OTTA - NVE
NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN Björn Renshuslökken GRUNNVANNSUNDERSÖKELSERPÅ OTTA RAPPORT NR. 7/68 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING OSLO JULI 1968 INNHOLD Undersøkelsene på Otta side 1 Grunnvannsobservasjonene 1 Avlesning 1 Analys 4 emetoder Innledende betraktninger Diagrammene: 4 1. Geolimnigram 4 2. 5 Korrelasjonsdiagram Grunnvannets dybde 6 Vannmerke isoppstuving 6 Klimatiske Drøfting 11 faktorer av de enkelte brønner Drøfting Vm Otta 11 - Lågen og Tangen Litteratur 12 13 Hølmo Sagatun 12 12 Turmo Rusten 11 og Rakstad 14 16 KART, TABELLER OG DIAGRAMMER 2: Kart. Målepunkter på Otta 3: Diverse M.M. Bilagsfortegnelse: Side data for Grunnvannets Snitt: Lågen observasjonspunktene høyeste og laveste - Rusten - Tangen : Otta Kjyte : Otta - Kjyte - Hølmo målte - Sliperiet. - Einangen - Bye 17 og 18: Daglig nedbørhøyde ved Vågåmo 18 21: Daglig nedbørhøyde ved Tolstadåsen 24: Limnigram 25: Geolimnigram for Turmo 26 30: Geolimnigram for Rusten 31 35: Geolimnigram for Hølmo 36 40: Geolimnigraf 22 - for Otta for met. og Lågen Sagatun nivå og Tangen m. fl. og Rakstad Korrelasjonsdiagrarn for Rusten Korrelasjonsdiagram for Tangen Korrelasjonsdiagram for Kjyte Korrelasjonsdiagram for Einangen Korrelasjonsdiagram for Bye Korrelasjonsdiagram for Hølmo Korrelasjonsdiagram for Sliperiet Korrelasjonsdiagram for Sagatun Korrelasjonsdiagram for Rakstad st. met. st. under bakken. FORORD Det har ikke fullstendig vært vært meningen beskrivelse på stedet. over Det å vurdere grunnvannsforhold må imidlertid nødvendigvis det En slik om om økonomisk deres klar bli å gjøre kommentert stendig rapport. antydet over hva oversikt ønsker resultatet å forsøke å gi noen på Otta. Hensikten slags vil resultater gjøre vedrørende man det mulig nå er kan for kartlegging er imøtekommet at omfanget som av et kompromiss vente interesserte av og opplysning i tilstrekkelig av slike har grad. En grunnvannsundersøkelser mellom det ønskelige og forsvarlige. Observasjonsmaterialet for rapporten grunnvannsundersøkelser på stedet være må hvilke er også få av undersøkelsene. parter denne av grunnvannsforholdene å gi en oversikt igang med i rapporten det mest mulig i rapporten. materiale oversiktlig. Men foreligger,er først er lagt fram i diagrarn- Diagrammene på et senere det meningen er analysert tidspunkt, å komme og tabellform med når og et mer en fullstendig full- UNDERSØKELSENE PÅ OTTA Grunnvannsobservasjonene. Tidligere har brønner. De fleste fremdeles i bruk. NVE, de fleste av disse Hydrologisk på Otta utbygging av Ottaovenfor to elvene. på Otta brønnene avdeling observasjoner Lågen huseierene fant for det nødvendig å kartlegge vil medføre Det vil bli sin fra men brønner å sette noen igang før En regulering vintervannføring er en eventuell av elvene forandring egne grunnvanns- grunnvannsforholdene en betydelig en større vannforsyning er nå nedlagt, og Lågenvassdraget. Otta fått Otta og av vannføringe og en mindre i de sommervann- føring. For å kartlegge messige grunnvannsforholdene observasjoner nytte en del ble ble i oktober tatt Det det innhentet på Otta til det settes i gang Det ble derfor besluttet Før målingene ble dette. tillatelse fra brønneierene. De første en relativt lang observasjonsperiode for skal få et solid regelå satt målingene 1963. er nødvendig med vassdragsregulering, hvilken måtte av grunnvannstanden. av gardsbrønnene i gang, på stedet innflytelse at man en regulering har før