadsmidler fra KS Søknadsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland Andre finansieringskilder Totalt budsjett 2017 Budsjett 2017 (uten mva) 6 221 068 1 136 778 3 000 000 3 000 000 5 000 000 18 357 846 Som det fremgår av tabellen, legges det opp til å søke fylkesmannen om 3,0 mill. i prosjektskjønnsmidler for 2017. 10 Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Utvikle nett-tjenesten «Bergens kulturelle spaserstokk» Det søkes om skjønnsmidler til fornyings- og innovasjonsprosjekt (prosjektskjøn) for 2017 til å utvikle nett-tjenesten «Bergens kulturelle spaserstokk». Bergens kulturelle spaserstokk arbeider for å nå frem med profesjonelle tilbud innen kunst og kultur til eldre som, av ulike grunner, har vanskelig for å oppsøke kulturtilbud utenfor nærområdet: "Målet med ordningen er å legge til rette for kulturtiltak for eldre. Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal Den kulturelle spaserstokken være med å legge til rette for og utvikle gode kunst- og kulturprosjekter lokalt. Dette skal kunne gi kunst- og kulturopplevelser til eldre mennesker på eldresentre, i sykehjem og på ulike kulturarenaer. De bevilgede midlene skal benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Tilbudet bør videre favne om et mangfold av sjangre og uttrykk…" En bedre og mer effektiv systemløsning for «Den kulturelle spaserstokken» vil gjøre hverdagen bedre for målgruppen. Det er ikke nok med god mat og gode helsetjenester alene på institusjonene; gode kulturopplevelser vil kunne øke trivselen mye for både beboere og ansatte. Tjenesten er nyutviklet og vil settes i produksjon i løpet februar 2017, men i en forenklet form. Det er derfor allerede identifisert og planlagt flere forbedringspunkter for løsningen. Det er derfor allerede identifisert og planlagt flere forbedringspunkter for løsningen: 1. Pålogging for løsningen skal skje via ID-porten, kombinert med rolle og tilgangsstyring innebygd i systemløsningen. Utvikling og testing av påloggingstjenesten er første steg for en komplett basisløsning. 2. Det vil være behov for å justere og tilpasse løsningen både for utøvere (tilbydere), mottakerstedene og saksbehandlere, særlig i oppstartsfasen. 3. Det skal også utvikles rapporter som både utøvere og mottakerstedene skal svare på i etterkant av enkeltarrangementene. Tilbakemeldingene vil kunne bidra til at arrangementer og programmer blir bedre de kommende årene. 4. Utbetaling av honorar til utøvere skjer i dag via ordinær fakturabehandling. Det er mulig å gjøre denne type utbetaling enklere ved å etablere en form for varemottak i systemet. For eksempel kan rapportene fungere som godkjenning i forkant av utbetalinger; med andre ord: fungere som kvittering for varemottak. Systemet kan automatisere prosessene ved å utnytte integrasjonen med økonomisystemet (Agresso) gjennom gjenbruk til tilpasning av ordre/funksjonalitet. 5. Det er mulig å utvide løsningen til å støtte flere deler av prosessene som gjennomføres i forkant og etter kant av selve turnéplanleggingen. Identifiserte aktiviteter er: visjonsformuleringer, målformulering, budsjettering, planlegging, utlysning, tilbud (søknader), bestilling (godkjenning av søknader), ordrebekreftelse, varemottak, faktura, betaling, statistikk, rapportering) Systemet kan enkelt konfigureres slik at tilsvarende kulturformidlingsordninger som «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle bæremeisen» også kan ta i bruk løsningen. Grovt kostnadsestimat: Det søkes om prosjektskjønnsmidler på 200.000 NOK, avhengig av hvor mange av punktene over man velger å søke skjønnsmidler på/utvikle. 11 Det er lagt opp til å regne inn en egenandel i dette prosjektet. Gitt at prosjektet innvilges, vil oppstart først være mulig høsten 2017, med ferdigstillelse i 2018. Eventuelle ubrukte prosjektmidler fra fylket vil bli satt av på bundet fond. Spaserstokken vil fristille egenandel på kr 200.000 til prosjektet i 2018. 12
© Copyright 2024