Til Høyres programkomite
Oslo, 8.3.2017
Vår ref:
Deres ref:
Om begrepet demenslandsby i partiprogrammet
Vi ønsker med dette å be Høyres landsmøte om å revurdere bruken av begrepet
«demenslandsby» i det kommende partiprogrammet.
Vår bakgrunn for engasjementet er at vi organiserer ca. 160 lokale demensforeninger hvor
personer med demens, pårørende til personer med demens og helsepersonell er
medlemmer. Vi tilbyr likepersoner for pårørende, aktivitetsvenner for personer med demens
og driver informasjons- og opplæringsvirksomhet for å fremme forståelse for hvordan det er
å ha demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen har et utstrakt samarbeid med kommuner
om kampanjen «Et mer demensvennlig samfunn», prosjektet «Oppfølging etter diagnose»
og Aktivitetsvenn. Vi skaffer dessuten midler til forskning og forvalter forskningsmidler
innen et eget demensforskningsprogram. Vår hjelpelinje Demenslinjen besvarer hvert år ca.
3000 spørsmål og bekymringer og gir råd om demens. På nasjonalt nivå har vi et
erfaringspanel bestående av personer med en demensdiagnose som gir oss råd i spørsmål
om demens. Vi har også et fagråd som består av fagpersoner og pårørende, Rådet for
demens. Rådet ledes av professor dr.med Knut Engedal.
Nasjonalforeningen for folkehelsen ser med glede at demens ser ut til å få en større plass i
partiprogrammene enn tidligere. Dette er nødvendig ettersom demens for eksempel er en
hovedårsak til sykehjemsinnleggelse. Rundt 80 prosent av alle beboere på sykehjem har
demens. Vi deler målet om at flere skal kunne bo hjemme lenge gjennom tilretteleggelse for
gode boligløsninger med velferdsteknologi og gode hjemmetjenester. Likevel vil de som
lever lenge med demens også i framtiden trenge heldøgnspleie i sin siste levetid. Det er
viktig at ektefeller/pårørendes situasjon også vurderes i denne sammenhengen. Når antallet
personer med demens trolig vil øke sterkt i løpet av de neste ti årene, må det legges til rette
både for bedre hjemmetjenester og for gode heldøgnstilbud.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har merket seg at Høyres programkomite går inn for
etablering av «demenslandsbyer». Vi vil gjøre oppmerksom på at vårt råd for demens har
uttalt følgende om demenslandsby-konseptet:
«Rådet for demens mener at fokuset på personsentrert omsorg og hjemliggjøring er positive
trekk ved demenslandsbyen som har stor overføringsverdi til norske sykehjem. Rådet tar
avstand fra den segregeringstankegangen som demenslandsbyen representerer.
Rådet mener at målet er et mer demensvennlig samfunn, ikke egne samfunn for personer
med demens.»
Vi ber Høyres landsmøte om at begrepet demenslandsby blir tatt opp til ny vurdering. Vi er
sikre på at det ligger gode intensjoner bak formuleringen, blant annet om omsorgsløsninger
med mindre institusjonspreg og mer hjemlig preg og mer personsentrert omsorg. Vi har
imidlertid sett at enkelte kommuner også har diskutert demenslandsbyutbygging som
innebærer en segregeringstanke. Det oppfordres til at Høyre vurderer hvordan de gode
intensjonene i demenslandsbykonseptet kan ivaretas ved utbygging av sykehjem med små
enheter, hjemlig preg, hverdagsaktivitet osv men at det ikke legges opp til at
«demenslandsby» innføres som et formelt begrep for eksempel i Husbanken. Begrepet er lite
egnet til å beskrive hvordan framtidens tilrettelegging for personer med demens bør være.
De beste sykehjemmene og botilbudene i Norge gjør veldig mye av det samme, uten at
systematikken er like imponerende som i det nederlandske eksempelet hvor
demenslandsby-begrepet kommer fra. Det er flott om vi kan få mer nytenkning inn i hva
som skal være framtidens bo- omsorgs- og pleieløsninger for personer med demens, og det
finnes fyrtårn å følge mange steder. Men vi må vokte oss for fortidige tanker om at folk med
alvorlig sykdom og annerledes adferd skal sorteres ut av samfunnet.
Med vennlig hilsen
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Lisbet Rugtvedt
Generalsekretær