grunnlag og etter en til å bedømme på grunnvannsforholdene ved de berørte elver. En ulempe pumping I den Pål med ved fra første avlesning tida var det Otta, grunner. flere observatører, vært vår har Og vi har først var av påvirkes faste men fra mai observatør. Han 1964 har har utført arbeidet et 1" galvanisert obs ervas derfor flere av målebrønnene måttet sette igang blitt målinger nedlagt av forskjellige i andre brønner enn planlagt. Av sikkerhetsmessige med kan dyktighet. I observasjonsperioden de som er at vannstanden brønnene. Tamburstuen, stor av gardsbrønner og praktiske rør som hensyn vannstanden er de fleste avleses i. gardsbrønnene Kart side forsynt 2 viser jonspunktene. Avlesning Avlesningen foretas med båndmål forsynt med et hult lodd i enden. Når dette -2- Målepunkter på Otta \k‘ Otta rs Så Otajliztt hotell Jernbanet Grand hotell E-577E] U Lågen ten Otta Vm 0 Skole :Turmo o D OQ O• ,£) 91dImo D lip ri OTTA t -sentrum- 40 80 120 Målestokk. Efterkommunalt kart"Sel" Vannmerke Gardsbrönn 160 200m Hans Anna Johannes Marie Fru Oskar Norsk Ola Olga Ragnhild Rusten Tangen Kjyte Einangen Bye H9slmo Sliperiet Sagatun Johansen Rakstad er satt referansepunkt punktet Som +) -- 1.00 til for 10.00 ): målepunktet - Lågen mål - Alle Cem-og Hølmo Bye Einangen Kjyte Tangen Rusten m. data er valgt - 209 220 220 209 209 209 209 209 220 220 220 for fortaukant, bakkenivå. Skiferindustri 1 m under nivellementet ligger Rakstad Johansen Lien Otta i m Leif Turmo Turmo Eierg.nr. Målepunkt Diverse 19 87 30 34 1 5 6 38 39 28 96 rett under - - 0.10 - 0.90 0.25 0.30 0.73 -1.20 0.55 0.50 -1.00) b.nr.Målepunkt over 0 målepunkt bakken observasjonspunktene _ _ - - over 11.098 11.060 7.710 10.556 11.306 7.417 7.766 8.247 8.564 6.550 10.174 8.766 6.480 Relativ høyde på bru 7.75 4.00 5.00 5.00 3.00 6.75 4.90 2.90 Brønn dybde til1.4.1968 til1.4.1968 til Referanse- 1.4.1968 til1.4.1968 til24.6.1967 til1.4.1968 til1.4.1968 .148.. 1.4.1968 1.4.1968 14.4.1964 til1.4.1968 på Otta. 8.1.1966 8.1.1966 25.11.1963 25.11.1963 18.11.1967 4.4.1964 18.11.1967 Lågen til til til -11.4.196ztin.4.6d. 18.11.1967 5.1. 25.11.1963 25.11.1963 27.10.1963 Observasjonsperiode 967 - 4 loddet treffer brønnen vannflaten og som Avstanden fra meget Ved riktig mindre enn 1 cm. bruk toppen stander på Otta til relative i elvevannstanden fører Hydrologisk avdeling beholdes På sett side burde måler en eventuell. oppover i grunnvannstanden. avleses er meget direkte på bånd- avlesningsfeil rask bli og enkel. innbyrdes. Høydeforskjellen er beregnet. foretas helst Relativhøydene I rapporten sjuende ganger i to eksemplarer utarbeidet. foretatt hver flere Det av observatøren. av alle 3 til vannflaten er nivellert målingene har som seg er alle vann- Under raske høyder. variasjoner komplett av den og vannmerkene. av grunnvannstanden Observatøren forplanter og vannmerkene på brønnene omregnet andre som Avlesningsmetoden Avlesningen det kant av båndet av brønnene målepunkt en lyd oppfattes øvre og vannmerker mellom angir vel brønnens målet. Brønner oppstår målinger er observasjonspunktene i uka (under og etter på de utleverte ene På dag. eksemplar den måten skjema sendes vil det hos observatøren. stilt opp i tabellform. flom). som til NVE, alltid finnes et ANALYSEMETODER Innledende Det betraktninger. innsamlete denne materialet rapporten har i to forskjellige fra en valgt typer Ved opptegningen de spredte kan behandles og analyseres å framstille på ulike måter. observasjonsmaterialet I inntegnet diagrammer. og analyseringen brønner har gruppevis i håp en også forsøkt å samle om å få en mere materialet oversiktlig fram- stilling. Den gir men relativt ikke korte noe vi håper observasjonsperioden, skikkelig likevel grunnlag å belyse for å bedømme problemet de fleste av brønnene grunnvannsforholdene til en viss grad med på Otta, på stedet, denne foreløpige rapport. Diagrammene 1. Geolimnigram Hvis vannstandsavlesningene koordinatsystem med i en brønn tida som abscisse, avsettes så får som man ordinater en kurve i et rettvinklet som viser hvorledes vannstanden brønnens vannstand kurven man gram får er for fornuftig ganske Nedbørens men ved nærmeste Når det gjelder til denne betydning måtte det viktige nytte. Ved framstilling 1963). og graden av overensstemmelse imidlertid også seg som avsløres er det elva vanskelig det å er mellom i mange i anledning den med å belyse tilfelle vassdragsskjønn for sammenlignet forklart også vurdering. sammenheng For Grunn- nedbørregistreringene en slik grunnlag av en annen blir år for utredninger for geolimni- av limnigrammene. geolimnigrammene vurderes. benytte korrelasjonsdiagrammet grunnlaget det viktigste Limnigrammet kalle pågår. fram med om hvilken sakkyndige (Holmsen man bli så kan vært videre sammenholdt spørsmål ofte uten grunnvannstanden kurver man opplysninger observasjoner i de forskjellige for at Slike en få en rekke der går og grunnvannstand, stor kan forholdene nedbørstasjon kan man på Otta. i de områder de opptegnete elvevannstand har mellom Forutsetter på stedet, observasjonsbrønner variasjonsmønster forskjell bedømme, være alle tida. (en grunnvannstandskurve). forhold årlige lett. grunnvannstanden for med av geolimnigrammene om de geohydrologiske Eventuell et mål for tolking vannstandens varierer geolimnigram er konstruert Ved i brønnene gitte uttalelse geolimnigrammene denne relasjonen framstillingsmåte, kan nemlig under, 2. Korrelasjonsdiagram. Relasjons elvevannstand- Hvis i et rettvinklet man tidspunkt brønn som som Er det det ingen vi trekke i området en slik opptrer ved påvirkning vannstand avlest samtidig med gjennom et punkt av et år i et gitt observasjons- i et diagram. avsettes grunnvannstanden fordele seg helt Hvis på denne punktene. i et rør vilkårlig vil dette struktur, alle måten, vise seg og elvas innen diagrammet. ved at punktene og er sammenhengen Denne kurve vann- vil angi tydelig i kan relasjonen og grunnvannstand. framstillingsmåten elva elvas brønn. tilstede i en ordnet elvevannstand nær i løpet mellom en sammenheng elvevannstand En ulempe hver vil punktene en kurve mellom for sammenheng derimot definere er i en brønn få et diagram diagrammet sjonen så vil dette som avsetter og grunnvannstanden abscisse, standsvariasjoner Er koordinatsystem ordinat observasjoner vil man grunnvannstand. er at man - grunnvannstand. er ikke gjør seg øyeblikkelig. gjeldende. forutsetter Elvas påvirkning Det kan Som samtidighet ta tildels eksempel kan i rela- på grunnvannstanden betydelig nevnes tid før at på en elveslette i Lærdal s.171). Dette hensyn ble kan tiden betraktes til tidsforskjellen avlesningene ulempe spredning ved utgjøres . raskt. timer for Imidlertid 180 m (Aars er det ikke av diagrammene, er kontinuerlige. 1964, mulig å ta så lenge Man må at påvirkningsforsinkelsen er i disse a ca.18 fører da finne til seg i den en viss i diagrammet. Vinterobservasjonene som til opptegningen ikke ved av punktene sjonene som av vannstand som fastslått Med diagrammene vinteravlesning tegnet menes den som tida + og sommerobserva- elvene er islagt ved Otta. Grunnvannets dybde. Det er av stor seg i. Det er her interesse tatt med stander for tabellen er også Videre er å få klarlagt en tabell de målepunkter som det tegnet av de brønner som Det har ønskelig også vært i forskjellige kan Vannmerker man legger har flere brønner vannmerke brønner, brønn. I stedet opp ). Det og elvevannstand En eventuell være Det med men med. Se side og en lav eller målte vann- observasjonsperiode. snitt. 7. grunnvannstand Se sidene for en 8-10. gjennomsnittsdybder for observasjonsmaterialet grunnvannsobservasjonene hverandre rett ut for lar blir det grunnvannet er ikke stort ligger vil i mange vil ofte lenger at det føre til ikke Her gjøre på elva, blir på Otta, hvor å sette i elvene forholdsvis om vinteren og elva snittene. snitt-metoden opp Otta hvor det vanligvis og Lågen satt det avleses et vannmerke målt opp i for fra man hver bruene som elvene. isoppstuving tilfelle seg etter loddrett vannstandene de respektive 2 brønnene tatt årlige befinner dette. etter En del av brønnene side av året, tillate i elva spredte over gruppe og tatt og laveste tilstrekkelig en høy grunnvannstanden isoppstuving Når går for danner perioder til at man har (var) snittprofil dybde de høyeste variasjonsbredden del nok over hvilken ved oppe tilfelle bli på grunn fra de to vannmerkene et misforhold av isoppstuving et av vannmerkene eller er isoppstuving en stigende langt nede i elva vannstand en brønn i brønnen, brønnvannstand i elva. vil ikke i vassdraget. ved mellom (se kart registreres i Det omvendte kan og ikke hvor ved ogsi vannmerket. isoppstuvingen er, 1967 1966 1965 1964 Brønn Alle Var Var Var Var mål i cm. 234 440 5/5 264 578 314 176 575 167 3/6 23/4 202 475 408 273 565 194 21/5 10/11 184 420 371 236 597 232 12/6 18/4 160 445 5/5 3/6 30/4 21/5 17/4 12/6 18/4 15/6 365 285 24/10 Tangen vannmerkene Rusten For Grunnvannets 95 268 173 101 296 195 219 393 174 214 389 175 14/10 5/8 9/4 2/7 28/11 12/6 18/4 15/6 og Lågen og laveste Hølmo Otta høyeste nivå under april 269 6545/5 3853/6 167 64730/4 48021/5 245 666 28/11 42118/12 tørr 43515/6 Sagatun (Johansen) 184 369 185 212 372 160 88 380 292 15/6 tatt 16/4 17/6 17/4 12/6 april Rakstad bakken er kun variasjonsbredden målte med 292 240 Otta 262 183 Lågen 3 5 6 7 8 10 Vst. v/br u H.b. Lågen Vst. v/bru llm Rusten Lå en-Rusten-Tan OTTA 4111» • • •• Tangen en 16.11. 1967 050100m 3. 6. 1967 1 2 3 4 5 6 7 8 9m Otta H.b. 0 ••••• ...... 50 .. ••«.• ••• • 100m • I I I Kjyte Otta -K. te- Hdtmo-Sti OTTA eriet Hdtmo 16.11.1967 12.1. 1968 Stiperiet 2 3 4 5 Otta H.b. 6 7 8 9m Otta- i; •—,„ _y Kjyte Kjyte -Einangen OTTA I I I I - - - Einctngen -Bye I I I Bye 0 16.11.1967 12. 1.1968 50 100m selv om ikke vannstandene vil gi utslag vil også I Otta på limnigrammene føre til at man og Lågen Klimatiske er tida til ha for øye i elva av elvas som som topper. Det i korrelasjonsdiagrammene. isoppstuving. rapporten stasjonen til lavere ved påvirker nr. skyldes nedlagt i elva vil da bli som fører grunnvannspeilet. Dette at grunnvannsforholdene er i virkeligheten i elva begge en del i større lettere kan forhold Vågåmo nr. være å avgjøre At Tolstadåsen gjenopprettet uavhengig i hvilke den. 1460 benyttet 1624 benyttet. ble grad langs og til og med først en hele og grunnen. 1.7.1965 at den må Nedbør heve grunnvannsforholdene Fra denne, påvirkning. er nedbørstasjonen Tolstadåsen for vil vannstanden Det 30.6.1965. både mens felles langs infiltrasjon et bevis sammenheng faktorer. vannstand som av en ytre, virkelig perioden og den mulige de klimatiske samtidig faktorer. I denne og med fra er regulert, elva vært observasjoner grammene og grunnvannsforholdene oppfattes følge tilfelle har med vannstandsforhold, av de klimatiske hele Slike korrelasjon uvanlig vil føre lett vassdraget og til ikke påvirkningen i diagrammene Når en dårlig i elva vil tørke varierer geolimni av observasjonsmaterialet økt vannføring påvirket får det vannstanden Omvendt eller sti ger. faktorer Ved vurderingen mellom ved vannmerket fra 31.3.1968 ikke 30. juni 1.1.1964 er nedbører brukt 1965 etter under at den en tid. DRØFTING AV DE ENKELTE BRØNNER Drøfting Det innsamlede er det gjort og også for materialet forsøk er på å gjøre de vanskeligheter dessverre ikke rede for som er forbundet lett oversiktlig. de opplysninger med I det man kan tolkingen vente foregående å få, av et slikt materiale. Som alt nevnt har man i geolimnigrammene. av hensyn Denne til oversikten inndelingen samlet vil bli fulgt materialet ved gruppevis analyseringen av materialet. Alle Otta. observasjoner fram tilapri11968 er inntegnet på geolimnigrammene for - 12 - Samtlige grunnvannsobservasjoner er korrelert bruer med fra elvevannstandene januar i Otta 1966 og fram og Lågen, målt til april ved 1968 de respektive på Otta. Vm Otta - Lågen Limnigrammene for Se s-.i.dene 22-24. elvene er noe og mars Variasjonene ligger til limnigrammet vi har andre ganske som er det Lågen tidsrom. ligger ikke for om vinteren. for i samme Otta hverandre i elvevannstandene og da særlig Otta for sjonsperioden følger limnigrammet for vintermålingene eller og Lågen forskjellig 1966 stuving Otta høyest. mulig godt. de to I januar, februar relativt høyt I 1967 og 1968 Med i forhold er det den korte å si om det observa- skyldes isopp- ting. Turmo De få observasjonene bedømmelsen Rusten som for av grunnvannsforholdene Turmo gir på stedet. ikke grunnlag Se side 25. for og Tangen Geolimnigram: hverandre Geolimnigrammene meget godt. grunnvannspeil at Rusten viser ved lave begge vannmerkene punkter sies For dette 1967 Brønnene særlig Ottas på side 8 er ganske 8. våren variasjoner Se sidene I 1966 er det Rusten og Tangen. enn en brukbar med 1967 tyder på Lågens. dreneres mot 26-30. korrelasjon Det er Se sidene korrelert følger horisontalt Se side at grunnvannet i Lågen. og Tangen en del med spredte 41 og 42. Lågen gir Det må. den beste korre- året. gir Otta en meget korrelert med vinteravlesningene vinteravlesningen skyldes at det og Tangen flomtoppene i korrelasjonsdiagrammene. at Rusten lasjon for Rusten - Tangen. samt bedre vannstander Korrelasjonsdiagram: også Rusten følger snittet for viser 1967 og 1968 og Tangen Ved Rusten Lågen Det i retningen Vintermålingene kan foreligger danner isoppstuving. god korrelasjon Lågen gir en betydelig og de høye grupper med for vannstander seg selv Rusten og Tangen. spredning. Det som avviker. er At i korrelasjonsdiagramsnene - 13 - I 1968 gir målinger ikke Det Lågen som mulig for ved Rusten at Lågen er ved vannstander for stor å si noe området høye foreligger tillegges er ikke en god korrelasjon med 1968 betydning bestemt og Tangen begge brønnene. p.g.a. og bør om retning av grunnvannstrømmen Det er grunnvannet for Ved små og normale vannføringer grunnvannets retning i rimelig for og bestemmer derfor isen. faktor i Lågen. De få er vinteravlesninger av observasjonene. den bestemmende er nok Otta for disse å tro to brønnene og høyde i Lågen i en vesentlig grad. 3. Hølmo m. fl. Geolimnigram: før januar For 1966 De brønner Einangen Lågen som kommer nedenfor kan Otta, samløpet med men Brønnene en kan i brønnene Kjyte, godt i den korte disse brønnene sjonene finne i brønnene bli Otta drøftet Hølmo Det kan av elva. gir og Lågen, her. en viss men Se sidene med noen Brønnene uttalelse som for nær for tilfelle Otta. ha inner for detaljert dårlig til limnigrammet i langtidsmønsteret. i forhold Otta i denne til Otta til følger elvas. Se sidene hverandre meget Geolimnigrammene meget godt, for men varia- e1vas. gruppen er korrelert korrelasjonen dalsiden i 1966, foreligger om korrelasjonen at brønnvannstanden ligger ikke og Bye er bare Sliperiet, til Otta med som vil 43-47. korrelasjon de få observasjoner sies dempet i forhold det Kjyte, mulighet. sammenheng limnigrammet i gang. limnigrammet vi har. Brønnene satt (Hølmo, nok i enkelte følger Einangen er dempet Med vel brønn observasjonsperioden følger ble grunnlagsmaterialet en slik er meget Korrelasjonsdiagram: både kan en viss Sliperiet, og Lågen gruppen men Hølmo's sammenligningsgrunnlag kun med Otta i gruppen, for Variasjonene 31-35. inn i denne ta i betraktning noe i Otta sammenlignet Geolimnigrammet for vi ikke blir på brønnene til at man har da elvemålingene og Bye) flytelse Hølmo er det for i denne slik men ikke de andre gruppen atnedbøren i 1967 riktig brønnene er i første er det ingen. å komme i gruppen. rekke besteml og grunnvannstilsiget - fra sidene noen virker større inn på grunnvannet grad på grunn At brønnvariasjonene merket enn (Otta) mellom 4. kan skyldes ved brønnene Sagatun,og ved forsinket som skyldes p. g. a. ved vannmerket av elva brønnene i jordbunnen. til elvevariasjonene strekningen Først av kartet ble med ble tatt fylt det igjen grunner den vann- er virker større inn på brønnene. nok nedbøren relativt og at elvas store avstanden merket (Otta) disse for Den plutselige Sagatun for stigningen for for Otta. tilsynelatende Sagatun kan til Denne på Sagatun. betraktet som side av elva Av en Otta korrelasjonen i rapporten med vann- den betraktes hverandre meget 1966. Etter høyt i forhold forandring den tid til Sagatun. av elveprofilet ved for er korrelert som Lågen men i grove trekk i limnigrammene og da særlig mellom kan lett Sagatun's. både skal limni- til Otta drøftes her. og de to brønnene at variasjonene og Lågen, Den skyldes i Lågen og godt. god korrelasjon som følger flomtopper til Otta inn på brønnene, hverandre ingen unormalt og Rakstad Brønnene virker følger september skyldes Sagatun korrelasjon gir hverandre. Johansen. igang og Rakstad i geolimnigrammene er bare følger sin Rakstad De enkelte Korrelasjonsdiagram: at Lågen når man 36-40. Geolimnigrammene det hos satt to brønner 1963 og fram Se sidene igjen ble på hver geolimnigrammet finnes bare meget Som i mellom. november grammet to brønner målinger ligger Geolimnigrammene Rakstad. disse og Johansen. Sagatun. og Rakstad ligger om Sagatun og målinger blir Sagatun fra ord 2 ligger betegnelsen godt noen på side tida praktiske må i forhold ikke Rakstad brønnen Otta grove men og elva. Den første men relative disse blir Geolomnigram: ser den den for på brønnene i observasjonområdet, at elvevariasjonene korrelasjon påvirkning av er dempet elvevariasjonene Den dårlige 14 - god. til Otta i 1966 og 1968, men i 1967 ikke - 15 - For 1967. Rakstad er korrelasjonen Se sidene For de to områder Otta den bestemmende som med Otta i 1966 dårlig, men god i 48 og 49. brønnene faktor for Sagatun og Rakstad grunnvannsnivået. representerer, er nok LITTERATUR Holmsen, G.: (1963) Erfaringer NGU nr. Aars, 0.: (1964) om jordskade 218. Geohydrologi, interesseområde. ved vassdragsreguleringer Oslo et aktuelt NGT felt innen bd.XIX Vassdragsvesenets hefte 3-4. Oslo -41- -ORRELASJO SD I AGRIr FOR RUSTF 7 UST OTTA 1966 6 7 fl UST LRGEN 1966 6 o °++ ,p % 5UD. 5 + ° fl#I4f• + 4 fl 4 4 Cl UST. BRØNN. M 4 7 6 UST OTTR UST. BRØNN. M 7 1967 4 7 fl 6 5 UST LRGEN 6 7 1967 6 D orluP o 5 fl 5 — ::Etra °D era 4 + +fl + 4 UST. BRØNN. M 5 7 UST OTTR M 6 UST. BRØNN. M 7 1968 4 7 5 UST LAGEN M 6 7 1968 + 6 ++ 5 + + 5 ++ + + -4+ ++ ++ UST. BRØNN. M 5 6 7 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 —42— '“IRRELASJOSDIPGRA FOR TrIN GL_I\ 7 UST OTTA Ni 1966 7 UST LAGEN 1966 fl 6 6 fl + 5 dr + + + fl n 14? 15.„. a2:1u % n 5 d' an" + a 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 UST OTTA 6 UST. BRØNN. M 7 1967 4 7 fl 5 UST LAGEN 6 7 1967 fl 6 6 5 5 tes 4 UST, BRØNN. M UST. BRØNN. M 567 7 567 4 UST OTTA1968 M 7 UST LRGEN M 1968 + + +++-13+ 6 ++ -ft 5 5 UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M 4 5 6 7 4 5 6 7 -43 - 'ORRELPSJO\SDIROPR FOR ',_jYT= 7 UST OTTR 1967 7 6 6 5 5 UST LAGEN 1967 % 4 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 UST OTTR 6 V8T. BRØNN. M 7 1968 4 7 5 UST LAGEN 6 7 1968 6 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 - 44 - /ORRELPSJO SD I AGRA FOR E I \ GL_ 7 UST OTTR 1967 6 7 UST LAGEN 1967 6 fl fl 0 5 fl 5 4 UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M 5 7 UST OTTR 67 67 45 1968 7 UST LAGEN 1968 + + 6 6 ++ 5 5 + ++ ++ 4 4 UST. BRØNN. M 5 6 7 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 —45— /Ci)RIRELASJO SD I PGRP FOR BYE UST OTTA 1967 7 7 6 UST LAGEN 1967 6 fl fl C 5 5 aq' fl 4 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 UST OTTA 6 UST. BRØNN. M 7 1968 4 7 5 UST LAGEN 6 7 1968 ++ + -11H" 6 6 ++ 4 4 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 —46— 'ORRELASJO\SDIAGRA FOR Ha___"0 7 UST OTTA 1966 6 7 \/* UST LAGEN 1966 6 d' 5 4 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 - UST OTTA 6 7 1967 0 4 7 g oo 6 UST. BRØNN. M 5 UST LAGEN 6 7 1967 6 D+ + 0 5 op o uou ° 4 .1.0° 4 UST. BRØNN. M 4 5 + 6 7 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 /C_)RRELPSJO D I PGRA' FOR SL I PEIRI ET 7 i)ST OTTR 1967 7 6 UST LAGEN 1967 6 a° 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 UST OTTR 6 UST. BRØNN. M 7 1968 4 7 5 UST LGEN 6 7 1968 + + 6 6 ++ 5 5 + # ++ UST. BRØNN. M 4 5 6 7 UST. BRØNN. M 4 5 6 7 —48— KORRELASJO\ISD 1AGRAI" FOR SPOPTU\ 7 UST OTTA M 1966 7 UST LAGEN M 1966 . 6 æ a 6 a n +n + 5 5 + %oo Ejia aa qb 9:n° ›u% 114 4 J 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 UST OTTR M 6 UST. BRØNN. M 7 4 5 6 UST 1967LAGEN. . 7 . . 6 .t . tr ° S 1967 M . 6 + 1:1 ei 0 +. a -"I-° o u< -II- 5 r nt%gi a : a o:II ° :jr 4 o o . : "D «,i+4.' + + 4 UST. BRØNN. M 4 7 7 5 UST OTTR M 6 7 1968 + 4b1- + + UST. BRØNN. M 4 7 + UST LAGEN M 5 6 1968 + + + 6 + ++ s $ + + -4++ UST. BRØNN. M 4 5 7 6 7 * + UST. BRØNN. M 4 5 6 7 -49- KORRELASJONSD I AGRRII FOR RAKSTA ID 7 UST OTTA . 1966 6 7 UST LAGEN 1966 6 an 5 a 5 um 9 4 UST. BRØNN. M 4 7 5 UST OTTP 6 lAST. IBRaNN. M 7 1967 4 7 5 UST LAGEN 6 7 1967 -14 6 6 " a a 5 4 UST. BReiNIN.M 4 5 6 7 UST, BRØNN. M 4 5 6 7
© Copyright 2024